K7 Bulletin nr 04 - våren 1987 by NHH Alumni

I REDAKSJONEN: MARIA DAHLE I NICOLINE FRØLICH I JANNE-GRO RYGG V VESLE MØY SOLBERG II BJØRN ZACHRISSON Il

LES OM

Sport

Stud. NHH - en kunstneriSk SPire? side 5

BULLE - trenger rødakSJOII8O en redaktør! - En len Inn,ørlng I Bulles historiske utvikling.. side 7

SYMPOSIET oppskrift pl hvordan du len kan snike deg Inn... side 8

101'IIBn 'BIIII,I1:

«Massemedias bilde av den tredje verden». side 10

AMNESTY presenterer seg selv pl Side 11

ORD ,yller hele avisen, men Særlig side 12

Studentforeningen må skjerpe seg!! Skolens lokaler er ikke ment å være et fjøs, der folk pisser og driter på og rundt toalettskålene, oppetter veggene og inni skapene.

RADET høyt henger de Og sure er de side 6

Ordensregel 1: Gå på do i tide, og treff skålen

De siste dager regn har spylt bort vinterisen fra veiene. Nå kan Bergens voldsforbrytere atter antaste idrettsutvalget og de andre porsjonene joggere. Vi som har et roligere forhold til bruk og misbruk a v kropPen er imidlertid bekymret over at regnet også tok med seg sluttspillsisen for ishockeyspillerne i Bergen/Djerv. Fra den faste plassen vår på «laget», dvs. i venstre tribunehjørne skues nå kun håndballsmål og alt som ligner på køller og skøyter er borte. Bergen/Djerv anført av norges til tider beste førsterekke med Botta, Doroshuk og Maroste ga oss spenning, fart og gøy før jul. En stund så det ut til at sluttspill var innen rekkevidde. I sitt første år i l . divisjon falt de imidlertid igjennom på bortebane. Tapssiffrene var stygge spesielt i januar. De hvite og blå unngikk imidlertid nedrykning. Vi skal ikke glemme at det er et lag som er i ferd med å bygge seg opp. Neste sesong ventes med spenning! Om noen uker vil atter gresset på Brann stadion trenge gjennom snøen. Brann har hatt noen stygge tap mot tildels veldig svake lag. Brann er imidlertid spekket med sexbomber og fotballstjerner så vi forventer underholdning av ypperste klasse på stadion eller fra gratishaugen. I gledesrus skal vi sammmen rituelt synge oss gjennom en nervepirrende fotballsesong. Intet er bedre enn fotballkamp etter lørdagsfrokost og hodepine på Norge.

Avisen er et internt organ for NHHS. . Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Her på skolen driver vi ikke kaninoppdrett! SVADA går inn for strenge bøter til kopulerende par a valle kjønn og raser. I disse AIDS-tider kan dødsdråpene fra en enkelt ejakulasjon (utløsning) gjøre ubotelig skade. «Man skal ikke gråte over spilt melk, men spilt sæd kan være dødelig!»

Ordensregel 2: Ingen knul· Ung i, foran eller bak høyt· talere, dusjer, skap osv ..

Drikkeforbud til alle som spyr i skolens lokaler, er det siste utspillet fra KKU . Når dette finner sted, vil forbryteren selv måtte slikke opp.

Ordensregel 3.: Gå hjem før du spyr Kantineutvalget går inn for økte priser på all kantinemat fra og med 16. februar. Dette er nødvendig for å gi de ansatte det nødvendige smusstillegget i forbindelse med en såpass uestetisk og helsefarlig jobb. Helserådet kommer på inspeksjon i neste uke, og vi frykter det verste - sier en representant for kantineutvalget.

Ordensregel 4: Ikke rap, fis eller gulp i kantina. Spis maten din, og RYDD!! Torun v/ordenspolitiet

Bulleinvestering Utsatt enda en gang Like før avisen går i trykken, får Laudabullus vite at forslaget om investering til Bulle skal utsettes. Igjen. Da saken var oppe på forrige foreningsmøte, ble det konkrte voteringsforslaget etterlyst. Denne gang er det tallene som mangler. A v Svada får redaksjonen opplyst at McIntoch ennå ikke har levert Bullekomiteen anbud på sin layout-maskin til. Komiteen er den andre i rekken av de såkalt hurtigarbeidende sådanne. Den første gikk i oppløsning etter at komiteens leder, Hugo Lauritz· Jenssen, djupt såra og vonbroten dro avgårde til spanskurs, sol og sommer i Ma~aga.

Tilbake til A4·format? Et medlem i den nye komiteen opplyser at det har vært diskutert å lage et «grafisk senter» med en lønnet leder og tre medarbeidere. Disse

skal stå til disposisjon for den sittende redaksjonen i Bulle, men også kunne påta seg oppdrag for andre utvalg og interessegrupper mot kompensasjon. Dessuten kan det komme på tale å utgi avisen i A4-format dersom tidspresset og arbeidsmengden skulle bli for stor for settegjengen. Laudabullus stiller seg forsåvidt positiv t!l hovedinnholdet i ideen, men setter et spørsmålstegn ved ordet «lønnet». Hvorfor skal en ansvarlig for grafisk utstyr ta seg betalt, når alle andre i NHHS (bortsett fra TG og Vaktkorps) jobber gratis? Hva formatet angår, tror vi helhetsinntrykket av et «ukeblad på avispapir» blir ganske så kjedelig. Men laserprintere i A3-format finnes jo ikke på markedet - ennå ... Kanskje ikke bare forslaget, men også selve investringen

Når katten er borte..... kunne hatt godt av å utsettes. som kjent går utviklingen uhyre raskt på dette markedet. Både hva pris og teknologi angår. Det vil ikke være særlig smart av Foreningen å anskaffe utstyr som erforeldet om kort tid - i tillegg til at dagens maskiner er dårlig tilpasset behovet.

'Studvest innkalles til (<refse»-møte I første nummer dette vårsemesteret hadde Stud vest viet en helside til NSUs dårlige oppfølging av nykomne studenter ved universitetet. Ikke nok med det - A U (Arbeids Utvalget i Norsk Student Union) fikk også kritikk for den måten de behandlet saken om pressekort-forfalsk-

ningen ;( m skjedde forrige semester. Denne kritikken har de dog ikke tålt. Stud vest har blitt nedrent på sitt eget kontor av sinte AU-arbeidere som beskylder redaksjonen for dårlig journalistisk arbeid. Nå har AU innkalt Studvest-redaksjonen til «refse»-møte, men

der akter ikke redaksjonen å stille opp. AU har nemlig ingenting med å ta på seg rollens om et sensur-korps. Det er det mediaastyret - bestående a v en reprsentant fra Studvest, Bulle, Studentradioen og A Ubl.a. har som oppgave. Derfor A U - send heller saken til mediastyret der det hele kan tas opp på en saklig måte.

KKKKKLIPP

~UIlBUI!!!S I

DU BESTEIlIlER OVER DEG SELV

Med ordet.i vår makt I dag står Bulleinvesteringen igjen på sakslista til foreningsmøtet. Det er en helt ny komite som legger frem forslaget denne gangen. Vår alles kjære Hugo som var initiativtager og leder for den forrige, har stukket fra hele ansvaret og koser seg for tiden på spanskkurs i Malaga. Det må han gjerne gjøre. Og Laudabullus har trukket seg fullstendig tilbake fra komiteens arbeid. Vi skriver .avis og har ikke tid til slikt. Vi har sagt vår mening om saken tIl Styret, og that's it. Men vi vil gjerne understreke våre holdninger nærmere. A sitte som redaksjonsmedlem i Bulle kan til tider gi en berusende følelse av makt. Ordets makt. Vi kan skrive hva vi vil om hvasomhelst. Slenge dritt i øst og vest, eller være saklig seriøse om vi vil det. Poenget er at det kan alle andre ved skolen også gjøre, om de gidder. Uansett hva som kommer av innlegg og annonser føler vi oss forpliktet til å vike plass for stoffet. Uten sensur og ofte uten gjennomlesing. I siste nummer av Laudabullus (nr. 3 for å være nøyaktig) hendte noe skandaløst: Endel infostoff var falt ut. Og USAfarernes ble stykket opp på det grusomste ' noe kom .Ikke medavisbidrag . I det hele tatt. Dette har sin årsak i misforståelser fra setteriets side - i tillegg til at redaksjonen selv ikke alltid er like flinke til å beregne stoffmengde generelt. Endel klare meldinger fra k~rrekturleserne ble heller ikke tatt til følge: jfr. Brann på «Menono». Dessuten er det ikke snakk om å stokke om på ar- , tikler så kort tid før trykking. Vi mangler rett og slett kontroll på det punktet. Vi er fullstendig avhengig av at setteriet oppfatter beskjeder korrekt og «godtar» forslagene til layout. Selvsagt kan det være vi som ikke kommu!liserer godt nok, når vi tror det ikke er nødvendig å snakke I store bokstaver. Tre-fire ganger i uken drar vi inn til sentrum for å levere store brune konvolutter med stoff, hver side for seg. Hvert ark er nummerert og alle bilder er merket. Likevel: Når vi overlater vårt arbeid til eksterne, er det mer enn bare bokstavelig talt i deres hender.

Meuunga mM livet

In~estering eller ikke, den nåværende redaksjonen har verken tId eller særlig lyst til å sette sidene selv. Bulle har siden overgang til tabloid vært avhengig av at andre tar seg av denne delen av avi~produksj?nen. Me,:! det koster. Både i kroner og k0!l.t~oll. HVI~ NHHS Investerer l eget sette utstyr, er vi langt på vel l a bøte pa dette. Hurra, hurra.

Har vi ikke glemt noe her? Jo. Tiden. Og den menneskelige ressurs. Forursetningen for en slik investering er at det finnes folk på skolen som er villige til å ofte tid og krefter på å dra det he~e i ga':!g. Gratis,.selvfølgelig. De må regne med å gjennomgå e~ mtenslvt o~JplærIngskurs, og å bruke minst 20 timer i uken på sIdeombrekkmg av hver avis (ca. l time pr. side pluss pluss). . Dessuten må det regnes med ekstra tid til utskiftning, ombyttmg og korrektur, alt etter den sittende redaksjons forgodtbefinnende. Helst skal alt skje døgnet før trykkeriets deadline onsdag ettermiddag. Om den da ikke blir før hvis de også skal ta seg av repro- og bildeforminsking. WE WANT YOU, ansvarsbevisste mennesker med kreativ legning, evne til nøyaktighet og sans for PC-arbeid. Det er bare dere som avgjør om «Bulleinvesteringen» vil lønne seg, for NHHS, fOT.Laudabullus, forkommende redaksjoner - og for leserne. VII Laudabullus mener dere fortjener å få status som et eg~t utvalg,.med mulighet for å skape deres eget miljø. UavhengIg av sknvelystne redaktører. Så meld dere snarest. Til Laudabullus, til komiteen, til Svada eller på selve foreningsmøte~. ~en dere bør h~ en f?rmening om h~a dere begir dere ut på. VI vil ønske dere hjertelig velkommen til arbeidet, og håper vi sammen kan lage et godt produkt. Nøler dere? Det forstår vi. Gi lyd fra dere i alle fall snarest. For de~som d~re ikke gjør det allerede før eller under foreningsmøtet l dag, vil Laudabullus sannsynligvis gå imot hele investeringen. Nemlig. .

•

-~ K~'

.........."'"

~_-

~;. rt

Men som Kahlil Gibran uttrykte det: «Ingen kan lære ~ A vere open, å leite etter Meininga, Klokskapen, Sannin- deg noe som ikke allerede slumrer i din vitens morgendemga - Eller freiste å finne ein snarveg til ei lokkande, ring». Etter dette vil ikkje det å kommunisere seie det same som at andre kan finne sanninga for deg, men gjennom ukjend , framtid. dialog med andre kan ein vinne større innsyn, i kva det vil seie å vere menneske, kva grenser ein har i seg, og kva stengsel ein lyt vinne over for å realisere seg sjølv. Sagt med andre ord: Gjennom kommunikasjon vert det lettare å klargjere kva ein står for. Gjennom å vinne ny erkjenVAREN 1987 ning, end rar ein samstundes grunnlaget ein har for å utvikle seg vidare, for å stille nye spørsmål, og for å lære slik at dialogen med andre menneske vert ein dialektisk I det daglege, sjølv når pliktene og trivialitetane tek overhand, ba me i oss draumen om Utopia. Me freistar re- runddans som kanskje - ein gong - kan gjere ein i stand alisere draumen, finne inspirasjon til å lyfte oss over kvar- til å finne fullgode svar. Men då er det kanskje for seint. dagen, gjennom å søkje i andre menneske etter noko å halSV ADA V tBENTE de fast i.

A leve er å vere på veg frå ein stad til ein annan.

.å\7t\iY\

Petit Støv, bøker, ord, yeahhh! Lese, tenke bruke, waohhh! Inntil for et halvt års tid siden leste jeg aldri bøker. Jeg skummet riktignok gjennom spennende McLean- og Bagley-krim spekket med action, men virkelige bøker kastet jeg meg aldri over. De virket kjedelige og uten mening for en viril og frisk ungdom , trodde jeg .... Som de fleste andre på skolen ble jeg imidlertid nysgjerrig på Agnar Mykles «Sangen om den røde Rubin». Jeg var imidlertid altfor lat for å gå ned på biblioteket i byen for å finne den. For noen måneder siden fikk jeg vite at en venn hadde den, og en søndag satt jeg meg ned for å konsumere. Den var god. Den var spennende, morsom, sprø, men også lærerik. Lærerik på den måten at jeg lærte litt om meg selv og litt om

~ ~ • 1- • li -' . . . . . .. 1 _

.................

.... .

livet. Mye mer enn utbyttet av typiske handlingsromaner. Senere har jeg vært gjennom en hel del andre bøker. Jeg er syk, smittet aven nysgjerrighets-bakterie, ønsket om å utvikle meg sev. Det tar lang tid å lese en bok, men du har mer tid enn du tror. Dersom du sover 8 timer i døgnet har du over 100 timer i uken å lese på, da har du i tillegg tid til å gå på alle forelesningene. Dersom du da kutter ut et par... god litteratur er ofte mer verdifull enn dårlige forelesninger eller fagbøker. Du skal leve i over 70 år til. Ta livet litt mer med ro. Gjør det du virkelig trives med. Du fortjener å ha det fint. Begynn med «Sangen om den røde Rubin». Eller kanskje en av bulles tidligere eller nåværende bokanmeldelser . Kos deg.

I&JIlBUIIUS I 5

•

KANTINA

Hva synes du om forelesningene?

Hanne Berit Hultmann Il-kull Vell, foreleserne har jo peiling, men er ikke pedagogisk gode nok. - Selv velger jeg ut de beste for· elesninger - går ikke på alle.

Jan-Erik Wang Il-kull Stort sett kjedelig. Lite inspirerende forelesere. En kassett-spiller hadde vært et bra substitutt.

Rådet refser

Hvor lenge skal alle utvalgene og interessegruppene misbruke Raadets tålmodighet? Hvor lenge skal de i sin arroganse holde oss for narr? Finnes det da ingen grenser for den mangel for respekt de viser? Hele tiden prat og uleselige arbeidsnotater, og disse sammenkomstene som de kaller orienteringsmøter og høringer - er det ingen som kan skjære igjennom? Ser de ikke den manglende styring som Foreningen blir utsatt for?

Mon ikke vi studenter vet hva de tenker på - vervene og kontaktene kanskje, og å speile seg i studentenes beundring. Hvilke tider, hvilke skikker. I denne lett milde, og dog så troløse februartid arbeider Raadet med alle sakene. Alle permene. Momentene. Alle de avbrutte saltoene. Vi kaller dem fall og har til oppgave å rydde opp og gi råd. NHHS har problemer. Raadet plikt til å ordinere den bitre medisin. Den viktigste saken blir utvilsomt at styret har nektet å sette opp bilder av oss på tavla. log med at dette kan få profilerte følger for hver og en av oss enkelte, vurderer vi derfor om vbi skal refse SV ADA offentlig, i og med a t sakens prinsippielle side - at SV ADA har tuklet med organisasjonsplanen for NHHS,

innebærer et snev av hån mot foreningsmøtet, NHHS' øverste organ. Vi arbeider for tiden med å statuere et eksempel. En sentral sak i Rådet for øyeblikket er en mulig løsrivelse fra Samskipnaden. Mange er misfornøyde med kantine, Studiapriser og vår andel av fellesgoder forøvrig. Som kjent subsidierer stud. NHH gjennom Studia, kantine og Hatleberg driften forøvrig i samskipnaden. Størrelsen på dette beløpet er foreløbig hemmelig, og derfor tilsvarende høyt. Diskusjonen i Rådet nå går ut på hva NHHS bør gjøre. Saken har vært utredet internt i minst 10 år, men ennå finnes det mange mopmenter som enkelte mener ikke er tilstrekkelig belyst. Man kan saktens spørre seg når en sak blir tilstrekkelig belyst.

Slik er stoda i dag. Vi sitter med brukbar informasjon om mulige konsekvenser aven utmelding. Vi får bare ikke fingeren ut. Det store spørsmålet er om det finnes noen som er i stand til å drive gjennom denne saken, i og med at tidsperspektivet kanskje strekker seg over 2 år. Interesserte kan melde seg. Det ligger i sakens natur at dette ikke er noe for dem som befinner seg i skjæringspunktet mellom motforestillingene og generell inkompetanse. Videre har Rådet diskutert at det stadig settes ned komiteer,

som lager papirer, som så arkiveres uten å bli diskutefrt eller satt ut i handling. Dette er sikkert ikke bare et problem for SVADA men iallefall har de nå ansvaret for å trekke sammen alle de løse trådene. Rådet råder dem til å gjøre noe før semesteret er over.

En annen sak som Rådet vil sette seg nøye inn i, er KORA. Komiteen for at korene skal få egne festerom. Vi viser til debatten i Bulle. Hvis det viser seg at personer i komiteen har brukt sin posisjon til å fremme egne interesser, er dette en alvorlig sak. Det kan bli snakk om refs fra Rådet, eventuelt straffeutkommanderinger i Klubben (oppryddningsarbeid). Rådet har også diskutert de prinsippielle sidene ved at underutvalg som f.eks. BBBand, omgjøres til interessegrupper etter at man har fått tilført betydelige midler fra NHHS . I praksis vil dette si at enhver som er i stand til å kuppe et foreningsmøte, kan tappe NHHS for betydelige beløp. Rådet vil i vår forsøke å trekke opp en grense for hva man kan gjøre i slike saker. Tyveri kan kanskje være et sterkt uttrykk , men vi skal nok finne et passende ord. Ellers går vi rundt i gangene og informerer om Rådets arbeid via uformelle kontaktskapende virke-

midler, som f.eks samtale og rådgivning om NHHS. Kom til oss dere som tviler og som aldri tør låne sakser på styrerommet. Rådet vil fortelle deg hvorfor. Hvis du hadde kjent til Rådets arbeid hadde alt vært greiere. Rådet rydder opp. Informerer og skaper saklig splid egnet for formidling av informasjon og NHHS' strukturelle problemer på kryss og tvers. Rådet skal være hard mot de organisasjonsflinke som ikke vet forskjellen mellom vedtak og handling. Som Porter så treffende formulerer problemet: «Implementering er vel og bra, men da må man også gjøre det riktig». Til slutt vil Rådet oppfordre alle om å boikotte forelesninger som ikke holder mål. Ungdomstiden er likevel en fæl tid. Ha en god dag! Hilsen Rådet ved et av dem

Ny visegruppe på NI I I I Høsten 1986 dannet en gjeng sangglade førstekullister sin egen visegruppe på NHH. I dag består gruppen av ca. 20 personer, som annenhver torsdag møtes på Svæveru'-rommet.

