Din lokale hytteguide - Agdenes Frøya Hemne Hitra og Snillfjord 2015

Din lokale

HYTTEGUIDE 2015

Vindkraft pﾃ･ Fosen og i Snillfjord Det gode liv pﾃ･ hytta

Hytta trigger matauken -Anders Viestad viser hvordan

Trygg med Rﾃｸde Kors

AGDENES, FRﾃ郎A, HEMNE, HITRA OG SNILLFJORD

Finn 5 feil OVASJON

HYTTEREN

Ved konteineren på høyre side har vi fjernet fem ting som ikke hører hjemme ved en hyttekonteiner, og levert det til nærmeste gjenvinningsstasjon.

Gjør det du også, så blir det så mye triveligere i hytteområdene.

2

Du fi

nner n d gjen ærmes in vinn t e på h ingsstas jo amo s.no n

OVASJON

HYTTEREN

I hyttekonteineren kan du kaste brennbart husholdningsavfall som eksempelvis: Matavfall, plast, papir og papp, bleier og utslitte klær. Har du store mengder avfall, større gjenstander eller byggeavfall er du hjertelig velkommen til nærmeste gjenvinningsstasjon. Glass-, metallemballasje og tekstiler leverer du i egne returpunkt ved butikker/kjøpesenter.

Din lokale

HYTTEGUIDE 8

Det gode liv på hytta

10

Vindkraft på Fosen og i Snillfjord

12

Fakta om kommunereformen

17

Røde Kors

21

Internett på hytta

22

Hyttegardiner beskytter mot solen

24

Strømløs på hytta?

38

Hytta trigger matauken

42

Blomsterplukking for alle

-nordmenn elsker hytta!

22

-hva skjer i din hyttekommune?

-vår samarbeidspartner

Eksperten hjelper deg

Med solen på stadig besøk, kan gode gardiner være til hjelp

-komfort uansett!

Nærmere maten i naturen på hytta

-finn gull i grøftekanten

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Reidar Aunet Prosjektkoordinator: Anne C Boe-Tangen • Forsidefoto: Vingleia fyrlykt, Oddein, Wikimedia Opplag: 5 800 ex Layout: Jo Guribye, Polinor as, www.polinor.no • Trykk: Polinor AS

4

24

42

SJØNÆR FRITIDSBEBYGGELSE UT MOT STORHAVET

HYTTETOMTER PÅ FRØYA? En rekke tomter nå klare for salg, godkjent for ulike designløsninger: • • • •

Funkishytter – unike panoramatomter på Korsheia Tradisjonelle hytter med fleksibelt design – tomter i fjæra i Veisan Sjøhus – sjøhustomter frittliggende og i bryggerekke på Dahlø – med marinaer Hyttefelt for inntil 9 enheter fordelt på 15 da for samlet salg, sjønære panoramatomter mot Kvisten

Marinaer for leie av båtplass, bilvei og parkering ved sjøen Store friområder både på land- og sjøsiden

Priser fra kr 350.000,- pluss omk.

Ring Terje Sæther 913 06 161

www.froya-real-estate.com

6

7

Det gode liv på hytta!

Nordmenn elsker hytta. Med over 450 000 hytter over hele landet, blir det mye hytteglede og gode hytteopplevelser. Våre undersøkelser viser at de fleste hytteeiere er svært fornøyde med både hytta og hyttekommunen sin.

Og slik ønsker vi at det skal være.

Norsk Hyttelag er en interesseorganisasjon for alle hytteeiere. Som medlem i Norsk Hyttelag i tillegg til ditt lokale hyttevel eller veilag, bidrar du til å sikre hyttefreden for deg selv og resten av hyttefolket. Erfaringene tilsier at det er lurt å være føre var.

Hytta er utrolig verdifull, men verdien kan ikke måles i kroner og øre. Den måles i fred og ro, opplevelser og følelsen av å lade batteriene.

Likevel skriver media om hytta som et investeringsobjekt som først og fremst skal lønne seg, og lokalpolitikere ser på hyttefolket som en utgiftspost.

som har ”garantert” ingen hytteskatt, lager nå budsjettforslag med eiendomsskatt.

Noen kommuner greier å innføre eiendomsskatt på en klok måte, men stadig flere overlater regelverk og taksering til grådige konsulentselskap uten lokalkunnskap som forsøker å maksimere inntjeningen. Stranda kommune på Sunnmøre endte opp med å skattlegge hytteeierne med dobbel kvadratmeterpris i forhold til lokalbefolkningen.

Selv om det finnes mange velstående hytteeiere med nye hytter og dyre biler, vil de fleste av oss ha problemer med å betale 10-20 000 i eiendomsskatt i tillegg til nettleie, kommunale gebyrer og renovasjonsavgift. Gjennomsnittshytta skifter dessuten eier hvert femtiende år – og da går den gjerne i arv.

Skatten går til konsulentene Nissedal i Telemark fikk eiendomsskatt i 2015, først og fremst for å beholde to grendeskoler med under 20 elever til sammen. Regningen går til kommunens 700 husstander – og 2 000 hytter! Nå angrer kommunen, og ordføreren vil fjerne eiendomsskatten allerede fra 2016.

Men det viser seg å være umulig; kommunen må nemlig beholde skatten i 2-3 år til bare for å dekke utgiftene til taksering!

Stadig flere får hytteskatt Dessverre sliter stadig flere kommuner med å få budsjettet til å gå opp. Løsningen er ofte eiendomsskatt. Siden 2006 har det vært mulig å skattlegge fritidsbolig, og de fleste kommunene velger å gjøre det. Også kommuner

Vi forstår at kommuner må innføre eiendomsskatt og at hyttefolket må være med å bidra, men vil passe på at kommunene vurderer konkret hvilke eiendommer som skal betale og hva pengene skal gå til. Når Geilo innfører eiendomsskatt, lover de at 40% skal øremer-

8

Leder

Audun Bringsvor er daglig leder i Norsk Hyttelag og en av initiativtagerne til organisasjonen. Han har hytte på Bøgaset i Hallingdal.

kes skiløyper og turstier! I Hjartdal stanset kommunen innkrevingen av en urimelig hytteskatt for å lage nye takster som tok mer hensyn til hyttefolket.

Flere utfordringer Norsk Hyttelag hjelper deg med mer enn eiendomsskatt. Vi gir råd om den nye tomtefesteloven som kommer i år. Vi hjelper deg å gjennomføre et fredelig generasjonsskifte på hytta. Vi passer på at det ikke kommer snøscooterløype over hyttetunet ditt. Vi krever at hyttefolket skal bli hørt før det bygges vindmøller. Vi hjelper hytteeiere å bli enige om alt fra vinterbrøyting til felles vannverk.

