K7 Bulletin nr 12 - høsten 1986

Page 1

I REDAKSJONEN: VI Sivert Falkeid Morten Gjelten ':I Jon Erland Madsen Il Simen Munter-Stickler Il Jens Petter Olsen V BULLETIN

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar. Sats og repro : CENTRUM FOTOSATS AlS Trykk: DAGEN

KLUBBEN STENGES ET HALVT ÅR? Ingen har når dette skri· ves stilt som kandidater til nytt Klubb· og kulturut· valg, eller ytret interesse for disse vervene. Klubb· og kulturutvalget (KKU) er uten sammenligning skolens viktigste verv· muligens ved siden av BULLE er det ingeh av underutvalgene som generer mer velferd til flere studenter.

KKU er med sine ti medlemmer det underutvalg som hvert semester re kru tterer flest tunge jobber, med unntak av UKEN og Symposiet. Nettopp det at såpass mange må stille, og være enige om hva som skal gjøres, kan nok være en etableringssk ranke. Likevel stilte det våren 1985 ik ke mindre en n tre seriøse alte rnativer ti l KK U. «Cheng Kai -Sjakk» van t etter en in te n s va lg ka m p. Også det faktum at høsten s KK U utvilsomt har gjort en kjem pein nsa ts har vel bidra tt til å h e ve li ste n noe n cen timetere . Et verv i KK U er ganske

a rbeidskrevende, men med god orga nisering behøver det ikke å bli håpløst mye a rbeid på hvert en kelt med lem. Våren 1987 byr på ekstra.ordinæ re m uligheter fo r et nytt KK U, idet samtlige ko nkurrenter på band-markedet kommer til å ligge lavt i løypa. Hu len og La Mirage har økonom iske problemer, de t nystartede La G arage ha r lagt seg på e n bi llig li nje, og O leana skal ominnrede og holder derfo r stengt. NHH s stude ntnattkroer som i høst har vært knallsuksesser trass høye kostnader, vil derfor være omtrent enerådende på markedet for mer kjente band. Dette burde åpne for stor økonomisk handlefrihet for de som stiller. Bortsett fra lønn so mme student na ttkroe r kan man også a ntagelig ti lla te seg a tskillige ulønnsomme sprell , dyrke si ne kjepphester og dy rke oss ve lferdstørst e og tørs t e . st udenter. Kanskje har noen allerede stilt nå r de tte leses? Men i mo tsatt tilfelle (og uansett): Etteranmeldelser har alltid blitt akseptert på NHHS.

Skal dette bli en saga blott? Skal Klubben stenges og alle de glade tilhengere være henvist til å la vorspiel og nachspiel gå i ett? M ed de konsekvenser det ville få? Hva? H e?

Økonomiske vinterleker på Gol i januar:

Skal silkerampen gå amok igjen? Helgen 30.01 til 01.02 arrangeres de fjerde Økonomi· ske Vinterleker for studenter fra NHH, BI og HA. Den· ne tradisjonen har en noe brogete fortid som kulminerte med omfattende herværk på Gausdal Høyfjellshotell un· der fjorårets leker. I forrige nummer av BULLE presen· terte årets arrangementskomite sitt markedsfremstøt som inneholdt «humoristiske» hentydninger til ødeleg· gelsene i Gausdal. . De første økonomiske vin - hver som forsøkte å roe det terleker ble arrangert på Gei- hele ne9 ble tiltalt på de mest lo i 1984. Kjekk ungdom fra , sjikanøse måter. Alt satt i sce: våre høyere merkantileJære- ne av frisk sportsungdom, . steder satte hverandre i stev- morgendagens menn i det ne både i b~kken og i baren. norske næringslivet. BULLE ' .kontaktet derfor Resultatet var knust inventar og erstatningsoppgjør. Iinid- hotelldirektør Smith-Eriksen lertid var ramponeringstran - ved Gausdal Høyfjellshotell gen bare begrenset til 'en for- for å få verifisert hoTdbarheholdsvis liten gruppe. Det på, ten i de historier som sirkulefølgende år fant evenementet rer. « Jeg har i løpet a v en lang sted på Voss, og det forløp karriere på forskjellige høyfjellshotell aldri opplevd noe problemfritt. I fjor kom så omslaget. 200 lignende. Og jeg har sett det studenter, de fleste med bak- meste . Forsamlingen besto av grunn fra møblerte hjem (det individer hvis eneste mål var å har seg gjerne slik med alpinu- tømme i seg mest mulig på tøvere , merkelig nok), drev kortest mulig tid. Deretter rahotelledelsen og de ansatte til serte de bilder, bord og stoler. fortvilelse med bråk og øde- Det var vanskelig å tro at det leggelser. En vask ble sprengt var våre fremtidige ledere i stykker, sprinkleranlegget som oppførte seg på en slik ble destruert, en av betjenin- måte. gen fikk tredd et maleri ned Vi prøvde sammen med arover hodet samtidig som en- rangementskomiteen å stop-

pe raseringen , men ble da ledd ut av pøbelen. Vi måtte være naive dersom vi ikke hadde regnet med at det vi lle gå slik for seg. Jeg vurderte en stund å kaste alle ut , men fant denne løsningen noe drastisk . I ettertid vil jeg imidlertid heller gå konkurs enn å utsette personell og inventar for en lignende behandling. Ryktene går nå i hotellkretser, og hvis ikke oppføJselen til fremtidige deltagere · skjerpes drastisk, vil nok telt på Hardangervidda være det eneste overnattingstilbuØet det er mulig å benytte seg av» I denne situasjon går den lokale kqmite for årets ØVL på NHH i herværende organ ut med sitater som: «Dette var dynamitt» og «Aldri merSmith Eriksen , hotelldirektør.» BULLE fant det derfor på sin plass å gripe fatt i en av arrangørene, Knut Haanes, fQr å bringe på det rene hvordan den eksterne profileringen ville bli søkt ivaretatt av de som vitterlig er mest opptatt av den; den sunne, friske ski ungdommen . Du har sikkert sett dem, både i bakken og i Rådet.

Haanes påpeker at det nok var lite veloverveid å gå ut med en slik form for forhåndsannonsering. Tvert imot ønsker man nå å fokusere på helt andre ting. Dette er av største betydning dersom ØVL skal ha noen mulighet for å overleve også i fremtiden. Sjansene for at det hele skal forløpe på en forsvarlig måte anser han som relqtivt bedre enn i fjor. Verten, Pers Hotell på Gol, er mer vant til hovedstadsberm både på skiweekender og konferanser. Dessu ten har ØVL i å r et mer utstrakt samarbeid med ledelsen ved hotellet. I tillegg kommer de forholdsregler som har vært nødvendig ved BI og HA i form av kvotereguleringer med hensyn til årstrinn og kjønn .

Dette for å unngå at store flokker med PC-utrustet skipøbel enda en gang skal gå amok dekket a v venner og gode bekjente. Som om ikke dette var nok, må også hver enkelt deltager undertegne et dokument der vedkommende forplikter seg til å erstatte eventuelle skader som følge av herværk og annen destruktiv aktivitet. Her i avisen ønsker vi lykke til, det kan ikke være lett å måtte stå til ansvar for 200 vitale ungdommer utrustet med slalomstøvler, sjekkhefte og den arroganse flere års studier ved de merkantile læresteder uvegerlig gir. Da er det godt at skadegjeldsbrevene er gjort .opp på forhånd . ,

ØVL

.,,~---




HARDE & BLØTE PAKKER 15

FREM MED SKALPELLEN! Det nærmer seg julaften, og uvilkårlig kommer slaktetiden. Så også i NHHS. Det er på tide å se seg tilbake med kniven løftet, for så å foreta noen raske snitt der flesket griner åpent· lyst i mot et trenet slakterøye. For slank skal grisen være, slik at den ikke drukner i sitt eget fett. Vi må tenke på de kom· mende generasjoner med ledere.

E '

g5

ei ~ ;

e

Cl..

o

10

O

Først opp på benken er Rådet. Semesteret har passert, det eneste som er presentert hittil er en instruks som i beste fall kan kalles en kopi av tidligere svada og tåkeprat. Den ble til alt overmål behandlet uten at forslagsstilleren var tilstede i salen. Kun en representant for dette organ sammensatt av langsiktig tenkende strateger hadde fun· net det for godt å styre sine skritt til det eneste møte (foreløpig) hvor Rådet hadde noe som helst å meddele sine medstudenter. Det vitner om en katastrofal mangel på interesse, og i den sammenh.eng er det vel naturlig å stille spørsmål ved hvem Rådet egentlig tjener! Dersom det vitterlig finnes et behov for langsiktig strategisk tenkning, hvorfor manifisterer dette seg da ikke i form av konkrete ar· beidsoppgaver av betydning! Eller er det slik at Rådet, der det i NHHS' organisasjonskart er plasset meget sentralt og strategisk som en slags stabsfunksjon ved siden av Styret, utgjør en fristende gulrot som tar seg godt ut blant søknadspapirene til en springbrettstilling i Norsk Hydro? Er Rådet selve legemliggjørelsen av den opportunistiske ånd som hersker på Høyskolen? Legg det ned mener BULLE. I disse valgtider, hvor det viser seg at det er vanskelig å rekruttere til posisjoner som virkelig betyr noe for den gjengse student, kan vi ikke tillate oss en slik luksus. La oss skjære bort dette unødvendige fettet.

...J

Neste hugg må rettes mot Foreningsmøtet. Det er forøvrig ikke sær-

Prtl se nt som Ilker Sji raff

,

o:

....1.--"-_....1.---'-_--'-_--'----'-. _

4 5 6

8 91011121314 Alder i år

Prosent som liker elefant

er: w

'5 -

W

!

i

lig orginalt, skribenter og lidelsesfaller har gjennom årtier holdt huggarmen opp i luften. Saken er kort ,og godt: Trenger vi et møte hver 14. dag dersom sakslisten er så tynn at det hele nærmest reduseres til et rituale med innlagte pliktløp? Sist torsdag var et godt eksempel. Suppen var tynn; Rådets innstruks, en orientering om Samskipnaden, en skrivebordkonstruksjon fra Spektrum om økonomistyring i NHHS og endelig en presentasjon av Næringslivssymposiet 1987. Sakene engasjerte i svært liten grad de fremmøtte, debatten bar preg av de uvesentligheter det i realiteten dreier seg om. Det rene informasjonstoffet burde vel kunne presenteres på en bedre og mer effektiv måte f.eks . gjennom BULLE, og de sakene som krevde avstemning var ikke av så presserende karakter at de ikke kunne ha vært utsatt. Det er ikke det faktum at det arrangeres Foreningsmøte som legges opp på benken, men møtehyppigheten. Vent med å tromme sammen disiplene til det er noe interessant å presentere fra prekestolen. Så kan en kanskje snu den trenden som gjør seg gjeldende; de som er tilstede ved begynnelsen av møtet siger ut, samtidig som langt de fleste vel· ger å gjøre sin entre helt mot slutten. La oss gjøre grisen mer velsmakende! Det samme prinsippet gjelder forsåvidt for temadelen. Hvis det for enhver pris skal arrangeres en paneldebatt med eksterne deltagere, risikerer vi som på forrige torsdag å bli sittende igjen med en nærmest tom og uengasjert sal til den nette sum av kr. 5.000,Både Klubbutvalget og det kommende UKESTYRET har tatt konsekvensen av endrede krav fra omgivelsene. Det satses nå på færre arrangementer med ekstraordinær kvalitet. La oss gjøre grisen mer kjøttfylt! Øksen har falt, og la den stå som en oppfordring til å gjøre endrin · ger. Slå ikke for enhver pris ring om en fet og usunn gris, slik at den etterhvert skjules for offentligheten. Slipp slakteren i deg frem, så kan vi meske oss med koteletter engang rundt juletider!

O 4 5 6 7 891011121314 Alder i ar Prosent so m Ilker hund

10 '

5 -

4 5

6 7 8 ,9 10 1 1 12 1 3 14 AI er I ar

Pro sent som liker oreape ~

1--

-f--

I'

~r-

~

-

,

-

I

I

, i

"

5 678 91012111314 Alder i ar

Prose~t som

20

.

\.:

\ . I

10

~

o~~~~~~~~~~ 4 5 8

25

iD

~ 20 Q)

.:.: .:.:

E o 15

c'" e'" 10 Cl.. Q)

5

Gutter

(

91q11121314 Alder i år

-

Piker

BOMULL

Det krever ikke mye innsikt, før en som nybakt student ved Høyskolen er i stand til å ane den ånd og den omgang som er den gjengse. Her i jovalitetens høyborg hever ingen stemmen i utide, konflikter glattes over med glisende tanngarder og godslige klapp på skulderen. Hardttalende individer søkes isolert, eller også tatt opp som et underholdende debattemne ved selskapelige anledninger, ufarliggjort un· der henvisning til et turbulent følelsesli'v.

