K7 nr 07 - 1968

___

Cr,.d~

At:# _ø _ __

SAKLIG BUD, GUTTER EIDENBOM GIR SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT!

Bildet viser en dobbeltknappet blå frakk med innsvinget talje , store lommer og trukne knapper . . . . . . .. Pris kr. 350,-

Go'biter for kalde vinterdager HØST- OG VINTERFRAKKER Et stort og moderne utvalg av norske og utenlandske kvalitetsfrakker. *Tweed . . .. . . ....... .. . .. .... . . .. . . .... kr. 235,- 269,- 380,*Enkeltknappet, ensfarget. Blå, kamel, grå, brun . .. . kr. 330,- 353,*Dobbeltknappet, ensfarget. Blå på topp!

Også kamel og brunlige toner .... . .. . ..... . . . .. kr. 350,'- 381,'TWEEDJAKKER I STORT UTVALG Her finner dere alt, fra de letteste, glatte Terylenekvaliteter '~il robuste Harris-tweed jakker. Priser . ..... .. kr. 198,- 225,- 286,- 340,TERYLENE BENKLÆR Godt utvalg i farger, størrelser og kvaliteter kr.

89,'-

120,-

DRESSER Siste nytt i stilige selskapsdresser og et stort utvalg i moderne bruksdresser.

NB! Elegante blådresser er sterkt i vinden kr. 365,- 485,- 555,'-

79,-

585,-

For nærmere opplysninger om spesialservice'n - kontakt forretningsføreren i K7, Egil Farstadvoll , eventuelt andre medlemmer i redaksjonen , også styret i NHHS. VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ STRANDGATEN 52 Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

2

K7 NR . 7 DESEMBER 1968 5. ARGANG Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening I redaksJonen: Knut H. Lund Erik Stub Aune Asbjørn H. Flatås Arne Nore Lars V. Tvete Forretningsfører : Egil Farstadvoll Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar

Siviløkonomstudiet i fremtiden Under Høstkonferansen i november holdt rektor Dag eoward et foredrag med titelen «Norges Handelshøyskole i utvikling - planer for fremtiden ». Han berørte flere områder som vi mener kan ha interesse for våre lesere og som vi derfor bringer videre med noen kommentarer.

Det vil i første rekke bli distriktshøyskolene som skal avlaste NHH når det gjelder å gi ungdom økonomisk og administrativ utdannelse på postgymnasialt nivå. Utdannelsen ved disse vil være en avsluttet enhet, men med mulighet for videreutdannelse ved NHH .

Det foreligger to alternativer for hvordan undervisningen skal deles mellom NHH og dist riktshøyskolene : enten vil undervisningen gå parallelt ved de to institusjoner i to år, og med et eventuelt avsluttende tredje år i Bergen, eller NHH-studiet vil være en ren etterutdannelse og således forutsette gjennomgått distriktshøyskole. I alle fall vil man få en reduksjon av antallet søkere til Bergen, ikke minst fordi man regner med at bare de færreste vil

være interessert i fortsatt utdannelse etter avsluttet distriktshøyskole. En slik avlastning er meget påkrevet, da vår Høyskole som kjent er overfylt, og da det ifølge Rektor ikke er realistisk å regne med' noen økning av opptakskapasiteten her innen overskuelig fremtid .

Ettersom de grunnleggende behov for den arbeidskraft siviløkonomene representerer blir dekket, vil det sannsynligvis bli aktuelt med etterutdannelse og spesialisering . Her har vi nå handelslærestudiet, som bl.'a . vil få som oppgave å utdanne lærere til distriktshøyskolene, samt licentiatgradstudiet. Det vil skje en viss sammenkobling av disse to studier, en koordinering av de økonomiske fagområder i retning av den cand . merc. -grad man har i Danmark og Finland . Licentiatgraden er mer teoretisk orientert.

Når det gjelder mer praktisk anlagt utdannelse har vi Kursvirksomheten. Denne avholder eksterne 1-årige kurser for folk fra næringslivet bl.a. og det vil sannsynligvis bli kursvirksomheten som kommer til å stå for etterutdannelsen av siviløkonomer.

Det har vært en del drøftet om man skal ta nye emneområder opp i fagkretsen . Sosiologi , statsvitenskap og sosialpsykologi har vært nevnt, og det er ikke tvil om at det er stor interesse for flere av disse områder blant studentene. Det har også vært på tale å gi undervisning innen teknologi. Som kjent er alle studenter ved NTH forpliktet til å iføre seg et minimum av kunnskaper om økonomi - hvorfor skulle ikke da siviløkonomen også besitte de mest elementære kunnskaper innen teknologien? Dette spørsmåls viktighet aksentueres når man tenker på hvor essensielt det ofte er at folk i forskjellige avdelinger innen en bedrift forstår hverandres problemer.

Når det gjelder forskningen ved NHH vil trenden gå fra individuelle småprestasjoner til teamwork på prosjektbasis. Dog fremholdt rektor at det ikke ville bli forskning på oppdrag - retten til selv å velge forskningsobjekt er vesentlig . Likevel kan prosjektmetoden bedre komme næringslivet til gode. - Så riktig som dette kan være, vil vi likevel ikke unnlate nok en gang å trekke parallellen med NTH . Her har man som kjent opprettet et Selskap for Industriell og Teknisk Forskning (SINTEF) hvis formål det nettopp er å drive forskning på oppdrag fra industri o.l. Dette har såvidt vites vært en formidabel suksess, og vi lurer på om ikke noe tilsvarende ved NHH ville bidra til å styrke kontakten med næringslivet og få forskningen «ned på jor-

3

den » og konsentrert i en mer praktisk og fruktbar retning . I denne forbindelse er det gledelig å legge merke til at stadig flere Aseminararbeider tar for seg aktuelle problemer i næringslivet og samfunnet forøvrig . Den

«Problembank» som er tenkt opprettet ved Høyskolen, og som vi skal komme nærmere tilbake til i et senere nummer, er også et skritt i riktig retning .

K.H.L

KLUBBEN II Ja! I løpet av februar regner vi med at Klubben /I skal være klar for innvielse.

Dette blir ikke noen ganske alminnelig klubb, nei .. . I Klubben /I vil det bli anledning til å se TV, spille ishockey, biljard , mattis m.m., og sist men ikke minst, hit kan du gå når «den gamle Klubben » har arrangementer som ikke vekker din interesse. Klubben /I skal prinsipielt ikke brukes til festarrangementer.

I samarbeid med arkitekt Vaardal-Lunde er vi kommet fram til avbildete utkast.

I det lille forrommet skal det settes opp en bardisk, som bare skal benyttes når det er lukkede arrangementer i den andre Klubben .

Når man så entrer selve Klubben gjennom «Texas-bar»-dørene, møter man først ishockeyspillet og de to biljardbordene. Videre innover i lokalet vil det bli satt opp noen flyttbare markisevegger for å oppdele rommet litt, og derved skape en mer intim atmosfære.

Langs veggene settes det opp sofaer, og gode, romslige lenestoler blir plasert ved bordene.

Innerst i Klubben /I kommer fjernsynskroken med plasser til normalt 70 personer.

Gulvet i Klubben /I , som har et areal på ca.

250 m 2 , vil bli dekket av et vegg-til-vegg teppe, hovedsakelig av akustiske og isolasjonsmessige hensyn , men også som et bidrag til ønsket om den tidligere nevnte intime atmosfære. Veggene blir til dels malt og til dels dekket med markisestoff. Taket blir malt.

Effektiv ventilasjon skulle det ikke bli problemer med', da det blir installert to kraftige konvertorer som etter behov vil kunne gl såvel varm som kald luft.

Et teppebelagt gulv vil selvfølgelig kreve en

4

spesiell form for behandling , og særlig angår dette de som røyker. Det finnes de som mener at gamle vaner er vonde og vende og de har sikkert rett , men ikke desto mindre kreves det at bruken av «det store askebegeret» må byttes ut til fordel for de små, som skal forefinnes i rikelige mengder i hele Klubben /I .

En vesentlig del står imidlertid igjen før det tidligere nevnte prosjekt kan virkeliggjøres.

Nemlig! Finansieringen!

Heldigvis har Foreningen for NHH trådt støttende til , men hovedvekten må bæres på NHH-studentenes kraftige skuldre. For å løse dette problem , har vi latt trykke opp Andelsbrev i Klubben /I , med minimumspris kr. 10, og vi anser det som enhver students plikt å bli medeier i sin egen klubb ved å gå til ervervelse av minst ett Andelsbrev.

Vi regner med at vi derved skal kunne bidra med min. kr. 8000 (800 x 10), men da dette bare vil være et kort stykke på vei (Totalomkostninger budsjettert til ca. kr.

50.000) vil også Høyblokken og alle medlemmer av Siviløkonomforen ingen få anledning til å tre støttende til ved å bli medeier i Klubben /I .