Våre medlemmer setter pris på å kunne kontakte hytteadvokaten eller våre tekniske eksperter for gratis råd og hjelp. Det er en medlemsfordel vi håper du aldri får bruk for, men som er veldig viktig den dagen du trenger det!

Vår oppgave er å løse problemene før de ødelegger hyttekosen for deg! Les mer om hva vi står for på www.norskhyttelag.no.

Med hyttehilsen Audun Bringsvor Norsk Hyttelag

9

Vindkraft på Fosen og i Snillfjord På Fosen og i Snillfjord i Trøndelag planlegges det 1000 MW ny vindkraft.

Det er mer vindkraft enn det så langt er bygget i Norge. Den samlede utbyggingskostnaden er anslått til hele 12 milliarder kroner.

Utbyggerne vet ennå ikke om det vil være lønnsomt å bygge. For det første er det vanskelig å anslå hva prisen på kraft og el sertifikater vil være i framtiden. I tillegg må utbyggerne forholde seg til dårligere skattemessige betingelser enn sine konkurrenter i Sverige. Det har gjort at svenskene så langt har fått nesten alle sertifikatutbyggingene, til tross for at norske strømkunder finansierer halvparten av regningen.

I strid med energiloven Teknisk Ukeblad har avslørt at Statnett har krevd ekstraregninger av vindkraftutbyggerne, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener er i strid med energiloven.

Statnett har krevd økonomisk garanti for dekning av kostnadene for sine nye sentralnettlinjer fra Namsos til Storheia og fra Snillfjord til Trollheim hvis vindkraftprosjektene til sammen blir mindre enn 1000 MW, eller ikke bygges i det hele tatt.

Disse linjene har til sammen hatt en anslått kostnad på mellom 3,4 og 4,7 milliarder kroner.

Bakgrunnen for kravet er at de nye kraftlinjene

10

ikke ville vært nødvendig å bygge, om det ikke samtidig bygges ut vindkraft i området. Regningen for linjene går til alle strømnettkundene i Norge.

Det er gitt konsesjon for bygging av vindkraftverkene i Sørmarkfjellet, Roan, Kvenndalsfjellet, Storheia, Geitfjellet, Remmafjellet, og Frøya. Svarthammern prosjektet er nedprioritert pga dårlige vindforhold I desember klaget Statkraft på Statnetts praksis i et brev til NVE. Statkraft har fått fullt medhold.

Prosjekter under planlegging på Fosen, Hitra og i Snillfjord:

Prosjekt Storheia Kvenndalsfjellet Roan Ytre Vikna 2 * Harbaksfjellet Sørmarkfjellet Frøya Svarthammeren Geitfjellet Remmafjellet Hitra 2 * Totalt

Eier Fosen Vind Fosen Vind Fosen Vind Sarepta Sarepta Sarepta Sarepta SAE Vind SAE Vind SAE Vind SAE Vind

Kommune Åfjord Bjugn Roan Vikna Åfjord Osen/Flatanger Frøya Snillfjord Snillfjord Snillfjord Hitra

Effekt 220 MW 120 MW 300 MW 130 MW 90 MW 150 MW 60 MW 150 MW 170 MW 130 MW 75 MW 1595 MW

Årsproduksjon 660 GWh 360 GWh 960 GWh 450 GWh 313 GWh 465 GWh 203 GWh 400 GWh 450 GWh 350 GWh 250 GWh 4861 GWh 11

Fakta om kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn.

KILDE: REGJERINGEN.NO

Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover.

Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.

I Kommuneproposisjonen 2015 presenterte regjeringen den helhetlige planen for kommunereformen.

Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større

12

fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.

2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.

Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre.

Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

Agdenes har i skrivende stund invitert til folkemøte om temaet Frøya fattet i januar 2015 vedtak om at følende alternativ skal vurderes : • Hitra kommune • Hitra, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan • Orkdalsregionen • Hitra Snillfjord og Hemne • Halsa, Aure, Hemne, Snillfjord, Hitra og Smøla Hemne • Kommunestyret gir følgende uprioriterte retningsvalg framover • Halsa Aure, Snillfjord og Hemne • Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Halsa, Aure og Smøla • Hemne, Orkdal, Agdenes, Skaun, Meldal, Rindal og Snillfjord Hitra kommunestyre vil prioritere å utrede en kommunesammenslåing med basis i kommunene

Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Sammen med disse kommunene vil vi også avklare og eventuelt utrede muligheten for sammenslåing med: • Kommuner på Nordmøre, h.h.v. Aure, Smøla og Halsa • Kommuner på Fosen, h.h.v. Ørland og Bjugn • En kombinasjon av punktene over • Orkdal Snillfjord vurderer følgende muligheter • Hemne, Frøya, Hitra (Aure, Halsa og Smøla) • Hemne, Frøya, Hitra, Orkdal, Agdenes og Meldal For mer informasjon gå inn på din hytte kommunes hjemmeside

13

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader.

En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet.

Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme.

Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre.

Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side.

14

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

“Berre det beste er godt nok for hytta di!”

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis.

Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen.

Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer!

• Les mer på www.norskhyttelag.no • Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

ÅPNINGSTIDER: MANDAG-FREDAG 07.00-20.00 LØRDAG 09.00-18.00 TUSENVIS AV BYGGEVARER TIL EXTRA LAVE PRISER

VELKOMMEN

TIL VÅR 3000M2 STORE BYGGEVAREBUTIKK

• • • • • • •

Stor trelastavdeling med Drive-In Byggevarer Maling Bad/garderobe Jernvarer Varme Utlån av tilhengere

EXTRA LAVE PRISER

Coop Extra Bygg Orkanger Tiltaksveien, 7300 Orkanger Tlf 979 95 100

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter.

Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell.

Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det.

Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet.

Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet.

Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året.

Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten.

Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

17

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten.

Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer.

Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker.

Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke.

Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år.

Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

18

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet.

Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret.

• I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet.

• Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

19

Vi har maleproduktene du trenger til fornyelse og vedlikehold

649,-

Alukledde vinduer

Gjøco Oljedekkbeis.

Base hvit A-B-C – 9,0 ltr

Flotte dører til fast lav pris Gjelder vinduer og balkongdører fra:

549,- 399,- 3990,- 3790,Innerdør Style 04N, hvitmalt, leveres eks. karm og vrider, 9x21.

Innerdør Easy, glatt, hvitmalt, leveres eks. karm og vrider, 9x21.

23559966

21414875

P-710 ytterdørsett. 9x21V. Hvit.

P-1100 ytterdørsett. 9x21V. Hvit

46891562

42512873

-45% Vinduer -40% KNARRLAGSUND BYGGVA ARE AS 7242 KNARRL AGSUND Tlf 40 03 80 50

Trenger du elektriker på hytta?

