K7 Bulletin nr 10 - våren 1987 by NHH Alumni

I REDAKSJONEN : MARIA DAHLE I NICOLINE FRØLICH I JANNE-GRO RYGG. V VESLEMØY SOLBERG " BJØRN ZACHRISSON " JAN ERIK WANG Il

Bulle på ville veier Da jeg leste hovedoppslaget i Bulle sist uke ble jeg veldig lei meg, og følte at dette var skrevet kun for å såre - for å skade. I en sleivete form ble jeg fremstilt som en som puttet Bulles penger på egen konto etc. etc. Jeg vil gå nærmere inn på de forskjellige påstandene lenger nede i artikkelen. Bulles innslag var dypt uetisk, og det var ikke forelagt meg på forhånd så jeg hadde ikke en mulighet til å forsvare meg. Bulle fraskriver seg ansvar for sine oppslag, men jeg synes det er merkelig at ikke redaksjonen er klar over at de faktisk har injurierende kraft. Og Bulle blir jo ikke bare spredd blant de ansatte og studenter, den blir også sendt ut til flere andre skoler, biblioteker og private firmaer. Jeg lurer på om Bulleredaksjonen i det hele tatt har tenkt på den skade de har påført meg. Bulle visste at det de skrev var galt Først av alt, det blir ingen inkassosak . Og det er fremdeles uvanlig i dagliglivet at førstegangs purring er inkassotrussel. Regningen var betalt førforrige nr . av Bulle ble trykket. Grunnen til at regningen ikke var betalt før var et likviditetsproblem, men da

jeg fikk likviditetslån fra foreningen ble regningen øyeblikkelig betalt. Dette fortalte jeg «journalisten» fra Bulle ved to anledninger, så Bulle redaksjonen var klar over at det de skrev ikke var riktig.

Vanskelig å få tak i Jeg er ikke vanskelig å få tak i. Dagene tilbringer jeg på Merino, med egen telefon, kveldene hjemme, også der med telefon. Hvis Bulle var interessert i å få min kommen tar til saken så var jeg aldri lenger enn en telefon vekk. Sannheten var vel at Bulle ik· ke ønsket å ta kontakt med meg.

Trykker ikke motinnlegg I forbindelse med et tidligere førstesideoppslag, «Svindel i foren ingen », ble det også fremsatt en del påstander som var egnet til å få leserne til å tro at pengene på Bullekontoen hadde vært innom diverse private kontoer etc. Dette var selvfølgelig ikke sant, og det var Bulle klar over. Pengene har kun vært på studentforeningens konto og de er tilbakeført, og de har altså aldri vært på «Simens konto». Dette skrev jeg et innlegg om, og leverte det på Bullerommet. Innlegget er fremde les ikke trykket. Dette vitner om manglende journalistisk etikk, der de som blir hengt ut i avisen ikke får mulighet til å forsvare seg.

Hvem er nilsest på Skolen her?

Telefonregning Når det gjelder telefonregningen så var det like naturlig at Laudabullus betalte den, som at jeg gjorde det. A v telefonregningen på ca. 2000.skyldte de ca. 1000.'. Regningen var forøvrig betalt før Bulleoppslaget, av meg.

Konsumsvinn Hva vi i Bulleredaksjonen hadde i konsumsvinn ser vi på som totalt uinteressant for an dre enn oss. Det antatte un derskuddet på 3000.-, eksisterer ikke, derimot et lite overskudd på konsumet.

Regnskapet fremlegges For de som fremdeles er interessert i saken kan det nevnes at regnskapet til Bulle vil bli fremlagt sam men med de and re regnska pene i løpet av a pril måned.

Selvkritikk I ettertid så ser jeg at jeg kunne ha tacklet disse regningene a nderledes. Jeg kunne vært raskere med å få et likviditetslå n, jeg kunne holdt kontakt med Centrum F otosats. Jeg gjorde fei l der. Men når en tenker på at oppslaget gjaldt en for sent betalt regning så var den rykket helt ut av sine riktige proporsjoner - og i tillegg skrevet på en personlig sårende måte. Ærlig talt - dette fortjente jeg ikke.

Fra verdensrommet til Hatleberg

Glitrende snømasser. Klebrige april-tåke vær. Spisse strikkepinner i skrukkete hender. Laudabull us inviterer til blod-dryppende ord-kræsj: PÅSKE KRIMEN DEAD-L1NE f re. 3. april kl. 12.00.

... tIIlnnar

om l.nldlMII Idll al gruppe-

lØderJObbIr. . .

1JI811

Hatleberg har kjøpt inn en fantastisk parabolantenne som kan ta inn utallige utenlandske kanaler. Tenk deg, en kanal med bare filmer, en kanal med bare sport, en kanal med bare nyheter osv. . I tillegg kan den ta ned godbiter fra SuperChannel, en italiensk og noen tyske og fran ske kanaler. Den mottar orgi naler fra to forskjellige sa tellitter, og når flertallet ønsker å bytte må den ivrigste hoppe ut av vi nduet, springe de fem meterne: ti! antennen og sveive i hå ndta ket så svetten siler. «Der har du den» skriker de entusiastiske fra TV-rommet. Så er det bare å sette seg i de konfortable stolene igjen og glemme svei vern ute i kveldsmørket. Nå kan vi TV-griser virkelig stor-kose oss. Foreløbig eksisterer bare tilbudet i TV-

Avisen er .et internt organ for NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt an svar.

rommet, men det er mulig det skal kjøpes inn forsterkere slik at alle rommene får uttak med tilbud utover stusselige NRK. Godt nedsunket i de ny-innkjøpte polstrete stolene å g med hendene fulle av knask ser vi oss gjennom semesteret.

En liten pause fra Cola og filmer blir nødvendig i eksamensperioden, men så er det rett tilbake igjen. Påsken, sommer- og juleferie er reddet!! De firkantete øynene kommer ikke fra dataskjermene .. .

Atter preger OLA-buksene gangen. side 9

SANGEN

somt hat mot sangere, syngende menn , amatørsanger som trodde de var noe; det slo ham p\utse\ig, som en dyP videnskape\ig sannhet, at halvgode sangere er de dummeste menn på jord; en mann må være massiv idiot for å kunne sitt sånn og skrike, og tro at han for\yster noen andre enn seg selv og sin høne aven forlovede .

Du er redd, ~sk, sier Robert med lav stemme. "Nei, svarer ~sk. Jo, sier Robert, "Nei, sier ~sk. (Og det er først mange år senere, at ~sk gjør den o\l\ldagelse, den eneste o\l\ldagelse aV verdi her i livet, at kun den mann som kan tilstå sin angst kan beherske den.

På russekortet skal stodolk kjennes!

Tel.: (+ 41) _ 5 _ 25 61 39 / 259261 Telel< 40 642 NHH fG Banl<-: 8124.08.52961

Presten Robert·. Onanerer ~sk'?» du,selvfølgelig. Så det skvetter. Gjør ikke du?» "Er du ofte sammen med \liker'?}}, spurte han, ro\ig· Ask sukket, han merket at pusten skalv en smule. Ask

sa: "Så ofte jeg kan.}} Han gjorde et sKritt mot div anen, \a hånden på den, og «Men sa: dessverre, jeg må ta visse hensyn overfor min hYbelvertinne. Divanen knirker så jævli . Hør.)} Han trYkket divan-fjærene ned, og så \lå Robert.

AH SKolegang i den ganSKe verden er bare foranKret i vanetenKning., SKolegang har ingen verdi , SKoler er ute\ukKende torturinstrUmenter, SKoler eKsisterer utelUKKende fordi den eldre generas)on i samfunnet fryKter den re vo \US)on som viHe inntreffe, . hvis de slapP ungdommen fn. Skoler er bare for sinker; det g)e\der fo\kesKo\er, rea\sKo\e r , gymnasier, høYSKo\er, niversiteter.

e Jo henne' ,temme hadde "e,t «nn"'· Men ikke noe m · ,e. En «nn' ,temme. Venn mot venn. Men ba,e n«nn. Det Iryktefi",te aV alt. "enn. De' lattio"e a< .\t. Yen . Hvo"l.n ,kal en mann væ,e ,kapt. fo' a' han ,kal kunne føle "'. lyk· eM ke'" ove< • være venn med ve<den' godos,e 00 ro'" ynd le \like'? Bare venn'?

I~U~BUIWS

FANTASIA

Mitt liv som ubåt genting igjen for det. At prisene på halvlitere ble redusert i FUKEN, Jeg har vært en pugg-hest og en lesesal-sliter så langt tilbake jeg kan og at man kom gratis inn på alle tilstelninger, fristet i allefall ikke meg. huske. Da jeg gikk på Norges Handelshøyskole sto jeg opp klokken Dessuten var all blesten omkring aktører og ledelse til tider så stor at 07 .00 hver morgen, spiste en ~ unn og næringsrik frokost , pakket ned det var til å bii kvalm av. skolebøkene og vandret målbevisst ned til Merino. Jeg hadde fast Jeg ble ferdig utdannet siviløkonom i 1987, og husker ennå den gleplass på lesesalen, og jeg kan huske at jeg dekorerte pulten med små den og tilfredsstillelsen jeg følte dag jeg fikk vitnemålet og innså at morsomme form ler, sitater fra pensumbøekene osv. Lesesalsplassen min streben hadde gitt resultater. Ekstra stolt var over 9'ern i Bedrift, ble etterhvert et slags annet hjem for meg. Tid til å gå på fore lesninger hadde jeg selvsagt, jeg kan e'nnå erindre søkonomisk Analyse Il, dette faget er som kjent det vanskeligste og den kjente og kjære atmofæren i Auditorium A. Spaserturene mellom mest omfattende i studiet. Jeg må innrømme at jeg følte en viss ska, defryd da pampene - de kaltes så - bare fikk 3'ere og 4'ere, ja, noen skolen og Merino tre·fire ganger daglig ble et 'pusterom, og den rene, klare luften som strømmet. ned i lungene mine ga ny energi til slitne av dem strøk faktisk også. De hadde inderlig godt av det når de var så hjerneceller. Jeg trengte virkelig denne avkOblingen for å være i stand dumme at de sløste bort tiden sin på BULLE, RADIOGRUPPA, . " SANGRIA, SV ÆVERU' o. l. , og ellers deltok på alle arrangementer til å yte maKsimalt når det 'gjalt. '" ' Tillitsverv haddt;l jeg ikke i def hele tah, selv om jeg nok kunne føle skolen kunne oppvise. , Sdv har jeg ikke gjort annet enn å arbeide - hardt og intenst i hele m~g fr istet til å bli med i Fagutvalget, Finansgruppen og Næringsijy; l j'l. Ja, det har jo blitt 'litt sporting innimellom, et slag squash får mitt sutvalget. Slike verv g,ir en jo'en viss erfaring som kan være verdt å ta blodomløpet i gang og bidrar til at man holder seg i god form. På denmed seg ut i ;ubeldslivet: Da det iikevH aldri ble noe av, var det fordi ne måten blir man frisk og uthvilt, og man skjøtter sine arbeidsoppgajeg v.ar fornufti{nok til å innse at min-tid skulle brukes til faglige gjøver bedre. ' remål det var .jo tross alt det jeg gikk på skolen for! Jeg kommer aldri til å glemme at grunnpilaren for mine arbeidsruti, Min nåværende stilling som direktør i en av de større bedrifter her i landet har kostet meg mye slit, svette og tårer. Jeg er fullstendig på ner ble lagt da jeg st uderte ved NHH. Effektivt og sikkert banet jeg det rene med at jeg har svært mye å takke NHH for. Det faglige nivået meg vei, slik at jeg senere med letthet fikk kontakter i næringslivet. Deretter klatret jeg raskt oppover - både lønns- og prestisjemessig. var og er høyt, og jeg er glad for at jeg jobbet så mye som jeg gjorde. Et vers fra en av revyene som ble satt opp - jeg tror det var «På vidt Avslutningsvis vil jeg sitere noen setninger hørte av ei jente jeg engap» i -86 - rinner meg i hu, og har blitt et slags motto for meg: «En gang kjente - hun var en av mine medstudenter: «TAKK, BULLE! økonom med sunn fornuft er sikret karriere, selv er jeg blitt megler i Takk, UKEN! Takk, kor, grupper og band ! Gjennom dere fikkjegso' en bank. Jobber overtid hver kveld, får lønna opp i været. Spiller golf, sial intelligens - noe som er helt nødvendig for å kunne fungere i det og hater å drive dank...» Jeg kan forresten ikke forstå at folk gadd en- hele tatt!» Disse ordene bør stå som et høyst avskrekkende eksempel gasjere seg i arrangementer som UKEN og SYMPOSIET. Utrolig på manglende innsikt, personlig har jeg i allefall aldri klart å svelge mye arbeid ble lagt ned i disse gigantaffærene, og man fikk lite eller in- dem! -

regning vil jeg etter å ha innehatt noen verv, anbefale det på det aller varmeste - STILL OPP. Ellers ser det ut til at vi nå kan få redusert kostandene ved å sette BULLE relativt snart. Vi har bestilt utstyr i fra APPLE, og håper å få innstallert dette i løpet aven uke - og vi VAREN 1987 klør i fingrene etter å få satt i gang. De som skal jobbe med settingen av BULLE, er: Rune Karlsen, Evind Devold, Tonje Hei igjen, alle sammen. Ja nå nærmer det seg våren med al- Vagle og en av oss i komiteen. Skulle det være noen som brenle de gleder den bringer med seg. Selv om snøen ligger enda, ner etter å være med på dette pionerprosjektet, kan disse ta og muligens ikke forsvinner før april - er det mulig å ane vår- kontakt med meg eller en av de ovenfornevnte. - Desktop tegn. Sist søndag hørte jeg deilig fuglesang for første gang si- publishing er kjempegøy. Ellers teller vi i styret opp telefonregningene, og vi regner den i høst, og det varmet godt. ET ANNET VARTEGN ER med å få sendt dem ut med det aller første. Det er veldig viktig VALGET I NHHS noe vi alle gleder oss til, tenk hvilke utforalle betaler disse regningene med en gang de kommer. DET at dringer som ligger foran oss der. Den som ikke har vært aktiv ER ALT FOR MANGE SOM SLURVER MED DETTE. i studentforeningsarbeidet, har gått glipp av noe av essensen Det blir ikke aktuelt for oss i SV ADA å stille til gjenvalg, ved studiet på NHH. Vi har mye teori å kose oss med i fagene her på skolen, men praksis er det mindre av - og det er nett- da enkelte av oss er iferd med å avlsutte studiet allerede til våopp her alle mulighetene i NNl-Is gir et godt supplement. Tar ren. Vi kan love våre arvtagere et meget lærerikt semester til du på deg et verv, så utvikler du din personlighet i tillegg til høsten, vi misunner dere allerede. SV ADA v/Kenneth at det ligger mange interessante gjøremål foran deg. For egen

