K7 Bulletin nr 13 - våren 1991 by NHH Alumni

LLE Nr. 13

2. mai

Norges Handelsh

koles Studentforeni

SLIP DEG

. • •

.•

K7 - BULLETIN

bulleleder _ _ _ _........

TA IMOT UTFORDRINGEN

ER UKEN EN GJØKUNGE? Ukestyret vil kreve at tre andre underutvalg skal utpeke noen av sine medlemmer til å jobbe som gruppeleder under Uken. (Se reportasje på side I l .) Begynner Ukestyret å få gjøkungetendenser? Forslaget til Ukestyret bidrar ikke til å dempe tvilen om dette. Selv om Uken er stor. må også Ukestyret innse at det innen denne Studentforeningen også eksisterer andre aktiviteter. Uken er ikke alene om å gjøre en innsats for og blant studen tene. Og hvorfor skal Uken s tå i en særstilling blant underutvalgene? For det er jo et underutvalg. På Uk linje med alle andre sUk som for eksempel Grafisk senter. Hvis Uken mener de ikke får kompetente personer som grup_ peledere. løser de ikke det ved å pålegge noen å ta denne jobben. Man bør ha en viss motivasjon for å gå løs på en så krevende oppgave det er å være gruppeleder. Dette problemet har heller ikke oppstått ennå. Dukker dette problemet opp. er ikke Ukens fol'slag det beste. Dette dreier seg om forholdene mellom underutvalg; altså tilUtsvalgte i Studentforeningen. Og det må være bedre at disse underutvalgene setter seg ned for å komme fram til en løsning. Styret kan også gå inn og megle mellom underutvalget Uken og f.eks. underutvalget Grafisk senter. hvis det oppstår problemer mellom disse to underutvalgene. Uken har tre målsetninger. Den skal skaffe penger til Foreningen. Den skal bedre vårtforhold til Bergen og bergensere. og den skal framfor alt bedre miljøet internt. Selv om det pga. de to siste Ukene har tllflytt Foreningen en god del midler. er Uken avhengig av så mange usikre faktorer at man kan ikke garantere Uke store overskudd i årene som kommer. F.eks. er en god revy svært viktig for Ukens inntjening. Vi har større tro på SBT som sikker kilde for penger enn både Uken og Symposiet. Uken gjør mye overfor byen og dens borgere. men vi kan få Uke mye igjen eller mer for pengene hvis vi hadde lært gutta i Børs- og finans gruppen etikkl Et krafttak hvert andre år hjelper Utt på kritikken. men det er hvordan vi til dagUgblir oppfattet som festner seg i folks bevissthet. I intervjuet vi hadde med Hans Geelmuyden i forrige nummer fortalte han at bakgrunnen for oppstartingen av Uken igjen var at alle studentene holdt til i klikker. og kontakten mellom klikkene var ikke alltid Uke god. Uken bidrar til å oppløse dette kUkkvesenet. når en mikser mange studenter sammen i en stor pott som Uken. Og det er bra. Men går vi rette veien nå? Ukestyret 92 vil redusere antall fukensjonærer med ca ett h undre. Da er vi på omtrent samme nivå som Uken 80. Da var det halvparten så mange studenter på denne skolen. Det er ikke bra for miljøet at Uk.e n går over i en mer eUtistisk retning. Det er ikke derfor vi arrangerer UKEN her ute. Hva hjelper det om vi blir stinn av penger og får et godt forhold til bergenserne pga. Uken om miljøet h er i Breiv1ken ødelegges. Vi trenger Uken. men vi trenger den for at vi skal opprettholde det gode miljøet vårt!

Tore

K7-8UUETIN, TORSDAG 2./M11991

Statsråd Hernes utfordrer NlllI! Den muligheten må vi nå benytte oss av ill å virkelig sikre oss framskutt plass i det høyere utdanningssystemet.

•

kommentar ved

Tore

Stortingsmelding nr. 40 om høyere utdanning fastslår at Norges Handelshøyskole har hovedansvaret for bedriftsøkonOmisk utdanning og forskning i Norge. Hverken BI eller Bodø får lov til å opprette doktorgradsprogrammer. Det er Høyskolen som har ansvaret for forskerutdanntngen innen denne sektoren. Denne ttlUten må vi vise oss verdig. Samtidig gir det oss en enestående mulighet til å posisjonere oss fram sUk at Høyskolen kan bU enda bedre.

Har et ansvar Vi får et ansvar for å sikre og bygge ut vårt eget fagmiljø slik at vi dermed best mulig kan være det knutepunktet i økonomisk-administrativ utdanntng ogforskntng som vi er tiltenkt å være. Med etableringen av Norgesnettet får vi tilknyttet oss distriktshøyskolene på en langt bedre ogmer effektiv måte enn i dag. Vi er nødt til å gi noen konsesjoner til regional sektor i denne forbindelse. men vi får det i tifold igjen. Norgesnettet vil sementere at Norges Handelshøyskole er det naturUge midtpunktet for vår sektor.

VæroHensiv Høyskolen bør i denne situasjonen. etter min mening. ta stortingsmeldingen på alvor og faktisk sette igang arbeid for å virkeUggjøre de tanker . ideer og konkrete forslag som står i den. La oss for en gangs skyld være offensive. Ikke bare stå der som en sidrompet gammel mann med nevene i lommen og spytte skrå l Vi kommer ingen vei med det.

I første rekke På flere områder er Høyskolen allerede i første rekke. Spesielt når det gjelder det Hernes deflnerer som internasjonalisering. er det 11 s om slår oss. Vi har relativt mange utvekslingsordninger for studenter. og det vil bU flere. Masterstudier som ledd iinternasjonal1seringsprogram. har vi allerede. Høyskolen er godt intern asjonalt rettet i mye av sin virksomhet .

Sats på bedre studiekvalitet Men vi kan også forbedre oss på en rekke områder. Ikke minst gjelder dette l forhold til studie kvalitet. Stortingsmeldingen u n ders treker ganske klart at vi må utarbeide en handlingsplan for studiekvalitet. Det Innebærer også mye mer enn bare studentevaluering av undervisning. For eksempel skal Universitetet i Bergen bygge inn studiekval1tet i sin personalpoUtikk. Høyskolens ledelse har enda ikke oppfattet at mye kan gjøres med dette for å få NHH til å bli en bedre u tdannings- og forskningsinstitusjon.

Ikke Aere sivøk' er Stortingsmeldingen uttrykker klart at utdanningskapasiteten på antall siviløkonomer ikke skal økes i Norge. Samtidig understrekes det at de private høyskoler. særUg innen økt adm-sektoren. må være flekSible med å bYl1d .. ned sitt tilbud når det offentlige har nådd .; tilstrekkeUg kapasitet på området.

Øke inntaket Derfor bør Høyskolen følge sin opptrappingsplan for s1vtløkonomstudiet. Kollegiet bør vurdere å endre beslutningen om å holde inntaket neste år på samme nivå som iår. Dette ble gjort i forbindelse med innsendelsen av Høyskolens forslag til statsbudsjett som en Uten protest mot manglende bevilgninger over statsbudsjettet. 1 den situasjonen vi nå er komm~t opp l. bør vi være atskill1gmer offensiVe og trappe opp inntaket.

Vi må tilpasse oss Hernes sa klart i fJor høst. blant annet til K7 Bulletin. at det var de institusjonene som hadde en markert økning i studenttallet. som nå trengte flere midler. Dette er en argumentasjon jeg forsåvidt er enig i. og den er logisk konsistent. Men for Høyskolens vedkommende må vi innse hvor vi befinner oss og spille på d~t Vi går jo alltid glipp av alle ekstramilltone drysser over utdanningssystemet sånn dann og vann. Hvorfor? Jo. fordi vi ikke er offensive nok. Vi h ar ikke greid å tilpasse oss situasjonen med at vi er nødt til å være aktive deltakere i utdanningspoUtikken ogi systemet for at vi skal få en bedre uttelling overfor de bevilgende myndigheter. Derfor bør Norges Handelshøyskole benytte denne gudegitte gave fra statsråd Hernes til å ta seg sammen og satse. Vi må alle sammen løfte i flokk . for at det skal b U noen resultater av det.

LYKKENS URANSAKELIGE VEIER ...

NYnFAG I følge Dagens næringsliv har vi fått et nytt fag her på skolen. I forbindelse med stortingsmeldingen om høyere utdanning fikk NHH hovedansvaret for bedriftsøkonomi. Dagens Næringsliv har oppfattet det som «sivil- . økonomi». Også den avisen da. Man kan ikke stole på nOf'n lenger. Lurer forresten på hva Dagens Næringsliv tror de lærer på NTH; «sivilingeniøn. kanskje?

bli tildelt nasjonalt ansvar vil bli fire universitetene, samt _de skapelige høyskoler, H andelshøyskolen i Bergen, Landbru~høyskolen i ÅS, Musikkhøyskolen og Idrettshøyskolen i Oslo . . Blant annet vil Universitetet i Oslo få det nasjonale ansvar for de samfunnsvitenskapelige fag, Handelshøyskolen i Bergen blir an~varl.ige for siviløkonomi, mens Umversltetet i Trondheim skal ta seg av lær erutdannelsen.

KONTAKTANNONSER: (

lMT HERREFRAKK SØKER EIER! Savner du en pen hvit herrefrakk? Ukjent så dan befinner seg i en garderobe på Hatleberg. Ta kontakt med redaksjon en.

HVA GJØR VI IKKE FOR Lin PENGER NHH-studenter er flinke til å sponse. Men det er tydelig at sponsemarkedeternoetørketinn for tiden . Det er vanskelig å trekkeut pengeravnæringslivet. Men da må kreativiteten brukes for åfå fiskene til å henge på kroken. Staf.kom. har kommet p å den gode ideen å lage en offiSiell sang for Vårens Sprøeste Eventyr med sponsorenes navn innlagt. Sponsesangen, hvis offisielle navn er «5tafettsangen», kommer sikkert til å bli flittig avsunget på diverse firmaers julebord etterhvert.

Det må tte du være hvis du ønsket å være med i Skipsfarts- og Transpor tgruppen (STG) på første halvdel a v åtti-tallet. Det er derfor ikke noe nytt at en interessegruppe har spesielle kriterier for medlemsskap. (Araber er for uopplyste en person fra Haugesund.) Arv eller Miljø? oppdaget ved en tilfeldighet, (en sen kveld på et internt arrangement hadde vi installert oss med kamera, notatblokk og blyant i strategisk posisjon på observasjonsposten vår utenfor treningsrommet) da vi nærmest snublet over STGs gamle arkiv fra denne perioden, ogvi kan bekrefte a t dagens NHH-studenter er blaute i forhold til de gutta som var her på den tiden.

Da var interessegruppene virkelig interessante for folk med interesser. Flere av STGs medlemmer drev blant annet med bilimport fra STG-kontoret i studentfløyen . De fikk fraktet bUene gratis eller svært rimelig hit til Norge, og brukte i dette arbeidet de kontakter de hadde fått via STG. Det var den gangen man lærte noe forn uftig i Studentforeningen.

UNNSKYLDNING Du fra nach spiel på nye Hatleberg etter forrige nattkro og som ifølge sikre kilder går på NHHK. Jeg husker ikke hvem du er, menjegvil sågjernebeomunnskyldning. Jeg angrer på at jeg kalte deg en dritt! Bill.mrk. : Skarrer på min egen måte

Turen går denne skjønne vår her vi løper ovet fjeDet med ømme lår Med V.S.E.legger vi av sted med billetter sponset av NS B Refr. 121 mann fra hver kant av vårt land vi løper over fjellet langs fjord og langs vann og vi peser og ler så hele folket de ser at vi løper til vi ille orker mer Bilene fra ~l kjører mil på mil . etter løpere somøper der med stil og smil Kom igjen! - det går fint min venn Gi det siste. ta deg ut - g! ned i kjeDeren! Refr. ... ,

. _ ~

' .1 •• • • • •

Ankomst Gol. helst i stJålende sol for her skal vi spise maten på bensinstasjon Norske Fina. hurra. hurra de er veldig bra avære sponsa a'

Folk finner hverandre på de mest fom nderlige steder. En mannlig student fra Høyskolen var på en ekskursjon i Spania. Der, i storbyen Madrid, gikk han baklengs ut i et fotgjengerfelt. Han var så opptatt med å snakke med sine kamerater som var litt etter, a t han så ikke at den lille røde mannen skiftet fra grønt til rødt. Bang. PlutseItgvarhaninærkon takt av tredje grad med en snerten liten Golf. Ba-bu-ba-bu og rett til n ærmeste sykehus. Han hadde b rukket benet. Men se om ikke lykken smilte likevel. Den unge, kvinneItge bilisten som kjørte ham ned, (fotomodell av p rofesjon) tok det hardt og oppsøkte ham på sykehuset der hun satt i samfulle tre timer hver eneste dag helt til han ble fløyet hjem Ul Norge. Hu n fulgte ham selvsagt også til flyplassen. En måned etterpå gir den unge, skjønne fotomodellen beskjed om at hun kommer på besøk ti). Norge. o g lyk ken er gjort? Kanskje , det vet ikke Arv eller Miljø?, men hans mannlige medekskursjonister har i den senere Ud vurdert om de skal dra tilbake til Madrid og stille seg opp i et fotgjengerfelt de også..

KARRIEREPLANLEGGING International Business Group (lB) søker etter nye medlemmer. Det er ikke bare, bare å være med i lB . I søknaden skal du blant annet gjøre rede for dine karrtereplaner. Er dette planen for den enkeltes karriere i Studentforeningen? I såfall vil Arv eller MtljØ? gi det råd til alle potensielle søkere om å skrive at dere har planlagt å være med i K7 Bulletin. Det kan være fornuftig å ha en fot innenfor. Det argumentet er nok salgbart overfor lB.

