K7 Bulletin nr 03 - høsten 1988 by NHH Alumni

B Nr. 3

N Torsdag 15. september 1988

Svenske-faen ensom! Ingen var der. Knut Boye visste ikke at han var tr ekkp la .st e r. Statssekretæren nektet for alt.Invitasjonen fra svenske E ss elte til gårsdagens pressekonferanse i Oslo var full av løgn og feil.

Årgang 24

Norges Handelshøyskoles Stu dentforening

Kr. 3,-

FARVEL BRASIL

4 Gunnfrid inn for Slåtten

Slåtten avsluttet sin periode som org. sekretær til fordel for en karriere som skilærer på •Voss. Bulle presenter vår nye hjelpende hånd, fra (Wo)manpower; Gunnfrid.

6 7

I SAS og dus i London Bård og Håkon beretter om uvanlig god service på, EuroClass, sekkepiper og Tequilla i Imperiets hovedstad. Tonje tok av, eller"hva har du under kilten Bård?"

l O Elle melle Telleverket!

Det er ikke alltid så lett her i verden - i allefall ikke her i (tele-)distriktet. Svaret på Merkurs ønske om nye telefonautomater ser ut til å bli hverken kort eller godt.. ..

hånd i hånd? 11 BI-NHH, Skal BI-stand og NHH-Aid slås sammen til en gigantisk felles humanitær aksjon?

12 Religion - passe?

Har vi bruk for religion i vår turbulente verden? Bulle retter en bredside mot religionens virkninger og disipler. For Guds skyld, les detl

er nå 18 Historien Et historisk tilbakeblikk i historisk perspektiv. Skjønn det den som kan. De gjør det, de som harvært påferie.

Foto: [var Otter/ei

NU' s ekskursjon til Brasil er avlyst! Dette skjedde etter 4 måneders planlegging. Hva gikk galt? Bulle går ekskursjonsprosjektet i sømmene. Side 14 og 15.

New kid in town

Flaut!

Bulle viser deg Merkurs høstkolleksjon; Jon Syrtveit. Som ny studentpolitisk ansvarlig legger han alle kortene på kantinebordet. Vår medarbeider har gått holmgang med sørlendingen i aulaen.Side 16.

Plutselig en morgen dukker det frem et ubetalt fem år gammelt lån på 82.000,-, nærmest fra intet. Vi lærer mye om økonomistyring. Er økonomiarbeidet i NHHS totalt "utenomfaglig"? Side 5.

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

REKESMØREBRØD OG SIV.ØK.NHH greit at vi tror på det selv, men det er ikke nok. Det aller fleste av oss forsvinner bort fra skolen som siv.øk. (med eller uten oppgave) og retter snuten mot næringslivet Og næringslivet er trolig ikke opptatt av forskningsmiljøet på samme måte som Høyskolen er. "Det ligger forskning bak når NHH går foran" er sannsynligvis ikke en killer når det gjelder å markedsføre siv.øk.NHH blant potensielle arbeidsgivere. Ikke Supermann heller, for de som husker så langt tilbake.

Av Anita Mellem

VAR ÆRE OG V AR MAKT - har Foreningsmøtet oss bragt! I dag går sesongens første foreningsmøte av stabelen.

Det ville derfor ikke være unaturlig å påpeke at dette faktisk er vårt studentersamfunns viktigste styringsorgan . Og også denne gangen er det særs viktige saker som står på agendaen. D e fleste har en mening om det som skjer rundt en. Det er bare ikke så lett å se det! Benkeradene under foreningsrnøtene har blitt mer og mer glisne etter som åra har gått. Underutvalg har fått klappet gjennom de mest horrible budsjettforslag ved ganske enkelt å stille opp fulltalli ge. Det er demokrati vi snakker om . Og til dem som ikke har skjønt det, du har ikke bare rett, men også plikt til å delta. Du har ikke andre enn deg selv å skylde på hvis vår lille verden ikke er slik du vil ha den. Foreningsmøtet "kan virke som en anakronisme, riktignok full av sjarm. Likevel er denne avis overbevist om at den manglende superfunksjonalitet som våre til tider seige Foreningsmøter er preget av, er en grunnleggende forutse tning for fortsatt liv i leiren. Ellers hadde vi bare behøvd å sitte der smågjespende og sandpåstrøende, før vi kunne gått hjem for å se Dagsrevyen. Den velferd og de bugnende budsjetter som forvaltes av vår egen Studentforening krever aktive medlemmer. Ellers er alt dødt, maktesløst og forgjeves. Sl ik våre medstudenter satte studielån og semester inn sammen med nattesøvn og svette før og under UKEN , skulle man tro at folk bare var interessert i å tjene penger. Men det er da minst like moro å være med på å bruke dem også. Bare prØv!

I dag er det din sjanse til å vise at du ikke er henfalt til den totale pensum tilbedelsen. Du har vel ikke glidd inn i rekkene av passi ve lærebokkonsumenter, som ikke har tid/krefter/interesse til å gjøre annet enn å bla om på sidene? Det er noe fre udiansk over det. Det virker som om noen ikke kommet lengere enn til barndommens kulørte magasiner, der de sitter med merkepennene sine og er farvelagt langt oppover albuen. Der beveger de seg kun i den teoretiske sfæren, hvor alt er perfekt. Hvor organisasjonene errasjonelle. Organisasjon strukturene strømlinjeformede. Siste krone alltid oppfyller den marginale nytten. Til alle.

~ Men er det virkelig slik? Hvis du tror det, har du ikke engang kommet til SpØrsmålene- i kapittel en. Hvis du har den minste .- menmg o m hva dine penger går tfl, det er nemlig det Foreningens ~.dsj~u v~ser;~bØr d~ overvære-kveldens seanse i ~ubben . Ta ; gjerne ordet: Det er ikke farlig å ha en uttrykt menmg! La deg ikke kue av den tilsynelatende meningsterroren som enkelte snakkesalige øyensynlig ønsker å etablere. Særlig førstekullistene bør gripe anledningen til å la svøpen svinge over eldrekullister. Hvis det synes nødvendig. Materien som kommer til syne under Foreningsrnøter kan virke vanskelig å tIenge inn i. Desto bedre å gjøre et godt forsøk. Enkelte har tydeligvis mye å begrave i budsjettali, la oss få gørra på bordet! Kanskje sier du ikke noe i dag, kanskje heller ikke neste gang. Men møt opp, lytt og lær.

Agnar Sandmo skriver i 0konomisk Rapport nr. 13iårenkommentar på Hernes' spørsmål "Hvorfor blir det alltid for få rekesmørebrØd når det er komiteeller styremøte?". Den enkelte møtedeltager konfronteres ikke med noen pris på det enkelte smørebrØd som signaliserer noe til ham om de relative produksjonskostnader for ulike smØrebrØdtyper. RekesmørebrØd er omtrent pr. definisjon best og dyrest. Derfor blir rekene valgt, mens osten og skinka blir sendt inn igjen på kjøkkenet. Alle smørebrødene ohar samme pris null. Hva har så rekesmØrebrØd med siv.øk.NHH å gjøre? En hel del, hvis en er villig til å trekke analogien litt langt. Siv.Øk. NHH har absolutt vært et rekesmørebrØd. Det var tider det - når BI bare hadde Diplomøkonomtittelen å slå i bordet med (nærmest et lite klask) og var som et stakkars skinkesmørebrød å regne - når Siviløkonomutdanninga i Bodø ikke var født og det bare fantes simple oster som DH-kandidater og Bedriftsøkonomer på fate t. Siviløkonom ene ble det alltids avsetning på. Ingenting kom opp motrekesmørebrØdene. Vi kunne leve i vår verden full av eneveldig kompetanse og prestisje. Dengang.

Og hva med MIB ? Vi er så stolte av Masterstudiet vårt, men vet omverdenen om det? En rask telefonrunde Bulle høsten 87 fortok blant stØrre bedrifter i Bergensområde, ga nedslående resultater. Så godt som ingen visste om at s~udiet i det hele tatt eksisterte.

seks sider om Masterstudiet og hvilke fatastiske muligheter denne utdannelsen gir. ("Skolene som gir fart i karrieren") Den gir også en oversikt over amerikanske og europeiske skoler som gir dette tilbudet NHH er ikke nevnt med et ord! Forhenværende FarmandjournalistPetter Berge uttaler til Bulle at NHH ikke var interessant å skrive om fordi man bare ville ta med de gode studiene, og det ville kreve tid og ressurser før Master på NHH var bryderiet verdt å nevne. Men han visste at tilbudet fantes! Jada. Hvorvidt Masterstudiet er godt i våre øyne spiller liten rolle når oppfatningen utenfor NHHs vegger er den motsatte. Vi kan ikke leve på en rosa sky av selvgodhet i all evighet. Det er ikke selgers marked på utdanningsfronten. Vi må få avsetning på rekesmørebrØdene igjen.

Farmand skriver 25. august i år

·Så blealt anderledes. BIflkksiviløkonomtittel og Bodø kom til. Skinkesmørebrødene steg i anerkjennelse og røkelaksen kom på bordet. Og rekesmørebrØdet er ikke lenger slik et rekesmørebrød var, det er nesten bare skallet igjen. I møterommet har alle smørebrødene en pris lik null. Er "prisen" på en siv.øk. blitt karakterevaluerte eksamener og utredninger? Har PC-tvang en markedsverd i? Har utenomfaglige aktiviteter en negativ verdi? Og et ekstra semester eller to? Smørebrødene har utvilsom fått en verdi. Ikke i form av kroner og øre, men i f~n!L av smaksendringer og generelle holdninger. KanSKje ikke re- o kesmørebrød er det beste lengerdet smaker godt med skinke og røkelaks også. Hvor har det sviktet? Harvii vår urokkelige tro på egen dyktighet "glemt" konkurransen vi står overfor? Det første nye siv .øk.spirer hører når de trer over dørstokken til vår lille verden er hvor fantastiske vi er her på NHH; forskningsmiljøet som er det beste i verden og vel så det. Det er

Tegning: Anders Næss

K7BULLETIN I redaksjonen: Espen Brynsrud Svein· Thore Gran Reidar Hagtvedt ~ c:hard Jansen , Hugo Lauritz Jenssen Anita Mellem

utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening. Anders Næss Ivar Otterlei Geir Severinsen Kaja Stene :-tt'n L. Størksl"1 Mari Ågotnc -j

Rune Dybesland Morten Stige Torgrim Haga Nina Kleiv Hvidsten ne trøm

Layout: Grafisk Senter NHH: Atle Berg, OlufUlsetb

Adresse: Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken Tlf: (05) 2S 80 07 959208

Telefax: 15 21 84 Bankkonto: 3624.07.04557

ANNONSEPRISER: Helside kr. 6000,Halvside kr. 3000,Kvartside kr. 1800,Spaltemm k 4,00

Avisen er trykket hos Dagen Trykkeri AlS

K7BULLETIN Torsdag 14.September 1988

Klær skaper folk Vår alles velkledde Sturla er sluttet og denned er NHH ute av modell verdenen. Trodde vi. Men neida; via vår aldri hvilende tipstelefon har vi fått høre at mannequin-faget frendeles holdes i hevd på skolen. Johan Fredrik Dahle har ardri lagt papp i mellom ved selvomtale, men det ryktes om en frisk rØdlig rouge i ansiktet da han midt i en fotosession ble forsøkt intervjuet om årets kolleksjoner. Bulle ser med lengsel fram til Johan Fr.s neste bok; "Jeg, en Dressmann".

Balljenter

BAS KE T- jenter. 'Ne:, ~ 10 +renU18 Mandll" k/Clkj( ( V\

Bt: ~

Kan

5~1l1

1<'/9

03 . nJt

SlM

~SU

f'\f.W! ~

~ biller . _ ,--

~ERDENIPAG

SAS·ANGREP

V'CLkDMM(I'\.

Svettelukt

Høytflyvende I

~l"\n(~r9-dIi

I001.~STIL

Flyselskap slår tilbake i sponse-saken.

Det ryktes at Sangria har problemer med svettelukt på sine øvelser. Dette skyldes at pumperommet er fylt til randen denne ene dagen. Om gutta" oljede kropper gjør inntrykk pil jentene er uvisst, men det luktet ihvertfall jævlig.

På stanga Den kulørte ukepresse er iferd med å introdusere nye kjendis~r. Se 02: Hør slår på stortromma i siste nummer. Gam le Bergen og den gamle tmver RolfBemtzen brukes som kulisser i lanseringen av vår alles Lise S.Bemtsen (uten Z). Elegant plassert på stanga til Rolf smiler hun brydd mot oss. Hold henda på styret Roffe!

Høytflyvende Il

I plakatjungelen

Ballsesongen er igang. Også iår har det vært problemer med ballene hos basket-jentene. OK; vi er med på oppvarmingen. Men ballene våre får dere aldri!

TANDEM - ny ((in-sp

UKENS BRIDGENØTT

Ort" I Bergen

14.:'

•

" ' ~' ');,

HØstens kolleksjon

Tror jeg trallala Økonomien i NHHS er i trygge hender. Høstjakten er igang for foreningens revisorer og det er ikke gren ser for innviklede regnskapsnøtter disse bilagskunstens trollmenn har å løse. Vriene spørsmål som; "Hva betyr alle disse nummeme da?" og "Er det '"'er man signerer?" hoper seg pover bilagsbunkene. Jeg skal nok bli god etterhvert, smiler den ene avsluttningsvis mot oss.

F:Ull i l i\'fflrd:lJ.!l'"dl'

I Bergenspressen

Rune "Hoprsan" Midtgaard er på offensiven. Det er bare fallskjennhoppere som vet hvorfor fuglene flyr, heter det i Annonseavisens oppslag. Vi skjønner godt at man føler trang til å framtvinge noen paniske lyder når man fra 4000 tusen meters høyde raser ned mot

To grand!

1SLI KjCN-r IV l> e

T I

(

~en- e JV,:;' I.!./7 N

e~' e

f-'f TIL-

~L.-Cpr~

. ~:.-.

Jegl g;ol goj -

cf'l De

__ I ....00... ...1

Janl nJaI noJI Erikl nEI kEn Volidl dloV I doN

A-t..(...~ SOM -~.

...1

... Desl Dro.. utlystol ultystol ustlyte oti~ ~ng( tilising( gnillsit ,

~Q.cv

TA J Af\I"'~

A~t.....2. vlJ

ISe og hør

iCfl. VclZ..e KI\F,:€ T I/...

, HAN;)"

-N~Jr.-tv'A

fvÅQ.. 1...

.J cN{

t;vEtvScA.!

TH4 TG-ri 121.2..

S )r?'1t DJ

(V1~D

~V ~O P"t .

Bergen i 200 km/t Vi hopper på fortsatt framgang for sporten.

N{;!2N

>f' AtNDCt'2.€R.. De r? P'H.r?

vlZ..i) i:,.;e

j' li

----2-- ___-~

'K7BULLETIN

TOrsdag r4.Seplember 1988

Slutten på Slåtten NHHS har det siste halvåret vært velsignet med en organisasjonssekretær. Denne skulle være med på å sikre kontinuiteten i foreningsarbeidet. Som tilfellet dessverre ofte er med "velsignelser", har ikke resultatet svart helt til forventningene. Etter sommerferien lå det bare igjen en "oppsigelseslapp" fra organisasjonssekretæren .... Men, vi har fått en ny! av Kaja Stene

Slåttegraut i arkivene Ved juletider flyttet Sigbjørn Slåtten inn i lokalet mellom styrerommetogRandiskontor. Som organisasjonssekretær i NHHS, med blanke ark og PC. Tanken bak det å ha en egen sekretær for studentforeningen var bl.a. å frigjøre styret fra diverse "forefallende arbeid", som møteinnkallelser og referatskriving. I denne sammenhengen har ordningen fungert relativt greitt - at enkelte infoskriv fra våren ikke lengererå

finne får settes på konto for " litt svinn må man regne med". Men så er det jo så mye annet sekretærer kan gjøre og bør gjøre. Hvis de har litt initiativ ..... Slik forholdene har vært i vår, har Merkur stadig måttet påpeke enhver ting som "gjeme skulle vært gjort" - og gjeme brukt like mye tid på å forklare hva og hvordan som det ville tatt dem å gjøre tingene selv. Da faller endel av vitsen med en sekretær bort ...

pulten til Jørgen lå det bare et . oppsigelsesbrev, noen uker senere kom nøkkelen i posten. Kanskje var ikke miljøet her "ungt og dynamisk" nok? Stillingen som skitrener på Voss vil nok gi ham større utfordringer enn det å holde orden på avstemningsresultatene fra foreningsrnøtene våre!

vært her halvannen dag. (Men Jørgen var imponert - hun hadde allerede begynt å rydde i skapene!) Noe særlig inntrykk av hverken skolen eller foreningen hadde hun ikke rukket å få, og så veldig mye om seg selv ville hun

ikke si. Så vi får nøye oss med å opplyse at foreningens nye sekretær heter Gunnfrid Kvalsund ' er fra Sunnmøre Som Nils Ketil sikkert allerede har sagt det; "Du lyt væra vælkømmin! "

Ellen Harbitz i Samskipnaden har lovet oss en ny og "dyktig" organisasjonssekretær fra jul. Merkur har valgt å satse på en vikar fra Manpower inntil dette skjer - at slike vikarer blir relativt dyrere kompenseres ved at man "kjøper" færre timer. På denne måten unngår man en lang ventetid i forbindelse medjobbutlysning -og ansettelsesprosessen; "sekretærarbeidet" har faktisk allerede startet.

Back to nature Noen dype spor rakk ikke Slåtten å sette her i foreningen før han forsvant etter somrn'erferien. På

Enda ein sunnmøring... Da Bulle var innom organisasjonssekretærenskontor, hadde hun bare

(WO)MANPOWER: Gunnfrid overtar da Sigbjørn ikke maktet foto : Anita Mellem V

Patetiske salgsfremstøt fra Esselte:

-Hva, skalj~g være med?!? Knut Boye hadde ikke hørt noe. Næringsdepartementets to statssekretærer skulle absolutt ikke være der. Invitasjonen til gårsdagens pressekonferansen i Oslo var forøvrig full av feil, men det groveste var sannsynligvis at Toshiba-agenten Esselte lokket med trekkplastre uten at hovedpersonene ante at de skulle ha vært der. Av Lauritz Frekt, eller bare flaut? Svenske Esselte har iallefall gjort alle mulige feil i et PR-fremstØt spekket med unøyaktigheter. I går presenterte Esselte nye bærbare og steindyre Tos hiba-PC' er for pressen. Bortsett fra en kvalmende salgstekst: "Verdenspremiere for våre nye , revolusjonerende, bærbare datamaskiner" (som hentet ut fra en sirkus-reklame! var

dette punktet på programmet streit nok. Usannsynlig mye verre ble punkt to. Her loves opptredner fra Knut Boye og en av de to statssekretærene Nålsund/Stoltenberg i Næringsdepartementet. Men ingen visste at de skulle dit den dagen!

Marginaltalentløshet

"Esselte System har inngått avtale med Norges Handelshøyskole

(NHH) om salg/distribusjon av selvstudium iBedriftsøkonomi ved hjelp av datamaskiner. Et opplegg utarbeidet av Knut Boye." heter det i pressemeldingen. Feil på feil. Avtalen om salget er ikke inngått med NHH, men med Kursvirksomheten (NHHK). Knut Boye har etter et initiativ fra NHHK utarbeidet et bokverk på tre bind og totalt 400 sider og tilhørende disketter. Men selve opplegget med programmer for PC er det DataPower i Steinkjer som står for.

"Det innebærer at man nå kan ta deler av studiet ved hjelp av Esselte' s Toshiba maskiner, og i tillegg få eksamensrett ved NHH som gir 2 vekttall i siviløkonomstudiet." Her tar Esselte helt av . Bortsett fra at Esselte sleipt underslår det faktum at du ikke trenger kostbare PC'er fra Toshiba, men kan bruke hvilkensomhelst PC som tar Lotus 123, er d ette avsnittet i pressemeldingen rett og slett helt på trynet. Selvfølgelig har ikke Esselte overtatt undervisningsfunksjonene på siv.øk.studiet her på skolen! Opplegget er i år pensum på bedriftsøkonomstudiet etter at en del frivillige studenter prøvet det ifjor. 14 millioner!

ENSOM PÅ PRESSEKONFERANSEN:' Knut Boye kom ikke. Statssekretæren kom ikke. Esselte kalte inn til stor pressekonferanse men hadde glemt å sørge for at trekkplastrene fikk beskjed. Foto : IVAR OITERLEI

-Vi skal nå gå massivt ut og selge denne pakken. Prisen er 6.900

kroner, og vi forventer å selge 2000 pakker til næringslivet bare i år. Med våre nye Toshibamaskiner er pakken ideel for selvstudium. Vi ser nå konturene av et stort marked på skandinavisk basis. Svenskene er klare, og Esselte har jo allerede over 85 prosent av lærebokmarkedet på svenske høyskoler og universiteter,fortellerTom Valle på telefon fra Esselte i Oslo.

"En statssekretær fraNæringsdepartementet vil være tilstede og orientere kort om hvorfor dette prosjektet er støttet med FOUmidler, og hvordan dette igjen kan skape flere arbeidsplasser j distrikts-Norge." fortsetter presse-

Rask hoderegning gir en omsetning på 14 millioner kroner dersom Esseltes salgsbudsjett på 2000 pakker holder stikk. At Boye selv med en beskjeden royalty skulle ha muligheter til å håve inna U skillemynt, virker som en r~ Hg antagelse. Hvorfor i allverden statlige midler brukes slik er komplett uforståelil!. Arl!umentet om "arbeidsplasser i distrikts-Norge" virker rimelig tøvete, og spesielt for et såpass profitabelt prosjekt som dette. Det hadde unektelig vært morsomt å høre departementets forklaring! Men lure er de, svensk"ne ...

meldingen ufortrødent. ).ot"'r't'r.'T'l ' )'1 • i

j .

I I , .q ~

• I I

"' I

'; I1 ~' ·

Informasjonssekretær Aase Dybing i dept. ' et benekter at en av de to statssekretærene skal være tilstede. Vår egen Knut Boye blir meget forvirret når vi hevder at han onsdag skal befinne seg på en pressekonferanse i Oslo. Det har han ikke hørt noe om ... Byråsjef Salomonsen bekrefter at prosjektet har fått støtte i en såkalt Statlig fo rskningsog utviklingskontrakt. -Hvor mye er tilskuddet på? -Det kom på 830.000 kroner. Ja, det var vel noe sånt noe, sier en noe forvirret byråsjef Salomonsen. Fra august har ordningen, som i 1988 hadde en ramme på 41 millioner kroner, blitt delegert til Industrifondet... Like greit, det.

III II 11)\

' f. ,

SkI ll ..

p.t '.Jel (':- C)~

,1\

:il c t "

.4 ·

·',I<nledpp.., lW ! t ' f Itl

1.,,1,,11.1

~:'

'\'C1 I"

1 •• -

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

Lån på 82.000,-:

GLEMT

,•

"Bedre økonomistyring" har glist mot oss fra styre-alternativenes propagandaplakater de senere årene. Avtroppende foreningspamper har slått bombastisk fast at nil har man full kontroll. Revisorer har godkjent det ene regnskapet etter det andre; alt i orden! Men de feite skandalers tid er ikke forbi. Av Espen Brynsrud Det skjer ting på økonomifronten i foreningen. Denne uken har det kommet for dagen at NHHS skylder Foreningen For den nette sum av kr 82.000,-. Pengene skriver seg fraetlån som ble opptatt engang før 1983. Summen er delvis et rent likviditetslån og delvis et lån øremerket til ubedring av dusj og garderobe-forholdene på skolen. Detaljene om hvilke renter som kommer i tillegg til lånet er ennå uklare.

