K7 Bulletin nr 01 - våren 1987 by NHH Alumni

I REDAKSJON'EN: MARIA DAHLE I NICOLINE FRØLICH I JANNE-GRO RYGG V VESLE MØY SOLBERG Il BJØRN ZACHRISSON Il

Avisen er et internt organ ' for NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Går inn for ett-årig styreverv:

Vi stiller til gjenvalg! ,- ' .På'lengre sikt bør en organisere oppgaver og arbeidsbelastning i NHHS slik at styrevervet blir ettårig, hevder Bente Skeide. Den nylig påtroppende leder for Foreningen begrunner sitt standpunkt blant annet med.for dårlig ~ontinuitetog9verlapping !y~d den nåværepde ordnJn,gen. _ - Vi i SV ADA har derfor blitt enige omå stille til gjenvalg. og da selvsagt under navnet «DaCapo», forteller hun. - Vanligvis vil ikke et nyvalgt styre kunne gjøre en full god jobb før et stykke ut iseme· steret, og da er det som kjent snart slutt. Det er så mange sa ker å sette seg inn i og nye situasjoner å takle før en har et skik· kelig grunnlag for det. Og på grunn av den intense arbeidsbelastningen får en et faglig sett «ødelagt» halvår. For eksempel fungerer styrerommet nærmest som et Døgnet-rundt -servicesenter i studentfløyen - i, stedet bør en bli flinkere til å overhol1:le' kontortiden, Folk skulle ikke forlange mer enn det, mener Bente, - Økonomisk sett bør det være mulighet for å ha en egen organisasjonssekretær, ved siden av Randi. Og med et styre som jobber fra jul til jul, vil NHHS totalt fungere bedre,

Ingen kommentar '

grunnlagå uttale meg på. Såjeg vil helst avstå fra å kommentere saken - foreløpig,

Natteafe og Georg Johannesen På spørsmål om tema for de første foreningsrnøtene, fortel ler hun imidlenid villig vekk, - Det første foreningsmøtet blir torsdag den 29, med Eritrea som tema , SAIH vil da presentere et Multi-media-show om landet. Etterpå håper vi folk slutter opp om Nattcafe i Campus, hvor det blir gratis pils til de som ønsker å opptre, Vi går ut med oppfordring til alle em å finne på noe, og vi vil også komme med innslag selv, røper hun, I februar blir det Georg Johannesen-show, ved Georg Johannesen, Han vil holde et . foredrag om klassisk retorikk, - Dette er den temadelen jeg personlig gleder meg mest til, forteller Bente, og legger til at hans nye bok som kommer ut i disse dager er den første om norsk retorikk på over 100 år. - Ved siden av å være førstelektor ved Nordisk Institutt er han poet og deltar ellers aktivt i samfunnsdebatten.

Laudabullus tar en kantineprat med en kaffetørst og energisk styreleder i kontortiden for å høre litt om hvilke planer SV ADa har for våren - og hvordan de stiller seg til Rådet - Hva synes du om arbeidet de har gjort hittil? - Hva slags arbeid? kommer det kontant, og Bente ler. «Ordnung muss seln« Men blir snart alvorlig igjen, - Som leder for Styret er jeg Hva planer og, merkesaker representert i Rådet, men vi har , angår kan Bente røpe at SV Aennå ikke vært samlet etter DA planlegger en storstilt rydjul. Jeg har derfor ikke noe deaksjon - både i studentfløy-

en og i instrukspermen, den såkalte «svarteboka», - Studentfløyen ser ut som en søppelplass, Ting som ikke brukes blir som oftest bare stablet vekk i en krok. Vi må bli flinkere til å kaste gammelt skrot, og holde oversikt over hva som lagres, - Hva med Svarteboka? - Den er rett og slett ubrukelig i dag fordi nye vedtak ikke er blitt ført inn de siste semestrene. Dessuten ser vi store forskjeller på kutyme og innarbeidede regler i Foreningen, og hva som står i instruksene, Ran· di har fått inn store deler på EDB, men vi i SVADA mener at hele boka bør restruktureres og få et nytt system for oppsettet På den måten vil arbeidet med ajourføring gå lettere, Noen innholdsendring kommer imidlertid ikke med det første i allefall, sier Bente. - Vita-permen dukket omsider opp etter å ha vært etterlyst i lengre tid, Den fant jeg selv: På gulvet i kollokvierom G7 i en krok, A valle steder. Nå kommer snart deres regnskap opp til behandling også, A vandre saker nevner hun oppussing/vedlikehold av Klubben, og vi ber henne kom mentere High & Love's fargevalg: - De så seg nødt til å gjøre noe med de nedslitte lokalene, og var allerede gått i gang med

malingen før vi hørte noe om det Personlig synes jeg det er en forbedring, sammenlignet med hvordan det så ut før men ingen helhetlig harmonisk løsning akkurat.

Motivasjon i Ålborg - Mye jobbing? - Travelt ja, tid til å lese nei. Men inntil videre er jeg entusiastisk. Det er med tillitsverv som med økonomi, interessant av og til og direkte kjedelig imlimellom. Men det skal bli et spennende semester. Vi koser oss og har det ganske ålreit sosi-

alt. Det er både en force og en nødvendighet når en skal jobbe så tett sammen som i et styre, mener SV ADA-lederen, og fleiper litt med ideen om å ha st yremotivasjonshelg i leid suite på Hotel Norge - som et alternativ til Kramboden. Det blir Danmark-weekend i stedet. - Akkurat hvor store og «fantastiske» ting vi får gjennomført får en heller uttale seg om i ettertid. Jeg viser forøvrig til Styrets innlegg, «fra SV ADA ved fire av dem», gliser Be- , nte, og jogger kjapt tilbake til sjefsstolen på styrerommet

RØD REVOLUSJON I KLUBBEN ,Klubb- og kulturutvalget vå, Bulleredaksjonen tok' en '.tur ,..----------------.:.....-'"'"-----------, ren-'87,«High & ' Love», har i inn i Klubben for å se på alt detdet siste vært travelt opptatt te nye og fargesprakende, og . med å male og pusse opp i Klub,fant der syv av KKU's repre- ' ben.Ivrige og fulle av energi etsentanter, deriblant kasserer ter juleferien, ankom de Norges Terje Vamnes. Han kunne oppHandelshøyskole i begynnellyse at det var brukt litt under Strykprosenten i matema- strykprosent på 16,6, sen av januar allerede, Fredag kr. 2000,- til maleprosjektet, og Siden det kom en nyordning tikk metodekurs har gått merk9. og lørdag 10. var Klubben understreket at Klubb- og Kulbart ned sammenlignet med høsten -86, med INNFØRING åpen, og de tilstedeværende turutvalget så på oppussingen høstsemesteret 1985. Tallene I BEDRIFTSØKONOMISK kunne more seg med TV-titting som rent vedlikeholdsarbeid. den gang viste en strykprosent ANAL YSE i stedet for det og annen underholdning, På spørsmål fra Laudabullus på ca. 30, men ved en ny gjen- gamle kurset INNFØRING I Det var en ny og frisk glød om dette i følge vedtektene faknomgåelse ble den redusert til ØKONOMI, er disse resultateover Klubben denne helgen. tisk er lov, svarte «High & Lonoe over 20. For høsten -86 ser ne ikke relevante for sammenDer veggene før var malt rosa, ve» noe mer unnvikende. det lysere ut Eksam~nsinspek ligning. Vi kan likevel opplyse lyste det nå i gnistrende knalltør Bodil Lien kunne opplyse at at tallene for høstsemesteret i rødt, og taket har også fått noen Styret i NHHS, SVADA, vil- av 267 oppmeldte kandidater fjor, i kurset INNFØRING I strøk av den nye fargen. En herle ikke kommentere saken, men . var det 41 som strøk, og tar en BEDRIFTSØKONOMISK lig rødfarge, faktisk enda herlivi har fått rede på at instrukse- med dem som trakk seg - eller ANALYSE, viste at det var gere enn den tidligere rosa. ne på dette punkt ikke er helt ikke møtte - vil dette ti Isj en 8,5% som strøk. Det eneste som mangler er Stud. NHH på vei mot nye mål. klare . pr*kene ...

Glu~re

.førstekullister

SAKSEN

PA'N IGJEN! Norges HandelshøYSkole har våknet etter jUleferien, og igjen er det travel aktivitet i forelesningsSalene, gangen, lesesalene og rUndt kantinebordene. Det er blitt vanskelig å få parkeringSPlass, og man må nok en gang stå i kø for å få seg middag. r

}ro~etjukhnsen fra B. Zachrisson

Overalt hører man: · GOD NYTT AR, HAR DU LEST I JULAI., og like etter det tradiSjonelle svaret på slike sPørsmål: <NEI, JEG HAR IKKE GJORT NOE SOM NHH er tilbake HELST, BARE .SLAPPET A V.• Da vet man at stud.

Bjørn Zachrisson, som for tiden

~PPholder seg j USA, sendte dette JUlekortet til en av BUlJeredaksjo.

nens medlemmer forleden.

Lånene har kommet, i allefall til dem som husket

Vi ønsker ham fortsa tt god ferie Og Ser frem til å ha ham tilbake i

å søke før 1. mars i fjor. De som derimot ikke har fått

be:

lån, må nøye seg med de få kronene de har igjen et. ter jUlas utskeielser, og sPise nistepakke i stedet for brus og skoleballer i kantina en stund.

gYnnelsen av februar!

De ivrigste studentene har skaffet seg lesesalplass på Merino , og er i fUll gang 'med lesing av fag alle re. de. Andre synes ikke tiden er mOden for dette ennå, koser det seg varer. med kaffe og småprating i kantina _ og så lenge Klubb. og KUltu rutvalget har åpnet dørene til Klub. ben, Styret er i full gang med å forberede Viktig mø. ter, og BUlleredaksjonen er på plass i BUllerommet. JOda, vi er i gang igjen. 10 Sissel-Plater til salgs, helt som nye, men merket «God jUl, bestemor". Bil/.mrk. «Fortvilet Sissel-fan"

ct brev slik atd" ser at oss. Jeg skriver dell e sent, fordi jeg Vet at du leser langSomt. Du kommer ikke til kjenne igjen hUset tel. du hjem, vi har nemlig nyt-

~ kornm~r

V~rt n~r

d~r1ig. Jeg PUlIet fjorten skj orter i

Den nye vaSkemaskinen er hel/er

den og trakk i snora, og har ikke sett Skjortene siden . Din far har fAtt en lin jObb, han har 500 mann under seg. Han klipper gresset Din Søster har en baby, jeg har ikke Un-

f~rr

p~ ~irkeg~rden.

~sra,,! 0n1 det er- Butt f!ller pjk~ sA

Jeg V!!t 'kke Om du er blitt onkel eller ' tante. Onkel Teodo r druknet nett_ ; opp i et sPrit fat. To kamerater . prøVde redde ham, men han dYltet ' dem vekk: Det tok tre dager før de likk ha", err., kr."'asjonen. IrsrfO rnge uke regnet det to ganger.

Sl"~ker

b/~re

FO regner derro dager og såre", . .. Mandag der sA {""r ar honene la samme eggene fire ganger.

llil~n din 1110r.

Fors~Vindel

Anne reiste sakte den verken_ de kroppen sin oPP og sendte en gUfsen fo rban nelse oVer den SVarte vekkerklokken SOm hadde dratt henne Ut av sØvnens ro. Hun tittet Ut av vinduet.Langt nedenfor 6. etasje k unne hun paraplyene sOm gikk Ut Og ,

vårens redning?

~kimte

Inn av hOVedoppgangen. I de t hun åPl)et vinduet for å -lU fte blåste den kalde vinden ' h'e nne' innOver i rommet og etterlot nattkjolen Våt overalt. Hun merket hun var i dårlig humør, hva annet kan man ven-

H un droppet nattforelesnin_

gen, til fordel for en bYtur. På PolitistaSjonen gikk alt greit, hun

var hun femten tusen fJkere. VanligVis tok slike Utbetalinger uker, hadde hun hørt av andre men dette gikk oVer aIJe forvent.' ninger. I banken hevet hun sjekkeh, men Utenfor ble hun stoppet av Politiet. Hold hOdet kaldt tenkte hUn. På POlitistasjonen' ble hun anhOldt for forSikringss_ vindel. I forhøret knakk hun sammen, hVordan fant dere Ut skrek hun hYsteriSk. Ingen kunne komme ned på FleSland i dag på grunn av regnet, SVarte

fl;

En Signatur og en time senere

den unge betjenten. Hun hatet regnet.

STOP MAKING SENSE

~u~BUI!MSI

Petit Kampen om nyttårsforsettene er igang. Det syntes så greit der en satt i festrus etter en uke med julefred i stova, sånn passelig harmonisk og med store tanker om det nye åre t - akkompagnert av salutter og vesing fra fyrverkeri og med blikket festet på raketthimmelen. «Du skal få et år i mårå, som reint og ubrukt står» tenker en sløret. Et helt år der man bestemmer seg for å bli et nytt og bedre men neske, slutte å røy ke, bli i bedre form , ta av så og så mange kilo, leve sun t, ta studiene mer seriøst, skrive hjem oftere, ta mer vare på sine medmennesker osv _ osv. Det er når hverdagen kommer at de store vyer om «s unn sjel i et sunt legeme» mister noe av glansen fra den fargesprakende nyttårsfestivitasen. Når det eneste som får en til å tenke 1987 a la krigsoverskrifter er nølingen hver gang en skal datere en sjekk. Når en mer eller mindre beskjemmet røper forsettene for venner som ler rått og gliser frem replikker som «Same procedure as last year, Miss Sophie?». Når en kommer tilbake til en førjulsryddig hybel med vakre tanker om et nytt og bedre li v, og en merker at både den og ens mentale innstilling begynner å bli like shabby igjen. Da er det ikke helt lett å få blåklokker i blikket ved tanken på alle forsakelsene . For det er jo det forsettene går ut på, ikke sant? A forsake nytelsen av sigaretter, god mat, alkohol, dovenskap og lignende småsynder. Samtidig er det som om noe inni en skriker at «det skal være slik som det har vore før» (sit. O. Torsheim). Og dess mer en bestemmer seg for å forsake, dess større blir kampen mellom ens «gamle» og «nye» jeg. All motivasjon årets første natt til tross, det nyfødte mennesket i en har dessverre svært lite å stille opp mot den hardbar-

GYLDENDALS FREMMEDORDBOK. LAUDA'BILlS, adj., lat., rosverdig (subst.) første karakter ved Universitetets embetseksamen. HERMES LEKSIKON FOR SKULE OG HEIM HERMES FORLAG, OSLO 1979. LAUD, avkorting for LAUDABILIS (lat. rosverdig) den beste av dei vanlege karakterane ved embetseksamen. BULLETIN bule'tin, offisiell melding om viktige hendingar, som t.d. sjukdomsutviklinga hjå kongelege personar, krigshendingar m.m.

