K7 Bulletin nr 07 - våren 1986 by NHH Alumni

OLOF PALME MINNES

POESI Side 9

Side 8

KARE og EDWIN Side 3

BULLER '" OG BRUS ~

BULLETIN Koster minst 2 kroner

6 ....... ' 1986

Om reyYen Se midcsidene

I anleclnina ay kYinneclaaen . har BULLE snakke~ mecl i unakarer om holdninaen ~il familie oa karriere. Side40a 5.

118

BULLER & BRUS-redaksjonen: Torkel Fagerli Il Guri Bergo Il Jan Frode Jakobsen Il Anne-Kirsti Brattlie IV Cecilie Moe I

INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING NHH, Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken

Utgiverne fraskriver seg ethvert redaksjonelt ansvar.

Layout , sats og repro : CENTRUM FOTOSATS AlS TR YKK : DAGEN TRYKK Al S

8. mars Det blir en travel lørdag. Knut Gribb skal gå over Den Nationale Scene, UKE-folket skal gå på ski på Torgalmenningen, danseglade studenter skal gå på swingkurs. Og noen skal gå i tog. Kvinnekamp er ikke særlig «fett» lenger. Ikke mannekamp heller, unntatt på kinolerretet. Samtidig er det lilla skjerfet blitt byttet ut med et fikst tørkle, det er lov å sminke seg igjen, og gutta blir barskere og barskere. En prat med tre gutter her på skolen (se lenger

Fuken eDer trimrom? En ettermiddag i neste uke (trolig onsdag 12/3) blir det et ekstraordinært foreningsmøte. Vi må diskutere: 1) Skal vi beholde FU KEN? Må vi i tilfellet avskrive trimrommet? Eller kan vi kombinere FUKEN og trimrom? 2) Hva skal vi gjøre med «På gyngende grunn»? Skal vi rive den og få sjekkebenken tilbake? Eller vil vi ha det som det er idag? Hva med garderobeplass i tilfellet vi ikke river ned? 3) Er Klubben et bedre lokale idag enn for 4 uker siden? Eller vil vi helst ha Klubben slik vi etterhvert kjenner den? M.a.O.: Skal Klubben forbli slik den er og hva må eventuelt gjøres av ytterligere forbedringer, eller skal den tilbake til opprinnelig stand?

inne i Bulle) tyder på at de ikke nødvendigvis ønsker seg rollespillet tilbake. Macho eller myk mann-image, det er to sider av samme sak. For vi skal fremdeles formes etter en lapskaus av uskrevne lover, presses inn i roller som er med på å forenkle den kaotiske virkeligheten vi lever l. «y ou never talk politics on the first date». KJØNNSROLLER. Pyton ord. Men du så enkelt å ty til når søken etter ærlige svar er man-

Dette skal det ekstraordinære foreningsmøte ta stilling til. Jeg behøver vel kanskje ikke, men gjør det likevel, understreke hvor viktige saker dette er de angår de aller fleste av oss. Tenk gjennom sakene, diskuter ved kantinebordene, kom og gi ditt bidrag til et friskt foreningsmøte neste uke. Tid og sted blir kunngjort så snart som mulig. Følg med! Hermed oversendes de hjerteligste gratulasjoner og en varm takk til Olav Rygg, Pål Evel Nygaard og de andre ildsjelene i Campuskomiteen. Campus og Anne Madam er blitt noen supre lokaler som Studentforeningen kan være stolte av og glede seg over i mange år. Tusen takk skal dere ha!

gelvare. Og vi kan saktens trenge et pusterom innimellom. V år generasjon er Ul1ik i så måte at vi selv må ta valgene. Tradisjonene er ikke bestemmende, moralen må vi finne fram til selv. Skal jeg konfirmeres? Skal jeg studere, skal jeg ha seksuelt samliv, skal jeg gifte meg, skal jeg satse på karrieren, skal jeg leve som de andre eller prøve nye veier. ... Det er ikke rart at rollespillet får sin renessanse. La oss plukke det beste fra det og så gå videre. CECILIE Som mennesker.

kontoret til Uken i Anne Madam (klær, sko, paraplyer mm) , eller på Styrerommet (nøkler og lommebøker). Bøkene vi låner på biblioteket er det ikke meningen at vi skal beholde til odel og eie. V ær så snill å levere dem tilbake eller få fornyet lånet. Det gjør det så mye greiere for oss alle. Styrets stiftemaskin er stjålet. Den er sort og aluminiumsfarget. På toppen er det et stort klistremerke der det står VITA. Vi kunne tenke oss å holde stiftemaskinforbruket lavere enn sakseforbruket (vi er kommet ned i ca. en halv saks pr. uke mot tidligere en pr. uke) . Kunne rette vedkommende tenke seg å levere tyvegodset tilbake?? Vi venter spent.

Telefon er bra å ha, likedan kopimaskin. Enda bedre hadde det vært om alle betalte for seg, slik at de «ærlige» slipper å betale for de «uærlige». Noen vil ikke betale mens andre glemmer å skrive opp tellerskritt. Kan vi alle skjerpe oss? H usk arkivkort både på kopi og telefon! Regningene skal betales direkte til Randi eller over bankgiro.

Tilslutt vil jeg på vegne av hele Vita få rette en stor takk til alle som tar kulepenner på styrerommet. Det fører til en daglig spenning - har vi noe å skrive med idag? Dette var noen av de frustrasjoner som preger undertegnede i en ellers lykkelig UKE-tid. Takk til alle fUkensjonærer for en for mitt vedkommende glimrende UKEs tart.

Under Uken blir det mye hittegods. Dette kan du får igjen i arrangements-

VITA/Jørgen

[ IlIIlBUUE[@

GJESTENDE BEDRIFfSLEDER vÅREN 1986 - EINAR FALCK

Det er mørkt og jeg følger en sti oppover. Under grantrær, langs steinbrudd, gjennom kratt, over myrer. Jeg kommer over tregrensen og kan skimte varden. Et menneskelig revirmerke som har stått der i århundreder. Jeg legger meg påfjellet ved siden av stenstøtten og ser opp mot en nattehimmel uten skyer. Konfrontert med rommet, mister begrepene opp og ned mening, og snart liggerjeg på magen med kloden på ryggen og stirrer ned i universet. Langt under meg blinker solene, lokkende og dragende med hemmeligheter og mysterier. Jeg smiler og vet at jeg lever i en glitrende uendelighet. Gulvet på lesesalen er dekket av et skitten-oransje vegg-tilvegg teppe. Det skal antagelig gi en lunende effekt, men i gråvær og lysrør virker det deprimeren de. Jeg hviler hodet i hendene, stirrer tomt på bokryggene i hylla og undrer på hvilke personlige

problemer det er som får et menneske til å sette seg ned og skrive lærebok i statistikk og sannsynlighetsregning. Jeg kikker skrått bort på nabostudinen som sitter med rød kalkulator og blå blyant og prøver å finne ut hvor mange gule korker firmaet Mikk-Makk skal kjøpe inn til neste år. På den andre siden sitter en kjekk, ung mann salig oppslukt av markedsføringsstrategier over kakebunner. Skal man lage enfor h verdagskaken eller skal man satse på en luksusutgave? Eller kanskje tredje alternativ - enfrisk liten sportskakebunn, ypperlig på skiturer? Jeg lener meg bakover på stolen, strekker armene over hodet og gjesper. Er jeg ikke sulten snart? Jeg ser på klokka og konstaterer skuffet at det ennå er lO timer igjen til lunsj.

