K7 Bulletin nr 06 - våren 1987 by NHH Alumni

I REDAKSJONEN : MARI A DAHLE I NICOLINE FRØLI CH I JANNE-GRO RYGG V VESLEMØY SOLBERG II BJØRN ZACHRISSON Il JAN ERIK WANG II

Avisen er et internt organ for NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Studvest og studentene på Universitetet skriker og hyler hver gang studier og næringsliv har forbindelse. VI så det for noen uker siden da psykologistudentene I Oslo samarbeidet med bedrifter. Og vi har sett det mange ganger når vi selv har samarbeidet med næringsli vet . Da kommer skj ellsordene som .. svin, pappagutter, drittsekker og prostituerte .. f ram på folkemunne og tabloid. Særlig har misunnelsen og forargelsen vært stor i forbi ndelse med revyen. Nå har de selv gått inn j horerollen. Denne rollen er trolig den de spiller best i revyen. Vi er vant til å slereotypifisere dem som kommunister, men alle som tror på studentvelferd, blir overrasket av budsjettlekkasjene og null-budsjett. Studentene på Lenin-høyden har budsjettert med overskudd , eller profitt som det kalles der, på over 200 000 kroner. Mens de ruller opp strømpeholderne og knepper opp, prøver de å suge til seg kunder fra næringslivet. Plutselig er kritikken fra Studvesl borte. stormen har stilnet. og ordforrådet byttes ut. Horene har imidlertid sminket seg dårlig , eller kanskje er ikke produktet spennende nok, uansett har det gåll dårlig . De store

vyene har materialisert seg til få sedler og fremtiden ser veldig dyster ut. p å premiæren var det under 30 betalende tilskuere. Etterarrangementet var konsert med Age Aleksandersen . Men hvem viss te det? PRseksjonen var om mulig enda dårligere enn vår under uken 86. I ukeavisen de har trykket opp står det ikke et telefon nummer så man kan bestille billetter. det står faktisk ikke engang noe om hvor man kan kjøpe billetter. Resultatet ble 200 tilskuere og 70 000 kroner i underskudd den dagen . Det er heldigvis bare knappe ti dager kalaset varer. For hvem skal betale underskuddet? Hvem står som garantisterl Gjett...

JAN CARLZON President and Chief Executi ve Officer of Scandinavian Airlines System . Before joining SAS. he worked with Vingresor and linjellyg. both deflcit-ridden lirms . but due to Mr. Carlzon s leadership. both turned prolitable. SAS was losing money when Mr. Carlzon joined the group, but today SAS is a very p,ofitable airline .

Legender pl

Til eksamen knyttes det et forventningspress og alvor som vi klarer å fordrive resten av semesteret. Heldigvis erdet imidlertid noen som har innsett at eksamensvitnemålet veier mindre enn en flue, med en tilsvarende verdi. like før jul ble Oscar, Osse blandt venner, ferdig siviløkonom med alle de kvaliteter vi skal ha når vi er ferdige. Høsten 1985 skulle Adb-eksamen avlegges. Mens de Ileste strekker seg til å lese det udugelige kompendiet på en uke, og systemeringsboken på en dag, valgte Osse å lese begge deler natten lør eksamen.

Med små ringer rundt øynene viste han eksamensvakten sitt grønne studiekort og mottok sitt eksaminandsnummer. Klokken ni ble oppgvene utdelt og Osse satte igang. Etter den første oppgaven følte han at en liten fem-minutters-blund kunne passe. De fem minuttene ble imidlertid litt drøye , og fire

timer senere våknet han igjen. Panikken slo han da han så på klokken. og han bannet høyt innvendig. Det var bare en halv time igjen og fire oppgaver gjensto. Han skrev den sedvanlige dosen med G.P.P. i rekordfart og ble såvidt ferdig i tide for de trippende eksamensvaktene. Oscar sto i ADB ....

,ar Når mulitmillion-prosjektet nybygget reist av SAF, NHHK og CIB stårlerdig v1l biblioteket flytte over dit. Vi vil få de rommene de nå disponerer . hvilket vil bedre den prekære romsitu asjoen for fo reningen ... Da vil utvalg som i dag ikke har noe kontor, kunne få tildelt plass

oppe på skolen. Det vil også redusere gnissingene mellom forskjellige grupper på skolen som er misfornøyde med dagens situasjon. Dette er så gledelig at det lorhåndsmeJdte forslaget om å overføre Svæveru-rommet til loreningen er midlertidig trukket til-

bake. I ventetiden frem til nybygget står ferdig vil det frem deles være store plassproblemer i foreningen , men hvis alt går som planlagt, vil arkitektutkastene være satt ut i livet innen 3 år.

1 disse lykkelige symposietider er det vanskelig å bringe historier om nåværende ledere, det overlater vi til senere redaksjoner. En jobb I symposiet betyr gode kort på hånden, og man lår nyttige kontakter fra bekjentskap man har knyttet under konfera nsen. Slik også med tidligere leder av Symposiel. Som kjent må man gjerne være på arrangementene selv om vedkommende kanskje Ikke er videre interessert l emnet. Den gang som nå var SASsjefen Janne Carlsson foredragsholder. Mens næringslivets ledere fulgte med spent på podiet, laget Symposielederen notater etter gurusystemet mind-mapping til Tony Buzan , vel og merke i lorm av og tegne barter på bilde av Janne i programmet.

Dun

Da applausen fra denne superforelesning var lagt seg. spurte den mektige Carlsson om han ikke kunne få med seg dokumentasjon fra foredraget han hadde holdt. Symposiesjefen reiste seg sporenstreks og overleverte det nærmeste , eller helt presist sitt eget. Da han var på vei ut av auditoriet. la han merke til Carlssons misbiligelse oppe på podiet, han sto enda igjen og bladde i dokumentaslonen. Først da kom han på de nevnte sladdede barter han hadde tegnet. Ikke alte er like begeistret lor mind-map teknikken. Men Symposiesjefen fikk i alle fall en kontakt i det private næringsliv. Vi ønsker Helge Lund lykke til, og husk, glem ikke å ta fyldige notater.

---

MATERIEN

Uffonn'ngen " jObb..knaden ec "gj.cende foc om du fåc jObben "fec 'kke: Du 'kal' kortfatle, fonn pce,entece deg, og ,efge deg foc ""dC'tlen. De' gjeldec å "'e Ul både ,eoceb,k og Pcakb,k ertoc'ng. , den 'ocb'ndel,e h", flece ko",ulenWcmaec , Becgen Yte, b'''and Ul "udentene. V, 'åc 'å held'ge å Il er et kortd'''e utqrag et utkast til TBK: ,frk a, afle kan "udece de og plukke u, 9Uflkom. Nedenfoe noen" . De,av"ggec nå påtenkt BUfiecomme"

oss SELV:

1. LITT OH

Tore Olaf Rimmereid, 24 år , Kristiansand. Tar aVSluttende eksamen Ved Norges HandelshøYSkole

Me,atYSlkk I FJellveIen Tee 'må bo!'emenn lek'e' 'nøen, FjeU'.'en . Men, jeg n"". me, meg, '" en av dem mege, om'enk'om, på meg. Jeg Ven. 'e, d,' 'Hvo, 'kaf du,. eUe, noe "gnende. Men ne' -Du logne, Pa 'komake, Je"'en,_ 'a BoUemann. oetle va, "" u'enom de, van"ge ,eperioa,et. oJa, ja, kan hende jeg e, 'ko. make, Jen'en,. "arte jeg, og 'enkte a, nå hadde jeg ham.' Sfe" 'kke. ·Ja,. 'a BoUemann, -de, e, du. ne"en!. de'med ke b'eha en sagt av ffo,offen, det bedre. "ø""e gå'e, fø". SOk,a'e, 'efv kunne fk.

van"~e

198?

,W. T.M. feb '87

Helge Lund , 24 4r, Asker.

Våren

AVSluttende eksamen Ved NHH våren 1987. Vi har begge sorOmrådene INTERNASJONAL ØKONOMI og ØKONOMISK STYRING med følgende kurs innvalgt i de enkelte soro.rådene, Foretakes FinanSiering - Strategisk AnalYse

- Økonomisk styring av store foretak - Strategi og implementering Økonom i - Internasjonal Eks portmarkedSføring

""""- pl lM:rnan '" æ/v kan l'Mfke "'" du t;;, , dit """" Ov.

InternaSjOnaliseringsstra t egier

- valuta,betalinger og i nternas jonal finansiering - PrOSjektvurdering og Pl a nl e gging EKSTRAKURS: RegnSkapsanalyse - Pe rSon lig økonomi

FORBINDELSE HED FØLGENDE ØNSKER :

EN EVENTUELL OPPGAVE FOR TBK

HAR

a) Ti l g a ng På all r b) MU ligheter

't inform a Sjon

HVOrdan man søker

pa en jObb Il

Vi er h ittil e nige om at en overskrift kan . ,-,,,,,,,,, Sfoyles, men en inntedning bor vi ta med. Denne kan Skrives på mange måter og vi Skal her bare gi et par gOde ekesmpler: "Unde r_

'''"'"' ,.,,, ""." '0 '"'' , .•"" ,,," 0"", O,", M".. 0",,, ..

HVOrdan man SØker Då ..en,,,,jObb ,m", ~".. "',"'"' " O" "O." " ""

,"o ,

,.",,.,, ., _ , ",.., "

O."

.... o,,,, O""" inn på en fin"'mare :

"",o c"o",,"o, - - " • n, i", '" n.... '"''

testama ng -

,.. 00 "

0"0 . " '0 0."0 "

, _ _ _ . , '" .. "

'"00"", , , "o O" - 0", """, .,,,,, ",.. ,"C, UO." O" .. ,,".... "'

.. "'".., ,"o o,,,, O"

•"" '''" o" O.. '" ,.. "" "

" ' " '". . . . """'" "

M, ,,,

0, O ."..

o.. '"' '" ""'. """'"' ' '

" Hvis ikke alderen Spil/er noen rOl/e, er jeg •

'-"" "". O" '"""- ,,.,, " '" "" 'om "" ",O",,,, med en masse, lurte vi fætt på hVor gammmet ..".." 0, " "o", ...."O O,,,. ''', " " '. ... "'''' O " m" ,. ""'", ,,' ., • "o O . ,..... ,,, ' ' ' "

O"" ......." O.,. "'"'' ""....."" " """ .... m...

,- - - '" i" .. 'm '" '.. .,,,.,,.. Hva bestar arbeidet i?

HM O" ' "

i" ,,,..

O" ,

"""".'"'' ""0".....""...... ""'''

°""'0" ,"'..""",.

',,,,. .. ,,, ,", .. H" .... '" O " ....".

0.,.. '"''''

'm".".. '0 .,,,....

".Do,""" """",.. '" ''''''"i... .. O"'" " ..,,, ... , O"" '"... ,", " """ '''' "'-.., '" '''-''i....""

'"' "'''. ""'o...•...m'" '.."" "" '0 "

,...

o.. '" O", '" - ".,,,., "'"

er h ,MO .det . . ."fabrikken som skaffer det , Vist jeg btir

m" .,.. '"'' '.

.."" '" '. .. """" 'm m, .. ..,O,'"'''''' '00, ...,

"m "0"O.....,",. ." "..". ""m,,, "O", '''00.. ".o '" ..""'.. ..

"i',,, ".. '" ". " .., "". .. " '"

"00. '0., ..'''m'" "'"'''' ,", o., "" '"' , ...." O" ".o ",i ""' """,m." 0"'0 "", , , , '

hVorfOr Skut ikke jeg klar og bli lert til Og m'o bli

. ".....

'''mo"", "

"m,,,,, "'". "". m" "" ' 'mm... " " . '''m"". rom '" '''' 0" 0""0", O ." skrive.

.,.. '"

" O.. " . . . . . . . . . . .m'.., .. "" O " "."",,,'''o, .. '" ,,,o O",,,. "'''00" MO,. .~ ''''', ., m.,,, '"'0",,,.,,. "m' 'O"".

.. ....

'"'' ,.. " ."

væreM'O ',,,., " O,. '" o,.ærlig" "'". .,'" '"o O,,"""". .,m,"'""" '" mo""" i.

.., ..,. - " .... ''', m... ,"o O.. >00 ''''

". ""

O. ., '" ' " "0 o.

"""..". .".. '""O"",, .. """",

.... ,SØker '" " kan . . få " ..rede " 0, . Ohar ."'" '"" som på "''' ting .De behov

"". 00, ' "

0, ." _ " .. " .. "., '" m",,, " .. for innbYdelsen _, _

mener """ 'vi' 'at ' man må gi endel " OPPlysninger om

,..

' ' ' " ,"o

men ta dem med . Det gjør seg

Skrivemåten -

~."

. ~ ,".... """, "'. ". "''''''''''0, '''o .. __ o.. '''' " '" ,.. " "'''0", ",O", """""0.

" ' " O.. ., "m", "" ' ... " " ".."",." O "M. O." .. "">00,"0 " "" " "

• • • ter pris på en titen "nøtt .. iblant. Vi skal her

~ 'O"""" "''' "". .. " 'm",.. "" '" i"

'.. O" '".. i.. """"".'"'0 O,. i", __ O" "" "0",,,, '" ."", -. .. n".. '"'' .." _ " "" m.." '" "" '"

" ""omm .."

tories.

m.." "'"'" ' ..".. ,,,

, '" O... "". '''' """ ., "", .. .. ".

~=o""',,.. ,"m .., ,... ,.." _.". .•" '",.. "..,. .,'" "m

moo "' mO ...... _ ,,,o 'oMO"'. . "O" "" '" '" '" _ " ",.

",.. , '"

.., ,"" semplet:

0.", .""

"m """'''o, .." ""'" 0""" "'O"." ..'", ,'"•• """"'O'''. '" "'"""""" "O"", .. ..... '" " "" " " .., ....0''', .. ""••" ,"m "" ~"

0""",. m.. " '''' ..'"'''' "" "" '" roo " .." " .o,,,.. ' ...." M,

..,..'"'' "... '""

ReinkarnaSjon Fca den he/Ifge ~ ~ kom" """'""'"

O" '" ",,, ..,,

'"'''''' """o ø,,,,,.._,,,"""'" _ , ...._ mCÆ"", _

Æ, .."", _

" .""', " ,.... '"",,,,,,, ,. O M. '" '" "" ,.. "om.. ....m'" O".. H . ., .. "0 ," '" ,O"""""'' O U O" '" .,,,.,,.,.. 00 "" "m '"'o'"""' 'm',,, ...., .. "',.. 'o ,"o ""'''''''''' ,,,.. "'''' og .. en, ",," sparer . ."porto "' ",m.

,.~"

.. __ ""' .. , ". ,.. ,",•••" ..

'''', .. ...O..... .. " "' O'''"" n, .. ..,,,,..c.. ,,,'....

,..O,' ''''" '' "'"

.. ......" ",. "". '''~'. "''' ..

,,,.,,,,, ,.. . " ",. ".

" """

håper å ha pekt på hVordan en søknad kan sertes opp, samt et og annet SOm med fordel kan tas med . Får De ikke slItlingen neste gang De sOker, mener vi bestemt ar det ikke da kan skyldes SØknaden.

(Fra ·,Norges Industri»)

~U~BlJl!MS1

BALL LEDER: DET ER

FINT

- at det finnes masker man kan gjemme seg bak, slik at ingen får se hva man tenker og føler. Vellykkede masker, ekle masker, hyggelige masker og masker med sminke - i utgangspunktet er valget ditt:

DET ER

FINT

- at det finnes båser man kan plassere sine medmennesker i, (alt etter hvilken maske de har på seg) - det blir så mye enklere på den måten!

DET ER

VELKDlG FINT

- at når man først har fått tildelt en bås, er det umulig å komme ut av den igjen. Så har vi andre noe å holde oss til når vi iaktar og vurderer...

Alltid har de et smil tilovers, de spør alltid om hvordan andre har det - ja, de bryr seg så mye at de til og med inn vier andre i det de har hørt!

DET ER EKSTRA FINT - at det de hører om andre stadig utdypes og utforskes, slik at det kan gå videre i nye og mer spennende versjoner. Da får vi liksom bekreftet at de tildelte båsene var av retle slaget.

DET ER

FINT

- at det eksisterer frigjorte personer - personer som tør gå nye veier ved å prøve ut noen av ideene sine. Da blir det så mye å snakke om for oss andre - så mye å bry seg om!

DET ENESTE SOM ER LITT DUMT ER

- at maskene av og til slår sprekker - det lager så mye kaos i systemet. Men - slikt skjer heldigvis ikke - at det finnes så mange omsorgsfulle mennesker - så ofte. mennesker med hjertevarme som bryr seg om noen. DET ER FINT

DET ER

FINT

Nok en gang.... *

NOK EN GANG har vi i styret fåll påminnelse av vaktmesterne om Stud. NHHs va ner og oppførsel. For del første i kantina , der det ser hcltjæligut. Vi harblin slappere. Det koster da ikkeså myeå flylle kaffekoppen og tallerkenen fra kantinebordet til oppvaskhyllenecltcr bruk. Ekstra ryddehjelp koster penger og prisene er høye nok i kanti·

na som de er. Så rundt omkring på sko len . På lesesaler, i ganger, auditorier. på kollokvierom. PC·rom;overalt står det kaffekopper og asjettcr. Til og med på dass! A drikke kaffe på dass er i og for seg betenkelig nok . Lar en i til legg koppen bli stående skaper dette mera rbeid og irritasjon hos andre. Derfor; ta ting med tilbake til kantina når dere er.Jerdig. Tilslutt i denne fy~meldingsserien; Grafitti på dO\/eggenc har igje n blitt et fenomen i studentfløyen . Om dette har sammenheng med de føT omtalte kaffekoppene skal være usagt. Uansett ; slutt med det også.

NOK EN GANG kommer vi tilbake til romfordelingssaken. I forbindelse med den endelige gjennomføringen av denne vil det organiseres en rydde-/flyn e-dag. Torsdag 5. mars om kvelden er avsatt til dette. og vi håper at mange har tid til å bli med. Det er først og fremst bokskapene som ska l nyttes ned i gangen og Buret som skal ryddes. Vi stiller opp med dugnadspils og kanskje litt og spise. Få har vel råd til å gå glipp av gratis mat og drikke såpass seint i semesteret. Under flyttingen blir det kanskje litt rot og problemer med nøkler, skrivemaskiner og så videre. Vårt mål er å ha alt i orden innen Sym~iestart.