Styret You may find yourselj -- i en kald leilighet You may find yourselj -- in another part of the world You may find yourselj among talking heads -- i kantina and you may ask yourselj: WHY DID I GET HERE? I wanna be a boss I wanna be a big boss I wanna be the biggest boss I wanna be the biggest boss that ever bossed the world around WE DONT NEED ANOTHER HERO Is that all there is Is that all there is Is that all there is, my friend then let s go dancing Let s break out the booze and have a ball if that's all there is STOP MAKING SENSE-- WE'RE THINKING FOR- YOU

ka livsnyteren. «Hva er vitsen med å fjerne de små gledene i hverdagen?» maser den, og gotter seg når en omsider faller tilbake til gamle vaner og uvaner. Jakob Sandes «- trur eg ... » får stadig dypere mening. Så hvorfor ikke like godt boikotte alt som ligner på forsetter og forsake lser med det samme. Bestemme seg for at i år skal en bare nyte li vet, øke sigarettforbruket, ta til seg all den fett -, sukker- og alkoholholdige næringen som er i nærheten, stresse mindre og feste mer (lett omskrivning av Chr. Vennerød), sløse mer og ellers væ re tvers igjennom egoistisk, egenn yttig og uengasjert i hva som skjer ellers i verden. Te nk så mye enklere årets første måneder hadde blitt da - uten den dårlige samvittigheten og indre strid om avlagte løfter. Humøret hadde vært på topp fra første stund. Og siden nyttårsforsetter som kjent er til for å brytes, ville kanskje det samme fenomenet med motstand mot forandringer gjentatt seg: Ens gamle, denne gang bedre, jeg ville protestere mot ens nye degenererte egoistiske _Da ville sannelig pipa få en annen låt og den motsatte problemstillingen ville meldt seg. De sidene man har utvik let ved seg selv som tross alt er gode ville forsterkes i stedet for å blekne i kampen mot den syndige sjela . Resultatet ville dermed på alle måter bli bedre totalt sett. Derfor har undertegnede bestemt seg for å satse sterkt på sine svake sider. Jeg skal nyte mine uvaner og fryde meg over alle livets gleqer, for derved ad omveier å bli det nye, bedre mennesket som jeg egentlig ønsker å bli. Etter 10 års erfar~ng med brutte nyttårsløfter er det forsøket verdt. Trur eg.

It's time to start the music Its time to dress up right Its time to meet the muppets in Kafe Knopp tonight meeting High&Love I clock, 2 o 'clock, 3 o 'clock: ROCK! 4 o 'clock, 5 o 'clock, 6 o'clock: ROCK! .. WE'VE GOT A TASTE FOR LIVING Lets do some jive talking Let s find a cafe tea for two, and two for tea me for you, and you for me 'cause I get a kick though it's clear to me you obviously do not adore me SUDDENL Y, life has new meaning to me 'cause changeable . __ J've got this changeable nature J'm just a soul whose intentions are good Oh Lord, please don 't let me 'be misunderstood Jf it be your will that I speak no more Ishall abide until J'm spoken for IF IT BE YOUR WILL

SV ADA V/FIRE AV DEM

Engagement Ansettelse, forbindelse , forpliktelse , løfte, iver, opptatthet, sterk interesse. Selve ordet er fransk og opprinnelsen: gage, betyr pant. En gage; i pant. Jeg spør om man kan ha et engagement og samtidig sitte på gjerdet? - Det er noe tilsynelatende motstridende mellom ivrig opptatthet og analytisk distanse. Er man engagert har man mistet vidsynet, objektiviteten - slik klinger det vanligvis. Samfunnet (vi) passer seg for å gi slipp på den generelle åpenheten, oversikten. Det som gikk tapt en gang i diskusjonen var alvoret og valget i engagementet. Det at man har valgt, og derved utelukket alternativer. Det at man føler seg bundet av hensynet til konsekvensene. Det at man ikke er likegyldig - på tross av hvor deilig myke likegyldighetens dyner er.

Spenningen og dynamikken i engagementet ligger midt mellom distanse og nærhet. Der ligger denne avisen. Der ligger den litt hjelpeløst, slik i starten av et nytt semester. Den ligger der og undres hvor alle ordene har blitt av: mon tro om de ramler ned igjen etter at de ble antent og

sprutet opp i himmelen sammen med en nyttårschampagnekork? Uansett mening, alle ordene lød helt likt: phoff. Det var en underlig opplevelse. Tomt. En avis uten ord. Og nå kommer alle barna hjem til skolen sin. De herjer med avisen. Et makkverk fremstår den gamle avisen som. Omtrent som resten av sin postmodernistiske samtid ser den ut. Ordene står der og hyler til hverandre. Det er ikke mulig for dem å stille seg opp på rekke: greie, lese- . lige og meningsfulle. Ikke mulig. Avisen som så gjerne vil uttrykke alle skolebarnas mening blir lattermildt pjuskete i kantene av hele engagementet.

51 Gangen

Narcissos, kom kyss oss

Møte

Hei vi møtes i gangen ganske kaldt trekker på smilet sier hei drar leppene sammen later som du er en jeg liker egentlig driter jeg i deg.

'enner meJf.

kunne blitt v . da jeg . tenkte Jeg, . d Sa· mange. du. ere mnpa, sa eg. Gått næl m

Som jeg vandret omkring, Gud vet hvor det var ingen vet, men i fremmede egne, . det så meningsløst ut, de satt bare der, de var al/esteds, alle vegne. Og kvinnene ropte al/tider det samme, - Narcissos, kom kyss oss og gi av din flamme.

'ge venner, r; Il av mu ll Verden er JU tenkte je~ da; meg . ' amle du kom Imo. et gløtt at VI var g kjente og jeg ante l

En unggutt kom gudene vet hvorifra med jeg vet ikke hva han mon bære. Den så prydelig ut, den sto bare der pekte meningsløst rett ut i været, og kvinnene ropte alltider det samme, - Narcissos, kom kyss oss og gi av din flamme.

Nå er jeg forelska ganske bra tror jeg har draget du sier hei varmer meg opp men jeg får nei melding tilbake egentlig driter du i meg.

ja venner . 'kke hadde møttes før. ; m tilfeldigviS I

till~P

mmeisen av et dypere Du ga fom e åpnere ansikt. møte. til et dypere og

De strøk den og kjælet og kysset den blidt, den ble tydelig holdt for en stor favoritt for kvinnene ropte al/tider det samme, - Nacissos, kom kyss oss og gi av din flamme.

. ,ferende dJ'tt . Smilet. forveæn ed en tnum)' VIS. shet: m steg I

Men nu trakk han leketøyet sitt ned inn der hvor ingen tør si hvor det havnet inni en k vinnes hemmelighet, kun Gudene vet h vem det gavnet. men k vinnene ropte alltider det samme, - Narcissos. kom kyss oss og gi av din flamme.

'.~

Spiser potet i kantina ser på deg du sitter langt borte morer deg jeg sitter med Lene det er kaldt jeg er alene sunket ned aldri mer snakking til meg.

re spire . Den første va er kan blI It vi bare an opp av a Begynne om vi tør hverandre. nærmere , komme dette. å snakke ~m akke Begynne a s~ grenser bort.

. ar SørUe Stem

De lekte i natten i muntert lag og ranet Mor Jord hennes skatter, fo rnøyet. vel/ystig til Venus' behag til den unggutt var nesten til latter, ' men k vinnene ropte al/tider det samme. - Narcissos, kom kyss oss og gi av din flamme.

Krisen er endelig over tenker på alle andre venner sier hei drar leppene sammen ' mener at du er enjeg liker jeg elsker å være med deg.

Han ble jo så trett. ville bort derifra. han hang med sitt hode på skakke. men skjønt de var langtfra fornøyde da. så måue de ta til takke. . dog kvinnene ropte alltider det samme, - Narcissos. kom kyss oss og gi av din flamme.

Bjørn Zachrisson

Da måneder ni var kommet og gått. ha medynk nu, kjære leser, de k vinner får hva de ei burde fått, deres maver de vokser og eser. dog kvinnene roper alltider det samme, - Narcissos. kom kyss oss og gi av din flamme.

75%

Barmhjertig Lucinka forløser dem alle for å få ende på sorgen, men, Herre, bevar oss, man hører dem kalle på elskoven alt neste morgen. De bysser de små og roper det samme. - Narcissos. kom kyss oss og gi av din flamme.

Ms. Rawlinson 1650

-Æ Z

Poet ca. 1610 -

Vite

(ngen h~'ih et ø e er sam h ' Yes klar. b . vllen D'li sam e likk sko Ser På . tJenkeI' me meg med ' -g en trYlh mildhet edrik/c:' Alle h natterett :øSes oPp Ile sYner la meo h ~g SVinner h I'h o vile' A' en. "Iennes!c. I ultt ø" e, VenIl' ..Ye, Inne l V;. , enn,! I

Sitter på busse . , nettopp gått avn ta Vel fra bYn skal by ne på sko~get, ~ommer fra StrYn Lønbor' en, pa NHH ggjengens tryne sk I . a Jeg faen slå !stede!ifor ble det de ånnet . genser og slins . ~ Sllle armer' f. p. l .et Jævla utvalfF . {:f .?avnet Visst Sitter der å h o pa 1Vænno eser, får tida til å gå J~g stiller klokken ått, . hilser pent på I. ,e hver eneste dag så løper Jeg nedæ:e~ n, ~iern er bra setter meg ned o ~ n til leseplassen min 'g aster bOken min Er helt alei . h ' Ikke har JefFne l eiligheten min '/~ o venner eller A tI. Ji h oar ll\ke ut på bye fi e o nsens smil Jeg teller ikke nOe nd a:,n. om, Jeg tør , enter l om Jeg dør Jeg er Som 75% Jeg teller ikke og kans!;,ie enda iler e, de drlter i om ' Jeg dør, (F. '

::0

Bjørn Zachriss on

TEMA

NHH~:

FLEIP 'O G FAKTA

~UIlBULl!!S

R.ADET ...

A vtroppende Rådsmedlem Preben Svendsen: ;:

NYTTÅRSFORSETTER Jule- og nyttårsfeiringen er over, og et nytt år ligger foran oss. Det er tid for å gjøre opp sta· tus over det gam le året - på godt og vondt - og i den fo rbindelse er det nærliggende å tenke på ordet NYTT ARSFORSETTERI LAUD A BU LLUS spurte 5 NHH'ere om deres pla ner og forsette r for 1987.

Styret sensurerte referater - Det har hendt at Styret nærmest har sensurert møtereferatene i Rådet. Dette var for at vi ikke skul.le gå ~t for tidlig me'd saker som de hadde tenkt å ta oppsenere.·Dessuten snakket vi mye løst og fast om forskjellige småsaker, sier Preben Svendsen som svar på kritikk av manglende informasjon om Rådets virksomhet. - Diskusjon om interessegruppenes stilling innen NHHS og forholdet til Høyblokka sensurerte vi selv. Vi ville ikke henge ut enkeltpersoner, forteller han.

TORUN STEEN REITE Ill: - rm not in the mood' . ., hva var det du sa? Når det gjelder nyttårsforsetter vil jeg prøve å bli mer voksen i år - det vil si at man sier det man mener enda sterkere og klarere! - og så vi l jeg holde ut hverdagen og bl , kvitt drømmer og ambisjoner you know - knekkebrød er livet'

Bortsett fra en temadel i fjor vår, en instruksendring og svar på kritikk fra Bulle, har det kom met ut lite informasjon om Rådets virksomhet det siste året. Semeste rrapporotene er j-kke skre, vet. Og i « Rådspermen» finner vi for høsten -86 kun ett referat fra den aktive møtevirksomheten. - Dette er ingen unnskyld ning for ikke å kunne sette seg inn i hva Rådet driver med, mener Preben .

r DAG OLAV TEIGLAND (DOTTEN) (IV): - Drikke mer Hansa!'! Jeg har vært hjemme i jula, og fun net ut hvor godt det er. - Så skal jeg lese mer tror jeg, og dessu ten føre DIRMUS mot et enda høyere musikalsk nivå. -- Jeg skal bruke tanntråd, og gå mer på sk i. (Han ber oss også få med at det å være tilbake!

':i

ANONYM I. KULLIST, JENTE: - Jeg er perfekt,og trenger in- . gen nyttårsforsetter.

- Folk kan komme og spørre oss, og lese våre innlegg i Bulle. Vanskeligere er de( ikke .

Irritert - Jeg ble i den forbindel se ganske irrit.ert når jeg hørte på SV ADA under valgutspørringen i høst. Bortsett fra leder, som sa hun ville vente og se før hun ut-talte seg, kritiserte de Rådet på en måte som klart viste at de ikke hadde peiling på hva vi drev med . Og det er så typisk, sier Preben og fortsetter: . . . . - Det er så lett å kaste ut ord , lett å slenge ·dritt. Vi føler at vi blir sett på som pamper med stor P. Folk bør undersøke hva Rådet egentlig gjør før de begynner å kritisere det.

ningsmøtere ferate r, og gjerne også ta personlig kontakt med fo lk. Noen ganger hadde vi det så travelt at vi til og med måtte ha frokost møter, forteller han. - Sålenge Rådet er et formelt o rgan fø ler medlemmene mer an sva r for å komme på møtene. Det er naturlig at de ikke-uavhengige prioriterer utvalget de represen terer.

