I REDAKSJONEN: MARIA DAHLE I NICOUNE FRØUCIj I JANNE-GRO RYGG V VESLE MØY SOLBERG Il BJØRN ZAC HRISSON Il
Avisen er et internt organ for NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.
NHH-student i A venue Talk
LES OM
Spilte for 7200 i Bergenshallen
- RanD hedres med minnepris og stiftelse side 10
- Mannen i gata eeKom ta min hånd og bli med .. 11 Laudabullus til fortauet utenfor Sundt - .tilholdsstedet for kjent figur i bybildet. side 9
- Small talks med DeliIlos side 8
- Romdisposi- . slonsPianen som presenteres pl side 7
....
·USA-Iarerne har vendt tilbake og breier seg over hele side 11
- FilipPinene f ra tyranni og diktatur mot demokrati side 10
.- Diktene som falt ut av Rollebulle nr. 2 får du omsider gleden av å nyte på side 5
- SVADA's svar på Sissel Kyrkjebø med Summertime side 6
Kenne t h Ham re utførte uSummertime .. med klangfull innlevelse. Nesten som å høre Lønborg-engelen selv ....
Det steg et kjempebrøl fra salen da Audun Hasti viste seg på scenen som den først av guttene i Avenue Talk - opp· varmingsbandet under a·ha/s konserter i Kristiansand, Sta· vanger og Bergen. og før gruppen var ferdig med å spil· le, hadde et titalls jenter besvimt. - Vi merket en helt utrolig respons fra folk. Men pressen neglisejerte oss, forteller Audun i et eksklusivt intervju til Laudabullus. Bulle-redaksjonen var selvsagt tilstede under konserten i Bergenshallen søndag, og kan skrive under på at Avenue Talk ble varmt mottatt. Fra tribunen skuet vi utover de n hylende menneskemassen og tente lightere som da nset i takt med musikken. - Stemningen i Hallen merket vi allerede under lydsjekken, sier Audun . - Dørene ble åpnet mens vi holdt på, og når vi prøvde oss på noen låter begynte folk å danse. De pep da vi sluttet av.
. Forbannet på BT . - Men det skulle en ikke tro når en leser BT's beskrivelse av A venue Talk som «dyktige, men lett fargeløse »,.fortsetter Audun. - Jeg må ærlig innrømme at jeg er forbannet på Bergens Tidende. 1 allefall på pop-
journalisten som under intervjuet ga tydelg utt rykk for at han foretrakk trønderrock, trekkspell og karsk fremfor Bergensband, legger han til. 1 sendingen fra Ungdommens Radioavis dagen etter kun ne en tydelig høre publikums røst under oppvarmingen før a-ha. <dkke hvilket som helst kjellerband», var deres kommentar til Avenue Talk. Og Dagbladet var atskillig mer positive enn «Vestlandets Storavis» i sin omtale av bandet.
«Pene gutter» - Hvorda n i all verden fikk dere en slik sjanse, Audun? - Stageway var tilfeldigvis til stede i studio mens vi tok finpus sen på singelen vår. De var på jakt etter et supportband som spi lte godt og i samme gate som aha: moderne pop med in ternasjonalt preg. Og så ville de ha noen pene gutter, smiler Audun Hasti . - Mandag i forrige uke fikk jeg telefon med tilbud om jobben i Bergenshallen, og sa ja på flekken. Dagen etter fikk vi vite at Mel Bush, a-ha 's promotor, for verdensturneen ville bruke oss under hele første del av turneen i Norge. Da .hadde han fått se bilder og hørt singeltape 'en. Onsddagen og torsdagen brukte vi til å øve gjennom låtene og velge repertoar. Og fredag var det hele igang. - Fikk dere noe kontakt med superstjernene selv?
Avenue Talk spås en stor framtid. Fra venstre ser vi Aud un Hasti (gitar), Frank Hovland (vokal/fretIessbass), Arne Moe Vindedal (percussion) og Roger Sør~eim (keyboards). - De kom for å hi'lse på oss og ønske oss lykke til foran konserten i Kristiansand . Siden så vi lite til dem . De smilte og virket hyggelige, men sa ikke så mye. Men vi fikk enorm hjelp og' støtte fra lydteknikerne og resten av crewet til a-ha. Og Mel Bush fulgte oss opp hele tiden med feedback og gode råd, fo rteller Audun .
Polydor interessert Men ståheien er nok ikke over for gitaristen i Avenue Talk den har vel heller såvidt begynt. l slutten av februar får de sin Tvdebut i et program om computere i studio. 1april, om ikke før , kommer singelen med «I still love
you», og i august skal deres første LP, «Moving Closer», lanseres. Produsenten er Murray Munro - mannen bak Tomboy-platene. Det engelske plateselskapet Polydor ble oppmerksom på gruppen etter presentasjon av singeIlåten under Midem-festivalen i Cannes. Og er svært så interessert i gruppen . - Det er snakk om å spille sammen med Dollie på Montreauxfestivalen . Men først må vi ha klar en video. Mannen bak Genesisvideoen og et bergensk videoselskap vil sannsynligvis ordne det, avslutter Audun Hasti og tusler hjem med hunden på slep
.Brann på Meriono Det kun ne endt med en katastrofe da det brøt ut brann i første etasje på Merino lørdag, en katastrofe ut~ n- annet sidestykke i høyskolens historie enn den gang da studentforeningen kom tilbake fra sommeferie, oppdaget den nyanlagte Merinotrappen og la ned alle sine verv i to uker. BULLEs utskremte medarbeider var ved brannstedet helt fra de fø rste dramatiske sekundene, og gir deg her utviklingen fra minutt til minutt: 15 .04 - En til kommer i brann inne på lageret i første etasje. 15 .05 - Bra nnalarmen går i hele bygget, med unntak av 2. etasje (SAFs lokaler), hvor en arbeider ufortrødent videre. 15 .12 - Den første brannbilen ankommer brannstedet, raskt fulgt av ytterligere seks. De første studentene kommer nå løpende ned fra lesesalen, uten yttertøy, men med tre års forelesningsnotater under armene. 15.15 - Flammene har fått godt tak i bilen, og en kan nå se røyken sive ut av ytterdø rene i første etasje. 15 .18 - Bensintanken tar fyr. Røyken begynner nå å ta seg inn til SAF. hvor både brannalarm og lyden fra sju brann biler ennå ikke har gjort noe inntrykk på de fire som sitter der. Røyken gjør dem imidlertid mistenksomme, og etter en rask rekognoseringsrunde (anført av Øystein Sælen) fin ner de begge utgangspassasjene fulle av svart, feit røyk. Det går nå et lys opp for dem. 15.2 1 - Den siste Merinosliteren har løsrevet seg fra lesesalen,
og kom mer ut med ni ringpermer under armene. 15 .23 - Øystein Sælen blir observert idet han rødøyet fo rlater bygget. Under den venstre armen bærer han sin knase Macintosh PC med 2.5 Mb RAM og 20 Mb harddisk. Under den høyre armen har han de øvrige deler av sitt kontorinventar. 15.25 - Den modige brannstyrken får nå brannen under kontroll. De har imidlertid oversett en ting: Morten Berg. 15.27 - På en voksen måte tar Øystein Sælen kontakt med brannkorpset og gjør oppmerksom på at en av hans nære venner ikke er å finne blant tilskuerne til dramaet. Med grufulle forestillinger om en Morten Berg døen-
de på kontorgulvt sitt, tar Sælen kommandoen over en styrke på to brannfolk, og sammen dykker de inn i bygningen . Mens brannfolkene var iført oksygenutstyr, var Sælen kun utstyrt med dynejakkeogen halv flaske TAB. Dette sier noe om prestasjonsnivået under denne dramatiske brannen .
Live to leam «We don't learn to live, we live to learn». Dette er det nye slagordet for NHH 's svar på Tony Buzan's «Brain Club» Bak den nystartede interessegruppen står selvsagt skolens ivrigste tilhengere av Mind Maps og hurtiglesing. - 1 tillegg til lese - og husketeknikker, vil LL også ta for seg beslektede emner innen hjernebru k. For eksempel prestasjon/foredrag og retorikk, forteller Kjetill Gunnarso n til Laudabullus. Gunnarson og hans medsammensvorne er dessuten i full gang med å planlegge en oppfølging av høstens seminar i Bu-
zans teorier. 1 tillegg vil det med det første bli arrangert et nytt nybegynnerkurs i studieteknikk. Dette skjer i samarbeid med FU og Studieadministrasjonen. - Det viser seg at de fleste faller tilbake til gamle uvaner etter en førstegangs innføring i «hjernekart» og «bok -knekking», om den er aldri så grun dig. Men den harde kjerne - ca. 15-20% - er fortsatt å se med A3-ark og tusjbrett, sier Kjeti ll. - Under og etter Buzan seminaret var alle heltent. Men omvenning av gamle tankevaner er det største hinderet. Det tar tid å utvikle selvdisiplin og tro på hjernebruk a la Tony Buzan. For
15.34 - Øystei n Sælen og hans to medhjelpere fra det lokale brannkorps kommer seg tilbake til sikkerheten uten å ha funnet det de lette etter, da Morten Berg på dette tidspunkt befant seg hjemme. 15.40 - Brannen er under fu ll kontroll. M.G. ikke å snakke om gruppetilhørighet: Enslige Mind Maps-tegnere har lett for å bli småmobbet, forteller han. Kjetill Gunnarson fikk selv i sin tid føle slike reaksjoner fra medstudenter på stud.fag. Han prøvde seg på alternative forelesningsnotater for første gang, men droppet det etter en 2-3 måneders bruk. - Sammen kan vi støtte og oppmuntre hverandre i arbeidet. Vi håper å skape et skikkelig Buzan-miljø på skolen, gjennom bl.a. medlemsmøter og gruppeøvelser, sier Kjetill. Og avslutter praten med å lære en fo rbløffet Laudabullusmedarbeider å lese: Fra 600 til 1400 ord i minuttet. Stikk den!
~U~BlJLl!!S I
SAKSEN
------------
,, ,, ~ ,, :~i.;.os,eoo\\el ,, ,, ,, ,, ,
ogs~ ',h' v.' sø'W~"" oppo~
e Del e' no hø • li' sø'i" ",eo del vert ."'i ,e,e v o • 'e",e' , Os ""os,o,. u,eve' VS ved se'o". so,o.de,. se,o..e td neste gon9 de so\(i er seInare) . SOKnaden \lert å st\la tIl: r _OS \I !\(unstnar\s\( le\a
\ \
"fins~or
postbO\(S nf . '25~, sentrum post\(ontof
5'201 Os ",' ",e"'iasl ",ed "oovo,u"eo MediO E'o halso\(nadsl(lst have li' • 'eggi'
O,"" so,.o.ds
01
u\a~ .1 de' vert le,ne
ved ."eslO"
5'i"g ei _ j{u" -i di" u"gd otoS var.
omsyn til .
o
'r~
KVINNER:
Disse linjene er nentet rneldingsbladet NI-1I-1-Sol\1Uetten \led Norges l-1andels\10Y skule , og sendt oss a\l "Bekyrn ret leser i l-1elle\lelen" . l-1\1a bekyrnringen dreIer seg a orn, skulle lor sa \lidt Irerng
,"'5\8n\\0'" \\8\\\'8 8nn 8\'\\8\\\5\\18\
8\1 seg sel\l .
Bli hjemme! _ Jeg Synes det
var grusom: giort aV den politikersønnen a stieIe både våpen Og en ambulanse. Det er slikt som skaker opp samfunnet. Jeg kan .tenk: meg er slikt som skjer nar f or.i politikergierninger bhr fra familien. Her opplever i dag at både menn og kvinner arbeider. Sistnevntes plasS er etter min mening i ah ville <det vlert mindre kOm\n tet. SatS heller på kristendommen enn arbeidslivet, slår en da-
....... _.....
hiem~et. D~
me fast.
SOS\~lE
MUl\GHE1E.f\
}oIed
;1."" 'Ol""" ,,a,
ieg hø"
,,\d~ ha< i,g hø,' ,,\1 "'" van"'-
på Deres uttalelser.
\il!:h ctcr så stOre soUl Deres. .
i,ho\O d,tI'
.011 '0'" ,I beV"
• p'
min inderlige Sympati .
R lERl f..RBt\OS1\O ffa
~\. 6.00 ti 13.30
(( \ _ku\\ist idet hun tår vite at hun har GLt},rr Sangria-opptaket 4. le-
Gonore-toppen l . Finnmarlt eM, 2. Troms 2.52., 3 . OslO 184, 4. Nordland 172, 5. 'Møre og Romsdal 160, ROgaland 160, 7. sør_TTøndelag t 152, 8. Bordaland 128, Ves Agder 128, 10. østfold 104, Aust-Agder 104. 100.000 innbyg- · (Tilfeller pr. gere i hele 1986, hvis tendensen holder seg)·
SAKSEN
,,,,,,,,eme\, ea
5\U'A 'Aaa ",I\e:
1l
til
Emmallo~en
III
~
~
«I det indre aV Borneo
skal det etter sigende finnes et jungelkratt som så tett at selv ikke en fullvoksen gorilla er i stand til å trenge gjennom det. Et slikt kratt finnes ikke
~
En oppskrift for hielpe mannen til oppfy\le sin vesentligste plikt: holde 5\n egen orgasme tilbake samtidig som han fremskynder kVIn-
hos oss. Til gjengled har vi økonomene. Darwin p. Erlandsen
wresident)
nenS.
.første prayoga lirUk Shopa\anis(rø ,latin-l 'im pine\la anisiu;n) som er støtt til pulver i en morter. fa rg ' --'det lI) og bland pulvereimed hon: ning. Smør dette middelet på \ingam, og sørg for at det trenger så godt inn som mulig.
\"I\lorfor er nUn instrUKtøren \Iår - og iKKe en 'ieteran· \l\\ot'? \"I\la slags ertaring nar nU n'?
\"lun sKaI na o\ler 300 timer i
Nei\ Men nun nar sett "En offiser og en gentIe· mann" ~65 gang er \
penne
katten er en virkelig ØS .-;jeldenneL ven er nelt /JirL s og narkun et hundretall art trender i neLe toerden. pen er . njemmehørende t J\.us ttn , Tau.-;, og bildet bLe tatt under en utstillill{l i Ne'\!: york. "søt" er "el neppe rette karaktensltk-
«;\nonym pike på Nl\l\ idet hun får \'ite at hun har ~dess\'erre) blitt "raket på Sangria-opptak 4. februar))
"en at: pus e1l
SØTE JENTER
Jente - på NIllI Jaja, snille jente - ha god samvittighet så lenge du kan ..... Pappas flinke jente, gode karakterer, jomfru, pen - også Handelshøyskolen da. Det var vel fremtiden i våre hender, hva? Joda, stå på - du når sikkert langt. Ha - jeg gleder meg til å se deg noen år etter endt siv.øk. utdannelse, jeg, - med to skrikerunger på fanget. Hva gjør du da? Hvorfor går du egentlig her på NHH? Fordi det er kult å være jente i utradisjonell utdannelse? Har du egentlig tenkt over hva du vil - jente? Jøss, vi er da vel med i tiden - passe blå, fine klær, rette meninger og okeie å se på - holder kjeft for det meste, gjør vi ikke? Farlig å skille seg ut, «drite seg ut», skal en være med, vettu. Blir du forbanna? Godt - det viser ihvertfall at du enda tenker - og har egne meninger. For det kan det være vanskelig å ha etter ei stund her. Fnyser du? Jaja, det er jo også en reaksjon - bedre enn ingenting. Er du så prektig av natur - eller føler du et press? Nei selvfølgelig - du føler ikke press. Tøff som faen , hva? Var jojenta på videregående skole. Litt av et sjokk å mø-
te 150 andre sånne jenter på samme kull? Vanskelig å takle det å dele prat/intelligens/oppmerksomhet med så mange andre deilige jenter. Tøffe saker du. Godt å ha god samvittighet fordi en gjorde noe som mange andre ikke gjorde - tok en utdannelse, en jævlig bra en og på mange måter. Men hva vil du med det? Hva gjør du når du får barn - evt. gifter deg? Joda, greit å ha en god utdannelse i bakhånden, - men gir det deg nok? Stolt av å være jente - på NHH. Men - vil vi følge opp - ta ansvaret for den oppgaven vi har foran oss i dagens samfunn? Kvinnesak? Det var noe disse lillasjal-kvinnfolkene skreik høyt om på 70-tallet. Helt uten stil. Men nå har vi nådd målene. Trenger ikke skrike høyt på den måten lenger. Nå har vi kommet hit - til paradis - det de preika så varmt om. Vi går jo her. Har vist at vi har forstått og fulgt opp. Har vi ikke?
