K7 nr 07 - 1966 by NHH Alumni

ORGAN FOR NH H 5 November

Nr. 7

AV INNHOLDET Formannens spalte Fra åndenes rike Brennpunktet Høyskolenytt Har du fransk valgfag? 1 Austerveg Fra næringslivet Med Firvald i Sønderveg Direksjonsmusikkens spalte Ekko-utvalget

1966

STUDENTER· Se her! Vårt firma, med over 60 års erfaring og et velkjent navn innen bransjen , tilbyr stu denten en

SPESIAL SERVICE Mot fremvisning av stude ntl egitimasjon . Se også vår oppslagstavle i kjelleren på N HH, e ll er kontakt styret i Studentforeningen om nærmere opp lysninger.

'---------

--------

•

ET MODERNE OG RIKT UTVALG I KLÆR FOR DEN UNGE HERRE

•

Eget skredderi for klær etter mål.

• •

RIMELIGE PRISER! LA VAR FORRETNING BLI DERES MØTESTED! VELKOMMEN TIL HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ S T RAN D G A T E N 52 Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

K 7

K7 3. årgang. Nr. 6 - DICT. 1966 Organ for Norges Hand elshØYskoles Studentforening R~daktør

Jarle Erik Sandvik Forretningsfører Jan Solberg I redaksjonen:

Lasse Thorkildsen Theis Pedersen Terje S. Johnsen Redaksjonens adresse : Helleveien 30, Bergen U'tgitt av Norges HandelshØyskole Studentforening Utgiverne har Intet redaksjonelt ansvar.

Dette er vår siste leder. Vi hadde opprinnelig tenkt å angripe studieordningen. Skolen bruker 2y:! år for å bibringe studentene visse grunnleggende begreper og en viss metodikk når det gjelder problemløsning. Så forutsetter normalplanen at man tar eksamen Y:! år etterpå. I mellomtiden har det vært fagdebatt så vi sløyfer den lederen. Både professorer og studenter synes å være enige om at det trengs en viss påbygning 2 års skole pluss 2 års studium. Som høyskolelektor Hage er vi primært tilhenger av et akademisk studium - et studium hvor man søker etter forståelse av visse aspekter ved det næringsliv man om kort tid skal tilby sine tjenester. Men faren er, som en av våre professorer sa at man blir gående og stirre opp mot himmelen og iaktta blomstene.

Formannens spalte

VED VEIS ENDE Man bør helst ikke være morsom på lederplass. En spøk blir ofte tatt a lvor· Iig og dermed havner man et sted som vi ikke skal nevne. Vi har forsøkt å unngå «morsomme» ledere. Faktisk gikk vi med reformtan. ker vi skulle skrive tankevekkende ledere ; ledere som ble lest, diskutert og som forårsaket rasende innlegg fra våre lesere. Vår dømmekraft betegnes som sviktende og lederne skal visstnok ha vært svært kjedelige. De stod ikke i kursiven gang. Det var vel grunnen til at en av våre medstudenter spurte om vi nå sendte lederne direkte til Duste· forbundet. Kort sagt ; diskusjonen av NHH studentens sentrale problemer ble en sikker fiasko. Vi erkjenner fullt og helt at vår definisjon av «sentrale pro· blemer» var gal. Selvsagt sulle vi ha angrepet maten i kantinen, den dårlige luften på lesesalen, ødeleggelsen av bil· jardkøer og dusjens elendige forfatning. Det, er hermed gjort.

Selv om jeg ikke på noen måte har kommet i julestemning ennå, og heller ikke har begynt å forberede den eksamen jeg nokså dristig har meldt meg opp til, har jeg likevel kommet dithen at jeg skriver formannens spalte for siste gang. Det jeg da burde gjøre, var vel å fortelle leserne hvor interessant og lærerikt det har vært å være formann , og takke alle medtillitsmenn og medstudenter for godt samarbeid. Imidlertid føler jeg meg på langt nær ferdig med min jobb, så jeg har ikke tenkt å holde noen minnetale over meg selv_ Men en ting kan jeg alt nå konstatere, og det er at ikke alt har gått nøyaktig slik jeg forutsa før semesterets begynnelse. Blant annet vil jeg nevne at jeg hadde oppsatt 7 foredragsholdere til foreningsmøtene, mens jeg kun hadde tenkt å ha 5 møter p. g. a. forventet frafall. Idag er jeg likevel i den situasjon at der i perioden 8. sept.- lO. nov. har vært arrangert 8 kveldsmøter. På disse samme 8 møtene har det også skjedd noe

K 7

gledeli g jeg ikke forutså, nemli g a t eventueltdebattene har dukket opp igjen og dekket et lenge følt behov. D et har vært hevd et at slike debatter ikke ville ha muligheter til å eksistere nå r forsamlin gen ble så stor som tilfellet er id ag, og d et er gledelig å kunne konsta tere a t disse spådommene slo feil. D ette, sammen m ed d et store anta ll foren in gsrnøter, ha r fåt t meg til å være avventend e m ed d e planlagte d eba ttkvelder som var ment som et utfyllende middel til å fremm e a ktiviteten og gleden over en frisk di skusjon. Når d et gjelder innholdet av møtene, ha r vi stort sett få tt d et vi ha r lagt opp til, for bortse tt fra selve foredragene er det vi selv som skaper den stemnin g evt. ma ngel på stem ning som hersker på m øtet. J eg vil i d en forbindelse gi min honn ør til a lle som ha r bidra dd til å få møtene ut av p assivitetens kalde grep, og over i et spor som jeg håper kan d anne grunnlage t for fortsa tt bedring av klubbmilj øet. Tradisjonen tro h a r vi også dette semesteret a rrangert et semin a r i foreningens regi, og selv om vi opplevde m a nge skuffelser under d et fo rbered ende a rbeid, greide a rrangementskomiteen likevel å gjennomføre d et p å en må te som jeg håp et, ga d eltagern e det utbytte t d e ventet a fa o En ting jeg ha r konsta tert, er a t jeg som delegat ved NHS-uken i K øbenh avn opplevd e det foreløpige høydepunkt av

mitt liv som student. O g jeg kan trøste a lle d em som ikke hadd e a nledn ing til å d elta ved å avsløre a t a lt neste å r er d et ny N HS-uke, og d a i H elsinki. H vis ryktene omkrin g det arrangementet ta ler sa nt, og det tror jeg, så er d er noen som virkelig ha r noe stort å se frem til. Et vesen tli g m ål for arra ngørene a v en slik uke er nemlig å lage d en bedre enn den fo regåen de. Til d em som har pla ner om å reise kan jeg ba re si en tin g, og d et er at først må m an kvalifisere seg. H vord a n ? Ved å d elta aktivt i NHHS a rbeid. R olf M oe-N ilssen. Lykke til!

Ad: Nytt om AIESEe V i brakte i forri ge nummer en om ta le av A IESE C's n ye sekretæ r. D ersom m a n etter å ha lest a rtikkelen sitter igjen med inn trykk av a t bå d e form a nnen i Prakti_ ka ntutva lge t her p å skolen og presidenten i AIESEC benytter sekretære n, så er dette ikke rikti g. Presid en te n forsøker å skrive sine brev selv.

I t can't happ en here I' ve found that the majority of Americans really beli eve th a t there is something effemin a te if not downri ght subversively un-Ameri can about showin g a ny interest in lite rature, drama, a rt classical m usi c, opera, ba llet a nd other types of cultura l endeavour. ( H ow to be rich/ ] . Paul Getty) .

K 7

FRA ÅNDENES RIKE Inter v juet er skrevet av Terje Sunde Johnsen. Per Reinbotn har ytet velvillig bistand ved å levere tegningene. Der finnes på Norges Hande lshøyskole en heis. D en befordrer personer opp og ned i en høy, moderne bygning. D et høres enkelt og liketil ut, men for de fleste studenter er en tur med denne heisen som en reise opp i de høyere sfæ· rer. Man kommer opp i åndenes rike, opp til dem som nede på det jordiske plan svever fra heisdøren til auditoriene og der taler et språk ingen forstår. Kl' redaksjon fikk en dag kontakt med en av åndene, nærmere bestemt professor Olav Harald J ensen. K7 vi l avsløre hemmeligheter som er forbeholdt de inn· viede. D et viste seg at ånden hadde et fargesprakende slips, litt upressede bukser og et vinnende smil. Han viftet energisk med en av sine lange armer for at man sku lle ta plass og sp urte så hva K7 had· de på hjertet. Ikke helt fortrolig med en professors kontor og en professor like på den andre siden av bordet, ble K7 formell. I D eres forelesningsserie «Innføring i bedriftsøkonomi» poengterer D e stadig at studiet ved Norges Handels· høyskole er et akademisk studium. Hvorfor? Olav Harald J ensen foretar tre kvikke kast med øynene, legger sine lange ben i kors, lener seg fremover, frigjør den ene hånden til gestikulering og begyn_ ner. - Disse forelesningene er jo for før· ste·kullistene, og jeg vil gjøre dem fortrolig med at de ikke lengre går på en skole. D e er overlatt til sin egen ar· beidslyst og sitt eget ansvar. D et er ingen som kontrollerer om de følger fore· lesningene eller ikke, om de leser eller ikke. - D e siktet altså ikke til at studiet bør ha et videre siktepunkt enn å være yrkesutdannelse til godt betalte stillin_ ger.

