K7 Bulletin nr 09 - høsten 1986

I REDAKSJONEN: Sivert Falkeid VI Morten Gjelten .

V Jon Erland Madsen Il Simen Munter-Stickler Il Jens Petter Olsen V

•

BULLETIN

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS .

Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Sats og repro: CENTRUM FOTOSATS AlS Trykk: DAGEN

GOD fI'UR TIL AUSIRAT,IA - Et casestudium for reiselystne kenguruoppdrettere Den først~ forutsetning er enkel: Skaff deg et nettverk.

Bli kjent med andre mennesker som er presumptivt reis_elystne. Disse vil før eller senere ta initiativ til å ive~k­ sette turer til Japan eller Brasil. I arrangementskomlte- en er det nok av plasser, eller i allefall en året etter. Husk at man aldri kan komme tidlig nok med. Din egen eksklusivitet og selvfølgelige tilstedeværen på ekskursjonen er mer enn proporsjonal med avstanden fra tidspunktet for din formelle inntreden i prosjektorganisasjonen.

Ditt nettverk må også om fatte ledende personer innen NHHS ; ,f-.eks , Kjernestyret.

Disse klm .dine gamle og rei setrette venner _ ~on-takte når de skaJ .fo~eslå arvtagere til flybillettene, «Jada" han kjenner vi, han,'vi l. nok ~.sse· til job: ben.' Øl;:t en-viktig,- med kom petanse-ag k-ontinuitet.». Dette er formelt, om ikke moralsk, rikti.. 'seg om det så tengestrømmen av. ekskursjonsorganisatorer '. , også i fremtiden vil være helt . identisk. Det er bare å dukke ' opp på et forenin~ noen måneder senere. Da er din po'. sisjon urokkelig. Med eller 'uten akklåinasjon. Hvis du i . (jet hele tatt gidder det.

For nå kommer vi inn på andre trinn i dine ' reiseforbe. redeiser. Hvem skal du ta med? Alle er jo ikke like ioteressante, på den anhen ~ide er det lite hyggelig åbli beskyldt for kameraderi. Det kan få alvorlige konsekvenser både statusmessig'og økonomisk sett.

Men dette kan løses på en enke!" og grei måte. Heng opp en liten . lapp på oppslagstavle~ :

mm

h" bryr

Spar på informasjonen, de som er rette vedkommende vet så allikevel nok. Ta den raskt ned , og 's kyld på at du ha l' dårlig tid. Det .gjelder å komme i gang medJorberedels~ne: Snakk med aktuelle kandidater innen ditt fagområde , mer' unngå for all deLå infor; qJere _På forelesniqger eller. ! a~dre fora. Hvis du blir kritisert kan du si deg enia j at .dlet nØk har 'vært en viss mapgel informasjoJ:\, men nå er det allerede for sent. Vi får ta det 'til etterretning til neste års ekskursjon til Ghana».

På

Tiden er nå inne for et lite informasjonsmøte der du trekker . ut dine meddeltagere b1andt den håndfull innvidde som har møtt frem. Skaff deg litt kredibilitet; og hent for· mannen i NHHS slik at hun kan · foreta loddtrekningen .

Dette vil slå alle innsigelser mOt selve utvelgesesformen til · Jorden som likviditetsfondet i · foreningen.

Dere har nå kommet igang, men fremdeles gjenstår den mest arbeidskrevende del av oppgaven. Hvem kan ved - hjelp av sitt usle studielån reise rundt på kengurujakt i den australske ørken i samfulle tre uker? Svaret er enkelt : spon- . sorstøttede studenter.

Det trengs utvilsomt en del · 'for å sende ned 12 vitebegjæ'r~ lige fra NTH, NHH og Bl. Egenandelen på 8.000 tilsier ca. 140.000 i subsidier fra et velvillig næringsliv, eller nærmere 12.000 på hver. Dette Japanekskursjonen r-eager-· kan synes som en stor sum, men på den annen side, vi går . te med asiatisk vrede da den da på NHH. Her har vi et hørte tale om kritikk. Vi tursponsearkiv, riktignok rotete de ikke engang å tegne barter.

·:ri-om sammen noenveniter og planlegg hvor dere skal dra. Få tak i et anbfalingsbrev fra Høyskoien og settigaag. \ .

I" .-,., ; .

••

r!

t

, P f I , J.

Hvis

en gang reklame. du 'er heldig slipper du unna politiNHH. Du skjønner at vi skal folk fra Spektrum. foreta noer- undersøkelser på.

De resterende 8.000 ' bør .det autstralske kontinent osv. heller 'ikke være noe problem. ' osv. Vi kan tilby annonser og Ta kontakt med bedrifter i en plass i våre hjerter og i vår god NHH-ånd og tradisjon, bevissthet». Dette bør gå og slå utenom at du har tenkt glatt. deg en-Iiten,. tur oy~r vannet.

Spør om det er 'noe du kan Imidlertid er det en liten hake. De øvrige studentene .h ar · , gjøre for dem, om de ikke lurer på hvordan markedet er begynt å murre . over denne ustanselige gener~ring av midf9r haveslanger i Qu~nsland . ler i skolens navn som bare Der harde <P fine strender. kommer noen få (il gode. Selv- '. Hvis du' er dyktig kan det nok sagt kan du gjøre som '[nter, -bli råd med en sla:nt til et lite nasjonaliseringsgruppa, 'o g " glass; ja. endog en hel flakse. nekte å opplyse om beløp .og Husk at solen skinner j" Auom hvilke bedrifter du konstralia om vinteren, kenguruetakter. Men du må haen sterk ne gresser fredelig i vei~nten, rygg og stor posisjonelI tyngog dersom dine venner blir litt de i NHHS for å kunne foreoverrasket over å få postkort ta så steile manøvreringer. helt {ra det au~tralske kontiSærlig i disse tider, da gode n'e nt sann rett over nyttår, så gamle NU har problemer med 'har du .v.elantageligvis lykkes. . Så får det ikke hjelpe at enkelå skaffe seg flybilletter ,-og Symposiet visstnOK skal være' te vif skue litt misbilligende ·på på kollisjonskurs med Japan-' brunfargen din ved kantinefarerne. På den annen side har bordet etterpå. Den falmer av jo disse gruppene' regnskaps-·,. etter'flvert, og NHHS tilgir siplikt, kanskje det skorter på ne snille barn alt. DesSuten er moti , det kansje min tur i år? veringen .

I år går turen til Australia.

Nei , ta skjeen i en annen Før sOmmeren ble Even Ellighånd. Lag en informasjonssen kontaktet av deltakerne blekke fra turen med annonpå fjorårets Brasil-ekskursjon seplass. Riktignok har denne og det daværende kjenstyret formen for almisseinnsamling « Vita». Han fikk oppgaven et visst sponsoraktig preg over med å dra igang det neste saseg, men reklame er nå ' marbeidsprosjektet med NTH og liie oppdatert, inen fremfor alt navnet. <<God dag, vi er fra

i kveldl

FORENINGSMØTET BEGYNNER KL. 18.00.

og /lI: Aust~aikksicursjon.

Etter at det tidligere i høst hadde hengt plakater oppe i

en uke. ble det innkalt til informasjonsmøte i Campus. hvor 7 personer stilre. herav en som ikke kom i betraktning da han ikke ha04e Eksportmarkedsføring'på 2.avdeling.

In!ornuzsjonSj'ora Som BULLE: forelesningene eller Foreningsmøtet (som Brasil: ekskursjonen benyttet seg av) . ble ikke brukt. Ved siden av E ven Ellingsen. som hadde fått et bestemt.innstrykkav at han var selvskreven. slik ,at man slapp 4- starte på scratch. ble to andre deltakere trukket ut.

Sammen med BI går disse nå ut i sponsemarkedet for å skaffe seg sin del av sponsemidlene. som de ,kOller annonser. Ellingsen presiserer at de ikke ødelegger fo-" andre, da de opererer i en nisje med små. teknologisk orienterte bedrifter. Dessuten ha, de ikke bedt om sponsorstøtte. bare tilbudt annonseplass og ym tetfrempå om atde.kan gjøre markedsundersøkelser. Prisen . for disse er visstnok ikke nevntforkundene, men BULLE vet at ekskursjonen har vært i et større Oslo-rederi og bedt om et større beløp. Spektrum er ikke på forhånd varslet eller forespurt.

Fra sakslisten nevner vi: Sovjet ekSkursjon; alt du vil vite om eks. , men ikke har turt å spørre om Romfordeling i Studentforeningen. Hvem skal flyttes hvor, når og hvorfor? * Skal NHH boikotte firmaer som handler med Sør·Afrika?

Deretter: kl. 19.30 Temadel Garbatsjov smiler, Reagan sier NJET - Medlajløff eller hvitt flagg? Panelleder: Hans Wilhelm Steinfeldt. .. / Innledere: Utenriksredaktør Frank Bjerkholt, Morgenbladet. Redak,lØr Arne Jørgensen, Friheten. Tidl. Statssekretær Oddmund Hammerstad.

VELKOMMEN Hilsen SPEKTRUM

* *

HVA? INGENTING OM RADET?

IRlBULLEI I

INTERESSEGRUPPER

a: w

Cl W

-I

Som bekjent er de organiserte studentaktivitetene på skolen enten somhet brutt For det første har en av de reisende blitt tilfeldig utorganisert som undemtvalg eller som interessegrupper. Mens NHHS plukket av forrige semesttrs styr€(. Som «initiativtaker» har han så har full kontroll med underutv,algene, som står direkte under Fore- satt seg utenfor loddtreknmgen til de tre plassene på turen , For det ningens instruksjonsrett, er interessegruppene mer perifert tilknyttet andre var informasjonen til studentene under en hver kritikk, og for De har ikke regnskapsplikt overfor Foreningen, \:lg ingen plikt til å det tjedje har man gått ut isponsemarkedet uten på forhånd å varsle informere om sine aktiviteter. Likevel nyter de godt av rorp Forenin- . sponseimsvarlig i' «Spektrum». gen stiller til disposisjon og også infrastruktur i form av kopimaskiNå trqr vi at denne historien i stor grad skyldes slapphet og lite ner og telefoner. gjennomtenkt planlegging fra ekskursjonens side, mer enn bevisste Vi har tidligere skrevet om ekskursjonene bl.a, interessegruppene forsøk på å skaffe seg selv privilegier. Men det triste er at saken føyer står bak, og etterlyst klarere linjer for deres opptreden, Det er ikke seg inn i en rekke problemer med interessegruppene på skolen. Blant tvil om at de - når de går ut på støtte- og sponsormarkedet - nyter annet har [nternasjonaliseringsgruppa, som arrangerer «The Japan en betydelig goodwill nettopp fordi de er studenter fra skolen, og som Project», kjørt en linje som står fullstendig i stil med den Australiasådanne antakelig oppfattes som representanter for oss alle. Gitt at ekskursjonen har valgt At «The Japan Project» har vært tilbakeholmarkedet for støtte er begrenset, bør pengene kanaliseres på en slik den med informasjon om hvordan turen skal sponses, er spesielt bemåte at flest mulig studenter kan nyte godt av dem. BULLE 'mener klagelig når man vet at en av initiativtakerne her er tidligere leder ikke at dette utelukker aktiviteter der bare et fåtall studenter.kall få ' for Studentforeningen.

Vi' mener' Foreningen snart bør statuere 'et eksempel: Det'bør'opp: delta, men disse må i så fall bekjentgjøres på en måte som utelukker alle mistanker om kameraderi. ' ' . . ' stilles kdagre regler om at gr-uppene skal rapportere sine laktiviteter til På første side i dagens BULLE kan du lese om årets AUS'fRALI- medstudentene.,l inotsatt fall bør de avskjæres fra tilførsel aV .ressurAEKSKURSJON, Har du hørt om denfør~ Det 'hat:i alle' fall 'ikke ser fra Foreningen for en viss tid fremover. Kan~k~~ h,ar-v\ allerede. vi, Her er en"rekke av forutsetnin'gene s'om bør gjelde for 'slik virk- opp~~vt så gr~verende tillit~brudd at det bør skje i høst. "',

', ' ; ' (,

Il!

;1 ' l.

f

tI

MYTER OM DEN KLASSISKE DANNELSE Vi bringer her. in extensio. kandidat Tore Ellingsens bordtale ved Høstballet. Den har i sine rike. og veljormulerte perspektiver. relevans for alle skolens studenter. samt de som jobber og sliter i høyblokka. Les den og lær den, før du snur deg og lytter til en tiljeIdig samtale ved nabobordet, Sannheten skal engang sigra under et helt annet navn. Se å få ut fingeren . klassisk dannelse er tingen.

I'

«Det klages ofte - ikke minst i den herværende skolec:vis - om mangelen på dannelse, både i samfunnet generelt og her på høyskolen spesielt. Naturligvis kunne man avfeie denne kritikken som et rent generasjonsfenomen. De gamle vil alltid beklage seg over ungdommen- og gjennomsnittsalderen i redaksjonen er tross alt ikke ubetydelig høyere enn den studentmassen det sytes over. Min påstand er imidlertid at det fremfor alt dreier seg om en kulturell og ontologisk motsetning: «Hva er betydningen av begrepet «klassisk dannelse»?» .

Den hyppigst forekommende misforståelse - spesielt i den på skolen dominerende middeikaisse - er at klassisk dannelse er synonymt med god oppdragelse og pene manerer. Man skal kunne spise en fireretters middag uten å gripe til feil bestikk, man unngår å snakke med mat i munnen, og man søler ikke på duken.

- La meg gi et eksempel på forskjellen mellom dannelse og pene manerer: Johan Herman Wessel kom engang i et selskap til å velte sitt glass med rødvin . Verten kommenterte tildragelsen med stor skadefryd; «Så det er slike manerer De har lært i København!» - nei sa Wessel, men der later verten som om han ikke ser det.

En annen vanlig vrangforestilling er at dannelse har noe med ferdigheter å gjøre. Om man ikke bare kjenner, men også kan demonstrere forskjellen på engelsk vals og wienervals - da er man nesten pr. definisjon et dannet menneske. En anekdote tilbakeviser også dette synet.

Den katastrofale danser Winston Churchill ble en gang av sin kvinnelige samtalepartner bedt om å kommentere sin flittige dansende politiske motstander Ernest Bivin. Churchill kastet et blikk på dansegulvet hvorpå han i en legendarisk replikk for alltid skilte gymnastikk fra dannelse: Det der unge 'frøken - er ingen dans, det er en arbeiderbevegelse.

Ved hjelp av tilsvarende eksempler er det lett å illustrere hvorfor dannelse heller ik~e må forveksles med konduite, høfli~het,. eller kon-

versasjonskunst. Uet høtlige visvas er uten tvil mindre dannet enn den velpoengterte uhøflighet.