Vi tror det ikke før vi får se det! Nytt skolebygg; er det·mulig?! Den såkalte byggesaken har vært mer eller mindre i vinden her på skolen i flere tiår. Helt fra den tiden da mange av våre forelesere løp rundt med sprettert og knebukser og vaktmester ossda plystret i korridorene på Musæplass har et nytt skolebygg blitt satt på toppen av ønskelista. Så flyttet vi inn i klossene i Breiviken og fant ut at bygningene var sprengt allerede ved innflyttingen på 60-tallet. Så var det på'n igjen. Søknad på søknad ble avsendt departementet i håp om at vi skulle få vår del av de offentlige byggematerialene. Men neida, gang på gang opplevde vi å ikke engang komme med på lista. Hva gjør man så? Kloke høyskolehoder kom sammen; Vi gjør det selv. Blåser i Byråkratiet og Stortinget. Vi privatfinansierer nybygget! PRIV ATFinansiere! Norges Handelshøyskole!? Fnysene og avskyen i hovedstaden var øredøvende. Nei, kom ikke her med kvikke løsninger. Øk heller studentopptaket
til 400 studenter i året og ti stillinger. - Nye timer med tenkehetta. Hva med stiftelsene våre? Hva hvis de står som byggherrer og NHH får leie de nye lokalene? Tja det kan no i I<e hindres ser det ut til. Dermed er faktisk utsiktene lyse for vårt etterlengtede bygg. De største optimister (omtaler seg selv som realister) ser nybygg i lia bak høyblokka ferdig i 1990. Tenk det! Om dagens førstekullister noengang skulle bli femtekullister, så blir det i nytt skolebygg. Byggekomiteer nedsatt. En såkalt hurtigarbeidende en. Studentrepresentasjon er sikret. Vi bør sørge for at vi får vår del av de nye kvadratmetrene. Det betyr at vi må planlegge fremtiden NHHS nå. Hva med trimrom, Næringslivssymposiet, Studia? Hva mangler? Hvem trenger rom? Hvor? Hva vil vi egentlig? Tenk over det! Espen Brynsrud Styret
Petit En petit er ikke sint. En petit heiser aldri store røde flagg. En petit står nederst på siden, og det mest revolusjonære den tillater seg er å vifte melankolsk med bleke, sørgmodige kluter. Når den manner seg opp hender det at det kommer ut noen små-ironiske ytringer, noen helt ufarlig satiriske - aldri sint! NHH -miljøet er en petit. Noe ganske lite ufarlig noe _ Som bier seg for å heise røde, far lige flagg . Det er rart.
I~UIlBUI!MS Møte Il er det meg '1 . du snakker tl du låne avisen selvsagt kan lite nytt dagsfilm ma n . od fyr? værsa? kaldt her Ja enser med lltid ekstra g ~egner ikke bra er det men dog vekkerklokka Bergen lesesal sen sur sørpe og æsj r. praten takk Jor
-
51
KUNSTNER-SPIRENES SIDE -
Heia Norge N ttemann i køntn'1an d h:mmondorgel, be!jespell · og cola' TV-kveld , chlPS Lotto, V6, tippekamp skorstens røker, drikkesvamp rullings, hjemmebrent og snus Amcarjart og Husb~nk-hus Video med hei og ~a. . Rocky, Rambo, sta na ~~t Tut og kjør og fyll og fi b t norske nordmenn smaker es
Sult og nød, elendighet selger i all evighet . Vi i Norge har det br~. Syng en sang for Afrika Givergledens selvbedrag f Iler bøssen på en dag f.å medlidenhet på borg sett veldedighetsrekord
Av jord Talord id' og kjenn a:;; hender et menne ,1_ li er til JfI,e bla et menneske nt mange som vil Talord id' og la den hln,~ hender Vite de :n h:øytid av de .rl '" er SJeldne . a Vite at (.Ill o
Talord i d' og la de tne hender nrenne en framtid I: av dll møter . Igger foran aPent hav
Bak masken Livet er så kaldt og grått - j eg fryser ute er det svart Gatelampens hvite lys gir ingen varme Ingen fugler synger Ingen gledegnister tenner sjelen
hei på deg .r det hvordan ga bra jo takk har du det det går da ned litt opp og du vet stresser. litt å gang store ung p prosjekte~
hysj hYSJ se . vent og dan det er vet hvor . du r. liten ud har Jor l på møte sk~ k springe ma no hei på deg . ses vel v, ? en gang.
Den svarteste natt blir til dag Den tyngste vinter blir til vår S~/v gamle brune trær får grønne spirer nar solen bryter fram Men ennå er det vinter- Og restene av det som er jeg . har krøllet seg sammen bak masken i håp om bedre tider A ft som var er borte - jeg venter pa noe som aldri kommer
MøteIIl
og går joa rusler Opera . Hulen og pa fin pm? får vente lesmga . J' bra konsert e liv mY damer stygge d ils bra me ~ så mye er den blitt kompis treffe en ska l se l pa. Wes får stikke
Natt Natt - Vær . Gå aldrift mtn venn La 'G meg '1_ meg være v'GfI,en arr o oppleve deg alene. I,
La meg o J al. 'PP/eve deg ene, liten ord liten lengsel liten tårer liten angst liten drømmer liten me. k . r. et tnnetifor Natt - la 171 . deg alene eg oppleve slik i natt
MIX COMPOSITUM Dell:
Fem i kanDna
Foreningsmøtet:
l dagene 16.- 17. mars ~tår Næringslivssymposiet -87 på programmet. Laudabullus tok en tur inn i kantina, og stilte følgende spørsmål: - Hvilket inntrykk har du av SYMPOSIET! - Har du meldt deg på?
BuJle.investering
Petter. Skarheim IV - Skal jeg svare på det? Tja ... jeg synes opplegget virker profes-jol1@lt. Dessuten er det fint at ledC}f)1e. i . melJømsjiktet får møte toppledere. slik at de kan føle seg som store karer! ' Jeg har ikke meldt meg, på ...
Monika Melkild IV - Jeg erimponert, dette er virkelig proft! Jeg fikk akkurat vite at jeg er blitt trukket 4t til å del · ta , og jeg gleder meg virkelig.
Forrige torsdag gikk SV ADA gjennom ildprøven: Vårsemesterets 1. foreningsmøte, ' med endel brannskader som følge; En underkant av 100 pliktoppfyllende studenter møtte opp presist, noe Teknisk Gruppe ikke gjorde - og det resulterte i en halvtimes ventetid før det hele kunne settes igang. Da det ganske langtekkelige foreningsmøtet var ferdig satt Laudabullus igjen som et stort
Del 2:,
spørsmålstegn. Hva skjedde egentlig? Ingenting. Regnskapet til Uken-86 ble gjennomgått (i detalj!! .. .. ) og godkjent. «High& Love» og Petter Amundsen ble etterhvert enige om de nye vin prisene - og allerede ved det neste ekstern-arrangementet vil de endringene tre i kraft. Endelig kom vi til saken med stor S: Bulle-investeringen . Mange savnet en innføring i «hva, hvordan, hvorfor» fra komiteen som visstnok hadde jobbet med dette en st und . Ikke minst de tilstedevæ-. rende. I . kullister som si/<kert ik - ,
Temadelen:
Etter en kort innledning om SAIH og deres arbeid generelt ble resten av temadelen viet til Eritrea. Bi Idespi lIet «G lødende Regn» viste oss et folk som, trass i krig og fattigdom , enda hadde optimisme, varme og menneskelighet. Et folk som ønsker å bygge opp si tt land , men tenger øko-
nomisk støtt. SAIH har prosjekt i Eritrea der de tierne du har gitt blir brukt i form av bl.a . medisin og undervisning Hvis du er en av de som ikke fikk med seg info'n på siden av semesteravgift-blanketten - så har du enda sjansen til å gi (stud.eksp.).
Italia har mer enn skjeve tårn og nydelige byer. Livskunstnere og menneskekjennere florerer, og noe av det beste når våre kalde breddegrader. 11980 skrev den psykologen Fliancesco Alberoni boken «Innamoramento e amore» eller på norsk «forelskelse og kjærlighet». Denne er kommet i et tosifret antall opplag hittil med god grunn. Boken er fantastisk. Den er farlig . Den gir deg et klarere syn på dine egne følelser og urasjonelle handlinger når du er forIsket , eller tror du er. ..
- Jeg har aldri hatt noe som helst med SYMPOSIET å gjøre, og har heller aldri hatt lyst - at der serveres gratis mat, frister ikke nok ... har ikke meldt meg på, skal jo til India snart. For min del kan hele greia legges ned!
SV ADA har «rasket sammen» noen ansvarsbevisste personer som nå har knappe 2 uker på seg til å forberede et vedtaksforslag til neste møte . Bente Skeide, leder av SV ADA, gjorde en meget bra jobb som møteleder noe som reddet helhetsinntrykket av ildprøven.
..
Eritreerne et folk Nattcafeen med optimisme en suksess
- Egentlig har jeg lite inn · trykk av SYMPOSIET, men jeg får svare det samme som i fjor nemlig at det bærer preg av å være et kjendisarrangement mer enn det gir faglig utbytte . Men - det er jo sikkert hyggelig for fore dragsholderne å treffes. Om jeg skal delta ... vel, jeg kunne gå fram etter lP. Olsen -metoden - gi meg ut for reporter i f.eks. Finn · marksposten ... '
Siv Tokle V
'
Jenssen som har vært leder av denne komiteen fra starten av. Dagen etter møtet kom det frem hvorfor det hadde slik hastverk . - Hugo reiste til Spania og blir visst der mange uker fremover. ...
Sissel, Bob 'og.Agnar:
Forelskelse og kjærlighet
- Jeg var topp tent på å være med, og er skuffet over å ikke få plass. Mye bra arbeid er lagt ned i Næringslivssymposiet -87" jeg må si jeg er imponert!
ke hadde mye peiling på hva denne saken dreide seg om . En bør jo vite hva en skal stemme på tross alt er det store summer det her er snakk om, hvis det skal in vesteres. Lengre kom en nemlig ikke i denne saken - der var jo ikke noe konkret vedtaksforslag! Flere alternativ ble listet opp og det var alt. Saken blir utsatt til neste foreningsmøte . På spørsmål til SV ADA om hvorfoJ saken ble lagt frem allerede.· på første foreningsmøte så dårlig forberedt, svarer de at det ble presset gjel'!n9m av Hugo L.
Del 3:
.'
Jon Erland Madsen Il
Eli Bråthen III
saken utsettes
140-siders boken er til tider provoserende , men det er kan skje et resultat av at vi ikke har et språk som kan beskrive kjærlighet , utover det sølet kvinne- og manns-bladene serverer. Forelskelse og kjærlighet ~ r to helt forskjellige stadier, det første ekstra o rdinært og ekstatisk , den innle-' dende fase - utbruddstadiet. Det er en kollekt iv bevegelse med likhetstrekk til nye fanatiske bevegelser av politisk art, som den franske revo lusjon, eller religiøse slike, som framveksten av kristendommen og islam. Forskjellen er imidlertid at kun to mennesker er involvert. Relasjonene mellom menneskene endrer seg fundamentalt og livets og selve opplevelsens kvalitet forandres . Forelskelsen rummer enten ekstase eller pine, hverdagen ro eller skuffelse. En-
Vel 50 personer ble fristet av snille priser, nysgjerrighet på de annonserte kunstneriske sceneinnslag og til dels styrt av et lite selveksponeringsbehov - uan sett , inn til Campus bar det. Kveldens menu: Nattcafe. Og nattcafe ble det med stor stemning - gamle og n e ta\€<-nter på scenen med et allsidig re pertoa r: Sissel Kyrkjebø m/«Summerti-
me»,Bob Dylan stakkinnom,den nystartede oktetten hadde sin debut og Agnar Mykle hentet en tekst fra sitt hemmelige arkiv. Alt like godt mottatt - av et noe bedugget selskap etterhvert som ti mene fløy . Den harde kjerne var som vanlig sist i seng. Enstemmig vedt~tt: NattGafeen var et! suk-. sess .
kelte av påstandene virker ove rdrevne eller bombastiske, men ved ettertanke ser leseren det nødvendige i å overdrive li tt på et område som er førhåndsmalt av fordommer og mystikk gjennom oppveksten. Følelser varierer fra menneske til menneske, og dette er et av an kepunktene mot bøker som forteller deg hvordan du egentlig er. Denne går imidlertid ikke spesifikt inn på hvordan du reagerer, den forklarer mer typen reaksjon og konsekvenser. Flere ganger kunne jeg kjenne igjen meg selv , og rødmet over at han hadde. avslørt meg overfor meg selv. MåJet med boken er å . forle!1ge forelskelses-fasep . Når d~n!1e glir over i hverdag forsvin ner beruselsen og den ekstatiske energien som forelskelse n rommer. Forfatteren er den ledende på dette felt og har etter embedseksamen i medisin og psykologi vært professor ved Catanias uni versitet og senere ledet universitetet i Milano. Jeg synes det er nødvendig å nevne det for å ski lle boken fra kjempeberget av selvkomponert søppel som finner veien inn i ulike ukeblader, og magasiner . Boken vil lære deg selv å kjenne. Boken vil utvikle deg.
Denne karen bidro med selvlaget blues og Dylan-låter.
TEMA NHHS Forrige ukes innlegg om Romdisposisjonsplanen, skrevet a v Bjørn Zachrisson , avdekker stud. NHHs mangel på konkret informasjon om fremdriften i dette arbeidet, dersom artikkelforfatteren er representativ for studentene generelt. I tillegg avslører inn leget Zachrissons trang til å ten densiere stoffet, forvri sannheten og å ilegge komiteens medlem mer intensjoner de ikke har.
