K7 Bulletin nr 13 - høsten 1987

I DETI'E NUMM .

••

Styret, fungerer det?

HUNDREÅRS ENSOi\\HET

ekter

gå"

u Morsom julekonkurranse.

Hua var en -eater. nå spiser hun parlamentarikere !

Test deg selv: Hudfargen avslører.

[

t- de døve, de blinde 'og de stumme

Vedtaket om ett-årig styreverv kan vise seg å være helt nødvendig for studentforeningen. Med funksjonstid på ett semester blir det til at viktige saker utsettes.

Styret ser det som mest sentralt å utføre dagligdagse. trivielle oppgaver som tusj utlån. telefonopptelling etc. Det foreningen trenger er et visjonært styre. ett som kan trekke opp langsiktige strategier for foreningen.

Hvorfor har interessen for styret og foreningsmøter sunket så dramatisk de siste . årene? Forklaringene har vært mange. de fleste har blitt referert i Bulle før. Mye skyldes nok den selvsentrerte tiden vi er inne i. Men mye skyldes også. etter min mening. mangelen på spennende saker. og med spennende saker mener jeg saker som vedrører NHHS' og stud-NHHs fremtid. og ikke vedtak om vakuumpumpe innkjøp til Grafisk Senter ( de færreste visste forresten hva en vakuumpumpe var da vedtaket ble fattet!) .

Hvilke revolusjonerende saker har de senere styrene fått gjennomført? Svært lite etter min mening. Rett nok har vi vedtatt å ansette organisasjonssekretæ r. men s a ken ble presset frem av seg s elv.

Foreningen hadde ikke noe annet valg. Hva har ellers skjedd? Spektrum fikk lagt om bokføringen. javel.

Svada reiste land og strand rundt. At reisebudsjettet ble overskredet med 100%. har foreløpig ikke påkalt noen reaksjoner(!) og Sigma har vært hyggelige.

Hva burde man gjort? de fleste organisasjoner opererer man med langtidsplaner. 4 eller 5 årsplaner. Hvorfor kan vi i NHHS ikke tenke langsiktig?

Foreningen er sentraltstyrt. det er bare å innse. og da nytter det ikke å la foreningen seile videre uten langsiktige mål. Dersom vi formulerer målsetninger. tror jeg det ville være lettere å møte fremtidige problemer. I dag kommer problemene litt for brått på. problemer en lett burde se tidligere.

Det eksemplet jeg kjenner best til; innkjøp og bruk av desktop publishing. er svært illustrerende. Noen glupe hjerner (utenfor styret) fant ut at det var penger å spare på å sette Bulle selv. Styret og foreningsmøtet lar seg overtale på den vanlige måten.. (Den vanlige måten er jo å vise frem en nåverdiberegning med positivt resultat). En instruks vedtas og saken er ferdigbehandlet.

Med hva med de langsiktige konsekven sene av innkjøpet?

Hvordan vil arbeids-

situasjonen blir for Bulle? Enn Grafisk? Hvilke andre bruksområder har utstyret? Når og hvordan skal utskiftingene finne sted? Osv.osv..

Hva skulle vært gjort? Etter min mening burde en kunne forutse investeringen. og dette burde styret forutsett. om de da hadde bedrevet litt langtidsplanlegging. I' stedet kommer nytenkningen sporadisk fra studenter som tilfeldigvis gidder å ta opp saken med styret. Men i mange tilfeller er styret for opptatt med tusjutlån og sakliste til foreningsmøte. og saken svinner hen.

Nåværende leder i styret uttalte til meg i høst at foreningen led av hukommelsestap og var blind. Den husket ikke fortiden. og så ikke fremtiden.

Svært treffende sagt. · Bare synd foreningen heller ikke i hennes tid er blitt helbredet.

Styret gikk i vår til valg på en rekke poster. noen mer konkrete enn andre. Eksempel: "Sigma ønsker å stimukre aktiviteten blant studentene ved Norges Handelshøyskole. og vil ta i bruk de krefter som finnes- slik at flest mulig kan engasjere seg i Studentforeningen w.

Slike formuleringer har null nytte for videre foreningsarbeid. Mer kon krete fors lag er: "Parkeringsforholdene på Merino er

i dag uholdbare. Sigma går inn for å bedre på dette Hva har skjedd? Jo. foreningen har vært så "heldigwå inngå avtale med Realia om hårreisende leievtaler for den enkelte student (150 kr pr mnd!).

W

Hva er så meningen med å gyve løs på Sigma? Vel. de andre styrealternativene Kamikaze og Fel1x hadde vel så intetsigende. om ikke enda verre. programformuleringer.

Poenget er at man på 3 mnd ikke kan revolusjonere tingenes tilstand her i foreningen.

Etter at styret såvidt har blitt "varm i trøyaw• kommer et nytt styre med helt andre ideer. og det påbegynte arbeidet fra det forrige styret legges bort. Resultat; ingen saker blir planlagt. gjennomført og fulgt opp slik de skal.

Vil så ett-årige styreverv rette opp disse problemene som er skissert over? Ja. til en viss grad. Likevel er l år også for liten planleggingshorisont.

Saker som kommer i slutten av ett styres funksjonstid. kan lett ende i skrivebordsskuffen når ett nytt styre overtar.

Problemet er altså fortsatt til stede. Løsningen ligger etter min mening i langtidsplaner.

Dersom foreningsmøtet vedtar en langtidsplan på la oss si 4 år. vil styrene ha mål å arbeide mot.

Plan en e b ør være

?

formulert som ønskede mål.

Et problem med langtidsplaner vil være at det på en måte binder de forskjellige styrene.

Målene må derfor ikke bli et spesifisert handlingsprogram. men mer en "ønskeliste over det studentene ved NHH ønsker skal skje. Jeg tror ikke det skulle være vanskelig å lage et langtidsprogram som studentene samler seg om. Noe av det viktige med langtidsprogrammet er at det vil virke som "huskelappw for styrene. for. som lederen i Sigma sa; foreningen ser verken frem eller tilbake. Den ser bare hva den har i hendene.

W

Typisk vil mine forslag bli diskutert. men neppe realisert.

Ikke det at jeg blir lei meg for det. Det er ganske vanlig med forslag av denne typen; en er gjeme enig. men intet styre har lyst å vedta det i tilfelle det ikke er noen suksess. Styret. slik det fungerer i dag. er mest in teressert i å gå over i historien som det styret som i alle jall ikke gjorde noe galt.

Skal en i hele tatt oppnå noe stort. må en være villig til å ta sjanser. Det er en lov som gjelder overalt. også i lekegrinda på NHH. Ballen skulle nå være spilt over til Merkur. Vær vennlig; ikke spill den direkte videre. Prøv å gå mot mål s e l v l jom

IIVORFOR JEG IKKE . • Av tidligere NHH-student Hans K. Gaarder

\.. -

Hvorfor jeg ikke skreven vanlig hovedoppgave om "Markedsføring av kakkelovner i Indre Mongolia" eller "Salg av sjokelademus i Kamerun" var ikke at jeg anser kakkelovner som unyttige (deter fintåhadet godt og varmt om vinteren) eller at sjokolademus ikke faller i smak (de er ordentlig gode).

Grunnen va r simpelthen "what a waste it would have been". En oppgave må man j o presentere. men hva .. .. .. Det er høyt under taket ved NHH s ies det - høyere enn en aner viser det seg. Hva er det som interesserer deg da ymtet foreleseren noe om da spørsmålet om oppgavetema ble bragt på bane. Etter et første famlende "Champignon - fordi det er godt" våget jeg å røpe at skolen (skolevesenet) lå mitt hjerte nær. Jeg hadde alltid følt det som jeg hadde en høne å plukke med de kjedelige og utbytteløse årene som var tilbragt på skolebenken. og interessen ble ytterligere forsterket av å jobbe som lærer og oppleve all skurringen på nært hold.

Men hva var det egentlig en hadde snublet over ? Disse lærerne. som vet å beklage sin arme nød på den ene og den a nnen måte - hvordan er det d e har stelt seg - og hva er det egentlig de våger å by de moderne barn ? Abonnement på "Norsk Skoleblad" ble ordnet. og etter års spion asje der. er det ikke småtterier som kan avsløres. Hva med denne: Det utdannes ikke ledere for det norske s k ole vese n.

Grunnen ?

Lærerorganisasjonene har selv gått imot dette (!) da de vil at alle slike stillinger skal være forbeholdt vanlige lærere.

Lederutvelgelse skjer etter prinsippet om at den som har vært lærer i flest mulig år får den nye rektorstilling som måtte være ledig.

Som en iakttager fra "det ytre verdenrom" eller lik barnet i "Keiserens nye klær". begynte det etterhvert å hagle med observasjoner og ideer. Som økonom har en jo en helt uvanlig (ulik?) bakgrunn for å analysere s kole s pørs mål. f

Kirsti Bolle gvandal: "Jeg tror jeg søker meg tilbake til klasserommet, jeg" Vel hadde jeg forsket og gravet omkring skOlens spørsmål også etter lærerjobbingen. så om det kunne brukes til noe ville det være fmt. slik at en kunne slippe å ta fatt på den vante oppgave n om kakkelovneksport.

Etter mange krumspring i begynnelsen. men godt hjulpet og tatt inn av professor Holbæk-Hanssen. forelå til slutt oppgaven "Lovbestemt åndelig monopol i norsk skole til skade for barnas utvikling?

En kvalitativ analyse av premissene for det norske skolesystemet" .

En ordentlig suppe var det. uryddig og full av assosiasjonsrekker og "kvantesprang". hvis form stod til stryk ved enhver akademisk høyborg med tilstrekkelig selvhøytidelighet. Men ikke så ved NHH. De storsinnede sensoerer forbarmet seg over verket i deres velgjørenhet. Det høst personlige kuppet var et fatum: Skribleriene hadde fått noe mer kjøtt og fasong. ingen utarbeidet "strategi for sjokolademusmarkedsføring" lå nedstøvet i en veske - og tittelen var i lomma.

Elever er skolens kunder. skole er et serviceforetak. fag er produkter og "teaching myopia" er regelen. Vitterlig er det så mye som står på hodet at det er mer enn forståelig hvorfor så mange lærere flykter fra skolen - og de øvrige er frustrerte.

konsulenter ble svært så oppsatt på at mange formuleringer måtte poleres og avrundes. slik at de n ungdommelige friskhet ble mindre fremtredende . I et tidligere manusukast var det b litt uttalt fra forlagskonsulenten at "antallet ofre b le vel høyt". ettersom et titalls skole-a utoriteter stod bra lagelig til. En og annen person omtales nok fremdeles . selv om det ble tynnet kraftig ut i rekkene etterhvert (sic). Noen "d ebattb ok" er d et ikke. snarere en tragedie. For å si det med forfatteren av "Hundre års ensomhet" (han med Nobelprisen): "De slekter som er dømt til hundre års ensomhet får aldri en ny sjanse i verden". Arme lærer-slekter.

Hva er en selv - annet enn en sjarlatan som har sittet på loftet og moret seg på autoritetenes bekostning. mens det fra tid til annen dukket opp ett eller annet gullkorn. For det avgjørende spørsmålet våger en sjelden å stille: - Var det morsomt? En oppmuntring var det da ordet forelå skriftlig fra forlagskonsulenten. Så har kanskje ikke det hele vært bortkastet likevel.

Av "slogans" med tanke på bruk i annonser etc. er nå disse klare: - Ønsker Sissel Rønbeck at 9åringene skal få adgang til børsen?

- Er (tidligere) skolesjef Øisang en sutrende unge?

- Er det sant at det ikke finnes noe hovedkvarter for Norges

is the ultimate social drug. og virkningen aven "snort" holder seg jo i ca. 40 minu tter. like lenge som en s koletime).

Mikhail Gorbatsjov. partileder: ''Min perestrojka skal nok gå bra.

Verre ser d et ut for reorg anise ring og effektivi-sering av det norske skoleverket."

Som førs te debutant har jeg benyttet meg av forlage t Metope' s glimrende tilbud om finansiering av egen utgivels e et must for forfattere som selv ønsker å ta hånd om sine forretninger. og ikke ønsker å bli innlemmet i rekkene til de klagende skarer av norske forfattere som i avisene omtales som taperne (i forlagsbransjen).

Med Metopemodellen tilfaller de marginene som forfatterne snytes for og forlagene ellers spiser seg store og fete på forfatteren selv. Finansiering er ordnet uavhengig av offentlige midler (takk og pris).

Etter en stund å ha vurdert utstedelse av "junk bonds" (high yteld - low rating) endte det opp med delfmansiering via spalteplass (la PR-kåte personer betale for å få navnet sitt på trykk bakerst på trykk bakerst i boka) . Straks etter å ha gjort dette kjnet i markedet ble en overrent av mengder av tidligere NHH-studenter som hurtig var på pletten for å sikre seg en plass i solen (skolen?).

Det ble nødvendig å innføre kvotering for ikke å bli beskyldt for å vanke i snevre kretser. så mange måtte sku ffet konstatere qt en enestående sjanse var gått fra dem. Denne eksklusive gruppe av s iviløkonomer har nå sikret seg n avnet på trykk i 3 .000 eksemplarer - lysende fra Studia og bokhandler land og strand rundt for den latterlig lave pris av 876 kr. og en flaske det rene cham pagne røverkjøp spør du meg.

Å skrive bok er gøy. Men hvorfor har NHH såfå forfattere utenomAgnar Mykle? Om ma n har lyst til å skape sitt eget verk bør man komme igang - gjerne i stl}.dietiden. (Selv er jeg ikke kommet over at jeg aldri ble Bulle -redaktør). Dessuten nytter det ikke å begynne å skrive for et marked. (Hvis man ikke vil være bare komersiell da). Gjør en det blir det polert. ikke friskt. Hovedoppgaven er en mulighet som livet gir. Dog er nok uforpliktende "lofts skriblerier" den beste måten å begynne på . Ha r man ikke le st så man ge skjønnlitter ære verker. er Kafka et must. Det er umulig ikke å bli inspirert av bøker som "Slottet" eller "Prosessen".

For sent å begynne å skrive (skrible) blir det aldri - i alle fall er det verd et forsøk. Noen bør jo følge arven etter videre også på NNH's vegne.

ARIlKKELEN HAR TIDLIGERE VÆRT TRYKKET I SIV. ØKAVISEN "SUCCESSJOURNALEN" .

Steffen Tangstad, bokser: "Her aner jeg at mer enn en skolemann vil ta telling" Et par års videre bearbeiding på fritiden. innfletting av sitater fra Victor Norman. Jan Carlzon. Philip Kotler. østens gamle mystikere. ungdomsbladet DET NYE og motemagsinet "Vouge" . viste at her er det fullt mulig å mene noe - med tyngde - for den som har den fordel ikke å være flasket opp med den rådende tenkemåten på skoleman(n)er.

Verket foreligger nå ferdig fra forfatterhånd. med lansering tidlig i desember på forlaget Metope undertittelen "HUNDRE ÅRs ENSOMHET SKOLENS TRAGEDIE". Stilen er rå (liker jeg å kalle den). I alle fall var den det. inntil forlagets

største arbeidsplass?

- Er det sant at norske lærere ikke har kommet lenger enn pensum for 9-åringer ?

- Er det sant at en lærer ikke kan betjene en båndspiller?

- Er skole-doktor Dalin ingen sann doktor - kanskje bare den blinde Kongen i de enøydes Rike?

- Er bare en død skoledirektør en god skoledirektør?

DERSOM DU TROR AT SVARET PÅ ALT DETTE ER JA - SÅ LES - OG FINN UT HVORFOR. Av øvrig innhold kan nevnes stoff om lek. kreativitet og perestrojka. samt juingelkrig. høvdinger. heksedokto~r og stammeritualer. Av kjente personer som er med i boken kan nevnes brødrene Blystad (den som vil være med på leken må tåle steken). Niels AB. Bugge. David Bowle. John Lennon. Cyndi Lauper og Ringo. samt den falne spekulasjonskometen Asbjørn Lauvstad (han var jo en gang en lærer... ..)

Det er også med nyheter fra læ rerlæren (vietenskapen om lærere). så som vellykkede forsøk med primalskrikterapi for stressede lærere og forsØk med kokainrusede lærere (coke

I

o

HUNDREARS ENSOMHET Skolens tragedie

o

LEDERNE GAR AV I REDAKSJONEN: HEMING HAUG n GUNNSTEIN HORVEI n ANITA MEILEM m JON OLAV MJØLHUS n SAMSON SØRTVEIT n

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS UTGIVEREN HAR INTET REDAKSJONELT ANSVAR

LAYOUT -BULLEREDAKSJONEN, helt alene AVISEN ER TRYKKET AV DAGEN TRYKKERI

LEDER: Etter et kort, hardt og begivenhetsrikt semester, er det på tide numre er vi ganske sikre på at mange av dagens problemer å si takk og farvel. Det ser heldigvis ut til at vi som Bulle- med forsvunnet eller feildisponert stoff Oada, frk. Liatun) ikke redaksjon får arvtakere, men vi ser gjerne at 2- og 3. kullister ville ha oppstått. Litt av skylden får vi ta på vår kappe, i og med tar kontakt med oss, slik at vi kan videreformidle kontakt med at vi har kjørt en total- anarkistisk organisasjonsform, men vi den gjengen av l. kullister som er villig til å overta. Brajobbet! må i rettferdighe tens navn også kunne skylde litt på Videre er det godt å se at Foreningen eksisterer også ved siden innføringen av det nye "Desktop Publishing" - systemet, og de av UKEN. Det er jo en mengde ting som skal skjøttes i den uklare ansvarsforholdene mellom oss og Grafisk. Forslaget om daglige driften av NHHS, og <:let må sies å være et sunnhetstegn utvidet redaksjon er viktig, i det man da eventuelt har mulighet for studentmiljøet at alle verv blir besatt når 500 allerede har for å følge opp saker som krever arbeid utover de stramme tidsfrister vi og tidligere redaksjoner har operert under. Ellers tatt på seg oppgaver det kommende semesteret.

Som Bulle- redaksjon kan vi se tilbake på semesteret da vi mer føler vi at vi har kommet litt under huden på NHHS, og synes eller mindre bodde på NHH. Det har vært mange lange kvelder, det har vært stort å få komme i kontakt med så mange bra tilbrakt i tildels godt selskap, og enkelte ganger har man mennesker som det Bulle-vervet har ført til. opplevd at man faktisk har vært her en to- tre dager uten å sette Vi takker for oss, og vil rette en spesiell takk til Prof. McKinnon sin fot utenfor skolens dører. Vi har om ikke annet fått være for hans dikteriske bidrag og for hans positive og med på å utvikle et nytt skritt for Bulle, som med egen setting oppmuntrende holdning til NHHS generelt og til Bu1l~ spesielt. nå har potensiale til å bli en virkelig god avis. Mye kan ennå Dessuten vil vi takke Jon o. Christensen, som i tillegg til å være endres, men man er alt i gang med instruksendringer og en fremragende tryllekunstner og så har vært en form for funksjonelle løsninger både i forbindelse med innlegg og PC- freelancer. Det har blitt flere bra artikler ut av det. bruk og i forholdet mellom Grafisk Senter og Bulle. Videre håper vi at forslaget om utvidet redaksjon og en ansvarlig for Ha en God Jul og et godt nyttår, og kjør forsiktig. hvert nummer vil gå igjennom. Med en ansvarlig for de enkelte Helsing oss i Bulle

IIGMA UTDANNINGSPOLITISK DEBATT PÅ NHH ?

Regjeringen satte ned i sommer et utvalg, Hernesutvalget, som skal vurdere utdanningssystemet fram mot år 2000 - 2010.

Utvalget er hurtigarbeidende og skal legge fram sin innstilling i løpet av sommeren.

Hernesutvalgets innstilling vil sannsynligvis legge premissene for den utdanningspolitiske debatten de nærmeste årene.

Med den sammensetningen Hernesutvalget har kan det ligge an til en helt ny struktur på høyere utdanning i Norge noe som også vil berøre Norges Handelshøyskole i betydelig grad. Det gjelder vår situasjon som den kvalitativt ledende forskningsog utdanningsinstitusjon innen økonomisk-administrative fag i Norge. I dag har vi konkurranse fra BI som også ønsker å satse på en doktorgradsutdanning. Vi har forholdet til hele DH -systemet der en rekke små skoler vil satse på å bygge opp utdanningen i øk/adm-fag til siviløkonomnivå.

Hvordan skal vi takle dette ?

Vi må ut på banen, vi må delta i den politiske debatten. Vi kan ikke vente at andre skal tale vår sak.

Men først og fremst må vi få igang debatten innad her på skolen. Vi som studenter må gjøre oss opp en mening, slik at vi også er skolert og vet hva vi snakker om når debatten kommer en gang i løpet av 1988. Vi må ikke bli overkjørt av

andre fordi vi ikke har giddet å -engasjere oss, da det ikke angår oss akkurat nå. Men det angår kommende studenter, og det angår oss som er opptatt av at Norges Handelshøyskole skal ha muligheter for også i framtiden å utvikle seg l en enda bedre retning både som utdanningsinstitusjon og som forskningsinstitusjon.

NHHS må ved hjelp av den debatten vi skal ha, også prøve å få høyblokka til å engasjere seg. Det er viktig at også den faglige staben deltar i den utdanningspolitiske debatten i Norge. Både studentene og de vitenskapelig ansatte er selvsagt opptatt av hvordan NHH skal utvikle seg i framtiden. Men da må vi også formidle det til politikere, til universitets- og høyskolefolk og til andre som er interessert i hvordan vårt utdanningssystem skal legges opp. Det er spesielt viktig at også NHH er med på banen og ikke bare Jørgen Randers og Gudmund Hernes (Hernes er forøvrig styremedlem i BI).

Vi må nå ta opp utfordringen og være med der det foregår!

SIGMA takker for seg etter et intenst høstsemester. Takk til alle studenter som har engasj ert seg en ten det har vært valg, infokampanje, foreningsrnøter eller andre arrangementer i Studentforeningens regi. En takk også til Randi, de ansatte og den vitenskapelige stab.

