K7 Bulletin nr 02 - våren 1987

I REDAKSJONEN: MARIA DAHLE I NICOLINE FRØLICH I JANNE-GRO RYGG V VESLEMØY SOLBERG II BJØRN ZACHRISSON Il

LES OM

· Uke ·87 Laudabullus inlervJuer Revysjelen Da DiB

side 6

· «Ekte NHH'ere» - Hvordan er de, egenllig ... ,side 7

· Voldtekt

omlales romdisDOnerinøSDlanen s,o~· pa· .~/ . SldØ.,\l 'j'

Bøkør, 111m Og lealer side 8 Og 9 .

Avisen er et internt organ for NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Mye gøy med Symposiejobben:

Brev fra Iaccocca møtte Reagan - Vi inviterte lacocca til Næringslivssymposiet -87, og fikk et høflig og positivt brev fra ham i retur. Imidlertid ønsket vi egentlig ikke personer som trekkplaster, så når det skar seg var vi nesten glad til.

Det er Karl Johan Molnes, informasjonssjef i arrangementskomiteen, som forteller dette til Laudabullus. Men han har mer å berette fra USA-turneen som strakk seg over fem uker: - Yed en ren og skjær tilfeldighet havnet jeg i en TY-sending fra Det Hvite Hus. Mine studentvenner i Washington var invitert til-en slags «social get-together» der, og jeg fikk være med . Yi satt på bakerste benk (8 .) blant 60 andre spesielt inviterte gjester, og presidenten selv stakk innom for å holde en tale som ble sendt direkte på amerikansk fjernsyn . Så noen samtale under fire øyne var det dessverre ikke snakk om, innrømmer han beskjeden t.

På padletur med Mintzberg

Karl Johan fo rteller også om møtet med «organisasjonsguruen» Henry Mintzberg: - Jarle og jeg ble invitert til hytta, og overrakte der en bok om norske isbreer, etter tips fra Torger Reve. Han ble straks i fyr og flamme over boken og takket ja til å være foredragsholder nærmest en passant. Yi trodde ikke våre egne ører.

Etterpå tok han oss med på padletur i kanoen sin. Yi plukket sopp og svømte. Det var en virkelig fin dag, sier Karl Johan.

Frokostmøte med Refaat EI-Sayed

Men også andre enn Karl Johan Molnes og Jarle Roth har vært på farten i forbindelse med progra· marbeidet. Helge Lund og Cathrine Foss var bl.a. i Stockholm. Der ble de invitert til frokost hos den egytisk-fødte konsernsjefen i Fermenta, Refaat El-Sayed. Mens de fortærte rundstykker og appelsin -

juice og la program planer med til verten selv. Det er visst ikke mangemillionæren i slåbrok, ble de grenser for hva man tolererer for stadig avbrutt av telefonsamtaler Symposiets skyld ...

Knallhard konkurranse om SymJX)siejobbene:

Survival of the fittest - Heller jobbe gratis som oppvaskhjelp på kjøkkenet til Erik, enn å måtgå glipp av Næringslivssymposiet 1987, hevder gåpålystne stud. NHH. , Uttakning skjer hovedsaklig via loddtrekning, men flere har tatt jobbsøker· seminar med tanke på nettopp Symposiet - i tilfelle intervjuer.

- Personlig ville jeg ha foretreukket å Være leder for snacksavdeling Hatleberg, gliser en optimistisk tredjekullist. Dennejobben går ut på å koordinere utpplassering og påfyll av snacks-skåler på hyblene som stilles til di sposisjon som hvilerom for de besøkende under arrangementet.

- Jeg har erfaring med lignende arbeid fra diverse vorspiel, og skulle der· for ha kvalifikasjonene i orden, legger han til.

- Og hvis du skulle bli forbigått?

- Da skal jeg saktens klare å skaffe meg inntreden på annen måte, sier NHH -studenten lurt,og røper at med visse kontakter har han muligheter for å komme med som deltager på «Project Europe» - Men først og fremst satser jeg på mine nyervervede kunnskaper i jobbintervju-teknikk. Dessuten pugger jeg «Skikk og bruk» for harde livet.

Og der kommer Buzan-kurset jeg tok i høst vel med, smiler han og forsvin· ner ned i vektro mmet for å bygge opp formkurven.

I te

Sensjekkere fra Ha på eventyr i Bergen På Handelsakademiet i Oslo har de det tydeligvis gøy' Det siste de )lar fun net på, er,å a~r1;ln&~re ~( s~itcase" pj!rt y», <ler mng;;t ng~billetten ga deltakerne mu· lighet til å. vi~e en. week·end på hotell Neptun i Bergen. Det ble trukket ut tre . gutterog ei jent~, som alle inåtte være med på Dari ;:BØr/le Al<.erø~ $.enfredagopplegg, (er trokopi.av Åkerø lede I se· a'nsen), nemlig sjekking fo r åpen scene!

Lise og Karl Ake, førstnevnte en av front figurene i HA 's musikkorps «Hakademus», ble de heldige vinnerne av konkurransen . Sporenstreks ringte Ellen Kongshaug, HA-student og også medlem av «Hakademus», til si ne korpsvenner DIRM US i Bergen, og hva var vel da mer naturlig enn at det nettopp var DIRMUS som skulle bli vertskap for de to turtelduene' På et vorsp iel på Hat leberg fant Lau· dabu llus blant andre Einar Agotnes, (KKU/D IR MUS), og han forteller føl · gende: «Da vi fikk beskjed om at Lise og

K:.arl Ake skulle komme hit til Bergen', ville vi selvsagt at de skulle få et best mulig opphoid ht;r borte. Vi ordnet det sli~ at Preben Svendsen, (i drosje), hen· tet dem på Flesland fredag ' morgen, de kom da med fly fra Fornebu. Da HAstudentene var vel innkvartert i brude· S4rtel) p~ Neptull, dro vi rett ,til Exodu5, der vi hadde en fuktig kveld ... ~) l:· , Gunnar Almklov, som også er til ste. de, supplerer: «Få med at Lise glemte igjen lom meboka si på flyet, '- det ble nemlig inntatt en del Champagne før ankomst Bergen - og så må jeg fortelle om opplegget lørdag. Dagen startet med en tur til Fløyen, der vi laget i stand Champagnebar av bord fra Klubben.

Et trompetsignal fra DIRMUS hørte med, og dessu ten aking ned igjen til sentrum, (takk til Nina Helene for utlån av akebrett, forresten') Vel nede dro vi til Petter Amundsen i Wisenbergsmu· get 3 A, der kakao og whiskey gjorde godt for fros ne kropper. Senere på da· gen ble gjestene fra Oslo invitert til mid·

dag hos Trygve Klavenes, en uforglemmelig suksess!»

Da vi i Laudabullus spør om det er mulig å få treffe dno «sensjekkerne», får v.i vite at det ikke er noe problem i det hele tatt. Lise og Karl Ake er nemlig på et annet vorspiel i samme hus'som oss, og skulle -,tt,i følge Eiifarog Gunnar - være her hvert øyeblikk. [':ike etter ser' vi ei jente, ivrig opptatt med å sparke på en fotball , komme stormende inn i rommet. Hun utbryter uten videre: «Hei, jeg er Lise!» Det er ingen tvil om at dette er den ene halvpa rten av duo· en, og da Karl Ake litt etter presenterer seg, kan vi sette i gang med spørsmåle· ne. Vi ber Lise fortelle om hvordan det var å sjekke gutter med publikum i salen. Hun .tenker seg om: «Det va r en artig ide det der med Senfredagopplegget, synes jeg. Jeg kunne jo ikke vite hvilke tre gutter jeg ksulle velge mellom, vet du , måtte bare stille spørs· mål, og håpe på de t beste! Blant annet spurte jeg dem om hva de hadde i kof·

ferten sin, for det var jo et suitease· party, og så spurte jeg om' de røykte.

Hva det var som fikk meg til å velge Karl ke, vet jeg ikke sikkert, men muli· gens hadde det sitt å si at han hådde lTled seg sydvest med plass til to!» Lise smiler, og ,foftse\ter: «Alt har,' vært kjeinpevellykket ul nå. Vi.ble kjørt i Li· mousin til Fornebu, og selvsagt fikk vi Champagne». Karl AKe bryter inn: «Champagne vanket det også da det ble klart at vi hadde vunnet, og det samme fikk vi på hotell Neptun. Der ble vi forresten også møtt med nydelige, røde ro· ser. Jeg må også trekke fram den frem · ragende Champagnebaren på FløYen i DIRM US' regi ... » Karl Ake og Lise ser ut som om de har hatt en svært så bra week·end i Bergen , det kan de takke entusiastiske NHH 'ere for. Laudabullus forlater dem mens vorspielet er på sitt beste, og «sensjekkerne» fra Oslo får mer Champagne før de drar ned i Klubben på nye eventyr ......

· Blant Sjeiker Og kameler Trakk seg fra FF · 10 På tIlote na i Arabia o

sidene 4 Og 5

Tore Joh nsen så seg nødt til å avlyse 2. avd.·kurset i verdipapiranalyse (FF 10) på grunn av arbeidsbelastning - og ikke som følge av manglende påmelding, noe endel skuffede studenter trodde.

- Jeg innså plutselig at jeg hadde tatt på meg for mye dette semesteret, forteller Tore Johnsen. I tillegg til at han er veileder for rundt 20 oppgaveskrivende studenter på Doktorgradsstudiet og 2.1høyere avdeling, har han flere ekster· ne verv å ta seg av ved siden av forelesningsplikten på første avdeling.

- Men ikke forstål det dithen at jeg blir pålagt mer enn andre på Foretak· søkonomisk Institutt. Jeg tar skylden helt og fullt på min kappe, og Ivoer å komme tilbake med FF 10 til høsten igjen. Studentene selv er da ' også mest

tjent med forelesere som har tid til å for· berede seg, legger han til.

På henvendelse fra Laudabullus beklager studiesjef Kurt Pettersen det inntrufne.

- Dette er et enestående tilfe lle, fa k· tisk det første i Høyskolens historie.

Van ligvis er det bare sykdom som for· sva rer ~ansellering av et så omfatten· de kurs på så kort varse l, sier han .

Kunngjøringen om at kurset ble av· lyst nådde studentene på morgenkvisten samme dag første forelesn ing skulle fin· ne sted. De 24 påmeldte ble bedt om å finne andre kurs innen særområdet, dvs. kurs som kunne passe inn i timeplanen ellers. FF 10 holdes vanligvis kun om våren, så avgangskullistene dette semesteret må greie seg uten spesialkunns· kapen på aksjer og obligasjoner.

•

Det strømmer mn...

Professor Cornelius Schilbred knipset i festlig lag under nyttårsfeiring i Oman_ Mer om Arabia-ekskursjonen finn er du på sidene 4 og

5_

I forbindelse med 50·årsjubileet har Høyskolen mottatt endel pengegaver.

Norges Statsautoriserte Revisorers For· ening har gitt et beløp som skal nyttes til en under,søkelse, utredning eLI. om et aktuelt tema innen regnskap og revisjon - fortrinnsvis en yngre forsker eller en «nybakt» kandidat. Og Handels i Stockholm har gitt kr. 10.000.· som skal brukes til reisestipend for yngre forskere ved NHH, i forbindelse med stu-

diebesøk ved Handelshogskolan Stockholm.

Søknad om støtte fra disse oversen· des rektor innen I. mars.

Fra Esso Norge har NHH mottatt en pengegave på 25.000, som vil bli benyt· tet til innkjøp av litteratur innen petroleumsøkonomi ved IFF. Og til studentforeningen har selskapet gitt 5.000 til arbeid med likestillingstiltak.

R 4 (Regnskapsana lyse) er ifølge påmeldingslistene for vårsemesteret det mest populære kurset på 2. avdeling.

Rundt 75 stud. NHH har R 4 på timeplanen. Som en god nummer to kom· mer ØS 4 (Økonomisk styring av store foretak) med ca. 70 påmeldte. Deretter følger i tur og orden SA 20 (Strategi og implementering) med 61, lØ 3/FF6 (Valuta, betalinger og internasjonal finan· siering) med 52, og FF 3 (Foretakets fi· nansiering) med ca. 50 lærelystne.

FØ 50 var ifølge statistikken det minst populære kurset, med ingen på·

meldte. Likevel står det oppført i fore· lesningsplanen, så noen har kanskje om· bestemt seg? Det er ve l heller tvilsomt at Trond Bjørdal bruker tid på å stå og forelese om «Anvendt ressursøkonomi» helt for seg selv .... Og bare to personer hadde meldt seg på i Røgnvaldur Han· nesons kurs i fiskeriøkonomi (FØ 10).

På andreplassen i upopularitet hav· ner særområdet «Informasjonssyste· mer». Bare 3-4% (20·30 stk) av andre· avdelingsstudentene var på meldt pde tre kursene ilS. Er det mctodekurst og ADB som skremmer? Jobbtilbudet kan det iallefall ikke være.

Studietur til Japan?

Enkeltpersoner, bedrifter, insittusjoner og organisasjoner kan søke Scandinavia-Japan Sasakawa Founda· ·tion om stipend for studiereiser til Ja· pan. Disse er på 20-40 tusen, avhengig av reisens varighet, og søknadsfristen er 20. februar.

Fondet har til formål å styrke samar· beidet og de vennskape lige forbindelse· ne mellom Japan og de skandinaviske land. Dette søkes i hovedsak realisert

gjennom støtte til forskning og utvik· ling, undervisning og opplæring innen områdene medisin, humaniora, samfunnsfag og teknologi (særlig skipsrettet).

Søknad på engelsk sendes til Scandinavia·Japan Sasakawa Foundation , cio SINTEF, 7034 TrondheimNTH. Nærmere opplysninger fås hos siv. ing. Håvard Berge ved SIN· TEF/NHL, telefon 07·592300.

HVOR ENGSTELIGE ER . VI?

Kåres verden - og vår I Kåre Syversens lille univers er det meste tillatt.

I følge forstå-seg-påere er strategisk planlegging ogDen trygge, koselige og litt klossete evighetsstuden- så svært viktig. Time Mangageren skal holde styr på ten som trosser vanlige regler og normer, er blitt alle viktige avtaler - både privat og i forbindelse med NHH's antihelt -nummer en . studiene - den lille ringpermen med utskiftbare ark skal hjelpe oss til å bli mer effektive, og til å få mer I vår verden er det ikke tillatt å være. usikker ut av livet vårt. man skal være sikker på seg selv, ha realistiske målBladene gir oss svar på det meste. Det er ikke grensetninger, og gjøre seg opp bestemte meninger om alt ser for hvor langt man kan nå hvis man bare arbeiog alle. Skulle tvilen likevel dukke opp, skal man tie der hardt nok, har nok selvtillit, og altså planlegger og fremfor alt holde maska - en flott fasade sparer målbevisst nok og er mest mulig effektiv. en som kjent for nærgående spørsmål og alt for stor Imens går fremtidens ledere på NHH rundt i mainteresse fra andre mennesker. skene sine. Om de har bekymringer, viser de det ikSuksess er et ettertraktet begrep. En rekke ukebla- ke, og skulle det dukke opp problemer, holdes det for der og tidsskrifter spiller nettopp på menneskers hi- seg selv. gen etter fremgang og selvhevdelse. I bladet JEG sto Da er det godt å vite at det finnes en som Kåre det nylig et 12 siders spesial om selvtillit - «Elsk deg Syversen - symbolet på det vi kanskje ikke helt tør selv, og det vil gå deg godt» ble det hevdet. I avisene vedkjenne ved oss selv. Det er godt å ha en Kåre Sykan man lese om kurs i personlig utvikling, der må- versen som ikke riktig vet hva han vil utrette her i let er å bli en suksess i løpet av kortest m.ulig tid. Et livet, og som er så befriende normal. Det er godt å nøkkelord er kontroll - over egne og andres menin- ha ham her, vår Kåre, som vi kan le av og kjenne . . . ger, tanker og hensikter. oss Igjen 1.

