K7 Bulletin nr 08 - høsten 1986

I REDAKSJONEN : SIVERT FALKEID VI MORTEN GJELTEN V

JON ERLAND MADSEN Il JENS PETTER OLSEN V SIMON MONTER-STI C KLER Il

Avisen er et internt organ for NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Sats og repro : Centrum Fotosats -

Trykk: Dagen

På med skylappene

a: w o W

--I

Ethvert samfunn trenger sine avvikere, sine outsidere. Jens Bjørne· boe skreven gang at historien ikke skapes av gjennomsnittsborgeren, men av pederaster og syfilitikere, ransmenn og narkomane. Vanlige mennesker bygger gasskamre og atombomber, deres bidrag vil bestå i å søke å konservere og sementere de allerede eksisterende samfunns. strukturer. Redselen for endringer, for å måtte gi opp noe som helst, vil alltid veie tyngst. Derfor har avvikeren sin misjon.

Det er nærliggende å trekke frem et eksempel fra vår meget nære fortid, motstanden mot kjernekraft. Inn i de tusen hjem kommer fjernsynsbilleder av tyske miljøvernaktivister i kamp med politiet foran et atomkraftverk. De fleste vil skutte seg ved synet, og gjerne uttrykke sin irritasjon over at slike hendelser finner sted i et demokratisk samfunn. Det man glemmer å ta i betraktning, er at denne tvilsomt utseende bande er den fremste garantist for at et nytt Tsjernobyl ikke skal inntreffe. For det første må myndighetene ta hensyn til en svært støyende opinion ved vurdering av utbyggingstakt og sikkerhetstiltak. For det andre medfører den voldsomme mediafokuseringen på aksjonene· at lite kan lenger stikkes under en stol. Den veltipassede derimot, ville undret seg over hva som egentlig hadde hendt når radiuminnholdet i morgenens første tekopp gav tanngarden et grønnlig, fosforaktig skjær.

Dette berører også vår lille andedam her ute i Sandviken. Både fordi den utgjør et lite miljø i seg selv, og selvfølgelig også fordi den er en del av det store havet. I tillegg skal innvånerne her senere bekle sentrale poster innen næringsliv og forvaltning. Vi må derfor spørre oss, hvordan står det til med pluralismen på NHH? Er vi snille med våre utskudd? Og er dette i det hele tatt noe å bry seg om? Miljøet her omtales alltid ·som er fyldig og variert fruktkurv. Hvis en går den nærmere etter i sømmene, er det imidlertid et helt annet bilde som trer frem. Vel

er aktivitetsnivået høyt, men det er også helt entydig rettet inn på å tilpasse seg raskest mulig. Vi arrangerer Næringslivssymposier helt uten kritiske innslag, et halvt dusin interessegrupper kommer seg inn på leIdere og bedrifter gjennom ekskursjoner og andre sjekkeopplegg. Dette bruker vi fritiden til, om dagen lærer vi hvordan vi skal bli kaniner, på kveldstid lærer vi å h9Ppe i takt.

Selv arrangement som skal prøve å ivareta et visst kulturelt alibi gjøres om til pengemaskiner, og nåde det utvalg eller styre som ikke greier å fylle opp pengesekken. Det såkalte kulturelle ansikt utad er som regel ogsa helt utarllg. VI synger om uvesentlige ting i Hergen by , mens vi er sikre på at dette er en kunstnerskole.

Gitt slike rammehetinl!elser for åndsliv Ol! fritid er det ikke rart at levekårene for den smule avvik som måtte forekomme er heller dårlige.

De som ikke vil delta i kantinedansen blir skjøvet ut, riktignok med tolerante og overbærende smil. Man er da romslig for fanden, men ikke i min stue.

Verre er det dersom du åpenlyst velger en livsstil eller holdninger som går på tvers av de aksepterte normer. Heller ikke her kommer intoleransen og aggressiviteten frem i lyset, en tyr heller til bakvaskelser og ryktespredning. I sannhet har du blitt en kreftpasient. Så gjenstår det siste spørsmålet, er dette noe å bry seg med? Svaret er entydig ia. i den grad et konformt og ensrettet miljø har de uheldige implikasjoner skissert innledningsvis. Svaret er nei, ut i fra det faktum at stud.NHH neppe vil endre sine holdninger hverken nå eller i fremtiden. Karrierebevisste mennesker ønsker ikke hår i sin suppe. Men la oss da innrøm me det, at det vi vil er å marsjere i takt uten innblanding. Slutt med å våse om kulturmyter og toleranse når den visselig ikke eksisterer. Ua er vi i det minste ærlige der vi setter på oss skylappene i full offentlighet. See no evil, hear no evil, talk no evi l.

Investeringsanalyse

llW

a..

Noen tar glatt opp et boliglån på 700.000 kroner, mens andre har angst for å investere 150.000 i sin egen utdannelse. Antakelig skyldes dette at lånekassen krever inn renter og avdrag to ganger i året mens privatbankene krever deg hver måned . Det gjør ingen ting for lånekassen, som fremdeles ikke behøver å jage etter kunder.

Men investeringene begynner langt tidligere. Allerede i gymnastiden kan man via tillitsverv pleie sin egen karriere. Og på NHH er mulighetene plenty. Karrieregruppa (som er en interessegruppe, ikke et underutvalg) har laget en hemmelig rapport om optimal karriereplanlegging i studietiden. Det h ar lykkes oss å få tak i en kopi ved hjelp av dirk . Her lanseres KEI-model!en for karriereplanlegging ved NHH. Bokstavene står for Karakterer, Ekstern synlighet og Intern synlighet.

Modellen forutsetter at en kandidat fra skolen må kunne vise tilmeritter innen alle tre dimensjoner for å komme i betraktning som senere toppleder i næringslivet. Det holder altså ikke å bare ha bra karakterer om ingen, hverken medstudenter eller andre, vet hvem du er. På samme måte vil ikke ekstrem ekstern og intern synlighet kompensere for helt elendige karakterer.

Det krever noe av både din tid og ditt intellekt å score høyt innen de tre dimensjonene. Det er de aller færreste forunt å klare det i alle tre.

Derfor må nå den enkelte student gå i seg selv og se om den marginale nytten av hver time nedlagt ide forskjellige aktiviteter tilsvarer mnsatsen. en tullstendig boktilværelse på Merino er altså meningsløs. Den siste timen (fra 20 til 21) brukes sikkert like effektivt på øvelse i sangkoret, eller møte i Petrogruppen. Men det er ikke likegyldig hvilke aktiviteter du kaster deg ut i. Folk i Handelsgruppen, Næringslivsutvalget og STG blir naturligvis ganske godt kjent med folk i vedkommende bransjer, men ingen på skolen trenger å vite hvem de er. De går glipp av det fremtidige «godblunker-vi-har-da- alle-værtfulle-i-klubben» kontaktnettet. På den annen side gir verv i Uken og BULLE god intern synlighet, men ingen utenfor skolen vet hvem de

er. Fagutvalget gir overhodet ingen synlighet, bare visse studiesekretærer vil legge merke til dem . Styret i foreningen gir god intern og noe ekstern profilering, men krever ekstremt mye tid, i tillegg til at de gjerne må ha hatt tillitsverv fra før. Rådet mottar bare hånlatter fra alle kanter, og en posisjon her har ofte krevd flere års ansiennitet i Foreningen.

Likevel, selv om det ser håpløst ut, og tiden kan bli knapp, så er det en vei ut av uføret. Nemlig å forlenge studietiden med et år eller to. Flere har etterhvert innsett fordelene med dette. Den akkumulerte livsinntekten vil tilsynelatende synke som en følge av færre år i arbeid, men du vil svært ofte tjene bedre om du kommer deg inn i en fremtidsrettet stilling og dermed dra definitivt fra tidligere medstudenter etter få år. Man skulle tro næringslivet ville stille spørsmålstegn ved folk som har brukt 7 år på studiet, men de har ennå ikke fått noen rubrikk tor dette pa skjemanene sine.

Det stunder nå mot valg i Foreningen, og for nye studenter skal vi skissere en enkel karrierestige: Ta kontakt med folk i AIESEC (hva står det egentlig for?) eller Næringslivsutvalget. Ta en drittjobb det første semesteret. Symposiet kan også være et bra sted å starte. Gå så aktivt ut (ved hjelp av kontaktene du skaffer deg) og sørg for et gruppelederverv i UKEN, en rekrutteringsstilling i Styret (snarveien), et verv i Petrogruppen, Internasjonaliseringsgruppen eller liknende. Les som en hest innimellom.

Husk: Også du kan bli en lykkelig stresskoffert!

Og tro aldri på gamle pamper når de sier at de tar verv kun for å tjene Foreningen eller realisere sine egne ideer. Selv om dette også kan være medvirkende årsaker, er en slik uttalelse så teit at den i seg selv diskvalifiserer for tillitsverv . Vi tjener på det, nemlig, og en større åpenhet rundt dette emnet, som Ka rrieregruppen nå har bidratt til, kan bare være av det gode.

JEM

IiiBUUEi

THIS WEEL'S ON FIRE

.

Redd Barna:

lrlr ~lrlr V1· trel\l\.er OSS 1l\l\e ut

før målet er nådd!

D

et finnes lys punkter i da- der den siste hungerskatastrofen .

Men til hvilket liv ble de reddet? gens Etiopia . Leende barn.

Frodige å kre. Okseer som pløyer. Årtier med indre uroligheter, Og pøsende regn. ubalanse i de klimatiske forhol Iv rig markedsha ndel med du- dene og ro vdrift på jord og skog vende ku rver på hodet. Blomster har etterlatt Etiopia fattigere en'1 som lyser gult i veikanten. noensinne. Mesteparten av beEtiopia er ikke lenger bare sult folkningen lever som småbønder og død . Arets første a vling va r på landsbygda. Fra hånd til bedre enn på mange år. Livet er i munn. Fra dag til dag. ferd med å normalisere seg for de - Dersom nødhjelpsoperasjomange som ma ktesløst måtte se . nen ikke skal ha vært forgjeves på sine uttørrede jordlapper og må den følges opp av langsiktige døende familiemedlemmer.

Livet går videre. Krisen er rehabiliteringsprosjekt som setter befolkningen selv i stand til å over for denne gang .

Redselsbildene fra - 84/- 8~ lu- stå imot kommende tørkeperiorer likevel i bakgrunnen. Tør der, sier Petter Myhren, Redd ken tok det meste av deres livs- Barnas stedlige representant i grunnlag. Stopper regnet imor- Etiopia. - Manglende regn var gen , vil vi om kort tid kunne trek- bare dråpen som fikk fattigdomske fram bildene av døende barn begeret til å renne over i histoog tomme blikk. Historien vil riens verste sultkatastrofe.

- Befolkningener mer sårbar gjenta seg. Bare med sterkere enn noensinne, sier Myhren. virkning.

Den massive matvarehjelp Fremdeles søker folk til suItleiresom ble sprøytet inn i landet ne. Parallelt med nødhjelpsarbeigjennom de internasjonale hjel - det har vi satt igang et in.t egrert i hele peorganisasjonene reddet hun - jordbruksprosjekt dretusenvis av menneskeliv un- Wolayta-området. Målet er en

sosialøkonomisk standard som tåle r a t regnet slå r feil.

- Vi sama rbeider med de lokale distriktsmyndighetene , bonde-, kvinne- og kooperati vforeningene. Motivasjonen er stor.

Alt som kan spire og gro settes i jorda . Jordbruk, helse, vann , ernæring, brobygging og infra struktur er blant prosjekt -komponen tene.

Redd Barna trekker seg ikke ut av området før målet er nådd.

Mange års arbeide ligger foran dem . En menneskeverdig kamp mot fattigdom og naturkrefter.

Og - kanskje vil omverdenen en gang i fremtiden forbinde Etiopia med «landet med de leende barna og gule blomsterengene»?

Addis Abeba, mai -86 Ingvild Myhren

5

I

ut mot Do ? unreay.

Det nætmmeg,lutten av den landsomfattende underskriftskampanjen som har pågått i høst.

Aksjonen Norge mot Dounreay ble startet av partiet Venstre, men har motta tt tverrpolitisk støtte fra både kommuner og in· teresseorganisasjoner, Hensikten med aksjonen er å markere Norges holdning til planene om et gjenvinningsanlegg i Dounreay . De innsamlede underskriftene vil bli overlevert Margareth T atcher den 15. november.

Det ,kal hvett åt pmdu,"te, mer enn 260 kub.m. radioaktivt a vfall ved anlegget. Noe av dette slippes ut i sjø og luft, mens resten sementeres i sto re blokker og graves ned eller dumpes i ha· vet.

Dounreay-anlegget skal motta plutonium/uran fra EF-landene.

A vfallet må fraktes via sjø, luft, veg og jernbane. Det blir ca. 60 skipsankomster og 200 flylaster i å ret.

Plutoni um er verdens farligste G jenvinningsanlegget i Ooun stoff: 2 kg er nok til å drepe alle reay blir det første a v sitt slag i mennesker på jorda . Oounreayhele verden . Det skal gjenvinne a nlegget ska l h ve~ t år gjenvinne a toma vfall fra hurtigreaktoren ved Oounreay. Hurtigreaktore- . 80 tonn uran og plutonium. Oon reay ligger ca. 50 mil fra vestne skiller seg fra andre reaktortylandskysten i Norge, Ved normal per ved at: drift vil anlegget ha regelmessig utslipp i sjø og luft av radioaktivt - kjernen har stort innhold avfall.

Havstrømmer og vindforav plutonium hold er slik at dette vil føres via - kjernen avkjøles av flyten - Orknøyene og Shetland til Norde natrium. Natrium reagerer ge.folket på Orknøyene og Sheteksplosivt i kontakt med vann el- land har bedt Norge om støtte i arbeidet mot det truende anlegler luft. get.

Det finnes i dag bare noen få hurtigreaktorer i verden. KjerUnderskriftslister henger nå på oppslagstvlen utenfor kantineindustrien har• imidlertid pla.

I ner om en storstIlt utbyggmg av nefl. De vil bli hengende ut måneden, slik at alle som vil gi sin støtdisse, og anlegget ved Dounreay blir det første skritt på veien . te kan skrive seg på.