Men det er utilstrekkelig å kunne avgjøre hva dannelse ikke er. Eliminasjonsmetoden ville neppe gi oss en plausibel definisjon før morgenen gryr, og bare for å komme frem til følgende: Dannelse avspeiles ikke i væremåte, klesvei, eller grad av dressur, - dannelse reflekteres ikke i synspunkter, men i synsvinkel. Hovedsaken er ikke hva man mener men hvorfor man mener det!

Den som ikke har noen synsvinkel blir uvergerlig til en menneskelig kamelon som tegner bokser i luften -små streker på kryss og tvers gjennom et mylder av punkter - synspunkter.

Den klassiske dannede derimot har i en annen og mer bokstavelig forstand bare ett synspunkt: nemlig punktet hvorfra han ser. Hvilket punkt det måtte være er av mindre viktighet. Dannelse defineres ikke ved hvilken personlighet man har, men at man har en , Jeg kjen ner mange som bevisst og regelmessig velger sitt utkikkspunkt under bordet: De har mer klassisk dannelse enn dem som uten å vite hvorfor, og uten å fatte bevisste valg havner alle andre steder. Tilsvaren de er idealistiske ekstremister mer dannede enn de diplomatiske meningsopportunister.

Hen-rik\Vergeland blir i blant fremstilt som et udannet geni med alkoholproblemer - i virkeligheten viste han den ypperste form for dannelse - den å velge sin egen skjebne. Som han skrev i et et lykkelig øyeblikk: «Viider vender, at mitt vidd det blir først hvæsset naar snydefull av punch jeg vælter mig i græsset», Nå er det neppe lurt - i betydningen lønnsomt - å tilstrebe dannelse. Mye av utdannelsen ved NHH er jo bokstavelig talt ut-dannelse.

Man må gi avkall på samlende perspektiver og være flink til å håndtere fragmenter - adapsjon heller enn konstruksjon , Men karakterene betales med karakter, de mange ulike synsvinkler berøver oss horisonten og overblikket. Dannelse blir til høtlighet og personlighet erstattes av et sett med uniformer.

Smokingen og kjolen kan vi henge tilbake i skapet - den klassiske dannelse ville vi måtte slite med for livet.

" Med jevne mellomrom kandidater med eksamen liV kommer det utspill som tar høyere grad. sikte på å øke interessen' for , Høyere Avdelings Studium , Forsla,get er .kontroversielt; ..-(HAS). 'Næringslivets <høye ' særligfordideLer'såstorJorskjell :tI:::' : .. ..,! jØnnsfilbu".Iciiør-,"cd'e Llite '-Att- ._ på "siwasJ'øoen til de tre forskjelli. . . q . - ,, ge spesialområdene--samftinnsø'. :..rllldiy.tfor:BfUtdanne fsivilør . konomi; 'bedriftsøkonomi' og adkonomer å fortsette utdannel- ministrasjon. Da forslaget , ble. sen bare for å bli ,avspist med reist forrige gang for noen år silavere lønn enn de ,av kullka· den, ble det raskt torpedert, og , meratene som hoppet av karu- . hvilken skjebne det får , denne ,sellen etter 2.avdeling. Pro re- gang er fremdeles uyisst. ktor Agnar Sandmo har bør-" ster støv av et 5 år, gammelt . Foreleserene· innen fagfeltetaå' '. forslag· som-går ·ot på 'at man , ~in!s.trasjon .er .re~de Jo: at e~ skal kunJle g4 direkte fra apnmg for . ca~d.mag. er , VII 1 ' d I' t'l HAS. Dette vil oversvøm~e l~stJtuttet med st1.1.av. ~ mg l , - ' denter som VI ta bovedfagsun. og~a m?ebære at H~yer~ Av- dervisning på NHH i stedet for på delmgapnes for umversltets- universitetet. Denne frykten kan ,studenter med eksamen av la- vise Seg å være velbegrunnet forveTof}1gfad ~caild.lnag.), mens ,' .di man måanta 'at 'cand.mag.'er ,. ' studiet' Ldag" er"forbeholdt --fnniniversitetene.ogueiegionale.

høyskol~Ile vil prøve å':øke sin 'markedsverdi iiennorn åta HAS ved NHH. ANNEN AVDELING " SUDESPOR? .' ~Noe a\:"begrunnelsen for afenkeIte ønsker at man skal kunne gå direkte fra 'l.avdeling til HAS er ' at man betrakter 2.a vdeling som et sidesPor for de'som er inte': res,s ert i ' fcirskerutdannelse. . Det synes klart at de 'ansatte'i ad· ... ministrasjonsfagene ikke ' deler dette synet: De mener at mange ' , a'y de' praktiSke problemstillinge· ,., ne som belyses i 2.avdeling e'r en , viktig ballast å ta , med seg' til HAS. Samfunnsøkonornene på sin side fremholder at man uansett må bygge på første avdelings penSlJm i HAS ~, sideI) man. ikke :,JOI:meltckall.rorutsette,at studen-.' tene " har besteme- k~us fr~ ,.'

2.avdeling. En annen sterk inn, v.endig mot ,å ,betrakte2..a vdeling sorrf.et sidespor et at den gir gOd trening i oppgaveskriving. Dette ,k an. komme' gOdt med når man skal skrive hovedoppgave på Høyere Avdeling.

en

KOMPROMISS, FORSLAGET For å hindre et å pent brudd mellom Merino·miljøet og høyblokka, ser det ut til at det nok en gang blir nødvendig å skrinlegge planene om en direkte overgang fra l .av.deling til Høyere avde· Iing. Et kompromissforslag som muligens kan godtas av begge parter er en ordning der man åpner for cand.mag. 'er i Høyere A vdeling, men setter høyere krav til kompetanse innen bedriftsøkonomi og samfunnsøko· nomi. Samtidig er det på tale å etablere et eget særområde på 2.avdeling med H AS-kurs. De som tar dette særområde på 2.avdeling med HAS-kurs. De som tar dette særområdet vil da kunne få godkjent dette som del av HAS, og dermed kutte ned

Prorektor Agnar Sandmo børster støvet av gamle stridsspørsmål.

Hva! Fritt fram for cand.mag.'er på høyere avdeling???? studietiden i HAS med 1/2 år. Da kan man også bruke 2.avdelingsoppgaven som basis for HASutredningen .

Et viktig poeng ved kompromissforslaget er at det kan gjennomføres på relativt kort tid.

Mens en fullstendig omstruktu· rering krever behandling i depar-

ternentet, kan små justeringer foretas av Kollegiet.

Men før man kommer så langt, må man samle seg om en løsning som kan bilegge striden mellom administrasjonsmiljøet på Merino og samfunnsøkonomene i høyblokka. Det blir neppe lett.

d ks n Jusstudenter underslo a-ha og . en elStensle e 200 kroner dimensjon

REVOLUSJON pA HØYDEN:

Korrupsjonen brer seg som en farsott for tiden. Er det ikke Jens Lorentsen eller Australiaekskursjonen så er det de upålitelige jus· studentene som er på ferde igjen. Og det er de igJ . Vår U t"< merkede konkurrent «STUDVEST», som tidligere i høst har utmerket seg med kvinnekonkurranser og overskrifter som «renovasjonen stinker» har en· ' delig klart å grave fram en genuin, ekte KORRUPSJONSSKANDALE. Riktignok gjelder det bare 200 kroner, menprinsip~ pel er jo uansett det samme, og det moralske mageplask et fak - ' turm være det seg 200 eller 200.000.000 kroner.

Saken er denne og opprøren· de: Det tidligere styret i Jw-lstforen ingen bevilget seg selv en bedre middag på Villa Amorini et·

e

ter endt valgperiode. l.h.t. tradisjonen kunne de føre 200 kroner Fra å være en popgruppe hver pa foreningen. Imidlertid for hysteriske 16-åringer, har var de fem personer og utgiftsfør- A-HA med sin siste plate t~ 1.200 kroner!!!! Tohundre «Scoundrel Days» h'om betyr oner for mye!! !! , noe sånt som «Hundedager«) «Studvest» har kontaktet Jutatt et langt ~kritt fremover. ristforeningens sponsor, Bergen For nå går A-HA allehånde fiBank, som beklager det hvis sponsorpengene blir brukt til å losofer (med tenkningens dekke restaurantregninger. Artik- smertelige resultat i bagasjen) lene toppes aven leder som spør og elegiske diktere (m/uforhvem disse juristene er. løst kjærlighetslengsel) en Dette er kritisk, oppsøkende høy gang!!! For hør bare: journalistikk på sitt beste, Stud· vest. Fortsett som dere stevner.

Personlig har vi hørt rykter at , I tittelsporet: Scoundrel Days et medlem av Fagutvalget på HF - blir absurditetsfølelsen hos en har sendt tre personlige brev med Kafka nærmest til en livsfjern lek foreningens frimerker. Få dem med ord. Hos A-HA får fremut, mener BULLE. Stå på, mener medhetsfølelsen et nærmest apoBULLE. Studvest avslører den kalyptisk uttrykk: - «I've got blood in my hair!» borglige krisa, mener BULLE.

orn

l sangen «The swing of things» er det lengselen mot det egentlige livet somer temaet. Et menneske med en sterkt sviktende realitetsfølelse gjør opp status med sitt liv og spør: «Have I come to the point where I'm losing the grip, or is it still time to get into the swing of things?» . Et na· kent og sterkt uttrykk for menneskets søken mot den mening det er umulig å leve foruten.

Ellers er platen et definitivt brudd med den triumferende «Take on me»·holdningen som den forrige platen var preget av.

Her har i steden lengselen etter den kjærligheten som enten ikke eksisterer, eller som er ugjenkallelig tapt overtatt. I sanger som «The weight of the wind» (<<The

e

one you love can never be found ») og «Maybe, Maybe» (<<Maybe you were JOKmg wnen you said you were walking out on me«) er dette tydelig. Og kulissene er ikke lenger den håpefulle illusjon (som i «The sun always shine on TV), men snarere hø· stens, de fallende bladers, vindens og storbyens uendelige me: lankolske tungsinn .

Og til slutt: Hvordan forholder A-HA seg til det faktum at de på sin siste plate har nådd frem til innsikter som sikkert vil gå de millioner av platekjøpere hus forbi? Nøkkelen finner vi i et ut· trykk fra tittelsporet «Scoundrel Days» - «THE Y FORGIVE EVERYTHING, BUT GREATNESS».

Morten William Knudsen IV

6

PENNEN ER

VASSERE ENN SVER ET

Krangel om NHHs historie: . ,

I ALTER FREMI)ELES RELATIVT De fleste fikk vel med seg at NHHs historie ble utgitt i bokform i f orbindelse med jubileet. H vor mange av studentene som har kjøpt verket vites ikke, langt mindre h vor mange som har lest det.

(Vel - noe skal man jo bruke juleferien til også).

Noen har imidlertid allerede lest mursteinen.

Blant dem befinner seg professor Jostein Lillestøl, og - har det vist seg - han likte IKKE alt han leste.

Hans harme retter seg mot den hoveddelen som er f ørt i pennen aven annen herværende profes-

sor: A rnljot Strømme Svendsen. Konkret har Li/lestøIs smule harme gitt seg utslag i et brev til Kollegiet hvor han utdyper sine synspunkter. Dette brevet skulle så trykkes i NHH-info, h vor også Strømme Svendsen skulle få uttale seg om saken.

Dette skjedde da også i forrige uke, men jør vi kom så langt hadde saken lekket ut til pressen (BA). Tendensen til en aldri så liten sår og opprivende debatt i full ojftenlighet ble imidlertid raskt stanset av Lillestøl, som hele tiden har gjort det klart at han ønsket en debatt om sak og ikke om person.

Ettersom vi tar oss den frekkh et å annta at få studenter leser NHH-info (som alstå er en imern publikasjon), bringer vi her for våre sultne lesere de to duellanters syn på saken i sin helhet. I et morsomt lite forord til de samme innlegg i NHH-info skriver forøvrig parhestene rektor/prorektor Kinserdal/Sandmo at «full åpenhet om slik uenighet er i pakt med våre beste tradisjoner. Men debatten bør føres i høviske form en>. Bulle ønsker bare å tilføye: H vem bestemmer hva som er høvisk? Er denne debatten for eksempel høvisk? Døm selv!

DETrE FORTJENTE VI IKKE! I forbindelse med 50 årsjubileet har vi fått Høyskolens historie i bokform. To av våre kolleger deler på I)ppgaven som forfattere , og løser den på forskjellig vis. Olav Harald Jensen tar for seg perioden frem til 1963 med imponerende grundighet, mens Arnljot Strømme Svendsen tar fo r seg perioden etter 1963 med påfa llende mangel på sådan.

Den mest alvorlige innvending er forfatterens behandling av fagprofi ler og forskningsvirksomheten ved Høyskolen, som er summarisk og perspektivløs. Bedriftsøkonomi som Høyskolens mest sentralefag, har all grunn til å føle seg støtt over behandlingen. De få karakteriseringer som gis grenser til sjikane. Hva skal man for eksempel si til at forfatteren på side 424 forbinder den bedriftsøkonomiske ekspertise med besvergelse, magi og bortmaning av demoner?

Like alvorlig er forfatterens manglende omtale a v de viktigste forutset ninger for oppbyggingen av videregående studier, og for den anerkjennelse våre forskere har oppnådd internasjonalt.

Sentralt her er enkeltpersoner (i første rekke Karl Borch), og de man ge med lengre tids studier i USA på felter det ikke eksisterte forskningsmiljøer hjemme. I dag har 15 med doktorgrad fra USA sin arbeidsplass ved Høyskolen , og deres faglige bakgrunn er i vesentlig grad nedfelt i våre kursprogrammer og forskningsprofil er.

Utvalget av nav ngitte forskere og deres spesialområder Virker tilfeldig.

En rekke sentrale medarbeidere også blant de med norsk eller utenlands k

AD jubileum, kultur og . selvopptatthet Undertegnede har kommet med endel kritiske merknader til siste del av Norges Handelshøyskoles jubileumsbok. Disse er stilet til høyskolens kollegium med sikte på at det kunne bli et nyttig kildedokument hva angår reaksjoner på boken innen deler av staben. Dette har desverre lekket ut til pressen (bl.a. BA), noe jeg aldri har ønsket og heller ikke bi· dratt til. På bakgrunn av avisens dramtiserte oppslag er det bekla· gelig at forfatteren selv legger opp til en debatt i BA som ytterligere vrir oppmerksomheten fra sak til personer, dvs. både forfatter og kritiker. Det er liten grunn til å gå inn i en diskusjon på disse premisser.

