K7 Bulletin nr 11 - høsten 1986

I REDAKSJONEN: Sivert Falkeid VI Morten Gjelten V. Jon Erland Madsen Il Simen Munter-Stickler Il Jens Petter Olsen V

•

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

BULLETIN

Professor Thorolf Rafto til minne Professor Thorolf Raf to for lot oss tirsdag 4. 11 etter langvarig sykeleie. Ha ns bortgang

Gilgårizesj, hvor løper du hen?

Def livet du søket, det finner du aldri.

FoY'i/rigiLdene skapte det første menneske,

Da gav rJe:..1wm- rJød~n~øg beholdt livet selv. r Gi/games}, Fyll deg med gode ting.

La dagene gå i lek og dans.

Ta varme bad; bruk vakre klær.

Fryd deg ved barnets fortrolige hånd, og la din dronning gledes ved ditt bryst.

Det er menneskets lodd.

•

~\

~

i

er en tragedie, ikke bare i men neskelig forstand, men også fo r høyskolen og studentene i sæ rdeleshet. Fo r studentene utgjorde Thorolf Raf to en åndelig institusjon som en hel generasjon siviløkonomer ha r nytt godt av .

Professor Thorolf Raf to sa a ldri nei til stu dentene. Utallige seminarer og debatter er blitt avholdt i Studentfo reningens eller under utva lgs reg i, med Rafto som deltaker og somarrangør. Hans bekjentskaper og kontakter gjorde det m"u lig å a rrangere møter med personer som ve l ellers neppe hadde kommet til NHH i studentforeningens regi_Og hvem h usker ikke ha ns å rlige fø rstekullskåseri i klubben med ti ttelen: «Si ja til livet, ø nsk studenten i deg ve lkommen».

Som eksku rsjonsdelta ker og a rra ngør nøt Rafto stor respekt. Ha ns evige søken etter sa nnhet og realitet læ rte oss at grenser kun eksisterer i fantasien, som da ha n på Ungarn ekskursjon utbrøt «Why is Lenin on the wall?» Det var ikke leit åsvar.e, ei heller være passiv .

Foreleseren Thorolf Ra fto var og er et be,grep. ·Hah var ti ldelt Bronsesvamperi en rek-, ke ganger for sirfi:!'eTigasjerende .forelesninger.

Og alltid hadde han .tid fo htudentene; 0IP det Var':i ~udltoriet, på gangen ~tenfbf-~ eller- på sitt k~ntor i 9. etasje _ Ett· spørsmål var .~Idri ett for mye. . . ' Forelesningene hans ble innte.d et med ett kvatte'rts kåseri over livet og dagsaktuelle hendelser_Auditoriet var bestandig fullsatt, og ikke bare historiestudenter benket seg der. Dobbelttimen hans var et vannhull for mange i en faglig ørken av symboler og talL For gode spørsmål eller svar delte han ut kronestykker.

Kanskje var det snedig incentivbasert pedagogikk , men konvensjonell var han aldri . Det umulige ble realitet i hans timer, og historien spi lte teater ved kateteret.

En side ved pro'fessor Thorolf Rafto som kanskje ikke er kjent for alle , var hans rolle som psykolog og sosialkurator for studenter som hadde møtt veggen i studiet. Mang en si-

vi løkonomstuden t kom ut fra hans kontor i 9. med fo rn yet tilt ro til seg selv og livet. I dag er mange ha ns omtanke ta kk sky ldig.

Rafto hadde også en annen egenskap vi læ rte å sette pris på. Han åpnet sitt hjem for studentene . Flere av oss fikk komme på besøk i celebert selska p, og ikke rent sjelden følte vi oss pinlig beKlemt over egen ubetydelighet.

Men ved slike anledninger va r hans budskap til oss: «Kom med dere selv, det er evig godt nok. Det va r nyttig læ rdo m.

Mennesket Thorolf Rafto fikk stor betydning på flere plan. Si tt brede engasjement i en rekke saker fra storpoli tikk til skjebner i nærmiljøet unn lot ikke å sette spor. Det vit net o m mangfo ld og om tanke til inspirasjon fo r andre_ Sammen med sine studen ter stifte t ha n Sa nd viken Pasientfore ning, hvis fo rmål var å ska pe mening og trivsel i hverdage n ti l mennesker livet hadde fart ha rd t med. Po litiet hadde Raf to på sin liste over personer som gav husly til mennesker utsa tt for husbråk av forskjellig slag. Sin egen husfred var et lite offer.

Sin 1~1i sjon som svovelpredikant, væ re seg istuder}tforeningen eller andre plasser, gjorde også dypt inntrykk. Han understreket'spe.si,elt betydningeh ' av å stå fram og si sin men jhg. Livsdugelighet ka+te~ handet, og fravæL a ~ sådan : så han 'på som' :s"ivi Iisasjonens-.og menneskets svøpe. "" l' <Ol Vår egen dårskap og·lettvinteo.mgangllled hverdagen uttrykte han med ordene: «Fugler i bur synget . om frihet, fugler i frihet flyr»_ . Enkeltindivi<1et var alltid i fokus hos Rafto. Hans' forald' for autoritetet ,var cl:ypt ·befestet gjennom egne og andres lidelser, og han unnlot aldri å forsøke bryte ned vår respekt for autoriteter_ For ham var hvert menneske noe unikt som kunne bidra med noe til fel lesskapet. Han ba oss derfor om å bevare vår integritet og personlighet, skjønt ofte sa han med beklagelse i stemmen: «Vi fødes som orginaler og dør som kopister»_ Med bortfallet av .professor Thorolf Raf to har høyskolen mistet en orginal , og blitt en . dimensjon fatt igere.

Guttorm Schjelderup co

Små sjafl$er for at kravet noengang blir innfridd

Farvel til Sovjetekskursjonens 90.000 Det er overveiende sannsynlig at kravet NU har mot arrangøren av den famøse Sovjetekskursjonen aldri vil bli innfridd. BULLE har vært i kontakt med Kreditorforeningen i Bergen, og . det fremkom under samtalen at sjansene var minimale, i alle fall innen overskuelig fremtid.

Debitor i saken har i den siste tiden forgjeves for søkt å begjære seg selv slått konkurs. Dette har strandet på det faktum at han ikke engang er i stand til å betale det gebyr (6.000,-) som kreves fo r å behandle begjæringen. Det som da gjenstår, er å se om det eventuelt er mulig å realisere verdier i fast eiendom eller løsøre for å dekke kravet.

Skyldneren er i besittelse aven leilighet. På denne

hviler imidlertid to heftelser som samlet overstiger salgsverdien av leiligheten. Det er Kreditt-Atlas (250.000,-) og D.n.C. (300.000,-)_Disse fordringene er prioritert foran NUs krav, følgelig vil det ved en even tuell tvangsauksjon være lite å hente. Man kan som kjent ikke klippe en skallet.

I tillegg er det tatt utlegg i en bil. Denne er også beheftet med krav som til sammen er større enn verdien _ Her er det Østfold Finans (131.000,-) og D.n .C. (56.700,-) som er kreditorene.

Forventingen om en innfrielse av NU-kravet må derfor knyttes til den fremtidige inntekten til debitor.

Her er det å bemerke at lensmannen i Askim har godtgjort at han i øyeblikket ikke tjener mer enn det som er nødvendig til livets opphold. Av den grunn er det i følge Konkursloven ikke mulig å trekke ham for f.eks. lønn _Han har også vist seg å være svært lite samarbeidsvillig.

En må også ta i betraktning den øvrige kreditor-

masse. Den utgjøres av de udekkede kravene fra utleggsforretningen i leiligheten og bilen, samt en hel rekke udefinerte krav . Alle disse fordringene stiller på lik linje, dvs. 'at første mann til mølla får først malt.

Det er kun en kreditor som kan kreve å få trekk i debitors lønn _Vi må derfor finne oss i å konkurrere med f.eks_ D .n.C. Det kan bli en langvarig, for ikke å si kostbar kamp. Tilsagn om trekk i lønn gis bare for en to-års periode. For det neste intervallet gjelder igjen mølleprinsippet. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hvordan dette vil arte seg med en vrangvillig debitor. Hvis det i det hele tatt er noe å hente.

Sett på bakgrunn av hendelsesforløpet virker det som det minst sannsynlige alternativet.

Gitt NU-kravets stilling som skissert ovenfor, ville det vel være mest naturlig å avskrive det. I øyeblikket er det ingenting å hente, og til en fremtidig inndekning knytter det seg svært stor usikkerhet. Så får eventuelle overraskelser bli mottatt på linje med jule- , nissen.

HVER MANN SIN EGEN LEDER

I_BUlLEII

NlllIS sett fra Sør-Afrika

Luftslaget

n

~~ 1 . ) ,

-,- I

I

\

/'

(

a:: w

O Løftet pekefinger-taktering

W

.....J

Redaksjonen har i hele høst forsøksvis belyst keiserens ulike klær, våre helt offisielle depresjoner, eller de motiv man tillegger sentrale ak· tører innen NHHS. Vi har til og med gått i oss selv, for å sannsynliggjø· re at vi lider a v de samme vrangforestillinger som folk flest , selv om tvi· len hele tiden lurer bak ethvert mediaknep.

At vi har gjort dette, istedet for å konkurrere med Kapital og Far· mand, slik det i utgangspunktet var planer om, kommer av at vi har registrert en stadig økende fremmedgjøring i studentmassen. Man er fremmed for å si sin ærlige mening. Man er fremmed for å adressere kritikk. Man er fremmed for å drikke rødvin på foreningsmøtet.

Man er fremmed for å forenes i foreningen , slik det burde være. Vår gamle polske riksdag trues innenfra, av humørløse byråkrater, og sponse· og reiseglade interessegrupper. Studentene møtes ikke lenger under uenighet, men på Flesland.

På samme måte registrerer vi at studentene blir stadig mere ydmyke overfor næringslivet. Næringens glatte fraser preger vår .omgangs· .

Jorm, både på forelesninger og fester.

Vi har sluttet å være en generasjon av sinte unge menn. Vi har i ste· det blitt eir gjeng spyttslikkere. I enhver sammen·heng.

Ve den som brøler høyt, eller kaster stein på foreleseren . Ve den som drikkerseg full på en tirsdag. Ve den som har kjærlighetsorg.

Næringen kjenner ingen andre grenser enn den marginale profittra· te . Selv om det er i ungdommen vi burde prøvd ut alle de andre.

Vi er en gjeng kontorrotter som skal i bur. Og vi bygger dem ferdige før det er nødvendig.

Vi har glemt at verden rundt oss er et inferno av urett og sult, tortur og barnemord, satt i scene av stormakter som driver sitt spill for å sikre en flytende dollar. Vi har fortapt oss i sinnrike diskusjoner omkring administrative løsninger av denne uretten, uten å skjele det minste til.de prinsippene som styrer den.

Vier krigens hunder på jakt etter nye markedsandeler. Å aldri stille spørsmål omkring hvordan all verdens urett består, å al· dri gå inn i sin samtid uten eventuelt en mulighet for et politisk bein, å tåle den urett som ikkerammer deg selv, er den verste feighet som fin · nes. Det finnes ingen unnskyldning for å vite at millioner dør av sult, uten å gjøre annet med det enn ågi litt til NHH'Aid. Man kan ikkespø· ke vekk drap begått av penger og menn med sinnsyke presidentambisjoner.

Vi er i ferd med å ødelegges av våre vanvittige karrierernessige ambi· sjoner, samtidig som vi er med på å ødelegge vår grønne planet Tellus.

Det er ingen som tør noe lenger, uten å få betalt.

Våre bankende hjerter ·har blitt erstattet av faglige ambisjoner, run ~ de formuleringer og smale, beregnende smiL Idealismen på NHH er død. YAPPE'generasjonen har funnet sin form . 20 i stil, Oi innhold.

Vi arrangerer symposier og ekskursjoner. Og deriverer mellom fylles· lagene. Uten å kjenne oss selv, eller andre.

Vi kjenner fallhøyden på en aksje, men vår egen er lengre, og vi vil aldri registrere nedslaget.

Fordi vi ikke lenger kan måle den i forhold til noen mennesklige ver· dier. Vi er en gjeng kameloner som definerer vekk vår samtid.

Håndflate opp

Håndflate ned

Lederproblematikken Håndflate

frem

Håndflate innad

Vi kjenner alle historien om den pene gutten fra det pene hjemmet Alt dette er helt tilfeldige, og svært utilsiktede bivirkninger. Ingen som helt fra barnsben av har fått innpodet at han er noe spesielt. Han normal student setter NHHS foran sin egen nytte. Å ta verv innen er en leder. foreningen betyr ganske enkelt å prøve ut sine egne grenser (og overk· Allen!de som 7·åring blir han valgt til tillitsmann , noe han fortset· lassebarn har gjerne en grandios definisjon av disse) . ter med hele tiden . Beitene skifter, men ett er konstant, vedkommen· Det er det valget handler om . å skaffe seg fordeler legitimert som de blir vant til å være med på å prege sitt miljø. uselvisk innsats for NHHS. Som alle kjenner til , blir han med i Gymnasiesamfundet og Unge Høire, avd. Bærum, samtidig som han blir valgt til Blaarusspresident. Ut fra disse kjensgjerninger virker oppslutningen om valget og hvem Etter dette må han ta et opphold på Bjørknes for å kon te, idet hans . som blir valgt til de ulike verv temmelig sinnsyk. Mange studenter tror fremdeles at man må være spesielt begaverfor å ta verv. Alle lederegenskaper har gått ut over hans karakterer. Suksess koster.

I militæret fortsetter han med å ta befalsskolen, slike staute unge resultater motbeviser dette. Enhver som er i stand til å komme inn menn vil Norge gjerne ha, sPesielt dersom de samtidig har lederegens· på NHH, burde ha menneskelige og intellektuelle ressurser tilstrek· kaper. Når denne lederen så begynner på høyskolen for ledere, finner kelige til å dra på NSU·møte i Oslo eller klistre frimerker og ta telefo· vi han plutselig i semesterprøvelsekomiteen, fordi det som kjent er ner i styret. For ikke å snakke om å skrive sitt liv i Bulle. Eller admi· nistrere pilssalget i klubben. ekstra rriorro å skape noe.

Alle kan mestre innholdet aven rolle i NHHS, selv om de færreste .

Deretter går det slag i slag. . han flyr rundt som en vindmølle for å finne mennesker som er av samme støpning. Dette gjøres selvsagt er i stand til å omdefinere den . Alt er som det blir før.

Valget dreier seg om å raske med seg noe fra NHHS øverste hyl· innen det system middelklassens barn har konstruert for dette bruk . NHHS. Vi nevner i fleng · deltagelse innen ulike interessegrupper ler. Det er derfor beklagelig, omenn et bastant sosiologisk faktum, at for å dra på heisaturer til USA betalt av næringslivet. ØVL for å få det er de pene menneskene som driver og shopper i foreningen. Fordi anledning til å rasere et hotell. NU for å bli kjent med næringslivets de har fått banket inn i seg hjemmefra at de er egnet som ledere.

Motivasjon forteller ikke alt om egnethet og de mest opportunisti· mellomledere. Symposiet for å bli kjent med topplederne. Styret for ske vil som kjent aldri sette den kollektive nytte først. å oppnå intern anseelse, spesielt blant de lavere kull.

Derfor har vi alltid sett de samme mennesker sirkulere i systemet, Før man eventuelt avslutter med et opphold i Raadet, skvalpende de har lært seg å bruke det, fordi de vet h,.va de oppnår ved å delta. over av verdighet på egen og andres vegne.

I løpet av neste uke legges kabalen for neste semester, ulike riks· Alt dette kommer på papiret som NHHS attesterer og som svært ofte er utslagsgivende for hvilke mu1igheter man har til å få drømme· mannsbarn flyr rundt og prøver å danne styrer, mens andre lurer på jobben. Kort sagt · man lar seg velge til verv fordi det gir en masse om de tør stille til FU. Mange er lite vante med å stå på scenen i Aulaen og tale snikks· . personlige fordeler. Man får mulighet til å velge «riktige» venner for· di man treffer så mange, man får utbygd et kontaktnett i næringen, nakk slik som Unge Høirefolkene har lært på kurs. Andre tror at in· gen vil stemme på dem. man får selvtillit. Og fet jobb.

Dette bør ikke være grunn god nok for å hindre nettopp deg fra Dette er i og for seg greit nok, man kan neppe kritisere noen for å opptre opportunistisk i dagens samfunn. . å stille, dersom du har littegrann lyst.

Bondestudenter og arbeiderklassebarn, foren .eder· dere bør gjen· Det er likevel grunn til å kritisere den kvalme retorikken vervpro· blematikken tildekkes av. Man snakker om .å bevare NHHS. Vedl i: nomskue rikmannsbarna, og frata dem mulighetene til å leke seg ale· keholde gode studentertradisjoner. Gj:enreise respekten for ne i vår lokale sandkasse. Den er for alle, uansett språk eller fremto· ning. Glatte fraser forteller bar~ om el) glatt sjel. .' studentpolitikkvn .. .;

.......