Dannelse Stud NHH er særdeles opptatt av miljøet her på skolen . Overfladisk. rol lespill, hykleri. prostitusjon er ord som e r brukt. Men - hva er det som gjør at alt blir galt? Jeg har funnet sva ret : Mangel på dannelse. Stud N HH - fremdeles leder - må lære seg Regler For God Tone for i det hele tatt mestre den oppgaven som ligger foran en. Magdalen Thoresen sa: ({Takt - paa denne lykkelige Grænsebogtning hviler al Dannelse», og det er med glede at jeg herved kan føre deg inn i de dannedes verden. Stud NHH tilbringer mye av sin tid i ganger og korridorer der en nikker og smiler til alle vennene en møter. Men - akk , helt uten takt. Kjære venn, det er slik som dette det sk.a l gjøres: «Naar man paa samme Dag oftere møder en og samme Person. hilser han kun en Gang; højtstillede Personer dog to Gange, Kongehusets Medlemmer hver Gang» . Det er i denne forbindelse viktig at studentene er seg bevisst hvilken posisjon de individuelt har - og kjenner pampetavlens ansikt og navn . «Gaar man tre sammen, ha r den mest ansete sin Plads i Midten. paa den nes højre Side gaar den , der er ham nærmest i Stilling eller Anseelse. Del ser ikke godt ud. at flere end tre gaar ved Siden af hverandre» , • En annen ting er at - He rrernc alltid skal hilse Damerne fø rst - og må selvfølgel ig ta Cigaren ut av munnen før de hilser. {(Naar en Dame gaar ud, maa hun , naar det er nødvendigt, løfte Kjolen op med venstre Haand. Det er uopdragent, naar staar snakkende og spærrende sterkt befrerdede Gader eller Veje». Sistnevnte k.an da unnskyldes med at Herrerne ved denne skolen glemmer at « Herrer bør allid gaa ar Vejen for Damen>. Og uheldige konfrontasjoner kan pga. denne forglemmelsen lett oppstå. Ball og andre festlige arrangement holdes rett som det er ved denne skolen. Men det er til å få angst av hvor lite stil som holdes. ({Man skal føre sig saaledes i sin Dans, at den kan staa ogsaa for Tilskuernes Kntik. Den første Betingelse for at kun ne bevæge sig smukt, er Kroppens noble Holdning. Det er vel overflødigt at bemærke. at hver·

* NOK EN GANG er rådet og dets funksjon aktuell diskursjon. Arnulf0verland skrev: {(Den vise mann gir gode råd , men øver ald ri selv en dåd». Det er vel en kjennsgjerning at Rådet ennå ikke har bevist å ha livets rett. Etter å ha brukt de første årene til å spise middagerog diskutere hva Rådet egentlig ska l drive med, har resultatet blitt et par litesigende trykksaker. Noen gode råd harvel kommet. men resultatet totalt har vært heller magert. Det har istedet blitt et tomsnakkforum, i alle fall sett utenfra . Rådets oppgave som strategisk laguenkende organ har ikke fungert. Dessuten virker det umiddelbart mer rimelig al detteerappgaver foret Styre. Men daer en avhengigaven n yorganisering av sty rets arbeidsform. En lønnet sekretær e lleren sivilarbeider for eksempel, hadde kun ne t avlaste styret for mye av dagens sekretær og barnepikearbeid. Deltc er langsiktig tenking. En oppgave for Rådet? ..,.. NOK EN GANG stå r nybygg p.1 ønskelista . Del nye denne g.1ngen era t en løsningsynessvært nær. Faktisk så nærat neste årsførslekullister etter all sannsyn l,ighet kan gå innendørs til Meri no; et fancy kanal ogrullelrappsystem.etter å ha gått bareen treårs tid pA skolen . På veien ned passeres en ny bokhandel , nytt kom pendieutsalgog n ytt bibliotek . Ja. du leser riktig: Biblioteket er tenkt flyttet til n ybygget. Store arealer som i dag disponeres av Biblioteket blirdermed frigjort. NHHS har mye å hente her. Magasinene i kjelleren og den såklate O·te etasje er stgore og anvendelige til mye. Trimrom og garderober er noen eksempler. Lesesaler der det idag er kontorer og ekspedisjon er andre. Muligheteneermange. Det må understrekes at ingenting e r bestemt ennå. Dette er kanskje tidenes største mulighet for Studentforeningen . Toget går nå og vi må være med. NOK EN GANG . ESPEN B. Styret

ken Damer eller Herrer maa danse uden Handsker. Dame rne bør stræbe seg efter at bevæge sig gratiøst og naturligt , fremfor Al t ikke affektert . Damer bør vogte sig fo r - hvad der er under deres Værdighed - at trænge sig for tæt ind til Herren e ller lægge Hovedet ned paa hans Skuldes. Baade Herren og Damen bør se til venstre, saaledes at den Dansendes Ansigt er fritt, ellers aander man hinanden ind i Ansigtct. hvad der er højst upassende». For Herrerne spesielt. da de viser en viss tendens til å favorisere enkelte av det annet kjønn , noget som er meget upassende: «Man maa aldrig danse to Danse iITæk med sa mme Dame. Man maa i det Hele laget undgaa at e ngagere en og samme Dame saa oft e, at det vækker Opmærksom· hed. Almi ndelig Høflighed kræver, at en Herre ik.ke ene og alene en· gagerer de Damer. han synes bedst om . Det er meget uhøfligt, naar man faar Afslag af en Dame, da at engagere den Dame, der sidder lige ved hendes Side. Man maa gaa lilbage til sin Plads og 4erpaa nærme sig, hvem man ønsker at inklinere for» . Legemets holdning er også vik.tig for å oppnå maksimal dannelse. Her vil jeg spesielt legge frem hvor viktig det er når man står at «Fin· grene skal holdes samlet, og bøjes let , saaledes at Pekefingeren krum· mes mindst , Lillefingeren mest. Neglene maa holdes omhyggeligt rene og være klippet saaledes, at de ikke vokser ud over Fingerspid· serne)}. En annen ting der er reagen på er hvordan vi si tter, spesielt ,gjelder dette de studentene som opphOldes seg mye i kantina. De vi· ser en meget upassende hOldning på nere områder. ({Hænderne og Fødderne maa ikke holdes i e n og samme Stilling. Den ene Fod sæt · tes altsaa lidt foran den anden, ligeledes maa den ene Haand lægges lidt mere frem end den anden. Man skal vogU~ sig for at holde Knæ· e rne i længre Afstand fra hinanden end Fødderne paa Gulvet og at sidde saaledes, at de smudsige Saaler bliver synlige». Hvis alle nå prø· ver å følge disse eksemplei er jeg overbevist om at folk vil trives bedre og ikke være så såre på ting som foregår her på denne skolen. Dannelse visker ut misforståelser og fornærmelser, og det er det jo vi alle streber for her i livet. Sk.ulle noen ønske mer læring innen dette er det bare å stikke innom Bullerommet - vi står alltid til deres disposisjon .

l~u~BU~

OG ANDRE FESTLIGE ARRANGEMENTER

De evige tre Del er lo menn i

beStandig krys v~rden, SOm den ene er h 'Se~ mm vei fn den annen ,IOk Jeg elsker,

HØST -86

e,S. er meg.

fri meg d yap fri meg fra eg f ' meg fra dill

~tlerlige s"~SS~~~~~a/iSliSke cankegang din enspore ellykkede f(l5llde ' pseudove dIn, bl kede lokker og d,lle e

samfunnsinteresse me

ilt hår

d blomster 1 m , en gang ul " kas" BH en

la meg)a rpeU11iform

la meg få s ~ symposiejobber og jakf,en p la meg være J'rri fri fil å velge J

liv j jarrigdom

cornelia Vonn

jeg lUkker hom

1-1

.m.m hjertes dør.

O'Ur! Inn.

Den ene go me og el varlig PUst -I ' In snortfi' h uen onnen a . or en, av lYkke sa

la meg få være el rl sosia le engasjerf medmenneske.

Den ef/e er i e. Som bor i mill ::~~/ig ,drøm. den annen stå, lied e .smn.

Rosenblaurrt .

og fikk

oldr~ e::e? Sl/~ ~ele liv fline IlJIen.

Den ene bruser i b~ hvor elskov oders sang. -I er ren Daf< ' uen annen e o fl. -I 'I' ell med do . «rommene druk . en lnsle dua ner /. o' Hver kvinne Sldr fore/skeI elsker mel/om disse lO e. . og ren _ ' fl gong hvert hundre, de Smeller SUmmen 'Ide dr kan del Skie Il

en.

•

NyttårsmOrgen Angdr eler cl. .

vnd joo

<:>

. e.; kanskje CJør J

\4:11 llod'

Angdr de~og l~nker?

vad du g6 ,:ej KOlJske

Dell

IIOd:"

Anodr J ' li It/nker? O' 'I IJora cl. 'li Deh Jo n ro kOnske? som rdko. ~ Deh o/lo I'; . JUSI nu r elia hår

De;'

SOf11

cl.

nur del Sic:: h~n.ger Pd Angår vi vor;: I Iltir/eten. Konske del' dra kOnSke J kanske ja .

Ingrid $.'

IJOSlrOI/(/

en Bergen. l1yUdrsm org . Ikke hell uventet en grønn vinflaske i fiOlmen. havarerI d halsen E .d flekk ve

11 r den g/irrende snøen farger d ' r de aller siste rape aV årels siste skål W.T.M.

jan

187

NAR DAGEN ER OVER

Amorosa:

Grusom og vakker AI KP4 er stappfull en onsdag knld. hør"r lil sjeldenhetene. En

film som .( Amorosa " likeså. Ensmå· pratende, sjokoladeknaskt'nde fo r· samling al-Dynastihatere fa lJer omsi· der lil ro "ed synet aven syrinrarn!1 måne som speiler seg i kanalen. klas· siske toner til en gondol som sen' rnOnidt padles nærmere al- sortkledte mt'nnesker med hl-ile maskf'r •.. Nei. det er ik!.;e Døden som kom-

mer for å hente sitt offer. Det er kar· neval i Venezia. en dyster affære. Tause mennesker sprader rundt med groteske forkledninger . Vi gjenkjen ner Erland Josephson fra Tsjaikovskijs «Offeretn. han snakker ilaliensk. t:n kvinne i tvangstrøye bun-

det fasl til en liggestol bæres gjen-

~UIlBlJ~1

'på konsert med Klo kken næ rme t seg 20 .50 dajeg rundet svingen og kunne sk ue Studemsem cret i all dets prakt. Drosjen jeghadde kapret utenfor N HH . svingte opp foran havedi nngngen. Jeg to k m in koffert og sjekket om kameraet hang Skikkelig rund t halsen før jeg ø nsket sjåføre n en hyggelig kveld. cda, ha en hyggelig k\eld du og, og lykke teb>. repliserte sjåføren. Hans lykkeønskninger slo til. Det ble en mega·aften av lyd og inntrykk for undertegnede. for anledningen freelancer for Laudabullus. Jeg knipset el bilde av kocn, slik at· ingen protesterte da jeg sekunder senere bare sp..1 n kulene forbi hele oppsti llingen av mennesker, og inn gjennom glassdøren. Jeg presemerte meg, mens jeg rettet på både slips og kamera. Sm il te, og ble vinket vide re. Etter å ha spurt hvo r Age og Sambande t o ppho ldt seg, ble jeg aven av vakte ne geleidet inn i G rieghallen hvor stemming a v instrumen ter og lyd prø ver fa n t sted. Jeg gikk med målbevisste skritt bon til en a v tekn ikerne. Han ((ekspede rte)) meg videre til Taumesjefen . Erik Andresen . Jeg smilte og lurte på 0 111 diskanten på bassen ikke var litt overdrevet og om han vi lle ha en siga· retl. Etter 5 minutter var vi blitt enige om 10-15 minuner med Age eller lyd prøven. Du ba re fø lger ette r oss, når gutta er ferdig, OK? Greit! Så var det å skrive imervjuet da! Tok meg en pilS og lot tanke· ne va ndre fritt i håp om å gjens· kape noen musikkintervjuer jeg har lest i diverse aviscr. 10 min ut · ter senere er intervjuet fe rdig. Jeg må jo ha noen bilder. tenker jeg. Får Ages samt ykke. og alt i orden . Men da han snur ryggen til for å snakke med gi taristen blir jeg irritert, og smi le nde må jeg gjøre ham o ppmerksom på at det er u mulig å ta bilder hvis ha n vender ryggen til ! Age unnskyld".! r og poserer nå villig ~ . K N IPS! Nede på et grupperom finn er selve intervjuet sted , Andresen vinker oss inn (selvfølgelig måtte Ukeradioen dukke o pp, skjønner

ikke hva de hadde der å gjøre). Vel. jeg fyrer avgårde, mens to jenter med kasse uspiler og mikrofon trommer utå lmodig med fingrene på bordet. Men, Age hadde god tid!! Med royken i hånden og en tynn en i vinglasset skulle han ((roe S<'l! ned før det bra ke laus!}) O M D ET VA R SPØR SM A LENE M INE. H AN H A DDE J TANKENE, ANE R JEG IKKE. Me n . ialle· fall : fyrte det gjorde jeg (Iøsl: SPM. I: Du er blitt kalt Rockens far i Norge. en banebryter. Forn0yd med å bli puttet i båsen Rock? - Ja. det e æ. ja. SPM . 2: H ar du lett for å stivne i gamle former el ler synes du at du klarer å få nye impulser og fornye deg både musi kalsk og tekstmessig? - Einaste måte n å fo rn ye sæ på, må no vær å skaff nye m usikera i Sam bande! - Er d u en slags rnusikkd iktalor? - Nei, de l e klart de t een sosial faktor med i bildet nå r vi ska lag ny musikk. Man lære nakke a v andre. men mæsteparten har man sjøl. særlig når en har spelt e i slUnd . Ein kjen nejoellerkvart musikeran ganske godt , så når vi skifte Ul og får inn nye medlemma, da får i a ll fa ll æ nye impulsa. SPM . 3: H va har Bob Dylan betYQd for deg? - Mytj i (m ye). F ormen e vel lik , men de t e likavæl min mus ikk. SPM . 4: Enn Bjørn Afzelius? - Ja. vi har joet samarbeid - Æ hente inspirasjon fra han og han fra mæ. V i ska ha eit TV· program 13. eller 14. mars, (rur

nom mengden av de karnevalskled· le. Hennes mareriu blir vårt: [eatrals k. grotes" og \'akker! på samme tid. Vi fanges inn og klarer ikke å rive oss los - hva - er delle? Et mesterverk . En film som overstiger al[ du hillil har sett av grusom Skjonnhel. En hislOrie om en kvinne med udødelige lengsler. med en li· dens kap så stor at den sprenger lerre· tet og fyller luften du ånder i.trenger gjennom porene og lar deg få følel sen av a[ du drukner i et hav av den edle· ste Bourgoungne Rouge. Glem ((Of· ferCl)), glem ((Bett~, Bluen, glem alt du har sett og trodd om hva et kame· ra og nen skuespillere k'an gjøre. Det· te er en Edvard Munch·figur, en Sylvette, en Albertine. som lik en klippe· dokke plasseres i Carl Larssenakvareller av svensk sommerlandskap - i og i groteske barokktunge oljemalerier. Selv ikke Bergmann kunne gjort de t bedre. Maj Zetterling har tatt utgang· spunla i livet til den svenske adelskvinnen Agnes von Krusens[jerna (Stina Ekblad) som levde fra 1894 [il 1940. Hun gjennomskuet falskheten og dobbeltmoralen i samfunnet, og spesielt i sin egen klasse. Hun bro[ æ. med datidens normer og ble f>lrfa tter SPM . 5: H va opptar en mann - av bøker så ((Uanstendige)) at forsom Age Aleksande rsen? leggerne hadde store problemer med å svelge det hun skre v. For ikke å - Ærlighe t, prøve å form idle snakke om hvordan familien noe a v mæ sjøl. Føle mæ ofte ' reagerte. u tilstrekkelig. Før va æ e n «AmotQSa)) er en fi lm om å følge Supermann . stemmen i ens indre, men levende· - Følte du deg virkelig som gjør også de ytterste konse kvensene de t før? av å stille seg helt på siden av de n tid - Ja. G jør it (ikke) du, no? en lever i. Sett med dagens øyne er - Jo, jeg gjør vel det!! (krem l. Agnes von Krusenstjerna en sterk kre mt) personlighet som tvinges til å sette voldsomme krefter i sving for å kun· SPM . 6 : H vorfor tror du det er ne realisere segselv og sin nysgjerrig· le ttere å si noe gjenno m musikk het på alle sider av livet, krefter som enn det er gjennom vanlig kontil slutt ødelegger henne selv. For sin samtid må hun ha vært en provoserende og helt igjennom pervers ska pning. Hun gjOl uh yrlige ting fo r en kvinne av hennes klasse: hever forlo· velsen som alle velsignet, lar seg plukkeopp aven sadist. drukket sny· dens og dratt med på horehus, for så å nytte sammen med en farsfigur av en mislykket forfa[ter som skal skjerme henne for resten av verden og oppfyller alle hennes innfall for at hun skal få skri ve. Musikken, kameraføringen, det avslørende spillet - sammen gir det oss følelse av å leve midt oppi det heIe: indrestormer og ytre staffasje. En harmonisk scene blir alltid avb rutt av noe skjærende bisarrt og uventet, som få r tilskueren til å reagere på samme måte som paukedrønnene i «Overraskelsessymfon iemJ. Og vi forstår så godt de n Obstfelderske kvin nen som utstrå ler en gjennom· ført ærlighet i skarp kont rast til sine dekadente omgivelser. Hva en enn sier om Maj leiter' lings film - det vil aldri bli annet enn bleke skygger av det massive inntrykk. en sitter igjen med etter å ha sett den. Dette er en film som ikke kan ses. Den kan bareoppleves. I det I Alle venter på at dørene skulle Apnes, Det gjorde ikke jeg. stumme. ladede mørket i KP4.

Age under Iydpro\'cn , (( Det er umulig å ta bildet hvis du snur ryggen tih•. - Nei. ha n syns re fortsatt e versasjo n? Snakke til damer og e in tulling, ja! si: jeg elsker deg, fo r eksem pel? - Enn Olof Palme? - Dele tradisjon . Også trur æ det har Ole å gjør at musikk og - Mens han regjerte var han utilstrekkelig, som 99% av alle ord e e t veldig stært medium . - Er de t lettere å formidle andre politikera. - Va r h an for idealistisk, lil mange enn til få? for mye tro pA håpet og rredell og - Det veit re it! SPM . 7: A·ha har mange sik- det der? - Ja. kanskje ble han it tall kerhetsvakter på sine konserter. heilt a lvorlig pga . det. H vo r mange har d u? SPM . 13: Du synger selv m ye - Ingen . - Så du er ikke redd fo r å bli o m håpet. troe n på det bedre. tror du innerst inne at dette fin nedrent av ungejenler lenger? nes? Er det mulig å få folk til å - Det e vel he lle r omvendt! S PM . 8: Er det mye i deg fra slutte å krangle , krige og kverulere så lenge frykten for atomkrig Prudence-perioden e nda? og tOlal utryddelse henger over - Nei, egentlig ikke. Våger du deg på en oss? - Æ søng om ideale t. men æ sammenlikning? - Vel. Prudence va jo e t rein- le ve og (rur på kvardagen. - Synes d u kombinasjone n er as te sto rt konku rs bo. men vi va å pen og uforma. Kunne tillate vanske lig? - Nei, det syns re e enkelt. musika lske krumspring og hadde SPM . 14: H vorfor hardu a ld ri m ye gøy sammen. No. e æ metr stivna i forman, ja , sjøl v om æ it søkt ut av (dilJe Norge» og ut i like o rde t. Æ har funn e min den store verden? - Vi har jo søkt ut. Vi har til form . kan du si. SPM . 9: H vis du kun ne gjen- og med markert oss, særlig i nomføre noe stOrt i Norge i dag. Skandinavia . men vi vil il brøl så høgt o m del. Utover Skandina· hva ville du gjøre da? - Vun ne VM i skin yging. via vil vi it strekk oss, A opplre Hoppa , . ja en 209 meter . Det som helta e it lenger så viktig,å få berømmelse kommer egentlig i had væn bra . annen rekke. - H vem ha r re ko rde n? - Men er det plass til din type - Ja, det c vel Ma tti N ykanen musikk i utlande t? med 191 meter. e de l it de t da? - Tross m arkedsførin g, komSPM . 10: H va synes du o m Del Lillos. det siste stje rneskud- mersialistisk klovneri , vi l de t al· Itid være plass te kvalitet , e ller de t på Pop/ Rock-himmelen? de t fo lk like. - M ye av de t c OK , mens an- H vor m ye har din siste LP, dre låta e bare pjatt . T ekstan e veldig spesiell. men hadde de « Eldo rado». solg t nå? - C a . 250.000 i No rge. vært på engelsk ville man vært S PM . IS: Noen gang a ngret? heilt likegyld ig le dæ m. - Ja, hær kvell . men de t gåj;. SPM . Il : G eorg Johan nesen . heldigvis fo rt over! Angrer noen amanuensis ved Un iversitetet i Bergen. ha r ka lt deg (dike inte res· ga nga på at æ it fortsa tt i Telever· san t som a peka tte n Ju lius» og at ke t, men som sagt: det går o ver. du egemlig skjule r deg bak d ia· Æ har blitt vant til dette livet no ! T akk fo r intervjuet og <dt fårlekten din. Karl kQ,mmentar! ra nolles])), sa jeg og smilte. Det - Han om det. - Æ føle mre hjemme i det re gjorde ikke jentene fra Ukeradio· gjør og m åten æ gjør det på . Æ en . Derfor pakket jeg samme n og klare bedre å formidl e det re vil gikk o pp for rekreasjon og nytel• på morsmålet mett, så enkelt e se. N IR VANA. For LaudaBullus de t. • Frode Alex SPM , 12 : H va synes du om alias CAM"ELON Ro nald Reagan? I

Vi har ant det lenge, og ho.. nå fått det endelig bevist: Universitetsstudentene kan dette med å lage revy. Våre egne skarve forsøk på å bevege oss ut på de s krå bredder blir i sammenligning lik ubehageli ge tlasskorn som diskret må børstes vekk av jakkeslaget. Aldri har vi opplevd en så morsomog dyptgripend e forestilling som «Boss i Rampelys» revyen til Uke- 87. Riktig festlig var det. Allerede i døren begynte vi å ane forventningens promilleri blodet, i møtet med sjarmerende billett vakter som var tydelig motivert for jObben de gjorde_ Hadde de gått på smilekurs montro? undret vi mistenksomt. Men neida. dette var mennesker som på relativt kort varsel hadde blitt vervet og nå gjorde sin ytterste forå få folk til å føle seg vel. Spenningen steg mens vi snublet oss frem til enledig plass halvmørket.

