K7 Bulletin nr 08 - våren 1987

I REDAKSJONEN: MARIA DAHLE I NICOLIN E FRØLICH I JANNE-GRO RYGG V VESLEMØY SOLBERG Il BJØRN ZACHRISSON II JAN ERIK WANG Il

Avisen er et internt organ for NHHS .

Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

atene i nattemørket

Ole Bulls plass. Klokken er tre.

Det er kaldt. Du har lite penger.

Drosjekø. Dette er en vanlig situ· asjon for mange en fredag eller lørdag. Du er sliten og vi l hjem og sove. Det driter drosjesjåføre· ne i. De vil sove de også, med det resultat at deres konsesjonstildelte bi ler står i garasjen og støver. Du fryser. De siste årene har marke· det fått et positivt ti lsk udd, piratdrosjene. I modern 's tyvlånte Simca nyoppk ledd med fartsstri per, rød plysj og tre i spei let, glir de opp ved siden av drosjeholdeplassen. Stadig fler av frakke ne i køen haster bort til disse oppvarmede bilene og spør hvor mye det koster til Hatleberg eller skolen.

Slik er disse tjenestene også med på å gi en praktisk vinkling på den samfunnsøkonomi vi sliter oss gjennom på forelesningene .

De viser monopolprofitten som skiller en monopol tilpasning fra fri konkurranse. Mens de vanlige drosjene ligger på rundt 60 krone r. er gjengs pris på piratene rundt 50. Det varierer selvsagt litt. og tidligere på kvelden kan man komme ned i 30. Tilbud og etterspørsel.

For sjåføren er også dette en grei slump penger som er med på å finansiere dama. plater og seg selv. På en natt er det dessverre sjelden de klarer å kjøre inn mer enn 7-800 kroner. Dette skal så

evt. deles på to personer i tillegg til at bensin og reparasjoner skal betales. Når man så tar i betraktning at det er ubekvem arbeidstid og mulighet for arbeidsskader av å sitte i dårlige bilseter få r man sympati med piratene. De begynner imidlertid å bli mer profesjonelle og sist lørdag fikk vi demonstrert radio-kommunikasjonsanlegget som de brukte seg i mellom bilene. Det er en bra måte å opplyse hverandre om politikontroller av både fa rts- og promilletype, i tillegg til problemer av ulik art. Skiftet byr på mange underlige personer, også kjent som et ærlig tverrsnitt av norges befolkning. Mens du er sjåfør sitter vrakene, d.v.s. oss, i baksetet og drømmer for seg selv. En seng, en øl, litt søvn osv. Hele tiden , ihvertfall i gam le dager, sitter sjåføren med en indre uro i kroppen , politi og sure drosjesjåfører er objekter han helst ikke vil møte.

Dette er imidlertid på vei til å forandre seg etter som det virker som politiet stort sett er fornøyd med piratene og lar de operere fritt. Drosjesjåførene er i og for seg også litt likeglade i helgene da det er så mye å gjøre uansett. Totalt er det derfor den klassiske Pareto-og-alt -det -dt!r.

Det er mange ulike typer sjåfører. De farligste er helvetesførerne. Dette er stort sett gale men-

nesker som i fy lla fi nner ut at de vil kjøre bil, snakke litt med mennesker og tjene penger samtidig.

De har en klar forkjærlighet for strekningen Bryggen-Paradis med alle de røde trafikkl ysene på veien. Mens du slenges rundt i bilen som en sekk poteter, da nser de seg gjennom de krokete sentrumsgatene, fo r så å gi bånn pinne på motorveien. Mens speedometeret nærmer seg 150 skyter bilen fa rt mot krysse t på Danmarksplass. Midt på natten brukes russisk-rulett-reglene over det store krysset og mens traileren tuter som besatt fra siden hopper bilen over på rød t. I kosetempo avreagerer han i 140 i de mange småkryssene til Fantoft, før det igjen skal settes ny verdensrekord for Simca'er. Mer andpusten enn motoren blir du sluppet av , og kysser bakken da du er vel ute av bilen.

Studentene er de mest kalkulerende. Hele strekningen Ole Bulls plass til Hatleberg sitter han og tenker på hvor mange turer han klarer i natt. Med kvittering fra lånekassen på innerlomma fører han tankene tilbake til forrige lørdag da han klarte 900. Han har lagt om døgnrytmen fullstendig for å matche jobbens arbeidstider og legger seg aldri før seks om morgenen . Interiøret i bilen er be-

skjedent og stereoanlegget er på fullt slik at han skal slippe å snakke med deg. Det eneste han ofrer deg av tanker er et lite håp om at du skal glemme igjen vesken din når du går ut av bilen .

Sotra-strilene er de koseligste.

Mer sjel er lagt inn i innredningen av bilen enn i stedet de bor.

Mens du halv-beruset tror at du svever, er denne innbilning forårsaket av et tjukt ullteppe med bilde av Bjøro Håland som dekker hele setet. Det er montert askebegere over alt og på gulvet skinner svakt nyinnkjøpte Scania gummimatter. Forsetet er traktert med tigerskinn og på høyre side sitter dama/kona/datteren . Mens cowboy-hatten glir en aning bakover og øyebrynene hever seg i

takt med musikken, legger han ut om sitt liv som kokk på oljeplattform . Når du er inne på hybelen din igjen, legger du merke til goldheten på rommet ditt og lengter tilbake til Be rgen s fineste Amazon .

Eksteriøret er heller ikke glemt.

Det er montert en forhøyning i panseret så det skal se ut som om den har 700 hestekrefter. Det er umulig å se gjennom bakvinduet, en tredelt spoiler og selv-lakkert sjalusi sperrer utsikten. På dekkene er det malt hvite striper og hele bakdelen av bilen er heva . Nye dørhåndtak er montert og fra siden kan man se den sinte tigeren som er lakkert aven lokal kunstner.

108 personer overlevde UKA i Kristiansand kunne vært kjempegøy. Det er i og for seg ikke mye å si om det som skjedde siste helgen . Et par linjer holder. Det kunne tatt av . Det gjorde det ikke. Ingen personer døde, den eneste som endte sine glade dager var katten til Blæsenjenta Gøril. Det er nyheter av denne størrelsesorden som vil bli husket fra Kristiansand .

Den morsomste delen av helgen var noen timer på fredagsformiddagen da vi satt i studentenes nye lokaler og snakket. Jeg var i kjempehumør da vi skulle se revyen . Så gikk det galt. Revyen var den mest turbulente m.h.p. kvalitet jeg har sett. Noen få nummer var kjempebra. Resten var dårlig, noen pinlig elendige.

Humøret var ødelagt og slukøret

dro vi på konsert. Tunicates sto på plakaten og de spi lte helt ok.

Lokalet var imidlertid alt for lite og publikum måtte sitte omtrent oppå bandet for å få plass. Så var det fest i studentforeningens lokaler i.meierigården for korene.

Det var knakende kjekt. Nesten livlig. På kor-rommet danset de va ls og swing hele kvelden , og stemningen var i taket. I baren ble det solgt pølser. Karakteristisk for kvelden var at når pølsene var klare, stimlet folk til baren - ellers var den ganske tom.

Arrangørene var helt sjokkert.

En tøffere og kjedeligere gjeng hadde de ikke sett. Klokken ettto ga nesten alle seg og stemningen minnet om en begravelse.

Da trippet de festeglade korene hjem, tok forsiktig på seg de

Rasislbrev til NHHS Styret har mottatt et anonymt brev adressert til uStudenterne af Handelshøyskolen i Bergen .. , postlagt Sandefjord . Forfatteren tar opp samfunnsproblemer blant ungdom og bedriften Norges økonomiske stilling , og påstår at ul dag sitter ulandståpikken på toppen , har overtatt Makta og styrer Storting, Riksdagen , Folketinget, Parlamentet og det hele iberegnet FN ... Og videre i samme stil: Halvveis maskinskrevet og halveis skrevet for hånd.

Også andre skoler har mottatt lignende skriverier. Antagelig er det et sykt menneske som står bak.

pent sammenbrettede silkenattkjoler, vasket seg, pusset tennene og spiste avslutningsvis et grønt eple før de la seg i soveposen for å få skjønnhetssøvnen sin.

F risk gjeng.

Nesten morgen var det dekket frokost og korene sang for hverandre. Så var det pub-til-pub runde som minnet om en tur på bi blioteket. På kvelden sang korene igjen og enkelte begynte å bli ganske lei all masingen og fjasingen og syngingen. De første korene var også skandaløst dårlige rent musikalsk, selv om man la all godvilje til var det mange som mente at det v .. pinlig. Korene fra skolen var Imidlertid bra. Jan Frode var enormt stor som den middelaldrende svette dirigenten til et damekor fra bygda. Breiviken Skyline sang godt. Veldig godt. Fantastisk godt. Så var det ny konsert med et jazz-rock-band om gjorde en god jobb. Men fremdeles var det noe som manglet. Jeg dro til festen på meierigården. Det morsomste den dagen var å ta bilder av sexye jenter i lokalet. Det var det ikke verdt å dra til Kristiansand for. Som forrige dag var det helt dødt i totiden og stemningen var milevis dårligere enn en vanlig lørdag i Klubben. Neste morgen var det sildefrokost. I tillegg til at det var kjedelig hadde ikke engang arrangørene fått tak i nok sild. De frammøtte satt og småplukket i hjørnene. De fleste var nå slitne,

På søndagen tok det endelig av. hvorfor kan jeg ennå ikke forstå, og de ruslet slukøret mot togstasjonen. Jeg var sliten og orket ikke tanken på tog og båt. Flyene var fulle, så jeg bestemte meg for å bli igjen en dag til.

Den kvelden var stor. Vi satt på Blæse-rommet og snakket. Jeg forsto at jeg hadde kommet på feil tidspunkt. De andre fortalte om alt som hadde skjedd forrige helg. Ingen skjønte hvorfor korene var så tiltaksløse. Muligens hadde det sammenheng med at vertskorene var pripne. Mens det forrige helg var dansing på bordene, kjempeliv og stemning, ble selv de uskyldigste ting påpekt i det kjedsommelige av Kristiansandskorene. .

Jeg har aldri før sett siviløkonom Per Oscar Andersen i aksjon. Men på søndagskvelden på Blæserommet var det presis det som skjedde. Jeg har ikke hatt det så gøy på mange måneder. Showet ble kjørt j 6-7 timer og vi satt alle sammen og lo så vi fikk vont i magen og kinnene. Etter at han hadde fått i seg nok bar Pernod var han riktig i slaget. I Kristiansand er Oscar en levende legende og selv om det er mange år siden han bodde der, vet alle hvem han er. Han var helt ubetalelig som kelner i restauranten «Den Glade Kokos» som Blæserommet ble omdøpt til. I to-tiden dro vi bort til studentforeningens sted, men da det også i dag var ganske kjedelig så Oscar og Tom-Tom seg nødt til å kuppe baren. Timene som fulgte var helt enorme.

Nå skjønte jeg virkelig hva jeg hadde gått glipp av. Hvorfor helgen hadde vært kjedelig.

Jeg tar kanskje litt i når jeg sier at fredagen og lørdagen var kjedelige, men særlig mer enn OK var de på ingen måte. Mandag morgen satt vi og lurte på om det ikke var noen mellomting mellom de rolige korene og de festegærne orkestrene. Da var det en som sa: «Jo, det er jo det. Har dere glemt laget?» Det hadde vi.

EPILOG. Det tar hardt på å feste. Ur14.ertegnede ligger nå med influensa og varmeflaske.

Bjørn Zachr'isso'!

~BULI!!SI

IMPERATIV KOMMUNIKASJON

Down by Iaw

Tomhet Bevegelse. Ord

K vinnene marsjerer. Mennene ser på.

Denne kolonnen er forbeholdt sensoren. Tid for ømhet. Et lite eventyr - snarveien til AIDS. Forelesningen i aud.A avlyst. Dette er Dagsnytt. USA ut av Nicaragua. Dette er servitøren i spisevognen. Frist for oppmelding til eksamen er 1. april. Klister lukten når du skreller en apelsin i mars-sola. Kuplene til alle de flyvende tallerknene som har landet på Finse glimter i lyset. Amorosa. Redd Barna. Reka har fasettøyne. Trykksverten er alltid ny og bokstavene er fra Roma. Volga er den største elven i Sovjet. Jeg zoomer deg inn.

En hund har fire snuter og en labb. Ordene flimrer over siden. Som kastet frem av en provisorisk spot.

Endene i Lille Lunggåtrdsvann bader fremdeles i en revne i isen. AISEC bor på Merino. FestspillDirektøren uttaler seg. Symposiet. Paris er hovedstaden i Frankrike. 8. mars. Ikke alle gaper like høyt. 17. mai. 24. oktober. Fremover. Ta av deg solbrillene før du går inn på Opera. Hold rede på hvem som skriver hva i Bulle. Under kua henger melka. Definer feminint og maskulint. Den klare glassfargen over Ulriken. Når mente du noe sist?

Æ'IJY\ VAREN 1987

Og imorgen er det internaften igjen . Et av semesterets høydepunkt, med innslag som ofte er så proffe at man kan begynne å lure på om NHH kanskje er en kunstnerskole allikevel (?). - Og innimellom - spontanopptredener og improvisasjoner som kompletterer forestillingen og viser at det er bare på gøy, viser gleden over mangfoldet/bredden i et miljø som man, på tross av de aksepterte kritiske kommentarene, egentlig er stolt over å være endel av.

Denne gangen skal overskuddet av internaften gå

til den første prisutdelingen i «Thoralf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter». Info om stiftelsen, og forslaget til vedtekter finner du på styrets tavle i gangen. I følge vedtektenes § 3, skal minneprisens beløp benyttes til videre arbeid for menneskets rettigheter.