Snakk med Elpro! Vi har mer enn 30 års erfaring, og tilbyr alt av installasjoner, energieffektive løsninger og styringssystemer for lys og varme. Vår kunnskap gir trygghet. Du kan stole på at vi leverer kvalitet til avtalt tid og pris.

Elpro Installasjon | Trondheim | installasjon@elpro.no | T: 40 00 67 40

20

elpro.no

Spesialist om internett på hytta:

4G gir bedre dekning — Ser du etter en fast løsning for internett på hytta, hvor du kobler deg til mobiltelefonnettet, sørg for at du kobler deg til 4G-nettet, rådgir IT-ekspert Martin Koksrud Bekkelund.

AV SYNNE HEDLO

Koksrud Bekkelund har jobbet innen IT siden 1999 med strategiske og virksomhetskritiske IT-løsninger. Han har holdt mer enn 250 kurs og foredrag, både i Norge og internasjonalt, og er fast spaltist hos Dine Penger.

4G har bedre rekkevidde IT-spesialisten mener at 4G, som nå er det sterkeste markedet har å by på, har bedre rekkevidde enn de tidligere 2G- og 3G-nettene.

— 4G har klare fordeler sammenlignet med 3G. Du kan få dekning med 4G på steder du ikke har hatt dekning med 2G eller 3G. Det opplevde vi på hytta vår i Hallingdal. Det var knapt nok dekning, og vi gikk fra dårlig 2G- til god 4G-dekning.

Bruksområdet avgjør valg av nettløsning Koksrud Bekkelund skiller mellom de fastmonterte og de portable løsningene når det gjelder hyttenett. Går du for en fastmontert løsning, kjøper du det teleleverandørene kaller en ”mobil bredbåndsruter”, selv om ditt formål er å montere den for fast bruk.

— Her finnes det gode ferdigløsninger fra de store teleleverandørene, mener han.

Om formålet er at nettet er mobilt, og du ikke trenger at det er oppe på fulltid, forteller foredragsholderen at du kan benytte det klassiske ”USB-modemet” som du plugger rett i datamaskinen. Det er imidlertid mindre fleksibelt hvis flere i familien skal på nett samtidig.

Eksterne antenner kan forsterke signalet En ting IT-eksperten mener du bør sjekke ut,

Foto: Martin Koksrud Bekkelund

er om du har mulighet til å koble til en ekstern antenne hvis du velger en fastmontert løsning.

— Hvis dekningen er dårlig kan du forbedre signalstyrken med en ekstern antenne som monteres utendørs. Best dekning får du med en såkalt retningsstyrt antenne, men da må du vite hvor nærmeste mobilmast er plassert, slik at du kan sikte inn antennen etter den. Alternativt kan du gå for en panelantenne. Koksrud Bekkelund oppfordrer til bruk av www.finnsenderen.no for å finne retningen til nærmeste mobilmast. Noen teleselskaper selger antenner, men de er også å finne i nettbutikker til rundt en tusenlapp. Bruk Google eller ta kontakt med en forhandler.

Support og kontakt I valget av leverandør er tilgang på brukerstøtte viktig, om problemer med montering eller bruk skulle oppstå.

— Sørg for at du velger en leverandør med solid brukerstøtte. Da har du noen du kan kontakte og som kan hjelpe deg med utfordringene, mener Koksrud Bekkelund.

Et siste råd IT-eksperten gir, er å huske å også koble av når du er på hytta.

— Når du er på hytta, så er du på hytta, og ikke på internett.

21

Hyttegardiner beskytte Hyttene på fjell og ved sjø står mye tomme i løpet av et år. Men solen er stadig på besøk. På fjellet reflekteres sollys fra snøen og inn gjennom hyttas vinduer, mens ved sjøen er vårsolen skarp. Da kan gode gardiner være til hjelp.

TEKST: GURI HARAM/IFI.NO, FOTO: PRODUSENTENE,

Hva er hyttegardiner? Når du velger gardiner til hytta, kan det være lurt å tenke på å bruke lystette gardiner, eller fôr i gardinene. Også på hytter kan solen nemlig bleke både gardiner og interiør.

Populært med ull Åse Jerrhag, prosjektansvarlig i Green Apple, anbefaler å fôre gardinene.

– Sesonghytter står mye tomme, og en trekker gjerne gardinene for. Da er det viktig med et godt fôr så ikke gardinene blekes, sier hun.

Ull er noe mange forbinder med hytta.

– Det er ull som går igjen, grove tekstiler, og ofte den klassiske ullruten. Men også gjerne lin, sier Jerrhag.

Naturmaterialer er populært både til hytter i fjell og ved sjø.

– Fjellhytter har gjerne grovere stoffer, mer stofflighet, tykkere og fetere, mens sommerhytter har lettere tekstiler, sier hun.

Hun forteller at folk er svært opptatte av hyttene sine.

– De har det nesten finere på hytta enn hjemme, både når det gjelder gardiner, liftgardiner og fullt interiør, poengterer hun.

22

Mot lysere tider Nå som det går mot sommer og lysere tider, vil mange nordboere innta sommerhyttene. Camilla Jacobsen, markeds- og administrasjonsansvarlig i INTAG, mener vi kommer til å se mye av naturmaterialer framover.

– Sommerhyttene vil ha alt fra florlette, gjennomskinnelige gardiner til ensfargede med litt mønster, spår hun.

Samtidig står kos i sentrum. Til å skape kos, hjelper tekstiler både som lyddemper og til å skape atmosfære.

Av tyngre typer gardiner vil vi se grovere linstrukturer.

– Her ser man mye ensfarget, men også mye mønster med botaniske trykk som blomster og blader, i tillegg til korallmønster og masse grafiske mønster.

INTAG representerer mange produsenter. Men Jacobsen kan trekke frem noen som passer ekstra godt til hyttelivet.

– På hytta vil man ha det trivelige, men samtidig ser man at det er en trend å kombinere det hyggelige med komfort. Det skal være ordentlig på hytta også. Tekstiler fra Sanderson, Thibaut, Linwood og Dominique Kieffer er godt egnet til hytter.

Og særlig er Dominique Kieffer, som samarbeider med Rubelli, gode på lin, sier hun.

Tekstiler har mye å si for trivselen på hytta. Der er fargene viktige.

– Det gir oss energi. Til hytte går det mye fra duse farger, pastellaktige farger, til klare og friske farger og jordfargene. Hun minner om at alt egentlig er lov. Det handler om å finne sin egen stil. Man må ikke nødvendigvis bevare stilen til bestemor og bestefar, ler hun.

er mot solen

For mer informasjon: www.intag.no www.greenapple.no www.borge.no

Båtkalesjesøm • Båtputer Skumplast – tilskjæring • Møbeltapetserer • Gardinsøm Interiørarkitekt MIAF Forhandler av Orkdalsdrakten

Tlf. 906 75 317

Følg oss på Facebook

Møbeltapetserer og interiørarkitekt MIAF Orkdalsv 45, 7300 Orkanger www.skjetnedesign.no epost: mskjetne@hotmail.com 23

Strøm på hytta –for alle!