~_~"""!''''''''_''!1111,.._

....,i'' ' ' ' '__'''____''''''''________.._..._...__..

"" . ''''_!I!!,.!!!I! . __ __ _ _!I!I!II_ _ _ _' ' ' _ ' ' '_ _ _

;

~~o:~., .

IRlBULLEi

RiDE TIL ØVL OR A ØDELEGG ET

HVORFOR BEHØVER VI RÅDEn Studentforeningen ved Norges Handelshøyskole J an vel ikke regnes blant de organisasjoner som har sterk grad av kontinuitet. Store deler av foreningens tillitsvalgte skiftes ut hvert semester, deriblant hele Styret.

Dette medfører problemer av for skjellig karakter. Vedtak som er fattet i tidligere semester blir ikke fulgt opp, og arbeid vis a vis andre organisasjoner og grupper, som f.eks . ad, ministrasjonen, blir mangelfullt på grunn av dette.

Styret har med nåværende arbeidsbyrde ikke kapasitet til å ta for seg mer langsiktige problemstillinger, man kan vel si at NHHS ofte blir le, det etter brannsklukkingsprinsippet.

Så lenge «brannene» b;ir slukket, er alt vel og bra, men ofte har andre grupper i vårt handlingsmiljø adskillig større grad av kontinu itet. Og det er de selv klar over. Eksempler på " dette.er Samskipnaden og administrasjonen her på huset. Selv om Styret

klarer å ta seg av det daglige, er de t allikevel mange arbeidsoppgaver av kontinuerlig art som også har stor betydning for NHHS. Behovet for kontinuitet på et eller annet plan er det et klart behov for.

La meg vise til et konkret eksempel: NHH skal i årene som kommer øke inntaket på Siviløkonomstudiet gradvis til 450 nye studenter pr år.

I tilleg øker tilbudet på andre felt , som Masters-programmet (MIB), ettårig translatørutdanning og ett-årig bedrift søkonom u tdan.ning ved NHHK , Dette vil medføre at vi om ti år vil være næ rmee 2000 studenter ved NHH , mot dagens 1500. Selv om det angår defærreste av dagens studenter(?), er det i da g vi~ti,ge vedtak blir fattet , f.eks. om evt. nybygg, hva skal skje i, Merino-bygget O.L Det er på slike felt det er viktig at vi blir med, og har tenkt igjennom hvilke behov studentforeningen må

Sponsing revisited I de s iste uke rs fru s tre re nde og le tt opphetede debatt rundt te maet spo nsing, sy nes vi i Spektr um a t de t nå e r på t ide å sette de nne sa ke n på riktig tog i riktig retning. Skal vi sta nse øksemorde ne , og se til å bli e n smule konstruktive?

Etter å ha slått fast at dagens ordning med sponseinstruks og sponsearkiv ikke fungerer , må Studentforeningen finne ut hva den vil. Y tterpunktene er enten å la markedskreftene råde fritt ute n noen form for samkjø ring, 'e ller å samordne alle sponseakti- ' vitetene. sentralt. ' Begge synes li· ke lite fruktbare.

Vi tror det er bred enighet i studentforeningen om at sponsemarkedet er et marked vi må ha en seriøs og profesjonell holdning til. Enkel kartellteo'ri tilsier at foreningen kan hente inn gevin:, ster ved å til en viss grad samordne sin aktivitet i markedet. Enkel markedsføringsteori tilsier at man har fordel av å ha best mulig informasjon om det markedet man opererer i. Dette er til syvende og sist filosofien bak sponsearkivet.

La oss se litt på de bestemmel· ser som i dag gjelder for sponsing i foreningen. Alle underutvalg og interessegruppe skal rapportere både planlagt og realisert spon sing. Eksternansvarlig i Styret skal så sende ut 'lister til de sam -

m e utva lge ne med oppl ys ninge r om den innra pporte rte spo nseaktivitet. Disse o pplysninge ne skal g ruppe ne/utva lge ne k unne bru ke i planleggingen av sine spo nseaktiviteter. Tanken er altså a t al le som har kontakt med markedet skal bidra med oppplysninger som setter Ekstensansvarlig i stand til å lage et kart over det nokså uoversiktlige sponseterrenget. I)a regner ' vi med at risikoen for å gå seg vill blir betyde"', lig mindre.

Dette innebærer at Eksterna nsvarlig ik~e"s.~ al s_~i(t~ sp~ og ,

ha: dekket i eventuelle nybygg. 'Vi skylder 'våre etterk6mmere såpass. ' Dette er ikke arbeid som er unnagjort i løpet av et semester, det kan gå over' ' flere år. Og det er her jeg mener et organ som Rådet har sin' funksjon L Rådet ble opprettet for to år siden, og skulle blant annet sikrekontinuiteten i NHHS. Jeg har selv vært med fra starten, og var temmelig fe(sk da jeg ble valgt inn høsten 84, Men for å gjøre en skikkelig jobb i et slikt fora, er det greit å ha litt erfaring, for å vite hvor skoen trykker. Derfor ble Rådets sammensetning endret sist vå r, slik at det i dag sitter personer der i kraft av sine ve rv . Disse ha r således allsidig erfaring fra Foreningen . I tillegg sitter en representant fra forrige Styre, og to fritt valgte representanter for ett semester av gangen .

Rådet har til nå fun gert som en «luftekanal» for Styret, og fra' min I egen tid som leder av NHHS satte jeg pris på den funksjonen . Rådet skal også fungere som en slags pådri ve r for Styret, og følge opp at vedtak som er fattet blir fulgt. Det er dette vi øn' sker å få instruksfestet på Forenin,gsmøtet i kveld . Rådet ha r aldri ha tt noen besluttende myndighet, vi kommer kun med innstillinger overfor Styret og/eller Foreningsmøtet.

Jeg håper vi med denne instruksen får avklart Rådetsarbeidsoppgaver og ansvar. Selv er jeg ikke i tvil om berettigelsen av et slikt o rgan, men om Rådet i dagens form og sammensetning er den rette, kan selvfølgelig diskuteres, og vi ønsker inputs til det vi skal/bør drive med. Forslaget fra Bulle-redaksjonen om en samlet fra nkeringsplan for NHHS er notert.

Sverre W. Hartmann

l':" " "

G.odtar vi overkjørsel av flertallets interesser? , Fagutvalget har endelig klart å provosere til debatt blant en gruppe av skolens studenter, nemlig I1-kullistene. Fagutvalgets vedtak om å be Atle Johnsen legge sine forelesninger i konsernregnskap til før jul har fått følelsene til å koke over. Disse forelesningene dekker et tema som er generelt dårlig behandlet i lærebøkene, og fagutvalget har derfor tatt hensyn til det mindretall blant studentene som akter å ta bedanal Il til jul - et halvt år foran vanlig studieprogresjon.

Flertallet av Il-kullistene har imidlertid valgfagseksamen i novem ber - på samme tid som de tre aktuelle forelesningene skal gå av stabelen. Selv om en presumtivt nøytral observatør kunne forled es til å tro at det måtte væ re mulig å legge inn tre forelesninger selv i den harde eksamensinnspurten , har FUs avgjørelse skapt forbitrelse blant studentene. En reSOlusjon, som ikke kan betegnes som annet enn en hat-erklæring til FU , har sirkulert blant studentene, og 70-80 har skrevet under på at de støtter den . Som en kuriositet må nevnes at initiativtakerne - i beste uhildete NHH-stil - også har med en rubrikk hvor de som er imot resolusjonen kan sette sitt navn. Denne muligheten har / 2 studenter benyttet seg aV. Forøvrig har det kanskje vært vanskelig å vite hva man sier ja eller nei til, all den stund resolusjonsteksten lyder som f ølger: «Konsernregnskapssaken: Fagutvalget - en vits???

FU er studentenes organ, valgt av oss - og FU skal representere stu dentenes interesser.

Vi godtar ikke at en slik avgjøre/se taes over hodet på oss - og at FU «kjører oven>flertallets interesser på denne måten - «e/ler gjør vi?»

Svaralternativene var «JA » og «NEI», Liv-Wigdis Larssen, FUs leder, som fikk underskriftslistene sendt til seg personlig, kommenterer saken overfor BULLE med at FU hadde valget mellom å henge de som ville ta bedanal til jul, eller drukne resten av II-kul/istene. Med en stemmes overvekt ble det siste valgt - Det er forø vrig trist at FU er det organ det er vanskeligst å skaffe folk til, det organ som får minst oppmerksomhet og disponerer minst ressurser i NHHS. Istedetfor aktivt å brukefagutvalget til åremme en debatt om fagene, sitter studentene på gjerdet helt til det kom , mer noe de ikke liker. Og da fradømmer de oss livets rett.

.

vinterlelter'1987

men s narerer fungere 'som en in formasjonssentral som kan gjøre det lettere for alle å drive effektiv sponsing. Det er altså ikke snakk om en sentraldirigering av spon singen i foreningen. Kvaliteten på prosjektene vil fortsatt være utslagsgivende for hvor mye man får sponset. Kvaliteten på prosjektene vil det selvfølgelig være opp til markedet å vurdere, hvem skulle ellers gjøre det?

Vi håper at vi med dette inn legget har klargjort spillereglene i sponsespillet slik at alle vil følge dem . Formålet med spillet er ikke å begrense sponseaktiviteten i foreningen, snarere tvert imot .

Vi håper og tror at v'i kan sponse mer og bedre dersom vi får bedre informasjon 'oin det terrenget vi beveger oss i. Vanskeligere er det ikke . . SPEKTRUM

Økonomiske Vinterleker har etter· hvert blitt et arrangement som best kan beskrives som en krysning aven Holmenkollsøndag på 17. mai og karnevalet i Rio.

Så blir det vel tid til en aldri .så liten prat .med morgendagens arge motstandere, kanskje til og med en «oppvarmingsdans» og en «angstfordriver» i et av ,diskotekene .... ...før alvoret og konkurransenervene tar helt overhånd ved frokostbor· det lørdag morgen.

Her møtes «sunn , frisk , øko nomisk» ungdom fra BI, HA og NHH for å utøve en del sportslige og sosiale konkurranser.

Langrennet er først ut, med aktivStartskuddet gikk allerede i 1984 og turklasse, dame- og herreklasse, alt på Geilo. Dette jomfruarrangemenetter evner og ambisjoner. Husk at tet ble en gedigen suksess, og deltavi trenger supportere også!

Det blir en tidlig lunsj. Men la ikkernes oppfatning var at dette måtte bli en tradisjon!!! ke shilomnervene hindre deg i å nyPå Voss i 1985 nådde arrangemente bordets alle fristelser.

Turen går så opp i bakken. Det blir tet nye høyder. Sportslig og sosial storslalom med tilsvarende klasseinn· konkurranseånd ' gikk hånd i hånd. deling - gløgg og hornmusikk! Der, Stud. NHH var like flinke til å styre unna restaurant-bordene som de var ' etter den nervepirrende, trippelslalo: til å unngå slalåmportene!! Når det men her kan alt skje! 'gjaldt talegaver, sosial kappestrid og , Kald og sliten? «After ski» på Pers show hadde stud. NHH et klart kbn- venter, I den forbindelse hyller vi vå· kutransemessig fortrinn . l re beste meq premieutdeling. Videre 'På Gausdal i 1986 rasket vi fak -: oppladning til banketten skjer i «fritt , , tiSk med oss ,en eie I premier. Også valgt miljø» ~ hot.ellet gir deg man· 'denne' gimg ble ØVL den opplevelse ge muligheter. som er så særegen 'for dette arrange'- ' . Festmiddagen, kan'skje helgens mentet: sol , mye sne, god mat, after- . høYd~ponkt? Men det skulle vel ik" valget i 'Ullestøls notat, har. flere ski/ng, hornrrius'ik~; festlige såinmen- ke være noen 'grunn til å gi seg etter. ' av'hill1s synsplll1kter br~d'tilslut - ' 'kcJrnste'r' og nye6ekjentsk:ape{ ' Dd . p2n. Nft:åpmir baren , diskoteket og, te kahikke bbikrivl!s men m'å opple; . '. deretter nattklubben .. Kjente du et 'ningblant Bøyskoiens arlsatte . ves!! ., rykk i 'roekefoten? ' . ' Med dette' håper vi å 'sette et : De fjerde økonomi,ske vinterleker : . På ' søhdag :er de't klart for en ny: pun~tuni fqr jdenne debatt. Ett jhelgen 30',0 I::...tO1.62.87 er lagt til' ; 'begivenhet i' ØVL's his,toiie: «Skiat. positivt resultat bør ihvertfall de- ,Gol. ''', " ,,' , iom>- de tre grenene slalom, hopp batten få , at Høyskolens inforHotellets beliggenhet egner seg YP- ' og langrenn i en og samme konk urmasjonsoppgave både eks- perlig f~r avviklingen av de sportsli- ranse. Må oppleves! ternt og internt - tas langt mer ge aktIVIteter, med langtensstrase og Påmeldingen vil skje i aulaen fre :slalombakke i umiddelbar nærhet. ' dag 7.11 kl. 07.00, altså kl. syv i mor· alvorlig. . gen tidlig. Det blir trukket kølapper , Pers har også et utrolig variert til, Gunnar Christensen ibud av sportslige og sosiale innendørs ved ankomst, og hver person får anSteinar Ekern Ifaciliteter; squash-og ,oowlil1ghall, ledning til å kjøpe to billetter. Da det Frøystein Gjesdal Isvømmebasseng mlbar, dessuten' to kun er 80 billetter spørs det om det Thore Johnsen , !diskoteker og nattklubb, Alt til vår holder å bare Være morgenfugl. Det Jan Tore Klovland Idisposisjon hele døgnet. sikreste vil vel være å følge nattskifLeif B. Methlie I Vi ankommer Gol fredag ettermid- tet og få med seg musikkvideoer, spil-' Victor Norman ' :dag med tog. Innskjekking og vellefilmer og gratis suppe og rundstykIkomstgløgg etterfølges av den høy ti- ker. Dessuten kanskje noko attåt?

Carl Julius Norstrøm Idelige åpning og tenning av økonoPrisen for arrangementet er ,.kr.

Ansgar P~dersen miske ild. , . 740,- men du betaler bare et deposiTorger Reve

'Handelshøyskolens'jtipileumsoo!\ På bakgrunn av' store presseoppslag nylig om ,professor Arntjot Strømme SvendSens bidrag til Handelshøysk~lens · Jubileumsbok , vil undertegnede for sin , egen del påpeke følgende: Professor Lillestøl utformet sin kritikk i et notat til Høyskolens Kollegium . Notatet var ikke ment for offentlig debatt. Det er beklagelig at Strømme Svendsen først fikk kjennskap til notatet gjennom pressen, men dette er et forhold som ikke kan legges Lillestøl til last.

Den offentlige debatt kan ha gitt inntrykk av at Li Iles tøi er ale, ne om sin kritikk av Jubileumsbokens annen del. Dette er ikke tilfelle_Selvom det kan være del-

Spenstig underskriftstema fra Il kul/ister:

Økonomiske .

vind meHom sponsejnteresserte,

5

OTELL?

'I

I

'4,Je ;,~lliI1g«',Pl11,JQPlJ.eQ · 9g".pr,d- ·" y ,ErJing;)~t~,igl.!m ",";~,.-:::",.":'<l',... ~,),,,,c''''',' .''''_

turn på kr. 250,- ved påmeldingen.

Husk å ta med penger og dessuten hjemme- og studieadresse/telefonnummer for den du eventuelt kjøper for.

Som tidligere vil det på påmeldingsblanketten være to alternativer; ett for de som i langrennsporet og slalom løypa deltar bare for moro og ett for reserne som tar sikte på den store pokalen .

De av dere som er eller har vært aktive slalomkjørere bør kontakte Arne FredlyeIler Lars Erike Bye (fjorårets vinner av storslalomen) gjennom posthyllen. Disse har tatt på seg oppgaven å sette sammen et tri ppelslalomlag og vil få i stand noen treninger til vinteren .

De står det bare igjen å ønske dere vell møtt i natt eller i morgen tidlig?

Med hilsen ØV L-komiteen NHH «Dett}\ var dynamitt!»

Preben 23 (gutten som har vaska seg) «Jeg gjorde mer enn å sove i aulaen» Bjørn 21 " ' «Aldri mer» Smith-Eriksen, Hoteldirektør; IO år eldre.

«Når jeg kom til Gausdal gikk jeg rett i bakken» Nesten alle «ØV L går på kunsten løs» En på BI «Hvorfor la Dere ikke ØVL til den PERSiske GOLF?)) Sheik Zamani ca. 60 år «Hvordan var NEVI,rennet?))

NEVIs representant på Gausdal !tom forsov seg.

IIIiiIti_---.. .---_Iliiiiti...__...__________________.

..._ _....ii-.....

