K7 Bulletin nr 04 - våren 1990 by NHH Alumni

;

Nr.4

Torsdag 15. Februar

Årgang 26

Norges Handelshøyskoles Studentforening

40 .. m .r d. sporløst forsvunnet Denne gang er det ikke snakk om underslag i studen tforeningen, men derimot om den antatt samlede skatteunndragelse i Norge i 1989. Instituttstyrer Ole A. Baalsrud ved in-

Kr 3,-

Brannalarm på Hatleberg Les stemnings skildringen fra den dramatiske natten i forrige uke. Side 3

Konsulent? Bulle presenterer McKinsey som representanter for konsulentbransjen. Side 8

Solidaritetsarrangement i havn

sti tutt for rettsviten-

skap som selv har arbeidet med økonomisk kriminalite t, påpeker at økonomer, jurister :-:g politi må samarbeiae for å begrense omfanget av dette. Egentlig er det vel et spørsmål om holdninger, og etikk vil i tiden fremover bli mer integrert i siviløkonom u tdannelsen ved NHH. Leder og Side 7

Helgens Raf to-innsamling er vel overstått, og Bulle har intervjuet de mest sentrale personene om Øst-Europas fremtid. Side 10

Strategidokumentet Fagutvalget ønsker å skape debatt med utgangspunkt i strategidokumentet "NHH på terskelen til 1990-årene" . Side 15 Amanuensis Ole A . Baalsrud tror på holdningsendring og høyere oppdagelsesrisiko f or å bekjempe øko-krim.

Nyheter

Sagt i MAX Om løfter Sandmo lover aldri noe som andre ikke kan holde for ham . VICTOR D. NORMAN

Skremselstaktikker Skånland skremmer vettet av alle lønnstagere to ganger i året, og forteller at nå går det enda verre enn tidligere. VICTOR D. NORMAN

Karrierevalg De som blir profesjonelle økonomer blir det fordi de ikke har karisma nok til å bli revisorer. BJ0RN SVENDSEN

Ved sensuren i 1988 trakk vi ikke noe for de som ikke fikk til oppgave 2, men gav heller ekstrapoeng til de som fikk den til. TOVE B. HOLMSLAND

Diskriminering? Telemarkslaget, Lurken, spurte om å få bruke 2 min. av mikroforelesningen til informasjon: "Nei det kan da ikke være nødvendig. det gjelder jo bare folk fra Telemark , ikke sant? " GEIR AASHEIM

Om fo r elesnin ger

rav u ANETTE WIEDERSTR0M "Sulkyen" ble startet like før jul som et forsøk på å "fremme travsportens kår på NHH". Gruppen teller forløpig to medlemmer og dens første og hittil eneste oppgave har vært å få kåret hesten Woodpecker (som 50% av gruppen har eierinteresser i ) til den prestisjetunge tittelen "Årets hest". Premien var et æreshestedekken med tittelen påskrevet. Konkurransen som ble utlyst av travtidsskriftet "Trav og Galoppnytt" gikk ut på at den hesten som fikk flest stemmer av leserne vant tittelen. De bolde medlemmer av travgruppen gikk straks igang med å sam le inn stemmer på lesesalen og andre dertil egnede steder. De fikk riktignok mange stemmer, men ble kjapt diskvalifisert av juryen i bladet, da det ble hevdet at de forsøkte seg på et kuppforsøk. Dette lot de naturligvis ikke gå upåaktet hen, og diverse sinte telefonssamtaler til "Trav og Gafoppnytt " fulgte . Da bladet ti l slutt nektet å svare på disse oppringningene, ble et rasende leserinnlegg forfattet og

oversendt (se faksim ile i forrige Ukeblad ), men uten resultat. Og der står saken i dag. "Sulkyen" har imidlertid ingen planer om å gi seg med dette. De skal nå ta opp flere medlemmer for å kunne stå sterkt og samlet i denne saken. Aktuelle virkemidler kan bli: dekning i VG eller Dagbladet, eventuelt i travtidsskrift som konkurrerer med "Trav og Galoppnytt".

..... .de intellek tuelle ...... ja, sån ne som oss ... J0RNROGNES

Emosjonelle bindinger

... KÅRE AJJKPMMtR- CDWj~o'tf'A.R.T YfTI LVAi.:E ! '.

DET L l [.c,.t

EN LARVt; , FLl'rSKEN.

Ikke tenk på det som matemati kk, tenk på det som stenografi . VICTOR D. NORMAN

Populær vi tenskap? Enkelte bøker er så populære at de rett og slett blir revet bort fra forlaget etter at de har vært på markedet kun 6-7 år. AGNAR SANDMO

•

En definisjon

Forenklinger

Torsdag 15. februar 1990

Noen av dere leste kanskje i Ukebladet om travgruppen "Sulkyens" fremstøt mot Trav og Galoppnytt like før jul. Bulle har nå hele historien, "straight from the horse's mouth " så å si..

Det var kanskje ikke så lurt å ha en så dyktig gjes teforeleser som Williams. Nå må jeg begynne å legge litt arbeid i forberedelsene til mine forelesninger. ROGER BIVAND

Men kjære barna mine! (til sine matematikk valgfag-studenter da ingen ville svare på hvordan grafen til et annengradsuttrykk så ut.) EIVIND STENSHOLT

BULLEVUE

NY FLASkETA.J..<k

ET PAR.. T,""ei!, OC, EN F~';)l<t SENee.E . . .

Når problemet er løst skal gruppen kose seg med å se på videoer fra Woodpeckers tidligere løp, og kanskje dra på ekskursjoner til travbaner over hele Bergen.- Så hvis du har et brennende Ønske om å kjempe for at hesten Wood peckers ære skal bli gjenopprettet har du sjansen nå. Meld deg inn i travgruppen "S ulkyen" og få en hj ertesak å brenne for.

BULLEVUE

Nyheter

Torsdag IS. februar 1990

Syngende verdensborgere Forrige mandag var to representanter fraungdomsorganisasjonen Up With People her på skolen for å informere om showet "Face to Face" som skal fremføres i Grieghallen 23. februar. Forestillingen betegnes som fartsfylt, spennende og absolutt severdig. ANETIE WIEDERSTR0M Up With People ble startet i 1965 som en motvekt til de daværende studenturolighetene. Initiativtagerne ville vise at unge mennesker også kunne gjøre noe positivt og ville gjøre det ved hjelp av sang og musikk. Senere ble den etablert som en ideell utdannelses - og kulturorganisasjon som har som mål å skape forståelse mellom mennesker fra forskjellige land. Den er politisk og religiøst uavhengig og åpen for alle mellom 18 og 26 år. Organisasjonen har tre hovedvirkemidler som den bruker til å fremme sin sak. Det er først og fremst showet, deretter det at alle bor hos vertsfamilier og til slutt samfunnstjenesten. Showet er kanskje det de fleste forbinder med Up With People. Det er en av de største inntekts-

kildene til organisasjonen samtidig som det er et ansikt utad. Samfunnstjenesten går ut på at man besøker f.eks. skoler, aldershjem og handicappede i byene der forestillingen fremføres, og dette virkemiddelet skal sammen med oppholdet hos vertsfamiliene danne grunnlaget for større forståelse og vennskap på tvers av landegrensene.

Hvordan bli med? Alle unge mellom 18 og 26 år kan som sagt delta. Det arrangeres intervjuer etter hver forestilling, og man behøver ikke være utlært sanger eller danser for å bli akseptert. Det er de personlige egenskapene som teller, og man stiller ingen krav til religion eller utdannelse mens ting som motivasjon, interesse for omverdenen og evne til å kommunisere med andre blir lagt stor vekt på. Dersom

man blir akseptert blir man med i en av de fem forestillingene som reiser parallellt rundt i verden. Hvert år blir altså 650 unge mennesker tatt opp. Det

hele starter med fem ukers trening i hovedkvarteret i Tucson, Arizona i USA og deretter bærer det avgårde med showet. Både de som skriver og de som

instruerer showet er dyktige og ansatt spesielt til å ta seg av disse oppgavene, så det er en profesjonell forestilling fremført av amatører man får se i Grieghallen 23. februar.

Brannalarm! av ArnoldWarrenjr Her om dagen ca klokken kvart på 3 om natten sendte Tor med Hammeren avgårde et velplassert lyn rett ned i Hatlebergs elektriske anlegg slik at både strømmen og brannalarmen gikk. Ikke meg i mot egentlig, jeg var på det tidspunkt temmelig lei av personen i tredje etasjes stereo anlegg som spydde sine 200 Watt med råkuul Milli Wanilli disko utover hele Hatleberg. Anlegget til 50000 kroner var lite verdt nå. I redsel for at det virkelig var

brann dro jeg på meg noen klær å prøvde å komme meg ut i sikkerhet. Det var lettere sagt enn gjort. Å ta seg gjennom en gang på Hatleberg i stum mørke krever sin mann. Det første jeg traff var naboens 3 par med råtøffe telemark ski, som føk i bakken med et brak. På dette tidspunkt begynte jeg å lure hvorfor ingen av mine nærmeste naboer var på gangen. Ikke det at jeg hadde ventet å møte han på nummer XXX der. Hans distrehet er uendelig og nådde sitt klimaks her om dagen da han istedenfor middagen sin kom til å varme lommeboken i mikro-

bølgeovnen. Han sov nok dypt og lot seg ikke vekke aven brannalarm. Men hva med de andre naboene? Sannsynligvis tilhører de den kalde beregnlige typen som holder hodet kaldt i enhver situasjon og kommer til å nå langt her i livet. Vel ute i trappe oppgangen møtte jeg flere mennesker. Litt trist var det for han som fØk rundt i en kjempe trang tanga truse fortvilet fordi han i farten hadde låst seg ute fra hybelen. Det var da jeg så henne. Med sine 90 kg var hun lett å oppdage. Hun hadde en forskremt mine i ansiktet og ropte hjelp ,

hjelp. Hun kom nedover trappene mot meg i stor fart. Jeg fikk kastet meg unna i siste liten. Hennes videre tur nedover ble en vill ferd. Folk ble måkt unna. Hun ga seg ikke før hun var ute i det fri der hun ble avkjølt av kjØlig regn. Ute møtte jeg han flinke fra første etasje. Han var ikledd sin blomstrete pyjamas. Det eneste han hadde fått med seg var en liten pose, som inneholdt alle hans vitnemål fra ungdomsskolen og oppover. Flere revisorer var også der. De hadde alle rutete pyjamas. Jeg bestemte meg nå for å trekke

meg tilbake til hybelen. Inne på gangen møtte jeg endelig en nabo. Han kom mot meg i Hawaii shorts ,hammer i hånden og vill i blikket. Etter litt "om og men" klarte jeg å forhindre han fra å hamre løs på den ulende alarmen. Han pakket istedenfor alarmen inn med dynen sin. På vei inn den mørke gangen traff jeg selvsagt naboens Golf GL sommerdekk. Denne gangen var det min tur til å falle . Etterhvert kom jeg inn på hybelen. Så kom strømmen tilbake og det samme gjorde disko musikken.

Hørt på toget fra Polen-utveksling , Siste nytt • ØVL -noe for deg?

To av de store trekkplasterne til Uken, nemlig Hooters og The Godfathers, kommer ikke likevel. Hooters har avlyst Europaturneen, og det er uvisst hvilken grunn The Godfathers har oppgitt. Men fortvil ikke, det ryktes at Olavsens Vreng og Vri har begynt å Øve igjen ...

-Når jeg er full, vet jeg hva jeg vil. -Når jeg er full, vet jeg hva jeg vil, men ikke med hvem. -Når jeg er full, vet jeg hva jeg vil, med hvem, men ikke hvor. -Når jeg er full, vet jeg hva jeg vil, med hvem, hvor, men ikke akkurat hvordan ....

I forbindelse med utvekslingsavtalen mellom NHHS og Szkola Glowna Statystyki i Planowania i Polen har studentforeningen mottatt en invitasjon til en øst-vestkonferanse i Warszawa i perioden 26. april - 2. mai. Den gjelder for tre studenter fra Handelshøyskolen, og utgifter i forbindelse med oppholdet er dekket av studentforeningen der. Reisen betales selv. I følge telexen dreier det seg om et arrangement a la Næringslivssymposiet, og interesserte kan kontakte Lars Sau personlig eller via posthyllen.

BULLEVUE

Torsdag 15. februar 1990

Mer Etikk? Har

stud. NHH behov for mer etisk oppfostring enn hva tilfelle er i dag? Det mener åpenbart krefter i høyblokken som nå lover mer etiske innslag i undervisningen. Kursleder for strategi, Andreas Falkenberg, synes her ikke overraskende allerede å ligge i forkant av disse signalene: Hele fem forelesninger i strategi, riktignok helt mot slutten av kurset, omhandler etikk:. Hvorvidt denne fremsynthet skyldes inngående strategiske analyser av Falkenberg selv, skal være usagt, men uansett mener vi dette virker prisveraig. Strategi er jo ikke akkurat det fag vi først og fremst forbinder med etikk: guruen Porter pe1cer blant annet]Jå følgende strategiske mulighet: Kjøp opp konkurrenten, og legg ned bedriften hans etterpå. Slik er det enKelt å kvitte seg med konkurrenten, men er det etisk forsvarlig? Uten å ta stilling til dette her, er det helt klart at spørsmålet er sentralt, og selv om økonomiske modeller kan si oss mye, må vi for all del ikke se QSS blinde på disse ~om i stor grad baseres på urealistiske forutsetmnger. . Som beskrevet på et annet sted i denne avis, er såkalt økokrim et stort problem i Norge i dag. Sannsynligvis balanserer mange på grensen av lovbrudd og umoral, og ofte er det vel . slik at mange rett og slett ikke oppfatter små unndragelser som direkte kriminelle. Som regel fOKuseres det på store økonomiske underslag, mens f. eks. skatteunndragelser forblir uoppdagede; uten særlig snev av dårlig samvittighet hos den skyldige. Dette sier mye om folks generelle holdmnger til slike forbrytelser. MyndIghetene må selv ta mye av æren for dette som bl.a. via et villniss av skatteregler nærmest oppfordrer folk til å snyte på sKatten .. nærmest som om,det skull~ være et morsomt spill. En annen side av saken er at siviløkono- . mer o.a. forbruker mye av sin produktive beidskapasitet på å omgå reglene for derved å kunne optimalIsere egen nytte - men neppe samfunnets ...

ar-

SJEFSREDAKTØR: N as A.T. HOlltun ANSV. REDAKTØR: Ove H. Brudløs MARKEDSSJEF: EinarGIsbolt

l REDAKSJONEN: JoneFrafjord Anette Wlederstrøm Vidar Schei MariaStenvold Vivian Eikestad Elisabeth Sageng (foto) Lars Kolbjørnsen (tegner)

Synspunkt~1====~==~

Strategiske allianser TorgerReve Professor Ph.D Inst. for org. fag

Eksportforum 1990 har nettopp samlet 600 næringslivstopper till konferanse over temaet "strategiske allianser". Over åpne satelitt linjer Oslo Singapore - London fortalte industrimagnatene Carlo de Benedetti (Olivetti) og Peter Wallenberg (SE-banken, ASEA-ABB, Electrolux, L.M. Ericson) hva som kreves for å lykkes internasjonalt. Statsminister Jan P. Syse reflek-. teI:~," oy~r si~ . egen .alli,an,se _9g . hvordan .myndighetene kunne legge forholdene til rette for internasjonalisering. HKH Kronsprins Harald delte ut eksport-prisen til Idar Ulstein og Ulsteingruppen som har lykkes i skipsbygging mens andre har stengt portene. Opplegget fulgte samme lest som Næringslivssymposiet -

lAYOUT/SATS:

Grafisk Senler NHHS: ReprograjlSk terapeut og Cand. MAC: Arnt Ove Tak vam Pål Stiansen

NHH - og regissør var siv.Øk. NHH Knut Haanæs. De eneste akademikere som fikk foredra var rektor Leif Methlie og undertegnede - ellers var det næringslivslederne som selv belærte. Det er alltid flatterende å oppleve at ens egne interessetemaer kommer i fokus. Selv har jeg hatt 2.avd. kurs for siviløkonom-studentene ved NHH i "strategiske allianser" siden slutten av 1970tallet. Først de siste par årene har tilsvarende kursk kommet på undervisningsplanen ved de sen- · trale amerikanske business skoler. Skandinavia og Japan var for en gangs skyld tidligst ute. Strategiske allianser er i ferd med å bli et av kjennetegnene for "ScaI}Q.i~av.i~n manag~ment" p~ _

den internasjonale arenaen. Norsk shipping har gått i brodden her hjemme. Siviløkonomer ved NHH med sin faglige bredde skulle ha de beste forutsetninger for å hevde seg i denne bedriftsverdenen. Vi har nettopp hatt den nye forsknings- og undervisnings-

ADRESSE: Helleveien30, 5035 Bergen-Sand viken Tlf: (05) 25 80 07 959208 Telefax: 15 21 84

BANKKONTO: 3624.07.04557

TRYKKING: MediaTrykk

ministeren' Einar Steensnæs ,.på besøk ved NHH. En av de tingene som kanskje overrasket statsråden mest, var NHH's tette internasjonale forskernettverk. NHH h?r systematisk gjennom . flere ti . bygget opp strategiske allianser mot noen av de beste kunnskapsmiljøene i verden, særlig i USA. Her ligger noe av nøkkelen til NHH's kvalitets-stempel." . Vi trenger tette allianser bakover mot ledende internasjonale forskningsmiljøer. Vi trengerte,tte allianser fremover mot sentrale deler · av næringsliv og forvaltning. NHH er kunnskapsbroen fra den internasjonale forskningsfronten til praktiske anvendelser i bedriftslivet. Ingen nykomlinger på handelshøyskolearenaen kan ta fra oss disse kvalitetene: ' ., Studentene er våre viktigste kvalitetsbærere. Alle er vi med på å forme NHH's renomme' i samfunnet Middelmådighet er ikke akseptabelt ved NHH. Faglig kvalitet og moralsk integretet er verdier vi alltid vil hevde.