Jostein Lillestøl

Lillestøls forsiktige forsøk på avdra· matisering i BA.

doktorgrad er ikke nevnt, mens enkelte personer med nokså løs tilknytning til Høyskolen er med . Flere medarbeidere er identifisert med feil fagbetegnelser eller fagområder som ikke er deres sentrale. Noen har endog fått sitt navn feilstavet en eller flere ganger (Øyvind Bøhren, Thore Johnsen, Carl Julius Norstrøm og Gerhard Stoltz) .

Metodefagenes rolle er overhode ikke omtalt. Valgfaget matematikk omtales under andre kurstilbud, som NHHK o.l. Det gis inntrykk av at vi har et Institutt for matematikk og at styrer er professor i matematikk.

Godt gjort på 5 linjer, når dette er alt som sies om metodefagene. Glemt er NHH-studentens felles metodegrunnlag, og de diskusjoner og konflikter som har vært om dette. Glemt er det faktum at Institutt for matematikk og statistikk faktisk er, eller har vært , engasjert i alle våre kursrrogrammer i økonomiske fag, og på alle nivåer. Andre «ikkeøkonomiske» institutter som i det alt vesentlige kun gir valgfagsundervisning, gis imidlertid forholdsvis bred omtale.

Også andre deler a v Høyskolens virksomhet har fått en skjev eller mengIende omtale. Det gjelder f.eks. utbyggingen av administrasjonen med medarbeidere som har fått stadig mer spesialiserte oppgaver, f.eks . direktør. studiesjef, studieveiledere og andre i støttefunksjoner. Dette har medført endrede maktforhold som i liten grad diskuteres. Hvor er forøv rig «institusjonen» Gabrielle Welle-Strand blitt av') Man savner også en diskusjon av Høyskolens forhold til distriktshøys· koiene, både det faktum at vi var en vesentlig forutsetning for at disse kom i gang med sine økonomiskeadministrative linjer så tidlig som de gjorde (kursplaner, NHHK's rolle osv.) Her spilte Leif HolbækHanssen en sentral rolle. Dette burde sette forfatterens opptatthet av Høyskolens «svik» i et noe annet lys.

Dette såkalte «sviket», dvs. at Høyskolens organer ikke skulle ha gjort nok for å øke studentopptaket, fremstår som noe aven besettelse hos forfatteren . Omtalen s. 336-340 av arbeidet med utformingen av prinsipperklæringen av 1978 er så tendensiøs i sin uttrykksmåte og inn· eholder så mange beskyldninger om passivitet, usikkerhet, usaklighet og udugelighet at den må virke direkte ærekrenkende for de personer som i kraft a v sine verv var engasjert i dette arbeidet. Her dreier deg seg ikke bare om feil , utelatelser og manglende oversikt over og kjennskap til virksomheten ved Høyskolen , men om et direkte bokholdsangrep på personersom ikke er i ett og alt delte det syn på høyskolens strategiutformjng som forfatteren nå gir uttrykk for.

Siviløkonomstudiets innhold omtales bl.a . i forbindelse med studieplanendringer, og utdrag fra komi teinnstillinger gis . I flere tilfeller samsvarer dette ikke helt med hva som ble implementert, og noen systematisk oversikt over våre tidligere og nåværende planer er ikke gitt. Vi savner liste over obligatorsike kurs, valgfag og særområdene. Diskusjonen omkring opprettelsen av disse og deres videre skjebne er mangelfull.

spesialinstituttene som på neste side er bokført under instituttene for samfunnsøkonomi og foretaksøkonomi . Det er også feil i tabellen på side 326 både for årene 1984 og 1985, bl.a. forsvant dosentene i 1985, men er ikke gjenoppstått.

I omtalen av utviklingen av antall vitenskapelige stillinger (s.328) kunne det relative forholdet mellom bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi delvis vært forklart ved henvisning til søkningen til særområdene. ForOmtalen av reorginiseringen av organisasjonen i 1984 er mangelfull fatteren er heller ikke opptatt av at (s.369). Bl.a.41evnes ikke oppsplittin- rek[Utteringspro~met i bedriftsø· konomiske fag kan ha vært en sterk gen av Foretaksøkonomisk institutt til 3 nye institutter med disses navn . hindring for å oppfylle Høyskolens Spesialinstituttene (herunder strategi.

Ved slutten av boken finnes noen Skipsfartsøkonomisk institutt), som ikke var nye i 1984, er derimot · oversikter. I tillegg til Kollegiets medlemmer og Avdelingsstyreformenn nevnt! kunne en vente å finne liste over lorI en omtale av det vitenskapelige menn i en del andre organer, liste personalet i Avdelingen for økono- over instituttene med styrer, og helst miske fag våren 1986 (s. 327) brukes også liste over samtlige ansatte i jufeil betegnelse på 3 institutter (<<For- bileumsåret. Dette kan virke mye, etaksøkonomisk institutt», «Sam- men burde ihvertfall prioriteres fremfunnsøkonomisk institutt», «Insti· for opplisting av observatørene til tutt for informasjonsfag»). Det opp- . Kollegiet. gitte totaltall stemmer ikke med delDet er de siste årene utført mange tallene, noe som trolig skyldes sekkeundersøkelser omkring ulike sider posten andre institutter. Her inngår

ved vår virksomhet, bl.a. trivselsundersøkelser, og undersøkelser om holdninger til studiet og fagene blant såvel studenter som ferdige siviløkonomer. Forfatteren har i liten grad utnyttet slike materialer.

Annen del av Høyskolens historie er dessverre blitt usystematisk med åpenbare feil og utelatelser. Den lett kåserende stil står i grell kontrast til bokens første del. Forfatterens perspektivanalyser er mindre gode, og forsøk på karakteriseringer med li tterære og filosofiske virkemidler faller oftest til jorden. Mange vil nok også være uenige i vurderinger av konkrete saker, der forfatteren uten blygsel rider egne kjepphester. l et· tertid er det grunn til å etterlyse .nærmere kontakt med Høyskolens ulike fagmiljøer under utarbeidelsen av manuskriptet.

Alt i alt synes jeg at Norges Handelshøyskole og dens medarbeidere hadde fortjent et mer verdig bidrag til jubileumsboken enn det Arnljot Strømme Svendsen har prestert .

Norges Handelshøyskole, ll.september 1986 Jostein Lillestøl

Om takhøyde og kultur Lærde Folk enige! Jeg har aldrig hørt min Livs-Tiid. at lærde Folk er enige i det el/er andet. , Professor Ludvig Holberg Danmark -Norges første økonom

Norges Handelshøyskoles kollegium anmodet for tre-fire år siden to av Høyskolens egne professorer om å skrive dens 50-ås historie. Man var formodentlig klar over det betenkelIge i at nettopp to av Høyskolens medarbeidere som gjennom 35-40 år hadde vært medansvarlig for utviklingen , og som selv hadde innehatt de høyeste verv som rektor, prorektor og medlem av Kollegiet gjennom en årrekke skulle skrive sin egen historie. Iallfall var jeg det. Mitt oppdrag var å berette om Høyskolens siste 25 år.

Med dette utgangspunkt og for å unngå en samling glansbilder for lokalt bruk, ble planen i opplegget av min del utarbeidet og godtatt, nemlig at den siste 25-års periode skulle gjøres meget kort og ikke få form aven detaljert kronologisk beskrivelse med velvillig oppvarting av personer og gjengse meninger i miljøet. Min del av boken utgjør også kun ca. 120 av ialt 441 sider. (I en egne jubileim -

spublikasjon skulle Høyskolens egne instit utter berette om forskn ingen og forskeren idag. Forøvrig va r min plan at Høyskolens sekretæriat skulle lage en fullstendig og pålitelig oversikt over alle lærere og eventuelt andre ansatte som hadde arbeidet i mer enn 5 år ved NHH siden 1936, som skulle med i jubileumsboken; men sekretariatet fikk den aldri ,ferdig.) Det var et imperativ at jubieimsboken ikke skulle bli et selvtilfreds festskrift beregnet på intern nyting.

En akademisk forsknings- og undervisningsinstitusjon som til daglig retter kritisk søkelys mot organisering og styring av foretak , næringsliv og samfunn burde selvsagt · også fra et minstemål av humanistisk kultur unngå ah som minner om panegyrikk, selvgodhet og billig skryt. Det kritiske søkelys burde i stedet dreies mot en selv, slik at fremstillingen av vår egen tid og vår nåværende stab ble nøktern og gjerne selvkritisk -det hele sett mest mulig utenfra. Jeg så det som viktigste oppgave å skape respekt utad, selv om det ble mindre jubel innad. Understatements, selvironi og uhøytidlighet burde prege form og innhold som en tributt til humanistisk holdning og ideal i Høyskolens miljø, samt som en dokumentasjon

av akademisk og intellektuell overlegenhet blant lærere og forskere. In stitusjonshistorie er ikke matematikk, men drier seg om menneskelige og sosiale spenninger og interaktivitet... .

Dette opplegget er stort sett fulgt.

Høyskolen er frem stilt i en større samfunnsmessig og kritisk sammenheng. Selvskrytet er holdt i tømme Klagesangene og kritikken av an· dre, i første rekke av Staten som sty· rer og betaler Høyskolens virksomhet , er bevisst dempet, for å unngå egen ansvarsfraskrivelse, som vi som de fleste andre - lett lar og friste til. Syndebukker er til for å vaske de syndige ren . 'planen ble overholdt, men rammen om denne delen på ca.

120 sider ble naturlig nok en tvangstrøye.

Et sentralt tema i fremstillingen som forøvrig gjelder hele 50 års pe· rioden - er vår torvaltnmg av utdannelsesmonopolet for siviløkonomer i Norge, våre alles moralske valg ved å stenge ute kvalifiserte utdannelsessøkende unge mennesker ved flegmatisk å vise til kapasi tet, ønskede fasiliteter og'stillinger mv ., samt å la næringsliv og offentlig fprvaltning stadig lide ved underdekning av det

IIRJBUU.EI

LA DEG IKKE LURE AV DE FALSKE PROFETER

I Merinokantina frittet vi ute .

Femfjesom studiefmansiering At smulene fra statens lånekasse ikke strekker til er gammelt nytt, men ettersom ferske nyheter ikke akkurat florerer for tiden, fant redaksjonen mandag formiddag ut at selv evige sannheter må bekreftes gjennom en dæsj empiri en gang imellom. Vi trasket derfor trøstig omkring i Merinos kantine på forhåpningsfull jakt etter studenter som . må jobbe hele døgnet for å holde sulten fra livet, eller motstykkene som sponses med en million av morfar. Det kommer vel knapt som noe sjokk at vi ikke fant noen av disse, derimot fant vi bl.a.: 1) RUNAR MOSEBY PEDERSEN, Il-kull

Studielån + feriejobbing både om sommeren og i j\11a bringer budsjettet i balanse, bedyrer Ru nar. Tilsammen strekker dette til helt fint .

Lett å få feriejobber?

Ingen problemer ettersom jeg

er så heldig å kunne jobbe hos min far. (hjelpearbeider/elektri ker) . Noe fast økonomisk støtte hjemmefra er det ikke snakk om , men noen sporadiske slanter slenger det da innimellom. Togbillett til hjemreise osv . Jeg jobbet forøvrig et par dager i uken det l 1/2 året jeg gikk på universiteten, men det var nærmest fordi jeg hadde bedre tid der. En liten bi -inntekt kommer jeg forresten til å få ganske snart, ettersom jeg skal forsøke meg på gruppeundervisning i Bed.anal. Dette er dog ikke for pengenes skyld , men mer for å prøve meg i hva man kan kalle lærersituasjonen .

og oppsparte midler fra tidligere jobbing for å få endene til å møtes. Lånet er til alt overmål ikke kommet ennå, og jeg har derfor fått utsette lse på betalingen av høstens studiea vgift, forteller hun . Det er for mitt vedkommen'de heller ikke snakk om noen nevneverdig støtte hjemmefra , fortsetter Hanne, men både julog sommerferie går stort sett med ti l jobbing. Hanne har forøvrig tidligere gått på skole på kveldstid og jobbet om dagen, og har også planer om videre studier.

Velg deg et billigere studium neste gang, er redaksjonens velmenende råd .

2) HANNE STORSTEIN, Bedriftsøk. studiet (1 årig) NHHK_

3) RUNAR HENRIKSEN Ill kull- - - er nestemann vi forstyrrer i lunchen .

Hanne , som etter hva venner forteller henne, snakker svært pent til å komme fra Stavanger. har ikke overraskende også studielån som hovedinntektskilde.

Imidlertid koster det flesk (nærmere bestemt 14.500,-) å gå på bedriftsøkonomstudiet, så Hanne er avhengig av både maks lån

H va lever så du av, Runar?

Kaffe og røyk!

Jo, jo, men hvordan finansierer du dette?

Som alle andre, tenker jeg, studielån, sommerjobber, småjobbing i jula osv.

Redaksjonsmedlem Falkeid påpeker på dette tidspunkt at in-

tervjuobjektet innehar en dyr genser, et faktum som Henriksen må si seg enig i, men, som han tilføyde: Den er innkjøpt billig i London!

Jeg har aldri hatt noen deltidsjobb her i Bergen ved siden av studiet, men det er ikke tvil om at man hadde hatt tid til det dersem man ikke hadde engasjert seg i andre ting enn bare lesing, hevder Runar. I tillegg innrømmer han at han noe motvillig mottar en smule støtte hjemmefra ved slutten av enkelte semester. Det er'kk no' a utomatikk i dette, men studielånet strekker nå lissom ikke alltid helt til!

Her er redaksjonen hjertelig enig, og hva værre er: Det blir vel knapt noe bedre framover , ser det ut til!

4) MARIANNE Ill-kull

KV ALV AG

Jeg har ennå ikke jobbet i noe semester, og gjør det heller ikke for øyeblikket, men jeg har fak tisk akkurat søkt om en deltidsjobb! Lørdagsarbeid i Postverket. jeg jobber der i a lle ferier også, og tror vel at jeg dermed ligger

en institusjon i forfall? sk rikende behov for våre kandidater.

I boken gjengis bl.a. et verktig innlegg fra 1966 aven av våre pJOfessorer i den bedriftsøkonomiske seksjon om at det ved Høyskolen ikke skulle være noe vesentlig i veien for å ta opp 600 studenter pr. år. Jeg fant det uanstendig å tildekke dette ømtåelige forhold under påberope Ise av et internt flertalls votum - og at flertall alltid har rett. Non possumus.

Et slikt opplegg for å skrive om eget miljø, eget arbeid og ansvar stiller krav til foratter og leser, til kultur.