HOVEDSPONSOR

Underutvalgene og

\

'

ARTHUR ANDERSEN &(9

interessegrup~ne

har for mye ~nger!

- Dette må bli konklusjonen når en ser på antall søknader som er kommet inn til Samskipnaden fra NHH. Studenttinget får hvert år en viss pengesum som det kan disponere fritt. En del av disse pengene blir brukt til å støtte grupper og underutvalg etc. ved de institusjoner som er tilknyttet Samskipnaden. Dette gjelder alt fra Kvinnegruppa til Juridisk ski og boldklubb. Men som sedvanlig er det bare NHHS som har sendt inn søknad i år. Vi kan derfor bare oppmode alle interessegrupper og underutvalg, alt fra Postordregruppen til NHH-FOX (revejakt gruppen) til snarest å sende inn søknad om økonomisk .støtte til arbeidsutvalget for Studenttinget. Søknaden skal inneholde et budsjett, et regnskap, og en aktivitetsplan.

Revisjon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet

En kan få flere opplysninger på styrerommet.

(Det passer vel å nevne at universitetets svar på Fagutvalget får ca. 30.000,-, det er like mye som hele studentmiljøet på NHH får!) Så send en søknad - eller har din gruppe/utvalg for mye penger?

OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

/

6

MOR - JEG VIL TILBAKE gene man vanligvis velsigner søndagen med .

For ordens skyld gjør jeg til slutt oppmerksom på at jeg rent astrologisk er født i et vann tegn, derav denne sterke innlevde følelse av at havet betyr noe.

Havet, døden & kjærligheten

Jeg vil til slutt gardere for følgende sammenhenger: vann vittig - vannvittig, vann-vare, vann-skelig, De er bare språklige, og betyr lite for en klassisk skolert verbalfrik med svømmende øyne.

(Moby Dick)

Havet viser ingen barmhjertighet, det gjør heller ikke kjærligheten, og alle vet hva som skjer når man møter døden. Dette er et mysterium som redaksjonen i fellesskap har løst. Vi kan stolt formidle dette, for alle elsker sannheten. Sannheten skal sigra, selv om den er skrevet i våt sand på fjære sjø. Vi gir oss aldri, selv om bølgene tar oss. Vi står til knes i sand, selv om vi vet det er forgjeves.

HAVET Ill , Alle ha r et forhold til ha vet, vår æ re og vår makt - -

Bildene er av M.e: Escher, en nederlandsk logiker som også var surrealist.

HAVET I Utpå ettermiddagen frisknet viden , det var noe usunt ved den .

Det var disig og luften smakte storbysmog. Det var hverken sol eller skyer.

Jeg var navigatøren , og skrudde meg fra radiostasjon til radiostasjon rundt Nordsjøen for å høre på værmeldingene. De var entydige: Storm i Tyskebukten. Vi var tre 18-å ringer i en 7 meter lang havse iler og vi lå noen mil 'utenfor' de fris iske øyer.

F lyndreha v, på la ndsv ind. En og a nnen da nsk, lyse blå tråler sta mpet hje mover. Flyndrehav.

Sjøka rtene fo r området er spettet med tegnene fo r vrak som ka n være farlige for skipsfarten. Hele havet er bare 10-20 meter dypt, så bølgene blir usedvanlig krappe og strømmen sterk. Flere kilometer fra land vil det være så grunt at ståre skip blir knust mot sand· bun nen når stormene ru ller inn fra Island.

gjorde dem grønne. Det var mørkt over og mørkt under; jeg fikken følelse av å rulle frem gjennom universet. Hver gang båten kom på toppen aven bølge kunne vi skimte fire, fem nye skavler. Spetakkelet fra riggen og sjøen var faretruende urytmisk , noe kunne ryke når som helst.

Men jeg skjønte med en underlig styrke, midt i kvalmen, kulden og angsten, at vi klarte det.

Om morgenen satt jeg ved roret. Hvert femtende minutt bøyde jeg meg over ripa og spydde.

Det ble lysere og vinden hadde løyet litt. E n oljerigg dukket opp ba re et pa r kilometer unna . Jeg hadde ikke lagt merke til den før.

Aktenfra kom en stor passasjerbåt steamende. Den hadde jeg heller ikke sett . En sju- åtte meter lang hval brøt gjennom bølgene noen meter fra båten og stønnet uhyggelig før den forsvant for godt.

Havet er en venn . Havet er merket på sommeren. l havet ba kser solbrune kropper, i havet dupper de tomme pilsflaskene freidig sammen med rekeskall.

Havet er varmt. Varmt og mørkeblått, eller grønt som vannet i svømmehallen, Men havet er også svart. Svart, kaldt og voldsomt. Havet er bølger store som hus, som nådeløst og fortvilet kaster seg mot kysten , for å bli knust i brottene og dras ut av den neste i køen ,

HAVET liv avhenger av, l sannhet valgets kva ler, der de svømmer rundt.

Fordi Gud sendte menneskene ut for å erobre la ndskapet, og det ytre rom , lot ha n ha vet være igjen, som en irriterende kjensgjerning omhva mennesket kunne væ re, en drøm vi kan stupe uti , men a ldri helt ta del i uten å dø.

Stort bedre går det ikke an å fremstille møtet mellom kjærligheten , døden, og havet. Og all den mystikk som ligger i hvert eneste bølgeslag, selve grunnrytmen i alt liv, mens vi puster, la r våre hjerter bli slått, mens vi elsker.

Det er selve livets tidevann vi Havet er drømmen om Nirvana møter når vi går langs stranden, vi aldri når med våre derivasjons- den delen av oss vi ikke forstå r, men lengter etter å bl i fore net frakker, fordi havet er selve sannNoen gjorde opp bestikket. Vi med. heten , og de n vil vi som kjent ikvar midt i Nordsjøen . ke ha, for da vil vi ikke lenger ha Mitt fø rste møte med havet noe å søke mot.

Flyndre ha v, sjøsyke, på la ndsha r et snev av komikk rundt seg. vind. Vi hadde ingen rad iosender H a vet er i sin form ufore nlig Jeg var 2 år gammel og en vilter og ingen motor som va r brukbar med all vestlig tenkning, fordi det krabat som måtte gå rundt i bånd utenfor havneområdene. Jeg var HAVET Il livredd , dødsangsten fø rte til en For meg er havet selve urmo- ikke kan deriveres, eller stenges og sele for ikke å bli overkjørt. Lia bsolutt stillhet ombord. A lter- deren i naturen, et møte mellom inne mellom to funksjoner. Såle- kevel, da jeg første gang så havet, var det et lite problem for meg å to tilstander hvor jeg helt å pen- des kan vi aldri forstå havet, ei na tivene surret rund t i hodet : Vi kunne ikke gå mot land , det ville lyst ka n le ve ut mitt latente Oe- heller oppleve det meningsfylt rykke meg løs og storme mot havære det sikre forlis.Vi kunne ik - dipus Rex kompleks. Havet gir, uten å gå veien om østlig tanke- vet, og stranden imellom, fo r så ke regne med å bli tauet av noen og ha vet tar, men det er hele ti- gang. Som f.eks. Zen- buddhis- å hoppe uti . andre båter i det været som va r i den i bevegelse, rytmisk pulseren- mens måte å nærme seg naturen vente - om det dukket opp noen de, drømmende, drønnende i 'de - den skal ikke forklares ; men Det var som jeg allerede da andre båter. Ingen av oss trodde iskålde vinterstormer, og mykt oppleves. Zen er i sin struktur en kjente slektskapet med havet, og på Gud, døden var å drive dru- kjærtegnende tar skogens aga-'''; fornektelse av ordet, og all logikk. alt vannet som er oppi havet, elpe i sten , Havet er som en katt, ' For japaneren vil derfor havet ler kanskje danner, jeg er ikke knete rundt i havet, eller ligge mellom sjøtunger og taretrær" ' i det ene øyeblikk glassklart ma- være en evig meditasjon , - å gå sikk.er på sammenhengen, men mellom andre, eldre vrak, midt i ' lende rundt beina dine, sa'm men . timelangs bortover stranden , den er interessant fordi havet ikmed søte sandkrabber og bitre al- kjenne durftenav tang og sjø- ke bare er saltvann , men også en svarte, kalde havet. bueskjell, i det neste øyeblikk ag- ' sprøyt, og måkeskrik , mytisk størrelse, allerede på latin Så det gjensto bare å seile. En gressivt fresende med tennene i Og la klokkene ta seg av tiden , notert som mare - mater ved roret ad gangen , itotimers hånden din - - du kan aldri temurmoderen.

Marco Ferreri har i sin omdis: skift. Vinden økte stadig, lukene me havet, som en hund i bånd, var ikke tette, så det fosset vann eller en kontorsjef med planer om kuterte film «Helt normal galsSenere har jeg fått mye saltned i køya mi. A v og til spydde opprykk. Havet unndrar seg en- kap» om Charles Bukowski en vann i årene, både gjennom en jeg rett på dørken - bøttemetohver analyse, fordi havet bare er vakker fremstilling a v denne til- kanyle i armen etter utallige syden var ubrukbar, da tyngdekraf- en tilstand mellom horisonten og standen, om den forfyllede ho- kehusopphold, og gjennom fo~­ ditt eget ståsted - sølvskimren- vedvedpersonen som drar ut til et trengte tårer, - jeg gråter aldn, ten plutselig kom fra alle kanter. øde pensjona t for å drikke og derfor må tå rene ta veien til de frådende.

Rundt midnatt ble luka fra konsentrere seg om sin kjæ rlighet blodet , Havet minner oss om at vi en- og galska p, mens måkene skriker cockpiten skjøvet opp, og gjengang i utviklingslæ ren kunne ha i bakgrunnen, og bryter den ørenom ståket ble vi kalt u t for å ta Således vil ethvert opplyst forblitt der, sammen med hvale- døvende stillheten, mens Bukowinn flere rev i storseilet. Det blåmenneske innse sitt slektskap ne og delfi nene.

H vem vet. kan ste vanvittig. Med omtrent tretti ski ligger nede, men han legger skje de ei' de mest intelligen- seg på flomålet og venter på a t med ha vet, og derfor henlegge simeters mellomrom kom det rulte skapningene på jorden, der de havet skal omslutte ha ns møte ne søndagsturer til stranden, istelende selvlysende, grønne bølgesvalgte .å bli, omsluttet av natu- med piken han elsker, mens ha- det for de vanlige kinobesøkene kavler med en diameter på melog de kjedelilge restaurantmiddarens eget skjød, vannet, som alt vet stiger, lom en og to meter. Morilden

Båten gjorde et lite byks, ristet litt og gled videre , Igjen og igjen, mens farten gradvis avtok. Til slutt sto vi stille, vippende på kjølen i den myke sanden, Vi hadde grunn støt t i Jammerbuk ten, G runnstøti ng, Grunnstøting! Si det til deg se l v, og du ser for deg et dødsdømt skip som kjemper en på forhånd tapt kamp i brottene.

Du ser havet fra den verste siden, du ser bølgene, bølgene som har bygd seg større og større helt fra Skottland, kaste seg mot de skibbrudne. Grunnstøtt i Jammerbukten, Danmarks største skips kirkegård, Hvor bølgene i løpet av kort tid kan bygge seg opp til kjempestørre Iser, og som i løpet av timer kan treffe de båtreisende som et lyskespark i natten.

Der satt vi i morgentåken, og ventet på høyva nn , Og da viste havet seg fra sin beste side, båten duver rolig i de lange slake døn ningene, Solen dukket opp, og speilte seg i havet. Blått hav så langt du ser .. , Langt fo ran oss ser vi kystvakten . Den nye båten ruller i de kraftige bølgene, Fra akterenden går det en trosse så tykk som en arm ned i sjøen , Vindrnåleren er ubrukelig, det blåser mer enn det den kan klare å må le. Rett fora n baugen vår dukker trossen opp igjen , vi henger etter, og trossen er vår na vlestreng. Med istykkerslåtte propeller er det lite vi ka n gjøre om den forbindelsen blir brutt. Båten kaster voldsomt på seg, det er ikke lenger noe skarpt skille mellom himmel og hav, hver syvende bølge er større enn de andre. Da kaster båten så voldsomt på seg at skipsklokken klemter dystert. Sjøsyke er vondt, Den gjør en ellers tilregnelig fyr til en potensiell selvmorder. H vis noen bare gadd å kaste meg over bord , , .

Jeg står på bunnen i en dokk i Nord-Norge. Over meg er 10 meter med skittent vin terkaldt Norskehav, under meg er den rått utsprengte fjellbunnen , dekket av et 20 cm. slamlag. Og jeg

'øØUU.E1

ZOMBIE-JAM

DØDEN •

nøDEN I Det er veldig få av dagens generasjons kommende ledere som snakker om døden . Den minner oss på at vi skal leve mens vi gjør det, og elske mens vi tør det, og at døden setter et uunngåelig punktum .

På la nd var det også mange fryser. Der hvor utløpsventilen i tørrdrakten skulle vært, er det ba- godbiter. En gammel nabo sperre et hull så stort somen femkro- ret øynene opp da bestefar kom ne. Der spruter luften ut, og van- seilende med et for ham uvant net inn. Jeg kjenner hvordan det . bredt smil. Presenningen i bunkalde vannet stiger inne i drak- nen av båten gikk opp, og under lå to nyslaktede sauer. «Det er ten , samtidig med at ventilen slutter å gi luft. Over meg er det fantastisk hvor mye villsau som går løs på Ferder i år», repliserte bare ti små meter, alle kan klare bestefar før han vandret opp mot å svømme ti meter under vann med svømmeføtter på. Ikke jeg, får- i-kål-gryten . ikke da, ikke med drakten full av Han fortalte alltid mange hivann. De ti metrene kunne like storier fra den tid han virkelig var gjerne ha vært kilometre. Jeg på havet. Det var om opiumstokkjenner suget i brystet, jeg mer- ter på Kina, det var om spritsker at jeg får et rødt slør dratt mugling fra Vestlandet til Oslo. over øynene mens jeg fortvi let Da var havet en pengemaskin. prøver å rekke reserveluftsjalte- En rask tur endte med forferdelren . Følelsen når en kjenner luf- se på kaia ved Akershus Festten igjen strømme ned i de for- ning. Mannskapet ante hva som pinte lungene er ubeskrivelig. var i lasten, og forgrep seg på vaSelv om luften smaker av både rene tre timer før havneanløp.

