K7 Bulletin nr 05 - våren 1987 by NHH Alumni

'1 REDAKSJONEN: MARIA DAHLE I NICOLINE FRØLICH I JANNE-GRO RYGG V VESLE MØY SOLBERG II BJØRN ZACHRISSON Il JAN ERIK WANG Il

Avisen er et 'internt organ for NHHS. ,Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

DALE

Collegiet har vedtatt at den prekære parkerings-situasjonen skal forverres ytterligere for studentene. Alle som har forsøkt å parkere på Merino eller skolen, vet hvor vanskelig det er å finne en parkeringsluke . .Til tross for dette velger administrasjonen å innføre klassesystemet, noen av de utvalgte ansatte skal få tildelt private parkeringsplasser som vil bli reservert for de som har karret til seg «premieoblatet» de har tenkt å selektere lovlige parkerere på.

Mens en intetanende student skynder seg inn til forelesningene, karrer foreleserne til seg flere rettigheter. Dette er håreisende. Vi vet alle hvilken ovenfra-og-ned holdning de tørreste og kjedeligste foreleserne har. I stedet for å tenke på oss studenter graver de seg ned i forskningsbunken til ansiktet er likblekt. Noen går til og med så langt at de ikke bare blåser i studentene, de gidder ikke engang å drive noen konstruktivt vitenskapelig arbeid ved siden av. Det er som kjent heller ikke lett å få . tak i forelesere når man har problemer. Bemerkninger som «nei , han er her ikke på mandager. ..» gjør deg temmelig kvalm når du tenker på at det er oss skattebetalere som betaler foreleserne. Det er grunn til å lure på hvilket forhold de har til skolen og

Det verserer rykter om at noen av studentene har klart å pønske ut kodene til stormaskinen på skolen. På den ne måten ka n de gå in n på and re studenters nummer og se hva som ligger på deres filer. De kan også få overført oppgaver og cases som skal leveres på 2. avdeling. Disse blir så selv brukt eller «børset» til høystbydende. Du kan m.a.o. risikere å ha skrevet ferdig hovedoppgaven din , men når du skal levere

studentene i det hele tatt. Få forpliktelser og lang ferie kan ofte virke som årsaken til at de begynte her i det hele tatt. I tillegg kan skolen nå lokke med enda et «fringe», eksklusive parkeringsplasser. I mellomtiden hoper parkeringsbøtene seg opp på HatIeberg. Det er til å bli kvalm av. Hvis denne tendensen får lov til å fortsette, vil foreleserne på skolen vurdere NHH som garasje der de parkerer bilen før de setter seg sammen og småpludrer og sladrer om h va som har skjedd og været. Det hadde vært greit hvis det var en kommunal fritidsk lubb, men det er det ikke. Vi vil kjempe imot med nebb og klør!!!

den blir den refusert p.g.a. at en annen person allerede har levert inn den samme oppgaven. Vi vil derfor anbefale studentene å være varsomme med bruk av datamaskinene på skolen. Dette kan faktisk også gjelde PCer som er kny ttet sammen i nettverk. Se nøye på de andre i rommet når du setter deg. Flere oppgaver er på avveie, og sist uke lå noen av disse i vår posthylle:

Den Columbianske narko-kongen Carlos Lehder er blant de som gjerne ser at vi bruker mer stoff. Kartellet han leder kontrollerer store deler av kokainhandelen i verden.

Narkotika på skolen På amerikanske universiteter er norske studenters bruk av narkotika spesielt høyt. Dette har sammenheng med støtte både fra lånekassen og den respektive høyskole . Også her på NHH har narkotikabølgen slått inn på stra nden. Motivene er svært varierte, det samme nødvendigvis også styrken av de impliserte stoffene . Noen har prøvd å øke prestasjonen på eksamen ved å dope seg på midler som øker aktivitetsnivået. Dette gjøres på to måter, enten i forberedelsene til eller på selve eksamen. Kroppen er et avansert instrument med mange fysiske begrensninger. Når den er utslitt gir dette seg uttrykk i søvnighet eller smerte. Ved å proppe kroppen fu ll av piller merkes ikke disse symptomene og man kan holde på dag og natt. Imidlertid vil kroppens funksjoner etter denne for harde belastningen svikte, og man får et kraftig sammenbrudd. Bruk av stoff på selve eksamen vil ikke nødvendigvis gi dette sammenbruddet, og i vår vanvittige karakter-skrekk iblandet frykt for ikke å få den jobben går noen av de mest ekstreme til å

kjøre i seg litt av hvert. Rykter vil ha det til at det gjennom tidene er blitt brukt alt fra kokain til amfetamin, eller speed. Resultatet av eksamensinnleveringen behøver ikke nødvendigvis bli kvalitativt bedre selv om kanskje antallet sider øker. Det har fakt isk blitt levert inn besvarelser på over 60 sider som har kvalifisert til karakteren 2. Dette tilsvarer 0.03 karakterer pr. side! Vi ser altså at medaljen har minst to sider; resultatet behøver ikke i det hele tatt bli bedre karaktermessig. I tillegg vil misbruk av disse harde stoffene stort sett føre en vei , til personlig ødeleggelse og helvete. Etterdønningene av hippiekulturens frie for hold til narkotiske rusm idler opplever vi i dag med økende bruk av hasj . Hatleberg har på ingen måter Bergens største konsentrasjon av vannpiper fra utenlandsturer, men vår fredfulle øy i Helleveien har ikke gått klar av denne trenden i samfunnet til økende røyking. Studenten er i dag ingen homogen masse, og det er derfor naturlig at også ungdoms-snifferne er representert. Hvorfor begynner

noen å røyke cannabis-plantene? Noen av faktorene som kan spille inn er selvfølgelig menneskets behov for rus, å kunne flykte inn i nye verdener hvor en selv er bra. Men vi kan ikke avskrive alle som i dag røyker som usikre sosiale tapere, dette er altfor banalt. Nysgjerrighet, gruppepress og vanskelig tilgjengelighet til alkohol er antagelig mer forklarende. De fyrsiske skadene ved bruk av lettere narkotika er åpenbare, men likevel relativt abstrakte. Alle vet at sIgarettrøyking øker muligheten for å få lungekreft, men få slutter av den grunn. Den mest alvorlige trussel ved bruk av slikt dop er helt klart at en psykisk bar riere forsvinner. Det blir mye lettere å akseptere generell stoffmisbruk. Etter en stund tar ofte nysgjer.righeten overhånd og man «forsøker» nye stoffer, motstanden mot narkotika fo rsv in ner - det virker ufarlig. Det er klart at ikke alle ender som narkovrak, men flisen kan like gjerne snus. Ingen narkovrak begynte med sterke stoffer. Det begynner i nesten hundre prosent med hasj. Ikke gjør det, så jævla gøyer det faen ikke.

MARKEDSFØRING OG INTERNASJONALISERINGSSTRATEGIER

************************************************

KORT SITUASJONSANALYSE ' -

AlS VlTEX

*********.*.** •••••••• *••••• *•••••.• *

SVINDEL I FORENINGEN? Styret mottok i vår varsel om rettslig inkasso fra Sparebanken Vest. Kontoen var overtrukket og rundt 40 000 kroner var forsvunnet. Det viste seg at det var høstens Bulle som sto for konto-

innehaver. Ved nærmere undersøkelse kom det fram at pengene var overført til andre kontoer enn de rettsrnessige. Vi ber herved høstens Bulle-redaksjon redegjøre for dette på neste foreningsmø-

te. Med den famøse Sovjetekskusjonen i minne kan det se ut til at det ikke eksisterer noen økonomisk styring i foreningen.

~u~BUIWSI

HYLEKOR I LEDER Vårrengjøringen i foreningen er i gang. I forrige uke vedtok foreningsmøtet en ny fordeling av de sterkt begrenset antall rom vi disponerer. Det var på tide at en komite så på det totale behov alle studentene har slik 'a t vi fikk en mer fornuftig og rettferdig utnyttelse av lokalene. Kosten som ble brukt hadde ganske stiv bust og alle utvalg ble nødt til å flytte eller innskrenke seg litt for at vi alle skulle fål det bedre. Med to unntak, Dirmus og Svæveru. Dirmus sitt rom ble ikke inkludert i endringsplanen. Det er helt i orden, fordi Dirmus har en funksjon i foreningen i likhet med f.eks. petrogruppen, finansgruppen, handelsgruppen, aksjegruppen og IBG. De trenger alle et kontor de kan operere fra . Dette er nødvendig for at de skal kunne eksistere. Det er i og for seg ikke avgjørende om de er avhengig av miljø eller telefon. Dirmus har et lite kontor de har

klart å utnytte maksimalt, slik at de klarer å få 20 mennesker inn i det knøttlille rommet. . Svæveru er det andre unntaket. De holder til i 40 m lokaler. Det fortjener de. Imidlertid fortjener de ikke all plassen alene. Det er som kjent to andre kor på skolen og de fortjener også tilhørighet til dette rommet. De får lov til å øve på Svæveru's nåde, d.v·.s. når det passer Svæveru. Problemet er imidlertid at dette fører til konflikt. Denne konflikt kan løses på to måter. Enten kan Svæverurommet deles i tre. Dette er ikke videre praktisk. Eller så kan internansvarlig i styret overta fordelingen slik denne i dag fordeler Aulaen, Anne Madam og Campus. ' Da vil korene søke på lik linje, og ingen blir nødt til å føle seg tråkket på. Alle er velkomne inn på dette koselige kulturrommet og «losje-systemet» opphører. Forslag vil bli stilt på neste foreningsmøte. Nå tar vi bort søla under dørmatten også. Så fint det blir når det er rent!

STYRET NHHS

[fJt:JY"l Det er knappe tider••. VAREN 1987

l en halsbrekkende, kald ,morgen i februar - hvor tiden er knapp - undrer jeg på om det er meg eller tiden som er flaskehalsen i mitt liv. H vis det er tiden - kan jeg la meg trøste. H vis det er meg - er tanken

uutholdelig, og jeg fortrenger den Fra og med NU er altså - Tiden en flaskehals --Finner trøst hos Torgeir Rebolledo Pedersen. Finner den første diktsamlingen hans; TIDR. Finner EVOLUSJON ENS RØST;

DE ER KNAPE TIDR DE ER NSTEN IKK VOKLER IGN I SPRKT DE TK FOR MY TID A LES O BRE SG FR MY P A SKRVMSKN KNSNANTNE HA R DE o GAT UTVER F UGLNE LEGE R HALVE

t?~

O TFOR VNDUT MIT VOKSR TRET I HENHLD TIL DE SSTE NEDSKJÆRINGNE JA O R KNPE TIDR Finner Bullerommet akkurat på deadline ... Ja , det er knappe tider. ..

.~ I~ ~'

):5)

J::~

S~'

'~ "" ,

,,' " \J'

( 71

, "

Det liDe som skal til Han hadde jobbet på samme sted i en mannsalder, blitt glad i det, og funnet sin plass der. Pliktoppfyllende hadde han vært - han hadde stilt krav til seg selv - og man hevdet at det han presterte var flott. Etter noen år begynte han å arbeide for en god sak ved siden av hovedyrket sitt. En liten ekstrainntekt fikk han, og han følte at han gjorde nytte for seg. Massene hylte: UPOPULÆRT! ULOVLIG! Spark ham, svert ham! Ta fra ham jobben - knebl ham ! LA HAM BETALE!

Massene maste: UKLART! URYDDIG! Få henne vekk! Skift henne ut! LA HENNE BET ALE! Den dyktige og populære sportsreporteren hadde alltid utført jobben sin på en glimrende måte. Han ble ansett som en av de beste innen sin genre, enkelte hevdet til og med at han var den beste gjennom tidene. En enkel liten kommentar gjorde ham til hele folkets narr.

MASSENE HYLTE:

Hun sto som vanlig opp tidlig denne mandags morgenen, pakket sakene sine, og tok bussen til arbeidet. Presis klokken 08 .00 sto hun på kontoret, klar til åta fatt på dagens første oppgave - forberedel ser til et viktig møte. Hun samlet inn aktuelt stoff, sorterte ut det viktigste, limte, klippet og kopierte. Da hun hadde spredt de informerende plakatene rundt om i bygningen, tok hun en velfortjent pause. ...

,i"

.•.•

USMAKELIG! UFORSKAMMET! Spark ham! Ødelegg ham! LA HAM BETALE! «Pampene» stiller til valg. «Pampene» velges, og går til sine jobber. «Pampene» vurderes, og utsettes fot kritikk. som gale leter massene etter noe å sette fi ngeren på. Som ville søker de etter noe å sladre om. Mase om. Hyle om. Så lite som skal til... ~

MÅSSENE MASER MASSENE HYLER

POESI

.- ._---_._

Guan Daosheng (tro T. . n..Uan aO-Sheng)',

(Otn krllTg I JOO)

En du Och en Jag

En du och en jag _ vår karlek ar stark Stark vår langtan brinner likt eld tag en klurnp lera forrna en du skapa en jag

tag Sen oss båda knaod s k apa en annan du , a oss sarnrnan .for?Ja en annan jag I rnln lera finns du .i din lera fin ns jag I liVet ska/J vi sova Under do··da .sk a/J VI· dela en kista. (Coroll MOltnqllisl)

qrnrna~~e o .