Betydningen av et g~dt utviklet sosialt liv Rent empirisk er det en klar sammenheng mellom antall timer i fysisk nærhet - og en sterk følelse av samhørighet og åndelig nærhet. Derfor reiste SV ADA på ~mQtivasjonsseminar tj] Danmark.

Bandet hadde en magnetisk tiltrekningskraft, dansegulvet var stappfullt, og studentpolitisk ansvarlig oppførte seg som en tungetaler på et vekkelsesmøte - der hun entret podiet og sang «We are the world» og «Framiing» av full strupe ut mot et beruset publikum .

Eksternansvarlig ble forfulgt av enarmede banditter, og overskred budsjettet mans goodwillkontoen vokste og vokste.

Det var storm i sjøen, men selv i turbulente omgivelser greide samtlige å beholde roen. Mageinnholdet skvulpet litt - men stille lå vi i taushet. Med dynen dradd rundt oss -. i hver vår seng.

Og mens vi snakket om Bulle, kom fynky muzakk fra det jugoslaviske dansebandet.

Og mens vi snakket om ambisjonsnivå, ble vi endelig v:enner.

Vi gikk i land .. . vi er røde, vi er hvite ... Men om natten er a!le katter grå. Vi fikk fullbyrdet mangen tankespire, skissert konsepter, og trukket opp de store linjer der vi satt med magen full av jun~.

Og mens vi snakket om temadeler , spist~ vi en bedre middag.

Og mens vi spiste frokost, snakket vi om foreningens økonomi.

Og mens vi svingte oss på dansegulvet,snakket vi om moralen .

Og mens vi fotografe rte hverandre, snakket vi om oss selv om at det hadde være en fin tur.

SV ADA/I HARDT VÆR

Petit Rett inn i boksen! Stud. NHH og dette nummeret av LAUDABULLUS. Kjekt når mennesker så villig lar seg kategorisere, systematisere, arkivere: rett inn i boksen. Hei, stå nå stille, slik at man kan få lukket døren. Der! Alle disse kompliserte 'og urasjonelIe individene. Vanskelig som bare pokker å forholde seg til dem, rotete og uensartet - se, så pent og ordentlig det ser ut: alle arkivmappene nummerert og alfabetisert. Og når det at den nymoralistiske pekefingeren stikker frem : for spørsmålet er, ikke sant, om det ikke er den sansen som overutvikles her på Høyskolen. Stud. NHH med en kreftbyllakttig sans for systemer og kategorier, solid fremdyrket under læring om «forutsetningens viktighet» og rigiditet), ved fremheving av «den store hensiktem>: kontroll og styring. . Stud. NHH sitter i boksen. Og hva fordriver han tiden med der inne i mylderet? (Husk at du er aldri alene der i boksen.)

Altså, på tross av lite privatliv og mye nærkontakt inni bok--sen, lar stud. NHH seg· ikke sjenere. Han sitter der ivrig henført av den blanke fine malingen på masken han har laget ferdig. For hard gips, spent på smårutet hønsenetting, rundt en solid treramme er nok det minste som må til når han braser med rennafart gjennom boksveggen. For menneskekroppen er

uendelig var og sårbar. .. Nei, beinh;ud må rustningen være, har man lyst til å bryte seg ut av arkivboksen.

Stud. NHH med noen sprekker i gipsen. Men ute, fr i. Gjennom sprekkene siver et blekt lys av ukuerlig pågangsmot. Skulle du væres å uheldig å stå slik at du ser rett inn gjennom sprekkene, gjennom det gjennomskinnelige skallet av overleverte prestasjonskav - ville det være et slikt glimt av det bunnløse innerst som du ikke ser hos andre mennesker: den hylende, svarte angstens hyene!

For med slike angstfy lte dyr er det nemlig slik at de kommuniserer best gjennom tykke murer. En tilsynelatende selv- . motsigelse, men når det dreier seg om kommunikasjon fra ditt aller innerste bunnløse til andres aller innerste bunnløse, så lær at: hyene hyl tar seg best ut i en forvrengt, dempet, interessant versjon. Akkurat slik det høres ut når det kommer fra baksiden aven mur. .. I vill tilstand er møte mellom dyr intet annet enn hese, uartikulerte knurr. En lite givende form for kommunikasjori - gjerne med døden som utfall. Og nå, etter disse svulstige radene kommer man til sakens alltid så lokkende kjerne: det dilemma: sårbar uten maske og med maske lett sperret inne i bokser.

VINDU-MOT -VERDEN

Arabia-ekskursjonen

Morten Knutsen:

- Og så ble vi vist inn til EDB-rommet Morten Knutsen var en av de 16 NHH-studentene som reiste på ekskursjonen til den arabiske halvøy arrangert av Petro-gruppen. 3 fantastiske uker hadde de i dette eksotiske området takket være godt forarbeid og meget god mottagelse av ambassadene og innbyggerne i de respektive land .. Professor Schilbred var med som faglig veileder.

Morten fo rteller at program met generelt besto av bedriftsbesøk av oljeselskaper og store in ternasjonale - og norske firma er eta biet dernede . Ellers fikk de en «liten» innføring i olje- og pri spolitikk . « Bedriftsbesøkene var nesten a lle like i form : Vi ble ø nsket velkommen av ledelsen gjerne med en liten tale, så fikk vi gaver før vi ble vist EDB-rommet - det var a lle så stolte av - og deretter var det rett til lunsh bordet. Vanvittige lunche r med deilig, eksotisk mat. De fleste la på seg 4-5 kg etter 3 uker der nede! Også drakk vi te overalt vi var. Satt som småkonger med hver vår bitte-lille te-kopp - der «boy»-er fløy rundt og fylte på .»

O'/e ralt ble de møtt med en utrolig gjestfrihet , og ambassadene som stod ansvarlig for ekskursjonens program i de respektive land hadde virkelig forberedt oppholdet deres godt. «Det ble nesten ikke mer enn 3-4 timers søvn pr. døgn - det var så mye en skulle ha meg seg!»

De bodde på femstjerners hotell og spilte rollen som «businessstudents» god t der de van dret rundt i skjørt , dress og slips med 30 o i skyggen ! «Til og med Espen Larsen gikk i dress!!»

Morten forteller videre : «Det kunne bli hektiske dager med strengt program , men vi hadde også tid til å være i baren på hotellet, gå rundt på «souk», basarer, for å prøve pruteegenskapene e ller bare fornem me stemningen .

Hadde C hampagne-frokost på toppen aven sa nddyne mens Jeepene stod klare til å kjøre oss videre på ørkenferdenen ... Også var vi på basseng-party i ekte Dynasti-stil.

Vandret rund t gule have-møbler ved bassenget med hver vår «ginami/tonic» i hånden . Helt sånn nøtt, assa! Møtte en masse interessante mennesker. .. »

Det må gaann å kritisere o

Det er farlig lett å generali· sere, - men akk så greit og enkelt. 3 uker i et totalt frem· med land gir ikke særlig godt grunnlag for klassifisering, men der stiller Morten Knut· sen sterkere enn resten av gruppen. Han har nemlig bodd 4 år i Oman.

Noe svart, seigt noe

,

,. 110"

\s ti. 'mm

.<"

# .~~} ~.' ~'

....

O'

8 •

( , ... ,

' ed:.a

4r E"

, " "." ",' B,h' v ; _ . . -

o

=

penger

Den arabiske ha lvøy va r fo r 10-15 år siden et nomadesamfunn helt til o ljen sprutt vel vi lig opp fra jorden - og ha r gjort landet til et av de rikeste om råde r i verden . Fordi araberne ikke har tå lt den raske overga ngen fra fattig til rik hersker der en pussig blanding av det e ksot iske fra 1001 natt med mu hammedansk, orienta lske bygningr og typisk amerikanske Dy-nasti - palass»~ .. det ga en pussig Disneyland-fø'else».

På grtlnn 'liv' (fe'li)/Je! t-e'~tli~e innflytelsen har de på en må te mistet mye av ~ itu sæl preg, sin kultur. GenerelIt nyter innbyggerne godt av landets økonomi , mens fremmedarbeiderne (mest indere og pakistanere) har lav levestandard .

'8~ "o

'sA1iOi-ARAB,IA--

Sheiken - sjefen sjølv

M,<

« Kart over Arabia-stiplede linje viser ruten».

I ND' S K E

Landet regjeres aven stor fa milie der sheiken - også kaltkonge, sultan eller emir - er sjefen med all makt. Rene dikta turstyre. Alle ministrene er altså i slek t med shei ken - og der hersker ende l intriger dem imellom .

Morten forteller at sultan Kabos, en homofil hersker i Oman , dro hjem etter endt studie i England , skjøt faren sin som da var s ultan og overtok la ndet. Folkets kommenta r: «- not suited for marri åge» .... Det som tjenes til staten går til sheiken , men der er opplyst enevelde - så sheiken gir penger videre til si ne undersåtter. Pussig nok er. der liten opposisjon blant innbygerne mot sheiken . «Folk har så masse pener, vettu» .

Lav kriminalitet Lov og regler bygger på Koranen som er skrevet rundt år 622, der «øye for øye - tann for tann » er en rød tråd for regler, lover om straff. Hver fredag er det stor stemning på torvet med offentlig beskuelse av henging og kutting av a rm , ben og fingre .

Blir du tatt i beruset tilstanad offentlig får du flere å rs fengselsstraf. Få blir vel overrasket over å høre at kriminaliteten er lav og at der knapt finnes tyveri .

Sensurere kysse-scener « Morten Knutsen utkjørt etter hardt bedriftsbesøk-program»

1. norsk-eid bedrift de besøkte, «Jotun» i Oman.

Nyhetene på radio/fjernsyn deier sg mest om hva sheiken ha~ lagt kapital i, - åpnet nye bygg osv. De infor'm erer aldri om sosi-

a le forhold og sender aldri kritiske meldinger og program. Araberne har e n svakhet for USA og er veldig anti-kommunistisk , a merika nske shows og soaps er ve ldig populære. Men - de har et ambiva lent fo rhold til am. fo rhold da bl.a. sex og dansing etter Koranen er synd og dermed stengt forbudt. Hva annet består vel am. filmer av? Morten så «Footloose» etter at arabisk sen sur var satt. Res ultatet var at hal ve film en var kuttet - du så masse sce ner der par kom mo t hverandre og gikk fra hverandre . « Utrolig spleisa», ler Morten.

Voldsfi lmer derimot sendes uten ~ se n s ur. « Rambo» er bra ... « Ara berne har en ganske barnslig form for humor, - de. elsker å se tegneserier i timesvis pr. dag».

Strengt religiøse Araberne er n1tlhammedanere med Koranen, skrevet i år 622, ~~ gJ:~~ntQ.v,. J4el;\nl!~e går i n]pske h ver fredag - og ber til bestemte tider 5 ganger om dagen vendt mot Mekk~ . Butikkene stenger ca . 15-20 minutt hver gang dette pågår , og der er vakter som passer på at a lle holder regelen «closed for praying». Uansett hva som skjer i livet deres så er det opptil Allah - «insjallah»«hvis Allah vil» .

Kvinneundertrykkende samfunn Først må det understrekes a t nå r en snakker o m a ra bere er det bare menn e n referer til. Den ara biske kvinnen har en offentlig rolle som mi nner o m et spøke lse '- et ikke-eksistere nde menneske. Hun bærer svart kap pe, dekker ofte til ansiktet og kan a ldri gå a lene ute i gatene. Foreldrene passer på henne inntil hun blir gift - da 'er det mannen som overta r beskytterrollen . Hvordan forholdene er innenfor de 4 vegger er det ingen som vet det hører til privatlivets fred.

K vinnene antas å utgøre ca .

50% av befolkningen , men innbyggertallet er basert på antall menn , så ingen vet eksakt hvor mange kvinner der er.

Koner - høy markedspris Gjennomsnittlig giftea lder .e r ca. 16-17 å r, men det er lov å gifte seg ved en a lder a v 9. Menn gifter seg i noe eldre alder - kanskje mest på gr unn av «dårlig økonomi». Det kan neml ig koste fle re h und re-t usen å kjøpe seg ei kone .

Et mulig resultat av dette er alle de homofile forhold som skjer « i det skjulte». Tallet på ungkarer ble så høyt at staten nå gir tilskudd til menn som ønsker å gifte seg. Flerkoneri praktiseres opptil 4 koner kan en mann ha .

Blant de rikeste opplever en at menn gifte r og skiller seg ofte for å bytte ut. .. Det er no problem for

VINDU-MOT-VERDEN en ma nn å skille seg, men kona . Gratis utdannelse ka n bare få skilsmisse ved å an- m/lommepenger klage ma nnen for utroska p - da Sta ten betaler all utdannelse med 3 vitner, mannlige sådanne. for araberne. Husrom , ma t, lærema triell , lommepenger, utdanGjestfrie folk nelse i utla ndet - alt dekkes!! Et Araberne er veldig hyggelige, av målene er nemlig-å bli uavhenvennlige, høfl ige, ha r godt hu - gig a v vestlig ekspertise, og da må mør og er utrolig gjestfrie. De le- araberne læres opp. ver fra dag til dag og er håpløse nå r det gjelder avtaler. Alt er opp Kjempeopplevelse til Allah (<<insjallah»), uansett Morten er helt i ekstase der hva som.skjer så er det Allah som har bestemt det. '«Faren min han sitter og forteller. «Beklager ringte til bilverkstedet for å avta- at dette er så rotete, men vi har le henting av bi len som var til re- opplevd så mye - jeg har ikke parasjon, og lurte på om neste fått fordøyd det enda.» «A lle deldag kL' X var ok. «Insjallah» var takerne av ekskursjonen virket det eneste svaret han fikk!» Mor- kjempefornøyde . Det har vært 3 ten mener at araberne virket gan- utrolig spennende uker». Det ske umodne og barnslige. «Ikke kan La udabull us skjønne meget nok at de synes tegneserier er ut- godt - vi har blitt underholdt i rolig festlig, de elsker også å kjøre nesten 2 timer med mye interesrundt i svære amerikanske biler sant, lærerikt og artig stoff. Men dagen lang». Araberne har en vi lurer på hvilke tanker Morten meget høy levestandard, og flere sitter inne med om den arabiske lever bare av tilskudd fra staten. ku lturen?

«Det er veldig interessant å læ«De har jo så mye penger så de re om nye kulturer, men det begidder ikke jobbe». høver ikke å bety at a lle ku lturer <dentene viste bilde av oss er likeverdige. De kvasi-libera le NHH-gutta til noen arabiskejen- skal liksom tolerere alt, Selv syter - de fniste høyt i spontan re- nes jeg en kultur som den arabiaksjon. Noe så ba rnslig hadde de ske med di kta tur, politistat, kvin- ikke sett på lenge... Her i Norge neundertrykkelse er fo rkastelig. er det jo bare trøndere som ha r En må kunne si: «Dette er helt på trynet - ta de re sammen». ba rt!»

5

«A lle arabiske menn har bart».

17" N

« Nomader, i en fjell· la ndsby uberørt av vestlig innflytelse -

enda, ihvertfalL

Kirsten Hamme/bo:

Initiativet må komme fra ·deres side

Hva skjuler seg bak disse kvinners mystiske, mørkkledde ka pper?

Hva tenker de? H vordan reagerer de på det samfunnet de le· ver i? Er de bare du mme, kuede vesener som går i flokk? Lauda· bullus spør Kirste n Hammelbo - ei av de 3 jentene som var med på Ara bia·ekskursjonen.

Møte med kvinnelige studenter «U nder hele reisen bodde vi på flotte hotell , men da vi kom til Qatar fikk vi en opplevelse for li vet - jentene fra NHH fikk bo sammen med kvinnelige arabiske studenter på hybelbygget deres .

Ca. 60 jenter bodde i et 3-etg. hus der 3-4 jenter delte hybelrom .

Utenfor huset satt to mannlige vakter døgnet rundt og passet på dem . De kvinnelige studentene, de fleste i begynnelsen av 20-årene, ble hentet hver morgen og brakt til universitetet der de hadde egen campus fo r kvinner.