GOD JUL OG GODT NYITÅR !

Kjære studentvenner l Ja så var det gjort. dere har valgt oss. l Merkur Ul å lede Studentforeningen l et helt år.

For oss er dette en utfordring som vil fordre en stor arbeidsinnsats. ikke minst nå i planleggingsfasen. For tiden arbeider vi på to plan; a) Definere den enkeltes arbeidsoppgaver og ansvarsområder. bl Skaffe oss mest mulig informasjon om de sakene vi kommer Ul å arbeide med.

Dette hørtes vel nesten litt banalt u t og man kan seMølgelig spørre om ikke det ovenfor nevnte ligger helt i dagen. Det gjør det ikke.

Informasjonen vi trenger er spredd og det krever tid å få samlet den sammen. Det er også slik at når man holder på med dette kommer man over mange gode utredninger / rapporter laget gjennom tidene. For noen år s iden var man svært opptatt av å definere NHHS målsetting og langsiktig strategi. Det er akkurat dette arbeidet vi må ta opp igjen med fornyet styrke. A arbeide uten klare målsttninger krever ofte en stor grad av inprovisasjon. noe som ikke nytter når man har tenkt å sitte et helt år.

Dette arbeidet gir vi høy prioritet og vil bruke tiden frem til nyttår til å legge grunnlaget for en utarbeidelse aven strategi.

Et morsomt aspekt ved dette er at det faktisk går an å bruke mye av det vi har lært her på skolen.

Hva må forandres?

Vi ser heIt klart muUgetene til å videreutvikle arbeidesrutinene i NHHS . Noe vil jo automatisk bli forandret i og med at vi ansetter en org.sekr. Da vil vi som sitter i Styret få ansvaret for å sysselsette et menneske. noe som selvfølgelig ikke er vanskelig med alle de arbeidsoppgaver som det er å ta av. men det er helt klart et dette stiller større krav til planlegging fra vår side og en bedre strukturering av a rbeidsoppgavene. Vi må kunne definere arbeidsoppgavene og sette krav til utførelse. I første omgang innebærer det at kravene stilles til oss. "Enkle" ting som kontorrutiner. orden og arbeidsro må tilstrebes.

Vi vil utarbeide et forslag til slike rutiner Iløpet av julen. og vil gjennomføre disse i vårsemesteret. Det vi ber om er at vi alle viser litt tålmodighet og at det vises en forståelse for nødvendigheten av dette.

KOMMUNIKASJON

Dette er et annet område vi øn sker å legge vekt på. Mange viktige saker lid er av manglende informasjon. og får kanskje av den grunn ikke den oppmerksomhet de burde få.

Det hviler et helt klart ansvar på oss i Styret og studentpolitikerne i NHHS. Vi har også sett at manglende kommunikasjon innad i NHHS har ført med seg ubehagligheter. Arrangementer faller oppå hverandre og flere Uke arrangementer blir lagt på samme tid.

Dette kan vi unngå ved at underutvalgene og enkelte interessegrupper møtes jevnlig til samørdningsmøter. f.eks

hver fjortende dag. Vi ser på koordinering som en av våre hovedoppgaver. mere enn det å kontrollere.

EKSTERNSIDEN

Vi har opplevet at mange andre læresteder er dyktige på dette området og vi har mye å lære. og samtidig mye å hente.

Infokampanjem er god ting som fortsatt må ht. en høy prioritet og vi ser med forventning frem til resultatene av Høyblokkens video prosjekt. Men vi må også se etter muligheter til å gå andre veier. det er ingen ting i veien for at NHHS går ut å prøver å påvirke saker gjennom media.

Dette er en meget vanskelig oppgave og som kanskje vil medføre en sterkere politisering i NHHS. Men det er nødvendig føler vi.at også studentene ved NHH får gjort sine standpunkt _kjent. Det første vi har tenkt å engasjere oss aktivt med er byggesaken.

Mange føler at det er merklig at en så "opplagt" sak skal få en så trang fødsel. Det vi trenger å vite nå er den faktiske saksgangen og gi informasjon til alle om hva som skjer for øyeblikket. Vi synes at tidshorisonten man opererer med et er helt uholdbar og vi ønsker å finne ut hvem denne "man" er og å drive denne prosessen fortere fremover.

Skjønt mange nå vil si at vi kanskje overdriver vår egen betydning så tror vi at det er lite å tape på å stå på i denne saken. det kan vel neppe gå tregere.

Vi vil altså forsøke å skrive mer til media og prøve å fange interesse for det som skjer i NHHS. Det er en stor utfordring.

Men er ingen grunn for oss å gå stilt i dørene, FORENINGSMYTER Foreningsmøtet skal være det som trekker retningslinjene for vårt arbeid i Styret. Her skal diskusjonene gå omkring tema og saker som opptar oss. Som vi nevnte ser ikke vi noen konflikt i at FM også kan vedta evt uttale seg om saker som er aktuelle i det politiske liv. Det kan være så enkelt som å sende alt fra støtte- erklæringer til kritiske brev.

Vi må benytte oss av den

muligeheten vi har som studenter ved Norges eneste Handels-Høyskole.

Når det gjelder temadeler så arbeider vi nå med flere, og vi vil nevne noen her.

Vi ønsker å få belyst det som skjedde under det "store" børskrakket og hva som skjer nå. Videre ønsker vi å få belyst den bedriftsøkonomiske siden av dette. Vi kontakter nå Norges fremste eksperter på disse tingene og arbeidervidere med konseptet.

En annen ting som opptar oss er miljøspørsmålet. Er det slik at industrien og styresmaktene bevisst skjuler forurensningskilder?

Assumpsjonen bygger på de reaksjonene vi ser hos en del sentrale peroner når aktivister avdekker utslipp ol. Vi ser her for -oss et panel bestående av Bellona.Natur & - Ungdom.

Miljøverndep .. og en representant fra en industri/bedrift som forurenser. Tar vi miljøspørsmålene alvorlig nok. vi tenker da på Osonlaget. "drivhuseffekten" .kjemikal!utslipp etc.

Et tredje tema vi arbeider med.og det må skytes inn at det som skrives om temadelene her hverken er fullstendig eller nok gjennom-arbeidet til en fyldigere presentasjon. er en debatt om det som nå skjer i Geneve. Gir dette grunn til optimisme. eller flyttes teaterplassen bare fra Sentraleuropa og ut i Norskehavet. Det er ingen hemmlighet at atomubåtstyrkene i nordlige farvann bygges opp på begge sider og gjør Norge mere utsatt.

Det er heller ingen hemmlighet at atomvåpenførende fartøy frekventerer norske farvann.

Igjen ønsker vi å samle et ekspertpanel.

Vi prøve å lage temakvelder som også pirker oss litt på nesen og som fordrer en aktiv holdning.

STUDENTPOUTIKK

Vi har her fått en veldig fin innføring av Audun og Tore og det takker vi for. For oss er det viktig å styrke vårt engasjement på Høyden og det første vi mener bør gjøres er at vi får et samsvar mellom input og output. En annen ting er bruken av tid.-det er ikke

tilfredssytllende å delta på lange møter hvor bare en brøkdel av tiden brukes på saker som gjelder oss fra NHH. Hvordan vi skal få gjort noe med dette vet vi ikke ennå men at vi vil forsøke å gjøre noe er helt klart.

Når det gjelder Samskipnadssaken. så mener vi at den avstemningen som var på skolen er rettesnor for vårt videre arbeid med saken.

Men vi stiller spørsmålstegn ved gjennomføringen av selve valget;? For øyeblikket arbeider vi med å få en mest mulig fullstendig informasjon om denne saken.

Vi ser også med spenning på hva et brukerflertall i Samskipnadens styre vil føre med seg. Vi vil også her forsøke å gjøre informasjonen til NHHstudentene enda bedre. Vi i Styret håper på at vi og DSPG skal kunne ha nært samarbeid det kommende året (DSPG=Den Studentpolitiske Gruppe).

VÅRSEMESTERET;

HER

BLIR DET TRANGT! Vårsemesteret er som alle vet et UKEsemester.noe som kommer til å merkes rundt i lokalene. UKEN har lagt. fram sitt rombehov od man har så godt som mulig prøvd å tilpasse dette til andre underutvalgs og interessegruppers faste behov.

Det vil allikevel være langt vanskeligere å finne rom til andre aktiviteter og for at vi skal få løst dette på en best mulig måte ønsker vi å få beskjed om behovet så fort som mulig.

Vi vil også minne om at søknader om bruk av auditorier også skal gå gjennom internansvarlig.

Grunnen til dette er for det første at Høyblokka er lite begeistret for at flere løper rundt og spør etter rom,og for det andre at det oppstår koordineringsproblemer.

Til slutt her vil vi nevne atvi har

fått tilsagn på et nytt rom innenfor dusjene og at en hurtigarbeidene komite nå prøver å få klarlagt kostnadene ved å få dette i stand.

Kanskje kan dette bli en avlastning når vi nærmer oss UKEN. TILSWTT Vi gleder oss til å ta fatt på vår oppgave og vi skal gjøre vårt beste for å skjøtte våre verv.

NHHS er trolig den mest aktive studenforening i landet sett i forhold til studenantallet.

Hele Studentforeningen sprudler av initiativ og tiltakslyst og det synes ikke å være noen grense for aktivitetsnivået.

Vi er flinke til å skape. I det hele tatt. det lages et miljø som er helt unikt og som det er godt å være i og som vi som er del av kan være stolt av. Merkur ønsker å gjøre rammebetingelsene ennå bedre å være med å legge forholdene til rette.

Vi ønsker å samarbeide med andre om arrangementer og prosjekter og ser gjeme at folk med ideer til f.eks temadeler kommer til oss og tar del i arbeidet med å lage dem. Vi ser det som overordentlig viktig å spille på lag med alle underu tvalg og interessegrupper og at disse innad også spiller på lag. Da er knapt noen grense for hva vi kan gjøre her på NHH. Men våre resultater i Merkur avhenger i sin helhet av støtte ifra deg!

Vi håper du vil gi oss den støtten.

Etter Nyttår vil en mere håndfast plan for vårt arbeid være klar og vi ser fram til å presentere den og å få feedback pådenl Vi ønsker deg en riktig God JulI

merkur

PS!

Første

28.01. DS

foreningsmøte

[ ',6

- 77 E

' p

PHF pp

5_;

7

Pf7S5FS'7777

Der skulle vi ha vøri, Kal

7

75

5

""P""P YF575 '1

r:BruLLSq'I9(9(.9L .

GJESTENDE BEDRIFTSLEDER:

JAN ERIK LANGANGEN NU hadde iår valgt å invitere konsernjefi Storebrand, Jan Erik Langangen, til NHH som gjest ende bedriftslede r. Bulle m øtte Langangen onsdag ettermiddag, etter at han hadde vært igjennom det omfattende programmet NU hadde lagt opp. Jan Erik langangen gikk ut fra NHH i 19 73, hvoretter han t ok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo. Han gikk inn i Statoil, hvor han jobbet på en rekke forskjellige områder frem til 1983, da han tok fatt hos Storebrand. Der har han også arbeid et på flere fronter, inntil h an i fjor tok over s om konsernsjef.

Man må ikke gå rundt å tro at det er å være siviløkonom. Det er i det hele tatt vanskelig å definere ledelse. Det er ikke i utg an g s p u n k t e t 1)a. jeg syntes kanskje a t det praktiske innslaget kom litt i s trategiteknikk. og jeg har i ettertid søkt etter de som bakgrunnen. at det ble for mye teori. Dosene ble i største laget kunne gi meg så enkle svar som mulig på dette her. slik at jeg i forhold til det d u fikk følelsen kunne h a håp om a t ikke bare av var nyttig i d et praktiske liv.

Der ha r jeg igjen inntrykk av a t jeg. men et helt lag kunne stå s ammen om hva som er dere er kommet et stykke ledelse. og på den måten få lenger. Alt er selvsagt rela tivt. etablert et sett regler for og dere har vel kanskje fremdeles følelsen av at det blir utvikling av medarbeiderne. for mye teori. Etter min mening Jeg har landet på en rekke har imidlertid NHH en kvalitet i egenskaper som har med den forstand at de ikke ensidig menneskelige egenskaper å gjøre. På dette området fikk vi tenker på å utdanne en økonom til å være best mulig som studenter x og y og z, rustet til den første jobben. Jeg teoriene. pluss Taylor og tror i og for seg det er sunt å gå Drucker. men det var liksom så langt på teorien. Det man får bare et eneste s tort pensum. inn av teoreUsk ballast. av uten at du fikk satt det generelle resonnementer. er tilstrekkelig sammen. Ledelse svært viktig. slik at det ikke går . er et veldig krevende fag. og jeg ut folk som bare har lært seg til har på følelsen at det va r mange å bruke verktøyene uten å ha som meg. som bare presterte fors tått dem. NHH bør ikke en eksamens oppgave for en god karakter u ten at vi skjønte væ re ren masseproduksjon.

Jeg legger vekt på at dere heIt hva vi skrev om . Uten at man har en klar oppfatning av beholder ambisjonen om å hva ledelse er. blir resten veldig utdanne folk med et faglig n ivå som holder et helt yrkesliv lett et slag i løse luften. Det blir som om man hadde en uklar igjennom. målsetting. Man vet ikke hva Svensken Leon Nordin. som vel man skal gjøre i alle de \ må betegnes som profesjonell situasjonene der det er kryssende hensyn. konsulent. sa på Næringslivssymposiet a t han NHH er a n takelig det stedet der sy nes det var betenke lig med flest lederemn er kommer inn. en ensre tte t ø konom isk o g det stedet der flest Wldervisning. Han savnet fag lederemner kommer ut. men som psykologi, fi/sofi og jeg er ikke overbevist om at det økologi. Er d et noe du har ikke går an å gjøre mer for å savnet som leder. og eventuelt foredle disse mens man har dem på skolen. Jeg er redd for savner hos nyutdannede? at man kan komme til å kjøre de økonomiske fagene for tungt Nei, du kan si at det er grenser i forhold Ullederfagene. som er for hvor vidt man kan klare å favne. Jeg synes faktisk at NHH en helt annen sak enn økonomi. Du må selvsagt er den beste kunne "basic" økonomi for å bli almenutdannelsen vi har. jeg.

Vi går ikke i samme dybden en god leder. i det de fleste havner et sted der det er som en del andre s tudier gjør.

Vi har bed .øk. v i har spørsmål om å tjene penger.

Det er imidlertid bare en av de samfunnsøkonomi og vi har en del andre fag som f.eks språk n ø d v e n d i g e Ulleggsforutsetningene for å . eller økonomisk geografi.

NHHeren blir på en måte en være en god leder. Så allrounder. og man har et lederfagene er veldig vikUg for veldig utbytte av å kunne litt det bildet jeg ønsker å ha av om mye. Vil du gå inn i en Høyskolen. som det beste for ekspertrolle må du selvsagt rekru tt erin gss te de t videre. men da finnes det femtidige ledere. mange og stadig flere Du har selv j uridi s k muligheter. etter Skal jeg si et område som jeg embedseksamen avsluttet NHH. Hva har denne kanskje følte ikke var betyddfor deg i dit arbeid? tilstrekkelig godt nok. men som er veldig viktig for de av oss som blir ledere. så var det Den har betydd at jeg fikk en organisasjon- \ og langt raskere karriere enn det personalfaget. Jeg l!Iavnet at jeg ellers antakelig hadde fått. man fikk noen holdepunkter. Jeg hadde den ideelle at man i tilstrekkelig grad fik kombinasjon for å gå inn i inn ~the basic". Hva er ledelse'2. internasjonal finansiering. og

Var det noe du som s tudent hadde å utsette på det fag lige ved NHH?

\\

\

7

I \

i

I

\

"Jeg synes NHH er den beste almenutdannelsen vi har. Jeg". jeg kom ut akkurat da Norge på grunn av oljevirksomheten måtte ut og låne store penger.

Jeg traff, jeg hadde en kombinasjon av dyktighet og flaks. Timingen hadde ikke noe med dyktighet å gjøre, jeg styrte jo ikke min egen fødsel eller tidspunktet for å gå i arbeidsmarkedet. Ellers var forresten min gener asjon veldig heldig. Vi kom ut og fikk erfaring like før mange store n orske bedrifter hadde behov for et generasjonsskifte.

Mitt råd er ellers at sudentene ikke skal ove r drive vektleggingen av matnytten i valg av særemner o.l. Gjør også noe du har lyst til. Jussen førte til at jeg mistet respekten for d et området, og et av mine valgfag her. matematikk. hjalp meg til å se resonnementer og til å se problemstillinger i flere dimensjoner. Det du får med deg på skolen her. gjør at'du i hvert fall ikke står dårligere rustet enn dine "konkurrenter" Ul å løse de problemer du måtte møte.

I følge det programmet vi har fåttforelagt. såharduidagfått informasjon om det nystartede Master- studiet. Hva synes du om det studiet?

Det hørtes veldig bra ut. Jeg tror at det harveidig mye å si for Høyskolens videre utvikling i et marked som ikke blir så nasjonalt som det har vært.

Men jeg sa tidligere i dag det at Master, studiet kanskje er viktigst for dem som ikke har gått NHH. Vi snakket tidligere i år med Andreas Falkenberg. som var blant initiativtakerne til MIB. Han var også av den oppfa tning a t man ikke skulle simulere e t internasjonalt miljø ved å bruke for mange fra NHH. Det synes jeg er veldig riktig sagt. De fleste NHH, s tudenter har nok mer utbytte av å komme seg utenlands for å få

internasjonal erfaring. Jeg for min del var veldig heldig med min jobb i Statoil. Der jobbet jeg cirka 150, 200 dager internasjonalt. så sånn sett var det kanskje fullgodt med å jobbe i utlandet. Den eksponeringen jeg flkkder . mot det amerikanske markedet. mot City i London og Wall Street, den ha dde en enorm betydning som bakgrunn for det jeg h a r gjort sen ere.

Tidligere hadde jeg et stort behov for en stadig bredere eksponering. Nå har jeg en veldig bred jobb. men jeg har hatt et veldig stort antall jobber i de 12- 13 årene siden jeg gikk ut i arbeidslivet. Riktignok kun for 2 arbeidsgivere. J eg kom i ' 83 til Storebrand, og allerede i juni ,85 flkk jeg den tredje jobben. Det var nok i raskeste laget, og i Statoil var vel gjennomsnittet halvannet til to år i hver jobb. Jeg fikk en fantastisk erfaringsbakgrunn.

Rakk aldri å komme i situasjoner der jeg følte ' at nå var det dacapo. ,Jeg ble hele tiden kjørt på nye problemstillinger, nye sider av meg selv som menneske og fagmann. I Storebrand har det i tillegg vært en enorm fordel at j eg har vært i kontakt med så mange mennesker når jeg n å sitter som konsernsjef.

Dette er imidlertid ikke noe råd til å skifte jobb ofte, men derimot til å søke nye utfordringer hele tiden etter at man kommer ut fra skolen.

Pass på å ikke sitte for lenge med det samme. om du da ikke vil s pesialisere deg på et område.

Du har holdtforelesntng i dag.

Hoordan er det å holdef oredrag for studenter som i heller liten grad har anelse om hva du snakker om. når du er vant til å omgås fagfolk?

Studenter er jevnt over en -veldig takknemlig gruppe å

snakke for. Det er en veldig oppvakt gruppe, som jobber med fag og er i et klima for det.

Dere er bered t til å ta imot resonnementer. Det er noe helt annet å møte folk som m ed en gang tenker på om det jeg sier har noe med deres arbeid il gjøre. Dere er hele tiden vant med det å få nye horisonter.

Det som er litt synd er at jeg i et opplegg som dette bør snakke om mitt fagområde. derjeg s kal ha noe heIt spesielt å bid ra med. Jeg kunne godt tenke m eg å snakke om andre, helt generelle temaer. Det er sikkert ikke så mange som ville mene at det var så nyttig n å . men om et par år ville ma n s kjønne hva jeg ville ha frem . Selv har jeg ikke tatt frem så mange notater her fra skolen . men de jeg tok frem hadde med livserfaring å gjøre.

Studentmiljøet er noe vi regner som en av de sterkeste magnetene på potensie lle økonomer. Var dere like aktiv på din tid?

Det er jeg ikke helt sikker på.

AktMtetene gikk på andre områder enn det de gjør i dag.

Jeg må si jeg i dag har fått et veldig godt inntrykk av det arbeid studentene gjør. og totalt sett føler jeg kanskje at det hele gjøres mye mer organisert i dag. På den annen side var jeg her da NHH var på sitt rødeste. Vi var her midt i EF, debatten. mid t i den sterke reaksjonen mot establisment og de t øv rige samfunn .

Talerstolen var et godt lærested for i det hele tatt å overleve en diskusjon.

Vi nevnte Symposiet. Hva var din oppfatning av det?

Det var absolutt bm. Som dere kanskje husker, så var jeg her som foredragsholder. og jeg vil si at det absolutt er et av de områdene der dere har lagt en

alen til NHHs vekst i forhold til når vi var her. Det har veldig mye å si for den vurdering dere får t!te i samfunnet. og mange synes det er veldig bra.

Ved Symposiet ble dittforedrag introdusert av Torger Reve. som sa at du hadde fått den karrieren man gjerne så at alle fikk når de gikk ut herfra. 8 år i Statoil. nå konsernsjef i Storebrand. samt at ryktene vil ha deg tilbake til Statoil. Hva er det som gjør ' Jan Erik Langangen til en så vellykket leder?

For det første. ethvert rykte om at jeg skal gå noe annet sted er

virkelig et rent rykte. Jeg har ikke noe i mot at du tok med det likevel. Ledelse er nemlig også et spørsmål ,om moral. ikke bare et spørsmål om å maksimere egoismen. Ledelse er hovedsaklig å få andre mennesker til å gjøre jobben sin. Jeg har bedt mange i Storebrand om enormt mye.