En medspiller Foreningen For Norges Handelshøyskolei Bergen (FFNHHiB) har i alle år vært en god stØtte t:j.l studentforeningens arbeid. Det er ikke få student-prosjekter Foreningen For har muligjort ved en rekke stØrre og mindre pengeinnsprøytninger. På den såkalte Pri-listen, som settes opp på et foreningsmøte hvert semester, prioriteres aktuelle prosjekter og aktiviteter som man ønsker stØttet Pianoer , PCer og mindreombygninger av Studentforeningens lokaler er ferske eksempler.

Flaut Det virker helt utrolig at lånet bare har forsvunnet i de ulike styrenes papirkaos i årenes løp. Det er både tragisk og flaut å måtte innrømme at pengene rett og slett er glemt Detaljene omkring lånopptaket, rente- og tilbakebetalings-betingelser er ennå ikke klare. Foreningen For er naturlig nok interessert i å få saken ut av verden. Vi venter spent på utfallet av deres møte og velger å tro at vi slipper flere overaskeIser i denne gaten framover.

{}annle brølere:

100.000,· TAPT Det er slett ikke første gang at økonomistyringens glatte fasade har fått flerrende flenger. De vordende siviløkonomer i Studentforeningen har i årevis lekt seg med tall og konsekvent snudd ryggen til hva et samle~ foreleserkobbel har messet om i auditoriene. Joda, studentforenings-arbeid er i høyeste grad "utenomfaglig". Den største brøleren i nyere tid er fra næringslivsutvalgets ekskursjon i 1986. A v Espen Brynsrud Turen gikk til Sovjetunionen og sjelden har vel noen ekskursjon - tt lavere faglig profil. Til jengjeld fikk deltagerne anledning til å se de fleste av Leningrads svulmende museer, og for ikke å glemme Kreml og Den

På grunn av sommel og rot i ekskursjonskomiteen ble turen betalt hele to ganger. Dette skjedde i romjulen 1985. Sovjetreiser i Askim, som var turoperatØr, fikk nesten 200.000,- kroner, istedet for i underkant av 100.000,- som var avtalt pris. Både økonomiansvarlig Christian Syse og ekskursjonsleder Astrid

iser holdt kjeft om feilen og før noen som he!:;t løftet en finger for å få returnert den ene innbetalingen ble firmaet slått konkurs. Dette var i februar 1986. To måneder var gått og ekskursjonsgjengen var fornøyde tilbake i gamlelandet Lite var gjort for å få kronene tilbake.

Ikke et ord Tabben var et faktum og ekskursjonskomiteen og Næringslivsutvalget forsøkte å rette feilen via diverse brev og telefoner. I håp om snarlig løsning ble saken ikke nevnt utenfor kontoveggene. Dette skar seg imidlertid, og etter at en advokat ble satt inn i saken ble fadesen allment kjent i foreningen først på høsten 1986.

Sightseeing i Moskva RØde Plass i Moskva. Turen kostet studentforeningen nærmere 100.000,- blanke kroner.

