K7 Bulletin #12 2012 by NHH Alumni

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Pampene hyller

DreamWorKS

bergen challenge inn i Nhhs

visjoner

Foto: Kai Erspamer, BC Foto

side 6 - 7

Ingen store

Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS

Foto: Stein Ola Drivklepp, Foto NHHS

Tirsdag 6. november 2012 • Årgang 48 • nr. 12 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

side 18

Valgdeltakelsen halvert

Amerikansk ambassadør om presidentvalget

• Uten konkurrenter ble valget plankekjøring for det nye kjernestyret, Verktøykassen. • De lover ingen store endringer, men skal pusse litt her og der. side 4 - 5

Monorailmannen

Studentvennlige spisesteder

Foto: Eivind Gimse, Foto NHHS

Foto: Leda Rivero, Foto NHHS

side 12 - 13

Test: nyanser av rødt

Foto: Joakim Bratlie, Foto NHHS

Foto: Kai Esrpamer, Foto NHHS

side 8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

LEDER Tips: red@k7bulletin.no

Ledernes ekkokammer I dag går amerikanerne til valg etter en lang, skitten og dyr valgkamp. Man kan ikke si det samme om valgkampen på NHH. Av et manntall på 3261 studenter var det kun 895 som stemte under årets høstvalg. Det utgjør en valgoppslutning på 27 prosent. I år var det sofavelgernes valg. Manglende konkurranse om stillingene kan være en av årsakene til at de fleste lot være å benytte seg av stemmeretten. Fravær av motkandidater bidrar til mindre kniving på stand. Valgutspørringen blir en ren monolog og debatten som er så viktig for studentdemokratiet, uteblir. Påtroppende leder av Kjernestyret, Kristoffer Marø, var den eneste som i år ville ta på seg det krevende vervet som leder av studentforeningen. I ryggen har han 582 velgere. Når det ikke stilles krav om kompetanse eller nødvendige kvalifikasjoner, kan få si noe om hvor god jobb han vil gjøre. Et valg utelukkende basert på valgløfter blir enda vanskeligere når valgkampanjen kun drives i to dager. Årets blokk har få visjoner, og ingen brennende ønsker om å revolusjonere studentforeningen. Ifølge Marø vil vervet som leder bidra til personlig utvikling. For mange er det synonymt med CV-bygging. Den påtroppende lederen påpeker samtidig at få stiller sitt kandidatur til slike stillinger grunnet tiden og innsatsviljen som kreves. Manglende engasjement er vanligvis ikke et problem i studentforeningen. Med opprettelsen av nye interessegrupper er det også plass til flere i sandkassa. Etter torsdagens FM rommer studentforeningen to styrende organer, et titalls interessegrupper og 28 underutvalg, der Bergen Challenge er siste tilskudd. Det skaper i overkant av 100 lederstillinger og et større antall stillinger med stilige titler. At mange kan bli ledere vitner om den unike mobiliteten og utviklingsmulighetene innenfor studentforeningen. Sandkassa er mulighetenes marked, en tumleplass for potensielle bedriftsledere. På den andre siden fører det til en inflasjon i stillingstitler. I næringslivet kan du nesten kalle deg hva som helst, og skifte tittel etter årstidene om du vil. Det kan virke som det også er praksisen i NHHS. Paradoksalt nok er det lettere å bli valgt til leder av studentforeningen enn det er å komme med på fotballaget. Det er ikke vanskelig å forstå hvem som har flest baller i luften.

I kjølvannet av orkanen Sandy skal amerikanerne velge president for de neste fire årene, få dager etter at denne avisen går i trykken. Med mindre nevnte orkan får følger også for valggjennomføringen vil du som leser dette kanskje allerede vite hvem som skal lede USA fremover. Utfordringene vinneren står ovenfor er større enn noen gang, og retningen som velges vil få konsekvenser langt utenfor landets grenser. Like fullt er mange av mekanismene i den amerikanske politikken preget av en langvarig utvikling som har vist seg overraskende uavhengig av hvem som sitter i det hvite hus. Man har sett en utvikling de siste 30 årene med en bevisst overføring av velferd fra arbeider- og middelklassen til den rikeste percentilen og selskapene representert der. Dette er et resultat av målrettet politisk arbeid fra de mektigste selskapene, som virkelig skjøt fart gjennom dereguleringen av finansmarkedene under Ronald Reagan. Samtidig har Reagan i ettertid blitt opphøyd som en ideell president av mange amerikanere.

Urasjonelle velgere

Statusen til Reagan er bare en liten del av paradokset som finnes hos amerikanske velgere. For utenfra synes det klart at store deler av befolkningen stemmer mot sine egne beste interesser. Når man som europeer påpeker dette er det lett å bli stemplet som en arrogant liberal sosialist, men påstanden er ikke grunnet i subjektive politiske holdninger så mye som i statistikk og amerikansk forskning. Faktum er at den gjennomsnittlige amerikanske arbeidstaker kommer stadig dårligere ut, samtidig som de fortsetter å stemme på politikere som har gjort utviklingen mulig. Gjennom fokus på prinsipielle tema som har begrenset betydning i hverdagen henter politikerne stemmer og leder oppmerksomheten bort fra

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no PFU er et klageorgan oppnevnt Presseforbund. PFU av erNorsk et klageorgan opp-

A ns v a rl ig red a k t ø r

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Organet som har medlemmer nettpublikasjoner)

Nyhet sred a k t ø r

nevnt av Norsk Presseforbund. fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 0101 Oslo ogSentrum fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

T hea Sø r v ig Østbye Ti r i l Joh a nsen Gude vold Maga si nred a k t ø r S h re ya Nagot hu

Jou r n a l ister Ja kob Fug l set h L i n n H a lberg C h a rlot te Hof va nder H a nsen I ng r id Hog n a l a nd M at h i a s Jue l l Joh n sen Ky r re K je l le vold Er i k Nordbø R a ke l St ra nd Od a A speba k ken Svaeren A d r i a n Søg nen Jon a s Z ac k r i sson Tor p H å kon Bloc k Vag le

Intersec t ion Gera ld Dober n ig B o Gregor io Da m l a K ayh a n Ja n a i n a Fossi Sc ape l Ma x i m i l l i a n Sc h i ld heuer Rujut a Va idya Ø konom ired a k t ø r B end i k Nage l Støren Spor t sred a k t ø r Ø y v i nd Fred r i k sen Ma rked sa ns v a rl ig Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no

store skjevheter innen det økonomiske systemet. Man lokker med lavere skatter, men i stor grad er det kun de med høy inntekt det får innvirkning for. Samtidig har 50 % av amerikanske jobber en inntekt under 25 000 dollar. Selv om skattelettene også gjaldt dette segmentet ville det ikke hjelpe når utgangslønnen er så lav. Da taper man langt mer i nedbygging av sosiale goder og sikkerhetsnett.

Etter finanskrisen

10 trillioner i forsvunnet boligkapital, 10 millioner tapte jobber og 47 millioner mennesker som lever i fattigdom. Dette er noen av tallene som representerer realiteten for den amerikanske befolkning etter finanskrisen. Samtidig er det store flertallet av selskapene som bidro til krisen, hvorav mange måtte ha statlig hjelp, tilbake for fullt. Befolkningen har ikke fått tatt del i oppturen som har gitt rekordhøye inntekter for selskaper og toppsjefer. Det de derimot har fått tatt del i er enorme tap innen pensjonsordninger og egenkapital. Etter at myndighetene gikk bort fra et skille mellom vanlige banker og investeringsbanker som skulle hindre førstnevnte å ta for stor risiko la man grunnlaget for finanskrisen i 2008. Arbeidsgivere har fått gjennomslag for endringer i pensjonsordninger som har gitt store besparelser for dem, og tilsvarende tap og økt risiko for arbeidstakerne. Med dagens politiske system har ikke velgerne i USA noe reelt alternativ til de to store partiene. Fra et økonomisk perspektiv blir det derfor å velge det minste av to onder. Når det republikanske partiet er kjent for å ligge lengst til høyre, har størstedelen av topp-percentilen i ryggen og stiller med en kjent finansleder som presidentkandidat burde demokratene ligge veldig godt an. I stedet har man et nesten dødt løp, og det amerikanske paradoks lever videre.

Jakob R. A. Fuglseth er kommentator i K7 Bulletin

Graf isk ut for m i ng Jens A a s Olga R ad z e v ic h Tr uc Ng uyen Fotored a k tører Da n ie l K å rbø K r i st i n a Hopl a nd Si lje L a ng ø y foto @k7 bu l let i n.no M a r t i n a Siebenbr u n ner Joh n-Er i k R ørhei m A r t / Creat ive D i rec tor E len a Trag ud i st i s M i k ke l von der Fe h r Myh re B ened ic te Hv ide Sag va ag Ø konom i a nsva rl ig A nd res Da h l oko@k7 bu l let i n.no

Tr yk k Med i at r yk k ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

NYHETER

KOMMENTAR

Vegar Herman Tikne

Din tro kan være idioti Hvordan reagerer du når din tro eller kultur blir kritisert?

all motstand en krenkelse. Sistenevnte er jo et kort den tapende part i enhver diskusjon kan dra opp av ermet, og stadig oftere blir vi krenket.

Sårede mennesker møter vi hele tiden. Når sinte muslimer roper død over vestlige verdier, er det de eller Muhammed som er såret? Jeg tror ikke profeter kan bli såret, i så fall kan de ikke bringe med seg noe sant budskap. Det er så lett å bli opprørt. Selv sexfikserte ordførere blir det, med en samvittighet full av slibrige Skype-meldinger. De kan dog plastre sine sår i rettspleien. En samfunnsdebatt kan ikke stoppe opp fordi man føler seg utfordret på sine verdier. Da går vi tilbake som samfunn.

Kontinuerlig endring

I Norge er du trygg når du hever stemmen, fordi vi respekterer deg. Eller vi skal ihvertfall det. Men hva skal respekten bygge på? At jeg ikke skal krenke deg? Når man påpeker at siste ordet som ble sagt ikke gir mening, sier man ikke at personen som sa det er uten mening, men man mener at argumentet ikke er godt. Det er viktig å skille mellom person og ytring i samfunnsdebatten, ellers er

Om vi har en grenseløs ytringsfrihet, må vi også godta en bunnløs kritikk, noe som ofte blir glemt. En kritikk som strekker seg så langt som den troen, de verdiene og alle ideene som florerer i samfunnet. En kritikk basert på fornuft og fakta. Ingenting er hellig i et fritt samfunn, men stadig mer blir helligere i det norske. Spesielt i religionskritikken, som har spilt en så viktig rolle i utviklingen av det liberale Vesten. Monty Python ble sensurert da Life of Brian kom til Norge i 1979, og hvor langt har vi kommet siden da? Hvorfor skal ikke satiren få angripe muslimske verdier og tro, slik den har angrepet den kristne? Sannheten er at det tar tid å kjempe fram et klima for religionskritikk. Det tok århundrer for kristendommen. Når skal vi starte med islam? Samfunnsverdier er ikke konstante, men i kontinuerlig endring. Tenk bare på

hvordan skjørtekanten sakte men sikkert har gått oppover til glede for et hele den opplyste verden. Er kvinnefrigjøring noe som må forstås relativt? Jeg vil argumentere sterkt for det motsatte. Alle mennesker, uansett hudfarge, kulturelle bakgrunn og kjønn, skal få styre over sitt liv. Min stemme blir ikke svakere når jeg møter et annet syn. Frihet er en absolutt rettighet. Men behandler vi den stadig mer relativt i Norge?

Snillisme eller unnfallenhet? Noen kaller det norsk snillisme, men det er vel ikke noe annet enn unnfallenhet. Vi ønsker å bygge det multikulturelle Norge på respekt og toleranse, men har kanskje glemt hva vi skal respektere på veien. Jeg vil respektere en asylsøker for sin rett til å prøve sin sak for det norske samfunn, og få innpass hvis han fortjener det. Jeg vil ønske han alle samfunnsgoder som jeg nyter godt av hvis han er blant de heldige som får innpass. Men jeg vil ikke respektere at hans kone må dekkes til i det offentlige rom. Jeg vil ikke stoppe å kritisere enhver organisert religion, selv om den skulle være en minoritet. Og de kulturelle praksisene som enhver gruppe

i Norge måtte praktisere som krenker menneskets frihet, vil jeg gå nådeløs til angrep på. Gjennom pennen, ikke steinen. Vil du dø for min rett til å kalle din tro idioti? Neppe. Vil du stå på barrikadene hvis jeg blir hengt ut for å mene at din ideologi er ubarmhjertig? Trolig ikke. Vil du gå imellom hvis jeg blir møtt med vold, når jeg argumenterer mot dine holdninger? Heller tvilsomt. Vi mennesker får det lett vondt når det vi tror på blir angrepet. Det er nettopp da det er nødvendig å helle salt i såret, og fortsette debatten. Jeg har ingenting å frykte hvis du respekterer min ytringsfrihet, for jeg respekterer din.

Kyrre Kjellevold er kommentatør i K7 Bulletin

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

Ønsker ingen totalren NHHS trenger ikke oppussing, bare litt vedlikehold, mener det nye Kjernestyret Verktøykassen. Adrian Søgnen as@k7bulletin.no

Som eneste kandidat ble Verktøykassen valgt til nytt Kjernestyre for NHHS. Det blir ingen revolusjon for studentforeningen. – Vi har sett det gamle Kjernestyret jobbe og det virket som en utrolig gøy og utfordrende stilling. Man får muligheten til å treffe masse spennende mennesker både sosialt og profesjonelt. I tillegg er det en personlig utvikling å ha et slikt verv. Å sitte i Kjernestyret gir oss muligheten til å jobbe mot de sakene vi mener er viktigst, sier Kjernestyrets nye leder, Kristoffer Marø. Peder Engesæth, fagpolitisk ansvarlig, sier de nå får et perspektiv som gjør dem bedre i stand til å ta tak i helheten i NHHS. – Nå jobber vi ikke bare innenfor et felt, men kan se det store bildet. Hvordan vil dere skille dere fra tidligere KS? – Vi er en blokk med veldig forskjellig bakgrunn. Jeg tror ikke det har vært mulig å finne en mer mangfoldig gruppe mennesker som er så engasjerte som oss på hele NHH. Det var viktig for oss at hele gruppen kunne noe om jobben sin fra før. Da kan vi komme i gang så raskt som mulig. Verktøykassen roser det gamle Kjernestyret og gleder seg til å ta fatt på saker som Dreamworks ikke rakk å gjennomføre. – Det nåværende Kjernestyret har gjort en veldig god jobb, men det er selvsagt saker de ikke fikk fullført som vi vil ta tak i. Det gjelder kanskje spesielt skjenkesaken, hvor vi må finne en helhetlig løsning uten å tråkke på for mange tær. Det er mange interesser og vi vil lytte til alle. De påpeker at de står overfor utfordringer fremover, spesielt

Mangfold: – Jeg tror ikke det hadde vært mulig å finne en mer mangfoldig gruppe som er så engasjerte som oss, sier Peder Engesæth. når Bergen Challenge har fått status som nytt underutvalg. – Vi ønsker på ingen måte å revolusjonere NHHS, men

og den strategiske retningen til NHHS. Da er det viktig å se hvilke helhetlige løsninger vi kan få gjennom for å bedre hele studentforeningen, forteller

Sommerskole og integrering Det nye Kjernestyret vil ha et bredere sommerskoletilbud og tettere samarbeid med de nordiske søsterskolene. De

Vi ønsker på ingen måte å revolusjonere NHHS. Kristoffer Marø, leder for Verktøykassen

ønsker å sette vårt preg på organisasjonen. I tillegg er det en rekke saker tidligere kjernestyrer ikke har hatt muligheten til å gjennomføre, og de vil vi selvsagt følge opp. Når man sitter i KS, har man ansvaret for den daglige driften

påtroppende leder. – Det er viktig for oss å balansere de ressursene de store underutvalgene krever. Det kommer nok til å bli utfordrende for foreningen, men jeg er sikker på at dette kommer til å løse seg på sikt, sier Peder Engesæth.

tror også det er viktig å gjøre det lettere å ta kontakt med Kjernestyret. – Vi tror det er mange som vegrer seg for å komme på kontoret og snakke med oss, og slik må det ikke være. Terskelen skal enda lengre ned, og vi vil

hjelpe dem med alt vi kan, lover påtroppende leder Kristoffer Marø. Peder Engesæth presiserer viktigheten av å inkludere de internasjonale studentene bedre og at tilbudet til masterstudentene som starter på våren er for dårlig. – Vi vil inkludere internasjonale studenter bedre. Her ser vi et stort forbedringspotensial. Det gjelder også fadderuken for masterstudenter som starter på skolen på vårparten 2013. De har foreløpig ikke noe tilbud.

Lav valgdeltakelse Kun én blokk stilte til valg som Kjernestyre dette semesteret. Påtroppende leder tror det har

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

Nyheter

novering I Salibas fotspor NHH trenger inspirerende ledere. Derfor må nye KS kommunisere en tydelig visjon. Når Næringslivsutvalget arrangerer Karrieredagen eller Symposiet inviterer til en av Norges viktigste konferanser, er det lagt ned utallige arbeidstimer. For studentforeningen ofrer stud.NHH både karakterer, studieprogresjon og sosialt liv utenfor høyskolen. Derfor kan det føles tøft, ja, direkte urettferdig, å få det kritiske søkelyset rettet mot seg. NHHS er likevel for viktig til å la være. Nettopp fordi vår studentforening er tuftet på frivillighet, er det avgjørende at vi har visjonære ledere. De som inspirerer til innsats, som får folk til å stå på den ekstra lille halvtimen, og som bidrar til å skape felles prosjekter vi føler eierskap til, prosjektene som tar den enkelte interessegruppe eller underutvalg det neste steget videre. Kjernestyrets oppgave er å formulere slike prosjekter for hele NHHS. Her har DreamWorKS på mange måter lyktes, og så langt savner vi den samme klarheten fra Verktøykassen. Vårt håp er at det nye kjernestyret ikke skal bli en passiv administrator, ei heller en museumsvokter for DreamWorKS’ arv. Vi håper at Verktøykassen skal bli noe helt eget. Et kraftsenter for positiv endring, som sammen med resten av NHHS skaper nye prosjekter, og som både tør å lytte og å reise vanskelige debatter. Da må imidlertid kommunikasjonen bli langt tydeligere. Kristen Ulsteins regel om at arbeid i frivillige organisasjoner er 90 % kommunikasjon gjelder i høyeste grad også for NHHS. Frem mot nyåret må derfor det nye kjernestyret formulere en tydelig visjon, vise inspirerende lederskap og skape debatt om hvordan vi sammen skal utvikle studentforeningen videre. Vi har tiltro til Verktøykassen, og nettopp derfor vil vi også utfordre dem. En åpen og kritisk debatt har vært en av grunnstenene i vår suksess. Derfor kan NHHS med stolthet kalle seg Norges beste studentforening.

