K7 Bulletin nr 07 - våren 1987

I REDAKSJONEN : MARIA DAHLE I NICOLINE FRØLICH I JANNE-GRO RYGG V VESLE MØY SOLBERG " BJØRN ZACHRISSON " JAN ERIK WANG Il

I

den senere tid har beboerne på Hatleberg merket en økende tendens til smånasking og tyverier. Det er bare å konstatere at vi nå må passe ekstra godt på de eiendelene vi har - det er ikke trygt noe sted lenger. Den frekke kleptomanen - som høyst sannsynlig er en av skolens studenter - herjer over alt, og er blitt en pest og en plage for sine omgivelser.

-

Avisen er et internt organ for NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

hvis han hadde våknet og tatt kleptomanen på «fersken» ?

Av tyvens andre meritter kan nevnes at DEN nylig har rappet en BERG AN TURSEKK - en intetanende sjel satte sekken fra seg utenfor inngangsdøren. Kleptomanen har også vært en tur innom vaskeriet, der DEN tok en BAG fra en av Bulleredaksjonens medlemmer.

In

Ingen hemninger

Det gjelder oss alle!

Kleptomanen har ingen begrensninger med tanke på det DEN stjeler. Frode Hauge i Ablokka på Hatleberg opplevde dette til fulle da han oppdaget at 1,5 kilo svine/nakke-koteletter var forsvunnet fra kjøleskapet. Frode - som nå var uten middag - ble så forbannet at han sporenstreks satte opp dusør på tyvens hode, og informerte oss andre i form av oppslag på heisdørene, (Oppslaget er gjengitt i sin helhet et annet sted på siden.)

En annen beboer fikk seg litt av et sjokk da han våknet om morgenen og fant ut at lommeboka var stjålet fra nattbordet. Studenten - som pleide å ha nøkkelen i døra om natten - sluttet umiddelbart med dette, han ble nemlig ikke så lite skjelven ved tanken på den uønskede visitten.

Hva kunne vel ikke ha skjedd av grusomheter

Det er bare å innse at Hatleberg ikke lenger er et rolig og sikkert sted. Vi ber alle beboere om å holde øyne og ører oppe - kleptomanen kan være nærmere enn man tror. Kikk ekstra nøye på naboen neste gang dere treffes - er han den samme som før, eller har han fått et mystisk, svevende og rastløst blikk?

Den som har noe å si i denne forbindelse, eller tror de vet hvem kleptomanen er, bør snarest henvende seg til LAUDABULLUS. Foruten dusøren fra Frode Hauge vil den oppmerksomme og dyktige studenten bli skamrost i neste avisutgave. Dessuten vil kleptomanen bli hengt ut på førstes iden under fu llt navn - til spott .og spe for sine medstudenter og overord nede.

TA KLEPTOMANEN FØR HAN TAR DEG!!!

Det var dra matikk og spenning over skituren til Brefronten forrige helg. Plutselig merket de skrå ningen de va r i ferd med å passere , begynne å bevege seg: Snøskred . Fjellvandrerens største skrekk . De fleste hadde kommet seg forbi det fa rlige stedet. To i fø lget hang etter og ble ført 10-15 m a vgå rde med snømassene.

- Vi andre ble stående hjelpeløse og helt para lysert av det vi så, forteller Janicke Lem til Laudabullus. Hun er en a v de mange ivrige ski gåerne på skolen .

- Det var nifst å oppleve hvor sterke naturkreftene kan være. Etter at de hadd~ falt til ro, skyndte vi oss tilbake for å grave frem de to.

Heldigvis var de bare blitt halvveis begravet -

Kleptomanen i det den forsyner seg av trim utstyret i pumperommet.

de n e ne sto til til halse n i snø.

- Hadde de vært full stendig dekket av den tunge snøen måtte vi ha tilkalt forsterkninger.

Det hadde tatt sin tid , og gudene må vite hvordan det da kunne ha gå tt, legger hun til og grøsser.

Det var halvveis mellom Hallingsskarvet og Uppsete hendelsen fant sted søndag. Dagen før hadde gruppen hatt en nydelig tur på viddene .

- Vi vurderte snøskred faren søndag morgen , men mente det ikke var noen fare . En ting har vi iallefall lært: å være forberedt på at slike ting kan skje når man minst venter det, sier Janicke til laudabullus.

Pensum pl 1000 ord Og første avdeling pl en semesler? .

«Hele førsteavdelingspellsum i boks» er det nye tilbudet fra initiativtagerne til Buzanteknikk og «hjerneklubbe n» LL på NHH . De er i· ferd med å lage et sinnrikt system på 1000 nøkkelord over alt som læ res i løpet av de vanligvis tre første å rene på NHH .

- Man må kunne Buzans teknikker for bedre bruk av hjernekapasiteten for å ha nytte av systemet. Tilbudet om å delta i utviklingen av det går derfor først og fremst til medlemmer i LL og tidligere kursdeltagere, forteller Kjetill Gunnarson til Laudabullus.

- Når man først har lært seg nøkkelordene og sammenhengen mellom disse, har man en unik oversikt over stoffet. Og de største

muligheter for å gjøre det bra på eksamen, hevder han .

Interessegruppen LL har idag rundt 80 potensielle medlemmer på listen , og flere vil nok slutte seg til etterhvert. I tillegg til 1000 ordsystemet vil medlemmer og andre i vår bli tilbudt et kurs i «Hvordan lære et språk på en dag» (a la «Hvordan knekke en bok»).

Vi venter spent på flere ideer fra de Buzankreative_ Hva med hanggliding og fallskjermhopping? For ikke å snakke om «Hvordan få flysertifikat på en helg»? Bank i Bordet og Lære for Livet. .

Fra spøk til alvor: Dette er tiltak som kan gi mer innbold i studiet og øke motivasjonen for det ma n driver med . Tross alt.

En far, en politiker, en utenriksminister -

ikke lenger.

DØl) En stor mann er gått bort. Knut Frydenlund var en dyktig politiker, en av de få tungvekterne i norsk politikk. Han var en av de få som ble lyttet til på internasjonale konferanser, på høyde med Bratteli og Trygve Lie. Han var også faren til en venn av meg, Jens. Lite kjente jeg til. faren, han var en opptatt mann med mange baller i luften . Likevel tok han seg også tid til familien i det lille huset de hadde på Hovseter i Oslo. Bare et steinkast fra drabantbyen hadde han sine to geiter i hagen. Jeg møtte faren bare noen få ganger. Sist var for fem år siden da jeg og Jens skulle på epleslang. Faren var som fedre, rolig og avsindig, plassen i en stol i stuen med blikket mot avisen.

Han diskuterte ivrig med både kona og barna, og han utstrålte en naturlighet og omtanke svært få har. Nå er han revet bort av hverdagen . Plutselig. Hjerneblødning. Jeg er trist. En stor mann er gått bort.

B.Z.

WANTED DEAD OR ALI V E Den som stjal 1,5 kg. svine/nakkekoteletter i mitt kjøleskap i løpet av de siste dagene etterlyses.

DUSØR til den som oppklarer dette tyveriet.

- Det har også blitt stjålet juice, ost og skinke fra kjøleskap på andre' ganger.

Den som ikke har råd til god og dyr mat må ikke nedverdige seg til tyv i andres kjøleskap.

Det er råttent hvis studenter stjeler fra hverandre .

HOLD TYVEN(E) UNNA! Hold gangdøren låst hele tid en! Tyver som fakkes på «fersken.. vil bli POLITIANMELDT! (e ller andre fæle ting) Med hilsen Frode Hauge A-4ZZ

SAKSEN

Tiltte 'l'ra"e'er of ~;;:n; ~:'on

There Os big troUbl .

h N

'~'id,"1

'~~'I""o"'''fl""n

67, Kid'g,,,,,, r. hoo<ehold. IV'/r" N,I,,"n, ""d in , mo"'d Wh' bO"'pin"i' h, w" "'''in Ih" '" w';' 33'" 'wo', w<e" I"", 1952 • nOt 1986 . ""11 years' old .and that J, e Ne lSOn f: 11J'1 . . the year was OO",in" hi", Ih" Q .' 'Y"" ti, WtI , 'nd "Ying lo Ih""", 'Od Ih" h". nOI Jo" ""nd'd Ih, of the United States Th' n owher IS not runnmgfor president says'. "L< . recognize mgs are 11J ardest ne doesn •teven b On Mrs. NelSon . who when '" e. ecause I 11Jarried hi11J w he Was 45 "(I" ·.ee",1./y '.orld NewS)

DWig~;;;;,~/~"'''''h

No

o

•

We begin to understand._Editor

PENI8-/lJEL.LEIl E'O"11111 beretter Om at i Burma enkelte menn ørsmA bjeller inn i penishu_ den, og derved noe kuog Ujevne Penisen skal gl de burmesiske kvinner ekstra nytelse Under seksu_ alakten; rent bortsett fra den underholdning en srUJ?Pe menn med dinglende og rll)~/ende lemmer rnA Ilde. l det burmesiske gate_

l~te

~ører ~en

t~aPe Noe. lenger sør, pA Bor-

neo, sbleker m~nnene hUll

forrest pA Penis med t b busskudd e 8m_ b b o' og Stikker en oljet am hel usljærkgjennom. Not4r sAret es, an andre PY teObjekter henges pA _ SIiZo,SA flere menn i Vest ot 8Jør. en n4 Ser Mens skal vi. er inne PA Penl' med Hot T. Ik SOm kilde,VIfOrtelle at ~ nomSnittslengden pA 8.J enfantPe en elenIS er halvannen m forteller ogsA, Ye ve~ ZOOlogien, at den sjøhest er i s~and tIl A bli gravid Og at nIsen Og hvalen fra tid til ;nnen bedriver grUPPe-sex d;:" enn bare blant o

o

o

;e~~:ladet m~nnhge

f~~

artsfren~

II&DBlJlWS

SEX I SAX-EN

_ _ ved søK

- Man snakker ikke om sin egen seksualitet her, iallefall ikke over kantinebordet. Skulle ønske jeg fikk oppleve at noen lente seg fram og sa: «Erfaren, ja, jeg knuller jævlig mye!»

Til eiet bemerket panellederen at det sikkert var livserfaring beskrivelsen «erfaren Stud. NHH» siktet til.

- Jeg har opplevd sexpress mange ganger, sa psykolog Terje Hartmann, panelleder i Tabudebatten forrige torsdag.

- Dessverre mest innenfra. Jeg føler meg ofte misbrukt som et sosialt objekt, i motsetning til kvinner som føler seg ansett som seksualobjekt. Noen få ganger har jeg opplevd sexpress utenfra. Det har vært de lykkeligste stunder i mitt liv - uten derved å gå i detaljer.

Med disse betroelsene innledet han temadelen «Tabu versus tapå» - en debatt som dreide seg fra sexpress via seksualitet generelt til kjønnsmarkedet i Klubben. I panelet ellers satt tre frittalende kvinner: sexolog Elsa Almås, kvinneforsker og sexpress-spesialist Kristin Eriksen, og Siw Tokle, «erfaren Stud. NHH» Kristin Eriksen dejinerte sexpress i betydningen maktmisbruk, og la l'ekt på at størrefokusering på tema- . el kan medføre større åpenhet om menns og særlig kvinners seksualitet generaIr. Sexologen ga uttrykkforen inngrodd skepsis mot ordet.

- Det kan gi inntrykk av å beleste tradisjonelle holdninger somfornekter k l'inners seksualitet. Man må tillate seg selv og andre åjlørte litt uten at det skrikes opp om sexpress, l'ar Elsa Almås sin oppfatning. Og kvinneforskeren l'ar forsål'idl enig. men mente al sexpress heller var et uttrykk for er syn på kvinner som objekt. og slett ikke morsomt for de som ble utsatr for pressmidler som beløning og straff knyuet til «ytelsene».

Moral og nettingstrømper Naturlig nok var det Siw Tokle som påtok seg jobben å bringe diskusjonen ned på det planet som tydelig interesserte tilhørerne mest: ned i kjelleren og sexmoralen på NHH. - Jeg mener det er amoralsk å være moralist. Denne amoralen medfører sexpress, hevdet Siw og henviste til at holdningen til sex og moral blant studenter enten går ut på at «sex er gøy» eller at «sex er bare gøy med en».

- Hvis man er tilhenger av den første typen er konklusjonen klar: Sjekk i vei. Gutter flest synes at sex ~r gøy og vil egentlig. Mens jenter har en tendens til å bry seg og å være redde for at rykter skal oppstå på grunn av seksuell aktivitet.

I sin treffende analyse av miljøet på NHH påpekte hun at som det typiske norske samleiet foregår sjekking i dypt mørke: Den er diskret, forsiktig, hyppig og tradisjonell.

- Nettingstrømper er forøvrig det mest sexy antrekk en jente kan tillate seg på NHH. Som dere ser har

1. RolIeulprøving

Det positive ved AIDS

Hvem sjekker hvem? Indre eller ytre sexpress? I det hele tatt, hva skjer egent. lig i Klubben?

jeg tatt konsekvensen av dette. Man skal jo være korrekt antrukket for enhver an lending, sa Siw og lot mini skjørtet tale for seg selv.

- Regel tre: Man kliner ikke i Klubben_ Fire: Man sjekker ikke andres partnere åpenlyst. Fem: Man sjekker ikke åpenlyst... Jenter som sier nei blir ofte kalt for cock teasers eller jern truser. Jeg synes ikke synd på dem. De har seg selv å takke_ Jeg synes mer synd på guttene som stilles overfor et marked hvor kvalitet do- . minerer overkvantitet. Den tilsvarende situasjonen for jenter er selvsagt omvendt.

Klubben et masturbasjonssenter En av de første som våget seg frempå i diskusjonen etterpå var Torun Reite, som tidligere på kvelden hadde gjort en god jobb som møteleder på foreningsmøtet. Nå kom hun med endel klare meldinger som ga støtet til en frittalenhet og åpenhet vi aldri har opplevd maken til i Klubben - og det uten disco og dempet belysning.

- Jeg ble helt sjokkert over miljøet på skolen, jeg trodde ikke det fan tes holdninger som de jeg ble møtt med her. Det føltes som om Klubben var et eneste stort masturbasjonssen ter fullt av desperate typer på jakt etter et knull, hvor jentene regelrett satt og ventet på å bli sjekket opp, sa hun med ettertrykk.

Bjørn Zachrisson kommenterte at det vanligvis er kult for gutter å være aktive og at jenter flest er redde for å ta initiativ. Og Erik Vilum stilte det sentrale spørsmålet «Hva vil kvinnen?» og etterlyste større ansvarsfølelse hos jentene i sjekkesituasjonen.

- Jentene må bli mer aktive hvis de vil være subjekt og ikke bare objekt for sjekking og også generelt. De må kunne si til seg selv at «jeg vil ta ansvaret, nå er det jeg som vil noe».

minner om søknadsfristen til assistentjobbene: .

FREDAG 6. MARS.

Det virker som om jenter heller vil bli tatt enn å ta, hevdet han.

Siw bemerket a t jenter ofte var aktiv på en passiv måte: - Joda , de smiler til fyren, er interessert i hva han snakker om og alt det der. Selv har jeg oPlJlevd at en type har trukket seg unna fordi han har «hørt visse ting». Hvilke Ting? Det får jeg aldri noe ski kkelig svar på.

Det er tydeligvis grenser for hvor aktive jenter har lov til å være før rykteflommen sprer seg_ Gutter er mye mer forsiktig overfor aktive jenter.