Diskresjon var en selvfølge under olje og gummi , smaker den bedre forbudstiden, men en grunn proenn selv den beste fjelluft. Og mille godt over det somer foren hva har en på fjellet å gjøre! lig med livets videre beståen resulterte i den mest støyende losBaugen spjærer bølgene, seilet sing noen gang foretatt i norsk havn . Politiet ble naturlignok står som en oppreist vinge over oss. Den lette, plan en de seilbåten alarmert, og den gamle måtte farer bortover, springende fra vandre den tilsynelatende tunge gang til tiltalebenken. Han motbølgekam til bølgekam. Smaken av saltet fra skjøtet, plutselig tok uten å foretrekke en mine en kommer et uventet vindkast, og bot av anseelig dimensjon, før tuvannet kommer mot meg som en ren gikk til rederkonsortiet som vegg. Grønt og varmt - Hvem sto bak sprittrafikken. Her preskunne vel tenke seg å bo inne i set han seg til det firedobbelte i landet? honorar. Den dag i dag kan jeg levende forestille meg den knurren somsteg opp fra de respektable rederboliger på Bygdøy og Slemdal. Senere komkrigen på HAVET IV havet. Bestefar fant det enda mer I begynnelsen var havet turer gavmildt. Alle sine dag~ r benytmed min bestefar. Han var tato- tet han til å seile bombefrakter, veringer, singlett og en umiskjen- utenfor konvoi. Det ville nok bli nelig duft av tang og alkohol. Jig- mye død torsk i området dersom gen var vårt fremkomstmiddel lasten ble for het. Han ble naturder vi pløyet bølgene på jakt et- lig nok tørst av dette, selv om den ter mat. Havet var gavmildt, vi voksende bankkontoen nok bidro trakk opp teiner, ikke alltid våre til at han kunne møte dagen uten egne riktignok, fylt med ål og å hele tiden benytte sentralstimuhummer og krabbe. Eller vi fan- lerende midler. Men på et eller get havmåker som ble plassert i annet tidspunkt mistet han ku rbur bak sommerhuset. Særlig fe- sen. Havet var ikke lenger godt, te ble de aldri, men allikevel ut-. ut av det vokste den asiatiske angjorde de hovedingrediensen i de gsten. Bare den somhar hatt nerlekreste fri kasseer. vene som piggtråd utenpå kroppen, vet at bakrus ikke har noenSkjell tok vi også opp, bestefar ting med kvalme eller hodepine slukte alltid i seg østersene rå å gjøre. med ketchup på. Og blåskjellene.

Mannskapet gjorde mytteri i Disse lumske muslinger som kan Rotterdam i 1948. Senere ville gjøre magen til en verkebyll det bestefar til Vietnam, men det sitar dager å få hull på. Han var despor han med et dagsforbruk mektig irritert den gamle, da bapå to hele flasker whisky hadde re halvparten av pokerlaget bekommet inn på, var nok dømt til nket seg til for den første blåå ende i en liten jogg. Så vi kjørskjellbespisning en sommer i min te rundt i en 14-fots trebåt entidligste barndom . Jeg lærte at gang på 70-ta llet. Han var alltid havet kunne være hardt, men ogberuset, alltid bevæ pnet, og han så uunngåelig. Etter to dager med snakket uavbrutt om ha vet. Om feber og unevnelige besværlighe- fisk, om skalldyr, om sjøfugl, om ter bragte bestefar restene (ra krig og om oppgjør på knei per i festmåltidet inn til byen. Der fikk Genova og Marseilles. Selv beden resterende pokerbesetning Igynte jeg å ane konturene av lære å kjenne havet. noe.

Døden minner oss om at vi i ubehagelig grad aldri lever hver dag som om den var den siste. Vi vil heller utsette oss for ettertankens feighet enn å gjøre det vi ønsker. Fordi vi ikke tør leve fullt ut,og tømme vårt beger, hengir vi oss til de kalkulerte betraktninger omkring langsiktig planlegging, for kanskje om ti år, når vi er di rektør, vil vi være lykkelige. Eller noe sånt. Det er ingen skam å gjøre feil , hvis man lærer av dem, og hvis vi ikke gjør det, er det iallefall bedre enn å sitte på gjerdet og kalkulere.

Livet er i øyeblikket, akkurat nå, og dersom man vil ha full oversikt over mulige konsekvenser aven handling, før man gjør noe, har man mer til felles med et simplexprogram enn med et menneske. Man skal storme frem i livet som en gal kamel. Uansett hvordan det kjennes, fordi vi bare har ett liv. Døden minner oss på at noen ting er viktigere enn andre . Hva er livskvalitet, er det å gå den vanlige veien gjennom ka rrierejungelenog få hjerteinfarkt før 50? Eller kan det tenkes at vi bør innrette våre liv mere ut fra hva vi setter virkelig pris på?

Døden minner oss på at vi er feige, og mangler mot til å leve.

Det er mulig, og tildels sannsynlig at siv-øker er sikkerhetsnarkomane, heller enn risikoperverse.

Det er imidlertid liten tvil ornat de mennesker som setter spor etter seg, på godt og vondt, i utpreget grad karakteriseres nettopp av denne dødsforakten for risiko.

Selv om man også har en hjerne som selvsagt skal brukes. Døden minner oss om at vi skal være snille mot hverandre. Når en venn dør, har vi ikke lenger noen mulighet til å vise mere omtanke,eller gjøre ting godt igjen.

Døden minner oss ornat det vi gjør, også-har konsekvenser for andre. En slik tankegang har mere sammenheng med person lig moral og integritet enn det å kaldt og kynisk vurdere risiko mot krav og gevinst i men n"skelige sammenhenger.

kom ut og fikk øye på oss. «Er det dere somskal se på luftfukterne? Har dere vært nede i kjelleren?» Nei. «Har dere ikke vært nede i kjelleren? Bli med ned, så skal jeg vise dere rundt» .

Han viste oss heisen som tok bårene fra bisettelsessalen og ned i en liten hall. Her var det et kjølerom på den ene siden , og ovnsrommet på den andre. Det var tre ovner, på en søyle ha ng en håndskrevet lapp med tidu, navn og fødselsår for de forskjell ige bisettelsene. Ditto merkelapper var Døden minner oss ornat VI festet til kistene. Hansen (som vi tross alt betyr noe fo r hveraJ lire, kan kalle omviseren, steJets fyrpå en eller annen mystisk f'1 åte bøter) løftet opp en av lu kene. blir mennesker glad i hvera . J re, Heten slo mot oss,og der inne lå på tross aven kald og ufl·~ ·om . restene av et menneske, n:ermest verden som ikke akkurat i ' . ne- ba re symmetriske, små hauger re nd e grad e r preget a v med aske. Hodet var en .tå ikke menneskelighet . helt utbrent. «Hodet er så tjukt, det brenner langsomt», a HanDerfor skal vi ikke brenn" lys sen. Det er ikke noe brtnnstoff for de døde, men heller tenne et inne i ovnene, varmluft pJ rundt for de levende. Det er ingen ~ o m ­ 1100 grader va rmes op,' elektvet noe om døden annet elin at· risk, I1årkisten har stått i ovnen den er en slutt på de jordiskl' ~ Ie ­ mellom fem og ti minu tter, tar der. Derfor kan vår tids a ngst for den plutselig fyr ved selvantendøden heller forklares ut fra vår nelse. uærlige og utilfredsstillende måte å leve på enn angsten fo r det «H vor mange kremerer dere i ukjente. året», spurte jeg for å ha noe å si. «Vi brenner rundt 3.000, det Den som dør mett av dager, er mer enn på de andre krematodør lykkelig. Jeg tviler på om al- riene, men de har ikke så moderle siv.øker som dør, dør lykkeli- ne utstyr». ge. Jeg tror livet i seg selv tar en grusom hevn over de som pusler Veggene var hvitmalte, det var med tørre tall og sleipe intriger, rent og ordentlig over alt. Hanfordi de ikke sa ja til livet (inni sen viste oss inn i et rom som lå deg). på motsatt side av ovnene. Her jobbet tre, fire tause menn med Som salige Augustin skrev: å fylle, tette og merke urnene.

«Arna, et fac quod vis. - Elsk, Hansen gikk bort til en a v ovneog gjør hva du vil». ne og tittet inn gjennom et lite glassvindu . «Hu her er visst ferdig nå». Han skrudde av ovnen og tok en metallskyffel og rakte restene ned i en blikkskuff. VedDØDEN Il kommende hadde tydeligvis hatt I krematorium X i Oslo kom en protese, for han slang etpar jeg endag i embets medfør, da jeg gjenstander av metall borti en var hjelpemann for et firma som skuff som var fyllt av andre forskulle etterse luftfukterne. Vi titvridde reservedeler. Resten av tet på luftfukterne oppe i salen prosedyren var at asken ble avhvor bisettelsene finner sted, og kjølt. Deretter ble den helt oppi orgelpipene må ha fuktighet for en kvern som malte opp evenikke å sprekke. Før vi dro, sto vi tuelle ubrente beinrester, og til bak huset og tok oss en røyk sam- slutt ga fra seg et jevnt, meIlimen med noen begravelsesagenknende, lysegrått produkt. ter som fortalte morsomme historier fra sin karriere. Han jeg var Vi snakket litt med de andre, hjelpemann for sa: «Det er visst og de beklager seg over å måtte etpar fuktere nedi kjelleren også, jobbe i en kjeller. «I henhold til men dem gir vi faen ·i». arbeidsmiljøloven har kommuEn stor mann i blå kjeledress nen plikt til å skaffe dagslys på

arbeidsplassen såfremt det er mulig. Det er bare fordi det vi driver med er så tabu at vi må holde til undeT jorda».

Hansen fortalte at ho vedproblemet var å holde en nøyaktig og jevn temperatur i ovnene, slik at likene næ rmest smeltet bort «Ellers kan det hende a t det velter tjukk , sva rt røyk ut av skorsteinene, og det reagerer naturligvis de pårørende sterkt på. De kan jo ikke vite at det ikke er deres kjære som blir brent idet de forlater seremonien».

Vi spurte også Hansen, som ga fra seg en ufeiltakelig eim av brennevin, om det ikke var hardt psykisk å jobbe på et sånt sted.

«Nei , du tenker lite på det. Men det var ganske ille da vi brant vaskekona vår».

I kommunen finnes det naturligvis ikke rutiner som hindrer at man må brenne sine egne arbeidskamerater når de vandrer heden.

Siden jeg va r in volvert i et bladprosjekt den gangen , ringte jeg Ki rkevergen i Oslo og spu rte om vi kunne få gjenta o mvisningen, denne gangen med kameraer.

Han viste seg også å være formann i NorskKremasjonsforening, og han likte ideen om en billedreportasje. «Det er så mange myter om kremasjon , folk vet for lite. Et stort problem for oss som har ansvaret for gravstedene er plassmangelen. En tradisjonell grav tar mange ganger så stor plass som en urneplass . Folk burde få vite at kremasjon er en verdig og fin avslutning, og at de også vil få et sted å gå for å minnes, på samme måte som med grav».

Det ble aldri noe av reportasjen med bildere. Men i kirkevergebransjen er man framsynt, og har allerede sikret seg arealene der du og jeg skal ligge. Fortært av ild eller ormer, for å si det med Herman Tønnesen.

Døden III Døden lærte jeg å kjenne den gang jeg reiste på havet. Vel had-

_ BULLE \

LISENCE TO KILL!

8 de jeg gjennomlevet dødsfall og begravelser for de gamle i fami lien . Ungdomstidens problemer fa nt også sin løsning gjennom imaginære selvmord, jeg satte sogar opp spesifikke tidsfrister.

H vis ikke alt blir bedre innen neste sommer, så -. Men aldri hadde jeg til de grade r vært o mgitt av døden som da jeg a rbeidet meg ru ndt kloden på et cruiseskip. For det første var det selve havet. Noen ganger grått og stille, andre ganger svart og trulende, endog inneholdende isfjell.

Vet var lite som skulle til, bare et raskt sprang over rekka. En tysk kelner av den gamle skolen forsvant slik en mørk natt. Han var då rlig likt, men havet levner ingen spor, i allefall ikke mellom Kapp Verde-øyene og Barbados.

Noen forsvant også for egen maskin. Telegrafisten pakket sammen sitt jordiske gods og la ut på det åpne ha vet med to kofferter og et livbelte. Han ble møtt med latter og tilrop der han sto i messa med bagasjen, alvoret i sit uasjo nen ble fø rst kla rt neste morgen.

Så var det passasjerene. Ofte gamle og skrøpelige, sendt av sted av sine a rvinger hjemme i Chicago og Munchen. Det ble lagt opp til en hard diett bestående av uutholdelig varme, syv kraftige måltider pr. dag samt et esterkt forsert alkoholforbruk . Cocktailparties ble arrangert annenhver kveld, innleide danseløver og samtalepartnere 'fra New York stinne av kokain sørget for å holde tempoet oppe. Heldige var de somslapp unna med lårhalsbrudd når de falt ned fra barkrakken.

På det varmeste cruiset den sesongen strøk tre passasjerer med, de endte reisen i skipets fryserom.

En skipskamerat snublet over en av dem da han skulle hente opp bacon til neste dags frokost.

Mannskapet som sådan hadde både en høyst forskjellig bakgrunn og høyst divergerende forhold til dette med døden . Fra alle kanter av verden kom de, fra Singapore og Lindesnes. Mange desperate, preget av rastløs jakt på lykken i havner og rusmidler.

I bunnen av båten , i 70 varmegrader jobbet et titalls kinesere med å vaske og stryke dukene og

servietten til de gamle oppe i salongene. Ti timer hver dag uten opphold i atten måneder, alle pengene hjem til Hong Ko ng via en vaskerimafia i Hamburg. Det måtte opiater til for å døyve angsten og kjedsomheten . Noen så allerede skinndøde ut, de var nok minst kommet inn på venteværelset.

KJÆRLIGHETEN

Annerledes med no rdmennene, de var mer altetende. De kraftigste riene kunne vare i to måneder, før det endte opp med dommedagsvisjoner og syner av assorterte krypdyr ute ved skorsteinen og det midt på lyse dagen.