Det er kanskje ikke rart at det blir slik . Den potensielle stud. NHH må helt fra barnsben av holdes i streng dressur for å oppnå de resul· tater som er nødvendig for å vinne innpass på Høyskolen . Barnets lek må omformes til effektiv tilegnelse av basiskunnskaper innen matematikk og rettskrivning. Det krever underkastelse. Lærdommen må igjen omformes til tellende resultater. Det krever en underdanig hold· ning overfor lærerkreftene. Denne systematiske undertrykkelse får så igjen betydning for karakterdannelsen. Derfor er det mulig for et menneske å gjennomføre noe så nedverdigende som f.eks . en befalsskole. Siden kommer en større bevissthet om sin egen situasjon. Enhver handling og ethvert utsagn underkastes en cost-benefit analyse. Er jeg tjent med å innta et standpunkt, vil det være mer optimalt å unngå konflikten? Det er denne kalkulerende holdning, parret med hundens underdanighet, som styrer et ungt individs skritt mot Høyskolen . Her settes holdningsløsheten i system. Allerede under førstekullsuken blir de nye studenter innprentet hvor fantastisk alt er, hvor aktive vi er, hvordan latteren runger kameratslig i gangene hele UKEN, hvordan man her skaffer seg venner og kontakter for livet. Og i san· nhet er det et paradis for jovalitetens apostler. Gitt at du evner å for· eta korrekte analyser er sannsynligheten stor for at du i løpet av fire år vil være forskånet for konflikter. Du vil balsameres av den vennl· ige omgangsformen, og du vil henrykkes av NHHS liv og virke. Du vil skape deg et nettverk til bruk i det senere yrkesliv, kanskje endog også til rekreasjonsbruk. Men skallet er tynt. A v den grunn er det nødvendig å skjerme det. Den vanligste beskyW::lsesstrategien er å fokusere på det positive i en eventuell kritikk. Det kan være det faktum at det i det hele tatt

i

IRlBULLE:1

forekommer kritikk, eller simpelthen den utformingen den har fått. Det første speiler hen på at vi har et bredt sammensatt og tolerant miljø, det annet på at skolen besitter disipler som behersker talens eller ordets kunst. Eller at det er morsomt. Det er viktig. Men poenget er at innholdet i kritikken forblir urørt. Andre ganger kan angrepene være såpass krasse at de ikke uten videre kan neglisjeres. Da gjelder det å stå sammen. Poengter hvor stor betydning miljøet har både i seg selv og for den enkelte.lsoler problemstillingen, og forsøk deretter å definere den vekk . Hvis du plages av dårlig samvittighet etter dette, ta emnet frem igjen under beruselse. Da er tiden inne for intellektuelle selskapsleker, hukommelsen fungerer . allikevel ikke hos den sosiale masse som utgjør tilhørerskaren. På den annen side kan det være lurt å gå ut på banen . Men prøv for all del å skjule hvor ballen befinner seg. Grip fatt i begreper og uttrykksmåter slik at sakens realiteter skyves i bakgrunnen. Husk at det er den åpne konflikt som er farlig, for i den finnes ingen retrettmuligheter. Vel definerte skillelinjer vil lage sår i vår modell for en optimal nettverksstrategi, samtidig som de er ubehagelige i seg selv . Derfor går vi glisende rundt i gangene, om noen spytter på oss smiler vi og gleder oss over varmen i spyttet. Eller vi kan eventuelt påpeke at det er lite pent å spytte noen midt i ansiktet. Eller presisere hvor forferdelig det ville være hvis vi skulle gjøre det til en kutyme å spytte på hverandre når vi er uenige. Men vi greier å svelge det. Gang etter gang. Alltid smilende mens vi beskytter skallet. Om dette er god trening for kommende stillinger i næringslivet, vites ikke. Som leder av bedriftskundegruppe E i Kredittkassen, vil det nok muligens hjelpe med en stor nedsvelgningskapasitet. Annerledes stiller saken seg hvis det dreier seg om en posisjon der det å ta avgjørelser på selvstendig grunnlag er alfa og omega. Da hjelper det å ha inntak te brekningsmekanismer. Det gjelder å ha smakt på spyttet, ikke bare kritikkløst ha svelget det ned. Da først vil en som individ være i stand til å skille ut smaken av bomull, for deretter å spytte det ut.


IIlIIJBtILLEI

11,3% AV NHHS LIKER IKKE MINK

5

I

Foreningsmøtet:

Selv Hannibals elefanter ville gått hjem Foreningsmøtet !>ist tors- · dag ble en trøttende og langdryg affære. Selv ikke synet av de mange næringslivsledere på Symposiets overheadprojektor greidde å vekke forsamlingen til annet enn spredt applaus. Først ut var imidlertid det etterhvert herostratisk berømte Rådet. Det hersket babelsk forvirring da det viste seg at forslagsstilleren ikke var tilstede i salen, og det lå heller ikke i kortene at andre skulle ta på seg det ri tuelle pliktløp det vitterlig er å re,presentere en instruks for langsiktig planlegging og kontinuitet i regi av nevnte organ. Etterhvert entret en herværende UKE-sjef podiet, da det vi.ste seg at hun var den eneste representant for Rådet som hadde funnet det for godt å beære Foreningen med sin tilstedeværelse på den dag da fruktene av høstens intense møtevirksomhet skulle presenteres for offentligheten. Med denne hektiske aktivitet og dette glødende engasjement i tankene, var det fortærende å konstatere at Rådets forsøk på å legitimere sin rett til videre beståen ble møtt med en mur av taushet. Intet

spørsmål ble reist, og ved avstem- og har av den grUl;m satt seg i honingen var det knapt halvparten det at de forskjellige underutvalg som maktet å løfte armen for å gi skal levere budsjettene sine 10 sin tilslutning. De som var for dager før det siste Foreningsrnøvant med knapp margin over de tet i semesteret før de tiltrår sine avholdne. Bryr ingen seg om den verv og plikter: Dette reiser to langsiktige strategi lenger? Hva spørsmål; er dette praktisk gjen med NHHS? Hva med skisporet? nomførbart og er det trolig at noSkal vi gå oss ville blant sponsor- en vil ta på seg omfattende budmarkedets snøskavler og laviner sjetteringsoppgaver midt i oppmens vi ler fornøyd på Høstballet kjøringsfasen før eksamen? For der vi ligger begravet under tre et stort utvalg som KKU er det tonn med is? Hva med portvi - umulig å legge frem et meningsnen? fylt budsjett før man for en. stor Neste post på programmet var del har semersterets program en orientering om arbeidet med å klart. Særlig gjelder dette arran splitte opp Samskipnaden . Dette gement der det for det første drei er i og fo r seg interessant stoff, er seg om de relativt største belømen det er lite egnet til presenta- ' ' bene og for det andre knytter seg ' sjon på et Foreningsmøte. Det . enorm usikkerhet til ; hele ble langtekkelig, og de fleste Studentnattkroene. henslepte tiden sammensunket i Det er tvilsomt om det i det hestolen, stirrende ut i luften med le tatt er mulig å vite noe om hvilmegetsigende blikk. Debatten ke arrangementalternativer som manglet også glød, det virket' mer vil foreligge , og å utrede dette er som en luftegård for nåværende dessuten en omfattende oppgaog pensjonerte pamper. De van - ve. Sammen med den rene buddret rutinemessig opp og ned fra sjetteringen vil det kreve svært talerstolen , men det var skuffen - mye tid, og det er vel lite trolig at de lite tegning a v bokser i luften . noen vil eller kan utføre det arEtter denne ørkenvandring, beidet som kreves to uker før ek var det godt å sette seg tilbake for samen . En slik tvang vil i verste å nyte en instruksendringsde- fa ll skremme bort interesserte batt. Spektrum har funnet ut at kandidater. Spektrums forslag vi trenger bedre økonomistyring, virker av de nevnte årsaker lite

BED. ANAL. 11 SAKEN

Det var uklart hvorvidt det batten om FUs arbeid på et så Fagutvalget fikk i høst en hen - . vendeIse fra en student som skal første vedtaket i FU innebar at vi konstruktivt plan som mulig. ta Bed. anal. Il til jul. Vedkom - skulle gå inn for å få forelesnin Bør FU på sikt arbeide for at 'mende ønsket at regnskapsde\en gen etter nyttår dersom vi kunne av forelesningene skulle avslut- få til duplikatundervisning, og studieplanen endres slik at foretes før jul. dvs. midt i november. undertegnede tok saken opp lesningene i konsernregnskap blir satt opp etter 'jul? Hvordan Dette er i overensstemmelse med igjen 28.10. Det var -og er - delte meninger . skal representantene i FU oppstudieplanen . For det flertallet av studentene som følger nor- i FU om hvilke hensyn som skul- fatte sitt mandat -representerer malplanen , vil det derimot være le veie tyngst. Vi foretok imidler- de seg selv, sitt kull, de som følger mer hensiktmessig å få disse fore- tid en avstemning, og med en normalplanen , hele studentmaslesningene etter jul , slik at innsat- stemmes overvekt besluttet vi å sen, eller? Har du meninger, så kom med sen før valgfagseksamen kan pri - be om at forelesningene skulle holdes før jul. Dette er så fulgt dem! oriteres. Bente Skeide FU behandlet saken første opp av forelesere, og har ført til 3. kullsrepresentant i FU gang 21.1 O. Vi gikk da inn for å endel misnøye på Il-kull. Slik unprøve å få til en dublering av fore- dertegnede ser det, ville vedtaket PS: Hvis du fremdeles mener lesningene. Etter å ha vært i kon - bli upopulært uansett hvilken retakt med instituttstyrer for Re- tning det gikk. Derfor er det i vår at FU er råtten , har du jo sjansen gnskap og Revisjon , og foreleser , interesse å prøve å lære noe av til å reformere systemet innenfra det som har skj~dd, og holde de- ved å stille til valg .. ... var dette ikke mulig å få til.

gjennomtenkt, aner vi her et fortvilet forsøk på å heve seg over materialforvalter- og frimerkeslikkerrollen? Debatten gledet imidlertid. Mange a v de gamle ringrevene la veien oppom podiet for å uttrykke sin bekymring over de drastiske endringer som var i gjære. Formaninger om å gå frem med små skritt, falt dog på stengrunn, og fremtidige kasserere i KKU kan imøtese lange kvelder foran dataskjermen når de egentlig burde ha vært i heftig tango med Porter hjemme på hybelen. Hvis noen lenger vil stille opp, forelø; pig står høstens liste' over valgbare kandidater skrikende tom . Symposiet hadde valgt å legge frem sitt program på dette Foreningsmøtet, og av den grunn hadde de herrer arrangører pålagt BULLE -sperrefrist. Det var følgelig klart for det store kicket, næringslivsgudene skulle tone frem på overheadprojekto.rene. Til å begynne med var enkelte tydelig grepet av andaktsstemning og ærefrykt, selv synet av den gamle og konservative en -' gelske politikeren Edward Heath fikk forsamlingen til å gispe. Pehr <deg ER Napoleon» Gyl lenhammar, frembragte applaus, det må indikere at flere enn redaksjonen kjenner til den storstilte planen om «Eurolink », drømmen om å bygge en bro slik at vi kan kjøre i ett fra Sandviken til G ibraltar. Nå skal Pehr legge frem noe nytt, det truet i alle fall en av Symposielederne med. Interne tips går på en tunnel til England eller en luftskipsbro mellom Italia og Tunis. Stemningen falt noe etter den følelsesladde åpningen , kanskje var det tanken på den nært forestående eksamen som gjorde at de fleste forholdt seg tause. Eller spekulerte de på en tretrekksstrategi som ender opp ved siden av. Pehr ved lunsjbordet? Det kan i så fall bli meget vanskelig, idet Pehr har invitert alle ven nene sine til Symposiet. De pleier gjerne å samles til forskjellige rundebordskonferanser for å fin ne ut hvordan de kan redde verden , da spesielt Europa, samtidig

som de håver inn penger. Det blir nok trangt rundt bordet, men en jobb som servitør skulle vel gi en god mulighet for posisjonering. Er du riktig heldig får du ansettelse som trainee i Volvos traktordivisjon. Men da må du ikke søle varm saus på Pehr når du serverer kalvesteken. Begynn gjerne å trene på kjøkkenet allerede nå. Kveldens temadel var titulert «Er de nye lederne tørre bak øra?» De gamle var utvilsomt ak kurat det , og denne ulidelige seansen førte til en masseflukt fra lokalet. Ingrid Stange fra Libertas tok til orde for den klassiske dannelse da hun fremholdt at de ledere som hadde imponert hen ne mest var de som kunne sitere hele «Peer Gynt» utenatt. Og vi som trodde at ingen i Libertas omgangskrets var i stand til å \ese så lange bøker. l alle tilfelle ikke uten å ha fulgt minst tre Bazan-kurs. Talen var klar, rekrutteringsstillinger i Næringslivsutvalget må skiftes ut med nitidige studier av Cicero og Seneca. Hvem vil vel etter dette tørre å stille på bedriftsforsamlingen i Norsk Hydro uten inngående kjennskap til Shakespeare? Skal du stå der som et umælende fe når fotnotene til regnskapet legges frem på sonetteform? Hvordan skal du anal ysere den a vtroppende styreformanns psyke nå r han konsekvent omtales som Kong Lear, uten at du har noe å relatere økenavnet-tit?-------- - - ~Einar Sissner fra Apothekernes Landsforbund oppsummerte sine erfaringer som leder slik : «Jeg vil si at i alle år har jeg hatt det liddelimoro.» Og det er jo viktig, særlig i disse tider da UKEN bare skal bli gøy og moro og kostnadene skal ned og inntektene opp, og det er jo riktig festlig . Det samme kan neppe sies om tema de len , men blant de få gjenværende vi enkelte UKEskimtet styremedlemmer in spe, så kan skje det ikke var så ille, ettersom disse jo går in for å ha det moro. Eller er kanskje den interne posisjoneringen og profileringen morsom i seg selv?