en reise

opp

de høyere sfærer

- Ikke akkurat i de uttalelsene som D e refererte til, men naturligvis er det min mening. J eg vi l særlig poengtere at man bør tilstrebe en akademisk holdning. En akademiker må legge tre prinsipper til grunn for sin virksomhet. Ærlighet, saklighet og sannhet. Studiet skal ikke være en tilegnelse av andres standpunkter. Studietiden er faktisk for mange den eneste gangen de står helt fritt i sin virksomhet, d a kan de selvstendig arbeide med problemer og gjøre seg opp sine egne meninger, da kan de kritisere og bedømme, da kan de bygge helt og holdent på sin egen vurderingsevne. Professoren gjør en pause og K7 er raskt frempå med et nytt spørsmål: -- Fyller Handelshøyskolen sin oppgave på dette område, makter den å gjø· re studentene til virkelige akademikere? Professoren smiler. - D et er ikke lett å besvare. D en

K 7

la m ed D em bøker ul i naturen .

eneste m å te en slik «und ervisning» kan foregå på er jo å opptre som et godt eksempel. Vi som er ansa t t her m å selv prøve å op p fylle de krav som settes til en akademiker. Vi ka n godt være subjektive n å r vi und erviser, m en må tydelig gjøre opp merksom på hva som er våre personlige menin ger og vurderin ger. V i m å prøve å korri gere studentene nå r d e i besvarelser eller samtaler går ut over de krav som må se ttes til saklighet eller ti l kritisk holdning. K 7 ha r p å dette tidspunkt begynt å finne seg bedre ti l rette, titter interessert rundt i kontoret , på bild ene, p å den velfylte skrivebordsplaten , p å bøkene, samt beundrer utsikten. D et går d erfor en li ten stund før m an oppfa tter a t professoren h ar talt ferd ig og litt forvirret sti lles neste sp ørsmål. - D e frykter ikke a t den nye studieordningen med eksamen for hvert enkelt grunnkurs vi l gjøre studi et for skolemessi g. O g professoren smiler igjen_

- D et er en kj ennsgjerning at for d e fl este er overgan gen til et fritt studium meget stor, de har let t for å sakke a kterut i lesingen og ta d et litt p enere enn ti lrå d eli g_ M ed d en nye ordnin gen få r man lagt et visst press på stud entene, et press som jeg person lig tror ka n være av det gode. D et er et trekk som er ganske karakteristisk ved norske studenter. D e er m ege t interesse rt i h va som er pensum , i hva de ska l lese, og så leser de d ette og er gla de og forn øyde. J eg ha r snakket m ed lærere ved uten landske læ resteder, og d e forte ller a t de ha r lagt merke til a t norske studenter a lltid komm er og vil vite klart : Hva er p ensum. D enne tendensen er ikke like tyd elig hos a ndre lands studenter og det spørs om ikke d en h øyere skole m å ta en d el av a nsvaret for a t studentenes selvstendi ghet ikke er ti lstrekkelig utviklet. Slik situasjonen nå er, m å vi ved universiteter og høyskoler fakti sk ta hensyn til a t overgangen til et fritt studium kan

K7 være for hard for mange, og vi m å prøve å gjøre den så myk som mulig. - Det kunne i d en forbindelse kan skje nevn es noe om studiets lengde h er ved Handelshøyskolen. Er tre å r for kort studi etid? - For mange er d et ingen tvil om at den er for kort. Mange bør absolutt ta eksamen etter 3y:! eller endog 4 år. Men det er klart at for noen er 3 år til· strekkelig, de kla rer å tilegne seg de nød· vend ige kunnskapene på den tid en. På den annen side er det kanskje nettopp disse beste vi skulle ha hatt her noe lengre, fordi disse h ar muligheten for en virkelig fruktbar fordyp else i stoffet. På dette tidspunkt har K 7 bestemt seg for å fi ske etter ros, og spør : - Er det noe De kunne tenke D em bedre ved studentene som går her? O g K7 blir ikke skuffet. - J eg kan ikke peke p å noe spesielt. Vi er jo i d en situasjon a t de som begynner her, gjern e er noe eldre enn d et vanli ge for andre høyere læresteder, dessuten har de fleste arbeid et hardt for å komme inn her. Å si at studentmassen her er blomsten av Norges un gdom vil jeg ikke, men den er h eller ikke noe ugress. Dette gav K7 mot til et nytt spørsmål. K7 hadde slett ikke lyst til å bryte opp. Professoren hadde midt inne i en av sine velformede utlegn inger fått en telefon og svart at: Nei, d essverre det er meget van-

skelig nå, jeg sitter opptatt i en konferanse.

- Er D e fornøyd med studentenes evne ti l å uttrykke seg? - Muntli g er det ikke noe i veien med studentenes uttrykksevne. Sammenliknet med situasjonen for en 10 år tilbake er det i dag mye lettere å få i gang en sam tale i et a uditorium. Studentene er kvikkere til å stille spørsmål, og de er ikke redde for å ta ordet i en forsamlin g. M en når d et gjelder d en skriftlige uttrykksevne er ikke situasjonen like lys. I skriftlige besvarelser savner man presisjon. D et skorter på stringente begreper, logisk oppbygning og klare konklusjoner. Studentene komm er med ulne, flertydige utta lelser som verken er riktige eller er gale, spørsmålet er om de sier noe i d et hele tatt. D et minn er om en stilbesvarelse i den høyere skolen. M ens denn e tiraden avfyres, finn er K7 d et best å titte ut av vinduet og føl er seg ille berørt og beundrer utsikten . - Professor O lav Hara ld Jensen , når D e ha r en slik nydelig utsikt fra D eres kontor, føler D e ikke ofte trang ti l å ta med D em bøkene ut i naturen, lage e t varm end e bå l av all denne tørre kunnskapen og nyte friluftlivets gleder. Professoren ler og må komme med et innrømmend e ja, og betror helt konfiden sielt a t d et har nok hendt ha n har latt bøker være bøker. M en det må vi ikke skrive, hvi lket vi naturli g la r være.

VELKOMMEN! BANKEN PA BRYGGEN Vi hjelper med alle bankforret ni nger_

K 7

8 Han iler så til med å forsikre at det er intet latmannsliv å være professor. - Vi har ingen ordnet arbeidstid fra 9 til 4 med godtgjørelse for overtid. Men vi har naturligvis den fordel at vi kan arbeide med det som interesserer oss. K7 er da så uforskammet å ymte noe om ikke studentene også interesserer profes. sorene. Kontakten mellom h øyblokk og oss verdslige der nede i støvet, hva med den? Professoren blir a lvorlig. - D et er et problem like mye for oss i høyblokken som for dere i auditoriene. D et er blitt så rent for mange studenter til at man kan klare å komme i kontakt med hver enkelt. M en vi setter pris på hver gang vi kan få knyttet kontakt, slik at problemer kan drøftes og fruktbare samtaler finne sted. Når studentene korn· mer frem til seminarene bedrer jo dette seg noe. Men vi i høyblokken prøver så langt vi formår å oppnå personlig kon· takt med studentene så tidlig som mulig. D et er inspireren de både for studenter og lærere. D er finn es ingen grunn til å betvile Olav H arald J ensen ord, for mens h an snakket, ble han avbrutt av enda en tele· fon , men synderen oppnådde intet, pro· fessoren var opptatt i en vikti(JI kon· feranse. D a avskjedens stund korn, ønsket pro· fessoren oss hj ertelig velkommen igjen. I en oppløftende stemning vandret vi ut av kontoret, men rakk allikevel å notere at professorens slipsknute hadde blitt en ane lse skj ev og hårfasongen li tt uryddig.

I NESTE NUMMER Grunnet plassmangel må et intervju med professor L eif Holbæk H anssen om norsk markedsføringsutdannelse i dag og i morgen stå over til neste nummer.

man bør tilstrebe

en akademisk holdning.

VALGMØTE

at formannen ikke har forstyrret Bakke i hans arbeid med valget i Studentersamfunnet. b) Skatt, en prinsippdebatt. Leder: Rolf Amundsen. Vi synes formannen skulle tatt sjansen på å kontakte Amund· sen for prinsippets skyld. c) Aktuelt emne. Leder Leif Nergaard. Denne posten er fremdeles aktuell. Foredragsholderne har møtt mannjamt opp. Et noe «svekket» transportseminar har man også arrangert. Formannen eller den utmerkede arrangementskomite kan vel neppe lastes for at bare en av de åtte opprinnelige foredragsholdere møtte opp. Nåvel. Vi har tillatt oss å skjære vekk litt valgflesk. Formannen skal krediteres for alt det vi ikke har nevnt. Det er en god del. Potetene har vært mange, og de har tildels vært så velsmakende som det går an å få dem. Forsåvidt har det vært et godt semester.