Lagt på is - Hva med prosjektgruppene som i sin tid ble opprettet') - Disse har jobbet mer eller mindre uavhengig av selve Rådet. Ærlig talt så vet jeg ikke så mye om dem. Jeg vet at vi hadde en som jobbet med Colosseum ideen , en sOm tok for seg forhol det til Samskipnaden og st udent velferd generelt , og så var det vel tiybygg og eksternprofilering. De var v'isst mer aktive i fjor vår enn i høst. - Colloseum-ideen .. ? - Den går ut på å leie Co losselurn kino i Oslo for å presentere NHH ·studiet og Foreningen i forbindelse med Informasjonskampanjen . Det ble visst for dyrt , og ideen lagt på is. Men Administrasjonen har fått eget Oslo-kontor, kan Preben Svendsen fortelle .

Travelt - Og hva gjør Rådet, Preben? - Vi har møter en gang i uken når vi har noe på sakslisten. Der utveksler vi ideer og diskuterer hendelser. Dessuten skriver vi referater fra møtene. Ofte er det mye arbeid forbundet med å skaffe bakgrunnsmateriale og innhente opplysninger. Vi må sjekke instrukser og gamle fore-

Temadel utsatt - Hvilke saker har dere vært mest opptatt av? - I vår snakket vi mye om økonomistyring i forbindelse med NU/Sovjet-saken . Senere

har vi' diskutert markeringen utad av NHHS kontra av NHH, og forholdet til Høyblokka. Vi har tatt for oss spørsmå let om hvordan få de beste studentene til NHH , og hvem som er de beste studentene - dette i forbindelse med opptakskriteriene .Miljøet er en veld ig viktig de l a v skolen . Med flere «fagori enterte» elever er det vanske lig å få folk til å st ille til verv. Flere studenter vi l hel ler lese enn å engasjere seg. Og de som ennå gidder blir stemplet som pamper ,-sukker Preben . - Men i høst har vi konsent rert oss mest om sponsing og interessegruppenes stilling innen NHHS . Det sponses inn utrolig mye som kommer e nkeltpersoner i gruppene til gode . Herunder kommer også debatten om utvel gelse av deltagere på ekskursjoner.lfølge instruksen skal NU arrangere disse. Slik som systemet fungerer idag kan hvemsomhelst AVTAKER E

' I.

[N STAAHGJS K I'I.A!Il.[G(;IIIGSMODHl .

I Lund ' LO'~AUe"s ' SlrUe9; ~k I~h,' prestnlf~' hIgend e str. te9 is ~, ' 1Inlegginv,lIOdell ,

lig et sponsearkiv som fungerer bedre, sier P re byn, og mener han har ganske mange med seg på ak kurat det punktet.

Felles fond? - NHHS er blitt som en stop bedrift. l løpet a v de siste årene har vi få tt flere interessegrupper og større engasjement i grup pene. Rådet har diskute rt oppret tel se av et felles fond for interessegruppene, en slags pott med la gring av overskudd som man kan tære på i stedet for å løpet til St yret.lmidlertid vi l vi ikk e komme med noen ferdigspikret løsning på problem stillingen. Vi ønsker å skape debatt.

NHHS trenger Rådet PRESSE -

-4

~-- SPONSORER

POTEN SIELLE STUOENTER

-- Hva synes du om å legge ned Rådet')

- Dumt. Vi jobber jo for å få en bedre studentforening og å besta rte en interessegruppe og reise dre miljøet. I høst kom Nini og Helge inn med den innsti llingen verden rundt på sponsede midler. at « Rådet er noe tull» . EtterDet er helt hø l i hue . hvert fant vi i fellesskap ut at Rå - Og h va hadde dere tenkt å det kan brukes til noe, det funge gjøre med det? - Meningen var å ha en tema - rer. Sammensetningen ble veddel på Foreningsmøtet hvor vi , tatt forandret i vår fordi vi følte oss litt « utenfor» det som skjedde tok opp dette problemet. Vi lurte ellers i NHHS. Det ble for mange på å bruke konkrete eksempler ferske. Vi trengte folk med mer på suspekte hendelser. Til slutt «faglig tyngde» i Foreningen , ble vi imidlertid enige omå vente med saken til vi hadde flere mo- forklarer han . menter å komme med :- for ikke - Vårt arbeid får gjerne indi å henge ut privatpersoner. Isterekte uttrykk gjennom andn; ut det får vi heller dikte opp noe, for valg. Styret bruker Rådet som på den måten å .provosere fram høringsorgan før foreningsmøte reaksjoner , sier Preben. ne. Vi sprer ideer, og får Styret til å se lenger enn til semesterslutt. Farlig å pirke for mye Rådet gir mulighet for mer konti - Det er farlig å pirke for mye nuitet og langsiktig planlegging. borti interessegruppene, i alle Mange sitter for seg selv og gjør fall«de fire store«: Internasjona - seg tanker om foreningen og miliseringsgr uppa, STG, Petroljøet og hvo rda n det bør være, gruppa og Handelsgruppa. Tross hvordan NHHS kunne ha fun alt gjør de mye bra arbeid , som gert bedre. Det blir mer kon for eksempel Petrohøringen. struktivt når man sa mles og tvin Men om gruppene beholder det ger seg til å sette ord på tingene, de tjener selv , kan de gå til Foreavslutter Preben. ningen for å få støtte når de går med underskudd . Og sponsingen Fig: Sakset fra Rådspermen må samordnes. Vi trenger virke- (unntatt en, gjett hvilken).

TEMA NHHS: FLEIP' OG FAKTA OM RADET ..•

Rådets historiske bakgrunn Rådet ble opprettet ,og startet sin virksomhet våren .1985. Før den tid ble Foreningen ledet av Kjernesty ret og Storstyret. Sistnevnte besto av de fem represen tantene i Kjernestyree og ledlerne for alle underutvalgene . Annenhver uke ble Storstyret samlet for å ta opp saker til kommende fore ningsmøte. Den foreløpig(' sa kslisten ble gjennomgått punkt for punkt. og Kjernestyre ts forslag til vedtak og instrukse r ste mt over. Un derutvalgene kom dessuten gje rne med nye tilskudd til dagsb rden ~ , Resultatet ble at mange sake r var ferdig utdeba ttert a llerede før de ble lagt 'fram for a llmennheten, og fore ningsmøtene kunne derfor til lider næ rmest fre mstå som avtalt spill. Storstyremøtene kunne derimot vare i fle re hekti ske timer. med fo r og i mot og på den ene og den annen side. Medlemmene prioriterte naturlig nok a rbeidet i egne utvalg fremfor Storstyree og var ofte dårlig forberedt på møtene . Systemet møtte etterhvert sterk kritikk , og . betegnelsen «supperåd»

dukket stadig opp i diskusjonen . For å få en slutt på dette satte Pareto (kjernestyret V-84) ned en komite som . skulle vurdere NHHS i sin helhet - den såkalte Strategikomiteen . Høsten -85 kom deres rapport i form aven innstilling med forslag til endringer av struk tur og funksjoner innen studentforeningen . Blant annet ble det foreslått å avvikle Storstyret. Samtidig skulle det opprettes et Råd med ansvar for NHHS' langsikti ge planlegging og kontinui tet. Dette ble vedtatt , og Rådet besto inntil i høst a v 1-2 uavhengige ' representan ter fra hvert kull. Disse ble valgt for henholdsvis ett og to semester, og rullerte etter en bestemt nøkkel. Senere kom man frem til at de uavhengige ofte hadde for lite kjennskap til og erfar ing fra foreningsarbeidet ellers. Mye av tiden ble brukt til å sette seg inn i hva enkelte utvalg og grupper egentlig drev med. For å bøte på dette ble instruk'sen om sammensetningen av Rådet endret vå ren -86. I dag velges kun to uavhen gige medlemmer til Rådet. Resten representerer andre utva lg i NHHS .

- Rådet trenger mer konkrete oppgaver, mener Arne Fredly.

NYI

- Tåpelig forslag å legge ned Rådet, mener Sivert Falkeid.

NYI

RÅDET I: RÅDET Il: - Hva synes du om arbeidet - Trenger vi Rådet, Sivert som er blitt gjort i Rådet hittil , Falkeid? Arne Fredly? - Ja . - Lite har kommet ut, bort--,- Hva synes du om deres arsett fra regnskapsplikt-instruksen og Colosseum-ideen. Jeg måtte beid hittil? jobbe for å få tak i informasjon. -De har markert seg på .e n lite Manglende intern markedsføring profesjonell måte.Brant studenter medfører at folk ikke tror de gjør har det stort sett blitt betraktet noe . De har vært lite flinke til å som et supperåd, og det kan vel bruke Bulle. Og på foreningsrnø- ingen være tjent med. tene deltar bare 60-70 stykker,. - Legge m:d Rådet? det er gjerne de samme folka som - Tåpelig forslag. Styret tren går igjen. - Har du noen planer for hva ger en kontrollkomite som kan følge opp tidligere vedtak og langdu vil gjøre i Rådet? Saker? - Jeg kunne godt tenke meg siktige målsettinger. å jobbe mer med forholdet til - Har du lest Rådspermen? Sa mskipnaden , og ellers væ re - Ne i. De n e r li te oppløften med og diskutere de sa kene de de lesning - mye ford i det ikke har og de som kommer opp. Råer samsvar mellom innhold og det gir en tid til å tenke, andre form. «Når man legger ut på skisteder må en gjerne gjøre noe he- . tur i snøstorm og skal fra A til B le tiden . er det viktig å stake ut en kurs» Hva med å legge ned og så videre. Håpløst. Rådet? - Hva kunne du tenke deg å - Slik det har fungert til nå og jobbe med? med uklare instrukser har det ikke funksjonert slik det burde. - Skaffe kontorhjelp til StyMen jeg synes sammensetningen ret. Få kokt ned instruksen til et er ideell , og Rådet som sådan eller annet fornuftig . Jeg tar in burde derfor ha et eksistens- gen hensyn . Jeg vil henge ut folk grunnlag. Hvis ikke er det feil på som går imot meg . Jeg har ingeoppbyggingen av selve studentfo- nting å tape.Jeg slutter skolen i reningen, mener Arne. april, sier Sivert, og legger til at - Rådet trenger imidlertid han kan gjerne denge opp folk mer konkrete oppgaver, noe å . om nødvendig. jobbe med. De uavhengige repre. sentantene har anledning til å ta . - Du vil ~ære ordfører? på seg mer enn de andre. Men de - For å si det sånn , da : Det sitter jo bare et halvt år. Det set- ville være unaturlig dersom jeg ter jeg et lite spørsmålstegn ved . ikke ble det. .

Facts about Rådets production: NHHS sett ovenfra (sept. 85)

RADSINFO nr. 21985 I innledningen «Hvorfor strategisk planlegging?» defineres Rådets arbeid. Vi siterer:

Rådets semesterrapport våren 1985. Her diskuteres mandat og fremdriftsplan for arbeidet. NHHS analyseres mht. økono« Rådets arbeid går i korthet ut mi , ekstern, intern, og høyblokk- på å saker. Mål, delmål og strategier - bli bedre kjent !l1ed (sic!) for å nå disse, målprioriteringer Studentforeningen og hvordan og vurdering av grad av ønsket ·denne fungerer . måloppfyllelse etterlyses - holde et våkent øye med an· NHHS' arbeid. dre utdanningsinstitusjoner og Råds-info nr . I disses studentforeninger for å se Kort «forhåndsinfo» om sa - hvordan disse utvikler seg ker/ideer under overskriftene - prøve å finne frem til utvikØkonomi/Styring, Faglig, In - lingen som gjør seg gjeldende i ternt, Moral(!) , Pressesenter, næringslivet når det gjelder tilNHHS' n ye lokaler, Ekstern Pro- gang på jobber for nyutdannede filering (hvor Colosseum-ideen og etablerte siv.øker, sponsemaromtales), og Hvordan? Koordi- kedet, krav mht. kompetanse nering av prosjektgrupper med som næringslivet ønsker at nyututspring i Rådet. dannede siv.øker skal ha, osv.

- sørge for at fagtilbudet i siv.øk. studiet er i samsvar med det vi mener er viktig - sikre at Studentforeningen drives på en måte som er i samsvar med studentenes interesse». Ideen om avsetning til oppussingsfond for KKU lanseres, målgrupper for ekstern profilering defineres og opptaksreglene v/NHH kommenteres. Helt til slutt følger rapport fra en prosjektgruppe (velferdstilbudet fra Samskipnaden) og henvisning til kommende semesterrapport for mer info.

RAD ET/NHHS Semesterrapport høsten 85 Innhold: Økonomi , høstens

valg, forhold til Concentus, arbeidsoppgaver, Erfaring og Rådet, markedsplan, pressesenter, Ekstern profilering og Rådets temade!. Vi siterer punkt 2b. «Politirollen» i avsnittet om Rådets arbeidsoppgaver: «Dersom Rådet skal ha noen mulighet til å fungere som Studentforeningens «politi», kreves at NHHS i langt større grad ~å konkretisere sine målsettinger. Først når disse målsettingene er konkretisert, vil det være mulig å ta standpunkt til hvorvidt de virkemidler som benyttes vil føre til det ønskede mål. Det vil ellers alltid være mulig å forsvare et virkemiddel . (en beslutning) under henvisning til et vagt definert mål» ~

- Legg de t -ned (Kåre Syversen) - Nå er gode råd dy re (gammelt ordtak) - Bare suppe! (Harald Heide Steen) - Forum For Fåf(~skaller (M A O) - Ikke bare SV ADA (Bente Ske ide) - Nei til a bstra kt a merika nsk strategipanegyrikk (Sivert Fa lkeid) - F det nøye då? (Uken-84) - Ikke et supperåd, men hå ret i suppa (a nonym NHHS-kritiker) - Har jeg slikt å gjøre, og · har jeg slikt å føre, så Jører jeg vel det også (Espen Askeladd) - Do you fly? (Svæveru) - Her kommer dummedumme-dumme-dum ...