Romdis{xlsisjonsplanen en redegjørelse!
blem og ~uret er et passende rom. UKEN blir foreløpig værenede der de er. Innen ett år står de nye lokalene på Merino klare. Da håper vi at Petro- .og Handelsgruppen for kontorer der. Det samme gjelder Bedriftsspillet. Den mest langsiktige planen innebærer nybygget. En må her se på NHHS i et lengre tidsperspektiv. Komiteen har her mange ider men foreløbig ingen så konkrete .til at vi kan presentere en helhetsløsning. Vi er naturligvis åpne far inputs fra NHHS' medlemmer. Underutvalg og interessegrupper sam er involvert er innkalt til infarmasjansmøte førstkammende tirsdag. Ellers blir dette en egen sak på neste Foreningsmøte. Vi sees da . ROMFORDELINGS KOMITEEN Espen Brynsrud Harald H. Engebretsen ,Sjur Gaaseide Jarle Haug
i tillegg kunne lagres instrumen- det ikke bør kommenteres en stor faaje skal bygges i l . etasje. I midten av Merinobygget ter , notearkiv , natestativ etc. nærmere. Når det gjelder informasjon A vslutningen til Zachrissan vil skal det bygges et nytt storaudiDette ville være et rom hvar ALom vårt arbeid i Komiteen for opLE kunne få tildelt øvignstid , så vi imidlertid støtte oss til , møt torium med plass til 360 studentimal romallokering, føler vi at vi ter. Det betyr at mye av den unopp på foreningsmøtet og finne langt tiden strekker til. har gjort dette tilstrekkelig t.o.m. Det er riktig at man idag har ut hva sam skjer i NHHS" det er dervisningen sam idag faregår i at vi holder jevnlige info. Svæveru 'rommet , og det brukes deg det angår. La ass nå få en Aud. A, i fremtiden vil foregå på /idskusjonsmøter med underuthver dag. Man kan her få tildelt saklig debatt om romsituasjanen, Merino. Den gamle kantina i 5. valg og interessegrupper og har øvings tid, så langt tiden rekker. la oss i komiteen få høre hva etasje vil bli .ombygget delvis til luftet våre planer på foreningsMen det er farlite . Med mye ut- stud. NHH mener, enten via Bul- kollakvierom og kantorer · far møtet. Det bør være Bulles oppstyr kan ikke større grupperinger le, Foreningsmøtet. «personlig el- NHHS, og delvis til lesesal. Legave å formidle det som skjer på øve der, i tillegg til at kapasiteten ler via pasthyllen». Vi vil så prø- sesalen her vil bety en betydelig foreningsrnøtene, man kan ikke ' tidsmessig er sprengt. Idag legger ve å samardne krav .og ønsker i forbed'ring av den vanskelige forvente at alle selv søker informusikkgruppene beslag på Cam- . en fellesplan som forelegges lesesalssituasjonen. masjon ved å lese referatene. I tilStudentforenigen vil også få tilpus og Aulaen store deler av fareningsmøtet. legg har vi diskutert plane~e med delt lagerplass på Merino etter uken, rom sam ellers kunne vært de enkelte grupper, men i dette behov. Dette kan resultere i letbedre utnyttet av de «1500 an- Arbeidet hittil: Kommentar: arbeidet har vi natur:ig nak ikke dre». Her kan heller ikke instruEn av problemene farkamite- , telser far UKEN .og bedr utnyte'n nå rukket å kontakte alle. Som romfordelingskomiteen telse av Buret ved Anne Madam. en har vært å innhente .opplysmentene låses inn. Nå hqr vi imidlertid et godt saantagelig vet er antall rom stuDet sentrale her er at dette var ninger om hvilke begrensninger marbeid med høyblakken .og vi dentforeningen disponerer bedet vi satt NEDERST på vår li- i romdispaneringen vi arbeider Forslag vi jobber med: vil følgelig gi en redegjørelse am grenset. Jeg er derfor dypt tak Så litt am de forslag om moste, Zachrissan satt det øverst på , innenfar. Dette er også en av hvar langt vi hittil har kammet . • sin(?). ' grunnene til at det har vært van - menter vi har arbeidet med i Ko- knemlig for at vi, endelig har en Men først er vi nødt til å gripe tak komite sam jobber med mer langskelig å presentere endelige for- miteen. Det meste av dette er vel i og oppklare en del av Zachrissiktig fordeling av disse. Planene etter, at vi hadde en inngåkjent ' NHHS' rom i kjelleretasjen slag overfar Studentfareningen. sons sleivspark. (De vi ser det som er lagt fram er glimrende, NHH-administrasjonen har un- ende presentasjon av den foreløpå skolen verdt å kommentere i det hele men den har noen få svakheter. pige pl~nen på foreningsmøtet I sitt tredje avsnitt skriver Zac- derveis kammet med nye rna- , ' tatt). . Det er disse sam ble påpekt i forhrisson: «betenkelighetene ved at menter sam har fått følger far .vå- 23. oktober i høst. Som det ble rige Bulle. Muligens har kamite60-70 av stud. NHH kantrollerer re planer. Det som nå synesJast presentert på møtet er planen delt Romsituasjonen i NHHS medlemmene hatt såpass saminn i tre faser! 100% av fareningens rom. i un - er følgende: menfallende interesser at de ikke De siste årene har d~t vært Første del planlegges ferdig Vi ser mulighetene deretasjen». syntes det var merkelig å tildele ustanselige henvendelser til høygjennomført i dette semesteret. Vedtatt av administrasjonen interessegrupper de selv tilhørte blakken fra ethvert styre om .om- far at dette kan være en trykkI denne fasen flytter AIESEC Studia flytter ikke. Planen er feil. men i tilfelle Zachrissan av mer av disse ettertraktede rom. bygginger, utflyttinger, tilkoblinat Studia skal plasseres i nybyg- ned på Merino, og det nåværenger·jav telefaner. .oppsetting av J ukjente grunner, ikke har oPPda' get. Dette begrenser naturligvis de AIESEC rommet blir' .ombyg- Jeg synes midlertid det er upasget at det i kjelleretasjen finnes vegger. nedtaking av de samme get til et møterom til bruk far sende at noen få studenter skal trivelige steder sam Klubben, muligheten far am-rokering i bemektige seg rom sam tilhører vegger. ut med skap. inn med Bokbaksene flyttes ned Sjekkebenken, Anne Madam, studentfløyen. Det er ikke aktuelt NHHS. ale studentene på skolen. Særlig skap og ut igjen ... .osv. Ethvert imellamgangen utenfar Anne å flytte bakhandelen til et tredje styre setter sin prestisje i å gjen- Campus .og trimrommet med garMadam. I rommet der baksska- når de som rammes er de mest midlertidig sted. der9ber, vil vi gjerne få stå til tjenamføre sine småprasjekter, for pene idag står er det foreslått at . sårbare, førstektillistene. Det er Nybygget kammer. I beste fall neste med en omvisning. ' at neste sty.re,finner ut at mye av kontorlandskap med disponible pussig at .ordet «pamp» bare har innen 1990. NHHS har fått en av . det ikke var så lurt likevel. Dette skrivemaskiner .og kapimaskin. betydelig de første par årene på Yidere forteller han om sin an- sju plasser i bygge-kamiteen. Ko- Studentradioen vil som vedtatt skaien. Kanskje er det lettere å er administrasjanen farståelig miteen skal innen kart tid fremnak mektig leia v. Det var på det- svarsfølelse ve dat han selv kom- lege forslag am plassering, dimen- på Foreningsmøtet flytte .opp på stjele fra usikre .og redde enn fra mer med farslag am utnyttelse av te grunnlag VITA nedsatte denskaIen. Bulle får også nye rom venner? Miljøet på skaien er plassen . farslaget går kankret på sjonering, dispanering og finan ne komiteen: for å kartlegge ved siden av Radiorommet. Det- godt. Det er koselig å være her siering av bygget. på fritiden. Ønsker vi beholde det NHHS ' TOTAL-behov for kan - utnyttelsen av Bullerommet og te skjer farhåpentligvis i forbived evt. å flytte mørkerommet Innen et år skal stare foran - ndelse med nyorganisering av ar- fine miljøet? torer og areale generelt, på lang opp på skolen. Dette er gode for- dringer ha skjedd på Merino. Ny beidsrutinee i Bulle. Buret er farSam nevnt, planen er god. sikt. og på dette grunnlag komslag, men de må sees i sammen- kantine med plass til 300 persame med en innstil ing til eslått til disposisjon for KKU. Stort sett. heng med totalsituasjanen i ner, kjøkken , små auditorier .og Bjørn Zacharisson foreningsrnøtet , Artistgarderobe er et start proNHHS Ufr. avsn . om romsit. i NHHS). Det vi minst trenger, er Komiteens formål er: alle stud. NHH, sam har en A se på NHHs rombehov på at mening om romfardelingen, går kort og lengre sikt: .opp til Koester og forteller ham I. Hva kan/bør gjøres for å redet. tte på de aktutte problemene , - Tariffappgjeret - 86 viste høgkammisær for f1yktningar har tuelt tema far kvinner i Bergen, NHHS sliter med for tiden . (Arseg å bli eit kvinneopprør, for hø- drege .opp, og at dei menneska .og er faktisk det fyrste møte i sitt beidsforholdene til AlESECs sek- Meling av egen kake gare lønn, far kartare arbeidsdag som ynskjer å søkja tilflukt hjå slag i Noreg. Det vil bli sendt ut I innleggets femte avsnitt skriretær m.m.) .og lågtlønnsgarantiardningar. as~ vert mattekne på ein verdig ei eiga pressemelding om dette ver han om «baking av egen ka2. Hvordan kan man få en be- ke», inhabilitet .og forsøk på å Kvinnevreden og kvinnaktivite- mate. Kamp mot rasisme er og- møte i tillegg til vanleg annansering. dre utnyttelse av det arealet hindr andre alternativer enn egten pressa det fram. Kvinneap- så kvinnekamp! Tirsdag 17/2 blir det nytt kaNHHS pr. idag disponerer på ne interesser. Kamiteen ble .oppprøret i fagbevegelsen let seg ikDette .og mykje meir er kvinskaIen og på Meriano. kje stappe: Vi vil ha 6-timars nar- ner apptekne av og arbeider med femøte på Hardaland Kunstnernevnt av kjernestyret VITA , og malarbeidsdag med full lønn til dagleg. 8. mars er den dagen sentrum. Møtet vil haveds.akleg 3. Om et år vil NHH dispone- besto i høst av de Internansvar.og stillingskampensasjon. då vi saman med kvinner i man- bli nytta til vedtak av parolaer for re mer lokaler på Meriana. Hvar lige far VIT A .og SPEKTRUM, 8. mars taget. Alle møta som er - Damen i Høgsterett mat ge land seier frå am dei tinga vi mye bør NHHS få av dette, .og .og en uavhengig representant. Til nemnt her, startar kl. 19.00 Hilleslandkvinnene viste at kvin- e~ appte.kne av og den undertrykhvordan bør det utnyttes? denne plassen ble Gen. sek. (inK vinner i Nareg har mykje å ner ikkje har rett til arbeid på lik kmga VI er utsette far gjennam ternansvarlig) far UKEN 86 vanar pressa vil fylslåst far! Vi linje med menn, .og dermed .også demanstrasjanar .og andre spurt, i .a.m . at det vervt medfø4. Om 3 år vil nybygget være gje opp gjennom førehandsamtaat likestillingslova ikkje gjeld far markeringar. rer godt innsyn i NHHS' bruk av klart! Hvordan skal da det hele Ie .og pressedekking av møta .og alle! I tillegg var dammen eit lokaler i pressperioder. A v disse disponeres? H vardan kan vi farInitiativkamiteen far 8. mars 8. mars! hardt angrep på alt appseiingsvente at aktiviteten i NHHS er er 2 innvolvert i kulturmiljøet på . 1987 har starta sitt arbeid, og in- Intiativkomiteen for 8. mars 1987 vern. skaIen, Svæveru' .og BBB. am 20 år? V/Kristine Fluge - <da til Iivet»-aksjonen har viterer alle kvinner (ag menn) til Vi synes det er betegnende at å delta i det førebuande arbeidet lært ass at ingen seier er vunnen Priariteringslisten snudd opp ned det i en komite' på 3, er 2 fra kulfar alltid. Vi må slåst for å far- fram til sjølve dagen. På foreningsmøtet i høst la vi turmiljøet. En stor del av de akKontaktpersoner: Kristine F/uge: I februar vil det bl.a. bli arransvara abartlova sam gjev kvinna frem vå~e foreløpige planer. Den tive i kulturmiljøet viser ansvar gert 3 åpne kafemøter med ak232692 U. 2903 30} rett (ein sjølvsagt rett) til å beinnehaldt en prioriteringsliste .og vilje til å delta aktivt i NHHS. tuelle tema. Det fyrste møtet gikk Ragnhild Fosheim: /803 /4 stemma over eige liv og eigen hvar alle interessegrupper og unNåværende internansvarlige, av stabelen på Hordaland Kunst- U. /822 35} kropp. derutvalg var tilgode sett først. Espen Brynsrud er sanger og det Anni Nystad: /627 fl. - Staten Noregs ' haldning nersentrum den 3. februar. Helt nederst var det nevnt at der- samme er neste gen.sek. i UKEN. Neste møte blir halde i Råd- Astrid Olsen: 325038 overfor f1yktningar og asylsøkjasom alt det andre kunne gjen - Dersom NHHS ønsker en reorrar er skammeleg og grensar til huskantina onsdag 11/2, og te- Agnete Strøm: 3/ 24 77 namføres, ville det være riktig at ganisering av kamiteen , bør det rasisme. Vi krev at Noreg rettar ma denne kvelden blir: Kvinner U. 3/ 7l 70} de musikkinteresserte på skolen komme frem nå. forøvrig synes seg etter dei retningslinjer FN's .og AIDS. Dette er eit svært ak- Turid Sætre: 29 9/ 88 ville få et øvingslakale. Hvar det vi at avsnittet var så usaklig at
Informasjon
8. mars 1987
Is
KULTUR FOR PENGA..•
<<Makan til pisspreilo> «Livet er en liten dings Livet er en stor klump Har du noensinne hørt på makan til pisspreik?» Slik lød den, originalteksten til « Livet er en liten dings» som Lars Lillo-Stenberg skrev som 16-åring. Var han mer kritisk til ordbruken dengang, mon tro? . - Vi fikset opp selve låten , og forandret teksten litt for at den skulle passe bedre til den nye melodien . Og linjen med «makan til pisspreik» ble strøket til fordel for. .. «Det er alt hva jeg har å si.» .; Jeg ville ikke påvirke fo lks holdning til sangen ellers. Nå er det fritt fram for alle å tolke orde. ne og gjøre opp sin personlige mening om hva teksten «betyr» forteller Lars Lillo til Laudabullus.
Uten slutt? - «Tøff i pysjarnas» ender ut i ingenting: «da skjønner alle at» Fantes der en avslutning i utgangspunktet , eller. .. ? - Det var ikke mer å si. Det var nok . Hvis noen savner slutten får de tenke den ut selv, sier forfatteren . - Refrenget het i begynnel sen «Her kommer en som ikke vet hvem han er», det I5le for en· kt: :t. Vi foretrekk dumme·dum og tøffe· tøff. Resten hadde vi, «oa -oa, yeah'yea h, slik går re frenget hem .. . En gymnaslærer ga forresten sine elever i stiloppgave å tolke hele teksten. Lurer på hvordan de greide det, undrer Lars-Lillo Stenberg.
.- Men man vet jo aldri. Når en lever på samme måte som vi gjør nå, intenst opptatt av arbeidet med De Lillos, vil det kanskje etterhvert på en eller annen måte også komme til uttrykk i tekstene også. Det var vel det som skjedde med Joni .. Jeg har ikke problmer med å finne andre ting å skrive om , avslutter han, og legger til: - Ennå iallefall.