En av de som var dypt uenig i Toruns beskrivelse av miljøet i Klubben, var Cathrine Foss.

- Jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen. Man kan da godt gå i Klubben en helg uten å måtte gjemme seg i en krok for å slippe å bli utsatt for hasardiøs jakt av den typen, mente hun. Og la dessuten til at direkte sjekking på dansegulvet ikke var noe bedre om det var jenter som sto bak.

M er åpenhet øystein Selen var en ivrig bidragsyter til debatten, og bemerket at kommunikasjon her som ellers er et viktig nøkkelord .

- Kjønnsmarkedet lider under imperfekt informasjon. Vi må bli flinkere til å signalisere hva vi selv vil.

- Både Elsa Almås og Kristin Eriksen mente at jenter burde bli mer aktive, også i sengen.

- Mange forventer at gutta skal få ståpikk bare ved synet av dem, i stedet for å gjøre noe selv, hevdet Elsa Almås, og mente at folk bør være mer bevisst sin egen seksualitet.

- Sjekkemarkedet kan være både frustrerende og utfordrende, sa Kristin Eriksen og la til at større åpenhet og det å være ærlig mot seg selv e~ forutsetninger for et bedre forhold både til seg selv og til partneren.

- Man må lære å kunne takle de ulike spenninger som oppstår mellom mennesker - og ikke fornekte de som oppstår overfor personer av samme kjønn.

Siw fortalte at . hun hadde fått mange kommentarer til sine «kvalifikasjoner» for å stille opp i panelet, og kom inn på hemmelighetskremmeriet og nysgjerrigheten innenfor NHH-mi ljøet.

I sin inledning karakteriserte Terje Hartmann AIDS som <<noe av det tristeste som har hendt» spesielt for homofile. Men la også til at frykt for sykdommen kan få uante konsekvenser generelt for psyke og sosial omgang.

- Takket være AIDS har en idag fått større åpenhet om sex enn før, sa Elsa Almås - uten derved å anse AIDS kun som «en positiv utfordring.

- Når sykdommen ble kjent fryktet en at de homofile skulle gå en ny istid i møte . Dette har heldigvis ikke skjedd, ennå iallefall. I stedet viser det seg at eh har fått større akseptering og alminneliggjøring av homoseksualitet: Den fremstår mindre skremmende enn før.

Til og med aviser kan trykke helsides annonser som reklamerer med «Bruk kondom, også ved munnsex», la hun til.

- Situasjonen krever et bevisst og ansvarlig forhold til seksualitet som aldri før. AIDS har ikke bare konsekvenser for de spesielle risikogruppene, men også i miljøer hvor man skifter sexpartner ofte. Når man er tent på en ny partner og ellers er minst mottagelig for «fornuft», er smittefaren størst.

Studentenes representant i panelet mente likevel at sannsynligheten for en AIDS-epedemi på NHH var heller liten.

- Hvem skulle smitte oss') spurte Siw og brukte eliminasjonsmetoden.

- De homofile blir lett gjenkjent i miljøet og søker andre jaktmarker.

Hasj er det sterkeste stoff eventuelle narkomane i miljøet bruker. Horekunder? De antas å være ikkeeksisterende - men her er selvsagt muligheten tilstede for mørketall, innrømmet hun. Og fortsatte: - Man sjekker lite utenfor skolen.

NHH er en stor intern partnerbytteklubb. Vi holder oss til oss selv: en for alle, alle for en. Så hvis det nå mot formodning skulle bryte ut smitte, ja, da er vi temmelig ille ute!

Jon Erland Madsen henviste til statistikk som skulle tilsi 2 HIVsmittede personer ved NHH. '- En trenger ikke å bli nymoralist og vende tilbake til Viktoriatidens idealer av den grunn. En kommer langt med enkle forholdsregler, som for eksempel innstallering av alltomater for kondomer og ikke minst plasterpå toalettene. Jeg vil ikke oppfordre til avholdenhet med HIVvirus som argument. Fortsett som før men vær bevisst, var hans kommentar.

- Kanskje vil seksualiteten bli mer raffinert i tiden fremover, sa EIsa Almås, - med mer vekt på flørt og spenning enn akkurat det å hoppe til køys sammen. Og man skal ik.ke glemme at detflnnes alternativer når sex ikke passer: Det å danse, prate sammen:-eller å klatre iJjellet kan inneholde mange aspekter ved seksualitet.

i

~

l I 1

1

i

l.

I

Søtibat er tingen Det mener ihvertfall Predikantforeningen i Kristiansand. I en storstilt annonsekampanje går de ut med budskap av typen «avholdenhet er den beste vaksine» (mot AIDS, selvfølgelig) og «tilbake til romantikken». Helsedirektoratet vil på sin side få oss til å holde oss til en partner - Den Store Kjærligheten?

På et diskotek i Reykjavik ser de mer praktisk på tingene, muligens av frykt for sviktende markeder. Der blir det delt ut gratis kondomer til gjestene. Betjeningen selv går rundt med college-gensere med «Eg nota smokinn» i store bokstaver, dvs. «eg nyttar kondom». Noe for KKU? For ikke å snakke om vaktene på Exodus, Christian, Chagall, La Mirage ... Hva med å installere en kondomautomat i klubblokalene, diskret men lett tilgjengelig? Her er så absolutt en potensiell inntektskilde for NHHS. Vi overlater saken til Rådet.

En professor i biologi ved UiO (Nils Chr. Stenseth) foreslår tvangstesting og isolasjon, eventuelt å merke alle HIV-positive med et lite (anonymt) blått hjerte på lysken. En påfølgende opplysningskampanje om tiltaket skal deretter sikre at folk vet hva de skal se etter før de setter i gang. Ifølge samme professor. Det han glemmer er at dårlig belysning på sengekanten kan skape problemer i så måte. Vi Ser ikke annen råd enn at man får bevæpne seg med en kjekk og hendig liten lommelykt sammen med kondompakken - og utsette hverandres lyskepartier for saumfaring i fullt rampelys før det gis klarsignal til kyss, klapp og klem.

«Narkomane renser HIV-smittede sprøyter i butikkfrukt» ble det hevdet i «Søndag-søndag». A visen brakte intervju med betjeningen i en av Oslos kolonialforretninger som bemerket at «fruktsalget hadde gått noe ned i det siste» og en smittebærende sprøytenarkoman som «godt kunne tenke seg å gjøre noe slikt» - «for å få hevn», som han sa. Fra medisinsk hold ble det riktignok hevdet at viruset ikke overlever i umenneskelige og sure omgivelser som epler og appelsiner. Bananer blir ikke nevnt. For sikkerhets skyld bør en kanskje avstå helt fra denne frukten, og speide etter nålestikk i kassene på Kolstad før en går til innkjøp av noe som helst. Iallfall hvis en har munnsår. Holder man seg til juice, burde man være på den sikre siden.

SUOMI-BREV Finnene KAN fest - det må nødvendigvis bli en del av status etter å ha tilbragt en uke i finsk miljø.

Hanken og Ky, henholdsvis den svenske og den finske handels-høyskolen i Helsingfors, inviterte 2 personer fra NHHS til sine årsfester m.m. i tidsrommet 23.-25. og 27.-29. februar. Med sparekniven i bakhodet bestemte vi oss for å sende de samme to personer på begge tilstelningene, da disse to skolene har sine sete ganske så i nærheten av hverandre i Finlands hovedstad _ Vårt første møte med finske studenter, andre gjester og litt finsk champagne. ble en såkalt Polar Ploj på Hanken. Vi visste lite m.h.t. hva dette innebar på forhånd, men nå vet vi. Det er kort og godt «akebrett-kjøring» på store oppblåste traktordekk. Hemningsløst gøy når du bare er i den rette stemningen. «The child in you» får fritt spillerom - noe vi neppe tar skade aven gang sånn i ny ogne. Avandre arrangement i Hankens regi kan nevnes sauna-party, velkomstmiddag, årsfest og selvfølgelig sillisen (sildefrokost m/finsk design) på onsdag. Den blir et minne for livet for oss to som begge fikk vår debut som profesjonelle sangere MED tilhørere.

På torsdag tok KY over - den litt mer profesjonelt drevne studentforeningen med en særdeles stor pengepunkg. Selv om vi fikk oppleve lite m.h.t. den gode økonomien - de var langt fra like rause som sine svenske naboer - hadde også de et godt program.

Det ble i stor grad en reprise av Hankens tilstelninger, men i noe mer formelle former.

Dog blir ikke damenes tale like underholdende på finsk. Også KY's sillis blir et minne for livet, men da i negativ forstand. En total mangel på sillis-disiplin med en stor grad av rølpete førstekullister samlet i en gammel mursteinsbygning med sementgolv - lite morsomt.

«Och på sillis rullar man jo i 'halare» - ja, det skal være visst....

Og mens vi .. ...

Midt oppe i alt dette sammensuriet av happenings etc., møtte vi nødvendigvis andre

Og hvis man nå skulle vise seg å være smittet... Tenk deg. Den lille Sydenromansen viste seg å få uanede konsekvenser. Hva gjør du?

Sannsynligvcis ett av to: Holder kjeft og fortsetter ditt vanlige liv i påvente av at immunsystemet svikter og de ellers så uskyldige forkjølelsesbasillene tar rotta på deg - eller tar førtidspermisjon, basunerer det ut for all verden med den konsekvens at du blir et sosialt misfoster.

Du kunne like gjerne innrømmet at du var en psykopatisk morder.

Hvis du valgte det siste alternativet, kunne du utgi dagbok under en tittel som «Mitt liv med HIV», «Vi elendige», «Pesten Il», «Hva nå, lille smittebærer», «Tatt av AIDS», «The virus and I», Mens vi venter på Mork» eller lignende. En sikker bestseller - hvis da ikke altfor mange hadde fått den samme ideen før deg. «Going concern»strategien er kanskje å foretrekke for de fleste . Dersom du i motsetning til Predikantforeningen ikke mener at sølibat er noe for det, kan du fortsette ditt seksualliv i besk forvissning om at du kan smitte såpass mange at hele helsehungrige Norge blir tvunget til å gjøre noe drastisk for den økende andel AIDS-ofre. Det mest humane ville selvsagt være å gå i kloster.

Før det kommer så langt får en heller satse på kondom eller romantikk. De er kanskje ikke så dumme likevel, disse sørlendingene. Tenk å gjenoppdage gleden over å gå hånd i hånd langs Fjellveien, leie en sykkel sammen og sukke «O Cykkelstyre! O Kiærlighed!» - eller føle spenningen ved å stikke sine hoder under samme paraply.

Enslige sjeler kan skippe helgens diskotekrunde til fordel for sengekos med «Romantikk», «Hjerterevyen» og Barbra Cartlandromaner. En liten gyllen ring vil også få støre verdi når sexrevolusjons-pendelen svinger tilbake til Victoriatidens idealer.

AIDS er vår tids svar på svartedauen. Vi vet heldigvis mer enn middelalderfolket om hva som er årsaken til og hvordan man kan beskytte seg mot sykdommen. Men vi kan ikke bare late som at HIV-viruset og faren for smitte ikke eksisterer. Hva du velger å gjøre, er opp til deg selv - enten du nå er smittebærer eller potensiell sådan. Ellers sitter du en dag på en grønnmalt benk og mater duene, i håp om at Bomben faller før den stokastisk tidsinnstilte i din egen kropp når «the final countdown».

@A1Y\ VAREN 1987

studenter både fra inn- og utlandet. Vi fikk utvekslet en god del tanker og meninger både med tanke på studenterliv og studentforeningsarbeid .

Blant annet vakte det litt oppsikt, spesielt blant våre norske venner fra HA, at vi av holder forenings -og styremøter så,.lass ofte som vi gjør. Vi er sannsynligvis den høyskolen i Norge (og kanskje Norden) som har størst «daglig kontaktflate» i forhold til studentene forøvrig/studentforeningene. Om dette er en styrke eller en svakhet, får være et ubesvart spørsmål - men Styrets arbeide består for en stor del av «administrativt» arbeide med foreningen som det overordnete organ. På andre høyskoler har etter det vi erfarte, Styret litt frier~ tøyler - neppe bare positivt det heller. l tillegg er vi en av de få høyskolene med bare et halv-årig styreverv. Dette er en helt klar svakhet, men hvilke konkrete forandringer kan foretaes - og vil disse kunne fungere i praksis? «Bør «Dacapo» bli en realitet?

KY ønsket et møte med gjestende styremedlemmer/studentforeningsfolk for å disku tere utvekslingsmuligheter mellom de økonomiske høyskolene. Vi visste ikke om dette møtet på forhånd, så vi hadde lite bakgrunnsmateriale for en konstruktiv samtale. Vi snakket imidlertid litt fram og tilbake, og KY viste stor interesse for utveksling. Språkforskjeller og muligheter for godkjenning/innpassing av kurs er imidlertid to tungtveiende faktorer som gjør det litt mer vanskelig enn ønsket.

Dog har KY nå et master-studium gående, hvor mulighetene er gode også for norske studenter. Jenta sop.1 innkvarterte oss hele uka. kommer forresten sammen med en an· nen student fra KY hit til Bergen som utvekslings-student til høsten. Så mulighetene er der.

Vi takker henne og alle andre finske studenterforet særdeles hyggelig møte med Helsinki og finsk gjestfrihet, og håper vi kan dra dit som privatpersoner en gang i framtiden - men da med et litt mindre «stressende» program.

Under 30 timers søvn på 7 døgn er heller lite ....

Et lite eventyr:

De duggfriske druene og de inntørkede rosinene Det var en gang mange duggfriske, nyvaskede druer. Rene og med skjørt skinn kom de til verden mens resten av slekten jublet - nye druer med alle utfordringer og egenskaper i seg var født!

Nå hadde detseg slik at druene vokste opp under ulike kår. Noen av dem fikk en blålig farge etterhvert - riktignok med et par rødlige skjønnhetspletter -'- andre ble grønne og gjennomsiktige, mens atter andre fikk et farlig fiolettaktig utseende som ofte endte med svartedøden.

Drueklaser av samme familie holdt oppe de årelange tradisjonene som rådet i deres gren, og det var derfor svært vanlig at druefamiliene valgte samme yrke. Det hendte likevel at en og annen «outsider» så og si hoppet av lasset, men disse klarte seg alltid dårlig. Fordi de hadde øydelagt slektens gode rykte, ble de sett ned på og tråkket på - slike råtne sjeler kunne man absolutt ikke akseptere!

De bløteste druene ble ofre for «den sterkestes rett», de ble rett og slett glemt - eller i beste fall satt til side. Sure druer med flekker endte som regel i «midt-på-treet»-yrker - kall der servicenæringer om du vil - det var disse druene som holdt seg best. Elitedruene med glatt skinn og saftig kjøtt fikk kremutdanningene og de beste jobbene. De

var som regel svært søte og seilte derfor i medvind - det var da også disse som fikk den ære av å bli omdannet til rosiner. Naturlig nok, kan en si, for de stakk alltid hodene fram når noe viktig dukket opp.

Elitedruene ble hvert år håndplukket, og det var da også bare noen få som fikk delta i rosinprosessen . Disse ble vurdert med kritisk blikk og ble etterhvert presset sammen så all saften gikk ut av dem . Da de kom til seg selv - de fleste gjorde det - fikk de fleste nærmest sjokk: De var ikke lenger kvalitetsdruer, men brune, inntørkede rosiner. Alle var like og de var attpåtil stuet sammen i en eske! De rosinene som lå på bunnen hadde det verst, ja noen var regelrett forbannet over at de for første gang i sitt liv ble trykket flate.