Jeg har satt en del høye krav. og da må jeg være den første til å stille høye krav til meg selv. Jeg har ikke lov til å forlate den skuta. om det da ikke er ønsket. Akkurat det må vi forresten bli flinkere til å leve med. For å si det jeg tror selv. så er grunnen til at det gikk veldig fort med meg. at jeg hadde

riktig bakgrunn på riktig tidspunkt. Dessuten har jeg som mange andre en evne til å kommunisere med andre mennesker og .til å få m~nnesker med. DeVe var nok mye vanskeligere for eldre generasjoner ledere. da man var mye mer opphengt i dette med status og roller. Videre vil jeg si at jeg er ærlig mot meg selv. og jeg er ærlig mot alle andre. Jeg sier rett ut hva jeg mener. og det tror jeg blir satt veldig stor pris på hos de ansatte. Dette med å ta vare på gode menneskelige egenskaper tror jeg er svært. svært viktig om man tar sikte på suksess i en stor organisasjon.

Sammenliknende politikk som valgfag

Jan Erik Langangen- NHHer med karrære tatt ut av læreboka Sammenliknende politikk og økonomi er en verdifull kombinasjon. hevder professor Lars Svåsand ved Institutt for sammenliknende politikk.

(Foto: Ame Nilsen/Bergens Tidende)

Ved Jon O. Christensen

I de siste 10 li' har faget sammenliknende politikk opplevd en . tidobling av studentmassen. Dette kan komme av at faget stadig får en større aktualitet. men også at det har nytt godt av den allmenne studenttilstrømmingen til samfunnsfagene.

Særlig i kombinasjon med fag som språk. økonomi og andre samfunnsfag som sosiologi og adm.org. er sam.pol. velegnet. hevder professor Svåsand.

Ikke motetag arbeidskrevende Men noe motefag vil ikke professor Svåsand gå med på at faget er blitt. til det er arbeidsmengden for stor og faget for krevende. Han stiller seg forøvrig skeptisk til NHHmentaliteten med å rase gjennom grunnfaget på ett semester. normert studietid for fulltidsstudenter er to semestre.

Arbeidsbyrden består av 4500 sider på norsk og engelsk samt 6 innleverte metodeoppgaver og semesteroppgave på 15 maskinskrevne sider • i tillegg kommer litteratur . utenom pensum.

Faget sammenliknende politikk fortoner seg for mange som temmelig diffust.

De omlag 200 studentene ved instituttet hvorav ca . halvparten på grunnfagsnivå har selv store problemer med å definere og avgrense fagets innhold. Studiet tar for seg emner innenfor statsvitenskap. Stikkordet er det temmelig omfattende begrepet politikk i sine mange varianter og avarter. Faget blir derfor svært vidtrekkende og spenner fra hvordan enkeltindividet politiseres til hvordan stater blir til.

Kravet til eksakt kunnskap er stor. og aviser. tidsskrifter og NRK er en viktig kilde til informasjon. Bergener det eneste sted i Nord-Europa hyor det unden1ses i faget.

Behov for politisk kunnskap Kombinasjonen med sam. pol. som valgfag i sivil- økonomstl.!-die~ ,e rt;. rn~g~,t gunst~g. hevd(!r professor Svåsand. En tendens i tiden er en sterkere politisk styring av rammebetingelsene som bl.a. næringslivet opererer under politikk og økonomi knyttes mer og mer sammen. I f.eks internasjonal finans ser vi hvor viktig det er med kunnskap om politikk (Jfr. børskrakket).

Norsk politikk og økonomi er innvevd i et internasjonalt obligatorisk kurs som alle må system som vi ikke kan isolere ha. og ingen liker. Mendeteret oss fra. Vår holdning til og nødvendig arbeidsredskap fors tåelse av politiske senere i studiet. bla. prosesser i Norge og våre inneholder det noe statistikk. handelspartnere i utlandet er Semesteroppgaven er av stor betydning for sam. pol. -ernes "skjærsild". næringslivet. og Denne omhandler på eksportbedrifter har stort grunnfagsnivå ofte et selvvalgt behov for slik kunnskap. empirisk problem. og stoffet Sam. pol. som valgfag hentes både fra pensum og representerer et verdifult egen litteratur. Her er det god supplement til den rent anledning til ' å fordype seg i økonomiske ballasten. interessante problemstillinger. påpeker professor Svåsand.

Man får tildelt en faglig veileder til hjelp under arbeidet.

Omfattende pensum og Semesteroppgaven skal ~revende innlevering.innlevere!> et par uker før oppgaver eksamen. og de 3-4 ukene før Pensum er delt i teoretiske og innleveringsdato er mildt sagt empiriske emner. Til førstarbeidskrevende. , Arbeidet nevnte hører politisk teori og med oppgaven anbefales å politiske ideologier. makroteori påbegynnes i starten av eks(Politiske systemer). mikroteori amenssemesteret. Meningen (Individuell politisk adferd). og er at arbeidet med oppgaven metoder og skal tilsvare ca 4 ukers forskningsteknikker.

Den innsats. De er intense. men empiriske delen omfatter norsk svært lærerike. og nordisk politikk. politiske systemers utvikling og struktur. og internasjonale politiske forhold.

Det

undervises parallelt i de to delene. og man forsøker å knytte de teoretiske modellene til empirien - med vekslende hell.

Sammenliknende politikk er ellers beryktet for sine innleveringsoppgaver.

I vårsemesteret skal flere metodeoppgaver innleveres.

Metode kan kanskje best sammenliknes med vårt l. semesters matte kurs - et

Utbytte og anvendelse Sam. pol. grunnfag kan ses som en selvstendig enhet. og passer svært godt som kombinasjonsfag.

Man bør muligens ikke være helt fersk student når faget påbegynnes. på den annen side vil faget gi stort utbytte når andre fag skal læres. Etter grunnfaget får en temmelig bra innsikt i politisk historie og utvikling i både Norge. resten av Europa samt USA og Sovjet. Den 3. verden bllI: studert på mer generelt nivå. noe som enkelte vil heyde

er en svakhet med grunnfaget.

Det er imidlertid full anledning til å ta for seg 3. verden i semesteroppgaven og på høyere nivå (Særlig hovedfag).

Spennvidden i faget er stor. og Svåsand understreker at sammenliknende politikk ikke gir kompetanse for en bestemt type jobb. men har mange anvendelsesmuligheter. Sam.pol.-ere er "general ister" - som de selv sier - de har "generell oversikt over politiske sammenhenger: najonalt og internasjonalt. dagsaktuelt og historisk".

Eksempler på anvendelsesmuligheter er arbeid i internasjonale organisasjoner og institusjoner. i det offentlige (Eks . departementene) . i massemedia. utviklingshjelp. høyere utdanning og forskning. interesseorganisasjoner og politiske partier. Økonomer med sam. pol. som støttefag vil kanskje være særlig kvalifiserte til jobber tilknyttet strategisk planlegging for det internasjonale marked.

Godt miljø pA faget Miljøet på sammenliknende politikk beskrives som svært bra sammenliknet med andre universttetsfag.

Det arrangeres ekskursjoner (Bl.a.

Budapest og Leningrad) og ikke minst konferanser. Hvert år avholder sam. pol. studentene juleball - noe de er svært stolte over (Hvilke andre untversttetsfag har vel

juleball?). Den faglige staben er imidlertid underbemannet. noe som oppfattes som et problem blant studenter og lærere. Studentene er nok en mer uensartet gruppe enn hva som forefmnes på NHH. men det oppleves som positivt.

Svåsand opplyser at de fleste forelesningene går hver dag kl 9.15- 11.00 på Sydneshaugen skole. Utenom dette er det kollokvier samt noen ekstraforelesninger. Det blir avholdt informasjonsmøte for nye studenter 18. januar på Sydneshaugen. antakeligvis kl 10.15. Nærmere informaSjon finnes i studentkatalogen og studiehåndbok for samfunnsvitenskapelige fag.

Tilslutt ønsker han studenter fra NHH velkommen til sam. pol. men unde.rstreker sterkt at faget krever innsats.

Sammenliknende politikk i en setning: Sammenliknende politikk er en analytisk disiplin som sikter på forståelse av samfunn og politiske institusjoner slik de fungerer som politiske systemer i både diakrone og synkrone perspektiv.

PEN KULISSENE .

..

-intervju med en av skolens viktigste personer Jeg treffer Eivind Brydøy i hans "Fysikk på. roterommet". Blant snakkende klokker, sovemaskiner, dusinvis med kalkulatorer og PC'er treffer jeg Eivind, leder for Teknisk Gruppe.

Denne fanatiske elektronikk-freakeren holder på. å. innstallere et slags kvadrofonl-system for stereoanlegget på. rommet. Han forklarer meg om hvordan en ved hjelp av fire høyttalere plassert i en spesiell stilling i forhold til hverandre kan oppnå. en alldeles himmelsk lyd. Jeg nikker med, og later som om jeg forstår hva han snakker om. Personen jeg skal intervjue betyr uendelig mye for foreningen. Det er bare det at det er så. få. som vet det.

Leder for styret. leder for KKU og leder for UKEN vet alle hvem er. Det er helt naturlig. De innehar alle sentrale stillinger i foreningen, stillinger som må besettes av dyktige personer. Deres innsats oveIVåkes nøye fordi de er i offentlighetens lys.

Visste du noe om miljøet på NHHfør du begynte her?

"Nei. jeg gjorde faktisk ikke det. så det har kommet som en svært positiv overraskelse.

Miljøet i TG er enestående. 'og du må få med at jeg ikke er TG. men at alle betyr enormt mye. Tenk bare \>å hva foreningen sparer av penger på å ha oss! A leie en lydtekniker e,n kveld koster jo over 1000 kr. ljele TG skal opp pa UKA i J'rondheim " for, "fi. lære".. SQ~ tekIH!H;rg~tta påNTH sa når de " inViterte oss."

Så ikke med lederen for Teknisk Gruppe. Kritikk får han først når noe går galt på arrangementene.

Slik sett må det være en t ålmodighetsj dbb å være leder i Teknisk Gruppe. Og tålmodIg. det er ' Eivind. ' Når UKEN , kommer med , øde!ag~e diktafuner og KKU vekker h arr sø~dag morge~ ' fordi storslgermen til cupfinalen ikke virker. da gj elder det å være t åhn odig.

Det glimter i øyene til Eivind når han tenker på utstyret de har på revyen i Trondheim. Han Er du en slags vaktmes ter for NHHS Eivind? forsøker etter beste evne rå overbevise intervjueren om at vi også kan få vanvittig b~lyd "Ja. på en måte. Deterkanslge ikke så unaturlig under revyen vår i mars. om bare UKE-styret er å bli kontaktet om tekniske problemer når en villig til å betale litt mer. Intervjueren lar seg sitter i Teknisk Gruppe. Det samme opplevde overbevise med tekniske data. men stiller Hans Petter i fjorda han varlederforTG. På den spørsmålet om ikke rammen omkring revyen da annen side blir jo Teknisk Gruppes mandat kan bli altfor profeSjonell i forhold til selve definert gan ske vidt. " innholdet i revyen. Eivind medgir at akkurat det der er et vektig argument. men fastholder at lyd Hvordan endte du i Teknisk Gruppe? fra Grieg-hallen er det beste.

"Det var vel mer eller mindre tilfeldig. Jeg 1gente en kar fra Tønsberg som gikk her og var med i TG. Jeg synes det var artig å komme inn i miljøet på den måten. Det var en fin innfallsport; en kommer jo i kontakt med så veldig mange mennesker på den måten. Men det blirJo helst de menneskene som driver med musikk og opptreden og sånn."

Tålmodigheten til Eivind blir også sattpå prøv:e under lydsjekker forut for internaftener og lignende. Perfeksjonistene i husbanderie plager til tider TG så mye at medlemmene ikke k9mmer. hj em før langt ut på morgenkvisten. Alle skal ha det forskj ellig. og TG skrur på knotter. fester nye ledninger og prøver på nytt. Frustrerende må det da være å høre fy -rop under selve arrangementene fordi aktørene på scenen enten tuller med ledninger eller rett og slett selv river dem ut. Når alt forløper prikkfritt. er det ingen som husker TG. Når noe går galt. er det TG som huskes. Slik har det vært. og slik vil det fortsette å være.

Blir du lenge i Teknisk Gruppe?

"Ja, det ser jo slik ut! Du ser jo de som har begynt. de er der ennå. Det er vanskelig å trekke seg ut. Mye skyldes nok miljøet. Bare spør Henrik! Dessuten er det j o slik at du sitter på en kompetanse som få på skolen ~ar. Det har rikt~nok blitt veldig mye TG i høst."

Akkurat det siste kan intervjueren verifisere.

Han bor nemlig i samme leilighet som Eivind. Jeg som trodde Bulle tok mye tid!

Selv om inte,r vjueren har kommet hjem kl 22-23 hver kveld. har Eivind kommet senere! Men jeg har da stått opp mye tidligere.

Jeg har til gjengjeld ikke noen sovernaskin som Eivind! .

At EiVind er levende opptatt av elektronikk. bekreftes jo ved at han har eget firma innen elektronikk; Delta Micro Supplies. Ikke særlig aktivt for tiden riktignok. medgir Eivind. men det er i alle fall en fin måte å trekke fra på skatten på!

Eivind har vært med på det meste. Etter å ha Eivind blir gjerne oppringt på personsøkeren sin vært ambulansesjåfør noen år. kan han spøke (selvfølgelig h ar han skaffet s eg slikt elektronisk med det m est m akabre. Når en har opplevd de u tstyr) midt i eksamenslesningen med spørsmål fleste bilulykker. skulle en tro at en var ganske oni å innstallere PC' er på Toten. Eivind ler litt av h erdet. Men Eivind forteller med gru den gangen dette. En rik fyr kjøpte 10 PCer av Eivind på han som førstemann kom til åstedet etter en Spaceworld (der h an pleier å jobbe) og b a han flystyrt på Hurum for noen år siden. Å gå med også _ innstaller e disse for " en rimelig plastpose og plukke legemsdeler på størrelse . godtgjøring". Med Eivinds selvlærte kompetanse m ed fyrstikkesker. var en sterk opplevelse. er det bare av formelle grunner han tar en siv .øk.Likevel sier Eivind at det verste var at Røde,Kors utdannelse. Han har fått tilbud om salgssjeijobb seIVerte makrell i tomat som kveldsmat. etter med lørrntnger opp mot det dobbelte ~v hva han jobben. Eivind spiser aldri makrell i tomat hadde fått som siv.Øk. Videre har han inne anbud 19øp av elektronikk-forretning i Tønsberg. lenger...

E r du er en kremmer, Eivind?

Jeg er n ok det. Det er egentlig så lett å tjene penger hvis en bare finn er en nisje i markedet.

Når jeg kom til Bergen i fjor høst fantes det f eks ikke en video-sjappe i hele Åsane . Tenk det det store markedet! Pengene hadde jo bare trillet inn av seg selv. Dessverre åpnet 3 video-butikker ved juletider.

Hvorfor valgte du elektronikkstudium ?

NHH

og

ikke

et

"Jeg har da prøvd elektronikkstudium! Ved UMIST (Manchester) gikkjeg ett år før j eg fant ut at all matematikken og varmelæren ikke var noe formeg. Jeg brukte tiden der borte til åjobbe litt også. Milj øet var bånn og lærerne akkurat slf1:r du ser dem i filmer om engelske kostskoier.

Fyttirakkern!" ' ' Etter Englandsoppholdet dro familien til ' New Orleans. Lousiana.

Eivind fulgte med på flyttelasSet. og tok en del fag på University of New Orleans . .

"I New Orleans fikkjeg mange venner. mange av dem fargede. De andre hvite ved universitetet synes det var svært merkelig. I sydstatene lever rasehatet fortsatt i beste velgående. En av vennene mine opplevde å få spikret en katt på døra si med beskjed fra Ku Klux Klan om at hvis han ikke flyttet ville det gå med ham som med katten. Selv politimesteren var tilhenger av Ku Klux Klan. Det er skremmende å se hvordan r asehatet fortsatt lever i sydstatene."

Eivind forteller meg videre at h an ikke h ar angret ett sekund på at h an begynte på NHH. Miljøet er veldlig bra. spesielti TG . Jobben som leder for TG er tidkrevende. men veldig artig i og med at en får så god kontakt med miljøet og alle bandene som kommer til skolen. Han setter seg så foran PC' en sin for å spille en av · de 7.0 forslgellige dataspillene han har. " ,Et liv uten PC. et et fattigere liv" siterer Eivind fra Jørgen Randers.

("""",y "wP

"

tBCULLSfJI1(1(!it

'

F'F

· Yr '

gU'

un nn? ~ t

ty ""

"

' ' ' ' n:: liY 7J5 ' " " ' " 11111 " " " rfI

l' l' '(

tt Dette semesteret har NæringsUvsutvalget satt I gang prosjektet "MEDIA PÅ BESØK" . FormaUet med prosjektet er å etablere bedre kontakt mellom næringslivsjournalister og forskere ved skolens institutter og stiftelser. Prosjektet skal være et ledd I skolens samlede satsing på å markere seg sterkere I samfunnsdebatten, og gjennomføres I nært samarbeide med skolens administrasjon. VI tror at prosjektet kan bidra til å øke NHH's andel av referanser gjengitt I pressen. VI håper også at prosjektet skal lette promeringen av studentforeningens ulike aktiviteter.

For å teste prosjektet grundig har vi dette semesteret hatt to medier på besøk. 5. november var Bergens Tidende her med 5 nærtngslivsj ournalister og to uker senere var det NRKDagsrevyen sin tur. Dagene var lagt opp som en vandrtng mellom institutter og stiftelser med stor vekt på den personlige kontakten forsker - journalist.

Bergens Tidende 5.november.

Dette var første media på besøk. Fra Bergens Tidende kom Åge- Magne Nerhus, Jan I. Eliasen, VidarYstad.

Harry Frøysland og Gunnar Stavrum. Journalistene besøkte Institutt for foretaksøkonomi. Institutt for regnskap og revisjon.

SAF. elB og IØI. På runden håper vi at journalistene fikk et godt - innblikk i skolens faglige bredde og dybde. Det kom også fram mange enkeltsaker som syntes å interessere journalistene. Vi nevner som eksempler: Olov Olsons prosjekt om kommunal årsrapportering. Geir i1sheims notater om deling av flytrafikk mellom Gardermoen og Fornebu og Karl Pedersens evaluertng av

Det gikk lystigJor seg nar media besøkte NHH. Vi er}ra venstre Maria, Maria og Ivar i 1V.

investeringsstøtteordningen til bistandsdepartementet. Som studenter ved skolen ble vi overrasket over hvor liten kjennskap vi selv hadde til all den spennende forskningen som foregår ved NHH. NRK-Dagsrevyen 19.november.

,-

Geir Helgesen er ikke tapt bak en vogn. Etter at han i samreid med rektor haddefunnet detfor godt ei søle vin pa duken. fikset han det hele ved ei helle salt i seiret.

Journalistene fra NRK var Arne Abrahamsen. HansWilhelm Gullestad. Geir Helljesen og Ivar SteenJohnsen. Foruten instituttene Bergens Tidende besøkte var også Dagsrevyen på besøk hos AFF. Dagen var stort sett lagt opp på samme måte som den første. Begge dagene var det debatt under lunchmøtet hos SAF med tema: "Hvordan kan en forbedre kommunikasjon mellom forskere og journalisterr Denne debatten ble særlig interessant med NRK. En

slags konklusjon ble at der er feil hos begge parter.

Journalistene etterlyste blant annet større initiativ hos forskere for å få kommunisere forskningsresultater av interesse for almenheten gj ennom pressen. For å bedre kommunikasjonen må det samarbeides mellom forskere og journalister.

Partene må ikke oppfatte hverandre som motparter.

Dette vil kunne redusere den klassiske koi1flikten: Forskerne vil underbygge sine argumenter og presisere sine forutsetninger. ofte i så stor grad at han ikke kan gi noen konklusjon. Journalisten vil derimot ha klare konklusjoner i ordelag som kan forståes av alle og enhver. Det ble også uttrykt tro på at bedre personlig kjennskap vil lette dette samarbeidet. Dette er nettopp et av formålene med prosjektet vårt.

Nærtngslivsufvalget vil nå evaluere prosjektet for å finne ut om dette er en egnet måte å etablere mediakontakter på.

Hvis konklusjonen er positiv. håper vi å kunne arrangere Media på besøk en gang i semesteret framover slik at prosjektet kan bli en tradisjon på linje med Gjestende bedriftsleder.

Prosjektet er allerede blitt godt kjent i mediakretser. så godt at Farmand allerede har meldt sin interesse ...

Prosjektgruppen dette semesteret har vært: Karl Johan Molnes leder Mette Storvestre informasjonsansvarlig Tom Kleppestø fotograf Ronny Hatletvedt programansvarlig

PETROHØRINGEN -88 PETROHØRINGEN 9. FEB-88

Hva Et forum for økonomiske og politiske spørsmål om petroleumsvirksomheten.

Hvorfor- - I "et unikt milj ø med sosialt tilsnitt skal ideer og tanker prøves og utvikles slik at den aktuelle debatt fornyes og føres videre.

For hvem - 120 deltakere fra næringslivet med tilknytning til og interesse for petroleumsvirksomheten. og naturligvis for studenter 1984 - 1988

Petrohørtngen ble første gang arrangert 20. februar 1984 med Trollutbyggingen i fokus. I 1986 tok vi opp Norges totale olje - og gasstrateg1. Denne gangen ser vi på styringen av norsk oljevirksomhet.

Programsklsse Innledende foredrag ved Øystein Nordeng Køstyring. fra et forskersynspunkt OED gir sitt syn på utviklingen i norsk oljepolitikk HØring: En utsPØrring av sentrale personer i form av

en paneldebatt. Her vil vi ta oppproblemer som er aktuelle i februar.

Middag: Vi kommer til å trenge 20 medarbeidere til servering av kaffe og middag. Det kommer oppslag om dette i januar.

Det er selvfølgelig også mulig å delta som tilhører. til studentpns.

Hilsen fra arr. kom.