En del av arbeidet i Klubben /I, som snekring av bar, maling av tak og vegger etc., forutsettes utført på dugnad, og vi håper vi ikke vil få noen problemer med å få tak i velvillige arbeidssjeler til dette.

Vi håper alle vil støtte positivt opp om Klubben /I -prosjektet, og gjøre sitt til at den står klar til å benyttes i løpet av februar. Det er et reelt og sterkt behov for denne klubben!

Petter Brænde.

Atle Sundelin .

DO

~

lo~

Of

!\ ;.

., :~

,I

"

;i

':~

~'

t.'

J

~''-''

', a "e:\' ," ._

G

~O -""· .·:"''''I' ' ' ''', :~, ,,,,!':·o· ...'·~ ~,.... ... .., .....4'... ~lI'.'. . ...... ..: , : -~.:

.~:

•

~:l1

o;

~: 11

' .

10 ' ~O:r

~

.;.

• •

~~o~

: '

[~~

~I.~

~ ~~ & l'~

o~ ~

~~

.. 'ti

&:~~: ..:t~· .?~~~.zo.V ·'Q.~·~:~;o··' ~:. oOl \. b ·~.o'.~.:X·.·>~.:O:''!:.l::.~.r:O·;~~: ~ .~~ "Q.?" j

f

,,

-,

J:<.'~-":.~':"-.~;. ~.'Y.I•.''':';0 .~ ! h .•"'.- .:. . . J~ • .

1

5

DU KAN BLI EN BEDRE LEDER Gruppeterapi for hvermann Utvalgsvirksomheten ved NHH griper stadig om seg . Også i næringslivet går trenden i retning av at stadig flere problemer løses og beslutninger fattes gjennom gruppearbeid . En undersøkelse i USA viste at den gjennomsnittlige executive tilbringer over 60% av sin tid i møter og konferanser. Alt dette fremhever det faktum at evnen til å arbeide i og gjennom mindre grupper er en av de nyttigste egenskaper en leder kan ha.

I likhet med de fleste andre lederegenskaper, må evnen til å samarbeide innen grupper utvikles. Folk som er eksperter i mellommenneskelige forbindelser på mann til mann-basis kan være ubehjelpelige når det gjelder å arbeide i grupper.

Her er seks forslag til å forbedre din ytelse som leder eller medlem aven arbeidsgruppe.

De kommer fra dr. Gordon L. Lippitt, en profesjonell psykolog som er programdirektør for det amerikanske N·a tional Training Laboratories, en organisasjon som har drevet pionerforskning i gruppeprosesser i 20 år.

For å arbeide mer effektivt i gruppesituasjoner må man utvikle følgende egenskaper : 1. Oppmerksomhet på den virkning en selv har på en gruppe.

2. Innsikt i andre menneskers behov, evner og reaksjoner.

3. Oppriktig tro på oppgaveløsning gjennom gruppearbeid .

4. Forståelse av hva som får en gruppe til å vi rke effektivt.

5. Evne til å se hva som er galt med en dårlig gruppe.

6. Fleksibilitet som medlem eller leder aven gruppe.

De to første egenskaper er nær beslektet.

De fordrer begge det som dr. Lippitt kaller sensitivitet.

1. Oppmerksomhet.

Mange mennesker som er følsomme overfor menneskelig respons i sine vanlige forret~ ningsmessige eller sosiale kontakter blir uoppmerksomme på andres reaksjoner så snart de arbeider i en gruppe. De bare går på, ivrige etter å vise sin egen rolle eller sine egne bidrag i diskusjonen , og stanser aldri

6

for å observere effekten av sin oppførsel på de andre.

Folk kan opptre på denne måten av minst to forskjellige grunner. Noen føler seg usikre i en gruppesituasjon. Deres nervøsitet gjør at de mister den evnen de ellers har til å oppfatte nyansene i respons hos andre. Noen er fødte skuespillere som er så betatt av anledningen til å imponere flere mennesker på en gang at de bare kan bringes ned på jorden igjen av den mest høyrøstede negative reaksjon fra tilhørerne.

Du vil sannsynligvis allerede vite hvilken av disse typer du er. Hvis ikke, skulle en smule selv-analyse gjøre deg i stand til å finne det ut. - I begge tilfelle er motgiften en bevisst anstrengelse på fremtidige møter for å observere hvordan du oppfører deg , hvor mye eller lite du snakker, hvor oppmerksomt du lytter når andre snakker, og hvordan din oppførsel virker på de andre i gruppen.

Hvis du ikke er en bemerkelsesverdig fyr, vil du sannsynligvis bli forbauset over hva du lærer om deg selv når du bl ir en deltager/ observatør i stedet for bare deltager. Du kan for eksempel oppdage at den sans for humor som du alltid har betraktet som en velkommen avslapning fra anspenning, i virkeligheen virker irriterende og distraherende på de øvrige. Eller du kan finne at noen av dine kolleger tar din skribien på notatblokken som et tegn på kjedsomhet i stedet for konsentrasjon .

Sensitivitet er dobbelt viktig hvis du er leder for gruppen . Din status betyr at din virkning på gruppens fremskritt på godt og ondt er større enn noen annens. Den betyr også at det er mindre sjanse for at du skal få vite det, ved en åpenlys bemerkning eller

gest, når du stryker gruppen mot hårene. Du blir nødt til å stole på adskillig svakere former for opplysninger om gruppens reaksjoner uttrykket på en manns ansikt, tonen i hans stemme, den anspente eller avslappete atmosfære som hersker, gruppens apati eller entusiasme når du ber om ideer.

Som gruppeleder, og også i høy grad som medlem, må du også være klar over effekten av andre menneskers opptreden på deg . Du behøver ikke nødvendigvis like en mann for å samarbeide effektivt med ham, men det er viktig at du er klar over at du ikke liker ham - og at du kan skjelne mellom hans personlighet, som irriterer deg, og hans ideer, som kan være ytterst verdifulle.

2. Innsikt.

Innsikt i andre menneskers behov og evner er en annen form for sensitivitet som kaster mye av seg i gruppelederskap. Alle mennesker har visse basisbehov felles - for hengivelse, for å bli akseptert, en følelse av å høre til , en følelse av å oppnå noe. Hvis et individ føler at noen eller alle disse behovene blir tilfredsstilt gjennom deltagelse i en gruppe, vil han være et entusiastisk og konstruktivt medlem . På den annen side, hvis gruppen st,adig ignorerer eller frustrerer hans behov, vil han kunne bli apatisk eller fiendtlig innstilt.

Han kan være helt uvitende om at disse underbevisste psykologiske ønsker influerer på hans ytelser i gruppen , men en sensitiv leder kan lære å se symptomene og ta sine forholdsregler.

En meget effektiv måte å tilfredsstille et individuelt medlems psykologiske behov på, og samtidig øke effektiviteten til gruppen som helhet, er konstant å søke etter uventede evner. Du innkaller for eksempel en mann til et møte som ekspert på et område som er overlatt ham . Hvis du gir ham en sjanse til å delta på bred basis, kan du finne 'a t han har megen vi!'idom å komme med på helt andre områder. Dette hjelper hans ego - og adderer en verdifull menneskelig ressurs til gruppens potensial.

allerede er tatt. For slike ledere er gruppeprosedyren humbug - et redskap til å overbevise folk om at de deltar i avgjørelsene når de i realiteten ikke gjør det. A bruke en gruppe på denne måten er verre enn bortkastet tid . Folk vet når de blir manipulert med , og det blir alltid tatt ille opp.

Der er tilfeller hvor man ønsker å kalle sammen til et møte utelukkende for å gjøre en beslutning kjent. Dette er fullt ut i orden - bare man ikke later som gruppen selv tar del i beslutningen . Der er imidlertid også tilfeller hvor det er meget klokere aven leder å overlate et problem til en gruppe. Mange problemer som oppstår i moderne forretningsliver så komplekse at ingen enkelt mann , uansett hvor briljant han er, muligvis kan besitte alle de ekspertkunnskaper som trengs for å løse dem korrekt. Gruppemetoden gjør deg i stand til å bringe et vidt spektrum av erfaringer, bakgrunner, synspunkter og tekniske kompetanser inn i løsningsprosessen.

Gruppeprosedyrer synes også å lede til mer kreative løsninger. Det er bemerkelsesverdig hvor mange mennesker som har sine beste tanker når de er stimulert av andres tanker.

En annen viktig grunn til å la en gruppe løse et problem er at folk føler seg bundet til beslutninger de selv har vært med på å fatte .

Hvis du må stole på andre når det gjelder

3. Gruppearbeidet.

Mange ledere nedsetter komiteer, innkaller til møter og konsulterer andre bare fordi man venter det av dem. Men i virkeligheten delegerer de aldri fatteisen av beslutningen til noen gruppe. De marsjerer til et møte med avgjorte meninger, og manipulerer med gruppen til den kommer til den beslutning som

" . .. But I' m sure you'lI all agree that what our new general manager lacks in ability and experlence, he more than compensates for by belng my son ."