lNl\5\

Petit Vi er dyktige til å sliske oss oppetter hverandre. Som taktiske hyener pisser vi hverandre opp etter ryggen, mens slimet glir ned langs munnvikene. Det er selvfølgelig,snakk om vinnerne av valget, studentforeningens lille kosevalg. Vinnerne er diplomatene beskrevet ovenfor. Dessverre er vi ikke kloke nok til å se gjennom dette falske spillet for galleriet. Mens gørret bygger seg opp inn i kroppen og tankene deres, øynes kun et smil bak den glatte fine huden, slik Andreas Wise skrev beskrivende for en stund siden. Alle antydninger til personlighet er nødt til å viskes bort for å gjøre det bra i et valg i et så lite samfunn som vårt i Helleveien. Vinnerne er nødt til å gli inn i hatter, sløyfer og latterlige drakter for at vi ikke skal se hvor teite de egentlig er. Teit er egentlig ikke ordet, falskhet og idioti er mer dekkende. Disse ekle personene som uten å tenke seg om snur kappen etter vinden, gjør det dessverre bra hos oss. Og vi skjønner ikke at de kommer til kort før etterpå. Når vi har sett

hvor dårlig jobb de har gjort. Disse nikkerne er til tider svært irriterende. Ikke nok med at de skaper problemer for andre, også du får svi. Med selvfølgelig mine sier de en ting i et øyeblikk, for så å snu på fli-

sen med en gang du er ute av syne. Ja-menneskene er fantastiske når de står for det de sier, men i det øyeblikk juging og falskhet tar overhånd, reduseres de til pr-kåte usikre stakkarer. Problemet med oss NHH-studenter er at vi er veldig hårsåre. Dersom vi får et nei aven person, stemples denne for resten av studietiden. Slik blir trynefaktoren avgjørende i valg vi har på tillitsverv i foreningen. Dermed blir de kreative ressurspersonene som tør gå sin egen vei utelukket ved alle valg på skolen. En utfordring til deg. Du kan forandre det. Ved å vurdere hvordan du tror de ulike personene vil fungere i den funksjon de skal velges til. Ikke la de klamme sliskerne vinne dette valget også. Tør du?

LEI AV USAKLIGE INNLEGG Sorry Simen, fakta er fakta. Jeg forstår godt at du ble lei deg for førstesideoppslaget om inkas· sokrav i forrige nummer av Bulle. I ettertid må jeg innrømme at jeg kunne ha uttrykt meg i mer diplomatiske vendinger, og utelatt ting som «få ut fingern» og «på en av byens nattklubben>. Om det ikke føles slik for deg var artikkelen ikke skrevet verken for å såre eller skade. Men derimot for å opplyse og for å få noe gjort. Snarest. Og jeg står fullt og fast-på at jeg gjorde mitt ytterste. for å få tak (mest mulig korrekte 6pplysninger *=.....- noe som -også kom på trykk. Så jeg og resten av Laudabullus fraskriver oss på in-o gen må.te ansvaret for oppslaget.

«Visste at det de skrev var galt Artikkelen i sin form var noe sleivete ja, men intet i den fremstilte deg som «en som puttet renger påegen konto»'. Hvor har du det fra? Vi skrev at en av våre annon-s ører' hadde sendt kr. '6.009,- til høstens Bullekonto i stedet for ti-! vår egen som Jan .Erik er ansvarlig for. .Disse pen- ' gene kunne ikke overføres til- " bake til oss igjen pga. utilstrekkelig dekning på kontoen, noe vi fikk opplyst ved henvendelse til Sparebanken Vest mandag 16.03. A v Centrum Fotosats fikk vi vite at purring var sendt flere ganger, den siste med 10 dagers frist før inkasso: torsdag 19.03. Det vil si samme dag som Gildebulle nr. 9 kom ut. Grunnen til at de ikke gikk til inkasso den dagen var at undertegnede personlig tok kontakt med Centrum og ba dem utsette fristen i påvente av reaksjoner på oppslaget, og deretter ringte torsdag ettermiddag for å si at saken var ordnet. Det du forta lte meg «ved to anledninger» var at saken skulle bli ordnet. Så jeg kontaktet økonomiansvarlig i SV ADA. Han hadde ikke hørt om noe likviditetslån i emning, og jeg ba ham derfor prøve å skaffe penger fore snarest å få det hele ut av verden. Inkasso ville vært temmelig pinlig, og kunne lett ha kommet større aviser i hende. Bergens Tidende har full oversikt overt inkassolistene. Hva verken Laudabullus eller

Sa Svada visste var at likviditetslånet ble gitt av Spektrum representert ved Line Beate Bøhler onsdag 18.03. Dette ble først kjent torsdag ettermiddag, og alle kunne puste lettet ut. Og saken ble strøket av «Eventuelt»-listen til foreningsmøtet samme kveld.

«Ikke ønsket å ta kontakt» Feil. Visst ønsket vi å ta kontakt med deg. Men vi visste ikke hvor du var. Ikke engang vår egen økonomiansvarlig visste at du jobbet på -Mer-ino, og dessuten var du (som oss) opptatt med Symposiet mandag og tirsdag. Jeg ba setteriet holde tilbake artikkelen så lenge som mulig i tilfelle du kontaktet dem i mellomtiden, men det var ikke gjort onsdag ettermiddag under korrekturlesningen. Så vi kunne ik-

Simen

Ketils grundighet og innsikt i de fleste musikkformer har naturlig nok gjort ham til en ettertraktet samarbeidspartner som står høyt på ønskelista til svært mange skandinaviske toppartister. Blant de mange som har kunnet glede seg over, og høstet frukter av et samarbeid med Ketil på plate/eller scene kan her nevnes Lill Lindfors, Cornelis Vreeswijk, Olle Adolphson, Ole Paus, Lars Klevstrand, Alex, Stavangerensemblet, Gøran Fristorp og LA V A. Til tross for denne voldsomme musikalske aktiviteten har han altså likevel rukket å 'markere seg også som en av våre beste, mest pålitelige og ikke minst aller mest populære forfattere. Etter de meget godt mottatte romanene «Pavane» 'og «Nattsvermere» ble

OK med feedback Jeg er fullstendig enig med deg i at redaksjonell hale på innsendte bidrag er en uting. Vi har derfor ved flere anledninger uttrykkelig bedt setteriet om å sette vå-

ke annet enn å la saken gå i tryk- forklare hva som var skjedd i den kenm. Som kjent tar det tid å sammenheng, siden artikkelen overføre penger pr. giro. De ville hadde endel kommentarer som re eventuelle kommentar for seg. derfor ha gått til inkasso før giro- lett kunne misforstås av «uinnDessverre har det hendt at våre en var sendt, dersom ikke noen vidde» (dvs. de som ikke var på Foreningsmøtet hvor årsaksfor- anvisninger ikke har blitt fulgt hadde bedt dem vente. . t d f ) opp, og ofte er det begrenset hva h «Vanskelig å få tak i» - vel, o Id e t bl e gjor re e or. man kan forandre på layout etter jeg har opplevd utallige ganger at Alle de som blir «hengt ut» i korrekturlesingen. Jan Erik, forrige Bulleredaksjon avisen har mulighet til å forsvare Meningene om hva som bør og andre flyr rundt og skriker seg. Vi håper de gjør det. Svarstå i Bulle er forskjellige - hva «Hvor er Simen? Har du sett Si- innlegg er nemlig den eneste måsom er interessant, underholdenmen?». Det gjorde vi også selv ten å rydde opp i misforståelser de og informativ lesning likeså. noen ukers tid etter jul: Du had- på og skille journalistisk retorikk Vi er takknemlig for feedback , de lovet å skaffe hovedsponsor fra sakens fakta. På redaksjo. d f 'kk muntlig som skriftlig, ros eller og større annonsører og å hjelpe nens vegne kan jeg er or l e · O . .. . ns. et er sa lett a stlffe seg blmd Jan Erik den første tiden. A v an- a.nne t enn a. be kl age at d'Itt ~o-I på sitt eget arbeid. For mitt eget dre fikk vi så vite at du var i Ja- tmnlegg forsvant. Etterlysnmg ' bare legge ' \ . ve dk ommen dk e an jeg pan og ikke kom tilbake før på er oversendt settenet. "-.. t I'l a t'jeg I'kke synes at opp Iysnm. lenge. Greit nok, vi klarte oss. Telefonregningen ger om økon?misk. styring (eller «Trykker ikke motinnlegg» . . manglende sadan) I NHHS uteVI satt med en telefonregmng Iu kk en desa k lga ' pa. NU'seer II Det var ikke jeg som skrev . . «Svindel i Foreningen?» i et tidli- av. t~pen «?etal øyeblIkkelIg, ekskursjonsgruppers . bekostning. gere nummer av Bulle. Imidlertid hVIS Ikke blIr telefonen stengt syntes jeg det var på sin plass å . uten varsel». Det gjorde oss nerJann-Gro Rygg

Ketil Bjørnstad ·en allsidig kulturpersonlighet Når det på en turne kommer en forfatter, musiker og komponist i en og samme person, og denne personen attpåtil bare er litt over 30 år, er det ikke vanskelig å gjette at det dreier seg om Ketil Bjørnstad. Tusenkunstner er han med rette blitt kalt, og Ketils energi og skaperkraft har satt dype og varige spor etter seg i det norske kulturlandskapet. Som pianist, komponist og arrangør har han gjort seg positivt bemerket i et utall plateproduksjoner, rockeoperaer, musicals og sceneoppsetninger som «Leve Patagonia», «Svart Piano», «Tidevann», «Aniara», «30-årakrigen«, «Ildlandet», «Oda!» og de ferske LPene «Mine dager i Paris» og «Preludes» for solo-piano. Sistnevnte skal forøvrig lanseres internasjonalt.

vøse. Jan Erik hadde bedt deg om å ordne saken uten at det var gjort: Mandag 16.03 ringte vi Televerket og fikk vite at den ikke var betalt og at 1.500 av den skyldtes telefonering i høstsemesteret. Selvsagt kunne vi ha betalt den selv, noe vi vurderte. Men vi hadde tross alt vår egen økonomi å ta hensyn til. Seks tusen var allerede umulig å få ut av høstkontoen, og vi ville ikke at tallet skulle øke ytterligere. Vi fikk derfor SV ADA's økonomiansvarlige til å betale regningen. Dersom du også har betalt den, kan vi ikke se annet erin at det 5erømte Sovjet-syndromet har oppstått igjen. Forhåpentligvis går ikke Televerket konkurs med det første . Når jeg snakket med deg nevnte du konsumsvinnet i samme åndedrag som gjelden til Centrum Fotosats. Det ble også nevnt at andre i høstens Bulleredaksjon som leste «Inkasso neste» for kommentar. (Jaja, var den 'Iakoniske' reaksjonen vi fikk på artik_kelen). Derfor tok vi det med. Senere har vi fått vite at det såkalte 's vinnet oppsto på grunn av en fortegnfeil i ditt hjemmeregnskap, og viste seg å bli positivt i stedet. Det var jo en hyggelignyhet.

han allemannseie med «Bingo», som til og med ble valgt til «månedens bok» i Den Nye Bokklubben da den kom ut. Og endelig bekreftelse på hans mangfold og styrke som forfatter kom i form av dokumentar-romanen «Oda!», om Oda Krogh, bohemens kvinnelige lederskikkelse - også den en ubetinget suksess! Ketil Bjørnstad er i sannhet en allSIdig kulturpersonlighet, som med ganske stor sikkerhet vil fortsette å sette sitt sterke preg på vårt kulturliv i utallige år framover. Det borger hans høydeproduktivitet, engasjement og dyktighet for! Fredag gjester han Klubben . Da har du mulighet til å møte denne allsidige eneren i norsk kulturliv. Dørene åpnes kl. 20.00.

POETEN

SPinkle linjer, Tingaling

u~Ynlig,

ingenting

e~ SPindelvev på avstand

men nar aVstand bHr til n"rh"

bbr hvert Ingenting til s f,!lelser og fJYVefe ers annhet

. ;~ennligst ; lkcke llJisforst'" . , ' 'kl~ a ' ' ", l ~~'e forStå , C miss .:. 'ikke, b , are sta' ~ • IV' , uer ~:lll:ke. ko'"" h .

Vinger fengSlet av sin sk' I.. fan t· Je"Jfle'. ge l en vev a v spindel rIv om selve garnet fenger JemPer fangen for sin frihet'

tar en fe fornUften faneen,

' ::.4xe

~' .

'"Ocr ,h" ,

, n~t

ge en eller Utferdstrangen

''1

. ':

" ,

,_ .

,' ?, ~ \Ip \let Jeg ()m d o" , 'hva.tror d ' : eg , , . ,<.,.. . u egen tbg o,." Ja Yl,e1nel ''1 meg ,

Ingen Vet Vel hve;" so,.". _ kJenSlene ' ''l ''1 Vinner for 'den so,.". , ' " l SPinner ' for fJYVeglade kvinner '

...'~ .

' . ll!gen 'ife~;id ' ,

~'" fngen Ui\ljkl/n~ sammen Ingen mUlighet for å fortsette Ingen

AbSOlutt ingen Vi Var jo enige

om det

Vi Visste det hele tiden Hvorfor måtte vi likevel.. .. ?

