K7 Bulletin nr 06 - høsten 1986

I REDAKSJONEN: VI Sivert Falkeid Morten Gjelten V Jon Erland Madsen· Il Simen Munter-Stickler Il Jens Petter Olsen V

•

BULLETIN

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Sats og repro: CENTRUM FOTOSATS NS Trykk: DAGEN

NHH'S økonomi: KrIsa I RldaL Side &

Spare~ngene

For et år siden var Studentforeningens fonds på 885.000 kroner.

Når Line Beate Bøler, økonomiansvarlig i Spektrum, idag skal ta sitt . morgenbad i pengebingen må hun avstå fra å stupe for ikke å skalle i bunnen: Selv om UKEN gikk ca.

170.000 i overskudd og Foreningen For har gitt oss et liknende beløp, er fondene nå redusert til 580.000. Av disse er 270.000 kassakreditt fra Foreningen til Symposiet og 150.000 er sikkerhetsfond i tilfelle noen av våre prosjekter skulle gå på ryggen. Og mens vi venter på VIT A (styret våren '86) er det uklart hvor det egentlig har blitt av alle pengene.

- Vi regner med pene bidrag både fra NU og KKU i slutten av semesteret, men inntil disse toreligger må vi legge ut intern støtte og driftskreditt til interessegrupper og underutvalg, sier Line.

Så det er full investeringsstopp i Foreningen?

- Vi får se om Foreningen For har tenkt å gi oss noe mer - skjønt de har jo det siste året vært så til de grader spandable.at de har redusert sine egne fonds. Vi må også se hvordan økonomien i underutvalgene utvikler seg utover høsten.

har.forsvunnet har også slukt endel midler.

Men dette summerer seg ikke opp til detvihartappetfondenefor?

- Vi får se når VITA legger frem sitt regnskap om etpar uker.

Har pengene rent ut uren mål og mening?

Line Beate Bøler - her under torsdagens seanse i Klubben - akter ikke å gi ved dørene i høst: - Vi har ikke mer penger enn det vi trenger for å holde Foreningen igang.

Ellers står investeringsprosjektene som vanlig i kø - BULLE vil ha datautstyr, KKU vil ha kjølerom så de kan servere kald pils, radiogruppen og teknisk gruppe har også gode forslag. Men jeg er litt tilbakeholden med å bruke opp alt vi har av likvider.

H vordan har vi egentlig klart å bruke så mye penger?

- Oppussingen av Campus og Ane Madam kostet Foreningen 150.000, vi har investert i lys til aulaen, ny scene, telefonrom på Merino og har dekket NUs kontoovertrekk på 100.000 i forbindelse med Sovjetekskursjonen. Dessuten discoanlegg, pianoer, datautstyr, radio- og lydutstyr. Selve driften av foreningen

- Vi har kanskje ikke sett alle investeringene i sammenheng. For et år siden snakket vi om å kjøpe en bil til foreningen - noe vi absolutt har bruk for - , noen fablet til og med om å kjøpe Hatleberg. Det var ikke måte på. Men nå er vi på en måte tilbake på scratch.

Balansetallene i det konsoliderte regnskapet for NHHS de siste årene erforøvrig merkelig lesning. «Klubben» står oppført på aktivasiden med en verdi av 227.621.30 kroner. et beløp som bare blir stående. da det ikke opereres med avskrivninger. Uselgelige mengder med NHH-nåler. kårbånd. slips og krus har heller ikke blitt nedskrevet. men stedt til evig hvile i balansen. Styrer som ikke har gjort det så skarpt økonomisk har aktivert rubbelog bit av h va som kan defineres som investeringer. mens mesteparten av foreningens aktiva ellers er holdt utenfor. Men skjærer man igjennom alle prokuratorknep er fasiten klar: Vi bruker mye mer penger enn vi får inn.

Foreningen har kommet i den uvante situasjon at økonomene igjen må begynne å tenke økonomi.

MEN SYMPOSIET KOMMER MED PENGESEKKEN 16. og 17. mars 1987 arrangeres det tredje Næringslivssymposium på NHH. Atter en gang skal skolen fylles av alvorlige menn i dress og slips, samtidig som foreningens et· terhvert slunkne kasse fylles opp.

Temaet denne gang er strategier, men leder Helge Lund er stum som en østers når redaksjonen spent spør om Porter, Paul Getty Il eller Asbjørn Lauvstad blir å finne i køen på Helleveien i mars.

«Vi har satset på store navn for å møte en stadig hardere konkurranse på konferansemarkedet. Bl.a. er HA i farvannet med sin Markedskonferanse to uker før. Derfor er det særdeles viktig t profilere seg ved dette Symposiet, for ~ ta vare på det forsprang vi har etter de te foregående arrangement. Imidlertid til sier vår strategi at vi foreløpig holde! navnene på de enkelte foredragsholdere hemmelig. Senere på høsten vil vi holdf en pressekonferanse der det detaljertf program vil bli lagt frem . Totalt tar v sikte på 35-40 kåsører, hvorav det i øyeblikket mangler ca. 10».

Vi spør Lund om hvilken profil som søkes tilstrebet ved det kommende Sym posium. skal den klassiske dannelse · igjen bukke underfor kravet om effektiv strategi og rennende kontantstrømmer?

«Hovedbestandelen er også denne gang den rent fagmessige belysning .

Imidlertid har vi også tatt sikte på en politisk vinkling, da særlig den industripolitiske. I tillegg kommer vi til å sette lederen som menneske under lupen.»

Hva med det feminine innslag. skal Symposiet som forrige gang bli en skog av slips?

«Det maskuline preg vil nok også nå gjøre seg gjeldende. Vi satser dog på kvinnelige foredragsholdere, vel og mer-

Næringslivssymposiet kommer til å sette «lederen som mennesKe» uniler lupen, sier leder Helge Lund til BULLE. Vi ser her styret i Barclays Bank Ltd. under innøvingen av sitt bidrag til rlebatten, mens pressen spent registrerer det som skjer. ke i egenskap av deres roller som fremtmed, fra pressen til Høyblokka» redende persone.r i næringslivet Lund forteller videre at Symposiet denne gang har fått et mer internasjonalt preg. samtidig som man søker å holde den relative fordeling på student- og næringslivsdeltagere konstant.

«Det gjelder å holde på særtrekkene for at Symposiet skal kunne hevde seg i fremtiden».

Vel og bra. men hva med den klingende mynt i disse skandalepregede tider. hvor krisa snart må sies å være et faktum? Skal vi igjen kunne rul/e rundt på våre velfylte tønner med dubloner. mens vi bygger squash hal/ i Breiviken og holder internaften på Svalbard?

«Det økonomiske grunnlag for Symposiet er en sponsoravtale med 4 bedrifter, samt den deltageravgift vi tar inn. Vi håper på å sitte igjen med sponsorpengene, 300.000, etter endt arrangement.

Suksessen fra to år tilbake har gitt oss en lett oppgave på sponsormarkedet. Denne gode vilje og store interesse gjennomsyrer alle miljøer vi har vært i kontakt

Symposiet som organisasjon spiser ikke studenter i samme grad som sin søster UKEN. Pr. i dag er 29 stk. i sving. mens en tar sikte på å rekruttere medarbeidere til jobber på gulvplanet etter jul. Disse får til gjengjeld delta på Symposiet. det er å vente at det blir rift om studentplassene i år også. Mange er det som vil dan se rundt gul/kalven. i til/egg er maten f(od. Her i BULLE puster vi lettet ut.

Pengesekken skal atter fyl/es. kanskje blir det råd med taxipenf(er neste høst.

Da har vi imidlertid tattfatt på våre konsulentoppdrag i McKinsey. skaffet tilveie gjennom intens fraternisering med belgiske og tyske industrimagnater på Høyskolen mars 87. Når kommer navnelisten? (PS Helge Lund kunne også fortel/e at kontoen for foredragsholdere er kjemisk renset for redere. Godt for Symposiet i disse Syd-Afrika tider, hvor den moralske renovasjon såvidt hm begynt.)

.....

IRJBULLEI

VAR LILLE

'

..

SANDKASSE

~",....~

......

S~ak~ste

l -kUllet i år må Va9re nOe av det sOm noengang har gatt Pa fYlla i seg Sja91 på NHH. Ikke noen Preben er eller Torunner derigården nei.

BUlle i utgangSPUnktet tenkt a vurdere I-kuli helt seri_ øst, . fUll tabulering Og matnsermg, gjerne.med kryss_ løpsanalYser Og dOble fotno_ ter. det er vel ikke nOe sOm hjelper. MYe tYder på at det er de høye OPPtakSkrave_ ne som Ødelegger alt. KanSkje hele g!enfJen allerede har Øde_ lagt slft andsliv med å la9re den .I store mUltiPlikasJonstabel_ for fakUlteter for talle_ ne . de er hjernedøve.

De smiler aldri, ler aldri Uten at noen andre gjør det først (elforteller en morsom hi t _ neI ~ So I· r~ort Sagt. Send dem tilbake til befalsskolen eller ClUb 33. Der hører de h.

N. HHS skammer seg. SYmpo_

~adde

m~d

~en

e~ a"~ K~nskje

Or8l'lleall .

111l1li Og Ulen

I~r

~emme.

Siet rødmer og vurderer å ekskludere all deltagelse fra I_ STG fØler seg mis_ forstatt sOm vanlig. Petro er fremdeles bekYmret oVer de lave Oljeprisene. .

BIBDBel

~kk{B)

kU"S~Old.

BUII~s lesere, går nå hele re-

Som vi har gjort kjent for

N"

daksjonen igjen på forelesnin_ ger. Først og fremst fordi Vi er nØdt til det for å få 90dk . kurs. lent ene. Saledes har vi en fin anledning til å vurdre den enforelesers evne til å kom_ munisere med den gemene hop av mer eller mindre gjespende, noterende alt-typen stUdenter sOm Sitter Og leng_ ter .etter å Se lYset.

JObb:~ du har StUdert ferdig er

gjOrt. Ta rned alle b ene du har lest på B øOg fåer;e ns Veid. Noter i din P. em blitt 43 6 kilo kl k M. Jeg har k · .. o ere. Få en Vlttenng, eller tel ~ ret til mannen i b e onnurnrne_ disjonen M agasjeekspe_ referans~r an kan aldri få nOk Neste g~ng d na9ringS/ · I U . treffer en IVS eder s. han hvor høYt kan ka sPør i Mas/o b ar ommet . Ws ehoVShierarki V. han kVitteringen S .t . . IS etterhvert Vet . I er det du knikk. Krabb StUdiete_ ferten d· I stresskOf_ etter låse den rer det na.• en, du klak

J~rnbanestasJon

h

ne~n:

de;~G~;!:;~rn

Jeg ER laDOIeon...

kelt.~

Sa langt kan vi melde om en meget Variabel kvalitet på for_ eleserne, nOe som Uten tvil har en sammenheng med mang_ I.e nde pedagogiSk Skol _ e nng/motivering. For mange høYSkoleansatte er st d t • enIremdeles en PlageUsOrn hmdrer dern i å få enda fet for liVet.

~ne

~onsUlentjobber na9ringe~~

Dette kan ikke fOrtsette thi høYskolen riSikerer å Øde;eg_ ge en hel generasjon av lede_ re - Og derigjennorn Også Norge som sarnfunn Hv· .k k· .

IS I _ e Utsiktene bedrer seg v/.I dk · , rea SjOnen Se seg nØdt til å gi den enkelte foreleser karakter først Og frernst for Utførselen.' tar vi sOrn en selVføl_ g:, bade fordi Vi ennå ikke for_ star alt, Og fordi fagkollegaer Sikkert utrnerket gOdt Vet hvor_ dan den enkelte står seg i Sitt fag. Orn han eventuelt står i det hele tatt. Slikt kan Også leserne Vurdere, om. Og SkriVe Sinte leserbrev

Innh~/det

IlIIJBULLEl1

ETIKK, REGNSKAP & POESI

LUK ·DEM UT!

•

a: w

o

W ....J

Den mangeårige debatten om en internasjonal boikott av Sør-Afrika har nå beveget seg fra en vakre-ord-fase og inn i en foreløpig fomlende handlingsfase_ Såvel EF som USA og de nordiske land er i ferd med å forby import av visse råvarer fra landet og nyinvesteringer der. Hissigst later amerikanske politikere, med unntak av presidenten, til å være. Representantenes Hus har vedtatt en nærmest total handelsboikott, hvite sørafrikanere skal til og med nektes innreise til USA. Det var riktignok en noe neddempet versjon Reagan i forrige uke la ned veto mot, men som med stor sikkerhet likevel vil bli lov om et par måneder.

BULLE mener det nå er på høy tid Studentforeningen ved Norges Han delshøyskole tar et initiativ i boikott-spørsmålet. Vi mener firmaer som handler med Sør-Afrika ikke bør få holde bedriftspresentasjoner på skolen. De bør ikke væ re representert med stillingsannonser på vårt rekrutteringssenter, de bM ikke få sponse aktiviteter i NHHS' regi og de bør ikke få annonsere i BULLE. «Men internasjonale boikotter har aldri tidligere vært effektive».

Ku n en internasjonal boikott har tidligere vært gjennomført - den mot lan Smiths regime i det daværende Rhodesia. Den var visstnok fullstendig uten effekt på økonomien i landet, via mellommenn fløt handelen omtrent som før. Men den ledet til en bred, felles front mot regimet. Intet regime hadde i lengden tyngde ti l å stå imot indre opprør, unison internasjonal fordømmelse og den engelske dronnings vrede.

«Boikott rammer i første rekke de fattigste« .

Dette kan være galt eller riktig "- utvilsomt vil en boikott etterhvert lede til oppsigelser av svarte i eksportnæringene. Men antakelig er det bedre med en liten økonomisk krise nå enn en altomfattende katastrofe om noen år.

De svartes egne ledere har dessuten appellert til oss om å boikotte landet.

De vil selv bli rammet, men mener det er en nødvendig pris å betale. Hvorvidt de sam me ledere er representative kan man stille spørsmål om, men de sør-afrikanske myndighetene tillater ikke andre masseorganisasjoner enn de som går inn for boikott: Kirken , fagforeningene og det delvis forbudte UDF. . «Vi spiller Sør-Afrika inn i Sovjets hender« .