Lesningen aven bok, også denne, blir et møtested mellom to likeverdige parter: forfatter og leser. Begge må være kreativ. Forfatter innbyr leser til samarbeid. Han selv skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om. Eller som den svenske litteraturkritiker og forfatter Olof Lagercrantz sier: «Om altså femti prosent aven bok er skrevet for leseren, er fø lgen at boken blir bedre jo mer begavet leseren er og jo mer kjærlighet han legger ned på lesningen. Gud gi oss alle som skriver, gode lesere!» .

En bok som denne kan leses som statistikk, ved å registrere antal ganger, seninger, sider osv . som bestem-

te navn, emner, fag mv. er nevnt eller omtalt. Vår leser og kritiker er årvå ken og følsom for sin registrering av tall av bokens tekst, men ikke for de ord (sjikane, perspektivløs, tilfeldig, tendensiøs, sjofel, krenkende osv.) som vedkommende lar utsmykke sitt brev med fremsendt i saklighetens navn .

Etikk er altså noe han krever av andre, men ikke av seg selv. Det gir en annen registrering, ikke av tall, men av sinnelag. A bryte ut av den vanlige selvdiggende jubileumspsykosen som også Høyskolens 50 år lett kunne friste til, var målet for jubileumsboken og mitt langvarige arbeid med den. De aller fleste har forstått dette, appresiert det og gitt uttrykk for at NHH heldigvis ikke er blitt stærblind av å stirre på egen navle. 'handelshøyskolens rektor (som er professor i bedriftsøkonomi) har karakterisert min befatning som ypperlig innsats . Utenforstående anmeldere i pressen har gitt boken anerkje nnelse.

Det kan selvsagt ikke forhindre at reaksjonene kan bli delte. Leseres sinnelag, innsikt, erfaringer, vidsyn, hjertelag osv . vil blant annet bestemme det. Dette er heller intet nytt un. der solen. Fra gammel tid har man ut· trykket: Han leser som fanden leser

Bibelen. De som leser etter den metoden er alltid «heldig» overbevist om at den gode gud har utpekt nettopp dem i kahlpen for det gode ved selv å gjøre det onde og sverte sin \leste.

Det kan synes ønskelig at Aøyskolen gjeninnfører en stilling i det bedriftsøkonomiske fag etikk som for få år siden ble overført til et annet område av bedriftsøkonomien. Det vi l være bedre enn at noen føler seg kallet og kvalifisert til å Vikariere som intern ink visitor.

Handelshøyskolens 50 års jubileum har altså fått en selsom markering og publisitet gjennom det invektivrike anfall på en av forfatterne av den offisielle femtiårs beretning.

Formen er et lumpent bakholdsan grep sendt til Kollegiet og anonymt distribuert til pressen , derimot ikke sendt av pamflett-forfatteren til den angrepne selv eller på forhånd søkt drøftet og avk lart med denne - som vanlig akademisk prosedyre burde forutsette. Hvis oppgaven var å blamere Høyskolen og dens åndsfrihet og kultur som den skulle stå for, er innspillet og distribusjonen av brevet til massemedia nesten eksemplarisk i retning av moderne markedsføring som fag og fremgangsmåte. Det overgår i pressedkning både æres-

doktortildeling ri ngen .

og

jubileumsfei-

Om mitt eget manuskript til boken er å si at den er lest og kritisk gjennomgått av Høyskolens ledelse. Det er ikke forelagt noe allmannamøte for eventuelt å finne frem ti l det mao tematiske felles multiplum i tekst og tone. Jeg ville heller aldri ha sagtjatil Høyskolen om å forfatte en bok som var ment å være til intern oppbyggel· se og hygge.

Jeg finner ingen grunn til her og nå å nevne angriperens navn (hvilket forøvrig ikke er gjort i boken), da menneskelig dårskaper en del av et hvert menneskes utstyr. En akademisk erkjennelse og devise som gjelder alle er dessuten: Errare humanum est (= det er menneskelig å feile).

Arnljot Strømme Svendsen PS Reaksjonen i høyskolemiljøet på dette utspill mot jubileumsboken midt under jubileet vil bli eil slags eksamensprøve på intern toleranse, takhøyde og akademisk omgangs tone samt et vit nemål på om institusjonen etter 50 år er kommet over banrestadiet.

godt an til å «få lov til» å jobbe litt hver helg.

M.a.O. blir lånetfor snaut?

Ja, avgjort!!

Marianne er forøvrig fra Bergen , og bodde hjemme første året hun studerte. Dette ble jo selvsagt rimeligere enn å bo på hybel, men hun synes ikke det er riktig at foreldrene skal finansiere hennes skolegang. De eneste vekslene hun trekker på sitt opphaver derfor konsum av søndagsmiddager.

N år krisa setter inn , lå ner M arianne ifølge henne selv VELDIG privat, og betaler senere samvittighetsfullt tilbake!

5) N.N. I-kull NN velger å være anonym , men oppgir Montebello som stedet han trådte sine barnesko.

Studielånet er selvsagt et billig og bra lå n , men jeg må nok inn rømme at utdanningen finansieres i det store og deth--ele av de der j-p jemme! Greit nok , mener NN , for, som han sier: De har råd! En liten arv gir også noen behagelige renteinntekter, og for øvrig har jeg jo mine kuponger, slutter NN, før han på ny dukker ned i siste nummer av Fantomet.

Utenforstående anmeldere i preseen har gitt boken anerkjennelse. Der kan selvsagt ikke forhindre at reaksjonene kan bli delte. Sinnelag, innsikt, erfaringer. egen krativitet. hjertelag osv. hos leser vil blnt annet bestemme det.

Dette er jo intet nytt under solen.

Fra gammel tid har man uttrykket: Han leser som fanden leser Bibelen. Ivår tid y trer dette seg ikke sjelden ved at en teateranmelder eller bokkritiker starter den rene deomonutdrivelse, idet kritikeren utstyrer forfatter med hov og horn og lyser ham til et varmere sted ved hjelp all' «sterke» ord og vendinger, personlige in vektiver ogfradømmelse av forstand og ære. Demonutdrivere hvor de enn bejinner seg i det norske landskapet har selv aldri snev av anfektelser eller selvkritikk . De er alltid «hellig» overbevist om at den gode gud har utpekt nettopp dem i kampen fo r det gode ved å gjøre det onde og , sverte sin neste. I det aller siste har man riktignok begynt å underkaste demonutdriverne psykologiske tester og begynt æjindere på om de eventuelle «demoI 'len> kanskje er demonutdriverne selv. Fanden skal jo være en ut, spekulert kar, sier de som kjenner ham.

Utdrag av Strømme Svendsens for· svarstale i BA. Desverre fant han ik· ke å ville vie like stor plass til denne filosoferingen omkring temaet demo· ner i sitt innlegg i NHH·info.

I8 Det tradisjonsrike ' ha raballet gikk av stabelen sis t lørdag.

Festkledde menneske r strømmet inn i skolens lo ka ler sammen med andre festkledde mennesker.

Loka li tetene ble rensket for stu· dentenes pla katk unster og elektroluxsen ble omi nnredet til noe i nærheten av selskapslokaler.

Rak i ryggen og med et lett 'smil om munnen tok de ærede gjester forsiktige nipp til campagneglasset. Imidlertid hadde et par gjester tydelig vært på vorspiel og muntret fo rsa mlingen etter beste evne. Startskuddet gikk og men· nesker prøvde å finne veie n til et sted å sitte under middagen. Etter iherdige forsøk på å tyde plassering-ved-bordet-kartet klarte de aller fleste ei na vigere kroppene sine på rett plass. Jmidlertid var enkelte av de mest påsei· lede gjester ute av stand til å orientere ka rtet med le nde, disse satte seg mere e lle r mi ndre tilfeldig eller ga v o pp og fant veien til toa lette t fø rst som sist. Desve rre må vi i klub b og kultur ko nstatere at enkelte a v gjestene a ldri fant sitt ege t navn på kartet og av den gru nn nølende ble stående bak erst i A ulaen etter 10 klamme håndtrykk. Ta det ikke personlig o pp, det var ikke med ovelegg!

Omsider falt forsamlingen ned på stolene og Eriks velkomponerte må ltid ble inntatt med ulik bruk av spiseverk tøyet. Vi skjønner se lvfølgelig at det ikke er li · ke lett å se forskjell på fatet og naboens asjett etter ei halv Ko· skenkorva og fire glass campagne .' Saus og rødvin flommet vil lig både i kropp og rundt om på den , med avbrudd av taler og bordsanger akkompangnert av svævende taffelmusikk . Det hele utartet seg som forventet og den lystige atmosfæren ble lysti gere og lystigere. Vi takker dere som ikke hadde det så morsomt for at dere ikke laget noe oppstyr men skled ned under bordet eller over det og underholdt dere selv.

Berømmes må Toas tmaster , Hovmester, Cha u Li/Henriette Klype og .ta lerne som trass i et etterhvert tunghørt publikum klarte å få oppmerksomhet nok til å nå frem med sitt budskap. Middagen gikk etter forutsetningene . ; meget bra. Desverre måtte vi observere at inviterte gjester fra administrasjo nen ikke har sa mme

SKANDALE VED TAFFELET

I

IlIIJBULLEI

Det~e bildet er. derimot fra Høstballet 1986. Mange var misfornøyde med bordkavaleren/borddamen, og dette samtaleemnet var da ogsa d~t hYPpigst benyttede la~gs bordene. Vi regist rerte ellers at kelner ne hadde lang vei å gå siden mopeden (i bakgrunnen til høyre) Ikke kunne benyttes da gjestene satt alt for langt fra bordkanten. En ytterligere plage for kelnerne va r de mange falske sjekkene som ble ti lbudt i driks.

Etterpå byttet jentene og guttene klæ r og begynte på nytt. Da sa imidlertid Victor stopp og p~lynesen startet. Mer om denne i neste nummer.

vensene e r foru tsigba re. Utfa llene like tilfeldige som før. Vi bare unnlater å registrere dem .

Høstballe t er simpelthen nødt til å ha noe n funksjoner. Man kan f.eks. tenke seg at I-kullistene skal lære seg litt om miljøet. Loka le 'skikker ska l overføres og læres a v den oppvoksende slek t.

Høstball Virkemidlene av stemmes, og avJeg tror alt dreier seg om følel · ruses i forhold til den nødvendi se r. Følelsen av å være til stede. ge innsa ts en læringsprosess kreFølelsen av å delta. Følelsen du ver. Dekadensen skal sitte, langt har etter å ha hørt på alle talene . inni ma rgbena . Dekadensen skal Følelsen av at ett eller annet være en livsholdning. Ikke noen foregår. vanlig vinterfrakk ma n ka n ta og I grunnen var høstballet riktig ' på. festlig. Prikkfritt arrangert av 30 Lenge leve den utilsiktede deknop. Steken var mør. Tores tale kadense. den er som en smo kingGledelig var det å konstatere a kkurat det riktige pirket borti skjorte kI.OSOO. Rødvinsflekket , Eksternprofilering. at ma nge av de kommende næ- den dekaden tes selvforståelse.

Gjestende styrer og råd ka n ved men dog vaskba r fremdeles. ringslivskanoner er villig til å hol- Samtalene ette rpå det relevante selvsyn få bekreftet at fyll er fyll.

Vi må ta vare på vå r kultur. de tradisjonene vedlike ved å del· spørsmål o m ritualenes innho ld 'uansett innpakning.

Hvem ellers .kunne ha gjort det ta a kti vt under frokosten på ho- og ver ifiserba rhet i det hele tatt bedre? Høstba llet er en rar fest.

Inte rn profilering. betyr noe for andre en n de uttell Norge .

Underlig på mange måter. Ute n En glinse nde bil. De mest logisk sa mmenheng. Predika ntefre mt vi ngende studenter kan bene mangler. Spørsmålstegnene gå interne poseringer. De mest taleføre synger bordvers. De fulle- hagler. Bare utilsiktede ut ropstegn!!! Pamp~ne komme r tilste sovner under border. De pebake: Folk står i kø for å få bil neste har det mest hyggelig. De mest sjenerte drik ker mest. De . lett. Kan vi kulturen? Kjenner vi desperate lø per rundt og snakker språket? osv.

På høstballet begår ma n tabber seg inn i samtaler. De da nseføre med sti l. Le nge leve kul t uren. I vrikker seg inn i andres liv. e ttertid gjør ma n seg betraktnin ger om høstballet. Ma n funderer Presteritualer.

Vi møtes, vi spises, vi blir sa m- . på hva som gi kk galt. Alle a ndre let. Etter et sinnrikt system av be- en n en selv hadde det hygge lig .

Var det fo rdi jeg befant meg ute· heftede myter om h vordan man nom skjæringsp unk tet mellom skal beskikke sitt bo.

B vordan vi egentlig ser oss refleksjon og handling, sammen selv. Er det lengselen etter k vali - med a lle metaforene?

Jeg sitter her og fu nderer, fortet som få r kremen av norsk ungdom til å iføre seg sateng og di jeg er blitt pålagt å skrive om håndstivede snipper med utkom- høstballet. Ingenting spes ielt manderte mavebelter! Er det skjedde, uteom det vanlige. Alt er tryggheten ved å vite at man tan- som før. Ingen skandaler, utegerer middelklassens d rø m om å nom de jeg selv sto for. Pressen var til stede, for å fokusere på få spise med sølvbestikk?

Alle var der!

Ritual'e r får oss til å slappe av problemstillingene. Andre ska nFra venstre mot høyre: Flickorna i småland v/to av dem, Billy Cobham, Kameliadamen og representanog bli joviale, og snakkesalige, ser falt etterhvert, ettersom man ten fra Handels i Stockholm: Jappe af Kontantsrøm jr_ Rektor Arne Kinserdal var ikke tilstede den fordi vi har gjort alt før. Konse- falt ut av fokus . kvelden bildet ble tatt. evne som st udentene til å tå le mere enn et ball i semesteret. De· re gikk glipp av noe stort, men vi er sikre på at Klubb og Kulturutvalget vil gi dere en sjanse til neste år!

BBB og Per Aksel Koch var til uvurderlig hjelp for ma nge av gjestene og virket som en kataly· sator på alkoholforbrenningen slik at vår kjæ re omsetning nåd· de respektable høyder, da gjestene så seg istand til å etterfylle av· tagende væskebeholdning. Livet i kjelleren gikk flyte nde og sa ni tære bek vemmel igheter ble benyttet etter alle kunstens regler.

TAKK FOR AKTIV DELTAGELSE pA H0STBALLET BADE VEDOG UNDER BORDET OG EN SPESIELL TAKK TIL DERE SOM UNDER HOLDT OSS BADE VER BALT OG MUSIKALSK! AN/30-KNOP.

komma nderte som skal rydde opp.