Det hører med til historien at noen rosiner tross alt klarte seg bra ved å synke hen i en slags likegyldighet - godta seg selv liksom! Best på kort sikt hadde likevel de rosinene som havnet i julegløgg'en det.

De hadde det iallfall hett en kveld eller så, selv om det pleide å bli kipt etter en stund!

Skjønt enige omen ting var alle rosinene, selv om de aldri i verden ville ha turt å si det høyt til hverandre: Det hadde vært koselig - av og til iallefall - å være en duggfrisk drue i~en!

sl

POESI

Det er din hUd Jeg fØler og tenker på Skogkledte åser hvor snøen er morken Under blek Vårsol .

Ikke en mann av Ord - men a v gjerning Ikke en mann av Jord - men a v flammer Ikke en mann a v Verden - men a v livet: lian vil Jeg ha!

.Jeg tenker på flekker 1 ~unkle perlemOrSfarger Skjelvende langS landskapets flater Jeg tenker en sYmfoni.

Det er din PUst Jeg hører.

BabYlonia

Grip dagen _ lev med sanser spent tIl bristepunktet. Ikke Vent tIl dagen griper deg Ta sjansen _ tro på det du gjør . i ØYeblikket. Ellers tør ingen ta sjansen på deg BrUk livet - vcer deg selv Og gi j av kjærlighet. Og aldri si at livgt brUker deg

«Du ligner, sa jentungen «på en stut.»

Dette Var for Vel tYve år siden.

«Du ligner», sa guttungen «på Skomaker Jensen.»

Dette Var for Vel tre uker siden.

l

Dagen SValnar. ..

Dagen svalnar mot kvallen ...

Drick varmen Ur min hand min hand ha, samma blOd ;om va"n Tag mm hand, tag min vita arm, tag mIna smala axlars langtan ...

Det VOre underligt ått kanna e? enda natt, en natt sOm de~na dItt tunga huvud mot mitt brast.

Il

Dere hadde rett.

Det er Sant at jeg ligner på nesten alt annet enn meg selv.

Visse kunster læres ikke OVer natten.

W.T.M.

,nu. kastade din karleks rada ros mItt vita skate _

feb '87

l

Hvis li vis du stormer gjennom livet Som en gal kamel skal jeg nok vite å gi deg en P<I PUkkelen · før jeg gjemmer meg i sanden ...

HVis du tirres Som en fyrrig tyr av kjærlighetens røde kappe skal jeg nok vite å ta deg ved hornene før du sarer meg og tramper meg mot bakken"" HVis du kommer Som en vind og er bare leken og nYSgjerrig skal jeg nok vite å finne ly før du gir opp og flyr videre i Verden"" Men hVis du kommer mot meg åpen og sårbar i din ytterste nakenhet skal jeg nok rive mitt forsvarsverk og gi deg min hUdløse lengsel .....

jag halJer fast i mina heta h'nder dm karleks rOda ros sOm viss snart" ,o du harskare med kalJa dgonnar , Jag den krona du r'cker mig, SOm boJer ned mitt hUVud mot mitt h " t

ta~:mot

lIJ

Jar a...

Jag Såg min herre fdr fOrsta gången i dag, darrande kande Jag genast ig hO en nom kiinner jag ren hans tunga hand P<I I'tta arm ar armltt khngande jungfruskratt, ", mm kvmnofnhet med hOgburet hUVUd?

~U

~in

Nu anner jag cen hans fata grepp om' min sk.lvande krOPP,nu hor Jag Verk/igheten, harda klang

mot mIna skora, skora drammar.

IV Du sakte en blomma och fann en frUkt. Du sakte en kiilla och fann ett ha v.

Du sakte en kvinna och fann en sjiil _ du ar bes viken.

Stemningsrapport fra næringslivet 10 dager før symposiet pA TELEFO NEN:

THE SCANDINAVIAN MANAGEMENT SYMPOSIUM

Wienerbrød og høyspentledninger Symposiet er ikke bare fore drag og diskusjoner om økonomi og strategi, det er også de tusen vis av detaljer som må «ordnes og fikses » både før og under arrangementet. En del av dette kan kanskje sammenlignes med hu sarbeid - de færreste legger merke til det til vanlig, men alle ville merket det der som det ikke var bli tt gj ort!

Hovedprogram met fo r Næri ngslivssymposiet · ble satt o pp av arrangementskomiteen i fe llesskap, det siste halvåret har man mer fordelt arbeidsoppgavene. Hovedansvarlig for den praktiske gjen no mfø ringen er Hege Bømark, selvsagt med god hjelp a v assistente ne fo r catering og teknikk - T rond Moe og Rune Ka rlse n .

Som vanlig her på skolen er det

".

) .~

..;~- .~i..

~,~s ·U~ ~1··;t;~~,t:t! ~

'$

re to resepsjoner, en ved hovedinngangen og en på sjekkeben ken. At studentene sendes ned i kjelleren for å registreres må ikke ses på som noen «rangordning» - dette er kun av praktiske hen syn . (ikke så lett å forklare tilrei sende hvor «sjekkebenken » er!)

Fellesforedragene kommer til å ho ldes i Aulaen og i a ud. A, mens de pa ra llelle seriene fo rdeles over de and re a udi toriene.

«Kommu nikasjonsse n teret» vil utstyres med en del te lefoner og mens NUsk ri vemaskiner. romme t blir «konsentrasjonsrom» for foredragsholderne.

Den eksterne profileringen av skolen/vil bli tatt e·k stra godt vare på under symposiet - foruten rundt 25 jo uflla liste r fra diverse tidskrifter og aviser , kommer NRK med to medarbeidere. De

romforholdene som volder mest bry. Det er jo betydelig lettere å reservere plass på hotell Norge og SAS enn på NHH. Men etter litt om og men har man bare møtt velvilje både hos administrasjon , vaktmester Borge og Erik i kantina , og som figuren viser kommer symposiet til å disponere a!le skolens lokaler d isse to dagen~. (Som en liten kuriositet ka n nevnes a t det enes te ro mmet ma n har hatt probleme r med er kantina i 9. etasje. Den lånes nemlig «av prinsipp» ikke ut før etler lunsj kl. 13) Dekoreringen av skolen cr overlatt til Toppe gartneri som etter eget utsagn skal gjøre «syke huskorridore ne om til konferanselokaler».

Noen forklaringer til o versiktskartet: Det kommer til å væ - .

I

•

,~

j. .

"

. '

.

I a lt kommer det 550 me nnesker fra 13 nasjoner h it til Symposiet. Ma n har endt o pp med totalt 150 meda rbeidere, etter en av veining mellom det at flest m ulig ska l kun ne de lta samt id ig som de helst også ska l ha plass til å bevege seg. Spsielt aud. A byr på plassbegrensninger - . her vil det bli satt inn 60 ekst ra støl/tr (og kanskje noen kunne tenke seg å sitte på golvet?) Siste del av paneldebattene mandag og tirsdag vil ogsa bli video-overført ti'l aud.

B.

f

~ -l

r~'

:.!,'

vil ha direkte sending til det økonomiske P2-magasinet «Rapport » på mandag, og også gjøre andre opptak herifra. log med de forholdsvi s ma nge svenske delta kerne vil det også komme representanter fra tidskrifter og radio i Sve rige .

,

~

..

~

I I

li , elg:

lorcJrag~ho J Jc r e-­

TELUONE R OG

': . l'tg :

Spoll~ o rcr

SKR IVEMAS KIN ER ~IO T E RO~ I

~--'-o,A--JJ-, UN DE RET G. ( LUN SJ

MM

J

~.

I

I' RI',SSI, RO~I --:

,--

NRK

-~

AUL A

Nyheter·fra Næring;livssymposiet? . ' -«European Roundtable of Industrialists» er en ' samling av 27 industriledere fra bele Europa. Blant disse finner en ledere for FIAT, Philips, Nokia , Norsk Hydro, Thyssen AG og MATRA. Industrilederne møtes 2-3 ganger gjennom året.

Arbeidet er vesentlig knyttet til problemstillinger innen europeisk industristruktur.

I en tid der politikere har vanskeligheter med å få tatt beslutninger er resultatet av E R I's artleid viktige styringsim pulser til po,ijtikerne. !' ~n 20. mars 1987 vii EIU ol-

sitt arbeid .. ldeene fra disse vil bli presentert på en pressekonferanse som, ERl har tillyst mandag 16. mars kl. 14.00 i 9 etasje på NHH. Kaneyoshi Kusunoki som er en av Toyotas 7 toppledere vil også holde en pressekonferanse tirsdag 12. mars kl. 11.30.

Toyota er en av verdens 3 store bilprodusenter. Det kan bli meget interessant å se hva pressen vil få ut aven slik sak.

Stikkord som produksjonssystemer, bedriftskultur, handelskrill og proteksjonisme kan alle ~Ø'Jfl\Cn iUustrere noen av. vei-

~ :} rwe r~J:1.fQrt" i_,'- .. "Vl1~ k. . . . . .

-q ' . '

a

vinkles: ' .

Radioens program og program 2 vil begge ha direkte sen dinger fra NHH mandag 16. mars. Program 2 sender Rapport kl. 13 .30-14.00 mens program I sender økonomisk kvarter 18.15-18.30.

Mange a viser og tidsskrift kommer til Bergen for å følge Næringslivssymposiet.

Et svensk tidsskrift som heter LEDA R SKAP ser ut ti l å glede seg ekstra mye til å kom me til Bergen . Vi hadde ikke våget å skrive en slik skry~rtikk;el. Men det er gøy når andJ~ p.r ~t. ~t i.n8r~f vi _tRE . .. '., .

-". -....

•

Direktør Tor Christian Mathiesen, Det Norske Veritas Dette er første gang jeg deltar på symposiet, men jeg har hørt svært positive uttalelser om tidligere symposier. En av hovedgrunnene til at jeg ønsker å delta er at jeg mener symposiet tar opp svært relevante problemstilinger for bedrifter som opererer under internasjonale rammebetingelser. Samtidig håper jeg å få nye impulser gjennom foredragene og også via personlige kontakter. Det er interessant å høre hva andre mener/har å si om disse temaene. Økonomidirektør Odd Tøndal, HSD Symposiet er et arrangement jeg sm en interessert næringsli vsmann ser fram til med stor in teresse og høye forventninger.

Dere har funnet en inte ressert vinkling på temaene og har også tru kket til dere ressurspersoner som gjør a t dette er blitt et meget att raktivt arrangement.

Til tr()ss for et meget tett program her hos oss er symposiet en sak jeg prioriterer høyt.

.Administrerende direktør Bertil , , Andersqn. Voili(; Norge AlS , l forbindelse ni,ed s ympClsiet . har j~g et stort problem og det Mennesket lever ikke av brød· er de, parallelle foredragss~riene alene - iblant må man la dem - det er vanskelig å velge melspise kaker. Catering har anslått behovet for skil lingsboller og lom dem, jeg kunne tenke meg wienerbrød t il rundt 1400 stk ., i å gå på alle. Både fored ragsholtillegg regner man med at de t går derne og temaene på foredrage' med 3000 snitter. Den ene dage n ne er «mycket bra», spesielt innvil det bl i stående lunsj i kjelleledningen mandag og seriene ren , nOen husker kanskje dette om «Scandinavia as home bafra jubileet i høst. Litt av hensikse» og «Revitalizing». Ledersten med dette er å lette mulighekap er også et tema jeg er svært tene for kontakt mellom deltaopptatt av. Dette virker som et kerne. Faktisk noe av det eneste kvalitetsarrangement, jeg gleder man klaget på etter siste symposi meg virkelig til å komme til um var at man hadde savnet kon Bergen. takten med studentene. (så det er lov å snakke med bedriftslederne Administrerende direktør Kje/!

- det skulle ikke være nødvenOppedal, Trallfa Robot AlS. dig å bli mistenkt for å ville skaffe Som leder for TralIfa Robot seg somme rjobb) .

A/S, en internasjonal og høy te~ ; nologisk orientert bedrift ser I tillegg til at foredragsholderjeg fram til både foredrag og ne hentes med privatbiler (selvden erfaringsutveksling som sagt Volvoer!) vil det bli satt ~pp kan bli formidlet i et fora av erbusser fra Flesland i forbindelse farne bedriftsledere og kapasiteme hovedrutene. I det hele tatt ter innen internasjonal har man satset Ril en mest mulig virksomhet. profesjonell gjennOlnføring det er jo konktlffanse'også innen symposiearrrangering nå for tiDaglig leder Arvid Sten Kåsa, den. Uten ·at man derfor trenger Norges Eksportskole miste det litt mer avslappede og Dette synes jeg er et flott tiluformelle preget. Og Hege un tak , spesielt er det gøy at det er derstreker; dersom noen har studenter som er kreative nok spørsmål er det bare å komme til å få i stand et slikt arrangeinnom symposierommet. Det er ment. Det som interesserer meg ikke bare 16. og 17. mars man mest er temaet internasjonale har informasjonstjeneste! muligheter framover, og jeg ser fram til å høre hva internasjoAvslutningsvis, selv om man nale kapasiteter vil ta opp av har sikret seg mot strømbrudd er ideer og problemstillinger. Ellers det ka nskje ikke nødvendig å gå ser j ~g fram til den uformelle så dypt inn på drømmet ydning disk~jon som vil foregå i tillegg for å skjønoo hvorfor Heges stotil f<tedf~ . re ~æritt (Of tiden er tåke på ~ .. '

<

>.',

,~

I~UIlBUIWS

TIDSI I ISTOR I p, Vi har gransket den nære fortid, dvs. lest Bulle fra våren 83.

Verdens første Næringslivssymposium på NHH ble den gangen arranert. Grunderne, med Asbjørn Reinkind i spissen, fikk ideen fra St. Gallen og satte i gang. Og vellykket var det selv om deltagelsen fra næringslivet var noe tynn dengang. Her følger noen symposieinntrykk fra pionersymposiet: Arbeidet « l fo rhold til de opprinnelige planene er det hele blitt et gigantprosjekt. De t ha r ba re vokst i omfa ng dag fo r dag, jeg holdt på å si «a v seg selv».

Vi var i ko nta kt med krefter i Høyblokka, snakket med krefter fra næ ringslivet og luftet på den måten de spirende planene med «diverse topper». Tips om allverden som ha r med a rrangementet plukket vi opp, ideer til temaer ble oss se rvert og vi siktet oss inn på potensielle «læ rekrefter» (d eg ble sa tt rela ti vt godt inn i hvordan det hele fungerte på det tid ligere nevnte symposiet i St. Ga llen dajeg var der nede og fikk i tillegg mye stoff hjem . Det skal ikke legges under en stol at vi har hatt mye nytte av dette under forberede lse ne.

Li tt av sponsingen ble også «ordnet» der nede, direktører .er lett å overtale nå r de er på kon ferane i utlandet.

Og vi ka n ikke få fullrost Arn ljot Strømme-Svendsen for den hjelp han h a r ytet oss her hjemme. Vi har nærmest vært bosatt å kontoret hans de siste månedene.»

«Det eneste sted vi har fått lunken mottagelse, er i Høyblokka. Der var man hele tiden skeptisk til ideen, og deltagelsen derfra ser også ut til å bli lav».

Asbjørn Reinkind og Finn " , Kinserdal.