Viktig med godt miljø

Gaute Garshol I-kull Ganske dårlig, faktisk. Lite ret· ta mot det som studentene egentlig vil ha på forelesningene. Bur· de være mer case-orientert.

LAUDABULLUS stakk innom på en av øvelsene, og slo av en prat med musikalsk leder: Therese Jebsen. Hun forteller: «Da vi startet visegruppen ville vi at den skulle være et alternativ til korene her på skolen. Vi tok med oss de instrumentene vi hadde, og brukte NEBBET som visebok. Det er først i det siste at vi har begynt med organiserte øvelser». Therese ber oss nevne at visegruppen fremdeles er i startfasen, så noe stort reportoar har de ikke rukket å øve inn ennå: «Vi satser på noen fellesnumre, men har også dannet smågrupper - hver med sin stil. Jeg synes det er viktig at så mange som mulig blir engasjert, og får drive med ting de har lyst til. Hovedsaken er likevel at man har det gøy innad i gruppen - at miljøet er godt.

Satser på spesiell musikk

Guri Bergo Ill-kull Men eg e jo aldri der!

Bulleredaksjonen spør Therese om hvilken linj~ visegruppen har tenkt å legge seg på - hvordan har hun tenkt å legge opp reportoaret? «Foreløpig har vi bare hatt tid til å øve inn MORNING HAS BROKEN, som jo er en ganske kjent sang». Hun

smiler litt og fortsetter: «Imidlertid kunne jeg tenke meg å finne fram til en litt spesiell musikkstil. SABEL~ATT , for eksempel, er en samling protestsanger som for en tid siden ble smuglet ut av Polen av Norske kunstnere. Noen av disse kunne jeg tenke meg å bruke i visegruppen. Dessuten finnes det mye fin argentinsk musikk. Det er artig å synge sanger som i utgangspunktet er ukjent for de fleste, så kan vi legge inn ulike stemmer og lage vårt eget arrangement - i det hele tatt framføre musikken på vår egen måte.

Ingen opptakskrav Therese Jebsen forteller at visegruppen for det meste består av førstekullister, men at det også finnes noen eldre kullister blant medlemmene. Når det gjelder fordelingen av gutter og jenter, er den omtrent fifty-fifty. «Da vi startet visegruppen, syntes vi det var viktig å få med flest mulig, så vi stilte ingen opptakskrav til dem som møtte opp. Hvis interessen for gruppen blir svært stor, må vi kanskje vurdere å gjennomføre en audition, men foreløpig er alle som har lyst til å synge velkom-

ne». Hun ber meg også nevne at visegruppen bruker en del musikkinstrumenter - piano, fløyter, gitarer og cello - og at hun er interessert i å få med flere som kan spille. Når får vi høre og se visegruppen opptre? Therese tenker seg om og svarer: «Vi har tenkt å stille opp på Internaften - men vet ennå ikke hva vi skal framføre. Først og fremst vil vi ha det gøy med musikk i gruppen, så får heller opptredener komme senere» avslutter hun . '

TEMA IHHS: BULLE FøR OG li

Fra Take-offTrenger Bulle en redaktør? til tabloid

Det er nesten rørende å bla gjennom de eldste utg,avene av K7. Vi finner artikkelforfattere som Hallvard Bakke, Christi~m Thommesen og Olav Gran-Olsson, debatter om miljøet på NHH og slipstvangen på WesseI. Og mye annet rart. Laudabullus vil her vise avisens utvikling i korte glimt fra den spede begynnelse som månedlig internt organ til dagens trykksverteduftende torsdagsavis. Vi hopper lekende lett over hvert smertefylte steg i forvandlingsprosessen. I stedet presenteres skolens interne organ slik det var i februar/mars for 20 og 10 år siden, og idag.

[((

K7 for 20 år siden: Med «Bizni"sen» på forsiden_

(

Bullemi-redaksjonen kom med første tabloide K7, høsten 1985.

~I .I"

/,.,

,."I,~ , ,, ,J

,; /" . ", "n""" "I ",ni ,,,,, ".~." r.-', ""d ~

,,,.,,, ,.It ... O,," J" .. 1/, d,,,, ~'" I.",,, A., '" '.d"

~"l

ll ::.,0;:,::::' "·, , ,"

b,.l. '" . " l', , . . .. , "1""",,,,,.,,,,, .),, ,.,,,,,,,,,,1<1,,/.. ,,1.,,,·,,,,,

:.::

•

• .

"S'"de"t.". har dyktige repre.ollta",e ,.,·· utta/.,. Rektor

Den navneløse førsteutgaven, våren 1964.

K7 anno 1967 kom ut en gang i måneden, med seriøse artikler fra Høyblokk og Administrasjon og gjerne min dre seriøse sådanne fra skolens skrivende studtnter. Avisen var dengang en søt liten trykksak i AS -furmat. hvor pyntelige an nonser for Lappen kolonial (?) og hyttekos med Hansa Pilsner prydet sidene. Reklame for «Rør og sa nitærarti kler fra Brødrene Dahl A.S.» var aven eller annen merkelig grunn en evig gjenganger i spa ltene.

. •..:. ..,J .. • '[z ,'. ·-0· .... ' > .

. ~ . , . ",'-.

. '.

o . -~

BULLETIN 1.-"~-'--"-

K7 for 10 år siden: A4-format i stensilform. Oddmund Enoksen i «Grønn Pol» raser mot automatisering av Televerket, og HKSF kritiserer StudVest.

~--~~~. Viprmr,åjinne

1'm",""!dli1J:~lI!ål,~/ ~~; ~ z:c:, ~ li skoltet"

«Laudabullus» K7 Bulletin anno 1987

" '

I ORDETS MAKT

For den uvitende tilskuer kan organiseringen av sko leavisen fortone seg som fullstendig kaotisk. Anarki. Men vi som jobber her har et annerledes syn på tin gene . Vi dyrker samarbeidet i sin reneste form . Og kanskje er vi det eneste utvalget i NHHS som gjør det.

Arbeidsform

K 7 Bulletin anno 1977 va r en frekk og freidig stens ilt ryk ket blekke i A4. omtenksomt sortert og sti ftet sam men av et ad hoc· rekruttert mannskap. Sidene Icl i bunker langs sjekkebenken. og der vandre t hj e lperne på rek · ke rad , fuktet fingrene på der· tilutlagte vætete klumper av do· papir og smugleste innimellom . Om noen artikler havne t UPI) ned og ~ide S kom etter side 7. va rik · ke det så nøye . Stiftingen annen · hve r onsdag var et sosialt evenement. Og som takk fikk «sorte· rings maskinene» navnet sit r på trykk og sin rettmessige ande l av stiftepilsen.

,:~:,." .,.t.

IIAVIIEKOIIKURRAII$E

"li O,,",d l ""'... •""'" I ,,,".,;•• ,Il .

•. o',"

Med jevne mellomrom dukker dette spørsmålet opp: Trenger BuUe en redaktør? JA, sier organisasjonsstrukturtilhengerne. Noen må være ansvarlig leder/redaksjonssjef/redaktør. Laudabullus synes spørsmålet er irrelevant. For det første har vi ikke bare en, men fem redaktører. For det andre har avisen intet redaksjonelt ansvar .

er som kjent en avis av klasse, med dyktige skribenter og ek stern setting og trykking. De fem redaktørene jobber dag og natt for å kunne gi ut avisen hver uke, og har en egen medarbeider på økonomifunksjonen med ansvar for regnskap og eksterne annon ser. Den såkalte «anarkistiske/kaotiske» arbeidsfordelingen (<<Dere burde for søren hatt en ansvarlig redaktør! ») fungerer aldeles utmerket. Visst blir Bullerommet rotete og tra ngt til tidel. Men det er som kjent bedre a ha wstem i rotet enn rot i systemet.

I redaksjonen samarbeider vi på den måten at alle få~ gjøre alt. Ikke samtidig, selvfølgelig. Vi fordeler skrivearbeidet og ansvaret for ulike temasider, men bytter på det. Dersom alle hadde journalistisk bakgrunn med hver si ne spesialfelt, kunne vi saktens organisert oss i Kulturredaktør, Internredaktør, Nyhetsredaktør eller lignende. Slik er det nå bare ikke. Og for at ikke en eller to personer må jobbe med de «kjedelige» tingene, har vi intern rul lering på type skriveoppgaver. Selvsagt kan v~ ha hver våre områder som vi fikser bedre enn de andre i redaksjonen . Noen kvir seg på å skrive anmeldelser og foretrekker nøytralt nyhetsstoff. mens andre har det mot satt. Noen bruker ordene for deres egen skyld og har nærmest en rød tråd av intellektuell poesi gjennom sine verker. Noen skri ver kort og konsist.

Rett ord på riktig sted Noen har en mening om alt de skriver og elsker å provosere, mens andre foretrekker å skrive så saklig og objektivt som mulig for la leseren danne seg sin egen mening. Noe n trives best med å lage små koselig stoff. Og andre igjen

vil heller skrive om store og viktige ti~g .

Miljø

gynner å kritisere måten vi organisererarbeidet på. Fulk som vil ha oss til å gjøre andre ting enn 'de vi har lyst til å gjøre. Enten det nå er å skrive side opp og side ned om et bestemt utvalg i foreningen, eller ta 3-dagers PC-kurs i layout og ta stilling til hvordan NHHS kan tjene penger på slitet vårt. Vi vil skrive, om det vi selv er interesse'r t i og det vi tror at Stud. NHH flest har interesse for.

Men alle må få prøve seg på litt av hvert, ellers ville en etterhert føle arbeidsdelingen som urettferdig. Og vi ber om tips og gir gode råd til hverandre. Feedback er viktig. Det som tillater en slik arbeidsform, er at vi er så få som vi er. På våre ukentlige planleggingsog redigeringsmøter blir alle meninger tatt hensyn til. Vi føler oss Velferd nesten som et hestespann beståI en avis kan journalistene gjøre sitt beste selv om de blir pålagt end,~ av fem invividuelle personer som drar lasset i samme retning. arbeidet, i håp om opprykk eller Og ikke som noen umælende fast ansettelse. skapninger som blir tvunge t til å Ingen kan regelrett tvinge en dilte med . Kanskje vi'lIe vi ha følt Bullemedarbeide r til å gjøre en det slik dersom Bulle var mer «or- god jobb. Vi får ingen belønning, ganisert». bortsett fra tilfredsstillelsen vi føVi trives på Bullerommet. Selv ler når vi er fornøyd med utført om det er rotete, trangt om plas- arbeid. Vi driver oss selv, fordi vi trives. Forsvinner noe av trivsesen, og hektisk før deadline. Slik er det i en avis. Og selv om den len, blir også lysten til å engasjeene maskinen etter den andre får re seg mindre . Da VII det ferdige hikke, og folk kommer styrtende produktet uvilkårlig syn ke i kva flere timer etter fristen med inn - litet og gi mindre «nytte» til lelegg som MÅ med - lange inn - serne. legg som dytter ut stoff vi selv Og «nytte» kan som kjent har jobbet intenst med . For vi el - hverken g.aderes eller måles i sker innlegg. penger. Ikke trivsel heller. Så la Det vi ikke liker er når folk be- oss få fortsette med skrivingen , vi fem. Som vår egen herre og uansvarlige redaktører. Det tekniske layou t-a rbeidet får heller andre ta seg av, enten , det nå gjøres eksternt e ller av an dre innenfor NHH 's vegger. Og overlat til a ndre å skaffe gryn i kassa . Laudabullus' øko nomi er for øvrig på god vei mot Break-Even, takket være vår aldeles utmerkede økonomiansvarlige

«På spor av 2000» verkskob ling til det andre EDButstyre t studentfo reningen disponerer. Disse står trygt plassert i det låsba re kontoret hvor gam le ramper i sin tid breiet seg på sv ingstolene : I det største romme t befinner det sinnrike arkivsystemet for stoff og bilder seg, alle selvsagt innlagt med henvisninger på Ikke så helt umulig ifølge den EDB på navn. tema , nummerog observerte utviklingstrenden for årgang . Intet problem med å fin · K 7. Laudabullus har brukt fan - • ne kildemateriale derigården . tasien og presenterer her et frem tidsbilde av avisarbeidet om ti år. K7 Bulletin anno 1997 Men spekulasjoner hva format Det representative oppholdsog utgivelseshyppighet angår, får rommet blir også ivrig benyttet vi ove·r1ate til andre. Vi konsent av Foreningens gjester, enten det rerer oss om organisering og arnå er i Styrets eller KKU 's regi. beidsfordeling på tvers av dagens Her blir intef'v~' objektene avlurt (suboptimaliserende?) grupperin sine innerste hemmeligheter, i en ger. behagelig atmosfære til tonene av holder tii i sine tradisjonsrike det verdenskjente «Avenue lokaler, tidligere Ukerommet. I Talk » fra Compact Disc-a nlegget det minste rommet som for man-- en gave fra Bang & Olufsen ge å r siden ble brukt som oppi markedsføringsøyemed. holdssted for mer e ller mindre ødelagte skrivemask iner, er det Samarbeid med layoutgruppa nå innlabt vann til fotofremkal ling. Hv~r "V de fem redaktøreRedaksjonen har direkte uk sess til den kreative og tek.1iske ne og økonomimedarbeidren har hver sin PC til disposisjon, i nett- . dykti:se , ayout-grupp~'s Disktop-

• Bulle: Dagsavis med helgebilag? • Bulle: BT-format og -konkurrent? • 'Setteri: Eget profitsenter? • Setteri: Med forlagsvirksomhet på si? • Tilsammen: Sivøk-boklubb neste?

nettverksmaskinen . De holder til o ppe sam men med NU, FL' iOleu fle re . og setter reda ksjonelt stoft sa mmen med innlegg/annonser fra andre grupper og utvalg som overfører stoffe t direkte til Layoutgruppa via sine egne PCer. Printeren spyr ut hele si· der i A3 -format, 50m oversel des redaktsjonen for korrektur og andringsforslag. Settegjengen påtar seg dessuten oppdrag for andre i NHHS, som «Vi begynner på NHH», Symposieprogrammet og annet reklamemateriale. I tillegg har de en ikke ubetydelig inntekt fra eksterne oppdragsgivere, og har store planer om videre utvidelse a v forlagsvirksomheten. Rekrutteringssenteret , layout· gruppa og Bulieredaksjonen ut gjør tilsammen en matrisefcrmet organisasjon med nært samarbeid på tvers av veldel inerte arbeidsområder. Økonomiansvarlig - Rekrut· teringsmedarbeidere, Layoutfolk - Bll\leredaktører (med jevnt fordelt ansvar for layout-forslag) og økonomiansvarlig - redaktø· rer. Og NHHS er på spo. av 2000.

PAA HANDELSHIISKOLEN, ÆssiHHH

Hvordan bli symposiedeltaker I Sjekk deltagerlisten. Velg ut et passe anonymt navn. Ta en runde i kantina for å utveksle noen høflighetsfraser med folk du vanligvis bare nikker såvidt til i gangen. Spør tilfeldig om de vet hvem vedkommende er. Gjennomfør samme prosess på Meri no. Stikk hodet inn på Symposiekomiteens kontor, og presenter deg som vedkommende. Hvis ingen reagerer, eller vet hvem det dreier seg om , går du til aksjon. Hvis ikke, velg et nytt anonymt

navn . NB! Unngå navn som «Kåre» eller «Syvertsen» . Bruk et gammelt passbilde, forminsk og kopier det i ørten eksemplarer. Bevæpnet med en Pelifix kan du nå lime det over ditt offers kullbilde: i AlESECs arkiv, Symposiets, Bulles og restopplaget til Studentekspedisjonen. Sørg for å bli invitert til så mange vorspiel som overhodet mulig. Før eller siden i kveldens løp vil nemlig kullbildene bli tatt fram . Når verten må ut et naturlig ærend, tryller du diskret frem

ditt medbrakte utstyr og gjentar prosessen. Natten før utdeling av deltakerbevis legger du deg i sovepose (evt. en lånt) på Hylla. Dermed kommer du først i køen. Ikke glem vekkerklokken . Og skulle du støte på den anonyme stakkaren, ulykkelig etter å ha blitt mistenkt for å være en spion fra Stud vest, så lytt til hans beklagelser og prat det vekk. Få ham til å le av det hele . Si det var en aprilspøk . På forskudd .

Hvordan bli symposiedeltaker Il Forhør deg. Søk i terrenget. Finn ut hvem det er som skal kjøre til Flesland for å hente en av deltagerne, Refaat EI Sayed for eksempel. Sørg for å bli kjent med vedkommende. Prat med vedkommende. Mye. Få tak i så mange opplysninger om ham/henne som mulig. Finn spesielt ut når El Sayed skal hentes, og når henteren sist tok en sjek kerunde på byn med fullklaff. Det er nok. Bestill time hos legen. I et ubevoktet øyeblikk mens legesekretæren svarer på en telefon eller flørter med en annen pasient, knabber du ubemerket legens private skrivepapir. Si du trenger legeattest for en jobb du skal søke i tropiske strøk. Vær godt forberedt hv is det blir siJørsmå l om hvor, en ras k repetisjon av geografi og'klassifisering av himmel strøk er slett ikke så dumt. Sørg

for at \egen kvitterer med fullt navn når du betaler. Pengene får du igjen på Studentsenteret. Finn en ledig skrivemaskin. Er alle opptatt, si du skal skrive AIESEC-søknad eller Bulleinnlegg, og at det haster. Da blir alle velvillig innstilt. Sett legepapiret i maskinen. Skrivet brev til den uskyldige Symposiemedarbe ider og kall inn til time omtrent på samme tid Refaat skal hentes på Flesland. Antyd muligheten for at vedkommende kan ha bli~t smittet med gonore i tidsrommet sjekkerunden fant sted. Ikke overdriv. Vær høflig og forståel sesfull. Lag snirklete setninger som at «vi er forpliktet til å gjøre Dem oppmerksom på at det eksi sterer en viss mulighet fOf» osv. Lag en skribIete forfals~ning av legens underskrift , og putt brevet_o i en alt'erede poststemplet" konvolutt.