Giskegjerde var så velvillige å betale full pris på hver sin kant av landet uten å konferere med noen andre om sine bedrifter. Sovjetre-

~~~~~~--~~~~~

Tapte 100.000,Studentforeningens krav i Sovjetreisers konkursbo var bare et nummer i rekken. Det ble etterhvert klart at vi aldri ville se snurten av noe som helst. Foreningsmøtet så ingen annen mulighet enn å anse pengene som tapt og avskrev hele saken. Farvel til etthundre tusen kroner. Hørte vi økonomistyring?

~------

Økonomistyringen på rett spor?

På god vei til

FULL STYRING Innkjøpsrutinene har vært under lavmål i mange år i foreningen. Økte inntekter utover 80-tallet skapte et grundernes investerings-eldorado, der pengene brant i studentpampenes hender. En av Merkurs flaggsaker har vært bedre kontroll og strammere tøyler i foren ingens økonomiske rutiner. A v Espen Brynsrud På budsjett og regnskapssiden er man på god vei til å lykkes. Nye konto-rutiner er innført og pengeplasserings-mylderet, som hersket for få år siden, er under full kontroll. Inger Marie har som økonomiansvarlig i styret jobbet hardt for at fastsatte frister blir overholdt blant kassererne i underutvalgene.

Sunnere forhold Investeringskaoset i NHHS økte utover 80-tallet i takt med økte inntekter. Ukontrollerte innkjøp i hytt og pine kom som små meldinger på foreningsrnøtene under studentvelferdens beskyttende hånd. Kasserere hylte i årevis etter bedre styring og gradvis kom ting i ordnede former. Merkur har

videreført dette arbeidet og med dagens faste investeringsmøte fungerer rutinene bra. De mest investeringskåte mener dagens praksis er blitt litt for stivbent. Dette er likevel å foretrekke fremfor "kjøp først - spør siden" -metoden. Investeringer under 10.000,- kan gjøres av styret utenom investeringsrnøtene etter dagens normer. Dette gjør systemet smidigere.

Sponsekaos Problemet er fremdeles interessegruppenes manglende regnskaps- og informasjonsplikt Det sponses og brukes goodwillkroner til personlige visittkort og annet krimskrams. Det er sterke særinteresser for at det forblir uoversiktlig på dette feltet. Derer spørsmål om foreningen noen gang vil få samlet oversikt her.

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

En sann historie fra virkeligheten

lørdag i september . , Haakon, Tonje og

Tradisjonen tro ble første kullsuka avsluttet med "Fadderaften". Fredag 2. september samlet samtlige faddere og fadderbarn seg i aulaen.

NHH skulle omgjøres til en nerve av stål - et Vestlandets Istanbul. Jungeltelegrafen gikk sin vante gang - samtlige var bedt om å stille med pass og vindtett tøy. Ryktene gikk, Djakarta og Dombås florerte i forsam-

Hngen. Hvem hadde vel trodd at Sibir var målet, kun en førstekullist. Overraskelsen var stor da Erik Wagner-Larsen, fra SAS dukket opp på scenen. Saken var klar, to stykker skulle til fjerne strøk før to timer var gått.

IL IMPERIETS HOVEDo STAD PA FADDERAFTEN

en slik forsamling bør man gå rundt grøten. Dette ble da også gjort under uttrekningen. De i salen med pass kunne regne seg som aktuelle - beklagelig for de to første, som ble tt1lkket ut. Mangler man pass kommer man ikke noe sted her i verden. Tiden gikk og stemningen steg. Arne Lillekjenli (Elverum) og Tonje Wollen (Stranda) hadde vett. Pass var tatt med, og riktig nummer hadde de. Måten Tonje danset foxtrot med SAS står til 18,5 i stil. Turen bar så ut til Flesland via de respektive hybler. På Fletatt imot 'TIrl~~1?9n nerloelrJ1Y

derfor kursen mot Piccadilly Circus og litt å "dytte i trynet". Neste holdeplass var Los Locos - De Gale. 6 pounds for å komme til Mexico er billig. Stedet var slett ingen skuffelse. Tonje tok her virkelig av og Arne konsumerte Tequila for et helt liv. Her traff NHH-gjengen vertskapet - ansatte i Bergen Bank London. Kvelden ble avsluttet med sightseeing klokken tre natt til lørdag. Sjåføren tok oss med rundt til Hyde Park, Westminster Abbey, Buckingham Palace, Tower of London, City og en rekke andre

tribuner og en stemning aven annen verden møtte oss midt blant Millwalls supportere. Tribunetaket gikk nesten av hengsbne da hjemmelaget i det 44. minutt satte ballen bak Peter Shilton. Kampen hadde tålt flere mål etter massivt press mot Derbymålet hele andre omgang, men endte kun 1-0 til Millwall. Bortelagets tilskuere må normalt sitte igjen en time etter kampen.Vi tok Derimot umiddelbart retning London Bridge, hvor Hays Galleria plassert og Bergen Bank har sine lokaler. Denne unge avdelingen av

•.

a~:f!&t;~~I ~~:~~~.;:;.'t''''''~''''.";nt '''''... :n'~'···"h,.r ''J~. t~~o45 ansatte. Den trakampen ble inntatt

I .'

p~ :(;.orlct()nS{:Jcl$tetiiIb.

Etter flere tinler rett

våi;'ct~~!~pel;ie1t deilig å sitte ned. tl"r,p.AiI'ri·...r

SAS sitt kveldsfly til London-Gatwick. Vel fremme på Victoria Station var det allerede blitt sen kveld i Imperiets hovedstad. Amnes ty-konsert stod på programmet, men sen landing i London og en lite orientert drosjesjåfør fØrte til at vi ankom Wembley 10 minutter før slutt. Springsteen fra utsiden og tanken på de 70000 som nøt han fra innsiden gjorde oss lettere frustrerte. Vi satte

Lørdagen oPJ:>rarltmed l.trållemle ten ble inntatt på en cafe på Sloane Square. Vi spaserte så videre til Kings Road, der morgendagens tekstilbutikker ble frekventert. Tonje greide aldri å bestemme seg og dermed måtte videre innkjøp utsettes til mandag. "Tuben" sendte oss i Low Blow Lane's retning. Millwall vs Derby County sto på programmet - hjemmelagets første kamp i 1. divisjon på egen bane ever. Fulle

og nøt li vet.

Etter en kort dusj i Radipole Road stod den spanske restaurant/bar Escobar og nattklubben L 'Escabad for tur. Detaljene skulle for de innvidde være unødvendig å nevne. Blodtrykket var stigende da vi ankom privatklubben Roofgarden rundt midnatt. Dette stedet er noe for seg selv. Levende flamingoer spankulerende iblant gjestene var oss fra før noe ukjent. Stedet var en eneste stor oase på toppen aven bygning midt i London.

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

Tegning: EspenB.

Roofgarden kan anbefales for de mest kravstore og raffinerte. Gjengen fra NHH med følge bestod av 15 personer, alt fra møbeldesigner til valuta-meglere. Kvelden ble avsluttet i South Kensington hos Mikkel (norsk bankmann i London), som virkelig har funnet seg til rette i Londons diplomatstrøk. Luftgitarkonkuransen bleavsluttet uti de tidlige morgentimer med møbelde-

opp søndagen. Igjen suste vi under bakken i retning øst Her er et loppemarked som enhver NHH student med sans for sprø effekter bør besøke. Fadderene gikk fullstendig amok og endte opp med sekkepipe, spaserstokker, hatter, tennisracket, livkjoleutstyr og stammesverd fra Nigeria. For å roe det hele ned tok vi peiling på Hammersmith . Denne bydelen har mye å tilby. Senere på kvelden

ble The White Horse i Fulham avlagt et lengre besøk. Tonje og Arne, samt verten følte de verken hadde mer å gi eller hente og la seg ved midnatt' Fadderene gikk derimot ut i Londons mørke smug med med skrujernetparat Souvemirer skulle innhentes, og byens gateskilter gikk en heller usikker fremtid i l>er~)ttiglet frykt da·

av hun gått omok i 12 butikker, samt tømt Visakortet. Den mannlige delen av følge dro først innom Harrods og House of Scotland, der kiltmålene ble tatt. Oppholdet begynte å nærme seg avgang Bergen. Tonje ble plukket opp på Victoria Station. På SAS sin Euro Class gikk flyturen hjem til Flesland. Servicen ombord var upåklagelig og et uvanlig hyggelig SAS-personale gjorde

det hele til en fullkommen helg. Rundt midnatt så vi igjen Hatleberg i horisonten. Fadderaften 1988 var for denne gang over.

er mye oppnådd. tur har likevel videre aspekter. Den får god presseomtale og jungeltelegrafen på de respektive hjemsteder vil gjøre NHH muligens enda mer interessant for nye studenter. Hvis disse målene blir oppnådd har en slik tur hatt sin helt klare misjon. I tillegg kan det nevnes at uttrekningen av turdeltagerene i aulaen ga fadderaften et spennende tilskudd.

Arne i store probleD,l~r på Eos Lg'cps : , I

;;o.

"I asked you a queslion, buddy ... Whal's "

square rool of 5,248?"

I London med Tonje og Arne var: Haakon Bondø og Bård Bjølgerud

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

Langt igjen til paradis Et nytt studieår er godt i gang, og dermed er også den årevisse

ingsformene i siviløkonomstudiet som helhet. Dette betyr forhåpentligvis at denne saken vil komme opp relativt raskt. Fra FUs side hadde det vært ønskelig at rammene i dette arbeidet blir definert så vidt at det blir rom for å se på ikke bare evalueringen, men også oppbygningen av studiet som helhet. Hittil har endringer kommet som enkeltutspill fra ildsjeler som har vært i stand til å trumfe sitt syn igjennom, og dette gavner ikke helheten i studiet. Når enkelte kurs på l.avdeling gang på gang slaktes av studentene og fremmøteprosenten ligger på under 20%, må det være noen fundamentalt galt.

opphopning av store ord og understrekende fakter gått over i historien. Vi har slått oss på brystet for å understreke vår egen fortreffelighet og begrunnet de skjær som finnes i sjøen med myndighetenes ~anglende vilje til å åpne på pengesekken. Siden det meste er så fortreffelig, og siden FU ikke er i besittelse av noen seddelpresse burde vi kansje stenge butikken? Hverdagen stemmer ikke helt med dette bildet vi ø!lsker å presentere av oss selv, og på FUs pult ligger en hel bunke med saker; både store og små. Hastverk er lastverk Nettopp hastverk er årsaken til at I karaktersaken kom i retur fra Kollegiet. Studentene har ved flere anledninger påpekt at både innstillingen fra PUS og den etterfølgende behandling av saken har kritikkverdige sider. I praksis utredet man bare det alternativet man ønsket som endelig resultat. Man unnlot helt suverent å vurdere både mulige konsekvenser av dette altemati vet foruten å ta andre alternativer i betraktning. Dette har ført til en flerakters tragikomedie hvor teppet ennå ikke er gått ned for siste gang. Oppspillet til siste akt før pause kom da saken ble behandlet i 0A for 2.gang. Da hadde enkelte karaktervenner plutselig begynt å få kalde føtter. De så for seg lange køer av studenter som ville søke oppgaveveiledning inntil de hadde nådd sitt

ønskede karakternivå. Dermed fravek man innstillingen fra PUS og stemte gjennom karakterer på 2.avdeling, men med bestått/ikke bestått på oppgaven. Argumenteringen var imponerende: "De som senere skal vurdere studentene i ansettelsessaker får ikke se eksa~ mens besvarelsene, og må derfor ha karakterer for å kunne vurdere søkeren. Oppgaven derimot kan de få se, og dersom de ik.1ce klarer å forholde seg til hvor vidt oppgaven er god eller ikke så kan de ha det så godt". Kollegiet innså heldigvis de åpenbare svakheter en ulik evalueringsform ville medføre, og sendte saken tilbake til 0A. Tiden får vise om man er i stand til å stikke fingeren i jorda og oppdage at ikke bare er hastverk lastverk, men at også makkverk er et alvorlig lastverk.

I kjølvannet av 2.avdelingssaken følger at Kollegiet samtidig som de sendte saken tilbake til 0A, har bedt PUS om forslag til mandat og tidsramme for et arbeid som tar sikte på å se nærmere på evaluer-

Administrative blundere De to første ukene av semesteret har bragt med seg opptil flere saker som har skapt irritasjon blant studentene. Det må s tilles spørsmål stegn ved adm inistrasjonens evne til å sette seg inn i den studien verdagen de er satt til å administrere. Uten å informere brukerne har man endret "bruksretten" på lesesalen ved biblioteket. Jeg forstår så absolutt høyereavdeliungsstudentenes behov for egne arbeidsplasser, men har vanskelig for å akseptere at man ikke kommer opp med noen form for erstatning. Kombinasjonen aven samling oppslagsbøker og korttidslesesal har fungert til alles tilfredsstillelse selv etter at de flest forelesnin-

FAGUTVALGET Fagutvalget er et underutvalg av NHHS med spesielt ansvar for fagkritisk arbeid. Vi er i dag 13 medarbeidere. Som følge av at ingen stilte til valg sist vår, har vi ledig to verv som

4.KULLSREPRESENTANT ARBEIDSOPPGAVER: - Representere en større studentmasse i Høyskolens avdelingsstyrer og instituttråd, foruten organisering av fagpanel.

;

.It

'('

:.Hl .t";

. 'o r

KVALIFIKASJONER: En egnet bakgrunn vil være - Gjennomført tre studieår eller liknende faglig bakgrunn. - Interesse for administrative oppgaver. LØNNSVILKÅR: Det vil bli tilbudt - Labre lønnsforhold. - Faglige utviklingsmuligheter i et aktivt miljø. - Gode arbeidsforhold på et kontor du deler med 15 andre studenter. SØKNAD: - Søkere må stille til valg på foreningsmøtet. - Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Hans Christian i styret/NHHS eller leder for Fagutvalget - Øystein. - Utvalget har som målsetting å øke antall kvinner, og disse oppfordres til å søke - Søknadsfrist: snart!!!

p Å BANEN: FU med sterk åpning. gene ble flyttet til Merino, og FU har allerede ytret ønske overfor administrasjonen om at en del av bibliotekslesesalen igjen åpnes som korttidslesesal mens studentene på høyere avdeling får beholde den resternede del. At vi også har mistet et kollokvierom til kompendieutsalget, vil nok bli merkbart når eksamensperioden nærmer seg. Nå skal riktignok en del av den gamle kantinen på Merino stilles til disposisjon som såkalt kollokvielandskap (noe lignende et åpent kontorlandskap), men foreløpig beleirer kursvirksomheten dette rommet, og inntil tidligst neste budsjettperiode vil "landskapet" hare bestå av enkle bord og stoler. Skillevegger, tavler osv finnes det foreløpig ikke midler til anskaffelse av. Det å skulle administrere ulike brukergrupper krever litt innsikt i psykologi, særlig når knappe (plass)ressurser skal fordeles. Semesteret har startet svakt når det gjelder å fremvise tilstrekkelig smidighet i så måte. Eksamen Eksamen er og blir et vesentlig innslag i studiehverdagen. Om retting av eksamensoppgaver utgjør en vesentlig del av sensorenes hverdag skal være usagt, men at det skal behøve å ta to måneder førresultatene fra en valgfagseksame n med åtte innleverte besvarelser blir offentliggjort, det synes litt i overkant. Nå er det litt farlig å stille spørsmålstegn ved tiden det tar før eksamensresultatene foreligger; det er gjeme en sammenheng mellom kvalitet og hastighet (hastverk er fortsatt lastverk), ogjeg har inntrykk av at antall klager på sensuren er for oppadgående. Dette betyr i så til-

felle at tillitten til sensorenes arbeid ikke er altfor stor. Utbyttet av å bruke gamle eksamensbesvarelser som en del av eksamensforberedelsene er det delte meninger om. Skal disse besvarelsene være noe brukbart hjelpemiddel må en i det minste kunne stille visse krav til kvalitet, en kvalitet som pr. i dag er svær" varierende. Der deler av e besvarelse inneholder tydelige svakheter, det være seg av faglig eller mer pedagogisk art, må det være mulig å hente inn delsvar fra andre besvarelser. Dette forutsetter selvfølgelig at det ikke er stiltkrav om en strengt logisk sammenheng mellom delsvar A og delsvar B. Hernesutvalget Hernesutvalgets innstilling om høyere utdanning i rilorge blir imøtesett med spenning. Med det mandatet utvalget har fått, blir nok innstillingen preget av store trekk og runde formuleringer. Vi får likevel håpe at det kommer frem håndfaste utspill om hvordan en tenker seg den høyere økonomiske utdannelse i Norge organisert i fremtiden, og hvordan vi skal kople denne utdannelsen sammen med økende krav om internasjonalisering. Disse sakene jeg her har nevnt er bare eksempler på hva vi i FU kommer til å arbeide med denne høsten. Det er langt igjen til festtalenes paradisiske til standsbeskrivelser, og FU vil ha nok av saker å gripe fatt i også dette semesteret 0ystein Skjerve Leder/FU

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

LOV OG RETT I L.A. For de som har tatt rettslære her ved skolen fortoner loven seg som noe relativt troverdig. Dette gjelder ihvertfall for de som har lest pensum. I kapitalismens høyborg, USA, er det imidlertid andre boller. som de hadde produsert, dog uten å bli domfelt.

Av Geir B. Severinsen Næringslivet i Norge har gode dager når en ser på de vilkårene som bedriftene har over dammen. Domspraksis har etterhvert gått i retning av å betrakte konsumentene som mehe som må beskyttes. Så store mehe kan de imidlertid ikke være, det skal ikke store feilen til for at de hiver seg inn i ttslokalet for å få produsenten idømt millionerstatninger. Og her er det dollar vi snakker om.

Puddeltørker Konsekvensen blir at bruksanvisningene må utformes for å dekke de mest bisarre eventualiteter. En eldre dame gikk til sak mot et stØrre elektrisk firma. Hun hadde i alle år brukt stekeovnen for å tØrke den lille puddelen Fido når han var blitt våt etter handleturen. Så kjØpte hun seg en mikrobølgeovn, det skulle gå så mye fortere med den, sareklamen. Og det gjorde det. Hun ble tilkjent et stØrre beløp som erstatning for ·,.,rt og svie for at produsenten ikke ..dde advart mot å bruke mikrobølgeovnen til dette. Personlig lurer jeg på hvordan hun fikkFido inn i ovnen, dørene pleier jo å være ganske små.

Ansvarsfraskriving Andre har fått tilkjent store erstatninger etter å ha fått skrumplever aven litt for frekvent frekventering på New Yorks barer. I dag har de fleste barene oppslag som advarer om at langvarig alkoholkonsum kan føre til dette, samt at inntak av alkohol kan føre til spontanaborter og at bevertningsstedet fraskriver seg ethvert ansvar for dette. Ogsåpåandre,presurnptivtlivsfarlige produkter som bl.a. fyrstikkesker og fallskjermer er det trykket advarsler om at produsenten fraskriver seg ethvert ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå ved bruk. Eller hva med firmaet som ble siktet av familien til en mann som var blitt stukket ned og drept med en kniv

Noen hevder at dette erstatningshysteriet er en av de største truslene mot amerikansk næringsliv. Det fmnes jo nærmest ikke grenser for hva oppfinnsome konsumenter kan finne på, og hvem har råd til å betale for dette gildet. Den eneste delen avamerikansk næringsliv som virkelig har fete dager er advokatfirmaene.

Hushai I USA .::rrettsystemeti langt større .grad avhengig av dommeren selv. Dette gjelder både i fastsettihgen av skyldspørsmålet, og i utformingen av straffene. Enkelte dommere utviser en fantasi som virkelig får det til å svinge. Straffene blir nærmest å regne som brød og sirkus for folket. For å illustrere hvor ille det kan være å bli tatt med buksa nede, er det på sin plass med et eksempel. En rett i New York dømte Morgan Gross, en 77 år gammel huseier til å leve i ett av husene sine i 15 dager for kun 438 brudd på bygningsforskriftene. I tillegg måtte han rette opp disse bruddene samt punge ut med en bot på 16.000 $. Leietagerene hadde vært plaget med bl.a. brukne vannrør, manglende varme i radiatorene, murpuss som drysset ned og ødelagte vegger til tilstøtende leiligheter. Velkomsten som Gross fikk når han møtte opp med flere bodyguarder, repratører og en ny radiator når han skulle sone straffen, sto vel dermed i forhold til den frustrasjonen beboerene følte: Banneret de hadde hengt opp l inngangen fikk behørig dekning i media. Det er vel heller ikke hver dag en blir møtt med "Velkommen, ditt reptil" over inngangsdøra. Det meldes at skadene var reparert på rekordtid. Vi bør vel bare være glad for at vi er norske nordmenn med norsk rettspraksis.

- det er et hundeliv å være hushai nå til dags.

Tegning: EspenB.

PASSIV-ISME Studentene på NHH er til en skremmende grad passive. Graving og spørring som en ellers forbinder med et studium er nesten tabu her, hvis en ser bort fra seminarer o.l. Hvorfor ~ har vi dette problemet og hva kan vi gjøre med det? ay Reidar Hagtvedt FØrste-kullister møter opp på denne skolen med erfaring fra skoler der klassene er på maksimalt 30 elever. På NHH er undervisningen sentrert om forelesninger med ti ganger så mange personer, nå kallt studenter. Noe av det første som skjer er at foreleseren ber alle spørre dersom deternoeenskullelurepå. Meget fornuftig ... problemet er at 300+ meget kritiske med-studenter følger med på hvert ord en sier. I slike situasjoner overveier man hvert ord med gull-vekt, som oftest er spørsmålet klart like etter forelesningen. Foreleserne er klar over dette problemet og satte sine topp-e~jer i bløt for å komme på en løsmng. Og svaretkom: gruppe-oppgaver

og gjennomgåelse. God ide, utførelsen var ett godt forsøk, men dessverre ble det bare ett forsøk. Den passive holdning som raskt ble adoptert på forelesningen ble med eleganse overført til de mindre gruppene. Hvorfor skulle studenter som skal være nysgjerrige, gravende, spørrende og kritisk til det aller meste slutte å spØrre? Egentlig er det paradoksalt at noen av landets mest begavede studenter og kommende leder-emner skulle begynne å sluke alt rått når de begynner på NHH. På en av mine senereforelesninger ble det for mye for forele~eren. Han måtte bare beklage at mgen spurte og gravde, kort sagt: at vi var så inn i granskauen PASSIVE! Det er ett alment akseptert faktum at en lærer langt raskere og bedre når en er aktivt engasjert i stoffet! Problemet, tror jeg, er langt større. Stud.NHH er flink til å engasjere seg i det utenom-faglige, det bør være nok å nevne Uken og Næringslivssynposiet. Men det som blir skapt er minner, riktignok verdifulle, men det er studiet som skal hjelpe oss å skape framtiden.

Stort mer pompøst og bombastisk kan en vel ikke få sagt det. Hadde Stud.NHH brukt like mye initiativ og oppfinnsomhet på studiet som ellers ville nok første-avdeling vært mye mer enn det karakter-jaget mange opplever det som.

Åpåpeke problemet er vel og bra; å vise løsningen er langt vanskeligere. Personlig tror jeg at studen tene må aktiviseres. Obligatoriske oppgaver,slikdetfungereriEDBmetode kurset bør innføres i alle fag; i Bed.Anal. hører jeg at det kanskje allerede er på vei. Dessuten bør påmelding til grupper være som en kontrakt; en behøver ikke melde seg på, men hvis en gjør det, bør det ventes at en gjør oppgavene en får utdelt og at en skal presentere løsninger for "oppgave-seminaret" minst en gang. Dette er bare tanker og muligheter, kanskje noe drastiske. Den beste måten å komme fram til ett svar måtte være om noen med ideer gjorde disse kjent til flere, kanskje gjennom Bulle. Men det er ikke så lett å dra i gang en debatt her på huset; for å være med i en debatt må en jo være engasjert...

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

SUMMETONEN - sODllar vente på seg ... "Goddag mitt navn er (klikk-klikk..•)Ja, goddag (klikkmitt navn er klikk ... )kunne jeg få snakke med direktør (klikkklikk .••. ) det gjaldt en jobbsøknad jeg (klikkklikk ..• ) En ikke helt uvant situasjon for mange studenter - fortvilede forsøk på å snakke "saklig" i telefoner som er omgitt av kantineelIer musikkstØY , mens kronestykkene truer med å ta slutt allerede før man har kommet forbi et ikke alltid like tålmodig sentralbord. Løsningen på problemet finnes i Televerkets utmerkede kortautomater. Hittil er det installert tre stykker rundt i skolens lokaler, dessverre på svært "brukeruvennlige" steder. Foreningen fikk tidligere i år tilsagn fra Teledirektoratet i Oslo om å få ytterligere to automater - men nå nekter Bergen Teledistrikt å utlevere disse! av Kaja Stene Ringesituasjonen her på skolen er kilde til megen irritasjon; myntapparater er ikke spesielt egnet til rikstelefoner på dagtid. Ordningen med telefonrom der man noterte egne tellerskritt har heller ikke fungert tilfredsstillende - det medførte et kjempearbeid for økonomiansvarlig i styret som måtte foreta opptellinger og sende ut giroer. Systemet baserer seg på tillit til den enkelte stud.NHH - og fører derfor ikke overraskende til et svinn på flere tusen kroner i s.emestere,t. , rl!l:I.jfj'" ~vl:,l1 .7Merk.Yfr begynte allerede ved juletider å forsøke og avhjelpe situasjonen ved å prøve å få tak i flere kortautomater. Etter en del forespørsler til bl.a.EB og TBK fikk man via telemontør Osebakken i Åsane navnet på leverandøren; som befinner seg i Liverpool - en tid så det ut til at man måtte satse på å få apparatene direkte herifra.

Eureka! Men så ble det (et lite?) lys i tunnelen: Jørgen ringer Teledirektoratet og forklarer forholdene; ønsket om egne ringerom kombinert med ønsket om å unngå svinn / "opptellingsjobben ". Ansvarlig forvedkommendeavdeling i Oslo, Steinar Sørlie. stiller seg positiv til forespørselen. Han