«Stud.NHH er mer enn HA-BI·h)

IRfBVI.I..EII

LIKE BEFAL LEKER BES-.

6

Ukestyrevalget:

DAGSFORM OG FRISYRE BLIR AVGJØRENDE? om spillereglene. Dersom valget blir så jevnt som det er grunn til å anta, vil den blokken som får inn flest kandidater vinne. Ved 3-3 blir ukesjefen avgjørende.

Election time! Om en ukes tid skal studentene igjen labbe til urnene for å velge framtidens høvdinger. Bitre klager over mangelen på alternativer vil igjen svirre i kantina mens man dytter i seg biffen og bivåner de vervkåtes krumspring på scenen. Annenhvert år piffes denne festfredagen opp med et ekstra tungt verv på menyen: Ukestyret! Dette har tidligere i stor grad vært en formalitet, -å velge mellom ett alternativ volder som regel små problemer.1 år er det imidlertid slutt på idyllen. Denne gang har 2 x 6 personer av begge kjønn frekt erklært at de har ambisjoner om å sitte på toppen av UKE-hierarkiet i 1988. Vel- så må vi altså velge. Forkaste noen til fordel for andre enten vi liker det eller ikke.

Life is hard osv. Et poeng med det å velge er avgjort å vite hva man har å velge mellom. l håp om å avdekke noen friske skillelinjer og viktige forskjeller på de to alternativene innkalte Bulle de to herrer som ønsker å bekle vervet Ukesjef-88 til en oppklarende prat.

SAK vs TRYNEFAKTOR

Størsteparten av skolens elever vil vel ha v~nskeligheter med å se noen forskjell på de to alternativene. Profileri ngen i valgkampen bli r viktig her. Kan vi vente oss noen avgjørende ski llel injer/forskjeller som vil avgjøre valget?

Rolf: Ser ikke for meg noen store saker eller innovasjoner fra vår side som vil skille. Da tenker jeg i forhold til tidligere Uker. Forøvrig er det jo i de kommende 7 månedene at man får ro og tid til å tenke kreativt.

Atle: Ingen revolusjonerende sensasjoner vil dukke opp fra vår side heller.

Men er dere begge da helt uten ideer? Noe må vel kunne gjøres for å hindre at dette blir et valg som kun dreier seg om tryne og ingenting om sak.

Atle: Ideer har vi, og forbed ringer skal skje, men ingen vil som sagt bli revolusjonerende. Ingen forandring for forandringens skyld . Vi har imidlertid hos oss hatt oppe til diskusjon slike «ekstremforslag» som: lenger Uke, 'vekk med etterarr., samarbeid Bulles smule mistanke om svært li- med UKE-87 osv. Vi vil selvsagt seriten konkret forskjell på de to alterna- øst drøfte alle forslag/muligheter tivene ble i løpet av intervj uet i det som dukker opp. Vi er forøvrig innstore og hele bekreftet. Begge sjefsa- stilt på å bedre dialogen med Ukespira ntene dukket opp på Bullerom- arrangementene ved UiB, men tror met blonde og blide presis til avtalt ikke på noe felles arrangement i overtid. Rolf Assevog Atle Vereide. Rolf skuelig fremtid . ett år eldre. Begge med bakgrunn fra Dette siste sier også Rolf seg enig i.

Oslo Handelsgymnasium. Rolf som I tillegg er de også enige om at Uken blarusspresident, At le som redaktør i ska l være like lang som sist (selv om Aftenpotten (russeavisen -NB: denne en utvidelse i tid avgjort vil bli vurble ikke politianmeldt det året Atle dert av begge) og at Uken ska l arranvar med .) Atle inn på NHH etter et geres på samme tidspunkt på året år som USK i hæren. Rolf tilbragte et som før og i det hele tatt... år på sjøkrigsskolen og et påfølgende Hvem arrangerer vi Uken for?, år som befal før han gikk i land i Brei- spør Bulle, og svaret kommer nærviken. De to kamphaners interne mest i kor: For stud. NHH , for oss karriere på NHH kommer vel sann- selv' Vi må kunne more oss selv før synligvis godt fram i den pågående vi kan more andre. Her er jaggu også valgkampen. de grimme redaktører enige, og dermed er alle i hele rommet plutselig så Allerede mens bakrusen etter enige at det nesten gjør vondt. Fulle Uken-86 en nå hang i kroppen i vår av håp om fe ngende kontroverser begynte Rolf og Atle å flørte med springer vi derfor behendig over på ukestyretanker. Dengang tenkte de å temaet etterarrangementer. stille sammen! Rolf som sjef, - Atle ~=,,~ ~~ ~,",' li som PR -sjef. Atle, som syslet med Halloi under sist UKE. fant etter· PÅ DEN ENEO'GDEN hvert ut at han ' var noe utbrent på ANNEN SIDE .. ; PR -siden. Ukesjefstillingen så imidUenigheten m.h.p. etterarrangelertid begge stad ig på som en stor personlig utfordring, og smått om senn men tene var desverre heller ikke noe har de altså samlet seg et alternativ å skrive hjem om , og spørsmålet bl ir hver. Begge gir uttrykk for stor til- her nærmest hvor mye enighet man egentlig skal plage Bulles lesere med. fredshet med sine medarbeidere så Misforstå meg ikke kjære leser, beglangt. ge alternativene har mange og fine ideer om etterarrangementenes form H va med utvelgelsesmekanisme- og innhold, men ettersom det styret ne?, lurte Bulle på. Rekrutterer man som går av med seieren nok likevel et ukestyre i sin nærmeste venne· vil gjennomføre alle de gode ideene krets? enten de kommer herfra eller derfra, er det ikke nok konfliktstoff her til å Begge rister bestemt på hodet!

Rolf: Vi har vært svært bevisst på å avgjøre en valgkall)p. prøve å få et så bredt spektrum som Begge var skeptiskle til å boke inn mulig i vårt styrealternativ . Jeg er ri- tilsvarende mengder band som sist, melig fornøyd med resu ltatet, men vi og de lekte begge med ideen om å arrepresenterer nok dog en relativt li- rangere rene konserter (nærmest stu ten skare på skolen, - la meg tippe ca dentnattkroer) med store navn og med egen kraftig markedsføring et 300 pers. par ganger i løpet av UKEN. UenigKlubbenmiljøet blir rekrutterings- heten her besto stort sett i om hvorgrunnlag m.a.o? vidt dette skulle foregå på onsdager Atle: Det vil alltid være vanskelig eller torsdager . å komme i kontakt med folk som ikPå dette tidspunktet i intervjuet ke markerer seg på noe vis. Selv sy- gikk det mer og mer opp for de hernes jeg at også vi er rimelig bredt re- værende skribenter at den uenighet presentert. I utgangspunktet var det vi etter hvert ville greie å spa opp ingen av oss som kjente hverandre stort sett ville bunne i at det ene alterspesielt godt, men samarbeidet hittil nativet hadde rukket å tenke mer på har glidd utrolig bra. en konkret sak enn det andre (og omvendt) Hva den formelle siden av valget Av konkrete saker var begge angår er begge grupperingene enige skjøn_t enige om at vi skulle tjene mer

. - . \:.

i

1"-

•

{:

;',

.' ,"

penger i -88 enn i -86, velferden for fukensjonærene skal økes, motiva sjonen skal bedres, kostnadene reduseres og i det hele tatt skjønner vel alle at det er en krevende oppgave å ta på seg dette ansvaret.

Atle & Co. vil videre redusere kostnadene ved oppussing av de ulike lokaler og i det hele tatt bedre kostnadsbevisstheten generelt. Rolf snakket om å bruke de eksisterende interessegruppene mer aktivt, skape gjengmiljø i likhet med i Trondheim, og lekte med tanker som Fuken i garasjen, kulturhybler i kjelleren og i trimrommet.

Atle drømte om å kunne benytte sentralhallen til et rolig lokale med bar & piano på hverdagene . Her kun ne folk som kanskje ellers vil le dratt rett hjem etter revyen slappe av noen timer. En rolig plet fjernt fra disco og leven m.a.o.Videre hadde Atles alternativ tanker om å gi alle fulltidsstu · derende ved NHH mulighet til å bli fukensjonærer , samtidig som alle ikkefukensjonærer som studerer ved skolen skulle ha anledning til å kjøpe biletter til 1/2 pris i døren på hverdager. En type guider strategisk plassert i lokalene var også noe de hadde snakket om.

Rolfs «full-tank» alternativ (han lovte å droppe navnet dersom de ble valgt) ville forøvrig ha hovedrekruttering av fukensjonærer på høsten , de vil begrense møtevirksomhet og papirmølle der hvor dette lot seg gjøre, og dette siste var selvsagt Atle hjertens enig i. .

REVY Et lite ord om revyen! Her fant vi nemlig en liten forskjell. Atle kunne nemlig røpe at deres revysjef Merete Svendsen ikke kom til å sti lle som aktør i -88 dersom hun ble va lgt, men helt ut ofre seg for det administrative.

Hos Full Tank var ikke denne saken avklart enda , men Rolf hadde en følelse av at Hugo L. Jensen nok en gang var sugen på å stille som aktør.

BULLE MENER Her kommer konklusjonen . In · tervjuet varte'i nesten 2 tllTler; Begge guttene kunne leksa si, og. begge vil trolig ergre seg over bra ting de sa som ikke har få tt,.plass i dette,refera· tet. Dersom noen lesere skulle få det inntrykk at redaksjonen foretrekker det ene alternativ framfor det andre er dette helt feil. Vi herrer redaktører liker Uker og kommer sikkert til å dukke opp under festlighetene i -88.

Hvorvidt dette arrangementet vil komme til å bli bedre eller dårligere enten den ene eller den andre blir satt til å lede det er umulig å si, Bulles spådom er originalt nok at Dovre vil bestå uansett hvem som stikker av med seieren. Skolens stemmekveg oppfordres herved til ikke å fatte sitt valg på grunnlag av dette intervjuet. alle oppfordres videre til ikke å tro på alle rykter dere hører om de enkelte kan didater framover mot valget. Enhver har nemlig en tendens til å bli beskrevet som både Gud og Djevel rundt kantinebordene når en setter sitt navn på listen.

Forøvrig vil vi få uttrykke vår store glede for at dette blir et valg med flere alternativer. Dette betyr som regel nemlig at velgermassen må smøres.

Vi forlanger vafler, kaffe, kanapeer, twist, karameller, havrenøtter og grønn saft! Yeah!!

PS: Det virkel ig inter~ssante ved valget av Ukestyre blir å observere hvor «taperne» til slutt havner i Ukehierarkiet. Vil de bite i seg stoltheten og søke assistentstillinger? - eller vil vi finne dem bitre i garderoben, - eller enda verre: over en bok på Merino? Måtte gudene gi dem rygg til å bære både seier og tap!

Ukest'yre alternativ 88 UKESJEF Atle Vereide III Oslo 22 år.

GENERALSEKRETÆR Eigil Madsen III Arendal 22 år

REVYSJEF Merete Svendsen Il Trondheim 22 år

ØKONOMISJEF Lars Fretheim III Hurum 22 år

PR-SJEF Ann Mari Agotnes III Bergen 22år

ARRANGEMENTSSJEF Frank Pedder III Geilo 23 år

. Fra Venstre: Frank, Merete, Atle, Ann Mari, Lars, Eigil.

Valgtiden nærmer seg, og som vanlig oppstår grupper av mennesker som ønsker å arbeide sammen .

Vi er en slik gruppe som har lyst og energi til å ta fatt på en stor oppgave . Motivasjon og engasjement skorter det ikke på, og vi mener vi er i stand til å utføre en god jobb sammen.

Til tross for at vi som arbeidende gruppe er ganske ung, tør vi hevde at teamfølelsen allerdeer sterk og stadig blir sterkere . For deg som skal avgjøre om vi blir Ukestyret -88 er dette imidlertid ikke nok. Du trenger mer konkrete uttrykk for at vi er et team som har tanker og ideer om og for UKEN , som·får noe gjort, og gjør det godt. Dette vil vi vise gjennom programmet vårt som vi vil presentere litt nærmere valget, og gjennom øvrig aktivitet.

Anse dette som en liten aperitiff. Vent mer av oss siden.

TA lE ER FULL

UKESJEF Rolf Assev III 23 år . Oslo UKEN 86 : PR-ass. i StorUKEstyre

GENERALSEKRETÆR Ragna Alsadheim , III 23 år Stjørd .

PR-SJEF Morten Stige Il 22 år Porsgrunn UKEN -86: Transportgruppen .

ARRANGEMENTSJEF Lisbet Nærø Il 23 år Alesund UKEN -86: Halloi

ØKONOMISJEF Jon David Haugse Il 22 år, Ardal i Sogn UKEN -86 : Gruppel.

Transport

REVYSJEF Hugo Lauritz Jenssen III 24 år Mo i Rana UKEN -86: Aktør

- av ideer og planer - av kreativitet og energ i - av erfaring og dybde Det er ennå lenge igjen til UKEN 88 , og vi har god tid til å arbeide med nye' ideer. Allerede idag har vi flere saker vi vil jobbe for: Bedre kostnadsstyring - egen økonomiansvarlig i hver seksjon - begrense unødvendig oppussi.ng - full kontroll over investeringene - nøye budsjettplanlegging og oppfølging Samarbeide med interessegrupper og underutvalg - Bulle - Radiogruppen - Videogruppen - KKU - Teknisk gruppe - Vaktkorps Redusere papirmøllen - kutte ned på sirkulæreskriv - begrense distribusjon av referater Endre profil på hverdagsarrangementene - varierte tilbud i Klubben og Campus - stenge aulaen etter revyen mandager og tirsdager - kjøre studentnattkroer på torsdager Arbeide mindre - Leve mer - hovedrekruttering av Fukensjonærer på høsten - begrense møteaktiviteten der det er mulig

HØYSKOLEN FOR HANDEL & IIRJBULLEI Lang'helg for de smaløyde på Høyskolen:

ROCK

Drømmesyndikatet semesterets høydepunkt Det ble en begivenhetsrik weekend for den rockintere· serte del av studentmassen.

Fredag holdt The Morning. breads avskjedskonsert i klub. ben pa' lørdag ble en sterk stu. , dentnattkro toppet aven nitti minutter lang lydorgie med The .Dream Syndicate.

dans . Bandet var noe uheldig med lyden , men det gjorde li te ved en høytidelighet som denne . Hele repertoaret med enkelte tilvekster ble fremført, og det med en slik autoritet at noen måtte støtte hele legemet mot gulvflaten. Gledelig var det også at det spirer og gror på de yngre kullene. En dell. kullister (?) grep Et hundretalls mer eller min- til instrumentene og jobbet seg dre berusede tilhengere hadde gjennom «Hey Joe» og «Should styrt sine skritt ned på skolen for I stay or should I go?» på en fullt å bivåne legendariske The Mor- ut akseptabel måte. Selv nedslaningbreads siste akkorder. En get holdt.

Noen timer senere dro det seg stor del av klientellet hadde varmet opp på Oleaha tidligere på mot ' Studentnattkro. Nervøse kvelden sammen med The Fabu~ rykninger hos cocktaildressene olous Thunderbirds fra Austin, var skiftet ut med brede flir, i det Texas. Dette ble dessverre en kje- forsalget tydet på enda en kon delig affære og avisens utsendte tanttilvekst til KKU -kassen. Det måtte søke tilflukt i baren allere- kan trengs, ingen i redaksjonen ' de etter to låter. Det gjaldt å ta er i stand til å betale sitt uteståvare på hørselen til de senere ende konsum på denne siden av lJegivenheter.

Symposiet.

The Morningbreads gikk på..; . The Dream Syndjcate)<o m" scenen en drøy time etter mid - spi lte og vant. Tydelig inspirert natt , og deres trofaste og hengiv- av publikumsoppslutningen kjørne tilhenge rskare kastet seg te de igjennom et 's terkt sett, som Strak~ foran monitr;lrene i spastisk for en stor det pestod av låter fra

Hungry John Magnar Bernes mellom alle munnfullene med mikrofoner og multikabler.

den tidlige gullalderen. Bermen foran scenen tok av til tonene av «When you smile» og andre liflige rottelokker.

Etter denne kraftutfoldelse i gitarer og svette, måtte de tilstedeværende redaksjonsmedlemmer sporenstreks oppsøke et herværende kjøleskap, og av den grunn er ingen i stand til å formidle noe meningsfyllt fra Hungry John & The Blue Shadows. De spilte sikkert fint på alle instrumentene sine.

E6 var tilbake på gjestevisitt, de hadde tatt seg tid til det mellom øvingsøktene i en nedlagt garasje i Nordmarka, Oslo. Børsspirene hadde bl.a. bak seg en opptreden på UKA i As, og fremsto som et mer . homogent og tett ba~d enn tidligere. ·N ye låter va'r kommet til , og vi spør oss, når kommer den første si ngelen? Hva med en tolv-tommer?

Etterpå var det sl~tt , ca. kl.