Legg brevet i posthuylla til vedkommende sammen med en invitasjon til nærmeste vorspiel du skal holde. Sett opp lapp på beskjedhylla. Vent med dette til morgenen samme dag. Sirkuler i området, og sørg for å være i nærheten når brevet åpnes. tilby deg å steppe inn med bilen du har fikset på forhånd. Sørg for å være så hyggelig mot EI Sayed som mulig . Nevn mistanken om planlagte terroraksjoner, og at du har svart belte i ka rate. tilby deg som livvakt. Når du får deltakerbeviset, glir du inn i mengden. På hylla, for eksem pe. Da får du ikke anledning til å gi etter for fristelsen å gå ut i kaffepa usen, hvor du kan bli oppdaget. Og hvis du ikke ha r se lskapsblære, husker du selvfølgelig å ta med deg bekkenet. som du også fikk med deg fra legens kontor. I tilfelle.

Hvordan bli symposiedeltaker ill Knekk koden til SymposiekoIfør deg antrekket, og masker deg med løsbart, hornbriller og miteens EDB-anlegg, og føy ditt skalk~parykk for ikke å bli gjen navn på listen over deltakere fra kjent. Sjekk,inn i symposieskran næringslivet som allerede har beken. Hvis det blir bemerket at <;lIt talt bi lletten. Ha kfar et dertil egmateriale a llerede er sendt pr. net oppdiktet firmanavn : Norwegian Lap Tourism Agency, post. for teller du hi~torien om det avdeling Karasjok, eller lignen - enøyde landpostbudet med trebein og krigsmedalje . bare sånn de. at de forstår at postgangen på Ta en tur på Fretex. Eller et hjemstedet er noe treg av seg. loppemarked. Vet du ikke veien, så ring Stud vest. De har full overNevn i forbifarten noen ord om julekort fra tante Olga som duksikt over slikt. Sørg i allefall for å ket opp to uker etter begravelsen anskaffe deg riktig utstyr: frakk, hatt. smoking, og gjerne en løs- i september. Verre er det ikke. bart. Ni kkers, bunadvest og sko med sølvspenner er kanskje det Hvis du er jente, kan du preriktige hvis du skal representere Brødre ne Oppigarden «med alt i sentere deg som det kvinnelige silo og tresk» fra Indre Grukke- . alibiet Symposiekomiteen i all hemmelighet har vært på jakt etdal.

ter for å fa kloa i de 5000 tillikestillingstiltak. Si du er leder for et nystartet fimse lskap i Øvre Ardal. Si du samarbeider med Vi beke Løkkeberg om ditt neste prosjekt, og at dere satser på internasjonal markedsføring og distributøravtaler på det amerikanske markedet. Husk å ha på deg sort drakt av den moderne, kroppsnære typen a I'a Saint Laurent, en eksk lusiv parfyme av samme merke og gjem ned bitte Meri nonegler i smale sorte hansker. Bruk hatt med slør som dekker hele ansiktet. Forklar sløret med at du nylig har inntrådt i enkestaden, og gråt en liten skvett på skulderen til Helge Lund. Resten går som smurt.

Hvordan bli symposiedeltaker IV Ta et intensivt franskkurs pr. telefon hos Centre Culturel. Ikke bry deg om hva det koster. Dette er en investering for livet. Og den fremtidige karrieren: Hvem vet hvordan bordplasseringen under symposiemiddagen blir. Gutta fra Fermanta for eksempel speider ivrig etter glupe hoder som kan avsløre skitne triks fra store aksjeholdere. Kanskje er det en drømmejobb i Gyllenhammars tunnellprosjekt som venter i det fjerne. Uansett. Lær deg å snakke et noenlunde flytende fransk_ Hold deg for nesen for å få fram den riktige nasale lyden, og øv deretter foran speilet til det virker naturlig.

Set{ aven dag til fargeanalyse , full beauty treatment med makeup og haircut, og ta en shoppingrunde i eksklusive forretninger med siste utgave av Vogue som guide. La evt. skjeggtustene gro vilt i Don Johnson-style. Og du vil være ugjenkjennelig. Med ditt nye image som en ring av selvtillit får du tak i Tellef Thorleifson. Spør på pampebOf det. På fransk, vel å merke. Gestikuler.Ikke glem den nasale aksenten når du omsider slår over til et stotrende engelsk. Presenter deg som Francois et- eller-annet for Thorleifsson. Det går greit, uansett kjønn. Si du kommer i anledning Prådsjett Øråpp, og er

på tuur Nårveesj . Når .han spør hvilket studiested du representerer, svarer du Asjese. Eller dikter opp noe sånt som Økålldesetyddekonomikkeadministrasjådø Blæ. Han vil motta deg med åpne armer, og tilby deg overnatting i hengekøya. Kanskje låner han deg pysjarnas og tannbørste, også. Under seminaret maler du sorte ringer under øynene, og later som du drikker aspirin-vann i ett sett. Ta deg en lur under diskusjonene. Si så lite som mulig. Da blir du ikke avslørt av de andre fransktalende _Legg an et trist og melankolsk ansiktsuttrykk det gjør seg.

Salige er de utvalgte... Er Symposiet til for studentene, eller er det studentene som er til for Symposiet? Jeg undres. Og gremmes når foreleserne bygger om på timeplanen med ordene: «for 16. og 17. mars ska l vi jo alle delta i vårens store begivenhet». Ha. Det er lett for dem å snakke. som selvsagt får tildelt plasser av en velvi llig symposiekomte. Og likeså med de få som ha r toppverv i Foreningen. hvert utvalg . tilgodeses med '1-2 faste plasser. For ikke å snakke om vinnerne av Den Store Loddtrekningen. De er heldige, de. Men tenk på alle de andre som virkelig har lyst til å delta. og som ikke får muligheten til det. Som må pløye avisene for å finne ut hva som egentlig skjer på deres egen skole de hektiske dagene arrangementet pågår. Mens De Få Utvalgte sitter i salen og suger inn De Store Navn's karisma og smisker til seg kontakter i næringslivet under lunchen. ' Visst. visst. Arrangementet gir penger i kassa. og ikke så helt ubetydelige beløp heller. takket være sni lle kontra P R-kåte sponsører og trikset med å holde plasser resservert for studenter på et absolutt minimumsn ivå. Og motivasjonen bak å jobbe som rekruttert medarbeider er slett ikke idealistisk, tvert i mot. ganske så egennyttig er den: A sikre seg gulroten, et av de gullforgy lte deltagerbevisene. Survival of the fittest.

Det hele blir så profft at det lukter. Med sikkerhetstiltak og høye krav til den tekniske gjen nomføringen. Stakkars oss hvis noe skjærer seg. Kanskje får den ynkelige rest av studentmassen lov til å klumpe seg sammen på Hylla for å beundre det hele noe som har vært gjort tidligere. «Men ikke gå ut i kaffepa usem). lød beskjeden. «Da bli r det ka OS)). V,i ofr~~ så gjerne ' ~n liten spasertur for Symposiets skyld . For all del: Få deg Symposiejobb om du ka n. Bruk alle midler i kampen om Symposieplassene. Men ikke kom med drittpreik om at du gjør det for Symposiet som sådan. og at Symposiet er til glede for alle studentene ved skolen . Eksternprofilering og hei og nå Så lenge noen må stå utenfor å se på og irritere seg grønne over at Studentforeningen tjener på at de ikke får delta. Det føles så urettferdig. Det hele ska l skje på vår skole og blir markedsført som «studen tenes eget arrangement)) - og så får ikke alle som har lyst, delta . Næri ngslivet kommer i første rekke. Deretter blir restplassene fy lt opp med de mest framfuse av stude ntene. Det skulle ha vært omvendt: Studentene først. Til varkost. Deretter de pengesterke menn og kvinner i arbeidslivet. Ellers sklir det hele ut. Det neste blir vel at mamma og pappa betaler full markedspris for å sikre gullungen fast plass. Blææh.

NIR BERGEN BLIR TRIST

Reiselyst?

Dersom du er nysgjerrig og synes det er spennende å se nye steder har du som student enorme muligheter. Hele verden åpner sine armer mot deg. Ta noen må-

neder i utlandet! • Du vil utvikle deg personlig, og oppholdet behøver ikke å medføre ruin økonomisk eller faglig . Både staten og tallrike

fond og legater fyller lommebo-' ken din dersom du spør pent. De fagene du eventuelt velger å ta, kan du søke om fritak for på vanlig måte.

Honolulu - på Hawaii byr på et spennen de universitet. Språket er en gelsk , hvilket sparer deg for å lære nye språk dersom du helst vil unngå dette . Mens vi tar frem de kalde høstparaplyene kan du lese i hengekøyen som i svale 25 varmegrader svinger litt fram og tilbake mellom kokospalmene nede ved stranden. Når du er ferdig med lesingen kan du reise litt rundt i stillehavsområdet; enten til naboøyene Kauai og Maui , eller en tur til Fiji for å roe ned . El ler hvis du helst holder deg på samme sted, ta fram surfbrettet og ri bølgene fra korallrevet gjennom det lyseblå, nesten grønne vannet. Finansene ordner lånekassen , med litt hjelp av Norway-American Association , Drammensvn . 20 c, 0255 Oslo 2 eller Rotary Foundation .

Mexico City ligger i et land full av motsetnin ger.Dersom du har valgt eller tenk t å velge spansk er dette et ' nydelig land der du kan få litt latinsk blod i årene . Universitet i Mexico City er kjempestort og valgmulighetene enorme. De loka le «cantina>>ene byr på utmerket drikke og mat . Noen måneder her vil gi deg et helt nytt perspektivpå nordmenn, Norge og polit ikk. Du har også muligheten ti l å reise sydover gjennom frodi ge mellomamerika. Det kan imidlertid bli litt aven opplevelse, da enkelte a v landene nedove r ikke er karakterisert av stabi litet på flere måter. De lokale geriljagruppene verdsetter ikke fiende liv særlig høyt. Dersom dette virker spennende ut kan du i tillegg til lånekassen kontakte Utenriksdepartementet for stipend .

Buenos Aires Reiser du lenge nok kommer

du til Argentina. Fascinerende Buenos Aires er også fredeligere og roligere enn mind re byer i mellom-Amerika og Colombia. Dersom du har litt kunnskaper i spansk og gitarspill er det bare å gi seg avgårde. Argentina er kanskje det mest stabile landet i Søramerika. Folket er en sammensmelti ng av opprin nelige indianere, afrikanere, aseatere og europeere. De er imidlertid ganske europeiske av sinn, så du kommer lett på bølgelengde med menneskene. Kulturopplevelsene vil du aldri glemme. Du vil få innblikk i den spennende historien til et ungt kontinent preget av varmblodige latinere. For lommepenger bør du kontakt den norske

ambassade i landet dersom lånekassen er vrang.

Sydney Omtrent på samme breddegrad, men på motsatt side av kloden ligger universitetet i Sydney. Australia har sommer når vi har vinter. Dersom du elsker varme, eller motsatt alltid forlanger kalde drinker, kan du på denne måte regulere bort uønskede årstider og forelesninger. Kontinentet kan by på mer enn gale kenguruer og søte koala-bjørner. Great Barrier Reef, et korallrev på over 200 mil har det mest spenn'e nde undervannslivet i verden. Ikke langt fra den frodige kysten ligger ørkenområdene i innlandet. Her vil du møte urbefolkningen som fremdeles bruker boomerang som fangstredskap for middagen . Dersom finan sieringsrudnen er vellykket kan du legge hjemreisen via Ny Guinea, Borneo, Java, Singapore, Kua la Lu mpur, Ba li og Ba ngkok. Prøv ambassaden for 'informasjo n.

Yokohama Universitetet her er veld ig interessert i utenlandske studenter. Få folkeslag er så misforstått som det japanske, på godt og ondt. I dag er de imidlertid en av de økonomiske stormakter, en presentasjon når en tenker på hvilken knekk de fikk fysisk og psykisk med den andre verdenskrig. Dersom du ikke kan karate eller japansk vil du likevel klare deg bra gjennom de kursene som arrangeres for utlendinger. Etter hvert som brennevinet sake bøttes ned , vil du se uventede sider av japanere, som det at de i barer spiller slagere uten teksten. En av etablisementets besøkende entrer scenen og med et godt grep om mikrofonen synger ha n seg gjen -

nom låtene på gebrokkent en· gelsk. Japan er en opplevelse, selv om det er dyrt å leve. Er du heldig spanderer utenriksdepartementet flytur i tillegg til en god porsjon yen.

Shanghai Lenger vest i østen ligger en a v Kinas største byer. De er i ferd med å åpne seg mer for vesten og tilbyr nå andre lands innbyggere å studere der. Kina er større enn Europa og har mange ganger flere innbyggere. Du kan derfor ta for deg provinser i Kina som du ville ta for deg hele land i Europa. Opiumsbulene er borte, inen muren og menneskene er som før. Kina eri en rivende utvikling, likevel føles det som en annen verden. For at du skal få seile ned Yangtze Kiang ut til Østkinahavet, kan du søke utenriks'en om stål. I tillegg gir de deg et sted å bo gratis.

Calcutta Enda lenge r vest ligger unive r-

sitetet i Calcutta. India har lenge vært en magnet for nyskjerrige og eventyrlystne. Religionene, menneskene og motsetningene i atom-makten India vil fortsette å trekke oss mot det mest folkerike land i verden etter Kina. De hvite kuenes rolige spaserturer langs motorveiene blir speilbildet av kastesystemet; du kan stort sett slappe av, dette livet er forhåndsbestemt likevel. Økonomisk ligger India et sted mellom Kina og Japan og det er også denne økonomi du trolig vil bli dosert på forelesninger. Utenriksdepartementet kan spytte i noen ekstra rupis i tillegg til de du får ut av hjemkommunen eller tidligere gymnas. Utover dette blir det den vanlige historien ; deltids/feriejobbing og lånekassen . kanskje minnes Du vil Bergenshøsten med vemod når monsunen setter inn , men klimaet er varmere så du vil ikke fryse slik som her. I Bergen. Et lite sted. På en stor og spennende klode.

«... A free contry?» Sitter trygt og godt i godstolen hjemme. Leser avisa. Tenker på hvor heldig jeg er som slipper å få sensurer.te nyheter i fanget. Kan fritt informere meg om ting som skjer i verden. Danne egne hold· ninger og meninger. Uten propa· ganda fra en eller annen styringsmakt i landet. Menings-, ytrings-, og pressefrihet. Gode og fine ord. Joda, men det er litt «skremmende» også. Disse ordene brukes så ofte at vi kan bli litt blinde. Er vi kritiske nok til det bildet media lager av verden? Selv om her er fri presse så må der alltid velges ut hva en skal skrive om. Det er denne utvelgelsen jeg er litt skeptisk til. Ta USA for eksempel. På samme tid som den internasjonale fredskonferansen ble arrangert i Geneve høsten -85 besøkte Lady Di og Charles USA. De største avisene hadde bra dekning av

fredsklonferansen - men den «vanlige» amerikaner leser ikke slikt. Alle TV-kanalene - og massemedia generalt - sendte lange innslag om det kongelige besøket Den «vanlige» amerikaner var faktisk mer opptatt av dette enn Reagans gjøremål i Geneve (hvis de visste at han var der i det hele tatt, da). Politiske nyheter er ikke lik profitt i USA, Og profitt vil media ha. Jeg må smile når amerikanerne klager på den ensidige informasjon og progaganda som foregår i sovjetisk presse. USA står - unnskyld meg - ikke langt fra denne dommen selv. Tiltross for «fri presse» (<< .• J love USA because it is i free-country!» ga meg øreverk etterhvert) er den så selektiv, så subtil, så ensrettet. Da Reagan bombet Ghadaffi laget massemedia et bilde av europeerne som «de som aldri får ut

finger' n» og vinklet hele situasjonen som «- nå hjalp Storebror dere igjen. Rundt ethvert hjørne i midt-Europa stod liksom terrorister med maskingeværet i handa - klare til å skyte enhver amerikaner i lufta. Svært få vis- . ste at syrerne stod bak bombin- ·

gen av discoteqet i Berlin da det omsider kom fram. For ikke å snakke om da alle europeerne gikk rundt i gatene som micro· waver. Grønne, glødende vesener som ikke kunne spise. puste eller drikke. Men jeg behøver ikke bevege '

meg over Norges grenser for å finne en tilnærmet «sensur» i massemedia. Våre aviser velger jo ut de nyhetsmeldingene som støtter redaksjonens meninger stort sett ihvertfall. Men heldigvis ikke i den grad som i USA, ihvertfall.

frie presse» - sensureres? Vi snakker om propaganda i østblokk-landene. Torben Rethøll snakker om den vestlige form for propaganda. I artikkelen «Massemedias bilde av den tredje verden» tar Retbøll for seg personer og land som har vært i Olntrent samme politiske situasjen, men er blitt behandlet forskjellig av massemedia. - Mønsteret som går igjen er - østblokklandene: god, men kritisk dekning - vestlige land: mer eller mindre ignorert.

Kampuchea og østtimor

gode. Barnedødeligheten er den I~veste i hele Latin Amerika. Befolkningen på ca. 10 millioner har fått høyere levestandard enn før 1959. Hva vet vi om Haiti? (Artikkelen er skrevet i 84/85). Gammel franskkoloni med en antikommunistisk og proamerikansk regjering. Duvalierdynastiet har ledet fra 1957. Analfabetismen er den høyeste i Latin Amerika. Barnedødeligheten er også høy. Gjennomsnittlig levealder er omkring 40 år. Levestandarden er lav.

De fleste a voss kjenner noe til Kampuchea. Den kommunisti- Walesa og Lula Lech Walesa - polsk fagforeske motstandsbevegelsen røde khmer/Pol Pot overtok makten i ningsleder, katolikk. Han ble inlandet da den amerikanskstøtte- ternert av militærregjeringen etde regjering brøt sammen i april ter desember 1981 . Mottok No1975. Røde khmer ble styrtet ved bels Fredspris - men var ikke Vietnams invasjon i desember selv i stand til å ta imot den . Luis Inacio de Silva - «Lula»1 1978, og der kjempes stadig i visse deler av landet. De ble be- - brasiliansk, tidligere formann skyldt for å ha henrettet alt fra for metallarbeidernes fagfore100 000 opp til 4 millioner men- ning. Arrestert i 3 1/2 år for «sivil nesker. Før krigens begynnelse i ulydighet» og (<undergravende 1970 var befolkningen på 7-8 propaganda» . millioner mennesker. Mange av oss har få kunnska- . Sakharov og Massera Sakharov - sovjetisk fysiker. per om Østtimor. Det er en tidligere portugisisk koloni som i de- Ble forvist i 1980 til Gorkij som sember 1975 ble invadert og' be- er lukket for utlendinger. Sultesatt av nabolandet Indonesia. streiket i protest mot myndigheDen innfødte befolkning har un- tene. Han har fått Nobels Fredder frigjøringsbevegelsen FRE- spris, men var ikke i stand til å ta: TIUN gjort motstand mot beset- imot den selv. telsen - og der kjempes stadig i Jose Luis Massera - uruguayvisse deler av landet. Aven be- ansk matematiker, medlem av folkning på ca. 650 000 sies det det kommunistiske parti og tidliat minst 200 000 mennesker har gere parlamentsmedlem. Ble aromkommet som følge av krig, restert i 1975 for å tilhøre en «undergravende organisasjon». desult eller sykdom . retter utsatt for tortur og dømt til 20 års fengsel. Løslatt på prøve i Cuba og Haiti De fleste av oss vet litt om Cu- mars 1984. ba. Det er en gammel spansk koloni med en kommunistisk og Massemedia og den østlige/ . pro-sovjetisk regjering. Fidel Ca- vestlige blokk stro har ledet landet siden 1959. Felles for Kampuchea, Cuba, Analfabetismen er stort sett ut- Walesa og Sakharov er at alle beryddet. Sunnhetsforholdene er finner seg i den østlige blokk. Kri_.