Eller de prøvde å ta livet av hverandre mer direkte, gjerne med et tilfeldig slag-våpen klokken tre om natten i en fire kvadratmeter stor kabin. Havets' sønner er merket av sin ferd, de fleste prøver å forkorte ventetiden.

Døden var også havnene. Skitne kneiper og plire nde rovd yrøyne på jakt etter ofre med velspekket lommebo k. For de som trenger kontanter hardt nok , er en fremmed sjøma nnsska lle kun en formalitet på veien mot nærmeste bar. De mest erfarne blant mannskapet var stinne av historier som alltid overgikk den forrige. Hemmelighetsfullt kunne de sitte å ruge før de slapp ut bestialske scenarioer fra en drosje i San Juan , Puerto Rico. Og det var om knivstikkerbander i Brest, og om ståltrådmordere i havnekvarterene i Cadiz.

Sulten møtte vi ofte, der vi stevner frem med en skipslast bestående av døende og ventende, samt berg med mat. Det var en særegen opplevelse å arlløi>e havner i Afrika, for så å ilandsette syvh undre overvektige passasjerer. Den eneste fellesnevner var det faktum at det på begge sider av gjerdet befant seg individer som nærmet seg en uvilkårlig slutt.

Slik ble mitt møte med de store oceaner mitt første virkelige møte med døden . Riktignok bare sqm en kulisse og et symbol, det er vanskelig å komme nærmere enn det. Men den var alltid i bevisstheten, lurende bak i det skummende kjølvannet eller ventende i en nevrotisk lugar.

Exit jerntrusedebatten:

'NAERDETNOK Helvete heller. Må nok prøve igjen. Også denne gangen gikk d~t galt. Kan det være noe galt med meg? Jeg ser da ikke så ille ut?

Jeg begynner etterhvert å bli noe mismodig over kjønnsmarkedet her på skolen. Alle disse jerntrusene. Det er veIingen skam å gyte over sin stand, vel. Begynner etterhvert å bli lei alt Ofte når jeg gf.r hjem alene, er jeg på gråten, nesten, iallefall. Mye tyder på at jentene har det på samme måte. Også de er redde for å trå til når det gjelder. Ofte har jeg møtt dem alene på kino, eller sammen med navigatørene eller folk fra NU . Trygt, men ufarlig.

Mye tyder på at jentene har det på en annen måte også. De må liksom forsvare sin sosiale møydom . Dette understreker alvoret i situasjonen. Det er i skjæringspunktet mellom nytelsen og hengivelsen slaget står mellom å bli stemplet som hore, eller å bli tilbedt som madonna. Dette mener jeg er galt.

Noe bør gjøres med forholdene i klubben. Hvor mange har vel ikke gått hjem , ensom og ulykkelig for så å rasere kjøleskapet?

Jeg vet det, for jeg har det slik selv. Dersom man ser på hvor mange overvektige det er på skolen, vil du forstå omfanget av problemet.

Det hadde iallefall vært mer sosialt å servere mat i klubben vel? Speilegg og varm suppe f.eks .

En annen hypotese som jeg har syslet mye med, er at kjønnslivet i sin natur egentlig er noe man bør avslutte i ekteskapet. Som det står skrevet - «Love and marriage goes toget her like horse and carriage» .

Dette forutsetter et høyere sjelsliv .

Jeg vet ikke jeg, egentlig.

Den som vet hva som befinnere seg innenfor en pikes bryst, trenger jo ikke nødvendigvis vite noe om det som er nedentil. Eller over.

Men man kan jo aldri vite.

Vel, jeg sitter nå og skriver dette innlegget på en Hatleberghybel i A-blokka. Utenfor går flere par forbi. De virker lykkelige. Som om de har en hemmelig forening seg imellom.

Dette er forferdelig urettferdig. Må nok prøve igjen. Kanskje ikveld. Vi får se.

En annen ting som kanskje er relevant, er at jentene bare er hyppe på pampene på skolen. Selv om jeg ennå bare har gått her noen uker, har jeg allerede registrert disse menneskene som tror de eier skolen.

For eksempel styret, Svæveru, Bulle, petrogruppen.

Jeg synes personlig at disse menneskene er noe av det mest avskyelige som jeg noengang har sett. De er arrogante, uflidde, ubarberte, drikker mye, sitter i kantina hele dagen. H va kan vel jentene se i dem?

Imidlertid er det mulig at jentene bare er ute etter å knulle seg frem i systemet Men har det noe å gjøre med erotikk?

Avslutningsvis vil jeg gjerne klage litt på miljøet her på skolen. Jeg hadde jo hørt så mye bra om det, men er miljøet virkelig bra, egentlig?

Jeg har sett overstadig berusede mennesker i klubben, jeg har sett gutter som har danset med hverandre, jeg ser folk som sikkert røyker 20 for dagen. Er det egentlig bra?

Til slutt vil jeg komme med et hjertesukk. Jern truser, hva er egentlig det?

IIRlBULLEl

.BLOMSTER OG BLOD -

BLOMSTER OG BLOD

Piker, vin og sang KJÆRLIGHETEN Il Letingen etter den «riktige» kan ta tid. For selv om det er millionvis av jenter i tilbudsdyktig alder, er det få som passer inn i ens forestillinger om den rette. (Selv omdet selvfølgelig er en funksjo n av alkoholkonsumet, desto høyere promille, desto flere jenter syns en passer, men det hele er så viselig innrettet at draget på de samme er en inversfunksjon av alkoholkonsumet, desto flere damer en syns kan passe, desto færre er interessert. 'Y ou cant win'teorien).

Synes du det hele er vanskelig? Er en kveld i klubben trist og leI? Bulle gir her en kort oversikt over noe,n populære sjekkemetoder: .

«The strong silent type« Ta på den overlegne minen , dette går greit,du vet damene vil ha deg. Tenk på Humphrey Bogart. Ta en pils til , se ut som om du er lei stedet, selv om du aldri har vært der før. Knepp frakken, ta en pils til, still deg ved bardisken, «Du vet at det er deg de vil ha«-blikket på plass. Ta deg en pils.

«Medlidenhetssjekker'n« Den Så k8Jte- «Filikei(j metodem). Se bitter ut. Du vet verden går deg imot. Det er klassesam, funnet. Gjør deg så utenfor som du kan - vekk morsfølelsen!

«Den beskjedne« Vær tilbakeholden, snakk ikke

Sensjekkern

i større forsamlinger , dvs. større enn 2. Rødme kledelig ved direkte tilsnakk , ikke se noen rett i øynene. Metoden er effektiv, ulempen er bare at det ta r så jævlig lang tid før du får effekten .

Intellektuelle stilen« «Stay Cool», du går på a lle kontrastmøtene . Tøyet er nøye utva lgt for å viarke som om det ikke er nøye utvalgt. Prat om Kafka, legg ut om hva relativitetsteorien betyr for deg, nynn den siste Dylan-Iåta . In nby dama hjem, vis henne den unike sam lingen av palestinaskjerf som du i tidens løp har klart å samle sam men - -.

Vel, her fikk du noen aktuelle sensjekkermetoder. Jeg kan mange sjekkemetoder, en ting har de felles, de virker dårlig. Så da blir det til å tusle hjem, med 8 i promille, det er tidlig søndag morgen. Alene. Det er da det er godt å ha illusjonen om «jern trusene» på NHH .

Jeg skjønner ikke hvorfor sjekkemetodene ikke virker, de ser da ut til å virke for andre nede i klubben ...

KJÆRLIGHETEN III Fra et biologisk synspunkt er forplantning den eneste mening med livet. Forholdet mellom naturxessursene og kullenes stli'rrelse og hyppignet, "kampen for å overleve, alt er innsti lt på å maksimere individets muligheter til å bringe genene sine videre. Hos noen insekter spiser hunnen hanlien etter parringen - hun trenger næringsstoffene for å fø opp avkommet. Døgnsvermerne le-

ver et døgn i flyvedyktig tilstand, laksen vender buken opp etter parringen og synker mot bunnen Hos menneskene er det antakelig en forutsetning for å få leve: dyktig og konkurransedyktig avkom at hun og han holder sammen, ikke bare lenge nok til at hun blir gravid - skjønt det er nok tross alt det viktigste - men også lenge nok til at begge kan oppdra og forsørge barna. Det skal sterke tiltrekningskrefter til for å bringe folk som i utgangspunktet steller med sitt, sammen for mange år, gode og dårlige dager.

Menneskekulturene har innsett dette, og for å maksimere kulturens samlede konkurransedyktighet gjennom samvittighetsfullt oppdratte barn, har man innført diverse former for kontraktsforhold for juridisk å binde partene sammen mens den første, hektiske flamme ennå brenner, næret av selvbekreftelsen og erotikken. I den katolske kirke lar slike kontrakter seg ikke engang oppheve.

Dette er et pessimistisk syn på kjærligheten, at biologien styrer den blussende, uskyldige forel skelse, at den selvfornedrende, selvutslettende kjærlighet er en illusjon, et trick foretatt ved at noen hormoner tyter ut av visse kjertler og sendes mot visse hjernesentra og skaper det vi kaller følelser .

Men biologi eller ikke biologi.

Det er en revolusjon som skjer.

Kanskje enda mer opprivende enn LSD, alkoholdelirium, forfølgelselsvanvidd, åpnes helt nye nervebaner, kjemiske stoffer skaper nye, bløte punkter i harde muskelpansre, sansesentra nullstilles og fargene blir som på den første dag.

Det er den deiligste rus som finnes, og også den farligste. En dag skal den koste deg hele livet.

Vi var på en kunstutstilling.

Jeg brant. Hele tiden måtte jeg sneie inntil henne, kjenne armene hennes, den bløte enden, den kjeitete sekstenårige jentekroppen i dongeriklær, ansiktstrekkene med de barnslige dragene og det plutselige dype alvoret i øynene. Hun var rød i kinnene, smilte.

Jeg var lett som en fjær, men ubehjelpelig kåt. Hele tiden .

Få dager etter forklarte hun

meg i en omstendelig telefonsamtale at hun ikke ville treffe meg mer. Og så disse uunngåelige brevene. Så godt de er skrevet! Alltid fint avstemt mellomtilgivelse, øm takknemlighet og uavvendelig avvisning. Et sett med veIberegnede stimuli for å fortelle meg at jeg er fantastisk, men hun er så rar, har så rare lengsler og motstridende følelser.

Så fortsetter rusen, forvirren de nok. Menobjektet som utløste den er borte. Hjelpeløst utlevert . til aIlverdIen, mine bløte punkter gir etter fo r lærere og strenge trikkekonduktører . Langt, langt borte fra Oslo kommer jegm eg av trikken først på endestasjonen. Jeg går lange spaserturer om kvelden, til sjøen, til steder hun kan tenkes å passere, sykle forbi.

Jeg synes jeg ser henne en strålende vakker mai kveld, krysse veien et stykke fremme, en gutt sykler ved siden av henne. Jeg sitter på en parkbenk og lar sårene gro, gro. Det lukter bedøvende av hegg.

Som en litt hardere mann går jeg videre i verden. Neste gang må det kraftigere kjemikalier til for å løse meg opp. Det er så mye å tape, og jeg var så ulykkelig så lenge.

KJÆRLIGHETEN IV Den umulige kjærligheten .

Når du plutselig oppdager at du ikke lenger har en normal interesse for en kvinne, men at du faktisk sirkler etter henne. Siklende. Da er du en «lovers fool» .

I vår tid, med en ny generasjon ledere på sjekkeren, er det å være forelsket et åpenbart tegn på følelsesmessig umodenhet. Mange, og her tror jeg at jeg har studenterforeningen med meg, vil vel også si galskap. Man kan droppe forelesninger fordi man har kjærlighetssorg. Man kan kjøpe store mengder plater, fordi det er veldig synd i en , egentlig. Man kan tillate seg å gå rundt å såre andre mennesker. Fordi du selv er såret. Langt inn i selvfølelsen et sted, fordi du er forelsket og drømmer om å bli kjent med jenta.

A være forelsket betyr at man må slutte med å drikke gull-øl.

Man blir lett brisen a v gulløl,

samtidig som man også kan gå fullstendig opp i liminga.

A være forelsket betyr at man må benytte strategiske teknikker når man egentlig vil noe helt annet. Kurtise er ikke bare fullstendig patetisk, men også vanskelig.

Veldig vanskelig dersom man har et følsomt sinn og en sammenklistret sjel. Kjærligheten tilgir alt.

Det er ikke sant, kjærligheten

forvrenger alt, og gjør selv de mest banale kantinediskusjoner om til en rødmende og hjerteskjærende seanse hvor du føler at alle gjennomskuer deg, og de gjør det også, men alle er såpass høflige at de holder kjeft, og så sitter du der, og forsøker å legge ut dine liner, garn og krabbeteiner, mens du roter alt til.

Fordi du ikke tenker klart.

Kjærligheten overvinner alt.

Dette er noe stort tull. Kjærligheten overvinner aldri klasseskiller eller sosiale revirer. NU -ere kan alltids ligge med Kontrastere, men man blir aldri forelsket.

Kjærligheten er å sitte i kantina hele dagen og glo etter henne, for så å stikke sin vei når hun kommer fordi du synes du er en tosk.

Kanskje stemmer det også.

Kjærligheten er en sprø ting som bare kan bekjempes med påstått intellektuell misantropi.

Husk at hun bare er ute for å sjekke sin tiltrekningskraft.

Husk at piker alltid blir forelsket i de kjekkeste guttene, fordi de ligner sånn på pappa,og kan full føre selvbildet, og den latente incestuøse problematikken man drasser rundt på.

Den romantiske kjærlaigheten er i grunnen en tragedie , i alle fall utenfor verdenslitteraturens åndeborg.

Neik, forelskelsen bør man spare til man møter en pike man har draget på, hvis hun ellers er noenlunde intelligent og kan bruke kroppen sin.

Forelskelsen bør man planlegge, for det er så mye som skal passe. Hele tiden. Pass på. Vær på vakt. Vær smart. Husk a t du egentlig bare trenge r en privat bordell, hushjelp og mor. Hei og hå! Kjærligheten er bare en mulig tilstand, samt en stillstand, under desperasjonens bleke månelys.