Vinter viker ikke

0~1 e~ anfall Vårlig hikke

Når snØen kom .. faIt hun gOdt I JanUar

rnldt I dvalens kalde ro

for

~un falt Og slo

seg Ikke

trYller frern en s.aJe e!Jer to .. ,

Når SOlen kom i feb faIt hUn til ro rUar .for da faIt hUn Ikke rner Når Vinden korn . I mars Ikke til ro for hUn faIt så det srnalt l .ialt hun Sett

Når du l7d/ hvelll Vet I~k~ tr~ rneg når jeg lOkker nar Jeg Ikke Vet det selv og .når

GA, V~r så snill GA! SkYnd deg f.ør desperasjonen

Når snØen korn tilbake falt hun a\l

~eg \let men ikke tror

fUIJstendig o\lertaket Pa OSs

en. drøm om make hVIt Og kjØlig gra\l

~t Jeg gjør det elJer at

GA! Og snu deg ikke .Ingen a \ISkjedsklem .lngen Ornfavnelse, '

Jeg klarer det, rnen bare

Intet kyss

nar jeg .et og tror men ikke tør n?r Jeg tror jeg tør men ikke ." nar Jeg ." jeg tør men ikke aner

Om du tror orn du tør

~ørdu spørre hVa jeg mente

_~ar .leg t.urde når jeg trOdde på et Jeg &lOrde - hVa \lar det o~ hva gjør du og tør du &løre det du bør derSom du Vet du vil Og tror du tør?