••

tisk, omfattende dekning fra massemedias side, - ofte med en klar fordømmelse av landene. Felles for Østtimor, Haiti, Lula og Massera er at de alle befinner seg i den vestlige blokk - «den frie verden». Her ser en at massemedias dekning er begrenset og bærer et preg av forståelse for myndighetene i de gjeldende land. Der har skjedd at høyt respek-. terte journalister fra den vestlige blokk har intervjuet indonesiske militærpersoner om forholdene i Østtimor og deretter brukt deres vurderinger som kjennsgjerninger. Men de færreste journalister ville vel ha intervjuet en sovjetisk militærperson om situasjonen i Afghanistan og deretter gjengitt hans vurderinger som kjennsgjerninger . Retbøll sier at «hvis en virkelig ønsker å fremme demokratiske prinsipper og forsvare menneskerettigheter i Den Tredje Verden, så måtte Østtimor være viktigere enn Kampuchea, Haiti viktigere enn Cuba osv. Men massemedia gjør det stikk motsatte: De beklager grusomheter i øst som allikevelligger utenfor vår rekkevidde. De ignorerer tilsvarende overgrep i vesten tiltross for at vi har ansvar for dem og har gode muligheter for å bremse eller i det minste begrense dem. Det er hykleri og dobbeltmoral. På den måten presenterer massemedia et bilde av virkeligheten som svarer til de vestlige regjeringers bilde: Våre venner er i vest, våre fiender i øst. Og derved fungerer de som propaganda-apparat for disse regjeringer fullstendig frivillige».

Propaganda i øst og vest I Sovjetunionen og de øvrige sosialistiske land er massemedia statsstyrte og ensrettede. Der er kun ett budskap - og enhver av-

MIDllMfNNISl1l

vikeIse fra partilinjen vil hurtig bli korrigert. Ta for eksempel da den sovjetiske journalist Vladimir Danchev i flere radiosendelser presterte å omtale «bandittene» i Afghanistan som en «frigjøringsbevegelse». Han oppfordret dem til å gjøre motstand mot «de sovjetiske besettelsestropper». Danchev ble fjernet fra sin post - sendt til et psykiatrisk sykehus og vendte tilbake et 1/2 år senere etter å ha lært å holde seg til den rette partilinjene. De sovjetiske innbyggerne vet av egen erfaring at massemedia ofte lyger. Derfor leser de ofte avisene med omvendt fortegn . I vesten er det stikk motsatt. Pressen er fri. Det er mer enn ett budskap. Journalister og redaktører velger selv hva de vil skrive og hvordan de vil skrive. Tilliten

til og troverdigheten av massemedia er langt større ber enn i de sosialistiske land. I sovjetunionen blir kritikere av systemet sendt i konsentrasjonsleire. I vesten får de lov til å snakke med hverandre, fordi der er allikevel (nesten) ingen som hører dem. Det vestlige propagandas ystem er, i motsetning til det sovjetiske, ikke basert på tvang og trusler, men på frivillighet. Ikke på en ensporet partilinje, men på en bredere men dog noe avgrenset debatt. Ikke på totalhemmeligholdelse av ubekvemme opplysninger - men på fri adgang til de som måtte ønske det. «Dette system er langt mer raffinert enn noe Orwell kunne forestille seg da han satt og skrev sin «1984» - og det er også langt mer effektivt.»

VINDU MOT VERDEN

Mot dødsstraff og tortur

Amnesty International er, som dere sikkert alle vet, en internasjonal menneskerett· sorganisasjon som arbeider for løslatelse av alle samvittig· hetsfan ger i hele verden. Des· suten arbeider Amnesty mot tortur og bruk av dødsstraff uansett hvilken forbrytelse fa ngen har gjort seg skyldig i. A.mnesty International har si den starten i 1961 utviklet seg hurtig, særlig i de siste ti årene. I januar 1986 fantes det over 3600 grupper og over 500000 aktive og passive medlemmer over hele verden . 44 land har egne nasjonale seksjoner. For ti år siden var de t til sa mmenl igning fæ rre enn 100000 med lemmer. I Norge har vi en egen seksjon med ca. 20000 medlemmer og over 200 adopsjonsgrupper. Den norske seksjonen er sto r også i internasjona l sam menheng, og kjennetegnes ved at den samler inn mye penger til organisasjonen. TV -innsamlingen i 1984 bidro mye til dette, sluttresultatet kom på over 80 mill. kroner. I 1985 var 4562 personer ad optert av Amnesty International som samvittighetsfanger eller de ble undersøkt som mulige samvittighetsfanger. 2507 nye saker ble tatt opp, og 1848 saker ble av sluttet. Siden 1961 har over 30000 saker blitt undersøkt, og over 25000 av disse er nå avslut tet.

pinlig berørt av at informasjon om disse kommer den internasjonale opinion for øre . I dette arbeidet er det veldig viktig at Amnesty holder seg uavhengig og upartisk , og dessuten passer på at all informasjon som vi går ut med til offentligheten er helt korrekt. Og dette gjør Amnesty . Vi holder oss uavhen gige ved at vi nekter å motta midler til driften fra noen regjering og at ingen enkelt kilde kan stå for mer enn 5% av organisasjonens inntekter. Vi holder oss uavhengige ved at vi ikke samarbeider med andre organisasjoner og passer på å undersøke alle brudd på menneskerettighetene ua nse tt i hvilke t la nd de må tte fo rekomme, og uansettt ideologi eller tro. Vi plasser også på og sjekke alle opplysninger vi får inn. både to og tre ganger, og dessuten skal de alle bekreftes av uav hengige kilder. Amnesty International har i årenes løp blitt beskyldt for å være underbruk av såvel KGB som CIA, og både kommunist - og ka pitalistinspirert, men allikevel, 'pga at vi så strengt vokter på våre prinsipper, har Amnesty International oppnådd å bli respektert som den autoritative menneskerettsorganisasjonen i verden og sannhetsvitne, og det er myndighetene i de land som kommer i Amnestys søkelys som må bevise for offentligheten at vi tar feil, ikke omvendt.

Arbeidet i Amnesty

Brevkampanje

En Amnesty-gruppes arbeid kjennetegnes ved mye slit og en endeløs rekke brev som sendes til statssjefer og dignitærer over heIe verden . Ofte kan en jobbe i flere år med en sak uten respons, men en gir ikke opp. (Men) dette tilsynelatende banale og kjedelige arbeidet gir resultater! I de fleste sakene opplever vi at fangene får bedret sin situasjon i fengselet og/eller får redusert straffen sin, eller løslatt. Og når en får brev fra en løslatt fange eller en fange i fengsel og får høre hvor mye det betyr for en som sitter innesperret for sine meninger å vite at noen utenfor, i et land langt borte bryr seg om en, gir det en enorm tilfredsstillelse som gjør det verdt alt slitet og mere til. Men Amnesty International har flere arbeidsformer enn bare adopsjonsgrupper. Presse og in formasjonsarbeidet er naturligvis meget viktig, fordi statssjefer i land der det forekommer men neskerettighetsbrudd blir meget

Amnesty International arran gerer også internasjonale landkampanjer og har dessuten to kontinuerlige aksjoner gående. Den ene er CA T , Campaign Against Torture, som ble startet i 1972 og går på å hindre at folk utsettes for tortur eller blir henrettet. Ofte krever disse såkalte «Urgent Actions» handling på ti men, da dette kan utgjøre for skjellen på liv og død_ Den andre kampanjen heter «Campaign for Prisoner of the Month». Dette er en kampanje der tre fanger velges ut blandt de adopsjonsfangene som Amnesty arbeider for hver måned. Informasjon om hver enkelt sendes så ut til titusenvis av mennesker over hele verden som er medlemmer av denne kampanjen, som så skriver ett brev med appell om løslatelse til statssjefen i dette landet. Dette er en masse-kampanje der hovedvekten er lagt på å få frem så mange brev som over ho-

det mulig. Fangene som velges ut er gjerne syke og/eller har sittet fengslet i lang tid, og en ønsker på denne måten å hen lede spesiell oppmerksomhet på denne fan gen. Når det så kommer 30000 brev eller mer som ber om frigi velse av denne fangen og en må begynne å ta i bruk lastebiler for å få frem posten, har det enorm virkning på styresmaktene i dette landet. - Brevene blir nok ikke lest så nøye, men bare det at 30000 mennesker rundt omkring i verden har giddet å sette seg ned og skrive ett brev og spandere porto på ett brev der de ber om frigivel se aven for dem helt ukjent person, gjø r stort inntrykk .

Du kan hjelpe Det kreves svært så lite aven for å delta i denne kampen, ikke en gang medlemsskap i Am nesty . Og, for å gjøre det enda let tere for dere, vil vi som er studenter her på høyskolen og samtidig medlem av Amnesty, presentere dere for en fangesak sammen med ett ferdig skrevet brev på en gelsk som vi ber alle som kan og vil om å skrive av, enten på ma skin eller med en pen håndskrift og sende til den oppgitte adresse. Vi vil prøve å regelmessig presentere en fange hver fjortende dag, og husk: «Det er bedre å ten ne et lys, enn å forbanne mørket». (Gammelt kinesisk ordtak). Det kan synes banalt å sende slike brev, men det er en enkel og fin måte å få gjøre noe praktisk for ett annet menneske og men neskerettighetene som når utover bare ord og som faktisk har en effekt. Til slutt vil jeg bare nevne at det finnes en lokal distriktsavdeling av Amnesty International, nemlig Hordaland & Sogn og Fjordane Amnesty, som har kontor i Welhavensgt. 66 (like nedenfor Hulen) , Der en kan henvende seg for å få informa sjon om medlemsskap og annet en lurer på. På kontoret finner en også mye litteratur om menneskerettigheter og menneskerettighetsbrudd og diverse salgsmateriell. Kontoret er bemannet med en sivilarbeider, og har åpent mand . - onsd. 10 - 17, torsd. 12 - 190gfred. 10 - 15. Telefonnr: 32 08 59. Evnetuelt kan en også ta kontakt med meg direkte.

Eystein Myking (Il) Styremedl. H. & S. og F. Amnesty

Hva du kan gjøre for Leonid Borodin, Sovjetunionen Dette er en 48 år gammel forfatter og tidligere rektor på en landsbyskole. Han soner en dom på 15 år p.g.a. «anti-sovjetisk agitasjon og propaganda». Han ble anklaget for å ha ett eksemplar av Aleksandr Solzhenitsvns kronikk om politiske fengs li~ge r un · der Sta lin - G U Lag Archipelago, og for å ha fått sine dikt og romaner utgitt i vesten. Han ble holdt i ett års varetekt før han ble ført for retten enda loven setter 9 mnd som maksimum. Han fikk maksimumsstraffen etter § 70 i den russiske straffeloven . Fordi Borodin tidligere er arre· stert av politiske grunner på 60-tallet, er han nå karakterisert som vaneforbryter og er satt i en av de hardeste arbeidsleirene i U rai -fjellene for å «forbedre» seg. Han skal lide av akutt leddgikt, sviktende syn og magesår. Amnesty International har fått rapporter om at han i 1985, etter 3 års fengsel, veide 52 kg. og videre vet vi om 4 samvittighetsfanger som har dødd i denne arbeidsleiren i de siste årene. Vil du forsøke å hjelpe, så skriv av dette brevet og send det til følgende adresse:

U.S.S. R. 103760 Moskva

Kuznetsky Most 13 Prokuratura RS FS R Prokuroru, Yemenlyanovu S.A. Dette går da til riksadvokaten i Sovjet, S.A. Yemelyanovu.

Dear Sir I write to you to express m y deepest con cerns about the situation of Mr. Leonid Borodin. He was arrested in Obninsk in Ma y 1982 and got a IS-year sentence for «anti-Soviet agitation and propaganda». He was accused for possessing a copy of Solzhenitsyn's GULag Archipelago and of publishing his poetry and fiction abroad. He is now in institution Perm 36-1. and his medical condition is reported to be unsatisfactory. Amnesty International has adopted Mr. Borodin as a prisoner ofconscience. and as such I must urgefor his immediate release. I am confldent that you williook in.to this important matter and see to it thatjustice is done. f cannot se that there is anyting about his work that should indicate such harsh punishment. and I therefore hope that you after å review of the case will agree with me. Yours sincerely and hop ejully

I 12 Ord. Masse ord. Med· enda mer mening. «Ordene» er ingen lett sak - les den ikke på styrten. Du sitter da bare igjen med fornemmelsen av noe kjedelig noe: en hyggelig historie med en grei banal ramme - noe har rusket deg i ørene og du skjønner som Laudabullus ikke hva det er. Bortsett fra at opplevelsen av boken uvilkårlig hemmeslbestemmes av at dette er Sartre, noe uhyggelig vanskelig noe - som man bare ikke gir inntrykk av å ha forstått noe av, med et første.

Jean-Paul Sartre «Ordene» DeNyeKlassikeme

Sitater LESE

Ordenes uutholdelige tetthet Og tilværelsens uutholdelige uvirkelighet. Sammenhengen mellom tanke og virkelighet: ordene - eller ordene som en egen materie/dimensjon. - Fiksjonen som virkelighet og virkeligheten som eventyr. Innholdsmessig minner historien om Johan Borgens «Lillelord»: et skjebnessvangert trekantforhold mellom den lille gutten, hans umyndiggjorte mor og den store, voldsomme familien hennes. Jean-Paul føler seg til overs og kjemper for anerkjennelse inntil det syklige. Gjennom lange kompenserende fantasier går det fram at den lille gutten er overbevist om at han er bestemt til noe stort. Denne deterministiske innstillingen ' var det eneste jeg kunne kjenne . igjen fra Sartres filosofi - men så gikk også dette her (lesingen) fort for, seg; Guttens fantasier skrives ned i kladdeboken merket, Mine Romaner, som eventyrfiksjoner i ti'dens stil- til tider strekker kom-

DUKKE-MAMMA'N (s. 14)

(s. 46)

Hvem skulle jeg forresten lyI alle fall arbeidet mitt blikk stre? De peker på en ung med ordenen: jeg måtte prøve kjempesmå-pike og sier hun er Han h1,ir intet forhold til dem. paneringen seg til direkte avskrift dem, smake på dem, bestemme min mor. Ut fra mine egne forefra «smusslitteratur» den unge Etterhvert som han nærmer seg hva de betydde. Ved hjelp av min stillinger ville jeg snarere ha tatt litteraten smugleste. I historiene skolealder fremstår dette som et kultur-komedie ble jeg også etter- henne for en eldre søster. Jeg ser går stadig formuleringen «det er problem: (s. 86). «1eg hadde møtt hvert kultivert. jo bare så altfor tydelig at hun er Samtidig gledet jeg meg også til for å tjene meg, dennf, omnoe som mangler her» igjen, og- mine virkelige dommere, mine liså dukker guttehelten opp og fik- kemenn - deres likegyldighet over virkelig lesing. Utenfor hel- fruen med husarrest som bare lyser det meste. Denne inngrepen, dømte meg. Uavlatelig og gledes- . ligdommen, i soveværelset eller strer de andre, Jeg elsker henne, virkelighetens innblanding, red- løst oppdaget jeg sannheten ved under bordet i spisestuen. Slike javel, men hvordan skal jeg få akder skrivingens frihet fra tom ab- hjelp av deres nærvær: jeg var bøker snakket jeg aldri om til no- telse for henne når ingen andre straksjon. Slik at Mine Romaner hverken et vindunder eller et en, og ingen andre enn mor snak- har det? fyller sin funksjon, tilfredstillelse uhyre, bare en spjæling som in- ket til meg om dem. av guttenes behov for tilhørighet. gen hadde interesse av». - En liROLLEN I og for seg ganske almen barne- ten barne-snegle har forsiktig ENSOMHET (s. 85) stukket ut sin følehorn, og trek- (s. 70) psykologi. Jeg førte et dobbeltliv, men miker seg straks tilbake til hulen sin. Jeg ble tilbedt av alle, men in«skrive» forteller om en tilværel- gen hadde bruk for meg - det ne to personligheter var begge liBokens to hovedavsnitt kalles se som veksler mellom mors dei- var akkurat som jeg var innlevert ke løgnaktige: offentlig var jeg en betegnende nok: lese og skrive. lige lille forfatter-gutt og den har- til oppbevaring. (....). Jeg ble født hykler - den velkjente datteJean-Paul tilbringer mye av sine de kampen om anerkjennelse fra for å fylle det store behovet jeg sønn av den berømte Charles Schweitzer, i mitt lønnkammer første barneår i ·bestefars store gutta på fotballbanen. hadde for meg selv. Inntil da had- sank jeg stadig dypere i min inmystiske bibliotek. De tunge bøTil tider er tilstanden nesten de jeg bare kjent samme forfen- bilte furting overfor universet. kene er for ham mest gjenstanschizofren. Det er et tøft dilem- gelighet som en skjødehund. Sider, ikke så mye historier, og den ma gutten står overfor, samtidig den jeg var avstengt inne i min første delen er en skildring av som valgaspektet mellom <le to stolthet ble jeg Den Stolte. Siden IDEENES VERDEN hvordan forholdet til bøkene en- ' ingen for alvor ~hadde bebov for (s. 32) rollene for ham ikke er reelt, han ' ,'. " " • ..,. - ,, ' drer seg fra det konkrete: en tung . erf predestinert. Den siste delen av meg, utviklet Jeg en pretensjon Jeg var platoniker i ordets gjenstand, til det at-strakte: boken foregår på disse to plane- omå være uunværlig for Univer- egentlige forstand og gikk fra eventyr-bilder. Denne utviklin~ ne. Det ytterst hvor han ,vingler set. Kan noe være mer. hovmo- kunnskap til gjenstand. Hos idegen går parallelIt med at han læ- mellom mor og verden: Det ne- dig? ,Eller tåpligere? I virkelighe- en fant jeg mer virkelighet enn rer å tyde innholdet, lærer å leste som preges av denne urovekten hadde jeg ikke noe :valg" Jeg hos tingen fordi den fremstilte seg . se. Sartres noe uvanlige barndom kende og samtidige besnærende var en blindpassasjer som var først for meg og fordi den fremmellom bokhyllene i de voksnes vissheten og at ingenting kan for- sovnet på sin plass, og billettkont- stilte seg som en ting. Det er i bøverden preger også hans forhold andres fra Den Store Plane.- rolløren rusket meg i skulderen. ker jeg har møtt universet: det til andre barn. var fremdeles skremmende nok Sartre er noe stort. «Billetten, takk!» enda det var assimilert, klassifisert, benevnt og gjennomtenkt. ~,

ORDENE (s. 36)

TI,.L

MEG SELV.,· ,

Det jeg må gjøre er å dø nå. Jeg må godta .~ dødens rettferdighet og livets urettferdighet. . Jeg 'har allerede levd et goØt liv, lengre enn mange og bedre enn de fle~te. Tony døde da han var tyve. Jeg ·har levd i lb og tredve år. Jeg kan ikke pa Om erlda 'en dag . Hva har jeg gjort for å fortjene å bli født? Det var en gave. Jeg er j~g -- det er et under; Jeg hadde ikke rett til Elt eneste minutt. Noen får bare tildelt . .'.' jen enkelt time , Men,s jeg har fått to og tredve år. "

Få kan ve lge når de vil dø. Jeg velger å godta døden nå. Som om jeg fra dette Øyebl ikk gir opp -retten" ti l å leve. Og jeg gir opp «retten" til hennes liv.