Internaften blir dermed en fin anledning til å vise at vi bryr oss, at vi engasjerer oss i verden utenfor Y tre Sandviken.

Under forestil~i_ngen vil det bli anlednin& til å gi litt ekstra, og vi oppfordrer alle til å legge i bøssene.

Vi oppfordrer også de som lager forestillingen til å kjøpe billett. Vi oppfordrer alle til å kjøpe billett.

Vi oppfordrer alle til å komme og være endel av det hele. Velkommen!

Svada v/Bente

Petit I MORGEN ER DETINTERNAFTEN. TA EN SPONTANOPPTREDEN. DU TØR. DET ER Gøy.

BZZZZZZZZZZZZZZ.........

II&JIlBlJLI!!S

POESI MED PR .. aflØ UTZ

I en litt forvirret tilstand trett ener ør ener så å si grepet på fersK g)erning i dine egne tanKer når telefonen ringer ener i en stimmel på fortauet ener på Kino ener alene og noen du ikke har sett på lenge stikker ansiktet opp i ditt og roper du hUsker da meg og du husker ingenting og vet bare det at her og nå forlanges noe av deg og sKynd deg da og du sier noe men vet ikke riktig og samtidig er du en !lue på veggen som ser at du snakker og smiler og gestikulerer midt inni noe men hva?

Da åpnes de usynlige sluseportene og tunge bølger runer inn fra det UK)ente og sier deg at nå er ingenting sikkert lenger og kanskie bØlgene oppsluW deg og du kommer aldri mer til deg selv og noe spør og spør og svarer inni deg at egentlig kom du aldri ut aV Grenselandet den gangen og du er uhelbredelig som antid Og enda sitter fluen der oppe på veggen og høre og ser at du fortsatt smiler og spi\\er din rone som om du var helt normal og det er du jo ikke {or dette er en drøm og du våknet halvveis og hørte deg selv snakke og det gjorde du lenge før du våKnet og liKevel er fluen nå ,umerKelig borte og langsomt kommer en bØlge aV trygghet fordi du vet omtrent hvem du er og ingen aner at du har vært dypere nede enn noen forstår i det andre landet som ingen forlater uten å vite at der blant de utstøtte har noe i deg sitt SK)U\te rotnett dypt under ane faste og ferdige dager .. , ...lor vi som engang har pendlet ut og inn aV Grense\andet natt etter natt og fått livet til låns K)enner iblant en viss medlidenhet med dem som har alt pa det tørre og en egen fortrøstning til det som pulserer og lever og dør og sKY nes ut og runer inn med livets hemmelige dypvannsstrømmer ,

En annen tid' Det hender at tiden slår sprekKer seKundviseren nøler og i denne brøKdel menom to hlertes\ag slår evighetens ånde imot deg, Utenfor dette vårt \i\\e liv bundet til Kroppens K)emi hersKer en annen tid som snart, noKså snart sKal opps\uKe oss, Kan det liKevel hende at noe i oss vil være i bevissthet når den tid Kommer?

De Som vil

o

men de Som ' vet ikke h VII makt . so m om dva de v'lI med d en mek ,eres medm en og d bamSk dukk enneske va e are e r a lære mek ut~ etter amsmen o

Alle som I ' har vært ~nge nok og utro pa tverke av I' kan g , mot seg sellvet npes av . v tIl a rive i stYk~:;k trang ,

men fra d stiger et bl'ypet a v deres ' Indt Sinn grensel øst krav Pa en k ' , hinside/ærhghet mennesk eevne, o

IlIiiiiiiiiii::::~~C:A~R:l~FI

FREDRIK PRUTZ

CARL FREDRIK PRUTZ

Ål

(I Ytte lOrd fra d ene kansk'et andre l1Jen ikke l1Jenn nær tIl del1J til al/e eSket lil kll1Jest a" SOl1J korden , an y Va 0l1J e III Sl1J 'I gen nVar l1Jer d hVis dIet i Sle e, /Ytte Ul1Jpend

le

el/er en sl1J' l1Jl1Je e i den bl/er n titrdet So rUtte l pl pausen l1J a/dr' onen utseli sOl1J l skU!l Og l1Ju g er fo P/Utser e værl SOl1J s/nvik e r lang 19 er d Sagt I lelve n er ' Ylte det

b er et r ul1J akeno eller erkeJj nOe b ' l1J annet g, for Olt Itte]' o l1Je Ite k nOe get e ansk' er d nSo fh le noe et .,,[ '

Er det noe vi Kan samle opp til å vare utover døden?

o

Firhendig for de vellykte Selvsagt går de på akkord begge to og spiller harmonisk, Hvordan sk,ulle det ellers bli khngklang?

~~

!ladde ,ville d umaktkam før Il pen vært Innsett d' e er sene apen og k In rolle re . unne verget deg

..

HESPETRÆR OG KJERRINGROKK

51

Intet nytt fra Kvinnefronten Det er søndag 8. mars den internasjonale Kvinneda· gen. Dagen da en vanligvis en· ten trasker rundt i tog med pa· rolefloskler og føler seg litt dum, eller har dårlig samvit· tighet for at en ikke gjør det.

Helst det siste, for det synes ihvertfall ikke. Alt snakket om likestilling. Vi kan det nå, ikke sant? Kvinnelige ledere i næringslivet går ikke i demon· strasjonstog. Ikke mannlige heller, for den saks skyld.

Smarte jenter har lært seg ga· met. Rødstrømper og knytt· never er ut og nettingstrøm· per og kvinnelist er in. Unni Rustad ut av pornosjappa og Alexis inn i Playboy, spør du meg. Men kvinnesaken er tross alt en nekrolog verdt, tenker man og deltar - som observatør.

lignes. For nå går jo alt så meget bedre, ikke sant? Tenker en fornøyd - careerminded der en står og smiler lett overbærende til høyttalerskingrende apeiler på Torgalmenningen 8. mars anno 1987.

Skutt ned og drept Plutse lig blir det oppfordret til et minutts stillhet i forsamlingen som sånn noenlunde fyller opp plassen mellom barneparkeringen ved Informasjonskiosken og den for anledningen oppriggede scenen. De som ikke fremdeles var opptatt med å rulle sammen lerretsspetaklene fikk kanskje med seg at stillheten var til ære for en kvinne ved navn Inger Gilje - en ivrig støttespiller i kam pen mot vold i ekteskapet og vold mot barn. For en uke siden ble hun skutt ned og drept av mannen hun bodde sammen med.

Der sto folket, kvesne på knyttnever og sprelske formuleringer, et eller annet som en kunne nikke bifallende til og etterpå riste litt på hodet av . Og så får en presentert en sånn knockout.

Skjer slike ting i dagens samfunn? I Norge, nå? Det gjør visst det. Mens sekundene tikker og går lurer vi på hvem hun var, denne kvinnene vi tier for, hva hun har måttet gjennomgå.

Hvorfor tie, forresten? Skulle vi ikke sørge for høylytt, gråte og strø aske i håret som de gjorde det i hine hårde dager? Men nei.

Vi bøyer ydmykt hodet og tier, mens vi ergrer oss litt over lattermild blikkveksling over demon strativt lukkede lepper hos noen som ikke helt hadde oppfattet hva saken gjalt.

Etter et kort minutt kan vi puste lettet ut, ungene blir hysjet på og første taler slipper til med en apell. Vi gjenkjenner Astrid Ol· sen fra Kvinnefronten, som tidligere i uken gjorde seg så sterkt bemerket på Studentsenterdebatten om «Det tause skriket».

Like engasjert i dag skriker hun saftige slagord inn i mikrofonen så folkemassen bokstavelig talt skvetter 'flekk fra stasjonsvogna med høyttalere på taket. Dette var sterk kost, litt i kraftigste laget synes mange.

Toget starter fra Amalie Skram-statuen og beveger seg demonstrativt gjennom gatene. De marsjerende bærer store hvite lerretsplakater med huller i. De ser ut som studenter alle sammen , noen har mann og barnevogn på slep. Hadde nå enda toget bestått a v utslitte husmødre med fork le, oppvaskhansker og spor av mishandling i hjemmet ...

Men mødre flest går ikke i tog.

Ihvertfall ikke når søndagsmiddagen skal gjøres i stand.

Hvorfor går ikke råsminkede ofre for pornoindustrien der ved siden av alle disse lærerne, barnehagetantene og filologstudentene? Tja, si det. Og hvor er alle de undertrykte innvandrerkvinnene? Det hadde jo livnet opp gra vfølget i svart og lilla med litt folklore og ungeflokk på slep. Tenk om jentene på NHH hadde stilt opp i jobbintervjudrakt, høyhælte og stresskoffert og skreket om flere barnehageplasser og lengre svangerskapspermisjon til menn .

Eller Symposiekomiteen: Flere kvinner i toppstillinger! Da hadde det kanskje blitt litt mer action ut av det hele.

Og hvor mye morsommere hadde det vel ikke vært om det sto noen mannssjåvinister og pornotilhengere på sidelinja med sterke tilrop og tommelen ned .

Om det hadde vært litt mer krig Den gamle damen og kaos, mer spenning mellom En gammel dame i brun pels, kjønnene for å si det sånn. Nei, hatt og lårhalsvennlige støvletter takke meg til suffragettenes dra- går spasertur langs utstillingsvinmatiske kampscener i London duenes lokkende pryd. Her og for hundre år siden, med fengsel der stop~r hun opp og kaster og sultestreik som følge . K vinne- lengselsfulle blikk mot en grelt saken idag kan jo ikke sammen- mønstret bluse, et perlekjede, en

veske i mørt skinn. Hun er liten, håret er skinnende hvitt og den vinterbleke huden full av rynker.

De forsiktige bevegelsene og fremtredenen ellers tyder på en alder mellom 70 og 80 et sted.

Hun går der og myser og lar seg slett ikke affisere av skrik og skrål om lesbisk frigjøring og selvbestemt abort. Hva a ngår det vel henne? Hun går der alene, sannsynligvis enke i noen år, en kvinne som har født sine barn og strevd nok . H va vet vel den unge taleren med de merkelige klærne og det brautete vesenet om livet - hun som har fått alle muligheter rett i fanget og ikke en gang har opplevd 3D-å renes nød og krigens redsler? Tenk å snakke så nedsettende om mannen ...

Den gamle damen skulle så gjerne hatt noen å stelle for, stryke skjorter og lage middag til. Så hadde hun ikke vært så alene der i sofaen foran TV-skjermen kveld etter kveld.

Resolutt snur hun pelsryggen til for å gå videre, men må stoppe opp. Hva er det hun hører?

- Og hva med de gamle! gjaller det fra Astrid Olsen så tilhørerne riktig krymper seg og tar et ekstra skritt tilbake fra ulåten.

Men pelskåpen nærmer seg forsiktig, hun strekker litt hals for å kunne se det tøffe kvinnemennesket der fra mme.

- Minstepensjonistene? Det er kvinnene, det! De som har strevet og slitt i et langt liv for så å bli sittende igjen med noen lusne kroner å leve på. Det er takken de får for innsatsen. Og hvem er det politikerne venter at skal ta seg av de eldre for en slikk og ingenting? Kvinnene, selvfølgelig. For vi er jo så vant med omsorgsarbeid, kommer det fra høy talerne.

Den gamle damen står intenst oppslukt, nærme~ t fortryllet.

Kanskje tenker hun på årene med hverdagsslit, barnestell og alle slektningene sqm trengte en hjelpende hånd i a~derdommen.

A vogtil ser hun seg raskt om på oss andre som står der - som om hun tenker: «Hører de hva hun sier? Kan disse frigjorte småpikene virkelig bry seg om sånne som meg, da?» Så tripper hun seg igjen litt nærmere for å kunne høre bedre.

- Kvinnelønn, det er det samme som lavtlønn i dag. Og så vil de ha oss til å svelge en nullløsning. Lønnen må opp, skal kvinnen kunne forsørge seg selv - gammel som ung, avslutter apellholderen. Det klappes mer eller mindre pliktskyldig, men den som klapper mest av alle

sammen er den gamle damen med sine slitte hender i varme hansker. Hun blir stående en stund før hun omsider beveger seg hjemover til kaffekjelen.

Kanskje hun unner seg noe ekstra godt til ettermiddagskosen idag, en liten skvett av noe sterkt og velsmakende og en rest fra julebaksten .. . Bare for å feire dagen . Den er visst for henne også.

Hva var vi vel uten ...

Omsider har alle sagt sitt. Noen følger oppfordringen om søndagsmiddag på kvinnekafe i Folkets Hus, med Riss Dansekompani, sang og musikk, lysbilder og utstillinger - mens andre har egne planer for en søndags ettermiddag.

Selv blir jeg gående og tenke på gamle damer og hvem vi egentlig har å takke for at jentene på NHH forhåpentligvis får en bedre tilværelse om 50 år enn dagens minstepensjonister. Og hvor heldige vi er i denne avkroken av et land, som kan ta likestilling nærmest som en selvfølge og smile overbærende av hissige kvinnesaksforkjempere der vi le-

ker oss med nettingstrømper og hatteslør.

Om det nå ikke kommer så særlig mye nytt fra K vinnefronten, og det som kommer virker som selvfølgeligheter, så la æren for nettopp det tilfalle kjempende kvinner gjennom tidene. Alle disse gamle damene som turde å skjemme seg ut, våre mødre, bestemødre, oldemødre og tipptipper. Sterke kvinner, modige mennesker. De har såvisst ikke fortjent å bli ledd av - iallefall ikke av selvbevisste NHH'ere med studielån i baklomma og karriere i sikte.

Vi har muligheten til å velge vårt eget liv i mye større grad enn hva disse menn og kvinner i sin tid hadde. Men mange føler at valget står mellom familieliv og yrkeskarriere, ihvertfall de første årene etter studietiden. Vi skulle nok ha stilt opp i toget hele gjengen. Ikke med stresskoffert, perlekjede eller lilla sjal, men i striesekker og papirposer på hodet.

