K7 Bulletin nr 07 - høsten 1986

I REDAKSJONEN: Sivert Falkeid VI Morten Gjelten V Jon Erland Madsen Il Simen Munter-Stickler Il Jens Petter Olsen V

•

BULLETIN .

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Sats og repro: CENTRUM FOTOSATS NS Trykk: DAGEN

Sverre

Hal1mann: Jeg er

dannei Side 1

FlaUl . av NHH·

FOK ' Studie· sekretær Dlbake-

Visar an Side 5

AUe al HøSl· ballet

Kjell Inge Bjørvik om «innbruddet» i BT:

UTSLAG AV HETSEN MOT GUNNAR NORDHUS .

I forrige uke bragte Bergens Tidende nyheten om at professor Kjell Inge Bjørvik på In:;titutt for organisasjonsfag hadde anmeldt avisen for å ha inngitt fa lsk anmeldelse mot ham. Avisens anmeldel· se dreier seg om at Bjørvik, sammen med Gunnar Nordhus . En av forskerne bak boken « Volden og dens ofre» . urettmessig skal ha tatt seg inn i BT's lokaler for å kopiere dokumenter fra redaksjon· sarkivet, til tross for at de angivelig (,flere ganger» ble anmodet om å forlate lokalet.

Dette luktet skandale, så BULLE kastet seg nedover Merinotrappen for å oppsøke Bjørvik på hans kontor. Bjørvik la imidlertid vekt på at han, egen rolle i saken var uinteressant: «Det er den mangeåri· ge kampanjen for å sverte Gunnar Nordhus som ligger bak,» sier Bjørvik til BULLE. <deg måtte bare taes med i anmeldelsen siden jeg var sammen med Nordhus».

Hvordan kom du i kontakt med Gunnar Nordhus?

Edvard Vogt, som tilhører dette instituttet, og Gunnar Nordhus var i ferd med å lage en bred undersøkelse over volden i samfunnet.

Jeg hadde en viss kontakt med prosjektet, kjente metodologien, selv om jeg ikke direkte hadde noe med det å gjøre.

Den medisinske delen av undersøkelsen ble utført på Haukeland sykehus. Her svarte de som var utsatt for vold på et spørreskjema. I dette skjemaet, som inneholdt en rekke alternativer, var ikke politivold nevnt. Forskerne hadde ikke engang tenkt på det, og det kom derfor som en overraskelse at såpass mange oppga at politiet hadde påført dem skader.

Det er viktig å væ re klar over at Nordhus og Vogt ikke definerte nødvendig maktbruk som politivold, bare klare ulovlige overgrep.

He"leundersøkelsen munner ut i 10.000 tabeller. Fra dette ble det så skrevet en liten rapport, «Volden og dens ofre», hvor politivold var viet endel plass, men også annen voldsbruk inngikk .

Så ble det bråk?

En forferdelig huskestue. Det va r dajeg engasjerte meg. Den hetsen og trakkaseringen som fulgte var interessant for meg fra et psykologisk synspunk t, og særlig fra et organisasjonspsykologisk synspu nkt.

Det er nemlig et kjent fenomen at organisasjoner· når de får seg forelagt informasjon de oppfatter som truende · reagerer med for· skjellige psykologiske forsvarsmeka nismer. Det opereres i litteraturen med en 12-15 forskjellige mekan ismer, men her var det i hovedsak snakk om benektningsmekanismen: Politietaten her i Bergen reagerte veldig klosset . De burde ha sagt «OK. Her er det tydeligvis et problem vi må forsøke å løse».

En annen mekanisme er også utilgjengelihet for informasjon, og det prof.dr.juris Andenæs kaller «falsk loyalitet» -at man står sammeJ; når man angripes.

Nordhus og Vogt fikk også opinionen mot seg, i tillegg til kritikk fra faglig hold. Olweus ved UiB kom med kritikk som i utgangspunktet var seriøs, men han hadde en lite heldig hånd med kritikken som lett ble tilbakevist. Men han og andre fungerte som opinionsledere, han gikk så voldsomt ut at det var vanskelig for ham å tre tilbake.

Neste trinn var at Justisdepartementet nedsatte en granskningskommisjon hvor bl.a. Anders Brattholm var medlem . Denne konkluderte med at N& V's rapport i all hovedsak var holdbar. Men så ble også granskningSkommisjonen angrepet, bl.a. fra politiet som betegnet den som useriøs og som et bevisst forsøk på å skade politiet.

Så gikk N& V til anmeldelse av Morgenavisen som bl.a. hadde skrevet at Nordhus hadde ringt politiet fra Haukeland sykehus og gitt seg ut for å være lege for å få tilgang til en adresse. N& V tapte denne rettsaken i Bergen byrett, og Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste anken som grunnløs. Brattholm & Andenæs har siden stemplet dommen som hea gal.

I fjor kom så Brattholms bok; hele sirkuset igang igjen.

I hele den tiden har Gunnar Nordhus gjennomgått de mest usigeli· ge lidelser. Han er trakkasert av politiet og stigmatisert i pressen.

Bergens Tidende har hele tiden hatt et forholdsvis edruelig fo rhold til debatten redaksjonelt, men det er teknisk direktør GunnarStrandenes som står bak anmeldelsen av Nordhus og meg.

'Saken er at vi hadde hastverk med å finne frem til et innlegg Olweus skrev i 1982, og dro til BT på kveldstid. Nordhus kom først , jeg noe senere. Vi presenterte oss med fullt navn for en dame vi traff i dø· ren, som vi begge trodde var en journalist. Vi gjorde gre ie for vårt ærend.

I

Mens vi lette i klipparkivet ringte eri journalist Nordhus og ba oss forlate huset. Jeg spurte om det var i orden at vi først kopierte de ar· tiklene yi hadde funne t. og damen samtykket til dette. Deretter for· lot vi straks BT. Det viser seg i ettertid at damen i døren var Securitas·vakt uten uniform. Hadde vi visst dette, hadde vi antakelig også tenkt over om hun egen tlig hadde anledning ti l å slippe oss inn , Men anmeldelsen er som sagt etter min oppfatning bare nok et ledd i personforfølgelsen av Gunnar Nordhus.

ET LURTE BULLE! Etter å ha fått trenert semesterets to første møter p.g.a. plagsomt oppsøkende, dårlig forberedte journal ister, så Rådet seg nødt til å søke eksil på Eidsvågsneset. Etter en bedre middag (med pårtvin og siga rer. .. ), kom vi frem til at Bull-innlegget om oss igrunnen burde besvares.

Side 7

SiCilias Slørste

arma al

symPOSløl Side 9

~ ~

~ o . t ..

00

Side 16

REDAKTØRER! I forrige Bulle presenteres Rådet som en «gjeng gamle pam per» som produserer «skvalder» og «kvasiintellektuelt spy». Takk for tilliten!

Strukturendring i Rådet har gitt ny sammensetning denne høsten.

Ledere for underutvalg og uavhengige representanter sitter nå i Rådet. Strukturendringen skjedde fordi Rådet tok selvkritikk og ønsket mer erfaring blant egne medlemmer for å fungere etter intensjonene.

Rådet arbeider for økt kontinuitet innen Studentforeningen. ' De' samme problemene går igjen semester etter semester, og mye tid blir brukt på å løse disse. Dette kan unngås.

Er det da galt å samle folk som vet hvor skoen trykker?

Er det dumt «å peke ut retningen før man legger ut på skituf» ?

Er det teit å legge planer som går lenger enn et semester?

Det hevdes fra redaksjonelt hold at «effektiv informasjon er det som kan formuleres i fem setninger».

Her er de: KORTSIKTIG HANDLINGSPLAN Høst: Forholdet interessegrupper/underutvalg Forholdet NHHS/administrasjonen Sanksjoner ved tillitsbrudd innen NHHS? Kon tinuerlig: Økonomisk styring i NHHS Selvfølgelig kan ikke Rådet alene ivareta den langsiktige planleggingen innen NHHS. Vi trenger innsats og konstruktiv kritikk. (Og det er som kjent lettere å sitte på gjerdet å kritisere enn å gjøre noe selv).

Vi som sitter i Rådet gidder å engasjere oss. Oppgavene for høsten er nå definert.

Kom gjerne med innputs!

Rådet v/Sverre H•. Hilde ~. : Nm, H.

Rådet holder hemmelig møte på Eirls\'lgnes ~t for onJ mulig å unn· gå pressen. Fra venstre: Astrid Giskegjerde, Preben Svendsen, Svere Hartmann og Nini' Heiset som kaster seg over Chateaux Briand. en mellom Bjørnøya·ideen (sanksjoner) og sigarene.

Vi er glade fo r oppfordringen. Når det gjelder fo rholdet interes· segrupper/underutvalg har det kommetjlere innspill i BULLE enn f ra Rådet. Om forholdet ti/ administrasjonen: Les dagens leder.

Sanksjoner for folk som oppfører seg uønskelig kan etter vår me· ning bare sees i sammenheng med privilegiene til de som oppfører seg snilt ogjlinkt. Debatten om den økonomiske styringen har Bulle også engasjert seg i .

Derimot har Rådet · som vi antydet i våre reportasjer · havnet i en håpløs ørkenvandring mellom rollen som strategimaker . hvor vi godtet oss over noe av den svada som har blitt presentert· og daglig policy-maker. Det siste er Styrets oppgave. og Rådet har dermed valget mellom å være overflødige og å være i veien.

Inputs: Vi vil gjerne få lansere SS NORWA Y·ideen! Til våren er det 35 år siden Høyskolens storartede triumfferd til Nord·Norge med M/S Midnattsoj. I mellomtiden har vi blitt mangejler studenter. så nå må det en større båt til Tenk; Ti dager under evige sol med populærjorelesninger. bedriftsbesøk. ekstern profilering på Sø· røya og kontinuerlig internaften i skjønn Forening. &lllen er ka· stet ut på banen. Rådet. og dere må gripe den før bikkja i bakken.

(Ca. pris for turen: 10 millioner kroner).

VARME HANDGRANATER

IRlBULLEIJ

ROM

CL

W

o

W

.....J

NHHS vokser og vokser. På bare 5 år er aktivitetsni- som bl.a. ville ha ført til at studentene fikk adgang til davået omtrent fordoblet, samtidig som det arealet studen- taterminaler sent på kveldstid, har nå blitt trenert av taktivistene disponerer har økt lite. Nå er situasjonen ne- administrasjonen. sten desperat: En streng timeplan for disponering av alle Administrasjonen på skolen har som alle andre en rekke fellesrom, samt underutvalg som skriker etter mer plass hensyn å ta, men BULLE synes studentene her ofte mø(blant disse denne avis), gjør at nye aktiviteter nå ikke ter en uforståelig stivbeinthet som står i sterk kontrast kan tilbys vesentig tilgang til felles ressurser - spontani- til den velvilje såvel vitenskapelig personale som vaktmeteter forbyr seg selv. sterkorpset og andre ansatte på skolen viser.

Plassen har blitt flaskehalsen for Foreningens videre Foreningen lever og forandrer s_eg - de fysiske innreutvikling, og noe må gjøres - helst før Halvard tningene må forandre seg med den i den grad det er muBakke&Co omsider reagerer. lig. Alt for mye står på spill for skolen og studentene til I denne situasjonen er det skuffende å se at Høysko- . at grinebitere skal få lov til å legge en klam hånd over lens administrasjon bare i liten grad later til å være lyd- ethvert initiativ. høre for studentenes ønsker. Et praktisk og billig gjennomførbart forslag om omdisponeringer i studentfløyen, De bør skjerpe seg.

POLITIKK - - for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem, som <;len ene dør, så den andre, og en livsånde har de alle, mennesket har ikke noe fortrinn fremfor dyret. De farer alle til ett sted, de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet. Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden?

GT Det filmes to typer politikere, de som snakker, og de som handler. Så enkelt er det. Den første gruppen handler etter egennytte, mens de andre handler etter nytten samtlige berørte parter får.

Den andre gruppen er en sjelden gjest, med et bankende hjerte utgjør du en alvorlig trussel mot enhver korrupt gjeng som bedriver politisk kameraderi og intellektuelle barrunder for å bli gjenvalgt. De har sine midler, og de bruker demDerfor går verden bare langsomt fremover , og det kan like gjerne skyldes tilfeldigheter eller stjerneskudd som det kan skyldes lokal Pareto-optimisme.

JoJoW CL

De lærde krangler jo fremdeles om hvorfor man begynner å krige og lar de små barna sulte eller man lager atombomber eller giftstoffer. Verden slik som den ennå er, er fremdeles styrt aven gjeng alvorlige menn med sorte sko og tynne smil, mens de luncher og prøver å virke normale . Galskapen er på sett og vis satt i system. De rike blir rikere, mens de som sulter, dør enda raskere. Midt oppi dette går en gjeng kommende siviløkonomer rundt og lærer å ta korrekte beslutninger for om mulig å operasjonalisere dem på et voldtatt publikum. Hadde en-

da verden vært logisk ... Jeg skal ikke protestere, men jeg må likevel melde min dannede avsky mot de mennesker som fremdeles tror at verden er rasjonell logisk deriverbar (Hitler, Vietnam). Tragedien er at en ny generasjon vil begå de samme feilene som før - hvis inl?en bytter kurs.

Samtidig går vi rundt og sikler etter makt, lærer å formulere strategier for å bli adm.dir. før føff, mens alle ligger og kaver i samme søpla, å bli opptatt i det gode selskap, «kili as you smile», bli respektert for din dyktighet til å manipulere og utnytte andre.