'Iep l!"

{ja! :!PJOI JørB Bel e"4

JørB BeT le

eJel~JOI ~, liI 10W Je4 Ber le Ber Jad~4

BueB €lISeN ' JeBu!lpUe4 eu!w JOl Je"sue e~~! sl"B!lepAI lt0l Ber «'>tAs Je elAe8 'awwa[4 aJæ" ·~w Bar 'altlt! uelt Ber. :es Bar 'pals la IJal!"U! ddolleu elq Bar

Jeg brukte øynene til å suge inn i hodet store giftige ord som var meget sterkere enn jeg kunne ane. En fremmed makt gjenskapte ved ordet kraft inne i meg en rekke forferdelige hnistorier som ikke vedkom meg, en sviende sorg, et liv som falt til grus . Kom ikke disse stoffene til å trenge inn i blodårene mine sål eg døde av forgiftning? Jeg anammet Ordet og ble selv oppslukt av bildet - til slutt var min eneste frelse at disse to samtidige truslene var uforenelige,

SKRIVE (s. 92)

Jeg hadde nesten ikke begynt å skrive før jeg måtte legge fra meg pennen fo r å hengi meg til min fryd. Spillfekteriet var det samme, med jeg har allerede sagt at jeg betraktet ordene som tingenes innerste vesen. Dt var ikke noe som kunne vi'rke sterkere på meg enn å se mine kråketær litt etter litt forandre sin magiske blålysutstrømming til materiens stofflige tyngde: dette var nettopp virkeliggjørelsen av det innbilte. En løve, en krigsmann fra det Annet Keiserdømme, en beduinhøvding ble fanget av ordmagien "fordi de ble nevnt: da var de plutselig til stede i spisestuen. Da var de fanger til evigt tid, legemliggjordt av skrifttegnene.

Georg Johannesen:

NA FAR DU SJANSEN TIL A SUPPLERE DIN BOKSAMLING

BØKER A V GEORG JOHANNESSEN

Rabulistisk retoriker Georg Johannesen er født i Bergen i 1931. Han har vært poli-' tisk aktiv på venstresiden, nektet militærtjeneste, og skrevet politiske dikt. Georg Johannesen debuterte i 1960 med romanen Høst i Mars. Senere kom en av de fremste diktsamlingene i etterkrigstiden : Ars Moriendi - eller de syv dødsmåter. I 1968 ble skuespillet Kassan dra anmeldt til politiet. Kassan dra er en komedie i tre avdelin ger, der Kassandra er dommer i en rettsak mellom Gud og Satan om hvem som styrer verden. I tillegg til dette, har Georg Jo-

hannesen skrevet flere bøker i bi belsk stil; Tredje Kongebok , Johannes' bok og Simons bok. Bøkene er samfunnskritiske, der bibelske forestillinger og temaer brukes analogt, allegorisk, metaforisk og retorisk . «Georg Johannesen er en av de mest særpregete forfattere i vår litteratur. Rabulist og klassisist, boklærd og tjuagutt, uberegnelig og trofast - i sine attakker på døde holdninger og i sitt forsvar for det som peker mot livet. Spørsmål til Georg Johannesen: -

Du sa en gang at NATO

Enkeltbøker kr. 25 ,- + porto. Mer enn to bøker:. kr. 100 fritt tilsendt. Seks ulike bøker kr. 200 fritt tilsendt. Bøkene fins ikke i norsk bokhandel. Tre kongebøker innbundne, fritt tilsendt kr. JOD, - enkeltbøker, følgende titler: TREDJE KONGEBOK, 1978 JOHANNES' BOK, 1978 HØST I MARS. Roman om terrorisme, 1971 OM DEN NORSKE TENKEMATEN , 1974 OM DEN NORSKE SKRIVEMATEN , 1981 Innbetaling ved bestilling: POSTGIRONUMMER: 424 1527 Utsolgte bøker, dikt, artikler tilsendes i fotokopier etter ønske. Skriftlig henvendelse: GJ, Harald Hårfagres gate 15, 5000 BERGEN. Klassesett o.l. etter avtale.

burde få alle de norske fredsprisene? G .L - Ja, så lenge det ikke skjer, er Norge det mest hykleriske land i verden. NATO er et absolutt onde på linje med Satan .

.. . Verken Neutronbomber, Vietnamkriger, verdenskriger, menneskeretter, framskritt, utviklingshjelp, fredspriser, kvin nesak osv., osv., osv., osv., var tenkelig uten Bibelen! Det burde derfor være opplagt både for kristne og ateister at Bibelen både historisk og politisk sett er viktigere lesestoff enn summen· av norsk åndsliv etter 1814... .

Dere er faktisk så norske i hodet at dere ikke forstår at Dillingøyer en norsk konsentrasjonsleir for politiske og religiøse fan ger? Dere veit heller ikke at minst halvparten av pasientene på gaustad og liknende kan betraktes som politiske fanger, dømt for si ne holdninger? Til forståelsen av vår situasjon etter 1945 har Georg Johanne· sen levert et vesentlig bidrag». Dette skrev Johan Fredrik Grøgaard , Kjell Heggelund, Jan Erik Vold og Einar Økland i innledningen til festskriftet i anledning Georg Johannesens 50-årsdag. Georg Johannesen oppholder seg for tiden i Bergen som første lektor ved Nordisk institutt. Han har nettopp utgitt en bok om retorikk ; Rhetorica 'Norvegic,usc .

<<lat OSS ikkje gløyme...» Lat oss ikkje gløyma - IVAR AASEN. som bruk te eit heilt livsverk på å fara rundt i Noreg på leit etter fOlkesjeia vårt eige morsmål. Fine norske dialektord fekk - takk vere han • - ei ny bløming, og dei vart sam· la i den fyrste norske ordboka. (ORDBOG OVER DET NURS-' KE FOLKESPROG ~ 1850). Det nynorske målet byggjer fullt og heilt på talemålet rundt om i bygdene. - NO SER EG ATTER SLIKE FJELL OG DALAR

•

- AASMUND OLAVSSON VINJE. som frå trange kår øvst i Vinje bana seg veg i det norske kulturlivet - medan andre Ufr. IBSEN) , såg seg nøydd til å reisa til Danmark for å vinne vørdnad . - NO LYG DU , PEER! NEI, DET GJER EG VISST IKKJE (Peer. du lyver! Nei. jeg gjør ei--I SJA. KOR RIKSMALET BLEIKNAR!!!!

,,-,'

Fra Nye Dikt, 1966

VIKTIG Viktig: at fiolinen er stemt at G -dur-konserten overdøver to maktblokker Viktig: at sangkoret vet forskjell på gass og luft Viktig: å bygge vinden om til et orgel Viktig: å bygge skrivemaskinen om til maskingevær som skifter til rødt fargebånd mens ørnene stivner til rutefly Viktig: at pennen er spiss og stikker øyenhull i masken Viktig: å spre, men ikke tro selvmorderens løpeseddel en hvit lapp som samtidig er dikt. tegning og konsertprogram Viktig: å sitte på konsert under eksplosjone_n . Viktig: at lerretet er spent når statuen Matterhorn signeres av Sveits' nasjonalbank Viktig: å male sjø med vann Viktig: å ha vist bildet sitt til en blind

Georg Johannesen oppleves LIVE!

må

Han kommer på foreningsmøte torsdag 12. februar ca. kl. 20,00. Der vil han kåsere omkring Retorikk for «Handelsstudenten> , Vel møtt til en uforglemmelig kveld, torunn v/Svada

LA CARTE La Carte Torsdag 12.2. Purreløksuppe , .... ",." , .......... . ...... Lapskaus .... ..... . ................ . . . .... Steketorsk m/råkost . . .......... . .......... . Dessert . . ... ..... .... ..... .... ..... .......

Lat oss ikkje gløyma

BJØRNSTJERNE BJØRN SON, som var svikefull både overfor målet og kona Karoline. KAROLINE: «Er du utrugen i hovudstaden, (København), hoppar eg ned frå verandaen!» HEIMKOMEN BJØRNSON: «Hopp, Karoline, hopp!!» Øyvind i «EN GLAD GUTT» bruka Bjørnson som bilete på seg sjølv - Øyvind var jo så ofseleg

, "

«DE RSOM .«POHrrISK AK ·, TIV» -f,O R EKSEMPEL BETYR" ' A'f, MAN OPPFØRER SEG SOM EN FLAGELLANT FORD~GSREVYEN DA ER «POLITISK PASSIVITET» ET TEGN pA AT MAN IKKE LENGER ER SINNSYK: (EN FLAGELLANT PISKER SEG SJØL FOR A HINDRE SV AR TEDØDEN jf. Kvinnenes Fredsmarsj) Enhver vesttigjournalist er en amerikansk frontkjemper på den globale østftonten.

Lat oss ikkje gløyma

- Lat oss gløyma...

, . . , I .. "

Fragm~nte('ay~Georg 00" " Johannesen~

- JAKOB SANDE, som i kraft av diktargåva si makta å fø· re det norske språket vidare- - - dum at han seIde bukken sin for - HAN SIMON I STØA OG ei kringle KATTEN VAR METTE A V ALDER OG KOM DETTE I HUG , ØKOAR NOMAR , NAR DE NO SKAL OG BEGGE VAR REDDE UT I VERDA OG KJØPE AK FOR VATN SJAR OG BEGGE VAR MEST UTAN HAR - ...

- DAMENE SKAL ENGA SJERE ARNULF DANSER IKKE MERE ... (Lille Adam)

oss ikkje gløyma - Lat oss i alle høve Lat - HERBJØRG WASSMO, som skriv på dialekt, og som nygløyma ... - KNUT HAMSUN, landssvikaren

leg fekk Nordisk Råds litteraturpris

Lat oss gløyma

Lat oss ikkje gløyma

- ARNULF ØVERL.A ND, den glødande tilhengaren av det danske språket. Grannelanda førde Noreg inn i ei mørketid som skulle vara i 500 år - og etterkvart vart dialektane skitna til av framande kulturar og nye ord .

- AT FAR MIN KUNNE GJERA DET GILDE HAN HEV GJORT OG FRAM I LIVET BERA sA MYKJE GJEVT OG STORT.

kr. kr. kr. kr.

8.00 27.00 31.50 8.00-

Fredag 13.2 Biff m/løk . ..... ... ..... .... ...... .. ...... kr. 37.50 Biff mlløk og min. vann ... .. .. . ... .. .. .. .. .. kr. 41.50 Mandag 16.2. Aspargessuppe ... .... . ................... . kr. 8.00 Grillados .. ... .... ... . . .... .. ..... ..... ... kr. 31.50 Røket Blåkveite ... . ....................... kr. 30.00 Riskrem ............ . .. ... .. . . .. ... . .... . . kr. 8.00 Tirsdag 17.2 . Skotsk kjøttsuppe .. ...... .... . ... .. ........ Svinekoteletter . .................... ... . . .. Torsk m/dill ..... . . .. . ....... .. ....... ... . Sjokoladepudding .... . .... . . ...............

kr. 8.00 kr. 33.50 kr. 30.50 kr. 7.00

Onsdag 18.2 Kyllingsuppe . . . ....... . .... . . . ....... .. ... Kjøttpudding ..... ... ..... ... .... .. ...... .. Seibiff m/løksaus ........... . .... . ......... . Dessert . .. .. ..... ... .... ....... .. ....... .

kr. 8.00 kr. 27.50 kr. 28.50 kr. 7.00

I 14 Zen and the Art of Motorcyc/e Maintenance

«What the hell is Quality?»

Om å fmne seg sjæl Dette er ikke en bok for Nirvana-lengtende Buddhatilhengere. Heller ingen oppskrift på «hvordan vedlikeholde en motorsykkel». Zen and the Art of Motorcycle Maintenance handler først og fremst om å reise. Om intellektets søken etter sannhet, til genialitet blir galskap. Og om en mann som prøver å finne seg sjæl. S~ sier da også forfatteren, Robert M . Pirsig, allerede i innledningen at «it should in no way be associated with that great body of factual information reia ting to orthodox Zen Buddhist practice. _>Og så videre: «It 's not very factual on motorcycles" either». På sykkel gjennom USA ....

Den navnløse hovedpersonen er på langtur med motorsykkel sammen med sønnen Chris og det unge ekteparet Johnn og Sylvia Sutherland. Han forteller i jeg-form om kjøreturen, det skiftende landskapet og hvordan det gjenspeiler seg i mennesketypene du møter. I detalj beskriver han den nøye utpønskede utstyrslisten, og hvordan ruten blir lagt opp: langs i'sikk-sakk landsbyveier heller enn monotone highways.

begynnelsen tror må være hans altoppslukende interesse. John og Sylvias «romantiske» syn på virkeligheten blir nærmest latterhgjort. Som han selv sier det: «The Buddha, the Godhead, resides quite as comfortably in the circuits of a digital computer or the gears of a cycle transmission as he does at the top of a mountain or in the petals of a flower. To think otherwise is to demean the Buddha - which is to demean oneselv».

Phaedrus' ideer - med bruddstykker av akademikerens notater som veiviser. Han kjemper seg frem på gjengrodde stier, emn uten å gå seg vill. For å nøste seg ut av de filosofiske betraktningene, bruker han motorsykkelen som eksempel. På den måten får han også halt sitt alter egos teorier om kvalitet ned fra de tungpustne sfærer down to earth. Til hans jordnære interesse for motorsykler og teknisk vedlikehold_

... og en reise i sinnet Men før det hele blir kjedelig, aner vi konturene aven detektivfortelling. Chris' far jakter på et spøkelse, en paralell til Goethes \<Elberkonig» Kalt Phaedrus. Om Phaedrus sies det at han var en ensom ulv som ingen kjente, intelligent og med dyrisk mot. Fortellingen får nerve, og vi merker en stigende uro ettersom følget beveger seg nordvestover. «I see things with my own eyes, and I see things with his eyes too. He once owned them».

Og vi skjønner at spøkelset han jakter på, er ham selv slik han engang var: En Universitetslektor i retorikk, opptatt av livets mysterier og begrepet «Quality». Gjennom de såkalte Chautauquas (en oppstykket «populærfoDe første kapitlene presenteres relesning») blir spøkelsesulven et jeg-personen som en heller tørr menneske avkjøtt og blod. Mens type med motorsykkeldilla, og motorsyklisten tråkler seg gjensom ikke forstår vennenes reser- nom amerikakartet, vever han verthet overfor det som leseren i seg samtidig inn i labyrinten ,av

Fra retorik til realitvitet Phaedrus forestilte seg Universitetet som en «Church of Reason». Han ville ha engasjerte studenter, folk som stilte spørsmål - og identifiserte seg med «taperne» som ikke uten videre klarte å gulpe opp kunnskap fra bøker og forelesere. Nærmest tilfeldig snublet han over ordt «Qualit y» og innførte det i retorikkundervisnignen. Kvalitet er noe som ikke kan defineres men som alle vet hva er, hevdet han, og fikk frustrerte studenter til å tenke selv. Senere ble de strikse reglene for klassisk retorikk gjeninnført i forelesningene, denne gang for å illustrere aspekter ved kvalitetsbegrepet. Fra disse ikke-metafysiske tanker om kvalitet beveget Phaedrus seg ettet hvt'rt inn på metafysikken og mystikkens områder. Og endte opp med buddhistenes Tao: urkraften og kilden til religion, vi-

spurte retorikeren. Og slik ta/te Phaedrus: «QUALITY is

tenskap og kunst. Helt oppslukt av sine egne ideer fant han også paraleller i de greske filosofens søken mot «The Good» og «Truth» - nærmere bestemt isofistenes «Man is the measure of all things». så klikket det.

Kvasifilosofi? «Zt:i1 and the Art of Motorcycle Maintenance» er en spennende bok. Ikke minst på grunn av fremstillingen og tolkningene av Vestlige tenkere: Hume, Kant, matematikeren Poicare, og Aristoteles, Platon, Sokrates... En trenger ikke forkunnskaper i filosofi for å forstå Phaedrus' ideer. Men det er sikkert en fordel så en leser kritisk og ikke bare godtar forfatterens lett fordøyelige fremstilling av filofofiens historie. Boken får iallefall ' strålende kritikker da den kom ut for første gang i 1974, og har beholdt sin appell. Den engelske utgaven er bl.a. å få kjøpt på Beyer og Studentsenterets avdeling av Studia. Og er et «must» for tenkerne på Høyden.

- what you like - the mysterious, individual, internal goal of each creative person - the event at which the subject becomes aware of the object - the event at which awareness of both subjects and objects is made possible - the source of all subjects and objets, mind and matter - both roman tie (preintt:llectual Reality) and classic (intellectual Reality). - shapeless, formless, indescripable - the response of ai1 organism to its environment - the continuing stimulus which our environment puts upon us to create the world in which we live - the central term of Religion , Art and Science - the Buddha - scientific reality - the goal of Art - the track on which the tr-ain of knowledge is going. - the Greek «arete», excel\ence - the Sanskrit «dharma», duty toward self - the Tao, the great central generating force of all religions, Oriental and Occidental, pa:>t and present, all knowledge, everything ... »

Fransk på Bergen Filmklubb:

Penger Den franske regissøren Robert Bresson har latt seg inspirere av russiske fortellere i filmene som vises på Studentsenteret lørdag og mandag. Den ene tar for seg en uskyldig dømt som drives til å drepe, den andre handler om en profesjonell lommetyv.

Ikke slik...

