K7 Bulletin nr 14 - høsten 1986 by NHH Alumni

....

•

". ' ... .....

FotsoPP i · BIll. 5

dusjen pa

·Alrekl

NNH-sludenl li penger hjemmeIra Hvem er egentlig disse NHH-studentene? Her later de som de er en slags studentenes overklasse - jobber får de også, overklassebarna - men STUDVERST kan i dette nummeret avsløre at alt ikke står til som det burde der ute i Breiviken: En NHH-student ble fodeden iakttatt i køen på en av byens banker da hun hevet en sjekk på kr. 1.500! Fra sin far!! Med dette skulle det engang for alle være bevist at NHH består aven gjeng snørrhovne pappagutter og mammadalter. Les alt om avsløringen, og hvordan vi klarte å få BA til å trykke en helside om den på Side 16

Krisa er eil laklum:

Krise lUr IAlB (VO .:Side 10

SSF inn i DAK Ulan IAlB 'i I SSF har i heile høst med lite hell gått til åtak på RFF for deira handsaming av lATE. Heller ikkje i DAK har d~i forvorpne «sosialdemokratane» hal de seg for gode til spreiing av usemje i den sosialistiske

rørsla på UiB. Ikkje sidan kvinnekonkurransen har me opplevd liknande. - Krisa er no eit nedslåande faktum, seier ein nedbroten med samstundes oppglødd pamp til STUDVERST. -

...

1600

spørre· Skjema i POslenl Side 5

Det er lite nytt, men samstundes originalt. Krisa trampar med tunge føter gjennom NSU no, og renovasjonen går i dass. Les meir på side 12

POlRisk aVSlag

Side 3

.. r

.•

HAPPY X.MAS, WAR IS OVER (?)

I_BULLEI

GOD JUL Juletiden er for de fleste nænnest synonymt med fred. Julefred. Kon- prinsippet. En annen er den holdning vi viser overfor våre omgivelflikter feies under teppet og skillelinjer dekkes til. Familiens lune skjød ser og våre medmennesker i videste forstand. Debatten omkring boibryter ned de gamle isfrontene. I alle fall for en stund. Direktørens kott av de bedrifter som handler med Sør-Afrika virket klargjørende tale på det årlige julebordet tvinger frem en tåre i øyekroken på selv med hensyn til hvilke skillelinjer som løper gjennom miljøet. Det var den mest innbitte klubbformann. Glemt er det at mens direktøren skal , et spørsmål om å velge side. Dessverre valgte de fleste seg selv. Det på sildefrokost i Frimurerlosjen, skal arbeideren på åtte-skiftet. For levnet liten tvil og liten ære. å finansiere inngngsbilletten til en slik frokost. Selv stortingsrepresenVårt julebudskap blir derfor: La ikke den kløft som eksisterer snø tantene faller hverandre om halsen. Hanna og Kåre. Ingen tenker lentil! Debatten omkring Sør-Afrika er i ferd med å miste sitt perspektiv ger på Nicaragua, på Etiopia, på eller Ronald. Forsoning. Av mellom kopper med kaffe og en stadig forskyvning av premissene for alle borgerlige oppheng må julefreden være det som er sterkest befe- den. Samtidig senker den omtalte julefreden seg. La derfor de komstet i folkesjelen . mende uker, innspunnet i familiens balsamerende nett eller ikke, stå Dette slør av betinget fordragelighet legger seg også over vår egen i selvransakelsens tegn. Studenterforening og vårt eget miljø. Som snø faller det og dekker Julen gir nuk av tid til ettertanke, samtidig som høyskolemiljøet groper og forhøyninger, slik at vi kan spise grøt og drikke gløgg sam- blir mer perifert. A vstanden gir andre perspektiver. Høyskolens kveltidig som vi berømmer våre motstandere for kritisk saklighet. Det er ningsmekanismer har mistet sin effekt. Ingen påtvunget konversasjon tid for tilbakeblikk, med det vanlige svulstige ordgyteri og ufarliggjø- eller høflighet. Ingen redsel for paria-stempelet. Ingen hundeblikk som rende penselstrøk i rosenrødt skjær. Vi takker for oss! Vi takker de- gjør det vanskelig å slå. Bare en stille ettertenksomhet som gjør det re! Engasjementet har gledet! mulig å definere hvem som står hvor. Under denne imbesilitetens kappe skjuler det seg imidlertid lik som fløt opp til overflaten i det semesteret som nettopp har passert. HøDe russiske opposisjonelle som holdt til i St. Petersburg rundt 1910, sten 1986 vil i all ettertid stå som den høst da den holdningsløse opphadde som prinsipp aldri å hilse på personer de ikke hadde noe tilovers ortunismen med all tydelighet manifesterte seg på Norges Handels- for. Dette bunnet dels i at de nektet å utføre tvangsmessige ritualer, høyskole. Disse strømningene i miljøet hadde nok eksistert like lenge men også i at de ønsket å bevare en viss distanse til sine motstandere. som selve Høyskolen. Med andre ord feiret også den systematiske makEn følelsesmessig oppmyking eller tilknytning ville virke tilslørende simering av egennytten sitt 50-års jubileum i år. Men aldri har de lig- for de motsetninger som eksisterte. For at det en gang skulle være get så klart oppe i dagen som nå. mulig å gjennomføre forbedringer var det viktig å ha skillelinjene klart En side av saken er de tildragelser enkelte gjør overfor sine med- foran seg. Både som et incitament til selv å gjøre noe, og som et tolstudenter. Det rammer bare oss selv. Vi kan vel tåle tapet, men ikke kningsparameter for andres handlinger. La dette være våre siste ord.

Cl: W

.-.J

Høyskolen for kritisk journalistikk

tt-

0.. ,

Kritikk for kritikkens egen skyld er viktig, og dette faller mange tungt for brystet. Undersøkelser av folks holdninger til pressen viser både at journalister er den minst troverdige yrkesgruppe, og at folk ,yns det står alt for mye trist og leit i pressen. Det samme gjelder for,åvidt TV, hvor hyggeprogrammet «Norge Rundt» har den høyeste ratingen. Men det er forbannet kjedelig å fly rundt og klappe folk på skulderen, særlig hvis 'noe av oppgaven skal være å ivareta den offentlige kritikk av hvordan personer som forvalter lover og felles ressurser oppfører seg. Kritikk for kritikkens egen skyld er viktig fordi folk skyver alt som ikke harmonerer med deres innstillinger unna i utgangspunktet. Det må kraftig sky.ts til, eller stor forføringskunst, for å få en høyremann til å se noe galt ved Høyre. Helst vil han si opp abonnementet hvis avisa skriver for mye stygt om det han tror på. Det må skrives mye rasende kritikk om bare en brøkdel av det som er galt skal komme fram , og bli rettet på. Hvis du har en gitt, tilmålt plass til disposisjon, ville du brukt den til å fremme status quo (ros) eller til å kritisere det som fremdeles er galt? Vi forutsetter at folk oppfører seg bra, at de har et minstemål av borgerlig oppdragelse og en viss evne til å tilegne seg skriftlig infor. masjon. Ellers hadde det ikke vært noen vits i å skrive. Vi forutsetter at folk kan lese mellom linjene, og vi skriver mye mellom linjene fordi det aldri finnes tomrom mellom dem i alle fall . I Aftenposten legger journalistene sin forsofne harmonimodell igjen mellom sine lin-

jer: Alle konflikter kommer av mangel på informasjon, interessemotsetninger finnes ikke. Vi mener ingenting. Vi refererer. Vi velger ut objektive biter av virkeligheten, fordi vi selv er objektive. Vi vinkler ikke stoffet. Vi skriver ikke mellom linjene. På samme måte som ingen strategi også innebærer et valg, finnes det ikke uvinklede reportasjer, eller skrift som er tom mellom linjene. Dette er banal viten. Vi trenger en mye hardere presse i Norge. Korrupsjonen florerer overalt hvor det er grobunn for den, men norsk presse gidder knapt å lete. (I omtrent alle land unntatt Norge er det for eksempel avslørt korrupsjon i forbindelse med offentlige byggearbeider - er vi virkelig så snille og gode akkurat her i Norge?). Vi trenger en kultur hvor kritikk har bedre vilkår, en presse hvor journalistene kan si rett ut til intervjuobjektene at «jeg tror ikke et ord av hva du sier», hvor folks motiver kan trekkes i tvil sammen med deres intelligens og moral. Vi tåler det, og det vil bli trivelig. Det vil bli et mer gjennomsiktlig samfunn, et samfunn hvor det vil være lettere å gjennomføre ting. Og jeg tror ikke det vil føre til rekrutteringsproblemer. Denne journalistikken kommer i stadig sterkere gard. Den blomstrer på grunn aven spesiell erkjennelse: Den som skriver har liten innflytelse på hva leseren får ut av budskapet. Nye skarer med bedre utdannede lesere vil bli flinkere til å tolke det de leser. Det har. ikke lenger noen hensikt å forsøke å lure dem med klamme forsøk på objektivitet.

IIIIJBULLEI

NHH-GOLF UTEN KØLLER TIL VAREN

Selv ikke julegløggen gav lise for sårede sjeler:

Forenin~møtet Foreningsmøtet sist tors· dag ble for denne redaksjon en heller besk affære. BUL· LEs inntrengende og velbe· grunnede forespørsel om støt· te til utgivelse av det nummer du nå holder i hånden, falt på stengrunn. Som om ikke det var nok, gav den etterfølgende gløggservering intet annet enn en velfylt mage. Alkoho· len må ha «fordampet» før den kom så langt som til gløgg·gryten. Etter semeste· rets siste kveld i sandkassen satt vi tilbake uten leketøy og med brustne illusjoner. Nok en gang. Allerede innledningen av denne seansen bar bud om at noe var i gjære. Kl. 18.30, det tidspunkt foreningsmøtet var stipulert til å begynne, strømmet skjærende ju· lesalmer ut av Klubbens discoan legg. Møteledelsen var ikke å se. For de personlige hedningene som var tilstede i salen fortonet denne ventetiden akkompagnert av Landstads reviderte seg som særdeles pinefull. Ved neste . korsvei bør en ta tilbørlig hensyn til de som tross alt har et livssyn, og ikke åpenlyst provosere med gamle skjelett fra før århundreskiftet. Ti minutter forsinket kom julemøtet omsider i gang. Gløggen glimret med sitt fravær, og stadig kunne en observere gamle foreningstravere som måtte spasere en tur ut på gangen for å finne ut hvor den ble av. Gjentatte forsikringer fra baren bidro bare i liten grad til å dempe den frykt og spenning som etterhvert stod å lese i ansiktene rundt bordene. Formann Astrid varden første til å gripe ordet, og hun kunne redegjøre for at tyveribølgen på NHH ikke på noen måte er et forbigående fenomen. Kontormateriell forsvinner stadig fra forenin gens kontorer, og Spektrums stiftemaskin er foreløpig den siste i en lang rekke av diverse kontorrekvisita som finner veien opp til Hatleberg ved hjelp aven stresskoffert. Hvordan det har seg med den forsvunnede permen tilhørende det tidligere kjernestyret Vita, er mer usikkert. Har beregnende og fremmelige studenter stjålet permen for senere å kunne benytte seg av den til utpressing? Eller skjuler det seg ubehagelige opplysninger i den aven slik karakter at det eneste reelle alternativet var en fyrstikk?

Ettertenksom, skrapende med føttene , gjorde forsamlingen seg klar til høstens andre budsjettdebatt, denne gang i regi av Svada. Schanke holdt først en kort appell der han oppfordret samtlige potensielle debattanter til å vise måtehold , dvs. at man i det alt vesentlige holdt seg til de store linjene. Skuffelsen seg inn over bordene, - er ingenting lenger hellig? Skal man ikke engang krangle om NUs portoutgifter? Når Martin så tok frem en plansje med oversikt over foreningens fremtidige inntekter, var nederlaget et faktum. Den viste at vi i de kommende år vil vasse i pen ger. Exit «Dette har vi ikke råd ti l»-argumenter. Ribbet satt de tilbake, de gamle hederskronede foreningsrevisorer . imidlertid kom Svada inn med hånden utstrakt, i velkjent pampestil hadde en ikke funnet å kunne godkjenne idrettsutvalgets forslag til budsjett. Det var beskåret med den astronomiske sum av kr. 4.210,-, et betydelig beløp i et semester der Symposiet nok vil bidra med rundt en halv million enten de innrømmer det eller ei. I tillegg hadde enkelte av de tilstedeværende sett seg leie på at Foreningen til stadighet må bekoste både fotballer og drakter til skolens forskjellige lag. En samlet draktplan ble etterlyst, og Rådet fulgte således opp BULLEs forslag om å utarbeide en franke. ringsplan for NHHS fra et par nummer tilbake. Det var forsåvidt greit nok at ballene raskt ble slitt ut på f.eks . en grusbane, men hva med en oversikt, siik at forbruket kan følges med argusøyne a v NHHS' aldri · hvilende voktere? Skal hver håndballspiller kanskje få ny ball hvert semester? Dessuten gjennomførte vi aerobicstrening på bare gulvflaten for to år siden, og nå skal det plutselig kjøpes inn matter? Opp og ned, opp og ned, våre kommende ledere, Svada, viste ved denne og også senere opptredener lenger ut i møtet, at eventuelle skeptikere har lite el ler intet å frykte . Kontinuiteten vil bli ivaretatt, de bekymrede miner og det seriøse prinsipprytteri vil også i fremtiden være den måten selv de minste bagateller blir møtt på. Voteringsresultatet viste selvfølgelig at nær 2/3 støttet idrettsutvalget. Så kunne de puste lettet ut, alle de joggedraktbekledde sunnhetsapostlene som befolket de bakre benkeradene. Det ble råd med

Id.rettshater Preben Svendssen gikk Idrettsutvalget virkelig inn på klingen da han etterlyste et parti Polohjelmer som ble innkjøpt i 1981.

Budsjettsjef Geir Fuglem, Svada, idet han meddeler Foreningsmø· tet at det heller ikke i år kan gis økonomisk støtte til innkjøp av firer·bob. både nye orienteringsposter og nye kart til våren. Rettferdig var det, for hva ville vel Symposiet sagt om Foreningen trakk tilbake sin støtte til kjøp av slips? Hva ville Rådet ha sagt dersom de ikke lenger fikk telefonsubsidier? Ellers var det å merke seg at telefonutgiftene både for Kjernestyret og NHHS som helhet har blitt firedoblet i forhold til budsjettet for våren 1986. Det må være den økende eksternprofileringen som ligger bak en slik kostnadseksplosjon. Telefoner for 100.000 pr. semester! Dyrere vil det nok bli når Hugo & Co. vil telefonere verden rundt for om mulig å chartre en passende båt til den såkalte «Lofotekskursjonem>. På den annen side må vel tallene også skjule de tilsnikelser som foregår med hensyn til å benytte seg av Foreningens mange apparater. Som kjent ligger svinnet på rundt 20.000 i semesteret. Har Svada tatt hensyn til at denne sekkeposten har vist en sterkt voksende tendens det siste året, eller har en simpelthen tatt utgangspunkt i de historiske kostnader? BULLE er tilbøyelig til å tro det siste. Imidlertid må det være riktig å justere totalbeløpet opp, det er liten grunn til å tro at tyveribølgen på Høyskolen er avtagende. Jfr. Formannens ord innledningsvis. Det må være et mål å tilstrebe mest mulig realisme i et budsjett, også når denne virkelighet dreier seg or.} vår tilbøyelighet til å stjele fra hverandre. I lengden vil NHHS tape på å stikke fakta under stolen. Big Business Band meldte seg ut av Foreningen til stor applaus. I vrige rockere, korrekt iført frakk og en flaske pils, godtet seg åpenlyst da en lanserte teorien om at Storbandet ikke I{!nger ville bli å høre på skplen i helgene. Lange netter kjemisk renset for gamle korpsmusikanter! Men hvor ble det av gløggen? Neste post på programmet var «Lofotekskursjonen», forøvrig behørig omtalt i forrige utgave av BULLE. Det var tydelig at flere enn en hadde oppfattet vårt

et lyskespark

Anne Egeberg lurte på hvordan Ori;nteringsgruppa skulle finne frem i skogen dersom det ikke ble gitt bevilgninger til kart. oppslag som en spøk, idet en for- nyvalgt ordfører i Rådet, Sivert undret mumling lød over forsamM. Falkeid, holder sin tiltredelselingen da Hugo og Schanke tro- stale, samt hilser alle foreldre en ned på podiet, komplett med et riktig god jul på den andre. Vi Nord-Norge kart i bakgrunnen. . som hadde planlagt å nummereDe nevnte herrer etterlyste et par re og signere hvert eneste eksem deltagere til en arrangementsko- plar. Ingenting av dette var len mite der de naturlig nok hadde ger mulig å gjennomføre, takket besatt to plasser selv. I løpet av være en samling åndelige puritakvelden meldte det seg over tyve nere som vokter på FGfeningens interessenter, så det dreier seg ik· pengesekk som om det skulle ha ke lenger om noen tom trussel vært deres egen dyd. De vokter Små fiskevær langs hele kyste~ så godt på den, at de ikke lenger må påregne å bli invadert alleie- kan kjenne at den er fet og overde i mai av tre lystig syngende vektig. kor, et svingende storband et Denne negative holdningen trommende musikkorps, et kob- hos Foreningsmøtet hadde vi til bel med visesangere og revyarti - en viss grad forutsett. A v den ster , en ansamling professorer grunn hadde vi i dagene før vært deriverende i hvite frakker , samt lenket til telefonen dag og natt noen Rådsmedlemmer ivrig ge- mens vi kontaktet våre venner i stikulerende rundt en bærbar ledende posisjoner innen det noroverheadprojektor. . ske næringsliv. Vi er imidlertid svært bitre over å ha blitt tvunget Komiteen for Optimal Romal- til å benytte oss allerede nå av lokering (KORA) bragte inn et kontakter vi ville spare, f.eks. til sus av fordums storhet over For- den kommende Hawaii- ekskureningsmøtet. De la frem trinn 2 i sjonen. Noe har vi dog igjen, deren stadig rullerende romplan . for ligger det heller ingen gramHvis vi bærer bort skap, omrok- mofonplate ved dette julenumkerer på skrivemaskiner, kopie- meret. Men selvoppofrende er vi , ringsmaskiner og datautstyr har i regn og mørke, ved telefon og vi plutselig et nytt kollokvierom. skrivemaskin. Bittert, bittert, bitEt nytt kollokvierom! Da gjør tert ... det lite at bokskapene våre flyttes Så var det slutt for dette semened i kjelleren. Eller at noen må steret, all sanden var helt ut av bære dem ned. Bare så synd at vår lille kasse. Selv hadde vi fått forandringene ikke involverer en del av den over hodet ~ og sand flere parter. Det ville jo ha vært smaker som kjept dårlig. Gleden gøy å leke bytte-kontor-Ieken. var derfor stor da gløggkjelen ble Før vi vet ordet av det har Idrett- båret inn, til oppmuntrende rop. sutvalget tatt over Styrerommet Skuffelsen var desto større da remens Bedriftsspillet er henvist til daksjonens utsendte etter fjorten bomberommet. Og Foreningens kopper ennå ikke kunne rapporkopimaskin er plasert i herregar- tere om merkbare virkninger. Da deroben. Så har vi da ,noe å gjøre. var gryten tom, bortsett fra noen Det er som kjent ikke UKE-se- vassne rosiner. Et raskt blitt ned mester til våren. på bukelJs faretruende forsøk på Debatten omkring bevilgnin- å sprenge bukselinningen gjorde gen til utgivelsen av JULEBUL- at rosinene fikk hvile i fred. LE vakte bitterhet rundt redak- , Spørsmålet som likevel må reises sjonsbordet. Som om vi ikke var er: Hvor ble alkoholen av? Forbitre nok fra før. Alle våre stor- . dampet den før eller etter at den stilte planer falt i grus. Vi som vil- kom opp i kjelen? Har tyveribølle glede våre medstudenter med gen skyllet over oss igjen? Eller et midtsidebilde av redaksjonen i koker adrenalinet hos redaksjonsfarger, helst på silketrykk! Vi medlemmene med en slik- styrke som skulle vedlegge en singelEla- at vanlige rusmidler ikke lenger te hvor'redaksjonen synger kjen- biter på dem? Har bitterhetente og kjære julesanger på en ny nådd uante høyder? Mye kan tymåte på den ene siden, og hvor de på det.

IIIBULI.EI

OM FA AR KAN DERE SØKE JOBBENE UNDER GUTTER!

--4 Noen kommer, noen går osv. For å kompensere for de gamle travere vi hvert seme· ster mister til næringsliv og stat og Gud vet hva, dukker det hver høst opp hundreder av nye ferske sjeler som skal fylle Klubb, kantine, lesesal og verv i årene som kommer. Hvilket inntrykk sitter så førstekullistene igjen med et· ter en høst ved NHH? Bulle fant noen få i kantina sist man· · dag, og tok en prat med 4 av dem. At alle disse er av han· kjønn er beklagelig, men tilfeldig.

pA VEI

har vært lyspunktet så langt. Og det er? . Spansk. (Det er gutten sin det, gliser Hans&Willy for seg selv oppe i blokka).

Miljøet? Virker veldig sosialt. Blir lett litt mye internt NHH kanskje, men dette er jo mye opp til en selv. Bra med litt impulser utenfra også, men engasjementet her virker som sagt stort og positivt. Bergen ? Flott by . Kjenner den litt fra før, ettersom jeg var her ett år i forbindelse med militærtjenesten. Utenomfaglig engasj ement? Noe er det blitt. Spiller volleyball for NHHl, og er ellers blitt medlem a v U-landslaget og den nysta r t ed~ visegruppa.

JOHAN E. GRIMSTAD,

BENT SUNDE, 21 år fra Førde. Vi ytrer ønske om noen korte kommentarer, og starter med det faglige. Forholdsvis kjedelige innføringsfag, må jeg nok si, valgfaget

i~~ ~

22 år fra Råde. Skal vi begynne med Bergen ? Ålreit by, men en by uten sammenheng med noe som helst, dvs. det er ingenting rundt byen å samle på. Bergen er et interessant sted midt i øda! Miljøet? Jeg mener det er et utrolig interessant og kreativt miljø, hvor du samtidig har tid til å se litt lyst på livet, være litt livskunstner. Yeah! Positivt overrasket over miljøet her egentlig - overrasket over at det ikke er så «bli fort ferdig» orientert som jeg trodde. Fagligeinntrykk? Litt tidlig å si noe om - føler at jeg har liten oversikt foreløbig . Antar at dette ikke er det vanske-

ligste semesteret. En ting du kan skrive, er at det innimellom kan være litt stor «sprik» mellom pensum og forelesninger. Og litt utenomfaglig engasjement har det kanskje blitt? Joda , jeg har havnet borti AI ESEC, studentradioen , petrogruppen samt spilt fotball for Atletico Merino!

lavt så langt - jeg spi ller badminton. Thats it! Blir vel mere . utenomfaglige aktiviteter på de fleste etterhvert som ma n blir mer husvarm. Bergen? Helt topp - det jeg har rukket å oppleve av den . M en været da? Været har jeg slett ikke tenkt særlig mye på. Selvsagt trist at det er så mye drittvær, men man forventer jo at det skal regne i Be· rgen .. . Sannsynligvis blir en mer lei av været etter noen år. Bulle bekrefter dette siste, men trøster med at det er vår innimellom.

HAKON VELDE, 20 år fra Arendal. Sd spør vi aeg, HaKon velae, hva er ditt inntrykk av den første høstens fag? Greit nok det meste - omtrent som jeg hadde ventet meg det. Kan i grunnen ikke sette fin geren på noen store pluss eller minus. Miljøet? Virker sabla fint. Jeg hadde da også ventet meg et bra miljø, og det ser da også ut ti l å være utrolig aktivt. Når det gjelder personlig engasjement har jeg ligget helt

BERNHARD N ILSEN, 20 år, Flekkefjord. Og Bernhard har hatt en faglig fin høst? Håper ikke fagene blir så kjedelige fremover - da sl utter jeg. Valgfaget (engelsk) er dog et

ATLANTICA FORSIKRING AlS

pluss,og forresten er vel disse innføringskursene nødvendige også, men som sagt. . . Studentmiljøet?

Veldig bra, men det fører lik som til løfta øyenbryn dersom man ikke er engasjert i en masse allerede første høsten. Det meste virker imidlertid veldig profft, veldig gjennomført, både studium og miljø. Men et engasjementspress er altså følbart helt fra starten? Vel - kanskje bor jeg på en veldig aktiv gang på Hatleberg ... Bergen? Det har blitt mye Hatleberg, Kolst~d&skole, men jeg har da li· kevel sett en del av byen og den har vært vå t, men grei ! A IJslutter altså Bernhard, som benytter anledn ingen til å hilse hjem!