Kort sagt, at vi enten, i utgangspunktet er noen sleipinger uten personlig integritet, eller at vi lærer å bli det, gjennom en ensidig fokusering på å maksimalisere individuell nytte.

Det er dette politikk handler om, at vi skal kjempe mot slike sterke aktørers rett til å tyrannisere og utnytte svakere aktører. l vår situasjon er det derfor naturlig å fortsette med bla, bla, bla, liberalisme, bla, bla, bla, liberalisme for alle hvis jeg kan få bestemme grensene, bla, bla, bla, - - bla-bla, bla.

Og verden fortsetter å være vanvittig,mens vi i våre glassinnrammede kontorbur kan rase mot toppen, med et raskt sideblikk til alle de velfungerende råvaremarkeder som sikrer at alle får det beste, slik det står i læreboka.

Mens deler av verden roper etter mat, synger vi videre på'våre lykkelige studentersanger, skaffer oss nyttige kontakter, og noen få velfriserte meninger uten å risikere noe som helst.

Og doper oss med griindermystikk og kunst og kultur. På .høyskolen uten moral, hvor vi tar de riktige forbehold hele tiden, uten å la oss berøre av noe. Vi har allerede glemt sultkatastrofen i Afrika, hvor selv gribbene ikke er fornøyd med maten.

,I_BULLEI

ETIKK l· ATOMBOMBENS TIDSALDER

Det er klart jeg tar det jeg vil ha - fra en ærlig butikktyvs erindringer Jeg lærte tidlig å ta meg ti l rette i min barndoms butikker. Tegneseriehefter, leketøybiler og sjokolade forsva nt ned i lommer og votter. Uskyldsblå øyne og kort guttelugg var det perfekte dekke for den pur unge og impulsive bu tikktyv . Ukepengene strakk sjel den til , i tillegg næret jeg ingen spesielle følelser hverken for forretningene eller deres eiere. Kort sagt, jeg farget min barndoms dal grønnere , uten egentlig å skjøn ne hvor fargen kom fra. Dog hadde jeg enkelte helt klare overbevisni nge r, noe en kan kalle en in dre sølvstemme . Aldri stjele fra kamerater, aldri stjele fra fO'reldre ne dine, aldri ta noe utenfor butikkene.

Senere, når jeg begynte å ane hvordan det hele hang sammen , utviklet jeg en mer bevisst filosofi. Ungdomstiden var preget av en konstant mangel på likvider.

Samtidig begynte jeg å reflektere over hvor alle pengene ble av. Ik ke sjelden kunne jeg følge sporene til de samme varehandler og supermarkeder. Der ble de igjen en del av profitten til butikkeiere og varehushaier. For mine pen ger vokste de seg store og fete så de kunne kjøre enda større biler og bo i enda flottere hus . Dette' fylte mitt unge sinn med harme og indignasjon , skulle mjtt daglige slit med en bunke Aftenposten ikke tjene til annet enn å finan siere ferieturer til Bahamas for personer jeg i utgangspunktet ikke kunne fordra? Jeg bestemte meg for å gjøre butikktyveri til en livsstil.

Imidlertid hadde jeg gjennom nitidig granskning av både skjønnlitteratur .og sakprosa pådratt meg en sosial samvittighet.

En rekke moralske problemstillinger kom mot meg fra de glin sende rekker med fristende hermetikk . Er det ikke ga lt å stjele?

Hvordan skulle det vel gå hvis alle tok seg til rette so m det måtte passe den enkelte?

Etter lang tids overveielse fant jeg ut at svaret på rlet første spørsmålet ikke kunne bli et ubetinget «ja». Vel har vi et sam funn som tilsynela tende skal tilgodese et økonomisk likhetsprinsipp. Skattesystemet skal besørge en viss fordel ing av godene. Likevel viser praksis at de store profittørene slipper unna, enten det er på lovlig eller ulovlig vis. Selve skattesnyteriet, det L unndra midler fra den samlede befolkning, er endog noe som langt på vei er akseptert. Hele bysamfunn går ut og forsvarer sine redere · som takk for donasjoner i form

av monumenter og bygninger.

Selvfølgelig finan siert av innbygge rnes egne penge r. Underlig, dette med rettsoppfatningen . En fattig innbruddstyv bør sperres inne på ubestemt tid, mens statsråder oppnår blankt amnesti på grunnlag a v ubalansert si nnsstemn ing.

N ei, det kunne nok ikke være så galt å raske med seg litt mat og andre nødvendigheter. Det ville nytte lite å vente på at rettferdigheten kom med julenisseskjegg mellom butikkhyllene. Dessuten var det tvilso mt om mitt virke både som tyv og moralist ville ha større ringa virkninger. Som kjent er lovens arm lang og hard, og ingen rimelig bemidlet person ville risikere sin fremtid for en boks leverpostei ellere en gaudaost. De frie godene er forbeholdt de fattige. De stakkars butikkan sa tte har forlengst innsett dette, det er da også disse som forsyner seg..grovest av hyllene. En rimelig måte å fordele forretningens overskudd på, uten å måtte gå veien om resultatløse og nedverdigende lønnsforhandlinger.

Dette var min holdning og mitt utgangspunkt da jeg ankom NHH og Hatleberg en høst for noen år siden. Jeg regnet ikke med å treffe mange likesinnede, til det har de ventende næringslivsbein for stor verdi for den gjengse student. Noen hadde nok tatt med seg kontormateriell fra sitt praksisår som administrasjonsoffiser i militæ ret, men det å ta fra det offentlige a;:stedkom mer som kjent få eller ingen reaksjoner fra eventuelle medvitere.

Dog fantes det en og annen med tilstrekkelig innsikt og initiativ til selv å ville diskontere og omfordele samfunnsformuen. Først vekslet vi stjålne, men likevel oppmuntrende og anerkjennende blikk i de forskjellige kassakøene. Det gjaldt å være forsiktig .

Diskresjon er en selvfølge i vår gjennomsiktige andedam. De påfølgende samtaler over temaet ble derfor henlagt til skyggefulle avkroker la ngt utenfor hørselsvidde. Det gikk mye i taktikk og teknikk, men også de rent prinsipielle og ideologiske sider av saken ble gjort til gjenstand for samvittighetsfull og kyandig drøfting. Noe felles manifest ma- . terialiserte seg aldri . men frokos tmøtene kunne absolutt måle seg med Hotel N orge.

Selv hadde jeg på denne tiden så smått begynt å uta rbeide en moralkodeks. Den gikk i korthet ut på å ta varer der jeg la igjen mest penger, og følgelig også

mest profitt. Tilbudsvarer ville jeg la stå, både ut fra en costlbenefit-ana lyse og et mer høyverdig prinsipp om å ramme der det svir mest. Naturlig nok henla jeg etter dette mine tokt til Kolstad . De fleste innkjøp gjør jeg der, i tillegg er prisene svært stive. Vareutvalget er hellet ikke til å kimse av . Hyllemeter på hyllemeter med lekker hermetikk, store valgmuligheter med hen syn til på legg og en vel utrustet kjøttdisk får fingerspissene til å vibrere hver gang jeg passerer inngangssperren.

Ingen lar seg lenger lure av Kolstads tilbudsvarer. Den drevne butikktyv vet at innenfor finnes både gåseleverpostei og vaktler til full pris, det gjelder bare å ha sid frakk med store lommer.

Lavprishaiene skal ikke dø i synden. Hete tips går på både Pariseragurker og plommesyltetøy.

Etterhvert har jeg utviklet svært finurlige metoder. Selvsagt foretar jeg ordinære in'n kjøp ved hvert besøk. Men så diskret som mulig plasseres nøkkelvarer som røkelaks, indrefilet, sigaretter og krydder i gummistøvlene, i frak kelommene eller simpelthen i bukselinningen . Med en tilforlatelig mine oppsøker jeg kassen , og skulle ·noen gjøre anfektelser er det lett å skylde på for mye lesing og derav følgende glemsorn het. Det er bare å legge an en di stre mine.

Mini Mat og Nye Fosse har alltid vært mere perifere havner på Det er lite praktisk å stappe frossenmat ned i buksen_ Dessuten er min sei las for en rettferdig forde- kvaliteten under enhver kritikk. ling. Mindre trafikk og liten oversiktelighet gjør det lett å ta med seg st'Jre ting som syltetøyglass og hermetikkbokser. Disse er ofte å finne på tilbud hos Kolstad, ' . samtidig som de to lavl!)risbutik kene håver inn på sin elendige sortimentspolitikk. Således slå r jeg tro fluer i en smekk.

Vel hjemme på hybelen fyller synet av de frie godene meg med andaktsstemning og sa lighet.

Det er noe eget ved dette , å kunne leske sin gane og meske sin buk samtidig som rettferdigheten skjer fyldest. Det er i slike stunder, gum lende på et kalkun Iår, at jeg filosoferer over tyveri bølgen på NHH . Hvert semester forsvinner bøker og - enda verre - notater fra lesesalsplassene på Merino. Underslag og svinn på telefoner og dugnadskjøleskap når astronomiske høyder. In teressegruppene reiser jorden rundt for innsponsede midler.

Slik behandler vi våre medstudenter. Vel ute i nærings livet er det de flestes overordnede mål å minimere egen og andres skatt.

Slik behandler vi våre medborgere.

Jeg lener meg tilba ke i stolenog føler meg ren som et nyfødt barn. I morgen skal jeg ha lammekoteletter og jordbær. Det e r på tide å drikke seg ful l.

METT

Bugnende hyller med pålegg i alle varianter. Den skal ha et u ndertrykt sjelsliv, som ikke kjenner adrenalinet koke ved dette synet.

6

ALT VAR MYE BEDRE UNDER KRIGEN

IRrBUl '. ,Eli

Politisk engasjement:

GSTER I dette nummeret av BULLE kaster vi søkelyset på den politiske aktiviteten på skolen. Som det vil fremgå, er dette fort gjort. Men en gang, folkens, i de gyldne og turbulente tidene forut for folkeavstemningen om EF, i Vietnamkrigens, hippienes og studentopprørenes tid, var det ganske ander ledes. BULLEs posthylle måtte tømmes flere ganger daglig, elever førte avisdebatter med medlemmer av regjeringen og folk svingte seg opp til de store retoriske høyder under Foreningsmøtene. Og det gjaldt ikke 700 kroner til Sangri~!

Nede på Merino lusker det fremdeles rundt folk som var ak tivt med den gangen, og vi samlet dem på kursvirksomhetens møterom for å prøve å få et svar på hvorfor det var så stor politisk aktivitet da, og hvorfor den er så liten nå . Samt om dette er noe å bry seg om.

Med nykvessede kulepenner og nyinnsatte blitzba tterier satte vi oss så ned for å drikke av kilde. ne til professor ArnljotStrømmeSvendsen, engang formann i JA TIL EF i Bergen, Ole Berrefjord, aktiv Nei-mann som siden har ført deler av Maktutredningen i pennen, og Torstein Dale, leder i Foreningen i 1969 og tidligere ML-er.

BULLE: Kom det egentlig noe godt ut av den store politiske ak tiviteten tidlig på 70-tallet?

OLE BERREFJORD: Ja . Alle perioder har sine strøm ninger.

En skole må ha kontakt med disse. Man må heller spørre: Er det sa nnsynlig at NHH med en så bred rekruttering som skolen etterhvert fikk , skulle bli stående utenfor? .

Det politiske engasjementet ga gode holdepunkter for å tenke i tidsperspek ti v.

TORSTEIN DALE: Ja. Aktiviteten hadde dels betydning i øyebli kket for folk som sto utenfor . Foreningsmøtet 22/ I 1970 vedtok med 118 'mot 18 stemmer at Foreningen sku lle bevilge 1.000 kroner til de streikende gruvearbe iderne i Kiruna . Streiken dreide seg om et oppgjør med visse organisasjonsmessige prin sipper, og den var ulovlig. Andre ting vi gjorde betød nok også noe for folk rundt skolen, men debatten ga oss større samfunnsmessig innsikt, og var meget nyttig .

ST RØMMEA RN LJOT SVEN DSEN : Jeg har vært her i 40 år. Et sterkt politisk engasjement er et u nnta k her på skolen , særlig i forhold til Universitetet i Oslo. Men ogsåder har det gått i bølger, og til tider har vel studentene vært mye mer opptatt av an-

dre ting. O gså ved Handels i Stockholm og Handelshøyskolen i København og NTH har det vært lite politisk aktivitet.

Men politisk strid er forsåvidt av det gode, det skjerper tanken.

I 70-årene var det større aktivitet og større brytning, men jeg har vært med så lenge at jeg nok er mer interessert i debatten enn i partipolitikk .

Man skal ikke overvurdere betydningen utad . Det sterke enga sjementet i 20- og 30-årene hadde liten virkning på Universitetet i Oslo som sådant, det fikk f.eks. li te gjennomslag i den forskningen som ble drevet. Og jeg tror også arbeiderne hadde og har en så inngrodd skepsis til NHH at 1000 kroner fra eller til ikke gjorde særlig inntrykk .

Men noen i næringslivet begynte kanskje å fundere : NHH som hadde vært et slikt rolig rede ...? Jeg fikk høre enkelte spørsmål fra de kanter.

BULLE: Hvordan virket poli _ tiseringen på miljøet? Var det folk som ikke tå lte å se hveran dre, som slang med dørene ...

OLE BERREFJORD: Nei .