L'Argent i tar delvis utgangspunkt i en nove!le av Lea Tolstoj, «Den falske kupongem>. Men er slett ingen filmatisering av denne. Bresson fremstiller kriminaliteten først og fremst som et innfall av sh:jebnen, noe wm rammer i blinde, mens den russiske forfatteren lar da onde fremstå som en moralsk betinget kausalitet. Den unge Yvon (Christir.n Patey) tar intetanende imot en falsk

kjærlighet

seddel på 500 francs , og blir anmeldt til poli tiet etter å ha forsøkt å betale en kaferegning med den . I rettsaken blir det vitnet falsk mot ham. Dommen besegler hans skjebne, selv om den bare er betinget. Han har mistet jobben, og nesten tilfeldig blir han innblandet i et bankran og ender . fengsel. Hans lille datter dør hans kone går i fra ham , og den nedbrutte mannen forsøker å t& selvmord - men mislykkes. Vel ute av fengselet tar han inn på hotell, dreper eierne og stikker a v med pengebeholdningen. I Paris' utkanter treffer Yvon en middelaldrende kvinne (Sylvia van den Elsen), som tJ f p.ånd om ham. Hun utnyttes som husholderske av slektningene i huset. Og etter å ha forstått at hun lever et kjærlighetsløst og plagsomt liv, tar Yvon livet a v a!le som bor i huset med en øks. Kvinnen også ....

... men slik

Pickpocket har flere likheter med L' Argent. Heltefigurene er våkne og følsomme, men bærer uttrykksløse ansikt. De er begge isolert fra omverdenen på hver . sin måte, og både Yvon med øksa og lommetyven Michel erkjenner at full frihet oppnås først i fengselet. Men mens Yvon i utgangspunktet er helt uskyldig, er Michel allerede i et kriminelt miljø. Michel (Martin Lasalle) blir profesjonell lommetyv etter å ha fornektet Gud, sin mor og sine venner. Bresson lar oss følge ham gjennom hans problemer med myndightene, kvinner og narkotika. Det er hans egen egoisme som har ført ham inn i kriminaliteten, som fortoner seg mer som

tragedie

et fengsel. Når han lar seg fange er det hans første steg mot friheten. For første gang kan han underkaste seg, og han erkjenner hva som skal bli hans redning: kjærligheten til Jeanne (Marika Green). «for en underlig vei jeg måtte gå fo r å treffe deg ... » er sluttreplikken og filmen i et nøtteskall.

BERGEN KINO KONSERTPALEET 16.40. 7 år Peter Pan 18.40. 12 år Jean de Florette i Provence

kilden

16.30. 5 år Alle vi barna i Bakkebygren-

Pickpocket er en såkalt «moralsk» film _ Men lommetyven blir fremstilt som en kunstner. Tyveriscenene fremstilles som den reneste ballettforestillingen, og får nesten et retoriskk drag over seg. Den erotiske undertonen i filmingen når høydepunktet i Michels første tyveri og den første anholdelsen.

da 16.50. 7 år Far til fire for full musikk 13.30 - 21 .00. 16 år Manon og kilden 18.30 - 20.40 - 23. Brødrene Mozart 13 - 18.50 - 21.10.1 2 år. Moskitokysten 22.50. 16 år. Ild og blod 11 - 12.45 - 18.50 - 20.50. 16 årPolter: geist Il, den andre siden ENGEN

17. 5 år Her kommer ~Ippi Langstrømpe 19 - 21. 16 år Utan skrupler FORUM 16.50 - 19 - 21.10. 12 år Skulk med stil

«Fransk film er Bresson, slik russisk litteratur er Dostojevskij» skal den kjente regissøren Jean-Lue Godard engang ha sagt. Så er da også Bresson tydelig inspirert av «Forbrytelse og straff» i denne filmen fra 1959.

HELAN OG HALV AN (Åsane) 16.45 18.40 - 20.50. 7 år. Plastposen 18.50 - 21 . 12 p.~ Playing for KeepsRock' n Roll Ho.t ell

17. 5 år Emil i Lønneberget

Studentnattkro på' NHH lørdag:

The Greg TrooperBand, last Detail og Pål Thowsen Lørdag 14. februar er det klart for en ny sterk Studentnattkro på Handelshøyskolen. Hele tre band står denne gang på spilleplanen: The Greg Trooper Band og the Last Detail vil forlyste publikum med tett og drivende rock i Aulaen, mens Pål Thowsen med besetning vil ta seg av jazz/popinteresserte kjelleren. The Greg Trooper Band

har sammenheng med et mer eller mindre ufri villig opphold Trooper må tte gjøre i Lawrence, Kansas i slutten a v sy ttiå rene. Ved siden av nevnte Bruce, blir ofte musikalske slektninger som· John Couga r Mellencamp, Wil· lie Nile og Steve Forbert trukket frem nå r The Greg Trooper Ba nd skal karakteriseres. Livernessig sett skulle derfor alt ligge til rette , et e rfarent kon · sertband med et format og en stil· type som ofte gjør seg aller best fra scenen.

etter eget utsagn kraftig gitarba· sert rock. Dette, sammenho ldt med den sterke bese tningslisten, skulle borge fo r en verdig stund fora n høyttalersøylene.

Pål Thowsen underholder i kjelleren med trommer og band så fort gitarene har stilnet hen i Aulaen. Med seg har han sin faste vokalist Tor En dresen , gitarist Kjell Larsen (Chipahua) , bassist Geir Rognøe og ke ybordist Are Selheim . Thowsen som er. mest kjent for sitt a rbeide innen jazz-genren (2 ganger Spelemannsprisen), var nylig på markedet med en tunk /poppreget LP, «Ca Il me stranger». Her hadde han få tt hjelp av bl.a. Svein Dag Hauge fra La va tillå tskrivingen . Thow· sen høstet mange lovord for denne, og fikk respons fra platesels· kap i London . Det ha r endog vært på tale å benytte single kut· tet «Black rain » som tittelmelodi til den kommende James Bond· filmen. I forbindelse med lanseringen av «Ca Il me stranger» har Thowsen turnert land og strand , og få tt god motta kelse av publikum . Bandet var faktisk det eneste norske innslaget under fjorårets Kalvøya·festivaL Repertoaret hentes i det a lt vesentlige fra Lpen, men en god del nye lå ter ha r kommet i tillegg. Disse presenteres fø lgelig for førs te ga ng i Bergen på 10 i~g.

er kvelde ns musikalske høydeThe Last Detail punkt. Bandet har New York er en ny og sterk konstellasjon som base, men a vlegger Norge el i norsk rock . Besetningen skulle besøk i forbindel se med den kon imidlertid væ re velkjent. både ~se rt e n som a rrangeres til støtte for den rockinteresserte og for for den avdøde BEA T -redaktø· Ha ndelshøyskole-publikummet. ren Tore Olsens Minnefond . Ik· T ore EIgarøy (gitar) og Bjørn ke så ra rt , med ta nke på a t en av <(] ulle» Juliusson (trommer) spil· de a rtister Olsen bra nt sterkes t te her i ·86 med både Fra Lippo for på slu tten va r ne ttop p G reg Lippi og Jan Da hlen . EIgarøy så Trooper. han hadde o pplevet vi også med hans fa ste gruppe bandet på klubbsce nene i New Can Can , mens Julie på sin side York , og a nte e tter eget utsagn trakterte trommer for Act. Basen ny Bruce Springsteen i e m· sist Jørgen Lie besøkte Campus ning. med C ircus Modem og The Tu· Gruppas rø tre r strekke r seg til · nica tes. Fjerdemann i The Last ba ke til rundt 1980, da Front· De tail , gita rist og lå ta nsva rlig mann , vok a lis t og lå tskri ver Ka lle Storm Andersen blir eneste Greg Trooper kom sammen med nykomling, men en bakgrunn i bassisten Greg Shirley. Trom· grupper som Young Lords, Gho· meslager Walter Thompsen had· striders m.v . skulle mer enn de tidligere spilt med Chuck Ber· kompense re. ry og James Whi te fø r ha n ble For tiden e r ba ndet pla tea k· med i bandet to år senere. Kvar· te tten ble full ta ll ig da Larry tuelle med e t kutt på sa meski va Ca mpbell to k med gita ren og fe · «A Beat Genera tion», og spiller ler og fl yttet til New York . Campbell va r e n erfa re n musik er som tidligere hadde tra ktert in· stru menter sam men med folk som John Sebastian, Eric Ande rson ogh Doug Sahm. Fle re å rs møysommelig arbeid på kl ubbe r og i studio se r nå ut til å bæ re frukter. Debuta lbume t «We wont dance» gis i disse da ger ut på se lskape t Wi ld Tw in. Singe len med samme navn gjorde stor suksess i USA før jul, den ble soga r kåret til å rets nest vik tigste utgivelse av New York· avisen «Daily News» . Musikken kan best karakteri ·' seres som rett-frem amerikansk rock , med alt det innebærer av tradisjoner og inspirasjonski lder. Et umiskjennelig cou ntrypreg The Last Detail et av de andre bandene

3. -

20. MARS 1988

ORVIL INFORMERER Vel tre måneder etter valget føler vi det er på tide å informere om vårt arbeid så langt og hvilke planer vi har for dette semesteret. Riktignok har eksamens les ing og juleferie preget mesteparten av perioden, men vi føler at vi er godt i rute. Hele fremdriftsplanen for vårsemesteret er klar, arbeidet med å skaffe hovedsponsorer er begynt og en del viktige policybeslutninger er tatt. Et firedagers opphold på en gård i Gausdal med alle de gamle UKEstyrene var forutenom meget lærerikt utrolig motiverende, og vi føler oss klare til å begynne arbeidet. KONTORTID Vi har kontortid hver tirsdag og torsdag fra kl. 14 . 16. ASSISTENTER En uhyre viktig oppgave som ligger foran oss ~r å utvide UKE· familien med ytterligere 4 personer. Økonomiassistent, PRassistent, Arrangementsassistent og Revyassistent skal sammen med UKEstyret utgjøre Stor-UKEstyret. Vi har kommet fram til at vi mest sannsynlig ikke vil satse på assistent i Inforseksjonen, da denne seksjonen i utgangspunktet er liten. Seksjonssjef og assistent vil dele gruppene i seksjonen mellom seg, hvilket betyr at assistentjobben er en selvstendig jobb som gjerne krever like mye tid som seksjonssjefen. Etterhvert som UKEfamilien vokser og UKEN nærmer seg, vil ofte assistenten konsentrere seg mer om seksjonen, mens seksjonsjefen også l vil ha en del å gjøre med rene UKEstyresaker av generell karakter. Assistentjobben er en sabla viktig jobb hvor vi håper å få med folk både med og uten erfaring fra UKEN 86. Mer infomasjon følger senere, men har du noen spørsmål, så stikk innom UKErommet. MIDTUKEFEST Lørdag I. mars vil være natten med stor N dette semesteret. Ett år siden UKEN 86 og ett år til UKEN 88. Mesteparten av revyen vil bli satt opp igjen , gamle UKEfolk vender tilbakel fUKENsjonærer fra 86 vil igjen få oppleve noe a v det vi jobbet med i så lang tid, joda dette vil bli stort. Men størst vil det nok bli for førstekullistene som bare har ørt om UKEN. Vi gleder oss iallefalL. G RUPPELEDE RE/ SEKRETÆRER Umiddelbart etter midtUKEfesten vil vi kn ytte til oss gruppeledere. I bunn og grunn er det gruppelederne og deres grupper som former UKEN. Som gruppeleder er du ansvarlig for at din egen fremdriftspl;lI1 blir fulgt og for koordinering innad i gruppen. Du vil jobbe nært med de øvrige gruppelederne i seksjonen og være nært knyttet til storUKEstyret. ØVRIGE FUKENSJONÆRER I motsetning til tidligere år vil vi knytte til oss hovedmengden av fUKENsjonærer etter sommeren. Vi føler at vi ikke har behov for å begynne noe større jobbing før utpå høstparten. H ovedsponsorer Etter jobbutlysning i Bulle før jul, har vi nå fått to hovedsponsoransvarlige med oss. Atle Vereide og Frank Pedder vil i den nærmeste framtid sikre UKEN økonomisk med to evt. te hovedsponsorer. I utgangsunktet satser vi på et nytt samarbeid med DnC og BT som vi var meget godt fo rnøyd med i 1986. F RAM DRIF TSPLAN fredag 6. mars søknadsfrist for assistentene mandag 9. mars uformelle samtaler med de som har søkt, tirsdag 10. mars over en kopp kaffe på UKErommet onsdag Il . mars beskjed om resultatet i posthyllen onsdag 18. mars infomøte i kl ubben om de fo rskjellige gruppelederjobbene. lørdag 2 1. mars m idtUKEfest onsdag 25. ma rs søknadsfrist for gruppeledere torsdag 2(' ma rs uformelle samt:tler med de som har søkt . fredag 27 ;:.ars tirsdag 31. mars beskjed om resultaet i posthylla torsdag 2. april samling med gruppeledere og StorUKEstyret

The Greg Trooper Band blir en av hovedattraksjonene under Studentnattkroen på Handelshøyskolen lørdag 14.

Som du skjønner er vi godt i gang. UKErommet er allerede blitt vårt andre hjem og det er vel ikke lenge til det blir vårt første . Er det noe du lurer på så stikk innom og ta en prat. Forøvrig vil vi benytte Bulle videre framover til å informere om jobbene og søknadsprosedyren. UKENtli Orvil v/Rolf

116

Studielånene våre:

Den tid den sorg?

PARADIS? Paris, Texas Jente - på NHH

Som så mange andre har jeg Hva tenker du idag når du tra prøvd å følge med i mediadeknin sker 174 trinn opp fra Merino? gen fra studentopprøret i Paris Når du kjøper kilovis med kunns- nylig. I jula fikk jeg allikevel en kap for mange Camillaer på Stu- del nye opplysninger fra min fra dia? U tdannelse/Karriere/Selv- nske kusine som studerer ved stendighet. Selvfølgelig. Var jo Sorbonne i Paris: derfor du begynte her. «Selvrealisering» kalte dem det visst før. I . Frankrike betaler alle stu Sånt kan man ikke si idag. Blir for denter semesteravgifter. Disse naivt. Du er jo ikke hippie med varierer fra universitet til univerblomster i håret heller. sitet. De mest anerkjente univerI 1987 INVESTERER vi i vår sitetene tar seg best betalt osv. egen framtid. På lik linje med Den nye student loven inneholdt brødrene våre. Selvfølgelig, siden bl.a. en reform som sa at semestevi var like flinke som dem på sko- ravgiften skulle være lik ved alle len . Derfor er det ikke i 80-årene universitetene. Dette sjokkerte like enkelt for brødrene å finne flertallet av studentene som re· dagmammaer til avkommet sitt. gnet med at den nye avgiften vil Ei som kan være sjefens frue ved . le være like høy som på de dyrere årsfesten . Være den som smører universitetene pr. i dag. Ved Sormatpakka og hjulene. På veien bonne (som ikke akkurat er det mot toppen . billigste) ble studentene samlet i Har vi fulgt opp?, spurte forri et allmøte hvor man ble fortalt av ge ukes leder i Laudabullus. Jo, vi sine studentledere at avgiften vilhar det. «Fulgt opp» ... og gitt le stige også for dem . Man ble opp. Kanskje litt for ofte det si - enige om å samles igjen for å nærste. Holdt litt for løst på illusjo- mere planlegge en større demon ner og ydmyke smil. Fordi vi strasjon. Ved dette andre møtet trenger hjelp. HER. Prosesse n var plutselig seme ~,teravgiften krever oppfølging. Samfunne t blitt 500 franc billigere enn på krever fornyelse. Forplantning. det første møtet - alt i følge stu Rekruttering. Nytt krutt. dentene selv. Fakta var derimot Kjernefamilien - essensen i at de n nye semesteravgiften ville dagens samfunn. Fine ord og være lavere for de aller fleste fra masse jål , men dog .. . Kjernefa nske studentene. P.g.a. det var milien gir plass for to barn, hytte regjeringen uforberedt på de stopå landet og video i stua. Men to re opptøyene. Dessverre var det karrierer? Nei. Ikke uten for - offentlige svært lite flinke med å handlingerpå like vilkår. For vi gi studentene denne informasjoønsker da vel ikke mini- voksne nen. Poenget med dette forsla,get hengende på. hjørnet av Koopevar å jamne ut sosiale forskjeller rativen? Mini·voksn'e som vok· . blant ·student~ne. . . ,ser ilin i systemet med merker et· ter nøkkelsnora i nakken? At det var mange andre foran En gang fyller via 45. Ikke len dringer i studentloven som det ge til. Da er det for sent å plassere var et poeng å protestere mot, hvit tyll (/uskyld) blant grånende skal ikke stikkes under stol. Men lokker. Trylle fram kul(er) på ma o veldig mange studenter har altså gen. Evig troskap, lykke og alt tapt økonomisk på at det nye lov det der. forslaget ble trukket tilbake. Net Misforstå ikke. Vi vil ikke snu topp det økonomiske aspektet ting på hodet. Den myke man var nok også det som gjorde at nen er død. laila fall i hjertene vå sA mange protesterte. re. Vi vil ikke ha noen «huspap' pa» til å tørke støv og snørr. Jeg synes det er synd at denne Rettferdig konkurranse. Forhandlinger på like vilkår. Forstå - delen av studentopprøret der nede ikke har kommet fram i else - ikke bare i ord. Forståelse pressen. Det er klart man skal - i GJERNING. «kjempe på barrikadene» når «Lødde» man har noe å protestere mot, men det må være basert på riktig Red.anm. Dette innlegget ble levert informasjon .