Utvilsomt er Sør-Afrika av minst like stor strategisk interesse for Sovjet som det er for Vesten. Det virker imidlertid som om Sovjets ideologi blir stadig mindre fristende for opprørsbevegelser, det er i de tilfeller der Sovjet kan skape avhengighet v.h.a. våpenk:veranser og militær utdanning landet

har klart å skaffe seg varig fotfeste. Dette er helt ureal istisk i Sør-Afri ka , hvor hverken ANC, som i prinsippet er fo r væ pnet motstand , eller nabolandene har noe som helst å stille opp mot regimets militærapparat. Selv med Sovjets støtte er det vanskelig å tenke seg at det skulle la seg gjøre å etablere en troverdig militær utfordring i dette århundre. En boikott har først og fremst et moralsk siktepunkt: å bryte ned moralen i makthavernes egne rekker slik at de myker opp sin kompromissløse uvilje mot flertallsstyre.

«Hvorfor boikotte Sør-Afrika? Det finnes mye verre regimer«.

Ja. Og antakelig er Sør-Afrika et betinget paradis i forhold til land som Iran, EI Salvador og Ghana. Den svarte befolkningen i Sør-Afrika har en høyere levestandard enn i noen andre afrikanske land. Det er en viss grad av organisasjonsfrihet, et rettsapparat som har tatt avgjørelser som går regjeringen imot og en relativt fri presse (når det ikke er unntakstilstand).

Likevel er Sør-Afrika det eneste landet i verden som har lovfestet undertrykkelsen av et flertall av befolkningen. Og Sør-Afrika er det landet som er aktuelt for en boikott nå. Om alle legger inn et press der de har muligheter, er det sjanser for at det kan opprettes en moralsk isfront mot raseregimet. Og skulle en boikott vise seg vellykket, kan vi se oss om etter andre kandidater siden.

«Men det er regjeringen som må vedta en boikott - bedriftenes rolle er å maksimere overskuddet innenfor den eksisterende lovgivning«.

En ting er lover, en annen moral. Enkelte firmaer er i ferd med å avvikle sine engasjementer i Sør-Afrika fordi de innser at handel med Sør-Afrika skader deres anseelse og dermed konkurranseevne på lang sikt. Et eksempel er Coca-Cola, som nå skal trekke seg helt ut av landet, og håper å få solgt produksjonsanleggene til svarte investorer. I det øyeblikk en boikott frem står som det eneste moralsk mulige alternativet, er det ingen grunn til at private firmaer skalla være å ta initiativet selv, i påvente av hva regjeringene vil gjøre. Det er ingenting som tilsier at næringslivet er fritatt for å ta hensyn til alminnelig folkeskikk . Det som er viktig nå, er at det hvite mindretall i Sør-Afrika skjønner meldingen: Folk som dere gidder vi ikke engang å tjene penger på' En boikott fra NHHS' side av firmaer som ikke tar sitt samfunnsansvar alvorlig vil neppe påføre disse noe alvorlig økonomisk tap . Kanskje vil de også føle at de blir falt i ryggen av «sine egne». Men det er som kjent av sine egne man skal ha det, og studentene ved Norges Handelshøyskole har neppe noe å tape på å svekke et inntrykk av oss som nok er temmelig ut bredt: At vi er en gjeng samvittighetsløse strebere som uten skrupler utnyt ter ethvert smut thull for å fy lle våre bankkonti , mens vi reserverer moralen til det årlige julebordet.

HØYSKOLEN FOR DE FØLSOMME STUDEN'IER «Like a hird on a wire. Li· ke a drunk in the midnight choir, I have tried in my way to he free».

Leonard Cohen På en eller annen flyplass engang, under en annen himmel, skal vi møtes. Studentene, som i sin ungdoms vår beinfløy gjennom pensum, og de som drakk seg gjennom pensum_ Sånn er livet, for noen en oppvisning i posørteknikk, for andre en lang reise gjennom ujevnt landskap, oppspent mellom grønne daler og brunsvidd ørken.

Ma n glemmer likevel a ldri klubben på NHH. Sæ rlig nettene, de lange og lyse vårnetter, eller de svale gråsvarte høstnettene. hvor· regnet som du møtte i

utgangsdøra atter engang kunne leske ansiktet og gi røklagte lunger ny fr ist fra kreften_ Kanskje du hadde møtt en pike den kvelden, morgenen var stille, det var kirketid selv for den mest beleste hedning i slike stunder. Du hadde helt sikkert en jevn, fin, myk, avtagende rus den morgenen, en lykkelig rus, optimistisk _ Selv sigarettene kunne smake godt. Eller du var naget av usikkerhet og plaget av dårlige fyllenerver, der du sjanglet deg avsted til Hatleberg_ Livet var en grusom gave et sagblad i selvfølelsen når alle de du danset med a lltid forsvant ut på toalettet.

Kanskje var du en taper, fremdeles inni deg, livet er sånn , selv for siv_øker. Ustanselig kjedelig, monomant skiftende mellom

vanskelige ritt gjennom karrierejungelen og de kjedelige møter, og de store høyder, hvor du, inni deg, hiver deg på telefonen og skriker til megleren: «Selg 700_000 Elkem, kjøp hele H ydro». Hei og hå_ Høyskolen er for de følsomme studen ter, vet du, de som aldri går og legger seg før siste mann går hjem, (som alle di rektører vil si, «Jeg vil ikke gå glipp av noe«). Blake er ute og slakter igjen _Høyskolen sier ja til Du må aldri glemme dengang du i din ungdoms vår, i klubben engang, leste høyt fra T.S. Eliots «Love song for Alfred P rufock», livet. Inn i deg selv liksom. På en eller annen flyplass engang. Må du si ja til Klubben inni deg.

Husk det.

i melankolsk ensomhet, i en evig tilstand av weltschmertz, eller i hellig fryd siterte Ayn Rand helt til du ble kastet ut og stenet av de radikale. Livet tilhører de visjonære, selv om de ofte er dårligere betalt enn kontorfunksjonærer på høyt nivå, må vi av og ti l ta en pause fra skrikingen over kostnadsveksten og den synkende eksporttilbøyelighet med hensyn til utlandet.

Men høyskolen er hard, og skiller mellom kontorsjefene og eventyrerne. Kontorsjefer går tidlig hjem. Basta. Hvis de ikkeer på seminar.

Klubben stenger aldri.

Høyskolen for handel og poesi ønsker deg velkommen!

• ••

NYHETER

5

Behandling av studenter fra {len 3. verden:

Marina Gregorysaken ruller videre Marina Gregory fra Sri om stønad for 1986-87. BegrunLanka ble opptatt som revi- nelsen viser til regelverket og sorstudent ved Høgskolesen- sier: «Ifølge kapitel J, pkt. 5. 1 må teret i Nordland høsten 1985. søkeren være norsk statsborger 23.10. 1985 avslår Statens for å komme i betraktning for Lånekasse søknaden omstu- stønad Etter pkt. 5.4 kan det gjødielån med begrunnelse i at res unntak for statsborgere f ra Marina Gregory allerede har utviklingsland som etter næ rmefått stønad til en yrkesutdan- re regler kan få stønad til enfulltids yrkesutdanning enten på vinelse på videregående nivå.

Etter Lånekassens avslag deregående eller høgre nivå».

St udentforeningen ved Nordfikk Marina 7 dagers frist fra land OH har krevd at reglene for fremmed politiet for å skaffe ti ldelia ng av lån gjennom Statens garanti for livsopphold eller Lånekasse bl ir end ret, slik at det forlate landet. klart og entydig går fram at stuStudentforeningen ved denter fra u-land både får anledHøgskolesenteret har gjen- ning til å kvalifisere seg til ~ og å nom en landsomfattende øko- gjennomføre en høgskole/nomisk innsamlingsaksjon universitetsutdannelse i Norge. klart å stille nødvendig garan- På initiativ fra den samme stuti slik at Marina kan fortsette dentforeningen reiste Tora Haug følgende spørsmål til kuIturm,inisine studier.

Hektisk høst for rektor Arne Kinserdal. Bulle banker stadig på. «Every step you take, every move you make, we'lI be watching you». (Fritt etter Sting). •

Rektor Ame Kinserdal·

OM 'PENGER, PR OG PROFILERING

stereo 18.03.86: «Statens Lånekassefor utdanDenne aksjonen nådde i vår ning praktiserer en streng tolkogsåfram til Bergen og NHH, og ning av sitt regelverk når det gjeli et brev fra Studentforeningen der adgangen for studenter fra ved Høgskolesenteret i Nordland dog, - stikkord for anvendelsen var P R, markedsForeningen For's jubileumsgave til N HH var den tredje verden til å gjennomføring, markedskontakt, og i det hele tatt mer indatert 09.09.86, skriver en av aksom kjent den nette sum aven halv million kroner. (øre en høgskole- eller universisjonsledlerne, Turid Helland: tensivt salg av høyskolen som fenomen, studiested, tetsutdannelse i Norge. Det gis Her var det imidlertid ikke snakk om noen fondforskningssentrum, - you name it! Dette lukter «Vi vil med dette takke Dem bare lån til en utdanning, og sø- soppbygging - beskjeden fra FFNHHiB's fordet BI av, tenkte Bulle, og bega seg av sted til så m ye for Deres bidrag til Mari- knader om lån f.eks. til å gjen- mann Finn Jørstad var klinkende klar: I løpet av tre na Gregorys fo nd Hittil er det nomføre en høgskoleutdanning år skal pengene være brukt! Ikke til hva som helst rektor. kommet inn kr. 64.000,-. som påbygging aven utdanning Den fulle målsettingen er kr. ved videregående skole, avslås.

«Javisst, vårt håp er at denne info- noe perifer plass å slå rot. Vi mener VYER & VIDEO 100.000,-. Dette beløpet skal Vil departementet gjøre noe med videoen skal kunne slå mange veier, imidlertid at det ikke skal by på uo«Det viktigste med en gave av dendekke resten av Marina Grego- disse reglene?« brukes i mange sammenhenger, gi en verkommelige problemer å få snudd ne typen er at den gir oss et uvurderrys utdanning på revisorlinja ved bred orientering om NHH's mange vår plassering i Bergen fra en minus Svaret fra daværende statsråd lig bedret økonomisk spillerom.

DetHøgskolesenteret i Nordland Lars Roar Langslet var negativt. ulike tilbud, og at det hele skal pre- til en plussfaktor. Byen og omegnen Utdanningen avsluttes våren I mellomtiden har vi fått en ny re- te skal vi bruke for å øke og bedre senteres på en festlig måte». inneholder avgjort nok av både til-88. E vt. overskytende beløp vil gjering, og det vil derfor på nytt kontakten med næringslivet og med bud og særegenheter til at så skal de offentlige etater, og selvsagt til ingå til studenter samme bli tatt initiativ til at spørsmålet Med hensyn til informasjonsarbeid: kunne skje. formasjonsarbeid i den videregående situasjon ».

Studentmiljøet kan aldri overvurHva med støtte fra det offentlige? blir reist i Stortinget. skolen, med tanke på rekruttering av Gjennom dagspresse, radio og «Kun heIt nøkterne annonser er deres, og vil selvsagt bli sterkt fokuAksjonskomiteen vil fortsatt fremtidige studenten).

TVer vel de fleste velkjent med jobbe videre på to plan, politisk det mulig få dekket av de bevilgende sert når vi skal ut og informere. Jeg situasjonen for tamiler på Sri og medmenneskelig. Saken har .Rekrutteringen av studenter er vel myndigheter. Det er i denne sam- var på et rektormøte i Kiel like etter Lanka. Imidlertid har situasjo- avgjort ført til at folks kunnska- knapt noe problem i dag? menheng at Foreningen For's støtte jubileet, og mine kolleger der kom«Selve søkermassen er jo svært er helt uvurderlig. Dette setter oss i menterte gang på gang hvor imponen tilspisset seg kraftig det siste per om 3. verdenstudenters situaåret, og den indiske statsminister sjon i Norge har økt, og selve ak- stor for tiden, men det er en livsfarlig stand til å drive et informasjonsar- nert de var over den voldsomme aktiRajiv Gandhi har blant annet en- sjonen har møtt sympati nær tanke at dette skulle gjøre det unød- beid vi ellers ikke hadde hatt midler viteten, og den høye kvaliteten på gasjert seg for om mulig å komvendig å profilere seg. Man slapper til. Eksempelvis fant vi det ikke en- studentenes ulike uvurderlige bidrag sagt over alt. me fram til politiske løsninger. ikke av i perioder med medvind! Vi gang bryet verdt å søke det offentlige under jubileumsfeiringen.

I Bodø kommer man i løpet av Dette ser ikke ut til å ha ført høsten til å danne en «Utenlandmå ha klart for oss at vi til enhver tid om støtte til den annonsen vi nylig Sist, men avgjort ikke minst, har vi må være i markedet og konkurrere fram. etter hvert oppnådd å få en internakjørte i store deler av pressen.

(Det ske Studenters Forening». DerBistandssamarbeidet Norge- med kommer arbeidet inn i orga- om de beste studentene. Derfor er dreier seg her om den fargerike «su- sjonalt kjent, og svært anerkjent, det viktig at vi profilerer oss sterkere permann«-annonscn. Reds.anm.). faglig stab. Andre økonomiske læreSri Lanka ser også ut til å stå i fa- niserte 'former, også på lang sikt. resonen om situasjonen holder Imidlertid er man stadig av- overfor potensielle søkere til studiet. Denslags vil man med stor sikkerhet steder vi kan sammenligne oss med i fram. Det ville være umenneske- hengig av støtte og midler til Ma- Jentekampanjen har vært et mange- aldri få dekket over noe statsbud- Norge mangler så å si fullstendig lig å presse tamilere ut av Norge. årig og bra tiltak, men vi føler vel nå sjett.

Vår info-avis, NHH- denne dimensjonen. Denne kvaliterina spesielt, og til det fremtidige Tamilere risikerer å bli nedskutt arbeidet generelt. Solidaritet fra at det er på høy tid at vi markerer oss Silhuetten, finansieres også bare i mi- ten på staben må avgjort ha ringvirpå åpen gate. Dessuten er det me- andre studiesteder og andre stu- både mer profesjonelt og mer gene- nimal grad over statsbudsjettet. kninger også når det gjelder underget vanskelig, for ikke å si umurelt. Dette tenker vi få til bl.a. ved Denne trykkes i et opplag på 8000 visningen, og dermed også sikre et denter, er selvsagt særdeles lig, for en tamiler å skaffe seg viaktig. produksjon aven videokassett som stk., og spres gratis til 6500 gamle kvalitetsstempel på studiet og vi håper skal kunne presenteres alle- studenter. Vi har imidlertid proble- studentene». høyere utdanning og arbeide i hjemlandet.

Kontonummeret til Marine rede til våren».