Hvem

gg ifra? ? t noe·

~:r ~~~ :% s~~~~ s~!k:rtapev .

i{ra.

er try

neise

e;r .andres aner\<Jen vinden SIer den som ikke har vheng1g a pen etterandre de n soro 'kke er a g lure nur kap roe aV ro l l r se ro s far , sa ikke a anen sa lar seg lvorhg som ikke SOfugen tar ikke pe personen ingen tør ingen personen

pe~sonen

BBB, februar 1987

~ære

... ~ -

~l!!Si

HYLEKOR Il

NHH's kulturliv:

Fra Svæveru' til yrende mangfold 50-årene: Svæveru' alene Norges Handelshøyskole fikk i 1941 sin første visebok. Den første lille musikalske spire var sådd. De som stod bak 2. utgaven av boken, var også ildsjelene bak mannskoret Svæveru' - en tradisjon i NHH's kulturliv. Koret ble stiftet i 1950. Utover i 1950-årene gjorde de røde og svartkledde svæve ristene stor lykke med sine kantater. særlig «Hybelvertinnekantaten» bør trekkes frem . Den måtte forresten spilles inn på plate for å «dekke etterspørselen» som de selv sa. I 1952 opptrådte Svæveru' i Studentersamfunnet sammen med Agnar Mykle som snakket om «Teori og virkelighet i kjønnsrnoralen». I korets jubileumsskrift av 1975 kan man lese: «Dette tema har ikke, så vidt vites, fått konsekvenser hverken for korets kjønnsmoral eller Mykles musikalitet».

-Sveveru' på Nord-Norge turne 1952 Samme år dro Svæveru ' på Notd-Norge turne, turen ble realisert takket være rundhåndet økonomisk hjelp fra mange. Koret hadde i den anledning laget sin egen revy. Guttene med stråhatt har også laget viser. selv om det alltid har vært kantatestilen som har stått deres hjerte nærmest. I 1953 ble «Paraplyvisen » eller «Bergen har sin egen melodi» spilt innfor NRK. Høsten 1956 overtok den musikalsk meget allsidige Asbjørn Lie, den første som har fått Svæveru' til å synge firstemt. Så gikk det et par semestre hvor aktiviteten var en smule labe r, den tok seg imidlertid opp igjen da Jan Mossin og Oddbjørn Langlo kom inn i bildet i 1958. Dette året ble NRK på ny interessert i Svæveru's deltakelse, og resultatet ble sendt over riksnettet i programposten: «An og Pr. Diverse». Dette var et spesiallaget siviløkonomshow hvor Svæveru' bidro med «Hybelvertinnekantaten» og «Sardinvisem>.

6O-årene: Dirmus og Svæveru' I begynnelsen av 60-årene var Paul Olav Berg og litt senere Helge Nordvik, ledere for Svæveru'-koret. I denne perioden fikk reportoaret mange tilskudd, hvorav den mest kjente - «Kalles klagesang» - rager høyt. Kjente navn som Arne Ri ise, Knut Boye, Kalle Aakre, Helge Monsen-Bøkenes og Kjell Tore Solberg kom med i koret, og førstnevnte forteller; «Før i tiden hadde ikke Svæveru' - som nå - regelmessige øvelser, dukket det opp et arrangement, satt man seg ned en 14 dagers tid i forveien, og skrev. Jeg husker spesielt en opptreden vi hadde i forbindel se med 17. mai, det var smått med ideer, men vi ble til slutt enige om å lage noe nytt og spennende. Resultatet ble en parodi på norsk historie, hvor en av verselinjene lød slik: «Inge Krokrygg kravlet og krøp ... » 17. maitaleren - i høyeste grad en patriot - holdt en gripende tale, og da vi kom på scenen ble det nærmest krise. Vi ble beskyldt for å lage «krøll» på 17. mai-frokosten, og det tok en tid før vi igjen ble spurt om å opptre!». Når det gjelder Svæveru' må en også fål med at de i 1968 opptrådte i fjernsynet for første gang, og at de i tillegg deltok i flere radioprogrammer.

Kulturen ved Norges Handelshøyskole blomstrer som aldri før. Nye band, grupper og orkestre etablerer seg stadig, noen dør ut etter en tid, mens andre utvikler seg og lever videre. Jeg har kikket i Bulles arkiver, snakket med enkeltpersoner, og presenterer her et utdrag over noe av det som har skjedd i kultursammenheng de siste 40 år.

Optimum ble til i forbindelse med UKEN-84, og fungerte som UKE-kor. De grønnkledte optimistene har siden gledet mange med sangn sin, sesielt må nevnes korets parodi på «Melodi Grand Prix» Ved Optimums tilblliveise må særlig Ståle Tveit nevnes.

Den 17. februar 1983 ble NHH berikt med jentekoret Sangria, et kor utenom det vanlige. På korets l-årsdag i 1984 ble en del av skolens musikksjeler spurt om hva de mente omkoret, og jeg siterer ett av svarene: «Ikke siden Wiener Singvereins sagnomsuste konsert i Berlin i 1934 har et jentekor gitt meg slike kunstneriske visjoner». Janne-G ro Rygg, korets første dirigent, var Sangria in person, og sk rev de fleste tekstene.

Svæveristene høstet stor applaus for sitt jubileumsshow i 1985. Guttene med stråhatt viste her en bemerkelsesverdig allsidighet, en musikk-revy ble fremført med sprø innfall og morsomme sketsjer. Sigurd Eltvik - et sangtalent av de store - imponerte sterkt med sin tolkning av «I get a kick out of you » Turku-nummeret og Mozart vil også bli stående som klassikere.

Svæveru' under opptak i 1966. Dette året laget koret en sigleplate sammen med «Dirmus» . Oktetten ble stiftet høsten -65, den besto utelukkende av menn . Tore Holst var ildsjelen bak gruppen, som dro på en rekke turneer, (bl.a. til Newcastle). Oktetten laget senere plate, og bidro ved ulike arrangementer. De bygget etterhvert opp et allsidig reportoar, og gjorde stor lykke så og si overalt. I 1963 ble Dirmus født. En av deres viktigste formålsparagrafer er «motvirke den ensidige dyrkelse av verbale og logiske uttrykksmidler i vår tid. ved å dyrke og fremme forståelse for kultivert, monumental og dypt følt hornmusikk. » Våren 1966 dro Direksjonsmusikken på Osloturne, hvor de blant annet spilte inn sin første plate, holdt stor konsert i Musikkpavillionen på Karl Johan, og spilte på Bislett under Holmenkollstafetten. J K7)lr. 5 av 1968 kan man lese: «Dirmus mot nye høyder». De hvite og svartkledte musikantene hadde da deltatt på arrangementet SMASH VI i «Christiania», (Societe Musicale Academique de Sch lag et Haarn.) Jeg siterer: «Som vanlig lå Dirmus et hestehode foran de andre orehestre, i og med at man hadde ligget i musikalsk og etisk treningsleir på Tjøme».

I 1977 dro de også på turne til Helsinki . Deres utførelse av «kultivert, monumental og dypt følt hornmusikk» slo meget godt an hos publikum. Aret etter dro de på horna I- og skitournee til de østerrikske Alper der de blant annet fikk audiens hos «BOrger-meister Brucks» og dro på kjelketur i snippkjole og lakksko. Deres kjenningssang «Direktøren» ble avsunget i stadig nye «hbher», i et utklipp' leser man: «Denne gang på Schmittenhbhe, 2000 moh ». På internaften 1978 inviterte dirmus en ekstern gjestedirigent Jacob Skarstein - en publikumsschlager! Svæveru' ga ut ny LP «Tramp i klaveret». De deltok også på en opptreden i Oslo Konserthus.

Det grønnkledte OPTIMUM

Xangtippe ved tre av dem høsten Xangtippe, et jentekor. ble født i slutten av 70-årene. En av deres målfunksjoner var å «maksimere konsumentenes nytte av utført musikalsk prestasjon gitt ved I) Det kunstneriske mulighetsområde, og 2) Konstant stigende egennytte». Koret overlevde ikke, men har siden blitt erstattet av et annet jentekor, Sangria. I 1979 kom Sangvirkelaget, skolens til da eneste blandakor. Som vi vet, døde også dette koret ut etter en stund, men jeg siterer noen linjer fra deres program: «Repertoiret er allsidig: fra de gamle klassikere via folkeviser til nlåtidens populærmelodier i Swingstil». Nevnes må også «Teatergruppa». På internaften 1977 hadde de skrevet og satt i scene en hel «øko-musical».

80-årene: Kulturell gullalder

Direksjonsmusikkens far, Per «Bamsefar» Aukner, i stiftelsesåret 1963.

Med sine viltre påfunn og musikalske innslag deltok Dirmus på en rekke fest ligheter i 60-årene. De ble en viktig del av kulturlivet på NHH.

70-årene: Utviklingen fortsetter 70-årene er til en stor grad preget av Dirmus og Svæveru ', men man kunne merke en tendens til at nye grupper for søkte å etablere seg i NHH's kulturliv. Siden kvinneantallet på skolen stadig økte, ble det naturlig at en del av disse også forsøkte seg på scenen. Utover på 70-tallet ble da også jentene engasjert i arrangementer som f.eks. Internaften, man kan her nevne Synnøve Ølnes, (fløytist). En særegen opplevelse var det da Dirmus spilte ved cupfinalen i 1976.

OKTETTEN i dyp konsentrasjon på Internaften våren -77.

Direksjonsmusikken fylte høsten -83 20 år. Jubileet ble feiret med bursdagsselskap i aulaen, egen DIRMUS-dag, jubileumskonsert i Grieghallen og jubileumsbankett. Eivind Tandberg i Direksjonsmusikken ble i denne sammenheng intervjuet av Bulle, og han presiserer at Dirmus ikke er en musikkgruppe, men derimot et fenomen. Han fremhever sterkt Dirmus' gode sosialemiljø.

UKEN -84: Her Atle Askeland.

UKEN -8 4 var knallbra både økonomisk og kunstnerisk. Revyen «E 'det nøye då» ble spilt for stappfulle hus, den fikk også glimrende omtale av pressen. Et av . revyens sterkeste innslag var uten tvil Ida M. Berg og Atle Askelands tolkning av «Musikktelefonen», godt assistert av Sigurd Eltvik. Elisabeth Realfsen bør også nevnes, i tillegg til å være UKE-aktør var hun ogsål en fremragende vokalist. Instruktører under reyen var Nils Vogt og Kim Haugen, disse gjorde en sterk innsats og bør ha mye av æren for den stormende suksessen. Espen Selvik - en av skolens studenter - bør også trekkes frem . Han gjorde en god innsats som musikka rrangør og lede\ dessuten ukekorkesteret.

I 1980 ble den første UKEN arrangert på Norges Handelshøyskole. UKEN har hatt en stor betydning for miljøet på skolen, og er et resultat av studentenes kreativitet. Revyen i UKEN-80 het «Ka i all Bergen», og kan karakteriseres som «enkel, men sjarmerende, det den manglet i profesjonalitet ble kompensert av ekte spilleglede og kontakt med publikum». I revysammenheng bør en mann som Bent Nordbø ne vnes. Han var arrangør, komponist og orkesterleder - i det hele tatt - en ildsjel! Ukeorkesteret under UKEN -84 var Svævem' feiret i 1980 sin 30-årsdag. De stort, hele 19 musikere med en tilnærmet inviterte gjester og presenterte et glimren- storband-besetning. Da UKEN var over, de jubileumsshow - holdt i cabaret-form .. fortsatte imidlertid orkesteret, riktignok I begynne isen av 80-årene fikk man litt justert for avgangskullister. En av egen mixe-pult. Interaften ble revolusjUKE-orkesterets glimrende musikere, Sjur nert, stadig flere prøvde seg på scenen. Da Gaaseide, tok på seg å lede orkesteret, og man i 1982 arrangerte UKE, tok man i «Big Business Band» ble etablert. Dette bruk flere effekter enn man tidligere had- . er etterhvert blitt et storband med stor de gjort. UKEN vokste, og ble mer proff. spennvidde og høyt musikalsk nivå, og de Revyen denne gang bar nevnet «Riv ru - har også gitt ut plate. skende gla», men den fikk blandet mottakelse av pressen. «Langt mellom dram mene», anmelderen mente det var for få gode rev ypoeng - for få piskeslag (BT).

Internaften høsten -84. Sangria i utradisjonell stil.

BIG BUSINESS BAND

Interaften høsten -85 ble arrangert som «Ba nd Aid». I de senere år har disse tilstelningene blitt mer og mer profesjonelle, en rekke talenter har fått utfolde seg på sce nen. Band som «E 6,.·, «Morningsbreads» og «Daktari» bestlår utelukkende av skolens egne krefter og bør komme frem i denne forbindelse. Revyen under UKEN -86 - «På vidt gap» - var teknisk veldig bra, men kanskje for snill. Avisomtalene varierte da også en del. Mens BA utelukkende var positive, ble deler av revyen sterkt kritisert av BT. Mange har ment at revyen denne gang hadde enkelte glansn umre mens den i 84 var jevnere. .

«På vidt gap»: UKE-revyen 1986 Sangria ga ut sin første single-plate i 1986. Med selvskrevne tekster og melodier vant jentenes innpass, de hadde laget en plate de var stolt av. Sangria - mer berusende. NHH 's jubileumsfeiring i september 1986 var et høydepunkt. Ved forestilingen i Grieghallen og kulturaftenen i aulaen senere på dagen fikk skolens kulturk refter utfolde seg fritf. Rektor Kinserdals kommentar etter å ha hørt et av skolens kor synge var: «Knakende festlig». Det var virkelig fest lig - underholdning av beste slag.

De siste utspill på kulturfronten er Visegruppen og Breiviken Skyline. I årene fremover vil helt sikkert flere grupper, band og enkeltartister komme til - kulturen er kommet for å bli.

KRIG OG NØDVENDIGHET

Georg Johannessen - en kriger på talerstolen

Retorikken er 1.'" totaliserende og syntetiserende disiplin. Den el nøkkelen til grekernes, ro:•• ernes, middelaldermenneskenes og europeernes lærde, kultur helt fram til begynnelsen på 1800-tallet. Den 'er en kopling av kunnskapsteori, moral og estetikk. Det samlete perspektivet kan holdes fast fordi retorikken er det en med moderne betegnelser vil kalle en kommuni· kasjonsteori. Retorikkens kjerne er hvordar. menneskene med språket som sosialt konstituerende ve, ktøy danner seg modeller av hvordan virkeligheten er, hvordan virkeligheten bør være og hvordan vi mennesker kan vurdere h va som er vakker t, godt og sant. Men retorikken er også et teoretisk hjelpemiddel for endri ng av virkeligheten. Den kan opplyse mennesker om h vordan de ved hjelp av språ ket kan overbevise elle r ma nipulere medmennesker til å resonnere og handle i samsvar med ytrerens ønske. Det er første og fremst denne siden ved retorikken som har gitt den et frynsete rykte. Retorisk kunnskap er et fa rlig verktøy i hendene på skruppelløse og uvitende manipulatorer.