Vi sitter med et valgprogram - datert 21. april 1966. Utarbeidet av Rolf MoeNilssen. Programmet er delt i 4 deler. 1. Spesielle tiltak. a ) Utvidelse av fagorienteringen for de nye studenter. d) Dannelse av faggrupper. Den greide formannen fint eller skal vi si relativt godt. På Knut Miillers initiativer det kommet i stand en Turistgruppe, og dessuten har vi fått Ekko-utvalget. Utvalget som vil løse alle uløste problemer, tar opp alle de aktiviteter som lig· ger nede og i tillegg til dette arrangere eskursjoner. Det er jo noe. e) Tillitsmannsmøter. Hvis det var formannens intensjon å sørge for at det ble holdt styremøter også i dette semestret så har han oppfylt sitt løfte til punkt og prikke. Hvis det forelå noen implisitte intensjoner har disse ikke rna· nifestert seg. i) Utsmykning av bassenget. Det er en grå ettermiddag i november. Vi sitter på et amputert utvalgsrom og stirrer ut på et puslete springvann som arbeider tungt i et firkantet murhull. 2. Diskusjonsaftener. a) Turisme, en næring å bygge på. Leder: Hallvard Bakke. D et gleder oss

Biblioteksutvalget ved N.H.H. anmoder alle som rabler i Høyskolens bøker om å ta sine uvaner opp til kri· tisk overveielse. Det forekommer dess· verre alt for ofte at vi kommer over bøker som er blitt mishandlet med skriving og streking. Verst er det som skri·

~ORSI KVEJiTAKAPET .T IP'TIIT 1 • • 0

SAMMENSLUTTET MED

~LUS OG ~!JJtomI

K 7

10 ves med penn. D et blir ståend e gjennom hele bokens leve tid. Venn li gst hu sk at boken har mindre nytteverd i for a ndre - ja, for meg blir d en nesten ubrukelig når den er merket med streker og kom· mentarer. Husk også at bøkene til hører Høyskolen. D e skal også brukes av lesere som har andre meninger om h va som er vik tig. På forhånd takk! Vennlig h ilsen Gerhard M eidell Gerhardsen. Formann i Bibliotekutvalget.

Valg

Studentersamfunnet

D et går mot valg i tud entersamfunnet. HH er imidlertid si kret formannen i neste semester. M ed basis i Sos d em.stud. still er H a llvard Bakke opp for venstrefløyen og på den andre siden finner vi O lav Gran-Olsso n som har sine støttespillere i BKSF. å er K 7 i prinsi ppet upoli ti sk og for utførli gere omtale av kandid atene henvises ti l siste nummer av «StudVest» og kullbild ene i kj elleren. Begge kandid atene har gitt uttrykk for at de trenger NHHstudentenes stemmer p å genera lforsam lingen. Og da skulle d et ikke være noen grunn til å sitte på W esse lstuen fred ag 25. november.

BRENNPUNKTET K 7 vi l intervjue mannen som har bestemt seg for å berike hand elshøyskolestudentene. Vi v il gripe fatt i kulturmini steren, ha n må ha noe å si om livets problemer, om kunstens kri se eller om verdens snarli ge undergang. M en Kj ell Stenstadvold e r ikke lett å gripe fatt i. Først etter 14 dagers vakthold i ka feteri ae n, spi onerin g på lesesalen og hektisk j a kt gje nnom korridorene får vi huket tak i ha m, hvilket er å rsaken til at dette in tervj u ikke komm er i forrige nummer. Vel insta llert i en fredeli g krok på hyll a, høyt hevet over de middagsetende studenter i kafeteri aen, ska l intervjuet

K jell Chr. St enstadvold finn e sted. Stenstadvold sitter og titter lett interessert på K 7' ubarberte representant, intervjuobjektet virker litt u tå lmodig efter å komme igang, og d et virker som om han tenker på hva mon for noe tå peli g K 7 har til hensikt å spørre om. D erfor er K 7 yderst forsik tig i starten og spør om a lder, sivilstand og tidli gere utda nn else. A ld eren blir oppgitt til 22 år, han betror oss at ha n er forlovet; ha n ha r reala rtium og studentfagku rs. D ess uten har han beskyttet vår frihet og se lvstendighet gjennom mi litærtj eneste i luftvernarti lleriet. - Siden du er formann i kulturutvalget har du kansk je kulturelle interesser, bemerker K 7 skarpsindig. - J eg har spilt ce llo i omtrent 10 å r og komm er fra en fami lie i et utpreget musikkmiljø. - Stenstadvold-navnet er jo også k nyttet til bi ld ende kun st. - Gjennom min onkel har jeg blitt in teressert i bi ldende kun st, men det er musi kk jeg er mest opptatt av. D essuten kan det være så som så m ed fo rståelsen av d en bildende kunst. - Hvordan er reson nansen for kultu r hos stud entene?

K 7 - D å rligere enn jeg h adde regnet m ed , men det varierer na turligvis sterkt, noen er mege t interesserte. Allikevel ska l det små unnskyldninger til for a t studen· tene finn er det beretti ge t å droppe en kultura ften, som fotba ll i TV eller Kroa. - Følge r du noen bestem t linj e i a r· beid et? - Kulturu tvalget ville i h øst prøve å lage et va ri ert p rogram. Vi h a r ha tt en klassisk gita r.aften og en Sha kespeare· a ften. Vi få r en aften om bildende kunst i forbindelse m ed h østutstillin ge n. R ek· tor ved kunst· og hå ndverksskolen, Sten· sta dvold, kommer 22 . november. D et var ti dli gere en tendens til å konsen trere virksomheten om musikk, vi vil prøve å unngå det. - Kan m a n se noen resultater av kul turutva lgets a rbeide, vokser stud ente· nes kj æ rli ghet til og forståelse for de kul. turelle verdier fører de t til a t studen tene vender ryggen til kortstokk og ølflaske og i stedet lytter til Beethoven, leser Goe thes Faust eller betra kter R embra ndts ma lerier ?

- Vi ha r ia llfall ikke sett noen slike resulta ter. J eg tror kn apt kulturutvalge t ka n revolusjonere studen tenes levevis, men a llikevel har de t na turligvis sin opp· gave. - D et kunne ikke væ re på en ide å basere kult urutvalgets virksomhet på en en gere krets, på en elite av studenter som glød et for kultur? - D et tror jeg ikke. K a n hende ville en omleggin g til li tt mer in timitet være på sin plass rent kunstnerisk, m en jeg ha r in gen særli g tiltro til d et heller. Siden det ikke n ytter å få Stenstad· vold til å komme m ed noen utta lelse som ka n vekke fora rgelse i forbind else med dette emnet bestemmer K7 seg for å p røve la ngs en annen linj e. - H va er ditt inntrykk av st udentene h er? - J eg tror m ange er m ege t in te res· sert i å passere eksamen m ed best muli g kara kter på kortes t muli g tid , d et er ikke alltid interessen for selve fage t er p å topp. - H va med d eg selv?

ALLE har behov for livsforsikring . STUDENTER også. Vi tegn e r både individuelle og kollektive livs- og pen sj onsforsik ringer. Kontakt våre spesialister.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Mu rhjørnet - Bergen - Tlf. 30 340

K 7

12 - Nei, jeg akter å ta den tiden jeg mener jeg trenger. Det har ingen hensikt å presse seg gjennom på tre år, hvis man har bedre utbytte av studiet ved å bruke litt lengre tid. - Det går rykter om at du har fått bra karakterer hittil. Arbeider du mye? - Om det er mye i forhold til andre, vet jeg ikke, jeg prøver å arbeide jevnt og systematisk. Studiet er ganske arbeidskrevende, men noen hel dag på lesesalen klarer jeg ikke. Heller ikke her fikk vi noen sjokkerende uttalelser. K7 griper begjærlig etter redningsplanken blandt emner: Politikk. - Hater du partipolitikken? - Jeg elsker den ikke, man kan ikke se noe praktisk alternativ. - Vil du avskaffe kongehuset? - Jeg kan ikke se noen direkte svakhet ved monarkiet. - Har NHH-studentene fått sin konservatisme inn med morsmelken? - Man er ikke mere politisk forutinntatt her enn andre steder, selv om de fleste her er konservative. Altså ren, skjær fornuft. Men K7 har et trumfkort, vi vet et emne som knapt noen kan si bare fornuftige ord om: Pornografi. - Hva mener du om Bjørneboes felt_ tog for trykkefrihet og seksuell utfoldelse? - Jeg kan ikke innse noen hensikt med å utgi boken, bortsett fra å tjene grovt med penger. Pornografi sk litteratur tiltaler ikke meg. - Er d et på sin plass med forbud mot pornografi? - At Norske Sengehester hittil er trykket i 40 000 eksemplarer, kunn e tyde på det. Nå går d et opp for K7 at vi knapt får noen kategoriske , fordømmende , hårreisende uttalelser fra Stenstadvolds side. Han er ikke emosjonelt engasjert i emnene han uttaler seg om, han tenker nøkternt, overveier hva han vet, og ut fra sitt kjennskap ti l statistikk, finner han

ut at det muligens er en ' sannsynlighet for _" Vakker, ve lordnet tankegang og ingen visjonær dommedagsprofeterende mentalitet. Vi gir derfor opp å finne frem til provoserende spørsmål, og blir rett så saklige og forsiktige . - Finnes det noen kriterier for hva som er godt og dårlig? - Ja, det tror jeg. Kriteriene bygger på tradisjon og erfaring, man har prøvet og forkastet. Den kristne moral er på samme måte i virkeligheten et erfaringssystem. Nå føler K7 seg provosert og vil i malende ordelag beskrive de ulykker verden går mot hvis man fjerner moralens absolutte grunn lag. Men vi besinner oss i tide og spør meget pyntelig: - Mener du at hva som er pent og stygt er relativt? Stensvold tenker lenge og vel før han sier: - Nei, det finnes nok der absolutte kriterier, uten at jeg skal si hva de består i. - Du vil ikke gjøre spørsmålet om hva som er pent til gjenstand for flertallsavgjørelser, i overensstemmelse med de demokratiske prinsipper. - J eg tror ikke kulturlivet er demokratisk, og heller ikke at det skal være det. D a kunne man neppe ha fått noen særlig utvikling inne kunsten. K7 er nå fornøyd og men er at Stenstadvold har snakket nok. Vi takker for innsatsen og spør om han har noen livrett. - Tidligere var det dyrestek, men nå har jeg fått fin gane. Min livrett er for tiden en grillsak med krydder og ris. Men jeg husker ikke navnet på den. J eg har sluttet med ost, men drikker gjerne vin til.