7

DenofaLilleborg lager ikke bare vaskepulver...

Vårt selskap - mest kjent for sine vaskemidler, griper 'sterkt inn i det da~lige liv på mange andre områder.

På matvaresektoren produseres og markedsfØres kakemix, knekkebrØd , syltetØY, marmelader og desserter.

Vi har egen malingfabrikk for produksjon av utendørsmaling. Vi leverer også bunnstoffer, maling og belegg til norsk shipping over hele verden. Fra våre anlegg i Fredrikstad eksporteres herdet marint spisefett til ca. 5,0 land, - ja vi er fak-

tisk en av verdens største produsenter av denne vare. Selskapet er hovedleverandør av vegetabilske og marine fettråstoffer til de norske margarinfabrikker, og leverer også 'Store kvanta rås~offer til plast- og malingindustrien.

Denne omfattende og varierte produksjon foregår i moderne anlegg i Oslo, Moss, Fredribtad, Stavanger, Trondheim og Moelv.

AlS DENOFA OG LILLEBORG FABRIKER 8

En moderne stor-bedrift

utførelsen aven beslutning, vil du gjøre klokt i å la dem ta virkelig del i beslutningsprosessen , iallfall etter at de grunnleggende retningslinjer er trukket opp.

4. Forståelse.

Forståelse av hva som får en gruppe til å virke effektivt vil sette deg i stand til å følge flere grunl)leggende regler for å slippe gruppens potensial løs.

Det første skritt er å definere klart det problem som det skal fattes en beslutning om . Prøv å stille gruppen overfor ett enkelt, skarpt fokusert spørsmål.

Neste skritt er å bringe gruppens jurisdiksjon på det rene. Er den bare en rådgivende instans, eller fullt ansvarlig for en bindende avgjøelse? Usikkerhet på dette punkt vil få medlemmene til å være forsiktige med å si sine meninger.

Prøv å skape en avslappet atmosfære. La det bli forstått <\t du ønsker bidrag - og oppriktighet - fra alle deltagerne, ingen er der bare for å lytte og nikke. Hvis du har egne ideer til løsning, hold dem tilbake til sent i sesjonen . Hvis du kommer med dem for tidlig , kan du komme til å gi gruppen den feilaktige oppfatning at du allerede har bestemt deg og bare er ute etter «ja-folk».

Få frem så mange ideer som mulig før bedømmelsen av dem begynner. Hvis evalueringsprosessen begynner for tidlig, vil den dempe produksjonen av alternative løsninger og feste interessen til de få ideer som kom først.

Dissossier ideene fra de som kom med dem . Referer aldri til «Flatås' plan » eller «Stubbens forslag». Hold personligheter utenfor så mye som mulig ved å gi hver ide et nøytralt navn , «plan A» eller «forslag nr. 1».

Sørg for å skaffe til veie alle relevante, oppnåelige fakta. Utsett en beslutning til et senere møte hvis det er vanskelig å veie løsningene mot hverandre uten videregående undersøkelser eller testing .

Ta sikte på en enstemmig avgjørelse fremfor å gå til avstemning . Enstemmighet er vanligvis ikke så vanskelig å oppnå hvis du tillater skeptikere å la sine innsigelser komme til uttrykk i beslutningen , og hvis du gjør det klart at avgjørelsen kan bli tatt opp til fornyet vurdering senere hvis nødvendig.

5. Hva er galt?

Noen ganger kan det hende at du kaller sammen en gruppe med meget kompetente

menn og følger de riktige prosedyrer, men likevel vil ikke gruppen samarbeide eller produsere resultater. Da trenger du evne til å stille diagnose. Med litt innsikt og sensitivitet overfor andre skulle du kunne finne ut hva som er galt uten å psykoanalysere medlemmene.

Prøv å oppdage uuttrykte følelser og motivasjoner som får dem til å slåss innbyrdes eller løpe fra problemet. Se opp for «den skjulte dagsorden» - de virkelige interesser et gruppemedlem søker å fremme mens han pretenderer å snakke om det aktuelle problem. Det kan bli nødvendig å trekke disse skjulte dagsordener frem i lyset og legge det offisielle problem til side til du har tatt deg av de distraherende vanskeligheter.

Generelt er det best ikke å stole utelukkende på dine egne evner til å stille diagnosen, men ta de øvrige medlemmer til hjelp. Dette kan gjøres ved å la medlemmene etter hvert møte svare skriftlig og anonymt på spørsmål som «Hva synes du om møtet i dag?» - «Hva likte du best ved det?» «Hva likte du dårligst?» «Hva synes du vi bør gjøre annerledes neste gang? » Etter å ha brukt denne metoden noen ganger, kan du oppdage at medlemmene er villige til å evaluere møtet åpent ved møtets slutt. Når du således har lykkes i å gjøre gruppen interessert i sine fremgangsmåter og i sitt eget ansvar for å kritisere og korrigere sine mangler, er du på vei til et modent og fruktbart gruppesamarbeid .

6. Fleksibilitet.

Det siste råd til de som deltar i gruppemøter (og hvem gjør ikke det i vår tid) er : Prøv å være fleksibel.

Det er mange andre roller enn lederens og medlemmets som må spilles i en gruppe. For eksempel trenger den idegivere og idebedømmere, spørsmålstillere og informasjonsgivere, kritikere og støttespillere, utfordrere og oppsummere re , opphissere og fredsmakere. De fleste mennesker vil ubevisst søke å være i den samme rolle på hvert eneste møte.

Men det er meget bedre for gruppen - og for ditt forhold' til den - hvis du skifter rolle fra tid til annen. Prøven ny rolle og se hvordan du liker den, og hvordan de andre reagerer på den. Hvis du alltid har vært idegiver, prøv hvor godt du kan fungere som støttespiller, eller vice versa. Du vil bli forbauset over hvor mye mer du kan oppnå i en Ved K.H.L. gruppe med en smule smidighet.

9

Arbeidsmarkedspolitikk - En aktualisert gren av politikken I den senere tid har advarende og refsende røster hevet seg mot norske koalisjonspolitikere for deres angivelige manglende vilje til å sette en bremse på den stigende arbeidsløsheten . Lengst i så måte har vel vår egen formann i Statstjenestemannskartellet gått med sin beskyldning om at den borgerlige koalisjon bruker arbeidsløsheten som vekstfremmende middel i sin økonomiske politikk. Vi skal ikke kommentere eller ta stilling til disse uttalelsene, men ser oss derimot i stand til å bringe en del synspunkter på hvordan en best løser arbeidsløshetsproblemer pr. i dag , aven presumptiv fagmann i abreidsmarkedsspørsmål, dir. Gasta Rehn , Manpower and Social Affairs Division . OECD i Paris. Han foredro på Høstkonferansen . over emnet «Arbetsmarknadspolitik i en dynamisk Ekonomi ., .

Arbeidsmarkedspolitikken fikk i Sverige under siste valg en fremskutt plass i valgkampen . Dette var en dyd av nødvendighet ettersom de i Sverige som i de fleste andre vesteuropeiske industriland i de seneste 2-3 årene har fått føle lavkonjunkturene på kroppen med en tiltakende arbeidsløshet til følge .

En arbeidsløshet som naturlig nok under det demokraiske system vil bli utsatt for opposisjonell kritikk og avføde en politisk belastning. Således ble den arbeidsmarkedspolitiske del av Sosialdemokratenes program fremskyndet, og gjennomført på tre år, mot de programfastsatte fem år. Og en del av Sosialdemokratenes valgseier kan vel tilskri ves det faktum at de til slutt langt på vei mestret arbeidsløshetsproblemet.

Hva er så midlene i dette arbeidet? Tilskyndelsen er den stigende arbeidsløshet. Grunnne ne til denne spores ofte i en lavkonjunktur som i sitt kjølvann drar med marginalbedriftene eller nedsetter kapasiteten i deler av industrien . Under disse forhold er det en må ha et utbygget apparat til å ta seg av de mennesker som frigjøres fra sine bedrifter.

Ikke må en bare passivt formidle arbeid gjennom arbeidsformidlingskontorene. Ofte er dette en totalt utilfredsstillende ordning for den enkelte. Han finner seg presset inn i et arbeid hvor han ikke har de faglige eller følelsesmessige forutsetninger til å gjøre fyl-

10

destgjørende nytte for seg . Denne delen av arbeidskraften må omskoleres og tilpasses de nye og ukjente forhold de kO'mmer til. De må selv ut ifra sine forutsetninger og interesser få avgjøre bransjen de senere vil gå inn i. Så langt må en komme. Når høykonjunkturene igjen setter inn , avvikler en ikke med en gang det overflødige utdannelsesapparatet. En skjærer bort en del parallelle kurser, men opprettholder alle typer kurser selv med ledig kapasitet. Når vi så igjen rutsjer ned i båredalen med ny arbeidsledighet, blåses systemet umiddelbart opp. Med militær hurtighet og presisjon, som taleren uttrykte det.