H vilke tekster Så braket det løs. Det scenevante orkesteret gjorde en effektfu ll og stilisert entre til vi ll jubel fra en nesten fullsatt sal, ogsmelte i vei med en frisk og feiende lål. Den ene aktøren etter den andre sprall frem fra sine gjemmer. og showe t begynte: En eksplosjon av lyd og lys, glitrende dans som fikk salen til å gispe av beun· dring, mens sangen tonet høyt og

Fra åpn ingsnummeret .

I• klart - selv for stakkaren på bakerste benk. Aldri noen problemer med å høre teksten der i gården, nei. Og hvilke tekster! Det er tyde' lig at Ukestyret har klart å mobi· lisere de ypperste talenter av kommende stjerner innen norsk litteratur. Vi fant eksempler på direkte humor, underfundig snert og den mest slående satire. Og ble stadig dypt grepet av det underliggende budskapet i numrene. Der var tekster om de mest aktuelle tema, men også om tendensiøse aspekter ved dagens samfunn. Vi 10 så vi skrek og ble rørt til tårer, al t ettersom.

Hvilke poenger I første akt noterte vi oss spesielt den snedige sketsjen om jen· ta som endelig har fu nnet en løsning på hybelproblematikken i Bergen. Hvilket artig poeng! Man kan si hva man vil. men dette e r ting som slår an ikke bare hos studenter. Da poenget ti l· slull ble avslørt, var det ikke må· te på respons fra salen. Virkelig vittig, omman får si det slik uten derved å avsløre for mye av innholdet . Og «Asosialkanalen» gjorde likedan stor furore. A utstyre « Morbjørn Bark» med ring i det ene øret var en liten finesse

som aldeles ikke gikk h us forbi og ga el dypere perspektiv til sce· nen som utspant seg for våre øy· ne. Temaet som blediskutert , var den far lige sykdommen (Rubs» som blant anne t kunne fåes ved å plukke rips i sydlige strøk - - Tar du den, eller? Akten ble avsluttet med det virkelig tankevekkende sang- og dansenummeret « Rats». Her ble den røde tråden i revyen nøstet opJ1 og presentert på e n finurlig og ganske sjarmerende måte: Rottene som kjempet for siu liv på søppelplassen. Intet øye var tørt i sluttsekvensen , hvordet døde offeret etter nattens kamper bæres opp mot det høye - «opp til den evige ostemarg». Vi aner her en alvorlig, religiøs undertone i skuespilleriet og sangen fra de sørgende bærere i hallelujakoret.

H vilken snert Andre akt ble innledet av den velartikulerte flørten mellom Ronald og Maggie til tonene av ( Heilo Dollie» . Ronald ble tatt på kornet med Hitlerbart og bal· ler i luften, helt oppslukt av den freske eharleston-dansende jernkvinnen ved sin side. Stakkars Naney .

« På cafe med gjengen».

Favoritten ble likevel det skarpt satiriske selskapet , hvor fi · re fine damer med rare halter konverserer om plutonium, Barsebaek, Tsjernobyl og Dounreay. Hvilken snert! Publikum hylteav fryd ved kontrasten mellom replikkenes innhold og det for· nemme tonefallet ala «(gidameg, neidetsierduikke» . Det hele gled over i fruekoret DillÆDall's fremføring a v en nå etterhvert så kjent sang av en slett ikke u kjent ung kvinnelig Bergenssangerinne. til teksten (Kjernekraft, varmeste ord på jord ... )). Det var i det hele tatt heller sterk kost som ble servert i det man kan kalle «apokalypsedelen» i revyen . De morsomme vanskapningene som skulle fore· sti lle «euer-bombenBarn» skapte stor munterhet i forsamlingen , men veien fra latter til gråt er som kjent ikke særlig lang. ( Trond·Viggos» sang om «Noen barn har armer, noen barn har bein» gikk rett til hjertet.

Hvilken revy På dette om rådet viser nemlig revymenneskene på Høyden sin styrke: lattervekkende numre med dype budskap. Intetsigende

«Asos i al k a na len ~) _

morsomheter og situasjonsko· mikk er vel og bra, men noe helt annet blir det når alvorlige pro· blemer (som Leks. atomkraft· verk , opprustning, internasjonal terrorisme, studentopprør, brudd på menneskerettigheter, forurensning , A IDS, fascisme , politivold og hybelsituasjonen i Bergen, for å bare nevne noe) tas opp og fremstilles på en slik utspekulert festlig måte. Vi ble dypt grepet og truffet av de velkoreograferte sparkene til høyre og venstre, mens mavemusklene i latterkrampenes verket etterdønninger. Alt i alt var det en underholdende, morsom, alvorlig, eie· gant , tankevekkende, glitrende, snerten, satirisk , burlesk, gnistrende, selvironisk, velkonstruert , -spilt, - rettet. - skre· vet og ·kledd revy. Orkesteret imo ponerte med sitt sjarmerende og feilfrie spill, ak tørene med sin sang, dans og rolletolkninger, teknikerne med upåklageligm ixav lys og lyd, og pUblikum med sin evne til å slå latterdøren på vidt gap.

«Boss i rampelys» bør sd absoluu sees. Om ikke annet sd ihvertfall ford giet bidrag ti! den noe slunkne Ukekassa - sammen med verdige sponsører som Hans H. og Mekka (butikk-kjeden du vet som hor så mye billig eksotisk importert hermetikk i hyllene). Eller som Laudobullus: For d sjek· ke om kritikernes lovprisninger er sanne).

Vi ser her Karl Yngvar Dale og M aril

S ingelstad_

Etter å ha overvært revyforestillingen «Boss i rampeI ys~~, sitter jeg igjen med en følelse av at dette var en OK, men litt matt revy. De store poengene uteble, latteren satt til dels fast i halsen - og det var til tider svært vanskelig å få med seg tekstene. Revyen holder likevel mål på grunn av en del glitrende skuespillpreslasjoner - særlig på sverds i· den - revytekstene i seg selv var det ingenting oppviktsvekkende ved. Apningsnummeret KBIi men· neske igjen» var et sang-og koreografinummer der alle aktørene deilOk. Teksten - som handlet om masker, bånd og tvang - ble illustrert ved at man laget et nett· verk av tråder for så å slippe dem igjen i siste vers: «Kle deg i gledens drak t bli menneske igjen!» Heretter kom sketsjen «Et sted å bo» , der man tok opp den håpløse hybelsituasjonen i Be·

IKKE BARE BOSS! rgen, fu lgt av et litt poengløst musikknummer, «Barn av den feilslåtte reVOlusjon)). Stemningen i salen løsnet i nummeret «På cafe med gjengeo» - en herlig parodi på cafemiljoct og dets ulike «klikken). «Pilsgjengel1» , de småpene ( kaffekjerringene» og «vinkjennerne» lirket her av seg en del komiske kommentarer som absolutt var tan på kornet. Trond Viggo Torgersen i Trond Høviksskikkelse kom til slutt inn og ordnet opp - klikkene ble oppløst og a lle ble venner. Joda , dette var morsomt! «Asosialkanalel1» . en morsom liten sak om A IDS eller RUBBS i dette tilfellet - var grei nok, selv om hovedrolleinnehaver Karl Yngvar Dale kanskje overspilte en smule. Inger· Jo han ne Strøm kla rte seg fi nt i «Norvagisten» - en sketsj som o mhandlet e ngelsk innblanding i

det norske språket. En kan likevel innvende at nummeret - i likhet med flere - var for langt. I « Rats» fikk «Bergensrottem og « Kalfarrotter» boltre seg fritt rundt i salen. Man klarte her å skape en effektfull atmosfære selv om vitsen med det hele etter min mening var uklar. I andre akt vartet Universitetsstudentene opp med en del num· mer som absolutt tåler oppmerk· somhet. Jeg vil særlig trekke fram Karl Yngvar Dale og Trond Høviks fremførelser av sangnumrene «J ugend» og «Politi· vold» . Disse tO kunne synge, og de fikk også vist et utvilsomt talent med tanke på skuespillprestasjoner. Anne Lise Wilkensen sang der man vakkert i «Smujetl) d rev ap med miljoct på utestedet _ : H ulen. Fem etterhvert

svært så påvirkede mennesker danset her «slollekel1». (det er trangt om plaslsen på _ " Hulen), til toner fra « Laldy in red». «Tekraft» og «Brekke· rellgenerasjonens skoledag» · om atombomben og dets skadevir· kn inger - dro i langdrag, men her fantes en del morsomme poeng. Sistnevnte nummer, hvor atomofrene med deformerte kropper ble undervist aven robot , handlet om at ingen e r an· nerledes, selv om det kanskje kan se slik ut!! De sang da også: «Noen barn har armer, noen barn har ben. Noen barn kan snakke, no· en barn kan le .. » osv. «H eilo Maggie» - en «søt» duett mellom Maggie Tatcher og Ronald Reagan var ikke parodi god nok. Etter min mening e r Maggie og Ronald som unge tur· telduer ikke morsomt i seg selv.

Likevel bør Mai Lise Rasmussen og Morten Mjølnes ha ros for sikker fremførelse . «Performancegruppen (Føh]) drev harselas med «(kunst for kunstens utelukkende Skyld». dette var virkelig morsomt og underholdende. Møy· frid B. Fuglestad, Inger·Johanne Strøm og Randi G . Lønnerusten fikk mye ut av nummeret, som absolutt var blant de beste. I «To normale jenters hverdag>~ . om trim- og slankehysteri - fikk vi også servert et par gullkom, selv om dette nummeret med fordel kun ne ha vært kortere. Man avslurtet som seg hør og bør med sang, musikk og dans «Finalen». Det må også nevnes at orkesteret gjorde et god jobb, men tjente på at det ikke var så stort. Tekni· kerne klarte seg også utmerket , det var ikke deres skyld at man ikke a lltid kun ne høre hva som ble sagt på scenen. En OK revy altså, men uten de helt store «schlagerne» 1 - VESLEM0Y ·

INTELLEKTUALISME

De II

toalene

Hansabyen Bergen er æret med noen av verdens mest gar· \'ede herretoaletter. Del siste innen kult-dyrkelse er derfor naturlig nok synet på disse re· kreasjonsområdene som le· vend e kunst. I den forbindelse har ekskursjonsvennene fun· neI en ny vink ling på verdensreisene og nye interessegrupper er derfor startet.

rødt Seaking helikopter chartres småhoppet de ned trappen og for dagen. ekskursjonslederen fra høyblokDette landet trygt på Torgal· ka hvisket (hysj» da han forsik · menningen og ekskursjonsmed· tigåpnet døren . Og ganske riktig. lemmene hutret i det de gikk ut i Dette edle stykke ingen iørkunst den sterke vinterkulden. Vinde n st rålte mot dem som BraIterud ulte i ørene og gjennom :':'velds· på Jordal Amfi da de skrudde på mørket kunne man skimte smo· lyset. Han fortsalte kyndig kingene som blafret som Ajak «legg merke til de kurvede av· fjellanorakker . Rødfargen i kin° løpsrørene. Nå serdere forklarin· nene indikene ikke bare te mpe' gen på faktorprisutjevningstea· raturen ute. men også alkohol· remets helning på substi tusjon· Den siste gren i NHHS-treet er prosenten i komileens blod. De seffeklSkurven av internasjonal maskinmessig på studentsenteret nettopp uri naliseringsgruppen. småløp inn på Holbergstuen og faktormobi litel». Faktoren.e var De melder om en i særdeleshet bestilte hver sin halvliter. På mobile og etter pause kunne vellykket e kSkursjon. De sitter i Jernverket og de fine Bergensfa · gruppen puste ut. øyeblikket og finpusser rappor- milienes regning, helte de innpå Gruppen måtte imidlertid be· ten som vil bli solgt i kompendie· og som perler på en tråd listet de spises og fortsatle unisont mot utsalget; «forbrukermarkedsfø- seg ut på toaleltel. Det var en studentsenterets grill, etterfu lgt ring gjennom solbriller». Vi har dobbeldekker, men en la vmåls av herreavdeling. « Dette var imidlertid vært så heldige å få sådan. De løp på rekke ut igjen på skuffende») sa en vitende første· smygtittc på det siste kullist. «De ligner fOlba ller uten interessegruppe-produkt fra pc- ('lassen og hoppet inn i helikopte· lufh). Dette måtte komiteen imø' ret. Neste stopp var Wessel. Et· utrustede elegante lokaler på ter å ha ventet en time på beven · tegå.. og med vemodighet prøvde Meriono. de den 70·ta lls funksjonalistiske Tidligere har de valgt makro· ning bestemte de seg for å jukse maskingeværraden. Den virket litt, de gikk reit ut på toalettet perspek tivet og gjennom bakru· imidlertid bra og øyensynlig let· søyne i sammen lignet etablisse· ulen fys iSke behov. Wessel har tet små trippet de ut igjen ti l imid le rtid bedrestandard på das· mentene i Japan , Bharai n og helikopteret . USA. For å bringe disse oppda· sene enn på betjeningen og etter De la ndet på Fisketorget og gelsene er et imidlertid viktig å å ha entret den slilte rosemalte løp bort i klyngeformasjon over Wessels trange tripler døren. kunne de skimte en god gi det brede folk et sammenlig· veien og inn i Tudor Pub. Inven · met fo r kon toret. Mo t de skinte ningsgrunnlag med bakgrunn i gammel tripler. Lill trang var taret reagerte knapt da de tredve et vinkelapparatur med 13 kva· den likevel og ekskursjonsmed· deres eget nærm iljø. sammen ent ret inn rå herretoa· dratm eter metall klar for å ta Wessel være lemmene lot Mikroperspek tivet ble derfor lette t. Der kunne de i dypanda kt imo t restaurantenes spisende og utslagsgivende da ekskursjons· Wessel. speile seg i et qvadrofonisk drikkende gjester. Vel var kan· kom iteen va lgte å se tte lupen Pr. helikopter bar det så mal London·pissoar i børstet stål fra over Bergen. Med gavmi lde Universitetet. Ryktene hadde Sheffield . De bøyde seg ned mot skje sidene lin rustne, men per· sponsorbid rag fra Je rn verket og gått , (Ipå universitetsbiblio teke t gulvet for å kunne se hvordan ly· len. e n kork fra polets 60·naske en neve revisorfirmaer kunne e t har den en Parelo·dass». Spente set fra den tilhørende kondomflu, i sluke t oppveiet selvsagt, og no· e n ble bare nødt til å bli igjen i tomaten spredte seg i alle re· den røyk · og a tmosfærefuUe le· gnbuens farger. vende legende da det var tid for «Avgårde, avgårde» måtte å gå. ekskursjonslede ren rope for å få De marsjerte så med Preusser· med seg sine henryk kede deltage· takt inn på SAS· hotellet og sen· re bort fra stålet. Neste var C ha· ket selvsagt ikke nesen da vakten ga ll med si n dobbeldekker. Det kremtet. T vert imot fortsatte de ble et antik limaks uten like og inn til venstre mot ko nfera nselo· den sterile atmosfæren gjorde be· kaIe ne. Og der mine damer og søket til en skuffelse. De ruslet herrer sto de fo ran Bergens stolt· slukøret avgårde etler sine spon· het, på lik linje med Brann og sepils fra etablissementet. Så dår· Kyrkjebø, urinalene på SAS'en. lig at den ' er bra, må imidle rtid Fullstendig ubetalelige, med førsteetasjeu rinalet på Opera en blanding av 90·årenes futuri · vurderes. En singleplass i rust· stiske form og 20·årenes stil. fr itt stål fra Tyskland er a lt de Håndlaget i Gøteborg står de kan by. Klo kke n var nå lolvom fra m som kunstverk av samme kvelden og dokøen sto og knøt lå· kJassesom taket i de sixti nske ka· Klassisisme fra Porsgrunn pryder Norge renesammen fo r å klare ti minut· peil . Beskrivelser er unødige , bi· ter til. Idet forteller alt. Porselensskillet Helikopteret tok dem ned t.il mellom de e nkelte, frisbee'e ne hotell Norge. Der ble de vitne til under, og linjene ... Man drøm· et karismatisk føydalistisk trip· mer seg bort. Vrir hodet side· pelkompleks med marmorplate å lengs og o pp og ned, begynner å stå på og to meter høye porselens' leke med tan ker. Estetismen var· skillevegger mellom avdelinge· mer hjertet og gi r oss troen på det ne. I en hal vtime lå de i a ndakts· gode i mennesket, på fred , frihet, stilling på gulvet for å høre den kjærlighet og mindre operasjon· vakre sildringen av norsk fjell· sa nalyse. I trance gikk deltaker· vann mo t glassert keramik k fra ne ut og border det nå bensinfy lte Porsgrunn. Uten tvil dagens helikopteret. høydepunkt . Siste stopp var Handelshøys· Så bar det ned til Bryggen og koien . De måtte gni seg i ø ynene T ho n·sjappa Cafeen. Dette anti· da de kom in n. Dette hadde de al· septiske gatek jøkken er fremde· dri trodd. Først e tter å ha tilbrakt les åpen t og med spennig lurte de lange timer på toalett det er na· Goldhet på Chagall estetisk dobbeltdekker på UB på hva som skjulte seg bak fasa · turlig å sammen ligne seg med, la den. Innmaten viste seg imidler· de merke til det. To ulike triplere tid ikke å endre deres syn på Thon. Blankpolerte billig varer i tragisk oleana ·stil var skrudd fast på veggene som ikke levnet ste· det ct eft ermæle som Bergens mest fantasifulle toalett. Gruppen bannet da helikopte· ret var gått tom for bensin og de måtte famle seg gjennom mørket til Børs'en. De satt seg ned og inntok måltid nummer to. raspe balle og saltkjøtt. Tallerkenen ble skyllet ned med eksport og ryggen lente seg godt tilbake i Regnbuespekteret på Tudor Pub plaststolene før tiden var kom· Slilrenhet og legl'ndr:r på NHH

side om side. «Se hvordan de speiler seg i hverandre») sa en. Venstre rekke lignet på kjempe· falloser hvilket ryktene påstår de ikke har vært anvendt til. De til høyre, a v badekarmodellen, ble introdusert sammen med danse· aftenene for å servere studenter med reversiblet måltidsrituaæ_ Hele hodet ble lagl oppi og der ble de hengende resten av kvel· den. (N ydelig, praktfullt» var re· plikkene som lå i luften på vei ut. «Og la du merke til harmon ien» doserte lederen på vei ut. Studen· tene var fulle av nye inntrykk. Som på ve i ut a v et vekke lses· møte med Aril Edvardsen svevde de ut døren og steg for siste gang inn i heliko pteret. De skulle tilbake til he rdagen, skrive ra p· port til sponsoren og fortseue studiene. Vemodig sukket de og la seg til å sove. De hadde lært mye. Og nå ku n ne de nok for å stå i ma rked ...