Mange hytter er fortsatt ikke koblet til strømnettet og må derfor finne andre løsninger.

Kilde: El-fag

24

Elektro Team AS er autorisert Elinstallatør og kan tilby: ■ Elinstallasjon av nybygg

■ Ring hytta varm

■ Oppgradering av elektrisk anlegg

■ Brann/Alarm

■ Servicejobber

■ Varmepumper

■ Elkontroll Elektro Team AS har 31 ansatte og ble etablert i 1987. Du finner oss på Fillan i Hitra Kommune og Hamarvik i Frøya Kommune. Se vår hjemmeside: www.elektro-team.no, tlf. 930 91 200.

E-post: post@elektro-team.no.

25

NF MEDLEMSINF AGDENES, FRØYA, HEMNE, HITRA OG SNILLFJORD Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver.

Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, å som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Norsk Hyttelag er på saken.

Les mer på norskhyttelag.no Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

NORSK HY TTEL AG 26

FORMASJON Medlemsfordeler Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt!

Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag.

Nå kan vi friste med en rekke rabatter Opptil 40 % rabatt hos Montér For komplett oversikt over tilbudene fra Montér til våre medlemmer. se www.monter.no lokal Montér inn her Spar opptil 35 % på hytteforsikringen Alle medlemmer får 20 % rabatt.

Blir du totalkunde, sparer du hele 35 %.

WaterCircles Norge AS 20 % rabatt pr. time på juridisk hjelp Første konsultasjon er gratis Bull & Co Advokatfirma AS

20 % rabatt på vannanalyse LABforum Se www..norskhyttelag.no 20 % rabatt på el-materiell Hos din lokale Elfag-forhandler. Finn din nærmeste forhandler på www.elfag.no Hyttestrøm med vintersikring.

Hallingkraft AS Teknisk rådgivning Se www.norskhyttelag.no Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

27

Telefon 72 52 42 31 e-post: brekstad@bohus.no no www.bohus.no 28

Møbler og interiør på Brekstad Med 50 års erfaring i møbel- og interiørbransjen vet vi hva du trenger til både hus og hytte. Besøk vår innholdsrike butikk på Brekstad – og bli inspirert!

Faste kjøreruter til hele Fosen. Vi kan også levere utenfor Fosen etter avtale.

29

r?

eeie t t y H

SPØR OSS FØRST – V

Solide båter fra bl.a.

PIONER og STEADY til fornuftige priser

YAMAHA og VETUS utenbords- og innenbordsmotorer

Et stort og allsidig utvalg av BÅT- OG FISKEUTSTYR med anerkjent kvalitet TYSSE BÅT-, BIL- OG VAREHENGERE Vi registrerer din nye tilhenger på timen

Service, reparasjoner og monteringer på båter, båtmotorer, tilhengere og småmaskiner VINTERLAGRING i våre oppvarmede haller.

Se priser og reserver plass på vår hjemmeside

Dalebakken Maskin AS  Fjæraveien  7130 Brekstad Tlf. 72 52 45 05  www.dalebakken.no  post@dalebakken.no

30

VI HAR DET MESTE! … og myyye mer: § § § § § § § §

Skogs- og hageutstyr Rengjøringsmaskiner Pumper og aggregat Plenklippere Elektroverktøy Skruer og festemidler – også rustfritt Arbeidstøy og verneutstyr Snøfresere

DALEBAKKEN BÅTKLUBB Gjør som godt over 1000 andre og bli GRATIS medlem i DALEBAKKEN BÅTKLUBB og få ekstra gode priser på båt- og fiskeutstyr.

Innmeldingsskjema finner du på vår hjemmeside www.dalebakken.no Der kan du også finne produktinformasjon og elektroniske kataloger

31

Exit • SunkoSt • EuroSko • BakEriBarEn • rimi • Vita • tiptopkidS • FiFty/50 • trEnd FriSør • tilBordS • liBra BlomStEr • aVEc • ørland BokSEntEr • mEtro • coop Extra • cuBuS • VinmonopolEt • VituS apotEk • mEkk • Elkjøp • BjErVE ur & Gull • nillE • dinnEr • StormBErG • zaVanna

BrEkStad • ørland

mandaG - FrEdaG • 0900-1900 • lørdaG 0900- 1600 32

Fosens største kjøpesenter finner du i kystbyen Brekstad!

Velkommen!

Har du trygt vann i brønnen?

Mange lurer på om brønnvannet de har er trygt å drikke. Det finnes noen enkle forholdsregler du kan ta for å sikre vannkilden.

Av: Lone Grønbech, Næringsmiddelteknolog, v/LABforum SA

Fjern forurensningskilder i nærheten, sørg for god drenering rundt brønnen og før jevnlig tilsyn. Kontroller gjerne noen ganger i året at det ikke har skjedd noe i, eller i nærheten av drikkevannsbrønnen. Sjekk at brønntopper og lokk er hele og tette, at det ikke ligger noe nede i brønnen, og at det ikke har skjedd noe i nærheten som kan forurense vannet. Et slikt ettersyn bør minimum gjøres hver vår når snøen har gått, og hver høst før frosten kommer.

Er du usikker på om vannet er trygt å drikke, så kan det være fornuftig å få utført en undersøkelse på et laboratorium.

Vann, vårt viktigste næringsmiddel I vårt land drikkes det for det meste overflatevann, det vil si vann fra innsjøer. Slikt vann er utsatt for påvirkning av miljøet rundt vannLABforum: Totalleverandør av analysetjenester Kjemiske- og mikrobiologiske analyser Laboratorier over hele landet Lokal tilhørighet og forankring

34

kilden i langt større grad enn grunnvann. Det er stilt krav til at drikkevann skal ha barrierer mot forurensning. Slike barrierer kan være at drikkevannsinntaket ligger dypt i kilden, beskyttet mot overflateforurensninger, og at vannet hygeniseres med tilsats av klor eller ultrafiolett stråling.

Vannverk og andre som produserer vann er ansvarlig for at vannkvaliteten skal være av tilfredsstillende kvalitet, drikkevannet skal ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig være helsemessig betryggende. Et vannforsyningssystem er godkjenningspliktig dersom det forsyner minst 20 husstander/hytter eller minst 50 personer, helseinstitusjon, skole eller barnehage. I Drikkevannsforskriften er krav til vannkvalitet angitt, for eksempel ulike typer bakterier og grenseverdier for disse. Det er det lokale Mattilsynet som fører tilsyn med vannverkene.