Lars Lillo husker ikke lenger hva han mente med liten dings og stor klomp ... hvem de eventuelt snakker med . Det virker som om mange føler seg beklemt i en sånn situasjon, sier Lars. - Men om det var akkurat det jeg mente når jeg skrev den tek· sten, kan jeg faktisk ikke huske. Det er med tekster som med bi lder. Du kan se på et bilde, for ek· sempel om noen år et foto av disse folka som sitter her på Bullerommet nå, og si til deg selv: OK , slik var det, slik var vi den gangen, tenkte og mente det og det osv. Men det trenger ikke å være riktig. Du har fora ndret deg i mellomtiden , glemt noe og lagt til noe annet i stedet. Det blir på samme måte når jeg prøver å tol · ke det jeg skrev for flere år siden .
Bergenssang?
- Det er fint med barn, synes Lars Beckstrøm iDeLi lIos.
- Har du se lvopplevd «å gå på bussen» og fø lt deg dum, at a lle ser på deg og «ten ker sitt»? - Jeg vi l ikke skrive om meg se lv. Jeg holdt på å gjøre det en gang mens jeg klunketpå gitaren, og setningen «Jeg kjenner en type» bare ramlet inn i hodet mitt. Men jeg skrev om en annen i stedet. Dette med å ta bussen, vel, du ser jo hvor forskjellig folk oppfører seg når de kommer på en halvfylt buss eller trikk for den saks skyld. Hvem de setter seg ved siden av, hva de ser på og
Monitor! Monitor! skrek De Lillos vokalist Lars Lillo·Stenberg under konserten i Aulaen. Men måtte fortsette på «geftihlem> - noen hadde sølt. pils over miksepulten til Bergen Lydutleie så moni· toren falt ut.
Ærlige tekster Senere overhører vi en samtale mellom P3 's Rita Moen og Lar3 Lillo-Stenberg, og vi er så frekke at vi bryter inn etter en replikk fra Rita : « Det som fenger fo lk er jo ærligheten i tekstene dine». Mon tro det , undres vi og spør: - Er det ikke heller det riaive, lett humoristiske novelleaktige preget som appellerer, Lars? Han går for å finne seg en Teddy og kommer, tilbake med et sterkt motangrep. - Ha er ærlig tekst? Finnes det . tekster som er uærlige, kanskje? . Både Rita og Laudabulus blir svar skyldig. Heldigvis kommer han oss til unnsetning før det blir for pinlig. - Jeg har forresten et eksem pel: Helge Gaarders siste plate. Han bruker ord som danner så ekstreme bilder hos folk at de ten · ker: «Dette bli for ille. Vekk . Jeg har fått nok». Slik reagerte jeg iallefall, forteller Lars. - Likevel kan en ikke dømme Helge for å ha begått en uærlig tekst. Ha n var sikkert ærlig nok når han skrev dem . Det kommer an på øyet som ser, legger han til. Og det må vi jo bare si oss eni ge I.
Øl i miksevulten:
- Hva med å skri ve en sang . om å gå rundt i Bergen, og være halvveis kjendis? - Selvsagt bygger jeg også delvis på se lvopplevde ting, i tek stene mine. Men jeg tror jeg hadde følt det som litt sært å stå å synge om turne liv på turne - å synge om at jeg synger liksom. Joni Mitchell gjorde det i en av sangene sine" «Jeg har en saxo· fonist ved siden av meg og ser noen mennesker i salen» og den sti len der. Det blir for speisi, synes Lars Lillo.
Likevel hadde gruppen bare positive kommentarer etterpå til publikum og arrangementet forøvrig - Det var en fantastisk opplevelse å se folk i slik stemning. Forrige gang vi spi lte her på NHH , var det n'ede i Campus. Og det kan ikke sammenlignes, kan De Lillos fortelle . - Vi kunne jo bare se de første fem -seks meterne av sa· len , men det holdt. Og vi merket jo responsen fra de som sto lenger bak . Laudabullus var selvsagt også tilstede for å lodde stem ningen , og ble revet med . De
Lillos stilte med ett sett som ble forlenget av det ene ek stranumeret etter det andre. Publikummerene ville ikke gi slipp på gutta som på sin side var sporty og spilte videre. . Etterpå var det fritt valg mellom disco i Klubben og The Almost Brother Band i Campus. Og slitne travere fant hvile i sofaene som var utplassert imellomgangen inn til Hydromet, og på de hvitmalte benkene i Anne Madam's sommerhage-at . mosfære . _ VårførsteStudentnattkro gled smertefritt av stabelen , og det til tross for at bare ' halvparten av de utkommanderte møtte, forteller High&Love 's Jan Mathiesen til Laudabullus. _ Når så få gidder å ta utkommanderingen alvorlig blir det de's to mer arbeid på de som stiller opp. Førstekulli· stene bør skjerpe seg, legger han til.
Begynte med pappkasser - Jeg begynte allerede t t I't som l en a ro~m~ pa om· me pappkass~r l ulIke stør· reIser. Og pa lamper, fo.r. teller De Lillos' øystem Jevanord til Laudabullus. o
o
- Da jeg var ti år fikk jeg gitar og begynte å spille Beatles-låter. Men foretrakk . - P a' F oss M utrommingen. sikkgymnas viste det seg at det jeg hadde lært meg se lv fra før var riktig . Så det var egent Iig ikke så mye å hente der, bortsett fra tromming etter
noter. Det kan jeg nå, sier ha n . Øystein Jevanord tok «Maskin og Mekk» etter ungdomsskolen , og har fast jobb i Televerket. - Jeg slutter nå . Musikken tar for mye tid, og vi har kon trakt på en plate til. På «Suser avgårde» brukte vi 6 uker . Mendennegangharvinokav lå ter å ta av, forteller han og tilføyer: - Det er fin t med kon trakt, den gir meg muligheten til å gjøre det jeg like r best.
Bedre enn kattunger
- Kattunger er herlige. Barn også. Men barn kan snakke, gråte, ødelegge ting. Det kan ikke kattun· ger. Barn er bedre enn kat· tunger. Jeg har en datter på 10 måneder. Hun er «en liten Jesus». Når jeg blåser henne på hodet, ler hun.
Det er bassisten iDeLillos, Lars Beckstrøm, som forteller dette til Laudabullus under en prat etter konserten. - Jeg skulle gjerne hatt dagmamma . A jobbe slik på mer enn full tid og ha barn i tillegg, krever mye energi.
Men akkurat nå er det ikke så mye stress med bandet. Det var verre med det samme platen kom ut , med masse intervjuer og styr. Nå har det roet seg litt , sier Lars. - Men i februar/mars legger vi ut på en stor turne, fra Honningsvåg i nord til jeg, vet -ikke-hvor i sør. Og det kan jo bli ganske hardt. Både for «mOD> og meg. Hun st uderer og vi deler likt på alt arbeidet. Men det er jeg som står opp for å mate datteren vår med tarernei om mo rgenen. Det kan jeg ikke da , påpeker Lars Beckstrøm.
Ingen adgang Det var ikke bare gam le venner og fans av DeLillos som ble nektet adga ng til Bulle-rommet under Student· nattkroen, lørdag. Også redaksjonen se lv må tte luske vekk etter krav fra Studvest om å få være først i rekken av de pratelystne. - En av oss må dra tidlig, og vi vil ha gruppen helt for oss selv. Ellers blir det ikke noe intervju i det hele tatt, sa de tre Stud vest -medarbeider ne.
Kjempestemning på Studentnattkroen. Vi ser her en av de heldige som fikk anlegdning til nærkontakt med Lars Beckstrøm's sko.
Laudabullus lot seg overtale, og lovte å gi dem en halvti mes tid. Da redaksjonen omsider vendte tilbake til sitt kjæ· re - men akk! så rotete - 10-
kaie, ble den ikke akkurat mottatt med en varm vel komst. - Vi er ikke ferdig ennå, sa Stud vest og la fortsatt beslag på våre gjester i nærmere en times tid til. Laudabullus ble imidlertid denne gang sitten de på post. Og omsider ble vi for vår tålmodig velvilje belønnet med hyggelige unn skyldninger av typen «Vi er nye . Nervøse. Og DelilIos, intervju! Og alt...» Det fQrsto Laudabullus godt. Vi er også ganske ferske på området «kjendisprat». - Dere er altfor snille. Hiv dem ut, var andre studenters kontante kommentar til saken.
LOKALT
Otto Fredrik Wollertsen en av Bergens originaler Den som har vært på Torgalm'enningen en formiddag - eller ettermiddag for den saks skyld - har ikke kunnet unngå å legge merke til Otto Fredrik W ollertsen. Du finner ham på fortauet like ved SUNDT - med lue og motorsykkelhjelm på hodet, og med seg har han munnspillene sine og sykkelen sin. I gråvær og solskinn sitter han der mens mennesker haster forbi, man kan nesten si at han er en tradisjon i seg selv. NHH - Bygningen med den store klokken .... Da LAUDABULLUS ba om en prat, ble Wollertsen straks in teressert: <da, dokker skal vite at dokker ikkje e' de eneste som har intervjuet meg - han der Solheim i Kringkastingen har vært
her før dokker!» Han smiler, og da vi forteller at vi går på Norges Handelshøyskole ute i HeIlevei en, utbryter han: «Så dokker kommer fra avisen der ute, ja e' det ikkje Fjellavisen den heter? .... Joda , eg e' godt kjent på de traktene . Om sommeren pleier eg å dra på tur med sykkelen min , og det har nok hendt at eg har syklet forbi. En gang hadde eg med meg en hest eg fikk låne, og då stoppet vi ved det bygget der den store klokken e', ja det e' vel NHH det.... Hesten fikk vann fra bassenget der, jada, det husker eg godt!» Wollertsen forklarer oss at et a v de mest populære reisemålene hans er Eidsvåg: «Eg liker så godt den koselige veien med alle svingene, ja, du vet der det nesten ikkje e' biler lenger. No e' der jo tunnel gjennom fjellet, så den gamle veien e' rolig og. fredelig.
Atferdsfagene sterke inn;
NHll På NHH skal man lære litt om alt. Hovedvekten er naturlig nok lagt på økonomiske fag . Men , set t i forhold til den utviklinga som foregår i samfunnet i dag, blir det lagt uforholdsmessig lite vekt på såka lte atferdsfag. Vi tenskapene psykologi og sosiologi får fire timer pr. uke i et semester hver , og innholdet blir dermed temmelig ·tynt .
S-årig
funnet). Ledelse som fag, mangler på NHH, men burde være der. Å være leder (<<sjef») er ikke lenger en hederstittel, men et fag som kan og bør læres. Samfunnet bruker mangfoldige tusen pr. person på å gi folk innføring i moderne ledelse og administra sjon. Hvorfor gjøres ikke dette ved NHH som en forlen ge lse av org. & pers? hvorfor ska l praksis komme foran utdannelse, når det Jeg vil ta for meg psykologi - på alle andre områder er motsatt? delen, fordi jeg har litt kjennskap En teoretisk innføring bør suppletil det faget. Det blir helt forskje - res med presentasjon av nyere lig fra matematikk, statistikk og forskning for å gi elevene i et ak bed. anal. Det viktigste er åfå inn tivt for hold til fagområdet; de tte en spesiell tankegang, ikke å læ- igjen for å være i stand til å nyt re teknikker. For å tilegne seg tiggjøre seg de forskningsresulta denne tankegngen , er det viktig tene som utvilsomt kommer i å få et innblikk i hvordan vitens- stort monn de neste 5-10 årene. kapen oppsto og har utviklet seg l tillegg burde det bli innført rol fram til i dag, og se hvorda n den lespill med videoopptak og påføl belyser mennesket fra forskjelli - gende analyse, for å se hvordan ge sy nsvinkler. Det viktigste er kommunikasjon og problemløs. kanskje å komme så langt at man ning fungerer i en gruppe. Dette ser hvor mye som ikke hlir be~ er en kjent teknikk ved universisva rt. Slik undervisningen er i tetenen og på lederopplæringsdag, blir det lagt opp til ukritisk kursene. Med en slik bakgrunn konsumering av «sannheter» ak - vil en være bedre i stand til å møkurat som i bed.anal. Psykologi te utfordringer, som f.eks. hvorer den vitenskapen som ligger dan lede en gruppe høyt kvalifi nærmest filosofi, og dette bør få serte folk som hver på sitt holder konsekvenser, også på NHH. på med ting som går en skarve Det bør dannes et grunnlag før siv.øk. langt over hodet. man går spesifikt på organisasjonspsykologien . Dette vil kun l tillegg til at en slik utvidelse ne skape et faglig miljø blant stu - av atferdsfagene vil gjøre siv. øk. dentene , noe som ellers ikke ser utdannelsen bedre, vi l det også ta ut til å eksistere. tid. A utvide studiet til 5-å r vil .være en fordel, det har vi både De aller fleste som kommer ut råd og tid til. Hvorfor skal en utfra NHH , kommer innen de før- dannelse for folk som blir sittenste 4-5 årene i en lederposisjon på de i noen av samfunnets mest et eller annet plan. Oberst Arne sentrale posisjoner være en av de Pran sa på TV for et par uker si- korteste høyere utdannelsene den, at offisersutdanninga var man kan ta? den eneste lederutdannelsen i Norge og det er synd (den bør Johan Chr. Hovland helst ikke brukes i resten av sam-
Dit drar eg altså, og så tar eg med meg sjokolade og iskrem . A v og til får eg selskap, det e' bare koselig det, og då må en jo dele med seg av det en har».
Sykkel og munnspill på kreditt Et blikk på Wollertsen sykkel, forteller oss at den er ganske spesielL Det er en damesykkel av gammel årgang, med en stor kasse bak. Vi ber ham om å fortelle oss om den: «Sykkelen dokker ser der, e' knakende god. Eg fant han på FRETEX, det e' forresten Frelsesarmeen som driver stedet, og der skal eg si dokker at det finnes en mengde billige og fine varer! Ja, eg må virkelig si at Frelsesarmeen gjør mye godt. ,Kassen eg har ba~på sykkelen, bruker eg blant annet til å ha flasker i. På en av turene mine fant eg 140 stykker, og så tok eg med
In God we trust «Corporate purposes: To glorify God by being a faithful steward of all that is entrusted to us, and to have a positive influence on all who come in contavt with Chick-fil -Aå. Denne tavla står utenfor hovedinngangen til fast-food kjeden Chick-fil-A's hovedkvarter i Atlanta. Mannen som hadde forfatta denne målsettinga , selskapets grunnlegger og leder S. Truett Cathy understreker at hele se lskapets virksomhet er bygd opp rundt denne tanken . Selve hovedkvarteret forsterker også dette inntrykket. Bortsett fra all luksus og pompøsitet som er selvsagt for et så stort selskap, er det hele utrolig «åpent og likeverdig». Ingen dører mellom kontorer og ganger, ikke en gang inn til Mr. Cathy's kontor. Det er imidlertid litt av et kontor, omtrent på størrelse med aud. 14 og dominert av et bordtennisbord - stort skrivebord i maghogny . Imidlertid, for at ikke ansatte eller andre som kommer inn for å snakke med sjefen skal føle seg underlegne ved å sitte «på feil side» av et så gedigent skrivebord ligger rommet i flukt med ei lita «stue» der en kan opparbeide en mer intim atmosfære i ei sofa-gruppe. Som et annet særtrekk kan nevnes at Chick-fil-A som den eneste av de større fast-food kjedene hjar konsekvent søndagslukking. «Our people might want to go to church». Personalpolitikk, intensivprogrammet, etc. ville fått enhver norsk personalsjef til å bli grønn av misunnelse over en slik åpenlys oppgradering av denne funk sjonen. «People at Chick-fi l-A's most important asset». Eksempler kan støtte opp årlig med kortere kurser, regionale og nasjonale samlinger for de lokale restaurantsjefene, etc. Mer om Chick Fil-A får dere imidlertid vite ved å lese Ekskursjonsrapporten, en gang i mars.
