K7 Bulletin nr 11 - våren 1987 by NHH Alumni

I redaksjonen: Råbert Mørdock Johan Grutenberg Tomm Bærntsen Kåre Syvertsen Tyggve Henghan Aase Lionsmess

(Vi står for hvert ord!)

" 1f' J.

_-!,

ST-ØRSTE 'GAVE SIDEN FOREN1NGE'N FOR 1. Foreningens medarbeidere lønnes heretter med potetgull.

2. Første-kullistene mottar en pose ved innmatrikulering, og senere en ved hver bestått eksamen.

3. Man innfører spiseplikt i Klubben.

4. Potetgull brennes om til akevitt. 5. Potetgull serveres til alle

måltid i kantinen. Eks: Skotsk potetsuppe, poteti-kål med potetstappe og pommes frites. p~

BI fikk de potetgull allerede i fjor ..•.. ...._•• .....-... . _......_.. -... _._---_ ... _ ... ..

SISTE: Fra PoIIy fllbltker I Skien • •

•

mottar NHH trolig .Ikke mindre enn 1,8 tonn potetgull. Det.er klart at " 'studentenes ~panje.r har gitt "< •. " " . ', ";, . ·-lnntJ'~td(- ,·, BIIdet av sultende studenter '

6. Igangsetting av

__ ..

_----~--------

holdningskampanjer a l?:

ble foretatt. meddelte ovennevnte det . fri~ende tilbLld til Pirat-auøe. Tallene sier i

"Ta det potet i utlandet"og "Du

kfartekSt:

, ,kan ikke bli 'potet i e,gen by" 3 paller 48 e,sker med to~alvekt på t.B tonn ' '. ". ., . l . . : .. ankominer~~adenf!1å på for.sommeren. _~ ,'. 7. Sett~r ig~ng idekonkurrahser

. h8rom~'" aegInn I

med 200 kg potetgyll som

nertngsledemes sinn. Og nå kommer

På spørsmål om !agringstTlJligheter og

altså hjelpen.

distribusjon. intreffer umiddebartaushet. en

premie.

taushet så stille som bare:en fjert på lesesalen Slik står saken.

Riksk~ndis Svein Bye mottok

på vegne avstyret en inntrengende

kan bli. Et vogntoglass med potet~1I er ikke noe man bare stuer vekk på styrerommet.

Som sagt; denne saken ser ut til å bli en varm

anmodning fra Polly fabrikker i Skien om å ta

potet i tida som kommer, og vi imøteser med

imot en beskjeden forsendelse av foredlede

Her settes fantasien på prøve. Hvordan skal

poteter. Sværerist Bye, SOm av natur har store

m,~n bli kvitt noe nær en årsproduksjon

vansker med å si nei, slo umiddelbart til på

poteter.? Pirat-Bulle ser foreløpig for seg

Pollys generøse tilbud.

følgende alternativer:

I sterk forvissning om at årets gjeming nettopp

med

spenning Sigmas håndetering av saken. Hvis -

alle nå setter en potet, kan vi muligens allerede til høsten høste høstp....

.',

'~,.,

IPira t bunne

Methlie gjør det GIGO

17-mai i Bergen "eller en underfundig opplevelse kun byens innfødte har lært seg å sette pris på" Av Christian Michelsen Når de dystre menn på Eidsvoll i 1814 utarbeidet konstitusjonen, tenkte de neppe over konsekvensene dette medførte. Om de hadde en baktanke om kun å føye enda en fridag inn i rekken av alle de andre, vil vi aldri få svar på. Hvis de derimot hadde forutsett feiringen av denne dag i har

jeg en sterk mistanke om at de hadde betakket seg, og kompromissløst overlatt landet til svenskene. Hva er det som gjør 17-mai . så spesiell i Bergen? Idet store og hele arter nasjonaldagen seg på samme måte i Bergen som på hvilket som helst annet sted i vårt merklige fedreland .

Om dette og mere til kan du høre av denne notoriske kverulanten søndag morgen.

Denne transvestittbataljonen kan stå som symbol påfrigjøring~dagen her i vår ellers så moralelskende stad. Små jenter utkledd i de mest tradisjonsbundne plagg, i et misforstått utslag av spontan nasjonalromantikk, løper rundt og søler iskrem og ketchup på bygdekostymene sine, til foreldrenes store fortvilelse. Små guttevalper med tårevåte øyner og vannkjemmet hår, og med glorete 17-maisløyfer dandert som militære utmerkelser nedover slaget på dressjakkene sine. Disse driver sine fo resatte til vannvidd med sitt ustanselige mas etter heliumfylte mikkemusballonger og annet juggel som fallbys over en lav lakksko. Blå- og rødruss i illeluktende kjeledresser, med rødsprengte øyner og restene av gårsdagens billige rødvin i munnvikene. Syngende

på kryptiske versjelinjer, som tilfredsstiller kravene til rim og rytme på bekostning av det språklige innholdet, marsjerer de mot en, av forståelige grunner, dårlig norskeksamen. Festkledde mennesker i gledesrus over å komme bort fra arbeidsdagens trivialiteter, stimler om prosesjoner preget av hornmusikk og andre støyende elementer. Så langt skiller imidlertid ikke Bergen by seg spesielt ut. Marken i eplet, slangen i Paradiset, erden særegne og i høyeste grad søkte Bergenstradisjonen, "Bauekorpsene", som verdikonservative erkebergensere ynder å kalle dette underlige fenomenet. Disse små geriljaenhetene, som latterlig nok kaller seg bataljoner, har et overordnet mål for øye når

de hver vår driver sentrumsbeboerne til vannvidd med sine monotone trommehvirvler; grunnlovsdagen. 17.mai får de så endelig utløsning for de gjennom vinteren oppbygde aggresjoner. Time ettertime, "bataljon" for "bataljon", gjørde sentrumsgatene om til en slagmark. Ikke med de mistrøstige armbrøstene eller med de såkalte hellebardene, men rett og slett med lyd. Øredøvende lyd som gjør ethvert forsøk på mellommenneskelig kommunikasjon til en i særdeleshet vanskelig oppgave. Krigsleketøy blir fordømt som voldsfremelskende, men buekorpsene får uforstyrret leve videre. Det er en gal verden. Er det rart vi drikker?

)I ·II

::':~: ·. -~iiSI<Ioit'~ni;;;gS~oi~-im~~~jdii:iii:ofil • •:I•••••••• • ~••• • i1] '!: ."':.~-::-~'~ .' .\[= .... . ~ . . . . . i"" ..............., ....·....r-..···C,..... ····· '~. ...,..... ., : ,~ ...... c:.:.~... . . . ~.... .. . .. . .(. . . . (" . . ~.... .