FURUNES

En drittstøvel

For å haike fra Angoleme måtte jeg gå langs veien ut av byen, langs jorder og alleer, til jeg fant et sted som tilfredstilte haikerens . krav: At jeg var synlig på lang a vstand, at bilene ikke hadde så stor fart på stedet, og at det var god plass til å kjøre ut og plukke meg 'opp.

Jeg sto en stund i solsteiken, da . kom det en svartemarja fra CRS, det franske føderale politiet, og stoppet noen meter høyere oppe i veien. CRS er et beryktet, halvmilitært politikorps som ikke har lokal tilknytning til noen steder i Frankrike, men blir flyttet rundt dit det er behov for dem. Det er denne politistyrken som blir satt inn mot demonstranter og som holder vakt ved store offentlige seremonier.

Ut av bilen kom det en politimann. Han var alene, tente seg en røyk oglente seg mot panseret.

Etter et uforståelig system stanset han av og til en bil og kikket på førerkort og vognkort, klagde på mønsterdybden i dekkene eller på måten last var sikret på.

For meg så det ut som om han bare lagde kvalm. Folk så rasende og fortvilet ut når de kjørte videre, etter at han hadde heftet dem med dumme spørsmål i minst ti minutter.

Etter en stund vinket han meg til seg. Det var ingen vits i å prøve å stikke av, så jeg lusket motvillig bort til politibilen.Han la an en kameratslig tone, og spurte listig hvor jeg kom fra . «Finland»,

svarte jeg av pur faen. Han forhørte seg om når jeg hadde kommet til Frankrike, og når jeg skulle dra ut, ogjeg svarte tilforlatelig med grove løgner, politihater somjeg alltid har vørt. «Vil du ha en øl», spurte han plutselig. Det ville vært uhøflig_å si nei, han gikk og åpnet bakdøra og hentet to flasker til oss. Det var plenty å ta av, og han skålte uavlatelig md meg. «Vi har det flott i CRS», sa han. «Om sommeren blir vi sendt som forsterkninger til det lokale politiet i byene ved rivieraen. Deilig vær, flotte damer, behagelig arbeid».

Han slang tomflaskene inn i buskene og åpnet stadig nye øl.

Jeg unnskyldte meg med at jeg måtte haike videre. «Men det er da ikke noe problem, gode venn». Han slentret ut i veien og stoppet en lastebil. «Førerkort, vognkort, ID-kort, lastepapirer, kjøreseddel». Etcetera. Det franske byråkrati er så detaljert og omfattende at ingen kan ha rent mel i posen, men denne lastebilsjåføren skulle få slippe unna om han lovte å kjøre meg til Tours.

«Så lar vi det passere for denne gangen», sa han , idet jeg beskjemmet klatret inn førerhuset.

Lastebilsjåføren skummet av raseri. «Svin, banditter, landeveisrøvere, forpulte drittsekker», mumlet han . Etter to kilometer stoppået han bilen og kastet meg ut.

pA

HVEM ER DISSE MENNESKENE? Hvem er de? Disse medkullistene der nede. Jeg tok meg en tur på forelesning i bed.anal. for å finne svaret.

Der inne satt de. De skriver fortere og mer enn det som foreleses. Trolig utviklere de egne teorier inni de skarpe hodene sine.

«Hatt dette før?», prøver jeg til sidemannen. Jo, han hadde nå det, visstnok 6-er fra gymnaset i år. Så retter han igjen opprnerk somheten mot det som skjer foran der.

Der lo han. Læreren kom visst i skade for å si noe feil , og sidemannen min lo beskjedent, kanskje litt høflig, vil jeg si. God oppdragelse hjemmefra konstaterer' jeg, idet jeg undrer på om han er et sånt supermenneske som det jo skal være så mange a v her.

Jeg bøyer meg diskret fram og slenger et blikk ned i den store grønne tursekkenhans. Jo. Der, ved siden av den gule termosen ligger en stor blå bok som umiskjennelig minner omKotler. At jeg ikke tenkte det: Selvfølgelig tar han markedsføring l. semester. Troligleser han Makro og.

Oppga vegjennomgåelse. Sidemannen min drar opp enbunke ark på størrelse med telefonkata-

Klipp fra lime En stor del av utgiftene går med til setting og «paste-up», som vi gjerne kan kalle for «klippe- og lime». Spektrum har i noen uker nå jobbet med forskjellige alternativer til dagens ordning, der avisen produseres utomhus. Skal vi gjøre dette selv, kan det helt løselig og uforpliktende antydes en investering i utstyr for I 00.000 kroner. Før vi ser på dette, bør vi vurdere noen rammebetingelser.

Folk og fjøs Skal vi ta saken i egne hender, bokstavelig talt, så betyr det mer arbeid. Mer arbeid betyr flere mennesker. I utgangspunktet kunne vi tenke oss at man utvidet Bulle-redaksjonen fra dagens 5 til minst 7, og at to stillinger blir øremerket til økonomi/reklameansvarlig og til teknisk/layoutsjef. I tillegg må Bulleredaksjonen etter behov knytte til seg mennesker som kan hjelpe til med setting og klippe/lime-aktiviteter.

Flere mennesker betyr større behov for rom . Akkurat nå jobber en HURTIG(!)-arbeidende komite med en samlet romvurdering for Foreningen. Dette må sees i sammenheng.

for «amatører» udi typografiens edle haandtverk. Den ene er MacIntosh/Apples konsept, som var de første med såkalt «Desktoppublishing». Dette er små datamaskiner (PC) med programvare som lager sats oglay-out på skjerm, og som printer det hele ut på laserskriver som nesten når opp til fotosats-kvalitet. Men , dette systemet er forholdsvis dyrt. Rimereligere og på sikt adskillig mer fleksibelt er det å be, nytte et ordinært PC-miljø som helt ut er IBM-kompatible maskiner som kan lage sats ved hjelp av PCer og en vanlig laserprinter. Programvaren er billig, og når markedet for alvor skyter fart, ventes det i årene fremover å komme forbedringer og videre- , utviklinger på akkurat dette området. Det vesentlige her erat det ' vil komme for IBM-standarden', slik at man ikke er låst med sitt maskinutstyr. Et viktig poeng er •. at det må være enkelt å bruke dette systemet. Og det er det, forsåvidtsomdet ikke er noen koder.

Alt er «mus«-styrt, og det man· får ut på printer, er det man ser på skjermen. Terskelen for ikkedatafrikere skulle ikke være særlig høy.

Når da, da???

Da Styret startet opp i høst, hadde vi optimistiske tanker om å legge fram en samlet plan for Bulle, med fiks ferdige investeringsforslag, de nødvendige lovendringer og rom problemer løst. Alder, visdom og motgang har lært oss noe annet. Men vi har ikke gitt opp! I løpet av høsten (ja, denne!) kommer vi med et forslag. Konkret. Be prepared!

Maskiner og dingser Det finnes to mulige veier å gå,.

Spektrum/Hugo Lauritz

logen for Oslo og omegn. Effektivt blar han forbi alle tidligere og fremtidige oppgaver. Ettersom mannen der fremme skriver rader a v tall på tavlen, nikker han samtykkende, og er trolig svært så fornøyd med både seg selv og foreleseren .

Formålsløst trykker han på sin nyanskaffede HP-12C. «Snerten sak», gliserh an , og forsøker å overbevise meg om nettopp det.

Han og 12Cen blir nok et bra par.

De kommer nok til å få mange hyggelige stunder framover. Hva skal man med venner?

Foran meg sitter to jenter.

Den ene med rent, usminket ansikt og fin Pringle-genser. Den andre er litt kvisete og stygg, men

hun har jo åpenbart fått seg ei venninne. Den stygge av de to klager over mye. Hun prater hissig om dårlige forelesere og håpløse oppgaver. Forpensumet kan hun, sier hun . Så da så.

Problemet hennes viser seg senere i timen å være en ubesvart c)- oppgave. Umiddelbart føler jeg med henne: Dette må bli stryk. Hun har det ikke godt der hun sitter: Det har heller ikke jeg. Stolsetet begynner å bli plagsomt vondt. Hvorfor er det ikke polstrede seter med armlener her som i Kantina? Jeg flytter rumpa til enden av setet, drar opp siste BULLE, og leser om kommende Høstball. Helgen er nær, eksamen fjern. Life is beautiful.

Det vil kunne gis tilskudd til større utgifter (reiser, datahenting , m .v.) i forbindelse med arbeidet med særområdeutredninger fra følgende fond: Manufaktu rg rossistenes fond til NHH For utredninger med emner fra tekstilbransjen.

Johan Peter Martens Handelshøyskolefond For utredninger med sikte på å få undersøke nye markeder for norsk eksport eller import.

Søknad med redegjørelse for arbeidsplan samt budsjettforslag sendes undertegnede innen 1. november 1986.

HOVEDSPONSOR

En skoleavis til begjær Dette skal handle om Bulle.

Vårt ukentlige åndssentrum tør jeg si har opplevd en kraftig og egentlig fantastisk fornyelse siden omleggingen til tabloid i 1985. Intet er likevel gratis, kostnadene hver uke overskrider nå 13.000 kroner.

IRJBUUElI

HØSTBALLET

K

onsernet Norsk Jernverk har en omsetning på ca. 2,5 milliarder kraner og knapt 5.000 ansatte.

Produksjonsanleggene ligger i Rana, Oslo, Bergen , Stavanger og Mandal. Norsk Jernverk har datterselskaper i Vest-Tyskland il9 England .

Et stål-verk - anno 1986

Hovedkontoret ligger i Mo i Rana hvor det totalt er 3.300 ansatte. Mo er et moderne tettsted med 25.000 innbyggere. Det er omgitt av variert natur som byr på kjempemuligheter for aktive mennesker som liker jakt, fiske, sjøliv eller vanlig turgåing i fjellet.

Jernverks-konsernet er organisert i seks selvstendige divisjoner - Rana Gruber (Mo), Metallurgi (Mo), Profiler (Mo), Armering (MoIOslo/MandaI/Stavanger), Tynnplater (Bergen) og Service (Mo).

Jan Erik Furunes - ung økonom med krevende oppglMt. Ilorblnclel.. med gjennomføringen IN nye økonomisystemer ved Norsk Jørnverk. .

Jernyerkets .økonomi·miljøergjennomgår den reneste revolusjon økonomikonsulent Jan Erik Furunes: - Jernverket sat~ ser på å utplassere .

EDB til brukere ' gjennom on-line ' system, og vil gjennomgå en liten revolusjon i sine økonomimiljø de nærmeste årene. Såvel stormaskinbaserte systemer som MSA og FCS, egenutviklede minimaskinløsninger, som integrerte verktøy på PC, nyttes i jobben . "

Med økonomi- og EDB-bakgrunn fra OH i 1984 er mitt arbeidsfelt i konsernets økonomistab de nye EDB-baserte økonomisystemene. Vi har et uformelt og tverrfaglig miljø, og mange interes-

sante og krevende oppgaver fremover.

Jeg har i et halvår vært prosjektleder for Jernverkets nye budsjettsystem. Vi valgte å anvende mOdellspiåket FCS, som muliggjorde at brukerne selv _ økonomipersonellet rundt om i divisjo-

sjoner i en organisasjons helhetlige in,ormasjonssystem. Målsettingen e~ videre å bygge et skall av 4. generasjons-verktøy rundt MSAsystemet,. noe s~m vil gi brukerne· store muligheter I utnyttelsen. "

nene - var med på å bygge opp e g n e h budsjettmodeller for sin divisjon. Systemet er tatt i bruk, og vi gjennomfører nå vedlikehold og korrigeringer.

PS:

MSA's regnskapssystem Et annet sentralt arbeidsområde både for økonomer og databehandlere - er tilpassing av MSA's hovedboksystem i konsernet. MSA er et totalt regnskapssystem, og innede grunnleggende holder regnskaps- og rapporteringsfunk-

_

~ ~ ; -tu1</lt' 5

.

Vil du vite mer om Jernverkets satsing på økonomer fremover - slå på tråden til meg

(08?) 50 000 - linje 591

.

11

NYE TALENTER

FOR

~ørsl

sa h

VIKL

Da kom el Un nei

171. T

'-I.l

f.T Var d Ja ~lUn b et h o ,le s ' an sa g gIkk ,a lei l1J Sa h fant SIn v '' a!

N.. en an el, a er det hnen Og bl Hv an sOl1J ~ glad: Or så SIer t ' HVis h re lett, Jaaa, la n an o ' " h ed vå g hun adde d pnene at to br esett en stund bare d Ir ett Tenk / kan hol Or et J: de l1J antast ' unn Isk f,unn!

.c

Så leg tYr til pennen ~g blokken og lar mine tanker bh ord De fletter en krans i sin fullmånedans og tryller vekk minnet om klokken

.......... , ..... . "........

-. t', ••• ,...' , •• ........ ' ' -......... . ,~~: . . ... .. -........

•••••• Baby/,ollia

f'

,~",

• • , .. Il

, .... .,

l natt får leg slett ikke sove l natt får leg slett ikke fred for min evige plikt mot det uskrevne dikt som lokker meg ut av min kove

'IGbR

•••••••

_-' ......... 1

_~!I

De gråter Og ler og begl~res og elsker Og lider med meg Hvert rim er en venn som leg møter iglen mens timene sakte fort~res

TRIUMF Hjerterdame fant sin konge ~en sparknekten triumferte' , an ,hadde gjemt seg) - Titt tei Hei på deg Her er jeg Du hadde vel ikke glemt meg?

Babylonia

l

Hvert tegn er en del aV et bilde et landskap i indigoblått Av ordmosaikk strømmer lydlØS musikk fra en uuttømmelig kilde Hvert dikt er en smertefylt fødsel som lar noen tanker bli liv Hver linle aV ord ' er spirer som gror ' se med spinde\vevdrømmer som glød \ Takk for hver t~rende lengsel for lykken som aldri er nå En natts fantasi kan aldri bli poesi i tilfredshetens fengsel

SKRIKET Ditt blikk søkte mitt .