Andre vil være velvillige, og lovprise høstballets ide og tradi sjon.

Det er i denne diskusjonen vi møter oss selv igjen , iført smoking og ballkjole. Med ballkortet fulltegnet allerede før den første, lunkne, musse rende fran ske vin.

Høstba llet er høst -ballet. Den fullkomne geip mo t fredagens NHH -AID. Vi drikker for Afri ka . La oss gå drukne hjem , for vi vet hvem vi drikker for.

Høstbailet har sa nnsy nligvis mange funksjoner. Vi skr iver . tross alt oktober.

ITRlBULLEI

MEDLEM AV RADET LAGT l 'JERN

BALLSTEMNING Når lyset går en Høstballnalt jeg løfter raskt min neve Og planter den i menneskekratt jeg tror jeg Iraff en' kjeve

Nytt par? Den feirende revydiva og sjarmerende vertinne for fredagskveldens internaften, Kristin Hoff, ankom Høstballet i stilfullt skulderløst sort, og lot seg villig a vfotografere sammen med sin eksotisk utseende nye unge venn.

II

Jeg sparker ut med spisse sko og slålbeslåtte heler Mon skinnleggen ei gikk i to han joran meg nå kneler Representanten for PHEP (People's Highschool for Exploitation of the Poor) sees idet han forsøker å forføre en representant for overvåkingspolitiet. Det etterfølgende plott med hemmelig fotografering i Campus mislyktes, da eksternansvarlig ved vår vennskapsskole hadde leid egne fotografer.

J.:g børster lell mm rem!re slag og ~kller Ol'er mengden Thi I.vset skaper ubehag for handlingsmenn i lengde!)

En rask retrett mol stille krok jerdolder mine hender Og prater om en ules/hok med pamper som jeg kjenner I gangen hersker rill panikk - et raIekor al" skremte Om loldstrlunnen de ikke fikk og hlor han na seg gjemte

Kulturansvarlig i 30-Knop Morten Ameln var nesten utrøstelig da det gikk opp fo r ham at han heller ikke i år fikk holde damenes tale.

Unge Ameln tok imidlertid sitt mon igjen senere på kvelden da han booket inn Direksjonsmusikken til å spille fra hovedscenen på førstkommende student nattkro. Dirmus' kontraktforhandler Ina Eldøy til høyre. Forøvrig er B-Blokk-bandet aktuelt for Campus samme kveld.

Forsalget starter ma ndag.

Toastmaster Tore Ellingsen satte rektorproblematikken i atter et nytt lys etter sin tale om klassisk dannelse. Her er han fotografert idet han oppdaget at nyttefunksjonen for visse konsumgoder ikke kan betraktes uavhengig av hvor på nyttekurven man til enhver tid befinner seg. «Min kommende avhåndling om dette emnet skal da også forfattes i den for de enkelte deler tilbørlige tilstand», uttalte Ellingsen som ikke har sertifikat.

t, Jeg smiler lert med glass i hand langs ryggen går en sicring Den nesle feS! i Bacchlls' and - da lar jeg ur en sikring

,

Vandalen.

4.._ _ _ _ _ _ _ _ _ _

I ~,u

« I 30 knop mot 30 kalde!!»

N HH's studiner er vanligvis følelsesmessig balanserte, men man ungikk ikke å legge merke til at Preben Svendsens aksjer steg betraktelig da nyheten om hans siste børskupp spredte seg som en fa rsott langs bordene.

Bittersweet Samba - who's bitter and who's sweet?

Vi danset rolig til musikken og sa ingenting Det holdt

UTKOMMANDERING

Et høstball er et arrangement som krever endel arbeid. Dette gjelder forberedelser såvel som gjennomføring og etterarbeid. Arets høstball ble en suksess p.g.a. den entusiasme og iver som bl~ vist av de utkommanderte på alle hold. Knuste flasker og all slags dritt ble tatt hånd om aven utrolig fin gjeng kullister. TUSEN TAKK FOR HJELPEN alle utkommanderte. NHHS trenger den entusiasme som ble vist av dere i fremtiden.

I NB! Fredagens INTERNAFTEN ble også en killer ta kket være dere!!!

AN/30 KNOP

Trett.

DANNELSE...

Dannelse er viktig · mente damen Smilte gjorde hun · riktig sukkersøtt til dem hun kjente · og det var de som betydde noe . mente damen. « Neda, vi er ikke gode venner, men vinen gjorde kroppene vå re så myke».

r- RUS Når skolen i hjertet opprinner skifter raklen fra moilstemt bass Den kvelende angsten forsvinnger med kjoler og avkjlplte glass

Den varmende stråle i brystet treffer hodet og blir til musikk Ei lenger vil hånden din ryste i favntak med nedb,utt fYSikk

sa kommer det lysegrå svøpet og dekker deg til for en kveld slik at du kan selge og kjøpe uten å drepe deg selv Angsten eter sjelen.

Vin er noe mOll skåler med · men· te damen 6-seks - ganger skalte hun med sin bordkamler - og bare ham, -før hun kOllStant(me høyl.vtt og leende -fremdeles like smileIlde -al han nok ikke klarte del Mat er noe man viser sill dannelse med · mente damen.

Dine brødre kommer med dyner den aller fineste årgang al' lin En bevren på leppen seg syner kontakt mellom kjertler og vin

Er han radikal? Er hun pen?

Ryktene svirret hele lørdagskvelden igjennom, og vi observerte bl.a. en intens kooptering mellom INSIDE's redaktør Petter Holskjær og vår alles høvding Astrid Giskegjerde. Astrid sjarmerte som vanlig med sin klassisk dannede eksterne profil, men-som hun presiserte overfor pressen- «vi er bare gode venner!»

Vi nippet til konjakken mens vi slo hverandre i hodet med ulykkelig kjærlighetshistorier og sentimentale drømmer om naturen

Hl/is malen kommer sent -bad luck - hvis det altså holdes tale· menre dame/J. Etter endt lang tale satt bordkava· leren like sulten og så på sin kalde mat....

,

Etter damenes, dagens og herrenes kom kelnernes tale. Her har vi kommet frem til problemet med å holde mer enn tre fulle halvlitere ·i hendene på en gang.

Like etterpd forsvant damen med .et sukkersøtt smil· men dannelsen hadde hun - mente damen. ........

«Tilskuer» (noen tanker fra høstballet.. .J

10

BERUSEDE DILLETANTER I KULTURENS PALASS

IRBULLEI

Intemaften:

Flerrende·gitarer i begge .akter Sin vane tro å pnet internaften også denne gang med Direksjonsmusikken . Det var et sterkt fornyet show vi fikk se, særlig likte alle vi i redaksjonen den visuelle effekten under fremføringen av «G irnme som loving».

B-B1okk Bandet va r neste post på programmet, og etter en hard barbering av de øvrige internaftendeltakere rent verbalt ved bandleder Bjørn Zachrisson hompet besetningen seg gjennom den første lå ta . Senere ble det mer sving på sakene.

Sangria kom på med gospellåt, Teatergruppa fremførte den kjente greske tragedien «Orpheus i underverdenem>.

En sammenraskn ing fra skolens mannskor og hornorkester stod for et av aftenens musikal ske høydepunkt, prosjektet Off Broadway .

Maria Dahle leste dikt, forøvrig en av de få førstekullister som våget seg opp på scenen med en fo rhåndsannonsert oppføring.

Svæve ru viste seg for siste ga ng endrue like for pause, da Morten Stige og noe som visstno k skulle hete Arne? sa ng «My way». T ra nsvestittypene i bakgrunnen dro vi ikke umiddelbart kjensel på, kan dette være noen av de nye i koret?

Morningsbreads med Oscar Andersen i storform på gitar fikk snart bøgen på fote foran scenen.

Ekstatisk dans , og Andersen har tydeligvis studert Rolling Stones live-videoer fra perioden 1972-76 nøye den siste tiden. Klare og gode poseringer, i tillegg har bandet blitt mye bedre musikalsk set t.

Pause, før Big Business Band med bl.a. Astrid og Sigurd på vokal gledet alle med sitt spill . Det sier iallefall de som har greie på det. Uansett, proffe saker og ·fet lyd.

Noen som kalte seg «5.Kullsgutta» (De bestod for det meste av rederspirer og megleraspiran ter) sang en liten sang, før Dow Jones kom på og markerte helt fra begynnelsen aven klar anti kapitalistisk holdning. Absolutt et av kveldens sterkeste innslag.

Henning Warloe utførte sine omponerende trylletriks, men flere av redaksjonens medlemmer var etter eget usagn i stand til å gjennomskue ham på det daværende tidspunkt. Optimum sang sikkert pent, vi kunne ikke høre på det fordi vi sk ulle på scenen ' med vårt eget BULLE-band . Publikum tok seg riktig kjekke ut der vi så dem fra podiet, de har ali æ re av antrekket.

Valdresguttene holdt et kort steppenummer bare iført hatt og sko. Safariband skar gjennom promillejungelen med Veslemøy Solberg på vokal. Det gjorde ikke mannskoret Svæveru som hang fast i sine egne Iianer.

Konferansierer gjennom aftenen, som stod i «NH H -AID»s navn, var de alltid smi lende tilste· deværende Preben Svendsen og Kristin Hoff.

Det var i år mye mer «credibility» over Direksjonsmusikkens reaksjon på manglende bevilgninger til Askøybroen over statsbudsjettet.

Også næringslivet på Sicilia fant i år å kunne yte et bidrag til Redd Barna. Redde seg den som redde seg kan, mener BULLE.

NHH-AID 1986 ER OVER .... og resul tatet ble som følger: Billettsalg, barsalg, bøssinnsamling og bidrag fra NHHS innbragte samlet ca. Kr. 80.000.-!

Vel blåst! Fortjent ros går til komiteen som har arbeidet godt, og fortjent takk går til alle som bidro til resultatet.

For PC ble det en trist kveld. Først beklaget han seg over at alt/~ r så profft og siden leverte han selvet glitrende sett. Dilemmaet søkes nå løst gjennom helgens Buzan-seminar, hvoretter de to hjernehalvdelene kan mene hver sine ting.

Fra venstre: Keyboardspilleren, gitaristen, keyboardspilleren, bassisten, vokalisten og korguttene. Mellom dem alle dingsebomsene.

Veslemøy var den hvitkledde vokalisten i Safari Band. Under: gulvet.

Orkesteret « Morgenereksjonene» viste seg ganske oppestående også fredag kveld. Til venstre sees Iutien på bass og til høyre hans tilhengerskare. Legg merke tilovervåkeren og nøkkelbrettet.

Siden dette ikke er et fargebilde, egentlig, må denne billedtekstskriver forsøke å lede leseren frem: Fra venstre den røde knappen, den gule knappen, den blinkende bryteren og de grå ledningene. Til høyre: Den blå dingsbomsen. Utenfor billedet ser vi Pc. Bak lampene, fra venstre Sting, A.Lennox, Bjørn Eidsvåg, Lemmy «The Swine» Bonebraker og Julio Inglesias. øverst til høyre: Refleksen fra blitzlyset.

Alle hadde spist tidligere på dagen.

Kjersti Rødsmoen fra Asker sang overbevisende sammen med sitt rockeband « Morgenereksjonene». Her under en intens framføring av Tortures berømte «Su ltne Knær».

I

Eli

11

HØSTFORKJØLELSEN

,, -:; I Høst

•• -~

Tysktime

L!fo

Ile høstnetter I de regnf~ i skogen . ga ute skal Jeg mitt tre tre I te etter og e etter el bakke 'eg skal lete lendt gruS J. varm og opp v eføy I en bergvegg a foran foran ~n t løv og gress ilkeglatt med Vissen . r mosen s mens re gneI gjø vær

(<< 'Then. whar is Iij'e ?'

I cried. .. » Shel/ey)

After dark after sunrise daZZle of day. light On ~he .eyes. f'reclOUs I/{lle time to be wise, to absorb the shock oJ delight, surprise.

drypper r~gn t for sminke ansiktet apen . gresset Ile meg rUndt I Jeg skal ru ts stamme og favne /;~engen av liv og lytte I skog . en svart arse I. J'orda I . g skal gr 'J.' 'kter Je kvae I ansI og fa å sisselrot og tygge,~ Ile høstnetter i de reg~J u ut i skogen lengter Jeg

--

o

Ja. alt stemmer. Vi så ut i universet, forbi den kalde måne og den røde planet: Jupiter.

Vi bølget sakte gjennom rommet gjennom svarte rommet Og lurte på hva bakgrunnsstrålingen kunne bety.

Ut av tu nnelen

Eiendom Min nabo bygget murer han bygget dem høye.

Min nabo støpte knust glass inn i murens kant.

Min ' nabo hadde hunder han dresserte dem til å hate.

Min nabo slo sine hunder Men ga v dem mat når de bet Min nabo hadde barn han lærte dem respekt for Staten Min nabo lærte sine barn respekt Og at de ikke skulle svare, Jeg lærte meg å svare Jeg ertet hundene hans Over kanten av muren, Jeg slapp luften ut av bildekkene hans Men hadde vondt av hans barn.

På grunn av muren hans Ble skoleveien min lenger.

Han hadde ingen blomster der.

Ingen plen og ingen verdier, Jeg kunne ha gått der.

skal solen over En gang dreie seg t I n<7Som a o hoder. o 'l deg. våre . 'eg ga ti '/le VII J t Sti tanne kal inte E gang S sted n oSS aV dy/ve en un dring var eg n en r Us toppe Ig våre aV kroppene med deg. l ft Vekten Jeg vil ~a være klar u Det ska d og s tor fre o

o

Det stemmer.

Lyset var grelt.

Det ble min tur: Erlk6nig Ja, det lUktet voks av læreren og han kunne alt utenat.

Det var nok siste time, håndklærene lå Sure i gymposene.

W.T.M .

Ocr '86

,rr aV lys Et bla}J i Bergen Det regner

Ja, jeg gikk på en skole Ja, det var våte dammer under PUltene og det luktet våte ullvanter. ~ Ja, de lå på radiatoren Ja, de hadde røde, jlettede bånd ~ rundt håndleddet

•

,

Ja, vi tenkte på fysikkoppgaver for at erekSjonen ikke skulle vises .da det ringte ut.

Det var en pike Som spilte basketball.

)' \J,1A

/

)

Gang og lesesa l, kantine auditorium auditorium der av sine besl man hører iioditorium 'm auditonu toiletter trapper opp og auditorium auditorium hører de re ikke etter auditorium auditorium . k og klaver frem m~d rep og plS auditorIUm auditorium flere slaver vi trenger mange auditorium auditorium . hører bare bær deg mgen auditorium auditorium på sine ører ingen tror auditorium auditorium

Gli11Z1

Alt er sant. Jeg slo følge med en venn Som snakket om parapsykologi og sosialisme.