'!\Ft - --

I---

l. ~~-:1T Årets siste .. 0.. . . foreningsmøte går av stabelen i kveld. Budsjetter for underutvalgene H-87 skal fremlegges og forsvares, men disse ventes allikevel ikke å tiltrekke seg størst oppmerksomhet. Det gjør heller ikke Næringslivssymposiets regnskap. 677.000 i overskudd, på toppen av et ellers svært vellyket arrangement må vj gratulere Helge Lund & Co. med. To forsl ag ventes imidlertid å vekke møteplagernes taletrang. Både forslag om kassaregistre i o

••

Klubben, og Bjørn Zachrissons ditto om arbeidmarkedskatalog var nemlig oppe på forrige foreningsmøte, og skapte høylytt diskosjon. Ordstyrer Reite måtte til tider hente frem gloser fra sitt omfattende vokabulars skyggeside for å stagge deler av forsamlingen. I kassaregister-saken endte det hele med utsettelse, med forbehold om at forståsegpåer Simen .M. Stiekler tok kontakt med komiteen som hadde utarbeidet forslaget. Zachrissons forsag er omarbeidet, og

fremmes nå av NU, hvis nestleder du kan beskue annetsteds i denne avis. Forslaget ble forrige gang awist, men Ny mener tydeligvis at det med ny innpakning skal seile velberget forbi Foreningens falkeøyne. Diskusjonens kjeme kan du finne kommentert i "Er konkurranse etisk forsvarlig". At busjettets overskudd nå er senket fra 700.000 til 200.000 skulle borge for det opprinnelige budsjettets seriøsitet. Vi sier ikke mer, og ønsker med Svada velkommen.

Bildet er arrangert

Pir a t bulllle

•• FoR5TA VAR • S,TUA~ON æSA M[IJ PRØVA ·

FANT HAGEN RASERT Sivert M. Falkeid, bitrere enn noensinne Glad og fornøyd; og nylig ferdig med eksamen, ringte Hr Falkeid hjem til gården i Haugesund nå forleden. Idet han var totalt uforberededt på sjokket som skulle komme, ble han desto mer knust når de der hjemme måtte fortelle ham om raseringene .sist søndag pågikk disse helt uten hemninger i hans tidligere hage. Til seg selv sier Falkeid at hendelsesforløpet ikke helt er klartlagt. Sikkert er det i hvert fall at noen av strøkets kviger helt uten skjemsel har tråkket i stykker samtlige av Falkeids japanske løkvekster, som i forrige sommer var til glede for såvel han, som mange andre av egnens importløk-interesserte mennesker. "Uten tvil en av Norges mest interessante samlinger", sier Riksløks-antikvaren til Pirat-Bulle. At kyrne i det hele tatt kunne ta seg inn på området, skyldes at Falke id-dynastiets nærmeste nabo glemte å late att grindi. Kyrne ,vanlig norsk dødt fe, tilhø rer forøvrig Siverts onkel, noe som gjør saken til en ytterst

Lillestøl gjør det.. ......sannsynligvis

delikat affære . Søksmål er likefullt vurdert, men grunnet bøndenes objektive ansvar, tror ikke Sivert dette er veien å gå. "Han er jo tross a~ arveonkelen min", presiserer han i en kommentar. Forøvrig har han allerede fått en smekk på pungen; løkene er giftige, og kyrne stryker sannsynligvis med alle sammen. (For spesielt interesserte : 15,000,x 10 kyr = 150,000 spenn.) Lemfeldig omgang med eksotiske løker er ikke til å spøke med. Siverts nabo har alt spikret opp en plakat på beitefeltet, hvis tekst lyder: "Ta det med ro når du er i utmarka". Vi ser en lijen skjebnens ironi i det at siv øk Falkeid onsdag denne uken tiltrådte stillingen som gartner ved Vaktmestersentralen.

,a ullt-.l f

Macintosh.Og :så?, Innkjøpet er et faktum. Et lekkert tidsriktig anlegg til en praktisk pris av kr. 200000. Nåverdier, internrenter, pay-back og annuiteter er tryllet fram for å forsvare investeringen. Tallenes tale (eller digitale som det også kalles) tilsa uten tvil investering. . Det man diskuterte var hvorfor ingen fant ut dette før. Og så. En masse kapital frigjøres; og alle kapitalistiske hjerter gleder seg. Cash-flow og input' er vil nå framstå i regnskapene, i alle fall Bulles. Innsparing pr nummer beløper seg til nærmere 10.000 kr eller 260,000 kr årlig . Disse pengene eller i ,alle fall deler av dem, skal pløyes tilbake til foreningen (Ies:styret) . Denne tilbakepløyingen skal gå med til nedbetaling av utstyret, noe alle med enn viss . bakrunn fra NHH vil skjønne nødvendigheten av.

Pay-back Men. Iløpet av 2 årvil Bul/es bidrag til dette

overstige investeringen med en kapitalkostnad på 15 %. Og hva da? Skal Bulle forvandles til et sted ved enden av regnbuen, slik at kjernestyrene kan gå å hente bidrag til dekning av uheldige disposisjoner? Eller skal Bulle da istedet bestrebe seg på å nå et enda høyere plan, såvel kulturelt somvisuelt? Skal Grafisk Senter tilføres nye investeringer med sikte på større proffesjonaJijet?

således være lik de variable tilvirkningskostnadene . Dersom Grafisk Senter tilføres store inntekter som det ikke har evne eller anledning til å forvalte, vil det få en kunstig plass i organisasjonen. Senteret må fungere som en serviceavdeling der forbrukerne betaler til minimumskost fortjenestene. Investeringer er det styret som forestår, og drtmåogså nedbetalingen gå.

Priser Et annet spørsmål som naturlig reiser seg etter en slik investering, er prising av tjenester fra Grafisk Senter. Fast/eggelse av internpriser er aldri enkelt, ei heller i denne sammenheng, Dersom Grafisk Senter skulle få oppdrag eksternt og få kapasitetsproblemer, kan fullkost-prising forsvares. Så vil neppe inntreffe, og om det skulle inntreffe, spørs det om en ikke bør vurdere utvidelser her. Noen særlig grad av eksternt salg er Jije sannsynlig,og internprisen bør

Kort sagt Tilbake står vi med: 1. Bulle opparbeider overskudd som pløyes tilbake til styret for nedbetaling og forrentning av investeringen. 2. Grafisk senter beregner seg priser som tilsvarer variable tilvirkningskostnader, hvilke uansett grupper som benytter seg av tjenester herfra. 3. Foreningen formulerer målsetninger for Bulle. Bulles overskudd må på lengre sikt komme avisa og dens lesere tilgode.

Pir at bunne

Sjøholt gjør det med per-i-ferien

. NHHere, et endimensjonalt folkeferd? Det har kanskje vært nevnt før. En gang i mellom har kanskje melankolske sjeler stoppet opp i 9'er-jaget, satt seg ned meg Mykle, og reflektert over hva denne skolen egentlig har å tilføre oss som mennesker. andre har kan hende trengt inn under den symbolske overflaten i "The

Picture of Dorian Gray" , latt seg glede over" Arts for Arts sake" -teoremet, og i bunnløs fortvilelse over hverda~ens realiteter spurt seg det uendelig viktige spørsmalet. "Lærer vi nok om livet ?" sist individer, med deres ideer og deres innsats.