0530 dreid~ ',debaH~n' seg ' om hvorvidt Age Galgerud hadde spurtbesei ret Arne Risa på 3000 meler ' hinder under ', friidrettslandskampen Norge - FeNelux på Bislett i 1973 '.

Rockebandet E 6 underholdt alle med liflige toner til langt på natt i Campus. Fra venstre: S.Tveit (Enator), J.Nesbø (Fabin), J. P. Berntsen (Generell gruen ding) og ø. Vassåsen (Historie).

Bermen 'foran scenen gikk amok da de fant ut at Rolf Presthus befant seg blandt publikum, og at han hadde bestukket de 75 som stemte mot vedtaket om ' Sør-Afrika med øl og pizza.

Jokke·· er på vei!

I •

.

~_

,

- '

.

Fredag førstkommende er det duket; for flak en sterk opplevelse for'bt:Yisst urigdbm ; denne gang' i" regi av semesterprø\lekomiteen .

Fra Oslos drabantby jungel kom · mer Jokke & Valentinerne, booket inn etter en utrolig konse;t på Hulen for to uker siden. Jokke er for tiden aktuell med en LP, 'Alt kan repareres', som utmerker seg med sterke tekster om vesentlige . tema som øl og det å være feig .

Musikken har et umiskjennelig punkpreg med innslag av alt fra Alice Cooper til tidlig Kjøtt . Broren til Jokke heter Ch.Nielsen , og er kjent som lyssky tegneserieSteve Wynn, The Dream Syndi- tegner i Gateavisa. Vi bringer cate, foredro over temaet «EI- her et utdrag fra 'Legenden', siggitarens plass i den klassiske dan· nert samme person: neise» foran en lydhør forsamling i kantina på lørdag.

,

Jokke og hans Valentinere gledet Hulenpublikummet med/engende låter og uforbeholden hyllest til den kunstart det vitterlig er å drikke øl.

Stan the man

\

Konserten med St an Ridgway på Oleana forrige tirsdag var av helt ordinær karakter. Det forhindret imidlertid ikke at flere av studentene ved Høyskolen for Handel og Rock valgte å henslepe noen timer sammen med Ridgway og orkesteret hans.Observante lesere vil oppdage flere kantineslitere på bildet ovenfor, ~,g;)ogenJra,B.UL!-E, i d~t mus*lspoHtig,t alltid tar oppstillingJlakerst i lokalet. Stan. selv nederst ,til høyre.

8

BULLEI

STRUKTURERT FORNUFT SOM PREST RITUALE

«p SPOR AV 1990» Da vi ble valgt for ett år siden var det med slagordet « Vi sikter enda høyere». Vi sa også at vi kunne kun legge opp lista en gang. En del av tilløpet har vi i arrangementskomiteen gjort alene. Nå i høst har Næringslivssymposiet i tillegg blitt båretfrem av 25 ivrige medarbeidere.

Vi har selvsagt lenge sett frem til å presentere hovedtrekkene i programmet. Det er en ilddåp å bli konfrontert med responsen fra studenter og ansatte i høyblokka.

Likevel vil vi minne om at lista ligger der fortsatt og det gjenstår ennå mye arbeid fra et stadig voksende antall medarbeidere før Næringslivssymposiet skal klare å løfte seg opp og over_ Tittelen på Næringslivssym posiet 1987 blir a ltså «På spor av 1990.» Hvilke utfordringer møter bedriftene i årene som kommer, og hvordan skal de best forholde seg til den utviklingen som finner sted? Åpningsforedragene vil da også gå på nettopp dette med å se framover. I denne sam menhengen inkl uderer dette også å rette blikket mot resten av Europa.

Førstemann ut er Victor Norman, som vil se på «Vesteuropas plass i verdensøkonomien i 1990». En av dem som har engasjert seg sterkest i diskusjonen om mulighetene av et nærmere europeisk samarbeide, er Edward Heath. Han kommer til Bergen og NHH for å snakke om de polit.iske beslutningssystemer og deres betydning for næringslivet. Heath er ellers kjent for å kunne gå på talerstolen fullstendig uten notater, holde et gnistrende foredrag, for så å avslutte nøyaktig etter tidsskjema.

Næringslivssymposiet har utviklet seg til å bli et nordisk debattforum . Flere av foredragene vil ta utgangspunkt i de konkurransefortrinn skandinaviske bedrifter har, både når de opererer a lene og når de samarbeider over landegrensene. I tillegg har man satset sterkt på å få med svenske bedriftsledere som deltakere.

Pehr Gyllenhammar er en av de industri lederne som virkelig har klart å sette i gang tiltak på tvers a v la ndegrenser. Tema for ha ns foredrag vil være «restrukturering av europeisk industri», og erfaring tilsier at han ikke stiller opp med mindre han ha r nyheter å kom me med.

Etter fe llesforedragene kom mer så et problem/en mulighet:

Edward Heath Når ein set europeisk politikk på programmet kjem ei n ikkje utanom Edward Heath. Han har arbeidd med fo rholdet mellom Storbritannia og Europa gjennom heile si politiske karriere. Han var i si regjeringstid drivkrafta bak Storbritannia si innmelding i EF.

Enten kan man velge å høre dir.Christian Caspar fra McKinsey, Sverige og konsernsjef Poul.

J. Svanholm fra De forenede Bryggerier i Danmark tale under hovedtittelen «Den internasjonale utfordringen» . Men isåfall går man glipp av «Med Norden som hjemmebase» - og foredra gene av styrelseordførande Curt G .Olsson, S-E-banken og kon sernsjefen i Norcem, Gerhard Heiberg.

Uansett valg vil man få med avslutningen av dagens faglige del - oppsummering og panel debatt . Innledningen til debatten «Industri i Norden » kommer fra Percy Barnevik, sjef fot ASEA. Dette storkonsernet består av 270 uavhengige bedrifter, og har over 60 000 ansatte (herav 20 000 utenfor Sverige.) Leder for paneldebatten blir Arne Selvik, dir.lndustriøkonomisk institutt.

Med seg har han foruten Percy Bernevik og Gerhard Heiberg, stortingsrepresentant Jan P.Syse og banksjefen i Finlands Arbetarsparbank, Ulf Sundquist.

Symposiets annen dag åpner med enda et intersnasjonalt toppnavn : Europasjefen for ITT, Da niel P.Weadock. Han vi l i sitt foredrag komme inn på en stor utfordring innen ledelse i 1990å rene, nemlig den teknologiske

utviklingen . Dette temaet settes deretter inn i en mer analytisk ramme . Professorene Michael Scott-Morton, MIT, Boston , og Henry Mintzberg, McGill Uni versity , Montreal, vil snakke om hhv . info-teknologien som en del aven bedrifts konkurranseevne, og strategier for å dra nytte av endringer. Mer praktisk belyses så dette ved et feilesforedrag mellom adm.dir. Kapar Kielland, Elkem, og en annen nordmann, professor Peter Lorange fra Wharton School, USA. Valgmulighetene denne dagen blir enda større enn mandagen, her har man lagt opp til tre parallelle foredragsserier. «Revitalisering» starter med professor Robert Burgelman, Stanford University. Tittelen på hans foredrag er « Revitalizing established companies». Deretter snakker adm. dir Jan Erik Langangen om omstillingen av Storebrand.

Har man mer interesse av «strategiprosesser», kan man her igjen få høre Peter Lorange.

Denne gang kommer han inn på emnet «samarbeidsstrategiem.

Etterpå vil adm .dir. Kjell Alsm kog, EB, ta opp «stra tegier fo r et høyteknologikonsern », og til slutt kan man høre visepresiden-

Pehr Gyllenhammar Volvo-sjefen har no vore 15 år på toppen av Nordens største industribedrift. Han har klare synspunkt på på nordisk industrisamarbeid. Volvo har interesser i Norge på mange felt. Gyllenhammar er leiande innan European Roundtable for lndustrialists som er eit vikt ig forum for europeisk industripo litikk.

ten for Boston Consulting G Thomas Wuerster, Los An

I

Tredje foredragsserie vil sentreres om «Innovasjon », John Ottestad er eneste de foredragsholder så langt. stad er direktør for gen «Hydro lnnovation », visjon innen Norsk H ydro, ansvaret for å frambring~ nytte nye Særlig kommer man til å bransjer som bioteknologi, rialteknikk og oljerelatert somhet. Hydro Innovation bare syv ansatte, men I<nrnrnl'll å legge vekt på samarbeid eksterne kompetansemiljøer. ternasjonalisering blir et stikkord for arbeidet, og nen har allerede etablert seg en egen medarbeider i tannia.

Middagen tirsdag følges av nok et foredragmed tilsnitt. Michael Macoby komme med sine tanker «Framtidens lederskap». blir også innledning til en med fokus på lederens rolle spørsmål fra salen kan da til paneldeltakerne Jan SAS, og Rolf Skår, Norsk begge kjent for sin mer men skelige lederstil.

Percy Barnevik Symposiet presenterer også toppsjefen for ASE i Sverige. ASEA er eit av Nordens aller største og mt internasjonalt retta foretak. Konsernet har heile 200 tilsette utanfor Skandinavia. ASEA er ei tradisjon industribedrift som produserar kraftstasjonar, turbin: elektromotorar m.m. Gyllenhammar og Barnevik t rekna som Sveriges to fremste dustrileiarar.

IRBULLEl

Kaspar Kielland Elkem er eit av dei norske selskap som har satsa sterkast internapjonalt. Kaspar Kielland vil delta i eit fellesforedrag saman med ein annan nordmann, professor Peter Lorange, Wharton, om strategi prosessar i multinasjonale konsern. Her vil teori møte praksis og kaste lys over eit viktig tema.

•f

'J

1.

,

9

HVA MED KONGEN? HVA MED EKSPORTEN?

Michael S. Scott Morton Dr. Michael Scott Morton er Professor of Management at the Sloan School of Management, M.LT. Han har foretaksstrategi, beslutningsstøttesystem og ledelseskontroll som hovedfelt her og er ellers aktiv som konsulent for en rekke store firma både i og utenfor USA. Michael Scott Morton blir regnet som den som la grunnlaget for beslutningsstøttesystem til hjelp for ledere i ustrukturerte beslutningssituasjoner, og han er nå leder for et prosjekt, «Management in the 1990s», som arbeider med å kartlegge hvor· dan bruken av informasjonsteknologi påvirker foretaksstra tegier, organisajsonsformer og ledelse.

Praktiske opplysninger Hvilke muligheter har NHH-studentene til å delta på Næringslivssymposiet? Det finnes flere måter å få med seg hele eller deler av Symposiet på.

På vårparten vil vi førs t ti lby omlag 100 fu lltids deltakerplasser til studentene på skolen. De som er griseheldige og bli r trukket ut blant horden av interesserte, må kun betale merkost for deltakelsen, - dvs for maten de selv spiser.

Når disse deltakerplassene er fordelt , vil vi rekruttere medarbeidere ti l gjen nomføring av arrangementet. Vi har behov for om lag 100 stk. Tallet er ganske høyt ford i det er meningen at medarbeiderne skal få delta på anslagsvis halvparten av Symposiets foredragsserier. Vi skal prøve å fordele arbeidet slik at flest mulig av medarbeiderne får med seg de foredragsseriene de har mest lyst til å høre.

A v medarbeidere trenger vi servitører, sjåfører, resepsjonsbetjening og tekniske medarbeidere.

Dersom interessen for deltakelse på Symposiet er stor også etter at alle medarbeidere er rekruttert , er det mulig vi ti lbyr plasser på «hylla» under foredrage ne som holdes i Aulaen. Dette vi l sansynligvis medføre «folkemasseforflytningsprob lemer», (søtt lite ord .. .) så hylledeltakerne må regne med å komme/gå gjennom sceneinngangen før/etter at de andre delta kerne kommer/går, samt å forbli på Hylla under den 20 minutter lange kaffepausen. Vi håper på forståelse for at vi må arrangee det slik dersom flest mulig studenter skal få glede av Symposiet.

Forhåpentligvis vil vi på denne måten kunne gi et tilbud til alle som ønsker å delta på Symposiet. Vi råder folk til å være oppmerksomme og stå på, - en plass på Symposiet er så absolutt verd å kjempe for.. .. !

MICHAEL MACCOBY Michael Maccoby er bosatt i Washington D.C. , der han forsker om arbeid og lederskap .

Han er sosialpsykolog og psykoanalytiker og fungerer som konsulent for næringslivet, det offentlige og fagforeningene. I Washington leder han «Project on Technology, Work an Characten> og «The Program on Technology, Public Policy and Human Development.» På forskningsområdet har han skrevet to viktige bøker «The Gamesman» (1977) som tar opp lederens mål og. verdier og «The Leader» (1981) som beskriver lederens rolle i 80-årene . Michael Maccoby har også arbeidet med toppledere i f.eks. IBM , Volvo og Amoco for å danne strategier som kan hjelpe en til å utvikle lederegenskaper og menneskelige ressurser.

Gerhard Heiberg Heiberg treng vel ingen nærare presentasjon her i landet.

Han har vore sentral i norsk industriomstilling dei s iste åra .

Sist var han i søkelyset i samband med samarbeid mot Euroc. Norcem-sjefen vil snakke om industrisamarbeid på tvers av landegrensene.

Henry Mintzberg På den teoretiske sida stiller Henry Mintzberg, ein av verdas aller fremste organisasjonsteoretikarar. Han har arbeidd i mange år med området organisasjon/strategi. Fleire svært kjende bøker på området er forfatta av han . l dag er han tilsett ved McGill universitetet i Kanada .

Symposiet 87:

Bra folk, men hva skal vi bruke dem til?

Symposiet legger idag fram sitt foreløpige program for den 16. og 17. mars 1987. Selv om de virkelig store verdenskanone mangler, er det ikke noe å si på listen over kjendiser. Her er folk med stor teoretisk innsikt og andre med ansvar for å forva lte mi ll iardverdier og titusener av arbeidsplasser. Her er folk som har sittet i nærheten og hatt ord med i laget når vidtrekkende geopoli tiske beslutninger ble fattet. Her er ingen kvinner, og det er kanskje en større svakhet enn det tilsynelatende kan virke som (flerta llet av lederne, og alle lederne for så store foretak som det her er snakk om, er men n). Men et av temaene som taes opp er net· topp lederskap. Og tittelen for konferanse n er «På spor av 1990». l 90-årene vil vi - spesielt i Norden - ha mange flere kvinnel ige toppleder.

«På spor av I 990?» Arrangørene trekker i sitt materiell og i forslagene til foredragstitIer opp de helt store vyene. «The renewal of Europe i a world perspective», «The challenge of globilization» er titler vi finner. Likevel ligger 1990 mindre enn tre år unna når Symposiet holdes, altså

godt innenfor en statlig langtidsplan og antakelig også innenfor den normale planleggingshorisont i bed riftene. «På spor av 1990» ka n derfor ikke sies å være en spesielt god tittel.

Ellers bærer programmet løfter om en re lativt homogen konfera nse. Det er prognoser for utviklingen av de internasjonale' markedene vi skal lytte til. Deretter vi l man ta for seg Nordens plass i dette bildet. Deretter blir det litt om strategier og lederskap som er nødvendig for å henge med. Det kan virke som om det er for å få med litt for enhver smak at det også er undertemaer som tar opp den teknologiske utvikling, revita lisering av bedrifte r og innovasjon.

Det er grunn til å tro a t de som kommer til Bergen for å delta på symposiet vil si seg forn øyd med listen, uansett hva folk et måtte si eller ikke si. Deres motiver er a ntakelig å knytte kontakter, «få seg en tur til Bergen» og at de «får» symposiet som en slags insentivreise av arbeidsgiveren. Og ikke minst at de kan henvise til at «Gyllenhammer sa .. .», « .. .da jeg var i Bergen, sa Heath at. .. ».

Når det gjelder det faglige utbyttet er nok dette viktigere med

tanke på rekruttering av deltakere på lang si kt og ikke mi nst når det gje lder å hevde Symposiet overfor fremt idige foredragsho ldere.

Det ligger derfor en kime av konflikt i et slikt program: Fra et faglig synspunkt kunne nok en konsentrasjon om ett eller et få tall temaer vært en fordel. men samtidig hadde dette skapt en smalere rek rutteringsbasis for betalende deltakere.

Ellers er jeg imponert, beva res . Og jeg håper jeg får an led ning til å sitte i salen når Gyllen hammar skal komme med oppfø lgingsprosjekter til sin «Scan dinavian Link» (Motorveien fra Oslo til Hamburg med broer over bæltene).

Men Symposiet er og blir nok først og fremst en ha ppening for næ ringslivet, som navnet tilsier.

For studenter vil det neppe by på revolusjonerende nyheter. Likevel får de utvalgte en god anledning til i det minste å iaktta hvordan toppene ter seg, og hvordan de tenker.

For endel av foredragsholderne er ikke blott henvist til å lage prognoser om 1990-årene . De er blant de som mest aktivt er med på å skape dem .

r

I~BULLElI

DIKTSIDEN NEDERST TIL HØVRE

Jeg vil ikke bli våt på bena!!