EDWINI Fortsettelsesfortelling fra NHHmiljø. Del 5. Vi forlot Edwin sist idet noen banker kraftig på hybeldøren hans. Edwin gjemmer Benedicte i klesskapet og iler til døren. på trammen står to velkeldte eksemplarer avarten Homo Sapiens. «Unnskyld at vi forstyr-

KARE SYVERSEN

Torsdag 13. og fredag 14. mars vil Einar Falck gjeste Høyskolen som vårens «gjestende bedriftsleder». Falck er administrerende direktør i Vesta-gruppen, som innbefatter 'Skadeforsikringsselskapet Vesta, Livsforsikringsselskapet Hygea og finansieringsselskapet AlS Nevi. Dessuten har han en sentral plass i selskaper som Investa, Bergen Bank, Norcern og Elkem. Falck blir ofte beskrevet som Bergens, og en av norsk næringslivs, mektigste personer. ~n er opptatt av strategi på høyt lan, eller som han selv sie~, av å skape slagkraftige en· heter i k industri». Foruten dette\ er han kjent for å være munrl[ap og ha en rekke friske standpunkter. Hensikten med arrangementet «Gjestende Bedriftsleder», er å skape kontakt mellom sentrale personer i næringslivet, NHH og studentene. Falck vil få se student-tilværelsen fra innsiden, og leve som «student for en dag». Men han vil også bidra med egne synspunkter overfor studenter og Høyblokk i løpet av sitt opphold. Programmet hans ser i korthet slik ut :

Torsdag 1600 Ankomst Høyskolen, kort møte med Rektor 1630 Innkvartering på student-hybelen på HatIeberg Middag med «medstudenter» på HatIeberg ' 1900 Revy - UKEN 86 + Etterarrangement Fredag 0730 Frokost på HatIeberg 0815 Deltakelse som «student» i kurset FF 10 0915 Falck's gjesteforelesning Tema: «Streiftog i nåtid og fremtid». 1000 Intervju med skoleavisen «Bulle» 1100 Omvisning i Høyskolens lokaler i Merino-bygget, med innlagte møter med representanter fra instituttene.

1230-1400 Lunch med rektor og representanter fra Høyskolens faglige stab i «Stupet». 1400-1530 Informasjon om Studentforeningens aktiviteter. Møter med representanter for ulike utvalg og in teresse-gru pper. Vi ber deg spesielt å merke deg EINAR FALCKs gjesteforelesning «STREIFTOG I NATID OG FREMTID» hvor han forteller om sine tanker og erfaringer om utviklingen i norsk industri. Tid: fredag 13/3, klokken 0900-1000 Sted: Auditorium B NU vlDag

HVA SKJER I HULEN? Torsdag 6. mars: Bierstube Fredag 7. mars: Hungry John and the Blue Shadows Lørdag 8. mars: Back Door Onsdag 12. mars: Chris Erichsens Orkester

-fevrier

rer, men har du sett Lyset?» Edwin må innrømme at det han hadde sett den dagen kun var sjatteringer i grått. «Jeg tror du har misforstått litt», sa den alvorligste av de to. «Vi kommer fra pinsemenigheten og lurer på om du vil komme på vekkelsesmøte i kveld.» Edwin var ikke riktig våken, og mente derfor at et vekkelsesmøte ville være på sin plass. Edwin hadde, som alle ungdommer i Mørkdal, vært en trofast gjest på Bedehuset. Han hadde til og med vikariert som klokker i den lille annekskirken. Etter at Edwin kom til

Bergen , hadde religiøse grublerier måtte vike plass for byens fristelser. Han skysset Benedicte vel hjem , fant frem en nystrøket linskjorte og trakk på seg søndagsdressen. I pinsemenigheten var det de kjente tungetalerne Salve Johnsen og Rakel Lea fra Stavanger som ledet kveldens hellighetsmøte. Edwin var i begynnelsen litt fjern, men han ble raskt grepet av atmosfæren. Han innså hvilken himmelropende synd han hadde begått i går. Edwins forsvarsmekanismer ble gradvis brutt ned, og et sammenbrudd var nært forestående . Plutselig reiser han seg opp, løfter armene

mot himmelen og lirer av seg lange tirader fra den hellige skrift. Han synker deretter på kne og setter tennene i det ene stolbenet. Det knaser og knirker i treverket, og på gulvet danner det seg en liten haug med sagflis. Selv forstanderen i menigheten innser at det her er et menneske med stor utilfredsstillhet åndelig hunger. Han får med seg 3 av menighetens eldste for å prøve å rive Edwin løs. Edwin slipper endelig taket, kryper sammen , stirrer tomt ut i luften og gjentar uoppholdelig: Jeg er et ekorn, jeg er et ekorn .... ... . BREDA/JOFFE

•

Anne Kirsti/Cecilie

~; ": ~: : .

... :

Om å tørke tårer og vaske bleier eller: Hva vi jenter bør vite om guttas holdninf{er... Å være jente på NHH betyr at man kommer i kontakt med en masse gutter. Aktiviteten på sjekkebenken en lørdagskveld er bare ett utskudd, i tillegg må vi lære oss å omgås hverandre kanskje mer enn noengang før. Men hva vet vi om guttas holdninger? Vi hadde ingen forventninger om å finne myke menn da

vi kom hit, men bortsett fra det - hva slags holdninger og framtidsplaner svirrer rundt i de mange kortklippete hoder? Bulle tok tre «tilfeldig» utvalgte i kantina og møtte tre gutter som alle hadde forskjellige tanker og om ekteskap, barn, kvinner og det hele. En liten advarsel først: en del illusjoner vil måtte ryke.

Ole ,Gustav Stenhagen

vet hva han skal svare. Lettere å være mann? - Det jeg blir skremt av, er det macho-image som omgir oss. Det er et glatt image, og da snakker jeg mer om Christian Thommesen enn om Rambo, a la Gutteklubben Kjekk og Rask. Om jenter er jenter og gutter er gutter, hva så? Hvor går vi derfra? Vi er jo mennesker som skal snakke sammen.

(Vår mann på første kul/) - Jeg sa på forkurset at jeg ville finne meg en kvinne som kunne forsørge meg , jeg. Ole Gustav Stenhagen ler. Spør høfl ig om det er lov å røyke og snakker la ngsomt videre. - Jeg har aldri sett på arbeid som så voldsomt lystbetont. Men det å passe barn er arbeid jeg forstår. Jeg tror det er fascinerende å følge ba rn som vokser opp. Lufta er sna rt stinn av røyk . Ole lener seg fra m og kikker opp mot oss. - Se på våre fedre. De er overarbeidete alle sammen. Men ingen lønn er verdt å jobbe 15 timer i døgnet for. Og jeg tror ikke data teknologien vil redde den situasjonen der. - Barn er fantastisk voksne mennesker. Jeg har hatt lærervi kariat nå i det siste og har vært litt opptatt av dem. Tror jeg godt kunne tenke meg å være hjemme selv.

Dag Olav Som nr. 2 i intervju runden vår, ønsket vi Dag Olav Tennfjord ,l , velkommen inn på Bulle-rommet. Vi begynte med å spørre hvor langt likestillingskampen var kommet. - Det er vel ikke så mye kamp lenger. Mange krav står igjen , men de har li ksom blitt klisjeer. Folk er lei av maset. Gutters mening er vel at det er kravene til mannen som er blitt fokusert. Og dette har medført litt identitetsproblemer for noen . «Hvor står jeg i alt dette?» De følere seg angrepet, sier Dag Olav. Vi penser Dag Olav inn på dagens kjønnsroller. - I dag er guttene liksom harde utenpå, men myke inni. Jentene er blitt mer feminime å se til, for eksempel i klesveien , men de er allikevel hardere inni seg enn før. Det merker en hvis en pirker litt i skallet. Dag Olav går over på det med kvinnesak i dag igjen: - N å er det mer integrert på alle områder, men det er ikke så populært å snakke kvinnesak lenger, selv om de samme sakene er aktuelle fremdeles . Kan jo bare nevne jobbmuligheter, lønnsnivå

Vi er stumme av beundring. Spørsmå lene på blokken er med ett ubrukelige - og samtalen går dit den selv vil. - Når du sier du vil vøre hjem· me, hva slags tidsperspektiv har du da? - Ikke noe. Slikt må man bare finne ut etter hvert. Men for all del - jeg er fleksibel. Barn er ålreite, men det vil ikke si at jeg nødvendigvis vil bli far til en masse barn . Treffer jeg en jente som heller vil ha sportsbil og sydentur fire ganger i å ret, er det helt greit. Jeg har vanskelig for å se moti vasjonen for å få barn. To som er glad i hvera ndre - hvorfor ska l de pr. definisjon ha barn?