Alt dette og mere til skal vi altså ut mer med finansieringen, og må vel Statens Lånekasse for utdan- Gregorys støttefond er: kanskje en eller annen gang vurdere og fortelle folket, med Foreningen Video? ning har på nytt avslått søknad 8902.62.99781.

For's finansiering i ryggen. En del av en form for abonnementsavgift».

«Ja, vi håper å få til et produkt midlene er som seg hør og bør alleresom på en god måte kan presentere de brukt, og til våren gir som nevnt KV ALITET SELGER! høyskulen, fagene, studentmiljøet, Hva er hovedingrediensene i også gamle, ærverdige NHH seg viforskningen, Bergen osv. Denne kan «salgskampanjen»?

M.a.o., hva vil deoalderen i vold. Vi venter i spenså skreddersyes med tanke på forvi fokusere på for å skille oss fra an- ning på resultatet. Etter hvert beveskjellige målgrupper. En versjon beget dette intervjuet seg (bare avbrutt dre læresteder? regnet på fremtidige studenter, en aven endeløs rekke telefoner) vekk «Flere ting, men viktigst vil være annen på politikere, en tredje på næfra jubileum og PR, og over i emner kvalitet både på studiet og i særlig ringslivet og i det hele tatt ... Variasom muligheten for humanistiske søker revisor sjoner over et tema m.a.o. Marked- grad den faglige staben, studentmifag på 2. avdeling, viktigheten av ljøet, og faktisk også lokaliseringen. savdelingen er satt på oppgaven å deVi har tått en, Petter Jacobsen, men vi trenger en kulturfortrolighet for kommende leFor å ta det siste først, så har det nærfinere våre målgrupper, og produkderspirer (og andre), klassisk dannelmest alltid vært sett på som en ulemtil. Arbeidet er lønnet! tet NHH skal altså «selges» bedre til se generelt og retorikk som kommenpe markedsføringsmessig at skolen 'disse i årene fremover». ligger i Bergen snarere enn i Oslo. de (?) fag spesielt. Spennende! Dette Ta kontakt med styret eler petter.

Aner vi et snev av anvendt teori her? Det er nå engang en utbredt oppfat- og mange andre friske ting i tiden En produkt/marked matrise anvendt ning at det er i Oslo alt skjer, og at Be- kommer vi tilbake til i senere utgaver av K7 . rgen av enkelte blir sett på som en på oss selv?

~8PEKTRUM

6

DET ER EN DØD MANN I LEILIGHETEN MIN

Ny struktur i NHHS? Spørsmålet artikkelforfatteren reiser i ~e innlegget, er om Rådet alene er i stand til å ivareta den strategiske planlegging som e'n organisasjon av NHHS' størrelse nødvendigvis impliserer.

Rådet som ide så dagens lys våren 1984 gjennom den såkalte strategikomiteens innstilling.

Det gamle Storstyret som før iva retok rollen som storebror druknet i hverdagens trivialiteter, og fungerte nærmest som et dupli- ' kat av foreningsmøtet. Det var ingen som hadde kraft til selv å stige opp fra skogen for å stake ut kursen frem mot år 2000. Altså Rådet, som skulle fungere som et «stra tegisk tenkende organ».

Det ble også hevdet at det «sku lle minske byråkratiseringen ».

Hvilket feilgrep allerede her, skulle skrivebordets gleder stikkes under en stol på samme måte som sengehyggen. En kunne ane oppkomsten av de konkrete forslag i nær fremtid. Men hva med overblikket, fugleperspek tivet.

.

I

I I I

I

l

r I

I.

t ',~

En del av oss som virkelig var bekymret for foreRingens videre beståen, klmne lettet puste lJIt da Rådet rett før ju~ l ~4 fjrestmterte s,iH strateginotat: «Når man legger ut på skitur, er det glupt å peke ut retningen før manIegger i vei. Siden kan man foreta kursavvik for å unngå farlige ruter. NHHS' skispor har vinglet frem og tilbake så å si uten mål og mening».

Rådet bygget fornuftig nok sin plattform på den strategiske klippe, Lund & Lorentzens lærebok om ledelse. Dessverre ble dette

praktverk fjernet fra pensum semesteret etter. Kvalitet selger som kjent ikke.

Men ånden forble den samme.

Det gjaldt også for konsekvensvurderingene: «H va blir konsekvensen av at NHHI ' søker om å arrangere fotball -VM i 1.994, og de ble tildelt arrangementet?»

Merkelig nok ble disse første fo rsøk på å etablere et forum med perspektiv og visjoner møtt med latter og hånlige, uvitende flir.

Det kunne virke som om stud.NHH trodde at foreningen var en slags selvforsterkende organisme med en form for snøballeffekt, den ville vokse seg større og sterkere bare den ble matet med tilstrekkelig antall studenter.

I lys a v slike arbeidsforhold må Rådets virke i dets opprinnelige og rene form med utdukkende spesielt valgte refjresentanter vIH{'!eres. Bortsett fra de vanl4ge str,a,tegiske pliktløp, var det ban~ eflkelte gl-imt av storhet å spore.

Ideen om å arrangere intet-naften i Colloseum i Oslo, ja kanskje endog på Huset i Trondheim rant dessverre ut i sanden. Rådet måtte etter dette foreta et hamskifte, for om mulig å få mer gjennomslagskraft i foreningen .

Dessverre gikk det da slik det nødvendigvis måtte gå når man stikker hodet ned mot bakken

!

«På ett eller annet tidspunkt vil begge klovnene bli skadet av okseu».

Prosjektgruppen for ekstern profilering planlegger en biltur landet rundt med Lehmkuhlstatuen på lasteplanet. Et rullende amfiteater vil bringe med intern aften.

IRJBULLEI

ET -

alene i den hensikt å skaffe seg tilhørerer. Rådet ble nå involvert i en rekke bagatellmessige saker på styreplan, og det kunne våren 1986 virke som om det strategi ske aspekt med vilje ble negliEn gjeng gamle pamper - som endelig har funnet seg et hvisjert. Vi var mange den våren, lested og et forum for å dyrke sitt ego blant likesinnede. Her som under fo reningsmøtene skal de store linjer trekkes opp i en høflig og avslappet atmosfævekslet bekymringsfulle blikk. re. Det er så trivelig, så koselig liksom, en dannet atmosfære Hva kunne vel fremt iden nå bringe annet enn vinglete og isete hvor man deler ting seg imellom, og hvor Porter blir en naturlig skispor? Hvordan skulle NHHS del av innholdet. forsvare sin posisjon i et stadig trangere marked?

Med denne historiske og perStrategi er å gjøre de riktige brytes er fremdeles tabu nr. one spektivmessige ba llast møtte undertegnede opp til det første mø- tingene riktig i riktig rekkeføl- innen den dannede middelklastet for et restrukturert Rådet hø- ge ... Den ene tar ordet, søker å sens sosiale sfære. sten 1986. Alle mine bange anel- presisere etter problemstillingeVi skal være glade for den lave ser ble ikke gjort til skamme, på ne, så tar en annen fatt for å defiknivstikkerraten på skolen. Slikt møtet satt ansvarsbevisste ut- nere dem. En tredje venter på blair det mye ondt blod av . Men valgsledere og trakk selve eksi- tur, legger ansiktet landsfaderlig stensgrunnlaget til Rådet i tvit i miner, og lunter videre i disku- vi skal heller ikke glemme at det å Dessuten var forsam~ingen pre- sjooen; Hva vil vi med rådet, være €n mester til å manipulere get aven Jilærrnest pragmatisk hvor er vi, kan vi lage en rapport? gjennom språket,ikke har ROenhohlning søm må sies å være llfo- Vi må tross alt skaf)e eR kontifl\+i- tiRg å gj0re med det å ha «rett», reni>ig med strategisk teldCHtng på tet, vi må helst trekke epp d€ sto- eller det å finne praktiske løsninet akse~taOO\t flivå . Sk~ Rådet , re linjer med utrednfnger, de er ger somflest mu~ kan være tjent fwn,gere som et «skyggestyre», er Iet,te å flytte på, eWer flyte vid'€fe med. det grunn til å slå alarm. Vel er på.

Mesterlig bruk av ord, fortel IallefaH, rådet sover ikke, de ler ganske enkelt at vedkommendet bra med kontinuitet og konkretisering, begge er en forutset- prater hele tiden , kloke tanker , de kan beregne sitt publikum. ning for moderne ledelse, men mindre kloke tanker, direkte stu- Nevn foreningens økonomi , og hvem skal da stake ut kursen? . pide tanker, forpostfektninger, enhver ekte kremmersjel blir våt Må NHHS basere seg på de få eller forfektninger av egne inte- mellom beina. landsfadere, jfr. Sverre Hart- resser. Rådet er et forum for alt.

Derfor får vi det språket vi forog med faderlige tjener, og de resultater f.eks . mann, som tilfeldigvis måtte fin- Til ne seg tilrette i NHH- miljøet? El- ekskursjoner.

Raadet kan vise til. ler er behovet tilstede for et orVi driver videre, for å stake ut Jeg vi l kalle det skvalder. gan på høyt strategisk nivå, re- kursehe.

Det virker som om det er tatt nset for all bremsende rett ut av læreboka i strategi, elOm den saklige offen,tlighet utvalgsrepresentasjon? ler et motiveringsseminar i regi Jeg tror at løsningen ligger i Man vil gjerne tro det beste av unge høire. Mye tyder på at opprettelsen av nettopp et slikt om mennesker. Iallefall til de har folk ikke har mere ballast, (der organ, la oss gjerne kalle det «Det bevist det motsatte. Det samme var det ordet igjen).

Høyere Råd». Handels i Stock- gjelder de ord og vendinger vi Når vi så bruker dette språket, holm har forlengst sett skriften bruker for å forstå og hå ndtere virker det på samme måte som på veggen . l fjor vår uttalte den virkeligheten. Man vil gjerne hådet å skyte spurver med ka noner. nyvalgte studentforeningsfor- pe på at det ligger en mening bak.

Vi avstemmer ikke vårt språk i mann: «Vi må styrke internasjo- i UtgangSpunkte~dflor .sPfråket ~r jo forho ld til de problemer vi skal naliseringen av studentforening- . nettopp å form! e 10 ormasJon . løse, f.eks. i NHHS. en».

Vi får ganske enkelt ord, ord, Så oppdager man at språket også Mange innvendinger vi l nok har andre oppgaver. Det kan bru - ord. Vi neddynges i referater, gjøre seg gjeldende mot «Det kes til å avdekke interessemotset- rapporter, strateginotater eller Høyere Råd». Jeg skal punktvis ninger. Eller det kan brukes til å annet møl. ta for meg even tuell kritikk. tilsløre dem. Språket kan brukes Istedet hadde det vært mye «Økt byråkratisering». - Det til å skaffe seg makt. Vi kan f.eks. mer effektivt å kutte. kan vel synes slik ved første øye- tenke oss to mennesker med uliEffektiv informasjon er det kast, men de langsiktige konse- ke interesser å forsvare som mø- som kan formuleres i fem setninkvenser kan tvert imot bli en tes. Begge vil automatisk velge ger (gjelder ikke dette notatet) . langt mer smidig organisasjon . høflige vendinger og fremstille si- Når vil Raadet innse dette?

«En tvangstrøye». - Gang på ne saker som om det var en forKommuniser, for faen , men gang har det vist seg at studente- handling. Slik atferd minimalise- drep oss ikke med kvasiintellekne har vanskelig for å aktivisere rer vold, og gjør det lettere å om- tuell spy. Lederskap har å gjøre seg på egen hånd. Se bare på opp- gås sosialt. Selv om det hele kan med kommunikasjon , og skal råkomsten av interessegrupper og ende med magesår, fortsetter det ha noen oppgaver, bør de utvalg. Selv festene organiseres. man å diskutere «premisser». Re- formulere seg slik at folk gidder å Husk at «Det Høyere Råd» skal elle interessemotsetninger som høre på dem. lede, ikke styre.

«Ingen interesse for strategi i studentmassem>. - En illusjon .

Ta ' bare foreningsmøtene: . Det 'evinneli,ge tørrpratet om bagatel, ler og selvfølgeligheter skremmer , studentene bort. Dessuten er det vanskelig å ta hensyn til dette arRadiogruppa på NHH har sending gumentet. Manglende engasjehver onsdag kl. 07.30·09.00 ment i strategiproblemstillinger på gulvplanet kan ikke hindre Studentradioens øvrige sendeti· ledleisen i å diskutere langsiktige der er: målsetti nger.

Morgensendinger 07.30·09.00 Jeg tror heller ikke det vil bli hver dag uten lørdag og søndag. va nskelig å rekruttere medlem Onsdag 17 .00-19.00 mer blant de få med tilstrekkelig Fredag 19.00-21 .00 kompetanse til å besitte et sli kt og 24.00-04.00 verv. Dette gjelder tross alt Søndag 12.00-13.00 NHHS' fremtid. Hver og en må og 20.30-23.00 være seg sitt ansvar bevisst! Terningen er herved kastet. jpo

der er det godt å sitte

Søppelet forteller mer "enn tusen ord

· en garbalogs vandring i Halleberas bakg8rd Søppel er for de fleste mennesker noe ubrukelig, tiloversblevet de gjerne vil bli kvitt. Garbalogen derimot, tar til seg avfall som en kostelig gave. Det gir muligheter til å analysere de som kaster ved hjelp av det som kastes. Denne høyt aktede vitenskap kalles garbalogi.

Temaet for denne artikkel er: Hvordan er egentlig stud.NHH? Hva kan deres avfall fortelle sam· tiden? For å komme til bunns i dette (bokstavelig talt) bega artik· kelforfateren seg Hatlebergs bak· gårder i vold. Det som kastes ut av vinduene er mer et resultat av sterke emosjoner enndet som går i søppelsjakten. Sjelslivet pakkes ikke inn i en Fokus-pose, det slynges ut i luftenog faller ned .

Og det er kjernen som er vesentlig, ikke det ytre, kledelige,men dog så kjedelige skallet.

Det første som møter mitt sveipende blikk er en utgave av «Nebbet», denne joviale sangbok som nesten er spist opp av snegler. Skjebnens ironi? Kanskje vitner den om en bitter students opprør mot den gode ånd og vilje på skolen, mot de glisende rekker av studentersangkor. Ellere er den resultatet aven lystig sangkveld på hybelen , der selve sangboken gikk ut av vinduet under et anfall av kameratslig lettsindighet?