Håkon Block Vagle er kommentator i K7 Bulletin Foto: Kai Erspamer

å gjøre med hvor omfattende et slikt verv er. – Det er et lite utvalg mennesker i en liten studentforening som ønsker å ta på seg et slikt verv. Det krever veldig mye tid og innsatsvilje. Tiden det tar har nok mest å si for hvem som stiller. I tillegg krever det en del å sette sammen et godt nok lag. Vi føler vi har plukket opp de beste. Det kan ha virket avskrekkende på andre potensielle blokker i valget. Den lunkne valgdeltakelsen på 27 prosent står i sterk kontrast til fjorårets deltagelse på 47 prosent. Peder Engesæth tror det er mange årsaker som ligger bak.

– Det har nok mest å gjøre med mangelen på konkurranse, for eksempel på valget av Kjernestyret. Valget hadde også en kortere varighet enn tidligere, bare to dager i år mot tre dager tidligere. Peder Engesæth presiserer at NHHS fortsatt har mye bedre deltagelse enn andre utdanningsinstitusjoner i Bergen. Studentparlamentet ved UiB hadde for eksempel i år en valgdeltagelse på bare 13,25 prosent. – Valgdeltagelsen er veldig mye bedre enn hos andre studentforeninger i Bergen, men det er klart vi ønsker å øke valgdeltagelsen og legge til rette for at dette skjer ved neste valg.

Hva med resten av Bergen? At NHHS har vansker for å nå ut til de andre studentene i Bergen, er ikke noe det nye Kjernestyret stiller seg utelukkende negativt til, påpeker Verktøykassens leder. – Vi er primært valgt til å styre NHHS, og det vil selvsagt være på NHH vi har fokuset vårt. Samtidig er vi klar over at det er en boblekultur i NHHS, men det bidrar også til det store engasjementet vi ser. Engesæth er enig. – Det er en boblekultur på godt og vondt. Men alle studenter i Bergen er selvsagt velkommen hit.

Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

– Vi har forandret stude Kjernestyret har innfridd 18 av 29 valgløfter. – Vi er ikke ferdige ennå, sier NHHSleder Saliba Korkunc.

Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

– Sluttintervju? Vi er jo fortsatt i november og har ingen planer om å kaste inn håndkledet allerede nå. Spør meg igjen til nyttår, spøker NHHS-leder Saliba Korkunc. Han og resten av Kjernestyret forteller engasjert om arbeidet som har blitt gjort, og at de siste brikkene nå er i ferd med å falle på plass. Det gjelder blant annet nettsiden, som lenge har ridd studentforeningen som en mare. Den skal imidlertid snart være i orden – og da en gang for alle, skal vi tro informasjonsansvarlig Tobias Munther. – Vi arvet et kjempeproblem da nettbyrået som skulle lage siden gikk konkurs da vi startet perioden. Dette er noe av det jeg personlig har jobbet mest med i år og det skal på plass før jeg gir meg, lover han.

Lang skryteliste På merittlisten har Kjernestyret derimot saker i fleng. – Noe av det jeg er mest stolt over, er at vi har fått på plass en skjenkeordning som både er lovlig og jovial. Dette året mener jeg vi har sett en kulturendring. Mens det tidligere var drikking i køer og mer fyll og fanteri, har reglene nå blitt overholdt. Samtidig har det vært skikkelig god stemning, sier Korkunc. Kjernestyret trekker også frem Studentpolitisk utvalg. – Det har vært fantastisk å se hvordan det politiske engasjementet og SPU har utviklet seg. På det forrige møtet vi arrangerte, hadde vi over 100 deltagere og aktiv debatt. Stud. NHH har klare meninger, og da er det viktig at vi går sammen om å få gjennomslag, sier

STORFAMILIEN: – Vi har blitt som en familie, og jobber utrolig godt som et lag, sier prosjektansvarlig Dahl Helgesen.

- De har funnet suksess

NHHS-lederen.

miljøet, forteller Dahl Helgesen.

Stolt økonomiformidling

Har fremtidsplaner

Det kanskje mest varige bidraget har imidlertid kommet i form av et helt nytt underutvalg, Økonomiformidlingen. KSmedlem og prosjektansvarlig Solfrid Dahl Helgesen mener at tilbudet fyller en åpning i studentforeningen, og bidrar til å utvikle og profilere studentene – og ikke minst profesjonen som økonom.

Som prosjektansvarlig har hun allerede begynt på nye planer. For når nyttår en gang kommer, blir det ikke slutten på DreamWorKS.

Snart er KS 2012 historie. Nå blir de hyllet av forgjengerne.

– Vi har blitt som en familie, og jobber utrolig godt som et lag. Det blir veldig rart ikke å møte alle sammen hver dag. Vi kommer garantert til å holde kontakten, og da blir det nye sprell, forteller Dahl Helgesen.

– Kjernestyret har ett svakt punkt, og det er at enkelte valgløfter ikke har vært i deres makt å oppfylle. Ellers har Saliba og gjengen levert på alle fronter, sier Maren Solhjem.

– Med Økonomiformidlingen tar vi NHH til folket, og det tror jeg vil bety mye positivt for høyskolen og studentforeningen fremover. Det er utrolig gøy å se hvordan Økonomiformidlingen nå står på egne ben, og har blitt en selvskreven del av NHH-

Solhjem var selv KS-medlem i 2010, og har fulgt utviklingen nøye. Hun trekker frem tre faktorer hun mener fremtidige studentledere kan lære fra dagens KS. – De vært topp motiverte. De

har evnet å fange opp det som rører seg i studentforeningen – og de har vært kompetente til fingerspissene. Ved å kombinere disse egenskapene, har de funnet suksessoppskriften, sier Solhjem.

Har skapt positiv endring Hun får støtte av tidligere KSleder Gudbrand Qvale. Han mener det vil bli utfordrende, men ikke umulig for etterfølgerne å gjenta suksessen. – Det er bare å se på listen over alt de har fått til. Jeg er spesielt imponert over hvordan de har opprettet Økonomiformidlingen og skapt et troverdig tilbud.

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

Nyheter

entforeningen Slik har DreamWorKS levert

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS

Starte Økonomiformidlingen

Bedre kapitalforvaltning

Offentliggjøre referater

Inkluderende KS med åpen dør

Godt samarbeid med RS

To ukers saksbehandling

Tett samarbeid om NHH 2021

Motivere Kjernestyret

Sterkt fagutvalg

Følge opp de økonomiansvarlige

Rydde opp økonomi og fordringer

Sørge for at SPU utnytter sitt potensial

Ny profilmanual

Oversette NHHS-loven til engelsk

Enhetlig markedsprofil

Sterkt forhold til markedsgruppen

Tydelig definert prosjektstilling

Permanent løsning for NHHS-billetter

Tett samarbeid om NHHS 2021

NEI

Ny hovedsamarbeidsavtale

NEI

Nye samarbeidsavtaler for internships

NEI

Nok lagringsplass, sprenge ut steinlageret

NEI

Reformere konteeksamen

NEI

Alle instrukser fungerer som de skal

NEI

Ny og god skjenkeordning

TJA

Bidra til senter for fremragende forskning

TJA

God informasjon til utvekslingsstudenter

TJA

Nettside

TJA

Byråkrati-oversikt på NHHS.no

TJA

soppskriften! Av alle initiativer som har kommet fra Kjernestyrer de årene jeg har gått på NHH, er Økonomiformidlingen det desidert beste, sier Qvale. Den gamle KS-lederen mener dagens Kjernestyre har satt positive spor etter seg, og vært en viktig bidragsyter for Bergen Challenge så vel som Symposiet og Uken. Han er også fornøyd med hvordan Kjernestyret har tatt grep om Steinlageret og ryddet opp i økonomien. – Vanligvis opplever jeg at de beste ideene har kommet fra grasrota, men under dagens KS har det beste kommet fra toppen, sier Qvale.

Stor takhøyde Han mener Kjernestyret har klart å være en idéfabrikk med gjennomføringskraft, uten at de har blitt overkjørende eller mistet bakkekontakten blant studentene. – Tvert imot opplever jeg at de tør lytte og åpne for konstruktiv kritikk. De har ikke stått bombastisk på sine forslag, men søkt kompromisser og møtt innspill med respekt. Dette tror jeg har gitt oss mer fruktbare diskusjoner og bidratt til å drive frem løsninger. Qvale vedgår at saken om stemmerett for utvekslingsstudentene har vært et skjær i sjøen, men er

fornøyd med hvordan saken ble håndtert. – Forskjellen på et bra og mindre bra kjernestyre er hvordan de evner å rydde opp. Dette var en feil alle kunne gjort, men dagens KS ryddet opp og fant en løsning umiddelbart, avslutter han.

De snille barna De jobber så hardt for oss. Det er riktignok ikke syv dverger bak en flink pike, men et harmonisk fellesskap. Stemningen må komme fra Micael Ueland og hans bakgrunn fra Steinerskolen. Kan man tegne, male og synge, blir verden mye enklere. Og det hjelper med å kunne tall også, og det kan Micael. Regnskapet er vanntett, og endelig forvalter økonomistudenter kapitalen sin som fremtidige kapitalister! Tobias Munter kjenner verden, i hvert fall sett fra NHHS. Han tok på seg et ansvar som medførte betraktelige voksesmerter. En nettside som var et nødvendig mareritt. NHHS trenger en ny nettside, men fortsatt står vi uten en som dekker vårt behov. Du kan godt si han mistet uskylden i intrigene og kaoset som han arvet, men han ser ikke eldre ut i dag. Han har likevel vokst mye. I mellomtiden venter vi på god nettrafikk til nhhs.no. Økonomiformidlingen var en positivt gnist som antente en ellers laber tro på stud.NHHs samfunnsengasjement hos undertegnede. Et genuint godt tiltak, som trolig gir langt mer til Bergen og resten av Norge, enn det UKENs program noensinne vil gi. I hvert fall så lenge de velger Tiësto i stedet for Queens of The Stone Age. Det er all mulig grunn til å hylle de som ønsker å gi mer til samfunnet enn fyll og dårlig allsang. Hurra til Solfrid Helgesen! Mens vi venter på sprengingsalarmen for Steinlageret, kan vi i mellomtiden gratulere Hans Olav Ingholm for en stigende formkurve i Lemkuhlhallen. Lenge var det grunn til å bekymre seg over hans hjerterytme med stressfaktorer i alle kjellerens hjørner. Han mestret likevel trusler fra skjenkekontoret og balubaet rundt UKENs køeksperiment, på en mer enn godkjent måte. Er du født i Skedsmo-krysset, vet du hvordan du skal navigere deg i trafikken. En som fortjener trafikk til sine arrangementer er Sunniva Adam. Det er ikke mye positivisme å spore i norsk studentpolitikk, og det kan virke som NSO sparer til dårligere tider. Da er det godt å se at hun har beholdt entusiasmen, men vi skulle gjerne sett den mer. Hun forvalter hjerterommet i NHHS, og det er ingen lett jobb. Litt som å være kona til Rune Øygard. Twitterdronningen trenger meddebattanter. Det er grunn til å ønske Caroline Fannesen Kleiven programlederjobben i Åndenes Makt. Trolig har det ikke vært så greit for henne å tyde politikken til NHH-ledelsen, men vær trygg på at det ikke er så mange andre som forstår den heller. Gjenferd er det jo mange av oppover etasjene, men hun blir ikke skremt. I stedet sørger hun for podcast til oss. Noe annet er det å passe markedsarbeidet. Martin Roa Skramstad selger sjelen vår, men går ikke i svart. Er det et godt tegn? En ny hovedsamarbeidsavtale er ennå ikke klar, men han har fortsatt tid hvis han står på. Vi forventer ingenting annet. Gjerne en bedrift med god erfaring i krisehåndtering. Kanskje Exxon? Til slutt skal den ansvarlige få sin dom. Han rømte ikke av sted med pengesekken, men sloss for tradisjonene. Saliba Andreas Korkunc kan kunsten å snakke med mennesker, men etterlater seg ikke slimete spor. Han er en ålreit kar, og det er en fin ting å ha på CVen. Likevel er han kanskje litt for konfliktsky når han ikke gir oss tilgang til stemmefordelingen i sine åpne referater. Det skal jo ikke være uro i gemakkene i NHHS. Kaosteori kjenner han utvilsomt til, og det har vært en glede å stå sammen med han når resten av NHHS griner. Kjernestyret 2012 ser ut til å komme betraktelig mindre anstrengte i mål enn deltagerne på Ingen Grenser. Det er grunn til å ønske dem lykke til videre.

Kyrre Kjellevold er kommentator i K7 Bulletin

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

Valgsvikt blant studentene Lav opps Kun 27 prosent av studentene stemte under NHHSvalget. – Første gang jeg ikke gadd å stemme, sier femtekullist.

Berre 30 prosent svarar på kursevalueringane ved NHH. – Studentane bør svara, det er borgarplikta deira, meiner bachelordekan Kjetil Bjorvatn.

Tiril Johansen Gudevold nyhet@k7bulletin.no

Oda A. Sværen oas@k7bulletin.no

Av en studentmasse på 3261 elever var det bare 895 som stemte under studentforeningens høstvalg. Det utgjør en valgoppslutning på 27 prosent.

– Me skulle ynskje det var fleire, men eg er ikkje veldig bekymra over det talet, seier Kjetil Bjorvatn, bachelordekan ved Noregs Handelshøgskule. Han meiner skulen får mykje nyttig informasjon frå dei over hundre som svarar.

Så ingen vits i å stemme Femtekullist Morten Falch Sortland var én av mange NHH-studenter som ikke brukte stemmeretten sin. – Dette er første gang jeg har vært i Norge under valget og likevel ikke stemt, forteller han.

Ikkje obligatorisk

Sortland så ingen vits i å engasjere seg i høstens NHHSvalg da mange av dem som stilte til valg ikke hadde noen motkandidater. – Det spilte ingen rolle om jeg stemte eller ikke. Jeg hadde ikke noe inntrykk av de få som stilte mot hverandre, og resten hadde ingen konkurranse. Derfor gadd jeg ikke å stemme, sier han.

Stor nedgang Under fjorårets høstvalg brukte 47 prosent av studentene stemmeretten sin. Den kraftige nedgangen i valgoppslutningen er en direkte følge av at det var mindre kniving om vervene, mener rekrutteringsansvarlig i Profileringsutvalget, Natalia Muscher. – I fjor var det flere som ønsket å danne nytt Kjernestyre, men i år var det ingen store blokker som stilte mot hverandre, sier Muscher.

Få kandidater til vervene Under årets høstvalg var det konkurranse om ledervervet i Næringslivsutvalget, vervene som profileringsog bookingsansvarlig i Profileringsutvalget og ansvarlig redaktør i K7 Bulletin. De øvrige som stilte til valg hadde ingen motkandidater. – Når store blokker stiller

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS Stemte ikke: Valgheftet til Verktøykassen overbeviste ikke Morten Falch Sortland til å stemme under NHHS-valget.

mot hverandre blir det mer konkurranse på stands. Det opplevde vi ikke i år, forteller Muscher. Heller ikke i 2010 og 2007 var det konkurranse om vervene i Kjernestyret. Da avla mellom 700 og 800 studenter sine stemmer. De årene hvor blokker har stilt mot hverandre, har godt over 1000 studenter benyttet seg av stemmeretten sin. – Det er ikke uvanlig at valgoppslutningen er lavere de årene hvor det er færre som kniver om samme verv, forklarer

Muscher.

tilstrekkelig, innrømmer hun.

Kortere valgperiode

Alle vervene besatt

Tidligere har valget strukket seg over tre dager. I år fikk de som stilte til valg én dag mindre til å drive valgkampanje. Dette kan også være en forklaring på at under en tredjedel av høyskolens studenter avla sin stemme i høst, mener Muscher. – Av praktiske årsaker varte valget i bare to dager, og det var ikke så mange studenter på skolen den avsluttende valgdagen. Mange som stilte til valg, fikk nok ikke profilert seg

Profileringsutvalget, som arrangerer NHHS-valgene, er likevel fornøyd med høstens valgoppslutning. – Med tanke på at nettsiden til NHHS var nede og at valget kun varte i to dager, så er vi det, sier Muscher. – Dessuten fikk vi besatt alle vervene, som betyr at vi i år slipper suppleringsvalg, og det er det aller viktigste, legger hun til.

– Spørsmålet er kven som ikkje svarar? spør Caroline Faannessen Kleiven, fagpolitisk ansvarleg i Kjernestyret. Ho meiner at dersom dei som svarer føler dei har noko å evaluere, og dei resterande 70 prosent er generelt nøgd med studiet, så er det ikkje nødvendigvis dumt at berre 30 prosent svarar. – Eg veit ikkje kor representativt utvalet som svarar er, seier dekanen, men meiner at det ikkje får store konsekvensar at såpass få svarer, fordi svara dei får inn gjev eit godt bilde. Kursevalueringane vert gjennomført kvart semester i alle fag og er heilt frivillige, men Bjorvatn og Kleiven vurderer ikkje å gjera desse obligatoriske for å auka oppslutninga. – Me vil ikkje tvinge nokon til å svare, seier Bjorvatn og meiner at obligatorisk kursevaluering ville ført til at mange berre vil skrive «eit eller anna».

Fokus på problemkurs – Kva brukast kursevalueringane til? – Eg, leiarane for institutta og sjølvsagt den enkelte forelesaren får sjå kursevalueringane, og desse vert diskutert i programutvala. Me har eit spesielt fokus på problemkurs som får lav poengsum, og prøvar å finne årsakene til det. Vidare har eg som dekan samtalar med forelesar, der me

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

Nyheter

slutning om kursevalueringar

Fire på gangen 1. Svarar du på kursevalueringane? 2. Kvifor/kvifor ikkje?

Arne-Marius Berg, 4. kull 1. Nei 2. Det er så mange andre som svarar, og ofte er eg ikkje klar over at dei er. Det står berre på It’s Learning eller blir sendt på e-post, litt dårlig informasjon.

Foto: Arturo Goodwin, Foto NHHS

Alexander Johansen, 6. kull 1. Nokon gonger 2. Eg svarar dersom det er noko det er verdt å ta opp. Dersom det er nokon forelesarar som er spesielt flinke, og fortener ros, eller omvendt.

IKKJE OTTESAM: Dekanen ynskjer likevel at fleire svarer. – Evalueringane vert nytta, seier han.

finn løysingar på problema, fortel Bjorvatn. Bachelordekanen understrekar at evalueringane vert nytta, og at desse kjem til nytte for både skulen, forelesarane og studentane. – Foreleserane tar veldig til seg dei kommentarane som kjem i kursevalueringane, og min oppfatning er at dei ynskjer å tilby studentane det beste kurset og vera gode forelesarar, seier Kleiven. Ho legg til at forelesarane tar til seg konstruktiv kritikk, men kan grugleda seg til evalueringane då kritikken ofte er personleg og «utan filter».

Kursevalueringane nyttar Bachelordekanen og fagpolitisk ansvarleg i Kjernestyret har fleire eksempel på at kursevalueringane er med på å skape endringar. Blant anna har innføringa av Introduksjon til økonomisk administrativ analyse kome som eit resultat av tilbakemeldingar frå studentar. – Etter programevalueringa i 2008, der me fekk tilbakemelding på at det i

starten av bachelorstudiet var for lite økonomi, flytta me kurset Kostnads- og inntektsanalyse til fyrste semester slik at me no byrjar med valfaga i andre semester, nemner dekanen som

har gjort før, påpeikar Bjorvatn.