Tore Marie Clausen Audhild Enger Anita Nergård DagSletmo Sofie Ringen Fauske Hilde Marie Brungot

Det er ikke olje som fører ti/lykke

12 INGEN TRODDE JONAS KUNNE SKRIVE, MEN DA APPLAUSEN BRAKET LØS! Lysene ble dempet. snart skulle 2. akt ta til.

Publikum fant hviskende tilbake til sine plasser. Et lavmælt brus av forventningsfullhet blandet seg med en stille ,rasling av silke~oler.

Salen åndet varmt av feststemte mennesker.

Jonas rettet på smokingsløyfen. Han kjente en nervøs kribling i magen. Bare noen minutter til nå... Bak seg hørte han den særegne. nasale stemmen til Preben Ditlef:" Du Camilla. h ittil har det ikke vært så gresselig gøy. hva ? Det denne revyen mangler er en skikkelig ratT killer-sketsj. Noe svina ktig morsomt. om d u skjønner hva jeg mener." Jonas anstrengte seg for å høre hva Ca milla svarte. " Se mer. Preben Ditler" sa hun. "Nummeret etter åpningen er skrevet av Jonas. han på kullet vårt vet du".

Jonas satt som på nåler. Nå visste de det. hun visste det. Det varjo det han ville. Han sukket.

Uoppnåelige Camilla I Hadde han bare hatt det motet som skulle til for å..... Preben Ditlefs hånlige latter kuttet tankerekken. "Ha. ha. har Jonas skrevet for revYen l? Ha. ha. jaggu må de ha vært i beit for stotT. Den sulle koppen er jo ikke morsom for fem øre. Jøss. det er jo akkurat det denne revyen trenger. en kjempeseriøs sketsj. Vekk meg om jeg sovner. Camilla. dette kan bli trøytsamt. " Preben Ditlef demonstrerte høylydt hele skalaen med snorkelyder . Ale rundt lo høyt." Hysj. daPreben Ditler" hvisket Camilla. "Jonas sitter jo foran der".

Jonas ~ente at han var blitt het og varm helt ut til ørene. De lo av ham bak ryggen hans. Hva skulle han gjøre ? Best å late som om han ingenting hadde hørt. Med ett begynte frestillingen igjen. Et sang og dansenummer.

Jonas fulgte ikke med.

Preben Ditlefs replikker svevde rundt i hodet på ham. Hansvelget hardt. Den hovne bleien I Så begynte hans egen sketsj. Jonas prøvde å slappe av. Det var da bra det han hadde skrevet. var det ikke? Noen begynte å le. Ikke hånlig. men hjertelig. Jonas rettet seg opp. likte publikum det? Jo. det var ingen tvil. De likte det. Hans sketsj I Nå hørte han også Preben Ditlef le. først litt motvillig. nærmest

\

HAR TID NÅ. BRUK JULEFERIEN TIL Å SKRIVE MER ENN J ULEKORT. GI UKEN ET REVYNUMMER I FORSINKET JULEPRESANG I VI HAR FAKTISK TILTRO TIL DINE KREATIVE EVNER. vAKNoPP I VENNLIG HILSEN MORTEN PS. HAR DU LYST KAN DU FREMDELES FÅ ET GRATIS MINIKOMPENDIUM OM REVYSKRIVING. OG BLIR ET 'ffiKST-FORSlAG FRA DEG ANfATI LOVER VI FORTSATT FUKENSJONÆRSTATUS. MEDALJE OG PREMIEREBILLETT.

,

1--/

OG VARSLER DESSUTEN

Revyplakat-konkurranse... . la eks amenstiden og påfølgende søt juletid inspirere til kreativitet. Orvil har lyst på deg selv når juleribba har satt sitt preg I Plei ikke bare kjødet. men også sindet (her:kunsten) i høitiden.

Kontakt ovenfornevnte revysjef angående hva som skal stå på plakaten. og for tips ellers. l.!;;;;;iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii.;J

forbauset. så overgivent og hamningløst. Hele salen lo. ja den kokte av latter. Høyt over det hele hørte Jonas Camillas perlende latter. Han rødmet av glede. En berusende lykkefølelse gjennomstrømmet ham. Sketsjen var en knallsuksess. Hans suksess I Gid dette aldri ville ta slutt I Men sketsjen varte bare i fem minutter. til gjengjeld ville applausen ingen ende ta. Jonas satt i sin egen verden helt til revyen var ferdig. Ør av lykke gikk han ut i den månebleke vinternatten.

"Hei. der er jo Jonas" . Det var Preben DiUef som ropte.

"Jammen kan du skrive. gutt" fortsatte han anerkjennende.

"Har du skrevet mye før?" Nei. ingenting" svarte Jonas. mens han så på Camilla som også sto der. "Jeg bare flkk en ide. satte noen ord etter hverandre på et stykke papir og. vips. så var jeg blitt en revyforfatter." " For pokker. ikke dårlig" mumlet Preben Ditlefbeundrende. "Si meg. skal jeg kjøre dere hjem?

BMWen min står her borte ... " Camilla svarte:" Nei takk, Preben DiUef. jeg tror jeg heller vil spasere" Hun bød Jonas Armen. " Vil du slå følge. Jonas ?"

Om han ville ø !

NOK EN GANG. FORFATIERSTABEN VENTER PÅ DITT BIDRAG. UANSETT OM DET ER EN KILLER-SKETSJ AV JONAS-lYPEN. ELLER BARE EN IDE TIL ET REVYNUMMER. VI TAR IMOT ALT MED STOR TAKK OG GLEDE. OM DU IKKE

~

homoseksuelle er hverken mer eller mindre ressurssterke. er Siden Bullredaksjonen nylig hiver Lars innpå et par pils og greit.

Men hva med har vært på tylla i Trondheim. fortsetter i samme spor. Vi får , fremmedarbeidere?

Er de på tylla i Stockholm. på tylla på bare håpe at han tar til vettet. mindre ressurssterke? Av frykt ball og på tylla i barnehage. før det er for sent. for å bli kalt rasist, la meg også forkommer det meg at flere Vel. litt tornutt har han da klart ta med disse arbeidsledige artikler må være skrevet i ! å få ned på papiret. Han sier ungdommene som demonstrer bakrus. og når alkoholen "... vi kan sørge for de svake i mot alt og alle. såfremt de ikke ebber ut. og redaktørene , samfunnet. hvis vi bare vil." okkuperer hus da. Er disse våkner til live og ser hva de har Selvsagt kan vi det. og jeg svake? latt trykke. er det jo en trøst at beklager hvis jeg misforstod Forstod jeg Sveen rett; skal u tgiveren ikke har noe deg. Jeg trodde bare ikke a t ikke rike med 200-300 000 i redaksjonelt ansvar. Men man Bulle ofret spalteplass på slike inntekt. flås til skinnet. Nei, skulle ønske at de erkjente sine selvfølgeligheter. det er · millionærene og tabber og sa som så: Det er Hva menes imidlertid med milliardærene som skal. For ingen skam å snu. I stedet svake grupper?

At tenk dere det.

Bare i -Ka... p i " ' t a I ! - . - t e r - g o - h o m - e l - - - - - - - - - - - - -..................- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

I n _ e r d e t l "" at Kri ",Sp bldrv illatapllJ.yre t.oIereo. F_ I Iwmmuncr. d apl '" fYlIr.eo . .. r1kapIan. 8cgrunncIoenervanltgY! .. '~ev!lle Jo Ikke fcrhandle." Jeg ml ....1Ig lIlnnmme at den er det rtkt!c orurt ....... Enda bedre ville det være om de kort ",godt .. 'Hoyre bar skylden". Fer da.parer de tid '" pIau nlr veivalget okaI bortforldareo I NRK '" av!acne fn:m ill 1989.

KrF '" Sp ","tAr de .tAr I ro ",at de andno parti..,e gAr møt b.yre. Sltk 80Dl p1 01 badndrt. Vlaere:n er i ro, .kaIaonbcvqcr .... Fort. Ja. d fort at elet Ikke bon: er KrF. '" Sps veløeroppolutnlJ>g 110m veier tungt. Her bidro nok BIlde vaIgIeot .. Groe akInkcr ", ...... oteII ill at omfovnd..., Ap/KrFISp 1lii rukt gikk I orden.

Ogftnterdet. Fo<cIet&jeldcrkampenmotluapital!,."en.

Vern: =n AIDS '" venIeno _.te "'Medom.

Svartedouent1loammon. MInot. HermlJegolllktpatrt· . . pn:uea..... kune ...... et akritt pA rtktlg vel. Men hva okaI f•.a. FrP med mer partIo..tte? DeIa efkk FrP frem.m voIcet. eld. erpartiet k.apltal!otlak. NeI.ef._ kun ill de lIOUl lIOUl - . . . . den. nemlig de lIClIIl belg....,... kapItaIiomen. Og Illerne btt ekstra til Ap/

ORVIL ØNSKER ALLE GOD EKSAMENSLESNING (I) • GOD JUL. OG TAKKER FOR TIDEN SOM ER GÅTT FREM TIL NA. ... GRUNNEN ER lAGT FOR TIDENES STUDENmRUKE PÅNHHII!I! REVY-SEKSJONEN ER UTE AV JULE-DVALEN 5.JANUAR. ELLERS I SEKSJONENE ER DET FULL ACTION 7-8 DAGER SENERE. OG DET SKAL VIRKELIG BEGYNNE Å LUKTE UKE - IKKE BARE I HELLEVElEN 30.

LYKKELIG SLUTT

Fylleprat eer 11 I.ornuft . ·

Som KrF ipner m«ene stne, ipner Jrg alltid en ny dag mcdbibelakrlft.eller~ Idagvar det FaderVu. Det . er nemlig den b.nnen Jeg Uker beat. Ikke ban= fordi l1keat:illitcaanbudet Ikke proteeterer på ordet · Fader" .

Mest er det fordi denne b.n.nen er grunnlaget for -8UltrurmparU01e- nu om dagen. For avalutnJngen lyder, "Makt= .. æren I all evtghet. Amen.' Og d ser vi bort fra dette med æren, da. Troms Fylke er ••te tilvekat. Or:r hoppet vm forrn.tft:jge mellompartier over ill Ap lUr , oikre ... pIau I Fyllr.eoutvalget. T!lfeldJg>!. allk al FrP ble satt utenfor. tross .t.rre oppalutrurc ved .alget. l1lIeldlgvla. fordI demokrat= Kjell M.øne Bondevik Jo etadjg gjentar at frP akal være kOTTC:kt ~ I otyrer . . utvalg. AkkJa. f=nakrtttofolk. l:>u'e tror vIut al vdgeJnea dom teller mer cnn Fader VAr. Nd. gl~em .. l.. bonnenpAnytt. F..,...t=&J_ det Ikke .... at FrPbbr 1acIert. Fer Jeg lærte l......,.nen pA ~ at frP er et ekstremlatlak parti. Helt..,..

FrP fWøa' Jo bon: pA at Iærer. er ...,..,.evrlcIde .. lruloldrtnonr·ekftne.

ORVIL MINNER om schlager-konkurransen. UKE-hit-konkurransen you name it Il Hiv deg på. lag en sang - tekst eller melodi- som ligger på enhver Bergensers lepper i mars .... Deadline er 1. Desember for forslag. Innspilling på plate følger i januar dersom antatt. Det må vel fris te n I Ta konta kt med Kjetil Smørås eller Hugo Lauritz.

KrF/Sp .om erotatnlJ>g for tllbakeg~ .ed årets '" fremtidige . a1g.

Pengen kan deJohent.r: fra dl.sae eldre. FCI"ni er de blitt vel kravstore. BA.de ved l (J\IIu:n qr, tnnend.a toalett skal deha. MldtidtseemoderaaJonatider. Sdvklarerjrgmrg

u t en. For Jeg fryllCrlllerne. Og dr ... glor Jeg '" skolen.

Marce eldre er- dessuten kapitalister. De lØemmcr percer und~ madraaaen. Gjerne fl~e hWldre tueen kron~. Olsee perwenelrunne Staten forvalte ~e bedre.

Og gamlJrcene okaI Jo da mart 1!keveI. OgdpANHH.kap.taI!omenahoybcq.lII..... pentlltefer l bil kvitt luapitalloter. Nl mol. ol mart .lIme. folkenol H.er ble Ik« av. KrF-studenter? Se ",lær av Kjell magne. HaraidSynneo. Ame N_ ",d"",.lIIr.etdnnedel Og så denne Lan Sveen. da. Han ltOID. forventer at folk på NHH har et v1Mt minIIt.em6l av sunn fornuft.

OppfYller han oeIv mInotcmllet? Jeg har studert Lan' kritikk av k&pltallomen. Vurdert ...tn!'lIoopp~ hana.

Tolket _tiake ....lu:m!cDer. Dlakutcrt qumentaBJonen. Dnftet budoluapet. OgJeg er Ikke I tvil. Lan er fornuftig. Kanal\Je den fornuftlpte. Sol elet 1lii. Men heller Ikke Lan oIer hva .. pl NIllI okaIllllIn: for pA bil kvitt kapltal!omen. Sol Jeg kammer her med noen feral.. Jeg har bedt om _t dr: taB med pA ne"'" kollcgl.......,. Sl okaI Jeg fn=køIIe ....u1tatet pA ferenlnpmotet ctterp.l.. l. Hev opptakskravet til 100 _lUr kapt_.

2. SId.., di . . kantercJcgcmc lIIr.er brakta1:r 1lii godt. bli 8 laveste .ti for dem.

3. På mctodelrunene ",2. awp de kun "Ilda: bcotAtt"

Dermed akulIe vi ...... bil kvitt dIaoc ego·yapene. aom bon: utnytteT ovaU _ pl o!n vel mot rikdom.

På den annen oId.vIIIe det .""" Ont l ha oIIIr.e folk pA NHH også. For vi kurine kreve ekstra aernestcra1lRlft KV cIern. 10.000 kroner for hver. Som kapltal1ater har de oIkkcrt ml til elet. Perc= kunne orcmerkee .eldedIge f~ f.eks. _en u -I1Ie1p<n. En gave&jekk til Daniel Ortcga v!IIe ."",,~. Det akJærer meg nemlig I

hjertet' h.re at vi baregtr et 8 ·slfret belap ttl Nicaragua hvert h . Statsmenn av Danida format bruker fort opp oIlke små_. Og d kunne Vesla Vetlesen fl det litt koacUge:re neste garw; h un be_ku Daniel. For Vesla er min favoritt. Jeg unner hmne kos. Denne ænerd1ge atatakvinne. J a, hele verdc:n.a landsmoder . Hvordan hadde u ·landene sett ut hvis deyt Ikke hadde vært for VeaI.? Stl pA VeoIa.Jeg IlIr.er degl Har vi d _ e r til ....... kan vi bruke dem til f.eks. pennanent børnehoge.

VI har Jo allerode ".., barnehogek_te. Med """" fer gode drlftaroaultat. Og oomreopelrtererfortn4loparagrafen. E1lervikanflAme Treholt inn t virt kollegium. Som den aoaial1at1.ake helt han er, ut.m_ han et verdifullt t1lekudd for at vi akal fl bukt med alle dl. . krIgohI...,..de kapital!ot=e. For Arne kan fRd .. fi1het. Bare spor Alf Nordhuo. Arne Haugestad eller GcnadiJ TItov. Og d kan vi dra pA flere fYllaturer. 110m de til Trondheim. Stockholm '" Hela!rcfora. Slllr.atllulkfArnoelakri.. om. F.ekskan vi dra '" fYlla til Bcrbn.ed n .... II<rl!npany. Og hel.t 0at-Berlin da. Kapitaltak:ne betaler. Hva _er Preben, Sven '" alle dere andre til det?

Som dere ocr. mye kanlll~ fer , bedre fmholdcne '" NIllI. s.crIIg Bnt v!IIe elet v ..... hvI. nr. 69 SIndre Ftnnea kunne ta med dette 1 ain neste alternative atudleh4ndbok. For da flr radotnompene pA Høyden Icttcrc ferotleloe for vin: problemer. Kanal\Je de til .. med hJeIpcr .... ut av cIern. SIIIr. at vi fAr levelige ferhold her '" bcrJIet apl. Og bcot av alt Ogllll pl NHH fAr -'aIIot=e makten. I all evighet. Amen. ru kapttal!otcnc oIer Jeg, Go Home' ru alle andre, God Juli Fucler ow..,. Prof Dr PhIl"".

a.d. - .

Datt. . . . . . . . . . . k_ ... otte

d_. _ t o k < r l d a t _ _ V1 _ _ IIk..-l

--(lA

_"_~tIl

' ' ' ' - ' "Ih\lk. ~_ lido< d _ hder ~_ ..I""· 1:10l r _ - . .ram. . . _ aJIu dat 01 _ ldeoIoCl

tlIa_ _ _ daa _ Mr blir forfelltot. ToIAIruM .. .e1et brakbut .tlkkonlld _ _.... Dette

.. ...-...., ......--

~.d_joaw......-~_.

_ _ w...

Hordaland og Songn og Fjordane finnes 740SYVHUNDREOGFØRTImillionærer. Fitti rakkeren.

Slikt går bare ikke an.

Lars glemmer imidlertid at myndighetene i 50 år har laget lover og regler for å ta rotta på disse folka. Den vanlige borger har forlengst gitt opp å orientere seg i lovjungelen.

Men nullskattytere yngler som aldri før. Det spørs rett og slett om han ønsker å eliminere smutthullene. Fordehartross alt en funksjon (ellers hadde saken vært bitT forlenge siden) . erner du dem. ødelegger du nhver spore til å skape verdier g tjene flere penger. Den økkrike erkekapitallsten gve Hegnar sa til Dagbladet: For slike som meg finnes det tid smutthull i loven." Sant ok. I hvertfall så lenge vi har ·nntektskatt. oss ta en titt på det Lars kriver om sosialisme kontra ommunisme " ... I-land orsøker å tre sitt fortretTelige pitalistiske system nedover odet på folk. .. " og "I -land må ære med på å sørge for en ettferdig fordeling av godene. m regel betyr det en viss grad v sosialisme." (hvordan dette kal gjennomføres uten 'nnblanding i landets indre nliggende fremstår som et coment) . . Det er når Norge. om i 50 år er styrt av et osialistisk parti. fremstilles et "fortreffelig"

kapitalistisk system at jeg frykter den sosialisme Lars ønsker å benytte. Hvem skiller mellom kommunisme og sosialisme sa du?

At jeg velger å være anonym synes å vekke harme hos min motpart. Men kjære deg. Lars!

Jeg tok jo artikkelen i Bulle nr.

10 alvorlig. Her påstår Lars at sladder er et utbredt fenomen. og det vil ikke jeg bli et otTer for.

Eller var det bare tomt tylle prat. det også ?

Le Fumier.

Red. anm. Da Lars Sveen har p.g.a. interne stridigheter meldt seg ut av redaksjonen, tillater vi oss å svare på vegne av ham" Lars Sveens forhold ill alkohol er svært forsiktig (han har f. eks. ikke drukket opp budsjettposten "konsum" på 450 kr.l, dessuten har Lars ikke hatt noen . innflytelse over de artikler du i innledningen nevner. Hvem som skriver i bakrus, overlater vi leserne ill å bedømme.

-$-

~

.

MERINO ENPA

Bulle var tilfeldigvis på Merino da denne r edaktør fant det for godt A avlegge vAr kommende prorektor en visitt. Da Methlie i første om gang var o pptatt m ed en gjesteforeisning, mAtte redaktøren vende tilbake til mørkeromsarbeidet for en kortere periode. Andre gang han gjorde et forsø k pA innynde s eg hos d e velkle dde damer pA Institutt for Informasjonsbehandling, stod lykken den frekke bi, og han k unne tilfre ds motta meldingen om at prorekt or var Afinne pA sitt kont or. Uanfektet raste sA den avtrappende redaktør inn pA Methlies kontor, bare for A finne denne t ravelt opptatt med A kikke misbiligende inn i en armstykk dokumentmappe.

Etter e n kort presentasjon av redaktøren, og hans ærend, stilte vAr nAværende prorektor opp til et kortfattet intervju. vel og merke under tvil grunnet store a rbeidsmengder.

Bulles redakt ør utviste sA med største selvfølgeligh et sin elementære mangel pA respekt for autoriteter (denn e egenskapen tilegnet redaktøren seg i militæret) og inntok sittende posisjon uten om på forhAnd A h a blitt bedt om dette.

-Du har nå overtatt p rorektorvervet etter en så ruvende skikkelse somAgnar Sandmo må sies å være. Vil dufølge i hans fotspor. eller vil du søke å forme stillingen i ditt eget bilde?

- Jeg skal ikke overta stillingen før etter nyårsskiftet, og vil derfor ta meg tid til å tenke nøyere gjennom hvajegvil utrette i stillingen s om prorekror. Dette er må vite en ny oppgave for meg. Jeg er enig den linje som Arne Kinserdal har ført i sin første periode. og dette er mitt utgangspunkt når jeg tiltrer stillingen.

Det må nevnes at man som prorektor har begrensede muligheter til å gå ut over den linje rektor legger opp til. Det hadde derfor-vært bedre å stille et slikt spørsmål til en påtroppende rektor.

13 SAFIR (System for Analyse Finansiell Rådgiving) er og et system som tar sikte på å "gt konsultativ støtte i finansiell diagnose av foretak". SAFIR blir utviklet for tre formål: l) Konkursdiagnostisering 2) kredittvurdering og 3) systemutvikling.

Randi SQUASH

Det skal nå opprettes et høyteknologisenter her i Bergen.

Hvordan vil NHHforholde seg til dette?

Vi har intere~~ser i prosjektet, og vil på

dette. Sammen med en franskmann holder jeg selv i øyeblikket på å skrive en lærebok om emnet.

- Har dere fått noen henvendelse om

den måten være aktivt deltakende i dette. Vi har et godt for hold til UlB, den begrensende faktor er Høyskolens beliggenhet. Mens DiS har geografisk nærhet til senteret. kan vel neppe det samme sies om Høyskolen. (Senteret vil være lokalisert på Marineholmen)

- Som sagt er vi fremdeles i en avslutningsfase. og systemet er ikke heIt ferdig. Det er også et langt sprang mellom en forskningsrnodell, og kommersiell utnyttelse av denne.