Om ettermiddagen ble de hentet og brakt tilbake til hybelbygget hvor de måtte tilbringe resten av døgnet. En gang i uken fikk de gå på markedet for å handle - dog ikke uten vakter. Bare ved besøk av foreldre hadde de full frihet til å gå ut».

Offentlig rollespill «Ute i det offentlige opplevde vi de som mørkkledde, litt «myst iske» kvinner. Men når de kom hjem ti l hybelbygget kastet de av seg de svarte kappene og vandret rundt i slåbrok-er, flott sminket og med masse smykker. Det blir et helt spesielt kvinne-miljø når de bor så isolert - og det var «gøy» å oppleve. De arabiske jentene var enormt sosiale, satt ofte på rommene til hverandre (hvor ellers skulle de gå ... ) til sene natte-timer, pratet og hadde det

faktisk veldig koselig. De sang og danset folkedanser for oss- og sprudlet av e nergi. UtroLig livlige».

Viljesterke, tøff~ selv-disiplinerte

og meget

«På meg , virket de a ra biske jentene. som tøffe, viljesterke og selvdisiplinerte mennesker. V i diskuterte ofte - og de hadde kla re me ninger om de temaer vi tok opp. Jeg har inntrykk av at de arabiske kvinnene ha r kustus på hjemmeba ne. M enn er sjefen utad - kvinner sjefen i hjemmet.

Det kan jeg godt forstå etter å ha lært disse sterke jentene å kjen ne . Alle husene er omgitt av høye murer - for alt vi vet lever de kanskje et «normalt», åpent liv innenfor de 4 vegger».

Gutter et brennbart terna <dentene var barnslig opptatt av menn - satt på sengekanten til hverandre og kniste over gutte-prat. Sånn som vi gjorde i 6.- 7. klassen. De kunne fleipe med vaktene, men reagerte voldsomt da 2 menn kom inn for å reparere noe - gjemte seg bak dørene og ropte: «Ah , en mann!»

Noen av jentene var forlovet. Kunne de velge fritt? - Eller var det arrangert av familien? Klart vi får velge fritt!» var svaret. Men - det frie valget viste seg å være begrenset til fettere alle var forlovet med fettere . Ei jente grep ivrig tak i meg og dro meg bort til vinduet - hun ville vise meg forloveden sin . En flott mørk bil med 2 menn i kjørte sakte forbi bygget. De vinket opp gjennom soltaket - hun vinket ivrig tilbake. Vaktene skjønte hva som foregikk, tok bilnummeret og kas tet stein på bestyrerinnens kontorvindu for å varsle.

H va de a rabiske jentene kalte «boyfriend» viste seg å væ re en de vinke t til fra balkongen ... »

Eget «sjekke»-triks

viklet seg til en heftig diskusjon «Kunne de ha kontakt med dem imellom. Jentene hadde .en gutter utenom fa milien ? Joda, . ekte tro på at flerkoneri var riktig når de dr9 ut på.den ukentlige tu ~ . - vi hadde feil. De snakket ren gikk,jentene ofte 2 og 2 sam- varmt om deres regler og levesett.

- og vi fikk ba re enda sterkere men i runder rundt markedet.

Hvis noen gutter kom imot og bekreftet hvor stor rolle religionen har i deres liv. Jeg kunne ikke der ble e n viss øye-konta kt gikk de en runde til ~ dultet tilfeldig dy- meg fo r å spørre - Burde ikke kvinner også kunne ha"4 menn? borti hvera ndre og utvekslet teleMen - da møtte jeg veggen: fonnummer. Da kunne de jo rin«Hvorfor skal du prøve å være ge, da . De var nysgjerrige på våre noe a nnet enn kvi nne?» «boyfriends», - og vi lurte på «K vinne er kvinne, mann er hvilke tanker vårt sa mfunn ga mann. Vi har ulike roller». T il lidem. Det eneste de ville si var: kestilling hadde de bare en kom«Dere lever som dere lever, vi må mentar: «H vorfor prøve å være leve som vi lever». Men - hvornoe a nnet enn hva du er. .. ». for kan vi leve som vi lever? .« You are free» . Mer ville de ikke Vare for kritikk si». <dentene var veldig opptatte av Flerkoneri - aksepteres hva vi hadd hørt om dem - mytene «Hvoran kan en unngå å spørsom ennå levde. De visste at arabere re om deres syn på flerkoneri ... var hatet i flere land - og de følte seg Vi var veldig forsiktige, men de misforstått. Mange av jentene hadde var med på temaet - og det utreist mye, spesielt i Europa - men

Kvinnelig bibliotek·arbeiuer.

de følte seg ikke spesielt imponert over det 'de så. Særlig ikke over den måten vi tar vare på hverandre - eller bedre, mangel på ansvarsfølelse for vårernedmennesker. En ettertan· ke for de fleste av oss».

Må akseptere kulturen <deg kan ikke dømme etter et 3 ukers opphold i et totalt fremmed la nd . Før jeg reiste hadde jeg vis" se fo rest ilinger om folket, men nå etter å ha møtt dem fø ler jeg en spesiell varme fo r dem. Jeg må akseptere forskjellene i vår kul" t ur sammenlignet med deres, men jeg kan ikke - og vil ikke forstå den kvinneundertrykkelse som hersker i landet. Jeg har mistet noe av lysten på misjonen på kvinnesak siden - vi er så ulike, og forandringene må komme fra eget initiativ fra deres side. For det vil skje en utvikling der - før eller senere.»

«De kvinnelige arabiske studentene sang og danset for oss»

TEMA NHHS

UKE-87 I ST Den 19. februar braker det løs.

Da går Universitetsstudentenes UKE av stabelen, en UKE som - i følge styret - først og fremst skal være et tilbud til Bergen.

Samfunnskritisk revy

.1

f

I

I!

'f

Hovedattraksjonen i UKE-87 er revyen . l kantina på Studentsenteret fikk Laudabullus en prat med revysjef Ragnhild By, for tiden travelt opptatt med revyforberedelser: «Jobben som revysjef er en fulldagsbeskjeftigelse. Jeg prøver å trekke i tråder og binde den store revyseksjonen sammen, det er mye som skal klaffe.

Hver kveld er det revyprøver, så jeg får ikke mye tid til studier akkurat nå».

Ragnild By, som til vanlig stu derer teatervitenskap på første året, samarbeider blant annet med Anne Meek, instruktør for UKE- 87 og ansatt ved DNS. Det var disse to i fellesskap som hadde den vanskelige oppgaven å velge ut aktører blant i alt 60 sø· kere. til sammen 17 studenter kom gjennom nåløyet, og helt siden september i fjor har disse vært i sving i Store Auditorium på Studentsenteret.

Revysjefen påpeker at revy ikke bare består av aktører: «En revy lages i fellesskap a v lyssettere, Iydteknikere, musikere, sminkø· rer, koreografer, instruktør - og aktører. Det er lett å glemme alle dem som ikke kommer fram i rampelyset når en revy skal bedømmes. Dessuten har en rekke studenter skrevet tekster og an dre bidrag til revyen».

Ragnhild By ber oss også få med at det fremdeles er anledning til å komme med forslag til revynummer, men det begynner å haste. Stoffet må innøves, og mye arbeid må til før et innslag kan presenteres for publikum.

Ragnhild forteller videre at hele revyseksjonen jobber godt sammen. De er blitt et team, og pr. i dag er alt i rute. Hun vil ikke ut med så mye når det gjelder innholdet i revyen, men kan allikevel si at det vil bli gitt en del spark både til politikere og andre .

«Revyen i UKE-87 inneholder

en del lokalt stoff - vi vil først og fremst nå fram til bergenserne.

Men - vi har selvsagt også med noe storpolitisk, som seg hør og bør i en revy!»

Arrangementer for folk i alle aldre Revysjefen blir ivrig når det blir snakk om hvilke arrange· menter som kommer til å prege UKE-87. «Vår viktigste oppgave er å nå fram til så mange som mulig. Yl vil vise at UKE-87 er noe for Bergen by,og mener at våre arrangementer vil falle i smak blant mennesker alle aldersgrupper».

Hun nevner dessuten at seks ledende kunstnere er invitert til å lage bidrag til utsmykning av Studentsenteret, og fortsetter : «Denne kunstutstillingen er spesiell fordi den vil bli laget med tanke på stedets lokaler. Dessuten skal Kurt Johannessen og Artist Decided - sammen med tre musikere - være til stede ved åpningen av UKE-87».

Vi får også vite at en rekke kjente artister vil underholde ved kveldsarrangementene.

Age Aleksandersen skal opptre på åpningsdagen, og andre kvelder vil vi blant annet få høre Can, Can, Chipahua, John Mc Laughlin og Jonas Hellborg; og Good time Charlie. Det vil også komme til· bud til ba rna , Tippe TUe barneteater skal stå for dette . I tillegg

Revysjef Ragnhild By, en av ildsjelene bak revyen UKE·87.

TGROPA

vil det bli arrangert spesielle internasjonale dager, forarrangementer med lyrikk og klassisk musikk og omvisninger på Uni versitetet. Når det gjelder sistnevnte tilbud, vil man samarbeide med de enkelte fakulteter og institutter.

Ragnhild By understreker at ingen skal kunne unrigå å høre om UKE- 87: «Vi vil sende UKEavis til alle husstander i Bergen, og vi kommer til å ha UKE-radio.

Det er viktig at bergenserne får vite hva som foregår her oppe, og vi håper at UKE-87 vil bidra til at forholdet mellom dem og oss blir enda bedre».

Eget UKE-hus Ledelsen ved Universitetet har gitt Universitetsstudentene el eget UKE-hus i Herman Foss gt. like ved Studentsenteret. Ragnhild presiserer at ledelsen stiller seg svært positivt til UKE-87.

Vi går ned for å ta en titt på det nye UKE-huset. Det er en smule forfallent , men Ragnhild fortel ler at man har planer om å pu~se det opp, slik at det kan brukes til UKE-formål for ettertiden også.

Stemningen der inne er preget av at det er svært mye som må gjøres. Ragnhild forsvinner opp i 2. etasje for å ta en telefon, og vi tar i mellomtiden en prat med Idun Lyngstad. Hun var sekretær og administrator da revyen «J uggeIboken» gikk på Universitetet i fjor , og har en del erfaring hun kan dele med det forholdsvis ferske UKE-styret.

«Revyen i fjor viste at det må satses i 1987, slik at vi får et grunnlag å bygge videre på», begynner Idun. «Vi var skeptiske til å vente tre år med å arrangere UKE, og fordi vi bare har hatt ett år på oss, har vi ikke kunnet hente inn de helt store sponsoravtalene. Det har også vært en del sykdom med i bildet, noe som selvsagt har gjort det vanskeligere. Jeg vil understreke at målet med UKE-87 først og fremst er å skape et tilbud til studenter og andre. Vi har budsjettert med et forholdsvis lavt overskudd, og

Klar for å ta i mot nye og spennende oppgaver - UKE-styret 1987. fordi vi i tillegg er i startfasen, Universitetet, og dra ut på Han· foretrekker vi å gå forsiktig delshøyskolen for å møte på fram» . siv.øk.st'udenter. Et miljø man Idun Lyngstad avslutter med å kunne komme til- uten å bli ugsi at man håper særlig etterarranlesett - uansett hvilken skole gementene vil være inntektsbrin - man gikk på, ville væ re en spore gende, hun mener at man der har til å skape et bedre forhold ». en del sterke navn å komme med.

Hun forteller videre at styret i UKE-87 har invitert UKE-styret Håper på samarbeid på NHH til å delta i en kappro· med NHH ing, med innspurt inn til Bryggen Ragnhild By er tilbake, og vi og Torgalmenningen . Styret i spør om forholdet til NHH UKE-87 håper å få et firma til å hvordan vil det b:i når vi fremo- stille med vandrepokal , og man ver skal arrangere UKE hvert ville på denne måten kunne få et vårt år? Revysjefen smiler litt, og rekordforsøk hver UKE. «Foretenker seg om før hun svarer: løpig har UKE-styret ved NHH «Det er viktig at vi nå går inn stilt seg negative til forslaget , for å samarbeide - vi må passe men vi håper at de vil ta i mot utoss for å motarbeide hverandre. fordringen», avslutter hun.

Når det gjelder revyen er det bare Laudabullus takker for intervsunt med litt konkurranse, men juet, og ønsker revysjef Ragnhild vi må ikke la denne konkurranBy og de andre i U KE-87 lykke til sen få en negativ vinkling. Det er med videre forberedelser. helt galt at NHH skal ha enerett PS: En i PR-gruppa ber oss få på å arrangere UKE, og når vi nå med at sekretariatet i Herman henger oss på, håper vi på et saFossgt. 7 har åpent ma.-fre. fra marbeid som kan komme begge kl. 9.00 til 15.00, og man kan de~ til gode. Slik det er nå må man gå få svar på alle spørsmål ang. på Hulen for å treffe studenter på UKE-87. Tlf: 313121.

f

l I

!li

I

I I

U-LANDSLAGET SLÅR SEG MED PÅ SYMPOSIE-KARUSELLEN! Får Næringslivssymposiet en ny «konkurrent»???

2. og 3. april går en annen hø, ring av stabelen: Eventuell forvirring på grunn av overskriften kan raskt klares opp: U-landslaget ser ikke på sin høring som en rival til næringslivssymposiet, men snarere som et godt supplement. Det kan kanskje være ekstra viktig for deltagerne ved næringslivssymposiet å være med på en høring som tar for seg en annerledes og bredere verdensanskuelse, etter to dager med næringslivets syn på framtidige problemer.

Ideen om å lage en slik høring ble til i forbindelse med at Verdenskommisjonen for miljø og utvikling skal gi ut en rapport der

de skal behandle kritiske problemer innen miljø og utvikling som verden står overfor. I framtida tror vi det i større grad blir nødvendig å ta hensyn til økologi i de politiske og økonomiske avgjørelsene som blir fattet, samtidig med at en global tankegang i større grad vil bli påkrevd. Dette kan høres svulstig ut, men det faktum at den før omtalte kommisjonen er dannet, kan gi uttrykk for en økende bevissthet for slike tanker.

Selve kommisjonen har forøvrig Gro Harlem Brundtland som leder, og består ellers av fremtredende politikere og fagfolk innen miljø og utvikling.

Vi vil med denne høringen

bruke Verdenskommisjonens rapport som et utgangspunkt for å se nærmere på en del aktuelle problemstillinger.

Det er viktig å trekke tråder fra forskjellige fagområder, - spesielt tenker vi på økonomi, økologi og u-Iandssaker som tre sentrale stikkord. Dette gjenspeiler seg også i de foredrag vi allerede har klarlagt.

Vi kan nevne: «Industriutvikling og miljøkonsekvenser», «Brundtlandkommisjonens forslag til tiltak mot miljø-truslene», «Den internasjonale gjeldskrisen og de nødvendige tilpassninger i verdensøkonomien», «Norsk utviklingshjelp gjennom 25 år - og et

blikk fremover», «Tropiske øko· systemer - hvor sårbare er de?», «Internasjonal handel og internasjonalt avtaleverk», «Forørkningsproblemet», «Verdens· bankens rolle _». En nærmere presentasjon vil komme senere.

Siden høringen tar sikte på å favne flere forskjellige fagområder, synes vi dette er en fin anledning til å invitere et bredere publikum enn det som har vært vanlig når lignende arrangement er blitt holdt. I tillegg til studenter fra Universitetet har vi planer om å invitere ulike organisasjoner i Bergen og omegn til å delta.

Vi vil forøvrig gjerne ha med flere interesserte til å hjelpe oss med arrangementet, og de som

.cc.

~ ---

,~

-

..... ""'"*" " ' -

har lyst kan ta kontakt med oss gjennom posthylla, eller henvende seg til en av de nedenforstående.