Mesteparten a v søppelet bakHatleberg er av temmelig ordinær karakter; korker, tomme poser, flasker, melkekartonger, sigarettesker og alle typer emballasje spredt ut i vifteform fora n kjøkkenvinduene. Disse funn fortel. ' ler lite utover det forventede .

Man spiser og kaster. Det gjelder å lete frem edelstenene, og gjen nom dem gripe fatt i en flik av . den virkelige tilværelsen.

Med en triumferende mine legger jeg ned en del funn inne ved solveggen. Fire identiske rødrutede herreunderbukser av den type en gjerne får til jul av mer perifere slektninger. Jeg kan formelig høre de bitende kommentarer i garderoben etter endt treningsøkt: «Har det vært salg på EPA?». Rødmende av skam og sinne rev han de tre andre ut av skapet, før den samlede kolleksjon dalte til jorden med ukjent avsender. Konformitetspresset har sin pris, selv familiebånd sli tes over i kampen for en smertefri tilpasning.

Etterhvert som min vandring' skrider frem, kommer jeg i villrede. Hva med NHH-myten? De ville hybelfestene med alkohol-

og påkledningsorgier? Jeg reddes aven ansamling kjøkkenstoler, en boks gåseleverpostei og en tom kasse whisky. Dette lukter Skipsfart- og Transportgruppen.

Fråtsende i tax-freevarer, delikatesser og fraktrater, og iført juniorrederslips og brede smi l fyller de opp sine mager og hoder. Etter en stund blir de nærmest overmodige der de står og vipper på lakkskohælene og føler at de har hele Hatleberg på timecharter. Lik en oljefrakt til SydAfrika seiler stolene gjennom mørket, forskjellen bunner i den akkompagnerende latter. Her er den brautende og støyende, i Rederforbundet stille og diskret.

Hlant mengden av kjøkkeninventar dukker også en kontorstol opp. Revisor. Akk, disse stakkars slitere som må sloss mot fester, Leif Yårdals' skatterett og en uhyrlig strykprosent. Kanskje bærer stolen bud om en slaves opprør mot sin mester, et svart uhyre i stål og lær som bare fin ner tilfredsstillelse i å lukke sine kjever over rygg og lår. Stadig blir den mer krevende ettersom eksamen nærmer seg, inntil den fatale dag da' lenkene brytes og mesteren stedes til hvile i tre deler.

Lektyren som ligger spredt omkring tyder på at stud. NHH tar formaningen om at «det forven tes at studentene holder seg løpende orientert i aktuell økonomisk faglitteratur» alvorlig. Det lille snev av kultur og klassisk dannelse som forefinnes, står Bergens Tidende for. Men dette er kun små vak i et hav av Sjøfarten , Økonomisk Rapport og Industrinytt. Nå trekker vel heller ikke de nevnte publikasjoner til seg den samme leserkrets som Naturvern og Fremtiden I Yåre Hender.

Dagliglivets dramatikk setter også sine spor blant tomme leverposteibokser og skihansker. I en trekant ligger en oppvaskbørste,en slagstøvel og en brødkniv.

En hissig og oppildnet debatt over emnet «akkumulert oppvask» på kjøkkenet medførte at gjenstand fulgte på gjenstand.

Kniven bar imidlertid ikke spor av kamp.

Kasting var lenge en yndet sport i de øvre sosiale lag på Hatleberg. Kjekke idrettsgutter fra Bærum tok sine TY-apparater fatt og sendte dem mot bakken.

Dette ressurssløseri vakte harme hos den jevne og ubemidlede student, og etter en opprivende debatt i BULLE ble det nedlagt forbud. Sporene etter denne skjen dige virksomhet fremtrer dog med all ønskelig tydelighet i form av rustne TY-kasser. Et par høyttalere blander seg også inn i dette landskap av antikk elektronikk . Yar eieren ' klassisk dannet,rasende og indignert over LOlvtone-komponistenes manglende profilering på 80-tallet? Eller simpelthen en Hi-Fi fantast med betydelige børsposter i 8 ledende hi-tech bedrifter?

På vei ut av den tette underskogen ned mot Helleveien finner jeg et skilt med påskriften: «It is nice to be important, but more important to be nice». Bitre erfaringer ved kantinebord og i klubben har vist den naive ungdomsfilosofien vinterveien.

Likevel, her mot slutten av min vandring griper jeg meg i å kjenne et lite snev av skuffelse.

Yar dette alt? Hvor var de rabu listiske faner med slagord mot universet som begrep, hvor var de flerrede kubistiske lerreter, hvor var de istykkerskårede leksika? Kun den helt ordinære galskap var å spore. Har selve storheten ,høydeskrekk?

Dette fyller meg med bekymring, for det er vår fremtid det gjelder. NHHS er i lengden ikke tjent med denne farutsigelige og forventede galskap. Toget vil stevne frem i samme spor, tungt lastet med UKEN og Symposiet.

Riktignok vil de festkledde passasjerer fra tid til annen kaste kinaputter ' og smelle med kruttlapp-pistolene sine. Men før eller senere treffer toget bommen.

Da er det for sent. Sporveksleren er borte. Han ligger ikke lenger j buskene rundt Hatleberg, kravene til økt rasjonalitet og optimal tipasning har jaget ham opp på byfjellene. Lett melankolsk vandrer jeg mot Brushytten på jakt etter en illusorisk sporveksler. jpo

En av garbalogens viktige oppgaver er å skille mellom det vesentlige og det uvesentlige. Dette bildet forteller lite utover det faktum at veien ut til søppelsjakten nok faller tung for de fleste.

Jovialitetens bibel ligger somet markspist vitnesbyrd om fortrengt aggressivitet eller studentikos løssluppenhet.

Denne tomme whiskykassen forteller om ungdom i drift. Hvor denne driften skal ende gir det faktum at det nok dreier seg om tollfrie varer, innkjøpt under en STG-ekskursjon til Liberia en pekepinn på.

Som en forstenet gribb vokter den ensomme kontorstolen på de potensielle kontorister og bokholdere. Fuglens magre utseende skyldes at den ikke har fått sin daglige dose på fjorten timer revisor siden april.

I8

DINOSAUREN

I_BUlIEII

BULLE oppsummerer UKE-debatten:

UKEN er et uhyre, • men VI trenger det

Studie av gamle og nye pamper som tegner bokser i luften i våre trivelige redaksjonslokaler. Fra venstre Torstein Selvik, BULLE-redaktør Morten Gjelten og medlem av UKE-styret '80, Jon Morten Melhus. «UKEN har på sett og ~is skapt den de andre underutvalgene og interessegruppene som er gjøkunger», var intervjuobjektenes enstemmige oppfatning. De var nødvendig for å trekke nye folk med i arbeidet i Foreningen.

Foreningsmøtets temadel var viet UKEN. H vor går vi, hvor står vi etc. Nini HeIset og Harald Engebretsen, h.h.v. UKE-sjef og generalsekretær i UKEN-86, samt forrige semesters leder i Foreningen, Sverre Hartmann og medlem av UKE-styret i 1980, under den første uken i «nyere tid», Jon Morten Melhus, sa tt i panelet.

Debatten var imidlertid sterkt preget av innlegg fra salen som ikke var enig med seg selv i noe som helst. Hovedtemaene kretset rundt størrelsen ,lengden og ambisjonsnivået til UKEN . Det var også noe snakk om motivasjon og organisasjonog slikt.

Debatten var som sagt sprin gende, men denne anmelder fikk inntrykk aven viss samling om den posisjon særlig Jon Morten Melhus inntok: Det er oss selv som er hovedmålet for UKEN. Ekstern profilering, penger og alt det andre er underordnet, men vil til en viss grad komme av seg selv om vbare vi klarer å ha det gøy.

Det som ellers var verdt å merke seg i debatten , var Nini Helsets ganske bitre utfall mot underutvalg og grupper som nærmest aktivt motarbeidet UKEN, brøt avtaler og nektet å rette seg etter pålegg fra Foreningen. «Vi hadde blitt sterkt innprentet av UKEN-84 om å ta ordensproblemene alvorlig helt fra begynnel-

sen av . Kanskje skulle vi gitt bengern i dette rådet - det førte til en viss misstemning i hele organisasjonen, og folk ga faen i alle fall» .

Alle var enige om at vi fortsatt måtte ha UKEN , og at det kom mer til å bli tyngre og tyngre å arrangere den siden alle underutvalg har vokst så sterkt siden den første UKEN i 1980.

Harald Engebretsen mente UKEN i fremtiden burde benytte seg av de allerede eksisterende underutvalg og interessegruper for å skape en UKE, heller enn å opprette dobbeltorganer for bruk bare under U KEN. BULLE samlet etterpå Nini HeIset, Jon Morten Melhus og tidligere pamp Torstein Selvik til en - skulle det vise seg - ikke særlig mer oppklarende oppsummering i våre elegante redaksjonslokaler.

BULLE: Det ble under debatten hevdet at UKEN-80 på en måte skapte den «moderne» versjonen av Studentforeningen,

mens Nini snakket mye om alle de problemene de forskjellige de· lene av Foreningen skapte for UKEN -86. Tilsynelatende er dette et paradoks?

JON MORTEN : I vår tid og det er vel likedan nå - V(:lT det 100- 200 mennesker som var ak tive i foreningen, som stadig stilte til valg i de forskjellige verv og møtte på de forskjellige arrangementer. 178-79 var det en ganske stor splittelse, kanskje særlig politisk, og UKEN -80 viste folk at det var mulig å samarbeide selv om man tidligere ikke hadde tålt trynet på hverandre. Dessuten trekker UKEN flere hundre «ubåter» (Gm\. NHH- uttrykk for folk som studerer i studietiden, red.anm .) som man ellers aldri ser inn i aktivt arbeid i Foreningen. Mange av disse stiller etterhvert gjerne til andre verv også.

TORSTEIN: Men i '80 var det jo veldig spesielt. Da raste jo Merinosaken , som vel er den mest følelsesladde saken i Foreningens historie. Vi sto sammen mot bli delt, og jeg tror denne saken, sammen med UKEN , skapte et utgangspunkt for den NHHS vi har idag.

Men det er klart Merino frem deles virker ødeleggelnde - før kunne man tromme sammen folk til foreningsmøtet ved bare å løpe gjennom et par rom her oppe.

BULLE: Overveide dere i år å trekke inn noen av de faste gruppene til å utføre funksjoner for UKEN?

pet musikk, ost og vin. Kunne deNINI : Ja , og Optimum og Tere ikke hatt dette i klubben vår? knisk Grupe - som opprinnelig N IN 1: Det er jævlig vanskelig. ble opprettet av UKEN, hadc!e Gruppelederne presset på, og vilstore oppgaver. Vi prøvde også å le gjerne gjennomføre sine egne få en avtale med Klubb og Kultu opplegg, og vi .nølte med å styre rutvalget , men de hadde jo sine for hardt av hensyn til motiveegne planer, et program de hadde ringen. gått til valg på. Vi var dessuten selv splittet i dette spørsmålet; vi BULLE: Hvem er UKENs ville kanskje ha mistet integra marked? sjonselementet, at forskjellige JON MORTEN: I enhver folk som ikke kjenner hverandre markedsaktivitet er den viktigste fra før jobber sammen. målgruppen det interne marked.

BULLE: Men det ville vel i alle Det er utgangspunktet . Eksternt fall vært nødvendig å supplere de kan jeg se flere markeder, f.eks. underutvalgene som gikk inn i .' Presser. (som helt klart et av de UKEN? viktigste), studenter ved UiB, NINI: Ja .. men det viktigste er Voksne Bergensere, andre ungat gruppene i tilfelle blir trukket dommer i Bergen osv . med fra begynnelsen.

TORSTEIN : Men det er ukBULLE: Hadde dere noen forlart hva vi vil med UKEN nå. estillinger om hvor mange av gjeJON MORTEN: Forretningstene som skulle komme til byen? sideen er uklar.

Et omtrentlig prosentanslag, eller noe slikt?

BULLE: Hvorfor lot du deg NINI: Ikke noe konkret. Men velge til UKEsjef? vi følte jo at konkurransen fra NINI: Hvorfor stilte jeg? Du byen var blitt såpass hard at vi har en visjon om hvordan det virkelig måtte satse. Bandene vi leide inn måtte være klare ban - skal bli, har lyst til å skape noe.

Og selvfølgelig også forfengelig· kers. Etterhvert -da det skar seg het - du har lyst til å ha din egen på ukedagene - prøvde vi å sette Urpremiere. Og folk er hyggeliigang ekstraordinære PR -tiltak.

Men folk var så slitne. Derfor ' ge, alt er positivt, all planlegging er kjempegøy . Men da det hele gjorde vi det vi kunne for å holde satte igang ble det et helvete. folk her etter revyen . Vi prøvde å Det er utrolig slitsomt - så segmentere markedet, ha et sted mye som skjer her og nå .. det for de som ville høre disco, et sted bobler. Du må ha en jævlig sterk for band, et sted for de som ville rygg, eller kanskje gi litt mer faen snakke sammen, etc. enn vi gjorde.

JON MORTEN: Største sukSe på UKE-arr.sjefen i '84, sessen i '80 var kafeen Maxim i Kristin Devold. Det er rent griCampus. Der var det forbudt å ta pende å lese hennes hvitebokmed seg øl inn. Det var bare dem-

r• ...~ ":. ..!. I :

l'

,.

9

KENNEL

Sponsing av interessegrupper:

vordan o

pa NIIII

~nde UKE-sjef NINI Heiset, 'ne studentforeningen, og det er altså lige om at en stor UKE er helt

sinnlegg. Hun som var så tøff, og så beskriver hun UKEN som en stor frustrasjon. Særlig var det . folk på skolen og tilreisende som skuffet henne, slik det også var for oss. Spesielt siv-øk-helgen var jævlig. Så mange gamle pamper som mente de hadde krav på særbehandling.

Vi var for naive og fikk en forferdelig nedtur.

TORSTEIN: Men de som nedla 1000 timer i UKEN -42 føler at de har endel av æren for det som skjer nå. Og da liker de ikke å stå som sild i tønne sammen med lokale punkere.

JON MORTEN : Det er viktig ~ å ta vare på de gamle fordi de er en viktig del av markedsføringen. Og om vi klarte det, tror jeg også vi ville fått det mye morsommere selv.

BULLE: Det høres ut som om det er umulig å arrangere en uke uten at det går nærmest på helsa løs for de ansvarlige. Ville du tatt to år til, Nini?

NINI: Nei , aldri . Det var veldig utfordrende og morsomt å være med , selv om du oppdaget at de tilgjengelige midlene etterhvert flyttet målene bort fra dit du ville. Men jeg har prøvd igjen en gang, og det er nok for meg.