RETTELSE I forbindelse med Dag Sannes artikkel fra Internationa l Student W eek i siste nummer har redaskjonen begått to bommerter. Helnas virkelige navn er Helena. H elena er ikke nummer to fra venstre.

STUDIfSfRVICf

----------

Som kontokunde i Bergens Privatbank får De del i vår studieservice som byr på en rekke fordeler :

•

Muligheter til STUDIELAN - TILLEGGSLAN - FORSKUDDSLANETABLERINGSLAN

•

O ve rsiktlig økonomi med renter av innestående.

•

De kan dra fordeler av bankens omfattende serviceprogram.

For nærmere opplysninger ta turen innom banken, eller be om å få tilsendt brosjyren «Studi eservice ».

BERGENS PRIVATBANK Kir/legt. 23 - Stortlngsgt. 22 - I<arl Johansgt. 33 - Bogstachn. 13 - Pi lestredet 33 Bygda Alle 21 - Ekebergvn. 228 B - Radbgrgvn. 18 - HoHs"n. 92 - Holmenvn. 1.

En av våre menn p å hå ndba ll-la ndslage t, treffsikre og m å lh un gri ge J anE gil Uthberg er i ferd med å rea lisere si ne gifte ta nk er_

Soeielets-nytt Amanuensis Moss in ha r nu nå dd «R eord er point»_ I følge på liteli ge kild er ska l fa ren for stock - o ut være midl ertidi g avve rge t. I «L a nd skonkurra nse n for Fyrstekaker» som ble a rra ngert på HH 5 _ november, ble fyrstekaken Emm a ( E_ E richsen, Trondhj em) kå ret som vinn er_ Form a nn en i juryen Emil Bull uttaler til K 7 a t det va r spenning til siste bit. D et er nedsa tt en komite for å v urd ere høyskoles tud entenes preferansef unksjoner med henblikk på å optim ali sere tilbudet a v midd agsretter. Komiteens må l er å finn e fram til folk ere tten_ Blan t komiteens medlemm er finn er vi Dr. juris_ Edva rd HamLro (ane rkj en t ekspert på folk eretten ), restaura tør Tvedt og som regnekyndi g medlem en professor fra Sosia løkonomi sk I nstitutt ve d Universite te t i O slo_ T vedt utta ler til K 7 a t folke retten er in ge n rett, men en plikt. Stein H_ Sørensen forl ovet seg for en tid siden. Onde tunge r påstå r a t de t skj edd e en lørd agskveld etter en fest p å HH. Forma nnen i A IESEC ha r få tt avsla g på sin søkn ad om praktika ntopphold på H a tleberg. Følgende er ti ld elt ektepa rh ybler på Hatleberg_ Titti Omland, T erj e Joha nsen, Erik Akre, Kj ell Stenstadvold_ Vi gratu lerer.

Ye llow submarine I n the town where I was born L ived a man w ho sailed to sea, A nd he told us of his life I n th e lan d of sub m arines S o we sailed on to th e sun Till we fou.n d the sea of green A nd we lived beneat h th e w aves I n ou r Y ellow sub marin e_ :L : W e all live in a Y ellow Submarine, Y ellow Su.b marine, Yellow Sub m arine: A nd our Irie nds are all aboard M any more of them live next doo!" A nd t he ban d begins to play_ :L : W e all live in a Y ellow Sub marine, Y ellow Subm arine, Yellow S ubmarine :L : A s we live a life of ease E v'ry one of us has all we nee d S ky of blue an d sea ol green I n our Y ellow S ubmarine. W e all Y ellow W e all Y ellow

li ve inn i Ye llow S ubmarine, S ubmarine, Yellow S ubmarine, live in a Ye llow Submarine, Sub marine_ D ipl. GB. John, Paul, George & Ringo.

Klubbformannens spalte D et lakker og lir p å å ret. Semesteret går mot slutten og klubbutvalget se r seg etterhvert nød saget til å reta rd ere aktiviteten en smule, ikke minst for sin egen

del, da eksamener i grunnkurs og det som verre er står for døren. For min egen del vil jeg gjerne si at det har vært et meget interessant semester. Arbeidsbyrden som klubbformann har blitt vesentlig lettet på grunn av de mange hj elpende h ender som er strukket ut. Spesielt vil jeg få lov å takke skolens administrasjon, restauratør T vedt og hans personell for en alltid samarbeidsvillig innstilling, når vi har hatt bruk for deres hjelp. J eg ønsker neste klubbformann velkommen og h åper at han vil møte den samme velvi lje i sitt arbeide som jeg har møtt. Som et særlig ønske til neste klubbutvalg håper jeg at det også i neste semester vil bli arrangert en like vellykket mattisturnering til våren som nå i høst, slik a t tevlingen om førsteplassen i dette tradisjonsrike spill ved NHH blir en tradisjon . Stig V åland . God jul!

IDRETTSUTV ALGET Omsider er resultatlisten for Ulriken Over kommet oss i hende og viser jevnt sterk innsats i eliteklassen fra vår side (deltagerantallet tatt i betraktning) . Emils 3. plass etter Age og Gjermund er jo kjent (og beundringsverdig) . 1.22.50, ble tiden - bare 2 min. etter. D en videre rekkefølge: 25 Atle Sundelin 1.30.59, 52 P. E. Winther 1.37.56, 56 P. A. Johan sen 1.38.54, 60 R. Nervik 1.40.28, 68 E Gløersen 14325. D et var positivt med den store oppslutningen i skolemesterskapet i friidrett - særlig på 5 000 der hele 54 fullførte. D et er gledeli g at det en viss forståelse av betydningen av å ha kroppen i rørsle med jevne mellomrom - selv om disse (mellomrommene) av og til er store. D et-

te resultat er og Norges Idrettsforbund for Mosjonsidrett og oppfordring til lagene om å støtte opp. D ette faller jo helt sammen med vår linj e og «Motion for Condition» på Hellen skole. D ete sku lle ikke være nødvendig å trekke fram alle de punktene som teller for å røre seg men en ting er sikkert mange ikke klar over at det nærmest er en tidsbesparende investering. Forsøk nylig utført har vist at gjennomsnittlig vil en utrenet etter bare en måneds rørsle (2- 3 i uken ) ha øket lese_ kapasiteten med 20 %. D ette høres sikkert utrolig ut for mange, men for de som har følt velværet ved god form er det forståelig. Mange er a llerede med på «Motion for Condition», men enda n eomsid er kommet til og har sendt oss en folder som innledning for sin kampanje re rører seg ikke. D et trengs Ny Giv på bruket (sitat J. Whist ) ikke la deg forfalle mer, bli med nå. D et så lenge ut til at skolemesterskapet i orientering skulle bli dominert av friiidrettsfolk. Vinneren har riktignok tid ligere KM i o-løp for Rogaland, men regnes jo som friidretter - det samme kan sies om Emil. Heldigvis hadde ku lturutvalgets formann tjuvtrent og lurte seg imellom. J evnt i toppen var det: M ellom vinteren . . M ons Arne Grøsvik og ,Falc~ (6) halvannet minutt etter lå ogsa mel sjæl og favoritten Atle. I den korte løypen, som i følge vinneren ikke bør kalles koffertklasse, var det ingen tvil selv om Tolfsby kjempet innbitt og snublet - det ble

16 Ragnar Nervik, Svein A. Andersen har ennå ikke vært registrert i mål, men vi har ikke funnet det nødvendig å lete lenger. Det har og vært testsvett med Emil i toppen: l. Emil Bull 4.19, 2. P. A. Johansen 4.44, 3. Rolf Edvardsen 4.50, 4. P. E. Winther 4.53, 5. N K Wiig 504, 6. R. Nervik 5.14. Det får være så sin sak at vektene går i stykker i bomberommet, men at de forsvinner? Det er typisk grunnlag for skjerping på bruket (sitat ]. W.) Alt står jo åpent og tilgjengelig, og jeg går ut fra at ingen på skolen har interesse av å fjerne noe. Jeg ber derfor om at vi er litt påpasselige når vi ser fremmede ansikter. Det er jo ikke første gang idrettsutstyr forsvinner heller. Privatkampen mot privatbanken: pokalen er i privat eie (3- 0 ) . Siden dette er julenr. : God jul fra idr. ut vPew. PS. Bildet fra 5 000 er kostnadsdekket av idr. utv.