Vi søker

EN KLER E OG B EORE

Atlanticå f orsikring AlS er et ungt og ekspanSIvt for sikringssels kap som 111byr markedet ut radisjone lle og enkle æ sninge r. Selskapet har i le pet aven 3·ars pen ode bygget opp e n p remIeportefølje pa 60 mIll. kroner, og har e n egenkapital pa 23 mIll. kroner Selskapet er i sterk vekst og utvL kler akt IVI nye produklotmader

SIVILØKONO M

Vi søker e tle l energiske og miuallvnke personer som ønsker su,rre utfordnnger og karrieremu1iqheter og som vil være med pa selskapets videre vekst og utvikling mot bersen.

som vil få hovedansvar for oppfølging av rapporteringen Ira våre utenlandske datterselskaper. Arbeidet består i: Oppfølging av månedlige rapporter. Utarbeidelse av konsoliderte regnskap og økonomiske analyse r. Videreutvikl ing av vår økonomistyring mot datterselskapene. I tillegg vil du jobbe med fin ansanalyse og -planlegging. I ditt arbeid vil du benytte IBM-36 og IBM-PC. Rapportering vil foregå på norsk og engel sk. Slik vi ser deg : MOT STA DIG NYE MA Lønnsomet, t rivsel og nytte er over· ordnede mål for oss i TOMRA. Med stor innsats og vilje til å gå nye veier har vi blitt verd ens ledende leveran· dør av system for mottak og kontroll av returemballasje.

BIL OG BAT Vi seker etter en konsulent som vil fa ansvaret for skadebe· handlinoen innenfor sektorene bil 00 bal. Arbeidsoppgavene vil omfalte: - ReQistrering av skader - Vurderino av skyldspørsmil - ~eoppgjer ove rfor ve,ksted 00 kunder - Erstatninsvurderinger.

Vi ønsker stillingen besatt aven person med god allmenn utdannelse. Ytterligere opplysninger fås ved henvendelse til soussjef Svein Crennesby eller til markedssjef Arnfinn fredheim, tlf,; (02) 426322.

Vi eksporterer til15 land og eksportandelen en er 80%. Datterselskaper er etablert i Nederland, Danmark, Tyskland og USA. Vi er nå inne i sluttfasen aven krevende og vanskelig omstillings· prosess i forbindelse med be tyd elig tap på TOMRAs USA engasjement. Vår fokus for 1987 vil være salg i Europa. tdag er vi vel 75 ansatte i Asker. TOMRA er en moderne bedrift med stimulerende arbeidsmiljø og gode tekniske hjelpemidler.

VIKTIG STILLING I Vi ser på denne funksjonen som en meget viktig del av vår kundeservice. og seker en aktiv 09 utadvendt person som vil serge for at våre kunder og klienter får en hyggelig 00 effektiv

vAR KUNDESERVICE I roligere perioder vil det bli noe kontorarbeid. Ønsker du flere opplysninge r kan du ringe Marianne Fossum Dubois, tlf. (02) 42 63 22.

service.

Vi tilbyr interesw:'te 00 utviklende stillinger i en . fleksibel 09 handlekraftig organisasjon, med høy servicegrad 00 kOl1e beslutningsveier. VI tilbyr mE!get (Jode betingelser. fumaet holder til i modeme lokaler ved Ridhuset. Skriftlig søknad send~ til Atlanliea f orsikring AlS, fndtjof Nansens plass S, Postboks 1798 Vika, 0122 Oslo l.

TOMM

- Du er selvstendig og kreativ, men samtidig samarb eidsvillig med godt humør. Du liker å jobbe med reg nskap og EDB , og du må beh erske eng elsk. Vi kan ti lby deg: Gode sosiale forhold. Et spennende og internasjonalt miljø. Noe reising må påregnes. Konkurransedyktige lønnsbetingelser.

Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til Økonomidirektør Svein Jacobsen eller Controller Helge Nerland. TIl. 02-78 92 60

Søknad med attestkopier sendes til: TOMRA SYSTEMS AlS Postboks 278 1371 ASKER Konvolutt merkes "Siviløkonom".

ø BULLEI

BEDRE BALANSE GIR STØDIGERE NEDSLAG

Spektrum:

BEDRE REGNS . RU' lIN ER, ELLERS ER ALT pA GANG Etter et meget vellykket julemøte - Spektrums siste offentlige fremtreden i Foreningen - samlet vi de svarte og hvite til oppsummering i Klubben. Rundt oss ryddet utkommanderte 1. kullister sammen restene av gløgg og grøt, struttende av stolthetog selvtillit var Spektrum. Som markedsførte seg som en «broget forsamling» under vårens valg - derav navnet - men som siden knapt har vært til å se forskjell på. Har dere fått gjennom det dere ville i høst? Hans Petter: Vi har ihvertfall påbegynt tingene . Astrid: Og det er mange her som kan følge opp etterpå. Martin: Hvis jeg skal værehelt ærlig, så er jeg fornøyd . Vi har hatt gjennomsnittlig 150 mennesker på Foreningsmøtet - for første gang på lenge har alle møtene vært vedtaksdyktige. Line Beate: Og så har vi vekket en kostnadsbevissthet Foreningen. Sjur: Vi har fått bedre økonomisk styring, regnskape t er lagt på ,P~ med ko ntoplan etter no rsk standard ... Martin: Og vi har postert løpende ... Sjur: Alle underutvalg unntatt KKU var ajour pr. 31/10, og vi vil kunne legge fremet rekordtidlig regnskap . . . Line Beate: Og vi vil forsøke med en bedre balanseoppstilling istedet for den vi har nå, hvor bare tilfeldige eiendeler er aktivert. Martin: Men det avhenger litt av hvilket prinsipp VITA villegge ti l grunn for sitt regnskap.

A lt er velog bra. Men det er da ingen sommerker noe til slike reformer? Martin: Men det at rutinene b lir bedre, gjør at man lettere holder oversikten. Dette gjør det enklere med en generell debatt hvor alle kan være med. I motsetning til nå, hvor en rekke detaljer blir diskutert.

Andre saker? Hans Petter: Etter å ha blitt diskutert blant studentene i man. ge år, har endelig saken om en oppsplitting av Samskipnaden kommet på dagsorden i Samskipnadens styre. Vi har fått bevilget penger for at konsulenter skal se på saken. Ellers har nok den studentpoli tiske aktiviteten vært for lav. Saker som Sør-Afrika-debatten er vitamininnsprøytningp.r for den politiske aktiviteten. Vi skulle hatt flere kontroversielle saker. Martin: Selv om kanskje Foreningsmøtet ikke er det riktige forum for temaer som ikke har med studentsaker å gjøre .. .

Har dere vært nedsyltet i kontorarbeide, slik mange har inntrykk av? Sjur: Nei, vil har kommet ned på et passelig nivå.

Martin: Det er ikke riktig at det har vært så mye arbeid med utlån av telefon, sakser og tusjer. Vi har tross alt bare hatt to timer kontortid hver i uka hvor dette har vært fremtredende oppgaverr, og selv har jeg hatt tid til å lese sakspapirer og fag ...

Sjur: Vi har klart å bruke tiden til mer strategiske ting. F.eks. i romfordelingssaken. Her har det vært en klart positiv utvikling overfor administrasjonen - fra noe som kunne ligne' motvilje 'til positiv tillit. Derfor var det nesten synd med den romhistorien dere trykket i forrige nummer den var foreldet. Vi har et mye bedre samarbeid nå. Er det ikke et nederlag at man ennå ikke har kommet frem til noen beslutninger hva gjelder romfordelingen ? Sjur. Forutsetningene endrer seg hele tiden . Vi har stadig blitt konfrontert med nye, langsiktige forslag, og det har tatt tid å få oversikt. Nei, jeg sy nes ikke det er noe nederlag. De samme menneskene kommer i stor grad til å jobbe videre med saken, slik at vi slipper de vanlige overgangsvans kelighetene.

Kommer det nye arealer til Foreningen? "'Sjur: Vi foreslår igjen å flytte Studia ut, og nå har vi et beretti get håp om at det skal lykkes. NHH har også fått klarsignal om å leie 2000 nye kvadratmetre på Merino, og noe av dette har vi blitt stilt i utsikt. Det skjer i tilfelle i 87/88 , og vi bøar være så tålmodige at vi ka n vente inntil da. Dessuten kommer det nye utspill om nybygg - det vil kanskje stå ferdig tidligst om tre-fire år. Men så lenge vil vi ikke vente.

Dere, og særlig Hugo, harogså hatt harde tak med sponsorarkivet i høst? Hugo: Jeg har lært litt om hvi lke ho ldninger som ligger i deler av Foreningen. Var nok l it~ naiv til å begynne med - sponsingen er umulig å koordinere. I realiteten er sponsearkivet nedlagt.

Skjer det noe på fag-fronten, Martin ? Martin: Vi har et utrolig bra

Spektrum synes de har gjort en god jobb i høst, og den var slettes ikke verst, synes BULLE. Selv om pamper er og blir pamper, mener B ULLE. . ropa til et politisk seminar i dagene før Symposiet. Vi håper å kunne få noen av foredragsholderne herfra til å delta. Det skal være et bidrag til å plassere NHH på europakartet.

Dette var langtfra alt vi snak-ket med Spektrum om. Line Beate var feks. opptatt av lederkrisen i NHHS, noe Martin mente

Teknisk gruppe:

kunne komme av overdrevenfokusering på administrasjonen av saksbeholdningen og BULLE mente kanskje kunne skyldes at deforskjellige styrer tilsynelatende i allefallfå r utrettet lite som er synligfor den vanlige student. Sjur og Hans Petter sa de gjerne skulle ha tatt gjenvalg, noe som forbød seg selv, da sjef Gi-

skegjerde er ferdig og skal til Kenya. Alle var fornøyde medfør}tekullsuken. Alle var enige om at det hadde vært kjempegøy å sitte i Styret, ikke minst fordi de har hatt det morsomt seg imellom. Etter Consentus, Vita og Spektrum kommer Svada. Så vet vi hva vifår.

SUSER AVGÅRDE

« Vi går jo ikke akkurat på noen inge-

niørskole, men vi gjør så godt vi kan!» Leder i Teknisk Gruppe (TG), Hans Petter Lønning, har blitt trukket inn på Bullerommet for å gi massene en dråpe informasjon om TGs liv&virke, og åpner kledelig(?) beskjedent. Kan vi språket? Kjenner vi kulturen? Har vi kompetansen? Equaliser DUAL MXR, ADYTON PA 400, kraftspindel AVAB SP 63-4/16_ Her hjelper det ikke å kunne derivere med en hånd på ryggen og beinet i fatle_ Høyskolen for handel og teknikk. TG er blit(støttegruppen alle har gjort seg avhengige av, enten de arrangerer kulturaftener, valgshow, petro høringer eller foreningsmøter.Alle trenger en kabel. De usynlige nødvendige. Alle arrangementer blir stadig proffere på NHH_ Alle klager hvis lys og lyd svikter, forhåpentligvis husker vi å rose hvis alt funker også. Dette siste skjer stadig oftere. TG har nemlig såvidt vi legmenn kan forstå d .~ siste årene blitt stadig bedre til å bruke en stadig fetere utstyrsmengde. Tekniske finurligheter er vel gresk for de fleste av oss vanlige dødelige, men tall forstår vi oss på, og Hans Petter Lønning: . Verdien av foreningens tekniske utstyr må vel etterhvert begynne å bli betydelig?

forhold til høyblokka - bedre enn til studentene. Vi har jobbet med byggesaken, med en eventuell forandring av Høyere A vdeling, og med 2. avdeling. Det er nå stemning i Høyblokka for å innføre karakterer på 2. avdeling. Dessuten ser det ut til at det går mot mindre valgfrihet innen det enkelte særområde. Til gjengjeld får man antakelig flere særområder. Dette arbeidet tar forøvrig endel tid. 10-15 timer i uken går med til møtevirksomhet , kanskje på bekostning av intern informaJoda, vi sitter nå på utstyr for noe sjon til studentene. , i nærheten av 550.000,- kroner, og Så må Astrid også få skryte litt da har jeg ikke tatt med alt videoutav seg selv: styret og discoanlegget i Klubben . Astrid: Etter scenarioet har vi Pene summer. fått en henvendelse fra NRK, Og dette tør vi å la økonomistusom gjerne vil sende vårt opplegg denter bruke og vedlikeholde? Vi går jo ikke på noen ingeniørspå TV. Ellers har vi jobbet med «Project Europe» - et opplegg kole, men vi gjør så godt vi kan. Det hvor vi har tenkt å invitere folk viser seg som regel å være bra nok. Personell? Intern opplæring? Hva fra handelshøysksoler ·i hele Eu-

kan folk fra før? Bakgrunn og kunnskap varierer, men man finner fram etterhvert. Noen har selvsagt litt peiling fra før - litt ingeniørutdannelse kanskje. Andre igjen er rene entusiaster som digger musikk og som kanskje har sysla med litt discotekkjøring o.l., pluss at mange også kan tenke seg å jobbe med oss fordi det ryktes at vi har et bra miljø.

Ja, miljøet er bra? Akkurat nå er det en veldig bra gjeng! Vi er mellom 10 og 13 perso· ner som jobber aktivt og som er på våre ukentlige møter. Her legger vi opp kommende ukes program og tar opp mer generelle saker. For tida ser det ikke ut til å være noe problem å skaffe nok av bra folk til å jobbe i TG, men vi velger å holde oss på den bemanninga vi har en stund framover.

Motivasjonen for å jobbe i TG? Et bra miljø er selvsagt en helt nødvendig forutsetning for at det skal bli noen innsats. I tillegg er vi jo timelønnet på de arrangementene som ikke er direkte arbeid for fore· ningen. Det blir jo mye helgejobbing blant annet, og da er det klart at en femtilapp i timen er en vesentlig motivasjonsfaktor. Ellers har vi også ordna oss til med en liten «hybel» inne i buretlbuken/lageret (kjært barn . osv.). Et kjøleskap, en slitt sofa og et stereoanlegg - mer skal det ikke til før en liten tekniker trives.

Det er ingen førtidspensjonerin ger på gang pga. ødelagte rygger el. I. ?

Aktiviteten i høst? Travelt! 3x studentnattkroer, in · ternaften, kulturaftenen under jubileet, valgshow , fredagsarrangemen ter i Klubben + masse arrangementer i regi av interessegruppene. Et røft anslag er at vi har jobba ca . 250 timer, hvorav mellom 40 og 50% er med lønn . Det jeg personlig synes er litt kult, er at du gjennom TG kommer litt inn på livet til mange av de som opptrer i løpet av semesteret. Ser, hører og lærer hva som skjer på scenesida og får med deg en del erfaringer du aldri vil kunne lese deg til i pensum. Mor· somt! Elleers kommer du jo i kontakt med alle grupperingene her på berget - selv det minste møte skal jo ha en mikrofon etterhvert. Tror jeg er på nikk med 75% av skolen pga. teknisk gruppe!

Problemer akkurat nå? Nei , faktisk ikke noen uoverkom · melige. Vi suser avgårde alle mann · og kvinner! Det eneste evig tilbakevendende problemet vi aldri kan få presisert grundig nok overfor arrangører som trenger oss, er rett og slett: Si fra i tide! Gjerne mer enn fem minutter før du trenger assistanse!

Nye prosjekter · investeringsdrømmer? Vi snuser på en ny lysbom og også på muligheten av å få et gammelt lydbudsjett gjennom. Ellers er det ingen major investeringer i overskuelig framtid.

Avslutningsvis? Det er klart at det kan bli mye slaHva annet enn GOD JUL FRA veiarbeid og bæring, men jeg kjenner TEKNISK GRUPPE! Rot dere nå ikke til noen alvorlige «yrkesskabort koblingene til der», selv om det kan bli mange tun- . ikke juletrelysene! ge løft.

ENTUSIASTISKE TILLITSVALGTE •..

Ny A U-representant Sindre Ftnnes: o

-NI II I rna Sindre Finnes er en førstekuIlist som allerede har markert seg i NHH-miljøet, nå også ved å bli vår faste representant i det øverste studentpolitiske organ i Bergen; AU/NSU_

Du ble valgt inn i A U selv om du egentlig tapte valget - vinneren trakk seg. Hvorfor stilte du opp? - Nei ... muligens som et al-o ternativ til hun andre. Erfaring? Jeg gikk to år ved OH i Molde, og var med på «alt» der, bl.a. i det regionale høyskolestyret. Der er . det en mye mer fleksibel maktstruktur enn her. Blant annet hadde studentene 50% represen tasjon i alle organer. Du skrev i høst et innlegg i BULLE hvor du gikk hardt ut mot direktøren for Universitetet i Bergen. Hvilketgrunnlaghadde du for det, etter bare å ha vært her etpar uker? - Det var dessverre en trykk feil jeg selv har skylden for - det var direktøren for Samskipnaden som var målet for angrepet. Dette bygde i sin tur på inntrykk jeg har fått gjennom å lese aviser, snakke med venner og kjente og

I forbindelse med vår serie høstens tillitsvalgte ser tilbake på seg selv, troppet vi opp på 30-Knops siste mandagsmøte for å la våre venner i coktail· dressene fritt få lov til å skry· te, sutre og synse. I et anfall av etterpåklokskap innser den· ne skribent at det nok hadde vært smartere å trekke en av forsamlingen til side for å få litt struktur på intervjuet. Her snakket nemlig alle i munnen på hverandre hele tiden. Skil· let mellom alvor og ironi ble etterhvert uklart, alle ville si· teres og konklusjonene var mange og forskjellige. At de alle var fornøyde og hadde hatt en bra høst kom etter· hvert tydelig fram. Vi lar en del av kommentarene flø mme på slik de ble hvisket og ropt slik de ble forsøkt nedskrevet. Et stikkord for høsten Victor Sandland? Victor: Kultursatsing! Kulturrevolusjon! Morten Stige: Vi er vel i havn! Halleluja! Morten Amein: Vi kan skryte aven svært variert liste med underholdning. Victor: Vi har holdt det vi har lovet. Alt valgflesket er gjennomført. Kristin Hoff: .. .. også har vi gjort mye mer! Preben Svendsen: Litt lei meg for at køntrifestivalen bare ble på en kveld og ikke en hel helg slik vi drømte om! Kristin: Spesielt gledelig er det at Morten A. har slått igjennom som artist. Victor: Litt tilløp har det vært til at enkelte har utnyttet sin sentrale stilling i KKU til egen profi-

også gjennom hyppige besøk i Bergen. Så nå vil du engasjere deg spesielt i samskipnadssaker? - Jeg kommer til å engasjere meg i alle typer saker. Hva samskipnadssaker angår, går jeg ut fra at våre styremedlemmer kommer til å koordinere mye av dette arbeidet. Har du noen kjepphester? - Et tverrpolitisk NSU. Hva mener du? - At det ihvertfall sitter representanter for våre to største partier i NSU - på alle plan . Idag er det vel mest SV-ere og Høyrefolk som er representert i NSU. Du vil altså at Arbeiderpartiet skalfåjlere inn? - Høyrefolk sitter i NSU sentralt nærmest som gisler idag. Men det er riktig at jeg også gjerne ser flere AP-ere organ isasjonen. Bør NHH få sin egen samskipnad? - Jeg er litt skeptisk til om det vil være teknisk mulig. Ogjeg vet heller ikke om det ellers ville være av det gode. Om NHH isolerer seg enda mer enn idag kan skolen råtne på rot.

•

e råtne på rot

Hvilket forhold tror du du vila få til det sosialistiske jlertallet i AU? - Jeg har samarbeidet med sosialister før - i DHL. Vi fikk til et jævlig bra samarbeid, og idag er denne organisasjonen virkelig slagkraftig. Men ellers håper jeg jo å bli oppfattet som en person, og ikke ' i utgangspunktet som en typisk NHH-er. Der kan kanskje min bakgrunn fra OH hjelpe meg. Jeg er også forferdelig kritisk til miljøet på NHH. Hva er det du er kritisk til? - Først og fremst at så få blir tatt opp. Bare de skoleflinke kommer inn, og det ødelegger miljøet. Vil du være villig til å myke opp noen av dine synspunkter for å få til et godt samarbeide i AU? . - Ja, det tror jeg jeg vil gjøre. Jeg tror også jeg kommer til å sosialisere litt med folk i høyden. Har inntrykk av at vi fra NHH bare har stilt på møtene for så å dra rett hjem igjen ette rpå. Du vil ta og gi? - Mest gi. . Nyvalgt AU/NSU-medlem fra NHH: Sindre Finnes_

30 Knop har fortøyd for godt:

Vel i havn! Halleluja!

Et for nøyd avtroppende KKU 30·Knop samlet på sitt siste mandagsmøte. Ann·Mari Ågotnes var ikke til stede da bildet ble tatt. Påstandene om at Preben Svendsen un gikk å bli påtenget bart ved å bestikke redaksjonen med øl er tatt ut av løse luften. lering, men dette har blitt slått hardt ned på! Morten A: Vel.... Anders Næss: Staben har vært relativt anonym. Administrasjonen har vært mer synlig. (?? Reds. anm .) Det hoies plutselig fra jlere kanter av bordet om hvor fornøyd de er med innstalleringen av det etterhvert mye omtalte kjølerommet. Bulle roser. Victor: Hei, hei - nå er jeg seriøs. Vi er jævlig fornøyd med å ha holdt et høyt og variert niva . på fredagene. Viser, klassisk, jazz, poesi , rock - kvalitet hele veien. Det nikkes rundt bordet. Morten S: Men i stor grad var jo dette kassafiaskoer. Morten A: Men studentnattkroene .. . Vicor: ..... har nok i stor grad subsidiert kulturen ja. Merete Rosmer: (Kasserern')

Det så så bra ut .. . alle de pengene vi har tapt ... fy søren ... En eller annen: Vi har vel ikke tapt. Her oppstår en vill debatt om overskudd og kostnader. Noen er større pessimister enn andre. Optimistne ser ut til å hale iland en knapp seier. M.a.O. minst like stort overskudd som budsjettert? Anders: Vi er det første KKU som har satset på intim lyssetting i Klubben på slutten av semesteret! I tillegg har vi gjennomført pefiodisk og dagelig vedlikehold. Benedicte Bakke: Mange suksesser som følge av utvidelser i sortimentet i baren ... ViIllqtter følger. Tydeligvis er det noe intern humor på gang her. En forvirrende ord veksling omkring temaene sortimentsbredde og uselgelige vinsorter dør etterhvert hen. Preben: Vi vil gjerne takke al-

le de utkommanderte som har møtt! Det har avgjort vært et større problem enn tidligere dette med manglende oppmøte. Morten S: Det har blitt en del turer rundt i kantina på jakt etter frivillige. Mange har nok gjort mer enn sin del. Preben: De som har møtt har stort sett gjort en kjempejobb. Skriv det! Hva 'med det interne miljøet i 30-Knop? Victor: Så bra som det er mulig å få det, den spesielle arbeidssituasjonen tatt i betraktning. Jens Schou·Hansen: Noe dårlig møteledelse på mandagene ... Ovasjoner & knegging. Victor tar selvkritikk, men parerer så: Victor: Preben har fått for mye PR. Vi krever bart og svartsladding på ham dersom dere set- · ter inn bilde av oss! (Akklamasjon) Men alvorlig talt: Vi har hatt det bra!

Anders: Vi kunne tatt bakrusen mere sammen ... Oppsummering? Victor: Vi har vært sn ille, det har vi! Forøvrig kom det frem at de har merket noe de kalte en «utvanning» av oppslutningen in · temt på skolen. Vanskeligere å trekke folk til klubben m.a.o. Derfor er også alle fredagsarran· gementene blitt markedsført ek· stemt. Dette føler de har gått bra og tror at jlere studenter i Bergen nå er bevisst på at det skjer bra ting på NHH. Når det gjelder oversikten over kostnader og inntekter vil de endelige tallene sannsynligvisfortelle at 30-Knop har hatt et meget stort volum på omsetningen. På den annen side har også kostnadene vært betydelige. Kvalitet koster som kjent. Det presiseres videre at det har vært satset mye tid og krefter på markedsføring. Konkurransen har som kjent hardnet til i det bergenske uteliv det siste året. Dessuten mener 30-Knop at det har vært færre rølpepartyer i høst. Anders: Det har vært mindre spying totalt sett, men mere i dusjene isolert sett! Victor: Vi ser vel også kanskje en tendens til at utkledningspartyene er noe på vei ut på NHH. .. Det er i alle fall umulig å arrangere særlig mange av disse i løpet av et semester. (.. men det gjør vel egentlig ikke så mye! Reds. anm) . forøvrig er vi svært fornyd med Bulle i høst når det gjelder omtale og dekningen av våre arrangementer. Redaktøren takker, rødmer og griper hardere om pennen idet han nOt'erer at et samlet 30-Knop avslutter med å ønske vårens KKU «High & Love» lykke til! Bulle slutter seg ti/lykkeønskningene og føyer for egen del til: Takk for innsatsen 30-Knop!

·!IIIIlBUU.E1

•••

ER RIMELIG FORNØYDE

Næringslivsutvalget (NU):

Markedet ikke så godt lenger

Som de fleste andre underutvalg vi snakket med på vår raske runde, var også NU rimelig godt fornøyd med sin egen innsats i høst. Ketil G rasto førte ordet i den gjengen som lå utover gulvet med forskje llige papirer inne på NU-rommet: - Vi har hatt vanlig høy aktivitet med bedriftspresentasjoner og intervjuer. Dessuten har vi arrangert grunderseminar. Også rekrutteringssenteret begynner å bl i kjent blant studentene.

- Det vi prøvde, men ikke fikk til, var et medieseminar. Det skar seg av forskjellige grunner. Norsk økonomi ser ikke så lys ut. og det har også kommetjlere skoler som utdanner siv. øk-er. Hvordan er interessenfor NHH blant bedriftene? - Vi merker at mal kedet ikke er sa god-t lenger. Mer aktiv jobbing nå. Forrige vår henvendte NU seg ikke til noen bedrifter, men nå har vi måttet gå ut og tilby våre tjenester.