Styringsoptimistenemed nytt,morsomt prosjekt:

Ledelse for 170 millioner i .Bergen Under antakelsen om at konflikter skyldes manglende informasjon heller enn kryssende intersser har det norske samfunnet de siste 25 år stått bak endel gigantiske samfunnsutredninger som savner sidestykke i andre land. Det begynet med samarbeidsprosjektet mellom LO og NAF, hvor man utredet mulighetene for at arbeiderne istedet for høyere lønn skulle få større daglig selvstyre på arbeidsplassen. Rapporten fra prosjektet er pensum i org. & pers., og 'virkelig fornøyelig

lesning. Forskerne hadde det moro, men arbeiderne foretrakk å gjøre ting slik som før. Deretter kom den storslagne maktutredningen, som hadde som formål intet mindre enn å avdekke hvem som hadde makt i Norge, og hvordan de brukte den . Samfunnsforskere overalt var henrykt, men politikernesom bestilte utredningen- har ikke lest den, og tror fremdeles at det er de som har bukten og begge endene. Det hele forble altså et kiek for forskerne. Dette kom kansje av at prosjektet ikke i ett og alt bekreftet forestillingene

om tingenes harmoni.

vedvarende

Nå komm~r et nytt gigant. kiek, og attpåtil et hvor alt er lov, nemlig prosjektet om Ledelse, Organisasjon og Styring (LOS). Ikke mindre enn 170 millioner kroner skal over en tiårsperiode brukes til prosjektet- det skulle etter redaksjonens beregninger være nok til å heldags beskjeftige ca. 40 forskere (!!!). Minimun. Det morsomme med dette prosjektet er at det ikke er gitt noe klart mandat fra 9ppdragsgiverne. Man vet altså ikke hva man

vil få vite. Og kjenner vi disse fa- d~ opplevelser i bardomnien som gom rådene rett (og vi har begynt · gjør at de får denne voldsomme ,å få en viss peling)'vil i det minste ''''-selvhevdelsestrangen. Eller man de fem første årene gå med til å kan prøve å måle effekten a v forsøke å definere hva man vil vi- konsulenttjenester ved å plukke te. Dette blir gøy!! ut en kontrollgruppe bedrifter hvor konsulentene går inn og Ledelse og 'organisasjon! Her kun 'gir helt meningsløse råd . Så kan man jo studere hva som kan man se om disse egentlig gjør helst. F. eks. kan man kjøre en iloe verre enn de som har fått velsammenliknende undersøkelse menende teoretisk velfunderte på 32.000 ledere om hvorvidt de- analyser ~tført. . som gråter mye tjener mer penger enn de som gråter lite. Eller Minst 40 årsverk! For en man kan forsøke å finne ut om drøm! Det eneste som kunne det lar seg gjøre å styre skipsverft overgå dette, måtte være et 450 ' etter Management By Objectives millioners prosjekt i eksportmar(M}30). Wow! Eller man kan un- kedsføring . derseke omgrudere har hatt von- .


6

HERRE GI MEG TRØST OG TUKT!

Fredagens semesterprøve gikk som vanlig av stabelen ganske tidlig om kvelden. Etterhvert vippet det hele over til de former vi er vant med. Opptil flere a v de som pressen traff, var tilstedeværende, og kom med mutre utrop, såsom Tøft altså , Dette var hurra meg gøy altså, Råstiiilig. Som man skjønner, har det a ldri vært noe i veien med snakketøyet på høyskolen for handel og fyll. Dette preget i sterk grad vårt verbale avlat , slik vi forrettet det for hverandre iført sama rie, mer eller mindre skriftende skiftet kvelden fortegn , uten a t noen la så stor vekt på det. Ingen syntes å legge merke til hva vi lettet våre hjerter for, der kvelden langsomt seg inn i prøvens største seremoni , Jokke & Co, som iført Gru nerløkkas gevanter priste Bacchus på ekte rockervise, med stu denter som utførte selve ur-riten , dansen foran ø l-tønna , dandert som en støyende visjon om Bacch us transformering til brune Hansa. Det var et carnevale, hvor man helst åpentlyst kunne fleipe med hell ige symboler fordi deres va nlige inn hold akkurat den kvelden var bortdefinert. Slik stiller vi en lang tradisjon, som i det gamle Hellas begynte med Dionysos-kultusen for ca. 2500 år siden , fo rdi man var lei de van lige gudene som tronet på O lympos . De var ikke egnet til å tilfredstille menneskets behov for rense lse, kat harsis, gjennom kollek tive riter hvor man også tok

c

hensyn til menneskets mere mørke sider. Om det ikke var i dityrambens fo rm vi gjorde det, er det åpenbart a t en hel generasjon av ledere har behov for å fristille seg fra sin oppdragelse som en reak sjon mot kristendomsundervisningen i barneskolen. Det er nå engang fastslått at mennesket har religiøse behov, men at man også hele tiden vil søke å omdefinere innholdet av disse. Kanskje Jokke & Co. har en oppgave her. (For videre lesning anbefales Nietzsche «Geburt der Tragbdie».) I alle fall , denne diskusjonen skjer her på sko len mere som en woodoo-seremoni enn som en klassisk dialog. Kanskje har bispekollegiet her i Norge vist for liten evne og vilje til å komme en ny generasjon ledere imøte- de vil heller ha prester på speed med gitar på en scene enn en primas på prekestolen . Som salige Shakespeare sier det ( og her har jeg funnet et sitat som Arnjot Strømme Svendsen ennu ikke har brukt i noen debatt):«Som overmett het føder megen faste , vil hvert et fråtseri i alle livets forhold bli til måtehold. Men vår natur forføl ger som rotter på rov etter sitt bytte et tørstig onde. Og når vi drikker, dør vi.» Det er vel i de nne metamorfose

vi tangerer Dionysos ved bruk av masker og forkledninger. V i er oss selv for en eneste kveld. På mandag har solen stått opp, jaget alle demoner vekk, og vi kan elegant overse alle tanker om helgen. Det er som en hellig a\ltale vi aldri diskuterer, fordi den har sitt funksjonsområde definert av studentenes beskyttelse mot seg selv. For å trekke enda en paralell, fil men «Appocalypse Now» virket ikke sterkt på publikum fordi den beskrev krigens redsler. Grunnen ti l at fo lk gikk fra salen var heller at den på ubehagelig vis kon fronterte seeren med sitt eget indre. Ikke alle har et betonglokk over sitt førbevisste. At vi i fellesskap på en fest kan utforske det, er helt iorden. Men å vurdere det kritisk etterpå, våger viikke, fordi vi da tvinges til å se i øynene ubehagelige sannheter. Som en klassisk filo log vi lle ha formulert seg: «Vesten skulle aldri blitt kristnet , men heller fortsatt med å dyrke gudene på Olympos. Grekernes myter var forståelige , mens dagens kun egner seg for sosiologer og dybdepsykologer.» En navigatør jeg snakket med etter Gomorraseansen sa det sli k: «Vi Navigatører kan ikke reagere på dette, fordi det som er hellig fo r oss, ik-

ke nødvendigvis er hellig fo r andre. Vi kan be om respekt, men hvi lke myter andre bruker for å skape orden utav kaos er et dypt personlig spørsmål. Likevel , Gomorra-seansen vitner om lite refleksjon, men det er jo et tegn i tiden, dessverre ..... » En annen jeg snakket med, et dypt verdikonservativt menneske, sjeldent godt belest, kom menterte Gomorra slik: « A skjende symboler bør være tillatt, f.eks. er det i krig vanlig å brenne flagget til motstanderen. At noen vil finne på å gjøre dette med det norske flagget 17.mai, finner jeg dypt bek lagelig. Det vitner om dårlig integrasjon i det norske samfunn . At dette er tilfelle, at man har ulike syn på hva som er hellig, vitner om stor kul turell pluralisme. Mitt tankekors, som jeg fremde les bærer, er at dette er liberalismens evangelium, dersom jeg konsekvent føl ger logikken. Jeg er et redelig menneske, i alle fa ll intellektuelt, og må derfor bare si - Jeg kan ikke argumentere mot å skjende symboler, slik som på Gomorra , fordi jeg mener frihet for den en kelte også innebærer frihet for skjendere. Hvem som i siste in stans skal bestemme hva som er frihet under ansvar vet jeg heller ikke, fordi dette jo ville være et a ngrep på min frihet.»

Sier dette dypt konservative men neske, idet han ettertenksomt går hjem, filosoferende over hvordan uløselige logiske konflikter plutselig kan konkretiseres ned på det NHHSske plan. For min egen del må jeg bare legge til at om han ble til en saltstøtte, slik som Lots hustru, kommer an på hvorvidt han snudde seg eller ikke. Dersom det viste seg at Gomorra ble ødelagt denne kvelden . Det regner i Bergen, og en saltstøtte vaskes lett vekk,- enda en verdikonservativ mindre, tenker jeg, idet jeg rister på hodet over alle disse menneskene. De må være overdresserte som har et slikt komplisert forhold til si ne regler og myter. Alltid med denne forbannede logikken som . avløpsrør. Man trenger ikke drikke vekk åndslivet vel , hvorfor kan man ikke høre litt på Bach for å få ro i sjela? Dessuten tror jeg man har et manglende forhold til naturen ,panteisme er ingen stor synd, og man blir glad i hjertet over å bestige fjell. Livet er mere enn å la seg trakassere av myter. Akkurat her hadde jeg tenkt å ha et Peer Gynt sita t, men så viser det seg at Arnjot Strømme Svendsen allerede har brukt dem opp i sin siste avhandling. Da får jeg nøye meg med å avslutte min klassisk dannede refselse av Gomorra. Slik som verden er, kan man aldri fry kte de n nok,- hvis disse engang skal bli genera ldi rektører.

Jokke rocka syndere og salige.

HOVE

ARTHUR ANDERSEN &(9

Revisjon Skatterådgivning

I himmelens navn: MERE ØL! Muligenes var det en genistrek a v å rets semesterprøvekomite å lage en salig miks av laken part y og konsert. Jokke og hans va Ien tinere sørget avgjort for at en god del fadderbarnløse smårockere og andre som synes ka rne val e r enten teit, ba rnslig eller slitsomt havnet innenfor dørern som beta lene gjester. At det er en opplevelse å se Jokke i levende live er hevet over enhver tvil. H vorvidt fredagens konsert var min neverdig eller ikke overlates til den enkelte å a vgjøre. Det som er sikkert er at bandet ga salen det den fo rtjente a v øs og energi - minst ! Sa len var forøvrig pussig. Kombinasjonen energisk hoppende svettere som kun ne a ll tekst utenatt og englebarn/djevelunger/korsfarere/ paver virket avgjort litt fo rvirrende selv på

den ellers stødige Jokke. Kommentarer fra gita rhelten som f.eks: faen så mye rare folk de t var hera. Er det homo-klubb eller? sier noe om hvordan verden fortonte seg fra scenen. Sale n mottok elle rs en ten juble ne eller ua nfe ktet å bli tiltalt som hhv. kremmerspirer, ka pita lister og uta knemlige beist. Mange i salen fi kke mye igjen for penger og svette, mange i salen gikk glipp av mye til tross for fysisk tilstedeværelse og de som ikke var der gikk glipp av alt! H vis jeg var deg så ville jeg få tt med meg Jokke nestega ng du ha r muligheten et eller a nnet sted i na rveriket. PS:Dersom ingen hittil har gitt GOMORRA-gjengen ros fo r innsatsen gjøres dette herved. Altså : Rosende omta le for mot, initia tiv & ha rd jobbing.

Konsulentvirksomhet OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

Gi meg et eller annet .... Jokke venter stadig på action. Vi venter kun på neste anledning til å oppleve Jokke og Valentinerne på scenen.


IllIIJBUUEI

••• BRUNT, VATT OG KOSTER ATTE KRONER?

Sensasjonell presentasjon:

NI I I I inntar byens buler Onsdag kveld, Daktari Band, kjent og kjært på NHH, skulle nå få sin debut i det Bergenske uteliv. Stedet var Yazoo på diskoteket AItie. Daktari, i storform, hadde endelig funnet sine rette omgivelser ... Alfie. Røde plysj vegger, lekkert dekorert med atomformede lampetter, imitert marmorgolv med hvite cafebord og dype turkisfargede sofaer som publikum sank overveldet ned i. V åre entusias~iske ansikter ble reflektert i speil, som var plassert overalt hvor det var en ledig kvadratcentimeter. Hvilken opplevelse! Over baren kunne blikket hvile på greske Afroditestatuer i gips, bestrålt med sjøgrønt lys ... H a lvlitere til kr. 20.50 gjorde sitt til at publikum så på interiøret med overbærende blikk. Heldigvis. Publikum, et sted mellom 30 og 200 jazzentusiaster, besto i ho vedsak av medbrakte NHH studenter, det nå så kjente DaktariDiggerne og diverse ikkeNHHere i fuktig tilstand , som kom med tildels heftige tilrop til y es\emøy. Stor stemning, med andre ord. Så ga da også Daktari ALT. Svisker trillet ut av instrumentene , til publikums udelte fo rnøyelse . I NHHs kulturglade miljø (kulturen ska l sigra på NHH!) ha r man

alltid visst at Dakhlri Band kan RASKT anslå et break-even på SPILLE. Nå vet vi (vi alle som ca. 271,4 publikummere. Og så var der iallfall) at de også kan mange var tross alle forutsetnin SYNGE!!! Spesielt må Håvard ger og forventninger ikke til steLintvedt trekkes fram fra mør- de. Kanskje Yazoo trenger ket. Mannen har en stemme av NHH -studenter ikke bare til å format! Hans versjon av «Stray opptre ...? Cat Strut» overgår seg selv. DakVi gleder oss til snarlig gjensyn taris framførelse av «Operator, med Daktari Band, og oppforInformation»-en tidligere gjen- drer alle til å melde seg inn i den ganger i NHHsandkassa - måt- tidligere nevnte Daktari Fan te tas dacapo etter intenst påt- Klubb! rykk fra salen. Det var den feteMen hvorfor navnet «DAKste koring i Norge siden Gluntan TAR!» egentlig? sang «Kjære Laila» for første gang i stereo i 1968. UforglemReferent: SivT melig! Foto HeineR Sceneutstrålingen til Sjur G . og Erling Sax var også en sterk opplevelse, spesielt på dansenummerne . Veslemøy sang praktfullt, som vanlig . Hele ban Vel er redaksjonen både romsdet kunne med fordel vært inklu- lig og tolerant og i rimelig grad i dert i f.eks . Høyblokkas Jubile- stand til å se stort på endel ting. umsbalI i Grieghallen lørdag men et sted går dog grensen. San de hadde satt orkesteret TELE- gen det refereres til i artikkelen sta r fullstendig i skyggen (og det bærer slett ikke navnet «Kjære ska l jammen MYE til) . . Laila». men derimot «Lille LaiAlle de tilstedeværende publi- la». H va mere er: «Lille Laila » kummere spå r Daktari Band en var aldri inkludert blant nevnte lysende karriere, hvis berømmel- Gluntans lange rekke slagere. se vil sidestilles LA Y A , Egil EI- men er derimot Elverumsbandel døen og Skruk, minst. Vår eneste Daadle Bugs ' største hit. Låta bekymring etter onsdagsnatten var (og er) bl.a. utrolig populær må bli nystiftede Yazoo til del. på Færøyene. (helt sant!) Nok Med utgifter på 7000.- til Daktari om det. Forøvrig ,går redaksjo (og det var de verdt!) , 1500 til mi - nens rose til Siv & H einefor oppxer, enda mer til annonser og pla- ofrende free-Iancing. Takk! kater. log med at barsalget går til diskoteket, ikke Yazoo kan man Red