– Jo fleire, jo betre Sjølv om verken Bjorvatn eller Kleiven er spesielt bekymra for den lave oppslutninga, ynskjer

Ein må tenke litt lenger enn sin eigen nasetipp. Caroline Faannessen Kleiven

eit anna eksempel. Han nemner også at det har blitt innført meir munnlege presentasjonar som følgje av tilbakemeldingar for studentar. Caroline Faannessen Kleiven er einig i at kursevalueringane nyttar. – Ein må tenke litt lenger enn sin eigen nasetipp, seier Kleiven. Ho meiner med det at studentar bør svare på kursevalueringane fordi ein nyt goda av dei som har evaluert kurset før, og fordi det vil vera nyttig for dei som skal ta kurset etter deg. – Det kurset du tar er forma av evalueringar tidlegare studentar

dei at fleire svarar. – Studentane bør svare fordi det er deira bidrag til fellesskapet, det er borgarplikta deira, seier Bjorvatn.

fleire til å svare gjennom å få ut informasjonen til studentane gjennom dei kanalane ho har tilgang til. Ho nemner blant anna facebooksida til Fagutvalget og Foreningsmøtet. – Eg føler også forelesar har ein jobb å gjera med å informera om kursevaleringane, seier Kleiven. – Eg er meir opptatt av å få ein debatt og eit engasjement rundt studiet enn ein debatt om svarprosenten, sjølv om jo fleire som svarar, jo betre er det, understrekar bachelordekan Kjetil Bjorvatn.

Guro Lystad, 4. kulls bachelor 1. Ja, men det avheng av kor stort kurset er. 2. På dei mindre kursa føler eg at forelesarane tar til seg tilbakemeldingane. Dersom eg har mykje positive eller negative innspel, brukar eg å svare.

Kleiven fortel at ho prøvar å få

Kursevalueringar • Kursevalueringar vert gjennomført mot slutten av semesteret, før eksamen. • Det skal også gjennomførast underveisevalueringar i alle fag på bachelor- og masternivå. • I kursevalueringa blir blant anna undervisning, arbeidsmengde, forelesar og vurderingsform evaluert. • Programutvala har ansvar for oppfølging av kursevalueringar Kjelde: nhh.no

Ida Cecilie Stakkestad, 4. kull 1. Eg kjem til å svare 2. Fordi eg vil gje tilbakemelding slik at dei kan forbetre kursa, for eksempel viss eg ikkje er einig i måten kurset er lagt opp på. Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

UNICEF-kutt rammer ikke NHH Aid

For en uke siden annonserte utviklingsminister Heikki Holmås (SV) kutt i millionstøtten til NHH Aids hovedsamarbeidspartner, UNICEF. Grunnen er i følge Utenriksdepartementet for dårlig rapportering av resultater. – Vi kjenner oss ikke igjen i denne kritikken og kommer til å fortsette samarbeidet som før, sier sittende leder i NHH Aid, Magnus Wirkola.

Millionkutt Wirkola har vært i kontakt med UNICEF og poengterer at kuttet ikke kommer til å ha noen negativ innvirkning på NHH Aid. – Våre kontaktpersoner i UNICEF har forsikret oss om at kuttene ikke skal ha noen effekt på prosjektene vi er involvert i. Samtidig anerkjenner de at det kan være et behov for å forbedre rapporteringen opp mot myndighetene de samarbeider med. Kuttet er på 50 millioner kroner, noe som utgjør 3,5 prosent av den årlige støtten Norge bidrar med til organisasjonen. FNs utviklingsprogram (UNDP) fikk

på FM

• Hvorfor er du på FM i dag? • Hva synes du om at Bergen Challenge ble underutvalg?

Godt samarbeid Wirkola hevder at samarbeidet mellom NHH Aid og UNICEF mer enn godt nok. To faste internships gjør at det til en hver tid befinner seg representanter fra NHH i både Malawi og i UNICEFS hovedkontor i Oslo, og feltturer til prosjektområdene gir førstehåndsrapportering fra de sittende styrene. – Vi får all den informasjonen vi trenger og har kontakt med UNICEF opptil flere ganger i uka, sier han. Nyvalgt leder i NHH Aid, Victoria S. Poon, er enig med Wirkola. Som leder for årets Aksjonsuke har hun allerede fått et positivt inntrykk av hovedsamarbeidspartneren. – UNICEF var til stor hjelp under aksjonsuken, hvor de blant annet holdt SMS-tjenesten vår gående og kontinuerlig informerte oss om hvor mye som ble samlet inn, sier hun.

Foto: Tom Hiis Berg, Foto NHHS trygg: Leder i NHH Aid, Magnus W. Wirkola er ikke bekymret for samarbeidet med UNICEF.

Videre understreker hun viktigheten av å prioritere oppfølgingen av prosjektene pengene går til. – Vi må sørge for at alle NHH-studentene får god nok informasjon, slik at de vet at pengene går dit de skal.

UNICEF tar selvkritikk Kuttet i midler til UNICEF i årets statsbudsjett er ikke på grunn av

mangler på resultater, men på at vi kan bli flinkere til å rapportere de resultatene som oppnås, hevder NHH Aids kontakt i UNICEF Hanne Holt. – UNICEF har fortsatt høy troverdighet hos norske myndigheter og er fortsatt en av norske myndigheters hovedpartnere i bistanden. Derfor vil ikke dette kuttet

påvirke samarbeidet med NHH Aid eller andre partnere, sier Holt. Hun mener det er utelukkende positivt at det stilles krav til FNorganisasjonene om effektivitet og bedre resultatrapportering. – UNICEF har allerede igangsatt flere prosjekter for å bli bedre til å rapportere resultater

slik at vi får synliggjort arbeidet vårt bedre. Dette vil også komme alle UNICEFs partnere til gode, forsikrer hun.

Eline Sandli Danbolt, 3. kull

Dina Mikalsen, 1. kull

• Først og fremst er det for å få en liten oppdatering på hva som rører seg i studentforeningen. Spesielt Bergen Challenge er jo spennende, og den økonomiske tilstanden i NHHS, ikke minst.

• Fordi jeg har lyst til å få med meg hva som skjer i studentforeningen.

• Jeg synes det er veldig kult! Det er veldig bra at BC kan engasjere hele studentforeningen, og jeg tror det appellerer til mange som ellers ikke ville søkt i studentforeningen. Det bidrar til mangfoldet, rett og slett.

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Mathias Juell Johmsem mj@k7bulletin.no

det største kuttet, og får hele 60 millioner kroner mindre i støtte det kommende året. Til sammen utgjør kuttene 135 millioner kroner, men dette er penger som har blitt fordelt på andre organisasjoner innad i FN, som UD mener fortjener å bli belønnet.

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Utenriksdepartementet kutter i millionstøtten til NHH Aids hovedsamarbeidspartner. – Dette vil ikke påvirke samarbeidet, forsikrer leder i NHH Aid.

• Jeg hadde egentlig ikke noen veldig stor formening om det, men jeg synes det er fint hvis det hjelper dem til å gjøre en enda bedre innsats.

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

Nyheter

Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS Får stemme: Flertallet på FM var for at utvekslingsstudentene skal beholde stemmeretten.

Får beholde stemmeretten Utvekslingsstudentene får fortsette å stemme NHHSvalg. – Det eneste riktige, mener utvekslingsstudenter. Mathias Juell Johmsem mj@k7bulletin.no

Flertall for stemmerett Informasjonsansvarlig for International Committee (IC), Joakim Bratlie, er fornøyd med resultatet av avstemmingen. – På bakgrunn av det utvekslingsstudentene selv har ytret, vil jeg si meg tilfreds med resultatet. De mener det ville vært synd å miste deres demokratiske rettigheter, og det ville vært et tap for både dem og NHHS. Leder for Reformgruppen, Saliba Andreas Korkunc, er ikke overrasket over utfallet av avstemmingen. – Vi hadde gyldige argumenter for hvorfor utvekslingsstudenter skal ha noe å si i valgsammenheng, og disse tror jeg folk sa seg enig i.

Lite diskusjon Til tross for mye ståhei og debatt om saken siden forrige FM, ble det diskutert lite før avstemmingen. Utvekslingsstudentene Luke Whyte og Janaína Scopel tror dette er fordi folk allerede visste hva de ville stemme da de kom på FM. – Det er interessant at det ikke ble stilt særlig mange spørsmål eller mye debatt. Det tyder på at folk hadde gjort seg opp en mening på forhånd, påpeker Whyte. – Det virket som at folk syns dette var en bedre idé enn den forrige, sier Scopel.

Feilaktige forutsetninger Forslaget ble tatt opp på nytt, fordi antagelsene som lå til grunn for forslaget var

delta i avstemmingen, sier den amerikanske studenten Kai Erspamer, som tidligere har kritisert KS for å formidle saken på norsk.

feilaktige. Antagelsene var at ettsemesterstudenter ikke er en del av manntallet ved NHH og derfor ikke kan stemme på It’slearning, og at de ikke betaler semesteravgift til NHH og dermed ikke har stemmerett. – Vi handlet i god tro, men det viste seg at vi tok feil og vi har derfor måtte rydde opp, sier han videre.

Også Bratlie i IC er enig i at dette var en god løsning. – Dette gikk bra, og det viser at man ikke trenger være så redd for å gjøre flere ting på engelsk.

Lagt fram på engelsk Noe av kritikken mot måten forslaget ble lagt fram på forrige FM, gikk på at det ble snakket norsk og at de rammede i saken derfor ble holdt utenfor. Denne gangen det derfor forslaget om endringen lagt fram på engelsk. – Det fungerte bra på engelsk, og det viste at det kunne gjøres så enkelt. Det var bedre nå som alle kunne forstå hva som ble sagt, og derfor også

Korkunc spår at noe vil bli lagt fram på engelsk også i framtiden. – Det krevde selvfølgelig merarbeid å i tillegg utarbeide forslaget på engelsk, men i denne sammenhengen var det rett og rimelig. Saker som omhandler engelsktalende bør skal også bli lagt fram på engelsk, forklarer han.

David A. Vekony, 2. kull

Knut Olav Reinskou, 4. kull

• Hehe… det er happy hour, og vi har vorspiel før kontorfesten på RG etterpå.

• Jeg har aldri vært her før, og tenkte det kunne være kult å sjekke ut.

• Primært for å se at Bergen Challenge ble underutvalg. En stor og viktig happening for NHHS.

• Kjempebra, jeg støtter det fullt ut. Men jeg synes benkeforslaget til Saliba var veldig bra, kanskje det kunne vært en god sikkerhetsventil for BC?

• Meget positiv. Kjempeglad for det. Kult. Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Kenneth Hanssen, 5. kull

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Under Foreningsmøtet (FM) 20. september, ble det vedtatt at utvekslingsstudenter ikke skulle ha stemmerett ved NHHS-valg. Etter informasjon om feilaktige opplysninger, ble saken på nytt tatt opp på FM. Denne gangen ble det klart flertall for at utvekslingsstudentene skulle ha

stemmerett.

• Det er en ubetinget gladsak at BC blir underutvalg.

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

BULLESAMTALEN Forhåpentligvis en god samtale om økonomi og samfunn.

Presidentvalget vil forme Mitt Romney ville aldri reddet bilfabrikantene fra konkurs med statlig økonomisk hjelp. Tirsdag avgjøres statens rolle i den amerikanske økonomien. Adrian Søgnen as@k7bulletin.no

Hvor viktig er valget for økonomien i USA? – Valget i USA er veldig viktig for fremtiden til økonomien i USA. De to kanskje viktigste punktene i dette valget har vært jobb og hvilken retning økonomien skal gå i. Det er to veldig forskjellige filosofier de to kandidatene har. Obama har i sin presidentperiode investert mye i landets infrastruktur, mens Mitt Romney har et uttalt ønske om å redusere mengden statlig pengebruk. Ta bilindustrien som eksempel. President Obama gikk inn med statlige midler for å sikre at arbeidsplassene i bilindustrien ikke skulle gå tapt. Noe slikt ville ikke Mitt Romney gjort. Dette er bare en av mange eksempler på

hvordan Presidenten kan være utslagsgivende for økonomien.

Vil en president kunne påvirke verdensøkonomien? – Den amerikanske presidenten er leder for verdens største økonomi, så til en viss grad vil påvirke resten av verdensøkonomien. Vi har som kjent tradisjon for at privat sektor styrer størsteparten av økonmien, og at myndigheter blander seg minst mulig. Presidenten har aldri full kontroll på økonomien, men han kan styre den i en retning og oppmuntre til økonomisk vekst.

husboble. Vanlige konsumenter fikk lett tilgang på lån som de ikke klarte å finansiere, og det førte til at veldig mange mistet for eksempel husene sine. Det har hatt enorme økonomiske konsekvenser. Selvsagt har vi jobbet for at denne situasjonen skulle bedre seg, og vi ser nå at det stabiliserer seg de fleste steder. Noen steder er til og med ting på vei oppover. Sentralbanken har satt renten ned til nesten null prosent i et forsøk på å få økonomien til å vokse igjen. Vanligvis er man redd for inflasjonen i USA, men akkurat nå er det deflasjonen man frykter mest. Sentralbanken har god kontroll på dette.

Er det lys i tunellen? Hvor viktig er han for økonomien? – Presidenten spiller en rolle når det gjelder lederskap, hvilken retning økonomien går i, og hvordan man kan oppmuntre til økonomisk vekst. Også her har vi sett to forskjellige filosofier.

Begynner USA å komme seg etter finanskrisen? – Finanskrisen var en alvorlig hendelse i USA og det er fortsatt et problem. Ikke bare i USA, men for mange deler av verden. Hos oss startet det med en

– På privatsiden ser vi at økonomien nå gjør det bedre enn tidligere. Vi ser at investorer nøler litt med å investere, men vi venter på at tilliten kommer tilbake slik at økonomien kan fortsette i riktig retning. Nå må vi bare vente og se. Men husk, jeg er ikke noen økonom, så det er ikke sikkert du får tilfredsstillende svar her.

I´m only a lawyer. Barry White, ambassadør

Ambassadør White ler, og påpeker ”I’m only a lawyer”.

Tror du det vil bli en økning i reguleringer for å unngå fremtidige kriser? – Det vil sannsynligvis bli en økning i reguleringer for eksempel på Wall Street, noe Presidenten har vært opptatt av. Mitt Romney ønsker mindre statlig innblanding. Man vil nok se en økning i reguleringer rundt huslån også.

Hvordan tror du USA skal komme seg etter krisen? – Med all respekt for de norske utdanningsinstitusjonene så har USA den beste utdanningen i verden, og vi har store innovatører som vil få oss opp på det nivået vi har vært på tidligere. Dette har vi gode erfaringer med fra før, og det viser historien også. Når vi er på topp tror alle at det bare går oppover, og når vi er på bunn er det ingen som tror det er mulig å komme seg opp igjen.

Er det utenkelig å lage noe slikt som handlingsregelen i USA?

Foto: Kai Erspamer. Foto NHHS VIKTIG VALG: Presidentvalget er avgjørende for hvordan økonomien i USA blir i fremtiden, mener ambassadør Barry White.

– I USA er man som tidligere sagt opptatt av å unngå statlig innvolvering. I Europa har det i større grad blitt brukt stimuluspakker for å oppnå vekst igjen. Det har det også blitt brukt til en viss grad i USA. Presidenten ønsket dette, mens republikanerne

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

økonomi

e økonomien ville ikke. Det er ikke bare det at markedene skal få operere uten statlig innblanding, men også et budsjettbalanseproblem.

Har Obama gjort store endringer? – Republikanerne mener Obama har gjort for mye endringer. Helseplanen er et eksempel på noe de ikke har vært glad for. Noen av demokratene mener på den andre siden at presidenten ikke har vært liberal nok. Han slet for eksempel med å få gjennom en del miljøsaker.

Ja, hvilke konsekvenser har helseplanen hatt for USA? – Obamas helseplan tok en mengde amerikanere som ikke hadde helseforsikring og gjorde dem forsikret. Tidligere var det mange, særlig unge amerikanere, som ikke trodde de kom til å bli syk og som derfor ikke ville bruke noe penger på helseforsikring. Da de først ble syk hadde verken dem eller familiene råd til å betale for behandling. Nå vil mange flere amerikanere få muligheten til å være forsikret, og sannsynligvis vil de totale helsekostnadene gå ned – det er det våre prediksjoner sier. Tidligere kunne man ikke forsikre seg om man hadde en diagnose fra før, nå er forsikringsselskapene nødt til å tilby dem avtale.

Hvorfor er Romney og republikanerne i mot helseplanen? – Det ironiske her er at Romney startet det som har blitt kalt Romney Care da han var guvernør i Massachusetts. Denne planen var svært lik Obamas helseplan. Nå går han i mot Obamas plan, men vil allikevel beholde deler av den. Obama slet også veldig med å få den gjennom kongressen siden republikanerne hadde flertall. Kritikerne og spesielt The Tea Party-bevegelsen har kalt Obamas helseplan for sosialistisk medisin som vil kontrollere hvilken lege du skal ha og så videre. Dette stemmer altså ikke. Man har like mye frihet som tidligere.

Er det vanskelig for amerikanerne å forstå helseplanen? – Jeg tror folk i USA misforstår mye av helsedebatten. Lovforslaget er et flere hundre sider langt dokument og er vanskelig å forstå. Det er mange som vil bli hørt, spesielt forsikringsselskapene, sykehusene, pasienter og myndigheter. Så det er naturlig at ting blir uoversiktlige.

Trenger man derfor mindre demokrati for å få gjennom slike lover? – Nei, jeg tror vi trenger mer informasjon og viktigst av alt mer tilgjengelig informasjon. Mange har forsøkt å få gjennom lignende helsereformer helt siden 1965 og de fleste har ikke klart det. Bill og Hillary Clinton forsøkte på 90-tallet, men lykkes ikke. Det andre problemet med helsereformen er at det er veldig dyrt å gjennomføre, det er en budgetbuster.

Foto: Kai Erspamer. Foto NHHS innovasjon: Ambassadøren mener USAs utdanningssystem og evne til innovasjon vil få økonomien på fote.

Ambassadør Barry White

• Tilhører Demokratene • Utdannet ved Harvard Law School • Har vært ambassadør i Norge siden 21. oktober 2009. • Vanligvis byttes ambassadørene ut ved hvert presidentvalg.

Valget

• Avgjøres natt til 7. november. • Vippestatene er blant andre Nevada, New Mexico, Colorado og flere. • De mest avgjørende delstatene er Florida, Caliornia, Texas og New York. • Tidligere ble kandidaten med nest mest stemmer visepresident. • Studentersamfunnet arrangerer tirsdag valgvake på Kvarteret fra kl 18:00-06:00.