- Krig er den eldste form for retorikk, sa Georg Johannes· sen under sitt foredrag å forenin gsmøtet forrige torsdag. - H va er årsaken til at Romerriket kunne bli så mektig? Var det fordi romerne var så gode krigere? Nei, Romerne behersket verden ved hjelp av ord, talekunst, retorikk. Ordet er sterkere enn sverdet. Vi befinner oss i et alfabet, sa han. Georg Johannessen så da også ut som en kriger se lv der han sto halvt kroket over talerstolen for å kunne spytte si ne konsise formuleringer mest mulig effektivt inn i mikrofonen. Med lynende øyne under rynket panne og buske te bryn. - Jeg ble oberst i en a lde r av 22 år. Ik ke general. Generaler var ba re bindestrek bergensere, sli ke som sender sine engelsksprå klige døtre til Festspillene. «Na boens å rlige fest», som jeg kaller det. Jeg bor tre kvarta l fra G rieghallen.

Fryselager fo r turister - I en novelle forteller Kinck om hardingene som omtaler en bå t med turister som om det var et lass med fi sk. Man må tte ha et sted å gjøre av alle disse amerikanerne med grått hår. De trengte lagerplass på samme måte som fisk gjør det. Festspillene fungerer som et fryselager for turister, så de ikke surner til og rå tner vekk. Men jeg behøver vel ikke å være der, kom det krigersk fra Johannessen . - Rett over ga te n ligger Frelsestempe let. I gamle dager marsjerte korpset til Frelsesarmeen rund t i gatene og spil te. Deres musikk var den bærende kul turkraft i byen. Men vil Grieghallen innlede et samarbeid med dem? Det er et retorisk spørsmål som ofte dukker opp i intellektuelle diskusjone r, sa Georg Johannessen. Noe som medførte et latterbrøl fra salen.

- De kristne har drevet med kulturpolitikk i alle år. De står bak Norges eneste kulturavis, nemlig Dagen . Den lider for eksem pel ikke av de samme hjernesykdommer som Dagbladet, påstod Johannessen , og henviste til Wi ll y Da ls utta lelse om at «Å lese Dag bladet er en last - på linje med å røyke» .

«Den som ei sin tanke klart kan sige kommer ei til himmelrige»

de store rikene i a ntikken gikk i av hvem ha n taleni l. mennesket oppløsning: Da a tenerne tapte tror bare på æ rlige folk. Det nytPå fotballkamp Peloponeserkrigen, og da det ro- ter ikke for skurker å sna kke . Nå var det verken Festspillene merske keiserdømmet brøt sam- sant. Avsenderen av et budska p eller de n kristne kulturarven G e- men. Da overtok teoret ikerne må være æ rlig og god, et dannet org Johannessen var invitert til å fremfor de som brukte retorikk i menneske, ellers vi l det han sier snakke om. Temaet fo r fo redra- pra ksis, fo rta lte han . bli overhørt», sa Georg Johanneget var «Retorikk for ha ndelsstu- A v de fire store re torikerne sen og henviste samtidig til Apels denter» - av taleren sannsynlig- i a ntikken var Pla ton og C icero to kriterier for samtale. vis tolket som « .. Jor mennesket statsmenn og dialoger, mens Ari - Cicero var en praktiserende som ikke vet hva retorikk er». l stoteles og Kvintelian var fag- retoriker, en gentlemansideal, senærmere to timer ga han de frem - folkk og vitenskapsmenn. Platon nator, aristokrat og politiker. møtte eksempler og signalmenter lot retorikk inngå i sin ide om Han ville noe med sin tale, var på retorikk: i betydningen «bare «det stygge», og angrep retorike- opptatt av pragma (sak) og endte retorikk» (hult, kunnskapsløst ren Gorgias til stakka ren nær- opp som martyr - med høyre prat), og retoriske spørsmål (I : mest motsa seg selv. hånd fastspikret på talerstolen i problemstil linger med svaret Rostrum . H odet ble hugge t av og klart, 2: spørsmål med f.eks . insi- Maksimumsretorikk gitt til Antonius, fortalte Johannuerende tonefall) . - Minimumsretorikk er å vite nessen sine grøssende tilhørere. For å illustrere retorikk som hva folk sna kker om når de bru - Kvintelian ble a v Martin «tale knyttet til gra mma tikk , ker begrepet. Kvintelians verk Luther kalt Europas lærer. H a n brukte ha n en stadion -metafor. teori, va r prototypen på den joviale om almenda nnelsens - Den retoriske ta nkemåte «hvordan utda nne en tale r», er gut teskolerektor og ska pte en ta r utgangspunk t i en lukket ver- maksimumsretorikk. Det koperni- «a lmenda nnelsesfabrikk». Den den, en verden hvor a lt inventar kanske vendepunktet kom da kulturelt motiverte sti llæ ren og befinner seg. Ingenting kan opp- Aristoteles utfra Platons meninidealet om det å dannede mennefinnes , bare oppdages. Som på en ger om retorikk lanserte kontra- sket preget skolevesenet helt fotballbane, sa Johannessen, og diksjonsprinsippet, prinsippet frem til slutten av 1800-tallet brukte henholdsvis dommerfløy- for retorisk kommunikasjon : til «det 19. århundrets dannelsesten , publikumsbrølet og spiller- «Gorgias var en demagog, dvs. katastrofe» som kom med innfønes garderobesnakk som eksem- en som tar for mye hensyn til til- ringen av parlamentarismen . ler på fortids-, nåtids- og hørerne . En retorikers tale farges fremtidstale. av hans rolle (som dommer/for- Økoriomi · artes vu lgares - Retorikk som fag oppsto da svarer/aktor eller rådgiver), ikke - I middelalderens lære om de

Hypnotisert Reto pa fotballbanen o

Studentene Morten Stige og Erik Villum satt på første rad under Georg Johannessens foredrag om reto rikk for handelsstudenter, og ble så hypnotisert av «krigeren» på talerstolen at de fa lt i dyp transe. Da de våknet opp husket de ingenting av hva som var bli tt sagt. Derimot visste de plutselig a lt om retorikk. Som kjent e r disse inge n utpregede tilhengere av klassisk da nnelse. N å har de derfo r pla ner om å gå til rettsak mot norsklektorne, med utgangspunkt i lovparagrafen som forbyr all form for hypnose i Norge. - Vi kom for å nyte kaffe, vafler og pils i Klubben , forteller de . - Ikke for å bli indoktrinert. I stedet falt vi i søvn og gikk glipp av hele moroa . Vi føler oss direkte lurt, kommer det bittert fra de to. Resten av forsamlingen lot seg ikke i tilsvarende grad påvirke av

Dommeren

monstrativog ikke sit uasjo nsmektig form for retorikk. Dette er de umyndiges tale. Fotballtilhengerne ka n skrike «U t med dommeren» så mye de vil, men har ingen innflytelse på hva som skjer.

og hans fløyte avgjør fortiden. Domstalen omha ndler fakta, det som er gjort. Denne formen for retorikk er oppha ve t til rettsveseMorten Stige lot seg ufrivilig net. Ut fra filosofi kan forbrytere hypnotisere av Georg ikke forsva res, deres handlinger Johannessen er moralsk forkastelige. Ved hjelp av retorikk kan en stedmes- Fotballspillerne Georg Johannessens tale . Vi lot sig tenkemåte praktiseres: en ju- som snakker sammen i garderooss underholde, og moret oss over krasse formuleringer - , rist kan opptre som aktor, dom- ben og planlegger posisjoner 'og taktikk bruker fremtidstale særlig de som var innrettet på vå- mer eller forsvarer i en sak re egne spikerhoder. Krigerske uten å lyve. De kan være like også killt kriger- eller rådstale. uttalelser som at «Man tilber ik- godt det ene som det andre, talen Ved hjelp av myndig tale defineke greske guder på Oslo Børs» og bestemmes av den rolle de spiller. res egen fremtid. Et samfunn vil aldri være fritt hvor ikke denne «Økonomer er insekter» ble da formen for retorikk er herskenogså ekstra godt mottatt av Publikum , representerer nåtidstale, en de- de, ifølge Georg Johannessen. publikum.

Sakset fra Dagbladets omtale av «Rhetorica Norvegica», 16.02. 87. syv frie kunster finner man ikke økonom i. Ø konomi kommer inn unde r «artes vulgares», skittent og fo rnedrende a rbeid som ikke er den frie mann verdig. Som kroppsa rbeid . Økonomer er in sekter, sa G eorg Johannessen til sponta n jubel fra forsamlingen av økonomistuderende. - Som insekter er de høyt spesialisert. Sett med middelalderøyne svarer ikke spesialisering til den klassiske dannelseslærens ideal om den frie mann , la han til. Georg Joha nnessen har vakt stor oppsikt med sin bok «Rhetorica Norvegica» - den første læreboken i retorikk på 177 år skrevet av en n~ rdmann . For de som ønsker å stifte næ rmere bekjentskap med emnet og forfatteren selv, er de n a bsolutt å anbefa le. T il tross for sine «iltre innfall og du nkle sentenser» og en lite stu dentvennlig pris (kr. 239. -). Foredraget i Svada's regi gav iallefall mersmak .

Fra fremmedordboka re'tor, en , gr. taler, lærer i veltalenhet, talekunst reto'riker, en person som er kyn dig i retorikk retori 'k k, en , talekunst; læren om veltalenhet. reto'risk, adj. , som hører til retorikken , veltalenhet~ -; høyttravende, svulstig, oppstyltet; reto· risk spørsmål, utrop i spørreform, som man venter et bekreftende svar el. ikke noe svar på-

ApeIs to kriterier ,for samtale l . Gjensidig anerkjennelse: Taleren forutsetter at tilhørerne er rasjonelle vesener som er i stand til å lære '!V hva han sier, og disse har tiltro til ham. 2. Felles prosjekt av emansipatorisk karakter: Budskapet har betydning for fremtiden, taleren og hans tilhørere vil gjøre verden/livetlmennesket/lokalsamfunnet el.l. bedre.

ETIKKTAKK

~rgenhus

- Ethvert yrke som er nyttig er verdifullt. (Bergenhus Rotaryklubb) Ikke alt som er tillatt er hederlig. (BT-journalist) Bedriftsledere har ikke etisk kompetanse. (Friedman) Etiske fadeser aksepteres ikke i næringslivet. (Lillebø) Ikke best når det gjelder, men fungere hele tiden er det det gjelder. (Kvebæk) «Det lønner seg å være moralsk» er en umoralsk begrunnelse f or det å være moralsk. (Tranøy)

Rotary Klubb

<<Holdninger i hardere tiden) Næringsetisk seminar

Hvorfor være ·hederlig? handle og handle på en konsi stent måte som tar hensyn til berørte parter. Moralske normer hjelper oss å handle etisk godt. Uetisk adferd er å bryte disse normene. Det kan få uheldige konsekvenser. Hvem vil handle med eller jobbe for et «uetiske firma»? Eksemplene illustrerer hvordan mange bedrifter har måttet betale for uheldig etisk opptreden. Den første utfordringen er å sette etikk på dagsordenen . Det neste er å ha etikk alvorlig. En slik orientering vil være det beste for både bedrift og mennesker.

David Kvebæk: "

Arild Lillebø:

-Ha' det bra " med -seg selv

Fra sjefskap til lederskap har med utvikling å gjøre. Fra for mell myndighet til faktisk myndighet må det skje en bevegelse i lederen. Opplevelse av dugelighet som menneske og som leder sitter ikke lenger i arvet posisjon, men i det at han vet med seg selv at de menneskelige kvalitetene og de lederkvalitetene som skal til for å skape god ledelse, de besitter han selv. Når det skjer en reell myndighets utvikling i personen skjer det samtidig en reell omsorgsutvikling i ham . For en velutviklet myndighet og en velutvik let omsorg er hva man bør kreve av seg selv om leder . h v~ s man da samtidig eier de andre lederkva litfikasjonene. , . , Gode ledere utvikles i oedriftene. Forutsetningene er da at man slutter å trekke dem ut derfra «by headhunting». Vi må ik -

En leder er et ganske alminnelig menneske, med en ganske alminnelig psykologi som befinner Er etikk relevant i næringsli- seg i en ,ganske alminnelig livssi vet? Det kan innvendys at etikk tuasjon . Han har en rolle, en er lite praktisk, at det .hører funksjon som kalles ledelse. Le- ~ privatlivet til , at det ikke er }øn!1-' deren med den overmyndige . somt, at vi er lei av moraliserende identi!et - det som _man i gamle pekefingre, og at forretningsfolk dager kalte sjefen - var avhen får holde seg unna områder Øer gig av at de ansatte hadde en de mang;ler kompetanse. ·yed å: stikk, motsatt iderttitet - en tilbakevise slike argumenter skal " umy·n dighetsopplevelse. Selve , '. vi vise at etikk er relevant i fundamentetfor dette lederidealet har rast saI11m<:!n. bet foutsatte næringslivet. ' Etikk er læren om hvordan vi at sjefen hadde mer kunnskap og skal oppføre oss overfor hveran- erfaring, større ferdigheter og bedre . Det dreier seg om å tenke bedre evne til å ta initiativ Og påta visst gjennom hvordan man skal seg ansvar enn de ansatte.

-Penger og PR

ke la oss lure av myten om friskt blod. Det sunde legeme har ikke behov for annet blod enn sitt eget. Den som kan lede seg selv er et åpenbart potensiale i enhver bedrift.