Teknokrati To ganske ulike personligheter, Symposieforeleser Leon Nordin og vår egen kjære professor Mc Kinnon har i alle fall vært inne på problemet Mc Kinnon, som forøvrig øser av sin tilsynelatende utømmelige ide-rikdom på diktsidene i hvert , eneste Bulle, ga oss sitt syn på saken i portrettintervjuet han til beste gav i . jubileumsnummeret ' forrige høst. "Norge, med sin ensidige vekt på ren teknokratisk utdannelse tillater en høy grad av spesialisering, men finner sitt motsvar i fonn av sneversyn og endimensjonalit~t." I-liln savnet Adam Smiths grunnsyn som omfatter bred almenutdannelse i tillegg til den spesifikke fagkunnskap. Adam , ' Smith ville i dag nep'pe '" regnet vårt gymnas blant de institusjoner som tilbyr tilstrekkelig almenkunnskap. Vi 'i Bulle er så hjertens enige. At Mr. McKinnon

LOS-et håp?

også nevner at Bulle er et viktig forum for vårt "nærrniljøs" trang til emosjonelle utløp, det forringer selvsagt ikke hans stierne i denne redaksjon. ,' ',,.; 1'. ' '._

Trencer bredde Leon Nordin, forvrig en svært så anerkjent bedriftskonsulent over

Kjølen, uttrykte noe av Selv ikke den minst det samme i sin regneferdige trengte , forelesning under kalkulator ~il den Symposiet. Tavlen møtte summasjonen. oss med en lang liste Hr.Nordin ristet oppgitt' fag, omfattende både " ,' på hodet, og mumlet noe økologi; psykoiogi, om økonomenes vyer "', .' filosofi, etikk og om "bedriften i sosialantropologi. , samfu'nnet" og "Studenter, hvor mange "bedriften som bøker kan skolen tilby organisme". Ved å dere i disse fagene?" fokusere utelukkende på Svaret gir vel seg selv. faget, mente han videre at en satte likhetstegn mellom foretak og penger, og neglisjerte mennesket. Og uansett hvordan man snur og vender på det, så er bedriften til syvende og

(jrafis tsenter (j\

ra la I

.J~JlJl

~ ~

Man skal i alle tilfeller være fagidiot for ikke å innse at vi alle kunne hatt nytte av et mer sammensatt og spredt faggrunnlag. På. den annen side er det en risiko for at man med et for vidt spekter kunne blitt møtt med en heller avvisende holdning ute i næringslivet. "Vi vil ha fagfolk, punktum." Idrettsstipendiatene fra HA og de ij3Moppkoblede silkeslipsene fra BI ville nok av . mange bli foretrukket. Det finnes dog en mellomting i de såkalte adferdsfagene, som vi dessverre får så .' . forsvinnende lite av. Forhåpentligvis kan disse oppgradere§, gjøres "tyngre" enn hva er tilfel~et i 'dag. I :tillegg setter VI natÅfll.g'(~..s;V.åt 'i. lit til LOS-prosjektet,qer

adskillige millioner er ' investert i forskning på . de foreløpig sl!. vage ' feltene Ledelse, -, ' Organisasjon og ' Styring. Om prosjektet blir en suksess vil vi vel , kanskje se resulfatene av dette i fonn av økt infonnasjon om dette . også ved det regulære studiet. Vi tr enger det!

SKANDALE JEr du 1(reativ? -:Har du S kgper{yst? -o/i{ du prØve markfdets beste 'lJes/(jop Pu6{isfiing utstyr?

9{.å har du sjansen! (jrafistsenter trenger f[ere medarbeidere tir setting av 'Bu[[e. xpntakt: 'Eivimf 'lJevoU effer 1?,.une 1(arfSen via postfiy{[en.

Pr idag er det ingen som kan sette 1kullsbulle som er beregnet til å komme ut 27 august.Begge de to som idag er kompetente til å gjøre dette vil på denne dato befinne seg på språkskole i utlandet. Dette betyr at dersom ingen raskt melder seg til opplæring ( 2 stk i grafisk gruppe er alt for lite), eller det finnes kompetente folk på skolen som er villige til å sette Bulle, har vi to alternativer: 1. Vi kan la være å utgi noe Bulle før uken etter. 2. Vi kan sette Bulle på den gamle måten, noe som medfører en merkostnad på kr 9000 og dessuten setter investeringen i et underlig lys. Forutsetningen var jo at vi hadde nok folk til grafisk gruppe.

Piratl)ulllle

Viktor Norman gjør det med en liten åpen ....... .

Pressekonferanse for UKEN-88 UKEN - 88 hadde pressekonferanse med grapefrukt og pent vær 29. april. Denne nyheten hadde egentlig vært ment å være som betong til høsten dersom den hadde vært et brød, men takket være dette utmerkede ekstranummeret av BULLE blir den bare som en tørr kavring. Det som egentlig skjedde var at UKEN fikk 200 000 av hovedsponsorene DNC og BT, men det vil være å foregripe begivenhetenes gang å nevne det allerede her.. Først spilte nemlig DIRMUS en del større verker både stående og liggende, mens de ærede herrer fra DNC, BT og pressen ankom i et par av militærets jeeper (NHH gutta's tendens

til å bli altfor opphengt i militæret burde' være godt kjent). Så overtok Preben showet. Han tok oss med på en sight-seeing på Hatleberg i anledning plassens l ISO-års jubileum. Det var en rystende opplevelse. Jeg kan nevne detaljer som ett eneste kombinert rom med såkalte boss-spann og en eneste vaskemaskin på SOO beboere, og en manuell parabolantenne som ofte medfører innstillingskrangel med tilhørende spilt blod og tenners rasling. Ellers hadde Sissel Kennethbø havna i heisen, og utvalgte deler av OPTIMUM i trappa. Alle disse sang så det feis. Selve pressekonferansen tok til med visning av lyse bilder. Morten Stige

Preben Svensken velsignet pressekonferansen

stod for regien og gjorde en bra jobb. At han ikke hadde regnet med at det ikke regnet, men tvertimot var bra vær, skal ingen kunne klandre ham for. Deretter overtok sjefen sjøl, Rolv Assev. Han redegjorde kort for målet med UKEN - 88, og kom bl.a. inn på miljøfaktoren. Her nevnte han for det første muligheten for å bedre miljøet på skolen, og for det andre å knytte nærmere bånd mellom Bergen by og skolen. Dessuten er naturligvis UKEN også viktig som en av de viktigste inntektskildene til studentforeninga. FraBTmøtte marketing-sjef Wulf, mens DNC stilte med banksjef Setsaas og Markeds-sjef (de er ikke like internasjonale i DNC) Bull. Hva Bull og Wulf angår, får vi håpe at disse ikke er like aggressive som det navnene skulle tilsi. DNC og BT oppga som grunner for å støtte UKEN medlOOOOO hver (som jeg ved en glipp kom til å nevne tidligere i referatet), at de ville markere seg

Sissel Keneth Bø rødmet kledelig (heisen

på NHH. Setsaas sa også at DNC var glade · for å kunne hjelpe studentene, slik at de kunne få brynt seg på et slikt gigantarrangement. På spørsmål om UKEN -88 prostituerte seg ved å motta såvidt mye sponsormidler, forsikret Rolf Assev forsamlinga om at det ikke skulle bli slik at "når sponsorpengene inn i kassa klinger, UKE - sjela ut av UKEN springer" (sjøl om han ikke sa akkurat det). Ellers foregikk det meste i fred og fordragelighet. Nei, vent litt!

Stud - Vests utskrernte femme fatale brummet nemlig litt over .kjønnsforoelinga i panelet, som kun besto av gutter. Men Assev & Co. rodde seg pent i land (?) ved å opplyse om at kjemestyret for UKEN består av 4 gutter (hvorav 3 var representert i panelet) og 2 jenter (hvorav ' ' ingen var representert i panelet), mens storukestyret faktisk består av 6 jenter og S gutter. Jeg slukte noe grapefruktslafs og gikk ut i solen, en time eldre enn da jeg kom. De grønne kassene trillet nedover veien ...