PROGRAM PROJECT EU ROPE 87 Fredag 13. mars l. E uropa i et historisk perspektiv. F ritz H odne, N HH 2. Kulturelle forskje lle r i Europa. Lars Roar Langslet. 3. Debatt , gru ppearbeid. 4. EF - En situasjo nsrappon . Representant fra Den Norske Ambassåde i Brussel. 5. Europa og USA . Arne Olav Brundtland, NU PI. 6. Vest- og Øst-Europa. Niels Morten Udgaard .

PROJECT -

Lørdag 14. mars I. Pro te ksjo nisme . Victor Norm an, N HH . 2. EF og proteksjo nisme . Jo hn T omlinson, EF. 3. Proteksjo nisme i l-land og U·land. Jo n Michelet. 4. Pro teksjo nisme i Europas eksportmarkeder. Atle L.eik vold , Handelsdepartemen tet. 5. Europa - på ja kt etter nye muligheter. Paneldeba tt ledet av Jo nas Gahr. Støh re, Scenarier 2000.

L...\...

A CONFERENCE ON EUROPEAN MATTERS, GATHERING STUDENTS FROM ALL OVER EUROPE

PROJECT EU RO PE 87 er tit -

telen på et inler-europeisk studentseminar i N HI-I's regi 13.-15. mars 1987 med omtrent 50 del ta· kere (ra hele Europa. Formålet med konferansen e r å ta opp poli· tiske, økonomiske og kulturelle sp0rsmål i Eu ropa og derigjennom skape nærmere kontak t

mellom europeiske sludenter. De ute nlandske studente ne SOIl1 kommer vit også del ta på Næringslivsymposiet . Ideen til seminare t springe r ut

fra tidligere års Nordisk seminar som har vært arrangert i forbi ndc\sc. med symposiet. PRO· J ECT EURO P E 87 er el ønske om å ut vide denne horisonten mot Europa .

Seimaret finn er sted fredag 13.

Hvorfor være med på Project Europe? Delte er e n unik sjanse til å treffe studenter fra forskjellige europeiske universiteter. Du kan få kn yltet kon takter. og kanskje vil det by seg en anledning for gjenvisitter i andre land . Representaner fra Polen og Ungarn har allerede meldt sin anko mst. og de neste vest ·europeiske land vil bli representert. En an nen god gru nn til å ddta på Project Europe er at alt vil ligge til rette for interessante diskusjoner og men ingsutvikslinger. Spesielt for deg som er in teressert i internasjonal politikk og okono mi . Foredragsholde rne er av ypperste klasse, og forhåpe n tligvis vil vi få i sta nd en dialog mel lom deltakere og foredrags ho lderne. Sist, men ikke minst . vil vi legge vekt på de sosiale aspek te r. Deltake rne skal sitte igjen med et posit ivt inntrykk av Bergen og N HH . og det ska l bli gø y. Men, det blir også tre intensive dager - mcd program fra mo rgen til kveld. Sondagen er salt av til ((ikke fag lige)) akti viteter. D vs. vi har pla n lagt en båttur i Berge nsskjæ rgård. med etterfølgende middag i regi av NHH-stude nte r. Benytt sja nsen . sett av 13.· 1S. mars i ka le nde ren. og skriv deg på en av listene utenfo r ka ntinen på skolen eller nede på Merino .

og lørdag 14 . ma rs i lo kalene til Påmcldmgslisler vil være oppe Galleri I på Klosteret i sentrum. fra 26. februar tir 3. mars på MeSøndag 15. mars blir det bållur rino og skolen . Dcllalgere fra og sightseeing i distriktet. Oje· N HH må betale 250 krone r for stendedeltagere vil bo på Klos te- de 3 dagene. Dette er en variabel ret pensjona t. sen tralt i byen . Se- kostnad som hovedsak lig dekker mina rets a rbeidsspråk er engelsk . bespisn ing. l arrangeme ntskomiteen sitter Det er plass til 13 deltage re fra N HH på seminaret. Dette er i ti l- Tellef T ho rlei fsson. Christian legg til arrangemen tskomi teen Syse, Petter Dragesu nd, Carine (5)og 2 representanter fra sty ret i Smith og Eri k V illu lll . V i er alle foreni ngen. De 13 plassene er glade for å få spørsmål om PRO fo rdelt på de forskjellige kullene l ECf EUROPE 87. med hh v. 4 på 4 . kull. 4 på 3. kull . 3 på 2. kull og 2 på I. kull. Delta- St ude nlene fra N HH som dell ar gere fra N HH ventes li være ak - plll Projcct [ urope 87. ,'il ikke tivt med på aUe-dager og bl.a. st komme lIIed pl S)·m~1 (med ro r middag på somla! ro r 2·3 a n- mindre de h.r titt plus « p' egen dre del tage re (arr. komm . dekker hl nd+!/, Derimot vil delilrei~nde kostnader). Utvelgelsen av delta · kunne de lla i den grad det er mu· gere vi1 foregå ved loddtrekning. lig. (m,h.l. plass).

Halleluja fra de grønne Det vi l bli arrangert en hø· ring om miljø og utvikling på skolen den 2. og 3. april. Ar· rangører er u·landslaget som har halt et opps ~' i n g i oppslut. ningen på skolen det siste året. En av FN 's vanviuig mange kommisjoner skal leg· ge fram en rapport om de miljø- og utviklingsproblemer verden s tår overfor. Denne har en kvinne som leder somer s tats minister og grei og norsk. Det spørs imidlertid om dette er lokkemat nok fOi å få studenter fra skolen til å melde sin interesse og faktisk stille opp. Det kan for u·landslaget, i likhet med NU og andre ulValg, ikke bli spørs· mål om det blir suksess eller ikke. men heller om folk kom meridet hele talt. Faren for at slike høringer skal bli et religiøst rituale for en håndfull fanatikere er alltid tilstede. Temaet som skal diskuteres er både diffus t og konkret. Diffust på den måten at det er veldig vanskelig å hindre forurensning. Det er \ett å sitte å vedta at bedrifler skal holde seg innenfor visse rammer. men hvis rammene blir ulonnsomme for bedriften flyner de bare til et annet land. Et ek!Zmpel på dette er Brasil. der industri som etablerer .seg i dag ikke har noen restriksjoner i det hele tau på hvor mye de kan slippe ut. Det medfører at dersom Bergen ved·

tar strenge regler vrI antagelig noen fl ytte til andre steder. Problemet blir ikke bedre for ver den som helhet, det er derfor ikke stor hjelp i kommisjone r som utreder nye restriksjoner. Vi ser altså at det er økonomi i alt. dersom en endring ikke er lønnsom, medfører profitt for bedriften, er den ikke aktuell i det he· letatt. Her kommer vi inn. Vier økonomer og kan hjelpe med å beregne langtidslonnsomhet av beslutninger som også berører økOlogi og miljø. Det viser seg faktisk at det på lang sikt er mer lønnsomt å redusere ut· slipp og forurensning. Horingen vil ikke bare ta for seg økologi. men også økonomiske spørsmål i den tredje verden, som f.eks. gjeldskrisen og dennes virknin· ger på den politikk som kan føresder. Det vil også bli diskutert beslutnings· mekanismer i land verden over og hvordan de henger sammen. I 80· og 9O-årene vil kanskje må· ten et prodUkt lages på være avgjø· rende for konsumentc!nes holdning til produktet. det blir argumentert med at dersom konsumentene opp· trer samlet vil de kunne motvirke ek· sterne virkninger hos produsentene. Dette gir seg utslag på nere måter. som ved luksusgode at konsumente· ne er opptatt av at produktet matcher deres akseptene levemåte, elkr for nodvendighetsgoder at man sier fra når man kjenner problemene på kroppen. Komiteen regner med at omtrent halvparten av tilhørerne kommer fra skolen, de andre fra studie r som bia-

logi og samfunn og fra politiske orga· nisasJoner. Jeg tror at drømmen hos arrangører aven slik h0ring må være å vekkeoppdesom ikke har noe særlig kjennskap eller interesse av emnet • på rorhånd. Det er veldig vanskelig. men jeg håper de klarer det . PROG RAM ..GULL OG DØDE SKOGERlO. TENTATI VT PROG RAM Torsdag 2. april I...H\·orfor arrangere en slik høring?» Student NHH 2...Oversikt over 0& sammenhenger mellom viktijt: llobak problemet. Erik Nord, NUPI 3. Miljøproblemer - eksempler. a...Tropiske økosystemer - hvor sArbare er de?» Thor Larsen. NORAGRIC. NLH MÅIU);er til forurknin. - SahelomrAdthi Gunnar Sorbø, Senter for Utviktingsstudier. UIB. eller d ndustriutvikling Oil miljøikonse· kvenSCfll Ja n Even NilssoIl, Gruppen for Ressursstudier. «Vønnforurensnin p. Amund Måge. Vestlandske Naturvernforbund. 4... Luftforurensing». Brynjulf Ottar. Norsk Institutt for lurlforl.kninl 4. 0KOLOOI - 0KONOMI a. «0toloPske problemer behandlel somokonomisk kostnadlO. Finn Foound. Sos.ialokooomisk Institutt. UiOslo. b. «Sammenhengen økooOlTu-ølologi. ct større perspektiv». ~Ame Næss. U!OsIoI 5. 0KONOMI- ENKELTE PROBLEMOMRADER a. tdntemasjorlal handel 0& internasjonah a~tak~erb. Valter Angen. NUPI. b... Erfarillltr fra 25 år med nom:: Ul vikhnsshjelp - 011 et bli" framover», Tore Lmne Erik5tn. e... Den mternasjonak g,iekhknsen og

de ooch·elKhgc tllpasmnger I 'ierdcllS0ko-

oomien». Knut An<1reassen. Norges Bank. fredag 3. a pril

6. MULIGE TILTAK MOT MIU0PROBLEM ENE a. I<.Brundtla ndkomrnlSjonens forslag til tiltak mot miljø· Ol utviklingsprobJe· merle», Jan Thompson, Miljøvernde· partementet. b. «Internasjonalt forplikrende samar· beid - global avmakt», ETik Nord. NUP1.

e. ..Kriserlløsninssnruligherer. Nødvendige økonomiske endrifllCr i den rike yeroen,.. Steinar Lem. Fremtiden i Vilre Hender. d. «Forsia8 til tiltak for miljobe\·eaeJ sen,.. Terje Larsen. Norges Natuo·ern forbund. e... Altematill økonomi. Marlce<b0konomi uten lapitalismc - P1anoL.ooomr uten sentraldinaenng,., Per SVie. Be driftsøkonomisk Institutt. f. «PfC5CnWJOll av utrednings· 0& de: hallprosjektet Alternativ Framtid1t. Ja· cob Bomann La~n. 7. INNLEDNING TIL PANLEDEBAlTEN

B. PANELDEBATT BESLUT INGSMEKANISMER - IVERKSETTING AV TILTAK - EFFEKTI VISERING AV KAMPEN MOT MIUOODELEGGELSENE PlIne1deltagcfe øllsket: - l>Olitikeliiden Rakel SurJien !~P) - IndUSIrisiden ('i/Norges Industriforbund) - Fagokonom (Ragnvald ur HarlIle· son, NHH. - Milj0bcvegelscn 1Steinar Lem. FiVH). - Fagbevegelserl rv/ Internasjonalt kontor i LOI. - PanelIeder (Ole Berref;ord. 101. Kjetil GraYlr. NRK).

Per Inge Andrt5en. Fremtiden i Våre Hender. vil væreordstyrerundtrdtll.·7. Vi yenler 'iidere pi endelig svar fra: LJoyd Timbe, lake. Institute for EnviroIl ment and Development, London. John linker. PANOS Instilule. London, Haul Hendcreson, USA, JUlla DitrurthlDie Gruntn, Vest·Tyskland. Edward Golds· mlth. redaktør av ..1lle EcoIogJst». Jane.z Staoovlllk, medlem ay BrundtlandL.ommISjonen, Jugosla\'ia. Helle Hvecm. Eiliy Dahl. NLH.

I6UIABUIIMSI

Torger Reve:

vært

· Symposiet Dei blir ofte omtalt som «kvikkasane på Me· dei tilsette på det instituttet som har fått ny \'iod i segla dei siste åra. Sjefen sjølv, professor Torger Reve har vore ein av dei viktigaste ressurspersonane for symposiekomiteen under rino ~) ,

programarbeidet. Og ska l ein sette ein fagleg merkelapp på symposiet ligg orda organisasjon

og strategi svært nær. Vi har spurt Reve om hans meining om Nærings livssymposiet 1987,

strategifagel og NHH si profilering utad: Symposiet er et av de viktigste arrangementene som skjer på høyskolen . Detle gjelder både forde l faglige innholdet og den profileringn det skaper for NHH utad. Symposie t viser at ting skjer. at der e r et samspill mellom h0yskolen og næringsl ivet. - Har symposiet verkeleg ein fag leg verdi? - Ja, absolutt . Vi får besøk av sen tra le akademikere som viser vei med nye faglige tendenser. Næringslivet får gin uttrykk for hvilke problemstillinger de er opptatt av _ Dette gir oss verdifulle impulser til forskning og undervis ning. Symposiet burde vært obligalOrisk for fore leserstaben som ledd i den enkelte sin egenutvikling. - Det ligg ingen konnikt i det at ein skal appelere til tre så forskjellige grupper som st udentar, næringslivsleiarar og fagleg ansatle? - Nei, høyskolen ligger i akkurat dette skjæringspunktet. Vi trenger e n slik interaksjon. Vi har egne faglige konferanser til å drøfte mer teoretiske pro· blemsti llinger. Den formen som symposiet har va lgt synes jeg er svæn fruktbar . - K va med symposiet og profilering utad? Er vi ninke nok til å ma rkere oss i konkurransa med BI?

Hva SkI

- Nei. Det eret paradoks a t N HH har høyere status i utlandet enn i Norge. BI har vært en vik tig fakto r bak den nye given her på huset. Men samtidig har konkurransen hatt vel så god virkning på BI selv også. Og Næringslivssymposiet kunne a ldri ha vært arrangert på BI. Det er helt naturlig at det er vanskelig å få til e n markedsorientering på en institusjon som rasjo nerer ut goder. Jeg vil imidlertid framhe ve rektors offensi· ve to ne overfor media og den måten stiftelsene har profilert skolen på. - Men det meste som skjer er del stude ntene som står for? - Det er helt å forvente at man finner mest kreativitet blant de som en nå ikke har grodd fast. Invasjonen skjer a ldri i tunge kjernegrupper. Men stu· dentene vil også slutte å slå ut håret når de kommer ut i H ydro og Bergen Sank. Et prOblem er at studentene glemmer NHH etter at de er uteksaminert. De burde være langt mer villige ti l å stille o pp for sin gam le institusjon. Siviløkono mer i motSelning til sivilingeniøre r er a lt for dårli · ge ti l å etterspørre etterutdanning. De betrakter seg selv som til evig tid utlærte verdensmestre. Man fi nner langt mer lojalitet til sin alma mater blant NTH-ere enn blant N HH-ere. - K va er grunnen til den eksplosjonen av interesse for strategifag som ein har sett dei siste semestra? - En viktig grunn er at strategi tar opp ledelseproblem. Det appelerer til ambisiøse studenter å kunne sette seg i topplederens slOI. Strategi er også et fag som integrerer fra mange fagområder. Man ser på tingene i sin helhet og ikke bitvis oppdelt i spesialiteter.

i 85?

Jeg snudde meg og speidet utover salen. Jeg kunne faktisk se [Jere av de foreleserne som hadde gitt meg så mange kjedel ige timer i auditorium A denne våren. På podiet var Da vid Anderson i full fart med å ford ele gullkornene fra «In Search of Exeellence)) i løpet av sine tilmålte 45 minutter. Det måtte bli noe komprimert . Ordene form elig sprutet utover publikum; Stie lo the kniuing, keep dose to the customer, keep it simple stupid osv. Etter denne adrena lin-eksplosjonen entret den mer sindige Harvard-professoren Harold leavitl scenen. Ande rsons fargesprakende lys· bildeshow ble avløst a ven enslig transpa rent som aupåtil var blank. Leaviu forklarte innsiktsfullt om forskjellige ledertyper, om innovasjon og entrenørskap. Ingen Store ord eller høYlflyvende mode ller, men livsvisdom som skapte e ttertanke. Og transparenten ble jo full til slutt , med skeive streker og stikkord. En dag med symposium stiller deg overfor spørsmålet om det er noe i veien med hjernekapasiteten eller om kanskje mennesket ikke er skapt til å ta i mot 8- 10 timer fo redrag i strekk . Da oppdager man at det er sy mposium dagen etteræpå også_ Men man har pauser, lunsj og middag innimellom. Det finnes men nesker ute i næringslivet også. Knappe 200 av dem har allokert en del av sin dyrebare lid til Næringsli vssymposiet 85. De ser unektel ig noe komisk ut der de spaserer rundt i gangene og myser nærsynt på IDkortene med de altfor små bokstavene. Mange av dem har til og med tilbrakt store deler av sin

Proressor David Anderson.

ungdomstid på den institusjonen de nå vender tilbake lil for to korte dager. Om noen få å r er vi blant dem_ Det går den ve ien med oss alle. A vstanden ut til den virkeli ge verden blir mindre når man forlater a uditorium A for å høre om virkelige bedrifter som opererer i virkelige markeder. Det er betryggende å høre at også toppene i Electrolux har lest Porte r (eller kanskje det var den nyansatte assistenten). Symposiet er ingen fagkonferanse. Det er et fo rum som kaster fram nye ideer, stiller spørsmål ved vedtatte sannheter og gir ny inspirasjon. Teorimodellene er mangelvare, men impulsene er mange.

En annen grunn er at vi har latt studentene arbeide med reelle bedriftsproblem ute. Vi har sendt dem Ul i vi rkelige bedrifter. Her er det leit å trekke paralellen til Harva rd. Bitene må f0r eller senere settes sammen til ferd igheter som er svært anvendelige. I den sammenheng kan man merke seg at strategi e r det man har minst av på 8 1, studiet der er me r fun ksjonsorientert. Eksplosjonen har ikkje Skjedd bare på NHH . Det er enormt behov for den ne type kompetanse i næringslivet. Stategitenkning er kritisk for å kunne lykkes som bedriftsleder. Omstilling og konkurranseevne er n0kkelord i dag. Næringslivssymposiet e r i takt med tiden når man sette disse temaene på dagsorden. - Kan ikkje dette bli for einsidig og høgtsvevande? - Vi må ikke glemme de grunnleggende disi pliner. Man vil ikke ha ha noe å bidra med i en strategidiskusjon uten faglig ballast. Siviløkonomstudiet kan ikke begynne med strategi. - Symposiet kan anbefalast? - Ja, dette er et viktig undervisningstiltak som rettferdfggjør plasseringen midt i unde rvisningstiden. Jeg kunne godt tenkt meg at samtlige a nsatte på instituttet deltok på symposiet.