64% av studentene får jobb gjennom NU - har NU og NHH fremdeles goodwill næringslivet? - Ja, men det betyr ikke at det er lett f.eks. å sponse. De som kommer på presentasjoner her er tradisjonelle NHH -bedrifter som har kommet år etter år. De hevder at vi har bedre opplegg her enn f.eks. på BI. Men det kan jo også skyldes at rundt 90% av intervjuerne er tidligere studenter herfra.

Fra venstre Ketil Grasto, Jostein Amdal, Kristin Karlsrud og Terje Knutsen (USA-ekskursjonen) som samler trådene etter et aktivt semester.

FaKUtvalget (FU):

-Mangeås Vi treffer F Us avtroppende leder Liv-Wigdis Larssen idet hun er på vei hjem, og klarer å forpurre planene om tidlig middag.

Liv-Wigdis Larssen har sittet to år i FU og snakker seg fort varm både om sine 14 kolleger og om arbeidet. - J eg føler vi har blitt litt mer synlige i miljøet, sier hun til BULLE.

- FU har 15 forskje lige medlem mer som hver har sine oppgaver. Sånn sett er FU 15 fo rskjelli ge ting. Men vi har i høst klart å få igang noen prosjekter Buzan-kurset ble en stor suksess - og flere er i emning. Det ser dessuten ut som om fagkritis k dag skal kom me igang igjen. Vi hadde et fagkritikkmøte i høst om faget markedsføring. - Ellers skjer det ting hele tiden - vi har fått et nytt studiu m, MIB, og siv.øk-studentene har plasser i program utvalget her.

Føler dere dere usynlige i m iljøet? - Ja og nei. Vi er nok relativt usynlige, men når et eller annet ikke fungerer er vi synlige nok . Folk vet hvem vi er og vi får stadig henvendelser fra studenter. Jeg tror det hjalp endel på den in terne markedsføringen a t vi hang opp et bi lde av oss selv på oppslagsta vla. Jeg skulle personlig gjerne sett at det hang bilder også av alle studentpanelene i de forskje ll ige fagene. Vi har mange å skryte av. Er det noe du ikke er fornøyd med. noe dere skulle ha gjort. men ikke fått til? Nei, jeg tror de fleste hadde realistiske forve ntni nger. Vi fikk et prosjekt a vagårde, og jeg har in n-

trykk av at folk er svært inspirerte i FU nå. FU er jo i sin natur et kompromissorgan. Det tar lang tid før vi ser resultater av vårt arbeid . Derfor tror jeg ting som Bu zan -kurset har virket positivt. I tråd med NHH- miljøet ellers , vil folk gjerne se resultater a v arbeidet på kort sikt. Folk jobber veldig bra - det er mange å sk ryte av. __--..-'" - Hvis det kommer noen til meg som vil satse i Foreningen og spør om de skal gå inn i NU eller FU, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville anbefale. I FU kan du tenke selv, du har en dialog meå de som treffer beslutni nger fo r fremtiden, istedet fo r å servere kaffe til næringsli vspa mper.

AlESEC:

Foran skjema, men skulle markert oss bedre Inne på AISECs kontor traff vi Gro Gotteberg, som var travelt opptatt med kontorarbeid i et internasjonalt miljø. Vi gikk rett på sak - pågående som vi er kjent fo r å være - og fisket forsiktig etter eventuelle skuffelser og/eller seire i høstens arbeid.

Gro Golteberg vil ha full utflagging av Stud.NHH.

- Det har vært utrolig tra velt, og vi har lært mye. A v nye prosjekter vil jeg nevne våre sendinger i Studentradioen. Vi har også prøvd å markere oss overfor stud.NHH med ukentlige skriverier i BULLE. Og så har vi startet AAA som står for Aiesec Alumni Assosiation. Det er en fore ning av gamle og nye Aiesecere i Bergen og omegn. Til nytte og hygge - bl.a. for å få litt kritikk.

Hva skyldes denne pågående - Ellers ligger vi foran skjema interne markering -,- dere har jo når det gjelder å kontakte bedrifikke problemer med rekrutterin- ter. Hver prosjektmedarbeider gen til jobbene? kontakter mellom 90 og 100 be- Studentene kjenner oss ba- drifter, og det hele m unner forhåre som utvekslingsorganisasjon. pentligvis ut i rundt 80 praktiVi vil gjerne drive litt PR for alle kantplasser. Men det er nedgangprosjektene som arrangeres i Ai- stider, noe også vi merker. esec' regi verden rundt. Blant an- Vi føler at vi ikke bare skafnet så har Aiesec hatt et Buzan- fer studentene praksisplasser. seminar i Polen, hvor Buzan selv Vi selger også NHH internasjovar til stede. nalt. Hvilken feedback får dere fra folk som har vært ute? Sier Gro Gotteberg. som før vi - Stort sett positiv. Selvfølge- går kommer på at hun må nevne lig er det noen som synes de har . det nye A/ESEC-bladet som skal havnet i en eller annen bakevje, komme ut 3 ganger pr. år. Det ikke fått lov til å gjøre noe fornuf- skal handle om internasjonal tig og ikke blitt fulgt opp lokalt, økonomi. ikkeførst ogfremst om men de fleste kommer hjem med utveksling. og skal deles ut gratis den spesielle gnisten. til studentene.

110

IRlBUILElI

BORDET FANGER

Konsulent - saksbehandler

Til vår organisason søker vi medarbeider med

Vi tilbyrgode lønns- og arbeidsvilkår. Vår or-

høyere økonomisk utdannelse, gjerne med

ganIsasJon

noe praksis fra ennen arbeidsgiverorganisa-

gruppel ivsforsi kring.

sjon, næringsorganisasjon eller med praksis fra personalarbeid. Konsulentens arbeid vil bestå i behandling av saker fra medlemmene, forberedelse av styresaker,

deltakelse

tarifforhandlinger,

utrednings- og utvalgsarbeid, samt økonomiske og · statistiske beregninger i forbindelse med bankansattes lønnsforhold.

har

fri

pensJons-

Vi har et hyggelig arbeidsmiljø i moderne kontorlokaler i Oslo sentrum og er for tiden 9 ansatte. Det er ønskelig med s~arlig tiltredelse. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til adm.direktør Odd A. Mjelde eller kontorsjef Jostein Røsjø, tlf. 41.28.65.

Vi ønsker en medarbeider med engasjement, grundighet og god skriftlig og muntlig formuleringsevne. Vi legger stor vekt på selv-

Søknad sendes snarest til adm.direktør Odd A. Mjelde

stendighet og evne til samarbeid. Vedkom-

FORRETNINGSBANKENES/SPAREBANKENES mende må kunne betjene en PC (IBM XT Lo- - ARBEIDSGIVERFORENING tus), eventuelt etter opplæring. Postboks 9503 Egertorget, 0128 Oslo 1 . • ....,.

-' O>F'~

••

SIVILØKONOM

FINANSANALYTIKER Realia Safe A/S' virksomhet er kjøp, utvikling og salg av andeler i fast eiendom, market making samt salg av andeler i annenhåndsmarkedet.

Finansanalytikeren vil ha ansvar for de økonomiske og finansielle vurderingene av prosjektene til Realia Safe A/S. I tillegg til bred kontaktflate innen finansog privatkundemarkedet legger vi stor vekt på at du: • Har økonomisk/finansiell vurderingsevne • Har analytisk vurderingsevne • Er inspirerende og utadvendt • Ønsker utfordringer og mestrer endringer • Er systematisk i din arbeidsform Vi tilbyr deg et inspirerende og dynamisk arbeidsmiljø i nyoppussede lokaler i Nedre Slottsgate 13 i Oslo sentrum. V~d valg av medarbeidere legger vi stor vekt på høy arbeidskapasitet og evne til å ornsette ideer i rel/ultater. Betingelsene vil vl!'lre gode, med muligheter for ~ eierandel i selskapet. For ytterligere informasjon tar du kontakt med administrerende direktør T or Andr~ Holthe på telefon (02) 42 36 60. Skriftlig søknad sendes snarest til Realia Safe AlS, Nedre Slottsgate 13, 0157 Oslo 1. Alle søknader behandles konfidensielt.

Stillingen hører til ST.Ks sentrale økonomifunksjon og vil bl.a. omfatte: - Resultat-rapportering til konsernledelse. - Avviksanalyse og oppfølging av ST Ks forretningsområder. - Koordinering av plan- og budsjettarbeidet i konsernet. - Videreutvikling av systemer for planlegging, budsjettering og rapportering . - Faglig støtte og hjelp til STKs øvrige økonomifunksjoner. Stillingen krever en person med stdr arbeidskapasitet initia!iv og systeF!1~tisk legning. Det er ønskelig med noe erfaring fra økonomifunkSjon eller revIsJonsfirma, men nyutdannede vil også være aktuelle. . Vi mener at stillingen vil gi interessante uifordringer og verdifull erfaring i et økonomimiljø med høyt profesjonelt nivå. Vi kan tilby fleksibel arbeidstid, gunstig pensjons- og forsikringsordning, lånemuligheter, et godt sosialt miljø og gode muligheter for faglig utvikling. For nærmere opplysninger om stillingen, vennligst ta kontakt med Tore Amundsen , tlf. (02) 63 88 00, linje 8955. Skriftlig søknad merket "ØPR 22", med kopier av vitnemål og attester sendes vår personalavdeling innen 9. desember 1986.

STK er en høyteknologibedrift som gjennom en bevisst utvikling av de . ansattes kunnskapsnivIl. arbeider for Il opprettholde en trygg arbeids· plass med gode fremtidsmuligheter for den enkelte ansatte. Bedriften har ca. 3.200 ansatte med produksjonsenheter spredt over hele/andet.

Postboks 60, Økern, 0508 OSLO 5

I-

I.'

MY LOVE SHE SPEAKS LIKE SILENCE

Efjel1ll1le Det har nOe å gløre med kaoset på kløkkenet og stemmen din som en varm hånd i nakken

Antaeus Du husker Antaeus født Som oss på jorden han Som den himmelJødte A tlas ikke kunne o vervinne, som fikk fornYete kriffer h ver gang kJempen kastet ham tiljorden?

En død myte? Ingen trøst å finne på en misbrUkt, døende klOde? Neppe. Selv den mørkeste Vinterhorisont kan .flamme gYllent, mirakuløst, og myten lever.

Det har med den rotete senga å gjøre H vor du ligger langt nede i kUlingvarslene og mUmler kJemiske formler Det er kroppene våre Min er snart moden f or dYnga Har gått .flere tusen Din er som balsam Et nytt strøk med lakk R ystende er det når idYllen brytes Jeg bryter den og du vill alJ motstand kJemper deg Ut i gatene.

1V.r.M, nov. '86

Jeg rever ikke mine seil i dette været Alle vennen mine er Våte Je$ tenker på hUd

Kattedyrenes hel1ll1lelige

inntogsl1la~j

Pus, smaken av dine klør er ftemdeles like rispende Som en perlende lørr champagne Fremdeles like Sky SOm skogskatter flest vaktsom berøring t skytende rYgg ved den minste kattedyrenes høyere orden av egensindighet mens alle katter PUster stille Pd SilkemYke fJOter kommer de Smygende stillere enn sommerregn fra hemmelige solesteder med brølende hete stener SOm f estning dukker de plutselig oPP rett foran deg på veien Som ånder fra hemmelige rom i en avlåst kJeller

sås t vil om hundemanerer Pus, sannheten på skremte poter er « også sangen om å være fri nothing liff to loose» eller Plutselig å ha noe å miste

Dikt til de snilleste studentene De Sang aldri de gladeste studentersanger de veltet se/? heller i knuste Ø!/laSker de gikk alltid senest fra KlUbben de gikk alltid fUllest hjem de hadde den største Platesamlingen av drømmer hele tiden mens de nervøst tente en sigarett og Speidet etter en bestemt pike og diSkuterte litervis med kq(fe de jikk den mest alkoholinnholdige laUdabilis med tøffe stenansikter går de inn i næringslilJet Jeg hliper de forandrer det Pd rOCkervis Jegåhliper Bruce Springsteen for demonstrere lederSkap engang kommer P6 SYmfJOSiet enge Sdl drømmere. det er rock igjen, er det håp nok for . alle

Rockll(f

I 12

A v Jan Grorud

isst fin nes det et liv etter NHH, sier jeg til meg selv mens svetten perler på min panne. Kreative mennesker som jeg kan få slike anfall av angst foran avgjørende øyeblikk i livet. Som nå . - Selvsagt gjør det det , sier jeg, og holder hardt om Porter's «Competitive Analysis». Den kjennes liksom så håndfast og firkantet trygg mot maven . Rettere sagt mot ribbefettet jeg har klart å spare opp i 31/2 år med Merinositting og kantineføde. Ikke noe ugress for meg, wienerscnitzel og makaroni takk - jeg kaster ikke bort verdifull tid på sq uash eller andre kroppslige utskeielser. Alene stå r jeg på mine 10,3 kvadratmeter av Hatleberg og ser ut mot lysene fra byen. Skyene ligger lavt som vanlig, det ser ut som om stjernene har falt ned på bakken. - The Sky is the limit, roper jeg til tonene fra Frank Sinatra og leker en stund at det er Los Angeles, Las Vegas eller til nød Oslo (sett fra Holmenkollåsen selvfølgelig, hvor ellers?) jeg skuer utover. Hvilke storslagne tanker fyller vel ikke mitt sinn . Kreativitet er viktig, repeterer jeg mens jeg tar enda en liten sipp av min Chivas - nok et uttrykk for min klassiske dannelse.

Her kommer rapport fra Eugene, en flat by med symmetriske gater. 150.000 innbyggere og mye regn ... visstnok, hittil har det imidlertid vært mest sol. University of Oregon ligger ca. 10 minutter fra sentrum og er omgitt av et nydelig campus. Masse trær og store plener. Sistnevnte egner seg ypperlig for soling, noe jeg personlig har testet. Overalt finnes små barer og cafeer. Disse benyttes ikke bare til prating og spising, menogså lesing. Topp sosialt!! Mye morsommere enn å lese på hybelen. Hybel er forøvrig et kapittel for seg, iallfall hvis du bor på dorm. De fleste rommene er tomannsrom og er ikke større enn en Hatleberghybel, tro det eller ei! Ledig gulvflate utgjør ca. 1,5x5 meter. Resten okkuperes av to senger, to skap, to pulter og to stoler, alt deilig og symmetrisk . Gulven e er teppebelagte, hos meg i den ikke ukjente hybelfargen gusjegul. Men jeg klager ikke, har nemlig rommet for meg selv. Største problemet første kvelden var hvilken seng jeg skulle bruke til å sove i. (Det ble den venstre). Dessuten er det kjekt med to pulter. En fungerer som skrivebord, den andre som toalettbord. Andre bord er det ikke plass til. Maten her er et kapittel for seg. Vi spiser i egen kantine. og rettene er stort sett variasjoner over temaene Tacos, pasta, en del ubstemmelige ovnsretter og ellers alt som er fried. Her må det trening til!

Geografi Staten Oregon er mye lik Norge. Her er alt fra store skoger til høye fjell og en fantastisk kyststripe, gigantiske klippeformasjoner og endeløse strender .. .

l.øULLEII

LESERNE PRØVER SEG IGJEN!

Klassisk dannelse, ja. Jeg legger Por- over blanke forelesningsark som skulle fylles med visdom, åpnet mitt sinn for ter pent tilbake på skrivebordet (klar til den verden av kunnskap som skulle bli bruk, man kan jo aldri vite når behovet min gjennom ordene fra foreleserens for konkurrentanalyse melder seg), og munn. Hvor jeg nøt lukten av fers ke skrider målbevisst henad til bokhyllen. Shakespeares samlede verker står stra- bøker, med permer som knitret lett når jeg bladde kjapt igjennom dem fo r førtegisk plassert. - «To be or not to be» - være eller ik- ste gang i beste Buzan -stil. Jeg elsket de ke være. Visst, visst. Sånn var det. Jeg , spenningsladede minuttene før eksamensoppgavene ble delt ut - endelig tilhører den første gruppen , «være», skulle jeg få sjansen til å vise i det minmener jeg, og det er jo bra. Han var ikke ste noeav alt jeg hadde tilegnet meg. Og dum han William, selv om han valgte å vanke i kretser hvor alle snakket pa ta- resultatlistene på oppslagstavlen tente pelige rim. Uforståelig og altfor høyti- gledesgnister i min sjel. delig spør du meg, men hva utholder Men som en kreativ person har jeg man ikke for den klass iske danneIses selvsagt også hatt mere alvorsfylte sky ld . stunder, med tvil og kanskje også frykt Men det å være - i betydningen av for hva morgendagen skulle bringe. Da å eksistere - er ikke det samme som å -hendte det noen ganger at jeg lusket leve fullt og helt med alle sanser, i harmeg ned i klubben en lørdagskveld for å moni med universet og sjelen, makrota meg en pils i stedet for å repetere kosmos og mikrokosmos. Kanskje har ukens forelesninger og renskrive notajeg lest det i en av disse filosofiske skrif- ter. En sjelden gang lot jeg meg også tene jeg begyn te på en gang, eller så har forføre. Jerntruser, hva er det? Etter jeg pønsket det ut selv. Kanskje det bor min oppfatning er de kvinnelige en filosof i meg også. Iallefall tror jeg stud.N HH noen mystiske vesener som jeg kan påstå at jeg har kjent det på fornekter sim misjon som hustu og mor. kroppen , akkurat det der med forskjel len på å eksistere, å være og å leve. Etterhvert har jeg klart å gjemme sli I 3 1/2 år har jeg vært til for mitt stu- ke pinlige opplevelser. Jeg har en kjæredium , i vissheten om at jeg en gang ste på sykepleierskolen hjemme, hun skulle gå ut i livet med de beste mulighe- blir en god husmor for meg om noen år. ter for å lykkes. I allefall i næringslivet. Når jeg vel har klatret meg opp til å Jeg kom til Bergen fylt av forventnin - kunne forsørge husbanken, bilen og låger ved hver semesterstart, frydet meg nekassen først.

HEIA! Ut til kysten tar det ca. I time og opp i fjellene 1-2 timer. Skiforholdene skal"være bra. Største byer Portland, ca. 2 timers biltur fra Eugene. Den er på størrelse med Oslo og veldig hyggelig.

Universitetet Å være utveksilngsstudent er morsomt , for her kan man ta alt! Heldig er den som ikke er bundet opp a v kra v med hensyn til masse obligatoriske fag. Et vanlig skoleår består av tre semestre. r tillegg kan man ta et sommersemester, noe som er ganske vanlig blant nordmenn for å kutte ned studietiden. For hvert fag eller klasse man tar får man et visst antall credits, alt avhengig av arbeidsmengde. Van-o lig fordypning er 15-16 credits pr. semester. Min timeplan er ikke, av de hardeste. Jeg har registrert' meg for 12 credits og storkoser meg med alle fagene mine!! De, består av Internasjonal Økono-: mi, Økonomisk Utvikling, Foto,! Piano, Jazzballett -og Aerobics.: Lett blanding med andre ord.! Det amerikanske systemet fører[ til at folk gjerne blir litt mer allsi-, dige enn i Norge, og det er jo positivt. Imidlertid har man ikke særlig fidus til studentenes evne til å legge opp sitt eget løp. Det er obligatorisk fremmøte, regelmessige småprøver og eksamener 2-3 ganger i semesteret. Det er som å være tilbake på gymnaset. Heldigvis er jeg hittil blitt forskånet for navneopprop og uforberedte prøver. Håper det fortsetter.

Semesteret startet 25. september med registrering for klasser . Og det var litt aven seanse! Det hele foregikk i en stor idrettshall hvor hver fagseksjon hadde sin egen stand. Studentenes oppga ve var å fly som piskede skinn mellom skilt, plakater og registreringslister for å sikre seg plass mens det ennå var mulig. Uhel dig for dem som måtte registrere seg sent, de kunne risikere at halvparten av deres planlagte klasser var fulle. og da er det bare å begynne å ommøblere timeplanen. Too bad!

Ellers ... Det går stort sett greit med engelsken. Å følge med i timene er ikke noe problem. Verre kan det imidlertid være å uttrykke seg. Eksempel følger: En av de første ukene skulle jeg og et par andre på kino. Problemet var bare å få lokalisert bygningen, så jeg ringte opp for å spørre. Slo nummeret uten å tenke videre over hva jeg skulle sil. Og så sto jeg der, da. Ikke kunne jeg si good morning, for dette var om kvelden. Bare å si heilo falt meg ikke inn. Hjemme pleier jeg imidlertid ofte innlede samtalen med -ja. Så resultatet ble at jeg ble stående stum med røret i hånden i 10 sekunder, hvorpå jeg brølte ut: Yeah! I have a problem!! Mannen i den andre enden trodde vel jeg ringte krisesenteret eller noe lignende . .. Vel, vel, dette var alt for denne gang. . Ha det bra i Bergen og husk på at jeg tar imot alle brev og kort med glede!!! STOR hilsen fra Inger Adresse: Carson/Earl Box 63547 U of O, Eugene, OR 97403-6035 USA

Noen velger ~ leve livet mens de er studenter. Men jeg har større muligheter til å leve det nå - rettere sagt snart. Fremtiden ligger åpen foran meg. Jeg må bare jobbe Ett overtid den fø rste tiden for å vise min innsatsvilje og påga ngsmot. Noen år, kanskje. Før eller siden havner jeg på toppen, planene er kla re. Hvorfor ikke, med mine ka rakterer? 8.5 i snitt må da tale sitt tydelige språk. Jeg hadde da såpass vett at jeg holdt meg langt unna alt som gikk under begrepet studentforeningsaktiviteter og denslags . Ingen fremtid i det. I etasjen over synger de, Frank Sinatra er i ferd med å drukne i all·skrålingen . Det høres ut som de har funnet seg en studentersangbok eller noe slikt, og en eller annen er i ferd med å mishandle et pianoforte. Voldtekt av musikk misli ker jeg sterkt. De skal vel på avgangskullistfesten i klubben hele gjengen , nå ramler de nedover trappen. Jeg blir værende her. Kollokviegruppen min er ikke ferdig før til våren, og jeg kjenner ikke så mange andre. Det kunne blitt pin lig. Og dessuten har jeg noen årsrapporter jeg må kikke over før morgendagens intervjuer. Hittil har jeg visst vært overklassifisert for de tilbudte jobbene. Støvet danser under sengen min , og jeg får nesten lyst til å danse med. Jeg gleder meg til framtiden. Da skal jeg leve. Det gleder jeg meg til.

En liten grisehistorie Uten å ta utgangspunkt i noe som helst ønsker jeg å foreta en komparativ analyse av forholdet travhester versus griser. Arv og miljø er i ulik grad a vgjørende for alle levende vesener. En gris vil ut fra sine nedarvede forutsetninger aldri kunne bli en travhest. Q.E.D. Men under gitte mi ljømessige betingelser vil man være i stand til å ale opp en gris som løper pokker så fort. Så til poenget. (Poenget, hvilket poeng?) Er stud. NHH en merkantil Rex Rodney , ja rent ut sagt. næringslivets Noble Dancer? Eller er hun/han bare en festkledd profittgris, alet opp for å skumme fløten av ingenting før konkursen kommer som slakteren i desember? Åndseliten hevder med stentorrøst at stud. NHH alt overveiende er representert ved denne akk! så ufullkomne skapning. Min påstand er at grisen er miskjent, misforstått og misledet. Noen barriere-stormer er svinet knapt nok. Men det vinner seg ved be- ' kjentskap, og har faktisk sin verdi også utover slaktevekta. Hvem vet, kanhende leser dy-

ret de gamle klassikere og lyt ter til sin Bach med større inn sikt og utbytte enn den kulturradikale og hum/est-stude-rende fillegampen . l et samfunn preget av svart! / hvitt-tenkning må vi ikke glemme at svart kan være hvitt som er ledet på gale veier, mens hvitt ofte er svart i forkledning . Således kan grisen forledes til å velge feil ut fra hva den tror omgivelsene venter av den . Hesten skuer ned fra elfenbensHøyden og skriker «korsfest, korsfest». Var det ikke en tanke å akseptere at grisen, såvel som hesten fungerer ut fra forutsetninger de ikke selv har lagt grunnlaget for? Det at hes- .· ten har rett, behøver ikke nød-; vendigvis å bety at grisen tar feil. Eller omvendt. Drivhusplanter bør ikke kaste stein etter hverandre, idet deres omgivelser som kjent hovedsaklig består av glass. Sagt på en annen måte: Ikke engang redaksjonen i Stud vest har monopol på Den evige sannhet. Metaforene daler som nysnø, våkenetter er en funksjon av te og sigaretter, griser er ål'reite dyr, god jul. Le pig

i~--------~~~~~~~~~~~~~----------~~----~~~~~==~~~~~~~~

l_BULLEI

... OG IGJEN· MEN

HV~~AL~DET

VÆRE GODT FOR?