Finn Katerås Eivind Roll Bjørn Strugstad Paul Wade Torhild Weium

71

TEMA ' NHHS

Laudabullus rusker opp i gamle myter:

Ekte NI II .I'ere er ikke homogene Det ble engang sagt at «Ekte NHH'ere spiser ikke brunost». Om dette utsagnet strides fortsatt de lærde, selv om du ganske riktig sjelden finner G35 på ostebrettet blant cambert, brie og Jarlsberg hos den typiske NHH'er.

posiejobb. Ekte rockere har en inngrodd skepsis til a lt som luk ter næringsliv. Ekte rockere synes guruer er latterl ige. Iallefall sånne som prater smi lekurs. Ekte rockere smi ler ikke ti l fremmede .

Dessuten reiser de med In terrail.

Helst med gitar. Og du vil a ldri finne en ekte rocker ragge rundt i Men studentene ved Norges Vol vo, om den er aldri så gam Handelshøyskole er slett ingen mel. Ekte rockere kjører VWhomogen masse, h verken ~ : la boble,.2 C V og alt som skrangler.

Kåre Syversen, Mr. SuperYapeI- Fiat og Lada står høyt i . kurs ler Ms. Superwoman . Etter grun - blant ekte rockere. Helst tar de dige fel.tundersøkelser og et,tera -.. bussen. Da slipper de bryet med å nalyser, har, Laudabullus silt ut fikse sjåfør. slike kategorier Stud. NHH . Og Noen ekte rockere tar Ukelurer du på hvilken lype du tilhø- jobb. Vel å merke som teknikere, rer, er det bare å lese videre . Kan - a ktører eller lignende jobber med skje tror du f.eks . at du er en mi s- artistisk preg. Ekte rockere flyr forst å tt kunstner.sjel? ikke rundt i grønne kjeledresser for å selge revybilletter eller lodEkte kunstnere går ikke de r til Gamle Bergen -portal. Ekpå NHH te rockere blir ikke fUkensjonær for å gjøre inntrykk på fremtidige arb~idsgi vere.

En ekte rocker blir fUkensjonær for å kunne kjøpe billig pils i Fuken . ' Synd, men sant. Noen ek te Ekte pamper biter ikke negler kunstne re går på Kunst- og Hå ndverksskolen, men a ldri på N HH. Så dersom du gårog innbi ller deg at du har en ekte kunstne r i magen må vi dessverre frata deg alle illusjoner. Du får søke vi · dere, eller slutte på skolen . Det siste er kanskje ikke så sma rt hv is motsetning til mange ekte du - bare har noen få måneder igjen av studiet, men er du en ek- ro:::kere, biter ikke ekte pamper te kunstner , gjør du det likevel. negler - selv ikke før de skal opp For å vie ditt liv som det heter. på talerstolen på Foreningsrnø· Ekte kunstnere er nemlig ikke tet. Ekte pamper elsker å tale len smarte. Ekte kunstnere tjener , ge for store forsamlinger. Og de dårlig med gryn . Er du smart, er vet at velstelte hender gjør et d u kanskje en ekte rocker ' i godt inntrykk på fremtidige arbeidsgivere. stedet.

Ekte pamper kjennetegnes ved at de har (eller har hatt) minst Ekte rockere bruker ikke ett verv i NHHS. Helst flere sambo b.Iejakke~,..".,-=-tidig. Ekte pamper starter som prosjektmedarbeider i NU eller praktikant i AlESEC , og jobber seg oppover. Imidlertid vil du aldri finne en ekte pamp i SAIH. Alle ekte pamper havner til slutt De kjøper ikke på postordre, i Styret eller i Rådet. Ekte Pam heller. Så hvis du går rundt og per vil helst sitte øverst ' på småfryser i Fretex·frakk , og ler organisasjonskartet. rå tt av produktene fra Sverre Før i tiden satt alle ekte pamMohn og AlS Direct, er det en per ved pampebordet i kantina. viss mulighet for at du er en ekte Klar til innsats. På sprang ,for å rocker. NB! En viss mulighet . si det sånn . De vis.s te at telefon For det er nok f1t<re krav som må vakten på styrerommet kommer tilfredsstilles før du kan briske styrtende inn for å se etter dem deg med at du tilhører denne hvis det skulle dukke opp 'nbe . gruppen. For det er svært gjevt å viktig, og siden alle ekte pamper være en ek te rocker. Det synes de ,er slike hyggeligemennesker ville ihvertfall' sei~ .

•, de spare stakkaren for de ekstra Kjennetegnet på ekte rockere stegene til f.eks. vindusbordet er først og fremst Hulen. FOT det ved scenen. Nå er pampebordet første vet de hvor. den ligger nærmest avgått ved døden , benoe som er en selvfølge for alle slaglagt som det er a v unge fre ekte rockere, men ikke så selvføl- madstormende førstekullister. gelig for andrekremmersjeler Ekte pamper nåtildags har det som har Klubben som sitt faste altfor travelt til å sitte i kantina tilholdssted i helgene . Ekte rock- og vente på beskjeder. Til å ta teere kan finne frem til Hulen selv lefoner også, for den saks skyld. den mørkeste vinterkveld og med Ekte pamper kommuniserer via aldri så mye vorspiel:promille i posthylla.

Og så går de på møter. Så ofte blodet. For det andre går de der minst en gang i uken . Og ekte som mulig. Skikkelige møter, rockere spør ikke om billettpri- med saksliste og referat som legsen. De kan alle variantene, og ges i posthylla. Før og etter. En betaler halvliterne med småpen - dag uten et møte føles nesten inngene klar. Ekte rockere kaster ik- holdsløs for en ekte pamp. Derke bort tid på kroneprat. Og der- for arrangerer de frokostmøter i som du aldri har fyllet deg på Hu- tillegg, gjerne dagen etter store len en onsdag, er du ingen ekte festligheter som -Høstball og Grande Finale - og helst på Horocker.

Ekte rockere søker ikke sym - tel Norge. For å holde styr på alle

møtene, bruker de PM eller Time System. (Ser du en type som fører inn møter og prosjekter på gang i Studentkalenderen , er det ikke en ekte pamp vi har med å gjøre.)

Og nå r de først har a nskaffet seg en slik, må de jo ha noe å fylle den med. Derfor stiller de til valg neste semester også.Ekte pamper li ker ikke å gå arbeidsløs. Dessuten har de det med å motivere venner og kjente til å bli ekte pamper.

Du vil aldri se en ekte pamp i full action på sjekkem i Klubben, Ekte pamper vet nemlig at de har offentlighetenslys på seg. Alle vet hvem de er og snakker om hva de bedriver. Det er iallfall hva alle ekte pamper tror. De fleste har andre jaktmarker. Ekte pamper benytter enhver anledning til å reise på Ekskursjon og å Representere . Storsjekkeren i Klubben tilhører nok en helt an nen kategori stud. NHH.

at han venter forgje ves på «Bl ue eyes» og «Je t'aime (stønn)>>. Da danser han swing til De Lillos Hruce og Talking Heads i stedet.

Men det kan bli ganske svett i lengden. Og svettel ukt er alle ek te råsjekkeres største fiende . Så før eller siden plasserer han jenta ved et bord i den mørkeste kroken han finner og bearbeider henne med sigarette r, alkohol og komplimenter. Som sagt, ekte råsjekkere liker sv imle jenter.

Det er sje ld ~n du finner ekte råsjekkere blant dem som forvir- . ret blunker mot lyset når festen er slutt. De har enten dratt hjem med byttet, eller søkt tilflukt i et dertil egnet sted. Ekte råsjekkere kjenne hver mørklagte krinkelkrok i studentfløyen. Og er bakdøra til aula'n åpen, viser det seg at de er scenevante også. Ekte råsjekkere lar seg ikke stanse av strenge hybel verter.

Når vårsola gjør bakken tørr og natteluften varm , er området ved Lemkuhl-statuen et ynde t til fluktsted for ek te råsjekkere. I motsetning til ekte pumpere, som er neste undergruppe i følge vå r analyse, gjør de det gjerne utendørs.

stepakke og termos . For ekte globetrottere kjøper ikke kantinemat. De lager middagen selv: Ostesmørbrød, speilegg og snurring er alle ekte globetrotteres ynd lingsføde . Ekte globetrottere snu r på skilli ngen.

Det som først og fremst kjen netegner denne gruppen , er at de ikke går på forelesninger. De hever studielånet, pakker ryggsekken og reiser av sted. Men ikke til Syden. Du finner aldri ekte globetrottere på Gran Canaria. De befinner seg i Sør-Ameri)<a , India, Nepal , Kina eller Afrika. Eksotiske øyriker er likevel yndlingsstedet for denne type st ud.

NHH . Ekte globetrottere reiser ikke på ekskursjon . De går ikke på bedriftsbesøk og hater alt som minner om saueflokk. Aller helst reiser de alene .

Noen uker før eksa men kom mer de tilbake , sparker ut den husløse stakkaren de har fra mleid hybelen til og murer seg in ne for å lese. Ekte globetrotte re leser ikke på Merino. De gjør imidlertid den siste ka tegorien N HH 'er vi tar for oss.

Ekte Merionosauer spiser ikke brunch

Ekte pumpere gjør det ikke . utendørs.

Ekte rå sjekkere kaster ikke bort tiden. De har kartl.agt mar· kedet, og kjenner lusa på gangen.

Ekte råsjekkere foretrekker førstekullister og discodrops fra Ekte pumpere trener ikke uteÅsane. Og utnytter alle muligheter i markedet . Kvinnelige rå- ndørs. Jogger iitt kanskje , men sjekkere er en klasse for seg, så- trener ikke. 'Trene gjør de inne.

På p~mperommet eller på helsekalte Supersjekkere. Dette fordi studiq i byn . Ekte pumpere trede etterhvert har lært seg til å nerihe fot å få opp kondisen til hypnotisere mannlige sådanne til Merinotrappa. Ekte pumpere å sjekke dem, så de slipper å gjøre trener fOf å_få muskler. Svære det selv. Det synes de er mormuskler, iallfall på overkroppen'. somt. Det er derfor de blir superDu.' finner ingen ekte ' pumpere sjekkere. Mannlige råsjekkere med 'p!erefasong. Ekte pumpere hater nemlig å bli sjekket opp har svære; ': trekantformede (noe supersjekkerne vet). Da overkropperog spinkle bein. Noflykter de, gjerne til nærmeste jerntruse for å diskutere fag eller en har lårmuskier a la I;..ric Hei andre nøytrale ting til de har situ - den , men det er "heller sjelden. asjonen under kontroll. Ekte rå- Ekte pumper~ ' I~gger nemlig sjekkere hater å miste størst vekt på overarmsmuskulakontrollen : ' turen. BQkstavelig--ta lt.

Ellers er det ikke så mye å si Du finner dem helst på dansegulvet ved "midnahstider. ~om ekte purppere; figuren , svet, Ekte råsjekkere taim'e f.oppleg- ten og kosthold-pratet taler for· get, og vet nøyaktig når de .skal seg selv. Ekte pumperes største ' b y op'p til akkurat deQ låten som skrekk- er tap av musk~Lvev._ Derkommer før en~slow- session :.pe for kvir de seg på å legge ut 'på vet at jenter flest danser minsno. lengre tufer til antatt·proteinfatpå rad a'v høflighet. Og når de . tig områder. Ikke' så med e kte smygende tonene kommer er rå- globetrottere. sjekkeren i sitt ess.

Først holder han passe av- Ekte globetrottere bruker stand, og varierer valsen med litt ikke stresskoffert. swing og kjappe steg .. Når jenta ,\ er passe pesen slår han til med å ;O~ snurre henne rundt hele danse/; ...... gulvet. Ekte råsjekkere liker 1\' svimle jenter, for svimle jenter liker å ha noe sterkt og trygt å holde seg fast i for ikke å gå i dørken.

Til slutt tar han et godt tak og slenger henne ned itangobro.

Den har to formål! å sjekke vekten (ekte råsjekkere liker ikke Merino-romper) og 2) å gjøre jenta ennå mer forpjusket så hun må klamre seg til typen for å komme seg opp igjen. Og ekte råsjekkere slipper ikke taket så lett.

Noen ganger er det en ekte rocker som styrer discobenAldri i livet. Ekte globetrottere ken,og da vet den ekte råsjekker holder seg til ryggsekk. Med ni-

\;

Ihvertfall ikke i kantina ved middagstider. De spiser frokost.

Klokka 07.00-07.30. Dermed kan de stille friske og opplagte på lesesalen klokka 8. Ekte Merinosauer pleier ikke å forsove seg.

De tror på faste rytmer, rutiner og å jobbe jevnt og trutt. Det innebærer at de sitter på lesesalen hele dagen . Hver dag. Ekte Merinosauer ser ikke på barneTV. Ikke spiser de vafler i Klubben, heller.

Sauer er ålreite dyr. Og i tråd med at «kjært barn har mange navn» blir Merinosauer dessuten kalt for lesehester, fagidioter og asosiale individer. Det er på grunn ·av misunnelse og Jantelov: Når alle andre må sprenglese og fly på Kollokvier for å komme gjennom pensum den siste hekti. sk,e uken 'før eksamen, har ekte Merinosauer . allerede vært gjenom stoffet "både I og 2 ganger'.

En ekte Merinosau i eksamenstiden leser bare for å repetere.

Det kan sies mye om ekte Merionosauer, men faglig angst har de ikke. De fleste har eksamensangst. Det er derfor de har blitt ekte Merinosauer.

Og de andre Om de andre typene får vi bare tilslutt nevne at - ekte aksjespe· kulanter drikker ikke kaffe på Børs - ekte PC-friker bruker ikke kalkulator (har du ingen peiling på regneark, er du ingen ekte PCfrik) - ekte Bulle-medarbeidere lar seg ikke pille på nesen av intervju-objekter.

Bare så du vet det. '.

.~UIlBlJLUS I

KUNST & KULTUR

t-collage på DNS Scene: Skillevegger med reklameplakater for dikt, Divine- og motorsykler med grafittiskrift.

Skråstilte hyller fylt av tomme «videokassetter» med poetiske bilder på omslaget. En pønkete type i gråsvart og nagler dukker opp fra ingenting og slår seg ned i venstre forkant og trøkker på knappene: På med synthen.

Dermed er den i gang, forestillingen «Dikt for alle penga» som vises på DNS' Lille scene. Inn styrter den noe overdrevent yappete innehaveren av sja ppa, spilt av Leif Blix, med stresskoffert og det hele. Vi fo rstå r etterhvert at han leier ut dikt - på samme måte som a nd re leier ut video. Og med samme idealistiske moti ver: Profitt selvfølgelig.

