K7 Bulletin nr 10 - 1997 by NHH Alumni

Biblioteket

Ca, av tat tet

KRONIKK Økonomistudiet utdanner fagidiote,r . Mot i brøstet og Tamagochi er hyppigere samtaletemaer i kantina enn ideologi og samfunnsdebatt, skriver kronikkfor fatter, ungdomspolitikeren Øyvind Håbrekke.

Side 17

I PA SKOGEN: le NHH'ere har svin på skogen; Tomm Berntsen, Odd Rune Austgulen, i Skrivarhaug og Bengt Almgren (bildet) har alle vært tiltalt for øko noKriminali tet.

Omrokkering i NHHS? Strategikomiteen mener de fire største interessegrupper bør skifte status til un- . derutvalg. De aktuelle interessegruppene er Skipsfarts- og Transportgruppen, Økonomiske Vinterleker, Handelsgruppen og Finansgruppen. - Helt uaktuelt, svarer Lars Christian Blåsternes, leder i Skipsfarts- og Transportgruppen. Side 3

SPORTSTEVLING Skolens sportslige flyttet ut til Fantoft for å ta, del i Multicupen.

Side 22

Nytt embede ØRRAINN ISDALEN Helgeturen går inn Isdalen, mellom Fløyen og Ulriken.

Side 23

K7 Bulletins portrett styrer en regjering som kanskje blir et politisk postludium. Født ved et politisk paradoks, pint under Jan Petersen, korsfestet av Torbjørn Jagland og drep~ av Carl L Hagen?

Side 12 og 13

K7 Bulletin

Tirsdag 4. november

Gratispassasjerer

nkelte av interessegruppene har vokst seg så store at det i kke lenger er et reelt skille mot underutvalgene. Hva er egentlig den fundamentale forskjellen mellom STC-prosjektet Skipsfartskonferansen (SFK) og Næri ngsl ivssymposiet? Rett nok favner SFK bare om en bransje, men begge arrangementer sees i praksis på som rene NHHS-arrangement. Det er da uriktig at STC kan disponere overskuddet til å dra på ekskursjon til østen, mens Næringslivssymposiet må pumpe overskuddet tilbake ti I studentforen ingen .

t annet moment er at interessegrup pene ikke er underlagt kontroll fra studentforeningen. I vår skrev K7 Bulletin om finansieringen av STCs ekskursjon. STC nektet da å gå ut med tall. Dette er et paradoks når en tenker på debatten rundt tallene fra KKU vår 1997.

TC hevder de har opparbeidet good

willen selv, og ikke gjennom NHHS. Det kan det selvsagt være noe i, og det er kanskje her problemet ligger. Interessegruppene er ikke i utgangspunktet sære, men de kan lett bli det hvis de når en viss størrelse og samtidig ikke er direkte underlagt NHHS.

tudentaktiviteter bør ikke nyte mer godt av studentforeningens navn enn det de selv yter t ilbake. En innlemming av de største interessegruppene, med valg på ti II itsverv gjennom semestervalgene, vil hindre dette.

Godt tegn S

tudenttinget har tatt hensyn til student medienes ønske om øket representasjon av fagl ig valgte fremfor pol itisk va lgte i den planlagte Mediakomiteen. Det bør være en selvfølge at et organ som ikke styrende myndighet ikke domineres av politisk valgte. Videre har ordet det opprinnelige navnet Mediastyret blitt erstattet med Mediakomiteen, noe som vitner om at prosjektet har blitt mer bevisst at det ikke skal fungere som et sensurorgan.

et. er fortsatt mye som henger i Iuf ten rundt Mediakomiteen, men det er utvilsomt et godt tegn at studentmediene hittil har blitt hørt og tatt hensyn til.

Klovner

• I

studentforeningen

Sirkus var, ironisk nok, rammen rundt årets valgshow. Jeg lurer på om femtekullistenes valg av tema var bevisst. Det er vel ikke usannsynlig at kløktige femtekullshoder har klart å sette fingeren på det essensielle. Kanskje er likheten mellom sirkus og valg i NHHS større enn vi tror? Nå har vi sett hvilke krumspring aktørene kan gjøre i manesjen. Men vi vet lite om hva våre ti llitsvalgte vil gjøre når de nå går bak kulissene. Hva visste vi egentlig om valgkandidatene før vi gikk ti l urnene? Tradisjonen tro stemte vi vel også denne gangen på venner og kjente. På de som har vært aktive i studentforeningen før eller som har markert seg i studentmi ljøet på andre måter. Valg i studentforeningen er et personvalg i høyeste grad med fokus så mye mer på person enn på sak. Er noen egentlig opptatt av hva de fremtidige tillitsvalgte ønsker å gjøre for studentforeningen? At kandidatene selv ikke har gjort seg opp noen mening om deres bidrag til studentforeningen har kanskje sammenheng med at ingen krever det av dem . Man kan seile gjennom et valg uten spørsmål om målsetninger eller valgløfter. Under høstens valg var de færreste av kandidatene som kunne skilte med et valgprogram. Det mest brukte virkemiddelet i valgkampen var utdeling av sjokolade. Og vi velgere lot oss gladelig kjøpe. Er dette godt nok grunnlag for å velge hvem som skal drive studentforeningen? Man kan kanskje argumentere med at mange har vist seg verdig gjennom tidligere verv. M en skal dette gjøre at vi slakker våre kritiske blikk? Hvorfor er det ingen som reagerer når en student som kun har et halvt år igjen ved skolen, vel ges inn i ettårige verv? O g hvorfor slipper v i

Redaktører: Christine C. Akselsen Torkel S. Halmø Redaksjonssekretær: Harald H. Jansen Journalister: Stein-Erik Myhre Lin Kri stin P. Røe

Morten Wickstrøm Ida Solheim Harald H. Jansen Jan-E rlend Li lleås Fotografer: Preben Aakcrmann ørjan Kvelvane Fredance: Stein Haben Klaus de Yibe Thomas Wrede-Hohn

Tanken på luftige opptredener under valgshowet har kanskj e vært tungen på vektskålen for de noe blygere kandidatene? Det ville være synd hvis det er slik at studentforeningen går glipp av viktige ressurser på grunn av at valgkandidater kvier seg for å gå i manesjen. Noen vil kanskje snu saken på hodet ogsi at mangelen på kandidater i første omgang sløver valgkampen. Vissheten om at slaget er vunnet før det er begynt gjør at det ikke er nødvendig med et gjennomtenkt valgprogram for å stille sitt kandidatur. Med andre ord; større engasjement blant studentene må til for å øke kvaliteten på valget. Det er klart at en reell konkurranse mellom alternative kandidater ville skjerpe valgkampen og styre fokus over på saker heller enn personer. Men hvordan kan vi etterlyse større engasjement og deltakelse når vi samtidig slår hånden av de som prøver? Hva kom først; høna eller egget ? Ida Solheim

Helleveien 30

K7 Bulletin Ansvarlig redaktør: Christian B. Ramm

ikke nye krefter til i de vervene det faktisk er flere kan didater? Vi har flere eksempler på at studenter som allerede er tungt engasjert på andre områder tar på seg nye verv. Ville vi ikke vært tjent med at disse vervene tilfalt nye krefter som kurme vie sin fulle innsats og sprute frisk blod inn i studentforeningen? Tendensen synes å være at valgets debutanter må vise hva de er gode for, mens gjengangerne surfer igjennom på gammel goodwill. Hvilke signaler gir dette til nye kandidater? Valgshowet har lignende virkninger. Arrangementet har kanskje høy underholdningsverdi, men den obligatoriske koblingen mellom valgets kandidater og aktører virker sannsynligvis skremmende på mange.

5035 BERGEN·SANDVIKEN

Telefon : 55 95 92 08 O le Chris tian Yale Kjetil A. Torpp Kjetil H. Pedersen Ragnar Sandv ik Kjartan A. Mikalsen

Øko-ansvarlig: Liv Marit Lundby Annonseansvarlig: Magne Uppman

Maren Lien

Trond Lydersen Tina Stiegler Petter Halvorsen Yidar Kirkeby Pål Eikeseth Øyvind Bjørnsen

Internteicfon: 208 Fax: 55 95 98 21 epost: stCbull e@debet. nhh .no Layout og design: Grafisk Senter NH HS: Stian Eide, Espcl Larsen, Håkon Knoff, Øivind Lindøe, Jonny Berg og Marianne Aasgaard Fotosats og trykk: BA-trykk a / s

Annonse prise~:

1/4 side kr. 1500 1/2 side kr. 2500 1 Il side kr. 4000 Opplag: 2500

K7 Bulletin komm er ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er fredag før

utgivelse kl. 18. Stoff leveres på diskett (Mae eller PC, RTF-fil). K7 Bulletin støttes av KultuTStyret, Studenttinget i Bergen.

K7Bulletin

Tirsdag 4. november 3

- Nyheter -

I~teresseutvalg

blir underutvalg?

- De fire største interessegruppene bør bli underutvalg i studentforeningen, sier Oddgeir Hole i Strategikomiteen. - Helt uaktuelt,hevder Lars Christian Blåsternes i Skipsfartsog Transportgruppen (STG). Av KJETIL ALEXANDER T ORPP

- Hovedproblemet er at inteliessegruppene ikke er til for hele ·s tudentmassen, verken når det gjelder medlemskap eller ressursdeling. Følgene av dette er at det i d ag er en fordel å være fristilt fra NHHS fordi man da får alle fordeler og ingen-plikter, sier Oddgeir Hole. - Selv om de fire største interessegruppene blir en integrert del av studentforeningen kan vi ikke se at dette beh øver å bety noe verken for aktivitetsnivå eller insentiver innad i gruppene, fortsetter Hole. Lysten til å drive aktiviteter i studentforeningen må være muligheten til samvær og personlig utvikling, slik det blir slått fast i hovedparagrafen til NHHS.

Kunstig skille - De store likhetene mellom interessegruppene og under-

utvalgene gjør at vi har fått et kunstig skille, sier Hole. Interessegruppene nyter godt av de samme fasiliteter som for eksempel lokaler på skolen, reisestøtte og tjenester fra Teknisk Gruppe og Grafisk Senter. Dessuten trekker begge på studentforeningens goodwill i markedet og kan skape positiv og negativ PR gjennom relasjoner med omverdenen, uttaler Hole. De viktigste skillelinjene er fordelingen av overskudd, rapportering og valg av ledelse. - Det oppfattes derfor som svært urettferdig av mange studenter ved NHH at det skal være såpass store forskjeller i disponeringen av ressurser og andelen av plikter, avslutter Hole.

Svake bånd - Goodwillen vi har til markedet er opparbeidet gjennom STG og ikke NHHS, vi betaler leie for egne kontorer, og benytter heller ikke andre fasiliteter i Studentforeningen, sier Lars Christian Blåsternes, leder i STG. - Båndene er med an d re ord ikke så sterke. Vi gir et faglig bidrag til studentene og jeg føler ikke at vi har noe ansvar for å godtgjøre studentmassen på andre måter. Det er langt viktigere å bedre kommunikasjonen enn å diskutere definisjonen av STG. En god dialog vil være det viktigste midlet til å bedre forholdet, og jeg håper at vi kan få til det i fremtiden, sier Blåsternes.

VIL SKAPE DEBATT: - Interessegruppene bør være til for hele studentmassen, sier Oddgeir Hole i Strategilwmiteen. (Foto: ørjan Kvelvane)

Ny situasjon Den vanlige saksgangen er at interessegru ppene selv søker opp tak i stud entforeningen. Det siste eksemplene på dette er Proteus Consulting som ble opptatt i vår. UKEN begynte også sitt liv i studentforeningen som interessegruppe før de ble tatt opp som u nderutvalg i 1981. Nå har det derfor oppstått en uvanlig situasjon i og med at det er andre krefter som ønsker å integrere gruppene. Men Strategikomiteen mener at

dette er riktig både for å gi interessegruppene offisiell tilgang på NHHS' ressurser, og fordi de re tt og slett h ar vokst seg så store at d e ikke kan være en egenrådig del av studentforeningen.

strukser slik at man kan stemme over forslaget på første FM etter jul.

Debatt Strategikorniteens forslag skal nå debatteres, blant annet på neste FM der komiteen vil legge frem sine synspunkter. De vil' også be om et mandat til å utarbeide nye lover og in-

Fuktig fest Lørdag 25. oktober , hadde Høyere Revisor Studium (HRS) kullfest i Campus. Festen ble svært så fuktig, bokstavelig talt. HRSstudentene trikset med kranene etter stengetid, med det resultat at ølet fosset ut og folk forsynte seg gratis.

A v H ARALD H OLST J ANSEN

Det var Vaktkorpset som oppdaget hva som hadde skjedd ca. klokken 02.00, da de gikk en kontrollrunde. På grunn av lavt oppmøte blant de utkommanderte førstekullistene, måtte KKU stenge Campus ca klokken 01.45 for å kunne holde Klubben åpen til klokken 02.00. Det var heller ikke mange gjenværende i Campus. Vakten som kom inn så flere personer som hang rundt tappekranen.

Politiet tilkalt En drakk rett fra kranen, en tap-

pet i glass, mens en tredje prøve å stoppe ølstrømmen ved å putte fingern inn i slangen. Situasjonen ble rapportert til vakthavende i KKU, Morten Watle, som umiddelbart stengte hovedkranen. Da vakten og Watle prøvde å finne de skyldige var det en jente som stod frem og tok på seg ansvaret. Men hun var ikke interessert i å erstatte tapet eller oppgi navnet sitt. Politiet ble derfor tilkalt og de noterte ned tid, sted og hendelsesforløp . Kvinnen nektet skyld overfor politiet, så det ble etterhverf enighet om at dette skulle ordnes opp internt.

- Jeg ble eitranes forbannet over den barnslige oppførselen, sier Watle i KKU.