All tekst på Næringslivssymposiets sider unntatt tilbudet om nye deltakerplasser er utført av Symposlemedarbelderne : - Kaja Stene - Kjell Klungaøyr ,- Kirsti Løvlkn••

•

Skuffede NHH -studenter som ikke har fåt plass på symposiet kan trøste seg med a t de i sMall stiller i gruppe med nere norske toppsjefer. Som illustrasjonen viser har næringsli· vet formelig stått i kø for å melde seg på. l alt ble det sendt ut rundt 3 500 invitasjoner til toppledere rundt i landet. Svarfristen var satt ti l 16. februar, men allerede 4. febru ar var de 200 avsatte plassene fulltegnet. (Og i motsetn ing til studentene hadde man ikke her engang mulighet til å få seg en servitørjobb). Symposiet har talt mål av seg ti l å bli et skandinavisk toppforum . Hittil har man da også fått 12 svenske bedriftsledere på deltakerl isten. Og spesielt gledelig for arr.kom. e r at det geografiske nedslagsfeltet er betydelig utvidet i forhold til det forrige symposiet - i år kommer det representanter fra såvel det finske som det danske næringsliv .

ni Arne Se/vik: Industrielt samarbeid i Norden vil vere eit av hovudtemaene under fø rste dag av Næringslivssymposiet. I samband med dette har symposiet teke ein prat med Arne Selvik. direktør for Industriøkonomisk instit utt

rrøu, som dei siste åra

har vore sterkt engasjert i delte arbeidet. Selvik var i 1984-85 prosjektkoordinator for utgreiing og rådgjeving til «Arbeidsgruppen for utvidet samarbeid i Norden» (GylJehammargruppen) og har vore med på å forfatte og redigere bøkene «Economic Growth in a Nordie Perspeclive» 1984, (d ndustri i Nor· den. Konkurranse og samarbeid» 1986 og «Growth Po[ieies in at Nordie Perspektivc» som kjem ut i desse dagar.

FELLES FORSKINGSINNSATS Tidleg på 1980·ta[et kom IØl i nærmare kontakt med tilsvarande institull i dei andre nordiske landa og ein såg her at det låg slOre fordelar i utveksling og diskusjon av idear og resultat frå dei ulike institutta si forsking. (Næringslivets Forskningsinstitut i Finland, Industriens UtredningsinSlitul i Sverige. Inslilullet for frem · tidsforskning og sekretariatet i det økonomiske råd i Danmark). Denne kontakta vart så utvida i komkrete prosjekt der siktemålet var å samanlikne dei nordiske landa med kvarandre og med andre OECD-land utanfor Norden. Ved å foreta økonomiske analyser på dette plan kunne ein gå Ut frå eit felles seu med føresetnader for Norden og så sjå på kva som skilde dei ulike landa og lage prognoser for utviklinga framover på bakgrunn av dene. Denne felles innsatsen førte lil al boka ccEco· nomic growlh in a NOrdic perspective}} kom ut i 1984.

GYLLENHAMMARGRUPPA På denne tida tok Pehr Gyllenhammar og Ulf Sundquist temaet økonomisk samarbeid i Norden opp i Nor· disk Råd og fek k der tilslu tning på politiSk nivå frå statsministerane i dei nordiske landa. Dette førte lil at «Arbeidsgruppen for utvidet samarbeid i Nordeml vart stifta. Denne gruppa gav så IØI. i samarbeid med dei andre nordiske forskningsin stitutta, i oppdrag å levere dei økonomiske rådgjevings· og utgreiingstenestene som ho trengde i ar~idet sitt. Hovudoppgåvene var a sjå pa eksportspesidisering og eigarintegrasjon mellom nordiske storbedrifter, sam l vurdere fortrinn ved desse bedriftene som det var mogleg å samanlikne i eit nordisk perspek· tiv. Samarbeid for å styrke nordiske bedrifter si konkurranseevne på dei internasjonale marknadene skulle og vurderast. Det Gyllenhammargruppa først og fremst ville sjå nærmare på var:

l] Of det var mogleg å utnytte komplementariteler hos noroiske bedrifter for å stå sterkare når ein skulle operere internasjonalt . 21 Hindringar for økonomisk samkvem i Norden. Gruppa avrapJXlrlerie og vart lormelt oppløyst før jul 1985, men gav støtet til neiTe prosjekt som arbeider vidare med dei same problemstillingane. Mellom anna kan ein nemne (cStiftelsen for industriell utvikling i Nordem) og «Scandinavian linK». Gyllenhammar sjølv arbeider vidare på europeisk plan i c(European Roundtable of IndustrialislSll.

SATSING FRAMOVER Prosjekta IØI har gjennomført i lag med sine samar· beidspartnarar på forskningsområdet har fungert bra til trass for at dette samarbeidet er laust organisert. Kvart institutt har til no stått heilt for seg sjølv og det er også tvilsamt om kontakta vil bli noko meir formalisert i framtida. I og med at institutta har ulik eigarstruktur er det vanskeleg å byggje opp ein felles organisasjon. likevel vert stadig fleire frå institutta dregne inn i dette ar· beidet fordi del vert sen på som både lærerikt og inte· ressant. Hovudinteressefelta er vekslog omstilling. Når det gjeld vekst så prøver ein å finne ut kva som forkIarar denne og korleis dei nordiske land ligg an i h0ve til andre OECD-land. Sist, men ikke minst, prøver ein å forklare skilnadene i vekst mellom nordiske land og OECD·landa. Omstilling er også eit relevant tema i dagens økonomiske situasjon. A tilpasse norsk og nordiske næringsstruktur internasjonalt er ei fram tidig utfor-

Tetje Hansen

· Jeg

I år har symposiekomiteen redusert kvota av deltaka rar frå høgblokka til ein pr. institutt og ein krev ein pris på 1.000,- for desse deltakarane. Ein del instiwtt har takka nei til å de lta, mellom dei fore· taksøkonomisk. Vi ringde Terje Ha nsen for å få hans syn på symposiet:

- Mener du dene næringslivssymposiet som nå er under oppseiling? -Ja. . Skal jeg delta der? - Nei. - Man er forsåvidt positivt innstilt til slike arrangememer fra studentenes side. Men, en god del personer i høyblokken har reagert på det faktum at

studentene nå faktisk skal begynne og tjene penger på vAr deltage lse. - Er ikkjc dette inte rnprising i praksis? - Jo ...... men faktum er det man fa ktisk ikke har budsjeupDSter til å dekke delte inn. DessUlen gir det et negativt inmrylk at det blir så få deltake· re fra høybk>kken. Del er heller ikke reit al vi skal delta på organiseringen av symposiet og så må tte beta le for å delta. - Har d u sett på programmet? - Nei, jeg ble så forbannet at jeg kuttet ut hele symposiel.

Næringslivssymposier vil presisere at vi dertne gang ikke har mottatt noen faglig stølle fil programarbeidet f ra Professor Hansen.

ivSSympoSiel fra hylla i Aulaen

Har du lySI å se N Næringslivssymposiet søker 130 sport y og humørfyllte studenter. Halvparten av dere vil få se Næringslivssympo· siet fra hylla mandag 16. mars fram til lunch, den andre halvpart får samme tilbud tirsdag 17. mars. Du som slår til på dette tilbudet gj0r det fordi du er ordentlig skuffet over at ... i i den dustete arrangementskomiteen for dette symposiet ikke har trukket deg ut i noen av våre toddtre kninger enlen som deltaker eller medarbeider. Sammen med deg på hylla vil du få faglig støtte av 25 professorer og amanuellSlser fra høyblokka eller Merino. Er det noe du tviler på av del faglige innholdet i foredra· gene slår du deg på siden aven av dem klar til å spørre. På mandagen er det samfunnsviterne som vil være i skuddet. For de som ønsker å delta tirsdag vil det være lurt å gå gjennom pensumlistene for å finne ut hvem som un· derviser i Mintzberg og Scott-Mortons ideer. På den da· gen er det heller ikke dumt å vite hvem som var i Japan på tur i nyttårshelgen. Litt sånn der materialadministra· sjon og logistikk og saker kan de en masse om. Det var de gcxle nyhetene. Nå kommer de dårlige. På mandag formiddag mellom 10.00 og lunch 13.20 er det kun en pause nemlig mellom l I. l Oog 11 .30. Dersom den pausen skal gå etter tidsskjemaet må de som slår til på dette tilbudet være forberedt på å fore sine faglige samtaler over en kopp kaffe og et Wienerbrød oppe på hylla. Nonnalt er det plass til 140 stoler på hylla når en har oppmontert tribunen. Vi har valgt å redusere antall stoler til 100 for å øke plassen for den enkelte. Dette gjør det mulig å tumle litt rundt i pausene. Vi har sall prisen på delte tilbudet lil 100.- for en serie fra morgen til lunch. Denne prisen har vi valgt utfra hvor mye en medarbeider jobber for å få se halve symposiet, hvor mye en rullt betalende studentdcltaker har ofret samt den sterkt reduserte standard det innebærer å målte tilbringe pausene på hylla. De to tilbudene vi har: 65 studenter får plass mandag 16. mars før lunch. 09.45 Du sitter klar på hylla med spisset blyant. JO,05 Victor Nonnan.

dring, Dei makrook-onomiske tilhøva er ein etrerkvart godt kjende med, det bedriften først og fremst må lære er å tilpasse seg nye ramevilkår. Selvik konkluderer med at dette arbeidet er ein liten, men veldig viktig del av det som foregår ved institullet. Det er gjevande og lærerikt, kort sagt noko IØI vil ar· beide mykje med i framtida og.

10.30 11 .10 11.30 12. 10 13.20

Edward Heath. Kaffe og Wienerbrød på hylla. Pehr Gyllenhammar. Etienne Davignon. Du er i mål og føler deg leUet over at du lot deg overtale lil dette vanvittige opplegget. Dersom du da føle r at det ga deg valuta for de 100,- vi krevde av deg da er også vi fornøyd. 65 studenter får plass tirsdag 17. mars f0r lunch. 08.45 Dersom det gikk bra dagen før sitter nå 65 nye sludenter klar til å suge til seg kunnskap. 09.00 Daniel P. Weadcx:k. 09.40 Kaffe og Wienerbrød på hylla. 10.00 Michael Scott-Morton. 10.40 Kaneyoshi Kusunoki . 11.20 Mere Kaffe/Min.vann. 11.40 Henry Mintzberg. 12.20 Kaspar Kielland og Peter Lorange. 13.00 Du er i mål.

Næringslivssymposiet sett frå hylla _ Også i år vil en k unne se foredrags holderne på storskjerm_

Vi vet at det kan føles som tortur for et selvstendig menneske å måtte innrette seg eUer disse harde vilkår, men vi kan ikke se andre måter å få avviklet pausene på etter tidsskjemaet. Dersom du eUer alt dette fonsatt er ved godt mot så må du nok en gang skrive navnet dill på en av Nærings· livssymposiets lister som henges opp på symposietavlen og ved inngangsdøren til kantinen på Merino fredag 27. furuar. Listen taes ned tirsdag 3. mars kl. 16.00. Offentliggjøring av uttrukne torsdag 5. mlll3. Betaling utenfor kantinen fredag 6. mars og mandag 9. mars kl. 14.30 - 16.30. Salg til venteliste mandag 9. mars kl. 16.30. Vi må forbeholde oss rellen lil ikke å montere opp tribune dersom interessen blir for liten.

I 12

IN'.'ERNA110NAL

- LINE

Fremadstormende nyansatte i Lalykonsernet har rull kontroll over rulett bordet. mens de medbrakte følger spent med.

Til en forandring sjekker Jo posthyllen•..

mens Johan Fredrik holder seg til damene i s målekkert fra C hanncl. o • •

Direkte fra skotske høysleUer viS{'r harald tradisjonsrike tartanmønster for ung femme fatale fra den franske Riviera.

Amund, i moteriktig smoking fra Frcte" . legger ut om sine siste prosjektplaner for en ukjent beundrerinne. mens han diskret lar blikket kjærtegne lekkert nettingbelagte legger.

En sjarmerende servitør byder gjestene på en ,'clkomstdrink. S mokingen er fra Hans H. og gutten heter Jørgen.

4 jet-settere på ett brett: Friske Pinky (kohen fra oks siste Pariskolleksjon), søle Guri med hatt i paljetter og den mørke s kjønnheten i forførerisk sjarmeres alle av Poco Loco-gullen.

Modellen Rolf demonstrerer nonchalant ledige plagg fra Bjørn Borg design, her sammen med sin nye venninne nybåren fra Beverly HilIs.

ealle er også en av de som «er bare så heldig å se slik uh . det synes ihvertfall unge Merethe. Hun i syrinfarvet bluse hlln i hårgele fra Vidar Sassoon. •

II6UIlBU~

:ili~~dV];: e høyskolemcx:lellen Vi er ko mmet fre m til den siste av tre a ktuelle tilba kebetal ingsmodelle r for u tdan ningslån . Konserva tiv Grupperings infoIdebattmøte om dette emne t vi l finnested torsdag 5. mars -opp' slag om klokkeslett og sted kommer i nærmeste fremtid , så ta en titt på veggene! N HH-modellen består egen tlig aven Slor, (stygg) fo rmel som er uta rbeide t a v vå r egen «(gu ru» Knut Boye. Boye vil på nevnte møte selv holde foredrag o m sitt tilbakebeta lingsforslag og o rientere lilt o m prinsipper og tankene bak det he lc. l en høringsrunde o m utdan · ningsfinan siering har bl.a. Låne· kassens AF-gruppe u tta lt ct øn· ske o m «et annuitetslån som cr indeksregulert og som gir like sto· re å rlige innbeta linger». N HHmodellen innebærer el progres· sivt, indeksregulert a vdragssystem som kom fre m i Sto rtings· melding 12 i en høringsutta lelse a v NHH : l) . . . man bør gå ove r til et progressivt a vdragssystem , slik at de prisni våjusterte å rlige rente- og avdragsbetalinger blir

tilnærmet konstante, evt. ø ker i takt med forvente t rea llønnsu t· vikling for låntakernc. Eksempelvis ka n man beregne de årlige re nte- og a vdragsbetalinger med utgangspunkt i fø lgende fo rmel: FØRSTE INN BET. :

L = r = g = n =

lå nebeløp rentesats å rlig vekst i rente og avd rag a vdragstiden

Antar man for e ksempel a l lå· net er kr. 100.000,-, renten 9% , avdragstiden 20år og vekstfakto· re n 5%. blir renten og a vdraget det første året kr. 7.596,-. Det si· ste året vil de t tilsvare nde beløp ha vokst til kr. 19. 195,-. Tar man ikke he nsyn til skatt , og a ntar man at de n årlige prisstigning blir 5%, blir real verd ien a v de re· fererte beløp ved lø petidens be· gynnelse kr. 7.2 34,-. Denne modellen er altså gan·

ske enke lt en fo rmel for hvordan systemet ka n indeks regule res. Det inte ressanle i den ne formelen er vekslraktort:'n som altså kan tilnærmes e n fo rventet prisu tvikling. og de t kan legges inn ytterlige re progresjon derso m en ønsker å ta inn en forventet real· lønnsvekst i forme len . Man har imidlert id ikke benyt· tet like sikre tall for 'in ntektsutvikling som det FAFO ha r gjort. 1 beregningene har man tatt utgangspunkt i e n gitt begynnerlønn, og så vide re slavisk beregnet å rlig rea llønnsvekst på 1%. Modellens st yrke er at den fjerner skjevhe tene fra dagens o rdning med he nsyn til de n e nkeltes inntekts ut vikling. Deri· mot tar den ikke hensyn til mulighetene for at innasjon og rente varierer over tid . Me n selvfølge· lig kan en j uste ring foretas med visse mellomrom. Et annet stort pluss med denne mode llen er at de n kan innføres ute n altfor store endringer i administrasjonsrutiner, og utgiften e fo r Lånekassen er også forutsigbare.

Yllngun

AII)S: Det er vår tur nå

1 l

Mens vi venter på at sko len viser seg sitt a nsvar moden , og på egenhånd starteren opplysningskampanje (og ikke avventer et forsinket . offentlig initiativ): her er noen n ye o pplysn inger om AIDS fra det vesttyske ukeblade t « Der Spiege](c Økningen i nye AIDS-tilfeller blant homofile menn og sprøytenarkomane a vtar. Stadig fle re a v de n ye smittede e r hete rofile. Dødsraten blant AIDSsmiuede er høyere enn før antatt . I en tysk undersøkelse (Helm&Stille, Frankfurt) døde 75% a v de smittede i løpet av 7 år. En amerikansk undersøkelse, foretatt av dr. Galla, Aidsvirusetsoppdager, viser at 90% av de smittede dør av AIDS. Risikoen for at e n smittet mann skal smitte en kvinne under samleie, anslås til å være noe nlunde lik risikoen fo r å bli gravid. En belgisk undersøkelse oppspore t 17 av 20kvinneren AlDSsmittet mann hadde hatt samleie med. 10 a v disse var smittet. En a v de smittede hadde bare ligget med ham en gang. Flere av kvinnene hadde spredt smitten videre. En manns risiko for å bli smit· tet aven kvinne, er antakelig noe mindre enn « the other way around». Antall smittede i No rge antas å være rundt 4.000. Statistisk sett er det derfo r sannsynlig at 2 N HH·stude nter a llerede e r smittet. Sm ilten er nok mer utb redt i akkurat de n a ldersgruppen som går her på skolen enn i normalbefolkningen , da ungdom har flere seksualpa rtnere. Det er på høy tid at folk innser at sykdommen har kommet hit for å bli. Alle studenter må informeres - om nødvendig på forelesningene. Kondomautarnatene - som skapte slik morskap på skolen I 70-årene - må komme opp igjen på alle skolens toalet· ter. Klubb- og kulturutvalget bør

inngå et sa marbeid med kondomproduse ntene: Trykk bi llettene på kondomkonvoluller m/sikkerhetsnåL Ingen slipper inn uten! Je nter som ikke har faste (og presumtivt trofaste) seksual· partne re, bør slutte med piller, pCssar og spiral , og stappe veska full av kondomer. Et klart krav til guttene: Ingen kommer inn uten! Også plasler bør være lell tilgjengelig på skolen . Selv om smitte via sår visstnok er lite sannsynlig, må det bli e n selvføl·

ge at a lle ø yebli kkelig plast rer sår på hendene. Jeg håper dette innlegget ik.k e vekker panikk, men en viss grad av realisme. Etpar enkle forholdsregler, og risikoen for å bli smittet og smitte andre synker med 99 % . Og vi kan slappe av . Men AIDS e r her. AlDS var en sykdo m som i første rekke rammet sprøytenarkomane og homofile menn. AJDS har blitt en ungdo mspesl. Jon Erland Madsen

<<Lett på tråden» med Sjøkri~kolen Har hatt gleden a v å lese oven · nevnte artikkel på tredjesiden i LaudabulJus, og har i den anled· ning lyst til å bringe inn noen synspunkter fra oss her på Academiet i Wallemsviken. Et forsøk på å få gitt LaudabulJus æ rede lesere noe som må karakteriseres som en antydning til balan· serte saksopplsninger. Unde rtegnede mOllok i løpet a v høsten ·86 brev fra jentekoret «Sangria») de r de blant annet til· bød sine «ora le mesterverk» og @ nbefal tesegse lv på de t varmeste». Breve t var unde rtegnet av en ga mmel skolevenninne, og i løpet av høsten 86 pra tet jeg ufor melt med henne om en evenlUell opptreden i forb indelse med Sjøkrigsskolens Ball som går av stabelen i tiden 20. til 22. februar -87. Det ble da nevnt opptreden i jfm . Ankerølet , en uformell sammenkomst for elevene samt en del gjester, fredag ettermiddag. I januar tok jeg igjen kontakt for å inngå en nærmere a vIa le, da det syntes som om det var interesse fra (Sangria(s side å oppt re

her på skolen . I den forbindelse spurte jeg om noen av korets medlemmer kunne tenke seg å være vertsdamer for noen av de nordiske eller norske gjestene under ballet. Jeg fortalte litt om pro· grammet for selve ballet lørdagen, fredagsprogrammet , samt h vilke offisielle gjester som vilJe være tilstede. Dette var ment som en h yggelig in vitasjon til selskapet, og hvis det blir oppfattet på den må te n det blir fremstilt i LaudabulJus må det være mer rimelig å a nta a t de t skyldes tvi l· som ta nkegang hos ko rets ledelse enn ski tne intensjoner fra Sjøkrigsskolens elever. Vi ønsker Sangria hjertelig ve lkommen til å synge hos oss under Ankerølet fredag 20. fe· bruar. Håper også a t kormedlemmene har lyst og anledning til å bli med på festen etterpå.