Rhine Skaanes kommer trippende som fnisete tenåring i Levisjakke, miniskjørt og motor· sykkelmønstret strømpebukse Monica . Mens hun går og snoker i hyllene, først skeptisk og senere mer interessert , kommer Kun den med stor K anstigende (Gøril Haukebø). «Har dere Wergeland?» spør hun med dyp dramatisk TV -teater-røst , og ser strengt på innehaveren - som på sin si· de blirhelt fascinert av denne fin kulturelle skapningen i spjåkehatt med fredsdue og sorte kappeklær. «Hun har lest fø r - -» su kker han henført etter a t vir-

velvinden har leid sine to diktkas- spillerne (iallefall Blix og Haukesetter og feid avgårde. bø, Rhine Skaanes smilte snilt Vel. Mer skal en kanskje ikke fortsatt) la maskene vekk, var seg røpe av selve «handlingen» i selv og sendte laserstråler av ka· stykket, som er en til tider noe risma mot oss som satt i salen . hektisk collage av underfundige Sterkt. Og nærmest avslørende replikker, dikt og synthetisk mu- . intimt. sikk. persontegningene ble for Det var for det meste unge flate og typete etter min oppfat- dikt. Ærlige dikt. Protest- og nedning. Leif Blix virket som om han med-systemet-dikt, morsomme ikke helt var ferdig med Lørdags- dikt, hverdagsdikt og gyldne sirk usklovnen. Rhine Skaanes' kjæ rlighetsdikt. Og «pornodikt» på klistrede fra -ø re·til-ø re-smil - gjemt unde r disken som specia lble fo r anstrengt gutteaktig sjar- for-yo u-service overfo r trofaste merende, og Kunden med sin kunder. A lle nye dikt, gitt ut i innestengte lidenskap og drama- 80-å rene, skrevet av unge forfat tiske sa ns va r litt for m ye seksua l- tere, i en herlig blanding: Flettet fr ustrert fi n dame. Karikering inn i handlingen , me n likevel blir for anstrengende i lengden . skarpt avskilt av den. Kort sagt , Det syntes visst skuespillerne dikt for alle penga og for enhver også. Etterhvert som trioen spilte smak . seg varm , fikk maskene sprekker Personlig ville jeg hatt større og skikkelsene et mer menneske- glede aven «roligere» session , lig preg. Og når rolleinnehaverne hvor selve diktlesingen ble satt i slappet mer av og fikk noe av det sentrum og hvor skuespillerne ledige, utvungne over seg, tødde slapp å konsentrere seg så mye det fåtallige publikum merkbart om settingen . Den stadige switc· opp på benkeradene. Vi lo spon - hingen mellom aktivitet og stilltant pa de rette plassene, og fant stand, mellom overfladiske mor· det hele ganske fornøyelig. somheter og intense budskap virLikevel var det diktene som ga ket litt forvirrende og kunstig · stykket den varme og den dypere iallefall i begynnelsen. kvalitet man tildels savnet i Men kanskje det tjener sin handlingen og i fremføringen el- hensikt , hvis målet er å nå ut til et lers . Det var diktene som forhin - bredere publikum enn det som dret stykket fra å bli et amatø- før melder seg når lyrikk står på rinnslag i en russerevy. Diktene programmet. Gi brød og sirkus til ble de små pustehullene hvor alt folket. Det betaler de for. sto stille, øyer av tid hvor skueJanne-Gro

«Noen dikt er skjønne, andre skjønner du ikke bæret av. Føler du at du må bruke boksåpner på et dikt for å {inne ut hva somer inni, kan det være diktet som er dår· lig, eller du som har trentfor lite. Det er ikke slik at noen er f ødt til ikke å få noe ut av dikt. Dikt er, som all kunst, en menneskelig stemme. Et godt dikt fo rteller - ogfor· tetter ~ det som k ommer fra hjertet. Poesi er en litt annen måte å snakke på, og språk må man j o læ re seg.

M en jeg tror også at en av og til må svette litt på sjela (h vor den nå måtte befinne seg hen), og j eg synes det skal være slik».

(Arild Dahl)

« Dikt er teit, mener noen .

Og flaut , (iallfall for mann folk) . Og så er det andre som mener at dikt har noe med Eidsvoll og 1814 å gjøre, og det har det sikkert. Du kan kanskje gå oppreist gjennom livet uten å lese dikt, men .».

Bokomtale: «Gløgge j enter - dumme valg».

(Finn den rette og unngå de andre).

A v Connell Cowan og Melvyn Kinder.

N å er den her!! Boken som avslører mennenes indre, og som gir oss kvinner muligheten til å eliminere vekk menn vi - i følge boken - ikke ka n få glede og nytte av. Boken «Gløgge jenter - dumme valg» - er skrevet av psykologene Connell Cowan og Melvyn Kinder. En riktig delikat bok er det blitt - en bok som altså har som formål å få kvinner til å gjøre færre dumme valg med hensyn til menn .

«Jerntruse-debatten» i hø· stens BULLE blir rene barnematen i forhold til denne boken , for ingen menn slipper unna når ekspertene uttaler seg. Her finner man «østersen », den tøffe og den litt m ystiske mannen som innerst inne e r en gedigen gelek lump, « Den Pseudo-frigjo rte mannem>, som stadig vekk maser om seg se lv og sine.egne problemer, og «Den evig umodne» - en gutte ma n n med panisk redsel for å binde seg.

Et av kapitlene i denne delen forklarer oss hvorda n menn reagerer på sterke kvinner, slett ikke bare positivt - i følge forfatterne . Phil forteller: «Jeg er kommet flere kvinner nærmere . Jeg lærer å slippe dem mer inn på meg så de kan bli kjent med meg. Men her kommer de dårlige nyhetene: Jeg er blitt en elendig elsker, særlig sammen med pågående kvinner.

Når en kvinne åpent viser at hun vil ha meg, får jeg hetta og flyr for livet!»

Et annet sted kan man lese at spennende menn kan gjøre kvinner ulykkelige, og h vorfor noen menn virker me r spennende enn a ndre. l fø lge boken er det en tydelig te ndens til at kvinner ofte blir tiltrukket av «skurkene» eller de uskikkelige guttene på skolen . « Drittsekkene», som de også blir kalt, er uhyre farlige - de kan nemlig gi en kvinne varig kjæ rlighetssorg etter å bare ha «G løgge jenter dumme kjent henne noen uker. Det blir valg» er delt i to hoveddeler med presisert at man i særlig grad bør fø lgende titler: I) OM A V ÆRE passe seg for den altoppslukende DUM , og 2) OM A BLI KLO- «gifte drittsekken» - en farlig forKERE, (det er her psykologene. fører skal ma n lytte etter ekspertenes råd! ka n gi svar).

N år man har fått de nødvendi ge forkunnskaper, kan man fortsette med «G løgge jenter dumme valg», del 2. Her blir man informert om de rette triksene, slik at neste mannejakt skal gi bedre resultater.

Denne delen starter med spørsmålet: «Mange spesielle kvinner, få bra menn?» Begrepet «den store mannemangelen» blir her utdypet i detalj, og konklusjonen er heldigvis fo rlokkende for oss kvin ner - leter man god t nok, fins det fak tisk endel brukbare mannebein . ta for eksempel «Den uslepne diamanten». Fin ner man en slik en, har man virkelig m ul ighet til å gjøre et varp - den ne typen er nemlig utrolig spennende innerst inne, selv o m han som regel er ordinær av utse-

Rolle - eng. papirrull. adferdsmønster som er typisk for et individ eller ventes av det i en viss situasjon, de replikker en skuespiller har i et teaterstykke, - spille en rolle, ha betydning.

Maske - dekke for ansiktet eller en del av det, gipsavstøpning aven død persons ansikt, skuespillerens ansikt forandret med sminke etter de forskjellige rollene.

(Fra Den Norske Bokklubbens synonym- og fremmedord bok).

(Arild Dahl)

Vokt dem for mannen!

Den første delen inneholder seks ka pitler. og det blir her nøye beskrevet hvilke feller gløgge jenter gå r i, og hva som er typisk for forholdene de innlater seg på . En får vite at mange kvinner går rundt og venter på «Drømmeprinsen» , (til ingen nytte naturlig nok), og at kvinner som er preget av Ødipus-komplekset må frigj øre seg fra pappas beskyttende hånd før de kan bli lykkelige sammen med en mann.

Almen teatervitenskap

Sosiale roller er forestillingene om en stilling og dens innehaver, både innehaverens egne forestillinger og forestillingene til andre berørte parter.

ende. Amy har funnet « Den us. lepne diamanten» Robert, og til en kvinnelig venn sier hun: «Alt jeg kan si deg, er at du virkelig gå r glipp a v noe helt spesielt. De mennene man ofte fester seg ved , taper seg alltid ved nærmere bekjentskap. Robert er den typen mann som bare blir bedre og bedre».

Midt inni dette klisjebulle legitimerer det noe å komme med litt fagprat.

Laudabullus har lest sosiologi den siste uken . Definisjonen er hentet fra «Generell sosiologi» av Birkmann.

Jeg blar videre og finner et av· snitt om hvordan man skal få slutt på se iglivet sorg, (ingen menn er verdt det!), og hvordan kvinner kan fri seg fra den farlige kjærlighetsbesettelsen; (forfør ingen menn for forførelsens skyld I) . Det blir også gitt forkla ringer på hva kloke kvinner vet om menn . Blant annet vet de at «menn liker kvinner som liker menn», og at «menn reagerer po'sitivt på følsomhet».

Begrepene «forestilling» og «stilling» forklares som ' følger: Forestillingene utgjøres av individets egne og mellommenneskelige erfaringer, oppfatninger og forventninger. Forventningene er både av normativ og kognitiv art, og har som funksjon både å betrygge og gardere.

Denne ambivalensen er det vanskelige i hele greia.

«G løgge jenter dumme valg» ville ikke vært den samme uten den siste delen, nemlig «Re· gler for hvordan man finner den rette mann », og et appendiks med spørreskjemaer og spørreleker. Begge er laget med den hensikt å lede gløgge kvinner inn i gløgge valg.

Om denne boken vi l bli guttenes skrekk og jentenes basislæ rebok om menn, er vel lite tro lig.

Mest sannsynlig vil den gå inn i rekken som en av mange populæ rpsykologi-bø ke r. Men underholdende og artig er den absolutt, selv o m det kans kje kan være et tankekors at begge fo rfatterne er menn.

Veslemøy ·

- Stilling viser ofte til bestemte funksjoner eller oppgaver. Sosiologiens rollemodell fremstår som et dialektisk forhold mellom stilling og forventning. Noe slikt som at posisjoner er det materielle substratet og forven tninger den ideelle refleksjon, avspeiling og ettertanke.

Ettertanke.

KUNST & KULTUR

Rollespill og hverdagsdramatikk i utkant-Norge:

Hudløs "HERBJØRG WASSMO Hudløs himmel

el og blodfattige menn Vel har Herbjørg Wassmo . rilyn French, Bjørg Vik og tildels men han har savnet. Selv Henfått Nordisk råds litteratur· også Else Michelet (for bare å rik, den brutale stefaren som slo pris. Vel har hun skrevet et nevne noen) , blir det lett for mye og voldtok, avslører seg som den det gode. Jeg har fått nok. Og svake puslingen han «egentlig» mesterverk aven trilogi, om av i motsetning til deres kvinner, er. Mannens ytre sty rke og indre hav og himmel, liv og død, som gjør opprør og bryter utfor å svakhet, og kvinnens ytre mykkjærlighet og hat og alt som . realisere seg selv, beholder Wass- het og indre ryggrad - enda en på noen måte kan plasseres mo's kvinneskikkelser noe av gang. Er det virkelig så enkelt? innenfor to permer. Og visst den norske forsiktigheten som er det en god bok, av typen hindrer dem fra direkte handling.

Bare Tora, tyskerungen fra «grensesprengende i sin av· For å snu litt på eventyret: øya som nå går på skole i tettste«Dumme kjerrir.ger og troll til det Brei vik, blir tildelt tre lag av slørende ærlighet». Men - . men n».

Ungjema Tora vokser opp i et øysamfunn nordpå . Fa ren var tysk soldat og døde under krigen.

Toras stefar har mi sbruk t henne. og' moren ser ikk e hva Tora bærer på.

Toras fø lsomhet og skremmende erfari nger gjØf henne sårbar . «hudløs)), Hu n skjuler seg for andre mennesker bak sin skoleninkhct og ved å forsvi nne inn i fantasiene sine.

Rak el og Simon. Toras tante og onkel , er de gode krefle ne rundt Tora, de har glede , styrke og kjærlighet. Tora selv lever i et fa rlig spenni ngsfelt mellom fantas ier og hverdagsliv.

Herbjørg Wassmo forteller Toras hislOrie med et poetisk språk , som både har hum or og bevegende alvor .

• Hudløs himmel er den tredje romanen om Tora .

Huset med den blinde glassverandaen k om i 1981 og Det stumme rommet i 1983 .

Det finnes alltid et men dersom man er pirkete. Og det er undertegnede . Dessuten er det så herlig «frekt å tidi'» å pirke borti et kunstnerisk produkt som roses opp i skyene med svulstige formuleringer og hele repertoaret av positivt ladde begreper som finnes innen norsk litteraturkritikk-tradisjon.

Nemlig.

Herbjørg Wassmo står for meg etter å ha lest «Hudløs himmel» som en gjenlevning av 70-årenes kvinnelige forfattere .

N å r en har lest seg stappmett på Marge Piercy, Fay Weldon, Ma -

Mens kvinnene fremstår som seige, utholdende og tross al t sterke i sin svakhet, blir mennene i boken en etter en fratatt si ne ytre karaktertrekk og redusert til bleke sveklinger, stivnet i roller de hverken klarer å beherske el ler å bryte ut av . Den gode, livsglade Simon (To ras hemmelige, forbudte kjærlighet) , blir nærmest apatisk og går rundt som et spøkelse a v seg selv etter at Rakel (Toras tante) dør. Den kjekke Jon viser seg å komme fra en familie hvor ingen bryr seg særlig om hverandre, og klynger seg til Tora for å få den ømheten og var-

menneskelige egenskaper. Ytterst finner vi det avvisende skallet, masken av reservert skoleflinkhet hun gjemmer seg bak for å overleve den harde virkeligheten . Ba kenforfinner vi Tora selv, et forsvarsløst ulykkelig vesen som følge av bakgrunn og oppvekst, som plages av angst og den evig kvinnelige skyldfølelsen for alt det vonde som skjer. Og innerst inne utvikles en kjerne som styrkes av hatet til stefaren Henrik , men også av Rakels visdomsord og hennes egne drømmer og ambisjoner. I troen på at Rakel gjenoppstår i henne, får hun den voksne selvfølelse og

sikkerhet hun alltid har manglet.

Hun lysner opp og briljerer med sin nye personlighet. Hun «er» Rakel og ligner henne av utseende i Rakels klær og utseende. Til boblen brister.

Gjennom hele boken løper en rød tråd av fremmedgjøring, ensomhet og ulykke. Alle har det egentlig helt for jævlig, viser det seg. Selv om gulltrådene av spinkle drømmer og sterke følel ser får romanen til å glitre. For glitre gjør den. l stemningsbeskrivelsene , i sk ildringen av sjelens' forvirrede grenseland og ikke minst i framsti llingen av den sjeldne kontakten som oppstår så intenst mellom skikkelsene. De elsker og hater og åpner seg for hverandre . Og blir så levende at det nesten er smertefullt.

Det klarer hun , Herbjørg Wassmo, om enn mannens rolle kommer temmelig dårlig ut av det hele. Så hun og «Hudløs himmel» er nok verdt sin pris. Tross alt.

Janne·Gro

Aretsførste Studentnattkro på NHH"

De Lillos og The Almost Brothers Band Lørdag 31. januar går vår· semesterets første student· nattkro av stabelen på Norges Handelshøyskole. Hovedatt· raksjon blir det nå så velkjen. te poporkesteret De Lillos, mens den nystartede bergens· gruppa The Almost Brothers Band vil gå på med passende blues når det drar seg mot de små timer.

r~

De Lillos tør vel etter den senere tids mediaoppslag være kjent i de tusen hybler. Et sam let kritikerkorps skriker over seg i begei string samtidig som det platekjøpende publikums lommebøker villig åp.ner seg til tonene av debutplaten «Suser avgårde». Det har imidlertid ikke alltid vært slik. Bandet hadde sin spede start for flere år siden, men oppnådde snart kultstatus. Det gir hverken platekontrakt eller storselgere, og De Lollos første trommeslager

takket av og konverterte til buddhismen .

På den annen side spredte ryk tet seg som ringer i vannet, virkelig kvalitet kan ikke holdes nede i lengden . Låtskriver og gitarist Lars Lillo-Stenberg og bassist Lars Beckst røm fikk med seg trommeslager Øystein Jevanord og gikk i studio med et knippe sterke låter. Jevanord var i sin tid kjent som «det fjerde medlem av a-ha», og hans trommelyd er senest å hø re på De Tre Kjekkes siste album «Scoundrel Days».

Resu ltatet forelå så i høst , in spirert og god pop med klare referanser til Lillo-Stenbergs forbi lder The Beatles og Neil Young.

Tekstmessig har «Suser avgårde» fått svært rosende kritikk, selv av vanligvis krasse penner.

Det er vanskelig å karakterisere og kategorisere Lillo-Stenbergs mange betraktninger og innfallsvinkler, men et ord som naivistisk har vært hyppig benyttet.

Uten at lå tskri veren selv helt skjønner h va denne betegnelsen innebærer. l følge ham selv. Vi får høre om den siste sommerferiedagen , om å være full midt på na tten i Bygdø Alle og om en beibi som dro avsted . Underfu ndig og intelligent fortalt.