Ukesjef Rolf Assev holdes oppe av hovedsponsorene BT og DNC.

Piratbulllle

Aase gjør det med et tilfeldig utvalg

Definisjoner: Paretoforbedring: Minst en person får det bedre uten at andre får det verre. Pareto-optimum: En situasjon der ingen paretoforbedring er mulig. Jesus-forbedring: Alle får det litt bedre, unntatt en som får det mye verre.

PARETO-OPTIMALITET I PRAKSIS - ELLER; HVEM SKAL FÅ DRA PÅ EKSKURSJON TIL EKSOTISKE LAND OG DRIKKE SEG FULL PÅ NÆRINGSLIVETS BEKOSTNING? Av Tore E. En av de mer vanlige virus blant studenter ved NHH er spontanglobetrotten. Når man er smittet av denne, gir det seg umiddelbart utslag i en voldsom utferdstrang et symptom som ikke finner lindring før man har fartet halve kloden rundt på andres bekostning. For å støtte studenter i denne meget penible situasjon, har både Næringslivsutvalget og flere frivillige grupperinger påtatt seg ansvaret for regelmessig å arrangere rimelige utflukter til Sovjet, Kina, Australia, USA og Burkina Faso. Valgets kvaler. I likhet med de fleste som påtar seg å hjelpe mennesker i nød, har imidlertid ekskursjonsarrangørene Jor lenge siden måttet innse at behovet er umettetlig. På samme måte som sykehusleger må veie en pasients lidelse mot en annens, må også ekskursjonskomiteene bestemme seg for hvilke medstudenter som skal få tilfredsstilt sin reiselyst. Og dette er temaet for artikkelen; hvordan fordele knappe flyseter mellom konkurrerende siviløkonomstudenter? Venne-kriteriet. Det enkleste er selvsagt at ekskursjonsarrangørene selv på subjektivt grunnlag velger ut de mest verdige turister. Denne fremgangsmåten har sine trofaste tilhengere, ikke minst blant dem som finner det n~turlig hilse på samtlige av sine innflytelsesrike studiekamerater. I likhet med leger som gir sine rike forkjølede venner behandling før fattige fremmede med nakkebrudd, pleier likevel ekskursjoner som følger den nevnte praksis å bli utsau for bitre angrep fra en mindre vennesæl og derfor mer egalitært innstilt opinion. Pare to-optimalt er metoden forøvrig heller ikke. At arrangementskomiteens venner også har høyest betalingsvilje for å dra utenlands vil være et rent sammentreff, - omtrent like

at heller ikke denne løgnen er lønnsom.

lite sannsynlig som at den nakkebrudne ville være ute av stand til å kompensere den lett hostende for å overta hans plass i behandlingskøen. (Jeg har her gjort den forenklende antagelsen at del ikke påfører de andre reisende betydelige negative eksterne virkninger at en bekjent selger plassen sin til en utenforstående).

Q.E.D. Vi ser at Groves mekanismen i virkeligheten oppretter et effektivt marked. Pussig nok har den likevel ikke blitt mottatt med åpne , armer i studentforeningen. .,."

Innvendinger.

Loddtrekning. En mer populær utvelgelsesmetode er loddtrekning. Alle som føler trang til en fjorten dagers ferie langs fjerne lengde- " og/eller breddegrader skriver navnet sitt på en lapp, hvorpå alle lappene legges i en hatt. På første deretter følgende foreningsmøte fyller man opp Klubben (foreningsmøtet blir på dette viset beslutningsdyktig) med håpefulle reisesyke. (En annen form for loddtrekning er den såkalte STG-metoden, der trekningen foregår med tilbakelegning inntil listen er akseprabel. I praksis er denne metoden identisk med venne-kriteriet). Metoden oppfattes som utpreget demokratisk, men

gir tilsynelatende rom for Paretojorbedringer. Tillat f.eks. de heldige uttrukne å selge ekskursjonsplassene sine. Selvsagt vil omsetning kun komme i gang dersom bAde kjøper og selger anser handelen som fordelaktig, og ingen andre rammes av av at plassen overdras. Hvorfor tillates da ikke slik omsetning her her på kremmerskolen hvor mesterhjernen og fascisten Vilfredo Pareto har en slik høy stjerne? Antagelig er svaret dette: Dersom handel tillates ex post, blir fordelingen Pareto-optimal,

men ikke nødvendigvis en Paretojorbedri'ng i 'forhold ' til (den inoptimale) , situasjonen uten omsettelighet Dette henger sammen med incentivene som de ulike metodene gir. Uten omsettelighet ønsker bare de å være med i lotteriet som har en betalingsvilje høyere enn egenandelen. Ms;d omsettelighet derimot, vil de også hjemmekjære hå incentiv til å skrive seg på påmeldingslisten. For dersom de blir trukket ut, så haler de en rask fortjeneste ved å selge billetten. I praksis skjer det altså en overføring fra de reiselystne til Merinosliterne og

Pareto meddeler seg til PiratBulle fra det hinsidige: -Jeg er

meget betenkt over studentforeningens manglende respekt for mine ideer.

Samtaler med ekskursjonsarrangører (foretatt i all hast når disse mellomlander i kantinen for å sole seg i glansen fra sine medstudenter) har avslørt følgende innvendinger mot den foreslåtte 'utvegelsesmetoden:

stuegrisene, og den endelige " . ' betale det den (n + l)'te fordelingen av plasser kunne rangerte studenten har oppgitt like gjeme vært realisert som sin betalingsvilje. ved .... Under dette systemet vil det "For det første vil metoden Markedsløsningen. alltid være rasjonelt å oppgi lede til høyere egenandeler sin sanne betalingsvilje. Med enn i dag. Dermed vil Hvis ekskursjonsarrangørene mindre studentene konspirerer ekskursjonene gå med selger deltagerplassene til de (noe som er vanskelig med så overskudd. Om sponsorene studentene som er villige til mange studenter mottagelige våre oppdager dette, vil de å betale mest, så vet vi at for spontanglobetrottvære mindre villige til å plassene blir effektivt fordelt. viruset), er fremgangsmåten støtte opp om Dessuten vil en slik idiotsikker. Dette vises slik: ekskursjonene. " mekanisme etter alt å dømme også gl eU~J1t li~ ov~kudd , Anja ,at <!u_~,nsker å delta på (uten skatt og etter Til denne innverldingen har utflukten til Burkina Faso, jeg to bemerkninger. 1) sponsing). der det er 30 plasser. Du er Gave-aspektet ved Fordelingsvirkningene skal maksimalt villig til å betale sponsorvirksomheten er jeg komme tilbake til mot kr. 5.000,- for fornøyelsen. kraftig tonet ned de siste slutten. Først skal det vises at det er årene. Oftest er det tale om et bedre å by 5.000,- enn å bytte av tjenester heller enn Den tyngste innvendingen ,oppgi et høyere beløp. tigging. 2) Hvis gavemot å bruke aspektet likevel er vesentlig, markedsmekanismen som vi Skill mellom to tilfeller: er det vel ikke urimelig at vanligvis' tenker oss den, er mottageren bruker gaven som at det er vanskelig å finne (1)5.000,- plasserer deg blant den selv finner det likevektsprisen. de tretti fremste. Et høyere hensiktsmessig? Eksempelvis er det utenkelig bud vil da ikke gjøre noen at man skulle kunne klare ,å forskjell. Du kommer med "For det andre vil , samle alle potensielle og betaler en pris lik den ,ekskursjonskomiteens deltagere for å delta i en nummer trettien har budt incitamenter bli mindre, fordi auksjon (lederen for NU roper man ikke får innvirkning ut nye priser inntil det er (2)5.000,- plasserer deg som .tlvilken pris man selv over akkurat like mange hender i nummer trettien eller lavere. betaler: " været som del er plasser på Et høyere bud ville da flyet). Også dette problemet muligens gi deg en plass på Svar: Ekskursjonskomitens er imidlertid løsbart, hvilket turen, men da til en pris som deltageravgift kan gjeme herved skal demonstreres. er så høy at du ville knyttes til innsatsen - slik at foretrukket å bli hje~me. deres pris fastsettes etter Groves-mekanismen. " ' satnme prinsipp som før. Følgelig vil det alctriløm~ Hvordan skal vi oppfylle seg å oppgi et for høyt kravene til effektivitet (c: beløp.'; Hva ·nå med å forsøke , ." "For,de! tr~dje vil jo , plassene etter dette systemet ParelQ-:Optirnalitet), å slå av liupå budet? Da '> del~ ut etter lOmmebokens 'praktISerbarhet ,og oppstår,en av cijsse . "stØrrelse. Det er vel ikke rettferdighet samtidig? Svaret Situas~neOe:, ,"~o , rettferdig." ;: , er like eilkelt som det er genialt. ', "., " " (3)5.000,~ pIasserer deg som <' Svar: Jeg håper for din skyld nummer trettien eller lavere. at du ikke er tilhenger av Først gis alle anledning til å Et lavere bud gjør ingen privatisering av helsevesenet levere til komiteen en lapp forskjell.. ' med navn samt stØrrelsen på Forøvrig kan loddtrekning av , det beløp man maksimalt er (4)5.000,-plasserer deg blant subsidiert reiser og billig villig til å betale for å være deltagerne. Et lavere bud vil bøttefyll knapt være den med på ekskursjonen. Disse da enten; a) ikke bety noe fra mest hensiktsmessige formen opplysningene holdes eller til,- du blir værende for fordelingspolitikk. hemmelige inntil blant de utkårne og betaler påmeldingsfristens utløp. De samme pris som når budet Vi ser frem mot en snarlig n ekskursjonsplassene var 5.000,- eller b)føre deg til endring av praksis i tråd med tildeles så de n stdentene en plass etter nummer tretti, .. :. god teori som har oppgitt høyest og du vil angre det lavere betalingsvilje. Alle disse må budet. Dermed kan vi fastslå ,

Pira t .bulllle

Økonomer gjør det med modeller

ARABISKE. TANNPIRKERE

SimultaNHHopperne treffer her hoppkanten, og ventes å nd langt ....... .

SIMULTANPARODI I TROMSØ "som å hoppe etter Bjørn Wirkola" På Høyres landsmøte i Tromsø fremførte NHH-studentene Maria Borch Dvergsdal og Svein Gerhard Simonæs sine innlegg i rene "revystilen" . Aner vi med dette spiren til et radarpar som kan skaffe klingende mynt i kassa under kommende UKE? Sammen sto de i alle fall på talerstolen og vekslet om å gjenta de gamle, slitte, konservative dogmer, på en måte som ville fått de tidligere så glitrende stjerner Fred.Astaire og Ginger Rodgers til å rødme av forlegenhet over sin egen inkompetanse. Med sitater som Maos "La de tusen blomster blomstre" og klisjeer som "å luke bort det offentlige ugresset" fikk de oss alle til å undre på om det hele dr~ide seg om jordbrukshøyskolenes dårlige økonomi. Men med ny innpakning svelges jo det aller meste. følge BT inntok de to plassene på talerstolen, hvopå de "hoppet etter Bjørn Wirkola", hvilket umiddelbart synes ganske så oppsiktsvekkende. Som første kvinne siden Anita Wold, som respektløst herjet i landets hoppbakker på 50-

I natt våkna jeg og tenkte på alle de stive unge menn jeg møter. Noen av dem er ikke mer enn 20 år gamle, og allerede inne i den presenile fase av livet. Skjønt liv? Egentlig er det kanskje ikke annet enn et pliktløp mot en hederlig nekrolog, en kjedelig parademarsj nedover Storgata der en finner sin plass i rekka og hilser respektfullt på titler og . symboler. Disse alvorlige unge menn banner aldri i kjerka. De har ingen trang til å forandre samfunnet, men derimot store ambisjoner om å identifisere seg med det. Trygt og godt, og kanskje gullklokke etter 25 år i en kjedelig jobb med en prangende tittel som bærende livskraft. Samfunnets støttepilarer på vei mot et like trygt Ragnarokk ... Det tragiske er at Camilla ofte er deres eneste store kjærlighet, og det er forbløffende, for dama gir ikke nevneverdig god avkastning.

på mandag ble det ikke slik, og det har Brunstad all ære av. Men hva skjer? Jo, folk blokkerer. Mental sperre javnt over. Etter 3 år på Norges fremste høyskole har folk ennå ikke lært å tenke selvstendig ! Hvem er det som har skylda for denne "dersom Viktor Norman ikke har sagt noe om dette, så tør ihvertfall ikke jeg" mentaliteten ? Vel, det er lett å skylde på en tyrannisk norsklærer på gym eller det dårlige undervisningsopplegget en har måttet slite med i alle år, men først og fremst bør en kanskje finne fram et speil...

Og det bringer meg over på en nylig overstått MAKRO - eksamen. Som vanlig en anledning til å hoste opp puggstoff og formler etter hjertens lyst. Trodde mange. Men

kvelder, pølsegrilling, kalde pils og varmt selskap. Og skulle det skli over i varme pils og kaldt selskap, så tar jeg meg en joggetur. \ GOD SOMMER !ff

Av og til hender det at jeg går langs stille skogstjern og serpå speil. Naturens egne speil, ofte opp/ned og fordreid av små krusninger. Altså slik livet selv ofte er, selv om sommeren. SOMMER. Jeg gleder meg allerede til lange, stemningsfulle

"Jeg kan ikke huske å ha godkjent at Bulles overskudd går direkte til Contras" tallet, kaster unge frøken Dvergsdal seg altså inn i denne til tider halsbrekkende sporten. Men tilbake til landsmøtet, som i følge Høyre-avisene var en suksess. I tillegg til simultantalen fikk de utkommanderte også oppleve Rolf Presthus tale med manus på gjennomsiktige videospeil, et middel anerkjente politikere bruker.for å forsterke sin demagogiske kraft: . . Ronald Reagan bruker .forøvrig det sam,me ' . systemet, meni motsetning til nevnte Presthus er presidenten ikke selv ansvarlig for programmeringen av sin egen hjerne. Til gjengjeld er den eldre herren en betydelig bedre skuespiller enn den borgerlige statsministerkandidaten.