Knut Erik Tranøy:

- Jeg vet ikke Vesten omtaler gjerne seg selv som en kultur med dobbelt verdigrunnlag: - det ene i den gresk-romerske sivilisasjonen, det ~ nd rej . kri (en!1,<?W,lJlen_s, ver:,dier. Ikke minst er vår felles vestlige a lm enmoral dypt preget - i menneskesyn og livssyn - av den dobbelte arv. Jeg skal særlig «indre» og sistnevntes er «ytre». understreke en dyptgripende en- Disse to etikktyp.ers verdi tilbud dring i vår kulturs syn på hva - valget mellom indre vekst og moral egentlig er for noe. I antik- berikelse med en viss uavhengigken står selvrealiserings-idealet het av ytre v ilkår, og betoningen ' sentralt. av «ytre» levestandard - er et av A være mora1sk god er å fretn - de store dilemmaer i vår kultur me den enkeltes egen velferd i dag. Vi er arving til begge tragjennom en forbedring som før disjoner. I dag svinger pendelen ble kalt fullkommengjøring; vi - kanskje tjlbake til selvrealisebør utvikle våre beste a nlegg og ringsverdiene . Men forbrukerevner. Dette er en form for mo- samfun net er i dyp tvil. ralsk egose·ntrisme. Det 20. årEr det prisen verdt? hundres moraloppfatning er at Lar det seg i de hele gjøre? moral først og' fremst angår mitt Den moderne nordiske velfornQld.tjl andre mennesker. Mo- Jerdsstat er like meget i tvil som ral~n er,medmenneske-orientert, 'forbrukersamfunnet , men av anikke først og fremst egosentrisk. dre grunner. Solidariteten med de Den viktigste forskjellen mel- ressurs vake, et bærende prinsipp lom selvrealiseringsetikken og i velferdsstaten, lar seg neppe virmedmenneskeorienteringsetikken keliggjøre uten et overskudd av er at den førstnevntes verdier er «ytre» goder.

Kjære fi1qsof, ·. hvordan skal jeg lede? De samler seg på seminar. I Nærings etisk seminar. LaudabuJlt.\sroter i leksika, - og . oversetter: alt .',l praktisk øvelse i, yrkesanstendighet. alt. Il 0vingskurs i faglig dydighet.

ne argumentasjns-rekl<.er for etiskverdighet. Om etikk. (gr. ethos; sedvane, skikk). I sin alminnelighet. Ullent, vrient begrep. Noe som ,tilsynelatende · preget enkelte deler Cj.V foredragene; der de var skrevet under mottoet: , hold-en-tale, -værså-snilJ: Etikk, , brukbart til det meste. Emnet, alt. III Lærerskole for disiplin i udefinert, legges f:relJl for~tllhøre bestillingen. (kryss av etter bruk.) ren med de underligste appeller The-Business-Man, Familiete- om å tas opp tiJ'vurdering. rapeuten og Logikeren foredrar. Lange mer eller mindre rens kårLillebø med hundrevis av

amerikanske lærebok-eksemplar. K vebæk med greie diagrammer for å finne segselv. Tranøy med filosofiske rekker av ord. J~g spør: når det fram?' Hva skal nå fram? Hva kan" nå fram? ,

lrmleggene under debatten reiser spørsmålene. Der de preges av tonen du-si-meg-hvordan-skaljeg-takle-jobben"min. . - Dameri fra «data-bransjen» og hennes problemer med unge leder-kometer.

- Mannen fra «Etaten» med vriene cost-benefit eksempler: - Et fornærme~ Forsvar, som ingen hadde fornærmet. Deltakerene tok ' foredragene på alvor - på feil alvor: Debatten var -ingen diskusjon, kun"en serie spørsmål til Klara Klok . Et seminar. Er det ment som en selskapslek eller en diskusjonskatalysator? Tranø.y definerer det som et glattkjørin~skurs; under realistiske forhold og slik at hver-

ken egen eller andres sikkerhet settes i fare. Det er lettvint å smelle at nei-da ingen ble 'satt i fare, dessuten ikke riktig heller. Flere ble tydelig provosert. Samtidlig som; ' tja-hvor lenge varer ' opphisselsen? Løper obersten hjem og deligerer ansvar? Filosofen var søt, der han sa; jeg ser i grunnen mer problemer enn - : Virkeligheten har den ubehagelig tendens til å gå sine egne veier, på tross a v våre gode hensikter.

MEN INGEN GRESKE GUDER

By the Bonnie Bonnie Banks ofLoch Lomond Tette riff og stor stemning fra The Last Detail

Tette riff og kjempestemning Dette er konklusjonen' etter lørdagens studentnattkro. Klubbutvalget skal ha kjemperos for dristig satsing i vårsemesteret med hele 3 studentnattkroer dette semesteret. De har spilt russisk rulett og overlevd, alle disse har gått med store overskudd. Ban· det «The Last Detail» åpnet klokken halv ti. Det var alt for tidlig, og bandet holdt på å dra hjem da det bare var møtt opp en 30-40 personer da. Publikum var nervøse og avventende, ingen turte å slippe seg løs før de var halvferdige. Da dro de imidlertid igang et driv uten like og da de hadde gitt seg var de fleste skikkeli slitne og kjørt. Etter en halvtime overtok «Greg Trooper Band}}. Da ble det amerikansk rock som publikum sugde i seg. Det tok fullstendig av da de inviterte en av studentene på skolen opp på scenen for å dra noen gitargrt<p. Per Einar Evensen grep begjærlig gitaren og hoppet opp på scenen. «Play any key you want» sa Greg, og med Sandefjordingen på lead guitar, tok det fullstendig av. Folk rocka som gale, og varmen i aulaen steg grad for grad. Bandet blir av Beat vurdert som

et av verdens beste Live-band. Undertegnede er enig. Jeg har a ldri hørt om bandet før, men det «røkka» skikkelig i beina. Når ølprisen samtidig er laver det ingen som helst tvil, Bergensrockernes sted er aulaen på skolen. Til slutt spilte Pål Thowsen i Campus .. Vidar Lønn-Arnesen kan si hva han vil om norske musikere som synger på engelsk, men få norske musikere holder samme nivå. Lokalet var tjoka fullt og heldigvis var mange av sofaene flyttet slik at alle fikk plass. De sluttet i tidligste laget, noe vi ikke vil ha noe av i fremtiden . Jeg tenker med skrekk på når nachspielene vil begynne etter neste studentnattkro med La va den 7. mars. Detteeren utvikling vi ikke vilha noe av, våkne søndag før i 1-12 er en synd vi forbeholder de andre ukedagene. Når Campus skulle stenge, flyttet de fleste seg inn i klubben. Selv om det var mye mennesker var det koselig , og studentnattkroene er nå godt innarbeidet i tilbudet av uteliv i Bergen. High & Love gjennomførte et godt arrangement og vi takker de for et hittil fantastisk vårsemester.

Etter forespørsel fra Eksportrådet og enda større norske bedrifter har Svæveru' nå besøkt de skotske høysletter. Koret markedsførte Norge blant de innfødte, og ledet et in tensiv kurs i student-atferd for norske utenlandsstudenter. Svæveru' var også invitert som offisielle gjester til en såkalt «Norwegian Week» i Glasgow, og korets tilstedeværelse skapte en høytidelig ramme rundt arrangementet. Svæveru' var videre delegasjonsledere for en gruppe norske eksportører som prøver seg på det skotske markedet. Tak· ket være Svæveru' var det mange av disse bedriftene som fikk kontakter på høyeste hold innen skotsk næringsliv. Eksportfremstøtet ble regnet som meget vellykket, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Delegasjonsledelsen tok på seg skotske hatter, og knuste alle hjerter med sin vennlige innstilling.

Klokken to spiser vi frokost Vårens største nyvinning er selvsagt frokostklubben i Klubben på søndager. Etter at du har slappet av i senga og fått ut det akkumulert søvnbehovet fra resten av uken, passer det utmerke't med en koselig frokost. Erik tryller fram et skikkelig koldtbord, der du kan forsyne deg av alskens god mat. Langbordene er dekket

og i rolig atmosfære slapper du av med noen venner. Jeg var en tur innom sist søndag. Vi skulle ha redaksjonsmøte og jeg hadde forsovet meg. Jeg spiste derfor en pose twist på vei ned til skolen. Møtet var utsatt og de andre satt i klubben og spiste. For bare 25 raske, kunne jeg slå meg ned og kose meg med eggerøre og brød og melk og kaffe

og røyk til slutt. Siden var det litt TVog video og i sekstiden dro jeg hjem for å spise middag. Det er litt usikkert om det blir arrangert frokostklubb hver søndag, men hør med klubbutvalet når de skal ha. Hvis du ikke har noe spesielt å gjøre, og du er suIten eller selskapssyk bør du absolutt prøve neste gang.

LDENGATE .

tatet før skatt og minneoritetsinMen Wall Street har nådd reAksjespalten vil dessuteri teresser ventes {digge på ca. 35 .6 kordhøyder nærmest fra uke til bli konsentrert utelukkende om Oslo børs. Ikke fordi andre mar- Uke har børsindeksen i Tyskland mill. Den største usikkerheten ligkedsplasser er uinteressante gått kraftig ned. Oppfatningene ger i skattebelastningen og er ulike for hvorledes året 1987 men kort og godt fordi Oslo bør~ i utgangspunktet · tilfredsstiller kommer til å bli under ett. Kan- beholdningsvurderingen . Fremtidsutsiktene synes også behovene for tomleplass. Tjene skje blir Oslo Børs en vinner likepenger kan man alltid - det gjel- vel, selv om starten på kursopp- bra selv om smoltprisene forventes å bli ca. 15 % lavere for inneder bare å treffe riktig aksje til gangen kan bli sen. værende år enn i fjor. Selsk~pet Så over til ukens anbefalinger. rett tid. _iIØiol~-'".. ", "'-'-.' . Kortsiktig synes Sea Fram kompenserer imidlertid dette Hittil i år har ikke det norske svært interessant. Fokuseringen med utvidet produksjon. hvilket GOLDEN GATE - den kjente god avkastning, men like gjerne aksjemarkedet vært preget av om aksjen er kanskje ikke den skulle kunne innebære omtrent ogerverdige broen over det sma- raske tap og store transaksjons- særlig optimistiske toner med største for øyeblikket, men sels- samme resultat for 1987 som for le innl.ø pet til San Francisco vil kostnader. Også av tidsmessige høyt rentenivå, relativt sterk kapets resultat pr. 1/7 -86 burde 1986. Denne utviklingslinjen forstå som symbol på dette forhå- hensyn i forhold til publiserings- prisstigning og en generelt noe kanskje tilsi noe annet. ' ventes også for året 1988. pentligvis faste innslag i vår kjæ- hastighet vil hovedvekten bli lagt ugunstig utvikling i norsk økonoI skrivende stund er kursen 95 Driftsresultatet på 13.7 mill. re skqlea vis. , .. på å fokusere med langsiktige in- mi. Spennende blir det derfor å se .samt finansinntekter på 0.2 mill. kr. Det skulle imidlertid forundre Som broens røde stålkabler er vesteringer. Dog uten å fraskrive hva årets lønnsoppgjør vil med- må sies å være meget bra med en meg lite om kursen er noe høyere det ei håp at denne føljetongen seg muligheten til f.eks. resultat- føre, Håp om lavere rente, stabil aksjekapital på 12 mill. Arsresul- om kort tid. Franx skal kunne gå som en rød tråd i spekulasjoner - kanskje svært oljepris og en styrket kronekurs forkant av aksjemarkedet. Kort ' aktuelt i nærmeste fremtid hvor blir som stjerner på en skyfull offentliggjøringen av de enkelte himmel. sagt er målsettingen følgende! Generelle forhold er betyd- Historiske tilbakeblikk over selskaps regnskapstall kommer «Mennesket kan 'handle klokt på tre måter; ningsfulle, men ikke avgjørende . . siste ukes begivenheter vil bare l som perler på en snor. Den enkelte bedrift avspeiler - ved ettertanke, det er den edlest liten gracl bli tatt opp. Mer, inte- Timingen for kjøp og salg- neppe markedet, den er spesiell ressant og ikke minst kanskje v.ed l( etterape, det er.den letteste inntektsbrinende er de å se på stidspunkt får være opp til den om enn kanskje ikke i like stor enkelte børsaktivst; her gis 'ikke grad innenfor egen bransje. Det ved erfaring, det er den ' bitreste.» fremtidige hendelser. - Kortsiktige spekulasjoner konkrete kjøpsråd - kun anbe- gjelder å være selektiv - noen tjener alltid penger. er selvsagt spennende; de kan gi falinger.

, .1

~ ~ ~

Qf)

Fredag 6. mars Fredagscafe Lørdag 7 mars Studentnattkro m/Lava Fredag 13. mars Internaften Lørdag 14. mars Mini Studentnattkro m/Marius Muller Fredag 20. mars Fredagscafe Lørdag 21. mars Midt-Uke fest Fredag 27. mars Fredagscafe ml Ketil Bjørnstad Lørdag 28. mars Studentnattkro m/DelFuegos Good Time Charlie

tu de n t se ntere Torsdag kl 19 00 Medlemmer Andre .2.0' .... le

Nyuårdsut:.50 TIf.:U!)7 fiO

.'.;,.

' ' - , f ..