Undersøkelse av drikkevann For de som ikke er tilknyttet godkjenningspliktig vannforsyningssystem er det opp til den enkelte å ta ut prøver for analyse. Alt etter vannklide kan vannet bl.a. undersøkes på: Surhetsgrad og bufferevne: Vann bør ha en surhetsgrad mellom pH 6,5 og 8,5 for å unngå at vannet har negativ innvirkning på rørnettet med korrosjon, rustdannelse og utløsing av tungmetaller fra rørnett og sanitærinstallasjoner i bygninger.

Fargetall: Organisk stoff (humus), jern og mangan gjør vannet brunt og smaker vondt. Indikasjon på tilførsel av overflatevann til grunnvannsbrønner, tilførsel av myrholdig vann til innsjøer. Dersom kilden endrer farge ved regnskyll kan dette indikere tilførsel av forurensninger.

Konduktivitet (vannets innhold av mineraler/ ioner): Indikerer saltvannsinnslag i brønner, tilførsel av forurenset overflatevann til drikkevannsledninger.

Turbiditet (innhold av grums/svevepartikler): Indikerer forurensning og løsning av innvendige belegg (rust, slam) i drikkevannsledninger.

Metaller: Gir informasjon om vannet løser ut tungmetaller fra rørnett.

Høyt kopperinnhold kan også representere en viss helserisiko. Kopperinnholdet vil være høyest i vann som står i rørene (henstandsvann), og det er uansett et godt tips å tappe vannet en stund før man benytter kranvannet til drikke og matlaging. Varmtvannet bør aldri benyttes ved tillaging av mat eller drikke.

Jern og mangan har liten helsemessig betydning i drikkevannssammenheng, men ved store mengder kan de gi store bruksmessige ulemper

som dårlig smak på vannet, og misfarging av klesvask og sanitærutstyr.

Bakterier: Kan gi helsemessige problemer i seg selv eller indikerer at vannet kan inneholde smittestoffer fra mennesker og dyr. Vanligvis vil man analysere for kimtall 22 °C, koliforme bakterier og E.coli for å vurdere innholdet av bakterier i vannprøven. Dersom koliforme bakterier blir påvist i vannprøven, tyder dette på at vannkilden er forurenset av avføring fra mennesker eller dyr. Dersom det blir påvist E.coli, tyder det i tillegg på at det er snakk om ganske fersk forurensning, og vannet kan da også inneholde andre tarmbakterier som kan skape sykdom hos mennesker. Dersom det blir funnet tarmbakterier i vannet, bør man ikke bruke det som drikkevann uten å koke det først.

En enkelt prøve vil ikke være nok til å gi et komplett bilde av den bakteriologiske kvaliteten på vannet, men det kan gi et situasjonsbilde av tilstanden da vannprøven ble tatt. Hvis man vil ha et mer komplett bilde av tilstanden, bør det tas flere prøver, helst i de ulike årstidene og ved ulike værforhold.

Mange tar kun prøver når lukt, smak eller utseende på vannet endres. Det kan være sterkt misvisende da alvorlige problemer kan være både lukt- og smakløse. LABforum anbefaler mikrobiologisk- og kjemisk status hvert tredje år og mikrobiologisk status årlig.

35

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Det er det lokale elverket som fører strøm frem til hytta, og dermed er du helt avhengig av hvordan nettleien prises i din hyttekommune. Men selve strømmen kan du kjøpe fra hvem du vil.

Mange hytteeiere velger å kjøpe strøm fra det lokale elverket, enten fordi det “alltid har vært sånn” eller fordi de ønsker å være lojale til hyttekommunen. Og hvis prisene hos det lokale elverket er fornuftige, er det positivt at både hytteeiere og lokalbefolkningen kjøper strøm lokalt.

Imidlertid er det ofte slik at det lokale elver­ ket tar høyere priser i sitt eget område, net­ topp fordi de vet at mange lar være å sjekke strømprisen. Strømavtaler av typen “stand­ ard variabel pris” er ofte priset på en måte som gir deg dyrere strøm over tid.

– Vi anbefaler alle å sjekke at de har en for­ nuftig strømavtale, sier Sverre Refsum i Norsk Hyttelag. Dersom det lokale elverket er konkurransedyktig, er det positivt. Ellers er det mange strømleverandører som mer enn gjerne vil ta over leveringen til hytta di.

36

For de aller fleste vil det være riktig å velge en avtale basert på spotpris eller innkjøpspris.

Statistikken viser at det over tid gir deg de laveste prisene.

– Utfordringen er at strømprisen svinger ganske mye gjennom året, påpeker Refsum, og dessverre er det slik at strømprisen gjerne er på topp om vinteren når forbruket er høyest. Derfor er det mange som ønsker en fastprisavtale som gir mer forutsigbare strømregninger, særlig i de kaldeste vinter­ månedene.

En avtale som balanserer pris og risiko, kan være et godt alternativ, både for vinterhytter og andre. – Vi tilbyr en egen “Hyttestrøm med vintersikring”, sier Kirsten Helling i Halling­ kraft. Da binder vi strømprisen i den aller kaldeste perioden, men gir deg lav spotpris resten av året. En uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag, avgjør bindingsperioden, som kan variere fra år til år.

DET ER OM SOMMEREN

DET LØNNER SEG Å TENKE PÅ VINTEREN

Husker du vinteren 2010/2011, da strømprisene gikk i taket? Vi synes at hyttekos er bedre enn bekymringer, og derfor har vi laget en egen strømavtale spesielt for deg som har hytte. Hyttestrøm med vintersikring gir deg forutsigbar fastpris de kaldeste vintermånedene og lav innkjøpspris resten av året. Bindingsperioden varierer fra år til år, og fastsettes av en uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag.

Når vinteren er her, er det for sent å angre.

Bruker du 5 minutter på vinteren nå, slipper du å bruke vinteren på å bekymre deg.

Ring oss på 815 68 044 for å få vite mer eller bestill på www.hallingkraft.no.

Nærmere maten i naturen på hytta:

-Hytta trigger matauken Matskribent Andreas Viestad mener nordmenn ble veldig glade over å ha sluppet unna livet på selvbergingsgården. Samtidig mistet vi nærheten til naturen og maten. Og det er den vi oppsøker på hytta.

AV SYNNE HEDLO

Hytteforlaget når den travle matskribenten på en flyplass rett før innsjekking og får en matauk-prat. Når Andreas Viestad ikke reiser, bor han på Geitmyra i Oslo, på familiegården i Farsund eller på et småbruk utenfor Cape Town i Sør-Afrika. Viestad startet som DagbladetMagasinets faste matskribent i 1999 og har siden skrevet en rekke prisvinnende kokebøker, vært programleder for New Scandianavian Cooking med visning i 100 land og En bit av Norge på TV2, samt i flere år skrevet om mat og vitenskap for The Washington Post. I 2010 kom en koloss av en bok som behandler Viestads omgang med matauk og selvberging, med tittelen Ekte mat.