- Jeg ser på oss - vår «generasjon» - som de første etter 68. De før oss levde i etterdønningene på 70-tallet, og hos dem var det kvinnens rolle som ble diskutert a v typen «jeg brøler til deg, du brøler til meg» - uten at vi fikk sagt hvera ndre noe. . Barn er fantastisk voksne mennes ker. til seg selv og ikke har behov for å markere seg så mye . . Er det ikke lettere å være mann, å spille rollen som mann når kvinnene er blitt så mye mer feminine og spiller sin rolle? - Ole ser ut som om han ikke

Nå tror jeg de t er vår tur til å lære av det, å komme ut av stereotypene, enten det er myk mann ellerhva som helst. Når det skjer at jeg står opp og er en menneskelig mann og en kvinnelig sjef som feil er. ikke får høre at hun feilet fordi hun er kvinne, da har vi kommet langt.. .

lig samvittighet hvis de ensidig satser på karriere. Sett fra en arbeidsgivers synspunkt , e r risikoen mye mindre ved å a nsette en mann . En mann tar ikke halv stilling eller permisjon om kort tid . - Hva om du fikk deg en jente herfra, Dag Olav? spør vi. - Ja, det ville sikkert ikke bli uten gnisninger, sier han kjapt. For her er vi alle ambisiøse på en måte - jenter som gutter. Gutter tenker vel ofte at det er OK å være sammen med ei jente her for en kveld. Men hvis det blir langvarig, kanskje ekteskap, så blir det problemer. - Betyr dette du sier at jentene her faktisk må belage seg på å velge mellom jobb og familie, spør Bulle. _ Myke jenter eller ikke, inni er de beinharde. - Ja, men det blir vel individuelt. Dag Olav poengterer at - Hvordan går det med sta- han er redd for å snakke i de velog arbeidsfordeling i hjemmene. tusen til siviløkonomer når det kjente klisjeene. Det blir så Og jeg vet ikke hvordan jeg ville blir så mange kvinner? tomt. - Men barn trenger noe ta det hvis det ble krevd likestilling «her i huset». Dag Olav tror ikke den vil syn- mer enn en barnehagetante . Jeg - H vorfor avanserer menneke på grunn av at det blir flere kunne være vi llig ti l å ta et år fri , ne raskere m.h .t. lønn og karriekvinner. - Men, sier han, - jeg tror jeg, hvis det ble full klaff med re? spør Bulle så. tror nok kvinnfolka lettere kan ei jente og vi skulle ha ba rn . Forretn ingsverde nen er Bulle skyter inn at ofte så er bli pressa ut a v markedet dersom fremdeles ma n nsdomi nert . Etdet sk ulle bl i fo r mange siviløko- det snakk om mye mer enn ett år. terkrigstidas menn sitter på topnomer generelt. Blant an net er Kanskje er 5 eller sågar 10 mer pen . Jentenes egne holdninger det et større forventningspress på realistisk. kan vel også spille inn. Dag Olav - Ja, det hadde jeg ikke vært jentene om å bruke mer av tiden villig til. På lengre sikt ville det på barna. Så jentene får lett dårer ikke helt sikker.

vært aktuelt med en litt mindre betalt og litt mindre travel jobb, sier Dag Olav. - Det er ille om det er barna som blir skadelidende i dagens samfunn, me n det er antakelig realist isk . A komme med patentløsnmger er Ikke sa enkelt. Barnehagene representerer ikke bare en positiv utvikling, men en kon sek vens a v kvinnekampen. Dag Olav tror at svært få gutter bevisst driver familieplanlegging. - Og du er tøffel h vis du er hjemme. For en gutt er det vanskelig å si at du kunne tenke deg å være hjemme, enda verre blir det å virkelig gjøre det. - Det er greit å utsette det med å få barn noen år ennå, mener Dag Olav. - Ei jente som ikke ønsket å få barn i det hele tatt, ville nok skremme meg vekk. For å ta min tørn , kunne jeg kanskje ta halv stilling, men arbeidsmarkedet er så stivbeint i dag. Sånt som fleksitid og halve stillinger er ikke akkurat populært hos arbeidsgivere. - Jeg ser godt a t det er dobbelte for ventninger t il jentene som går he r på skolen, sukker Dag Olav med et sku ldertrekk. Ja, vi sukker litt vi også, idet vi takker og Dag Olav forsvinner ut.

. Er jentene blitt mykere og guttene hardere i 80·årene? . - Hvis du mener om det å holde døren og tenne en sigarett for en jente er blitt lettere - ja.

Før ble man jo omtrent slått ihjel, selv om tanken bak absolutt ikke var å si at «dette greier du ikke selv». Men jeg vet ikke, det har kanskje å gjøre med at jeg er blitt eldre og treffer eldre jenter som har et mer avklaret forhold

NSU -

Det blir lenge før jeg gifter meg. Først vil jeg bli voksen.

Preben Svendsen, Il, ble vårt siste offer i denne intervjurunden . Han 'gjorde med en gang klart at han hadde til hensikt å nyte st udentlivet, og at han ikke synes det haster med å gifte seg. - Jeg ser ikke på meg selv som voksen nok til å stifte fami lie. Før pleide jeg alltid å si at jeg ikke ville gifte meg før jeg var 50 år. Dette har jeg imidlertid revurdert noe . Vi spør Preben om hvor langt han synes likestillingskampen er kommet . - Langt nok på de fleste om råder,svarer han , og fortsetter: - Jeg vet ikke hvordan det er i de fleste hjem , men i samfunnslivet er den kommet langt. Synes det er rart med tilleggspong eller spesielle stipendier på yrkesskoler, på de linjene som er mannsdominert. Hvorfor skal det på død og liv være likt antall gutter og jenter? Bulle spør om det ikke er naturlig at jentene også kan kom me seg inn i de mer lukrative yrker som vanligvis har vært forbeholdt menn . - Joda , det er positivt med flere kvinner. Men man kan ikke ta lettere på en jobb fordi man er kvinne. En viss fysisk og psykisk styrke må man ha, mener Preben bestemt. - Gym naskarakterene forteller vel ikke alt om sånt, men vi får bruke de rangeringskriterier vi har. - Er det fare for at statusen forsvinner i enkelte yrker nå r det blir flere kvinner, undrer Bulle. Slike pås tander blir ofte framsatt. Preben ser forbauset på oss: Nei, det tror jeg ikke, a t det blir noe mindre prestisje forbundet med det å være siviløkonom selv om det blir flere jenter med den utdanningen . Bulle ber Preben peke på noen konkrete ting som man fortsatt kan jobbe for i likestillingsøyemed. Han vet ikke riktig. - Er det ikke sånn at jentene får samme lønn når de er ferdige her på NHH? Det må jo være en selvfølge at likt arbeid gir lik lønn. Statistikken viser at kvinnene ikke avanserer like raskt lønnsmessig. Bulles to medarbeidere er blitt varme i trøya og Preben slipper ikke unna! - H vordan reagerer du på det? - Nei, jeg tror ikke jeg ville reflektert over at jeg og ei jente fikk forskjellig lønn , sier Preben uanfektet. - Og så har det vel sammenheng med at kvinnene føler mer ansvar for familie i en tidlig fase av karrieren . Hvis begge to er siviløkonomer, og de har et barn som blir sykt, vil vel ofte hun bli hjemme, mens han fortsetter å jobbe. Det kan gå utover hennes karriere slike ting, men ikke nødvendigvis. - Bør ikke begge ektefellene ta belastningene som følger med