HÅNDBALL De siste ukers kamper og trening har vist at BSI er på rask vei mot fjorårets nivå noe dagspressen også kan bekrefte. Lag~t har vunnet sine tre siste kamper med overbevisende resultat (26-11 over Nomen 46- 7 over Sjøkrigsskolen og 24- 16' over Viking) og dagens situasjon indikerer at det vil fortsette på denne måten. (Her bør kanskje tas et lite forbehold da man vet hvor skadelig god presse kan være for norske, topptrente idrettsgutter l. Til tross for iherdige forsøk har det ikke vært mulig å finne NHH'ere som tilskuere under kampene_ Årsaken kan selvfølgelig være økt studie-effektiv!tet nå foran eksamen, men det betvIles sterkt da tørste spillere treffer en masse medstudenter på Wessel etter kampen. Til disse kan opplyses at en enda bedre tørste vil oppnås gjennom et besøk i Landåshallen når BSI spiller. I år er det jo forsent å gjøre noe med dette, men vi håper på stormende oppslutning til de to avsluttende kamper i vårsemesteret.

HAR DU FRANSK VALGFAG?

Einar M. Bull Vi sitter på «hylla» en rolig fonnid· dag, og lar en lovprisning av franske pi. ker i sin alminnelighet og den «lårkorte» i sin særdeleshet være en naturlig inn· ledning til et lite intervju. D et er Einar Maurentius Bull som skal i ilden, og grunnen er hans noe ukonvensjonelle studieopplegg. Bull be· gynte på NHH i 1964, og kom seg reia· tivt vel igjennom de to første semestre· ne. Med fransk som valgfag var det naturlig med et A I ESEC·opphold , nær. mere bestemt i Nimes (ikke langt fra den franske riviera), hvor han arbeidet i et stort varemagasin. I det den gode Einar trekker pusten for å komme med et nytt vektig innlegg som andre sjarmerende trekk ved Frank· rikes kvinnelige befolkning, benytter vi anledningen til å fyre av et par saklige spørsmål om hans videre skjebne i la France. Han forteller villig: Etter AIESEC·oppholdet hadde jeg tatt sikte på å studere ett år ved Fondation Natio· nale de Science Politique i Paris. J eg hadde selvfølgelig kontaktet skolen på forh ånd, m en det var likevel to proble· mer som måtte løses før studiet kunne begynne, nemlig studielån og opptaks.

prøve. Etter en u tstrakt korrespondanse med lånekassen gikk det i orden med lån, som det den gang var temmelig uvan. lig å gi ved slike an ledninger. D ette er nå forandret, slik at studen ter som er interessert i å foreta seg noe lignende og som normalt er berettiget til lån kan på. regne dette; selvfølgelig forutsatt at de· res studium kan godkjennes som sådant. Opptaksprøven var som nevnt også en bøyg. Undervisningen strakk seg over 11,6 måned, og i den tiden låste jeg meg fu llstendig inne og leste fransk som en gal. Min fransk var nemlig heller spin. keI. - Men du kom deg a ltså helskinnet igjennom? - Tja. J eg stod ihvertfall, selv om det var med nød og neppe. I begynnelsen av oktober begynte så se lve studiet, som strakk seg over ca. 8 måneder. Skolen var forresten ganske stor, det var ca. 2 800 studenter der, hvorav 800 utlen· dinger. D et kurset jeg fu lgte, omfattet fransk europeisk politi kk. K onkrete tema som Nord.Vietnam, Nord-Afrika og Fellesmarkedet ble behandlet ganske inngående. En vesentlig del av studiet var forøv. rig de såkalte «Conferences de Methode», hvor mindre grupper ble undervist i metoder for oppgavefremstilling, bl. a. i den kartesiske metode. D et var en undervisning som jeg håper skal komme meg til nytte senere. Når det gjelder de ren t konkrete fag, så hadde vi ett obligatorisk emne; nem. lig «Frankrikes økonomiske politikk et· ter krigen ». I tillegg måtte vi velge minst 3 valgfag blandt ca. 100 mulige. Jeg valgte «Fellesmarkedet» og «Amerikansk økonomisk politikk etter krigen » samt «Fransk utenrikspolitikk». Heldig vis slang jeg også med i et ekstrafag ; det skulle nemlig vise seg at jeg bare greidde to av de tre nevn te_ - Ja, ja, det høres jo både interessant og menneskelig. Synes du dette året var verdt investeringen?

K 7

18 Absolutt. Rent bortsett fra det utbytte d u alltid har av et u tenlandsopphold , så tror jeg faktisk selve studiet gav meg en del som vil være svært så nyttig senere. D ess uten er jo bare det å bo i Paris et verdifullt bidrag til din egen utvik li ng. Hvis du selv er litt aktiv, kan du h ente impulser fra mange kanter og på de utroligste områder. - M en du hadde jo tross a lt ditt siviløkonomstudium å tenke på. Er du ikke redd for a t du nå er blitt temmelig akterutseilt og har kommet bort fra det økonomiske mi ljø og sådant mer? - I grunnen ikke. å skyter jeg fransk va lgfag frem ett semester, og dess_ uten har jeg lært bl. a. endel metodikk dernede, slik at jeg faktisk føler meg mer motivert for studiet og mer fortroli g med økonomiske problemstillinge r enn da jeg dro . Så jeg håper å ta hovedeksamen neste vår, altså i 1968.

Fra 5000 m

- Er du så tilfreds med ditt opphold at du vi l tilråde andre å føl ge ditt eksempel ? - Ubetinget. Hvis du er god i fransk , så vi l du kunne få svært mye ut av et slikt opphold. Det er utallige fagområder på det kurset jeg fu lgte, og det eksisterer selvfølgelig også helt andre muli gheter. D e som eventuelt er interessert i et lignende opplegg, bør ta for seg le Mond e og arbeid e med den for å komme godt inn i sproget, sier Einar M . Bull. Ja ha, folk ens, det lar seg altså gjøre å gå utenfor en oppstukket vei. D et enes_ te som trengs, er en smule initi ativ og pågangsmot. Hvis du f. eks. har fransk og geografi som valgfag, burde et studieopphold som Bulls være overmåte givende for deg, samtidig som det sikkerligen vil være et verdi fullt supp lement til sivi løkonomstudiet. Sett i gang ! It

skolemesterskapet (Gratisannonse for Idrettsutv.)

1\. 7

FRA NÆRINGSLIVET Av Peder Omholt Eksamen: NHH, høsten 1965. Valgfag: En/5lelsk og rettslære. Seminarer : Markedsføring og offentlig finanspolitikk. Skriftlig seminar: Kartlegging av konto nut in er i en større norsk bedrift som ledd i overgang.en til EDB. En av de største forandringer ved å gå over fra å være student til å bli næ· ringslivets tjener, er at en blir tvunget inn i et liv med større regelmessighet. Et resultat av dette er at man må stå opp til morgengymnastikken i stedet for til ni-timen! Etter diverse konferanser med nærings. livets folk, ble jeg i desember 65 ansatt i Det norske Veritas ved hovedkontoret i Oslo. Mine arbeidsoppgaver er her innenfor området kontororganisasjon/admi. nistrativ databehandling. Som ve l de fles· te vet er Veritas en frittstående institu· sjon, stiftet av norske skipsassuransesel· skaper. Institusjonen skal arbeide for sik· kerhet til sjøs ved å utføre en mest mu· lig ensartet klassifikasjon av skip, utar· beide gode regler for bygging og drift av skip og ved forskning på det skips· tekniske området. Som dere vi l forstå er jeg havnet i et

sterkt teknisk miljø. D ette medfører at det ofte blir trukket sterke veksler på ens økonomiske kunnskaper. D erfor følgende råd til dere som nå er studenter ved NHH: Selv om det kan være mange ting som er morsommere å fordrive tiden med, så sørg for at du erverver deg solide kunnskaper i bedriftsøkonomi· ens sentrale deler. Næringslivet venter aven siviløko· nom at han i a lle fall har sine kunn· skaper i orden på områdene regnskap, finansiering, økonomisk analyse, investeringskalkyler. D ette er det nemlig ingen andre som kan noe særlig av! Til dere som skal ta eksamen i høst og om kort tid vi l være n ødt til å søke stillin g, vil jeg gi noen generelle råd: l. Ved søknad på stillin gsannonse, lønner det seg å legge ditt arbeid i søknaden. Bruk skrivemaskin dersom ikke annonsøren forlanger håndskrevet søknad. Skrivefeil og slurv tolereres ikke! Sett opp momentene. Husk, det er deg selv du skal markedsføre. 2. Følgende momenter bør være med i en fyldig søknad: Henvisning ti l vedkommende annon· se.