Synspu.n kt Det er viktig å gjøre seg kjent i landskapet fra tid til annen , og denne enorme eksponerigen som vil finne ,sted vil helt sikkert føre skolen inn i offentlighetens søkelys. Dette er positivt, om verdenen blir oppmerksomme på oss.

På lengre sikt må vi likevel bygge oppnder med mer vitenskapelige utspill som kan bidra til å tjene samfunnet. Vår faglige kvalitet er tross alt den basis vi må bygge på, selv om det trengs å bli «slått på tromme» en gang i blant.

Tidligere rektor, nå professor Gerhard StolU Som kjent er det ikke bare på NHH man arrangerer symposium - vi fikk ideen fra studentene i St. Gallen, senere har også Handelsakademiet i Oslo kommet til. «Oslo Marketing Symposi um» (OMS) arrangeres 4. og 5. mars med tema «Turnaround Operasjon Lønnsomhet». Man mener det er behov for en endring av norsk industriliv, der man satser sterkest på bransjer som a llerede er inne i modningsog metningsfasen. Turnaround er dermed strategien for å snu denne utviklingen. (eksempelvis - «Turnaround reddet Ch rysler! ») Hovedtalere er Kathryn H arrigan og John Whitney, begge fra Colombia University , New York. Totalt blir det 42 fore-

Slapp holdning i høyblokka Skal imid lertid Næ ringslivssymposiet bli et begrep innen næringslivskretser, er \'i fullstendig a vhengig av en langt mer aktiv og helhjertet støtte enn den passivt, lunkne holdning arrangemnet~ komiteen har møtt fra skolens lærerkrefter til nå.

Før jeg fortsetter min kritikk vil jeg unnta de tross alt få som virkelig ser verdien a v at NHH markerer seg på en slik må te, og som legger et stort arbeid ned både i foredrag og forberedelse.

Noe a v hovedideen bak Næ ringsli vssymposiet er å lage et forum der de fremste teoreti ke re og pra kt ike re møtes for å ta viktige steg fremover i den økonom iske debatten. Bla n t Høyskolens lærerkrefter finner man landets største ressurser nå r det gjelder viten om Norges økonomiske for· hold . Denne ressursen er idag for lite utnyttet.

Næringslivssymposiet burde være et forum der skolens lærerkrefter benyttes. Samtidig kan NHH vise sin anvendt faglige styrke på en mye mindre tilfeldig måte enn det som skjer idag. For oss er det og et poeng å trekke dyktige NHH teQretikere frem i lyset. .

Hva har så skjedd; svært få fra høyblokka har meldt seg på Symposiet!

Finn Kinserdal

Investeringer l London studerte jeg varepriser og oppdaget jo ganske snart at disse beveget seg raskt opp og ned. Spesielt merket jeg meg gummi, og jeg gjorde noen småinvesteringer i denne varen med tanke på det fremtidige behov for gummihjul til alle bilene i USA. Gjennom en studiekamerat fikk jeg også anledning til å treffe John Mayard Keynes i mer private omgivelser. Denne mannen imponerte meg sterkt. Han haddeen fabelaktig evne til å få men nesker til å lytte, han nærmest trollbandt publikum.

Den samme kameraten var også tilfeldigvis gift med skipsreder

HA

Rugges datter, så gjennom ham , å gjøre med mottagelse av , utefikk jeg også innblikk i hval - nlandske studenter som kom til fangstnæringen . Hvalfangsen Stockholm. Alt dette bidro jo til var i denne tiden på vei inn i en at jeg brukte ekstra tid, og derhelt ny epoke med flytende koke- for ikke hadde de helt store plarier, og det var her jeg gjorde mi- ner fremover. ne første shippinginvestringker. .

Vi som satt i studentforeningeOg da var jeg i gang, med lånte ne styre, prøvde å få folk til å penger. Pengegriskheten ' tok slutte å gå så mye med dress og overhånd da jeg oppdaget at jeg slips, da det jo var mye behagelikunne bruke studiet mitt til å tje- gere å gå med «trøjoT»_ Og når ne penger. Magen ble ikke ube- vi begynte å gå med «trøjoT», så tinget mett a v de ti kronene pr _si- fulgte etterhvert mange andre de jeg fikk for å skrive i Statsøko- etter. nomisk Tidsskrift.

- Det er bra at man får Skipsreder Erling Dekke Næss i kunnskap om økonomi, men iritervju med Bulle. man må ikke ta det altfor alvorlig, men heller ta det som en god basis som man kan ha nytte av .

Studenter liv (deg tror at man lurer seg selv Man må også forsøke å ta del i hvis man tror at man kan lære ' det som hender rundt en , høre på seg bare gjennom bøkene. Du må andre mennesker og forske å re· passe på å skape en debatt om latere det til det man har lært på deg selv, passe på å ha det gøy , skolen. Interesser dere for men lære seg å kunne omgås menne- nesker, for det er bare mennesker sker. Du lærer ikke livet gjennom som leder utviklingen. Jo mer du hører på andre, jo mer du kan læbøkene.

En gang student, alltid student re deg, desto bedre. må man vel kunne si . Man tenk- SAS-sjef Jan Carlzon i intervju te jo ikke så mye på hva man med Bulle. skulle bli . Jeg jobbet mye i studentforeningen, jeg hadde ansva- Antrekk Vi har fått en del forespørsler ret for endel fester og store arrangement, og jeg hadde også endel angående hva man bør ha på seg.

Tumaround

dragsholdere fra inn- og utland , bl.a. kan nevnes at et av innslagene er «Swatch - a marketing phenomenon».

OMS er ment å skulle gi delta· kerne «praktisk nytteverdi».

Dette er søk t løst ved å la symposiets dag 2 deles opp i ulike seminarer og workshops.

Mens symposiet på NHH medfører 150 medarbeidere, klarer «Team-OMS '87» seg med 40 studenter. Dette skriver seg vel gjerne fra de ulike «rammebetin gelsene» man har hatt - når halvparten av OMS arrangeres

på SAS-hotellet trener man ikke så mange servitører. l alt har OMS plass til 450 deltakere (til en pris å 2500 kr) , og arrangørene har satset på en 40/60% fordeling mellom stu denter og næringslivsdeltakere.

På meldingsfristen var 25. febru ar, og da vi ringte HA den 26. hadde man ennå ikke helt oversikt over hvordan fordelingen ville bli i praksis. Men salg av billetter til studenter ville først skje når alle påmeldinger utenifra var innkommet: Rent økonomisk mente HA-studentene å ligge bra

an, selv om det ikke var helt klart hva break-even lå på.

OMS regner ikke seg selv som noen konkurrent til Næringslivssymposiet. Først og framst på grunn av de geografiske forhold - «vi ligger i Oslo og ikke i Bergen », men også ved at de to symposiene legges opp forskjellig mhp tema og må lsetning. Når studentene på BI neste å r begynner med sitt symposium vil ting selvsagt kunne endres, uten at man ser på dette som noen stor fare ennå.

I tillegg til egne studenter (og også en del fra NHH) kommer det representanter fra høyskolene i de a~e nor9iske landene til HA og «årets symposiebegivenhet» .

Vi anbefa ler at folk tar på seg klær - så får de variere a lt etter hva de ønsker seg av Symposiet.

Dersom f.eks . målet er å få jobb som gartner hos Erling Dekke Næss ville vel en Bermuda-shorts være egnet.. ..

Arr. kom.

Be~n

Nordens centrum

Bergen i Norge blir det nordiska niiringslivets huvudstad under några dagar , i mars. "Alla" kommer att vara dar. Bland besokarna fmns Refaat EI-Sayed och en av Toyotas hOgre chefer.

Niiringslivssymposiet i , Bergen arrangeras fOr tredjegången den 16: 17 mars. Studenterna VId HandelshOgskolan i Bergen stAr bakom.

I år har de lyckats samla en lång rad celebriteter från varldens alla hOrn. p G Gyllenhammar, Jan Carlzon, Edward Heath, Henry Mintzberg, Michael Ma.ccoby och Norges Ingvar Kamprad, 8uperentreprenoren Rolf Skår i .

Norsk Data, ar några av deltagama. Totalt medverkar ett 25-tal foretags ledare och experter under Bergendagarna.

Handelsstudenternas syfte med symposiet ar att forsoka belysa ledarrollen i fOretagen, strategiprocesser i fOretag, informationsteknologins utveckling och industrins utveckling i Europa. Detta skall goras utifrån ett skandinaviskt perspektiv.

Ett arrangemang av denna dignitet har knappast MIlits i Skandinavien tidigare. Se aven Kalendariet. "'

','

I8 . .

~u~BUImSI .

IN - STED NR. 1

•••••••••••••••••••••••••••••••••••

:f ; (,. i,( • \ ' \)

• • )~ ! •

- et utested med sjel

••

For et par år siden rullet cafebølgen inn over landet vårt. Som mer eller mindre kopier av hverandre dukket de karakteristiske, små cafeene opp over alt - noen av dem klarte seg bra, mens andre bukket under i den harde konkurransen. Cafe Opera, som ligger gunstig til inidt i Bergen sentrum, ble startet i april 1985, og er et av de stedene som bare blir mer og mer populært. LAUDABULLUS dro til cafeen en formiddag, og fikk en samtale med daglig leder - Anne Søyseth.

•• Trivelig atmosfære Denne formiddagen er det som vanlig mange mennesker på Cafe Opera. Et par Universitetsstudenter tar seg en halvliter mens de prater fag, tre damer diskuterer helgens begivenheter over en kaffekopp, mens en velkledd mann prøver å spise middag og lese avisen samtidig. Her finnes folk fra ulike miljøer og med forskjellige nasjonaliteter, samtlige glir naturlig inn i miljøet og ser ut til å trives. Vi bestiller en kaffe, og spør samtidig ekspeditøren · om det er mulig å få treffe i~ehaveren av cafeen. Like rpå blir vi vist opp i 2. ~ je, hvor vi finner en trav~ t opptatt Anne Søyseth.

E~ kvarters pause kan hun i~idletid tillate seg, og vi sIi:t henne hvordan Opera .startet, og hva som var .j~m bak prosjektet. ~un smiler litt og svarer: <~'fl er seks stykker som står

!,.,

•

bak cafeen, og i tillegg har vi ca. 30 ansatte. Vi har aldri hatt noen annen ideologi enn å lage et sted der folk kunne trives, og vi mente at vi kunne dekke et behov på dette området. Det er viktig at folk som kommer innom føler seg velkomne - at de liker det miljøet de møter».

••••••••••••••••••••••••••••••••••• mellom folk foran og bak disken!» Hun fortsetter: «Det er vanskelig å si h va som gjør at et sted går bedre enn et annet, men jeg vil igjen understreke dette med sjel og særegenhet. Ta for eksempel lille Holbergsstuen - de har stått i mot strømmen av konkurrenter fordi de har et eller annet som er spesielt for dem.»

Følger med i tiden «Motene skJfter stadig også i cafe-sammenheng man må hele tiden ta hensyn til hva publikum ønsker.»

Dette er et hovedpoeng for Anne Søyseth - å fange opp signaler slik at man stadig kan fornye og forbedre seg.

Hun mener likevel at det er viktig at man forsøker å skape ~i n egen sjel, det er nytte; . løst å kopiere andre uten samme utgangspunkt: «Nå har vi jo bare drevet Cafe Opera i knapt to år, men jeg

Anne Søyseth presiserer at Cafe Opera var en av de første Ber.gens-cafeene i sitt slag, og at dette helt klart har Anne Søyseth - daglig leder vært en stor fordel. Hun meav Cafe Opera. ner likevel at det er plass til mye innen cafe- og restautror vi har etablert oss som et rantbransjen, bare.man ikke ; kopierefhverandre treffsted·med vår egen atfullstendig . . mosfære. Selv om vi stadig forandrer oss, har vi vår stil som vi forsøker å beholde. Vi Mer enn bare cafe er vel kanskje det utestedet i Cafe Opera har en stor og Bergen som har minst skille variert meny, her kan man få

kjøpt alt fra kaker og baguetter til diverse middagsretter.

«Vi satser på å ha et godt og billig kjøkken, og lager mye selv. I tillegg til maten, kan man selvsagt også få kjøpt drikkevarer av ymse slag.»

Anne Søyseth ber oss få fram at Opera er mer enn bare en cafe: «Vi synes det er viktig at det skjer noe, derfor har vi et ekstra tilbud to ganger i uka - nemlig diktles-, ning og levende musikk. Dette har vist seg å være svært populært, og er en fin avveksling til musikken vi spiller til vanlig».

Anne Søyseth ser på klokka, OK vi tar hintet om at tiden 'vår er ute. «Husk å sende meg en kopi av intervjuet!», avslutter hun, og haster videre mot dagens gjøremål.

-" ',

Klar tale fra Alphonso Samoru (midten): «I go to Opera because of all the nice people!»

,

~ ':t

UT ,1986

INN

UT

INN

UT

INN

f9~'7

aerobics

yoga

Dagbladet '

The Observer

New York

Tokyo

ordet trendy .

ordet vanlig "

entreprenører

Rolex

klassiske klokker

r~

jf k~~ ., ".:-

Cafe Opera - treffsted for mange.

. politikere

vanlig fil

drosj,efil

bifil

hetTofil

Nike

Reebok

stresskoffert

dokumentmappe

bil

buss

cordfløyel

jeans

bladet Kampanje

Dagens næringsliv

sort skinn

krokodille

å betale selv

leve på andre

Børsen

sikre investeringer

pastell

mahogny

firmabil

egenbil

Arbeiderpartiet

Høyre

duffelcoat

lodenjakker

vitser

dype samtaler

København

Oslo

hylster

tyllskjørt

AIDS

sex

Fritid

Jobb

pasta

sushi

disko

jazzklubber

nippel&nappel

rene linjer

cappucino

grønn te

norsk mat

Puls

Beat

~,

' fransk mat

'.

What they don't teach you at Harvard - er en god tittel på en bok som skal selge. Mannen bak bo· ken er Mark McGormac, en av idrett· kombinert med sponsever· denes store helter. Han har skaf. fet Bjørn Borg noen små kvarta· ler i Monaco og er kjent som en tryllekunstner som skaper lykke· lige og stein rike mennesker.

Bare dette er nok for at enh ver lit t skeptisk pe rson hever øyen· brynene og stempler boken som tendensiøs. Det er den også. Det er en bok om å drive en bedrift skrevet aven jurist. Likevel er den god . Den handler om menne· sker, ikke tall. Det er nøkkelen til å klare seg i en bedrift. Språket er omtrent på høyde med hva du vil vente fra en sørstats·cowboy med snus i kjeften . Brautende og selvsikkert og alle personlige me· ninger blir plutselig objektive.

Det er farlig . Boken handler stort sett om hvilke metoder han har brukt for å oppnå den status han har i dag, men disse kan selvsagt ikke regnes som universalmeto· der som vil virke for alle.

En av kvalitetene i boken er selvfølgelig at den er skrevet av en ikke·økonom som vet hvor· dan et firma skal ledes. Han er frigjort fra statiske modeller fra lærebøker og får med improvisa· sjonens aspekter og lærer «the hard way». l denne prosessen kommer man over småting som ikke blir levnet oppmerksomhet av en·faglige og ·dimensjonerte modeller ikke inkl ude rer.

Boken ha ndler også om men· neskelige forhold , på flere pla n.