KKU-medlem Morten Stige legger en av de siste hender på verket som skal gjøre Klubben til en enda bedre oase enn før. Herligheten har kostet oss 20.000 raske, noe som i følge eksperter på området visstnok er forbløffende billig.

øløløløløløløløløløløløløløløl ..... . .

Duggfriskt, ~rlende, iskaldt Så friskt som kilden uti Edens Have sprang ølet i min hals når halsen drakk. O vitenskap ha takk for denne gave O vitenskap om ølet all min mave og all min sjel tar del i denne takk. Andre Bjerke Og nå skal vi altså til alt overmål få den servert kald! Klubbutvalgets nyinnkjøpte dings90ms kjøleanlegget blir i disse dager ferdig montert og testet. Ubekrefte· de meldinger går ut på kaldt øl allerede i fo rbindelse med fredagens va lgdisco. G limrende, mener Bulle. Endelig, mener Bulle, Kanskje dette vil lette noe av presset på redaksjonsrommets overarbeidede kjøleskap. I alle fall er det altså lovende muligheter for at man kan druk ne ta p og feire seier med iskald perlende pils i morgen . Alle som stiller } il valg denne gangen bør

ta lærdom av denne bragden av 30-Knop. Slik skaffer man seg et ettermæle. Som å rene går utvi skes minnet om overskudd og un derskudd . Noen bautaer, noen minnesmerker stå r likevel igjen , og mon ikke høste n 1986 i første rekke vil bl i h usket for tre ti ng: (i rekkefølge etter viktighet.) I) det kalde ølets inntogsmarsj i Klubben 21 NHH feiret s itt 50 -års jubileum og 31 Rådet ble nedlagt SALUD, DlNERO y AMOR .

AlESECs nasjonalkomite:-

ET GLEMT VERV? De forskjellige utdannelsesin stitusjonene som utdan ner økonomer har alle a nledning til å sti lle ka ndidater t il det nasjonale presidentskap for AlESEC. Siden det nasjonale sekreta riatet for tiden ligger her ved NHH, vil en kandidat fra denne skolen i utgangspunktet stille ganske ster kt til stillingen . Presidenten i AIESEC N orge blir valgt for ett å r ad gangen, og vil , blant sine mange rutinemes' sige plikter, få anledning til å delta på !<onferanser i Nordens hovedsteder, Brussel Qg de to neste verdenskonferansene som skalholdes i h.h.v. Rio de Janeiro og Boston . Til verdenskonferansen

hører gjerne også en ukes sigh tseeing i det aktuelle arrangørla ndet. A IESEC driver som kjent med utveksling av jobber for økonomer medlemslandene i mellom. Stemningen i organisasjonen beskrives som svært spesiell - en utenforstående fo rledes til å te nke på speiderbevegelsen . A IESEC har sine egne sanger, sine egne vitser, sin egen måte å arrangere møter på og i det hele tatt en konfliktfri og speideraktiv bedriftskultur. Om noen stiller til vervet som president er i skrivende stund-i-kke klart , men det mumles i korri - dorene .. .

Kramboden! Kontrast

Veslemøy «Kul umuli» Solberg gjorde furore på Alfie sammen med Daktari band. Neste oppdrag: BULLE!

Du har vel lurt litt på hvem disse Kontastfolka er, de som går rundt med alterna tive for muleringer og skjeggstubber og lusekofte . Møt opp på Kramboden, opplev disse folka, det er kremen av det mennesklige element som vil være der, mens ma n hører ' høststormene hyle bak novene sitter ma n og koser seg med ludo og gitarspill , små lu ne sa mtaler foran peien , eller hissige strage-

,/

- //

/

gidiskusjoner dersom ma n er ver ~ balt dressert. Eller man spiser og blir kjen t med nye mennesker (sosia l ka nnibalisme). Alle er velkommen , spesielt dersom du ennå ikke er sikker på hvordan disse Kontrastfo lka egentlig e r. Etter valgsho\Vet fredag, kutt ut den fæ le diskoen for en gangs skyld, og opplev noe alternativt. Krambodensemina rene glemmer man aldri.


l_BULLEI

... MEN TANKEN MIN FAR DU ALDRI!

8

pA SPOR ~ lJK·EN 88?

UKEN - en inntektskilde, men ikke en pengemaskin UKEN .er helt klart en av hovedinntektskildene til NHHS. Å få et brukbart overskudd må derfor være en av hovedoppgavene for et UKE-styre. Likevel- dette må ikke overskygge hovedhensikten med UKEN: 600 NHH-studenter skaper og opplever noe helt unikt sammen. UKEN har nå vært arrangert fire ganger, og den er blitt bedre og bedre_ Likevel føler nok mange at noe av UKE-sjarmen mangler. Vi tror at UKEN 88 bør bli UKEN der sjarmen og UKE-følelsen vender tilbake for fullt.

UKEN - for stud. NHH - av stud. NHH Derfor mener vi at fUKENsjonæ. rene og studentene må settes i sentrum. Svingende helger og gode hverdagsarrangementer er velferd i praksis. Bred sammensetning av UKEorganisasjonen vil være med på å bryte ned kullbarrierene og skape et godt miljø.

dig å tenke i nye baner. Vi vil blant annet arrangere stafett mellom lan dets høyskoler.

Revy - en utfordring! l og med at instruktøren fra de to siste revyer sannsynligvis ikke er tilgjengelig, er det nå en kjempeutfordring å tenke nytt angående både instruktør og utforming av revyen. Revyen er et kritisk punkt, og her må satsingen være 100 prosent. Vi har muligheter til å skape en kjempeoppsetning, med de krefter som finnes både på scenen, bak scene og foran scenen. Vi tar denne muligheten svært alvorlig.

P engemaskin?

Det er i morgen det er valg:

FULL TANK vil satse på et større overskudd i UKEN 88. Dette må likevel ikke gå utover hovedhensikten med UKEN. Gjennom reduserte kostnader og bedre kostnadsstyring kan vi forbedre resultatet.

Gjennom brosjyrer, plakater og Bergens Tidende har vi forsøk\ å vise hva vi står for. Vi håper DU har fått tak i innholdet, og at DU er enig i at UKEN skal være et samlende, miljøskapende og utfordrende arrangement. VI KOMMER LENGER MED FULL TANK! Bruk stemmen din 14_ november!

Nye arrangementer UKEN er sterkt preget av tradisjoner. Disse må selvfølgelig føres videre, samtidig som det er helt nødven-

UKESJEF

ØKONOMISJEF

ARRANGEMENTSJEF

Rolf Assev III 23 år, Oslo UKEN 86: PR -assistent i Storukestyret.

Jon David Haugse Il 22 år, Ardal UKEN 86: Gruppeleder Transport

Lisbet Nærø Il 23 år, Alesund UKEN 86: Halloi

REVYSJEF

GENERALSEKR ET Æ R

PR-SJEF

Hugo Lauritz Jenssen III 24 år. Mo i Rana UKEN 86: Aktør

Ragna Alstadheim III 21 år. Størdal UKEN 86: Sekretær i Info-seksjoneJl

Morten Stige Il 22 år, Porsgrunn UKEN 86: Transportgruppen

.«FULL

TANK»

Vi er proppfulle av ideer og tiltakslyst. og det er ennå lenge igjen til UKEN 88. Dette gir oss god tiditil planlegging og mulighet tir å trekke på de enorme ressursene som NHHS-miljøet har. En stor del av motiva~jonen (or å bli ~ruppeleder o~ KEN~jonær i UKEN er å få være med og utforme det som braker løs i mars /988!

ru

Vi tror ikke at vi kan forme UKEN 88 alene. GI OSS DIN STEMME P Å FREDAG, og vi skal PLANLEGGE, SKAPE og ikke minst OPPLEVE UKEN 88 - SAMMEN! .. t

Ukestyret!?

2 :- 20.- 'MARS 1988

.;

I løpet av den siste uken har vi mottatt en rekke positive reaksjoner på vårt program, Det har imidlertid vist seg at en konkret programpost er noe uheldig formulert og har skapt misfortåelser: «Lave bandkostnader fredag/ lørdag - helgene selger seg selv». Vi ønsker å presisere at vi naturligvis vil opprettholde et skikkelig underholdningstilbud etter revyen også i helgene. Vi innser imidlertid at betegnelsen «lave» med fordel kunne vært skiftet ut med f.eks. moderate, Vi mener fremdeles at «helgene selger seg selv», men det er ikke dermed sagt at vi ønsker et dårlig underholdningstilbud disse dagene - tvert i mot. Poenget er at det lar seg gjøre å få bra underholdning, stor UKE stemnog og mye moro, uten at det trenger å koste allverden. et eksempel på dette er at braksuksessen sist gang, BuddyCurtess, kun tok 15 000 kroner for spillejobben. Forøvrig mener vi at bruk av interne krefter og «gamle» NHH-band er en del av løsningen. Vi setter pris på at DU snakker med oss hvis du har innvendinger eller ønsker noe utdypet. Kom også på utspørringen i dag hvor de fleste temaer sikkert vil bli behandlet. Ellers tar vi utfordringen fra forrige Bulle på alvor og sreverer BLØTKAKE på Merino i dag kl. 11.30. HÅPER DET SMAKERGODT YALG(FLESK)

BELG ER MORO!

UKE hilsen fra

lItle, Eigil, lInn Mari, Frank, Merete og Lars


9

VALGFLESK

t styret Hvorfor engasjere seg i studentpolitisk arbeid? Hvorfor ·bry seg om samskipnadspørsmål? Svaret er selvsagt. Stik kord som studielån, studentdemokrati, velferdstilbud er talende i seg selv. Dessverre har studentpolitisk arbeid for lav interessse på skolen. Muligens er informasjonen fra studentpolitikere og studentpolitiske organer utilstrekkelig, men viljen til å ta imot informasjon er heller ikke den største. Derfor ser jeg det som en oppgave å få studentpolitisk arbeid mer på dagsorden her på skolen, gi det en større plass i det «interne mediabildet». Selv ønsker jeg å gjøre en innsats i styret for Samskipnaden i Bergen som studentrepresentant fra NHH. SiB (Samskipnaden i Bergen) har en målsetting om å være en velferdsorganisasjon for studentene. Ikke alle studenter et' fornøyd med hvordan målsettingen følges opp. Det er en utbredt holdning at tilbudene er for dyre, og standarden lavere enn ønskelig. Årsakene til dette ligger både i ytre og indre faktorer, hvorav de første vil være rammetilskuddene fra staten og lånevil-

ET SIVERT FALKEID, den mest uavhengige representant til Rådet

SAKER JEG BRENNER FOR: 1. Rådet bør saneres for formuleringer som ingen

gidder å huske. Rådet bør ut på banen. Rådet trenger ildsjeler, ikke tørre byråkrater. Ja til spissformuleringer Rådet bør enten gjøre noe, eller nedlegges. Bondestudenter inn i rådet. Saklighet er ikke det samme som svada. Jeg har nå lest Porter, og kjenner lusa på gangen. Nei til abstrakt amerikansk strategipanegyrikk. 9. SIS Norway ideen defineres som internprofilering.