Så hadde vi fått eksponert oss selv og det vi vel egentlig ønsker alle sammen : el samfunn med både-og. I pose og sekk.

l&DBUW!S I

STYGG SAK

5 i kantina Datoen 8. mars bringer Laudabulus inn på temaet kvinner og kvinnesak. Vi fant det derfor naturlig å stille spørsmålene: I) Trenger vi kvinnesak? og 2) I tilfelle ja, hvorfor?

1) Line Beate Bøhler III

Ja , vi trenger kvinnesak . grupperinger her på skolen merker man kanskje ikke fo rskjeller i særlig grad , men jeg tror nok at temaet er viktig i visse lag av befolkningen.

<<I(vinner er saker

3) Sølve Bjørn Randal I Det er klart .vi trenger kvinnesak .... , huff, de't te blir bare flosk ler ... Tja, jeg synes i allefall at Flekkerøya bør strykes av kartet, for der har ikke kvinner i Indremisjonen stemmerett. Ja til kvinnelig biskop i Bjørgvin bispedømme !!

Sier Rolf Graff. Laudabullus er innvilget en kort audiens med noen av jazzfunkerne i Lava etter konserten: Per, Sigurd og Rolf. Egil Eldøen og Svein Dag Hauge er forsvunnet - antagelig for å lade opp til neste dags utblåsninger på Exodus.

- Men først skal vi gå i 8 mars-tog under parolen «K vin nelig verneplikt nå!» påstår Rolf og gliser.

- Det sies vi spiller jazzfunk.

Selv føler vi at vi ikke har noen spesiell stil, vi vil ha muligheten til å gjøre mye forskjellig. Spille musikk med sjel. Hva det er? Vel , noen synes at REM har sjel. Soul. Vi har egentlig ingen spesielle forbilder. Alle skriver låter i hvert sitt private hjemmestudio - vi øver aldri . Problemet er tekstene, fo rteller Ro lf. Og Per legger til på syngende sørlandsk : sørlandsk: - Vi har jobba endel med Bjøro Håland. Han har noen sabla bra tekster - «Det er ingen hjemme på garden i år» om fraflytting og sånn. Lava vil heller si det enkelt: Engelske tekster med hode og hånd. Vi søker etter forståelse gjennom musikken heller enn med tekstene ... Pointet er å gjøre det som faller naturlig, å ikke prostituere seg med hverken musikk eller ord.

De jobber da også med an dre ting ved siden av: Per i Jonas Fjeld Band, Sigurd i Heavy Gentlemen, og Rolf som arrangør for et janitsjarkorps.

- Jeg debuterte faktisk som solotrompetist i Manglerud Kirke julen 1972 med The Holy Ci ty. Fakta, kommer det fra Rolf Graff.

- Jeg glemmer det aldri. Alle Corny bransje gråt. Det var derfor jeg valgte bassgitaren: for at folk ikke skulHva med LP? le gråte, legger han til.

- Den lager vi når vi synes det . Uoppfordret tar de en intervjuer noen vits i. Vi leter etter en bra - og eksponeringsvant oppram produsent, ikke norsk . En st und sing av interesser: Per Kolstad er tenkte vi på Gary Langen, men glad i å lese aviser og er således så ble han produsent for Spandau Lavas var på Pål i A-ha. KlasseBallet og lade den kjempehiten kampen og Gateavisa. Fra død for dem ... Det haster ikke. Låter lager vi hele tiden, og ellers føler sannonser til kontaktspalten. Og Laffen er helt topp, det er alle eni vi oss fram i terrenget. Vi håper å få en bra produsent , forteller ge om. Saksen Sigurd liker video ogjunk - men egentlig er han en Rolf. , idre ttsfantast. Egi l Eldøen er go- Popbransjen er corn y, m en urmet og romantiker , mens Rolf musikken tar vi alvo rlig. Det fins så utrolig mange duster i mange Graff liker raske biler i skog og ledd: Folk med tilknytning i mark. Og Mungo Jerry .

- Jeg har samlet utklipp om bransjen, italiensk~ dansesko og han siden 1969, en hel bok med så tror de at de skal styre popen. avisutklipp nå. Drømmen er at , skal feires i mai med Sognefjor- Men Stageway er, bra, legger han den rundt. Senere ska l de spille raskt til så Marianne fra Stagehan ringer en dag. med Son of Sam - i juni/juli en way stråler som en sol.

Australia og Sognefjorden gang. ' - Kan en leve av å være musi - Men ikke det billigste byrårundt et akkurat...?

Men det blir vel heller lite tid ker i Norge i dag?

- Det er kvaliteten på bande- Det er hardt. Det tar noen til større utskeielser på hobbyfronten utover våren. I april drar år og mange sliter med dårlige ne som gjør dem dyre, kommer de til Australia med Randy vilkår. Vi klarer oss. Det er utro- det resoutt fra dama. Noe LavaCrawford, og ID-årsjubileum lig mange band som hele tiden re- guttene gliser seg hjertens enig i.

TRADITIONELLA AN KVINNORNA! 4) Solveig Hjorth Nordahl bedro

Øk: ' \ \ '\ \~

\ Om vi trenger kvinnesak? .. . \ Både ja\ o~ nei . Det spørs hvor langt man har tenkt å gå. Det er forskjell på kvinner og menn, og ; \ det synes jeg man skal ta vare på.

Kvinner skal være kvinner!!!

5) Stig Vestre V Selvfølgelig er kvinnesak viktig. Jeg må likevel si a t jeg ikke følger noe særlig med på det området!

iser rundt på små steder. Vi husker jo selv når det var turne i fol kevognbuss med pledd over beina, og tjente ingenting. Det var 50 mil på ryggen og sent hjem, 3.50 på deling i fortjeneste . Vi brukte masse penger på god lyd, anlegg og dyktige folk . Vi har spilt i hele Norge unntatt Svalbard, Men egentlig liker vi oss best på scener som i dag: god plass til å bevege seg litt og til å lage show, forteller Per. - Og Sognefjorden blir bra, med avslutning i Lavas fødested , Øvre Årdal. Vi liker oss egentlig på Vestlandet. Ellers er det egentlig bare Oslo og Fredrikstad som går an. Det er noe mystisk med å spille nær svneskegrensa, mye svensk topp og greier. Finnskogane er merkelig, du kjører mi levis i svarteste skauen og så dukker det plutselig opp en rydning med 800 mennesker foran scenen. Små dansesteder er litt spesielle, gutta sitter i Taunusen og sånn. I Bergen betyr tross alt ban det litt.

- Hva liker dere å høre på , Hehe. Menn og kvinner er to forskjelige ting, ikke sant? selv?

- Ålreit musikk.. . - med Jenter liker gentlemen, sånne trøkk. 50-talls liker vi, for eksemsom åpner døra for dem og lar pel Diana Ross og Billie Holiday. dem gå først inn i bilen og Og det er mange fine låter i cosånn. At det er få jenter som untry. Som Hag Williams, bra låspiller i band, er deres egen ter og bra spilt. Fra hjertet. Ellers skyld. Men det finnes mange er det mye piss: 35-åringer i Heabra kvinnelige utøvere i klas· vy Metal med kjøpergru ppe 7 -14 sisk. Gutta spiller gitar fra de år. Wasp for eksempel. Kiss er er 11·12 år, kjører motorsyk- OK, men ellers er det mye elenkel og greier. Jentene drøm- dig. Ikke akkurat mors beste barn. Så samler vi på jazzmusikk mer om musikerne i Heavy- alle sammen. Det fine med jazz band og henger opp bilder av er at man trenger ikke å snakke dem over senga, mens gutta vil sammen verbalt. være lik dem.

Janitsjar og Mungo Jerry

Digger Bjøro Håland 2) Vidar Ivarsen I Hva skal jeg si til dette, tro? ....

(Han tenker seg om). Så lenge noen mener at det å kjempe for kvinners rettigheter vil føre til en bedre verden , trenger vi k vinnesak ...... .

menn»

• • • Vilken konsroll ar de l som forandras ' mest - mannens eller kvinnans '? Mannens, sager många kvinnor, men enligt den amerikanska pedagogikprofessorn Catherine Emihovich ar detta elt onskeUinkande .

- Vi trodde att dagens vuxna man kanske mer skulle kunna bejaka sin feminina sida och fo ra detta vida re l iIl ,si na sone r, sager hon . Men det visar sig att den storsta pressen har andå varit på kvinnor att bli mer som man .

Emihovich stbder sig på en studie hon tillsammans med två andra forskare gjort av I 19 amerikanska faroch-son-par. Faderna var i geno msnitt 42 år gamla och sone rna tolv. och for att undersoka deras ka ns-

rollssvn fick de svara på ett formular med -frågor typ "Finns det några beteenden som inte anses pas~ande for man, men som du tycker bor vara det '?" och "H ur tycker du en man ska bete sig'!'-, - Vi trodde att vi skulle fjnna ett in tresse hos mannen for att utvidga sin egen roll i barntillsynen och hushållsgoromålen, men mindre an 17 procent var intresserade av någotdera, skriver hon. Trots att mannen i undersokningen var genomgående valutbildade och bodde i områden med relativt liberal samhallssyn, hade mannen mycket traditionella fOnantningar for sig sjalva och sina soner vad konsrollerna betraffar.

40 procent av mannen i undersokningen svarade att deras egen konsroll blivit mer nexibel tack vare kvinnororelsens framgångar. men bara 17 procent trodde andå att deras soner skulle få uppleva mer f1 exibilitet na r de blev vuxna.

- I forsta hand såg fadern a på sig

., TrulS att mannen fatt nya sysslur har int. hans syn på sin mansroll foriindrats myckeI.

sjalva som familjeforsorJare. som också lar sina barn varderinga r och disciplin . slå r Emihovich fa st.

HENRIK KYHLE

DYKTIGE DAMER Det er aldri for sent!

Ragnhild Sohlberg tok fatt på utdanningen sin som 30-åring.

Tidligere hadde hun riktignok gymnas og en påbegynt ingeniø· rutdanning, men hun ga dette opp da hun giftet seg - noe som var svært vanlig. Hun og man· nen bosatte seg i Kongsberg, men ble skilt i 1968. Ragnhild Sohlberg satt igjen med to barn, liten utdannelse og svært dårlig økonomi , og bestemte seg for å gjøre noe med den håpløse situasjonen. Hun forteller selv: «I januar 1969 tok jeg med meg barna mine til USA , og startet mine stu dier der. Den første tiden var knallhard, jeg måtte ta meg ekstrajobb i ulike banker for å klare meg økonomisk. Dessuten trengte døtrene mine hjelp med skolearbeidet sitt - de kunne jo ikke engelsk!»

Hun fortsetter: «Høsten 1970 begynte jeg å studere på heltid ved University of Wisconsin fra før av hadde jeg tatt noen kurs ved en aftenskole. Fjorten dager etter studiestart fikk jeg imidlertid vite at jeg hadde kreft, dette kom selvsagt som et sjokk, og forsinket meg i studiene. Jeg klarte likevel å ta et par fag dette semesteret - med god hjelp fra Universitetets side».

I årene 1973 og 1974 ble Ragnhild Sohlberg utdannet som B.A. og M .A ., og hun var nå interessert i å starte med et doktorgradsstudium. En tid etter fikk hun da også tilbud fra Rand Graduate Institute i California, hun kunne ta graden der og samtidig få lønn som forskningsassistent. I 1980 var hun ferdig utdannet som Phd. i «Public Policy Analysis» - et emne som i følge Sohlberg er praktisk og tverrfaglig - og som i hovedsak går ut på å fremskaffe beslutningsunderlag, (strategisk planlegging).

Ble tatt for å være enke og sosialarbeider

,

Ragnhild Sohlberg opplevde e n del fordommer da hun og barna bodde i det konservative iniIjøet i Wisconsin. 1 tillegg til å være skilt hadde hun fargede venner - noe som overhodet ikke ble ansett som «god takt og tone». Naboene ble enige om at hun måtte være sosialarbeider og enke - sistnevnte «tittel» , fikk hun da også tildelt i et avisinterv-

Tøft å være toppsjiktet

Da Ragnhild Sohlberg hadde fullført sitt Doktorgradsstudium, reiste hun og døtrene tilbake til Norge. Fra 1980 og fram til i dag har hun arbeidet på flere feI ter - som gjesteforsker ved Forsvarets Forskningsanstalt, (Stockholm), som Planleggingssjef ved AlS Norsk Elektrisk & Brown Boeri og ved Norges Tekniske Naturvitenskapelige Forskningsråd og nå altså som Administrasjonsdirektør i Norsk Hydro.

Adm.dir. Ragnhild Sohlberg -

drivende dyktig forret ningskvinne med sterk personlighet.

Administrasjonsdirektør Ragnhild Sohlberg - drivende dyktigjo"etningskvinne med sterk personlighet Ragnhild Sohlberg, for tiden ansatt som Administrasjonsdirektør i Norsk Hydro, (Olje- og gassgruppen) er Norges Handelshøyskoles første kvinnelige «Gjestende Bedriftsleder». Hun besøkte skole~ i dagene 3. til 4. mars, og holdt blant annet en gjesteforelesning i 1. avdelingskurset Organisasjon og personaladministrasjon, deltok på kurset ØS 4, var med på en paneldebatt om rentepolitikken, og fikk møte studenter og ansatte ved NHH i ulike sammenhenger. Laudabullu~ møtte henne på NU-rommet, og fikk et intervju med en meget fargerik og sympatisk person. ju i forbindelse med morsdagsfeiring. «Var man enke, fikk man omtrent glorie over seg», smiler 'R agnhild Sohlberg, «det å være skilt var derimot synd»! , Hun legger til at årene i California fortonte seg helt annerledes i så måte: «Der hadde døtrene mine faktisk ikke en eneste venn med sine naturlige foreldre gift!», sier hun.