Ingen ting er slik som det var', skriver Astrid Giskegjerde i Bulle m .8.· 'Og takk for det', skriver hun. Og takk for det sier jeg, for ellers hadde ikke jeg befunnet meg her i Bergen.

Jeg er nemlig en av disse som i høst har begynnt på det l-årige fulltidsstudi umet i bedriftsøkonomi i regi a v NHHK . NHH er ikke lenger bare siviløkonomstudenter i spe. Astrid stiller spørsmål om hvordan studentforeningen skal forholde seg til dette med hvem som er med i NHHS, og hvem som ikke er med. Hvem har NHHS ansvaret for? Hvem skal få være med på l. kulluke?

Og ikke minst - hvem skal bli utkommand.ert? NHH-paraplyen i dag består også av engelsk, tysk, MIB, pers. & adm., bed.øk. og revisorer.

Hva slags mennesker er så vi på bedriftsøkonomstudiet, og hva bedriver vi tiden med? Dagstudiet er nytt a v året. Vel 60 personer tar en rekke bedriftsøkonomiske fag med 5 eksamener til jul og 5 til våren . Det er et kompri mert, konsentrert og intensivt studium. Det spørsmål en kan stille seg er om det blir tid til utenomfaglige aktiviteter.

Flesteparten a v studentene kom mer fra Bergen og det nære om land. Noen kommer rett fra gym nas . A nd re har vært i arbeidsli vet mange å r. Det finn es inge niøre r, ba nkfolk, ,,, y kepleiere , jusstudenter osv, / sV;;Oe n svæ rt va'JM rierte samrt ·tlSe'tningen er en ·:;.~v'"

styrke for studiet. Nå drar f1est parten av studentene rett hjem etter forelesningene. Kun et min dretall av de yngre tar del i sosiale arrangement på skolen. Ingen er pr. i dag formelt med i noen utenomfaglige aktiviteter NHH-miljøet.

Et problem dagstudentene på NHHK støter på er at vi møter motstand fra Studentsamskipnaden når vi ønsker å bli medlem.

Dermed stiller vi alltid bakerst i køen for å få hybel. Om dette skyldes at den radikalt styrte Studentsamskipnaden har en inngrodd motstand mot private 'betalstudier' på et politisk grunnlag, er vanskelig å si. Det kan også skyldes frykten for en 'utvanning' av de tilbud som i dag finnes da støtten fra staten ikke står i forhold til den økende medlemsmassen. Dersom fulltidsstudentene på personalutvikling og administrasjon og bedriftsøkonomene blir medlem av NHHS er

problemet for oss løst da NHHS er med i Samskipnaden.

I dagens vedtekter til NHHS heter det at 'alle som studerer fast ved Norges Handelshøyskole er obligatoriske medlemmer av NHHS' (Jfr. § 2 i lov for NHHS) Anseelsen av dagstudiene til NHHK og dermed også anseelsen av NHH utad vil ytterligere bli styrket ved at NHH profilerer seg med økt aktivitet og viser at det spirer og gror i NHH-miljøet.

Rektor Arne Kinserdal har en visjon om det samlende fellesskapet under paraplyen. NHH profilerer seg utad med å ha Norges beste siviløkonomstudium. Like naturlig må det da være å profilere seg utad med å ha Norges beste bedriftsøkonomstudium. Men da må vi slippe til på de utenomfaglige aktiviteter i interessegruppene m.m. NHH-miljøet vil ha godt av flere ben å stå på. Jeg vil i hvert fall ikke stå utenfor og bli våt på bena! Rune Paulsen

EKSPORTDAG Tema for dagen er «Norsk nærings- og industriengasjement i USA i BO-årene - fortsatt suksess?"

Vil du høre om erfaringer i næringslivet med eksport til og etablering i USA, så møt opp i auditorium Bonsdag 12.11 kl. 09. 00. Arrangementet vil vare til ca. kl. 13.00 med påfølgende lunsj i Klubben . Gratis deltagelse. Påmelding på NUtavlen innen mandag 10.11 kl. 12.00.

Program:

09.00 09.15 10.00 10.45 11 .00

Åpning og introduksjon Norske Skog; foredrag ved salgssjef Børge Henrik Boger Jac Jacobsen ; foredrag ved adm.dir. Alv I. Karlsen Pause Norges Eksportråd; foredrag ved USA/Canada ansvarlig Viggo Smedstad 11.45 Ekornes Fabrikker; foredrag ved eksportsjef Per Alvestad 12.30 Oppsummering og avslutning VELKOMMEN

FOR APARTHEID!!

Jeg ble både skarrifull. ogoppr~(i. over debatten på siste foreningsmøte angående boikott av bedrifter som handler med Sør-Afrika.

Er vi virkelig så ego-sentrerte og

heftige innleggene i siste nummer av Studvest, og da jeg hørte hvilke motargumenter enkelte av mine medstudenter kom med for å stemme mot dette forslaget. Jeg kapita lis ~ isk - målte(fet"'!~t v·i~ ( kke'.:~, :er a bso lutt enig med de t Jon Erka n støtte o pp oil.m C ~t t irt'a k som ' land sk rev i forrige Bu lle under ' vi egen tlig ikke haclcle tapt noe « Leder», og til dere 75 som stemsærlig på') Jeg ble fl a u over å væ- te imot: sha me on you!!! re NHH -st uden t cia jeg leste de Marianne E. J oh nseb

GJESTEFORELESNING OVER EMNET

Cro~-CUltural

Contact Within !Iritemati6næ Business Manaiement . ;

En

doqbel ~ gl,e stefo re} ~~f1.ing

de n ~e r

over ove nnevnte e mne for stu" fl1l?d . Eng \1lsk valgfag vil bl i gitt , !

MANDAG '10. NOVEMBER 10.15 -

'12'.00

.,

.

,

f 'AUD . B

'<Foreleseren ,. Barry Hogg , er en meget efaren br;ti.~ k' f0F.et~\ ningsleder J1a bøsatt j\Norge . Han har sin høyere utdanne lse fra Storbri tan nia (M anc heste"r B usiness Schoo l, B .A. in Ma r-

"

ARTHUR ANDERSEN

keting) og USA (M .BA , Chicago), og ha r hatt ledende stillinger innen forretningslivet i Storbritannia, Canada og USA. med spesiell erfaring på området franchising.

Engelskseksjonen mener at et så aktuelt emne kan appellere også til andre enn våre valgfagstudenter i Engelsk, f.eks.

M.I.B.-gruppen.

Det er satt av rikelig med tid til spørsmål og diskusjon.

Forelesningen holdes på Engelsk.

Merk dato, tid og sted. .

VEL MØTT! William T. McKinnon for engelskseksjonen

~Q;

FYLLSTOFF

Revisjon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

Kan egentlig BULLEs poesiside kalles for noe annet? I hvert fall fylles hver uke en side opp med stoff av kvakksalversk karakter med mer eller mindre pinlige signaturer, Hvorfor har vi da dette opplegget? Mye virker som helt tilfeldige skriverier, og kan umuIig . ha noen særlig verdi utover det å fylle opp ledig spalteplass.

Hvordan utvelgelsen av disse fin ner sted har jeg ingen formening om, men den kan neppe kalles seriøs eller med sæ rlig ekspertise, spesielt da undertegnede kjenner til eksempler hvo r perso ner bare har rab let ned noen myke og dype poet iske ord for så å få de på trykk , kun for å bevise at de t ikke eksistere r noen kriterier for kvaliteten i utvelgelsesprosessen.

Et og annet unntak finnes av og ti l, men for ettertiden hå per at vi slipper å ' må tte se de allerede fåtallige sidene så ukritisk bli fylt opp.

Peace a nd love ..:.. '... . ,.

H';';'/

David Nicolaysen

Estetikk er et vidt og subjek(ivt begrep. Hva som omfattes av det avhenger av de psykologiske prosesser i feks. en leser. Det elendige har sin egen spesielle skjønnhet. Et strateginotat fra Rådet kanfy/le enkelte av redaksjonsmedlemmene med andaktsfølelse. mens et møte i Petrogruppen eller en konsert med Storbandet kanfremtvinge likegyldighet og endog raseri.

Vi kan derfor ikke logisk argumentere for hva som er fyllstoff el/er hva som har noe spesielt ved seg. Det er uttrykket som teller.

Det kan oppfattes på så mange måter. Du kan eventuelt spekulere på hvorfor vi trykker ditt innlegg. Dessuten må vi vise bredden i miljøet. H usk at det meste har noe ved seg h vis dufinner frem de riktige brillene. Selv et mø te i Næringslivsulv alget kan oppnå et drag av storhet. dersom du under det kommer på at akkurat i der øyeblikketfår rundt 2.000 personer orgasme.

For å avslutte det hele på hyggelig måte. vil vi estetikere i BULLE trekke frem et lite dikt fra den danske samlingen «Lokumsdigte og relirade v.ers»: Gudsjelov . . gudskljelo v - hul i røven har vi dog

~lIIlBUUEi

KJEMPEBRA BULLE kjekke fårslagene deres. Dere kan Jeg er e n elev som går på skoi alle fall regne med meg. len vår og vil gjerne gi BULLE Men jeg synes at BULLE bør ros for mye stoff. Det er så mange av dere som klager på de nå- fortsette å motarbeide de i Sørværende redaktørene i BULLE - Afrika. Derfor har jeg en kandi dat som bør boikottes. I lederen dere skulle heller være litt mere i Dagbladet på tirsdag stod det at positive .

Dagbladet gi kk imot u testengelEt eksempel er den fine ledesen av den Sør-Afrika nske regjeren i stiste·numme r. Den tok opp ringsre presentasjonen på R ØDE et dumt problem som finn es i KORS-kongressen. Begrunnelsen sa mfunnet i dag - nemlig prostitusjon - og det er jeg imot. Pro- var visst noe om at utestengelsen fø rte til a t 300 sorte fanger nå stitusjon er ufint og da særlig for mistet all juridisk, praktisk og hukvinnene. Derfor synes jeg det er manitær støtte fordi regjeringen kjempefint at BULLE tar o pp i Sør-Afrika utviste alle RØDE dette. Men jeg må innrømme at KORS-medarbeiderne i landet. jeg ble overrasket da jeg leste at Hørt på makan til sprøyt ???!!!??? dette også skjer på skolen vår - og BOIKOTT - BOIKOTT l!!! Nå er i klubben da og sA mange! Nei , det på tide at BULLE går i spisdet hadde jeg ald ri regnet med.

En annen bra ting e r de t å væ- sen for en aktiv boikott av den ne apartheid-avisen . La oss sta nre mot Sør-Afrika - og det er jo se salg av Dagbladet i kantinen. jeg. Derfor ble jeg veldig glad da La oss boikotte alle anno"nsører det var et sånt fårslag på foreningsmøtet. Det var jo mot Sør- i denne avisen, så kan stud.NHH .

Afrike og derfor stemte jeg jar. igjen stå frem med løftet hode!!!

Det er ikke bare de nåværen Vel, nå var jeg ikke helt sikker på hva det dreide seg om og hva vir- de redaktørene av BULL E som jeg synes er bra . Også gamle re-o kningene ble, men da jeg sn udde meg og så hva DERE stemte, da , daktører -skrive r mye fint. I et gratulasjonskort til oss i forrige var alt så mye enklere .... nummer synes i hvert fall jeg at Jeg synes det er rart at dere det er mange momenter. I den som alltid klager ikke setter pris anledning vil jeg gjerne si at det · på alle saksopplysningene BULer dumt at ikke flere enn oss er LE bidrar med i sånne litt inn- villige til å ofre litt for Sør-Afrika. fløkte saker. På bakgrunn av al- Jeg synes det er kjempedumt at le disse opplysningene er det en ikke fagforeninger i bedrifter som gåte for meg hvordan man i det er helt avhengige av handel med hele tatt kunne stemme i mot det Sør-Afrika, kan ofre litt (f.eks arfine Sør-Afrika forslaget. Dere beidsplasser m.m.) uten at de skal kan jo ikke ha skønt noen ting. kreve at det offentligejørst skal Burde ikke det være en oppgave garantere økonomisk støtte til de for BULLE å få fratatt disse men · aktuelle bedriftene. Dere må da neskene stemmeretten på fore skjønne, «at Moral er ikke bare ningsmøtene??? et offentlig anliggende!!» l den En annen fin artikel i sist BULforbindelse vil jeg si meg uenig i LE var den om lyktestolpekandi - den aldeles festlige Bittertoppen. datene. TØØØØFT !! Jeg kan jo Jeg har et par andre kandidater. godt tenke meg at disse som e r på Jeg vil til slutt få si tusen takk for disselistene de res skjelver i buk- et kje mpefint blad og e n siste sene i dag ja . Men man bør jo oppfordring - STA pA !!! dingle nå r m a n ikke vi l støtte de Atle Sigmundstad

.NHH STUDENIER STØI'IER APARTBEID! Dette var overskrifta som slo mot stud. NHH i siste Stud.Vest. Og de fortsetter: Så usolidarisk hadde vi ikke trodd at selv NHH studenene kunne væ re. Jeg må si meg så hjerte ns enig. Dette hadde jeg ikke ventet av OSS! Stud.NHH vil altså ikke gi slipp på noen av sine privilegier ( - ja for de fleste studenter Vet knapt hva sponsing er - ) for å støtte et undertrykt folks kamp mot overmakte.

«Resultatet aven boikott fra NHH synes uklar ...» Ja, også må jo vi ofre noe i tillegg.

Men stud.NHH har jo sin gode samvittighet. Samlet vi ikke inn tusener for å hjelpe folk i nød bare for noen uker siden? lodda, og nå kan vi sove godt fram til neste NHH-aid, samvittigheten skal i allefall ikke plage oss.

Lukter ikke dette av DOBBELTMORAL! Hva er ,grunnen til at man satser på et prosjekt som NHH -aid sjøl om man vet at de pengene stud.

NHH vil kunne samle inn aldri vil bli mer enn en dråpe i havet sammenlignet med all nøden som eksistere r!

Jo, selvfølgelig: VI GJØR DET LILLE VI KAN! da holder ij<ke lenger argumentet om at vi ikke kan boikotte bedrifter som har kontakt med Sør Afrika fordi vi ikke vet hvor stor betydning vår boikott vil få. Sannnsynligvis vil ikke de svarte i Sør-Afrika

Til Atle Sigmundstad mlflere:

Om SOLIDARITET! ~.

Solidaritet er et sterkt ord. Solida· ritet - samhold, kamp mot urettfer· dighet. Når 'noen misbruker det ordet blir jeg sur. Når noen spytter på de t ordet blir jeg forbanna ...

Oppfatter jeg Atle Sigmundstad rett er han for selve «saken», dvs. han ønsker at ras istregimet i SørAfrika avgår ved døden , slik at ca. 27 mill. fargede får sin rettmessige medbestemmelsesrett i et land som ca . 4 mill. hvite nå okkuperer.

Imidlertid' er hans «edle» ønske om en forandring i Sør-Afrika like mye verdt som en stemmeseddel dagen etter valget. Holdningen synes klar: «først vil jeg gjøre noe for meg sjøl, deretter vil jeg gjøre noe for meg sjøl, og so kan jeg kanskje gjøre noe for andre hvis det er til fordel for meg sjø! (en må jo f.eks. tenke på sitt gode navn og rykte)). 75 studenter har på denne måten gitt et utmerket eksempel på kollektiv egoisme. Hvis solidariteten blant flertallet av NHHstudentene ikke strekker seg lenger enn til lommeboka, er den død.

«Vi må spørre oss selv om det er noe rimelig' forhold mellom det vi ofrer og det de sorte i Sør-Afrika får igjen . Her synes resultatene av forslaget å være usikre, mens belastni· nene for Foreningen helt sikkert vil bli merkbare». Beklager, Sigmun· stad, men denne måten å prøve å rettferdiggjøre sitt standpunkt på gjør meg bare småkvalm. Hvor lenge skal , vi sitte på våre fete rumper og lom-

ni

KOSTBARE STANDPUNKTER

..

a

-

.;;

~

.

~

"-

mebøker og tro at vi vet best hva som er til fordel for de fargede i SørAfrika? Hvor sjølgode går det an å bli? Og hvis du ikke har oppfatta det, Sigmundstad, så ønsker de fargede boikott.· De 've t at den vil ramme dem , men de vi l ha den! ANC, kirkens organisasjoner, front linjestatene, alle står bak dette kravet. Men selvfølgelig; vi vet bedre. Nye år med apartheid må da være bedre enn at de stakkars «sorte» skal lide under en handelsboikott... «As far as I am concerned , yo u can go to hell», sa Desmond Tutu til Ronald Reagan .

Jeg har en mistanke om at han men te det.