- Er det ikke en svakhet ved systemet at

-I Bulle nr. 3 H86 var det et intervju med

deg om utviklingen av et ekspertsystem

- Det beror nok på den situasjon vi nå befinner oss i. Vi er inne i en uMkling hvor informasjons-behandling får større og større betydning. Jeg kan f. eks nevnes IT-utvalget (lnfonnasjonsteknologi) på høyskolen. Kollegiet er nødt til å ta stilling til Infonnasjonsteknologi. Det er derfor fordel at man innad i kollegiet har en viss kompetanse på området.

avslutningsfase. Vi har utviklet en demomodell til PC som fungerer. Nå nylig var jeg på en konferanse i Oslo, hvor systemet ble fremlagt. Vi har allerede fått en h envendelse fra NEVIfinans angående utprøving av systemet.

Arbeidet med utviklingen har bl.a. vært med på å gi oss kunnskap i metoder for kunnskapstapping. . En student ved HAS s kriver for tiden på en oppgave om

kjøp av systemet?

dere bare har benyttet dere aven kunnskapskilde?

- Ved å benytte oss av flere kunnskapskilder kan vi få motstridene infonnasjon, og programmet kan få problemer med å fungere som forutsatt ..

Derfor har vi utelukkende benyttet oss aven kilde, selv om det er strid om hva som er riktig i den sammenheng.

- Systemet vil dermed stå å falle på den en kildens kunnskap?

- Ja. det kan du godt si.

- Og deres mann Gunnar Dahl har vært et riktig valg av sådan?

Ja sier Leif 8., og er glad for at redaktøren klarte å holde seg innenfor sine tilmålte ti minutter. Jeg undres i ettertid hva B står for.

His Excellency Colonel Mu'ammar al-Gaddafi Leader of the Revolution Office of the Leader of the

Revolution Tripoli Great Socialist People's Libyan Arab Jamahirtya Your Excellency I have learned with dismay about the conttnued imprtsonment of nine students , all of them considered to be. prisoners of consciense. The nine were arrested tn 1976. then realeased later that year, ftnally rearrested tn February 1977. The reason for their arrest was their protest against the government tnterfertng tn the elections for the student's association. A studentmeettng tn January 1976 was tnterrupted by ctvilian police. and many students were then hurt. A few days later the students held a demonstration, and then the police

Sist søndag gikk høstens skolemesterskap i squash a,,: stabelen på Laksevåg. 21 mann var med på denne store styrkeprøven.

Etter mange harde slag viste Flemming Helgeland seg å bli den sterkeste. I finalen slo han Eigil Sundt med sifrene 9-1. 9-4, 9-1. På Kplaten", cup for de tapende i l og 2 runde, utspilte det seg en enda jevnere fmale. hvor Petter Osmundsen slo Robert Bugbee med sifrene 9-2, 10-8,4-9,59.9-7 ....

Squashgruppa gratulerer vinnerne, og takker alle for bra innsats.

For ovrige resultater, se ID-tavla.

Til informasjon: Det utarbeides planer for et mulig stigespill på skolen til våren. Ideer mottas med takk.

For squashgruppa Ivar

TAKK OG KOMMEN

VEL-

La oss begynne med takk. Det er det

mange som fortjener. Ikke minst de utkommanderte som trofast har stilt opp og hjulpet til, ofte tll langt på morgenkvisten.

Ikke minst vaktmestrene og renholdspersonalet som ml være verdens mest tAlmodige mennesker. Ikke lninst Erik som alltid er velvillig innstilt. Ikke minst vakter, barsjefer og D,}' s for flott innsats. Ikke minst dere som har kommet pA arrangementene og gjort høsten 1987 til et semester vi i KKU vil se tilbake på med glede.

La oss forsette med velkommen. Vi

AMNESTY INFORMERER fired agatnst the crowd. killed two people and

Viss du syns dette ikke er nokon måte å handsame på så send brevet nedanfor til

Fristen for å få refundert legeregninger for 1987 er

Pengene får du ved å henvende deg til ekspedisjonen på Studentsenteret mellom klokka 09.00 og 13.00 .

- Så vidt meg belgent er du første prorektor på NHH som er tilknyttet institutt for Informasjonsbehandling.

Har du gjort deg opp noen refleksjoner om dette?

Saka det gjeld burde engasjera oss studentar. Ni studentar blei i 1976 arrestert, sette fri samme år, og på ny arrestert i februar 1977 fordi dei protesterte mot at regjeringa blanda seg inn i universitetssaker. Tre av dei blei dømttil åtte års fengsel, men er enno ~e sette fri. Dei andre soner dommar på 15 år eller livstid.

~

LEGEREGNINGER

I.februar 19 8 7

med det funklende navnet SAFIR. Det ble her sagt at systemet skulle foreligge i en demonstrasjonsutgave i nyttårskifte 86/87. Det har siden vært svært stille omkring prosjektet. Lever det ennå, og hvis ja, hvor langt er dere kommet i oppbyggingen av dette?

- SAFIR lever. og vi er inne i en

Denne gongen kan du skriva oberst Gaddafi n okre Pauli ord. nei for all del brev om frtgtvtng av samvttsfangar må alltid vera høflege. I motsett fall vil etn sjølvsagt berre skada fangens sak.

. REFUSJON AV

wounded two others.

The students still arrested are: Idris Sulayman al-Layas, Mahir Bu Shrida and Bashir Jarbu' who have finished servtng their eight-year prison tenns. Mustafa Husayn alFar, al-Sanussi Habib al-Hni, Riba Bin Mus and Mansur Bu Shanaf who was convtcted to 15 years imprtsonment and al-Dtn al-Maqni and Khalid al-TUIjman who are servtng tenns og life imprtsonment.

May I draw your attention to the faet t h at public opin ion is very concerned about this kind of treatment, and that realese of these people will be stncerely appriciated tn NOIway and tn every country of the world.

Yours respectfully and stncerely

har ikke gitt oss helt ennA. Lørdag er det duket for julebord, og inn kom et bord dekket med de kosteligste retter.

Klokka Atte tenner moder alle lys, og billettene koster kr. 130,-. Hvis det er noen igjen nU dette leses selges de i kantina på Merino kl. 11.30-12.30 idag, torsdag, og på skolen kl.15.3016.30. OBSIII: Det er IKKE billettsalg på fredag, og hener ikke l døral Til ølutt: Takk for ossl Lykke til.

Malurtl Hilsen Petter, Svein. Sonja. Martin, Bjørn, Knut, Hanne. Tobben. IngerMarie og Jan Frode.

SALG AV FINANSIELLE TJENESTER Elcon Finans AlS, Region Vest, omfatter distriktene Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Vi er et finansielt varehus som tilbyr alle former for finansiering.

Regionkontoret er i sterk vekst og ønsker el styrke velr markedsinnsats ytterligere.

Vi sø ker derfor:

Markedskonsulent Vi søker en markedskonsulentlleasing til salg! markedsføring av finansielle tjenester overfor næringslivet.

Arbeidsoppgavene krever en salgs- og resultatorientert holdning, samt evne og interesse for å arbeide i en uformell organisasjon.

Stillingen setter store krav til samarbeidsevne, initiativ og arbeidskapasitet. Høyere økonomisk utdanning. Dokumenterte resultater fra salg overfor næringslivet er ønskelig, men ingen betingelse.

Vi tilbyr deg: - en utfordrende stilling i et sterkt konkurransepreget marked - opplæring innen finansiering og kredittvurdering - gode utviklings- og karrieremuligheter " .

- et ungt, hyggelig og faglig velkvalifisert miljø - gode økonomiske betingelser, inkl. bilordning, gunstige pensjons-, forsikrings- og låneordninger.

Kontakt Bjø rn Dahl (05) 32 44 80 for nærmere opplysninger. Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt.

Skriftlig søknad vedlagt vitnesbyrd og attester bes sendt snarest:

Elcon Finans A.S Gjensidigegården, Chrlstiesgl13, 5015 BERGEN, tlf. (05) 32 44 80.

._ ''' ~'.'

.

Finans

,JULEHUSET" PÅ OLE BulLS P v

o

o

v

O

a

O

O

.1

Il

o O

O

O

o

o

(jOv <)

O

O

l)

v

O

o

O

\\

)

o

o

() O D

\

ACHTUNG - ACHTUNG ACHTUNG TYSK VALGFAG 1986/1987 !

\)

o

Herzlichen Dank fiir die Uberraschung und fur gute Zusammenarbeit !

Greda Moter

Wanted Nå har vi pyntet til jul, vi har fornyet lunchmenyen med flere godbiter - og vi har tatt fram mat og drikke som passer for årstiden. Når det er surt og grått ute, er det godt å komme inn på Dickens til pinnekjøtt og julegløgg!

Gammel kjær BOLE-medalje mistet.

Av HØY personlig verdi: MIN MOR her hatt den! Finnerlønn.

På forhånd t usen takk! Morten

~ic cn~ Ole Bulls plass

8/10

'.

.

I

Forening for

De ObhgasJonsutstedende Kredittforetak

I

~::Fl.:E::.m::r":r":r~~":r~::E'l~...EiloS

Norge

:B.C>~~@ Karl Johansgt 41 B Postboks t 896 Vika 0124 Oslo l Til 1021 42 66 50

1

5 lVI LØKONOM Kredittforetakenes Forening er en næringsorganisasjon for de obligasjonsutstedende kredittforetak i Norge.

Kredittforetakene yter lån til næringslivet, boliger og offentlige formål og har tilsammen en forvaltningskapital på ca. 150 milliarder kroner.

Foreningens virksomhet går bl.a. ut på å: - fremme me dlemssel skapenes interes s er overfo r myndigh e tene m. v.

- generelt gjøre kredittfpretakenes virksomhet bedre kjent - understreke kredittforetakenes betydning for fihansiering av næringslivs formål og boligbygging - videreutvikle det norske obligasjonsmarkedet KONSULENT/ØKONO~ISK

Vesta Hygea er blant IlIndets største forsikringsgrupper med C/I. 1800 ansatte. Gruppen er represllntert med over 100 kontorer over hele landet.

Selskapenes virlcsomhet omfatter aU. typer livs-. pensjons· og skadeforsikring for næringsliv. organlsllsjoner og privatpersoner.

Samlet utgjør premieinntekten pA .kadeforsikrings.vlrlcsomheten I Vesta ca. 3. 7 milliarder kroner.

Ve'~ HygN tlf .sammen med Nevi eiet liV 'WIstøgruppen AlS. som tlf en betydelig enhet Innen norM forsIkring og finansiering. Samlet forvaltningskapItaf I gruppen utgjør OVtlf 25 mIlliarder kroner.

•

RADclVER

Vi søker en medarbeider med siviløkonomeksamen eller tilsvarende utdanning.

Høstens kandidater kan søke.

Arbeidet vil bl. a innebære analys(~ av penge-og kredittpolitiske spørsmål og løpende saksbehandling, bl.a. utarbeidelse av høringsuttalelser til myndighetene. Den som ansettes vil få god innsikt i det norske kredittmarked, og ha hyppig kontakt med myndigheter, banker/finansinstitusjoner og næringslivsorganisasjoner. v i b enytter mode rne EnB - ~nl egg. Det l egges vekt på a na l yt i s ke evner , evne til arbeidsinnsats og gode eksamensresultater. vi tilbyr meget god lønn, boliglån og fri pensjons- og forsikringsordning.

Spørsmål om stillingen kan rettes til cand. oecon Rolf A. S~omsvold (daglig leder) eller siviløkonom Terje Li godt, tlf. 02/42 66 50 .

Søknad se ndes Kr edittforetakenes Forening, Karl Johansgt .

41B, Postboks 1896 Vika, 0124 OSLO l, i nnen 7.desember 1987.

Da vår nåværende Cash Manager går over i annen stilling innen vArt konsem søker vi

Cash Manager Den som ansettes vil få følgende oppgaver: - Overordnet styring og koordinering av konsemets cash managementaktiviteter.

- Identifisering av områder der likviditetsstyringen kan forbedres, samt gjennomføring av praktiske tiltak.

- Løpende likviditetsovervåkning.

- Kontakt med banker-lfinansinstitusjoner.

Vi søker en person med høyere utdannelse (NHH/BI) og praksis fra lignende virksomhet, fortrinnsvis fra bank-l finansvir1æomhet. Gode engelskkunnskaper vil være en fordel.

J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik produserer og markedsfører sigarl!/ltr.

røketobakk. snus og sigart'r og t'r landets slØrste innen sin bransje.

Bedriften har 750 ansalle og en nello omsetning pd ca. I milliard kroner.

HenvendaIse: Karl Riise. tlf. 17 11 83.

Til vAr avdeling for flnansserVk:e overfor næringslivet søkes

Til vår økonomiavdeling søker vi en

Økonom som vil arbeide med oppgaver knyttet til : - Budsjettering, økonomisk planlegging - Driftsregnskap - Budsjettoppfølging - Resultatrapportering - Økonomiske analyser - Videreutvikling av våre økonomi - og regnska'pssystemer.

Vi tenker oss en person med økonomisk utdannelse på høyskolenivå og gjerne noe praksis. Kjennskap til EDB er en fordel. Vi legger vekt på initiativ , samarbeidsevner og en resultatorientert innstilling.

Vi kan tilby gode utviklingsmuligheter gjennom bl.a. å delta i en omfattende omlegging av våre økonomi- og regnskapssystemer, konkurransedyktig lønn og gode forsikrings- og pensjonsordninger.

Nærmere opplysninger om stillingen gis av Øyvind Jensen og Ragnar Sæveraas, telefon (02) 68 99 50.

Rnansrådgiver som i nær tilknytning til våre regionskontorer og i direkte samarbeid med våre forsikringskunder kan legge forholdene til rette for etablering av langsiktige finansielle løsninger.

Bakgrunn: høyere økonomisk utdannelse, siviløkonom e.l .•

stor arbeidskapasitet, anlegg for systematisk resultatorientert arbeid. Erfaring fra finansvirksomhet innen bank, finansieringsselskap, shipping eller industri, en fordel; Henvendelse: Ulf Bjerknes, tlf. (05) 17 14 57 eller (02) 63 51 29.

Begge stillingene forutsetter fysisk plassering i Bergen!

Fyllingsdalen. .

Skriftlig søknad sendes ovennevnte personer innen 1. desember 1987.

Dersom du er interssert i begge stillingene, vennligst opplys om dette.

«Best når det gjelder»

Skriftlig søknad med attestkopier sendes bedriften innen

8. desember 1987 under adresse: Personalavdelingen , Postboks 6086 Etterstad , 0601 Oslo 6.

T

m

~

Folke Bernadottes vei 50 - 5020 Bergen

.

J LIIEDEMANNS· TOBAKSFABRIK

.' "

i~'

·

..

'.

UV.4 .~ OCl tbrNTU G SOIV!

~ S~

FiV MEl) J()/.A !?

r-

I

Å \(OMMt '--

~.

.

-~'~ ~

-

TltEAKE /iL GANtLEH[ffV)O./

/~

.----,--- /~

~

;

IlJA-

,/tØ- -

IJI","iJP .__ J<I/IBJl / yl/W"'"

iL_

BØR DISKES'? n~

BedriftSøkonomisk Institutt. eller BIS HandelsMyskole som det heter. tyr nå til alle midler I kaIUpen mot NHH· Denne gangen er det det fotSmedelige tapet I stafetten mellom Bergen-Oslo som skal hevnes. Dette skal gjøres etter HA_modellen (HA: HandelshØyskolen i Oslo . også kjent som s~t I OSlo). Ved ~ gl toppidrettsfOlk preferanser ved opptak skal stafettlaget tfl HandelshØysko\en \. Bæru m styrkes tilstrekkelig til å slå YI>I>ale NRRere. dISkuteres nå . en sertøS økonornlSkole. At HA lenge har drevet slik praksIS. burde Ikke komme som noen overraskelse p~ noen. Men at BIS Handelshøyskole prtorlterer Idrett fremfor Intellekt. det er Ikke mindre enn skuffende. Beundringen av amerikanske universitet begynner nå ta skremmende d\lJ1ensJ oner borte I Bærum. Flu' vi snart se amertkansk forball mellom HA og Bl? Et idrettsanlegg rundt sorta_moria-komPlekset I Sandvika som arrangørene I seoul til besv\tJ]e av rn\Sunnelse? VI venter I åndeløs

p~

~

f~r

~

sI>enniIlg Jørgen!

GI barna alkohOl før Idretten tar dem.

(Uttalelse fra enstemmig BulleredaksjOn.)

NOEN SOM PASSER

l O hel sevettreg I er

FOR OSS?

Disse 10 helsevettreglene er menl for deg som ikke har et fast og sla bill (monogoml) fo rhold til en seksualpartner . Sex mellom p~rsoner som ikke er smittet ov noen sykdom medfører ingen risiko for SOS. Hvis du ikke hor et monogamt forhold , reduserer du ris ikoen for SOS ved å redusere

Vi er to gutter på Il-kull som har seriøse planer om å ta Sammenliknende politikk på Universitetet kommende kalenderår. Dersom det er noen lesere som har tenkt å gjøre det samme. er vi interessert i å komme i kontakt med dere. ( Om du ikke har tenkt over det. les artikkel om faget et annet sted i avisen.)

Vi ønsker å danne en gruppe som kan dele på ågå på forelesninger. Så. skal du ta Sam. pol. kontakt enten Geir Olav Ryntveit eller Jon Olav MJølhus.

onlall seksualpartnere likvel er del måten du har sex med andre på som er avglørende for eventuell smitte Selv om du følger de fleste av radene vi gir , har du ingen garanti for at du ikke vil padro deg sykdom når de har sex med andre . Selv om vi vel mye om hvordan SOS kan smi tl e, er del endel som er usikkert og noe VI ikke vel

Vi har basert rådene på følgende :

1.

2.

Huden, og tildels ogs6 slimhinner, danner en natu rlig barriere/ forsvor mol inntreng ning av virus, bakterier?J .i kroppen vor . Skades denne berrieren ved f.eks s6r. rifte r eller infeksjoner I hud eller slimhinner, øker riSikoen fo r sm ilte .

<> Hvor er

ansvarsfølelsen??

sex

~ Vurder ditt alkoholforbruk!

InternansvarUg t~I-n-ls. deribla~\ Vi forstår å d erutvalgene un 1get. b ~ner IdrettsutvarUg etterhvert fylle opp Interna~s;~ilder når h uln mgnngrede gå tom o t til an Bulle. i fotoalbu.me Men. mener vi i ikke t kull1ster. . man kan førs e dighetens navn. selv der det ansten tt bilde av seg at hun sette opp e ug går frem umiskjennne røyker. . ene på det VERN . . å kaste blår 1 øyn hvert år Dette er Idrettsutvalget;~~ fysiSke DEN stakkars for stud- N vurderer SRETj" kjemper V' føler med dem't~gIU neste I BUlIe nr 6 " t ilstand . ldning å sulle av bild skrev Vi om i d en anle ettertrak et av in te det hOlTibl semester. fa nten tede pampet;~an sVarlig ~ ~etiet 'b ryting på NHH! ~pekUler~:IJ::t bildet vi:~' Nå har s:;;e n Fritt frem for fn . . ildet i 1 BUlIe . ""en. Sist me rOmford l .et utsla~a om fantetyv gang

l

l

Snakk om sex!

N år d u treHer en ny pa rtn er, snakk apent om hva du v il og ikk e vil, om hva d u li ker og Ikke liker . GjenSidig åpenhe t og fo rt ro lighet danner det beste grunnlaget fo r o unng6 ukritisk

ansvarug for

~

sos

O he overføres fra en person l il en onnen VIO kroppsprodukler som sæd, voginalsekrel, blod (også menstruoslonsblod l ), Urin, ovførlng og spy ti . Sex som medfører at man får i seg noe av dette øker risikoen for smitte.

EIENDO~M

kJepto m e lngen , av raseri en sfJa bekrefte ~n;t ~ette Sj:~relskelse e~~er ~emlif5. at det ;~~_ i BUlle ~ntyveriet SkUl7 r e stJalet ~e Var et . ge har e denne sp . . Fan ten ha .Vilkårlig bildment, eSl/lkke Pe rapenbart . e som Mis tank I'Sonen. gatt etter Vedko en går i utlTe tilkjenmm ende Ved tydig retnin -har ha~egitt sitt pri~ere anledn~n ~ om den pr ~e selv OVe ahtkapitalistisfer har Vedk lVate e' r oldt Pn' . e sYn . seg tilommen de harlend omsret t nS1PPet' om . og da;:tte på Ulovl~n SYkelig t~n . At . unnskyld~j anser ;~~. spesielt å ta . mener li ngo Selv lkke som Pils redaksjoV;:: er "sUTVivel ~7 mange kan:oen bør gjeld n al retts the flttest" kje samfunn he, i alle fa1/iri~S!PPene f~ St'Ylles . er på Nl-IH v<trt lille r Satt Så h__ • , Sårbare , <.Yvefa t internans"n: Hold de Samlingen ~~iftidDet bnr ~~ åbildene til . en som kommerrUPPlere

Du hor det kansk ie morsomt når du d rikker alkohol, me n dagen etter få r d u glerne bondeonger Spes.ell hvIS d u hor sex d u vel er rl s.kofyll Husk ol alkohol oker lyslen, men minsker evner. og svekk e ; dommekr aften På virkn ing Ov stoH kan også øke toren ~c for ukriti sk sex.

-

To med deg partneren p c b od et Opplever deil ig stund med sope og vann! Både dør» og «etter " Bruk Ikk e and res barber saker og lon i k~ e bo rt dine He en ren , ek str a ta nnbørs te td d in g ies!. Ta med din egen nå r du go' bo rt M ikrober kon skylles ut av un nro~e t nor d u tis ser etter 6 ho hat1 sex

G lor del' KYSSing og slikk ing bok onbel oles Ikke, HOSS god hygiene . Du kon +le unngo o io i deg ørs mo me ng der avfo ring som kon Inneho !de sykd o m sfrem kall ende m:kroorgon lsmer Bruk ov d dd o (kunstig p enis) eller vibraTor 9 1r mange en spen nende o g fin oppleve lse M en bru k ik ke and res utstyr Si d en dene e ' vanskelig o holde rent Vær o g s6 t o r ~, kll g s6 Ikk e slimh inner ska des Andre torm er ior m a ssosieapporater kon med for d el ogsa b ruke s som stimuleren de hlelpem ld !er I se ksu eli sammenheng

~ Br uk ko ndom!