LEDELSEN BØR GJEMMES BORT Arv eller MtljØ? er bekymret fo r førstekulluken til høsten. Vi har konsultert vår biorytmekonsulent og funnet ut at toppledelsen i Studentforeningen har noen dårUge dager denne u ken. Spesielt ille ute er lederen. Alle kurvene samler seg på bunn on sdagen i førstekulluken, og det lover ikke bra. Også nestlederen i styret (høyblokkansvarlig) har en formku rve som tilsier a t han ikke bør belastes alt for mye . Arv eller MtljØ?s biorytmekonsulent vil anbefale at vår l1lle sol skriver talen han skal holde på immatrikuleringen den 16. august .. Da vil h an ha et lokalt maksimum.

Men heldigvis så trenger ikke førstekulltstene lide for dette. Resten av styret topper formkurvene sine akkurat under førstekulluken, kan vår biorytmekonsulent lese u t av sine skjemaer. Arv eller Miljø?s oppfordring til styret er dermed at det bør avlaste toppledelsen så mye som mulig u nder førstekulluken og at de to i så stor grad som m u lig holdes adskilt fra førstekullistene slik at de nye studentene ikke får et dår lig inntrykk av stud.NHH.

KANSKJE KOMMER•••••• Studentforeningen vil fors øke å lage noe eks tra ut av 17. mai-feiringen i år. Derfor har man sen dt et brev med en høfltg forespørsel til prinsesse Martha. Om hun kunne tenke seg å bIt invitert til NHH og Bergen førstkommende 17. mai og gå i Prosesjonen under NHHs fane. Det vil jo vært et stort scoop av de sjeldne for NHH. I PR-sammenheng vil dette være å sammenligne med om NHH hadde deltatt med sin fane i 1. mai-toget. Tenk å få prinsessen ut på gaten en 17.mai. Svar er ikke kommet ennå i skrtftltg form til Foreningen. Arv eller Miljø? har forsøkt å få fatt . i prinsessen, og vi greide det. På vårt spørsmål om hun hadde tenkt å ta imot invitasjonen om å feire 17. m ai i Bergen svarte prinsessen: «Jeg vet ikke ,jeg må gå ut og spØrre hesten min først.,.

o·

VI SLAR BI Arv eller Miljø? kan allerede nå fortelle våre lesere a t NHH slår BI på stafetten over fjellet. Ved å sammenligne blorytmene til de to institusjonene har vi fått fram at NHH kommer Ul å slå BI ganske klart. Vi anslår a t seieren blir på rundt 20 minu tter. Vi vil1midlertid gjøre Staf.kom. oppmerksom på at den fysiske formen er aller best på den første dagen. Det holder seg den andre dagen men formen blir noe dårUgere desto lenger øst vi kommer.

Et forbehold må vi dessverre ta. Dette er beregTIet utifra åpningen 4. september 1936. Høyskolen ble imidler tid opprettet ved vedtak i Stortinget 1. juni 1917, og tar vi u tgangspunkt i det ser det ikke så lyst u t. Da Ugger det an til en jevnere kamp mellom de to skolene.

UTFORDRET SKJEBNEN Forrige u ke skrev vi om hvordan Ukestyret skulle tes te de nyre krutterte ukepampene ved å slenge et halvIttersglass i pannen påen avsekretærene. Det var også en av gruppelederne på s amme fest som sku lle teste hvor langt han kunne gå overfor Ukestyret. Meningen var å sjekke hvor kostnadsbevisste d e er. Han knuste nemUg mellom tjue og tretti champagneglass av merket «Hadeland,., da han veltet seg over bordet for å hviske noe til økosjef Astrid. Men den snille økosjefen bare kniste. Dermed kan ruKENsjonærene gå artige tider imøte. I Uken 92 bUr det tydeligvis en helt annen økonomistyrtng enn i 88. Da var det en gruppe som måtte be om tillatelse fra Ukestyret for å få kjøpt en mutter til to kroner.

K7-BUllfTIN. TORSDAG 2. MAI 1991

STYRET

styreleder

DET ER FORTSATT LIV o PA NHH

r Norges Handelshøyskoles Studentfore ning en sprudlende oase. eller er vii ferd med å tørke inn? Svaret avhenger av øynene som ser.

NYII KONTOR Studentmedlemmene i Kollegiet har fått seg eget kontor. Det ble åpnet for to uker siden. Det ligger vegg i vegg med Fagutvalgets kontor på Merino.

liten gave til de to bolde kontormnehaveme. Hun ga dem en liten snylteplante. En plante som bare trenger litt vann i ny og ne. K7 Bulletin regner med at arbeidsforholdene blir bedre etter dette for studentmedlemmene med egen PC og interntelefon. I tillegg har de bygd opp sitt eget arkiv over kollegtesaker fra 1984.

It TORE

ALT VAR BEDRE FØRI Mange hevder at alt var så mye bedre før. da var det alltid mye folk på Foreningsrnøtene. Kantina var fullere enn lesesalen. l. kullistene møtte alltid på utkommandermger. og det var alltid større engasjement ved valg i NHHS. Nå har ikke jeg gått her så veldig lenge. men det trenger man heller ikke å ha gjort for å gjennomskue en slik argumentasjon. Alt var jo så mye bedre før. selv min bestefar sier det. og han opplevde ' 30-årene. Det er mye man glemmer etter 60 år. noen har også problem med å huske fra 12 til middag.

ALT ER IKKE ROSENRØDT Mener jeg så at alt er rosenrødt. nei slett ikke. jeg synes det er svært alvorlig når fravær av utkommanderte truer driften av Klubben. for mange selve hjertet i Studentforeningen. I en tid da etikk blir diskutert opp og ned. og sannsynligvis blir eget fag på Siviløkonomstudiet. har mange av studentene en holdning til andre studenter og til å yte en innsats for fellesskapet som mildest talt er uetisk. og ikke minst egoistisk.

IKKE FLERE HJERTESUKK Nok om det. dette skulle så likevel ikke være et hjertesukk over de som ikke gjør plikten sin. Jeg vil mye heller trekke frem de mange som gir en Studentforeningsleder tro på at NHHS også i fremtiden vil være den mest aktive studentforeningen i Norden. Uken '92 har allerede vokst til 56 aktive studenter. og alle underutvalg har blitt besatt med en fin blanding av «gamle travere» og nye fjes. Bør man da bekymre seg over at skolen ikke ble overfylt av blå. grønne og gule brosjyrer. De som husker og ikke bare tror de husker. vil si at sånn har det ofte vært på våren. det store engasjementetgltmrermed sitt fravær og mange konsoliderer stillingen og ikke minst pensumbøkene.

BRENN ALLE BØKERI Så burde jeg da kanskje ta til orde for å brenne alle bøker. og få alle til å ofre sin tid på studentforeningsarbeid. La det være sagt med en gang. det bør man slett ikke gjøre. Et studium på Norges Handelshøyskole skal både være bedriftsøkonomiske analyser. renteparttetsteori og praktisk erfaring gjennom studentforeningsaktiviteter. Hvordan kombinasjonen skal være bør du selv bestemme. sørg bare for at det blir en kombinasjon. så har du noe mer enn Lagrangeligninger å diskutere med naboen din på lesesalen.

Dette er første året at funksjonen so:n FUleder oghøyblokkansvarligi Studentforeningen ikke automatisk også betyr at de samme er studentenes medlemmer i Kollegtet. Studentene valgte å skille disse vervene ved valget i fJor høst. Nå har de fått seg eget kontor.

Åpnet av Rita Kontoret som ligger i femte etasje på Merino. rett utenfor lesesalen og vegg i vegg med Fagutvalgets kontor. ble høytidelig åpnet av kollegtesekretær Rita Thorstenson torsdag for to uker siden. Seansen ble bivånet av de to studentmedlemmene samt Petter-Børre Furberg. Han var studentmedlem av Kollegtett fJor og tok initiativet til at studentenes kollegtemedlemmer skulle få seg eget kontor.

Snylteplante Rita Thorstenson klippet over en sn or i r ødt. h vitt og blått og erklærte at kontoret skulle døpes «Lobbyeru. Hun hadde også med seg en

NYTT STUDIUM VED NHHK Kursvirksomheten starter opp et nytt studium fra høsten 1991. Det er det tredje påbygningsåret som de har kalt for diplomøkonomstudium. Studiet vil bli gitt både i Bergen og Oslo.

It TORE Styret NHHS 1991

STYRETS KONTORTID ER Mandag-Fredag 10-12 Onsdag 8-10

<l·BULLETIN, TORSDAG 2. /M11 99 1

STYREMØTER Mandag 8-10 Tirsdag 8-10

Morten He1levang er gladfor sitt nye kontor

Studiet er utarbeidet i samarbeid med det tunge fagmiljøet ved Norges Handelshøyskole. skriver Kursvirksomheten (NHHK) i en pressemelding. og studiet er godkjent i NHHs faglige organer. En av de viktigste grunner studentene oppgir for å søke til NHHK. er at de i et uoversiktUgutdanningsmarked vil rette seg inn mot institusjoner med tilknytning til et anerkjent fagmiljø. skriver NHHK videre.

NHH-tittel Studiet er en videreføring av NHHKs bedriftsøkonom- og foretaksøkonomstudium. Tilsammen vil dette gi en 3-årig økonomiutdanning. Kandidatene fra dette studiet vil få tittelen Diplomøkonom NHH. Kursvirksom-

heten planlegger en utvidelse av det nye studiet med ulike spesialisermgsretninger i framtiden.

Spesialisering i øk. styring Diplomøkonomstudiet vil være en spesialisering innen problemområdet økonomisk styring. Behovet for kunnskap om økonomisk styring og kontroll er stort i en tid hvor bedriftene opererer i meget turb u lente omgtvelser. Diplomøkon omene vil være godt kvalifiserte kandidater til mellomlederstillinger som f. eks. økonomikonsulent og økonomisjef. skriver Kursvirksomheten i pressemeldingen.

K1 BULLETIN BEKLAGER I forbindelse med vår kommentar på side 2 forrige uke. ble vi angrepet av prentesvarten. Dette medførte at billedteksten fikk en uheldig vending. Riktig billedtekst skulle vært «Øko. ansvarlig og <kjønnsobjekt?». noe som også gir en fornuftig mening i forhold til kommentaren. Bulle beklager så meget. Å kalle Margtt Bersvendsen for 19ønnsløs. ville ikke bare vært tendensiØst og ufint. men også milevis fra sannheten.

Red.

NY'BYGG

ENDELIG: NYTT BYGG Etter å ha ventet i tjue år ser det ut ill at byggeplanene for NIllI har løsnet. Kanskje det blir byggestart for mellombygget allerede ill neste høst.

møterom. EDB-avdelingen vil i eServicebygget» få helt nye og bedrete arbeidsvilkår enn de lever under idag. Hele Brukerstøtten blir flyttet dit samt. at det blir 19 nye terminalarbeidsplasser .

Satser på bygg Det er velkjent at statsråd Gudmund Hernes ønsker å satse på å få bygget flere statlige undervisningsbygg. I stortingsmeldingen om høyere utdanning står det svart på hvitt at det er bUligere å bygge selv enn å leie. Dette kan bety at det vil bli av. satt en god del midler til nye bygg på statsbudsjettet for neste år. og at NHH også kan komme til å stå der.

It TORE Planene har nå fått sin velsignelse av departementet og av Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat. Sammen . med Høyskolen er de blitt enige om en romplan. Nå er planene videresendt tU Finansdepartementet for vurde. ring. Etter godkjennelsen i departementet er det bare den politiske behandlingen igjen.

Byggestart neste høst Det ser ut tll at Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet kommer til å føre opp en bevilgning til bygg for Norges Handelshøyskole. I så fall kan byggestart skje allerede neste høst, og bygget vil stå ferdig i 1994.

Stort bygg Det nye bygget får et totalt nettoarealpå4.500m2. Brutto vil dette tilsiopptmot7.oookvadratmeter. Selve Høyskolen er idag på rundt 11.500 m2 slik at dette innebærer en betydelig utvidelse av kapasiteten. HØYskolen leier idag også ca 11.000 m2i Merinobygget.

Servicebygg Mellombygget skal ligge mellom Høyskolen og Merinospinneriet og

Stortinget kutter

skal inneholde en god del servicefunksjoner. Biblioteket flytter over i det nye «Servicebygget» sammen med EDB-avdelingen og Studia bokhandel. Også Kompendieutsalget og en rekke samskipnadstjenester skal ligge i det nye bygget.

Åpen samling Biblioteket får mer plass nå. Det er avsatt plass til å ha de fleste bøkene 1 åpen samling. Det betyr at man selv kan lete seg fram til de bøkene man ønsker å lese. Høyskolen hadde her ønske om å plassere alle bøkene i åpen samling, men dette ble redusert av departementet og direktoratet.

300 nye lesesalsplasser Det blir også 300 lesesalsplasser på Biblioteket. Med dette får Høyskolen et totalt antall lesesalsplasser på

GAMLE PLANER På åtti-tallet ble det laget en modell over en stor utbygning av Høyskolen. Denne ble ikke realisert. Forbindelsen til Merino ble sementert med modellen som ble laget av et arkitektfirma i Bergen. Mellombygget var selvsagt med. og det var inkludert flere heiser fra møyskoleplatået» ned til Merinospinneriet. Et lite studenthjem ble også planlagt lagt i fjellveggen mellom Høyskolen og Merino.

Hotell og konferansesenter på kaien nedenfor Merinobygget ble det planlagt et hotell. og på knausen utmot fjorden skulle det være et kurs- og konferansesenter med blant annet egen landingsplass for helikopter. Alle delene ble sammenbundet med veier som hadde glasstak.

Mellombygget Grunnen tll at K7 Bulletin nå trekker fram igjen disse gamle planene er at det ennå ikke er laget en eneste tegning av det nye

eServicebygget» og derfor har vi tatt bilde av det gamle mellombygget for å vise hvordan det kan bli. Legg også merke til den innebygde gangveien.