Hjemover i novembersneen.

Det stemmer, den ble aldri liggende.

Der var så kaldt og klart.

Lesen und lernen.

Forbudt lengsel sa du .

Du savne t meg». . edd sa. pa. vakt.

«Seivsl'kkerhet, 'kker sa r ' ' l så USI men likeve m er du '1 ut Hve . 'erne VI • tikke av som sa ~ klene og s bøye sprm varmen t lyset, ut mo kjøn ne. alt det s og kan ikke.

'1 men du .

Du VI , ror sma, ,r, ne er J' KreJte for stor. redselen erd t ukjente, ror e Frykt { å tape. frykt Jor du r re dd . skjønn _.

Væ .' d dme . e...grd. me meg dikke a vær J'rornuftlg.

Mer) plag krefter, . g har For Je 'kke redd.

'1 ikke. n jeg VI jeg er I kan me drett .. ..

Jeg / hadde u j ' emdeles . erasmus Likeve og jeg sa vner deg r

-

Jeg lente me Så ble det I og mOt Vinduet YSt .

/føsr tunge l.'inder hViSker l·'idt Om Velden VItnes . detvonde sår Om ilden

En dag med re n Skrinne daler 'Og hVite SkYer JOSser sOm ' ate saUer .

Sprang Ut av h' Sta· dundret [, Immelen .

Så ble det m;;::' Inn i.liellet

!.

der den brenner broer mellom høst O'a '" Var ingen laller ler blant hUmors tu gråt t.'''' nge trær .Intet er SmilI"ens gave o

sammen å jorden sa mmen p

sOm va.ndrer mellOm to kan skifte tidens /clær

-

dan fegard

_.

•

a·.; .

La oss slå fast med engang at sa;·-b, istedenfor på bardisken: d,' / fra : Brasil averLnbrsk·. familie . .

NHH-Aid er det mest positive for å maksimere min velferd, U, Hun mente a t han -hadde glelJlt Q' ~ som har hent på' skolen i høst. Jeg ved en gitt kostnad, K) . , , . et viktig moment, nemlig det å. synes det er fantastisk at så manDessuten bør vi 'hedre Paretos føle at noen virkelig har bruk for . geengasjerer seg så mye for å minne: l:;Ian ' ville ha ta.tt 7' bak- en>«Og derfor», t'nente'hun, «er ' Som en kiJllist Som har gått her - lukter det dobbeltmoral av.; Får hjelpe nødlidende i den 3.verden. lengs volter i hemningsløs glede ' det kanskje ikke så synd;på oss noen' år, har jeg fulgt høstens ut- · noengang annonsørene se det fer- Vi trenger slike tiltak også for vår over et tiltak der alle får det be- .'. i .BrasiLsom de fleste nordmenn giveIser av BULLE både med dige produktet?

Den andre store hovediunven- egen del. l vår trygge hverdag dr~ .uten at nOen får det verre! ' m~ner. ·Forgi~ -vi ikke har mulig- -stor skepsis og ·stor·interesse. Da tr_enger vi åoppdage .at vi ikke er 'fil slutt er·dette også et klas . heUiI å forsikre oss såml a~ vi ikreda~sjonen .ble :valgt nærmest _dingen mot BULLE;'er:den selv'. :Ved 'akktamasjon ~var ~det flere' , sentreringeFt.som særlig har -malikegyldige (')Venm: sult, naturka- siskeksemgel.på at hensikten hel". ,ke ,trenger- hverandre.;». ;,~ " tastrofer., ter[o.r ·og_ undertqd~ke- .:,. , liger,middelet:, "selv om ' midd~lei ~ •. _.pem muligheten har yi -.o g .v.i:. .med;;m.eg~ sOm-etterlys.te en pro- nifistert.seg L.t ietsistel1ummeret . . sel. ~is 'vi .ikke gjør 'denne opp- 'ikke'nødvendigvis helliger-hensik-" bruker den. Penger er alt en trengramerklæring, eller i det minste . Ved bruk av floskler og' litterære dageIsen . har, vi mistet- vå~t ten. Jeg kan ikke i mine villeste ger for å fikse det. Me,n har vi det ' , en formulering som kunne gi en henvisninger kan de sikkert ta på menn\!skeverd. fantasierforestille meg at vi ville 'godt med oss selv og med hver- · pekepinn på 'hva stud: NHHhad- seg'en intellektuelIniaske og'sliph~ ~å~t samlet inn tilnærmelses: .. andFe? . . .. . . . .. de i vente.: Resultatet har vi sett peunna med det. Dette er synd, . , . Noen tenker kanskje etter NHH-Aid at det er for galt at VIS h.k~ mye "ed bare å bruke den '.

Syke og gamte bhrlsoleT~ \.Vart i høst, en avis ien slik form og fordi det vi er vitne til ,e r en folk skal «lokkes» til å gi gjen- . tradISjonelle bøssemetoden. Sul- samfunn. De er uproduktIve, og med et slikt 'innhold at jeg reiser enorm egotripp som jeg tviler på teoc,le r:nennesker i den 3. verden ..det er best å litQe dem, unna slik spørsmål ved .om vi er tjent med har særlig interesse for andre enn nom et arrangement som en indette. Mitt første 'ankepunkt er redaksjonen og en liten krets av ternaften. «Her har vi aet jo mo- ,..trel).gerikke virmoralisme og pu-' . 'a t de ikke er j veien'. Stu.d enter hi, "ro, og det skjer litt av hver( båge dtanske edelhet. De trenger mat! .'lerseg·ut fFa..ørtenpe ,etasje i høy; :.- den negative fokuseringen -BUL- I medplaprere. blokker rett som det er. Fysisk . LE setter på miljøet, da spesielt når det gjelder «fyll og annet Jeg mener at en skoleavl's fø'rst , tt h. a dde 'de de t god· t 1'" stne ee I- de «faglige» utenomfaglige aktiT I O s ags nød se fanteri». d f It 'k og fremst skal fungere som en in· . .'

I Hvordan har de det så disse er, men mange av em ø e SI - viteter.

Nei, slike innsamli\1ger skal menneskene nede i Afrika når de . kert at ingen' hadde.bruk for dem. .

Det som er helt klart, er jo net- formasjonskanal, og ikke som et skje i verdige former, med stille . ' . l ·~luJ':i1t.by tlrøt ei J ·ente . samtopp' at fles' tepa'rte' n av studente- organ for frustrerte ; selvoppettertanke, stort alvor og helst Ikke sulter ihjel? Disse «uvitende» negrene som ikke en gang vet men i gråt da en person snakket ne foretrekker å bruke sin fritid nevnte skibenter. En må tross alt . med barmhjertighet j blikket.» "til henne. Det hadde ingen gjort på å både vinne inrisikt i studiets huske på at hvert nummer koster Til helvete med en slik ,hva en .stresskoffert er. ... _. ' k foreningen rundt 15:000 'k roner, Nyttårsaften 1984 holdt Kar- pa mange .u eL ... praktiske'anvendelse og å orientankegang! og dersom over halvparten av avsten Isaehsen en fjernsynsoverSå hvordan prioriterer vi? Er tere seg i sitt fremtidige arbeidsHvis jeg gjennom å ta meg en miljø. Statistikken viser med all isen benyttes til historier om seilpils, kan bidra til at et underer- ført preken dm noe av det et- dette det velferdssamfunnet vi vil turer fra i fjor eller .sjeJsli\'etJor.-: nært' barn får mat, k~ær og. livs- 'h vert menneske trenger: omsorg, ~ha_? Lever vi :som . vir.kehge . tydelighet..at svært mange ender . h I I mennesker? opp i det private næringsliv.

I'ige helg er detklårt at det er dyviktige medisiner, burde jeg tI'Ih øng et, grenser og opp eve . re betraktninger vi er vitne til, «Du må tenke sjæl....»

Hva gjør BULLE i en slik si- dersom vi da gidder å lese dem etstrengt tatt drikke meg drita full _sen av-at noen bryr seg om det.

Etterpå fi-kk han et brev fra ei Med solidarisk hilsen .tuasjon? De setter seg opp på sin . hver kveld (selv om jeg nok etter· . Fantomets sønn høye hest med en bedre-viten- terhvert. Det tviler jeg på. en viss tid,t, vi-llelagt tiern' i bøs- jente som nettopp var adoptert Hva skal så konklusjonen bli? mine, og rakker ned på de som har en annen oppfatning av hva Det må være at vi får klarere som er student- og samfunns- retningslinjer for hva vi skal brugavnlig innsats. Tror redaksjonen ke avisen til, herunder hvilken kansje at det hadde vært mu- form den skal få. Hvis det fore lig å skaffe tilveie de par hundre finnes kun ett alternativ ved 'valg tusen som er nødvendig for å dri· av redaksjon, vil vi også i { . ve avisen uten de t solide rykte den kunne risikere å få et BULMen dette er c uvesentlig po- sasjonene ti l gode, og det ville Jeg håper at dette innlegget ikNHHS har? De pengene er kom- LE som i høst. Derfor må vi kunke blir sett på som nok et surt eng, det at penger kommer inn på fra mfor alt kunne få noen a v oss til å tenke. met i våre hender gjennom kon- ne kreve av kandidatene at de reoppgulp fra en som tror at han er denne måten er ikke negativt i Det er farlig å hevde at hvis vi struktivt samarbeide med næ- degjør for sitt pressepolitiske syn, mye bedre enn alle andre, og som seg selv. NHH-aid er et prisverringslivet i en årrekke. og eventuelt forbeholde oss retderfor må rakke ned på dem. dig intitiativ som tåler enda flere bare gir nok penger, kan vi med god samvittighet «glemme» de liDet er noe patetisk over BULten til å forkaste dette. Bare slik Men i disse innsamlingstider med gjentagelser. Men så kommer LE, når de samtidig med at de ra- kan foreningen unngå å måtte 60-70 tusen fra NHH -aid og over spørsmålet: Hva gjør og hva gir dende. Det er ikke min mening å Ijerer over ensporede studenter øse ut tusener av kroner på noe 100 millioner fra TV-aksjonen, den enkelte av oss til dette og lig- hevde et slikt syn , penger alene følelsekan ikke bryte ned den og uhyrebeskriver all forren - jeg tror den jevne student ikke mener jeg at vi må prøve å skape nende formål i løpet a v et år? et visst perspektiv på det hele før Lørdag var det Høstball, hvor rnessige avstanden vi har til men- tingsvirksomhet tar inn annonser ønsker. Det er på tide å si i fra .

4.Kullist vi slår oss selv på brystet. Slike mye brukte du på denne ene k vel- nesker som lider i den tredje og for MeKinsey og Elkem. Dette den fjerde verden.

Men kanskje aksjoner er veldig viktige, ved at den? Sett dette opp mot det du gir alle gir litt akkumuleres dette til til veldedige formål i løpet av et kan dette føre med seg en økende et stort beløp som igjen kommer helt år. Hvilket beløp blir høyest? bevissthet om hvor priviligerte vi mennesker i nød til hjelp. Tilsam- Jeg tror ikke svaret gir seg selv. egentlig er, og på lengre sikt vil men blir det et høyt beløp. Ja, Og ingen må tro at jeg med dette det muligens skape et økende en men svir det i lommeboka? l bøs- mener at vi ikke bør more oss, gasjement. Har vi samvittighet sene under NHH-aid kom det men at vi heller skal gå rundt å til å forsette å sitte på vår pideinn noe over femten tusen kro- sympatilide med andre. Men stall og sope brødsmulene ned to ner, det vil si litt over 10 kroner i kansje bør vi tenke oss litt om før ganger i året, har vi egentlig noe vi fråtser i oss altfor hemnings- særlig valg. gjennom~nitt pr. NHH-student.

Utrolig men sant, vi i liberali- konservativ». (Vi kan opplyse om Men de som ga på bøssene, ga, et- løst. Jeg tor neppe jeg tar mye feil stisk Student Forening (LSF) har at innlegget var ment som et forDette dreier seg ikke om ha vet, ter denne «målestokk», gjerne når jeg hevder at den jevne stuetter flere tapre forsøk fått tak i søk på å få igang en ideologi defor 5-10 stykker når .de først ga. dent bruker minst 50-60_000 i lø- det dreier seg om DØDEN og om NHH's blekke, BULLE (E'kke vi batt). Vi har ikke Kunne registre-Det betyr altså at det store flertall pet av et år. Hvis hver av oss ga NESTEKJ ÆRLIGHETEN . heldig?). l et av numrene tar Bul- re noe nytt innlegg fra Syse. Var av oss ikke ga noe som helst som en fattig prosent av dette, ville le for seg den studentpolitiske ak- det Syse som ønsket ideologi vi ikke fikk noen direkte motytel- selv det svi særlig? Og det ville «Samvittighetsløs III -kullist» tiviteten på NHH. Christian Sy- debatt? unektelig komme hjelpeorganise for , jfr. internaften.

Kanskje må vi i LFS skrive se, tidligere formann i Konservativ Gruppering (KG) har i den noe skikkelig hårreisende for å få anledning blitt interjuvet av Bul- vekket til live de politiske søvnTil alle underutvalg og le. Han sier i interjuvet bl.a. at gjengerne på NHH? La oss håpe interessegrupper: studentene har så mye annet å at noen tør å svare på noen av de velge mellom av aktiviteter at det innleggene som vil komme fra oss RADIO-GRUPPEN: NHH's NÆRRADIO har sending . politiske aktivetetsnivået blir i tiden fremover.

Lassez Faire ! lavt. Har det Idri falt inn Syse hver ONSDAG kl. 0730-0900.

For Liberalistisk Student at det kanskje I større grad skylHVER ONSDAG KL. 08.00 Forening Christian Halle Programposten siste nytt fra NHH Kl. 0800. des studentpolitiske foreningers vil NHH's nærradio ha en pro- aktivitets nivå? Ta f.eks. KG. Det grampost, der vi sender nyhe- var ikke et eneste innlegg fra de Radiogruppa på NHH har sending ter og informasjon om og til i noen av Bulle's vårsemester hver onsdag kl. 07.30-09.00 NHH. numre. Mens vi i LSF som haiFor å få sendingene så fyldige eksistert i meget kort tid, har hatt Studentradioens øvrige sendetisom mulig trenger vi hjelp av 7 innlegg. (og mer kommer) . der er: Alle kullister: dere.

Syse sier også i intervjuet at Skriv dere på listene som Morgensendinger 07.30·09.00 Informasjon om arrangemen- man må søke å vektlegge ideolohenger oppe NA!!!!! hver dag uten lørdag og søndag. tert må være lagt i RADIO- gidebatten mer. Kremt kremt.