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 6. oktober 2012

GJESTEBULLIST K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Den første som varsler går fr Veidekke har innrømmet ulovlig samarbeid med konkurrenten NCC, men likevel kan selskapet slippe unna et gebyr på 270 millioner kroner. Det kan fremstå som et paradoks at bedrifter som har begått alvorlig økonomisk kriminalitet slipper unna bøter og straff. Det kan oppfattes som urettferdig at noen må betale, mens andre slipper. Hvorfor har myndighetene innført en slik ordning? Konkurrenter som utveksler priser, deler markeder mellom seg, eller samarbeider om anbud, setter konkurransen ut av spill. Resultatet er høyere priser, dårligere kvalitet og mindre innovasjon. Konkurransetilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for ulovlig samarbeid på inntil 10 prosent av bedriftens årlige omsetning. Enkeltpersoner risikerer fengselsstraff i inntil seks år. Bedriften kan dessuten tape omdømme og miste kunder og leverandører. Den risikerer også å bli utestengt fra offentlige anbudskonkurranser. Ulovlig samarbeid foregår som oftest i det skjulte, siden bedriftene har mye å tape dersom de blir avslørt. Ordningen med lempning – fritak fra overtredelsesgebyr - skal gjøre det lettere for myndighetene å avdekke lovbrudd. En bedrift som deltar i et ulovlig samarbeid, for eksempel et kartell, vil være opptatt av om det lønner seg. Dersom samarbeidet går bra og de ikke blir oppdaget, kan kartelldeltakerne heve prisene og oppnå høyere profitt enn de ville ha gjort dersom de måtte konkurrere. Risikoen for å bli avslørt og bøtelagt, samt størrelsen på gebyret er også med i beregningen. Høye gebyrer og stor sannsynlighet for å bli oppdaget, vil gå utover forventet lønnsomhet for kartellvirksomheten. Lempningsordningen øker risikoen for at kartellvirksomheten blir avslørt. Den forventede lønnsomheten går ned, og det blir mindre attraktivt å drive med ulovlig samarbeid. Resultatet kan bli færre karteller og andre tilfeller av ulovlig samarbeid. Deltakerne i et kartell får insentiv til å melde fra til Konkurransetilsynet. Det lønner seg å være den første bedriften som søker om lempning, for bare én kan oppnå full lempning. En kartelldeltaker vet at dersom en annen kommer ham i forkjøpet, kan han kan bli sittende igjen med et stort gebyr mens den andre går fri. Lempningsordningen begrenser i tillegg tapet til bedriften som varsler om et ulovlig samarbeid. Det blir dermed enklere å bryte ut. Også andre europeiske land, Europakommisjonen, USA og mange andre har innført en lempningsordning.

I EU har de fleste sakene om ulovlig samarbeid sin opprinnelse i lempningssøknader. SAS var blant de 11 selskapene som fikk bøter fra Europakommisjonen på til sammen 6,5 milliarder

I Norge ble lempningsordningen innført i 2005 – året etter at dagens konkurranselov trådte i kraft. Konkurransetilsynet kan gi hel lempning fra overtredelsesgebyr til en bedrift som avslører sin deltakelse i et ulovlig samarbeid. For å få innvilget

Lempningsordningen øker risikoen for at kartellvirksomheten blir avslørt.

Birgitte Brevik, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet

kroner for ulovlig prissamarbeid i 2010. En rekke flyselskaper hadde samarbeidet om drivstofftillegg og sikkerhetstillegg. Boten til SAS var på over 565 millioner kroner (70 millioner euro). Den var noe redusert fordi selskapet samarbeidet med Europakommisjonen under etterforskningen. Lufthansa og datterselskapet Swiss slapp bøter fordi de var først ute med å varsle om kartellet.

lempning må bedriften fremlegge alle bevis og samarbeide fullt ut med tilsynet under hele saksbehandlingen. Etter at Konkurransetilsynet har mottatt en søknad om lempning, er det vanlig at tilsynet går på bevissikring hos de bedriftene det gjelder. Derfor er det viktig at lempningssøker holder tett om lempningssøknaden til bedriftene de samarbeider ulovlig med.

K7 Bulletin - Tirsdag 6. oktober 2012

ØKONOMI

Lempning

En bedrift som deltar i ulovlig samarbeid kan unngå gebyr og straffeforfølgning ved å søke Konkurransetilsynet om lempning (amnesti). Konkurransetilsynet kan gi hel lempning fra overtredelsesgebyr til en bedrift som avslører sin deltakelse i et ulovlig samarbeid. Det stilles en rekke krav til bedriften for å få innvilget lempning: • Bedriften må være først ute med å fremlegge alle bevis den har for det ulovlige samarbeidet. • Bevismaterialet må være tilstrekkelig til at tilsynet kan bevise overtredelsen eller gå til bevissikring.

• Konkurransetilsynet må ikke allerede være i besittelse av tilstrekkelige beviser. • Bedriften må samarbeide fullt ut med tilsynet under hele saksbehandlingen. • Bedriften må avslutte det ulovlige samarbeidet. • Bedriften kan ikke ha tvunget andre bedrifter til å delta i det ulovlige samarbeidet. Delvis lempning – delvis nedsatt gebyr - kan gis til bedrifter som ikke oppfyller kravene til hel lempning, og som fremlegger bevis som vesentlig styrker tilsynets mulighet til å bevise et ulovlig samarbeid.

Asfaltsaken er den mest kjente lempningssaken tilsynet jobber med. Konkurransetilsynet varslet i oktober 2011 om at Veidekke kan få et gebyr på 270 millioner kroner og NCC et gebyr på 165 millioner kroner for brudd på konkurranseloven. Veidekke kan bli fritatt for gebyret siden de varslet om det ulovlige samarbeidet og bidro til oppklaring av saken. De to selskapene har samarbeidet ulovlig om anbud knyttet til legging av asfalt i Nord- og Sør-Trøndelag og fordelt store offentlige kontrakter

mellom seg. Dersom tilsynet treffer endelig vedtak om gebyr i tråd med varselet, vil dette være de høyeste gebyrene som er gitt i en norsk konkurransesak. Lempningsordningen må ikke bli en sovepute for Konkurransetilsynet. Dersom tilsynet blir avhengig av lempningssøknader for å kunne avdekke ulovlig samarbeid og slutter å avsløre lovbrudd på eget initiativ, vil ordningen kunne bli mindre effektiv. Bedrifter som

deltar i ulovlig samarbeid, vil ikke lenger ha insentiv til å melde fra om forholdet for å redde sitt eget skinn. Grunnen er at de vet at risikoen for å bli oppdaget er svært liten uten at de selv går til myndighetene. Derfor vil Konkurransetilsynet arbeide aktivt på flere fronter for å bekjempe konkurransekriminalitet. Lempningsordningen er bare ett av flere virkemidler.

Birgitte Brevik • • • •

Seniorrådgiver i Konkurransetilsynet. Tidligere nasjonalekspert i EFTAs overvåkningsorgan. Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Grunnfag i italiensk fra UiB.

Foto: Pressefoto

Straffeforfølgelse av lovbruddet kan gjøre lempningsordningen mindre effektiv. Personer som risikerer straff selv om bedriften slipper gebyr, vil ikke ha insentiv til å søke om lempning fordi det kan gå utover dem personlig. Dette kan føre til at lempningsordningen ikke fungerer. Derfor vil Konkurransetilsynet vanligvis ikke anmelde enkeltpersoner som er ansatt i en bedrift som oppfyller vilkårene for lempning. Heller ikke Økokrim vil vanligvis iverksette etterforskning i saker om ulovlig samarbeid uten at forholdet er anmeldt av Konkurransetilsynet, eller at tilsynet har stilt seg positiv til det.

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

Leserbrev

samfunns/siviløkonomer med oppstart i 2013

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 1. november. Send til red@k7bulletin.no

da er Menon din arbeidsplass.

Som følge av økt oppdragsmasse ønsker Menon Du er siviløkonom, samfunnsøkonom eller industriell økonom. Du kan enten være sisteårsstudent, nyutdannet eller ha med deg noen års erfaring fra næringsliv, rådgivning , departement eller forskning. Du bør trives godt med å presentere og formidle

Menon Business Economics er et veletablert senter for analyser og rådgivning innen samfunnsøkonomi og strategisk analyse for næringslivet. Kundemassen består av departementer, bransjeorganisasjoner, analyser av hele norsk næringsliv

og miljøteknologi. Menon har også en voksende kundeportefølje utenfor Norge.

gode lønns-, pensjons- og bonusordninger og oppfordrer alle på Majorstua i Oslo. Miljøet består i hovedsak av sivil- og samfunnsgradskompetanse.

lisbeth@menon.no innen mandag 12. november.

Vår hjemmeside forteller deg mye om oss: www.menon.no.

Har du spørsmål, så kontakt Managing partner Erik W. Jakobsen (97170466) eller Forskningsleder Leo A. Grünfeld (41105133)

www.menon.no

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

Debatt

leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 24. januar. Send til red@k7bulletin.no

Foto: European Counsil Foto: Karsten Werner Nielsen, NSO

Prioriter!

I helgen var vi på Høstkonferansen til NSO. Denne konferansen handlet om valget i 2013. Du vet kanskje ikke hva NSO er? Det burde egentlig NSO selv ha fortalt deg, men nå fremover skal vi i Studentpolitisk Utvalg formidle det videre til deg. NSO er forkortelsen til Norsk Studentorganisasjon. Dette er en paraplyorganisasjon for norske studentorganisasjoner, NHHS er en av dem. Deres hovedoppgave er å kjempe for studenters rettigheter, både på lokalt og regionalt nivå. Litt som en fagforening for studenter. I helgen var vi på konferanse for å snakke om hva NSO og vi som studenter skal kjempe for fram mot valget i 2013, og hvordan vi skal kjempe for det. I målsetningene for valget 2013 har NSO

nå tre satsningsområder: utdanning, internasjonalisering og studentvelferd, med hele 22 underpunkter. De går på lavere stipendandel, mer forskning og utvikling (FoU) i utdanning, mer og bedre praksis, forbedre språkstipendene, legge til rette for utdanning i utlandet, øke studiestøtten til 1, 5 G som skal utbetales i 11 måneder, bygge minimum 1500 studentboliger, få til at det blir pensjonspoeng av studiepoeng, bedre vilkårene for studenter med barn, innføre nasjonal kollektivrabatt for studenter og så videre. Altså mange og dyre tiltak. Høres bra ut gjør det ikke? Neste skritt på veien er hvordan vi skal kjempe for alt dette. Problemet ligger i ordet ALT. Man kan ikke få i pose og sekk, og det gjelder også oss studenter. Å fokusere på alt samtidig vil ikke gi gjennomslag. Vi kan i verste fall ende opp med

ingenting. På konferansen forrige helg var hovedbudskapet fra alle innlederne at NSO må starte å prioritere. Står 200 000 studenter og roper om vidt forskjellige ønsker blir det bare til støy. Står man og roper det samme i kor blir det til et budskap som kan bli hørt. La oss så håpe at NSO bestemmer seg for hvilken sak de ønsker å kjempe. Kjære stud.NHH, NSO trenger vår help. Vi er økonomistudenter, vi har masse erfaring med budsjettarbeid innad i NHHS. Her handler det jo også om å prioritere. Hva har man mest lyst på nå, og hva kan vente til senere? Tenk deg at du skriver en oppgave i Strategi og Ledelsesfag. Da kan du ikke skrive om alle funnene dine, men velge det som er mest relevant, og som du tror vil gi deg best uttelling. Du må spisse oppgaven. Du må prioritere. Neste gang kan du

skrive om noe annet. Eksternansvarlig i Kjernestyret, Sunniva, reiser på landsstyremøte i NSO 23.-25. november. Her skal det bestemmes hva NSO skal prioritere før valgkampen. Altså hva NSO syns er viktigst for norske studenter. Her trenger vi din help. Hva syns du det er viktigst å få gjennom for studenter? Hva vil bedre vår studenthverdag? Send oss derfor gjerne innspill på hva du syns er viktigst for valgkampen. Så kan vi i SPU kjempe for de sakene stud.NHH har lyst till. Send innspill på mail til ekstern@nhhs.no, eller tvitre dine meninger til @sunnivaadam. Lykke til med prioriteringer og eksamener. Vi debatteres till våren! Edda Nermoen Burheim og Marte H. Stabbetorp, Studentpolitisk Utvalg

Kritikk mot kritikk I forrige utgave av K7 Bulletin benyttet Symposiet ved Sigve Garsjø sin rett til å forsvare seg mot min kommentar “Lov å tenke stort”. Det er bra at Symposiet velger å svare på mitt innlegg, og de står også fritt til å kritisere innholdet. Imidlertid hevder han at jeg og redaksjonen i Bulle bevisst tilbakeholder fakta, og at jeg kommer med uberettiget kritikk mot konferansen. Ut fra Garsjøs forsvar virker det som han ikke har tatt seg bryet med å lese det som faktisk står skrevet i kommentaren. Først vil jeg påpeke at det i min kommentar kommer klart frem at kritikken mot programplakaten dreier seg om den første lansering, som

var et mannshegemoni, ikke endelig program for konferansen. Jeg rettet blikket mot signaleffektene av en lansering utelukkende med hvite menn i dress. Fraværet av mennesker med felterfaring og innsideinformasjon fra en herjet verdensøkonomi er påfallende, og næringlivsledere og representanter fra BRIC har latt vente på seg. Jeg håper at konferansen får mange fremtredende besøk herfra. Etter min kommentar sto på trykk har Symposiet fått hele tre kvinner på plakaten, men ingen med direkte erfaring fra disse landene. At Garsjø bevisst velger å ikke lese dette får være hans sak, men å anklage redaksjonen for å tilbakeholde

informasjon har han ingen rett til. Grunnen til at jeg ikke nevner mer om det da forestående kvinneslippet, skyldes uoverensstemmelsen mellom nettopp Garsjø og en av Bulles journalister. Det at han likevel velger å bygge sin detroniserende retorikk på akkurat dette momentet, synes jeg er tåpelig. Spesielt med tanke på at Symposiet ikke ville ha trykket journalistens del om kvinner. Videre stiller Garsjø spørsmål ved min innsikt i Symposiets økonomi, og selvsagt sitter ikke jeg på samme informasjon som han og resten av styret. Likevel har Symposiet valgt å fronte konferansen med tidenes satsing, samtidig som de lover å ofre tusenlapper fra bunnlinjen.

Et slikt utsagn bygger opp under en forventning, og en må da regne med å bli evaluert både før og etter konferansen. Det er et paradoks at Symposiet ved Sigve Garsjø velger å kritisere faktagrunnlaget og saklighet i min kommentar, når han selv velger å ikke forholde seg til det jeg skriver. Dette er klar selvmotsigelse, der han ender opp med å ironisere over sine egne argumenter. Ellers ønsker jeg Symposiet lykke til i arbeidet fremover, og håper på enda flere store internasjonale navn. Andres Dahl er kommentator i K7 Bulletin

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Nytt underutvalg i NH Bergen Challenge ble enstemmig vedtatt som nytt underutvalg. – Helt fantastisk, sier leder Christian Magnus Knap. Erik Jarle Nordbø en@k7.bulletin.no

Ikke siden 1983 har en prosjektorganisasjon fått status som underutvalg. Med en søknad på 19 sider i bakhånd, fikk den spente lederen grønt lys fra en enstemmig studentforening under Foreningsmøtet (FM) 1. november. – Det er helt fantastisk. Nå ligger rammene til rette for at BC skal bli en lang og flott tradisjon i NHHS, sier lederen for Bergen Challenge (BC) 12, Christian Mangus Knap.

Økt innflytelse

I presentasjonen belyste styremedlemmene noen av de viktigste momentene knyttet til overgangen fra interessegruppe til underutvalg. – Den største endringen blir at BC må ha budsjettrunder som går igjennom Kjernestyret og Representantskapet, det har vi ikke hatt før. Da vil studentforeningen kunne være med å styre hva BC bruker pengene sine på, sier Knap. – Men jeg håper virkelig det blir fyrverkeri likevel, legger han til.

Ville ikke påvirket resultatet Knap tror ikke det hadde gjort noen forskjell for BC 2012 om Kjernestyret (KS) og Representantskapet (RS) hadde hatt innsyn. – Det ville nok verken gitt et større eller mindre resultat. Men det hadde blitt mye mer jobb for økonomiseksjonen, mener Knap. – Vi har hatt ryddige og løpende budsjettrunder hele veien, så jeg tror ikke kontroll

Fremadstormende: Christian Magnus Knap har banet vei for Bergen Challenge i studentforeningen.

fra KS og RS hadde hatt så mye å si, legger han til.

Viktig diskusjon

Da det var tid for avstemning, var det ikke en eneste motstemme i salen. Til tross for plankekjøringen, er BC-lederen fornøyd med at diskusjonen trakk ut. – Det er godt at det blir diskusjon, det er det FM er til for. BC er en stor gruppe i studentforeningen, så det er bare bra, sier Knap.

Vil unngå interessekonflikter Etter noen runder om problematikken knyttet til eksklusivitetsklausulen i studentforeningens samarbeidsavtaler, tok debatten en vending mot en enkelt paragraf i den foreslåtte Bergen Challenge-instruksen. Paragrafen 13, som det var snakk om, lyder som følger: «Bergen Challenge skal ikke arrangere kulturarrangementer (ekskludert idrett) med billettsalg tilgjengelig for alle.

Kulturarrangementer med billettsalg skal kun være tilgjengelig for deltagere, supportere og funksjonærer». Formålet med paragrafen er å unngå interessekonflikter med andre underutvalg som UKEN og Backline, og den har blitt jobbet frem gjennom nesten et år med forhandlinger interessentene imellom. Flere i salen mente imidlertid at paragrafen vil føre til overregulering, og

begge benkeforslagene hadde til hensikt å åpne opp i instruksen for at BC i enkelte tilfeller skal kunne ha åpent billettsalg til arrangementer.

– Klart best forslag

Det opprinnelige forslaget gikk imidlertid gjennom til slutt, noe avtroppende UKEsjef Matz Ruud er fornøyd med. – Den største utfordringen i samarbeidet har vært knyttet til separasjon av kjernevirksomhet, altså kultur

K7 Bulletin - Tirsdag 6. november 2012

SPORTEN

En klar seierherre

HHS Solid overskudd for BC Bergen Challenge 2012 gikk med 133 000 kroner i overskudd. Pengene kommer NHH Aid og barna i Malawi til gode. Mathias Juell Johnsen mj@k7bulletin.no

Overskuddet til Bergen Challenge (BC) 2012 er klart, og resultatet på 133 000 kroner går rett til veldedighet. – Hele overskuddet går i sin helhet til NHH Aid og deres samarbeidspartner UNICEFs arbeid i Malawi, forsikrer leder for BC 2012, Christian Magnus Knap, som stolt meddeler at årets studentleker ble en suksess.

Skyldes flere deltakere

I fjor gikk BC med 3700 kroner i overskudd. Årets arrangement hadde 40 prosent flere deltakere enn fjorårets, som ifølge lederen er hovedårsaken til den store økningen. – Primært er det den store økningen i deltakerantall samt god økonomisk styring som har ført til det store overskuddet, konkluderer Knap.