Med dette antydet dr. Rehn at voksenopplæringen skulle være et bufferlager for industrien . Avta en ledig del av arbeidsstokken, gi dem en tilfredsstillende opplæring , for når høykonjunkturen satte inn , igjen å stille dem bedre rustet til å ta fatt på ny. Med dette menes ikke at arbeiderne skal være brikker som stat og industri kan manipulere etter behov. Nettopp når det ikke gis et undervisnings- og omskoleringstilbud, vil manipulasjon opptre, som følge av at arbeideren med få valgmuligheter kan bli tvunget inn i et for ham irrasjonelt yrke.

Utviklingen til økt forståelse for voksenopplæring og omskolering er ikke bare ønskelig og sosialt riktig , men også en nødvendighet på mange områder i industrien . Utdannelsesrevolusjonen for de unge har ført til en utdannelseskløft mellom unge og gamle. Og i vår konkurransestressede industri der en kontinuerlig rasjonalisering er en forutsetning for lønnsom drift, skal en ikke bli forbauset over eldre arbeideres uvilje mot rasjonalisering og dens eksperter, på bakgrunn av alle de eldre k,amerater som er rasjonalisert bort og har vansker med å få seg nye jobber i satt alder.

Denne uviljen hos arbeideren kan bli en vesentlig kostnadsfaktor for en bedrift.

Hva så med kostnadene til denne sosiale «service ., ? De spinkle undersøkelser som er foretatt synes å vise ,at investeringer i denne del av undervisningssektoren er minst like lønnsomme som i utdannelse for øvrig . En amerikansk undersøkelse viser en forrentning på 2 $ pr. 150 $, eller noe nær 2 % . Æolus.

Formann Torstein Hatleberg B 614, koselig hybel med kjempeutsikt over fjorden, skrivebordet dekket av et gedigent stereoanlegg og en anselig platesamling. En Beethoven-symfon i strømmer ut av høyttalerne. På bordet en helflaske pils som KTs medarbeider håper å få inn i regnskapet under posten representasjon . I lenestolen et smilende individ med briller og den ikke ubetydelige høyde av 2.03 på samvittigheten : Vårsemesterets formann i NHHS, Torstein Dahle.

Dette uformelle intervju åpner litt famlende , det er jo ikke hver dag man får en så høytstående person som intervjuobjekt (han er ikke så liten når han sitter heller!)

- Hva er grunnen til at du ennå ikke har forlatt Bergen til tross for at eksamen er slutt for en uke siden? Er det forberedelser til formannsperioden som gjøres?

- Ja, i noen grad, det er jo litt av hvert å sette seg inn i. Men jeg benytter også anled ningen til å slappe av uten å tenke på eksamen - lader liksom opp foran vårsemesteret.

Du har jo selv vært ganske aktiv i Studentforeningen og det samme kan sies om enkelte av dine styremedlemmer, dessuten er tre meget viktige styreverv besatt av 3. kuliister. Du er ikke redd for «forgubning .. og pampevelde?

- Nei , jeg er ikke det, det er jo bare to som har vært med i styret før, og noen er helt ferske 1. kullister. Jeg tror vi har fått en riktig blanding av friske krefter med nye ideer og eldre «pamper", , - I det siste har man fra flere hold fått klager over slett oppførsel , fyll og spetakkel fra NHH-studenters side. Hva akter du å gjøre med dette?

Formannen blir litt urolig , tar seg en stor slurk øl og trekker pusten dypt før han svarer : - Ja, dette er dessverre blitt et problem , og det er delte meninger om hva som bør gjøres for å rette på forholdene. Når det

gjelder oppførsel på våre interne arrangemen ter kan vi jo tolerere en del , men vi må kunne vente at studentene oppfører seg noenlunde pent når de er ute på byen . Etter den diskusjon som nå har vært omkring saken , tror jeg folk er innstilt på å vise litt større ansvarsfølelse. Det er meget viktig at vi ikke misbruker vår frie stilling , og jeg håper vårsemesteret vil bekrefte at vi klarer å løse våre problemer på egen hånd .

Grunnen til det som har skjedd det siste året tror jeg først og fremst er at miljøet ved NHH er blitt for hektisk. Det skjer faktisk for mye ved Høyskolen. Allverdens ufaglige og halv-faglige grupper og utvalg dannes, har møter, fester og ekskursjoner, og det blir lett en rastløs stemning . Man må I,iksom finne på noe, og da har det lett for å bli litt utskeielser. Det er riktignok bare en liten del av studentene som skeier ut, men i og med at vi etter hvert er blitt så mange studenter ved NHH , så vises det ganske godt.

- Vil det dermed si at du ikke er tilhenger av ufaglige aktiviteter ved Høyskolen?

- Nei , på ingen måte, men jeg tror \li har hatt en overekspansjon . Alle utvalgsformenn lover når de blir valgt en utvidelse i akti viteten . Her mener jeg det bør bremses inn . Vi må få en kvalitativ utvikling frem fo r en kvantitativ. Vårt studium er så spesielt at vi så absolutt trenger utenomfaglige interesser, men alt med måte .

Torstein har pratet seg varm over dette emnet, så for å stoppe ham er det best å gå over til noe annet.

- Har du noen konkrete planer for å øke

11

Torstein er også naturvenn .

NHH-studentenes interesse for Studentersamfunnet?

- Vel , kollisjonen med våre fredagsdiscotheque er det vanskelig å få gjort noe med , men for i hvert fall å bedre informasjonen mellom Samfunnet og NHH , vil vi prøve å finne en fast tavleplass til dem , og jeg vil også stadig holde meg i kontakt med Samfunnets formann for å kunne gi opplysninger fra ham under posten «meldinger.. på våre foreningsmøter. Jeg vil også gjøre mitt for å få henlagt flest mulig samfunnsmøter til NHH .

Når det gjelder den generelle kontakt med universitetsstudentene, tror jeg ikke det vil komme på tale med åpen adgang for dem på våre arrangementer. NHHS er en forening på like linje med Medisinerforeningen , Realistforeningen og andre fakultetsforeninger ved Universitetet og bør følge samme linjer som disse. Derfor bør vi også på våre foreningsmøter beskjeftige oss med emner som har spesiell interesse for økonomistudenter og

12

ikke konkurrere med Studentersamfunnet når det gjelder møteopplegg . Samfunnet skal være det felles forum for alle Bergensstudenter hvor emner av felles interesse tas opp til behandling .

- Er det skjedd noen forandring med det program du la fram på valgmøtet?

- Ja , det er det faktisk . I og med Terje Sunde Johnsens tap i Samfunnet, har jeg overtatt noen av hans poster, bl.a. en duell mellom Holbæk-Hanssen og Arild Haaland om reklamens plass i samfunnet og dens betydning for vår kultur. Jeg tror det ~ kulle ligge godt an for et morsomt møte. Dette vil antakelig skje i mars. Ellers har Georg Johannesen dessverre falt fra . Kile , Bjørvik og Rogne vil danne et panel og diskutere et interessant emne : «Nevroser og tilpasningsvansker hos NHH-studentene et felt i vekst .. . I februar håper jeg på en riktig godbit, nemlig Ota Sik : «Construeting Economy for Freedom ... Her tar han for seg det system som han var i ferd med å innarbeide i Tsjekkoslovakia før de tragiske augustdagene i fjor.

- På fallrepet - er det noe du spesielt frykter i ditt verv som formann?

- Nei , i grunnen ikke, det måtte da være dommen etterpå!

- Og hva ser du mest fram til?

Tja, det er faktisk samarbeidet med Høyblokken , det håper jeg blir givende. Og så ikke å forglemme utdrikningslaget - æh , jeg buts. mener forbrødringsfesten !

ETTERLYSNING Vår redaktør mener med en inntil visshet grensende sannsynlighet at følgende episode skal ha funnet sted: En hin forgangen natt, visstnok sist valgnatt, befinner vår redaktør og tidligere tellekorpsmedlem seg ved bardisken i Klubben . Da trer fram fra mørket en person , muligens en eldre student, som så starter en konversasjon med den tidligere omtalte og omtåkete redaktør . I samtalens løp skal den ukjente ha kommet med tildels uforbeholden ros til høstsemesterets redaksjon av K7, og hevdet at de har brakt bladet opp på et tidligere uanet nivå.

Vil den person som ved før nevnte anledning har uttalt noe slikt vennligst henvende seg til redaksjonen , som sannhetsvitne , da redaktøren har vanskelig for å bli trodd .

B.m. Dusør.