Studentene provianterer hos Lappen kolonial innehover, PER L0VIK • Tlf. 98791

AUSTERVEG Inntrykk fra et studentmøte i Tjskekkoslo vakia Bratislava ligger på nordbredd en av Donau, ca. 60 km øst for Wien. Byen ligger i en 10 km bred grop mellom Alpene og Karpatene, og en ser inn i både Østerrike og Ungarn derfra. Bratislava er en gammel by befestet allerede fra romertiden. Rundt byen Egger et tre-fire mi ls belte med vinmarker. I selve byen foregår det livlig trafikk av a lle slag døg_ net rundt, og på Donau trekker slepe. båter opptil fem store lektere av gangen opp og ned leven. Det er et gammelt universitet, en tek· nisk høyskole og en økonomihøyskole der. Vysokej Skoly Ekonomickej (VSE, hvor jeg var gjest, har 1 500 studenter, hvor. av litt over halvparten er studiner(! ) VSE h ar to fakulteter, et økonomisk og et politisk. Studiet der tar fem år (stryk er ikke tillatt). Studentene får denne tiden scolarship (studielønn vi lle vi vel kalle det) . Hver måned få r hver student utbetalt 350 corona - 35 går til hybel og 4,60 til lun ch og aftens hver

dag. Alle studentene bor på studenthjem det er opptil tre senger på hvert rom . Mannli ge og kvinnelige studenter har «hj em » i hver sin ende av byen ( !). D et er også mye billigere å gå ut om kvelden er. Kino og teater koster 2 og 4 kron er, henholdsvis. Ølet koster 1,40 for en halvliter (med turistkurs for nor· ske kroner blir det 62 øre ). D essuten er det noe av det beste jeg har smakt men d et har jo også lange tradisjoner under navnet Pressburger Bier. Studentforeningen som inviterte meg, er i navnet underlagt den slovakiske, sosialistiske ungdomsbevegelsen CSM, men de følte seg helt uavhengige i sin virksomhet. Økonomisk mottok de heller ingen støtte fra noen. Penger fikk de inn ved kontingenter og salg av studieplaner. Onsdag 12. okt., var besøkets egent· lige høydepunkt. D a hadde studentene å rsmøte i vennskapshuset USSR·CSSR, der blant annet nytt styre i foreningen skulle velges. Her møtte jeg for første gang de andre gjestene; tre russere ( hvorav en meget søkt pike) fra Institu·

hånd litt om vedkommende firma. Møt for all del presis! 4. Bli ikke skuffet om du ikke får johben. D et går alltid et annet tog. Marke· det for siviløkonomer synes ikke på langt nær å være mettet. 5. Til slutt en realitet som det er verdt å merke seg: På arbeidsmarked et hersker d e vanlige lover for tilbud og etterspørsel. Tilbudet av siviløkonomer er ganske naturEg på topp i desember/ januar og i mai / juni. Etterspørselen derimot er på topp i au· gust/ september (etter sommerferien). For de som har anledn ing til det, vil det ofte være lønnsomt enten å ta seg god tid med ansettelse eller å forsøke anset· telse før eksamen.

Personalia: Alder, gift, etc. Utdannelse (med henvisning til ved· lagte vitnemål). T a med seminarer! Praksis (med henvisning til vedlag. te attester). T a med sommerjobber/ utenlandsopp. hold. Spesielle kunnskaper/interesser. Tillitsverv. Motivering for søknaden. Tiltredelsesdato. R eferanser (m/ telefonnr.) Skriv gjerne punktene i den rekkeføl. ge som nevnt her. Nærlingslivet vil ha fakta, ikke utbroderinger og skryt! 3. Du blir innkalt til konferanse: Ta med ditt skriftlige seminararbeid (d ersom du med god samvittighet kan vise det frem) : D et blir sikkert spørsmål etter det. Om mulig orienter deg på for-

Peder Omholt.

te of National Economy in Kiev, to jugoslaver og en ungarsk pike. Her led jeg også for første gang av sprogvanskelig. heter. Det gikk best på engelsk, tysk og fransk - samt en utstrakt bruk av armer og skuldre. Tilstede p å møtet var også prorektor for pedagogiske spørsmål som fikk gjennomgå i to timer for en lite populær eksamensordning. Årsmøtet ble avsluttet med et realt party med det gamle og nye styre samt gjester (prorektor forsvant etter en halv time). Faren til en av guttene hadde vinkjeller i en landsby i nærheten, og vi «prøvekjørte» to store ballonger av fjorårets vin. Valeri , den ene av russerne, smakte ikke al· kohol resten av tiden i Bratislava. Dagen etter festet vi hos pikene det var til sine tider en heller intim stemning; med 23 i et 12m2 rom. Her måtte alle guttene levere pass eller legitimasjonskort før vi gikk inn (de ble ikke stemplet) . Drikke var her vodka og

russisk champagne i forholdet en til en. Det var knallhardt, men jeg tror ikke jeg gjorde skarn p å den norske studentstand. Jeg ble riktignok betraktet som æres· gjest, og måtte av den grunn skåle med alle - men det gikk da på en måte. Fredag var det biltur med VSE's mi· nibuss og sjåfør i Slovakia. Turen gikk gjennom vinmarker til gamle slott og til huler dypt inne i skogene (to av hver ). Vi besøkte også vinkjelleren som to dager tidligere hadde forsynt oss. Målet var en badeby kalt Pistany, og her inn. tok vi en ypperlig lunch. På hjemturen besøkte vi en ny vinkjeller. Denne bl drevet av to jugoslaver som laget i stand en bedre aftens med fest etterpå. Lørdag kveld korn vi på TV ; jeg korn på skjermen med den russiske piken som et eksempel på øst- Vest forbrødring(?) Søndag ettermiddag var avskjedens time kommet, 15.52 glir Balt·orient

-I

Til studentene på N.H.H. Vi kan tilby et stort utvalg i: KOLONIAL - MELK - BRØD - KJØTT DELIKATESSER

FRUKT

TOBAKK,

Sjokolade - Øl og Mineralvann etc.

dagligvarer Sparebankens hus, 0yjordveien - Telefon 59080 Vis a vis NHH

Selvbetjening -

Varer sendes

K 7

expressen ut fra stasjonen med retning for Berlin. Med en kommunistickjej cola tar jeg avskjed med mine nye venner. Oppholdet var en opplevelse av de helt sjeldn e. J eg måtte stadig vekk revidere mitt syn på CSSR og menneskene der. Landet har kommet langt lengre økono· misk enn jeg trodde på forh ånd. Prisene er nok en god del høyere enn vi er vant ti l på biler og andre tekniske hj elpemid. ler, m ens mat og boliger ligger godt un· der norsk prisnivå. Tsjekkolsovakiske jernbaner er av absolutt toppklasse ; det går med en annen fart og presisjon enn det vi er vant med fra NSB. Artig var det også å se hvor mye mindre forskj ell det er mellom mann og kvinne i arbeids· livet. Utdannelsesmessig er CSSR et overskuddsland - bare i Bratislava var det 500 utenlandske studen ter. I hele lan·

det er d et ca. 3 000 og da vesentlig afri· kanere og latinamerikanere. Overraskende var det også a t a lle de studentene jeg snakket med , hadde vært i Vest·Europa på ferie eller studentreiser. D et var for· øvrig mye lettere enn jeg hadde regnet med å passere grensene - bare i Trelle. borg hadde jeg vanskeli gheter m ed tol· lerne (de svenske). Vel hjemme i Bergen igjen vi l jeg si at jeg ser frem ti l å reise til 0st·E uropa neste vår på historieekskursjon. D en gjestfrihet en blir motta tt med er gan· ske enestående. Alle de studen tene som kommer med til neste vår har noe å se frem til særlig tror jeg Ungarn og CSSR vil skille seg fra det inntrykk vi har dannet oss gjennom den norske pres· se. Gunnar Bretvin Hilmersen.

Når D e har reiseplaner} rmg eller kom innom

STUDENTENES REISEKONTOR Parkveien 1 For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereIser -

ALLE BILLETTER får De hos

STUDENTENES REISEKONTOR som besørger reservering for

BAT -

BUSS -

TOG -

FLY -

HOTELLER

i inn- og utland. Telefon 33 190 -

33 191

NB. Vi besørger også billettene bragt ut på Handelshøyskolen

MED FIRV ALD I SØNDERVEG ( Den VIII NHS· Uge i Køb enhavn 16. - 22 . okt. 1966) . D ette er historien om Firva ld. Om Firva ld i arbeid og Fi rvald i fest. O g om d e 105 andre stud entene som va r sam· let i Kon gens K øbenh avn hin uke i okto· ber. Hvor begynner så h is torien ? H vor be· gynte d et hele for Firva ld ? V ar oppvar· mingen på W esselstuen fø r avreise n om kvelden 14. oktober, under dyktig ledel· se av våre kj ære v iseform ann , historiens «de t var en gang», eller var d ette bare et ka pittel i e t epos som a llered e var un. der opprulling? - O g h vor slu tter den ? H vis d en d a i det hele tatt ha r noen slutt - for d e fl este d eltagern e vil san· synli gvis inntrykkene og virkningene hol· d e seg i lan ge, lange tid er fremover. ei. For ikke å legge beslag på hele dette nr. av bla de t, la oss holde oss til d et vikti gste. L a oss hoppe over a lle for· og mellomspill, og starte med ankom· sten i København d en Ett grå, og « ufy· selig» tidli ge, sønd ag morgen. F orestill d eg d e 10 norske utsendin ger, korrekt antrukket i mørkt tøy, sløyfer a la kå r· bå nd , bowlere og p araply komme skri· dend e nedover land gangen. ( At en «el· skeli g» gamm el d am e bla nt m edpassasje· rene like i forveien h add e spurt hvilken pop·gruppe vi var, h add e ikke kl art å ød elegge vå r ra nke gange) . Ikke ra rt a t Søren og J eppe, d en Elle, m en eksklu· sive velkomstkomi teen var imponert. (Di. reksjon smusikkens a dm .dir. kon sta terte overraskende hurti g a t d er in tet orkes ter på bryggen var) . - Tollen ble man vin· ket h øfli g igjennom, og e tter å ha pluk. ket opp den 5 manns sterke delegasjo· nen fra Århus (som samtidig forøket den norske kvote m ed en m ann ), gikk ve ien til vå r reside ns, Hotel Bota nique i Go· th ersga de. E t utmerket innkvarterings· sted som fremdeles stå r d er. Etter innkva rteringe n mø tte man An. ders, ugens sjef, på informasjonsmøtet i H a ndelshøjskolens auditorium .Maxi·

hvor er Firvald ?