"'''~\ .-~ ... -

Fredag 13. mars Rolf Wikstrøm

Lørdag 14. mars Missssippi Delta Blues Band

Onsdag 18. mars American Matador (One man performance) '

Torsdag 19. mars American matador

Fredag 20. mars Ragarockers Lørdag 21 . mars Rythm & Blues Revue Onsdag 25. mars · David Thomas

Fredag 27. mars Colors Turned Red

28. mars Glass 1. april Pirates 8. april Lone Kellermanns 22. april Jerry Jeff Walter

24. april Jones H~lIborg Group

TORSDAG 19.2. 16.00 Apning. Kurt Johannessen og Artist Decided Revy Debatt Artist Decided Age Aleksandersen og Sambandet 19.00 19.00 21.00 21 .00

FREDAG 20.2. 19.00 Revy 19.00 Lyrikk Kolbein Falked og Ingvar Moe 21 .00 Kalenda Maya 21 .00 . Can-Can

• U'S

c»

prOgram lor reslen av varen Fredag 20. februar

Fredagscafe International Nightclub Fredag 27. februar

Lørdag 21. februar

~ ~ ~

Fredagscafe ml O\rrl~n?A

føhn lax

J. Zimmermann I

Store aud. Store aud . Grill Grill Kantine

. Stort aud. Grill Grill Kantine

PR G 21.00 21 .00

Grill Grill Kantine

Stud. sent. Stort aud. Stort aud .

SØNDAG 22.2. 14,00 Internasjonal dag: Afrika 14.00 Barnearr. Tippetue teatret 19.00 Revy 20.00 Bergen kammeropera fremfører cc Telefonen. Steinar Ofsdal og Lars Kleveland E-6

LØRDAG 21 .2. 14.00 Internasjonal dag: Asia 19.00 Revy 19.00 Revy 19.00 Barokkmusikk ved elever fra musikkonservatoriet Jokke og valentinerne Chipahua

21 .00 21 .00

Grill

Stort aud.

Stud.sent. Lite aud. Stort aud.

TIRSDAG 24.2 19.00 Revy 19.00 kammermusikk ved en gruppe fra ;,Harmonien» Lyrikk Harald Sverdrup og Stein Mehren .

Saft Magnolia jazzband

••

Grill Kantine

Stort aud. Grill Grill Kantine Kantine

21 .00 21.00

ONSDAG 25.2 19.00 Revy 19.00 Debatt 21 .00 Jan-Erik Vold Qg Njål Vindenes 21 .00 Joolez Man Maid

Stort aud. Grill Kantine Kantine

Grill

TORSDAG 26.2 19.00 Lyrikk: Torgeir Schjervan Inger Elisabeth Hansen Cindy Haug 19.00 Revy 21 .00 Almost Brothers Band 21.00 John McLaughlin og Jonas Hellborg Growl

•

FREDAG 27.2. 14.00 Barnearr. Helga Gunnerius Eriksen 19..00 Revy 19.00 tlever fra musikkonseivatoriet Lyrikk: Kjell Erik Vindtorn Eldrid Lunden De Agil Hungry John and the blue shadows

21.00 21 .00

Lite aud. Stort aud. . Grill Grill

Grill Kantine

.~- .

LØRDAG 28.2. 14.00 Internasjonal dag: Honnd~lstausene Stud.sent. Latin-Amerika 19.00 Revy Stort au.a. 19.00 Elever fra musikkonservatoriet -Grill .Lyrikk: Stig Holmås Grill Baste Grøhn 21 .00 Håvard Rem' Grill Set for Sunset Grill Lowell Fulson og Good Time Charlie ' . Kantine '

21.00

Huie-programmet

Torsdag 19. februar Salhusvinskvetten Fredag 20. februar ABF (And The Balcony Fell' Lørdag 21 . februar Dyke Robillaird .

Onsdag 25. februar Wayward Souls

Fredag 27. februar Red tape Lørdag 28. februar Supply

Onsdag 4. mars Lowell Fulson Fredag 6. mars Dave Kelly band

Lørdag 7. mars ChilIs

Onsdag 11. mars - Chris Erichsens Orkester

Alf

Gr~nAr

Torsdag 12. mars

DEBATT/INNLEGG

~BUIWSI

«Salige er de utvalgte... »

Næringslivssymposiet og fordeling av deltagerplasser Bulleredaksjonen har i siste avis en artikkel om Symposiet med overskriften «Salige er det utvalgte ...». Denne er så full av misforståelser og direkte feil at' jeg føler det riktig å gi .noen kommentarar.

Antall delta!<.ere Skolens lokaler er lite egnet til slike kjempearrangementer som Symposiet. Auditorium A hvor en del av plenumsforelesningene under Symposiet skal gjennomføres tar makrnsimalt 400 plasser, og ved bespisning i kantinen er den maksimale kapasitet ca. 450 plasser. Dette utgjør de klare rammebetingelser arrangementskomiteen har å jobbe etter mht. totalt antall deltagere. Ved å ta hensyn til at ikke alle medarbei dere er til stede hele tiden har vi kapasitet til å operere med følgen de kvoter for de enkelte deltagere: - Betalende studenter 100 - Medarbeidere 150 - NHH-s tab 25 - Journalister 35 - Næringslivet 200 Dette er den absolutte limit for deltagere, og arrangementskomiteen har liten eller ingen fleksibi litet til å sjonglere med disse talle,ne.

Studenter VS næringslivsdeltagere Bulle mener arrangementsko· miteen skulle ha prioritert alle .studenter som hadde lyst til å delta på Symposiet før vi slapp inn deltagere fra næringslivet. Dette vitner om en total misforståelse av hvilket fundament Næringslivssymposiet er bygd på. Hele ideen, og det som gjør Symposiet unikt, er at vi samler studenter og

toppledere sammen i samme forum. Dette har vist seg å skape en meget fin atmosfære som både studenter og ledere fra næringslivet har satt stor pris på. I den harde konkurransen som er på konferansemarkedet tror vi studentforeningen også i fremtiden her «kjører» dette noe spesielle konseptet frem og bruker dette som en konkurransefaktor.

Sponsorer Næringslivssytmposiet er et arrangement forbundet med betydelig økonomisk risiko. For å kunne ha mulighet til å satse profesjonelt er Studentforeningen avhengig av å knytte til seg finan siell støtte fra sponsorer. Denne støtte utgjør, som de fleste vet ikke ubetydelig beløp. Ved et rent studentarrangement, som i realiteten er det Bulle foreslår, vil det være umulig å trekke til seg så store sponsorbeløp. Samtidig vil ikke Foreningen få inntekter fra eksterne deltagere - noe som totalt sett vil gjøre at Symposiet overhodet ikke kan tilføre Studentforeningen midler. Er det hva Bulle ønsker?

Kvalitet på foredragsholdere Skal Næringslivssymposiet 'bli det kvalitetsforum vi ønsker, er vi avhengig av å knytte til oss foredragsholdere av høy internasjonal kvalitet. Vår erfaring er at dette vil være umulig dersom Symposiet hadde vært et arrangement med kun studenter tilstede. Foredragsholdere som kommer hit har som regel et budskap de vil ha frem , og selvsagt vurderer de hvilken forsamling de skal snakke for før de aksepterer invitasjoner fra konferansearrangører. Vi tror at vi har klart å for-

midle at via Næringslivssympo- : siet vil foredragsholdere nå to · viktige målgrupper, nemlig toppledere og studenter, og at dette er , en av hovedgrunnene til det høye nivået på foredragsholderne på årets symposium.

Ekstern profilering Ekstern profilering, en forslitt frase - javel, men vi tror likevel at det betyr noe for Høyskolen at beslutningstakere i norsk og Internasjonalt næringsliv kom mer til skolen disse dagene. Samtidig knytter skolen verdifulle kontakter med representanter fra de ledende internasjonale universitet. Den presseomtale arrangementet får symposiedagene er vel også av betydning for opinionens oppfatning av Høyskolen. Et rent studentarrangement vil· le overhodet ikke fått den samme betydning i denne sammenheng.

Fordeling av studentplasser Bulle hevder at hvert utvalg i Studentforeningen får tildelt 1-2 plasser hver, og at disse ik· ke er på den vanlige studentkvote. Dette er direkte feil og vitner om elendig journalistikk fra redaksjonen sin side. Dere kunne ha ringt oss på internnummer 303 og fått bekreftet at det kun er lederen i Studentforeningen som tilgodeses med en plass på symposiet. Synes Bulle det er urimelig? Dersom redaksjonen ønsker å stå frem med en viss grad a v troverdighet, bør dere i det minste sjekke slike enkle ting som ' her omtalt.

Deltagere fra høyblokka Redaksjonen hevder videre: «selvsagt får forelesere tildelt plasser aven: velvillig symposie-

komite». Igjen bommer dere totalt på ting som dere lett kunne ha sjekket opp rik'tigheten av. Næringslivssymposiet 'er et kjempeløft for Studentforeningen, og arrangementskomiteen mener derfor at studentene må prioriteres internt. Likevel synes vi det er riktig og viktig at noen fra skolens faglige stab deltar på arrangementet. Vi har derfor, sammen med rektor, invitert en fra hvert institutt. Inkludert de som bidrar i programmet utgjør dette ca. 25 personer. Er også dette noe Bulle synes er urimelig?

Om å nå folk til skuldrene

Tribune på hylla Pr. i dag har vi en venteliste på ca. 40 personer fra næringslivet" , vi blir stadig kontaktet av norske og utenlandske studenter som ønsker å delta, og både studentene og staben her ved skolen ønsker flere plassar. For å kunne tilfredsstille noen flere, vurderer vi å montere en tribune på hylla slik at omlag I00 til kan få delta på deler av arrangementet. Disse plassene vil i tilfelle gå til studenter og faglig personale her ved skolen' og til' studenter fra andre universitet og høyskoler. A v arrangementstekniske årsaker er vi enda ikke helt sikker på om det lar seg gj,enilomføre, 'm en vi vil komme tilbake med mer informa; sjon på~t senere tidspunkt. Jeg håper noen misforståelser er oppklart og at vi kan få forståelse for at ikke alle studenter kan få mulighet til å delta på årets symposium. Kanskje saken stiller seg anderledes når skolen om noen år får sitt bygg??

Sikkert lenge før jeg ble født. De konfidensielle søte små maktesløshet.. .. Av ikke å strekValgshow (Jeg rekker fortsatt folk bare til almanakker. ke til. For Guds skyld? du går på Internataften ' Men ikke mer.privat enna,t g,i- skuldrene) . DENNE skolem. Symposiet av' det; de STORE inpåiross ne medstudenter skal vite at du Du skal MENE noe om det Kunsten å få tre uker ut av ei. Helge Lund diviqualistene Vokser ikke på trær har den der. Den livsviktige lille meste. De vet å få det til, NHH'erne. Leder Symposiekomiteen Ikke nok med det; du skal set- saken, behendig plassert blant dit- her heller. Profesjonelt, smilende & selvsik, to papirer j'ulegaven ; På tynn is? te ord på det og. kert har de satt igang en kjedeEr jeg kritisk? stresskofferten. Kommentere produksjon av prosjekter. Utført Ergo glir vi inn i et nytt uunn- ' Hvor vil jeg hen? Trekke slutninger nied en slående arroganse det står gåelig avsnitt; stresskofferten. Jeg bare lurte på om den beKritisere respekt av. Men denne er ikke lenger av sentskjedne, stammende rødmen forI salen sitter jeg: Tilskuer & Sortere rai karakter for en NHH'er. Den an et «sceneteppe» har mistet sin imponert. En følelse av å være Sette pluss er blitt kommentert & utdebat-' ,barnslige, karismatiske sjarm. med DER ·DET SKJER. .... og minus. . tert utenfor Økonomiens Høy- Druknet den bare i (SELV-) be- , En følelse' av å ha invitert ver, ' , For det er jo nettopp det den ~ borg i ' Breiviken. visstheten ,& derpå gjenoppsto 'den hjem til oss. ne utdanningen går ut på. I dag geiper den 'bare mot oss som maskert & profesjonell? . Helt til det detter inn over meg , Utdanningen, ja .... , men vi mellom rekkene i Auditorium A" Jeg kjenner den ikke ' lenger at det er det motsatte som er fakstopper så visst ikke ' ved det m~d avslørende, åv~ledd ironi. igjen, men trolig er den fortsatt tum.JEG er også blant gjestene. faglige. Takk, Torun, for at du sier ting ' Ingen skal kunne klage over realistisk: TILSKUER. akkurat slik de er! Det er herlig Vanskelig å skille mellom manko på ideer , & kreativitet , For dem som kan , og vil og at noen reagerer på det som skjer blant immatrikulerte individer TØR. , «produkter» & mennesker? , Barnet uten inngangspenger. ,«Scenen» på NHH er utrolig . her på skolen, og at griseriet ikOg så skal NHH'ere ha som daglig befinner seg et sted Barnet, som henger med hen-' ke dekkes til ved bruk av tomme almanakker. ' . meilom Hatleberg & Merino. stor. da i nettinggjerdet. Ser på de anord og falske illusjoner. En respektabel rekke av avtaet mer fargerikt og resGlatt også. Neida, dre unge som sitter mellom meg Innlegget ditt var etter min ler & rendez-vous'er stappet inn surssterkt studentmiljø skal man Og skoene mine er sabla glatte. & fotballkampen , mens de knasker pop-corn. ' ,. , mening heit på sin plas~, slike (etter' en ' viss nyttevurdering?) , Dessuten liker jeg ikke lete lenge etter." " vil. vi ha flere av!! sannhetsord mellom to BLA, ' s kinninnbupdne pop-corn. Men det har noen ,slått fast før Ikke sjalusi. Ikke sinne. , «2. kullist» · Lødde permer. meg. Bare en snikende følelse av

Om å kalle

en spade for eI1 sp~de ,

~. #

. '

ul Studielånene våre:

Inntektsavhengig tilbakebetaling elle økonomiske situasjon Fagbevegelsens senter for og på den måten sikrer forskning, utredning og dokuat tilbakebetalingsordninmentasjon, FAFO, laget i pegen virker rettferdig, rioden mai 1985 til mars 1986 2) er presist avgrenset og defi en utredning om inntektsavnert og hengig tilbakebetaling av ut3) gjør inntektsopplysningene danningslån på oppdrag fra en enkle å innhente og lette å rekke studentorganisasjoner kontrollere. Det foreslås at høyeste beløp og fagforbund. Vi vet bl.a. at NSU i sitt program går inn for av nettobeløpet og pensjonsgilA TB. I løpet av høsten som vende inntekt legges til grunn ved gikk skulle det ha foreligget en innkrevingen. Dette er samme stortingsmelding om denne inntektsbegrep som av Husbanken legges til grunn ved tildeling «modellen», men den har en- av bostøtte. nå ikke kommet. Hva vi vet er Forutsetningen for beregning at Arbeiderpartiet har pro- aven -trekkprosent er at nåvergramfestet ordninger «som tar dien aven inntektsavhengig tilhensyn til tilbakebetalerens bakebetaling og dagens ordning faktiske inntektsforhold», og Også i en inntektsavhengig tilat også Senterpartiet vil gå inn for en slik modell. En inntekts- bakebetalingsordning vil de føravhengig tilbakebetalingsord- ste innbetalingene kun bestå av ning skal knytte en direkte renter. Etterhvert som marginalskatten stiger, synker dermed besammenheng mellom den en- lastningen av innbetalingen. Når keltes inntekts og hans/hennes· man begynner å nedbetale gjelinnbetaling til Lånekassen. den , synker rentedelen av innbeDet er flere måter en slik sam- talingene og effekten av renteframenknytning kan tenkes gjen- . draget reduseres. Dermed stiger nomført på, men vi har valgt den reelle belastningen nest'e n å konsentrere oss om en enkelt 4,2% fordi den stort sett består modell hvor det trekkes en fast av fradrag . Forrige gang så vi på et lån på prosent av tilbakebetalerens kr. 100.000,- og tilbakebetalin inntekt. FAFOs m å l har vært å finn e et ·i nntektsbegrep' som: , _. l} avspeiler den enKeltes re-

gen av dette med dagens ordning. Figuren overfor viser hvordan JA TB iføl~'e FAFO vil virke! fo; , en person 'm ed et slikt lån '

MEN ØNSKER VI EGENTLIG 'IATB? lA TB kan nok umiddelba rt høres fristende Lit. Svært mange føler jo at inntekten blir isnaueste laget. Da -er det lett å forestil le seg aten vil komme bedre ut i et system med 'en inntektsavhengig tilbakebetaling. " Men er dette en realistisk forventning? Norges -Konservative' Studenter-forening (NKSF) og 'vi i Konservativ Gruppering ha r sett litt nærmere på en del forhold run.d t IATB og kommet frem til at dette er en tilbakebetalingsmodell vi ikke vil gå inn for. Skal et lA TB-system gi lettere betalingsvilkår fo~ det store flertall av låntagerne, vil det koste Staten penger i form av lavere innbetalingsinntkter hveFt år. Og fordi låneordningen h~r vokst seg så stor og omfattende - i dag er det rundt 350.000 personer som nedbetaler sine studielån - vil omkostningene komme opp i beløp i hundremill jonersklassen. Slike merutgifter skal ikke bli lett cl presse iim 'på nbe bddsjet't,; s'ær"lig n~r ,de ogs,l vil stimulere, .til øket JårieopptaL . -, . . ' " FAFOs utredning har som utgangspunkt a·ty~n hY'Ordning' ikke skal være me r kostbar for Sta: ten enn dagens system. Det betyr at når nOen oppnår lettelser, må andre få Skjerpede vilkår. Den modell ' FAFO har utarbeidet favoriserer tilbakebetalere med lang studietid, høy gjeld og relativt lav lønn. På den annen side vil kandidater med kortere utdannelse, middels høy gjeld og en bra betalt jobb få hardere betalingsvilkår. Og i dag tar flertal-

let av ,studentene en relativt kortvarig utdanning på 2-3 el ler 4 å r. Det betyr ' i realiteten , kjære siv .øk .'erin spe, at det er VI som skal betale utdannelsen til dem som bl.a. ønsker å utdan- .' ne seg utover cand.mag.-grad på universitetet , de som utdanner seg til 'arbeidsløshet og såkalte «evige studenter!. En inntktsavhengig tilbakebe; ta lingsoråning vil · nærm.eSt' subsidiere deltidsarbeidende og hjemmeværende, cog for samfunnsøkonomien vil lA TB bety en oppmuntring av svart arbeid. Privatpraktiserende komms:,f dårlig ut , og det som før var gjeldsfrykt kan utvikle seg til en mangel på ansvarsfølelse blant de utdanningssøkende: en del mennesker vil studere i årevis en mengde fag det ikke blir noen «ordentlig» utdannelse av , de vil ta opp store lån og likevel ikke risikere noe fordi de bare 'skal betale en viss andel 'iiV deres :fremtidiogeinntekt høy; lav eller ingen. FAFO-rapporten bygger på at renten på . studielån senkes fra ' 11 ,5 til 8 eller 8,5%. Er dette et realistisk utgangspunkt? Det er dessuten prinsipielt uheldig om man på toppen av et sterkt progressivt skattesystem innfører en slik form for progressiv ekstraskatL-Hvis man ønsker å lette belastningen for dem som tar lang. varige studier, finnes det andre og enklere måter å gjøre dette på. ~ f.eks. å øke stipendieringen av disse. Døm selv. KG øv/Ingunn

~Hro

EN lLlUS TRASJOH AV HOVEOFORSKJELLENE l HE08H AllNGSPR OF IL HEtlOH DAGENS OIlDHIHG OG EN INNTEKTSAVHENGIG T1l.. -8AKE 'ETAl {HGSOROH/HG.

.GJeLD KR

- - - - - - - - - _._- - --

,DAGCNS ORDNING

TID +

,--~_

IATB

Dette innebærer at subsidieringsnivået i de to ordningene blir det samme. I beregningen har man valgt en referansebane med en inflasjon på 6% , en rente på 8.5%, en årlig reallønnsvekst på I % og anvendt en kalkulasjonsrente på 7% . Man har funnet det riktig å legge en realrente på 2,5% til ' grunn for de videre beregningene da «det synes rimelig å anta at det gjennomsnittlige rentenivå på lang sikt vil ligge lavere», Dette innebærer i så fall en økt rentesubsidiering av utdanningslån fra det offentlige, og med en inflasjon på 6% tilsvarer det en løpende rente på 8,5% . Innbetalingen skal utgjøre 4 ,2 % av cjen enkelte;; pen,sjon.sgiven~ inntek.t. 0i deo·maksimale tilbakebetalingstiden er Satt til 30 år. Siden inntekten bestemmer innbetalingene, vil nedbetalingsti'den bli bestemt Av forholdet mellom den ~nkeltes inntekt og gjeld. En lA TB-ordning vil dermed be,- . stå aven rekke' individuelle nedbetalings profiler. . I dagens ordning er de årt'ige minusbeløpene hhv. kr. 3.'800,i lavterminen Og k(.: 5.400,- i høy terminen. Disse minimumsbeløpene gjelder uavhengig av hvilken inntekt tilbåkebet<ileren har. I en iimtektsavhengig tilbak- . ebetalingsordning, hvor mini-

IN""ErAtr TIL Sr-HEN$ t.AHUASSf SO,., ANDll AV 'JEHHOHSHlrFt/G PENSJONSGIVENDE INNTUT FOR EN M C ""

_ _ .:...

DACENS ORDNING

mumsbeløpene i første rekke vil virke i forhold til .Iavinntektsgrupper, finner man det naturlig å legge minimumsbeløpet på et lavere nivå. Man vil knytte størrelsen på minimumsbeløpet til f.eks . nivået på grunnbeløpet i folketrygden . I 1985 var dette grunnbeløpet på 25.900,-. Minimumsbeløpet på 5% av dette vil da bli kr. 1.300,- . Det skal være kombinasjoner av høy gjeld iforhold til inntekt s'om skal ha fordel aven overgang til en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning. Det er altså i første rekke FORHOLDET mellom disse, ikke NIVAET, som er a vgjørende for om en kommer -bedret eller dårligeFe u t>

__ _

l ,

. _

- - ' "0

10ØOOO, ~.

_" _ _ _ • _

_ _ _ • • • • _ __

'ATB .(.2" TREKK

a) Man mener det er rimelig å anta at inntektene også i fremtiden vil bli justert av prisstigning. Innbetalingene i lA TB vil dermed bli inflasjonskorrigert automatisk. Som følge av dette vil innbetalingene i faste kroner ikke avta slik tilfellet er i dagens ordning. b) Rentefradraget vil i prin sippet ha samme virkning i begge ordningene. Siden avdragene også i IATB vil komme mot slutten av nedbetalingstiden, vil effekten av rentefradraget også her avta mot slutten av nedbetalingstiden. c) Nedbe taJingsprofiJen i en

. ,lA-IB 81: ' funnet nættrlc&t motsatt av dagens , ordning. Både reallønnsøk ningen og rentefradragsordningen , bidrar · tit at. innpetalingene ..stiger et· tersom tiden går. d) I tillegg til den generelle inflasjonsjusteringen vil inntekten stige som følge av den , generelle real lønnsveksten , samt ansen, nitetsgjennomsnittlig til· pakebetaler, som følger en gjennomsnittlig inn tektsbane, stige jevnt I nedbetalingsperioden.

~ ~~.:rB.rG~~ ~t vu-(lc-SØffi

har beh9v for å ta oPP tite lån, eller . de som taren ~ort utdanning, men som får en.relativt høy inntekt k,omme dårligere 4t. De som har behov for store lån , og som (år en relativt la v inntekt, vil følgelig komme bedre ut. .,. l dagens ordning beståF som nevnt nedbetalingen- av to ulike. , beløp og' belastningen av: disse be· løpene v.il avta. som følge av in flasjon , rentefradrag og. inntektsutvikling. De tre sistnevnte faktorer vil ,få .en noe annen, betyd. ning i ' en inntektsavhengig tilba~ebet~ lingsordning;:

Mett·Aiesec-;lilDanmark· .

For 2'uker siden reiste 6 representanter fra AIESEC-NHH på Skandinavisk Motivasjons Seininar (SMS) i Vejle, Danmark. Vi har lyst til å dele våre opplevelser og erfaringer med dere. Møtet begynte på søndag, men vi fra Bergen bestemte oss for å ta en hviledag i København før hardkjøret begynte. ' Søndag vendte vi nesa mot Vejle. På toget var det AIESBCere fra hele ~ Skandinavia. Vi -fant sammen ' fort, og turen ble en fin ' ihnled'-' ning til en stor uke. Vi haddemø· te fra 9-19 hver dag, bare avbrutt av lunch. Møtene var sam- " mensatt av minigrupper og forelesninger. I minigruppene satt vi sammen i «Fictiona1 Local Committies». Målet var å sette opp en fullstendig årsplan for hvert enkeit FLC når det gjaldt fI!ktuttering, styrearbeid, kontinuitet i · styret, markedsføring internt og · eksternt, prosjekter, bedriftskam· panje og fundraising . Vi hadde 4 · meget utbytterike møter om dette. Strukturen i AIESEC 'er forskjellig fra land til land, så dette

':'.i,.

,".:;..

var entitmerke t sjans~ tii å pluk- med omtanke og stil. Ikledd smoke opp ider om hvordan vi kan king vekte guttene bare jenter og gjøre AIESEC bedre. Plenumsfo- vice versa . Vi krøp nedi senga å relesningene omhandlet AIE- ga de kyss her og der til de våSEC, presentasjon av de landene knet, etterpå tilbød vi ørretcanasom var representert, samt tale- peer, alt dette til Grieg's «Morgenstemning». Er det rart at folk teknikk og kroppsspråk. Når 130 mennesker fra hele trodde de hadde kommet til et Norden samt gjester fra Ghana , overjordisk sted? Vi som reiste har fåt t' enorm ' Irland, Polen, England, Sveits, Belgia, Frankrike, New Zealand motivasjon til · å fortsette med og Canada møtes blir de sosiale AIESEC neste år, samtidig som sammenkomstene (gjerne kalt vi er proppfulle med nye ideer. Vi part,ies) viktige for .den allmenne har fått merke atAIESEC er mer enn å sitte times vis på telefonen utdannelse. Vi fr.a, No~ge ; representert ved i et lite rom nede 'i kjelleren for NHH, Bl, BA, ,o g SI, Il)ar- å få tak i jobber. Vi merket at kerte oss' selvsagt godt .. Vi v"mt «AIESEC IS PEOPLE», vi fikk alle <;le priser,SO;ll :var å vinne; bå- . den ' internasjonale fØlelsen , Det de offisielle og uoffisielle. Blant er utrblig å seatdet tross alt går annet vant vi SMS-Watergames an å samarbeide for en sak enten ogden beste vekking.·Siden det du er svart eller hvit, rik eller fater viktig at .allereptesentantene tig, bor i et øst-eller vestblokker med på a.lt som skjer, får hvert land, det er det samme hvor forland en dag til å vekke opp de an- skjellige vi er, vi jobber sammen! SMS var hardt og slitsomt, dre. Svenske gjorde det brutalt med is, finnene med kalde kluter, men du verden, det var verdt det! danskene litt mer humanitært med klem og Gammel Dansk, SMS-jarerne mens nordmennene gjorde det v/Jan Eirik

røn

I 12

ANNONSE

Viktig fra styret L OVE

PRISLISTEN . Har du/din interessegruppe/underutvalg forslag til prosjekter som kan foreslås støttet av Foreningen For ' (FFNHHiB) så meld fra snarest. Foreningsmøtet skal vedta. LIKESTILLINGSARBEID. Studentforeningen har fått tildelt kr. 5.000,- til bruk i likestillingstiltak av Norske ESSO. Kvinnegruppa mottar pengene på vegne av NHHS. Det er derimot ikke nødvendigvis Kvinnegruppa som skal bruke pengene. Alle er velkomne med forslag og prosjekter som bør støttes her på skolen . Fore-

HisTORim~

SiSTE UTKLE.cnIr1GjR1RTY· Lc5r~ [ 5 kb l \<lu.bl::til o

Hilsen Espen Brynstad Styret

ningsmøtet vedtar.

oerre.