men .. ..

~~~er ingen knYttne\le

Fra s/ot!lesto!en.' en be!riennelse

dell

.Jawohl, jawohl ./ch li~be AlkOhol, Ich tfInke Bier .iCh trinke Wei~, JaWohl, jawohl.

SkYnd deg før bitterheten rammer Oss Og ordene blir \lirkelig onde

for gUds SkYld

GA!

SkYnd deg før jeg Skjønner at du gikk ....

POETEN

.. Szø~QgQ Med koppen i handa Og rødmuSsede kinn

er hUn beredt . .: , B· Il{Jen. 1Ikket «rett i k er konsentrert , ,' n d . oppen» "forsvinne.}; e Pa en to t " '" li _, Ed re. '.',.. . ve~ \l;Jai 'Sagt het Ikke ete ,",. n sPøk?

Vi drukner (i)

~~Studerte likeglade Ord (i)

stillheten (stilIe hete) drUkner Vi/oss

Tanken Skjelver slik at verken tale elIer tauShet Skaper trygghet men uSYnlig SVette

Pa den ene e/Je, and'e "'åten

(ukter kalde hender andenøden nØden snØrer halsen tUngen vOkser tørre lepper sensurerer stenger alle Ord er farlig Seerlig Usagt er de implisitt som ikke sies: Ueg fØler Jeg er 14 år igjen)

Så rart å stå bOrte Utenfor gjerdet ditt langt fra alt sOm betYr nOe

HøST

Underlig å veere Utestengt ~r~tatt mUligheten tIl a strYke deg ømt oVer kinnet

Treerne kles nakne aVen kald o~ Ubarmhjertig VInd

Blottet Og forsvarSløse .mottar de Vinteren l alI sin Sårbarhet De verner sitt liv sin bOblende sevj~ Ved å SkjUle den i sitt indre

l!tenpå er de mørke, bVløse, triste 1I1,n innVendig fo,tsette, liVet rObg, trygt en langSom OPpbygging av nYe krefter forberedelser til en ny Vår

Noen riVer gjerdene l .setter stedeten blomstrende hekk

A.ndr~ lar mUrene stå

~en apner Portene

Pa gløtt elIer på Vid Vegg

har Satt hengelås Pa Porten Forsterker gjerdene med Piggtr~d Så rart , å ikke kunne SlipPe in Varmen n vilIe gjort deg gOdt

rUby. 18.12.86

:1f

l&l8JI1'S i

Aubert: Et uhell kan starte en kjernefysisk krig som utsletter jorden. Haaland: Jeg tror det ikke. Ellingsen: Hva med automatiske forsvarsanlegg? Haaland: Eksisterer ikke. Jeg NEKTER å tro det. Hvis forstandens kår er så kummerlige at vi velger ledere som er så gale at de trykker på knappen for å utslette verden, har vi fortjent å dø. Da kan det være det samme med alt. Så jeg tar et ganske med ro. Aubert: Du kan da ikke mene det du sier. ... det er da viktig å opprettholde vår verden uansett? Haaland: Du gråter og jeg holder kjeft. Jeg tror ikke på det. Situasjonen er ikke sånn.

Temamøtet som ble arrangert etter foreningsmøtet forrige belt så la ng tid fra siste krig som torsdag ble ingen tørr ørkenvandring for og mot nedrustning mellom fø rste og a nnen verog atomfrie somer, som mange kanskje fryktet - i og med det denskrig. Har mennesket blitt bei mellomtiden, spurte Haaytterst svake oppmøtet. Panelleder Tore Ellingsen styrte debat- dre la nd og hen viste ti l Afghan ista n, tantene Wilhelm Aubert (fra Nei Til Atomvåpen) og Arild Haa- Vietna m, og vold mo t svake, mot land (presentert som «Nei til Nei Til Atomvåpen») med et kvin ner og ba rn , incest etc. skarpt øye for uenighetens premisser. Resultatet ble en under- Vi er like jæv lige, men raholdende og tankevekkende debatt, kanskje en av de beste i sjonelle. Vi vil ikke slåss, nettopp Foreningens historie både hva innhold generelt og «brød & sir- på grunn a v våpensituasjonen. kus» angår. Hjemmesitterne gikk virkelig glipp av noe denne Vi befinner oss i et system a la matematikkens av uendelige tall. gangen, men for å sitere Haaland: - Mange ha r holdt seg hjem - nene . Hva romvåpenprogram - Oppmuntrende med met angår bemerket han at det atomvåpen me, og det gjorde de rett i. Jeg kan ikke forstå at folk gidde r å langsiktige perspektivet i seg selv e ngasjere seg i te maet. Magne er årsak til å opprettholde spenningen mellom superma ktene: Ra undalen kan komme med så Det politiske systemet blir tvun mange undersøkelser han bare vil som viser at barn er engstelige get t il å innrette seg på fa ren fo r krig og å opprettholde et dystert for atomkrig. Barn er engstelige for så ma ngt. Frykten for atom - fiendebilde, - Opprin nelig var pla nen å krig kan sammenlignes med alt AIDS-pratet , iKrin gka stin gev . , sl)upe, et b skYHen<;le skjold som fullt ut ga dekning for alle sivile Folk hisser seg opp for ingenting. ogmilitære mal. Dette viser seg å væ re , urea listisk . l dagens proFred eksisterer ikke I sitt innlegg påpekte Aubert gram er målet å h ind re at tilstreka t freden ikke eksisterer, og at kelig mange raketter ik ke skal nå den derfor må skapes, ikke tryg- a merika nske våpen. Spørsmålet bli r da om USA kan tørre å ta ges . For å ska pe fred kan man konsentrere seg om to ul ike ho- sja nsen på et førsteslagsangrep, vedteorier: Arsaksbehandling el- sa Aubert. le r behandling av symptomene på ufred i verden. Selv gjorde han De store talls lov Arild H aa land ga klart uttry kk det klart at han foretrakk det siste: nedrustn ing og rustnings- for a t han ikke fr yktet noen a tomkrig. kontroll. - Vå pnene vil ikke bli brukt. - Det viser seg i forhillldlinger a t det ikke er spørsmål om å Selv om menneskene ikke er notelle så veldig grundig. Det vik- en behagelige dyr, er de noenluntigste er å sette i gang en prosess de rasjonelle. Det er et empirisk som snur rus tningss pir~ len , sa faktum at atomvå pen ikke har han og la til at ha n bekYhlret seg blitt brukt etter at motparten har ikke så mye om de siste atom våp- skaffet seg det. Det har gått dob-

Videre he nviste Arild Haala nd til en teori imoralfilosofi som sier at gal a tferd forårsa kes av ma ngle nde kunnska p om konsekvensene. Dess lenger tid mel lom årsak og virk ning, dess mer uoverskuelig e r fø lge nde. - Som ung kan man velge å gi te seg, e er eve ungka~s lj ve.t. og kanskje skaffe seg A I DS i stedet fo r. Men om det skje r og når vet man ikke på forhånd. [ lbsem «Gjengangere» valgte fru AI ving å gi fte seg med en tørr a kademiker i stede t fo r ma nnen h un ' elsket, dermed ble hun kald i sengen og han måtte trøste seg på annet vis og fikk syfi lis som igjen smittet over på henne og søn nen. så han ti lslutt ble gal a v sykdommen. Ko nsekvensene av hennes va lg som ung meldte seg 30 år etter atferden , sa Haaland til de få fremmøttes store fornø yelse. - Sånn sett er det enormt oppmuntrende med atomvåpen. Det tar 8 minutter herfra til Moskva, fram og tilbake tar et kvarter. Ti den til følgene melder seg til blir dermed betryggende kort.

Usikkerheten verst - Sin nsyke folk har sittet ved ma kten før. USA hadde en forsvarsminister i 50-årene som ble innlagt som psykia trisk pasient. Han hoppet ut gjennom vinduet, men fo rsøkte aldri å trykke på noen knapp. T ross D r. Stra ngelove har jeg ingen tro på a t så ska l skje, sa Ari ld H aaland og la til a t om e t russisk fly ved et uhell mistet et atomvåpen over USA eller styret ville ikke det skape dommedagstilsta nder. - De ville hevet seg over telefonen til Det Hvite Hus og ordnet opp. Selv om C hicago gikk i luften, tror jeg ikke vi vil få en verdenskrig av den grunn. Det Arild Haala nd fryktet mest av alt var de rimot usikkerhe ten om hva en nasjon ville gjøre hvis den ble angre pet. Som ekf;SbrtlJjel'bmfcte ha n A'f~håh,shtn og ",klarheten i situasjonen før russerne ryk ket inn. - Faren er hvis Tyskland bli r angrepet uten at England og Fra nkri ke på forhå nd klart har gitt ,uttrykk for om de vil svare eller ikke. Det ka n føre ti l en kon ven sjonell krig i Tyskland . Tyskerne bør derfor ha adgang til fakti ske atomvåpen og true med å bruke dem hvis de bli r angrepet.

Norsk atomubåt - Noe av det mest latterlige jeg vet er norsk kommunalpoli tikk SV'ere med flere som innfører atomvåpenfrie havner og er mot atomvåpen på norsk jord. Dette er nettopp ting som skaper en uklar situasjon. Antallet

atomvåpen er uinteressant, ko nsekvensene av bruk er uendelig store uansett. Forskjelle n mellom små nasjoner og su permakte r hvis begge har a tomvåpen blir de rmed opphevet nå r ma n ser på res ultatene a ven eventuell kon flikt og setter si tuasjonen på spissen.

- H vorfor ikke bruke oljepengene til ~ bygge en ubå t med en atomrakett rettet mot NordSibir. Jeg kunne tenke meg å sitte ved kna ppen selv, rykke 100 mil nærmere målet hver dag og true med å sende raketten i vei h vis de ikke sna rest pitlet seg ut av Afghanistan med halen mellom beina . Det ville blitt en helsiges læ repenge for russerne, fa m aserte Haaland , og fores lo at «det norske Nobelinstitutte t kunne stå f or , y'gg~lJg<;{lj1r, å .' fikk 110 fflfDfnuftig å drive med i stedet for ei arrangere tilsteln inger en gang i aret i Universitetets Au laiOslo». Videre i debatten klarte panelleder på en fo r tilhørerne nærmest mirak uløs må te å presisere hva ma n ,t_ross fi lt var enig i: nedrustn ing, og premisser for uenigheten om «dess flere som har atomvå pen , dess verre henholdsvis bedre». - Nei til a tomvåpen er et moralsk sta ndpunk t som ikke så lett kan realiseres gjennom pol itisk handling. Så lenge vi har kjernefysiske våpen vil vi ha trusselen om at hele kloden kan ødelegges. Politikerne er da også enige om at denne trusselen eksisterer. Klarer vi å starte en nedrustningsprosess har vi kommet et godt stykke på vei, sa Aubert. Mens Haaland uttrykte seg slik: - La dem bare kvitte seg med mellomdistanserakettene i Europa. Mesteparten er rustne greier, alt røk let stående rundt omkring nå. Amerikanerne klarer ikke en gang å sende en ferje opp til månen uten at den faller ned. Wilhelm Aubert så en stor fare i spredningen av våpen til flere land, mens Haaland spurte om små nasjoner var mindre rasjonelle enn store, og om russerne ville ha angrepet Afghanistan hvis landet hadde !'la tt en atomra kett å true med . - Hva med terroristorganisasjoner, hvis de få r kloa i a tom våpen? spurte Tore og fikk til svar at det var en fry kt i klasse med AIDS. - La dem få hver. sin, så kan de holde hverandre dødelig i sjakk. Hvert menneske skulle hatt sitt eget a tomvå pen , så ville de ikke krangle med naboen, va r A rild Haalands la koniske kommentar.

DE SA DET

pA SYMPOSIET

Skolen for konservativ ut og tenk annerledes! Slik åpnet finansguruen Per Grobstok debatten . Det er et altfor ensidig miljø på NHH. Bryt ut og våg å være deg selv, bruke dine verdifulle kunstneriske egenskaper. Det er mange viktige vinklinger som denne skolen ikke gir. Ottestad fra Hydro sa at man må regne med problemer. Fellesnevner er ubegrenset tillit fra kildene til risikovillig kapital. Uten denne er det vanskelig å få gjort noe. Rafaat EI-Sayeed skjøt inn at du må være ærlig mot deg selv, alltid slåss og huske at det er ingen som hjelper deg når du ligger nede. Når du vet du har rett skar du kjempe til siste dråpe. Ta an svar og utlever aldri dine ansatte . Parallellserien om invasjon var virkelig bra. Spesielt lærerikt

N år en først ser seg tilbake, ser en at organisasjonsutvikling i vårt århundre fø rst og fremst er konsentrert om feltene rasjona lisering, a utomatisering og a nalyser. Strategi har tradisjonelt sprunget ut av kreative hjerner enn rasjonelle analyser. I løpet av 80-årene er det blitt utviklet flere og mer avanserte stra tegiske analysemodeller. Da mister stra tegisk tenkning noe av sitt kreative fundament og blir unde rlagt rasjonalitet, underordnet venstre hjernehalvdel.

var møtet med norges bedriftskunstner Per Grobstok, initiativtaker til bl.a. Oslobanken, David og Nimbus. Han har startet rundt 150 bedrifter på 25 år. Ikke alle har gått bra , men gjennom årene har han samlet mye kunnskap. Før du starter en bedrift bør du : I. Finne den rette personen 2. Utvik le konseptet 3. Etablere en gruppe med ressurser innen finans , bransje og fremdrift Han ga følgende råd til de som vil starte for seg selv: I. Ha en god finansiell plattform . Sats mye på ide og etablering. Da vil man unngå store tap i driftsfasen. Viktig å drive sammen med mennesker en

kan tape penger med, investorer som ikke er redde for å tape. 2. Ikke vær for rask med å få inn risikovillig kapital fra markedet. Utrolig mye tid går med til å informere finansmarkedet. 3. Ikke vær for grådig ved prising til andre. Ved å skape falske forventninger oppstår markedspsykoser slikj vi har sett hos flere av både Harald Ellefsens og Hroar Hansens selskaper. Det er destruktivt å se grunderne gå ut når selskapet henter inn kapital fra markedet. 4. Kjør en stram tidsplan for framd rift. Her er det en klar fordel å unngå offentlige byråkratiske deltagere.

Gå baklengs - Gå baklengs inn i 90·årene, sa Henry Mintzberg i sitt fore· drag under Næringslivssymposiets andre dag. - Ikke se fremover. Se bakover, dra nytte av fortidens erfaringer. Forsamlingen lyttet andektig til denne eksperten på ledelse og organisasjonsutvikling. Han jobber på et gedigent prosjekt som skal komme ut i bokform, og må gi ut smakebiter på ett og ett kaoittel for å stille noe av den glupske etterspørselen og gullkorn.

Buddhas øyenbryn Mintzberg forta lte videre om lanseringen av Honda motorsykler på det amerikanske markedet. F lere a ndre utenlandske firmaer hadde forsøkt tidligere, men uten hell. H va gjorde japanerne? De nektet å gi opp. De lanserte noen få modeller, en av dem spesielt plukket ut fordi styret hadde form som Buddhas øyenbryn. De ansatte lot bilen stå og tok

seg fram på motorsykkel. - Management by driving around, kommenterte Mintzberg. I stedet for å sitte på kontoret i dress og slips, kjørte de rundt i jeans og T-skjorter og pratet med folk. «You meet the nicest people on a Honda» ble mer enn en reklametekst. - What makes the japanese so smart? Spurte Mintzberg og

ga oss følgende stikkord: persistence, commitment, learning. De gir ikke opp med det første, de engasjerer seg fullt ut i de de driver med, og de lærer av erfaring.

Drivhus eller grasrot Resten av foredraget var konsentrert om tre ulike strategi modeller. Den første sprang han lett over: Den tradisjonelle vi kjen-

Sentralt er å holde antall medlemmer i en komite lavt. 5. Ha is i magen og tro på sitt konsept og produkt, ikke la deg slå ut av dom medags-kritikk.

6. Unngå børsnoterte selskaper som sterke partnere i de tidligste fasene. Dette kommer av at selskapet har en multiplikator på kapital som tilsvarer price/earning. Selg heller ideen senere. 7. Vær litt dum og naiv. Sentralt i Grobstoks foredrag var de neglisjerte fasene før selve driftsfasen som blir glemt på teoretiske skoler som NHH. Før selve driftsfasen introduserte han to

ner fra LT P, firka ntmodellen med trusler og mu ligheter, sterke og svake side r og kritiske suksessfaktorer. Deretter presenterte ha n «Hothouse» - drivhusmodellen . Rasjonell teori driver handlingen på samme må te som nå r en gartner dyrker sine tomater i et drivhus. Gartneren skal ha tomater, hverken mer eller mindre, og pla ntene blir nøye voktet og få r omsorgsfull pleie i fo rm av rett temperatur, luftfuktighet og vann . Ifølge «grasrotmodellen» regjerer pri nsippet om leve og la leve. Resultatet av virksomheten er ikke kultivert, det er stedsuavhengig og bygger på en felles og kollektiv understrategi. Mennesket nyttiggjør seg det som vokser men har ingen styring over selve prosessen. Eksterne omgi"velser virker som sol og regn på alt som gror, li ljer som ugress. - Begge modellene er gale, sa Mintzberg. De kan utfylle hverandre. Det er greit nok å svømme