VESTLANDSFANDEN Jul- i lys og A v Jan Grorud

Eg er Vestlandsfanden , eg. Du sar på dag og natt og kviskrar i kjenner meg nok. Eg bur i alle øyret på folk så dei gjer som eg vestlendingar, om dei so er ryfyl· vil. kingar, hordingar, sogningar, Eg Iikar meg best i styggever fjordingar eller møringar. Eg bur • og storm i mørke vinterkveIdar. i deg og, anten du vil det eller ik- Når det regnar og bles so paraply· kje. Når du sit og grundar for deg stengjene brotnar, er det ikkje sjølv kjem eg stiltrande og kvisk· vanskeleg for meg å gjere ugagn . rar stygge tankar i øyra dine. For eg er Vestlandsfanden. Folk vert som mykje hissingare Eg stammar frå vikingtida, då då og lettare å terge opp. Då var det lystig å vera Vestlands· drikk dei seg frå sans og samling fanden . Det var eg som fekk dei på dans i alle ungdomshusa i hel· fyrste vikingane til å dra heiman· gane og slest og herjar, medan eg frå for å stelle i stand ufred og djesit i kråa og skratter høgt. Aust· velskap. Eg var med dei overalt lands- og nordlandsfantane har der dei for fram , og fekk dei til å ingenting å stille opp mot meg. slå om seg med nykvessa spjut og øks og til å knusa haudet på fra· Eg hatar kultur. Når eg leikar mandfolk. Då kosa eg meg rett meg med han Toralf og han godt. Det var ei gild tid, då hadde Bjartmar står alle kulturfrikara· eg horn i skallen . No har eg vorte ne på haudet og ular så det vert rolegare og har tupe i staden. månelyst på Marienlyst. Og eg Men eg er fortsatt Vestlands- har plaga teologar med mumlin· fanden og driv framleis på med ga mi så dei skrik høgt i sitt priva· mitt. Eg Iikar meg i små tronge te helvete og vil drive meg ut av bygder med arbeidsløyse . Det li· kvart ulukkelege menneskje dei kaste eg veit er å skapa nabostrid møtar. Då vert det spetakkel som og uvenskap. Alt fanteri i kom· høyrest heilt inn i Dovregubbe· munestyre og rettsalar er det eg hallen . Han har ikkje mykje han som finn på. Eg får dei til å krang· skulle ha sagt då, Dovren. For le om vegar og ferjesamband , og det er eg som er Vestlands· dreg ut møta så dei varar i times· fanden. vis og alle skular stygt til kvaran · dre etterpå. «Det bur ein Vest· Det er eg som lokkar lensman· landsfanden i han», seier folk, og nen til å dengje fanten. Og det er då gnir eg meg i hendene og got· eg som får fanten til å fortelje alt tar meg i skjegget. For det er eg og helst liteyetta meire til han som er Vestlandsfanden . Eg pas· Anders på Brattholmen

Her skal det takkes Først en takk fra redaksjonen til alle de vi nedenunder har glemt å takke. Takk! Deretter takkes følgende: (i tilfeldig rekkefølge): - Heine Rasmussen for foto , transport , teknisk veiledning, inspirasjon og i det hele ta tt. .. - Harald E. for å bruke tid&penn på Kåre Syverse ns liv og levnet. - Dragene for lite ildspruting. - Lyses lukker Frank Tessem for børstips, haik og di v. oppmuntring. - Bjørn Eriksen for div . fotote knisk bistand. - Bergensværet som bidro til at det ikke ble så kjipt å sitte innendørs. - Simens annonsemedarbeider Pekka. - Centrum Fotosats for god service. - Kjell Kristian Rike. - Fagerdalen Snackbar. - Hansa for brunt brygg. - Tidemanns Tobakksfabrikk. - Kaffearbeiderne i Brasil. - Rengjøringspersonalet for stor tålmodighet. - 30 Knop for romslige betalingsbetingelser. - Tore Ellingsen for gyldne bidrag og klinkende klarsyn . (You should have been here!). - Linda Rud for computerisert assistanse. - Øystein , Hans·Petter, PC, Espen, Stig og Berger for han · gin' around! - Osse&Trommetor for komp og øs. - Rådet og interessegruppene for mye godt stoff! -Hun! - M.e. Escher for illustrasjoner. - Professor McKinnon for hyggelige bidrag. - Stud vest for at de bet på alt. - Henne! - Jan Erik Furunes, - et forbilde! - Du og du. «Heres to the few who forgive what f OU do, and the 'fewer who don't ever care». Leonard Cohen

Redaktørene

Trykkfeilsdjevelen hjelper til så han vert sitjande natt etter natt med verkande augo over skrive· maskinen medan kona går og ventar heime. Eg har noko å kviskre henne og, berre så ho vert mistenksam. Det er so lite som skal til, resten går av seg sjølv. Det gler eg meg til. For det er eg som er Vestlandsfanden. Det er eg som fær studenten til å tru han ikkje duger til noko. Eg mullar Janteloven til han på ek· samen, so han lyt gå heim og døy· ve angsten med alkohol og bråke· musikk . Det er eg som går att og fram på loftet til nevrotikaren med ei dinglande løkke i hendene nattestid, når alle dei svarte tan · kane kjem. Då likar eg meg best, når dagslydane ikkje døyver kviskringa mi. Eg gneI dei same orda og dei ufyselege tankane oppatt og opptatt. For det er eg som er Vestlandsfanden. Alle kjenner meg, men ingen kan jage meg vekk. For meg finst inga svevn eller kvile, eg vakar al· ltid. Det er eg som sår tvilen og sjalusien og skapar frykt for mor· gondagen. Eg lokkar fram dje· velskapen frå den grumsete gjør· rna i botnen av sjelen så ho veltar seg i si eiga søle. For eg er Vest· landsfanden, og i morgon kjem eg til deg.

/gærlighet Vi står foran en høytid som for mange er preget av go· de, varme og betydningsfulle tradisjoner, mens den for an· dre vekker minner og tanker preget av ensomhet og tom· me følelser. For noen er julen fest, familie og gode venner,mens den for andre er isolasjon og såre opplevelser. Julen er mer enn en kristen høytid. Den er et kjærkom· ment avbrekk i en rutinisert dagligtilværelse; en liten pau· se mange ser frem til ogføler behov for midt i den mørke· ste mørketiden. Julen er blitt en lysenes fest; et midtvin· tersblot karakterisert ved god mat og drikke, noen dager med fest og gode tradisjoner. Og, julen er samtidig en kristen høytid med et budskap hvis innhold ikke representerer noen motsetning til lyse· nesfest. Det kristne budskapet går i korthetut på nettopp dette - en fest for og med lys. Gud ble menneske og kom til jorden - ». . det sanne lys, som lyser for hvert menne· ske, kom nå til verden . . » (Joh. 1.9.) Dette er utgangspunktet for julen, det er i glede over dette vi kan feire den! Gud vil at vi skal ta lyset og kjærligheten med oss inn i julen. Det var i kjærlighet til oss at han ble menneske, og overalt hvor mennesker er gode mot mennesker er Gud virksom og til stede. Nestekjærlighet og tidfor medmen· nesker er stikkord som kanskje får oss til å tenke på h vor· dan vi kan spre litt av våre gode juleopplevelser og juleglede til mennesker for h vem jul er et vondt og negativt begrep. Jesus kom for at alle mennesker skal kjenne varmen fra en kjærlighetsfylt trygghet - han viste oss at evan~elie[ er å frigjøre. Vi kan forsøke denne julen - med utgangs· punkt i alle gode tradisjoner - å gjøre dette til en jul hvor mennesker i kjærlighet igjen blir mennesker for hverandre slik at himmelen på ny kan åpne seg over jor· den . . . Elisabeth Guthus

NHH TAR GODT VARE:pA SINE HØYERE AVDELINGS STUDEN'IER! Til tross for negative kommen· tarer i Bulle i forbindelse med re· krutteringsmøtet til høyere avde· ling, er det gledelig lesning at in· teressen for studiet åpenbart er vesentlig høyere enn den for · hå ndspå meldingen vi registrerte. Nå er interessen for høyere a vde· ling og de ulike satsingsprosjekte· ne så stor at auditoriet fyll es til tross for at arrangementet er ut· satt! Hvordan vil det ikke da bli ut på nyåret når det store rekrut· teringsmøtet virkelig blir arran· gert og studentene i mellomtiden har fått vår nye glitrende trykk · sak om høyere avdeling hånden? Når det gjelder den konkrete kritikken i Bulle, kan vi opplyse at vi på forhånd kanskje hadde fått en noe mindre oppslutning om arrangementet enn vi hadde håpet på. Vår vurdering var da at tidspunktet i semesteret sann· synligvis var noe uheldig valgt,og vi besluttet da å utsette rekrutteringsmøtet til begynnel· sen av vårsemesteret i forbindel· -se med utlysningen av rekrutteringsstillingene. Melding om utsettelse av arrangementet ble sendt personlig til hver enkelt av de påmeldte .Selvsagt kan vi beklage at det ikke også ble kunngjort ved oppslag. På den annen side er det jo et vesentlig poeng med forhåndspåmelding (på samme måte som for bedriftspresentasjonene) og

det viktigste må være a t de på· meldte får nødvendigebeskjeder. Vi i Styringsutvalget ser med store forventninger fram mot rekrutteringsmøtet for høyere avdeling og de ulike satsingsprosjektene ved begynnelsen a v vå rsemesteret.

Styringsutvalget fo r høyere avdeling Thore Johnsen John. Andersen P.s. Rykende fersk presenta sjonsbrosjyre om høyere avdeling ligger til utdeling i Studentekspedisjonen.

Veilednin~nter

om Data opprettet BitS & pC's opprettet _ -

Verdifull satsing fra EDB-avdelingen.

Skjærer tekstbehandlingen seg for deg? Kommer du ikke i gang med Enable? Er Dbase III bare dumt og trist? Har du filer på stormaskinen som du gjerne vil ha over på diskett, eller motsatt? Har du problemer med å komme igang med programpakker,eller har noe du lurer på omkring Data, så kan du ta en tur innom BitS and PC's. Senteret som er strategisk plassert midt i mellom terminalrommet og PC rommet, er bemannet så lenge skolen er åpen. Du vil altså alltid kunne få hjelp der. Senteret er bemannet med 19 studenter som står til disposisjon . Senteret, som vel er det studentvennlige tiltaket NHH vil iverksette dette året, vil gi de som benytter seg av det en unik mulighet til å lære mer om data, få hjelp til oppgaver etc.så nå . bør det bli slutt på kranglingen om skrivemaskinene rundt om på huset, ihvertfall for oppgaveskrivingens del. Gutta (for det er bare gutter!) hjelper deg gjerne!

I 14

- -~-

,, )

•

Das frøliche Leben m•••

Er du lei av klubben? Har du lyst på en vår uten' eksamenspress, men med sol og seilin~_? Er du II-kullist uten å ha tenkt på ditt andre valgfag? Har du dårlig råd???! - Ja på minst ett spørsmål, og du søker deg til Kiel som Ruhrgas- stipendiat. ALLE R DINGS: La ikke frykt for tysk byråkrati, problemer med godkjenning av fag, eller andre praktiske ting skremme deg fra å søke, Vi fikk alt lagt opp i hendene - det eneste som må være i orden før du setter deg på Kiel -ferja , er oppholdstillatelse, Som de tre første NHHere i historien ved «Christian Albrechts Universitat zu Kiel» vil vi drive litt propaganda for opplegget -

fordi vi mener dette er et super-tilbud! AUSLANDSAMT ved universitetet ordner det meste: Sørger for hybel, arrangerer språk kurs før semesterstart, forklarer hvor og hvordan du skaffer deg de nødvendige papirer (!!!) og, ikke minst, arrangerer ekskursjoner, Foruten diverse turer til de nærmeste byene, har to av oss deltatt på en ukes tur til Brussel og Strassbourg med tema «BRD i et internasjonalt system» . Man besøkte EF-kommisjonen, NATO og Europa rådet. Når dette leses er vi på en ukes rundreise i DDR , jeg nevner bare Leipzig, Weimar, Dresden .. _(Begge turene til sammen , alt dekket, inklusive forberedelsesseminar for DM 310,-).

DET SYNGES pA FØRSTE VERSET .

Torsdag 20/ Il satset visegruppen på en rolig gløgg- og ka kefest, men etterhvert utartet det hele i en hemningsløs orgie i flerstemmig sa ng som munnet ut i en konstituerende generalforsamling der følgende personer i gledesrus og under akk lamasjon ofret seg til følgende ansvarsfulle verv : Therese M . Jebsen - Vise-president Jessie R. Sevaldsen - Finansmester Lars Saunes - Seremonimester Liv Bugge - Mediemester Beate K _ Rønning - Vise-koordinator Vi starter friskt med e n inngående balanse på 25 medlem mer, derav følgende avdelinger: Material: I piano, 4 gitarer, 4 fløyter , I cello. Varer i arbeid: «Morning has broken », Ifølge jungeltelegrafen har et visemiljø her på skolen lenge vært savnet, og etter torsdagens seanse er det klart at visegruppen er kommet for å bli. Foreløbig vil vi måtte satse mest på «intern profilering». men etter hvert håper vi også å markere oss der ute blant den gemene hop , (Hørte vi snakk om internaften i april?!'?)

Bergensstudentenes populære restaurant

Takket være disse reisene får vi god kontakt med andre utlendinger her - bedre enn med tyske studenter. (De får ikke delta på ekskursjonene). De tyskerne vi har blitt kjent med, bor stort sett på studenthjemmene. Vi er i alt Il Ruhrgas- stipendiater fordelt på 2 hybelhus, begge med kje.mpegodt miljø. (Bl.a. med egne kneiper, ett av dem har dessuten et flygel til fri disposisjon og fotolaboratorium). Dessuten , for sportsfantaster er stedet virkelig et eldorado: Kjempesportshall til fri avbenyttelse, idrettsstudentene organiserer masse aktiviteter, styrket reningsrommet er godt utstyrt og det finnes et 50-meters svømmebasseng. UNIVERSITETET har 18.000 studenter. Systemet er - typisk

nok for Tyskland - hierarkisk , og professorene har all makt. Man kan f.eks . vite lite om pensum før professoren har bestemt seg,dvs. før forelesningsserien har begynt. Mht. godkjenning av fag, må vi nordmenn som oftest ha muntlige spesialeksamener fordi vi bare hopper inn i en del av tyskernes studium. Dette er det imidlertid ikke noe problem å få - på den måten er foreleserne positive og medgjørlige. V år Kinserdal var på rektormøte her i høst, og kontakten mellom lærestedene er generelt god. For å kunne søke stipend må du ha minst to års studier i økonomiske fag bak deg. Går du på Il -kull nå,kan du med god sam vittighet f.eks . kutte ut a ndrevalgfags- og org.&pers forelesninger, og heller satse på å ta det

2. AVDELING? HOVEDOPPGAVE? Opera$jon Eksport Oppdrag er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Eksportråd og AlESEC, og har som formål å imøtekomme noe av eksportindustriens behov for markedsundersøkelser i utlandet. I tillegg skalOEO gi økonomistudenter en mulighet til å få internasjonal erfaring og språkpraksis i forbindelse med skriving av hovedoppgave . Norges Eksportråd gir økonomisk støtte ved å betale halvparten av de direkte utgiftene inntil kr. 12.000,-, og bedriftene forplikter seg til å utbetale minimum 1.200,- kroner pr. uke i lønn. Hva skal så til for å kunne søke?? Du må ha M0 30, M0 34 eller M0 40. Ellers er opptakskriteriene en kombinasjon av språkkarakterer/karaktersnitt, praksis, evt. tidligere utdannelse og utenomfaglige aktiviteter. AIESEC ved NHH skal til våren ta ut 4 studenter + 2 reserver til å utføre et eksportoppdrag .Så mer og nøyaktigere informasjon vil følge Ilke over jul. Det er bare å følge med . .. Allerede nå kan det opplyses at det blir et generelt informasjonsmøte TORSDAG 22. JANUAR Hvor og når kommer vi tilbake til. Er det noe du har lyst til å spørre om? Bare ta en tur innom AIESEC kontoret. . . Inntil neste år . . . HA EN RIKTIG DEILIG OG AVSLAPPENDE JUL Vennlig hilsen fra Gro

NÆRINGSLIVS~

SYMPOSIET Il NORGES·HANDELSHØYSKOLE

med atmosfære

OLE BULLS PLASS

på tampen av semesteret ønsker vi å minne om at det kun er 3 mnd . til Symposiet braker løs. Før det tas helt Juleferie håper vi at følgende tidspunkt blir notert. . UKE 5: Påmelding for full deltagelse 100 plasser for studenter. Disse må betale kostpris. UKE 6: Rekruttering: 70 til catering 12 privatbilsjåfører 5 buss/lastebilsjåfører 6 fotografer 12 til resepsjon 1 hovmester vakter og teknikere Dersom det finnes en blomsterdekoratør som kan tenke seg å hj~lpe oss, ber vi om at han/hun tar kontakt så fort som mulig. Alle medhjelpere får anledning til å delta påå "ca. 50% av' arrangementet. Vi ønsker med dette alle en riktig god jul, og ser frem til en spennende tid frem mot 16. og 17. mars 87.

Symposiet

her. Går du på Ill - kull, får du godkjent et særområde ved å velge fag fra tyskernes «Hauptstudium». Det vil uansett si at du får gleden aven ekstra høst på NHH! All denne lykke og tilfredshet ved å være i Kiel til tross, noe sa vner vi: NHH-kantina. En ting er atmosfæren - en annen ting er maten til Erik. Hans retter blir gastronomiske opplevelser i forhold til det som serveres i «die Mensa» her. Billig er det, men fett og ekkelt. Engangstallerkener og samlebånd !

Vel , søknadsfristen er til våren engang. To av oss kommer nem lig til å være på NHH i semesterferien, dvs, i februar/mars/april. Kari Lise Jørstad, Jan Petter Horn, Ragna Alstadheim

OPPSIKTSVEKKENDE ' Så ble det jul i år også ihvertfall for basketjentene på NHH Etter søndagens kamp mot Sandgotna l.: juniorlag har basketjen tene fått troen på seg selv tilbake. Og de kan kaste seg over juleribba med god samv ittighet. De klarte endelig å hale en seier i land, sluttresultatet ble 34-39. Jubelen i Landåshallen ville ingen ende ta , dette var en morsom og spennende kamp. De spreke jentene klarte, etter å ha brøytet seg fram til kurven en rekke ganger, også å finne veien tilbake til ganjeroben til tross for de ellev ille supporterne som stormet banen. Vi fikk tak i en av jentene til et lite intervju: - Hvordan føles det endelig å ha vunnet en kamp? - Helt fantastisk! Alt klaffet, laget fungerte so m det skul le og dommeren var på vår side. Den ustr"ukturerte og overraskende _ spillestilen som vi har tren t på i hele høst kom endelig til sin rett. Vi har blant annet øvd inn en del nye og revolusjonerende trekk som ser ut til å lamme motstanderens forsvarsspill fullstendig . Vi har f.eks. et som vi kaller «Keering-salad». Når høyreguard roper «sildesa lat» springer hele laget i formasjon ned til venstre hjørne av egen bånehalvdel. Derfra slynger venstre-forward ballen a v all kraft mot egen kurv. Dette blir som regel hel bom, og når det andre laget sty rter fram for å ta returen benytter vi sjansen til å ta innbytte. Bo rtsett fra et fantastisk lagspill var kampen også krydre tmed fine enkeltprestasjoner. Monica Hvidsten hadde noen utrolig bra langskudd, og Siren «Snappern» Andersen tok omtrent det som var å ta av returer. Trude Opsals kondis og spill er egnet til å ta motet fra enhver motstander . Nei , dette var moro jenter! - ref hef P.S. Vi takker hovedsponsor Jarl Fronth for utlån av bil. P.S. Hvis du ennå (etter å ha lest dette) har lyst til å vegynne med basket, så vær velkommen etter jul. Nye treningstider vil bli offentliggjort.

IRlBULLEI

15 High & Love

.KKU våren -87 informerer:

Reiselysten ungdom tilbys gunstige flytransporter over hele verden. NB! Disse tilbud får du bare hos oss! Spør oss også om Fly-haik og Minipriser!

Barsjefer og DJ's til vårens arrangementer. Lister er hengt opp på KKU tavla på skolen. Klubben vil være åpen fredag 9. januar og lørdag 10. januar, så for dere som vil være tilbake til den tid, stikk nedom! Fredag 16.januar er det Fredagscafe og lørdag 17. jan uar « HOMECOMlNG PARTY». HIGH & LOVE ønsker alle studenter GOD JUL og GODT NYTT AR!

Hm' ,In _ _, hos .,,1

?', .~~x;,~~~:~s

ii ,

5014 BERGEN. TLF. : 326400

, "A~ ..

En stor del av våre gjester er

STUDENTER - og det er ikke uten grunn. Her finner du retter som både passer studentenes smak og lommebok

ÅPNINGSTIDE R ; Hverdager 10 - 22 Lørdag 10 - 17 Søndag stengt

V ASKERELVSMUGET l v/Finastasj onen, Ole Bullspl. SODD BERGEN . (05) 32 5632

:flf.

Norg•• Hand.l.h.y.kol• H.II.velen 30 - 5000 a.rgen NOIWAY

~ TRENGER DU EN fYSISK UTBLåSNING

ETTER EKSAMEN? BEROLIGE NERVENE føR EKSAMEN? SAMLE TANKENE MELLOM TO EKSAMENER? ELLER ER DU RETT OG SLETT BARE SUGEN pA EN fEST? Da er det rette for deg : PUNCH et MUSIQUE Lørdag 6. des. kl. 21 .00 i Klubben Direksjonsmusikken ønsker alle velkommen , gamle såvel som nye venner, perifere b~kjentskaper og tilfeldig forbipasserende til jubalong i Klubben . Det serveres varm punch med mye godt i. Ta med kopp! Billettsalg ved døren , kun kr. 40,-. SI GOD JUL I KLUBBEN! 6. des . kl. 21 .00

Hos oss havner du fort på skolebe en igjen Hevisjon er ikke kjedelig. Ihvertfall ikke

Det å lære vil bli en viktig del av jobben din.

når aI'beidsoppgavene omfatter de mest

- Gjennom interne og eksterne kurs i Norge,

interessante deler av norsk næringsliv.

og i samarbeide med vår internasjonale

I AlS Hevision kan du få arbeide med noen

forbindel se i utlandet.

av de største virksomheter i landet eller i

Vil du vite Iner om arbeid og muligheter

hele verden.

kan du ta kontakt med Svein Hauglund

Vi har mer enn 2000 kunder. Det er i seg

på telefon (02) 15 49 50.

selv en garanti for at du vil få varierte oppgaver. Det er slutt på den tiden da revisors jobb bare besto i å «rette» kundens regnskap. I dag må du være kreativ for å bli en god revisor eller økonomisk rådgiver.

INDISK RESTAURANT * En ekte indisk restaurant med

en atmosfære som hentet ut av 1001 natt. * Indisk mat krydret etter din egen smak. * Små retter. * Dagens rett, veg . og med kjøtt kr. 50 og 60 . * Lunch-kort, 12 måltider , betal for 10 - kr.390. Forskjellige menyer fra mandag til fredag fra kl. 12,30 til kl.. 17 .00 . * Ta med hjem, catering og A-la-carte . Apent alle dager 12,30 - 00,30 Telf. 31 7571 Lungegårdsgt. 2 (i Marken)

Det er viktig at du kan vurdere kundens muligheter for bedret lønnsonlhet.

Å være it jour i vår bransje, innebærer langt mer enn kunnskaper om endrede lover og skatteregler. For å følge utviklingen og dekke markedets behov, legger vi stor vekt på opplæring og etterutdan neise.

~ Revision-gruppen Selskapene i AlS Revision-gruppen kan sam let betjene biule små og store bedrifters behov for revisjons- og rådgivninl-,'Stjenester.

AlS REVISION

Et av Norges største revisjonslirmaer representert i 14 norske byer med ca. 175 a nsatte.

DELOITTE HASKINS & SELLS AlS Et revisjonslinna tilknyttet Deloitte Haskins & Sells International med over 400 kontorer i 7;) land. DliSI har m-cr 26.000 ansatte som foruten revisjon arbeider med konsulentvirksomhet på mange områder.

+ PLUS CONSULT AlS Bistand på områdene økonomisk bedriftsledelse, administrativ databehandling, skatteøkonomisk rcldgivning og opplæringSvirksomhet.

SOIn et av Norges største revisjonsfirmaer, har vi ressurser til å holde et høy1 faglig

nivå.