Onsdag 17.00-19.00 GRUPPENS hylle senest Vi SKAL være Har Syse dårlig hukommelse? I Fredag 19.00·21.00 TIRSDAG Kl. 16.00. minst 100 mennesker! og 24.00·04.00 Vi kan være behjelpelig med Bulles påskenummer hadde Syse Og så er det gøy , 12.00·13.00 Søndag lydplakater til store arrange- et innlegg som het «Er du en konbasta! , servativ».

Innlegget ble svart av og 20.30·23.00 menter.

SPEKTRUM/Hugo Lauritz Radio-gruppen: NHH's Nærradio oss i LFS med et innlegg som i hadde overskriften «Er u stokk

en

GIR VI sA DET SVIR?

Politisk sløvhet blant NHH studentene?

RadlO-gruppeo 10' rmerer

INFO· kampanjen!

IIRlBULLEI FOTBALL:

HITACH I 8 -

N HHI 2

BaBbreakers tar alt?

Dette er det store spørsmå- og i første runde i cupen kvitta gangspunktet var at Møre måtte let ei knapp veke før fotballa- dei seg med den sterkaste (?) vinne p.g.a. svakare målskilnad , medan Bb altså ville ta gullet med ga legg inn årane for seson- utfordraren, Møre.

• uavgjort. Dette kom likevel ikkje gen. Ballbreakers (Bb) har alt ", Serien vart avgjorfi ein rein 'fi - til å prege kampen , Bb satsa of, nale meIloo;- Bb, og 'Møre, Utsikra seg seriemeisterskapen, fensivt og var i store periodar det· " . ,

førande laget spelemessig. Men sjansar var det lite av , og dei skota som kom, tok ein si'kker Møre: keeper, Stein Søbstad, seg av.

THE JAPAN PROJECf ·1986 - 1987 / .• : J , ••'

; LI

;/ )1/ 9~~ ~' B~ ';' & ;-"'; ' ~-=-_I "~

.! t i ',

',li

"' ~ :""i,';' ,I

"

PROSJEKT JAPANer et Joint-Venture mellom CENTER FOR INTERNATIONAL BUSINESS, og Intenasjonaliseringsruppen NHHS, PROSJEKT JAPAN har som formål'å tilføre 'NHH kompetanse på Japan og japanske forhold.

PROSJEKT JAPAN består av tre dder: SEMINARER: - Et om japansk kultur og historie (arrangert 3. oktober) - Praktisk seminar med tittel «Entering the Japanese l\1ark<:t» den 30. oktber. (Se nedenfor). . , EKSK U RSJON til Japan for 16 studenter i januar 1987.

UTGIVELSE A V BOK med bl.a. 6 hovedoppgaver ved Siviløkonomstudiet, som omhandler ulike sider ved Japan.

I forbindelse med seminaret den 30. oktober, har vi gleden av å invitere interesserte studenter til å være med . Billig blir det også; kun kr , 175,- som dekker både lunsj og middag!

Påmeldingslister er-hengt opp både på skolen , og på Merino.

Frist for å skrive seg opp, er mandag 27. otkober kl. 1200.

«ENTERINC THE JAPANESE MARKET»

Møre-leiing , !

· : · , ,

Derimot var det altså Møre som tok leiinga , etter -omlag 25 minutt. ,Eit langt gjennomspel i ' midten til Vidar Eikrem vart !i i!< , kert ekspedert i, m~L. Stor jUbel i Møre;Jeiren , isjølvs~gt ~ og .laget med den lengste lJil)toria i, trimse' , rien (Il år) var pågod veg tilåsikre seg sin første meisterskap. "

, Cornerspe~ialista:ne

,

TENTA nVE PROGRAM FOR OCTOBER 30TH 1986 0830-0900 Registration 0900-0915 Welcome Rector Arne Kinserdal

0915 -0940 0940 1000 1000-1020 1020-1110

The Public Sector The Norwegian -Japanese trade relations Welcome to Japan;advise to Norwegian Business Interrnission The Norwegian Export Council and Japan

1110-1130 The Japanese External Trade Organization 1130-1230 Lunch

','

,1:',;,

: '

Anctfe 'o mgang arta 'segsorrl store delar av første, Bb hadde eit ' godt grep om spelet,og Møre' fekk aldri ro til å. orgariisere rek- ' kjene . Direkte farlegvar det like: ' vel ikk'je med unntak av ved hjør- ' nespark og innka·st. Jan Tore Føsund og Kåre Inge Hansen dominerte fullstendig i luta og skapte fleire sjansar på legga frå Harald Andersen , mannen med skulens lengste innkast. Det var også ein slik situasjon som førte tilutlikninga etter 10 min . av omgangen. Hjørnespark frå Anderssen på lengste stolpe, og der stod Kåre Hansen og heada pent i hjørnet. Etter .dette prøvde Møre å skaffe seg ny leiing, men laget var ikkje godt nok . Istaden gjorde Bb

13

sigersmålet 5 min. før slutt på eit innlegg frå Harald Anderssen som gjekk over ein o verraska Møre-målmann.

Historisk Kampen i seg ~sjølv var neppe særleg historisk, men dette var utan tvil dommaren, i alle høve i trimseriesamanh ~ng . For første gong vart ein kamp i guteserien leia av ei jente. ' Førstekullisten Liv Løvold førte fløyta, og det på ein måte som langt dei fleste mannlege kollegaene. hennar i trimserien berre kan drøyme om.

2.

div~

I . andre' divisjon -· vann.' Tim Corner og vert nytt ' l. divisjonslag frå v;in::n. Alt tyder' på at dei då f;hi:neir å henge (ing'r ane i enn dei, håfhatf denne se!'iongen '( uiad poengtap). Sluttabdlen ' i 2. div. stod 'i førre Bulle, her nar de sluttabellen for I. divisjon. ,,~

." : I

, L",,_ l . ,

.-

. ' ,

I ' 1 ( . • • ~,"

_

Bilaget - Tim Corner Krampe w ,o .

Tabell - I. divisjQ~ .

I Bb 5 4 I ' O 27- 6 9 Straffesparkkonkurranse 2 Møre 5 3 I I 12- 3 7, A vgjerda fall på straffespark 3 Bilaget 5 3 Q 2 14- 8 6 etter 70 min. utan mål., Dagens 4 Hed-Opp 5 I 3 ' I 7-5 4 helt vart Bb sin målmann Ken5' Nordbom 5 I I 3 2-29 3 neth Hamre, som redda det av6,5 Knop 5 O O 5 1-)2 -3 gjerande straffesparket. Dermed Hed-Opp har tapt eitt og 5 hadde Bb den vesle flaksen som Knop har tapt tre poeng fordi dei måtte til for å gå til semifinalen ikkje har stilt dommar i høvesvis der dei møter Detroit Runners. ein og tre kampar (FYYY!) Det bør bli lett match for Bb. I Cupen den andre semifinalen møtest Resultat t.o.m. måndag: Krampe og Bilaget. Krampe vert InnI. kamp: vel for lett i denne samanheng.

Bilaget - Hvite Stjerne 9-0 Eit godt tips for finalekampen fredag skulle altså vere Bb mot I. runde: Møre -.:.. Ballbreakers o-O Bilaget. Møt opp kl. 10.00 på Stemmemyrsgrusen og sjå ave.e.o., 3-4 på straffe Atletico - Detroit 2-2 slutninga på fotballen for dette e.e.o. , 4-5 på straffe semesteret! bes!

HOVEDSPONSOR

Minister of trade.

Kurt Mosbakk Ambassador Akira Yamato l

ARTHUR ANDERSEN &W;

Dir. Audun Midtgaard Norwegian Export Council Dir. Mitsuru Fukukita lETR,O. Oslo Office

1445-1510 A Japanese Businessman's Experience in Norway 1510-1535 A Norwegian Businessman's Experience in Japan 1535-1600 Kavli 's Experiences on the Japanese Market 1600-1610 Interrnission 1610-1635 Stord Bartz's Experiences on the Japanese Market 1635·1700 Being Norwegian in Japan; from the Spouse's viewpoint.

1700-1800 Panel discussion 1830·2000 Dinner Vel møtt!

Arthur Andersen & Co.

Dir. Erik Hjort, Mitsubishi Corporation Oslo OffIce. Dir. Henry Helgesen Bergen Bank '

Revisjon

Dir. Hirom Yamada.

Panasonic Norway Eyvind Alnæs

Skatterådgivning

Mr. Johan KrohnHansen , Manager, O A Kavli

Konsulentvirksomhet •

i

Mr. Odd Berge President, Stord Bartz Group Mrs, Siri Aubert

OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

Sverre W. Hartmann

2- 1

Som ein ser var det altså duka for revansjeoppgjer mellom Møre og Bb alt i I. runde. I utgangspunktet såg det ut til å bli lett match for Bb i og med at Møre berre stilte med 8 mann (9 i 2. omg.). Men Møre sin , 3-2-2-formasjon fungerte godt sli~ at Bb be~re qadde ein fa~leg ' sjanse i kampen. Det var midtvegs i I. omg. då Halvar Traa sette ballen over frå kort hald . Møre var fleire gonger nær mål på langskot signert Karl Johiln Molnes etter kontririgar. Elles imponerte Møre si midtbane, Øystein Selen og Erik Hatlø godt assistert av Jørgen Aanonsen, med heroisk johbing slik at' Bb aldri klarte å skape' romn'Ok)tifå' spele ht 'Møre'. Bak" desse ' s'tod swee'p er Rolf MæHle ' og plukka opp det meste av det som kunne blitt farleg.

.

The Private Sector 1230-1315 Entering the Japanese Market: A.A .'s Experiences -1315·1400 «The Sogo Sosha» The Japanese Trading Companies 1400-1415 Interrnission 1415-1445 Bergen Bank in Japan

l

IIIIlBUU .Eli

TA EN JOBB ELLER LØP SOM EN GAL opp, og begge gjennomførte løpet med stil.

JdrettslNFO

NHH's NÆRRADIO

FOTBALL: Trimserien er avslutta med Ballbreakers som vinnar i l. div. og Tim Corner i 2. div. Vi gratulerer!! Cupen er godt i gang, og vi minner om finalen som går fredag 24. okt. kl. 10.00. Den som er interessert i f1eire detaljar om fotballen (tabell 0.1.), vi l finne det i ein eigen artikkel i dagens Bulle.

INFORMERER : Vi sender for Stud. NHH og om Stud. NHH hver onsdag kl. 0730-0900. hver sending kl. 0800 kommer progra mposten: NYTT FRA NHH Der vil vi informere om alt som skjer på skolen. Derfor ber vi dere om stoff til sendingene våre . Informasjonen dere vil ha på lufta må legges i radio·gruppens posthylle senest tirsdag kl. 1600.

For større arrangementer er vi behjelpelig med å lage lydplakater.

ORIENTERING: Skulemeisterskapen vart avvik la i vakkert haustver sist fredag. Eit dusin av våre medstu dentar ga seg i kast med det krevjande Bergensterrenget, og trass i mykje sveitte og ein del på trynet i myra , såg det ikkje ut til at nokon angra på at dei deltok. Det gjorde i alle fall ikkje dei suverene vinnarane Per Slungaard og Beth Nicolaysen . Desse og dei andre premievinnarane vil få si· ne velfortente premiar på stafettkvelden seinare i haust.

Resultatliste: Damer - aktiv: 38.31 I. Beth Nicolaysen 47 .38 2. Emma Smeland

NHH's SENDINGER: DIN NÆRRADIO

Næringslivsutvalget (NU) holder

INFORMASJONSMØTE tirsdag 28/1 O kl. 1800 i møterom Ol (ved kompedieutsalget)

Herrar - aktiv: I. Per Slungaard 39.36 2. Erik Rosen 43.47 3. Bjørn H . Grandal ... 47.40 4 . Johan C. Flakne 48.36 5. Olav Kjetsaa ....... 51.26 6. Henning Dahlen . ... 51.46 7. Birger N. Wik 53 . 12 8. Einar Feiring . . .. .. 70.27 I mosjonistklassen stilte Frode . Hauge og Per Abraham Foss

Vi tar opp ca. 16 nye medarbeidere for varierte og inspireren· de oppgaver i vårsemesteret. Du kan velge mellom jobber un der bedriftspresentasjoner, arrangementer, oppgaveformidling, rekrutteringssenter, eller MBA -forum.

En kort orientering om disse : Bedriftspresentasjone r: Du vil være bedriftens kontaktledd, og vi l stå for hele gjennomfør ingen av presentasjonen på skolen .

Arrangementer: Du vil være ansvarlig for planlegging/gjen nomføring aven dags/en kvelds arrangement.

Formidling av oppgaver til 2. avd. studenter: Du kontakter bedriftene og formidler oppgave r til studentene .

Rekri.ltteringssenter: Lede/administrere skolens rekrutteri ngs. senter (Årsrapporter, stillingsannonser m.m .)

MBA -forum : Omfattende arrangement som går ut på å få ute n la ndske universi teter hit for å presentere sitt MBA'program for stud . NHH . (I ti llegg presenteres MIB-studiet) .

Nærmere o ri enteri ng kommer på møtet , så be there!!!

Venn lig hi/sen fra NU V/styret.

BORDTENNIS: Ei undergruppe for ping-pangentusiastar er i oppstartingsfasen.

Kontaktperson for denne gruppa er Truls Aanstad . Treningstider er enno ikkje klare, men vi vil kome attende til dette seinare.

NHHI -treningsdrakter: Vi skreiv i førre Bulle a t desse var komne . I skrivande stund ser det ut til å vere visse vanskar med dette . Dei som har tinga drakter , har fått nærare melding om dette i posthylla.

SQUASH: Som vi har vore inne på tidIegare, vil vi arrangere skulemei sterskap i løpet av hausten. Dette er no såpass nært førestånde at vi har eindel praktiske oppl ysningar å kome med : Tid: Søndag 9. nov. (klokkeslet tet vil vere avhengig av kor man ge som melder seg på)

Stad: Bergen Squash Senter på Laksevåg Klasseinndeling: 4 klasser jenter - røynde (m.o.t. squash) jenter - noviser gutar tilsvarande inndeling Startkontingent: Kr. 0,- .

Krav for å kunne delta: Ingen sportslege, men må ha betalt medlemsko ntingent i NHH!.

Premiering: Til vinnarane av klassane for røynde, elles etter trekking mellom alle deltakarane.

Påmelding: På liste på !U -tavla seinast fredag 31 . okt.

Kampoppsett o.l.: Dei påmeldte vil få dette i posthylla fredag 07.11.