det å ha barn? Bulle-redaksjonens to er nok noe fornærmet over de «selvfølge ne» som Preben stiller opp for dem . - Spørsmålet blir vel heller om de bør få barn hvis begge er så opptatt av å satse på karrieren . Et år hjemme hos et barn er da minimum . Men det er vanskelig å vite hvordan slikt best kan ordnes. Kanskje jeg er gammeldags, sier Preben, - men jeg synes kvinnen trenger en fri periode i forbindelse med svangerskap og fødsel. Plutselig glimter det til i Prebens øyne: - Vi har jo fleipet en del med det at vi skulle bli hjemmeværende og ta husarbeidet o~ sånn . Kanskje kunne jeg tenke meg ett år, men ikke noe langsiktig. - Ville du godta hvis din partner nektet å få barn? Bulle påpeker at det kunne jo bli konsekvensen av den manglende viljen han selv viser til å ta seg av barn. - Jeg ville nok synes det var rart. Preben stirrer vantro på oss! - Det der er grådig vanskelig. Egentlig ønsker jeg meg en jente som er villig til å være hjemme. Hvem som skal være hjemme, blir jo delvis også et spørsmål om økonomi og om hvordan man vil trives med en ordning. - Har du noen råd til oss jenter her på skolen da, Preben? Vi spør kanskje med tanke på hvor jentene her bør finne seg en kar, 'hvis de ønsker å sa tse på karriere, men også k.u nne tenke seg å få barn (noe som vel ikke er så usannsynlig). - Synes alle bør jobbe noen år for å se hva de vil. Kanskje må de velge mellom barn eller karriere. Dete ser ut som kvinnene ofte blir den tapende part i dette, sier Preben. - tapende part i gåseøyne. Dette med a t kvinnene er mer innstilt på fa milie rent psykisk , er vel innebygget, sier Preben. - Hvordan tenker guttene her på NHH - dine kamerater, for eksempel? Tenker de gjennom hvilke problemer de vil møte på dette området? spør Bulle. - De tror vel egentlig at dette med familie skal «ordne seg» underveis - underbevisst. Man får seg en kone som vil være hjemme. Sånn rent filosofisk: Hvorfor skal alt byttes om da? Ingen skal behøve å bli sett ned på selv om de er hjemmeværen de. Preben sikter her til jenter, men innrømmer samtidig at han er redd for å få «tøffelhelt»stempelet som blir satt på gutter som er villige til å være mye hjemme. Men det er nå i hvert fall ikke nødvendig med så mye hysteri om likestilling - sånn som det var før . Bulle takket Preben for at han ville stille opp på sparket - dagen etter UKEN 's urpremiere.

Det er gledelig at det har oppstått konflikt mellom «Nytt NSU» Aksjonen og NSU ledelsen. Men det er synd at «Nytt NSU » ikke har skjønt hvor det egentlige problemet med NSU ligger. «Nytt NSU» mener at NSU hittil har vært for venstreradikal i motsetning til den enkelte student som ikke er så radikal. Dette er helt korrekt. NSU har i en årrekke vært styrt av sosialister som har sett på NSU som en mulighet for å fremme sine egne saker, saker som de har ment er for «studentenes beste». Er det noen som har spurt studentene? Nytt NSU mener derfor at NSU må bekjempes fra innsiden, for så å bytte ut det eksisterende systemet med et nytt og bedre NSU, forhåpentligvis med et borgerlig styre. Dette er fullstendig naivt siden først og fremst måtte selve aksjonen komme på andre plass etter det arbeid represen tanten var valgt inn for å gjøre. Etter det er det vanskelig å tro at noen få representanter kan greie å forandre en organisasjon hvor de resterende medlemmer (sosialister) var uvillig til forandring. Den eneste måten å bekjempe NSU i sin nåværende form er fra utsiden. NSU eksisterer i strid med en av de grunnleggende menneskerettighetene, nemlig organisasjonsfriheten. Det vil si individets rett til å være organisert eller ikke være organisert etter som en ikke føler seg knyttet til slike pressegrupper. Dette er

eDb en følge av den fundamentale rettigheten - et menneskes rett til sitt eget liv. Det er derfor innlysende at ingen har rett til å bestemme over et annet menneskes liv, med unntak av å beskytte dets individuelle rettigheter. Dette er faktisk statens eneste morale oppgave. Det følger av dette at tvungen kollektiv innmeldelse i en organisasjon som NSU er fundamen talt feil , uansett om denne organisasjonen sier at den arbeider for studentenes eget beste eller ikke, siden de eneste som kan bestemme hva som er for studentenes beste er studentene selv. Det står klart og tydelig studentenes beste er studentene selv. Det står klart og tydelig i Arbeidsutvalgsrapporten fra NSU for 1984/ 1985 at NSUs oppgave er å frem me en sosialistisk studentpolitikk, siden dette er det som vil tjene studentene best. Det er tvilsom t at alle studenter er enig med dette synet. Det er så at enkelte studenter har adgang til å reservere seg mot medlemskapet. Det er få som har gjort det hittil og NSU tar dette stolt som et tegn på at studentene ikke er så misfornøyde med NSU allikevel. Men dette er muligens et tegn på at studenter ikke er så svært interessert i det NSU driver på med, det finnes faktisk studenter som ikke er klar over at de er medlemmer og enda mindre at de har reservasjonsrett. Et klarere tegn på hvor liten tilknyt-

ning til NSU mange studenter føler er ikke nødvendig. Det ville være interessant å se hvor mange av de 40.000 tvungne medlemmene hadde meldt seg inn i NSU hvis medlemskapet hadde vært som det burde være - frivillig! NSU rettferdiggjør seg selv med å påstå at studentmassen er lite aktiv, og da særlig høyresiden, så kollektiv innmeldelse er nødvendig for at studentenes interesser skal bli ivaretatt. Det er sant at studentene generelt er lite aktiv i forhold til NSUs arbeid, men dette er kanskje mere aven refleksjon på NSU enn på studentene. Ikke bare er studentene tvunget inn i NSU , de har heller ikke noen alternativ organisasjon siden NSU har monopl på å representere studenter. Dette er galt siden studenter bør få anledning til å melde seg inn i den organisasjon som de føler seg mest knyttet til, og til og med forme organisasjoner selv. La oss bli kvitt «barnehage-mentaliteten» og la folk bestemme selv! Liberalistisk Student Forening går derfor sterkt imot kollektiv innmeldelse i en «interesse organisasjon» for studenter. Vi oppfordrer alle osm ikke føler seg knyttet til NSU å bruke sin reservasjonsrett. Dette er den eneste effektive måte å vise misnøye på. Janecke H. Monsen for L.S.F.

HVA ER EUROPEISK UNGDOM? Etter forespørsler fra flere her på skolen om Europeisk Ungdom , tenkte vi det var på sin plass med litt informasjon til interesserte og nysgjerrige. Litt om hvem vi er, og hva vi gjør. Europeisk Ungdom (EU) er en landsomfattende organisasjon med ca. 2500 medlemmer. H er i Hordaland har vi omtrent 200 medlemmer hvorav en 60-70 aktive. Vi er en tverrpolitisk organisasjon med hovedtyngden i det politiske spekter fra AUF til Unge Høyre. Mye spennende skjer på venstresiden i norsk politikk når det gjelder Europaspørsmålet for tiden, og venstresiden er godt representert i EU for de som måtte lure på det . Vår politiske målsetting er ganske klar og nedfelt i vårt politiske program. Vi vil jobbe for en nærmere norsk tilknytning til Europa . En sterkere koordinasjon av vest-europeisk politikk og handel vil føre til et sterkere Europa. Norge må ikke bli stående utenfor i denne prosessen. Vi ser

de klare svakhetene EF som in- Teigene skal snakke om de nye stitusjon har, men mener likevel europeiske strømningene på ven · det er den beste samarbeidsfor- stresida. men man har i Europa idag. NorDette er noen av de aktivitetege må med i EF og være med å utforme organisasjonen i riktig ret- ne vi i Bergen selv organiserer. ning. Den politiske debatten i EU For aktive medlemmer vil det er selvsagt ikke bare sentrert om selvsagt også bli muligheter til å EF, men andre aktuelle politiske delta på seminarer rundt om i probelemstillinger hvor Europa Norge og i utlandet (i den grad er implisert (. .. og det er mange). det er plass og penger. .. ). Medlemmer får også tilsendt to blader Vår a ktivitet her i Bergen er 4-5 ganger i året, nemlig vårt loselvsagt politisk relatert, og be- kale medlemsblad FED UP (Festår i hovedtrekk av medlemsmø- deralist United Press) og vårt ter, åpne møter, seminarer og medlemsblad nasjonalt Europi«aksjoner» av forskjellig art. Vi nion . har kontorer i AII<!gaten 5B ved Høres dette interessant ut? Da Studentsenteret , og noe av aktikan du jo snakke med noen av viteten blir lagt dit. Resten gjerne oss som er medlemmer her på til større lokaler i byen. På møteskolen som f.eks. : ne har vi gjerne en foredragshol der eller to og påfølgende debatt. Audun Iversen, Il-kull En gang i semesteret arrangerer Katja Nordgaard, Ill-kull vi et seminar, og vårens seminar Inger Flaa, Ill-kull blir på Voss 12.- 13. april. Tema: Tellef Thorleifsson, Ill-kull «Europa og den tredje verden». Ole-Tellef Grundekjøn, Il-kull Det kan også nevnes at vårt før- Christian Dietrichson, IV-kull ste åpne møte blir onsdag 19. Erik Schwabe, Il-kull mars på Studentsenteret hvor reVi kan gi deg mer informadaktør i Ny Tid, Ingolf Håkon sjon!!!!