-Plus Consult ~

sfudverst-

TiPSl1~~ tlf. 258007

• 1

ORD Det begynner jævlig. Hakk i den nye Clash-skiva. Ikke noe rent undertøy, bare en gammel med slapp strikk. En sånn som siger sammen til en bylt når du beveger deg nedover trappa. Du merker den godt når du setter deg på en stol i kantina. Føler deg litt pinlig berørt. Tror at alle kan se at det er noe galt med deg. Så er det kjøleskapet. Det er dårlig med pålegg, bare en utklemt kaviartube og melk som gikk ut for fire dager siden. Naboen, en type som er kjedeligere enn det pålegget han har på grovbrødskiva si, kikker bort på deg med uforskammet imøtekommende øyne. Det er tid for ord. Det er dessverre ingen som holder kjeft lenger. «Har du mye å gjøre for tida?» <da, klart det. Finnes jo ikke en decent rev å oppdrive i hele byen». Det tygges fre netisk borte ved vinduet. «Skal du ta mange eksamener til jul?» «Spørs om jeg få~ tid. Må nok en liten tur til London. Det er over seks måneder siden jeg tok den siste reiseforsikringa». Melken ' glir ned og den blå pologenseren med tøfler forsvinner inn på hybelen . Merkelig dette med ordenes makt. De er mer effektive enn et revolverløp. Postkassa griner mot meg med urene tenner. Regninger igjen. Det blirnok en jævlig dag. Jeg finner meg et bord ved vinduet i kantina og myser mot det grå dagslyset. Ser mellomfornøyd ut. Det forhindrer de fleste idioter i å trenge seg på, samtidig som jeg ser interessant ut for de jeg lTlåtte ønske å stifte bekjentskap med . Det hjelper lite. Her kommer en sosial . samvittighet. Ufordragelig positiv. Firkantede briller og en kanonade av vås om betydningen av ditt og datt. Om følelser og åpenhet. Jeg lader min Derringer i jakkeermet. «Leide «Motorsagmassakren» på video i går. Jævlig bra. Det er estetisk å se den rene volden. Du kan vel ikke nekte for at «Apocalypse Now» var en vakker film . Har du noe i mot Kurosawa?» Stillhet ved bordet. Mumling om at volden er et middel , ikke et mål. Jeg velger skarpere skyts.«Jeg så to pøbler utenfor Bergen Bank i går som tuppa en kar med stresskoffert rett i kneskåla. Fyren tryna i en søledam, og jeg holdt på å le meg i hjel». Usikker latter følger. Mer skal det ikke til, firkantbrillene velger retrett til et bord lenger unna . Ord. Fred. Denne dagen er jævlig. Plassene rundt meg blir okkupert av noen folk jeg kjente den gang jeg i min naivitet trodde at det fantes noe å si. Dette blir vanskelig. Jeg forsøker med en intellektuell kanonade: Stockhausen, Goddard, Bukowski, Tarkovski (1/2 time), Se høn berg, Sartre og til slutt Arne Norheim. Det er godt. Det går i øl som før. Ord. Alene. Slapp heldigvis å benytte meg av triumfkortet. Lange utledninger om hvor nær jeg er et psykisk sammenbrudd. Vel hjemme er jeg trygg i senga.Det er mørkt og kaldt, regnet pisker mot ruta som i hele høst. En unge skriker i etasjen under. Blakk og uten sigaretter. Men trygg. Her er jævligheten synlig og konstant. Ingenting som kan dekke den til. Ingen formildende ord .. Hvorfor ' kan ikke folk holde kjeft?

Dessverre kan vi ikke bringe bilde av redaktør Harald Kvam. En annen av Norges best betalte journalister, Trygve Hegnar, er imidlertid en fullgod erstatning.

Redaktør Harald Kvam benekter krise i Studvest:

«Vi er godt fornøyd» Høstens utgivelser av Studvest har vakt adskillig harme i studentkretser. Gang på gang har avisen med krigstyper på førstesiden øst ut beskyldninger som helt mangler rotfeste i virkeligheten. Særlig ille var overgrepene mot en navngitt jusstudent, som også ble hengt ut i -Bergens Arbeiderblad som en føl· ge av oppslaget i Stud vest. Dette er imidlertid bare toppen av isfjellet, rent kvalitativt og kvantitetsmessig sett har redaksjonen sprengt nye grenser for hva som kan presenteres av lønnede journalister. Språk, stoffvalg og vinkling - Førsl av all Kvam, hvilke koscnadereer innkalkulert i del beløp som overføresfra Samskipnaden? Beraler dere noen form for leie av redaksjonslokaler? Det dreier seg jo her om 50-60 k vadralmeler. - Nei, støtten fra Samskipnaden er bare ment å dekke kostnader til trykking og avlønning av journalistene. De reelle kostnadene ligger nok langt høyere. Vi disponerer lokaler her på linje med andre studentorganer. I siste instans finansieres også dette av Samskipnaden. Redakløren vrir seg i SlOlen med el usikkere smil. Grisen er jagel ur på isen. del er på tide å finne ut om den holder. - H l'Ordan forsvarer du den avlønningdere mouarfra deres medstudemer? Studvesl er ellers kjent for å gå hardt til felts mot andre tillitsvalgle som bevilger seg selv økonomiske privilegier. Det skulle være nok å nevne det fronralangrep som rettes mot tillitsmennene på Fantojr i julenummeret. - Vi får nok godt betalt. Imidlertid ser jeg på dette som en rimelig ordning så len· ge vi gjør en innsats. Mange har også en lang karriere i andre studentorganer bak seg, da gjerne i verv som kaster lite eller intet av seg. . For mange har året i Studvest vist seg å/ungere som et springbrett til slillinger innen den profeSjonelle presse. Ser du hel· ler ikke noe prinsipielt galt i at dinjournalistutdannelse finansieres av andre studenter? -Jeg er ikke ubetinget enig i din argu· mentasjon her. Selv om enkelte ender opp f.eks. i BT, har de fleste st udier å ivareta som peker i en helt annen retning. Studversl aner her amydning til brister i isen og forsøker med en mellomtung stein: - H vordan fortoner arbeidsbyrden ' . seg for en redaktør av Studvest? Er det mulig å følge normal studieprogresjon?

- Ja. Dette semesteret har vi fordelt de enkelte nummer mellom oss, slik at hver enkelt i realiteten bare arbeider med to utgaver. Det dreier seg da om en innsats av omtrent tire ukers varighet, vel og merke på halvtid. Grisen begynner å synke ned med det ene bakbeinet. Murstein, murstein! - Dette vil tilsvare rundt 8.000,- for vel to-ukers heltidsarbeid. Det må vel sies

har vært av svært sjaber karail:lt:r, ~amtidig som suppen har vært svært tynn med bare seks utgivelser - derav enkelte med et sidetall på tolv. Ikke rart at raseriet flommer langs kantinebord og i korridorer, spesielt med tanke på atStud vest koster studentene selv rundt 300.000,- i året. Hver journalist mot· tar en månedlig gasje på 2.000,-. Stud vest oppsøkte av denne grunn redaktør Harald Kvam. Han tar imot oss i romsligeredaksjonslokaler på Studentsenteret.

- Det var nok et feilgrep å gå så sterkt å være i overkam av h va som er moralsk forsvarlig? ut mot jusstudentene. På den annen side - Vel, det er snakk om eh avveining. så vi på saken som godt stoff. Skal vi nå ut Selv er vi godt fornøyde. Jeg henviser til til studentmassen er vi nødt til å sette fo det jeg sa tidligere om avlønning. kus på saker som kan engasjere. Hvis vi Grisen viser tydelige tegn til slagside. skal greie å oppnå dette, er det ikke til å Kanskje et par slOkkeslag? unngå at vi må tråkke enkelte på tærne. - Høstens ulgivelser har være karal\" Jeg synes tvert i mot at vi har vært for lilte terisert aven kominuerlig rekke med ut· pågående i semesteret som har passert. Vi hengninger av navngitte enkellpersaner hadde på medisin og odontologi saker og grupperinger. Som regel har det vært som vi lot ligge av hensyn til de impliserte mye skrik og lite ull. Hvis det i det hele parter. ratt har vært noe subsrans i oppslagene. - Mange har kritisert Studvest for nærFinner redaktøren det fo rsvarlig å gå så- mest å bedrive en samlebåndsproduksjon av avisender, mener du at et underslag i pass kraftig ut på et syltym grunnlag, når en også tar i betraktning at ofrene selv flstørrelsesorden lOhundrekroner berettinansierer sine bødler? ger et førsteSideoppslag i krigs typer og en - Når det gjelder det siste,er det klart generaliserende fordømmelse på at vi som uavhengig, kritisk organ ikke lederplass? kan ta hensyn til hvem som betaler oss. Redaktør Harald Kvam lener seg engaEllers vil jeg presisere at vi ser det som et sjert over bordet, mens han fingrer med overordnet mål å avdekke de skjevheter en invitasjon liljusstudemenes julebord: og den korrupsjon som finnes innen - Saken har stor prinsipiell verdi , samuniversitets- og høyskolemiljøene. Dette tidig som lederen førte til sterke reaksjoimpliserer at vi ofte må gjøre visse anta· ner i jusmiljøet. Vi oppnådde to ting, bågelser basert på ufullstendig informasjon. de en belysning av bevilgningsrutinene Særlig gjelder dette områder der vi van- og et større engasjement. Jeg vil også legskelig kan favne h eie sakskomplekset. ge til at forholdet til jus nå er det aller beDet er praktisk umulig å ha førstehånds- ste, som det stod å lese i Stud vest nr. 13 kjennskap til alt som rører seg rundt på fa- ble vi invitert på fakulteltsfest, og nå står kultetene, da spesielt på jus og også på som kjent julebordet for døren. Med en lilfreds mine tar grisen igjen Handelshøyskolen. Vi mener imidlertid at det på disse steder foregår så mange ak - sats, som for å parere nye slag: tiviteter som ikke tåler dagslys, at vi i hen- Det er heller ikke sant at vi kun slår hold til vår vedtatte programerklæring opp uvesentligheter. Vi har i løpet av hønærmest er forpliktet til i allefail å forsøke sten pekt på en rekke forhold som går på å rispe litt i overflaten. studentenes' velferd. Jeg tenker da på - I saken om det påståtte underslagel i dusjforholdene på Senteret og problemet Juristforeningen innrømmet Studvests med stinkende søppel på Alrek. Dette er journalist på et senere tidspunkt at « Vi misforhold som red userer trivselen for et fekk så mange motsrridande opplysnin· stort antall beboere og brukere, og ved å ger at vi ikkje heilt visste kva vi skulle fokusere på dette hjelper Stud vest til med tru». Likevel gikk dere ut med navn og bi- å sette fortgang i eventuelle utbedringer. Ide på første side, noe som igjen førte til Dette går ikke, stokken må heves igjen. oppslag i BA . Da allefakta kom på bordet - Rent kvantums· og kvalitetsmessig måtte Studvest gjørefull retrett, idet det må dere sies å ligge langt under pari. Er viste seg at beskyldningene om underslag dette et utslag av manglende innsats og . \Jarfullstendig grunnløse. Føler dere ikke engasjement? at pressens « Vær varsom«-plakat også . - Den påstanden får stå for intervhar sin berettigelse for et studentorgan, - juers regning. Rent generelt vil jeg si at selv om dets uttalte mål er å drive kritisk det ikke er lett å rekruttere medarbeidere journalistikk? til Stud vest. Følgelig kan en ikke velge og Grisen tar en liten tenkepause,jør den vrake, men ta til takke med det som måtte ettertenksomt begynner å massere de blå forefinnes. Dette gjelder vel for tillitsverv merkene på telefonalbuen. Vi fJet hvor innenfor studentforeninger sin det smerter mest. alminnelighet:

- Et annet ankepunkt mot Studvest at dere ikke greier å fange ODDm'erA~so,rn het gjennom annet enn sensasjonso rifter på første side. A visen ellers nomsyres av grå og kjedelig neppe interesserer utenfor en liten al ' studentpamper. Redaktøren blir ivrig, han tar formelig sats leiefonalbuene:

det kun er det som har underholdni verdi som fenger. hvis så er, har vi tilstander i studentmiljøet. Jeg tror årsaken til at engasjementet svik ter i at vi ennå ikke har greid å nå frem til Vi bør derfor i enda sterkere grad å belyse de misforhold som eksisterer de lokalt og i et større perspektiv. Jeg nes f.eks. ikke at det miljøet og den teten som eksisterer på Halll""""'''' len er noe særlig å skryte av. Dere nok å more både dere selv og andre, og så skaffe dere innpass i næringsli Spørsmålet er om dette er det viktigste et ungt menneske i en brytningstid. mer interessant å se på hvordan dere iva retar deres sosiale ansvar. « For dette resonnement som frem til overskrifter som studenter støtter apartheid?». Hva et mer konstruktivt utspill? - Jeg ser ikke nødvendigvis noen di i å ha et godt forhold til koien så lenge miljøet der er aven slik skaffenhet som nå. Alle vet dessuten det fOJegår mye lyssky aktivitet ~ute,bl.a. har vi indikasjoner på at m beløp ruller gjennom stulC1ellt1<)rel~m,gen årlig. Selv om vi rammer noe til side målet skal en derfor huske på at ten av uhumskhetene forblir urørte. Han setter opp et fornøyd flir grisen, om beina enn har blitt våte og siden ryggen er blå etter stokkeslag. Det er lo v til å senke grisen helt, det ville stride mot godfolkeskikk. Det er tross alt en liten binge den leker i, og som tidligere nevntfinnes det ikke mange eksemplarer avarten. Likevelfår vi håpe på en bedring over jul, det koster mye penger åfete dem opp. Alt for mye til at vi kan tillate seks kamerat Napoleoner å valse rundt i spaltene medfor store sko og bindfor øynene. Dafår vi heller stenge pengekranene.

I REDAKSJONEN: VI Sivert Falkeid Morten Gjelten 'V Jon Erland Madsen Il Simen Munter-Stickler Il Jens Petter Olsen V

•

BULLETIN

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt an'svar. Sats, og repro: CENTRUM FOTOSATS AlS Trykk: DAGEN

NHH-lærer stiller ut på Bryggen museum:

- Fargene blir mindre kraftige med tiden Rene Verbraeken, fransk lærer på NHH, stiller i disse dager ut 180 oljemalerier på Bryggen museum. Det er hans første utstilling på 5 år - den forrige ble holdt i Paris. Verbraeken viser oss først portrettene av Gerhard Stoltz og Leif Holbæk-Hanssen. - Jeg har innredet et lite podium inne på mitt kontor spesielt fo r portretter.

Ja, jeg'ser at alle de tre portretterte sitter i den samme stolen med den samme bunken bøker ved siden av seg. Men lyset er svært forskjellig. Var det sol i Bergen da du malle Stoltz, eller har du lyssatt podiet? - Lyssatt, å nei! Man må alltid blande ut fargene i dagslys. Det går ikke an å se dem skikkelig i elek.trisk lvs. Men det går an å se på bildene i elektrisk lys, slik som her inne? - Det er jo ikke perfe kt. Me n hvor finner man utstilli ngslokaler som gir dagslys på bildene? Verbraeken illustrerer derte ved å peke på de b!å, røde og grønne prikkene som er limt på veggen ved siden av endel av maleriene. Dels er det vanskelil{ å se forskjell på de

grønne og de blå, dels ser de blå sorte ut. Tross kraftig lyssetting. Du bruker kraftige, klare farger? - Ja, men de vil ikke være så kraftige om noen år. Van Gogh overdrev også med vilje fargeintensiteten fordi han visste at fargene ville blekne med årene. A propos Van Gogh. Noen av bildene dine har den samme merkelige tredimensjonale virkningen som Van Goghs landskapsbilder, blant annet ett av Mariakirken her i Bergen. Gjør du dette med vilje, finnes det en oppskrift? - Nei, jeg gjør de t ikke med vilje. Jeg bare maler, de små bildene uten å ha skissert noe på forhånd , og så går hånden av seg selv. Jeg vil ingentingD et er som automatisk skrift, og timene flyr , helt ti l lyset plutselig er for dårlig, og jeg må avslutte. Så du maler alt på stedet? - Ja - litt korrektur kan jeg gjøre hjemme, men alle fa rger må legges på på stedet. Du viser en hel del stillebenbilder på utstillingen ? - Det kommer av at disse blir malt innendørs. Det passer ypperlig til de klimatiske forhold her i by-

en. Ikke bare at du bør ha fint vær fo r å stå utt: og male - du bør også ha jevne [ysforhold . Dette bildet fra Vågen er f.eks . malt på en. rekke tidlige morgener i slutten av mai - fOlr solooogang. BULLE skal ikke begi seg inn på noen anmeldelse av utstillingen. La . oss bare nevne at 180 bilder egentlig er en enormt stor separatutstilling. l tid spenner den fra slutten av 50-talletfrem til i år. De jleste bildene er dog fra de siste fem årene. Tre hovedtyper motiver går mye igjen: Stilleben, trær og parisiske eksteriører. l tillegg er det også endel eksteriører f ra Bergen, de nevnte portrettene, ak tmalerier og hummer & kanari. A lt er malt med kraftige, tykke streker og som sagt: Farger som er så oppsiktsvekkende sterke at det nesten virker som om de lyser av egen kraft: Rene Verbraeken er født og opp· vokst i Bergen, men har bodd len· ge i Frankrike hvor han har vært maler og lærer. De siste 25 årene har han vært tilkny ttet Norges Handelshøyskole. Utstillingen er åpen idag, lørdag og søndag til kl. 18.00. Det koster 5 kroner å komme inn.

Rene Verbraeken har boliger både i Paris og Bergen. Foruten disse to byene bærer hans motivkrets preg av interiører (det regner mye ute) og trær i alle tenkelige utførelser. .

Ny strategi for nybygg:

KAN VI BYGGE U'IEN A BYGGE?

Denne modellen ble for noen år siden utarbeidet for å gi en ide om hvordan en utbygging av NHH kunne tenkes gjennomført. Den nåværende høyblokka i bakgrunnen. Antakelig ligger modellen i gaten for Patagonia-, Ole: ana-, og Utopiaer, med sine skjelmske sideblikk til gallisk storslagenhet. Men en av de minste klossene midt-på bildet er kanskje i ferd med å bli en realitet. Modellen står hos NHHK på Merino. .

Innflytting av 2000 nye kvm. på Merino:

Etter å ha budsjettert med ny· bygg i ti år, og hver gang fått bevilgningene strøket av departementet, skumles det nå om nye strategier i korridorer og trapper. - Vi har jo allerede vist at det vil lønne seg å bygge - riktignok marginalt fremfor å leie av Realia, lyder resonnementet. - Hvorfor da ikke leie av oss selv, og la leien dekke våre vedlikeholds- og kapitalkostnader fremfor Realias? Haken ved det hele er at det er jo nettopp dette vi ikke får lov til- å bygge selv. Men under NHH-«pa· raplyen» ligger endel stiftelser, IØI, SAF og AFF, som er egne ju· ridiske «personer» og således formelt uavhengige av NHH. Tanken er at disse skal ta opp 'lånog bygge et nybygg i fjellskrenten mellom. skolen og Merino. Dette er NHHs tomt, og grunnen måtte i tilfelle bygsles bort til stiftelsene av Stortinget.

Det er i første omgang snakk om et bygg på 5000 kvm. Dette er på ingen måte nok til å dekke skolens

fremtidige areal·behov - allerede fra årsskiftet leier stiftelsene og NHH nesten 12:000kvm. på Merino - men siden Merino nå er fullt , er dette kanskje den eneste veien å gå for å få arealer til en ytterligere utvidelse . Et notat om den nye strategien - forfatte: av direktør Koester er approbert av kollegiet og i sirkulasjon i institusjonen. Her slåes det fast at bevilgninger til et nybygg over statsbudsjettet er helt urealistisk - ",i står ikke er)gang på noen prioriteringsliste. Oin Realia ikke realiserer sine planer om et nybygg 'ved siden av Merino, blir det van- . skelig for skolen å ekspandere i samme takt som hittil. Fra den første nølende nedflytting tiI-Merino i 1980, huser Realia !lå over halvparten av NHH:«konsernet» ihve'rtfall i gulvareal .' Trusselen 0111 e(nybygg kan også bli et hyggelig forhandlingskort · overfor Realia når leien skal justeres. I alle fall mener Koester at vårt leieforhold vil bli særdeles langvarig.

Vi innreder et for lite auditorium med vilje! De to tusen kvm . som skal taes nomstudiet. Man kunne riktignok i bruk på Merino vil huse Institutt kjørt de mest populære forelesninfor Informasjonsteknologi og deler gene dobbelt, men det ville krevd av Marked og Organisasjon. Det vil mer undervisningspersonale. også komme et flunkende nytt sto- . Nå tilflyter det BULLE ir,formarauditorium med plass til 300 stu- sjonom at det nye auditorium på denter - omtrent som det nåvæ- Merino med små ekstrakostnader rende auditorium A. Som kjent er uten videre kunne ha rommet 450 det kapasiteten til skolens største personer. Dermed kunne altså skoauditorium som i alle år har blitt len økt opptaket med 50%. Argubrukt som begrunnelse for ikke å menter .om lite intime forhold er i ta opp flere studenter til siviløko- grunnen lite relevante i forhold til

det voldsomme velferdstapet de 150 som blir stående utenfor lider. I Oslo holdes det fra tid til annen forelesninger i Chateau Neuf, med plass til 1100. Begrunnelsen for å bygget for lite auditorium med vilje, ligger selvfølgelig i de to alternative strategier man kan velge for å lirke mer ressurser ut av Staten: Enten å ta opp alt man kan av studenter, la dem sitte i midtganger og stå i kroker,

for deretter 'il kunne oppnå mer ressurser ved å henvise til de håpløse forholdene. Denne strategien er ' visstnok den mest effektive for å få . ressurser til bygninger. Den andre strategien er å nekte å ta opp flere studenter under henvisning til at visse forhold først må bringes i orden: Mer undervisningspersonale og større arealer. Denne strategien har vist seg effektiv

for å få ansatt flere ved skolen, og det er da også den skolen har valgt. Man opplever altså at vi ikke benytter oss .lY l)1ulighetene til å ta opp ' flere studenter fordi det ville være å spille fra oss et av vårt; beste forhandlingskort. Hei, dere der oppe i Høyblokka, hvem sine interesser et det egentlig dere representerer? .

DARLIGE FOTOS MED TAp ELIGE TEKSTER TIL

Julebordet markerte avslutningen for 30-knop:

JULEFORENINGSMØTET:

Mens vi venter på grøt & gløgg

Fetekuren er"i gan '

Smånissene var gispende fulle av beundring over utsmykkingen i Klubben. KKU s Morten A meln underholdt julebordgjestene med å redegjøre for hvorfo r ha n ikke så seg i stan d til å underholde på julebordet.

Jan Kristiansen fra Stud-Invest feiret den siste oppgangen for Norske Skog med en skikkelig TAB. Men gløggen rørte han ikke: «Jeg lar den gå inn i markedet», sa han til BULLE. (Er dette for teit?)

Tonje Valge ler av NU's aktiva.

Hva julebord gjestene gikk glipp av. Under korenes.interne julebord i Anne-Madam holdt Næringslivssymposiet pressekonferanse hvor bl.a. Sangria var leid for å vise Symposiets påtenkte vertinne-uniformer.

Grønt og glitrende og fett og glinsende i skjønn foren ing. Fetekuren er i gang!

Vold og gutta:

En tete it tete mellom BULLEredaktør Sivert, som klarte å rive seg løs fra intervjuer med seg selv, og påtroppende BULLEredaktør Maria Dale, som akkurat her kommenterer det forferdelige været i Bergen i høst. Og det har virkelig vært ille.

DET BEGYNNER Å FUNKE Forrige fredag dukket Jan Erik Vold, Red Mitchell, Egil Kapstad og Niss(e) Sandstrøm opp for å gi oss en dash av det Vold har drevet med i snart 20 år: Jazz og musikk . Den herværende anmelder hørte dette live sist på Skøyenåsen ungdomsskole i 1971. Da var det Jan Garbrek & Co som spilte, Vold satt i en gyngestol og ringlet med noen bjeller og snakket om loffestoff og slikt, bandet fløy rundt og svingte med plastslanger som lagde ulelyder. Det var vanskelig å høre hva som fo regikk, og fat te hva det hele var godt for. Dengang. Anderledes nå. Vold betegnes som poetenes poet - det betyr at det er helt normalt at du ikke skjøn· ner hva diktene hans handler om. Det var lettere med Frank O'Hara. som Vold har oversatt til norsk, og leser i vanlig Club 7 språk. Frank O'Haras dikt fremsto for undertegnede, anonyme anmelder som brukspoesi, dagbokdikt eller noe slikt. Det trengte jkke å ha skjedd de helt store og oppsiktsvekkende

tingene før Frank tok til pennen, nei . Likevel, det var en rørende, varm bakrusfeeling i noen av diktene. Og så snek bandet seg fram bak ryggen til Vold med toner som av og til stemte fullstendig med diktene. Jeg tror ikke jeg var alene om å bli forført. De knapt hundre frammøtte satt musestille, og stormet det improviserte plateutsalget i pau- . sen for å sikre seg platen «Den dagen Lady døde». Lady som ~ang blues var Billie Holiday, og diktet om denne dagen var blant høydepunktene, ikke minst fordi mytene lever: Vold gjorde oss oppmerk somme på at Red Mitchell var Lady's gamle bassist. Jepp. Det begynner å funke nå, Her er gjengen. Vi b.eklager billedkvaliteten som skyldes feil eksponering i såvel kamera som mørkerom, feil Vold . Dikt og jazz. Noen år til nå. temperatur på framkaller og unøyaktig tidtagning. Vel, her er de, og mer er det vel egentlig ikke å si om den saken.

Norges kostnadsbalanse er nå i ferd med å rase nedover, sammen med høye lønnsutgifter og en økende utflagging. Rentenivået er urovekkende høyt, og de selskaper og konsern som kan vise overskudd, gjør det før årsoppgjørsdisposisjoner. Stortinget er handlingslammet, mangler parkeringshus, og regjeringen vakler videre. Samtidig blomstrer siviløkonomutdannelsen uhemmet. Nye årskull sendes ut for å redde Norge. Spørsmålet artikkelforfatteren reiser, er om dette likevel har noe med lederskap å gjøre. Må Norge gjennomgå en krise på lik linje med 30-årene for at vi skal innse alvoret i situasjonen? Hvilke utfordringer bør settes på dagsordenen, og i hvilken grad har de relevans for Norge som nasjon? Mangler vi strategisk nytenkning? Hva kan NHH gjøre? Hva kan du gjøre for å redde den nasjonale ære og bidra til at vi kan gå inn i 90-årene med stolthet?