En av hovedårsakene til De Lillos stormløp mot Parnasset har vært de sterke jobbene bandet har gjort foran publikum . Til strømningen i Bergen har hele tiden vært eskalerende, fra den første konserten på Hulen like oppunder jul -85 til de opptredene de gjorde bl.a. nettopp på Handelshøyskolen i fjor høst.

Det virker som om byens konsertgjengere ikke ka n få nok av favorittlåter som «Tøff i pysjarnas» og «Suser avgårde». De Lillos ser også ut til å trives på scenen, og spiller gjerne låtene både to og tre ganger til enorm begeistring for bøgen . Selv om vokalrollen etterhvert helt og holdent har glidd over på publikums hen-

lo og høstet mange lovord og der. Sannsynligheten er stor for mye applaus. l tillegg kommer at «Min beibi dro avsted» vil bli fremført med et tusen hodet kor Alfonzo Band, velkjente og vel på lørdag. Etter a t De Lillos har sette gjester på NHH i en årre kgjort seg ferdige , vil en nyskap- ke. Musikere fra disse tre grupper ning i byens musikkmiljø gjøre har nå gått sa mmen i en ny kon seg gjeldende i kjelleren . Bergen stellasjon under navnet The Alhar som kjent som eneste by i most Brothers Band. l spissen Norge en rekke svært gode blues- står vokalist Trond Sætre, bedre band å vise frem. Både Hungry kjent som Big T. Det skulle borge John Æ The Blue Shadows (for- for blues med kvalitet og pondus. øvrig pla teaktuelle) og Good Ti - Altså ingen unnsky ldning for å me Charlie har nylig gjestet Os- • gå hjem .

«My Beautiful Laundrette»

Sent men godt Selv om John Fryers film Kjærligheten er som vanlig «My Beautiful Laundrette» det som bryter barrierene, (En Våt Drøm??) fra 1985 men d~nne gangen dreier det kommer hit to år for sent, har seg om et homofilt forhold. den ikke blitt uaktuell, 'snare- (Skulle noen kjenne Hans re tvert imot. Thatcher styrte Bratterud, så ta ham ikke med i Engl;md den gang, og at hun på KP-4 før om minst en fremdeles holder koken har mnd.). Denne intime beskriikke gjort tingene bedre. velsen viser at et homofilt Gjennom forskjellige skik- kjærlighetsforhold ha r de kelser viser filmen hvordan samme ingredienser som et arbeidsledighet og fattigdom heterofilt forhold . Dette kan skaper rasehat og hva som være sunt i disse A~DS - tider. skjer med de som utsettes for dette. Hovedpersonen, Omar, Filmen har, på tross av et ser etter hvert kriminaliteten alvorlig tema, også humoristisom eneste vei til å hevde seg ske sider. Det er ingen fantai et samfunn der innvandreres stisk filam , men severdig er plass er på bunnen . F a ren, en . de n utvilsomat. G å inn med tidligere journalist og sosia- et åpent sinn og kom ut med list, har gitt opp og grepet til fæ rre fordommer; klarer du flaska . Onkelen er en bein- det, har fil men hatt sin mihard forretningsmann som sjon. Den ble vist på Filmktråkker sine egne landsmenn lubben 6. desember i fjor. ned for selv å komme J.H. oppover.

INTERNT

Fem i kantina Hvordan vil du karakterisere den typiske NHH-student? Har du møtt han/henne?

Morten Dahl - III kull Typisk NHH-student? Hm .. er han typisk? Utadvendt, tja .. har kan~kje litt større ambisjoner enn gjennomsnittet. Da jeg begynte her ventet jeg v.el den .klisje-typen omverden forbinder med NHH - og de er her, strømlinjeformede med riktige klær og stresskoffert. Men det er vanskelig å lage en type, - her møter en veldig ulike typer.

Hanne Rieker - I kull Før j~g begynte her trodde jeg den typiske NHH-student var sosia lt vellykket. fremgangsrik og kom fra et konservativt. borgerlig miljø. Nå vet jeg at her finnes alt mulig.

- Finnes den typiske NHHstudent? Ja . Mange? Færre enn hva jeg har trodd.

Geir Krogseth - I kull Ty.pisk NHH-student? Uff nei. spør ikke meg - jeg er full av fordommer. Er selv fra Bergen og har sett NHH utenifra. Den typiske NHH-student finnes vel ikke lenger selv om en enda blir klassifisert bare ved å gå her. Ja, jeg går jo selv her nå ....

Jørgen Rostrup - I kull Jeg har hørt mye om miljøet på NHH før jeg begynte her - og da hadde jeg to klassifiseringer klare: I) de som gjorde veldig lite skolearbeid og fant på mye gøy 2) strebete pappagutter og jenter som suste rett inn i pappas bedrift etter endt studie: Nå vil jeg si «den typiske NHH-student» er en kombinasjon av disse .. - jeg er positivt overrasket over hvor sosialt flinke stud. NHH er - der det faglige ikke er det viktigse.

- Sett han? Vet ikke om jeg har sett han - vet han fins. Vel· dig mange er strebete, men ser ikke noe galt i .det.

Amund Djuve ' IV -kull - Typiske NHH-student?

Hm ..... Helge Lund.

Jeg har tre grunner. En, huden min er tørr. To, jeg er allergisk mot støv. Tre, jeg er glad i å lese.

Eum-m. En og annen østlen ding ha r herved kanskje fått en ny bra-ord!-lapp på veggen? Laudabullus prøver å la seg smitte av denne entusiasmen, -det faller li tt vrangt. Støvlene er jo bare gjennomtrukne, og fo rbannelsene ligger antagelig fremdeles på glattisen. Monn om de kunne smelte noe av den og ta bort litt av vannet.

Christine Lindgjærde har entret NHH, og ved det vekket til live den føle lsen som gjorde at man den gangen for så lenge siden tok sin første fra nsktime.

Med fransk for. utlendinger som : profesjon og med det man vanligvis kaller sydlansk, i aUe fall ikke norsk, vitalitet oppnår hun det hun vil: Kommunisere! - Un- . dervisning er kommunikasjon. A undervise språk for voksne krever masser av psykologisk vel gjennomtenkt kommunikasjon.

Med barn, vet du, er det noe ganske annet. De"er spontane og naturlig entusiastiske. Hos voksne

Christine Lingjærde:

Jeg elsker tegn! har denne entusiasmen for's vun net, vel, ikke forsvunnet, den er bare blokkerLFor å kunne lære må disse blokkeringene løsnes, og for det må man kommunisere .

Pedagogikk, hvordan.vil du definere det? Pedagogikk er å være studenten. Jeg må sette meg på studentenes plass og jeg må forstå dens problemer slik at jeg kan hjelpe studenten gjennom. Det er å være der, tvinge og presse og være der. Det også er kommu nikasjon . Spørsmål og svar. Så enkelt er det. Nå ser jeg at du ikke forstår. Hva er det du ikke forstår? Mmm, Laudabullus tillater seg å hefte denne uttalelsen til en pil eig skyte den rett opp i høyblokka. Pedagogikk slik i sin al minnelighet. Hva med den?

Klassen er som et teater. Lærern og eleven spiller roller, -

uff, nei, og de andre sitter og ser på. Hun ler hjertelig av sin egen ironi. Nei, det er mer en «metteur en scene», sette i scene, samarbeid. Det meste skyldes mangel på kommunikasjon. sier hun og nevner det TV -pr~grammet som nok mange stud. NHH' ere så seg selv i. Det om ulykker med jagerfly og bakgrunnen for dem : Det er en sjef, en kaptein, og han spørr, men hører ikke etter svaret -. Laudabullus putter inn noe om menns evne til å lytte? Jaa kvinner er ofte mer pragmatiske, realistiske. Noen ganger i nærere kontakt med omverden, følsomme for reaksjoner. Det er dette aspektet som kanskje gjør at kvi nner med lik utdannelse for noen menn oppfattes som sterke konkurrenter. De ser at kvinner ser noe de ikke ser? - Men jeg er ikke opptatt <!v kvinnesak, jeg er

opptatt av menneskets sak. Problemet blir enda tydligere ved hennes oppdeling av ordet: Når mannen kommer hjem fra kontoret er han sliten . Når kvinnen kommer hjem fra kontoret er hun sliten. De må hjelpe hverandre .

Enkelt og greit, syns Lauda bullus.

Neste hjertlighet går til bergenserne . Bergensere er så hyggelige, Når de bare har smilt og ledd, er de åpne og prater og piater. Jeg har aldri fått slike venner som jeg har her. Så gode venner.

Det går ikke i Frankrike, hvis du sitter slik du og jeg gjør og din venninne sier så fin kjole du har der, vet du at hun tenker om den var dyr mens hun «beundrer» kvaliteten.

Status! For franskmenn er det bare status! Bergen er en ikke så veldig stor by, og ikke så veldig li ten . Du kan fremdeles treffe kjente på gaten. Du kan gå rundt i Helly-Hansen og gummistøvler, og det gjør ingen ting. l Frankrike de ville si, men! hva er det du har på deg??

Topp underholdning med Ofsdal"

- Men hvor var gutta?

Dette spørsmålet stilte de seg, horden av jenter som kom i Klubben fredag k veid for å høre fløytetoner og kikke på mannlige NHH-studenter. Forventningsfulle og pent sminket i finstasen troppet de · opp, overvar konserten - og dro hjem. Kanskje ikke så rart. Etter det Laudabullus kunne bedømme, utgjorde guttene under 30 % av de rundt 300 fremmøtte.

De vanlige Klubb -gjen gangerne var med andre ord

ikke akkurat overrepresentert blant publikum. Utpå kvelden kom de som vanlig luskende, betalte halv pris og ble møtt av halvfulle lokaler a la vanlig fredagsdisco og jenter på dansegulvet.

Men hva ingen vel hadde ventet, var at oppslutningen om dette arrangementet skulle bli så stor. Klubbut valget måtte sette ut ekstra stoler bakerst i lokalet.

Og enda var passasjen mellom stolradene og bardisken okkupert av stående musikkelskere under

hele konserten - så Steinar Ofsdal og pianist Atle Hanssen måtte trenge seg fram i sikk-sakk etter pausen.

Steinar Ofsdal avslørte seg som fløytistenes svar på Victor Borge, iallfall nesten . Av~lappet og scene-va nt underhold han et småhumrende pulJlikum med mer eller mindre morsomme historier om bakgrunnen for låtene/titlene. For i motsetning til Victor Borge spilte han også: på piccolo, seljefløyte, blokkflIøyter, munnharpe og hardingfele.

Han tok oss med tillrIand, Paris.

Hellas , Venezia, Spania, Jugoslavia , Indre Setesdal og Latin Amerika , for bare å nevne noe.

Og det med titler som bl.a. «Fløytespilleren på den grønne øya» ..

«De dansende sandalene», arie fra Carmen og Largo i e-moll av Vivaldi. Jovisst fikk vi reisefeber.

Om rockerne glimret med sitt fravær tidlig på kvelden, og barsalget var noe labert (det gikk mest på dia-brus og rødvin) , var stemningen likevel god. Vi lo av de tørre vitsene som ble servert fra scenen, og nøt musikken. Lyden var upåklagelig, noe en må takke teknikerne Randi og Audun for. Dessverre falt høyttalerne ut etpar ganger i andre avde-

Lun stemning med Steinar Ofsdal.

ling av konserten. Folk har som kjent for vane å snuble i lednin ger. Imidlertid ble pluggene fik set forbausende raskt.

Det viser seg gang på gang at arrangementer man tror trekker lite folk, får stor oppslutning. Og det er bra. Klikkene som henholdsvis digger hei&håog utkledning-parties er tross alt i mindretall blant studentmassen på skolen - de gjør bare så utrolig mye mer av seg i miljøet. Og drikker mer? Hva fredagen angår, var dessuten en stor del av publikum eksterne gjester. Noe som må skyldes godt PR-opplegg fra High&Love's' side. Fortsett med det.

Blues med trøkk...

For dem ·som liker god, gamJeg opplevde en hektisk kveld i meldags blues, var lørdagens ar- . Klubben - en kveld der småpra-. rangement · med «Good time ting og sjekking sto på programCharlie» utvilsomt en suksess. . met. At «Good time Charlie» biDe fire musikerne med dress og dro til å løse opp stemningen, og til å skape den rette atmosfæren, hatt klarte til tider å få svært så mye ut av NHH-publikummet er jeg helt med på. Men - det - noen forsøkte til og med å ent- blir etter hvert litt ensformig, re scenen med kåte sprell og .yp- , selv om rytmen hele tiden var pige dansetrinn . fengende .

«Good time Charlie» er et En inntektsbringende kveld for KKU var det i allfall. Nesten band bestående av vokalist, (som av og til håndterer munnspjll og " 300 mennesker betalte for å få høre gruppen, og i følge . Klubbgitar), trommer, gitar og bass: At bandet skapte stemning er det in- . og Kultur\1tvalget er dette svært gen tvil om, det var til tider svært lovende tall. så «hett» ute på 'dansegulvet --'Jeg gleder meg til De LiHos nede som sto på sidelinjen og tramste helg... . pet takten, er heller ikke gleml...

Heftig munnspillsolo av «Good time Charlie» - Fra multi-media show til NATTCAFE. De som allerede har vært på nattcafe her på skolen, vil vite at dette er noe de ikke vil gå glipp av, Talenter og talentløse ' en~rer podiet og opptrer med sjelfulle, naivistiske og .tir.. ~,

dels humoristiske innslag. Er du hobbypoet? Musiker? Atonal? Morsom? eller bare ekshibisjonistisk? BLI MED P Å SCENEN! Styret vil bevilge pils til de tørste kunstnerene.

I CAMPUS ·F RA KLOKKA 21.00 ... .

111

DEBATT/INNLEGG

ROMDISPOSISJONSPLANEN DU'VOLDTAS Styret som jattet mest og gjen - . nomførte minst av de jeg ha r opplevd ha r latt gjøkungen ligge igjen. Stuc1.entforeningen, du og jeg, disponerer underetasjen ved klubben. I tillegg har vi noen rom her og der i fø~ste etasje. Fordelingen a v disse er ikke optima I, og en komite utgått fra Spektrum skal vurdere de nne.

Første avsnitt handler om rettferdighet, et begrep fore nlig med et så aktivt miljø vi har på skolen. Men nettopp i denne ånd på beroper noen kor seg retten til å frarøve den brede masse studenters framtidige bruk av Ukeog Bulle-rommet. E n femti - sek sti studenter eksproprierer begge disse rom som de trenger til «øving».

Andre avsnitt ha ndler om behov . I dag øver korene på Svæveru- rommet. Dette funge rer helt fint , selv om mange lider under Svæveru's råtne ånde når

det gjelder å gi de andre tillatelse til å bruke dette rommet. (En egen diskusjon er selvsagt det svært tvilsomme ved at Svæveru, ikke foreningen , overhodet har en rett til å bestemme hvem som skal be nytte rommet som faktisk er statens eiendom. Den ne diskusjonen skal jeg imidlertid ikke ta opp nå , selv om de n nok vil prege fore ni ngsrnøtene utover). Somsagt får korene øve så mye de orker, problemet er imidlertid a t de ikke får et eget rom der de ka n fes te for seg selv med sine «gode venner». H vorfo r ikke da kna bbe Uke- og Bullerommene? E n ypperlig ide, tenk te en og annen i de nevnte kor.

De ofrer imidle rtid ikke de ett tu sen fem hundre andre studentene en eneste tanke.

Tredje avsnitt handler om fo rdeling . Idag er vi vel 1500 studenter på skolen. Om noen år vil dette passere 2000 st udenter. Vi

Småspurvene på første kull vil inn, men storhauken sier ut vil heller sitt og gomle for seg selv.

den

Noe av innredningen til kor losjen er allerede innkjøpt - . trenger ikke være spesielt moral ske eller fornuft ige for å forstå betenkelighetene ved at 60-70 av disse kontrollerer 100% av foreningens rom i underetasjen . Det er en direkte hånlig holdning disse viser ved å foreslå dette på bekostning av det enorme flertallet som faktisk ikke er med i kor eller band .