mum. D ere tter st ift et ma n bekj entskap m ed den d anske lunsj (<<frokost» på ori· gi na lsp råket ) . O g Ann e·Mi. O g J ette og Lotte og.. . Ikke ra rt a t stemnin gen sto høyt i taket. Spesielt hos finn ene, som foreløpi g førte an. Bare foreløpig, lovte Firva ld . R esten av dagen skulle vies sight·see· ing i byen og ve lkomstm iddag p å Slots· pavillonen i Hillerød. D et ble d et ikke noe av. J eg mener sigh t·seein gen. I ste· det sight·saw v i Carlsberg. Stemnin gen V elkomstmidd a· nå dde nye høyder. gen va r vellykket. Er m an eni ge om. Fir· vald klaget over «gangsperre» og så re føtter da ha n våkn et morgenen etter. And re klagde over hod et. M a nd ag begynte fo rh andlingen. øre. sundsregion en. H æ kkerup va r god. D et var også professor Alkj æ r, selv om d e fl este ikke·køben havnere ha dde vanske· lig for å aksep te re alle ha ns synspunkter om K øbenh avns problemer og perspekti· ver «i d en nye e uropæiske storbykonkur. rence ». - Efter «frokos t» var vi på R å d· huse t. O ve rbo rgerm es ter Urban Hansen bød på «R å dhusp a nneka ker». Kan an· befa les gourmetene blant leserne. Serve· res fortri nn svis sam men med fri ske syns· punkter om Øresw1dsregionen. K velden ble helnorsk. Intet øye var tørt d a «Seier' n er vå r» runge t gjennom Munkekælderen etter d en sagnomsuste

24 ølstafetten. Nachspiel i Nyhavn ble et typisk a ntiklim aks. Tirsdag va r det mer 0resund. D enn e gan g se tt fra skå nsk synsvi nkel. G østa Netze n. L a ndshøvdin g. Eni g m ed An· d ers : «M ycke t interessant. » - D et va r også besøket p å Tuborg. Imponerende anlegg. O g imponerende oppd ekning. Oddmund har a ll mulig grunn til å være stolt av sin bedrift . K velden var fri . M a n benyttet a nled· ningen til å besøke byens mange sever· di gheter. M ege t severdi g. O g mege t dyrt, iflg. islendingen som hadd e funn et ut at kursen på fyrstikkesker i Nyhavn sto i 10 kroner. - Smoking er ikke an trek· ke t på Dixi Ba r. Onsdag. H a lve uken gå tt allerede ! ? Ufa tteli g. Man ha dde ress urser i masse· vis. «Problemer ved a fsætningen a f d a n· ske landbrugsprodukter» interesserte ikke så veld ig. D et gjorde d erimot besøket på NEUCC ( North ern European Universi· ty Computing Center, Lundtofte ) , hvor «Civiløkonomen og EDB » ble grundi g deba ttert. - Und ertegned e ta r EDB-se· mina r til vå ren. Om kveld en va r man i K a rn appen og ble bespist av «Foreninge n a f da nske Civiløkonomer». Midd ag m / snaps. J ette godt. Besøket ble avslu ttet med for edrag av direktør Wi lhelm Pa ues i Sve ri ges Industriførbund : «Nord en i Europa» . Torsd ag. H ele d elegasjonen er fremde. les med. Ikke minst Firvald . O g bare to dager igjen. «Civiløkonomutd a nnelsen i Norden» stå r det på d agens progra m. Etter to innled ere samler man seg ti l gruppediskusjoner. D et går fo rba usend e bra. Emnet fenger, og tiden blir for kna pp for d e fles te grupper. Konklusjo. nene, som blir frem lagt i plenum , er likevel av impon erende omfang. Programmet for aftenen sier tea te r· besøk. «Figaros Bryllup», gjes tefores til. Iing med Kim Borg som greven p å D et kon geli ge T eater, Gamle Scene. M an trekker i d en mørke og har en minnerik kveld. Oddmund fikk Figaros bryllupsnatt.

K 7 Fredag forsover styre t seg. M an kom· mer for se nt til D en K ongelige Grøn· land ske H a nd el, men blir likevel godt mottatt. K onklusjonen på de mange fo· red rag m å væ re a t enhver norsk aksjon for å få øya tilbake til «moderlandet» stra ks bør avblåses. Spesi elt etter a t m an fikk konstatert at grønlandske reker sma· ker a kku rat som norske. - D et «frivil· li ge» besøk på «Copenh agen Tra de Fa ir» valgte mange å stå over. I stedet gikk man i Zoo for om mu lig å spore opp sine mer eller mindre fj ern e a ner. Eller m an gikk hj em på hotellet for å mobilisere de siste krefter før kveldens avslutnin gsmid. d ag og ball på L a ngelini epavillonen, som ble en k jem pesu ksess. U troli g hvilke res· surser som enn å fa ntes i d e ma nge hå rdt hj emsøkte delegasjoner. Natten m ellom fred ag og lørdag ble ko rt. D en lette stemning fra ba llet var me r enn sterk nok ti l å hold e ti l avskj eds. frokoste n på Howitzvej begynte. M ye godt ble servert. O g ma nge pene ord ble sagt. Anders kla rte sna rt nesten ikke å gå oppreist under a lle gaven e. M en han viste oss i hvert fall a t Kurt Stille ikke er den enes te som kan gå p å skøyter av d anskene. Selv 0111 And ers egentlig er svensk. O g selv om det dreide seg om rulleskøyter på bord et. Avs kj edsscenene på Norgeska ien om ef· termiddagen skal jeg hoppe over. Båd e Fi rvald og de øvri ge rakk om bord før la nd gangen ble ta tt. O gså selve overfar. ten ska l jeg la ligge. For ord ens skyld ska l jeg ba re opplyse om a t « Prinsesse Margrete» fremdeles går i fast rute m el· lom O slo og K øbenhavn. E n av «d elegadern e». Kabaretsgruppens gjennombrudd

Nu er det ikke hver d ag m an kan oppleve en Norgespremi ere på NHH. N å r m a n ser bort fra valgmøtene ha r det vært små tt med teaterforestillinge r her ute, og d esto mer gled elig va r d et a t kaba retgruppen hadde funn et å kunne legge den nevnte Norgespremiere til

li 7

klubben. M en la d et være sagt med en gang. Klubben egner seg ikke som teater. loka le. Se· og lytteforholdene er ikke gode. Mulighetene for et tilfredsstillen· de scenearrangement er små. K aba ret. gruppen hadde imidlertid løst d et pro· blemet på en ganske fik s m å te. Alle skue· spillern e opptrå dte i hverdagsantrekk dvs. smoking - og « aken hes t synge r i sivet» ser ut til å ha få tt sitt definiti ve gjennombrudd som kulisse her på NHH. D et hele va r lagt opp som en navle· beskuelse. «Stud NHH li gger på fa tet skal skjæ res opp n å» . V å rt miljø kan ikke sies å være bred t og er forsåvidt va nskelig å lage revy over. D et man mangler i bredde fristes m a n til å ta igjen i dybde. J evnt over ha dd e m an unn gått d enne fristelsen selv om N HHstudenten på enkelte punkter var skå ret i bittesm å stykker. Vi tenker da på det nummer hvor man behandlet en· gelskse ksjonens tend ens til å undervur· d ere eksa menska ndid a tenes prestasjoner. Hva ma n ellers merket seg var forfat· ternes tendens til å vri et godt poeng. Et godt poengs grense utbytte avviker ikke nevneverdi g fra d et som er gjengs i økonomi sk teori. I «Hvorfor kom det in· gen spira ll inn i mitt liv? » sta rtet frk . Lindheim opp med Per Martin og endte hos Kronprins H arald. D en reisen ble for lan g for de fleste. Vi ta r imidlertid ha tten a v bå d e for sku espiller og forfa t· ter. Egeland reddet sitt nummer på en god mimikk, men d et va r la ngt mellom po· engene hos kun stneren. AIESEC fikk en nokså ublid medfa rt. H ele tre gan ge r fikk utva lget gjennomgå. T elefonnum· m eret var godt. R egnskapet i ord og to· ner var fik st. Innslaget i fin a levisen falt pla dask. D et kan selvsagt bero like mye på oss som på «Løven Alfred sem>. Vi ha r behandl et våre få innvendin ger temm elig inn gåe nd e. D et var m ye mer å gled e seg over. I «Vi begynner på NHH » leverte d ' herrer Engebretsen og Dalstø utmerkete prestasjoner . T eksten var glim rend e. D et er skam å si, men m a n kj ente seg igjen hele tiden. Nummeret

fikk sin fort se ttelse i «Mattispa rtiet» hvor ma n mege t elegan t hadde ta tt alle deka dente m a ttisspillere på kornet. Det smakte av fu gl. Spira llvisen hørte som nevnt også til de numre ma n husker. M a n hadd e et vellykket kjøttkakenum. mer hvor en hervæ rende spisested fikk gjennomgå. På en oppfinnsom må te be· ha ndlet ma n ellers d en natla ndske fem. me fa tale. D et inntrykk vi sitter igjen m ed er absolutt positivt. T ekstene var gode. Skuespillerne va r jevnt over d ykti ge. D et var flyt over fores tillin gen. Publikum mo· ret seg. Bravo. ].E.S.