I FULL OFFENTliGHET: lenge leve kontorlandskapene! vil sende saken over til Bergen, men kan faktisk love Jørgen ikke . bare en, men to automater! (Og jubelen ville ingen ende ta inne på styrerommet...) Etter en tid ringer så Jørgen tilbake til Sørlie; "hvordan går det med automatene våre?" "Joda, det er ordnet, du må bare ta kontakt med lokalkontoret. Etter en del telefoner rundt i Televerket (Bergen er slett ikke noe lite og oversiktlig teledistrikt...), blir man satt over til markedssjef Ingeborg Hauge. Som viser alt annet enn en positiv innstilling. "Nei, jeg har hørt om disse automatene, men er nå ikke sikker på at vi har f!!tt dem. Og hva vil du med dem da?" "Nei, vi har faktisk blitt lovet dem .... " "Å nei, så enkelt er det nok ikke.

Hva kjennetegner et kontor? Etter dette får man en nærmere tre kvarters diskusjon. "Er disse rommene offentlige? Er det ikke så at det er en dør der, og kanskje til og med en pult; med stol?" Jørgen prøver å forklare at grunnen til at de eksisterende kortautomater blir forholdsvis lite brukt skyldes den uheldige plasseringen. At det er en stor brukergrtIppe her ute på skolen som har behov for å kunne føre lengre og uforstyrredesamtaler.Ogatalternativet for oss er å stenge de telefonene vi i dag har. Hvor det ringes for ca 100.000 kroner i semesteret Men, formarkedsjefen i Bergen teledistrikt lar tydeligvis intet av dette særlig betydning. Man legger fortsatt vekt på "offentlighet og tilgjengelighet"; "du snakker jo faktisk om et kontor!" Vel, Jørgen prøver å få fram be-

greper som brukervennlighet og tilgjengelighet; og at telefonautomatene ved siden av Reimers faktisk også fungerer som "kontorer" etter markedsjef Hauges definisjoner - der sitter man jo i hver sin lille innelukkede boks ... "Hmph, det har ingenting åsi. Vi har uansett mange steder vi heller kunne tenkeosså sette disse automatene. Ved jernbanen eller på flyplassen" Ny telefon til Sørlie. "Hva sier du? Selvsagt skal de ikke ut på Flesland. Dette er et prøveprosjekt som allerede er ferdig, disse to automatene er bare noen vi har igjen. Det er derfor vi kunne gi dem til dere. Dette må jo kunne ordnes."

Foto: Ivar Otrerlei

Det ringer, det ringer.. Sommeren kommer, og med den en ny telefonkrangel mellom Jørgen og Bergen Teledistrikt v/Ingeborg Hauge. I tillegg blir det sendt brev fra Merkur til Sjølie, Hauge og driftsjef Espeland i Bergen Teledistrikt - der man forklarer saksforholdene og ber om en avgjørelse. Ingenting skjer før i august. Nytt semester og ny giv påstyrerommet! Atter telefon til Sjølie; som uttrykker medfølelse, men også oppgitthet "Er ikke mer jeg kan gjøre, saken ligger i Bergen ... " Ny telefon, denne gang til Espeland. "Åja,jeg skal se på det.."

på Flesland. Men jeg skaI nå se på det..."

Hvad nu? Like før Bulle skal i trykken, gjør Jørgen et siste tappert forsøk på å få tak i Espeland - en ikke helt enkel affære ettersom Bergen Teledistrikt har fleksitid og flytende lunsjpausetider. Tilslutt oppnr kontakt, men det er også alt. "Åja, den saken er hos Hauge. Om det var mulig å si noe om i hvilken retning det kunne gå? Å nei, det kan jeg ikke si, jeg har så mye annet å tenke på!" Og d~tte er foreløpig alt vi vet om kortautomatene - og, ikke minst om kommunal saksbehandling!

En uke går, atter ringer man til Espeland. "Å, har du ikke hørt det? Saken er hos Ingeborg Hauge. Dvs., apparatene er visst allerede satt opp

WESTs PORTABLE OFFICE: BONDWE LL 8 TURBO Med tekstbehand ling, regneark og komplett administrativt system inkludert regnska p og Telex. På jobben, hjemm e, på hytta, i båten, etc. Ta kontakt eller send inn svarslippen, og du vil få vite hvorfor databladene er meget positive i sin omtale.

30% STUDENTRABATT! Ønsker mer informasjon om PORTABLE OFFICE.

• • • • • •

I Mb RAM (EMS) 8 MHz processor 3,5" Diskettstasjon 20 Mb Harddisk Glimrende skjerm - og mye mer

Firma: ... .. . . . .... .. .. . . .. .... . .. . . . .... ... . ... ... ..... . ........ .. . .

::~:~~~: ........... ... ... . . ......... . .. . .. ..... . . . . . ... . ..TU:: .::::::::: ..... ® COMPUTERS

West Computers NS Maridalsvn. 139. 0461 Oslo 4 Tlf. (02) 379350 Telex 79211 West-N Telefax (02) 38 Ol 36

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

Felles humanitæraksjon? 7

Skal vi i NHHS slå våre pjalter sammen med studentkollegaer på BI, HA, TØH og om en felles såkalt humanitæraksjon? Skal vi sammen redde verden, eller skal vi holde den armlengdes avstanden vi pleier til de andre økonomistudentene rundt om i Norge? Saken er mer aktuell enn noensinne, og skal diskuteres på et møte på BI senere denne måneden. Et samarbeidsprosjekt resier mange spørsmål, og må diskuteres i Foreningen!

HØsten 1987 mottok NHHS ved styret en henvendelse fra Handelsakademiet om en felles Humanitæraksjon. De ønsket et samarbeid med oss, BI, T\H og Bodø-studentene om en felles aksjon i 1988. NHHS samt BI takket nei med den begrunnelse at vi allerede har egne Humanitæraksjoner som var godt igang å planlegge 1988- prosjektene. I februar i år fant så det første planseminar mellom disse skolene sted, hvor bl.a. felles humanitær-aksjon igjen ble diskutert. Konklusjonen på denne debatten ble at vi skulle diskutere spørsmålet innad i de respektive foreningene og komme tts d tilbakemelding til BI som skal arrangerer det neste planseminar i september 1988. Det vil altså si at vi nå bør vurdere samarbeid med disse skolene og at vi har alle muligheter til selv ålegge premissene for et slikt prosjekt. Derfor har styret hatt møte med SAIH, UKEN samtNHH-AID for å høre litt synspunkter fra de som pr. idag driver humanitæraksjoner i NHHS-regi av forskjellig art. Dessuten har styret behandlet saken. Dette er altså ment som en orientering samt et forsøk på å skape en diskusjon i foreningen om dette temaet. '0 n aksjonen som vi takket nei til

rr987, gikk av stabelen 22. - 24. april 1988. Den endte opp med at HA, T\H og SiB samarbeidet om aksjonen. Aksjonen gikk til Kreftforeningen i Norge og basert på pengestøtte fra bedrifter og næringsliv. HA arrangerte bl.a. en artistkveld med mange gode artister som stilte opp gratis. Inntektene gikk naturligvis til aksjonen. Dessuten kidnappet de en del bedriftsledere, hvorpå bedriftene måtte betale løsepenger til aksjonen for å få sine ledere tilbake. Ellers kan vi nevne at det er rimelig grunn til å tro at en evt. felles aksjon vil kunne samle inn beløp opp mot 7 - 800.000,- kr. BI samler pr. idaginnca.400.000,- kr. på sin årlige humanitæraksjon. Det er klart at det viktigste for en slik evt. felles humanitæraksjon må være at den er bedre enn de vi allerede har i dag. Deretter er det viktigste ved en slik aksjon at vi samler inn mest mulig penger, at den bidrar til å øke interessen blant studentene på de respektive skolene, samt at den organiseres på en slik måte at alle skolene er likeverdige samarbeidspartnere. Hittil har humanitæraksjoner på NHH vært aven intern karakter. Vi har ikke ønsket å profilere oss på noen som helst måte i forbin-

deIse med prosjektet. Det har vært et prinsipp nettopp å unngå "Se hvor flinke vi økonomistudenter er!" Dette vil også være en forutsetning fra vår side at PR-effekten av de enkelte skolene må minimeres. Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan gå ut til bedrifter etc. og skaffe penger, men det er AKSJONEN som må profileres, IKKE skolene. En felles aksjon vil medføre at NHH- AID vil måtte "nedlegges" evt. komme innunder en felles aksjon. Derimot vil UKEN's veldedighetsaksjon for Bergen gå uansett, samt at SAIH vil fungere uansett. Det vil ikke komme i noen konflikt med en evt. felles aksjon. Hva slags prosjekt skulle en slik aksjon gå til? Ønsker vi å gi penger til Kreftforealingen eller Hjerteforeningen etc., eller skal pengen~ Øremerkes ett prosjekt i den tredje verden som vi har muligheten til å få en tilbakemelding på? Det vil kanskje også være en ide å forsøke å velge prosjekter som studentene kan identifisere seg med sdm f.eks. andre studenter,kvinners situasjon etc. Vil vi studenter være i stand til å administrere kr. 800.000.- på en slik måte at de kommer frem dit de skal? Eller hadde det vært mulig å bruke "Operasjon Dagsverkmodellen"? Dvs. at de store hjelpeorganisasjonene i Norge søker til oss om disse midlene, og legger frem konkrete prosjekter som de ønsker å bruke pengene på. Organiseringen aven felles aksjon må vi også ta for oss. Jeg tror vi alle kan være enige om at det må være en sentralkomite hvor alle skolene er representert samt f.eks. lokale komiteer på de respektive skolene. Vi bør også diskutere hvorvidt man skal sette rammer for komiteenes arbeid eller ikke, eller evt. i hvor stor grad. Vi må ikke fjerne initiativet, men bør kanskje likevel ha en viss innflytelse på aksjonsformen, prosjekt-type etc. Men nå er vi altså spent på hva stud. NHH mener om dette. Styret informerte om dette i Bulle · før sommerferien, men responsen var som forventet lik null. Vi får vel lae en eller annen SKANDALE om det så kanskje vi får litt OPPMERKSOMHET! Saken vil bli tatt opp på førstkommende foreningsmøtet Vi ville sette pris på om du ville møte opp der og komme med din mening, slik at vi kan reise til neste planseminar med Foreningens synspunkter iryggen. Hege, MERKUR

Neste års aksjonsmål?

Økonomistudenter - unite!

Are we the world? Felles såkalt "humanitæraksjon" med HA, BI og så burtetter? Dette skal Studentforeningen ta en slags prinsipiell stilling til i kveld. Bulle mener at det absolutt ikke er opplagt at vi her skal gå inn i et samarbeid. Mye taler imot, blant annet de åpenlyse farene for ekkel, kvalmende selveksponering. A v Espen og Launtz Vårt lille (og kanskje noe sære) miljø har frembragt et lite, og ganske unikt prosjekt i det årvisse NHH-Aid koblet sammen med Internaften. Ifjor brakte dette inn litt over 60.000 kroner til Amnesty. I 1986 var resultatet i kroner godt over det dobbelte. Er tiden over da dette var vår beskjedne mulighet til å gi en håndsrekning til noen som trengte det, med noe vi hadde laga sjæl? Det er ikke umulig at selve aksjonsformen trenger noe nytt. At vi i det hele tatt bør engasjere oss med et eller annet prosjekt tar vi for gitt Vil du se min smukke navle? Det største ankepunktet mot en

felles aksjon er egentlig gamle synder hovedstadens økonomistudenter har begått. Vi husker med gru den mengde egenprofilering HA-studentene skapte med sin aksjon sist, der de blant annet kidnappet toppledere i næringslivet for å skaffe "løsepenger", med pressen trygt på slep. Helliger ethvert mål middelet? En merkelig situasjon der det gamle konkurranseelementet skoelene imellom går. over fra lummer dvale til full blomst ble også et bi-produkt. Hvem er best, også på å være snille? Dengang var det den hjemlige kreftaksjonen som ble stØttet. Ellers har aksjoner i Oslo gjerne vært av typen "Ved til de gamle". Er det et slikt aksjonsrnål vi ønsker? Vi mener at en aksjon fra studentenes side bør være rettet mot mennesket som behøver hjelp et annet sted i verden enn i vårt eget lille velferdsland. Dette omvendte navle-prisnsipp er vi sterke tihengere av. Bøsse-skrangling? Det er også delte meninger mellom skolene om aksjonsformen. NHHS har lagt seg på en lite utadrettet måte å samle inn penger på. Internaften har vært vår

aksjonsdag. På den måten har svært mange av studentene vært aktive deltagere. Dette viser at det finnes alternative måter å reise relativt store summer på. Det er ikke nødvendigvis riktigst å gå rundt på dørene og skrangle med bøsser. Drukner vi? Ved å danne en felles aksjonskomite, må nødvendigvis våre muligheter til å holde på rettlinjede prinsipper bli adskillig mindre. En stor aksjon har selvsagt muligheter til store pengesummer, og deter jo posistivt. På den annen side vil ikke NHHS ha stor innflytelse på formålet med aksjonen dersom Oslo-skolene er skjønt enige. Dersom et direkte engasjement av mange studenter blir borte i en gigant-aksjon, styrt aven sikkert flink komite, synes vi et viktig element blir borte. Saken skal diskuteres på Foreningsmøtet i kveld. Styret stiller seg i prinsippet positiv til en felles aksjon. Det er viktig å fortsette med en årlig humanitæraksjon på NHH, og formålet bør i fremtiden ligge i samme gate. Er vi villige til å gå inn i kompromisser i et samarbeid og dermed risikere en halvhjertet aksjon?

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

- en sinnsykdom ? Trenger vi religion i dagens samfunn? Er religion kun en virkelighetsnukt, en måte å distansere seg fra det ansvaret en har overfor seg selv? For mange vil et samfunn uten religion være en utenkelighet. Men har religionen egentlig noe li! tilføre samfunnet?

Av Richard Jansen iden det er naturlig å la argumentasjonen ta utgangspunkt

i den verden vi leveri, vil jeg la for meg religionens plass i den vestlige verden. Man kan vel ikke komme bon fra at vårt samfunn lideraven del sykdommer og svakhetstegn. Vår økonomi sliter med stadige problemer og slår overfor en SIad ig voksende trussel fra asiatiske komel-Iand . Stadig voksende sosiale problemer, både materielle og mentale. gjØr at man må

stille spørsm:llstcgn om de verdier vår veslligc sivilisasjon cr bygget på har noe for seg når mnn skal ivareta individets integritet og ret· tighcter og vedlikeholde et stabilt samfunn. Har religionen så noe å tilføye, både når det &JClder enkeltmen· neskets situasjon og nårdet gjelder å komme fram tilen bedre verden? La oss først se påenkeltmennesket

Hva gir egentlig religion deg?

Religion girdeg ingenting utenom en falsk trygghet Det kan ikke være uttrykk for noe annet enn en generell feighet når mennesker overlater si n egen skjebne til et guddommelig vesen som angivelig "kal finnes ogsom haren finger med i all. VedA tro på et guddommelig vesen som sin egne "høye beskytter" (dersom en holder lungen rett i munnen), distanserer man seg fra realitetene og viser at en i stor grad mangler tro på sine egne evner til Alevee! meningsfylt liv. Man er ikke lenger istand til A

takle de problemer som måtte komme og samtidig utvikle seg selv. Nei, det er bare å holde seg

innenfor et definert adferdssystem $åer man sikret suksess. Man føler det ikke godt med seg selv fordi en føler at en kjenner seg selv, sine svake og sterke sider og fordi en føler seg tilfreds med det en har funnet i seg selv, men fordi en "vet" at det noon som passer på

C". Det er unektcl ig en temmelig enkel løsning å laetguddommelig vesen ta ansvar for ens handlinger mens en sel v distanserer seg fra ansvaret og mer konscmerer scg om å gjøre de "riktige"tingenesom definert i en eller annen utgammel skrift tilpasset helt andre forhold en de en idag lever under. Dette er ikke annet enn en faliuerk læring overfor seg selv. Hva gjør religionen med deg?

De fleste religiøse mennesker jeg kjenner går rundt med en slags følelse av å være mer signifikant enn andre, noe som selvfølgelig kommer til utuykk. i ulik grad. Det som religionen først og fremSI gjør er å lukke sinnet overfor nye, kanskje altcmative impulser. En vurderer alt nyll utfra et allerede forutbestemt syn, basen på faste nonner for hva som er de riktige verdier, hva som er riktig livssyn osv. Et menneske som forfekter et annerledes syn på ting enn den religiøse vil bli betegnet som et ufuUstendig menneske som "ikke har selllyset" og som derfor ikke kan gjøre kra'( på å bli sett på som et likeverdig menneske med meninger som kan gjelde i noen særlig grad. Synd, fordi det mestc av ens personlige egenskaper og kunnskaper er bygget opp gjennom impulser fra andre kilderenn en selv, noe som faller bort fordi disse kildene blir betegnet som fulle av vranglære.

Blir vi lykkelige uten religion ? da ikke være bedre at denne per· sonen erkjente sin egen personlighet og lærte å UUlytte de muligheter denne personlighet gir på en positiv måte? Hvis vi ser på vårtegetland,erde nestc som bekjenner seg som religiøse blitt snappet opp i lØpet av turbulente tcn-år, hvor en er usikker på både sin egen rolle og hva samfunnet har å tilby. En blir m.a.o. et lett bytte forbådeideol<r gier og religion uten å være istand til å stille spørsmålstegn ved det en egentlig gir seg ut på. Senereer del for sent Det vil virke som å fornekte seg selv dersom en senere finner ut at det en har trodd på de ~iste år kanskje ikke er så fantastisk og korrekt allikevel. I tillegg har en miljømessige for· hold som gjør atenerredd forAtre ut av et miljø en føler seg noenlunde trygg i.

Hvorror er en religiøs?

På kne for en imnginlZr skapning

Det finnes selvfølgelig mange årsaker til at personer blir reli· giøse og bekjenner sin tro på Gud, AJlah eller andre. En skal ikke utelukke religionens terapeutiske virkninger ved at personer som har problemer finner noe som er verdt å ItO pånår alteIlers i verden er "grått og trist". Men måtte det

Vi får med andre ord en sJags "religionsbroilere" som på linje med politiske broilere er oppflas· ketog indoktrinert med "den rette ItO" og som med skylapper for øynene forfekter ideologier og verdisyn som skal gjelde for alle, uten at de egentlig noen gang har stilt spørsmålstegn ved det de egentlig preker.

Religion er en hemsko

Erdetikkeegentligenfomænnelse mot moderne mennesker å ville ha disse til å leve etter Artusenergam le skrifter som ble skrevet under helt andre forhold en de som regjerer nA? Muligvis hadde de sin gyldighet på den lid de ble skrevet, men det virker unektelig fullstendig tåpelig å bli fortalt at en skal leve etter regler som er tilpasset en belt annen kultur (som ikke eksisterer lenger). Det er det samme som om vi i Norge plutselig ble fonaJt al nå skal alle leve slik som man gjør på de mongolske høysleuer! Den fanatiske troen på disse skriftenes fortreffelighet blir da en aJvorlig hemsko for nye ideer. Det finnes kun et akseptert verdisyn og det er det som blir forfektet i de gamleskriftcr! Hvorforerdetslik? Hva hvis den norrøne mytologi hadde mtt verdensherredømme? For oss idag virker et slik verdisyn helt fjernt, hvorfor er så f.eks kristendom eller islam så mye bedre? Deteren forholdsvisenkel sakA se at utbredelsen av de fl estc verdensomspennende religioner har en sterk sammenheng med imperia]istiske utbredelser hvor folk ble pårvunget religionen tilhørende kulturen hjemmehørende i de im-

periaJistiske makter Ofr islam i Nord-Afrika, kristendommens utbredelseet.terdet romerske rikets grenser, den katolske kirken i SørAmerika osv).

Hvordan skal da mennesker kunne skape nye ideer når aJt bl ir sensuren utfra utgamle skrifter? Vi trenger nye id~, vi trenger alter· native verdisyn som kanskje' kan lede oss ut av uføret Dette får vi ikke så lenge det eksisterer religioner som hevder å ha monopol på "de eneste rette verdisyn". Religion = makt Skinnhemge hyklere fins overalt, også i religionen selv om man prøver å forbigå dem i stillhet. Se bare på USA hvor patctiske, skrikende menn står på en TV· skjenn og bare hyler etter mer og mer penger og høylytt bekymrer seg for menneskers manglende moraJ , mens de selv er utøvere av den samme selsomme moral! Det beklagelige er at både disse og andre religiøse kretser (om enn ikkeav samme tvilsomme fonnat) utøver en enorm makt i de fleste land. De haren fmgermed i spiUet og ingen myndigheter harråd til å se bortfra den innflytelsen de har. Erdetrettferdigatmenneskerskal

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

Løpet mot ingenting ger pyntes fremtiden med? Og hvor mange er på vei inn i et liv andre har valgt? Allerede er noen tapt til ulveflokken. De som tror at selvtillit, istedenfor å utgjøre indre sikkerhet,skal være et blankpusset skjold til å blende andre med. At faglig dyktighet, istedenfor en kilde til visdom, skal være et sverd i kampen mot resten av karrierejeg-

erne. De er med på å jage etter vinden, å krydre livet med tomhet. Og velbekomme. La dem løpe. Men alle er vi med i livets teater. Der du kommer gratis inn og betaler ved utgangen. Og prisen er like rystende høy for alle. Enten du nå likte forestillingen eller ikke.

kan nå tilby en komplett pakke maskin skriver til spesialpris : Tekst Morten L. Størksen Foto Ivar Otterleiannon -':;:n frisk spasertur i de små timer. tt~entrende avgårde i godt humør etter en hyggelig aften. Ennå klinger glassenes glade klokkeklemt for ørene, ennå får minnet om smittende smil og sprudlende spøk . det til å rykke i munnvikene. I en opprømt stemning driver man ut av byens larm, passerer Sandviken og er halvveis til Hatleberg. Nauen har foldet sine sorte kronblad ut, og stjernenes funklende blomsterstøv drysser stille over himmelen. Luften er klar og kald og bærer vinter og lange skygger i seg. Vinden hvisker stilt gjennom trærne, nynnende på en gammel vise. Det er verdens vuggesang, naturens hvile. Man trekker pusten dypt, det er n

~odtåleve.

I en slik natt har selv asfalten en eiendommelig skjønnhet. Badet i gatelampenes lys glitrer den stolt i alle retninger. En av lampene står og blunker forsiktig. Plutselig gir den fra seg en høy summende lyd og slukner med et sukk. Merkelig.

Jeg blir stående og kikke opp, men lampen har utåndet for godt. Perlekjedetsom smykker veiens langstrakte hals har fån en mørk plett. Du blir skiftet ut i morgen, tenker jeg og nattekulden jager meg videre. Men sei vom jeg går fort er det som om kulden ikke riktig vil ~l ippe taket. Det er en frysende fornemmelse, som når man våkner midt på natten etter en drøm man ikke lenger husker, man bare vet, at den drømmen var ond og uhyggelig. Og man nøler med å legge seg til å sove igjen, redd for atskygene skal hjemsøkeenpå··ny. Det er nettopp en slik nattsvart skygge som i et dunkelt glimt åpenbarte seg da lampen brast. Den var der, uforgjengelig, uforsonlig, den var der brått og svant som i hvirvlende røk. Men det isnende gyset sitter tilbake. Jeg synes jeg har sett dØdens vindu. Som intet blikk kan trenge gjennom. Knuser man ruten for å skue det skjulte står man ikke lenger i de levendes rekker. Men i et sekund følte jeg glassets kalde , harde flate. Erkjente en flik av det uerkjennbare.

Med et er alt susende stillhet. Ikke et menneske, ikke en bil å se. Himmelen hvelver seg sort og tung over mørlce fjell , stjernene blekner og vinden synger ikke lengre. Man føler seg alene, overflØdig mellom jord og himmel... Tiden er et skall og tankene en sirkel. Alle menneskerer fØdtmed ensomheten i seg. Sin egen skjebne. Hvor fører strevet hen? Fra et av hjernens gjemmer hamrer en setning seg frem, et utsagn fra en undersøkelse blant bedriftsledere: "Jeg har brukt 30 år av mitt liv på å bli en person jeg ikke liker selv engang". I all sin nakne, absurde, groteske gru: "Jeg har brukt 30 år av mitt liv på å bli en person jeg ikke liker selv engang". Og man blir fylt aven håpløs oppgitthet. Er det så enkelt å kaste bort det ene livet man har? Fordi det forventes av siviløkonomer? Samfunnets sjelløse mekanikk stiller mange krav, men ikke at du skal bli et lykkelig, harmonisk menneske. Hatleberg kneiser uberørt mot skyene. Det soves. Og drømmes. Men om hva? Hvilke forventnin-

lide under et styre som blir bestemt utfra urgamle dogmer som blir påstått å ha gyldighet for ALLE?

DE ER B~DE PRÆST OG !v\ASOCH ISTI HR ,SACHER VAN ODfM , I 1968 STIF· T[D~

DE KM SF, KRISTNE'

t\t\I150CH ISTfRS BHR !EL· SESFRONT //,

JA , SANDHIG! VORE5 Mfl. ~ fR AT HJÆ~PE !V1A' SOCH ISTER TI ~ AT Aa Ep· 1ERE- DERES SÆRPFAG, OG DE-SUDEN STillER Vi EN RJE l<KE KRAV TI[,.

SAM FUNN'!

Ja, det finnes mye rart innen religion

Jeg tror neppe det er religionen i seg selv som fører til at den blir utnyttet av maktsyke mennesker. Det er heller de muligheter religionen gir som er farlige. Religionen overser individet En persons forhold til en religion forblir selvfølgelig personlig. Det er ikke dette jeg sikter til her. Det som er uheldig er at et spesifikt verdisyn inneholdende mål for hva som er god moral osv. blir tredd nedover hodet på vanlige mennesker som kanskje kunne tenkes å se annerledes på ting. I Norge idag har vi idag allmenne oppfatninger om hva som er rett og galt, hva som er I!tisk riktig osv. De fleste av disse oppfatningene er godt fundert på humanistiske og menneskerettslige synspunkter. Men en del er fullstendig ir-

Venter du på studielån? VI kan hjelpe deg med finansiering i mellomtiden Vær snar begrenset antall. Alle priser ekskl. mva.