2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

dene ikke er særlig utbredt. .Her ser jeg en oppgave for alle NHHs studentpolitikere.

kårene i husbanken. Men kanskje viktigere er det at Samskipnaden i noen grad har styringsproblemer. I styresammenheng er manglende struktur og planer for arbeidet et av problemene. Sakene styret skal forholde seg til, er mange og forskjelligartede . Arbeidet blir dermed lett en stillingstagen til «dag til dag» problemer heller. enn langsiktig tenk.ning. Vi ser forhåpentligvis en endring i dette nå. I samskipnaden ønsker en bl.a. å bedre kontakten med studentorganene. I tillegg skal nye styremedlemmer få en grundig innføring i Samskipnaden som institusjon. Det siste er viktig for at studentrepresentantene skal kunne fylle sin funksjon. Hovedmålet for styrearbeidet, slik jeg ser det fra studentsiden, er å arbeide · for skille forretningsmessig/ikke-forretningmessig drift. Studenttinget har vedtatt et slikt forslag til omorganisering, og dette forslag bør ligge til grunn for arbeidet fremover. Fordelen med en slik omorganisering ble fremhevet bl.a. på siste foreningsmøte her på skolen. Imidlertid tror jeg ikke at jeg tar for hardt i når jeg sier at kjennskapen til disse forhol-

Og jeg håper selv å kunne medvirke 'til dette som valgt representant i styret for samskipnaden.

I

Men gjennomføringen av omorganisering av SiB er en tidkrevende prosess. I styret for SiB er ulike interessegrupper representert (studenter ansatte, administrasjonen, departementet samt institusjonene NHH og UiB) med forskjellige interesser å ivareta. Etter min oppfatning bør en ha dette potensiale for konflikt klart i minne når det gjelder det videre arbeid. A vslutningsvis vil jeg fremheve samarbeid med AU/ST som viktig. NHHs representant i AU bør være pådriver i AU for å få AU til å prioritere samskipnadsspørsmål og «backe» opp studentrepresentantene i styret. Vi må unngå misforståelser og uenigheter innad blant studentene for å styrke vår posisjon i styret for samskipnaden, med et sterkt utgangspunkt for vår argumentasjon .

A udun Iversen

Kjernestyret

Morten William Knudsen·

Jeg gleder meg ti! høsten, Amalie, når jeg skal siue i kjernestyret Aspekt Kaleidoskop Formasjon Fusjon Relevans Osmose Hyperbel Introduksjon Inkarnasjon Intejerens Invokasjon Komplementær Kadens Kanselli Klimaks Koalisjon Kompakt Kontrapunkt Korreks Lateral Maksime Paradigme Polyjon Redundans Resonans Sekvens Suspensorium

stiller som nestleder i Fagutvalget

Fagkritiske problemstillinger må integreres på en bedre måte i de enkelte fagene. Økt prioritering av adferdsfagene her på skolen. Bedre spredning av informasjon om .Fagutvalgets ___ arbeid ut til studentene.

GODT VALG!


10

VOULEZ VOUS A BINDERS, BITTE!

USA-EKSKURSJON ke gjerne ha kalt Strategier over· for forbrukermarkedet , da mange av besøkene vil gå på nettop dette. Temaet er valgt fordi vi anså dette å være en av amerikanske bedrifters sterkeste, relative fordeler og dermed det området der Dette står å lese i den brosjy- det kunne være mest å hente for ren NU har laget for å presentere ' læresugne stud. NHH. seg selv, og det står også i instrukProgrammer er på en måte tresjonen for NU . M.a.O. er NU på- delt; norske bedrifter i USA , stolagt av NHHS å arrangere eks- re (og de beste) amerikanske bekursjoner for studentene. drifter og amerikanske universiFor å oppnå målsettingen om teter. Det siste både p.g.a. forfaglig tyngde , har vi bl.a. latt det skningsmiljøet innen markedsføbli en stor overvekt av deltakere ring rundt universitetene og forpå 3.,4. og 5. kull og i tillegg er 3 di et viktig steg i « den enkeltes av deltakerne tatt ut etter søknad internasjonaliseringsprosess» ofom å få skrive oppgave i forbi - te er et utenlandsstudium (MBA e.I.). ndelse med turen . A v norske besøk vi venter oss en del av, vil jeg spesielt få nevne FORBEREDELSER For deltakerne på ekskursjo- Aquanor og ScanDesign. Førstnen er dette et prosjekt som be- nevnte er felles salgsledd av oppgynte i det øyeblikk de ble tatt ut ' drettsfisk for norske produsenog som først avsluttes når rap- ter, og høyaktuelle problemstilporten er ferdig en gang i mars. linger vil være hvordan de kan En forrapport er ferdig i disse da- forbedre sitt distribusjonsnett ger, der deltakerne - inndelt i der borte og klare å få frem at det grupper li 3 stk.- har skrevet om er norske varer det er snakk om de forskjellige bedriftene/institu- (hvis det er ønskelig?), og hvorsjonene vi skal besøke, og der de dan en skal klare å overkomme 3 oppgaveskriverne har levert 3 sitt prishandikapp i forhold til an«teoretiske» innlegg. Denne for- dre lands produsenter (som enten rapporten blir supplert med en til er la vkostland eller er nærmarkeder vi spesielt vil ta for oss TV- det) . reklame', distribusjon og ,strategi ScanDesign er et dansk -norsk på PC-markedet.. I forberedelse- salgsapparat for møbler, og prone har også inngått en foreles- blemstillingen vil i tillegg til de ning av Marjo Riitta Lethisalo, for Aquanor være hvordan Danturens faglige veileder, en fore- mark kan ha økt sin eksport til lesning av eksportsjef Svein Bru- USA relativt til det Norge· har vik i Kavli, fokusert på distribu - gjort. sjon, og en eksportdag der norske Vår vinkling på TV-reklame bedrifter presenterte sitt engasjeoppnås gjennom først å besøke ment på det amerikanske marTed Bates Worldwide sitt kontor ked. Sistnevnte arrangement var åpent for stud. NHH og jeg hå- i New York. Etter å ha hørt hva reklameselska'pet sier om TV per flest mulig fikk det med seg. reklame, skal vi besøke et a v de ' større TV-selskapen'e og få del i PROGRAMMET l april i år begynte en komite deres erfaringer. Litt senere i propå 4 å planlegge ekskursjonen . grammet finner vi A.c. Nielsen Etter å ha sett på hvor tidligere som bl.a. er kjent for sine svært ekskursjoner var gått, pratet med avanserte målinger av effekten folk i det faglige miljøet og korri- av TV-reklame. gert for egne interesser, landet vi «Verdens beste markedsføringspå USA som sted og Forbruker- bedrift»,- hvem gjør seg fortjent til en slik tittel? Vi skal i alle fall markedsføring som tema. Temaet kunne vi nok kanskje li- besøke noen av de bedriftene

HVORDAN GJØRE

FORRETNINGER IF ?

«NU tilrettelegger hvert år faglige ekskursjoner til andre land. Turene går i samarbeid med høyskolens lærerstab. Studentene besøker utvalgte bedrifter, deltar på forelesninger og andre arrangementer.»

som kjemper om tittelen, f.eks. Procter & Gamble, IBM , Coca Cola og Quaker Oats. Norfwestern University like ved Chicago er det høyest rangerte univeristetet i USA på området markedsføring og forskning om markedsstrategier. Sidney Levy vil ta imot oss der, og sammen med Stern og Kotler vil han presentere de siste forskningsprosjektene. Sistnevnte person er en ikke ukjent lærebokforfatter. Harvard Business School trenger vel knappest noen nærmere presentasjon, vi skal få høre om MBA-programmet både der og på Emery University i Atlanta.

ETTERPÅ Ekskursjonene her på skolen bør ikke «dø ut» så snart man er kommet tilbake fra sitt reisemål. For at USA -ekskursjonen skal legge noe av verdi igjen på NHHS, kommer vi iår til å satse hardt på at rapporten skal bli bra. Fordi vi er godt forberedt, vil vi -'få mer ut av besøkeneog-dette-vil igjen gi oss et bedre utgangspunkt for rapportskriving. Fordi besøkene blir bra vil deltakerne bli inspirerte og interesserte i , temaet, og være motiverte til å yte en topp innsats også etter at vi er kommet tilbake fra USA. Sist, men ikke minst, skal ekskursjon være gøy,- mye arbeid og penger er lagt ned i ekskursjonen og en forhåpentligvis sammensveiset gjeng kommer til å gjøre det peste ut av det:. Dd nald ,n ere we come! Arrangementskomiteen v/Jostein

i disse mystiske femm e fatalene som står i ledtog med, mafian og høyfinansen og er dypt troløse ford i-de bare er et litterært sujett. Eller noe så nt. For den etterhvert lett desillu- m,o nd Chandler's privatdetektiv Film Nor er som manna fra sjonerte cineast er det få filmgle- Philip Marlowe i en slik sammen- himmelen for enhver meIakoli der som kan måle seg med å se heng, denne tause, bi,tre roman - ker, man kan bare sette seg til amerikanske B-filmer fra 40- og tiker som har udødeliggjort flere bake og tenke. - ja, så svikefull 50-tallet. Det er noe med de mør- generasjoners kynisme, den som er verden , det er nok best å paske, lange skyggene, de ensomme alltid bunner i en idealisme som se seg for den. Iallefall, Filmklubstorbymenneskene som jakter på er uforenlig med vår brutale ben i Bergen, lokalisert til stuhverandre, en ensom ulmende ci- verden . -dentsenteret, viser førstkommen - ' garett foran et halvtømt whiskygde lørdag følgende Film-Noir fil lass mens helten ligger utslått i Man tenker gjerne på Marlo- mer: Malteserfalken (1430) med, bakgrunn', som virker så forun- we, der han sitter ensom i sin Humprey Bogart, Asfaltjungelen. derlig tidløst. Det er som man ungkarsleilighet, mens han drik- (1700), Kiss me Deadly (2000) og" møter igjen sin fremtid på film. ker seg langsomt og øredøvende ikke minst, Farewell My Lovely Man tenker gjerne på Ray- full , fordi han alltid forelsker seg (2330). Denne begivenhet er et must for alle cineaster, også du som ellers på en lørdag ville ha ofret deg; på det sosiale alter. Møt opp, ikke skam deg over at du liker følelser, sentimentalitet, myter. (Kanskje du skal inn i reklamebransjen?) Film Noir er for deg; som har følelser , men som ikke: tør vise dem . De andre gestalter: di ne drømmer på lørdag - du har sikkert noen tøffe replikker å, Robert Mitchum som privatdetektiv Philip Marlowe i «Farewell, My lære fra denne hardkokte sjan-I geren ! lovely»

FILM NOIR

Frankrike har aldri hatt ord på seg for å være et «lett» land å feriere i - ikke vil de snakke engelsk , rare vaner har de og kulturelt selvopptatte er de også .... Lettere blir det ikke for den nordmann som ønsker å gjøre forretninger med Frankrike. Språket danner gjerne den første barrieren, så kommer forskjellige måter å forhandle på, kulturelle spissfindigheter og ikke minst juridisk og formell organisering av næringslivet. «When in Rome, do as the Romans. » Når Ola vil gjøre forre tninger med Francois, må Ola lære seg spillets regler. Det gjør Ola utvilsomt best i Frankrike. Center of International Business har nylig hatt besøk fra IEcole Superieure de Commerce de LYON (ESCL), en av frankrikes fremste handelshøyskoler. Lyon ligger i regionen Rhone-Alpes i Øst-Frankrike, omtrent på høyde med Sveits. Denne skolen har i flere år kjørt kurs for amerikanere med ' tittelen «How to do business in France». ESCL har hatt suksess med disse kursene, men ønsker nå å sette igang tilsvarende kurs for europeere. En ikke uvesentlig forskjell : disse kursene vil gå på fransk, og dermed i enda større grad være skreddersydd for den - som ønsker å ta det franske ma rked på alvor. Det vil føre for langt å gå inn på de enkelte kurs her, men i lø-

pet av 6-8 uker vil følgende temaer bli tatt opp: Fransk samfunn, med vekt på økonomiske, politiske og sosiale forhold, industripolitikk og juridisk system. «Personell behandling på fransk» «Markedsføring på fransk» «Finansiering og regnskap på fransk» Bedriftsbesøk

*

* * * *

Kursene vil holde høyt faglig nivå, og kan vel nærmest sammenlignes med 2.avdelingskurs ved NHH. Programmet henvender seg således først og fremst til studenter med et par års studier eller så bak seg. Imidlertid har ESCL også programmer for næringslivsledere, som foreløpig går på engelsk. l tillegg til det rent faglige ut byttet er programmet selvsagt også en god trening for fransken , selv om det ikke blir gitt ren språkundervisning. Ikke minst treffer man mange likesinnede fra andre europeiske land - verdifulle kontakter? Klassestørrelsen ligger på min . 20, max . 40. ESCL er en privat skole, og det blir derfor krevet en del skolepenger, i størrelsesorden 5.000,- kroner for hele kurset. l tille~ kommer reise, opphold og mat~ l i . andre praktiske opplysninger om kursinnhold , tider osv., kontakt INGEBERG på Kjetil ClB/MIB.