BULLE: Kunne vi legge ned UKEN? Spørsmålet blir nærmest møtt med en målforskyvning, og denne skriver dukker ned i anvisningsgraven igjen, der bladfolk vel egentlig hører hjemme.

Du går sammen med noen venner og starter en hundeklubb.

Ikke en hvilken som helst hundeklubb, men Norges Handelshøyskoles Hundeklubb. Sammen danner dere styret. Som in teressegruppe her på skolen står dere fritt til å benytte møtelokaler og ringerom. Dere planlegger å avholde en hundeutstilling om tre måneder. Det vil falle seg alt for dyrt å leie Bergenshallen eller Grieghallen , men hvorfor skal dere det? Som interessegruppe under NHHS vil dere nok få låne skolens lokaler - helt gratis.

Neste steg er å skaffe hovedsponsors - enhver interessegruppe med res pekt for seg selv skal ha ho vedsponsors til et slikt arrangement. Fritt benvtter dere sponsearkivet, finner fram aktuelle bedrifter og kontaktpersoner. Med NHH's goodwill i næringslivet vil vel ikke 3 hovedsponsors å kr. 50 000 være urimelig å forvente. Motytelsene fra NHHHK er jo generøse: . Stands i foajeen , plakater på toalettene og multimediashow i kan tinen. Litt snikreklame i Bulle hører også med i denmuntlige delen av sponseavtalen .

Med kroner 150 000 i lommen begynner dere markedsføringen av arrangementet. Dette skal bli hundeutstillingen med stor H .

500 deltakere bør jo være reali stisk med en deltakeravgift på kroner 1000. 1000 kroner pr. deltakende hundeeier er vel ikke for meget forlangt: adgang til 4 utstillingshaller - pudler i Aud A. labrador i Aud B, Langhårete dakser i Aud C og resten av voffvoffene i kant inen. Utstillingen går over en hel dag, og internasjonale premiehunder er fløyet inn fra USA og Kina. Flyreisene er selvfølgelig sponset inn fra PAN AM som i motytelse får PAN AM logoen nederst på dommerskiltene. Deltakeravgiften dekker forøvrig også banketten som gårav stabelen i klubben samme kvelden . Banketten er i en noe enkel form med mat sponset inn fra TORO og drikke fra Hansa - to bedrifter med nær tilknytning til NHH miljøet.

Premieutdelingen er bankettens store høydepunkt. Også her har NHHHK gjort en glimrende jobb på sponsefronten. Første premie er sponset inn av SAS og Klosterrederit i samarbeid - 2 ukers cruise for 2 personer med hund på SIS Norway og et ukes opphold i Miami med frontlosje under World Dog Contest.

Men ikke bare den heldige vinneren skal få overvære denne utstillingen. Selvfølgelig er Norge også representert ved hele det sel-

vutnevnte styret i NHHHK. Det er jo av meget stor betydning at NHHHK er up-to-date med hva som finnes av hundeutstililnger rundt om i verden. Ne te utstilling på NHH må jo ha forandret konseptet noe, og nye impulser får man som kjent ved å reise litt rundt.

En sprø ide? Jada, kanskje litt for sprø til at det hadde latt seg gjennomføre, men det er ikke der poenget mitt ligger. Poenget ligger i det at det er både teoretisk og lovlig gjennomførbart iht NHHS forskrifte r. Iht. statuttene skiller man mellom interessegrupper og underutva lg. HovedforskeIlen ligger i det a t mens man må stille til skriftlig valg iun derutvalgene hvor hele forenin gen har stemmerett, er det opp til hver enkelt interessegruppe hvordan man skal sette sammen styret. Men det er ikke ved dette jeg vil sette et spørsmålstegn. Interessegruppene har en stor funksjon her på skolen og bidrar sterkt itl å bedre miljøet.

over at interessegruppene ikke lenger stort sett driver aktiviteter som Donald Duck og Sjakklubb, men at interessegruppene idag også representerer seg ved Internasjonaliseringsgruppen. Handelsgruppen, Petroleumsgruppen og STG. Fire meget store grupper både hva angår aktivitet og omsetning. Disse gruppene har kanskje med fradrag av handelsgruppen - en årsomsetning på flere JOD 000 kroner hver. Dette er meget store beløp som forenin gen overhodet ikke har kontroll over. Dvs. at slik det fungerer idag. kan de interessegruppene som gidder, levere inn en kopi av et meget enkelt regnskap til økonomiansvarlig i kjernestyret.

Nå når interessegruppene er blitt så store hva angår omsetning, ser jeg ærlig talt ikke den store forskjellen på underutvalg og interessegruppe. La oss ta Symposiet som pr. definisjon er et underutvalg, og sammenlikne dette med interessegruppene STG og Petro.

- alle tre har kontorlokaler på skolen.

- de har alle avholdt et symposium på skolen - i skolens lokaler (Riktig nok var Næringslivssymposiet endel' større enn Skipsfartskonferanen og Petrohøringen, men de fungerte alle tre på samme måte ved a,t de a lle tok en relativ høy deltakeravgift av de påmeldte) - de har alle tre trukket på skolens ansatte og studenter - de har alle tre drevet utstrakt sponsevirksomhet.

Symposiet som har full regnskapsplikt overfor NHHS, oppførte i sin helhet overskuddet på kr. 488000 til foreningen, Mitt spørsmålstegn stiller jeg mens Petro og STG hverken har ved det regnskapsmessige ansvar ;lntydet noe overskuddsbeløp elsom påligger interessegrupp- ler overført en eneste krone til ne. I motsetning til underutval- foreningen. Dette er ikke ment gene som har full regnskapsplikt som noe kritikk av STG eller Petoverfor foreningen , stilles inte- rogruppen, som etter min meressegruppene fritt hva angår re- ning gjør en kjempejobb hva angnskapsføring og overskuddsdi- går profileriflgen av NHH i næsponeringer ... Vi skal være klar ringslivet, men snarere som en

kritikk av de lover og retningslinjer i NHHS som gjør dette mulig.

Mens to personer fra Symposiet fikk etter søknad til foreningen støtte til å delta på St. GallenSymposiet, ha f.eks. STa avholdt 10 dagers eskursjon til Miami, ukestur til London og Osloweekend med egenandel på 200 kroner. Hadde Symposiet sluppet unna regnskapsplikten, kunne de jo arangere New Yorkweekend for alle 150 sy mposiemedarbeiderne med en egenandel på 50 øre.

Dette med regnskapsplikten er et problem. Et annet stort problem slik jeg ser det , er at disse store interessegruppene på lik linje med endel underutvalg er avhengige a v utstrakt sponsevirksomhet. Spesielt nå etter at det er bitt så utrolig populært å ekskursjonere til alle verdensdeler, er disse sponsebeløpene kommet opp i store summer. For at vi ikke skal ødelegge for oss selv ved f.eks. å la 4 grupper på skolen søke DnC om hovedsponsorstøtte, bør vi få koordinert hele sponsevirksomheten.

Styret har allerede tatt initiativet til å få kontroll over sponsingen, men det mangler fo rtsat t klare regningslinjer for å få koordinert sponsingen på en rettferdig og oversiktelig måte. . Mitt konkrete forslag er at styret nedsetter en arbeidsgruppe som nå framover mot jul skal utarbeide et forslag til hvordan fo reningen kan få bedre kontroll med interessegruppenes økonomistyring samt en rettferdig koordinering av sponsevirksomheten i NHHS. Det som er av stor viktighet her, må være å unngå at byråkratiets lange fangarmer tar overhånd, og at det frie initiativ som preger interessegruppene blir kvelt. Vi trenger så absolutt disse gruppene.

Jeg tor at NHHS i sn helhet vil være tjent med å ha full oversikt over den virksomhet den driver.

Det er som kjent styret som står ansvarlig, og det er nå opp til dem ....

Rolf Assev

Det kom fullstendig overraskende på bygningsgruppa at de innsponsede 200.000 fra Norcem ble levert som naturalia. «Vi gir oss ikke med dette», sier leder Kons. Truksjon til BULLE. «Nå ser vi i stedet fremover mot stålrnessen i Kampala. Der må vi nok opp i en egenandel på 250 kroner - det er langt til Afrika)).

~:

JClJJansk

e stener

Japa pla nske s h SSert i ten er agen ram med Utenfj met en Og m t;an Or- skrit;

~lik sam

KCalisdr';: "'el;~l/jed.':bordel fra m sten en k

en h du ka med ralvåpen dmmer mot står Ustne he Ør meg IYden~U og IYtt;gsler med Ø vekker n spent ett pass Ynene v aboene er om ere d endt stirre n e naboer - mot . r du snar jeg spamørkt ette f?Ørrende serer for r meg _kjærlig og' unnskYldan hUset I døren syr/i-g nende lB M-kl er- Jeg - en ' onmg I

'P

Og

Stiller Ur_ref> trærne ene au onb . arra nget;ll)den In ~ge etter en rYtm lsk - rer hØSt gen sp pIasser _me/Jo ens bl Ørsmål med t J ro m iap adfaU ansk Pa. tr mYke b·mm et meSt På beær, På band til ed Uiet; ener grønn;ken moUSker, m.asens ? avstan Ir'lSsi ' mYk I øst P. slen JO>i./i d Imnl g, fOkt; er leI mell IstiSk g Plasser[ Om iap I- aksanske stener

OPti":'

P.M.

8 °llsa·

Isafl1

~RE

KAMELER Hundre kameler klokken fem om morgenen svaiende på vei mot savannen En konvoi med fluer flyr på usynlige skinner Hundre kameler i mørket ulende som en luftvernsirene En rabiat onkel går ut av vinduet Tenker på arven på den annen verdenskrig på Hankø Hundre kameler i tåken vandrende mot en ny erkjennelse Kongen kommer ikke i dag he\\er Må nok holde seg i skyttergraven i skinnet inne Hunder kameler med sjel Trekker dyna over hodet Rabarbraåkrene vaier i vinden det er høst i verden Valium hele verden

11

VI MA IKKE SAGE AV GRENEN VAR!

Interessegruppenes Sovjet-saken: Hva har skjedd? «gigantomani» A v Olav Breivik, representant for «gigantomanien» Nini Heiset har, dersom jeg har forstått henne rett, følgende mål med artikkelen sin i forrige Bulle (nr. 5): l) Vise at det er andre enn Uken som lider av gigantomani 2) vise at Uken er utsatt for et forventningspress 3) antyde at det er en interessemotsetning mellom Uken og grupper/utvalg Jeg er naturlig nok mest opptatt av pkt. nr. I), men kommenterer i det følgende også de andre punktene.

Nini retter angrepet på interessegru ppene mot ekskursjonsvirksomheten disse driver. Antagelig fordi dette er den mest ressurskrevende virksomheten disse gruppene driver. l angrepet fokuserer hun på fordelingsspørsmålet (som er en debatt i seg selv; hun har tydligvis mye Aun skal ha sagt på samme tid!)

Det er van~e1ig å forstå hvorfor Nini ser på ekskursjonsvirk· som,h eten som gigantomani.

For det første driver gruppene . en virksomhet som gir studentene ved NHH mulighet til å gå nærmere inn på problemstillinger innen områder de selv synes er interessante.

For det andre er dette i svært mange tilfeller den eneste muligheten studentene har til å få litt «kjøtt og blod» på teoriene som serveres i auditorium A. Min påstand er ikke at studentene direkte «skoleres» til et yrkesaktivt liv , men snarere at studentene gjennom deltakelse i interessegruppenes virksomhet kanskje leser pensum litteraturen med litt mer interesse.

For det tredje synes det som om interesegruppene (med forbehold om sesong-svingninger) foruten kon takten med næringslivet også er i stand til å holde gode forbindelser med organisasjoner, stiftelser og forskningsinstitusjoner (for Petroleumsgruppenes vedkommende: CMr, rør , NPF og institutter ved NHH). Dette sku lle balansere aktivitetene noe. (Vr tenker ikke bare snitter og øl!) For det fjerde er vi i stand til å trekke på disse «kontaktene» fordi vi nettopp har et gitt interessefelt. De fleste eksterne synes nok det er hyggelig når den inn, satsen de bidrar med bllir tatt vare på. Når en gjeng NHH-ere på · slump havner på en tilfeldig valgt bedrift er de selvfølgelig (?) intel· ligente' nok til å stille de riktige ,spørsmålene. Bedriften/institu, sjonen er selvfølgelig interessert i · studentene fordi de kommer fra NHH. Def fibnes allikevel ek-

Brillene og diskosen minlå i min mørkeblå gym-bag (adidas) som forsvant fra Anne Madam/Campus i løpet av Svæveru-kvelden mandag 22 .9. Brukte diskoser h'ar svært liten omsetningsverdi, og brillene kan bare brukes av folk som er temmelig nærsynte. At regnjakken , støvlene paraplyen og de svette treningsklærne gjerne vil beholdes er mer forståelig .

Det var dårlig gjort å ta bagen min - fysj! - Likevel skal jeg tilgi alt hvis jeg kan få tilbake i hvertfall noe av innholdet.

Marit Rinnan

sempler på student-reiser/aktiviteter utenfor NHH der kun ett mål prioriteres, nemlig fest og moro. Jeg mener derfor interessegruppene bærer i seg et eie· ment av både seriøsitet og aggregert kunnskap hos den enkelte deltaker som gjør aktivitetene desto mer interessante for alle parter.

Den nevnte gigantomani synes på bakgrunn a v disse fire punktene å være ubegrunnet.

Stud. NHH har en faglig tyngde som gjør dem skikket til å se nær· mere på problemstillinger også utenfor NHH's fire vegger. Dette mener jeg rettferdiggjør også Petroleumsgruppenes ekskur· sjon til den arabiske verden!

Så til fordelingsspørsmålet: Det er slett ikke alltid eksternt sponsede ressurser (les gjerne penger) til en aktivi·t et direkte utelukker en annen . Min hypotese på bakgrunn av argumentene over er at dette ikke er tilfelle.

Ressursene er tilgjengelige fordi vi driver en gitt aktivitet. Det neste problemet blir da å fordele disse ressursene blant alle stud.

NHH. Kanskje skulle vi få hvert vårt registreringskort der hver students forholdsmessige andel av sponsede midler blir registrert gjennom de fire årene de studerer ved høyskolen. (Stakkars oss 5. kullister da!) Jeg tror nok Hugo i styret ville få nok å jobbe med ....

Selvfølgelig skal vi ta hensyn til . hverandre, men slike hensyn (rasjoneringer) er kun aktuelle der det er helt klart at interesseområder kolliderer.