(DelilIos) - Plommen i egget (Trond- Viggo Torgersen) - Trenger nok litt rødfarge (High & Love) - Send dem til Jan Mayen (Carl I. Hagen) - This place is too small for both of us (SVADA) - Bedre enn ho Emma ialljefallj (Oluf) - Lite kjø tt (sulten student) - Fra Skottland det også? (kantinedame) - Da var jeg flau da (Strategikomiteen) - Alt dæm finn. på, disse søringan (stud v/hhsiBdø) - Aldri så galt at det ikke e godt før nokka (Bodø's bestemor) - If.you can't beat them . join them (Sivert Falkeid) - In search of excelk:nce (Janne Carlzon) Hva med et lite smilekurs? (Ditto) - To be or not to be, that's the q~estion (H.amlet) - Er det noen snille barn der? (Julenissen) Trenger -nok litt styrketrening (Kenneth Hamre) .-:.... ,Hva med en ' liten urte.kur? (Dr. HesseIl . - Why me? (nye ordfører i Rådet)_-

·7 av 8 nye Helge Lund, so"m representerer Symposiekomiteen, er den eneste som fortsetter fra Rådet i høst. De nye medlemmene er: Bente (SV ADA), Line B. Bøhler (Spektrum), Anne-Grethe Jacobsen (FU ), Rolf Assev (Ukestyret) , Hugo Myhre (NU ), Sivert Falkeid og Arne Fredly. Bortsett fra de to sistnevnte representantene, er medlemmene pålagt å sitte i Rådet i kraft av andre tillitsverv .

TEATER -

FILM

DNS:

«Livet med

Marilyn» Mannen ved kjøkkenbenken: Faldbakkens mannsskikkelse slik han tegner den i «Livet med Marilyn », føler seg underlegen kvinnen . Han ser henne som hard , effektiv, selvbevisst - publikum ser henne som naturlig selvstendig. Kristian (Sverre Røssu moen) og Marius (Kim Kalsås) trøbier begge med sitt forhold til kvinnekjønnet. Marius har truk ket i kjekke røde sokker og dyrker sin gutteaktige charme som han i en alder av førti ødsler ut over unge stud iner. Kristian blir, som hans kone uttrykker det , ba-

Greit, statisk kvinnebilde. Greit, statisk kvinnehat - ? Merete Armand og Sverre Røssumoen i «Livet med Marilyn».

Faldbakkens bruksdramatikk: Myk eller Hard, likefult trengt opp mot kjøkkenben ken. (t.v. Kim Kalsås, Sverre Røssumoen, E lin Johanne reite, Merete Armand. re kåt hjemme i stuen hos morra Marius spi ller dobbeltrollen ne til a lle disse krampetrekningesi . Freud engang til. som Maries nyeste flørt og Kristi - ne. hennes rappe , små komiske I stuen hos mor står fremdeles ans ti lbakevendte ungdoms- replikker og de tydelig hevde øyrester fra fars barskap, pin -up- venn. Hans rolle i spillet uttryk- enbryn er det som skaper forbin bildene fra '58 ligger på hjemme- ker eksplisitt Kristians frustra - delsen mellom scenen og salen , stedet sitt og ut av hjørneskapet sjon : de røde sokkene (kamp, det som hindrer stykket fra å falle kommer stadig guttebarnas makt) og squash -racketen sammen som bare en anmasende drøm og deilighet, Marilyn, smy- (40-åringens fallossymbol) . Mari- farse. gende , akkopagnert av Bilie Ho- us har fiksa det. Marius har fiksa Marius går. Han river seg løs liday og mors skramling på kjøk- damene og tilværelsen . Marius fra Marie, denne plagsomt selvkenet. Den mørke ulne teak - er Kristians store ideal. Og i og stendige kvinnen. Ut i friheten stemning i mors hus står i skarp med at han tror at Marius også er tar han med seg: (I) Barndomsgkontrast til kristian og Maries Maries drømmeprins, trekker løttet og mors hvite svulmende (Merete Armands) leilighet, hvor han seg fleipete martyr-aktig ut rumpeballer, (2) sin IS-år gamle all handling utspiller seg i den - av døra når situasjonen mellom sønn: «A ndreas trenger en posiIKEA -hendige gangen mellom de tre tilspisses . Marie og Marius tiv kjønnsidentitet », og (3) etter badet, soveværelse og utgangs- drar til København for å leve ut ham tripper Marilyn med sin hvi døren . Symbolikken er litt for ty- Maries seksua lfa ntas ier . og K ris- te beuty-bag. - På . tross av at delig: bildet av mannen som aldri tian finner seg selv og en deilig Marius behørlig hadde puttet rev seg helt løs fra mor og som hodepine i sengen med en av henne inn i skapet og låst døren. Men, nei , det deilige, trygge derfor engstelig og frustrert av Marius ' studiner. Elin Johanne Reite spiller kvinne-idealet sitter nok fremdeden blendende hvite effektivite25 -åringen som ufrivillig blir vit- les fast. ten i samlivet med konen .

.er på Bergen En våt drøm (16 år) er visstnok helgens godbit for den filminteresserte . Så settes den da også opp i KP4. Handlingen utspiller seg i Londons bak gater, og tar for seg tema som rasediskriminering og homofil kjærlighet. Pakistanske Omar og den tidligere fascisten Johnny overtar et forfallent vaskeri for å forvandle det til in-stedet «Powders» - med spillemaskiner, dem pet musikk, video og alt som hører til. Filmen gjorde suksess ved Edinburgh Film festival i -85 , og gikk for fulle hus i USA . Manus og regi er ved henholdsvis Hanif Kureishi og Stephen Frears.

«Shanghai Surprise» (16 år) handler om en ung og uskyldig misjonær (Madonna) og en mer småfrekk slips-selger (Sean Penn) som begge jakter på et stort parti opium i Shanghai. Aret er 1937 , og det er krig mellom Kina og japan . Hun vil ha stoffet som bedøvelsesmiadel for de sårede solda_tene, han vil hjem til gamlelandet og er lovet plass på båten om han skaffer det til veie. Men de er selvsagt ikke de eneste som deltar i opiumjakten, forviklinger og kjærlighet oppstår osv. Jim Goddard har regissert filmen , og musikken er ved George Harrison og Michael Kamen . «Skulk med stil» (12 år) er en film om l7-åringen som skulker skolen etter en nøye utpønsket ,plan. Men hans små «løgnhistorier» skaper mer brudulje enn han tror. Og mens han blir jaktet på av skolerådgiveren og en fo ra rget søster, kjører Ferris Bueller rundt i en tyvlånt Ferrari og nyter liver og friheten sammen med venner. Mqnus og regi er av John Hughes.

•

•;.....1

« Rock'n Roll Hotell» (12 år) er den norske tittelen på den superamerikanske «Playing for keeps». Med «after high.. schoob~

som tema og unge talenter på rollelisten , blir det en film a la «St. Elmo 's fire » - bortsett fra en ting: musikken. Her stiller produsen tene med stjerneartister som Phil Collins, Pete Townsend, Julian Lennon, Peter Frampton, Chris Thompson og Arcadia med flere. Hovedpersonene arver et falleferdig gammelt vrak av et hotell og får vennene med på oppussing. Drømmen er å gjøre det om til et sted for tenåringer, jfr. tittelen. Imidlertid får de en skeptisk landsbybefolkning, politi og en kjemisk bedrift (som vil bruke tomten som avfallsplass) på nakken .

ANDELIG FØDE

« BOKOMTALE

n erotiske kokeboken»

«Den Erotisk e Kokeboken» av Dagfinn H ov og Viggo Pedersen. Forord av A rne H estenes. Gyldendal Norsk For/ag AlS 1987. «K jærligheten er i de aller fleste tilfeller et resultat av gode middager» Slik lyder åpningsordene i «Den Erotiske Kokeboken», og en kan si at dette mottoet - eller temaet - går igjen som en rød tråd gjennom hele denne helt ori ginale boken. Viggo Pedersen har ansvaret for oppskriftene som finnes her, og han har også arrangert maten på bi ldene som pryder sidene. Det fi nnes en rekke helt spesielle bi lder, tatt av både norske og utenlandske fotografer, og alt f ra det vakre og sens uelle ti l det mer groteske er representert. I tillegg til matoppskriftene og bildene, inn €holder boken erotiske tekster disse har Dagfinn Hov ansvar for - og det er denne kombinasjonen som gjør den til noe for seg selv. I «Den Erotiske Kokeboken» får man greie på hva Elskovs- . middel fr a G uinea er, man kan lage Magisk e epler i den hensikt «at faa en pige til at elske sig», eller man kan bake Innbakt studie, To lekkerbiskener servert på et fat -

KJÆRE l. KULLIST Hign&Lo ve ønsker i likhet med høstens KKU å holde et høyt aktivitetsnivå. For å kunne klare dette, er vi imidlertid avhen gige av at DU stiller opp når du blir utkommandert. Jeg vil gjøre mitt aller beste for at du skal f å beskjed i god tid (dvs . minst en uke i forveien), . men da ser jeg til gjengjeld svært gjerne at du ganske raskt gir meg beskjed om hvorvidt du kan mø. te eller ikke . Det kan fortrinnsvis skje på en av følgende måter: -Legg slippen på utkommande-

ringslappen i KKU -hyllen. - Gi meg beskjed i kontortiden: mandag 16- 17. (KKU kontoret ligger på høyre side når du går inn til bokskapene). - Huk tak imeg hvis du ser meg. (Antageligvis i Kantinen eller i Klubben) . HUSK: Du har faktisk plikt til å møte på utkommanderinger (forøvrig den eneste plikten du har som medlem av Studentforeningen). Håper på et semester med et h yggelig samarbeid. Runar H.

NORGES HANDELSHØYSKOLE STUDENTFORENINGEN.

Bedriftsøresentaslon av Denola Og UllebOrgs Fabrikker

Et av de mange bildene i « Den Erotiske Kokeboken».

et rugbrød fo rmet som en penis, fylt med lammekjøtt og kan tarell-stui ng. Om sistnevnte rett står det i boken: «Denne retten er ikke laget med henblikk på symboler, men for at man i en privat sfære skal kunne vekke sansene og fantasien. For vår del har den eroti-

ske leken og hu moren vært inspirerende, også på kjøkkenet, og vi foreslår at måltidet lages av begge». Blar man litt videre, får man vite at selleri blir betraktet sem et elskovsrniddel i Frankrike, og at «hvis kvinnen visste hva selleri

rImeiding til næringSliVSSymposiet 6. januar sendte vi ut invitasjonene til Næringslivssymposiet og i skrivende stund har vi allerede mottatt godt over hundre påmeldinger fra næringslivet. Mandag 26. januar henger vi opp påmeldingsliste for studenter både på skolen og på Merino. Listene tas ned onsdag kl. 16.00. Alle som ønsker å delta på hele arrangementet skriver seg på og det vil videre bli loddtrekning mellom de interesserte. Fordeling på kullene : 1. kull : 15 plasser 2. kull : 15 plasser 3 . kull : 28 plasser 4, 5, og 6 + MIB tilsammen 28 plasser høyere avd . 12 plasser 1 årig kurs i bed.øk: 1 plass 1. årig kurs i org . og pers .adm: 1 plass Studentpris kr. 500 ,- (kostpris) Fredag vil de som er trukket ut få beskjed via posthyllen , og en liste vil også bli hengt opp på skolen . Det vil imidlertid bl i en sjanse for både dem som ikke blir trukket ut i første omgang og også andre interesserte mandag 2. februar. Vi trenger endel hjelp i dagene rundt symposiet og rekruttering vil skje i uke 6. Ytterligere informasjon om mulige jobber vil komme i neste Bulle.

onsdag 28/1 - 1987 kl. 19.00 i aud, B

tende tresorer. I slik e o m g i velser,

høyt hevet fra kjærlighetens trone, har mannen i ro og mak samleie med kvinnen og tilfredsstiller . alle henes ønsker og alle hennes luner såvel som sine egne». For dem som har sansen for kulinariske utskeielser kombi nert med erotiske imulser, kan «Den Erotiske Kokeboken være å anbefale , men for .en amatør kan nok bildene og de sterkt ero· tiske tekstene, fulgt av mao' toppskrifter, virke en smule malplassert. God fornøyelse!!!! (Veslemøy)

MENY for perioden 22. - 28/1: Torsdag 22.1: Fiskesuppe ...... Kjøttp . m/mak. Seibiff m/råkost Dessert ..

kr. 8.00 kr. 27.50 kr. 28.50 kr. 7.00

Fredag 23.01: Biff m/løk . . . . .. . kr. 37.50 Biff m/løk og min.v. kr. 41.50 Skotsk kjøttsuppe kr. 8.00 Mandag 26.01: Reinsdyrskarb. . . . kr. 30.50 Salt torsk ..... . . kr. 30.00 Riskrem .... . ... kr. 8.00

Personalsjef Strand vil informere om ledige stillinger innen marketingarbeid . Intervjuer torsdag 29/1 - 1987. Etter presentasjonen vil det være bevertning i Klubben . Påmelding innen mandag 26/1 - 1987.

gjør med mannen, ville hun lete etter den fra Paris til Rom». Et annet sted står en oppskrift på Pai av okse - eller lammet estikler , en utsøkt delikatesse i følge boken. Jeg blar forbi et bilde av K ir sebærvingele, for met som to kvinnebr yster, og fester meg ved en oppskrift på Lam fra M adras. Denne retten serveres etter gammel skikk som «hett» hovedmåltid med ris, før man - i følge boken - inntar det sted som skal være mest velegnet for den seksue l e forening. Jeg siterer: «Velg det største, peneste og best utluftede rommet i huset. Rengjør det med hvit kalk, og dekorer de rene veggene med malerier og an dre gjenstander som øyet med fryd kan hviie på ... Sett frem forfriskninger, som kokosnøtt, betelblad og melk som er nyttig til vedlikeholdeise og fornye lse av kreftene. Flakonger med rosen vann og forskjellige essenser, vifter, bøker med kjærlighetssanger illustrert med bilder av vellystige stillinger .. . Da kan mannen og kvinnen begi seg - befridd for all sjenerthet og falsk bluferdighet, fullkomment nakne - hen til elskovsleken på en opphøyet seng som er rikt pyntet og utstyrt med uttallige puter, overdekket med en stor chatra (baldakin), med lakener dekke t av blomster ' og parfymert med velluktende essenser av aloe og andre veldu f -

Velkommen

UTENRIKSDEPARlEMENm har bedriftspresentasjon tirsdag 27.01 i aud . B kl. 19.00. Ambassadør Nissen vil også snakke litt om FN og andre internasjonale organisasjoner . Etterpå vil det være enkel servering i Klubben . Onsdag 28.01 vil det bli avholdt intervjuer for de som ønsker nærmere informasjon om UD og aspirantopptaket. Påmeldingsfrist er fredag 23.01 kl. 12.00, i NU's postkasse. Velkommen NU ved Heidi

Økonomiske vinterleker

NHH

1987

Nå begynner arrangementet å raskt , fredag 30.01 . klokken 10.00, og hvis noen lurer på komme vel i havn . To hovednoe kan de kontakte Knut Haasponsorer er klare til å dele vånæs via posthyllen denne re økonomiske byrder: Digital uken . Ellers vil det bli sendt og Uni Forsikring. Avreisen nærm~r seg .også .. skriftlig info til alle påmeldte.