Mer elevorientert undervisning «I visse kurs ved University of Wisconsin delte man elevmassen inn i klasser på femten», fortsetter Ragnhild Sohlberg. «Man hadde også stor valgfrihet innen studiet. således kunne man ta fag ved ulike fakulteter og institutter i den rekkefølge man måtte

SymjXJsiet:

<<LOOKING OUT 'lEE, REAR Det har slått meg at NæringsIlivssymposiet i sin utvelgelse av nærings~ivsledere, forskere og politikere \p1å ha benyttet radikal kjønnskvotering. 1 sin streben etter «høy kyalitet på foredragsholderne» har komiteen funnet det tryggest å følge bestefars oppskrift og satse utelukkende på menn , med unntak av Joyce Falkenberg. At de mange flittige studenter som arbeidet med utvelgelsen , ikke klarte å komme opp med en kvalifisert kvinneli «contributor», tolker jeg so~ et tegn på manglende vilje.

kvinne

w» Jeg vil gjøre oppmerksom på at Handelsakademiet, arrangør av Oslo Marketing Symposium, har en kvinnelig foredragsholder som hovedattraksjon, nemlig Kathrin R. Harrigan, «associate professor» ved Colombia Business School, NYe. Nylig hadde vi også her ved høyskolen vår første kvinnelige Gjestende Bedriftsleder, Ragnhild Sohlberg. Kvinnene finnes, det gjelder bare å fin ne frem til dem.

Jeg hevder derfor at Næringslivssymposiet har gjort en dårlig jobb, på tross av at de i sin bro-

sjyre bedyrer at «deltagernes kompetanse sikrer det faglige nivået». Det er jo paradoksalt at temaet for et symposium preget av en slik arkaisk holdning, nettopp er scenario for I 990-årene. Jeg er redd deres visjoner om fremtiden vil kunne bli like mangelfulle som deltagernes sammensetning.

Planlegging ved ekstrapolering av fortiden fører sjelden til de rette prognosene.

Cecilie Bedsvaag Likestillingsgruppen

ønske».

Hun forteller videre at Universitetet holdt tester gjennom hele året. Disse talte med i det endelige resultatet - sammen med tentamen og eksamen - og man fikk øyeblikkelig tilbakemelding.

På denne måten ble det mulig å gjøre opp status over hvordan man lå an faglig sett.

Hun legger ikke skjul på at det å være kvinne i lederrollen er temmelig hardt og krevende: «Det finnes forskjeller i kvinner og menns måte å opptre på - vi har blant annet ulikt kroppsspråk. Siden de fleste bedriftsledere fortsatt er menn, vil dissenår de tar inn nye folk - ha en tendens til å velge noe som er kjent for dem, altså menn. Kvinner som blir tatt inn i ledende stillinger har det tøft i startfasen!».

Ragnhild Sohlberg ber meg få med at man bør få flere kvinner i ledersjiktet: «Det er også viktig at både menn og kvinner er representert i alle plan innen en bedrift,» mener hun. Hun legger til jobben hennes er både interessant og spennende - det å få gjennomført en beslutning er mye mindre omfattende prosess i Norge enn i USA: «Her i landet er miljøet lite, man har kontakt med alle involverte i beslutningsprosessen, og ikke minst: Man merker at her er kontinuitet» .

Unik skole ånd på NHH Ragnhild Sohlberg begynner å få dårlig tid, men vil gjerne si noe om sine inntrykk av NHH sånn på tampen: «Jeg hadde faktisk tenkt å studere ved Norges Handelshøyskole selv, men finansielt var det helt umulig for meg. Lånekassen bidro ikke med støtte til en 30-årig kvinnelig student på 60-tallet», smiler hun og fortsetter: «Selv om jeg bare har vært her i to dager, mener jeg bestemt at miljøet her er helt spesielt både faglig og sosialt. Her råder en entreprenørånd som er helt unik», avslutter hun, og forsvinner ut døren for å få noen minutter for seg selv før gjesteforelesningen begynner.

Is

K orjellesskap Helgen 6. - 8. mars dro Svæveru ' Sangria, Optimum og Breiviken Skyline på turne til UKE-byen Kristiansand. Det ble en suksess uten sidestykke, dr korsang og opptredener sto i sentrum, men hvor vi også opplevde et fellesskap som var helt unikt. Quantum og Lady Klukk - henholdsvis manns- og kvinnekoret fra ADH - var vertskap, og med gjestfri hånd geleidet de korrene og oktetten fra NHH gjennom en tre dager lang sangerfest.

Eg ve te Bergen .....

Grytidlig fredag morgentok vi på oss uniformene, og ruslet ned til Strandkaien og Westamaran.

Som ved et under rakk alle fergen - et par dirigenter riktignok såvidt - og vi kunne ta fatt på den fire timer lange båtturen. I strålende solskinn gled vi utover fjor den - en bedre start på turneen kunne vi knapt fått - og det tok da heller ikke lang tid før sangerst rupene lirket av seg de første spede toner. Svæveru' hadde kopiert opp et par drikkeviser, og Optimum «Eg ve te Bergen», disse ble flittig benyttet i løpet av turen. Sangria ble en stund okkupert aven noe bedugget herre mann , og koret måtte da også synge de aller groveste tekstene sine for at han sku lle bli fornøyd.

Breiviken Skyline holdt seg noen lunde rolige i starten, men slo til med «Naturally» og «Rhytm of Life» etter oppfordring fra publikum.

I Stavanger ble det tid til innkjøp av ymse slag før vi dro videre med tog. Vi rakk også en felle sopptreden på Torget. På stasjonen i Kristiansand stod Quantum og Lady-Klukk klare med

REVY-Bl: «Eplet faller ikke -

SKAL DET VÆRE ET (ADAMS)EPLE?

~u~BU~1

Svæveru' på Wesramaran klemmer og Champagne, bagasjen ble sendt til Yrkesskolen der vi skulle sove - mens vi dro til «Leopold» hvor en gryterett ble servert. Deretter bar det til teateret hvor vi overvar en revyforestilling.

«Eplet faller ikke -la ngt ifra» het UKE-revyen 1987, en noe langtekkelig sak med få gullkorn.

Det var da også d pa r' Bergenssangere som rett og slett «sluknet» mens noen fniste fordi ingen andre gjorde det. Nevnes må et par sangnummer - de var så dårlige at de var morsomme.

Svæveru' kom da også med hefti ge tilrop til den kvinnelige «hybelboeren» som på dialekt knotet seg gjennom en tekst som mest besto av «Iaur» (lår) og «bain» (bein).

r sketsjen om fritidsparker fikk undertegnede latterkrampe, denne vr etter min mening svært så morsom. Det var «merkelig nok» ikke så mange andre som syntes det, men latteren runget og tram peklappen ville ingen ende ta da Age Aleksandersen-parodien ble vist. Dette nummeret sto i en klasse for seg selv, og fikk alt annet til å blekne i forhold .

Det må understrekes at «Eplet faller ikke - langt ifra» inneholdt en del gode poeng, men numrene falt sam men - dels på grunn av at de var for lange og dels fordi avslutningene var dårlige.

Således kunne «demonstrant-n ummeret» og «nær-radio»-sketsjen vært gode hadde det ikke vært for dette.

Sangene som ble fremført kunne nok også vært på sin plass hvis bare skuespillerne hadde kunnet synge. Ja, ja, Age var bra - bedre lykke neste gang!

langt ifra!»

Fra pub til pub i Kristiansand Etter en god natts søvn - kanskje ikke så god for alle - startet frokost-serveringen og deretter pub-ti l-pub runden . Vi fikk til delt et klippekort og målet var å få med seg flest mulig klipp - et for hver pub som ble besøkt.

Friskt og ved godt mot startet vi opp, og ble etterhvert mye øl og mye god sang.

Etter flere timer på pub og med påfølgende middag var vi i god stemning, og var klare for helgens hydepunkt: Internkon serten. Lady-Klukk åpnet med «Lady Klukk - vi er smukk» noe en kastrat i Svæveru' kom mentert slik: «Ja, de har jo ikke så god tid te å øva stakkar, men de e jo så søde ... » Deretter fu lgte Guldberg Akademiske med vakker mannsang og Ex- Lady Kluk ker med selvlaget sang for anled-

ningen. UGA-koret, Quantum lesnummert ble fremført til slutt, og de to korene fra BI ga det de og nevnes må også at Kenneth, hadde og så var det vår tur. Kor- (alias Sissel), fra Svæveru ' og showet til Optimum slo umåtelig Astrid fra Breiviken bidro med godt an, dtte var bra! Særlig likte en gnistrende god «Summervi «Frelsningsarmeen» og «ten- time» sing»-koret, - noe som fikk salen til å brøle av latter - konfe- Himmelstormende jubel og engler i snøen ransieren bør også trekkes fram.

På «festn ingen» overvar vi Breiviken Skyline var med for første gang, vi opplevde en stor konsert med «Mellow Yellow» opptreden og en stor kveld. Den og Silje Nergård . Vi fant fort toflotte mottagelsen vi fikk gjorde nen og følelsene kom i kok da vi en smule beruset danset oss gjen oss virkelig rørt.

Sangria fulgte så med potpour- nom natten. En av sopranene i ri og UKE-wrappin for anlednin- Sangria syntes det var fantastisk gen. Sistnevnte nummer inne- å danse «trolldans», mens et par holdt bl.a. en parodi på Qua ntum Svæverister var så sa lige at de lik og lady Klukk - noe som var sågodt gikk ut for å lage engler i svært så populært. Svæveru' fikk snøen. Det var en lystig og storæren av å avslutte showet, og sti lt konsert vi opplevde, som ble gutta fra Bergen fikk publikum etterfulgt a v diverse nachspiel med seg på det de fremførte. De rundt omkring - først et stort kan lage tekster som slår, og de fellesnachspiel, deretter privat har en helt spesiell sjann ... FEI - rundt omkring hos Klukk'er og Quantere.

Og alle var enige ....

Lady Klukk

Etter å ha samlet troppene på psildefrokosten søndag morgen (et par Sangrister ble samlet inn a vandre ... ) var vi klar for avreise.

Togturen var umåtelig morsom , og gullkorn på gullkorn ble avlevert. Dagen derpå-stemningen var til å ta og føle på.

I Stavanger inntok vi pizza på Peppes før Flaggruten førte os nordover mot Bergen og hverdagen igjen. Vi hadde opplevd en fantastisk turne som førte til at vi ble kjent med hverandre på en ny måte. Alle var dessuten enige om at rolig sjø er topp når man kjører snøggbåt.

PS. Vi takker Lars Rønning i Svæveru' for at vi fikk låne hans bilder til denne artikkelen.

Veslemøy

JA, VI ELSKER (HETE DEBATTER OG SVARTE FILMER)

HETIOM ABORT Det gikk temmelig hett for seg på Studentsenteret forrige torsdag. Usakligheter og personanagrep haglet i luften, kristenfolket og Kvinnefronten var på krigsstien i full karikatur mens sakkunnskapen nærmest ga opp og karakteriserte suppedasen som en ene-

ste stor ørkenvandring. Hva saken gjaldt? Tja - ikke engang det kunne debattantene enes om. Etter å ha vist den omstridte «De tause skriket» var det fra arrangørhold meningen å diskutere virkemidlene i filmen. Men det ville ikke abortmotstanderne finne seg i.

Så i stedet ble møtet et kaos uten like hvor man diskuterte alt fra for eller mot «fosterdrapsloven» til prevensjon, seksualmoral og Kirkens holdning til enslige mødre. Panellederne konsentrerte seg om talerlisten og taletid, ellers var debatten totalt uten styring. Resultatet var at man snakket om hva man ville, forbi hverandre og uten å komme fram til noe som helst. Greit nok.

var «i strid med Guds lov». Han fremholdt Hordalandsaksjonen som en god og informativ kampanje, og hva aldersgrensen angikk mente han at kristne både hadde rett og plikt til å bryte den i kampen mot abort. Han ble etterfulgt av andre, som alle presenterte seg som «kristen og mot abortloven». En av dem, Helge Mørklid, kom med uttalelser som at loven var «noe av det mest snedige og diabolske som har blitt snekret i ho p av kvinnesaksforkjempere og venstreradikale», «en skamplett i norsk lovgivninghvor kvinner og leger dømmer over liv og død». Videre henviste han til Moseloven og «det en sår må en nødvendigvis også høste».

Dessuten nevnte han eksperi menter på fostre i regi av bedrifter i hudkremindustrien , og avsluttet med en kraftsalve om at det satt kvinner i salen som hadde nytt godt av dette .

Arthur Berg fra Hordalandsa ksjonen la an kursen med sin oppford ring om å disku tere «sjølve saki , abortlovi » og ikke den «saklege og sannferdige» film en vi nettopp hadde sett. Barneoppdragelses-eksperten Magne Raundalen ønsket en debatt på samfunnsforhold som gir utslag i økte aborttall, og kom dessuten med skarp kritikk av ordbruk og effekter i «Det tause skriket».

Mens Anita Apeltun Sæle (Fritt Liv-aksjonen) ville diskutere 18 års-grensen: Tåpelig og en kne- Tordentale og trampeklapp Etter innlegg og uttalelser i bling av ytringsfriheten , var hennes mening om den. Den eneste samme stil slapp Kvinnefronten legen i panelet, Synnøve Grønn, til, nærmest in persona. Astrid sa seg enig med dem som mener Olsen stormet bokstavelig talt filmen er spekulativ, og la til a t scenen, med flagrende hår og hun ikke kunne se annet enn at mord i blikket.