ANNONSEPRISER: Helside kr. 6000,Halvside kr. 3000,Kvartside kr. 1800,Spaltemm kr. 4,-

BULLEVUE

Torsdag 15. februar 1990

Les e.rbre-vJa nå skal eg spy opp en del tanker, meninger og holdninger igjen. Sokrates sin sjel er gjenfødt. Dette skal være mitt alibi. Så drømmegjengen på kino for andre gang. Mega film, vi "sinnsyke" har hengt oss opp i enkelte av livets mange bagateller. Problemet ligger i vår egen person.Vi tåler ikke nederlag, da flykter vi fra "virkeligheten". Vi er feige, redde, naive og dumme. Vi må lære av andre. De mestrer situasjonene. Vi må ikke preike moral med dem, før vi sjøl lever

opp til våre egne idealer. Jeg må ikke tro jeg er noe, ikke leve etter andre målsetninger. Jeg vil møte meg sjøl i døren flere ganger. Drep idealisten i deg lenge før du har mulighet til å få noe utrettet med den. Hvilke sjanser har du. Penger, makt og sex (også møbelhandlere) styrer samfunnet. Glem kjærligheten, for det er kun en ting som står i hodet på deg. På mikroplan er du maks nytte søkende. Klart du tar et oppgjør med deg sjøl av og til; Du måjo lappe litt på sam vittig-

"Idealisten heten. Det er inn i dag å være positiv. Du tenker en god tanke, gir litt penger til et godt formål. Gir andre skylden for tingenes tilstand. På skolen lærer du å utrede, planlegge, manipulere, delegere arbeid og ansvar til andre. Sjøl sørfer du på toppene, og du trekker gjeme andre venner med opp til disse høydene, for det er jo viktig å ta vare på hverandre, fordi ...Hm!.... Tja, vel de er jo mine venner. Jeg leste noe om at det er viktig å vise omtanke for mine nærmeste.

Det var visst en idealist som hevdet at det du gir her i livet, er det du får. Hva han nå mente med det. Nå har jeg ikke tid til å filosofere over de dypere meningene med livet. Eg har sett Monty pyton, eg har nok med meg sjøl og mine ambisjoner. Eksamen nærmer seg, UKEN er like om hjørnet. Til helgen skal eg "kulan", ta en turi klubben eller på byert. Mitt råd til meg sjØl er , slutt å pin deg sjøl med sånne tanker. Har du ikke lært av deg sjøl. Er du virkelig så dum med

~" •

meg sjøl. Ta nå Ikke ting for alvorlig "gruble Tryne". Du er jo ikke tilregnelig. S tikk fingeren i jorden og se deg om, lær av deg sjøl. Du klarer det nok. Du nai ve drømmer! -HA .. HA .. PS! Han her har ikke skjønt "bæret" Det må være barndoinmen, full av komplekser. Damene har gjort ham frustrert. Otto Thillmann

Kronikk

1akk matt i tre trekk taler som ledd i forsøkene på å oppnå effektiv konkurranse. Wilhelm Thagaard (1890-1970), sjefen for Prisdirektoratet i førti år mellom 1920 og 1960, sørget ved sin prestisje for at Norge slo inn på en annen vei. Norge kjørte med full regulering av prisene i form av maksimalpriser til ut 1953, altså gjennom åtte år etter krigens avslutning. Da slapp regjeringen løs konkurransen? Feil. Fra mars 1956 til mai 1958 innførte regjeringen Einar Gerhardsen fra Arbeiderpartiet, etter tilråding fra Thagaard, midlertidig prisstoIW for priser og avanser. Det ble innledning til fasen ensidig prisstopp her i landet. Fritz Hodne Professor Institutt for Økonomisk Historie Under ekstraordinære situasjoner må regjeringer ha vide fullmakter, for eksempel adgang til åiverksette rasjonering eller prisregulering. Under mer normale forhold, derimot, vil effektiv konkurranse i markedene, overvåket av kartellprismyndigheter, sørge for prisstabilitet. Derfor var det overalt rasjonering og prisregulering under Andre verdenskrig. Likeså gikk regjeringene i de vestlige land rundt 1950 gradvis tilbake til friere prisdannelse, ved å oppheve krigens prisregulering og å overvåke de private pris-og kartellav-

Fase I. Midlertidig pris- og avansestopp ble brukt hele 11 ganger i de neste 25 år, nesten alle under en Arbeiderpartiregjering. Prisstopp, enten det gjaldt prisene eller visse avanser, kom gjeme like etter et fullført lønnsoppgjør mellom partene i arbeidslivet. LO presset da regjeringen til å gripe inn, for å hindre'handelsstanden i å sette opp prisene, noe som ville gjøre lønns tagernes pålegg ill usoriske. Insinuasjonen var like klar: Prisene var den viktigste faktor i inflasjonen, og vareprisene kontrollerte handelsstanden. Kolonialkjøpmannen og andre usolidariske grupper innen omsetningslivet ble med andre ord gjort til syndebukker for prisstigningen. Andre faktorer kunne nok tenkes å påvirke prisdannelsen, for eksem-

pel lønningene. I lang tid var det imidlertid taushet om lønningenes rolle for prisstigningen, også fra eksperthold. Og resultatene? De var negative. Vareprisene i Norge økte omtrent i samme tempo som i andre OECD-land, som ikke drev med prisstopp. Prisstopp for varehandelen kalte derfor snart på latteren. Prisstopp ble fra 1970 et slag i luften, som skulle vise at regjeringene ville gjøre noe med prisstigningen. Fase Il kom i 1970-årene, fasen pris-og lønnstQpp. Etter at regjeringens Prisstopputvalg av 1973 hadde lagt frem sin innstilling om årsaker til den pågående prisstigning, og foreslått virkemidler mot inflasjonen, ble lønnsoppgjørenes kostnader i noen år delt mellom bedriftene og staten. Bedriftenes bidrag bestod i lønnspålegg. Statens bidrag kom i form av subsidier og lettelser i skattene og arbeidsgiveravgiftene. Hensikten var å hindre at lønnspåleggene førte til så store prisøkninger for bedriftene at norske eksportvarer ble uselgelige i utlandet. Løsningen var de kombinerte inntektsoppgjør, med deltagelse av regjeringen, Arbeidsgiverforeningen og arbeidstagerne ved LO. Altså var det nå blitt politisk godtatt at lønningene, ikke bare prisene, talte blant årsakene til inflasjon. Et utslag av erkjennelsen var at regjeringen Odvar Nordli, som tillegg til gjeldende midlertidige prisstopp, i september 1978 også

innførte en provisorisk anordning med lønnsstopp. Denne ble avløst av lov av 17/11-19780m midlertidig inntektsstopp. Dermed begynte fasen med pris-og lønnsiliUm. Denne fase varte til høsten 1981. Skjønt etter påtrykk fra LO, innførte regjeringen Gro Harlem Brundtland riktignok enda en omgang med ren prisstopp 3181981. Den stod ved lag til den nye Høyre-regjering under Kåre Willoch trådte til etter stortingsvalgene høsten 1981. Den nye Høyre-regjering opphevde prisstoppen som Brundtlandregjering hadde holdt gående. Istedet uttalte Willoch-regeringen at målet var å fremme en fri markedstilpasning ved å motvirke konkurransereguleringer i næringslivet og ellers føre tilsyn med bedriftenes prisfastsetting. Prissettingen skulle normalt være fri. Det ble innledningen til tredje fase i kampen mot inflasjonen i Norge i etterkrigstiden. Fase Ill. Da inflasjonen nok en gang truet Norges konkurranseevne overfor utlandet, innførtes som kjent ensidig lønnsstopp, den tredje fase i kampen for prisstabi-, litet. Den nye fase, som tilkjennega prisreguleringens sjakk matt, ble endatil innført aven regjering, utgått av Arbeiderpartiet. Det skjedde under Gro Harlem Brundtland, som ved lov av 26/21987 innførte ensidig lov om inntekts-og utbyttes topp. Loven ble fornyet i Stortinget i mars 1989.

Loven utløper i mars 1990. Prisstigningen i 1980-årene var heller aldri i nærheten av inflasjonstakten i tiåret forut. Prispolitikken har altså i perioden 1956-1987 løpt sirkelen rundt, fra ren prisstopp til ren lønnsstopp. Er det lærdom å hente i stoffet ? Titt på uttalelsene fra næringslivets talsmenn. De store næringsorganisasjonene for industri, handel, bank og sjøfart tok prinsipielt avstand fra prisstopp som virkemiddel til prisstabilitet. Dels fordi prisstopp bare hadde en utsettende virkning, dels holdt prisstopp ved like forventning om fortsatt inflasjon. Derfor burde myndighetene bryte inflasjonsforventningen. Det kunne skje ved at regjeringen sa fra på forhånd at prisstopp ikke ville bli tatt i bruk. En slik forhåndsbinding ville skape tillit i næringslivet, og forhindre at næringsdrivende gikk til ekstra prisforhøyelser i rent garderingsøyemed. Påstanden var at prisstopp virket til å skjerpe snarere enn å dempe inflasjonen. Ikke bare på den måte at prisstopp holdt ved like forventningen om fortsatt prisstigning, men også fordi prisstopp skjøv blikket vekk fra de sentrale kostnadsfaktorer bak inflasjonen. Det var lønningene snarere enn prisene. Denne beskrivelse av prisdannelsen, som altså er bekreftet av erfaringen, gir stoff til ettertilllke, bl.a. for den neste NHH-student som går inn for å bli prisdirektør.

BULLEVUE

Torsdag 15. februar 1990

Næringslivs Utvalget Vi er nå kommet i gang med et nytt semester, med nytt styre og nye mennesker i NU. Det er et meget nytt NU som setter i gang; kun 8 av oss 33 har vært med i NU før, styret inkludert.Vi har startet semesteret med å gå kritisk gjennom NU's aktiviteter, i samme ånd som det gamle styret da de avsluttet med å definere NU's mål med sin aktivitet. Og vi har skjelet til NU's utvikling de siste årene, og sett ganske kraftige endringer i våre omgivelser. av Tommy Olsen,leder NU

Bedrifts-presentasjonene Spesielt er det Bedriftspresentasjonene, kjernen i vår virksomhet, som har merket utviklingen i næringslivet og da spesielt i arbeidsmarkedet. Før årsskiftet 87/88, da bl.a. bankene slukte siviløkonomer med glupsk appetitt, ble det snakket om 60% av avgangskullistene som fikk jobb gjennom Næringslivsutvalget. NU tok med letthet det 3-dobbelte i avgift fra bedriftene enn det vi tar i dag, og bidro med rundt 50- 60.000 til studentforeningen når semesteret var omme. I lØpet av 88 fikk NU føle det slakke arbeids-markedet gjennom at det ble vanskelig å selge Bedrifts-presentasjoner til de prisene de hadde da. NU foretok da en kraftig prisreduksjon for å møte dette. Senere, i begynnelsen av 89, ble styret i NU utvidet fra 7 til 8

personer, og et nytt verv som markedsførings-ansvarlig kom inn. Begge disse tiltakene ble satt i verk for å opprettholde aktivitetsni vået på vår hovedoppgave; å være et kontaktledd mellom arbeidssøkende studenter og mulige arbeidsgivere. Overskuddet til student-foreningen ble selvfølgelig redusert, men jeg mener det var helt nødvendig for å kunne bidra med jobber til studentene. Likevel har vi sett en kraftig nedgang i antall studenter som får jobb gjennom NU. Siste brukerundersøkelse (høsten 89) som ble sendt til alle studenter som var ferdig utdannet våren 89, og besvart av 108 personer, viste at ca 25% fikk jobb gjennom NU. Det må være et mål for oss å få øket denne prosenten. Derfor vil vi nå i vår satse på markedsføring av NU og stud. NHH i en helt annen grad enn det har vært gjort tidligere. Gjennom .

markedsundersØkelser og brukerundersøkelser vil vi prøve å finne hva bedriftene vil ha og hvor disse er. Vi må finne hva vi kan gjøre for å knytte disse bedre til oss, og sette et lite NU-merke i minnet på de som skal rekruttere økonomer og kommende ledere. Videre må vi finne hvordan vi kan gjøre det mer attraktivt for studentene å komme på bed.pres, det er ikke alltid like god oppslutning om disse.

NU-instruksen. På forenings-møtet skal vi ha opp en sak om instruks-endring for NU. Vi mener det er viktig at instruksen er oppdatert, både for å virke som en god retningsgiver og for at den skal ha den nØdvendige autoritet hos NU -styrene. Spesielt etter de endringene som har vært i næringslivet er det viktig å få instruksen oppdatert. Det vi vil ha endret er for det første den noe unaturlige overlappings-strukturen i NU-styret De som sitter i styret velges inn for ett år, ved at halve styret velges hvert semester. Funksjonene i styret blir fordelt slik at bl.a. økonomi-ansvar-lig må være ansvarlig for prosjekter (eks-kursjoner, temadager, MBA-forum) neste semester, og ansvarlig for "annen arbeidsmarkedsvirksom-het" (Trainee-prosjektet etc) må være markeds-føringsansvarlig neste se-

mester. Vi mener det må være opp til det enkelte styret å fordele disse vervene, etter interessene hos medlemmene. For nestleder-leder og bed.pres Il - bed.presI mener vi det bØr fortsette som før. Videre vil vi overføre økonomiansvaret over på nestleder, og dermed red usere styret til 7 personer som før 1988. Dette mener vi vil gi nestleder og senere leder en inngående og oppdatert oversikt over NU's økonomi, samtidig som de overtar en noe ensformig oppgave. Dette har de tid til, og vi går inn for at leder skal hjelpe nestleder med budsjettering og regnskapsføring. Nestleder og leder får dermed en konkret oppgave å samarbeide·om, noe som vi mener bidrar til kontinuiteten og økonomi-styringen i NU. Det neste vi går inn for å endre er den instruksbestemte plikten til å arrangere en ekskursjon hvert år, uansett hvor vanskelig det er å finne aktuelle temaer som fenger hos studentene og som lar seg gjennomføre økonomisk. Vi mener likevel det er et viktig arrangement som bØr gjennomføres så sant det fmnes aktuelle temaer, og vi går derfor inn for at ekskursjoner skal arrangeres ihvertfall annethvert år. Til slutt vil vi gjeme ha MBAforum inn i instruksen. Vi mener dette er et meget viktig arrange-

ment for stud.NHH, men det står ingen steder at vi skal arrangere det MBA-forum arrangeres annethvert år, og organiseres og forberedes av Prosjektansvarlig våren før det går av stabelen. Denne går da ut av NU-styret, slik at det ikke er noen representert der den høsten det arrangeres. Vi vil gjerne at det skal være mulig for studentene å bli valgt inn i NU-styret .som MBA-ansvarlig, og ha dette vervet i de to semesterene MBAforum forberedes og arrangeres. Dette er hovedsaklig de endringer vi går inn for, og er noe av resultatene av vår kritiske gjennomgang av aktiviteten i NU. Jeg mener disse endringene vil gjøre det mulig for oss å yte mest mulig til studentene i vår og senere semestere. For meg er det videre viktig at NU blir mer interessant for studentene, både som medarbeidere og deltakere på våre arrangementer. Det er et mål for meg at NU-arbeidet blir så interessant at minst halvparten av NU's medarbeidere fortsetter neste semester (det var 4 personer sist!). Vi må også greie å øke inntektene, bl.a. gjen-nom økt aktivitet på bed.pres og dermed flere jobb-muligheter for stud-entene. Gjennom dette kan vi greie åfåantall siv.øk.NHH nteajobb giMOOm NU opp mot forgagne høyder.