Ditt såkalte «siste a rgument» mot fors laget om boikott av bedrifteHe er at det har virket splittende på studentene. Herregud , mann. Skal folk slutte å ytre seg hvis det de mener kan virke splittende? Det vil jeg i beste fa ll kalle feighet. Dessuten , tror du virkelig at folk som brenner for en sak holder kjeft i redsel for at det skal føre til en splittelse? I så fall tar du heldigvis grundig feil.

Til slut ser jeg meg nødt til å støtte ditt forslag om et NHH-Aid til våren til inntekt for de fargede i Sør-Afrika .

La oss sende pengene direkte til ANC. Det blir antagelig litt mere blod på den måten enn ved å presse den sør-afrikanske regjeringen gjennom en handelsboikott, men vi kan jo for en gangs skyld se litt stort på det, «og kostnadene for oss selv er jo også overskuelige».

Med hilsen Lars Sveen.

Boikott-debatten ruller og går. Redaksjonen sitter tilbake ribbet for illusjoner. størrelse hindre oss i å gjøre det lille vi kan - det er vår fordømte PLIKT! også når det kan koste litt mer enn tømmermenn lørdag morgen.

Bodil Andersen

merke de store forskjeller om bi voikotter eller ikke, men det er bare ikke poenget! De svarte i Sør-Afrika ØNSKER vår boikott, og vi må aldri la diskusjonen om betydningens

HOVEDSPONSOR

K

onsernet Norsk Jernverk har en omsetning på ca. 2,5 milliarder kroner og knapt 5.000 ansatte.

E

. Produksjonsanleggene ligger i Rana, Oslo, 8ergen, Stavanger og Mandal. Norsk Jernverk har datterselskaper i Vest-Tyskland og England.

tålverk anno 1986

Hovedkontoret ligger i Mo i Rana hvor det totalt er 3.300 ansatte. Mo er et moderne tettsted med 25.000 innbyggere. Det er omgitt av variert natur som byr på kjempem uligheter for aktive mennesker som liker jakt. fiske, sjøliv eller vanlig turgåi ng i fjellet.

• , , •

..

Zi'

Jernverks-konsernet er organisert i seks selvstendige divisjoner - . Rana Gruber (Mo), Metallurgi (Mo), Profiler (Mo), Arme' ring (MoIOslo/MandaI/Stavanger) , TYDnplater (Bergen) og Service (Mo). . --

. •. .......

"~

Jan Fteisje - siviløkonom fra Canada angrer ikke at han satset på jobb i norsk stålindustri selv om dette er en hard internasjonal bransje.

Nyansatte økonomer får vikt~ge og varierte oppgaver

" A

Økonomikonsulent Jan Fleisje, konsernutvikling: Jernverket satser sterkt på diverI .' sifisering av sitt driftsgrunnlag , samt effektivise.... bI;h.. ring av eksisteren. de apparat. Derfor har utviklingsavdelingen høy prioritet, og jeg deltar som siviløkonom aktivt i prosjektarbeidene. Dette prosjektarbeidet skjer også delvis i samarbeid med andre konsern , både nasjonalt og internasjonalt.

, ,"J'C . l ----

Det er stor vilje til nytenking, såvel for diversifisering som for eksisterende

produksjonsinnretting . Dette gir stadig nye problemstillinger, og gjør at jobben aldri blir rutine. Dessuten jobber jeg med bred kontaktflate mot konsernets administrasjon , noe som gjør at jeg kommer inn i inte ressante, sentrale og langsiktige problemstillinger i arbeidet.

De relativt store prosjekter såvel inntektsmessig, som investeringsmessig , må sees som bevis på Jernverkets beslutningsvilje og evne, samt de nye holdninger som stadig forbedrer organisasjonen .

Jernverket satser også sterkt på å bygge opp sine økonomifunksjoner. Nyansatte får derfor viktige og varierte problemstillinger. Miljøet er uformelt på alle plan i organisasjonen , og gir god adgang til ressurspersoner.

Strategi I tillegg til prosjekt jobbing er jobben min rettet mot strategisk planlegging, som nå prøver å rette seg mer mot markedsmessige og økonomiske enn teknisk pregede kriterier.

Dette er krevende og utfordrende oppgaver i en meget hard bransje hvo r nye krefter og ideer kan få fritt spillerom. Selv er jeg siviløkonom fra Canad.a, 1985.

~~ " PS: Vil du vite mer om Jernverkets satsing på økonomer fremover - slå på tråden til meg

(087) 50 000 - linje 144

112

IRlBULLE

LYKTESTOLPENE STAR I RAKE VINDEN

44 HELGENER I KLUBBEN?

Etter store fordøyelsesproblemer boikott-vedtak, og at vi stilte spørs- for holdene ligger til rette for flere med artiklene «75 horer i klubben» mål ved om en studentforening i verdige symposier. Det vil ikke være og «Foreningsmøtet: En skam», satt prinsippet offisielt bør ta standpunkt gjort i en håndvending å hoste opp jeg etter gjennomlesing av siste Bulle i moralske og politiske spørsmål. Fel- en ny sponsor etter Hydro som står igjen med et håp om at nevnte artik- les for oss alle var dessuten at vi be- klar til å spytte inn 75000, Man kan ler i beste fall var ment til å provosere tvilte d~ positive virkningene aven vel heller ikke klandre AIESEC fOJ å NHHS-boikott i utgangspunktet: være bekymret med tanke på hvilke frem det som Chr. Syse med god grunn etterlyste for noen uker siden, virkninger en eventuell bedriftsboinemlig politisk engasjement i form «Det var åpenbart hensynet til vår , kott ville få for derl;s ~rbeid m~d å av livlige ideologidebatter blant skoegen økonomi som',var utslagsgiven--" skaffe arbeidsplasser til studenter. lens studenter. Noe annet enn det de for utfallet» skriver Bulle~ De'tte" oin det ikke akkurat ville bli konk rekvalifiserer ikke artiklene til. Det er bare delvis riktig. Ja; vi te'nkte'ooF :te' represalier utover de 6 plassene subjektive søppel av et «referat» vi på oss selv, men det skammer vi os~ o> som' ble nevnt i Bulle, vil det være får servert fra siste Studentfore- ikke over. Defer ,en stygg forenkling"" ,gruim ti) ,å' f(:gne med en viss uvilje. ningsmøte kan ikke få stå uimotsagt av saken å fremstille problemet som '" Og det sil.al i oenne sammenheng ognår vi vet at alledeav skolensstuden"alget me1l6må~jelpe dem som har , så være sagt at hvis forslaget til Elter som ikke var tilstede vil få et Vren- '. det vondt i verden' kontra det å bare , -Hngsen hadde vært aven slik art at gebilde av situasjonen. '. > •• , tenke på seg selv. En BØR tl! endel d~l'viJle'..v~h~, in]llig å påvisekonkreAvisen omtaler majoriteten av de konseKv.enser og f,tktiskeforhøld te positive vi rkninger aV det, ville tilstedeværende bl.a. som holdnings- med i 'betrqktning:uq'der ens' vurqe: ' Symposiyt og AIESBC være de siste løse,prostituerte. Radikalerne i Stud-. , ring av ensa~ som denne, Det erikke ' til å hindre et'humaorsolidaritetstilVest ~gjøt, omvent:.~~t •.saml}l~.: ~;i.\..~\.J,~elu~kei~ct.~~p,Or;t}:llliS91e,J~a)jeJ':.'~Jak ,'her~y{(d~ ~kQJe~. ;~li~ d.et ,yar ~å skal Ikke Jeg nedyerdlg~meg tIl a ta l, .• __:~eL unds ·slde. ,el heller total mangel. ~ Eprenmgsmøtet · syntes ImIdlertId bruk de språklige usmakeligheter,.. på menneskelighetog moral, når han ' mange atfor mye stådpå spill for for som Bulle så ukritisk fråtser i i sin' ,som lededor .NæringslivssYmposiet . lite, ' -, ' streben etter å karakterisere oss som er seg,sitt ansvar bevisst og går:imot ikke var enige i at NHHS burde hoi· et forslag som ikke ville r,am'me bare For hva ville en bOikott føre til slik vi kotte bedrifter som har samkvem vårt arrangement i -87; men særlig ser det? Jo, de få menige menn og med Sør-Afrika. De ordene er allere- dem som skal forsøke å få til et like kvinner som mot formodning skulle de skrevet og vil stå som konkrete be, godt Symposium etter oss. Nærings- få vite om tiltaket ville sannsynligvis vis på saklighetsnivået i vårt interne livssymposiet er et enormt arrange- løfte på et øyenbryn og si at «Jøss, presseorgan enkelte ganger. Det jeg ment som skaffer tiltrengte penger til har de derre pappguttene på Hanimidlertid skal påta meg, er å redegjø- Studentforeningen og som represen- delshøyskolen virkelig blitt så humare for tankene og resonnementet bak terer betydelig PR for skolen forø v- ne/radikale nå')>> eller «Du verden, standpunktet til dem som stemte rig. Og la oss ikke glemme at også det var ikke verst aven slik forsam imot boikottforslaget. hundrevis av folk fra næringslivet og ling konservative ungdommer å vise Blant oss 75 var det to forhold som mange studenter får stort utbytte av en sån n solidaritet!» Og så glemme var utslagsgivende: at enkelte gru p- arrangementet. La oss heller ikke det like fort igjen. Studentforeninper og underutvalg ville bli direkte glemme at det altså kommer folk et- gen på BI ville antageligvis lage vitøkonomisk be.rørt av et eventuelt ter oss som vil være avhengige av at ser om oss, men jeg ser ikke bort fra

Bakgninnen for Sør-Afrika forslaget Jeg tror også det ville har virMitt forslag om å boikotte be· hovedsakelig er akademiker- og ~ drifter som handler med Sør· næringslivsbarn , er nesten alle ket på bedriftene. Ingen persoAfrika ble nedstemt på forrige grupper representert. Og mep , nalsjef Yil like tanke,! p'~ l!:t h,an 'foreningsinøte . Det var meget dem 'o e holdningerbg synspurit<'- 'ki:iffSl<je er i ferd med å miste en ovemiskenae for undertegnede, ter som gjør seg gjeldende i sam- viktig rekrutteringskilde, Jeg tror . bedriftene tenker at kvaliteten av enda forslaget i ettertid har blitt funnet utenfor. forsøkt fremstilt både som en be· Men dette har altså ikke offent- nyrekruttert personell bl.a: av visst provokasjon og et forsøk på ligheten fått med seg. På samme henger .av hvor mange m;m får i å skape debatt. Utvilsomt har det måte som produkter og tjenester tale. Presentasjoner på NHH har blitt debatt, og BULLEs dekning kan selge på god kvalitet i årevis vist seg som en billig og effektiv av foreningsmøtet har også pro- ett-er at kvaliteten har blitt heller . måte å få folk i tale pa. (Ellers vilvosert, bl.a. noen av de som skri- ordninær, er det også vanskelig le det vært irrasjonelt av bedrifte· for NHH å kvitte seg med pappa- ne å komme hit.) Sponsing har ver innlegg til dagens avis.

Hva BULLEs dekning angår, guttstemplet. Selv om pappagut- vist seg som en god måte å kjøpe mener jeg den på alle måter hol· te ne har måttet søke seg til skoler seg goodwill hos studentene på, der seg innenfor rammene av det hvor de kan betale for å studere, (Ville de ellers gitt oss penger?) som kan betegnes som god pres· for til gjengjeld å slippe lettere Uten disse kildene, måtte bedrif· tene det gjelder brukt mer penger seskikk. Alle synspunkter har unna kvalifiseringskravene.

Mitt forslag har i ettertid blitt på andre tiltak for å oppnå en tilblitt gjengitt så langt vi har oppfattet dem og så langt det har kritisert fordi det innebar for svarende effekt. En boikott ville vært praktisk mulig, Vi har be- høye kostnader for 'studentene medført en ekstra kostnad.

Kunne det tenkes at det på lennyttet oss av vår rett til å karakte- uten at vi kunne vite om det kom risere og kommentere. At vi har frihetskjemperne i Sør-Afrika til gre sikt ville bli en belastnif)g benyttet moderne journ~ listiske gode. Jeg mener det ikke ,ville inn- en ekstrakostnad - også for de metoder, ved i tillegg til å vinkle ebære merkbare kostnader, og at som likevel ville søke jobb i slike stoffet fra vårt ståsted Også kom· det ville vært et lite bidrag til fri - bedrifter? Sosiale normer som sa menterer det på reportasjeplass, hetskampen. Lite, men stort nok nei? Det er ikke uSimnsynlig at . ihvertfall bedriftene , måtte behar tydeligvis medført ubehag til at vi burde gått inn for det.

Atle Sigmundstad mener det . handle dette som e't av flere mulihos noen lesere, Jeg tror dette er en form som vil bli stadig mer ut- er utslag avenslags masokisme, ge hendelsesforløp. Da ville en bredt etterhvert som utdanneIs- at jeg syntes NHH kunne rOse ' boikott ha utviklet seg tilå bli en nivået stiger', og leserne blir vant seg av å lide, uåhsett effekten'av strategisk 'trussel- som måtte be- ", til selv å måtte ta stilling til pro- forsalget. Argumentet er ikke' hand,les av toppleselsen .Toppledelsen måtte også takle , blemene uavhengige av hvem ueffent.

I alle kulturer. til'alle tider har den ekstra, uønskede oppmerksom skriver (det kan være Kåre Willoch, det kan være Hanna offeret vært en viktig rituell sym· . somhet om bedriffen som l<unne Kvann mo og hva en tilfeldig jo- bolhandling, Enten man ofret · blitt følgen av et boikottvedtak penger, et lam eller sin førstefød ; fra NtlJ-{S~ side ..Ubeha!? Pr.<;>Neu(nalis! .måtte synes om saken, te. Et offer vi er sammen om v,i'i" " mer. Kostnader:: ' ':'" ' .

Men forslaget var altså i høye· ker sammensveisend~, jhifr. rV-", Og hva 'orrrflere'sko.l.er vipe,.hi ~' " ," ste grad alvorlig ment. Jeg så det innsamlingene, Internt ville 'en ' fulgt etter? Flere gtu'ppei"ha' tatt ; somen anledning til å kunne pro· boikot(havirekt samleride; skap't initiativer overfor 'n!gjer-i'ngen? ' . filere studentene ,ved skolen som en holdning','Effekten på oss selv Overfor bedriftene?, "noe annet·enn holdningsløse opp- ville berodd på i. hvilken grad vi " En·slik utviklingkbmmer. .og ortunister, noe ' - omverdenen trodde det virket, ikke om det vir· bedriftene vil nok med å ligge fremdeles tror vi er. Skolen har kelig gjorde det. Effekten i Sør· maksimalt lavt i terrenget: Re" forandret seg enormt siden den Afrika ville vært umulig å måle. , presalier vil være ~et dummes!e . hovedsakelig utdannet folk som Selv USAs handelsboikott vil ko- de kan ty til. Hvilke represalier skulle ta over butikken til pappa. ste Sør-Afrika bare 50,000 ar· satte varehandelen i verk da opi~ ' " nionen mobbet 'Sørafrikanske va· ' Disse har etterhvert fått pro- . beidsplasser.

En av hovedeffektene ville ha rer ut av butikkene? . blemer med å komme inn. Siden ". de turbulente 70·åra gled over, blitt den interne motivering. Og Så kommer nok også vi dilten' har studentforeningen vokst vissheten om arman kunne gårt de etter, når vi er sikre på at isen over alle bredder. Mangfoldet reut i arbeidslivet og sagt at det er er trygg. Når alle andre allerede visse ting man ganske enkelt ikke . flekterer ikke lenger mangfoldet i samfunnet, det er nesten enda gjør. Og vissheten om at man ik- er utpå. Når vier sikre påat ihgen ' blir sinte på oss. større. Tilsammen er NHH·stu- ke var alene; men at dette var den dentenes interessefelt i 1986 ut- rådende holdning. Det hadcje . jøn Erland MIldsen vært lettere da.

- . rolig bredt, og selv om vi fortsatt ; ., J

na

;,..' "

}

; '

!:.

. ... .. . ,..,

at andre høyskoler kanskje ville synes det var positivt. Hva angår næ· ringslivet mene~ jeg det er å overvurdere oss selv å tro at en boikott av 'SA·bedrifter' ville representere noen stor trussel mot dem det gjelder. Etter siv.øk,-studiets popularitet å dømme vil det i fremtiden være man· ge nok å ta av. Blant bedriftslederne er det vel knapt realistisk å regne med den helt store fortvilelsen over at de får en skole mindre til å 'mase' om sponsorinntekter.