Tirsdag 27.01: Ministronesuppe .. Orien!. gryte m/ris Fiskekaker . . . .. . Gele m/vaniljesaus Onsdag -28.01 : Blomkålsuppe .. . Grillados m/risbl. . Torsk m/dill .. . . . Semulegr.pudd . .. ... - -.,'-" . fi.

kr. 8.00 kr. 35.00 kr. 27.50 kr. ' 7.00

kr. 8.00 kr. 31 .50 kr. 30.50 kr. 7.00

~,' ',~'

WE ARE THE WORLD ...

Studenter: - Vi støtter Deng Xiaoping og reformene, men er mot de konservatil'e. - Reformene har gjort mel' gagn enn skade. Vi bekjemper det som hindrer reformer, som privilegier og byråkrati.

Veggaviser: - Deng Xiaopings reformer hal' vunnet folkets hjerter, men har samtidig blindet flertallet red hjelp a~' litt økonomisk fri· het, med friheten til å danse. - Vål' eneste grunn til å ar· rangere demonstrasjonene var å stimulere dem i ledelsen som går inn for reformer. .

Folkets Dagblad (om demon-

strantene): - Noen usosiale elementer som krever såkalt frihet av I'est· lig type har skadd reformene og den nasjonale oppbygging.

Kinesisk .fjernsyn: - Man kan ikke forfalle til vestlige demokrati·idealer - En ny kulturrevolusjon kan bety en katastrofe for Kina - Kulturrevolusjonen påførte folket store lidelser. Studen· tene skal være forsiktig med å bruke de samme metodene som den gangen, med opptog og fri meningsutveksling (uttalelse fra akademiker)

Studenturo i - Lenge leve demokratiet - Gi oss frihet Dette er parolene som har gått igjen i de kinesiske stu· dentdemonstrasjonene de· sember måned og i nyttårshel· gen. I tillegg kreves økt med· bestemmelsesrett på universi· teter og i lokalpolitiske ut· valg, større akademisk frihet, respekt for menneskerettene og økt pressefrihet.

På denne måten har studentene forsøkt å gi sin støtte til Deng Xiaopings reform linje som har vært hovedtrenden i kinesisk po· litikk siden kulturrevolusjonen (1966·76). «Konkservative» kref· ter i kommunistpartiet har det si· ste året mer eller mindre oppfor· dret Kinas sterke mann til å bremse takten i reformene. Og i høst inviterte partiet til offisiell debatt om moderniseringen av landet.

«Stille opprør» Blant dem som først tok opp hansken var studentene i et dusin mindre universitetsbyer. Uten å utfordre kommunistpartiet di rekte marsjerte de for å markere ønske om reformer , demokrati og et åpnere samfunn - men uten å påvirke nyhetsbildet i ki nesisk presse og TV i nevnever· dig grad. Massemedia syntes nærmest å ignorere og dysse ned demonstrasjonene , og stilte seg dermed på linje med myndighetene som inntok en avventende holdning. Etter flere uker gjorde imidlertid smitteeffekten seg gjeldende, og nådde Shanghai og senere også ledende universiteter i Peking.

Studenter på barrikadene. Demonstrasjonstog og paroler. Bare ordene gir en små grøss av nostalgisk fryd"en dash av ·68 med duft av tlower power. Desember 86: Paris :...- og Peking. «Stå på krava», tenker en. «Der skulle "Vi ha vøri Kal. på med stridshansken og ned med systeme». I fantasien ser en for seg ansikter som gløder av lagånd, kamplyst og sa~funnsengasje ment ~ egenskaper en etterlyser både hos seg selv og andre i, dagens Norge. Å rusle rundt i Bergen sentrum med «Ned med lånerenta»-plakat blir liksom ikke helt det samme. Det er nesten så en misunner dem at de har noe å kjempe for. Noe å tro på. Et håp om at de kan oppnå noe, bidra til en bedre verden. En verden med frihet , likhet og brorskap. Søsterskap også, for den del. Hvor ble' den av, vår egen glød? Vårt eget engasjement? Druknet den i desserten, den klissete saken som kom i kjølvannet etter forrige generasjons protein· innsprøytning? Vi undres, og be· breider ånden i tiden. Alt var mye bedre under krigen ,Hitler og Nixon . Det var da vi skulle ha levd , ikke nå . Som beatnik og hippie, og ikke som ensom ulv blant UFF/YUP/Y AP og bleke Cafe· mennesker i moteriktig svart. Selvkritiske betrakter vi na vlen, og forsvarer oss selv: Visst er vi engasjert! Vi er da for søren aktive! I studentforeningen, for eksempel. På foreningsmøtene . Og i andre lag og organisasjoner.

Vi diskuterer og fatter vedtak, skriver innlegg og arrangerer. Uke og Symposium . Kom ikke her! Allikevel må vi misunne dem, de demonstrerende studenter i 68/86, Paris/Peking. Som har så store ord å kjempe for: Fri· het og medbestemmelsesrett. Men om de nå nådde sine drømmers mål? Hva ville de bruke alle de vakre begrepene til? Vi har jo den friheten de fabler om, og et politisk systemvi er sånn no· enlunde fornøyd med, og tid og krefter til å engasjere oss. I hva? Hva bruker vi friheten til? Fint li· te, egentlig. Vi vil heller drømme oss vekk i en annen tid, et annet sted - heller være selvopptatt og jordnært praktisk/materialistisk enn å bli betraktet som en fanatisk · idealistisk tulling. Måtte de aldri vinne. Måtte de forbli der, på barrikadene, i demonstrasjonstogene. Så vi har noen å sammenligne oss med . Janne-Gro

Sammenstøt og arrestasjoner

Student·demonstrasjonene gir næring til de konservative partimed· lemmenes motstand mot Deng Xiaopings reform linje. Helgen 19.·21 . desember demonstrerte opp i mot 70.000 mennesker daglig for de· mokrati og ytringsfrihet. Arbei· derne sluttet seg til studentenes slagord. I Shanghai skapte oppto· gene trafikkproblemer , men var ellers fredelige og med møter mellom borgermesteren i byen og representanter for studente· ne. På Folkets Plass samlet det seg søndagen titusener av men· nesker med plakater og transpa· renter, og ble overvåket aven en nå passiv politistyrke som forevi· get aksjonen på video.

Demonstrasjonsforbud Da var det også slutt på tålmo· digheten fra myndighetenes side. Den påfølgende uken ble 200 po· litimenn utplassert for å følge opp forbud mot å gå ut på plassen, og sikkerhetstiltakene i uni · versitetsområdet forsterket. Pressemeldinger og propaganda·

aktige debatter kom med sterk kritikk og antydet kriminelle ten · denser hos lederne av aksjonen . Men oppfordringer til ro og orden og formaninger om å vende tilbake tillesesalplassene kunne ikke stanse protestbølgen. Et par dager etter at flere tusen studen· ter ved eliteuniversitetet Qing· hua i Peking sluttet seg til «det stille opprøret», slo myndighete· ne til med nye regler om demon · strasjoner. Til tross for at retten til å demonstrere er grunnlovsfe· stet i Kina, ble den i praksis for· kastet. Alle demonstrasjoner på bestemte steder og ellers uten po. Iit iets t iIla te Ise ville heretter bli erklært ulovlige, og lederne still juridisk a nsva rlig og strengt straffet, het det. Søknad til poli tiet skulle dessuten inneholde an · tall demonstranter og deltagerli· ste, og leveres minst fem dager før en planlagt aksjon.

Forbudte veggaviser ble krasse re i tonen som fø lge av myndighetenes strikse holdning, og de· monstrasjonsforbudet snart tros· set. En nattlig maisj fra lærerhøyskolen mot Qinghua ble av· sluttet med sammenstøt med vakter og en kelte arrestasjoner. N ye demonstrasjoner nyttå rshelgen på Den himmelske freds plass førte til at 53 mennesker ble arrestert, ifølge studenter. Med unntak av 12 a rbeidere, ble disse imidlertid snart satt fri . Kravene om økt ytringsfrihet har blitt forsterket gjennom massemedias tendenser til å fortie , forvrenge og fordømme studen tenes formål med aksjonene . De· res mest pålitelige informasjonskilde, den amerikanske radiostasjonen Voice of Ameriea, ble av det kinesiske nyhetsbyrået anklaget for å oppfordre til ulovlige demonstrasjoner.

Indre strid Den ideologiske maktkampen innenfor kommunistpartiet mel · lom de ortodokse/konservative på den ene siden og reformtilhen· gerne på den andre har blusset opp som følge av urolighetene. Markeringen av studenters og enkelte arbeideres ønsker om reformer gir næring til gamle Mao· tilhengeres argumenter. Den sy· nes derved å s1(a(\e mer enn l!,ag.ne Deng Xiaopengs arbeid for yt· terlig modernisasjon av kinesisk økonomi. Og striden partifellene imellom antas å øke fram mot kongressen i oktober - uansett om ulmingen i folket sprer seg el ler ikke.

I PARIS Mai 1968: Det store stu· dentopprøret iParisregionen med påfølgende generalstreik: som verden over preget og døpte en hel generasjon. , Februar/mars 1972: Titusener filologistudenter går til streik mot regjeringsforslag om utdannelse av lektorer, motivert av studiesituasjonen : Høy strykprosent, manglende lånetilbud, få jobber, skjev sosial fordeling, og umoderne og lite praktisk innhold i studiet. April 1973: Gymnasiaster streiker mot ny lov om mili· tærtjeneste (retten til å søke om utsettelse av førstegangst· jenesten bortfaller etter fylte , 21 år). Universitetsstudente· ne utvider streiken til å gjelde eksamensordningen, arbeids· forhold, jobbtilbud etc. Bom· betrusler og terrorhandlinger. Landsomfattende demonstra· sjoner med konfrontasjoner mellom høyreekstremister og demonstranter/okkupanter. April 1976: Filologer prote· sterer mot forslag om å gjøre undervisningen mer tilpasset krav fra næringslivet. Leiren splittes i høyskoleelever kon tra universitetsstudenter, og høyre· kontra venstreorien-

terte. Uenighet om aksjonsformer og egne kampgrupper oppstår. April/mai 1983: Regjerin·, gen iverksetter kontrolltiltak mot inflasjonen . 20.000 «pe' tit commercants» (eiere av småbutikker i Paris) og 8·10.000 studenter i demon· strasjonstog med påfølgende gatekamper, tåregass og arrestasjoner. «Denne gang er det høyrekreftene som er på marsj, veteranene fra ·68 står på fortauet og gnir seg i øynene». Forslag om ny universitets· lov (større vekt på yrkesorien· tering, siling etter 2 års forberedende studier) medfører studentdemonstrasjoner i større skala på 30 av 63 fran ske universiteter. Offisielle demonstrasjonstog med opptil 15.000 deltagere. Små· grupper av etpar hundre bevæpnete, høyreekstremisti· ske provokatører/infiltrører bruker studenturoen som pås· kudd og går til aksjon mot opprørspolitiet. «De velkledde studentene fra middelklassen blir statisten>. Ultimo november 1986: 300.000 ansatte i undervisningssektoren , n;presentan·

ter for foreldreforeninger og venstrepolitikere demonstre· ,rer, igjen mot forslag om ny lov om høyere utdannelse. Senere streik ved II av 13 Paris· universiteter samt veden rek· ke i provinsen. Svartdagen for behandling av lovforslaget marsjerer 100-200 tusen stu· denter og gymnasiaster mot Nasjonalforsam li ngen. Desember 1986: Streik ved flere av Frankrikes største universiteter. Voldshelg i Pa· ris innledes aven fredelig de· monstrasjon torsdag 4. de· sember. Natt til lørdag slår politiet til mot demonstrerende studenter utenfor Sorbon· ne, og en student blir drept. Dagen etter deltar ialt 30.000 gymnasiaster, studenter og foreldre i sørgemarsj for den avdøde og møtes av sperringer og opprørspoliti på Place d'Italie. Menneskemengden eksploderer av raseri og går til angrep på politiet med bro· stein og tilrop som «Malik er myrdet - politiet er fascister - Chirac og Pascua, vi skal ta dere». Alain Devaquet, lan· dets minister for universitets· utdannelse, leverer sin avskjedssøknad.

[I&JIlBUIW§

...WE ARE

HE CH LDREN

Dansen rundt gullkalven . . . alle Disse Trauste M end og K vinder. Disse Forretningstransaktioner i det Blaa. skridtløse. sporløse Rejser til New York og østen. selsomme Sammenkomster. et hemmelig Kodespråk. Lommebogens H visken. Børsens Bønn, Hele dette bevisste pengebegjær.

og ta noen fjern -telefoner til Bangkok før jeg kaster meg på flyet til Oslo. Må innom , ikke sant, herregud , Børsen ække din e ldre bror som legger sine beskyttende hende r om deg når du er short! Her gjelder det å satse, ikke sant. Hva faen , kanke trekke meg ut heller.

Knitringen aven million sedler eller raslingen av 1000 arbeideres livslønn inger spi lt inn på CD'en min , vekker meg om morge ne n. G reit å kunne veksle litt, vetø. - Morndø, sier jeg mens jeg knytter det blåstripete firmas lipset jeg fikk av o nkelen min i Bærum. Sjekker om Sohdox-sm ilet sitter, speilet er på min side. Det også ...