- H yklere! skrek h un ut over siktemålet med den må tte være å skremme mennesker som er eng- forsa mlingen. Hun fortalte i dramatiske ordelag om sitt møte stelige og redde fra før. med abortnemnda: «Er du skitten på fingrene? Er foreldrene di«Du skal ikke slå ihjel» ne skilt?» og henviste til kristne Den første som hadde skrevet ektepar som var mot abort men seg på talerlisten var en skarren - tvang sin egen datter til å bli unn ta k for regelen . Og fortsatte: de og lespende kristen bergenser - De kristne er også mot presom ville a la Arthur Berg ha en vensjon! Unngå abort ved å dele diskusjon på «fosterdrapslout prevensjonsmidler allerede i ven », som etter hans oppfatning

Kinoelskere har det slett ikke lett for tiden. Bergen Kino bugner av nye tilbud - filmer med så og så mange Oscarnominasjoner og stjernenavn.

Enten må en se alt eller bare ta en råsjans på at forhåndsomtalen stemmer noenlunde med humøret en er i.

Søndagen er den vanligste kinodagen for folk flest. Men slett ikke den beste hvis en satser på impulskjøp og har liten tid. Du må gjerne stille opp ved billettluka e n eller to timer før take-off for de mest etterspurte på Konsertpaleet, og bru ke ventetide n sammen med cafefolket på Opera eller junkgjengen på en av de mange snackssjappene i nærheten. Eller kombinere utflukten med en dykt ig søndagsmiddag. A sitte m utters alene i flettestol og leke «Yap med yucca» er heller lite stil ig. Eventuelt kan du sta rte tid lig og ta en tre-fire filmer på strak arm, effektivt nok men temmelig anstrengende. Det fikk iallefall undertegnede erfare forrige søndag.

16.30: elint for Ekte Mannfolk Sessionen ble startet i eneren med Clint Eastwood i «Heartbrea k Ridge», verdens mest Ekte Mannfolk i en film for folk som prøver å være det. Det startet bra

FILMGUII)EN med saftige replikkdueller i beste revolverstil, om den gamle ringrev, lone ranger og krigsveteran som ender tilbake til sitt gamle kompani i US Marines før pensjonsalder. Tøffere enn de fleste blir han pålagt jobben å lage Ekte Mannfolk av rekognoseringstroppen som på sin side er en gjeng sla ppfisker og sleipe rockere. Selvsagt klarer han det, hvem hadde vel trodd noe a nnet? Men det blir liksom litt ekstremt når Clint og gutta boys ha mler opp med et he lt kompani kubane re som har inntatt en oppdiktet Stillehavsøy, og vender ti lbake ti l hornmusikk og Stars & Stri pes etter å ha vunnet Krigen.

Til forsvar for «Heartbreak Ridge» må det sies at den er langt mindre glatt enn «An Officer and a Gentleman», og mye morsommere. Clint er virkelig søt der han leser dameblader for å forstå seg bedre på Kvinnen - det vil si ekskona som serverer tørste militærfolk på køntri/rockebaren.

Ekte kvinner faller gjerne for «the Ayatolla h of Rock'n Roll» og andre unge muskelbunter.

Anbefales, men slutten er som

sagt en mølje av overpatriotisk amerikansk dritt.

18.30: Festivalvinner for frustrerte «Love Streams» kan ses i KP-4 og reklamerer med førsteprisen i Berliner Film Festival. Men er kanskje ikke det rette å se hvis man vil holde i hånden og leke romantisk. Regissøren John Cassavete ha r laget en spesiell sak om nevrotiske og li vstrøtte mennesker som prøver å gi livet innhold: Den rike New York-kvinnen som går inn og ut av institu sjoner og me nta lt kl ynger seg til mann og ba rn , og den blaserte suksessforfa tteren i LA som pøser på med sigs, scotch og sex.

Sistnevnte har en fiks ide om a t vakre kvinner bærer på en stor og inystisk hemmelighet som han forgjeves prøver å avsløre, mens hans skrullete søster (for de er søsken viser det seg om sider) snakker stadig om det hun mener er kjærlighetens innerste vesen, ubrytelige strømninger. Derav tittelen.

Etter en tv ungen skilsmisse reiser dama hals over hode til Europa med en bagasje vi aldri har sett

maken til (anslagsvis 20 kofferter), for så å besøke broren i hans store, dystre villa. Han har i mellomtiden måttet lempe ut sitt harem av unge jenter for å ta seg litt aven sønn fra et tidligere ekteskap. I hverandres selskap finner søsknene fred en stakket stund.

De er så tydelig de eneste i hele verden som fo rstå r og bærer over med hvera ndre. Så er det på'an igjen , men fo rhåpentl igvis med nye krefter.

Visst er filmen god , men man bør helst være litt opplagt og innstilt på å se nettopp den. På samme må te som når man setter seg godt til rette med en spesielt utvalgt bok.

21.00: Humor i svart-hvitt Neo -beat -noiristen Jim Jarmusch's stil er kjent for de heldige som fikk med seg «Stranger than Paradise». Denne gang har han laget en perle i svart og hvitt som kanskje i større grad appellerer til et bredere publikum, med flere replikker og mer humor. Og med trekkplasteret Tom Waits, selvsagt. «Down by law» kommer til sin rett selv i toeren en søndags kveld.

Selve handlingen er kort for-

barneskolen, så de kan få et rikt seksualliv så tidlig som mulig!

Deretter trampet hun ned fra podiet til trampeklapp fra salen og ubeskrivelige ansiktsuttrykk ·hos aksjonslederne i panelet.

Prevensjon og moral Slik fortsatte det, med ti ldels splittede leire: kristne og ikkekristne for og mot abort og filmen som virkemiddel i samfunnsdebatten. Størst respons fra salen fikk vel den lespende skarrebergenseren, som da han slapp til igjen forkynte at han var konse rvativ og kristen og derfor mot absolut all bruk a v preven sjon. (Han har aldri pult, kom menterte sidemannen) .

- Abortspørsmålet løses ikke ved ved prevensjon. Hele seksualmoralen i samfunnet må endres: Sex hører hjemme i ekteskapet, tordnet han utover den opprørte folkemassen .

En eldre mann mente at en trengte saklig informasjon «noe denne filmen Ikke er.» Han karakteriserte dessuten Apeltun Sæle som usaklig og følelsesladet i sine innlegg, og lurte på hvilken virkn ing filmen hadde på unge mennesker. Til det svarte Magne Ra undaJen: - Jeg har fått henvendelse fra treforeldrepar i Alesund med 14-årige døtre som hadde sett jilmen og nå trengte konsultasjon.

Jeg henviste dem til Barnepsykiatrisk avdeling der .... Det holder ikke å argumentere med at «Gud står bak 14-årsgrensen».

A vise dennejilmen til ungjenter er en psykopatisk og tvers igjennom ukristelig handling.

talt : Halliken Jack, plateprateren Zack og innvandreren Bob havner i samme fengeIscelle og blir etter det første møtets mistenksomhet venner. Sammen røm mer de for å starte en ny tilværelse - hver for seg. l motsetning til den frustrerende slutten på «Stranger than Paradise» ender det hele med et heller optimistisk spørsmålstegn.

Bildene, mimikken og de enkle replikkene er ubetalelige. Tom Waits sklir uten problemer inn i Jarmusch's undergrunnsverden , men den herligste figuren var likevel den litt hjelpeløse ital iener med si n evindelige notatblokk med engelske uttrykk . For all del, denne fi lmen må ses. Men dersom du foretrekker dollarglis, lekre damer og full rulle så hold deg til James Bond.

Og alle de andre Om de andre filme ne sies det at «Kjærlighet uten ord» (<<Childre n of a lesser God») ikke svarer helt til forventningene, og at «The Mission» er en storfilm av typen man nesten føler seg forpliktet til å se. De svenske krimfilmene har fått blandet kritikk.

Vi venter i spenning på «Platoon» som hevdes å være noe av det beste som er laget om krigen i Vietnam: «Akkurat slik var det» sier veteranene og Jane Fonda strigrå t da hun så den . Så ikke . glem lommetørklet når den tid kommer.

110

MIDT I MAURTUA

Midtukefesten:

Myten om en En mini-UKE midt imellom...

PAVIDT GAP NI II I-student Rundt om i den store verden som omkranser den lille vi · ha r her på NHH , verserer det uvisst av hvilke grunner en rekke merkelige oppfatninger om hvordan en NHH -student ter og kler seg.

Tanken på unge velkledde herremenn med slips og små kofferter inneholdende epler og aviser samt ditto unge kvinner med perlekjeder og sma rte «drakter» er vel mest fremtredende . Denne oppfatningen kommer tydelig frem hver høst når ferske førstekulIiser svette og forlegne fumler med knute på slipset, det i sin forbauselse oppdager er en sjeldenhet for den øvrige studentmasse.

Den første harde lærdom ved skolen er høstet , NHHstudenter ser ut akkurat som studenter flest , - en frigjørende men noe uventet oppdagelse.

Det er kanskje ikke rart at de utenforstående tenker som de gjør. Ser man på skolens uteksaminerte produkter og deres mest vanlige «a rbeidsa ntrekk», og tar man i betraktning den (til tider urovekkende) utbredte konservative holdning hos både studenter og senere yrkesgruppe, kan man jo lett assosiere dette med de studentantrekk som verserte ved NHH (og de fleste andre læresteder) i 50-årene .

Tiden har imidlertid gått fremover også innad på NHH (om ikke like fort som utenfor, så ihvertfall fremover) , - spørsmålet er bare hvordan vi skal få omverdenen til å forstå at i det minste studentene ved NHH har beveget seg et stykke videre siden 1953. En løsning kunne kanskje være å la de som ved ulike anledninger besøker skolen få sjansen til å se ganske vanlige NHHstudenter. For å oppnå dette ser det imidlertid ut for at de besøkende må komme like uventet som julekvelden på kjerringa.

Varsles besøket på forhånd, som f.eks . ved arrangementer som høstkonferansen, Petrohøringen, diverse debattfora, og ikke minst Næringslivssymposiet, vil nemlig «operasjon kloning» bli iverksatt, og de ganske almin nelige NHH -studentene er borte som dugg for sol. Tilbake i lokale står en flokk får i ulveklær som får de besøkende fra det mye omtalte «næringslivet» til å møte seg selv i døren (bokstavelig talt).

De tas imot av individer (?) i stripet dress eller «lekre drakter», trenchcoat og små kofferter. Etter kort tid er alt perfekt, - det er ikke lenger mulig å oppdage hvem i lokalet som er besøkende og hvem som er studenter.

Hvorfor skal vi absolutt tørste etter gå i ett med disse mystiske vesnene fra «næringslivet» som kommer på besøk? Er vi virkelig så redde for å «bare» være de studentene vi visserligen er, at vi må ta et slags imaginært skritt fem år inn i fremtiden (og «næringslivet») for derigjennom å oppnå en viss tyngde og autoritet. Ønsker vi virkelig så sterkt å «tekkes» våre gjester at vi vil gjøre alt på deres betingelser, - er vi villige til å

ofre studentenes selvfølgelige rett til å være freidige, kritiske og uformelle på et alter av formalisme og påtatt seriøsitet? Og fremfor alt, - er dette virkelig hva våre besøkende ønsker, - er det slik man «tek kes» dem (hvis det er det vi nå engang viL)?

Burde ikke vi heller tviholde på våre særegenheter og vår uformelle fremtreden og dermed sende litt frigjørende impulser til de som allerede burde jo nettopp være vår frie stilling og våre evner til å se at verden kanskje ikke har fire hjørner. Det ser bare ikke ut som om vi er interessert i å ta vare på det lille ekstra vi (forhåpentligvis) har, - vi strever hel ler for å vise verden at vi er på god vei , og at vi forbereder oss på å sikre vår nærings uforstyrrelige straighte og fremadstormende (spring) marsj inn i fremtiden .

Det er vel neppe noen bedre måte å gjøre dette på enn å holde liv i antagelsene om at vi alt fra de tidlige studiedagene trer inn i våre roller. Vi nører friskt og freidig opp under omverdenes misoppfatninger , - har vi da rett til å trekke oppgitt på skuldrene og forvente at folk skal forstå at vi er en haug med ganske vanlige studenter?

Næringslivssymposiet er nært forestående, og vi har igjen en ypperlig anledning til å klone oss.

En av symposiets særegenheter er det uformelle og litt spesielle miljøet vi får når vi blandet «næringslivsfolk» og forskere med studenter. Det gjelder å huske at det er vi som er den uformelle faktoren i denne sammen hen- . . gen. Det ville derfor være heldig, - både for konferansens miljø og ikke minst for NHHstudentenes ansikt utad, om vi ved denne anledningen kunne presentere noen ganske alminnelige studenter.' Ikke et eller to eksemplarer avarten, - men en hel drøss av dem. Over halvparten av symposiets deltakere er faktisk studenter (til tross for en del kritikk i en herverende avis), - det ville være synd om det ser ut som om alle er representanter fra næringslivet.

For de som føler at de må ha en passende liten koffert i hånden når de vandrer rundt, kan jeg gjøre oppmerksom på at det holder om de tar med seg et rødt eple og en avis i lommen. Vi deler ut lekre små kofferter av papp til alle deltakerne, - og oppi den er .det plenty med plass til medbragte effekter. For de som er ekstra kreative og har litt spillopper i blodet kan jeg føye til at koffertene ved hjelp av medbragte remmer og noen enkle håndgrep kan omgjøres til hendige små ransler av I. /2.! 3. klasse-typen. Videre kommentarer burde vel være nokså overflødige.

Og apropos de tidligere nevnte får i ulveklær: En ulv i fåreklær er langt mindre farlig enn et hvilketsomhelst får som prøver å innbille sin omverden at det er noe ganske annet enn nettopp det fåret det visserligen er.