Hjertelig hilsen Nils Andreas Brekk" Guttestemmen fra Sjøkrigsskolen

OmforlateIs v; bekl'g., på dOl dypeste, og trekkertilbake våresk am løse be· skyldninger mot Symposiet i Bul·

te nr. 4. Vi kne ler ydmyk t og beskjemmet i Sløvet, og innrømmer åpenlys! våre feiltagelser på a lle punkter:

«Symposiet er lilfor al komite· en skalfdfetejobber i næringslivet ». Selvsagt ikke. Hvordan ku nne vi antyde noe slikt? Dersom vi selv hadde in nehatt et slikt ærefullt verv, ville vi antage lig ha nevnt det i a nnenhvere setning UfT. den flittige bruken a v ordet «Laudabullus» i vå re intervjuer og a nne n selvros i a rtikler om N HH -miljøets historie).

«Sym posiet er lilfo r næringsJi· Ilets skyld». Sel vsagt ikke. H vordan kunne vi finne på å la noe slikt gå frem a v vår artikkel? T ross alt e r det bare en begrenset del a v Norges næringsli v som får plass innenfor N HH 's vegger d is· se dagene.

«Studentene er ti/for Sy mposielS skyld, ikke omvendl». Selvsagt ikke. Hvilken uhyrlig påstand. Studentene er til fo r deres egen skyld. Symposiet er til for studentenes skyld , for at de skal kunne dra lasiset sammen arna noen i et Ukefritt vå rsemester. Føle fe llesskap og lagånd, og gle' de n ved å oppleve prosjekts ty· ring og matriseorganisasjon i praksis. Gjenoppdage den dype sannheten i ordtaket (den som ikke arbeide r, skal heller ikke

ete», kjenne den I;vgjvcnde M ten av sved som f remspri ngeT i dypt konsenlrert og høyt motivert utfø relse av et dagsverk.

«Høyblokkaogforeningspamper kan smiske til seg ekstra p/asserf<.. Selvsagt ikke. Laudab ullus selv har forsøkt med heller ned -

slående resultat. For ikke å snakkeom andre, gjerne mer selvsikre studenter, som nå har mistet (el· ler er i ferd med å miste) troen på sin egen evne til ma rkedsføring, forhandlingstekni kk og mani pulasjon. Hva Høyblokka angår,

forstå r vi del slik a t visse personer som har intern prising som spesia lfe lt er eitrende si nna på ko miteens diskriminerende form for inlerprising, på deres bekostningda. T eori og praksis går som kje nl sjelde n hå nd i hånd, da. Vi håper vi ikke med vår ta nkeløse retorikk a v typen (gam mel klassiker - til glede for nye lesere» har stukke t kjepper i hj ulene fo r en J.eknisk mest mulig perfekt gjenno mføring a v det høyt skattede arrangement 16 .- 17. mars . At komiteen ikke hje msøkes av mareritt om sleivete, likegyldige og egoistisk subop· timaliserende medarbeidere som ikke er så nøye på klokkeIseu, antrekk og fremtreden ellers. Eller om stoler som står tomme som følge a v arockemes boikott a v gurue r med fremtidsvisjoner o m 90·årene. Eller om videresensur. syrlige kommentarer og spredning a v fei linformasjon i NHH 's svar pl Pravda_ Tvmimot: Vi ønsker dere alt godt og lykke til . Janne-G ro

SuksessforSangria på Sjøkrigsskolen Hvem har sagt at gutta på Sjøkrigsskolen er trege og kjedelige? Sangria opplevde i alJefalJ det stikk motsatte da vi besøkte dem forrige fredag_ En stram kar viste oss inn i et rom der vi kunne ((varme OPP», brus og øl manglet vi ikke - dette var virkelig service! Til smektende toner fra Turids flinke pianohender sang vi oss inn i alles hjerter. Gamle «schlagere» som «Alt vi gjør for

Sjøkrigsskolen for yåre føtter.

menn», (Vannsengsang» og « Having it all» ble avsunget til stor begeistring, og da vi litt ~ne re fremført e (Vår drømmeprins» var stemningen steget til briste· punktet. Et ekstranummer ble selvsagt påkrevd, og vi uroppførte da deler av vårt nye potpurri . Dette var gøy, delte var stort. Har vi vært negative til Sjøkrigsskoleguuer (og -jenter) f0r , er vi det ikke nå. Når manikke mø· ter forutinntaUe ho ldninger går det som regel bra .. .

I 14

I6UIlBlJ~1

~TYSAK SISU INFORMERER

UKENS

fengsel aven domstol; Skopje, hovedstaden i Makedonia-republikken.

DF.ST AN ALlU; JUGOSLAVIA

Han ble beskyldt ford være medlem

Dette er en 28 år gammel restau· aven albansk emigramorganisasjon rantarbeider hjemmehørende i USA, i USA og for å ha deltatl i protestdesomi januar 1983 ble dømt til 8 års monstrasjoner for etniske albaneres

, ,;,-u

, nil.

'-',CJ'I& l-L'

,-,-, "; '", ,-u

FREDAG: FREDAGSKAFE MED SPill OG POKER Nå har du muligheten li[ å bli skolens YA TZT·mester eller å gå hjem som den desiderte taperen ved å vinne i MAD! KOM , SE og SPILL - det blir også POKERTURNERING for de som ikke tapte nok penger forrige helg ... LØRDAG: må du legge studentergalta, nettingstrømper og siga.rettmunnstykket på hylla. Denne kvelden skal det gjøres skam på myten om den _glatte_ stud.NHH. Med stikkord som Bercley-

opprøret, Vietnamkrigen, Hair og åtteogseksti inviterte High& Love til FLOVER-POWER PARTY i klubbenl Det skal ikke mye fantasi til for åfinne et antrekk (et godt stikkord er som vanlig "Fretex_ ... evt. mor og lars gamle klesskap) . VI sørger for al rammen rundt arrangementet er på plass - p!lerdag åRner vi opp lar festen kl. ålte. Blir del fri hasj i klubben? LØRDAG KL 20 - I KLUBBEN NBI FORSALG AV BILLETTER TORSDAG I KANTINEN .

H1RETE •• FLIPP .. GRUPPE ..

Lørdag blir det Iritt fram i Klubben .. WDW. Vi arrangerer en ..Anli-internalional-nightclub" Feit musikk: Dylan, Neil Young, Jimmy Henrix, Joplin, Jim Morris. Klær: (Det er et utkledningsparty) Hva laen du vil. Bare ikke så forbanna borgerlig: Folk med slips blirledd av. Mye år ... folk med s lips er teite. Folk med skjegg får fortrinnsrett . Paroler: Peace og Flower. Vi gir faen i Willoch . Gro , Reagan og Gorbatschov. Nei til at professorer ved NHH styrer tankene våre . Ja til kropp Back to nature. Møbler: Madrasser Lukt: Røkelse Stimulans: Dop, sex og østens filosofi . KKUINHH Carsten

•

TABU VS. TAPA Tema-møtet 26_ februar ska l handle om sex og moral, et emne somvel skulle interessere de neste av oss. Vi håper å få en debatt som a ngår oss somstudenter , og ønsker å ta opp spørsmål som: - vil AIDS-trusselen påvirke sjekking og tilfeldige sex-partnere? - Er vi mer moralske enn tidligere? - Eksisterer sex-press I uni· versitetsmiljøet? Paneldeltakere blir:

Your [xcellency I would like to draw your attention towards the case of Mr Desl:an Aliu. He is a ethnie Albanian originally fromthe village of Zajas in West·Makedonia, but he emigrated to the USA in 1974 where he now has a permanent residence permit. ln 1982 he went back to Yugoslavia to visit his siek fa ther and to marry his fianee. Three days after his wedding in Oct. 1982, he was arrested and convicted aceording to Artickle 131 in yourCriminal Code. He isserving a 7·year sentente in Idrizova prison. He was accused of (tanti· Yugoslavian activity» because he participaled in demonstrations and meetings in USA where the situation of Albanians in Yugoslavia wascriti· cised. I can not see that this non · violent activity by any means can be regarded as a crime. Freedom of opinion and freedom ofspeeeh are twa of the most fundamental human rights. and Itherefore must urge for Mr Aliu's immediate release. I hope you will sec to itthat this unfortunate matter is so[ved as soon as possible. Yours siRCerely and faithfully

Vi har nå fått ny kontortid. Torsdag 10.OOtiI1 2.00hjelper vi deg med å finne svar på de spørsmåldu måtte haom idrettsaktiviteter på skolen og ellers. De grupper som nå trener i Stemmemyrshal1en, er volleyball, basketball, håndball, fot· ball, badminton og innebandy. Treningstider finner du på l U· tavla. Vi har fått en ekstra time i ha llen i vår. Bordtennisgruppacr den som står først på lista når det gjelder å få tildelt tid. Kveldstimene var alle opptatt i vår, men vi har snakket med personer I kontaktutvalget for idrettslagene i Bergen, og disse stilte seg positive til å tildele NHH l nere timerfra høsten - 87 . Vi kan også fortelle at matter til aerobics nå er kjøpt inn. Det samme gjelder en del utstyr til trimrommet. Ellers arbeider vi med å innhente tilbud på treningsdrakteroggjøre klar for vårens fotbalhurneringer og andre mesterskap. Skolemesterskap i squash arrangeres 15. mars.

Info.kampanjen , som begynte som (dentekampanjem> i 80181 , er blitt e n å rlig foretee lse. Opplegget retter seg mot den videregående skole og går ut på at studentene fra NHH oppsøker sine gamle gymnas i juleferien og holder et informasjonsmøte.Studieadministrasjonen ordner med info.materiell og forsendelse av brosjyrer til de videregående skolene, ellers er det hele basert på fri villighet fra studentenes side.

kontakb~.

Si" Tokle Erfaren stud. NHH . Terje Hartmann Eneste mann i panelet. Driver privat Psykolog·praksis. Slipp fantasien løs - og kom på forretningsmøtet! Tema-delen Slarter kl. 19.30.

I år meldte det seg hele 10 I frivillige infonnatører. Disse har tilsammen besøkt \08 videregående skoler over hele landet. Dette er ny rekord for info.kampanjen . Fra den tilbakemeldingen jeg har fått fra studentene, mente så å si alle at opplegget var vellykket, og de ble tall vel imot i skolene. I snitt ble ca. 50 eleverflærereJrådgivere informert på hver skole. totalt seil vil det si at ca. 5.400 potensielle søkere (vi kan ikke se

Bjørn Ståle Tennfjord er vår nye kontaktperson i squash . En del aktiviteter har det allerede vært på idrettsfronten. Av skolelagene i fotball gikk jentene videre til sluttspillet i studentmesterskapet. Dette går av stabelen på Norges Idrettshøyskole 13.- 15. mars. Vi gratulererogønsker lykke til videre. En takk må rettes til de spreke roerne som kjempet mot UiB's lag i snøvær under åpningen av Uke·87. Godt var det i alle fall at isen holdt seg borte fra Vågen . til slutt vil jeg minne om at alle brukere av Stemmemyrshallen, trimrommet og aerobicsmattene skal betale kontingent. Det samme gjelder andre som nyter godt av IU·s arbeid. Alle som har skrevet seg på lister har fått innbetalingsgiro i posthylla. Andre som ønsker medlemskap kan gi oss beskjed via posthylla eJier ta en tur innom kontoret. Vi ser frem til en aktiv idrellsvår. Hilsen SISU ", Kari

GOLDENGATE Det verste er å komme i gang siden går det meste av seg selv, særlig når børsen viser seg fra sin beste side. Menogså da gjelder det å finne vinnerkandidatene. Kortsiktig kan kurs"ariasjonene være ganske frustrerende. Langsiktig blir det langt mer struktur_Tålmodighet er stikakordel. ELEKTR ISK BUREAU har vært anbefalt i lengre tid. (hos meglere). Eierstrukturen med 50.3% til INVESTA. 20% til ASEA og 8% til L.M.ER ICSSON skulle i alle fall inn· ebære ro i aksjeonærsammensctningen. Men dette gjør samtidig aksjen lite lik vid. og innebærer at etterspørselspress vil kunne gi store utslag oppover i kursen. Videre kan man muligens se potensiale til en mer internasjonal prising av aK.sjen ved en framtidig notering på børsen i London. Omstillingsprosessen i EB frem til i dag må sies å ha vært svært vellyk· ket. Eller at Kjell E. Almskog over· tok sjefstOlen har selskapet utviklet

INFORMASJONSKAMPANJEN 1986M7

Elsa Almis, sexolog Hun oppfordrer det norske folk ti) å slippe sex-fanlasien løs. «Norske menn og kvinners frie og uansvarlige sex inneholder sjelden dypere psykisk KristinEriksen Ansatt ved Senter for Humanistisk kvinneforskning. Dette senteret er knyttet til historiskfi· losoflSk fakultet og driver bl .a. med vitenskapsteori fra et feministisk perspektiv. Eriksen arbeider for tiden med et prosjekt som tar for seg kvinnemishandling: «Makt internalisert som kjærlighet Ol det erotiske herredømmeD_ Har også hatt ansvaret for et seminar somtok. opp sexpress pA universitetet.

stilling i Jugoslavia. hanble også beskyldt for å ha vært tilstede ved fei · ringen av Albanias nasjonaldag i Chicago i årene mel10m 1974 og 1981 . der Jugoslavias ledere er blitt kritisert. [)estan Aliu somer etnisk albaner, kommer opprinnelig fra landsbyen Zajas i vestre Makedonia. et område med en stor etnisk albansk befolkning. 11974emigrertehan til USA. I 1982 bodde han i South Belait, Wis· consin, han hadde permal"!ent opp· holdstillatelse og søknad inne om amerikansk statsborgerskap. Han dro dette året h jern for å besøke sin syke far og for å gifte seg med sin forlovede. Tre dager etter bryllupet i ok· tober 1982 ble han arrestert og tiltalt i.h.t. paragraf I J I i jugOSlaviSk straffe lov. Paragraf 131 foreskriver opp· til 15 års fengse l for ((deltagelse i ·statsfiendtlig virksomhet». Ifølge rapporter er straffen redusert til 7 år som han nå soner i Idrizovo fengsel i Makedonia. Skriv av brevet og sendt det til: His Excel1ency Sinan Hasani Prdsednik Predsednistva SFRJ Bul. Lenjina 2 Beograd Jugoslavia

bort fra at også lærere og rådgivere har lyst å søke), er blitt informert omstudiene, studemaktiviteter, undervisning og opp· taksprosedyrer. Den innsatsen st udentene gjør i info.kampanjen, er etter min mening svært god. De er for det rørste meget ,ode markedsførere av NHH. Dertil avlaster de administrasjonen for mange rutinemessige spørsmål angående våre populære studietilbud. Så vidt jeg vet har ingen andre høyskolerIuniversitet fått i stand noe lignende. Som a nsvarlig for gjennomføringen av kampanjen vil jeg takke alle dellakere for innsatsen , og ønske alle velkommen igjen neste år. Hilsen Nils Kvarn Studieveileder. PS! Jeg mangler fortsatt endel info.materie ll. Det kan og bør leveres snarest på mitt kontor.

seg til å bli el av Norges største in· dustrikonsern med aktivitet fra elektro·sterkstrøm og kabel , via telekommunikasjonog elekt ronikk til elektrohandelsvirksomhel. Hovedsaklig fem store enheter: EB Tele· COm, EB Nera, EB Norsk Ka bel , National Elektro og National Industri er drivkraften bak en omsetning som for inneværende år ventes å komme opp i 6 milliarder kroner. Selskapets målsetting er imidlertid klar; vekst i lønnsomhet er viktigere enn vekst i omsetning. Utviklingen så langt med stadig stigende fortjeneste pr. aksje de siste år, gir håp om framtiden . Driftsresultat før ekstraordinære poster forventes i 1987 å havne pårundt 300 mill. kroner. Konkurrenten som ofte nevnes i samme åndedrag - STK , somi før · ste runde vant kappløpet om Telever· kets digitale telefonsentraler, er muligens vel så interessant. 600.000 abonnentlinjer skal være overlevert innen utgangen av 1988. Spenningen for øyeblikket dreier seg imidlertid om hvem som får kontrakten for yt terligere 500.000 abonnentlinjer med levering i 1989 og 1990. Sel" mener STK at Televerket vil benytte opsjonen og forlenge System 12- kontrak· ten. Forhandlinger pågår i disse da· ger, og forventes avsluttet en gang i mars. Kommer derfor tilbake til STK ved neste korsvei. Til slutt kan nevnes at Bergen Bank legger fram rekordresultater 10. mars. Utsiktene for både -87 og ·88 vurderes av banken selv, som gode. La meg tippe at kursen vil stige ca. 10% på kort sikt, dersom finansmi · nister Berge ikke kommer med innstra mningsti ltak overfor aksjemarkedet. LYKKE TIL!! Frank

I~UIlBUIIMS

FØRSTE GANG

dOBB

ESSE

Torsdag 5. mars Id. 12.00 -

16.30 i kantinen.

For første gang har vi gleden av å invitere til jobbmesse. Er du avgangskull1st og jobbsøker er dette absolutt noe for deg ! Nevl Data , Standard Telefon og Kabelfabrlk , Epos Consult og Revisjonsselskapet Collegium vil holde stand . Du kan ta en uformell prat med bedriftens representanter, og er du interessert I Intervju blir <'-elte arrangert samme kveld og fredag formiddag. Det blir servering av kaffe og wienerbrød. VELKOMMEN !