0Ng levde intenst fø r det døde litt atten fylles av savn .~i!:'!"'<~-' jeg skriker ditt navn

Så la meg få leke med tiden tør skapende mørke blir dag La tanken b\\ {ødt før ordet er dødt . , For sove, det kan leg vel Siden

lydløst mellom linjer og lakener

Babylonia

'0 P.T f OlT" 1.'T l l l

8. &

FORLtBT FORELSKET FORVIRRET FORVILLET FOREDLET FORTRYLLET FORUNDRET FORVANDLET FoRANDRET (FORLOVET)

"

01."0 \.0 2 2 2 2-

& & ' &~ l

"

&

FORBRUKT -:H

&

FoRKAS'TET

& & &

FORNE~GET FORR~t)T

&

FORTVILET

&

FORPI:r~

& &

FORSTEHET

& & & & & &

FORBRENT FORELDET (FORBANNET)

HVOR FOR?

.. ' ........ . . ' . ... .......... ' ............... . """"""""""",?",""""""""" • - + - + - + - +- + - + - + - + - + - + - +

T?:;'ILLlNGS n~Sje/er TntB

der vi er ' ' tidl- gar i sk' VI ,øst.

Jeb I sal1J paraielit nens lab ' ev' l1Je liv Ynnte Ig ste ,l1Jot ' r l1Jp/et sa sal1Jl1Je d TVilJin _ ' l1J hverandrøl1J . der vi /sJeler er v' res ilJusjo

Ve

sPe']

ro~

l

l vend r 0l1J h SOl1J y'In o t sal1Jl1J enl"verandres og lider g Yang Ignet paler Under l1Ja' SOl1J h VIlt ' TVilJin' gnetisl1Je og SVart der vi s;sJeler er v' ns krefter ' . kla el1Jl1J l i _ ngfulJt ,er Våre ' , dUr Og l1J unIversalt Indre dy a caPPelJa vår sjels Pe strenger Ir Uuth akk TViIr oldel" order , Ingsi I Ig ha l skj;;e , Je er e ' rl1Jon ' ek , nngSp r VI Isk VI Val unkt et øYe ~nt tan et l1JelJo snart dbhkk av ::?sia/t _ l1J dil1Jensjo reN av Jør l1Jy , ner Verde stIkk nsrol1J l1Jets dYstre I oVer

~

~:!,

diche

--

R

12

l'V GOT MONEY IN MY POCKET, aUT 1' M FEELIN ' BROKE

GLEDER 00

.og studielån

SORGER VED

Ai ESEC-NHH

En fØrstekullists frustrasjoner Il I herværende avis taler og omtales vi 1. kullister som om vi var de første.BULLEs redaksjon vil kjeppjage oss tilbake til lugubre steder som befalsskole og Club 33. Hjernedøde og humørløse vil man ha det til. Nåvel, ved ettertanke kanskje ikke så langt ifra sannheten for en del av oss. De fleste av oss foretrekker tilsynelatende Merino fremfor syndige og løsslupne Klubben. Forbannet få 1. kullister i riktig ende av trappene om dagen.

Tri

H va er det de har der nede som frister så jævlig?

Men BULLE og andre med 1. kullistallergi skal vite at vi har problemer, store sådanne. I det som kalles humane fag (der man ikke måler alt eller alle i pen~er), lærer man om tilpasningsproblemer, og her er det l. kullistene møter veggen, slik noen av oss møtte trappa. Noen har ikke lenger muligheten til å smiske ti t seg gode resultater eller jukse på prøver. Andre har problemer med å finne ut av problemet studielån/fornøyelser.

f'EIJC,1:o1<

<301;4

oG,

f=t<'A&.") ~11

Økonomistyring har jeg ennå ikke lært, men jeg vet at det er noe som heter etterspørselselastisitet, og den gjelder helt klart i Klubben. (E 1). Og når produktforbedringer som kald pils snart er et fakt um, må det vel være lov å søke Lå nekassen om tilleggslå n.

Nå er det ingenting som heter tilleggslån utover vanlig maksi mumsbeløp, dessverre. Derfor så jeg meg nødt til å la være å drepe hjerneceller her en dag og fant ut følgende .

!..OMI1E-

Dt':11

I SK"cJ A

JA 4--- - - - - < Nf.I-~

I AK1\' JA

TA

To

Ef\) PIL..S

IlL

sTolfE

l

SLIJK'ICEK'

"'>---- .JÆ

N~I

F!,.Ast:e4

Nf-I ~

TO Mt1..

J4----M

JA

~

L

t.Å rJ~OO

')

]

MIN

)A-

CÅ ef'E~

OSN

"'-IV

~

VN'Oe. .

INN

tLu f3,BEN /C\JE

JA

IRJBULLE

I

Alle artikler pleier å begynne med litt bakgrunnsinformasjon. Derfor: AIESEC ved NHH består av 17 medlemmer. 6 av disse danner styret, de resterende er med i PU - praktikantutvalget - som kort fortalt skaffer jobber til utenlandsstudenter. En jobb skaffet betyr at en NHH-student kan reise på AIESECopphold i utlandet. Og hvordan skaffer vi så jobbene? JO,vi skriver først til bedriftene og informerer om AlESEC. Deretter ringer vi til bedriftene (som regel Adm.Dir. eller noe lignende) og prøver å overbevise dem om at EN AIESEC-PRAKTIKANT ER TINGEN . Når du har ringt rundt til de 10 første bedriftene og fått liten eller ingen respons - DA er tiden inne til en flaske rødvin, Leonard Cohen og tanker om hva som er viktig i livet.

Og så begynner du å arbeide. Bruker 8 timer i uken på å ringe til negative/positive, velinformerte/uvitende, åpne/lukkede, i det hele tatt svært forskjellige personer med svært ulik innstilling til AIESEC. Og du lærer en god del. For eksempel hvordan du skal overbevise noen om at de har bruk for en praktikant uten å presse seg på dem (en slags katten rundt den varme grøten-situasjon). Det høres selvfølgelig ut somen forslitt frase , men den gamle «du lærer å behandle mennesker» er noe som nok har gyldighet for PU - medlemmene etter et par ukes svetting over telefonen .

Men det er ikke bare gjennom telefonrøret vi har kontakt med bedriftene. Stor er gleden når man får avtalt et bedriftsbesøk: Man forbereder seg litt ekstra, skjønner kanskie at de maltrakterte Levis 50 l'ene ikke alltid er like smarte å gå med, prøver på den annen side ikke å virke altfor allvitende: Solbriller, italienske sko, Gianni Versace-dress og en leid 325 for anledningen - ung markedsorientert siviløkonomstudent som kan det meste, iallfall mer enn deg - Kort sagt, vi skjerper oss litt. Noen ganger går det selvfølgelig rett til h.. , men det er likevel mye lettere å få positiv respons når man sitter ansiktet til ansikt med vedkommende bedriftsleder. Selv greide undertegnede å få avtalt bedriftsbesøk med en mindre bedrift etter en halv times fam · Iing pr. telefon . Dette var første besøk i en ekte bedrift, og man var jo 100% sikker på 7 rette i Lotto.

DA er det eieren åpner med følgende lille gullkorn: «Jeg må jo innrømme at jeg ble revet med i telefonsamtalen, men nå har jeg tenkt meg om». Tankene farer gjennom hodet til vår lille student, dette minner ham stygt om en kjent rockers åpningsreplikk i et intervj u med en britisk journalist: «This gun is loaded».

«Vel , en lottorekke er bedre enn ingen» filosoferer man før man krummer nakken. Og: Etter l ,25 times «forhandlinger» kan to lykkelige AIESECere foralte kontoret med kontrakten klar - underskrift, stempel og det som trengs. «WOW» og

«OOOUUH» er ganske vanlige uttrykk i en slik situasjon, men vi venter som regel med slike følelsesutbrudd til etter at vi har forlatt kontoret.

Og arbeidet fo rtsetter. Noen ganger er du møkk lei det aller meste AlESEC, bed.anal. , kantina; vafler i klubben , bussen hjem , fargene på hybelen, i det hele tatt. Etter fire timers intens diskusjon med deg selv er du fremdeles ikke i stand til å finne en eneste grun n til å fortsette på sko· len. «En liten gård hadde vært tingen», tenker du, og glemmer i din lysegrønne idealisme at du er allergisk mot omtrent alt som befinner seg på et gårdsbruk, traktoren inkludert.

Men det går over etter hvert, og snart er du igjen på hl yden, klar til å forsvare enhver handling som målrelatert (målet er du ikke riktig sikker på ennå). Og siden vi nå engang skri· ver om AIESEC: Det arbeidet vi utfø rer, oppfatter vi ihvertfall selv om viktig. Hvorfor skulel vi ellers utføre det? «AlES EC-opphold til sommeren», vil kanskje noen si. For min egen del hadde det vært temmelig kurant, men mitt ønske om et oassende opphold i et engelsk språklig land har like stor sjanse som den snøballen du vet, AlESEC-medlem eller ikke.

Selvfølgelilg,vi føler jo at vi får noe igjen for det. Kanskje lærer vi hvordan vi skal opptre overfor andre, kanskje blir vi lit~ flinkere til å lese mennesker (selv om det aller meste av bedriftskontakten skjer over telefon) , kanskje vi blir litt bedre til å lytte til andres meninger og deres argumenter. VI møter andre mennesker, både fra Norge og andre land. Kanskje forstår vi hvor viktig det er at mennesker fra ulike nasjoner jobber sammen, om det så bare er for et begrenset tidsrom .

Dessuten gjør vi noe konkret for andre studenter. Skaffer vi en jobb i Bergen, betyr det a) at en utenlands· student får anledning til å dra til Norge, og b) at en student fra NHH får et AIESEC- opphold i et annet land . Så er det egentlig så rart at vi liker det vi holder på med?

Men det spiller likevel ikke så stor rolle om du er med i AlESEC, NU , NHHS, KKU , Bedriftsspillet, Unge Høyre, AUF, Pilsens Venner, øyvind Johnsen Ut Av NRK eller Bulle. Poenget er at de handlinger-du utfører i livet ikke kun blir gjort for din egen sky Id, og at de mot iver du måtte ha for å gjøre en innsats ikke kun har sin bakgrunn i personlig gevinst.

Og når du så setter deg tilbake i stolenog er mektig fo rnøyd med deg selv og din egen innsats - det ligger alltid noe og venter i INN -kurven.

Men så var det matte-eksamenen, da. Man burde kanskje begynt å lese snart?

«And when you stop!to let them know! you've got it all down! it's just another town along the road». Jackson Browne.

John Ole

NSI

>-- -.... NE.I

iJEI ---~--

L -_

....

)~

vJJ17E1<Set::

L. Onn E-

&t'". I IJ~EN Æf.t.~1

_ _ _ _ __ __ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _~

Med dette enke flytskjema kan du finansiere Klubbtilværelsen din ved hjelp av elementære metoder fra det engasjerende fag EDB. Alle påstander om for teoretisk utdannelse, og fagenes lite praktiske anvendelse, er herved avlivet. Med velkjente teorier fra matematikk, EDB og litt psykologi, kan man altså finansiere vitale deler av studietiden på en latterlig enkel måte. Underbuksesalg og Nedbørsforeninger er overflødiggjort. Det jeg ennå ik· ke har lært, er kunsten i og viktigheten av å holde lukrative oppfinnelser skjult for konkurrenter, men det kommer vel snart - - (Hva kan man forresten vente aven .1. kuIIist?)

Enkelte AIESECere går temmelig langt i sine forsøk på å overtale beO M .· driften til å ta imot en AIESEC-praktikant.

l

(~

IIRlB~1

13]

DANCE ME TO THE END OF LOVE

KKUI 30 KH<F

Svar Ul vred 1.kullisl samt hemne «bullshil» Kjære søvnløse Hege Hope, vi i 30 knop er oppriktig ulykkelige over vår feilaktige svartelisting av deg i Bulle. Vi lover å gjøre alt vi kan for å unngå slike episoder i fremtiden. En saksopplysning: Vår venn Preben har inqentinq med denne saken å gjøre, rette vedkommende som glemte å krysse deg av ved din utkommandering kan ved forespørsel stilles til din disp. uansett bruksområde.

30 knop vil forøvrig nok engang takke alle dere 1. kullister som møter opp på sine utkommanderinger og gjør en humørfylt og selvoppofrende innsats for sine medstudenters ve og vel!!!

Så til herrene «bullshit» , på vegne av utkomd.sjef. Preben som er på Norgesturne, beklager 30 knop det sene varselet dere fikk , årsaken til dette er ikke noe annet enn at 30 knop har hatt noen barnesykdommer som nå er svettet ut Men hvorfor er dere så sinte?

Kan det skyldes mangel på forelesninger i helgen!!!

VS. Ansvarlig for alle feil hos 30 KNOP

INFO-MØTE

Konservativ Gruppering Alle er velkomne til informasjonsmøte om Konservativ Gruppering og den konservative studentbevegelse i Norge onsdag 22/10 kl. 19.30 i Campus .

Det blir ,også informasjon om statsbudsjettet 1987 ved varamann til Stortinget Einar Kaarbø.

Enkel bevertning.

Konservativ Gruppering Styret

BRIDGERESULTATER

STAFETT DnC FORTSATT MED! Ja så er altså første og en svært viktig etappe av n es te års sprøe eventy r over: V i har vært i møte med DnC og sel v om avtalen ikke er unde,rskre vet, så har de allerede sagt ja til å være hovedsponsor for VSE 1987. Detalj ene er ikke helt avklart, men dekker ihvertfall det vi hadde budsjettert med i ren pengestøtte.

Det som kanskje er enda mer viktig er at DnC dekker utgif tene til trykking av programblad, minnehefter og at de skaffer en stafettT shorte ti l hver løper. D ette at

vi har skaffet hovedsponsor så tidlig setter oss i stand til å ha adskillig høyere aktivitetsnivå enn tidligere, noe nok enhver løperinteresserte stud.NHH vil få (bokstavelig talt) føle på kroppen.

De nye studentene har vel merket at de har fått litt posthylle-info og vi satser på at dette kan være med på å gi enda større oppslutning på stafettaktivitetene da først og frem st TRIMMEN som altså er: Tirsdager kl. 19. 30 Lørdager kl. 15. 00 (utenfor hovedinnga ngen) Det er nå mi nst 15-20 løpere på Trimmen hver gang, så da kan D U være helt si kker på at D U fi nner en/ei som matcher dine mål hva lengde og intensitet an går. Ikke kom med kli sjeen at du skal trene litt for å komme i form før du begynner å trene . Hva er da vitsen m ed fe llestrening?