Han gå r inn på hvor viktig det er å tenke langsiktig for å utvikle et vennskap. McGormac er kan· skje den flinkeste forhandler i verden, og han har brutt vei for nytenkning på mange områder.

Firmaet hans har blitt brukt som case på Harvard, og han er en· hyppig gjesteforeleser der. Helt sikkert er det at han har gjort det bra, han kan mye og har mye å fortelle . Boken ville ikke passe inn i noe spesielt fag, det er mer en sammensying av det vi lærer på NHH . En praktisk bok , skre· vet for teoretiske skoler. Indirek·

te lyskesparker han skolesyste· met og over-intellektualisme hele tiden . Han fo'rteller bl.a. denne anekdoten: to venner som ikke hadde sett hverandre på 10 år møttes tilfeldig i en park. De tok en middag på en restaurant og fortalte hverandre hva de hadde gjort de siste årene. Den ene hadde studert i seks år og hele tiden fått toppkarakterer. I næringslivet hadde ha n imidlertid stagnert og ha n sa tt nå på et ko ntor og sjekket regnskap for middels lønn . Den andre dreven bedrift og var blitt mangemillionær.

Han hadde ikke vært særlig flink i klassen og hadde ikke studert.

Førstnevnte var misunnelig og lurte på hvordan den andre hadde klart dette. Han varte da : Jeg har dette pussige produktet som jeg lager for 5 dollar og selger for 15 dollar. Det er utrolig hvor mye overskudd det kan bli av 20% dekningsbidrag.

Dersom du er lei av kjedelige lærebøker, eller enda viktigere har lyst til å utvikle deg selv, les boken.

NHH .ikke bare tilskuere NHH har mange dyktige kunstnere, vel og merke ikke de PR-kåte som opptrer ved alle anledninge r. En av de få proffe er Svein-Arne Person på a ndre kull.

Han spiller keyboard i Haugesunds-bandet Set for Sunset som tok av da de flyttet til hver sin kant av landet. De har holdt på et par å r og lå tene be-

Svein-Arne poserer for nysgjerrig fotograf.

Handelsgruppen inviterer med dette til:

Innføringskurs i m3rkedsrettens hovedprinsipper Foredragsholder ar adm. dir. Oyvind Ursin Kavåg ved Næringslivets Servicekontor for markedsrett. Sentrale begreper i fremstillingen er Urimelighetsbegrepet Hva er «villedende» Utenforliggende forhold Tilgift Konkurransellotteri Teorien vil bli fyldig belyst gjennom eksempler fra forbrukerombudets og markedsrådets praksis.

STED: Seminarrom a i Paviljongen TID: Tirsdag 10.mars k1.l9.15 Arrangementet støttes økonomisk av Markedsøkonomisk institutt.

gynner å sitte. Likevel var de små nervøse i timene fora n konserten. Vokalisten tripper og solbrillene er på. Han smiler og sier «Hadde eg hatt ei uka te' så hadde eg konna teksta ne be 're, men det har eg ikkje. Me får spela høgt.» .

«Men du har fJærre spillejobbar» kommer det fra den medbrakte manager og nærradio-guruen vea enden a v bordet.

Under lydsjekken var de litt misfornøyde med lyden i anlegget som var satt opp på scenen, det var spesielt dårlig lyd i den ene monitoren .. «Musikk er livet», me n kritikken blant publi· kum ha r vært blandet. Det er i og for seg helt naturlig, bare sammenlign anmeldelser av den samme kino-filmen i VG og Dagbladet. De sitter og slapper a v, ta r en øl, små pra te r litt, gjør seg klare .

Og så er det på !

Blues kommer fra Sørstatene, her ved Lowell Fulson_

Uken etler uken tidspresset. Alt skal bookes inn måneder i forveien. (Når vi snakker om booking, tenker intervjueren på den nesten skandaløst dårlige koordineringen av booking, og de til dels vanvittig dårlige avtalene som ble inngått. De brukte rundt 500 000 på en ti dager, mens vi brukte rundt halvparten på tre uker. Jeg unngår imidlertid å nevne det, for han vet det fra før av og gjort er gjort, og han har spandert røyk ogdrikkevarer så det er ingen grunn til å få han i dårlig humør. , Vi fortsetter å: prate om de enkelte arra ngementene og han legger ut om alle problemene som skjedde før Can-Can konserten, t for så å rose McLaughlinT irsdagen var en skandale, det konserten opp i skyene. gikk rett til helvete. PR Tilbake til framtiden ender vi seksjonen feilet fullstendig . Det tilslutt, og han sier at det blir var kanskje der vi gjorde den då r- nødt til å slanke arrangementene ligste jobben . Vi kla rte ikke helt å midt i uken , ikke kjø re mer enn et få a lle studentene til å komme. band. Dessverre blir de også nød t Intervjueren sier seg enig og ten- til å kutte ned på kultur-kveldker på mangelen på skikkelig pro- ene. Han roser revyen og nevner gram og informasjon. Vi var og· at den fikk god kritikk i BA og så uheldige med sponsingen, til- BT. Snakker om den vanskelige føyer han . Vi var så opptatt i sty- balansegangen når kontroverret med å gjøre vår egen funksjon sielle emner som Aids, atomkraft at ingen tenkte på hva de andre og politivold skal tas opp. Intergjorde. Så kom en blåmandag og vjueren er litt skeptisk til hvor vi ble nødt til å sette inn alt vi bra de fikk til dette. Men han hadde på tampen. Det ble for dår- fortsetter og sier at det er vanskelig tid og vi fikk ikke inn mer enn lig å ikke gjøre det for banalt og 5-10 000 kroner. at de tross alt landet på bei na. Jeg Nå når uken er over, skal vi nikker og gir han rett. Det var instarte plan leggingen av neste uke gen typisk studentrevy. (Jeg er med en gang. A v de syv i styret uenig.) Ikke det vanlige dillet med blir noen igjen i et midlertidig sty- Gro og Kåre osv. O k. Han e r slire som ska l jobbe fra m til det blir ten, ha r jobbet døgne t rundt i valgt et nytt styre rundt juletider. lang tid, det skal bli deilig å bli Det er kanskje det. vanskeligste, ferdig .

Det gikk litt opp og ned med Uke 87. Vi tok en prat med ukelederen og med hans rullings og gratis drikke var alt klart for et særdeles hyggelig intervju. Etter forrige ukes utblåsn ing var alle stygge tanker om Universitetets uke ute av hodet og vi kunne trekke linjene for fremtiden.

- Det var kjipt at det kom så få, sier han. Vi var kanskje litt for ambisiøse når det gjaldt etterarrangementer med flere band på en kveld . Det ble rett og slett formye på en gang. Det tristeste er at kulturarrangementene ' har gått så då rlig. Vi har hatt 'et bredt · tilbud, men publikum har uteblitt.

Kathrin Rudie Harrigan (professor v/Colombia University) skal holde en gjesteforelesning i strategi på M6, fredag 6.mars kl. 10.15.

Bedrifts· presentasjon UNI Forsikring vil ha bedriftspresentasjon onsdag 11/3 kl. 19.00 i Aud. B. Påmelding inenn mandag 9/3.

Det vil etterpå være bevertning i klubben.

Vel møtt!

Stilblanding og riff fra

Hauge~und - bandet

Set for Sunset.

STUD. NHH -

KLISSEN OG SLEIP

Studentnattkro atter en gang Under vårens tredje Studentnattkro 7. mars gjester LAVA og ALFONW BAND Handelshøyskolen. Det skulle dermed være duket for en ny suksess.

LAVA Etter bandets debut for vel ti år siden, har det bare gått fremover. Gode Oslomusikere. deriblant «Manglerud-mafia'n» - Rolf Graf og Marius Muller - kom tidlig med_ En del utskiftninger var det i begynnelsen av LA VAs historie, men etter «gamle»-vokalist Marius Muller ga seg i 82 og Egil Eldøen tok over, har ban dets sammensetning vært uforandret. Foruten han består bandet idag av Rolf Graf, Svein Dag Hauge, Per Hillestad, Per Kolstad, Sigurd Køhn og Geir Langslet.

De fleste i bandet har musikkutdannelse_ Resultatet har blitt et

jevnt band hvor de fleste komponerer, skriver tekster, produserer og arrangerer - Hele bandet drar lasset sammen _ Deres kunnskaper og ferdigheter setter mange andre norske musikere pris på - de bruker LA VA-medlemmene som studiomusikere og produsenter. Bandets dyktighet begynner også etterhvert å bli internasjonalt kjent takket være Mama-LA VA Randy Crawford _På to Europa-turneer har LA VA backet henne, og i april reiser Randy Crawford og Lava på Australiaturne_

Alfonzo Band Dette Bergensbandet sku lle det være unødvendig å presentere for publikummet på NHH_ Alfonzo Band har jevnlig gjestet NHH de siste 6-7 årene_ Det er nå ett ar siden sist Big T og Alfonzo Band spi lte i

STOCK~HOLM SCHOOL OF ECONOMIcS

Institute of International Business Handelshøgskolan i Stockholm, eller «Handels» som studentene kaller skolen sin. ble med støtte fra private

forretningsmenn grunnlagt i 1909.

Skolen er fremdeles privateiet og er forøvrig den eneste gjenværende pri-

Kjøttkverna Om ikke annet vet ihvertfall folk som har vokst opp på landet at kuer slett ikke er like. De er faktisk like ulike som oss mennesker når en lærer dem å kjenne.

Men hva når kua etter å ha møtt sin forutbestemte (predestinerte er et alternativt fremmedord for dem som digger sånnel skjebne blir kjørt gjen nom kjøttkverna og blir deig, eller «kvernet storfekjøtt» som det heter?

Ja. da er det ikke mange som ser forskjell på den og andre kuer lenger.

Av og til har jeg en skrekkvisjon av denne skolen som en gigantisk kjøttkvern . Kjøttet har kanskje blitt partert litt på forhånd , men ut kommer det definitivt som en eneste seig, homogen masse, klissen og sleip.

Utvikling vil noen kalle det, andre kanskje modning eller tilpassning til samfunnets forventhinger og krav.

Men alt det der er noe forbanna drittpreik hvis en"mister seg sjøl på veien.

Vi er født som individualister, og ingen skal komme og fortelle meg at vi ikke trives best når vi lever som individualister også. Det er forresten en gigantisk misforståelse at det å være individualist utelukker muligheten for det å kunne s.amarbeide og å kunne sette pris på et fellesskap _Tvert imot, når vi tør å ta med oss vårt individuelle jeg inn i et miljø, vil vi oppleve at vi både vil kunne gi og få mer.

Skolemesterskap SQUASH Søndag IS_mars kl. 12_00 i Bergen Squash Senter.

(Klokkeslett avh _av ant deltagere) _ Påmelding på IVtavla innen mandag 9. mars kL 16_00_ Startkontingent = medlemskap i NHH!.

Idrettsutvalget SISU

Vel, dette høres både vent og fagert ut, men glemmer jeg ikke et viktig moment?

Jo, selvfølgelig. Hvis en har ambisjoner om på en eller annen måte å være med på å styre utviklinga, f.eks. på denne skolen, bør en kanskje tenke mer på å være pragmatisk politiker enn en individualist som tenker egne tanker og har egne meninger. meninger som av og til går tvert imot meningene til dem som (be)stemmer.

Er det ikke på tide med en holdningsendring? Er det ikke på tide å kvitte seg med en del inngrodd båstenkning og å sette mer pris på individualisme?

For vi er ikke så jævli like som det vi prøver å gi inntrykk av . Jeg tror f.eks . at en del av de folka som regnes som «blå», konservative eller Høyresympatisører her på skolen umulig kan ha særlig tro på det private initiativ. Hadde de hatt det, ville de ikke ha vært «ulver i fåreklær», men helt andre dyr. Sånn som jeg ser det, er NHH-mentaliteten: «Blå + f +, bra, et snev av grønt, vel - OK, men norsk rødt fe? En radikal tosk, nei, fy og fy, folk med sånne tilbøyeligheter bør holde seg der de hører hjemme, dvs. sammen med de andre «ullteppene» nede på Høyden_ Men DET blir rett og slett FOR snevert, uten folk med avvikende meninger går verden helt i stå. Og svært få, om no-' en, er bare «røde», akkurat som svært få , om noen, er bare «blå» (men alle har vi sukker på).

Saklig meningsforskjell er inspirerende. Enighet som ikke er reell bare frustrerende . Men tør vi å kalle oss hva vi vil? Nei, akkurat som kveg blir vi fort bumerka, og det er veldig, veldig, veldig synd og stor, stor, stor skam. Har jeg rett eller er jeg helt ute på jordet?

Har noen lyst til å raute igjen?

Med hilsen Lars Sveen (l stk. frivillig bu merka norsk rødt fe) P.S. Møø!

~UIlBUIl'SI

Ruhrgasstipend! .

Campus_ Lørdag er denne spillkåte gjengen tilbake for å glede oss med sin fengende bluesrock _ KL 20_00 på lørdag braker det løs_ Møt opp - dette blir stort Det vil bli forsalg torsdag og fredag så lenge bil lettene holder - kl. 11.30-12.30 i kantina på Merino og kl. IS.3016.30 i kantina på skolen. vate undervisningsinstitusjon i Sverige.

I 1975 ble Institute of International Business (IIB) opprettet. Undervisningen instituttet tilbyr er basert på den erfaring som er vunnet gjennom forskningen på institutet. IIB har også gode kontakter med næringslivet - både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjør instituttet i stand til å bringe inn en rekke av næringslivets toppledere som eksterne forelesere .

Kursområdet International Business er delt inn i en rekke delkurs som hver for seg fokuserer på ulike aspekter av å operere i et internasjonalt miljø. Spesielt fokuserer man på strategiutformingen til multinasjonale foretak i kurset «Strategy and Mgt». Dette delkurset er også det mest omfattende og sentrale deIkurset som blir tilbudt. Andre delkurs man fordyper seg er bl.a.

-

International Financial Mgt Human Resource Mgt Industrial Relat'ions International Business Law.

[kr var omtrent 60 studenter på kurset, hvorav omtrent halvparten var utvekslingsstudenter. Utvekslingsstudentene kom fra Kina i øst til USA og Canada i vest. Den varierte bakgrunnen til studenten bidro også ' til at diskusjonene i klassen til tider kunne bli svært livlig.

Evaluerigen i de fleste delkursene bestod aven skriftlig eksamen, men hjemme-eksamen ble også anvendt som evalueringsform i enkelte delkurs. Undervisningen var svært caseorientert med hyppige innleveringer av casebesvarelser. Disse besvarelsene gikk også inn som en naturlig del av evalueringen.

For å kunne få best nytte av studieopplegget anser vi det som en fordel å være faglig sterk innenfor områdene finansiering, organisasjon og strategi. Dessuten bør man også ha tilstrekkelige kunnskaper i engelsk.

Arbeidsbelastningen var omtrent som på NHH, i perioder noe høyere.

En forutsetning for å søke utvekslingen er at man måha gjort seg ferdig med I. avdeling på NHH .

Studiemiljø Handels har et godt sosialt studentmiljø. Man fikk god kontakt med utvekslingsstudentene og skolens øvrige studenter. Dette skyldes ikke minst Internaationella Komiteen på HHS som arrangerte diverse arrangement og utflukter. IK besørget også for innkvartering på studenthjem med standard omtrent som Hatleberg.

Et semester på HHS er et godt alternativ til et særområde ved NHH. Et skifte av studiested vil gi deg nye impulser og en god anledning til å knytte nye kontakter i et internasjonalt studentmiljø.