Fjerde avsnitt handler om miljøet på skolen. Dersom disse korene får det slik de krever vil miljøet råtne svært raskt. Ingen som ikke er med i kor eller er deres «gode venner» vil våge å gå inn på dette rommet, verken i uken eller i helgene . Nye mennesker vil bli sk rem t og frosset ut når de er inne i disse rommene.

Dette vil splitte studentforeningen i de som er med i kor, og de a ndre teite. Inne på sine stjålne

rom vil de sitte og drikke sammen med sine likesi nnede priviligerte.

Dersom du ikke tror dette vi l skje, kan du spørre deg selv - tør du gå inn på Svæveru-rommet idag?, hvor mange ganger har du i løpet av studietiden vært der, og hvis du har vært der - var det hyggelig? Svæveru-rommet ligger imidlertid langt utenfor all farvei i helgene, og denne avkrok er derfor ikke verdt et besøk, jfr. gå-en-eller-to-meter-teorien .

Dersom de tar både Uke- og Bulle-rommene blir dette et gi gant mellom Klubben og Campus. Selv når Campus er stengt er sjekkebenken full av mennesker.

Disse vil trekke inn på det nye rommet , vel og merke bare de som er i korene. Igjen sitter vi «teite flertall » i Klubben og synes det er trist at vi er teite . Så trist at det faktisk finnes bedre saker å gjøre, så vi gjør andre ting enn å gå ned i Klubben. Valgmu lighetene i byen er tallrike og attraktive. Denne utfolkingen er selvforsterkende og til slutt kan vi risikere at bare korene er på skolen i helgene - seksti-sytti av to tusen studenter.

grenser imidlertid til kriminalitet når de bevisst hindrer andre i å foreslå alternativer. I møter med underutvalg og privatpersoner gir de uttrykk ay at deres løsning er de eneste som Høyblokken kan akseptere. Dette fikk jeg selv bekrefte da jeg spurte noen av styremedlemmene i Spektrum i høst.

Sjette avsnitt handler om sannheten . De fleste ville gi seg når styrets formanende ord had de slått ihjel ditt ini tiativ til en konstruktiv løsning på problemet. Mitt forslag var å utvide Bullerommet en meter for å beskytte PCene (som var opprinnelig begrunnelse for å flytte Bullerommet opp) og samtidig lage et mørkerom oppe på skolen. Da kunne korene «øve» på Ukerommet. Dette ville Høyblokken ikke akseptere - det hadde de alt prøvd, var svaret. Noen dager senere snakket jeg med både rektor Kinserdal og høyskoledirektør Coester. En ypperlig ide, var svaret derfra . Stikk den .

Syvende avsnitt handler om deg. Alt det jeg har beskrevet er faktisk mulig med de bestemmelser vi har i foreningen i dag. ForeMellom fjerde og femte avningsmøtet er øverste instans og snitt handler om hvem det først det er derfor mulig for korene vil gå ut over, - førstekullistene. med sine 50-60 venner å «kuppe» A v disse blir tre-fire med i koreforeningsmøtet som sjelden har ne. Hvem husker ikke spenninstørre oppmøte enn hundre. Det gen ved å bli kjent med nye mener da lite vi kan gjøre senere. Den nesker på første kull. Samtidig eneste måten du kan være med glemmer ingen usikkerheten og på å hindre denne rå maktutnytredselen for å gjøre noe galt, tråktelsen vi er vitne til, er å møte og ke noen på tærene. Aldri , aldri, bruke din stemme. Du kan forbealdri vil disse ha mot til å gå inn i dre skolens moral. På neste dette pampebolet. Det fører til at foreningsmøte . det kanskje vil ta flere år før de Bjørn Zachrisson blir kjent med miljøet. Alt det fi ne førstekullsuken og resten av semesteret bygger opp til raser sammen når bjelkene, det at det faktisk er koselig i Klubben , tas bort. . Femte avsnitt handler om in habilitet, baking av egen kake, og forsøk på å hindre andre alternativer enn egne interesser. Det er skummelt å oppdage at de som drev mest med denne romdisposisjonsplanen ikke ble erklært inhabile. A v de tre er to med i kor og den tredje med i BBB som også sikler etter gigantrommet. Tre av «Jente fra Gossen idet de tre har altså sterke interesser i å utvide sine egne privilegier på ' hun får vite at hun har bekostning av flertallet av oss KOMMET MED på studenter. Helt tilfeldigvis er de Sangrias opptak 4. februgrupper de er med i tilgodesett ar.» , med to hele rom. Slett ikke dårlig uttelling av styrevervet. Det

<<A II )S-skrekk på NHH».

Med forferdelse leste jeg «ar- samfunnsfienden.Disse var anta- kan redaktørgjengen holde for tikkelen » med ovennevnte tittel i gelig utslag av forfatterens hu- seg selv. og for å si det like ut: Ikårets første nummer av Bulle. Er moristiske sans - en temmelig ke prente det i en avis som også det slikt man skalla seg servere i morbid sådan om jeg m~ si det sendes ut til sponsorer og betydet ellers ganske så seriøst organ? selv. Ordbruken bør helst foregå ningsfulle personer i næringsli Jeg bare spør. Vel kunne man ha i stillhet. Men jeg synes det er på vet.

Hilsen forarget. ventet seg lignende vissvass av sin plass å påpeke at som tillitshøstens redaksjon . - Men at en valgt bør en utvise noe kritisk Red. anm.: Vi respekterer og avis med navnet «Laudabullus» sans og ha et visst minstekrav ti l fo rstår så godt innsenderens øn(og hvor attpåtil flertallet av skri - kvaliteten av hva man finner det ske om anonymitet. Imidlertid bentene tilhører det svake kjønn) for godt å sette på trykk. Jeg vil . ville vi gjerne hatt andres syn ofrer spalteplass for denslags, ikke komme med konkrete ek- spunkter på saken. Selv må vi .hadde jeg - og flere med meg sempler, men leserne vet nok hva innrømme at vi syntes stykket ikke ventet. jeg sikter til. hadde en viss underholdningsAIDS er en alvorlig sykdom, Helt til slutt vil jeg igjen under- verdi. (Innlegget er forøvrig noe og de homofile har det vondt nok streke: denslags morsomheter forkortet) . som det er. Vi normale skal være glade for at vi haren naturlig seksuelllegning, og ikke gjøre vondt verre for ulykkelige mennesker.

Det får være grenser for å gjøre Eg tykte stykkjet om AIDS i Red.anm.: Vi er forsåvidt enig, seg morsom på andres forrige Bulle var morosamt. Eg lo men ellers av den oppfatning at bekostning. så tå rene trilla - heilt til eg kom man må kunne tilla te seg visse Hva den såkalte AIDS-frykten til avsnittet om vestlandsdialekt dikteriske friheter i Bulle. angår, anser jeg den for å være lipå nærradioen . Då var det ikkje te utbredt blant Høyskolens stuså moro lenger. Kvifor er det aldenter - som for det meste er ltid vestlendingane som vert utunge, friske mennesker uten tilhengd i slike samanhanger? In - Melding fra irritert knytning til tvilsomme miljøer. dremisjonsfolk og fanatiske tulSelvsagt kan man observere mer Iingar finn ein over heile landet. l.-kullist: . eller mindre uskyldig klining o.l. i K va med sørlendingane? Dei er Nå får dere eldre-kullister la Klubben en lørdagskveld, men mykje verre. Og dessutan har eg navn -lappene våre være i fred på dog. At HIV-besmittede indiviikkje noko tru på at folkelynnet leseplassene på Merino. Det er der raser rundt i skolens lokaler endrar seg så radikalt frå landsdel ikke vår feil at dere kommer ei for å spre død og fordervelse, er til landsdel. Det er no berre mi uke for sent til semesterstart og vel heller lite sannsynlig. meining, spør du meg. blir møtt med «avtatte» leseplasJeg vil også tillate meg å kom Helsing frå humanetisk vestlen· ser. Virkelig udannet oppførsel mentere forslagene om «hvording, (Ill. kull), viser dere! dan profitere» på den antatte utmeld av Statskyrkja i 1981.

Morosamt, men -

I

~

I

!\ !

12

Temadel viet den tredje verden:

For frigjøring utjamning rettferd • MOT undertrykking utbytting rasISme Zimbab

Alle som ha r betalt SA IHtierne får an ledning ti l å lene seg tilbake, og bivåne et mu lti-media show som viser hva deres støtte betyr for ER IT REA - et av de landene som mottar støtte fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond.

Alle de som ikke har betalt SAIH-tierne, får nå et insitiament til å gjøre det. (betales studen tekspedisjonen .).

NOR AD og UD går til finansiering av prosjekter i utviklings· land. Hovedlandene som blir støttet av SAIH er! Nicaragua, Zimbabwe, Sør-Afrika og Eritrea.

SAlli's Eritrea prosjekter

Hva er SAIH?

HØVERE AVDELING - NOr FOR DEG! Høyere avdeling er et gli mrende videreutdan ningstilbud til ferd ige siviløkonmer. Vi vil gjerne gjøre dette tilbudet bedre kjent for studentene , og vi l vil spesielt legge vekt på finansieringen av studiene. Det er nemlig gode muligheter for rekrutteringsstillinger for studentene på høyere avdeling , enten som Høyskolestipendiat på NHH eller de ulike satsingsprosjektene (bl.a. bank og finansiering) .

Det vil bli arrangert et rekutteringsmøte om høyere avdeling

SAIH er norske studenters og akademikers egen hjelpeorganisasjon . Pengene som SAIH mottar fra studenter/akademikere,

Nicaragua H elseprosjekt i Puerto Cabeza s: - Sjukepleieskole - Hel ~eteam

MANDAG 9. FEBRUAR 1987 KL. 19.00 i AUD. B Etter den faglige delen av møtet, vil det bli sosialt samvær med servering i kantinen i 9. etg.

Invitasjon til alle avgangskullistene våren 1987 er sendt ut via posthyllene. Andre studenter som planlegger et studium på høyere avdeling, vil også får anledning til å delta. Påmelding·i·studentekspedisjonen .

Vi regner med at tidspunktet i semesteret denne gang er bedre valgt og ønsker velkommen til et givende rekrutteringsmøte om høyere avdeling og de ulike satsingsprosjektene .

Styringsutvalget for høyere utdanning Thore Johnsen John Andersen

Meste delen av støtten til Eritrea kanaliseres gjennom ERA (Eritrean Relief Association), i London, som også er ansvarlig for innkjøp av utstyr til prosjekte· ne . SAIH samarbeider med medisinere og studentgrupper på Veterinærhøgskolen, Landbrukshøgskole n, som bidrar med sin e kspertise på fo rskjell ige felt.

I sommer ble det gi tt nød hjelp til bekjempelse aven a lvorlig gresshopper-invasjon i Eritrea.

Flere tusen liter med kjemikalier og ryggsprøyter er blitt sendt nedover. Nylig er det bevilget ca.

1/2 million kroner til oppstartingsfasen a v et 3·å rig helsepro·

AVGAN4SsruDE R~ - NÅ KOMMEi

"f'REl1T\D\4E Am:It)~'VEit" • - EN ~M4l)!>O" roa. 1)U, ~

SWAfl" S(AL UT , AQE'I)~LIVET

- NYTT", ''''O'lt1Å~j()N oq • 400E 'lA') - ~E. l "PO~TH"LLEN AAjMH

KVINNER!!!KOR!!!

H va ER egentlig kor? Sølvguttene?

Skruk? Stråhatter? Ten-sing? Kjedelig?

Vakkert? Både for trøttinger? Tja, kanskje alt dette? SANGRIA er likevel noe helt annet. Minst.

Man kan ikke se på noen at de er Sangrister, sånn uten , videre. Sangrister går ikke med grisefarget makkoundertøy under klærne til vanlig. De suller og muller og nynner ik· ke kJokkerene melodier mens de ser gjennom alle vorspiel· innbydelsene i posthylla hver fredag. De har ikke hemme· lige losjetegn og ritualer når de treffes i gangen, som å pir· ke seg i nesa, klype seg i øret o.l., men sier hyggelig hei!

I Sangrister virker altså som helt vanlige mennesker. MEN - det er de ikke!!!

HVEM ER DE? For det første er disse kvinnene medlemmer av koret SANGRIA. Dette er i seg selv ikke helt vanlig, da bare 15 av skolens ca. 445 jenter tilhører dette ekslusive forum.

De har gjennomgått en umenneskelig hard opptaksprø· ve for å bli innlemmet i SANG RIA, noe som tilsier at San· grister har en unik indre styrke og spesielle menneskelige kvaliteter.

Dessuten lever de et hemmelig liv. Minst en gang i uka boltrer de seg i sosialt samvær, intime betroelser, fysisk væ· skeinntak, grove vitser, morsomme fortellinger og for ikke å forglemme skrik & skrål & sang. Rene orgien, med an· dre ord.

HVA GJØR DE! Selvsagt lever SANGRIA også et offentlig liv. Dette inn· ebærer høyt etterspurte opptredener av ulik art (internaf· ten, jubileum, julebord, 17. mai, eksterne opptredener etc.), representasjon og turneer (neste går til Uka i Kristiansand ! 6.·8. mars.) , Nevnes må også radio-opptredener og plateutgivelser (siste I single utgitt under jubileet·NHH 50 år) ,

Ved disse festlige anl"dningene synger SANG RIA alt fra madrigaler og semi·femi kampsanger til nydelige ballader.

Jada! Neste å r har vi til og med 5·års-jubileum . Slikt får folk aldri nok av , så da bl ir det stor fes t.

HVA VIL DE? SANG RI A vil nå toppen ! Før dette kan skje må imid· lertid prekære problemer løses. Vi må har forsterkninger , ellers dør denne edle rase av Sangrister ut' Vi tilbyr deg altså med dette en plass i solen, et preg av ekslusivitet, mu· ligheter til selveksponering, lykke på jorden etc. Nemlig et medlemskap i SANGRIA. SANGRIA skal altså ha OPPT AK av nye sanger (høye og lave) og av ny pianist TID: Onsdag 4. feb ., kl. 19,00 STED: Svæveru'rommet (bakenfor pumperommet) HVA GJØR DU? Du, kvinne/jente, med sangsiemme aven viss, ikke nær· mere spesifisert kvalitet, lager gjerne en selvlaget tekst til kjent melodi , og presenterer den for oss onsdag, Du tren· ger ikke lage tekst , og du kan jo lage din egen melodi, hvis du er så flink.., Du skal helst være motivert, kreativ, kunstnerisk, ha skri· vekløe og et glimrende humør, men hvis du ikke har det er du jaggu velkommen likevel.

I tillegg ønskes sterkt en kvin ne med pianospillende ev· ner. Opplæringsperiode vil bli tilbudt!

Spørsmål rettes gjerne til hvem som helst av oss, f.eks, Maria og Veslemøy i Bulle, Torun i Styret eller alle oss an · dre i kantina ...

Altså: Keine Angst'! Livet ligger foran deg!!!

SANGRIA v/PR-sjef Siv

Eritrea Støtte til ERA (Eritrean Relief Association) Veterinærprosjekt Helseprosjekt

sjekt. Pengene går til en helse· stasjon Og 10 mobi le helseteam, som opererer på landsbynivå.

«Glødende Regn » i Bergen Om noen få dager reiser SAIH på turne til fors kjellige høyskoler/universitetr for å informere studenter om vå r organisasjon og vise et bildespill, «glødende Regn», om den eritreiske konflikten .

Gjennom dette effektfulle mediashowet, som Redd Barna har produsert, forsøker ma n å formidle ikke bare hendelsene i krigen , men også tanlleeMII.eII~""'" sjonene til det eritreiske fo lket? man vil vise a t det tross alt finnes optimisme, menneskelighet og et velorganisert samfunn under jorden.