Pinlig - Det er helt klart en kjedelig sak for oss, men vi vet ikke hvem som står bak dette, sier Bjarne Hagan, en av HRS-arrangørene. Det var også siv. øk. studenter ilUle i Campus, men vi dekker det ·økonomiske tapet. -Vet du hvem denne kvinnen som tok på seg skylden men ikke ville si navnet sitt er? - Nei, det vet jeg ikke, sier en ordknapp Hagan Leder i KKU, Kerstin Hole

Borgen, sier at hun ikke har hørt om lignende forhold før. - Det er ikke første gang folk har drukket seg fulle i Klubben og funnet på litt tåpeligheter. Men dette er rett og slett tyveri. Og som kommende statsautoriserte'revisorer burde de ha kontroll på hva som skjer og hvem som er på festene, sier Borgen. Saken vil få etterspill.

- Nyheter -

Tirsdag 4. november

K7 Bulletin

- Forutsetningene tilstede For at et styre skal kUlU1e fungere, er det en forutsetning at det kjenner den organisasjonen den er satt til å lede. - Det føler vi at vi gjør, sier nyvalgt leder i NHHS Are Dragesund. A v J AN-ERLEND LILLEÅS OG OLE CHRISTI AN V ALE

Kjernestyret, i år under navnet Sykkelstyret, skal representere NHHS og koordinere·aktivitetene i studentforeningen. Dette krever stor kUlU1skap om den daglige aktivitet i underutvalg og interessegrupper, noe Sykkelstyret i utgangspunktet mener det har. Med erfaring fra blant anne t Proteus, KKU og Fagutvalget er de nødvendige rammebetingelser for en stabil og positiv utvikling av studentforeningen tilstede, hevder det påtroppende styret.

Samarbeid - Sykkelstyrets oppgave vil være å vedlikeholde og forbedre NHHS, sier Dragesund. Vi ser på oss selv som en daglig ledelse i en bedrift, og ønsker å mane til samarbeid mellom underutvalg, interessegrupper, faglig stab og skolens ledelse. Vi er avhengig av innspill og forslag fra studentene for å få dette i havn. Like viktig er det å rette blikket utover og utveksle ideer og erfaringer med andre utdanningsinstitusjoner i inn- og utland, fastslår Dragesund.

Utvide indre kjerne Sykkelstyret konstaterer at

NHHS er en stor og slagkraftig organisasjon. Imidlertid eksisterer det en indre kjerne, bestående av de tillitsvalgte samt deres venner. - Dette miljøet kan bli sett på som snevert og lukket, og min viktigste oppgave som internansvarlig vil være å skape større åpenhet i dette miljøet, sier Kristin Juland. Dette krever blant annet nye og forbedrede kommunikasjonskanaler, samt en bedre informasjonsflyt. Sykkelstyret har dessuten som målsetting å stimulere til økt sosialt.engasjement og faglig aktivitet blant studentene. Et konkret tiltak blir å se nærmere på dagens valgordning fordi den idag skremmer vettet av mange førstekullister, avslutter hun.

Endrede rutiner Med bakgrunn i blant aJ.U1et det tidligere omtalte rotet i regnskapet for KKU vår '97 (K7 Bulletin nr. 9 1997) har kontrollrutinene for økonomirapportering fra underutvalg i NHHS blitt endret. Det vil etter jul bli månedlige regnskapsmøter mellom enkelte underutvalg og økonomiansvarlig i Sykkelstyret, Johan Stenersen. - Jeg vil i første rekke kalle inn leder og økonomiansvarlig i de forskjellige underutvalg, sier Stenersen. Dette gjør jeg hovedsaklig for å veilede underutvalgene, samt vekke deres ansvarsfølelse. Takket . være det gode grunnlaget Nicolai Malling, økonomiansvarlig i Badevakten la, tror jeg det blir lettere for meg å gjøre en bra jobb. Målet er å

opprettholde en ryddig og stabil økonomi i studentforeningen, avslutter han.

NYVALGTE: Bakerst fra venstre: Eksternansvarligjulie Riise, leder Are Dragesund, internansvarlig Kristinjuland, markedsansvarlig Anders Thoresen, fagpolitisk ansvarlig Håvard Bungum og økonomiansvarligjohan Stenersen. (Foto: Ragnar Sandvik)

Klarere tall i KKU-regnskapet Flere av spørsmålene rundt vårens KKUregnskap ble besvart på økonomikomitemøtet tirsdag 28. oktober. - Når en legger fram alle tallene en har nå, ser KKU våren 1997 ut til å gå med omlag 10 000 i underskudd, sier økonomiansvarlig i styret, Nicolai Malling. A v CHRISTI NE C . A KSELSEN

Ett underskudd på 10 000 er betraktelig bedre enn tallene en først antok, der underskuddet så ut til å bli på 135 000 kroner. Likevel er det fremdeles noen avklaringer som gjenstår.

Dårlig føring

gen i tallene.

- Det mangler i overkant av 13 000 kroner i inntekter fra spilleautomatene, forklarer Malling, men regner med at inntektene skal bli sporet opp. Han antar at disse er ført under salgsinntekter eller lagt i kassen, noe som impliserer det samme, i stedenfor at man har ført dem der de burde vært ført, under andre driftsinntekter. -Øystein Johanssen som var KKUs økonomiansvarlige for våren 1997bør selv gå gjennom bilagene slik at vi kan få en endelig avklaring på FM førstkommende torsdag, sier Malling. Da skal regnskapet legges frem på nytt. Han understreker at Øystein Johanssen ikke ble utestengt fra NHHS på grunn av bunnlinjen i KKU-regnskapet, men fordi han har gjort en slett jobb og fulgt opp veldig dårlig. Styret vil derfor ikke revurdere sin beslutning etter oppklarin-

-Vi har sett på forholdstallene mellom varekjøp og salgsinntekter for KKU helt tilbake til våren 1995, sier Malling. Da var dette på 1,43 og har gått nedover siden som følge av at en ikke har økt prisene i Klubben mens leverandørprisene har økt. For høsten 1996 var forholdet på 1,12 og før de siste oppklaringene rundt vårens regnskap kom, var dette 1,Ol. -Nå ser det derimot ut til at forholdet ligger rundt 1,17, noe som ikke er oppsiktsvekkende sammenlignet med tidligere år. -Klubb- og Kulturutvalget hadde utestående kreditnotaer på tilsammen 82 500 kroner. I tillegg overtok nåværende KKU varer til en verdi av 19.000. Dette ble ikke ført, og vil dermed øke salgsinntektene.

Ikke oppsiktsvekkende

KKU våren 97 har også betalt renholdskostnader for både Symposiet og Dirmus for tilsammen ca 10 000 kroner.

KLARERE: - Regnskapet for KKU våren 1997 ser bedj"e ut enn først antatt, sier økonomiansvarlig for NHHS, Nicolai Malling. (Foto: Kjartan A. Mikalsen)

- Nyheter -

Tirsda g 4. november

K7Bulletin

Detaljene klare )

På Studenttingsmøtet mandag 27TI O ble mandat, sammensetning og funksjo21 for den nye mediakomiteen for studentmediene i Bergen vedtatt. Dette medfører blant annet mer økonomiske midler til den nye HiB-avisa og K7 Bulletin, og mindre til Studvest. Av

T ORKEL H ALM0

Før sommeren ble det vedtatt i Studentparlamentet a t K7 Bulletin og HiB-avisa fra nyåre t skal få status som institUsjonsåviser. Følgen av dette vil bli at m an tred eler Velferdstin gets midler, som i dag går til Studvest, på de tre ulike institusjonsavisene. Som e t o p p følgende organ valgte man å oppre tte en mediekomite som skal h a rådgivende og innstillende m yndigh et til Studen tinget (ST) og Arbeidsutvalget i NSU (AU).

Endret representasjon

I det ,endelige v~taket valgte man å endre mandatfordelingen fra Velferdskomite7il.s forslag, slik at den nye meØ'iakomiteen vil bestå av tre representanter fra Velferdstinget, en representant fra hver av de komitestøttede mediene, samt en representant fra Kulturstyret. Dette betyr at studentrnediene vil ha økt representasjon i forhold til hva som først ble skissert, i henhold til de ulike m edienes ønsker om større påvirkning i k~mi teen. Dette var i tillegg i samsvar med at Velferdstinget ønsket at mediene skal fungere som informasjonskilde overfor . tinget gjennom den nye komiteen.

Enerådende over pengene I b udsjettsaker vil medierepresentantene derimot ikke få stemmerett, ettersom de t er midler fra Velferdstinget som fordeles. Det betyr at innstillingene til Studenttinget vil være et politisk produkt, der studentene kun har møte- og talerett under utarbeidelsen. I mandatet for komiteen er det derimot påpekt a t d e t skal vektige grunner til for å gå vekk fra modellen man i vår valgte for ressursfordelingen . Her har

MANDATET KLART: Institusjonsavisen K7 Bulletin vil være representert i den nye mediekomiteen under Studenttinget. (Foto: Torkel Halmø)

man valgt å fordele midlene etter antallet studenter ved institusjonene, med et lite bevilgningspåslag for Stud vest. Dette fordi den vil være pålagt å fortsette å dekke felles studentkultur, studentvelferd og studiefinansiering.

Ulik kontroll I praksis betyr dette at Studvest vil motta 95.000 kroner mindre

enn hva de gjør i dag, til fordel for K7 Bulletin (131.040 kr) og HiB-avisa (236.880 kr). Grunnen til at det totale beløpet vil øke er innlemmelsen av de 4540 studentene fra høgskolen, og medieandelen som tas fra deres semesteravgift. Ettersom man for HiB-avisa er inne i en etableringsfase i øyeblikket har man valgt å legge denne inn und er særskilt k on troll fra

Omvalg til Kollegiet Ingen av de tre kandidatene som stilte til valg som mannlig representant i Kollegiet fikk over 50 prosent av stemmene. Dette fører til at det må bli avholdt en riy valgomgang. Av M ORTEN

W ICKSTR0M

Opptellingen av stemmene ved valget ga følgende resulta t : Cato Haug 256 stemmer, ø ystein Børsum 187 stemmer og Arne Magnus Rise 132 stemmer.

Avtale

OMVALG: Cato A. Haug fikk flest stemmer; men grunnet valgloven må det skrives ut nyvalg. (Foto: Ragnar Sandvik)

Forut for valget h adde imidlertid de tre inngått en avtale om at den som fikk flest stemmer i første valgomgang var å an se som vinner av valget, selv om kandidaten ikke op pnådde det nødvendige flertallet. I så fall skulle de and re trekke sitt kandidatur. Det var nettopp denne situasjonen som ble resultatet etter første valgomgang. Ingen av: kandidatene oppnådde 50 prosents flertall. Øystein Børsum og Arne Magnus Rise opp-

lyste da valgstyret om at de ønsket å trekke sitt kandidatur.

Valgloven hindrer Det kandidatene ikke var klar over var at NHHS' valglov hindrer dem i dette. Den slår fast at ingen av kandid atene som stiller til valg i Kollegiet har anledning til å trekke seg mellom valgomgangene. Resultatet blir da at alle tre kandidatene stiller til valg også i andre val·g omgang. Omvalget vil etter.planen bli avholdt torsdag 6. november.

Kulturstyret de førs te tre årene. På d enne måte n øn sker studentparlamente t å sikre kvaliteten på denne avisen, samt vurdere hvorvidt ressursfordelingen er i henhold til avisens behov. Overskytende midler vil derimot ikke automatisk gå til de andre mediene, men generelt gå til aktiviteter underlagt Kulturstyret.

Karakterhopp på hovedoppgaven Lars Herstad, n yutdannet siviløkonom fra NHH, fikk bedret karakteren på hovedoppgaven sin med to karakterer etter å ha klaget på ordinær sensur. - Veileder anbefalte meg å la saken være. Men jeg sendte inn klagen samme dag, sier Herstad. Veileders sensur og ekstern sensur teller hver 50%. Begge sensorene skal kjenne til NHHs regler for sensurgivning. I Herstads tilfelle var den uriktige sensuren gitt av ekstern sensor. - Veileder burde h a slått i bordet d a den eksterne sensure n ble lag t frem . De t e r veileders jobb å se til at sensuren blitt gitt i overen sstemmelse m ed NHHs d irektiver, sier Herstad . Eksamenskontoret opplyser at det i svært liten grad forekommer klager på den skriftlige utredningen. I løpet av de tre siste semestrene er det til sammen bare seks studenter har klaget på sensur på hovedoppgaven.

K7Bulletin

Tirsdag 4. november 7

- Nyheter-

Matmonopolet -

Det er ingen reelle

( .

- -.---.....""",.""....".--..,.--..,.--

konkurrenter til SiBk antinene, sier Erik Werner, driftssjef i SIBs Cateringdivisjonen. Til tross for dette spiser kun h ver fjerde NHHstudent i gjennomsnitt middag hver dag i kantinen. Og nå skal prisene opp. A v: K JETIL A LEXANDER T ORPP

Vi har ikke klart m ålsetningen om å servere gode middager til 30 kroner, og derfor vil det naturlige være å øke prisene med 5 kroner slik at vi kan bedre kvaliteten på maten, sier Werner. - Du tror ikke at en kvalitetsh eving uten å øke prisen kan bidra til at flere spiser middag i kantinen og dermed fører med seg en bedre inntjening for dere? - Markedet er ikke så følsomt, d a det ikke er noen reelle konkurrenter til SiB-kantinene, sier Werner.

DYRERE: SiB vil øke prisene og dermed kvaliteten på middagene i kantinen. (Illustrasjonsfoto: Ragnar Sandvik)

Alternativer Riktignok er det ikke noen andre kantiner i umiddelbar nærhet til NHH, men når bare en snau fjerdedel av studentene ved NHH beny tter seg av middags tilbudet må det være alternativer: Langt de'fleste velger å dra hjem for å tilberede sin egen mat, eller å ikke spise middag i det hele tatt. Dessuten opplevde Klubben en stor omsetningsøkning da de begynte å selge Pizza Grandiosa. - Vi har solgt over 30 pizzaer i gjennomsnitt per dag siden vi fikk inn Grandma og Grandpa, som vi kaller Klub-

bens nye pizzavarmere, sier Atle Hamnvik, barsjef i KKU. - Aldri før har en investering tjent seg så fort inn, men nå er begge pizzavarmerene inne til reparasjon, arbeidspresset ble rett og slett for stort, sier Hamnvik.