rasjonelle og har for lenge siden mistet sin gyldighet. En handling som bryter med "godkjente" konvensjoner vil, på tross av at den har et like godt fundament i humanistiske verdier som "godkjente" handlinger, ikke bli akseptert. Og disse konvensjonene behøver heller ikke å ha almenn aksept i befolkningen, men kan være bestemt av myndigheter som er influert av ulike organisasjoner deriblant religiøse. Hva vil f.eks skje medabortIoven dersom kristne organisasjoner greier å øke sin gjennomslagskraft? Hva folk mener betyr ikke noe, her gjelder det å hamre igjennom sine egne synspunkter som man er klippefast i troen på! Religion er selvfølgelig ikke bare fy! Mye bra har blitt gjort opp igjennom årene av religiøse organisasjoner og de fleste religioner har en del positive aspekter ved seg, dette gjelder særlig fremhevelse av menneskeverd. Men på

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• ••••• •••••••••• ~ •• -•••••••• ~ •••• w, ••••••••••• w • • • • • • • • • •

tross av dette mener jeg at verden generelt sett er bedre tjent med et humanistisk verdi-og menneskesyn istedenfor religion. På den måte får man frem de humanistiske aspektene og unngår samtidig de ne~ative aspeKter ved/religion jeg haromtallllefl 'atti.ltI<elei'i. I et makroperspektiv er jeg enig~med personen som uttalte "religion er verdens største sinnsykdom!".

denne damen bestemme hvordan du skal leve ?

.....-••.••

a-a .................................................. .

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

URSJONE En . brasiliansk k'1nnekropp duver bortover sand-dynene, såvidt tildekket av en. gjen~Oms~ktig~ik~ni. .It,a n lig~e~ lett henslengt.på bademadrassen, nipper til en forfrJsken 'ie drmk og vIpper coctaIlbæret frem og tIlbake med tungen mens øynene følger de s~nsuelle bevegelsen'e.... Dette kunne blitt virklighet dersom du hadde blitt plukket ut ·1 NU's Br~silekskJrsjon ijanuar-89. Dersom badebukser og gummien der er satt i be \edskap fo~ benyttelse på Copacabana i januar, er det bare å pakke dem vekk. Brasilekskursjonen er avlyst.

Av Anders Næss

tyngde og hva bedriften selv får igjen av eventuelle motytelser. Tone Brenfelt kan bekrefte at det er klart vanskligere å få sponsorstøtte nå enn tidligere. Hun hevder at "næringslivet har en helt an-

Næringslivsutvalget ved fiHHS arrangerer hvert kalende1r en ekskursjon. Valg av ekskursjonsmål blir foretatt av styret i utvalget, som overlater ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av ekskursjonen til et av sine medlemmer. Deretter blir ønsket antall medarbeidere tilknyttet prosjektet i regi av ekskursjon sans varlig. IfølgeNU's nåværende leder, Jan Ivar Thomas ble valg av ekskursjonsmål denne gangen foretatt i april-mai. Styret kom frem til at Brasil måtte være et passende mål. "ifølge Sjøholt pil geografisk institutt var Brasil

nen oppfatning om ekskursjonsvirksomheten pd NHH enn vi tror". En mulig forklaring på dette er at de mest aktive i ekskursjonsvirksomhetens glanstid (83-86) nå befinner seg i trygg forvaring på mellomlederskiktet i·det norske næringsliv, og kan således vurdere sine prosjekter fra studiedagene i et annet lys når de nå blir konfrontert med sponsesøknader. Størrelsen på sponsorstøtten bestemmer selvfølgelig studentenes egenandel ved deltagelse. Egenandelen ved den planlagte Brasilekskursjonen ville blitt på hele 10-12.000,- kroner.

et veldig interessant reisemtll", opplyser Thomas.

Halvveis Arbeidet med planlegging aven ekskursjon krever mye av medarbeiderne i ekskursjonskomiteen. Adskillige timer går med til å finne bedrifter man ønsker å besøke og ikke minst til å kontakte potensielle sponsorer. NU' s ekskursjonskomitee startet sitt arbeid med Brasilprosjektet i mai og har således vært i sving i 4 måneder med planleggingen. Det vil si at ca. halve tiden frem til ekskursjonen skulle finne sted har gått. Ifølge Tone Brenteit, en av medarbeiderne i ekskursjonskomiteen,fant man det nødvendig å få "booket billetter" fordi man var redd for ikke å få plass på det aktuelle tidspunktet. Det er nemlig ferietid i Brasil på den tiden av året. Imidlertid var "aktueilt tema ikke bestemt", selvom "mange ideer var i luften". Ingen av disse hadde blitt diskutert i plenum.

Næringslivet svikter

Den nye ekskursjonen som er under planlegging har ikke fått noe definitivt mål og geografisk Medlemmer av plassering. ekskursjonskomiteen kan imidlertid røpe at i utarbeidelse av dette . prosjektet vil "EF problematikken std sentralt". Etter de[ Bulle erfarer vil denne vridning lett kunne forsvares fra en faglig synsvinkel og sies å være i tråd med Høyskolens interesser. Det er ikke umulig at sponsorene lettere lar seg lokke til å støtte et slikt prosjekt.

Farvel. Brasil

Ku-vending På styremøtet i NU fredag 2. september ble det vedtatt å avlyse Brasilekskursjonen. På spørsmål om hvorfor man måtte gå til dette drastiske skritt forklarer Tone Brenfelt at "det var veldig vanskelig d sponse en Brasilekskursjon". Hun forteller videre at ekskursjonskomiteen hadde vært i kontakt med Andreas Falkenberg og at "faglige anbe-

Næringslivsutvalgets leder forklarer at "ombestemmelsen var

Sponsing er ofte diskutert i De ulike studentforeningen. ekskursjoner som har gått av stabelen har konsumert store deler av sponsekaka. Nå når næringslivet strammer livremmen er det klart at sponsernidlene til ekskursjonsformål for NHH studenter skrumper betydlig inn. Ihvertfall stiller man store krav til de prQsjektenemanstøtterm.h.tfaglig

Europa

---

falingerfra Falken berg slo sterkestut". Tone Brenfelt sier, "NU's ekskursjon skal væreforeningens offISielle ekskursjon utad, og man vil derfor gjøre mere seriøst arbeid med temaet først".

Sekunder/ør avreise . Tegning:E.B.

nytt prosjekt går av stabelen. Rik på erfaring er ekskursjonskomiteen i ferd med å planlegge et nytt reisemål for sultne NHH ekskursjonister. De regner med at denne ferden går av stabelen ved påsketider (1989). Næringslivsutvalget går seg selv i sømmene med det for øyet å endre arbeidsmetoden m.h.t. planlegging av ekskursjoner. For de av studentene som er sugen på en ferietur rundt påsketider i NU regi kan dette få skjebnesvangre konsekvenser.

en bekjennelse av at vi ikke hadde værtflinke nok med dbestemme reisemtll. Det er bedre d snu i tide enn d arrangere en ddrlig ekskursjon som ingen studenter har rdd til d være med pd".

Skjebnesvangre sekvenser

kon-

A vlysningen av Brasilekskursjonen medfører betydlige forsinkelser m.h.t når et

Det kommer vel neppe som noen bombe at det finnes mye uoversiktlig krattskog i NHH' s For ikke ekskursjonsjungel. mange år siden var sirkuset fullkomme nt. Mang en ekskursjons-Tarzan har fått boltre seg fritt på verdenskartet i NHH regi uten at særlig mange hevet øyenbrynene. En stadig sterkere fokuseringpåproblemeneavslørte mye snusk og sattelysetpåenkeltpersoners manipulering av ekskursjonsordninger. Disse fIkk: sitt! Denne situasjon er heldigvis historie, men det er vanskelig å

'--------l' ; TRYN stikke under en stol at det forsatt er noe som ikke stemmer. NU 's Brasilekskursjon er et rykende ferskt eksempel på dette. Ekskursjonsgrunderne på skolen laget retningslinjer for virksom heten som åpenbart ikke holder. Disse inovatørene kan vi takke for at ekskursjoner ble en realitet. Det er imidlertid viktig å kunne trekke lærdom av deres feil og komme et skritt videre m.h.t planlegging og gjennomføring av ekskursjoner. Følgende små huskeregler kan være gode å ha i bakhodet:

kan vel sies a være en fordel a ha funnet tema og problemomrluJerforekskursjonen før man book'er billetter ~Det

-Å søke faglig bistand og trekke veksel pa skolens opparbeidede kompetanse,fH. man er halvvegs i planleggingen er vel heller ingen ulempe.

-Husk at dine sponsorkontakter er insidere. De har vært pa ferietur før. -Det er ingen skam a snu.

Denne karen kommer neppe mel Næringslivsutvalgets ekskursjoner b nå operert med loddtrekning i sin utvei avekskursjonsdeltagere. At NU til nl har latt seg påvirke av andre ekskursj( rangører, som f. eks International ness, er prisverdig. All ros til NU fQ International Business har en opptaks hvoriblandt studenter er representert. ordninger har vist seg å kunne gi uhc konsekvenser. Det er derfor med be else man hører at NU vil vurdere å ~ fra loddtrekning under sin omarbeiru ekskursjonspraksisen. På spørsmål om svarte lederen i NU, Jan Ivar Thom31 vil vurdere d gd bort fra systemet

loddtrekning,fordiekskursjoneneild

K7B.ULLETIN

Tondag 14.September ~88

so Andreas Falkenberg, leder for Center of International Business, har vært involvert i svært mange ekskursjonsprosjekter i NHH regi. Han må kunne betegnes som NHH's ukronte ekskursjonsguru.. rask reise til Brasil og tilbake, med en tynn rapport og ferdig med det setter ikke spor etter seg." "Gode læremIlI er mill som tUt er viletig for Norge d forholde seg til. Det er derforjeg harfors;1et d vri denne NU ekskursjonen fra Brøsil til Europa, selvom Europa iJc/ce er .fIlforferdelig sexy ijanuar."

Av Anders Næss Nir det er snakk om faglig kompetanse vedr. ekskursjoner er det Andreas Falkenberg man tarkontaktmed. Stemmer det?

" l forbindelse med at H;yskolen valgte I SlJlse internasjonalJ har jeg f;lJ det som mitt ansvar som leder i CIB I dytte pl sUk at hele miljøet bUr internasjonaUsert pl en skikkelig m4te. Vi har drevet mye konsulJativ virksomhet." Hvor mange ekskursjoner har du vært med pA Aplanlegge og gjennomføre ?

Det kan virke som om enkelte ekskursjoner er noe tilfeldig planlagt. Man kan fristes til å tro at pilkastmetoden er blitt benyttet ved valg av ekskursjonsmål. Kan denne metoden ha hatt innvirkning m.h.t. # Brasilekskursjonen ?

"Kina, Japan, og sd var jeg pl sidelinjell pd USA til NU, finansekskursjollell til Londoll og lberiaekskursjollen. Vi har ogsd konsulJert med dell fonstAende ulands ekskursjollen, denfonstAende NU-Brøsil som vi for.ker d vri til EF. Ja, det er vel de som vi har halt. Mest med Kina og Japan d4."

"Jegtrordetvar en...Determorsomtd reise. Detharmanoppdagetogdeter

mye interessant d reise tiL Du kan si at litt eksotisk reisenull Iwmbinert med god læring er kanskje den ideelL:: kombinasjon. Det er kanskje derfor det er liJt vanskeUg Il fl folk til I vri seg inn pd EF. Men hvis vi kan legge inn en ski-weekend i Pyrineine i forbindelse med en Frankriketekskursjon sd kan det jo bUmorsomt det, selvom det iJc/ce er s4 mye blad pl trærne i Paris. Hvem bør delta på en ekskursjon 1.

"Jeg har vært av den mening at de som er interessert i il bruke en god del av sin studietid pil d lære om dette landet og dets forhold med Norge, bør fl lov til I delta. Sinn gjorde vi det pil Japanekskursjonen." "Sosialkrets og loddtrekning..Det er muUg at enkelJe mener man skulle gj;redetpdden milten menjeg syntes at vi skulle gjøre det pl faglig grunnlag og interessegrunnlag, commitment grunnlag."

Hva vil du karakterisere som et godt ekskursjonsmål ?

Tegning: Espen Brynsrud

ILLEGG

let. d ike ige agort av :tte Vi

led 11ir

en svakhet".

Japan-prosjektet er kommet hjem

Av Lauritz

enkelte studenter er så mye bedre skikket for å delta på en ekskursjon at andre må gi dem sin plass? Dersom man erredd for det faglige nivå kunne man vel pålegge deltageme utredningsarbeid i forbindelse med ekskursjonen. Det er vel på dette planet enkelte ekskursjonsdeltageres engasjement har sviktet! Dersom man velger å gå bort ifra loddtrekning er det en overhengende fare for at trynefaktoren kan slå uheldig ut for noen og motsatt for andre. Spesielt vil dette være tilfellet når medstudenter står for utvelgelsen. NU lederen kunne istemme at "det er absolutt

Flott rapport - et år forsinket. .. :

Et av de mer kontroversielle og eksotiske sponseprosjekter fra den stormfulle høsten i 1986 har endelig landet, og det med en bemerkelsesverdig rapport. "Utfordringer fra Japan" er tittelen på en neslen 300-sider tykk bok om Japans historie, økonomi og næringsliv. Men den 'kommer liksom et helt år på etterskudd .•.

noen NHH-ekskursjon? Foto:lvarOtterlei til ' faglig sterke nok". Tror man altså at

Falkenberg tenker seg godt om og før han svarer. Ette- hans oppfatning mA ekskursjonen bidra til å øke kunnskapsmengden om reisemålet og den problematikken man har valgt å fokusere på Dette innebærer en bred satsing på å få økt kjennskap til økon-

Diverse trykktekniske problemer skal være årsaken til det tolv måneder unødvendig lange svangerskaPet for Japan-prosjektets avslutning. Men pytt, har sponsorene tid til å vente, så skal ikke vi heller være utidige og la denne lille detaljen overskygge gledens budskap: Det har blitt en velskapt bok!

Hurlumhel- Banzal! Bakgrunnen for Japan-prosjektet bød på såpass mye turbulens at det fortjener litt stØvtørring for nye og uinnvidde lesere av denne avis. Høsten 1986 stormet det rundt flere store , sponseprosjekter i og litt rundt Studentforeningen. Japan- prosjektet

var nemlig slett ikke den...eneste eventyrlige utflukten denne skribent ikke kom med på den høsten. Fra NHH gikk ferden i mindre grupper til de fleste verdenshjørner, · godt understØttet av glade givere fra et spandabelt næringsliv. Informasjon til Studentforeningen, grenselandet Forening eller ikke, den offisielle NHHS-ekskursjon fra NU og en avfeldig sponseinstruks var sentrale tennsatser for debattenrundt de mange jordomseilinger denne morsomme høsten. Fradetstore intetdukket"Internasjonaliseringsgruppen" opp og skapte samarbeidet om Japanprosjektet med Andras W. Falkenberg på Center for International Business ved NHH. Tidlig ble det klart at prosjektet var den mest ambisiøse pakketuren som noengang hadde lagt ut fra NHH med reisefeber, faglige reiseledere og "Greetings" fra Kåre, Willoch i lomma. Og i januar 1987 la de i vei.

Japanspesialist og ekskursjonsguruAndreas Falkenberg.Tegning: E.B. redigere boken, hadde det nok vært tid til Afå buktmed noen små unødvendige utvekster. Noen av artiklene og hovedoppgavene skrevet av de 13 deltakerne har skjemmende og overflødige innledninger som slett ikke frister til videre lesning. De gode bildene i midten er sikkert morsomme for de som var med, men er dessverre plassert ute av sammenheng og ertemme,lig uinteressant for oss andre.

Bittesmå vorter Fordi ambisjonen var skrudd himmelhøyt, er det derfor svært hyggelig (endelig!) åkmmekonstatere atlandingen var staselig nok i massevis. J apanprosjektet har til slutt kommet hjem med hele og ubrukne spisepinner fra verdens økonomiske mirakel-land. Siden man har brukt et helt år på å

At kvaliteten på innleggene varierer svært, er vel neppe til å komme bort fra nlr siviløkonomer som ikke har b,att undervisning i norsk på fryktelig mange år, slippes løs med et språk sterkt farget av intenst studert tØrt pensum-språk. Men nå er det på hØY tid å slippe til det positive, som tross

alt er overveldende i Japan-prosjektets punktumfinale-rapport.

Øko-samuraier? Spesielt rrwrsomJ (og ikke minst imponerende!) er stoffet om Japans historie og vei frem til det økonomisk mirakel, via samuraier, shogunatet ogføydalsamfunn. Japanske fagforeninger, nettverk og japanske industrigrupperinger i ufattelige størrelser legges ogsd kyndig under lupen. Som referansepunkt for det faglige ambisjonsniv ået i fremtidige utflukter fra NHH er boken et skoleeksempel. Og da flr vi heller tilgi at Japanprosjektet lot boken støve ned i glemsel og stØv før den endelig ble lansert. .. Bok-høsten er igang!

K7BULLETIN

Torsdag 14.Septe.mber 1988

NY STUDENTPOLITIKER I NHHS

Foto; Ivar Otterlei

Mer krøll i styret! Jon Syrtveit: studentpolitiker med grasrotkontakt

Merkur har fått et nytt ansikt siden i vår, da forrige studentpolitisk ansvarlig trakk seg pga arbeidsbyrden. Bulle følte - i sin ustoppelige nysgjerrighet - at vi måtte finne ut mer om nykommeren i den høyseste av maktens sfærer i NHHS, og vekslet noen ord over en kopp kaffe i kantina. å få rettledning. av Thorgrim Haga

Hvafikkdeg tilåta sud.polvervet? Det var flere grunner. Vervet virket interessant og jeg så det også som en utfordring. Jeg var Fukensjef under uken, og det ga mersmak å j.obbe med/~qr ., Studentforeningen. Dessuten er det jo moro. M~rlmr: virk.gIfl)om en fin gjeng åjobbe sammen med, de har en god tone og en seriøs holdning. -Hvordan kom du inn i bildet? Ble rett og slett spurt av Merkur. T~k selvfølgelig betenkningstid men fant ut at det virket interessant nok. -Hvordan erdetå kommeferskinn i en godt samkjørt gjeng? Det har gå~t overraskende greit. Men egentlig er det jo ikke jeg som bør svare på hvordan oppgavene har blitt skjøttet av meg. Var litt skeptisk til å begynne med, men føler det ikke som noe problem nå. Faktisk er det på mange måter en fordel at de har erfaring. De" dre kjenner systemet etter et halvt år, så det er ingen problemer

-Hardunoenspesielleforutsetninger til å kunne skjøtte et verv som stud .po l? .. Egentlig ikke. jeg har fulgt med på det som skjer og er interessert i å lære og gjøre en god jobb for , NHHS. . -Hva er ditt inntrykk av NHHS kontra Høyden - så langt? Forholdet til Høyden er stort sett bra. De går inn i sakene med stor sakkunnskap, selv om vi mange ganger er uenige politisk. -Hva skjerframover i studentpolitikken? Jeg måjo følge opp Merkurs program. en av hovedmålsettingene er å få til en tilnærming med universitetet slik at vi kan jobbe sammen. Overfor Høyden er det viktig at vi jobber for å få økt overføringene til NHHS slik at vi får mer igjen for semesteravgiften. Men måten å gjøre dette på er ikke nødvendigvis å sknke opp over dumme . studentpolitikere, men

jobbe akti vt med administrasjonen på universitetet isteden. Kanskje bør vi bli mer studenter og litt mindre stud. NHH. Prøve å etablere kontakt og forståelse. Våre problemer som studenter kan være små i forhold til studenter andre steder. Men dette virker også andre veien. Høyden har sine bestemte oppfatninger av oss som det kan være et forsøk verdt å prøve og forandre. Mange samarbeidsproblemer ' bunner ut i visse fordommer og skaper unødvendige mot<;etniiIgsforhold. Noen konkrete saker for høsten er

å -Følge opp Hatleberg Il (dvs andre byggetrinn) -Vurde(e ny. inntaksordning på Hatlebeig for l.kullister. -Gå igjennom Hemesinnstillingen og forfatte Komentarer og kritikk. - Se på Statsbudsjettet i samarbeid med høyblokken. og ellers ta det som dukker opp.

Får vi gjort noe på Høyden? Virker som det løsner nå! Merkur la ned mye arbeid i vår. Adminis-

trasjonen har en mer positiv holdning til NHH nå. Men det er selvfølgelig begrenset hvor stor gjennomslagskraft vi har gjennom de tradisjonelle studentpolitiske organer så underrepresentert som vi er. De er jo dessuten veldig politisk betonte, skillelinjene er politiske og ikke av faglig art

Forrige stud.pol ga seg pga arbeidsbyrden. Er ikke dette et tankekors for deg også? . Vi får vel vente og se. I utganspunktet så skal det jo ikke være det. Men arbeidsbyrden er på ca. 15-20 timer ukentlig fordelt på

en del møter, saksgjennomgåelser osv. Men for meg personlig er jo denne innkjØringsfasen verst så etterhvert vil jeg forhåpentligvis få hodet over vannet.

Tror du det er verdt det? JA, helt klart Sosialt sett er det mye å hente. En . blir kjent med nye mennesker. Lærer seg åjobbe medmennesker, og får et innblikk i nye miljøer. Penget er å ikke slite seg helt ut. Vervet må kunne kombineres med en tilnærmet normal studieprogresjon.

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

The Old Man and the Sea - revisited i lovjungelen :

Om de senile og Høyesterettsadvokaten på NHH OK, en søt historie for en gan g skyld. Først de hardnakkede og påli telige, men ubekr eOede r yktene: Insti-

og han kom til NHH i 1973.

tuttstyrer for rettsvitenskap, Peter Bernhardt, fylte 70 år i sommer, men hadde slett ikke til hensikt å gi etter for den lovbestemte tvangspensjonerin g. Personalsaker som Kollegiet behandler er strengt konfidensielle, men små lekkasjebekker har likevel sildret ut til pressen. Bulle ser seg derfor istand til å avdekke en pikant strid med en gammel mann, en Høyesterettsadvokat hovedr ollen. Kjære leser : Et skikkelig stabeist!

Kirkesanger . kanskje?

Av Lauritz Peter J. Bernhardtnekterågi etter fordet han kaJler"statens fastsatte senilitets-aldcr". Bernhardt fy lte 70år isommer, og skulleda strcngl taU pent marsjere ul fra NHH og stillingen som instituttstyrer for Rcusvitenskapog legge seg lydig ned i pensjonisttilværelsen. Men den ga ml e mannen (i a ll ærbØdighet!) knep øynene sammen og myste opp mOl høyblokka. Nei, så menn! På Insututt for Rettsvitenskap på NHH må det ha stått et vindu åpent. Lenge. Til tider har nemlig gjennomlfCkken vært følbar , og glimrende mennesker har fOI',)vunnei ut med h0Stvindene og langt bort herfra for godt Men enkelte

har standhaftig og innbiU haU veu og forstand til å klore seg fasL

-Duskrevet brev til Kollegiet hvor du i temmelig klare ordelag ga beskjed om at det fremdeles var bruk fo r deg ? -Men det er jo en konfidensiell sak! utbryter en noe bestynet Bernhardt. -Jovisst, men et ordentlig bestemt brev skrev du. likevel? -Nåja, jeg vil vel heller kaJle det en skikkelig markering av mitt syn på saken. Og jeg tok sikte på den kompromissordningjeg nå har fått . sier Bernhardt fornøyd. Han er ikke lenger instituttstyrer, men star\Cr opp forelesninger som timelærer i reus lærc på fredag. Undcrvistharhan gjon siden 1950 ,

FonneIt er Berhardt førsteamanuensis av den forhenværende typen, men å være en forhenværende er jo nettopp det denne mannen ikke vil finne seg i a. være. -Jeg kunne jo taU tittelen kirkesanger. funderer Bernhardt. Valget fall til slutt på hans gam le tittel Høyestereusadvokat. -Egentlig er jo dette også. en tiuel som er opphevet. men under påskulid av at det ennå er så. mye brevpapir igjen der deue står, ble det Høyesterettsadvokat til slutt. Na. sparer han Handelshøyskolen for gasje. og trekker på pensjonen istedel. -Men hva synes du om et lovverk som tlIinger deg tilformelt å slutte etter at du er 70 år? -Loven er keitet. Den erlite fleksibel, og organisasjonene seiler seg imot noe annel. Men den må nok være der. Det med alder er veldig individuelt. Noen blir senile allerede når de er 60, og nocn er fØd t senile. Alle mulige spekulasjoner om en reide med rungerende instituttstyrer Brudvik og et gener-

STAY ON THESE ROADS: Den statfige senifitets-alder Rie/der ikk.e alle. elt svært turbu lent miljø ~ instituttet avreies hønig, til tross ror bastan te rykter om et meget kjølig og ytterst kort brev (cirka 2linjer .•) rra Br udvik til Kolle· gielda det b le kjentat Bernhardt ønket li rortsette. -Brudvik og jeg er de aller beste venner. Og del er ikke noe insutuu som har hatt del så hyggelig gjennom mange år som ·.årt, mener

Bernhardt. Høyesterettsadvokatcn har fåu beholde siu kontor, men en n.Meløs administrasjon har radenulnavnct hans i den gule forclcsningsrata· logen. Bulle g ratulerer med småligheten, og ønsker Bernhardt lykke til. Stay on these roads , man!

HOVEDSPONSOR Arthur Andersen & Co. har egne avdelinger innen revisjon , lwnsulentvirkso~et og skauerådgivning. Vi er ca 300 ansatte med ko ntor i Oslo. Stavanger. Bergen og Trondheim. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen &. Co. 's internasjonale organisasjon som totalt teller o ver 39000 personer. Våre ansatte og dere.f kompetanse el' vår viJaigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisk. internasjonalt videreutdanningsprogram og deltage/se på varierte oppdrag.

-.b

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING Revisjonsavdelingen består av 130 personer i hovedsak siviløkonomer og DH kandidater. Vi søker løpende nye kvalifISerte medubeidere og tilbyr et meget omfauende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø. Vlre prinllcre arbeidsområder er AutfØJt lovbestemt revisjon. I tillegg hu vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering IV foretak i f(orbindelse med fusjon, fISjon, oppkjøp. reorganisering, akkord, konkurs , generasjonsskifte. børsregisuering o.l. Dessuten omarbeider vi regnskap til amerikanske eller internasjonale prinsipper, reorganiserer regnskaps· og styringssystemer. utarbe ider hjelpemidler i den økonomiske styring og yder rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, revisjon. økonomi og fmans. Oppdragsmassen er $VlCrt vanen og vm revisorer vil i IØpel av en to-trt Ats periode fA erfaring Cra ulike bransjer. sml og store virksomheter, børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper.

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Konsulentavdelingen består av 130 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk IV inConnasjonsteknologi. Virksomheten er i sterk vekst og vi har bak oss en rekke vellykkooe oppdrag for norske bedrifter og organisasjoner. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant vm dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifISerte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø. En stor del av vAre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk inCormasjonsplanlegging. prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakkeløsninger. VAre kunder er innen en rekke bransjer, som banXJfinans, handel/distribusjon. industri. oljefgass og offentlig forvaltning.