GENERALFORSAMLING PETROGRUPPEN På generalforsamlingen 4/11 -86 ble det blant annet valgt nytt st yre. De nye styremedlemmene er: SJUR LARSEN III Formann HENRIK LOUS V Økonomiansvarlig TORE KRISTIANSEN Il Styremedlem GEI R C HRISTOFF ERSEN III Styremedlem TORE M. CLA USEN I Styremedlem Selv om det nærmer seg eksamen , har petrogruppen en rekke interessante møter før jul i forbi ndelse med Arabia-ekskursjonen. Disse møtene er åpne for alle: MANDAG 10111 Kurs i forhandlingsteknikk med Statoil. De påmeldte møter i Klubben kl. 11 .00. TIRSDAG 11111 Møte med Einar Stenstadvoll fra Norsk Hydro. Han skal snakke om etablering og markedsføring i markedet for raffinerte petroleumsprodukter og hvordan skape merkebevissthet i markeder hvor produktene er nesten identiske. ONSDAG 12111 Møte med La rs Helgeby fra DnC. Han har bygget opp DnCs virksomhet i Emiratene og vil generelt snakke om hvilke problemer norske bedrifter vil møte i den arabiske verden. Temamøte som forberedelse til arabiaekskur-

l A

~

sjonen. Møtet vil foregå Campus. MANDAG 17111 Andre dag i kurs i forhandlingsteknikk . Start kl. 16.00 i aud.A. TIRSDAG 18/11 Dan Nordberg fra Norconsult kommer. Han vil snakke om oljeprisens utv ik ling. Norconsult er etablert i Saudi-Arab ia og kjen ner det arabiske markedet godt. Temamøte for arabiaekskursjonen . TIRSDAG 25/ I I Møte med Gunnar Solberg fra Selmer-Furuholmen, som vil snakke generelt om arabisk forretningsliv . Per Hauge fra Statoil kommer. Han har vært utvekslet med Dubai Petroleum Company og vi l forte ile om sine erfaringer fra denne tiden . Temamøte for arabiaekskursjonen. ONSDAG 26111 Møte med Richard Natvig som er professor ved Universitetet i Bergen. Han skal ta for seg ISLAM og dennes innvirkning på dagliglivet i araberlandene. Temamøte for arabiaekskursjonen . Tid og sted fo r møtene vil bli offe ntliggjort på plakater utenfor petrorommet. For Styret Tore M. Clausen


THE AGE OF AQUARIUS

[iIIlBVII.EI

GLAHN

Der ,nerkvis'

Tourist

aV mOSe og te leie ddkl I. kveld et dufter s nattsvarstår sku mear D høsten 'eger ts ryt møt omme J i dikte frem d,n å hOld'Våge' ""tur mest/han al~n dvardas er mot en ford I. holde I fo r a mumler moderne sIorer . han iftet av tadikte t forgIr bare m~e . kveld

'~~r

Jedes Jahr kommt er der Herbst . kuhl und dunkel

se~ånd 70rbannel~vilisasjon

Jeden Tag bleibt er der Herbst . grau und trube

~Iøs

h,VOmsti/iinge skjelver selv m Jre står og drøm med seg skinn han vart og mtaler rt jeger

natts ange sa t sårba fører I kytte e 'nces t fo r å bes verbale l/le plan J' t den på a i en mO foregår aborter som J' ene er drø~; verden der ordn r. st un spent J~ k skinn S et ka!Ok /igh et aV Vlr e

Jede Stunde blast er der herbst . kalt. bitterkalt Jeden Tag regnet er der Herbst . stark. al/zu stark

Matall an

Jedes Jahr geht er . der Herbst . HerbS(ferien

Asgeir Sky

GARN UN

. mem ori'/II . Thorolf m kte deg m besØ nær En s~ time var heter d da dm dystre nymen brud ga oss om sam nker. fortalte d og ta mellom or

A leve er å dø, litt Hva du er blir du aldri mer. De du kjenner er aldri de samme. De du ser, ser du aldri igjen.

A leve er å dø, litt!

talt.

to du Jr f: em: n'» Men I'kke kk Ungar. d fl Ett or ) og at ter. «du ' Ungarn> "'gste/lg. « 'kke e" Vær I forstått. Vi har J'

- This one stands alone._

n I 1.M. ~. '86 no"·

Mel/om .I/eli og tåke.flak ligner høYblokka «Titanic» PUstende sine siste åndedrag fra dampmaskinene

plateprateren tilbud Det beste . /ivet . her I du far teprateren sa pla elv _. er /iv: t ~u gratis. oe det far 'kke n dem sa I . for Men ~lba;kebetalmgbeta/t. . om ti /le rede har pns, om a l'g høY s ime I en ur e borte elodi. N\ ble bar unter m W:f.. bak en m oKt. '86

Mens orkesteret sPil/er . «Oaser to Thee• my Lord» daaser vi laagsom Vals pa skeive gulv mens vannet fOsser inn noen dekk nedetifor

Ich jrage nur... G ute Freunde d'? . von If. · Laehen sle Sehleehte .Fre~n~~r? · laehen sle mIt . Deine Fr~un~e ht mehr? · Iaehen sle Ole Asgeir Sky

Der vil de siste livbåter forlate det lysende skroget Og næringslilJet, lJårt lJanntette skott Som IOlJet oss elJig lilJ og trygg seilas er ikke å se.


[ 12

Nl Ml DE SVARTE VASKE SEG!

EUROPA BRENNER Aret er 1943, og Norsk Hydro NH har ikke greid å beskytte eier et datterselskap i Gøteborg. sin black box . Produktet er ikke Denne bedriften har utviklet et lenger unikt. nytt drivstoff spesielt beregnet Det sies bl.a. at italienerne har på marinefartøy. Nå har ledelsen vært tidlig ute med å kopiere pai bedriften nylig inngått en avtale tentet. Dersom NH gir slipp på med tyske myndigheter om leve- det tyske markedet, vil det raskt ranse av drivstoffet til spesielt komme andre til beinet. NH vil gunstige priser. gå ut med tap, mens tyskerne og Fraktkostnadene på all over- derved jødene sin situasjon forsjøisk transport blir derfor bet y- blir det samme. delig redu'sert, og frigjorte midler Et annet problem som ble diskan bli overført til andre hardt kutert var hvorvidt studentforetrengende områder innen det ty- ningen i det hele tatt hadde noen ske stor-riket. mulighet til å øve press på beslutAret er 1943, og Norges Han - ningstakerne i NH. Det var her delshøyskoles Studenforening snakk om sto(e meT\n med store: avholder foreningsmøte . På dag- penger og NHH var bare en liten sordeQ er bl.a. et forslag om å boi - skole på vestlandet (handelskankotte Norsk Hydro pga. firmaets didat het det dengang)'. samhandel med 'Tyskland og der- '''. '",' " i. . " ! - , , ' ' 1,1., ved indirekte støtte til Hvordan ville så en boikott:' jødeutryddelse. virke inn på studentforeningens Alle på møtet er helt enige om økonomi? Det var trange.tiderog at nazistenes holdning til jødene smått med penger. NH hadde de er helt fryktelig , men hva kan siste årene gitt foreningen økostudentene gjøre? , nomisk støtte. For studenteneForslaget blir nøye drøftet. betydde dette at barprisene kunOK, billigere drivstoff betyr ne holdes lave og at de kunne spimer penger .til våpen , gass. propa- se ribbe på det årlige julebordet. gandaplakafeF; konsentrasjonsNylig hadde dessuten NH gitt leirer etc .. Pa den annen side kan en god slump med likvide midler selvfølgelig'dette også medføre at til et to-dagers seminar. studentekonsentrasjonsleirfangene får ne skulle avholde utpå vårparbedre mat eller at jødene får det ten. Spørsmålet var om det lot mer konfortabelt under seg gjøre å arrangere VOLD -I transport. HVERDAGEN, (arbeidstittelen

I.BUUE

I

ET CASE

på seminaret) dersom den økonomiske støtten uteble. Lederen for VOLD I HVERDAGEN reiser seg. Som formann har han lenge gledet seg til dette arrangementet og han tror temaet er noe som og vil interessere langt utenfor skolene grense re langt utenfor skolens gren YOLD I HVERDAGEN vil gå av stabelen. Men han har og et annet' mål- et mål som overskygger alle andre mål; en moralsk overbevisning- et knippe av prinsipper som skiller mellom rett og galt. Hans overordnede mål , dys. , hans moralske overbevisning, setter rammer for alt det underordnede. r. Tyskernes praktisering av jødehat kan ikke på noen måte aksepteres. Dette går mot min moralske tro ogjeg kan intet annet gjøre en å 'la det AVSPEILE SEG I MINE HANDLINGER. Foreningens økonomi er av underordnet betydning, og det samme er en analyse av studentforeningens påvirkningsmakt, NH sin strategi , ske posisjon,og tyskernes alternative markeder. Her kan jeg ikke ta en beslutning etter cost/benefit prinsippet rett og slett fordi det ikke går an å måle variablene. Vi kan sette tall på hva skolen taper

i kr. ved ikke å ta imot penger fra NH , men måle hva vi taper ikke ved ikke å vise en holdning overfor oss selv. Hver handling må være et bevisst skritt mot et overordnet mål. Med min moral som styringsparameter vil jeg derfor gå inn for boikott. og jeg vil fortsette å jobbe med VOLD l HVERDAG EN men med andre rammebetingelser. Studentene vedtok å boikotte NH . LØSNING. . Jeg beskrev dette caset for en av de 75 , 'og vedkommende var helt enig i at foreningen i denne situasjonen gjorde rett i å boikot-,' te. Han kom med følgende ' begrunnelse; I) Tyskland i 1943 og SYDAFRIKA idag kan ikke sammenliknes fordi a) Tyskland var i krig - Sør-Afrika kriger ikke med resten av verden. b) Det er forskjell på undertrykking og systematisk likvidering. 2) Mennesker er egoister og_vil alltid prøve å få det beste ut av sin situasjon. M.a.O. Nazistene i 1943 virket livstruende på oss undertrykking a v mennesker på andre kontinenter er en fjern problemstilling.

MIN KONKLUSJON l) Hvis denne studentens uttalelser er reprensentative. vil jeg sette et stort spørsmålstegn ved Ingun Bjerke-Fosnes sin påstand om at de fleste a voss er folk med sunn fornuft og sundt vett, samt en RIMELIG utviklet rettferdighetssans. Vi er vel også til overmål GODT ORIENTERT med hva som foregår i verden . 2) Vårt utgangspunkt er at alle er imot apartheid. Videre antar jeg at det stor flertall støtter en GENERELL økonomisk boi kott. (som ikke svekker norsk næringsliv, selvfølgelig) Når derimot en boikott blir LOKAL og rammer oss selv, begynner vi å tviie. , Vi er kun villige til å bruke virkemidler som koster minimaltog det er den enkle, ærlige sannhet. Det viser hva vi prioriterer høyest. V år preferansek).lfve er ikke særlig flatterende, men det som virkelig 'er skremmende i denne saken er at vi til og med prøver å rettferdigjøre slike holdninger. Hore er bare fornavnet! . Hege Andersen

Til Lars Sveen m.fl. DISCORDlA OG Først vil jeg få lov å takke Jon Erland for å ha brakt debatten ., . . . IOn pa et saklIg plan Igjen. Der . " skal Jeg ogsa prøve a holde meg selv om det Ikke er lett etter Herr Sveens stort sett injurierende innlegg. Kjære Lars! Som sikkert du også skjønner ved nærmere et· tertanke, så er det en ting å bli in· tervjuet av sine «hovedmotstan· dere» (BULLE) og således få deres oppfatninger av mine meninger ned på trykk . Noe ganske annet er selv å få skrive sine egne meninger slik som du har vært så heldig å få gjøre. Jeg respekterer . deg så gjerne for dine menlOger, men at du dømmer meg på bakgrunn av intervjuet i BULLE bærer preg aven lettsindighet som er like stor som oppfatningene dine er korttenkte. For det første legger du størst vekt på å vise solidaritet med de sorte i Sør-Afrika. Min bakgrunn for å gjøre meg opp en mening er om hvordan tiltakene man setter i verk konkret kan hjelpe de sorte i Sør-Afrika. Du skriver videre i ditt innlegg at du dessverre ser deg nødt til å støtte MITT forslag _ et forslag som uomtvistelig vil hjelpe de sorte. At du således ikke har noe særlig tilovers for slike konkrete tiltak, bekrefter jo mine mistanker om at du først og fremst er ute etter å lette din dårlige samvittighet uten at du tar stl'111'ng tl'l om dl'ne gode ønsker i noen som helst grad vil hjelpe de undertrykte i Sør-Afrika. - For det andre - du anklager meg for å innta en egoistisk holdning i denne saken. For å gjøre en ting klinkimde'klart: Det aktuelle forslaget vil ikke innebære noe som helst for meg personlig, da min tid på NHH snart er ute, Men i motsetning til deg føler jeg et visst ansvar for NHHS. Ikke minst følfr jeg et ansvar overfor