nye faser, ide-stadiet og etableringsfasen. Bare 5% av prosjektene bør overleve ide-stadiet. Grobstok bruker mellom 100.000 og 1.000.000 kroner i året på konsulenter, reiser, informasjonsmateriell og kreativitet for å vurdere levedyktigheten av prosjektet. Sentralt er å se på mulighetene, ikke så mye problemene. I etableringsfasen blir oppmerksom på at ting er på gang. Omtrent 50% av prosjektene går videre, avhengig av hvor godt forarbeidet går. Du må ikke forsere denne fasen for fort. En kritisk holdning til prosjektet er avgjørende og et nødvendig verktøyer bruk av markedsundersøkelser for å avdekke behov. Konklusjon: Du er en kunstner som skal skape ballen!

mot strømmen, men når en krise oppstår må en svømme «downst ream».

«Forandring er nødvendig» hevdet Scott Morton i foredraget om den nye infornasjonsteknologiens innflytelse på organisasjoner. For å dra nytte av teknologien må infrastrukturelIe forutsetninger være til stede, og vi må være villige til å fora ndre oss selv. Både som mennesker og som organ isasjon. Ha n spådde at i fremtiden får vi en fla tere organisasjonsstruktur med små enheter og «affi liations», og med IT -nettverk for markedsføring og produksjon. St~bens rolle blir endret, og skalaøkonomi vil bli ti llagt større vekt. Scott Morton redegjorde for Leavitts «diamant» og bru kte begreper som infohjerne og superorganisasjon - kjente ting for iallefall de som tar IS 70, men som flere burde kjenne til når man først er «på spor av 1990».

A ER EN LEDER? Rolf Skår: - en leder er en som få r mer ut av andre. Michael Maccoby: - en leder er en som får mer ut av andre, og gir mer til andre. Jan Carlzon: - en leder er en som får mer ut av andre, gir mer, er t rygg på seg selv og får ting gjort. Verdens topp-ledere snakker inni mellom som Ole, Dole og Doffen. Avslutningsdebatten under Symposiet var preget av et publikum med vin i hodet, famili ære spørsmål til panelet, og et panel med mye latter og kjappe svar

i seg. Sjelden runger latteren i aud . A . Selv de litt slitne blomstene rettet seg opp. Tross preget av drevent show, kunne man snappe opp interessante vinklinger på leder-rollen .

From power to in power Maccoby inn ledet med hendige sosio-psykologiske fo rklaringsmodeller: han påstod markante endringer i organisasjonene og var nok litt nærgående mot aldrende bedrifts-ledere med spørsmålet: - opp med hånden

de som er oppvokst under motto «din vilje ligger i fars bukselomme»? Dette dødende myndighetsbildet var grunnlaget for organisasjonsstrukturen i byråkratiet og andre strenge hierarkiske systemer. Dagens 25-åringer var nøkkelbarn og lagde pannekaker før mor kom hjem til middag er det rart de fortsetter med å oppdra autoritetene, humret Maccoby fra kateteret. Dagens lederskap er «management of free individuals - what a callenge!».

H vordan holde på de dyktige? - Er problemet slik direktøren for Norsk Data ser det: Flate organisasjonsstrukturer er ypperlige for å fremme kreativitet, og det er en forutsetning. Løsnin gen ligger i å være med i prosessen mellom kunder og teknikkere (oss). I stedet for først å stille opp køen med potensielle kunder og så finne ut hvordan vi skal lage maskinene - så spør vi dem hva de vil ha; vi vil heller være i prosessen enn å være argurnen tet for

den. Man liker store menn som snakker i overskrifter.

Informasjon forplikter Carlzon belyste sitt ledersyn ved forskjellen mellom instruksjon og informasjon: instruksjon begrenser kreativitetsprosessen. Mens informasjon gir store muligheter - samtidig som informasjon har den egenskap at den ikke lar seg rømme fra. Betingelsen for ansvar er informasjon, ganske enkelt.

SAMARBEID OVER GRENSENE

BED H va er SBT

Scandinavian Business Tournament er en turnering i beslutningstaking, arrangement for næringslivet av studentforeningene ved handelshøyskolene i Helsingfors, Stockholm, København og Bergen. T urneringen er bygget på et databasert spill som e r utviklet i Finland, og det er an. dre å ret NHH er med på å arrangere den.

H va har hendt?

40 lag gikk da videre til semifinalen. Her fikk man et nytt og vanskeligere case, og alle startet på nytt. Semifinalen strakk seg over 5 runder, og er nå avsluttet. 8 lag er nå gått videre tilfinalen. Disse vil i morgen, -fredag 27. mars, konkurrere om å bli norsk mester i bedriftsledelse.

H vorfor SBT? Først og fremst er dette en unik mulighet til å fremme kon takt og samarbeid mellom handelshøyskolene i de nordiske land. (Neste år vil forhåpentlig Island også delta). Videre kan dette bli en meget god inntektskilde for foreningen. Vi ha r budsjettert med et overskudd på ca. 60.000,-, og håper det dobbelte! Det er derfor viktig at studen tene bidrar til å holde interessen for turneringen ved like.

. I september i fjor ble ca. 2.000 invitasjoner sendt til ulike bedrifter i Norge. En del av disse ble fulgt opp pr. telefon, og 2 helsides annonser ble satt inn i daværende NH&ST. Resultatet av dette ble 70 påme ldte lag, bestående a v 3-6 personer, og disse ble inndelt i grupper. Hver gruppe utgjorde et marked på 9-10 bedrifter som startet med likt utgangspunkt. Ut fra disse forutsetninger ble beslut- Hvem er vi? Arr.kom . består av et styre på ninger fattet, og sendt oss på en beslutningsblankett. Resultate- 4 personer, samt 4 medarbeidere. ne ble kjørt på PC, og målet var Du har sett dem hvis: kopimaskinen er opptatt størst mulig overskudd. Konkuri 2 timer, og rommet er ransen er lagt opp som en cup, og overstrødt med datalister. grunnomgangen som besto av når 3 PCer på PC-rommet 10 runder, varte fra oktober til er opptatt en hel dag av januar.

SBTfmale Fredag 3. april arrangerer Handels i Stockholm den andre finalen i bedriftsspi llets historie. I fjor gikk finalen av stabelen i Helsingfors , og neste år blir det i Bergen. 70 norske , 200 finske , 100 svenske og 50 danske bedrifter har i år konkurrert om de 8 fina leplassene. Brorpa rten a v de i nordisk sammenheng store konserner har vært deltagere. I Stockholm møtes de to beste lagene fra h vert la nd (n ummer en og to fra de nasjonale fi nalene) for å kåre nordens beste beslutningtager. 5 cases som tar en bedrift gjennom 7 år, skal løses un der den dagen hvor konkurransene pågår. I fjor gikk seieren til IBM FINLAND med beste norske lag på 4. plass. Den gang var det likviditetsstyringen samt en noe overaktiv oppvarming kvelden før fina len som hindret norsk triumf. l år håper vi på a t med hjelp av Prof. Knut Boye å ihvertfall rette på feilene i lik viditetsstyringen. l Stockholm vil arrangementet bli dekket av nordens fire ledende næringslivsaviser (som er vå re sponsorer) samt Bulle - håper vi . l tilknytning til finalen vil det bli avholdt en konferanse med tema «nordisk samarbeid» hvor blandt annet ulike statsråder og direktøren for svenske S-E banken vil være til debattanter. Det relativt unge Scandinavian Business Tournament er som studentprosjekt et stykke pionerarbeid i nordiske samarbeid. 420 nordiske bedrifter er deltagere. Dette representerer mer enn 1.000 bedriftsledere/mellomledere .• For Ha.ndelshøyskole.ne funger~r turnermgen som en mteressefanger fra næringslivet,

HVEM? HVA? HVORFOR?

en person som river seg i håret over parametre og kapasitetsbeslutninger. når personen foran deg pa postkontoret kjøper 80 frimerker til kr. 3,70. Uvitenheten råder hos NHHstudentene, og rykter og oppfat-

Stockholm 3. april en god inntektskilde (over I million - og økende) samt som forum for samarbeide Handelshøyskolene imellom . Bedriftsspillet er viktig for NHH i lys aven med tiden mer integrert struktur, utdannelses og næringslivsmessig. Det er på alle måter en god ting for NHHS å styrke båndene til

Finske Handelshøyskolen i Hel singfors (K Y), Handelshøyskolen i København og Handels i Stockholm. Også slike motiver bør ligge til grunn for den norske deltagelsen i Scandinavian Business Tournament. N.M.H.

Scandinavian Business Tournamen t GNp~

________________

3. TØH INYEST mill. i akkumulert 4. STRATEGENE TØH mi ll. i akkumulert 5. l7ENDE INC. NHH mi ll. i ak kum ulert 6. Bl -ONE mill. i akkumulert 7. Bl - TWO mill. i akkumulert 8. BEFENO NHH mill. i akkumulert 9. HA-2 mill. i akkumulert lO. HA-I mill. i akkumulert

97 .844 gevinst. 81 .579 gevinst. 72.998 gevinst. 59.767 gevinst. 59.72 1 gevinst. 50.505 gevinst. 49.498 gevinst. 30.627 gevinst.

Yi antar at vi må regne med å få en del pes fra de nordlige landsdeler i tiden som kommer. Det ryktes fra nord at de har planene klare for en markedsføringskampanje med disse resultatene som hovedsak .

Astrid Angvik Sven Evjenth Harald Moræus Hanssen Merete Svendsen Halvor Aas

Telefon (arb) Telefon (priv)

DEL 1: UARKEDSBESLUTNINGER Pris Kurs Pris NOK Hj.morked EksportA EksportB

=3Æ= -8..,JQ-

Gj.sniU:

Uorkedsforing TKr TKr _TKr Sum: _TKr

Produktutvikling TKr TKr _ TKr _ TKr

Prioritet

Kontraktspris

KAPASlTETS8ESLUTNINGER

Råvarer

l forbindelse med høstens innledende runde i bedriftsspillet, inviterte vi alle de skolene i Norge som tilbyr 4-årig økonomiutdan nelse til å delta med 2 lag, (NHH, Bl, HA, BODØ og TØH). For NHH deltok BEFENO med Finn E. Bendixen som lagleder, og 17ENDE IN C med Morten Ameln i spissen. Bendixen & Co va r et lag med imponerende regnestykke , .men bommet helt på prissetting og strategi og var allerede etter 2-3 runder helt sjanseløse. det seg at turnover raten var hele 90% . Normalt ansees dette som en ulempe, men i dette firmaet viste det seg at overskuddet økte proporsjonalt med antall avsatte medarbeidere. Den avsatte st rategidirektøren Preben Svendsen har allerede fått ny jobb, «Det gjelder å finne seg sin egen lille nisje i markedet», uttaler den nybakte TAXI sjåføren til BULLE. Den endelige resultatlisten ble: l. GUT3djeårBODØI08.508 mill. i akkumulert gevinst. 107.979 2. BODØ 4 mill. i akkumulert gevinst.

Kontokt~l'1Ion

Bedriftens nummer ________ Bedriftens navn Periode I~/

DEL 2:

Studenttumering SBT

Har leder eksportert spillet til Japan? Har økonomiansvarlig bestått forkurset i bokføring? Vi håper at dagens informasjon vil bevare event. spørsmål og oppklare misforståelser. A.A.

ninger florerer i korridorene . A v det som spekuleres i kan man nevne følgende: Har styret månedlige besøk på byens eksklusive restauranter? Er jentene i arr.kom . et alibi for gutteklubben?

Tstk

TKr

Produksjonspel'1lonell

pel'1l

TKr

Solgspel'1lonell

pers

Tkr

TKr

300

Uorkedsundersokelser Konsulentbistand

TKr TKr

Leie av transport

bil

Leaset transport

bli

_lI<r TKr

TKr TKr

Bygningsinvesteringer

enh

TKr

Uoskinlnvesteringer

mask. a

TKr

Transportinvesteringer

bli

TKr

TOTALE UTGIFTER (inkl. m ark.f. og prod.utv.)

TKr TKr

DEL 3: FINANSIERINGSBESLUTNINGER Opptak av langsiktige I~n (+ opptak, - nedbet.)

UKr

Tumaroundstrategi i fmansvirksomhet HANDELSGRUPPEN arrangerer åpent møte om turnaroundstrategi tirsdag 31. mars kl. 19.00 med viseadm. dir. Øyvind Sæther i ABC-bank. Med bakgrunn i den siste tids utvikling i ABC-band og innen finansmarkedet generelt, vil øyvind Sæther ta opp hvordan konkurransen var før

utvikling av ABC-banks nye strategi implementering av valgte strategi. Møtet blir avholdt i AUD . 14. Møtet bør være interessant for de fleste som interesserer seg for strategi og langtidsplanlegging generelt og bank- og finansieringsvirksomhet spesielt. Det vil bli enkel servering.

I~U~BULI!!S

111

FOR HVA SOM GAR AN

FREDAG 27. MARS ER DET

. I SBT! -.-K F-. . . .~E Den norske finalen blir avholdt på skoleri 'i morgen . Den vil bestå a v de åtte vinnerne fra semifinalen:

SIEMENS SAS·BODØ , ULEFOSJERNVERK VOLVO·NORGE NORSK KOLLEKTIV PENSJONSKASSE 5. KULL NORSK HYDRO ØSTERDALEN SPAREBANK

Spesielt h yggelig er det kanskje at 5. kull er tilbake igjen. Deres pressetalsmann Stein Slyngstad var her i helgen for å arrangere intervjuer og sørge for de beste faciliteter foran fredagens finale . Han kunne opplyse at smokingene var sendt til rens og cap'ene funnet fram! Det blir an ledning til å holde seg løpende informert i spi llet ved tavler i a ulaen . Her vil lagene holde til mellom hver omgang. Man vil dessuten kunne «gamble» på lagene. Da Bedriftsspillet etter hvert kan bli ganske viktig for Studentforeningen, vil vi oppfordre st udentene til å komme i aulaen og følge med i finalen . På den måten kan vi skape litt blest om finalen . Det kan gjøre det

mer attraktivt for de bedriftene som er med, og bidra til at flere bedrifter vil være interessert i å delta senere år.

PROGRAM:

r------~--------------

I Prissetting

1 Personal

09.30 Kjøring periode 1987 )0.00 Lagarbeid og beslutninger periode 1988 11.00 Kjøring periode 1988 11.30 Lagarbeid og beslutninger periode 1989 12.15 Lunch (periode 1989 kjøres) 13.30 Lagarbeid og beslutninger periode 1990 14.15 Kjøring periode 1990 14.45 Lagarbeid og beslutninger periode 1991 15.30 Inter EDB ekspert «PC som verktøy i strategisk planlegging» 16.00 Professor Boye: «Likviditetsstyring»

Det blir arrangert GAMBLING i aulaen under turneringen.

Komm

•

1 Prod.

midler

l ~.

I I! !

L-._ __ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~

OM TURNERINGEN: Målet for hvert enkelt lag i turneringen er å tjene så mye penger som mulig i løpet av 5 driftsperioder (år). En opererer i et marked sammen med andre ti lsvarende bedrifter, og for å vinne må en tilpasse seg bedre eksternt og internt enn konkurrentene. Den eksterne tilpassingen består i å prise så riktig som mulig i markedene (hjemmemarked, to eksportmarkeder). Intern tilpassing består i å dimensjonere a lle deler av bedriften . OM FINALECASET: Bedriften deltagerne ska l lede produserer mekani ske kronometre. E lektroniske kronometre er nå kom met på markedet , og disse gir bedriftene har konkurranse; innen få år vi l ingen kjøpe det mekaniske kronometeret lenger. Redningen for bedriften ser ut til å være et nytt «tidsmess ig» mekanisk kronometer. Markedsundersøkelser viser at dette kan konkurrere med de elektroniske. For å utvikle dette må bedriften satse betydelige summer på produktutvikling. Bedriften sliter og med betydelig overkapasitet. På grunn av tidligere avtaler inngått med arbeidstakerorganisasjonene kan den bl.a. ikke dimensjonere arbeidsstokken slik den ønsker det. Finaledeltagerne har altså en vanskelig oppgave foran seg. Men med god beslutningstaking skal det være mulig å overleve i denne bransjen. Finaleeaset vi l være tilgjengelig SBT-sekreteriatet hele finale-dagen. H.Aa .

•

as]on

«Norge sitter på gjerdet!» «En må yte for å nyte» «Kulturelle forskjeller - overkommelige barrierer». «Vest·Europa vet ikke nok om østEuropa». «Europa må samles i en enhet» Det var ikke mangel på meningsytringer blant de ca. 50 studentene fra 13 forskjellige nasjoner i Europa - alle deltakere ved Project Europe, arrangert for første gang helga 13 . . 15. mars. «Kjempebra arrangement - og veldig inspirerende for videre arbeid!» kom det spontant fra del· taker Guiseppe S. Natta fra Italia.