Vi t ilpasser alt etter ønske så tro ikke at du må henge på alle de som har 5000m tid under 13.00 !!! TRIMMEN gjør det bare lettere for DEG å gjøre det med noen, fo r man blir vel lei av å drive på alene på regntunge , mørke høstkvelder? Ikke sant?

Staf.kom. v/Jørn

KRAMBODEN

HØSlbaII Helt siden Adam gikk i Imebukser og Kåre Syversen ennå kastet småstein på Møhlenpris, har klubbutvalget i NHHS arrangert Høstball. Dette tradisjonsrike arrangement har i alle tider vært svært populært blant skolens studenter. Dessverre har vi derfor også i år vært nødt til å avvise fle re potensielle pressekjendiser. Til dere som er i denne situasjon må vi bare si, be"kfager, men vi kan'lkke be prorektor'og r&ktbl"døletaHerken . Et godt tips til dere: Still en time tidligere i kø til neste år.

Imidlertid har dere full anledning til å delta på festlighetene etter middagen . Nachspiel-billetter selges ved inngangen kl.

24.00. Pris kr. 40 ,-. Det gjelder for dere såvel som middagsgjestene å brøsje opp rølpesmokingen , slik at dere kan se de gamle ørnene i øynene når de entrer Breivikens borg . Champagne blir servert kl. 19.30 og etter et glass og noen smigrende ord til kveldens skjønnheter ruller man inn til festmiddag i Aulaen . Middagen vil inneholde alt hva den mest kresne gourmet venter å kunne dytte i magen på en slik kveld. I tillegg ti l dette vil studentersang og bevingede ord fylle lokalene til siste kvadratcentimeter. Umiddelbart etter middagen nyter vi cognac og kaffe med tilhørende fete sigarer i salongene nede , og fortsetter kvelden med å danse med dem vi tid ligere på kvelden har gitt de mest gåsehudfremkallende bemerkninger. I Aulaen vil storbandet spille og nede i Campus instalerer PA Koch seg . Disse eminente musikere vil sørge for at så mange som overhodet mulig svever gjennom kvelden og natten for så å våkne i en stol på Norge.

30 KNOP ØNSKER MED DETTE VELKOMMEN TIL HØSTBALLET OG TIL EN UFORGLEMMELIG HYGGESTUND I TRADISJONSRIKE OMGIVELSER .

AN/30 KNOP

Inlemalen Høstens internaften skal stå i veldedighetens tegn. Alle inntektene skal i sin helhet gå til et hjelpeprosjekt ledet av REDD BARNA. Vi i 30 knop oppfordrer herved alle skolens studenter til å slutte opp ominnsamlingsaksjonen Fred. 17. oktober, samt internaften samme kveld.

De av dere som føler at tiden er inne for å vise frem skjulte talenter , har nå sjansen på internaften. Denne kveld er til for alle studenter som har et ønske omen kveld i sitt liv å stå på en scene og motta folkets jubel. Husk at alt er tillatt og at ingenting er for dårlig. Spesielt en oppfordring til 1. kullister som måtte brenne inne med et eller annet innslag. Ta sjansen og trå til med alt dere evner!!!

Til de av dere som føler at det er riktig å sitte i salen, sier vi bare velkommen til en av høstens store kilIere! ! Denne enestående kulturbegivenhet koster kun 50,- kroner og begynner kl.

20.00.

Etter intern aften blir det gammel, god klubbendisco.

Viktor/30 KNOP

Lør./søn. 4. - 5. oktober arrangerte Bridge-klubben en formidabel turnering på student-hytta.

Både avgang og oppstigning lørdag gikk utmerket, til tross for at noen av apostle'nes hester var heller dårlig skodd. Opp kom nå imidlertid alle, slik at vi kunne sette det hele i gang sånn ved S-tida utpå ettermiddagen.

Hele 29 . stk. bridgeinteresserte stilte til start - i bridgens termer vil det si hele 7 «bord», en oppslutning vi er meget stolt over. Etter 7-8 timer med intens konsentrasjon , og unnlatelse av å melde korrekt med den lugubre hensikt å la makker f å spille slik at tørsten kunne slukkes nå og da, var det · hele endelig over. A lle 13 mak kerpar hadde gjort seg ferdig med de 26 spillene, og alle hadde spilt mot alle. .

Deretter tok det en liten stund · før de noe handlingslammede sm å grå deltok såpass mye at - man klarte å frambringe f ølgen de resultat-liste: I) Bjørn Skj . - Geir F . 146p 2) Bente S. - Bjørn H .G . 143p 3) Arne F. - Kim B. 142p 4) Stein A. - Solveig 135p 5) Tarje 8. - Erik G. 130p 6) Henning H. - Kjell I 129p 6) Ivar Q. - Marius 129p 8) Odd R. - Jarle 127p 9) Rolf - Espen 113p 10) Janne-Gro - Trond 106p Il) Eli L. - Torkel F .

IOlp 12) Kjetil - Kathrine 97 13) «Nybegynner-gjengen» 58 (Middels score 120 poeng) Vi gratulerer de fem som klarte å sitte oppe hele natta med · særdeles god innsats i så måte.

Det verserer visse rykter om at C1eres resultater matte «pusses litt på». Vi håper de fikk seg en god natts søvn når de kom hjem.

Helt til slutt - en stor takk til alle som møtte opp og gjorde sitt til at dette ble ei trivelig helg - og da spesielt til nybegynnerne som torde kaste seg med på lasset.

«We lovelneed you»!! : det er jo nettopp dere som gjør at vi noe mer viderekomne en gang i blant kan skryte av de få «toppene» vi får...

Bridge-klubben v/Geir Fuglem

JOBBSØKERSEMINAR Norske Siviløkonomers Forening arrangerer i samarbeid med NU jobbsøkerseminar i KLUBBEN tirsdag 28. oktober.

Man vil rette søkelyset på hva man bør legge vekt på ved jobbsøking . Problemer og spørsmål som dukker opp i den forbindelse vil bli diskutert.

I panelet: Ansgar Pedersen (panelleder), Robberstad , Hartmark Iras Rolf Wilhelmsen, ICI Norge.

PROGRAM : 09.00 - 09.15 : 09.15 - 10.30: 10.30 - 10.45: 10.45 - 11 .15: 11.15 - 11.45: 11.45 - 14.00: 14.00 :

Apning Hvordan blir jeg valgt?

Kaffepau se Prøveintervju Kommentare r til intervjuet Fokus påjobbsøkerprosessen Lunch .

Dette er et tilbud til studenter på 2. avdeling og de som vil begynne på denne avdeling i januar -87.

Påmelding skjer på NUs tavle innen torsdag 23. oktober kl. 12.00.

VEL MØTT

BERGEN BANK holder sammen med Scandinavian Bank bedriftspresentasjon onsdag 22.10 kl. 19.00 i aud . B. Det blir enkel servering i Klubben etterpå.

Torsdag 23.10 vil det bli avholdt intervjuer, og utskrift av eksamensresultater bør da medbringes.

Påmelding via NU 's postkasse mandag 20.10 innen kl. 12.00 NU vI Heidi.

SCANDINAVIAN BANK . LONDON STIPEND -

INTERNATIONAL BANKING

NHH og Scandinavian Bank har opprettet et stipend program i International ban~ing for NHH-studenter.

Stipendiet innebærer et 2 mnd. opphold i Scandinavian Bank sommeren 1987 med de muligheter som der finnes til å lære om international bankvirksomhet. Stipendiebeløpet er f 2.000.

Stipendieprogrammet kan søkes av studenter som vil ha fullført 1. avdeling i løpet av studieåret 1986/87.

En orientering om ·stipendieprogrammet vil bli gitt.

14

20 KRONER STYKKET ELLER BEGGE FOR 4S!

~

~~

,ncalllr· llDUOEAE. EKKO.

'Vtvålaet V

holder bedriftspresentasjon 21/10 kl. 19.00, aud . B Stillinger innen - næringsliv - prosjektfinansiering - finans - fonds - TRAINEE - avdelingskontorer Se nærmere info: rekrutteringssenteret.

Påmeldi ng innen 16/10 kl. 12 ..00 via NU,s posthylle .

Intervjuer 22/10.

Servering i Klubben etter presentasjonen .

Velkommen NU v/Charlotte

er en brosjyre utarbeidet av Utenriksdepartementet. Den ligger til utdeling utenfor Studentekspedisjonen, og inneholder opplysninger om stipen d til sommerferiekurs ved høyere læresteder i følgende land: Belgia, Bulgaria, Hellas, Israel , Italia, Jugoslavia, Nederland , Polen , Portugal , Romania, Sovjetunionen , Spania, Tsjekkoslovakia, Tyrkia, Forbndsrepubl ikken Tyskland, Den Tyske Demokratiske Republikk, Ungarn og Østerike .

8. november

NORGES HANDELSHØYSKOLE STUDENTFORENINGEN

FORRETNINGSBANKEN

Stipend til sommerkurs i ullandet 1987

,SEMESTERPRØVEN 1. kullister, nå får dere vise hva dere duger til.

Reversibelt fadderforspiel, med etterfølgende fest.

Rammen er opp til dere.

Gå sammen 10 stk. og still opp for valg på foreningsmøte den 23. oktober.

HVOR ER HAL VARIAN! P.g.a. nært foreståe nde eksamen på Høyere Avdeling leter jeg nå desperat etter min bok i Mikroøkonomi : HAL VARIANs "M ICROECONOMIC ANAL YSIS".

Den ble gjenglemt på forelesning i Aud . 23 mandag 6/10 , og har siden vært dypt savnet.

Du som har funnet den : Legg den enten i studentposthyllen eller i min postkasse i 6. etasje .

HAvARD A. NUSTAD

Spektrum vil gjerne vite om dere før mandag kveld. Kreativitet - innsatsvilje - det er opp til dere.

Til alle underutvalg og interessegrupper:

Programposten siste nytt fra NHH Kl. 0800.

Radiogruppa på NHH har sending hver onsdag kl. 07.30-09.00 Studentradioens øvrige send'etider er: Morgensendinger 07.30-09.00 hver dag uten lørdag og søndag.

Onsdag 17.00-19.00 Fredag 19.00-21.00 og 24.00-04.00 Søndag 12.00-13.00 og 20.30-23.00

F~~

Radio-grUDDen informerer

~i;00>J

~~ GRUPPEN ~~

HVER ONSDAG KL 08.00 vil NHH's nærradio ha en programpost, der vi sender nyheter og informasjon om og til NHH .

For å få sendingene så fyldige som mulig trenger vi hjelp av dere.

Informasjon om arrangemente rt må være lagt i RADIOGRUPPENS hylle senest TIRSDAG KL. 16.00.

Vi kan være behjelpelig med lydplakater til store arrangementer.

Apent møte:

els

Uorlodoks bankstrategi Direksj onssekretær Frode lngvoldstad fra Oslobanken vil presentere bankens forretnings- og markedsstrategi . Stikkord: Markedssegmentering definert av målgrupper, tilegning av markedsandeler, produktutvikling, kommunikasjonkanaler, kampanjeopplegg. Farer ved en så homogen kundegruppe som Oslobanken har. Mottiltak? lngvoldstad vil også kommentere noe av den kritikk som er reist mot banken . Snylter banken på de andre bankenes filialnett? Skal bank være en sosial institusjon? Hvem skal ta seg av småsparerne?

TID OG STED: Møterommet ved Kompendieutsalget tirsdag 21 . okt. kl. 19.00.

Møt frem: Skap debatt!

Styret

Radio-gruppen: NHH's Nærradio

----McKinsey & Company, Inc.---

•FÆIN

CAREER OPPORTUNITlES IN MANAGEMENT CONSULTING

DRAMMEN McKinsey & Company. Inc. is an international consulting firm assisting major private and public institutions m addressmg top management issues. Our Scandinavian c/ients are served from offices in Stockholm Copenhagen and Oslo. We are centinuously Iooking for additional highly talented individuals for our .

Scandinavian staff.

During 1987 we will be looking fo r 1-3 high calibre professionals to participate o~ McKinsey project teams as Consultant Analysts. After a period of 1-2 years a transition to Associate will be made by those analysts demonstrating success in their present role and continued potential for professional development.

To be considered for a position as a Consultant Analyst the candidate w ill satisfy stringent requirements : ' • Outstanding academic record • Demonstrated proficiency in English • Record of success in life to date (e.g ., leadership in student organizations, special awards, projects , achievements) • Excellent peer group reputation

Candidates interested in a career as management consultants should send their written application to us before October 24. For further ~ nformation, please write or call : Finn Kinserdal or Sverre Munck McKinsey & Company, Inc. P.O.Sox 1683, Vika 0120 Oslo 1 Tel : 02 - 428866

McKins.ey & Company, Inc AMSTERDAM, ATLANTA, BRUSSELS, CA RACAS, CHICAGO, CLEVELAND, COPEN HAGEN, DALLAS, DUSSELDORF, FRANKFURT, HAM BURG, HONG KON G, HOUSTON, LONDON, LOS ANGELES, MADRID, MELBOURNE, MEXICO CITY, MILAN , MUNICH, NEW YORK, OSLO, PARIS, SAN FRANCISCO, STAMFORD; STOCKHOLM, SYD:-;EY, TOKYO, TORONTO, WASHINGTON, ZUR I CH

FINANSIERINGSKONSULENT Vårt avdelingskontor i Drammen ble etablert våren 1986. På grunn av stor etterspørsel etter våre produkter har vi behov for å styrke vårt team med en finansieringskonsulent. Konsulenten vil arbeide innenfor hele vårt produktspekter, med hovedtyngden reltet mot næringslivet.

Arbeidsoppgavene vil omfatte: • • • •

Aktivt markedsarbeid overfor større og mellomstore bedrifter.

Prosjektvurdering/analyse.

Kredittvurdering og utarbeidelse av finansieringstilbud .

Produktutvikling.

Passende bakgrunn for stillingen vil være høyere økonomisk utdannelse, gjerne med vekt på en finansiell fagkrets. Det er videre ønskelig med erfaring fra finansieringsvirksomhet eller annen praksis fra økonomi/salg.

Vi kan tilby en trivelig og uformell arbeidsplass i et meget hektisk miljø . Gode økonomiske betingelser samt gunstige pensjons-, forsikrings- og personallånsordninger. Flere opplysninger om stillingen kan du få hos Geir Østgård tlf: 03/89 20 90.