Otto Fredrik Wollertsen .:... en tradisjon i seg selv. meg alle sammen til en bensinsta - svarer: <da, dokker h'ø re; vel at sjon på Minde. Det ble de ikkje eg e fra Bergen, eg ble født i Solheimsviken den 12. november særlig glad for, nei .. ... ». Wollertsen humrer · for seg 1927. Vi bodde i et hus like ved selv, og tar fram et av munnspil- sportsbutikken til Birger Jensen lene sine: «Dette flotte munnspil- - den e borte no - og eg har golet fikk eg på kreditt i en butikk i de minner fr.a den tiden. Min benærheten fordi eg betalte den stemor, Louise Wollertsen, og eg forrige på 7 kroner!» Vi ber ham gikk lange turer sammen. Eg huom å spille for oss, og villig frem- sker at eg leiet hon i hånden mens fører han «Lokkeren» og «Den vi pratet om det vi så langs veiglade vandrer». Sistnevnte låt er en.» - ifølge Wollertsen - fra RogaHan hopper litt framover i tid: land. «En stund var eg uteligger, og då LAUDABULLUS spør ham bodde eg og kameraten min i et så om hvordan dagene arter seg gartneri i nærheten aven kirkefor ham - hva gjør han når han gård. Det kunne gå hardt for seg ikke sitter. på Torgalmenningen av og til, eg husker at golvet der og spiller munnspill? «Eg pleier å var så rottent at eg et par ganger ta meg en tur på ER VINGEN gikk tvers gjennom det. A vog til for å få meg middag - og så må blåste det noe aldeles forferdelig , eg jo legge til at eg bor i et hus og døren - som var i dårlig forsom Frelsesarmeen driver - i fatning - fikk eg en gang midt Bakkegaten 1B. Det skjer forres- i hodet . Eg fikk meg en trøkk, ten mye interessant når en sitter men heldigvis e eg hard å knekslik for seg selv og spiller også ke - eg tålte den smellen! På den det finnes jo en drøss av ulike tiden brukte vi Primus, og fylte mennesketyper her i Bergen ... .» på med rødsprit. Det skulle vi ikkje ha gjort, for hele bunnen Sneversynte damer ... eksploderte ... då må eg si det ble At Wollertsens siste kommen- hett, gitt!» tar om ulike mennesketyper er på sin plass, kan LAUDABULLUS Treffer hyggelig mennesker bekrefte. Noen mennesker er også ... svært skeptiske... Godt i gang Wollertsaen ser på oss , og med med intervjuet, hører vi plutselig ett er han tilbake i nåtiden: «Eg en sint damestemme bak oss: må få lov til å fortelle dokker en «Hvor kommer dere fra da, hvil- liten solskinnshistorie: «For en ken avis representerer dere?» Vi stu nd siden kom der en liten dasvarer at vi kommer fra skoleavi - me bort til meg, ja hon kunhe vel sen BULLE ved NHH , og at vi være en 30-40 år. Hon spør meg nettopp nå holder på med et in - om eg fryser , og løper bort til tervju med Wollertsen, det kan SUNDT. Då hon kommer til da ikke være noe som helst å si på bake, har hon med seg et par ull det! Meget sur kommenterer hun sokker til meg. Det e godt at der videre: «Hva har han, (hun snur finnes slike fine mennesker». seg mot Wollertsen) , med NHH Han fortsetter: «Det e forre å gjøre da - dere er jo så kom - sten mange som e koselige. · En mersielle der ute.» Henvendt til flott dame i skinnkåpe ga meg Wollertsen fortsetter hun: «Pass 200 kroner her forleden - eg deg nå, så de ikke utnytter deg!!» tror det e det meste eg har fått av Vi er etterhvert blitt en smule ir- en og samme person. Dessuten riterte, og bedyrer med et påtatt var her en østerriker for ikkje så smil at vi slett ikke er ute etter å lenge siden, han ba meg om å sverte noen som helst. Og - fak - spille en Wienervals, og av han tisk finnes det ulike mennesker fikk eg 50 kroner. Ja - dokker på NHH , mer kommersielle enn må også skrive at Presidenten i henne tror vi ikke LAUDABUL- Russeforbundet var her og lovet LUS er! Den sinte damen blir litt meg en russelue. Eg håper eg får usikker: <deg kjenner da noen han før 17. mai!» som går der. ..», men hun forsvin Det blir stille en stund. Wolner like etter. Forhåpentligvis fø- lertsen tar på ny fram munnspiller hun seg truffet, og gremmer let sitt. Han spør oss om vi vil høseg over sin egen tåpelighet. re en siste låt. Han spiller, vi lyt«Æsj, kvasibeskyttende menne- ter - og gir ham noen slanter for ske», tenker vi - og fortsetter in - bryet. Da vi reiser oss for å gå, tervjuet med Wollertsen der vi tar han oss i hånda og smi ler. slapp. «Lov meg å ta med et nummer av avisen neste gang dokker går Bergen'ser til fingerspissene forbi,» avslutter . Otto Fredrik LAUDABULLUS vil vite noe Wollertsen - en mann som virom bakgrunnen til Wollertsen . ker fornøyd med seg selv, og har han t.enker seg om en stund og funHet sin plass i livet.
VINDU MOT VERDEN
Rafto-pris for menneskeretter Nære venner og kollegaer av Rafto jobber for tiden iutenst med å dra i gang «Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter». Hovedhensikten er å føre Raftos kamp for åndsfrihet, nærings- og politisk frihet og hans arbeid for diskriminerte folkegrupper. Allerede til høsten håper stiftelsen dessuten å kunne utdele «ProfessorThorolf Raftos minnepris».
Prisen skal deles ut hvert år på NHH den 4. november (Raftos dødsdag), og vil fortrinnsvis gå til personer som arbeider for menneskerettigheter i østeuropeiske land. For å bygge opp minnefondet vil initiativtagerne kontakte organisasjoner, bedrifter og gamle eleve r for økonomisk støtte . Dessuten vil aksjo nsgruppe n eta· blere et råd med internasjonal tilkn ytning, bestående av kjente personer innen mediabra nsjen, kunstnermiljøer , politikken og nærings- og samfunnsliv . - De t hele kom i gang som re· sultat av to parallelle initiativ, forteller forsker Jan Ramstad ved NA VF til Laudabullus. - ttter begravelsen i vinter kom jeg i kontakt med en annen personlig venn av Rafto via en advokat han hadde henvendt seg til i den forbindelse . Selv hadde jeg også fundert på ideen . så vi slo oss sammen og har nå fått med oss blant andre Kjartan
FILIPPINENE Berolk.ia, Aldersfordeling : 45.5 % under 15 å r : 5 j,6 % 15-64 år ; 2.9 % ove r fylt e 65 år Fødsel spromille : 43,8; dødspro mille : 10,5 Naturl ig til vekst : 33,3 pro mille Midde llevet id : kvinn er 60,0 å r ; menn 56.9 Bosettin g : 32 % i byer/ tettsteder ( 1976 ) Nasjoulproclukt Brultonasjonalprodukt 1916 : Totalt 17,8 millia rder USD ; per inn b. 407 USD, 5 % av verd ien for Norge Fordel ing i prose nt : Pri vat konsum 65. offen tlig ko nsum 10, rea lin vestering 3 1. e kspo rt 18, - impo rt 24 Gjennomsnittl ig årl ig vekst i faste pri ser per innb. 1970- 76 : 3.3 %
NttriDisllv Jordbruk J ordbruksarea l: 85550 km 1 ; per inn b.: 2 dekar 6500 tra ktorer ( 1976) Hu sdy r: 2.4 mill . storfe . 5 mill. bøn er. 9,7 mill . svi n. 3 1 000 sa uer. 1.4 mil l. geit er. 48 ,2 mill. høns, 4 mill . e nde r ( 1971) Jordbruk sprodukter : ris. ma i:.. sukk errø r. kokosnøtter. ma nila hamp
Skogbruk Sk ogbruksareal : 123000 km! Skogbruk sprodu kter : mahogni, m.m.
sedertre
Fiskt Viktige fi skerier : makre llstørje. sjøkreps. reker m.m. Mi,.~ra/~r m .m . Ko bber. gull . krom. jern
Industri Viktige indu striprodukter : te kstil er. suk ker, sement Samf~rdul
Handelsntte : 504 skip på til samm en 1 146 529 brt (1917) luftfart : 23 mill . km nøyet på innenl a ndsruter (1976) Flyselskaper : Philippine Air Lines UI~,.r;lc.sha,.del
Viktige eksportvarer : sukker. kopra og kokosnøuolje, kobberkonsentrat, tommer Ol trelasl Vikti,e ha ndelspa rtn ere : Japa n, USA, Vest-Tyskland , Nederland , Storbrita nni a En~,.,;
Totalproduksjon (omregnet) : 6,2 mill iarder kWh (1976) : forbruk per innb .: 2678 kWh (6,2 % av forbruket per innb . i Norge)
Sosl ... forllold Per 1000 innb.: 9 perso nbil er ( 1976) ; 17 fjernsynsappa rater ( 1974) ; 44 radioapparater (1975) ; 12 telefone r (1976) ; 18 eksemplarer a viser (1974) 31 54 innb. for hver lege ( 1975) Statens sosialfo rsik ring yter a lderspe nsjo n. Helsetjeneste som vaksinasjo n er gratis
Kilde: Ascehaugh og Gylden ~ dals SlOre Norske Leksikon.
Rødland , H a ns Wilhelm Steinfeldt og O la v Gra n-Olsson. Og G a mle Bergens-ordfører Rolf Berntsen har på ta tt seg ansva ret for å få satt o pp to stat uer a v Rafto, en her på H øyskolen og en oppe på Skansen. Audun Hetland ha r allerede tegnet skissene, sier Ramstad, Ja n Ramstad hadde i sin tid kontor ved siden av Raftos, og kan fortelle en rekke morsomme anekdoter om den menneskekjære og livselskende historieprofessorens opple.veiser i inn- og utland. Men blir raskt alvorlig: - Thorolf brente for undertryktes situasjon i Sovjetdominerte land . Han så tidlig at man ikke kan sammenligne frie og lukkede samfunn : l det frie kommer kritikken fram . l andre er den ikke tillatt. Han pleide å si at det var humbug å sammenligne øst-vest. Fugler i bur synger - fugler i frihet fl yr, siterer ha n for Lauda· bullus som nikker gjenkjennen de.
jets in vasjon i Afg ha nistan . Thorolf kom inn brenne nde av ha rme og fort vilelse, og der satt kol legaene og hygget seg med disk usjoner om sine abstrakte modeller som o m ingenting var skjedd . Ha n eksploderte i en appell med perspektiver som virkelig ga dem noe å tenke på . Blant annet bruk· te han ord som voldtekt og 9. a pril. Dobbeltmoralen han så rundt seg gjorde ham rasende og ulykkelig, forteller Ramstad . Men studenter og ansatte på NHH var slett ikke de eneste som fikk o ppleve Rafto i arnisk. Høsten 1970 talte han Kreml midt i mot på historiker kongresser i Leningrad og Moskva. Ifølge en helsides artikkel i BT 08 .09. 70 vakte han slik oppsikt at Der Spiegel brukte «la nge a vsnitt til å skildre den to rdnende reaksjonen fra podiet til Raftos innlegg». Den uoffisielle so vjetiske responsen kom i form a v et ta kkebrev for hans «å pne og æ rlige foredrag om fortid en» med et russisk ikon vedlagt.
Talte Kreml midt i mot Raf to va r ifølge Ramstad dessuten utrettelig i kampen mot kynisme, likegyldighet og pragmatisme, det a t folk ikke brydde seg. Og han fora ktet alle fo rmer fo r faglig arroganse og «kunnskap på sprayboks», som han kalte det. - Jeg vil aldri glemme den tordenappellen han holdt i kantinen i niende etasje dagen etter Sov-
Solidaritet og Charta 77 - Thorolf var ledende innen Sovjetforskning i Norge,' noe bå· de Ja hn O tto Jo ha nsen og Ha ns Wilhelm Steinfeldt dro nytte av . Under oppstyret i Polen bodde han en stund hos Solidaritet· lederen Lech Walesa, og kunne tilby NRK et personlig intervju med ham. Roald Halvorsen tak-
Thorolf Rafto hedres menneskerettigheter.
med
ket imidlertid nei . Thorolf var også initiativtager til Polenkomiteen i Norge, og satt selv på lastebilen med mat og utstyr som ble sendt ned . Han ville alltid være med der ting skjedde, på peker Jan Ramstad . Dessute n va r Raf to formann i det no rske støttefonde t fo r C ha rta 77 - den tverrpo litiske bevegelsen i Tsjekkoslovakia for men neskerettigheter på bakgrunn a v Helsingforsa vtalene. Ha n kjente pe rsonlig A lexa nder Dubcek, ma nnen ba k den såkalte « Pra havå ren» i 68 . Den liberale mo t· standsbevegelsen ble som kjent stanset ved . russernes invasjon den 2 1. ' a ug ust samme åt. ,Un derskrive rne a v «F rihetsbrevet 77 » ble også arrestert og forfulgt , noe Thorolf Raf to selv fikk opp· leve. I 1970 ble han arrestert un· der en demonstrasjon i Praha på årsdagen for den sovjetiske inn marsjen. Og i 1979 ble han tatt
minnefond
og
stiftelse
for
på vei mot et foredrag han skulle holde for Charta-tilhengere undergrunnsuniversitetet.
Sa aldri nei - Thorolf engasjerte seg i et mylder av saker. Han var med· menneske med store bokstaver og kjempet for åndsfrihetens martyre r, fo r jødene - men tok seg også f.e ks. tid til å besøke pasienter på Sa ndvi ke n Sykehus. Dessuten ho ldt ha n hjem met sitt å pent for fa milier rammet av a lkoholisme og husbrå k, ka n .Ja n Ramstad fortelle . - Det er få me nnesker som makter å stå for noe i den grad Thprolf gjorde. Og det fantes a~ dri nei i ha ns munn .-hverken tilarra ngemen ter på Åsane Fo lkehøyskole eller i FN 's regi . Vi som arbeider med stiftelsen gjør det i håpet om at også studenter i fremtiden skal vite hvem Thorolf Rafto var. Og hva han sto for, avslutter Jan Ramstad .