,. ~te ~~ ~m"

tillitsvalgte i de- berøtte u'rvarg; dersom bekommende studenter m.f1 .. dnftene tar konse.kvensen av det M ' kl lk DU ønsker ??? Ville du sagt opp en Jeg er ar over at sle . bb d' ' I dIt t ' h Ik' k T ' JO en 10 og sa e es sut e pa ~nsyn ett an vlr e sma Ige n~r skolen i SOLIDARITET med de Vl vet hva denne saken egenthg sorte i Sør-Afrika??? Hvis JA, så gjelder - den sorte .befolknings har du min fulle respekt. Hvis overlevelsesmuligheter, menne- NEI, så bør du tenke igjennom skerettigheter og fremtid. Når saken litt grundigere. jeg allikevel stemle imot dette forslaget, som tross alt er «til innMin mening er at vi ikke kan tekt for» en sak jeg støtter, så er pålegge bedrifter «å dø». Derfor det p.g.a. de belastninger som mener jeg at det offentlige bør gå foreningen med dette påtar seg, foran i denne saken, bl.a. for å mens de bedriftene vi forsøker å kunne garantere økonomisk støtramme og de sorte i Sør-Afrika vi te til bedrifter som boikotter Sørforsøker å hjelpe (husk det, Lars) Afrikas apartheidsregime. Og alt ikke på noen måte vil merke vir- dette er således i god tro med alle knmgen . de anklagene om «manglende» av dette. Og da er det umulig å overse et mora\.... uunngåelig moment - nemlig Til slutt - «min» påstand om det at det må være et visst for- at forslaget har vært «splittenhold mellom offer og utbytte. de». Argumentet mitt under inDersom man fullstendig overser tervjuet med BULLE gikk ut på dette argument, må jeg jo ?are at dersom forslagstillerne var spørre Lars om hvorfor han Ikke opptatt av å få signalisert NHHS allerede har solgt alt han eier, gitt sin gode vilje og solidaritet overdet til ANC (f.eks.), sluttet på for de sorte i Sør-Afrika ved hjelp skolen og dratt til Sør-Afrika for av et samlet foreningsmøte, så vil å delta i kampen mot Apartheid. dette lykkes adskillig bedre med Dette er helt urealistisk selvsagt, andre forslag. men dette bør du foreta deg derAt forslaget har virket «splitsom du mener det du skriver !!??! tende» ser jeg på som utelukkenAt Herr Sveen senere i brevet de positivt, da det bl.a. har ført til prøver å belære meg hva de sorte en meget livlig diskusjon internt virkelig ønsker og stort sett ellers på skolen '(dette ble også påpekt mistenkeliggjør og vrir på det jeg overfdr intervjuer). sier, gidder jeg ikke kommentere ' Du nevner helt til slutt at det blir en gang. Det kan heller karakte- mere blod dersom vi samler inn risere Lars sin oppfattelsesevne penger til de sortes kamp mot og kJ'ennskap til Sør-Afrika-si- apartheid. Som saksopplysning ' . d d f' t tuasjonen . kan Jeg a nevne at et mnes e Men så, kjære Lars, skal jeg utall organisasjoner og personer forklare deg noen av virkningene som bekjemper apartheid med som dette forslaget ville hatt der- fredelige midler. Biskop Dessom det hadde blitt vedtatt. Det mond Tutu Leks. er motstander du forlanger er at de aktuelle be- av voldelige midler i kampen mot driftene skal stanse all handel apartheid, uten at han av den med Sør-Afrika? Er Herr Sveen grunn kan kalles en støttespiller klar over hva dette betyr for en- for Botha & Co. kelte bedrifter, arbeidstakere og Med vennlig hilsen lokalsamfunn?? Er du klar over Atle Sigmundstad , at bedrifter måtte ha innstilt, an-

"I:JD"

rrD

. Disputten om høyskolens hl storiebok fortsetter. Det er inn kalt fysiske forsterkninger i et mini-kollektiv av ikkehistorikere som gir sin sensur i historie til kJ'enne i resolusJ'ons form. Det er sterkt. Det har dog historiske tradisjoner- i studentfora. Polemikk mel.lom usamdrektige professorer har også hevd siden tidenes morgen. Professor Ludvig Holberg mener det skyldes Discordia, uenighetens gudinne. den alltidsnærværende ved høylærde sæter. Hun stod og lurede bag de Høilærdes Stole: Hun een Professor mod en anden havde sat, Og opvakt en Dispyt, som vare vil til Nat. I morgen vil hun bort .og reise førend Solen Hen til en 'rigsdag, som skal holdes udi Polen ." En tør håpe med komedieforfatteren og professoren at også denne disputt «kan lignes med Skole-Disputationer, hvilke efter nogle Tids Mundhuggen endes med Berømmeiser og Gratulationer af begge stridende Parter.»

Et exkurs I 1985 rundet NTH 75 år og ga

Til deg Lars: Jeg vet dessverre ikke hvem du er, men jeg er overbevist om at vi ikke er så uenige som det kan høres ut som. I alle fall ser jeg frem til en lang og interessant debatt i kantinen i neste uke. Med vennlig hilsen A.tle Sigmundstad

ut en jubileumsbok, slik NHH gjorde det året etter ved fylte 50 år. NTH lot to historikere uten for eget miljø skrive sin bok med tittel: Vitenskap for industrien, 323 sider (før indeks og noteapparat) . NTHs siste 25 år er behandlet i to kapitler som teller ialt 63 sider, herav ca. 25 sidh med illustrasjoner. Professorer og andre ansatte ved NTH som er nevnt i denne perioden av jubileumsboken er 7: fem rektorer, to professorer og SINTEFS sjef. Arbeidet ved ulike institutter, i administrasjonen samt detaljer i nye studier eller omlegninger av tidligere studier er periferisk behandlet. En rekke andre personer og navn er dog trukket inn i fremstillingen : fem professorer fra Oslo universitetet, 3-4 forlengst avgåtte rektorer ved NTH, en rekke embetsmenn i Oslo, politikere, kunstnere, osv., tilsammen 38 personer. NTH er ikke sett eller analysert innenfra, men ut fra et større samfunnsperspektiv, hvilket bokens tittel indikerer. NHHs historie, siste 25 år, har et lignende opplegg med et noe større sidetall (ca. 120). Herfra går biIder, tabeller o.l. - 10-12 sider. Her er et temmelig stort antall av personalet omtalt eller nevnt, ialt ca. 85. Den delen skulle hverken være en matrikkel eller en festskrift til sdvbeundring. NHH som NTH har primært en samfunns,funksjon. Instituttene fikk deriornot skrive sitt eget jubileumsskrift på engelsk om seg og sine. Her tildeltes f.eks. SAF en - I - av skriftets 61 sider. «Tendensiøst, krenkende?» Jeg sier ikke mer. Men hva med mini-kollektivet·og J.L. ? Arnljot Strømme Svendsen .


IRrHULLEt

IDRETTSINFO

SquaShmeislerskap:

Tidleg søndag morgon (kl. 12) starta 25 friske og raske (?) NHH 'arar (22 gutar og 3 jenter) kampen om tittelen skulemeister i squash. Det synte seg raskt at det var stor varians m .o.t. kvali· tet på deltakarane, det syner mel· lom anna resultatlista; 32 av dei i alt 37 kampane enda med 3-0 siger. I finalen for gutar møttest Henrik Fougner Hansen og Stig Aune. Henrik hadde relativt lett spel i semifinalen mot Karl Jakob Hornseth (3-0), medan Stig slo Olov Olson 3- 1 i den andre semi'finalen, kanskje den mest spanande kampen i turneringa. Finalen synte Henrik at han var i ei klasse for seg i denne turneringa . Stig, som tidlegare hadde imponert med lette sigrar , kom aldri inn i kampen, og Henrik vann med settsifra 9-3, 9- 1 og 9-2. I «platen» , dvs. ein cup for dei som vart slått ut i første runde, vann Petter Osmundsen «finalen» mot I var Quist med 3-0. Jenteklassa samla diverre berre 3 deltakarar, og her var det Brita E ilertsen som vann finalen med 3-0 over Lizzie Røsstad . Settsifra var 9- 3, 9-5 og 10-8. Brita henta seg fint inn i siste settet etter at Lizzie skapte ny spenning i kampen ved leie 8-4. Ho hadde 3 settballar før Brita snudde settet og avgjorde ka.mpen til eigen fordel. (Premieutdeling på stafett· kvelden i neste veke). Trass i eit par mindre arrangementstekniske vanskar har vi inntrykk av at dei fleste var bra nøgd med tiltaket. Vi håper difor at kom ande IU vil gjere dette til ein fast meisterskap kvar t semester, i så fall reknar vi med at del· takartalet vil kunne bli endå større.

MEDLEMSFORDEL: Vi kan no rekl amere med eit kjempeti lbo.d til alle betalande medlemmar av NHHI. Gjennom Studentsamskipnaden er det oppnådd ein avtale som gir 30% rabatt på alt sportsutstyr av merket «Patrick ». For å kunne nytte til bodet må ein : - Kjøpe på Studentsenteret (ikkje hj å Strømsn es N ygårdsgatenl - Ta med medlemskort (dei som har forlagt bankgirokvitteringa kan få utskrive van leg medlemskort ved stikke innom i kontortida vår) . - Ta med studiekort. Dei som enno ikkje har nytta høvet til å betale medlemskontingenten, er framleis velkomne til å gjere det på kontoret eller over giro.

IdrettsutvaIet. PS. Fullstendig resultatliste squashmeisterskapen på IU tavla.

REALIA SAFE avholder bedriftspresentasjon på Hotel Norge tirsdag 18/11 kl 18.00. Påmelding via NU 's postkasse innen fredag 14/11 kl. 12.00. Kryss av på påmeldingsslipp om du er interessert i intervju. Stillingsbeskrivelse er utlagt i rekruetteringssenteret. NU v/Geir

13

... MEN TANKEN MIN FAR DU ALDRI! --.:. ,... WrISSR!'WMJS---

~it~ksion5mus\kk~ns

skipsfarts· og transportgru ppen

STG inviterer til seminar om

<&aml~ V~nn~r

PIIOSJEKTfIIIIIIIERHIG IarlNG

)torg~s J1an~~ls~øl'.skol~

1!11 ~

HIS

~III NEVI

Riktig! IKKE spis FROKOST på FREDAG. Ikke før kl. 12. Og da kan du jo like godt HOPPE i det og VINNE en DEILIG (mmm ... !) KAKE i DGV's enorme kakete kakelotteri. Hvor? I kantinen på NHH. .Motto: «Vinn og gå i spinn!» NB! KVANTUMSRABATT på lodd! (Unikt i Universitetet...)

TID: Onsdag 19. november kl. 17.00, avreise fra skolen kl. 16.15. STED: NEVI, Folke Bernadottesvei 33, Fyllingsdalen Påmelding: Plakat utenfor kantinen . Nevi Corporate er et datterselskap av AlS Nevi , som er Nordens største finansieringsselskap. Nevi Corporate driver vesentlig prosjektfinansiering med vekt på shipping, fly og energifinansiering. på seminaret vil Nevi Corporate presentere eksempler på strukturering av aktuelle finansløsninger.

HOVED$PONSOR

K

Et stilverk

onsernet Norsk Jernverk har en omsetning på ca . 2,5 milliarder kroner og knapt 5.000 ansatte .

anno

Produksjonsanleggene ligger i Rana , Oslo , Bergen, Stavanger og Mandal. Norsk Jern· , verk har datterselskaper i Vest-Tyskland og England.

1.

Hovedkontoret ligger i Mo i Rana hvor det totalt er 3.300 ansatte . Mo er et moderne tettsted med 25.000 innbyggere . Det er om· gitt av variert natur so m byr på kjempe mulighet er f or aktive men nesker som liker jakt fi ske, sjøliv eller vanli g tu rgåing i f jellet. Jernverks-konsernet er orga nisert i seks selvstendige divisjoner - Rana Gruber (Mo ), Metallurgi (Mo) , Profiler (Mo l. Armering (Mo / Oslo / Mand al/ Stava nger ), Tynnplat er (Bergen ) og Service (Mo) . Divisjon Service har 1.000 ansatte i Mo og selger sine tjen ester til produktdivisjonen e og eksterne kunder. Data-avdelingen er en del av Di v. Service .

j

Dette er et fra et stålverk - inside . Et stålverk anno 1986 er en stor bedrift). Norsk Jernverk i l1li0 har et meget allsidig datamiljø . Bedriften utvikler i stor grad sine egne programpakker - og den selger i dag programmer til eksternkunder .

Norsk Jernverk har over 40 data-medarbeidere EDB-sjef Arnt Hansen: Norsk Jernverks EDB-avdeling be" står av 40 medarbeidere og har et 20-talls maski ner fra Norsk Data, Honeywell Bull, Digi tal , Phillips og Modcomp (ASEA) tillegg til 50-60 PCer . Norsk Jernverk - en allsidig databedrift Det som kjennetegner Jernverkets EDB -avdeling er det brede spekter av oppgaver . La meg. liste opp noen av de viktigste : - prosesstyring - modellering , simuleringer, tekniske beregninger, konstruksjon material- og produksjonsstyring (M PS l, driftsrapportering

vedlikeholds-administrasjon

ge vårt integrerte on -lin e-basert e vedlikeholdsstyringssystem .

....:. innkjøps- og lagerstyring dokumentsøk systemer -

og

Norsk Jernverk målbevist utvikling av medarbeidere Bedriften legger avgjøren~e vekt på den faglige utvikling hos den en kelte medarbeider . Det arbeides· målbevisst for å utvikle dyktighet på områder som prosjektstyring , kvalitetssikring, datamodellering , bruk av metoder, 4. generasjonsspråk , databaser og data kommunikasjon .

bibliotek -

EDB som personlig hjelpemiddel for ingeniører og . saksbe handlere, PC-nett

Dessuten har vi naturligvis oppgaver i forbindelse med tradisjonell anvendelse som økonomistyring, lønns- og personalsystemer, ordrebehandling, fakturering.osv. Norsk Jernverk - utvikler og selger programpakker - Sys.temutviklingen skjer delvis i egen regi og delvis ved kjøp av ter-' dige programpak ker. På områder hvor vi har spesiell kompetanse utvikler vi programprodukter for salg på det åpne marked. For eksempel . kan jeg nevne at vi har startet et eget firma, Teroplan, som skal sel -

I tillegg til konsernets stålaktiviteter er Jernverket medeier i Norwegian Petroleum Consultants og . UNIFAB og har derigjennom mulig. heter til å videreutvikle våre ansatte ved deltakelse i NPC og UNIFABs

PS:

offshore-prosjekter .