NORGES~~~~S~~S<Q.E'

STUDENTFORENINGEN

r-------------------------,

EPOS CONSUL Ter 1fIdend6 pA markedet I Sverige og Finland I fet}nskapslJystem. Akkurat nA har vi aV$l~meIIJMklingen øv 1M hBlt ny gøntNB5fOII av EPOS Rgn$ksp. EPOS Reslr.onrro er øl Inlegrørt debitor. og kredlU)(sysløm med kaSSBbehllndling og blllnt del mest moderne pA IBM datamaskiner I S~1ge ør vi 70 økonom/. og EDB·konsulenrer og InngJr I el Slørrø konsern: 8eiJer Inforrmlllon Group Et/ar' ha al1J8ldar framgangsrikr I ~ I flfI{a Ar, har Vi 0Vf1f JO kurtdar Til v'rI Oskrkontor ~ vi Apnat I r986 vi

5D/I,,,

Økonomikonsu1entlProojektleder som skal medvirke ved innføring og videreutvikling av programpakker for økonomistyring , reskontroer og Cash Management. Kundene våre er store og middelstore bedrifter. I Norge har vi installert system hos bl.a. Landbruksdata, Kvaerner Engineering, Bergens Mekaniske Verk· steder og Møredata. . Vi søker deg som økonomikonsulent, økonomisjef eller systemansvarlig med noen års praksis . Du har høyskoleutdannelse på økonomi· og gjerne også EDB-området. Du passer for prosjektarbeid og er interes· sert i å hjelpe til med å bygge opp virksomheten vår. Du ser også fram mot å få samarbeide med kunder og ha kontakter med kolleger i Sverige. Vi tilbyr deg naturligtvis en spennende utvikling , god opplæring og ga. de betingelser. Vil du vite mer, er Du velkommen til å ringe Henrik Asland 02·18 09 85 eller vår svenske markedssjef Gøran von Rosen 09546-4 07 35 60 . Søknaden. merket "Økonomikonsulent.. , sender Du til EPOS CON· SU LT, Arendalsgaten 22 , 0463 OSLO 4. Senest 16/3 vil vi ha papirene dine .

EPOS

NEVI DATA NS søker

SIVILØKONOMER Salg og Kundestøtte Vi ønsker å utvide avdelingene både for Salg og Kundestøtte i Oslo og Bergen. Siviløkonomene vil i utgangspunktet arbeide med vårt økonomistyringssystem for minimaskiner. Du bør være utadvendt og ha god skriftlig og muntlig framstillingsevne. Spesielt for Kundestøtteavdelingen bør du være sterk innen regnskap og EDB/informasjonssystemer. For mer informasjon , ta kontakt med oss på vår stand på NHH 5. mars.

NEVI~;DATA Bergen Tlf. JOS) 2900 00. Oslo Tlf. (02) 3S 33 00 . AUlOrisert NCR Tower·forhandler

C&l SIVILØKONOMER Nye stillinger for sivilokonomer er opprettet 1to av våre okonomifunksjoner. Arbeidet for stillingene vil omfatte bl.a. : - Investeflngsanalyser - Deltagelse i strategisk plan, budsjetter og produktplaner - 0kOl"lOmisk oppfolging og kontroll - ,Deltagelse I produktgrupper (strategiarbeid mot markedssegmenter) - AkUv stone mot de ulike aktivitetsområdene (marketing, produksion, vedlikeholdere.). Det stilles store krav til faglig dyktighet, samarbeidsevne. innsatsvilje og evne Iil å arbeide selvstendig PC og 18M·stormaskin brukes aktivt, og det er en fordel om sokere har kjennskap til slike hjelpemidler. Vi kan tilby neksibel arbeidstid. overtidsbetaling. forSlkrmg· lpenSjonsordning og lånemuligheter. STK's okonomimiljo er stort og det legges vekt på faglig og personlig utvikling. For nærmere opplysninger om stillingene, vennligst kontakt Jon EnkJenssen, tlf (02) 63 66 16, Jens Are, III (02) 63 89 67 eller Tore Amundsen , Ill. (02) 63 89 55 Skflftlig soknad merkel .. KFO 12", med kopler av vitnemål og attester sendes vår personalavdeling Innen 12. mars 1987.

Revisjollsse/skapfl l CoIJaglum og AlS PSOCoIlegium ør norskø selskap SQIIl artJakJ6r Innenfor områd_ røvlsjon. ledalSflsradgivning. skat/eflldgivning og EDB. Toralf antall madarb8ldare ør ca. 300 og revisJOn5581skapøt har kon10tar ; "arø norske byer. Begge S8lskapøf18 fl{ madlømrner av C0opers <'I Lybrand Intflrnalional, an av wmJans størSIa røvlsjons· og Iøda/sasrådgivningsorganisasjonar.

REVISJONSMEDA RBEIDERE

på grunn av økende oppdragsmengde ønsker vi å ansette flere nye medarbeidere I Oslo og ved noen av våre andre kontorer. Vi søker statsautoriserte/registrerte revisorer og 0konomer med eller uten erfaring fra revisjon. I tillegg er vi interessert i å komme i kontakt med personer som er interessert j regnskapsarbeide generell. Vår klientmasse er bredt sammensatt, og vI kan tilby varierte arbeidsoppgaver med stigende grad av selvstendighet. Vi har et godt verktøy i form av gJenl"lOmarbeidede revisjonssystemer. Alle medarbeidere gjennomgår et obligatorisk opplæringsprogram bestående av interne og eksterne kurs. I kursprogrammet Inngår trening, ved vårt PC'senter. l bruk av EDB i reviston . Vi holder til I moderne lokaler rundt om 1 landet. Vi benytter PC'er til bruk for revlsjonssotlware, spesialoppdrag , egen administrasjon samt opplæring. Lønn etter kvalifikasjoner, pensjons- og gruppelivslorsikring. Arbeidstid: 06.00-t6.00 (vinter) 06.00-15.00 (sommer) Tiltredelse snarest eUer etter alllale. Interesserte søkere kan kontakte vår adm.sjef Roar Gaustad på telefon (02) 420734 for ytterligere opplysninger, eventuelt alllale om Intervju. Skriftlige søknader sendes slik:

C ollegium

REVISJONSSELSKAPET

Havr.ølageret 0150 OSLO t -

nr.: (02) 42 07 34.

BERGEN · BRYNE - DRAMMEN - HAMAR - HAMMERFEST - MO I RANA - OSLO SANDNES - TROMsø · TBONDHEIM • TØNSBERG KONGSVINGER - ØYSTESE INTEANAnONALT: COOPERS & LYBRAND

~UIlBULII!S I

KARAKTERORGASMEN

. EDDA SEAFOOD AlS er lokalisert på Byrknesøy i Gulen kommune , under 2 timer fra .Bergen sentrum. Bedriften er en av landets ledende fiskematprodusenter, og vil for inneværende av få en omsetning i størrelsesorden 15 mill. kroner og sysselsette 25 personer. EDDA SEAFOOD AlS skal videreutvikles innenfor områdene havbruk foredling, salg og eksport. Det skal foretas betydelige investeringer, og det forventes at dagens omsetning vil firedobles innen utløpet av 1988.

<<MIDd Maps» inntar NHH! Et minne fra et Buzan kurs «- Vi må lære å lære»,

sier initiativtakerne bak Buzan kurset.

Da de fire initiativtakerne til og enkelte rapporterte om over kurset, med Kjetil «Buzam> 2000 ord i minuttet - riktignok Gunnarsson i spissen, ble klar totalt Lten forståelse, men dog ... over dette oppl~gget mente de at Dessuten ble det lagt vekt på at dette måtte da være noe for stud . det var viktig å ta hyppige pauNHH. Og de fikk rett. Om det ser, (akkurat der virker det som var reklamen med «Kotle~ på 5 om stud. NHH har en del kompetimer» o.l. som trakk de ca. 80 tanse ..) helst 5 minutter ca. hvert deltakerne opp av sengen i gryot- 40. minutt. Og sjelden har vel ta en Lørdag, eller en genuin inte- sentralhallen vært mer fyllt av liv resse for studieteknikk, skal være og lek enn i de pausene, jeg følte usagt. Men blandt de fremmøtte meg hensatt til 3 klasse på barvar det både Meriono- ubåter og neskolen, overalt stod folk og klubben-travere. Og det var tyde- prøvde å sjonglere, eller løp etter lig forbløffelse å spore hos de ballene - et frydefullt vilt kaos. fremmøtte da de mottok 3 tennisOg alle vi som deltok på kurset baller hver. Tennisballer - og vi hadde det gøy - kurset var velsom ikke har en eneste bane i mils lykke både sosialt og ikke minst omkrets.! Men alt har sine grunfaglig . Og selv om det er mange ner, og i dette tilfellet var de ca. som faller fra etter et slikt kurs så 300 tennisballene lånt fra Tennis tror jeg at Buzan har fått ytterliParadis for at vi skulle lære oss å gere 80 tilhengere her på skolen. sjonglere ... sic - hva er det ikke en kommende siviløkonom må Og visst kan jeg sjonglere! (In. kunne. ternaften neste?)

Stud. NHH har alle 12 eller flere år med studier/skolegang bak seg. Vi har lært fag som Sos.øk, Geografi , Engelsk etc. Og alle har vel plukket opp en eller annen form for studieteknikk . Vi har skaffet oss en måte å tilegne oss stoffet på, en måte å lære på. Men gjennom alle våre år på skole er ~et få som har lært noe om det cl lære. For å kunne lære mer effektivt trenger vi opplys- .. ninger om hvordan hjernen fun - . gerer, vi må forstå mere av selve læreprosessen. Og det er der kurs av Buzan typen kommer inn. Tony Buzan er den fremste på det feltet. Bøkene hans har solgt i millionopplag, og tusener bruker daglig noen av studie/huske teknikkene som han har utviklet. Og i samarbeid med forlaget som utgir bøkene hans har han utviklet et undervisningsopplegg bestående av videoer og a rbeidsbøker. Det var det som lå til grunn for det opplegget som vi hadde her på skolen.

Som sagt var kurset bygget opp over videokurset til Buzan. Men i et kommende kurs tror jeg ikke at videoene er noe must. Til · det var de for dårlige sammenlignet med undervisningen ellers. Lærerkreftene virket overbevisende, både faglig og pedagogisk. (I sterk kontrast til mye av det en ellers bl ir presentert for her på skolen). Selve læreprosessen ble grundig gjennomgått, og teorien bak A3 ark med farger og figurer, såkalte «mind maps», ble grundig presentert. Hurtiglesning ' bleogslå viet stor Qppmerksomhet,

Varierte og interessante oppgave r venter den rette person : - daglig ansvar for økonomi og regnskap _. oppfølging av investeringsplaner - lilkviditetsstyring' og kostnads kontroll - budsjettering - kundekontakt - internrapportering Økonomisjefen vil være bedriftens nestleder. Vi ønsker oss en person med høyere økonomisk utdannelse, fortrinnsvis siviløkonom. ' Det er også ønskelig med noe praksis Stillingen gir gode muligheter for personlig utvikling. Lønn etter avtale. Bedriften vil. væ re behjelpelig m ed å skaffe bo lig. For nærmere opplysninger kontakt Jostein Vågenes, tlf. 057/85 105.

-SIMEN

SKOLEMESlERSKAP SQUASH Søndag 15. mars kl. 12.00. Bergen Squash Senter. Påmelding på IU-tavla innen mandag 9. mars kl. 16.00. Startkontigent = medlemskap i NHHI.

Søknad sendes snarest til

SISU & Bjørn Ståle Tennfjord

EDDA SEAFOOD AlS

5770 Byrknesøy

HOVEDSPONSOR

INTERESSANTJOBB·I OSLO l

ARTHUR ' ANDERSEN

&C9

Realia Safe AfS ~jkel':

Finansanalytiker

Revisjon

Vi Sflkcr en person SOm; • Har int'",."s . '- l .,'·'" ~c j 'or to.ll1aJNcrin o • Jiar analytisk vurdc{'ingscvn:

• Er utadvendt

Skatterådgivning

• Ønsker uHc'rclringe r • Er systematisk i

Konsulentvirksomhet

Vi tilbyr:

'Dt

0 '" ..

,, '

sin ar!x'ids/C}flTI

• Inspirere nde Ol; dVllamisj..: arbeld~miliø i I~Vqi)pu~,('de fukalcr I Ni'dre Slotisgr, i, • God, avlønninlL (m'cr,hll' u.Se l 'l j.,j' ~ . , . Ill!!), • p,'lul!!!hekr ji)l' " / " '1")1'1(1"1 ' , I.'k . •, ,. ~. ~ , ' , l se s ' apet

< sTe l ilC I\umakt med /'1.'1 ' f' " , " rdetall (02) 42 36 60 , 36 l [N;~(:l, Andre Holthe på Illf0l1l1<.l5JOller om stillingen. . de I:-om du ønskeT yne rligere

}?l

Lyder dette intereSs,'1nt, kan du møte oss på

HOTEl NORGE 9. mars 1987 kl. 18.00 Av hensyn ti! serveringen ber vi om at du melder fra til NHH, Nærings!;vsutvaiget, om du ønsker delta,

OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

Realia Safe .NS er et datterselskap av Realia AlS. Norges største børsnoterte eiendomsselskap, Realia Safe AlS omsatte eiendommer i 1986 for over 400 lIIiII, kroner.

Realia Safe AlS, Nedre Slottsgt. 13,0157 Osloøl.llf. (02)4236,60,;36108Q,

• ..,Il .

II6UIlBlJ~

ANNONSE enkelte seksjonene driver med. Er du interessert vil vi foreslå at du lar kontakt med oss på UKErommet eUer i kantinen, du bør vel også lån"e Hviteboken fra UKEN 86 hvor arbeidsoppgaven står meget nøye beskrevet. Denne Hviteboken kan du også studere på biblioteket på skolen hvor vi vil legge ut 10 stykker I tidsskrifthyllen.

UKEstyret søker...

Arrangementsseksjonen Tiden er nå inne til å utvide UKEfamilien med 4 personer - dvs. 4 assistenter, henholdsvis i arrangment-, re~·, økonomi- og PR-seksjonen . A kalle disse jobbene assistenliobber kan virke litt misvisende, da de alle er meget selvstendig og utofrdrende og al dtlt slell ikke dreier seg om å bare hjelpe seksjonsleder. Seksjonsleder og seksjonsassistent vil dele ansvaret over de forskjellige gruppene I seksjonen mellom seg. Denne delingen av ansvarsområder vil skje I samarbeid mellom leder og assistent. I løpet av dette vårsemes.teret og neste høslsemester vil disse togjerne I samarbeid med sekretæren - jobbe nært sammen med å lede , koordinere og motivere gruppene i seksjonen. IUKEse· mesteret vil gjerne seksjonsleder være meget opptatt med endel mer genrelle UKEstyresaker og assistenten vil også måtte kunne overta endel av koordineringen i hele seksjonen .

Dette er den desidert største sek· sjonen i UKEN . Nærmere halvparten av de 550 fUKENsjonærene som ermed I UKEN , er med på å arrangere alt som skjer _på huset~ etter revyen . Det vil være naturlig å dele ansvarsområdet mellom romgruppene og de øvrige.

Assistenten vil være med i StorU· KEstyrel som består av seksjons· ledere og assistenter. på StorUKEstyremøtene vil vi diskutere endel forsåvidt større saker hvor vi føler at det er viktig at vi får flere syn på saken . Assistenten vil måtte til enhver tid ha full oversikt over sin egen seksjon og også en ganske klar oversikt over hva som skjer ellers i UKEorganisasjonen.

PR·seksjonen

Det er meget vanskelig li beskrive med fåord hva som inngår i en assistents arbeidsoppgaver. Vi vil her prøve å si litt kort om de forskjellige seksjonene slik at dere kan danne dere en ide om hva de

Kanskje den sprøeste seksjonen i UKEN . De er ansvartige for alt ut· adrettet virksomhet og har en to· delt oppgave; Skape blest og halloi i byen slik for det første at folk kommer ut til NHH, og for det andre å markere NHH og UKEN i bybildet på en positiv måte.

Økonomiseksjonen En utrolig viktig seksjon som skal ta hånd om pengene, styre økonomien og sørge for at kommer vel i havn økonomisk sett. En utrolig vanskelig oppgave som krever at en kan holde hodet kaldt og få den totale oversikt over hvordan vlligger an i forhold til budsjettet. Assistenten vil i samarbeid med seksjonsleder omorganisere seksjonen slik at vi til enhver tid vil kunne ha full kontroll over hvordan vi ligger an. Det vil ikkeværesnakkom at assistenten skal drive med bokføringen .

Revyseksjonen Revyen er det mange forbinder med UKEN. Den er vår hoveinntektskilde og klan den beste PR for de øvrige arrangmenteten. Sammen med Hugo skal assistenten lede og motivere seksjonen til å lage en knallrevy. Etterhvert som revyøvelsene begynner, vil revyassistenten også fungere som inspisent - dvs. den som sørger for at øvelsene og revyfore· stillingene går sin gang. Dette er bare kort om de enkelte seksionene. Synes du at dette hø-

res interessant ul er det bare å ta kontakt med oss på UKErommei evt. la en titt i Hviteboken på biblioteket . Du trenger overhodet ikke ha vært med på UKEn 86 for å søke -vi serdetsom absolutt en fordel å jobbe sammen med noen som ser UKEn fra en litt annen vinkel. Det er ikke ønskelig at assi· stentene vil stille til aktøropptak jobben i StorUKEstyret vil ta nok tid som den er.

Framgangsmåte fredag 6. mars Søknadsfrist. Søknadsskjema vil bli lagt ut. mandag 9. mars Uformelle samtaler på UKErommet. Alle søkere vil få beskjed i posthyllen om tidspunkt. onsdag 10. mars Endelig beskjed. Vi håper at delle virker interessant for deg og at du kommer innom UKErommet eller stopper oss i kantinen hvis du skulle lure på noe . UKENtIl' v/Rolf

Stavangerske E

6Jestende bedrifts-

leder varen 1987 nrsdag 3. og onsdag 4. mars Hvert semester inviterer Næ· ringslivsutvalget en bedriftsleder til å oppleve NHH i 24 timer. Direktør Ragnhild Sohlberg vil være den 8. næ· ringslivsleder og den første kvinne som skal være -student for en dag- ved skolen. Ragnhild Sohlberg er til dag· lig aktiv som direktør for Administrasjonstaben i Olje- og gassgruppen I Norsk Hydro og sitter som styremedlem i Kongsberg Våpenfabrikk blant andre tillitsverv. Sohlberg er utdannet som PM. i _Public Policy Analysis. ved Rand Graduate Institute , USA og er kjent for hennes arbeid innen Stategisk Planlegging. Hensikten med arrangementet er li skape kontakt mellom sentrale personer i næringslivet, NHH og studentene . Sohlberg vil oppleve studenttilværelsen fra innsiden ved å bo på Hatleberg under oppholdet og møte representanter fra ulike interessegrupper og stiftelsene ved en titstelning på Stupet , bli vist høyskolens i Merionbygget, og ha lunSj med Kollegiemedlemmer. Ragnhild Sohlberg vil være gjesteforeleser i I. Avdelings· kurset Organisasjon og Personaladministrasjon. NU v/Hugo og Nlnl

Vf6 nye medarbeider vil f6 en interessant og utviklende stilling og vil delta i følgende arbeidsoppgaver: ' ' Prosjektutredning og invnterlngsanalyser Økonomisk planlegging og oppfølging Y!dereutvikling av nytt resultatorientert økonomi styringssystem Økonomisk r6dgivning/bistand til resultatomr6dene Regnskapsanalyser Finansforvaltning Selskapet har eget IBM System/36 anlegg. Søkere bør ha økonomisk utdannelse fra universitet eller høyskole. Av patsonliga egenskaper vil vi legge vekt p6 analytisk legning og evne til 6 arbeide

selvstendig. Vi kan tilby lønn efter kvalifikasjoner og en trivelig arbeidsplass.