Sæd ko n Innehoide s t o ~ e me f"1 gder HIV Se" so m med/ore< at du for deg ~æd er derfor risik ofylt Ogsa vagtnols ekr et og me~.s lr u a sl on s b loo kon InIJehoide HIV Ko ndom el en god be skytt ei se fo r begge porter ved sam le ie Prov torskte!llge typ er. o g tlnf1 et merke du like r .

Und e rs ok om kondomet er for gomme:1 elier om de t kor være skode! Hus k o l arsa ~ er; td at ko ndom sprekker ofte skyldes at neglene river smc h •.dl ' g umm ien Ho kondomet DO u nd~1 hele .s orn le' e l . Ikl e bo~e under 'J I:o snIPoer Fess pc Ol k ondome ~ Ik ~ e foller ov nor d u t ~ekk er deg ut H old ael fost o~ lU e ve ~< f ; ~ !e'1ge ~o r a ok e sI H erhe!er, ken oL· /r ekke

deg u! fo , del gor Er du I ferd med c vel ge deg p' f' .len slc r srTl loa el e ' kor, dom er ste d.. kanD Id ol Ua'-,sell hvil ker preve f"lsj ors metode d u ve lg e< ho '~" ko nd o m med, tdleg g I Al le lo 'me ' for a nalse x m edto'e ' bre fo ' SOS Slim hinne r , eIJde t a ~men ka n s ~coes og e~ Ingen no t u ~ !l g ba rr ie re b r m 'Krobe ' KIvsle ' SO rT1 f o ~b e ' e oe! se III a nolse);. s ~ cde r slimhinnen og 6pne~ ve,e n l o ' m ik robe' A,,::)e'ales d erf or lke ! H us k at l o rd ome' utsette s for storre pok iennlng ved ana lt ~"""\ samleie enn eHers Tre kk Ikke kontl omel hell po l o de: \ æ ' ~ 1/2- 1 cm Ig ,en DO l upper' og br uk rlkel'g med g lldek' em

gJ;!

. HØYSKOLEN l HANDELS BæRUM

demiet seg Handelsaka notoriske 1 Den k ' ent profilerer ~en i OS O. la nt v åre som H~ndelshØYS~~fØle1sen d~ omlØng har s om d reverdighe iskoler run kaller seg m in k e økonom etterhvert . sutusjon streb ers t i at alle "At en in fremste r e sulter skolen i ...... som NHHs 'et sitt "HandelShØl fremsulle se~løkonomstudl indre som ynder å kaller SiVl r vel ikke m k onkurrent nd lshØyskole. e Han e g d salg av for BIs faliuerklærin . enn en omfatten e delig sum også en F r en bety b der. jOd t rundt. 01 1r:"le pølse °t å B i driVerlan e på O lM" alS småkurs kttallSkurs r es For Ulb ys l-ve fin ans i ~ i Sandvika. å nok Slik i komplekse .""te p alasS m tlvilk e i _mor a v nev '~ ·dere . p sor a tbygging a tvikles Vl dett e? videre Ud_strategien u ikke 390.000 p ølseb o iver gir i ørsta for per spe k t mutdannels~l i ørsta?

SivilØkon~andelshØyskO e e på at vi kr'? BIs oppmerkSOtnlU ikke driver vil gjøre lesernet e skolen som rett og slett Bulle r den enes de Vi karl skole. foreløpig e vn i Ud og uti . HandelshØYNHHs å skifter na navnet Norges navn til leve me;Ø r vi skii;~titutt???

Ener . konomiSke BedrtftSØ ._..rni!lIIIi Ø ._

<l>

Bruk vannløselige glidekremer!

K'VIf""]f\er so m prod userer Ide vag l no!S el~e l bor bruk e g lloek 'em . Ved bruk Ov d lkio o g massas je stav anbefal es og 5a b r u~ o v gi ldekrem Ve d anal sex er det ab soh: !t nOdve ndig Ijånd krem . va se i1ner a.i Inneholde r ofte fe"~toHe l . parfyme og to<gest oHer som e~ skadelig for sl: mh,n nen . D ess 'J ten v.l fet1stoffer kunne lo se opp g umm ien I kon d o me t

Unng6 spyll so"" gilde krem G lidekre mer kon du f6 klo p t pc apotek e!ler pa p os tol'd l e Eksernple ' po van r, losi ,g e g lide kremer e l' RFSU's gl idekrem. K.Y. elle r apoteket s el sploras jonskre m

~

Ikke lo ham komme i munnen din!

- og Ikke la det g6 I munnen her nes!

Den klare væsken som p rodus e res hos mannen ved se ~ su e\ 1 opphisselse vil ofte sive ut av urinrøret fm og eft er utlosnlng . V, vet i k~e slkke't hvorVid t HIV-Virus hnnes I denne Du øker si kk erhe ten ".;ed 6 Ikk e sug e eller s!lkke penis hodet Forsøkt 6 suge med kon dom? Det er ve rd t 6 prøve nesle gong !

~

Ikke sl i kk sk je desekret!

Unngå leppe/ lunge kon la kl med sl imh in nen. skwden Under seksuell o pphISselse vtl kvinnen ofte prod usere ri keltg med vagl na lsekret som kan inneholde HIV -virus e ller andre mikrober . Vag tn o lsekre tel kon og så være ttl blande t menstru a sjo nsblod

La det komme

pA henne!

Ingen liker 6 få fo rtalt hva en må g lø re o g Ikke gløre, speSi elt Ikke nå r det er snakk om se x Derf o r er det så van skel ig a ta o pp dette emnet . Den må te n VI berører hvera ndre pa kon væ re lekeni, klærl.g og opph .ssende godl . A ll so m men er posillvl Eller den kon være lemmellg rIs ikofyll, og bore du vel forskle Ilen no r del gleider d i tt sexliV. Seksuell urioldelse er vikllg fOI de aller fles les velvæ re Du vel hvordon du kan red usere riSi koen fo r SO S, s6 no er det bare mangel på fan taSI som beg renser dine se xopplevelser.

Her er kanskie mye uuri orskel? Du kon oppleve nye hoyder når du glor noe ekslro ul ov dine erotIS ke fa ntaSier. Tryg l og godL lek med bryslvorler, o rmh uler, ørefl.pper l ek . d usle n. N oen te nner pa ro Uespili og kosty me r Ingenting er som sensuell massasl e! Bil kjenl med kroppen , hode, hender, moge og føll er. Nyl na ken helen og den varme huden l

4

"t hi alle hj erter gleder seg"

L0RDAGSBU LLE

Ilona Stal er .. en litt anderledes politiker "Vota Cicciolina, No. 49"

Ting foregår på en litt annen måte i Italla. på den politiske front kan man trygt si at forskjellene fra vårt puritanske samfunn til tider er ganske betydelige. Det var valg til det italienske Parlamentet i juni d.å, og blant kandidatene var overraskende nok den på Kontlnenetet · så velkjente pomodronningen Ilona Staller.

Staller stilte som representant for de radikale, og gikk til valg under mottoet "H you love sex, nature and love, give me your vote".

"Cicciolina" (den lille. ~øttfylte) som hun også kalles. gikk sterkt ut mot Artikkel 28 i den Italienske straffeloven . en artikkel som forbyr offentlig eks ib iSjonisme og kommersiell utnyttelse av obscønt materiale . Hun ble støttet av Mariella Granaglia fra det Italienske Kommunispartiet. som gav utrykk for at man der ville støtte et forslag om legalisering av pornoindustrien.

"Pornografi er til syvende og sist også en side ved den menneskelige natur". Vi tør minne om at det kommunistiske partiets oppslutning i Italia ligger på et ganske annet nivå enn det tilsvarende i Norge. Blant annet innehar de ved Leonilde Iotti det prestisj efYlte vervet "President of the Chamber of Deputies" . tilsvarende vår Stortingspresident.

At Hona Staller stilte til valg i det fargesprakende politiske miljøet i Italia er så sin sak. Det som imidlertid gir grunn til ettertanke er det faktum at h un ble valgt inn. som representant for Lazio- distriktet.

Ingen kunnme nekte henne å ta plass i Parlamentet når det italienske folk hadde talt. selv om forsøk har blitt gjort både før og etter valget. blant annet i form aven a nmeld else for s potting av Parlamentet. Prestasjonen må sies å være stor. i et land der 10.907 kandidater sloss om 945 plasser.

Hun fikk dessuten nest mest stemmer av samtlige radikale kandidater.

"Menn, vær så snill, ikke press. Jeg er svak, elsklingene mine"

Hvem er så denne Hona Staller?

Hun er 37 år gammel. kom fra Ungarn til Italia som 20- åring og ble hovedrolleinnehaver i den mindre spillefilmen "Incontro d -Amore".

Riktig · fart på sakene ble det imidlertid ikke før i 1976. da hun ble stjerne i den private stasjonen Radio Luna med et erotisk talkshow. Videre dro hun og hennes manager Riccardo Schicchi til med et omreisende live-show. der Cicciolina blant annet hadde tilnærmet samleie med en 180 cm lang python- slange. Det ble flere hard- core pornofilmer. før hun nå eier et video- selskap med flere "skuespillerinner". et selskap som blant annet skal utgi filmen "Cicciolina Goes to Parliament". Vi tør tippe innholdet ikke vil stagge hennes motstandere. Hun sier selv at hun elsker nakenfotografertng og live- shows. og deler ut sine fotos overalt. Blant annet påstår annet påstår h un at h un h ar mange fans blant katolske prester. og har delt u t signerte nakenfotos til flere av dem.

Hvordan kunne så Hona Staller bli valgt inn i et styrende organ som Parlamentet? Det kan.umiddelbart synes utrolig for den konservative norske gjennomsnittsvelger. og det vakte da også sterke reaksjoner i Italia. Det var imidlertid ikke det at Staller stilte som var overraskende.

Hun hadde lenge vist "politisk interesse". og flere innen de radikale hadde ymtet frempå om at de ville stille med en provoserende kandidat. Det som sjokkerte Italia. og for den saks skyld resten av verden. var seieren. Knapt noen hadde tenkt seg muligheten av at mange nok skulle stemme på Hona. men de radikale så likevel protesten det var bare å ha henne som kandidat. At det bk et protestvalg kan vel vanskelig underslås .

Italienske aviser Val' prydet med overskrifter som "Hun ble båret frem på velgernes sadoma soschisme" .

Protesten hadde i alle fall en gedigen PR- stab i ryggen. Cicciolina åpnet valgkampen i Fornello. en liten forstad til Roma. Hovedpersonen selv stilte i en tettsittende kjole. med en utringing så lav at den faktisk gav brystene frttt spillerom. "Vota Cicciolina. No 49" var budskapet på de glorete valgsedlene i fire- fargers trykk. Bare dette førte til gedigne avisoppslag. og Italias største PRjippo var i gang. Den ble fl,llgt opp ved at medlemmer av de radikale hengte opp 150.000 fargeposters med bilde av Hona og slagordet "Vota Cicciolina. No 49". Videre ble det sluppet 10.000 ballonger over Roma med samme påskrlIt. sairlt-'at.

'IV-reklamen. der Staller ligger i en stor dobbeltseng og fordømmer sensur. ble sendt 140 ganger på RAI. Italias NRK. Dette førte til at Cicciolinas offentlige opptredener

"Hvis dere elsker sex, natur og kjærlighet, stem på meg"

Cicciolina la ikke skjul på sine fordeler under åpningen av den italienske valgkampen i sommer.

Katolske Italia tok i mot henne med åpne armer . Kunne noe slikt ha skjedd i puritanske Norge?

ILØRDAGSBULLE samlet en stadig større menneskemengde, samtidig som folk etterhvert tu rde å støtte henne åpenlyst med plakater med tekster som "Cicciolina til Parlamentet", "Jeg stemmerforfri sex" eller rett og slett plakater med gedigne, rødmalte lepper som kanskje den mest iøyenfallende støtten. På en av disse turene våget teamet seg faktisk opp foran selve Parlamentet, Staller fremdeles med bare bryster, hvilket selv~gt . gav enda større ' overskrifter enn vanlig. Hordene var som gale, og det var etterhvert klart at de radikale i alle fall ville ha oppnådd å sette de andre partiene fullstendig i skyggen i valgkampen.

"Jeg vil storme fremad, som Joanne d~Arc, mot sensuren"

Hvordan ville så Staller ta sin nye posisjOn? For å avfeie enhver tvil om seriøsitet, gikk hun ut på RAI og sa at hun tok sin "stilling" meget seriøst. Videre tok hun, stikk i strid med alle opparbeidede forventninger, sin plass i Parlamentet fullt påkledd. Skj ønt, det hjalp vel lite for den mer puritanske del av befolkningen at Staller hadde klærene på, så lenge hun pyntet på sin jomfru- hvite kjole med et krusifiks i gull. Selv hevder hun å være aktivt troende, og hun skrifter jevnlig. Kun når det

I gjelder det offentlig- katolske syri på sex sier hun seg uenig. "Når Paven sier at sex kun er ment for å videreføre den m enneskelige slekt, måjeg si med uenig. Sex er også for fornøyelse, og dette burde Kirken innse. Statsoverhoder burde heller bruke sin energi på bekjempelsen av AIDS, så sex kunne nytes i frie former. Troen på at de kun ~r horer og homofile som får AIDS og som smitter andre burde i hvertfall være avkreftet".

"Jeg er en ekte revolusjonær, og tilfeldigvis svært pen" Hadde noe slikt vært mulig i Norge?

Neppe, men vi hadde sett det som svært morsomt om Kaci og Gro møttes til 1V- duell i svarte nettingstrømper og bare bryster.

Kanskje man da hadde tatt luven av .

Colgate- smilet til Carl I. Hagen? De fleste (les; alle) våre politikere vil vel i stedet ta avstand fra Stallers opptreden, noe de ikke er alene om.

USAs ex- presidentkandidat Gary Hart, som ikke er ~ent for å føre det mest moralske livet, avsto fra å være med i et 1V- intervju på Hawaii i det Hona Staller også skulle være. Når man snakker om uærlighet og kurrupsjon i de politiske liv, så stiller imidlertid Staller sterkere enn såvel Hart som våre egne toppolitikere; denne damen skjuler ingenting!

e ritualer på NHH Lørdag 28. november slår stud NHH hverandre på skuldrene, skåler jovialt med hverandre og slår seg ned ved overfylte bord i aulaen.

Studentene står da foran timer med endeløs fråtsing i allverdens goder. Ribbe i surkål, svinestek, små lakseretter, øl og akevitt, champagne og hvitvin.

Et sultent barn

Jeg snakker om julebordet, som også her ute er blitt en tradisjon.

Dette overdådige, hyklerske ritualet av et etegilde har slått igj ennom på skolen, og er vel betegne de på studentenes råtne mentale tilstand. ~r det ikke hø1Th'ilet at vi som klarer oss så bra må trå til med bord dekket med mer enn det er mulig å spise? Er det ikke typisk for den norske folkesjela at de på denne måten hever seg over det som skjer ute i verden? Jeg tenker da spesielt på den 3. verden, med sult og nød, der barna dør avman"el på næri~, men jeg tenker også på det paradoksale i at vi kan sitte å gafle i oss mens vi samtidig sender asylsøkende ut av landet vårt med henvisning til dårlig økonomi.

Vellykkede mennesker sitter pent ved sine bord, med sine bestebor"erli" innprentede manerer. Mennene holder taler om sine damer og vice versa. En eller annen l2.aIIU2 holder tale om skolen, om det visstnok fine miljøet her ute i Breiviken. Felles for disse menneskene er at de er på flukt fra se" selv:-De er fanger i karriere! a"et, fanget i samfunnets oppfatninger og normer for hva som er vellykket og hva som ikke sømmer seg. ~ samvitti"het er tydeligvis en av de forbudte normer i dagens norske samfunn, samfunnet for egotripper.

Jeg synes det nå er på tide med en psykoanalyse av hele det norske

folk. Råttenheten og de indre motsetninger folket er nødt til å ha, krever dette. Om folk hadde innsett at de er råtten, h adde dette selvsagt medført depresj oner, men det burde de være ,glad for. Man lærer av depresjoner, og kommer sterkere ut av disse, om man da ikke lykkes i selvmordsforsøkene som ofte følger med. Pr definisjon har faktisk alle som ikke får psykiske problemer over å fråtse på et julebord psykiske problemer, som de bør jobbe seg igjennom. En annen ting er at ting som dette medjulebord ofte bunner i selvhevdelsesbehov. Man skal vise at man er ovenpå, og gjør dette ved å overdrive. Noen har sagt meg i mot på dette, men de er stort sett ~ sleip i l5jeften.

Nei, ta skjeien i den andre handa.

Bruk heller tid og penger på andre mennesker. Det gir større glede enn profilerin" overfor dine medstudenter, som består aven del bra folk, en del brukbare og en del drittsekker. Jeg har gjort det jeg kan, og det er ikke lite. Nå må dere jaggu se å få fingen ut.

O"

lL.oll'llg Jf Ohll'll HoRmes - de svakes frelser, de ondes død

LØRDAGSBULLE I

[ 6

KROKODILLEJAKT I ...

eeeee Solen stråler. det er morgen og Anne Berit er sur. Ikke bare fordi hun heller vil sove. men også fordi vi skal påjungeltur. det er for kommæsj for henne. Menneskene er gale i ulike dimensjoner og i ulik grad. Det eneste vi har felles er galskapen.

Guiden vår heter Jondison og F?I~]i1??? smiler gjennom de mørke øynene. selv om han bare får halvparten av hva vi har betalt. Hjelperen hans er halvparten så høy og har på seg en glorete amerikansk collegegenser i nedsotete nesebor. Inni det grønne varmen. I Sydamerika er det in å krattet kan vi skimte noen store være vestlig. Han svetter livet av seg fugler. Det er morgen og vi glir og båten. en seks-meter-Iang og en- innover i skogen. Innimellom har en meter-bred. putrer videre. familie ryddet en jordlapp mellom Lenger nede i Amazonasfloden trærne og lever i harmoni med møtes en hvit og en sort elv. De har naturen. isolert fra penger og byens forskjellig tempratur og blander seg støy og problemer. En okse som ikke. kilometer etter kilometer ligner mer på en kamel enn det den renner Rio Branco side om side med er. jafser seg fornøyd gjennom det Rio Negro. Vann er nesten like fuktige gresset. Den lever et bra liv; rasistisk som mennesker. spiser. knuller og driter.

Vi glir inn i en smal kanal. Langs Vi spiser middag i en restaurant elvebredden ligger husbåtene som flyter på 6 gigantiske tømmer fortøyet i høye trær. Vanligvis er stokker. Ris. fisk. appelsiner. ikke dette en kanal. men fastland. avocado og papaya blandet på en Vannet har steget 15 meter og det underlig måte får magen min til å som før var en klaring mellom smelte. Imidlertid får jeg senere tretoppene er nå en elv. diarre av den samme maten. Det er Regnskogens friske duft river i som med alkohol og sjekking. etter

IlIilllliEiiiliilill2iliiiili

den søte kløe kommer den sure svien.

Mens jeg svømmer i Amazonas ønsker kapteinen på sjekta.

Jondison. piranhaene god appetitt.

Jeg tror han bare spøker. men neste dags fisketur viser at det gjorde han ikke. I ettertid erjegjævlig glad for at jeg trodde han spøkte. Den som ikke vet frykter ikke.

Jondison er en del av naturen. og haukeøynene hans får meg til å forbanne firmaet som har produsert kontaktlinsene mine. Plutselig stopper han motoren. Båten driver med strømmen og noen hundre meter senere glir vi inn mellom trærene. Nå ser vi det også. Tyve meter oppe i taket av regnskogen hviler to sjimpanser. J ondison

klapper i hendene og apekattene kaster seg forskremt innover i skogen.

Vi skal overnatte hos noen venner av Jondison som bor inne i jungelen. Den 50 m2 husbåten er hjem for mor. far og ni bam. I kjøkkenet spiser vi middag. mens ungene venter i stua. Om natten spennes hengekøyene opp og stua blir soverom for ni bam. Jondison.

Anne Berit og meg. I et knøttlite rom sover de strengt katolske foreldrene.

Stua er dekorert med ett skap og to bilder av foreldrene som henger side om side med en valgplakat for Amazonas-guvernøren. Talglysene erstatter elektrisitet inne ijungelen og elva er verdens flotteste toalett.

Alt liver sentrert rundt elva og fra den får de det de trenger. I tillegg produserer de farilija som er en oppmalt potet-lignende rot. Den bytter de mot andre produkter de trenger. Naturen gir dem alt. På godt og vondt.

De ser ut som om de er femti. men ungeflokker og religionen forteller at de er syv-åtte og tjue. I Amazonas trives tropesykdommer som gulfeber og malaria og natu ren er

I -LØRDAGSBULLE

hard mot sine egne. Solen steker 40 grader hele dagen, men likevel må de jobbe hvis de skal overleve. Inne i stua ligger en av sønnene på gulvet. Han knyter seg sammen og hoster dypt fra magen, mens tårene renner. Hvis gud vil det, kommer han til å overleve.

Om natten går vi på krokodillejakt.

Sjekta glir ut fra husbåten i mørket . og vi glir innover i sumpene.

Froskene skriker når vi kommer og det er et bra tegn, krokodillene elsker frosker. Vi har med oss en lykt og Jondisons venn Angelo svinger lyset langs sivet. Alle sitter i spenning. Jondison hvisker lavt til Angelo og sier vi må være helt stille.

Jeg ber hjertet banke lavere og layper sammen.