ER FRI KONKURRANSE ETISK FORSVARLIG? På forenings møte 30. april ble dette spørsmålet reist under debatten om et annonsebasert overskuddsforetak.ldeen til dette var hentet fra "DIN FREMTIDIGE ARBEIDSGIVER",en trykksak produsert av to studenter ved NHH. Styrets egen utgave av trykksaken ville ha konkurrert direkte med forannevnte, og i den forbindelse stilte en av debattantene spørsmålet om det var etisk forsvarlig å stjele ideer fra initiativtakere ved skolen. Denne formuleringen syntes for meg en smule søkt. I og med at det eksisterer et marked for slike trykksaker, må det være opp til alle de som er villig til å konkurrere på like

vilkår å gå inn i dette markedet. Om konku rrentene tilfeldigvis på en eller annen måte er tilknyttet hverandre, er saken uvedkommende. Konkurranse dreier seg i stor grad om å "stjele'~ en annens produkt, og å skape et substitutt som er

like godt eller bedre. Om dette er etisk forsvarlig , er umulig å svare på. Hvis svaret er ja, impliserer dette at det å tjene penger er etisk forkastelig. Et syn som . forøvrig deles av mange, men av dem er neppe mange økonomer.

Niggeren Owenssprinter. germanerene stuper sprengt den blonde stadion undres og føreren mørkner strengt Men tenk da på alle de jødiske kvinner og menn som sprang for livet i gatene dem nådde dere igjen

Nordahl Grieg

Pir at bunn e

Riise gjør det UFO .....

Norges nye storbank Buskerudbanken A/S, Bøndernes Bank NS, Forretningsbanken NS og Vestlandsbanken L/L fusjonerer til ein bank frå 1.0ktober 1987. Dette vil skape ein ny landsomfattande forretningsbank med desentralisert organisasjonsmønster, med dimensjon og kompetanse til å hevde seg i den stadig sterkare konkurransen. Banken blir organisert i tre regionar: Aust, Vest og Nord administrert frå Oslo, Bergen og Trondheim. Konsernadministrasjonen vil få sete i Trondheim. Banken vil ha ein forvaltningskapital på ca. 30 milliard ar og ca. 2.500 tilsette fordelt på omkring 150 ekspedisjonsstader.

Bedriftsmarkedsseksjonen Bedriftsmarkedsseksjonen har ansvar for kredittarbeid, finansiell og økonomisk rådgjeving, produktutvikling og marknadsføring overfor næringsliv, organisasjonar og offentleg forvaltning. Sterk vekst i arbeidsmengda og auka sals- og rådgjevingsaktivitet gjer det nødvendig å utvida kapasiteten både innanfor kredittfunksjonen og bedriftsservice/ marknadsfunksjonen. Ved seksjonen er det derfor ledig følgjande stillingar:

Bedriftskonsulent/kontorsjef Arbeidsoppgåvene vil bli: *førebuing og framlegg av kredittsaker *fmansiell råd gjeving *prosjektfinansiering *marlmadsføring av bankens tenester . *analysar og kredittvurdering,av eksisterande og potensielle . .' næringslivskundar *bruk av EDB-modellar for budsjettering og analysar Vi søkjer etter medarbeidar med høgare utdanning og med relevant praksis frå finansinstitusjon eller næringsliv~t

Bedriftskonsulent Arbeidsoppgåvene vil bli: .,' *analysar og kredittvurdering 'av mindre næringslivskundar i Bergen *førebuing og framlegg av kredittsaker for mindre næringslivsengasjement *oppfølging/rådgjeving overfor slike kundar. *marlmadsføring av tenester *bruk av EDB-modellar for analysar Arbeisoppgåvene vil kunne bli utvida i tråd med,vedkomande sine interesser og kompetanse. Søkjarar bør ha god økonomisk/baPkfagleg utdanning og relevant praksis.

Produktkonsulent

Arbeidsoppgåvene vil bli: . *salg! marknadsføring av automatisert betalingsformidling (BBS, Vestel, EFTPOS) *opplæring *kundeservice/ oppfølging *prod uktu tvikling Søkjarar bør ha høgare utdanning, erfaring med EDB-arbeid, og kjennskap til datakommunikasjon og økonomi! rekneskap. Manglande formell utdanning kan erstattast med relevant praksis.

Bedriftsrådgjevar Arbeidsoppgåvene vil bli: . *salg/ marknadsføring av bankens tenester *rådgjeving og konsulentoppgåver innen økonomisk styring og Cash Management *opplæring *produktutvikling Søkjarar bør ha høgare utdanning, og helst ha praktisk erfaring frå økonomi, rekneskap og! eller revisjon. Stillingane vil medføre stor kontakt med kundar og andre fmansinstitusjonar, og for alle stillingane vil det bli lagt vekt på at søkjarane er omgjengelige, initiativrike, samarbeidsvillige og at dei kan arbeida sjølvstendig. Nærare opplysningar om dei fire stillingane kan du få hos banksjef Jacob Alvheim, eller ass. banksjef Eivind Lunde. Vestlandsbanken har som målsetjing å få ei jamnare fordeling av menn og kvinner på alle nivå i organisasjonen og oppmodar derfor kvinner også til å søkja på desse stillingane. I

Skriftleg søknad på alle stilling ane skal sendast til personalsjef/ konsern, soussjef Per Hæreid, Vestlandsbanken, postboks 1162, 5001 Bergen, innan 25/51987.

Vestlandsbanken

Piratbulllle

Rektor gjør det kollegialt

NAR A VSL0RES EGGETRIKSET ?

-MERINO ER ET TOMT SKALL! Av Jon Erland Madsen Jeg har nettopp avsluttet 2.avdeling på NHH. Opprinnelig valgte jeg markedsføring og organisasjon som særområ_der, men av frykt for å bli varig mentalt skadet ble det førstnevnte droppet etter få forelesninger. Heller ikke organisasjon ble noen suksess som særområde. For meg har begge de to nevnte fagene artet seg som en blanding av gode historier fra bedriftslivet, oppfordring til manipulasjon av mennesker og dårlig synsing kamuflert som vitenskap. Alt

dette tildels fremført av utbrente kursledere som nøyde seg med å presentere gjesteforelesere uten å forklare hvilken sammenheng deres bidrag eventuelt hadde med kurset forøvrig, og som ofte virket helt uforberedte til forelesningene. Jeg mener begge de to nevnte instituttene er en skam for skolen. Selv om det' finnes hederlige unntak, er det som presenteres stort sett en evig strøm av svada. Blir den ikke stoppet, er dette før eller siden nødt til å slå tilbake på hele skolens renomme.

selvfølgeligheter. Organisasjon og markedsføring er sammfunnsfag. De omfatter reaksjoner og mekanismer som om mulig er enda vanskeligere å måle og å 'f ormulere presist enn forhold iru'ten økonomien. Det er derfor ikke å vente at vi skal presenteres for normative mOdeller som kan brukes som re~snor i en hver praktisk sitPasjon - et fag som organisasjon legger da også ve~ på dette. Liekvel presenteres vi for konsepter som f.eks. "bedriftskultur" so~ ikke engang blir defmert skitckelig. Med henvisninger til ~osialantropologien blir "kultur"-variablene t.o.m. fremstilt som egnete styringsparametre. På samme m~te som private ko~ulentfirmaer stadig er til å frembringe nye ukter for å ha noe nytt å påå ytte sine kunder. kaster institutt for organisasjonsfag seg mer eller mindre ukritisk p ~bølgen. Er det utsiktene til nye, fete lærebokhonorarer som lokker. eller hva skyldes det at man kan kas te fram slike dårlig udokumenterte påstander?