Blant mine venner er det idag vel så mange fra den konservative ' som fra den radikale fløy. Debatten va r nok ganske hard og spissfind ig av og til , men det var mer et rollespill. Jeg ser·tvert imot på . denne tida som viktig for å lære toleranse . Mange tapte det parti politiske engasjementet til fordel for et politisk engasjement.

A RNLJ OT STRØMMESVENDSEN : EF engasjerte he-

le huset, men jeg kan ikke huske at man smalt med dørene .. .

TORSTEIN DALE: Det var nok ganske spent i tiden like før avstemningen , men mer spen nende : Folk kastet seg ut i debatten.

OLE BERREFJORD: Om høyskolen den gangen hadde vært i ro, hadde den vært en asosia l øy i et urolig hav . Med åpnin gen aven større skole i 1963 fikk vi også en bredere rekruttering, og det merket man på skolen: Folk fra de forskjellige landsdelene hadde faste bord i kantina , det var ikke lenger bare barn av næringslivsfolk som gikk her.

BULLE: Hvor kommeret slikt voldsomt engasjement fra - hva sky ldes det at det for 15 år siden nærmest kokte, mens det idag virker gan.ske dødt?

OLE BERREFJORD: Jeg ser for meg at det gå r i sykluser.

90-årene kan bli sedate, men de kan også bli anomiske. Om oljeprisene fortsetter å ligge på 12-15 dollar fatet, vi l det bli bråk.

Men vi lærte at det er helt uforutsigbart når det kommer en politisk bølge og hvor slike initiativer blir tatt. Vi kunne komme med utspill , men det kunne også ' komme initiativer hvor du ble tvunget til å ta stilling. Og endel av de tingene som var nye og om diskuterte den gangen, som f.eks. . at industriforurensninger var en reell kostnad, er idag selvfølgeligheter.

A RNLJOT STRØMMESVENDSEN : Nå er det en stille periode, men før eller siden kom -

mer bølgen tilbake . Bølgen først. og så ildsjelene. Uten ildsjelene blir det ikke noen oppblomstring av den politiske aktiviteten, og det er ikke gitt at de dukker opp her. Ikke her, og ikke nødvendigvis i Oslo med si ne 35.000 studenter.

TORSTEIN DALE: Jeg er enig i det med ildsjelene, men for utsetningene må ligge til rette.

ARNLJOT STRØMMESVENDSEN : Noen drar det heIe iga ng. Problemet er bare at mange, når de er ferdige her, blir sluknede lys mens de før var brennende kjørler.

OLE BERR EFJORD: Ja , men vi har jo ennå ikke sett den fulle effekten av 68-generasjonen . De ble slitne av EF-kampen, og senere i 70-åra kom alle smålige part ikonflikter og dessuten kvinnerevolusjonene . Hva· vil de gjøre når det kom mere en ny strømning? Vil de hjelpe den frem , eller vil de stan ge imot? Jeg er redd det siste.

A RNLJOT STRØMMESVENDSEN: Det som tar livet av mye av engasjementet er partiene. Det er greit å være engasjert i saker, som EF , men parti apparatene er monstre som ikke er innstilt på .å motta ildsjeler og talenter.

BULLE: Partiene likner jo et terhvert mer og mer på hveran dre . De er avideologiserte og personer kjøres mer frem . Går VI mot et amerikanisert system?

ARNLJOT STRØMMESVENDSEN : Det kan hende an dre orga nisasjoner , politiseres.

Foreløpig har vi ingen sterke ideologiske orga nisasjoner, bortsett fra de kristne.

Men jeg er sikker på at det un der en eventue ll ny ideologisk samfunnsdebatt ville strømme på med aktivister.

TORSTEIN DALE : I partiene ligger det ikke så store politi ske utfordringer - men ellers: Den tredje verden , Sør-Afrika , miljøproblemer, krig og fred . Vi har mange utfordringer i form av trusler.

ARNLJOT STRØMM ESVENDSEN : Men hvordan få disse probleme ne ned på jorden?

Politisk engasjement betinger ideologiske konfrontasjoner.

Men når det gjelder disse sake ne er jo alle egentlig helt enige. Det ligger ingen strid her.

TORSTEIN DALE : Jeg er ikke helt enig. Når det gjelder f.eks. hugsten a v regnskogen , så har dette også konsekvenser for vå r måte å tenke økonom i på hvordan vi maksimerer utbytte innen en kort tidshorisont.

Folk har et ansvar og en utfordring . Det er trist å sei le forbi de sto re utfordri ngene verden st iller.

ARNLJOT.5TR0MME- .

SVEN DS EN : De store vyene di Qe er en appe ll bare til skolen og forskerne vå re .:...- om at de skal gi' et bidrag. Det er ikke en a]:lpell om dagligdagse spørsmål som vil nedfelle seg i konkret politisk handling.

BU LLE: Er det trusler eller muligheter som virker mest motiverende på politisk aktivitet?

Til venstre redaktør Gjelten, til høyre professor S trømme- Svendsen som mente politisk aktivitet, foruten eksterne forhold,også var avhengig av ildsjelene: .. ; ) . ..

J

•

IIRlBUUEI

ELEFANTER GLEMMER ALDRI

Fra NH HKs møterom på Merino. Fra venstre BULLE-redaktør Madsen, ha lvveis i sin andre kulepenn, O le Berrefj ord som «i kke ser på Live-A id som engasjement, men ' som rituale», og Torstein Dale som mener det politiske engasjementet i begynnelsen av 70-åra betød mye også for de so m sto utenfor skolen.

OLE BERR EFJORD: Begge deler. Man så seg rundt. Indignasjon var en kilde. Men jeg tror me r og mer på teorien om at nød og angst lærer oss å spin ne. Idag er det vanskelig å få øye på problemene vi står foran . Partiene og mediene - som setter på dagsorden de saker vi skal være opptatt av - fungerer på en pragma tisk dag-ti l-dag basis. Yi har små muligheter til å se fremover.

Men idag møter Norge sin dobbeltmoral gjennom provokasjoner utenfra . Yi får stadig ofte-o re høre at vi ikke er så bra som vi tror. Dette - sammen med personlige forhold - vil være opptakten til det oppgjøret vi får i 90-åra.

Hvor ble det av økobevegelsen? Hvor ble det av partiet Yenstre? Klemt mellom maskiner, blått og rødt, og pressen. Økonomene bør gå tilbake til klassikerne, Yeblen , Weber, Marx, Smith og igjen ta utgangspunkt i deres vide perspektiver.

ARNLJOT' STRØMM ESYENDSEN: Enig. Forskerne har blitt avvisjonisert. De fleste er ukjente med at Smith og Marx hadde spennende grunnleggende forutsetninger om samfu.nnet. I stedet sitter økonomene og stu: derer detaljer i 5-6 år og mist,er oversikten.

TORSTEIN DALE: Dette gjelder jo mest de ansatte. Men også for studentene er det skummelt å være seg selv nok. På mange måter virker det jo som om det er et rikt studentmiljø nå, med UKEN, Live Aid osv., men det er kinkig om folk spiller med for å forbedre sin egen karriere uten å ta et oppgjør med endringer som finner sted i samfunnet.

OLE BERREFJORD« Live Aid og liknende arrangementer er et mediafenomen pluss et behov for avlat. Jeg ser ikke på det som engasjement, men som rituale .

nessanse for dette po litisk a rtik ulerte engasjement på 90-ta llet.

A RNLJOT ST RØ MM ESY ENDS EN : Jeg er enig i det.

Det er ikke lenger noen som går og bukker og skraper i bedriftene, ingen som ukritisk tar til seg partiprogrammene.

Kanskje man også skulle forsøkt å væ re mer kritisk til de næringslivsledere som kommer på besøk hit, ikke bare legge an en ukritisk beundrende mine.

Men da kan du altså få navnet ditt merket.

Likevel bør ikke fo lk holde kjeft og ukritisk drive med strømmen, det vi l kos te dem karakteren fo r resten av li vet.

OLE BERREFJORD: Det er viktig at man krever a t du skal stå for noe. Dette er i ferd med å bli utvannet, også på universitetene. Yi får mangel på folk som ka n tenke selv. Yi har mange nok kaniner, men. hvor er djevelens advokat i styrerommet?

Dette går tapt over alt , men i utenverdenens øyne leder NHH

utvi klingen. siden mange gjerne vil være som oss.

Mange tror at det å være kritisk ti l em isjonen i selskap X er å være krit isk. Men kritisk ho ldning forutsetter også konstrukti vitet. En destruktiv konstruktiv holdning som ødelegger noen løsninger og skaper nye .

I Norge har vi en tendens til å løse problemene gjennom skippertak. Men det er for mye skippertaksmentalitet også i skippertakene. Yi trenger flere origina ler, større spredning.

BU LLE: Men næringsli vet er jo ik ke særlig begeistret for krit i· ske folk. H va sier du, Strøm meSvendsen, som se lv er sty refor· mann i en bank?

ARNLJOT STRØMMESVE NDSE N : Ja, de som begyn ner radikalt og senere konverterer, kaster næringslivet seg over.

Forsåvidt en bra totrekksstrategi. Men dette fører til at vedkom· mende får oppløst karakteren . Et pluss er imidlertid et sterkt poli tisk engasjement ikke.

OLE BERREFJORD: Og de husker forbløffende godt .

«Men Symposiet kommer med ~ngesekken-» I disse, for Foreningen ranser for næringslivsledere økt rimot vil få frem er at Symposiets hos eksterne kontakter både i trange tider, trekkes Næ- dramatisk siden 1985, samtidig inntektsside er uhyre følsom næringslivet og i det politiske miringslivssymposiet i siste Bul- som kvaliteten på arrangement overfor svingninger i deltalge- ljø. Yi føler det meget viktig å dette rennome og le frem som Foreningens øko- det er naturlig å sammenligne seg rantallet fra næringslivet, så det- opprettholde med er blitt adskillig bedre. Sær ~ te må med i vurderingen av hvil- tror vel at et suksessfylt aHangenomiske redningsplanke. lig gjelder dette på foredragshol - ket bidrag Næringslivssymposiet ment i mars 1987 vil gjøre at Bakgrunnen for artikkelen er dersiden. "Her er 'n ok å nevne kan tilføre Studentforeningen . Symposiet på mange måter instiet intervju en av redaktørene NSF's gigantiske konferanse YI- 1987 og i årene fremover. tusjonaliserer seg. Dette tror vi hadde med undertegnede i for- . SION som gikk av stabelen for få vil være viktig både for NHH ge, .' ... nerelt og for Studentforeningen. rige uke. Jeg reagerer litt på uker siden og symposier arran(Ikke minst med tanke på senere at Bulle så sterkt fokuserer på gert av studenter ved andre økoVALGLØFTER arrangementskomiteer). Yi vil det økonomiske aspektet, da nomiske høyskoler.i Norden . l Jeg vil også presisere at den sitintervjuet bare såvidt touchet . tillegg kommer hundrevis av mer tende arrangementskomite ikke derfor legge ned mye ressurser på å opprettholde og forbedre den for spesifikke fagkonferanser dette tema. Når dette allikevel gikk til valg påen målsetning åm «standing» Symposiet har i toppledere. ble et sentralt element i artikå maksimere overskuddet. Det omgivelsene. kelen, føler jeg det riktig å gi . viktigste for oss var og er å lage et Det andre viktige poenget er at sympOsium som ikke står tilbake noen utfyllende kommentarer. Disse ble også gitt Bulles Symposiets resultat til en viss 'for noe a'n ne! tilsvarende arran- FORSlKTIGHET grad herger sammen med den _ På bakgrunn av de refleksjoredaktør, men er ikke viet økonomiske · situasjonen til nor- gement i Norden - ' hverken rent arrangementsteknisk eller på for- ner som her er gjort vil jeg oppplass i intervjuet. ske bedrifter. Dette fordi trangeBUDSJETT Næringslivssymposiet legger frem sitt budsjett på Foreningsmøte idag, og vi vil budsjettere med et solid overskudd. Likevel vil vi advare Foreningen mot å regne med store bidrag fra Symposiet annethvert år. Riktignok gikk arrangementet med et betydelig overskudd i 1985, men mye har endret seg siden den gang.

Jeg-holdningen var for noen år siden det radikale, å tro på sin i : egen evne til å ta stilling og sin i ' ENDREDE RAMMErett til å ta vare på egne private BETINGELSER forhold. Og jeg tror det blir en reFor det første har antall konfe-

re tider gjør at deltagelse -på kurs og konferanser blir bet~deli~ be, skåret i de fleste bedrifter. Den fallende oljeprisen har jo ikke akkurat styrket den økonomiske situasjonen til norske bedrifter, og vi mener derfor det er riktig å vise en viss forsiktighet her.

KRITISK FAKTOR Jeg skal ikke overdrive poengene over, og arrangementskomiteen har stor tro på at vi skal klare å selge arrangementet til potensielle deltagere. Det jeg de-

edragsholdersiden.

Betydelige ressurser legges derfor ned for å nå disse måL

RENNOME Etter arrangementskomiteens oppfatning er det også et annet moment som gjør at maksimering av overskuddet ikke vil være heldig for Næringslivssymposiet 1987. Arrangementene i 1983 og 1985 har gjort at Symposiet på mange måter er i en særstilling hva angår konferanser i Norge.

Vi møter en fantastisk goodwill

fordre Foreningen til en viss forsiktighet med å allerede nå diskontere fremtidige overskudd fra Næringslivssymposiet. Symposiet vil alltid være et arrangement forbundet med vesentlig økonomisk risiko, og driften av Studentforeningen bør ikke være avhengig av stadige, store overføringer fra Næringslivssymposiet.