Det er vel et faktum at flertallet av skolens studenter kommer fra såkalte «møblerte hjem». Uten å bli for gammeldags, besteborgerlig og blind mener jeg å ha dekning for min påstand når jeg hevder at de fleste av oss også' er folk med forn uft og sunt vett, samt.en,rimelig utviklet rettferdighetssans, Vi er vel også til overmål relativt godt orientert om det som foregår i verden . Det er ut fra dette ikke vanskelig for de fleste av oss å resonnere oss frem til at det er riktig å ta sterk avstand fra den politikk som føres i Sør-Afrika. En slik holdning er så innlysende at det nærmest vi l virke overflødig aven studentforening å kunngjøre dette offentlig. At det kan finnes enkelte på NHH som ikke mener at noe bør forandres i Pretoria, skal ikke jeg se bort fra , men til orientering for dem som · måtte tro det, var ikke et sånt syn representativt for dem som stemte mot forslaget til Ellingsen, Også vi 75 som ifølge Bulle «for alvor viste vårt sanne ansikt», «til spott og spe», er mennesker, også vi gjøres oppmerksomme på tilstandene i SørAfrika, også blant oss sitter det tidligere NGS·aktivister som har stått på barrikadene for OD og som entusiastisk har formidlet kunnskap og dermed fremkalt sympati og innsatsvilje hos medelever. Også vi e~ enige i at apartheid ikke kan godtas, at det er moralsk forkastelig. Men i motsetning til de 44 i klubben torsdag for to uker siden er vi realistiske nok til å vite at et lite NHH-utspill ikke hjelper.

Vi mener at hele nasjoner og viktige organisasjoner er de som kan øve press og få utrettet noe på en måte som er til det beste for dem som tilfeldigvis ikke er hvite.

«Man er da solidarisk, for fanden , men ikke i egen stue» antyder Bulle da. MEN DET ER IKKE DETTE DET DREIER SEG OM! Vi mener ikke at «alle andre skal men ikke vi».

Vi sier heller ikke at ingen skal be· gynne. Vi prøver bare å holde hodet kaldt og ikke tro at vi kan løfte fjell· aller minst en studentforening på en såvidt liten skole i et ~åvidt lite land.

Vår integritet er ikke noe dårligere enn dere andres (i den grad Bulle .er kvalifisert til å måle og uttale seg om et såvidt diffust, lindelig begrep), .vår egoisme ikke 'stelffe, og kom ikke o'g fortell meg at der~ ikke også går her fordi dere har ambisjoner, ønsker og forestillinger om fremtiden . Bulles ukritiske virkemidler i forsøket på å stemple den:som må:tte «diff~ f' in pp" iniqm> fungerer omtrent like effektivt som å ..pisse I motvind .. ,. . . ./

'

.... ".- . '"

J

...... . ,

\

.,,,... ....~ • • \ .......

,:~

,., .~

... , .-.,' . '

... . -#. .... .....

...

~·~ _·

~_"':;_~ ,..

· .

r

Redaksjonen IrOnIserer over en «frykt» hos meg og mine meningsfeller for ikke å få de beste jobbene når vi senere skal ut i næringslivet hvis vi skulle måtte «begynne å sette moralske anfektelser foran hensynet til totalrentabiliteten». Dette sier litt om redaksjonens oppfatning av den enkeltes frihet i samfunnet. Burde det ikke være opp til individet å ta et moralsk standpunkt, til selv å bestemme hvilke prinsipper som til enhver tid skal gjelde? Er det Bulle gitt å stå som dommer for dem som måtte finne at den jobben de kan få/ha er viktigere lor dem enn hvilke varer bedriften selger til hvem? Moralen til unterdtegnede er ikke nødvendigvis identisk lik den til sistnevnte gruppe, men jeg tror på friheten til selv å velge leveregler, utvikle moral og prinsipper h.er i liyyt. :', ' l Er det egentlig Studentforenin gens ansvar å være «moralsk pådri· ver» for 1500 godt utrustede unge mennesker? Er det den nåværende forenings oppgave å fatte et vedtak som vil ramme den selv, ta et offisielt politisk og moralsk standpunkt som unektelig vil innebære at situasjonen , ja endog eksistensgrunnlaget, til underutvalg og interessegrupper ville kunne bli betydelig forverret?

Får vi ikke lov til å tenke selv? Hvor blir det av friheten dersom alt skal re· guleres fra sentra le hold? Deter ideologiske prinsipper like meget som moral det er tale om her.

Etter dette «skammens foreningsmåtet» skriver så Bulle at «hvordan en som meld lem av NHHS skal kun ne se noen i øynene igjen etter dette kan bare alkoholen gi et svar på». Og når man er inne på alkohol: jeg har ved gjentatte anledninger lurt på hvordan det egentlig står til med den dyptgående solidaritetsfø1elsen . skolens helgener. Er de så høythevet over oss 'holdningsløse kaniner"? Jeg synes eksempelvis tydelig å huske og· så en del av disse gi noen usle kroner av ren pliktfølelse under NHH-Aid , for så å drikke seg sørpe fulle i Redd Barnas navn ....

Det er sykdomstegn i redaksjonen at den finner grunnlag for å slenge ut de groveste beskyldninger mot dem som var nøkterne nok til ikke å la seg rive med av disse som har mistet bakkekontakten og sitter der oppe i sitt moral tårn m/rosa skyer - disse som tror de kan frelse verden og at alt går så meget bedre hvis bare Norges Handelshøyskoles Studentforening boikotter bedrifter som handler med Sør,Afrika og dermed pådrar seg næringslivets uvilje og intet annet. Og de sykdomstegn det er snakk om her er skrikende mangel på toleranse og innsikt. Få av dere glorien· den kler dere ikke likevel - sett dere ned og tenk over hva den revolusjonerende positive effekten er eventuelt NHHS-ja til boikott ville bestå i.

Avslutningsvis vil-jeg så fOT ettertiden ha meg frabedt å bli omtalt som hore på grunnlag av mitt blotte nærvæ,r ye.d ~t ,Fore':lingsmøte på.NHH. htgun Bjerke-Fosmi.>s Tysk f.n.

'

.l"

"

,

,

l

, .,1\

Hallikvirksomhet ,

"

I

t

-.

~ 1 )'

',

'

• _

•

Skolens store' moral vokter - Bulle, fikk i siste nummer vist sitt sanne an: sikt. Det er nok bare ett ord som dekker deres journiliistisKe linje · hallikvirksomhet.

Når horene ikke gjør som halliken sier, da slår han. For å statuere et vij-· kelig eksempel .slår han· så hardt at ingen av horene, i frykt Jor. nye represalier, tør å motsi halliken i frem tiden . Er halliken virkelig forbannet går han til f<:lIesorganet for horene, og meddeler at hans tjenere er noen krypende feiginger. Da vet alle andre horer at de må oppføre seg som hal· liken 'sier, ellers er det deres' tur til å

L-_-.,....,..._.:........,."....,...._ _-~....,.=-...,.,.;,=,.,...."..".,"""""..",...,,....,.,.""""..,:.,.,....,..;,~',..,.",-.".,..,........,...",-,:~.",.,...,....---,,..,.......~,,........._.,;..:,'<"'":...:,.,, : ~.. '. ~.:...w.,få- .~~~~.H).å§.k~.y~L; ..":~ ,:., ,~ ': . , ":i~>"

~. . . . . . ' ~ ;:.

I

Målet overfor Sør-Afrika var de al· ler fleste enige om, ikke virkemidle· ne. Dette har blitt fremstilIt som hodeløs nikking, holdningsløs prostitu· sjon, ja til apartheid, og mere til.

Skulle vi fulgt Bulle og deres allvitende journalister i ett -og alt, ville man virkelig få oppleve nikketilstander og åpenbar passivitet. At så ikke skjedde viser at det fortsatt eksisterer meninger blant folk - som igjen gir seg utslag i demokratisk fattede vedtak. Noe Bulle·redaksjonen tydeligvis har p'roblemer~ed å akseptere. < •• '

, ,.. . - •

,_Truls..:Aa~~tadJ

.1.

II.BUUEl

13 ·1

STUDIETEKNIKK (23)

SI'UDIETE

FOR N'TE GANG!

Siden høstens Bulleredaksjon virker så glødende opptatt av emnet 'Studieteknikk' sy nes vi i Studieadministrasjonen det er leit at de ikke har gjort mer for å orientere både seg selv og st udentene o m hva som rører seg på det om rådet her på Høyskolen (de er blitt tipset oppt il flere ganger,,) .

Vel - vi får ta skjeen i vår egen hånd , og presenterer he rved en a ldri 'så liten rapport om høstens kurs i «St udiearbeid » a rrangert primært for førstekullistene:

denter. Meningene om de ulike temaene og foreleserne varierte en del - det er nok en klar tendens til at jo mer praktisk og konkret emnet er dess mer populær er forelesningen. « Buzan - forelesnin gen» scoret for eksempel svært høyt i så måte. Hvor PRAKTISK kurset skal være blir et vurderingsspørsmål. Etter vår mening er det vel så viktig å ta opp emner av mer BEVISSTGJØ· RENDE karakter (som for ek sempel emne I og 3) som det å presentere flere ulike TEKNIK Studiead m inistrasjonen har i KER . AT LÆRING ER EN løpet av fire fredager dette høstKOMPLISERT OG EN INDIse mesteret (4 x 4 timer) kjørt et VIDUELL PROSESS BØR kurs i STUDIEARBEID for de KOMME KLART FRAM I ET nye siv iløkonomstudentene. HoSLIKT KURS. Neste gang kur.v edmålsettingen med kurset var set arrangeres bør imidlertid stuå gjøre de ferske st udentene BE- dentenes ønsker om et mer konVISST på den nye st udiesi tuasjokret innhold taes til etterretning nen og de krav den stiller til den ved å oppfordre forelesere ti l å enke lte. samt å gi en del KON komme med flest mulig konkreKRETE råd og tips om ulike te og jordnære eksempler uansett studieteknikker. om det er et praktisk eller et mer Hver kursdag bestod aven tobevisstgjørende tema som står på timers fores lesning + en påføl programmet. Hvilke emner kurgende to-timers gruppesekvens . set skal romme må se lvsagt re23 grupper bestående av 8 - 10 vurderes år etter år. studenter ble satt igang. Som Det som ble trukket fram som gruppeledere fungerte eldre positivt ved G R UPPEOPP siv.øk .-studenter - betalt og opp· LEGG ET var: lært (gjen nom et 4 timers semi fint at e ldre studenter funger nar) av Høyskolen . Dette storstil- te som gruppe ledere/få del i dete gruppeprosjektet var et forsøk res erfaringer. på å etterkomme tidligere ønsker fikk mange gode tips. fra stude ntene om å arbeide med gode muligheter til å ta opp emnet STUDIEARBEID i min · utenomfaglige spørsmå l. dre fora. Dessuten var intensjofå studenter pr. gruppe lett nen at gruppene sku lle fungere å prate/s tille spørsmå l. slik a t a lle spørsmå l vedrørende Av negative kommentarer bør HELE STUDIESITUASJON · følgende nevnes: EN skulle kunne taes opp (en for utn'ytendefiite konkret - beslags desentralisert studieve iled- hov for mer praktiske oppgaver ning/eventuelt en utvidet fadde - å jobbe med. rordning). Gruppene tok hver for lenge med to timer gr upkursdag utgangspunkt i det tema- pea rbeid hver ga ng. et som forelesningen hadde tatt gruppemøtene (ja , hele kurset) for seg. men stod ellers svært fritt strakk seg for lenge ut i i hva de se lv ønske t å jobbe med. semesteret .

Temaene for de ulike kursdage forelesningstemaene ikke a lne var som fø lger: Itid egnet til gruppediskusjon.

Konklusjonen på den tilbakeI) FRA SKOLE Til meldingen vi har fått er for det HØYSKOL E første at HØSTENS KURS - hva karakteriserer forskjelle - STRAKK SEG ALTFO R ne på skolegang vs . stud ier?

LANGT UT I TID. Om mulig ~ struktur og må l for studiet (arbør det legges til de første to stu· beisplaner, metoder og a mbi dieukene/eventuelt kjøres intensjonsnivå) sivt i en seminarform . Mange studenter falt fra både forelesninger 2) STUDENTSAMARBEID og grupper som et res ultat av det(KOlLOK VIEVIRKSOM · te - interessen for 'Stud iea rbeid' HET) VS. ET SOLOSPill som tema sy nker ettersom seme- hva er sa marbeid?/- hvo rfor steret skrider fram . pAMELsamarbe id?

DING TIL GRUPPEN E M A - hvordan sette iga ng et stu - OGSA ORGANISERES AN · dents ama rbeid?

NERLEDES . Iår fikk ALLE FØRSTEKULLISTENE tilbud 3) HVILK E STRATEG IER om å bli med på gruppearbeid, og BRUKER DU FOR A LÆRE påmeldingen skjedde i Aud . A i BLI BEVISST DIN EGE N førstekulluken. På det tidspunk LÆRESTIL! te t følte nok de fleste seg forplik - studenter har ulike tilnærmin- tet til å tegne seg på kurset · uten ger til læ res toffet. Lærerne har i ettertid å føle de helt store forulike måter å formidle det på. pl ikte isene. Vi regner med a t ca.

Forelesn ingen berørte hvilke for- 100 kursdeltakere var innom på skjeller det dreier seg om , og hvil- ett eller flere gruppemøter, og ke konsekve nser de har. ifølge påmeldingslisten er dette en fremmøteprosent på 50 - selv4) STUDIETEKNIKK sagt et altfor lavt tall i forhold til BASERT p A TONY BU de lederress urser vi hadde til diZAN'S IDEER sposisjon. TEMAMESSIG INN ·.

- husketeknikk/leseteknikkfno- HOLD I GRUPPENE MA OGtatteknikk/hvordan a ngripe en sA VURDERES pA NYTT. lærebok?

Tross en del strukturmessige Skal vi dømme etter den spør- feilskjær var den generelle oppreskjernaundersøkelsen vi gjorde fatningen både blant kursdeltakeblant kursdeltakerne, og ut ifra re og gruppeledere at tilbudet om den feedback vi fikk underveis å diskutere emnet «Studiearbeid» ble kurset positivt mottatt. På i mindre &fupper under ledels\!av FOR~LESN IN'C ENE befa nt eldre studenter var.&v,æTt pO~itivt,. , .. ,;·",,,..,-,,,,.sieJ.~.e&gje,nno.m !1it t Ijg . WP ~J1J; " S~~ie,lt. grllPPf'!lederne påpekte. at : .

*

* * *

*

* * *

Melle tar sjeen i egen hånd! Dersom noen skulle være i tvil: Bulle liker Melle.

dette var noe de hadde savnet da de selv startet opp på NHH! Ek sperimentet tota lt sett ble omtalt som både VIKTIG OG RIK T IG, og vi føler nå at de erfarin -

gen vi har gjort etter høstens opplegg har gitt oss et godt utgangspunkt for senere å snekre sammen et ennå mer ideelt STUDIEA RBE IDSK U RS .

Takk til dere som deltok - bå · førstekullister og de gruppe ledere!

Melle Aakenes studieveileder

Hei student, våkn opp!

Få ting er bedre enn tilfredsStudenttinget er studentenes heten (idrett,helsetjeneste. barhet , men hvor er det blitt av din høyeste organ overfor Student- nehaver, studentaktiviteter).

Likeledes har ST/Studentråomtanke og interesse for omgi - samskipnaden. Studenttingets velsene du lever i og for den grup- hovedoppgave er å velge repre- det/NSU i fellesskap 'utarbeidet pen du tross a lt tilhører? sentanter til diverse komiteer un - en plan for sammenslå ing av de Dengenerellepolitiske in teres- derlagt Studenttinget samt st u- tre parlamentene til et feIlespar sen er laber hos svært mange stu- de ntrepresenta nter til styret i lament. Den nye ord ningen vil denter. Dessverre gjelder dette Studentsamskipnaden . Student- tre i kraft ved va lgene i no vember 1986. også interessen for studentpoli- tinget tildeler økonomisk støtte Formål: - Samle og koordinere tikk. «Vi har det jo så bra .. ». til registrerte studen tforeninger Men studentpolitikk dreier seg og tar opp samskipsnadssaker ge- studentpolitisk arbeid, gjøre møikke bare om hvorvidt noen har nerelt. Fungerer ikke ST mister tene oversik telige og mer helhetdet bra eller ikke. Kollektivog vi all påvirkningskraft overfor lige slik at ikke forv irring skal omfattende, tar den i hovedsak adm inistrasjonen og styret i Stu- kvele studentrepresentantenes opp studenters Ieve/livs- og ut- dentsamskipnadne i Bergen(SiB) . engasjement. Ved å hindre dobdanningsvi lkår i forhold til stat, NSU (Norsk student union) er beltarbeid vi l tid og krefter bli fri samskipnad og lærested. Vi ut- studentenes interesseorganisa- gitt slik at vi ska l kunne føre en former selv vår politikk, men alt- sjon. Av NSU arbeid kan kort mer gjennomtenkt og helhetlig for få tør/gidder engasjere seg. nevnes arbeidet vedrørende politikk.