SKATIERÅDGIVNING Skatteavdelingen bistår med bedriftsorientert skatterAdgivning pl mange plan. Det omfatter skattemessig transaksjonsanalyse og kankgging av tilgjengelig Anopp&jørsdisposisjoner. Skulle ulykken være ute - og uoverensstemmelser med ligningsmyndighetene oppst! - bistAr vi med klager og i forhandlingsprosscscn. l samubeid med vlre tilknyttede kontorer i utlandet bistår vi ogsl med multinasjonale skattespørsmll, hvor m an søker Aharmonisere nonk og utenlandsk skatterett og anvendelse av skat· teavtaler. Avdelingen beskjeftiger 10 jurister, men j praktisk problemløsning samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

ARTHUR ANDERSEN &CO

Drammensvn. 134 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 05) 53 45 50 Telefon: (02)4628 00 Telex: 76197 Telefu: (02) 46 87 14

Musegt. l 4005 Stavanger TeIeCon: 5023 Dreggen, Bergen Telex: 30333 TeIerIlX: (04) 53 69 95

Bradbenken I Postboks 4092.

Olav Tryggvasonsgt. 48 7011 Trondheim

Telefon: (07) 51 1844 Telefon: (05) 32 38 80 Telefax: (05) 32 39 32

Telefu: (07) 52 39 94

K7BULLETIN

Tm:sdag lA.September 1988

Tilbake fra raid Den siste viking er ikke død. De ville horder raser ennå omkring i Europa som de gamle berserkene, som om utviklingen skulle ha stått stille siden det 8. århundre. A v Geir B Severinsen I 793 hærtok vikingene Lindisfarne. Samtidige kilder, dvs de munkene som var igjen på klosteret, skildrer levende dette kulturkræsjet mellom nordmenn og resten av verden; "De brant ned alle husene, druknet munkene, drepte alle mennene de kom over og drev budskapen og kvinnene ut i skipene" . Munkene tok dette så ille opp at de tok med seg de jordiske levningene av St. Cuthbett,Englands svar på St. Olav, og dro tilDurham. Det hjalp imidlertid ikke så mye, vikingene var svært reisetrengte de også, og kom fort etter.

"Haldt fram som du stemner!"

Eirik' Blodøks, Svein Berserk, Sigurd Syr og kameratene til disse var vel de første masseturistene på dette kontinentet. Ilangskipene sine dro de land og strand rundt og moret seg kostelig, alt mens de var helt stein på magisk sopp og mjød.

hva de nå ikke heter, disse charterflyene til Braaten SAFE. Vi velter inn over strendene i Spania som om tiden hadde stått stille. Tømmer i oss fremmed mjød og brøler som villmenn, mens vi oppfører oss som om vi eide hele verden. Ja, oppfører oss som noen skikkelige rØvere, gjør vi, og det er ikke Kasper, Jesper og Jonatan jeg tenker på.

Men har vi forandret oss så mye? Nei, slettes ikke. I dag drar vi i vesterled i de moderniserte langskipene, slik som "Harald Hårfagre", "Olav Trygvasson" og

Litt er imidlertid forandret. Mens

vi tidligere mesket oss i Herefordkyr som vi s~lv hadde hugget ned for fote, setter vi nå tennene i svin som de innfødte velvilligst har stilt til rådighet under de verste blotene. Disse blotene har fått navn etter den store høvdingen som alle blonde, kjekke vikinger prøver å følge i ord og gjeming, Grisen. I tråd med den likestillingsbølgen som har veltet over oss som hunerkongen AtiIla, har vi nå begynt å ta kvinnene våre med. Og uviss av hvilken grunn, men nå til dags er det de innfødte som voldtar våre. Den norske mann må antagelig ha blitt litt slapp i varmen, sånn rent ut sagt over hele krpppen. Det må være det uvante Illjødetsom gjør oss litt myk mann, oin ikke i kjeften, så ihvertfall andre steder. Men vi på NHH, vi liker ikke å ro med alle de andre. Det er liksom

ikke stas å fortelle at en har gjort andre høvdingsemnene (selv om han nok hadde sovnet under strandhugg på ei øy hvor alle de etikkforelesningen), men fordi han andre har vært berserk tidligere. hadde vært så mye smartere enn Nei, vil en at det skal gå gjetord om ferdene sine, må en ha litt . alle de andre. For kjapp i hodet må han ha vært, for å kunne kalle den andre historier å fortelle når en goldeste av alle øyer, verdens samler seg rundt grua på Merino i største isbre, for Grønland. de lange, kalde vintermånedene. Nei, stud NHH er som Leiv Erikson og far hans, Erik Raude. Liker Så derfor hever jeg drikkehornet liksom å dra litt utenom allfarvei. mitt med mjød i hyllest til den som Til steder hvor de innfødte ennå er oppfant reklamebransjen. Din vennlig nysjerrige når en kommer skål ~~::-;~. _ = som fremling, og ikke holder seg innendørs for å telle gull eller flire hånlig av barskingene fra nord. Og hvis det nå tross alt ikke var så forferdelig stas kan en fortsatt smØre tjukt på når en kommer hjem, akkurat slik som Erik. Ja, hadde Erik levet i dag, tror jeg pinadø at han hadde blitt studentforeningsformann. Ikke fordi han hadde laget gulvet i Klubben glatt med blodet til de

Illustrasjonene er hentet fra Snorre Sturlason; "Heimskringla". Nationalutgava(2. utgave), Kristiania 1900.

NORMALPLANEN: BLIR DEN FULGT? Ja, av cå. 50%. Den resterende delen av student-massen avviker på 'forskjellige måter og av . forskjellig~ grunner slik at gjen_o nomsnittlig studie-tid er 4.4 år.

plan. Som sagt er gjennomsnittlig studie-tid 4.4 år. I den forbindelse ble spørsmålet reist om NHH ikke burde etterligne NTH, og innføre en 4.5 års normal studie-tid. Til dette svarte Kurt Pettersen nei, resultatet ville blitt at mange kom til å bruke fem år. Dette har ikke NHH råd til.

av Reidar Hagtvedt

Min interesse for spørsmålet om normalplan ble fulgt oppsto da jeg overhørte en første-kullist si at hun ikke ventet å bli ferdigpå4 år. Hun var da nettopp ferdig med førstekulls-uken. Hvis dette var en utbredt holdning kan en spørre seg hva vitsen er med en nomial-

Hvor kommer avviket? Siden 90% følger annen-avdeling etter planen er det første-avdeling som er interessant i denne forbin-

deIse. For å komme til bunns i årsaks-sammenhengen tilbød både Kurt Pettersen og John Andersen flere grunner. Mange har arbeid utenfor studiet, noen har barn, noen har vanskelige familieforhold,mange vil forbedre karakterene og en del har tidskrevende tillitsverv . I tillegg er det en del som avtjener verneplikten midt i studiet, men Jon Andersen fant at hvis en trakk fra de som avtjente verneplikten i studie-tiden og de som var DHkandidateter fIkk de resterende også en gjennomsnittlig studietid

på 4.4 år. Menhvorforbrukerden vanlige siviløkonom et ekstra semester på å bli ferdig? Det sosiale livet••• De ovennevnte grunner har nok en del med saken og gjøre, men hvem er de som forlenger NHHoppholdet og hva er deres fellesnevner? Jeg har fått følelsen at den viktigste årsaken nok er en stor interesse i det sosiale livet her på huset. Arbeid (storeøl-utgifter ), dårlige karakterer, til og med bam kan skyldes et aktivt partyliv. Og hvem er det som har tillits-

verv? Igjen de sosialt aktive.

Å være sosialt aktiv er ikke kritikk verdig, tvert imot. Skulle en ikke gjøre annet en å studere ville livet som student være gørr-kjedelig. På den annen side bør en kunne innse at festing koster ikke bare penger, men tid og. Til sist er det hver enkelt student som må prioritere hvor mye tid han eller hun skal bruke til å lese og hvor mye tid skal gå med til utenom-faglige aktiviteter...

•

. . . . . . . . 'Il

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

EN MANN ER IKKE EN MANN -før han er over 45 Jeg satt engang på et hotell og ventet på at flybussen skulle gå. Jeg var på vei fra et sted til et annet og måtte slå ihjel noen timer. Pen i tøyet var jeg også, såjeg flkk lov å vente iresepsjonen.s store, svarte ørelappstol. Det var så seint at alt hadde stengt og så tidlig at ingenting hadde åpnet. Og der kommer HAN. I 40-årene, ulastelig antrukket, noe beruset, men en kjekk kar.

Mannfolk er rare. Særlig de som er over den verste ungdommen og kun går omkring i kraft av sin manndom. Når menn er kommet så langt på sin vei gjennom livet, prøver de seg gjerne med "forefallende arbeid" (les: yngre jenter). Det er så rått atte! Men litt gøy også - her kommer noen av "Gudrun"s opplevelser med den eldre garde.

Etter en tildels høylytt diskusjon med resepsjonsbetjeningen om hvorvidt de kunne eller ikke kunne ringe etter drosje for ham ettersom han egentlig ikke bodde på hotellet, kom herren bort til meg. Og han syntest det var så fantastisk at jeg satt der og var deilig og bare ventet på ham. Det var jo veldig greit at han fortalte meg det, for ellers hadde jeg aldri skjønt at jeg satt der og var deilig og ventet på akkurat ham. Han var fra Bærum, underdirektør for et eller konsulentfirma, og tladde seilbåt. Han lurte på om han ikke skulle kjøpe en tennis-racket til meg. Ex-forloveden hans var nemlig tidligere sølvmedaljevinner i tennis-NM, og tennis var nok tingen for meg, det kunne han tydelig se. Jeg måtte forklare mannen at han sannsynligvis hadde blingset litt der, for tennis har aldri vært meg, og noen racket visste jeg knapt fram og bak på. Han skjønte hintet og tilbØd meg en seiltur istedet. Den tanken tiltalte meg adskillig mere, helt til jeg forsto at båten var av det store slaget som krevde alle mann i arbeid, inklusive meg; jeg måtte da forklare mannen at kanskje ikke det heller var helt det store. Dessuten passet det litt dårlig der og da. Mannen var enig i det. Hans tredje tilbud gikk ut på å leie et rom for oss to på hotellet vi befant oss på. Han syntest vel kanskje jeg så litt trøtt ut, eller kanskje han var blitt sliten av å prate med meg. Jeg mente i begge tilfeller aj det var for galt at han skulle bruke penger på meg på den måten, så jeg takket nei igjen. Flybussen gikk og jeg med den. J eg var på nattcafe. Der var også HAN. Denne gangen 43 år, israeler, enkemann og to barn. Han elsket meg og var veldig glad for at jeg elsket ham også. Det er så greit å bli fortalt slike ting, ellers hadde jeg ikke skjønt det heller jeg. Til alt hell var jeg sammen med gutter aven noe seinere årgang, og plutselig var jeg forlovet med en av dem. Samboer også faktisk. Slikt går fort i vår tid. Den ørlille hvite løgnen flkk stagget israeleren litt. Utlendinger er greie sånn; de stjeler ikke damene til nordmenn. Min "for-

meg. 50 år med brylog skinnjakke som sikkert hadde passa en gang. En av mine mannlige venner forbarmet seg over meg og vi ble midlertidig forlovet og veldig forelsket. Men det var jo litt moro med Harry 'en også, så jeg spurte om vi ikke skulle danse. Han svarte med å himle med øynene og gjøre noen bevegelser med hånden omtrent der magen slutter og går over i noe annet. Egentlig ikke til å misforstå, og jeg fant ut at del nok ikke var kvelden for li danse allikevel. Vi avtalte ikke noe nytt møte. J eg var på nattklubb. Der traff jeg også HAN. Fra Bærum med eget firma og siv.Øk fra BI som privatsjåfør. Det kan en i allefall si om ham ; mannen visste å plassere rett mann på rett sted. HAN syntest det var fantastisk å møte en intelligent kvinne som meg. Det var nok fordi jeg ikke var i del snakkesalige hjømet at han dro den slutningen; intelligente mennesker snakker ikke så mye. Åssen detnå var og ikke var, nok om det. Han var på forretningsreise og bodde på hotell; veldig trist å bo der helt aleine. Mannen reiste seg med svetteperlene sine og det tynt bevokste hodet og mente det var tid for en måneskinnstur. Etterpå kunne vi flnne på noe lurt hos ham. Han var en halvmeter lavere og en helmeter breiere enn meg, og jeg takket motvillig nei til det fristende tilbudet. Dessuten regnet det, ogjeg hadde gjort nok lurt for den dagen.

Tegning: Ivar Otterlei

lovede" var noe overrasket over den kjappe avgjørelsen fra min side, men var snart med på notene og "veldig" glad i meg. Jeg ga israeleren 10 kroner til bussen, og det var det. Foreløpig. . J egvar påbar. HANvarderogså. Omtrent 60 år, uten tenner og det var lenge siden siste sesong med egen lugg. En snerten jakke som sluttet litt over navelen og en like snerten bukse som begynte i passe avstand under. Briller type 30 minus og littover idealvekten, men ellers grei nok. Sikkert god på bunnen og med en indre skjønnet. Og han elsket meg, særlig i rosa kjole som jeg for anledningen hadde tredd på kroppen min. Denne kvelden fant jeg ut jeg kunne agere gift, med husmorskole

og en sønn på 4 år. Men denne karen var fra ytre Bergensområdet og hadde ikke noe imot et forsøk på å stjele andre menns kvinner. Det tok han tvert imot som en utfordring. Og, som han sa det, når en mann og en kvinne møtes på denne måten, må man bare gjøre noe ut av det. Dessuten hadde han store, rosa badehåndklær hjemme som ville passe utmerket til meg. Det begynte faktisk å bli ganske moro etterhvert. "Kjære gutten min", sa jeg "nå har det seg sånn at mannen min er på forretningsreise i Bangkok. Skulle vi ta en middag hjemme hos meg, på fredag klokka 20.00, så skaffer jeg barnevakt ?!" HAN var helt med; jeg ga ham en flktiv adresse med en flytende beskrivelse av hvor - "litt opp og rundt og så over der og litt nordover og, ja - du skjønner?". Jo,

han skjønte det og ga meg en tulipan stjålet fra nabobordet. Vi var venner og vel forlikte, og jeg gikk. Hvor jeg var fredag klokka 20.00 har jeg glemt. Hvor han var håper jeg han har glemt. På nærbutikken traffjeg ham igjen senere engang. Jeg kastet meg over det som stod i nærmeste hylle. Morsmelkerstatning. Det var tydeligvis ikke helt hans interesseområde, og vi unngikk en konfrontasjon. Kanskje like greit; dvs. det Var egentlig ikke meg imot. Jeg var på bondefest i byen med gode venner. Disco uten DJ, men med et glimrende danseorkester som spilte de siste hits med egen sleng. Fantastisk. Vi satte oss ved siden av noen innfØdte lastebilsjåfører. En av dem elsket

Jeg var på en annen pub med andre venner. Der dukket israeleren opp igjen. Fortsatt enkemann med to barn. Han husket ikke at jeg "var forlovet", så da fant jeg ut at jeg like gjeme kunne være gift. Med sidemannen min. Det syntest sidemannen var helt greit. Israeleren var derimot ikke helt enig; han gikk fra sine tidligere prinsipper og, mente n hadd Ør~ ting å tilby enn t n s , . a s nordmann kunne slå i bordet med. Jeg kjØpte en kopp kaffe til ham og foreslo at han kanskje skulle drikke den ved et annet bord. Han gikk og lot kaffen stå. Jeg har alltid likt kaffe.

J eg tror jeg liker menn også. Jeg liker dem bare av en litt yngre årgang enn 1930. Det er vel ikke såmye forlangt. Kanskje vi møtes engang, hvis du er ung og fager med egen bil og stor leilighet. Barn ingen hindring.

Gudrun

K7BULLETIN

Torsdag 14.Sepcembef 1988

6PDRT'N ANABOLE STEROIDER AEROBICS En olympisk gullmedalje kan sikre deg ei trygg framtid. Hva sier du for eksempel til en russisk dacha eller en sør-koreansk statspensjon? Ganske attraktivt, spør du meg. Da er det kanskje ikke så rart at mange fristes til å ta i bruk midler som ikke akkurat regnes som fair play.

•

suksessen i Los Angeles i 1984.

Medaljens bakside

Nasjonenes jakt på medaljer og prestisje ser på overflaten ut som kun fredelig kappestrid. Men under glansbildet av lykkelige og feirede vinnere finnes en annen virkelighet. En virkelighet hvor medisinene spiller hovedrollen.! dagens toppidrett er ikke det viktigste å delta, men å vinne. Målet helliger middelet, og stadig flere utnytter de mulighetene som moderne medisin gir. Trenigsturer i regn og storm er i Av Rune Dybesland dag erstattet av sprøyter og kanyler. OL i Seoul står for døra. I de neste Det er ingen stor hemmelighet at ukene vil vi la oss imponere av den man f.eks. i østblokken lenge har ene utøveren etter den andre som drevet med bruk av medikamenter utfører prestasjoner som synes i arbeidet for å øke utøvernes presumulige for oss vanlig dødelige. tasjonsevne. På det øst-tyske topDeretter innkasseres edle medaljer pidrettssenteret i Leipzig finnes det en rekke medisinere. Og disse og nasjonal heltestatus. De ulike land vet nemlig å sette driver ikke bare og måler pris på sine olympiske vinnere. blodtrykket til idrettsfolkene. Allerede de gamle grekere Forholdene i vest er ikke særlig belønnet vinnerne av bedre. Nylig ble en svensk doplaurbærkransen rikelig. Heltene ing liga avsørt. Ligaen har etter var sikret en sikker pensjon- sigende levert dopingmidler til isttilværelse på statens bekostning. flere av utøverne i den svenske De fleste land har lært av de vise. OL-troppen som nå befinner seg i Ungarn lokker med romslige Seoul. Heldigvis for svenskenes taxfree-kvoter for sine vinnere, og søknad om å arrangere vinter-OL en gullmedalje i lomma hvis du er i 1994 er ingen av troppens fra Malaysia øker banksaldoen medlemmer arrestert. med 30.000 dollar. Uten at vi tror Briten David Jenkins ble først dette øker Malaysias sjanser til å millionær på å selge dopingmidler fa sin nasjonalsang avspilt i Seoul. til britiske og amerikanske Amerikanerne overlater som all- idrettsutøvere. Så ble virktid det hele til det private initiativ, somheten avslørt, og Jenkins og pengebevisste medaljører kan fengslet. I fengselet skrev han bok sikre seg fete reklamekontrakter. om bl.a. sin karriere som dopCarl Lewis innkasserte f.eks. flere inglanger- og ble rik på den. Snakk titalls millioner av dollar etter om å slå to fluer i ett smekk. Han ~.~: -;.:'~ ", x"

skalvisstværeutdannetøkonom fra et amerikansk universitet.

BarefiorJeenter?

Ignorerer problemet Bortsett fra i Norge, en mininasjon i internasjonal sammenheng om vi liker det eller ei, kan det virke som om idrettsbevegelsen lukker øynene for problemet. Hvordan kan man ellers forklare at den franske syklisten Jeannie Longo har kunnet delta i konkurranser i år selv om hun ble avslørt i en dopingkontroll i Norge i fjor. I løpet av ett etapperitt avla hun ikke mindre enn tre positive dopingprøver. Men prøveresultatene synes å ha forsvunnet et sted på veien mellom det norske og det internasjonale sykkelforbundet. Forstå det den som kan. Klar for OL er hun i alle fall. Delta i OL kunne også Nikolai Guljajev selv om mye tydet på at han var innblandet i smugling av dopingmidler til Norge. Det viktigste for russerne var ikke at han kunne være skyldig, men at han kunne ta OL-gull. Dermed ble han sendt til Calgary. Han lyktes ikke, og det tok man ikke akkurat tungt i skøytekretser.

ALLSIDIG: Instruktøren demonstrerer en av øvelsene for fotografen .

Aerobics. Bare ordet leder tankene over på lekre jenter i trendy trikoter vrikkende og pesende på gulvet til akkompagnement av dunkende diskorytmer. Og dette finnes også på NHH!? Jeg tok en tur inn i aulaen på mandag for å sjekke opp forholdene.

Lekeplass OL er topp internasjonal underholdning. Men det er unektelig med en viss bismak jeg setter meg til for å se på lekene denne gangen. For det er kanskje fusk som fØrer til seier. Carl Lewis hevder at opp i mot 70% av medaljevinnerne i friidrett vil ha benyttet dopingmidler. Skal internasjonal idrett bli en lekeplass for medisinerne? Jeg bare spør.

Av Rune Dybesland Foto: Ivar Otterlei Svetten siler av deltakerne mens instruktØren kommanderer. -BØy, bøy , høyre, venstre. Det var ikke mye trendy og strømlinjeformet her, nei. Bare svette og musikk. Samt i overkant av 30 jenter og noen få gutter. Etter at den intense timen med trening var over, huket jeg tak i instruktØr Trude Opsal. Hun burde jo kunne si noe om hva aerobics er. - Aerobics er en allsidig form for trening. Vi trener både kondisjon, styrke, smidighet og koordinasjonsevne. - Hvordan er treninga lagt opp? - Vi begynner med oppvarming.

Så kjører vi en del kondisjons- og koordinasjons øvelser før vi tar styrkeøvelsene. Til slutt tøyer vi skikkelig ut. Trude forteller videre at hun forsøker å skifte øvelser og musikk etter hvert slik at det stadig er litt progresjon.

Musikken inspirerer - Hvilken rolle spiller egentlig musikken? - Den skal gi overskudd og lyst til å stå på. Når du er skikkelig sliten, er det musikken som holder deg i gang. Aerobicsgruppa har lenge blitt stemoderlig behandlet. Til tider fristet man tilværelsen i Anne Madam og på Hylla Steder som slett ikke er egnet for denne type aktivitet. Nå har gruppa fått tildelt tid i aulaen, og det er bedre, ifølge Trude. - Underlaget her er mye bedre. Gulvet sliter ikke sånn på beina. Dessuten er det mye bedre plass her. Hvis noen fortsatt skulle tro at aerobics bare er for jenter, tar de feil. Trude poengterer at aerobics er et godt tilbud til alle som ønsker allsidig trening. Så neste gang blir det kanskje flere gutter enn de tre jeg så denne gangen?

I DISSE OL-TIDER

LEGENE:Erdeidrettensframtid?

minnes vi Ernst Larsen som tok bronsemedaljen i tresteg i London i 1908. - huskes Kong Olav som ble olympisk mester i seiling i 1928. - glemmer vi ikke at Prinsesse Anne falt av hesten under feltrittet i Montreal i 1976. - imponeres vi av paret som vant parløpiStLouisi 1904. De sprang 100 yards på i overkant av 15

sekunder. Godt gjort med sammenbundne ben. - fryder vi oss over at Hitler ble så forbannet da Jesse Owens vant lengde foran den tyske favoritten i 1936 at han forlot Berlin Stadion. - gleder vi oss over at humøret hans ikke ble bedre etter at det norske fotballandslaget slo Tyskland 2-0 i kvartfinalen.

K7BULLETIN

Torscif,l 14.Seplember 1988

MERKUR

HVA SKJER

Kontortider i Merkur

Arbeidsutvalgetfor Norsk Studentunion i Bergen har nettopp lagt frem et foreløpig arbeidsprogram for høsten SS.Man redegjør her for hvilke studentpOlitiske saker som skal arbeides med i kommende semester.Dette er saker som i høyeste grad også angår stud.NHH,og som vi børengasjere oss aktivt i.Arbeidsprogrammet a"krefter også myten om at Norsk Studentunion først og fremst en· gasjererseg i inremasjonalesaker. Noen av de viktigste sakene er som følger. -S:yrkedet fagkritiskearbeid,d. v.5. arbeide for at studentene får bedre muligheter til å påvirke sitt eget studium. • Ta imot Herneskomiteens innstilling("analyse" av høyere ut· danning mot år 201O),og infonnere om hva forslagene vil bety for

Vi i styret har følgende kontortider Qg' selter pris pA om man i størst ~ulig grad forsøker å holde studenter generelt,og for studen· seg til dem. Inger Marie har ingen fast kontonid;men hun kan treffes ter i Bergen spesiele .' -Bedre studiefinansieringeft gjen- etter avtale. Vår faste kontortid er nom en høyere stipendaiwteJ~veJT meUom I2000g /400. rente og høyere kostnadsnonn. . for flere Mandag:" Hege -Jobbe studentboliger,først .9g fremst Tirsdag: Jørgen gjennom samarbeid med kom- Onsdag: Nils Ketil munen og SiB(Samskipnadeft i Torsdag: Jon Fredag; Hans ChrisUan Bugen) # -Bedre utenlandsstudOlUCPes sit· uasjon ved UiB og NHH. -Jobbe for A bedre barnehagedekningen for studentbam i Bergen(1O%), ved blant annet A følge opp bamehagerapponen fra forrige semester. INTERESSEGRUPPER Som man sererdctstoreog viktige saker som tas opp.Det er derfor - lean sØke om SlØtte til Styret viktig atogsA vi tardel i prossessen innen l. oktober 1988. for A bedre vår egen og,kanskje vel sA viktig,alle andre studenters Merkur vI 1MB situasjon.

ennå forfekter sine radikale id~r fra 1968. Idag er de bUll en del av det trygge og etablerte borgerskapet og kapitalismens håndlangere. Mange latterligjØr detsom skjedde i 68 ....g vender ryggen til det. Det er flere som forbinder 1968 med seipanener enn med studentopprør. Noe har skjedd på disse tyve Arene. Vi har sette radikale forfanere bli til bestebo,!!"". ''proIeUUtt'' bti direktører, antiautoritære studenter som har blill arrogante fagidioter.

Var sA grunnlaget for det som skjedde i 1968 fal skt? Var ikke dette mer enn en flopp, et slag i luften? Var det et histori sk knekkpunkt eller en parantes? Føne 1968 opjlI"Øret til aJliansen mellom stl»Øenterog arbeiderene i 1972? Det er mange spørsmål vi har stilt oss i forbindelse med det som skjedde i 1968,ogdelleervår motivasjon for å lage en temadel som fokuserer nettopp på 68-opprøret Har du spørsmål så kan du benytteanledningen til å relle dem

PÅH0YDEN?

NHHS

Årets første temakveld avholdes idag i Klubben ca klokken 1930. Det er i år 20 år siden studenlOpprørene raste gjennom universitetsmiljøene i USA og Europa Vietnamkrigen, atombomber og soormaktspolitikk var faktorecsom var med på å initiere opprøret. Det hele ble en syntese med "love and peace" og tilsynelatende trodde man på Roen ting den gangen. Så. -hva nå tyve Ar senere, hvoc er de alle sammen? Hvor er det blitt av alle de som skulle forandre

SIV.ØK.STUDENTER SPARKET

I KLUBBEN IDAG KL 1800

FRA LESESALEN, 2. AKT.

..,