VELKOMMEN PÅ BUSSEN

Vi på NHH ogor pa O

• Turbusser - med eller uten guide. Konferansebusser - Maxi- og Mi·nibusser • limousiner med sjåfør. Planlegging av turer i innog utland • Bestilling av rom og mat underveis. Transport til tantes SO-års-dag

5090 Nyborg - Telefon 1B 1400

OLE BULLS PLASS

BULLEVUE

Reportasje

Torsdag 15. februar 1990

Smart eller kriminell? Holdningene er for dårlige. Moralen for lav. Det fikses og trikses som aldri før. "Har jeg sjansen, så hender det jeg benytter meg av den. Og det gjør folk flest", sier amanuensis Ole Andreas Baalsrud. Han skisserer dermed noe av problemet med den stadig økende mengde av økonomisk kriminalitet som blir avdekket. Men fordi økonomisk kriminalitet er lovbrudd som blir begått i ly aven lovlig virksomhet, er det svært vanskelig å avsløre. Og hvor går egentlig grensene mellom det umoralske og det ulovlige? Skal vi tro på signaler fra hØyblokka, så kommer stud. NHH til å få servert mer etikk i undervisningen i tiden fremover. Og det trenger han. I aller høyeste grad. TEKST: VIDAR SCHEI FOTO: OVE H. BRUDL0S Stadig flere, både privatpersoner og foretak, blir avslørt for økonomiske misligheter. Dessuten fmnermanslikkriminalitetlengerog lenger opp i samfunnssystemet. En betenkelig utvikling. Etterforskningsgruppen som ble opprettet for drøyt et år tilbake, den såkalte 0ko-lerimgruppen, har hatt mer en nok å gjøre i 1989. Og som leder Lars Oftedal Broch nylig uttalte: "Den dyktigste økonomiske kriminaliteten er ikke kjent i dag. Den er uoppdaget."

Enorme beløp Det dreier seg om kjempestore summer. I en beregning fra noen år tilbake 8V Isachsen og Strøm, fant man at hele 6,8% (!) av bruttonasjonalproduktet ikke oppgis til skatning. For 1989 betyr dette et løp på ca. 40 mrd., noe som tilsvarer 20.000 pr. arbeidstager. Selv om prosentsatsen er omstridt, så skjønner vi at det ikke er småbe-

løp det snakkes om. Og dette er bare skatteunndragelser. Undersøkelser i Sverige viser at ca 75% av alle næringsdrivende som går konkurs er involvert i økonomiske misligheter. Det er liten grunn til å tro at ikke tilsvarende tall gjelder i Norge. Man kan nesten si at det er en forbrytelse å gå konkurs. I 1989 hadde vi ca. 5000 konkurser her tillands ...

70 millioner! Et godt eksempel på økonomisk kriminalitet er den såkalte "EIdak-saken" fra Horten. Denne blir regnet som et lite gjennombrudd i øko-krim sammenheng. Bedriften gikk konkurs, og vanligeprosedyrer med oppnevning av bostyre, revisorer mv. ble fulgt. Bobehandlingen avdekket mulige straffbare forhold, og saken ble innberettet til politiet. Etter nærmere etterforskning avdekket politiet bedrageri for nesten 70 mill. ler. Eieren ble dømt til fIre og et halvtårs ubetinget fengsel, og fem års forbud mot å drive selvstendig næringsvirksomhet. Dommen er

imidlertid påanket fra begge parter.

Hvordan begrense? Hva kan gjøres for å begrense omfanget av den økonomiske kriminaliteten? Vi spurte amanuensis Ole Andreas Baalsrud, styrer ved institutt for rettsvitenskap, som har kjennskap til økonomisk kriminalitet bl.a etter å ha jobbet som politiadjutant. Baalsrud tror ikke det foregår noe særlig mer økonomisk kriminalitet nå enn tidligere. Men interessen for emnet har økt. Problemet er likevel svært, og det må satses sterkt for å kunne begrense omfanget, mener Baalsrud. Etterforskningsinnsatsen kan jo nesten sies å være selvfmansierende. I øko-krim saker opererer politiet i klar kontrast til deler av sitt øvrige arbeid, hvor man ofte rammer de som har lavest sosial status. Baalsrud hevder at man ikke bare må konsentrere seg om de største forbrytelsene. Han påpeker at oppdagelsesrisikoen må opp for alle grupper. Ellers vil folk fortsette å snuske. -Hvis muligheten ligger åpen foran meg, handler jeg som folk flest. D.e fleste oppsøker ikke mulighetene, men man unngår dem ikke heller. Altså må vi både forsøke å endre våre holdninger og øke oppdagelsesrisikoen, mener Baalsrud.

Er det/or enkelt?

Etterforskning Klarer politiet å trekke til seg de dyktigste folkene? -Å konkurrere med det private mhp.lønn er selvsagt vanskelig. Men jeg tror den ordningen det jobbes med nå, hvor hvert av de store politikamrene har en egen øko-krimavdeling, er den rette veien å gå. Da vil man et-

terhvert få god kompetanse. Etterforskningen kan være vanskelig, men er samtidig spennende, mener Baalsrud. -Man vet sjelden hva man leter etter. For åkunne etterforske i øko-krim saker kreves stor kompetanse, og en utstrakt bruk av samarbeid. 0 konomer, jurister, revisorer og politi måjobbe sammen for at etterforskningen skal kunne fungere tilfredstillende, poengterer Baalsrud. Kanskje kan det være et aktuelt jobbalternativ til kommende siviløkonomer? Det burde i alle fall være et utfordrende alternativ.

Vanskelig bevisførsel Det er egentlig utallige måter man kan begå økonomisk kriminalitet på, og så veldig vanskelig å gjennomføre en slik forbrytelse er det ikke. Noen metoder er selvsagt mer raffInerte enn andre, men det er neppe slik at øko-krim forbrytere er så mye mer intelligente enn andre. Bevisførselen i øko-krim saker er et problem. Det kan være vans" kelig å bevise at grovere lovbrudd har funnet sted simpelthen fordi regnskapsmaterialet er fjernet. Det finnes eksempel på at de ansvarlige har skålt i whisky mens regnskap og bilag har flommet i

peisen. I slike tilfeller er man ofte henvist til kun å reagere på at bokføringsplikten er brutt, noe som kan straffes med fengsel i inntil tre år. Men selv i de saker hvor dokumentasjon fInnes, kan det være vanskelig å påvise skyld hos de ansvarlige. S tore øko-saker fra den senere tid har flere ganger ført til frifinnelser.

Stud. NHH Det er klart at man også her på skolen må begynne å ta konsekvensene av det som skjer. Holdninger dannes kontinuerlig, men kan være vanskelige å endre. Det er hårfine grenser mellom hva som er å utnytte mulighetene og hva som er mislighold. Skolen har en glimrende "mulighet til å være med på grensesettingen. Vi ser derfor frem til den bebudede integreringen av etikk i undervisnigen. Slik det fungerer i dag, så er det smart dersom man kan snyte på skatten. Man er i alle fall dum hvis man ikke gjør det. Ser vi nærmere på oss selv og våre holdninger, så skjønner vi kanskje hvor diffuse grensene er mellom detå gjøre noe smart og det å være kriminell i ordets videste forstand.

Etikk må vektlegges. Uhemmet profittmaksimalisering er ikke bra.

·B"U i/"i E tr~u :it

..l

Torsdag 15. februar 1990

"It~ s

never who is right, it is always what is right" . MILJØVETT

McKinsey er et internasjonalt basert kunsulentselskap som har fremstående klienter som "AT&T", "American Express", og "Mercedes". Konsulentene er unge, velutdannede mennesker, og nyutdannede siviløkonomer fra NHH skulle ha muli

heter for å bli tatt i betraktning. Men hva beskriver en konsulent? Espen Klitzing ble uteksaminert fra NHH i mai 1988 og har siden vært ansatt i McKinsey. Hans erfaringer som konsulent er svært positive så lan

Av Bjørn Mikal Henriksen

Emballasje Papir, papp og plast utgjør nænnere 50% av alt forbukeravfall i Norge. Den langt største del av dette stammer fra emballasje - metall fra hennetikkbokser o.l. kommer i tillegg. I dagligvarehandelen finnes det knapt den vare som ikke er emballert på en eller annen måte. Mye av denne er selvfølgelig naudsynt, men emballasjen er også blitt en viktig salgsfaktor (Promotion-salgsfremmende tiltak) og er således blitt en vare i seg selv! Resultatet er feil mengde og feil type. Som forbrukere, er vi oss dette bevisst? Hvordan er vår nåværende kjøpsadferd, og hvordan burde den være? Mye kan gjøres i innkjøpsprosessen:

Tommelfingerregler * Sky engangsemballasje. En brusflaske brukes i gjennomsnitt 33 ganger, og kan omsmeltes etterpå ...

* Velg ubleket eller resirkulert innpakningspapir.

* Bruk handlebag eller ransel - unngå plastposer. * Kjøp produkter med et minimum av innpakning. * Unngå mat i plastfolie: Giftstoffer kan "vandre over".

* Til ferskvarer: velg ublekede trefiberskåler - unngå skumplastbeger: Disse inneholder såkalte KFK-gasser som bidrar til en nedbytning av ozonlaget. * Unngå spraybokser og hennetikkbokser når alternativer finnes. Emballasjeproblemet er en av de miljøsakene vi forbrukere lettest kan gjøre noe med. Ved å sørge for en vridning av forbruket mot mindre skadelige produter vil produsentene før eller siden følge etter! (Jfr. Bagozzi, Nicholson, Porter.......)

En konsulent bør være en god problemløser, mener Klitzing

Tekst NILS A.T. HOVTUN Foto: OVE H. BRUDL0S

Det knytter seg mange mer eller mindre løse rykter som McKinsey. De fleste har vel en eller annen oppfatning om finnaet, og uttrykk som "jappete", "amerikanske", "arbeidsnarkomaner" og "eksklusive" går ofte · jen i beskrivelser fra utenforstående. t dbedriftspresentasjon for et par uker siden, ble det imidlertid klart at bildet nok er mer nyansert enn dette kan gi inntrykk av. McKinsey etablerte kontor i Oslo først sommeren 1984, men i dag er det ca 30 konsulenter ansatt. Hovedarbeidsområdene er strategi- og organisasjonsutvikling samt drift. Rekrutteringen er konsentrert om handelshøyskoler, men finnaet er ute etter gode folk uansett hvor de måtte komme fra. Opplæringstiden er 11/2-2 år, og deretter blir man prosjektleder. Etter en tid i denne stillingen, får man i større grad ansvar for klientrelasjoner som senior

prosjektleder. - Hele tiden jobber imidlertid konsulentene som fullverdig deltaker i et team, understreket Birger Magnus innledningsvis under presentasjonen. Etter 7 år velges man enten som medlem eller i motsatt tilfelle må man rett og slett belage seg på å fmne et annet arbeidssted. Gjennomsnittelig arbeidstid er imidlertid kun fire år, så dette er vanligvis ikke noe stort problem. Arbeidsbelastningen er forholdsvis stor, dvs. ca. 55-60 timer i uken, men da med helgen fri.

Uten nykker Birger Magnus presiserte at en vellykket konsulent må være uten nykker. - Man finner fort ut at man ikke har særlig makt, og at det gjelder å finne tilfredsstillende løsninger. En "bedreviten-holdning" gir problemer i forhold til tradisjonelle og erfarne ledere. Det gjelder å presentere løsningene slik at andre tror at de oppdager dem! Det er faktisk ingen kvinner ansatt på Oslo-kontoret Birger Magnus mente at dette skyldes at kvinner generelt er mindre karrierebevisste, og han henviste til at

svært få scandivaviske kvinner tar MBAutdannelse.

En konsulents hverdag Etter selve presentasjonen, var det bevertning i Klubben. Her var det også mulig å samtale med de utsendte McKinsey-konsulentene. Espen Klitzing har jobbet i finnaet siden august 1988, og han beskriver en konsulents hverdag på følgende måte: - Det er aldri to like dager. Mye av arbeidet foregår hos klienten. Det er gjerne en til to møter med klienten hver dag der vi samtaler, diskuterer og driver analysearbeid. Kvelden går gjerne med til flere analyser og forberedelser til neste dag. Når det gjelder kvalifikasjoner som kreves, nevner Klitzing følgende momenter: Man skal være faglig relativt god. Karakterer teller bare til det første intervjuet. De bør imidlertid ligge klart over snittet. Det er også viktig for en konsulent å være en god problemløser. Dessuten ser vi på selve mennesket i tillegg: Vil vi like å jobbe sammen med vedkommende? Kriterier som tilegnet kunnskap, oppgaveløsning

'B -U-L 'L E V -U -E

Torsdag 15. februar 1990

SØR-AFRIKA, ER PROBLEMET LØST? En konsulent bør være en 80d problemløser, mener Klitzing.

og inntrykk teller altså alle med i vurderingen av søkere.

Søkerprosess Søknaden skal selvsagt være skriftlig og dessuten på engelsk. Den bør inneholde utenomfaglige engasjement, tidligere ut--lanneise og interesser for øvrig. Det er rdel om man skriver litt om hvorfor man søker; hva som virker interessant med jobben. Det må også vedlegges utskrift av karakterprotokoll. Klitzing kan ikke eksakt si hvor mange som blir innkalt til intervju av søkermassen. - Noen blir innkalt, men mitt inntrykk er at mange er for redde for å søke. På intervju er det viktig å være klar over at alle i utgangspunktet stiller likt. På det første intervjuet er det vanlig å utlevere en slags case-oppgave. Søkeren får et kvarter til forberedelser, og samtaler deretter om mulige løsninger. - De aller fleste synes at dette bare er gøy! Spesialiseringen på]. avd. tror ikke Klitzing h<l!" særlig betydning. Selv valgte han orgamsasjon og økonomisk styring. - Det som derimot har betydning, er at man har et mål med studiet, at man finner det meningsfullt og at dette står i et visst forhold til varigheten. Når det gjelder utdannelsesstatus, skilles det mellom de som har MBA og de som kun er Siviløkonomer. MBA-tittel fra USA bør imidlertid være fra en av de ti mest velrennomerte skolene. Utdannelse fra NHH eller BI blir likt bedømt, men det er ennå ikke ansatt noen i McKinsey fra BI. - Jeg antar det er tilfeldig; ja det er tilfeldig!

Hvorfor McKinsey? Klitzing fremhever variasjon og utfordringer som det mest interessante med job-

ben, mens en dag med mye tallbearbeiding og gigantiske regneark hører med blant de mindre interessante sidene. Det viktigste er å være i besittelse av analytiske evner, dvs. å kunne strukturere problemstillinger og vite hvilken informasjon som må inn sam les og bearbeides. Tallbehandling og bruk av PC ser Klitzing mer på som er ferdighet. Det som skiller McKinsey fra andre aktuelle konsulentfirmaer som Arthur Andersen og Price Waterhouse, mener han først og fremst er at McKinsey har et bredere fokus. Revisjonsfirmaene driver mer på detaljnivå, mer spesialisert og er mye konsentrert om bruk av informasjonsteknologi. McKinsey planlegger fortsatt vekst fremover og vil nok fortsatt ha behov for studenter fra NHH. - Men jeg tror det er fornuftig å anlegge et kort perspektiv når det gjelder karriere i firmaet.