Hvorfor er det så viktig at maten har et opphav?

Vi er blitt et samfunn som ser på maten som produkter. Vi vant mye på å slippe unna livet på selvbergingsgården, men vi tapte forholdet til naturen rundt oss. Hytta eller landstedet er linken vi fortsatt har. Men det er altfor mye av hyttelivet i Norge som handler om at det skal være så striglet, så perfekt og så rekkehusaktig. For meg er den kuleste delen av hyttelivet å gå rundt i litt for store slagstøvler med fiskeslo på buksa og møkk på støvlene, det gir en følelse av frihet.

Hva slags matauk er det du utøver på hytta?

På hytta har man gjerne mer tid. Der gjør jeg

38

ting som å lage min egen yoghurt eller røyke mitt eget bacon i pipa. Etter hvert som man får dreisen på det, er det kjempegodt. På begynnelsen blir det litt hit and miss, men det gir en følelse av mening. Det er det jeg ønsket å oppnå med boken Ekte mat - å gi inspirasjon til eksperimenter. For det første handler det om å utforske naturen. For det andre handler det om å ta seg tid, til for eksempel å lage sin egen kremost.

Hvorfor blir matauk og selvberging stadig mer populært?

Jeg tror mennesker vil at livene deres skal ha visse sammenhenger. Det er hyggelig å ha mange venner, men det er enda flottere om

vennene kjenner hverandre. Det er hyggelig å høre en fin historie, men den er ekstra fin om den har resonans i livene vi lever. Slik er det med alt vi gjør, også med maten. Mennesket er det pattedyret med størst innflytelse over eget liv. Vi lever hverken som burhøns eller som ville vesener.

Svaret ligger kanskje et sted midt imellom. Vi vil gjerne ha grep om egne liv og velge selv hva vi gjør med dem.

Hva kan du foreslå av matauk for hyttenorge?

Uansett hva slags hytte du har, befinner du deg nær slike ressurser. Jakt og fiske er åpenbare.

Og nær fjorden har du blåskjell du kan spise der og da. Det er bare å ringe blåskjelltelefonen, så vet du om de er i orden.

Men det handler også om ville vekster. Fjellbjørken kan gi deg denne gode forbindelsen til naturen. Jeg har flere ganger lagt koteletter på grillen med noen tørkede bjørkekvister. Du

kan ikke spise bjørk, men bare duften av den gir deg følelsen av å legge deg ned i lyngen. På Sørlandet plukker jeg store mengder ramsløk.

Den vokser til langt oppå Nordvestlandet og kan brukes i stedet for hvitløk i mange retter. Den har jo vært i Norge lenger enn hvitløken. Det er også mange andre spennende urter man kan eksperimentere med for å få en følelse av nærhet til naturen.

Urter beskytter seg gjerne ved å være veldig bitre om de ikke er spiselige. Og mange urter kan du sette ut; de overlever det første året. Men jeg er veldig forsiktig med sopp, der må man være på den sikre siden.

Hva kan man gjøre på hytta når det gjelder selvberging?

En veldig morsom og urnorsk ting du kan gjøre er å dyrke poteter. Det som er gøy er at de beste potetene får du fra den skrinneste jorden. Den første sommeren begynner du kanskje bare med fire poteter.

39

Oppskrifter Penne carbonara Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg ville aldri ha blitt tilgitt av kona mi hvis jeg ikke hadde med denne oppskriften. Hun er mer enn gjennomsnittlig tålmodig med meg og mine ofte altoppslukende matprosjekter, med jord og mystiske esker på kjøkkenet, med plutselige deler av leiligheten hjemme i Oslo som blir til no-go-sone fordi jeg holder på med et eksperiment som jeg kanskje heller burde gjennomført mens vi var på gården. En av hovedgrunnene til at hun godtar alt dette, er vissheten om at det er slike prosjekter som fører til at hennes favorittrett, penne carbonara, blir enda bedre.”

Til 2 porsjoner trenger du 250 gram penne eller annen pasta 120 gram guanciale, pancetta, sideflesk eller bacon, i små terninger 3-4 eggeplommer 30-50 gram revet pecorino eller parmesan Grovkvernet pepper

Kok pasta som du pleier, i lettsaltet vann.

Stek kjøttet i en panne over middels lav varme til det er stekt, men ikke helt sprøtt. Hvis du har en panne eller gryte med slippbelegg, trenger du ikke fett i panna. Hvis ikke, ha i litt olje.

Når pastaen er kokt, hell av vannet. Du kan med fordel ta vare på et par spiseskjeer av kokevannet i tilfelle egg- og osteblandingen blir for tørr.

Ha pastaen oppi en bolle. Rør inn stekt kjøtt, eggeplommer og mesteparten av osten til det dekker pastaen. Overfør til tallerkener. Kvern over pepper og server med en gang.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Nypotetsalat med blomster og mynte Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg vet ikke om det er smaken eller forestillingen om smaken, men jeg synes at nypoteter er bedre jo mindre de er. Jeg vet jeg burde vente, men jeg høster dem mens de bare er så store som klinkekuler. Om to uker vil de sikkert være dobbelt så store. Men hvem kan vel vente to uker?”

Til 2 porsjoner trenger du 600-800 gram kokte små nypoteter, varme 2 ss frisk mynte Blomkarse eller andre spiselige blomster 2 ss smør eller olje 2 ss sitronsaft Ev. bacon, skinke, ost

40

Bland alle ingrediensene mens potetene fortsatt er varme. La stå og trekke i minst 10 minutter før du serverer.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Risotto med sopp og ramsløk Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg har et par kantarellsteder på gården, men det er aldri nok, så jeg bruker gjerne en blanding av kantarell og kjøpesopp.”

Dette trenger du 2 ss olje 1 hakket løk 2 fedd hvitløk, finhakket 2 laurbærblad 3 dl risottoris, for eksempel Arborio, eller til nød grøtris 2 dl hvitvin 200 gram sopp i skiver, gjerne litt stekt 8 dl grønnsak- eller kyllingbuljong Hakket frisk ramsløk, ev. vårløk 3 ss smør Ev. 100 gram revet parmesan DEFINISJONER MATAUK OG SELVBERGING Matauk kommer av auk, å øke matforrådet, og er et begrep som beskriver innhøsting av mat fra naturen. Matauk nyttes oftest i forbindelse med høsting av bær og sopp, men begrepet dekker også høsting gjennom jakt og fiske.