2.354. Når man går utlfraat ca. 3.000 studenter vil ha behov for arbeidsplass ved Høyskolen i årene som kommer, tUsier dette en dekningsgrad på 0,8.

Ny kantine Det blir en ny kantine i eSen~1ce bygget». Den skal ha plass til både ansatte og studenter. Kantinen er dimensjonert for 220 ansatte og 1.200 studenter. Dette betyr at kantinen i Aulaen blir nedlagt. og det samme blir personalkantinen i niende etasje. Dermed kan kanskje muren mellom de ansatte og studenter bli oversteget noe i den nye kantinen.

Nytt auditorium Det blir også et nytt auditorium for 60 personer i nybygget samt et lite

Det er samtidig like velkjent at kirke- og undervisningskomiteen i Stortinget kutter i byggposten. Grunnen er at det er mye lettere å kutte i denne enn andre poster på statsbudsjettet. Et kutt på byggposten er ikke en nedskjæring. det er bare utsettelse. og det kan folk leve med selv om man aldri så mye er distrikt. I realiteten betyr det at køen av bygg til høyere utdanning blir lengre og lengre desto mer Stortmget kutter på denne posten.

NHH trenger by"

I den senere tid har flere stortingsrepresentanter som også sitter 1kirke- ogundervisntngskomtteen sagt at NHH trenger et nytt bygg og at NHH må selv sørge for at det kommer opp. Nå har bygget kommet gjennom både departementet og direktoratet. og Høyskolen må i fortsettelsen passe på at bygget ikke blir skviset i stortingsbehandlingen til høsten.

HEIS FRA MERINO ?•

Merlnotrappen med sine 176 trappetrinn kan snart være en saga blott. Departementet er bekymret over hvor bratt den er, og vil at det skal utredes en lettere transportordning mellom «Servicebygget. og Merino. Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) har bedt om at Bygge- og Eiendomsdirektoratet (SBED) utreder kommunikasjonsproblemene for Høyskolen. Direktoratet skriver i et brev til Finansdepartementet at «forbindelsen mellom byggene består i et langt og relativt bratt trappearrangement . .Forbindelsen er lite hensiktsmessig. spesielt på høsten og vinteren.»

tro at leieforholdet vil bli avviklet i overskuelig framtid.

Egen sak En utredning om dette vil ikke forsinke selve byggesaken. Denne saken om kommunikasjonsforholdene vil få sekundær prioritet i direktoratet i forhold til byggesaken samt at det skal lages en særskilt utredning om dette.

Nødvendig med bedring Det nye bygget er tenkt plassert mellom Høyskolen og Merinospinneriet for å kunne binde de to delene sammen. SBED presiserer i brevet at det er nødvendig å få til en bedring av forbindelsen mellom høyskoleplatået og Merinobygget da det ikke er realistisk å Kl-BUUfTIN, TORSDAG 2. /IIIAJ 1991

FAGUTVALGET

P"--

,.....-

a..-

L.....-

I.....-

L.....-

Fagutvalget 1 Presenterer:

·INSTITUTT:FOR O

SPRAK: I «FU-føljetongen.. om de forskjellige instituttene her på skolen, har turen nå kommet til institutt for språk. Institutt for språk har næringslivsrettet språkopplæring og - forskning som sin hovedoppgave. Instituttet har eksistert siden NHH ble opprettet i 1936. I dager det 16 faste stillinger , i tillegg kommer to teknisk/administrativt ansatte, en vit.ass. i spansk og noen hjelpelærere. Lærerstaben er en kombinasjon av filologer og siviløkonomer med tilleggsu tdanning i språk. En del av staben er samtidig statsautoriserte translatører. Instituttet består av fire seksjoner: FRANSK, TYSK , SPANSK og ENGELSK. Engelsk er den største med 5, (fra høsten av 7) ansatte. UNDERVISNINGEN:

Undervisning gis på fire forskjellige nivåer: - valgfag i siv.øk. studiet - ett-årige studier i fremmedspråk for næringslivet - kurs for og veiledning av kan.: didater til translatøreksamen - høyere avdelings studium i språk ( HAS ) . Valgfagene innenfor siv.øk. studiet omfa tter engelsk, fransk, spansk og tysk. I samarbeid med Universitetet i Bergen tilbys også arabisk ogjapansk. Det mest populære valget blan t studentene er engelsk, deretter følger tysk og spansk. fra høsten '89 til høsten '90 økte antallet studenter på BULLETIN, TORSDAG 2. MAI 199 1

tysk fra 50 til 80. Tysklands samling og åpningen mot 0stEuropa er årsaken til det. Siden 1986 har Institutt for språk hatt ansvaret for avvikling av landets eneste translatør eksamen. Det har ikke vært avholdt noen form for undervisning, men de ansatte ved instituttet har stått for veiledning av kandidater og gjennomføring av spesielle oppfriskningskurs. Strykprosenten er omlag nitti , både fordi hvem som helst kan melde seg opp og fordi altfor mange kandidater undervurderer kravene. HAS-tilbudet er lite kjent blant studentene, derfor har få kandidater de siste årene valgt å satse på denne utdanningen. Dette studiet har en del felles trekk med et hovedfagstudium ved universitetet. All undervisning tar sikte på at studentene når så langt som mulig i skriftlig og muntlig beherskelse av fremmedspråket, samtidig som de får den nødvendige innsikt i angjeldende lands kultur og omgangsformer med stor vekt på innsikt i de økonomiske og kulturelle realia. Etter avsluttet valgfagseksamen er kandidaten, i såfall i den praktiske delen, fullt på høyde med grunnfagskandidater fra universitetene.

FORSKNING:

Forskningen er konsentrert om terminologi/leksikografi, oversetteisesteori og kulturkunnskap. De finner ord og uttrykk på ting som kanskje aldri før har vært oversatt. Det er for tiden forskningsprosjekter på gang innen blant annet forsikrings- , juridisk-og teknisk terminologi. Gjennom litteraturen som benyttes i undervisningen tilrettelegges forskningsresultatene spesielt innen terminologi - for

• •

•

studentene, og representerer på denne måten en fruktbar kombinasjon av forskning og undervisning. Instituttets medarbeidere er svært aktive, og er representert i komiteer og på konferanser i både inn- og utland.

for FU: Lise Lindbåck

PRØV NOE NYTT PRØV NOE GODT PRØV NOE SU NT Grønne glede r ti I g-røt:Jne pri se r.

S p ISE STE DET

- byens vegetariske spisested Åpningstider mandag-fredag 11.00 -19.30 lørdag 12.30-17.00, søndag stengt. Telf. 32 34 32

Fosswinckelsgt.18

BARNEHAGE

BARNEHAGEPLASSER TIL HØSTEN? Høyskolen kan allerede fra høsten disponere barnehageplasser. Et forslag om å kjøpe plasser i barnehagen som Røde Kors driver i Helleveien, vurderes nå.

IP TORE

hageplasser til de ansatte. Studentene har ikke blitt vurdert i denne sammenhengen, sier Paul Nilsen.

Barnehage på Hatleberg Komiteen har blant annet foreslått. å utvide lesesalen på Hatleberg og , bruke den som barnehage. Etter en befaring der også fagpersonell var til stede fant komiteen ut at denne løsningen ikke var så god likevel. Kravet til godt og skikkelig ute areal ivaretas ikke godt nok med en barnehage 30 meter rett ovenfor motorveien på nordre innfartsåre.

Høyskolens kollegium satte ned en komite som skulle se på muligheten for å skaffe barnehageplasser til høyskolens ansatte. Komiteen som har hatt personalsjef Paul Nilsen til leder, gjennomførte blant annet en undersøkelse over hvor mange barn i førskolealder det er i Høyskolesystemet.

Å bygge en barnehage selv tar tid og det rådet vi har fått fra barnehagesjef Ellen Harbitz i Studentsamskipnaden er å kjøpe et eldre hus og pusse det opp. Det blir en rimeligere løsning enn å bygge en barnehage fra grunnenav.

Mange barn

Røde Kors-barnehagen

Undersøkelsen er ikke ferdig til offentliggjørelse ennå, men Paul Nilsen sier til K7 Bulletin at han er overrasket over hvor mange barn særlig stipendiatene har. Komiteen har vurdert på en rekke områder hvordan Høyskolen skal kunne tilby barne-

Nå har vi imidlertid sendt etbrev til Røde Kors der vi ber om å få kjøpe plasser i deres barnehage. Dette har vi ikke fått svar på ennå. Vi vet derfor ikke til hvilken pris vi får eventuelle plasser. Dette må bli et forhandlingsspørsmål.

HELT I DET BLA

IP -TORE - Jeg er ikke pessimistisk, men planene om en barnehage er helt i det blå, svarer Erik Jakobsen på spørsmålet om det kommer en barnehage snart. - Vi har foretatt en undersøkelse som viser at behovet er stort for barnehageplasser. Bare siviløkonomstudentene har over tretti barn og ønsket om en barnehage i nærheten av HØYskolen er stort.

Personalsjef Paul Nilsen kan ikke tenke seg at Høyskolen selv skal drive en barnehage. Det har ikke HØYskolen kompetanse til, og vi må i en slik situasjon finne en samarbeids-

partner som kan dette. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har drevet med barnehager i over tjue år, og det er nc;lturlig for oss å ta kontakt med SiB når vi kommer så langt.

Pusse opp gammelt hus

Studentrepresentant Erik Jakobsen som har sittet i barnehagekomiteen, sier at det vil ta tre til fem år før planene om en barnehage for ansatte og studenter ved NHH kan bli realisert.

Samarbeid med SiB

Fordel for NHH - Det er en fordel for Norges Handelshøyskole om vi kunne kommet igang så fort som mulig med en barnehage, men personlig tror jeg det vil ta tre til fem år før en barnehage kan bli realisert. Jeg ser det, fortsetter Erik Jakobsen, som en god løsning om Høyskolen også kunne kjøpt plasser til studentforeldre.

Et supplement - Studentgruppen i Siviløkonomforeningen ved NHH planlegger en korttidsbarnehage eller en barnepark i tilknytning til Merino allerede fra høsten av, og det er velc1ig fint. Men dette bør kun bli et supplement til den barnehagen som Høyskolen selv må sette igang. Det bør ikke få innvirkning på Høyskolens planer om å sette av barnehageplasser også til studentforeldre, fastslår Erik Jakobsen som ble pappa til en liten gutt forrige mandags morgen.

Personalsjef Paul Nilsen

VANSKELIG I BERGEN Barnehagesituasjonen i Bergen er vanskelig. Det bekreftes av flere som K7 Bulletin har vært i kontakt med.

IP TORE

vanskelig, og en barnehageplass er studentforeldre avhengig av for at studiene ikke skal lide. Studenter er såpass spesiell som gruppe at de bør prioriteres. De fleste har ikke det sosiale nettverket av besteforeldre og tanter som kan passe på de små hvis de ikke får barnehageplass.

I Bergen fins det over 1100 studentbarn i følge en undersøkelse som ble foretatt for noen år siden. Studentsamskipnaden har bare 81 plasser til disposisjon for barn av studenter. Misforholdet er stort. Men en god del av studentbarna får plass i de kommunale barnehagene, og en vet derfor ikke hvor stor underdekning det er på dette området.

Avvist alle nye

ErlkJakobsen tror det vil ta tre tilfem dr før en barnehage kan bU realisert.

Et medlem av uttakskorniteen for Samskipnadens barnehager sier til K7 Bulletin at i år har man vært nødt til å avvise omtrent alle nye søkere. De som fikk plass i fjor, går foran så lenge en avforeldrene er student. I år har dette ført til at vi nesten ikke har hatt plasser å dele ut til nye søkere, forteller han. Situasjonen er K7·BULLETIN , TORSDAG 2. MAI 1991

SMASAKER

AIESEC-KRISEN OVER It TORE Krisen i AIESEC er over. De greide å få valgt et nytt nasjo- . nalt arbeidsutvalg i tide. Det er to jenter fra NHH og to jenter fra TØH som nå leder AIESEC-Norge.

Line Goplenfra NHH heter den nye lederen i AIESEC-Norge. Hun er student ved Høyskolen og sammen med seg i det nasjonale arbeidsutvalget har hun også med seg Karoline BakU fra NHH. De to andre er begge jenter og kommer fra Trondheim økonomiske høyskole. Det er således et rentjentearbeidsutvalg ellerjentene (ne = national eommtttee) som det heter på AIESEC-språket. K7 Bulletin skrev tidligere i vinter

om krisen i AlESEC. På sitt årUge landsmøte (national eonferenee på AIESEC-språket) greide man ikke å få valgt en eneste representant inn i det sentrale organet. En av årsakene var sannsynligvis at disse vervene ble gjort om til heltidskompenserteverv. Det var flere som da trengte lenger betenkningstid. MenkriseniAIESEC gled over utpå ettervinteren. og man fikk valgt fire gode representanter i national eommittee.

UTEN KONTAKT MED VIRKELIGHETEN It TORE Stortingsmeldingen om høyere utdanning gjør ingenting for å gi studentene et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for studiene. Politikerne har ikke skjønt at studentene sliter med å finansiere sine studier, er reaksjonene fra Norsk Studentunion i Bergen.

- Hernes motsier seg selv når han nå påstår at studielånet dekker studentenes reelle utgifter. sier Brita Stene. leder for Bergensstudentene. I Hernesutvalgets rapport fra 1988 pekes det på at den årUge utdanningsstøtten til studentene er for Uten. I den nye stortingsmeldingen påstås det at kostnadsnormen. det beløpet hver student får i lån og stipend for et studieår. ikke er noe problem.

Stadig kamp - Studentenes hverdag preges imidlertid aven stadig kamp for å skaffe nok penger til livets opphold. Dette er hovedgrunnen til at omlag halvparten av studentene har deltidsarbeid ved siden av studiene.