Bakgrunnen for dagens krise For den samfunnsinteresserte borger er dagens nyhetsbilde preget av alvorlige sykdomstegn . En utidig personfokusering gir næring til allehånde spekulasjoner som ikke har noen sammenheng med de alvorlige problemer verden idag stilles overfor. Verden forgiftes langsomt, ikke bare av industriutslipp, men først og fremst aven skremmende mangel på sammenheng mellom innsikt og handling. Vi har idag tilstrekkelige kunnskaper til å løse våre problemer, vi vet hvordan vi skalomforene interessemotsetninger til funksjonsdyktige kompromisser, vi vet hvordan vi skal selge løsningene til avisene, som jo i siste instans bestemmer alt likevel. Hvorfor gjør vi da det motsatte? Hvorfor velger vi å skyve problemene i Norge, såvel som internasjonalt, foran oss? Det er her en leder skal kunne skjære igjennom. Han skal kunne lage omelett uten at noen merker noe til de knuste eggeskallene. Han skal få maten til å. smake. Dette er ikke vanlig idag. Hvor mange industriledere kan i grunnen karakteriseres av å være morsomme eller med evne til å kommunisere? Er de saklige, er de kjedelige uten kraft til å nå frem til et bredt publikum. Er de usaklige som Carl I. Hagen, er de istand til å kommunise· re ingenting videre, eventuelt å oppnå fulltegningsgarantier. Er de i stand til å kommunisere, har de neppe embede. Den Gud gir embede, gir han også passende skylapper.

SLIPP UNDOMMEN TIL MENER BULLE

Lederskap inn i 90-årene -en utfordring for oss alle Dette er bakgrunnen for dagens krise . Svake ledere står frem i finanspornobladene og lar seg avfotografere foran egnede symboler. F .eks. 23 telefoner. Pressen trykker det og lever av det.

Lederskap i 90·årene Lederen skallede. Det er definisjonen av lederskap. Ingen kan presisere det bedre pr. idag. En potensiell leder og leser av dette er ikke en ordentlig leder hvis vedkommende er interessert i en presis definisjon . Presise definisjoner hører hjemme på lesesaler og på seminarer. Dette er hovedproblemet for en helt ny generasjon ledere fra NHH. De er vant til et akademisk univers med stringent resonnansbunn , stikktitler, ingresser og diagrammer for å forstå. De skal lære seg å behandle modeller for å forstå verden. l det virkelige liv vil de fortsette med dette, for å beholde sine posisjoner. En egen siviløkonomretorikk, meq et broderskap av de enkleste uttrykk, sørger for å premiere . de som bruker uttrykkene riktigst, på de mest passende tidspunkter (gjerne kaffepausene) Konsekvensene vil være at de vil holde seg til modellene og beholde stillingene. Således befester teori de mest dresserte hjerner med uforstand og tåpelig dumhet som følge . Lederen blir et organ for akademiske pretensjon som er uegnet til å koples opp mot mennesker som besitter komplementær kompetanse. Fordi man søker trygghet i det allerede kjente. Man vil ikke, som Ikaros, fly oppover. Man har muligens hørt om legenden og vil argumentere for at Ikaros ble hovmodig og falt i havet. Poenget er selvsagt at Ikaros overlevde og lærte noe. Dette er lederskapskrisen i et nøtteskall, og den fortjener følgelig å bli formulert på denne litt nøttete måten. Sannsynligvis er dårlig satire det medium med mest gjennomslagskraft i dagens samfunn. Hvis man kan så tvil, bør man definitivt ikke gjøre det på en elegant måte. Man vil jo da bli redusert til en ren underholder.

Lederskap 30·årene Som nybakt siv.øk. blir man aldri direktør. Man skal

avlæres og internaliseres som internt organisasjonsmenneske. Man skal lære hvilken slipsbredde som anses å være den mest korrekte for vedkommende kontor. De som er flinkest til å svømme i organisatoriske systemer blir direktører. Resten blir misfornøyde konsulenter som leser aviser og tidsskrifter i arbeidstiden. Man får ikke ansvar dersom man ønsker det, men fordi man er flink til å oppnå det. At det er noen sammenheng mellom å oppnå ansvar og det å bære ansvar , anses imidlertid, selv i de mest 10botomerte næringslivskretser, som tvilsomt. Det blir bare slik. Privilegier skal beskyttes, på bekostning av landets vekst og velstand og muligheter internasjonalt. Kan vi språket? Kjenner vi kultur~n?

Det er derfor en utilsiktet, men dog ironisk kjennsgjerning at Symposiet arrangerer diskusjon om lederskap i 90-årene. For det er jo sant. A v de som i dag oppnår ansvar, er de fleste senile på minst ett område. De slipper ikke ungdommen til. A nekte ungdommen samfunnsansvar i tidlig alder er som å bare høste uten å så. Det finnes ingen forsvarlig logikk i det. Man får derfor en nasjon som sakker akterut på alle felter. Kvalifisert ungdom finner andre beitemarker, de tar seg heller en doktorgrad i semittisk ordkløvervirksomhet eller industristruktur i det førmesopotamiske samfunn, enn å bli evigvarende kontorsjef med ansvar for å sortere dekningsbidrag som forfaller. Andre trekker seg enda mere tilbake, skuffet som de er over det manglande paradigmeskiftet.

Konklusjon Denne tapte generasjonen, de mest begavede, de med størst horisont og platesamling, er årsaken til at næringslivet i Norge sannsynligvis vil gå til helvete. De gamle gnomene får smake sin egen medisin. Og man kan konsentrere seg om å sabotere næringslivet innenfra. Som Rote-Rudi i -68 formulerte seg: «Vi skal ødelegge samfunnet innenfra. Vi skal gnage hull i de store kolosser på leirføtter. Veien går om institusjonene»

Det kan være spennende og utfordrende, rimelig godt betalt, og man kan treffe noen få hyggelige mennesker. Det er dette som er utfordringen for oss alle: At vi skal ødelegge ethvert tilløp til logikk i denne verden. Verden styres av forhistoriske øgler med meglerdress og golfkøller. Livet styres av Parkinsons lover.

Det er denne utfordringen den tapte generasjonen må forenes i.

CAPITALlSTIC PEOPLE ' S PARTY LE PARTIE CAPITALISTE DE PEUPLE BJØRGVIIN - NORWA Y

Partiet ønsker Studenterne ved Norrigs Scole for Capital et Handel el'1 hyggelig Jul et et Profitabelt Nytt Aar! Maatte den Capitale 0hrn holde sine beskyttende Vinge over Eder i det nye Aar! Adams Smith's Mænd

NHH-RINGENE NHH-ringene er kommet. De må hentes hos Randi snarest mulig! Prisen er kr. 1.200,-, som må betales vedhenting. Bestilling av ring for levering i mai/juni kan mottas nå.

Statoil eies av Qen norske stat og ble opprettet etter vedtak aV Stortin{!et i 1972. Selskapet ivaretar statens forretningsmessige Interesser mnen undersøkelse, utbygging, produksjon, transport, videreforedling og salg av olje og gass og annen tilknyttet virksomhet. Statoil er blant annet operatør for utbygging og drift av Gullfaksfeltet og for gasstransportsystemet Statpipe.

_DMSJON FOR FOREDLING OG MARKEDSFØRING

.Forretningsutvikling Til Avdeli~g for forretningsutvikling innenfor oljeområdet søker vi ~elder for vurdering og gjennomføring av prosjekter knyttet til markedsføringsengasjementer: j utlandet. Arbeidsområdet vil også omfatte strategiutvikling i samarbeid med våre etablerte markedsføringsselskaper i Skandinavia, .Norol, Svenska Statoil og Dansk Statoil. Stillingen vil innebære følgende arbeidsoppgaver • proaJektwrderlnger • markeds· og konkurrentanalyser • Invesferlngsanalyser

• strategisk planleggIng Passende bakgrunn vil være økonomisk og/eller teknisk utdanning på høgskolenivå. Ved utvelgelsen Vil det bli lagt vekt på analytisk legning, arbeidskapasitet og samarbeidsevne . . Erfaring fra prosjektarbeid er en fordel. Arbeidssted er Stavanger, men noe reisevirksomhet må på-

regnes. Lønn etter kvalifikasjoner. Selskapet ønsker en jevnere fordeling mellom kjønnene og oppfordrer derfor kvinner til å søke. . Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Harriet HaQ8ll eller JollarynesNeteland, tlf. (04) 80 80 80. Skriftlig søknad med vitnemål og attester sendes innen 11. desember 1986. Konvokftten bes merket F&M-41/86.

statOil

Den norske stats oljeselskap as Postboks 300, 4001 Stavanger

JORD OG HAVBRUK

IRlBUU.E11

KLASSISK D LSE PA SØRVESTLANDET

Juletrehogst

•

Tradisjonen tro gikk juletre· hogsten av stabelen natten før julebordet sist lørdag. H vert år påtar en gruppe j uletrekjære stu· denter seg det æ refu lle, men li kefullt risikable og illegale verv å skaffe klubben et juletre. Årets hogst fikk en noe skjev start, da det viste seg at det var umulig å starte Klubbutvalgets nyoverhalte motorsag. Flere av hogstdeltakerne etterlyste også det tradisjonelle bokkølet, som hører natu rlig med til enhver hogstekspedisjon . Ekspedisjonen rommet forøvrig en uovertruffen kompeta nse sett i fo rhold til tidl igere å r. Blant delta lgerne befa nt det seg både en fo rstmester og en tidligere jordbruksskolestudent. Spekulasjonene hadde i dagene før gå tt på hvor ma n i år ville hente treet. Visstnok skulle Kin serdals pæ re tre ha vært la nsert som et seriøst alterna tiv . Lysforholdene i rektors hage ble imid· lertid vurde rt som ugunstige. Andre menteigjen å ha sett at poplene til Mossin allerede var blinket ut. Det skulle vise seg at ferden gikk i en helt annen retning. Stemningen var sterkest for å

dra lukt til skogs. Som et tradisjonelt jaktlag spredde ekspedisjonen seg ut i vifteform, bare avbrutt av korte, men hyppige rådslagningspauser. E tter vel tyve minutters søken i tildels meget ulendt terreng, kunne søket på venstre fla nke ra pportere om en lovende observasjon. Forstmester ble sendt i spissen, og etter noen minutters besiktigelse ble treet vurdert som tilfredsstillende og deretter blinke t ut. Det lå nok noe næ r bebyggelsen, på den a nnen side ville en felling bedre utsikten for beboerne. F ellingslaget begynte så sitt arbeid på rituelt vis, og etter vel tre mi nutters kraftfyllt innsats kun · ne hogstdrammen helles opp. Det ble holdt en kort appell ved fo rstmester, før fo rsamlingen Igjen ga seg i vei, denne gang i prosesjonsform . Hjemturen forløp smertefritt, i år som i fjor fikk man gå i fred for ordensmakten. En sliten, men lykkelig gjeng beskuet det høyreiste og vakre treet i Klubben , mens de slurpet i seg glohet kaffe fra medbragte blikkrus. Julen var i sannhet kommet til Norges Handelshøyskole.

•

Et spørsmål av svært stor interesse, erhva som er den mest korrekte definisjon på klassisk dannelse. Er det å kunne mest, er det å snakke med flest, eller er det å skrive best? Eller er det noe annet, aven mer opphøyd kategori? Spørsmålet artikkelforfatteren reiser, er hva det egentlig betyr å ha klassisk dannelse på sørvestlandet, og hvordan man skal ha den. Skal man forrette den som er forrett, eller skal man fø le seg forurettet fordi ingen vil tilkjennegi den noen verdi? Spørsmålet er altså hva som betyr noe her i livet. Livets mysterium. Meningen med livet. Artikkelfo fatteren har fun net den. Men de undrer seg: Når komMan skal lære av fortiden. De som ikke skjønner den, er dømt mer den første frosten ? Vill de ikke viser henne respekt. til å lese om den. Derfor skal vi blomster som blomstrer i fro· Hun lar dem kanskje derivere trekke perspektivene baklengs i stens troløse tid , men uten dens resten av livet, hun lar dem kan· historien , og se på hvordan de natur, bli ødelagt? H vor røde vil skje samle på statussymboler. klokeste menneskene før i tiden løn nebladene bli denne høsten? H un lar sikkert også noen bli geo Å dyrke blomster er å vanne innrettet seg. Bodde de i huler neraldirektører. Gaia lar de re· mens de mediterte, eller deltok de dem i tørkeperioden , og hegne spektløse miste den siste rest av om dem i stormvær, på samme i orgier hele tiden? uskyld og forventning , og lar Sannheten er at de dyrket jor· måte som du beskytter dine barn dem bli blaserte. Hun lar dem mi· da. De skulle ha noe å spise. Samt for de verste mobberne i nabolaste alle illusjoner og tørke inn tid· at de dyrket blomster og trær og get. Man skal kultivere forhold lig. Hun lar dem dø som zombier. vinranker, mens de skrev dikt to mellom mennesker, og man skal Gaia lar de respektløse bli timer hver afte n, til æ re for na tu- freme lske det beste. Å dyrke mannskap hos ferje ma nnen Ka· rens skjønnhet. De bodde la ndlig blomster fre melsker sli ke holdro n over dødsfloden St yx . tilba ketru kket, fjern t fra storby, ni nger, sam t bugnende knopper Således ka n enh ver id iot se ens larm og mas, men de spi lte av fre mmede kvaliteter, fy lt med denne klassiske sammenheng. er umulige å sje ldne fa rge r som sja kk . Mennesket lever ikke bare i et ek· I stedet for å beherske et sosialt gjenska pe på TV. sistensielt vakuum , men også kosmos, nøyde de seg med å beA bare høste det vakre uten å en funksjon av dialogen mel· som herske hagekunsten . I stedet for dyrke de ennå uferdige blomster, lom natur og intellekt. å organisere intellektet, organier som å ha solgt sine aksjer i serte de sin hage. De dyrket gle· På samme måte som eros er Norsk Data i 1981. Det er uforden over det vakre i stedet for å meningsløs uten agape, er logos nuftig, og beretter om meget stor forbanne alle problemene i verintimt knyttet til det vakre . mangel på dømmekraft. den, (dette var før mora l var utslagsgivende innen etikken). Som På høyskolen for ledere burde Å dyrke blomster får deg ti l å vi skjønne r: det var fora n en 10dette være selvsagt, selv om det tusdam at Buddha forsto verden , bl i stille og inntrykksvar. Detaselvsagt ikke er selvsagt. det var i dyp henrykkelse over ljer blir avgjørende, og du legger Selvsagt. appelsintrærnes blomstring at merke til nyansene i den kobber· Dante skrev sin guddommelige brune furubarken . Eller at jorPå høyskolen burde man ikke bare ha Georg Johannesen som komedie, og det var i Edens ha- den er svart og myk og full av fo releser, men også fagfolk udi ve at Adam fi kk sine Eva . Blom- meternakker. Å dyrke blomster får deg til å det skjønne, såsom kunstmalere, ster og trær har alltid vært lære å se sammenhenger. Å dyr- skulptører og /!,obelinvevere. EI· viktige . _ ke blomster tvinger deg til å se de ler liljedyrkere. Mens verden enSå langt denne klassiske paral· svake ledd i næringskjedene. De nå er ung, ti lhører den alle, når lell , det vil føre for langt å bemest kritiske faktorer for den blir kald og strømlinjeformet grunne den noe særlig, det er et suksess. tilhører den byråkrater og makt· problem for de fleste , men ikke mennesker. Refs,refs, refs. At alle pasjonerte blomsterfor meg. Jeg dyrker blomster, ikdyrkere er veldig, veldig Iykkeli· ke fornuften . Vi skal , slik jeg ettertrykkelig Hagekunsten ka n uten proble· ge, er ikke helt sant. Også de blir har slått fast, alle engang bli geo utsatt for restskatt og bakrus. ne raldirektører, men hvorfor ik· mer betraktes som en fo rm for meditasjon. N å r man i åndeløs ke med enda mer ba llast slik som glede betrakter vå rens første Også de kan være utsatt for ned- Astrid&Arne preker om? himmelblå, lavendelduftende erlag. Men de ha r likevel en aldri Bulle mener a t alle som ikke eliris, me ns snøfonnene ru ndt om- uttørkende kilde til glede, blomster (om du skulle sker blomster,er noen store tonemlig kring ligger langfla te for vårsola , være i tvi l). Selv for den fattigste sker. N å r folk ikke kan se det er de t en hellig handling man forog mest undertrykte er blomste· vakre i et løvblad, er de heller iketar. Vå ren er kommet tilbake, ne like vakre, og løvetannen gjør ke i sta nd til å ta forn uftige a vgjøog man fylles a v takknemlighet. aldri forskjell på folk . Den vokser reIser. N å r de ikke er i stand til å Verden er lyseblå. Aftenpostens overalt. Blomster er en hemme- dyrke sitt eget liv, og sine egne ronæringslivssider blir blåsvarte til lig bankkonto ingen kan fravriste ser, hvordan kan de da være i sammenligning. deg. Uansett om du dyrker «choi- stand til å fremelske produktiviDet finnes ingen fornuft i det, ce gems» fra ' Himalaya eller tet og trivsel i en organisasjon? - å dyrke blomster er like logisk stokk roser. Jordgudinnen Gaia Mener Bulle. som å forelske seg, eller røke' er gavmild mot alle som berører A beautiful thing is a joy cigaretter. henne. Og hun straffer dem som forever. Hvorfor foretar man seg da slike ting? Skal man iakke heller rydde på hybelen? Vel , kjære leser, livet ka n ofte være vanskelig å forstå, men man bør iallefall delta i det. Tror jeg. (Gammelt ordspråk hjemmefra). Det er som å beruse seg. Man ka n beruse seg på a lt, men det aller smarteste er å beruse seg på ting hvor grensenytten ikke er avtagende. Og a v blomster ka n Vi søker to personer som kan skaffe, holde kontakt med ma n a ldri få for mye. Heller ikke og ta seg av UKENS hovedsponsorer. Arbeidet vil starte skjønnhet. Det er en eldgammel sannhet i like etter nyttår og vare til UKEN 88. er over. dette (klassisk), a t man i Kina og Interesserte bes skrive en kort søknad som inneholder Japan har vært så opptatt av habakgrunn, «personlige data» samt motivasjonen for å gekunst. De har oppdaget at det å søke. Eventuelle spørsmål stilles til Jon David Haugha daglig kontakt med naturens se. Søknader legges i UKENs posthyll e innen Onsdag luner er livsnødvendig. (R iktig10.12.86 kl. 12.00. . nok uten å ha erfart regnværet i Bergen fra juni til mai).

H O ved s p O n s O r avt ale

GI MEG DE BRENNENDE HJERTER

JULEPORTRETIET:

Morten Stige: Miljøaktivist medmarkerin~vne • Intervjuet finner sted på Villa Amorini, et godt og kostbart gourmetsted for studenter med am bisjoner, og vi faller derfor lett - innenfor denne rammen idet vi bestiller straks en juleøl i tillegg, og en god portvin. Morten Stige bestiller straks en juleøl i tillegg og bemerker tørt at de hjemme vanligvis ikke drikker portvin til lammesadel. Det var dette med dann lese da, kan det være dannet å bestille juleøl likevel? Min klassiske dannelse får en knekk og jeg bestemmer meg for at han skal knekkes gjennom sine egne svar og problemstillinger. Er De oppvokst i et møblert hjem De da kanskje? Han vrir seg unna problemst illingen . Påstår at det med møbler ikke er alt. Aner vi en verdikonservativ her? «Men jeg er nok selskapssyk. Typisk utad vent. Liker ikke de lange skogsturene. Liker å lempe ølkasser i klubben i stedet». - Så De er ryddig av Dem? Han plan leger svaret nøye, legger armene beskyttende over magen og begynner «Vel... egentlig er jeg både målbevisst og strukt urert. Jeg samler på ting, frimerker, antrekk. Elsker å gå rundt i gam le støvete butikker for å finne ting. Jeg kan nok gå over lik for å få de tingene jeg øn sker. Absolutt materialistisk. Ikke gjerrig». Han rødmer lett. Innrømmer at han gikk konk I . desember. Håper at de hjemme vil ha ham hjem til jul. Håpe r at de vil finansiere ham til Porsgrunn. Typisk NHH -er, spør De meg. Og, i grunnen, personlig økonomi skal jo være litt vanskelig. Han innrømmer at det er om givelsene som styrer ø konomien , heller enn banken. Innrømmer at rommet hans er noe uryddig. Før han insisterende skyter inn: (deg har system i skuffene mine. Vet hvor ting er. Liker ikke folk som har alt rotet i skuffene. Slikt er bare skuebrød».

gjerne, selv om han selvsagt ikke vet at vi har valgt han ut fordi vi skal teste om han gjør en god fi gur offentlig. Vil han bli likt av alle funksjonærene? Han er i alle fall snill og grei å intervjue. Ingen sjenerende spissformuleringer som kan ta glansen av redaktørens metaforiserende penn. Det er gøy å skrive noe som han sikkert sa, og som han i alle fall godt kunne ha sagt. «Vi går over til den alvorlige delen av intervjuet, om kunst og kultur og meningen med livet. «Vi har nok alle noe å lære av Shakespeare, men de fleste leser ham for lite. Personlig foretrek ker jeg John Irving». «Er bekymret for studentene her, de leser for lite. De har for lav klassisk dannelse» «Vi får Norges høyeste almenutdannelse, og da har vi mye å tape på å bli ensrettet» «Det er sidesprangene langs veien som gir deg ballast» Jeg refser ham dannet, men han er ustoppelig. «Meningen med livet er å realisere seg selv» «Dette er mitt motiv i Uken . Jeg har sans for kvalitet. Det skal sannelig prege Uken» Han er nok en ulv i fåreklær, li ker ikke utlevere seg selv, hvem gjør vel det, men han betror meg at han gråter. Sist gang da dama slo opp. Det er nok en stund si den. Men han elsker sine foreldre. Typisk NHH-er, spør De meg. Våger sikkert ikke å gråte offentlig. Akkurat som Bulleredaksjonen. Vi avslutter intervjuet med å spørre om hans forbilder , er det noen han respekterer mere enn seg selv.? Han nekter å nevne navn , men innrømmer at de er å finne i koret. Og i Bulleredaksjonen. Endelig, en helt uhildet person som åpent innrømmer det: «Jeg har respekt for Bullere«Hansa er bra, men Altbier daksjonen» «Dere har gjort mye 'bra natbest». «Man burde selge bayer i klub- tarbeid for NHHS» ben, alkoholen er vel et problem, Jeg bestemmer meg for å avmen helt sikkert mest for dem det slutte intervjuet straks, for å hvi gjelder» le på mine laurbær. Det er bra å Intervjueren tar opp spørsmå- få ros av intervjuobjekter. selv let om kondomautomater på sko- om spørsmålet kanskje ble stilt len - er ikke denne fortvilende under omstendigheter som skulle situasjonen egentlig et problem? tilsi respekt. Selv om han ser ut Morten Stige avviser kontant som en streiting er han iallfall dette, mener at såpass planleg- smart nok til å smigre Bulle, uten ging bør man kreve av studente- at noen legger merke til det. Bra ne, og avslører dermed mye om jobbet mener Bulle. Fortsett med sine administrative langtidssjek- det. Mener Bulle. kerevner. Eller er han bare sjeHan smiler seierssikkert idet nert? han går. Avslører ikke sine statsVi går over til de mere astrolo- ministerambisjoner. Han gleder giske aspekter. Han er løve, Lys- seg til å bli lest. I de tusen hjem. håret. Mye brøl og lite ull? Lett å Internprofilert over hele Norge. rose? H vern han er som menneske Han liker i allefall å være i vet vi ikke ennå, men han biter sentrum. Typisk NHH-er spør ' ikke, kanskje rekker du å hilse De meg. . han god Jul på fredag før han drar Sikkert dyktig PR-mann når hjem for å vise intervjuet til han klarer å bli intervjuet av Bul- mamma og pappa. Sånne studenter vil Bulle ha i le. Mye skrivearbeid er det også forbundet med intervjuer. NHHS. Han likeT å bli gjenstand for . . Selvironi har vel igrunnen ekspc;mering, innrømmer det vært høstens 'slager hele tiden.

Han kommer mot deg med fast blikk. øyne som ligner en hund som ennå ikke har bestemt seg for om han skal bjeffe eller logre. Han kommer sikkert til å bli en god PR-sjef for UKEN engang med dette blikket. Han vil nok nå frem til desken i løssalgsavisene, og til og med Bulleredaksjonen, som ellers tydelig har markert sitt hat mot studenter oppvokst i et møblert hjem, med klaver, ser seg nødsaget til å innvilge ham et intervju. Morten Stige, 22 år, Porsgrunn. Gult hår, vikingefarget ansikt. Ingen antydning til portvinsnese ennå. Avtroppende i klubbutvalget. Faglige ambisjoner. Ønsker seg Kotler og Porter til jul.