6-9 intervjuer

Per Heyeraas er en annen McKinseykonsulent som gikk ut fra NHH i 1988. Deretter var han et år i militæret før han begynte i firmaet. Som grunn for å arbei~ de som konsulent, oppgir han det å lære mest mulil! Ol! dessuten muligheter for utvikling. Han undersøkte grundig på forhånd og hadde til slutt bestemt seg for enten å begynne i McKinsey eller å ta videre studier. Heyeraas fikk kjennskap til McKinsey gjennom tre bedriftspresentasjoner på NHH og var deretter på ni intervjuer før han ble ansatt. - Vanligvis må man gjennom 6-9 intervjuer, og det er en helhetsvurdering av analytiske og personlige egenskaper som legges til grunn. Det viktigste er at man har evnen til logisk resonnement.

Av Einar Stuve. U-landslaget.

Nelson Mandela ble løslatt sØndag den 11. februar. United Democratic Front og African National Congress kan drive sin politiske aktiviteter fritt, og det er håp om en runde forbredene forhandlinger mellom det hvite mindretalls styre og det fargete flertall. Er problemene dermed løst? De siste dagers utvikling er ikke mer enn en mulighet til en løsning på konflikten. Historisk sett har landet vært nærmere løsninger før uten at situasjonen har endret seg. Det blir derfor avgjørende hva som skjer de nærmeste uker. Selv om President De Klerk ga mange positive tegn i sin tale til parlamentet i siste uke. bør vi ikke glemme at landet fortsatt er l unntakstilstand og at politiet flere ganger i den siste uken har brukt tåregass mot folk som har feiret frigivelsen av Mandela.

Hvorfor den positive utvikling? Dette kan tilskrives en rekke faktorer, men svært vesentlig er de utrettelige opposisjonelle massenes kamp. Folket lar seg ikke kue, tross et umenneskelig undertrykkingsappparat. Videre har ANC og UDF spilt sine kort svært riktig. Mandela har trolig kunne vært ute av fengsel for lenge siden, men ved at han i samråd med ANC har forlangt frigivelse uten restriksjoner, samtidig som de har vært åpne for forhandlinger har presset De Klerk som trenger en blomst i knapphullet til å gi etter.

Internasjonal boikott Det harde internasjonale presset som Sør-Afrika har blitt utsatt for er en viktig faktor som har tvunget fram endringer i Nasjonalistpartiets politikk. Vekste~

økonomien var på 70 tallet 5-6% men er nå sunket til 1,2%. Store deler av den internasjonale kapital har trukket seg ut og landet har store problemer med å trekke til seg nyinvesteringer. Bevis på at økomiske sanksjoner har virket får vi ved at børsen og valuta markedet reagerer positivt på signal om politisk reform. Jeg tror perestroika i Sør-Afrika kan bli like økonomisk viktig der, som det er i 0stEuropa

Kulturboikott I hvilken grad den sportslige og kulturelle boikott har virket, er vanskeligere å måle, men ifølge folk som har vært der er svært mange hvite lei av kun å få se dårlige B-fllmer og bli utelukket fra de aller fleste internasjonale fora. Jeg er fortsatt av den mening at AISEC bør gjennomføre en boikott mot Sør-Afrika.

Hva nå? Det blir i tiden framover svært vesentlig å fortsette presset mot det hvite mindretalls styre. Det er overhengende fare for at så snart støvet har lagt seg etter at de siste TV reportere som nå besøker landet har reist vil situasjonen bli normalisert og Sør- Afrika glemt. Vi må derfor intensivere fokus mot regionen for å opprettholde presset slik at De Klerk ikke finner noen vei tilbake. Vi bør også passe oss for å rose den nåværende regjering for å ha løslatt Mandela. Det var det samme partiet som for 27 år siden arresterte Mandela uten at han hadde gjort noe kriminelt og siden holdt ham bak lås å slå. Hva kan vi så veute oss av denne mannen, selve symbolet på frigjøring, hva har 27 års fengsel gjort med ham. Vi venter alle oss noe stort og at han skal ta ledelsen i ANC og føre an i k2.mpen. Egentlig burde han hatt noen måneder ferie etter alle årene innesperret, men jeg tror neppe han tar det. Lå oss håpe at i løpet av relativt kort tid vil vi oppleve et fritt Sør-Afrika uten apartheid, et av de mest menneskefIentlige systemer som finnes og at dette vil eksistere kun i historiebøkene.

BULLEVUE

Reportasje

Torsdag 15. februar 1990

Ved porten til et nytt Europa -Man kan ikke bygget et sivilisert samfunn uten å forandre mentaliteten til befolkningen. Hvis menneskene har glemt hva klokke, kalender og arbeid betyr, hjelper det Ii-

Tekst JONE FRAFJORD Foto: OVE H. BRUDL0S ELISABETH SAGENG

NHH-stiftelsen Center for International Business sto som arrangør, og i tillegg til samtlige tidligere Raftoprisvinnere var representanter for Borgerforum i Tsekkoslovakia, Solidaritet i Polen og Neues Forum i DDR invitert. Over tusen mennesker var innom Den Nationale Scene på lørdag, i et program som spente fra arbeidsgrupper til poesi og teater. Det var ikke plass til alle under debatten mellom de øst -europeiske gjestene, men de som var til stede fIkk være med på et aldri så lite stykke levende europeisk nåtid og fremtid.

-Redningsfronten er neokommunister. Peter Molnar fra Ungarn fulgte opp Vellistes innledning, og uttrykte håp om at nye generasjoner ikke skulle være bundet i tidligere tiders mønstre. Han la videre vekt på at solidariteten mellom de forskjellige landene måtte videreutvikles.

te at de gamle ledere er skiftet ut, sa estlenderen Trivino Velliste under helgas solidaritetsarrangement for Romania.

Redningsfronten ikke Den gamle Charta 77 lederen bedre enn Ceausescu Jiri Hajek er, eller rettere var, den -Kommunistene i Romania har øst -europeiske opposisjonelle par skiftet navn, men er fortsatt de excellence. Han var utenriksmisamme, sier den rumenske opponister i Dubcecks regjering og har sisjonelle Doina Cornea til Bulle. siden den sovjetiske invasjonen i Den 60 år gamle professoren og 1968 stått på de tsjekkiske barriRafto-prisvinneren (1989) satt i kadene for nasjonal selvstendigfengsel og husarrest i to år inntil het. Hajek lærte seg norsk av medfanger i Sachsenhausen under et Ceausescus fall i fjor, og hun har i annet totalitært regime, og holdt lengre tid blitt regnet som den rumenske opposisjonens ansikt en lO-minutters tale i Grieghallen utad. på dette språket! Hajek uttrykte Etter henrettelsen av Ceausescu takknemlighet og sympati overfor det norske folk, og pekte på at det ble Doina Cornea med i den midlertidige regjeringen, men trakk ikke hadde vært mulig å gjennomføre prossessen i Tsjekkoslovakia seg siden ut fordi det var for mange Ceasescu-Iojale i det nye styret. uten foregående arbeid i polen og -Den nasjonale RedningsfronUngarn. Hverken Hajek eller de ten bruker gamle kommunisttriks andre debattdeltakerne kom imidsom direkte løgner, desinformalertid noe særlig inn på endringene sjon, bakvaskelser, demagogi, i det sovjtiske samfunnet, som mange i Vest-Europa har sett på diskreditering og mistenkeliggjøring av politiske motstandere. En som det helt sentrale i reformprofolkelig demonstrasjon mot sessene. Redningsfronten den 29 januar Debatten på Den Nationale Sceble møtt av en kunstig motdemonne bar selvsagt preg av at deltagerstrasjon, hvor deltakerne var arne har et noenlunde felles utbeidere som var gitt fri fra jobben gangspunkt foran det videre arbeiog kjØrt med busser til skueplasdet, og som forum for avdekking og presisering av eventuelle kon- ' sen for å "stØtte" regimet. -HvoT(lan tror du Sovjet vil reaflikter fungerte den selvsagt ikke. Å la gårsdagens opposisjonelle og gere dersom gammelkommunistene skulle klare å reversere utvikmorgendagens ledere for de østlingen i Romania? europeiske land utveksle erfarin-Situasjonen i Sovjet er like ille ger og fremtidsvyer, var imidlersom i Romania, er Corneas noe tid verdifullt i seg sel v, særlig med unnvikende svar. -Situasjonen tanke på at flere av deltakerne møtte hverandre for første gang nå er faktisk politisk bedre i Romania fordi det eksisterer flere partier. her i Bergen. Arrangementet hadde imidlertid også et annet formål : Partiene blir riktignok motarbeidet av Redningsfronten og har å samle inn penger til informaikke særlig makt, men de eksistesjonsvirksomhet ved Universitetet i CIuj, Romania. Initiativtaker rer i alle fall. Redningsfronten prøver å fremstå som et politisk Tor Wergeland i CIB sier at talleparti og prøver dermed å hindre ne ikke er klare, men at det er håp om å komme opp i et sekssifret opposisjonspartiene i å få innflytelse. beløp. -Hæren spilte en sentral rolle i I løpet av søndagens program i revolusjonen. Hvordan stiller den Grieghallen, bød det seg en anledseg nå i maktkampen i Romania? ning å snakke med fjorårets to -Hæren holder seg utenfor, men Raftoprisvinnere. "

","

st-Europas fremtid samlet på Den Nationale Scene det er litt betenkelig at den har representanter i Redningsfronten, avslutter Doina Comea og antyder med det at det ikke er gitt at Hæren vil støtte folket ved neste korsvei.

Naturlig med etniske problemer nå Ungareren Peter Molnar er en av lederne for den demokratiske ungdomsorganisasjonen FIDESZ, mottaker av Rafto-prisen i 1989 sammen med Doina Comea. FIDESZ planlegger å være deltaker i det nær forestående valget i Ungarn. -Vil de etniske problemene i østEuropa bli løst ved overgangen til demokrati?

Jeg tror disse samtalene har vært nyttige.

-Jeg håper det - ja. Under kommunismen ble disse problemene undertrykket, de eksisterte offIsielt ikke, og det er naturlig at de kommer opp nå når kommunismen er død. Disse problemene dukker opp overalt i 0st-Europa og det er ingen lett oppgave å løse dem, men jeg tror vi vil klare det med litt tålmodighet, selv om det selvsagt ikke er enkelt å være tålmodig ved slutten av et diktatur. Vi kan ikke vente til demokratiet er ferdigbygget før vi gir minoritetene rettigheter, dette ernoe som må skje samtidig. Molnar er full av lovord om konferansen: -Jeg tror disse samtalene har vært veldig nyttige. Tidligere hørte jeg bare nyheter om hva som hendte i f.eks. Romania, og kanskje dette ikke var eksakte nyheter på grunn av folks frykt og sinne. Det er mye lettere å snakke sammen personlig; det er da mye lettere å forstå hverandre. -Doina Cornea er redd kommunistene vil ta makten igjen. Deler du denne frykten? -I Romania har man hatt my ~ kortere tid enn i Ungarn på å gjøre slutt på kommunistsystemet, bare halvannen måned, som er svært kort tid. Jeg mener det er håp, til og med i Sovjet skjer det jo radikale forandringer. Omgivelsene ligger til rette for forandringer også i Romania.

' ",

.,«'"':'.

·. , ftt)r'; ,

Søndagens todelte konsertproi Grieghallen ble en uforopplevelse og et spenmøte mellom musikere fra og Vest-Europa. Programvar rikt sammensatt, musikervar på topp internasjonalt nivå rammen rundt det hele var en blanding aventusiliSme og ~rK;JCmlle!l;:e av his-

funnet veien til konsertlokalet, værerned på; resten av dagenog lyriske giurrspill dannet en fIn op. 65 i g-moll, fremført av motvekt m()t de øvrige klaverba-Mørk påc~llo<.>g Leif Ove men tomme seter bak viser at det kvelden var viet musikk for fra en nok hadde vært mulig for flere å , tiltre musikerere. Selvsagt var sertekomposisjonene, åpnelPet- " nespåklaver. Beggernusikere rescu spesielt under ettermidda~ ', detdeJladde,samtidigsom være vitne til denne musikalske komponistersomChopin, Sjostarev ol usjon s markeringen . kovitsj og Dvorak representert, gens prograrn dører som vi knapt klarieå<ianne det samspill men også mer moderne øst-eurovisste eksisterte. Petrescu er fra , kreverai mån lytter til h""r<l",nrp Konserten åpnet med Kjempevipeiskmusikkftkksinenyetilhøre~ Timisoara,livor den rumenske Publikum satt s()m på seslåtten, Harald Sæveruds mekrevolusj()nen startet, ()g ingen som hele i>VJ:,a,,,", tige frihetsepos fra 1943. En mer re. passende begynnelse er det åpenFra 0st-Europakom den tsjek- fIkk " hans eksplosiveut~ loeawegrIQ-s,alSe:nIIKKe helga tvilte opp~ bart ikke mulig å fmne, og Bergen kiske gitaristen VladimirTomca' at han Filharmoniske Orkester kom godt nyiogl'umenske pianisten <,1)'snlng(~neom fra oppgaven medsin '" , . ' , u,()gdisse kan ""', ---c,---,-~,,- Dom·Øre:t' < .yersjon. ' , ', ,', .

BULLEVUE

Reportasje

Torsdag 15. februar 1990

Teknologi og økonotni hånd i hånd Blandt professorer hvi~ oppgave er å beregne og utforme Olavshallens konsertlokaler , finne nye løsninger på tekniske problemer i oljevirksomheten i Nordsjøen 'og som tar på seg oppgaven å løse finurlige problemer for andre, finner vi NHH-studenter med omtrent samme oppgave. Det dreier seg prosjekt- arbeid i Trondhjem hos forsJeriingsgiganten SINTEF!!

TEKST: ELISABETH SAGENG FOTO: SINTEF Samarbeidet mellom SINTEF og NHH kom i gang for noen år siden, forteller Bjarne Sommersel og A. Ueland, da SINTEF hadde mangel på oppdrag og problemer med kundenettverket. I tillegg til at omsetteingen gikk ned, møtte vi sterkere konkurranse. Så for å lette opp i denne noe ugunstige situasjonen, trengte vi strategier og en overordnet målsetting. Og de første prosjektene med NHH gikk nettopp på strategi-evaluering og markedstilpasning. Problemet er ofte at det ikke er tilgjengelig litteratur av markedsføring av forskningstjenester. Så de studentene som har påtatt seg et prosjekt har vært nødt til å lete frem litteraturen selv. Efterhvert som antall prosjekter harøkt -ogdetdreiersegomca34 prosjekter hvert år - er samarbeidet blitt bare bedre og bedre. Vi vet i større grad hvilken informasjon studentene trenger og de vet r om hva SINTEF er og hva vi ·ør. Instituttet for markedsøkonomi (Imø) sitter inne med stor kunnskap på de felt vi trenger , dessuten om vår organisasjon. Prosjektet starter som regel som en dialog mellom SINTEF og Imø, der vi ønsker visse problemstillinger belyst, under enkelte rammebetingelser. NHH og Imø sitter inne med stor kompetanse på disse feltene og studentene klarer klarer å belyse problemet fra en annen vinkel enn det vi først har skissert. Dette fører til en "utvidelse" av vår horisont I tillegg stiller studentene oftere spørsmål, og vi er nødt til å se problemet fra en annen side. På spørsmålet om hvorfor SINTEF ikke bruker "profesjonelle" konsulenter, svarer Ueland at det

er langt billigere å bruke studenter. Dessuten er studentene en verdifull ressurs som vites å bli satt pris på!! Studentene blir brukt fordi de er gode, det er på ingen måte fordi vi er snille i SINTEF. Så derfor er en ansettelse av studenter til prosjekt-arbeid en fornuftig investering. Ofte har studentene løst prosjektet fra en annen synsvinkel enn det vi først hadde tenkt, og det er veldig nyttig for oss. Prosjektarbeidene blir ikke lagt vekk, men brukt som en mal for liknenede oppgaver. NHH har på ingen måte monopol på prosjektene. T0H har en rekke ad hoc prosjekter - ofte mindre - i tillegg til University of Bath og Sundsvall. Med markedsanalyser og strategiprosjekter, må det da være et marked også for kommende siviløkonomer? Men til det svarer A. Danielsen fra SINVENT - som har som oppgave blandt annet å kommersialisere "spin offs" (biresultater som er kommet frem under en forskningsprosess) samt ordne med licensiering og patenternegativt Selvfølgelig vil det være siv.øk'er å finne på regnskapsavdelingen, men ellers er nok arbeids- oppgavene for spesielle. Når en forskingstjeneste eller produkt skal markedsføres må markedsføringen skje fra en spesialist på fagfeltet til en annen spesialist. Fordi prosjektene hos SINVENT ofte er av kortere karakter og har tidsbegrensning, blir T0H tildelt disse. Men Sommersel, Ueland og Danielsen forteller at både SINTEF og SINVENT er meget godt fornøyde, og at det er flere prosjekter i gang og i vente for NHH.