Forverring - Undersøkelser som er gjort. viser også at kostnadsnormen er for liten. Hernesutvalget konkluderte med at den måtte økes betrakteUg for at studenter skulle ha samme levekår som det Sosialdepartementet regner som et minimum. Situasjonen har ikke akkurat bedret seg siden det ble sagt i 1988. påstår Brita Stene.

Undergraver heltidsstudenten - Den elendige studiefinansieringen svekker studentenes studievilkår og motivasjon. Så lenge politikerne ikke innser dette. og gjennomfører en kraftig økning av kostnadsnormen. undergraves i stor grad ønsket om høy kvalitet på utdanningen og «gjenreisning av heltids-

GJERDE NY LEDER It TORE '.

Øystein Gjerde ble valgt til ny leder i HØyskolerådet. Han overtar etter Ole BerrefJord. Høyskolerådet som hadde et møte i fjor. og som er nødt-til å ha et møte i året for i det minste å velge ny leder. eller ordfører som det heter i det organet. hadde møte nå på tirsdag.

Førsteamanuensis Øystein Gjerde overtar ordførervervet etter Ole BerrefJord som nå har permisjon da han er statssekretær ved Statsministerens kontor.

Ny nestleder Det ble også skifte av varaordfører i Høyskolerådet. Arthur Brudvik tar over etter Joyce Falkenberg. På møtet holdt rektor Leif B. Methlie en konstruktiv innledning om stortingsmeldingen om høyere utdanning. Salen fikk deretter anledning til å komme med sine spørsmål og kommentarer. Også Kollegiet var til

stede for å stå til rette overfor Høyskolerådet.

UtendebaH Det var få som hadde noe særUg med kommentarer. De fleste var også rettet til rektor. Rolf Johan Hage var aktiv og utfordret Rådet til å engasjere seg uten at han fikk noen med seg. Det var også tre studenter som hadde generelle spørsmål til rektor. uten at det kom noe revolusjonerende ut av det. Det var faktisk Kollegiet som var mest aktiv. til tross for at de bare var tilstede som innbudte gjester til Høyskolerådets møte.

AVSLUTNING 13. MAI It TORE Det blir høytidelig avslutning for avgangskullistene mandag 13. mai. Siviløkonom Tom ~ Schanke holder talen for kvelden. 7·BUUETIN, TORSDAG 2. NAl 1991

Det hele begynner kl 1900 i Aulaen mandag 13. mai. Kollegiet ved rektor Leif B. Methlie hilser avgangsstudentene før Tom A Schanke slipper til. Deretter blir det middag i Aulaen og derpåfølgende ~sialt arrangement i Klubben. Under middagen kan man forvente at diverse kor og korps underholder.

Hagleskytter Tom A. Sehanke kan man ha for-

ventntngertil. Da han var student her selv på midten av sekstitallet. gjorde han stor furore; ikke bare på NHH men også i Bergen by. Tom A Sehanke som i Kapital har fått betegnelsen klovn som yrkestittel. var blant annet en av Direksjonsmustkkens første hagleskyttere. Det er flere hull i taket i Aulaen som kan tilskrives ham.

RADET

SCANDINAVIAN MBA-forum ~91 AVGANGSSTUDENTER

dannede MBA-studenter vil også gi sitt bidrag i debattene.

Konkurransen om de interessante og godt betalte jobbene er hardere enn noen gang tidligere for siviløkonomer. Har du fått den jobben du drømte om. eller måtte du si deg fornøyd med å få en jobb i det hele tatt. Videreutdanning er et våpen i kampen om de atraktivejobbene. En MBA-utdannelse har kanskje vært i dine tanker? Onsdag 23. oktober 1991 går SCANDINAVIAN MBA-forum av stabelen på Royal Christiania Hotel i Oslo. Hit kommer representanter fra opptakskomm1teene på verdens 12 ledende MBA-skoler for å presentere studieopplegg. delta i debatter og informere deg personlig gjennom samtaler og brosjyremateriell. Fremtredene personer fra næringslivet. aktuelle offentlige mstanser og nyut-

Vi mener at vårt forum vil kunne gt1nformasjon som vil hjelpe deg til å søke et MBA-studium som passer deg i vrimelen av mer eller mindre seriøse tilbud. Forumet koster kr 750 for yrkesaktive. men melder du deg på nå får du det til studentpris kr . 250. Dette inkluderer lunsj. Henvend deg på NU-kontoret for ytterligere info. eller legg påmeldingsslipp i postkassa på utsiden. (Slipper ved kassen.) Påmelding før 15. mai SCANDINAVIAN MBA-forvm'91

IQetil O. Roe

MARTIN I O

L-RAD Martin Urheim, siviløkononstudent, sitter i et råd oppnevnt av LOOC. Han skal komme med råd om hvordan samene skal presenteres under OL på Ullehammer. Martin er eneste ungdomsrepresentant i rådet.

It TORE I kontrakten mellom Lillehammer Olympic Organ1zing Committee (LOOC) står det at samisk kultur skal presenteres under OL på Lillehammer. LOOC har derfor bedt Sametmget oppnevne et råd for å bistå LOOC i dette arbeidet. Sametmget oppnevnte fem personer. deriblant Martin Urhetm. Han er eneste ungdommen i rådet. Martin er siviløkonomstudent. og satt mntil i fJor høst som leder av SANS (Samu Albmoga Nuoraid Searv1). Samisk ungdomsforbund.

Enestående mulighet

om samer og samisk kultur ut til verden. Jeg håper vi får stor oppmerksomhet. OL er jo offentlig finansiert, og det er klart at samene vil ha sm rettmessige del av dette.

Ikke alibi Blir dere ikke et alibijor LOOC? - Nei. jeg tror ikke vi blir det. Samisk kulturliv har bygd seg kraftig opp i det siste. Vi kan vise samiske teaterforestillmger. for vi har nå fått vårt eget samiske teater. Beavvas. Vi skal også være med å legge rammebetmgelsene for rent salg av produkter som vil foregå i LUlehammer-området under OL. Dette kan være alt fra samekniver til rene kunstverk

Har ikke god tid

- Jeg har allerede begynt å klapre - Det er veldig mye opp til oss selv i •. rådet for hvordan samisk kultur skal ned på maskm de første ideene. forteller Martin. for det begynner å has- . presenteres under OL. forklarer Martin. LOOC stiller noen millioner te. I underkant av et år er Albertviltil rådighet for oss. Det skal være en le-OL ferdig. og da starter Lillehamoffentlig presentasjon av samisk mer sin megareklame. Da skal vi kultur. og det er viktig at den blir så være med! godsommulig. Hele verdens øyne blir rettet mot oss under OL. og da har vi Samene er eksotiske en enestående mulighet til å mforSamene er jo eksotiske. og Norge mere om samer og samisk kultur. kan også bruke samene til å markedsføre landet og til å få folk hit. Tall Ikke politikk fra CalgaryV1ser en øknmg i turismen etterOLil988. Norgeeretrentland. - Vi skal være solidariske med den olympiske ide. og vi skal ikke drive og profilerer vi dette på riktig måte i politikk. Vår hensikt er å få mest forbmdelse med OL, kan dette føre til mulig korrekt og saklig informasjon en øknmg ituristtilstrømmingen.

Norge er «Lapiand,. og folk utenfra forbmder samene med Norge. Men turisme i samiske områder skal skje på samenes premisser. Vi skal ha noe å tilby de blaserte turistene som kommer. De skal få mnblikk i vår kultur og natur. Det selger!

Født med ski på beina - Det er naturlig at vi er med i et opplegg som dette rundt et viilter -OL. Er det noen som er født med ski på bema. er det samene. De fleste forhistoriske skimodeller er faktisk samiske. Det var samer med Fridtjof Nansen over Grønland. I m1iI. mors slekt har jeg to store. samiske skiløpere som var med Nordenskiold. Og skikonkurransekulturen var annerledes hos samene. Det var ikke uvanlig med skiløp på 220 kilometer. Dette var lØp som varte 124 timer. Ei femmil var for kort.

Nøktern linje - Arbeidet i rådet tror jeg kommer til å gå bra. Det var: artig å bli oppnevnt, og nå fikk jeg også den rette motivasjonen til å ta valgfaget i engelsk tiljul. Jeg vil at vi skal legge oss påennøkternlinje,foråfåmestmulig utav hver krone. for vi skal presentere samene på en skikkelig måte. sier Martin Urhetm som avslutter med å fortelle at han allerede har fått de første henvendelsene fra folk som har lyst til å jobbe gratis under OL. Kl-BUUfTIN. TORSDAG 2. MAl 1991

DEN STORE RØDE Pust. pes -bare en avsats igjen. Rakk det før åtte i dag også. gud hvor stolt jeg er av meg selv. Men våken? Nei; kruttsterk kaffe er tingen! Slenger pulver i koppen. uten tanke på om rotter eller mus har sneket segnedi i løpet av natten. Det brenner på tunga. men kaffe for enhver pris. føler meg som en avhengig. neddopa knarker! Etter ca. to kopper ser øynene atter den gul /hvite ekle pultplata. Mon tro om den vil gi noen gleder idag? Nei. det er velfor mye forlangt. Stadig flere mennesker løper rundt. Blikket er løftet fra pultplata. utrolig hvor mange som samler seg her i disse dager. Klarer liksom ikke å samle blikket omkring den røde boka der nede. var det noe skummelt i koppen likevel? Kan ikke alle disse menneskene sette seg. slik som jeg. Det blir ikke mye studering av å løpe rundt med papir. bøker. kopikort og kaffekopper. Sett dere! Tempoet på de som subber rundt øker for hver dag. husker jeg var her for noen uker siden. de som subba rundt da. subba i et mye behagIigere tempo. Det var tider det! Vetikke omjeg klarer denne subbinga lenger. en ny kaffekopp er i gjære. For en stakket stund er jeg en av subberene. Nei. den røde boka vil ikke samarbeide i dag heller. kjenner en svetteperle i panna. Ikke mange dagene igjen nå. ikke mange morgener med Radio Motor Vest. snart er verdens ende her. Det virker i alle fall som verdens ende. det virker som alle andre mener det også. flertallet har nok rett. Flertallet ja. de er blitt borte. føler meg ensom nå. hvor er d&W) alle sammen? Ser bare den røde boka mi. Jo. så finnerjegdem. de sitter og murrer rundt småbord. noen er lystige. andre ser triste ut. Men de er der alle sammen; subberene. ikke-subberene. hviskerene. ikke-hviskerene. Føler meg lettere til sinns nå. men hva skjer? Har d et blitt solformørkelse eller er det atomkrig? Gudskjelov. alt er stille igjen. Men hvor ble det av alle sammen? De små bordene er nesten tomme. bare noen lystige sjeler priser våren og ler av arbeidsløsheten. Jeg finner igjen min røde bok. og subberene er der igjen. takten har økt enda noen hakk. Sett dere. ber Jeg inni meg. Ingentlnghjelper . den eneste trøsten er kaffen. Kjenner denne koppen gjør magen noe sjøsyk. men det roer seg ved synet av den røde boka. Noen tar middagen på forskudd. det oser av sild i tomat rundt meg. jeg hater fisk! Brevet ja. det skulle vært sendt igår. Ok. jeg får ofre noen minutter på det; Kjære mor..... . Var lettere å skriv'" til mor fra ferie på høyfJellet. Tror ikke hun like )J~ høre om subberene. kaffe. den røde boka og Radio Motor Vest. Men det ble tre sider. frimerke. konvolutt. og det var det.

DEN RØDE BOKA p

BJØRN

Pust. pes ... .tung'a rett i munnen nå. tell1nn1 deg; to-to-to. Klokka er ikke dag enda. i virkligheten er den ca. 07.58. i min hverdag. Den sløve stemmen

<7-BULLETIN, TORSDAG 2. MAI 1991

til Radio Motor Vest fikk meg til å føle meg uvel ca. klokken 07.05. Hardangervidda var fortsatt nattestengt. mens jeg fant døra til dusjen. Kaldt vann hjalp ikke. ei heller varmt. NAF kunne fortelle om vasking aven tunnel eller noe slikt. mens hårføneren kvalte «Du lytter til Radio Motor Vest>. Selvfølgelig hadde samboerene latt brødet ligge ute. uten plastpose på. faens folk!

Nå raser det ekstra rundt meg. hører ingen brannvasler . så brann kan det ikke være. Nei - tenk da gutt. se på klokka! Ja der er svaret. det var beroligende. Venter litt jeg. så slipper jeg den store køen. Liker ikke å få veltet vannglass over avisen min. eller få dressing 'i håret. Slipper å vente så lenge. de raskeste er her igjen allerede. kom deg i vei. du må ikke miste for mye tid nå. Tilbake med øynene i den røde boka. magen vil ikke mer. men føttene subber automatisk til vannkokeren. Tenker på alle med magesår. er det mange av dem her mon tro? Husker ikke mye av de ordene jeg har lest idag. Ser for meg en øl. det er mandag så hvorfor ikke? Nei. skjerp deg gutt. dommedag er nært Men jeg slipper å høre om det idag. og Vidar kan sikkert fortelle om sol over byen i morgen også. Glad jeg valgte den røde boka og kaffen istedet. Men nå går lyset snart. hodet har ligget på pulten den siste halvtimen. God og myk den røde boka gitt! Pust. pes - slipper å telle nå. Må heller konsertrere meg om å løfte beina nok for hvert trinn. Husker med gru på den store farten nedover i dag tidlig. Føles som flere år siden. men vet det ikke er lenge til neste gang. Gud. den som hadde vært et eplet Lurer på om Hardangervidda er nattestengt nå. og om brødet ligger utenfor plastposen sin?

STYRING

INGEN UTVIDELSE I AULAEN Det blir ingen oppussing i Aulaen. Det blir for dyrt, sier Elin Dahlen i styret.