Pål Falck-Pedersen

Lørdag 21 . mars er det endelig klart for MidtUKEfesten 1987.

Dette blir en utrolig opplevelse!

For hvem da? Jo, både for alle de som slet og jobbet og koste seg under UKEN 86, og for ale de som kommer til å oppleve UKEN 88 fra innsiden . MidtU KEfesten er en nesten like sterk tradisjon som selve UKEN. Som tidligere midtUKER stabler vi på bena revyen fra UKEN, som i 86 het «På Vidt Gap». Orkester, aktører, teknikere og andre hjelpsomme hender vil sørge for at revyen virkelig tar av i aulaen igjen denne kvelden. Dette må du få med deg, det er absolutt siste sjanse til å se «På Vidt Gap»!

Men MidtUKEfesten er ikke bare revyen , den er liksom bare begyn:1elsen på kvelden. .. Vi lover overraskelser etterhvert som timene går. Og før kvelden starter på skolen, er denne lørdagen en glimrende anledning for å samle gamle grupper fra UKEN 86 til minnerike vor-spiel.

Lørdag 21 . mars bør derfor stå meislet inn i alle PMer, TIME-

Nm/"

managers, kladdebøker og notisblokker, som er dato like viktig som julaften og søttendemai tilsammen. UKEN 86 tas av plakaten for godt med et verdig kjempesmell, samtidig som UKEN 88 starter oppfyllingen av sitt overflødighetshorn . MidtUKEfesten er midt imellom, vær der midt i du også!

UKEN 88 har lyst på deg!

UKEN 88 skal i løpet av høsten 1987 bli en maurture med hundrevis av fUKENsjonærer.

Men før vi tar det store spranget og blir så mange, skal vi starte

med gruppeledere og sekretærer nå i mars. Spennende oppgaver venter i økonomi-, revy-, PR-, arrangement- og infoseksjonene.

Nytt for UKEN 88 er forøvrig DEBITØREN E som skal være kostnadskontrollører med falkeblikk i hver seksjon.

Fredag 20. mars deler vi ut et hefte med informasjon om disse U KEjobbene. Der vil du finne en nøyaktig oversikt over alle sekretær-, gruppeleder- og debitøroppgaver med beskrivelser av hva oppgavene går ut på. Fra tidligere UKER vet vi at flere har lyst på de samme oppgavene.

Derfor vil vi etter å ha avholdt et informasjonsmøte om disse UKEjobbene tirsdag 24. mars, snakke med alle søkerne etter at søknadsfristen er gått ut den 26. mars.

UKEN 88 har lyst på deg! Vi håper at mange leser den jobbinfo-brosjyren som blir lagt ut, og at mange kommer på INFORMASJONSMØTET OM UKEN 88 TIRSDAG 24.

MARS.

Marius Muller på Handelshøyskolen Lørdag 14. mars går enda en Studentnattkro av stabelen på Norges Handelshøyskole, om enn i miniformat denne gang. Gjest er velkjente Mari· us Muller, og med seg har han et svensk stjernelag.

innenfor en solid rocktradisjon .

Imidlertid koster det å drive som profesjonell musiker på det nivå Muller etterhvert havnet, og det endte med at han måtte erklære seg personlig konkurs. Gode gitarister forgår på den annen side ikke så lett, og Marius dukMarius Miiller startet sin kar- ket snart opp igjen, først som riere som studiomusiker, og var ' backingmusiker for diverse utemed i den orginale Lava, nlandske notabiliteter som herjet besetningen. Her markerte han Norge, f.eks. Don Dixon og Eric seg raskt som låtskriver; vokalist Andersen. Senere har han komog gitarist av format. Suksessen . met med nok et album, det solgte uteble ikke, men Marius følte - forøvrig godt, og sist men ikke snart at Lava-trøyen ble for minst har han komponert film trang. Et par meget hederlige so- musikken til «Hard Asfalt» loalbum fulgte, begge plantet

Likevel er det på scenen han trives best, og med de støttespillere han denne gang har valgt, . skulle alt ligge til rette for sterke opplevelser på lørdag. Ake Sundquist (trommer) og Mats Engelund (bass) har begge spilt med bl.a. ABBA, Eva Dahlgren og Dan Hylander. Med andre ord: Det klassiske rockeoppsettet gitar-bass-trommer. Sørg for å være der .

Familieliv - en saldering$rost?

Tja, sei det. Mannlege leiarar innan norsk næringsliv synest i allefall å vera noko schizofrene her. I følgje ei fersk undersøking i regi av Norsk Arbeidsgiverforening nyttar mann lege leiarar dobbelt så mykje tid (og tre gonger så mykje energi!) på jobb og karriere som på familien . Samstundes set dei familien øvst på lista over det som betyr mest, og vel halvparten av dei intervjua saknar meir tid til å vera saman med kone og born.

K vinner har lettare for å markera eit skilje mellom jobb og familie/fritid enn menn. Dette kan dels ha med arbeidsoppgåvene sin natur og ansvarsområde å gjera. Men ligg det ikkje litt meir under her, tru? Tillet menp seg ein meir utfordrande/ansvarsfylt jobb avdi hovedansvaret for avkom og heim så allikevel fell på kvinna? Og like viktig - vil kvinnene klara åfrigjera seg frå ei slik i århundre innprenta og nedfeilt ansvarskjensle?

Tema delen TAPA vs. TABU 2 veker tilbake ga oss mellom anna visse refleksjon ar omkring resultat (eller ikkje) a v seine kvelds-

og nattetimar i klubben (ca. 80% av siviløkonomekteskap går imidlertid i oppløysing-kjelde ukjent!). Men , mange av oss kjem til å dela (i alle høve deler av livet med eit menneske med noko tilsvarande akademisk bakgrunn , og alle illusjonar om ' eit konfliktfritt forhold bør avlivast snarast.

Me vil stå overfor vaIsituasjoner i fleng. Er det mannen eller kvinna sin jobb som skal avgjera kvar ein skal slå seg ned? Med andre ord, kva jobb er viktigast?

Born, - har med lyst på sutrande og sjarmerande. små troll eller vel me oss vekk frå slike uroandel?) innslag i livet? Ynskjer me eit liv vel balansert mellom jobb og interesser, eller er dette ein utopi for siviløkonomar! I kor stor grad kan me aktivt påverka jobbsituasjon og jobbinnsats? Dersom ein har eit karrieredriv i seg, vil familien i det heile koma med som salderingspost? Korleis vil arbeidsgjevar oppfatta ein om ein gir klart uttrykk for å ville stifta fam ilie? Og, er det berre kvinnelege søkjarar som blir spurt om familieplanar?

Dette og mykje anna ynskjer Næringslivsutvaiet å fokusera på i eit dagsseminar tysdag 31 . mars. Me vil oppfordra stud.

NHH til å gå i seg sjølv! Alle ideelle tankar og «ja, så klart skal me dela på ansvar» hjelper berre så fint lite når ein er i ein pressa valsituasjon! La oss bli meir bevisste på kva me vil - la oss ta aktive val!

Seminaret vil ikkje gje pakkeløysingar på desse problemstillingane. Me vil derimot opmoda våre medstudentar til ikkje alltid å vera så matnyttige og kun nskapsretta, - bli med på eit annleis seminar og la den eventuelle salderingsposten kverna rundt i materien saman med cost-benefit analyser, symposieengasjement o.a.

Trond Viggo Torgersen kjem , Helge Jordal kjem. Du er herved invitert! Påmeldingslister vil bli hengt opp mandag 23.3 og tatt ned 27.3 . Fullstendig program kjem i neste Bulle. P.S. Les Aftenosten - A-Magasinet og 2. del frå laurdag 28.2 og funder!

NÆRINGSLIVSUTV ALET V/ASE VELURE

ul

ANNONSER & SNACKS

A IFSEC-jobb Lite inspirert av alle de festlige mot general Augusto Pinochet» fagene på første kull , så jeg AIEJeg ankom derfor noe mindre SEC som en mulig utvei. Jeg søk- entusiastisk Santiago de Chile te, med hå p om å få komme bort den Il . september, som tilfeldigfra Norge, lære et nytt språk , få vis var 13-årsdagen for militærvenner fra andre land. Jobben kuppet i 1973. Vel , vel. Som de hadde jeg ingen illusjoner om . fleste sikkert harforstått , så lever Som førstekullist var det klart at jeg ennå. Jeg fant da heller aldri jeg stilte langt bakenfor køen i noen god grunn til å dø i Chile. kampen om de gode jobbene. (Det måtte i så fall ha skjedd i Som spansk -elev var drømmen å trafikken ...) komme til Latin-Amerika . Fikk Ble tatt vel i mot, og etter noen beskjed om at det var best å sette fål dager begynte jeg på jobben.

Spania på førsteplass i søknads- Den foregikk i AGA , som er et skjemaet , da det var liten sjanse stort svensk konsern innen gasstil å komme til mitt forjettede foredling . (Ble forresten kåret til kontinent. (For sikkerhets sk yld Sveriges beste affær i '86. satte jeg opp det meste av kloden , I begynnelsen fikk jeg innfridd ut skulle jeg!) alle forventningene jeg hadde Som de som leser dette etter hatt til jobben. Lærte 23 måter å Buzan -metoden allerede har arkivere faktura og bilag på, og kommet frem til , så havnet jeg var i grunnen fornøyd med det. altså i Chile . Satt og spiste' fro- Men etter tre uker ble jeg overkost på avreisedagen da en mun - ført til pengeinnkrevingsa vdelinter NRK -korrespondent opply- gen, cobranza. Ble med Bruno ste at - «I Chile er det nå innført Rommel - en festlig kar med et unntakstilstand etter attentat søtt lite hakekors i bilen . (stolt av

Tre-fire designere til Bulle Forrige Foreningsmøte besluttet at det skal anskaffes datautstyr , laserprinter og reproutstyr til produksjon av trykksaker i NHHS . Noen har allerede sagt seg interesserte i å være med på å lage lay-out og montere BULLE men det er plass til flere .

Jobben vil ta anslagsvis en hel kveld i uka (tirsdag eller onsdag) . Den består å redigere BULLE på dataskjerm, å klistre . opp manuelt det redigeringsprogrammet ikke klarer , og å ta reproe r av illustrasjoner. . ~ -- ';Grafikerne.. vi lik ~ ha ansvar for andre publikasjoner enn BULLE, og vil disponere en konsumkonto tils varende den redaksjonsmedlemmene i BULLE har.

•

1

Chile

sin tyske slekt og gen. Pinochet var han og) . - på tur rundt til al le kundene. I Chile, som i mesteparten av Latin-Amerika fungerer nemlig ikke bank- og postgirosystemet. De fleste firma har derfor ansatt folk til å hente betaling hos kundene. Etter en uke i Cobransa endte jeg så i EDBavdelingen der jeg var de siste to månedene. Her fikk jeg til min store overraskelse interessante og utfordrende -oppgaver i fleng.

Fikk virkelig innblikk i hvordan firmaet fungerte og stortrivdes.

Miljøet var dessuten helt topp, med uformelle og h yggelige medarbidere .

Aiesec Chile har fått mange utmerkelser , og jeg kan bare skrive under på at det er meget dyktige. Hver onsdag møttes vi til et uformelt samvær, og dessuten var det alltid noe å finne på i helgene_ Jeg hadde personlig ingenting i mot å dra fra bergensk høstvær ned til den chilenske våren heller.

Spansken gikk etter hvert bedre, men jeg skulle gjerne ha kun net mer da jeg kom ned dit.

Så gjenstår det da bare å oppfordre reiselystne medstudenter å søke AIESEC-jobb, og spesielt Latin -Amerika. Jobbnivået der er langt høyere enn det europeiske. Jeg svarer gjerne på even tuelle spørsmål om AIESECjobb i Latin -Amerika .

Jan Halvor Natlandsmyr

Opptak til ekskursjonskomiteen Hvor skal vi?

Etter vår vellykkede ekskursjon til USA skal NU begynne å planlegge neste ekskursjon:' Dene gangen blir det ikke så Langt å reise, målet blir « Latin -Europa», dvs . Spania, Portugal , Frankrike, Italia. Latin -Europa er for de fleste nordmenn lite ~jent foruten de mange gylne strender .. .

Faglige vinklinger NU arrangerer som kjent ekskursjoner med mest mulig faglig tyngde og blant de mange vinklinger som kunne taes opp nevner vi: - norske bedrifter i Latin -Europa - hvordan det er å være et nytt land i EF? - nytt økonomisk tyngdepunkt med senter i middelhavet ; hvordan takles dette fra Europa?

I år har CIB Center for International Business) valgt å gi sin støtte til ekskursjon.

Bakgrunn for å kunne søke Ekskursjonskomiteen består av 4 derav I representant fra NU -styre. 29 studenter + I veileder vil reise rundt perioden 26. 12. 86 til 15.01.88. På grunn av ekskursjons størrelse er det viktig at komiteens medlemmer er motiverte for å jobbe hardt med ekskursjon. Her vil tidligere erfaringer fra oranisering a v store prosjekter være nyttig.

Påmeldingsfrist 19.03 via N Us posthylla. «Samtale» dagen etter.

NU v/.Hugo

HOVED$PONSOR

Vi søker folk med sans for grafisk design . En smule pedantisk inn 'stilling er antakelig bare en fordel.

I tillegg til å kunne benytte nesten ubegrensede grafiske virkemidler. vil «grafikerne» også opparbej4e seg solid kompetanse på det som for tiden er datamarkedets mest lovende vekstfclt.

ARTHUR ANDERSEN &g}

. Søkere bør ta kontakt med Kenneth Hamre eller Bente Skeide i SVADA i lø'pet av i MORGEN , FREDAG. .

Omvendelse aven svart djevel?