Har du lyst på: - en høst uten regn?

- nye faglige utfordringer og muligheter?

-- nye sosiale utfordringer og muligheter?

- å ha Paris, Brussel, Amsterdam , Hamburg, Munchen, Alpene + + i helgetur-nærhet?

- å kunne dra ut til nærmeste vinbonde og drikke vin om kvelden?

Har du : - avsluttet I. eller 3. året på NHH til sommeren? et visst mllllmum av tyskkunnskaper?

- Da bør du søke Ruhrgasstipend og dra til Mannheim eller Kiel!

Jeg for min del var i Mannheim i fjor og kan gi en rask oppsummering av inntrykkene derfra:

Faglig: Universitetet i Mannheim ansees som et av de ledende i Tyskland på økonomi, og byr dermed på faglige muligheter, både m.h.t. spredning og fordypning, utover det NHH kan tilby .

Du kan f.eks. få godkjent et særområde på NHH hvis du er ferdig med I. avd. før du dra r ned. Hvis ik ke, kan du få godkjent et valgfag. De fleste av oss som var der i 8Sf!l6 tok Marketing + fag som ga fritak for LTP og org. og pers. - men det mange andre muligheter.

A studere i Tyskland krever nok større selvstendighet enn på NHH. men til gjengjeld var professorene utrolig velvillig innstilt ovenfor oss norske stipendiater, så vi kom oss greit igjennom tysk universitetsbyråkrati og andre hindringer og fram til eksamen.

Sosialt: Når du kommer til Mannheim vil du fort oppdage at du ikke akkurat er noen norsk pioner - det studerer nesten 100 norske nordmenn der . fra før. Dette kan man se på som både fordel og ulempe. På den ene siden

'Golden

er nordmennene hjelpsqmme (f.eks. med å skaffe bolig), sosiale og festeglade, og tar imot landsmenn med åpne armer. På den annen side er kanskje armene litt for åpne - det er en fare for at man ikke kommer til å snakke mer norsk enn tysk, og det er vel ikke akkurat hensikten med å dra til utlandet. Men tar du litt initiativ selv for å bli kjent med tyskere går det greit. Og iallfall en sosial begivenhet i den norske leiren bør du få med deg - den berømte og beryktede, norske midtsommerfesten. Da står omtrent hele Mannheim på hodet, sjelden ser man så mye akevitt og røkelaks forsvinne på så kort tid !

Universitetet er ellers atskillig større enn NHH , med ca. 10 000 stu denter, men det finnes en rekke sam menhenger hvor det går an å bli kjent med folk , bl.a. har de et svært godt tilbud av sportsak tiviteter.

Mannheim er ved første inntrykk en alt annet enn pen by, men ved nærmere bekjentskap vil du oppdage at den har en masse å by på. På kul turfronten fins teater, opera, konserter (alt fra rock til klassisk) osv. - og ikke minst vin! Vin er kultur i Tysk land, og Mannheim ligger midt i et vindistrikt - du kan dra fra vinfest i en landsby til neste kontinuerlig fra april til november (selv om etpar små pauser anbefales! ) - og i februar er det karneval .... .

Ellers er beliggenheten Mannheims store aktivum , hele Europa er i nærheten - du kan dra til Alpene, til Frankrike, Sveits, Italia, hvor du vil uten å måtte sitte og humpe på tog i dagevis, Selvfølgelig er studiene harde, men litt tid tilovers blir det likevel. Det er et spørsmål om prioritering!

Et år i Mannheim byr på mange opplevelser og mulighete som er verd å ta med seg, både faglig og personlig sett. Det sam me gjelder for Kiel, for som tyskerne sier: Wenn jemand eine Reise tut. dann kann er was ersahlen!

Altså: Kom på info-møte mandag 9. mars kl. 19 .IS i aud. B. (Se annonse og oppslagl. .

Gate

seg flere ganger. Flere interessanSom antydet i forrige uke prosjekter er under Standard Telefon og Kabelfabrik te AfS, STK kommer man ikke ute- markedsbearbeiding. nom når man snakker om teleInnen telekommunikasjonskommunikasjon og kabel. sektoren er naturligvis System 12 Det nye CGEfiTT - selska- det produkt STK håper å leve på. pet hvor Compagnie Generale Fra å ha et gigantisk utviklingd'Electricite er majoritetsaksjo- sprosjekt å løse er de nå over i en nær (ITT minoritetsaksjonær), produksjonsfase, hvor inntekte· vil sitte på 60% av samlet aksje- ne fra Televerket for alvor har be· kapital i STK. Dermed er STK en gynt å strømme inn. Isolert sett del av et selskap - størst i verden vil imidlertid STK først kunne innen kabel og nest størst innen oppnå fortjeneste på System 12 telekommunikasjon. Med bak- ved en forlengelse av kontrakten grunn i industridepartementets 'l1ed · Televerket. Og her Iiggel konsesjonsvilkår overfor ITT kanskje kjernen i pågående kon skal dessuten til enhver tid 2S% traktforhandlinger. ,For ikke ba av aksjekapitalen til enhver tid re krever utviklingen store FoL være pa norske hender. Disse kostnader - tilpasning og drift preferanseaksjene er for tiden ei- er også dyrt og ressurskrevende. et av Kreditkassen (13.4%), Sto- Muligens vil også Televerkets . rebrand (7%), Norsk Kausjon økonomiske fundament falle ut (2.7%) og Bergen Bank (1.8%). av prosjektet om mans kal gå .

For de øvrige IS% av aksjekapi- igang med et «nytt» digitalt teletalen er det en meget sterk spred- fonsystem i 1988. Om produktet ning, hvorav utlendinger sitter tilfredsstiller Televerkets behov skulle derfor begge parter ha forpå en meget liten andel. deler av et videre samarbeid.

I motsetning til EB har STK Samme forhold gjør seg derfor gjeldende i STK som EB - ak- hatt en klart negativ resultatutvikling Bunn ble kanskje nådd i sjen blir lite likvid slik at etterspørselspressfsalgspress vil kun- fjor. Særlig gir det nye samarbeidet med CGEfiTT håp for frem ne gi store utslag i kursen. tiden, både i form av innhenting Frem til nå er det i første rekke av teknologi og i form av økte kabelområdet som har sørget for markedsmuligheter. Kortsiktig inntjeningen i STK: Markedet er vil nok likevel kontraktforhandi vekst, men viktigst - feltet kre- lingene med Televerket være avver spesielle kunnskaper. STK er gjørende. Aksjen er vel verd å følblant de ledende i verden, og sær- ge nøye med. lig innen sjøkabel har de markert Frank

111

AlS Norges Skibbrudd stynnenn og lllannskap

Norske politikere' liker å vifte med de norsJ<.e farger.

Selv om flagget utvilsomt ikke blafrer i vinden lenget og henger mer eller mindre på halv stang. ' Spesielt blir den -inenneskeIige ressurs trukket fram når politikere og andre spåmenn i diverse fora skal peke ut kursen framover. Men hvor går kursen? Og går den framover? Og i tilfelle, for hvem?

Det er tydelig at Bedriften Norge har kjørt seg fast i gamle gode teser som at «det blir nok bedre tider» og «konjunkturene vil nok snart snu», Så mens skuta ligger i opplag, flikker man litt her og litt der. Litt infrastruktur og komfort er bra, så vi b:'gger en garasje (eller var det parkeringshus med varmemottak det het??) og' noen nymotens befraktningssystemer fra Fornebu til Oslo sentrum . På Haukeland Sykehus skal man ha 'laserstyrt opera- o sjonskniv til en sum som kl;lO få det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver; - mens hjertekøen skrumper inn, pga. «naturlig avgang» ...

Men nisse-mentaliteten stopper ikke der. Man må jo revidere budsjettet. Så lenge oljen ikke lenger er like innbringende som før, devalueringene gjør krona mindre attraktiv og rentekrigen truer investeringer og ny vekst, er det ~Iart at vi «må stramme livreima» og «vise moderasjon».

Hvem vi er? Det er oss det. Studenter og andre utsatte grupper av den norske befolkning, eller mannskapet på Skuta Norge AlS om du vil. De 17 millioner krone~ i nedskjæring på budsjettet fot: ut~1se OS forsknfn! , fAr ~ til. fIIJ ~t6 de l 216 ~ ~.

t , .. '

~ ~ ~..

t

~... '"; ~ .~~.

~ .~~

':: ,

:: ' I."

. ..

økonomi og molbo-poli tikk prøves kompensert ved blant annet å kutte ned på utdanningsstøtten.

Som student ser man på utdannelse som en investering. Det gjør tydeligvis ikke staten. Låneordningen ved statens lånekasse for utdannelse er nok et eksempel på akkurat det.

Utdannelsen er en vekstkomponent. Uten teoretisk læring, bruk av hjelpemidler av teknisk art og bedre og nyere former for undervisningsmetoder, vil Norge stagnere. Man skusler bort det lille fortrinn vi lenge har hatt og opplever at andre land suser forbi i speed-båtfart.

Det skal være vanskelig å gjøre noe i «Lille Norge». Det koster å satse. Det koster å sitte å lese på lesesalen hver dag; - tenk bare på alternative anvendelser, f.eks. som taxisjåfør, hjelpemann på lastebil eller som butikkmedarbeider? Hindringer møter oss når vi kommer ut (les: ferdigutklekket). Skyhøye avdrag og renter ska l tilbakebetales, konsesjoner, a llverdens avgifter, marginalskatter og et tungrodd byråkrati må vi også igjennom .

Joda, vi har avkastning. Vi få r det «bedre» på ma nge må ter etterpå, i form av interessan t a rbeid, utfordringer og kanskje bra lønn. (Men: V1S DET IKKE! da blir det et hylekor uten like om nene det koste t å bygge den mye o mtal~e garasjen for våre skippe- likhet og rettferdighe t, Og da kan re og s tyn!nenn (les: stqrtings- , .det dukke o pp ()ere stengsler og begrensnirig~r). representanter). ;.

Utdannelse som investering I det ene øyeblikket markedsog ve kst komP9nent har også 'vå- " fører,de Norge som et høyteknore mynd,i gheter' tro på. Hevder logisk (~utdannings : oglltvikde. Vi satseT' på høyere utdan-' lingsland» for i det neste å sage ning og forSkning. Sier de. Men , over den greina de helst vil sitte hvor er den røde tråden mellom på. livor er logikke'n? Våre «lemål og midler, mellom uttrykte dere» tror kcinskje at målet bare oppfyller-seg selv; uten bruk a v verdier og verdiprioriteringene??

A skyve problemene foran seg, midler, eller kanskje man har skyggelegge handlinger i tåkesfunnet dagens utdanningsnivå nakk, og en akutt manglende evsom tilfredsstillende og bare hvine til å skjære igjennom (annet ler på laudbærene en stund? enn på det omtalte budsjett), sySom student opplever man nes karakteriserende for mange unektelig at fallende oljepriser, av våre valgte styrmeim. kronedevaluering, sviktende

I

Man vanskeliggjør morgenda_. , gen f{lrdt gåt1sdagen var tung og grå, uten -fl gjøre noe med'dagens ' utfordringer; ~ uten å se at det , 'rtett6pp er då tideo 'er inne for å satse på noe som kan skape vekst , 'o g muligheter for en ny kurs.

Akkurat nå virker det som om skuta er kjørt dønn fast, og at både mannskap og styrmenn bare venter på at tidevannet skal få den løs!

Det er hevet over tvil at Norge har gode forutsetninger for å få skuta på rett kjøl igjen og navigere seg utenom de verste skjærene i sjøen; - men det kreves visse justeringer både av skutas beskaffenhet, shipperens prioriteringer og mannskapets innstilling.

Nok om politikerne over til «studenterne» Engasjement påstås å være en manko ' hos' dagens studenter: ' «Vitsen» dm professoren som kommer inn i forelesningssalen og sier: «Goddag, studenter» hvorpå samtlige velfriserte studenter med respekt for seg sely, skriver «Goddag studenter» øverst på A4-arket , er etterhvert blitt velkjent og dermed litt flau .

Men likevel peker den på noe viktig!

Studenter, eller skal jeg si mange studenter, for ikke å kjemme alle med samme kam (noe de forøvrig klarer best selv; - utrolig hva man kan få til med litt gele) .. går på forelesninger uten å stille et eneste spørsmål, ja uten å mukke bliQ oreieserens verbale U1iUømnifl,ler transoortert ne<i i ~

ftåJ\d ~.t. YOMIfOe} .. ..

side opp og side ned fylles raskt.

Så forlater man lokalet for å «knuse» pensumbøkene på Merino .. 'D~qe stqff~t . skaI.læres, man kan . få det på eksamen og derfor MA det inn. Man reflekte· rer i liten grad over innholdet, en tilnærmet forståelse er nok; kritisk lesning er unødvendig tidsspille! Engasjementet begrenser seg til ren studering, noe samfunnsrettet engasjement fin ner man i liten grad. Man tar kanskje «systemet» som gitt, uten å tro at man faktisk har mulighet til å forandre elementer eller pusslebiter i det. For å kunne gjøre dette, må interessen og refleksjonen være til stede.

Det er vel noe som ikke er helt som det skal, noe som bør foran dres eller rettes på. Om ikke annet: det lånet man må ta opp, og som skal tilbakebetales. Fungerer ordningen tilfredsstillende?

Frister det å gi opp alle ofre og kaste seg inn på arbeidsmarkedet og håpe å få en brukbar jobb og lønn ' istedenfor å 'leve på lån som student?

Trenger vi etsttldentopprør 20 år etter for å vekke oss ut av dvalen?

A bli en 88-er som kan det man vil og vil det man kan? Hva vet jeg?

Men iallefall, da skjønner alle at..?

Jeg spiller Pink Floyd for tiden: «WE DONT NEED NO EDUACA TION ... ». Hey ministers !eave us students alone!!, synger jeg falskt og skjærende, mens se ipanettene svies ute på kjøikkeJte1 ...

Ol,

."

A-..":,,.

< • •. . •

........ ...

,• • l

,

I 12

ti ..

Norges Handelshøiskoles Reaksjonære Ya1zyforening (NHHRYF)

- - - - -.. - --~ --- __- - - - - . - J

Det er ting som tyder på at Studentforeningens nåværende aktiviteter går trangere tider i møte. NHHRYF er nå opprettet, og vil ubønnhørlig kaste seg inn i kam pen om ressurspersoner bl ant studentene, foreningens økonomi, romdisponeri ngen, plasser i kollegiet og andre fora " .

Bakg runnen for NHHRYF er at enkelte avgangskull ister nå har fått panikk. Kampen om plassene i Næringslivet har begynt, og noen av oss står . nærmest blottet for tillitsverv og engasjement i Foreningen.

NHHRYF er en utstrakt hånd til disse fortvilede sjeler.

Fra konstituerende generalforsam" ling refereres: 1. NHHRYF har som overordnet målsetning å skaffe avgangskullister tillitsverv .

2. På tross av navnet er NHH RYF en politisk uavhengig foren ing, men vi forbeholder oss retten ti l å komme med resolusjon er i enkeltsaker.

3. NHH RYF går innfor økt ballast og kom petanse.

4. NHHRYF har sett seg lei på kommersialiseringen av det edle og rendyrkede Yatzyspillet. NHH RYF går derfor sterkt imot utvekster som f.eks.