It TORE De siste tallene fra ingeniørfirmaet Falkenberg viser at en utvidelse av kapasiteten i Aulen på ett hundre personer vil bli dyrt. Det er snakk om kostnader på over en million kroner. Elin Dahlen. internansvarl1gi styreti Studentforeningen. uttaler til K7 Bulletin at dette blir for dyrt. 10.000 kroner pr ekstra plass i Aulaen kan ikke forsvares. sier Elin.

Amfi på Hylla - Saken kommer opp på foreningsmøtet neste .lsdag. Der vil styret foreslå at vi ikke går inn for en utvidelse av kapasiteten til en slik pris. Slik det ligger an nå er det eneste som skjer i Aulaen at det blir en nødutgang fra Hylla. Det skal skjæres ut en dør slik at det kan bli lettere å komme seg bort i eventuelle krisesituasjoner. I tillegg kommer vi til å gå inn for at vi får et amfi oppe på Hylla. Om dette skal bygges permanent eller ikke. har vi ikke tatt st1ll1ng til ennå.

Skikkelig konsertlokale For kjelleretasjens vedkommende er det ingen forandringer ifra det som ble sagt på foreningsmøtet. Veggen meilom Campus ogAnne Madam skal vekk. Det har vi fått pålegg om fra Sivilforsvaret. men vi lager istedet en skyvevegg. Campus blir etter oppussingen et skikkelig konsertlokale. garanterer Elin Dahlen.

Dør nederst i trappen For å få opp kapasiteten nede i kjelleren blir det også laget en dør nederst i trappen. Det medfører ?.. ealet utenfor sjekkebenken blir regnet som et l. og da kan vii følge forskriftene ha enda flere mennesker inne i lokalene.

UKESTYRET .VIL

OVERSTYRE Ukestyret foreslår overfor Studentforeningen at underutvalgene Grafisk senter, Teknisk gruppe skal bli pålagt å måtte utpeke noen av sine medlemmer til å bli gruppeleder i Uken. Dette forslaget blir møtt med sterke reaksjoner fra de to underutvalgene i Studentforeningen. (

It TORE Hvis et Ukestyre får problemer med å rekruttere gruppeledere til enkelte fagjobber under Uken. skal det kunne bli utpekt noen til å ta disse jobbene. Det er Ukestyret for 1992 som vil at dette skal instruksfestes. De underutvalgene det gjelder er Grafisk senter og Teknisk gruppe. I tillegg foreslår Ukestyret at Uken skal ha førsteprioritet på bruken av utstyret til Teknisk gruppe og prioritet på Grafisk etter K7 Bulletin i ukesemestrene og semesteret før dette. Uken vil også disponere utstyret vederlagsfritt.

Må gi noe i gjengjeld

Han presiserer at forslaget til Ukestyret ikke har basis i dagens situasjon. men er ment som et generelt virkemiddel for å sikre at Uken får gode fagfolk på de feltene Uken trenger det. Uken 92 har fått veldig bra gruppeledere og har fått dekket opp 42 av totalt 45 gruppelederjobber . I forhold til tidligere uker ligger vi bra an. ~er Harald Eide-Fredriksen. Vi har fått generelt mye dyktige folk. og det er mange kvalifiserte. Uken 92 har ikke problem med å rekruttere gode fagfolk selv fra disse tre underutvalgene.

Sterke reaksjoner Dette forslaget fra Ukestyret møter ·sterk motbør. Flere representanter fra disse to underutvalgene som K7 Bulletin har snakket med. kan ikke skjønne at det er noen vits i å presse folk som ikke er motiverte. til å jobbe i Uke-organisasjonen. Dette har ikke vært noe stort problem tidligere. og er det ikke nå heller. er en generell kommentar som går igjen. Det blir også stilt spørsmålstegn ved om Uken oppfatter seg som et underu tvalg i NHHS eller omvendt.

Utsatt til høsten Styret som opprinnelig hadde tenkt å behandle oppdatering av instruksene på foreningsmøtet førstkommende onsdag. den 8. mai. utsetter nå saken. lnternansvarl1g Elin Dahlen sier at styret vil ha mer tid på seg til å forberede saken og utsetter derfor den til høsten. Vi skal jobbe med dette i sommer og regner med å ha forslag til oppdaterte instrukser Ul høsten. forteller Elin Dahlen til K7 Bulletin.

FORENINGSMØTE ONSDAG 8. MAI

Denne gang er det vel kanskje spesielt en sak som vil kunne skape litt temperatur. Klubb og kultur-

Det bUr for dyrt med utvidelse I Aulaen,

Generelt forslag

Styret har tatt 1rl1tiaUvet til en oppdatering av

Ettersom også NHH studenter må ta fri på helligdager. og ikke engang Lesesalen er åpen. holdes Foreningsmøtet denne gang på en onsdag. At det går samUdig med at våre stafettløpere distanserer BI-studentene mellom Norheimsund og Voss. er selvfølgelig beklagelig men vi håper ikke altfor mange går glipp av Foreningsmøtet pga. stafetten. Det skulle ikke være noe stort problem. skulle vi tro.

sier EU,. Dab1en.

instruksene i Foreningen. og det er i denne forbindelse at Uken fremmer disse forslagene . Harald Eide-Fredriksen i Ukestyret uttaler til K7 Bulletin at hvis det er behov for det så synes Ukestyret at de to gruppene skal utpeke noen som tar gruppelederjobber . «For alle de midlene Foreningen sprøyter inn i disse gruppene så må de gi noe i gjengjeld.,. sier Harald EideFredriksen. «IIlen vi ønsker selvsagt ikke å presse noen til å ta en gruppelederjobb.,.

utvalget har kommet med forslag om å utestenge de som ikke har møtt på sine utkommanderinger dette semesteret. Dette forslaget støttes av Styret. og spenningen knytter seg vel til om det er noen som vil komme og forsvare l. kullistenes rett til ikke å møte på utkommanderinger . Er du en av de som føler deg truffet. eller synes du kanskje at du hadde gode grunner til å utebli. Møt opp i Klubben. så redder du kanskje ukejobben din! Av andre saker som skal opp er den nye valgordningen i Aiesec. man foreslår nå å gå bort fra in terne valg og en vil i større grad tilpasse valget til Foreningens valgtnstruks. Dette har mange ventet på lenge. men går forslaget langt nok? Se. det er det opp til deg å vurdere .. Den store investeringssaken skal opp til andre gangs behandling. mye har forandret seg siden 18. april. Hva dette innebærer kan du lese om i FMirlfoen. men avgjørelsen må du være med på å ta i Klubben. I tillegg til disse sakene kommer en ny instruks for avskrivninger og instruksendring for AU /NSU-

Bergen. Det er ingen grunn til å sitte hjemme onsdag kveld. Klokken 18.00 starter showet i Klubben. og klokken 19.30 fortsetter vi inn i en verden som få har opplevd. Temadelen denne gang omhandler nemlig nær døden opplevelserl PS! Vi skal selvfølgelig melde kontinuerlig fra Vårens sprøeste eventyr. der de spreke kvinner og menn løper fra BI mot BI. (ordspill!!!)

Vel møtt til en hyggelig kveld i Klubbenl Hilsen IKAROS

K7-BUlLETlN, TORSDAG 2. /M11991

BRA NIVA PA LØPERNE Det har vært uttakingsløp til Vårens Sprøeste Eventyr, nemlig stafetten over fjellet. I år starter den i Bergen. Det har vært rekordoppslutning om uttakingsløpene. Nivået har heller aldri vært høyere.

~TORE Uttakingsløpene ble ferdige forrige fredag. De siste dagene gikk det i ett med to uttakingsløp hver dag. Jentene måtte ha et ekstra lØp nå på mandag for å få nok folk. Med dette var det over 40 jenter som har vært med i uttakingen. og de neste får være med. Det er riktignok ikke ner jenteetapper enn 34. men det trengs også reserver.

Ny løyperekord Det ble satt ny løyperekord for jentene iår. Rekorden ble senket med hele 20 sekunder av Tone Berit Mohagen. hvilket er en stor prestasjon. De som har sprunget der før. har ikke vært dårlige. Vi har jo slått BI ned i støvlene en rekke ganger. Jentene har et snitt på Il minutter og 40 sekunder i løypa si iår. og det er omtrent som det var i tJor.

140 deltok Det er langtnere gutteetapper . Hele 87. og det var til slutt 140 som kom seg gjennom løypen. Ikke alle gjorde det med like stor stil. og ikke alle med like stor fart. men de kom seg gjennom. Det ble ikke ny rekord for de mannlige sprinterne. men det skulle bare mangle. Rekorden ble satt for tre år siden av Truls Nygård. I samme sesong ble han nemlig også norgesmester på 5 .000 meter og 10.000 meter baneløp.

Vi slår BI Likevel ble det vanskeligere å komme med i år enn tidligere år. Nåløyet for den mannlige delen ligger på 16 minutter og 35 sekunder. Gjennomsnittet for de ett hundre beste ligger på 15 min og 33 sekunder. Hvilket er styggeligfortfor en medarbeider fra K7 Bulletin. Stafettkomiteen s lår fast a t i år er det sikkert at vi slår BI. for aldri har gjennomsnittet på løperne vært bedre enn i år.

NHH-fighting Det gjenstår å se om også lagånden er den samme som på de store løpen e. da NHH slo BI så grundig at de gikk og gjemte seg. Når BI greier å tape med n æ rm ere en halvtime. da kan man trygt fastslå at det er i Bergen vi har de beste flghterne!

7 -8UllETIN, TORSDAG 2. />MI 1921

NERVØS STEMNING

Det er mye som skjer i start- og målområdet i forbindelse med et uttakingsløp. Folk er nervøse, varmer opp litt, sjekker skolissene og forsøker å holde maska overfor de andre like nervøse som står rundt en og som også skal prøve å komme seg med. K7 Bulletins utsendte hadde også lovet å springe. Jeg har aldrtlært å holde kjeft og slengte selvsagt med leppa til staf.kom. tidligere i uken. Dette fikk det skjebnesvangre utfallet at jeg så meg nødsaget til å forsøke å komme meg rundt i løypen.

PYORE K7 Bulletin var til stede på begge uttakingsløpene forrige fredag. Det var faktisk stor stemning. Kanskje det måtte til. Den kvinnelige rektoren på Norges Idrettshøyskole påstår jo i Aftenpostens lørdagsnummer at joggmg er kjedelig. Det virket som om alle bare gledet seg til å ta fatt på kilometrene rundt 1de to løypene. Men det kan også ha vært bare en overflatestemning.

Våknet i tide Akkurat da startskuddet gikk for gutteløpet. kom det en kar sprintende ned fra Hatleberg. Han var nettopp våknet. og hadde nesten glemt hele lØpet. Navnethans ble hurtig notert av staf.kom.sekretæren. og han startet til slutt da de andre var kommet godt igang. Likevel kom han seg med. Sterkt gjort. En annen hadde spilt en hard fotballkamp og drevet med styrketrening i treningsrommet i kjelleren i to timer som oppvarming.

De smilte Vi vet ikke hvorfor. men alle var veldig hyggelige da vi tok bilder før startskuddet gikk. Men som den slu og råtne avisen vi er. passet selvsagt K7 Bulletins utsendte medarbeider på å stå i bakken ved postkontoret for å sjekke stilen til jentene når de nærmet seg mål. De smilte faktisk mens de jogget forbi. og som bildet viser holdt de stilen godt. alle sammen.

Pust og pes

Lettere sagt enn gjort. men i starten hengte jeg meg i alle fall på UKE-sjefen. Det er jo ikke slike fysiske utskeielser man forbinder med UKEN. Det jeg hadde glemt i farten var at han selvsagt har vært medlem i staf.kom. tidligere. og han og resten av feltet sprang fra meg ved Hatleberg. Siden måtte jeg løpe i ensom majestet. Omtrent halvveis oppdaget jeg at jeg hadde brukt like mye tid som det Truls Nygård brukte på et heltløp. Dajeghadde glemt å ta med busspenger. stavret jeg videre mens melkesyren gnog i leggene. og fettklaskene rundt lårene gned seggodt og varmt mot hverandre mens pinen ble uutholdelig. Mollbakken. Bare navnet skremmer. En lang. hard bakke som aldri tar slutt. Jeg hadde ikke mer pust igjen og gikk opp. Der sto selvsagt K7 Bulletins utsendte fotograf. vår kjente sprett-og-tøy-medarbeider. med sitt kamera. Dessverre greide jeg ikke skjule elendigheten. Menjegkomimål. Skjønner nå hvorfor jeg ikke har forsøkt dette før. Rekord satte jeg også. Bakfra. Det er lenge siden noen har kommet seg gjennom løypen så sakte. Tore

Da var det verre i gutteløypen. I svingen der Mollbakken blir brattere og man ikke ser slutten på den grusomt lange bakken. stovi; påpasselig med kamera. K7 Bulletin kan konstatere at jentene ser u t til å være i bedre form enn guttene her på skolen. Det var ikke et eneste smil å se; ikke et stivnet et en gang. Bare pusting ogpesing. men de kom seg opp i noenlunde bra stil alle sammen.

Alle fornøyde De fikk også god hjelp av enkelte ~esere» som sto i bakken og heiet alle løperne fram. I mål var alle fornøyde selv om ingen greide å u ttrykke det. Gressplenen var full av folk som sto med hodet mellom beina. eller la seg rett ut. Det tar tydeligvis på å jogge en liten tur.

K7·BULLHIN. TORSDAG 2. /II1Al l'

FØLELSE

Så er den her igjen. Den følelsen en får oppleve idet en går inn døra en torsdag, og sytten dager senere våkner opp på badet. ..foran spellet. Den som Jim. må ha opplevd hele tiden, bare at han ikke våknet på badet. Ukefølelsen dukket opp med ansettelse av gruppeledere og tur til Kramboden.