Helge Lund Leder Næringslivssymposiet

Is

GI MEG DE BRENNENDE HJERTER

_ \<1

"'~ ' ~ ..

····'R·'·'·"'·,-· ·,··

Christian Syse, tidligere formann i Konservativ Gruppering:

-Vanskelig a engasjere studentene politisk o

Fra Kontrast's nattcafe, hvor det i god tradisjon oppsto fra ksjonering utover kvelden. Bildet er fra en intimkonsert med O scar M. Andersen hvor han urfremfører sin udød.e lige tolkni ng av: «Når troll mor ha r lagt sine 11 små t roll».

•

'f

'Med kjærlig fryd vil vi gjerrle få påpeke eksistensen av:

KO Dette nummeret av Bulle inneholder som den observante leser har oppdaget diverse stoff om studentpolitiske akti viteter ved den herværende høyskole . I den sammenheng kommer man ikke utenom fenomenet KONTRAST. Spørsmålet artikkelforfatteren reiser er hvordan i all verden man skal vinkle en beskrivelse av denne grupperingen.

Kontrast er nemlig historien om et eller annet det alltid har vært litt vanskelig å beskrive.

Kontrast er til enhver tid så fylt av - nettopp - kontraster, at aktiviteten er lite forutsigbar, og kun avhenger av hva de enkelte gærningene måtte finne på av fikse ting.

Et intervju av et styremedlem ville f.eks . kun blitt et portrett a v denne peresonen ettersom ingen vel kan hevde retten til å_ uttale seg på VEGNE av Kontrast. En uttalelse av typen: Kontrast mener at osv. faller på sin egen urimelighet. Debatten innad i bevegelsen var i sin tid sterkt preget av om man i.det hele tatt skulle mene noe som helst, og i tilfelle hva? Mange: Hvor Går Vi, Hvem Er Vi, debatter i forbindelse med Kontrasts Krambodturer er allerede blitt legendariske, men har i liten grad ført organisasjonen noe særlig nærmere noen felles plattform.

Styremedlem Torun Reite: Kontrast burde være en antifascistisk tradikal gruppering!

Forsøk på å beskrive Kon trast har som nevnt vært fåfengt. Fra bunken plukker vi : - et forum for egen vekst - et oppsamlingsheat for alle som tror de hører hjemme til venstre for Høyre - en antifascistisk TRADIKAL gruppering (copyright: Torunn Reite) - en fantastisk bla nding

av politiske aktivister, fagkri tiske oppviglere, kulturradi kalere, anarkokapitalister, bitre, gale, særinger, gutta fra Calcutta, andre - Konklusjonen må bli at Kontrast må oppleves. Jo fle re som er villige til å oppleve, jo morsommere blir det.

Kontrast er imidlertid ikke bare kaos. Etter starten i 1983 har det vært avholdt en lang rekke temamøter, studiesirkler, debatter, etc., samt hy teturer og mer festlige innslag som sist torsdags natteafe i Campus. Frem for egen kreativitet& skapertrang!

En annen av ideene bak stiftelsen av Kontrast var at det skulle fungere som et sam lingssted for div . radikalere i en holdningsløs ulvetid . Her kunne man så kanskje slumpe til å treffe likesinnede, og så på sikt rotte seg sam me i egne mer konkrete fraksjoner. Vi venter enda på bølgen - -. l mellomtiden lever & ånder Kontrast som alltid før , og har i høst et styre bestående av Torun Reite, Eivind Roll, Ellen Larsen og Dag Ola v Tennfjord.

Aktiviteten kommer ifølge Torun til å blomstre til utover høsten og vinteren . Følg med.

Møt opp. Bli med osv.

Kontrast er tingen - hvis DU gjør den ti l det!!!

Konservativ Gruppering ble dannet høsten 1984 som en direkte oppfølger til Handelshøyskolens Konservative Studentforening. KG er medlem .av Norges Konservative Studentforbund, men har ingen formell tilknytning til selve partiet Høyre. Christian Syse varfotmanni KGs første leveår, og av den grunn har BULLE iimhentet noen refleksjoner, riktignok høyst private, omkring .både den konservative og den mer generelle politiske aktivitet på NHH. - Vi la i utgangspunktet vekt på en to-sidig strategi for om mulig å bringe politiske problemstil linger inn på banen . For det første tok vi sikte på møtevirksomhet , gjerne med ekstern deltakelse, dernest også å egge til debatt gjennom BULLE. Dette ble bare en betinget suksess. .

- Hvilke årsakssammenhenger vil du regne som plausible?

- På det mer generelle plan har du de typiske strømninger i tiden , hvor individet settes i fokus . Samtiøig er det færre kampsaker enn før som betones på en slik måte at de skaper almen debatt. Enkelte av de saker som vitterlig finnes kanaliseres ogsågjennom andre fora og organisasjoner.

I tillegg gjør en rekke lokale faktorer seg gjeldende. Miljøet på NHH er samlende og konformt. Det politiske engasjement drukner også i flommen av andre aktiviteter, som åpenbart faller mer i smak. Dette aktivitetsnivået krever igjen sin del av fore-

ningsmøtets tid for å løse de rent praktis~/øko'nomiske problemer.

En skal heller ikke se bort i fra at den til tider kjedelige og byråkra,tiske studentpolitikken skremmer bort interesserte sjeler.

- Er «den politiske student» død?

- Nei, jeg tn;H at gløden ,lever hos tien enkelte. Ved kantinebord og i' andre private sammenhenger går ofte debatten livlig.

- H va kan gjøres fo r å bringe dem tilbake på talerstolen igjen?

- Bl.a. kan en søke å vektleg.ge ideologidebatten mer. KG har her en rolle som katalysator. Enn videre burde det ved en økonomisk høyskole være interesse for mer konk rete økonomiske og utenrikspolitiske problemstillinger.

- Hva med miljøvern. nedrustning. den tredje verden osv.?

- I likhet med andre grupperinger betoner heller ikke KG disse spørsmålene nok. Generelt kan det vel sies at de store linjer ofte forsvinner til fordel for detaljfokuseringer .

- Politisk tilhørighet. jeks. til AUF på Sos.øk. i Oslo brukes ofte som springbrett for karrierejegere. Gjør en lignende opportunisme seg gjeldende i KG? - Jeg .tror neppe at det stemmer. Et verv i KG gir nok heller intet avansement på den politi ske karrierestigen . Med andre ord, ekte engasjement!

- Tilslutt. Syse, er Norge et klassesamfunn?

- Det er nok ingen tvil om at det eksisterer skiller, både på økonomisk og miljømessig grunnlag. Det er imidlertid mindre enn før, og ikke så markante som i andre land.

Klasseskillet er fremdeles et faktum i Norge. H er besiktiger ledelsen • _ _ _ _I!!I!II_ _ _I!iIiiIi!!i!~mE__II!:!IIII_IIII. ._ _ _II!I!I_.a___IllI!!_ _ _ _ _ _•

•-< ~i, Ei.ds.~(lld Yerk de. nYre arbetder,b() ligene . red Tyrifjorden. ~ ,

IIRSUUEI

BY OG LAND -

HAND I HAND

Ny politisk gruppering på NHH-

SOSIALDEMOKRATENE SAMLER SEG Kryss i taket! Den nye fraksjonen i det norske studentpolitiske miljø, Sosialdemokratisk Studentforening (SSF) har slått en forsiktig liten rot i NHH*s apolitiske sandkasse.

Begivenheten fant sted sist torsdag 2. oktober, og foranledningen var at skolen ble besøkt av SSF's første og ferske leder Gina Lund, som på sin «kroningsferd» rundt om til landets studiesteder altså også stakk innom NHH. Et lO-talls personer møtte opp for å høre på Gina, som sammen med representanter for SSF-Bergen informerte om hva SSF er, vil, står for, mener og i det hele tatt - -. Hennes ord falt tydeligvis ikke på stengrunn. Etter en times infO.&debatt ble det nemlig nedsatt et 3 personer stort «midlertidig interimstyre» for hva man nå kan kalle SSFNHH, med tredjekullist Jostein Rekkavik som hovedkontaktperson.

ganisasjon som helt konkret skulle drive med studentpolitikk , vokste derfor fram. «Studentpolitikk er i alt for stor grad preget av gamle problemstillinger», fremholdt Gina , og slo vi dere fast at hun ved siden av stud iefinansiering og utdan · ningspolitikk generelt , anser privatiseringen av høyere utdanning som et hovedproblem i tida som kommer.

NY ORGANISASJON SSF er som man skjønner en rimelig nystartet organisasjon også i landsmålestokk, og den startet sitt virke ved semesterstart denne høsten. Som fenomen har den allerede rukket å lage friske bølger i Bergenske studentpolitikerkretser. Enkelte har omtalt SSF som totalt innholdsløs, mens Radikal Fellesfront (RFF) har kritisert SSF for unødvendig å splitte den politiske venstresida i disse studentpolitiske ulvetider.

Gina Lund tok avstand fra alle påstander om innholdsløshet, men valgte å ikke kommentere interne forhold i Bergen . Dette overlater hun til de lokale kreftene som altså nå er i ferd med å organisere seg. Ting hun imidlertid ønsket å presisere var hovedforskjellen på SSF og de tidligere AUF· studentlag. Dette går kort og greit ut på at AUF nødvendigvis sysler med politikk gene·relt.

Dette viste det seg at også de såk,alte studentl<:\gene hadde en tendens til, og behovet for SSF som en frittstående studentor-

150 ELLER MER En av initiativtakerne til møtet, Erlend Hansen (Y), var godt fornøyd etter seansen.

Han har tidligere gjort spredte forsøk på å danne AUFstudentlag på skolen uten videre suksess, og innrømmet at SSF nok klinger bedre i enkeltes ører enn AUF gjør. Erlend mente forøvrig at SSF bør ha gode overlevelsesmuligheter på NHH, idet han anslår mulige A-velgere på skolen til minst 150. En annen ting både han og de andre ildsjelene. var opptatt av, er at SSF sentralt avgjort vil ha nytte av et lokallag her på

• (',RATIS • FOll AUf. GR UN DE RVIRKSOMHET OG NYETABLERINGER-

PROGRAM ÅPNING-INTRODlJI(SJON Da. ute. AGE c:aJUiES, DU.IIIIBJl .

- -Hv ... er a.n typiske etablerer1"' - .. 1ta .... bet1ngel •• r for nyetableringa-virkeoahst."

FINANSIERINGSMULIGHETER: .nrr :

rUNit

HVILKE KRAV STILLES?

IIOkDEaHAUC.

IMDUSTUTONDET:

VELL 1.1oJ'RNSCAUJ).

ORIGO VENT UUS :

DÅGFINN PAUST.

DU:

.!:Non:

aERCEN aANJ. :

ILUIS CMIL PE'M'EJlSDI.

JP.DSLID .

10.15

PAUSE.

10.30

UTSP0RRING AV DE AKTUELLE INSTITUSJONENE:

11.10

"VITA-INNOVA": . Et pro. jekt initierl av studenter ved .TH "09 lfHH . for 1 . . _rbeid I fr.-e fler~ 09 bed~~ nyet.ableringer ved t.verrfaglig ... _rbeid .ellce

ti

11.30

LUNCH.

12.30

"IJE DID IT" .t.erk~

J,UrI G .

aen inge r ad nyet.ablerin g a -virkaolllhet..

.REIV1~

-osl o~nken

NILS O'M'O .RJASETER .:;,

NOE FOR , STUD.NHH?

h~.kolene -;

• GrOndere flr 25 aln . hver t.il I ' dele .ine erfaringer 09

-tntro A l S

13. 20

PAUSE.

13.3:'

J(RI STEN UltDAL

-ORD lnfor_Uon Technoloqy A l S

5.1UR SVABOE

'-Svaco.! A l S

14.30

AVSLUTTENDE SP0RSMALSRUNDE MED GRUNDER-GRUPPEN. Pan.ll ••• ., EIN"

~f!il

NOPI. &AT .

~~

--._.

Studenttingsrepresentant Karsten Nersal var også til stede på møtet , og påpekte overfor Bulle at det nå etter hans mening var et behov for å fraksjonere seg mer innenfor st udentpolitikken. De mange magre år for studentpolitikk har fungert som en slags tenkepause, mente Karsten. Imidlertid er det nå blitt altfor mye consensus og passivitet, og det har også oppstått et tomrom i studentpolitikken mellom (grovt sagt) Høyre og SY. Dette rommet skal altså bl.a. SSF søke å fylle.

«Off the records» presenterte entusiastiske Gina Lund en liten språkblomst a:v et" spark til pressen: «Det som er et problem er at pressen vanligvis beskylder kvinner i arbeiderbevegelsen for å bruke for mange ord!» Bulle avstår derfor i den ne omgang fra å beskylde noen for noe som helst:

Det synes å være liten grunn til å tro at denne nystartede gruppa i nærmeste fremtid kommer til å sveive igang med aktiv partipolitikk innad på NHH. Aktiviteten kommer trolig i første rekke til å dreie seg om møter og debatter omkring enkeltstående t ~ maer sa mt informasjonsarbeid. Ellers kommer gruppa til å funge re som en støttegruppe både overfor Bergen SSF og SSF sentralt. Nye politiske grupperinger er som kjent ikke hverdagskost på 80-åras NHH . Det skal derfor avgjort bli spennende å se hvorvidt vekstvilkårene for politiske planter er i ferd med å bli bedre blant studenter, eller om disse initiativene bare er små tilfeldige blaff. liten å blande oss opp i debatten om hvorvidt SSF bare bidrar til å bringe partisjåvinismen inn i studentpolitikken igjen; hilser i alle fall Bulle viljen til engasjement velkommen . Int.eressen for, og viljen til å orientere seg i samtiden er sjelden særlig . skadelig!