Hva er SINTEF? - Skandinavias største uavhengige forskningsmiljø med oppdragsforskning som hovedbeskjeftigelse (70% er inntekter fra prosjekter). - ca. 1800 ansatte. - ca. 1 milliard i oms. - Prosjekter der energiteknikk og offshore er blant de største aktivitetene. - ca. 5000 prosjekter blir årlig bearbeidet. - Målgruppen er norsk industri, næringsliv og

Nordens største datamaskin . en del av SINTEFs "mystiske" teknologiske hv,erdag.

Interresant prosjekt

Anne Fotland er en av de studentene som har skrevet en oppgave for SINTEF. Vi har tatt en prat med henne om de erfaringene hun gjorde med denne oppgaven. Hun var ferdig med siviløkonomstudiet våren-89, og jobber nå som eksportkonsulent for Dale Fabrikker. VIVIAN ElKESTAD Anne forteller at hun og en veninne kom i kontakt med SINTEF da de skulle skrive hovedoppgaven på 2. avde!ing. De tok et kurs som heter Internasjonale prosjektoppgaver, og det var Bengt A. Akselsen som hadde oppgaver liggende som SINTEF ville ha utført Akselsen har et godt samarbeid med SINTEF og vi fant noen av oppgavene han hadde interessante. Oppgaven vår var ikke egentlig for SINTEF, men for

SINVENT, et utviklingsselskap for SINTEF. - Hva gikk prosjektet ut på? - Oppgaven vår var egentlig veldig vid. Vi skulle skrive om kommersialisering av programvare. SINVENT var interessert i å selge program de hadde liggende, og vi lagde en anbefaling om hvordan de skulle selge, hvordan det hele skulle organiseres o. s. v. Anne sier at de gikk ut med en ekstern markedsundersøkelse, og fikk tilbakemelding om de produktene som allerede var på markedet. - Og det det hele endte med var at vi gikk i mot deres planer om et programvarehus, for vi mente at de i stedet burde satse på å desentralisere. Når Anne får spørsmål om hun synes at oppgaven var interessant, kommer svaret kontant: - Veldig bra, veldig utviklende! Vi fikk også svært god oppfølging av kontaktpersonen vår. -Synes du at dufikk bruke det du lærte på siv. øk studiet når du skrev oppgaven? - Oppgaven var relevant når det gjelder studiet, men ikke for et spesielt fag. Både markedsføring, organisasjon, strategi og økonomisk styring var aktuelle fag. Anne forteller at de brukte ca. 1(2 år på oppgaven, men at de nok kunne gjort det hele mer kompremert,f. eks. ved å jobbe intensivt i 2 måneder. De besøkte kunder i Oslo, Stavanger og Gøteborg, og fikk dekket reisene sine av SINVENT. De fikk også dekket deler av etEnglandsopphold, men dette

var den eneste form for "lønn" de mottok.- Vi satte opp et budsjett over hvor mye penger vi trodde ville bli brukt, og SINVENT var ganske nøye med å følge dette opp. De var naturligvis opptatt av at det ikke skulle bli like dyrt som å bruke et konsulentfirma. -SINVENT er et teknologisk preget miljØ. Synes du dette fungerte bra. NHH er jo lite teknologisk rettet? - Både og. Stort sett var det jo sivilingeniører vi hadde kontakt med, og dette var både utfordrende og vanskelig. Men samtidig var det morsomt at vi kunne noe som de ikke kunne. Anne sier at de måtte sette seg inn i en del program som de hadde på SINVENT, som hun og veninnen ikke hadde peiling på fra før av.- Det ville nok ha vært en fordel å ha fysikk og kjemi når man skulle skrive denne oppgaven her, men stort sett gikk det bra. - Synes du at den oppgaven du skrev. hadde noen betydning for deg da du skulle søke jobb? - Nei, jeg fikk ikke jobb på bakgrunn av den oppgaven, til det var den altfor vid og omfattende. Prosjektet var ikke typisk for mitt senere arbeid, det var mer en helhetsanalyse. Anne jobber nå på DakFabrikker,oghundrivermye med markedsføring. Og når det gjelder mulighetene for å få jobb da hun var ferdig i vår, svarer hun ganske kjapt når jeg som avslutning spør om det var relativt lett å fåjobb:- Jeg vil si at det var relativt vanskelig!

-~---

-------

- -

- --

- ~~

--------- --~-----------.,---------~ . ~ ..

_._---

~----~------~~~

--~ ~~--

B U L L E ,V·lJ E

Torsdag 15. februar 1990

En gjennomført ramme fra et hardt arbeidende KKU, en kulinarisk tour-de-force fra Erik og en del glade mennesker med stråhatter, Bogart-hatter, bowlerhatter og ... ja, det var en og annen cowboyhatt også. En forholdsvis vellykket temakveld med andre ord, selv om det nok ikke kom så mange som arrangørene hadde håpet. fremfor Abilene? Lasagne fremfor storfekjøtt? Gucci sko fremfor Camel Boots? Pesetas fremfor yankee-dollar? Eksos fremfor Stud. NHH gravte etter gull, de høylukt? William Burroughs spilte poker, de spiste flesk & fremforZaneGrey? 1992 fremfor bønner, de gjennomførte dueller, 1860? de hadde i det minste anledning til Det kan se slik ut å ri på hest, de bar mer og mindre Likevel er det altså en hard kjerautentiske antrekk, de opptrådte ne som higer tilbake til den tiden slik presumptivt voksne folk oppda menn var menn og kvinner noe trernår de har en leketøysrevol ver man assosierte med røde lamper, i hånden og har tenkt å la litt en tid da en fåmælt og sterk mine uskyldig livsglede få utløp, og de var middelet, de store vidder mådanset til og med til de lokale let. Man minnes en tid da man bare Good Old Boys. uttrykte de mest primitive, og dermed de mest grunnleggende Det var en mørk og stormfull føleleser. en lid da man slo sel!: na tt .; , selv nænnest og i det hele tatt. At stemningen likevel ikke var Dem om det, vil kanskje det kvasihelt i taket kvelden igjennom, sofistikerte bymenneske si, men med hvilken rett anlegger denne skyldes altså antallet: et cowboyparty er nok noe for agrikulturelt person en overlegen mine? Kanskje er det nybrottsmannen for urbane, asfaItlengtende og betongdyrkende NHH'ere. Er det som er det eneste ekte uttrykk for et levende menneske, og de som kanskje dette som er det sentrale skillet mellom morgendagens tror det kan jo få lov til det. At vi andre vet bedre, er jo en annen sak: økonomer? Foretrekkes hardtslådet viktigste i denne sammenhenende, kompromissløs storbyrock gen får bli at det var en hyggelig eller sakral kirkemusikk fremfor den mer folkelige C&W? Praha aften. TEKST: JONE FRAFJORD FOTO: ELISABETH SAGENG

Ikke et blad rørte seg Og hva er ulempene med en kovertibel dollar? -På forrige foreningsmøte var det en ganske lang debatt om ølprisene. Hvordan vil KKU forsvare en pilspris på 14 kroner ken (10.50 hvis en kjøper to) når det på foreningsmøte er bestemt at pålydende skal være kr.

lO? -Så lenge det billigste alternativet ikke er dyrere enn bestemt på foreningsrnøtet, så går det, sier Knut-Bertil Steen i KKU. -Det ble vedtatt at halvliteren skulle koste 15 kroner, og i dag koster den 14 kroner med dårlig veksling for dollaren (dvs. dårlig for KKU). -Men brusen koster i kveld syv kroner, mot et vedtak som tilsier en pris på kr. 5? -Vi ville kjØre alt i dollar ikveld, på grunn av vårt tema. Da det som kjent ikke er mulig å få tak i mynt, måtte vi velge mellom log 2 dollar som priser. Noen varer tjener

vi penger på, andre taper vi på. -Kunne det ikke vært en tanke å fastsatt en dollarkurs som sto i forhold til de vanlige prisene,jor eksempel kr. 5? Eller ville det være en fare for at folk kjøpte billig og solgte til banken på mandag med pen fortjeneste ? -I ettertid kunne kanskje noe vært gjort annerledes, men jeg mener dette er den beste løsningen. Det blir uansett bare snakk om et par kroner pr. besøkende. -Likevel medfører det en vridning av midler fra de som ikke drikker alkohol til de som drikker alkohol? -Du kan godt si det sånn, men poenget med dette systemet er det er en gags som vi ville ha, og vi fant ut at dette var den eneste måten å gjennomføre den på, sier Knut-Bertil, og forsikret videre at forsvarlige brannforebyggende tiltak var satt i verk med tanke på høyet, som ellers var med på å skape slik en trivelig stemning.

BULLEVUE Torsdag 15. februar 1990

." ,-..

.~ ..

NORGES FREMDELES I BERGEN

Torsctag 22.02. braker det igjen løs i Klubben. Er du av dem som vil være med der det skjer, så møt . .' . opp.

{.-

Vil dii væra med så heng på sa Per i eventyret. Og det gjorde de. Eller rettere sagt hengte det på seg. Handelshøyskolenavnet. BI og HA i hver sine nye lokaler. Nå vil de vise all verden at de kan "buttikk". Ære være ulikhetene het det i reklameparolen. Men hvorfor likt navn når forskjellen er så stor? Tilsiktet navneforvirring? Ser vi bort fra en årlig løpetur over fjellet er ikke striden mellom studentene særlig hard. Samarbeidet i Aiesec, og det nylig avholdte planseminaret for økonomistudentenes foreninger, er talende eksempler på det. Hvorfor da disse irritasjonsskapende navneendringene? Stadig er også siviløkonomtittelen utsatt for press og utvanning. Det er mulig å se alt dette som en rekke av komplementer, men i,"the bitter end" er det en kamp om renomme. I denne omgang skal vi la fristende kommentaroc om metodevalg ligge. Først en appell til de kloke hoder ved vår egen høyskole, dernest en til de andre. NHH: Fortsett å stevne mot vest. Den vitenskapelige tyngden er ditt Santa Maria, men det orginale tilsnittet må til for å legge en ny verden for sine føtter. La internasjonaliseringen fortsette, og sats på sterke nisjer. Glem ikke at tempoet bestemmes av den raskeste. Til navnebrødre in spe: Gi oss skikkelig konkurranse. Sats på fag og egenart. Kall skolen ved sitt rette navn. Glem "the band wagon" . ACTUS vÆlen

emadel

å forenin smte 22.02.90.

•

Bærekraftig økonomi: Vanskelig? for Norge, nødvendig for U-land: -miljbevisthet: (en politisk mote bølge?) -øko-katastrofe: (en realitet for våre bam?) -Nye krav til økonomisk politikk Debatten starter kl 19.30 og i panelet sitter:

Panelleder Reidar Andestad (Daglig leder, Framtiden i våre hender) Tom Remlov) Teatersjef, på Den Nationale Scene) Peter Sjøholt (professor, institutt for Geografi) Anniken Fris (Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Hordaland) Edle Sjeveland (SV, Hordaland)

Møt opp og skap debatt, dette gjelder din fremtid også !

...

' .. '

....

Frist for innlevering av forslag til foreningsmøtet er fredag 16.02. kl. 1200, på styrerommet. Resten av vårens foreningsrnøter blir torsdagene: 22. februar 29. mars 26. april 10. mai 31. mai Frist for innlevering av forslag til foreningsrnøtene er klokken 1200 fredagen før forenings møtet

Parlament i særklasse:

NY RUNDE TIRSDAG Årets første Studentparlamentsmøte er 22.02. Diverse protokoller og rapporter skal opp, men noen av de stØrre sakene blir trolig: - arbeidsprogrammet for NSUBergen våren 1990 - lukking av fag ved Universitetet i Bergen - utredning om SiB's boligavdeling Vil du vite mer om disse sakene, eller si din mening om dem, så grip fatt i en av dem som ble valgt til Studentparlamentet sist høst. Gjør det gjeme før disse har formøte fredag 16.02. k1.0800.

Planseminar, hva er det? SØKNAD OM Helgen 9-11/2 ble årets planseminar arrangert i NHHS ' regi. Styrerepresentanter fra studentforeningene ved NHH, BI, SIB, T0H, og HA (unnskyld, OHH) var tilstede på Geilo der møte ble avholdt. Planseminaret er et forum for generell debatt,ideutveksling og aktivite tskoordinering mellom s tyrene ved de nevnte skoler.Planseminaret er ikke et besluttende organ. For at planseminaret ikke skal bli et svevende forum for vyer uten bakkekontakt, ei heller et to dagers egoritt for hver enkel skole, valgte vi fra Actus å kjøre ut en saksorientert og samtidig uhøytidlig profil. NHHS har ingenting å tape på å velge en åpen linje overfor de andre skolene snarere tvert imot. Vår skole er kjent for sitt meget alsidige utenomfaglige miljø og det er en styrke å kunne bruke erfaringer i et forum som planseminaret. Før vi reiste sendte jeg ut brev til alle underutvalg og interessegrupper med spørsmål om tema disse fant aktuelle for planseminaret. Spesielt UKEN og Symposiet benyttet seg av denne muligheten og informasjon fra disse to arrangementer ble vel mottatt av de andre skolene.

Debatt Det som derimot skapte debatt var temaet arrangementskollisjoner. Det er vel kjent for de fleste at OMS 89 ble lagt til dagene rett før vårt Næringslivssyposium 89 og at BI dagene ble lagt under UKA i Trondheim i høst. Mindre kjent er det kanskje at Oslo Handelshøyskole har lagt sine Happeningsdager , sitt årlige ball og sitt symposium i tidsrommet 10-21 Mars. årsakene til disse "kollisjonene" er nok mange. Kort summert av det som kom fram i debatten er kommunikasjonssvikt, skylapper og konkuranse dekkende. Actus sitt klare standpunkt i denne saken var og er at etablerte arrangementer som UKEN og Næringslivssyposiet gjennomføres i de planlagte tidsrom og at eventuelle nyetableringer, som vi selvfølgelig ønsker velkommen, må søke info og

..-- ...

Torsdag 15. februar 1990

Klart for sterke scener i klubben STYRET NHHS

....

BULLEVUE

Styret

Actus har fått sin ild-dåp. Første foreningsmøte er vel i havn. De mange oppmøtte viste at det er mer liv i studentene ved Nllli enn enkelte vil ha det til. Oppslutningen forplikter. Actus legger seg i selene for å holde på interessen. Et nytt foreningsmøte er nært forestående.

sørge for å unngå kollisjon. Her var det rom for endel diskusjon. Tidligere leder av BS mente at konkurranse var heldig og at det var klart at det beste arrangementet følgelig ville få flest besøkende. Fra annet hold ble det påpekt at en studenteruke var for studenter og at derfor burde kollisjoner unngåes slik at vi kunne besøke hverandres arrangementer. Et annet moment som kanskje er vel så viktig er at nyetableringer ofte er de som taper i kampen (les overskudd) mot tradisjonelle arrangementer. Dette kom vel best fram etter at Oslo Handelshøyskole, eller den gang HA, og NHH i fjor vår arrangerte hvert sitt syposium. Vi hadde den gang et meget bra overskudd mens HA derimot fikk en økonomisk baksmell. Det ble enighet om NHH' s standpunkt og at kommunikasjonen mellom skolene skulle bedres betraktelig.