~("l00--se-

Ja-v 6t61'"7

Kunne du tenke deg å skrive en hovedoppgave hos en bedrift? NU driver med oppgaveformidling! Ta en tur innom rekrutteringssenteret (FU-kontoret) hvor du vil få mer informasjon . Eventuelt kan du ta kontakt med NU v/BjørnErik Amundsen eller Edward Wendel. NYE OPPGAVER - Prosjektstyring av de økonomiske aspekter ved innføring av monopolprodukt i helsesektoren. Markedsundersøkelse: Audiovisuelle hjelpemidler i Bergen.

Norske Skogindusfrin A.s. omfotter /9 produksjons- og foredlingsbedrifter innen/or avispapir, Ireloslog ploter saml egne so/gsenhefef. Konsernet drives dessuten skogbruk i Midt-Norge. Selsl<opet hor ca. 3.000 QnSQtte og en drlig omsetning pd ca. 2.5 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger ; Skogn i Nord-Trøndelag.

Dyktige datamedarbeidere (Siv.ing.lIngeniører -Siv.øk.lØkonomer) Norske Skog baserer sin virksomhet på avansert bruk av data- og informasjons· teknologi. Både innenfor administrativ databehandling, økonomisk styring og beslutningsstøtte har vi en klar målsetting om å utnytte den mest moderne tekno· logien for å oppnå en sikker og kvalifisert behandling av konsernets informasjon. Med et 20-talls bedrifter og flere hundre terminaler i hele Sør-Norge knyttet sammen i et kommunikasjonsnett, framstår Norske Skog idag som en av de mest teknologiorienterte selskaper i landet. Med Norske Skog's faglige ambisjoner og med virksomhetens sterke inter· nasjonale orientering, følger også spennende og utviklende oppgaver for entusi· astiske medarbeidere. Konsernet benytter idag IBM·anlegg til sin administrative databehandling. Både dataavdelingen og alle våre brukere har tilgang til de mest avanserte og moderne verktøy i sitt daglige arbeid.

T7e50A0

uf~

2.4

feb:

::;TQe1=''!..Y1E<':.

It's getting better.... Semesterets andre studentnattkro er avviklet, og den praktiske gjennomføringen gikk svært bra takket være kjempeinnsats fra de utkommanderte. TAKK TIL DERE! Fremmøteprosenten beqynner å bli akseptabel , men det er fremdeles noen free riders blant 1. kullistene. SKJERP DERE! Svarslippsystemet fungerer brukbart, og jeg setter pris på at dere gir beskjed om hvorvidt dere kommer eller ikke. Det eneste som mangler nå, er at dere blir flinkere til selv å finne en stedfortreder hvis dere ikke kan møte. HUSK: det er ditt problem hvis du ikke kan møte; du må selv sørge for en stedfortreder. KEEP UP THE GOOQ WORK!!! High & Love v/Runar H.

Legender på skolen En a v skolens eksperter på obligasjoner var leder for en ekskursjon til Paris for noen år siden. Der hadde han tidligere spesialisert seg. En av de første dagene kjørte de rundt i buss med denne høyblokkas utsendte som gui· de i den sprakende mikrofonen. På universitetsområdet virket guiden veldig famlende . Han ble a v de lærevillige studentene spurt hvor det økonomiske instituttet lå. Da svarte han «et eller annet sted i den retningen», mens armen gikk i en deskriptiv 180 graders bane. Solen sk inte og Paris har mer enn økonomiske institutt. Bus· sen rullet videre, og litt senere be· fant den studentene seg i byens famøse skumle bakgater som hu· ser mørke horer og adskillige slitte barer. Den famlende stemmen var adskillig stødigere, ekskur· sjonsledern påviste en lokal kjennskap som er avhengig av mange års oppsøkende virksom het. I denne bydelen var han lom· mekjent og kunne i detalj legge ut om distriktets næringsdrivende. Det er med stor glede vi oppda ger hvordan forskerne i høyblokka kombinerer fag med praksis. Selv vil vi søke høyblokka om sti pend til en forskningsprosjekt med tittel «Nyttekurver i Ban kok, lokale konsummønsten).

Historiens siste utkledningsparty?? Lørdag 28. februar i Klubben - MAKE LOVE NOT WAR. - SPAR SEPE : PREMIE FOR MEST AKKUMULERT SVETTE .. .. LET THE SUN SHINE IN . - FRI HASJ I KLUBBEN? - HOW MUCH WILDER CAN IT GET? ? Som oppkjøring til den åttogtjuende kjører vi to STORfilmer i klubben TIR SDAG 24.: • EASY RIDER - • HAIR, begge på STORskjerm!

Til dataavdelingen søkes nå

Systemanalytiker, gruppe for beslutningsstøtte Gruppens viktigste oppgave er å arbeide for en spredning i bruk av data· og informasjonsteknologi i konsernet. Arbeidet vil medføre bred kontaktflate og endel reiseaktivitet . Vi er også interessert i søkere som etter en periode på Skogn kan fortsette sitt arbeid ved noen av konsernets bedrifter i Sør-Norge. Aktuelle arbeidsoppgaver : - Systemorientert støtte til konsernets brukere på.alle nivå - Modellutvikling - Opplæring i verktøy • - Tilrettelegging av data - Brukerkontakt / informasjon

Ladies & Gentlemen: Endelig er den her - kvelden vi alle har ventet på og sett frem til! Det er lørdag 21 .02.87 det store skal skje. Stikkord: rulett, sparkepiker, Frank Sinatra, velkledde mennesker, internasjonale omgivelser, New York og topp service - med andre ord INTERNATIONAL NIGHT CLUB!! Dette blir une soiree that you will never vergessen! Vi vil ikke røpe mer enn dette - kom selv og opplev storbyens natteliv - i Klubben , lørdag 21 .02 . Døren e åpnes kl. 23.00 - pris kr . 45 ,- . YOU NAME IT - WE GOT IT. ... Marianne

. Systemanalytiker, systemavdelingen

f}yno er ~t 61' Norges største Ind/1strlselskøper med en omsetning pA c • . 4, f mllli6rder jq og CII. 4.800 lins. tre. KfJI7$ernef er Intern/Jsjonølf rettet med 65" 41' omsetningen f{'8 ufenlilndske dsfferselskøper 09 eksport. [)yno er arg" nlser! I fem ~"ksom/!eter: Sprengstoff, Kleml. Pløst, Milskin og Offshore.

Systemavdelingen utvikler og vedlikeholder merkantile og administrative basissystemer for konsernets bedrifter. Utviklingen skjer ved bruk av 4. generasjonsspråk. Aktuelle arbeidsoppgaver : - Systemanalytisk arbeide - Prosjektledelse - Utforming, utvikling og forvaltning av basissystemer

@DYNO * *

Vi søker personer med høyere utdannelse innen EDB/ økonomi fra universitet/ høgskole. Noen års relevant praksis er ønskelig. Bedriften er behjelpelig med rimelig gjennomgangsbolig ved behov. Bedriften har ordnede forsikringsforhold med kollektiv pensjons·, gruppelivs· og ulykkesforsikring. Nærmere opplysninger om stillingene gis av dat.asjef M. Skaland, tlf. 076 - 8S 406. Skriftlig søknad vedlagt kopier av attester og vitnemål sendes innen 14 dager etter utlysning til

* * *

Personalavdelingen

Norske Skogindustrier A.S. 7620 Skogn

PRESENTASJON TIRSDAG 03.03. KL. 19.00 I AUD. B MØT ØKONOMIDIREKTØR KNUT HOLLI OG YNGRE SIVILØKONOMER BEVERTNING I KLUBBEN INTERVJU ER ONSDAG 04.03. - SE INFO PÅ NU 'S TAVLE LEDIGE STILLINGER INN EN ØKONOMISK STYRING I KJEMI-GRUPPEN. PLAST DIVISJON NORDEN OG KONSERNSTAB . SAMT EN STILLING INNEN KONSERNETS SENTRALE REGNSKAPS-AVDELING STILLINGSBESKRIVELSER UTLAGT HOS NÆRINGSLIVSUTVALGET

Byråene og de som skal selge ungdomsklær er ute etter spesielle typer modeller. Vi mannlige skal helst være høye, gjerne opp mot 1,90. Vi skal være slanke , og med markerte trekk i ansiktet. Og Sturia møter kravene? - Sagt på en annen måte: Jeg er så heldig å se slik ut. - Arbeider du mye med utseendet ditt? - Som modell er det rimelig at jeg gjør det. For eksempel trener jeg mye; løping og karate har gitt meg mye i mange år. Dette er imidlertid idretter jeg driver uavhengig av det å Sturia er blant dem som rekker mer enn andre. Han studerer både økonomi på HandelshøyskOlen og jus, samtidig som han jobber som fotomodell på si'.

ANNONSE

17.-mai kom 86 savner 16 NORSKE FLAGG

STAFETT Som antydet i BU LLE så er nå datoene for vårens stafett bestemt, bestemt, og for de av oss som vet hvi lken sportslig, sosia l og fantastisk forestilling dette er, så sett av følgende tre dager boka: 11. ~ 13. mai 1987. Startskuddet faller i Bergen I l . mai, og den 13. mai løper NHH's ankerkvinne (første gang på 15 år at det er ankerkvi nne) i mål FØR Bl's jente har fått pin nen !!! Dette og mye mye mer kan du Ua nettopp DU) være med på. Du har ennå knappe 3 mnd. å komme i form på og vi i staf.kom . vil legge forholdene til rette for at du skal slippe å gjøre alt «grovarbei det» selv. Det kan være et ork å komme igang, men etter den første kneika så bli r a lt bare fryd og gammen . Ua nsett så vil d u klare dette mye bedre hvis du har andre på samme nivå å trene sammen med , enn å lø pe hv ileløst rundt alene . Vi har tre fellestreninger i uka, og har vært ca . I5-20 stk. pr. gang (ikke de samme hver gang) gjennom hele vin teren. Vi er ingen elitegjeng, men bestå r aven bredt «diversifisert portefølje» slik at det alltid er forskjellige grupper som trener med fo rskjellig lengde og hastighet. Stafe tt-treningen er: 19.30 Tirsdager Torsdager 16.30 Lørdager 15.00 Bruker du disse så vil du kanskje bli blant de heldige 27 jen tene eller 92 guttene som får lov til å utgjøre NHH's lag i Vårens sprøeste eventyr 1987. Stafkom ha r vært i møte med BI komiteen, og de har samme syn som oss angående at stafetten skal være en sosial begivenhet. Vi har derfor myket opp regIene for stafetten , slik at vi kan være litt mer fleksible underveis. Spesielt interessant er nok at regelen om 5 minutterstillegg ved formelle feil fra den ene skoles side nå er blitt redusert til 3 minutter, for å rdusere det utslaget et slikt tillegg gir. Angående det sosiale tilsnittet, så har vi en del arra ngementer fremover mot stafetten. 2 1.-22. mars skal vi på Kramboden for å ha det gøy, og alle nye som gamle stafettløpere som har lyst til å være med bør notere seg denne datoen . Ellers så vil vi finne en kveld for å vise multi-mediashowet fra ifjor. Vi vil også for-o tsette med de uformelle kveldsmat-tilstelningene etter treningene en gang i blant. Skulle det ellers være spørsmål angående stafettaktiviteter så kan du bare suge tak i en av de «små grønne menn» på en av treningskveldene (eller i kantina) og loppe vedkommende fo r opplysninger. Stafkom v/Jørn

Etter 17. mai arr. 86 var vel overstått ryddet og avsluttet vi vårt arbeid . I oktober fikk vi imidlertid en sint telefon fra en lokal flaggfabrikk som påstod at 16 utlånte flagg ikke er levert tilbake. Flaggene er: 1 stk. 6 m x 4 m 3 stk. 1 m x 1,5 m 12 bordflagg med marmorsokkel Hvis noen på skolen har sett en eske med noe innhold som kan være disse flaggene vennligst meld fra til styret. Hvis disse flaggene ikke kommer til rette vil vi ødsle vekk en del av den enorme good-will vi har i det Bergenske næringsliv.

17. mai kom .

Bedriftspresentasjon DYNO INDUSTRIER holdes tirsdag 3. mars kl. 19.00 i aud . B. Servering i Klubben etterpå! Intervjuer onsdag 4/3. Se også an nonse annet sted i avisen . Påmelding senest torsdag 26/2 via NU' s postkasse .

Velkomme n

"I KMG BESTEMMER DU SELV DIN KARRIEREUTVIKLING" O le M. Klette, du er partner og styrefor mann i KMG Norsk Revisjon a.s. Kan du gi oss noen gode grunner for at unge økonomer skal velge revisjon som yrke?

Å ja . Det er temmelig mange grunner for . .. Ta bare de beste. Plassen er tross alt begrenset. OK. Men svarene mine vil selvfølgelig preges av at jeg er i KMG. E n: Som revisor får du erfaring fra mange bedrifter av ulike typer og størrelser. To: Opplæring og utviklIng er høyt prioritert innen revisjonsfaget. Tre: Store faglige utfordringer, og utfordringene tilpasses den enkeltes kunnskaper og erfaring . Fire : Du bestemmer i stor grad selv hvor karrieregrensene går - i alle fall i KM G . Ellers i næringslivet må man ofte skifte bedrift for å oppnå ønsket karriereutvikling .