H vor plasserer så dette Uken?

Nini hevder at det er en inte· ressekonflikt mellom gruppene og Uken. Jeg finner det for det første svært vanskelig å se hvorfor forventningspresset mot Uken skulle øke som en direkte følge av gruppenes aktiviteter (Kanskje har jeg misforstått N ini?) Uken har ettermitt syn et helt annet mål og en helt annen funksjon enn gruppene ...

Vi må da også forvente åt ressurspersonene som tar på seg leder ansvaret for Uken er nøkterne nok til å begrense ambisjonene vedr. Uken til det denne gjelder, nemlig å være et festarrangement som viser mangfoldet blant stud. NHH. (Kanskje kan grupper/utvalg få lov til å bidra med noe også?)

Jeg kan forstå at man i et Ukesemester kan få konflikter fon;li også Uken har et størt behov for sponsedemidler. Uk~n har i tidligere sammenhenger levnet liten tvil om at den har p~ioritet , og dette har selvfølgelig .gruppene rettet seg etter. Aktivitetene er da også forsvinnende ~må hos gruppene i et Uke-semester. Dersom man tenker på mulighetene for å sponse midler på litt lengre sikt, og har erfart at Uken får et nei fo rdi andre har fått ja, så bør det vises til konkrete eksempler på dette. Oppstår imidlertid slike interessemu tsetninger tror jeg alle vil være med på å løse disse gitt at man får anledning til å snakke sammen ...

Olav Breivik leder i Petroleumsgruppen

Spektrum ønsker med dette gjennom Bulle å gi fullstendig informasjon om hva som har skjedd i denne saken, både fordi det er riktig å informere best mulig om en så stor sak, og også fordi det er viktig å forhindre at uriktige eller unøyaktige opplysninger spres via «jungeltelegrafen».

En kronologisk oversikt over saken ser slik ut: Desember 1985: Sovjetekskursjonen betaler kr. 90.000.til Sovjetreiser den 24.12. Noen dager senere får en annen i ekskursjonen beskjed om at det ennå ikke er blitt betalt, og at man risikerer at ekskursjonen må avlyses dersom det ikke straks blir betalt. Det blir da betalt for annen gang.

Januar 1986: Sovjetreiser blir kontaktet og erkjenner straks at de har mottatt betaling to ganger.

De lover straks å betale tilbake kr. 90.000.

Februar 1986: Daværende leder i Næringslivsutvalget blir informert.

Mws 1986: Daværende økonomiansvarlig i Styret blir informert. Den 18.3. blir krav sendt til inkasso.

3. . .,it. Forliksklage tatt lit.

Juli 198e: $cPEKTIlUM informert.

Septemher 1~: 10.9 blir Foreningsmøtet informert. 16.9. avholdes utleggsforretning, og det blir tatt utlegg i innskuddsleilighet. 18.9. blir overtrekk på konto

.

dekket inn 29.9. får SPEKTRl)M beskjed om at Sparebanken Vest har gått med på å ettergi en vesentlig del av debetrentene, ca. kr. 7.000.-

Hvordan står saken i dag?

Det er vik tig å presisere at beløpet på kr. 90.000. - ikke kan anses for å være tapt. I brev av 8.9.86 skriver Kreditorforeningen, som representerer NHHS i denne saken: «Som nevnt for Dem er saken under full kontroll, og den ligger for tiden hos lensmannen og vi venter utskrift av utleggsforretning snarest slik at vi får se hva lensmannen har fun net å kunne gi utlegg i».

Man bør også legge merke til at vi har en personlig fordring på innehaveren av Sovjetreiser i ti

år fremover. Det er dermed ikke riktig at Studentforeningen har tapt 90.000 kroner i denne saken.

SPEKTRUM fortsetter arbeidet med denne saken, og vil komme tilbake til den på neste foreningsmøte. Vi håper at denne redegjørelsen kan bidra til en konstruktiv og saklig debatt på foreningsmøtet. Det viktigste må være at vi prøver å trekkeJærdom av denne saken, og ser hva vi kan gjøre for at saker som denne kan unngås i fremtiden .

SPEKTRUM/MARTIN

BULLE konstaterer at ingen ennå har oversikten over hvor mye penger Sovjetreiser skylder og derm ed hvilken sjanse vi har til åfå dekket vår fordring.

Red.

100 000 tapt VIT A, styret NHHS våreR 1986, fører behov for å gi en presisering av vår befatning med Sovjetekskursjonenes store tap. ØkOHomiansvarlig ble ut~å våren informert av Sparebanken Vest om at en av Studentforeningens konti var betydelig overtrukket, nemlig NU/Sovjetekskursjonen sin konto. Det ble redegjort for omstendighetene omkring forholdet. A v forskjellige grunner gikk vi ikke videre med disse opplys-

K

onsernet Norsk Jernverk har en omsetning på ca, 2,5 milliarder kro· ner og knapt 5.000 ansatte.

Produksjonsanleggene ligger i Rana, Oslo, Bergen , Stavanger og Mandal. Norsk Jern· verk har datterselskaper i Vest'Tyskland og England .

ningene, bl. a. fordi vi ikke fikk noel1 opplysninger fra NU eller S4wjetekskul'Sjw.men. All informasjon VIT A hadde om saken kom således fra Sparebanken Vest og ikke fra NU/Sovjetek~ursjonen .

Ved videre arbeid med saken fant . vi i juli ut at firma Sovjetreiser (debitor) var under avvikling. Saken fikk nå en ny dimensjon, og vi var også i kontakt med Kreditorforeningen i Bergen.

VITA/Jørgen

Et stål-verk - anno 1986

Hovedkontoret ligger i Mo i Rana hvor det totalt er 3.300 ansatte. Mo er et moderne tettsted med 25.000 innbyggere, Det er omgitt av variert natur som byr på kjempemuligheter for aktive mennesker som liker jakt, fiske, sjøliv eller vanlig turgåing i fjellet.

Jernverks-konsernet er organisert i seks selvstendige divisjoner - Rana Gruber (Mo), Metallurgi (Mo), Profiler (Mo), Armering (Mo/Oslo/MandaI/Stavanger), Tynnplater (Bergen) og Servir.e (Mo) .

Jan Erik Furunes - ung økonom med krevende oppgaver I lort,lnd.else lørlngen av nye økonomisystemer ved Norsk Jernverk.

t

Jernverkets økonomi-miljøer gjennomgår ,den reneste revolusjon Økonomikonsulent Jan Erik Furunes:

~ l

"

- Jernverket satser på å utplassere .....

EDB til brukere gjennom on-line ~ system, og VII gjen~ .. nomgå en liten re~volusjon Isme økonomimiljø de nærmeste årene. Såvel stormaskinbaSerte systemer som MSA og FCS, egenutviklede minimaskinløsninger, som integrerte verktøy på PC, nyttes i jobben.

..

Med økonomi- og EDB-bakgrunn fra OH i 1984 er mitt arbeidsfelt i konsernets økonomistab de nye EDB-baserte økonomisystemene, Vi har et uformelt og tverrfaglig miljø, og mange interes-

sante,og krevende oppgaver fremover" sjoner i en organisasjons helhetlige -, , , informasjunssystem. Målsettingen Jeg har I et halvår vært prOSjektleder for er videre å bygge ' et skall av 4.

Jernverkets ny~ budsjettsy.stem, VI generasjons-verktøy rundt MSAvalgte å anvende modellspraket FCS, systemet, noe som vil gi brukerne som muliggjorde at brukerne. selvstore muligheter i utnyttelsen , økonomipersonellet rundt om I divisjo' , , " nene - var med på å bygge opp egneJ, _ ' budsjettmodeller for sin divisjon, Syste~ U/Z(1l (' 5 ;' met er tatt i bruk, og vi gjennomfører nå n vedlikehold og korrigeringer, PS: .

Vil du vite mer om Jernverkets satsing på økonomer fremover MSA's regnskapssystem - slå på tråden til meg Et annet sentralt arbeidsområdebåde for økonomer og databehand(087) 50 000 - linje 591 lere - er tilpassing av MSA's hovedboksystem i konsernet. MSA er et totalt regnskapssystem , og inneholder de grunnleggende regnskaps- og rapporteringsfunk-

f r

[12

lemtrusedebatten raser:

Studieteknikk:

<!~~~~~de~e ~ Kotler på er jo oss, det. Sørlendingens kategorier omfatter oss alle:

I . Cock-teaserne 2. Få-besøk-damene 3. De forlovede damene 4. Jerntrusene 5. Madonnaene 6. De ansatte damene 7. De st ille damene 8. Once-in-a-while-damene - og raseriet ville ingen ende ta!

Vi rullet opp de RØDE strømpene - kastet på nakken: Faen ta!

Dette!! finner vi oss ikke i! Alt vi har lært a v mor om Mannens seksual~ og prestasjonsangst dun dret opp og ned i kroppen vår,vi forsøkte å forstå dette her: «Æsj, det var jo bare en fleip»?!

sJekkeobjekt?

l. Cock-teaserene: - «et kvarter senere tar hun taxi hjem alene» (selvstendig) 2. Få-besøk-damene: - «pla~ ger deg. aldri fra nabohybelen med høy musikk». (hensynsfull)' 3. De fo rlovede damene: «jaktbehovet er det de som vil ha tilfredsstilt». (aktiv, pågående).

4. Jerntrusene: - «bastant imot all form for falsk glede». (betemt, holdningsbevisst).

5. Madonnaene: - «som alle gutter er kåte på», «markant deiligere».

6. De ansatte damene: de kjappeste». (effektiv).

«er

Men, det er for dårl ig skrevet 7. De stille damene: - «hvor til å fu ngere som spøk, - og for spennende hun egen tlig er». usammenhengende til å tas på al- (spennende) . vor. Et problem som også redak 8. Once-in-a-while damene: sjonen opplagt har stått overfor, og som den har forsøkt å løse ved «eksploderer plutselig uten forå gjøre god sosiologi av dårlige varsel». (impulsiv).

- dette ser jo bra ut: Selvstenmilitærhistorier. Dog, det vi på vår side synes er det mest nedslå- . dig, hensynsfull, aktiv, pågåenende er at redaksjonen tilsynela- de, impulsiv, bestemt, holdningstende aksepterer «at den eneste bevisst, effektiv, spennende, (OBS! dimensjonen vi er istand til å «markant deiligere». oppfatte ved en jente, er hennes overskriften !) grad av tilpasning til rollen som Hva er det da som går galt? Ja, det perfekte sjekkeobjekt». - i to- hvorfor går det slik at «de ulyknen uff-men kelige ofte stanger hodet i veggen -sl ik -er-vi-nå-engang ...... . gang på gang», Sørlendingen?

Vi jenter, vi er-nå-engang-slik at vi velger å se det positive i det

Nicoline og Maria I. kull

AI ESEC'ere på Gol AIESEC hadde sitt årlige NTMS, eller Nasjonale Trenings og Motivasjonsseminar på Gol i helgen 19-21 september.

Alt som kunne krype og gå av nåværende AIESEC'ere var til stede. BI-, HA- og SI-komiteene ankom med felles buss fra Oslo.

TØH leide 2 minibusser for anledningen, mens NHH-komiteen ankom med NSB. Målet med seminaret? A la seg inspirere og motivere til skikkelig innsats i det kommende studieår: Det er ingen hemmelighet at dette målet ble nådd alt første kvelden .

En kombinasjon av tøft pro· gram og morsom fritid sørget for at vi ble kjent med hverande og med AIESEC. Alt første dagen ble vi utsatt for en grundig presentasjon av AIESEC-organisasjonen og dens mangfoldige virkefelt både i Norge og i utlandet Vi som er nye i «bransjen» ble drillet i salgsteknikk, bedriftskampanjer og ikke minst i de etterhvert så infløkte forkortelsene som alle «ekte» AIESEC'ere må kunne på rams.

I løpet av helgen fikk faktisk SMS, EMS, twins, ELCM, OEO og E&C en mening også for oss.

I.BULLE I"

LIKVID MELLOM BEINA OG ØRENE '

4 timer?

Hvor mye har du lært om studieteknikk i skolen? Hva vet du om hvordan hjernen lagrer og ·gjenkaller · informasjon? Du vil kanskje svare at det har du aldri lært, eller hørt svært lite om; men kan det være så mange målter å st udere på da?? Man leser en bok og noterer på et papir, og så prøver man å lære det, mer er det vel ikke?

Nyere forskning har vist at vi utnytter mindre enn I % av vår hjernekapasitet!! Her ligger det uutnyttede muligheter. Problemet er bare at vi aldfi..har fått informasjon om hvordan hjernen fungerer og hvordan vi skal brukeden . Hjerneforskeren Tony Buzan har på grunn lag av den viten som nå foreligger om hjernen utviklet en helt ny måte å studere på. Ved hjelp av enkle teknikker lærer du en metode til kreativ og effektiv innlæring, lesing og notatteknikk. Det hele går på din vilje til å lære noe nytt, til å våge å forandre mange av dine gamle inngrodde studievaner og forestillinger. Visste du at hjernen består av to halvdeler med to helt ulike funksjoner? Dette er kjent viten i dag. Den venstre befatter seg med aktiviteter som logikk, analyse, matte, skrivning og språk, og den høyre' med fantasi, farge, musikk, rytme etc. I skolen har ingen sagt et ord om noe av dette . I alle år ha r vi blitt lært opp til en ensidig bruk av vår hjerne.

Ved å ,kombinere våre to hjernehalvdeler åpner det seg helt nye og uutnyttede muligheter. Leonardo da Vinci og Einstein er gode eksempler på mennesker som visste å kombinere begge hjernehalvdeler for å øke prestasjonene.

forsøk på å overtale dem til å ta i mot en utenlandsk student. Ny ervervet telefonskrekk, «Ieder»frykt og en stigende prestasjonDet er vel og bra tenker du sangst gjorde sitt til at gruppen kanskje nå, men kan jeg lære detble sammensveiset. . te, og hvor i all verden blir slike Nå kan det muligens høres ut kurs holdt? Siden vi ikke går på som om hele seminaret kun var BI eller HA hvor disse kursene faglig og saklig. Det er ikke tilfel- holdes hvert år (video) , foreligger le. Innimellom de seriøse punkte- det tre andre muligheter. Tony ne på programmet var det en Buzan «himself» holder disse mengde morsomme innslag. De kursene - 3 dager varer det - er er blitt registrert av gamle du heldig kommer han til SkandiAIESEC'ere har en god porsjon navia i nærmeste fremtid . Priselvironi og en større porsjon sen? Hold deg fast! 4600 norske skuespillertalent. Sketsjer fra bekroner ekskl. reise til og fra, ja driftsbesøk og telefonsamaler hvordan ... ? Den andre mulighet: rriellom en fersk AIESEC'er og «Time Manager» tilbYLogså etlien rutinert bedriftsleder fikk pu- knende kurs kalt «Brain manablikum til å bryte ut i krampe- ger». Pris: i overkant av 3000 latter. kroner. Det finnes en tredje muMed stor iver og entusiasme light: I regi av FU blir det nå fm lærte de oss de verdenskjente første gang her på skolen holdt et AIESEC-sangene slik at tradisjo- todagers helgekurs med oppfølnen skal føres videre: Ingen gingskurs av studenter her ved AIESEC-sammenkomst uten skolen som behersker teknikken.