-All) '86

17. OKTOBER.

09.20

CONSENSUS OG PASSIVITET

PARTIPOLITIKK

Gi så det svir: FREDA G 17. oktober:

•

e9.80

huset, som kan bidra med noen kilo fagøkonomisk tyngde!

NHH-AID er navnet som ble valgt på fjorårets innsamlingsaksjon her på skolen.Det var et prosjekt som hadde vært på tegnebordet en stund, og tok av i fjorårets «aid»stemning. Aksjonen ble lagt til høstens internaften, og totalt kunne NHH-AID representanter overrekke 115.000 kroner til Redd Barna. Pengene ble øremerket for et øyeblikkelig hjelpeprosjekt i det sørlige Etiopia, -Osse Relief Centre i W olayta provinsen.

Vi er i år en komite, skapt på initiativ av KKU og fjorårets arrangementsansvarlige, som vil dra igang NHH-AlD '86. Yi håper med det å gjøre NHH-AID til en' årlig tradisjon. Med er Yiktor Sandland, Sonja Hansen ,Maria Dahle, Erik Yillum og en representant for U-landslaget. NHH AID '86 sto som egen sak på siste foreningsmøte ettersom det er viktig at foreningen støtter vårt arbeid. Blant de store budsjetter og Uken ble NHH-AID, sammen med et par andre saker, noe uforståelig borte. Yi kommer sterkt tilbake.

Høstens aksjonvil i år som i fjor bli lagt til semesterets Internaften, fredag den 17. oktober.

Inntektene vil hovedsakelig be-

stå av bøsseinnsamling og billettsalg til internaften.

Yi satser på å gjøre hele dagen til aksjonsdag. Programmet er foreløpig kun på planleggingsstadiet, men vi satser på et aktivt opplegg. Komiteen er helt avhen gig av frivillig hjelp fra andre her på skolen for å få arrangementet vel i havn. Yi håper det går like greit som i fjor .

Når det gjelder årets prosjekt finnes det flere alternativ. Redd Barna er både religiøst og politisk uavhengig, og derfor en organisasjon som det passer bra å støtte. Deres oppfølging med nyheter om fjorårets prosjekt har vært god . Yi har vært i kontakt med Redd Barna sentralt i Oslo, og har hatt møte med Redd Barna, Bergen . De mener en oppføl ging av fjorårets prosjekt ville være best. l fjor var vekten på ren katastrofehjelp, i år er det hjelp med samfunnsutvikling som er hovedmål. Hungerkatastrofen i Etiopia er over det verste, men et nytt samfunn sIdt! hjelpes fram til selvhjelp.

Fredag den 17. oktober er NHH-AID DAG '86 og høstens Internaften går av stabelen. Følg med, følg med . Mer info følger.

NHH-AID '86

Erik. VIllum . , .

,

10

EUROPA ETTER REGNET

l_BULLE) ,

EF-debatten 'tilbake på da~rden Etter 14 års tilnærmet taus- res en ny traktat som begrenser Endringer ha r også skjedd på het om Norges forhold til EF, vetoretten, og øker muligheten andre plan. Det norske samfunn kommer det nå hyppige utspill til bruk av flertallsavgjørelser. har blitt mer mangfoldig, fremmedarbeidere, økende turisme om vår Europa-politikk fra Dvs. et mer handlekraftig EF. og andre impulser har gitt oss et politikere, presse og næringsIntern politikk. Fellesmarkeliv_ Europa-debatten er ikke det utgjør verdens største og mer kontinentalt preg - ikke lenger utelukkende et borger- mest kjøpekraftige marked, som minst i våre bymiljøer. Vi har faktisk fått mer enn «Perrier og lig, Aftenposten-fenomen. Til bl.a. a vtar 70% av Norges totale Cappucino».

Internasjonaliseog med fiskerinæringen, som eksport. EFs økonomiske sa- ring (som er så populært på var blant de bitreste EF- marbeid blir stadig tettere, og NHH), gjennomføres på mange opponenter i 1972, har nå yt- innen 1992 håper man å ha av- plan, og stadig flere organisasjoret ønske om at vi må styrke skaffet alle indre handelshindrin- ner knytter kontakter i utlandet.

Vidtrekkende reformer er al- Dessuten vil media bølgen vårt forhold til Fellesmarke- ger. lerede gjennomført innen feltene ubønnhørlig - bringe oss i nærdet. miljøvern, valuta -samarbeid Denne holdning k~m klart til uttrykk på et Europa-seminar i regi av Instituttet for sammenlignende politikk i Bergen den 2. og 3. oktober. Hvor få våget å si direkte at Norge bør tre inn i EF, men alle var skjønt enige om at Nor~es sti llin ~ utenfor EF er lite ti lfredsstillende.

Man kan så spørre seg, hvorfor denne fornyede debatt? Hva skyldes det at bl.a. næringslivet nå plutselig har blitt så interessert i fellesskaps-tanken?

To se ntra le forhold må her -drøftes , endringer i EF og endringer i Norge siden 1972.

EF i endring Det EF som ble dannet i 50-årene, det EF Norge diskuterte på begynnelsen av 70-tallet, og det EF vi ser idag, er tre ganske ulike fellesskap. I følge lederen for EF-kommisjonens informasjonskontor i Danmark, Niels Jørgen Thøgersen, har følgende ' fundamentale endringer funnet sted:

Innstilling til omverdenen. EF er 'ikke lenger en navlebeskuende, innadrettet organisasjon. Stadig undertegnes nye avtaler med andre deler av verden. (Eksempelvis innen feltene miljøvern, energi og forskning).

Struktur. I 1979 ble det opprettet et folkevalgt EF- parlament. I løpet av vinteren innfø-

(EMS) og landbruk. Dette til tross for de mye omtalte problemene med overproduksjon og dumpingsalg av jordbruksprodukter.

Ekstern politikk. Fellesskapets politiske samarbeid (EPS), er vel noe av det mest positive EF har å vise til , og det er vel også det EF-organ som har gjort størst inntrykk på a lle EF- pessimister.

Ikke minst innen deler av norsk venstre-side. EPS har gjort at omverdenen har kunnet forhol de seg til et mer enhetlig VestEuropa. Europa kan tale med samlet røst , og sa mmen utgjør EF-landene en betydelig maktfaktor som ikke kan ignoreres.

Reagan og Gorbatehov møtes som kjent i disse dager for å diskutere saker som i høyeste grad opptar oss europeere. Vi burde følgelig også vært representert.

Gjennom et styrket EPS, burde ikke dette være noen umulighet.

Norge i endring Den mest håndfaste forandring som har skjedd i Norge etter 1972, er på det demografiske plan. 600.000 nye velgere har kommet til, og andre har gått bort. Vår aldersgruppe - den såkalte interrail- generasjonen har vokst opp med et langt mer personlig forhold til Europa enn vår foreldregenerasjon, og USA har mi~tet mye av etterkrigstidens glorie.

mere kontakt med våre naboland.

En rekke forhold tyder således på at Norge, og da kanskje spesielt vår generasjon, har blitt mer orientert utad. Da naturlig nok i stor utstrekning mot vårt eget kontinent, Europa.

H vor står vi?

En rekke norske politikere er av den oppfatning at Norge har et spesielt, nær sagt unikt forho ld til EF. EF på sin side, føler på in gen måte at forholdet er tilsvarende gjensidig. Norge er og blir utenfor EF. Norske eksportnæringer er bekymret. Styrket økonomisk samarbeid innen Fellesmarkedet gir norsk industri økende problemer med å nå frem til sine marke· der. Industriforbundet legger heller ikke skjul på at de vil ha Norge inn i EF. EF har fortsatt mange uløste problemer, mye gjenstår innen felter som arbeidsløshet, miljøvern og avspenning. Men Norge sitter nå på gjerdet. Vi har satt oss inn i et kunstig isolat, på grunnlag av et valg som ble fattet under andre forhold for 14 år siden. Vi hører naturlig hjemme i Europa. Norge har politisk, økonomisk og kulturelt sett ikke råd til å bli stående utenfor EF. La oss glemme vår Peer Gynt'ske na tur, ved å være seg selv nok , la oss vende blikket sydover.

Eksportnæringen er bekymret.

T~IIef

Thorleifsson Europeisk Ungdom

-'

Hva er . euro~isk ungdom Europeisk Ungdom (EU) er en landsomfattende, tverrpqlitisk ungdomsorganisasjdn som arbeidet for et nærmere europeisk sl!marbeid. Tverrpolitisk betyr partipolitisk uavhengig - ikke upolitisk .

EU har klare politiske målsettinger når det gjelder utformingen av fremtidens Europa: - EU vil arbeide for opprettelsen aven Europeisk føderasjon, bygd opp av selvstyrte samfunn på lokalt, regionalt og europeisk plan.! korthet betyr det at beslutningsmyndigheten må desentraliseres, slik at folk i større grad kan delta i utformingen av sine omgivelser. Samti-

dig bør vi ha demokratiske organer på europeisk plan som kan løse felleseuropeiske ·oppgaver.

- EU vil arbeide for en alleuropeisk utvikling. Vårt mål er et udelt og selvstendig Europa som 'omfatter såvel øst som v.est'.

- EU vil arbeide for et aktivt norsk Europaengasjement. Norge bør ha nære økonomiske, kulturelle og politiske bånd til Europa, og må derfor være aktivt med i europeisk samarbeid på alle plan.

EU er med i den internasjonale føderalistiske ungdomsorganisasjonen JEF (Jeunesse Europeenne Federaliste Unge Europeiske Føderali-

ster), som har aktive medlemmer i 17 land.

EU -Hordaland er et av EU 's mange aktive lokallag.

Blant aktivitetene høsten 86 kan nevnes: - Apent debattmøte om terrorisme - Week-end seminar på Fotlandsvåg med søkelys på Øst-Europa (1.- 2- nov .)

Rasisme seminar, 18.- 19. oktober - Studiegrupper - Temakvelder - Utgivelse av egen avis.

Vi vil ha stands i kantinen førstkommende fredag rundt lunsj - og middagstider, hvor det vil bli mulig å få mer informasjon.

La oss glemme vår Peer Gynt'ske natur, ved å være seg selv nok, la oss vende blikket sydover.

ni

LOVE WILL TEAR US APART ...

Klaus Egge

Allegro moderato. ( .J = 112 -116) 1 ~ ,I'"~1 ·1 2 2 3 , -:7

BEEt '

-

F~:::vgXENS /

- --

-

- - ------ - -

--_ . _____ ______

-----~~~~--+~+-

_ _ _ ____L._ +

~

,Ute i regn kleIvende en k et ald b barbent y står d mel/om st 'I u fo l etth Utstillin ~an et æler Pene gs vIn du kl ær mennesker Og Pe l

ry k

ne

n efrie

glatte Og bog stØvfrie som blanke d' are ren ltt eget b' ekterer speil p ' a sp Ilde , sOm b elI

are

·

'

derSom ' ma knUses o Innhold 15 tråden et skal r h ' Jfem enger e ma fJonett skal r etter ene Jfem Slik st ' kaster ar du Og en mursten ' med B F: eetov Inn i ' Ordi mu l ens niende ' VIndUet står du d Sl ken egge ~ Ørene i en k J er frimod' r tIl sannh ti a d by 19 et rossen o 15 sk ' Og Vet at ' leIvende er alt l'IV til en verden a rOSset V glass

lJteligger .-/

1

15

.

r

4

C

Det hendte så brått Jeg ville ikke føle Du ville ikke føle Likevel fø.lte J eg Da gikk du ,, ' . ?

Hvor lenge føles smerten ,

'-' ·

H 1

4

2

3

1

1

5

MATTE' FOR TO

18

Hat og kjærlighet ikke disse feige ' kompromiss . med sin føisomme balanse , og råtne kompromisser' , ' slitner selvfølelse~ ' / ' blir til en glefsende ulv , . som knurrer vaktsomt imot deg logrende for å få mat i neste øyeblikk tennene i halsen blodig, fordi du er for feig til å ta kampen opp når vi begynner å snuse på hverandre på ulvevis

~-'---

,

2

--,2

5

22

4

2

1

5 3 •

if cresc

Ulv

". - 3 _ 25 1\ ' -+--~-------------

1

1

.

2

3

.

"

[12

,MED JERN HANSKER I ROSEBEDET

Kan høyblokkanorsk?

Etter å ha studert ved denne berømmelige skolen i vel 2 år, begynner jeg å tvile på forskernes og forelesernes norskkunnskaper. I de forelesningene hvor pensum stort sett består av engelsk eller amerikansk litteratur, serve-

Seminar om oppgave-

utredning St ud iea d min is tras jo ne n ha r laget et t ilbud til deg som ha r spørsmå l i fo rbinde lse med o ppgave n på 2, avd ,

*

Vi vil gi en re kke pra ktiske opplysninger omkring det å skrive oppgaven. Det være seg hvordan en kan skaffe seg oppgave, veiledningstjeneste n , bibl iotekservice n, tidsskrifter o.l.

*

Sigurd Va llads Troye vi l si litt o m h vo rda n et utred ningsa rbeid bør gripes an .