Plutselig snur båten og vi glir inn til kanten. Vi har ikke sett noen ting, men Angelo har bodd her i jungelen hele sitt liv. Han oppdager krokodillen på seks-syv hundre meters avstand. Månen ser at han hopper ut av båten og sniker seg gjennom sivet. Stolt kommer han tilbake med en halvmeters unge.

Det blør fra et bitt i låret, men Angelo lar seg ikke affisere. Her er menn mannfolk! Som i Texas.

Angelo forklarer oss at øynene til krokodillen sender et svakt rødt lys tilbake når lykten treffer. Sjekta putrer i buskaset og der ser vi plutselig en krokodille. To røde lys glimter mellom trærne . Vi glir nærmere, men den oppdager oss, blir redd og får kastet seg ut i vannet før Angelo får satt spydet i den. I Darwins paradis tror alle på gud.

Ingen blir profet i sitt eget land.

Vi ser flere krokodiller og en time senere har: vi fanget en til. Stolt

setter vi kursen mot husbåten, og mens kontaktlinsene putrer i kjemikalier, sovner vi sammen med · de ni barna i stua.

Neste morgen spør en av ungene om jeg vil være med på kanotur og sammen padler vi rundt i lagunen.

Ut av lagunen går flere elver og vi velger den mot soloppgangen. på hjemturen finner jeg ut hvor lite musklerj eg har, og når vi skal på tur inn i jungelen er jeg så sliten at jeg ikke orker å bære kameraet.

Vi svinger oss gjennom lianene og Jondison forteller hvilke egenskaper de forskjellige trærne har. Macheten hans hugger i treet og ut siver saft i ulike farger. Inne i jungelen lager de medisin av saften og vi lepjer i oss fra barken mot hodepine og diarre. Det smaker som medisin og noen timer senere er vi helt friske. Men jeg er hypokonder og redd for malaria og er sjeleglad da vi er tilbake i sjekta. Mennesket er lettskremt, av og til med god grunn.

Noen timer senere er vi på fiskeplassen. Piranhaene er farligst i tørkeperioden n år kanalene tørker

inn og rovfisken er fanget i små dammer. Etter at de har spist opp alt liv i dammen spiser de hverandre og alt som ferdes i vannet. Det er lett å finne et sultent dyr, fisk eller menneske.

Nå er det flom og piranhaen er overalt, men ikke konsentrert i store stimer noe sted. Plutselig vrir J ondison båten inn i skogen og fortøyer skuta til et høyt tre. Blodet pipler ut aven rå kylling som parteres til agn. Skrekkslagen drar jeg opp min første piranha fem minutter senere. Den siste jeg fanget dro jeg selv av kroken og mens den prøvde å kutte fingrene mine i portioner holdt jeg den fast i gjellene. En fisketur er gøy når du får fisk.

I Manaus la vi til kai ved siden av de lokale passasjerbåtene. De ser ut som om de er tatt rett ut av Donald, to etasj ers dampere som er trill runde og' like høye som lange. På taket ligger det noen meter med bananstabler som skal inn til markedet. Vi var tilbake i byen. Jeg hadde retunert til røttene.

I

,8

LIV OG LYST

l0RDAGSBUllE

I

Rolf møter oss i døren tU sitt 8- roms penthouse, og ber oss føle oss som hjemme. Det er ikke lett, men så er det jo ikke alle forunt å være UKEN- sjef. Vi beklager at vi rev ham opp av skinnsalongen, der han lå og nøt sin Campari, men Rolf tilgir det hele.

Rolf er 24 år gammel, og må vel betraktes som "the ultimate American Dream" med sitt chamlente smil og sin sans for hyggelig konversasjon og smittende humør.

Fra å begynne med to tomme hender, er han i dag CEO i UKEN, og administrerer mUlionbeløp med samme selvfølgelighet som vi andre kjøper en kopp kaffe. Vi var gitt to minutter, presset inn mellom ABC, som til våren skal kjøre et dokumentar- program om vellykkede samfunnsstøtter, og BBC som har sendt David Attenborough tU Bergen bare for å få tak i Rolf.

RoljAssev, hvaerdetsomgjør deg til en så vellykket leder?

Vel, først og fremst har det med erfaring å gjøre. For å takle de mennesker man i dag møter in the market, er det klart at man må være på høyden med det som skjer.

Jeg for min del pleier å invitere mine venner til å se på min samling guatemalske hoppkreps, før jeg serverer "Cock au Briand" til en middag der konversasjonen allerede er i gang. Slike ting var noe jeg føler gårsdagens ledere forsømte, og som er viktig for å løse litt på den ellers formelle hverdagen.

Dessuten har jeg alltid vært vellykket, helt fra da jeg i barnehagen ble valgt til tillitsmann og startet fagforeningen FUCK (Fremmelige Unge Childrens

Komite). Allerede etter en uke gikk vi til streik, og fikk presset igjennom viktige reformer som kabel- 1V, gratis Coco Bahia og grønn uniform.

Grønn uniform, ja. Du har jo alltid vært opptatt av dette med uniformer?

Du sikter selvsagt til min vellykkede lynkarriere i marine. Jo, jeg liker uniformer. Det fremhever det jeg føler jeg står for, og dessuten er jeg, for å si det selv, av den typen som ser tøff ut i litt mandige klær.

Du blefenrik etter det ryktene sier.

Ja, på papiret fungerte jeg som fenrik. Det er imidlertid ikke mange i NATOs hovedkvarter som ikke har merket seg navnet As sev.

Blant annet må jeg kunne

påstå at jeg nærmest alene sto bak seieren ved Trafalgar.

Hvordan ser du på

del penger på UKEN- 88, men ryktene går på at dere har budsjettert lavt?

Jo lavere man budsjetterer, jo mer er det å knuse inn på Vel, de var jo et sørgelig syn, kontoen i Sveits. Det koster å yet dum, men men så kunne man jo ikke leve, vente for mye når man ser hva jaggufaenheller om dette er som går på denne skolen. Ikke gutten som har tenkt å stå en Porsche å se, ikke en mann med lua i hånden. Men nå må som kan drikke champagne dere gå. Stikk unna ut med stil. Men, men, jeg skal bakdøren, så ikke David ser nok få menn u t av dem alle dere. Gutta fra BBC liker å ha s ammen, u nntatt av de ener ett. Dere sender en kvinnene som eventuelt sjekk? måtte ha attributter å slå i Joda, men et siste spørsmål. bordet med. Dem har jeg nok Blir UKEN bra? plass til her i kåken, om bare Jævli bra. sekretæren min kan få i gang en skiftordning som fungerer. Mer var det altså ikke å få ut It- s good to be the King, vet av vår vakre UKE- sjef. du, og dette er vanlig praksis Faktisk var det ingenting å få ut av ham i det hele tatt, for i utlandet.

I følge budsjettene ser det ut enhver nøtt måjo ha skjønt at til at dere skaljå inn en w,Jd dette intenjuet er en fake.

Men det kunne ha vært sant, om UKE- sjefen hadde hett ... rekrutteringen til kommende UKE?

~ N ", ,;:

~'

ti .; t ':I-i.=

SAMSON l,I SØRTVEIT

...

9

LØRDAGSBULLE

AND NOW, THE END I~ NE~ Kun kort tid igjen! Bare 19 dage r til jeg kan vinke styrerommet farvel, og se tilbake på en hesblesende periode.

Jeg har opparbeidet en fantastisk telefonstemme, og et falkeblikk til å identifisere kaffedrikkende medstudenter.

Stenografien er det heller ingenting i veien med . (" ... .pakken med det nyvaskede sengetøyet er sendt i dag.

Mor.") Men det er en ting omverdenen ikke forstår: at vi ikke vet hvor stud. NHH er til enhver tid. Kanskje han er til lunsj?

......... .

En stund fryktet jeg at jeg skulle få meg en ubetalt kantineryddejobb, men det gikk heldigvis litt bedre etterhvert, og jeg slapp unna med skrekken. I stedet var jeg blandt de fremste kandidatene til postsorteringsjobben (også ubetalt!).

Det har vist seg at jeg må være forsiktig med mitt tomme hode når jeg skal tackle andre mennesker, hvis ikke, blir jeg sitert i en herværende skoleavis, og må forsvare dette i tide og utide.

Jeg har lyst til å komme med noen "visdomsord" som jeg fant i Kritikkprotokollen fra 1936: (de er til Merkur, spesielt) ... har funnet en riktig tone til møtene ... . , med snadden midt i kjeften og bena på bordet. Det er all right. - Men det må ikke flyte ut.

HUSK DET! - og en riktig god jul til alle sammen!

Anne Grethe

. Mitt liv s om høyblokkansvarllg" Mye kunne vært skrevet om det som foregår i Høyblokka, men jeg skal begrense meg til et par sleivspark.

At det til tider hersker stor fors kjell mellom det som foreleses i organisasjonsteori, og praksis på området er vel ikke egnet til å overraske.

(Jfr. avsnittene om byråkratiets dysfunksjoner.)

At evnen/viljen til nytenkning er en smule ujevnt fordelt overrasker vel heller ikke.

At møt einnkallelser / sakspapirer har en tendens til å lukte av svært fersk trykksverte ved mange av møtene, har nok gjor t undertegnede en smule frustrert nå og da. (Det er jo en fordel å få satt seg inn i sakene på forhånd.)

Stud.pologså et verv Studentpolitisk arbeid er interessant.

Man lærer busstidene. blir godt kjent med veien til byen og ikke minst bakken opp til Studentsenteret som i min oppfatning er verre enn Merinotrappen. Sistnevnte ble traktert kun i forbindelse med en sak. utmeldingavalget. 110m forøvrig ble arrangert fordi jeg fikk da et påskudd til 6. være pl. Merino hver dag en hel uke. SA n6. kan ingen .1 at Jeg Ikke har vært der i høst. At jeg til tider følte meg som en pølseselger p6. Brann Stadion er en biting.

Fra spøk til revolver. Arbeidet for NHHS overfor Høyden er bygd på en klar strategi, og det har vært artig i høst å legge opp taktikken i ulike saker. Valg av ord er også betydningsfullt. De "snakker" annerledes enn oss, de bruker andre ord og en feil formulering i Studenttinget kan ødelegge en sak. Det har likevel vært artig, for vi har fått gjennomslag for våre synspunkter, selv om studentpampene på Høyden til stadighet må påminnes at også vi er med i NSU. Debatten går svært mye på universitetssaker og problemer.

At man blir møtt med alt fra lutter velvilje, via "nei det lar seg ikke gjøre", til direkte mistenkeliggjøring lærer man seg også å leve med.

Det at jeg til tider har følt meg som en møtehai er imidlertid ikke Høyblokkas skyld .

(Personlig rekord: 4 fors~ellige møter samtidig.)

Ellers har vel høsten vært preget av halvrøkte sigaretter, kaffe & cola samt en og annen Hansa, og mindre enn 10 måltider inntatt på eget Hatleberg-kjøkken i løpet av semesteret.

Største suksess i høst: Temadelen "Scenario 'S7"; Knut og jeg fant ut at forarbeidet tilsvarte ca. 10 timer pr. fremmøtt.

Største frustrasjon: 90 nyslipte (og unummererte) bokskapnøkler av usedvanlig varierende kvalitet.

Avslutningsvis: Et begivenhetsrikt semester, som jeg ikke ville vært foruten, er snart over, og vil gjerne få ønske Hans Chr. og resten lykke til med de kommende to semestre. Gled dere!

RUNARH Jeg vil benytte denne anledningen til 6. .i et foreløpig "takk for meg". selv omjeg 110m økonomiansvarlig ikke kan anse meg som ferdig med vervet før regnskapet for høsten legges fram til v6.ren en gang.

(;,0

J I1I-

!

SIGHA

VI TAKKER FOR OSS Styrearbeid er givende, og jeg har lært utrolig mye i høst.

Mesteparten av tiden har blitt tilbrakt i studentfløyen, og jeg har lært å sette pris på Eriks mat. Spesielt smørbrød med roastbeef!

Jeg er også takknemlig for at Checkpoint Charlie har solgt pølser i Klubben.

Jeg vil ønske Merkur og Anne Kristin lykke til med arbeidet, de har et utrolig interessant år foran seg.

TORE

Jeg sitter her og skriver et "takk for meg-innlegg" i Bulle mens jeg lurer på når jeg skal begynne å lese pensum.

Høstsemesteret 19S7 har vært interessant,lærerrikt,stressende og tildels knallhardt,har Jeg hatt en ledig kveld til disposisJon,har den stort sett gått med til soving,(samt å reflektere over livet.. ....... .).

Tre "representasjonsreiser" innland og utland med diverse hyggelige mennesker har bl. a. gitt meg en del økonomiske bekymringer,men for å være helt ærlig ,ville jeg ikke vært

disse utfluktene foruten ,(i morgon skal eg byrja på eit nytt og betre liv ..... ) Jeg har sprunget fram og tilbake i kOrridorer,satt opp planer og skjemaer for romdisposisjon i Studentfløyen,blitt kjent med en mengde nye mennesker,lært meg å samarbeide med andre etc. etc. etc.

Jeg er glad for tiden i styret og angrer ikke et sekund. Likevel må jeg nok innrømme at jeg gleder meg noe aldeles vanvittig til jul.

VESLEM0Y.

Tida i styret har vært både morsom og lærerik, men det har gått med mer tid enn jeg kunne drømme om på forhånd.

Jeg kunne vel utnyttet tiden bedre, men jeg har tatt meg tid til å ha det gøy, og å være sosial midt opp i det hele. "Den faglige framgangen" har selvfølgelig blitt skadelidende. Jeg tror. likevel jeg er ærlig mot meg selv når jeg konkluderer med at tiden i Sigma har gitt meg så mye at det har vært verdt det.

Litt frustrerende er det samtidig at så mange planer og ideer forble urealiserte. En liten trøst får det være at muligheten finnes til å oppmuntre Merkur og Inge Marie til å jobbe videre med disse, blant annet med en skikkelig "overlapping" og "starthjelp" som jeg selv har fått av Geir i Svada.

GOD JUL OG GODT NYITÅR fra KNUT.

r

HVER UKE I GRIEGHALLEN:

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER Rim elige billetter for studenter. Tlf. 31 09 54

[10

~ lØRDAGSBULLE

o

Jeg liker veldig godt jenter. ,Jenter er deilig. sies det. De har myk hud. og bløte partier. Åkjærtegne dem på " lårene. kysse demI på halsen. stikke en hånd under blusen å kjenne de deilige myke. det er deilig det!

Det er ikke bare det som er bra med jenter. De kan være svært hyggelige og forståelsesfulle. Gutter er ikke så forståelsesfulle. som regel. Hvis jeg har snakket veldig lengre med en dame f eks i Klubben. kan jeg ikke si til noen gutt at jeg gjorde det fordi jeg synes hun var pen og fordijeg hadde lyst å komme sammen med henne.

Nei. da m å du fortelle at du bare gjorde det på pur faenskap .

Nå har ikke jeg opplevd det ovennevnte eksemplet. Det er noe jeg har hørt av noen, andre her på skolen. men den er sikker sann. Jeg har aldri sittet å snakket lenge med noen dame på noen fester. Kanskje er jeg for redd og sj enert, kanskj e er . jeg for stygg. Men jeg er hyggelig. det mener i alle fall søstrene mine.

Det er mulig det er søstrene mine som er skyld i mine problemer.

Kanskje jeg identifiserer alle jenter med søstrene mine. slik at jeg på en måte ville synes det var en form for incest hvis jeg kom sammen med noen dame. Jeg er ikke helt sikker. for jeg har ikke lest noe sånn Freud.

Men forklaringen min likner i alle fall mye på et Freud-case.

Jeg har vært sammen med endameengang. Detfinnes bevis. heldigvis ingen levende sådan. men vitner og fotografier. Jeg hadde aldri prata med dama før.

Et kobbel fordrukne russ ble kjørt hjem til sine respektive steder. Da jeg skulle hoppe av. spør denne helt fremmede dama om hun ikke kunne få bli med meg inn. Javel sajeg. vi var drita full og det ble kjærlighet ved første ..

Siden har ingen damer spurt meg dette spørsmålet. s å antakeligvis skjer det ikke s å ofte. Jeg undret en stu nd på om j eg skulle tørre å spørre en pen dame om akkurat det samme. m,e n mine søstre har lært meg opp til ikke å være grisete i praten til damer. så jeg har latt det være.

Så kom kallet. Ikke fra Ham . men fra de.. De er det vi gutter må tjenestegjøre for.

Disse aseksuelle drittstøvlene i uniform, hvis eneste forhold til det andre kjønn er damesykkelen ved porten. og hvis eneste kjønnslige omgang er med seg selv og bildet av Lolita i Alle Menn. Denne tiden var grei. Her på moen var jeg i alle fall i godt selskap når det gj aldt damer. eller rettere sagt mangelen på sådanne.

I svært mannsj åvenistiske former skrøt man over dameerobringer og uortodoske eventyr. Hvilke av historiene som var sanne og hvilke som var hentet fra bunken av pornoblader på rommet, fant j eg aldri ut av. men fant a sien var up åklagelig og tiden gikk.

Og tiden gikk så fort at jeg vips var på NHH. Nå skulle det bli sving på sakene. tenkte j eg .

Under førstekullsuken fikk jeg danset med flere damer. og studietiden så ut til å bli en fin tid. Men da ingen av damene husket navnet mitt dagen etter. skj ønte jeg hvor det bar. Heller ikke på NHH skulle lykken smile til meg.

Jentene kunnejo ikke sitte i ro; så snart jeg begynte å prate med dem sa de:"Hyggelig å prate med deg. men jeg må snakke Nils Hany. Nils Hany er en sånn drittsekk som gikk Befalsskolen for Infanteriet og senere ble sersjant på S~old. Jeg så det nok på måten han danset sving. typisk krigsskolevarianten. Hvorfor skal alle jentene på NHH absolutt danse sving? Hvorfor kan ikke de også digge noe rått . og rocke som normale folk?

Jeg var kommet feil sted.

Menjeg kunne jo ikke bare slutte sånn uten videre fordi damene på skolen ikke likte meg. Jeg hadde jo lest en masse på gymnaset for å komme inn her. og dessuten ville mor blitt veldig skuffet.

Hun var ganske stolt når jeg begynte her. Nå er hun av en eller annen grunn ikke så stolt lenger (har skolen mistet så mye av sitt rennome eller er det noe annet?). Jeg bet meg i leppene. og begynte å tenke:.

I

det private næringsliv en gang i fremtiden. Men akk. tross aktiv fremvising av studentkort på byens utesteder ( når jeg skulle betale datt alltid kortet hendig ut av lommeboke), uteble stormen.

På Cafe Opera traffjeg enten NHH-studenter eller universitetsfolk som begynte å skjelle meg ut fordi jeg studerte økonomi.

Damene hadde Sigrund Berg-skjerf og snakket om orgasmeproblemer. Tross forsikringer om at jeg seriøst ville være med i diskusjonen. ble jeg hevet bort fra bordet.

På Cafe Galleri var det mange jenter. Med hvitt oppadstående h år. rosa stretch-kondomer og altfor store sorte skinnjakker. sirkulerte tyggegummigumlende småjenter hvileløst rundt. Jeg har aldri snakket med noen ukjente på Cafe Galleri.

Cafee r var altså et blindspor. Jeg måtte på diskotek. Hipt skulle det være. ogjeg itrede meg noen korrekt slitte dongeribukser. rosa dressjakke og en kledelig liten sløyfe og beveget meg inn på La Mirage. Bom igjen. Her var , jo de samme damene som på Cafe Galleri! Jeg ble presentert for en dame aven medstudent. Han spøker og sier: "Dette er ...... han er ikke så pen , men jævlig hyggelig". Hun: "Nei, jeg ser det".

Knust vendte jeg snuten hjem. I sengen låjeg våken flere timer og fantaserte om de peneste damene på skolen.

Jeg håpet drømmene ingen ende ville ta ..

Nå. var jeg lei av ' Askøydamer med hvitt hår og rynkete solariumhud.

Lei i den forstand at j eg aldri fikk snakket med dem.

Kans~ e er det liten grunn til å være så lei seg for det. men detfårjegaldrigreie på. Jeg bestemte meg for å dra på HULEN. Der skulle det etter sigende være en del rocka damer.

Med Frete:cfrakken og støvlettene mine rocker jeg etter beste evne etter ett eller annet Bergensdamer! At jeg ikke drittband fra Oslo. Jeg hadde tenkt på det før. .treffer en gutt · fra skolen.

Jentene i Bergen vil nok drikker meg full og går Ingen av de sloss om meg. hjem. sortkledde damene med siviløkonomstudent med dårlig hud snakket til meg utsikter til fet avlønning i

bortsett fra ei med masse sort rundt øynene som sa: "Flytt deg. j eg satt her."

Nå er det sn art jul. Deterxte semesteret jeg går h er uten å få noen dame. Jeg har ikke en gang vært i nærheten. Det er nå på tide med en selvransakelse. Er jeg for stygg? For dum? For

~edelig?

Jeg liker så godt damer. men de liker så lite meg. Men n år Jeg kommer .hjem tiljul skaljeg lese Hiterapporten en gang til. En vet jo aldri! .

Don Johnsen

I

LØRDAGSBULLE

11

I

"JESUS Worn Out; Now SANTA

Makes Marketeres X- mas" At de symboler vi forbinder med julen flittig blir benyttet i markedsføring. kan vi i disse dager ved selvsyn få bekreftet ved l ta oss en tur pl Torgalmenningen. Denne artikkelen ble ikke trykket i novembernummeret av "Journal of Advertising". og er ganske beskrivende for næringslivets utnyttelse av de kjente og kjære symboler.

"JESUS Wom Out; Now SANTA Makes Marketers X-Mas" As we all are familiar with, thereis aconstantneed for new market approaches in rapidly changing environements.

What is new, is that we got to change marketing strategies trying to seIl X- mas, even though there is nothing new in U"s history.

But as X- mas don"t change, it"s "customers" do. Only during the last few decades, our R&D- department have oberved a changing attitude towards X- mas. A far larger percentage of the children have no idea of why we celebrate it, and under 50% knew the name J esus.