Søknad merket 39/86 sendes personalavdelingen innen 19. oktober.

FABIN-gruppen er i dag en betydelig leverandør av finansielle og administrative tjenester. Gruppen best'" av moderselskapet FABIN AlS og datterselskapene Limit AlS og Fabin Finans AlS. FABIN er et heleiet datterselskap av Sargen Bank. Selskapenes virksomhet omfatter forskjellige former for drifts- og investeringskreditter. De viktigste tjenestene er leasing, prosjektfinansiering, factoring,

utl~nsdiskontering og kapitalformidling. Nye, interessante tjenester er unde~ utvikling. Samlet forvaltningskapital i gruppen utgjør ca. 1,8 milliarder kroner. Antall medarbeidere er ca. 180. FABlN-gruppen har hovedkontor i Sargen og kontorer i Oslo, Sandnes, Trondheim og Drammen.

Videre etablering s~ vel utenlands som innenlands er under planlegging.

EÆI N

POSTBOKS 3153- ÅRSTAD· 5001 BERGEN

-.

SPRiK ER VIKTIG, OGSA IUTLANDENE! ~.

.

._-

~

1 ~~~!j~[ 1 OEO A. VIS ION OF TOMORROW IN ACTION T,9DAY

!

OPERASJO N EKSPORT

OPPDRAG

join the

ADVEtmJlES UNUMIlBJ.cIUb - go 'or aIraineeship abroad

AIESEC Bergen hereby proudly presents its XXXVI11th exhange program starring traineeship all over the world: AIESEC jobber for tiden hardt for å skaffe praktikantplasser til utenlandske studenter som vil jobbe i Norge. Målet er et sted mellom ---80 og 90. Dette betyr at vi kan gi et tilsvarende antall stud.-NHH et ganske unikt tilbud: Muligheten til å jobbe mellom 6 uker og halvannet år i et av våre 64 medlemsland fra sommeren 1987. .

Hva kreves?

Vi har forholdsvis enkle rutinejobber (som selv e n førstek uI list kan klare!) , og vi har jobber som setter adskillig større faglige krav . Med andre ord buarde det være noe for enhver, men de fleste jobbene v il nok kreve at du er ferdig med andre eller tredje kull. . Språkkunnskaper?

Språk-valgfag eller annen bakgrunn er en fordel , men ingen betingelse. Det avhenger helt av hvor du har lyst til å søke jobb.

SVEITS Ca. 180 jobber, hvorav de fleste innenfor servicenæringen .

Språket er tysk, fransk og noe engelsk. Jobbene er av kort eller middels varighet og har en høy ansvarsgrad .

FRANKRIKE har litt over 300 jobber innenfor forskjellige områder. Fordel om du er ferdig med L avdeling, Korttidsjobber som krever gode franskkun nskaper.

BELGIA H va tilbyr vi?

AIESEC har aldri vært ment som en språkskole eller som en formidlingssentral for sommerjobber. Jeg mener vi kan tilby noe mer enn det. N å r vi utveksler studenter, utveksler vi samtidig kjennskap til kulturer. Når du jobber i et land fremfor bare å 'ære turist, vil du få en langt bedre kjennskap ti l både landet, fol ket og kulturen . I tillegg vil du sikkert møte mange andre prakti kanter og komme inn i et internasjonalt miljø, hvor mange av de inngrodde norske fordommer ik ke vil finne grobunn.

Lønnsforhold?

Du vil aldri kunne regne med å bli rik av et AIESEC-opphold.

Lønnen vil selvsagt avhenge av hvilken jobb du får. Den er beregnet å dekke normale levekostnader i det landet du jobber. Reisekostnader vil du således måtte regne med og dekke selv.

Hvor kan du jobbe?

Jeg vil her og i de to neste Bulle presentere de landene som er aktuelle og prøve å si littom hvilken type jobber som tilbys der. Det vil nødvendigvis bli en litt forenklet fremstilling, men jeg håper det kan gi litt bedre oversikt over jobbmulighetene.

VEST-EUROPA Det er vel her vi nordboere føler oss mest hjemme, og det er også ner vi finner de fleste jobbene.

Disse landene har endel handel med Norge, og et opphold her kan kanskje komme godt med når du siden er på arbeidsmarkedet.

VEST-TYSKLAND Det AlESEC-land som skaffer flest jobber - mellom 700 og 800 hvert å r. Mange jobber innenfor bankvesenet, de fleste av kortere varighet. Muligheter også for førstekullister. Tyskkunnskaper er nødvendig.

ØSTERRIKE Ca. 100 jobber innenfor markedsføring, finansiering og regnskap. Kort varighet og krever tysk og av og til engelsk.

Ca. 100 jobber. Av språkkunnskaper kreves fransk og en gelsk og av og til tysk og nederlandsk .

STORBRITANNIA tilbyr rundt 120 jobber av høy kvalitet. Mange er av lengre varighet og qlle krever meget gode engelskkunnskaper.

IRLAND har ku n 30 jobber av kortere varighet innenfor markedsføring, ledelse og regnskap. Gode engelskkunnskaper kreves.

NEDERLAND Ca. 140 jobber for det meste innenfor markedsføring. Ofte ska l det foretas en markedsundersøkelse som foregå r delvis i hjemlandet. Jobbene er av kortere varighet og krever stort sett engelsk og noe tysk eller fransk .

ITALIA Rundt 125jobberogmangeav dem foregår i en bank. Varighet er somregel under 12 uker og språkkrav er engelsk , fransk , tysk eller italiensk.

HELLAS har ca. 100 jobber av kortere varighet. De krever stort sett engelsk, og ikke alle jobbene er i nærheten ay kjente turiststeder .

TYRKIA har hele 280 jobber hvorav de fleste er ganske enkle. Det er flest jobber om sommeren, og det kreves normale engelskkunnskaper.

IDREnSINFO

... NHH ut til alt folket:

Endelig, etter mye mas, mye om og men og lange diskusjoner har Idrettsutvalget døpt seg selv: M0RER0RE, verken mer eller mindre.

Men nok om det. Treningsdraktene har kommet og kan av. hentes i kontortiden , dvs hver onsdag kL 12.15 - 14.00 (fra og med onsdag 17/10) Ta med pen: ger (uten penger ingen trenings: drakt).

Enkelte av gruppene som disponerer tid i Stemmemyren har vært plaget av plassmangel. Det· te gjelder særlig badmintongruppen. Dette er nå rettet på i og med at denne gruppen har fått en ekstra time tirsdag kl. 15.00 .

16.00. Sku lle det være andre grupper med behov for ekstra treningstid er det mulig å ordne dette. Ta kontakt med idrettsutval get.

Fotballserien nærmer seg slutten, og vi bringer her sluttabellen for 2. divisjon. (1. divisjon var ikke ferdigs pilt innen deadline) Tim Corner Hvite Stjerne Krampe Laget Atletico Olav V Detroit

6 6 6 6 6 6 6

6 OO 5 OI 3 O3 2 O4 2 O4 2 O4 I O5

25· 4 14·10 12· 7 17· 3 13-20 6· 8 4·39

12 10 6 6 4 2 2

Olav V har fått 2 minuspoeng pga. a t de ikke stilte dommer i 2 kamper.

Nå som fotballserien er over, er det på tide å få startet fotball CU PEN . Her har 9 lag meldt seg på og følgende kamper er oppsatt (etter trekning) : • 1. kamp Hvite Stjerne· Bilaget Dom : Ballbr. fred. 17.10 kL 08.00 2. kamp Ballbreakers-Møre Dom. Detroit fred . 17.10 kL 10.00 3. kamp Atletico-Detroit Dom. Nedbør man. 20.10 kL 08.00.

4. kamp Nedbør-Krampe Dom. Atletico man. 20.10 kL 10.00 5. kamp Vinner k. l - Tim Corner Dom. Krampe man. 20.10 kl. 12.00 6. kamp Vinner k. 2 - vinner k. 3 Dom. Tim Com. ons. 22.10 kL 08.00 7. kamp Vinner k. 4 - Vinner k. 5 Dom . Møre ons. 22.10 kl. 10.00 8. kamp FINALE fred. 24.10 kl. 10.00

Vi minner om ad de som ikke stil ler blir disket og at det ikke er mulighet for å utsette kamper.

Se oppslag. Lykke til. for M0RER0RE Helge

·regnskap. Engelsk eller fransk kreves.

ISRAEL Nesten 100 jobber, og mange krever EDB-kunnskaper. Gode engelskkunnskaper er nødvendig.

SPANIA Ca. 230 jobber innenfor regnskap, ledelse og finansiering.

Korttidsjobber som krever spansk og av og til engelsk .

PORTUGAL Ca. 30 korttidsjobber innenfor bankvirksomhet, finansiering og

MALTA er et av våre aller nyeste medlemsland. De tilbyr nok ikke så veldig mange jobber, men har man flaks kan det nok bli et uforglemmelig opphold.

Mer info kommer som sagt i senere Bulle, og skulle det da fremdeles gjenstå noen spørsmål kan du komme på info-møte i Klubben mandag 3. november kl. 19.30.

Vidar, utvekslingsleder

INFO-KAMPANJEN UNIK TRADISJON : Hvert år i vår uforskammet lange søte juleferie besøker stud . NHH videregående skoler over hele landet i det vi kaller «info-kampanjen». I år skal riket samles, vi skal ut til enda flere skoler. Vi har nemlig ambisjoner. ..

KAMPANJE? HVORFOR DET, DA? Bortsett fra at vi gjerne vil informere om at vi er her og at vi gjerne vil avlive noen myter om NHH (og skape noen nye?), er det egentlige målet for INFO-KAMPANJEN å sikre at NHH fortsetter å være en høyskole for hele NORGE. Skjønner? Tenk deg Norges Handelshøyskole med bare bergensere . Nok om det.

Hvordan flytte fjell : dette er enkelt. Skriv navn skole, sted etc . på de plakatene som henger oppe nå, så vet vi hvilke skoler vi .når ut til. ta gjerne naboskolen også! Neste skritt er et informasjonsmøte nærmere iul der du får vite alt. Du får med deg overheadtransparenter, nok papirer å lese høyt av, lysbilder og lykke til. En viktig presisering: det betyr lite arbeid å være med!

OG SA, DA? I god tid sender vi brev til skolene og forteller at nettopp du kommer. Trinn 1: SKRIV DEG pA LISTENE . Det er gøy , det er viktig , og det er unikt! Dessuten har hundrevis av NHH 'ere gjort det fø r deg .

Regi/manus: Studieadm. NHH/NHHS SPEKTRUM v/Hugo Lauritz

< ,'

pi JAKT

EnER JOBB

Rekrutteringssenteret kan for tiden tilby ca. 30 ledige stillinger.

Bl.a.: - Finanskonsulent i Wilh . Wilhelmsen - Fransktalende siviløkono m i Banque Paribas Norge - Deltidsarbeid på bensinstasjon Stillingsannonsee i forbindelse med bedriftspresentasjoner er også utlagt i rekrutteringssenteret.

I rekrutteringssenteret finner du også et informasjonsarkiv med årsrapporte r fra ca. 160 norske bedrifter.

Dessuten har vi : Bedriftsblader og andre aktuelle Publikasjoner.

Pressemeldinger. dessuten finner du to gode stoler som du kan sette deg ned i og lese informasjon i ro og mak.

NU ØNSKER DEG VELKOMMEN

,

f ,.

.

""'"'

Storebrand er landets største konsern i skade- og livsforsikring, internasjonal reassuranse og finansiering. Velr hovedoppgave er el bidra til økonomisk trygghet for enkeltpersoner og næringsliv.

I denne samfunnsnyttige virksomhet har vi ca.

4000 ansatte. Selskapet ønsker ~n jevnere fordeling av kvinner og menn i alle stillingskategorier.

Vi er interessert i at bclde kvinner og menn søker stillingen.

Finansanalytikere Det søkes etter to analytikere, en til Livselskapet og en til Skadeselskapet.

Søkere bør ha høyere økonomisk utdannelse. Vi reflekterer både på nyutdannede og personer med erfaring.

Arbeidsoppgavene vil være: • verdipapiranalyse • porteføljeforvaltning • makroøkonomiske vurderinger • vurdering av eiendomsprosjekter Vi søker personer med analytisk legning, interesse for verdipapirer og penge- og kredittpolitikk, og som liker å arbeide i et resultatorientert team. Det vil også bli lagt vekt på EDB-kunnskap, herunder bruk og utvikling av systemer for PC. Nærmere opplysninger om stillingene i skadeselskapet gis av ass. direktør Johan S. Braaten, tlf. (02) 31 12 70 ell~r finansanalytiker Dag Henning Larsen, tlf. (02) 31 1001. For stillingen i Livselskapet v.ennligst kontakt ass.direktør Dag Simpson, tlf. (02) 31 16 57 eller finansanalytiker Håvard Nesheim, tlf. (02) 31 11 86.

Søknad vedlagt attester og vitnemål sendes Persor:@ Skade vi Edgar Løehen innen 20. oktober 1986, medanglvelse av hvilke arbeidsoppgaver som synes mest interessante.

Storebrand Skade forvalter en aksjeportefølje pel kr. 550 mill., obligasjonsbeholdmng pel kr. 350 mill. og plasseringer i banker og finansinstitusjoner for kr. 300 mill. Storebrand Liv forvalter en obligasjonsbeholdning pel kr. 5. 000 mill., aksjer for kr. 350 mill., og plasseringer i banker

. og finansinstitusjoner for kr. 300mill. Bokført verdi' av Livselskapets eiendommer utgjør kr. 600 mill. Skadeselskapene og Livselskapet har hver sin investeringsavdeling. Avdelingene har konto(felfesskap, og det foregår et utstrakt samarbeid.

<») SJORIEBRAND \ . Haakon VlI's gt. 10, postboks 1380 ~ika, 0114 Oslo 1. Tlf. (02) 31 1O20 .~

.

- - - - - - .....

I1n.......,1 I':> .., . '" øyy.. ." I , Cl) HAt" NO,.

I I 'bri", ,,; I

'Sl.A6t.T!

.. . Se.Na~ ... .

..

uC':JH 1. ...

.. ~vU

.. Å~

Vi går i oss ·selv! j