Turid, meir og mindre vellukka som gjennomgangsfigur.

Ja, åssen det var og ikke

Og så endeleg! Med ein fantastiskfeiande Ouverture en «pA VIDT GAP» innleia. Herleg ret vart presentert på ein så verdig overbevisa forresten stort gjennom På Urpremieren kanskje for mykje me vanskar med å høyre aktørane, vart retta opp ved seinare . Og me som sat der engstelege og tenkte te ein 84-parodi?» - «blir det tamt og og Gud, eg vil jo så gjerne skrive ein tikk!» Og me vart gladare og gladare, såg. Dette satt!!! l(jersti - til slutt var det nok at ho . scena. Ho briljerte og trong slett ikkje uttrykke sine poeng. Sigurd - like fl kvinne- som i mannsroller. Og så syng så bra!!! Så kom Jens Book Jensen! Både - dette var Book 'en teken på kornet. Vise til Bergen kjem ein ikkje utanom, har me vel fått ei så nydeleg framføring, teksten og melodien re vakkert! Og reportaren snufsa og Tellef opna dei heilt store marksrapport -folk skre~k faktisk - og det og på Urpremieren! Hugo er berre til å ete opp. Håplaust Int-t-,711'r#r.:n-nMI

Ja, da blir det bot.

Privatisering tatt på kornet . .

r -

nok om det ...

1rt revyorkesteUe! Dei .revyen. Cl hadde ~n dette :blir detisamtsitiv kri. melrme esegpå lYdfor å ttastisk i ?n guten ~g stilen '"

~en

aldri 'Astrid si r var berfl tårer.... I i si Vill(jt borda ;elpelaus

Konsentrasjon ...•

og ikkje akkurat in, der han loffar avgarde i sine green airslippers. . Merete dansar som ein gud - sær/eg kjem ho til sin rett i Arvtagarne - ho kan dette! Kristin har ei sceneutstråling som berre tek pusten frå ein, liv og energi lyser ut av jenta. Ho trekk blikka til seg som ei magnet ved fellesnumra. Veslemøy er Diana Ross. Undrast berre om ho ikkje syng betre enn originalen.... Og så Birthe, som utlevd vamp i «Bli i Bergen». Reportaren vart rørt til tårer. Kva Trond Viggo var, skal vera usagt, men tek han ikkje imot oppfordringen hennar, ja då gir eg opp menn!! Og til slutt - avslutningsnummeret med ein koreografi som berre må ha kosta litervis med sveitte og timevis med øving. Noko så profft! Rett nok var ikkje alt like fantastisk, men når ikkje eg jubla, gjorde naboen det. Alt for subjek~iv? Alt for positiv? Ja, heilt sikkert. Men det var dette me ville ha. Utan dei heilt harde sparka og sjølv om tekstane nok kunne vore betre for å stå til framførarane, hadde revyen masser av sjarm, var jamnt over morosam og underhaldande - og vår!

Etterpå med Jan Eggum

IRBULLEm

Natt over Skandinavia Grå asfalt. Mørke skyer hviler over horisonten. Brede hovedgater og trange smug smyger seg forsik tig rundt hushjørnene på evig jakt etter hverandre. Mennesker i alle aldre passerer glade butikkvinduer og flimrende neonlys i alle regnbuens farver. Ett sted står menneskene samlet i tilsynelatende kaos.

Klokkene har passert 23.15 . To skarpe smell i rask rekkefølge skjærer brått og uventet gjennom stillheten, og skaper uante konsekvenser for fremtiden . Denne gang var det ingen kirkeklokker. Eller? Ett eller annet sted i natten beveger en ukjent skikkelse seg raskt gjennom smug og tverrgater.

Klokkene nærmer seg 21 . Det er fredag - ikke den 13., men 28. Februar er i ferd med å ta farvel. Mars venter utålmodig på den andre siden av døren , klar til å bringe tiden videre mot det uvisse. Klokkene passerer 21. Ding - dong. Menneskene er plutselig borte. Tilbake er de mørke skyene, den grå asfalten og ekkoet fra fjerne kirkeklokker. Og uvissheten. Om fremtiden.

Rød asfalt. Mørke skyer er blitt til natt. Til noe ubeskrivelig svart. Til sorg. Til dyp sorg. Tiden har ufrivillig ofret et menneske til historiebøkenes gullskrift. Et mennekse er borte. Meningsløst borte. Uvissheten er stor. Hvem? Hvorfor? Hvordan? Uvissheten skaper frykt , redsel og angst i tragediens nærhet. Litt lengre borte går redsel og angst over til hat og sinne. Men først av alt kommer sjokket. Sjokket over det grusomme, det meningsløse og det usannsynlige.

Klokkene nærmer seg 23 . Livet har rukket å bli to timer eldre, og tiden har fått enda to timer å føye til i historiebøkene. Neonlysene flimrer fortsatt like iltert, akkompagnert av ivrige tårnklokker godt skjult i sine lune spir. Stillheten senker seg så like brått som den forsvant. Tiden rekker å føye enda noen minutter til i historiebøkene før den grå asfalten igjen lar seg pynte av mennesker i alle aldre. For en stakket stund. Straks er de spredt for alle vinder - på vei til sine trygge og gode reder. På gatehjørnene tar man farvel og sier god natt. God natt. Forestillingen er over. Tror man ... Tre mennesker stiller seg opp på et av disse gatehjørnene. De smiler og er lykkelige idet de tar farvel. God natt... Tre blir til to og en. De to span kulerer videre forbi enda flere glade butikkvinduer og flim rende neonlys. En bil passerer i ny og ne og legger igjen litt eksos til verdens forurensningsproblem .

Mennesker gråter. De fortviler. De er ulykkelige. Det er ikke bare volden i seg selv som gjør at de gråter, men også voldens nærhet. Nyhetssendingene havner plutselig utenfor ens egen stuedør. Nyheter om vold og terror. Derfor gråter de. Et av verdens få rolige hjørner har ufrivillig fått endret menykartet sitt. Forretten er blitt kald og blodig. Som et slags forhåndsvarsel om hovedrett og dessert. Denne til nå så fredelige avkrok frykter nå at den grusomme forretten vil få varig innvirkning på hele menyen . En meny som i så fall kan bli uutholdelig. Ugresset i salaten må lukes bort før det rekker å slå rot og spre seg som usynlige støvkorn over landegrensene. Heller grå asfalt enn asfalt med små sprekker og spirende ugress.

I mellomtiden, i uvisshetens tegn, forenes mennesker verden over under sorgens evigsvarte kappe. Natten har senket seg; bare neonlysene gir tegn til at livet går videre. Mot nye dager. Og netter .. . Asgeir Sky

BARNETRO (Oloj Palme til minne. drept på åpen gate jredag 28. 02.86) Livet kom imot deg som et sultent dyr skjelvende av redsel. Du tok imot med varme. ja. med spøk og munterhet bak medlidenhetens tårer. Du gikk på tidens jiendlige veier trygg i din sterke barnetro på mellommenneskelig godhet. Du gikk med dette åpne barnesinn imot en helt alminneligjredagskveld som eksploderte mellom dine hender. W.T.M.