Vet DU hvordan du skal til· ter tre år begynner perioden med heng. Hvis en ønsker å ta hensyn bakebetale lånet ditt, hvordan høy terminer hvor det innbetales til profilen på inntekts-og utgiftssystemet fungerer i dag? - ca. kr. 7.500,- hvert halvår. strømmene til tilbakebetalerne, Så en låntager som avslutter bør en tilbakebetalingsordning Hørt om IATB? « Tatt-noe standpunkt til inntektsavhen· utdanningen i juni med en samlet ha en stigende belastningsprofil gig tilbakebetaling? Eller hva gjeld på kr. 100.000, - må altså og også ta hensyn til at det eksi med NHH·modellen - for· innbetale kr. 5.250,- i oktober sterer relativt store individuelle etter. De to neste årene beta forskjeller i inntekt både når det slaget som er utarbeidet ved året gjelder nivå og profil. En videreler han dette beløpet to ganger i vår egen skole? Er du kanskje året. De årlige innbetalingene utvikling av ordningen med lavblant dem som bare tar opp blir dermed kr. 10.500,-. I det termin vil til en viss grad møte lån fordi du må, uten åreflek· fjerde året etter endt utdanning noe av det første behovet, men tere over at det kanskje skal vil han betale den siste lavtermi - ikke løse problemet med de indiholde hardt å betale tilbake al· nen på kr. 5.250,- og den første viduelle ulikhetene . le de tusenene, at dagens ord· høy terminen på ca. kr. 7.500,- . 2) Størrelsen på innbetalingene i ning ordning kanskje ikke er De siste 15 årene betales kr. forhold til den enkeltes inntekt: helt ideell for oss studenter, 7.500,- to ganger i året. Slik fortoner de årlige innbeta Det er førSt og fremst forhol og at noe kanskje kan gjøres? lingene seg når den ferdig utdan det mellom samlet gjeld og inn Til tross for at det utdannes nede mottar sin nedbetalingsp- tekt som avgjør belastningen av topp økonomer på NHH, er lan fra Statens Lånekasse. Men tilbakebetaliingen , og det er her det mange som ikke er klar de beløpene som skal betales til - avgjørende hvor tidlig den enkel over de mange kritikkverdige bake i kroner og øre gir imidlertid te må begynne å lånefinansiere forholdene ved dagens tilbak- ikke e t dekkende bilde av belast - utdanningen. Dagens utdan ebetalingsordning, eller at der ningen ved innbetalingene. Den - ningsfinansieringssystem gir ader nye ting på gang. Derfor vil ne på virkes nemli g av flere for - gang til lån alle rede i videregåen de skole . Enkelte som mer eller skolens Konservative Grup- hold. a) Inflasjonen bidrar til å redu mindre frivillig lånefinansierer pering (KG) i tiden som komsere realverdien av innbetalingesin utdanning allerede fra og med mer presentere de tre aktuelle videregående skole, kan opparne. Ved en inflasjon på 6 VI vil remodellene i Laudabullus, og alverdien av lavterminen synke beide seg en svært høy gjeld uten arrangere et info/debattmøte i fra kr. 5.250,- til kr. 4.500,- på tre å nå et spesielt høyt utdanningss.lutten av måneden. Studiefi· år. Den første høy terminen har i nivå. For mange i denne gruppen nansiering og tilbakebetaling faste kroner sunket til kr. 6.500,- vil trolig inntektsmulighetene er et emne som opptar oss når den forfaller, og verdien av .samsvare dårlig med gjeldsbesterkt, og det burde i høyest~ den siste høytermineri . tilsvarer lastningen. Tilbakebetalerne danner ingrad interessere DEG også. kr. 2.400,· målt i kroneverdien Denne uken ' kan du lese om . ved nedbetalingsstart. Inflasjo- gen ensartet lønnsgruppe. Ved å dagens ordning. Ta Bulle med nen bidrar altså til at belastnin - se på inntektsforholdene deres vil en se følgende: Inntektsutvik etter som tiden går. deg på kammerset, les og genb)synker lingen som følge av ansiennitet Belastningen av innbetalin «lær»! Neste uke følger mer gene reduseres som følge av ord· og yrkeskarriere er over tid betyinformasjon. Når så «den sto· ningene med rentefradrag. Siden delig og utgjør altså 2·3% i året. I re presentasjonen» finner rentedelen er størst de første åre- tillegg kommer ,den generelle rested i Aulaen i slutten av må· ne, reduserer rentefradraget be- allønnsveksten som kompensaneden (dato blir offentliggjort lastningen av innbetalingene sjon for prisstigningen. Inntektssenere), kan vi kanskje få til en mest de første årene. Isolert sett forskjellene mellom utdanningsskikkelig debatt - ikke bare bidrar altså rentefradraget til a retninger med like lang varighet om tørre tall, men om verdier øke belastningen utover i nedbe- er betydelig, og det er dessuten store inntek tsforskjeller innen Sammenhengen og politiske prinsipper? Mø- talingstiden. samme utdanningsretning mellom inntekt. marginalskatt tet blir dessuten en glimrende og rentefradrag gjør at den effek - for avhengig av type jobb. anledning til å høre hva våre tive belastningen, gitt samme 3) Usikkerheten knyttet til frem kandidater til NSU mener om størrelse på lånet, vil være minst tidig inntektssituasjon. arbeidssaken - valg av landsmøtede· for den som har størst inntekt og marked. tilbakebatlingsvilkår legater vil antageligvis finne betalingsevne. o.l. Den uforutsigbarheten en del sted på skolen den 26. denne c) Belastningen av innbetalin måned. Blir det «krig» mel· gene reduseres ved at den enkelte tilbakebetalere opplever ved da · lom våre studentpolitikere...? tilbakebetalers inntekt stiger. gens nedbetalingsordning er HANDSKREVET. noe redakSt uden torgan isasjonene har pekt på at dagens tilbakebetalingsordning reduserer systemets evne til å stimulere til en bedre sosial rekruttering til utdanning, og at den bidrar til stadig mer omfattende deltidsarbeid. Tallene på utsettelser grunnet inntektssvikt steg med 85% fra 1983 til 1984. Disse tallene indikerer at dagens tilbakebetalingsordning oppleves som en tung bør for de fleste. Problemene i dagens ordning er i første rekke knyttet til tre forhold: I) Nedbetalingsprojilen, dvs. hvordan belastningen er fordelt over den enkeltes livsløp.

Dagens nedbetalingsordning er delt i en periode med lavterminer og en med høy terminer . De 6 første halvårige innbetalingene er like store og består bare av renter. Deretter begynner nedbeta lingen av lånet. Avhengig av størrelsen på lånet fastsettes beløpet i høy terminen slik at lånet nedbetales innen en bestemt tid. et lån på 100.000 får idag en ned betalingstid på 20 å r, og beløpet i lavterminen er på kr. 5.250,- . Et-

Lønnsstigningen vil være sam mensatt av tre komponenter: en generell inflasjonsjustering, en lønnsstigning som følge av an siennitet og karriere, og en generell reallønnsvekst. Den enkeltes inntekt bare som følge av ansien nitet,og yrkeskarriere øker i gjennomsnitt med omlag 2-3% pr. år. . I tillegg gis det årlig et reallønnstillegg for de aller fleste grupper. Den enkelte opplever altså en relativt sterk lønnsvekst også uto· ver inflasjonskorreksjonen . De fleste opplever en inntektsprofil gjennom deres yrkesakti ve liv som nærmest er omvendt av utgiftsstrømmen. Etableringsutgifter, utgifter til barn og boligutgifter vil for svært mange inntre omtrent på samme tid. For personer med høyere utdanning vil denne utgiftsopphopningen bli svært konsentrert. Mange av dem som lever på utdanningslån vil utsette det meste avetable· ringsutgiftene til etter endt utdanning. De første årene etter dette vil dermed være en kombi· nasjon av høye nødvendige for bru ks u tgifter og en relat ivt lav . inntek t sett i li vsløpssammen-

knyttet til to forhold. For det første har selve låne- og nedbetalingsbetingelsene vært gjenstand for relativt hyppige forandrin ger. Usystematiske endringer og tilpasninger har vært dramatiske. Mange har opplevd at lånevilkårene har blitt vesentlig forandret i løpet av utdanningsti den. Hvis man f.eks. begynte studiet i 1977, opplevde man bare på 6 år en renteøkning fra 6,5 til 11,5% og samtidig en reduksjon av den maksimale tilbakebetalingstiden fra 28 til 20 år. Det sier seg selv at dette har 'skapt usikkerhet om hele tilbakebetalingsordningen. For det andre er det knyttet usikkerhet til fremtidig inntektssituasjon . Den tilbakeholdenheten mange viser overfor det å ta opp fullt lån er i første rekke knyttet til forventninger om en lav fremtidig inntekt. Her er altså mye å sette fingeren på. Neste uke vil Konservativ Gruppering presentere lA TB og NHH-modellen, så kanskje nettopp DU finner et brukbart a ltern a tiv som engasjerer deg? F ølg med ! KG v/I ng unn

sjonen begynner å bli lei av. Men vi synes det er positivt atfolk engasjerer seg - og blir provosert av våre innlegg, derfor svettet vi litt ekstra over skrivemaskinen for denne gangs skyld. Heretter kommer ikke håndskrevne innlegg på tr ykk

Ellers vil jeg rette en stor takk til Laudabullus for sidene «Vin du mot verden». Det foregår jo tross alt endel interessant uten for Breiviken og . Andreas Berg, I kull.

Klarer du denne klarer du alt «Fremtidige Arbeidsgivere" ble gitt ut i forrige uke, skrevet av 3 NHH-studenter (de rosa bøkene som lå/ligger i posthylla). Lau dabullus har fått vite at kantine personalet har vært i kontakt med de arbeidsgiverne presentert i dette skrivet - og kan opplyse om at hovedspørsmålet i jobbintervju heretter ",il bli: Ryddet du etter deg i kantina? Dette kan da besvares med I) JA 2) noen ganger 3) NEI. Bed riftsledere vil da få innsyn i din ansva rsfølelse, respekt fo r de a n-

satte, holdninger til deg selv og til livet generelt. Enkelt og greit. Laudabullus presenterer Marianne Johnsen som idag står øverst på kantine-personalets li ste over de J A-svarende. Vi kan opplyse om at de også har en liste (en meget lang liste) over de NEI svarende. Den vil bli presentert i neste nummer - hvis de ikke tar seg sammen , kan kantine-personalet o'pplyse Laudabullus om. ' Herved er meldingen brakt vide· re til stud.N HH .

II&JIlBUWS

YEAIII. RIGHT Ol JIM

The big apple, blues, basket-ball kamp, beach-party, og mye, mye annet kommer med på listen over det vi som deltok på NU's USAekskursjonsopplevelse utenom alle de fcrskjellige bedriftsbesøkene. Det er vanskelig, og det vil ta alt for mye plass av LAUDABULLUS å skrive ned alle store opplevelser og overveldende inn trykk jeg sitter igjen med etter at tre ukers opphold «over there». Men jeg skal gjøre et forsøk, og ta med det jeg personlig synes er verdt å få ned på papiret. New York - THE BIG APPLE - vi hadde fem dager til rådighet og fløy bena av oss fra China Town til The Museum of Modern Art , fra World Trade Center til Greenwich Village, fra butikk til butikk (just use your VISA-card!), og havnet som regel på en eller annen restaurant eller bar for å avslutte dagen. Av musicals fikk vi med oss «A Chorus Line», en god , men typisk amerikansk forestilling . N yttårsaften leide vi en suite på hotellet og hadde en såkalt «hjemmealene-fest», til og med hotelldirektøren ville være med og kom opp og spanderte Scotch Whiskey på mer eller mindre alkohol på virkede NHH -studenter, 1987 ble ønsket velkommen med stormende jubel. Hvis du har vært i Chicago noen gang, og tatt deg tid til å gå på Blues-konsert, så vet du hvilken spesiell stemning det fører med seg. Et lite, intimt lokale, et stort utv alg forskjellige mennesketyper, øl og popcorn og et band som spiller Blues "på en måte som gjør at du glemmer verden rundt deg - det må rett og slett bare oppleves for å kunne forståes. Selv om Chicago selvfølgelig er mer enn Blues, er det først og fremst musikken jeg forbinder med den'ne

byen. Og ... Hotel Hilton , hvor det var to bad på hvert rom, roomservice de luxe, boblebad, svømmebasseng, sauna og en tjenestestab som sto på pinne for oss døgnet rundt! Men vi måtte videre, til Coca Cola Company og varmere breddegrader, det vil si Atlanta, Georgia. Der brukte vi en av kveldene våre til å overvære en ordentlig, amerikansk basket-ballmatch. Stedet var en enorm innendørs stadion med plass til mer enn 10 000 mennesker, bygd opp på en slik måte at vi som hadde fått plass høyt oppe nesten ble svimle av å sitte der. Vi burde ha hatt en teaterkikkert for å følge skikkelig med på kampen , som ble overlegent vunnet av hjemmelaget (Hawks, for dere som er eksperter innen basket-ballverdenen!). Dessverre ingen gogo girls, til guttenes store skuffelse! Vi nærmet oss som sagt varmere strøk, og med dette et av ekskursjonens siste stoppesteder - Orlando og Disney-world. Plutselig ble vi barn igjen (spesielt Kaja!), og vi kunne ikke se oss mette på alt det rare amerikaner ne er sprøe nok til å bygge eller finne på. Alt fra undervannsbåter og spøkelseshus til gondo- . ler og Berg- og Dalbaner måtte oppleves, og ,d et var en heller redusert gruppe som forlot «The Magic Kongqom» <;len kvelden. Men mOJp , ~4r <;Ie~, . vj jentene . hadde tilogmed fått en stor beundrer: selveste Langbein, som overøste oss med klemmer og kjærtegn helt til vi holdt på å falle sammen av latterkrampe. Snakk om «love at first sight». (Var det Lises lyse hår eller de bleke bena våre han falt for?)

Vel, bena våre fikk faktisk sjansen til å bli litt brunere ekskursjonens to siste dager ble tilbrakt på stranden i Miami, hvor norske, hvite kropper slikket sol til siste stund. En absolutf vellykket tur ble avsluttet på Miami Beach en sen natt i januar, med gitarspill og sang langt ut i de lyse morgentimer.. .. Til slutl vil jeg nevne Dale Duhan fra Michigan State University som stilte opp som stedfortreder for Marjo-Riita Lethisala. Sistnevnte ble dessverre syk lille julaften og kunne ikke være med oss. Om Dale er det ikke annet å si enn at han gjorde en strålende jobb, både faglig og sosialt sett. Vi får håpe at han snart kommer en tur til Bergen og hilser på! Og aller sist, men ikke minsten stor HUG til både arrangør og delta kere. Dere er helt sikkert enige med meg når jeg sier at det var virkelig en Sweet Sensation - or what?! Thanx a lot! USA-eks. ved Marianne Johnsen

EKSPORTFINANS HOLDER BEDR FTs PRESENTASJON ' ONSDAG 18/2 kl. 19.00 i AUD B. . Stillings beskrivelse og informasjonsmateriellom bedriften er utlagt' i rekruttehngssenteret. liitetvjue'ne . 6lir aVholdt tdrsdl'ig ' 19/2: Det vil etterpå være servering i klubben. Påmelding via NUs posthylle innen mandag 16/2 kl. 12.00. VEL MØTT!

«Frokostklubben»

~1ekreste delikatesser en på slik

dag kan ønske seg - alt fremDet finnes ulike metoder å for- brakt av vår mesterkokk Erik_ drive tiden på dagen etter en stu- Rundt 30 mennesker tok turen dentnattkro. Noen liker å sove, nedom klubben og benket rundt andre besøker kjente og enkelte et pent oppdekket langbord ble spaserer til Gamle Bergen (hvil- det spist og konversert i flere ket er blitt meg fortalt er den kor- timer. De som ønsket kunne etterpå teste søndagsturen man kan ta og likevel få følelsen av at en har trekke inn i «Hjerterommet» der .TV -en stod på og viste (ikke overvært på tur). Søndag l . februar forsøkte raskende) filmen «Breakfast High & Love å kombinere disse Club». Dessuten var forholdene tre nevnte aktiviteter ved å tilby lagt til rette for dartspillere KKU «FROKOSTKLUBBEN» - en har nemlig gått til anskaffelse av felles brunch i klubben litt ut på et dartspill i klubben . Ja , en riktig deilig søndag var dagen slik at man hadde god tid til både å sove ut samt og gå den det - og High & Love trakk to obligatoriske turen før frokosten. viktige konklusjoner: I rolige omgivelser med dem- + «Frokostklubben» er nødvenpet bakgrunnsmusikk stod opp- . dig - den dekker et behov dekket et herlig koldtbord med de + Vi kunne ha mettet flere mennesker. .:. Neste frokostklubb: Søndag 15. februar. BEDRIFTS-

PRESENTASJON NORSKE MEIERIER Tirsdag 17.02.87 kl. 19.00 i Aud B. Mardessjef Tor Guttormsen presenterer bedriften og ledig stilling som produktsekretær/sjef. (Se forøvrig oppslag på NU-tavla) Etter presentasjonen blir det bevertning i klubben.

REVISORER NHHS trenger 2 stk. revisorer for vårsemesteret, og vi håper å få disse med på et tidlig stadium i bokføringa. Derfor ber vi interesserte snarest ta kontakt med Styret, og senest innen 25. feb. Jobben er lønnet i.h.t. Styrets budsjett.

Påmelding innen fredag 13.02.87 kl. 12.00 via NUs postkasse:

, VELKOMMEN!

" " NU/Svein '

STYRET NHHS

D\l~ VAREN ' 19B? "

: :

,~,

.F';

"-.:, '

,, .

Til alle 2. avd. studenter I tillegg til at dere har mindre enn ett år igjen av deres kjære studietid , har dere også andre fordeler.

I tillegg oppnår du kreditt-tid , gratis reiseforsrikr. etc.

Se oppslag på tavla utenfor Styrerommet , og stikk innom for søknads-skjema. HUSK: Ved hvert DC-kort bestilt gjennom NHHS, får vi . kr. 100 i provisjon . En unik mulighet til å gi studentforeningen et aldri så lite bidrag. I1

SVADA v/øk.ansv.

SOSIALDEMOKRATISK STUDEIITFOIIBUID avholder årsmøte mandag 16. februar kL 18.00 i aLidit~ rium 11. Hovedsaker på årsmøtet vil bli drøftng av SSF's program, planer for vårsemesteret og valg av styre,landsmøteutsending og sentralstyrekandidat. De som allerede har meldt seg inn i SSF her ved Handelshøyskolen, vil finne fullstendig saksliste i posthyllen. Nye medlemmer er selvsagt også velkommen på årsmøtet. Kontigenten er kun kr. 10,-,

Erlend Hansen Konstituert leder.

ZEN - BUDDHISME ?!! 00 .

Er du fasinert av østens tanker og ideer? Liker du å diskutere filosofiske spørsmål? Mener du at kunnskap er veien til forståelse? Hvis du svarer ja på dette bør du bli med på STUDIESIRKEL I ZEN-BUDDHISME, arrangert av I KONTRAST. . Oppslag kommer Følg med!

l '

Dere har nemlig adgang til å søke om DINERS CLUB KORT og NBNBNBNB: Første året betaler du ingen årsavgift!! Dvs. du «sparer,. kr. 350 ,-

•~

Følg med!

Moro, drikking ·& sjekking

Kvinnelig 1. kullist: Det te er jomfruta len m in , selv om ma n ikke skulle tro de t etter å ha hø rt den _Holdt na tt til lø rdag i fo rbindelse med b u rsdagsfe irin gen i A nne Madam.