NHH - studenter, trivsel og effektivitet

I I,

Et påtenkt forskningsprogram av professor Svei~ M Kile og amanuensis Kjell Inge Bjørvik

Ved Instituttet for arbeidspsykologi og personalforvaltning arbeides for tiden med planlegging av et forskningsprogram med sikte på å kartlegge forskjellige aspekter av studentenes situasjon . En slik undersøkelse må etter vår mening søke å dekke to hovedområder.

For det første må en ta sitt utgangspunkt i det en kan kalle «den ytre situasjon », det vil i denne forbindelse si de forhold i den enkelte students miljø her på Høyskolen som må antas å være av betydning for hans trivsel , tilpasning og effektivitet.

For det andre må vi ta hensyn til det faktum at trivsel , tilpasning og effektivitet ikke bare er en frukt av de rent ytre forhold, men også, og kanskje i første rekke faktorer av dypere, personlighetsmessig art. Derfor er vi interessert i en ~artlegging også av slike faktorer, og samspillet mellom dem. I den forbindelse kan vi nevne at vi etter preliminære undersøkelser foretatt ved IFAP mener å kunne konstatere en viss sammenheng

"Has It ever occurred to you that he mlght be right end all the rest of us wrong 1"

mellom studenters trivsel på nærmere spesifiserte områder, og dypereliggende personlighetsstruktur.

Hensikten med en slik undersøkelse vil forhåpentligvis bli klarere ved å ta for seg noen av hovedpunktene.

Al

Den ytre situasjon: de pedagogiske aspekter.

Når det gjelder faktorer som boligforhold , økonomiske forhold , følelse av å bli godtatt av de andre studentene etc., og disse forholds sammenheng med den generelle trivsel, er det gjort en del undersøkelser av studenter som ledd i deres arbeider med A-seminarer under vår ledelse. Det sier seg selv at slike undersøkelser kun kan bli å betrakte som små, isolerte fremstøt som hver for seg kan dekke bare et lite område. Vi føler i den forbindelse et sterkt behov for mer langsiktig og systematisk forskning på dette felt.

Spesielt på ett område er vi interessert i vitenskapelig holdbar kartlegging, det gjelder studentenes vurdering av den undervisning som gis ved Høyskolen. Her må vi beflitte oss på å få kartlagt disse forhold slik de virkelig er basert på den enkeltes saklige vurdering, ikke slik de kommer til uttrykk som en frukt av gruppepåvirkning, rykter, ureflektert overtakelse av eksisterende normer fra eldre studenter o.l.

I læringspsykologien legger en stor vekt på feed-back prosessen for at læring skal komme i stand. Når det gjelder den pedagogiske situasjon har forholdet i praksis vært at det i det alt vesentlige har vært elevenes (studentenes) behov for feedback som . er blitt viet oppmerksomhet. Men også læreren kan tenkes å være interessert i kunnskap om hvordan studentene ser på hans undervisning.

Selv om en slik feed-back til dels vil være innebygget i undervisningssituasjonen, fore-

13

EN KONTAKTSKAPENDE STORINDUSTRI MED RIKE TRADISJONER i ekspansjon med fremtidsperspektiver!

Forskning, utvikling og formgiving i industri og handel gir dagens ungdom mange muligheter når de rykker ut i arbeidslivet.

I en storbedrift som ES er de mest moderne hjelpemidler tatt i bruk, også i de merkantile avdelinger, for at arbeidet skal kunne drives rasjonelt.

Store utvidelser og nyanlegg viser et 'f remtidsrettet firma.

~eLEKTRISK BURE~U MIDDELTHUNS GT. 17 -

30 L EPLEMOST pA BALLONG - SPESIALPRIS

A/ L Hardangersaft er et av Norges største og mest hygieniske fruktpresserier.

I år er frukten av uvanlig fin kvalitet.

TELEFON : 461820 -

OSLO 3

SLIK LAGER MAN EN FEST FOR FIRE STUDENTER: Man tager 2 bokser Stabburets Hakkebøf kr. 15,80 1 pakke Ming ris .. . . . .. . ... . ,. 2,50 4 langpils .. .. ...... . ...... . ,. 11,00 Tilsammen

. . .. ... .. . ... . .. kr. 29,30

Vi bruker 840 epler og får 30 I eplesaft.

Pris: Kr. 1,95 pr. I. Altså 7 øre pr. eple!

Ikke strie Hos eller

nok med det. En ny ballong med og kurv koster vanligvis kr. 41,75. oss får De den til kr. 25,00 (eie pant) .

Ring 94674, og bestill mens vi ennå har!

14

Pr. person ca. ............ ..

,.

7,33

Hakkebøf'en varmes som den er.

Risen kokes ved siden av.

Og alt fåes hos

KOLSTAD'S dagligvarer i Sparebankbygget

går den uregelmessig og usystematisk. Annet kan en heller ikke vente i forelesninger med opptil 200 studenter.

Det ovenstående skulle være tilstrekkelig til å anskueliggjøre behovet for en systematisk og langsiktig evaluering av undervisningen slik studentene ser den. Dette ville selvfølgelig ikke automatisk føre til forandringer på ethvert område hvor studenter mener at tingene kan gjøres annerledes. Studentenes dom er ikke det eneste kriterium på undervisningens bonitet, men den vil gi holdepunkter for en kontinuerlig og meningsfylt dialog mellom lærere og studenter om undervisningens innhold og kvalitet enn tilfelle er i dag.

I dette ligger ingen desavuering av den pedagogiske innsikt til Høyskolens lærere.

Men selv den beste pedagog trenger en slik feed-back som antydet. Kanskje vil et kjennetegn på den gode pedagog nettopp være bl.a. ønska om slik feed-back og evne til fornyelse om det skulle være hensiktsmessig .

Det vil føre for langt å redegjøre i detalj for de metoder som her tenkes brukt. Vi nevner bare at vit. ass. Per Arhus ved IFAP arbeider med utvikling av den såkalte ITO-RUTINEN. ITO står for «innstilling til opplæring» , idet man forsøker å gjøre instrumentet særlig egnet til måling av folks innstillinger til forskjellige aspekter av den opplæringssituasjon de befinner seg i. Det kan foretas fortløpende målinger gjennom kurs, seminarer og forelesninger. Dette k,an gjøres rent rutinemessig, uten at det krever særlig tid' eller forberedelser, og uten at det virker forstyrrende inn på undervisningen. Også databearbeidingen kan foretas meget rasjonelt ved at svarene merkes av direkte på hullkort ved «mark sensing metoden», og kortene kan så kjøres direkte inn i EDB-maskinen.

ITO-RUTINEN har på forsøksbasis vært introdusert ved IFAP's egne seminarer, og utprøves også på et større materiale i forbindelse med opplæringstiltak utenfor Høyskolen.

Det er vårt håp at denne rutinen, dersom den holder det den synes å love, vil kunne inngå som en fast rutine også ved NHH for de andre som ønsker det.

B) Den Indre situasJon: trivsel og personlighet.

IFAP har i forbindelse med flere avsluttede forskningsprosjekter vært interessert i trivsel og trivselsproblemer. Om arbeids- og studiesituasjonen på mange måter er vesensfor-

skjellig, er vi imidlertid av den oppfatning at arbeidspsykologiske synsmåter og metoder vedrørende trivselen og dennes sammenheng med effektiviteten også med fordel kan appliseres på studiesituasjonen. Dette er bakgrunnen for de arbeider som allerede er utført på dette området, nevnt under foregående avsnitt. Men saken har som allerede antydet også en annen side. Vi må regne med at den enkeltes trivsel, tilpasning og effektivitet, foruten å være avhengig av de ytre forhold, også, i hvert fall delvis, vil være en gjenspeiling av den enkeltes personlige legning.

Når det gjelder kartlegging av personlighetsvariabler, er det en kjent sak at dette er et meget usikkert felt å gi seg inn på. Dette særlig på grunn av de praktiske vanskeligheter som er forbundet med en tilfredsstillende oppfølging og validering av testresultatene, Med det store antall studenter vi har ved NHH, og de muligheter vi har for bearbeidelse av store datamengder ved Høyskolens EDB anlegg, byr det seg en enestående anledning til å få utført slike und'e rsøkelser med forskjellige trivsels- og effektivitetsvariabler som kriterier. Foruten den teoretiske interesse et slikt opplegg vil ha, ligger også implisitt den mer praktiske nytteverdi. Kanskje kan dette arbeidet ad åre være av betydning for utvikling av bedre hjelpemidler i utvalgsarbeidet ved NHH. Et videre aspekt av den rent matnyttige verdi ligger i at et av de instrumenter vi søker å utvikle er relevant som et mulig utvalgskriterium for høyere ledere i arbeidslivet. Et enda mer langsiktig prosjekt ville i den forbind'else være å følge opp resultatene på dette instrument mot ledersuksess senere i livet. Endelig nevner vi at flere av de instrumenter vi tenker å utvikle og / eller raffinere kan tjene som hjelpemiddel til en bedre diagnostisering av studenter som strir med personlige vanskeligheter og problemer, og som søker hjelp for disse. Her håper vi på et samarbeid med den person som forhåpentligvis blir ansatt i den nyopprettede stilling som psykologisk rådgiver for studentene i Bergen .