Hvem jeg e r, hvem faen jeg er. Og det spør d u om , erru grønn el ler? N y og greie r, hvem faen er du'a. Du. Grønnskolling aven førstekullist , hør her:

Plukker stresser'n opp og rusler ut i den rå morraluften . Ingenting som å rusle slik tidlig en morgen i frisk lu ft, tenker jeg og knuser den tredje Prince'n under skoa . H vor jeg skal hen? Nei, jeg har nå tenkt meg en _tur bort på. skolen da, vetdø, må lissom inn om fo r å skumme litt. se om det har skjedd noe maktskifte i pam pe riet elle r om kantinepe rsonalet streiker eller om foreleserne hol der ut. Etterpå ska jeg preike med en megler fra Bergen om overtakel se av et par-tre lei ligheter, ska inn

DU MA HA LÆRT DEG A G I, LÆ RT 'DEG A SPELLE, DU TELLE R ALDRI PENGA NAR 'U SITTER DER VED BO RDET; DET BLIR TID NOK TEL A TELLE NAR TA P E R'N R E ISE R SEG . Okey? Alrait , du har nok set t meg skjønne r' u. Isblått blikk og en kjapp kaffe i kantina, greit. jeg veit dere har streva fælt med Lagrange, knappe faktorer og kjappe lektorer, men kom ikke her. Du har mye å lære serru , oi , oi , oi , du har mye å lære du ... Kom ikke her. BLI SITTENDE OK? Ikke reis deg opp, bli sittende. Du vet når spi llet er over. Ta deg en røyk . Lat som du eier verden, ??! H ør her: Bussj åføren er din pri vatsjåfø r, hvis du nå engang lar Porschen stå hjemme . Et lite blikk i speilet er nok , han ser deg,

sanser. Du er døvstum og blind , selvo m du har orkesterplass. Du er så opptatt med å TJENE penger at du ikke har glede a v dem, penger er drivkraften , midlet og målet på en og samme tid. pengeHV A JEG SKAL BLI når jeg ne er drivstoffet, hjulene, motoBLI R STOR?? Jeg hadde det pro- ren og VEIEN , målet er å kom blemet, grei t, jeg har vokset opp, me fram , hvor spiller ingen rolle, jeg er stor, ER, GREIT, JEG bare man kommer fram, før hele SKA BARE KJØRE LØPET bilen faller sammen. Penger er HJEM , penger e r billetten, selve indikasjoner på livskvalitet. skjønneru? Harru nok , få rru den BRUK PENGENE, BRUK beste plasse n på forestillingen. DEM OPP, SPIS DEM OPP, DRIKK DEM OPP, BYGG Hvilken forestilli ng?! - Det DEM OPP, Gl DEM OPP, ØL er FORESTILLINGEN , med DE M OPP, KjØP DEM OPP, stor F , det her er snakk om. Jeg SELG DEM OPP MEN ser best og får med meg mest, TJEN DEM IKKE OPP'! G legreit?! Om jeg ikke pleier å sovne den er å skape noe , realisere eller ikke har rid for å gå å se? qrømmer, få ting til å klaffe. 15 ANE lDU , ikke denne gutten , . millioner i banken og tiger på ' nei . Har opplevd utrolig mye, for tanke'ner ikke det samme. Bruk eksempel da jeg kjøpte meg inn i pengene , sa lt dem ikke ned , lev Mæritim flåiteCk i Sha nghai , al- dem opp. LA IKKE PENGENE le de skjevøyde 'folka . « l love JaBLI MALET. LA DEM BLI ET pan »; «Japan number one» HaMIDDEL TIL A GJØRE NOE ' ha-he-ha - homm . KONSTRUKTIVT ELLER BARE GLEDE NOEN MED ' - Men bruker du pengene? DEM, DEG SELV ELLER AN HVIS DU KUN TJENER , OG SATSER OG TJENER OG AL- DRE, MEN JEG SIER : TJEN DRI REISER DEG FRA BbR- DEM IKKE OPP; BLI IKKE DET, HVILKEN NYTTE SITTENDE VED BORDET, REIS DEG OPP!!! HAR PENGENE DA?? HVA FAEN MENER - FAENS D U. GRØNNSKOLLING ? FØ RSTEKULL1ST!' - At penger for deg er en bil FAN , I. KULL1ST! lett til en fo resti lling du verken (alias CA MELON ) ser, hø rer eller på a nnen måte me da vetdø, jævla pen jente forresten, hu liker meg og jeg liker henne, sant, iallefall: jeg har penger, hun er pen. Se, her har du bilde, forresten.

han vet du har dårlig tid, så han fliser den lille proletarfiaten ut av veien og inn i _a utovernet. Greit. OK , her er det vi som bestemmer. ikke sant. ELITEN . - Jeg sakke vi var liten, nei. Faen, nå fårru se å skjerpe deg lit t, hera!! - Du , hva tjener du pengene for egen tlig? - Erru helt teit, eller?! Jeg satser, ikke sa nt , jeg kjører slalå m, ikke sa nt , jeg surfer og hopper i fall skjerm , sant , åsså har jeg da -

A II )S-skrekk pa

BZ:

I dag er anslagsvis 3000 i Norges postkasse for vi ruse t HTLV3, også kalt HIV . Hvisdet vi har slitt oss gjennom i stati stikk ikke bare er bortkastet slit, medfører dette at minst en på sko len har dette dødss tempelet på seg allerede . H vern er den ene som i dag er smittet? Hvem er det? Hvordan ser han ut? For det er vel en han? Dette blir et artig semester i beste film noir stil. Som dunkle skygge r vil vi sakte gli rundt hjørnet for å forsikre oss om at han/hun ikke er i området. De st ilistiske skyggene under øynene vår og morgenregnet som fordamper fra hatten vil avsløre skrekken der vi i dyp mistenksomhet vurderer de andre i Audi torium Vi prøver å ane et sop~ , plag på halsen eller lanken til de andre. På eksamen vil trusselen av åtte timer i 'samme rom gjøre hansker og munnbind like vanli ge som penn og kalkuiator. Bakrusfargen i ansiktet kommer til å gi søndagsbakrusen' en ny dimensjon . Idet du vasker an siktet og ser deg i speilet vil panik ken komme, faen jeg er dødsens. Istedenfor plakater og bilder på veggene, vil legeattestene pryde veggene på hybelen for å forsikre venner om at du er safe. Haukeland vi l innse hvor dårlig avtale de fi kk med samski pnaden , hver uke vil st udentene sitte smånervøse på sykehusets venterom lesende Allers og ventende på blodprøveresultatet. For oss økonomer er det selv sagt ikke bare trusler. Vi lærer i

'A :

markedsføring at trusle r også kan snus til muligheter. Det vil bli en enorm oppblomstring på boligmarkedet i utkantstrøk, der prisene presses i været av forel dre som ønsker å beskytte sitt ,tø ylesløse seksualhungrige avkom . Dette har bl.a . ført til at en må ls tomt på Ja n Ma yen i dag koster godt over millionen , men fremdeles er det gullkantet eien dom å oppdrive. Vi vil trolig'se at både Lofoten og Finnmark om kort tid vil mangedoble sin verdi. Her er det mulig å få et dekar for e n slikk og ingenting. Selvfølgelig er interessegruppen «bolighaie ne» opprettet innen NHHS . De driver med teknisk chart -analyse av boligpriser. Søppelsektoren vil få økede oppgave~, be nye inntektsmui'ig. hetene vil komme fra studenter som i fortv;i~else.. .ov.~r b.re:, fr~ Haukeland vIi kaste seg ut av syvende etasje på Ha'tlel:ie ~g : Disse kjøttklumpen~ -"vi'l ,. '.' sorr, Tsjernobyl -becqu~i-eletert . rein gå til pelsdyrfor. l den forbindel se vil selvsagt arbeidssangene blant gutta i søpla bli forandret fra «Hei hå, hei hå, til arbeid skal vi gå .. » til «H ei hå, hei hå, hiv kroppen oppi nå, en av borgerskapetgår,heihå , hei hå , heihå hei hå, hei hå , 'bynte på NHH , kondomen den var tatt med nål , og nå - skal han ned i kveeeeeeerna gå, hei hå, hei hå etc ... ». Selvfølgelig kan vi også gå inn i religions industrien. Med karismatiske predikanter som Bagwan og Bratterud ute av veien, er det skapt et sugende tomrom

Alle sektorer i næringslivet og . samfunnet ellers vi l endres. Den nye tid vil preges av skrekk og mistenksomhet. Noen vil gå i konstant bitterhet over altfor store høyrehåndsmuskler, a ndre vil lyse av stol thet og glede over puri tan ismens atombom beeffek t. SkolenS' dose puritanere . vil kunne gni sine bleke hender og glise bredt. I flere år hund re r har dødelige kjønnssykdommer som syfilis. holdt mennesket i sjal<k . Med oppdagelsen av Pen icillin ble elskov ikke lenger knyttet til . død . Da damoklessverdet endelig var fjernet sprang den seksuelle revolusjon opp som en sommervarm blomst etter århundrer med som venter på en ny leder. Med dr~ k,å,te HIV -smjtt~q~ ~om foret ; vinter. ' Den epoke er nå ove'r: A(c!s vil nye sek ter' av alle slag rakk litt gøy framfor bibel og sen Alternativene til å bli pinsevokse opp overair , HIV blir den fredag . I takt med den økende annye satan som vestlandsdialek - del sm ittede i~ befolkningen kun - venn er ikke tallrike , men et mer stabilt seksualforhold mellom ten forbanner over nærradoen . - ne' man overføre utesteder innen Lekpredikanter vil med løfte om porteføljen fr~ Aids-frie til Aids- studentene vil nok tvinge seg helbredelse ' og mirakler på Be- smittede diskot.eke'r. fram. Det er også mulig å .pruke , rgen/Djervs ' ishockeyba ne bIl ri o, Enkelte stagnerende marke-.> prev.ensjonsmiddelet . ,k qndom kere e nn AdlEdvardsen. der vil på nytt . oppleve sterk som ikke bare kveler en og annen Vi kunne også starte utesteder vekst. Gummihansker kommer svømmedyktig kar, men også der kun de med spesielt Aids-'fri- til å bli like vanlig som underbuk- gummilaminerer viruset ned i sertifikat fikk slippe inn. Det er til sen. Men ikke bare han skeindu - søppelsjakten . . . H va sier rådet? Rådet er bepuritanernes forargelse ikke mu - strien vil oppleve sin renessanse. lig å fjerne seg helt fra Produsenter av regnfrakke r, kymret over denne utviklingen , og vil en gang i framtiden fram reproduksjons- (eller ganske en - bukser og støv ler vil kunne ta en legge en instruks på forenings .kelt seksual) instinktet. Dette er stor del a v konfeksjonsmarkedet. møtet som sier at Rådet skal vurnødt til å bli en gullgruve. Her Her ligger det an til lønnsomme kunne bergenserne knulle inn - oppkjøp med etterfølgende «as- dere om det bør opprettes en kobyrdes uten sm ittefare. set stripping» der kun gummiva- mite som kan komme med en an Selvfølgelig kunne vi også star- rer beholdes på. På litt si kt vil og- befaling. Før dette er skjedd vil te utesteder for Aids-smittede. så våt-og tørrdrakter for dykking trolig soppen krype opp rådsmedInntil døden hindret de (oss?) fra bli hverdagsklær. Gummismo- lemmenes sve tte hals, og om ikke ytterligere sex liv, kunne de uten kingen vil bli BlK BOK'S nye Aids er godt for noe, så vi l den i hvertfall gjøre -kål på Rådet. skade fo r friske bli kjent med an - gullegg.

I 12

HUNTING HIGH AND LOW

TY!

Med ballonger i alle fasonger, fa kellys,v Ikomstdrink os ., b og Kulturutvalget«High & Love» oss yelkommen tilbake ti k-hIDben. Det rødkledte klubbutvalget har jobbet på spreng for å få Klubben ferdig, og etter helgens vellykkede arrangementer har vi full tiltro til at de vil føre tra· disjonene videre.

Som vanlig begynte ikke folk å str e på før i 23-tiden, men utover kve , 'h .. . 'natra unne man , .enne i n den go e, amle- u Il . ren."Det ble danset, det ble drukket og det ble pratet, og gjenfor~nings klemmene var mange. Stemningen ble etterhvert slik den bør være når gamle og nye NHHere møtes igjen etter en lang juleferie. IT'S GOOD TO BE BACK!!!

Klubben kommende helg:

Noe for enhver smak Flere har nå forhåpentligvis kommet tilbake etter å ha pleiet familieforholdene i julen, De som ikke fikk ønsket sine venner

godt nyttår forrige helg har nå muligheten, På Fredagskafeen stiller STEINAR OFSDAL med et ukjent

antall fløyte r og pianist. Han regner med å slippe en LP i løpet av året, så - hvis vi er heldige, opplever vi kanskje urpremiere på etpar låter. Dørene åpner kl. 20.00 og billetter a kr. 50,- selges ved inngangen. (Nærmere presenta sjon: Se Klippsiden). Lørdag trår vi tilmed Bluesaf. ten der GOOD TIME CHAR LIE spiller. GOOD TIME CHARLIE er fire unge menn som spiller amerikansk, oppstemt «Jumpin' Blues&Rhythm», fo rtrinnsv is fra 50-å rene . De legger vekt på å være et live-band med spilleglede og med helhet i lydbildet. GOOD TIME CHARLIE øn sker ikke å bli stemplet som «nok et blues- rockband». Musikken deres skal glede folk, og derfor presenterer de et humørdyrket og dansevennlig repertoar, der ideer og arrangementer gjerne er hentet fra «Swing&Jump«perioden der blåsere dominerte lydbildet. Denne siden ved «Blues&Rhythm» er helst kommet i skyggen av den noe hardere Chicago- og British- blues. , GOOD TIME CHARLIE ht;står av Arie Hjelmeland (sang, munnspill, gitar), Atle Johanne-

sen (gitar) , Øivind Lunde (bass, sang) og Jarle Olsen (trommer, sang). Repertoaret er hovedsaklig hentet fra de svarte bluesmusikkens glansdager, nemlig femtiå rene. GOOD TIME CHARLIE vil presentere forskjellige stilarter, der spennvidden innbefatter Louis Jordan's _«Sging, Jump & Jive», T-Bone Walker's «West Coast Sound», Roy Brown, Bob-

by «Blue» Bland og Little Walter. I norsk blues-sammenheng er GOOD TIME CHARLIE et av de få band som vil vedlikeholde røttene i en rik og kvalitetsfylt musikk tradisjon. Så, kom , lukt, smak - AND HA VE A GOOD TIME! ! - i Klubben kl. 21.00 lørdag. F or High & Love Gunnar Torsnes

NOE FOR ENHVER SMAK GODT NYTTAR til dere alle, og velkommen tilbake til Bergen. Så er første helgen i klubben over. Vi begynner så smått å føle oss varme i trøyen og forhåpentligvis er det samme tilfelle med dere'. Jeg vil benytte anledningen til å orientere om en del av de arrangementene som vil finne sted i dette semesteret. Vi satser på å arrangere fire STUDENTNATTKROER. Den første arrangeres 3 1. jan., de andre datoene blir sannsyn ligvis: 14. febr., 7. mars og 28. mars. Selvfø lgelig vi l det også dette semesteret bli utkledningsparty, internaften og INTE RNATIONAL NIGHTCLUB . Nå er det jo slik at søndagene kan fortone seg svært så kjedeli ge, og kanskje spesielt de sønda gene som kommer etter student -

BRIDGE-KLUBBEN KLØVER -7

Mesteparten av Klubb og Kulturutvalget våren-87, «High & Love»_ nattkroene. Dette har vi tenkt å gjøre noe med , slik at hver SØN DAG etter en Studentnattkro arrangerer vi FROKOSTKLUBBEN . Klubben åpnes kl. 15 .00.