AM

"

!f~~

Vil du vite mer om Jernverkets EDB-avdeling - slå på tråden til , Arnt Hansen (087 / 50000 - linje 594)


114

JIIIlBUU .Eli

HØYERE KOSTNADER!

iI;~~~tl- -Ult

SØKER DU INTERNASJONAL ARBEIDS-ERFARING? A iesec, den intern asjona le sammenslutningen av økonomi studente r på høyskoler og universiteter, har utarbeidet et nytt tilbud til norske bedrifter og stu denter. Formålet med programmet er å møte den økende etterspørselen etter langtidsopphold f ra st udentene, samt bedriftenes behov ror arbeidskraft med en viss inte rn asjonal erfarin g.

arbeidet i organisasjonen. Alternativt ka n studenten ha en bran sjeorga n isasjon/sa mmensi u tning for eksportfremstøt som arbeidsgiver, og arbeide med og fo r et slikt samarbeidsporsjekt. Studenten vil da ha en «base» i delt) aktuelle land som utgangspunkt. Også her vil det dreie seg om oppho ld a v varighet fra 1/2 til l år.

HVEM

HVA Ideen er følgende: Norske stu denter re ise r ut til fili aler, modereller da tterselskaper i utlandet. De vil oppholde seg der i 1/2 til I år og arbe ide delvis med ulike oppdrag som markeds utredn in ger etc., delvi s ta del i det daglige

Programmet vil forbeholdes st uden ter som er ferdige med et 4-års studium , eventuelt også studenter som velger å ta et avbrekk mello m 3. og 4. år. I slike tilfeller kan oppho ldet kombineres med hovedoppgaveskrivin g. Den aktuelle studenten må god -

kjennes av både A I ESEC og bedrift (den norske del) , før et oppdrag kan komme i stand .

H VORM!NGE - l 1.:1 tgangsp'u nk·tet vihman kon sentrere seg om et op1fang på ca . 10 studenter pr. år. , det vil si to fra hver skole (Norges Handelshøyskole, BI, H andelsa kademiet, Trondheims Økonomiske Høyskole og Sosialøkonomisk I nstitutt). Slik vil man få prøvd ut prosjektet, og ha et par fø lere til hvor stort det potensielle markedeter.

-

Svolvær vid .g.skole fra 1. januar 1987 Full stilling innen bed.øk,sos.øk og EDB. - Sandefjord kommun , økonomikonsulent - Kværner-konsernet. økonom - Olje- og energidep . - Statens vegdirektorat Førstesekretær/konsulent/førstekonsulent - Banque Paribas, Norge Fransktalende siv.øk. - Revisjomsselskapet Forum Siv.øk som revisjonsmedarbeidere - Esso, øk.avdeling - Forbruker- og administrasjonsdepartementet, budsjettkontoret Førstekonsulent - Prisdirektoratet Førstekonsulent, avd. Drammen

Bedrift/oppdragsgiver betaler lønn til st udenten i hele perioden . Utdannelsesnivået tatt i betraktning vil vi anbefa le en mini mumslønn på kr. 8.000,- .

.

KRAIlIODEN KONTRAST Fredag 14/11 - Lørdag 15/11 SEMSTERETS GRYTESEMINAR TEMA: - «Noe jeg brenner for.» Alle holder et kort innlegg om noe de er opptatt av. (I form av tale , dikt, sketsj, sang eLI.) - FEST Ta med: sovepose, støvler, sokker, brød + pålegg , (gryterett lager vi) musikkinstrument o.l. BUSS: PERRONG 20 OPP FREDAG: kl. 16.50 (alt kl. 14.10, 15.50 , 16.50, 19.30) NED LØRDAG: kl. 08.35 (alt kl. 12.00, 15.00) Påmelding innen torsdag kl. 19.00.

AIESEC har som formål å arbeide for internasjonal forståelse og samarbeide, og bidra til å ut danne internasjonalt rettede økonomer og ledere. Organisasjonen AIESEC har solid erfa ring med studentutveksling. Etter nærmere 40 års virke med vel lykkete og stadig utviklende programmer, er vi godt etablert i markedet.Vi føler det som spesielt viktig å tilpasse vår virksom het til utviklingen i samfunnet forøvrig, og til nye ønsker fra studenter og bedrifter. Norske bedrifter er i den senere tid blitt mer og mer opptatt av in ternasjonalisering og eksport for fortsatt vekst. Samtidig er det stadig flere ferdigutdannete studenter som søker utenlandsopphold. Vi ser det som vår oppgave å knytte disse behov , ressurser og interesser sammen for felles utbytte.

Stillingsannonsene for disse jobbene finner du utlagt på rekrutteringssenteret . Vi får ukentlig inn nyestillinger, i tillegg til de sO ,m presenteres på bedriftspresentasjonen, så en tur innom rekrutteringssenteret kan få avgkørende betydning for din framtid! Videre kan vi tilby årsrapporter til utlån, og øk.tidsskrifter, bedriftsaviser o.l. som kan leses på s.tedet. VELKOMMEN INNOM!

~/ 11?u>v':

HVOR MYE

HVORFOR

RekrullerlngSSenlerel melder om ,ølgende ledige sIlIlInger or. 10.100 1986:

AI IHE EDGIEOf THE' VORLID

Ved å delta i prosjektet vil BEDRIFTEN tiltrekke interesserte studen ter for mulig fremtidig rekruttering tilføre norsk næringsliv kom petanse og erfaring koble studenter (lærested) og næringsliv . bruke studentene som en slags idebank

k. !{(()o.

A FIRST FLOOR PRODUCTION

Søeknm inviterer W<<Scenario -18» For første gang på NHH . Etter modell fra Harvard Business School. Et bedriftsstyre er samlet for å ta avgjørelser som vil få store konsekvenser, og hvor det er motstridende interesser, Hvilke hensyn blir tatt? Hvordan arbeider styret for å finne løsningen på slike problemer? Ansatte, bedriftsledelse, investorer og politikere er representert i styret , men for en gangs skyld foregår styremøtet for åpne dører. ' I Aulaen torsdag 20 .11 etter foreningsmøtet. Be there.

1R-KlMPlIJEli Til alle som allerede har meldt seg på årets info-kampanje, og til de som ikke har meldt seg , men likevel har lyst: INFO-MØTE OM KAMPANJEN FREDAG 21 . NOVEMBER kl. 15.00 i AUD . B. Materiell (lysbilder , overheads, tekster etc.) vil bli delt ut, etter en kvikk og grei gjennomgang av opplegget. ..... be there!

Et NHH/SPEKTRUM-produkt ...

*

* * *

STUDENTEN

* * *

få mulighet for jobberfaring i internasjonalt miljø knytte teori med praksis «utvide sin horisont» ved å se muligheter og begrensninger på et så tidlig tidspunkt som mulig kilde til senere ansettelse Norge eller utlandet

Vi minner om at det er mulig å fylle ut KARTOTEKKORT, hvor du fører på personlige data som for eksempel tidligere utdannelse, særområder alder mm . Disse blir brukt under intervjuene som NU arrangerer og det har vist seg at intervjuerne setter stor pris på kortene . Vi anbefaler således DEG å gjøre dette! Kartotekkort finner du på NU rommet. (Kontortid hver dag kl. 09.00 til 10.00.) NU

Jeg vil minne Handelsgruppens medlemmer om

*

MEDLEMSMØTE IDAG, torsdag 13. november kl. 19.00, møterom Ol.

For nærmere opplysning, ta kontakt med ATESEC-Norge. Koordinator for prosjektet:

Vi vil ta opp - ekskursjon - økonomisk situasjon - Handelsseminaret - feedback og spørsmål fra medlemmene.

SIW ELISABETH SVELLAND HANDELSAKADEMIET Tlf.: 02-447926

Det vil bli enkel servering, der det vil bli en liten egenandel. Velkommen!

HG v/Charlotte.


IRlHULLEI

LAVER INNTEKTER -

Til alle underutvalg og interessegrupper:

SOM DAGENE GÅR••• Fredag 14/ 11 LI BIDO, Hulen THE COLORS TU RN ED RE D, La Garage VALGD ISCO, NHH '

RADlO·GRUPPEN: NHH's NÆRRADIO har sending hver ONSDAG kl. 0730·0900. Programposten siste nytt fra NHH Kl. 0800.

Lørdag 15/11 SATOR CODEX, Hulen THE COLORES TURNED RED , La Garage

Filmklubben : kl. 14.30 kl. 17.00 kl. 20 .00 kl. 23.00

15

TRISTERE MORO!

MALTESERFALKEN ASFALTJUNGELEN KISS ME DEADL Y FAREWELL , MY LOVEL Y

NHH: Klubben er åpen etter KKU-middagen _ Mandag 17/11 Filmklubben : kl. 18.30 atreskotreet Tirsdag 18/111 HOLLYWOOD INDIANS, La Garage Onsdag 19/11 GROUNDHOGS, Hulen

Radiogruppa på NHH har sending hver onsdag kl. 07.30-09.00

, , , Morgensendinger 07.30-09.00 : hver dag uten lørdag og søndag. : Onsdag 17.00-19.00 Fredag 19.00-21.00 og 24.00-04.00 Søndag 12.00-13.00 · og 20.30-23.00 Studentradioens øvrige sendetider er:

RadiO-gruppen informerer HVER ONSDAG KL. 08 .00 vil NHH 's nærradio ha en programpost , der vi sender nyheter og informasjon om og til NHH . For å få sendingene så fyldige som mulig trenger vi hjelp av dere. Informasjon om arrangementert må være lagt i RADIOGRUPPENS hylle senest TIRSDAG KL. 16.00. Vi kan være behjelpelig med lydplakater til store arrangementer. Radio-gruppen: NHH's Nærradio

NHH - BI BERGEN-OSLO

Slalen-kV~ld

Og mulilimediashow

Endelig er alt klart, - vi kan ønske velkommen til den første «ordentlige» stafett·kvelden på denne siden av jul. Tid og sted: Onsdag 19/11 kl. 19.15 Aud A. Vi kan by på et lysbildeshow som også kan høres, der du som var deltaker våre n ·86 kanskje er blant stjernene. For de som ik ke var med i fj o· rårets stafett egentlig kan være! Utdeling av minnehefter fra forrige stafett bli forhåpentligvis et lite høydepun kt, i tillegg kan vi dele ut et bilde i format 13·1 8 cm . ti l hve r av løperne. Ingen grenser for hvor gavmilde vi er denne kvelden . l tillegg kommer et foredrag om (ik·ke·ambisiøse) treningsop· plegg, - Steve Ovett's personli· ge trener vil antakelig holde det, - her er det bare å fa nge opp he· te tips. Og vi gir oss ikke med dette, - vi har fått tak i en person som har erfaring med ulike løpssko. Han vil snakke om valg av sko;· det blir mu lighet for rabat· ter. Hva med et par gratis sko? Vi kan friste med gratis utlodning av et par sko, med trekning i løpet av kvelden. For de som lurer på videre stafettp laner vil det bli noe info. om vårens stafett. Foreløpig har vi tenkt at vi vil lodde stemningen for en hyttetur på Kramboden på nyåret, og kanskje det er interesse for å stille lag i lokale stafetter utover våren. Om ikke det frister kan vi kanskje mobilisere til en intern stafett på skolen, med sjarmøren opp Merino·trappene! Det vil også bli premieutdeling for Skolemesterskapene i Squash og Orientering denne kvelden. Kom på Stafettkvelden tirsdag 18.11, og vi vil gi deg smaken på stafett! Staf.kom. v/Kristin

Hos oss havner du fort på skolebe en igjen Revisjon er ikke kjedelig. Ihvertfall ikke

Det å lære vil bli en viktig del av jobben din.

nå r arbeidsoppgavene om fatter de mest

- Gjennom interne og eksterne kurs i Norge,

interessante deler av norsk næringsliv.

og i samarbeide med vår internasjonale

I AlS Revision kan du få arbeide med noen

forbindelse i utlandet.

av de største vh·ksomheter i landet eller i

Vil du vite mer om arbeid og muligheter

hele verden.

kan du ta kontakt med Svein Hauglund

Vi har mer enn 2000 kunder. Det er i seg

på telefon (02) 15 49 50.

selv en garanti for at du vil få varierte oppgaver. Det er slutt på den tiden da revisors jobb bare besto i å «rette» kundens

~ Revision-gruppen

r·egnskap.

Selskapene i AlS Revision-gruppen kan samlet betjene bilde små og store bedril"ters behov fo r revisjons- og rtldgivlli n ~'S­

I dag må du være kreativ fo r å bli en god

tjenester.

revisor eller økonomisk rådgiver. Det er viktig at du kan vurdere kundens muligheter for bedret lønnsomhet.

Å være it jour i vår bransje, innebærer langt mer enn kunnskaper om endrede lover og skatter·egler. For å følge utviklingen og dekke markedets behov, legger vi stor vekt på opplæring og etterutdan neise. Som et av Norges største revisjonsfirmaer, har vi ressurser til å holde et høyt faglig nivå.

. AlS REVISION

Et av Norges største revisjonsli rmaer representert i 14 norske byer med ca. 175 ansatte.

DELOITTE HASKINS & SELLS AlS Et revisjonsfirma tilkn yttet Deloitte Ilaskins & Sells Internationa l med over 400 kontorer i 75 la nd . DHSI ha r over 26.000 a nsatte som foruten revisjon arbeider med konsulentvirksomhet P~l ma nge områder.

+ PLUS CONSULT AlS Bistand på områdene økonomisk bedril"tsledelse, databehandling, skatteøkonomisk riKlgiming og

admil~istrativ

opplæringsvirksomhet.

,~

~ Plus Consult ~

~),~


(VV\.

FO~5 . f;l>'" ta:PIC:<. . "

•• o

.. ...

-..

LYSKESPARKBULLE -

- - '12 -

H -86 NR __ . ___ .

'"

l. o

';

f .

I

Lederkrise i NHHS:

• Vi Kulærn

Side 8· 9


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.