Over all forventing

Foto: Joakim Bratlie, BC-Foto

for UKEN og idrett for BC. Nå har vi fått en god fordeling på hvem som skal drive med hva, sier UKEsjefen. – Jeg er veldig glad for at det originale forslaget ble stående, for det mener jeg er det klart beste, avslutter han.

Overskuddet fra årets BC er over all forventning, mener leder i NHH Aid, Magnus Wirkola. –Vi hadde alle troen på at det skulle bli større enn i fjor, men at det ble så stort som dette hadde vi ikke sett for oss, sier han. – Vi er selvfølgelig veldig fornøyde, legger han til. Som nyeste underutvalg vil overskuddet til BC i kommende år gå til NHHS på lik linje med UKEN og NHH-Symposiet. – Vi håper selvfølgelig at noe av overskuddet fortsetter å tilfalle NHH Aid, sier Wirkola.

Foto: Easports.com

Høst er synonymt med spillskred. K7 Bulletin har testet FIFA 13. Øyvind Fredriksen øf@k7.bulletin.no

Tradisjonen tro lanseres den ene spilltittelen etter den andre i årets tredje årstid. Høydepunktene er mange, men likevel er det noen spill som skiller seg ut. Én av disse er FIFA 13. Og for et høydepunkt. Vi starter spillet, og blir møtt med en fargesprakende meny som er overraskende enkel å navigere seg rundt i. Dette har EA Sports oppgradert fra forrige versjon, og det med hell og lykke. Vi starter en vennskapskamp, og tilfeldigvis ender vi opp med Manchester United mot Chelsea. Etter forrige ukes knallharde kamper mellom de to lagene, var det duket for et intenst oppgjør mellom Manchesterlaget og hovedstadslaget.

Bedre pre-matchmeny

Etter å ha fikset litt på lagoppstillingene, er vi klare for å «hæppe ball» i prematchmenyen. Her introduseres en av de største forandringene i FIFA 13. Der en før spilte én-mot-én mot keeper, kan en nå spille såkalte skill games, der en lærer seg å bli bedre i FIFA. Dette er en gledelig overraskelse i årets versjon.

Vanskeligere å score

Fløyta går, og kampen er i gang. Det er en annerledes dynamikk i spillet, og det føles langt mer autentisk å slå 50-meterspasninger på fot. Nytt i årets versjon er en reformert førstetouch, som nå er mer uforutsigbar. Det skaper en del komiske situasjoner, men også situasjoner en kan kjenne igjen fra TV-skjermen. Det er også enklere å styre spillerne på det defensive planet, der de er flinkere til å bryte ballbanen og setter inn bedre taklinger. Offensivt er det derimot hakket vanskeligere, og kommer som en konsekvens av det utbedrede defensive spillet. Fintene er også gjort mindre effektive. Det utspilles intense kamper på midtbanen, og man får glede av de oppgraderte taklingene og tidlige bruddene. At én-mot-én-situasjoner med keeper har blitt vanskeligere å score på, gjør spillet langt mer utfordrende.

Årets høydepunkt

Alt i alt er K7 Bulletin svært fornøyd med årets FIFA-utgivelse. Med høydepunkter som utbedret defensivt arbeid og et mer autentisk spillbilde, kan vi ikke gjøre annet enn å gi toppkarakter. FIFA 13 fortjener virkelig to paraplyer, én Kristofer Lehmkuhl-statue og et par godt brukte fotballsko. Godt jobbet!

news

K7 Bulletin - Tuesday 6. November 2012

intersection

Election extravaganza: Your guide t Do not despair if you managed the impossible and missed the biggest event of the semester, for we have covered it for you! Damla Kayhan dk@k7bulletin.no

After a heated discussion about whether one-semester exchange students should have voting rights or not, the elections of 2012 has taken place rather quietly at NHH. Between piling up assignments and upcoming exams, a significant part of the exchange students were not even entirely aware of what was going on; while there was a hustle impossible to miss previous year with even other boards than “Kjernestyret” giving promises that would catch the attention of internationals. Accordingly, this year’s turnout rate was significantly lower with only 895 voters, while the number went up to 1425 voters last year when there were two competing groups for the executive board.

Lack of Competition

Whereas it is not so surprising to have only one group of candidates for the executive board (since it happened frequently before); there was an overall lack of competition in this year’s elections with a total number of only four among more than fifty positions having two competing candidates. While Næringslivsutvalget, one of the most important boards of NHHS being in charge of almost all the career-related events including “Karrieredagen”, included two of these competitive positions; the other two were from K7 Bulletin and Profileringsutvalget. After having talked to some of the candidates and students who have been here for a relatively long time, we learn that the low competition was not only due to “fear of losing”, but also “high costs” since everything related to campaigns is covered by candidates themselves. So, not very surprisingly, we were told that people usually became even more hesitant to put down their candidacy when there was too much “hype” around one group or person.

Importance of “Freebies”

Now, of course it is up to the candidates’ themselves to determine the budget of their own campaign. However, apart

Performing politicians: All candidates who ran for the elections were given a task for the show. The candidates for The Executive Board (Kjernestyret) d

from the difficulty of finding sponsors, it is a generally known fact that there are a considerable amount of votes which can be earned through “freebies” Hence the reason why some people who were running for popular positions went to extremes in the past. This was also one of the arguments behind the discussion about the voting rights of one-semester exchange students since, unfortunately, a good number of these votes came from them in the past. For what it’s worth though, this issue has been concluded permanently in favour of exchanges with over 100 supporting votes in the last General Assembly with a discussion that took place in English.

Room for Improvement

Nevertheless, from the perspective of an international student, an interesting fact about this year’s elections would be that it was one of those few times where an international student got elected for a board apart from MEBA. Luke Whyte, who was running for the

leadership position of the International Committee, says that even though IC had international students as leaders before, they were internally elected as IC decided to be a part of the public elections only recently. Janaína Fossi Scopel, who was running for the elections for MEBA board, defines the experience as very interesting and rewarding, even though it can also get chaotic and stressful at times. She also states that it was amazing to win, even though it was a bit disappointing to see that they did not have any competition at all. Hence, she believes there is room for improvement: “It would be nice if PU could find a way to encourage more people to join the elections in the future.”

NHH’s Biggest Nerd?!

It is almost impossible to finish an article about the elections without mentioning one of the biggest events at NHH: “valgshow” (or in other words “5.kullshow”) which takes place right after the elections every year.

If these words are completely unfamiliar to you, try to remember one of those posters you have been seeing at almost every corner for the last couple of weeks: You know, the ones with weird titles such as “NHH’s Best Couple, Hunk or Nerd etc.” It is a tradition to come up with some sort of “cover” theme every year in order to fool the younger students. So, while the cover theme was “Kåring” this year, the school was filled with funny posters of made-up student groups last year!

An Old Tradition

In fact, the names “valgshow” (election show) and “5.kullshow” (fifth-year show) are referring to the two main parts of the show. The night starts with the part which is performed by students in their fifth-years since they are soon to say goodbye to their fellow students; and it continues with the second part which is put on by the candidates who were running for that year’s elections. While “valgshow” is a tradition of almost forty

K7 Bulletin - Tuesday 6. November 2012

News

to Valgshow & 5.kullshow

Foto: Marie Skjelbred, Foto NHHS hard work: The class of 2008 was the performers of this year’s show.

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

did the best they could to entertain.

years, “5.kullshow” is a relatively new addition to it. Now, the interesting thing is students did not use to need tickets for the event, and sometimes Aula would not even be full. So, it might be surprising to hear that, now, online tickets are usually sold out within SECONDS after they are on sale; while some of the more enthusiastic students come to the school at 4:00 in the morning, and sleep in the line in order to guarantee their place on the show!

Hard Work

The class of 2008 was the performers of this year’s show, along with the candidates who were running for the elections. Students who wanted to participate started to sign up as early as May, while the final board was formed in September along with all the subcommittees such as costumes, decoration, finance, PR etc. Ida Marie Nygård and Johanne Amundsen Wik

were chosen as the leaders. The practices started on 14th of October, and continued till the very morning of the show. Ida indicates that they had to set some ground rules in terms of participation, organization and structure because there were so many students who wanted to participate: There were 134 students in total participating the show this year, both on stage and backstage, which was a new record. Nevertheless, the hard work paid off: On the evening of the show, Aula was packed with well-dressed (and slightly drunk) students, and most of the time they were on top their chairs in order to be able to keep a better watch of the performers. All in all, it is fair to say that “Valgshow” is a true NHH experience. So maybe it is worth to wait in the ticket line for hours after all!

Foto: Marie Skjelbred, Foto NHHS UNUSUAL: Luke Whyte, new leader of the IC, is the only international student elected for a board apart from MEBA this year.

Did you know? The “5.kullshow” was started by fifth-year students at a time when NHH did not offer master or any other graduate degrees. Therefore, being a fifth-year student meant being “behind the schedule”, and having a less crowded “to-do-list”. So, they have decided to put that free-time into good use, and started the “5.kullshow” tradition!

news

K7 Bulletin - Tuesday 6. November 2012

intersection

Austria: Between Histo There is more to Austria than just Mozart, waltz, sacher cake and schnitzel. Gerald Dobernig gd@k7bulletin.no

This article intends to show you the aspects of Austria you might not know. Those of you who associate Austria with kangaroos should be paying even more attention while reading! Though there are ancient artefacts found in Austria that go back thousands of years, the country was officially named in 996 for the first time. From the Middle Ages until 1918, Austria was governed by the famous “Habsburg” family, who brought the country to great success but also to great defeat in the end. After losing the First World War in 1918, the empire fell apart. The little land that remained, which was not wanted by any other nation, stayed as Austria. There have been years of great poverty for the whole country due to “The Treaty of Versailles” which dictated these conditions for peace after the First World War. In 1938, following a time period called Austro-Fascism, Austria became a part of Germany, and was, from that time until the end of the Second World War, called “Ostmark.” After being defeated again in 1945, Austria had begun to rebuild itself. This time -thanks to the Marshall Planthe country succeeded in creating sustainable growth, prosperity and social welfare. The last milestone in this small country’s history might be joining the European Union in 1995.

Two-Side of Politics in Austria After 1945, the political landscape in Austria was dominated by two major parties: the SPÖ and ÖVP. The SPÖ is the social-democratic party of Austria, and located slightly on the left side of the political spectrum; whereas the ÖVP is located somewhere in between the middle and the left side of the spectrum.

Foto: Arild Hartveit, Foto NHHS

THE PUREST WATER: There are spectacular lakes in Carinthia and Salzburg.

Those two parties dominated Austria from the end of the war until the 1980’s by forming big coalitions of having an absolute majority (at least 2/3 of the seats in the parliament). Today, Austria is being led by a big coalition. The national parliament called the “Nationalrat” consists of representatives from five different parties. The next national elections will take place in the fall of 2013. At the moment, it is very hard to tell to which direction the country will go next.

Made in Austria Austria has one of the most stable economies in Europe. Latest statistics say the country has the lowest unemployment rate, as well as the lowest youth-unemployment in the EU.

A recent study showed that Austrians have the sixth biggest purchasing power in Europe. As expected, Austria is closely tied to the German industry, and this is the reason why both countries’ economic cycles often seem synchronised. The service sector constitutes almost 70 per cent of the total economic outcome. Since Austria is one of the few European countries who have always been against nuclear power, 60 per cent of the country’s electrical energy supply is coming from hydropower. The rest is a combination of both renewable and nonrenewable sources.

country includes the Alps. There are a lot of ski resorts such as Ischgal, Kitzbühl, St. Anton, Sölden or Lech to name a few. Due to the fact that winter-sports are quite popular in Austria, the country’s broadcasting channels would be full of events like alpine skiing, ski jumping, and biathlon during the winter time. To be honest, skiing is probably the most popular sport in Austria. Along with soccer of course!

Land of the Mountains...

The country also offers many other activities to do any time of the year: There are countless hiking routes all over the mountains, and huge variety of cycling routes going along with big Austrian rivers, through the vineyards of the Burgenland and Lower Austria.

These are the first words of Austria’s national anthem, as the major part of the

For more relaxing holidays, you might

K7 Bulletin - Tuesday 6. November 2012

News

ory and Modern Times

Foto: sxc.hu

Foto: sxc.hu DISCOVER AUSTRIA: The country offers many historical sites.

consider spending your time in one of the thermal springs or one of the numerous lakes in Salzburg and Carinthia, which offer the purest water quality as well as more than 23° C in the summertime.

See the historical sites! There is much history to discover all over Austria! One of the most famous cities of the country is Salzburg, the birthplace of Wolfgang Amadeus Mozart. By walking around the town or taking a ride in one of the famous “Fiaker”, which is a special kind of horse carriage, you can still feel monarchy in the air, and learn a lot about history in Austria. Salzburg is also very famous for its “Salzburger Festspiele”. First took place in 1877, the festival is showing opera, drama, and classical concert presentation today.

The City at the Blue Danube When talking about Austria, it is definitely impossible not to mention its capital: Vienna. Almost one fourth of the country’s inhabitants call this metropolitan area their home today. Hosting important international organisations like the UN and OPEC gives the city it’s international and open atmosphere. In Vienna’s centre, you can find important pieces of Austrian history and culture with monumental buildings from Habsburg era, such as the St. Stephan’s Cathedral, Hofburg Palace, Hofreitschule, the Museum of Natural History with it’s twin the Museum of Art History and many more. Another place you should not miss when visiting Vienna is the Schönbrunn Palace which can be found in the western part of the city.

If you are not having a particular interest in history, you can enjoy your time at the “Wiener Prater”, which is an amusement park with a big recreation area located very close to the city centre. The Danube Island, which can also be found close to the centre, is the perfect place for having some quiet time and outdoor sports. Getting around in Vienna is also very easy and stress-free thanks to the excellent public transport system all over the city. A recent study of the UN, as well as the annual Mercer-study, states Vienna as the city with the highest quality of life all over the world.

Experience Yourself! The Austrian economy is going through tough times at the moment due to the

Euro crisis. It is fair to say that it is still doing quite well though in comparison to other “major” European players. Austria is, without a doubt, a country that has seen both very bright and dark times in the course of its existence. Perhaps this is the reason why it has so many stories to tell, and things to share. So, visit the country, and see it for yourself!

news

K7 Bulletin - Tuesday 6. November 2012

intersection A semester at NHH

Foto: Joakim Bratlie, Foto NHHS INTERSECTION: It has been a great semester for the Intersection team. We wish you all a merry Christmas!

How did being an active part of NHHS affect the semester? Gregorio Bo gb@k7bulletin.no Janaína Fossi Scopel jf@k7bulletin.no Maximilian Schildheuer ms@k7bulletin.no

NHHS is one of the most active student unions in Norway and your experience as a student at this school will never be complete without being a part of a student group. Our fellow Intersection journalists are sharing their experiences in NHHS in order to bring it closer to those of you who have not joined a group yet.

Janaína: Being a Vixen

Trust me when I say being part of a team is probably one of the best things that can happen to you! First of all, you will be surrounded by Norwegians, and therefore, will hear the language a lot. This might sound like a turn-off since most internationals cannot understand

it. But believe me, this helps the learning process. Second, the team spirit and union will make you feel welcome to the country, and make the adaptation process a lot easier. Earlier this semester, I joined NHHI Vixens, the female Lacrosse team. It is an amazing experience, and it certainly made my days in Bergen a lot happier. I had the opportunity to participate in the Bergen Challenge, and celebrate each victory with the team. We also arranged some of the best parties, stood in line together in the middle of the night to get tickets for the 5. Kullshow and did a “dugnad” to raise money for the team. So, yes -Being part of a team made all the difference in my time in Bergen, and I could not be more grateful for being part of Vixens!

Max: Bulle rules!

Even if you are not a master student, and only here on an exchange for 6-12 months; there are still quite a few possibilities to join NHHS. The newspaper provides an excellent

opportunity to meet extraordinary people who are not the “typical NHH-student” as some would say. It is never boring within Intersection and in the media center -Although photo shoots are apparently very time consuming. Sports teams are in theory a little bit easier to join since the language barrier is negligibly small. For me, that was actually one of the reasons why I joined “AllIdrett” in the first place and I completely agree with Janaina on the benefits of being part of a team and therefore part of NHHS. Winning the NHHI kickoff event, playing and partying during BC as well as watching an emotional game of Norway vs. Switzerland are only some of the memories with the team I will never forget. For what it´s worth, hanging out with Norwegians is one of the best ways to experience the real Norway besides its beautiful nature and I do not want to miss a single second of it! Tusen takk for en fantastisk tid folkens!

Gregorio: The wonderful life in PU

Sport groups and the media center are

certainly some of the best places to get around in NHHS, but there is yet at least another place in NHH where the fun happens, and that place is Fløien. Being part of Profileringsutvalget has been one of the best experiences of this semester. I have been always in the middle of the action of what was going on at school and I got to participate to the organization of the Fall Elections, one of the semester main events. This really changed the perspective I had on my school life: I did not feel just a welcome guest anymore; I started to feel like I really belonged to the place. I also started sharing the group and school traditions. And hanging out at the group office and at the parties helped me make a lot of new friends: the Norwegians I met in the group turned out to be not as reserved and cold as we picture them: they do love talking their language, but if you try actively to overcome that, they will be some of the best people you will ever know.

K7 Bulletin - Tuesday 6. November 2012

News

Foto:Kristina Hopland Traditions: Norwegian traditions vary from building gingerbread houses to serving sheep-head as dinner.

A Very Norwegian X-mas Christmas is almost upon us. So, here is a merry selection of Norwegian traditions. Rujuta Vaidya rv@k7bulletin.no

an advent calendar…” he continues (This has a hole filled with chocolate for every day leading up to Christmas). It is not unusual to see oranges stuffed with cloves as Christmas decorations either. “There are exactly 24 cloves in every orange” explains Lars-Kristian, “You take one out each day.”

Seven Cakes for Christmas Christmas, while being a very happy occasion, has its traditions and history that must be followed. Each country has their own special quirks that make it special for them. Norway’s Christmas traditions are steeped in history and fairytales which are the basis for the modern traditions ―Traditions that can range from an evil Santa Claus and whole sheep heads served on the dinner table to making your own Christmas calendars.

The countdown to Christmas

Christmas in Norway starts officially on the 1st of December. To keep track of each day leading up to Christmas, a number of different calendars are made. Lars-Kristian Østby remembers having a “gift calendar: “For each day leading up to Christmas, young kids in Norway get a small gift. Some families also have

The tradition is to have at least seven different kinds of Christmas cookies on the table on Christmas Eve. So, while some families still bake cakes at home, it has become quite common to just buy them outside. Stine Rasmussen is really looking forward to Christmas as she recites all the cakes that they often bake in her house: “We bake Smultringer (Donut cakes), Sandkaker (sand cakes), Pepperkaker (ginger bread men) and Fattigman, and my grandmother always bakes Krumkaker (curved cake) for us!” Another unique tradition is the Ginger bread house: “Bergen is called the gingerbread city” says Sigridur Stefansdottir. She explains that every year since 1991, people of Bergen have built a city out of ginger bread houses which happens to be the world’s largest ginger bread city! She says “It’s a site to behold, and it is

displayed in the city and always brings out the Christmas spirit.”