Direksjonsmusikkens spalte Siden sist K 7's lesere hadde gleden av å lese om Direksjonsmusikkens utøvelse av monumenta l, kultivert og dypt følt hornmusikk, ha r vå r utmerkede kulturel· le institusjon føyd n ye suksesser til rek· ken av suksesser. D ette er som kj ent ikke noe nytt trekk ved vå r virksomhet som nå ha r p ågå tt i over 3 å r. 3·å rs·d agen ble som seg h ør og bør m arkert med en verdig og oppblåst ju· bileumsfeirin g d en 28. oktober. D agen ble åpnet med flagg·appell, hvor vå rt nye fl agg ble innvi et. Tilstede her var rektor, våre gjester fra Strindens Pro· mena d eorchester, Trondheim, Corpus Ju. ris og M edi cinsk Pa ra deorchester, Oslo, samt en rekke av våre «fans». Umiddel· bart etter fl agg·appellen gikk jubileums. konserten av stabelen . D en m å kara kteri· seres som en av de største begivenheter i norsk a kademisk hornblåsermusikkliv til

26 dags d a to. Konserten va r et tverrsnitt av Direksjonsmusikkens mest populære «hits», fra Aukners 18 14·ka nta te til vår siste «hi t» , J ersey Bounce. Enorm suk· sess og stormende a ppla us fra en a ula som va r fylt til bristepunktet. I pa usen m ellom kon se rtens to avd elin ger ble ju· bilanten hyllet av bl. a. Kul t urutvalget, en av vå re «fans », og rektor som ga ut· trykk for sin begeistring ved å overrekke en jubileumsgave, som i likhet m ed mu· sikk, va r noe m an nøt i øyeblikket. M e· ge t populæ rt bla nt våre tørste direktører. V å re gjester fra « utlandet» ha dde sitt spesielle innslag under konse rten. D e hil. ste Direksjonsmusikken med en dypt følt, dog litt umoden fremførelse av sine kj en. nin gspsalmer. Spesielt und erlagsakkorde. ne til 2. ba ryton i moll·verse t p å «Stu· denter i den gamle Sta d » bar preg av nitid øvelse og god disha rmoni. D essver· re ble fremførelsen d elvis hemmet av en viss nervøsitet hos kunstn erne, noe som sikkert skyldes d et store publikumsta ll de ikke er vant til. Om kveld en var d et jubileums·middag i Klubben. H er var forut en rektor og sek· retæ r L a rsen med fru er, representa nter for samtlige akad emi ske honblåsermu· sikorchester i la ndet til stede. D et ble i tillegg til a dm . dir. Berntsens hovedtale holdt en rekke hilsningstaler og overrakt flere jubileumsgave r som d essverre av plasshensyn m å forbi gås her. Nevnes bør a llikevel Stridens Promenad eorches· ters represen tan ter som fremsa sitt bud· skap to·stemt, på «gammelnorsk» og på rim , e t virkelig godt innslag. Av tele· grammene som kom bør vel nevnes de fra storbyene Bos ton, Wi en og T rondheim ved henholdsvis Tore Omholt, W enche og Per Aukner, og In gar Hynne m ed fru e. Ellers kom det h ygge li ge gra· tulasjoner pr. brev fra bl. a. fin ansmini ster Myrvoll og prof. Olav H a rald J ensen. Etter m iddagen fremførte kabaretgrup. pen, kabareten «Uten en trå d », noe som ble voldsomt populært blant festens del· tagere. En honnør og takk til ka baret· gruppen for en god forestilling. Siste offisielle post på programmet va r

K 7 ordensutd eling. H er ble rektor Coward og Ulrik Scheen utn evnt til visedirektø· rer, mens In ge R eithaug, Erik Engebret. sen, Bjørn Bjørnvoll og Ingar Hynn e, ble f un net oppblåste nok til å få smykke seg med tittelen direktør av Direksjonsmu. sikken. O g så va r d et m ere fest.

Rolf Røn ning. generaldirektør.

·m tt; I

,-!;t -

Søkn adsfristen for foreløbi g søkna d om praktikantopphold sommeren 1967 utløp l. november, og søknadsskj ema ene har vært flitti g benyttet. D ersom noen trod· d e a t toppen av kurven etter fjorå rets ekspa nsjonsår var nådd , så må d e tro om igjen, for d et ser ut for a t vi i å r skal ekspand ere videre i omtrent samme ta kt som i fjor. Ikke mindre enn 154 NHH· studenter (i a lle a ldre) ha r levert inn foreløbig søkn ad om pra ktikantopphold, og ford elingen på land er: Storbritann ia : . . . . . . . . . . . . . . .. 26 U .S.A. : ..... . .. .. . . . . , . . . . . . . 28 Fra nkrike (eller fra nsktalende land ): . . . . ... .. . . . . . .. . . .. .. 45 Spa ni a : . . , . ..... . , . . . . . . . . . . . . . 14 39 T yskland (eller tysktalend e land ) : Afrika: . ... . .. .... . .. . . ... . ... . 1 V enezuela: ... ............... . 1 Tilsammen 154 Vi skal selvføl gelig gjøre vå rt beste tor å få ut a lle mann , og vi hå per p å hel· hj ertet innsa ts og store resulta ter i for· bindelse med den forestående besøkskam. panjen i juleferien. Husk En m ann t1l1l - en mann ut . Undertegned e vil oppholde seg på NHH hele juleferien for å besvare alle

K 7

brev og rapporter som kommer inn, og jeg presiserer at det er viktig at ra ppor· tene fra bedriftsbesøk blir sendt inn med en gan g ! J eg ønsker ellers alle lykke til. Til slutt vil j eg nevn e at end eli g ( bin. d ende) søknad om praktikantopphold kr. 100, - i praktikantavgift skal være inn levert til Pra ktikantutvalge t innen I. februar 1967 . D e som har levert inn fo· reløbig søkn ad vi l få søkn a dsskj emaet ti lsendt i posten. Stig Bjorstad.

Sprogsituasjonen i Oslofjorden år det gjelder d e mer særmerkte dialekter på Sørlandet i Vest. og Nord· Norge, vil d et ofte være vanskelig for selgere fra disse trakter å kunne gjøre seg forståeli g i andre d eler av landet. D et er derfor nødvendi g for d em å til· passe sitt ordvalg, hvis de skal ha noen suksess i sitt arbeid. D ette må ikke for· stås slik at vi betrakter O lo·dialekten som gjeve re enn andre, d et er den rent prak· tiske si de som er avgjørende. D et vil nemlig hemme en selger hvis han ikke

klarer å uttrykke seg tydelig, og det er derfor naturlig at et Oslo·firma ikke ville kunn e a nsette en butikkselger med en utpreget trønd er· eller vestlandsdi alekt som ikke klarer å tilpasse sitt sprog. H an vi lle simpelthen ha vanskeligere for å bli forstå tt enn en engelskmann. (As bjørn Gjerde: Salgslære).

EXIT R edaktøren anse r herm ed sin oppga· ve for avsluttet. K7 nr. 5, 6, 7 er histo· rie. Om det ble en god historie overla· ter vi til leserne å avgjøre. Vi vil tak· ke a lle de som bidrog til di sse tre num· rene. Vi takker også a lle de som tenkte på å skrive. D a styret ikke len ger tilla· ter R ed aksjonskon gresser, har vi på for· eningens bekostning bevilget oss et av· skjedsdikt. A ge n tie gues t, a willing host, Affection d eeply. p lanted It's strange that those we miss the most Are those we take for granted. (] ohn B etjeman ) . GOD JUL!

En god matmor tre ngs for den som gj ør god i nn s ats VI HAR ALT DU TRENGER PA ETT STED KOLONIAL KJØTT MELK BRØD

Vi bringer mandag , onsdag og fredag hvis De ringer tlf. 59269 - 58985 - 57468 VELKOMMEN TIL

HELLEVE IE N I TELE FON 58 485

IDr~(OJ JJD

"-- - _._ - - -- - - - -- - - --

A. ØLF ARNES - - - - - - - -- - - - -- - - -

DEN BLA SKJORTEMOTEN

KLØVER ~J.~

~ en bedre skjorte RE KLAMETRYK K A. S - Ulg iverposlsled: Bergen