Han innrømmer at han helst kjenner folk i klubbenmiljøet. , Jeg faller i dype tanker, her sit- typisk helgedranker altså, men ter det altså en jypling på 22 år, i lover å prøve å gjøre noe med det ferd med å bli pamp, og indirekte til UKEN begynner. Han legger an en lett akademikritiserer rotet på Bullerommet. Her er det jo ikke orden på noe. serende tone, prøver å være anaVi finner aldri noe igjen. Alt bare lyserende, uttaler seg om miljøet forsvinner inn i en kognitiv brist. med sine tenksomm~ øyen bryAner vi administrative tenden- ner. ser? Heldigvis, ingen fare for det. «Var overrasket over å se hesteHan er en rotekopp. Sitter i kan- haler herute, men tror ikke det er tina hele dagen. Lite interessert i tegn på bredde. Men det må være fag. Tar et skippertak for å få sin mye bedre enn på universitetet». laud. Aldri på Merino. Han er Han snakker lett og fort for seg, nok en typisk aktivitetsnarko- sjekker hele tiden usikkert om man, der han sitter foran meg og undertegnede viser tegn på irritaødelegger alle bindersene vi bru- sjon. Sosial innfølingsevnerik. ker for å koble sammen problem- Typisk NHH-er, spør De meg. stillinger og allusjoner, han er «Harmonisk oppvekst. Først sunn, og røker ikke. «Tar heller mammadalt, deretter bøllefrø. noen telefoner når andre kjede- Streber med slips på gymnaset. røyker. Planlegger å lære å strik- Aktiv speider. Patruljefører i ke, for om mulig å finne en me- Elg-patruljen. Blodkvart i marinem>. ningsfull sosial aktivitet». Endelig kommer det. Han innHan . prøver å forklare dette rømmer at han er PR-kåt. «Jeg med å være blodkvart til redaktøstikker hodet frem . Prøver å væ- rens beskjeggede militnærnekre populær. Ikke alle tør nettopp terskepsis mot mennesker som befaler andre i militæret . . det»,·

«Du skjønner, også Preben var blodkvart, og da kan du vel skjønne at det ikke betyr noen verdens ting». Sier han lett unnskyldende . Etter å ha spist opp lammesadelen kommer vi etterhvert inn på problemet med jerntrusene på høyskolen, mon det iokke kan være litt overdrevet? «Jo forsåvidt, men jeg klager ikke over at jeg har dårlig drag på damen';! eller at jeg er uten selvsikkerhet overfor dem». Han understreker straks at han har ikke ambisjoner om å bli med i styret i NHHS for å kompensere. «Koret er nok for meg. Svæveru har ikke makt. Vi har et fint fellesska p». Hvem har da makt? Ingen? Han lener seg bakover og prøver å beskrive tyngdepunktet. «Det er vel noen Kontrastfolk det vel, samt den vanlige symposiegjengen» Vi tar en øl, og kommer inn på hans deltidsstilling som omviser på Hansa. Sine studieturer til Tyskland.

SELVTEKT, ROCK, JULEGAVE, ROS ...

Selgeren Christian Sandsvik ba lanserte helt på kanten av samfunnet. Noen ganger tok han seg en jobb, levde rolig sammen med faren, eller i en liten leil ighet sosialkontoret skaffet ham, men etter få uker ville det begynne å skjære seg: Han kolliderte med varebilen i fylla , eller han slo ned formannen. Det var ut. Det hendte like ofte at han ikke viste seg på jobben på dager og uker, en sosialarbeider kom på døra for å snakke fo rnuft med ham , politiet kom på døra fo r å be ham dempe stereoanlegget , postbudet kom med oppsige lsesbreve t med vedlagt sluttoppgjør. For det meste kjøpte ha n øl og hasjis fo r pengene, husleia ville alltids sosialen betale igjen , mat tok han hjemme, låste seg inn mens faren var på jobben . Vennen hans hadde det stort sett på samme måten. Når Christian gikk på jobben satt Espen og drakk , hadde Espen jobb ventet Christian utover natten - i grålysningen ville han komme inn sammen med noen typer og kanskje noen jenter, og han ville ha spart litt hasjis de kunne røyke sammen ff!:lr de la seg. Om morgenen ville det stinke i hele leiligheten, noen av jentene ville ha spydd over bordet og alle platene ligge uten covere, noen ville ha stumpet en røyk på støvdekslet til platespilleren. Alle ble med i butikken for å kjøpe mer øl, en fremmedarbeider ville krysse gaten når han så dem komme. «Jævla sotrør», sa Chri stian. «Dem skulle vært skutt», Sa en av jentene. Christian fikk jobb som bilselger. En venn av faren drev en bruktbilfo~retning i et strøk av byen som i mange år hadde forfalt fordi det fantes planer for en sanering av. alle husene. Sjefen var en banditt som solgte nypolerte vrak under merkelige , hjemmelagede betingelser: «5.000 som besiktiget», sto det i kontrakten, men sjefen kunne alltid strekke seg til å ta bilen tilbake for 500. «Du har jo kjørt den helt i filler. Skal være glad om jeg får vrakpantem). En dag kom en ung pakistansk butikkeier innom, ifølge med sin kone . «Selg ham den grønne Madzdaen», sa sjefen . Madzdaen var livsfarlig. De hadde h elt sagmugg i girkassa for å dempe lyden fra de utslitte tannhjulene, bremsevæsken måtte etterfylles hver dag, enda bilen ikke ble brukt, og kjølevannet blandet seg med motoroljen. «Skal dere ha bil?» «Min kone trenger en liten bil for å kjøre til og fra togvasking. Det går ikke noen tog klokken 4 om natta , vet dm). Christian hadde lært av sjefen hvordan man solgte en drittbil. «Du trenger en bil som ikke er så komfortabel, men som du kan stole på. En bil som gjør jobben sin. Jeg tror jeg vil anbefale denne Forden. Den er bare kjørt om sommeren aven gammel pensjonist. Vi fikk den fra dødsboet». «Hvor mye koster den?» «35.000». «Det var kanskje litt dyrt. Vi hadde tenkt bare en enkel,liten bil». Etter at paret hadde besiktiget adskillige biler, og Christian hver gang hadde oppgitt en dobbelt så høy pris som den sjefen ville ha vært fornøyd med, viste han dem Madzdaen. Han fikk 8.000 for den , og mens paret var inne hos sjefen for å undertegne den sinnssvake kontrakten, startet han motoren - noe som krevde en spesiell teknikk - og kjørte bilen opp foran brakka. Pakistaneren fikk faktisk giret og kjørt bort uten problemer. «Om han kommer tilbake, så bare ser du kaldt på ham og skjeller ham ut», sa sjefen. «Jævla sotrøf». Det var Espens lønningsdag, og i firetida neste morgen ringte det på døra. Den vanlige forsamlingen sto utenfor, men Espen manglet. «Espen er på sjukehuset», sa en Christian trodde het Morten. «Han ble overkjørt aven jævla stanerdame. Pinken mente han kanskje var dau allerede». «Faens grønn Mazda», sa en annen gutt som var så dritings at han knapt kunne fokusere blikket. «Du skulle sett Morten tok a. Dro a ut av den jævla stanerrollsen etter det jævla stanerhåret og knuste tenna på 'a. Stanerhora». «Pin ken tok'a med seg. Dem skulle blitt dømt etter sine egne lover. Steina».

l_BULLEI

Høyskolen for handel & rock Interessegruppen for ekstrem intern profilering vil med dette få takke følgende musikanter for at de har underholdt oss med sang og spi ll i 1986: Alfonzo Band The Beste Secret Mission Good Time Charlie Violent Femmes Lilly & The Gigolos Cornelis Vreeswijk Jan Eggum Hungry John & The Blue Shadows T he Tunicates Salsa Pa Ti Can Can Ari ld Nyquist Morten Jørge nsen Kjell ErikVindtorn Stig Holmåls Jan Dahlen & The Shotgun Riders Christiania Jazzband Act Hot Club de Norvege June Brides Circus Modern De Lillos

Babij Jar Buddy curtess & The Grasshoppers Beat Party Radio Rebel Max Axe Liga Man Maid

En vanlig dag Det begynner alltid med kjøleskapene. Hvem skal jeg ta i dag? I går var det revisoren ved siden av, så det får bli paret innerst i gangen. Stabil hjemmehusholdning med et uovertruffent utvalg. Hjemmelaget syltetøy. Jeg går ut på gangen og fisker til meg et eksemplar av Sjøfarten. Resten hiver jeg i søplesjakten. Rolig nyter jeg min frokost. Ubehagelige · spørsmål dukker sjelden opp her på Høyskolen for Handel og Selvtekt. Beskyldninger kan bli kostbare. Jeg hilser alltid svært imøtekommende på mine naboer. De holder jo tross alt liv i meg. Og de har råd til det. Selv om de mumler om Lønborggjengen og han på 406 som aldri viser seg. Synet av postkassen fyller meg alltid med spenning. Kommer pengene fra sosialkontoret i dag? Har forsikringssels-

Julegaven fra Bulle

Klipp ut og spis. Arets julegave fra Foreningen til BULLE finnes inne i sirkelen over. Klipp den ut og spis papiret. Virkningen vil vise seg i løpet aven times tid . Nyt det, mens du tenker på at ·dette tiltaket har kostet ikke så rent lite både i penger og praktiske vanskeligheter. En riktig gledelig jul!

kapet endelig fått somlet seg til å sende avgårde oppgjøret fra sommerens reiseforsikring? Ingen mistenker en rakrygget økonom , hverken for å simulere sammenbrudd eller hive ryggsekken sin ut av togvinduet. Posth yllen nede på Høyskolen rommer også interessante ting. Til stadighet florerer det med innleveringsoppgaver, og skulle det knipe på er det bare å avlegge høyblokken et besøk. Det kan også være tid for å skaffe seg litt studiemateriell. Kontorrekvisita flyter rundt på st yre-og interessegrupperom. Ingen bevoktning, bare permer , blokker og penner. Endog skrivemaskiner. For ikke å forglemme telefonene. Det er noe ege-t ved det å ringe midt på dagen, føre lange og omstendige samtaler mens man iakttar telleskrittene som forflytter seg raskt og regelmessig. Alt betalt av Norsk Hydro eller hva nå disse sponsorene heter. Enkelte fag krever mer enn en stensil. Det medfører en ubehagelig tur på Meriono. Besværet er imidlertid bare forbun det med den fysiske belastning det er å bevege seg opp og ned i trappen som fører dit. Vel inne er det få eller ingen hindringer. Pensum står oppstilt ved hver eneste leseplass, også i konsentrert form i permer. Har folk tid til å sitte på lesesalen, kan de vel saktens tåle tapet ."Jeg tren ger materiellet. Siviløkonomer blir vi alle. Garderoben er full av paraplyer. Jeg morer meg med å ta en hver gang. )'ørrskodd og lykkelig entrer jeg kantinen, mens jeg vurderer hvorvidt det er nødvendig med en v isitt på Studia eller biblioteket. Kveldene benytter jeg til besøk på byens kafeer. Jeg har jo god råd. Og nok av tid. Pensum er trygt forvart på hybelen. Mat er det nok av på gangen. Alt står til disposisjon på Høyskolen for liandel og Selvtekt, det gjelder bare å gripe sjansen.

Zimmermann Finn Kalvik Fra Lippo Lippi Clive Scott The Dream syndicate Robert Levin Jokke & Valentinerne Jan Erik Vold

Ros til Spektrum Vi har følgende ros til Foreningens styre høsten 1986, Spektrum: De har forbedret økonomistyringen i Foreningen. Særlig er de nye rutinene for budsjettbehandlingen på Foreningsmøtet et stort fremskritt som antakelig NiL komme oss varig til gode. På siste foreningsmøte tok budsjettbehandlingen bare ca. en halv time, mot normalt minst to.· Bra!

Nytt fra

IT-utvalget Skolen disponerer: Lotus Symphony Jazz Enable Open Access New Word Wordperfect Multimate Superwriter Volkswriter Memomaker Multiplan Plusplan Supercalc Mikro 80 dBase Il dBase III VISATA MS-windows Base Aborist Lindo Rats Minitab IFPS Systat New Word Punctuation & St yle Uniform Electra-Find Personal Pearl Speiling it Magic Series Eureka Opplysninger om hvor det finnes og hvem som bruker det kan fås ved henven~else til formannen i IT-utvalget, Jo. stein Lillestøl.

,IRBULLE]

...• ANGST, SELVKRITIKK OG BEGYNN!ERLØNN (BL.A.)

Hendenes åpne innsider

Kongen

Asiatisk i Vælde er Angsten Den er modnet med umodne Aar Og jeg føler det dagligt i Hjertet, som om Fastlande dagligt forgaar.

Vi skriver snart nyttår, og det nærmer seg uvergerlig tiden for Hans Majestet Kong Olavs nyttårstale. Det kan ikke være , lett for vår kjære folkekonge i disse tider, hvor Sonjas hattebudsjett alene spiser opp den kongelige apanasje. Samtidig har både Håkon Magnus og Martha Louise kommet i den vanskelige tenåringsalderen . Det ryktes at Magnus tilbringer mer og mer tid sammen med de gjestene som til enhver tid oppholder seg på bestefarens vidstrakte, men dog sentrale parkanlegg, uten at vi skal trekke vidtgående konklusjoner av den grunn. Martha er allerede fullt etablert i Wilhelm Reich-kollektivet Friedrichshof i Østerrike. Ikke rart at vår gamle monark da tenker tilbake på de gode tider. Dengang han selv var en av hovedattraksjonene i det årlige hopprennet i Holmenkollen. Han var som kjent litt aven friskus der han kom over kulen i karakteristisk fremoverlutende stil. Sin kjærlighet til skisporten har han bevart like opp til i dag. Hvem husker vel ikke den skiglade kongen som tok trikken un der oljekrisen i 1973 bare for å ta sin faste søndagstur i marka? På hvert eneste skistevne, det være seg her tillands eller på sydligere breddegrader er vår skiintereserte konge å finne på ærestribunen Sommer og seil har også en plass i vår konges hjerte. Olympisk gull har det blitt, og selv i dag kan Kong Ola v ikke være foruten sine seilturer. Han pleier utstrakt kontakt med sitt mannskap også privat, og den å rlige seilermiddagen er et fast innslag på slottet. På Hankø eller i Drammensveien I, seilerkongen står last og brast med sine seilervennr. Når det nå som sagt nærmer seg et årsskifte, burde også NHHS skjenke en tanke til vår kjære kong Olav. Det kunne kanskje ha vært på sin plass med en liten oppmerksomhet? Ikke noe overdådig, men mer en symbolsk gest som viser vår hengi venhet og vår tillit. Hansken er kastet Spektrum! :

Men min Angst maa forløses i Længsel ,og i syner af Rædsel og Nød Jeg har længtes mot Skipskatastrofer og mot Hærverk og plutselig Død , Jeg har /ængtes mot brændende Byer og mot Menneskeracer paa Flugt, mot Opbrud som ramte A/verden, OR et Jordskælv som kaltes Guds Tugt Fra Tom Kristensens «Hærverk» (Frykt Sjælen og dyrk den ikke, for den ligner en Last) I disse førjulstider er spørsmå- i-45, og se de gjenlevende utsullet om litterær angst et spørsmål tede jøder inn i øynene. De var om fargen på julepapiret. Det er . ikke vakre, de var ikke intereset spørsmål om å åpne julegaver. sante, de var redusert til noen Det er et spørsmål om ' å brøle hjelpeløse skapninger. høyest rundt juletreet. Det er ikke bare en intellekKort sagt, det er et spørsmål om å finne et tidspunkt som pas- tuell konsensusmodell vi opererer ser. I den søte juletid er det først ut fra , den er også dypt rotfestet og fremst det hyggelige som står i oss privat. i sentrum. Gravalvor kommer etFordi den er så praktisk. ter gravlaksen . , A forholde seg til et menneske Det passer sikkert bedre en an- ,kan også bety å gripe etter det, nen gang. Det er som å bli kon- holde det fast, og skrike til det: frontert med en uteligger som lig- «Hvem er du, hva betyr jeg for ger på fortauet og spyr. Man deg?» Osv i beste Karsten vemmes, og går fort forbi, ikke Isaksenstil. fordi man oppdager sin egen forVi gjør det neppe, fordi våre akt for svakhet, men fordi man rustninger avler holdningsløse faktisk ikke liker dette kropper; Vi tør å betrakte-n<fftSj=dene på : tea ter i Norden mennesket. Det er, som Elie Wiesel fortel- tappning. ·Privat nøyer vi oss med å glise, kjekt til hverandre. ler om, som å reise inn i Dachau

Det er fo rbannet praktisk. I et rotterace gjelder det å være den sleipeste':ulven i fåreklær. Med det flottet!>te.julepapiret utenpå angsten innefrosset i en blokk av snusfornuft. Bulle mener detieer galskapen i sin mest rendyrkede form. At vi løper rundt som smileride kaniner mens vi egentlig står Jortapt et sted midt i sommeren med uttørrede lepper besatte av tørst etter regn av kyss. Eller noe annet asiatisk. Det sjokkerende var å møte dem, og oppdage at man egentlig gav faen i dem , uansett .sitt eget etiske engasjement. Slik er det også med hendenes ' åpne innsider, og den asiatiske angsten. Man tvinges til forholde seg til noe, uten distanse og logiske referanser. Man må oppleve noe som setter merker tilbake. Man tvinges til å gjenkjenne det destruktive i mennesket. Man sier man, i stedet for jeg. A oppleve et barn som gråter kan alle tåle, til nød et voksent menneske, å se utsultede mennesker i Etiopia som vil selge sine barn for å få mat fikser man ikke. A gå inn i seg selv og verden som den er i sin mest usminkede form blir for voldsomt. Spesielt i disse juletider med alle barnesangene og julenissene. Og hendenes åpne innsider blir til skrik som aldri kommer. Som Andreas Wiese skrev i Bulle i ~/ høS1;..c<d'>lllll- cr-huset med -;;e huden» Demoner eksisterer ikke. Alle er hyggelige. Ingen tør være personlige på den sentimentale og aggressive måten.

den

Hva vi ikke er så fornøyde Foreningen smiler med oss selv for l

Foreningen strekker seg i sengen og ser ut av vinduet: Solen skinner over fjord og holmer, pepperkakene ligger sprøe på peishyllen, det er jul. Foreningen tar på seg votter og sjerf og rusler ut i verden. Horisontene buer til alle kanter. Stjernene kommer tidlig fram for Foreningen, siden det er vinter, og månen er melankolsk. Støvlene knirker mot den hardfrosne veien og Foreningen går hjemover. Foreningen har funnet sjelen sin der langt inne mellom ribbein, nerver, årer og enzymer, Foreningen har det godt med seg selv.

'Over veien, langt der fram me, løper en rev som en skygge. De krokete trærne ser ut som nisser og troll. Foreningen kalkulerer. Foreningen tviler på nåverdien av denne veien. Foreningen tar sine budsjetter og tenner opp. i ovnen med dem fordi Foreningen fryser. Foreningen skrur på sjarmen og forfører landet: foreningen speider opp mot de fjerne stjernebildene og tenker på evigheten og ryktene som går om at en lysstråle vil komme tilbake om 12 milliarder år. Foreningen smiler.

Som det med all ønskelig tydelighet fremgår av adskillige numre av denne avisen i høst, er redaksjonen ganske fornøyd med seg selv. Det er imidlertid ting vi , når vi nå ser tilbake på høsten vi har lagt bak oss (vi skriver desember, det er snart 1987 etc),ikke er så fornøyde med. Vi har vært for lite flinke til å følge opp det som skjer i Høyblokka. Studentene har mange kontaktorganer som lettvint kunne skaffet informasjon, men vi har ikke benyttet oss av dem. Vi kunne med fordel ha snust litt rundt når det gjelder hva som skjer av forskning og faglige ting rundt på instituttene. Endel store prosjekter, også

i studentregi, har overhodet ikke blitt omtalt i BULLE. Det gjelder bl.a. «The Japan Project» som hadde konferanse på skolen med den japanske ambassadøren og handelsministeren. Men det gjelder også andre tiltak. De som står bak dem tror antakelig at de har vært utsatt for systematisk boikott. l virkeligheten har de vært gjenstand for mangelfull planlegging.

Underutvalg/interessegrupper har prøvd å bruke BULLE for å markere at de eksisterer. Dette har imidlertid lite gjennomslag i forhold til redaksjonell omtale. Vi kunne fulgt bedre med.

I det hele tatt finnes det en masse ressurspersoner på skolen som alltid har stått til rådighet f9J=O"ss-nårvi l1--af15edfOem- om noe. Vi har for sjelden bedt dem om noe. Om hva vi synes om oss selv forøvrig: Les side 4. Vi har selvfølgelig en rekke unnskyldninger for ikke å ha fulgt opp på tilfredsstillende måte, men de er uinteressante. Dette skrives først og fremst for å fortelle at det er et stofftilfang på denne skolen som muliggjør en virkelig fantastisk skoleavis. A utnytte mulighetene krever antakelig både fler og flinkere personer enn oss. God søvn.

°to tusentohundrede

Siviløkonomene er grovt underbetalte. Husleien vil gå opp fra 10-11 tusen til rundt 70 tusen, transportutgiftene fra 3.600 (månedskort) til 50 tusen (egen bil), skatten vil stige fra rundt 10 til 30 tusen. Samlede merutgifter: 125 tusen. Merinntekter 100 tusen. (Vi regner med at sommerinntekter og biinntekter idag utgjør ca. 20.000) Vi går mot harde tider, folkens. Mottoet må være: Ikke ta eksamen.

. NHH-info er <;lenne 'g angen (nr. Il) svært beskjedne på siviløkonomenes vegne. Man har regnet ut at gjennomsnittlig begynnerlønn for en nyutdannet siv.øk. våren 1986 var 162.000 kroneL Men da har man trukket fra alle som tjener over 200.000! Og det er det som er skandalen: Uten å henvise til noen som helst form for empiri som støtter antakelsene, sier man at de som har fått begynnerlønn over 200.000 har annen utdannelse i tillegg til siv.øk., eller mer praksis enn vanlig. Om man ikke holder de nevnte høytlønte utenfor, blir gjen-

nomsnittlig begynnerlønn ' .Renter&a vdrag på 13MW (brukt) 50.000 170.100 kroner. 30.000 75% av de som gikk ut fra sko- Skatt 2.400 len i vår har svart på spørreskje- ' Mat 200 x 12 6.000 Bensin 500 x 12 maet, tendensene er at stadig fle1.600 re får jobb i Bergen, men at de Kafebesøk 135 x 12 O som jobber i Oslo tjener mest. In- Sparing, dagmamma etc gen har fått jobb i Trond(Hvis man gifter seg med en siheim/Møre-regionen, som der- viløkonom, blir selvfølgelig alle med igjen har bevist at den ikke , budsjettposter fordoblet for paer noe finanssentrum . Fy! ret sett under ett). Vi tillater oss å gjengi et budsjett for en nyutdannet siviløkonom her: i Det absolutt siste som ble : skrevet av denne Bulleredak160.000 Inntekt sjonen i høst viste seg å bli: Renter&avdrag på 2-romsleil , yjyf.okøåæ 70.000

!The End:

I 28

IRlBUUEII

Sparebanken Hedmark er en distriktsbank med hovedadministrasjon i Hamar og avdelingskontorer og filialer i 12 av fylkets kommuner. . Sparebanken forvalter ca. 3,3 milliarder kroner og har 390 medarbeidere. .

~tølgende stilling lyses ledig for snarlig tiltredelse.

Kredittrådgiver

avd. Stange

Avdelingskontoret ligger i Stange; ca. 1 mil sør for Hamar. Avdelingen som har eget lokalstyre, har en innskuddsforvaltning på ca. 450 millioner kroner og har 35 medarbeidere. Avdelingskontoret har nye og tidsmessige lokaler. Stillingen vil omfatte følgende ansvarsområder: - Markedsplanlegging og kunderådgivning i finansieringsspørsmål. Behandling av finansog kredittsaker såvel innenfor næringsliv som privatmarked. - Engasjementskontroll og -oppfølging. Stillingen stiller krav om solid utdanning innen " økonomi og helst noe stilligsrelatert erfaring. Vi tilbyr utfordrende arbeidsoppgaver og gode utviklingsmuligheter. . Lønn etter avtale. Gode velferdsordninger. Vi vil om nødvendig være behjelpelig ved anskaffelse av bolig. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til banksjef Steinar Dotterud eller kontorsjef Knut-Edmund Furu over tlf. (065) 72466. Søknad sendes Sparebanken Hedmark, Personalseksjonen, Torggt. 14, 2300 Hamar, innen 10. 'desember. d.å.

Sparebanken

ORKLA-BORREGAARD A.S Orkla-Borregaard konsernet er organisert i et industriområde og er investeringsområde . Industrivirksomheten omf~tter konsumentvarer, media, prosessindustri og han· del m.v. Investenngsomradet forvalter konsernets fondsvirksomhet og enga· slementer mnen fast eiendom og salg av finansielle tjenester. Konsernet er et av de størst og mest ressurssterke i Norge med økende informasjonsvirksomhet.

Til Orkla-Borregaards Fondsseksjon søkes

EDB-ansvarlig finansanalytiker Stillingens ønskes besatt av person med interesse for EDB og finansmarkedene . Stillingen vil passe for siviløkonom/sivilingneiør, eventuelt pe~son med annen relevant høyskoleutdannelse. Stillingen er sentralt plassert ved selskapets Oslo-kontor som omfatter Investeringsvirksomheten og konsernets toppledelse . Arbeidstiden vil fordeles på følgende oppgaver: - Operativt ansvar for kontorets EDB-installasjoner - Oppfølging og bearbeiding av Fondsseksjonens beslutn ingsstøttesystemer (informasjonsdatabase) - Deltagelse i Fondsseksjonens kontinuerlige overvåking og vur.dering av finansmarkedene. Arbeidsoppgavene kan i noen grad tilpasses den enkelte søker slik at manglende EDB-kunnskap kan kompenseres av sterk interesse og videre opplæring. Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke. Vi tilbyr gode arbeidsbetingelser i et miljø med interessante utviklingsmuligheter for den rette person. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til finansanalytiker Ola Uhre eller ass. direktør Tom Vidar Rygh tlf. (02) 50 10 80.