«Lo,otenekSkurSJonen»-medarbeider Vi trenger et medlem til komiteen for tur til Nord-Norge sommeren 1987. Det stilles ingen spesielle krav til vedkommende , men en god porsjon optimisme og arbeidsvillighet trengs . Interessert? Kontakt: Astrid Løken Larsen Ill. el. Petter Amundsen Il. el. Johan Fredrik Dahle I. direkte eller vi posthylla innen fredag 23/1 .

Son

Et langbord er dekket med silderetter, eggerøre, aspik og sikkert enda mere . For de som er tørste! er det håp, og etter å ha fylt sine mager glir forsamlingen inn i HJERTEROM og slapper av med en video. Senere på ettermiddagen hygger man seg med en dart-turnering. Kanskje dette er noe for Slappfiskene som ligger med nesen i været hele søndagen . Vel , søndag I. febr. har du mu ligheten til å stifte nærmere bekjent s kap med FROKOST KLUBBEN . So long. High & Love

ønsker alle medlemmer et riktig godt nytt år og velkommen tilbake til nye mentale (?) dyster i bridgens tjeneste! Helt først må vi vel av hensyn til Kjell og Henning sørge for at resultatlista fra i høst kommer på trykk. Gratulerer, gratulerer det var vel fo rtjent med et snitt på 63,3% på de 5 beste kveldene!!! 7. Ivar-Marius 276,0 1. Kjell-Henning 316,5 8. Petter-Bjø rn H G 274,3 2. Bjørn S-Geir F 314 ,1 9. Janne-G-Kim 274,1 3. Odd R-Jarle 312 ,4 10. Tarje-Erik 266,0 4. Arne-Geir-A A 312 ,0 11. Rolf-Bjørn 252,6 5. Bente-Solveig 300 ,3 12. Kjetil-Trygve 206,1 6. Rolf-Espen 296,7 Vi finner det på sin plass å gjøre oppmerksom på at det finnes spillere som ikke har fått sitt navn på lista.Det har ikke sin årsak i at disse ikke gjør en eminent innsats som bridgespillere , men de har deltatt mindre enn 5 kvelder. Navn i denne forbindelse kan f.eks . være Preben . Det ble ikke noen Syden-tur på vinnerne dette semesteret til det er likviditeten i Kløver-7 altfor dårlig. En orntli ' bestemor fra Selbu så imid lertid i nåde til oss, og vi kunne derfor overrekke et par ekte Selbu-votter til begge de heldige vinnerne . Også i vårsemesteret har vi faktisk tenkt å spille litt bridge , og vi håper derfor at interessen blir like stor somfør jul. Undertegnede har hørt at det finnes bridgespillere på skolen som ikke «T0R«(???) delta på Kløver-Ts ablegøyer en kveld for uka. Det forstår jeg kort og godt ingen ting av - en kveld med oss skulle være mer enn nok til å avsanne alle rykter om at vi har et uprofft miljø. Bridgeklubben herved anbefalt!! ! NBNBNBNB! I vår kommer vi til å prøve med ONSDAGER som fast spillekveld og 18.00 som tidspunkt for begivenhetene. Konklusjon: Møt opp i Klubben (alternativt Hylla) hver onsdag klokka 18.00, og du er garantert bridge-utfoldelse på høyt plan . Det er unødvendig å si at også evt. nye medlemmer er hjertelig Kløver-7 velkommen . Så var også det sagt. v/Geir Fuglem VELKOMMEN VELKOMMEN!!

riO

Nye sangere. Ny pianist. Mer info følger senere.

SommerjObb i Verdensbanken 2. avdelings- og høyere avdelingsstudenter kan søke om sommerjobb i Verdensbanken . Ansettelse vil være fra juni til

septemoer.

En stor KLEM TIL HEINE for krisehjelp med filmfremkallingen!!

Rosenberg Verft er den største bedriftsenbet innen Kværner konsernet og beskjeftiger i dag 1350 ansatte og et variereru:k antall underleverandører innen forskjellige områder. Vår virksomhet dekker alle fagområder innen prosjektledelse, engineering, innkjøp, produksjon, kvalitetsstyring og kostnadskontroll. Verkstedet er en av Nordsjøområdets mest spesialiserte og velutrustede leverandører til oljeindustrien. Vår inneværende ordrebok omfatter de mekaniske utrustninger av skaft til Gullfaks 'B' Plattformen, fabrikasjon og utrustning av dekket til Gullfaks 'B' plattformen og transport av GUllfaks 'B' dekket fra Rosenberg Verft til Vats, samt sammenkoplingsarbeider for GUllfaks 'B' - Vats_ Videre bar vi i ordre prefabrikering og testing av deler av øst Frigg undervannsinstallasjon, bunnrammen til Tommeliten undervannsinstallasjon og studier av andre undervannsinstallasjoner. I tillegg utfører vi fabrikasjon av komponenter tiloppjekking av EkofISk plattformene.

Innen vår økonomiavdeling har vi ledig stilling for

SIVILØKONOM Arbeidsoppgavene vil være innenfor følgende områder:

Ønsker du flere opplysninger om stillingen, kan du kontakte . seksjonsjef A_Røneid, tlf. (04) 545000_

• Budsjettutarbeidelse/-oppfølging både totalt for bedriften og innen et enkelt prosjekt. • Koordinere økonomi-interessene for bedriften innenfor de forsl<jellige avdelinger og/eller prosjekt_ • Kostnadskontroll og oppfølging. • Kundekontakt med underleverandører og kunder med utgangspunkt i økonomiske interesser_ • Videreutvikling av det økonomiske styringssystem. ..-Stillingen krever personlig initiativ da det er lagt opp til en selvstendig arbeidsform. Skriftlig søknad sendes vår personalavdeling innen 30.1.87. Vennligst merk søknaden 2/87.

gMOSS mJ ROSENBERG . Postboks 139 - 4001 Stavanger Telex 33029 mrv n - Tlf. (04) 54 5000.

Søknadsfristen er midten av februar, og det må søkes på spesielle skjemaer . Søknadsskjema og ytterligere informasjon fåes hos Hugo Myhre, NU .

Agderforskning er en selvstendig forskningsstiftelse som ble opprettet i 1985. Stiftelsen skal drive forskning og utviklingsarbeid som tjener regional utvikling og kompetanseoppbygging pA Sør/andet. Stiftelsen har oppgaver for næringsliv og offentlige organer. Stiftelsen arbeider nært sammen med fagpersonell ved høgskolene i regionen, særlig fagpersonell ved Agder distriktshøgskole og Agder ingeniør- og distriktshøgskole pA en rekke prosjekter. Stiftelsen vil og~ fungere som bindeledd til de nasjonale sentrale forskningsmiljøer ved universitetene/de vitenskapelige høgskolene_ . Hovedkontoret er i Kristiansand. Stiftelsen har to forsknings- og utviklingsavdelinger, en i Grimstad (ATIK, Agderforskning tekniskindustrielt kompetansesenter og analyselaboratorium) og en i Kristiansand under oppbygging for økonomisk, administrative og markedsrettede oppgaver. Vi er foreløpig 21 ansatte/engasjerte, men er i sterk vekst.

SIVILØKONOM Søkes til forskning på SØRLANDET Søkeren må ha lyst og kompetanse til å arbeide innen feltet nyskapning i næringslivet med spesiell vekt på de forretningsstrategiske og markedsanalytiske aspekter. Agderforskning er under oppbygging. Pionerånd er påkrevd, da stillingen vil være meget utfordrende og av avgjørende betydning for Agderforsknings framd~ . Sørlandet har ikke bare gode fagmiljøer, men også natur- og kulturkvaliteter som betyr myefor hele familiens trisel. Lønn etter avtale. Fri kollektiv pensjons- og ulykkesforsikring. Ytterligere opplysninger kan fåes ved henvendelse til Bernt Krohn Solvang, tlf. (042) 25 055 .. Søknaden stiles til: Adm_ dir. Ove Aanensen. Postboks 362, 4601 Kristiansand_ Søknadsfrist: 1. februar 1987.

AGDERF.RSKNING TeIoIon 042·25 055

BanI<gim

9401.07.35232

Grimstad IlC!. ATlK AgdorbIIaWIg1lloiskRU1riIIIIO...... ~ 38. 4810 Grims1ad r-..oo 041-42 555

I 14

ANNONSE

Contributors at the Scandinavian Management Symposium Monday 16 March VICTOR D. NORM AN is professor of InternatIOnal economlCS al the Norwegian School ol EconOffilCS and BusIness Admlnlslratlon . He recelved his M A. from Yale University and his Ph O from MIT Professor Norman has wfltten a num· ber of books and artlcles on the theory of international trade whlch have given hlm international recognllion as a major cenl flbutor In his lield HIs curtenl research Inlerest IS In numencal modelhng of si rateglc beha.... iour In International markets

- - - EOWARD HEATH Edward Heath is a Member of Parhament for the Conservalive Party He has been Prime Minister o! England from 1970 to 1974, and leader of Tna Conservative Party from 1965 to 1975 . He led Britain inlO the EEC during his period as Prime M inister, and Bntam 's relations with Europe has been one ol his main preoccupatlons lar more than Iwenty years

PEHR GY LLENH A MMAR IS c hatrman anc CEO ol Volvo . Scandlnavia's fargest Industnal company Votvo IS at present the most prolitable car manulacturer In the world The company employs 70.000 people and had a turnover of SEK 86 bn . In 1985. Pehr Gyllenhammar IS on the baard of . among others , S-EBanking Group. Atlas Copco AB . Svenges Industrtforbund and Svenska Arbeidsglvarlorening

ETlENNE DAVIGNON IS O,rectof ol thp Socuf!te Generale de BeIglque.He was the lirst presid ent ol the Internallonal Energy Agency , IEA, from t974-1977 . He has also been Vice President of the CommissIon ol the European Communllfes trom 1981-1984 . Befare his penod as Vice PreSident he served as a member ol the CommissIon from 1977-1981

CH RIST IAN CASPAR Chflstlan Caspar IS a Dlrect~r and leader o l , the Stockholm office ol McKlnsey & Co. He IS also a co-Ieader of McKmsey 's practlce on mterna tional managemen!. Christian Caspar has concentrated hl~ work on strateglc plannlng, organlzatlon and pro flt 1m· • provement In Industnes such as Industrlal machlnery packaglng . lorest produCIS and banking

POUL J . SV ANHO LM IS chalrman and Group CEO of De Forenede Bryggener, whlch own Oenmark 's twc largest breweries, Carlsberg and Tuborg . De Forenede Bryggerier market their beer in ·more than 130 countries and are one ol the most International companles in Scandlnavia In the liscal year 1984-85 the group had a turnover ol DKK 2.8 bn , and employed 15,000 peop!e .

CU AT G . OLSSON ' s chalr man ol S -E-Banklng Group . Scandlnavla's !argest bank wllh tOlal assets of SEK t74 bn In 1985 S-E-Bank lng Group wa s behmd a new approach 10 international bank cooperallon ScandinaVian Ban kl 'lg Partners. wh!ch has prove<:! a great

J _ GERHAR D HEIBERG IS preslden l & CEO ol Aker-Norcem, an Industna! company whose tumover In 1987 IS estimated at NOK 9 5 bn He IS on the board of Jøtul. Nordenfjeldske Oampsktbsselskap AlS, and DnC among others . He is also a member ol the corporate assembly of Aker Mek . Elkem . Saga Petroleum , and AlS Sydvaranger

PERC Y BARNEVIK IS preSident and Chief Execullve Offlcer of ASEA. ASEA IS Ihe sec ond targest corporation In Sweden measured In turnOver, alter Volvo ASE A conSIsts of 270 Inehvidual compames. has gol 70 ,000 employees and a lurnover of 40 bn SEK Percy BarnevIk IS chairman of the board In SandVik AB and member ol the boards o f Flakt and Skanska .

~ ...

.."