Filippinene:
Februar '86 - februar '87 7. februar '86 «N ytt hå p - nytt li v», frihet, de· mokra ti , menneskerettigheter. Under disse paro lene går CoralOn Aquino til va lg, båret fram a ven sympatibølge etter at hen nes mann ble skutt ned og drept , a ngivelig av Marcos-tilhengere . 10. februar. Marcos. truer med å erklære valget for ugyldig, hvis den a merika nske observa tørdelegasjonen påstå r a t det har foregått valgfusk. 14. februar Opposisjonslederen , Javier gjennomhulles av 58 kuler. Den innflytelsesrike katolske kirken overveier å støtte Aquino, hvis hun innleder en sivil ulydighetskampanje. 25 februar To presidenter tas i ed. 12 mennesker drept i Manilla. Opposisjonen annullerer utnevnelsen av Marcos som president. Marcos flykter til Haiti , - en forholdsvis ublodig massemønstring har knekket et 20 år gammelt Marcos-diktatur. 6. mars Aquino løslater fire fremtre · dende kommunister på tross av protester fra sine egne. 21. mars Det innføres en revolusjonsre-
gje ring som skal væ re re volusjonæ r av natur, demokratisk a v innhold og mildertidig i karakter. 6. juni Det forbudte kommunistpa rtiet går med på å drøfte mulighetene for våpenhvile etter 17 å r med intens gerilja-krig. 12. juni Ryktene om kupp-forsøk , utsatt av Marcos, tilbakevises av Aguino. Hun påpeker at det er den grenseløse fattigdommen og arbeidsløsheten som er det unge demokratiets største trussel. 6. september Formelle forhandlinger innledes med geriljalederen Nur Misuari . Enrile, forsvarsministeren kritiserer Aquino for kommunistisk infiltrering i partiet. 10. oktober En fremtredende kommunistleder arresteres. Forhandlingene med geriljaen går i stå. Aquino har måttet bøye av for Enriles o ppfatning. Faren for kupp er overhengende hvis h un bryter med Forsvarsministeren, som har sterk støttet i hæren . 24. oktober Forsoningsmøte med Enrile, Aquino inntar en tøffere holdning i forhold til geriljaen. 5. november. Brutalt dra p på en
av la nde ts fremtredende venstre ledere og fagforeningsmenn . G e· riljaen bryter forhandlingene. Enrile beskyldes for å stå bak drapet a v venstresiden. Aquino kommer tilba ke fra et vellykket besøk i Japan, hvor hun ha r få tt tilsagn om lå n og bista nd . Samtidig kidnappes en japansk- fo rretningsmann på Filipinene. 24. november Enrile må gå. 26. november Aquino og den kommunistiske geriljaen blir enige om hovedpunktene for en fredsavtale . 15. januar '87 Harde kamper mellom regjeringsstyrker og geriljaen . Våpenhvilen er brutt flere ganger siden ' desember. 30. januar Enda et mislykket kuppforsøk slått ned . Marcos var klar til å komme tilbake fra sitt eksil på Haiti.
Kommentar: Demokrati under tøffe forhold I skri vende stund går 25 millioner filippinere til valg. Ja eller nei til _Aquino-regjeringsn grunnlovsforslag. l et år ha r Aquino sittet som «foreløbig» pres ident på det turbulente Filippinene. Det-
te valget betra ktes først og fremst som en tillitserklæring til Cora· zon Aquino, dernest som en støt· te til ·det skjøre demokratiets levevilkå r. Det er ingen lett oppgave Aqu · ino har fo ran seg, det siste å ret har vist at det ikke er no k å etablere demokra tiske institusjoner skal man sta ble på bena et folk som ikke kjenner noen demokratisk tradisjon . Et folk som for en stor del bor på søppelhaugen, plages med arbeidsløshet og blodige, stanhaftige gerilja-angrep . Mange betraktet nok Aquino som en mer eller mindre tilfeldig figur, - enke etter en myrdet opposisjonsleder, båret frem på sentimentale følelser , - en grei maske for mer maktsyke krefter innen hæren , en kvinne blandt menn . Oppfatningene er for det meste endret. Aquino er sterk : hun har taklet kuppforsøk , fått steile gerilja-ledere i tale det er i seg selv ganske bemerkelsesverdig i og med at hun for kommunistene nok går for det samme som Ma rcos gjorde. De kommer begge fra det bedrestil te sa mfunnslaget og sel vom Aquinos politikk er mer liberal spørs det om det i utgangs pun ktet ble oppfa ttet som noen bedring. Ik-
VINDU MOT VERDEN
USA -ekskursjonistene tilbake:
kommer sjelden alene «Vi var 30 mann og'n Karl Johan .... » - og vi skulle til USA for å lære oss mer om markedsføring og det amerikanske markedet. Næringslivsutvalgets (NU) sin årlige ekskursjon gikk av stabe len i tidsrommet 27.12 17.0 I, og i løpet av de knappe tre ukene rakk vi over 21 bedriftsbesøk i 6 stor-byer fra Boston i nord til Miami i sør. Vi var 29 sfud. NHH og «reisevei leder» Dale F. Duhan , Assistant Professor of Marketing ved Michigan State ·University. Han trådte sporty inn på svært" kort varsel etter at vår oPljrinnelige veileder ble syk, og fulgte oss de to første ukene. I parentes ' be' merket er han aktuell som foreleserpå NHH høsten-88/våren -89. Nå r programmet inneholder så pass mange besøk skal det vanskelig la seg gjøre at a lt blir like godt. Imidlertid viste det seg a t bare et par av besøkene ikke svarte til de hø.ye forventningene vi hadde. Hos alle ble vi møtt med en høy grad av gjestfrihet. Kan skje ble vi sett på mer som poten sielle forretningsbetingelser enn studenter, for ifølge Dale er det svært vanskelig for amerikanske studentgrupper a -få såpass innpass som vi gjorde. I tillegg hadde vi i enkelte tilfeller god støtte fra norske datterselskaper o. l. Ut trykket «there's no such thing as a free lunch » ble ihvertfall grundig gjort til skamme. Til tross for all gjestfrihet, det
var et beinha rdt konkurranseklima som møtte oss der borte, et som fikk oss til å forstå hvordan det kan gå svært galt når «tradisjonelt-tenkende» norske bedrifter prøver å etablere seg der borte. Det som satt igjen som et hovedinntrykk hos oss etter å ha vært igjen nom alle disse presentasjonene var den grundighet som ble framvist i markedsfø~ ringsopplegget, og spesielt ' d~ii betydning markedsinformasjon ble tillagt (ingen revolusjonerende iaktagelse kanskje, men etter å ha vært på endel bedriftsbesøk i Norge tror vi a llikevel ik ke det er så selvsagt som det burde være). Det de aller fleste begynte sin presentasjon med var deres egen og konkurrenters plass i markedet , produktenes posisjoneri ng i forhold til konkurrentenes etc .. Forøvrig kommer et par av deltakerne tilbake med sine inntrykk senere. I den Eksk ursjonsrapporten som skal komme i mars vil vi fokusere endel på TV-reklame , både fordi det hadde så stor innvirkning på samfunnslivet der borte og fordi det i en eller annen form kommer også i Norge. Reaksjonen vi fikk der borte når vi fortalte at vi ikke hadde TV-reklame i Norge var: «You don't hav~ comme reia Is? How do you know what to buy?» Mye av det som skal skrives om TV -reklame vil bygge på besøkene hos Ted Bates og A . C. Nielsen. Bates, nå kjøpt
av Saatchi & Saatchi, er det største reklamebyrået på det ameri kanske markedet og tredje størst på verdensbasis (under Saatchi & Saatchi er de imid lertid del av verdens største reklame-kon sern). Vi fikk bl.a. presentert hvordan en mediaplan skulle legges opp, med utgangspunkt i kundens totale markedsføringsmål. Bates og kunden i samarbeid vil så sette opp målfor mediabruken. Disse mål fastsetter hva mediaplanen skal oppn~, retningslinjer for implementeringa og inkluderer målgrupper for mediapåvirkning, geografisk og sesongbestemt spredning og de generelle kreative vurderinger som ligger bak. Deretter legges en mediastrategi med metoder for å nå fastsatte mål og mediaplanens generelle prinsipper, så som primære og supplementerende media og hvorfor. A . C. Nielsen med sine markedsundersøkelser kommer som vi skjøn ner inn med informasjon på alle steg i denne prosessen. Vel, det her var bare en forsmak på noe a v det som skal stå i USA-ekskursjonen sin ekskursjonsrapport. Nå som en e,r tilbake er !:iet tid for å spørre oss selv hva som sitter igjen etter en sånn tur. 19 dager på hotell , fly plasser og bedriftsbesøk gir ihvertfall ikke noen dyptgående «kulturinnsikt» 'i de'n jevne amerikansers liv. På den andre side, hva er det arbeidende sivi løkono-'
Noen av ekskursjonsdeltakerne, tydelig overgitt over IBM's markedsstrategier.
mer som kommer dit på forret ningsresier får se? Imidlertid behøvde vi ikke gå så langt fra våre I. klasses turisthoteller for å se stor fa ttigdom og slum. For å oppleve kriminalitet behøvde vi ikke gå noe særlig i det hele tatt. Men om vi var der for kort tid til å lære mye om «SAmerican Reality» så lærte vi ihvertfall endel om markedsføring og strategi . Vi så hvordan suksessrike å me'rikanske bedrif-
ter opererte, og norske bedrifter som vil inn på det amerikanske markedet må, ikke gjøre som dem, men lære av dem. Det amerikanske ma'r kedet er verdens kjøpesterke og derfor fristende, men det er lett å undervurdere de forskjeller som tross alt eksisterer og det er mange hindringer på etableringsveien. Forekskursjonskomiteen Jostein Amdal
Breiviken Skyline debuterer
ke minst har hennes styremåte , vunnet internasjonal anerkjen nelse . At det er stormaktspolitiske-infiltringer i NHH har fått en ny oktett. Filippinene kom klart tilsyne da Den gamle besto av åtte menn, geriljaen i november innrømmet og het enkelt og greit: OK· at den fikk hjelp uten fra . FilipTETTEN. Den nye - med fipinene huser strategiske amerire jentestemmer og fire guttekanske baser. Det at denne siden stemmer - har fått navnet av det mer stor-politiske i tide forBreiviken Skyline. stod at det var nytteløst å holde den gamle diktatorens farse ved Alt fra første øvingsdag hadde like , kan jo betraktes som et vi vår første opptreden i sikte pluss. nemlig å underholde ved et lederseminar på Os - og etter jul har ~i jobbet på spreng for å få stort nok repertoar. Dessuten skal det jo helst låte brukbart også , vi Historiens Marcos brukte en stund på å få det til... .. Ved president valgene i 65 og Lørdag 31. januar :møtte åtte 69 seiret en av heltene fra annen verdenskrig, Ferdinan Marcos , smånervøse mennesker - i' til som var nasjonalistpartiets kan - legg til pianist - Lars Saunes ----:- . didat. I '72 erklærer han militæ- opp på Svæv.eru'rommet. Debutrunntaktstilstand. 'Mange av dagen var kommet, og nå gjen,sto hans politiske motstandere ble ar- bare den siste finpussen før vi v'ar restert, bl.a. Beningo Aquino, le- klare til å dra ut på vårt første oppdrag. Det ble terpet på tekser der for det liberale partiet. I '73 undertegnet Marcos en ny og det ble tid til å øve inn koreografi. Da vi var fornøyde, satte vi grunnlov som gav ham tilnærmet kursen mot Solstrand Hotel på eneveldig makt - grunnloven Os - med litt pils og vin i veskeble ikke godkjent ved hemmelig folkeavstemning, men ved hånds- ne for sikkerhets sky ld! opprekning på såkalte fo lkemøPå Solstrand ble vi møtt aven ter. Under unntakstilstanden ble det holdt folkeavstemninger for hyggelig mann, som viste oss opp å sikre Marcos «mandat fra fol - til et rom der yj kunne «varme ket». Marcos regjerte under sin opp». Vi ble etter hvert klar over tid egenrådig ved dekret og satt at middagen - som vi skulle un både som statsminister og presi- derholde ved - var en smu le forsinket, og etterhvert ble vi litt dent.
urolige. Stor var lettelsen da den hyggelige mannen endelig banket på, og kunne fortelle at alt var klart. Vi begynte med Rhytm of Life. visstnok en skotsk folkesang . Tempoet er ganske høyt , så pianisten mente at han på slutten lå litt etter skjemaet. Det så imidlertid ikke ut som om det var noen som merket det, så vi fortsatte med Raindrops keep falling on your head og Portrait of Duke Elington. Sistnevnte lå t er et potpurri bestående av fem melodier, denne slo meget godt an hos publikum. Videre sang vi Over the Rainbow -:- med selvlagetkQreografi - og' a.vsluttet pet ,hele. med en «Manhattan Transfer»-Iåt: Tuxedo iunction. Det hører med at vi ble klappttt inn til ekstranulT)mer - noe vi ikke hadqe - så vi valgte å fremføre en av sangene i Duke Ellingtons potpurri en gang ti.l. Debuten ble .selvsagt fei ret med Champagne. Etterhvert ble imidlertid Lars litt engstelig, vi hadde nemlig lovet ham at han kom til å rekke De Lillos-konserten på NHH. Dere vil helt sikkert høre mer. til oss, for dette ga mersmak!
Takk til Lars Saunes for glimrende pianospill.
DEBATT/INNLEGG I 12 ~U~BUl!MS1 Reisebrev fra India Rapport fra en høstekskursjon med flSkeriøkonomisk lllStitutt
Jørn Riise og Kim Bjø rnstad reiser rundt i ve rden for tide n, og a kkura t nå befinner de seg i In dia . Gjengen i 4. etasje på H a tIeberg, (A-blokka) , fikk tilsendt dette reisebrevet , som her blir gjengitt i sin helhet:
F Ø har faktisk også holdt en ekskursjon i denne «ekskursjonshøsten» vi nå har bak oss. Etter instituttets suksessrike satsing på Scotland i fjor gikk nå turen til Frankrike.
Hei alle sammen! Hvordan har dere det? Vi ha r det bare bra her under kokospa lmer og den evig brennende sol. Vi befinner oss nå på de tte me rke lige sted som visstno k ka lles Goa . Det er ma nge hippier her på det te me rkelige sted . Bortsett fra a t disse menneskene ligger hen sovet i en ev ig na rko rus, er her trivelig å være! I ti llegg er her meget bi ll ig å væ re, h usrom og tre må ltider fåes for kr. 25. - pr. dag. Kim sitter herog lyver om at vi er brød re, i uvitenhet o m at «brothe rs» betyr ho mofil i det in di ske voka bular. Ellers er det å berette a t vi er blitt vegetarianere , da v i nå vet hvordan utedasse n blir tømt hver dag. Stor var nemlig min overraskelse da et gri setryne åpen barte seg i den andre enden av dassen - på jakt etter en deilig, varm lunch' Maten i dette landet er herlig. og vi blir fetere og fetere for hver dag som passerer. U nderlig er det å iaktta disse amatørmessige turi stn som bare er skinn og bein. Ekte reisende blir aldri matforgiftet ! Vi har vært på de~ te merkelige
Frankrike er som kjent et a v de viktigste ma rkedene fo r norsk o ppdrettslaks, men vi ha r ingen ga ra nti for a t det også vil være slik i fremtiden - eller har vi... ? .,.' .~'
( ..;:...1>0
?
~~ CEYlON
.. " ::"-! ...
sted i fjorte n dager, og reiser vi dere i morgen . Før vi kom hit , va r vi en uke i De lhi. Vi har også vært i Agra og beskuet det fa ntast iske byggver ket som bærer navnet Taj Maha l. Det eneste vi med sikkerhet vet om fremtiden, er at vi drar fra . Ca lcutta den 13/2. Vi ha r erhvervet billige plasser på en engelsk buss, som fører oss opp til Nepal og derfra over fjelle ne til Tibet og Kina. Vi driver forøvrig intense st udier av himme llegemenes evige og fascinerende ga ng. Sannelig sier vi Eder: Kun i gjenskinne t av naturens egen tid oppstår evigheten. Så gå ut og lær all verdens folk: Livet er mye bedre enn sitt rykte! Jørn og Kim.