Engasjement av stu<Ientmassen. Det ble nevnt spesielt fra TØH og BI at det hersket et stort problem med å få fulle allmøter. Ingen andre skoler har foreningsrnøter etter vår modell. De fleste skolene har studentforeninger der styret i realiteten har all makt. Kun på generalforsamlinger og på valgmøter er det at studentene har makt i kraft av sin stemmerett. Likevel viser det seg at selv på generalforsamlingene ,som avholdes en til to ganger i året er det vanskelig å få fylt opp lokalene med tilstrekelig antall stemmeberettige. Her er det klart at styrene ved studentforeningene har et ansvar og at det i framtiden må jobbes enda bedre med markedsføring og forarbeid før allmøter. Til slutt vil jeg nevne at referatet snart er ferdigskrevet og vil bli hengt opp utenfor styrerommet. Actus Henrik

STØTTE TIL

FAGLIGE EKSKURSJONER Søknadsfristen for ekskursjoner er l. mars for ekskursjoner i høstsemesteret. Ekskursjoner som skal avvikles i januar, bør varsles pr. 1.3. året i forveien. Ved slik forhåndsvarsling er det nok med opplysninger om reisemål, antall deltakere og antatte totalkostnader. Retningslinjer og søknadsskjema fås ved henvendelse til Ekskursjonsutvalgets sekretær, Nina Gry Stein. Actus v/PBF

sm-salabim Har du ideer om hva Samskipnaden i Bergen kan gjøre for oss på Nllli, eller tanker om hvordan de konkret kan bedre sitt tilbud til oss? Rug ikke på ideen din for lenge. Gi heller Actus ved Elen et hint. Det har vist seg at det nytter å komme med forslag til SiB. Et håndfast eksempel er sosialrådgiveren som er på Randi 's kontor (der du henter studielånet) hver tirsdag fra kl. 1400-1700.

BULLEVUE

Torsdag 15. februar 1990

ne s oger!!!

Stud-NHH Av Morten Hellevang og Erik Hermanrud FU At noe skal skje betyr lite uten at vi vet at det skal skje. Høyblokken har utarbeidet et strategi·dokument, "NHH på ters· kelen til 1990·årene". Fem panel fra den vitenskapelige staben har i et halvt års tid arbeidet med ulike emner, som har dannet grunnlaget for dokumentet. Selv om dokumentet har vært diskutert på foreningsmøtet, er det tydelig at få studenter vet at det i det hele tatt eksisterer. Strategien for NHH det kommende tiår berører i høyeste grad studentene! Denne og neste artikkel vil sitere og belyse tre sentrale punkter som er viktige for stud

NHH: 1 STUDENT 2 UNDERVISNINGSPROFILEN 3 UNDRVISNINGSKV ALITETEN Forhåpentligvis vil dette kunne oppildne til dikusjon samnt bidra som informasjon.

1. STUDENTEN SITAT: -Dyktige og engasjerte studenter som en ressurs -NHH skal tiltrekke seg landets mest lovende kandidater -Uteksaminerte kandidater skal

oppnå et godt omdømme blant arbeidsgivere og i samfunnet generelt.

RESSURS? Ja, så har vi altså fått det svart på hvitt. Ledelsen har definert den engasjerte student som en rusSUfS. Om det er "klubben-studenten" Methlie og co. tenker på, skal være usagt. Det er jo noe som heter faglig engasjement også, vet dere!! Senter For Næringslivsforsk ning har i sitt stiftelses dokument sagt at stud-NHH skal benyttes som en ressurs. Hva vil dette bety? Kanskje det vil væremuligåfå delta mer aktivt i fagmiljøet på skolen? Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg ....

LOVENDE KANDIDATER? Et annet ambisiøst mål de høye herrer har satt seg, er at NHH skal tiltrekke seg de mest lovende kanditatene i landet! Til i dag har vi muligens klart dette. I fremtiden vil vi ha langt større konkurranse. Mer eller mindre seriøse undervisningsinstitusjoner, med mer eller mindre subtile navn, skyter opp som paddehatter og markerer seg stadig sterkere i markedet. Markedet bestemmer sier Sandmo. Vår skole haren del svake sider. Organisasjonen kan til tider virke som et statlig supperåd. (Studentene spurte nylig følgende spørsmål i kollegiet: "NHH er den eneste institusjonen omfattet av den nye Universitetsloven som har et

Høyskoleråd mer enn 40 medlemmer. Vårt består av 134 medlemmer. Hvorfor?" Ledelsen redegjorde: "Rådet ble gjort så stort fordi alle andre organ var blitt så små..... ".) Allikevel, vi er i Europas 1. divisjon. Den plassen må ledelse og studenter kjempe for å beholde! Vi kan lage oss sååå fine mål. Hvis konkrete tiltak og oppfølging ikke iverksettes, hjelper allverdens strategier lite.

OMDØMME! Dette er rørende bra! Vi skal oppnå et bedre omdømme, sies det Dette må være faglig omdømme, ikke de utenomfaglige aktiviteter denne gang?! Her kan det skje ting, følg med! Ledelsen vil satse mye på undervisnings-forbedring og markedsføring. Strategi-dokumentet kan fortelle oss mye om ledelsens fine mål. At NHH har fått en del striper i lakken de siste årene er vel ikke til å legge skjul på. På åtti-tallet kunne man "slenge" gjennom skolen uten å måtte ta i så veldig mye. Likevel fikk man bra jobb etterpå. En del uteksaminerte kandidater fra denne perioden ville nok prioritert litt annerledes hvis de satt på skolebenken i dag. Vi må slite litt mer for jobbene nå. Sitatet om at "kommer man først inn på NHH, så kommer man alltids ut igjen", begynner å bli gjort til skamme. Det er vel et faktum at skolens ledelse allerede på åttitallet burde ha sett hva som var i ferdmedåskje. Stud-NHH gjorde

i mange tilfeller en svak faglig jobb. Anseelsen svant hen. Intet ble gjort. Men nå skal krava skjerpes, dere!! Er vi rede?? Har vi et godt omdØmme på grunn av at vi er faglig dyktige når vi går ut av dørene på NHH for siste gang? Eller er vårt omdøm_me knyttet til utenomfaglige aktiviteter, og til at vi er landets beste kandidater når vi går inn??!

UNDERVlS'aNGSPROFllEN SITAT:

-3+ 1 modellen ( 1. og 2. avd. slik det fungerer i dag) vil kreve at undervisningen i l.avd. styrkes og suppleres med gruppeundervisning og oppgavegjennomgåelser. -Imidlertid vil 3+2 modellen sannsynligvis bli den mest brukte innenfor et lO-års perspektiv. Dette vil åpne for ulike spesialiseringer på mastergradsnivå etter 1. avd.

3+2 MODELLEN En omlegging av hele studiet er på trappene. Dette vil berøre oss direkte i mer eller mindre grad. 3+2 modellen betyr 3 år "allmennfag" som i dag, deretter 2 år med spesialisering. Selv om signaler fra Høyblokken kan tyde på at en slik modell er uaktuell(?), skal vi likevel kaste et blikk på en del av de uavklarte spørsmål som reiser seg. Gjennomføringen er i høyeste grad vag. Hvordan skal for.eks. DH passes inn i den nye modellen? Har vi midler nok til en bred

spesialisering? Må vi kutte ned på studietilbudet? Det står blant annet i dokumentet at språkstudiene ikke passer inn i 3+ 2 modellen. Hva innebærer dette? Hvordan passer NHHK inn i den nye modellen? NHHK ekspandererkraftig, ogjobberprdags dato med et nytt 3-årig studium. Krone-hungrige forelesere i Høy· blokken gnir seg i hendene av fryd? Deteren kjent sak atNHHK trekker på våre lærerkrefter, leseplasser etc. På den annen side kan et slikt tilbud tiltrekke gode lærerkrefter til Helleveien. Men vi ser likevel et problem når en mer omfattende modell skal innføres samtidig som at NHHK også trekker av våre ress urser.

TITTEL Mange mener at en 3+2 modell bør lede mot en MBA. En siv.øk. tittel skal fortsatt oppnås etter fire år. Det skal ikke så veldig mye forstand til for å se at man på denne måten undergraver siv.øk tittelen. FU mener at man heller bør opp· gradere siv.øk tittelen. Nasjonalt vil man da bli siv.øk etter fem år, mens internasjonalt vil siv.øk. NHH tilsvare en MBA. Neste artikkel vil ta for seg undervisningskvaliteten. Følgende og andre humoristiske sitater vil bli diskutert: "Undervisningen skal stimulere kandidatens kritiske, analytiske og profesjonelle legning, og studietiden ved NHH skal styrke studentens motivasjon for fagene."

...

,' :

B U-I:. -L E V":,U·E

Informasjon

NÆRINGSLIVSUTVALGET .

Torsdag 15. februar 1990

FINANSGRUPPEN .

Vel tilbake fra en interessant og lærerik ekskursjon til FRANKFURT, og godt igang med ett nytt semester, er vi også igang med nye prosjekter.

t'·

Våren 1990 planlegger vi å arrangere 2 k veldsseminarer: ~ORGES~~D~LSH~Y5KQ(E

* Liberalisering av det norske finans- og kapitalmarkedet

S rJC·c.#\J iFoor NJ~rrI-N

Vi kan igjen ønske alle velkommen til en ny Jobbmesse. Følgende bedrifter som kommer denne gang er: Collegium, Manpower og Moss Rosenberg Verft. Opprett kontakt nå, møt fram og slå aven prat. (Kaffe og noe å bite i får du også).

DYNO INDUSTRIER AlS Vi minner om at Dyno vil holde bedriftspresentasjon i dag. De kan tilby ledig stilling i kjemigruppen. Det er også behov for nye siv .øk. i konsernets avdeling for Økonomisk Analyse og Kontroll etterhvert som avdelingens medarbeidere blir rekruttert til andre posisjoner i Dyr.o. Det vil bli jobbintervjuer fredag.

Dato: 22FEBRUAR Tid: FRA 1030 TIL 1630 Sted: VRlMLEHALLEN

DATO: 15. februar STED: Aud. B TID: Kl. 19.00

JOBBMESSE

* Nye finansielle instrumenter i tillegg til at vi vil starte opp et BØrsspill for våre medlemmer. Interessert i å vite mer?

BEDRIFfSPRESENTASJONER

FINANSHUSET AfS Finanshuset NS avholder bedriftspresentasjon førstkommende onsdag. De har ingen konkret ledig stilling nå, men har en løpende interesse for flinke siviløkonomer DATO: 2 1. februar 1990 T \D: Kl. 19.00 PAMELDING: innen 19.februar

Vi har informasjonsmøte for gamle Qg nye medlemmer

MANUFACTURER HAN OVER NORGE AlS Manufacturer Hanover Norge NS avholder bedriftspresentasjon førstkommende tirsdag. Banken tilbyr en stilling som finansanalytiker. Arbeidet vil bl.a. omfatte selskapsanalyser, bransjeanalyser og Ad hoc oppdrag fra "Senior Management". Se ytterligere info på NU-tavlen. TID: TIRSDAG 20Jeb. kl.1900 STED: AUD. B PÅMELDING: Innen torsdag 15.02.Kl. 2000

UKEN 90 Det er nå 21 dager igjen til det braker løs 8. mars. Vi minner om bilettsalget som starter på skolen torsdag om ,/ en uke (22/2) .Se Bulle nr. 3

Black Velvet Band (Waterboy-inspirert) Øystein Sunde M.fl.(se UKEBLADET nr 4)

Det kan nevnes i fleng: The Creeps (Over 50.000 solgte ex i Sverige og nr 2 på listene)

UKENtlig hilsen Orvil og venane hans

AIESEC

Operasjon eksportoppdrag: Det var mange godt kvalifiserte søkere, og følgende er tatt ut:

Peter Nylund Lars Saunes Jessie Sevaldsen Mette D Storvestre Sissel KjøtrØd

Inter national Seminar m eeting, East-West Cooperation Turin, Italia 24-28 april-90 Illternational Marketing Seminar at Flintstone Castle, Bavaria Bamberg, Tyskland 25.06-01.07 -90

UTVEKSLI NGEN:

Interna tional Business Sem ina r MALTA 5-15juli-90

Fredag er det deadline for utvekslingsrunet som blir holdt i Brussel i slutten av februar. Hittil har vi fått 24 jobber, men håper det vil komme flere før fredag. Et tilsvarende antall studenter kan bli utvekslet.

Semimode'90 Fashion & Creation Mersailles, Frankrike 27.05-02.06 -90

SEMINARER: Intertrade: "New Trends in the World Finance:" Katowice, Polen. 25-30 mars-90 100$

Tradisjonen tro blir det "lett bevertning". VELMØTT!

L Navnet er Tres Amigos.

Tres Amigos

BRIDGE KLUBBEN

Ellers kan det meldes om et yrende,hektisk og deilig liv på UKE rommet,idet vi nå går inn i de siste ukene med forberedelser til årets UKE.

Arrangement- planen er nå så godt som spikret. Flere store navn inntar aulaen i mars.

TORSDAG 22.februar KL. 19.30 i Møterom 01.

Resultater fra spillekveld 13.02.90 1. Jarle - Odd Rune 2. Andreas - Karstein 3. Barbro - Stein 4. "Team Bear" 5. "Strong Pass" 6. Frits - Rolf 7. Hallgeir - Stein Atle 7. Ketil - Per Helge 9. Liv - Hans 10. Elisabeth - Jostein 11. Bjørn - Steinar 12. Anders - Morten 13. Geir - Per Anders 14. Eivind - Roar

184 p. 58.97% 182 p. 58.33% 179 p. 57.37% 178 p. 57.05% 169 p. 54.17% 163 p. 52.24% 157 p. 50.32% 157 p. 50.32% 150 p. 48.08% 148 p. 47.44% 133 p. 42.63% 131 p. 41.99% 128 p. 41.03% 124 p. 39.74%

ENDELIG!! fikk Jarle og Odd Rune full uttelling for strevet, og kjempet til seg l.plassen i en ellers jevn omgang. Det går mot en kjempescore i sammendraget! Bridgeklubben GRATULERER!! Andreas og Karstein spilte bra, og var nær ved å hale i land seieren. "The Bears" må fremdeles tørrtrene på meldingene! (Bjørn Mikal denne gang ...) "Strong Pass"-duoen Bjørn Andre og Ragnar melder 3 NT nærmest konsekvent, og subber inn endel topper - og bunner - på det. Per Helge lærte seg skvisteknikk i juleferien, og begynner allerede å nyte fordelene av dette - tirsdag spilte han inn 2 topper på dette. Deter BRAl Anders og Morten - ??? Eivind og Roar l?!?!?

Skiseminarer i mars i Lausanne og Kitzbuel.

Neste spillekveld: Tirsdag 20.02 klokken 19.00 i enten eller Anne Madam (se Klubben på skoinfo på oppslagstavlen len!)

Mere informasjon om desse og andre seminarer kan du få ved å henvende deg på AlES EC-kontoret i 5 etasje på Merino.

For Bridgeklubben Stein

'B"U~t 'LE fitlE

....