The Evil and the Virtuous Santa

There are two “Santa Clause” stories in Norway. “Fjøsnisse” often plays tricks on people ―Sometimes he would frighten people by blowing out the lights in the barn or he might choose to scare the farm dog instead! He can also become very friendly with the people who live on the farm, but one should never forget to give him a large portion of porridge on Christmas Eve ―Or else, he will play tricks such as moving the animals around or braid the horses’ mane and tail. And, there is of course a Christmas nisse as well (Julenisse in Norwegian) who is more or less identical to Santa Claus. The “Julenisse” brings presents to all the nice children on Christmas Eve. The “julenisse”, in contrast to “Santa Claus”, delivers the presents himself.

Christmas Dinner

This is the part of Christmas that people look forward to the most! “Smalahove (sheep’s head) is a dish served for Christmas in the eastern part of Norway” says Lars-Kristian. Upon

seeing our skepticism, he explains that it is boiled in water with salt. “The eyes are also eaten” he adds, “And the meat in the cheeks is very good!” Lars-Kristian also talks about “lutefisk” which is a common Christmas dinner alternative. Lutefisk is a Norwegian delicacy founded first by raiding Vikings, made by soaking cod solution of cold water and lye. “Traditions vary from region to region” says Kjersti Sagosen laughing after the mention of Smalahove and lutefisk. “Where I come from, most families eat pinnekjøtt (meat sticks)”. There are other Christmas dinner alternatives for those who cannot stand the thought of an animal’s head as dinner. There are Christmas sausages, ribs, rice pudding for dinner and lots more! Norwegian Christmas traditions are rooted in fairytales and that is what makes them so much fun and adventurous. Wherever you spend Christmas this year, we hope you add some Norwegian to your celebrations!

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

Du får verken øyeblikkelig nytelse eller en kjapp snarvei til rikdom. Det krever litt selvdisiplin og en smule sunn fornuft. Men på lang sikt åpner det muligheter og gir deg en trygghet som er verdt å sikte mot. LEGG EN SPAREPLAN SAMMEN MED SKAGEN Begynn å investere i deg selv, du også. Opprett en spareavtale i SKAGEN i dag. Da sparer du systematisk og over tid.Hos oss kan du tegne en spareavtale på kun 250 kroner i måneden. Ring oss på telefon 04001 eller gå til skagenfondene.no/spareavtale En av Skandinavias ledende fondsforvaltere Som fondsforvalter har vi i SKAGEN bare en oppgave, nemlig å gi våre 150 000 kunder best mulig avkastning. Det gjør vi gjennom grundige verdivurderinger av selskaper gjennom egne analyser og forståelse av hvordan verdier skapes og blir tatt vare på. Dette har gjort SKAGEN til en av Skandinavias ledende fondsforvaltere.

FØLG OSS:

30å bruke sunn fornuft Kunsten

Foto: Oda Myhrvold, Foto NHHS

magasinet - tirsdag 23. 2012

Til nye høyder

5. kull oppfylte forventningene til et ellevilt publikum

Knut Nærum

•

Studentlunsj

•

Vintest

• Reisebrev •

Quiz

•

Bullet

•

31 på Tett

magasinet - tirsdag 9. oktober 2012 Hvem: Knut Nærum Født: 3. mars 1961, Halden Aktuell: «Nytt på nytt»-medlem, forfatter, tegner og satiriker

magasinet - tirsdag 6. november 2012

ORDSMEDEN Knut Nærum har mange jern i ilden. Med jambisk pentameter og radioskremming skal fremtiden formes.

Tekst: Øyvind Fredriksen | Foto: Leda Rivero

Det er fredag formiddag, og gatene i Oslo er fylt med mennesker som søker helg etter en strabasiøs arbeidsuke. Oktoberkulden har kommet. Høstlukten og det gule løvet likeså. Vi tar inn på Tea Lounge på Grünerløkka og venter spent. Om 15 minutter skal én av hovedpersonene fra NRKs velkjente «Gullrekke» komme inn døren. Det klirrer i bjellen over døra. Med strikket lue, frakk, to nye bøker under armene og et flerfarget skjerf speider Knut Nærum etter dagens intervjuer. Han treffer med en gang. Med appelsinjuice i glasset er han klar for dagens dialog.

Mange talenter Knut Nærum er en opptatt mann. Mandager og fredager er gjerne de dagene han har mulighet til å gjøre andre ting enn hans egentlig arbeid – «Nytt på nytt». Likevel er også disse dagene fulle. – Jeg kommer rett fra arbeid, og jeg skal tilbake til det. I dag har jeg revidert en tekst til en musikal. I tillegg har jeg tegnet et kort for Regnskogfondet. Ikke veldig godt betalt noen av delene. Videre skal jeg forberede meg til et foredrag på Lørenskog bibliotek i morgen. For nordmenn er han aller mest kjent som mannen med de spissfindige og vittige kommentarene på høyresiden i programmet «Nytt på nytt». Andre kjenner han som forfatter av «Døde menn går på ski» og «Skøytekrigen». Med radiobakgrunn i «Hallo i uken» og tegneserieerfaring fra «Bloid», finnes det svært lite Nærum ikke kan gjøre. Kreativitet er likevel et ord man sjelden finner i vokabularet. – Det er ikke et ord jeg bruker ofte. Det høres ut som en egenskap man kan lære seg på kurs. Kreativt er et ord som kan puttes på alt, sier Nærum og klør seg bak øret.

tar en slurk av glasset med appelsinjuice, og forteller videre om hvordan han klarer å kombinere alle disse rollene med så mange baller i luften. – Hvis man har en idé, bør man spørre seg selv hvor ideen passer. Jeg har hatt noen ideer tidligere, som jeg ikke helt har visst hvor jeg skulle plassere, for jeg har knadd dem i underbevisstheten og på stedet der underog overbevisstheten møtes. Er dette en tegneserie? Er det en bok, eller er det et teaterstykke? Ulike underholdningsmedier har sine fortrinn, sier han med en engasjert stemme. – Vanskelige familieforhold er bra på teater fordi du sjelden får se mer enn ett rom om gangen. I tegneserier kan du tegne ting som du ikke har råd til å vise på film, selv ikke med CGI. Det er mange ord som vil ut. Kun avbrutt av noen sekunders tenkepause i ny og ne og sippingen til glasset

Jeg har lyst til å skrive tidenes skumleste radioteaterstykke.

med appelsinjuice, er det ikke mange sekundene det er stille. Som tidligere radioprogramleder, der stemmen bærer hele sendingen, blir stillheten unaturlig. Selv om han ikke savner tiden på radio, ønsker han fremdeles å utvikle mediet. – Det jeg har lurt litt på i ti år, er om det går an å skremme folk på radio. Jeg har lyst til å skrive tidenes skumleste radioteaterstykke. Jeg vil lage skumle bilder i hodet på lytteren, og at det kommer til å skje noe de ikke en gang har lyst til å høre.

Vil skremme Lokalet er fylt med mennesker som lader opp til helgens ærender. Rolige coverlåter og lyden av steameren på baristamaskinen dominerer bakgrunnsstøyen. Nærum

Nærum forteller om ideen med stort engasjement, og bruker armene for å illustrere. Dette er noe han tydelig brenner for. Han er fullstendig klar over utfordringen med

å skape skumle bilder i hodet på leseren, kun ved bruk av stemme og ord. Utfordringen står likevel på listen over ting han har lyst til å gjøre. På denne listen står også et versedrama om den norske kongefamilien skrevet på jambisk pentameter, og tegneserien der Finbeck og Fia blir mikset sammen med fortellingen om fremveksten av fascismen i Europa på 50-tallet. Det er ingen tvil om at ideene er mange.

Skriver dype satirer Glasset med appelsinjuice er nesten tømt, og samtalen beveger seg fra humor og uvanlige bokprosjekter mot Nærums samfunnsengasjement. Ved siden av å være aktiv innenfor flere underholdningsbransjer, er Nærum også kjent for sine meninger og politiske standpunkt. Dette får han blant annet formidlet gjennom kronikker i Dagbladet. Kronikken om romfolket er blant Dagbladets mest kommenterte artikler dette året. Den spissfindige formuleringen gjorde den vanskelig å lese. – Det var mange som slet med den. Jeg har i ettertid lurt på om jeg skulle smurt tjukkere på slik at det var tydeligere hva jeg mente. Det er jo en dobbelthet her. Jeg skriver jo at de fattige må skjerpe seg slik at det blir lettere å synes synd på dem. Det er jo en følelse som mange har, også de som faktisk gir en tier i blant. Var det intensjonelt at saken kanskje kunne leses på flere måter? – Nei, poenget var at romfolket, i denne debatten som var i sommer, ikke oppfylte nordmenns krav til verdige trengende, forteller han med en rolig stemme. Knut Nærum legger ikke skjul på at han tilhører den politiske venstresiden. En oppvekst med Arbeiderpartiet, SV og kvinnebladet «Sirene» staket ut veien tidlig. Et abonnement på den anarkistiske avisen «Gateavisa» forsterket venstresympatiene ytterligere. Nærum kom først i kontakt med Rød Valgallianse under studietiden i Kristiansand, først og fremst for å få med seg en valgkampfilm laget av Trond Kirkvaag. Videre ble han vervet inn i en studiesirkel, og da var det gjort. Han vil likevel ikke betegne seg selv som sosialist eller kommunist.

magasinet - tirsdag 6. november 2012

– Begge deler er problematiske. Vi kan si at jeg er betalende medlem av Rødt. Dersom man får en merkelapp som slutter på -ist, blir man beskyldt for å være delaktig i folkemord. Syklist er den eneste -ismen jeg kan bli beskyldt for å støtte, sier Nærum med sitt karakteristiske smil.

– Det eneste jeg vet er at det i min ideelle verden finnes monorail. Over hele Østlandet. Jeg tror også folkebevegelsen mot trådløse nett kommer. Den fins allerede, men den er liten. Marginal. Jeg vet bare om én person. Det er en glede å holde slike intervjuer. Med morsomme historier og gode poeng, er det vanskelig å holde

Monorailover hele Østlandet Praten sitter løst. For Nærum er det plass til latter i alle sammenhenger, også i rent politiske spørsmål. Han fullfører glasset med appelsinjuice og stirrer raskt rundt på det røde tapetet i kaffebaren, mens han igjen klør seg bak øret. Med tanke på Nærums politiske standpunkt, er det på sin plass å spørre om hans synspunkt på økonomer, samfunnsvitere som tradisjonelt sett har vært tilknyttet høyresiden. – Mitt inntrykk er at økonomien fremstår som klart høyredreid, istedenfor å være en objektiv vitenskap. Økonomien og økonomisk teori er i grunn et redskap en kan bruke enten en står på venstresiden eller høyresiden. Slik det ser ut nå, dominerer høyresiden faget. Både i hva man lærer, hvem som tar det og hvem som bruker det etterpå. Dette er momenter Knut Nærum ønsker å endre på. En økonomi-sterk venstreside vil gi mer rom for fruktbar diskusjon, og trolig skape debatter i fremtiden; en fremtid Nærum har mange tanker om. I hans ideelle verden ville det vært plass til intercity-tog. Fremtiden har også færre trådløse nettverk.

Syklist er den eneste -ismen jeg kan bli beskyldt for å støtte.

smilene tilbake. Glasset, tidligere fylt av appelsinjuice, blir fjernet av en ivrig servitrise.

– Ta det rolig Hvordan vil humoren utvikle seg? Kanskje i takt med teknologien? – Jeg tror den kommer til å dele seg. På den ene siden kommer folk til å se på youtube-klipp av mennesker som skyter valper for moro skyld, og sitter og ler av det fordi det bare er så drøyt, sier Nærum med hevet øyenbryn. – På den andre enden av spekteret vil mange søke tilbake til kosen i humoren, og dette vil føre til enda koseligere sitcoms, basert på trivelig stemning og sunne verdier. «Nytt på Nytt» ligger et sted der imellom.

Nærmere kosen, selvsagt. Vi runder av intervjuet med standardspørsmålene. Fredagskosen inntar snart de norske hjem, og Knut Nærum dukker opp på TV-skjermene om fem timer. Den tradisjonelle «Gullrekka» blir ingenting uten. Hva ville du gjort om du kunne velge helt fritt? – Jeg tror jeg ville blitt serietegner eller dramalærer på videregående. Førstnevnte fordi det er det jeg har mest lyst til å gjøre, av det jeg gjør lite av nå. Sistnevnte fordi det handler om å gjøre elever modigere og å være trygg i sin egen kropp, sier Nærum, som selv startet karrieren sin i amatørteater. Klokken bikker fire. Knut må videre for å forberede seg til morgendagens foredrag. Vi forlater Tea Lounge, og trasker ut i en park like ved. Høsten er kommet for fullt. Dagens mann vet også at studentene forbereder seg til to måneders intensiv lesing. Hans råd er glassklart: – Man er altfor redd for de gale tingene, forteller han, og gir oss en tenkepause på ett sekund – ikke ulikt sekundet det tar før publikum oppfatter vitsene hans i Nytt på Nytt. Så er nøkkelordene ferdigformulert. – Slapp av – det ordner seg.

Studentlunsj i Bergen by Tekst: Jonas Zackrisson Torp | Foto: Eivind Hopland Gimse og Jacob Mørch, Foto NHHS

Pygmalion

Klar ferdig fisk

Hot Wok

E.A.T

Pasta sentral

Smakverket

Kafe Spesial

Zen Café Bar

Hvor mange ganger har man ikke stått midt i byen med vennegjengen og diskutert hvor en skal spise? Ender dere på samme sted hver gang? Bergen har mange bra spisesteder, med priser som ikke er altfor avskrekkende. Jeg har tatt turen rundt til kjente og ukjente steder, for å føle på stemningen, undersøke prisnivået og prøvesmake et par av de mest populære rettene på hvert sted.

magasinet - tirsdag 6. november 2012

Smakverket

Adresse: Rasmus Meyers allé 3 Telefon: 96 20 10 00 Åpningstider: Mandag-søndag 11-17 Prisnivå: 90,- til 200,-

Smakverket er en av mine favorittlunsjsteder i Bergen, selv om prisene i snitt ligger halvveis over hundrelappen. Her får du utrolig mye og god mat for pengene. I lokalene inne på Bergen kunstmuseum er det alltid mye folk, men like fullt god service og trivelig atmosfære. Ciabattaen med kylling, bacon og hjemmelaget aioli er en av de mest populære rettene. Du får servert herlig saftig kylling, sprø bacon, nystekt brød og god aioli. En annen smakfull ciabatta serveres med et utvalg antipasti, blant annet salami, artisjokk, manchego og soltørket tomat. Cæsarsalaten med hjemmelagde krutonger er også et vellykket forsøk på en klassiker. En smule dyr (175,-), men til gjengjeld kan du nesten droppe middagen senere, for porsjonen er massiv. Stort pluss for rundens beste kaffe.

Smakverket

Zen Cafe Bar

Adresse: Strømgaten 26 Telefon: 55 32 14 38 Åpningstider: Mandag-fredag 13-21. Lørdag-søndag 14-21 Prisnivå: 45,- til 150,-

I Strømgaten rett bak Grieghallen ligger det gjemt en liten vietnamesisk perle. Her får du byen beste vårruller (15,-) og et utvalg hjemmelagde vietnametiske retter til en særdeles billig penge. Wonton-suppen (69,-) med svinekjøtt og kongereker er fantastisk. Zen Cafe Bar har en forholdsvis stor meny, og jeg har ennå ikke gått misforstått derfra. Spør gjerne de ansatte om hva de anbefaler. Det serveres også en dagens rett til 65 kroner hver dag.

Zen Cafe Bar

Pasta sentral

Adresse: Vestre Torggate 5-7 Telefon: 55 96 00 37 Åpningstider: Mandag-lørdag 11-23. Søndag 13-23 Prisnivå: 65,- til 130,Pastasentralen har eksistert i 25 år, og er en av Bergens mest populære italienere. Det er fullt forståelig, her får man akkurat det man vil ha uten hokus pokus. Man blir god og mett for pengene, i et lokale hvor det går raskt for seg og med generelt god stemning. Spennende retter er spagetti med løk og spekeskinke, samt gnocchi med pesto. Tortellini med kjøtt i ost -og fløtesaus og tortellini bolognese er helt på det jevne.

Pasta sentral

Klar Ferdig Fisk

Adresse: Zachariasbryggen. Torget 2 Telefon: 55 70 50 41 Åpningstider: Søndag-torsdag 11-22. Fredag-lørdag 11-04.00 Prisnivå: 59,- til 149, Klar Ferdig Fisk ligger på hjørnet av Zachen. Stedet serverer sunn, god og rimelig hurtigmat basert på fisk og sjømat. Menyen strekker seg fra fristende sushibrett og baguetter til fiskesuppe og lakseburger. De har også en rett til 100kr inkludert juice/kaffe, fra mandag til fredag. Den grillede sandwichen med varmrøkt laks (59,-) er kjapp og god, varme fiskekaker med hjemmelaget potetsalat (89,-) og kremet fiskesuppe (79,-) faller også i smak. Favoritten er Fisk & Kjips (129,-), definitivt byens beste. Bonuspoeng for nattmat fredag og lørdag.

Klar Ferdig Fisk 32

magasinet - tirsdag 6. november 2012

Hot Wok

Adresse: Vestre Torggate 1 Telefon: 55 21 85 88 Åpningstider: Mandag-lørdag 12-22. Søndag 14-22 Prisnivå: 68,- til 100,-

Hot Wok

Rett ved den blå steinen ligger en annen rimelig asiatisk restaurant. Kokkene på Hot Wok kjører en mix av kantonesiske og malaysiske retter. Dette er allerede et populært studentsted, spesielt til lunsj, takket være god mat til rimelige priser. Er du glad i asiatisk mat, finner du noe du liker på menyen som inneholder de fleste klassikere fra området rundt Sør-Kinahavet. Mange har nok et elsk-hatforhold til sursøt saus, men jeg digger det, og sprøstekt svinekjøtt i sursøt saus er en av mine favoritter. Woket kylling i karrisaus er en god rett, men kunne gjerne hatt litt mer sting i seg. Woket biff og grønnsaker med soyasaus er så tradisjonell som du får det, du vet hva du får og det smaker som det skal.

E.A.T

Adresse: Olav Kyrres Gate 28 Telefon: 55 02 04 39 Åpningstider: Mandag-torsdag 12-22. Fredag-Lørdag 12-23. Søndag 13-21 Prisnivå: 89,- til 125,-

Man kan om mulig kalle E.A.T for byens fineste kebabrestaurant, for det er ingen andre steder i Bergen du kan spise en så latterlig god kebab, i et så stilfullt lokale. Men, de serverer også et utvalg av andre fristende retter. Til lunsj (som inkluderer kaffe og nydelig hvitløksbrød) har de blant annet en klassisk og god club sandwich (125,-) og et utvalg av pizzaer (89,-til 110,-). Mamma Mia er en av de beste pizzaene på menyen, og hvis du føler deg litt på kanten kan du bestille Africana med blant annet ananas og banan. Kebabtallerkenen (89,-) er laget med husets egne marinerte svinecaré, eget valg av saus og pommes frites. Dette er om mulig den beste og største i byen. God service, gode vibber og god mat.