Dyre råvarer? -Den kraftige økningen i råvarekostnadene har ført til at kalkylen tillater mindre råvarer i middagen, sier Werner og fortsetter: Da «billigrniddagen» ble innført i 1995 fikk vi demonstrert at god kvalitet og billige

priser ikke førte til noen nevneverdig omsetningsøkning. Vi baserer vår satsing nå på dyrere middager med bedre kvalitet på erfaringene fra dengang da råvarekostnaden var billigere. Noen videre undersøkelser for å finne ut hva kundene ønsker eller for eksempel av priselastisitet har vi ikke behov for eller midlene til å gjennomføre. - Vi jobber for å holde kostnadene nede, og målet vårt for 1997 er å få kantinedriften til ikke å gå med underskudd. 'Cateringdivisjonen betaler ikke husleie til skolen, og har

således mulighetene til å drive med lave kosh1ader. I kontrast til Werners problem med høy råvarekost står tallene fra Statistisk årbok: Prisene på matvarer har sunket med ca 10 % de siste 5 årene, og med en klar nedgang hvert år. Hvis det virkelig er tilfelle at Cateringdivisjonen sliter med a t prisene går opp må dette skyldes uheldige innkjøpsordninger.

Brukerstyrt - Om det er dyrt å spise middag i kantinen kommer jo an på

hvem man vil san1IDenlikne seg med; en pølse i b rød koster for eksempel 23 kroner på Statoil, sier Werner. - Det er nok mye penger å spare på lønnskostnadene, men det krever nytt produksjonsutstyr, avslutter kjøkkensjefen. Studentsamskipnaden er brukerstyrt, noe som betyr at studentene faktisk kan vedta endringene. Noe av problemet ' er at representantene kun sitter for et år, og ofte ikke er interessert i å foreta investeringer som kan svekke resultatet i «deres» periode.

Ingen suksess for BI-dagene BI-dagene '97 ble avholdt i begynnelsen av oktober. Selv om arrangørene hadde satset høyt, er det mye som tyder på at de ikke ble så stor suksess som initiativtakerne ønsket. De . endelige tal-

lene er ennå ikke klare, men alt tyder på at det blir lite å hente økonomisk. Av M ORTEN WICKSTR0M

BI-dagene satset bredt, med både en faglig del, Symposiet, og mer sosiale arrangement

som konserter, revy og fester. Over 400 studenter var engasjert i Sa~dvikas svar på UKEN. Men problemet var at det var for få arrangementer som fikk resten av BI-studentene opp fra lesesalplassen.

av disse bandene klarte å trekke et stort nok antall men- . nesker til konsertlokalene. Hel· ler ikke revyen klarte å fenge nok publikum, noe som må ha vært skuffende for revygjengen, som etter sigende gjorde en kjempejobb.

Dårlig besøk Det var særlig konsertene som gir røde tall i regnskapene. Man hadde satset på norske band som d' sound, Flava To Da Bone og Penthouse Playboys. Ingen

Symposiet i vekst Det var imidlertid enkelte lyspunkt for arrangørene. Symposiet trakk 150 representanter og like mange studenter. 17 norske

og internasjonale foredragsholdere og en paneldebatt sørget for at Symposiet ble en av de mer lønnsomme delene av BIdagene. Enkelte av de andre arrangementene, som 0lfestivalen, var også brukbart besøkt. Resultatet foreligger ikke ennå, men ledelsen håper at BIdagene '97 vil ende opp med et overskudd.

- Nyheter -

Tirsdag 4. novembe r

K7Bulletin

' 1

Retten til å være annerledes Årets utdeling av gang til skole, har måtte ty til knep for å overleve. Nå Raftoprisen til romani- ' visse er de fleste offisielle hindrinfolket er en anerkjen- ger fjernet, men fortsa tt er de i USA d en eneste etniske minelse til et folk som har noritet som nektes å bosette skilt seg ut og opp seg i enkelte byer. gjennom historien Verst i Europa Hancock holdt årets vært forfulgt og tra- Ian Raftoforedrag under Raftoseminaret. kassert. Av H ARALD

H OLST J ANSEN

. D e t er andre gang at Rattoprisen går til et helt folk; første gang var til folket i øst Timor i 1993. I år er det romanifolke t eller sigøynerne som det h eter på folkemunne. Det var professor Ian Hancock, grunnleggeren av The Romani Union og romanifolkets representant i FN, som på vegne av romanifolket mottok prisen .

Fra Egypt «Sigøynerne» eller «Gypsy» som det heter på engelsk, har sine røtter fra India, og ikke fra Egypt som en kan tro ut ifra den engelske betegnelsen. De kom til Europa, som var etnisk delt, for ca. 1000 år siden. De ble etterhvert syndebukker for alt som var galt. Alle "visste" at sigøynerne stjal, ikke var til å stole på, bodde i caravaner og kidnappet barn. Noe av det var nok sant, og er kanskje fortsatt sant. Men mye bunner i uvitenh et og behov for å ha syndebukker. Et folk som har vært møtt med stengte byportaler, forbud mot å pumpe opp drikkevann fra landsbyen ogblitt nektet til-

- I Europa, hvor hoveddelen lever, er det langt igjen før de får de samme mulighetene og beskyttelsen som landenes øvrige innbyggere har. Men det er ikke slik at alle bor i campingvogn og flytter nmdt. Jeg har eget hus og jobb som lærer på et universitet, m en får jeg råd så vil jeg kjøpe meg en campingvogn, sier Ian Hancok. - Hvilke land er verst i dine øyne? - I de gamle kommunistlandene er forholdene desidert dårligst. Selv om vi i USA har lover mot oss, som er stikk i strid med grunnloven, så har ikke amerikanerne de samme etniske motforestillingene som europeerne har. De h ar faktisk aldri helt forstått inndelingen i Europa.

RAFrOSEMINAR: j ahn Otto johansen på podiet under Raftoseminaret på Hotet Norge. Professor Hancock til høyre. (Foto: Harald Holst jansen)

og Raftoprisen. Norge har en viktig oppgave i å gå foran og vise vei når det gjelder "human rights" spørsmål. Dere er et monokulturelt samfunn som har gode forutsetninger for å ta opp disse errmene på et høyt internasjonalt nivå.

Viser vei - Hva betyr Raftoprisen for deres arbeid? - Vi har fått mye oppmerksomhet siden offentliggjøringen. Folk har ringt meg fra hele verden, og det tror jeg skyldes at Norge er anerkjent internasjonalt for sitt menneskerettighetsarbeid med blant annet Nobelprisen

Fordommer forsvinner - Ikke mye har blitt forandret de siste 1000 år, så kan du egentlig se noen lyspunkter for fremtiden? - Tilveksten av menneskerettighetsorganisasjoner de siste tyve årene har helt klart bidratt til å sette fokus på etniske minoriteter og deres pro"-

blemer. Større kunnskaper om historien og kulturen fører også til at mange fordommer forsvinner. Her spiller utdanning en viktig rolle. Norge er også det første landet i verden som har fått en minister for menneskerettigheter. Det er veldig positivt og gir signaler til omverden om at dette blir et satsningsområde.

800 millioner Selv om Norge får et godt skussmål fra Ian Hancock har ikke vår egen innsats her hjemme gitt spesielt gode resultater. Robert Rydberg som rep re-

senterer Romanikomiteen i Norge er svært kritisk til norske myndigheters tiltak for å bedre deres situasjon. - No.ge er det land i verden som har bevilget mest penger til å bedre romanifolkets situasjon. Fra 1970 til 1986 har de brukt 800 millioner kroner på å integrere 116 " sigøynere" . Og hva er resultatet? En person gjennomførte niårig grunnskole og en annen ble tiltalt for økonomisk svindel! Ellers så har ressursene vist seg å være virkningsløse. Det viser at ikke alt kan løses med penger, sier Rydberg.

NHH- Aid i motvind Årets NHH-Aid aksjon endte opp med ca. 85.000 kroner i overskudd. - Vi er skuffet over resultatet, og føler at konseptet kanskje må endres noe for at det skal overleve, uttaler leder av årets

organisasjonskomite, Fredrik Akre Pedersen. Av J AN -ERLEND LILLEÅs

Dårlig informasjon - Noe av årsaken til den dårlige oppslutningen blant førstekullistene er kanskje mangel på informasjon, sier Pedersen. Jeg tviler ikke på at det finnes førstekullister som bryr seg og som vil engasjere seg, men en tidligere infostart fra Kjernestyret kunne hjulpet disse godt på vei, fortsetter Pedersen.

Debatten i år er lik debatten i fjor. Nok en gang har det vist seg vanskelig å engasjere siviløkonom spirene til å ofre noen timer av sine studietid til Tidspress et veldedig formål. Denne gan- . - Det virker derfor som om gen hjalp 50-60 av førstekulselve aksjonen kommer som et listene til.

sjokk på endel førstekullister, sier Julie Messe!, medlem av NHH-Aid komiteen. Komiteen ble først samlet et par uker før selve aksjonen, noe som gjorde at 'man umulig kan planlegge den godt nok, fortsetter Messe!. En løsning på dette tidspresset kunne vært å gjennomføre aksjonen på vårsemesteret istedenfor høstsemesteret, mens selve komiteen kunne blitt valgt inn på høsten og dermed begynt arbeidet i god tid før aksjonen. Dette ville bedret en-

gasjementet hos studentene, og dermed lagt grunnlaget for et langt bedre resultat enn d et som har vært faktum hittil, avslutter Messel.

K7Bulletin

Tirsdag 4. november 9

- Nyheter-

Most likely to succeed· -Det er en skam at NHH ikke har en ordentlig årbok, tenkte Helge L. Nordtorp og Henrik Jahrmann. Sammen har de startet pionerprosjektet «Årbok NHH», som, hvis alt går bra, skal bli et fast tilskudd til studentforeningen .

NYSKAPNING: H elge l. NordtiJrp hm-dratt i gang prosjektet «Å rbok NHH ». (Foto: Ørjan Kvelvane)

eventuelt underskudd vil bli dekket av NHHS. M e d e n stykkpris på ca. 150 kroner, og lave tr y kkeri- og markedsføringskos hlader, håper Nordtorp å klare seg uten økonomisk dr ahj e lp fra s tudentforeningen. - Dessuten jobber vi hardt med å skaffe en solid sponsor, og har tenkt å søke støtte av administrasjonen og Foreningen for NHH i Bergen.

Sjekkeblek ka

En viktig del av årboken kommer til å være oversikten over alle skolen s språk- og si viløkonoms tudenter. Tidligere eksisterte det en oversikt Av T INA STIEGLER over førstekull med navn og bilde av alle de nye studentene, Årboken, som e tter planen men etter at s tudentkommer ut i månedsskiftet fo tograferingen gjennomgikk april/ mai, skal inneholde både en teknologisk revolusjon for et årskrønike og en grundig pre- . par år siden har det ironisk nok sentasjon av NHHS og skolevært umulig . å utgi «sjekkeblekka». miljøet. - Planen er å skrive om - Sjekkeblekka var svært både faglige og sosiale aktivinyttig . At år boken tar over teter, men vi skal holde en sedenne rollen vil gjøre den ekriøs profil. Årboken kommer stra attraktiv, håper redaktøren. - Kjøper man årboken alle for eksempel til å inneholde presentasjoner med bilder av årene man går her, vil m an ha oversikt over ganske mange alle de små og store styrene i kull stående i bokhyllen. Hvis NHHS, sier Nordtorp, redaktør i Årboken. alt går som vi håper, vil år- Vi vil vise frem dem som boken bli et samleobjekt der gjør en innsa ts i stu d entman kan lete frem studentbilforeningen . der av samfunnstopper _og Bkjend iser. Det bør interessere både studenter og næringsliNullprofitt prosjekt I utgan gspunkte t e r Årbok vet, avslutter Nordtorp . NHH e t nullprofitt prosjekt. Et

Vil bryte alle

.er

Den nydannede anarkistlisten ved H F-fakultete t ønsker å sabortere mest mulig for Parlamentet. Fø rstekanidat Tor Fuglerud gir bare ett løfte: Å misbruke enhver regel så ofte som mulig. - Vi ønsker å bli tatt alvo rlig selv om vårt program kan virke latterlig for mange, uttaler Fuglerud. UNIVERSITAS, Oslo

Billigere bøker Bransjeav talen me ll om Forlagsforeningen og Bokhandlerforlaget skal til reforh andling på nyåret. - Dette l<an gjøre bøkene billigere, h evd er produktsjefen i Universitetsforlaget, Oddvar Fless. - I dag må s tudentene kjøpe bøkene hos bokhandlere som ofte har en avanse på 40 prosent, sier Fless. TABULA RASA, Bodø

BI-kutt svekker sta~ Statsbudsjettet lagt fram av den avgåtte Arbeiderpartiregjeringen foreslo kutt på 16 millioner kroner i bevilgningene til BI-Stiftelsen. Det er spesielt b e driftsøkonomistudiet som får svi når regjeringen svinger sparekniven. All støtte til dette studiet forsvinner. Prorektor Jan Grund lover å kjempe for å vinne tilbake noe av støtten. Han ser på det som et tap av anerkjennelse. INSIDE, Sandvika

Nytt bibliotek uten møbler

Valg på Kvarteret Lørdag 8 november går den årlige generalforsamlingen ved Det Akademiske Kvarter av stabelen. NHH er representert ved annenkullis t Kim Thon som stiller til valg både som leder og styremedlem. - Skal Kvarteret ha suksess er tilstrekkelig tilgang på ressurser helt grunnleggende. Studenter ved Handelshøyskolen kan bidra på områder som markedsføring og behandling av sponsorer. Jeg vil jobbe for at flere ved skolen skal engasjere seg og bidra med kompe tanse på disse områdene, sier Thon.