Dette er hovedtrekkene i det prosjekt som opptar personalet ved IFAP for tiden. Vi må understreke at gjennomføringen av det, for store delers vedkommende er fremtidsmusikk med vår nåværende bemanning.

Dog håper vi på, innen overskuelig fremtid, med den bemanning vi allerede har (og de midler som må skaffes til veie!) å få igangsatt våre evalueringsund'ersøkelser med ITO-RU-

15

TINEN . Til slutt et forsøk på PR fra vår side vedrørende denne saken: Anmodninger om å besvare spørreskjema blir sjelden møtt med entusiasme, det være seg av studenter eller andre. Uansett hvor kortfattede og enkle en søker å konstruere dem, er en viss motvilje forståelig . Spesielt gjelder dette hvis skjemaene må utfylles flere ganger som ledd i mer eller mindre kontinuerlige undersøkelser.

I den forbindelse ber vi studentene se denne undersøkelsen i lys av den hensikt den er ment å tjene, som en anledning til kontinuerlig og systematisk å gi sin mening til kjenne om forhold som i høyeste grad angår dem .

Både i vårt land og i verden for øvrig går studentene i tog for å bli hørt. Her på NHH er ikke dette nødvendig, i hvert fall ikke for disse spørsmåls vedkommende om du sporty og lojalt går inn for samarbeid med oss når/ hvis denne undersøkelsen blir igangsatt. I så fall kan en kanskje bruke et så høytidelig uttrykk som å si at den kan sees på som et ledd i demokratiseringen av forholdene på Høyskolen .

I den grad de andre aspekter av vår påtenkte undersøkelse måtte bli aktuell , vil vi beflitte oss på å gi tilfredsstillende orientering på forhånd i K-7.

r ·. ·4r

.

I~.•

Nei! - Farmand . henvender seg til intelligente mennesker uansett alder - og forøvrig uansett kjønn, rase , tro eller overbevisning .

- Farmand . legger ikke an på å tekkes ung4(~ dommen . Men vi ønsker ungdom velkommen , både som lesere og som skribenter. Det som teller er bare ikke - alder • . Det som teller er intelligens og interesse.

Ingen særbehandling av ungdom - ingen diskriminering av ungdom.

Så hvis De ønsker en mental sandkasse skal De ikke lese - Farmand -.

Hvis De derimot ønsker intelligent og kultivert stimulans, i form av - Farmand . s bredt anlagte informasjoner og kommentarer, bør De lese - Farmand - .

Ungdom under utdannelse - studenter, gymnasiaster og rekrutter - betaler bare halv pris for - Farmand - .

Med andre ord: Et årsabonnement koster kr. 27,- istedenfor - ellers - kr. 54,-.

"'"

æARMAND~

Roald Amundsensgt.l, Oslo 1 Tlf. 41 6920

16

Midtvintersblotet på Torvhorg i 1003 I vår populære serie: «Gode julefortellinger» ser vi oss i dag i stand til å bringe , som et il propos til de forhåpentligvis vel overståtte og fordøyde julebord , en julefortelling. Her kommer den :

Torkild' Tannlaus hadde sete som småkonge på Torvhorg i ialt åtte vintrar no, heilt frå faren , Ramklauv Treskaile, vart teken av dage på kyrkjemøtet i Uppsala. Erkebispen skulle klubba ned eit motframlegg frå ein småkonge i Dalarna. Ramklauv sat under høgsætebordet til bispen , og då bispen slo i miss, råka han Ramklauv i hovudet, og det small så alle vitrast om at motframlegget hadde falle . Mange meinte etter denne henda at det var svirevyrdsleg av ein biskop å ta til seg slik av drykkjen .

Mange dagar var no farne etter haust jamdøger, og Torkild hadde sendt bodstikka rundt om at midtvintersblotet skulle haldast på Torvhorg denne vinteren. Hovdingane kom til gards tre dagar før solsnu , og Torkild, som hadde smaka til mjødet dei siste fjorten dagane, var vel nøgd og fagna framandfolket vel. Han var ein venesæl mann, Torkild , men det spurdest rundt i bygdene at han ikkje hadde noko auge for kvinner. Men at han jamt omgav seg med oppkomlingar og farande mannfolk. Dette var eit dårleg jærtegn for heile lenet, meinte dei.

Den fyrste som reid til gards, var småkongen i grannelenet, Guttorm Tverrsnu . Torkild og han var gamle vener. Guttorm hadde 'I ått navnet sitt fordi han var så snar med fantorda etter folk. Etter middagsskiftet reid Siggrim Halslaus inn på tunet, han vart og vel fagna, for all striden Torkild og Siggrim hadde hatt mellom seg frå då dei ikkje vart einige om kven som skulle ha den venstre og kven den høgre åra under slaget ved Svolder for tre vintrar sidan vart oppgjort i sumar, då Torkild gav Siggrim to av systrene sine. Dei hadde han likevel sett seg so arg på i mange år, sa han .

Torkild viste dei til og sa at dei skulle sova på hemsen over røykstova. Hemsen hadde

Torkild sjølv funne på, han hadde eit godt hovud , og folk sa at han var ikkje slik ein treskalle som faren.

Blotet byrja ikkje før tre dagar etter. Om morgonen i otta var dei oppe og kasta spjut om kven som skulle lata hesten denne vinteren. Han som kasta lengst tapte. Dette meinte lovseiemannen var mest rettvist. Den sterkaste vil alltid koma seg heim utan hest, meinte han . Dette var vel talt, samtykte dei andre.

Dei kasta etter tur. Guttorm var ille ute den dagen . Han snåva i ein av gardshundane, og då han fall , miste han spjutet fem famner framom bjelken . Då snudde han seg brått til Torkild og mælte : «Aldri tyktest det meg på mindre fagnaleg hund å trakka. » Dette tykte Torkild var svært tungt å døyva, og han beit munnen så hardt saman at båe hyrnetennene datt av lengst inne ved rota og fall ut.

Siggrim var no snar om å leggja seg millom, og sa til Guttorm at forrige vinteren då det var blot heime hjå han , tapte han fordi han fekk ein kveps opp i nasa. Det var svært varmt heile den forrige hausten til tett oppunder solsnu . Kvepsen stakk i det same han skulle kasta, «Og ikkje var det meininga mi å setja ny lensrekord som eg gjorde den gongen ,» slutta Siggrim. Guttorm roa seg då han hugsa venen si vanheppe, og då ein av trælane i det same kom med ei fjerdingtunne mjød , tagna han brått. Folk som kjende han sa at han tenkte hardt, men sjeldan lengje og aldri på meir enn ein ting om gongen.

Alle som var samla i røykstova etter blotinga var vende attende til heidendomen. Det var lite å tene på kristendomen , meinte dei, få friller og ingen klusterstas prydde lenger hus og folk .

Hesteskrotten vart no boren inn og steikt i glørne på golvet. Men mennene var dyktig svoltne, og ikkje før var det byrja lukta svidd

17

før Torkild var borte med kniven og skar skrotten sund . Guttorm som eigde hesten fekk hjartet og eine ribbesida, Siggrim fekk den bakre halvparten og Torkild tok resten.

Men det varte ikkje lenge før Guttorm tok til å klaga på at han framleis var både svolten og tyrst, og frillene kom då inn med to blodpølser. Dei var to-fjerdingsfamner lange og tjukkare enn underarmen . Ein treaske med mjød og eit staup øl hadde kvar framfor seg .

Torkild hadde henta fram tre leirkrukkar med ein klar, brun drykk han hadde funne i eit kloster sist han var i Vesterveg i Nord-England·. Dei to ovrosa Torkild for denne drykken som fekk magen til å roa seg og hovudet til å letna, som Guttorm sa.

Det vart ikkje mælt mange orda med an dei tok til seg av hesten . Men Torkild såg det vart lite mat, og kviskra til trælen som stod bak han at han skulle gå inn i andre rommet og ta livet av avlsgalten og koma inn med han . Og eit bel etter låg galten på glørne.

«Sjelden høyrde eg venare grisegrynt,» kvad Guttorm då busta sveid av grisen . Torkild bad no trælen bak han med tjue andre å få inn det andre mjødkaret. Han kjende til kor ofsen Siggrim blei når staupet var tomt.