Selvberging (omdirigert til ”selvforsyning”) referer til en tilstand der man ikke trenger noen ekstern hjelp eller interaksjon med andre for overlevelse. Selvforsyning er derfor

Varm oljen i en vid gryte. Stek løk og hvitløk. Ha i laurbær, ris og hvitvin. Kok inn. Tilsett halvparten av soppen. Spe på med kraft, litt etter litt, under stadig omrøring. Når det begynner å bli tørt i gryta, spe på med mer kraft. Når kraften er ferdig brukt, spe med vann. Det kan være en fordel å ha kraft eller vann varmt, så stopper ikke kokingen opp så mye. Når risen er ferdig, rør inn ramsløk, smør og eventuelt parmesan.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

en type ekstrem personlig - eller regional - autonomi.

Selvforsyning er vanligvis brukt for å beskrive varianter av det som kalles bærekraftig levesett der ingenting forbrukes som man ikke kan produsere selv. Praksiser som tilrettelegger for, eller hjelper til med selvforsyning inkluderer autonome bygninger, økologisk jordbruk og fornybar energi.

Kilde: Wikipedia.no

41

Plukke- og dekorasjonstipsene for hyttefloraen:

Blomsterplukking er

AV SYNNE HEDLO

Slyngstad og Istad Nesset har fått en rekke oppdrag, blant annet til bryllup hvor de samarbeider med en fotograf. Nå utvikler de et eget plantekonsept, hvor ommøblerbare plantekasser skal utgjøre fysiske skillevegger i showrommet hos et klesagentur. Partnerne i midten av tyveårene ser på seg selv mer som visuelle utformere enn som dekoratører.

Under profilnavnet ”plukk_ blomster” nærmer de to blomstergründerne seg 1100 følgere på bildedelingsmediet Instagram. Bildene bærer klart preg av at de foretrekker å plukke rett fra grøftekanten.

Finn gull i grøftekanten Når sommeren begynner å komme på hell, forteller Eirik Slyngstad at han plukker mest i grøftekanter rundt skogområder i Oslo og Akershus -Vi går der det er mest lys og er ute etter de lange stilkene.

42

Midt på sommeren er det ganske utryddet i selve skogbunnen. Det er fordi blomstene får for lite lys, alt er grodd til rundt dem. Derfor er grøftekantene ganske fine.

Blomsterplukkeren har en forkjærlighet for blomster som ennå bærer knopper og har en god anbefaling til kjøkkenbordet.

-Lupiner er godt representert i grøftene. Om du finner noen som er fine, plukk dem når de er halvveis ute og følg dem mens de fyller seg ut på kjøkkenet.

Og dette er kjernen i Slyngstads begeistring for blomster.

-Det er derfor jeg plukker blomster. Da kan jeg observere blomstringsprosessen på nært hold.

Utstyr: vaskebøtte og hagesaks Det er ikke nødvendig å stille store krav til plukkeutstyr, ifølge Blomsterbloggen-skribenten.

-Jeg fyller en vaskebøtte med vann og tar den med ut i marka. Da kan jeg sette blomstene rett i vann.

I tillegg har han med seg en vanlig, liten hagesaks (se bilde) til å skjære av stilkene med. Slyngstads anbefalte plukkeplagg er langbukser.

-Pass deg for flåtten. Det er viktig å sjekke veldig godt for flått når man er kommet hjem.

Blomstergründeren trenger heller ikke redskaper til å binde opp vekstene med.

-En bukett skal ikke se oppknytt og tett ut. Jeg pleier å komponere bukettene rett i vasen. Blomstene skal se mest mulig levende og naturlige ut.

Foto: Eirik Slyngstad

Kunststudent Eirik Slyngstad og kostymedesigner Marie Sofie Istad Nesset startet i november i fjor Blomsterbloggen som en fritidssyssel. Allerede er den mer en jobb. Men blomsterplukking påkrever ikke profesjonelt håndverk, skal vi tro Slyngstad. -Det skal veldig mye til for at noe blir stygt, blomster er jo så fine i seg selv.

Foto: Marie Istad Foto: Eirik Slyngstad

for alle

Plukk for utebruk Blomstene Eirik Slyngstad tar med seg, tåler utebruk. Blomster på trammen eller utebordet er dessuten allergiker-vennlige løsninger. Han har råd for både type blomster og plassering.

- Plukker du til uteområdet på hytta, er det fint å plukke vekster med litt volum. Velg en stor vase du fyller godt opp med vann og setter inntil en vegg. Det er ofte vind ute, og da kan vasen fort velte.

Bloggeren peker på et viktig poeng ved plukking til borddekorasjoner.

-Når vi plukker uteblomster til bryllup eller til et bordlag, forsøker vi å begrense oss på blomsterhøyde.

Dekorer med en skjermplante Blomster Slyngstad vil fremheve til dekorasjoner, er de som tilhører skjermplantefamilien.

-Skjermplanter er vanvittig dekorative, sier han.

Han viser til arter som hundekjeks, skvallerkål og pastinakk, som vokser mer i sørlige deler av landet. Skvallerkålen, som kan vokse ganske lenge utover mot høsten, er favorittblomsten hans.

- Skvallerkålen er flott å bruke i buketter, for den skiller seg veldig ut. Det er særlig måten kronbladet deler seg opp på, som gjør den så vakker.

I tillegg tåler skjermplantene godt å stå alene, mener bloggründeren.

-Det er fint å separere en enkeltblomst fra en klynge. En bukett kan bli for tett med mange like blomster sammen. Og det kan aldri bli feil å bare sette en blomst i en vase.

Varier med organisk og irrgrønt Slyngstad er også glad i løvverk og greiner fra trær.

-Greinene har et mer organisk preg og kan bryte opp en bukett. Blader er flotte sammen med fargede eller litt større blomster. Da går de ikke på bekostning av synligheten til blomstene.

Han trekker frem eik- og lindløvverk som spesielt godt egnet, men ellers alt som er frodig, grønt og friskt.