Fra fast til flytende Den avgåtte regjeringen Jagland fo reslo a t s tud ierenten skulle bli flytende og endres hver tredje m åned . Den avgåtte regjeringen foreslår dette fordi studentene selv i fremtiden skal betale administrasjonsutgiftene i Lånekassen og en au tomatisk gjeldsforsikring. - Dette er u tgifter som tidligere har væ rt dekke t av staten, hva tilsier at studentene plutselig skal betale dette selv? u n drer A n ne Rygg, leder i Norsk Studentunion . . I løpet av 1998 er det meningen at de tilbakebeta lende exstu den tene skal kunne velge mellom fast eller flytende rente.

E & Y signerer medSTG Ernst & Young har imlgått en sam arbeidsavtale med Skip sfar ts- og Transp ortgruppen (STG). D et økon omiske ivar e tas ved at Ernst & Young blir en av to hovedsponsorer for STG de neste to år, samt en av hovedsponsoren e for Skipsfar tskonferansen neste år. Totalt sett har avtalen en verdi i størrelsesorden 60.000 kroner. Den faglige delen går blant annet u t på at Ernst & Young skal hjelpe STG med bed riftsbesøk, foredragsholdere O.L - Avtalen bringer studenter og næringslivet sammen, mener Lars Christian Blåsternes, leder i STG.

Ny treningsavtale N HH har nettopp inngått ein av tale m ed trenin gssenteret Studio Active, som blant annet medfører at ein slepp å betale medlemsavgift. Avtalen gjeld for både studentar og ansatte ved NHH. Initiativtaker til avtalen er førstefullmektig Rita Torsteinson . - Vi ville forsøke å laga eit tilbud som så mange som mulig ville dra nytte av, og det meiner eg a t vi har fått til, sier Torsteinson.

Det kan bli d årlig med møbler i d et nye Universitetsbiblioteket (UB), som står klart fo r innfly ttin g i slutten av 1998. I forslaget til statsbudsjett for neste år er det nemlig tildelt lite penger til innredning av nybygget. . UNIVERSITAS, Oslo

Drar i borgerkrigen Sharif Harir fra Sudan avbryter fors ker karrieren ved UiB for å dra tilbake til Su dan og ta del i borgerkrigen. Harir skal ta plass i ledelsen for mo ts tand s gru p p e ne s paraplyorganisasjon, National Democra tic A lliance (NDA). STUDVEST, Bergen

Din vag till finansvarlden? Handelsbanken Markets ar en division inom Svenska Handelsbanken. Inom Handelsbanken Markets återfinns bankens enheter som i huvudsak vander sig till institutionella kunder och som agerar på vardepappersoch valutamarknaderna. Handelsbanken Markets har cirka 1.100 medarbetare i elva lander, med tyngdpunkt på Norden.

Ett unikt traineeprogram Nu startar vi ett unikt traineeprogram for nyutexaminerade civilekonomer. Vi erbjuder en dynamisk och omvaxlande internationell arbetsmilja som ger dig bred kunskap om den finansiella varlden. I gengald staller vi haga krav på dig som medarbetare. Vårt traineeprogram startar våren -98 och du kan valja mellan tre huvudinriktningar: • Fond- och kapitalforvaltning • Investment Banking • Valuta- och penningmarknad.

Vi kommer till Norges Handelshøyskole den 6 nove~ber for att narmare presentera oss. Valkommen till Auditorium C, kl 19.15!

Handelsbanken Markets

, r-

- Økonomifaget har ingen verdi i s eg selv. Det h a r kun en verdi når det tjener mennesker og samfunn, skriver leder i Kriste lig Folke par tis Ungd om, Øyvind Hå b re kke .

Rask Snuble f ot hadde hode, men ikke rumpe, for s·tudier.

"....

NHH s sort e f å r på SIDE

- Norge er nØdt til å satse sterk ere på utdanning~ I nvesterin ger i mennesker er noe av det mest f ornuf tige en k an gjøre, sier statsminister Kj ell Magne Bondevik. Han er Bulles portrett på S;::JE

D::;

- Sentrumsregjeringen, som enkelte i valgkampen karakteriserte som et luftslott er i dag en realitet, sier Kjell Magne Bondevik. Sentrum har igjen vokst fram som et tyngdepunkt i norsk politikk, og Norge har fått en ny politisk situasjon med et endret politisk landskap.

Realisert TEKST OG FOTO: K JETIL

en alder av 50 år har Kjell Magne Bondevik kanskje nådd sitt største politiske mål. Statsministerjobben er en jobb som alle politikere trakter etter. Det hadde antakeligvis blitt med det for Bondevik også, hadde det ikke vært for atJagland frivillig valgte å kaste kortene.

- Hvordan ser du på den situasjonen som har ført til at du har blitt statsminister? - Jeg er bevisst på at jeg har tiltrådt fordi Torbjørn Jagland frivillig valgte å søke avskjed for sin regjering. Dette pålegger den nye regjeringen et stort ansvar for tverrpolitisk samarbeid. Men det p ålegger også de andre partiene et stort ansvar. Dette gjelder ikke minstAp, som er landets største parti, og som har skapt den nye regjeringssituasjonen. Det ville være helt uforståelig om partiet først skaper en ny sitasjon, for så deretter å gjøre denne situasjonen så vanskelig som mulig. Det vil i alle tilfeller ikke harmonere med partiets tale om å vise ansvar for landets situasjon. Sentrumsregjeringen vil uansett møte mye motstand i Stortinget. Selv om verken Carl L Hagen eller Jan Petersen fan t noe særlig provoserende i tiltredelseserklæringen, vil regjeringen kjempe mot Goliat. Løvene på Løvebakken har vært ubarmhj ertige og forsynt seg grådig av regjeringer før. Regjeringen Bondevik kan fort bli et politisk postludium. Født ved et politisk paradoks, pint under Jan Petersen, korsfestet av Torbjørn Jagland og drept av Carl L Hagen. Uten sjanse til å stå opp igjen. - Er statsministerposten en guttedrøm som har gått i oppfyllelse? - De fleste har vel drømt om å bli statsminister. Men jeg hadde aldri trodd at

P EDERSEN

jeg skulle bli statsminister, dersom du hadde spurt meg for noen år siden. De siste årene har dette ikke vært noe utpreget mål. Jeg har hatt så mange andre posisjoner i regjeringen, så jeg vet hvor tøff og krevende denne jobben er. Det følger et stort ansvar med statsministerjobben og den standsmessige Volvoen med sjåfør. Men Bondevik får godt betalt for jobben, m ed en årslønn på ca. 700. 000 kr. - Er dette for mye eller for lite? - Det er i alle tilfeller nok .... Personlig har jeg ikke bruk for så mye, men nå blir dette fastsatt aven kommisjon som er satt ned av Stortinget. Når lønnen ligger såpass høyt, er det på grunn av at lønnen ikke må ligge lavere enn andre offen tlige stillinger. Jobben som statsminister er tross alt den fremste politiske og offentlige stillingen i Norge. - Du er den første statsministeren som har en teologisk utdannelse. Hvordan vil dette påvirke deg som statsminister? - Kristentroen vil påvirke meg i stor grad. De viktigste politiske verdi ene kommer fra et kristent grunnsyn. Dette er respekt for livet, det kristne forvalteransvaret, nestekj æ rlighetstanken og De ti bud. Samtidig har jeg stor respekt for de som ikke står for det samme søm meg,jeg skal være en statsminister for hele fo lket og ikke bare for en gruppe. Kjell Magne Bondevik ble født i Molde i 1947. Han er utdannet prest, men har vært fast represe n tan t på Stortinget siden 1973. Han har bakgrunn fra flere regjeringer: Bondevik var kirke- og undervisningsminister under Willoch og utenriksminister i Syse-regjeringen. I tillegg har han vært leder i KrF, parlamentarisk leder i KrF og innehatt en rekke andre

politiske verv. Bondevik kjenner det politiske spillet. Han vet nøyaktig når det er mulighet for å trumfe gjennom meningene sine, og når det lønner seg å gjennomføre et kompromiss, for å få gjennomslag for i alle fall litt av det han står for. Bondevik er en politisk ringrev. Han er slu som få samtidig som han har evnen til å tilpasse seg nye politiske løsninger. I løpet av de siste årene har det pågått en fornyelsesprosess i KrF. Fornyelsen begynte da Valgerd Svarstad Haugland ble valgt som leder etter ~ell Magne Bondevik i 1993. Haugland var da partiets første kvinnelige leder. - Ved en meningsmåling har 40 prosent sagt at de kan tenke seg å stemme KrF. Er det KrF eller samfunnet som har forandret seg? - Det viktigste elementet er at KrF har blitt et mer åpent parti. Dessuten har en fått klart fram at KrF ikke står for noen snevre særinteresser, men for livsverdier som er rådende i en stor del av det norske folk. Dette tror jeg at folk har forstått. Verdiene til KrF er de samme, men jeg tror at vi er blitt flinkere til å kommunisere med velgerne. Slik at folk har skjønt at KrF ikke er et sært parti som ønsker å gjøre livet vanskelig for folk, men et folkeparti med verdier som gjør' livet lettere og mer positivt. Trygve Hegnar har uttalt at det viktigste satsingsområdet for Norge er høyere utdanning. Norges konkurransefortrinn er kompetanse, og ikke produksjon . I d e fleste tilfeller vil land i Asia kunne htkonkurrere Norge på lønninger, så det vil følgelig bli fei l for Norge å satse på produksjon av kjøleskap. - Hvilke utfordringer tror du Norge står overfor når det gjelder utdanning? - Norge er nødt til å satse sterkere p å utdanning. Investeringer i mennesker er noe av de mest fornuftige en kan gjøre. Kunnskap er viktigere enn materielle goder. Høyt utdannet befolkning er et

av de største konkurransefortrinnene til sker å gjennomføre. Selv om regjeringen Norge og dette fortrinnet m å vil helt blir en mindretallsregjering, kommer vi klart prøve å opprettholde. ikke til å bli et forretningsministerium. - Jagland lanserte IT som den viktigste Jeg tror folk vil merke forskjell. Ikke bærebjelken i Det norske hus. Deler du minst når det gjelder verdier. denne oppfatningen? Ved mange norske høyskoler og universitet er dette et - Regjeringen er sammensatt aven av kapasitetsproblem. Hva vil du gjøre for de største vinnerne i valget og det parå følge opp dette? tiet som falt dårligst ut. Er ikke dette et - Sentrumsregjeringen er innstilt på å lite paradoks? bruke større ressurser på å kjøpe utstyr - Det kan du gjerne si. Men slik er det fra utlandet. I de tilfeller der en ikke kan ofte i politikken . Da det ble klart at Jagfå utstyr like billig og med like god kvaliland ikke ville fortsette, etter at han ikke . tet i Norge, vil det gjøre d et lettere å oppnådde 36,9 prosents oppslutning slik han ønsket, måtte det dannes et alternabruke oljepenger. ~øp i utlandet svekker ikke norsk økonomi. Når det gjelder tiv. Og da var det sentrum som var det IT, er dette et klart satsingsområde for eneste reelle alternativet. - Hvem regner du som hovedregjeringen, uten at jeg vil kal,l e det for bærebjelken i Det norske hus, sier Bonsamarbeidspartner i det nye politiske devik litt sarkastisk. . Norge? - Hva menes med et kristen verdigrunn- Regjeringen kommer ikke til å satse på noen b estemt samarbe idspartner. Vi lag? - Det innebærer for det første at alle kommer til å søke støtte hos de ulike mennesker har rett til liv fra unnfangelse partiene fra sak til sak. Dersom Bondevik spiller kortene rett, til naturlig død. I tillegg ligger det et kristent forvalteransvar og det kristne kan denne regjeringen bli en lang æra i nestekjærlighe tsbudet. norsk politikk. Bondevik har sikkert lært både det ene og det andre av Jaglands Fjodor DostO\jevski sa at dersom en Ønskeive start. For i den nye regjeringen er sker å ødelegge et land, så skal en gi det det ingen spennende eller provoserende personer. Bondevik har satset sikkert, alt det de ønsker seg. Norge råder over store økonomiske ressurser, samtidig politisk erfaring og solid utdannelse er som en ser at det er en synkende politisk to kjennetegn som går igjen hos de ulike ministrene. Det kommer sikkert interesse i folket. - De fleste nordmenn vil kanskje si at det godt med, for er samme hvem som styrer Norge. Vil en hverdamerke noen forskjell mellom Jagland og den nye sentrumsregjeringen? - Det er ikke behov for noen revolusjon i Norge. Men det er nødvendig å gjennomføre en del forandringer. De viktigste forandringene er større åpenhet i forvaltningen, avgiftspolitikken og e n større valgfrihet for mennesker, blant annet for småbarnsfamiliene. - Vil sentrumsregjeringen kjøre hardt på egne saker eller vil den opptre som et forretningsministerium? Vi har en politisk plattform som vi Øn-

gen og blåmandag vil komme, før eller senere, for regjeringen Bondevik også. - Din største fiende kan, paradoksalt nok, bli din egen suksess. Dersom regjeringen gjør det for bra, vil Ap og H ha felles interesse i å fjerne regjeringen . Vil dette skje? - Det er umulig å spå hva som vil skje i fremtiden. Det kan ikke utelukkes at de andre partiene vil komme til å felle regjeringen, men det kan også være forbundet stor risiko med dette, dersom vi får stor støtte i befolkningen. Norge er på mange måter Europas heldige fetter Anton, med et overskudd på driftsbalansen på 100 milliarder kroner neste år og et oljefond som vil ha økt til 570 milliarder ved utgangen av 200l. Mens andre land sliter m ed store underskudd og stor gjeld, har Norge det motsatte problemet. - Hva er de viktigste internasjonale utfordringene som Norge står overfor? - Den største utfordringen vil være å kjempe for rettighetene til de fattige og forfulgte i verden. For å møte disse utfordringene vil vi gi mer, og mer effektiv bistand og kje mpe aktivt for menneskerettighetene.