Det er blitt vanlig at man stiller med program ved valget på formann i Ekskursjons og kontaktutvalget ved NHH (forkortet EKKOutvalget) . På undertegnedes program ved siste valg sto blant annet en større ekskursjon til Nord-Norge. Et program er noe man skal forsøke å overholde, og derfor går også arbeidet med denne ekskursjonen planmessig . Alt ser ut til å gå etter planen , men i skrivende stund må likevel forbehold tas om eventuell avlysning. Det hele står på noen tusen kroner. I dette korte P. M. skal det redegjøres for ekskursjonens planlagte opp-

18

Grisen delte dei i tre, men Guttorm fekk brorparten, denne gongen , så dei andre skulle sleppa sy tinga hans. Då Guttorm vel hadde såge av siste Neskesvoren og sleikt av bordplata, sa han at han ville kveda ein hyldingsdropa for Torkild for dette gjestebodet. Men han ville gjerne vita kva han fekk av Torkild for det. Torkild sa at om dråpaen var god, ville han slakta den treårgamie stuten , henta inn eit nytt kar med mjød og ta fram tre krukker til av den drykken dei sette slik pris på. Det meinte Guttorm var vel sagt, og kvad : Trugne Treskalle tarv ikkje trega avd aud kviler når ovson fylgjer gardshundar gløymast i gilde som prisast Valhall deg ventar der kvinner ei vimer.

Dette tykte Torkild så godt om at han attåt det han hadde lova gav Guttorm dei tre siste systrene sine. «Eg har jamt aldri funne ut kvi mor kom al ande med dei ,» mælte han . Dette meinte Siggrim dei måtte skåla for, og han kvad : Med mjød må magen mettast, skal mannen mannhøgt miga. Æolus

legg, som selvfølgelig ka·n bli endret før alt er klappet og klart.

Det må nevnes at undertegnede har to glimrende medarbeidere i Stein Johannessen og Helge Gørrissen . Disse to som delvis også er initiativtagere til ekskursjonen, har vært til uvurderlig hjelp både ved planlegging og ikke minst ved detaljutføringen av arrangementet.

Det kan nevnes at begge to har ofret til dels store deler av sine juleferier for å jobbe med ekskursjonen. For uten disse to som ordinært ikke er knyttet til EKKO-utvalget, arbeider resten av utvalgets medlemmer med saken .

Den 9. mars skal vi etter planen reise til Bodø med nattfly. Vårt opphold der skal være kort. Etter en befaring i Nordlandsbanken, og en generell orientering om Nord-Norges· næringsliv, entrer vi Hurtigruta og drar til Stamsund. Vi håper der å få en hyggelig aften sammen med fiskerne på mandag , og tirsdag skal vi - hvis værgudene tillater det - dra ut 'på fiskefeltet med båt for å se på kloss hold hvordan fangsten foregår. Lofotfisket skal nemlig være på sitt mest hektiske nettopp i disse dager, og vi regner med at dette vil bli en uforglemmelig opplevelse. Etter å ha studert mottagerapparatet i Henningsvær, håper vi å få treffe færøyingen Tormodur Dahl som gjentatte ganger i presse, radio og TV har hevdet ganske uortodokse meninger om den måten man driver fiske i Nord-Norge på i dag . For tirsdag har vi også lagt opp et alternativprogram for det tilfelle at værgudene svikter oss, men dette skal det ikke redegjøres for her. Onsdag drar vi så mot Bodø igjen, men denne gangen over land, og vi stopper opp i Vallfjord for å bese Salten Verks anlegg og spise lunsj. Onsdag aften skal vi tilbringe sammen med Bodø Aktiebryggeri , og vi setter oss i nattflyet til Tromsø forhåpentligvis både mette og utørste.

I Tromsø setter vi opp et to dagers seminar som vi venter oss meget av. Det vil av emnevalget gå frem at vi ønsker å få belyst landsdelens spesielle stilling , og at vi naturlig nok legger hovedvekten på fiskeriene. Torsdag har vi kalt «Fiskerienes dag » og sk·al utelukkende behandle problemer i denne relasjon. Vi håper å få oppsummert det vi har sett på vår tur i Lofoten, og få forbundet dette direkte med de problemer våre fordragsholdere tar opp. Det kan nevnes at vi satser utelukkende på toppfolk som fordragsholdere, og vi inviterer dem fra hele landet.

Blant emnene under «Fiskerienes dag » kan nevnes «Lønnsomhetsproblemer for den enkelte fisker», «Markedsføring av fisk og fiskeprodukter» og «Dagens og morgendagens fiskeripolitikk». Om aftenen setter vi opp et panel med de tidligere foredragsholdere, og da skal NHH-studentene få skyte fritt på disse. Vi venter oss en meget livlig plenumsdebatt.

Men vi skal ikke bare sitte inne på torsdagen , vi skal også avlegge et besøk i en moderne fiskerifo red Ii ngsbed rift.

Fredag den 14. mars har vi kalt «Andre næringers dag ». Da skal vi forsøke å få kastet lys over de andre næringers problemer og arbeidsforhold i Nord-Norge. Vi starter med

distriktsutbygging , skifter over til reindriftsproblemer for elegant å hoppe over på industriproblemer, og vi ender opp med turistnæringen . Paneldebatten sløyfes på fredag , men til gjengjeld skal studentene få anledning til å diskutere med· de enkelte foredragsholdere når de har sine spesielle innlegg . Ellers er det avsatt en pause på fredagen , slik at man kan få se seg litt om når man først er i Tromsø. For aftenen har vi helt spesielle planer, men disse offentliggjøres ikke på nåværende tidspunkt. Natt til lørdag setter vi oss så på flyet til Bergen.

Vi har med vilje unnlatt å nevne noen av våre foredragsholdere ved navn. Arsaken er at den endelige liste ikke er helt klar ennå, men alt tyder på at våre bestrebelser på å få toppfolk innen hvert emne skal krones med hell.

Jeg nevnte innledningsvis at hele ekskursjonen står og faller med noen tusen kroner.

Det kan nevnes at vårt budsjett er på mellom kr. 20.000 og kr. 25.000. Den avgående EKKOformann , Leif Lervik, har vært oss behjelpelig med å få i stand en gunstig samarbeidsavtale med SAS, og ellers har vi kontaktet alle som vi kan tenke oss kan yte et bidrag, og det er ikke få - det kan vår korrespondansemappe bevitne. Heldigvis er folk svært positivt innstilt, og vi har et absolutt berettiget håp om at alt skal gå i orden .

Vi tror at ·den korte uken i Nord-Norge kan gi oss impulser og innsikt som kan være meget verdifull å ta med seg. For en ting kan man vel være enig om , en av årsakene til at debatten om nord-norske problemer i dag ofte blir så ørkesløs er nettopp at man ikke kjenner problemene godt nok og kan sette seg inn i dem . Hvis vi kan få bibrakt ekskursjonsdeltagerne en større forståelse for denne landsdels problemer, ja først da kan vi si at alt har vært vellykket.

Svein Aaser.

Fra vår utmerkede journalist og kommende sjefsredaktør Arne Nore har vi mottatt en epistel kalt «Refleksjoner omkring en høytid». På grunn av plassmangel må den dessverre utstå til neste jul.

Red .

19

EN SIVILØKONOM I TURISTNORGE Lengre ferier , høyere levestandard , billige og komfortable reisemåter er faktorer som har resultert i at reiselivet har en årlig vekstrate på 10% . Til og med i Norge begynner vi å ta turistnæringen alvorlig. Til tross for kjempeannonser i aviser om billigturer til sol , varme og overfylte badestrender, har Norge en positiv «turist-balanse ... Utlendingene legger igjen over 900 millioner kroner årlig . - Turisme - det å reise - er ikke lenger luksus.

Noen sier det er fremtidens næring . Men siviløkonomer i reiselivet finner vi ikke mange av ikke ennå. Det kan komme av at enhetene er små, med unntak av de større transport-selskapene . Landets eneste tu ristsjef som også er siviløkonom , er Kåre Ystanes i Odda. Han tok examen på NHH i -61 . K7 oppsøkte ham på turistsjef-seminaret på Voss før jul.

- Hvorfor valgte du reiselivet?

Det var vel mye en tilfeldighet. Jeg kjente litt til næringen fra sommerjobber i hotellresepsjoner, og hjemme i Hardanger traff jeg jo mange turister. Jeg var ferdig med eksamen nettopp i en blomstringstid for turistsjefene, og søkte en nyopprettet stilling Harstad'.

Det var lite snakk om økonomiske teorier i næringen. Og det var vanskelig å overføre mine kunnskaper fra Høyskolen til stillingen .

Jeg måtte forsøke å definere min egen arbeids-situasjon.

20

Det var faktisk professor Holbæk-Hanssen som på turistsjefseminaret i -63 gjorde det klart for oss hva vår oppgave egentlig måtte være. Det hele ble satt i system . Vi må se på turistnæringen som en eksportnæring og vårt produkt må markedsføres som en merkevare.

Vi begynner å tenke i en økonomisk begrepsform . Men et stort problem er det at vi vet for lite om markedene, statistikken er for dårlig og det foretas for få markedsundersøkelser.