til vårt panel som består av; Amanuensis Ole Berrefjord, NHH panelledcr ForfatterTron 0grim, AKP-ml og foman aktivist tyve år ctter Profcssor i filo sofi Hans Skjervheim som så det hele fra både utsiden og innsidcn Adm.Dir Kjell Høibraathen, tidligere aktivist Amanuensis Annemor Kalleberg, nå NKS, aktivist 1968 BLI MED I KLUBBEN OG ENGASJER DEG! Jørgen Hans Christian

FORENINGSMØTE

Idag går altså høstens f""te foreningsmØte av stabelen. Vi håper selvfølgelig å seen del nye fjes, da det er viktig at vi en nyrekrutering i foreningsengasjerte sjeler. Så møt opp si din mening. SAKER: l. Bulle har foreslån en endring i innstruksen som fører til en betydelig endring i Bulle sine arbeidsrutiner. 2. Blir denne inslnlksen vedtatt blirdct da også vaJg på ny k.omite. 3. Vi skal også diskutere en ny romallokering i skrivemaskinslandskapet

•

samfunnet og bringe inn {loe nyu. Et samfunn hvor arbeidere og akademikercskullegåhånd i hånd Kjell Høibraathen som er en av kveldens pancldehagere proletariserte seg selv. Han forlot sine fLlosofrswdier til fordel for arbeid på gulvet. Alt det som skjedde dengangen virker sA ekte og engasjerende sett med dagens blasse og tafane stOOentøyne. Er det his· toriens rosa skjær som har gjort det slik? Detkan synesslik, for det er ikke mange av dem igjen som

4. Skal vi samarbeide med TØH,BI)iA og sm om en felles humanitæraksjon eller skal vi kjøre vårt eget opplegg? 5. Prisjustering av klubbens drikkevarer.KlubbutvaJget vil bla sette opp pilsprisen med 1,- pga økte innkjøpspriser. 6. Skal utenlandsstudentene få gå gratis inn på alle arrangementer? Er ikke de like betalingsdyktige som oss andre? 7. Sist men ikke minst har skal vi la høstens budsjetter gå igjennom. Bør ikke NHHS også spare liu i

Etter Il ha jobbet aktivt i vårsemestret for å bedre informasjonsrutinene mellom studiead· ministrasjonen og studentforenin· gen er det rocstcmmende A observere hvordårl.ige resultaterdette arbeidet har gill At saker må tas opp til behandling mens studentene nyter sin lange sommerferie er vi fullstendig kJarovec, men at saker som i hØY grad angår studentene vedtas uten at disse engang blir infonnert, heller ikke i ettertid, har jcg vanskelig fa Aakseptere. Etter at vi fikk kjenl)skap til endringene i bruksretten på

korttidslesesakn ved biblioteket. har vi væn i kontakt med studieadministrasjonen. Vi har i første omgang forlangt at minst ti plasser på kontidslesesalen er dis· ponible for studenter som ikke går på Høyere Avdeling. Lesesalen ved biblioteket var opprinnelig ment a. være en korttidslesesal, en lesesal til bruk for de som var avhengig av bibliotekcts tjenester i sitt arbeid. At denne i sin helhet okkuperes a.v Høyere Avdelings studenter kan vi derfor ikke godta. At en del av

•

:&isse plassene reserveres disse studentene synes jeg ikke er urimelig, tla altemalivet' er at disse studentene opptar lesesalsplasser på Merino. Jeg erfullt klarovcr Høyere Avdelings studenters vanskelige situasjon hva lesesalsplasser angår. Disse problemene uer jeg også kan løses ved en fornuftig dialog. Atstudieadministrasjonengjørrent bord bak Studentforeningens rygg kan vi derimot ikke akseptere. Hans Chr. Kjelsrud,

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

BLEMMER UTEN INNHOLD

"j.;o

.. , .,..",

. ~- ~

er en liten sak så kan den umulig ha katastrofale konsekvenser. Brukes slike uttrykk utelukkende for morro skyld og fordi formålet er å provosere mer enn å informere? Bulle og SAS Jeg får en telefon fra en rasende mann i SAS. J.eg spør Bulle joun-

med SAS så er det helt og holdent deres ansvar, vi ønsker bare å få bekreftet fra SAS at de er fornøyd. Når det gjelder den "pinlige klemmen", så har ikke vi i styret opplevd denne saken som pinlig. Ingen kan tvinge oss å "kritisere studentforeningens medlemmer".

helt og .~eJlt snur kappen etter alisten hvorfor denne mannen ble Hva er styrets oppgave i slike sponsomhdene. Desverre var ikke så rasende, og hvorfor jounalisten sammenhenger? .; " ikkehaddeidetminsteforhørtseg Hvis man leser Bullelederen, så , B uII eC) iherd"Igejournal'Istnoestort;:. eller godt bidrag til å løse de små hos oss i styret, før han tok kon- står det at undertegned'es utspill problemene som det Faktisk takt. Til det første var sv~t at var svært uheldig og; synes jeg at det er et eksempel på SAS-mannen ble sint "da han - '. ~'..,9p1 det virkelig var huller i hvordan-man i mangel på stoff må skjønte at det ikke var kosepreik" fjoråretS fad<le4ur-opplegg, foranprodusere noe for enhver pris. "., og til det andre at det var viktig å drer ikke dette saken, nevnever..... .... , Saken er, som Bulle selv skriver gå rett på "prili1a:rkildene", og at dig". sin leder, ikke aven slik karakter det var vanlig i pressen. Detsiste Hva er så vårt ansvar? Skal vi tJa" at den burde gis så mye opprnerk- er sikkert riktig det, men jeg trodde ua,psetfhva som skjer i sponse-: somhet som den egentlig har fått. målet var å få informasjon, og markedet bare stilllojhltopp-bak Da er det merklig å se de ikke å løfte "primærkilden" av studentforeningens medlemmer. kraftssatsene man har sett seg nødt hengslene. Vanlig høflighet skader Er-det ikke vår oppgave å kontrollereog etterse at NHHS har et godt Ved juletider mottok viet julekort til å benytte over nesten tre sider, ikke. er formålet med dette? Det er Det som nå er tilfelle er at denne -hva forhold til sine omgivelser? Vi ~i -presiserte overfor Nic Nilsen i fra SAS og Nic Nilsen hvor han flere forhold i denne saken som vi saken er blitt vanskelig å følge opp mener det. SAS at dette var et privat arrang~ takket for godt samarbeid og er nødt å ta opp og som ikke minst da, som SAS-mann, e n sa det, "jeg ment allerede på førsle møtet 'vY , ønsketoss godt nytt år!!!!!! Bulle bør ta opp internt. orker ikke en telfonsamtale til fra hadde på hans kontor 25. mai 1987 ~ l) Bulle journalisten går inn i en noen Handelshøyskolestudent, og Storm i en tekopp? Videre fulgte vi opp med brev og Den eneste grunnen til at SAS er sak som ikke er ferdigbehandlet jeg håper jeg slipper å snakke med Saken er i seg selv svært liten og telefonsamtaler for å informere om "litt misfornøyd" for tiden, må og gjør med sin opptreden en vid- dere på riktig lenge". Det sier seg burde etter mitt skjønn ikke fått en den viderrutviklingen i program- være måten årets fadderaften ble ere kommunikasjon med SAS da selv at utgangspanktet for en sliK oppmerksomhetog heller ikke met og hl-ilke gjenytelser vi skulle presentert for SAS på. Etter at jeg svært vanskelig og en minnelig dialog ikke er det beste. Dette er . medføre en slik voldsom bruk av forsøke,;å få til. ' . på vegne ·av Mercur hadde fått løsning mellom de involverte beklagelig.Så,ifraåhaensaksom . adjektiver. avslag av Wagnar-Larsen påen ny umulig. Bullejournalisten kunne ha blitt løst i minnelighet, Som nevnt innledningsvis så er Føl~de gjenytelse fikk SAS i fjor: blåtur (hvor en fra Mercur skulle parter viser liten eller ingen respekt for så har vi fått en sak med konfron- saken i seg selv, om bruk av spon:~ reise sammen med en uttrukket de som er involvert og kjører tasjon. semidIer til arrangementer aven L . Plakat6r på skolen med SAS- fadder og to ~ttrukkete fadderfjorårets arrangører opp mot unslik type, interessant, og Bulle skal logoer for å markedsføre barn), blir han koIU.aktet av SAS- dertegnede på en måte som ikke Feilsitater få kredit for at de tar opp dette Oslo og dyttetpå~6<ny avtale ~om står i et rimelig forhold til saken Skal man intervjue noen så må spørsmålet "blåturen". han i utgangspuR~~~ hadde sagt størrelse, og som i tillegg ikke er i man få med seg hva som blir sagt. Men det virker nesten latterlig å \ how ifrn 'loddtrekningen i nei til. Han har da ~~n til å tro at samsvar med de faktiske forhold. Det er mulig at man får en bedre blåSe denne saken opp slik de har aulaen. En representant Studentforeningen:'fPf(~d NHH, 2) Det er direkte feilsitater i jour- historie om man løser på kriteriet gjort, og man har med det gjort fra SAS foretok uttre- bevisst har henvendt_lil SAS- milistens intervju. om sannhetsgehalt, men det gjør mer skade en det som ernødvendig. knipgnen og holdt en Oslo straks de har fåt,t~~ra SAS- Jeg vil først kommentere dette før det uendelig mye vanskeligere å Vi er en liten studentforening, vi Bergen (med andre ~;gått bak jeg kommenterer saken, for dette få noen konstruktiv debatt. Da vil har ikke råd til å skape liten tale. ryggen på Wagnar-Laisen). eretterminmeningikkeenholdbar jeg rett og slett ta for meg et par unødvendige konflikter. . \ opptreden. Når det gjelder selve "sitater"; ' 3. Vi benyttet SAS-klær under uttrekning og'på turen. ~ Dette :6~ ':Qdc~ tilfeile, men årets saken om å sponse midler til slike "Jørgen kan imidlertid ikke Jørgen/ Merkur arrangøre'r må nok påta seg . av prosjekter så er den prinsippielt konkretisere "signalene" han 4. En syv-siders .motereportasje skylden for total tnangelpå koor~ ' interessant,o&<l~ter kanskje tiden referer til i frierbrevet til SAS. ,. . ~ ' forA ta den o.u.~.NHHS. . ~ - Jeg kan ikke konkretisere krii TIQUE, 'llvor det står dinasjon. Det haddt? ";j_~;,ært. spesifi~atdet var SAS naturlig å ta kontakt bå~t!;m~~ · tikken mot. ....menvii styret hadde fjorårets arrangører og Mert:m:; før Bullejournalistens i1Wgrepi saken en følelse av at noe ,var galt i som betæt~ for turen (og SAS. • . ' Denne ' , saken var ikke ; forholdet til sAs". man gikk ut til i tillegg·>2 forhånd., !erdigbehandlel på det tidspunktet DetjegsayaratjegikkeviH.~gjøre Dere lengter vel etter litt kritikk somtaleromreportasjen) :,: ~jteblirslåttoppiBu~le.S.likje~ det før jeg hadde tatt de~e: ~pp ~ttertonumre?Lamegs~m~ ..~ ~l had?e det ~ært ~stom VI med SAS og fjorårets arrangører. httros: Bulle er en ~ynamlskavlS. Reportasje i BT md! bilde. 5. .. . ~ ~ 'lIaade fåttJ.Dledmng til å ta den ., jeg så og ser fortsatt ingen grWm ~O:-n vrrker profeSJOnell. Her er . ::f opp~~d fjorårets arrangører; sty~~: ~' " kommentere akkurat den side6 : ~;1et n~~ ~ange som går med e~ 6. En nesteIl to-siders reportasje, Rolf Assev ~as ·.'Assan" :~: ret og·SAS..for å ~ nærmere . . . . ærmere . Innl~aningen og" ' :" J~urnahstl magen! (Correctmelf i Bulle. .. ' hvor s~oen egentlig . ~kfer. VI . spørs~ål~ne",har' 6iitt reformulert 1m wrong) ,~" . . h~dde ikke !ått anledmng h.l å sna- etter at. ~g. ~~ blitt intervjuet, og 7. En.,he,} i~ . ':Vi ~g~9ii~rp~ ps.':Fo.r.atvåre fadderbarn skulle kke me.d fjo~~ts. kommlt~, før er følgende Ikke det'samme som Men kanskje er dere litt for sefå en ~. "fadderaf- dette blrr slått opp I Bulle: Slik det jeg ble forelagt. Slik det står her, er riøse? Litt mere "sideblikk"-stoff NHH" ten" med ståriBullesåkanmanfåmntrykk spørsmålene ledende og svarene er kanskje ikke så dumt? transport,overnatting, av at vi først samarbeider med den så opplagte at leserne kan tenke I tillegg til dette var vi i kontakt mat,sightseeing, "Star- ene, så tar avstand fra,det, og så seg svarene selv. Den eneste som med Dagens Næringsliv, Siluetten, Noe av det som imponerte en light Express" samt et slår følge me~ den tredje. Dette ~r tilsynelatende ikke skjønner det tidligere l.kullist mest var Uken M~ljøavisene for gamle siv.øk'er besøk på en ekte engelsk det ov~rhode I~e belegg for å SI. absolutt innlysende er da in- og særlig revyen. Jeg ser at det er og HØyt og Lavt. Disse valgte å Country Club med ~t er ~e bra I en S~dentfore~ikke skrive om turen, noe som vi på tervjuobjektet. Svarene virker mange revynavn i høstens Bulle. golfspilling og lærdues- mg, for det er det VI er, å blåse mildest talt uintelligente og stiller La meg derfor til sluttkomme med forhånd hadde gjort klart for SAS kyting, betalte Harald saker opp til konfl~ter ~ellom at vi kunne risikere. intervjuobjektetietdårliglys. Man en utfordring til disse: 'Hugo og Rolf 3300 kroner enkeltm~jlemmer I foremngen. . .."skulle ikke tro det var istand til å L.Jenssen (revysjet), Morten Dette er ~e m~ på å skape noen 1Qytte skoene selv. Man oppnår StØrksen (revyforfattersjef), Espen Straks etter tilbakekomst avla vi en • hver!!! dette å mystifisere hele saken BrynsRld (revyforfatter) og Angod ånd/~~remng~n o~ der bør muntelig rapport. Da det viste seg "dersNæss (aktØr & forfatter) - ~ at TIQUE-reportasjen ble utsatt til E\ukes chartertur til London B ulle v;:er~ lJ}.er beViSSt sitt ansvar. og ikke klargjøre den. en endamorsommere avis!! .... . samme periode kostet Selvfølgehg s~ man ta opp ~er, Måfei med det omtalte brevet var over nyttår, sendt~' vi en foreløpig og selvføl.geli~ ~kal man s~~e å b~eårets arrangører som et skrifteligrapport idesember. Ettt:r _ . "~" "l.. 995,Hørte dere?;~''Venter i §pcn- :'.1.... - v.et noen som sa "gratis hva man vIl, me~-~~erikft!p~l· bindeledd.;nell.om SAS og NHHS at TIQUE var "'l<ommet ut i ~~. " " :J~ å trekk~ de s~~nklusjoner og slik at · ~_ følge opp saken ning. ... påsketider, lagde vi en 23-siders ···~ 'h§Setur" ??? kalle ung for katastrofe før det gjennom dem. Når det gjelder den innbundet rapport som ble sendt i faktisk er grunn til det. Hvis Bulle avtalen som årets arrangører har Funny Girl Il-kull tre eksemplarer til SAS . er ening med seg selv om at dette

Jeg viser til Bulles "beskji9~e dekning av "Sponsekaos" i fOlrlke nummer av avisen, hvor der blir referert til at Nic Nilsen i SAS ikke var fornøyd med fjorårets fadderaften i London. Hvis dette er tilfelle skal vi være de førSte til å beklage dette, selv om vi ærlig talt ikke kan tro at SAS er misf6møyd. Vi var hele tiden meget bevjsste på at SAS og de øvrige involve~ parter skulle være fom!6yde før .. såvel som etter turen,:' ';

Vi'var . ~JI.~ra.~nger i k.ontakt med .'Jt" ~7' S t. : ; \oåde' ;)V . ,agnar-L. arsen og . N sen) og de-gav uttrykK for at ture!1 absol~" hadde vært arti,g åva;ftl~å. Blandtannet tok de kontaJa med Harald en måned etter fadderaften , med forespørsel om Svæveru' kunne tenke seg å være med på åpningen av den nye ruten Bergen-S tockholm inklovemattingpåhotel,noeSvæveru'blemed på!

Ja, da er vi igang igjen. Det er fristende å skrive i den samme lette stilen som Bulle har lagt seg på når de omtalte "våre katastrofalt mangelfulle" sponserutiner. Overskriftene preges av ord som "barnesykdommer", "uheldig", "galt", "sponsekaos", "niangelfullt", "klossete", "pinlig klemme" ,"rotesak"'Og et styre som

var.

Hei Bulle!

...

mep

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

Ned for telling. På vei til mine SELVUTSLETTELSE Triste nyheter er det verste jeg vet, studier i dag, "Gegen die Dummheit kaempfen selbst die Goetter vergebens" F

Schiller Etter at Carl I. Hagen innarbeidet seg i den politiske hverdag er det norske folks mentale begrensninger blitt avdekket proporsjonalt med hans usaklighet Det sies at Carl er på bølgelengde med folket. Det er riktig at Carl ikke benytter tretten innskutte bisetninger for å svare ja eller nei på et spørsmål, men han klarer å tåkelegge sitt budskap meget klart slik at folk tror de forstår det. Carl bagatelliserer, populariserer og finner greie løsninger på alle problemer samtidig som han fokuserer på de skiftende, men like dilettantiske regjeringers sviktende handlekraft og inkompetanse. Carl spiller bevisst på rasistiske strenger, noe som opphisser den skuggeredde nordmannen som ikke engang tØr å snakke til sin sidemann på bussen hjem. Når Carl påpeker hvem som har skylden for kriminalitet og annen fordervelse og hvem som er årsak til at våre gamle lever under uverdige forhold og så bortetter da får den skuggeredde nordmannen orgasme. Er du en skuggeredd nordmann? Den ekle massesuggesjonen som følger i Carls kjølvann, er en psykose som gir uhyggelige assosiasjoner til mellomkrigstidens Tyskland. Tre fjerdedeler av Fremskrittspartiets tilhengere er ressurssvake plebeiere som vil bli taperne i det post-hagenske samfunn. Den resterende fjerdedelen består av egoistiske og sneversynte opportunister med fascistiske tendenser. Carl vil gjeme ha en fri markedsmekanisme uten lover og reguleringer, hvor hver enkelt må betale for det han bruker og trenger. Carl vil ha liberalisme, plebeierne vil ha liberalisme og egoistene vil ha liberalisme, men hvor går egentlig grensen mellom liberalisme og anarkisme? Carl sier jo som kjent at man kan forsikre seg mot alle uhell og sykdommer akkurat slik som man forsikrer sin bil. Hvor mange av oss vil ha råd til å betale full kasko på "bilen" og hvor mange av oss hadde klart seg uten støtte fra Statens Lånekasse? Det er kanskje litt overdrevet å kalle Carl l. Hagens tilhengere for evneveike, men det er neppe noen tvil om at de fleste av dem vil dukke under i et samfunnssystem som bygger på naturlig utvelgelse...

Epididymis, Il

derfor kjøper jeg sjeldent aviser og' ser nesten aldri på nyhetene. Det som skjede idag, var det samme som skjede igår, som skjedde i forgårs osv. Krangling, mord, krangling, mord, krangling meg ditten og krangel meg.datten. Til gjengjeld har jeg vært en trofast Bulle-leser. Men nå spørs det om ikke det er slutt på det også. I forrige nummer var det jo bare triste nyheter. Og det tåler jeg ikke, det får meg nemlig til å tenke. Først leste jeg en lengre artikkel om sponsing-trøbbel, så noe om nybygget vårt, eller mangel på sådan og til slutt leste jeg noe om problemer med 2. avdeling. Også tenkte jeg; når blir vi slått ned i støvlene? Gjennom alle de årene NHH har eksistert, har vi har et godt renomme i næringslivet. Vi har vært det eneste stedet som har utdannet siv.øker, kvaliteten har vært høy osv. Norsk business har sett på det som god PR å holde seg på godfot ned stud. NHH, de ville jo en'gang selv få behov for en. Det var den gangen. Hva er situasjonen idag'f. Vi har ikke lengre monopol på å utdanne siv .øker. De blir idag også produsert på BI og et sted i Nord-Norge. Blersinegensjef,sådefårnybygg når de ønsker det, bygger opp den stab de vil osv. NHH derimot må stå i kø for åfå det nybygget vi trenger, og akkurat nå står vi nokså langt bak. Plassmangel kan gå på bekostning av kvalitet. Jeg må si jeg er lettere forferdet når jeg leser at administrasjonen nesten forsvarer staten sin handlemåte. Adm. må bli mer aggressive. Videre så skal 2. avdeling ha blitt en 'nøtt' for administrasjonen. Hvis det forhastede nye opplegge~ ikke holder samme kvalitet som det gamle, har vi et lite problem.'Siv.øk NHH? Nei, han vil vi i hvert fall ikke ha' Er adm. begynt å handle i panikk? At NHH har fått et mindre bra forhold til SAS, forbauser meg i grunn ikke. En gang måtte jo noen gjøre noe som gjorde at noen fIkk oss i vrangstrupen (Jeg sier ikke noe om hvem som gjorde noe som SAS ikke likte). Jeg er bare spent på hvor mange flere fIrma som også vil begynne å mislike oss. Jeg håper at alle er klare over at vi nu bare lever på et renomme som andre har skapt. Vi holder visst på å ødelegge det. Men vi trenger vel 'et trøkk i tryne' før noen gjør noe. Forøvrig mener jeg at Bulle bør få mer plass til bilder. stårpå

I think it's enough about me in fIrst letter - more in next letters i wait for the echo from Norway! Many regards to you and your union.

fIkk jeg se noe rart. Noen hadde dristet seg til å henge opp et "røyking forbudt"-skilt i korridoren oppe på skolen. Nokså ' halvhjertet, riktignok, men det var Yours Janusz. der. Utrolig, synes vi,atnoen turde å pådra seg røykernes vrede Myadress: allerede nå, bare 2 1/2 mnd etter at røykeloven trådde i kraft (og nesten 5 mnd etter studentforeningens "røykevedtak") !

Janusz Wartalski ul. Armii Luokowej 8 98 - 140 Lask -Kolumna Polska - Poland PS: I can write in English and German but i really prefer to write in English. So - slik møttes vL"

Fagutvalget

'.,

Fantastisk! Men hvorfor i alle dager har ikke dette skjedd tidligere? Hva har for eksempel styret gjort for å følge opp studentforeningens vedtak fra april? Hva har Administrasjonen v/herr Koester gjort for å følge opp røykeloven av 1. juli? Hva har Staten (som arbeidsgiver) gjort for å skape et røykfritt miljø? Hva har Samskipnaden gjort for å etterkomme NHHS' ønsker om sonedeling i kantinene? Hva har Realia (som eier av Merinobygget) gjort for å få slutt på lovbruddene i sine lokaler? Og sist, men aller mest: Hva har den enkelte røyker gjort for å vise atet "røykepoliti" skulle være helt unødvendig på NHH?

KONTORTID H88!!!!! I høstsemesteret vil FU være å treffe på styrerommet mellom kl. 1000 og 1200 hver FREDAG Stikk innom for en prat og gi uttrykk for dine meninger, luft dine problemer, berik oss med dine ideer - om ethvert emne av faglig karakter, selv om tilknytningen er perifer!! HUSK: -Fagutvalget er et faglig kontaktledd mellom studentene og foreleserne - Fagutvalget har et særlig ansvar for å føre videre henvendelser fra studentene

' SSF'

','

(Sosialdemokratisk StudentForbund) v.NHH inviterer til medlemsmøte tirsdag 20.9. kl.19.00 i auditorium 11.

På tide at noe skjer.. ? Ingunn og Lars

KONTAKTSKI!

Saker: 1 Informasjon om SFF 2 Høstens aktiviteter 3 HERNES-RAPPORTEN 4 Eventuelt Gamle og nye medlemmer er velkomne!!

"De ar Norwegi an Friends I'm 23 years old student ofchemistrry in Technical University in LOOz - second largest Polish city. I like Scandinavia very much - I watch all programs on TV and I read books about you. But I'm trying now tow to lift my interest on the higher level. I'm a member of Polish-icelandic Friendship Society and I symphatize with Polish-Norwegian and Polish Finnish Friendship Societies. I want to corresponde with young Norwegians who want to get to know me and my country, who want to become a friend of me and Poland, who want to present me Norway and Norwegians. I hope you - from beautiful Ves-

dandet - help me to [md them, Perhaps you can putmy announcement somewhere in you high school (academy), in your streetpaper or the other magazine for tht" youth - you know better the way. Now more about me. I'm interested in many things: history , geography, wandering, hitch-hiking, sport, international relations, railways, fIlm and good music (classical and modem) etc ...

Børsklubben Medlemsopptak i Børsklubben NHH Er du interessert i børs og aksjer, eller kunne du tenke deg å lære litt om det? I så fall kan Børsklubben være noe for deg! Vi er en liten gruppe som kommer sammen en gang pr. uke for å diskutere nyheter og ta opp aktuelle ting i aksjemarkedet. Vi foretar selskapsanalyser, drar på ekskursjoner, og investerer i aksjer på Oslo Børs. Vi arrangerer også en intern, uformell børskonkurranse medlemmene imellom + mye annet. For å bli medlem kreves at du betaler inn en egenandel som for tiden er på ca, 1400,- kr (avhenger av utviklingen på børsen). Forkunnskaper er ingen betingelse, Søknad sendes Børsklubben NHH via posthyllen innen 22 september. Styret

Etterlysning

Sårt savnet pengepung, farve rød og blå, sist sett "et eller annet sted på skolen" bes funnet og levert Kaja! Bullerommet. Stor affeksjonsverdi! (gjenkjøpsverdi ca kr.3 + flybillett Kuala Lumpur)

24 NHHS INFORMASJON

K7BULLETIN

Torsdag 14.Sepiember 1988

NIERINGSLIVSUTVALGET Knalltøft

Price Waterhouse

Arbeidsmarkedet er dårlig. Etter et par års boom , med fmansselskapene i spissen, er det nå tilbake til havrelefse og jobb på Ytre Smøla. Dette er ikke en spøk: Arbeidsmarkedet krever nå større fleksibilitet og mindre krav til både lønn og arbeidssted. Noen tusen tellerskritt i regi av NU/Bed.pres. er brukt for å oppnå skarve 17-18 presentasjoner dette semesteret. Dette er selvfølgelig svært skuffende, med et håp før sommeren om å oppnå over 30. Skremmende blir det når en tenker på at det for et år eller to siden ikke hadde vært noe problem å nå dette målet, og mer til. En liten trøst er det kanskje for noen, at det blir bedre til våren: Vel å merke på de betingelser at bedriftene holder sine fagre "løfter" om bed.pres. med adskillige stillinger, så snart budsjettene kan skrives på blanke ark på nyåret. Men,men... noen jobber har vi å formidle - og det er hverken ørsta Meieri eller Lesja Bulldozerlag! Elcon og Price Waterhouse minner jo nært sagt om gode gamle dager - så er det jo også gamle kjente vi har med å gjøre:

Elcon Finans Elcon Finans er et av Norges ledende finansieringsselskapermed ca. 600 ansatte på landsbasis. Bergenskontoret, som vil representere selskapet på presentasjonen, har 27 ansatte. Nedgangstidene i finansieringsbransjen har også rammet Elcon, men ikke i samme grad som enkelte andre selskaper. Det er ansettelsesstopp i selskapet fram til nyttår, men etter dette kan det bli aktuelt å ansette nye folk, og da spesielt i markedsapparatet. Denne presentasjonen ønsker de å bruke til å komme i kontakt med kandidater fra NHH som kan være aktuelle i disse stillingene. I denne anledning vil det bli avholdt inteo/juer her på skolen dage~ etter ( 20/9 ). ~æ~e~e melding om de praktiske detaljene rundt dette vIl bh gItt under presentasjonen. Det vil bli bevertning med snitter, øl og brus i Klubben etter presentasjonen. Til slutt vil jeg minne om at også de som ikke er jobbsøkere i denne omgang er hjertelig velkommen på presentasjonen.