E.A.T Pygmalion

Adresse: Nedre Korskirke allmenning 4 Telefon: 55 32 33 60 Åpningstider: Mandag-søndag 09-23 Prisnivå: 49,- til 179,-

Pygmalion

Rett ved Vågsallmenningen ligger det som er for mange en skjult skatt, som i tillegg har 10 prosent studentrabatt. Her finner man åpen peis, alltid bra musikk, nydelig økologisk mat til veldig gode priser og en fantastisk god kakao. Menyen består av ulike typer ciabatta, rugbrødsmørbrød, diverse småretter, pannekaker og wraps, samt et par hovedretter. Pygmalion er viden kjent for sine pannekaker. Prøv klassikeren med brie, bacon og avocado eller den karibiske varianten (1stk 99,2 stk 129,-). Ciabatta med bacon, guacamole og brie er slik en god ciabatta skal være, men min absolutte favoritt på menyen er den utrolige gode potet og purreløksuppen. Absolutt verdt en tur innom.

Kafe Spesial

Adresse: Christies gate 13. Telefon: 55 60 46 51 Åpningstider: Kjøkken: Mandag-onsdag 13.30 til 22. Torsdag-lørdag 13.30-23 Prisnivå: 49,- til 139,-

Kafe Spesial er for veldig mange studenter det stedet som redder lommeboken og samtidig dekker øl-behovet. De har holdt på siden 1994, og er tilsynelatende mer populære enn noen gang. De har en stor meny og serverer ulike typer brødmat, pizza, pasta, en rekke hovedretter samt flerfoldige burgertyper. Her har man også mulighet til å sette sammen sine egne spekemat- eller ostetallerkener. Veggisburgeren (117,-) laget på Quinoa er underbar, pizzaen er god og sjokoladefondanten episk. Hvis ikke du går for en av de utallige øltypene, burde du ta deg en Tranemongo, en herlig frisk drikk med blant annet tranebærjuice.

Kafe Spesial sier de lager ærlig mat, og det stemmer. Mye for pengene, god og ærlig mat og god atmosfære. Dessverre er det ofte vanskelig å finne seg et bord her.

Kafe Spesial 33

Vintest

magasinet - tirsdag 6. november 2012

Står du ofte på vinmonopolet og leter etter en rødvin, uten å egentlig vite hva du skal ha eller hva du skal spørre om? Null stress, Bulle har testet vin for deg! Her finner du noe til enhver anledning, til gode priser. Foto: Marte Stabbetorp

Sara Eriksen er sommelier fra gastronomisk institutt ved UiS og Bulles egen vinekspert. Her gir hun deg noen enkle tips til vinsmaking, slik at du kan komme med noe mer fornuftig enn vill snurring og smatting av vinen i neste selskap. Når jeg forteller folk hva jeg driver med, eller skal la noen velge mellom noen viner hører jeg alt for ofte folk si: «spiller ingen rolle for meg, jeg smaker ikke forskjell uansett.» Det er bare tull, alle smaker forskjell, vinsmaking er slett ikke noe hokus pokus. Det er heller i særlig grad slik at noen er bedre utrustet til å smake vin, det er rett og slett en treningssak. Her kommer en kjapp og enkel guide i hvordan en skal smake viner for å kunne si noe om hvor godt de er laget.

Hvordan en vin ser ut betyr sjeldent noe særlig for kvaliteten. At vin som henger godt på glasset er et kvalitetstegn er bare en myte. Å si at én farge er bedre enn en annen er også umulig. Bunnfall eller vinsten (små hvite krystaller) er også ofte misforstått som en uting. Men pass gjerne på at det «skinner godt», at vinen stråler litt som en liten sol. Dette er det vi kaller intensiteten i vinen, og tyder på god syrestruktur.

frukt i en eller annen form, og i lagrede viner vil vi finne mer av de noe særere luktene. En vin trenger ikke være veldig kompleks for å være godt laget, men det skal lukte interessant, det skal finnes noe frukt. I min munn er det også viktig at frukten holder seg nokså ren og pen, og ikke lukter kokt og syltet.

Smak

Jada, en skal smake på vinen også. Med vinen i munnen er den viktigste kvalitetsfaktoren at vinen er balansert, og at den smaker vin. Det er umulig å si at en vin er bra dersom den er tørr, søt, tanninrik, fyldig, syrerik osv. Vin kommer i alle mulige sjangere, og kvaliteten må bli målt etter vinens eget formål. Men det skal alltid være en god balanse mellom det sødmefulle, det syrlige og bitterstoffene, og vinen skal aldri oppleves flat i munnen. Kjenn og registrer de viktigste elementene: Inngang Sødme – en god vin kan godt være sødmefull, så lenge den balanseres med syre Rundhet og fylde - overvurdert som kvalitetstegn, men er jo godt på en kald høstkveld.

Lukt

Mange har kanskje glemt barneskolelærdommen om at tungen kun kjenner forskjell på salt, søtt, surt og bittert. Alt det andre er lukt! Så det er viktig å ta seg god tid til å lukte på vinen. Skal du blind-smake vin er det her alle svarene ligger. Heldigvis er det aller viktigste spørsmålet svært enkelt: Lukter det godt? Er dette fristende å drikke? Det er ikke alltid like lett å kjenne hva som er korket, oksidert, varmeskadet, overmodent, osv. Det krever litt trening, men de fleste kommer langt med å følge magefølelsen, og tenke litt over dette spørsmålet før de drikker. Virker vinen grei kan man stille seg flere spørsmål; hvor mye lukter det? Hvor mye forskjellig lukter det? Er det én aroma som dominerer? Lukter det mest frukt, eller mest av sekundære aromaer? I de fleste tilfeller vil en ung vin domineres av fersk

Midtparti Syre - Syre er det samme som pH-verdi og kan måles med antall ml spytt som blir produsert når du drikker. Tanniner - Kommer fra stilk, skall, sten og eik, og ulike tanniner oppleves på ulike steder i munnen. Ettersmak Lengde - Tell sekunder, jo lenger jo bedre (hvis det er godt) Alkohol -kjenn etter varme bakerst i halsen. Bør være ubetydelig

Testvinner! Nipozzano Chianti Rufina Riserva 2007/2008 Område: Italia, Toscana, Chianti Rufina Importør: Red & White Pris: 150.00,Alkoholprosent: 13,5 % Drue: 90% Sangiovese, 10% Malvasia Nera/Colorino/Merlot/Cabernet Sauvignon Farge: Mursteinsrød. Lukt: Innbydende lukt av blomster. Smak: «Denne likte jeg», «jeg tar gjerne litt mer» og lignende utsagn fra panelet. Hint av sjokolade og bær. Konklusjon: Passer til rødt kjøtt, pasta og vilt. Kan fint nytes alene. Litt høyere pris, men denne skilte seg tydeligst ut, etter å ha prøvd fem-seks viner. Flasken ble raskest tømt, og helt klart kveldens favoritt. Testvinner! K1234567

Masi Costasera Amarone Classico 2007/2008 Område: Italia, Veneto, Øvrige Importør: Stenberg & Blom Pris: 315.00,Alkoholprosent: 15 % Drue: 70% Corvina, 25% Rondinella, 5% Molinara Farge: Mørk rød Lukt: Lukter litt som rosin, mye aroma. Hint av vanilje. Smak: Søt og rik smak av tørket frukt og fat. Svakt bitter. Konklusjon: Kveldens kvalitetsvin, og en norsk favoritt. Litt dyr for studentlommebøker, men falt i smak hos testpanelet. «En vin man drikker mer for smakens skyld». K1234567

magasinet - tirsdag 6. november 2012

Caparzo God Jul 2012 Sangiovese 2010 Område: Italia, Toscana, Øvrige Importør: Vinetum AS Pris: 115.00,Alkoholprosent: 13,5 % Drue: Sangiovese 85%, Merlot 5%, Petit Verdot Farge: Dyp rubinrød. Lukt: Lukter skuffende lite jul, men heller litt fruktig. «Minner litt om neglelakkfjerner» ble det sagt. Smak: Søt, fyldig, rund og tørr. Mye smak i vinen. Konklusjon: Artig og passende julegave til noen du ikke vet hva du skal gi, men ikke om du skal imponere noen. Falt i smak hos panelet, men det kan ikke drikkes for mye av den alene. K1234567

Mariposa Tempranillo Syrah 2011 Område: Spania, Castilla-La Mancha Importør: Ekjord AS Pris: 104.90,Alkoholprosent: 12,5 % Drue: Tempranillo 50%, Syrah 50% Farge: Rubinrød. Lukt: Røde bær som jordbær, solbær og bjørnebær. Smak: Frisk og saftig, samt litt krydret. Konklusjon: Kan drikkes alene, men passer også godt til kjøttmat, pizza og ost, for eksempel når du har vennegjengen på besøk en fredagskveld. K1234567

Rhodanienne Bouches du Rhône 2011 Område: Frankrike, Rhône Sør, Bouches du Rhône Importør: Podium Wines AS Pris: 96.00,Alkoholprosent: 13 % Drue: Grenache 60%, Merlot 30%, Syrah 10% Farge: Dyp rød. Lukt: Røde bær, hint av røyk og tjære. Smak: I overkant sødmefull. Kraftig smak, skarp og fyldig. Mild, men lang ettersmak. Konklusjon: Fikk oppmerksomhet fra panelet pga. den morsomme bilen på etiketten. En enkel vin som vokser på deg. Passer på date, med mat som tapas, lam og gryterett. K1234567

Colori d’Italia Corvina BIB Område: Italia, Veneto, Øvrige Importør: Strøm & Bibendum Pris: 359.00,- (3 liter) Alkoholprosent: 12,5 % Drue: Corvina Farge: Rustrød Lukt: Lite aroma, men hint av frukter som kirsebær og plommer. Smak: Ikke en veldig karakteristisk smak, men også her hint av frukter. Konklusjon: Helt enkel og lettdrikkelig, greit å ha med på hyttetur til deling, men ikke veldig spesiell. Passer til kjøtt og hvit fisk. K123 4567

Lavradores de Feitoria 2010 Område: Portugal, Douro, Øvrige Importør: Winetailor AS Pris: 229.90,- (2 liter) Alkoholprosent: 13 % Drue: 50% Touriga Nacional, 30% Tinta Roriz, 20% Touriga Franca Farge: Mørk blårød Lukt: Preg av modne mørke bær, plomme og oliven. Smak: Ren og fruktig, preg av mørke bær, streif av grønne urter. Konklusjon: Lettdrikkelig vin, med avslappende smak og aroma. Hvis du liker å ha en kartongvin stående, er dette vinen for deg, og er i tillegg lett å dele med de fleste. K1234567

magasinet - tirsdag 6. november 2012

5. kullshow 2012 1.

Det nye innen planking. Foto: Marie Skjelbred, Foto NHHS

Kveldens stjerne: Pingu. Foto: Marie Skjeldbred, Foto NHHS

5.kull laget et heidundrandes show i aulaen. Foto: Marie Skjelbred, Foto NHHS

NHH-gutter som egentlig ville gå på Sjøkrigsskolen. Foto: Marie Skjeldbred, Foto NHHS

Det ble Gangnam-style en gang for mye. Foto: Oda Myhrvold, Foto NHHS

magasinet - tirsdag 6. november 2012

6. 7.

En som ikke hadde fått meg seg at de skulle droppe duckface-ideen. Foto: Morten

På det neste hoppet revnet shortsen. Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Falch Sortland, Foto NHHS

Det var mange kreative innslag på showet. Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Interessegruppen for husmødre får endelig vist seg frem. Foto: Marie Skjelbred, Foto NHHS

10. Kårebånd-dansen. Foto: Marie Skjelbred, Foto NHHS

magasinet - tirsdag 6. november 2012

REISEBREV Reisebrev fra Perth, Australia Tekst og foto: Ellen Balke Hveem – Hawyagawen? spør bussåføren i det jeg går på bussen. Hvordan går det? Joda, det går strålende, jeg er jo tross alt i Perth, hvor sola skinner og det nesten er umulig å ikke være i godt humør. – Good, svarer jeg og er fortsatt ikke, etter tre måneder i byen, sikker på om det er meningen at jeg skal spørre tilbake.

lenger nord man reiser, jo varmere vil det bli, med mulighet for å bade med delfiner og å ha milevis med kritthvite strender helt for seg selv. Ut i havet har man mulighet til å dykke på korallrev (og håpe man ikke blir spist av hai i samme slengen), eller å reise ut på Perths favorittsted for å slappe av, Rottnest Island. På Rottnest er det ikke lov å ha motoriserte kjøretøy på land, og asurblått hav og hvite strender er absolutt tiltrekkende.

Ja, og apropos språk og fraser. Her lager man forkortninger for alt, med mindre ordet er for kort til å lage en forkortning av - da forlenger man det. Mosquito blir «mossie» og «cup of tea» blir «cuppa», mens min venn Sam har et for kort navn for forkortninger, så han blir «Sammo». Det er en grunn til at man sier man snakker «Strain» og ikke «Australian».

Perth er en by med store avstander. Som europeer er jeg vant til at man kan gå fra en bydel til den neste, men i Perth er dette så og si umulig. Man må belage seg på å ta buss, tog eller bil. Dette er noe vi har irritert oss over mer enn én gang, særlig fordi bussen ikke går så veldig ofte (de regner med at alle har bil, så klart), og når den først går, stopper den omtrent hver tiende

Å kjøre til nærmeste store by, Adeleide, tar 28 timer med bil.

Perth er verdens mest avsidesliggende by. Å kjøre til nærmeste store by, Adeleide, tar 28 timer med bil, noe som virker ganske avskrekkende i seg selv. Det betyr derimot ikke at jeg føler at jeg mangler ting å gjøre - tvert imot virker et enkelt semester som ganske lite tid, og det er så og si umulig å rekke alt man får lyst til! Med en befolkningstetthet på 0,9 per kvadratkilometer (Norge har 12) er det nemlig ikke mangel på naturopplevelser her i Vest-Australia. Om man velger å reise nord, sør, øst eller ut i havet vil det by på forskjellige opplevelser. Østover finner man stort sett kull- eller jerngruver, kenguruer og ørken. Sørover blir naturen stadig mer frodig og man finner staselige vingårder, nydelige landskap og strender med svaberg. Og jo

meter. Enten fordi det er rødt lys eller fordi folk skal på eller av på de merkeligste steder. Likevel gir avstandene også en følelse av at man ikke bor i én by, men i ti. Man kan gå på toget i Central Business District, hvor det er skyskrapere og man virkelig får følelsen av å være i en storby, og gå av en halvtime senere i Cottesloe hvor man finner en av de nydeligste strendene jeg har sett. Eller i Fremantle, som er en havneby hvor alt er avslappet og man finner en ny uavhengig designerbutikk eller kafé på hvert gatehjørne. Og en og annen fri sjel som tusler barbeint omkring og lukter på blomstene. I Vest-Australia virker det som om alt er annerledes enn i Norge. Dyrene, naturen, livsstilen og ikke minst måten man studerer på. Som student i Australia har jeg, noe ufrivillig, måtte belage meg på å ha innleveringer omtrent hver uke, og å måtte gå i «tutorials» med obligatorisk oppmøte hver uke i hvert fag. Dette gjør at det er lett å studere jevnt, men at det er vanskelig å ta seg fri til andre «viktige» aktiviteter, som å dra på stranda eller på roadtrip. Likevel er studentlivet i Australia herlig. Vi har stort sett veldig dyktige forelesere, og kursplaner det er enkelt å forstå seg på. I tillegg er universitetsområdet helt nydelig. Det ligger idyllisk til, rett ved Swan River og domineres av blomstrende trær og store, åpne gressplener. Den eneste «ulempen» er at det omtrent tar tjue minutter å gå fra en ende av campus til en annen. Studentmiljøet er også yrende, og jeg vil tro en hver

NHHSer vil kunne misunne UWA-studentenes Guild Village. Deres studentforening har nemlig en egen liten landsby på campus - deres eget bygg med kontorer, café og noen små butikker. I tillegg til The Tavern (eller «the Tav»), hvor man kan ta seg en øl med gode venner. De er også flinke til å ta seg en fest, og de forskjellige fakultetene arrangerer både sportsdager, ball og temafester. Kort oppsummert er et semester i Perth noe jeg unner alle - livet her er helt supert!

Perth: • • • •

Innbyggere: 1740000 (2410600 i Vest-Australia) Grunnlagt: 1829 av kaptein James Stirling Valuta: Australske Dollar Språk: Engelsk og Aboriginske språk

University of Western Australia (UWA): • • • •

Grunnlagt: 1911 Studentmasse: I overkant av 19000 Campus: 650 mål Nettside: www.uwa.edu.au

magasinet - tirsdag 6. november 2012

1. desembe r 2012: Lysfes ten i Bergen

Lysene ten nes på juletreet i Lille Lungegaar d svannet, underho ld ning f ra scenen, utd eling av fak ler, jule sang og fyr verkeri. Ca. k l 16 .00

Bulle ønsker alle lykke til med eksamen, en god jul og et godt nyttår! Vi ses igjen neste semester! :)

moro du Husker du hvor høstens fadr hadde det unde du mulig heten deruke? Nå har ! go ds temningen til å gjenskape r de dder un Bli med so m fa enes fadder nt de utvekslingsstu 13. januar. uke, fra 9. til

Foto: Javier Dome nech

fadder2013@ Send en mail til gmail.com

Are y o u lo oking specta for a cular way t o s tar new s t the emes t Jo in er ? the sp ring W Week elco m as a e mento r, f ro to 13 m 9th th of Janua r y. Send a ma il to fadder20 13@gm ail.co m

Snøfiller En hyllest til kjæ rlig heten

Det var en gang to NH H-stu denter, Julie den skjønne og Kristof fer den barske. En kald vinterdag i 2009 møtte de hverand re på Lurkenferd, i de majes tet iske alpene. Da va r det gjort. Bare uker etter spu rte Kristoffer om den unge møyens hånd – hu n ga sitt ja. Uken etter dette kjøpte de sam me n sitt første hjem, hvor de skulle bo og elske hverandre.

I høst fullendte paret dette eventyr et og giftet seg, blant fre nder og familie. Br yllupet foreg ikk i et lan d langt borte, Po rtu gal, på en klippe ut mot have t. Festen varte tre dager og tre netter til ende .