*

Dessuten vil en representan t fra H ydro presentere konkrete oppga ver. I den forbinde lse ønsker vi å ko mme in n på h va næ ringslivet får igjen for et utred ningsa rbeid, hvilke betingel.se r de ti lbyr studentene.

Møtet finner sted tirsdag 14. oktober kl. 17.15-19.00 i aud.

M6. De som er interessert må tegne seg på en liste som henges opp utenfor kantinen på NHH.

rer foreleser en mixture av norsk og engelsk, og du forlate r Auditorium A enda mer confused enn det du var da du lukket Scott for 3 1/2 time siden . Det høres jo så fantastic ut på engelsk, og vi er internationale her på bruket!

Men er det da meningen at vi skal besvare vå re eksamener på NORWENGLISH?? Det er helt fin t at vi har læ rebøker på enge lsk, men da burde forelesningene fo regå enten på norsk eller på engelsk , og studentene burde ku nne få bestemme h vi lket språk de vi lle bruke på eksame n . Det e r lettere å besva re f. eks. ma rkedsfø ring på engelsk, siden hele pensum er på engelsk. Dette må tross alt være bedre en n en dårlig besvarelse på norsk .

En annen ting er at når det førs t fore ko mmer en bok på vårt eget morsmål, er denne he ller dårlig skrevet. Et eksempel (uten

DAVI[)..ANDERSEN AlS lOrvalm . l0 5000 8e'llen klelon 31 00 80

at jeg vil nevne tittel eller forfat ter) for å illustrere hva jeg mener: Sitat: «Når det oppstår problemer i arbeidslivet eller i andre sammenhenger, er det overordentlig viktig at man ikke «kjører seg fast » i et analysenivå, men at man søker å oppøve tilstrekkelig fleksibilitet i tankegangen til å foreta a nal ysen på det nivå som er best ti lpasset problemets a rt, eventue lt å fo reta a nal yse n pa rallelt på ulike nivåe r samtidig».

(Sitat slutt).

Går det a n å uttrykke noe så selvinnlysende på en mer tungvint måte?! Nei, la oss heller ho lde oss til e ngelske læ rebøker, h vis de norske er aven slik sta nda rd .

Vi får håpe at fo releserne skjerper seg i fremtiden - de har mye å formidle, problemet er bare måten de gjør det på!!!

Maria nne E. Joh nsen

Til skolens studenter

SKOLERING FOR NORGES HANDELSHØYSKOLE Den nye skoleringen - N .H .H .-ringen - er produsert av gullsmedfirmaet David-Andersen NS. En prøve finnes på kontoret hos Randi Nordstrønen.

Ringen er laget i S8S-gull med blå emalje og koster kr. 1.200,-.

Den kan bestilles ved henvendelse til Randi Nordstrønen som måler riktig ringstørrelse og foretar den nødvendige registrerin~ .

VIKTIG: Fo r de g som ønsker rin ge n levert før julen 1 98 6, må bestill i n g s k je I NN EN 20.0KT0 8ER

Vennlig hilsen

OPPIAKSREGLENE! Arets fø rsteku ll isters o kkupa sjon av lesesa len gjør det igjen nødvendi g å sette spørsmå lstelgn ved o pptaksreglene.

Er det for va nske lig å komme inn på skolen? Vi er alle klare over at det er vanskelig å være sosial aktiv når kravet er 5.4 i snitt.

Aktive elever på gymnaset blir gjerne aktive studen ter på NH H .

Vi tre nger fle re a kt ivi ste r - ikk e aktiv iste r på lesesalen, men akti vister i foreningen. Hvor er l. kullistenes o u tsidere, hvor er dere som ikke er på lesesalen ? (Det må jo væ re noen , eller?).

Innta ksreglene ved skolen bø r fora nd res. La sosia le ak ti vitete r telle med ved inntak , la till itsverv gi poeng! O ppta kskrave t ligger uno rmalt høyt i fo rho ld til stu diets va nskelighet, en ka n fi nt klare studiet lJ1ed et langt lavere snitt enn i dag. (Det vanske lige er jo å komme inn - alle går jo ut, noen senere enn andre riktignok , men ut går de).

Studentforeningen har et vell av a ktivi Leter', men alle er avhengig av innsats fra studentene.

Kjæ re re kto r - gi oss de sosia lt trente - ikke de sosialt trette!

SMS

Det finske KONE OY er et internasjonalt konsern, børsnotert i Finland og Sverige med 15.000 ansatte i 35 land. Konsernets produksjon er inndelt i fire hovedgrupperinger, heiser og materia/håndteringsutstyr, skipsteknisk utstyr og sykehuse/E'ktronikk. KONE AS er det norske datterselskapet, med hovedkontor i Oslo og med de samme produktdivisjoner. Den totale omsetningen i Norge blir i 1986 omkring 200 mill. og antall ansatte 270.

Til vår krandivisjon i Drammen, med 140 ansatte og omsetning 1985 - 80 mill. og budsjettt for 1986 - 100 mill., søker vi:

~

Vestlandsbanken er ein moderne forretningsblnk med 1m forYIIltnlngsk.pj. tal på 6 milliardar kronet'. Ø.nken er organlaert I to dlvil}onlr. Divisjon kontor omfattar var 'eg bankdrift og 42 eUpecbjonutader I HordIland, Sogn og Fjordane og Osto. Divisjon Finans bntM" 1'1 "}oNne Verdipapir og Utland, og ei rek kje dotter og ..marbekI....lbp.

4

Bedriftsrn8rked

Økonomiavdelinga i Vestlandsbanken har konsemans'lar for rekneskap, bud· sjett, økonomiske analysar og styringssystem. Banken legg vekt på måling og oppfølging av resultat på ulike nivå, og vidareutwding av økonomistyringssystemet vil såleis vera ei viktig oppgåve for avdelinga. Arbeidsområdet vil derfor gi høve til god, fagleg utvikling.

Bedrittsmarkedsseksionen er ansvarteg for finansiell og Dkonomisk rådgiving overfor næringsliv, organisas;onar og oftentleg forvahning.

REKNESKAPSSJEF med ansvar for _ planlegging og samordning av rekneskapsarbeide! t konsernet __periodisk rekneskapsavslutning og rapportering _ resultatoppfølging og kontroll _ drift, vedlikehald og vidareutvikling av rekneskapssystem.

Til stillinga er det vidare lagt analyse-, utgreiings- og prosjektoppgåvef.

Aekneskapssjefen sorterer under økonomisjefen, og er nestleiar på avdelinga.

Arbeidsoppgavene vil hovedsakelig bestå av: - Resulatatoppfølging.

Sterk vekst i arbeidsmengda gjør det nødvendig å utvide kapasiteten. -

BEDRIFTSKONSULENT! KONTORSJEF Vi søkjer derfQ( etter medarbeidar med høgore utdanning og med reMtvant praksis trå finansinstitusjon eller næringslivet.

Arbeidsoppgåvene vil m.a. omfatta: a finansiell rådgiving a prosjet(lfinansiering _ markedsføring av bankens tenester _ anatysar og kredittvurdering av eksisterande og potensielle næringslivskundar - bruk av ED8-modeIIar for budsjettering og analysar _ førebuing og framlegg av kredittsaker.

Sttllinga vil medføre stof kontakt med kundar og andre finansinstitusjonar.

Vi legg derfor stor vekt på at den som blir tilselt er kontaktskapande, har

samartleidseYne og kan._ sjølvstendig.

ØKONOMIKONSULENT med ansvar for

- Økonomiske analyser.

Budsjettering og langtidsplanlegging.

- Daglig ledelse av divisjonens økonomiavd.

Controlleren vil få en sentral posisjon i ledelsen av divisjonen og stillingen vil by på interessante utfordringer for rette person.

Passene kvalifikasjoner er høyere økonomisk utdannelse, og/eller relevant erfaring.

_ planlegging og samordning av budsjettarbeidet i konsernet _ budsjenoppfolging, awiksanalysar og rapportering _ lønnsemds- og investeringsanatysar _ utvikling av modeltverlctøy.

Kapitalmarked

Bankteknisk

Avdelinga er nyoppretta og skal dekke følgjande funksjonar:

Til intern databehandling brukar banken i dag minimaskinar frå Honeywell Bull (MINI6IDPS6) og Ericsson Information Systems (S2500), i tillegg lil

_ balanseliikviditetsstyring _ penge mekling - styring av bankens portefølje av finansielle særvilkår, sertifikat og obligasjonar - analyse Avdelinga skal ha eit sær1eg ansvar for utvikling av nye finanstølle aktivi!. tar for banken.

PENGEMEKLAR Arbeidsoppgåver: _ dagleg likviditetsstyring - pengemekling _ avlastingsoperas.iOOar _ obligasjonarlsertifikat _ evt. analyse.

Kvalifikasjonar: Høgare økonomisk utdanning. Nyutdanna kandidater er også aktuelle. Relevant praksis kan erstatte formelt utdanning.

.KONE AS Postboks 449 Brakerøya - 3001 Drammen og merkes <<CONTROLLER>?

__~-=::I''=ml~~=.1 KONE AS

INSTRUMENIDMSJONEN

pA olle IUlllngeno lkII _ ~joten/ Pot - . ~ 1112. 5001 lIorgon, _

V_ _ _ r. .. 5·310680.

I starten vil Avdeling KapitalmarKed ha tre tilsette. Følgjane stillingar ef ledige for interesserte søkjarar:

Skriftlig søknad sendes innen 11. okt. 1986 til:

SkrtttIog _

Nærare opplysningar om stiHingane får ein hos soussjef Viggo J. Hansen.

infOflllasion~system .

Spørsmål om stillingen kan rettes til Jukka Tukonen, tlf. (03) 836880, eller Henning Granum, tlf. (02) 23 31 88.

V _ e n her .... m611Otj1ng • lA ol jImnIro lordoIlng I V menn og kvinner pA .11e nlv. I orgenillljonen og oppmoder dertor kvinner ogM Ul. - i l pA _ I Ulllngeno. " -.

og BedriftsmarKedss8t<.sjOnar, og med Økonomiavdelinga.

Avdelinga skal flytte inn i nye lokale og tek i bruk tidsmessige data- og

- Kollektiv ullykesforsikring.

om

_are oppIysningar stillinga kan du lA hos banksjef Jacob Alvheim, eller ISS. bankstef Eivind lunde.

•

Til stillingane søl<.jer vi etler sjolvstendige medarbeidarar med høpPre økonomisklbanldagleg utdanning og erfaring frå rekneskap/EDB.

l eiar for Avdeling Kapitalmarked rapporterer direkte til adm. direktør.

AvdeUnga vil ha eit nært samarbeid med bankens Utanlands-, Verdipaptr-

Vi kan bl.a. tilby: - Lønn etter avtale.

Bilordning.

~

tansemeMtg. VI -lo< derfor nye _ _...r IN letgjendo lunkljoner:

Økonomi

Til avdelinga _jet" vi

CONrROLLER

For • følgje opp banken Iln strltegipltn 'lil tin del konsern-funksjon... bli Ityrkll ressurs- og kompl-

~

20._ 1 _

=:~ ~t~:~=~~ ~~ ~~e~!~mi:de~:~~i~~~~~

kontor, og vi står overfor nye og interessante oppgåver i konsernet.

For å styr1æ dette området, søkjer vi etter ny medarbeidar:

SYSTEMKONSULENT PC/MIKRO Viktige oppgåver vil m.a. vera: _ utvikling av nye produkt og systemløysingar - vurdering og innfØling av ny programvare og teknologi _ brukarstøtle: Integrering av mikro/mini- og basissystem er ein viktig del av vår EDB-strategi, og arbeidsoppgåver vil derfor også omfatta lokale datanett og kommunikasjon. Stillinga kan også bli ti1Iagt oppgåver på minimaskinsida.

se:

Yi. t krav til gode kun~skapar og helst noko praksis på området, og kan tilby Interessante og utviklande oppgåver med høve tit å arbeida sjølvstendig i eit aktivt og triveleg miljø.

Nærare opplysningar om stillinga ved EDB-sjef Kut Methlie ener soussjef Egil Aadland .

PENGEMEKLARI OPPGJERSMEDARBBDAR Arbeidsoppgåver: _ rekneskap/oppgjer _ pengemekling - likviditetsoperasjonar _ administrative rutlnar _ ularbeiding av rapportsr til administrasjon og styre Kvalifikasjonar: Relevant hogare utdanning eller bankfagleg utdanning.

PrakSIS frå bank eller finans, vil bli tillagt vekt.

F~r begge stillingane blir d~t lagt vekt på at sokjarane er utadvende og initiativrike, og er i stand tIl å arbeide i team I e,t aktivt miljø. Sidan Avdeling Kapitalmarked er el ny avdeling, vil vi vere i stand til. for interesserte søkjarar, å tilpasse arbeIdsoppgAvene til kvalifikasjonane.

SouSSjef Johannes Sjoflot kan gi nærare opplysningar om stillingane.

~VESTLANDSBANKEN

13

RA ELLER STEKT LØK

Noe er på gang i FU? Jada, jada ..

Merino: Det skal (igjen) innføres et system med plassreservering. Vi vil trykke opp noen røde lapper der du fører på dato og klokkeslett og legger på pulten.

Med en slik rød lapp kan du reservere plassen for resten av dagen .

På denne måten håper vi å unngå

stinkende tøfler og hauger av bøker på pultene. En rød lapp er bare gyldig for en dag, og hvis den er datert i går, kan hvem som helst sette seg på plassen.