AIESEC-sanger!

Så vidt jeg forstår vil dette skje Høydepunktet i helgen var Official Dinner (eller OD om du vil). islutten av oktober for et begrenStemningen var på topp! Gamle set antall studenter kun fra AIESEC'ere feiret at de hadde NHH. Prisen vil ikke overstige klart . seg gjennom dagens 500 kroner med støtte fra administrasjonen ved skolen innbere«prøvelser». gnet (da er prisen presset kraftig Representanter fra AIESECFinland, Sverige og Danmark var også til stede. En og annen Allerede tidlig på lørdag ble vi Badstutvalget ble stiftet 20. veteran -AIESEC'er var også å kastet ut på dypet, nemlig beseptember. Formålet er frisinfinne i salen. Dette skapte nok en driftskampanjen.

De nye net avkobling og sosial omspesiell følelse av fellesskap og AIESEC'erne ble delt inn i grupgang i varme omgivelser. Innper på 4 hvor alle var fra forskjel - kontinuitet. vielsesfest på Hatleberg vår Det var absolutt en helg som lige studiesteder. Fire ekte, sprell .

'87. «Fram med baken, løp levende bedriftsledere skulle ta i det var verdt å få med seg! rundt n .. .» Søknad legges i Birgit Høvik mot telefoner og besøk og høre XYZ-posthyllen.

I . kull på våre stotrende og stammende

Manglende koordinering mellom de to hjernehalvdeler (den venstre og den høyre) kan lede ut i uføret. Bildet er hentet fra mind-mappingseminaret i Stavropol i '83. ned; bare kursmaterial pr. deltaker kommer på 270. - pr. kursdeltaker). Kurset vil bli relatert til studiesituasjonen her ved skolen hvor «angrepsmåter» fot de forskjellige fag blir presentert.

I kurset-inngår: I. Effektiv lesning: Du lærer teknikken for ø øke din lesehastighet betydelig. Forestill hva det vil bety for deg å kun ne lese 800-2000 ord i minuttet - med større forsteåelse. Det å lese Kotler (800 sider) på 4-5 timer er en utfordring, men ingen umulighet. (Normal lesehastighet 100-300 ord/min).

de notat- og presentasjonsteknikk . Bruk den som hukommelseshjelp, på forelesninger , pensumnlitteratur, møtereferater, ved brainstorming etc. Evnen til å gjenkalle informasjon avhen ger av oppfattelsen av de riktige nøkkelord. Du lærer å oppspore disse nøkkelordene.

3. Mnemoteknikker: Innføring i huskesystemer som bygger på de enkle prinsippene assosiasjoner og fantasi.

Funksjon: Hjelp til å gjenkalle ting man ø nsker å huske, men også et system som utvikler dine krea tive muligheter.

Leiv O. Barlaup

2. «Mind - Maps»: Du lærer hvordan denne enestående teknikken kan anvendes som kreativitets-, problemløsnings· og rapporteringsverktøy . «Mind - maps» representerer en revolusjoneren ·

NT!! Fredag 10. ok tober vil det som et ledd i kurssekvensen «Studieteknikk/or I. kul/iscene» bli holdt ett 2-timers info /oredrag om ovennevnte studiemetode av Kjetil! Gunnarson I V.

F",~

-:~naels ~~ GRUPPEN ~~ Helge Mittun fra Sean vest + Ring gir sin

OPPSKRIFT FOR SUKSESS Man tager:

- 1 sk o handelsbedrift innen databransjen med resultat før AOD for 1985 på minus 159 millioner kroner.

- 1 stk. nyansatt Adm.dir. på 30 år (forøvrig siviløkonom) - 1 stk. nyansatt økonomidirektør.

Hva blir produktet?

EN VELLYKKET SNUOPERASJON , nærmere bestemt et Resultat 1. halvår 86 på pluss 51 millioner kroner.

Resten av oppskriften avsløres .

Tirsdag 7. oktober kl. kompendieutsalget.

Vår «Ingrid Aspelid»: Adm .dir. Helge Mittun i

19,00

møterommet ved

Scanvest Ring

l

IRJHULLEt

SPIS MED BEDRIFTSLEDERE, DU

~KU/

30 KNOP Summen av forrige helg er som vanlig:

1I0k øin kili ar Irl 30· KIIOP

Dessuten mye åtgaum til de utkommanderte som måtte - og ble .

(Noen få dimiterte seg selv, og overlot oppryddingen til resten). Aller sløkkest var selvfølgelig de som valgte å ikke vise snylterkroppen sin i det hele tatt. Disse ondartede kreftsvulstene i foreningen, daukjøtet i blandt oss, bør prøve å tenke over konsekvensene av å ignorere utkommanderingene sine.

Pr. i dag er klubbdriften et av de viktigste kapitalskapningssentra i foreningen . En forening som ikke bare driver med organisering av fyll og umoral , men også fagutvalg , idrettsutvalg og Næringslivsutvalg .

Svært, svært få, og kanhende enda færre nyter ikke godt av minst ett av disse tilbudene. Ergo ta din eneste plikt overfor foreningen og møt opp på utkommanderingen .

Neste helg: FILMKVELD .

Fredag kl. 20.00 snurrer det løs med de heftigste westernklassikere du kan tenke deg. Utallige løpemetere med sporer, boots , guns og mere til vil gjøre deg varm i Lewis-skjorta. Hele happeningen foregår i campus .

KØNTRI-FESTIV AL Lørdag er tiden inne for å få utløp for opparbeidede guttedrømmer fra fredagskvelden . Cowboybootsene brushes opp , livsseslipset knyttes , og Bourbon-flaskene handles inn .

Hvorfor det?

Jo, selvfølgelig er det Køntri-FESTIVAL i Klubben'. Clive Scott med band kjører noen hissige rytmer og så blir det bare køntriere og kø ntriere, - og annen morro av alle slag. Det bli r fullt fjøs og bøn na i baret.

Endelig - du som er ute etter: - fa rt - spenning - Et hyggelig miljø Gå ikke på EI Paso , ,men k?m i klubben på lørdag!

Morten S/30 Knop

Takk til utkommandert!!!

30 KNOP vil ater en gang takke forrig e helgsutkomanderte. Uten deres oppofrende innsats ut i de små timer, både fredag og lørdag ville helgen blitt noe helt annet enn det det bl e. så derfor tusen takk skal dere ha.

Derimot er det dessverre altfor mange som bør ha dårlig samvittighet (foruten d;sco-Jane), neml;g: Per Øyvind Helle, Kjell AURe H IIJIiHund, Svein-Håkon Hellevik , Hege Hope , Cathrine Hornnes , Jorun Hoven , Kirsti Haaland , Vidar Ivarsen , Kjeti l Iversen , Richard Jansen, Baard Jessen .

Disse møtt e ikke opp til sin utkommandering , men lot de andre slite for seg! Det bør være siste gang.

M orten/30 KNOP

,

Tema for denne gang : ccEMISJONSEVENTYRET -

DRØMMEN SOM BRAST!,.

Dette møtet i Økonomisk Forum vi l rette søkelyset på emisjonsbølgen og hva som følger i kjølvannet av denne. Stikkord i denne sammenheng kan være: Informasjon - rettsaker - endring i lovgivingen .

Paneldeltagere: Odd Rune Austgulen Arne Kinserdal Harald Ellefsen Kjell Frønsdal Dagfinn Sundal Tid: Tirsdag 7. oktober kl. 18.00 Sted: Auditorium B

Ukøns Møny: TORSDAG 2/10: Ministronesuppe kr. 7.00 Vossakorv m/kålrabistappe . kr. 26.50 Rødspettefilet m/råkost kr. 29.00 Dessert kr. 6.00 FREDAG 3/10: Orientalsk gryte m/ris kr. 32.50 (Ditto) m/min.vann kr. 37.00 Championsuppe kr. 7.00 MANDAG 6/10: Biff å la Lindstrøm ............ . . kr. 30.00 Saltet torsk m/gulrøtter kr. 29.00 Riskrem kr. 7.00 TIRSDAG 7/10: Skotsk kjøttesuppekr. 7.00 Hamburgerrygg m/gr. kr. 32.50 Fishburger m/remulade kr. 29.00 Sjokoladepudding kr. 7.00 ONSDAG 8/10: Purreløksuppe kr. 7.00 Kjøttkaker m/stuingkr. 25.00 Seibiff mlløksaus kr. 26.00 Semulegrynspudding . kr. 7.00

Kall det en spade!

Til h vert eneste budsjettmøte i foreningen søker en rekke interessegrupper om ekstraordinær s tøt te. V e l er det stor akt iv itet i foreningen, (kanskje sil stør1rt'eti" mister oversikten) men vi er da ikke så elendige ti l å planlegge at alle in teressegrupper hvert semester f år ekst raordinære utgif ter?

Selvfølgelig ikke. D e aller fleste bruker støtten til den såkalte daglige dr i ft. Prosjekter og aktiviteter som er planlagt oppt il et hal vt år i fo rveien er ikke ekstraordi nære. har ik ke re G ruppene gnskapsplikt overfor fo reningen .

D erm ed blir det så som så med informasjon om hva pengene som bevilges brukes til. Men hundrevis av NHHere er med i en eller annen in teressegruppe, og det er ingen tv il om at pengene som bevilges virkelig t renges .

V i bør derfo r få en ordning der interessegruppene har et fas t maksimumsbeløp som kan bevil ges av foreningsmøtet h vert semester. A ltså ordinær støt te .

D ette må koordineres av st yret NHHS, som har oversikt over f oreningens økonomi som helhet, og fremmer f orslag på vegne av gruppene. Søknaden må være levert minst en uke før budsjettmøtet for å bli vurdert .

Ekstraordinær støtte bør gis kun i ekstraordinære tilfe ller og altså meget sjelden .

Espen Brynsrud

VIDEOGRUPPEII Ønsker interesserte velkomne til et infomøte på Hylla tirsdag 7. oktober kl. 16.00. Du trenger ikke ha noe som helst peiling på video , men lyst til å lære å bruke utstyret og til å lage små videogags til helaften o.l.

Vi sees

Stev en .Spielberg

oasA!

2 deltidsstudenter (BJ, 1. sem.) Ønsker ekstraundervisning i internregnskap 2.3 t. i uken, helst på kveldstid.

Tlf. 29 44 36 (etter kl. 21.00)

13

FABIN holder bedriftspresentasjon man. 6/10 kl. 19.00 i møterom 01 .

Intervju på Merino tirsd . 7/10 Etter presentasjonen blir det servering.

Påmelding innen torsdag 2/10 kl. 12.00 via NU's postkasse.'

Velkommen!

NU v/Charlotte

NORSK DATA holder bedriftspresentasjon onsdag 8. oktober kl. 19.00i aud. B. Stillingsbeskrivelse ligger utlagt i rekrutteringssenteret.

Intervju på Merino 9.10 .

Påmelding innen man .6.10. kl. 12.00. via NU 's postkasse.

NU v/Kristin

Gjestende bedriftsleder høsten 1986 Onsdag 8. og torsd ag 9. oktober vil direktør Edgar Johan nesen besøke høyskolen som høstens Gjestende Bedriftsleder.

Johannesen var student på 1936-kullet, og er i jubileumsåret 1986 en ypperlig kandidat til «Student-for-en -dag».

Johannesen er til daglig aktiv som finansdirektør i Tiedemanns og styremedlem i NHHK (Kursvirksomhet) . Han er kjent for sitt arbeid med skattespørsmål.

Hensikten med arrangementet «Gjestende Bedriftsleder» er å skape kontakt mellom sentrale personer i næringslivet, NHH og studentene. Johannesen vil se student-tilværelsen fra innsiden ved å bo på Hatleberg under oppholdet. Han vil også møte personer fra Høyblokka, og bidra med egne synspunkter bl.a. via gjesteforelesning i FF 3.

Programmet hans ser i korthet slik ut: ONSDAG

16.00 Ankomst Høyskolen. Kort møte med rektor. !Wl..... tftftM• ..-lng , . ~ø "-"eberg.

17.00 Middag med «medstudenter» på hatleberg.

20 .00 Ost & vin på Stupet med representanter fra faglig stab (i nkl. . NHHK og SAF) og studentre presentanter.

TORSDAG 07.30-08 .00 Frokost på hatleberg.

08.15-10.00 deltake r på ku rs 2. avde ling/N HHS .

10.15-11 .00 Gjesteforeleser i FF 3.

Tema: Skatteplanlegging i praks is.

11.15-12.00 Deltaker som student i kurset FF 3 Foreletakets finansiering . Foreleser: Knu t Boye .

12.15-1 3. 30 Lunsj med kollegiemedlemmer .

Tema: Beslutning ssystemet ved NHH , offe ntl ig kontra privat.

13.30-15.15 Inform asjon om studentforeni ngens aktiv itete r. Møter med re presentanter fra uli ke underutvalg og inte ressegrupper .

15.15- 15.30 Intervju med skoleavisen BULLE. Edgar Johannesen er den 7. næringslivsleder som besøker skolen som Gjestende Bedriftsleder. Tidligere har Arve Johnsen , Leif Frode Onarheim , Magne Reed , Lei f Terj e Løddesøl , Rolf Skår og Einar Falck vært «student for en dag» .

NU v/Ni ni

PETRO · ABC fortsetter med Del B: EKSKURSJON TIL STATOIL - SAND~LI - Besøk på treningssenter - Økonomiske styringssystemer - Administrasjon av Gullfaks Fremmøte ved skolen MANDAG 06 .10 kl. 11 .30 (IKKE tirsdag som tidligere oppgitt!)

Det blir mulig å kjøpe billig lunch i Statoils kantine.

Del C: PERSPEKTIV pA POLITIKK / ØKONOMI/ ADMINISTRASJON

Tore Horvei , forsker IØI Per C. Aarsand , leder øk/adm . funksjoner CCB - Pol itiske beslutninger og hvordan disse påvirker de daglige aktiviteter i oljenæringen .