SAIH ønsker alle interesserte ve lkommen til multimediashowet, om Eritrea som vises i Bergen på torsdag, den 29. janua r - på studentforeningsmøte i Klubben- NHH- kl. 19.00 Av Marius Bergh (SAIH) Torun v/styret

s

ø

R A

F R I K A

DARlS Vi er to førstekullister som vil prøve å få igang en dartsklubb her på NHH. I den forbindelse er vi interessert i å få kontakt med folk som har vært litt borti darts og som kan tenke seg å være med på dette.

Ta kontakt med en av oss - personlig eller gjennom posthylla.

Jens P. Pedersen Siv Ekenes

INTERN ANNONSER

PRESSEMELDING

S)8kkllØJen MI, . :

Idag, den 21. januar 1987, fant fusjonen mellom de to erkerivalene StudFinans og Studinvest sted.

Den nye organisasjonen har fått navnet B0RSKLUBBEN NHH Det bakenforeliggende forhold er at man ønsker å samle krefter, kunnskap og visjoner om børs i en klubb.

Børsklubben NHHs styre består av følgende personer: Formann Geir Bamrud Il Viseformann Siren Andersen Il Styremedlem Eirik Moe I Styremedlem Alf Inge Gjerde, Il

CheSSPOOI

SYMPOSIEMEDARBEIDER?

Alle medarbeidere får anledning til å delta på halvparten av foredragene og får selvfølgelig lunsj og middag begge dager. Samtidig er dette en fin anledning til å bli bedre kjent med medstudenter og å være med på å skape en uformell studentatmosfære for foredragsholderene og andre deltakere.

Vi håper også denne gangen å kunne nå vårt mål om å skape et 100% profesjonelt arrange,ment, og dette klarer vi ikke uten samarbeid og skikkelig god gammel stud . NHH ånd .

Vi oppfordrer alle til å skrive seg på rekrutteringslistene som vil henge oppe fra mandag 2. februar og ut uken både på Merino og på skolen . Dersom det skulle være noen spørsmål vil det være tilstede folk fra symposiet ved påmeldingslistene mandag 2. og tirsdag 3. mellom kl. 11 og 13. De som blir trukket ut vil få beskjed i uke 7.

Symposiet skal være en konferanse der studenter og næringslivsledere samles, men vi legger også stor vekt på å nå våre andre hovedmålsetninger som at - NÆRI NGSLIVSSYMPOSIET SKAL STYRKE DET INTERN E SAMHOLD OG FELLESSKAP BLANT STUDENTENE pA NHH. - NÆRINGSLIVSSYMPOSIET SKAL MARKERE STUDENTENE VED NHH UTAD SYMPOSIET SKAL VÆRE Gøy!

Bedriftspresenlas)on av reViS)Onsselskapet FORUM : onsdag 4/2-87 kl. 19.00 i Grand Cafes sel, § kqpslo~aler. (Olav Kyrresgt. 11).

Se annonse annet sted i bladet.

Etter presentasjonen blir det reker og hvit- ' ' vin! " Påmelding innen fredag 30/1 via NU's ' postkasse. ' Velkommen.

Vel Møtt!

PS. Ingen store krav til kvalifikasjoner; kan du flytte brikkene er du kvalifisert.

Uken og Næringslivssymposiet arrangeres annenhver vår av studentene ved skolen og 16. og 17. mars er det duket for «på spor ' av 1990".

Frem til i dag har 30 studenter jobbet for å klare å gjennomføre Næringslivessymposiet 87.

Endel arbeid må planlegges og utføres før 16. mars og enkelte jobber krever også noe etterarbeid . Tilsammen vil det dreie seg om et par da. gers iQqbj ng i tiltegg t)1 c~. 500/<[. &y ~ ~el ve . , .11t!,.··,,-' sympos.edagene. " .

Følgende stillinger skai besettes: "70 servitører 2 hovmestere 1 dekorasjonsansvarlig 12 privatbilsjåfører 4 bussjåfører 5 videoansvarlige 6 vakter ca . 6 teknikere 6 resepsjonister 6 fotografer 1 teknisk pressemedarbeider

Bedriftspresentasjon av Prisdirektoratet tirsdag 3. februar kl. 19.00 i Aud. B. Prisdirektør Bakke og Underdirektør Halvorsen vil informere om Prisdirektoratet og jobbmuligheter.

Det blir ingen intervjuer, og heller ingen servering i Klubben.

Velkommen

Til alle gamle, nye og potensielle medlemmer!

Ny semesterturnering starter onsdag 4. februar kl. 19.00 i auditorium MS, Merinobygget. (Merk: ny spilledag!) Påmelding ved frammøte . Medlemsavgiften er uforandre kr. 25,-.

Det vil også utover dette semesteret bli arrangert noen lynturneringer. Sted og tid vil kunngjøres senere.

Prem ieutdeling for forrige semesters turnering holdes første spillekveld, dvs. ons.

4. feb.

Den konstituerende Generalforsamling i Børsklubben NHH

13

,

IdreHsUlvalgel SISU har fått en henvendelse fra BI Squashklubb angående evt. squashturnering mellom BI og NHH på årlig eller semesterlig basis. Interesserte bes skrive seg på listen som henger på sportstavla utenfor kantinen .

SISU søker dessuten etter folk som kunne tenke seg å fungere som en slags kontaktperson mellom squashmiljøet her og B.I.S.K.

U-landslaget har startet semesterets aktiviteter:

*

torsdag - 29 .01.87 etter foreningsmøte vil SAIH vise et multimediashow fra Eritrea. Bør sees.

:!U~~E!j~[l'ciEO A VISjON OF TOMORROW IN ACTION TODAY

..

OPERASJON EKSPORT OPPDRAG

L

: j

,;

..

I

. 2. avdeting?

Hovedoppgave?

Prøv OEO! HVA:

Operasjon Eksport Oppdrag er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Eksportråd og AIESEC. Formålet er å imøtekomme noe av eksportindustriens behov for markedsundersøkelser og -analyser, samt gi studenter interna- , sjonal erfaring.

HVORFOR: Norges . Eksportråd gir økonomisk støtte og goodwill. Bedriftene forplikter seg til kostnadsdekning og lønn. AIESEC hjelper til med bedriftsformidling.

M0 30, M0 34, eller M0 40 Språkkarkater/karaktersnitt Praksis Evt. tidligere utdannelse · Utenomfaglige aktiviteter Intervju av søkerne 9.-10. februar

KRAV:

-

NAR:

Søknadsfrist: 30. januar !!!

*

søndag - 01 .02 .87 frå vi besøk av CARLOS CORDOS , Director of Mosambique National News Agency. f-jan vil holde foredraget: «Masscommunication and Development. » Kl. 19.00, trolig i Campus (plakater kommer opp).

Lett servering.

,

Søknadsskjma og retningslinjer får du på AIESEC-kontoret.

Spørsm ål ????? Kom innom ., AIESEC-kontoret og spør!!!

I

I 14

ANNONSE

Revisjonsselskapet Forum er et aL' d e s tørste reL'isjo nsselskapene i N orge og har ca. 350 medarbeidere. V i ha r 11 kontorer lokalisert ut OL'er store dele r av Norge. Som en d el av Touc he Ross Inte rnational er L'i L,id ere represen tert i ca . 90 land. Ved siden av revisjon , som er va rt hoved virksomhetsomrade, har vi egen seksjon, T ouch e R oss & Co., som a rbeider med skatteradgivning, EDB -radgiL'ning og økonomisk bedriftsra dg lL'nlng.

Hvorfor velge Revisjonsselskapet Forunt I Revisjonsselskapet Forum vil du oppleve revisjon som et interessant og givende yrke med store muligheter for personlig utvikling.

Du vil bli tilknyttet en avgrenset gruppe av medarbeidere, best ående av høyt kvalifiserte og erfarne revisor er , samt revisj onsmedarbeider e med en del års praksis, såvel som likesinnede nyutdannede. Alle gruppene er engasjerte med et variert utvalg av vå re ca, 5.000 klienter. Klientene dekker de fle ste bransjer innen norsk næringsliv og flere h a r internasjonal tilknytning. Hver enkelt medarbeider får erfaring fra arbeid med alle typer klienter fra storebørsnoterte selskaper til mellomstore og mindre selskaper.

Nyansatt i Revisjonsselskapet Forum Vi såtser maksimalt på deg, våre medarbeidere er vå r viktigste ressurs.

Revisoryrket m å læres fra bunnen av og vå r satsing innebærer teoretisk og praktisk utdannelse i faget. Et internt kursopplegg som strekker seg over 2-3 år gir bl.a. opplæring i vårt gjennomarbeidede revisjonssystem. Vårt kursprogram omfatter også eksterne kurs. Videre legger vi stor vekt på «on t he job training » og har en godt utviklet ordning for oppfølgning av hver enkelt nyansatt medarbeider.

Du vil stifte bekjentskap med våre årlige medarbeidersamtaler, som gir deg og oss muligheter til å gå i dybden av din spesielle arbeidssituasjon. Etter 4-5 måneders ansettelse gjennomføres nyansatte-samtaler, spesielt med henblikk på å sjekke at de forventninger som vi har skapt hos.deg, blir oppfyllt i din arbeidssi tuasjon. . .

Vårt mål er å utvikle en nyansatt til en selvstendig arbeidende revisor så raskt som mulig. Med økende erfaring følger mer og mer krevende arbeidsoppgav.er.

Et mulig ledd i en karriereutvikling innenfor revisjon er å gjennomføre høyere revisorstudium ved NHH. Vi kan tilby stipend til dette studiet.

For nyutdannede universitets- eller høyskolekandidater som tar sikte på åjobbe innenfor regnskap og økonomi vil noen å rs arbeid innen revisjon gi verdifull praksis.

Vi er alltid interessert i kontakt med velkvalifiserte søkere . Vil du vite rner om '. o~s, kari du'ta k'ontaktpå tlf. (02) 4647 70 og spØrre etter Merete Pålsrud.

Revisjonsselskapet Forum ST,A TSAUTORISERTE REVISORER

70uche Ross &

Lo.

Pilestredet 75c Postboks 5945 Hegdehaugen, 0308 Oslo 3.

ANNONSE

ØKDNOMIDISPONENT B. GR0NTVEOT AS videreforedler og eksporterer sild og makrell. Firmaet har et datterselskap i Hamburg.

En velkvalifisert medarbeider med egnet utdannelse og praksis søkes til denne nyopprettede stillingen.

0konomidisponenten vil få ansvar for selvstendig utvikling og ledelse av firmaets økonomi- og finansfunksjon : • • • • •

Systemutvikling Beregninger og budsjetter Regnskaper og· rapporter Finansiering og kontakt med bank Styring av kapitalbinding og likviditet

Nærmere opplysninger om stillingen gis av Bjørnar Grøntvedt, tlf. 073,.82677 eller av Per Gundhus, tlf.

02-43 14.81.

Søknad sendes innen 30.01.87 til:

B.Grøntvedt As Strandgt. 60, 6500 Kristiansund N

r

:

Nordmøre Sparebank

den videregående skole er det bygd et ; tørre idrettsanlegg.

Kommunen har et rikt kulturliv med flere samfunnshus og bygdemuseum. Kommunesenteret Rødberg, tilbyr de fleste spesialforretninger og servicetilbud, og der den kommunale og statlige administras;onen er samlet i et bygg.

NÆ.RINGS-I TILTAKSKONSULENT I Nore og Uvdal kommune er det ledig stilling som næringsl tiltakskonsulent.

Stillingen er administrativt underlagt rådmannen og skal først og fremst ha det <;laglige ansvaret for tiltaksarbeidet og kontakten med næringslivet. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med ordfører og rådmann. Stillingen vil også kunne bli tillagt sekretærfunksjoner og saksbehandling i forbindelse med kommuneplanleggingen, jfr. plan- og bygningsloven.

Stillingen vil stille store krav til initiativ, selvstendighet, samarbeids'vilje og kontaktskapende evner. .

Det søkes etter en person med høyere utdanning; helst på OH-nivå, innen planlegging, økonomi, markedsføring og administrasjon. Tidligere praksis fra tiltaksrettet arbeid vil være en fordel og personlige egenskaper vil bli tillagt vesentlig betydning.

Stillingen vil bli avlønnet tilsvarende konsulentIl. konsulent i Ltr. 21-27 avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet. .Det gis flyttegodtgjørelse etter eget reglement. Forøvrig skjer ansettelsen på de vilkår som til enhver tid framgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler, herunder pliktig medlemskap i Kommunallllndspensjonskasse. Kommunen er behjelpelig med å skaffe bolig. Ansettelsen skjer med en prøvetid på .6 måneder.

Opplysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til rådmann eller ordfører, tlf. (03) 7412 90.

Søknad med bekreftede kopier ov vitnemål og attester samt evt. referanser sendes Nore og Uvdal kommune, rådmannen, 3630 Rødberg innen den 16/2 1987.

NORDMØRE SPAREBANK", en distriktssparebank med en forvaltningskapital pA qa. 1. 4 milliarder kroner og ca. 135 ansatte. Banken som har 26 ekspedi· . S}Or!;ssttidtr fordi;lt pA 9 kommuner pA Nordmøre, er største bank i silt distrikt.

Ban~ens avdeling i Averøy har en forvaltningskapital pA ca. 130 millioner kroner dg ," ansatie, hvorav 9 ! høl stilling. Avdelingskontoret er plassert pA Bruhagen. I tillegg har avdelingen heltidsbaljønt filial pA KArvAg og deltidsbatjente filialer pA Langøya og Møek.

Som et ledd i utviklingen av avdelingskontoret søker vi etter

NESTLEDER AVDELING AVERØY Vi er interessert i en resultatorientert og utadvendt medarbeider med gode samarbeidsegenskaper . Søkere bør ha økonomisk utdannelse fra BA, BI eller OH-skole, generell . EOB-kompetance og helst erfaring fra næringslivet.

Arbeidsområdet vil primært være behandling av næringslivsengasjementer. I tillegg vil stillingen bli tillagt oppgaver innen utvikling og drift av avdelingen. Den ansatte skal være banksjefens stedfortreder.

Lønn etter avtale. Banken vil om , nødvendig være behjelpelig med å skaffe bolig.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til banksjef Svein Kongshaug, avd. Averøy, tlf.

073/13 210. Skriftlig søknad vedlagt attester og vitnemål sendes Nordmøre Sparebank, Personalavdelingen, Postboks 23,6501 Kristiansund, innen 30.01.87. "

.

NORE OG UVDAL KOMMUNE

Nore og Uvdal kommune har co. 3000 innbyggere og ligger øverst i Numedal, mellom Geilo og Kongsberg. Kommunen er inne i en utbyggingsperiode med stor aktivitet. Foruten de store naturgitte muligheter til friluftsliv både sommer og vinter, er det lysløyper, alpinløyper og svømmehall. I tilknytning til

15

..

or

,

~

HAGLAND" -FINANSA.S

Hagland-selskapene er engasjert i skipsmekling, r~eridrift, investeringsvirksomhet samt finans- og prosjektmekling. VI er n~ 15 ansatte ved kontoret i Haugesund.

SIVILØKONOM Hagland Finans A.S' virksomhet omfatter utvikling og markedsføring av ' investeringsprosjekter, finansmekling, distriktsrepresentasjon av Vastenfjelske Bykredittforening og forretningsførsel for andre selskaper innen investering, eiendom m.m. ' Vi søker siviløkonom/handelsøkonom/OH kandidat for utfordrende og varierte oppgaver.

• Utvikling, tilretteleg,ging og markedsføring av investeringsprosjekter innenfor bl.a. eiendom og skipsfart . .

• Kapitalmekling, innlån/utlån • Forretning~førsel for andre selskaper.

En kreativ, resultatorientert kandidat fra ca 25 år og oppover vil kunne regne med gode betingelser og utviklingsmuligheter. .

For nærmere opplysninger rinmg (04) 72 41 11 Ame W. Aanensen eller Knut W. Aapensen. .Søknad sendes snarestlinnen utgangen av januar.

L

HAGLAND ·.FINANSA.S , Postboks 98 - 5601 Haugesund

I

,

:'4',

.' ' ...

. ,'

~ '.

"

...

:'

.

.

R. 2 . V ·87

}

~ 8Bfj -

r

~

;,,'

'n • .'

oL 1

'