Torsdag 15, februar 1990

STAF. KOMM. GIRLS JUST WANNA HAVE FUN l!! VI MINNER OM EGEN JENTETRIMPÅTORSD AGER KL. 17.00 ROLIGE TURER I PENE OMGIVELSER. HVA MED EN LØPETIJR P Å LØRDAGER? FIN START PÅ LØRDAGSKVELDEN. VI LØPER KL. 15.30 FRA SKOLEN. MERK TIDEN

STAFEITEN NÆRMER SEG. VI LIGGER I "FORHANDLINGER" MED BI OG REGNER MED AT STAFEITEN VIL GÅ 8,9 OG 10 MAI (EITER MAKRO). UTT AKNINGSLØPENE STARTER I SLUTTEN AV MARS MÅNED. ELLERS SER DET BRA UT. VI HAR TO STORE SPONSORER (FINA OG NSB) OG FLERE MINDRE. ALT ER I RUTE FRA VÅR SIDE. DET VIKTIGSTE NÅ ER DEG. VI SKAL SLÅ BI , VÆR SÅ SNILL OG H.lELI' OSS,

Omå bygge hus i Europa HMan kan ikke forutsi fremtiden, men man kan finne den

opp" -Aurelio Peccei til at Marshall-hjelpen i sin tid funket så bra, mens dagens u-hjelp ikke gjør Berlinmurens fall har ført til at stadig det, er at Europas kultur allerede var orientert mot et moderne industrielt fler titter opp fra sin lille sandkasse samfunn. Menneskene var der, bare for å skue østover. FRIHET og DEmaskinene manglet Det samme er MOKRATI seirer på bortebane, sier langt på vei riktig for Øst-Europa i avisene, og vi er skjønt enige om at dag. Og for de mange bedrifter som dette er vårt systems seier og at nei, drømmer om et jomfruelig marked, så godt de skal få det der borte nå er nok ikke veien til lommeboka så som de er frie. . lang. Etter hvert har vi også skjønt at det Også EF er opptatt av å rette omkanskje ikke er så helt enkelt, dette fattende strukturprogrmmer østover. med frihet, o,g at demokrati er noe I tillegg snakkes det om å sette opp som tar tid. A være fri er ikke bare farten mot en Europeisk Politisk frihet fm undertrykkelse, men også Union innenfor EF. En konføderafrihet !il å si hva man vil, spise seg sjon er tingen, sier Mitterrand, mens mett, jobbe, samt frihet og muligheDelors ser for seg en Europeisk ter til utdannelse og deltagelse i Føderasjon. De gutta mangler ikke styringen av egen hverdag. Bulldovyer, og for noen kan disse kanskje serne som rev ned Berlinmuren virke skremmende. I et land hvor eustiller ikke bare øst-europeerne ropadebatten stort sett begrenser seg overfor betydelige utfordringer, til priser på landbruksvarer,samt Europas fremtid angår også oss. Til fordeler og ulemper ved hvor stor og med NHH-studenter i et Ukegrad av tilpasning til regler man ikke semester. har noen innflytelse på, glemmer man av og til at Europa rØrer på seg. Brave New World? Norge er med på alt, bare vi slipper å Noen mener at dette er kapitalisbestemme. Eller for å si det med mens endelige seier over sosialisformannen i småbrukarlaget "Sjå, men, andre at dette er historiens der kjem soli, ho er i mot Sammarkendeligt og at verdens ende er nær. I naden". alle fall er år 2000 ikke langt unna, Den europeiske identitet er meget og mangt kan skje før det. Det siste sterk i Sentral-Europa, og Ungarn, tiåret før år 1000 var også preget av Polen og Jugoslavia banker allerede en slags årtusensyke, uten at verden på porten til EFTA. Mye tyder også har vist større tilbØyelighet til å gå på at EFTA blir sett mer og mer på under ved tusenårs skifter av den som et venteværelse til det Europeisgrunn. Tvert imot mennesket har ke Fellesskapet (EF), den egentlige alltid fått Historien til å gå fremover ved egne muskler. Derimot er vi ikke kilden til integrasjonsviljen. På samme måte som medlemsskap i EF så flinke til å finne ut hva som komfor de sør-europeiske landene (Spamer til å skje, og har en tendens til å nia, Portugal og Hellas) var en måte gjøre flittig bruk av "illusorisk korreå sikre skjøre demokratier på, kan lasjon", som man kaller det her på bruket Vi overdriver og dramatiserer oppbyggingen av et felles europeisk hus bli det for Øst-Europa. Hvordan og ser sammenhenger der de ikke dette huset vil se ut, hvem som vil bo fins, og tilværelsen blir morsommeder, og hvor hjemlig det vil bli, re. Hinke til å være etterpåkloke er gjenstår å se. vi også. Men nå vegrer selv ekspertene seg for å spå om fremtiden. Ting Å bygge et hus krever er ikke som de var før. Det eneste matenaler, å,bygge et hjem som er sikkert, er at det meste er krever engasjement forbannet usikkert. Politikerne diskuterer i det vide og H va skjer så ? det brede hvilke materialer man skal Tja. Det er nokså sikkert at de østbruke, om disse bør brukes til å koneuropeiske landene har et betydelig struere et hus eller en landsby, om utviklingspotensiale. En av grunnene av Gro Wærsaas

Studenter Spill så mye squash du vil i et halvt år for kun kr

Bruk helsestudio så ofte du ønsker i et halvt år for kun kr

Spill squash og bruk helsestudio så ofte du ønsker i et halvt år for kun kr

Prisen gjelder for l person i et 1/2 år. Tre ningstider: Hverdager kl. 07.00 - kl. 16.00 Lørd.lsønd. kl. 10.00 - kl. 16.00

TLF: 910113 .....

~ TennisParadis

-----------

Serltruf"i"'l

----Fantoft

TenniS Paradis

byggingen skal foregå med flere hastigheter (Multi-speed Europe, dvs en Politisk Union, en Tollunion og en Frihandelssone), og bra er det For det synes klart at skal man kjempe mot problemer som absolutt ikke tar hensyn til at grenser eksisterer (Forurensning, narkotika, terrorisme, underutvikling osv), må man finne felles løsninger. Og; det Itløres best innenfor forpliktende strukturer. Strukturer kan imidlertid virke kalde hvis der ikke finnes et menneskelig rom, og de fleste har kanskje merket at det europeiske hjem allerede er under full utvikling. Her på skolen har AlES EC en utmerket rolle i så måte; andre eksempler er seminaret PROJECT EUROPE som arrangeres i forbindelse med symposiet, eller EUROPEISK UNGDOMs mange aktiviteter. I Trondheim arrangerer en gruppe utadrettede studenter noe de kaller "ISFiT' ( The International Student Festival in Trondheim) . Denne festivalen vil samle 350 studenter fra hele Europa til diskusjon og festlig samvær. Målet er "European Friendship". Useriøst, sier noen, og guruen Porter kommer ikke, men festivalen hadde faktisk over 2000 søkere. Så viljen er stor!

Hvor vil jeg så hen?

Jo. Det skjer store ting rundt omkring. I Norge står det meste stille, og i vår egen sandkasse tenker vi mest lokalt. (Bevares, det er viktig nok, det! Men kanskje ville vi ikke ta skade av å titte ut av og tiL ..) Det felles europeiske hus er i ferd med å bygges, men klossene er skrøpelige, de trues av nasjonalisme, beboere som kjenner hverandre dårlig, dårlig økonomi hos mange beboere og en .grunn som trues av erosjon. Derfor er det viktig å engasjere seg for å skape et europeisk hjem. Det vil gjøre klossene mer solide, og skape grunnlag for å lØse felles problemer. Derfor: lag et seminar, join AlliSEC, Europeisk Ungdom, verdensfØderalistene, den sosialistiske internasjonale eller tilsvarende for de liberale. Det er en verden utenfor. Bli kjent med den, gjør den hjemlig. "Vær uto/modig. menneske!"

BULLEVUE

Torsdag 15. februar 1990

OL-ekskursjon'-90 eller "hvorfor Sonja Henie aldri ble servitrise på MeDonalds " av Line Goplen, NU Alt har en begynnelse. Næringslivsutvalgets OL-ekskursjon begynte på Business Class til New York. Grei start, Janne. Kontrasten var stor til NY bussterminal hvor man gjør klokest i å holde godt på effektene sine, og ikke se altfor norsk ut. Under bussturen nordover ble våre antakelser om amerikanernes hang til glorete pynt bekreftet Maken til fantasifull utendørs juletre belysning .... Vårt første møte av faglig karakter fant sted i Albany, hovedstaden i staten New York. Vår mann på SUNY (State University of New York) kom med følgende utsagn : "Il' s hard to make a living up there", og refererte til at det på visse strekninger rundt Lake Placid kun er 2-felts veier. O skrekk og gru -hva var dette for et sted? Komiteen hadde i tillegg ett kart å støtte seg til, som stort sett viste ett veikryss

og en Main Street LAKE PLACID arrangør av de olympiske vinterleker i 1932 og 1980. En ganske koselig liten by hvor det aller meste er basert på turisme, segment: sporty. Man har ikke bare muligheten til utfolde seg på vintertid, sommeren er faktisk høysesong med riding, seiling og golf som trekkplastre. Mens diskusjonen går høyt i Norge om plassering av anlegg, budsjettoverskridelser, miljøvern, arbeidsplasser og til og med om hvorvidt vi skal arrangere OL, var det å få OL til Lake Placid først og fremst en prestisje sak. Føderale midler ble sprøytet inn med tro på at reklameverdien for staten ville være stor. Lake Placid-lekene gikk imidlertid med kraftig underskudd. Etterbruksorganisasjonen, ORDA, har siden 1980 jobbet med markedsføring, og drift av anleggene; bob, alpint, skøyter og langrenn. De satser spesielt på å legge forholdene til rette for

landslag som vil ha sine treningssamlinger i Lake Placid. I 1988 hadde legendariske J:.unaica Bobsleigh Team sin første og eneste treningssamling her, 2 uker før OL i Calgary. Laget var kjØpt og betalt aven Jamaica kakse med sans for fart og spenning. De preget byen med sine stickers, buttons og lignende effekter.... (Det gikk imidlertid ikke spesielt bra i Calgary. Etter å ha kjØrt ut av banen, var de kanskje glad for å ha overlevd) Lake Placid i en stor nasjonalpark med strenge restriksjoner for utbygging. De fleste vi var i kontakt med fortalte om hvilke problemer de hadde med "the environmentalists",og vi fIkk inntrykk av at miljøverngrupperinger hadde en mye større innflytelse på ol avgjørelser i USA enn det man opplever i Norge.

Sport og Spill Et sportssted som Lake Placid forplikter. OL-anleggene måtte prøves ut Slalom og skØytegåing bidro sterkt til stive bein og støle rygger. Og innimellom slagene slappet vi av i boblebadet, sammen med Lake Placid lilleputt hockey team. Den helt store "american feeling" fIkk vi i en Buick på vei til Canada og Montreal (ol by, må vite). Med tre i forsetet, country på stereoen, og cruisekontrollen på, suste vi avgårde langs den amerkanske highway'en. Natteliv i Lake Placid er et kapittel for seg selv. På Hilton hotell overvar vi en seanse med en Commodores-lignende gruppe som gjorde alt for å dra opp stemningen (Bente gjorde stor lykke hos vokalisten .. ). Før klimaks forlot vi imidletid stedet, og noen dro videre til det lokale in-diskoteket Her var det fullt av folk med caps og korte boblejakker, og den helt store hit'en : selvlysende øredobber for begge kjønn. Ellers var det mulig å forlyste seg med basketspill eller boksing(!).

The Big Apple.

sport

Lake Placid,med OL-bakkene "White/ace Mountain" i bakgrunnen

I New York, kontrastenes by ser man virkelig forskjellen på fattige og rike. Du skal ikke gå mange kvartalene fra de fasjonable avenuer, før du opplever slum og selv ser at hjemløsheten er et stort problem i New York. Utrolig mange folk og folkeslag er stuet sammen på Manhatten, i hjertet av NY. Fra Little ltaly sør på Manhatten,trenger man bare krysse gaten for å befInne

you can leave your hat on seg i Chinatown,hvor man lett holder OVERsikten som nordmann/kvinne. Man blir etterhvert sliten av å traske gatelangs i storbyen--Iøsningen er drosjer,som det fInnes svært mange av. New Yorkerne benytter seg i stor grad av drosje eller undergrunnen. Skilt av typen: "Don't even think of parking here" og "No stopping, no parking, no kidding ", sier vel klart at det å oppdrive en parkeringsplass kan være vanskelig. Vi fIkk underveis ganske mange formaniger om å være forsiktige i New York, til og med på nyhetssendingene advarte de spesielt utlendinger om farene blant annet i Central Park. Vi våget oss allikevel en tur med varm stilongs og skjerf, og hadde n. ye moro av å betrakte

joggerne og walkerne (sistnevnte i fullt neonutstyr og waIkingshoes) Ekskursjonen ble offIsielt avsluttet på Village restaurant i Greenwich. Gaven til faglig veileder,Geir Asheim, gjorde stor lykke, ihvertfall blant giverne. Tidenes elglue, innkjøpt i Lake Placid. I hattebutikken fantes foruten en mengde hatter i de utroligste utgaver (noe for en utkledningsfantast fra NHH ), dette skiltet: "Please take our business seriously". Det ble noen hektiske dager for de fleste ,og en litt mer avslappende ferie for oss som valgte å oppleve New York i "extended version". Vi kommer sikkert tilbake.

BULLEVUE

Torsdag 15. februar 1990

t VIDARSCHEI

t . ~ 0, O

---

Beskriv en siviløkonom med 4 ord? -Strukturert, resultatorientert, festglad og eh .... sosial. Hvem ville du plassert på en øde øy? -Jeg har ingen fiender, ikke i øyeblikket i alle falL ~art Ditt beste minne fra 8O-årene? ~. -Tja.: ... det er vel personlige opplevelser . \ som ikke egner seg på trykk.(?) I~ Hvem er Kåre Syvertsen? -Det er en i K7 Bulletin. Gikk han på NHH? -er ikke helt sikker. Hvem er Leif B. Metlie? /. -Haner rektor ved NHH. . _~~ Din yndlingssang? -A,jeg har så mange. Finner ingen spesiell. Hva er det morsomste du vei? -Synes folk som er "ufrivillig morsomme" er artige, slike som ikke tar seg selv så høytidelig. Hva er en oblufilist? -En hvafomoe?, oblufilist.. nei det vet jeg ikke. Da får jeg resonnere litt; oblu,oblu ....filist -nei det klarer jeg ikke. Hvordan vil du redde verden? -Det greier jeg ikke. Men jeg kan jo forsøke å gi mitt bidrag bl.a ved en sterk samfunnsmoral. Din største hobby? -Jeg har ingen hobby, men liker å være sammen med andre. Sosial mao. Hvem beundrer du mest? -Jeg har ingen idealer. Når vi kommer inn på mennesker, oppdager vi at alle har sine sterke og svake sider. Ditt råd til en økonom? -Lære det jeg lærte; inntektene må være større enn kostnadene. Ellers bør man vite

-.,

litt om altemativkost,sunk cost og dessuten

noe velferdsteori. Det holder meget lenge(?). Beste film? -Det er veldig mange. Har sansen for en del av disse danske filmene som f.eks. Pelle Erobreren. Ellers likte jeg Betty BIue og Bagdad Cafe. Hva er det styggeste du vet? -Styggeste å se på? Hm .... Bratlislava i Tsjekkoslavia Helt klart, det er kjempestyggt Din livsfilosofi? -Ingen spesiell. Kanskje det å hele tiden ta

ansvar. Hva er likheten mellom deg og Blitzgjengen? -Vi er vel litt punkete, og så er vi tolerante for andre mennesketyper. Ditt motto? -Bedre rik og frisk enn fattig og syk. Nei, jeg har ikke noe motto. H vor stor er arbeidsledigheten 31.12.90? -85000-95000 i åpen ledighet.

Arthur Andersen & Co. har ~gne avdelinger innen revisjon, konsulentvirksomhet og skatterddgivning. Vi er ca. 350 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi har et ntzrt samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som totalt teller over 47.000 personer. Vdre ansatte og deres kompetanse er Mr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK . RÅDGIVNING Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsalc siviløkonomer hvorav 44 fra NHH. Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifle, børsregistrering o.l. Vi utfører dessulen ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og inlernasjonal regnskapsrapponering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans. Hovedtyngden av våre klienter er stØrre og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, handel og shipping. Oppdrags massen er svznvariert og våre revisorer vil i løpet aven LO-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksom heler, børsnolene selskaper og internasjonale selskaper

LEDELSESRADGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Konsulentavdelingen består av 140 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifisene medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreuldanningsprogram i et internasjonalt miljø. En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplan legging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og paleke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/ distribusjon, industri, olje/gass og offentlig f<naltning.

SKATTERADGIVNING Skatteavdelingen beskjeftiger 12 jurister. Våre arbeidsområder omfatter bl.a. skattespørsmål av national og international karakter, skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifler samt generasjonsskifter, merverdi- og investeringsavgifter, bokettersyn og klagesaker, årbeidegiveravgift og trygd, toll- og særavgifter. Vi bistår med rådgivning overfor klienter i innog utland og internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler . vi dokumentasjon og avholder kurs for klienter og øvrige avdelinger. Vi har et utstrakt samarbeid med våre kontorer i utlandet. I praktisk problemløsing samarbeider vi ofte med økonomene i vAre øvrige avdelinger.