Tre dager med stappfullt program tok ikke pusten fra deltakerne - de fleste fikk også med seg Næringslivssymposiet, 16. 17. mars, som avslutning på Norgesbesøket. Det ble tydeligvis sett på som en fin overgang fra Project Europe der europeiske spørsmål ble debattert ut fra unge menneskers syn og deretter fra en mer erfaren side - Næringslivssymposiets foredragsholdere og deltakere. Som Guiseppe S. Natta uttrykte det: «A proeess which gives you any different views on the problem Europe»

Formålet med Project Europe var «å ta opp politiske, økonomiske og kulturelle spørsmå l i Europa - og derigjennom skape nærmere kontakt mellom europeiske studenter. » Arrangementskomiteen hadde tydeligvis skutt blink med programoppsettet som inneholdt en fin blanding av det fagli ge og sosia le. Forholdet EuropaUSA , Vest- og Øst-Europa , kulturelle forskjeller i Europa. proteksjonisme i l -land og U-land og EF og proteksjonisme var noen av de tema foredragene var bygd på - god smøring for etterfølgende gruppearbeid og debatt .. «Det er ikke nok å bare prate om ting - en må også gjøre ting sammen for å forstå og respektere folk fra andre land og kulturer.

Derfor var det fint å mikse det faglige med det sosiale som denne helgen. En må starte med de små hverdagslige ting skal der bli en god europeisk enhet. Og det vil det bli - en gang i fremti den», forteller den engasjerte italieneren Giuseppe. «Ja , en må starte ved grasrota, « skyter NHH-student Erik Villum inn i Giuseppes ordstrøm. «Det er store kulturelle forskjel ler i Europa som er en barriere i diskusjonen om Europa som en enhet, - men barrieren er ikke uoverkommelig. Vi må lære å forstå hverandres nasjonalisme, bygge opp respekten for andre kulturer. Mangel på informasjon gir ofte utslag i redsel. Nøkkelordet her er kommunikasjon».

Erik fortsetter: «Europa sløser med ressurser. Vi bør samordne bl.a. produksjon, undervisning og forskning. Istedetfor å ha flere forskerstaber innen samme område spredt omkring i Europa bør vi satse på en sarp let forskerstab for hvert om råde slik at ressursene utnyttes best mulig. Norge kan være Norge uansett. Vi vil ikke miste vår identitet selv om vi gikk inn i en europeisk enhet. Norges forhold til EF idag er følgende (satt på spissen ... ) ;Vi ser over til Danmark om det skjer noe fint noe - for i tilfelle vil vi være med på leken. Skjer der ikke noe spennende sn ur vi ryggen til. Nei, en må yte for å nyte. Skal en være med på

laget må en følge opp - rette seg mot Europa. Personlig tror jeg ikke Norge har så mye å hente økonomisk hvis vi gikk inn i EF , men vi er en del av Europa - og vi ville fått igjen på bl.a. det kulturelle og forsvarspolitiske plan». «Hva som gikk igjen i debattene under Project Europearrangementet? Det var vel at alle hadde forskjellige meninger, men delte samtidig - og likevel - innstillingen at vi kan samarbeide. Det var utrolig givende»

112

MIDTUKEFEST!

Dørene lukke5 for «På vidt gap» -

Uken -88 neste!

Lørdag var det igjen klart for Midtukefest - kvelden der man forsøker å gjenvinne noe av stemningen fra forrige UKE, og i tillegg skaper en del forventninger omkring den kommende. Det gamle og nye UKE-styret var til stede, likeledes aktører, orkester, kostyme/design, lys- og lydteknikere osv., og sammen bidro de til at festen i alle høyeste grad kom til å stå i UKENS tegn! Deler av revyen «På vidt gap» ble satt opp i aulaen for aller siste gang, FUKEN ble gjenåpnet - og de lave ølprisene i sistnevnte lokale gjorde sitt til at stemningen ble særdeles høy! Champagnemottagelse i sentralhallen og så: revy! Etter at vorspielene var slutt, strømmet feststemte mennesker ned til skolen for å delta på Midtukefest. Optimum var igjen UKE-kor, og sang gamle UKEsanger for det glade publikumet. Det ble skålet i Champagne -

den var det rikelig av - og UKEstemningen var til å ta og føle på_ Klokken 22_00 ble det endelig revy, da hadde vi øvet 12 timer i strek k, og var spente på hvordan mottagelsen ville bli. Responsen uteble ikke - aldri har vel publikum vært så med på notene som

de var under denne, siste forestillingen. De kunne alle tekster og replikker, og sang med fra begyn· neise til slutt. Slikt er bare stort! Vi som var med på scenen ble minnet om hvordan UKEN -86 var, og det var ikke fritt for at vi ble en smule rørt.

Full fres i FUKEN Da revyen var slutt, ble det fest i alle lokaler. Man fikk også anledning til å gjøre seg kjent med, eller for noen - å finne igjen -den særegne FUKENstemningen. Som under UKEN -86 kunne man få halvlitere til 15

kroner, og det ble spilt revyslagere over høytaleranlegget. En stor kveld ble det, der gamle og nye NHH'ere møttes, og der UKEN sto i sentrum. Bedre forhåndsreklame kunne vel UKEN -88 neppe fått!! - Veslemøy-

Uken fra []fe hold Mandag tok Laudabullus en runde i lokalene for å spørre ut en del studenter om UKEN og Midtukefesten. Her er svarene vi fikk fra fire av dem: Ragna Alstadheim III Gen.sekr. UKEN-88

Jon Moxnes Steinecke I (deg har aldri vært på UKEN i Ber- ~ gen før, og må si jeg synes det var en utrolig god stemning under Midtukefesten lørdag! Inntrykket jeg satt igjen med , var at alle tilstedeværende gjorde sitt til at kvelden skulle bli vellykket - alle var liksom innstilt på UKEN . Revyen var morsom , og jeg fikk med meg de fleste poengene selv om salen til tider forsøkte å overdøve aktørene!» - Vil du involvere deg i UKEN88? «Jeg har lyst til å delta, ja, og stiller antageligvis opp på aktøropptak til høsten . FUKENsjonærstatus kommer jeg i allefall til å skaffe meg!»

«Vi i UKE-styret håper at Midtukefesten ble en forsmak på hva UKEN kan bli i 1988. Kvelden var også ment som en mimrestund for dem som la ned massevis av arbeid i UKEN -86, og vi tror at l. kullistene fikk et lite innblikk i hva UKEN var og er». Ragna legger til at hun håper at UKEN -88 skal bli minst like god som i -86. I tillegg ber hun oss rette en takk til alle som var med på å gjøre kvelden til det den ble - ikke minst de utkommanderte som stilte mannssterke opp!

Wibeke Mork Pedersen I «Selv om jeg går på I. kull har jeg sett revyen før, jeg er nemlig fra Bergen. Det var interessant å få et innblikk i hva UKEN er, ogjeg har allerede en formening om at det er proft og gjennomført arrangement. Dessuten synes jeg det er positivt at man skaper blest om skolen blant byens befolkning, og at vi som går på NHH kan bli kjent med hverandre på tvers av kullene. Wibeke legger til at hun absolutt kan tenke seg en FUKENsjonærjobb i 1988.

Sivert Falkeid IV «Det var artig å se revyen igjen, men jeg begynner å bli litt gammel for den slags moro. Når det gjelder FUKEN , må jeg si jeg er skuffet over at ølsalget ikke begynte før revyen var slutt. Ellers vet jeg ikke helt hva innebærer, Studentergalla-antrekk men stilte likevel opp i en dobbeltspent italiensk dress, (hva nå det er!). Dessverre fant jeg ikke igjen UKEmedaljene mine fra -82, -84 og -86, jeg kunne jo gjort inntrykk på l . kullistene med dem!» - Dine planer for UKEN -88? «Jeg skal skrive revyen! Dessuten kommer jeg til å delta på kveldsarrangementene. Jeg har stor tro på at den nye Bookinggruppen vil klare å hente fram en del sterke artistnavn».

KULTUR"

Et rom 'med utsikt;

erdyppet kjedelighet En film av den nydelige, lang- tener, stadig med kusinen som dryge arten. Heftig opera og fungerende mora Ivokter med kraftfull Beethoven står i sterk hektisk brusende skjørter bak motsetning til de glidende, gylde- seg. Hun og han med parasoller ne bildene - hvor i vakre menog kniplinger på landtur i ufremnesker med milde konversasjoner kommerlige åkere med lidenskabeveger seg. Kontrasten mellom pelig røde valmuer som vipper musikk og bilde er det synlig- . svakt i vinden. gjordte inntrykket aven vernet Back to England. På herregårpike som innenfor århundreskif- den, mer herskapelige omgivelser tets, engelske «bekymringsløse» enn noen sinne. Litteraten, den tilværelse kjører sitt lille opprør; forfinede herremann kommer - jeg klarer meg selv: «I'm per- in n i bildet og frir - ingen fectly fine, thank you.» skjønner helt hvorfor Lucy sier ja. Mange, lange bilder hvor Lucy er i Venezia, hun og en al- man spiller tennis og drikker te drende kusine på et lite burlesk inni mellom noen visiter. «pensionen» hvor fluene svever Det hele er vakkert og lidensdovent i den fete lukten i spisesa- kapsløst - pene flate bilder, sterlen . På den andre siden av borkest opplevelse får man gjennom det en uforskammet pratsalig fyr musikken, men det holder ikke, og hans Matinique-vakre sønn. Film er formidling via bilder (!jet gir seg selv:· hun og han i først og fremst, o'gJdenne'filrrl.en Venezias pitoreske smug og på formidler ingenting, på det storslåtte plasser med fyrrige fon- planet.

.!Vil du har mer liv? l . Frustrasjon et symptom på fiendlighet mot andre mennesker 2. Målløs Aggressivitet og impulser. Dette kan bli en ond sirkel. Båndene 3. Usikkerhet til omverden blir kuttet, og de få gangene noen 4. Ensomhet gidder å være sammen med deg, venter du hele ti5. Forakt den i mistenksomhet på at de skal gi deg noe av 6. Tomhet seg selv først før du vil være generøse og overFrustrasjon kan skyldes at de krav du setter til strømmende mot de. På denne måten kuttes en deg selv ikke kan gjennomføres, eller noe vi har av broene for å finne seg selv gjennom å være lyst på blir umulig å få på blir umulig å få . Vanlig- sammen med andre. Ensomhet er en form for vis kommer det av at du har satt deg for urealisti- selv-beskyttelse, der følelser og kommunikasjon ske mål eller at selvbildet av deg er for dårlig. Per- til andre stenges ute. Den ensomme personen er feksjonisme er en vanlig årsak for frustrasjon. redd andre mennesker. Aggressivitet utløses av frustrasjoner. AggreForakt er en måte å føle seg mektig på. Ved å sjon er en viktig ressurs for å nå målsetninger, for rakke ned på de andre forbedres din egen posiå oppnå vanskelige mål må vi gjøre noe aktivt sjon. Det er en refleksjon av noe som har skjedd selv. Den uheldige aggresjonen er den som gir seg i fortiden. Forakt er imidlertid en blingate, fordi Vi vet alt for lite om psykologi, hvordan vi kan utslag i furtenhet, grinebiting og harde utfall. Ut- du prøver å gjøre det umulige - å foandre forbedre oss og få større glede ut av livet. En av løp for aggresjonen kan du få gjennom fysisk tre- fortiden. årsakene for at vi vet så lite er at det er skrevet så ning, eller bedre som energi for å jobbe mot et Tomhet går på behovsplanet. Mange føler en lite. I tillegg kommer flodbølgen av sevoppnevn- mål. tomhet når de når et mål de har jobbet hardt for te lekfolk som alle anbefaler sin vei til et bedre liv. Usikkerhet kommer fra deg selv, du tror at du å oppnå, f.eks. penger. Det kommer av at de har Bruk av underbevisstheten er lite vanlig i dag, ikke er bra nok. Det kan komme av at du ikke mistet evnen til å nyte vanlige og enkle ting i limen ved å bruke hodet aktivt kan du til en viss bruker riktig målestokk på deg selv, at du sam- vet. Livet blir verdifullt når du har et verdifullt grad endre ditt selvbilde, og enda viktigere også menligner deg med et innbilt bilde aven som er mål. Tomhet og føle lse av utilstrekkelighet går hvordan du fungerer i praksis. perfekt på alle områder. Det er det svært få som sammen som hånd og hanske. Det fi nnes flere varsel-lamper i kropper slik det er. Undersøkelser viser at rundt 95% fø ler at det Når du merker disse symptomene kommer, finnes i en bil. Når du oppdager at disse lyser kan er noe ved deres fysiske utseende som de er mis- prøv å endre sinnstilstand. I neste Bulle vil jeg gå du, dersom du vil at andre skal like deg, endre må- fornøyde med. nærmer inn på hvordan du kan bruke underbeten du er på. De viktigste varslene er: Ensomhet av den langvarige kroniske typen er visstheten med enkel selv-hypnose.

DEBATT/INNLEGG

, • o • o , ..: -

.li' •

J( .

;( •

t .

...

li: •

o o o ~

.-; )0 "

'" ,Il "

., •

• ,(

', .

.;( .. >. &

). ..

lia

. . . . . . . . . . . 1(

1( 6

)(6,11 &

)( & ) < ;.9

.........

• .t .

li .

,lo: •

......)(.".1" ..

Foi~ige '~ke~ i~nleg~~bie svært '.l ;~ ~tepe~ ('Bidl~rtl~:~~e~~i.a~,stag-

ko~t .så" et.,oytt forsøk synes på' .. nasJ'on. · .

,. ' , ' l" '~""\" , f\ IY,( \ . ,I'Y',·, Sjøforsvarsdivisjonen med si, ; ~n?~~vann.sJ~,\nolo~~sel,skane sonarer og sitt hydroakustiske pet SImrad Subsea presenterte utstyr spesielt utviklet for miliforen-stund siden et-86-regnskap c tær og sivir overv'akning under med ~rjf1M~sultat fgl: e~,? traoIdi.;, ; .xanfl ",v~nte{ d~ri~t sterk vekst. nære}~s-te~ ·på j'j r2 m'ilJ:\<.r:<? , . - , .', Selskapet inndeli i tre 'ho- -- Si~r~d - -haf ,~~ omfattende veddivisjoner; fiskeri , offshore- forsknings- og utviklingsproog sjøforsvar med en omset- . gram, og i fjor gikk 33 mill. kr. til ningsfordeling på henholdsvis slike formål. Når halvparten av 50, 35 og 15%. (Aven omsetning midlene var egenfinansiert. (Alle på for 1987 estimert 220 mill . utviklingskostnader med en kr i. gang) . Volumet i FoU -investerFiskeridivisjonens hoved- ingene bør føre til nye produkter punkter er sonarer og ekkolodd. og gir derfor vekstindikasjoner. Disse produktene er basert på Likeledes er det positivt at høyteknologi og selskapet er tek nologiledende på markedet. Sel- Simrad langt på vei har rasjonaliskapet venter en viss vekst i dette sert bemanningsmessig. Bedrif· ten nytter nå i større grad under· markedet for 1987. leverandører, slik at man kan Produktene innenfor offshore er i hovedsak relatert til posisjo- håndtere langt større salgs- og leveringsprogrammer med en liten nering, havbunnkartlegging og utstyr for lokalisering av gasslek - stab. Frank kasjer. Denne delen a v virksom·

·,

•• X..

. ,

,. A .lI:.·

" .

j(.

1Ir. . ,.

•

-. "

lir.

. & 1( &",& ,, &

... e .o:

. o o

.)(

. . ...

J. . " • " e A a"

a i. • 1'

•

K &

'" • X '

;( A

X.~

e " axa .'

• "X .

• ' }ieA , a , x .}1.

". &

I( •

& 6 &)I& .t & •

-" •

,. .

... .

Il "

.. ..

. · ·..,'·· ··· ..

·· · ·· ,

.)(

,1( . ": • .(

<••

....

,. ' .

,..

Jf..)( 6" e -)

}> .

k&xaX&

J' .

/ .

.t.,oc' • ...

, ...,.

, o

li •

•• 1( .

,. ..

• o

. " . ": & )1 6

GoldeIl,g?lte

)C..

",6

·X-X_ • • x: . 7" •

"-.A"-..: i 4

li ..

,.,-

" • !lO ..... '"

"." • .6 .

•

!lO '- " ' ' ' .'( " )0 _ /

. . .. K.. ..". x ..

.. "'

" .. Jo •

.11 ..1 .... ".

•

• ~ ." • .t

•

e x

", ...

.II. }( ..... ..:?

•

·. ··.... · ··.

•••

"&,,

x•

.. . :.. • I> •

~. I"l : ~r.~ \~ ~

•

: ~: r ;

'k revet: '\ -'. ' ,,

)I.

•

~.~

& .... '"

&.y'&

. . .. f . x.jl" •

K . ~

....

•

• x . .. . ,1e -

* <. -...5. 4L: r-:'o-} ,.

.,!: :"

,\' : ' Jr,

l",

._!

.~' ~.'

,t • • •

,,·

.., . • • , li •

• .i' t. ."e .t • ".~. •

Ilo • •

• X

•

. , ~

e xe xll"

........

.. e

" .~

}I. .~.x

........

r;:~: ~:~.} oJ o

NHH-studenter bør ikke bekymre seg om sin personlige økonomi -

Vi er din

økonomiske rådgiver

Trimrommet:

Alltid salderingsJX)St? Bakgrunnen for innlegget er at undertegnede har sett seg lei på at trimrommet til stadighet blir beny ttet til «alt mulig annet enn trimrom» i forbindelse med di verse tilstelninger på skolen (stud. nattkro, Symposiet, UKE· arrangement, andre fester/arran gementer). Dette forverrer tre· ningsmiljøet ganske betraktelig for det etterhvert ganske store antall studenter som benytter seg av de (begrensede) treningsmuligheter vi har. Litt om vekttrening/helsestudioer generelt: Helsestudiotrening kan vel trygt sies å ha blitt en av de mest populære trenings· former i verden. Mennesker i alle ,aldre og i alle vektklasser legger igjen både kiloer og penger på al· le de treningsinstituttene som har skutt opp som paddehatter i de seinere år. Noen trener kun med vekter, mens andre bruker dette som bakgrunns-/tilleggstre· ning for andre idrettsgreiner. Så lenge en følger visse treningsprinsipper - slike som god opp· varming og utstrekning - er sjansene for skader små og inu· lighetene til å forandre på formen og holde vekta i sjakk absolutt tilstede. Dessuten er det gode muligheter til å bli kjent med an dre mosjonister. Så hvorfor trener ikke jeg og fi· kesinnede på et helsestudio i by, en istedet for å klage på forholde· ne på NHH? For det første ser

jeg det som en selvfølge a t skolen bør kunne ha et tilbud også på denne sektoren . Videre er jo bå· de penger og tid knappe ressurser for en studen t. H vis en trener på skolen slipper en å kaste bort ti mer i kø med buss eller bil og en betaler kun kr. 50,- til NHHl sammenliknet med ca. 1.200 2.500 kroner på treningssentre. Hvorfor er det noe galt i at trimrommet benyttes til andre formål? Svaret er tosidig. Når det gjelder fester finner jeg det ufor· ståelig at en skal bruke trimrommet til dette, da det jo som kjent finnes mer enn nok dertil egnede . lokaler på skolen. Videre er det «ettervirkningene» etter fester/ bruk av rommet som lagerplass som er ille. Det er ikke særlig hyg· gelig å trene omgitt av gammelt spy, sigarettstumper på gulvet og halvtomme ølflasker slengt rundt omkring.. . Lufta i dette rommet er dårlig nok i ut· gangspunktet! For å framprovosere til debatt kan jeg komme med følgende forslag! Hvorfor ikke benytte Svæveru-rommet (eller for den slags skyld andre rom) til lagerplass neste gang? . Til slutt vil jeg bare i at jeg hå· per på en bedring i disse forholde· ne slik at alle vi som bruker trimrommet kan få bedre «arbeids· forhold» i tida som kommer. Ole-Krstian Hope

NOAS Al S er et av Norges ledende selskap innen personlig økonomisk rjd· givning. Vi skreddersyr totallosninger som gjor at kundene fjr mer ut av sine okon· omiske ressurser. NOAS arbeider med j finne de tilbud som totalt sett er gunstigst for kundens økonomi. Dette oppnjr vi gjennom et nært samarbeid med ledende selskaper innen bank, forsikring og finans.

Vet du at hos NOAS er følgende gratis • GJENNOMGANG AV RUTINER VED BOLIGFINANSIERING • SAMMENI.IGNING/ SIMllLERING AV LAN/ LÅNEPAKKER • I3UDSJElTERlNG AV STUDlEllTGIFfER • VURDERING AV DIN DEKNING VED SYKDOlv!/UF(llRHET i L0PET AV STUDIET • ASSIS1ANSE MED SHVANGNELSE/ SKAlTE PlANLEGGING

rru®&0 DiI1 økOnOMi -Vår of/mavel

NYGÅRDSGATEN 114, 5013 NYGÅRDSTANGEN - TIE (05) 21 52 40

INTERNANNONSER

Norge og den tredje verden Seminar om norsk utviklingshjelp dl land i pen tredje " · verden. '.: . Tid: OIJSdag 8. april 1987, kl. 10.00.. : . < • " .' Sted: Auditorium M6,

o '

Asane 'S ledende sol· og treningssenter !Lr. 18 19 96

'Tertneshøgda

•

Merino,NHH.

• Gym,

. " '. ' Pf{OGRAM: 1O.00 '- . IQ.l5: " VELKOMMEN. 10. 15 - .10.45: , " ,Norsk ' utviklingshjelp: po!ttikk 'og prinsipper. v/Statssekretær Hans Cnr. Sugge i Dept. for utviklingshjelp. 10.50 - 11.20: Verdsbanken og IMF - hvilken rolle spiller de? v/Byråsjef Kjell H alvorsen Dept. for utv.hjelp. 11 .30 - 12.00: Norsk bilateral hjelp.

utviklings-

v/Førstekonsu lent Jarle H årstad i Dept. f or ut viklingshj elp. 12.00 - 12.30: KAFFEPAUSE. 12.30 - 13 .00: Bedriftens erfaringer i den tredje verden; er hi-tech veien til utvik ling? v/Direktør Ca to Erichsen i N ER A. 13.05 - 13.35 : Bedriftens erfarin ger i dcn tredje verden ; sa lg av norsk teknologi og økonom iske know-how. v/Direktør Per Arild Garnåsjordet i NORCONSULT. 13.45 - 14.30: PANELDEBATT. Hva med framtiden håp?

er det

Seminaret er arrangert av MIB-studentene i sa marbeid med Geografisk institutt, og det er åpent for alle interesserte. (Påmeldingslister vil bli hengt opp). Seminaret er gratis.

RADIOAKTIV!?! Radiogruppen - N.H.H. har sending hver onsdag morgen fra kl. 07.30 til kl. 09.00. Kl. 08.00 sendes programposten "NYTT FRA NHH» som inneholder nyheter og meldinger til , fra og om stud. NHH . Har din gruppe noe den gjerne ville ha formidlet, så ta kontakt med oss - enten personlig eller via vår posthylle. Vær radioaktiv!!! Radiogruppen - N.H.H.

" • ' ,.

m <

•

' .g (1)

,...' (1)

" Asjovedt

' !:)

~9d~SkOle

Texaco

,p,.pningstider: Man.-Fre.: .. 10.00-22.00 Lør.-Søn .: : : 12.00-16.00 I den forbindelse kan vi tilby Tlf.: 1.8 19 96;' . . skolens ansatte og studenter tre- . K?m I form under kyndig velning frCJm til semesterslutt fodeT . • - · lednmg! Kenneth Hamre, • 450,- ! ' ' .

Åsane stadion

STUDENTRADIOEN INVITERER STUD. NHH

c=J

Feil i pensum litteraturen Er det noen forutsetning at stud.N H H allerede har tatt embedseksamen i sosialøkonomi før han/hun begynner på siv.øk-studiet.? Etter å ha pløyd gjennom «Macro Econom ics» av Hall & Tay lor og Victor Norman's «En liten åpen økonomi», begynner en virkelig å lure. l H all & T ay lor florerer det med trykkfeil. Det kunne enda ha gått an dersom disse feilene var av ortografisk karakter (ordstavelser). Men de aller fl este fei lene er logiske f eil, dvs. læreboken trekker riv ru skende gale konklusjoner! Man må altså lese teksten med argusøyne, ja nærmest være detektiv, for å ha utbytte av denne boka. D et kan da vel ikke være meningen? l Norman's «En li ten åpen økonomi» har trykkfeilsdjeve-

6-kanten Gyrnstedet for·' deg! !:! Erland Skrivarhaug . og Arne Fredly - Stud. NHH

Åstvedt-hallen

Åsane gymnas

len, såvidt jeg kan se, stort sett tatt det mer piano. Han tar dog sitt monn igjen på sidene 264265 . Norman har en del overganger mellom ligninger som det kan være vanskelig og ih vertfall tidkrevende å f å tak i. Nå kan det jo sies at det på NHH bør være et høyt nivå på undersviningen . Det er jeg selvfølgelig enig i, men man må huske på at ikke alle er matematiske genier. Samfunnsøkonomi oppfattes nok av de fleste st udenter som et vanskelig fag, da bør det være en målsetning i allefall ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig. D et kan være nyttig å huske på Albert Einsteins utsagn: «Make everything as simple as possible, but not simpler». Karl Johan Tvedt, IJl.kull.

Vi har planlagt å lage en kåseriserie som skal handle om "en norsk students opplevelser i utlandet •• og inviterer DEG til å skrive!!! Det vil stå fritt opp til den enkelte hva han eller hun vil velge å ta opp , men Rad iogruppen forbe holder seg retten til å velge ut hvilke kåserier som skal bli med i serien . Kåse riene skal være på ca . 4-5 mi nutter, og skal sendes i Studentradioens morgensending f. o.m. mandag 20/4 t.o ,m. fredag 26/4. Forfatterne vi l selv få anledning til å lese inn sine bidrag i stud io. Kåseriene må være innlevert inn en onsd ag 8 . april til Radiogruppens posthylle. Radiogruppa - N .H. H.

•-

ii)t

Hvor er de kristne På 11II.•.?l1 Gjemmer de seg bort? Sitter de bare under kirken og folder hendene , leser i Bibelen og synger hymner? Er det derfor vi aldri hører noe fra dem? Eller gjemmer de seg bort i mengden og prøver så godt de kan ikke å skille seg ut? Ja, vi kan lure. For hører vi noen gang fra dem? Tro det eller ei: Vi er faktisk ganske mange på skolen som har en kristen livsholdning. Nå burde vi gjøre oss litt mer synlig i terrenget. Vi trenger å vite om hverandre og ikke minst at andre skal vite om oss. Derfor innbyr vi til : STORSAMLING ETTER pASKE

Medlemmer av Norske SiViløkonomers Forening Studentmedlemmer ved NHH har blitt tildelt et reisestipend fra NSF for å kunne delta på NSFs kurs i Oslo. Som kjent har hver medlemsskole (NHH , BI, SIB) anledning til å delta gratis med 2 studenter per NSF-kurs. Utvelgelsen skjer ved at interesserte medlemmer sender inn svarblankett for kurs . Blant de innsendte blankettene blir det så trukket ut to studenter: en som får gratis kurs, samt en som både får gratis reise(fly) og gratis kurs. For 1987 vil det ialt bli trukket 7 gratisreiser. I vår vil det blir trekning for følgende kurs: FINANSIERING TEMA DATA

Vi har overtatt 6-k~lJt~n G"YAl, Vågslia 1·- TERTNES .

Seksk~ten

Spr'*k: J:;ngelsk.

" / J

7. og 8. april 13. og 14. mai

I tillegg bør det nevnes at alle studentmedlemmer gratis kan få tilsendt alt kursmateriell for NSF-arrangerte kurs . Dette får du ved henvendelse til NSF sentralt. Har du spørsmål vedrørende NSF kan du kontakte Hans Petter Kvaal via posthylla eller på tlf. 15 22 66.

Først og fremst blir det en sosial samling . Vi spiser kveldsmat sammen og blir litt kjent. Litt program skal vi .Iikevel ha: Det understrekes at vi ikke vil prøve å utkonkurrere den aktiviteten som alt finnes . Vi vet at mange er engasjert bl.a. i bibelgrupper og samtalegrupper fra før av. I framtida ønsker vi først og fremst å satse på enkeltarrangement. Men dette håper vi å kunne snakke mer om denne kvelden . Det er derfor viktig at DU kommer! Er du med i annen kristen samling/gruppe denne kvelden? - Ta med deg alle NHH-folk og kom! Dette gjelder fellesskapet på skolen! VI SEES!! ARR. Kristen på NHH Kontaktpersoner: 1. kull Atle Alnvini Francis Birkeland 1. kull Signe Marie Fosli 2. kull Heidei Krossen 2. kull Liv Astri Sverdrup Tysk Hans Olav 0yehaug 5. kull

~UIlBUImSI

KARAKTERORGASMEN

·Nærin~livsutva1get ~søker prosjektmedarbeidere 16.30 I DAG BRAKER DET LØS. I SKRIVENDE ØYEBLIKK SER DET UT TIL AT GODT OVER 300 LØPERE VIL V ÆRE I AKSJON I ETTERMIDDAGENS BIGRACE. HERUNDER FØLGER NOEN PRAKTISKE OPPLYSNINGER FOR DELTAGERNE I EVENEMENTET. TIDSSKJEMA : 16.30 STARTSKUDD FOR INTERN BLANDALAGSMESTERSKAPSKLASSE 17.21 START SHOW -KLASSEN 17.47 START EKSTERNT RENTGUTTEELLERJENTE LAGSBERGENSMESTERSKAPSKLASSE. 19.00 HÅPER VI SAMTLIGE DELTAGERE (OG ALLE ANDRE INTERESSERTE) FINNER VEIEN NED I KLUBBEN TIL ET ETTERARRANGEMENT MED FØLGENDE INGREDIENSER : - PREMIERING (FOR EN STOR DEL TREKNING!'n - TEMADEL OM SPONSING ' - LETT SERVERING (KR. 10,-) - SPESIALVIDEO FRA EM I FRIIDRETT -85 - MULTIMEDlASHOW LAGSPOSER MED STARTNUMMER, LØYPEBESKRIVELSER OSV. K:AN HENTES I SEKRETÆRlATET I FOAJEEN I STUDENTFLØYEN FRA KL. 15.3C FREM TIL EN HAL V TIME FØR START I DE RESPEKTIVE KLASSENE. • LAGOPPSTILLING LEVERES SAMTIDIG. . 16.00 KAN DU V ÆRE MED PÅ EN..FELLESGJENNOMLØPING AV DIN . ETAPPE HVIS DU ER USIKKER PA HVOR DEN GÅR. EN STERK HENSTILLING TIL SLUTT: BOR DU I NÆRHETEN AV SKOLEN SA SKIFT/DUSJ fUEMME. GARDEROBEKAP AS1TETEN VED SKOLEN ER MILDT SAGT BEGRENSET!!!!!!

Lyst tii å være med i NU? Nå har du sjansen. NU rekrutterer prosjektmedarbeidere til interessante oppgaver i høstsemesteret. NU driver ' aktiviteter på mange områder, og er stadig våken ·,for nye .ideer.. ProsjektmedarbeI derne er med på å planlegge og gjennomføre alle aktivitejene. Noen av oppgavene i NU er , små,'andre større. For å klare å ' iøse alle godt uten at medarbeiderne dermed skal bruke all sin . t:id på NU, legger opp til å invitere mange av skolens studenter til å ta ctel i arbeidet med Næ' ringslivsutvalgets aktiviteter. · Dette semesteret er det ca . 30 · .medlemmer i NU-familien: og vi tar sikte ' på å bli omtrent like mange til høsten .

Blant nevnes:

Rekruttering

lnformasjombehundling so m st ,oalegis k verk tlJY for d oppnå bedriftens [oYl'f'lningsffless ige mdl.

A/S EDB jubilerer! Etter 25 år i databransjen ønsker vi å markere dette ved å innby til en priskonkurranse over følgende tema : Informasjonsbehandling som strategisk verktøy for å oppnå bedrif tens forretningsmessige mål. Om oppgaven Ved utformingen av oppgaveteksten ø'nsker vi å stille deltagerne fritt med hensyn til utforming og valg av innfallsvinkeæ til temaet. Oppgaven må ikke overskride en lengde på 10 maskinskrevne sider eller tilsvarende tekstmengde . Hvem kan delta Vi inviterer alle studenter ved BI, NHH, HA og .M.F. til å delta. Bedømmelse _ En jury bestående av følgende personer. skal stå for bedømmelsen av de innkomne oppgavene: • Erling S . Andersen, formann . i Den Norske Dataforening • Svein Erik Rødland, redaktør i Datatid. • Hans-Kristian Vold , adm . dir.ektør i A/f} EDB Utdeling Prisen på kr . 15.000.- skal utdeles i forbindelse med A/S EDB's jubileumsarrangement på Sjølyst Rica, ~ 2. juni d.å.

15-20 bedriftspresentasjoner hvert semester. Jobbformidling/intervju for avgangskullister. I vår har et også vært arrangert jobbmesse med en rekke deltakende bedrifter. Gjennom disse aktivitetene skaffer NU betydelige inntekter til NHHS. NU tilbyr videre formidling av korttidsengasjementer, stillingsannonser og oppgaver (for skriftlige utredninger på 2. avd.).

Planlegges arrangert for 2. gang i høstsemesteret. Presenterer studiemuligheter på Masternivå nasjonalt og internasjonalt.

Økonomisk forum Er et debattmøte som tar opp økonomisk/politiske problemstillinger. Arrangeres en gang i semeste. ret, og er et samarbeid mellom NU, faglige krefter ved skolen og .det bergenske næringsliv.

Gjestende bedriftsleder ' En gang \;Ivert halvår besøker en ..nær,ingslivsleder skolen, deF tar i og gir forelesninger, bor på · stuQenthybel, og gjøres 'kjent med Høyskolens og studentene~. aktiviteter. '

Ekskursjon Besvarelsen, påført navn og adress, sendes i lukket konvolutt merket "Priskonkurranse .. : A/S EDB - Elektronisk Databehandling Postboks 139 Økern 0509 Oslo 5 AlS EDB forbeholder seg retten til fritt å offentliggjøre vinnerteksten.

Ve)kemmen i NU-familien! '

." ..

'Skal du begynne på 2.' avd. til høsten? Info . m~ter

Arrangeres en gang i året. NU's ekskursjoner har fått ord på seg for å ha god faglig tyngde. Etter en vellykket USAekskursjon er nå planleggingen a v neste eksk ursjon allerede i god gang. Det neste ekskursjonsmålet er den sør-vestlige delen av Europa.

Spesielle arrangementer Bankdag, forsikrin&sda~: karrierdag, kulturaften osv. er også arrangementer som hører inn under NU-paraplyen.

Gen.info. v/studieveileder AUD. A. UKE 14 Ons. Nils Kvam. , 16.00-18.00 FF v/Klovland/ M6 T. Johnsen

UKE 15 Man.

IS v/G. Christensen . M6 R v/Fo Gjesdal. M6

UKE 15 Tlrs. ' 10.15-12.00

12.15~1 '3.0(:r

FØ vITrond Bjørndal M6 ØS vITerje Hansen M6

UKE 15 Tirs . Uke 1512.15-14.00

Or vITorger Reve M6 SA v/flere M6

UKE 15 Ons. 12.15-14.00

lØ vIT. Wergeland M6 MF v/A.J.Pedersen M6

UKE 15 Tors. 12.15-14.00

11. - 13 . mai 1987

SlAtt 1IIIFO