Det ber - eg efte hersker - en svart djevel på ethvert trykkeri. Slik var det sikkert hes Gutenberg i begynnelsen, sli k har det alltid vært siden . Det er en naturlev (<< tingenes innebyggete endskap..).

De er sem eftest bare dumme , disse små , svarte djevler, med sans fer barnehagenivå . Det trenges ikke så mye fantasi til å skifte ut en bekstav , men malisiøs eg ubarmhjertig kan han være , prentesvarten , eg kensekvensene kan bli alverlige nek likevel . Til eg med et såpass gedigent pressergan som The Times av Lenden er plaget aven slik husdjevel.

En av denne djevelens største prestasjoner må ha v8:lrt den gangen dronning Victoria skulle åpne Londons nyeste eg flotteste bro. Dronningen var den første til å spasere over broen, fulgt aven glitrende prosesjon av fremstående damer eg herrer. Dagen etter ste det å lese for alle imperiets fremste at deres elskede og beundrede dronning «was the first to piss over the new bridge .. . Akk; ja, dette kostet den stakkars setteren jo.bben.

Her på NHH har vi vår egen lille djevel', bosatt hos Bulle: rsiste nummer leste vi en utmerket gjendiktning av Horats «Carpe diem .. , et av de vakreste dikt i vår kulturarv fra antikken, om livets korthet, nødvendigheten av å bruke dagen og aldri stole på mergendagen. Men så var det dette med tittelen! ikke CARPE DIEM (<<grip dagen .. ), slik Herats uttrykte' det, men CARPE DEUM (<<grip Vår Herre.. ). Var dette bevisst, en genistrek av ferfatteren? Eller kan det bety, for første gangen i historien , omvendelse ikke b-are av bekstaver , men av trykkfeilsdjevelen selv?

W. T. M. mars '87

TRIMLØP

Vårens første!

BI-NHH OSLO-BERGEN

ONSDAG 18. MARS Kl. 17.00.

Revisjon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

I 12

ØKO -

~wBULI!!SI

ANNONSER

la OSS få m. 'øk. tilbake!

, l

A v Martin Skancke Som en prøveordning ble kurset «Innføring i økonomi» (innf.øk.) tatt bort i år. Samtidig ble kurset bed.anal. I utvidet til svarende og en eksamen i «Innføring i bedriftsøkonomi» erstattet eksamen i innf.øk.

For å ta det første først : Jeg har både i fjor og i år undervist grupper i bed.anal. I. Forskjel len mellom de to kullene når det gjelder kjennskap til begreper som grensekostnad, alternativ kost osv. er nokså stor. Det er ri melig å anta at dette har sa mmenheng med at innf.øk. har falt bort:Jeg tror det er en stor fordel at man er godt skolert i disse økonomiske grunnbegrepene før man tar fatt på emner som produktvalganalyse eller investeringsanalyse. Det nåværende kurset «innføring i bedriftsøkonomisk analyse» sy nes ikke å gi en slik skolering.

Kurset innf.øk. fungerte som en opptakt til kurssekvensen i mikroøkonomi . Et slikt kurs må vi ha uansett, fordi man ikke kan begynne rett på kurssekvensen i mikroøkonomi uten forkunnska per. Dermed reduseres egentlig spørsmå let om hvorvidt innf.øk . ska l gjenin nføres til et spørsmål om når i studiet begynnerundervisning i mikroøkonom i skal gis.

GULL OG DøDE SKOGER?

Min andre innvending mot å gjøre den n ye ordningen permanent er at det vil gi en svært uba lansert fa gsam mensetning i studiets første år. Bed. anal l er svært metoderettet og vil sam men med metodekursene i matematikk, statistikk og EDB full -

Jeg mener at to forhold tilsier at denne 'u ndervisningen bør gis allerede første semester. Det ene er kon sekvensene for bed .anal. I, og det andre er fagsammenset ningen det første året av siviløkonomstudiet.

I

EN KONFERAN:X: OM ØKONOMI OG ØKOLOGI.

stendig dominere det første året.

Jeg tror det er svært uheldig at man det første året ikke har noe ob ligatorisk kurs som gir imp\:llser til å se litt utover den horisont lagerholdsmodeller og standardkostregnskap kan gi. Jeg tror det er viktig å gi en generell innføring i økonom iske resonnementer og begrepet som en felles basis for både bed .anal og samfunnsøkonomi. Det må være frustrerende for årets studenter å bli foret med formler og derivasjoner uten at noen forsøker å sette det inn i en litt større sammenheng.

En av begrunnelsene for å overføre de 2 semestertimene innf.øk . represe nterte til bed.an al var qt man ville ha en utjev ning av timetallene mellom kurssekvensene i bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. Det er ikke et urimelig ønske, men det bør oppfy lles på en annen m åte enn ved å legge ned innf.øk .

PÅ NHH 2. & 3. APRIl 1987.

Medarbeidere søkes til konferansen «Gull og døde skoger?»

H vem skal du jobbe for?

«Gull og døde skoger?» er en konferan se som søker å ta opp en del sentrale problemstillinger innen økologi og økonomi.

Framtredende forskere innen nevnte fag samt internasjonal politikk, vil ta for seg problemene sett fra deres fagfelter.

Foruten å klargjøre hvor akutte miljøproblemene har blitt, vil konferansen også ta opp hvordan gjeldskrisen i U-landene og Verdensbankens politikk kan tenkes å henge sammen med miljøproblemene.

Konferansen vil bli avsluttet med en debatt hvor de politiske beslutningssystemer blir drøftet: Eksisterer det enighet om hva som burde gjøres?

Hvorfor blir «ingenting» gjort?

Om kvelden mellom arrangementsdagene vil det bli en formell sammenkomst med underholdning.

Arrangementet vil foregå i NHH's lokaler.

Vesta Hygea er blant landets største forsikringsgrupper med ca. 1800 ansatte. Gruppen er representert med OV<3r 100 kontorer over hele landet.

Selskapenes virksomhet omfatter alle typer livs-, pensjons- og skadeforsikring for næringsliv, organisasjoner og priv.atpersoner.

Samlet utgjør premieinntekten på skadeforsikringsvirksomheten i Vesta ca. 3, 7 milliarder kroner.

Vesta Hygea er sammen med Nevi eiet av Vesta-gruppen AlS, som er en betydelig enhet innen norsk forsikring og finansiering. Samlet forvaltningskapital i gruppen utgjør over 25 milliarder kroner.

Divisjon Norsk Forretning er den største resultatenheten innen Skadeforsikringsselskapet Vesta, og innehar også markedsføringsansvaret for Livsforsikringsselskapet Hygea.

Forsikring er en meget spennende bransje for tiden. Konkurransen skjerpes, nye selskaper etableres, og det skjer stadig nye ting innen produkt- og serviceutvikling. Vesta Hygea spiller en ledende rolle i denne utviklingen. For å styrke vårt markedsapparat på hovedkontoret i Bergen, søker vi nå

Siviløkonom mark~dsføring, .privatmarkedet Du vil få en sentral plass i vår markedsavdeling ved hovedkontoret i Bergen. Avdelingen har markedsføringsansvar for våre tradisjonelle livs- og skadeforsikringsprodukter, og er også ansvar'ig for utvikling av tjenester innen finansiell- og økonomisk rådgiving.

Arbeidsoppgavene' blir innenfor områder som produkt- og tjenesteutvikling, lønnsomhetsvurderinger, markedsovervåkning og utarbeidelse og gjennomføring av handlings- og markedsplaner.

Hva skal du gjøre?

På selve arrangementsdagene trenger vi 12 medarbeidere som i grupper på 4 skal ha ansvaret for: - mottak av deltagerne - kaffeservering -lunsj/middags-servering .

Dessuten søker vi 2 sjåfører.

H va vi tilbyr Medarbeiderne vil få anledning til å følge store deler av arrangementet. Dette, samt lunsj , er selvfølgelig gratis.

Interessert?

Skriv til: U -landslaget/Gull og døde skoger?

NHH, Hellevn. 30, 5035 Bergen-Sandviken. eller: tlf. l 5 20 41 mandag kl. 1300-1500 torsdag kl. 1200- 1400 Helst innen 20. mars.

Vi ønsker søkere med: Høyere økonomisk utdannelse/siviløkonom e.l. Har du arbeidet med markedsføring, er dette en fordel, men ingen betingelse. Relevant praksis kan også kompensere for manglende teoretisk utdannelse.

Stillingen vil medføre stor grad av kontakt med egen organisasjon og andre samarbeidspartnere.

Vi ønsker derfor en medarbeider som er utadvendt, systematisk, initiativrik og har gode samarbeidsevner. Vi lover engasjerende og utfordrende arbeidsoppgaver med gode faglige og personlige utviklingsmuligheter.

Nærmere opplysninger om stillingen kan gis av Beate Lassen, tlf. (05) 17 14 12 eller ørjan Monsen, tlf. (05) 17 15 30.

Søknad vedlagt vitnesbyrd og attester sendes snarest og innen 20. mars 1987 til Beate Lassen.

Grunnsyn: Mennesker er pålitelige, innsatsvillige og kreative når de gis utfordringer, trygghet, åpenhet og tillit. Undef slike forhold vil mennesker vise dristighet, frigjøre ressurser og skape vekst.

Likestilling: Selskapene har som målsetting å øke antall kvinner i ledende stillinger samt behandle kvinner og menn likt med hensyn til personlig karrieremessig utvikling.

Svæveru' opptak våren 1987 Mandag 23. mars 87 kan bli den store dagen i ditt liv.

SVÆVERU ' vil ha opptak av nye medlemmer og kanskje nettopp DU kan bl i en av de heldige. Kast deg ut i det.

Det eneste koret krever av deg er at du skriver en sang om deg selv.

I retur kan du tå oppleve et unikt kormiljø og mye gøy.

(Vi røper ikke mye men kan nevne korjubileum i Trondheim og kantateskriving til 17. mai) Forbered deg på en hyggelig aften i et maskulint miljø og møt opp mandag den Ø3: mars S7kl 1900 på SVÆVERU '-rommet.

Dette kan bli din inngangsbillett til verdens-toppen!

Velkommen skal DU være.

Sportsånd: I samarbeid med Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite står Vesta Hygea bak Prosjekt 88. I likhet med v~re fremste idrettsutøvere ønsker vi å være:

,

«Best når det gjelder» ~

VES'IiiiJ IIHEA Sponsor for Prosjekt 88 og Norges Olympiske Komite.

Folke Bernadottes vei 50 - 5020 Bergen _. r

"

\

ANNONSER & SNACKS

GOLDENGATE Elkem - selskapet med de mange navn; «en vinneraksje i motgang». «rottefelle for de . små», har hatt en ganske bred mediadekning i det siste.

Ikke før var spekulasjonene om en fusjon mellom Elkem og Norcem over før en tilsvarende kamp mellom Elkem og K vær· ner tok til. Denne gangen med både Investa og Bergesen som a ktøre r. Kampen er ennå ikke over, og det gjenstå r å se om det bl ir noen vinner i bi kkjeslagsmå· let som kan komme ti l å oppstå. Årsa ke n til de nne interessen fo r a ndre se lskaper fra Elke m sin side skyldes uligens ~ Ikem s ø n· ske om et tredje ben å stå på.

Elkem er et av Norges største industrise lskaper med en omset· ning på ru ndt syv mill ioa rde r kroner. Hovedtyngden av virk· somheten ligger innenfor det me· ta lurgiske område med produk· sjon av bla nt a nne t ferrolegerin · ge r, silisiummetall, stål og a lumi· nium . Se lskape t dri ver videre ut· vikli ng og ma rkedsføring av te· knologi og produksjons utstyr for metallurgisk indu stri og er også engasjert

i

gru bedrift

og

fe rdigvareproduksjon .

Elkem er i dag verdens ledende prodUsent a v fe rrolegeringspro· dukter. etter å ha styrke t stillin · gen vesentlig i løpet a v I 980·å rene. Dette har blant an cnt skjedd ved oppkjøp av ferro· legeri ngsdivisjonen ti l Union Carbide, overtagelsen av Orkla Metall og majoriteten i BJølve fo~sen. Ferrolegeringer anven· des hovedsaklig som tilsetnings· stoff i forbindelse med fremsti l· ling av jern og stå l for at disse skal oppnå de ønskede egenska· per. Prisene svinger følgelig i takt med stålmarkedene. Elkem har her søkt å utnytte sine fortrinn best mulig ved å forskyve tyngde· punktet i denne virksomhet fra de tradisjone lle standardproduk · te r og mot mer avanserte spes ial· produkter. Herunder blir særlig M icro·silieia trukekt fra m. Et ma.tria le som brukes i fra msti l· ling a v betong, plast og ildfaste produkter. Særlig keramiske matrialer antas å kunne bli en virkelig suksess innenfor framti · dens matrialteknologi . Finkera· mer som i mange sammenhenger har bedre egenskaper enn tradi· sjonelle metallegeringer, eksem· pelvis til bruk innenfor elektronikk- og bil· industrien (henholdsvis integrerte kretser og temperaturbestandige deler).

Ferrolegeringer i form av silisi· ummetall nyttes imidlertid også som viktig innsatsmateriale i aluminiumsindistrien ~ Med den siste tids prisøkning bå aluminium kan denne sektor av Elkems virksomhet gi håp om bedre tider.

Usikkerheten ligger i om dette er en kortvarig utvikling . Riktignok har aluminiumslagrene nådd et internasjonalt lavnivå, men ledig produksjonskapasitet finnes. Økende etterspørsel kan her være redningen.

Ferrolegeringsmarkedet generelt sett har imidlertid vært preget av overkapasitet i mange år .

Nedleggelser har redusert overkapasiteten . men utnyttelsesgraden er fortsat lav mange steder. I tillegg er stadige svingninger markedet en stor usikkerhet.