It KNUT Helt uten trening. etter å ha administrert meg bort under Midtukefesten. er jeg på febrilsk leting etter denne så berømte følelsen. Kjekk norsk ungdom har møtt frem på skolen. Men hvor pokker blir det av nikkersen. Hyttetur med olabukse. Per er ihvertfall med. Den tungt lastede sekken. erfarende med sUke lange bussturer som en etterhvert har bUtt. lempes på bussen. Men Stus er ikke så Ute erfarne de heller og bærer tungt. Staffan-Eide Fredriksen er flyvertinne og kan bruke opptrekkeren. Swhoop... gurgle .... .Aah1 Den følelsen er det noe kjent med. Men den hadde jeg sist fredag også. så det kan ikke være den jeg leter etter. Når altfor mikrofonkåte reiseledere Ønsker oss velkommen. og slutter ikke der. men vitsene var gode. Følelsen en får når en mikrofon skal virke og ikke gjør det. får jeg dessverre ikke. Under UKEN skal et trykk på knappen fikse den saken. ja. Flere meter med Staffans opptrekker senere. er vi fremme. Nesten. Proviant for neste etappe pakkes. To Fotogene Bullister setter ut i hardt tempo. Vi skal opp for å se på de andre og bli fotografert. Første myr med væskeinntak og pause. Andpustne sjeler går forbi. Vi blir fotografert. Dagens første mål er i havn. Så blir det verre. Vi sprekker. Med sting i brystet og svett i pannen når vi toppen. Der er væskestasjonen klar. Men har Orvil skiftet farge? Gul væske. Jaja. Vi er ikke så nøye på det og tar et par til. Innlosjering er viktig. Klok av gammel idrettsskade velges forsyningsrommet. Letter tilgangen og en trenger ikke huske mer enn et rom. Så over til den seriøse delen. Info fra hver seksjon og et fenomenalt regissert lysbilde show av Staffan. Menjeg sitter igjen med en kjent følelse. lik den jeg hadde etter en brilliant innføreise i de uendelige mengders verden med Stensholt. Hvordan var nå den? Jeg må be Staffan gjenta alt mellom «Uken så første gang....,. og «Uken nitti to ... .» senere påkvelden;detvarnoejegikkeheltftkkmed meg. Etter en kjapp natursti. med innlagt opptelling av dorull tørk Ueg brukte et par til å skrive på). er det klart for seksjonsvise kollokvier. Revyen er kjapt ute med tema for kvelden og har booket badstuen for lenge ·BUllETIN, TORSDAG 2. MAI 1991

siden. Så er det mat. trekke friskluft-turer og andre festivitas utover kvelden. Det går kjapt unna. og vi nærmer oss fort Grande Finale. Hva har så Staffan planlagt for oss. Vi benker oss ned foran kjøkkenbordet. den harde kjerne. Min kollega skal ta morgentoget til Oslo og trekker seg unna. «Ha en god tur og hils til mori Hvor mange timer tar turen?lo Veldig uheldig det der å være så spydig. når en selv skal ta båten til Stavanger på ettermiddagen. En følelse av angst når meg. Den har jeg hatt så alt for mange ganger før •men jeg kan noen gamle kjerringråd. En liten kald en til. vekk med angsten og vi er klar for Finale. Staffan finner frem en kassett. og vi tar frem kniv og gaffel. Er det nattmat? Har jenta i Pers.sos. vaknet klar til å fore sultne m..... Det blir lyd. Mye lyd. Mer lyd. Aldri har noen levd seg inn i en konsert som på denne Grande Finale. Følelsen er der. Den riktige denne gang. Vi synger. danser og spiller trommer alle sammen etter lyder fra Di Derre. Time etter time. Det tar liksom ikke slutt?? «Frokost». Jeg vil ha Børskafe en gang til drømmer jeg. «FROKOST,.. Å nei, det er morgenfuglene. Hvor er hagla. Ganen henger fast i tungen. Stopp senga. jeg vil av. «FROKOST,.. Denne «morgenstund er tull igrunn» følelsen hadde jeg også ofte under Uken. En brødskive med bringebærsyltetøy. oppskåret i små firkanter uten skorpe sammen med et glass melk . ..Ja takk». sier jeg. En tur utfor å frisk luft. Ikke så verst. Hvis det hadde regnethaddejegfiltt en dusj samtidig. Det er godt å slappe av etter en slitsom uke. men akk. «Knut. du vet hva du skal gjøre». roper en eller annen øko.ansv. med ~ kriteliste i hånden. Følelsen er der ennå. Jeghuskerdensågodt. Mandag 26. mars. Hundrevis av kabler i Aulaen som skal kveiles. En dritt jobb. Og dobøtta skal graves ned. En hjelper blir etter iherdig opptellinger funnet. Jobben går av naturlige grunner raskt. og vi starter turen med. En omtenksom person sier: «En kan ikke beskylde deg for å ta sol. Du er jo blekere enn meg.,. Jeg sier ikke stort men tenker. Takk for komplimentet. En ekte rocker skal se blek og jævlig ut om morgenen. Det skal ikke bli mye sol på meg i år. Og hjemme venter mine svarte 501. qualitynever goes out of style. Dagen er reddet. Inn på bussen. Reiseleder lover proviantering. Mikrofonen virker dessverre fortsatt. Staffan fikser kassett og gir oss lyd. Alle er selvfølgelig begeistret over å få høre mer av Di Derre. unntatt to personer bak meg.

Idet jeg går ut av bussen på Danmarksplass og skal vandre den lange veien hjem får jeg den følelsen igjen. Den jeg hadde 26. mars da jeg gikk fra Hotell Norge og hjem. og syntes alle stirret så rart på meg i min galla. En tom og slitsom følelse. over en opplevelse som er over. Alle følelsene av Uken hadde vært der. Det er lenge til Uken. men bare ti dager til 6. mai tenkte jeg. og nynnet videre: «Gi meg et bord innersUFuken ...... oglamegdrømmeifredl,.

0-'"

•••

....

•••

., . . . . . . . .

... _ _ _ ..

_ _ _ _ _ _ .,. _ _ _ . . _

e.o _ _ ...... ,

............

___

......

.....

STAF.KOM. o

NA ER DET LIKE FØR '! -Vii staf.kom. er meget fornøyd med oppslutning om årets VSE - BergeNSBaneløpet. I alt har over 140 gutter og 40 jenter slitt seg igJennom den meget krevende testløypen. Vi må bare beklage at vi ikke har plass til flere enn 121 løpere på laget. Oppslutningen på guttesiden er til og med så sterk at vi vurderer å stille både et 1. og et 2. lag! Siste løper med pålagetløppå ca 16.30 min. Dette er over 40 sekunder bedre enn ifJor (som dog var et UKEN-semester). Jentene har vært vanskeligere å få med.(som vanlig). Men innsatsen og prestasjonene er likevel helt upåklagelig for de som har løpt. spesielt blant 1.kull1stene. Dersom også neste års 1.kull1stdamer er like spreke. går BI en mørk fremtid i møte. -Det er mye som kan hende under et testløp. det vet de fleste som har prøvd seg. Formen er kansjke ikke like god som den var ifJor? Melkesyre og stive muskler i det man passere Hatleberg? Også Moldbakken da. Denne beryktede bakken som blir forsert i så mange forskjellige stilarter og med så mange morsomme ansiktsuttrykk! Pålitelige kilder vil ha det til at en person satset så hardt opp denne ! • bakken at han begynte å blø neseblod! Dessuten var et Staf.Kom-medlem så utmattet i det han passerte mållinjen at han veltet seg ned midt oppi en skikkelig årgangshundelort! Videre er et par brødre blitt observert småpratende gjennom Gamle Bergen og inn til en tid på 13-tallet. Uttagningsløpene preges ikke bare av «eliteløpere som fosser inn til nye løyperekorder (selv om Tone Berit Mohagen (ex BI I) satte en solid ny løyperekord i jenteløypen iår). Mange bruker også disse løpene til å komme seg i form. Geir Torstenson fullførte i år ikke mindre enn

«FIT FOR FIGHT» (Melodi: Mot i brystet) Mot i brystet. vett i pannen. bly i begge beina slit og strev og kaffepauser dagen lang. Lesesal. mertnotrapper. hybelvask og trening det er slik en løper NHH vil ha. Lange økterja tempo md du ha smil og latter slik vi kjenner deg. Løping atter løping. aerobic og pumping det er ting som holder kroppen lltforfight».

4 testløp og forbedret seg med nesten 2 min fra første til siste løpet! Vi har også hatt endel persondueller mellom «samboere» om hvem som er den «kjappeste i husen.. Slikt og kampen for å klatre på rankikgl1stene har ført til at nesten 30% har løpt fler enn ett testløp.

STARTEN GÅRII

Jon Morten Melbus fremfører enfengende pep. Talk

Startarrangementet på Torgalmenningen starter onsdag 8. mai kl 9.45 med hornmusikkspill av Dirmus. Så går det slag i slag med taler. intervjuer sang og spill. det hele ledet av vår speaker Bård Bjølgerud. Vi håper at flest mulig Stud-NHH møter opp for å heie våre løpere avgårde østover. Se program annet sted på siden. Det vil være god anledning til å følge løperne på de første etappene opp Kalfaret. over Birkelundstoppen og over Midttun.

Kl-BUllfTlN, TORSDAG 2. /IN>J 1(

MARKETING

~arketing NHH NORGES

Handelshøyskole A Productlon Factory for Superlor "Products". What~ s the Product,Whose the Buyer, And Should It Be Purehased?

ROBERT SPOONER

upon their labour, and the labour of the MinputS" will determine both the qualitative and quantitatlve results. The inputs; professors, the machln ery; the institutlon and Us program design, the technology; the knowledge that ex1st wtthin both; and the production environment. The input, along wtth the raw material, makes the difference between a finely tuned instrument of produetion, or just another produetion run wtth more than zero defects.

The Market The Market is one of constant This paper has be en produced as change. Global conflicts, government the result of constant discussion here poUcies and regulations, internatioat the Handelshøyskole, both by fa- nal demand, 1992, all create or will culty and students. I will draw upon be creattng a different need for diffesimple principles and tools to lius- rent Mproducts" now and in the futrate this simple analyses. Many of ture. The combination of MinputS" the conclusions could assist any necessary to produee a marketable number ofinstltutions, both here in "produet" must be designed, first top down. Norway and abroad. Within the marketplace there are a A dass discussion brought up the UmUed number of buyers for the issue about the need to market Mproduct", (students- more on them Handelshøyskole. Whoever makes latter), that are being produced here these decisions should take a close at Handelshøyskole and other instilook at the Mmarket" and the M pro_ tutions Uke U. What is U that the purehasing agents, (te. personnei duct". directors), look for when begtnning their selection process? What qualiThe Produetion Function The output: our Mproduct" in this ties ex1st wtthin the Mproduct" that case students, are the results of two determtne the selection? What makes to five years ofprodndinn . T1P.pendtng them satisfted wtth the Mproduct"? And what inspires them to re-purchase that product, and from the same store? The Buying Proeess The process show in tllustration one at the left can assist me in this discussion. Ca.ll UMproduct pull", and it begins in one of two ways. First, globally the Mpull" draws upon Norway from the ex:perttse of such professionals asaccountants, engtneers, and technologtst. Second, U may begtn wtthin it's borders from internal industries wtth the same type of demands. In either case, this Mpull" factor draws up on Norway's personnei resource expertise, then Norway draws wtthin its internal pool ofresources tofill theseneeds.As this pull upon Norway's resources occur, say from the top, and as personnei move up to meet these needs, itleaves the so-called bottom to fill. U is at thts point the buytng process begtns.

therefore theoretically could demand more for being a graduate of Norges Handelshøyskole. What creates a superior Mproduct"?

The uSuperior Product" Let us assume that all the "raw material" to be manufactured into a marketable product, is generically the same upon arrival a t Norges Handelshøyskole. Which brtngs me to another point of interest which causes me to wonder off to examine. The right to be called M raw material" (students- 1f you haven't caught on yet) at _Norges Handelshøyskole should be disttnguishable in honour and pride. U's history, entrance reqUirements, and eventual high-calibar placement record, should be elements that create a prestigtous desire, wtthin potential students, to be accepted and enroled here. These too can be marketable, tangtble assets. Aga1n assuming the Mrawmaterial" is a constant variable, which studies at a constant rate, U is then the inputs which would make the difference in the Mproducts" development. But how should this process be determined? Remember that the demand varies wtth time and environmental determinants. The instltutlons (Mmachtnery") may for a moment, be assumed to be constant. Then it comes down to the quality of Minput per input hour (here I mu.st comment that real effort and understanding must come from the students). The knowledge nechnology") must be also be determined top down, begtnntngwtth the strategy of

the institution. The strategy must be monUored and these changtng environmental determinants must be adapted to(see-Joyce Falkenberg). From the strategynow, conttnuing down through the Minputs" for coursedesign. lllustration twowillassist me here. Each course should work to enhanee every other course by design, continuing down through the design of course assignments. These adaptations, wtth tntemal adjustments oftechnology and culture, will turn the Mproducts" into the MSuperior Product" demanded by more firms in the marketplace. Now, additional marketing can be done on the assets of the tnstitution (Mmachinery"), Uself. The design or structure of the bunding is not relevant here ex:cept to say, that U is the environment that the Mrawmatertal" must be manufactured and developed in so, U should create the right ktnd of atmosphere that is tnspiratlonal to all professors, faculty, and students. In conclusion, centraltze the strategy, develope and design courses accordingly. Decentralise the "inputs" to allowfor flex1ble and creative teachtng.

And as for the Mproducts", thev are not robots but, should graduate as Mthinkers", not merely programed outputs. They should reflect the institution that created them.