Et annet problem er å tømre sammen og å få konkretisert det produkt som skal markedsføres. Produktutviklingen er en hovedoppgave for de mindre reiselivslag som omfatter to-tre kommuner. Fylkeslagene tar seg i sterkere grad av markedsføringen og som den endelige koordinator har vi Landslaget for Reiselivet i Norge, markedsførings-sentralen for hele Norge . Det har utenlandskontorer i bl.a. København , Stockholm , London , Hamburg og New York.

- Hvordan er så mulighetene for nybakte siviløkonomer i reiselivsnæringen?

- Vi er ennå på barnestadiet. Det er først nå man begynner å anvende økonomiske begreper. I disse dager starter Norges forskning innen reiselivet med siv.øk. Arvid Flagestad i spissen . Innen den sektoren og i de større transportselskapene og reisebyråene er det behov for økonomer. Men det kan være en fordel å starte i en turistsjef-stilling , da lærer man i hvert fall problemene å kjenne.

- Turistsjefen er altså ingen showmann til gjestenes underholdning?

- Nei , det er heldigvis slutt på den innstillingen . Han har viktigere oppgaver å ta seg av.

Ikke for det, jeg tror en NHH-student skulle klare den oppgaven bra. Kulturlivet på NHH blomstrer som aldri før ser jeg . Direksjonsmusikken eksisterte ikke i min tid , men vi hadde da Svæveru ' og Miljø på gamle Museplass. - Men bare 130 studenter. lat.

Vi" p-resenterer:

Verdens største arbeids• glver AT&T noen vil kjenne dette symbolet fra amerikanske børsoversikter. Selv når vi røper at det står for American Telephone and Telegraph Company vil de færreste vite hva som egentlig skjuler seg bak navnet. Ford , Esso og GM er kjente begreper for oss alle - hvordan kan det så ha seg at AT&T, som på flere måter er større enn de nevnte konserner, er et mer eller mindre ukjent selskap for de fleste av oss? Meget av grunnen kan nok ligge i at produktene til Ford , Esso og GM så å si svirrer om ørene på oss hver dag , mens AT&T er et mer internt amerikansk foretagende . Og de tjenester det yter, tar vi mer eller mindre for gitt, og vi forbinder dem sjelden med ett bestemt firma.

AT&Ts virksomhet har imidlertid brakt oss produkter som de fleste nyter godt av hver eneste dag. Vi skal se litt nærmere på hva som skjuler seg bak navnet.

AT&T er moderselskap for en rekke bedrifter som alle arbeider med kommunikasjoner.

Hele konsernet er kjent under navnet the Bell System . Dette består av 23 regionale operative telefonselskaper, pluss Western Electric Company og Bell Telephone Laboratories. De operative telefonselskapene sørger for lokalog rikstelefonservice over hele USA. De har også ansvaret for telexforbindelser, radio- og TV-linker og andre former for kommunikasjonsservice til bruk for private, næringslivet, pressen og Staten. The Bell System står for ca. 85% av all telefonservice i USA. De resterende 15% er delt mellom omtrent 2500 andre selskaper. Deres linjer er imidlertid sammen-

koplet med Beiis, slik at alle USAs telefoner er knyttet til samme nett.

Bell Telephone Laboratories er det sentrale forskningsorgan innen the Bell System. Her arbeides utrettelig med å forbedre og variere den service konsernet kan yte. Dets forskere har stått for flere milepeler innen kommunikasjonssektoren. Her ble koaksialkabelen utviklet, og tre vitenskapsmenn ved Bell fikk Nobelprisen i fysikk for oppfinnelsen av transistoren. For tiden arbeides det bl.a. med laseren, et lovende prosjekt som kan føre til at store mengder informasjoner en dag kan sendes over lange avstander ved hjelp aven lysstråle. Den såkalte Picturephone, ved hvis hjelp man kan se den man taler med , er også kommet atskillig lenger enn til tegnebrettet.

Western Electric Co. er produsenten av de kolossale mengder utstyr som the Bell System trenger. De benytter seg i stor grad av underleverandører i 1966 kjøpte de for $1 .5 milliard fra 45.000 firmaer. Alt materiell innen the Bell System er standardisert. - De som har tatt grunnkurs i arbeidspsykologi og personalforvaltning vil vite at det var ved Western Electrics fabrikk i Hawthorne ved Chicago at de berømte Hawthorne-undersøkelsene ble foretatt i begynnelsen av 1930-årene.

Det er et nært samarbeid innen the Bell System , og utallige nye ideer blir født i Bell Telephone Laboratories, tar form hos Western Electric og blir tatt i bruk i de forskjellige operative telefonselskaper.

På toppen av alt dette befinner altså AT&T seg med sin sentraladministrasjon i New 21

York. Denne bidrar med råd og dåd til å løse alle separate Bell-selskapers felles problemer.

Det kan dreie seg om markedsføring , finansiering , personalspørsmål . PR, jus, regnskap , reklame etc. Den sørger for at nye ideer og metoder som måtte utvikle seg i de enkelte selskaper raskt blir gjort kjent for de øvrige og fullt utnyttet, og at lokale eller nasjonale kritiske situasjoner samt ·iorsvarskommunikasjoner får høyeste prioritet.

Gjennom sitt Long Lines Department bygger, opererer og vedlikeholder AT&T et nasjonalt linjenett som sammenbinder territoriene til de regionale selskaper. Disse linjer fører telefonsamtaler, radio- og TV-programmer, data og annen service fra by til by i hele USA. Long Lines Dept. står også for interkontinentale forbindelser ved hjelp av undersjøiske kabler, satellitter og radiote lefonsystemer.

Vi kjenner alle navnet Teistar, men hvor mange visste at det er et registrert varemerke for AT&T? Konsernet eier også 30% av aksjene i Communications Satellite Corp . (COMSAT) som bl.a. står bak «Early Bird ».

The Bell System er også et vitalt element i forsvaret. Det er lagt et nett av kommunikasjonslinjer på kryss og tvers av hele det nord-

3 22

amerikanske kontinent som går i vide buer rundt de store byene og er forbundet med hverandre på flere steder for å ha alternative veier hvis en skulle bli ødelagt. Linjene er gravet dypt ned i jorden , og har også stasjoner og kontorer under jorden hele veien .

Samtidig som dette er av største viktighet fra et militært synspunkt, blir disse linjene benyttet til vanlig trafikk i f redstid . Videre produserer konsernet alle slags kommunikasjonsutstyr for ·i orsvaret, så som radarer og rakettledesystemer.

Imponerende som alt dette kan synes, skal man ikke glemme at størstedelen av the Bell Systems arbeid består i å ta seg av den ene telefonsamtale etter den andre, hvorav de fleste er lokalsamtaler innen et lite distrikt.

For best mulig å kunne utføre dette arbeid , har konsernet lagt ut over 265 mill. km .kabel , og disse forbinder de 80 mill. telefoner systemet omfatter med hverandre . På en vanlig dag ekspederes over 5.7 mill. rikstelefonsamtaler i tillegg til de uhorvelige mengder lokalsamtaler. Til å ta seg av disse samt alle konsernets øvrige oppgaver, har det til disposisjon over 800.000 ansatte - - Ved K.H.l.

AVGJØRENDE TING FOR EN GOD TOBAKK ER -

1 De

beste, vellagrede råtobakker som kan skaffes.

2

Riktig måte.

3

Sausen - et utdrag av frukter som Ikke angriper halsen.

blanding- og

behandlings-

Hvordan kan en så tøff kar ha en så snill hake?

Philishave 3 de Luxe.

Enkelt og gre it.

Han bruker Philishave 3 de Luxe .

Den kompakte maskinen med det robuste designet.

Mannfolkmaskinen.

Med tre flytende skjærehoder.

Som kutter skjegget.

Ikke huden .

Fordi de virker annerledes .

Knivene går rrrundt. 5000 omdreininger pr. minutt!

Det kalles Rotary Action .

Og er mye raskere.

Summen av dette er skånsom og glatt barbering.

Og skånsom glattbarbering koster bare kr. 148,- (veil. pris) en gang for alle!

PHILISHAVE-:I de Luxe

23

OPEL KADETT - nå nr. 2 på salgsstatistikken Stadig flere mennesker velger Kadett.

Dens lekre design , robuste motor, gode kjøreegenskaper, lave driftsomkostninger og høye innbyttepris har gjort Kadetten til en av Norges aller mest populære biler.

Det finnes neppe en bil med større modell utvalg enn Kadett,

og De vil derfor kunne få en helt personlig Kadett hos oss ved å velge mel lom : Kadett Sedan , Kadett Fastback, Kadett Coupe, Rallye Kadett . . . bare for å nevne noen.

Motorutvalg fra 55 HK-103 HK. Utall ige farvekombinasjoner osv.

Stikk innom og plukk ut Deres egen Kadett.

GENERAL MOTORS (NORWAY) A.S J . W. E l D E S B OKTRYKKERI A.S