Hvis du nå sitter med en rykende fersk Bulle foran deg har du fremdeles mulighet til å være med på å lage den rette stemningen rundt 3TAFETT-DAGEN . Om du skal løpe en etappe og begynner å få nervøs mave, anbefaler vil Railo's avslapningskasett. Det er kanskje lite sosialt, - alternativt kan du søke trøst hos andre på laget og trene vekslinger. (I mangel av pinne kan man gjerne veksl!'! erfaringer o.a.) Det er alltid fint å gjøre noe sammen! Er du en av de som har takket nei til tilpudet om å løpe for "Kantinebord 1I1",eller «,Hatlis·fantomene», så stiller du selvsagt ute i løypa som heiagjeng for løpsvillige venner. Kunne hende de trengte noe å styrke seg på underveis, - seigmenn er alltid populært. (Kanskje du finner noen gamle seigmenn i lomma fra stal.kom. "s 'PR-kampanje!) • Nå kan det hE1nde at du rett og sl~tt l.~ke·har hatt tid til å pløye Bulle nettopp p·.g.a. alt som har skjedd i .Iøpet av torsdagen. Håper du var fornøyd med dagen og at stafett-ånden brer. seg . etterhvert som vi nærmer oss 11 . mai. Se ellers info om etterarrangementet til NHHestafetten annet sted i dagens Bulle! Med tanke på VSE vil du i vårt INFOHEFTE finne en oversikt pver datoer for. rankingløp. Det skulle være gode sjanser til å komme_seg gjennom løypa før vi setter strek. Vi fabLer om grensesprengende oppslutning om rankingløpene, - ikke minst fordi vi kommer til å trekke ut en PIZZA fra PEPP ES «nesten» hver gang. De vil bli trukket ut på startnummer, og kan bli et kjærkomment bidrag til et mer variert kosthold! Slett ikke dumt med et lite pizza-party, (dette kan neppe karakteriseres som det å kjøpe seg venner), - du har alt å vinne! så da håper vi gulroten er stor nok til at alle som nøler litt kommer seg ut av god-stolen . Bare en liten sak til slutt: Det er vår, det blir lysere kvelder, bjørka er snart grønn, - og flere og flere føler for å bevege på en blek vinterkropp . Det er imidlertid 'ingen regel som sier at man må glinse grønt for å komme på stafett-treningene; vi drømmer om å se stadig flere farger og varianter!

Staf.kom. v/Kristin Vi inviterer DEG som er enig med oss i at det her ligger mange spennende prosjekter, til å være med på å jobbe videre med et eller flere av dem - eller nmed nye.

om 2. avd. blir arrangert UKE 14 og·15.

MBA·forum

Frist for innsendelse:

'Mandag 18. mai

På melding til , intervju som .

NU's aktiviteter kan

VlElLMIØIT!VlELMØIT!VlELM0TI!VlElLMØIT!VlEILMØIT!VlElLMØIT!

Du kan bli vinneren!

prosjektmedarbeider enten diVil du vite mer? Info-møte om Næringslivsutval- . rekte til undertegnede eller via NU 's posthylle innen 2. april kl. get onsdag 1. april kl. 19.00 på 10.00. Intervju og «ansettelse» møterommet ved . , kort tid etter-på. Kompendieutsalget.

RYKTER I GANGEN

II&JIlBUIWS

Kapierin~va1en Som kjent har staten ved Kultur- og vitenskapsdepartementet inngått en avtale med Kopinor på vegne av rettighetsorganisasjoner i Norge og i utlandet om kopiering av opphavsrettslige beskyttende verk i undervisningsvirksomhet, forskning og administrasjon ved institusjoner på universitets- og høyskolenivå_ Høyskolens studenter har hittil merket konsekvenser av denne avtale ved at prisene på

med Kapinar

kopiering på kort- og myntautomatene er satt opp for å dekke Kopinoravgiften . Etter kontakt med Kopinor er det klart at det også skal svares Kopinoravgift for kopiering på de maskiner som studentene har tellenøkler til. Høyskolens administrajson er klar over at sannsynligvis er storparten av kopieringen som foretas av studentforeningen aven slik art at den må sies å være en del av studentfore-

GULL OG DøDE SKOGER?

EN KONFERANSE OM ØKONOMI OG ØKOLOGL PÅ NHH 2. & 3. APRIL 1987.

Konferansen om økologi og økonomi nær~er segdg vil gå av stabelen i neste uke, torsdag 2. og fredag 3. april. Påmeldingen har vært overveldende stor. Gledelig er det også at vi har fått ma nge eksterne påmeldte, blant studenter, forskere og diverse organisasjonar. Lokalradio og presse har også meldt sin interesse. På grunn av den store oppslutningen har dessverre ikke alle kunnet komme med. De som ikke kom med i første omgang har fått beskjed om at de står på venteliste. N ye ting: Vi har fått Pål Steigan, AKP, til å snakke om «Mi ljøkonsekvenser av rådende økonomiske mekanismer». Deltagerne vil få utdelt en artikkelsam ling om økologi og samfunn på konferansen . Torsdag kveld , fra 19.30, vil vi ha en kulturaften i Campus for deltagerne. Den chilensk-norske gruppen Melinka vil underholde med latin -amerikanske folkesanger. Den avsluttende delen av konferansen med innledning til paneldebatten og selve debatten finne r sted i aud. A fredag fra 13.30 til 16.00. Det er åpent for alle på denne delen. Vi vil spesielt ønske alle dere som står på venteliste hjertelig velkommen til paneldebatten! Denne delen av konferansen blir: 1330 - 1400 INNLEDNING TIL PANELDEBATTEN «Ressurs- og miljøperspektivets betydning i fremtidig økonomisk utvikling», Bernt Stillulf Karlsen, «Scenario 2000»/ Bedriftsøkonoomsik Institutt. 1400 - 1600 PAN E LDE BATT «Hva er feil med våre beslutningsmekanismer?» «Hvordan effektivisere kampen mot miljøødeleggelsene?» Panelleder: Ole Berrefjord, Industriøkonomisk Insti tutt Paneldela tagere: Rognvaldur Hanneson, Norges Handelshøyskole Steinar Lem, Fremtiden i Våre Hender Erik Nord, Norsk Utenrikspolitisk Institutt Bernt Stillulf Karlsen, «Scenario 2000»/ Bedriftsøkonomisk Institutt Jan Thompson, Miljøverndepartementet Lars Velsand, stortingsrepresenta nt for Senterpartiet Marit Wikholm, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. AVSLUTNING 1600 VEL MØTT

* * * *

ningens administrative virksomhet. Vi har muntlig tatt opp dette problemet med Kopinor , og saksbehandleren hos Kopinor, Jan Molund, har forståelse for dette poenget. Han ba imidlertid studentforenignen gjøre rede for kopieringen overfor Kopinor slik at man eventuelt kan komme frem til en annen og for studentforeningen bedre ordning enn den som Høyskolen er pålagt å rette seg etter. Med virkn ing fra 15. mars d.å . vil Administrasjonen beregne kopinoravgift også på maskiner med tellenøkler som studenter bruker. I praksis betyr dette at prisen går opp med 10.15 øre pr. kopi . Det er derfor viktig at studentforening.e n tar kontakt med Kopinor (tlf. 02424660) snarest og kommer frem til en ord- . . ning. l forbindelse med endringen i kopiprisen pr. 15 . mars bes studentforenignen lese av tellenøkiene pr. 15. mars slik at den økte kopiprisen kan beregnes fra denne dato. Når en avtale med Kopinor foreligger må Administrasjonen underrettes slik at kopiprisene kan justeres. Med vennlig hilsen Fred. A. Furnes høyskolesekretær Erik Lundberg førstekonsulent

Nytt fra UKEN MidtUKEfesten var etter hva vi kan forstå en helt klar suksess .... UKEfølelsen var tilbake for fullt og de av skolens studenter som ikke har opplevd UKE fø r, fikk helt klart et lite innblikk i hva UKEN er - og hvilken glede og moro som preger UKEN. For fUKENsjonærene fra 86 ble dette en mimrefest av dimensjoner, og for aktører og orkester ble dette et morsomt og verdig gravøl.

susproblem med så mange klart kvalifiserte søkere - men ikke desto mindre vanskelig. De nye assistentene er: Hege Mauroy Ill, PR Nina Ljutkvam Il, Arrangement Truls Aanstad I, Økonomi Lise Andersen Ill, Revy

Gruppeledere, sekretærer og debitører

Vi minner om at søknadsfriE n spesiell takk rettes til de av sten 'pa . disse jobbene går ut de' utkommanderte som møtte og som gjorde en kjempeinnsats, og ikveld (torsdag 26. mars). Søkogså til aktører og orkester som nadsskjema og jobbinfo ligger iløpet a ven dags'øving greide det ' både ,på skoleri og Merino. Fredag morgen vil alle søkere få et ne,s ten umulige .. .. brev i posthyllen hvor tid og sted fo r samtale blir gitt. Samtalene blir mandag og tirsdag i neste uke.

Hva ellers er det som har skjedd i UKEN? Masse - en hel masse! Det viktigste som har skjedd er vel a t UKEfami lien har vokst med ytterligere 4 personer.. Det var 16 søknader til disse 4 utrolig viktige jobbene, hvilket medførte en vanskelig jobb for UKEstyret som sku lle plukke ut 4 av disse. Det må jo sies å være et luk -

Vi i STUS (storUKEstyret dvs. UKEstyret m/assistenter) gleder oss til at UKEfamilien skal vokse ganske så kraftig nå i begynnelsen av april. Først da begynner UKEN å ta skikkelig form .. , Inntil da - LEV VEL! UKEstyret ved Rolf

Agder ingeniør- og distriktshøgskole

GRIMSTAD STIPENDIAT I BEDRIFTSøKONOMI Ved høgskolen er det ledig en stipendiatstilling for 3 år i bedriftsøkonomi. Stillingen ønskes besatt med en person som i løpet av stipendiattiden kan , kvalifisere seg til amanuensis innen bedriftsøkonomiske fag. Søkeren må ha enten grunnutdanning i økonomi (siviløkonom eller liknende) eller grunnutdanning som ingeniør-økonom {sivilingeniør i industriell økonomQ. Det forventes at søkeren kan legge opp et program for tilfredstillende kvalifisering i samarbeid med AID. Undervisningsplikten vil være i over~ns stemmeise med vanlige normer for stipendiater i universitets- og hø.gskolemiljøet. . Det er få kvinner tilsatt i undervisningsstillinger ved AID. Hvis det melder seg flere søkere som har like kvalifikasjoner for stillingen, vil derfor kvinner bli foretrukket. Stillingen er lønnsplassert i Ipl. 17.515, kode 1762 (Itr. 21-23). Det er utarbeidet betenkning for stillingen. !

Søknad med attester i 3 eksemplarer som inneholder fu "stendig oversikt over utdanning og tidligere virke stiles til Agder Høgskolestyre og sendes Agder ingeniør- og distriktshøgskole, 4890 ' Grimstad, innen 6. april 1987. Nærmere opplysninger ved henvendelse til Agder ingeniør- og distriktshøgskole, tlf. (041) .41811. i

INTERNT/EKSTERNT regional strategi for å ivareta våre tradisjoner som skipsfartsnasjon.

ØKONOrJtsK FORUM <p NORSK SKIPSFART -NÆRING SOM FORSVINNER?

Det første møtet i Økonomisk Forum 1987 er fastlagt til mandag 6. april kl. 18.00 på Norges Handelshøyskole. Tittelen er: «Norsk skipsfart - næring som forsvinner? .. Dette møtet i Økonom isk Forum vil rette søkelyset på norsk skipsfart. Vi spør om hvilke deler av norsk skipsfart som har en fremtid , og om vi har en nasjonal og en

Møtet vil bli styrt av professor Arn ljot Strømme-Svendsen fra NHH . Han skulle være kjent for de fleste , og er aktet for sin engasjerte deltakelse i samfunnsdebatten. Innledningen til møtet blir holdt av amanuensis Tor Wergeland fra NHH. Han er vel anerkjent i shippingkretser for sin gode faglige innsikt. Skipsreder Jens Ulltveit-Moe fra Knutsen OAS Shipping er visepresident i Norges Rederiforbund , og deltar i NTNF's utredningsarbeid omkring norsk skipsfarts fremtidsutsikter. Bergen Rederiforenings fremste talsmann , adm. dir. Adelsten Sivertsen fra Odfjell , har god lokal tilknytning og personlig erfaring

fra shippingbransjen . tian er en ivrig forkjemper for oppdretteisen av et norsk internasjonalt skipsregister. Ordfører Bjørn Lavik fra Bømlo, en kommune som har vesentlige skatteinntekter fra lokale sjøfolk , har vært aktiv i debatten om bevaring av norske arbeidsplasser til sjøs . Dette gjelder også arbeidstakersidens representant , Dag Tresselt fra Norsk Sjømannsforbund . Han ivaretar norske sjøfolks interesser i panelet. David Vikøren , direktør i Norges Rederiforbund , er svært opptatt av at norsk skipsfart sikres gode nok rammevilkår til å kunne hevde seg i hard internasjonal konkurranse.

Hos oss havner . dufortpå • skolebe en i en ..

Hva er Økonomisk Forum? NHH's forskerstab og studenter har sammen med det bergenske næringsliv skapt ØKONOMISK FORUM for at næringslivsledere, forskere , professorer og studenter skal kunne samles til meningsutveksling og debatt. Vårt mål er å få foredragsholdere og debattanter vekk fra slitte argumenter og gamle fraser og gi spire til nye tanker og ideer. Det skal være et forum der aktuelle bedrifts- og samfunnsøkonomiske problemstillinger bringes frem i lyset. Det skal være et forum der ledere i næringslivet kan treffe andre ledere til såvel faglig som sosial samvær med vitelystne studenter og potensielle medarbeidere. Det skal være et forum der man legger vekt på de praktiske innfal lsvinkler og legger forholdene til rette fo r utvidet kontakt med Høyskolens faglige stab . Det skal være et forum der noe skjer og man er lei seg om man ikke er til stede . Påmeldingsliste til Økonomisk Forum blir slått opp på NU's tavler utenfor kantinen mandag 30 . mars og blir tatt med torsdag 2. april kl. 16.00 . Ved overtegning blir det loddtrekning . Liste over hvem som er kommet med slås opp på NU-tavlen fredag 3. april kl. 09.00. Vel møtt!

ØF v/Bjørn PS. Arrangeme ntet er gratis. DS .

.--

Hevisjon Cl' ikkc kjedclig. Ihvertfall ikke

Det å lære vil bli en viktig del av jobben din .

nål' arbeidsoppgavenc omfatter dc mest

- Gjennom interne og eksterne kurs i NOl'ge~

intcrcssante delcr av nOI'sk næringsliv.

og i samarbeide med vår internasjonale

I AlS Hcvision kan du få at'beidc med noen

forbindelse i utlandet.

av dc stØl'ste virksomheter i landet ener i

Vil du vite mer on1 arbeid og mulighetel'

hele vcrden.

kan du ta kontakt med Svein Hauglund

Vi hal' mcr enn 2000 kunder. Det er i seg

på telefon (02) 15 49 50.

BORDTENNIS Bordtennisgruppen NHH har trening iStemm emyrshallen hver torsdag mellom 14.00 og 16.00 . Alle interes serte , jenter/gutter - nybegynnere/viderekommende, er hjertlig velkommen .

selv en gal'anti fOI' at du vil få varierte oppgavel'. Dct Cl' slutt på den tiden da revisors jobb bat'c besto j å «rette» kundens I'egnskap. I dag må du være kl'eativ for å bli en god revisor eller økonomisk rådgiver. Det el' viktig at du kan vurdere kundens muligheter for bedret lønnsomhet.

Å være il jou r i vål' bransje, innebærer langt mer enn kunnskaper on1 endrede lover og skatteregler. For å følge utviklingen og dekke markedets behov, legger vi stOl' vekt på opplæring og

~ Revision-gruppen Sclskapc nc i AlS Hevision-gruppcn kun sam lct bctjcnc b;'uJc små og storc bedriftcrs behov for revisjons- og ..~uJgivllings tjcnester.

spiller på skolen lørdag 28. mars.

AlS REVISION Et av Norg~ størstc "evisjonslirmacr

Vi håper på fullsatte lokaler og stor stemning!! !!

reprcsentcrt i 14 norskc byer mcd ca. 175 ansattc.

DELOITTE HASKINS & SELLS AlS Et revisjonslirma tilknyttct Deloitte Haskins & Sells International med over 400 kontorcr i 75 land. DHSI har ovcr 26.000 ansatte som foruten revisjon arbeider med konsulentvirksomhet på mange områder.

+ PLUS CONSULT AlS Bistand på områdene økonomisk bedriftsledelse, administrativ databehandling, skatteøkonomisk rådgivning og opplæ ri ngsvirksom het.

etterutdan neise. Som et av Norges største revisjonsfirmaer, har vi ressurser til å holde et høyt faglig nivå.

DAKTARI BAND OG BOSTON PROMENADE (fINSK STORBAND)

.j.

Plus Consult ~

KJærlighet. Jeg føler Jeg tenker Jeg handler Du føler Du tenker Du handler Vi -

møtes: i drømme: i arbeid: i kjærlighet.

N.N .

o ED$PONSOR

[][] [] •[] [] []

ARTHUR ANDERSEN ~Q;

Skatterådgivning Konsulentvirksomhet

OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

All-lO '?Å ~\(o\.- E tv

SYNES J Eq

E'R. 'VUf1 .'

BOLLE-BULLE nr. 10 -

Kr. 2,-

V -87

---

JEG [rz. Si~i([tQ. "Å 'DE: SYNES UT 10 Il-

'RA'K7

SA l-1H EtJ

C o ".

~ <:"' ~" "

6.lf<Hf'.])

H[(;,-

t '-J'

Ul~

_,,~-~lJ'i '

~ ;;~

•

'-;'~ll!'l._~

•

1.)

o ~

FISKETUR