What does this implement for us running businesses? First, Jesus is far out! He is no lon ger seIling, and we got to fmd a substitute. Of course we always will have Santa, but as with all kinds of advertising, even he can be overexposed.

Everybody knows who he is, even though he is the only bluff I know about that is bigger than Jesus.

The point is; The coming genarations don"t believe in any of the two, and they buy only Santa. This is serious to typical X- mas businesses, like the YeIlowstone NationalJesus Park and the X- mas records like RCAs "Good old Jesus Hymns". Can anyone imagine "The Cathedral Boys Choir" singing "Rudolf the Red Nose"?

WeIl, it"s not unbelievable, the records got to sell ifRCA wants to survive. There are no good samaritans in todays markets.

Furtherrnore, even if Santa sells, he does not sell as good as he did in the good old days when children believed in him.

Todays children believe in "Mas ters of the Universe" and "He-MANs". aur company has given serious thougths to dress up the "Masters" as the three wise men, camouflaging the need to sell behind a curtain of evangelistic history. We even tried out a few of the proposed flgures to a group of children between 6 and 20, coming with their mums. Nobody reacted hostile to the idea of mixing Xmas and "the Masters of the Univese", exept our CEO. He turned apoplectic , the sentimen t al bastard .

Unfortunataly, we had to draw back our new product line that

would have sold millions, just because of an old jerk beUevtng in God Almighty and his son.

Other flrms have tried out different approaches. Hammill & Sons tried to make a new Bible, claiming that Santa was Jesus. Needless to say, they suceeded only in the black areas, where nobody can afTord to buy new Bibles anyway.

Johnson & Johnson made a new childrens- shampoo, that "smelled Heavenly and was used by 9 out of 10Santas" . Of course they failed too. Children don"t think of Santa as a plural symbol. As one 6 year old girl put it; "I stopped believing in him, when they told me he covered the hole world. Who could he and his fucking reindeers do that, when the Concorde uses 6 ours from N.Y

to Paris. Then they proposed that there were several Santas, but I quickly found out that there were so many Santas needed that The Santaorganisation would have more people employed that IBM and Hewlett Packard together. How could they all live on the North Pole, where there is scarcely enough food for the icebears.

And how come Ronald and the big boys never have spotted them on the satelites. Santa"s defmetly a bl uff. " So, wearing out bothJesus and Santa, we"ll soon have nothing left. It"s time to generate a new X- mas symbol. Why didn"t God come up with some daughters too?

Name and address withdrawn

"And then I realized I couldn °t teke another Christmas Eve staring up little reindeer asses !"

I

I

12

LØRDAGSBULLE

I

Tourne-rapport, UKA-87 Direksjonsmusikken beretter om sine noe turne opplevelser Det var en vidunderlig morgen.

Fuglene holdt kjeft. og solen skinte . på skyeriesom regnet på oss. På Dirmusrommet var der hektisk aktivitet. og tomme fraser som: "Hvor er buksa mi. hvor er skjorta mi ...... .. ...... .. jeg er sikker på at jeg hadde den i går" fikk ny mening.

Tradisjonen utro var Dirmus læmme i drosj ene allerede kl. 07. 00. noe som gav oss rikelig med tid til både drikking av edle varer . samt gagsing og hornmu s ikk p å perrongen. Til ellevill jubelfra de ca.

2 tilhørere som var møtt opp til vår lille m orgenkonsert. gled toget sakte mot øst. hvorpå ka-dunk-. kadunk-ly d ene fr a NSB 's underskuddsforetakende accellererte gradvis. i håp om å nå Tip;erstaden kl. 14.30.

De eldgamle ritualene fulgte på løpende samlebånd. først ut var Adm. dir. Kjetil Urkanin Urheim. og han ville ha "storsta mogliga tystnad". Det røde bånd ble klippet. og Geir Velferd lot champagnekorkene gå i taket. NSB's drikke krus + servietter viste seg å være "en hit". DGV stod for bespisningen. en penislignende sak med et assortert utvalg pålegg. noe de k a lte l and ganger.

At landgangene fort fikk "fast grunn under føttene". må kun anses å være et kvalit etstegn på årets DGV. og at vår støtteorganisasjon også kan spille på andre strenger fikk vi senere bevist.

Turen til Oslo forløp ellers smertefritt. Spontankonserter på et par av stoppestedene samt inne i vår ikke-røyker-kupe la en liten demper på Store -Odds ellers så omgjengelige vesen. men han får likevel en honnør (-billett) for ikke å legge seg altfor mye opp i vår drikkekultur.

Selv en champagnestafett og en påfølgende underholdningsrunde blant våre nylig opptatte læmme lot Store-Odd gå seg tog forbi.

Etter en amputert konsert på Oslo S. pga. en forsvunnet. lommebok. trasket vi opp til Egertorvet med opptreden for øyet. Allerede under denne lille hyggestund fremførte DGV's "Nye Drillmus" sitt fonykende gagseshow. og massene jublet. Stoltheten grodde og spirte raskt i oss. på gagsetruppens vegne.

I Møllergata var verken Lillebjørn Nilsen eller noen møller. Det var et POL. Med DGV som dørvakter. ble Jågermeisteren.

3-stjerneskonjakken og blankølet innkj øpt. og det som ikke ble konsumert på stedet. fikk senere ben å gå på.

Bekken. stortromme og trompeter ble stuet inn i taxier som førte Dirmus like til Gimle Terrasse 7. der våre venner Skarsteins tok imot oss med åpne armer. mat og drikke.

Hornsoli. vitser. berter i bikinier og Bergenspiker haglet rundt oss. og det hele ble et gedigent lyspunkt i tilværelsen. Tusen takk til Inger Lise og Jakob'

Men. etter disse orale et tonale utblåsningene måtte Gagsemusikken igjen ta staven fatt.

"Scotsman". en legende. Dirmus lqørte sitt eget show (som vanlig). det samme gjorde både Brann- og Brynetilhengerne. En kulturkollisjon som innbrakte ca. kr.

300.- i hatten. "Henrtkke" ble aldri det samme etter at vi. tradisjonen tro. "gikk i protest".

Nattoget ble en kakafoni i lyd.

Hornmusikken så lenge ut til å ville ingen ende ta. noe som også skyldtes at "Blæsen" og "Bjørneblæs" hadde arrivert. I tillegg til denne fUSjonen. dro TomTom m/venn fram gitaren og munnspillet. og kjørte en temmelig "extended version" av Sil vouz plaiz" (Undertegnede har aldri vært stø i israelsk). VI HYGGET OSS VELDIG MYE!

Trondhjem. et hjem for Trond! Har man sett et vakrere vær? Tobben ble så fascinert av dette at han i UKE- toget ikke hørte lyden av knekt fane. Hvor ble brillene av ? Hvorfor hadde han så vondt i pannen? Av praktiske grunner vaiet fanen etter dette mindre enn før. men den vaiet.

Så tok Dirmus forvel med Sangria. som til nå h adde sunget så fagert

foran oss. Torget var jo et passende sted for en konsert. "Nye Drillmus" kjørte på ny sitt store show. og publikum besvimte i ekstase.

Vi så ikke mer til Sangria. Vi kunne ledet resten av toget på feil villspor.

Vi gjorde det ikke.

Vorspielet på Berg skole var en suksess. kanske mest pga.

Sangkoret Nattergalens fantastiske oppvisning. De kunne holdt på lenger. men de orket ikke ruå. I stedet dro alle ned på "Samfundet" . og ble raskt absorbert av de andre pene menneskene der. som gikk og gikk fra rom til rom. akkurat som oss.

Allerede før student-orkestrenes interne matine på søndag. var DGV' s Cris og våre egne Glen og Einar Bekken i gang med innbydelser til Negresse-partyet sitt. Markedet var nok litt begrenset. men innsatsviljen til disse tre var det ingenting å si på.

Glen. "knuseren fra Moi". som paradoksalt nok stilte til valg som vedlikeholdssjef i et av vår-88s KKU-alternativer. viste også ellers på tourneen stor innsatsvilje: På "China Town" ble restaurantens store stolthet. en kjempe-plante. brutalt kuttet ned under frem-

føreisen av "Mormor". en duett med Einar B. Gunnar Gags monumentale "Sail along. silvery moon" ble avbrutt av barbarens trompet-knekking. og Einar B.s blikkfløyte fikk kort levetid. Glens innsats var fOrmidabel.

Revyen var proff. men uten de helt store latteranfallene. Noen av tournedeltakerne fant det mer interessant å lage et alternativt show i det ene hjørnet av storsalen.

Undertegnede fant det vanskelig å lokalisere Negressepartyet. noe som hadde sin årsak i at arrangørene av dette på dette tidspunkt var iVIig opptatt med å koble seg inn på UKA87s dataprogram via en PC på "Samfundet" . Det hele var ganske svart for Negressepartyet. ' Og så reiste de hjem. en etter en. noen på søndag. andre på mandag osv. (Ja. Ole Johannes returnerte faktisk til Bergen allerede første tournedag). og da uka var gått. manglet det ennå et par Dirmusianere. Disse kom siden til rette.

Trondhjem-87 vil gå inn i historien som en av de t oumeene som Direksjon-smusikken har vært med på ...

Harald Haugejorden Referent

IL0RDAGSBULLE

13 ]

MedYoung Virgins an Groupies til Trondheim

he

- alias Blues Brothers alias Teknisk Grupoe Hurtigruta Hurtigruta er ikke verdens raskeste, men har du litt ekstra med tid (sånn rett før eksamen) er det et utmerket hjelpemiddel for · å komme til Trondheim. Teknisk Gruppe fant ut at ska're væra så ska're væra, og sju av oss entret ~Lofoten' klokka 22.00 torsdag kveld . Vi hadde da 32 timer foran oss i båt. Dette kunne vært en artikkel om ~kjedsommeligheter i endeløse drypp', storm og Stadt, sjøsyke og mangel på evne til å sette bein under seg. Det blir ikke det. Tida gikk som kniv i bløtt smør som det heter; i Ålesund fikk vi foretatt

Revyen · halv pris av det de opererer med andre Samfundets scene og lyd- jlysopplegg steder på huset. De høye prisene på alt , brakte fram både mindreverdig- . som kan kjøpes for penger forklarer vel ' hetskomplekser og misunnelse blant at omsetningen for Uka ligger på ca. 12 · TGs medlemmer (skulle du ha noen millioner. hundretusener du ikke vet hvor du skal gjøre av til våren Inger-Marie; ta deg en Lyskastere tur ned på TG-rommet, vi har noen tips Samfundet har en enorm lyskaster på i å komme med). Revyen var faktisk taket. Strålen er stilt lavt nok til at den , mindre imponerende. Skuespillerne sveiper over blant annet Regionsvar meget proffe, sangogdans,lydoglys sykehuset sånn ca. en gang hvert andre var godt lagt opp, men de hadde nok minutt, døgnet rundt. Vi vil anbefale kanskje glemt å legge like mye arbeid alle som aven eller annen grunn skulle ned i tekstene. Men det var lanØfra havne i Trondheim å 000 tre like ansvarlig som vi gjorde slik at de ikke kjedelig! Å vandre rundt i romjungelen risikerer et langtidsopphold på Reg. Syk. Samfundstaket er imidlertid et interessant oppholdssted, særlig så lenge promillen er kjørbar og været ikke har vært Bergen på en stund. Utsikten er imponerende, selv om veien opp dit er krokat og lang. Vi fikk fortalt at taket er utmerket i vårsola og et glimrende alternativ til eksamensforberedelser.

Hvorfor har ikke vi et tak vi kan suge sol pa?

Kan hende vi kunne låne studentekspedisjonens utrolig estetiske og fornuftig utformede nybygg til slike formål?

Musikk til arbeidet både pol- og plzzaeksedisjon med stort hell, i Kristiansund fikk vi bevist at det fint lar seg gjøre å ta en springmarsj til nærmeste pub (ikke plagsomt nærme forresten) og ta en kjapp brus på en halvtime. og for dere som ikke visste det: Hurtigruta har badekar. Spør kommende leder i TG om det! Han så seg nemlig nødt til å takke nei til en nattlig seanse med to av TGs kvinnelige representanter på omtalte sted; du aner ikke hva du gikk glipp av, sjef!

med eller uten guide etter revyen var enda mindre kjedelig (trur vi). A komme ned i Strossa (funksjonærbaren) er ingen umulighet selv for en som overhodet ikke har noe med Uka å gjøre, men en må innynde seg hos en funksjonær først.

Strossas hovedbestandel er et tog som ivrige Trondheimsstudenter på et eller annet vis har klart å få plassert der. Prisene her er kr 17,- for halvliteren, dvs under

Ukas etterarrangement Tomorrow er et tungrock band av middelmådig kvalitet·som var særdeles lykkelige over TG -gjengens tilstedeværelse. Det eneste noenlunde entusiastiske publikum bestod nemlig av TG alias Blues Brothers i sorte dresser, solbriller og pianoslips.

I storsalen spilte bl.a. det utrolige dansebandet Tore Johansen and the Mimicks, som til tross for utallige oppfordringer ikke kunne spille Fugledansen for oss. Denne deilige melodien hadde de ennå ikke fått på reportoaret; den var nok for ny for det.

New Deal var et noe hyggeligere bekjentskap, noe å satse på for KKUj Uken ?!

Harald er ikke en groupie

Videre kommentarer Spør oss om Trondheim; som du roper i skogen får du svar. (Det var forresten snø der, ogjuletre på taket) Spør oss om trappetrinn, automatiske døråpnere og Black Russiar.... Spør oss om hvordan kamuflere seg bak solbriller og ptanoslips. Spør oss om h vordan ha det

trivelig ei helg i intime omgivelser.

Ingen flere kommentarer. ..

AM

PS. Young Virgins lar høre fra seg i musikals framtoning på våren engang.

The groupies har aldri eksistert (I)

FK

Forsterkerkomiteen er TGs motsvarighet på lydsia i Trondheim.

Alle som bliropptattiFKfårtildeltetmer • eller mindre uforståelig navn; vi ble mottatt klokka 06.00 lørdag morgen av bl.a. Burp, Noise og Sorry med transportabelt høyttaleranlegg og tråaggregat fra krigens dager.

Kapteinen på ~Lofoten' var ikke videre fornøyd med lydnivået på innretningen, han om det. Etter å ha krysset de jernbanespor Trondheim er istand til å framskaffe, og vært med på ~skiltberging' (en utbredt sport blant FKere), fant de fleste av oss fram til en drosjeholdeplass. Så bar det videre til Samfundet, dette merkverdige, røde, runde hus. og enda mer merkverdig er det langt inne, høyt oppe, der alle ~hyblene' til de forskjellige gruppene er plassert (dvs. lyd, lys, skuespillerstaben osv.).

Vi fikk endel tips til nytnstallasjoner her på bruket, bl.a. intercomanlegg med automatisk døråpner.

Et must til Uken 88 !

Dessuten er FK i besittelse av egen bar med et imponerende utvalg av diverse mer eller mindre usunne drikkevarer.

TG er i full sving med å sponse inn materialer til vår egen lille utgave; med geskjeftige Eivind i spissen blir sannsynligvis det s tørste problemet å demme opp for alle tilbud som utvilsomt vil komme. Interesserte barvakter bes melde seg til forannevnte snarest.

Vi må gjøre oppmerksom på at unge Ryntvett nr. 2 fra høyre lider

a~narkolepsi

I

14

L0RDAGSBULLE

EN 路HELT ALMINNELIG FEST l L r I

I

, ... '.

IL0RDAGSBUI:LE ,~.....".~~_.. '

.... fI •• ,,!.~

... ,,-~.'t .. :'.'~C>'~'

"~ ''' . '-

1 ' .\

t

h ..fd; ••,'~ ••

~""·."

~"; ...

"."t

.. f\ .."J..fI;;1~~t...-tl'~t~i' ..,.,..t·t·Pf-. .. ...--t ...

!Iot.1....:~"f ..:+!1-!t:i~~..,:tn

' .... "'t·."'.' ...i....-. ..c·,",~ ...... ·••............ ".........

,. ....

................ _................... ;~N4{: -"'1"". ~ ...... _ ... ~ ~ ... ~ ...

*

.... --- -

.-

, ~

;!:

II

.

ff

JJ

A RTHUR ANDERSEN

&m;

., 1

.' "

~

l: ~

::. ;t' l.

i

~

•

.

•

eVlsJon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet

OSLO ' . STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

...

4.

5

•

\

J i.

(

e

Jeg spratt opp ved 07.00tida og tok meg en liten springtur til Steinestø før jeg gikk på HelsestudiOet i Åsane. Er nå oppe i 170 kg i benkpress og jeg kjenner T-skjortene begynner å bli stramme rundt bicepsen. Så var det 2 timer i solariet med litt gulerotsaft som kos.

Tiden under UV-strålene er ganske lange. så jeg har lest inn noen Kotlermodell inn på min Sony Sportsman WM-20 Il med Dolby C.

FREDAG Breiviken og Merino : Ytre strø sørlig og sørvestlig kuling minkende til bris. Litt snø av o til. særlig sør for M6. Indre strø kan vente det hett frem mo eksamen.

Hulen: Det ventes store mengde drikke til helgen. og da tenker ikke på vann. Det blir halvfet ku utover kvelden. og ellers hett indre regioner.

Torgalmenningen: Storm mo politiet og samfunnet forøvri natt til lørdag. økning til ork utover lørdagen.

Bærum : Far ventes hjem . middag. og hvis du spør pent. f:' du sikkert låne bilen natt søndag. selv om det er glatt p veiene .

Investeringslysten når nye høyder!!

Botswana: Hvis du er interesser i været i Botswana. får duj finne deg en annen avis å lese .

....-KRIGS-

Så hev jeg meg inn i BMW' en og kjørte som faen forbi noen jævla husmødre i Lada. Det var bare såvidt jeg nådde redaksjonsmøtet i Bulle. Å komme for seint på møtene blir sett på som en uting. idet man kan fortsette med dette når en får jobb som finansanalytiker i NEVI.

På møtet diskuterte vi fallet på de internasjonale børsene i lys av in ternren tenivået i Mongstadprosjektet. Vi mente at ukens OOrsspalte i Bulle denne gang burde vie seg til de turbulente markedVidere effisiensene.

Etter langvarig klaging over dårlige arbeidsforhold. har styret nå virkelig slått på stortromma .. Vi viser her de nye redaksjonslokalene til redaksjonen.

MacIntoshen er riktignok

mente vi det var riktig å lage en artikkel om substansverdien i Hafslund.

Etter middagen på Villa , Amorini. var det på tide å " bestille First Business Class til Luxemburg.

Redaksjonen har nemlig blitt invitert til en kopnferanse hos Euromoney Inc. om UKEN sponsing.

Riktignok måtte Bulle da bruke 2 sider på å dekke bedriften. men hva faen gjør en ikke for 6 millioner.

Så var det hjem til en av redaktørene for å se pornofIlmer og drikke oss fulle.

Bullist (ca 22). arbeidsnarkoman. alkoholiker og samfunns tøtte

ikke ny. men ellers er møblementet spesiallaget av et italiensk kvalitetsfrrma. Roccocodesignet er utarbeidet av Bernotte-konsernet på oppdrag av styret.

Velouret på stolsetet er

vevd av i et avant-gardeverksted på Manhatten

GÅTTO

Løsning: p.loqasaN

Politisex ?

Politiet i Sandnes har det tydeligvis svært bra for tiden. Mens de fleste av oss bruker masse penger. sminke ' og krefter på å få tak i noe å ta i • blir det storeslem for politiet i Sandnes m ed en hel motorsykkelgjeng. At politiet i Bergen lenge har vært tilhengere av den litt brutale stilen visste en j o fra før. men at det skulle bli så populært å ta en hel motorsykkelgjeng på sengekanten visste vi ikke. Kunne de ikke istedet vært mer ortginale. og tatt dem over sadelen . for eksempel. vi bare undres.

De smiler • • Igjen En samlet Bulleredaksjon har den siste tiden fulgt spent med i hva som skjer i det engelske kongehuset.

Ifølge favorittlektyren vår. skal det være svært kjølig mellom Prince Charles og hans kone Diana. MEN. våre kjente kvalitetsaviser VG og Dagbladet kunne nylig over 5 spalter fortelle oss at de smilte igjen/

Arbeidssituasjonen i redaksjonen har bedret seg atskillig etter dette.

At VG og Dagbladet driver seriøs kvalitetsjournalistikk bekreftes ved at også Dagsrevyen nå bruker 10 minutter av sendetiden sin på forholdet mellom de to nevnte monarker. Vi ville også gjerne laget et eget bilag om situasjonen i de respektive monarkiene. men da en av redaktørene bryskt ble nektet adgang til å intervjue Stephanie av Monaco på sengekanten. besluttet vi

N.Y. Parketten er laget av spesiell libanesisk hardmahogny. utført av arbeidere fra Bucklnham Palace. I skrivebordet forefmnes et håndlaget barskap som holder 5 grader Celsius. Skapet vil fortløpende bli fYlt opp av representanter fra Vinmopolet.

Selvsagt har hver redaktør nå fått sitt eget rom med nevnte interiør.

Sekretærene vil ha eget forværelse med egen dusj og seng. En spesialavtale med en fransk cham pagne-Ieverandør sørger for førsteklasses drikke i disse rommene. I tilknytning til prospektet er det bak en hemmelig vegg innstallert et VIProm med kasino og massasje.

å boikotte alle fremtidige henvendelse fra slike hold. En kan si vi på en måte har slott oppI! (Så veldig festlig var vel ikke Vi takker styret for at det akkurat dette. men hva nå har tatt affære og bedret våre arbeids faen skal en finne på å skrive om når en ikke har . forhold. bare synd det kom litt sent. Vi ønsker fjernskriver tilknyttet Reuter . NTB. AP og imidlertid den nye redaksjonen lykke til Penthouse?) medde nye lokalene.

Storeslem for Politiet i Sandnes: Tok motorsykkelgjeng på sengekanten .

~.

o?

~Jassa •..

·

av Kåre 7 ...

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKEN.ja. lurer på om d en blir no' ?