Bedriften, har gruppelivs- og ,ulykknforsikring ~ pensjonsordning. Nærmere opplysninger kan f6s ved hønvendelse til økonomidirektør Idar J. Kristian...., eller personalsjef Kolbein B. Hausken over telefon 04/52 00 20. Skriftlig søknad med kapier av attester og viinem61 sendes Innen 27. mars 1987 til

DET STAVANGERSKE DAMPSKIBSSELSKAB Personalavdeling Postbaks40 4001 STAVANGER

~U~BlJI!MS I

ANNONSE

«Spro~ Det var på vei hjem fra Studentnattkroen det hele skjedde. Morgenlyset eller Nattskumrn· gen, alt eller hva man vil , virke t som en høyfjellsol på mine blodskUlle øyne. Muntert tumlet jeg avsted , lykkelig uvitende om hva isbelagte fortau kan forårsake a v kompliserte. traumakosmologiske tankebaner.

Vel. jeg gikk altså på ræv (recturn periferum, for de viderekomne). Et knakk var alt jeg hørte. Der Tøk lårhalsen . tenkte jeg.

Også tenkte jeg ikke mer, jeg SA . Blikket var nu tvunget oppad, da jeg selvfølgelig lå i en meget hori· sontal stilling. de r v/fonauskan -

rs for vidarekomne»

ten . Hva jeg SA? Stjerner. stjerner o veralt. Og så begynte jeg å tenke igjen . Og det gikk jo raskt. Da tenktc jeg: erdctlivder ute. lenkle jeg. Jeg sa del hø yt der [eg lå: Ho-ho, er det Liv? En eldredame som hastel forbi så dumt ned på meg og sa: «Nei , jeg heter Charlotte! » - Bare hyggelig, svarte jeg og 101 blikket vandre over himme len igjen . Jegså små menn og enda mindre damer komme mot meg. De kommer fra mars, og jegjajegerfødl i august. tenkte jeg. H va kun ne jeg fo rtelle disse små damer, tenkte jeg, og hva

kunne vel ikke de fortelle meg, - - om rommet utspent, om stjernekrig og sa telitter? Men jeg da, hva skulle jeg si? Jeg måtte jo for telle om NHH , det er klart, tenkte jeg. Om N HH? Hvordan skuI· le de forstå? En ordliste! slo de t meg med ett. Og nedslått og besall av denne tanke lot jeg brukket lårhals være brukket lårhals og småløp hjemover, mens jeg falskt og skjære nde plystret «We are the world». Vel inne raska jeg sammen penn og baksiden a v noen forclesningsnotaterog begynte å karre meg gjennom a lfabetet fra A ti l Å_ nOt! som viste seg meget

vanskelig - min tilstand tatt i betrakming. Vel, ordlisten gjengis her som 1. del av «Sprogk yrs for vidarekomne.

A for A PE Person som aldri kommer inn, eller stud./ine som man a ldri skulle trodd kom inn på N HH . Eks. H vis jeg sier! - Har du lyst på en banan? svarer du: Nei takk. jeg er immatrikulert! B for BRO I LER Stud.linesom griller forelese re i pausen. eller diskuterer med seg selv i kantina for andre.

Hos oss havner

duforlpå skoleb igjen Ikvi. j.." ~r ikk~ kjcdcli;;. Ihvcrt rall ikke

Det ti lære vil bli CII vi ktig-del av jobbcn dill,

cl r1)cid st lpPg'iWCllC olllfaitcJ" de nlcst

- Cjcnnom intt'rnc og ckslernc ku rs i Nurgt"\

11 t lr

ill1t'I'essantl' delc r av nursk nærillhrsliv,

og i samarbeide med vilr internasjonale

I AlS Hcvisioll kan du rå arbeide med noen

forbindelse i ,,!landcl.

il\'

dr sturstc \'irksomheter i landei cller i

Vil dll "He mer o m arbeid og muligheier

lu,lt· "er-tlt'n,

kan du ta kontakt med Svcin l-laug-lund

Vi ha l' n1l'r l'lIn 2000 kUlIdel', Dci cr i seg

pi. Iclefon (02) 15 -l'.l 50.

sd\' cn ~arallti 1'01' at dll vil nl~t CT'

rt'avcl',

m\'Cu-iertc opp-

slutt pti dt~Tl tiden da revisors

jobb bare bestu i il ccrcHe" kundens

rCt!l1skap,

~ ReviSiOn-gruppen s..'I"kul.M'lIl' i AlS H",,·i:;iun-;.:ruPIK'11 I.:UII ,;mul.'IIK'lj"IW l~idl' SlIIt. 4",! :';141Tt' IK,-.Iriflcno IK'I.. " rttr ri" i".i411l~- •,;.: rild!--i\'l1 i.li-'S-

I (la;! mt, dll Vil're kreuti\' 1'01' t, bli cn god

Ij4'IIl'';h'r.

re"isor eller ukollomisk rådgivcr.

AlS REVISION

Det

Cl'

\'iktig nt du kall \'unlcrc kundens

lIulli~llctcl'

1'01' bedret IOllnsomllct,

A. "ære ,'I jOllr i ,·ttr bransje. inncbærer lanbO'( mer enl' kllll11skaper Onl clldrede lovcr og skaUcreglcT"

1'01' ii r.. I.,c IItviklill'rell o·r d('kkc markedets ~ ~ ~ 1)("110\', ICg'Jt.·r

vi stOl' \'t~kt I);' opplærillg og

Tt'prl'~..'nll'n

1-:111" 'i4Ir!O't't> ..tllrsl\' r.." i:,j,ul,..riru l:wr

i l-1m,""I.:,' hyer 1I1I'd ,'11. H,l UIINIIU'. NU arrangerer:

DELOITTE HASKINS & SELLS AlS EI rt·,·i;;joll,;rirrnu lill.:llyth't DI'lHiul' II:L"l.:i ni'l & Seil,.. lnlernutio,ml mc.'tl owr -I0t1 kOlltorl'r i 7;, 1111111. UIISI har U\ t'r 26.I)()O III ISOIIlt: ~,.)I forUlen rt.'\ ii'jtlll .. ri M.'idt'r nled kUIli'llll'lIl\'irk~'lIIhet

piIIllUIl!-'C "mr/·Ider.

+ PLUS CONSULT AlS Hi:.lIllld pil onlTl'ld('lle "knllnmii'1.: IK'drirtl>I\'tldM.·. mhllillj ~trulh dala hdUllltllin;!, i'1.:1I11l'ukUllIllIli:.k rt.. l!--i\"llill;! 4';': ,'pl,lll'ri' II-"'"' irk.... ,II,het .

cUt.'rutda n neise. ~om

Eks. Hvis jeg sier: - Kan du pensum? svarer du: - Litt lite stekt! Ko mbinatorikk: APE UROI LER Stud./ine man ikke skulle trodd kom inn. men som gjør alle mulige forsøk på å bevise nettopp det. C for CITY betyr Bergen . Jfr. Byen e Bergen - Laget e Brann .. . Også kalt Downtown . Eks, Jeg: Skarru ut? Du: Ska inn te C ity 'en . D for DUELL Edel kampsport , også med ord: Tillegge motstander alle gale synspunk ter og å slakte vedkommende i påhør a v så mange lilh0rere som mulig. Eks_ Jeg: Tarru en duell? Du: Nei, jeg har! (vedkommende viste seg ål være fra Toten). Kombinatorikk: C ITYDUELL er ganSke inn lysende: Brann har hjemmekamp, altså del sam · me som BYKAMP. Efor EMBEDE Etlaugclleren profesjon hvori flerta llet har rett. Eks,: Du: J eg har nu mitt em· bede at lenke på! Jeg: Å tenke på dem alle er saktens kræ"ende_ F for Fl LI PENS Outsider, ut vekst. oppkomling. Eks_ - Oln ftlipens! Oin susiedede "esJe tufs! G for GUBBE E n foreleser som kjennetegnes ved at han har tenkt de tanker han har lenkt å tenke. Eks_ Jeg: I-h-a gjør man for å " tenne), til studentdebatt? D u: Legg en gubbe til på peisen_ H for HYSE En stud .line som svømmer

r i <.1\' NO ...~l·S s10I-s1c rt'visjonsril'lnacr.

har \'i rt.~!5SIll"S('r til il holde l~t hoyt faglig-

., . Plus ConsulH ~

«kulluraneRl ekSkurS!Onskveld» mandag 2. mars 1987 kl. 18.30 i aud.A De 4 slore ekSkursjonene som gikk av stabelen i des.1 jan. vil fortelle om de kulturs jOkk de møtte og e lle rs om reiseminne r de siller inne med. Så det blir lysbilder, kanskje video, e llers reiseskildringer og opplevelser fra 4 forskjellige kontinent: Japan, Australia, Saudi Arabia og USA . Alle er hjertelig velkommen til en _Reise Jorden Rundt- på 2'h lime!

I~U~BlJI!..US rundt og rund t i et akvari um

hvor vanne t er tømt ut , men som likevel svømmer som o m ingenting hadde skjedd Eks. J eg: Hvordan går det? svarer du: Du: Blobb blobb Kombinatorikk: HYSEGU BBE En gammel fi skeart som svømmer i glass bolle uten vann og uten å tenke. I for INTERESSANT Stud.line som har al Mye penger, bl Gode kontakter, cl Gode fore lesningsnOlater. Eks. i-Iv:s jeg sier: Jeg: Du er interessant, jo! s ~'a rer du: - Du: Javisst, farfar'n min døde! J for JOVIAL Stud .line som er enig med vedkommende som snak ker (gjerne sistevoterende) dem v: Jo, vi .... al. Eks. Jl'g: J eg mener .... Du: J eg og Jeg: Jamenn ... Du: jo, "i, al. K for KURD ER Po tensiel l Palmemb rdare. Eks. Jeg: Ska du på ferie til S"erige? Du: Nei, fikk ikke innreisetilla · telse da jeg har vært i Syden. L for Laila En dame jeg kjente engang Kombinatorik: KURDERLAILA En kvinne lig kurder ved navn Lai la . M for MOR·BID Mors Ønske (jfr. eng bid = onske) d vs. Stud/ine som sa jada jeg tar NH H . på en mo rsdag for lenge siden. Eks. Jeg: Er du morbid? Du: Nei.pappagutt. N (or NEO N Ned pA. jfr. eng. on = på. Eks. Jeg: Se neonlyset! Du: Ja nå går solen ned! eller Jeg: Jeg føler meg litt neon Ou: Se her. ta deg en uppers (7-uppers) Kombinatorikk: MORBIDNEON Mammadalt·depresjone. O for OPTIMALT Punkte hvor du ikke kan hå ve inn mer ula v ((fan gstk votem) uten at enten I) Det gjør vondt , 2) Fogden skjønner det (kvote· reg.), eller 3\ Ou blir ekskludert av (( Fremtiden i våre hender». Eks. Jeg: Hvordan går det? Du : Optima lt l Jeg: Jasså hvem e r død? p for PRESENS SlUd.line som er der (jfr. 80% av suksess er å være deri Eks. Jeg: Jeg eL .. Ou: E rgo er du. I dag presens. imorgen partisipp. igå r imperfek· turn (dvs. uperfekt). Kombinatorikk: PRE'SENSOPT1M UlVI Nåværende fangstkvote før skatt Q for QED Betegnelse for en student som har bevist det. Hva spiller ingen rolle, da beviset er vanntett! Eks. Ou: Jeg er QED Jeg: Bevis det! R for RALLAR St udli ne som jobber seg gjen· nom bokfje ll på MerionL bokstav for boksta v. Eks. Rallari, rallara, her var det mørkt (hvis lyst går) Kombinatorikk: RALLARQED Sliter' n som beviser det (på exsamen) S ror SAMVITfIGH ET Morsomheter fra Sam kantina. Eks. Jeg: Har så dårlig samvi ttighe t!

ANNONSE Du : Nei, han er jo morsom , ha n ....

T for THRILLER Am: trille, her st ud/ine triller ned ... lil Merino. Eks. Jeg: Hei, lille Thrille Du: Det ekke så spennende! Kombinatorikk: SAMV ITIIGH ETS-

THRILLER

Jeg! A?? Du : J a, leste i 5 dager! \V fnr WINSTON

Røymerke , jfr. Winston C hurchill ( = Vinslcin Kirkebakke) Eks. Jeg: Skarru ha en W inston? Du: Nei, jeg er ikke personlig kristen! X for X St ud.line som lusker seg rundt omgilt av e n aura av mystikk og skjulte talenter/komplekser. y for Y

Sams vittigheter blir så vittig at alle bare triller ned til Meriona U for UNIO N Stud. sammenset ning den motsa tte akse: kantina . Stud.line som smiler i gangene og Eks. US = Un ited Students plystrer «Mot i brystet». V for VANSKELIG Ex . som ikke bestås tross 2 da- Kombinatorikk: XV Jeg spør: Erru XV? gers intens lesing. Du sva rer: Selvfølgelig! Eks. Jeg: Ex. var vanskelig! Jeg sie r: Du er XV! Du: Ja. men jeg tror jeg får en Du slå r! Camclon 4'er

BEDRIFTSPRESENTASJON AV STK Onsdag 4 . mars kl. 19.00 i Aud. B. Standard Telefon & Kabel sti lier med Thomas 0ybø, siv.øk. NHH 85, samt 3-4 andre representanter som vil gi generell informasjon om bedriften og opplysninger vedr. 3 ledige stillinger. For stillingsbeskrivelser se rekrutteringssenteret og NU·tavla. Bedriften vil også delta på jobbmesse torsdag 5 . mars, men vil der i hovedsak ta opp andre ting enn under presentasjonen . Intervjuer vil også finne sted torsdag 5. mars. Etter presentasjonen blir det bevertning i Klubben . Påmelding via NU 's postkasse innen mandag 2. mars kl. 12.00.

VELKOMMEN I NU/Nina

"I KMG BFBTEMMER DU SELV DIN KARRIEREUTVIKLING" le M. Kjette, du er partner og styreformann i KMG Norsk Revisjon a.s. Kan du gi oss noen gode grunner for at unge økonomer skal velge revisjon som yrke?

Å ja. Del e r te mme lig mange grunner for ... Ta bare de beste. Plassen el' tross alt begrenset. OK . Men svarene mine vil Selvfølgelig pre~es av at jeg er i ~MG . En: Som revisor f!rr du e rfaring fra mange bedrifte r av ulike typer o~ størrelser. To: Opplæring og utvik hng er høyt prioriter! innen revisjonsfaget. Tre: Store faglige utfordringer, og utfo rdringene tilpasses den e nkcltes kunnskaper og e rraring. Fire : Du bestemmer i stor grad selv hvor karrieregrcnsene går - i alle fatt i KMG . Ellers i næringslivet må man oftc 'skifte bedrift ,'or å oppnå ønsket karriere utvikling. KMG Norsk Revisjon 8.S er et stort revisjonsselskap. Blir det ikke da mye byrnkrati og et miljø hvor den enkelte medarbeider reduseres til et nummer i rekken? Nei. vi er en kundeorientert organisasjon. Våre kunder trenger raske svar og løsninger fra oss. Vi har e n rckke mindre team som operere r meget selvstendig. De t e r derfor ingen fare for at vi skal utvikle en byråkratisk o rganisasjon . Man kan vanskelig skille tjenestene vi leverer fra de personer som representcrer oss, I en slik virksomhet kan man ikkc redusere e n ansatt ti l "ct nummer i re kken ". Internt satscr vi på å ha et uformelt miljø med stor takhøyde. Oet skal være kort avstand mello m de n sist ansattc medarbeider og ledelsen i selskapet. Med en prosjekt- og kunderettet o rganisasjon kan vi oppnå at stororganisasjo ne n blir det motsatte . av et problem. Siden du sel" er slvilttkonom og statsautorisert revisor, er det primært siviløkonomer dere ønsker.i rekruttere? Nei. Flertallet hos oss ha r bakgrunn fra distriktshøyskoler med revisjon . Vi har og ø nske r fortsatt å ha et blan· dingsmiljø med mennesker med ulik bakgrunn . Rekrutteringskilde ne er handelshøyskoler , norske og utenlandske, Bedriftsøkonomisk Instit utt og distriktshøyskoler .

Ole M . Klette. partner og styreformann i KMG Norsk Rel'isjon a ..~: " To år i revisjo n ti/svarer 4 års erfaring innen øko nom;/"

KMG trenger flere økonomer som ser mulighetene innen revisjon Vi er interessert i søkere både med og ut e n e rfaring fra r evisjo n, sa m t pe rsoner m e d erfaring fra regnskap/økonomi . Vi tilbyr solid faglig o ppbac king. støtt e til vid e re utdannelse og råd i din fo rtsatte ka rriereplanlegging. KMG ha r e t int e rnasjo nalt perso na lutvekslingsprogram. D y kt ige m e darbeider e ka n e tte r en viss tid hos oss be nytte seg av dette tilbude t. Vi har gruppe livsfo rsikring, god pen sjo nsordni ng og tilbyr ko nkurransedyktig lønr~. Interessert? Ta kontak t med Kristin Jacobsen på tlf. (02) 46 59 40. e ller send kortfattet søknad ti l KMG . Pe rsonalavdelingen , postboks 5810 H egdehaugen , 0308 O slo 3, me d opplysninger o m deg se lv og din bakgrunn . Ta gjerne direk te ko ntakt med det KMG-kontor som e r aktue lt for deg.

~ Norsk Revisjon a.s BERGEN: Strandgt. 18, SOOO Bergen. tlf. (05) 3 1 05 lO. OSLOIELVERUM(fROMS0: Postboks 58 10 H egdehaugen . 0308 Oslo 3. tlf. (02) 46 59 40 . STA VANGER: Postboks 57, 4033 Forus , tlf. (04) 57 02 33. ÅLESUND: Postboks 295 , 6001 Ålesund . tlf. (07 1) 21470.

KMG Norsk. Revisjon Q.S er el norsk revisjonsselskap som ogst.! har spesial-kompetanse innenfo r EDB og skatterddgil'ning. Vi er j dag 202 amaue. hvorav 54 er statsautoriserte revisorer. S e/skapet har kontorer i Oslo , Arendal. S/avanger. Bergen. Ålesund. Tromsø og Elverum. Vi deltar i revisjons- og rddgivningsselsKapet KM G som har JO.{)()() O/lsatte i 70 land. Vllre ansatte og deres kompetanse er ",drl viktigste aktivum. Derfor sa/ser vi betydelig pJ o pplærings- og utviklings/iftak for d holde el høyt servicemessig og/aglig nivd. KMG Norsk Revisjon Q.S er fra J. desember 1985 medeier i KMG Data- Plan Q. S. tidligere Data-Plan Q. S. KM G Dala-Plan Q.S er et friltsrdende konsulentfirma og har 2/ konsulenter med spesialkompetanse illIlenfo r

EDB-rddgivning.

•o•

Norges Handelsh S'BL'JTEKETøyskole

If<: ,tl1' , l

fiAL-U, I. LA f'I EC, F,\

1;[,-"-"",i

L--

f(J'.

Lø'ZD>\6 . . .

'------~ ~14l·.·:·U,

\(u Ul:!" ~ '5{"0""""-N I(1n<1W ,,"- )0

~M 1>" "",,,.,-

~~ """""' .. -

Kr. 2,·

;?)

~ r.'/ \

SLENTRE BULLE NR. 6 -

--r ---- -' _.- _.-.

~,>V;r~

•

., ) ! \

._ •

..-- - ' :; .·1 . '. \ ,. . l

. '.

...i',-. .

~_ ~_--'----''

VEN

"ILl~f1BJ

li VA

I. HI/V .. f'\V0Jel. ?

+-\VA- ?

~"Y.

Foz ...

OU lK=

M 0JE.'R -ptJ .

I"", >!l,1t

JE6

\Cl

... .

tx2l '.

V·87

__ .. Ao.. ••

r".-

......-L ••

..:"-' .:~~.: . ~ ',.' "'. .'

t>n.

JO . /---ff?(;

RDE

•