UNI Forsikring, som er dannet av Norske Folk og Norges Brannkasse, har 2100 ansatte og er representert med 230 kontorer over hele landet.

Vi dekker alle typer forsikring innen liv og skade.

Siviløl<onomer .

UNI Forsikring ansetter hvert år flere siviløkonomer - både nyutdannede og med praksis - ' til forskjellige stillinger innen bl.a. disse fagområdene: Økonomistyring :

.

r

.. IlO .. '" .. 10< . . . . . . . .

I&J~BULI!!S I

ANNONSER kjempe yatzy, trippel yatzy og maxi yatzy.

UKENS NØTT:

[;]] ••

8

•• ~

l] [3J •• Hvilke terninger bør man satse på? (løsning kommer) UKENS RESOLUSJON: NHHRYF går sterkt innfor en oppklaring av Palme-drapet.

Sjefsideolog, Astri d Grytting , Visepresident, Lise Gausemel Ballastansvarlig , Svein Olsen Turneringsleder, Monica Hvidsten Høyblokkansvarlig , Rune Nilsen Informasjonsansvarlig, Jon Olsen Nestleder, Linda Eidsheim Kompetansekoordinator, Catri ne Johnson Sjef, Trond Torvald Henriksen Vi har følgende stillirlger som blir besatt etter Gundermetoden : Viseformann, internansvarlig , Eksternansvarlig, næringslivsansvarlig, sekretær(er) turneringsfullmektig, 6-konsulenter, 371. sympatisører, forkvinne, nest-formann , viseformann , pressetalsman n, blokkansvarlig, økonomiansvarlig, forvalter, verneombud, dommer, linjemenn , protokollsjef, protokollfører.

Da vi foreløbig ikke har full kontroll over rekrutteringsbehovet , tar vi gjerne imot forslag til nye stillinger. Henvende lse til NHHRYF v/ledelsen.

Avslutningsvis vil vi da komme med Ukens nøtt og Ukens resolusjon: 5. NHHRYF er imot AIDS .

6. Få yatzy-spillet ut av hytter og hus, og inn på akademisk nivå.

7. NHH RYF går innforfull indak~regu­ lering av Kongens apanasje.

Av vårens tiltenkte arrangementer nevner vi i fleng: 1. " Best når det gjelder» - seminar ved Willy Railo .

2. "Yatzy i et teo retisk perspektiv» foredrag v/prot. Jostein Lillestøl.

j,

,..

•

'"

3. Opptreden på Internaften time.

4. ATLANTIC OPEN .

5. Sosialt samvær.

ca. 1

Vi vil jevnlig komme med info i Bulle om foreningens aktiviteter, bl.a.

Ukens slag, Ukens nøtt og Ukens poengsum + bonus.

Siden jobbintervjuene allerede er godt i gang, er en del av jobben e i NHHRYF besatt. For å sikre kontinuiteten, har vi tatt med enkelte yngre kullister.

Følgende verv er besatt: Generalsekretær, Glenn Olsen Leder, Anders Gjerde Utstyrsansvarlig, Hilde Kinserdal Pres ident, Øystein Vasset Formann, Bjørn Haavik Nestsjef, Per Borøy Teknisk ansvarlig, Rune Norbakk

STIPEND INFOMØTE Ruhrgas - stipend: Mannheim, Kiel HEC - stipend: Paris Stockholm School of Economics: Stockholm Har du lyst på et års studier i utlandet?

Sjansen er her!

Kom på infomøte!

Tid: Mandag 9.mars kl. 19.15 Sted: Aud ' B Det blir først gitt en kort orientering om hvert enkelt stipend tilbud og studiested, etterpå blir det a nledning til spørsmål og samtale. Det heIe a vsluttes med bevertning i møterommet i 9.etasje.

Vennligst meld deg på på listene som henger ved plakatene på skole n og Merino Så vi vet sånn ca. hvor mange det skal beregnes mat og drikke til !

Utvi kling av EDB-systemer og koordinering av budsjetter, kostnadsoppfølgning m.v.

Regnskap :

Utarbeidelse av økonomiske rapporter og analyser o.l.

Salgs/Bedriftsrådgivning :

Rådgivning til næringslivet om våre produkter innen finansiering, skade- og livsforsikring.

Markedsføring/Produktutvikling:

Utvikling av nyelvidereutvikling av gamle produkter innen skade- og livsforsikring.

Finans:

Bedriftsfinansiering og forvaltning/plassering av fondsmidler m.m.

Interesserte bes henvende seg til våre representanter som er på NHH onsdag 11 .3.87, kl 1900-2030.

Som en prepåskelig forsmak på "Vårens Sprøeste Eventyr" , vil vi TORSDA 26. MA . arrangere en heidundrenede STAFETTDAG på skolen. Dette even.e mentet går mn som et ledd l vår INFOSJOKKUKE som du vil få høre mere om. Vi ønsker med dette å høyne temperaturen i buksa på dem som ennå ikke har startet oppkjøringa mot "evenly\et". Vi vil forsøke å smitte deg med en stafettfeber så uimotståelig kraftig at den vil sette alle konkurrerende febertyper I skyggen (skarlagensfeber. lampefeber, plantefiber osv.).

Vi har lagt opp til følgende program for dagen :

1. NHH · STAFETTEN Dette er "the main event of the day". Vi håper og tror at dette er en sportslig nyskapning som vil faUe i smak først og fremst blant høyskolens studenter/ansatte, men også hos våre medstudenter i Bergen .. Stikkordmessig vil den inneholde følgende ingredienser:

Internt stafett mesterskap Her har vi tenkt oss to konkurranseklass.er : (l ) "Serjøse/ba lYserjøse bla nd ala g" Her avgjøres "The Skolemesterskapet" i stafett Hvert lag skal ha med lO stk. personer (en til hver etappe!), hvorav.m.i.Mt 3 må være Jenter. Lagene ønsker VI fortnnnsVls at dere setter sammen selv. Her er noen tips til rekrutteringskilder for potensielle "medløpere" : Strikkeklubben. ekskursjonsreisefeller, kollokvier, Hatleberggang, rektorer, formenn i studentforeninger, fotballag, kantineborddelere m.m. Start i..l!ru: med å skaffe deg "partnere". Vi vil i tiUegg stille med 2-3 innpiskere/managere på hvert kull.

(2) !I Eiest Business CIassIl Dette er Show-/mosjonistklassen. Om opplegget her vil vi foreløbig ikke røpe annet enn at : hvert lag skal ha 5 løpere, at disse kan innta alle slags kjønn og at honorering av innsats ikke bare vil ta utgangspunkt i idrettslige prestasjoner. Midt i blinken for kjemestyre, Svæveru', Sangria i tillegg til konstellasjoner nevnt i forrige punkt, spør du oss!

Bergensk studentmesterskap Dette er NHH-STAFETTENs "eliteklasse". Også i denne klassen er det 10 etapper på hvert lag.

Her vil det imidlertid være "rene" jente- og guttelag. Fra Høyskolen vil vi stille en lag av hvert kjønn som altså skal kjempe med lag fra andre høyskoler/universitet i byen om studentmesterskapet.

2. ETTER ARRANGEMENT/BANKETT

UNI FORSII<RING

Etter stafetten stuper vi ned i Klubben (fortrinnsvis etter en kjapp dusj). Her vil dere bli forlystet med følgende ting og tang: - Lett servering (kr.IO.-) - Multimediashow fra VSE-86 (ønskereprise) - "Spesialvideo" fra det siste EM i friidrett (meget severdig sak) - Foredrag/diskusjon om s ponsing

• Premiering

Tilsammen utgjør dette noe du bare må sørge for å få med deg. Frys plass i PM/TM'n umiddelbart.

Påmelding av lag: Legg lapp i post hylla til ~... ~ .... ", . STAF.KOM ,innen 20..mars , VELKOMMEN !!

EKSTERNANNONSE

EDDA SEAFOOD AlS er lokalisert på Byrknesøy i Gulen kommune, under 2 timer fra Bergen sentrum. Bedriften er en av landets ledende fiskematprodusenter, og vil for inneværende av få en omsetning i størrelsesorden 15 mill. kroner og sysselsette 25 personer.

EDDA SEAFOOD AlS skal videreutvikles innenfor områdene havbruk, foredling, salg og eksport. Det skal foretas betydelige investeringer, og det forventes at dagens omsetning vil firedobles innen utløpet av 1988.

Fiskebåtredernes Forbund Alesund Fiskebåtredernes Forbund organiserer den norske havfiskeflåten. Medlemsfartøyenes fangst representerer halvparten av førstehåndsverdien i norsk fiske . Forbundet er hovedorganisasjon for 7 lokale rederiforeninger langs kyssten. Forbundet er arbeidsgiverorganisasjon for ca. 400 større fartøyer med 6.000 mann ombord. Forbundet arbeider forøvrig hovedsaklig med økonomiske og næringsmessige spørsmål, fiskerireguleringer, navigasjonssaker, opplæring m.m.

Fiskebåtredernes Forbund er tilsluttet Norges Fiskarlag.

13

Da en av våre medarbeidere skal over i ny stilling, søkes etter

SAKSBEHANDLER ved forbundets sekretariat i Ålesund .

Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt med siviløkonom, sosialøkonom eller fiskerikandidat, men interesserte med annen høyere utdannelse kan også søke.

Kjennskap til eller bakgrunn fra fiskerinæringen er en fordel.

Den som blir ansatt, vil delta i den løpende saksehandlingen ved sekretariatet. Arbeidsoppgavene vil i første rekke omfatte spørsmål i tilknytning til utvikling og regulering av fisket , konsesjons- og omsetningsordninger. Forøvrig næringspolitiske og økonomiske spørsmål vedrørende havfiskeflåten.

Søkere må være interessert i å delta i et meget aktivt organisasjonsarbeid i nær kontakt med medlemmene.

Stillingen vil medføre noe reising . Sekretariatet holder til i nye , trivelige kontorer. Lønn etter avtale.

Pensjonsordning .

Det tas sikte på at den som blir ansatt, kan begynne i stillingen i løpet av våren/forsommeren 1987. Kandidater som skal ta eksamen i vårsemesteret inviteres også til å søke. Søknadsfrist 20.mars. Forespørsler kan rettes til generalsekretær Leiv Grønnevet eller kontorsjef Geir R. Hoddevik, tlf. 071-22072.

Søknader sendes: Fiskebåtredernes Forbund Postboks 122 6001 ÅLESUND

Varierte og interessante oppgaver venter den rette person : - daglig ansvar for økonomi og regnskap - oppfølgin g av investeringsplaner - lilkviditetsstyring og kostnadskontroll - budsjettering - kundekontakt - internrapporteri'lg Økonomisjefen vil være bedriftens nestleder.

Vi ønsker oss en person med høyere økonomisk utdannelse, fortrinnsvis siviløkonom .

Det er også ønskelig med noe praksis Stillingen gi r gode muligheter for personlig utvikling.

Lønn etter avtale.

Bedriften vil være behjelpelig med å skaffe bolig.

For nærmere opplysninger kontakt Jostein Vågenes, ' tlf.

057/85 105. .

Søknad sendes snares~ til

EDDA SEAFOOD AlS 5770 Byrknesøy

Rikshospitalet

HOVEDSPONSOR

Rikshospitalet er landets største statseide sykehus med betydelige oppgaver innen pasientbehandling, forskning og undervisning.

Sykehuset behandler årlig ca. 30.000 inneliggende pasienter og har dessuten en betydelig poliklinisk virksomhet. Hospitalet har vel 3.000 ansatte og et årlig budsjett på ca. 840 mill. kr.

Økonomistyringen ved Rikshospitalet er inne i en interessant utvikling som innebærer økt målretting av virksomheten, rammestyring og desentralisering av myndighet.

Utviklingen understøttes bl.a. av de pågående reformer i statens budsjettsystem som gir institusjonen økt handlefrihet innenfor gitte rammer. Utviklingen stiller imidlertid også store krav til den interne økonomistyring ved hospitalets driftsenheter. I den anledning søkes:

ARTHUR ANDERSEN ' &g}

ØKONOMIKONSULENT Økonomikonsulenten skal primært være en støtte for avdelingsledelsen i den økonomiske oppfølgingen av driften.

Arbeidsoppgavene omfatter for øvrig: - budsjettering - periodisk rapportering av aktivitet og økonomi - analyser og konsekvensberegning.

Søkere bør ha: - økonomiutdannelse fra universitetet, handelshøyskole,.

Bedriftsøkonomisk institutt eller erfaring fra økonomistyring eller fra administrative funksjoner i helseinstitusjoner.

Også nyutdannede kandidater kan komme i betraktning.

Mulighet for deltid.

Ltr. 20-24, p.l kr. 141.110 -169.940 pr. år.

Nærmere opplysninger v/prosjektleder Kurt Birkeland, tlf. (02)201050; ~nje 8104.

Skriftlig søknad med attester, merkes 927 og sendes innen 9. mars 1987, til Rikshospitalet, personalavdelingen.

Pile~tredet 32, .

0027 Oslo 1.

AI-I

Revisjon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet

OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

I

I 14

ANNONSE

Konservativ Gruppering inviterer til

INFO/ DEBATTMØTE om tilbakebetaling av studielån i Campus torsdag 5. mars kl. 19.00 -

Knut Boye .om «Handelshøyskolernodellen» - Gunnar G . Mikkelsen , NSU , om inntektsavhengig tilbakebetaling - Servering VELKOMMEN !

STAFETTNYTf. Stafetten: - Andreas Falkenberg springer l . etappe på stafetten i mai. Ryktene sier at han stiller i rosa tights. - Vi er ikke helt sikre, så ikke foretelI Andreas at vi har hørt det.

• - Ryktene sier også at Abu Nidal & «the explosives» kommer for å lage ei skikkeling pangåpning ved starten på Torgalmenn ingen den II .mai. Dette kan herved avkreftes, men Dirmus kommer i stedet (med hagla).

Hei alle stafettintereserte - og - Videre har den viktige avtade begynner det å bli mange av! len med Opel gått i orden i år ogMye har skjedd siden siste sta- så, og vi er dermed sikret viktig transport over fjellet. fe ttinfo i Bulle, og her er noe:

- Bergensk Studentmesterskap i gutte-og jenteklasse (lO) Etter ønske fra jentene har vi InternstafettlNHH-mestergjort følgende endringer på fjoråskap (lO pers., minimum 3 jenter) rets trase: - Koffe rtlshowklasse (? perso- Kutter rett opp nedenfor Hatner) - Igjen bare rykter; men vi leberg, istedet for sløyfa rundt har hørt at Sangria utfordrer Nye Fosse.

Svæveru' i klassen med innlagte - Legger på ei lita sløyfe rundt kantater!

Sandviken Sykehus.

Noe for enhver smak, nøl ik- Løper rett opp langs nedsiden av Helleveien i stedet for nedom ke; start vekslingstreninga i dag! den beinharde Moldebakken.

Etter stafetten fortsetter vi i - Totalt ca. 2,5 km.

Klubben kl. 19.00 med: - Temamøte om sponsing (og Stafettdag 26.03: kanskje spesielt sponsing av For første gang arrangerer vi NHHS?) i år NHH-Stafetten. Dette blir en - Treningsveiledning og -video stor dag for alle idrettsinteresserte med Matt Paterson (og ikke-interesserte). Vi får bl.a. - Premieutdeling fra dagens gjestende lag fra andre studieste- stafett der i Bergen og lag her fra sko- - Bevertning len. Vi har klasser for alle: Se ellers info om NHHStafetten annet sted i dagens Bulle!