Slik foreg ikk dette ro mantiske eventyr et, til inspirasjon for alle andre unge og ga mle elskere. Bulle gratulerer Julie Vaage og Kr istoffer Sletten me d bryllu pet, og ønsker de m hell og lykke i livet.

len svart Stjernene blenkjer i him me t Kulda gjer dun om til bar

ruta Røyk frå munnen, dugg på puta Go lvet er kaldt, mjuk er stor Etter natta er spenninga Farga kvit er Mo der Jord

d og go d Me d vinter kjem kulda, kal Peiskos, sang, fre d og ro Badevakt

magasinet - tirsdag 6. november 2012

Ugler og klamydia Møtet med studentlivet på NHH skulle bli langt hardere enn jeg hadde trodd. Jeg angrer bittert på at jeg ikke tok faresignalene, at jeg ikke så det som skulle komme. Allerede i august dundret studentguiden fra Bergens Tidende inn på trammen. Der kunne man lese at bergenserne kalte sine unge av hunkjønn for småtøs. Jeg trodde det var en spøk, noe dialekt fra det bergenske raritetskabinettet. Lite skjønte jeg at uglene formelig vanket i mosen. Og uglene på NHH er virkelig de verste! Om dagen sitter de i sine bur på lesesalen, med bøse blikk og brugler seg gjennom økonomisk teori og hva annet de kommer over. Men uglen er et nattedyr – det er først når solen kryper ned i havet at de egentlig våkner og navnet gjør dem rett. Da våkner urkraften, og det konsentrerte blikket blir vilt og jaktende. Da bruser de så herlig med fjærene, vifter med svansen i paringsdans og synger sin sirenesang, så sterk at selv en levemann fra Østlandet lar seg trollbinde. Så vandret vi ut i natten, hundyret og jeg, til den dype skogbunnen hvor hun bodde. Og hun satte sine klør i meg og var både Skylla og Karybdis, før hun fløy bort uti de små timer, tilbake til økonomisk teori i buret på lesesalen. Dagen etter var blikket like strengt, men munnen var krummet til et lurt smil. For Lehmkuhls løse fugler har mange hemmeligheter, og den som er med på leken, må også tåle steken. Heldigvis finnes det mer erfarne østlendinger i eksil, og doktor Arntzen var medfølende da han fortalte hvilken skjebne som så uforskyldt var kommet min vei. Det blir ikke bedre enn når du står og tisser i et plastkrus, og tenker på uglene du må konfrontere i deres bur på lesesalen. For ugler er ikke bare nattedyr – de verner heftig om sitt territorium. Og river de ikke hverandre i filler først, så vil de garantert gå løs på deg. Tenk på det du, neste gang en ugle kommer din vei.

Jappetid I hopetall har morgendagens ledere stimlet sammen til sin tumleplass i Breiviken, fra den hellige treenighet Oslo, Asker og Bærum og andre perifere strøk. Her skal vi indoktrineres, her skal vi formes, her skal vi erverve kunnskaper og andre essensielle hygienefaktorer for en gullkantet jobb i Vika. Kjapt blir man innhyllet i studentforeningens tåke og rekrutteringsmaskineri, og CV-rytteren i deg vokser frem. Mens noen tar til takke med sosialarbeid under UKEN, Symposiet og BC, sikter andre som besatt mot toppen av næringskjeden, koste hva det koste vil. De er young aspiring professionals, eller en skikkelig japp om vi tar oss friheten til å oversette til norsk.

Hermès.

Jappene får med seg at det er veldig viktig å være med i Kjernestyret. Stille til valg i Representantskapet. Bli leder for et underutvalg, selv om man ikke aner hva lederskap er. De skyr ingenting på vei mot toppen. De kutter hjørner i egne avisartikler, de tramper i klaveret og kaller

det musikk, og de tror at PFU er det hyppeste buksemerket. I det hele tatt, gjøre ting man ikke kan med den største profesjonalitet, fylt med naivt ungdommelig overmot. Det er litt søtt, men mest teit. De kaller det et kjempeengasjement for ‘landets beste studentforening’, men de som har fulgt med i sam-undervisningen og kan sin Adam Smith, vet at det eneste som er verdt å interessere seg for, er sin egeninteresse. Det er bare usjarmerende når det blir for mye av det gode. Hvor mange næringslivstopper kan du nevne utenom Idar Kreutzer og Helge Lund, og hvor mange UKEN-verv hadde Yngve Slyngstad? Når alt kommer til alt, handler det om karakter. Og karakterer.

Lord Smithsalon

magasinet - tirsdag 6. november 2012

Bulle tester de nyvalgte lederne for Kjernestyret og UKEN i alt fra sport til film. Quizmaster: Rakel Haugen Strand

Foto: Arild Hartveit og Daniel Bernstein, Foto NHHS Ingrid Hognaland

I forhold til kva då? Det var ein seniorrådgjevar i eit eller anna departementet som først fekk meg til å bli merksam på det. – Hei, dette er Ingrid Hognaland i Haugesunds Avis, eg ringer i forhold til… Lenger kom eg ikkje. – Nei! Du ringer ikkje i forhold til noko, du ringer OM nok. Kva saka gjaldt hugsar eg ikkje lenger, men bruken min av uttrykket i forhold til endra seg drastisk. Kristoffer Marø Ny leder for KS

Erlend Karlseng Ny UKEsjef

Vs.

Ehh.. Jeg er så dårlig på ministere.. miljøvernministeren.. NEI ehh nei pass.

Hva heter Norges miljøvernminister?

NEI

Der ser du, jeg er ekstremt dårlig i quiz. Jeg har ikke peiling jeg.

Den var interessant. Eneste landet som begynner på O.. Oman?

Hva heter det eneste landet i verden som begynner på O?

Hmm.. Det må jeg da for faen klare. Er det ett lite land? Oman!

Det er jo Daniel Craig.

Hvem spiller hovedrollen i de nyeste James Bond filmene?

Åå, Daniel… Er det Craig?

NEI

Hvem ligger nederst på Tippeligatabellen (01.11)?

Ehh, Finn Kydland.

Ja hva skal man si, hva kalles den funksjonen. Jeg er dårlig i matte. Hva slags navn vil du ha nå? Nei jeg sier pass.

Odd Grenland?

Stabæk.

Hvilken professor fra NHH har vunnet Nobels minnepris i økonomi?

Finn Kydland? (Var det riktig? Satan!)

NEI

Hva kalles funksjonen a b Ax y ?

Cobb Douglas?

Du høyrer det dagleg; på bussen, på gata, i tvprogram og sjølvsagt også på NHH. Og du høyrer det ikkje berre frå ungdom som synest det er kult å ha eit litt avgrensa ordforråd, det kan like gjerne komma ut av munnen til ein administrerande direktør i 40-åra. Dei som ikkje tenker over betydinga av uttrykket i forhold til er like ulike som folk flest er forskjellige. Er noko først blitt irriterande blir det lett til at ein ser eller høyrer det «over alt». Slik er det med i forhold til for meg, og eg har inntrykk av at feilbruken av uttrykket i det siste har spreidd seg som eit virus. Høyrer eg på eit foredrag eller ei forelesing av nokon som ikkje forstår korleis dei skal bruka uttrykket blir eg lett sittande å telja kor mange gonger i forhold til blir brukt, og innhaldet i det som faktisk blir formidla går meg hus forbi. Noko som gjer det ekstra irriterande er at det finst fint brukbare alternativ til i forhold til i dei aller fleste tilfelle. Slik feilbruk har ein tendens til å bli sjølvforsterkande; jo fleire som bruker uttrykket på feil måte, desto meir riktig og naturleg verkar det for andre å gjera det same. Det er ikkje alle som er så «heldige» at dei får oppleva å bli sett på plass av ein gammal (og litt bitter) rådgjevar, så her er nokre tips: Viss du utan problem kan bytta ut i forhold til med samanlikna med er du heilt sikkert på trygg grunn. Det same gjeld om du fint kan seia i relasjon til eller relatert til utan at poenget ditt forsvinn. I tilfelle der ingen av desse alternative uttrykka kan brukast er det ein stor sjanse for at du, som meg, eigentleg meiner om. Ofte er det ein vil fram til uttrykk som når det gjeld, eller med tanke på, og mange gongar kan ein like gjerne seia på, med, eller ovanfor. Eg må innrømma at eg til tider framleis kan bruka uttrykket feil sjølv, men det skjer heldigvis sjeldnare no i forhold til før.

Det var vel Sigbjørn Johnsen, så det var vel tidlig 2000 tallet, NEI eller seint 90-tallet.

K123 4567

Når ble Oljefondet opprettet?

NEI

Oljefondet? Hmm.. 82. 1982. Haha, det er feil..

K 1 2 3 4 56 7

Svar: 1. Bård Vegar Solhjell 2. Oman 3. Daniel Craig 4. Stabæk 5. Finn E. Kydland 6. Cobb Douglas-funksjonen 7. 1990

magasinet - tirsdag 6. november 2012

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Lene Tangerås Grønevik - Jaipur, India - Canon DIGITAL IXUS 70 - ISO 80 - f/4.5 1/160

magasinet - tirsdag 6. november 2012

Sjonglør: Simen kan kunsten å sjonglere både jenter og verv.

Han leser jenteblader for å bli bedre i senga, og er tidligere toppidrettsutøver. Hvem er egentlig Simen Einebærholm? Tekst: Linn Halberg Foto: Dragana Kulovic, Foto NHHS Du er på god vei til å bli en NHHS-pamp allerede andre året på NHH. Fra BC via KKU til UKEN. Hva blir det neste? Jeg holder på å lobbe for en blokk til KS15, men vi får se hva det blir til. Da må jeg jo selvfølgelig bli leder. Du er PR-sjef i både KKU og UKEN. Er du PR-kåt? Hehe, ehm… Det har seg sånn at KKU ikke er så veldig mye i media og i UKEN er det jo ass. PR som er pressesjef. Jeg vil ikke si at jeg er veldig PR-kåt, men det er jo alltid gøy med litt oppmerksomhet. Hvor er du om fem, ti og 15 år? Om fem år er jeg definitivt fortsatt på NHH. Om ti år er jeg forhåpentligvis ikke fortsatt på NHH. Jeg elsker studentlivet, så jeg blir nok å se på diverse studentforeningskontorer en del år til. Om 15 år jobber jeg i et top-end markedsføringsselskap, eller aller helst i

markedsføringsavdelingen i Apple. Du er en tidligere toppsyklist og har gått tre år på NTG, hva skjedde? NTG-tiden var en skikkelig motpol til NHH, med mellom 20 og 30 timer trening i uken og kun én friuke i året. Nå er det mellom 20 og 30 timer drikking i uken og én hvit uke i året. Jeg savner tiden som toppidrettsutøver, men jeg savner ikke den frihetsberøvelsen det medfører. Når vi er inne på fylla… Sikre kilder forteller om blonde parykker, grønne mankinier, utleverende snapchats og mye nakenhet på fest. Hva skjer egentlig når Simen går på fylla? Det er vel egentlig det som skjer når jeg går på fylla. Det oppsummerer en kveld for meg. Hva er din «guilty pleasure»? Min guilty pleasure er vel det samme som alle andre gutter; rosa drinker smaker best. Også leser jeg jo dameblader. Det er jo ingen vits i å lese artikler om hva damer liker i et manneblad. Når du ser et jenteblad i hyllen med «10 ting menn gjør feil i sengen», er du jo dum hvis du ikke kjøper det! Sikre kilder hevder du mistet et fly fordi du kvelden før var på nach med KS. Kan du utdype? Det var på forrige FM. Dagen etter skulle jeg

fly til Oslo for å holde et foredrag for NSI. Jeg skulle egentlig ikke drikke, men så kom trakten på bordet. Så ble det bare litt mer, bare litt mer. Det hele endte opp med at jeg gjemte meg i et bosspann på skolen, i stedet for å ta flyet til Oslo. Det kostet bare 1000 kroner for ny billett, og det var det verdt. Avslutningsvis: kan du lage et limerick om deg selv? Fra BC til KKU og UKEN, Simen har det fett i fUKEN. Fra toppidrett med gull, til evig bachelorkull. Mye gjemmer seg under duken.

Simen Einebærholm PR-entusiast

CV i NHHS

PR-sjef UKEN 2014 Funksjonær Uteliv, PR-sjef KKU 2012/2013 Funksjonær Bedriftsevent, UKEN 2012 Eksternsansvarlig, Bergen Challenge 2012 Pers.sos KKU 2011/2012 Bergen Challenge 2011

Fem kjappe Estimert IQ:

– Hvor mye trenger man for å åpne en dør? Er ikke det 60? Da har jeg litt slingringsmonn når jeg sier 63!

Beskriv deg selv som et dyr: – Elefant.

Beste NHH-fest:

– Det er så mange å ta av. Jeg tror den beste NHH-festen må være ansettelsesturen med UKEN til Kramboden. Eneste nedtur var at jeg måtte tømme doen dagen etter, men da var jo festen over.

Plan B:

– Det her er plan B, jeg skulle jo egentlig bli toppsyklist.

Mental alder:

– Jeg lever fint i slutten av tenårene. Det er da det er gøy.

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Med proletarer på samvittigheten – MDN avslører

Eksamenstid Valgtirsdag Nr. Siste Årg. ever Løssalg: en proletar Antall lesere: Du och jag, MS.

Høstens merkelige hendelser i den hemmelige gruppen Alluminatis liv og virke har nådd nok et klimaks.

Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS Nyheter: Valg Annonser: Rekord Under dyna: Pensum #takkfoross

EtterBørs: 21

Vi overhører samtalen som dreier seg om kynisk utnyttelse av afrikanske guttebarn, der barna har jobbet for en «slikk og ingenting» mot utvinning av diamanter. Vi får her vite navnene til operasjonens bakmenn: Wiktor Rodman, Kjelle Kjørrevoll og Andy F. Ahrberg. Stemningen er nå rolig i bula. Stamgjestene nyter den daglige brune, og på tross av Rodmans utbrudd, virker alt som normalt. Plutselig skyves bardørene opp. En haltende forbrent rhodesier går opp til Rodman og tar tak i kragen. – Du har sett disse øynene før, Wiktor! Det var de du sviktet da du brant ned huset mitt! Jeg var din beste venn! Rodmans kolleger, Kjørrevoll og Ahrberg, bestemmer seg for å bli kvitt mannen og sender schæferene på han. Hundene gjør kort prosess. Alt er stille. Establissementet hever ikke et øyebryn. – Jævlig bra jobba denne våren, gutter. Rodman smiler stort. – Hadde ikke det vært for deres tåkelegging i studentforeningen med stadig mer spektakulære oppslag i K7 Bulleteng, ville vi aldri kunne gjennomført denne operasjonen. – Jo takk, Wiktor. Kjørrevoll er klart

NØKKELTALLENE

begeistret over rosen. – Og for en kommentar, Ahrberg, slo faen meg alle rekorder! Lo meg skakk i hjel i hjørnekontoret mitt. – Takk, Chommandør. – Etter at vi har cashet inn disse diamantene kan vi endelig avslutte operasjonen. Da skal vi sitte opp på kontoret mitt og se på egenfinansiert nord-koreansk porno. Tenk på den følelsen ‘a, gutta? Tenk på den! Fy faen, jeg blir hard av dette her. Kom, vi stikker! De tre Alluminatørene kaster seg inn i hver sin trillebår. MDNs journalister kaster seg på hjul. Etter å ha skygget Alluminatørene i tre timer, stopper de ved flyplassen. De entrer et tomotors fly i full fart. Av flyplassens flygeleder får MDNs journalister vite at flyet er på vei mot Bergen. Ettersom journalistene reiser på studentbudsjett, innlosjerer de seg i første container retning Bergen. Etter fire måneder med lite mat og røff sjø, ankommer MDNs journalister Bergen. Etter en rask taxitur står de foran der det hele startet, NAAH. Idet journalistene laster ut, braser en tilsynelatende full Rodman ut av hovedinngangen med en liten lavvo i buksa. – Fy faen, gutter. Dere er så jævla treige. Fire måneder tok turen. Vet dere hvor lang tid vi brukte? Vet dere det? To føkkings timer i privatjet-en. Selvsagt betalt med Velferdstingets kroner. – Hva er det du vil med oss, Rodman? – Jeg vil ha dere med på laget. Dere

Uambisiøst

Gutter + bart

Bulle + fulle

Utvekslingsstudenter + stemmerett

NHHS - nettside

Verktøykassen - verktøy

Norge - måkehater

BC Prøverørsbarn Goldman Sachs Ari Friidretts-jenter

+ underutvalg + prøverørsbarn + aggregat + naken mann - brains

Oslo + kriminelle utestededer Tillitsvalgtseminar - kapasitet Valg - konkurranse NHH Aid + 133 000 USA + 171 000

D e t t e

Faller litt igjennom på nedslaget. Dette blir vel ikke bedre enn 17 i stil.

MDN peiler seg inn mot svarteste Afrika, nærmere bestemt Rhodesia. Etter å ha trålet seg igjennom tamtam-trommer og goldt landsskap, finner de til slutt frem til en brun pub - på lokalspråket kalt «bule». Her observerer journalistene kjente NAAH-ere. – For helvete! Nå hører du på meg, Kjørrevoll! Disse diamantene skal ut av landet, samme om det koster oss førti proletarer! skriker en av mennene.

imponerer med gravingen deres. Jeg trenger unge gutter som dere - gutter som har det i kjeften og kan gjøre en jobb. Down and dirty, hvis du vil. Så hva sier dere, gutter? – I hælvete, Rodman - har du dratt oss igjennom dette her for å teste oss? spør MDNs journalist mens han smiler og ler. – Jassåvisst, gutter. Er det ikke åpenbart? Alt har bare vært en konspirasjon fra Hans Gaarers side, min aller beste og mest intelligente venn. – Hva med proletariatet? Hva med Rhodesia? – Til helvete med proletariatet og Rhodesia, sier Rodman med sin kyniske stemme. MDNs journalister begynner å ane ugler i mosen. – Skjønner dere ikke hva jeg har gjort for dere? Ser dere ikke hva jeg har gjort for NAAH? Hvem tror dere har betalt for opprettholdelse av NAAHS? Hvem tror dere har betalt for rektors forbruk av briller? Hvem trekker i alle tråder? Jo, Alluminati. Og Alluminati er meg. En av MDNs journalister avbryter tiraden. – Var det du som sørget for å få Verktøykassa inn i posisjon? – Ja, det beste for foreningen er at lederne lider av ikke å ha noen ambisjoner. Exi bildi semper phi – NAAHs maktring er kommet for å bli. Rodman går opp i røyk. Han er ingen steds å se. Journalistene ser på hverandre. – Dette blir bare for dumt, gutta. Vi går hjem.

GOT BALLS?

b l i r

Svever godt. Ute med armene for å justere i luften.

Etter intens graving kom journalistene over et anonymt brev fra KF (Kapitalistisk Folkeshit), Alluminatis konkurrent innenfor hemmelighold, med tips om at fotografen oppholdt seg på skolen. MDN fant sin manglende fotograf under scenen etter 5. kullshowet, iført Rafikikostyme og med ordet Rhodesia brent inn på ryggen.

f o r

Høy fart. God sats.

Etter gjentatte anonyme trusler har MDNs journalister bestemt seg for å grave enda dypere i saken. I tillegg er avisens fotograf fremdeles savnet. – Kanskje graver vi vår egen grav med denne gravingen, sier MDNs trofaste bøddel smilende.

d u m t

årets PRøvehopp

Tenk på de som ikke har! Støtt Movember.