Agnar Mykle var først ute i rettsaken i 1 956 med sine dristige erotiske skildringer i «Sangen om den røde rubin». Så måtte vi vente helt til nittitallet før «nye» NHH-relaterte perso~er kom opp i friske rettsalsbataljer. Vi har sett nærmere på NHHs fire største værstinger; Tomm Berntsen, Bengt Almgren, Odd Rune Austgulen og Erland Skrivarhaug - alle fire anklaget for ø.konomisk kriminalitet.

BUD NR. 7:In siviløkonom prioriterer i sin vrkesutøvelse ikke egen p.monlig vinning på andres bekostning og handler heller ikke på en slik måte at det kan stilles spørsmål ved hans hederlighet. (fra «[jvilekonomens 10 bud» utarbeidet av den svenske siviløkonomforening.)

VIP-SCANDINAVIA 11981 fikk stud. NHH og vaktkorpsmedlem Tomm Berntsen sammen med forsikringagent Randolf Lie et tilbud om diverse filmrettigheter, og dannet firmaet Videoproduksjon AlS. Dette firmaet ble i lang tid drevet fra Hatleberg studenthjem, før ting tok av i 1983.

Rik på Dallas

Tomm Berntsen (over) og Odd Rune Austgulen (under). Begge med'(ut)dannelse fra NHH og tiltalt for omfattende økonomisk kriminalitet.

Da fikk man rettighetene til den populære såpeoperaen Dallas. Med kun NRK i de norske hjem, stod folk i lange køer for å sikre seg nye episoder av JR, Ellen Stie og de andre kjendisene i Dallas. I 1984 ble selskapet omdøpt til VIP-Scandinavia og notert på Oslo Børs med en antatt verdi på en milliard kroner. På sitt meste eide mediakonsernet hele 165 selskaper med 1300 ansatte, før det hele sprakk i 1987.

Slapp fengsel Etter åtte års forberedelse ble det i 1995 endelig en rettsak mot Berntsen og Lie med en omfattende tiltale bl a for utstedelse av ugyldige og verdiløse aksjebrev. De ble begge dømt for grovt økonomisk bedrageri og brudd på aksjeloven. I 1997 ble straffen satt til tre år og seks måneder. Denne straffen ble av Høyesterett gjort betinget, slik at VIP-gutta slapp fengslestraff.

NOKA SECURITIES '- Ingen har tapt penger på meg hittil. Og jeg skal jobbe hardt for at ingen skal gjøre det fremover heller, uttalte Bengt Almgren til Kapital i 1990. Ja, kanskje jobbet den godeste Almgren litt for hardt. Kanskje hadde han ikke vært i det uføret han er i dag om han hadde roet litt ned med kjøp og salg. I dag er Almgren slått personlig konkurs med en tiltale fra Økokrim som omfatter grovt bedrageri, grovt underslag, dokumentforfalsking og uriktig regnskapsførsel. Almgren erklærte seg likegodt skyldig på alle

15 Bengt Almgren, stud.NHH og dømt for økonomisk kriminalitet.

A v STEIN- E RI K M YHRE OG OLE CHRISTIAN V ALE

FoTO:

A RKIV OG S CANFOTO

S in punkt, og kan vente seg en lang fengselsstraff de neste årene. Almgren var en stund stipendiat ved institutt for samfunnsvitenskap på NHH. Senere ble han også æresmedlem i Børsklubben ved NHH. Etter at flere medlemmer tapte hundretusener på den såkalte Noka-skandalen er han pussig nok fratatt dette æ res beviset.

grunn av Austgulens h~rjinger på investeringsmarkedet. I 1987 ble investeringsselskapet Investa dannet. Enkelte rykter vil ha det til at i denne jappeperioden ble den ene halvparten av nyutdannede NHH 'ere rekruttert av Investa mens den andre halvparten gikk til Norsk Hydro.

Norgeshistoriens dyreste INVESTA Odd Rune Austgulen gikk ut fra NHH i 1975 etter å ha tatt både siv. øk-studiet og jus-studiet på fire år. Sin første jobb fikk han i Vesta der han fikk ansvaret for eiendomsselskapet Realia, og gjennom frekke og kjappe transaksjoner ble han kjent som mannen bak uttrykket «Fyllingsdalen Spesial». Dette var et uttrykk ofte brukt for å betegne en rask og kreativ løsning på et finansielt problem på grensen til det moralsk akseptable.

U sannsynlig frekk Austgulen ble av enkelte karakterisert som lynende intelligent, men usannsynlig frekk. Ja, i enkelte kretser ble faktisk Fyllingsdalen et skjellsord på

. I 1992 gikk Investa over ende. Kreditorer og investorer ble påført et tap på rundt 2,6 milliarder kroner. FinansNorge var i sjokk og Austgulen fikk erstatningskrav fra over 100 investorer i noe som er en av Norgeshistoriens dyreste rettssaker. Man regner med at det foreløpig er brukt 130 millioner kroner på den rettslige oppvasken etter Investa-sammenbruddet. Austgulen ble bl a tiltalt av Økokrim for villedende opplysninger til markedet om Investas verdivurderinger samt flere ulovlige transaksjoner innad i Investa for personlig vinnings skyld. Austgulen ble derimot frifunnet på alle punkter i februar i år, men saken er ennå ikke ferdig, og man regner ikke med at saken er ferdig før den er blitt ført helt opp til Høysterett.

KONKURSRYTTEREN Erland Skrivarhaug het han. Ambisjonene var å gjøre unnaNHH-studiet på to-tre år, for så å gå ut i den store verden og bli rik. Men utålmodigheten som vi alle kjenner så godt tok overh ånd, og sammen med studiekamerater fra NHH fant ut at de skulle raide et vestlandsk ferjeselskap . Man begynner alltid i det små. Sammen med ca 40 andre NHH-studenter kjøpte Skrivarvik 40% av aksjene i Bergen Nordhordaland Rutelag (BNR), og etter en kjapp «sell-out» rasket med seg en fortjeneste på mellom syv og åtte millioner kroner. Dette er i etterkant det som blir kalt NHH-studentenes BNR-raid . I dag har s tudentforeningen på NHH en god bussavtale med BNR. Ifyou can 't beat them - join them.

Eksamen i etikk Etter dette gav Skrivarhaug opp studielivet, og flyttet til Aker Brygge der han hadde to Porscher, egen yacht og var selvfølgelig flittig signa tør på champagneflaskene på Barock. De neste årene var Skriverhaug involvert i tre nye konkurser og fikk to konkurs-

karantener bl a grunnet mangel på regnskaper og revisor. Skrivarhaugs siste fire konkurser var etter opprettelsen av to treningssenteret i Bergen og Osio. Med en aksjekapital på 7,5 millioner kroner ble det ikke uventet nok en dundrende konkurs. I tillegg til alt dette ble også Skrivarhaug anmeldt av sin tidligere forlovede. Til Kapital sier hun at Skrivarvik har lurt hennes familie for 1,5 millioner kroner som han skal har brukt til sine årlige «31112-transaksjoner». Denne saken er overlevert Økokrim. Erland Skrivarvik er i dag eiendomsmegler i Florida, men enkelte NHH-studenter «på kulh fikk seg en liten overraskelse i fjor jul da de på eksamenstavla fikk se at herr Skrivarvik - kull 1984 - var meldt opp i Foretakstrategi og etikk. Bedre sent enn aldri, lyder det kjente ordtaket. Vi har våre tvil om det hjelper i dette tilfellet.

Kilder: Aftenposten og Kapital

- Unge og umodne I~

Amanuensis Knut J. Ims har i flere år undervist i etikk ved NHH: Han ønsker ikke å kommentere disse personene spesifikt, fordi han mener deres skjebne kunne rammet hvem som helst av oss. - De er alle personer som ble tiltrodd stor makt og stort ansvar i ung alder. Unge mennesker burde ikke få så stor makt, fordi de rett og slett ikke har den nødvendige modenhet og erfaring som kreves . Min kjepphest er at makt og ansvar .må gå h ånd i hånd, og dersom man ikke er rede til å ta ansvar bør man h eller ikke bli gitt for stor makt, sier Ims.

Berusende følelse - Hvorfor ble konsekvensene så store i sakene vi har sett på her? - Typisk for unge og ambisiøse mennesker er at de ikke er vant til å takle

nederlag, og derfor lett føler seg som verdensmestre når de opplever medgang. Det å nå toppen gir en berusende følelse som lett setter vanlige kontrollmekanismer ut av spill. Dersom'man ikke er omgitt av noen slags korrektiver, mister man lett sansen for proporsjoner. Det er derfor nødvendig å h a per soner rundt seg som man kan stole på og som gir råd og eventuelt advarsler. En gylden regel, spesielt i børsmiljøet, går på at det er bedre å akseptere et lite tap h er og n å. - Ser du noen faremomenter i studentmiljøet som kan forklare handlingene til de n evnte personer? - J eg ser en fare ved den enorme karakterorienteringen her på skolen og andre steder. Uten sammenlikning forøvrig kan vi trekke inn nazistenes ekstreme karrierefokusering hvor økonomi og status ble et mål i seg selv.

Og det bør det ikke være; økonomi må være ·et middel til å opprettholde et godt liv, og ikke livets mål. Samtidig vil jeg framheve NHH-studentenes engasjement i andre aktiviteter som et godt eksempel på at man prioriterer vennskap og adspredelse ved siden av studiet.

NHH - en foregangsskole - Hvordan kan studiet ved NHH gi studentene en etikkballast som gjør dem forberedt p å tøffe ansvarssituasjoner senere? - I sjette semester av det ordinære siviløkonomstudiet kjører vi et kurs i foretaksstrategiJetikk, hvor etikk er en integrert del. Dette inkluderer en prosjektoppgave hvor studentene får arbeide med etiske spørsmål som engasjerer og helst opprører dem. Vi bruker også cases, og vi har diskutert

blant annet Uni Storebrands oppkjøp av Skandia. Entusiasmen for denne læringen er stor, og det er det mest in spirerende jeg holder på med her på skolen . Vi startet opp med dette i 1990, og NHH er en foregangsskole på området, fremholder Ims. Men først og fremst er etikk menneskelig modnin g, og døren til det etiske området er moralfølelsen. I tillegg må man ikke undervurdere den erfaring ma n erverver seg når man kommer galt u t. Jeg er sikker på at personer som opplever store nederlag, får en livserfaring som vil gjøre dem til mye bedre leder e i framtiden, avslutter etikkamanuensisen.

NHH-studenter dytter ikke i seg hva som helst. Visste du at Peppels Pizza er eksklusiv leverandør av pizza til NHH? Rent bortsett fra at du har suveren tilgan'g på landets beste amerikanske pizza - vet du hva det betyr i kroner og øre for deg som fattig student? Ta frem kalkulatoren og ,gå over avkastningen på følgende godbiter: -20 % rabatt på hjemkjørt pizza ved bestilling av minimum 2 store {ha cash klar og studentbeviset innen rekkevidde} - 20 % rabatt på Peppels Bergensrestauranter, mandag t.o.m. torsdag (cash og IlleglI her også)

Bedre deal på pizza skal du vente lenge på, tror vi!

Telefonbestilling

55 20 00 44 THE ORIGINAL

- Restauranter: Finnegaarden, Zachariasbryggen og Ole Bulls Plass.

ivilfagidioter? Hvert år begynner tusenvis av mentalt sett fullt utrustede unge mennesker på økonomiutdanning her i landet. Det er sikkert ikke så dumt. Men hva gjør de der og hva kommer det ut av det? Det er et annet spørsmål. Kronikk Av Øyvind Håbrekke, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom.

Økonomifaget har nemlig ingen verdi i: seg selv. Det har kun en verdi når det tjener mennesker og samfunn. Derfor må all formidling av kunnskap settes inn i en sammenheng. Hvis kwmskapen ikke settes i sammenheng med det samfunnet den skal brukes i, er den meningsløs. Og det er dessverre det som i stor grad skjer i dag. Økonomistudiene utdanner fagidioter.

Null engasjement Det som kjennetegner både studenter og forelesere i dag, er en total mangel på engasjement for det samfwmet de lever i. Derfor er Mot i brøstet og Tamagochi hyppigere samtaletema i kantina enn ideologi og samfunnsdebatt. I dag kan du bli toppøkonom (dvs. gå ut av siviløkonomstudiet med toppkarakterer) uten å åpne ei avis i løpet av studiet og uten å vite en dritt om verden du lever i. Det er kanskje ikke så rart når foreleserne ikke er en puck bedre. Det eneste tilfelle du kan se økonomistudenter i noe som ligner et samfunnsengasjement er når det er spørsmål om stønadene til studenter. Selv har jeg mine erfaringer fra det som tidligere het TØH - Trondheim Økonomiske Høgskole (Nå: HIST avd. øk/ ad). Under EU-striden høsten 94 spurte jeg aller nådigst om å få dele ut noen løpesedler på skolen. Nei, kunne skolens ledelse fortelle. Det var viktig at det var ro på skolen, studentene skulle lese. Under en av de viktigste debattene Norge har hatt i dette århundret, måtte ikke studentene forstyrres. De skulle lese økonomisk teori. Spørsmålet blir da hva i all verden man skal bruke denne teorien til h vis man ikke skal delta i viktige prosesser som bestemmer hvordan framtida blir.