Herrenes tale: K vin ner li ke r en kle ti ng he r i livet. Ja , som f. eks, men n! Jeg ku nn e fakt isk ha lys t til å sa mmen ligne Dem med noe så enkelt so m RAK ETT E R . Ten ke r vi oss litt om , fi n ner vi flere felles trekk mellom d isse to _ Vi finner Dem begge i ma nge stø rre lse r og varianter. N oen a v Dem er litt lenger i lunta enn an dre og det er OFTE kva litetsforskjell på kruttet. MEN fell es for Dem a lle e r at De « ten ner» så forbasket le tt. ja _ en kelte er faktisk så lik ro mfergen C ha llange r at de «eksploderer» fø r selve moroen har begy nt. De e r begge farlige og vi må passe oss for De m , sæ rlig i forbi · ndelse med nytelse a v a lko ho l. V i må ta i Dem med forsikt ighet og ta i bru k de nødve ndige forho ldsregler, ellers ka n vi få etterv irkn in ge r vi iakke øn sker. IN G EN a v De m er ti l å leke med - de t er let t fo r at det smel ler fø r det ska l. - N oe n kjen ner ka nskje til typen') - Ikke før vi har te nt Dem , så e r de t hele ove r. Også ha r vi disse STOR E FLOTTE som vi ofte har E NORM E fo rventninger til , M E N som ofte bli r en stor sku ffe lse . Vi må heller ikke glemme de gode gamle KINAPUTTENE : A v størrelse er de ikke store. Men det er mer FUTT i Dem enn du tror. ALLE KAN JO IKKE V Æ RE LIKE!!! MEN DET ER JO DET SOM ER SPENNENDE !! ! MEN helt til slutt. En vesent lig fo rskjell mellom mannen og rakettene er a t rakettene gir Os5 glede en ko rt stund , mens men nene DERIMOT gir oss glede heIe livet. , Jeg fo reslå r nå a t vi kvinner ta r en felles skå l fo r H E RRENE!!

SKAL!

Lø rdag kveld besøkte Petter klubbe n og fre mfø rte noen d ik t av Bjø rneboe som ha n hadde la ,get melodi til. V i bringer replik ker fra intervjuet : Bra i Bergen. Kl imaet driter jeg i. Sa ndefjo rd husker ikke så mye på kun stnerne. G ita ren er lånt. Jeg har e n spa nsk hå nd lage t en i Sa ndefjo rd , men jeg glem te den på fl ytte lasset. T o lker Bjørneboe som troe nde og ikke-troende sa mtidig. Blasfemisk. Henge r ut kirken. H a n a n- • griper sa m fun nets mak tfakto rer symbolisert med po lit iet. T ys klands nyere forfa ll , terrorisme og myndighetenes misb ruk av in<;l ustrien. Me lodien må jeg ha etter 10 min u tte r. Kurt Vai l ligne r til feld igvis meg . St uden ten e i klu bben tø r ikke si fra nå r jeg spør om jeg ska l fortse tte. De ko mmer her fo r li tt moro, drikking og sjekk ing. De rfo r må jeg ekspo nere grelt. Jeg turnerte mye før. Ikk e et vo ndt o rd , ba re pos iti ve reaksjo ner. Jeg ka ller ho no raret fe r ho norre. Sy kelig med kun st, ik.ke gøy , e rsta tter li vet istede nfor å leve d~t. Pretensiøst , jeg skrive r ikke se lv. Jeg på virke r a ndre, e ndre r , dem ikke. Bjørneboes lyrik k, en -;

CAU1',OH: LØM/-fL.Y ING

AIRckAfT

,' I

• I,

te n Rosa Firenze eller sa mfu n nskri tikk. Ha n var kon tras tenes ma nn . Meta fys isk kr istendom e ller sa mfun ns næ rhet. Spli ttet sinn . A na rkist og ri ksmå lslTli\nn . Men ha n sto fo r de t, det var ikke på ta tt. Jeg like r de som ha r ytterlighetene , begge sider på en gang, So m Hams un , ha n h ~ t e t og e lsket jøde ne .

Gå r på re li gion shisto rie, sa tser på å bli forfatte r. Teks ten re levant for de i Ind ia også . G ym naslærer fremdeles . Disipl in , ro og orden. Fo re ldre tv inger de in n på gy m nas. Kan skje skulle ma nge begynt på yrkessko le istedet. Vi dra r ned til bye n . O pera o ppe til tre. Komme r de tte på tr ykk ?

Kantinematen - knapt nok for skrubbsultne Helt side n jeg begy nte på NHH har jeg irrite rt meg noe grenseløst over den elendige ma ten som serveres i kantinen , På en høyskole som vå r, bør vi kun ne stille krav til den maten vi betaler i dyre dommer for - - den bør i det minste være spiselig, Slik forholdene er nå , er det en skam for Studentforeningen _ Ta nå for eksempel potetene: enten er de halvrå tne med en hard skorpe som vitner om en alt for lang lagringstid , eller de er di rekte rå (bli r de kun d yppet i lun kent va nn , mon tro?) Raspede gulrøtter se r ut til å fø lge med e nhver rett . Skulle ma n likeve l være så heldigå bli overraske t med kokte grønnsa -

ker , kan man være sikke r på å få en lite r va nn på kj ø pe t. Ja , ja , så slipper ma n alt fettet om ikke an net. Selv om det ikke er særlig fett å være student , trenger man ikke å kompensere for dette i et hvert måltid, . . En annen ting jeg vil sette fingeren på, er at jeg som jente sta dig oapplever å få servert mindre porsjone r enn mine mannlige

medst ude nte r. Ri ktig no k kan det væ re en fo rdel a i de tte [ilfe ilet, (jfr. a vsnittene ove rfo r) , men når de t spares på både rå varer og porsjoner, er det på tide å si i fra! PS: Til slutt vil jeg nevne at fredagsbiffe n etter min mening inneholder en del sterke scener - nå ja , et par iallefall - mer er de t-jo ikke plass til... «Irritert kvinnelig I. kullist»

Kjedelig Bulle n ummer tre va r en eno rm ned tur. Jeg trodde a t sko le n hadde fora ndret seg, me n det har de n på ingen må te. T ø rr, kjede lig, uten ne rve . Det va r so m å lese Pravda , se lv la y-outen va r e lend ig. H a r dere sovnet? Det var en evinde lig repri se a v dårlige a rtikle r som va r gul pet opp i ny drak t. Innho lde t var dvaskt , helt u ten glim tet i øye t som var der i de to fø rste num re ne, H vor bla ir det a v h umoren? Iro nien? De gode litt frekk e-på-ka n te n-a rtik lene? Vi vil vekkes, ikke fa lle i søv n. Det vi rke r som om de re er så fors kjell ige a t a lt dere skr ive r maå to nes ned for at a lle ska l kunn e stå bak det. Ste mme r det? H va er det dere sk ri ver om? Sæ ri n te resser. En hal v side om 30 studente r til USA, e n halv side om 8 kjede lige ego-trippere. Tilsvare nde om fi skeriø ko nom is k in st itutt. Også de t tø rre sø le t om ro md isposisjonsplane n. Jeg er lei det. De t eneste spe nnende var kva rtside n fra kokos pa lmene og so len i In d ia . G i oss mer fra m ilj øe t , vå rt miljø. Mer o m ting ute- . nfo r sko len . Me r int eressa n te a rtikler. Mer les verd ige, N oe som er in nh o ldsrikt og ta n kevek kende. Ka nskje litt perspekt ive r utove r nav lebes ku else_ Me r h umor. Det e r vi so m beta ler . « Vi gjesper»

Anm. Redaksj onen er enige i noe al' kritikken. Vi kan imidlertid iakke rette oss etter hvaenkeltpers0n er m ener på bek oslning a ll fler la//e l. Når del gjelder l ing som

skjer utenfor skolen. har vi den ne gang med en guide for studier i utlandet. Forøvrig skylder vi på USA -ekskursj onen. setteriet. Oktetten.jiskeriøkonomisk institutt og romdisposisjonskomiteen. Klag direkte til dem . N år del gjelder soving og gjesping skal l'i prøl'e å f orbedre oss.

HOVEDSPONSOR ARTHUR ANDERSEN ~

Utkommanderinger Torsdag 12/2 kl. 1600 ST E N E RS E N , TORILL ST EN ESTØ, TR U D E STIFF, J A N P ETTE R STORRO E N , STIN E

Fredag 13/2 kl. 1930 STRAY , AR E STRØMSTAD, E INAR KRISTIAN STU VE, EIN A R STØ RKSEN , MORTEN LOU IS

Lørdag 14/2 kl. 1800 STØ RKS E N , OLE H A LLST E IN SUND E, BENT SU NDE, Ø YVIND SV EEN , LA RS SYLVA R NES, R UN E SY RTV EIT, JON SY VE RSEN , BEAT E SYV E RST EN , BJ Ø R NEDYRE HOUG EN

SÆTH E R, LARS C HRISTI A N SÆ TRAN G , Ø YST E IN SÆ VIK , FROD E SØNSTE BY, G U ND E R SØ RHAU G, J.OHN THOMAS SØKTVEIT, SAMSON T E NDE N , LARS THOMAS , JAN -IVAR THURAIRATNAM , DH E YLL TJ E LLAND, LARS TONNING , ANN E LISE TROVIK , 'LØ RR ES GE RHARD TV EDT, JOSTE IN T VEIT , OLE MAG N US TV EITT O , BJØ NN TØMT E, A NNIK E N UTVIK , K AT RIN E E LISE VAT SH EL LE, KJ E RST I V E IE RØ D, KRISTI VE LDE , H Å KON KJ A RTAN VESTE RSJ Ø , EIRIK High&Love v/Runar

Revisjon Skatterådgivning

Konsulentvirksomhet OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

ANNONSE com . petitiye

lE li1f,1lJcing ~ om Norway

Samuel Montagu A.S ble etablert høsten 1985 og er et heleid datterselskap av Samuel Montagu & Co. Limited j London og den eneste britiske bank i Norge.Banken profilerer seg som en ren "merchant bank" på linje med moderbankens tradisjoneUe virksomhet. Bankens aksjekapital er 100miUionerkroner, og harnyligfått myndighetenes godkjen-' neise til å etablere en fondsmeglervirksomhet på lik linje med andre norske banker. Banken holder til i meget representative lokaler i Karl Johans gate.

EKSPORTFINANS SØKER

SAMUEL MONTAGU AS SØKER

ØKONOMIKONSULENT Still i ngen o'llråder :

* * *

1 evt 2 SIVILØKONOMER - CORPORATE FINANCE Samuel Montagu AS øker sin aktivitet på Corporate Finance markedet i løpet av 1987. Banken ønsker å yte tjenester av høyeste kvalitet og stillingen(e) ønskes besatt med siviløkonom(er) med 1-2 års praksis. Foren av stillingenes vedkommende vil vi også reflektere på årets ny-utdannede kandidater, med ansettelse fra august 1987. Vedkommende bør ha: - Analytisk evne og interesse - Praksis fra industri, revisjon ener finansvirksomhet - God fremstillingsevne skriftlig og muntlig - Gode engelskkunnskaper - Evne til å arbeide i team De viktigste arbeidsoppgavene vil være: - Assistere seksjonens markedsansvarlige i forbindelse med - bedriftsanalyser - produktutvikling - markedsbearbeidelse - prospektutarbeidelse - Tilrettelegge erintemt informasjonssystem - Oppfølging av klient..Jmarkedsinformasjoner - Utvikle PCoprogrammer som verktøy for Corporate Finance seksjonen. Etter planen vil seksjonen bestå av 6 kvalifiserte økonomer ved årets utgang. Lønn og øvrige betingelser etter avtale.

so~

er nyopprettet vil ha hovedansvar for følgende

Utarbeidelse av perioderapporter med kommentarer og anal yser Budsjetter med løpenrle oppfølging A11 regnskapsoresentasjon i prosjekter, offent,lige statistikker 0.1.

Oppgavene innebærer at ansvar for å bearbeide registrerte data til meningsfvlte styringsverktøy. Arbeidet krever således legning for systematisk og nøyaktig arbeid . Det er nødvendig å sette s~g inn i alle regnskapsrutinene og i selskapets løpende virksomhet generelt. Vi anvender eget terminal basert EDB-anlegg og micromaskiner i regnskapsrutinene. Oppgavene vil gi god innsikt i en finansinstitusjons arbeidsmåte og anvendelse av økonomiske styringssystemer. Stilling~n

* *

vil oas se

b~st

for en person med:

Høyere økonomisk/a~~inistratiy utdannelse Analytisk evn~ og sans for systematisk arbeid

Nær~ere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse ti 1 Wenche Garder, tI f. 02/42 59 60.

Skriftlig søknad merket "økonomikonsulent" sendes vår oersonalav~eling innen 28. februar 1987.

EKSPORTFINANS Dronning Mauds gate 15 Postboks 1601, Vika 0119 Oslo 1 Tlf. (02) 42 59 60 / 36 1740 .

Skriftlig søknad vedlagt kopier av vitnesbyrd ogattester sendes til assisterende direktør Ove A Erichsen, Samuel Montagu AS. KarUohans gt 45, 0162 Oslo 1. Nærmere opplysninger om stillingen(e) ved henvendelse til Ove A Erichsen ft~~M . ,

HOVEDSPONSOR

lE Jinancing ~

competitiye

om Norway

Et stilverk - anno 1986

onser nei Norsk Jernver k har en omsetni ng på ca . 2,5 milliarder kro ,. ner og knaPt 5,QC() ans-atle

Pr oduksjonsanleggene ligger i Rana. Oslo.

Bergen . Stavanger og Mandal. Norsk Jern verk har datterselskaper i Vest -Tyskland og England

EKSPORTFINANS SØKER

Hoved konto ret ligger i Mo i Rana hvor det

l EVT. 2 FINANSKONSULENTER

totalt er 3.300 ansatte . M o er et moderne

tettsted med 25 .000 innbyggere . Det er om 9111 av vanert natur som byr på kjempe muligheter for aktive m ennesker som liker Jak.e fiske , SI" liv elle' vanlig turgåmy I fJellet

I Låne s eks jo nen s kal det ansette s en nY .medarbeide r som skal delta i beha nd li ng e n av l ånesa ke r og oppfølging av fina ns i e r ings prosje kt er.

Jernver ks -kon sernet er organisert i seks ;,cJ v::>lendige divisloner - Rana Gruber I Mol. Metallurgi (Mo l. Profiler (M ol , Armering (M o / Oslo ! Mandal / Stavangerl . Tynnplater (Bergeni og Service (M ol. D ivisjon Service har 1,000 ansatte i Mo og selger sine lJenester lil produk.td,vISJonene og eksterne kunder Data-avdelingen er en del av Div Service

Seksjone n e r ansva r lig for ekspo r t fi nans i e ring av norske kapi t a l v a relever anser , finansiering av no rs k nær i ngS l i v s in te rn as jonal i se ring, bl andede kr edi t te r og fin ans i ering av no rske og . utenla ndske kontraheringer og ombygginger ved norske verft . Seksjonen har videre ansvar fo~ oppfølging og informasjon overfor selskapets næringSlivs kunder, som hovedsaklig er større norske produsenter / eksportører av kapitalvarer og norske redere .

anno en s t o r (( bed r ift)). N o r sk J er n ve r k i Mo har et m eget all si d i g da ta milj ø . Bed ri fte n ut v ikl er i st o r gr ad sine egne pro gra mpa kk er - og de n se lger i dag p rogram m er t il ek ste rnkund er.

Norsk Jernverk har over 40 data-medarbeidere EDB-sjef Arnt Hansen:

Norsk Jern ve rk s EDB-avdeling be~ står av 40 m ed arbeidere og har , ....:..:. et 20-talls m aski ner fra Norsk Data, Honeywell Bull , Digi tal , Phillips og M odcomp IASEAI i tillegg til 50-50 PC er.

Norsk Jernverk - en allsidig databedrift Det som kjennetegner J ern verkets EDB-avdeling er det brede spekt er av oppga ver. La m eg liste o pp noen av de vikti gste: - prosesstyring - m odellering' l, sim uleringer, tek: niske beregninger, konstr uksjo n -- material- og produksjonsst yring IMPS I. driftsrapportering

ved likeho lds-administl asjo n

in nkjøps- og lagerst yring

do kum entsøk systemer

EDB som personlig hlelpemiddel for ingeniører og sa ksbehandlere. PC· nett

bibli o t ek -

Dessuten har vi naturligvis opp gave r i forbindelse m ed tradisjonell anve ndelse som økonomistyring , lønns- og personalsystem er , ordrebehandling , fakturering osv. Norsk Jernverk - utvikler og selger programpakker - Systemutviklingen skjer delvis i egen regi og delvis ved kjøp av ferdige programpakker. På o mråder hvor vi har spesiell kompetanse ut vikler vi prog ramprodukter fo r salg på det åpn e marked . Fo r eksempel kan jeg nevne at vi har starte t et eget firma, T eroplan , som skal sel -

I till egg til konsernet s stålaktivi teter er J ern verk et m edeier i Norw egian Petrol eum Co nsultants og UNIFAB og har deri gjennom mulig heter til å videreutvikle vå re ansa tt e ved deltakelse i NPC og UNIFABs " offshore -prosjekter .

r , ... r .. r'"

r r r r

~J""

r.,

. . . . . ... " ......... ..

høyere økonomisk utdannelse utadrettet, med analytiSk legning interesser for internasjonal finansiering gode engelSkkunnskaper

Stillingen . er utviklende og vil gi interessant erfaring i norsk næringslivs . internasjonale virksomhet. Arbeidet skjer i nær kontakt med industri, Shipping , bank og norsk og internasjonalt finansieringsmiljø .

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvedeise til Di d1 ik MUller Ellefsen, tlf. 02/42 59 60. Skriftlig søknad merket "finanskonsulent" sendes vår personalavdeling innen 20 . februa~ 1987.

f/~~

du vite mer om Jernverkets EDB ·avdelinQ - slå på tråd en til A rnt Hansen 1087150000 - lin je 5941

...

• • • •

Norsk Jer·nverk målbevist utvikling av medarbeidere Bedriften legger aVgløre nde vekt på den faglige utvikling hos den en· kelt e m edarbeider . Det arbeides målbevisst for å utvikle dyktighet på omr åd er so m pro sje kt st y ring , kvalitetssik ring , datam odellering , bruk av m etoder, 4. generasjo nsspr åk . d ataba se r og d ata kommunikasjon .

PS: Vil

. Vi søker en yngre medarbeider med følgende kvalifikasjoner:

ge vå rt integrerte on-line-baserte ved li keholdsst yrin gssystem .

EKSPORTFINANS - Dronning Mauds gate 15 Postboks 1601, Vika 0119 Oslo 1 Tlf. (02) 42 59 60 / 36 17 40

, '~-""

. ""4&_. "

' ."'.~""' 4.~

• • • ' .".<L- ' . ' ' ' ' ' •• ' ' . ' / ·

STUDEN T~ATr\(RO

_____ --._

SE NE''iE __ _

BULLE NR. 4 . '87

Norges HangelshøYSkole a/BLluTEKET

EN'DA SE NE~ E . ..

1 J ,:.~~). 1987 HA'? 'DU LYST T IL Å SE __ EH ___ Mlf\l o

AV SJEL'DNE ØL'W\(.6E'R. ?

SAMLiNG

lr-

MEGET SENT "P I. KVEL 'J)E N. _ __ _

1-\ E\ JENl"Ei{!

Ht1K et\.

EN GOlf

TIL Å :DA-N5 c) ELLPR?

()

<o -t.

~ I.

(HiKk9

HEI KjEI<.kEN 1_ HAR DU LY~ I

ROS

JENT ENE HE'rR I".?Å SkOLEN 1)U~ DArRE TRE\( tZERE" C(J PKE\<.. KE'R'E ~