«Tomhet» . Koselig å snakke med deg Grunne øyne Ferdiglaget smil - Vi sees igjen programmert Forventede ord med en stemme i en samtale - Lyst å være med på nachspiel? En gutt og en seng opplegg enda en gang Noen ganger knuser jeg tallerkener med vilje fordi rommet skriker Og kryper sammen i armene på en med hud Jeg kjenner ingen Noen ganger gråter jeg fordi øynene har mistet gløden så mange maskiner glatte i strømmen ålende uten tagger Da lengter jeg hjem «Sagittaria«

Søknad med kopi av vitnemål/attester merket «konfidensielt 101 " sendes snarest til personalavdelingen :

ORKLA-BORREGAARD A.S

e. ~IEDMARIK

Direktør Trygve B . Jørgensen Postboks 308, 1324 Lysaker

FABIN-gruppen er i dag en betydelig leverandør av finansielle og administartive tjenester. Gruppen består av moderselskapet FABIN AlS og datterselskapene Limit AlS og Fbin Finans AlS. FABIN er et heleiet datterselskap av Bergen Bank. Selskapenes virksomhet omfatter forskjellige forme for drifts- og investeringskreditter. De Viktigste tjenestene er leasing, prosjektfinansiering, factoring, utlånsdiskontering og kapitalformidling. Nye, inteessante tjenester er under utvikling. Samlet forvaltningskapital i gruppen utgjør ca. 1,8 milliarder kroner. Antall medarbeidere er ca. 180. FABIN-gruppen har hovedkontro i Bergen og kontorer i Oslo, Sandnes, Trondheim og Drammen. Videre etablering så vel utenlands som innenlands er under planlegging.

U FMIN POSTBOKS 3153 • ARSTAD • 5001 BERGEN

SNYLrnRE!!! Betal telefonregningen din NÅ! AVGANGSKULL1ST: Ikke stikk av fra gjeld. Ta med telefon- og kopi kort og betal til Randi!

I.BUIJE

En liten hønsehistorie Gjennom å ta utgangspunkt i en del forutinnsettinger, ønsker jeg å foreta en beskrivende analyse av forholdet mellom høns og den hakkeorden som er grunnlaget for fremstilling av egg. Arv og miljø er alltid avgjørende for kvaliteen av disse. De skal som kjent stekes og spises . Likevel er spørsmålet om disse hønsne en påstand om optimale rugeforhold. Trenger man en flokk høns som danner hakkeorden? Kan ikke disse hønsene i stedet for det kaklende fellesskap heller plasseres i bur hver for seg? Ville de ikke da fra sitt lune bur kunne konsentrere seg om det største problemet her i verden, nemlig å produsere de største eggene til en lavest mulig gjennomsnittskostnad? Så til poenget. Er stud NHH en merkantil høne? Andseliten hevder mOd sin vanlige visdom at egget var før høna og at man drlrfor kan lage egg uten å plassere høner i bur. Fordi egg alltid kan skaffes fra de som ruger dem ut? Hvem vet , kanhende disse eggene er dårligere, kanhende vil en høne i bur ha større forståelse for Bach enn en fri hane som heller satser på åvekke opp folk ved har1egal. I et samfunn preget av svart og hvitt tenkning er hvitt tenkning ofte den beste fargen . Bare se på eggene, de er hvite og de smaker aldeles fortreffelig godt. Hanen sier ykeliky fra sin elfenbensstolpe, og skriker «Ta alle disse eggene fra meg... Er det da ikke en tanke å la alle burhønsene få være i fred? Burhøns bør ikke kaste stein på hverandre, da kan lett en fjær bli til noen store egg på den andre siden av buret. Sagt på en annen måte: Noen liker å legge egg, selv ikke en fri hans som lever av korn og markens ville frukter kan benekte det. Metaforene blir til kunstig for, våkenettene blir til en eneste lang ferie fra kaklingen på dagtid , egg er godt for de som lever av sitt sverd de andre kan ha god jul. Høns er dumme og de har en brutal hakkeordensans de aldri kan Filosofen unnvære.

Fjellstrand a.s. bygger hurtiggående katamaraner for det internasjonale passasjer- og offshore-marked. Bedriften har 160 ansatte og ligger i naturskjønne omgivelser i Strandebarm ved Hardanger-fjorden - ca. 1,5 times kjøring fra Bergen. Bedriften har solid økonomi og god ordretilgang. Fjellstrand a.s. ble tildelt Eksportpionerprisen for 1985 og eksportprisen for' 1986.

Fire på vei ut

PAUL WADE Paul har vært Paul i 25 å r etterhvert, hvorav de siste 4 1/2 er tilbragt ved NHH. Jobb? Jo, jeg jobber med noe un dervisning på EDB-skolen i Bergen. Jojo. men etter jul. etter eksamen . .. Da skal jeg fremdeles jobbe samme sted. 15 timer ; uken. Ellers skal jeglese gode bøker, spille gode plater . .. Bulle blir mistenksomme overfor disse manglende ambisjoner for vårsemesteret,og graver til slutt fram at ungeWade har en innbitt overbevisning om at han meget godt kan komme til å stryke til eksamen. Framtiden ellers? Usikker - sannsynligvisstudent! Det kan bli høyere avdeling her eller evt. ting i utlandet, men ikke i noe fall før til høsten.

Fjellstrand a.s. er i stadig vekst og utvi kli ng, og som en følge av øket internasjonal aktivitet søkes

SIVILØKONOMI BEDRIFTSØKONOM Stillingen vil få en sentral plassering i bedriftens organisasjon, og av viktige arbeidsoppgaver nevnes prosjektvurdering og tilrettelegging av finansieringsløsninger, økonomisk kontroll og oppfølging av kontrakter, samt oppfølging og utvikling av kontorrutiner og administrativ databehandling. Arbeidet medfører nær kontakt med banker, finansinstitusjoner, kunder og leverandører. Det vil bli lagt vekt på initiativ, samarbeidsevne, utadvendthet og systematisk arbeidsform. Vi tilbyr gode arbeidsforhold i nytt adm. bygg, god lønn, bolig og interessante utfordringer i et aktivt og internasjonalt miljø. Nærmere opplysninger om stillingen vil bli gitt ved henvendelse til adm. direktør Eirik Neverdal eller personalsjef Harald Eikeland. Tlf. 05-56 11 00. Skriftlig søknad sendes snarest til Fjellstrand a.s., 5632 Omastrand.

fjellstrand

Studietiden? Det har vært kjekt både på godt og både på vondt! Nei her må jeg si noe smart . .. eh ... Jeg føler at jeg har slått ut i full blomst i løpet av disse årene, og det blir lenge til jeg begynner å visne! Fremtiden? Enten skal jeg begynne å jobbe i næringslivet, eller så skal jeg ikke. Ellers har jeg , lyst til å lage Wenche Myhreshow a'la Scantertainment til våren! Dere er velkomne som gjesteartister og tekstforfattere! (Du verden! Takk, takk. Reds. aanm .)

I disse dager forlater en ny ladning ferske siviløkonomer reiret og skal ut og prøve vingene! Eller skal de ikke det? Hva skal de? Hvor går de? Har de jobb allerede? Forlater de oss bitre eller jublende? Var studietiden sur eller søt? Mange er de og mangt vil vi aldri få vite, men vi har dog spurt noen om noe. her er de:

Vi sveiper kjapt innom studietiden og finner fort ut at Paul er en reiseglad fyr. En eller annen tur har det som regel blitt hvert semester - den lengste turneen dekket hele Sør-Amerika og varte i 7 måneder! Forøvrig harWade hatt det fett på NHH mener Wade!

MADS AGERUP Mads er også rukket å bli et kvart århundre gammel og er i den siste innspurten etter 4 1/2 år ved skolen. Har du fått deg jobb, Mads? Ja. Hvor? I Touche Ross. Konsulent - økonomisk styring og info.systemer .

Overgangen blir merkbar? Jo, det blir den nok, men jeg føler virkelig at det er på tide å hive seg rundt og gjøre noe praktisk nå . Så å si hele livet har jo vært skole og studier hittil - må se å få litt kjøtt på beinet snart! Studietiden? Kan jo ikke si annet enn at det har vært en fintid! Lærerik. I ettertid vil man vel sikkert også til alt overmål glemme det som var mindre bra, og da blir vel hele studietiden sansynligvis omfattet aven kjempeglorie. Man må vel kunne si at du har fått med deg en del her på huset . . ? I starten var det klart at det utenomfaglige fenget voldsomt og tok nesten alltid. Etc terhvert er jeg vel blitt en smule mer orientert mot faglige ting. Det er jo ikke helt idiotisk å lære noe også mens man er her! Sant nok Mads! Redaksjonen skal prøve til våren!

KJERSTI RØDSMOEN Kjersti har i løpet av sine 23 år faktisk rukket å vandre rundt i NHHS korridorer i 5 1/2 år! Det første året på tyskkurset og de fire neste på jakt etter siv.øk.tittelen. Målet er i sikte! Jobb? Nei, jo forresten så har jeg jo en jobb. Timelærer på U.Phils skole. Det skal jeg drive med til våren også. Blir i Bergen i hele vår - tror jeg. Til våren skal jeg trekke ·de store linjene og skrive oppgave.

ELI TELLHAUG På vei ut i verden 24 år gammel etter 4 1/2 år på NHH. Har så Eli tatt seg noen jobb? Nei, jeg har fått en . Fått? Ja . Bulle får aldri helt taki for· skjellen på tatt og fått, men spør trøstig videre: H vor&Hva? l Finansdepartementet førstesekretær, og fakta er at en sånn jobb har jeg hatt som mål heit siden jeg begynte her. Jaha? Joda - med et kontor langt inne i en gang så ingen ser meg. Koselig! Begynner første februar. Skal ha en måneds ferie først, og da skal jeg skrive oppgaven. Er det noe å kalle ferie? Aja - koselig ferie det, påstår Eli, og krever å bli trodd . Frk. Tel/haug er etter eget utsagn et Merinodyr. og blir ivrig og varm i røsten når samtalen dreier over på lesesalen. Merino er et fint sted! Bulle må slutte å hetse Merinodyrene! P .g.a. alle Merinodyrene som passerer studentfløyen ti på åtte hver dag blir det ikke kø fo ran oppslagstavlene senere på dagen!(?? Reds.anm.) .. . men det var bedre før, sukker Eli. Nå er det altfor mye folk i Merinokantina, for mye kvasistudenter, kursfolk, og i det hele tatt for fullt overalt. Koseligere før. .. Fremtiden? Om ti år skal jeg være ansatt på OH i Bodø!

KARE SYVERTSEN BLIR SUPER-KARE!

搂~S>

Olfl

'if'lIiI:.lIf"/t'i1'~ I fA)D1l~~

JA'

'''V"".",

~flll路.. ~TI:~

\\ \\

~ . ~ )) Zt1~~

Nd DC~vEJ1i2E .. '. ~I'<\('k'f"

-ri1) ~

Noen derivasjoner senere ...

Tv 5 eN

1M('"

Foe tt:J

SUPce_

f.(4U;?~.arI

IIRJBULLEl

APOLOGETISK FORUM

Julen hjemme Kåre Syvertsen

-en Klok, men ikke særlig smart hoffna" Jeg ser ham foran meg. Borte ved baren. Står og henger med sneipen i munnviken. Svømmende øyne. Han står og ser på alle de som danser og snakker med hverandre. Kåre drikker. Kåre er alltid i Klubben. Han henger rundt. Han sier ikke så mye. Når han en sjelden gang tar mot til seg og snakker men pike, er han sørpe full. Han sier hanhar sett henne før. Sier at hun ligner på søsteren. Han har vel lyst til å få buksert henne hjem, men kan selv såvidt stå oppreist. Piken forsvinner etter 2 sekunder. Kåre står igjen og skyller ned 5 pils, før han stavrer seg hjem til Hatleberg. Kåre er høyskolens mest typiske student, han vil så gjerne være populær og flink. Men han får det ikke helt til.Kåre er vårt mest ekte selvbilde. Vi tør le av ham når vi egentlig ler av oss seJv. Kåre skaper distanse til våre banale og vanskelige liv. Kåre understøtter de mest typiske NHHmytene.

morgenen til at han gidder å i Raymond Chandlers berømbarbere seg. Han er faktisk te romaner. Vi har foran oss usannsynlig lat. Kåre barbe- en desillusjonert romantiker rer seg om kveldene . Slik skil- som prøver å være kynisk for ler han seg fra de som gir helt å beskytte seg selv (som de fle opp og la r alt gro . Eller fra re- ste jeg kjenner) . Han prøver å forstå verden, og delta i den , visorer som til og med står opp om natten for å barbere men han ender oppe på en vekk de ekle skjeggstubbene barkrakk, uten evne til å forsom minner om kjønnshår. ' andre noe eller å få innsikt i Livet består av slike banali, •. seg selv. Kåre er høyskolens teter, og det er nettopp derfor "romantiske helt, han mener at Kåre blir gjenstand for alt så godt, han prøver å være dem . I Kåre har vi den riktige snill og grei, men blir alltid distansen til alle de rare tingelurt av alle de andre, de som er ne her i livet. På NHH. smartere til å vise fram ingeNår Kåre, i en av de mest nting. Kåre er god som gull på klassiske tegningene, er hjembunnen. Kåre har ennå ikke me til jul i Sørumsand, blir . oppdaget at det kun er fasa han gående hjemme og hjelpe den som teller. (Kan det være mor med julebaksten . Kåre fordi han er vant til forholdekjenner ingen hjemme lenger, ne i Sørumsand?) Per og Ola i nabolaget har gifKåre er den naive student. tet seg og fått unger og husHan drikker fordi det er det banklån , og det er vel kjedeeneste han kan gjøre i Klublig, vel. Vel tilbake på høyskoben. Andre steder vet han len forteller han likevel entuselvsagt ikke om. (Han har alsiastisk om alle festene hjem d ri beveget seg utenom det me. Han ska l holde fasade n . gyldne triangel Ha tleberg, Er det noen som kje nner seg skolen, Kolstad). Han er dårigjen? lig til å sjekke, de eneste pikeI en annen tilsvarende ne han får tak på, er de fullekjent tegning (H.E.) ser vi han ste Minde 'kene som han, henge opp lapp til seg selv på nar.a nledningen 9yr seg, nærbeskjedtavla, for at alle skal få Kåre har all tidgatt på sko'mest må bære hjem. Kåre er se at .han er' ivrig opptatt med len . og håfJ gå r-allt id på et vel, allt id forelsket, men allt id i de møter og a nd re veldig, veldig dig sen t kull. Han er ifølge tramest uoppnåelige pikene. viktige ting. d isjo nen fra distrik ts-Norge, Han prøver å bli kjent med enga ng i tiden famili ens store Kå re vil så gjerne være dem , men han vet ikke hvorhåp, som ved en tilfeldighet pamp han også, men er samti dan. Nå r Kåre består en av li havnet på høyskolen dengang dig så vanlig og dermed i vets mange prøver i klubben , inntakskravene var minimaNHH -målestokk lite interesfår han såvidt ståkarakter. le . Kåre gjør alle feilene som' sant, at han ikke blir gjenMens alle de andre får laud . det er mulig å gjøre på skolen, stand for nesegrus beundring alle de tingene vi alle frykter, Kåre er tidløs, han har for og spyttslikking. Kåre forstår som vi alle minst en gang har andret seg gjennom årene, nomye, men absolutt ikke alle gjort selv. Han spyr på Høsten er dårligere enn andre til å sosiale finessene omkring det ballet, han er utenfor i enhver nederlagene, men skjule å posisjonere seg til verv. Han samtale, han har ingen ven. egentlig er Kåre våre drmmer ~r dessuten så inni hampen ner. Han bor på en nitrist Hatom å være best og mest vellat. Han står sent opp om leberghybel med tomme ølflalykket tatt på kornet i vår lomorgenen, og får aldri lest sker og et lite stereoanlegg. kale sjargong. Vi kan tåle å noe særlig. Han har prøvd å Han henger rundt i kantina betrakte nederlag på avstand, på bibliotekets lesesal, men gå hele dagen. Alle kjenner ham forrettet med strek og humor, blir sittende og lese tidsskrifigjen. men vi snakker ugjerne om ter. Merino vet han ingenting Når Kåre drar på ekskurdet oss imellom. om, han kan bare ikke helt sjoner, er han alltid kanon, og Kåre er vår sosiale asympforstå hvor folk blir av når det får de andre beduggede til å tote, et nedre skille i vårt selvnærmer seg eksamen. Hvorbli pinlig berørt, han kan spørbilde. Og det skal defineres og dan får de til å lese hjemme? re om de mest imbesile ting, markeres for å være en felles han spiser opp alle snittene referanseramme for at høysNår Kåre er på vorspiel, er med glupende appetitt. kolens spesielle studenterkul.. det ikke på de store og prestiKåre har dårlige manerer. tur skal bevares. sjefylte, hvor formannen i Kåre var mye tøffere tidliNHHS, NU og Symposiet er A le av Kåre er et rituale, på gere.Da var han sikkert med i tilstede. Nei, Kåres vorspiel er samme måte som det å få Ekko eller det prestisjefylte de typisk triste, kjedelige hvor UKE- følelsen i FUKEN. De vernepliktsutvalget. Mens det liksom er underforstått at rent saklige realiteter, herunhan ennå var en helt vanlig man sier til hverandre: «Nei, der de antropologiske og ~osi streber. Han hadde helt siknå får vi helle i oss en 17-18 øl, ologiske,er underordnet selve kert slips og hvit skjorte som for å komme i humør slik at vi følelsen av noe ·udefinerbart han fikk tilsendt hjemmefra, kan ha det gøy». noe - selve høyskolefølelsen . mens han skrev lange, entusiHar man forstått Kåre, har astiske brev hvor han fortalte Kåre drikker, full av kom man forstått NHH, og derom alle de studentikose festliplekser og usikkerhet som med mye av seg selv. ge studenterløyene, alle de han er, men blir aldri glad og gøyale festene, de morsomme lykke lig av det , slik som alle næringslivsmøtene og de dypt ol andre han ser. Han kan ikde fengende forelesningene . Kåke skjø nne at man ska l late Kå re Syversen er narren som re var engang, som oss alle, en som om man ha r det viser oss vårt miljø i speilbilutmerket sjel , like naiv som kjempegøy . de. H an er som alle narrer en en 18-åring fra indre Fræna sår sjel, fortegnet, javel, men med bare 6-ere på vitnemålet. N å r jeg tenker på Kåre, likevullt dikt og forbannet Kåre har alltid hatt skjeggtenker jeg på Philip Marlowe virkelighet. stubber. Han er altfor dau om

Julen hjemme er å spise krumkaker med multekrem, pinnekjøtt og bli skuffet over alle de bløte pakkene. Borte er tiden hvor det var lekebiler og modellbåter under juletreet, nå er det mine nevøer som får disse tingene. Det er da helt uunngåelig å bli littegrann misunnelig. Alle mannfolk elsker leker. Direktører har dyre BMWer, studenter ønsker seg egentlig en kjempestor bilbane . Det er bittert å få bløte pakker og upassende slips. Julen hjemme er hele tiden preget av forventning. Blir det storm og regnvær som vanlig? Eller vil det bli en hvit jul endelig. Julen hjemme er en fuktig jul. Når du våkner om morgenen regner det stille. Rett ned. Det trommer mot taket og det hviner fra motor· sagen til naboen - han gir <:ldri opp, han skal til byen for å selge juletrær idag også. Slik at han kan kjøpe seg den flotte traktoren han drømmer om , med firehjulsdrift og avvibrert førerhus , video og telefon, for å kunne bestille middag hos kona. Han vil gjerne ha den dyreste traktoren som han kan stå og betrakte stolt i de stille flombelyste vinterkvelder. En traktor er et symbol, ikke noe arbeidsverktøy. A v de har han nok allerede , de står parkert bakom fjøset. Simple arbeidsgamper med møkk på trepunktfestet. En traktor er bare en drøm nåJ den kan holdes nybonet Regnet skal kunne prelle av lakken . Og det skal dufte av Wunderbaum inni førerhuet. Så man ligger der i sengen da, og våkner, hiver på seg utstyret og går til skogs. A hogge juletreet er en hellig handling. Så man smyger seg ut av huset og labber innover i skogene, hvor intet menneske noen gang har vært. Siden plantefeltet ble etablert iallefall. Eller sist det ble sprøytet. Et plantefelt er like hellig som banken i bondens øyne, forskjellen er at man selv har ansvaret for å forvalte talentene, ikke en feit banksjef. Jeg har allerede funnet stedet hvor mitt spesielle juletre vokser. Det ligger i en nordhelling, hvor sola bare vekselvis får komme til, i en skr.ån ing, i en næringsfattig og tørr bakke, hvor årssk uddene blir korte og tette, og hvor treet oppnår den ideale form . Om vin te ren dufter det av våt mose der, og kvae fra vindbrekte furutræ r, me ns doggdråpene ligger perlende utover millioner av kinglenett, oppspent i tilfellet at de t endelig sk ulle komme en fl ue forbi, er det den mest reinspika ·naturromantikk . Og man blir vå t. t!østen er lang og regnfull og drysser barnåler ned i støvlene og~ 1(t<cr) ryggen når jeg e,ndelig kommer ti l stedet hvor mitt tre vokser: Jeg kvier meg alltid for å felle det. Det er det peneste tre· et, barke n er glinsende gråhvit der hvor øksa skal inn og kutte i vev. Det er som å ta livet av kattunger. Det er nødvendig, men likefullt mord. Alle spede spirar lyt få stå. Så man stålsetter seg og lar øksen falle brutalt mot stammen. Det ska l bli juletre i år også. Etterpå er det å gå hjemover. Gjennom mine høye boniteter, partielle hogst klasser og igjenglemte råtnende stammer med gul lysende honningsopp. Hjemme venter risengrynsgrøt. Det dufter av kanel og sukker. Skog. våt einstape. Mose. Ved hagegjerdet vil jeg møte kattene. Alle katter er utstyrt med telepatiske evner, de skjønner jeg er i en tilstand av hjelpeløs sen· timentalitet over alle jordens trær og dyr. I kveld er det julenatt og de skal få masse god mat. Det vil ikke lukte fjøs av' kattene julaften. Julaften dufter de av de beste villhøy , det aller beste villhøyet fra en hemmelig teig, de dufter kumarin og vill timian og nyserot. Julaften er en rar dag. Fylt med forventninger om harde pakker, de venter kan hende ikke, men det gjør julerosene og snøk· lokkene. De venter på meg, og deretter på våren. Julerosene står allerede trassig i blomst, hvite og røde, taktfullt nikkende i vinden, for ikke å erte på seg kong vinter, mens sneklokkene ennå ikke har bestemt seg helt. Blir det snart vår? Det hele er som å høre Heitkøtter kommentere Natur-TV. Sprøtt og bondsk , men herlig. . Men det er jo noe galt da, eilers hadde jeg aldri skrevet dette. Det er dette med julegavene. Jeg vil bli skuffet som vanlig. Alle tenker på seg, det er ingen som tenker på meg og mine gaveønsker. Så når jeg blir stor skal jeg bli direktør for en leketøyfabrikk , og helt tilfeldigvis være svært opptatt av produktutvikling og utprøving av nye leketøy for alle segmentene og selementene. Da skal det bli julaften hver dag, med kjempestore togbaner og fjernstyrte off-roadbiler. Da skal jeg danne en klubb for mannfolk som fikk for lite leker i barneårene. Markedet må være enormt. Du kan bare innrømme det, du er misunnelig når du sitter der med alle dine slips og ser strålende barneøyne betrakte de allehånde mekaniske innretningr med høyt batteriforbruk. Det vil bli en trist jul hvor jeg kun kan glede meg over andres tilsvarende ulykke. Til neste semester skal jeg nok starte NHH-bilbaneforening, sponse inn en halv million, legitimere det som ledertrening og innstallere en kjempebilbane oppå Hylla. Først da kan man bli lykkelig, alle vil gå rundt og kommentere rundetider, de andre kantine ne vil tro ma n diskuterer jobbrotasjon e lle r forfris kningsl ysløyper. Livet er ikke hva det var dengang verden besto av barnetimeposer og sprettert, men det er ennå håp. Symposiet for bilbanekjøring venter. Alle direktørene vil komme. Og kanskje blir Martin Schanke rektor engang. God juL Hils julenissen. Han tror på meg iallefall.

__--.-J"-

- 1,-

~~...... . J

"11P.

.<'-: "o'/ætllb ltE1I

{

::::-.,.I~'::-==:: ~ ;:;: : ~

~ I

Qt$

f'\j! ''"lf'~'CI~ IJ"'n~~o/S!~Øi\IC'1 'r.I,~ v SVv ra ''-tv • Jvf\U,,,, t-.

J ULEBULLE NR. 14 HØSTEN 1986

•"

Bi":LI..JTEi{ET

. It /2t.."N E:

Ub9i

NGeN TeeJe • 1:>" OSs- , J

a . '- ,

En typisk scene fra BULLEs trivelige redaksjonslokaler kl. 0400 oin morgenen: Vi takker av og takker for oss!

IDJ