Derfor blir verdifulle og spennende perspektiver fra andre fagretninger utelatt. Og derfor blir diskusjoner om hva som er moralsk riktig avfeid som irrelevante. Det er ikke uvanlig å høre forelesere avfeie diskusjoner med at hans oppgave kun er å bruke økonomisk teori til å vise hvilke økonomiske konsekvenser ulike beslutninger gir.

Programmerte nikkedukker? Studentene er ikke særlig bedre. Foreleserne skvetter til av sjokk hvis det oppstår diskusjon i forelesningssalen. På 50-tallet brukte studentene og reise seg-når professoren kom inn. Og da han sa: «God dag, studenter, » kom det et korrekt «God dag, professor» tilbake. På 70-tallet kom professoren inn og hilste og stud entene reiste seg og kyttet neven i ville protester. På 80-tallet satt studentene og sov. Når professoren entrer forelesningssalene på 90tallet og hilser: «God dag, studenter» kaster studentene seg spontant over notatene og sknver:«God dag, studenter.» Det er en standard foreleservits. Utbrukt. Men det verste er at den hvert fall for vårt tiår treffer hodet på spikeren. Fagkritikk er ikke bare mangelvare - Det er et ukjent begrep. Mange dundrer gjennom et økonomisk studium uten så mye som å reflektere et sekund over at teoriene og modellene de har lært seg faktisk bygger på et menneskesyn. De er hjernevasket til å tro at Homo Sapiens er egoist per definisjqn - som kynisk maksimerer sin egen nytte. De er systematisk programmert til å tro at livet er en egotripp. For menneskesynet sto aldri på dagsorden. Verdidebatten druknet. Det ligger forutse tninger bak modellene som aldri ble diskutert. Tverrfaglige perspektiver og mer helhetlige analyser utelates. Filosofi, etikk og fagkritikk er fremmedord.

Bare fag? Den tragiske misforståelsen om at «her på dette studiet lærer du dette faget, punktum» er dessverre svært utbredt. Mange forelesere har en merkelig forestilling om at deres oppgave er å lære studentene faget. Og det betyr at alt armet enn det strengt faglige, dvs de teoriene og modellene som står på pensum, blir sett på som uinteressant.

som virkelig vet hvordan verden skal se ut. Akkurat som i legestanden så tror økonomene at de automatisk er blitt gode ledere, selv om de knapt har lært noe som helst om hva ledelse egentlig går ut på. Økonomene har funnet opp noe som heter nyttekostnadskalkyler. Det er sabla kjekt, for med dem kan man regne ut alt som mennesker lurer på her i verden. (Hva skal vi forresten med luringer når vi har økonomer?). Derfor verken bygges eller utbedres en eneste veistubb her i landet uten at Statens Vegvesen regner ut netto nytte. Det er et tall som forteller hvor mange kroner samfunnet synes vi tjener på et vegprosjekt som f eks. sparer ett menneskeliv i øret. (Og det må selvfølgelig veies opp mot kostnadene .... ). Hva er det annet enn idioti satt i system? Og innen faget miljø-økonomi ser man hvordan fagidioter på rad og rekke tviholder på teorier og løsninger som baserer seg på at man kan regne ut de økonomiske kostnadene av forurensing. Det gikk an når det gjaldt skitten4t<lesvask i Manchester for hundre år siden, men for dagens utfordringer som klimaendringer og ødelagte økosystemer er det meningsløst. I off~ntlig sektor har økonomene få tt dominere styringsreformene på 80- og 90-tallet. De har sikkert bidratt med en del positivt. Men når barnehager, skoler, sykehjem og psykiatriske sykehus blir avkrevd å rapportere årets «resultater» 'i tall, da har man rett og slett fortrengt noen viktige verdier på veien. Da er d et noe som er riv ruskende galt. Thorbjørn Jagland har gått av som statsminister. Jeg tilhører naturlig nok ikke dem som sørger mest over det. Det er sagt mye om Jagland-regjeringen. Men et smart grep gjorde han: Han flyttet regjeringas langtidsplanlegging ut av Finansdepartementet. Langtidsprogrammet er et av de viktigste dokumentene regjeringa legger fram. Han overlot det til en planleggingsminister som hadde et overordnet ansvar. Dermed fratok han sosialøkonomien eneretten til å legge premisser. Det gir muligheter for at en mer helhetlig og tverrfaglig forståelse kan ligge til grunn når den langsiktige kursen skal stakes ut.

Og hva gjør økonomene? Men det verste er når diss~ tallnerdene kommer ut i arbeidslivet og skal forsøke å gjøre nytte for seg. En ting er d e som bare blir sittende i en krok, gjør jobben sin og holder kjeft. Det er verre med de som har oppfattet det som foreleserne på NHH har prøvd å banke inn i skallen deres. Nemlig at det er du som økonom

Hvor bevisst Jagland var på dette poenget vet jeg ikke. Det er imidlertid et paradoks. Ingen annen regjering har vært så snever når det gjelder å ensidig legge økonomiske analyser til grunn når den skulle begrunne sin politikk. Rente, inflaSjon og BNI syntes å ha en altoverskyggende betydning.

Nervøst foran «Reuter' n

Det er tirsdag 28. oktober og klokka nærmer seg halv fire. Oslo Børs har falt 7-8 prosent, og 30-40 hobbyspekulanter fra NHH venter nervøst på meldinger fra bibliotekets Reuter-maskin på at den toneangivende New York børsen skal åpne. De feigeste har allerede solgt seg ut, og tatt et tap på mange tusen kroner. De erfarne gutta prøvde forgjeves å overtale sine medstudenter til sitte på aksjene sine. De argumenterte med at de fundamentale forholdene i n orsk og amerikansk økonomi ikke tilsier at

Arthur Andersen v/Sissel Austad Drammensveien 165 Pb. 228 - Skøyen, 0212 Oslo telefon: 22 92 80 00 http://www.arthurandersen.com E-mail: sissel.austad. @arthurandersen.com

vi skal få et krakk nå. Men hva hjelper det med gode makroøkonomiske tall når kursene faller og faller? Dow Jones indeksen åpner som ventet med en kraftig nedgang. Enkelte sitter med salgsoppsjoner og smiler bredere og bredere etterhvert som indeksen faller. "FAEN" høres det i bakgrunnen. Andre mener de kan se en utflatende tendens i kurven. Hvert 15. sekund tikker det inn nye indekstall fra New York. Ned- ned ned -OPP! Er markedet i ferd med å snu? JA, ener enkelte og kaster seg over telefonen. KjØP! En av dem

Arthur Andersen Arthur Andersen Business Consulting ANS Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS Andersen Consulting

Ta kontakt med Personalsjef Sissel Austad dersom du ønsker en karriere hos Arthur Andersen.

f\l" DERSEN

Men hvor var jentene? T EKST: P ED ER H ALVORSEN FOTO : V IDAR K IRKEBY

Arthur Andersen ble startet i Chicago i 1913 aven utvandret nordmann. I dag er det et av verdens største revisjons- og rådgivningsfirmaer. Andersen Worldwide i Norge består av fire operative enheter: • • • •

A~THUR

er Åsulv Tveitereid, fra Finansgruppen, som etter ryktene gjorde store penger på børsfallet. - Så snart jeg skjønte at markedet virkelig ville snu, var det bare å komme seg inn igjen!

Send in ·the clowns Det slo meg plutselig hvor inderlig mye jeg hater å stå i kø mens jeg ventet på at dørene skulle åpnes for årets valgshow. Der stod jeg i en kø som ikke var altfor lang og ikke altfor trang, men uansett var det ikke åpnet på slaget fem. Selv etter at arrangørene av årets valgshow hadde servert meg gratis suppe og brød i Klubben, tenkte jeg at dette burde bli bedre en det var i fjor. Og det ble det virkelig. Hvorvidt det utvalgene presterte er bedre en det som ble vist i fjor er det ikke noe poeng å kommentere ettersom jeg ikke mener det er dem som legger rammen for et godt valgshow. Det er arrangørene, 5. kullistene, som legger rammen. Og rammen i år var spesiell. Det var som å komme inn i Sirkus Agora når dørene åpnet og klovnene ønsket deg velkommen hl en liten omgang i teltet. Men det var heller ikke det som gjorde at jeg gikk utfra au-

laen etterpå med en bedre følelse en det jeg gjorde i fjor. Forskjellen fra i fjor var at 5. kullistene i år ikke benyttet sin posisjon hl å drite ut de som hadde vært oppe på podiet, og det er vel slik det bør være for at valgshowet skal være noe alle skal glede seg hl. Man skal ha det moro sammen med de som har trosset frykten, nesten uansett hvordan utfallet blir. Når det gjelder oppgaveløsningene til de enkelte utvalgene var de som vanlig varierte og oppfinnsomme. Spesielt hadde jeg sansen for visen om vesle Hoa, av Thorbjørn Egner, fremført av den kvinnelige kollegierepresentanten, men det var også tydelig at bidragene fra Hytteutvalget og KKU falt i smak hos publikum. Begge disse hadde med elementer som de fleste finner tiltalende. TEJ<ST:

K JARTAN

Ml KALSEN

F OTO: P ÅL EIKESETH

Aqua er faen meg ikke rock - 20 sekunder til opptak! opplyser en bestemt, men vermlig stemme. Jeg setter meg ned på stolen jeg blir henvist til og ser meg rundt. Rommet er fylt med lys og røyk. Jeg er på innspilling av musikkvideo på Nordisk Film AlS på Nordnes. Creed er bandet som skal i ilden i dag. Du så dem kanskje i Campus under førstekullsuken på UKEN- kvelden. Det er ikke dagligdags for de ansatte ved filmstudioet å lage musikkvideo, og det ligger et snev av nervøs forventning i luften . Til vanlig produserer Nordisk Film en del materiell for næringslivet. I tillegg blir det en deloppdrag for TV2. De ligger nesten vegg i vegg, så det er kanskje naturlig. Det føles litt rart å trå inn på et område som Siri M. Kalvig og heltene fra Syv Søstre har bevandret.

Tett program Da Bulle kom til settet blir vi møtt av et av bandmedlemmene i Creed, vokalist Martin Tjelta, medlem av VI-kull og eksbookingsjef for UKEN 96. Han har på seg Supermann t-skjorte, men det kan neppe trekkes noen annen parallell eIm Martins ønske om en dag å fly oppover alle internasjonale hitlister. For ham har dagen vart i mange timer allerede. Tidsplanen er tett og gir ikke mye rom for pauser. Selve opptakene til videoen tar ikke mer enn litt over en time, men det skal gjøres mye før den tiden kommer. Lydriggen skal testes ut, lys skal stilles og filmfolk skal koordineres.

Film er dyrt Selve produksjonen teller omtrent 25 personer, inkludert statister. Til enhver tid er det fire kameraer i sving. Totalt

vil en full produksjon koste rundt 50.000 kroner per dag. Da sier det seg selv at det ikke er gitt alle band å lage musikkvideo, men Martin og Creed er heldige. To av bandmedlemmene, Øyvind og Thomas, jobber til vanlig ved Nordisk Film og crewet jobber på dugnad. - Vi vet vi er heldige. Tidligere har vi en mini-CD på samvittigheten, men vi er ikke helt fornøyde med den, sier Martin.

Live innspilling Creed filmer um en låt som ikke er på mini CD' en, og av den grunn blir det hele tatt opp live. Til slutt vil produsenten ha et sted mellom 10 og 15 gjennomkjøringer der han kan ta de beste delene og sette sammen. Problemet er å få synkronisert lyd og bilde, men dagens teknologi gjør dette til en grei sak, bare en

har det rette utstyret.

Stjerner Pausen er 'over og opptakene settes igang igjen. 30 minutter senere er det hele over. Produsenten stråler om kapp med solen, og bandet er fornøyd. Statistene får en «takk for hjelpen» før de forsvirmer ut og produksjonsteamet samles for gjennomgang av dagens økt. Dagen har vært lang for alle, men for Martin og resten av Creed er det bare en ting som gjelder: - Eg ska bli rocker. Revisjon e' for pyser. T EKST: STEIN H ABEN

Stakkars deLillos Lørdag 29/11 vil au laen bli ryddet for pulter og eksamenangsten glemt for noen små timer når deLillos besøker NHH. Etter flere besøk på skolen, har deLillos bortimot blitt et fast innsla:g om høsten og tradisjon tro legges konserten opp mot eksamenslesningens høydepunkt.

- Jeg hadde ment å lage en annerledes plate de n ne gan gen, men så glemte jeg det..., sa Lars Lillo Stenberg en av de siste dagene av plateinnspillingen. Men hva gjør vel det når vi vet at vi liker deLillos for det de er. En aImerledes plate har vi tid til å vente på, og de t vil sikkert ta sin tid.

For den som ikke har fått det m ed seg end a, har bandet komm et med en ny CD i disse dager. Onde rykter vil ha det til at bandet ble sterkt preget av at Smokie h old t på med en plateirmspilling i nabostudioet, men lytter du til albumet finner du raskt ut at det er et opplagt ensemble som står for godlyden.

Dørene åpner rund t klokken 21.00, og hvis du ikke klarer å skaffe deg billett før Klubben stenger lørd ag 8. november, kan d u oppd rive dem i byen hos Apollon eller Platon. T EKST: STEIN H ABEN F OTO : P ROMO

Fra Campus til Wembley Amerik an ern e h ar H oo tie a nd the Blowfish, Toad the Wet Sp rocket og Dee p Blue Some thin g. Selv har vi Pos tGiroBygget, Tr a n g Fø~se l og DiDerre . Hva snak ker jeg om? Jo, studentband som har klart å slå gjennom på hitlistene. Riktignok har DiDerre, med Jo Nesbø i spissen, sitt utspring fra NHH, men det har likevel ikke ført til en oppblomstring av band i deres kjølvann. På et tidspunkt var rockemusikken holdt i hevd bare av

De Flygande Pingvinane og Dow Jones.