Personnei Directors, assuming they have access to perfect information, search wtthin the marketplace to attract (buy) the best "products" avallable. Marketing to these Personnei Directors could prove to be With the supply of Mproducts" here at the university, being greater than the demand(or positions avatlable), the Personnei Directors are in a buyers market. Along wtth the other institutions, Handelshøyskolen's students are compettng for those few posittons. Here is where the "inputs" play an important role. Assuming idealistie views behind every input factor, the goal should be to develop the best Mproduct" possible. These "superior products", by word of mouth or other forms of markeUng(see-Andreas Falkenberg), would be in greater demand, and

I'THE PRODUCTS· HORGE3HANDE~ØYSKOlE

~~-------------------------------------------------------------.......""Cl.!

INGENTING SK ER

SVISJ SVUSJ For noen er mlljøvern og ansvar mer enn to fine ord. For FIA-banden er det en livsstil Bulle har snakket med Bjørn Mikal Henriksen.

BOING BOING For noen er ansvarsløshet, ignorering og trenering mer enn tre fine ord. For noen er det en livsstil Bulle har sett på hva som har skjedd med noen av forslagene i MIIJØSTAIDS

It ERIK

NHH. Er du skuffet over oppfølgingen av «M1ljøstatus NHH» rapporten? -Ja. Ingenttng sk;jer. Er det kollegiet som svikter? -Ja. Nei vent. bare tja. Kollegiet har

It ERIK

fulgt opp. Problemet var at administrasjonenflkk etfor løst pdlegg. og saken stoppet opp. Dette har kollegiet reagertpå. Etter min mening er det administrasjonen som svikter. Interessenfor miljøvern er forsdvidt Ul . stede. men mer pd et akademisk ni- Je er Harry mot dom Harry 00. De gjør detformelle og har sdnn . sett ryggenfrL Poenget er at ndr de -Ja. Jostein-lobbyist jobber med , manglergenutn vilje Ul dgjennomføre Investa for å iverksette ENØK tiltak ttltakene, bltT resultatet elendig. Inpå Merino. Morten Hellevang ser på genttng sk;jer.

Trenerer de saken?

juridiske avklartnger. Jone Frafjord

Energi Bruke oljefyrkjelen bare unntaksvis. Oppnitdd. Enøk må bli et uttrykt mål. Ikke oppnddd. Arbeide overfor Investa. Skolen har satt det pd dagsordenen.

Papir arbeider med papir saken. Flinke gutter som står på. men de har et stykke igjen til Petter-Børre Furberg ifjor. Han var en stjerneI

. -En hard pdstand. De er ihvertfall utrolig tretge.Ingenttng sk;jer.

Kan du gi noen groteske eksempler?

-A sette opp to søppelbøtter i Mertnotrappen er enforholdsvis ukomplisertq[fære. Her haradmintstrasjonen valgt it utrede og «vurdere» saken. IngenUng skjer.

Kildesortering som prinsipp.

Ikke oppnddd. Forbrenningsovn fjernes. Ikke oppnddd. men bruken er opphørt. Merinotrappen bør få søppelbøtter. Ikke oppnddd. men bUr vurdert(1) Spesi-

Hva gjør FIA-banden?

alavfall bør håndteres forskriftsmessig. Ikke oppnddd. men «det er et mål å gjøre det bedre i fremtiden.. Resirkuleringsstasjon.

tivt med hensyn til at aksjonen vil .. kunne innbringe dette beløpet. Hvamer? · -Peser insUtuttene Ul d kjøpe resir-

Fornøyd med disse?

trasjonen sies det først at skolen har prøvd en rekke ulike papirkvaliteter. Senere at «gjenbrukspapir ikke egner seg for vårt bruk .• Dermed kan man forledes til å tro at dette papiret faktisk har vært forsøkt benyttet. Det er ikke tilfelle.

Avfall

-Aksjon SØppelbøtte. Vi samler inn pengerfor d kjøpe de to søppelbøttene. Er vi rtktig heldige klarer vi dfd inn kroner600.-NokUldk;jøpetostksøppelbøtter. Bjørn uttrykker seg posi-

kulert papir. Skriver oppfølgingsrapport Ul kollegiemøtet i høst. Sender ut miljørapporten (den reSirkulerte) tll NHH mUjøet og andre høyskolemUjøer. Ny person i FIA vU tafor seg avfallsbehandlingen. Vtjobber tett med kollegierepresentantene. styret og FU for dfølge opp mUjøstatus rapporten.

Benytte gjenbrukspapir . Ikke oppnddd. I et notat fra adminis-

Ignorert.

løsemidlerI maling NHH bør stille krav til de firmaer som utfører malerarbeider ved NHH. Ignorert.

... er det noe usortert speslalavfaQ, løsemidler, Iyssto./frør eller uvennlig bdrlakk som ødelegg soselaget?

/HE

.... nei beldigvis bare noen som bar latt vær d sirkulere resirkulert pappir...

Toalettpapir Bruke resirkulert og ubleket. Har vært prøvd. men førte tll fqr-

stoppeIse. Dette kan forhindres ved staking og høytrykksspyling av rørene.

Renhold

LI\SI coINCIDENCE.

Renholdsfirmaer ved NHH bør benytte miljøvennlige avfallsmidler . Administrasjonen viser til at ISS selv sier de er miljøvennlige. Nokså naivt å ta det for god fisk. FIA-banden har satt fagfolk på saken som vil undersøke nærmere.

Transport

Prinsipp om betaling for parkering. Blokkert av kollegiet.

KonIdusjon Administrasjonen har gjort følgende: -Prøvd resirkulert dopapir. -Ringt ISS ogmtt bekreftet at de er miljøvennlige. Hurral -Bedt Investa spare strøm. -Sendt folk på energisparekurs. Kl·BULlETIN, TORSDAG 2. MI>J 1

INFO

17. MAI

B0RSI<LUBBEN

STYRET

17. MAI KOMITEEN

INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING TIRSDAG 7 MAI 1991 KL 1615

VI BEGYNNER PÅ NHH "91

HIPP HIPP 17. MAI Tradisjonen tro blir det ogs§'i §.r arrangert 17. maifrokost p§. skolen. G§. ikke glipp aven frokost med masse sang ogI!1Usikk, deriblant en drøss med urfremføreiser. Og 'hvem blir §.rets 17. maitaler? Billettsalg til 17. mai-frokosten foreg§.r i Vrimlehallen p§. følgende dager og til følgende tider: Mandag Tirsdag Tirsdag

1100-1400 1100-1400 1100- 1400

6.mai kl 7.mai kl 14.mai kl

Billettpris blir kr 95,- pr. pers.

Sommerferien nærmer seg, og skolen har mottatt nærmere 4000 søknader fra potensielle språk- og siviløkonomstudenter. For §. gi de av dem som Børsklubbens styre har den glede §. innkalle til kommer gjennom nMøyet et innblikk i hva NHH v§.rens siste medlemsmøte i auditorium M 31. Vi og NHHS kan by p§., skal vi ogs§. i le sende ut «Vi gjør samtidig oppmerksom p§. at nytt medlemsbegynner pl NHH-brosjyren». For at denne skal inntak vil skje i begynnelsen av høstsemesteret. bli best mulig, trenger vi imidlertid bidrag. Disse kan være av Mde seriøs og mindre seriøs karakter. Saksliste for generalforsamlingen: Alle underutvalg og interesse-grupper har sin na. turlige plass i denne tradisjonelle brosjyren, men 1615 Oppsummering av v§.rens begivenheter det finnes ogs§. plass for mer «smale» grupperinger. 1625 Vinnere av kortsiktige og langsiktige børsIkke minst er dette riktig sted for §. annonsere konkurranse «begivenheter» eller annen viktig informasjon som 1630 Aksjemarkedet pl lang sikt - professor NHH de nye førstekullistene bør kjenne til n§.r første(?) kullsuken starter 26. august. 1700 Aksjemarkedet pl kort sikt - Sjefsanalytiker Innleveringsfristen er satt til 15. mai og bidrag DNB Fonds HogneTyssøy skal leveres på Mac-diskett til Organisasjons1745 Endringer i porteføljen sekretær Marianne, eller på Styrekontoret. 1815 Valg av nytt styre 1825 Eventuelt

UKEN 90

VARLIG

STYRET

"DE RISlKABLE»/UKEN 90

ROCK"N ROLL VÅRLIG

NHHS TIL KØBENHAVN

De av dere som enda ikke har kjøpt billetter til vleens store happening den 6. mai, har en sjanse til torsdag 2. mai fra kl.11.00 til 13.00. Vi har fått mye spØrsmål fra 1. kullister, om dette er åpent for alle studenter, sl det kan vi herved bekrefte. Festen starter i et lokale nær Totempelen der vi spiser litt. Etterpå går turen til et rocke-lokale utenfor Bergen med båt. Der vil det bli en konsert med Di Derre og andre gjester... Båten frakter oss tilbake til Merino og sentrum kl.03.oo. Billettene koster kr.110,-. God fornøyelse!!!

Vi er invitert pl seminar i København, fra 8. til 16 juni. Temaet for seminaret er privatisering, men skal ogs§. omfatte bedriftsbesøk, foredrag og workshops. Man lokker med tivolibesøk og andre _ avslappende aktiviteter. Stikk innom styreromet for mer info, man ønskt!/_ svar senest 20. mai.

HANDELSGRUPPEN

SPORTEF0UEN

HUSK!!! INFO-MØTE OM IRLAND

TRENINGSDRAKTER

CHAT NOIR VIDEOEN MÅ BESTILLES NÅ! Dere som vil ha en kopi av videoen m§. betale 110,- kroner til meg innen Onsdag 8/5-91. Muligheter: Ukerommet 2/5,2000-2200 Ukerommet 8/5,1200-1400 B-723,Hatleberg

A.Rønning/Revy a55.

LANEKASSEN MINNER OM: 1. MAI SEND S0DADEN FØR l. MAI l

DA FÅR DU SVAR I AUGUSTl LÅNKVILKÅRENB KAN DU LESE OM I DET BR BLITT BNltLBRB

A S0D

• BEHØVER DU IIt1CE LETE BTrBR LIGNINGSATTKSTBN l

1M:

Lånekassen

Jll~I N.

TORSDAG 2.1M1 1991

Nlr: Mandag 13 mai kl. 1930.

Er du misfornøyd med trykket p§. treningsdessen din?

Hvor: Se oppslag

NB! Sistefristforinnlevering av jakken er mandag 6. mai. Vi har kontortid fra 14-15 denne dagen. Velkommen (?)

IREX·91

IU ' Sporteføljen

LESERBREV

FORVIRRET ??

••

Gir du faen? Gidder du ikke stUle tU valg og gjøre din skjerv for miljøet? Er du kjernesunn? Er du med i det strebete miljøet på Streberskoien? Er du tillitsvalgt? Er du invitert på DNS-party?!? Forvirret? Det kanjegforstå. Du skjønner, Bulleredaktørene er ikke helt enige om hvordan de skal gripe dette an. Jeg tenker på å få folk til å stille til tillitsverv. IValgbulle ble man nærmest truet til å stille, redaktørene syntes å være de av skolens studen ter som var mest oppbrakt over den lave oppslutningen til vårens valg. I tidligere nummere har de selsamme redaktører brukt spalteplassen til å komme med negative artikler og andre sure oppstøt om mange tillitsvalgte. Bra at vi fikk nok folk til å besette alle stillingene ved semesterets valg. Så har Bulle noe å skrive om. Still til valg neste semester, da vel!

Olaf J. Styrmoe

BULLETIN, TORSDAG 2. 1M1 199 1

IKKE SA ULIKT DAGENS SAMFUNN Svar tU Abba-Faen og Hip Hop Tor Jeg synes det er ok at dere synger ut om saker som opptar dere, slik som dårl1ge DJMer i Klubben. selv har jeg også opplevd at det til tider har vært dårl1g musikk der, så jeg er enige med dere. Men det er ikke bare DJMene som er utsatt for trynefaktor, jantelov, hetsing og sladring her i foreningen. Det er på mange måter rundt disse faktorene foreningen vår er sosialt oppbygd! Så det er sl1ke ting en blir vant til å leve med. Derfor er det kanskje ikke riktig <rå ta» DJMene som noe særtilfelle? De er en prosess i foreningen de også, og har vell1vets rett? Nå er sl1ke fenomen nokså vanlige i det norske samfunn. Alle grupper og sosiale lag har sine overhoder, sine grinbitere, sine drittslengere, sine pamper, sine sleipinger, sine unnasnyltere, sine bedre-vitere og....ja denne l1sten kunne bl1 veldig lang. Så vi får bare akseptere at vi er slike, vi nordmenn og NHHere. Men foreningen vår er et lite avskjermet samfunn der grobunnen for slike typer er stor. Her skal ingen være bedre enn andre; nei huff, det ble feU; her SKAL alle være bedre enn andre. Da tenker jeg ikke så mye på det faglige, for der vil vi alle være best; nei det er noe annet i foreningsarbeid, og særl1g i den sosiale deltakelsen i foreningen. Og her er det stor forskjell på det å skulle og det å ville! «VU du ikke så skal du» er det noe som heter, og det er n ok sant. Det er viktig det med å skulle; skulle bU lagt

merke til, stadig stikke trynet sitt fram; det å skulle tråkke noen på tærne; det å skulle slikke noen oppetter ryggmargen: Med en ting for øye, å vise at en er blant de bedre! Har dere, Hip Hop Tor og Abba-Faen tenkt på at det kanskje er det de er ute etter disse Il-rene, som dere er så sinte på? Nå skal ikke jeg dømme hverken i ene eller andre retningen, bare si at uansett er de i godt selskap i vårt lille samfunn. Jeg har ikke så mye tro på at dette fenomenet blir så mye annerledes med bedre musikk i Klubben, det unike studentmiljøet her på skolen vil nok fortsatt være unikt i mange, mange år framover enten det er Abba eller DumDum som spilles i Klubben!