Disse sakene ser åpenbart ut til Staten har ved lov overlatt til statsbudsjettet, den nye velfersstudentsamskipnadene å ivareta loven , lånekassespørsmå l samt å bety mest fo r de som jobber akstudentenes økonomiske, fagli - arbeidet for norske og utenland- tivt i «systemet » og som føler fru ge, sosiale og kulturelle behovlin- ske st udenters økonomiske, sosi- strasjonene på kroppen . Forståelig nok , - selv om de vil ha like teresser. En gigantisk oppgave ale og faglige interesser. NSU som selvfølgelig er umulig å opp- mottar årlig ca 55 kr av din stor betydning for alle studenter.

Oppsplitting av Samskipnafylle til alles tilfredshet. Studen- semesteravgift. ter, som den øvrige del av befol Lærestedsutvalgene jobber den og omorganisering av de tre kningen, er forskjellige . Man kan med NSU politikk på lokalt plan . studentparlamentene er to av allikevel tillate seg å stille visse Arbeidsprogrammet for NSU er mange saker som trenger oppfølkrav . Som enkeltpersoner står vi lagt til grunn for ar beidet. (Ar- ging. De er viktige for oss nå, og svakt, - uansett. Som gruppe, litt beidsprogram o.a. opplysninger for alle fremtidige studenter. Stusterkere dersom vi står samlet . får du på NSU -kontoret, Stu- dentorganene trenger flere stuHvilke organer har vi for å ivare- dentsenteret) . Arbeidsprogram- denter å stå på; - handlingskraft , ta våre interesser? met vedtas på NSU landsting påga ngsmot og nytenking.

Vi har bl.a.jagutvalg. studen- som avholdes en gang i året. Ar- Føler du deg kallet eller bare litt tutvalgogstudentrådet(UiB) til å beidsutva lgetiNSU velges på interessert? jobbe med saker i undervisnings- landstinget.

Landstinget er Ta kontakt med oss på NSUsammenheng (pensumffaglitte- NSUs høyeste organ. ratur, fagkritikk, eksamensord- De siste årene har Studenttinget i kontoret på Studentsenteret. tlf ninger, vekttallsordning, fore- Bergen jobbet spesielt mye med 321160 1. /49 eller studentpolilesn .opplegg m .m.) planer for omorganisering (les: tisk ansvarlig i NHHS for informasjon.

Utdanningspolitiske saker har oppsplitting) av SiB. lett for å komme i skyggen av an- Formål: - Gjøre SiB istand 'til å gi nen studentpolitisk aktivitet. Det alle studenter et godt (helst be- TIL SLUTT; IKKE GLEM er en av grunnene til at så få vet dre) og lett tilgjengelig velferd- V ALGENE I NOVEMBER. hva som skjer; - eller om det skjer stilbud . Studenttinget mener det- UNN DEG SEL V ET MEnoe i det hele tatt. Her tenker jeg te villa seg gjøre ved å få et juri- NINGSFYL TVER V!' både på det som gjøres konkret disk skille mellom den forr.messipå 'fag'e ne ' og generelt - på - ge (Studia, kantiner, boliger) og Bergen, n.1 0;86 Jand.sbasis(NSU).. . """Co ''''''v."''',~.'." •. .den" ..i,kk.edocr.mess_lge..·. virk-som' '-wHilde.Hamre AUJST> ~_ '~j ,<~

KLIPP HARET -

SÆROMRÅDEFORUM NU og FU minner om SÆROMRADEFORUM I Campus og Anne Madam.

MANDAG 10. NOVEMBER kl. 19.30.

Tilstede vil være represen tanter fra alle særom råder. Videre er hvert særområde representert med en foreleser , en nåværende student og en " ny-uteksaminert» fra arbeidslivet.

Nå har du sjansen til å spørre så mye du orker .. .

Det blir en enkel servering.

VEL MØTT!

inviterer til bedriftspresentasjon 12/11 kl. 19.00 i Aud . B. Det ligger stillingsbeskrivelse i rekrutteringssenteret.

Påmeldingsfrist er forutgående mandag (10/11) kl. 1200.

NU vI Jan-Erik

pA MED DRESSEN

I VISEKLUBB -PÅ NHH En gruppe førstekullister og noen annenkullister har startet en viseklubb på NHH . Første samling var forrige torsdag, og den samlet 13 sjeler.

Kvelden gikk for det meste med til allsang , kan initiativtaker Therese Marie Jebsen (I) fortelle til BULLE. - Men vi har ennå ikke bestemt oss for hvordan samlingene skal legges opp.

Interesserte kan stikke innom Svæveru 'rommet på torsdagskveldene , nærmere bestemt klokken åtte , og be om lov til å bli opptatt i den eksklusive hop.

Hateleberg-hybel på fram leie 15/12 - 1/5 1987, A 416. Med vyrnad Jørn Riise.

VESTA HYGEA holder bedriftspresentasjon tirsdag 11/11 kl. 19.00 i aud . B. Stillingsbeskrivelse er utlagt i rekrutteringssenteret og annonsert i Bulle den 30/10.

Intervju blir avholdt onsdag 1-2/11 .

Servering i Klubben .

Påmelding via NUs postkasse innen fredag 7/11 kl. 12.00.

NU v/Torgeir Kvidal

SÆROMRÅDEFORUM Vi minner om at det arrangeres SÆROMRADEFORUM I Campus og Anne Madam MANDAG 10. november kl. 19.30.

Hvert særområde vil være representert ved en fra høyblokka , en "ny-uteksaminert», og en student. Du vil få anledning til 'å få svar på alle eventuelle spørsmål - grip sjansen!

En kel bevertning .

VEL MØTT!

Vi satser på mennesker Sammen med våre datterselskaper i Storebrand Finans har vi konsesjon til å drive finansvirksomhet , bl.a. innenfor områdene: Driftskreditter, investeringskreditter/leasing, computerfinansiering/megling, internasjonal finansiering , avbetaling, direkte lån, kapital- og låneformidling, finansanalyse, eiendomsmegling og øvrige finansieringsformer.

Vi vil gi våre kunder best mulig finansielle tjenester. For å oppnå dette er vi avhengige av dyktige og ti lfredse medarbeidere.

I Storebrand-konsernet vil man som ansatt ha alle muligheter til å utfolde seg i et aktivt og interessant arbeidsmiljø.

For å få en jevnere fordeling av kvi nner og menn i alle stillingskategorier, oppfordrer vi begge kjønn til å søke stillingen.

Selskaper I Storebrand Finans: • AlS Custos Finans • Norsk Finans AlS • Handelsfinans AlS • Industri Factor AlS • Carl Kierulf & Co. AlS • Forsikrings-Aksjeselskapet Kreditt-Atlas • Finansformidling AlS • AlS Custos Finans Danmark • Storebrand Finans AB

Kreditt-Atlas er Norges største spesialselskap i kredittforsikring med et garantiansvar på 4,2 milliarder. Vi holder til i moderne lokaler i Dronning Mauds gate 1 og er idag en stab på 32 medarbeidere.

Finanskonsulent FAGUTVALGET

Kreditt-Atlas søker en ny medarbeider til sin kundekredittvirksomhet Kundekredittforsikring er forsikring av utestående fordringer i forbindelse med salg av varer/tjenester på kreditt. Forsikringsformen er aktuell for svært mange bedriftstyper og størrelser, og møter stadig større interesse fra næringslivet.

Revisjonsselskapet Forum er ett av de største revisjonsselskapene j Norge med ca. 300 medarbeidere. Som en del av Touche Ross International er vi represen tert i ca. 90 land.

I tillegg til revisjon har vi egen seksjon , To uche R oss & Co. , som arbeider med skatterådgivning, EDB-rådgivning og økonomisk bedriftsrådgivning.

Den nye medarbeideren vil få betydelig utadrettet virksomhet, og stillingen passer be~t for personer som trives i salgs- og forhandlingssituasjoner.

De viktigste arbeidsoppgavene vil være: - aktiv salgsvirksomhet - kredittvurdering - engasjementsoppfølgning - videreutvikling av forsikringsformen

Stillingen er selvstendig og krever initiativ og vilje til å ta eget ansvar for gjennomføring av oppgavene. Den innebærer imidlertid også sama(beide med Storebrand-konsernets øvrige forsikrings- og fina~svirksomhet.

Stillingen vil passe for: - sivil-/diplomøkonom eller tilsvarende med betydelig interesse for norsk næringsliv - initiativrik person med lyst og evne til å drive målrettet salgsarbeide - person med utpreget service- og samarbeidsinnstilling

Den som ansettes bør ha noe praksis fra finansinstitusjon eller fra økonomi/finanssiden i industri, handel eller shipping. Nyutdannede vil imidlertid også bli vurdert. Stillingen krever noe reisevirksomhet.

Vi kan tilby: - lønn etter kvalifikasjoner - flexitid - gruppelivs- og kollektiv ulykkesforsikring \ - god p ~nsj onsordn i ng

Spørsmål om stillingen kan rettøs til avdelingssjef ' Per Nygaard på telefon (02) 31 16 Tt eller soussjef Jan Ivar Andersson , telefon (02) 31 21 71.

Skriftlig søknad merket «Finanskonsulent» sendes vår personalavdeling, Dronning Mauds gate 1, 0250 Oslo 2.

.KREDITT-ATLAS (JO Dronning Mauds gate 1 - 0250 Oslo 2 - Telefon (02) 31 1020

Vi søker

Siviløkonomer for ansettelse som revisjonsmedarbeidere ved våre kontorer i Oslo og Bergen .

Revisjonen er et interessant og givende yrke med store muligheter for personlig utvikling , men det er også et yrke som må læres fra bunnen av .

Vi tilbyr teoretisk og praktisk utdannelse i faget . Vårt interne kursopplegg gir bLa . opplæring i vårt internasjonale revisjonssystem , Touche Ross Audit Process .

Kursprogrammet omfatter også eksterne kurs. Vi legger videre vekt på «on the job training».

Vårt mål er å utvikle en nyansatt til en selvstendig arbeidende revisor så raskt som mulig. Med økende erfaring følger mer og mer krevende arbeidsoppgaver.

Et . naturlig ledd i en siviløko noms karriereutvikling innenfor revisj on er å gjennomføre høyere revisorstudium ved NHH. Vi kan tilby stipend til dette studiet.

For siviløkonomer som tar sikte på å arbeide innenfo r regnskap og økonomi vil noen års arbeid innen revisjon gi verdigfull praksis .

Våre lønns- og øvrige ansettelsesbetingelser er konkurransedyktige .

Vi har et godt faglig og sosialt miljø .

Vil du vite mer kan du henvende deg til Per Fjeldstad , Oslo , (02) 464770 eller Geir Hoff Johannessen , Bergen (05) 31 81 70 , eller møte opp på vår presentasjon ved NHH den 12. november -86.

Skriftlig søknad sendes :

-Revisjonsselskapet Forum STATSAUTORISERTE REVISORER

Touche Ross & Ca Olav K yrresgt. 11 SOOO Bergen

•

TRUSLER • Til alle underutvalg og interessegrupper:

. ~ GIliRUPPEN ~ir el II ~ ®~

Radio-gruppen informerer

PETROLEUMSPRODUKlER· - etablering og markedsføring

Programposten siste nytt fra NHH Kl. 0800.

Radiogruppa på NHH har sending hver onsdag kl. 07.30·09.00

Tirsdag 11 . november kl. 19.00, møterom 01.

. Studentradioens øvrige sendeti· der er:

Petro- og Handelsgruppen har for anledningen gått sammen om å invitere Oddvar Solheim til NHH .

Han er direktør for raffinering- og markedsføringsdivisjonen i Norsk Hydro.

Solheim vi ta for seg etablering og markedsføring i det homogene markedet for for petroleumsprodukter.

- Hvordan etablere merke-identitet når det eneste som virkelig teller er prisen?

Morgensendinger 07.30·09.00 hver dag uten lørdag og søndag.

Onsdag 17.00·19.00 Fredag 19.00·21.00 og 24.00·04.00 Søndag 12.00-13.00 og 20.30·23.00

Velkommen !

HVER ONSDAG Kl. 08.00 vil NHH's nærradio ha en programpost, der vi sender nyheter og informasjon om og til NHH. For å få sendingene så fyldige som mulig trenger vi hjelp av dere.

Informasjon om arrangementert må være lagt i RADIOGRUPPENS hylle senest TIRSDAG KL. 16.00.

Vi kan være behjelpelig med lyd plakater til store arrangementer.

Radio-gruppen : NHH's Nærradio

IATUR

Redaksjonen har funnet ut at studenterlivet bare består av overfladisk morro. Fest og fyll er et tomt liv. Vi vil tilbake til naturen, søke etter våre røtter - kjenne duften av sprøstekt enebærsrype, høre hundeglam og kjenne den kvasse morgenlufta over Bæskedes en frostrykende november morgen . Vi vil omforene studentermytene til det opprinnelige - nytelsen av å sette kniven i strupen på en reinsimle og drikke blodet varmt, kjenne skogens lange høstskygger krype under derivasjonsfrakkene, og la all annen poesi være røyk over et kaffebål.

En helt ny generasion av lede-

Hos oss havner du fort-på

skolebe en igien

re står i fare for å bli fremmed-

gjort overfor naturen. Det er ingen som leser Hamsun lenger. Skogsguden Pan vil ta en blodig hevn engang .

Vi skal i neste nummer vie oss til denne fare , hvis vi da ikke blir så selvopptatte at vi havner på fylla enda engang. Er det slik Pan skiller Psyke fra hverandre? Spørsmålet er: Hva i huleste gjør man med sjela si - skal man skrive den vekk?

Revisjon er ikke kjedelig. Ihvertfall ikke

Det å lære vil bli en viktig del av jobben din.

når arbeidsoppgavene omfatter de mest

- Gjennom interne og eksterne kurs i Norge,

interessante deler av norsk næringsliv.

og i samarbeide med vår internasjonale

I AlS Revision kan du få arbeide med noen

forbindelse i utlandet.

av de største virksomheter i landet eller i

Vil du vite mer om arbeid og muligheter

hele verden.

kan du ta kontakt med Svein Hauglund

Vi har mer enn 2000 kunder. Det er i seg

på telefon (02) 15 49 50.

selv en garanti for at du vil få varierte oppChesspool avvikler årets siste L YNSJAKKTURNERING i aud. M + , Merino lørdag 811 1 kl. 11.30.

Påmelding ved frammøte. Som vanlig får de tre beste mer enn sin andel av deltageravgiften.

Frem til lørdag kan dere prøve å finne ut hvordan Agdestein (svart) i trekket vinner her.

gaver. Det er slutt på den tiden da revisors jobb bare besto i å «rette» kundens I dag må du være kreativ for å bli en god

Selskapene i AlS Revision-gruppen kan samlet bctjcnc bildc små og store bedrifters behov for rcvisjons- og rådgivnin/-,'Stjenester. . ,

revisor eller økonomisk rådgiver.

AlS REVISION Et av Norges største revisjonslirmacr

regnskap.

Det er viktig at du kan vurdere kundens

Å være it jour i vår bransje, innebærer langt mer enn kunnskaper om endrede lover og skatteregler.

For å følge utviklingen og dekke markedets behov, legger vi stor vekt på opplæring og

" '<for CHESSPOOL Henning . .

representert i 14 norskc byer med ca. 175 a nsatte.

DELOITTE HASKINS & SELLS AlS

muligheter for bedret lø~lnsomhet.

H vis du ikke finner løsningen kan du få den på lørdag. Hvis du klarer dette, bør du også stille opp.

Uansett, vel matt til lørdag.

~ Revision-gruppen

etterutdannelse.

Et revisjonslirma tilknyttet Deloitte Haskins & Sells International med over 400 kontorer i 75 land. DHSI har ovcr 26.000 ansatte som foruten revisjon a rbeider mcd konsulcntvirksomhet på mange områder.

+ PLUS CONSULT AlS Bistand på områdene økonomisk bedriftsledelse, administrativ databehandling, skatteøkonomisk råd/-,rivning og opplæri nb'Svi rksom het.

Som et av Norges største revisjonsfirmaer, har vi ressurser til å holde et høyt faglig nivå.

• • \.!P __ ~"

,

'

-Plus Consult~

G 7) .. . ,\.A &\.A .. ,

Wlf\fS ... (..Å"l,~'I(­ ~'TV:T"E";- . '.

-ri b

"Sl. A . .,

l>LA .. .

. . "JA '"

7J ...

ve... ..

lkJNSTiL(..I~

~A

o

O O

~OAJ O M 'I~

'"

'v(J).' RA . . . '.

LEDERBULLE NR. 11 -

eS

HØSTEN 1986

..

rn,,;,r~Jh""\!"'I" 1 u.~ 'k.ij' ,..:"\ B/8L,JTEKET "'HU to;

Ha.

: Nav,

1986

t

~ .I --+=l . /

-+r~

/"'-- !. f.t

/

o,

~~~ J\

>-< // =---Y -=t=-_ _o.

_ ."W

-

ol

... -:~..

_--;t ",

.

..

~" "'-

._.._

~-I---------I-- __

o

•_ _ _

~ Il'

0'0 . _-

Jj~

«Strøk til semesterprøven for fjerde gang.» - Side 7