«Lea rn ing fro m see ing»: Hva gjø r så no rske a ktø rer i de tte markedet , og hva gjør fra nskmen nene selv? Las te t med diverse selvmotsige nde utta lelser fra bransjeekspertene her hjemme starte t vi en en -ukes r·u ndt ur . Vi fikk sna rt bekre fte t a t nordmenn var best mh t. kva li tet og teknikk , - bortsett fra røykingen da. Røykingen SKAL franskmenne gjøre selv. Fransk kjøkken er fra nsk sma k, og dette bør andre også forstå ' Men, selv om kvaliteten på norske produkter var god, så stod det verre til med vår evne til å skape/i nn gå kontrakter. « Dere kommer hit med en fe rd ig kon trakt i ba klo mma , og regner med å kunne ta første fly hjem igjen med kontra kten ferdig signert. Dette er å bomme fu llstend ig på fra nsk fo rretningsmo ral », sa sje-
fen for et av de stø rre røykeriene . Han visste nok hva han pratet om. Bedriften fikk 400 tonn laks fra Norge i 1985 . H a n hadde også væ rt utsatt for et uprofesjonelt oppkjø psfo rsøk fra norsk side ... Progra mmet var stra mt, me n va riert. Vi kikket på små oppdre ttsdammer , fikk servert Cf(~ pes (fra nske pannekaker), slurpet østers og så på ga mle slott . Flere fi skema rkeder (bl. a . Rungis i Pa ris) ble besø kt. Ti lsta ndene he r vi tnet om e t nesten perfekt ma rked (litt ju ks er de t jo a lltid!!) Mye de il ig høstsol mid t i novem ber, Eiffeltå rnet og nydelig «burgunder» var noe a lle deltakerene også vi l huske i ettertid .. . - Også a lle de delikate fiskerette ne da!!! Stor deltakelse tra studentene på «Havbruksstudiet » gjorde at en vordende siviløkonom uten fiske-bakgrunn også skjønte hva som foregikk. De fleste kunns-
=
'~
...øuCoh 'OUl e
'lNI l
kapsområder innen ind ustrie n var ne,nlig representert. Lykke til neste høs t ! Olav Breivik
FØ vil fremover starte opp en eksklusiv «gourmet-klubb» som skal stimulere interessen for fi skerifagene. Et godt mø teprogram i et faglig variert miljø 10I 'es. M er info kommer.
~~
dfæ'r.i.nø..!J~ ~~ llDUGERE . EKKO ·
'lftvaLaet ~
NORGES HANDELSHØYSKOLE STUDENTFORENINGEN.
~ "'-,, ~ ~
Bedriftspresentasjon av DNC Tirsdag 10/2 1987 kl. 19.00 i Aud B. Banken presentere r forskje llige sider av sin virksomhet. DNC ønsker å hold e intvervjue r' påfølgende dag, onsdag 11/2 -87 på foreløpig uspesifiserte st illinger. Still ingsutlysning og rekruttering i løpet av våren. Se forøvrig annonser ellers i bladet, samt plakater på NU 's oppslagstavle og Merino for aktuelle jobbområder. Etter presentasjonen blir det bevertning i Klubben . Påmelding innen fredag .6/2 -87 kl. 12.00 via NU 's postkasse . Velkommen! NU/Karen.
Bedriftspresentasjon Arthur Andersen & Co Torsdag 12. februar 1987 kl. 18.30 på SAS BRYGGEN HOTEL. Representanter for h.h.v. revisjons - og konsulentavdelingen vil holde 2 uavhengige presentasjoner i tilknytning til de aktuelle stillinger. Servering og avtale om intervjuer umiddelbart etter presentasjonen. Intervjuene holdes på SAS-hotellet fredag 13. februar 1987. Se forøvrig egne plakter på NU 's oppslagstvale for nærmere informasjon og påmeld ing som må skje innen onsdag 11/2 kl. 12.00 . Velkommen !
NU/Karen.
Bedriftspresentasjon av Digital Equpment Corp. AlS
BREIVIKEN SKYLINE!
Onsdag 11/2 kl. 19.00 i Aud . B, vil bl.a. rekrutteringsspesialist Morten Nesbakken presentere bedriften og dens virksomheter. Det vil også bl i lagt vekt på hvilke muligheter en siv.øk. har innen en EDB-bedrift. Det er ingen konkrete stillingstilbud. Etter presentasjonen blir det en uformell sammenkomst og en enkel bevertning i klubben . Påmeldingsfrist mandag 9/2 kl. 12.00. Velkommen !
-:'!!
·1~U~BULI!!S
Utkommanderinger Semesteret begynner nå å bli et par uker gammelt, o:.; aktivitetene i Foreningen nærmer seg et normalt nivå. Dette betyr for High & Love's vedkommende at vi er avhengige av hjelp for å kunne yte den service vi ønsker (og er forpliktet til) .
FILMKVELD & OST&VIN
Hei, alle sammen! Etter en hektisk helg i Klubben , med Studentnattkro som trakk mer enn 1000 betalende og Frokostkrubb dagen derpå, vil High&Love arrangere en litt rol igere week-end. Fredag blir det filmatten - vi rigger opp skjerm i HJERTEROMMET og i PLAKATHJØRNET, og det vil bli vist 4 filmer til sammen.
Først ; tak k til dem som har st ilt opp og gjort j obben sin hit til. Særl ig fo rtj ener de som har stilt på utkom mandering de to foregående helgene en stor takk . Arbeidsmengden fo r disse ble nok ganske mye større enn et som var meningen. Den første helgen p.g.a. en større oppslutning enn vi hadde regnet med, og på Studentnattkroen p.g.a. at en del l. kullister tydeligvis gir blan ke f.. . i å møte.
Lørdag har alle vinelskere muligheten til å fukte sine struper , prøve våre nye vinme rker og gi seg hen til vinens beruselse. Kanskje dukker vår kjære Vinklubb opp og gir oss noen gode tips om hvordan man egentlig bør konsumere alkohol! Jeg håper at vi ser nettopp deg I KLUBBEN til helgen!! HIGH&LOVE v. Marianne
FINANSGRUPPEN
Det er blitt sagt både at penger er til glede og til fortvilelse. Penger lukter ikke , penger er makt, penger gir muligheter, penger er menneskets drivkraft. Men vet vi egentlig nok om hvordan vi kan skaffe dem til et prosj ekt som vi ønsker å sette igan g? Hvord an kan vi best påvirke de betingelser et finans-/kapitalmarked til oss? Hittil har ingen interessegruppe her ved NHH tatt for seg innen- og utenlandske finans-/kapitalmarkeder som sin hovedoppgave. Den 28 . januar ble FINANSGRUPPEN NHH dannet for å fylle dette udekkede behov i vårt miljø gjennom kurser, ekskursjoner og spesialarrangementer . FINANSGRUPPEN har dette programmet for våren 1987: 1. Børs-ABe-kurs. Del I Grunnleggende begreper fra Bergen , aksjehandel og en del opplY$ninger om hvordan handle aksjer i praksis.
dette er noe for
Professor Thore Johnsen og en analytikere/megler fra Bergen Bank stiller opp. Mandag 16/2 kl. 17.00-20.00
N år det gjelder disse tre punk tene, koster deg deg m inimalt å f ølge opp. (Det kreves faktisk kun at du kan lese og skri ve) . Jeg henger opp en oversi kt over h v en~ som er utkommandert på KK U tavlen (ved trappen ned til Klubben) og ved posthyllen. Samtid ig . vil du, hvis du sjekker i selve posthyllen, finne et A -4 ark med en slipp nederst. Denne slippen legger du i KKU -h yllen, ferdig utfylt. N å f år det holde med sure oppstøt (håper jeg slipper flere av sorten); jeg satser på at de det gjel der skjerper seg. High & Love
PS. De som føler seg truffet av ovenstående, kan med fordel sjekke posthyllen nærmeste fremtid. DS
se våre plakater.
2. FINANSFOKUS 1987 tirsdag 3/3 kl. 18.00. Paneldebatt om rentepolitikken fra Regjeringens og bankenes side. Hvem bestemmer renten i markedet? Hvem burde bestemme den? Hvilken betydning har renten for kapitaloverførsler over landegrensene og for investeringsnivået? Panelleder: Professor Norman Paneldeltagere: Statssekretær Aamo, Finansdepartementet Visesadm.dir. Rostott, Kreditkassen Utredningsleder Sjølie, Bankforeningen Redaktør Vennerød, Dine Penger 3. Bedriftsbesøk hos Nevi og Investa. For høsten 1987 planlegger vi eksursjon til London med hovedemnene valuta- og fondsmeglilng og sertifikatmarkedet. I tillegg vil vi arrangere seminarer om et av følgende emner: Personlig økonomi, merchant banking, sertifikater.
Lar du computeren bestemme utseendet ditt? Sears, Roebuck & Co. demonslrerte for deltakerne på USAekskursjonen «Clarion Personalized Color System». Dette fun gerer slik at du taster inn en del personlige data pluss litt om brukssituasjonen, hvoretter datamaskinen spyr ut hva du skal bruke av alt fra eye-liner og leppestift til eau-de-perfume og neglelakk. Maskinene er tenkt utplassert i Sears-varehusenes parfymeavdelinger, og den skal være så enkel å bruke at kunden selv skal kunne betjene den.
FINANSGRUPPEN ønsker DEG velkommen som medlem og deltager på våre arrangementer. Innmelding - se våre plakter. FINANSGRUPPEN - seUer penger i fokus - dine penger.
Som alt annet så ligger det profittmotiver bak også dette. Tanken er at kunden, som kanskj~ egentlig bare skulle ha en leppestift, nå vil «se sitt totale behov» og kjøpe hele rekka av produkter som passer sammen. Hørte vi programmert personlighet.
= -
Nes kommune ligger sentralt i Østlandsområdet. Kommunesenteret Arnes har vel 45 minutters reisetid med tog/bil til Oslo. Kommunen har gode tilbud på byggeklare tomter og rike muligheter for friluftsliv. Her er også gode sko/e- og fritidsmuligheter (videregående skole, idrettshall, kunstisbane, lysløyper m. v.)
KONSULENT ØKONOMI -ADMINISTRASJON Ny utlysning
-=
=
I Nes kommune er det i teknisk rådmanns kontor ledig stilling som konsulent for snarlig tiltredelse. Stillingen er direkte underlagl teknisk rådmann og er bl.a. tillagt administrative, koordinerende og økonomiske funksjoner.
= = =
Administrasjonsordningen i Nes kommune er f.t. under vurdering, det tas derfor forbehold om endrede arbeidsoppgaver.
lilsetting skjer i.h.h.t. gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. lønn i.h.h.t. st. kode 7269 - !.tr. 25 eller 26.
Pils og pizza etter seansen. Påmelding -
NES KOMMUNE, AKERSHUS
- Som 1. kullist har du plikt til å møte på utkommandering.
v/ Gunnar H
Onsdag 11/2 kl. 17.00-20.00 . Del II Videregående analyser - Dere som mistet FF10 dere!
-~
=
Det kreves høyere utdanning innen økonomi, administrasjon og! eller tekniske fag. Det vil bli lagt vekt på personlige egenskaper og relevant praksis . . Kjennskap til organisasjonsutvikling, systemutvikling og! eller drift av EDB-anlegg vil være en fordel.
- Hvis du heller ikke klarer å finne en å bytte med, så skal jeg ha beskjed.
Ja, de penga , ja, de. penga er til bekymring for fattig og for rik. - Men forhåpentlig ikke for oss.
gllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllill111111111111111111111111111111111111111111111111111111IIIIIIIIIII.IIIIIIIIII'§
Siden det er såpass mange som ikke stiller opp (uten å gi beskjed), ser jeg meg nødt til presisere føl gende:
- Hvis du ikke kan møte, må du prøve å f inne en å bytte med.
- setter penger i fokus
L
131
INTERN ANNONSER
=
Kommunen er behjelpelig med å skaffe bolig. Nærmere opplysninger ved henvendelse til teknisk rådmann i
tlf. 061900611. Søknad vedlagt bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes Nes kommune, personalavdelingen, 2150 Arnes innen 23. februar 1987.
= -
~IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII I IIIIIIIIII II II1/1/1111/1/1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111I~
ra Statkraft er landets største produsent og leverandør av elektrisk kraft. Vi planle/>ger, bygger og driver større kraftanlegg, samt stdr for all eksport og import dV elektrisk krdft. Bedriften har Cd. J 400 ansalle. Vi sldr overfor store utfordringer som krever nye, dyktige meddrbeidere. . VJrt hovedkontor ligger pJ Majorstua i Oslo og vi hdr anleggs- og driftsenheter over hele landet.
ØKONOMER til Driftsdivisjonens salgsavdeling. Driftsdivisjonen er ansvarlig for alt kraftsalg innen Statkraft med en årlig omsetning på ca. 4 mrd. kroner. Antall tilsatte er ca. 1 100 fordelt på hovedkontoret i Oslo og 10 selvstendige driftsområder over hele landet. Etter omorganiseringen av Statkraft er Driftsdivisjonen i ferd med å bygge opp sin økonomi- og salgsorganisasjon, og vi ønsker nå å ti Isette 2 medarbeidere med økonomisk bakgrunn. Arbeidsoppgavene består i økonomistyring av kraftomsetning og drift av kraftsystemet, herunder budsjettering, budsjettoppfølging og økonomiske analyser. Søkere bør ha høyere økonomisk utdanning (siviløkonom, sosialøkonom, evt. OH-kandidat), hel~t med erfaring fra ovennevnte arbeidsområder. Det er fordel med kjennskap til administrative EDB-systemer - det brukes bl.a. IFPS som verktøy i avdelingen. Ifølge vår målsetting vil kvinnelige søkere bli prioritert, under ellers like vilkår. Lønn etter kvalifikasjoner opp till,tr. 28 i det offentlige regulativ. For særlig kvalifisert søker kan høyere lønn drøftes. Kontorsted er Smestad i Oslo. Nærmere opplysninger ved K.Joråal, tlf. (02) 50 10 50. Søknad merket «Nr. 26/87» med utførlige opplysninger og bekreftede attestkopier sendes Statkraft, Personlavdelingen, postboks 5091,0301 Oslo 3, innen 13. februar 1987.
I 14
ANNONSE
NORDBOMS ccMØWEKALAS» 1987 Så skjer det altså igjen - dette årvisse even ement med tradisjoner så langt tilbake at ingen nåværend e stud. NHH kan erindre dets opprinnelse. En brilliant ide resulterte i en ubet inget suksess som siden har vært gjentatt år ette r år. For noen vil kan skje "Møljekalas» være en ukjent betegnelse , men for dem på området uvitende fjernes herved envher tvil: Vi snakke r om fersk skrei, lever og rogn - og det i uendelige mengder ... I 1987 ·er tidspunktet for denne etterlengtede beg ivenhet satt til FREDAG 20 . FEBRUAR kl. 20:60 , og åstedet er som vanlig CAMPUS . Så er du NORDLENDING på NHH , er du herved invitert. Ta gjerne med en venn/venninne om du har lyst. . Av hensyn til bestilling og frakt av fisk , har vi satt påmeldingsfristen til fredag 13. februar kl. 17.00. Liste bl ir hengt opp i dag utenfor kantinen. Etter nitid granskning av «Interne styringsdata» og selvkostmetoden , konsultasjoner av NORDBOMMERE med 'økonomisk styring, utallige simuleringer og en viss porsjon ervervet erfaring , vil arrangmentskomiteen anslå PRISEN for hele gildet til KR . 60 ,- PR. PERSON - med et standaravvik på 20 prosent. MACK-ØL og akevitt vil selvsagt bli solgt under arrangementet. Så vi kan love deg mye mat og stor stemning og håper på å overgå alle tidligere suksesser. Gå ikke glipp av NORDBOMS «MØljEKALAS" 1987 NORDBOM -
INFORMASJONSSEMINAR I KIEL OM RUHRGAS-8T1PEND-ORDNINGEN
INNTAK AV NYE MEDLEMMER l!!