Tid: Mandag 19.september kl.1900 Sted: Auditorium 14, bevertning i Klubben etterpå.

REISELIVS-GRUPPEN

Finnaet trenger flere revisormedarbeidere med tilsettelse både etter dette, og neste semester. Foreløpige tall som ble oppgitt var en 2-3 nå til jul, og 10-15 i midten av august 1989. I tillegg har de et tilbud med stipendordning for de som har lyst til å begynne på HRS neste høst. Opplæringen forgår "on the job"; dvs. i klientbedriftene, der man deltar i grupper på 2-10 personer. Price Waterhouse har over 1000 klienter fordelt på de tre kontorene i henholdsvis Odo, Bergen og Stavanger. Noen stØrre klienter er: Shell, Esso, Gjensidige, Kreditkassen, Aker, IBM, Hewlett-Packard, Laboremus, Chase Manhattan Bank. Disse er imidlertid ikke representative for klientmassen: Her finnes stor spreding i både størrelse og bransje. Arbeidsmiljøet i Price Waterhouse er meget ungt. Med sine 130 ansatte, har de en gjennomsnittsalder på 33 åre!). Vår kontaktperson Cecilie Skarphagen betegnet miljøet som meget godt, med "mye moro" også utenom arbeidstiden. I følge selskapets world-wide policy brukes IBM-kompatible PCer, noe som vil bli flittig brukt i jobben som revisormedarbeider. Price Waterhouse og NU ønsker velkommen til Bedriftspresentasjon! Tid: 20.september kl. 1900 Sted: Auditorium B; med pizza/øVbrus Klubben etterpå.

ØKONOMISK FORUM Økonomisk Forum arrangeres for Il. gang på Norges Handelshøyskole onsdag 19.oktober. Dette er et debattmøte der vi vil belyse aktuelle temaer. Denne gang settes spørsmålstegn ved Norges attraktivitet som investeringsområde, og tittelen er: "Norsk kapitalflukt 1990-årenes problem?"

Reiseliv definerer me i utgangspunktet vidt: Turisme innanlands såvel som utanlands, transport og oppvartning av forretnings-reisande .. .lista er lang. Det er og lista over alle som kjem i kontakt med reiselivs-næringa: Lokalbefolkning, styresmakter, handels-stand, tilsette i sjølve næringa... Ein kan studere reiseliv med utgangspunkt i sosial-økonomi, marknadsføring, etikk historie, sosial-antropologi, geografi, finansiering (lista bnne godt ha forsett). Emnet er kort sagt vidt, og ei reiselivs-gruppe vil sjølvsagt kun klare å konsentrere seg om nokre få tema. Me håper likevel å bli i stand til å dekke meir enn berre ei side ved kvart tema. Charter-turisme har td. meir enn ei marknadsførings-side, den har og ei sosialøkonomisk såvel som ei historisk side. Nettopp dette er noko av tanken bak Reiselivs-gruppen: Me vil vere fordomsfrie og kreative i val av tema såvel som i måten desse vert presentert på. Dette første semesteret vil bli eit oppbyggings-år for Reiselivsgruppen og me vil difor ikkje ta medlems-kontigent. Ikkje desto mindre treng me sårt medlemmer til å vere med å bygge opp gruppa. Me treng folk som kan tenke seg å jobbe med intern og ekstern marknadsføring, sponsorstøtte og prosjekt. Anten du ønskjer å ofre all di fritid på Reiselivs-gruppen eller berre vil vere medlem: Møt opp på det første arrangementet den 22. september eller ta kontakt via posthylla (me har eiga posthylle)! Du vil vere hjarteleg velkomen. Svein

Vi mener selv at temaet er høyaktuelt, og håper det møter interesse her på skolen. Vel møtt!

I høst er temaet MARKEDSFØRING AV NORGE I

HVORDAN MARKEDSFØRES BERGEN? Hvert semester vil vi ta for oss et tema innenfor reiseliv. UTLANDET. Vårt første arrangement denne høsten er et møte med Ola Hiis-Bergh som er turistsjef i Bergen. Han vil gi oss et bilde av hvordan Bergen blir markedsført i utlandet ved bl.a. å vise Bergensvideoen. Etter foredraget blir det god anledning til åstille spørsmål. HVORDAN MARKEDSFØRES BERGEN? TORSDAG 22. SEPTEMBER AUD. MIl (MERINO) KL. 19.30

Begynnelsen ..... (Historien, dell)

Men noen barn er alikevel spesielle, så da hun ventet sitt første ukekor var derfor spenningen stor - ville det bli en guttebass eller et yndig pikebarn? Overraskelsen ble forstAelig total da den kjempende mor nedkom en sur oktoberaften med noe som verken var det ene eller det andre. Sensasjonen var et faktum. På første side i UKEBLAD'et (nr. 3) uttalte den stolte moder:"Den stØrste glede her på jord er å få et bland3kor!". Pressen fIkk sine bilder og dro hjem. Uken hadde ingen hast med å finne et navn til barnet. Det viktIgste for :lenne var at navnet kledde den lille og da fIkk hun heller bruke den tiden hun trengte for å bestemme seg. Men det manglet ikke på forslag. Gode venner fra fjern og nær strømmet til for å komme med sine navneråd. Forslag som "Ståle og jordfreserne", "KidsofShame", "Lehmkull's venner", "Grønnswix", "Den Knappe Faktor" og "The Evergreens" ble alle klokelig forkastet av den kresne og navnekyndige moren. Da 3 måneder hadde passert og navnedagen nærmet seg var Uken imidlertid lykkelig over-

Ein del idear har mi! likevel:

Som hovedinnleder har vi fått ekspedisjonssjef Per Schreiner fra Finansdeartementet. Forøvrig vil adm.direktør for Investa, Odd Rune Austgulen, og økonomidirektør i Norsk Hydro ,Leiv Nergaard, holde hvert sitt korte innlegg. Så tar vi en pause og smaker på en ny vin. Deretter blir det paneldebatt ledet av førsteamanuensis Ole Berrefjord, og i panelet sitter de ovennevnte samt adm. direktØr for Rieber og Søn, Svein Steen Thomassen.

. OPTIMUM.

Uken har helt siden starten vært en meget fruktbar kvinne ('1), og mangt et barn med kjære navn har sett dagens lys pga. hennes utsvevende og- meget lettsindige livsførsel. Men som en god mor har hun tatt vel imot alle sine skøyelUnger selv om ikke alle var like planlagte.

REISELIVS-GRUPPEN er i dag fem med interesse for reiseliv, men me ønskjer å bli noko langt meir enn det Kva? Det såg me gjeme at du som medlem var med å defmere.

bevist om at hun hadde funnet et riktig navn til det lille blandakoret som lå og putret på armen hennes. Optimum skulle barnet hete - for akkurat som Johnny-Johnny så smilte optimistene alltid fra øre til øre. 23 faddere overvar dåpssermonien og lovet sterkt og falskt å påse at koret fIkk en kulturell oppdragelse. Hvordan skulle man så kle opp barnet? Verken lyseblått eller rosa var passende i dette tilfellet, og selv så likte Uken bare grønt. Grønt, hvitt og svart måtte fargene bli - og slik ble det. Arven forplikter og som ganske liten måtte Optimum ut å synge for gråkledde herrer i stripete dress. Et av de første ordene lille Optimum klarte å uttale var JUBA JUBA, men ingen kunne den gang forlange at den unge kroppen skulle vite at dette er noe som spøkelsene sier når de har lyst på en brødskive med kjøttkake på om natten. Optimum hadde få forbilder som det kunne bruke i sin kunstneriske utvikling. Fetter Svæveru' var jo så mye eldre og generasjonskløften ble for stor. Kusine Sangria var selv mitt i puberteten og opptatt av sine egne identitetsproblemer. Nei, Optimum måtte selv stake ut sin egen kurs her i livet Med valget av den tredje veien var Optimum med å skape vårstemning i Bergen under UKEN 84.

Alle interesserte er hjertelig velkommen og det hele er GRATIS! Rune

Kriser kommer og kriser går, men Optimum var heldigvis vaksinert for de fleste barnesykdommene. Oppveksten ble derfor mindre smertefull enn noen kunne tØrre å håpe på forhånd. Så da Optimum feiret sin første fødselsdag hyllet Ståle og Sigurd (to ædle svæverister) blandakoret med følgende ord som virkelig ga visjoner for fremtiden: "Gratulerer med l-års dagen Neste år blir dere 2 år." (Fortsettelsen på historien følger i neste Bulle) Nå er det bare 23 dager igjen til Optimum's grandiose jubileumsshow i AULAEN. Ta med deg "Gåmann"-kassetten, en ghettoblaster og legg deg i bilettkø i Vandrehallen!

NHHS INFORMASJON 25

K7BULLETIN

Torsdag 14:SejJtember 1988

. IDRETTSUTV

STAFF.KOM. IDRETTSDAG

FOTBALLSERlE OG CUP Endelig ser det ut til at fotballserien skal komme igang. Nå er de~ bare avhengig av dere. Påmelding skjer via I/U's posthylle og fristen for dette er mandag 19. september klokken 24.00. Deltakeravgiften er som ifjor 200 kr. Denne gjelder også for deltakelse i cupen. Påmeldingsfrist til cupen vil vi komme tilbake til senere. Husk på å oppgi kontaktperson ved påmelding både til serie og cup. Vi ønsker også en liste fra lagene hvor det føres opp når det er vanskelig å spille kamper. Så godt som mulig vil da denne .bli fulgt, selv om vi ikke kan love at alle kamper vil bli satt opp på de mest gunstige tidspunkt For nye studenter og studenter som ikke er tilknyttet noe internt fotballag er det tillatt å starte opp nye lag. Vi vil forsøke å få i stand to di visjoner for gutta, og en divisjon for jentene, men dette avhenger av at dere klarer å stable nok lag på bena. FØLGENDE REGLER GJELDER FOR FOTBALLSERlEN: * Kampene er på 2 x 30 min. med 5 min. pause. * Innbytte av spillere kan skje ubegrenset. * 7 spillere (inkl. keeper) er minimum for at et lag kan spille. Dersom laget ikke makter å stille så mange spillere, ansees laget for ikke å ha møtt opp, og straffes deretter. Laget som har møtt opp får to poeng. Men: Dersom laget som har møtt fulltallig (min 7 spillere) opp går med på å spille mot det mindretallige laget, kan kampen avvikles. * Fratrekk for ikke oppmøte med lag: 1 poeng. * Lagene skal stille med dommer i de av idrettsutvalget oppsatte kamper. * Fratrekk for ikke å stille med dommer: 1 poeng. * Baller og dommerfløyte ligger i kurven utenfor I/Urommet. Dommeren har.ansvar for disse, dvs både for å hente/skaffe ball til kampen, og at denne (disse) kommer tilbake på plass etter kampene. * Dommerne skal ligge resultatene av kampene i resultatkassen utenfor I/U-rommet UMIDDELBART ETTER KAMPEN!! Dette for at vi så raskt som mulig skal få ajourført tabellene. Han/hun skal også notere resultatene på oppsettet på ilu tavlen. * Deltakeravgiften er kr 200,- prlag. Denne gjelder både for serie og cup. Bankgiroene vil bli lagt ut til kontaktpersonen. Premiene er som ifjor: Gavekort på pizza på henholdsvis kr 1000,- for første divisjon, og kr 500,- for 2. divisjon. Vis litt sportsånd og MELD PÅ LAG TIL SERIEN SNAREST. DU SOM BRUKER TRIMROMMET. Vi har satt aven del midler som skal brukes til oppussing av trimrommet, dvs forbedring av standarden på rommet og innkjøp av nytt utstyr. Dere som bruker rommet og utstyret fast vet trolig mye bedre enn oss hva rommet trenger, så vi ber dere møte i trimrommet onsdag 21. september klokken 19.30 slik at vi kan diskutere saken. Vi håper flest mulig av brukerne har anledn;ng til å møte, og kanskje vi kan gjøre oss nytte av akkurat din ide om hva trimrommet trenger, slik at vi ikke bru e kjøper inn mykere tepper og flere speil.

Til slutt vil vi minne om kontortiden vår som er mandag fra 10.00 til 12.00, og vi kan også treffes på styrerommet onsdager fra 10.00 til 12.00. Jeg vil også minne om at alle som benytter seg av idrettsutvalgets tilbud SKAL BETALE MEDLEMSKONTIGENT. Giroer for innbetaling av denne kan hentes hos de respektive gruppers kontaktpersoner, eller direkte hos oss. For øvrig er listen med timefordelingen i Stemmemyrshallen hengt opp på I/U's oppslagstavle. I/U vi Per-Hennund

* Fana Stadion fredag den 23.9. * Fra lunsjtid og utover ettermiddagen, busser vil bli satt opp - info om nøyaktige tidspunkter vil komme senere * Øvelses utvalg (påmeldingslister vil bli hengt opp) : - 5-kamp med vår vri -idrettsmerkeprøver - OG stafo kom utfordrer ALLE underutvalg til å stille på 1000-m stafett - bestående av 4 etapper 100 - 200 - 300 og400m - NB! Styret stiller - følg det GODE eksempel- få med dine medsammensvorne - STILL OPP Staf.kom. vi Vegard

. .AIESEC HOVEDOPPGAVE 2.AVDELING?? AlE SEClEK SPOR TR ÅDE T Tilbyr:* Praktisk oppgave i eksportbedrift * Undersøkelser utenlands oie Utgifter dekket + lønn 6 studenter får delta i dette samarbeidsprosjektet mellom AIESEC og Norges Eksportråd.HVORFOR IKKE DEG? INFORMASJOS MØTE 26. SEPTE MBER eller kom innom AIESEC-kontoret for flere opplysninger. Trude OEO-koordinator

•

BREFRONTEN BRETUR PÅ FOLGEFONNEN

BREFRONTEN arrangerer neste helg (23. - 25.9.) bretur på Folgefonnen. Vi reiser fra Buss-stajonenjredag (23.9.) kl. 18.30, med buss og båt til Odda. Natt til Lørdag overnatter vi på en låve på Buar. Lørdag går vi opp forbi Buarbreen (fantastisk utsikt) og over breen til Fonnabu, en av Bergen Turlags hytter. Søndag h<1f vi flere alternative ruter ned til Sunndal i Mauranger (evt Odda). Buss til Bergen søndag ettermiddag (ankomst Bergen ca. 22.(0). Turen er en lett til middels krevende bretur , og krever lill tidlligere erfaring fra brevandring. Bre-utstyr kan du leie hos Bergen Turlag (C. Sundtsgt. 3). Hvis det er noe du lurer på kan du ta kontakt med Einar Feiring V. Alle deltaker bør stille påInfor17lØte på hylla Onsdag 21. kl. 16.00.

Velkommen skal du være!

FORELØPIG PROGRAM FOR HØSTEN: SEPTEMBER: FRE 16. "KOREA-PARTY" M/OL-ÅPNING - KLUBBEN ÅPNER KL 2100. L0R17.KLUBBKVELDMEDNOEEKSTRAIBAREN. TIR 20. SWINGKURSET STARTER. FRE 23. BJØRN EIDSVÅG KONSERT I AULAEN. L0R 24. REBUSLØP PÅ FORMIDDAGEN. L0R 01. SEX-CHANGE I KLUBBEN OKTOBER: FRE 07. OPTIMUM-mBILEUM MED STOR KORi KORPS-OPPTREDEN FOR ALLE STUDENTE (AULAEN). L0R 08. HØSTBALL! !! L0R 15. STUDENTNATTKRO MED AMERIKANSKE "DREAM SYNDICATE". FRE 21. MINI-INTERN I KLUBBEN. (ALLE INTERNE KREFTER KAN FÅ OPPTRE SOM F-EKS. ROCKE-BAND, FIOLINISTER, MAGE DANSERE OG ALT MULIG ANNET.) L0R 22. SEMESTERPRØVE (REVERSIBEL FADDERAFTEN). FRE 28. DIR-MUS JUBILEUM MED KOR/KORPSKVELD I AULAEN. L0R 29. MIDDAG I AULA I F.M. JUBILEET. SWINGPARTYM/ CHRISTIANIA JAZZ-BAND ETTER MIDDAG (ALLE STUDENTENE). NOVEMBER: L0R 5. STUDENTNATTKRO FRE 11. VALGDISCO I KLUBBEN L0R 12. TAKK FOR OSS-PARTY. DESEMBER: L0R 3. JULEBORD ANGÅENDE STUDENTNATTKRO!! KKU ønsker å komme i kontakt med vitner som så hvem som knakk flaggstangen utenfor skolen ca. kl. 0400.

Randi RETTELSE Det hadde sneket seg inn en feil i forrige nummer av Bulle. For å få siv.øk. - ringen i desember 1988 er bestillingsfristen 1. november.

Brefronten

Sakkeus klubben

HUSK - SIV.ØK. RINGEN ER TINGEN! (Red.anm.)

Studentnattkro 23.september k1.20.00 m/Bjørn Eidsvåg

"U. landslaget

Billetter selges i Vrimlehallen: Onsdag 21.sept kl.l1.30-13.00 Torsdag 22.sept kl. 15.30-17.00

Apningsmøte/lnfomøte. U-landslaget inviterer alle interesserte til kakao ,te og kos. Tid: Mandag 1919 kl. 19.00 .Sted: Hos Susann (det vil si B102 på Hatleberg).Det blir et trangt men trivelig møte.

Billetter selges i tillegg av: Astrid Fårberg Il Vidag Akselsen III Rolf Sørland Il Heidi Krossen IV Kjetil Storesletten Il Marken Bok og Musikk: 60 kr. pr. billett Arr.: Sakkeusklubben

- Kanskje Bulle skylder Bridgeklubben en unnskyldende kommentar .....Hva med : "Beklager at bridgeresultatene kommer til å falle ut i trykken"?

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

Så var det Studentnattkro, og alle hjerter gledet seg især de eksterne. På tross av et forbausende lite oppbud av NHH-ere, var nattkroen bortimot full og stemningen hØY blant de som fant noe verdt å glede seg over. Av Richard Jansen Semesterets første nattkroer har en tendens til å ha en noe laber oppslutning. Så ikke iår. Norske navn trekker øyensynlig best, Chipahua Soul Survivors og Popcorn Explosion sørget for å trekke oppimot 1000 mennesker til skolens lokaler lørdag kveld. Tjo og hei til langt på natt så vi noterer oss fornoken vellykket nattkro og klingende mynt i vår "slunkne" kasse.

prate med potensielle seksualobjekter, danse disco, spise pølser, drikke mer og eller høre på støyende rock (eller en kombinasjon av disse). Fordelingen på de ovennevnte aktiviteter ble noe skjev, det så ut som om Klubbens bar og dansegulv engasjerte de fleste, men for de som orket å dra kroppen inn i Campus ble konserten med Popcorn Explosion en morsom opplevelse.

Profesjonelt

Hammond-orgel er fett!

Lange vorspiel ser ut til å bli en tradisjon blant folk i Bergen. Sent kommer de og fulle er de - særlig de fra NHH. På tross aven noe laber oppslutning til å begynne med ble aulaen etterhvert temmelig full og het. Chipahua kjØrte igang med allverdens soulbaserte coverlåter som alle har hørt før i en eller annen versjon og som dermed er bankers for et feststemt publikum. Profesjonelt til fingerspissene visste de til enhver tid hva som skulle til for å få opp stemningen.

For en liten og hard kjerne av rockeelskere durte Popcorn igang så det suste. Etter å ha sett dem i Hulen tidligere iår, noterte man seg at "sounden" var blitt atskillig fy ldigere ettersom man hadde ervervet seg Russian Amcar Club's organist som med siu Hammondorgel gir bandet atskillig mer trøkk. Artige låter, men noe enkelt ble' det etterhvert så da lokalet for alvor begynte å tynnes fant bandet ut at det var på tide å rusle av scenen under dekke av at de skulle "ta en liten pause". Om dette var det virkelige motivet skal ikke jeg spekulere i, men ihvertfall, da bandet kom ut igjen fra Buret var ihvertfall Campus tom.

Temmelig glatt og uengasjert, disse hadde tydelig gjort dette tusen ganger før såden helt store "feelingen" og spontaniteten var det ikke blant de 9 på scenen. I tillegg er de ikke negre, og mangler dermed den store rytmesansen som gir låtene det store trøkket. Men som sagt, profesjon~lt og bra framført og stemningen var stor så man skal ikke klage. På slutten var aulaen full av dansende mennesker som tydeligvis likte det de hørte. Folk hadde det gøy og det er vel hnskje det som er meningen. Senere var det på tide for alle barna å trekke ned i kjelleren for å

Resten av natten ble for de som var igjen tilbragt med en alternering mellom h.h.v. bar, dansegulv og sjekkebenk. Gledelig er det å melde at "sjekkebenken "ble brukt til det den skal brukes til, nemlig sjekkes. Vi gleder oss over at menneskene elsker hverandre. Kl 0500 var det fremdeles en hard kjerne som ikke ville gå hjem, men det ville jeg, så derfor gikk jeg.

Hammond er fett!

K7BULLETIN

Torsdag 14.September 1988

ÅrutOg~inn . du Slt bøkene, bØygdover du har samla deg meir kunnskap enn du tren g for 9 liv. d e~• k)' em til stykket er det so lite du har bruk for, det lille har og Iltl'd visst. hjarta a

l Egypt hadde guden for lærdom hov ud som ei ape.

ti1l~ak "

SJUlll iok Slutt, liteble e vom Bas/]'1"jen gikk

pa lJynet-

~g august gyl1en~ tIl ~ dette Ød, den kommer utfor kanten s Om en markspist sol.

Trærne kler av se gatene anko g bladene. Og mmer nak ne, uten glØd i hVite bøl e sol g r. I sommer slikket " . ' ~g VIn ter, s~ n~ " er Jeg klar til ~ ta ruskeværet ditt sand . Dengang hadde J" " eg l badebuksene n~ " " skjerfet. ,harJeg snø i ~~~____~__~________~__________~F~r:a.nk__ O~~Hara

.prøver å følge med i som rører seg - med og utvidet sportsreer vi selvsagt på mbanE~n med det intrikate

· ter·IS YO!UngeS t SIS

SIJ)E;IV

• l1Jener At en dritt erkUr at B

erBUll av~s UlJe har blitt e blItt gang i hel utsOlgt fj . e Verd Or først

. Det er mye uvanlig en an treffe på en jernbanestasjon. For uvanlig må det vel - , kalles nå~ en 96-åring~ndianerdame selger alt sitt jordiske gods og drar på Europaomt~ging helt alene - just for the fun of it.

BittelitenOginnskrumpasaff~un

der, Ilå Sentralbanestasjj;ens nye lq'afeteria, med hvit blondekyse, anorakk,joggebukserog joggesko. En snakkesalig dame som fortalte at - nei, hun var så leileilighetensin i Stateneathun solgte heile ski ten og dr6 til Europa p~ togferie. "I may drop by mysisterinStuttgart-she'sonly 87." En ekte InterRailer med andre ord. Men altså 96 år og indianer.

Den lille, store damen visste ikke riktig hvor lenge hun skulle bli i Europa, det kom litt an på hvor lenge pengene og reiselysten var der. "Og jeg har jo masse å styre med når jeg kommer tilbake til USA", fortalte hun. "Må jo skaffe meg et nytt sted å bo." Mannen hennes (som døde mens hun ennå var ung; dvs. i 1950) var født i Norge, og u you have a beautifulRailwaystation".

Håndbagasjen besto av to, små vesker (som stod i sterk kontrast til min oppakning etter to dager i innlandet), også inneholdende et par lesebriller som hun for skams skyld syntes hun måtte ha med seg. Hun smiler fra en tannløs munn i et ansikt med altfor mye hud, og tusler avgårde til Københavntoget. Grepa kvinnfolk!

Nl,JA ...

/ '

Hun var indianer, og jeg ble mer og mere cowboy ...

Geit bet unge HI Kamerat henrettet da h It er I .tissen· an røpet historie n

Bonn (NTB-AFP)' . . tekilling beit Ado;f EHn gje~st~idig geihan var åtte år Itler I fissen da sner i retten . vesttyske aViseng~met, skriver den Den aktuelle e . net sted i Leo~~~oden skal ha fundOm geitekillingens u:lrtbøda~ Sonntag. en ga den un Ige Opptre1897. Unge Adolf ,~g i Østerrike i vet ikke vi men ~e Adolf varig men veddemål med . adde inngått et re meget ~/vorlig:~de/sen fikk sene: ~m at han helt Si~~e lekekamerater en av hans lekek onsekvenser for tIsse inn i kjeften :rt skulle klare å Wasner. amerater, Eugen ~ameratene tilbød P en geitekilling. kjevene på geita seg å holde fast Wasner ble neml' han Ig henrettet f verre for tidli G' men . Slapp desssom SOldat iS ' ordi så snart den g f/k' keltek/lllngen beit t,'1 1943 hadde ro e . OVjetunionen i sjan kamerater på 6ra~kh/stonen til sine ge Adolf løp skrikend sen, og åtteåripresentert på nytt a . H,stonen blir det. e vekk fra åsteden vesttyske skra ~ memoarene til . To dager etter at h trich Guestros n eadvokaten DiehIstorien ved fro t .an hadde røpet I 1943. ble Wn en I SOVjetunionen . Som forsvarte Wasendt til Spand aS7er arrestert og au- engslet i Berlin.

Og dette ti" tross t -kamerater nesten or. at hans soldat_ .den historien de fikk ~~~~. trodde på

Under rettss k ere ba Wasner~ en tre måneder senhans uttalelser mhUnnskyldning hvis FUhrer.. ubeha . adde gitt «der sverget hele tid2~"g~eter. . Men han sann. P at hIstorien var - Jeg Sverger d Jomfru Maria d ~e både Jesus og men( ropte W· e er san! al! samasner !il d som da hadde fått ommeren, Noen få dager sener mer enn nok: e sner henrettet Ved k ?Ie soldat WasytIng

KVINNENES INVASJON

Forer ikke det Grete

.En økende andel av de inntog i Alma Mater snarere nyopptatte studenter ved eksponere den solide masse av siviløkonom,studiet ! mannlige middelmådigheter som på NHH er jenter, i 1988 hele 39 siden 1960'årene har innehatt prosent, mot 20% i 1980 og tre sovested ved universitetene, en prosent i 1970. Trenden de sen- gruppe som er der, ikke fordi de ere Ør tyder ikke på endring i de liker seg der, men fordi de synes kommende. Hvor alvorlig er de skylder sin sosiale posisjon invasjonen?Den ene advarsel er å være der. Altså, jeg ønsker vel kjent: vitenskapen stør foran jentene velkommen til å koste ut en standardsenkning, nivellering Augiastallen. Mang en søvnig til pludder og akademisk ghetto. og ubrukelig vallak står for tur til Jentene tar ikke konkurransen å feies ut. Den andre konsekvens alvorlig nok; tvertom, det ryktes er også kjent. Flere uavhengige tilmed at de samarbeider. studier Mannlige makthavere på Blin- dokumenterer at lønningene i en dem har bransje synkerproporsjonalt med hørt et ekko; alle vet hvor det økende prosent kvinnelige arstammer fra: "Vi deler likt, så beidstagere i bransjen. Femininkan vi etterpå fordele halvparten isering betyr proletarisering, sier av stillingene oss jenter Legeforeningen. Fenomenet er imellom." Tror noen for alvor gammelt. Fabrikkjentene i slikt? Tvertom vil jentenes I 1890'årene merket ingen bed-

l\ Håvard Lindtner, V Kem gren? Kem land? Vet ikke kem som er med en gang! Kan jeg ikke få noen alternativer da? Kan ikke få noen flere?

ring relativt til mannlige arbeidere da fagforeningene kom, tvertom. Det var Samvirkelaget i Oslo, ikke Arbeidsgiverforeninen, som l

1938 gikk til Høyesterett med krav om at damer skulle slutte å arbeide når de giftet seg. Men har Arbeiderbevegelsen lite å rose seg av historisk, har den i det minst stilt Gro i spissen for partiet og fremtiden. I dag er lønnsdiskrimineringen av kvinnene en byll som alt har sprukket. Skulle vi ikke heller heie påjentene? De er det beste man har av den slags for tiden. Bergen 13.september

Skriv til og i Bulle! B

I N

SIST

Dødslinja må overholdes. Stoff som skal inn i torsdagsutgaven må være sentralredaksjonen ihende senest TIRSDAG KL. 12.00! Absolutt alle innlegg fra underutvalg, interessegrupper, kor og andre subkulturer på NHH skal leveres på diskett! McKinnon kan levere hAndskrevet.