Jenteløype:

Annet: Kom på internaftenen 13.03. for der. .. . .

- Noen av dere får småoverraskelser i posthylla fra oss disse dagene - fra fjorårets stafett, og noen har kanskje hentet dem allerede.

- Vi reiser på Kramboden ei av helgene i mars - følg med for nærmere info!

- Vi blir f1er og f1er på trenin gene. Og vi sier det igjen; Vi er ingen elitegjeng! Her er alle ambisjoner representert. Du finner alltid en på ditt eget nivå, og det blir moro å trene! I dag hadde vi ti l og med sol på Fjell veien ten k på det, du!

Tidene er: • tirsdager 19.30 • torsdager 16.30 • lørdager 15.00 Vi sees ...

"I KMG BESTEMMER DU SELV DIN KARRIEREUTVIKLING" -

O

le M. Klette, du er partner og styreformann i KMG Norsk Revisjon a.s. Kan du gi oss noen gode grunner for at unge økonomer skal velge revisjon som yrke? Å ja. Det er temmelig mange grunner for ...

Ta bare de beste. Plassen er tross alt begrenset.

OK. Men svarene mine vi l selvfølgelig preges av at jeg er i KMG. En: Som revisor får du erfaring fra mange bedrifter av ulike typer og størrelser.

To : Opplæring og utvikling er høyt prioritert innen revisjonsfaget. Tre: Store faglige utfordringer , og utfordringene tilpasses den enkeltes kunnskaper og erfaring. Fire: Du bestemmer i stor grad selv hvor karrieregrensene går - i alle fall i KMG . Ellers i næringslivet må man ofte skifte bedrift for å oppnå ønsket karriereutvikling.

KMG Norsk Revisjon a.s er et stort revisjonsselskap. Blir det ikke da mye byråkrati og et miljø hvor den enkelte medarbeider reduseres til et nummer i rekken?

Nei, vi er en kundeorientert organisasjon. Våre kunder trenger raske svar og løsninger fra oss. Vi har en rekke mindre team som opererer meget selvstendig. Det er derfor ingen fare for at vi skal utvikle en byråkratisk organisasjon . . Man kan vanskelig skille tjenestene vi leverer fra de personer som representerer oss. I en slik virksomhet kan man ikke redusere en ansatt til "et num·mer i rekken".

Internt satser vi på å ha et uformelt miljø med stor takhØyde. Det skal være kort avstand mellom den sist ansatte medarbeider og ledelsen i selskapet . Med en prosjekt- og kunderettet organisasjon kan vi oppnå at stororganisasjonen blir det motsatte av et problem .

SideR liv selv er siviløkonom og statsautorisert revisor, er det primært siviløkonomer dere ønsker å rekruttere?

Nei . Flertallet hos oss har bakgrunn fra distriktshøyskoler med revisjon. Vi har og ønsker fortsatt å ·ha et blandingsmiljø med meJ1nesker med ulik bakgrunn. Rekrutteringskildene er handelshøyskoler, norske og utenlandske , Bedriftsøkonomisk institutt og distriktshøyskoler.

De små grønne i Sta/kom. v/Jarle MUSKEL -

SEXAPPEAl

lUTREKKER JENTENE

Vær ærlir;. Innerst Inne VET du at ' du misunr.er r;utter med IR&ttdir;. flott bygnlnr;. Enhver mann oc r;utt .nalter seg i stillhet en bred. TalL rygg. et aolld mannfolltbryst. flotte he-man akuldrer. armer .om strutter av k~t. elank midje or; hofter og apenstige. .terke ben! .Tentene foretrekker en kar med HANDFAST SEXAPPEAL _ . . or; de bare ler av .pjellnger og tykkaal<Iter. La meg gl deg en flott. ny "!OPP. 8011' strømmer over av energt og g ;....otaUeJlr;e musltelbunter over bryatet - be-man appeaL .Ter; kan bygge tre tommer muskler over skuldrene dine . .Teg vil skape deg en flott superskikkeise. med voldsomme krefter. gl deg et Itnuaende grep. ben .om bunter av IItAlfjerer.

En GC stram. fje1U1terk kropp __ slank ...... et lUt. PØIle kroppeR 41ft

Ole M. Klette, partner og styreformann i KMG Norsk Revisjon a.s: "To år i revisjon tilsvarer 4 års erfaring innen økonomi!"

KMG trenger flere økonomer som ser mulighetene innen revisjon Vi er interessert i søkere både med og uten erfaring fra revisjon, samt personer med erfaring fra regnskap/økonomi .

Vi tilbyr solid faglig oppbacking, støtte til videreutdannelse og råd i din fortsatte karriereplanlegging.

KMG har et internasjonalt personalutvekslingsprogram. Dyktige medarbeidere kan etter en viss tid hos oss benytte seg av dette tilbudet.

Vi har gruppelivsforsikring , god pensjonsordning og tilbyr konkurransedyktig lønn.

Interessert? Ta kontakt med Kristin Jacobsen på tlf. (02) 46 59 40 , eller send kortfattet søknad til KMG, Personalavdelingen , postboks 5810 Hegdehaugen , 0308 Oslo 3, med opplysninger om deg selv og din bakgrunn . Ta gjerne direkte kontakt med det KMG-kontor som er aktuelt for deg .

med -!Ti or; aitrende kraft. _ fAr jent_ Ul , WIa ~eruli, .... ~.r;!

. ex ...." ..S'*U ....~ · ~

.. "'~_MG. . _MI Btter DY)( ~ t e v . _ . - av. 1IeC •

.......

~~

OC

. ai. . ..

-

illttli •...

.,at.

IWtin~.

- _ ..... t'Q

~tid. .... _

"I.

en " . . . . . - . . . , . . . ~P-­ .......... appMl. Du vil toll ~.. .tolt _ at folk . . . . . . . . . lIN&IITI.J:NDJ: KC-JUN-J(tJ8I[l.ml p6

badeftnm4en eller • CYJIlDMliIddaJeB. Oc .... kamerateDe .tirTer av _1!IwinetN oc aJ-JU8I - DAr jentene "011ker -c rundt a.c ler , kjMyae p6 4e jernharde ............ldene eller ta

cIiD..

pA Mt ...ma~ m~ brptet ~ Ioenfwt ....,. HVORDd du ITelde <iet - fortell 4em 0lIl eSeIl - c1_e taemmeJlsheten ved DYNAP'LI:X . !

DIn venn. .

IIIIIUI: )(UVEL

_ ...

Norsk Revisjon a.s

cHa.n IIOID. -byr;ger champion-kroppen.

BERGEN: Strandgt. 18, 5000 Bergen, tlf. (05) 31 05 10.

OSLO/ELVERUM/TROMSØ: Postboks 5810 Hegdehaugen, 0308 Oslo 3, . tlf. (02) 46 59 40 .

STAVANGER: Postboks 57 , 4033 Forus, tlf. (04) 57 02 33. ÅLESUND: Postboks 295,6001 Ålesund, tlf. (071) 21 470.

KMG Norsk Revisjon a.s er et norsk revisjonsselskap som også har spesial-kompetanse innenfor EDB og skatterådgivning.

Vi er i dag 202 ansatte, hvorav 54 er statsautoriserte revisorer. Selskapet har kontorer i Oslo, A rendal, Stavanger, Bergen.

Alesund, Tromsø og Elverum. Vi deltar i revisjons- og rådgivningsselskapet KMG som har 30.000 ansatte i 70 land. Våre ansatte og deres kompetanse'er vårt viktigste aktivum . Derfor satser vi betydelig på opplærings- og utviklingstiltak for å holde et høyt servicemessig og faglig niva. KMG Norsk Revisjon a.s er fra 1. desember 1985 medeier i KMG Data-Plan a.s, tidligere Data-Plan a.s. KMG Data-Plan a.s er et frittstående konsulentfirma og har 21 konsulenter med spesialkompetanse innenfor ED B-rådgivning.

·

DU IETAlEI IAITE TOTALT

2'.45 ... o

Autentisk annonse fo r kropps bygning sakset f ra HJEMMET i 1969. Ville dette gått idag?

ANNONSE

Hva med et år i·utlandet?

HEC (Ecoles des Hautes Etudes Commereiales) er Frankrikes mest anerkjente handelshøyskole, har 1200 stude n ter og ligger en Yl -times kjøring fra Paris.

Et års utvekslingsopphold ved HEC innebærer: - Et primært særområde (majeure) og et sekundært (mineure) - Tre måneders Traineeship i et fransk foretag - Å bo på campus i typisk fransk studentmiljø - Mer eller mindre perfekt fransk - Større forståelse for fransk næringsliv og kultur generelt - PARIS, PARIS, PARIS, PARIS .....

IN FO-møte om utvekslin gen mandag 9.mars k. 19.15 i Aud. C.

Teatergruppa .l gang .Igjen . er Etter noen ukers hektisk aktivitet i teatergruppa foran internaften i høst , gikk teatergruppa inn i en stille periode fra m til jul. N å er det imidlertid liv i oss igjen. Foreløpig er vi en nokså liten og eksklusiv gjeng som møtes en gang i uka, men vi vil gjerne ha med flere interesserte. Vi driver med litt miming og improvisasjon, og sceneopptreden er ikke noe must for de som ikke ønsker det.

Vi ser deg gjerne på neste møte. Teaterøvelse i Campus/Anne Madam hver mandag kl. 20.00.

VELKOMMEN

TIL ALLE 2. AVD.

STUDENTER Har du lyst til å skrive hovedoppgaven din hos en bedrift?

NU dri ver med oppgaveformid ling!

EKSEMPLER P Å NYE INTERESSERTE BEDRIFTE R: - A/S Kosmos - Søndag-Søndag: svært interessante markedsundersøkelser NB : det blir gitt godtgjørelse - Norske Shell A/S - Elkem - Nevi Data - Haukeland Sykehus: oppgave i.f.m. klinisk ernæringsstudie - Vesta Hygea - Etc. Ta en tur innom rekrutteringssenteret (FU-kontoret) hvor du vil få mer informasjon. Eventuelt kan du ta kontakt med NU vlBjørn E rik Amundsen eller Edward Wendel.

RUHRGAS stipend også for ferdige kandidater!

Et annet sted i dagens Bulle er det redegjort for studentutvekslingene til Kiel og Mannheim (Ruhrgasstipendprogrammet) for NHH-studenter.

Stipendprogrammet er også åpent for ferdige kandidater.

Dette innebærer at kandidater som avslutter siviløkonomstudiet vårsemesteret 1987 er en aktuell kategori .

Studiemulighetene er gode; det er spesielt 3 studieprogrammer som skiller seg ut -

INSTITUT FOR WELTWIRTSCHAFT, KIEL, ettå rig studium i «Advanced Studies in International Economic Policy Research». Studiet er engelskspråklig UNIVERSIT AT KONST ANTZ, Aufbaustudium Internationale Wirtschaftsbeziehungen . Ett-årig studium på tysk.

15 UNIVERS IT AT MANNHEIM , Aufbaustudium, Internationale Wirtschaftsbeziehungen. Ett-årig studium på tysk.

Høyskolen har hittil hatt 3 studenter på studieprogrammet i Kiel. De to andre studieprogrammene er relativt nye og har hittil ikke vært søkt av NHH-kandidater.

Ruhrgas-stipendet er svært gunstig i kandidat kategorien.

Kontant-stipendiet er på DM 2.000,- pr. mnd. I tilIegg dekkes reiseutgifter og utgifter til språkkurs.

Et studieopphold i Vest-Tyskland bør absolutt vurderes som et alternativ til å gå ut som nyutdannet siviløkonom på arbeidsmarkedet.

Nærmere informasjon vil bli gitt på orienteringsmøtet om studentutvekslingene MANDAG 9. MARS KL. 1915 I AUDITORUM C Påmeldingslister på Merino og ved kantinen/NHH.

John Andersen studieadministrasjonen

Hos oss havner du fort på • skolebe en i en Revisjon er ikke kjedelig. Ihvertfall ikke

Det å lære vil bli en viktig del av jobben din.

nå.· arbeidsoppgavene omfatter de mest

- Gjennom interne og eksterne kurs i Norge,

interessante deler av norsk næringsliv.

og i samarbeide med vår internasjonale

I AlS Revision kan du få arbeide med noen

forbindelse i udandet.

av de største virksomheter i landet eller i

Vil du vite mer om arbeid og muligheter

hele verden.

kan du ta kontakt med Svein Hauglund

Vi harmer enn 2000 kunder. Det er i seg

på telefon (02) 15 49 50.

selv en garanti for at du vil få varierte oppgaver. Det er slutt på den tiden da revisors jobb bare besto i å «rette» kundens

i Revision-gruppen

regnskap.

Selskapene i AlS Revision-~""lIppen kan sam let betjene bilde små og store bedril'ters behov I'or revisjons- ()g riuI/-,rivnill1-rs-

I dag må du være kreativ for å bli en god

tjenester.

.·evisor eller økonomisk rådgiver.

AlS REVISION Et av Norges største revisjonslirlllaer

Det er viktig at du kan vurdere kundens muligheter for bedret lønnsomhet.

Å være it jour i vår bransje, innebærer langt mer enn kunnskaper om endrede lover og skatteregler.

For å følge utviklingen og dekke Inarkedets behov, legger vi stor vekt på opplæring og etterutdan nelse.

Som et av Norges største revisjonstirmaer, har vi ressurser til å holde et høyt faglig •

o

mva.

representert i 14 norske byer med .;a. 175 a 'lsat1e,

DELOITTE HASKINS & SELLS AlS Et revisjonslirma tilknyttet Deloitte Haskins & Sclls International med over 400 k()ntorer i 75 land. DHSI har over 26.000 ansatte som I"oruten revisjon arbeider med k()nsulentvi rksomhet på mange områder.

+ PLUS CONSULT AlS Bistand på områdene økon()misk bedriftsledelse, administrativ data behandling, skatteøkon()misk ri,d1-ri,,"in~ og opplæ ri ngsvirkso mhet.

.

,.

"'"..

.

~

.

.'

:..

~ Plus Consult ~

1

.

,

, __ ._-_._-_. ------_._-- 'I -

'

",t.iLE1JEU" ~A6 '4.. 12. 00

HH~JE6

t'«.ER ta) ~'()(_.

-

SPRELLE - BULLE NR. 7 - Y-S7

L.'f"Fl'lCJmæ~ ,'j)rr

t-\,( ~ 'fÆlt["·

t.lAH;&1'I

-J~b HAt. V~ør l t\J.&"€ N ~ HJ~L1>

t

::;> Ell ET

_ ._ S'ftfrrOt1E lo ~Å A~ lCJIJ 'fR' 5\..~ ,LiTEN t\ATL~lrHCN"E Llt\l b.Et..1'LE1l t.l(. _ . _

J E6 ER. 1l81r, ~Q E~ \"~E ~LIDl, ~E& t\~ VONDT , t1 ÅOc N . _-- ..

JE6 HEi

~R

!

\(~,!\E! .'DU ~R.

LiTT 1>A.tU& UT.· -

'DU

ti A'R

YEl tÅT

'HA"TLF'::Ur:.-S'iKEtJ ..

'DU ()(jS", 'DU VET

SÅNN Ot4flJ..WåSYtE" MED TRØTTtiET, \lGf(l)T \ '" ~ 00 LiTEN t\~1L'(S ~ SÅN\l!

W \/

DUGGFRISK OG

~