Omstrukturering av FU : Representerer FU studentmassen på en rettferdig måte? Studier som MIB og ettårige språkstudier har nå ingen representanter i

FU. Bør disse studiene velge inn representanter som bare skal forsvare spesialinteressene til disse studiene? Kanskje hele FU's sammensetning med represen tanter valgt inn på kvoter fra hvert kull bør forandres. Reaksjoner mottas med takk .

Helga, FU

Teknisk gruppe

søker Maratonstafett på Ås

Uka-86 ved ÅS Landbrukshøgskole nærmer seg, og i den . forbindelse tilkaller vi alle løpsentusiaster her på bruket. Vi har tenkt å stille I, 2. 3... lag til stafetten på ÅS lørdag den 25 . okt.

H vert lag bestå r a v 10 personer, se med j ubileu msfeiringen veie - 6 gutter og 4 jenter som hver tungt, før man går til det drasti - og en ska l løpe 4.2 km. slik at det ske skri tt å henge ut 14 navn til ti l sa mmen bl ir en ma ratondioffentlig skittkasting. H vis det er sta nse. For en uimotståelig utfornoen som de t skal kastes skitt på dring!!! Mange lag fra universi i denne sammenheng, så vet vi teter/høyskoler rundt i hele lanhvem! det stiller til start, så her kan hver . og en prøve sin løpsstyrke .

Med vennlig hilsen Det blir uttagningsløp i trimPer Einar Evensen løypa (guttetraseen) Tirs. 14. okt.

Passer dette for deg; legg Sverre Ole Drønen og ons. 15 . okt., begge dagene kl. en «søknad» med litt om 17.00. Vi håper at mange finner deg & ditt i hylla til Teknisk veien dit, for STAFETT ER Gruppe. Og det innen onsGøy!!!! (.. .. ikke minst revy og dag 15.10 d.å. uke-feiring) Ellers nevner vi at bildene fra Til slutt oppfordrer vi spevå rens stafett er på vei , og at det sielt jenter å søke . Så hva blir stafett kveld i slutten av nøler I da ette. oktober.

Husk TRIMM E N som nå ha r skiftet dag og klokkeslett .

Trimtidene er: Tirs. kl. 19.30 Jeg var jo i KLUBBEN! Lør. kl. 15.00 bak bardisken . Tok taxi hjem kl.

Stafo kom. v/Siri 0500 ette r å ha sli tt som e n galeislave side n - - jo kl 18 20 (20 min for sen, ta kket være et busse Iskaps ufor treffelighet) .

En følelse av a vmakt og hjel- SØKER G ITA RIST I tillegg til rock spenner mupeløshet velter inn over meg. Var si kkb ildet fra Coun t rypu nk til Fra Lippo Lippi så bra at du ikke Uttakningskomiteen avbildet engang la merke til meg? (forståe- klassisk. Du behøver ikke å kun i det de får tredje utkast til lig nok, jeg er jo bare en liten I. ne noter, bare du ha r evne n til å denne annonsen refusert av jamme avgårde. Kontakt Bjørn Kullist! en salet redaksjon i Bulle.

Som en skotsk lord engang sa Zachrisson via posthyllen før TEKNISK GRUPPE det: «Nøysomhet og nøyaktighet interaften. er en manns fremste våpen min sønn».

Så Preben, litt mer nøyaktighet neste gang du bruker pressen til offentlig svartelisting.

As sociil i lon In l erll;ltiQIl.1I", d c ~; Etu dl,,,: ' " Søvnløs Hege Hope !)r. n Int e r",.J sjol1, tIIJ S ;llllnlt,>n.... Il/!t"tl'l;lV .. ': 'I

WAR ON 'IHE BULLSHII'!

Vi vil be om spa lteplass til å kommen tere den herværende utkommanderingssjef P reben Svendse ns sure oppstøt i Bulle nr. 4. Han føler seg tydeligvis krenket da det viste seg at hele 14 stk. utkommanderte ikke hadde møtt opp til et arrangement klubben fredag 12. sept..

N å kan man jo spørre seg om det ikke finnes en grunn til dette «ulovlige» fravæ r? Ett poeng er vesentlig å peke på i denne sam menheng: Når fant denne utkommanderingen egentlig sted?

Så vidt vi på vå rt beskjedne vis har kunnet bringe på det rene, hadde ikke utkommanderingen funnet sted før tidligst onsdag et termiddag. Ka n dette på noe n måte ansees som en rimelig frist ,

an den tid torsdag og fredag var

forelesningsfrie . Som man kan skje husker gik k i de dager skolens 50-årsjubileum av stabelen .

MENY TORSDAG 9/10 Tomatsuppe . . . . .. k. 7.00 . ... .. . . . . kr. ??OO Rødspettefilet . kr. 29.00 Dessert . .. ... . . ... kr. 6.00

.~apskaus

FREDAG

Det ka n da ikke ha gått noen hus forbi , selv ikke h r. Svendsen.

Det kan jo også være på si n plass å mi nne om a t de t utrolig nok finnes studenter som tilbrin ger deler av sin fritid utenfor Handelshøyskolens fire vegger.

Vi vet ikke om en slik kort frist som to dager er norma l prosed yre i 30 knop. I alle fa ll bør de spesielle omstendigheter i forbindel -

UTKOMMANDER PREBEN! Her sitter jeg fredelig og leser siste utgave av Bulle (ærlig og redelig betalt fo røvrig!), og hva a nnet slår mot meg enn mitt kje nte og kjæ re navn. E t herl ig syn! Siden det er la ngt på dag (na tt?) og Axelsens bidragsmetoder har slitt ha rdt på hjernea ktiviteten, tar det litt tid før jeg oppfat ter i hvilken a nledning jeg ha r blitt trukket frem . HJELP, jeg stå r jo på svartelisten til KK U etter ikke å ha møtt til utkommandering lørdag 27!!

Forsøker å minnes hvor jeg kan ha vært. Var (er?) jeg så sløvet...?

Biff m/løk . .... . .. . . kr. 34,00 Biff mIløk, mineral, .. kr. 37,00

MANDAG

l

Champinjongsuppe . . kr.

Winetter mIgrønns. .. kr.

Torsk m/dill .. _.. . .. kr.

Riskrem . . _... . ... . kr.

Gul ertersuppe . . . . . kr.

7,00 27.50 29,00 7,00 7,GO'

TIRSDAG Salt kjøtt raspeballer . kr. 32.50 Sprøbakt torsk . . . .. . kr. 29,00 Gele _ .. ... .. kr. 6,00

ONSDAG Blomkålsuppe Røkepølse mlstapp .. kr. 25.50 Fiskegrateng m/råkost kr. 26.50 Dessert .... .. kr. 6,00

Vi trenger to nye medarbeidere til Teknisk Gruppe derfor: Føler du deg tiltrukket av - loddebolter og mikrofonledninger - forsterkere og basskasser - mikrofoner og toppkasser da synes du det sikkert også er ålreit med - en del sene nattetimer med opp-/nedrigging av musikkanlegg - nærkontakt med diverse av scenens stjerner - kjøleskap med et par _ rettigheter - et stimulerende gruppemiljø - rock'nroll

Rockeband

. ' tl ..... Li.-

G ~ f")."or

Bergen Merkantile Nedbørsforening -

Vi regnet med bedre vær

Nedbøren i september har blitt en våt historie. Etter et fuktig møte med Værvarslinga på Vestlandet kan foreningen offentliggjøre høstens vinner av vår van(n)skelige konkurranse: SIGURD ELTVIK med vinnertips 478 mm Det kom i alt 479 mm nedbør i september i Bergen, mot normalt.

Vi takker deltakerne for hete tips, oghåper på bedre vær neste høst .

BMNF -

et R·produkt

WiIh. Wilhehnsen Limited AlS NB! holder intervjuer tirsdag 14/10 fra kl. 10.00 og utover i Møterom 01. Stillingsbeskrivelser ligger utlagt i Rekrutteringssenteret.

Påmelding innen fredag 10/10 kl. 12.00 via NU's postkasse.

NU/Torgeir Vaage

FANTASTISK TILBUD NHH effekter Krus kr. : 40.· 10.· Stikker-s kr.: kr.: 15.'

Nål Slips kr. : 75.Gaudamus kr .: 25 .Selges fredag kl. 14 16.30 i kantinen.

Teaterkort kr .

100 .Fås kjøpt på Randi's kontor Avgangskullister!!

Diners tilbyr . gratis medlemskap det første året (sparer kr. 350.00) Henvend styrerommet NHH ring Avgangskullister som ønsker NHH-ring Kan bestille hos Randi.

Minst 6 ukers leveringstid.

Kr. 1.200.1. kullist!!

KKU for en dag!

Semesterprøven 8. november 1986

!l';<" , ;.,

' I,~: '-

Jobb i utlandet?

Vi tilbyr praktikantopphold med varierende lengde , med ulike krav til forkunnskaper og under ulike klimaforhold!

Start: fra jul og utover vårsemesteret Varighet: 6 uker til halvannet år Særlig aktuelt for: - de som ønsker langtidsjobber av høy kvalitet på den sørlige halvkule - de som har en bakgrunn i EDB, men også for mange andre .. .

Primo november avholdes PCE III - Post Congress Exchange i BrusseL Der vil det bli utvekslet ca. 1000 jobber og studenter fra de fleste av våre 64 medlemsland. Det spesielle med PCE III i forhold til vår store utvekslingskongress i februar/mars , er at her kommer mange jobber fra den sørlige halvkule . (De har jo flyttet sommeren der nede.)

NB! I motsetning til tidligere år blir det nå ikke hengt opp lange lister med PCE-jobber. Du fyller istedet ut et AIESEC-søknadsskjema (det får du på AIESEC-kontoret) som ved den vanlige kongressen .

Altså: Vil du vie et semester (eller tre) til et interessant , spennende og lærerikt praktikantopphold i inter'nasjonalt miljø; eller: Er du snart ferdigutdannet siv.øk, men vil oppleve litt av verden før jobb , mann/kone og barn binder deg helt fast her i gamle Noreg!

- ta kontakt med meg på AIESEC-kontoret for mer informasjon! (se også oppslagstavlen) Frist: tirsdag 14. oktober.

P.S. Til deg som er interessert i AIESEC-jobb til sommeren og høsten : Kom på info·møte i november (mer info i senere Bulle).

Vidar Utveksling sleder

IRlBULLEII '

I MIN FARS HUS ER DET MANGE ROM Ønsker du en mild og behagelig vinter på Hatleberg?

I<KU/ 30 KNOP

-----~~

dfæ!C.Lnø.~liv~ ~~ "OL<iERE. EKKO '

Isåfall har du nå en unik sjanse til å sikre deg et av de tradisjonelle Hatleberg-teppene. Jeg er den stolte eier av et vegg-til-vegg teppe som er skreddersydd for de råka lde hyblene på Hatleberg . Med dette på gulvet kan du se vi nteren trygt og varmt i møte! Selges til en meget rimelig pris. Er du interessert i å unngå frostskader og koldbrann i tærne til vinteren , så si ifra.

Kon ta kt Ole Næss enten via posthyllen eller på rom b52 1 på HatIeberg .

Billeiler til høslball Kj ære medstudenter, nå er snart høstballet over oss igjen .

I den anledning er det påkrevet med litt info vedrørende billettsalg .

30 KNOP vil selge billetter til høstball i kantinen fredag 10/10 kl. 12.00 .

Hver student har lov til å kjøpe 3 bill. inkludert seg selv.

Det vil totalt bli lagt ut 380 bi ll. likt ford elt på kj ønnene . Vel møtt.

'lItva'1iii.t t:r

NORGES HANDELSHØYSKOLE STUDENTFORENINGEN

Husk påmeldingsfristene!

NU skjerper inn påm eldingsfristene i forbindelse med våre arrangementer. Alle påmeldinger er bindende og fri stene er satt så kort tid før arrangementene at avbud/etterpåmeldinger ikke kan godtas. Vi ber om forståelse for dette , noe vi er nødt til blant annet av hensyn til matbestil li nger mm . - på forhånd takk .

NORSK HYDRO holder bedriftspresentasjon tir . 14/10 kl. 19.00 i aud . B. med påfølgende intervjuer på Merino dagen etter (ons. 15/10) .

Etter presentasjonen blir det servering .

På melding gjøres via NU 's postkasse , og fristen er fre . 10/10 kl. 12.00

Norg., Hond.l.h.y.kol.

H.II.vei_n 30 - 5000 .ergen NORWAY

TOUCHE ROSS & CO Direksjonsmusikken gratulerer Randi og Gisle med dagen den 10.ende HUSK SI JA! G.GAGS

Liberalistene står på 6-10 November skal Liberalistisk Student Forening ha standsaksjoner i Studentsenteret, Universitetet. Det vil bli solgt bøker og posters , delt ut bokkataloger og en rekke andre meget interessante ting. Man vil også kunne få informasjon om kurser, konferanser, møter og en rekke andre prosjekte r som er på gang. Bortsett fra i den tiden vi er på Studentsentret, treiles vi også på tlf. 2301 91 .

Vi snakkes .