Marginene innenfor denne næring er små og små endringer i metallprisene kan raskt snu Elkems inntjening til pluss. Spørsmålet er her om resultatene kan bli tilfredsstillende i forhold til de verdier selskapet disponerer.

Om markedsforholdene bedrer seg skulle forutsetningene være gode da Elkem er selvforsynt med en rekke råstoffer (herunder en betydelig kraftprodusent) og er teknologsik ledende med en sterk markedsposisjon .

Sterk markedsposisjon har også Sea Farm. Resultatet for 1986 blir offentliggjort om kort tid. Videre skal selskapet presenteres i Oslo 23 . mars. Etter sannsynligvis å ha nådd sitt bunnivå rundt 80 kr. skulle det være potensiale oppover.

Frank

Nytt styre i Internaften L'Hexagone Ja, nå er den her igjen - semestrets begivenhet med faste innslag som Dirmus, Sangria, 888 og Sæveru '.

Denne gangen blir det også nye krefter som slår til: 8reiviken Skyline og Torill Håland .

Andre innslag kommer også.

Inntektene går til Thoralf Rafto's minnestiftelse for menneskerettigheter.

Vi ber publikum om å være på plass kl. 19.50.

KKU

På siste medlemsmøte overtok følgende nye styre: Anne Dordi Alvsåker, I . Trygve Belsvik, I Carl Berg, I Tore Marie Clausen , I Elisabeth Adina Dyvik, I Vi planlegger å komme igang snart med bl.a.: - franske filmkvelder - foredrag og andre aktiviteter Vi tar gjerne imot ønsker og Kontakt oss via forslag. posthyllen .

Vi benytter anledningen til å takke det gamle styret for innsatsen!

"I KMG BESTEMMER DU SELV DIN KARRIEREUTVIKLING"

O

le M. Klette, du er partner og styreformann i KMG Norsk Revisjon a.s. Kan du gi oss noen gode grunner for at unge økonomer skal velge revisjon som yrke? Å ja . Det er temmelig mange grunner for . ..

Ta bare de beste. Plassen er tross alt begrenset.

O K . Men svare ne mine vil selvfø lgelig preges av at jeg er i KMG . En: Som revisor får du erfaring fra mange bedrifter av ulik ty er o tørreiser.

To: Opplæring og utvikling e r høyt prioritert innen revisjonsfaget. Tre: Store faglige utfordringe r, og utfordringene tilpasses den enkeltes kunnskaper og erfaring . Fire : Du bestemmer i sto r grad selv hvor karrieregrense ne går - i alle fall i KMG. Ellers i næringslivet må man ofte skifte bedrift for å oppnå ønsket karriereutvikling.

KMG Norsk Revisjon a.s er et stort revisjonsselskap. Blir det ikke da mye byråkrati og et'miljø hvor den enkelte medarbeider reduseres til et nummer i rekken?

Nei, vi er en kundeorientert organisasjon. Våre kunder trenger raske svar og løsninger fra oss. Vi har en rekke mindre team som opererer meget selvstendig. Det er derfor ingen fare for at vi skal utvikle en byråkratisk organisasjon .

Man kan vanskelig skille tjenestene vi leverer fra de personer som representerer oss. I en slik virksomhet ka n man ikke redusere e n ansatt til "et nummer i rekken".

Inte rnt satse r vi på å ha et uformelt miljø med stor takhøyde . Det skal være kort avstand mellom den sist ansatte medarbeider og ledelsen i selskapet. Med en prosjekt- og kunderettet o:-ganisasjon kan vi oppnå at stororganisasjonen blir det motsatte av et problem.

Siden du selv er siviløkonom og statsautorisert revisor, er det primært siviløkonomer dere ønsker å rekruttere?

Nei. Flertallet hos oss har bakgrunn fra distriktshøyskoler med revisjon. Vi har og ønsker fortsatt å ha et bl andingsmiljø med mennesker med ulik bakgrunn. Rekrutteringskildene er handelshøyskoler, norske og utenlandske, Bedriftsøkonomisk institutt og distriktshøyskoler.

Ole M. Klette, partner og styreformann i KMG Norsk Revisjon a.s: "To år i revisjon tilsvarer 4 års erfaring innen økonomi!"

KMG trenger flere økonomer som ser mulighetene innen revisjon Vi er interessert i søkere både med og uten erfaring fra revisjon, samt personer med erfa'ring fra regnskap/økonomi.

Vi tilbyr solid faglig oppbacking , støtte til videreutdannelse og råd i din fortsatte karriereplanlegging.

KMG har et internasjonalt personalutvekslingsprogram. Dyktige medarbeidere kan ~tte r en viss tid hos oss benytte seg av dette tilbudet.

Vi har gruppelivsforsikring , god pensjonsordning og tilbyr konkurransedyktig lønn .

I Interessert? Ta kontakt med Kristin Jacobsen på tlf. (02) 46 59 40, eller send kortfattet søknad til KMG, Personalavdelingen , postboks 5810 Hegdehaugen , 0308 Oslo 3, med opplysninger om deg selv og din bakgrunn. Ta gjerne direkte kontakt med det KMG-kontor som er aktuelt for deg.

Norsk Revisjon a.s BERGEN: Strand gt. 18, 5000 Bergen, tlf. (05) 31 05 10.

OSLO/EL VERUM/TROMS0: Postboks 5810 Hegdehaugen, 0308 Oslo 3, tlf. (02) 46 59 40.

STAVANGER: Postboks' 57, 4033 Forus, tlf. (04) 57 02 33 . ÅLESUND: Postboks 295,6001 Ålesund, tlf. (071) 21 470.

KMG Norsk Revisjon a.s er et norsk revisjonsselskap som også har spesial-kompetans~ innenfor EDB og skatterådgivning.

Vi er i dag 202 ansatte, hvorav 54 er statsautoriserte revisorer. Selskapet har kontorer i Oslo, Arendal, Stavanger, Bergen. Ålesund, Tromsø og Elverum. Vi deltar i revisjons- og rådgivningsselskapet KMG som har 30.000 ansatte i 70 land. Våre

ansatte og deres kompetanse er vårt viktigste aktivum. Derfor satser vi betydelig på opplærings- og utviklingstiltak for å holde et høyt servicemessig og faglig nivå. KMG Norsk Revisjon a.s er fra l. desember 1985 medeier i KMG Data-Plan a.s, tidligere Data-Plan a.s. KMG Data-Plan a.s er et frittstående konsulentfirma og har 21 konsulenter med spesialkompetanse innenfor ED B-rådgivning.

•"o

I 14

ANNONSER

NHH TIRSDAG 31. I-lARS

KL. 9-14

Hos oss havner . du fort på skolebe en igjen Revisjon er ikke kjedelig. Ihvertfall ikke

Det å lære vil bli en viktig del av jobben din.

når arbeidsoppgavene omfatter de mest

- Gjennom interne og eksterne kurs i Norge,

interessante deler av norsk næringsliv.

og i samarbeide med vår internasjonale

I AlS Revision kan du få arbeide med noen

forbindelse i utlandet.

av de stø.·ste virksomheter i landet eller i

Vil du vite mer om arbeid og muligheter

hele vel·den.

kan du ta kontakt med Svein Hauglund

Vi har mer enn 2000 kunder. Det er i seg

på telefon '(02) 15 49 50.

selv en garanti for at du vil få varierte oppgave... Det er slutt på den tiden da revisors jobb bare besto i å «rette» kundens regnskap.

I dag må du være kreativ for å bli en god revisor eller økonomisk rådgiver.

Det er viktig at du kan vurdere kundens muligheter for bedret lønnsomhet.

Å være it jour i vår bransje, innebærer langt mer enn kunnskaper om endrede lover og skatteregler.

For å følge utviklingen og dekke markedets behov, legger vi stor vekt på opplæring og etterutdannelse. . Som et av Norges største revisjonsfirmaer, har vi ressurser til å holde et høyt faglig ni"å.

~ Revision-gruppen Selskapene i AlS Revision-b'Tuppen kan samlet betjene både små og store bedrifters behov for revisjons- og n\dhrivninh'Stjenester.

AlS REVISION Et av Norges største revisjonsfirmaer representert i 14 norske byer med ca. 175 ansatte.

DELOITTE HASKINS & SELLS AlS Et revisjonslirma tilknyttet Deloitte Haskins & Sells International med over 400 kontorer i 75 land. DHSI har over 26.000 ansatte som foruten revisjon arbeider med konsulentvirksomhet på mange områder.

+ PLUS CONSULT AlS Bistand på områdene økonomisk bedriftsledelse, administrativ databehandling, skatteøkonomisk rådgivning og opplæringsvirksomhet.

Som forhåpentligvis de fleste har lagt merke til, så skal den 26/3 stå i stafettens tegn , Dette som et ledd i oppkjøringen til «The Great Race» i mai , Denne dagen vil den interne stafetten mellom lag fra skolen bli hovedattraksjonen, og vi har allerede konkrete signaler om at mye er på gang: Hedemarksgeriljaen stiller, kollokvien til han Runar og også tjåmmyane til han Engebregt.

I den helt spesielle showklassen, med den helt spesielle løypen (som ennå er hemmelig) , og et helt spesielle opplegget har både KKU og Dirmus lagt seg i trening!! Men her er da et veiv av utvalg på skolen og de må jo ut å forsvare sitt navn og rykte , Vi har hengt opp løypebeskri veise utenfor kantinen både på Meriono og på skolen, men for de som ikke har fått med seg dette så skal de 7 guttene og de 3 jentene løpe som følger : Etappe nr, I 1100 m (gutt) - « - nL 2 2550 m (gutt) - « - nr, 3 700 m Uente) - « - nr, 4,2150 m (gutt) - « - nL 5, 400 m (gutt) - « - nr, 6 I 100 m (gutt) - « - nr, 7 1550 m )jente) - « - nr, 8 700 m (gutt) - « - nr. 9 2 150 m (gutt) - « - nr. JO, 400 m (jente) (Alle vekslinger skjer utenfor NHH) Da det muligens er mange som har lyst å løpe, men ikke har mulighet til å få med seg 9 andre så har vi arrangert et opplegg med kontaktpersoner som da fungerer som en «løperbørs hvor kobling av lag kan skje uten transakskjonskostnadeL Snakk til , eller legg en lapp i posthylla til en av disse og du vil treffe likesinnede som også er inne i en løpetid, 86-kullet Rune Midtgaard Beth Nichola isen Svend Dæhlien 2. avd.

Per Slungaard Bente Thorsen Rolf Mæhle Bed.øk.

Sturle Omdal 85-kullet Runar M. Pedersen Per H. Høgheim Mette Hjermann Høyere Revisor Erik Bjørnestad Tone Planke Brigitte Ninauve Org. Ledelse Tore Lillebostad 84-kullet Ulf Pedersen Eli Rye Ansatte Bjørn S. Tennfjord (merino) Stein Søbstad (høyblokka) Tysk . Henriette Busterud I tillegg så kan du selvfølgelig henvende deg til en av de 4 girl sen i SISU (Idrettsutvalget) eller en av de 7 grønne i staf.kom.

På meldingsfrist 20, mars. i staf. kom, posthylla , Staf.kom v/Jørn

"

Il&DBUWS

ANNONSE

]

l

~ ID

fJ "U a3

r

III

g

(5 :l

-c

I Narvesen-konsernet har ferske økonomer uante muligheter til å finne en stol å vokse i. Det skyldes ikke bare at Narvesen er en stor bedrift (4.000 medarbeidere - mer enn 2 milliarder i omsetning), men også den utvikling som er på gang innenfor den enkelte division hos OSSL det være seg engros eller detalihandel, servering eUer togservice, eller informasionsformidling.

Vår forretningside sier: «Narvesen skal være en ledende bedrift innen handel, servering, informasionsformidling og beslektet virksomhet. Innen detalihandel og servering skal hovedvirksomheten væ're basert på kjededrift.

Kundens behov skal være beste mmende for våre tienester. Narvesen skal med basis i sin posision på det norske marked kunne engasiere seg i tilsvarende virksomhet i andre land.))

Vi vil stå for høy servieeleva'itet i alt vi giør, med vekst, effektivitet og lønnsomhet som klare mål.

Med vår'struktur er vi avhengig av enkeltmenneskets engasjement og har en ledelsesfi10soH som er sterkt menneskeorientert , med utvikling; tillit og d.legering som nøkkelord.

Utvidet markedsorientering, sterkere kiedeprofilering og desentralisering er resultater av den nytenkning som har preget konsernet i den seneste tid. Men vi stopper ikke der! bu kan bli en av de medarbeiderne som er med på å' videreutvikle . Narvesen-konsernet.

Vi tilbyr trainee-program med rotasion 9iennom fagområder og divisioner. K;ellSteinar Aasheim kan forteUe mer om dette (tlf. : 02-68 40 20). Han sendAr deg også gierne siste årsberetning og Narvesens Grunnsyn.

Nye trainee-programmer starter 1.8.87.

Send gierne inn en søknad nå, direkte til Kiell-Steinar Aasheim, Na'rvesen AlS, Boks 6125 Etterstad, 0602 Oslo 6.

NARVESEN A S

~

,*~:€'I"~"'

,,-,-, -, :

'

Kr. 2,Vok.sne.. : ~ tc.bI<lt 1)0.,,,, , ~ ~r.h\t.lt

"d li l,-v" v,d g t'''t.ofb

J>.'DV"~S"L:

KNYTTNEYEBULLE NR. 8 -

Y-87

< <(SJL

v-ti."'-

ta

'i)e,..,...... "aJo~ Vi<1tv '\. ~t S'N"'~.!>S ""d.Q. .

MAN'D"'6

HEi K ~El ~S~t.N VÆ~

D"ET

I V'R~Tip...)J~

13'RA I !--tEN U\ÆI\J

HeR l ER. MYE" "b~D1?f'

1€R.~EN

MED LIST OG LEMPE