HOVEDSPONSOR Norsk Jernverk AS er eneste norske Stålprodusent. Konsernet har hovedkontor i Rana og produksjonsanlegg i Rana . Bergen. Oslo. Stavanger og Mandal. I tillegg har Jernverket en markedsfø ringsavdeling i Oslo og salgskontor i London . Jernverket eier det tyske grossistfirmaet Staba og 49 prosent av Norsk Stål AS. 70 prosent av produksjonen går til eksport . Konsernet har etter overtakelsen av Christiania Spigerverk AS en årsomsetning på rundt 3 milliarder kroner og ca. 5.000 ansatte, derav 3.300 i Rana. I tillegg kommer Staba med 140 ansatte og en omsetning på 300 mill. kr Norsk Stål AS har 400 ansatte og en omsetning på 1 milliard kroner. MO i Rana er et moderne tettsted med over 20.000 innbyggere og gode kommunikasjonstilbud bl.a. daglige flyfor· bindelser Skoletil budet er velutviklet , forenings· og ku lturaktivitetene er allsidige. Med sin beliggenhet ved fjorden og med høyfjellet som nærmeste nabo, byr Mo på mange fritids· og rekreasjonsmuligheter Jakt og fiske, sjø· og båtliv, samt et glimrende turterreng er noe av det vi selv setter pris på .

I konsernstab, avdeling for konsernutvikling, er det ledig stilling for

SIVILØKONOM Arbeidsoppgavene vil være: -

strategisk planlegging utvikling av større industriprosjekter analyse av nasjonale og internasjonale økonomiske data samarbeid med andre selskaper nasjonalt og internasjonalt ad hoc analyser for konsernledelsen.

Arbeidssted er Mo i Rana. Bedriften vil være behjelpelig med å skaffe bolig. Lønn etter avtale. Pensjonsordning. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til utviklingssjef Per Waage, telefon (087) 50 000. Søknaden sendes: NORSK JERNVERK AS KONSERNSTAB PERSONAL 8600 MO

NORSK JERNVERK AS

8. HEGE

DUCKERT UKE eller ikke Uke - Kvin negruppa ønsker å markere kvin· nedagen med et utradisjonelt tema - MOTER OG KLÆ R I ET KVINNEPERSPEKTIV. I den anledning kommer Hege Duekert til NHH . Hege Duekert, 23 år gammel, og har allerede 4 år bak seg som fast journalist i Dagbladet. Nylig ga hun ut boken «Men jeg har jo ingenting å ha på meg». Stikkord for møtet vil være: - Hva kom først - kvinneidealet eller moten - i hvilken grad avspeiler klesdrakt vår personlighet - I hvilken grad er moter og klær miljøbetont

- Moter og klær i en større samfunnssammenheng Synes du dette bli r en Yappete vinkling på , et 8.-mars arrangement? Vi i Kvinnegruppa mener bestemt ne i. Årsaken til at vi har valgt dette emnet er at moter og klær tross alt representerer en viktig del av kvinnekulturen . Vi ønsker herved alle skolens st udenter og andre interesserte velkommen. Ta fri fra UKEN et par timer og møt opp i CAMPUS 8. mars kl. 16. 30.

KVINNEGRUPPA

BULLE -

POESI

A.... med din glede (mel. grønne glitrende) Du grønne, glitrende UKE goddag, vekommen DU som er uten hjerne med ukebrus og med sponsorjlagg og høyt i toppen en sekskantet stjerne. . JA, vi skal streve for DU skal leve ja, vi skal streve for du skal sveve 'og bli vår GUD og blir vår GUD. «ATEIST»

Mitt liv Mitt liv slik tnid . Virker / I livet JlIllt av og lIkifyll Ilker, JlIlle d _ SOtn ' ~Iler OPPtar hele . livet tnitt - IIlJderliv 1

BULLE

Egen samskipnad - drøm eDer virkelighet Kort sagt, for oss som jobber med saken er det ikke tvil: Vi ser det som høyst virkelig!!!! Hvor vidt det blir realitet avhenger av behandlingen i styret i den nåværende Samskipnaden i Bergen. Studentene er i mindretall der, og følgelig er vi avhengige av at andre ser fordelene og det positive i det vi foreslår. Og det har vært en viss motstand hittil, men vi håper når saken kommer opp på dagsorden - sannsynligvis senere i vår. Det har vært en viss forvirring ' om hva oppsplitting av SiB egentlig er. Jeg gjentar derfor for ' n-te g~ng: _ SIB inneholder to typer aktiviteter - de forretningsmessige og . ikke forettningsmessige . De første definert som kantiner, boliger og Studia, de andre er idrett, barnehager etc. Oppsplittingen vil si at disse to aktivitetsområdene blir skilt fra hverandre, i to «selskap». En stiftelse for de forr.messige , og to samskipnader for de andre akti vitetene, en for universitetet og en fo r oss. Nok om det - jeg skal i denne omgang beskrive hva prosjektgruppen som ble nedsatt i høst har kommet frem til for vår samskipnad. Noe av utgangspunktet har vært å sørge for et minst like godt tilbud som det vi har idag. Det første dere vil merke er at alt vil bli administrert herfra; dvs ikke noe mer reising ned til studen tsenteret for å ordne ting.

Hva vil vi så tilby? - En helseordning tilsvarende dagens, der du får refunde~ egenandelen ved legebesøk. O et helsefond som kan gi bistand ved andre, større utgifter i sammenheng med sy kdoOl og skader. Dessuten er det mulig å kjøpe et visst antall timer pr uke hos en psykolog, slik at studenter som har behov for hjelp, kan få det gratis. - På idrettssiden fungerer NHHI bra idag, og vår samskipnad (SNHH) vil da måtte bevilge penger til NNHI tilsvarende det SiB gjør idag. - Vi mener at det er ønskelig å tilby barnehageplasser, men det er relativt komplisert å få til. Det finnes en masse regler, og vi er avhengige av godkjenning for å få den nødvendige driftsstøtten fra kommunen. Følgelig må barnehage stå som et langsiktig mål. - Videre vi l selvfølgelig alle de tingene som Randi driver med bli opprettholdt. Et like viktig spørsmål for oss har vært hvordan skal dette organiseres . Innenfor allerede eksisterende organ, eller skal vi opprette nye? Noen av de tanker vi har gjort oss kommer frem i skissen, men det gjenstår fortsatt en del. Loven som regulerer samskipnader pålegger oss å ha et styre i samskipnaden, og et studentting som velger studentrepresentantene. En høyst foreløpig skisse blir som følger :

STYRET I SNHH

---I

STUDENTSEKRET ARIAT

IDRETTSUTV ALG

I PSYKOLOG I BARNEHAGER 1IDRETTSAKTIVITETER I

Det som er vanskelig her er å passe det inn i dagens NHHS. Loven pålegger oss nemlig følgende: styrerepresentantene skal velges av et studentting. Dette skal igjen være valgt på allmøte -eller ved urnevalg. Hvis vi oppretter et eget stud. ting, får det som eneste oppga ve å velge styrerepresentanter, et valg som vi helst hadde sett skjedde ved urnevalg sammen med de andre valgene. Vi kan derfor skissere tre muligheter: Stud.ting utgjøres av l. foreningsmøtet 2. tre fra styret i NHHS - leder, stud.pol.- og øk.ansvarlig 3. rådet Slik det ser ut, er det viktig å sikre kontinuitet. Problemet med f.eks . 2) er at de bare er med i et semester, og med l) at da vil ansvaret for oppfølging av styrearbeidet i SNHH a llikevel stort sett på ligge styret i foreningen . Forslag 2) kunne da forbedres ved å ta inn to NSU -representanter. De er engasjert i noen a v de

HOVEDSPONSOR

Sparebankenes Personkort

Kortet som det snal~l~es om! Bruk det som betalingsmiddel i Norge og resten av verden. Bruk det som kredittkort. Bruk det til å heve kontanter døgnet rundt i Norge og ellers i verden. Personkortet erstatter langt på vei både kontanter og sjekker - det finnes ikke noe annet kort på markedet idag som gir så mange bruksmuligheter.