Helgen 19.-22. februar inviterer vi 20 nordmenn ned til oss for å fortelle om sosiale & faglige & og sportsli ge & kulturelle mu ligheter som Ruhrgas-stipendiat. Vi satse r på å gi plass til minst 5 stk . fra NHH, avhengig av interessen ved de andre lærestedene.
Er du intere ssert i
AKSJER og i hva som skjer på BØRSEN . Da har du nå sjansen til å bli medlem av BØRSKLUBBEN NHH , CREATOREN. Forutkunnskaper er ingen betingelse.
Minst halvparten av reisen dekkes av oss , dessuten er innkvarteringen gratis . Tidligere fikk (dvs . for to år si den) 2 studenter dekket hele reisen av skolen - det burde være mulig nå også. Programmet vil IKKE bli stramt - vi planlegger bedriftsbesøk , en tur til Hambrug , litt sightseeing og mye uformell informasjonsutveksling . Nærmere detaljer fåes' hos John Andersen - men få ut fingeren og meld deg til ham MED EN GANG! Eventuell avreise til Kiel skjer om mindre enn 2 uker. Vær velkommen!
Skriv noen ord om hvorfor du vil være med , og legg det i vår posthylle . FRIST 10.02 .87. STYRET ' BØRSKLUBBEN NHH. CREATØREN.
Hilsen fra . Kari Lise Jørstad Jan Petter Horn Ragna Alstadheim
--_._ --------,
mot nye høyder ... i Tore Hunds fotspor. .. ARRANGMENTSKOMITEEN!
Kred itkassen , med ca . 4.500 ansatte, har 150 ekspedisjonssteder og er representert i alle landets fylker. I utlandet har Kredit · kassen heleide banker i Luxembou rg, New York, London , Stock· holm og Singapore, og representaSjonskontorer i en rekke land. Videre .har Kreditkassen betydelige eierinteresser i nært samar· beid med norske og utenlandske finansieringsinstitusjoner.
Sertifikat-·· megler··
SIVILØKONOMER TIL . KONSERN REG NSKAPSOMRADET
Obligasjoner/Sertifikater _ Konsern, Verdipapirer Bergen
Korisernregnskapsområdet, som organisatorisk er underlagt Kapitalmarkedsdivisjonen, er organisert i tre avdelinger: Konsernregnskapsavd~ling~n, Økonomiske styringssystemer og Kontoservice utland og valuta.
. .
KONSULENT - KONSERNREGNSKAP
Organisasjonsmessig er ansvaret for sertifikater tillagt Obligasjoner/Sertifikater Konsern, som geografisk er plassert i Bergen. Ved denne avdelingen skal det ansettes en velkvalifisert medarbeider.
Vedkomm~nde vil få
hovedansvar for konsolidering av Kreditkassens t(onsernregnskap. Konsulenten vil være ansvarlig for utvikling av den faglige kompetanse på området.
Den som ansettes vil få delta i videreutviklingen av et nytt og spennende marked, hvor den viktigste arbeidsoppgaven vil være kontakt med institusjonelle investorer både i første- og annenhåndsmarkedet. Videre vil også oppfølging av låntakere bli et viktig arbeidsområde.
KONSULENT ~ VALUTA ~,l andre konsulenten skal arbeide med regnskapsspørsmål knyttet
ti'b~nkehs valutavirksomhet. Dette er et område i rask utvikling, og år~jøet vil gi god innsikt i spørsmål knyttet til regnskap og valuta. ~tim,..gen vif også ha ansvar for dokumentasjon av Konsernregnskaps-
. Vi ønsker en person med høyere økonomisk utdannelse, fortrinnsvis siviløkonom, sosialøkonom eller aktuar. Innsikt i EDB vil være en fordel. Av personlige egenskaper legger vi vekt på analytisk legning, initiativ, og evne til å arbeide raskt og selvstendig i et hektisk miljø.
avdelingens funksjoner.
. Vi.s~ker medarbeidere med høyere økonomisk utdannelse, siviløkonom eller tilsvarende. Det er ønskelig med gode regnskapsteoretiske kunnskaper. Samarbeidsegenskaper er viktig då stillingene rrie4fØr@tmye kontakt med andre deler av organisasjonen. Vi forutsetter også stor evne til selvstendig arbeid.
Lønn etter avtale. Bankens medarbeidere har fri pensjonsordning, ulykkes- og gruppelivsforsikring.
daavdelingen Ønsker en jevnere kjønnsmessig fordeling, oppfordres sPeSielt kvinner til å søke.
Det er bankens målsetting å få en jevnere kjønnsmessig fordeling innen alle stillingskategorier. Kvinner oppfordres derfor til å søke.
'lønn etter kvalifikaSjoner.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Siri Visthoff, tlf. (05) 211303 eller Per Stensaker, tlf. (05) 211207.
Nærmere opplysninger om stillingene i Konsernregnskapsavdelingen kan fås v~d henvendelse til kontorsjef Ingjerd Juellngeborgrud, t ff. (02) 48 66 45 . .
Søknad merket 2187 bes sendt til Personalsjef Roald Ber,ltsen, Bergen Bank, Postboks 826, 5001 Bergen, innen 13. februar 1987.
33 BERGEN BANK
1111111111111111111 SCAND IN AVIAN B ANKI NG P ARTNERS
Bergen Bank . Privatbanken . S·E·Banken . Union Bank of FInland .
~
'
Til Konsernregnskapsavdelingen søkes:
Markedet for låne- og finanssertifikater er i sterk vekst, og Bergen Bank er en ledende aktør i dette markedet.
Bergen Bank er en av landets største forretningsbanker med mer enn 120 kontorer og filialer over hele landet. Banken har ca. 3250 medarbeidere og en forvaltningskapital pA 52 milliarder kroner. Bergen Bank er organisert i fem divisjoner: Divisjon Bergen, Divisjon Kapitalmarked, Divisjon Kontorer. Divisjon Oslo og Divisjon Utland.
.
Skriftlig søknad vedlagt vitnemål- og attestkopier sendes Christiania B~nk og Kreditkasse, Kapitalmarkedsdivisjonen, Personal-fOUområdet, Stortorvet 7,0155 Oslo l, innen 10. februar 1987.
I·,
ItREBITllASSEN CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE
I I
I I I I I I I I
•
I I I I •I I I I
..._----------_..1
ANNONSE
HAN DELSHØYSKOLEKAN DI DATER
- SIVILØKONOMER KJÆRE FREMTIDSMULIGHETERI Når Den norske Creditbank kommer på besøk til dere
tirsdag 10. og onsdag 11. februar 1987 har vi med oss et begrenset antall aktuelle sti)linger. De stillinger som averteres i dag, regner vi med vil være bestatt senest mai/juni. (D .v.s. behandlingdstid + inntil 3 mndrs. oppsigelsestid .) Jobber som blir ledige utover våren - og som passer for nye siviløkonomer - er ikke klare ennå. For at du skal få en mulighet til å presentere deg , kan vi tenke oss å tilby intervjuere onsdag 11. februar på ikkespesifiserte stillinger innenfor 5 områder der vi regner med rekruttering :
A: Regnskap/økonomi (Bankens regnskapssystemer og driftsøkonomi. ' . B: Bedriftsanalyse/kredittvurdering/engasjementsbehandling.
C: Fondsvirksomhet. Penge- og kapitalmarkedsvirksomhet. D: Internasjonal Finansiering. Utenlandsvirksomhet. (Krever spesialisering innen området og språkkunnskaper.) E: Andre områder. Vi vil deretter ta med oss vita og inntrykk tilbake , slik at vi kan matche kandidater mot stillinger i den perioden vi blir enig med den enkelte om utover våren .
Den norske Creditbank
NORGES LEDENDE FORRETNINGSBANK DEN NORSKE CREDITBANK er norges ledende forretningsbank med ca 150 ekspedisjonssteder i Norge, syv datterbanker og en filial i utlandet samt 12 representantkontorer i alle fem verdensdeler. DnC-konsernet har 5.510 ansatte.
Den norske Creditbank (DnC) ble etablert i 1857. Formålet var å skape en bank for landets næringsliv og frigjøre dette fra ban ker og finans institusjoner i utlandet. Dehne målsettingen er nå realise rt. DnC har d i~ striktskontorer i alle landets fylke r samtidig som et betydelig nett av datterbanker og representankontorer står til tjeneste for norsk næringsliv i utlandet. Innenlands er virksomheten delt i seks geog rafi ske regioner og beslutningsproseessen desentralisert slik at avgjørelser kan treffes så nær kun den som mulig. Det legges betydelig vekt på å utdanne og utvikle bankens medarbeidere for best mulig kompetanse i råd givning ' både overfor bedrifter og privatpersoner i alle spørsm ål som har med. bank og finansiering å gjøre. Utenlands har DnC bygget opp en kjede av heleide datterbanker. I London , New York, Luxenbourg, Amsterdam , Hong Kong, Houston og Gøteborg er det bygget opp spesialkompetanse på områder som er viktige for norsk næri ngsliv. Moderne bankdrift byr på spennende utford irnge r såvel på nasjonalt som internasjonalt plan . DnC er i ferd med å ta i bruk det mest moderne teknologiske utstyr som finnes på banksektoren. DnCtelebank er et tilbud til næringslivet om elektroniske banktjenester utført fra dataterminaler ute i bedriftene . DnC satser betydelige ressurser på videreutdanning og utvikling av sine ansatte generelt. Det tilbys kurs og seminarer innen en rekke ulike fagområder. Nylig anskaffet banken et eget kurssenter som vil danne rammen om mesteparten av denne virksomheten.
Den som vil frem i verden må ha noen bak seg - DnC. Vil du vite mer om dine fremtidsmuligheter i banken? Kontakt Personalavdelingen i Tol/bugt. 20, 0152 Oslo 1 (48 1455) og la oss snakke litt om saken. .
----"1'tlJ--Den norske Creditlxri.
DnC
HEI IGJEN FRA STAFETTKOMITEEN Vi prøver så smått å dra i gang aktivitetene tross en glatt Fjellvei og noen sure minusgrader. Og vi har allerede samlet en gjeng et par kvelder på nyåret. For deg som lurer på hvordan Trimmen fungerer, kan vi si at vi gjerne vil være et alternativ for mosjonister og treningsglade på all'3 nivå. Vi samles ved utgangen ved kantina på skolen , og starter i samlet flokk. De som er skikkelig ovenpå har gjerne energi til å vitse litt iallefall før første motbakke! Poenget er at du alltid finner noen som løper i et tempo som passer din (mer eller mindre gode!?) form . TRIMMEN er for alle og særlig for deg! Treningstider: TIRSDAG: KL. 19.30 TORSDAG : KL. 16.30 LØRDAG : KL. 15.00 Etter trening tirsdag 10. feb. blir det kveldskos , du løper deg sulten mens vi stell er istand mat. I samarbeid med BI har vi nå satt av datoene for «vårens Sprøeste Eventyr ••. SETT AV 10.-12 . MAI , (EVT. 11 .-13 . MAI) - et stort kryss i kajender:en! · Staf.kom. v/Kristin
Den norske Creditbank - DnC er landets ledende bankgruppe med et landsomfattende kontornett. I tillegg har DnC en bred inter-
nasjonal virksomhet med. "I/ " c. heleide banker/finans instilu - . sjoner i London. New York, Luxembourg. Amsterdam, Hong Kong, Singapore og Houston. Sammen med de/- O eide banker og representantkontorer er DnC etablert i alle 5 verdensdeler. Banken har ca. 5.000 ansatte, hvorav mer enn 450 i utlandet.
FONIlSAVDELINGEN Staben av aksjemeglere/kunderådgivere på utenlandssiden skal styrkes og vi har derfor behov for nye medarbeidere.
Nyutdannet siviløkonom Er du i ferd med' å avslutte dine studier? Da har vi en utfordrende stilling i vår Fondsavdeling i Oslo.
Kandidater fra meglermiljøer Jobber du som skipsmegler, oljemegler e.l. kan vi tilby deg en utfordrende stilling i vår Fondsavdeling i Oslo. Til ovennevnte stillinger kan vi tilby et meget aktivt miljø. Reisevirksomhet i inn- og utland samt hospitering i anerkjente utenlandske meglerfirmaer må påregnes. Konkurransedyktige betingelser. Interessert? Nærmere opplysn inger vedrørende ovennevnte still inger gis av Rolf H. Grung, tlf. 02-48 18 03 eller Erik Svarstad: tlf. 02-48 7500 . Skriftlig søknad med kopi av vitnemål og attester sendes DnC , Personalavdelingen , Seksjon HK, Tollbugt. 20 , 0152 Oslo 1, mrk. 8.
Den norske Creditbank
Ny jobb i Kværner-konsernet -Kværner Egersund er et selvstendig offshorerettet virksomhetsomrAde under Kværner Brug ~ i Oslo. Bedriften i Egersund har ca. 450 fas t ansatte og bygger stAIunderstell, leddede plattformer, moduler og lignende konstruksjoner for offshore, prefabrikasjon av stAIbygg for in dustrien og LPG-/ LNG-tanker. Verk stedet er bygget opp i løpet av de siste 15 Ar og er særdeles godt tilpasset den virksomhet det driver. Kværner Egersund er et av de fA offshore verksteder som er sikret god beskjeftigelse helt til 19BB. Det er særlig modJJler som stAr pA byggeprogrammet i tiden fremover.
Egersund - en trivelig sm4by. I tillegg til en god jobb, kan vi tilb y gode muligheter til A bo godt i egen enebolig i tr ygt miljø. Egersund har alle nødvendige servicefunkSjoner; bAde offentlige og andre og usedvanlig gode muligheter til A dyrke alle typer fritidsinteresser Aret rundt. Det er bare en times tid til større sentra som Sandnes og Stavanger. Vi har egen ferjeforbindelse direkte til Danmark. Kommunen har ca. 12.000 innbyggere - hvorav ca. B.OOO bor i • selve tettstedet.
-
--
~
Til nyopprettet stilling som
AVDELINGSSJEF \ for vår økonom iavdeling søker vi
ØKONOM Hovedoppgavene vil være utarbeidelse av: - langtidsplaner (L TP) - budsjetter - prognoser - kalkyler - kostnadsrapporter - tilbudsrapporter . - tilbudsunderlag - oppfølging av drifts- og ordreregnskap. Søkere må ha høyere økonomisk utdannelse, minimum DHkandidat. Det legges vekt på god erfaring fra lignende arbeid. Vi kan tilby: -
en selvstendig stilling utfordrende oppgaver og utviklingsmuligheter pensjons- og forsikringsordning hjelp til å skaffe bolig lønn etter avtale dE!kning av flytteutgifter .
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Leif Skandsen/Lars Brekke, tlf. (04) 49 00 88 eller Steinar Lynum/Kjell Stokke, tlf. (07) 98 18 11 , Skriftlig søknad med kopier av attester og vitnemål sendes snarest til
KVÆRNER Kværner Brug Ala Kværner Egersund 4370 Egersur,d
rHH!J
S<'E~ ",.! . l 'so..Y\ยงrio !i "'Q-ke.~ : -n~ pio.n~t ~-- - ' - -
LLE NR. 3
~ ~- .~ -
, Ff< ETE:><'} ..
- ~~~\ l ,, IJ \
lI]
yooV .
JEG
'PRร VER.
HELLE'R. HOS 'T HE 6'REAT
G"RLiC 6;RlS'
VI SKJERPER OSS