..,.V-

Forsåvidt er "bedriftskultur" et ønskekonsept for upresise forskere. fordi det er umulig å gi noen eksakt påvisning av de forskjellige kulturelle verdier og normer. I sosialantropologien brukes metoden "deltakende observasjon" for å forsøke å fastslå slike forhold, men da ved at observatøren deltar i rriinst et år. (Opptil 3-4 år er langt fra uvanlig). Organisasjonskonsulenter har naturligvis ikke tid til slikt (som heller ingen kunde ville hatt råd til å betale) og presenterer organisasjonens "kulturverdier" etter få dagers besøk. De har heller ikke tid til bare å observere, så de intervjuer folk om deres normer istetdet(!). Det kunne sies mye mer om dette konseptet - poenget er bare at det langt fra er enestående. Opportunismen rår: "Dette er inne, det er dette det er lønnsomt å drive med akkurat nå". er budskapet som trenger seg frant mellom setningene. Manipulasjon Ingen av kursene i organisasjon har tatt for seg muligheten av at det kan eksistere reelle

interessekonflikter i organisasjonene. Det er ikke selvsagt at de ansatte f.eks. i et fmna i en høyvekstbransje har interesse av å bidra til at det skapes nye millionærer. Ledelse er bruk av makt. Ikke det at bruk av makt er illegitimt. Få vil mene at f.eks. Hæren skal styre seg selv. med den målsetting å maksimere velferden for sine egne medlemmer. Poenget er bare at eksistensen av slike grunnleggende interessemotsetninger mellom "eiere" og organisasjonsmedlemmer må antas å være reglen snarere enn unntaket. og dette hoppes det elegant bukk over på Merino: God organisering og god ledelse bidrar til større effektivitet og dermed bedret lørmsomhet. Hovedrunnene til at dette kan være vanskelig å realisere blir ikke drøftet, eller blir fremstilt som irrasjonell "motstand mot forandring". Jeg tror ikke det blir særlig gode ledere og organisatorer av slikt. Det ble heller ikke gjort klart i hvilken grad man burde fortelle de ansatte hensikten med de mange anbefalte tiltak for å "forbedre" bedriftskulturen eller fremme sosialiseringen. Å forsøke å påvirke folks adferd gjennom fordekte virkemidler kalles manipulasjon. Dette har et etisk aspekt som en akademisk institusjon plikter å klargjøre for studentene. (Personlig tror jeg at det også har virkninger på effektiviteten - folk er ikke idioter og ærlighet hevdes som kjent å vare lengst.) Markedsføring Det er nesten unødvendig å trekke frem dette fagets mangel på et overordnet konsept, på underbyggende teorier. på presist definerte begreper og ikke minst på empiriske undersøkelser. Jeg har vært på forelesninger hvor skarpe. retoriske spørsmål som "har vi kompetansen, kjenner vi kulturen, kan vi språket?" har blitt stilt, men ikke relatert til meningsfylte forhold. Forelesninger legges opp slik at enhver veltalende leserbrev forfatter kunne ha holdt dem: Synsing. anekdoter og enkeltstående eksempler komme,r i en evig strøm sammen med selvfølgeligheter. selvfølgeligheter,

I bunn og grunn er faget tuftet på en rekke enkelttilfeller av suksess i næringslivet. Ved å unnlate å definere begrepene klart, blir sammenlikninger mellom hendelsene vanskelig å trekke. Utenforstående effekter (var det god markedsføring eller helt andre faktorer som bidro til resultatet) blir ikke diskutert. De fleste pensum-case er hentet fra bedrifter med enorme ressurser - en virkelighet de færreste av oss vil få oppleve på nært hold. Fremføringen er derimot ofte upåklaglig i sin begeistrede entusiasme. Overføringsverdi Jeg har allerede nevnt et eksempel fra organisasjons faget hvor begreper fra sosialantropologien er forsøkt overført på organisasjoner. Andre eksempler er bruken av psykologi i markedsføring (kjøpsadferd) og også de temmelig springende slutningene vi ser mellom laboratorieforsøk og ukontrollert dagligliv i faget arbeidspsykologi. Det virker ikke som om det er teorien som har motivert praksis her. men snarere at det er folk med en oppskrift av mystiske besvergelser (moderne. tomme managementuttrykk) og uforklarlige ritualer (ledertrening) som fortvilt forsøker å overbevise verden om at deres fag ikke er enda en "new age"-religion. men vitenskap: Se. det passer jo akkurat med funn i fag "X". Merinosfagenes metode Verden kan deles inn i det som er over. det som er under og det som er på sidene. Dette pr.defmisjon. Om du kommer trekkende med elementer vi ikke hadde tenkt på, er det din problem å plassere dem enten over. under. eller på siden. (Jmfr. modeller som "handlingsrniljøet"• inndelingen av befolkningen i kategorier etter livsanskuelser hos Kotler etc.) Vi kan nå tenke oss at noe skjer i en av ''boksene''. Vidre kan vi tenke oss at dette påvirker noe i en av de andre boksene. Vi tenker oss at dette kan skyldes visse ting. Denne' fremgangsmåten er

selvfølgelig egnet i en innledende fase aven teoriformulering. Problemet med Merinofagene på er imidlertid at for få virker interesserte i å formulere stringente teorier. Enda færre er istand til, eller gidder. å' skissere fremg angsmåter til empirisk testing av teoriene. Selv konsepter som ikke holder i streng. empirisk forstand kan overleve ved at de oppleves som nyttige over _ , tid. I Merinosfagene er det imidlertid ikke stabiliteteten til de forskjellige modeller som er fremtrederrde. snarere at en typisk "teori" innen fagene har en levetid på 1-5 Ar. Man følger _da med i tiden! ,: En slik situasjon - og -særlig det at vi studenter godtar den som umælende kveg - virker naturligvis som en magnet på . dilletantene: Organisasjonskonsulentene har enda et fantastisk produkt · som vil gjøre ledeme til superledere, lærebokforfatterne kan komme med nye utgaver med enda kortere mellomrom: Denne boken burde være obligatorisk for enhver som skal lede mennesker. Personalet I tillegg til de manglene jeg mener selve fagene bærer preg av. er det også mange vitenskapelig ansatte i Merinofag som enten er forbløffende svake i sine egne spesialfag og/eller gjør fmt lite. Det furnes enkelte meget hederlige unntak, men de furnes tildels i posisjoner hvor de bærer et del ansvar for hvordan deres kolleger gjør jobben sin. Kanskje skulle man vært glade for at vitenskapelig ansatte i det minste ikke legger seg i selen for å spre ytterligere svada utover passive studenter. men noe av bakgrunnen for at jeg i det hele tatt gidder å skrive dette innlegget er at jeg tror organisasjon, strategi og markedsføring er spennende felter. Det furnes utviklingstrekk som virker løfterike. men NHH har små muligheter til å følge dem opp med den nesten teorifiendtlige vinklingen som tradisjonelt har dominert vedkommende institutter. og det personalet som eventuelt måtte gjennomført de nødvendige forandringer.