Økende etterspørsel Det siste året er d et blitt en merkbar økning i interessen fra folk som ønsker et sted å spille. I d ag er det fire band som øver fast i kjellerlokalene våre. Og her er det også begrensnin gen ligger. Normalt vil Campu s være et godt egnet sted for støyende og håpefulle studenter, men i ukedagene på kveldstid har NU stort sett råderett over området. En kan jo si at de t fint går an å spille på

dagtid, men det fungerer heller ikke siden lufteanlegget fører lyden rett opp i H øyblokken. - Det er synd det ikke firmes et lokale på skolen som kaI1 disponeres av bandene, sier Morten Albriktsen, ansvarlig for utleie av baI1du tstyr i TG. - Vi har de t meste av utstyr som et band har behov for, men det firmes ikke noe steder å øve, fortsetter han.

Alternativer Det m est ideelle hadde vært et eget rom

til øvingsbruk, men det blir i så fall noe en m å jobbe mot på lang sikt. Albriktsen h ar vært i kontakt med NU for å se p å mulighetene til å sette av en fast dag i uken som kan ben yttes til øvings d ag. Det er enda usikkert om dette villa seg gjøre, m en alle som h ar en liten rocker i magen krysser fingrene. TEKST : STEI N H ABEN

Uka

~97

i Trondheim:

Høflig rutineapplaus Jovisst er UKEN i en annen divisjon enn BI-dagene. Men UKA er utvilsomt i divisjonen over UKEN. Trønderne disponerer Studentersamfunnet, en høyborg meG festsal, diskotek, barer, korrom og ikke minst et utall dører. Dessuten er det oppført et sirkustelt, hvor publikumsmagneter som Prodigy sopte inn billettpenger for UKA. Det er vel få andre studentarrangementer som trekker med seg en hale av engelsktalende selgere som tilbyr falske turne t-skjorter «very cheap». I 1917 ble den første UKA arrangert, og i dag er arrangementet Norges største kulturarrangement.

Ra~men rundt en studenteruke bør altså være perfekt; men noen riper får likevel disse duskekledde tradisjonsjonsbevarerne: Revy kunne de ikke denne gangen. «Alt er sex» var årets tittel, korrekt i henhold til tradisjonen med tre stavelser og minst tre betydninger; blant annet alter-sex, som UKA-avisen pertentlig presiserer. UKA disponerer 1100 UKA-funksjonærer. Det er forunderlig at de da ikke har oppdrevet en eneste person som kan skrive morsomme tekster og luke ut banale småvuIgæriteter. Selv med

I Høyden Det er gått et par uker siden festivalen ble avsluttet, og det naturlige spørsmålet nå blir hvor festivalen tar veien. Etter det som nok må betegnes som et vellykket arrangement, står ledelsen for I Høyden ovenfor oppgaven å stake ut den videre kursen for festivalen. Med det aller første vil festivalen bli skilt ut fra den vanlige driften som drives fra Kvarteret og Hulen og bli en egen stiftelse som kun skal jobbe mot neste arrangement som avholdes våren 1999.

Ambisjoner For fremtiden er målet å få med alle studentstedene i Bergen. Et annet mål som er muligens enda mer langsiktig er ønsket om å bli den største studentfestivalen i Norge. Til dette trengs det enda større fasiliteter enn det som Kvar-

sex som rød tråd er det ikke gitt at lista er lagt lavt, men trønderne valgte å hoppe rett uti det med å nevne alle fyord de kom på. Sketsjer med nødrim som «Far liker å kjøre bil, jeg er nekrofil» er det ikke verdt å bruke en kveld for å se på, enda mindre å betale for. K7 Bulletin viklet seg inn i en såkalt H-helg, hvor en uendelig rekke gråskjeggete akademikere med tunge medaljebryst utgjorde en overveiende minoritet. Med en slik patriotisk forsamling burde latteren runget selv ved smårnorsomme poeng. Likevel var det høflig rutineapplaus som preget brorparten av publikumsresponsen. Trass i hederlig innsats fra skuespillerne, er det heller pinlig når numrene rett og , slett mangler sluttpoeng. Det virket til tider som om skuespillerne tuslet slukøret av scenen, og skulle ønske at de var et annet sted. Tross en revy, som med 3-4 unntak, ikke holdt mål, er UKA likevel et imponerende gigantarrangement. Kanskje snur den ikke Trondheim på hodet, men den må definitivt snu studentmiljøet grundig på hodet. TEKST: CHRISTIAN

FOTO:

RAMM

UKA

hva nå? teret og Hulen i dag disponerer, men med leie av Teatergarasjen og samarbeid med NHHS vil mulighetene til å trekke til seg større band øke. Men skal I Høyden bli større enn UKA i Trondheim må det nok leies inn sirkustelt, og det har vist seg å ikke alltid være like lett å få slik godkjenning hos kommunen.

Bakkekontakt Selv om planene for fremtiden er både , høytsvevende og storslåtte, har I Høyden ledelsen bakkekontakt. Det er klart at en ikke bli størst over natten, men visjonene og planene ligger klare. Hvor langt de kommer til neste festival er usikkert, men at festivalen vil vokse er på rene. T EKST: STEIN H ASEN

Innsats, vilje og idrettsglede

, «Dommer, nå må du snart vise ut han der... ». Tempe- jentelag. Alle lagene kjempet i tre ulike grener; Volleyraturen er høy, ordbruken ikke alltid den beste, um- ball, innebandy og basketball. Innsatsen var ofte større , enn ferdighetene, og omvendt, alt etter hvilken gren satsen på topp og viljen enda bedre. det ble utkjempet i. Idrettsutvalget arrangerte lørdag 25. oktober Multicup Vårens tittelforsvarer «FN» klarte ikke å forsvare sitt på Fantoft. I alt var det 11 lag med, hvorav to rene

gode rykte, og måtte ta en tidlig kveld. Laget «Gammel Reserve» (basket gutter) slo «Nederlaget» {i.tmebandy-gutter) i finalen, hvor det hele ble avgjort i volleyballkampen. T EKST OG FOTO: Ø RJAN K VELVANE

Rask på lesesalen I

Hans mor hadde sagt han h adde hode, men ikke rumpe for studier». Stedet var en støvete lesesal og klokken var 09.00. Rask Snublefot hadde kommet to måneder før til dette særegne stedet Vestenfjelds. Han skulle tilbru1ge fire år på det de sa var landets beste læreanstalt - Den Teoretiske. Rask var overbevist om at der var en San1ffienheng mellom alt støvet på lesesalen og fuktigheten u tendørs. Selv om Harmonien var tilstede i denne byen, var den nok kjent for helt andre ting. Byen mellom de yv knauser. De påstod det var fjell, men sammenlignet med-fjellene lenger nord, kunne de ikke være noe annet enn noen småknauser. Å overdrive var noe en virkelig kunne i denne patriotiske byen. Hybel hadde han fått seg litt utenfor sentrum, blant de pene og veltalende. I lukten av malt fra et lokalt bryggeri gikk han hver morgen forbi de store hvite villaene i Kalfaret og Fjellsiden. Jovisst var dette en kjøpmarmstad, tenkte han videre og så utover lesesalen på det gamle bomullspi.tmeriet. Det var hit de hadde kommet. Til det som for mange fortonte seg som en olympisk anstalt. - 450 sultne ulver som skulle bli rike i en fei. Inn i finansverden med opsjoner, aksjer og Nikkei. Rask lo litt for seg selv over rimet, da han plutselig kom på hva rektor hadde sagt to måneder før. «På Den Teoretiske skal mar1 ikke bare få en god utdannelse, men også lære seg dannelse» hadde han sagt på irnmatrikulermgen. Hva er så darmelse for noe? Å være til nytte for samfunnet, eller bare for seg selv? Det var forskjellen på en sosialøkonom og en siviløkonom. Uansett skulle i alle fall han som en økonom med sivile egenskaper, lese om sarnfulmets økonomi. Har1 dasket 400-sidersboken i pulten slik at den sovende sidemannen fikk

seg en skikkelig støkk. Dannelse meg her og dannelse meg der, lo han for seg selv og bladde opp på kapittel tre.

høyere pris man måtte betale for å få godet, desto mer økte etterspørselen. <:Giffen goods are unlikely to be encountered m real-world behaviouf», stod det i boka. - Hvilket herved er motbevist, jublet Rask med et lite primalskrik, som nok engang vekket sidemannen.

Etter å ha skummet gjennom nok et kjedelig kapittel begynte han igjen å tenke på hva han skulle bli. Skulle Nå var Rask i sitt ess, og ta11kene bare surret ornkru1g han bli som de fleste andre i ulveflokken og leve av å selge og kjøpe andres penger? Rask hadde forstått at i hodet hans. Se det alle hadde sett, men tenke det ingen andre hadde tenkt. Derfor kunne Rask godt bli dette var nyttig både for den sivile og den sosiale økonom, men var det noe for han? Nei, han syntes nok vitenskapelig av seg. Studere maltwhiskyens hemmeligheter på et kontor mens han det var mer spennende å jobbe med tall basert på det han or---- - - - --..veltet ut av seg de merkeligkunne skape gjennom andre lb h. ste teorie'r om elastisiteten til 16.= IL dl v _ unormale goder. Ja, med htt mennesker, råvarer og maskiwhisky «ilmabords» kUlU1e han -ner. Kanskje ikke det fantes til og med finne nye eksempler slike jobber lenger? Isåfall på Giffen-goder. Men hvilket måtte han skape en slik gode var egentlig whisky? Bygg, jobb selv. Entreprenør. torv; ild, vann, luft - og ikke minst Han smakte litt på ortid - det var det som gav maltdet, og han likte det. whiskyen den rette kom,/ ~ pleksitet og smak. Nei, h an Alle disse tankene om å rf-, måtte utforske fuktigheten arbeide gjorde han enda nærmere. Finne sin egen blanmer lystig og han begynte på kapittelet om elastisiteten til normale og unormale goder. I boken stod det ding, og gjøre det som måtte til for at han skulle få sm egen kompleksitet og smak. Noe A4-menneske kunne at et gode var normalt når økt i.tmtekt gav økt etter'spørsel, mens godet var unormalt når økt i.tmtekt gav herr Snublefot ikke bli. Personlighet - utviklmg over tid, akkurat som en 'god maltwhisky. Men da kunne mindre etterspørsel. Rask tenkte umiddelbart på pihan ikke sitte her og sture. Han måtte oppsøke fuktigkene han kjente. Hva var de? Normale eller unormale? Nei dette var ikke et lett eksempel. Trolig var de unor- heten. Livets vann måtte utforskes og det gjorde man male goder i dobbel forstand. Nei, det er ikke lett når ikke på en støvete lesesal. Her .i,<unne han ikke lenger sitte. Det var bare en tmg å gjøre. Han måtte bort fra man er kresen. Da blir lett godene unormale. En homo støvet på et bomullspinneri. Han måtte oppsøke fukoeconomicus vil alltid. selge seg selv dyrt, og kjøpe andre billig. Her var det en logisk brist. Hvordan tigheten. Det oppveide alt støvet. kunne man mmgå å kjøpe billig? Han leste videre og STEIN-ERIK M YHRE kom til definisjonen på et Giffen-gode: - Et Giffen-gode har vi når etterspørselen øker når prisen på godet øker. Jovisst, her har vi årsaken til all den kresne rådvillhet. Piker var Giffen-goder. Desto

\L l rs

Al>

Inn Isdalen med Ø'rra

På helgetur til va· kre lsdalen

Hva: * Isdalen er et veldig populært turområde her i Bergen Hvor: * Dalføret ligger mellom Fløyen (Blåmanen) og Ulriken * Isdalen ender / begynner på Ars tad (UiB preklinikken) like ved Haukeland sykehus Buss: * Ta buss nummer 2 eller 4 fra posthuset (vis a vis Platou Sport) * Du kan eventuelt gå Fjellveien til endes, og dermed komme der Isdalen har sitt utløp (demning) Selve turen: * Denne turen kan gjøres så lang og spennende som bare du kan bestemme omfanget av.... * Etter ca. 30 minutters gange innover dalen kommer et veikryss hvor du kan velge å gå til følgende steder; Ulriken, Hardbakkedalen, Rundemannen, Fløyen eller Vidden * Mitt turforslag er rett og slett bare inn Isdalen, til venstre i veiskillet, og opp en lengre bakke til en dem.ning (fra 1924) som er et greit vendepunkt, før man fortsetter samme vei tilbake * Langs grusveien, som er turveien, finnes flere infoplakater som lærer deg om Isdalens geologi og historie

Isdalen, (tur)m.ulighetenes dal ... * Turen kan også gjennomføres p å sykkel Tid: * Turen som jeg h ar skissert tar ca. to og en halv time (frem og tilbake inkludert en liten matpause) Mat og drikk e: * Ta med nistep akke, d rikke kan du forsyne deg av underveis i form av kildevann

Hvorfor ikke ... ...ta seg en fin søndagstur i dette området (enten gående, løpende eller syklende). Det er utrolig at villmarkens stillhet er å oppleve så nært byens travle gater! T EKST OG FOTO: ØRJ AN KVELVANE

petit o

Fakta: * I eldre tider var dette raskeste vei til fots til Asane, Arna og Osterøy * De første sikre spor for at det ble drevet jordbruk i området er fra 120Q-tallet, og det var gårdsd rift i dalen fram til 1920-årene * På det meste var det 12 bruk i dalen. Flere grunnmurer og tufter står der ennå * Isdalen hadde tidligere hoppbakke ved Kobbeltved t, og det ble avholdt Bergensmesterskapet i slalåm her i 1939 * Om vinteren hadde folkene i Isdalen en kjærkommen inntekt med å forsyne byen med is som de skar på Isdalsvann (Svartediket) * Bartrærne i dalen er u tplassert av skolebarn * <<lsdalskvinnen» betegner et likfunn i 1970. Kvinnen ble aldri identifisert, like lite som det ble slått fast om det dreide seg om mord eller selvmord

Not at Al Halvveis i svime syklet jeg til skolen klokken syv om morgenen den berømte kø-morgenen. «One for Ah>, tenkte jeg. A stå opp klokken seks er hardt, men det gjelder å være tidlig u te. Man kan aldri vite. Jeg tråkket på litt ekstra og tenkte at «It's worth it AI- for Al». Men hvor var køen? «Have I been Al wrong?», tenkte jeg. <<Var det i morgen?». Neida. Køprosedyrene hadde bare blitt endret klokken tre kønatten. Jente-billettene skulle nå selges klokken ti! Doink! «Al this for nothing! After Ål this, is this Al I get? Hva med Al for one? Noen ganger er det IKKE Al right!» Al my thoughts går til 0VL-komiteen som lå hjemme og sov. Det kunne jeg også ha gjort. If it wasn't for Al. Grr... Ida Solheim

BETALER Når strømmen kommer i tillegg til husleien, må du huske å melde fra

• når du trekker ut for siste gang } • og når du plugger inn for første

S?m strø1'f1kunde er detnen::liø.d~ som er ansvarligforaltsn:ømforbruk sa lenge kundeforholdet star z dztt navn . Det beste er at den som flytter in n) leser av måleren sammen med den som flytter ut.