ARTHUR ANDERSEN &g)J

Dranunensvn.l34 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 Tlf. (02) 46 28 00

BULLEVUE

Kultur

Torsdag 15. februar 1990

THECREEPS I dette og de 2 neste Bulle vil jeg presentere noen av de mest spennende konsertene under UKEN 90. Jeg vil først og fremst konsentrere meg om de (foreløpig) "mindre kjente" bandene. av Andreas Berg Dette svenske bandet spiller uforfalsket soul/rhythm and blues i moderne utgave. Disse ftre guttene har fåu en enorm mottagelse i hjemlandet, og deres siste plate"Blue Tomato"har solgt i 40.000 eksemplarer på de tre ukene den har vært i salg. Forrige uke lå de på ~ på de svenske salgslistene, kun slått av Phil Collins l l l l " Blue Tomato" selger også godt i Bergen. Hvis du syntes at den siste Dance With a Stranger var litt glau, bør du virkelig gå og høre på The Creeps l The Creeps vil spille på den Grande Finale under UKEN, dvs. søndag 25. mars. Gruppa spilte nylig i Lund for 3.500 personer og skapte kjempestemning. Bandet har bred turne- erfaring i det de har spilt på Roskildefestivalen i Dan-

mark, Bolognafestivalen i Italia samt at de turnerte med Roxeue i Sverige. Roxette og The Creeps har også samme plateprodusent Det er spesielt Robert Jelineks kraftige soul-stemme og gitarspill, samt Hans Ingemanssons "fete" Hammond B-3 orgel som gjør bandet uforglemmelig. Jelinek er også en låtskriver av ypperste klasse l Anders Johansson på bass og Patrick Olsson på trommer utgjør resten av The Creeps. The Creeps har gitt ut i alt 3 LPer hvorav gjennombruddet kom med "Now Dig Thisl" fra 1988. Samme året var bandet på egen Europaturne, men oppdages altså først i disse dager i Norge. Amerikanske MfV samt diverse collegeradioer har også virkelig fått øynene opp for bandet i det siste. Vi bør derfor virkelig kunne se fram til konserten den 25.3 III

Telematikkfra TBK vil effektivisere din bedrift

Fosswinkelsgt.11 5007 Bergen Tlf. : (05) 961220

"Helheten er mer enn summen av alle delene" Aristoteles Evnen til å se helheten har gjort T8K til Norge~ ledende telematikkleverandør. Telematikkbegrepet beskriver sammensmeltingen av telekommunikasjon og databehandling. Riktig bruk av telematikk gir norske bedrifter en mer kostnadseffektiv og enklere hverdag. Kontakt oss fi,r en diskusjon om hvordan telematikk kan hidra til a efl'ekti\isere din hedrift. • kahlin!:ss~ stemer • lokalnett (1..\:\)· pakkes\ ihjel' • multipleksere .modem • hussentraler· \ ideokonl'eranse\\stemer • telrfa\n ·mohiltelrfoner • ad!:an!:skontroll • kahel .'1'\ • installasjon· .,en kr • kundropplærin!:

lrS/K((t'

KOPIER!NG A4 FORMAT .... . ..... FRA KR. 0.80

.A.TTESTKOPIERING

- - FO RSTR ./ FORM IN :'; K. -

INNBINDING .. ... ....... .... .......... . .. .. FRA KR . 15.00

VI KOPIERER BL.A .. - SEMESTEROPPG.l\VER -

MELLOMFAGSOPPGAVER

H O VED F .A. G S O P P G A V E R

VI LEVERER DISSE FERDIG SORTERT OG INNBUNDET, ALT ETTER ØNSKE . APNINGSTIDER:

MAND.-FREC1.: LØRD.:

9.00 - 16.00 STENGT

~----------------------------------------~----------~

Telematikk for hele Norge

TBK -Region Vest, Damsgårdsgaten 131, 5031 Laksevåg

Tlf. 34 82 00

BULLEVUE

K-u ltur

Torsdag 15. kbruar 1990

Vive la France! Det er liv i Hexagone igjen. Etter en tid i dvale, står det nå fram med nytt styre og flere tilbud utover våren. Målgruppen er Frankrike-venner av alle slag her på NHH, og dem skulle det være en del av. I forrige uke gikk årets første arrangement av stabelen. En ost & vinaften med sterke innslag av franske folkeviser. over bordet etter ost og kjeks, står det synging på programmet. Renee Klepsland gjør sitt be.ste fOIt å lære oss gamle franske folkeFredagskveld i Anne Madam. viser, selv om forkjølelses basillen Mellom 30 og 40 mennesker benhar fått et visst tak i henne. Stemker seg rundt de hvite hagebordemen hennes er likevel en av de ne som for anledningen er satt klareste, og hun kommer seg sammen til ett. I hvert glass er tre igjennom et par sanger med bortservietter i forskjellige farger imot 20 vers hV,er før det er matstukket nedi til pynt Fargene er . pause. rødt, hvitt og blått. Ikke for det Når forsamlingen har fått litt vin norske flagget, men for det fransi kroppen er det klart for ny sang. ke. Kvelden står i Hexagones Nå blir det mer av det som kalles tegn. allsang (alle synger). Sangene, Praten går livlig blant de opphentet fra middelalderen, handler møtte, somcbestår av fransk valgstort sett om ulykkelig kjædighet, fagsstudenter, elever på Fransk men de er morsomme likevel. Der for Næringslivet . og n;,tturligvis '~·er alt fra piker som er forelsket i fransklærerne. De som allerede 'skriftepresten sin til løsslupne ' har·gjennomlevd eksamenen, og Bordeaux-damer... Essensen av def!I\edansersegsom ferdige med de to versene som antakeligvis de franslcen, møter ·imidlertid ikke fleste vil huske, er: "Moralen til videre mannsterke opp. Dessver- historien er at menn er svin. Morare. len til moralen er at kvinner liker Rødvinsflaskene settes på borsvin" ... .det og vinrnerkene diskuteres. Men før vinen kommer i glassene og sultne hender kan strekke seg Tekst MARIA STENSVOLD Foto: ELISABETH SAGENG

Planer framover Det nye Hexagone-styret består av fem studenter med valgfag fransk, derav en andrekullist og fire fra førstekull. De vil gjerne aktivisere andre fransksinnede - ikke nødvendigvis bare de som tenker å ta eksamen i fransk. ·På planen for - våren står blant annet en fllmkveld og en klassisk gitar-konsert, begge arrl!I1geres med god hjelp av Centre Culturel Francais.

Hexagone' nye styre.s

L~~~~~~~~~~~~~~~~~~_~~ 1&

SELVBETJENINGS VASKERI

JeppesKro ~W~~~ &Pizzeria

Sentrums første myntvaskeri. Sentralt i Bergen. Selvbetjening i et trivelig miljø. Kaffebar og uteterasse med "kosetak" gjør vaskedagen trivelig.

Vask selv for 35 kroner, eller la oss vaske og tørke tøyet på 2 timer for kun kroner 59.

- på gateplan .... Åpent man.-fre. kl. I O . OO-20.C~O . Lør 9 00-15 00 Søndag stengt.

JARLENS VASKOTEQ(JE ..... ~ II "'~ tj

Ulle Øvregate 17 - 5000 Bergen Telefon 32 55 04

l. 3. 4. 5.

etg. e tg . etg. etg.

H ydranten Røkfritt Røkeriet Paraploksen åpnes mars -90 til møter/uformelle selskap

---....

Jeppes Bergens Pizzahus

BOLLEVOE

Kultur

T. . . . lS- fdøaar 1990

URKETUKUL

"..

".~I;::. ·':

... I

Sla~ferdige

MARIA STENVOLD Med premiere sist lørdag på Lille Scene, Den Nationale Scene, nådde Shirley Valentine Bergen nesten samtidig gjennom både filmog teatermediet. Shirley Valen tine er en monolog skrevet for teater. Mannen bak stykket heter Willy RusselI, og han har blant annet skrevet "Educating Rita" som gikk på kino for et par år siden. Stykket er lagt delvis til Thatchers England og delvis til turistenes Hellas. All handling ses gjennom Shirley, en 42 år gammel husmor som har sin tilhørighet i den nedre middelklassen, rekkehusklassen. Livet hennes domineres aven mann med fastspikrede vaner og inn-

grodd skepsis til alt som innebærer forandringer ("han ville få kultursjokk om han dro til Chester"). Problemer med barn, naboer og venninner skaper også krusningerpåden ellers kjedelige overflaten. Imidlertid har Shirley munnenpå rette sted, og hun slenger krasse og treffende kommentarer om det meste. Særlig er det kjøkkenveggen som blir betrodd meningene hennes. Både filmen og teaterstykket er lagt tett opp til manus, slik at man overhodet ikke har problemer med å kjenne igjen replikker Qg opptrinn. En sammenligning mellom de to leder likevel ikke til at den ene slår den andre ihjel. Man kan utmerket godt se begge deler uten å bli skuffet. I teaterversjonen innehar Wenche Kvamme den eneste rollen, en jobb hun takler med bravur. Med en frodig sceneopptreden og bergensk dialekt makter hun fint å holde publikums interesse fanget i de to timene stykket effektivt varer. Wenches Shirley er morsom og ekte. Den engelske filmversjonen benytter seg av samme skuespiller til Shirleys rolle som den originale teateroppsetningen i London, nemlig Pauline Collins. I filmen

Shirley

har hun imidlertid flere skuespillere med seg, ettersom hennes mange tilbakeblikk blir levendegjort. En annen tidsmessig løsning på oppholdet i Hellas blir valgt. Noe av det mest sjarmerende ved filmen er de stadige blikkene og kommentarene henvendt direkte til publikum i kinosalen. Skissen for stykket kan i utgangangspunktet virke banal, men glimrende skuespillerprestasjoner både på scenen og på lerretet redder inntrykket. In teressante betraktninger og filosofiske spørsmål gir en ekstra dimensjon i bildet, skaper ettertanke. Forfatteren har laget et morsomt teaterstykke, men som de fleste andre komedier (ser bort fra de amerikanske), har denne en seriøs undertone, idet den stiller spørsmål ved folks evne til å kommunisere med hverandre. Shirley Bradshaw har ved filmens begynnelse mistet seg selv i de ulike rollene hun er forventet å spille, og selvtilliten ligger dypt begravet. Uten å røpe for mye av handlingen; Shirley klarer etter hvert å gjenoppdage seg selv. Shirley Valen tine er en varm og sjarmerende komedie som absolutt anbefales sett, enten på kino, i teateret eller begge deler.

BULLEVUE Torsdag 15. februar 1990

Kultur

PAKORNET Hva savner du i Bulle?

I' l

Thomas Middelthon I Eg e egentlig veldig godt fornøyd med Bulle. Det allermeste er der allerede. Eg savnet bilder av meg fra ØVLi Ål ...

Anne Britt F agerli IV Jeg synes dere har dekket både den faglige og den sosiale siden bra...

Nakenbilder!! ! Kåre Syvertsen og reportasjer fra den 3. verden ...

Helt uten press Byferie i norsk vinter. Den siste uken har himmelen spillet alle farver, så lenge de er grå. Puster tåke. Med hendene i lommene holder jeg frakkeåpningen mest mulig igjen. Føttene er fast bestemt på å fremskyde avtalen med en gammel bekjent På vei over Kongeterrassen treffer jeg en sur vind, ment for gardistene som vokter Slottet Tanken bringer frem det faktum at Norge er nummer en i verden på pyromaner pr capita. Et øyeblikk fylles sinnet av mild forståelse. Noe senere står jeg i heisen på vei mot den konservative baren i Grands toppetasje. Ser brydd nedover buksebena, ingen press. Jeg krøller mine tær i skoene - et godt knep mot flyskrekk og blå temperaturer. Heisen stopper med et pling. Ut i baren. Panoramavinduer gir storslått sikt ut i hjertet av Oslo. Jeg velger et bord med ryggen mot vinduene. Lokalet er halvfylt Lettet merker jeg at få har press i buksene, selv om man aner en forgangen brett Jeg minnes historien om gardist ErikssonAAA som alltid hadde perfekt press. Uansett hva han foretok seg - buksepressen holdt Helt til den dag pressen spjæret på en større oppstilling. Han hadde brukt hårgele i . pressen, som med tiden hadde råtnet ' En avgjørende prøve på militært lederskap i kritiske situasjoner, humrer jeg for meg selv. En pedantisk mann i rød vest tar opp bestilling. Skjorten er hvit og nystrøket. Buksene grå, med korrekt press. En uniform. Et sveipende blikk rundt i lokalet forteller meg at de andre bartenderne er like korrekt antrukket Hvor på fjellknausen lærer man slik uniformskultur? Norske skoler mangler som kjent uniformer (og vel er det, vil de si som sans har for symboler). Igjen dukker gardist Eriksson opp i min tanke; Han stilte klar til strid med press i feltunifortT\en. Idag har Norges Hær innført strykefrie uniformer og halstørkle, i stedet for buksepress og slips. Man skulle tro siste skanse hadde falt. Stirrende på servitØrens sylskarpe buksepress undrer jeg om stilen likevel ikke har møtt sitt Waterloo. Jeg hører min egen strupe bestille Irish Coffee, takk.

.~ Fra min stol kan man se nye mennesker ankomme. Det gjør jeg. Et notorisk stressmoment når man venter selskap. Heisens stadige pling får meg til utålmodig å se på klokken enda tidspunkt ikke er avtalt. Jeg må hjelpe tiden litt på gli, tenker jeg... En tom heis åpner seg. Ut stiger Arve Solstad, Dagbladets redaktØr. Jeg varmer meg med en munn av drinken. Redaktøren har lårkort press. Slik man får om man bretter buksene i spagaten når man stryker (i stedet for å brette i lengderetningen). Så blir jeg var en mann som nærmer seg.

Man kan vel si at skikkelsen dekker mer av synsfeltet enn det som er normalt, avstanden tatt i betraktning. Jeg vet ikke om det er påkledningen eller hans korpus, som får meg til å assosiere potetsekk. Buksebena antyder at knebeskyttere kan være endel av undertØyet Ikke noe snakk om å trekke litt i buksebena før man setter seg nei. Ingen press å spare. Potetsekken slipper seg ned i en stol. Jeg duver. Er det drinken eller potetene? Lett beruset undrer jeg hvem som har plantet myten om at eneste vei til ny press, er ny dress.

benyttes om sommeren. Da slippes menneskene ut, fint vær og frisk luft slippes inn. Nå er været ute, menneskene inne. Og de røker. En mann med skorsten står og ser ut igjennom glassdøren. Han har to skarpe presser - på hvert bukseben. I stedet for ny dress, har han laget ny press ved siden av den gamle. Etpar utmerkede togskinner. Han med togskinnene frigjør skorstenen og lyder noe på nordlandsk. Nordlandsbanen, tenker jeg og avslutter min Irish Coffee. Jeg snur meg i stolen og sikter på en bartender. Efter kort tid bestiller jeg en Whisky-utenting. Nordlandsbanen tøffer forbi. De hvite sokkene hans matcher ikke teppet. . Med øynene følger jeg bartenderen. Ved bardisken blir jeg oppmerksom på en mann som sitter og leker med saltstenger. Strøket skjorte, stilig paisleyslips. Men buksene er blanke på lårene. Han har avlivet buksene, ved å stryke rett på tØyet. Tiden blir selvhjulpen idet etpar upressede, slitte benklær kommer til syne i heisdØren. Mitt selskap er ankommet Vi er begge kledd i jeans. Lord Penrhyn

En glassdør fører ut til en terrasse som Morsomme spørsmål i 5 på komet!! Og ishockeyresultater.

Skriv til o g i Bulle!

Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal inn i nesteutgave må være redaksjonen i hende senest

TIRSDAG KL 10.00 Innlegg forøvrig må leveres senest

MANDAG KL 1200 Absolutt alt stoff skal leveres på diskett (helst MAC)! In h,pf1I<llYt utskrift