STUDENTTING

samme sakene, og sitter i et år hver. Hvordan styret skal være sammensatt er også et spørsmål. Studentene skal ha flertall. men de ansatte, høyskolen og eventuelt departementet skal også være representert. Dette er gitt i velferds loven, men styrkeforholdene har vi større frihet ti l å avgjøre. Et a nnet spørsmål er utvikling av idrettsutvalget - det kan bli mer penger å fordele , og da vil de

Idrettsbegivenhet på NlllI På vår så aktive skole, har vi også et aktivt håndballmiljø. Gutta spiller i 4. div. og jentene i 5. div. Begivenheten skjedde sist helg . Jentene hadde da spilt i 2 år uten noen seier (dog noen uavgjort). De fleste hadde ka nskje gitt opp håpet. Men så skjedde det. Ogdet til og med mot et av de bedre lagene. 17-14 er de magiske tall og søndag 23/2 var dagen . Unde rtegnede ha r ikke på la ng tid sett en slik idrettsglede. Allsang i dusjen etterpå ble det også. Vi hadde greid det etter mye motgang, og timesvis med treningstimer nedlagt i Stemmemyren ga e ndelig resultater.

til søkere til masterprogrammet i international business (MIB), NHH, Høsten 1986

PS! Den tidligere håndballspiller T. Hegnar i Kapital var blant Gratulasjonstelegramme ne .

som sta nd-by-candidate dvs. uten å være forhåndspåmeldt. Studenter i denne kategorien som ikke allerede har vært i kontakt med John Andersen, må gjøre det så snart som mulig for å få nærmere informasjon om utfylling av påmeldingsskjema o.l.

Annen del av reiseskil· dringen har jeg måttet utsette til neste nr. Det skjer så mye nå om dagen ... Hilsen Anne-Kirsti

Studentutveksling 1986/87 Vi minner om studentutvekslingene til:

SPAREBANKEN~VEST

Vi er forlengst kåret til det Peneste laget i serien, (uoffisiell kåring blant byens dommere), men det varmet trenerens hjerte at vi også beviste at håndba ll kan vi også spille. Pressekonferansen ble holdt på Wessel etterpå. (Bare Bulle i Bergen manglet) . Nok en gang: GRATULERER JENTER. De hjertligste hilsener fra en stolt trener. Lasse.

VIKTIG MELDING

Siste mulighet for å G MA Ttesten (som er nødvendig for å kunne søke MIB) er 15. mars. En del studenter er allerede påmeldt til testen og har da fått tilsendt «admission tickets». For noen studenters vedkommende er teststedet oppgitt til Oslo. Disse vi l bli omregistrert til NHH dersom de ønsker det. Det er i tilfelle bare å møte fram på NHH senest kl. 8.30 lørdag 15. mars. Det er også mulig å ta testen

Alt du trenger

få en ganske annen stilling enn idag. N å r det gjelder det praktiske arbeidet i studentsekretariatet må Randi suppleres, for å ta seg a v de nye oppgavene. Men , nå nærmer både neste forelesning og Bulles dødslinje seg så selv om jeg har mye mer å si får jeg si stopp. Vi som jobber med sken er Elisabet Guthus IV Lise Jørstad III Cathrine Foss III Bjørn Eriksen IV Har du spørsmål, eller synes du dette er for dumt (eller bra) kan du gripe fatt i en eller fler av oss. Vi ER interessert i å høre hva dere mener, for hva utfallet blir vil være viktig for alle stud. NHH. Saken vil forøvrig bli tatt opp på et av vårens foreningsmøter. BJØRN

* Stockholm * HEC , Paris * Ruhrgas (Kiel, Mannheim)

Søknadsfrist 10. mars Nærmere opplysninger ved henvendelse til John Andersen.

STIPENDMIDLER TIL

PETROLEUMSGRUPPEN

«LIKESTILLINGSUTREDNING»

PETROLE~RUPPENS

STAVANGEREKSKURSJON 20-21 Mars Hovedtemaene blir: - Sta vanger - oljeby i tilbakegang? - Forskning og utvikling

Program: Dag I - kl. 0835 - kl. 0930 - kL 1200 - kL 1430 Dag 2. - kL 0900 - kL 1200 - kl. 1430

Avreise Flesland Saga petroleum. Stav. maritime vid.sk. British petroleum Stavanger kommune Rogalandsforskning Elf Aquitaine Norge

Begrenset antall deltagere: ca. 20 stk. Påmeldingslister henges opp onsdag 5/3 kL 1000 og tas ned fredag 7/3 kL 1400. Forberedende/medlemsmøte i petroleumsgruppen torsdag 13/3 kl. 1630 sans. på møterommet , med ekstern foreleser. Ekskursjonskomiteen

HVOR?? .... ... er du som en vakker vårdag i mai 85 utbrøt: «Dette var kjempegøy , men neste år skal jeg virkelig trene så jeg blir i bedre form!!!!! Det var kanskje 120 stk. stafettløpere som sa det samme da, men hvor mange kan se seg selv i . speilet med god samvittighet i dag? For stafetter morro - la deg ikke «skremme» av at du ikke er i tilstrekkelig form. DU HAR ENNA TID. A være i god form selv er den lille prikken over i-en for stafettmoro. Uken tar mye tid og Uken er gøy, men stafettforberedelser lar seg kombinere med Uken . Tørk fjorårsstøvet a v joggeskoene, finn en «tjåmmy» og lag en joggekollokvie. Alt blir så mye lettere når man er flere . P.g.a. at Uken har stjålet garderobene så må fellestreningene innstilles en stund, men bruk nå ikke dette som en unnskyldning til ikke å trene - du lurer bare deg selv dessuten hjelper du BL Vi har trimløp i morgen (fredag) kl. 14.30, så hvorfor ikke ta en test nå før du begynner oppkjøringen ? Staf.kom. v/Jørn

ADBSkal du begynne på 2. avd. til høsten?

SÆROMRÅDEFORUM! Vårens SÆROMRADEFORUM arrangeres mandag

17: mars kL 1900. (mandagskvelden etter UKEN ...). Nytt av året er en samordning med administrasjonens presentasjon av særområdetilbudet. Dette innebærer at forelesere fra de ulike særområdene vil orientere om sine særområder torsdag 13.03 fredag 14.03. og mandag 17.03. Nærmere opplysninger om tid og sted vil bli gitt i neste Bulle. Mandag 17.03 kL 1900 arrangerer så Næringslivsutvalget i samarbeid med Fagutvalget SÆROMRADEFORUM i Klubben. Der vil hvert særområde være representert med en nyutdannet siviløkonom og en 2. avd. student. I tillegg vil flere av foreleserne være til stede. NB: Til tross for UKEN - dette bør være obligatorisk!!

INFORMASJON FRA NÆRINGSUTVALGET:

FINANSDEPARTEMENTET I regi av NU avholder Finansdepartementet jobbintervjuer ved Norges Handelshøyskole tirsdag 11/3-86. Sted: Kollokvierom M 13 og M 14 på Merino. Påmelding: Med påmeldingsslipp via NU's postkasse ved kantinen innen mandag 10.3 kL 1200. Intervjulister vil bli hengt opp på døren ved NU -kontoret etter fristens utløp.