ULF SUNDaV 'ST IS Chlel General Manager o l Finlands Arbetarsparbank and chatrman ol -Stiftelsen for Industriutvikling I Norden - . He has been M Inister of Trade and lndusl ry and MinisIer of Forelgn AlIalfs In the Finnlsh Government Sundqvist is a promment Flnnlsh POlltlClan

På spor av 1990 Noen mennesker tenker fremover. Noen mennesker er forut for sin tid. Noen mennesker ser morgendagen ikke bare som en funksjon av historisk eller forventet utvikling. Noen mennesker klarer å formidle sine fremtids-scenarioer til andre. Noen mennesker påvirker og skaper sin fremtid. Gjennom tidene har profeter, filosofer, forfattere og andre fabulert om morgendagen og det ukjente. Plutselig er Orwells 1984 passert og Stanley Kubrick's 2001 skremmende nær.

~~~a~i~~~:~it~~;s~gee; c:~!~n~na~ns~~en~: navlan cooperatlon

ARNE SELV IK IS director of the InSlllute o f Industnal Economks and IS actlvely engaged In the research activities at NHH . He IS partlcular!y Interested in Scandinavian Industnal cooperatlon , and has published severai books on this lopic , e.g. - Industri i Norden" . -Konkurranse og samarbeid- and -Industrielle utfordflnger.

Laudabullus kan ikke spå om fremtiden. Men vi kan presentere programmet for hva som skal skje dagene 16.-17. mars i regi av Næringslivssymposiet -87.

Contributors at the Scandinavian Management Symposium Tuesday 17 March DAN'EL P of WEADOCK II-~ .od IS p reSident ITT Europe _

,-,

*' / I

- ~--

J OHN OVE OT TESTAD IS dlrector of Hydro InnO\lallon , whlch IS a dIVISjon o f Norsk Hydro. Hydro lnnovahon IS parltCularly concerned wlth the development of new bustne~s actiVities wlthln the Iletds of blotechnology. matenal teChnology and oil-related actiVities The division IS especlaIty mterested In Internallonallzatlon and cooperatlon wlth reserarc hers in reialed Ilelds

MI CH A EL S. SCOTT MO RTON

Inc and Executi ve Vice PreSident ol ITT International Mr Weadock IS responSlble lor alllTT's activl ties In Euro pe Australia The Mlddle East and Alnca lTT IS ane ol the world s leadmg companles wlthm the areas of telecommu n,catlons and mlormatlon technology In s sales revenues In Europe were 127 bn USD In 1984 At that moment the number ol em ployees were 240000

Dr Michael S SCOlt Morton IS Professor of Management and teaches courses in corporate strategy, dec,Slon support systems and In management comrol He IS also Director of .. Management m the t990 's~, a com prehensive and international research program at MIT , whlch IS almed at developl~g a beiter underslanding ol the manageriallssues ol the 1990's

K ANE YOSHI KUSUNOKI Mr Kusunoki IS Execut!ve Vice PreSident ol Toyota Japan At the same lime he IS also PreSident ol Toyota Motor Manulactunng In Canada and the U S Mr Kusunok's presentalIon at the sympoSium WltJ focus on Toyota s productlon system and future plans Toyota IS now producmg 3.685,500 vehicles Cl year, whlch places 1\ among the 10p three car producers m the world

HENRY MINTZB ERG IS Bronfman Professor ol Management at McG;1I University in Montreal. where he research~ and wflles on the lunctlonlng of organlzallons as wett as thelf role In society He holds hiS Ph O and Master ol Sctence degrees from the MassaChusetts Institute ol TeChnology

PETER LOA ANGE Peter lorange tS prolessor ol management at the Wharton School at the University ol Pennsylvama He has hiS academ lc background from the Norwegian School of EconomlCS and Busmess AdmlnlstratlOn . Yale and Harvard Dr. lorange, a speclaI1st In straleglc plannlng systems and processes. has wfltten extensi'Jely on strateglc management He IS a consultant 10 mator corporalions In the U.S , Europe. South Ameflca . and The Far East

KAS PA R K . KIELLAND IS preSident & CEO ol Elkem He played a prominent part In coordmating the activities ol the various dlvislons and their staff In the merger between Elkem and Chnstlanla SPIgerverk He IS on the board ol Storebrand, and IS a member ollhe shareholders ' committee of DNC and Eksportfinans, and ol the corporate assembly of Norcem .

PER GRO BST OK During the last twO decades Mr Grobstok has contnbwed to the foundation ol a number ol companies eg Oslobanken . Eiendomsutvikling and Nimbus In addltlon 10 beIng cha lrman ol these compantes. he IS also on the board ol severa! o ther I"ms

ROBERT BUA GELMAN IS assoclate professor ol management at Stanlord University . Graduate School ol BuSiness He has concentrated hiS work and leachmg In the areas ol stra teglc management He received - Honorable menilon for distlnguished teachlng~ given by the MBAclass o f '86 and ·87 at Stanlord BUSiness School.He has lust released a new book wlth the Iltle:.. lnSlde Corporate Innovat ion~

---.-r MICHA EL MACC08Y -l f

'la ~

IS a soclal psychologlst and psychoanalyst He studies 'Nork and leadersh!p and has wntten severaI well-Imown books on the ')ubJsct. among them .. The Gamesman~ and .. The Leader" Dr Maccoby acts as a consultant to bUSiness goverment and unions Mueh ol hts time has been devoted to ScandinaVian companles He has hiS academlc background Irom Harvard

ROLF SKAR IS preSident & CEO ol Norsk Data, the !Ilth fargest computer manufacturer In Eu rope In 1985 Norsk Data had 3000 employees and a turnover of l 9 bn NOK ND h~s perlormed extremely welt In Ihe Norwegian ,... _~.......'" stock ma~ket slnce ItS loundatlon In the SIXtIes Mr Skår, who was one ol the founders ol Norsk Data, has hetd hiS posltlon In the top management Slnce the start

JAN CA RL ZON PreSident and Chief Executive Offlcer of Scandmavlan Airlines System Before jOlnlng SAS. he worked wl th VIngresor and LinJeflyg . both deflclt-rldden 'Irms. but due 10 ' '...W_ _ _ ' Mr. Carlzons leadershlp. both turned profitable SAS was lOSing money when Mr Carl· zon J0lned the group . bul today SAS IS a very profitable al rime

JA N ERIK L ANGA NGEN IS preSident & CEO ol Storebrand. Norway's largest insurance company Storebrand has a new management team who are _I mplementing a new strategy and reorg anlZlng the corporation Mr . la~gangen is <;>n the board of severai Norwegian companies.

CHAIRMEN IN THE PARAllEl SERIES: ~Hv~~~~e~i~:n~:tSt~~RLOS

Angeles o ffice of Boston Consulting Group, one ol the leading International con sulting compames. HIS practice has loc used on three primary ares ; Financial servlces, electronics. and woring with Japanese compan ies In the US t addillon to hiS work with BCG , d r Wu rster teaches a stralegy course at the Graduate School of Management at UCLA

KJELL E. ALMSKOG has been presldenl & CEO ol Elektnsk Bu reau Slnce 1 January t 986 He is behmd the reorgamzal lon ol the EB-gtoup, wh!ch now

.~~5(IIi~'T ~1~~t~~~~~~n,I~I~e~p~~~~:~sa~e?yU~~~ :~~ ployees. He IS chAlrman or baard member of a number ol companies_ He studled at H ~.;-Jard Unlverslty's Advanced Management Program In 1974-75

REFAAT EL-S AYED IS chairman and eEO of Fermenta He IS born in Egypt and emigrated to Sweden in the mld-sixties. EI-Sayed made a number of Inventlons in the early seventies, and he laler lead the consulting lirm M!kr<>-Chem Fermenta was bought In t 982. Ils turnover mcreased trom 449m SEK to 1639m SEK, and the number of employees Irom 483 to 2378 dunng the course ol 1985

ANDREAS FALKEN BERG IS program d,rector ol the Master ·s prog'ram international bUSiness at Ihe Norw egian School of Economlcs and BUSiness Admlmslratlon He recelVed hiS MBA from the UniverSity ol Denver and hiS Ph O.lrom the UniverSity of Oregon Or Falkenberg has broad expe fle nce In hiS Ileid ('Il mternallonal bUSiness and marketing slrategy

PER TRONSMO Has In recent years been a researcner m connectlon wlth the Norwegian School of Economlcs and Busmess Admlnlstrahon He IS now m charge of the Administrat ive Research Foundahon's Oslo-office an orgam zallon under the Norwegian school's umbrella HIS :esearch held IS leadershtp, organiza110nal culture and strategy Per Tronsmo has rece:ved much acclalm lor hIs speeches at the prevlous Symposlums

sciences al the I i EconomlCS and BusiAd,,,n,,,,,,"on and head ol the Insl!Organlzation Sclences He IS a graNHH wlth a n H .A E degree, and Ph . O from North·western UniversiI research IS wlthm corporate strate. organlzatlon and managemen\.

JOYCE S . FALKENBEAG Ass1stan t Professor Joyce S Falkenberg IS at the presenlteachmg courses In deciSlon maklng and organ!ZallOnal theory at the Norwegian Schoo! of Econom!cs and Busmess Admimstrahon She recelved a doclorate in organtZallonal studies from the UniverSity of Oregon In 1984 and has earher work expeflence Irom Ihe Amencan Woot CounCil and Saga Petroleum

ANNONSE

lill

MONDA'I MARCH 16

1000

Opening

Arne Kinserdal, Rector, and Helge Lund, Student

1005

« Western Europe in the 1990's»

Professor Victor D. Norman, the Norwegian School of Econornics and Business Administration , Norway

1030

«The Political Decisionmaking and its Influence on Changes in Business»

The Rt. Hon. Edward Heath, MBE, Member of Parliament, Britain

1110

Break

1130

«The Renewal of Europe in a World Perspective»

Dr. Pehr Gyllenhammar, Chairman and CEO, Volvo, Sweden

1210

«The Development of the European Cooperation Visions for the Future»

Viscount Etienne Davignon, Director of the Societe Generale de Belgique, Belgium

1250

Discussion and Summary

Cha ired by Professor Victor D. Norman

1320

Lunch '

. --PARAllEl SERIES OF l E O U R E S - - - - - - - - - - - - - - - -

1440

" THE INTERNATIONAL CHALLENGE ..

"WITH SCANDINAVIA AS HOME BASE ..

Chairman: Assistant Professor, Andreas Falkenberg, NHH

Chairman: Mr. Arne Se lvik, 10 1

«The Challenge of Globalization» Mr Christian Caspar, Director, McKinsey & Co, Sweden

1440

« Aiming for the Wor ld Marker» Mr. Poul j. Svan ho 1m, Cha irrn an and Group CEO, De Forende Brygge ri er . Denmark 1550

Questio ns and Summ ary

1610

Break

1630

« International Expansion in a Nordie Perspective"

171 0

«Sca ndina vian Industry - Competition and Coope ration " Panel -discussion *

1900

Dinner

,dnd ust ri al Coope rati o n Across Borders,,* Mr. j . Gerhard Heib erg, Pr es ident & CEO, Norcem, Norway 1))0

Ques tions and Su mm ary

16'10

Break

Mr Percy Barnevik, President & CEO, ASEA, Swed en Mr Ulf Sundqvist, Chief General Manager, Finl ands -Arb etarsparbank, Finland, Mr Percy Barn evik, Pres ident & CEO, ASEA, Swed en, Mr j. Gerh ard Heiberg, President and CEO, Norcem, No rway, Mr jan P. Syse, Member of the Storting, Norway, Mr Arne Se lvik, Director, 101, Norway. *

rhpw

Ul on!' ul

.•

" Th e Nord ie Strategy of the S-E-Bank,, * Mr. Curt G. Olsson, Chairman, Skandinaviska Enskild a Banken, Sweden

wil l he gl" en 1 ;l!lJ.; u Jge~

TUESDA y MARCH 17

0900

«Technological Development - the Big Challenge in Management in th e 90's»

Mr. Daniel P. Weadock, President, ITT Europe,lnc , Be lgium

0940

Break

1000

" The Impact of Information Technology on the Organization of the 1990's"

1040

«Basic Idea of

1120

Break

1140

" Another Look at Strategy and its Formation"

Professor Henry Mintzberg, MeGill University, Montreal, Canada

1220

" The Focus on th e Strategic Tasks' of the CEO "

Dialogue between Professor Peter Lorange, Wharton School, University of Pennsylvania, Philadelphia, USA and Mr. Kaspar K. Kielland, President & CEO, Elkem, Norway.

1300

Lunch

Pr~duction

System and Future Plan "

Professor M ichae l S. Scott Morlon, Sloan Sc hool of Management, M IT, Boston, USA Mr. Kaneyoshi Kusunoki, Executive Vice President, Toyota Motor Corporation, japan

- - PARAllEl SERIES OF l E O U R E S - - - - - - - - - - - - - - - - "REVIT AUliNG ..

"STRATEGY PRO CESS ES"

"IN NOV ATION"

Chairman: Professor Torger Reve, NHH

Chairman: Assistant Professor joyce Falkenberg, NHH

Cha irman: Mr. Per Tronsmo, AFF

. 1430 "Revital izing Established Cornpanies" Professor R'obert Burgelman, 5.ranford ' University~ USA:-

1430 " Cooperative Strategies a New Challenge in Multinational Management» . .

< :The.StQrebr<lnd· Group, Yesterday, .... .T oday and Tomorrow" * . - : Mr: jan Erik L;lIlg~lIlgen, President & CEO, St6r~brilild Konsernet Norway. " Ideas, Strategies, Organization The Company as an ' Organic Unit»* Mr. Leon Noidin, Leon Nordin Managemern, Sweder).

•

Professor Peter Lorange, Wharton School. USA

~,Strategic Alternatives . of the EB-Corporation a High Technology GrOl.;p»

Mr. Kjell E. Almskog, President & CEO, EB-Konsernet, Norway

Integrating Strategy a Changeoriented Approach to Organization and Strategy"

Dr. Thomas S. Wurster, Vice President, Boston Con:sulting Group, Los Angeles, USA

H30 " Fermenta and its Development» * Refaat EI-Sayed, Chairman & CEO, Fermenta, S.weden «Creativity ina Large Enterprise" *. Mr" John Ottestad;Oirector, Hydro Innovation. Norw~y

«Establishing a Company" * Mr. Per Grobstok. Chairman, Oslobanken, Norway

'I<

Ihl's(' .lont'lbut'OrlS "Ill bl? ~I\l'n n! the ~(.ll1dlll.l\ !.ln I,ll 'llu"llt'~

111 (lIlt'

1700

Oinner

1830

" Leadership of the Future - The Chall enges"

1900

"F JCUS on the Leader"

2015

Conclusion

Dr. Michael Maccoby, Oirector, Project on Technology, Work and Charaeter, Washington D.C, USA Dr. Michael Maccoby, Mr. Rolf Skå r, President & e EO, Norsk Data, Norway, Mr. Jan Carli on , Presid ent, & CEO, Sca ndinavian Airlines System, Sweden

•

{

~...

'.:1' '"

BOMBE BULLE NR. 1 Y-87

tri

avslører...

DEN NAKNE SA,~_N",_-""-",.:N"'_'L,,,H~E~T_