Vil DU være med å lede en bedrift?

Søknads/rist 7. november

Protens Consulting Konsulentbyrå drevet av studenter ved Norges Handelshøyskole

får du mer ut av

Statens lånekasseæ Her er kanontllbudene fra Microsoft som gjør studiene noe lettere og lommeboka noe fyldigere. Tilbudene gjelder for alle studenter med gyldig studie~\ort.

Microsoft Office 97. Veil. KL 1199,Du kan velge rnellom Office Professional for Windows eller Office Strmdard for Mac. Her har du alle de programmene du trenger. Pluss litt til. Microsoft Visua! Basic og Visua! C++. Veil. Kr. 1095,Komplett programmeringsverktøy for deg :som har lyst til å gå noen skritt videre. Microsoft Windows 95 og/eller Windows NT , Workstation. Veil. Kr. 599,(Prisene er inklusive mva.)

lehuset g> Telenor For mer informasjon om hvor du kan kjøpe studentpakken: Ring Microsoft Informasjonssenter, tlf: 22 02 25 80, eller besøk W'NW.microsoft.no

Informasjonsutvalget

Stafettkomiteen

International Week

Nok en invitasjon ti l International Week Jentetrening:Vi starter et nytt tilbud; rohar kommet oss i hende. Denne gangen lig løpetur hver torsdag kl. 18.30. Opper det InternationelIa Handelshogskolan møte utenfor aulaen. i Jo nkoping som arrangerer IW mellom Øvrige tre ni ngstider:Tirsdager kl. 18.30 8. og 13. desember. Jonkop ing e r for tiden e! av ve rdens fem (30 min.,45 min. rask og rolig, 60 min) beste om råder for små og mellomstore t o rsdager 19.30 (45 min . .rask og rolig, bedrifter og organisasjonskomiteen lo- 60 min.). ver promi nent besøk fra bl a IKEA og bedriftsbesøk til SAAB, Combitech og Testlø p: Arrange res tirsdag I I/I I kl. Hus qvarn a. I tillegg st år tradisjo nell 18.30.Vanlig trening utgår denne dagen. Testløpet anbefales som oppkjøring foran svensk Lucia-feiring på programmet. Alle kostnade r, unntatt reise og lom me- eksamensperio den. penger, er dekket. Dersom du vil delta elle r har and re spørsmål - ta kontakt Birkebeine rrennet: Det blir arrange rt tur til Birkebeineren. Tar du utfordringen; med siv_96 I 104. påmeldingsskjemaer og informasjon henØ konomiske vinterleker ger på Stafokoms tavle i Vrimle/Merino. .

Det er fortsatt noen få jentebilletter igjen a 1350,- til årets store begivenhet. ØVL har kontortid hver dag fra 10 til 12.

Tli=lISDAG

4.11

Filmkveld

KKU:

TO~SDAG

NB! Det er ikke løpetrening torsdag 06/ I I, grunnet FM.

TOi=llSDAG

F~EDAG

6. 1 1

Infoutvalget: FM Kvarteret: . Juniper, Zalty Cracker

TOi=llSDAG F~EDAG

Cuba party Oyster Band LØ~DAG

KKU: Kvarteret:

8.11

Siste åpningsdag i Klubben Forfattersleppet

Kvarteret:

28.11

Mari Boine

Kvarteret: LØ~DAG

Aulaen, NHH:

/29.11

deLillos

TOi=llSDAG

/20.11

11.11

Ex. Phi l fest

Morten Abel

F~EDAG

Kvarteret: TO~SDAG

Kvarteret: Tli=lISDAG

Fi=lIEDAG

4.1/2

7.11

Kulturhuset USF: KKU: Kvarteret:

Foreningsmøte 6. november i Klubben klokken 1900.Vel møtt!

14.11

Forfattersleppet

Kvarteret:

Temadelen denne gang er morsom og litt "annerledes". Kamme rorke steret Drosophilia gjester for første gang Klubben, OK dette orkesteret spiller alt fra klassisk musikk til rock og pop.

13.11

The Tram ps

Kvarteret:

Informasjonsutvalget ønsker velkommen til nok et interessant foreningsmøte i Klubben. På sakslisten e r det denne gang særlig en sak som utpeker seg. Strategikom iteen legger fre m forslaget om å innlemme enkelte inte ressegrupper i NH HS som full verdige underutvalg. De aktuell e interessegru ppene er Finansgruppen , Handelsgruppen, STG og ØVL. Videre skal det .bl a stemmes ove r ny økonomi instruks for N HHS.

/21.11

Bergensband /27.11

Bierstube

Kvarteret:

Juleverksted

Kjærligheten og aksjemarkedet Etter de siste dagers turbulens føler jeg at det er på sin plass med noen betraktninger. Det er jo slik her i livet at det går opp og ned. Når du minst venter det så stiger det, for så kanskje å falle rett etterpå. Denne usikkerheten kan gjøre livet nesten uholdbart for en ung mann. Kjærligheten og aksjemarkedet er to sider av samme sak. Nemlig. Paralellene er sA tydelige. .

vanskelig for å snakke om problemene sine. Kværner prøver å dekke over problemene sine, men ved regnskapets time kommer alt for dagen. Da er det unnskyldninger og bortforklaringer med manglende substans. Til tross for dette er Kværner flink til å overraske positivt også. Man kan vel si at de deilige oppgangene oppveier nedturene.

En aksje blir mer verdt fordi stadig flere vil ha den. Det er tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen. En aksje kan være undervurdert eller overvurdert. En overvurdert aksje kan plutselig bli upopulær på grunn av negative overraskelser, og folk begynner å trekke seg ut. Da forstår aksjen at den kanskje ikke er verdt så mye likevel. Da vil den ofte forandre sin opptreden i markedet. Omvendt er det mange som kjøper undervurderte aksjer og prøver å få den opp til sin rette verdi, for så å trekke seg ut, med en gevinst i lomma. Det er akkurat det samme som gjelder når man vurderer damer. Noen damer er virkelig hotte. Alle vil ha dem. Men siden tilbudet er mindre enn etterspørselen får vi en boom. Da kan damene bli virkelig overvurdert. Enkelte kjøpere har en annen strategi og vil ha damer som ikke er så hotte, men som leverer et sikkert utbytte år etter år. Men dette kan også gå galt. Vi kan trekke paralellen til bankaksjene som nesten gikk overende. Likevel kan det vise seg at en dame som ingen vil ha, slår tilbake og får en fin utvikling. Poenget er at det er forskjellige damer som passer de forskjellige aktørenes gemytt, på samme måtte som med aksjer.

Noen damer vil kanskje føle seg forulempet av disse sammenligningene. Det er det ingen grunn til. For gutter blir også vurdert. Damene har nok også forskjellig syn på hva som er verdt å satse på. Det er også mye psykologi i markedet. Man har en trang til å gjøre som de andre, og man tør ikke velge en gutt som de andre ikke ville valgt.

På Oslo Børs h ar vi noe som kalles 5MB. Det er børsen for nykommerne. N oen kjøpere kjøper ikke nykommere, mens andre bare vil ha nykommere. Noen er kortsiktige tradere og går fra aksje til aksje, mens andre er langsiktige og har en <,suy-andhold»-strategi. Hvis man velger et langsiktig forhold til en aksje, kan det oppstå uforutsette problemer. F eks er Kværner ganske vanskelig å leve sammen med. Noen ganger er alt ro~eruødt, for så i neste øyeblikk, snur alt til ett reneste helvete. Dette kommer av at Kværner har

Aksjene i Hong Kong har de siste ukene falt med cirka 50 %. De var overvurderte, men har falt så mye at de kanskje har blitt attraktive for andre kjøpere. Et poeng her er at slike nedganger er smittsomme. Aktører i resten av verden så at ingen ville ha Hong Kong. Dette førte til en frykt for at aksjer ikke var noe å ha. Man begynte å dumpe aksjer også i Europa og New York. Og akkurat det samme kan m an se h os d amene. Når en dame har dumpet en gutt, dumper venninna ofte sin gutt. Når alle dumper, kan man gjøre virkelige røverkjøp. En dame kan ha blitt så billig at d u bare må ha henne. Hva så med fremtiden? For de uerfarne er det kanskje fristende å kaste seg u tpå nå som alle and re gjør det. Skal d u gjøre som de erfarne gutta og damene eller hva? Og hvem har egentlig mest erfaring? Skal d u høre på teoriene eller skal du se på resultatene? Hvis du driver og følger med i markedet har du kanskje funnet noe bra eller har hørt noen hete tips. Det kan være lurt å v~re litt forsiktig. Ikke satse alt på en gang. Kjøp litt først, så venter du og ser om det blir noen bevegelse. Hvis det beveger seg i riktig retning, kan du satse tyngre. Du finner kanskje ut at dette er så bra at du vil gå for det. PS! Det kan også være lurt å spre risikoen litt, kanskje satse på en 4-5 forskjellige aksjer. S. Pekulant

Nå kommer

endelig PC'ene!? På kollegiemøtet den 23 110 ble det satt ned en komite som skal se på mulighetene til å få sponset inn PCer fra det private næringsliv. På Norges Landbrukshøyskole (NLH) har dette blitt gjort, og resultatet er flere nye PC-saler. Til gjengjeld får bedriftene sette opp reklameskilt utenfor sine respektive PC-saler. På NLH har for eksempel Norsk Kjøtt sin PC-sal. Vi kan tenke oss at vi får «Hydros PC-sal», «KPMGs PC-sal» osv. Så kanskje skal vi nå endelig slippe å stå i kø for å få tatt en simpel utskrift. Håpet er hvertfall større nå!

Julie M . Brodtkorb, Kollegierepresentant

Fra AlS Eksamenskullet H 72 har vi mottatt en regning til en av våre professorer: Ang. konsulentarbeid 79 mann i 8 timer il kr30,=kr 17,280

Betalingen bedes erlagt i tørrfisk. Vi vil få antyde at også klippfisk må kunne brukes. For øvrig synes vi det var et beskjedent lønnskrav fra forhåpentligvis-nesten-siviløkonomer. Revolusjonsrådet & co

beider med ~t<\~( I( I(REDIYICASSEN

f)"

Distriktsbank Hordaland

KK OG SANT

over?". Videre er det selve handelen. Her er det visse normer for hvordan denne skal foregå . Kjøpet skal helst foregå foran Reuter-maskinen. Man drar opp mobilen (mobil er et must), og ringer megleren (som man naturligvis er på fornavn med). Når du har kjøpt, smiler du lurt for deg selv og kommer med uttrykk som "nå er jeg temmelig ekspo-

Som de fleste har fått med seg, har det vært turbulens i askjemarkedet den senere tid. Aldri før har interessen rundt Reuter-maskinen på biblioteket vært større: Unge spekulanter har stått som sild i tønne rundt skjermen med de magiske tallene. Meldinger som "skulle likt å ha sett dybden på den der", "plukke på bunn" og "bearmarket" har vært noe av det man kunne høre. Og da selvsagt med anerkjennende nikk eller spredt latter når det har vært snakk om frekk galgenhumor. Som man skjønner er det lett å trå feil. Solsiden vil derfor komme med noen tips for å få aksept i miljøet. Et miljø der man har hatt plakater av Trygve Hegnar og John Fredriksen på rommet siden barndommen av, på en tid da de fleste godtet seg over Samantha Fox. Uten videre sammenligning for øvrig. Å vite hvordan det har gått i New York og Hong Kong er en kritisk suksessfaktor. "Peker "future'n" oppover eller ned-

190

170 1613

~~~,cl)~nald's •. tttar den' t~"fuien væA t ;r' orvir.' ~ om hvor r~I&:U ikk tott på listen til valget, og forklaringen er like enkel som den er genial. På grunn av studentenes store misnøye med kantinen har NHHS inhgått en samarbeidsavtale med Mc Donald' s om drift av Klubben. Den internasjonalt anerkjente gourmet-resturanten har håndplukket 10 seriøse NHH-studenter som har store planer for McKlubben. Rykter på skolen sier blant annet at det kommer drive-in i garasjen. Leder Lars Kristian Lomelde ble headhuntet fra jobben som pommes frites-salter på restauranten på Nesttun.

nert" eller " det tar på å sitte long". Det viktigste er imidlertid å være opptatt av å gjøre gode penger. Med dette skulle du være på god vei mot din første million - eventuelt din første konkurs. Karusellen går!

i Klubben

'Mc Donald's har stor tro på det nye konseptet og ønsker å inngå lignende avtaler med andre skoler, høyskoler og universitet. På lang sikt er målet også å få innpass i landets barnehager. Dette gjel-

der ikke BI, da de ikke sees på som en seriøs aktør. Mc Donald's International håper at Klubbens skjenkebevilling vil gi en ny dimensjon til ordet Happy Meal.