KA E DET!! Fra og med v. 1987 vil alle som tar ADB-kurset være kjent med IFPS fra metodekurset i EDB: Dette gir rom for endrin ger i kursopplegget, og FU tar jobben. Men hva kan vel vi gjøre uten moralsk og praktisk støt. te fra den vanljge stud. NHH? De tanker vi til nå har gjort oss kan oppsummeres slik:

* ADB bør være et integreren· de kurs. * Kurset bør vurdere Informasjonsteknologi som strat. virkemiddel. Endring av vektlegging på de ulike emneområdene dvs . Innføring, Beslutningsstøttesystemer. Systemering, IT-perspektiv

Du som tar ADB-kurset nå ,eller er ferdig med kurset, bør ha tan ker om hva kurset gir/ga deg. NB! Husk at foreleserevaluering er en oppgave, vurdering av pen· sum/kursopplegg en annen. Til deg som nå tenker at FU må da greie dette på egen hånd - det er jo det de er valgt for( husk vi er et utøvende organ for DEG! Det er ditt studieutbytte vi forsøker å forbedre. På vegne av prosjektgruppen for ADB (Barbro, Elisabeth (VITA) , ønskes du velkommen. FU/Hans-Kristia n

Norske Siviløkonomers Forening ønsker å støtte studenter som i sine skriftlige utredninger velger å belyse L1KESTILL1NGSSPØRSMAL I UTDANNINGS- ELLER ARBEIDSLIVSSAMMENHENG. Foreningen har i denne sammenheng bevilget midler til to stipend av kroner 5000,-, som er beregnet til å dekke kostnader ved datainnsamling og analyse i forbindelse med «Likestillingsutredninger». Studenter som ønsker å søke om stipend må sende søknad MED BESKRIVELSE A V OPPGA VEN OG DISPOSISJON GODKJENT A V VEILEDER til: Norske Siviløkonomers Forening v/ Berit Riksheim Postboks 23 Tåsen 0801 OSLO 8 SØKN ADSFRISTEN ER I . APRIL 1986 Melle Aakenes Studieveileder

ER DU EN EKTE KONSERVATIV? -

En ekte konservativ er patriot En ekte konservativ er monarkist En ekte konservativ tror på Gud En ekte konservativ kunne aldri tenke seg å stemme på Arbeiderpartiet - En ekte konservativ stemmer ikke på Fremskrittspartiet - En ekte konservativ stemmer Høyre - En ekte konservativ er ikke reaksjonær - En ekte konservativ er ingen åndssnobb - En ekte konservativ flagger ikke l . mai - En ekte konservativ er åpen for radikale ideer Om du ikke skulle være en ekte konservativ, så fortvil ikke! Du kan likevel bli medlem av KONSERVATIV GRUPPERING, Hovedsaken er at du har innsett sosialismens fallitt. Be a winner - kontakt oss! Cecilie Bedsvaag nestleder Konservativ Gruppering

SPØRRESKJEMAET ANG.INFO-KAMPANJEN kan leveres pA STUDENTEKSPEDISJONEN. Vi håper på mange utfylte skjemaer fra dere som var med på info.kampanjen 1985. Så til deg som fikk et spørreskjema i posthylla i forrige uke: F A DINE MENINGER ANGAENDE DET NYE INFORMASJONSMATERIELLET NED pA PAPIRET - DINE YTRINGER ER VIKTIGE FOR OSS NAR VI SKAL PLANLEGGE EN LIKNENDE KAMPANJE NESTE GANG! Skulle du ha rota bort skjemaet, kan et nytt hentes på mitt kontor. Med hilsen Melle Aakenes Studieveileder

HJELP Er det noen med en stor leilighet som kan hjelpe oss å innlosjere Babij Jar som skal spille i Campus lørdag 15. mars under UKEN.

De er 9 stykker og trenger golvplass. Vi ordner med madrasser og sengetøy. Hilsen A reist/disco v/Jan Petter Olsen

.BULLE~II

Her følger en oversikt over

Studentradioens nye sendetider Morgensending «GOD MORGEN BERGEN» mandag fredag kl. 7.30 - 9.00. O NSDAG 17.00 17.20

Barnas kvarter Midt i uken Student- og universitetsaktuelt Pop uten stopp v/Sterri Kulturaktuelt Slutt

18.00 18.30 19.00

FREDAG 19.00 19.30 20.00

24.00 04.00

Studentmeldinger Kulturaktuelt Stash Et rotete rockemagasin. (Slutt kl. 21.00) Nattsending Slutt

SØN DAG 12.00

Trettende time Studentradioens aktuellmagasin Slutt

13.00 PAUSE Direkte fra Høyden 20.30 Student- og universitetsstoff 21.00 Kulturaktuelt Elektriske skygger 21.30 Studentradioens filmmagasin Temamusikk 22.00 Slutt.... 23 .00

KJENDISTOPPEN

JOBB

Hvordan straffer man så en Æresfukensjonær? Jo, stakkars Jon Morten ble sa tt i arrest, riktignok med en mengde pilskasser, på låst UKErom. . Så vidt BULLE har forstått var æresfUKENsjonæren ved godt mot tid lig sø n dag morgen. 2. TELLEF THORLEIFSSON III På prøveforestillingen hadde Jo og Sigurd lagt inn et par personlige triks som ikke sto i manus_ På aktørmøtet etterpå uttrykte instruktør Vogt at den slags løyer slett ikke var ønskelig_ Tellef forsto ikke dette . Dette var jo en PRØVEforestill ing, mente han , hvor enhver kunne få prøve egne ting .. .

I FINANSDEPARTEMENTET Finansdepartementet har for tiden ledige stillinger for siviløkonomer. Stillingene er varierte og krevende og forutsetter gode faglige kvalifikasjoner. Intervj uer avholdes tirsdag 11.3 ved NHH i regi av næringslivsutvalget.

HOVED$PONSOR

ARTHUR ANDERSEN &(9

1. JO N MO RTEN MELHUS ÆresfUKENsjonæren er kjent for sin helhjertede inn sats i festlige sammenhenger og for sin forkjærlighet for katakombene .. _ Denne forkjærligheten slo ut i fu ll blomst lørdag kve ld, men siden denne vandring i mellom NHH's rørsystem er strengt forbudt, må tte Jon Morten straffes.

BKSF støtter sosialistene BKSF vil nå gjøre et forsøk på få liv i Norsk Student Un ion (NSU). Det var høyst på tide. « N ytt NSU » heter kampanje n som de har satt igang_Om de lyk kes tviler vi i Liberalistisk Student Forening meget sterkt på. Dette er fordi sosialistene er for sterke i NSU. Protesten mot sosialistene's vanskjøtsel av NSU , må komme utenfra hvis protesten skal ha noe virkning. Det som overrasker oss mest i LSF, er hvor dårlig BKSF er orientert om N SU 's semester rapporter. BLa. at NSU er et sosialistisk organisasjon . studentpolitisk NSU mener at studentene's dårlige kår, skyldes veldig mye den politikken som er blitt ført av Høyre regjeringen. Disse opplysningene er hentet fra semesterrapportene for høsten -84 og våren -85. Hvis jeg ikke tar feil , så tilhører BKSF Høyre's studentorgan isasjon .

BKSF sier at de er uenig m ye av det som NSU står for. Men hvordan kan BKSF støtte en organisasjon som gir Høyre skyl den for at studentene har det så «e lendig»! ? Hvis BKSF hadde vært så veldig opptatt med å få redusert sosialistene's dominans på uni versitetet, hadde man for lengst valgt en helt annen linje overfor NSU . BKSF er i rea liteten valgt en helt annen linje o verfo r NS U. BKSF er i realiteten nikkedukke for sosialistene i NSU _(U tspillet om fri innvandring, og støtten til NSU's renteaksjon viser dette klart Og tvdelig.) Det er litt tragisk at det er bare Liberalistiske Student Forening som tør å ta en fight med sosiali stene. BKSF er for stokk konservative til å tørre og gjøre dette! Vennlig hilsen Christian Halle Liberalistiske Student Forening

~---------------------------,

X Revisjon

I I

(!J

Zo Lt'l

Co:;: Zz:

-I

Cl)

c.~

« >

~ > <t;

a: . . :J

Skatterådgivning

CI)

o C

Lt'l

Konsulentvirksomhet

~ ~

.'-;

~ C!)

a; _'.!. U)

SO"

a: .....,

....:J

OSLO • STAVANGER • BERG EN • TRONDHEIM

'-'

'J)

'1) --<

-C

a; E

. '-;

.. ..

r.tl

;...,

--'

o. o. O

o::;

> te:: z:

E-<

c::; <l:

'lJ

o..

E-<

CIl

E-<

er.

o..

E-<

....:J ::;) ~

et: ~