- Kompleks økonomistyring .

- Kontraktpol itikk .

- Tendenser i næringen Mandag (IKKE tirsdag) 06.10 kl. 18.00 i campus .

• Lett servering .

Vi håper på mange spørsmål og en frisk debatt!!

Husk: petro - ABC er GRATIS! pAMELDING: PLAKAT VED KANTINEN

REGNSKAPS ONANI

I.BUUEII

Budsjettmøte i NHHS:

Når økonomene skal gjøre det med seg selv Den mest langdryge forestillingen som utspilles i NHHS' re· gi er de hvert semesters tilbakevendende budsjettdebatter. Sean· sens struktur, sammen med enkle persepsjonspsykologiske me· kanismer gjør at overordnete og viktige økonomiske spørsmål for Foreningen forbigåes med akklamasjon, mens 700 kroner eller ikke til Sangria tiltrekker seg den hele sats engasjement.

Så stemmer vi over Amund Djuves forslag om at Bedriftsspillets bud sjeU skal behandles etter konsolidert budsjett for NHHS. De som er for viser det med stemmetegn - - hold hendene oppe!

NHHS er ikke alene om merkelige budsjettdebatter, det er noe alle parlamentariske organ later til å ha felles. Også i Stortinget er f.eks. representantenes oppmerksomhet i sin a lminnelighet rettet mot veistubber, broer og andre saker som er viktige for lokalsamfunnene de gjelder, men som - p.g.a. den tid de tar - fortrenger de fleste tilløp til prinsipielle problemstillinger .

I de to foregående semestre har budsjetteringsrutinene vært

som følger : Hvert enkelt underutvalg utarbeider sitt budsjett.

Styret i Foreningen summerer kredit og debet og kaller dette et konsolidert budsjett. Neste trinn er så Foreningsmøter, hvor hvert eneste l;ltvalg må stå til rette for hvorfor de har budsjettert med mer porto enn i fjor. Noen av presentørene gjennomgår budsjettet post for post, med utfyllende kommentarer som forøvrig allerede foreligger skriftlig, og til slutt blir irritasjonen så stor blant

tilhørerne at noen tar ordet og foreslår alt som smaker av kos og velferd for vedkommende underutvalg fjernet , eller ihvertfall skåret til beinet.

De som derimot sier «Greit, alt står her. . noen spørsmål?», slipper som regel unna mye lettere.

Høstens foreningsstyre , Spektrum, hadde denne gangen fraveket tidligere praksis ved å komme med forslag til de enkelte budsjetter om høyere inntjening og lavere kostnader. Dette med-

HOVED$PONSOR

ARTHUR ANDERSEN

&C9

BEDRIFTSPRESENTASJON Arthur Andersen & Co holder bedriftspresentasjon på SAS Bryggen Hotellet 2. oktober 1986 kl. 19.00.

Bedriften ønsker å rekruttere medarbeidere både på revisjons- og konsulentsiden.

Etter presentasjonen vil det bli en enkel servering med øl/mineralvann.

Intervju vil finne sted på SAS Bryggen hotellet 3. oktober 1986.

Påmelding innen onsdag 1. oktober 1986 kl. 12.00.

OSLO • STAVANG ER • BERGEN • TRON DHEIM

før te ma nge morsomine debatter - isolert sett - men siden den ene debatten fraviker lite fra den andre, og seansen varer i timevis, nærmest uten mål og mening, går folk. Og spørsmålet er om de kommer tilbake på neste foreningsmøte .

Det er to hovedsvakheter ved NHHS' budsjetteringssystem: I) Det er ikke nødvendig å separat godkjenne hvert underutvalgs budsjett. Styret kan avklare mange forhold med underutvalgene pa fmhånd . Der man ikke blir enige, kan så Foreningsmøtet trekkes inn .

Fordelene med et slikt system er at man først og fremst behandler de store trekkene i Foreningens økonomi, samtidig som det er mulig å trekke inn enkelte poster fra underutvalgenes budsjetter hvis salen fremmer forslag om det.

I litt større grad enn nå bør vi stole på at de tillitsvalgte økono: mistudenter - med assistanse fra Styret - kan fremlegge fornuftige budsjetter. Vi har jo tross alt vist dem den tillit å velge dem!

2) Enkelte underutvalg - som KKU - går om våren til valg pa et program som også omfatter budsjettspørsmål, dvs. hvilket underskudd/overskudd man har tenkt å tilstrebe. Det e r kutyme i Foreningen at programmet de er valgt på går foran budsjettmøtet: Har de stilt til valg på et underskuddsbudsjett er det ikke mulig å påtvi nge dem en annen politikk

flere måneder etter at de ble valgt.

Dette gjør at det aldri blir mu lig å ha en budsjettdebatt hvor man ser hele foreningens økonomi under ett.

Et liknende problem er de grupperingene som høster og sår i forskjellige semestre, eller i forskjellige år. Stafettkomiteen , Bedriftsspillet, UKEN, Næringslivssymposiet innebærer slike periodiseringsproblemer for NHHS. Vi trenger lengre budsjettperioder - ihvertfall som et s upplement

til de nåværende

semesterbudsjettene.

Det er dessuten noe merkelig feigt ved de ellers så kjekke og freidige NHH-studentene når de skal lage budsjetter: Det virker som om de har blingset i lærebøkene og trodd at «den laveste verdis prinsipp» ikke gjaldt lagerbeholdninger, men budsjetter. Tre fjerdedeler av . budsjettene er «worst-case» utgaver. Og de kan sikkert være gode å sove på.

Det bør være Styret i NHHS og et årlig budsjettmøte hvor kun de store tallene blir beha ndlet, et langtidsbudsjett med 2 å rs horisont, som underutvalgene bør underordne seg, ikke omvendt. Kan noen komme opp med godt forslag til hvordan dette kan gjøres, samtidig som de stadig vekslende underutvalg ik ke føler at de' e r fratatt enhver mulighet til å føre en selvstendig politikk?

Kan fo reningen godta det ved akklamasjon» Spektrum gjorde et for· tvilet forsøk på å hindre at budsjettbehandlingen gled ut i en blan· ding av kaos og dilletanteri. Fra venstre Espen Brynsrud, som ikke er medlem av Spektrum, men som trakk opp de store linjene ved å foreslå 700 kroner i intern støtte til «Sangria» strøket, S jur Gaasei· de med den nye narcissist·varianten av Spektrumtrøyen. Han kom i løpet av kvelden med harde utfall mot motstandere av Per Axel Koch, en kjent Høstballunderholder: «Den som synes 8.500 til Koch er mye, har ikke sansen for kultur». Tilslutt Martin SekanKe som gjorde det beste ut av situasjonen og stadig forsøkte å hindre at debatten stran· det på NtJ's portoutgifter.

II_BUlLEI

pA

KJØRET

Fra Lippo Lippi:

INNOM NHH

pA VEI MOT TOPPEN Konserten med Fra Lippo Lippi på Studentnattkroen lørdag 27/9 begynte som en ren skoletime i faget «spenningsoppbygging». Klokka passerte 22, og folk seg inn i en nesten stummende mørk aula. Det var ingen musikk på anlegget, slik andre band gjerne benytter for å korte ventetiden for publikum. På scenen svi rret teknikerne rundt med lommelykter - tildels til stående applaus fra salen : Nå kommer de! Med stadig kortere mellomrom startet den internasjonale rockepublikum -strofen A A,A, - A!» monotont og potent opp fra forskjellige hjørner avsalen . Salget i baren gikk på høygir, det var begynnende trengsel foran scenen , et brøl og bandet kommer inn.

Fra Lippo Lippis musikker

Per Øystein Sørensen fra Fra Lippo Lippi mottok publikums nesegruse beundring på en slentrende og selvironisk måte, som hadde han forlengst fo rstått at en rockekonsert bare til en viss grad avhenger av hva som skjer på scenen...

egentlig ikke det beste utgangspunkt for en ekstatisk konsert, lavmælt og tildels monoton som den ~r. Ingen vrælende refrenger og flerrende gitarsoloer, ingen partier hvor bandmedlemmene kan løpe rundt på scenekanten og få folk til å klappe takten . Likevel sto stemningen i taket fra første låt. Det korte settet var klokt oppbygd, med de fleste kjente hitene relativt tidlig, etpar mer konsertvennlige, raske n~e låter midt i seansen og nedtoning mot slutten. Vokalist Per øysteinSørensen sang utrolig rent og bra, og hadde god kontakt med publikum, uten et øyeblikk å virke poserende. Bandet var også blottet for publikumsfrieri, der de stort sett sto og satt pentog rolig og spilte. Publikum sang med på alle låtene, og overdøvet til ti-

der nesten lyden fra høyttalerne.

Konserten inneholdt også to låter hvor Per Øystein Sørensen akkompagnerte seg selv på piano, a lene på scenen.

Konserten imponerte på flere måter: Lyden var hele tiden meget god , hele bandet, koret også, så det virket som om Crosby , StilIs etc. hadde gjenoppstått.

Det er sjelden å høre grupper som har arbeidet så bevisst med sangen, særlig overraskende at en norsk gruppe bidrar til å sette harmoniske vokalarrangementer i høysetet igjen .

Endelig er det imponerende at man kan tenne en fullsatt aula 100% med et så ujålete opplegg som det Fra Lippo Lippi presenterte.

Publikum er konsertens kropp.

Det er lørdag bare en kveld i uka:

It shouldn't have to be like that~ ..

Nei, det skulle det virkelig ikke! Bulle·redaksjonen stil· ler seg villig bak et krav om flere lørdager. Tirsdager har vi for eksempel aldri hatt videre sans for. Her må det ligge muligheter. Poenget er i alle fall at sist lørdags studentnattkro avgjort tåler kopiering! Uansett all mulig debatt omhva somer pop eller rock eller ditt eller datt, står det til evig tid fast at det var et fett party, og all honnør til de som æres .bør! Vi venter nå med lett hjerte på klub butvalgets reviderte budsjett som avgjort bør inneholde hyggelige tall!

Slikt er jo koselig i disse ellers så skandale- og krisebefengte tider.

konsertopplevelser.

Muligens fungerer flipperspillet Oleana på et eller annet nivå, men denne skribent har for lengst gitt opp forsøket på å finne ut hvilket.

Nåvel, selv i Lehmkuhlforeleser O la v Thons latterlige lokaler gjennomførte altså våre helter en sterk konsert , og stemningen på gulvet var til tider riktig så frisk .

At konserten ikke var utsolgt er nærmest et under, tatt i betraktning hvordan billettene tillørdagens studentnattkro ble revet vekk. Nok en indikasjon på at noe er fryktelig galt med dette neonhullet på Ole Bulls plass. Et billig poeng i denne sammenhengen er at også den store fiolinisten Ole's drøm om landet Oleana i sin tid gikk grundig til helvete.

Fredagens beholdning ble i alle fall en krydret forventning foran lørdagen, samt en stille ludo i uvirkelig rolige omgivelser i klubben.

NATT&DAG Fra Lippo Lippi live på Oleana fredag kveld og i NHH's a ula lørdag kveld. To helt iden tiske ko nserter, men to helt forskjellige

THEANSWER M Y FRIEND ...

Hotel Bryggen Orion lørdag

ettermiddag. Stjernene snakker. pressekonferanse for byens ledende blekker: Bulle og Annon seavisen! BT og BA var der også.

Per Øystein Sørensen og Rune Kristoffersen viser seg å være urimelig joviale, smilende og fornøyde med livet. De svarte og prata om fortid og fremtid, slo fast at turneen hittil har gått over all forventning, og lørdagskvelden sku lle jo ikke komme til å ødelegge dette inntrykket. Rune K. var da også bare et eneste bredt glis når Bulle trampet inn i garderoben/fuken og utba seg en kommentar natt til søndag.

På pressekonferansen fikk vi ellers vite at turneen består av 17 spillinger, hvorav 3 er i Sverige, at de kanskje skal gjøre jobber i Frankrike, at de kanskje skal gjøre jobber i England, og at de helt sikkert skal sette seg ned og arbei de med nytt låtmateria le i høst, at de har en demo med 2 låter klare, at de spiller begge d isse på konsertene (<<without love'og'home«), at det siste ekstranummeret er en coverlåt av Todd Rundgren, at de er like fornøyd med

norske musikere som de er misfornøyd med norske produsenter, at musikken alltid skrives før tekstene, at de er fulle av lovord omVirgin som plateselskap,at P.ø.S. har vært med på barneplater og hørespill og har en skummel fortid i dansebanrl, at den samme PØS som var korgutt for Bobbysocks ikke få r så mange korjobber lenger (<<De tror jeg er i utlandet hele tiden , så ingen ringer meg!«), at Rune K . har en svart fortid som student (engelsk, litteratur, idehistorie), at den neste LPen tidligst kan komme et stykke ut på vårparten -87, at de er innstilt på å følge racet så langt som overhodet mulig så lenge de kan stå inne for det de gjør, og og og og at totalinntrykket av hele greia er at disse gutta fortjener å lykkes.

KEEP ME SEARCHIN' FOR A HEART OF GOLD ..

te av redaksjonens medlemmer har nå ugjenkallelig bestemt seg for ikke å delta i 30 Knop's steppekurs. 20 minutter i kø utenfor skolen , mens man egentlig mest av alt ønsker seg et toalett, er mer enn nok til å utvikle et akseptabelt nivå innenfor den ed le kun start, stepping.

Etterhvert gi kk det som det måtte gå. Korridorer og dansegulv var nesten fu llere enn folke t som befant seg der. De Li llos slo hardt til i Campus samtidig som Bullerommet utviklet seg til en merkelig kombinasjon av viseklubb,galehus,studenttingsmøte og sovesal. Kveldens siste bidrag fra FLL sto Per Øystein Sørensen for da han personlig ledet en rautende forsamling gjennom mer enn 4-stemte versjoner av gamle Stones og Neil Youngs klassikere. KUNSTEN SKAL SIGR A pA NHH! Utover natta skjedde lite nytt, men det meste skjedde fle re ganger.

Dermed var det plutselig lørdagskveld, stappfull aula, stor stemning og duddelidei. Se egen anmeldelse av konserten. Enkel-

FLERE BYER I BELGIA! FLERE LØRDAGER I UKA! HEI&HA!

BYRAKRATIBULLE NR. 6 -

1986

Jern trusedeba tten raser videre:

HAR GunENE FULLSTENDIGMISTET HODETI Side 11