< '

I det minste innebærer nivået på deler av personalet en kjempeutfordring for ledelsen aV skolen, en utfordring jeg i dessverre ikke kan se blir tatt alvorlig. Jeg mener man må begynne med en kritisk gjennomgang av fagene. av de konsepter som ligger til grunn for undervisningen. Det er , nærliggende å tro at det nettopp er all svadaen i Merinosfagene som har gjort det mulig for en rekke inkompetente mennesker å leve et liv på NHH uten å bidra hverken til faglig eller pedagogisk utvikling: Det er igrunnen ingen faglige standarder å vurdere deres innsats opp imot. Jeg tror også at skolens ledelse kunne gitt et bidrag til en forbedring av situasjonen .(det er folk som gjør så godt som ingenting også på andre institutter) ved åpent å erkjenne problemene, og i verste fall oppfordre folk til å søke seg vekk fra skolen. De fleste ansatte i Merinosfag kunne sikkert fått seg godt betalte stillinger i næringslivet hvor de. i tillegg til ikke å ødelegge så mye for så mange, kanskje ville blitt stilt krav til. Unionsoppløsning? Organisasjonsfag og markedsføring har hittil levd i behagelig tilbaketrekning fra oppmerksomhet utenfor deres egne fagmiljøer. Vi må regne med at dette vil endre seg, nå som "alle" skal studere økonomifag og det offentlige dessuten har tatt initiativ til en kjempesatsing på forskning innen Ledelse, Organisasjon og Styring.(LOSpro~jektet) .

Jeg mener det er en alvorlig fare for at hele boblen snart sprekk barna tror bare på det snudde eggeskallet et visst antall ganger. En offentlig skandalisering av metoder og arbeidsmoral på våre Merinosinstitutter vil kunne sverte omdømmet til hele Norges Handelshøyskole. Om de ikke får skikk på sine sysaker ville det vært bedre å legge ned instituttene og latt studentene ta fag på universitetet i stedet eventuelt fjernet fagene helt fra studieplanen.

DET LIGGER FORSKNING BAK DER NHH GAR FORAN 路 ;

Piratbulllle

Torger Reve gjør det i markedskanalen

KNUSENDE SEIER Back to normal i vårens sprøeste eventyr

BI"s ankermann omsider på vei mot på mål

1987 skulle bli året da stlJd. NHH tok kratig revansje. To år på rad har våre lokale helter måttet innfinne seg med å se BI-løpernes rygg på ferden over fjellet. 'Dvs., om de da i det hele tatt hadde hobbyøkonomene

innen . synsrekkevidde. Men , i år vi ste det seg altså at de tidligere så kjappfotede BIstudentene sku lle få bite i det i det su re eplet, "to eat dust" som det visstnok heter på fagspråket. Allerede før løpet var det klart at BI skulle få kjø rt seg i år. Professor Andreas Falkenberg holdt en tidvis morsom tale, hvor han foøvrig bedyret at hans instilling til løping som sådan var rent teoretisk. Derpå gav han de fremmøtte en ganske så detaljert beskrivelse av NHHernes firetakter (pust-to steg- .pust osv), og satte denne opp mot Bis stakkarslige totakter.

Bare denne forskjellen burde væ re nok til å knekke PC-gutta fra øst i de verste motbakkene. En av Bis gjengangere, Krebs, hadde forut for dette fortegnet stafettens , historie, og i likhet med ordfører Lisæths plattheter, forbigås dette i pinlig stillhet. 1.etappe ble som forventet en "killer". Ledsaget av de sedvanlige heia-rop understrsket Andreas Falkenberg sin firetakters-to fi, der han med sin kjappe vending av Sjøfartsmonumentet vakte tilskuernes beundring. Det eneste aberet var at han måtte se seg slått med adskillige metre

DETTE ER DITT LIV På et tidspunkt der Kate Guldbrandsen ikke når opp, og tilværelsens uungåelige virkelighet (dvs. examen) nære mer seg, kan det være på tide å gjøre opp status. Vi kom hit med store forhåpninger, noen av disse bar virkeligheten vasket bort (hva annet kan man kalle det i en by som Bergen), andre har vist seg mer realistiske. Myten om NHH-ere som pappagutter har vist seg relatIv. Det har ikke den om bergensjomfruenes lettlivethet hva mannlige NHHstudenter angår (at de i disse AIDS-tider ikke lenger står i kø for å bli deflorert , kan være det samme spør du oss, ensomhet er veien til et langt liv). For mange har det minst flatterende vært fagene og foreleserne. Etter et år i ~etodekursenes tegn er VI mange som er skuffede og desillusjonerte. Vi er kun blitt presentert for fonnler og metoder, flere av dem har endatil vært relativt kompliserte. Det er vanskelig å forstå deres praktiske

anvendelse. Teoretikere har vi vært lenge, og tørrere blir vi. Til slutt ender vi opp som Høyblokka. Skapende fantasi og kreativ tenking er forebehodt de utenomfaglige aktiviteter. Måten fagene er blitt presentert på er tidligere kritisert, og med rette.Mange har funnet ut at barndommens veiledere var adskillig mer inspirerende enn sine mer beleste kolleger. Det kan synes som om faglig tyngde er omvendt proporsjonal med pedagogiske evner (eller vilje).Stort sett er vi blitt foret med monotont, fantasiløst stoff, som etter en tid uvergelig har tvunget Dagbladet frem. Forandringen ville bli ubetydelig om vi skiftet ut våre forelesere med statuen av Lehmkuhl og en kasettsp~ller. Da ville

ihvertfall forventningene stemt med virkeligheten. Eldre kullister hevder det blir bedre etter hvert, slikt får oss til å fortsette et år til. Det utenomfaglige og sosiale har vist seg .bedre.NHHS har mye å by på. Men det hjelper ikke å komme intiativløs til paradis. Mange har erfart dette, der det bobler over av intiativ hos noen, skorter det tilsvarende hos andre. Det kunne med fordel vært bedre fordelt. Den største gleden på NHH må imIdlertid krediteres Klubben. Med de faglige ambisjoner trygt forvart i stabilt sideleie på hybelen, har vi inntatt klubben for å bøtte ned øl. Slik kom man ut av den første isolasjonen. Vel og merke med konstant fettlever, men student er man jo bare en gang.

fø r veksl ingen ved Hotel Norge var unnagjort. Løperne forsvant så ut av syne , og Bulle gikk hjem for å lage avis. Det må imidlertid ha gått fort unna for NHH etterdette,noe følgende skjema vel beskriver rimelig bra: *0ystese NHH +7,16 *Voss NHH+9,25 *ÅI NHH +10 *Flå NHH +15 *Fossen NHH +25 Bulle var i kontakt med stafettbussen like etter at Hønefoss varpassert,og stemningen var da på topp. Seieren ble ansett som sikker. idet en selv med forsiktig kalkulasjon kom til at seieren ble på minst 15. min.

Siste,siste, read all the good news!! På telefon fra Oslo fikk Bulle sluttresultatet kort før deadline. Ekstatiske NHH'ere kunne meddele en differanse på 24,09 minutter. sannhet noe å ringe hjem om. Nå hadde man bestemt seg for også å vinne banketten, noe NHH jo har gjort til en vane ved arragementer av denne karakter. Bulle kratulerer så meget med seieren.

PIRAT \(

Ekstra Bul le

Kr. 2

Rf:

VIken 87

\\" ' oo

~ ____--..-7

Dn ALI

•

fF TRo>:.

E K5 AI'1EN .6 ~Plrz:f'

o D

~.::...---- --

Vi feirer vår frihet ! ,-

I -,--_ .... $

\\" '1!6~