Dirmus reiste i dag klokken 0720 med toget" til Oslo for at besøge hakademus på ccHandel~høyskolen i Oslo» (HA) HA EN GOD HELG!

holder bedriftspresentasjon tors . 16/10 kl. 18.00 på SAS Royal Hotel , Bryggen . I de samme omgivelsene vil det bli bevertning , samt at det dagen etter, fre . 17/10., arrangeres intervjuer. Påmelding via NU 's postkasse innen mandag 13/10. kl. 12.00 NU v/Jan-Erik

U-landslaget NHH Medlemsfest fredag 10. okt. kl. 19 hos Eivind Roll , Nye Sandviksvei 50

* Lysbilder fra Kenya - møt en eks-fredskorpser * Vi inviterer skolens utenlandske studenter spesielt * Vi sørger for vin og mat

* Pris kr. 50. Påmelding til U-landslaget eller på liste utenfor ka'lti-

.•

- "J~;~

•

HOVED$PONSOR

nen, NHH . _; ' . '' . :' ;:Y . ' . '" Tema Mellom-Amerika. Apent seminar pa Chr. Michelsens IrIstrlutt i regi av Latin-Amerika-gruppene i Bergen, Fredag og lørdag 10, - 11, okt. på CMI nær Fantoft. Se BT .

Teaterbesøk «Brenningen .. av Erling Gjelsvik på Den Nationale Scene , Torsdag 16, okt. Begrenset antall.

l

Tema: Næringslivets rolle i den 3. verden. Seminar i Hardanger.

17. - 19. okt . i regi av 3, Verden Forum i Beren, med deltakere fra en rekke organisasjoner, Max 20 deltakere fra NHH, Pris ca, kr, 300,-

ARTHUR ANDERSEN ~

1.----------------------------------------, I

~~

~

F~~

~~~

el!

~~

GRUPPEN ~~

Bedriftsbesøk

Revisjon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

TIL: Lagunen Kjøpesenter ved sentersjef Frederick Schaefer, Frederick Schaefer, direktør og daglig leder for det nye kjøpesenteret Lagunen i Bergen , Grunnlegger av Dagligvareleverandørenes Forening , hvor han var styreformann i 20 år. For tiden styreformann i Bang & Olufsen Norge , TEMA: - Konseptet SENTERPROFILERING : felles markedsføring , muligheter - konflikter , - Aktiv/bevisst trafikkstyring av kundemassen, Organisering av miljøfaktorer , Avgang fra hoved inngang NHH tirsdag 14, oktober kl. 1730, Påmelding via plakat på NHH eller Merino , Styret

F ørstekullister - kurset i studiearbeid fortsetter!

Fredag 10, oktober arrangeres 4 og siste kursdag i kurssekvensen " STUDIEARBEID , Stud , NHH Kjetil Gunnarson innledermed følgende tema: .. Studieteknikk - basert på Tony Bu zan 's ideer.. , .

Plenumsforelesningen holdes i Auditorium A kl. 12.15 ~ 14,00 - gruppeareidet fortsetter um iddelbart etterpå, Velkommen !

Hilsen Studieadministrasjonen v/Melle

GRILL ELLER WIE NE R?

Fra idrettsutvæget Snart er siste kamp i trimserien i fotball spilt, og hver divisjon har fått sin verdige vinner. Det viktigste i trimserien, som i alle andre idrettsaktiviteter på skolen, er at så mange som mulig er med.

Responsen i år har ikke vært dår ~ ligere enn tidligere, men det synes nødvendig å påpeke en viss likegyldighet til kampoppmøte og dommeroppgave. Idrettsutvalget vil med dette rette sterk kritikk mot «5 knop» som har latt være å møte opp til kamp en gang, og harlatt være å stille med dommer til tre kamper. Den samme kritikk rettes mot «Olav Y», som er uteblitt fra to kamper samt en dommeroppgave. Yi håper at vi for ettertiden ikke får oppleve en slik mangel på respekt overfor andre lag.

Tabell : 1. divisjon Ballbreakers Møre Hed-Opp Bi laget Nordbom 5-Knop

2. divisjon Tim Corner Hvite Stjerne Laget Krampe Atletico Detroit Olav Y

425 -57 4 Il - I 7 35-1 4 3 10-72 30-27 O 20-83 5 15-4 lO 5 10-86 3 17-34 412-24 48- 162 44-29 O 4 6-? O

Mer fotball står riktignok for døren. Om en uke starter fotba ll cupen opp på Stemmernyren . I . runde avvikles torsdag

- For å kunne delta må lagavgiften for sereien være betalt.

- Liste over tider laget ikke kan spille må også innleveres, da avvik fra kampoppsettet ikke vil bli akseptert.

Dersom du liker å ferdes i skog og mark, er studentmesterskapet i orientering midt i blinken for deg. Påmeldingslister er hengt opp, og du har en glimrende anledning til å løre kart og kompass å kjenne. Fredag 17. okt. er dagen da du kan oppleve naturens høstfarger på nært hold .

Kulden gjør seg mer og mer gjeldende, og snart vil innendørsidretten nærmest være det eneste alternativet. I denne mørke årstiden vil vi arrangere studentmesterskap i squash. Yi vil komme tilbake til nøyaktig tid, sted og påmelding senere. Inntil den tid kan du trene og finpusse formen . I den anledning minner vi om NHH-studentenes gunstige tilbud hos Le Gym og Bergen Squash Center. (Se oppslag på tavla vår).

Til slutt gjelder det årets medlemskontingent på kr. 50,- til NHHl. De som skal betale er: brukere av stemmemyrsha lle n - brukere av trimrommet - de som får reisestøtte ved SM o.l.

Hver kontaktperson for undergruppene vil gi deg bankgiro som du kan bruke. Ellers kan du stikke innom i kontortida vår på onsdager 12. 15-14.00 og betale direkte.

VEl" DU HVA DU SKAL SKRIVE OM? KRISTELIG INSTITUTT FOR LEDELSE OG ADMINISTRASJON • Instituttet bygger på kristen grunn og ble opprettet i 1976.

ARBEIDSFORM

.

• Konsulent- og prosjektoppdrag i medlemsorganisasjonene.

• Kursvirksomhet • Fellesprosjekter

ORGANISERING • Drives med forpliktende engasjement fra medlemsorganisasjonene: Det Norske Misjonsselskap, Den indre Sjømannsmisjon , Den norske Santalmisjon , Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Den norske Sjømannsmisjon, Den Norske Isrelsmisjon, Norges Samemisjon, Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

• Assosierte medlemmer: Kristent Arbeid Blant Blinde, Norges KFUMS peidere, Norsk Sønd agsskoleforbund, Den norske Misjonsallianse • Dag lig leder siviløkonom Anders Tho. • Kontoradresse: Dronningensgt. 21 , 0154 Oslo 1. Tlf. (02) 20 57 23.

MER INFO - OPPGAVEFORMIDLING AUDITORIUM 11. TORSDAG 9.10. kl. 19.15 . STIKK INNOM, DA VEL!

20.45.

Hilsen oss i KILA

Radiogruppa på NHH har sending hver onsdag kl. 07.30-09.00 Studentradioens øvrige sendetider er:

Innsamlingsaksjonen vil først og fremst foregå med bøsser som vi får av Redd Barna. Bergen Bank vil være ansvarlig for åpning og opptelling. .Vi trenger BØSSEBÆRERE! Behovet er størst om dagen, men vi trenger også mennesker på Interaften. Yi regner med at det er arbeid for omtrent 30 mennesker som må være villige til å stå på 1-2 timer hver. Vi tror det er viktig å få folk som er kjent på Meriono til å ta runder der, få vit.ass.'er, eller andre med kontakt i miljøet, til å være ansvarlige for høyblokka etc. Dette for å nå flest mulig. Sannsynligvis vil vi også trenge hjelp til å vise lysbilder, film og video.

Informasjon og lister, hvor en kan skrive seg på, kommer på KKU/NHHS tavle utenfor kantina.

NlllI-AID= Intern aksjon

Morgensendinger 07.30-09.00 Yi ønsker å legge vekt på at akhver dag uten lørdag og søndag. sjonen er en intern aksjon på Onsdag 17.00-19.00 Norges Handelshøyskole. Det er Fredag 19.00-21 .00 studenter og ansatte som samog 24.00-04.00 , men støtter NHH-A ID. I lys av Søndag 12.00-13.00 andre innsamlinsaksjoner og særog 20.30-23.00 lig høstens TY-aksjon mener vi dette er vesentlig.

HOVEDSPONSOR

16./fredag 17."okt.

- Påmeldi ngsfrist er satt til ~ fredag 10. okt.

BØSSEBÆRERE Nllli-AID '86

For idrettsutvalget Bjørn Arild

Lørdag 11/10

Klassisk aften De siste helger i Klubben har kvelden inneholde «God og unvært preget a v en uformell tone, derholdende musikk, noe for ensom kanskje ikke har nådd frem hver smak», «Siden det er en til det brede lag av NHH- uformell aften passer det vel best med mørkt antrekk». studenter.

For deg som føler deg forulempet Jean Marie Leclair: av all lettslupne festivitas og «Sona te-D- Dur» mangel på kulturelle begivenhe- Clliude Debussy: ter, vil 30 knop bringe kulturut- «Sonate-G -Moll» valgsdelen mere i fokus . Vå r Chr. Sinding: «Romanse» hoffmester og kulturansvarlig Fr. Kreisler: Morten Ameln har til denne helg «Preludium' og Allegro» etter utallige fo rsøk lykkes i å Fr. Kreisler: «Libesleid» fremskaffe tilveie en av norges Fr. Kreisler: «Liebesfreud» høykulturelle personligheter. Fr. Kreisler: «Schbn Rosmarin» Denne legendariske mann , viden De Falla-Kreisler: kjent i inn og utland , stå r som en «Spa nsk dans» fremtredende figur i klassisk Gerschwin·Hefety: sammenheng. Hans utstråling og «Fra Porgy and Bess» perfeksjonistiske gjengivelse av Bela Bartok: monumentale åndsverk vil være «Rumenske danser» tilgjengelig i våre lokaler på lørYi håper dette repertoar vil stidag. Mine damer og herrer, 30 mulere de åndelige vyer og brinknop vil presentere. ge mange kulturtørste studenter ned i kjelleretasjen. ' Være seg Robert Le,vio og Ole Bøho med eller uten mørkt antrekk.

For det bevisste publikum vil Velkommen til en kveld med klavi her bringe en liste over det va- ver og fiolin rierte program kvelden vil inne30 knop/AN holde. For å sitere Herr Levin vil

Har du tenkt å ta avsluttende siviløkonomeksamen til jul?

I så fall bør du melde deg opp til eksamen - oppmeldingsfristen gikk ut 1. oktober - så her gjelder det å være rask!!

Hilsen studieadministrasjonen v/Melle

K

onsernet Norsk Jernverk har en omsetning på ca. 2,5 milliarder kron~r og knapt 5.000 ansatte.

Produksjonsanleggene ligger i Rana, Oslo, Bergen, Stavanger og Mandal. Norsk Jern· verk har datterselskaper i Vest·Tyskland og England.

Et stål-v erk

- anno 1986

Hovedkontoret ligger i Mo i Rana hvor det totalt er 3.300 ansatte. Mo er et moderne tett· sted med 25.000 innbyggere. Det er omgitt av variert natur som byr på kjempemuligheter for aktive mennesker som liker jakt, fiske, sjøliv eller vanlig turgåing i fjellet.

Jernverks-konsernet er organisert i seks selvstendige divisjoner - Rana Gruber (Mo), Metallu rgi (Mo), Profiler (Mo), Arme· ring (Mo/Oslo/MandaI/Stavanger), Tynnpla· ter (Bergen) og Service (Mo).

Jan Erik Furunes - ung økonom med krevende oppgaver I forbindetse med gjennomføringen av nye økonomisystemer ved Norsk Jernverk.

Jernverkets økonomi-miljøer gjennomgår den reneste revolusjon Økonomikonsulent Jan Erik Furunes: "

- Jernverket sat· ser på å utplassere EDB til brukere gjennQm on·line system, og vil gjen· nomgå en liten re· volusjon i sine økonomimiljø de nærmeste årene. Såvel stormaskinbaserte systemer som MSA og FCS, egenutviklede minimaskinløsninger, som integrerte verktøy på PC, nyttes i jobben.

Med økonomi· og EDB-bakgrunn fra OH i 1984 er mitt arbeidsfelt i konsernets økonomistab de nye EDB-baserte økonomisystemene. Vi har et uformelt og tverrfaglig miljø, og mange interes-

sante og krevende oppgaver fremover. sjoner i en organisasjons helhetlige informasjonssystem. Målsettingen Jeg har i et halvår vært prosjektleder for er videre å bygge et skall av 4.

Jernverkets nye budsjettsy.stem. Vi generasjons-verktøy rundt MSAvalgte å anvende modellspraket FCS, systemet, noe som vil gi brukerne som muliggjorde at brukerne. selv ~ store muligheter i utnyttelsen. økonomipersonellet rundt om I dlvlsJo" nene - var med på å bygge opp egneJ. _ budsjettmodeller for sin divisjon. Syste~I:: ri?mllt" 5 met er tatt i bruk, og vi gjennomfører nå n vedlikehold og korrigeringer.

PS: Vil du vite mer om Jernverkets satsing på økonomer fremover MSA's regnskapssystem - slå på tråden til meg Et annet sentralt arbeidsområde både for økonomer og databehand(087) 50 000 - linje 591 lere - er tilpassing av MSA's hovedboksystem i konsernet. MSA er et totalt regnskapssystem, og inneholder de grunnleggende regnskaps- og rapporteringsfunk-

il

.... KJEl-JN E~

.. . HAR

T;L

VI

vi

KV~N i'6)J .. ~ ..

\(OM ~e TA-N SfN . ?

Å.. ???

b~

~