KMG Norsk Revisjon a.s er et stort revisjonsselskap. Blir det ikke da mye byråkrati og et miljø hvor den enkelte medarbeider reduseres til et nummer i rekken? Nei , vi er en kundeorientert organisasjon. Våre kunder trenger raske svar og løsninger fra oss. Vi har en rekke mindre team som opererer meget selvstendig. Det er derfor ingen fare for at vi skal utvikle en byråkratisk organisasjon. Man kan vanskelig skille tjenestene vi leverer fra de personer som representerer oss. I en slik virksomhet kan man ikke redusere en ansatt til "et nummer i rekken" . Internt satser vi på å ha et uformelt miljø med stor takhøyde . Det skal være kort avstand mellom den sist ansatte medarbeider og ledelsen i selskapet. Med en prosjekt- og kunderettet organisasjon kan vi oppnå at stororganisasjonen blir det motsatte av et problem. Siden du selv er siviløkonom og statsautorisert revisor, er det primært siviløkonomer dere ønsker å rekruttere? Nei. Flertallet hos oss har bakgrunn fra distriktshøyskoler med revisjon. Vi har og ønsker fortsatt å ha et blandingsmiljø med mennesker med ulik bakgrunn. Rekrutteringskildene er handelshøyskoler, norske og utenlandske, Bedriftsøkonomisk institutt og distriktshøyskoler.

Ole M. Klette, partner og styreformann i KMG Norsk Revisjon a.s: "To år i revisjon tilsvarer 4 års erfaring innen økonomi!"

KMG trenger flere økonomer som ser mulighetene innen revisjon Vi er interessert i søkere både med og uten erfaring fra revisjon , samt personer med erfaring fra regnskap/økonomi . Vi tilbyr solid faglig oppbacking, støtte til videreutdannelse og råd i din fortsatte karriereplanlegging . KMG har et internasjonalt personalutvekslingsprogram. Dyktige medarbeidere kan etter en viss tid hos oss benytte seg av dette tilbudet. Vi har gruppelivsforsikring, god pensjonsordning og tilbyr konkurransedyktig lønn. Interessert? Ta kontakt med Kristin Jacobsen p~ tlf. (02) 46 59 40 , eller send kortfattet søknad til KMG , Personalavdelingen , postboks 5810 Hegdehaugen , 0308 Oslo 3, med opplysninger om deg selv og din bakgrunn . Ta gjerne direkte kontakt med det KMG-kontor som er aktuelt for deg .

Norsk Revisjon a.s BERGEN: Strandgt. 18, 5000 Bergen , tlf. (05) 31 05 10. OSLO/ELVERUM/TROMSØ: Postboks 5810 Hegdehaugen, 0308 Oslo 3, tlf. (02) 46 59 40. STAVANGER: Postboks 57, 4033 Forus, tlf. (04) 570233. ÅLESUND: Postboks 295,6001 Ålesund, tlf. (071) 21 470.

KMG Norsk Revisjon a.s er et norsk revisjonsselskap som også har spesial-kompetanse innenfo r EDB og skatterådgivning. Vi er i dag 202 ansatte, hvorav 54 er statsautoriserte revisorer. Selskapet har kontorer i Oslo, Arendal, Stavanger, Bergen, Å lesund, Tromsø og Elverum. Vi deltar i revisjons- og rådgivningsselskapet KMG som har 30.000 ansatte i 70 land. Våre ansatte og deres kompetanse er vårt viktigste aktivum. Derfor satser vi bety delig på opplærings- og utviklingstiltak for å holde et høyt servicemessig og faglig nivå. KMG Norsk Revisjon a.s er fra 1. desember 1985 medeier i KMG Data-Plan a.s, tidligere Data-Plan a.s. KMG Data-Plan a. s er et frittstående konsulentfirma og har 21 konsulenter med spesialkompetanse innenfor ED B-rådgivning.

.... o

I 14

I&JIlBUIWS HOVEDSPONSOR

ReVisorer vokser ikke·på trær - derlOr høstes de ikke i august Price Waterhouse har av den grunn allerede begynt innsamlingen av nye medarbeidere etter endt studium i 1987 VI TRENGER

VI TILBYR _

Økonomer

Registrerte revisorer

- Gode karrieremuligheter . . - Gunstige lønnSbetingelser - Interessante og varierende arbeidsoppgaver

- Statsautoriserte revisorer som utfyller noen av de følgende kriteria: -

Allsidig arbeidskapasitet

Analytisk legning og sans for tall

Initiativ og ordenssans

Kjennskap til EDB

. ARTHUR ·ANDERSEN ··

VI ER .

Videreutdanning internt og eksternt

- Stimulerende og trivelig atmosfære -

Mulighet for utvekslingsopphold i utlandet

Bedriftslege, kollektiv pensjonsordning, samt ulykkes- og gruppelivsforsikring

Representert i 100 land med mer enn 27 000 ansatte Et av landets ledende revisjonss~ lskaper med revi sjon, skatterådgivning og konsulent virksom het som fagområder

. - 65 fornøyde medarbeidere fordelt på nyoppussede kon torer i Oslo, Stavanger og Bergen -

Revisjon

En organisasjon som også arbeider i bredde n

Skatterådgivning

Møt opp på vårt informasjonsmøte som arrangeres for deg - enten du er - siviløkonomstudent, sett da av 24. februar 1987 kl. 19.00. eller - høyere revisorstudent, da setter du av den 26. februar 1987. .:. Nærmere beskjed når det gjelder tidspunkt og sted gis ved oppslag på skolen. Ønsker du nærmere opplysninger om Price Waterhouse a.s. vennligst kontakt Sven Flattum på vårt Oslo-kontor (02) Il 41 15 eller Thorbjørn Grindhaug ved vårt Bergen-kontor (05) 31 2925.

Konsulentvirksomhet

OSLO -. STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

Price ffUterlwuse ri.s. ,

....:.. , .

Peterson-gruppen

M. PETERSON & SØN AS

/ Sarpsborg Papp A·S

I SP I

AS Greaker Industrier

• Norges største emballasjekonsern. • Moderne industrigruppe med 2.300 ansatte og omsetning 2 milliarder NOK/år. • Desentralisert i 18 meget selvstendige selskaper og divisjoner. • Sterke ambisjoner såvel innenlands som internasjonalt. Nøkkelord: Videre ekspansjon gjennom overtagelser og nyetableringer. • Forutsetning: Utvikling av entusiastisk og dyktig Management. • ccStart-Jobbl) for ny siviløkonom - Markedstrainee - direkte under markedsdirektøren i konsernet. Arbeidsoppgaver: - oppgaver og markedsmessig karakter - grupperelatert .

,Polyeoat . lPCl .Ranheim ~ a·s U Papirfabrikk a.s ~

- relatert til en bestemt bedrift - markedsanalyser - profilanalyser - profilering - internasjinalisering - trading - årsberetnng og informasjonsmateriall - statistikk og kalkylearbeid - salgsoppgaver Arbeidssted: Moss (1 time fra Oslo) Bolig: Peterson behjelpelig med å skaffe dette. Tiltredelse: ca. 1/8 eller etter nærmere avtale Du bør: - være utadvendt, like å omgåes mennesker - ha kunnskaper i markedsføring . - ha kunnskaper i språk

ha evne til å arbeide selvstendig ha lyst til å reise en del

Vil du se om dette' er noe for deg? Onsdag 25. februar kl. 19.00: • Vi presenterer Peterson-gruppen i facts og ideer. • Vi ønsker uformelle samtaler overr litt mat + noe å drikke. Torsdag 26. februar kl. 09.00: • Vi ønsker å intervjue interessenter til stilling som Markeds-trainee! HJERTELIG VELKOMMEN!

ANNONSE

FU - Gjør det i høyblokka! - for deg!!!!! Så hva med litt respons? Tror du vi gjør det i det stille ~ på lesesalen? NEI! Nå skal vi gjøre det med gjenklang - sammen!!! M.a.o.! Vi er til for å brukes - oftere! Så hvorfor ikke angripe et FUmedlem neste gang du tenner på en foreleser? Vet du ikke at frustrerte medstudenter er en av våre spesialiteter? Og snart vil du oppdage andre spennende sider ved NHHS' viktigste underutvalg . Vi har nemlig store planer ..... Og derfor trenger vi en LOGO som gjenspeiler vår nye image. Vi utfordrer herved DEG til å bruke fantasien (det skal ihvertfall vi gjøre i vår) , og være med i vår store logokonkurranse! Logoen skal brukes på brevark, plakater og ukentlig i Bulle. Premie? Selvfølgelig - fra Mortens vinkjeller! PS. HASTESAK! Innlevering innen tirsdag 24. februar kl. 16.00, i FU 's posthylle .

Grand Rechauffement Chers francophiles' Gå ikke glipp av vårsemesterets høydepunkt. Lørdag 21/2 kl. 19.00 i Campus . Ta med vin , gjerne litt ost , vi skaffer baguettene og lover ellers ekte fransk hygge, sang m.m. Etterpå går vi på internasjonal nattklubb . Medlemmer og sympatisømr SOVES LES BIENVENUS .

15 Bedriftspresentasjon Norges største emballasjekonsern; Petersongruppen Onsdag 25/2-87 kl. 19.00 i aud. B. Bedriften stiller med 3 representanter som vil gi generell informasjon om emballasjeprodusenten, samt opplysninger vedr. den ledige stillingen som markedstrainee.·

Bedriftspresentasjon av PRICE WATERHOUSE Tirsdag 24. februar kl. 19.00 i Aud. B. Bedriften ønsker besatt diverse økonom- og revisorstillinger i Oslo, Bergen og Stavanger. Nærmere beskrivelse av stillingene vil bli gitt under presentasjonen. Se forøvrig annonse annet sted i bladet. Intervjuer vil finne sted onsdag 25. februar. Etter presentasjonen blir det bevertning i Klubben. Påmelding innen fredag 20.2 kl. 12.00 via NU's postkasse. NU/Nina VELKOMMEN !

Vi får besøk av fjorårets kandidat fra høyskolen som nå har hatt nevnte stilling i 1 år. M. Peterson & Søn AlS ønsker å rekruttere nyutdannet siviløkonom for tiltredelse i løpet av sommeren. Intervjuer holdes påfølgencde dag, torsdag 26/2. Se fOJøvrig annonse ellers i bladet. Stillingsannonse og informasjonsmateriell til utdeling på rekrutteringssenteret. Etter presentasjonen blir det bevertning i Klubben . Påmelding via NU 's postkasse innen mandag 23/2 kl. 12.00. VELKOMMEN. NU/Karen

Hos oss havner du fort·på skolebe en igjen Revisjon er ikke kjedelig. Ihvertfall ikke

Det å lære vil bli en viktig del av jobben din.

når arbeidsoppgavene omfatter de mest

- Gjennom interne og eksterne kurs i Norge,

interessante deler av norsk næringsliv.

og i samarbeide med vår internasjonale

I AlS Revision kan du få arbeide med noen

forbindelse i utlandet.

Skal du reise bort??? Har du lyst på samboer??

av de største virksom heter i landet eller i

Vil du vite mer om arbeid og muligheter

hele verden.

kan du ta kontakt med Svein Hauglund

1. MARS TIL PÅSKE?

Vi har mer enn 2000 kunder. Det er i seg

på telefon (02) 15 49 50.

Jeg trenger hybel i denne perioden og vil gjerne låne din, el. evt. et rom, mot 2 mnd. husleie. Hilsen RagnaAlstadheim. (Henv. Harald Engebretsen IV)

selv en garanti for at du vil få varierte oppgaver. Det er slutt på den tiden da revisors jobb bare besto i å «rette» kundens regnskap. I dag må du være kreativ for å bli en god

Bridgeorgie på Kramboden Lørdag og søndag 21 . og 22. februar arrangeres det bridgetreff på Kramboden. Bridgefrelste siv.øk. kommer fra fjern og nær, kom - la oss menige være med å gi dem kamp . Avreise fra NHH lørdag kl. 1400 med privatbiler. Skriv dere på liste på gangen. Startkontigent ca. kr. 100,-. Alle par premieres etter kunstens regler .. .. Semesterets must for enhver bridgespiller. Husk: Spill bridge - livet er kort. Stein - Bridgeklubben -

revisor eller økonomisk rådgiver. Det er viktig at du kan vurdere kundens muligheter for bedret lønnsomhet.

Å være il jour i vår bransje, innebærer langtmer enn kunnskaper om endrede lover og skatteregler. For å følge utviklingen og dekke markedets behov, legger vi stor vekt på opplæring og etterutdannelse.

~ ReviSiOn-gruppen Selskapene i AlS Revision-gruppen kan samlet betjene både små og store bedrifters behov for revisjons- og råd/,Fjvnin/,'Stjenester.

AlS REVISION Et av Norges største revisjonsfirmaer representert i 14 norske byer med ca. 175 ansatte.

DELOITTE HASKINS & SELLS AlS Et revisjonsfirma tilknyttet Deloitte Haskins & Sells International med over 400 kontorer i 75 land. DHSI har over 26.000 ansatte som foruten revisjon arbeider med konsulentvirksomhet på mange områder.

+ PLUS CONSULT AlS Bistand på områdene økonomisk bedriftsledelse, administrativ databehandling, skatteøkonomisk rådgivning og opplæringsvirksomhet.

Som et av Norges største revisjonsfirmaer, har vi ressurser til å holde et høyt faglig nivå.

Deloitte A Haskins . Sells s

. Plus Consult ~

INVITASJON T IL STUTI\!;:Sil'(kEL I Z E N -1)UDDHbME . Ht'L , \ NTE'REsc,ANT ~

-- -- -- -- --

-- --- -

$E5T

TO'R.13E1.E'DE SEG 51<: il.<k'ELlG TEt\JkE.RJf0,1 )

=~<""~

'f.o\l\l()\Ø>~ <;< "p' ~oy..

~I I "AT SrDDf

STiLLE, UVlllJ(SOH" 'lYR. A TiL050t_1 ___ _

E'tJ T~R.

TiME'

HeTET - - - -

-uET E'R vIL - U-s T AT JEG ØVER MEG L ITT

'f~ A MElliTER[

T0RSf. S ANN YOGASTiLLiNG Eil. JAHHD VAN::,I\'EUG !

TiHE:R 5tNE"RE

---

UANTE DIMENSJONER