MEDLEMSKONTINGENT: Ein del har betalt, men vi sak nar framleis ein god del. Innbetaling (50 kr) kan skje til oss direkte i kontortida (onsdag 12.00-14.00) eller over bankgiro til NHHI v/kasseraren , bank gironr . 3625.07.82556.

IdrettsutvaIet

SPEKTRUM OMDER! Da vårt tilbud om utlån av telefon, sakser, tusjpenner og tape har vist seg å slå riktig godt an i studentmassen, har vi nå funnet å kunne utvide tilbudet til også å gjelde lommekalkulatorer, linjaler, pensumlitteratur, frimerker, brevpapir, konvolutter, aviser fra hele landet , stifte-, hulle & falsemaskiner , kopimaskin , telefaks, almanakker og kontante penger.

Når vi på denne måten har klart å samle alle skolens elever inne på Styrerommet, vil vi søke opptak i Guiness rekordbok . Deretter lukker VI døren . ;

i

-,

T

HOVED$PONSOR

K

onsernet Norsk Jernverk har en omsetning på ca. 2,5 milliarder kro· ner og knapt 5.000 ansatte.

Produksjonsanleggene ligger i Rana, Oslo, Bergen , Stavanger og Mandal. Norsk Jernverk har datterselskaper i Vest-Tyskl!'nd og England .

NB: Serverin g!

Et stål-v erk

- anno 1986

Hovedkontoret ligger i Mo i Rana hvor det totalt er 3.300 ansatte. Mo er et moderne tettsted med 25.000 innbyggere. Det er omgitt av variert natur som byr på kjempemulig· heter for aktive mennesker .som liker jakt, fiske, sjøliv eller vanlig turgåing i fjellet.

~

dfæ!cinø:~~ 'lFtvalaet

Jernverks-konsernet er organisert i seks selvstendige divisjoner - Rana Gruber (Mo), Metallurgi (Mo) , Profiler (Mo) , Arme· ring (Mo/Oslo/MandaI/Stavanger), Tynnpla· ter (Bergen) og Service·(Mo) .

llDWEAE· EKKO·

NORGES HANDELSHØYSKOLE-aSTUDENTFORENINGEN

..

Jan Erik Furunes - ung økonom med krevende oppgaver I lor!J,ind,.lse føringen av nye økonomisystemer ved Norsk Jernverk.

Finansdepartementet , søket besatt ledig stilling 'i finansavd .

Intervjuer holdes fredag 31 Il O. Påmelding innen onsdag 29/1 O kl. 12?0.

Stillingsbeskrivelse i Rekrutteringssenteret.

NU, v/ Torgeir

Jernverkets økon'omi-miljøer gjennomgår den reneste revolusjon fr ~ ): ...

-

1

_

Økonomikonsulent Jan Erik Furunes:

~" \

. ~

.

- Jernverket satser på å utplassere . EDB til brukere . gjennom . on-line'

~ .'~ '. f J

syste":" og vil gjen' nomga en liten re. volusjon i sine økonomimiljø de nærmeste årene. Såvel stormaskinbaserte systemer som MSA og FCS, egenutviklede minimaskinløsninger, som integrerte verktøy på PC, nYttes i jobben. .

1ilIlI:f'..

Forsvarets Forsknings Institutt holder bedriftspresentasjon 28/ I O kl. 1900, Aud . B. Ledig stilling innen investeringsanalyse.

Stillingsbeskrivelse i Rekrutteringssenteret.

Påmeldign innen fredag 24/ I O kl. 1200.

Intervjuer 29/ I O. Servering i Klubben etter presentasjonen.

Velkommen.

NU v/Torgeir

Med økonomi- og EDB-bakgrunn fra DH i 1984 er mitt arbeidsfelt i konsernets økonomistab de nye EDB-baserte økonomisystemene. Vi har et uformelt og tverrfaglig miljø, og mange interes-

sante og krevende oppgaver fremover. sjoner i en organisasjons helhetlige informasjonssystem . Målsettingen Jeg har i et halvår vært prosjektlederfor er videre å bygge et skall av 4.

Jernver,kets nye budsjettsy.stem. VI generasjons-verktøy rundt MSAvalgte a anvende modellspraket FCS, systemet , noe som vil gi brukerne som muliggjorde at brukerne . selv ~ store muligheter i utnyttelsen . økonomipersonellet rundt om I dIVISjO" nene - var med på å bygge opp egneA _ budsjettmodeller for sin divisjon. SysteUfiCI7 t'" 5 met er tatt i bruk , og vi gjennomfører nå n vedlikehold og korrigeringer.

PS: Vil du vite mer om Jernverkets satsing på økonomer fremover MSA's regnskapssystem - slå på tråden til meg Et annet sentralt arbeidsområdebåde for økonomer og databehand(087) 50 000 - Ijnje 591 lere - er tilpassing av MSA's hovedboksystem i konsernet. MSA er et totalt regnskapssystem, og inneholder de grunnleggende regnskaps- og rapporteringsfunk-

Gt r

IIIBULLEI

15

DET GlR MOT SLUTTEN

~KU/

Bedriftspresentasjon KVÆRNER INDUSTRIER NU arrangerer bedriftspresentasjon onsdag 29/1 O, som vanlig med intervjuer påfølgende dag.

Denne gang er det Kværner industrier A/S (holdingsel skap) som gjester oss. Etter presentasjonen blir det enkel servering i Klubben/Anne Madam (nærmere info bl)r gitt).

Påmelding via NUs postkasse innen mandag 27/10 kl.

Flere jobber i utlandet Når høstvindene river friskt i håret, regnet siler ned og temperaturen synker til under akseptabelt nivå, er det kun et tegn på at neste sommer nærmer seg. Med sommeren følger også muligheten for en AIESEC-jobb utenlands. Men hvor kan man få jobb? - Og hva slags jobber finnes?

Dette er den andre a v tre artikler som prøver å gi litt svar på disse spørsmålene før vårt info-møte mandag 3. november.

JAMES .BOND - trenger vi å si mer. .. . fredag 24. oktober kjører vi James Bond-kavalkade i klubben fredag kl. 1900.

Lørdag er Jaines Bond gått hjem og kl. 2000 tar vi frem MONOPOL, YATZY , STIGESTPILLET, BACK GAMMON , KORTSTOKKER , SJAKK, TV (Cosby) .. ..

Er du en taper så ·har du denne kvelden den store muligheten til å bli en VINN~R .

Fine premier?????????

30. KNOP/Preben

1200.

Stillingsannonse er utlagt i rek ru tteringssen teret.

NU v/Kjetil

ØST-EUROPA De øst-europeiske landene utgjør en viktig blokk innen vår handelsverden . Samtidig gjør de politiske og økonomiske ulikheter det viktig for oss å studere dette systemet, sette oss inn i og forstå deres måte å handle på.

vil DU bli VEKKET?

GOMORRA' vekker ' DEG i klubben idag!

Selv om mange av jobbene her kan være ganske elementære , kan det være verdt å merke seg at AIESEC i dise landene . legger særlig vekt på den sosiale delen av et praktikantopphold.

TSJEKKOSLOV AKIA - ca. 80 jobber, hvorav de fleste krever noe EDB-bakgrunn . Tysk eller engelsk kreves, og det er en fordel å være ferdig med l . avdeling. Alle er korttidsopphold.

INTERN AFTEN? -

Hvor mange av skolens

1800 studenter viste seg på

UNGARN - ca. 120 jobber med hovedvekten i Budapest.

Det er for det mest te korttidsjobber innenfor markedsføring og EDB. Språk : engelsk eller tysk.

POLEN - har rundt 350 jobber,' og så godt som alle er av kort varighet i tidsrommet juli-september. J..-edelse, markedsføring og EDB er vanlige arbeidsfelt, og ,vanlige språkkrav er tysk, engelsk eller rusisk ~!) Ferdig I . avdeling er en fordel men ingen betingelse.

30 KNOP

I~

JUGOSLA VIA - tilbyr 230 jobber, mange innen markedsføring. Dette er korttidsopphold med engelsk eller tysk språk .

scenen under internaften?

- Hvor ble det av spontaniteten?

- Var opplegget for profft?

- Burde det satseS på kortere opptredener?

(Det er ikke kvantiteten ... osv.)

- Hvordan få frem skolens skjulte talenter? . Bare noen refleksjoner.

JSK.

Reds . anm: JSK reiser mange og vanskelige spørsmål.

Redaksjonen vil gjerne få fremlegge sitt syn på saken. l all korthet er det fø'lgende å bemerke: - Vet ikke.

- Den kom og gikk.

- Både og.

- Vanskelig å si.

- Vi får gå i oss selv.

DET FJERNE ØSTEN Det forbindes noe mystisk og ukjent med dette. Dette til tross for at halvparten av jordens befolkning bor i dette området: En grunn i seg selv til å titte nærmere på de landene som ligger der. Det finnes jobber for studenter på alle kull, men østen er. populær, og derfor vanskelig å få jobb i. Dessuten vil nok reiseutgiftene bli vel drøye for enkelte. Videre bør man legge merke til at de fleste jobbene ikke starter før august/september.

NORGES LOVER På en eller annen mystisk måte, jeg aner ikke hvilken , har min elskede, store røde forsvunnet.

Det er nå ca . I mnd siden jeg sist så henne Jeg har en svak mistanke om at hun er gjenglemt på biblioteket, men dette er ikke sikkert.

Dersom DU skulle ha møtt henne en eller annen gang, ber jeg herved instendigst om å få beskjed.

Nevnte lovsamling er relativt godt innarbeidet, og da jeg skal ta rettslære valgfag til jul, har den for meg både stor nytte- og affeksjonsverdi.

Hvis hvis - og dette mener jeg nesten ikke - noen skulle ha tatt seg den frihet å låne MIN lovsamling ut året fordi vedkommende også skal ta valgfaget til jul (LES: stjålet), så kan vedkommende trøste seg med at han/hun ikke vil få særlig bruk for boken til eksamen. Dette fordi jeg evt. kommer til å ta meg en runde i de ulike eksamens-lokalene. Finner jeg da noen med MIN lovsamling, så .....

Stygge tanker. .. . - og hvis jeg i nærmeste framtid får beskjed om at noen har funnet den, er alt glemt.

Men ellers står alt ved lag .... .

Skulle du altså ha sett min lovsamling, eller funnet min lovsamling - så gi meg beskjed . Jeg lover deg å bli veeeeeidig glad . Kanskje får du en aldri så liten påskjønnelse også.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

Geir Fuglem

HONG KONG - ca . 30 jobber innenfor markedsføring, fi nansiering, ledelse m.m. Helst korttidsjobber for 2. kull og oppover. Språket er engelsk .

Førstekonsulentlkonsulent

INDIA - vårt mest folkerike medlemsland har ca. 60 jobber å tilby både av kort og lang varighet. Markedsføring, EDB og finansiering for 2. kull og oppover. Også her snakkes det engelsk.

JAPAN - her finnes ca. 55 jobber innenfor ledelse, markedsføring og finansiering. Mest korttidsjobber'for alle kull.

MALA YSIA - Drøyt 10 jobber. Ledelse, markedsføring og EDB. Mest lengre jobber.

FILIPPINENE - tilbyr hele 60 jobber av forhoidsvis lang . varighet. Høye kra~ 's tines innen markedsføring, EDB og ledelse.

SINGAPORE - ca.".I: 5 jobber innen markedsføring, EDB og regnskap. Hovedsakelig langtidsopphold - men for alle kull. : . THAILAND - 10 korte,menavanserte jobber inl}enfor finansiering, regnskap, EDB og· bankvirksomhet: T AIW AN - ca , 15 langtidsjobber. Disse krever hoved~aky ­ lig EDB og ledelse.

KOREA og INDONESIA - tilbød hhv . 70g 3 jobber ved forrige utveksling. Fagområder var regnskap, EDB og markedsføring. Meget gode engelskkunnskaper kreves. Aktuelt for 2. kull og oppover.

.

Teledirektoratet (2 stillinger) Markedsområde for katalog og opplysningstjenesten.

Markedsområdet hci'r ansvar for Televerkets kataloger og for koordinering av Televerkets .opplysningstjeneste. . . ·Stillingene vil bli tillagt svært utfordr~nde, men også spennende oppgaver i forbindelse med videreutvikling av vc\1' Landskatalog for bedriftslivet, vår nye nordiske eksportkatalog, . .NordEx, utrede potensialet for 10ka:Jkataloger, og styrke inntektspotensialet for alle våre "kataloger ved hjelp av bl.a. anno.nseakVisisjon og andre aktiviteter. Arbeidet vil skjei nært .samarbeid moo eksterne firmaer'med kompetanse på de nevnte områdene,konsulentfirmaer som kan bidra med utredningskapasitet og markedsundersøkelser, og via et nært samarbeid med bl.a. ~ndre teIeadministrasjoner i Norden.

Det kreves universitetsutdanning innen

Mer info i neste Bulle, og pil informasjonsmøte i Klubben mandag 3_ november kl. 19.30.

Vidar utvekslingsleder

Med Televerket inn i fremtiden.

økonomi eller beslektede områder, men o.gså de med 2/3-årig utdanning fra f.eks. Bedriftsøkonomisk Institutt eller distriktshøgskole kan søke på stillingene. Det vil også bli lagt noe vekt på språkkunnskaper. .

Stillingene er plassert i lønnstrinn 20-27, kr 141.110 -191.064 brutto. pr. år, avhengig av kvalifikasjoner.

Merk søknaden "AMK·I".

Tidligere praksis kan medregnes etter gjeldende regler. Fra lønnen trekkes2% pensjonsinnskudd. Det er 6 måneders prøvetid ..

Nærmere opplysninger ved lederen for Markedsområdet, Dagfinn Skarbøvik, telefon (02) 48 85 97.

Søknad med rettkjente avskrifter av attester og vitnemål sendes innen 27. oktober 1986 til: Teledirektoratet Postboks 6701 St. Olavs plass, 0130 Oslo l.

TeIeJP

".

-z

m

"

,~

z , . cs: s: m ~ ::t

< o

lJ 'O

~

Q

z m , (f) m ' .

lJ Z

m .'

'1J

"

'

filJ .;.

',. =

...

'

(f)

lJ ,>

~w '

, :. ,.

"'-'"."-<.

~

f, ~

r> r

?

{::

~: j ,

QIJ

2

' 1

~....rr-

fl ,

~/

• .•.

~\)/:;::,;j

1

~ ~

/-- )

\

. <r.a~ ~~l

, '/:)"

((j~~

,~ .

~ .'

,

"

o

.

1 I. 1 •

.

, '

., ?A

I

#øU

,,

/I ,

Mt;"}J'" H-A~ 'PCr~

AT "

mrtt·

,' o

'

•

TORBJØRN OG SIV:

ALT ER

NI

s.8-9