Bjørn A. Løken

SHEEP OHOI •I

, Bakgrunn: K7 Bulletin kan i dag presentere det som sannsynligtvs er forfatteren Vigdis Hjort sin litterære debut. Det skjedde selvfølgelig i K7 Bulletin. I nr 21/79 som kom ut Il. oktober skrev hun et innlegg. Det kom inn til tross for at hun var universitetsstudent. men redaktøren. Hans Geelmuyden. tok det likevel inn. For som han sa i forrige nummer. var det et poeng for hans redaksjon «å rompekjøre formannen i Studentforeningeno. Den høye. mørke som beskrives iinnlegget Sheep oholl. var nemlig formann en i NHHS den gangen. Christian Thommesen.

«På NHH. der er det mange kjekke gutter. derl~ «Så fint d~. Magen dirrer allerede av forventninger. Myten om den høye. mørke. svirrer i hodet. cHVOD. spør jeg da vi er nede. ) eD! cHER???~ Så satte vi oss på sjekkebenken. Lokalet krydde av seierssmil - av gutta s om har trukket det lengste strået og kommet inn på HANDELSHØYSKOLEN. Den sagnomsuste HANDELSHØYSKOLEN. Venninen min kommer drassende med en liten en - en med genser m ed NHH på. cHan går her. Vigd1sl~ Speidergutten smiler bekreftende. Et åpnet friskt speidersmll. Han går ~. med i gJengen altså.. OHOlII Rødkinnede og nyvaskede pjokker svirrer omkring og sier HAAAI. med amerHcansk aksent. De skremmer ingen m ødre. disse her. Kj ekke og

VIGDIS

greie. ville pappa sagt. «Ynditenker jeg - «riktigynd1g~.

nestenlatterkrampe. «- Dongl Dong!

g~.

Dongl~

Dikkedikkeclikk.

Norges vordrene samfunnsstøtter. Unge fremadstormende menn. Dis-

De dufter av baby. Bare de litt mer avanserte lukter sterkt av dyrt etterbarberingsvann. Hva bruker de det for? Får barberbladet virkelig tak i de myke dunene på overleppen? Det surrer og summer av intellektuelt prat rundt meg. «- Virkelig god kval1tet.~ sier en. De snalcker visst om en ny type herrestrømpe. «Den finnes i hele tre farger. rødt. hvittogblåt~. sier en i stemmeskiftet. Han gestikulerer pedantisk med velpleide hender.

«- Ser du hun der borte». sier en annen med et nikk til kammeratene som er lutter øre. cHun hadde jeg med på hybeleno. sier han og retter på skjerfet. «Fortell mer'a Agel Var'a bra~ spør de og stirrer forventningsfullt opp på den bebrillede hvalpen. «- Jeg hev henne ut kl. 6~. sier Age og tar et drag av Pall Mall'en. Rart t enkte jeg. a t h an måtte hive henne ut. Hvem ville ikke gått frivillig. idet man våknet opp og tittet inn i barneansiktet til Age - etter noe som aldri kunne vært annet enn ren eksperimentering fra Ages side. Han så. ut til å ha potens på høyde med min kristne bestefars. «Seher '~. sier en annen og holder små plastikkpalcker opp foran meg -~sor te. gule. røde.,. -~Dong». sier han med ølånde og fniser. «- Dong». sier han og slår seg på lårene og ler og ler. Fascinert stirrer han på dem og får

sende pappagutter. Fysisk og mentalt impotente!! Direkte importertfra tigerstaden. - ut av mammas trygge favn, - ut til den harde virkelighet. Joda, virkeligheten på NHH er krevende. Hard. Morsinstinktetvekkes imeg. Såsøtedeer. Dikkedikkedikk . . De liker sikkert å bli klødd på ferskenhuden under haken. på dansegulvet vrikker de hoftene nusselig fra side til side: Prøver å se likegyldige ut, men det sy_ · nes hvordan de anstrenger seg for å plassere bena slik de studerte det ut foran speilet dagen i forveien. Jeg leter med øynene etter den høye mørke. Jeg ser noen hoder rager høyere enn de andre. - brede rygger tlog med. Småsnacks. Den høyeste snur seg og åpner kjeften i et glasst glis. Han soler seg i beundrende blikk fra ikke fullt så høye eller mørke kolleger. Jeg formelig ser for meg hvordan han i mange år har samlet poeng (fra befalsskolen?) for å kunne leke kongen på haugen på NHH. Jo. de høye og mørke fins. men hvor er kQwbQyen blandt disse kraftløse stenglene. Hvor er den tøffe. uvørne MANNEN? Reaksjonært mannssyn, sa den velfriserte babyen ved siden av meg da jeg forsøkte å forklare. Men han sitter selvfølgelig i glasshus . Den tynne stilken har en hemmelig drøm. I den er han den h erlige blanding av Roger Moore og Robert Redford. Bare synd han ikke fikser å følge opp. Triste greier.

VIGDIS

HARMONIENS SESONGAVSLUTNING Harmonien har sesongavslutning i kveld. Det blir både Nordheim og Elgar. Orkestret dirigeres av James Judd.

lir TORE Bergen Filharmoniske Orkesters 225-års jubileumssesong avrundes i kveld. torsdag 2. mai. i Grieghallen. Konserten åpner med Arne Nordheims eNachruf). som ble urframført i Bergen i 1975. Mtenens solist er Jean Louis Steuerman som framfører Mozarts klaverkonsert nr 21 i C-dur.

Brasilsk solist Steuerman er født i Rio de Janeiro.

Han debuterte bare 13 år gammel. og han har b lant annet vunnet annen pris ved Bach-konkurransen i Leipzig i 1972. Siden har han spilt inn plater med musikk av Skrjabin og Britten.

Den største symfoni Hovedverket ved kveldens avslutning av sesongen er Elgars Symfoni nr l som ved urframføreisen i 1908 ble beskrevet som «den største symfoni i moderne tid. og ikke bare i dette lan~. Dirigent for orkestret ved sesongavslutningen er engelskmannen James Judd som til daglig er sjefsdirigent for The Philharmonic Orehestra of Florida.

JamesJudd dirigerer Harmonien i kveld. K7-BULlETIN, TORSDAG 2. NAl 19

KUNNSKAPENS LENKER /

Det fine været må være vaktmesterens inspirasjonskilde til den siste tilveksten til skolens utsmykning, våryrheten formelig sprudler oss i møte.

It KINE På veg inn skolens hovedinngang passerer rekken av ivrige studenter noen blanke, regelmessige, ja - sikkert til og med galvaniserte, Haner av metall, elegant eksponert på dertil egnede sylindre av betong. Vi lar oss lede inn i en labyrint av forutsetninger og hypoteser. Mur og metall er sentrale i materialvalget. Assosiasjonene til skolens logo er klare som kaffen i kantina. Bergverk og industri er de mest innlysende, nærmest implisitt spør du oss. Havet, altså skipsfarten og hvalfangsten, uttrykkes ved bølgene i kjettingen fra betong til betong. søylene blir som øyer i opprørt hav - nettopp slik skolen framstår i forhold til det vell av dårlige undervisningstilbud som finnes. Eminent!

sterkere enn det svakeste leddet. Hyperaktuelt, altså. Livets mykere verdier er representert ved mer eller mindre grønne buskevekster i forskjellige utgaver. Beskrivende nok er disse plassert i en nærmest totalt lukket sirkel. Vi ville foretrukket en mer fargerik uttrykksform her. Både for å oppmuntre til mer glede og lykke i hverdagen og for å understreke kontrastene mellom det åndelige og det materiel-

Verket har også reell bruksnytte. Man skal se skjønnheten idet praktiske, sa min bestefar alltid. Her tenker vi f.eks. på fuktige kvelder i Klubben. Lenkene gir en liten rettesnor for dem som må krype hjem. Det blir

Vi finner også en kamuflert symbolikk for det jordnære og praktiske. En lett ironisk kommentar fra vaktmesterens side kanskje, ikke vet vi. De harde komponentene gjenspeiler den virkelighet vi vil møte når vi kaster studenterlivets lenker og skal ut det frie næringsliv. Studiets alvor understrekes. De enkelte leddene forteller atfagenehengersanunenogutgjøren helhet. Vi har ikke telt hvor mange ledd som er benyttet, men regner med at det ca. tilsvarer skolens studenter. Også skolens, eller kanskje studentforeningens, hverdag kommenteres. Vi vet alle at en lenke aldri er

le. Hvis vi tolker bølgedalene som bilder på livets gang, må vi påpeke at betongstatlvene burde være plassert med ujevne mellomrom. Tross alt er livets uforutsigbare opp- og ned,turer oftest ujevnt fordelt. Med unntak av eksamen og sensur, som likevel overrasker oss. Hver gang.

også lettere å unngå uønskede vandringer 1 det mer eller mindre grønne. Skulle noen være så uheldig å snuble, har de noe å støtte seg til i kampen for å komme tilbake J honsontal stilling. Disse klare fordelene gjør osa nesten tilbø el!g til å anmode vaktmesteren om A: p assere lignende innretninger hele veien opp til Hatleberg. Tenk så praktisk - og dermed skjønt! Neste gang akkurat du går forbi,la impulsene flyte fritt. Tenk nøye etter hvilke følelser denne kreasjonen vekker i nettopp deg. Mulighetene (' ubegrensede og Bulle tar gjerne im ortgtnale tolkninger.

DEN ~ATIONALE SCENE

STORE SCENE "PAN" av Knut Hamsun dramatisert av T. Skagestad 26/4 kl. 19.00. Helge Jordal som ltn. Glahn. Lene Brageli som Edvarda. Siste gang I i

Komedien "PANIKK I KULISSENE" av M. Frayp.. Regi: Svein Sturla Hungnes. Premiere 10/5 kl. 19.00. Man-fre kl. 19.00 Qør. kl. 18.(0) Åpne prøveforestillinger f.o.m. 3/5 lør. 19.06. Bill. i salg nå!

DANSETEATERET (TURNHALLEN) "SHIRLEY VALENTINE" av W. Russelm/Wenche Kvamme. I kveld, 24, 25, 27 og 28./4 kl. 20.00. Bill. i DNS billettluke og v/inngang før forestilling.

VESTIBYLEN. Hver lørdag kl. 12.00. Lørdags-cafe. Fri entre. 27/4: v/Arild Dahl. 4/5: "I NYDSTEMfENS TEGN" v/Willy Dahl. Hør vår teatermagi. "I KULUSENE". Hver fredag kl. 10.03 Radio 1 BULLETIN, TORSDAG 2, MAI 1991

BED. ANAL. Il før eller etler skall spør læreren mens hånden min skjelver av begeistring over en brukket lilleviser

JP.L.. Il-kull

NATURREDAK&JONEN

I all det selvfølgelige liMer det uselvfølgelige selv i en dyrehage med en sjimpanse ulen religion i bur sier ekspeditrisen som slår inn 7.r:fJ for en Cola JP1.. ll-kull

TÅKEPRAT Tåkepral på Hardangervidda om tidens udødelige vesen som tok rolla på motoren i dårlig sikl Udødelig og udødelig fru Blom JP1.. Il-kull

TIIØTEDEVÆREIØE Jeg har vært der ulen min kropp i øsl og vesl i mill sinn som omsluker hvert sled på kloden som en badehette over et skallet hode feslel med lape på undersiden JP.L.. Il-kull

I' <I

M4~sr-~ ~ OG 'B#-.6ESICVL)L.'? - HeLl ei d10E: QWlQ,iVEL Se8

roe .k ~\(rE cjL.cr !

Skal du nyte finværet?

VÆQ -

Beklager, jeg har ikke tid til å snakke med deg. Jeg er på vei Ul Zachariasbryggen.

Lennart Sjøgren, IV:

Har nettopp kommet tilbake fra Finse. Skal treffe Lennart på Zachariasbryggen og hente flybillett til Bremen. (Eksamensfritt semester.)

Simen Lunaas, IV:

Ja, jøss, Må nyte det mens vi har det. Eksamen går jo til jul også.

Vidar Lunde , Il:

Nei, ikke så veldig mye. Må s itte og lese.

Synnøve Kjeldbreim, Il:

Ja, ihvertfall lite grann. Planlegger å ligge på .Helleneset uten bøker i mai.

~7 ~unttfn fot 20

åt øf6tn

Sakset fra K7 Bulletin nr 12/ 4.2 1971 (Valgekstra) Formannens spalte , Semestrets siste foreningsmøte foregår neste torsdag, og tema for dagen er: «Er siviløkonomenrevolusjonsflende nr l?. Til å snakke om dette har vi hentet hit to siviløkonomer, og attpåtil kulturøkonomer: Direktør Knut Giæver i Den Norske Bokklubben - formann i siviløkonomforeningen og Skiens kulturpersonlighet nr l, Bjørn Egeland. Det er grunn til å tro at dette kan bli hørverdig. Jan Erik

Kantinepriser og husleier (Svar til Morten Abel) Vi mener at det er grunnlag for å gå imot økninger i kanUnepriser og husleier allerede nå. Det angår de fleste utdanningssøkende, dog mer eller mindre direkte, og på kortere eller lengre sikt. I tlllegg er NSUs krav om kompensasjon i form av økte lån og stipender for tidligere prisstigning ikke blitt imøtekommet.

den retning man kunne vente - selv om regjeringen burde vært sterkere representert. Aase Johannessen miljøforandrede program går også i gamle spor. Det er litt rart at miljøvalget skal gå strakt tilbake til de gode gamle dager. Så mange gjengangere fra de sene sekstiårea møteprogram fyller oss med den skjønneste nostalgi. Men var det meningen.

AU i Faglig Front Man kan tydelig merke forskjell på kandidatstyrenes program. Fra Berrefjord har man fAtt et program i

Ellers melder siste gallup at Berrefjord vinner med Aase ,Toh annessens styre.

Skriv til Og i Bullel Britt Torunn Hove, Il:

Dødslinja må ov:rholdes. Infostoff som skal være med i neste utgave, må væ re redaksjonen i hende senest tirsdag

kl 1000. Alt annet må leveres innen mandag kll200. Alt stoff må leveres på Macintosh diskett, med utskr~