-Alle trær er tiltalende når de fremdeles er irrgrønne i de tidligste månedene. Men de kan være ganske grønne midt på sommeren og ut i september også, avslutter blomsterplukkeren. http://grayzine.no/blomsterbloggen http://instagram.com/plukk_blomster 43

44

45

46

det meste billigere enn de Vi har

fleste, for hele familien

7130 BREKSTAD - TELEFON 48 88 62 35 Åpningstider: Mandag til fredag 09.00 – 19.00 og Lørdag 09.00 – 16.00 Følg oss på

47

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje AKTIVITET - UNDERHOLDNING

BÅTSALG

ALARM

BÅTSERVICE

Kystmuseet I Sør - Trøndelag Fillan, 7240 Hitra Tlf. 724 44 010.....................................................................................46

Elektro Team AS Hamarvik, 7263 Frøya Tlf. 930 91 200..................................................................................... 25 Elektro Team AS Fillan, 7240 Hitra Tlf. 930 91 200..................................................................................... 25

Dalebakken Maskin AS Fjæraveien, 7130 Brekstad Tlf. 725 24 505....................................................................................... 31

Dalebakken Maskin AS Fjæraveien, 7130 Brekstad Tlf. 725 24 505....................................................................................... 31

DAGLIGVARER

Kystmuseet I Sør - Trøndelag Fillan, 7240 Hitra Tlf. 724 44 010.....................................................................................46

T Centeret Yrjargt 7, 7130 Brekstad Tlf. 414 54 761....................................................................................... 47 Libra shopping; Fosen Storsenter As Yrjarsgt 33, 7130 Brekstad Tlf. 729 09 090.................................................................................... 33

BYGGVAREHUS

ELEKTRIKER

ATTRAKSJON

Byggtorget Knarrlagsund Byggvare 7242 Knarrlangsund Tlf. 400 38 051.....................................................................................20 Coop Ekstra Bygg, Orkanger Tiltaksveien, 7300 Orkanger Tlf. 979 95 100......................................................................................16 Montèr Se www.monter.no .............................................................................. 7

BÅT KALESJESØM

Skjetne Design Orkdalsv 45, 7300 Orkanger Tlf. 906 75 317...................................................................................... 23

BÅTPLASS

Frøya Real Estate AS Dalhø, 7266 Kverva Tlf. 913 06 161..........................................................................................5

Elektro Team AS Hamarvik, 7263 Frøya Tlf. 930 91 200..................................................................................... 25 Elektro Team AS Fillan, 7240 Hitra Tlf. 930 91 200..................................................................................... 25 Elpro Installasjon As 7318 Agdenes Tlf.400 06 740 ....................................................................................20

ELEKTRISKE PRODUKTER

Libra shopping; Fosen Storsenter As Yrjarsgt 33, 7130 Brekstad Tlf. 729 09 090.................................................................................... 33

FORSIKRING

WaterCircles 1327 Lysaker Tlf. 672 06 050..................................................................................... 15

Graving • Vei, vann, avløp Leverer alt Ta kontakt med din av lokalemasser, leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

Grus, pukk stein etc 48

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje FRISØR

T Centeret Yrjargt 7, 7130 Brekstad Tlf. 414 54 761....................................................................................... 47 Libra shopping; Fosen Storsenter As Yrjarsgt 33, 7130 Brekstad Tlf. 729 09 090.................................................................................... 33

GAVER - INTERIØR

Bohus, Grøtan Møbler AS Fjæraveien, 7130 Brekstad Tlf. 725 24 231.......................................................................................29 T Centeret Yrjargt 7, 7130 Brekstad Tlf. 414 54 761....................................................................................... 47 Libra shopping; Fosen Storsenter As Yrjarsgt 33, 7130 Brekstad Tlf. 729 09 090.................................................................................... 33 Sparetorget AS T-Centret, 7130 Brekstad Tlf. 725 25 020...................................................................................... 47

GRUNNARBEID

Sørlie Traktordrift 7241 Ansnes Tlf. 95 077 322......................................................................................48

HAGEMASKINER

Dalebakken Maskin AS Fjæraveien, 7130 Brekstad Tlf. 725 24 505....................................................................................... 31

HYTTETOMT

Frøya Real Estate AS Dalhø, 7266 Kverva Tlf. 913 06 161..........................................................................................5

INTERIØRARKITEKT

Skjetne Design Orkdalsv 45, 7300 Orkanger Tlf. 906 75 317...................................................................................... 23

✁

Vi ønsker å bli kjent med våre lesere Kvinne

Mann

Alder

Hjemkommune

Hva ønsker du å lese mer om?

Flere kryss mulig Jus

Interiør

Lokalhistorie

Gjør det selv tips Sikkerhet på hytta

Utvendig vedlikehold

Matoppskrifter

Tur tips

Aggregat/solcelle/sanitær/propan -løsninger

Innvendig oppussing

Aktiviteter – tips

Førstehjelp

Annet Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

49

JERNVARE

MØBELTAPETSERER

KJØPESENTER

MØBLER

LOKALMAT

PUKK- GRUS - SAND

MALING - BEIS

RENOVASJON

Coop Ekstra Bygg, Orkanger Tiltaksveien, 7300 Orkanger Tlf. 979 95 100......................................................................................16

T Centeret Yrjargt 7, 7130 Brekstad Tlf. 414 54 761....................................................................................... 47 Libra shopping; Fosen Storsenter As Yrjarsgt 33, 7130 Brekstad Tlf. 729 09 090.................................................................................... 33

Garnvik Røkeri Setervegen 9, 7273 Norddyrøy Tlf. 468 85 126.....................................................................................50

Byggtorget Knarrlagsund Byggvare 7242 Knarrlangsund Tlf. 400 38 051.....................................................................................20 Coop Ekstra Bygg, Orkanger Tiltaksveien, 7300 Orkanger Tlf. 979 95 100......................................................................................16

Skjetne Design Orkdalsv 45, 7300 Orkanger Tlf. 906 75 317...................................................................................... 23

Bohus, Grøtan Møbler AS Fjæraveien, 7130 Brekstad Tlf. 725 24 231.......................................................................................29 Sparetorget AS T-Centret, 7130 Brekstad Tlf. 725 25 020...................................................................................... 47

Sørlie Traktordrift 7241 Ansnes Tlf. 950 77 322......................................................................................48

HamosForvaltning IKS Grønøra, 7301 Orkanger Tlf. 416 60 955........................................................................................3

RØYKALAKS

Garnvik Røkeri Setervegen 9, 7273 Norddyrøy Tlf. 468 85 126.....................................................................................50

SERVERING

T Centeret Yrjargt 7, 7130 Brekstad Tlf. 414 54 761....................................................................................... 47

Røykalaks av høy kvalitet, Røykes på gammelmåten, kom innom for en trivelig handel.

Setervegen 9, 7273 Norddyrøy

Tlf: 468 851 26

Mere info: www.røkeri.com https://www.facebook.com/ garnviksrokeri 50

SOLSENTER

T Centeret Yrjargt 7, 7130 Brekstad Tlf. 414 54 761....................................................................................... 47

STRØMLEVERANDØR

Hallingkraft AS Sundrejordet 4, 3570 Ål Tlf. 815 68 044......................................................................................37

TRELAST

Coop Ekstra Bygg, Orkanger Tiltaksveien, 7300 Orkanger Tlf. 979 95 100......................................................................................16

VINMONOPOL

Libra shopping; Fosen Storsenter As Yrjarsgt 33, 7130 Brekstad Tlf. 729 09 090.................................................................................... 33

VI ER TIL FOR DEG Norsk Hyttelag er en medlemsorganisasjon for alle som er glade i hytta. Vi står på for å finne gode løsninger på problemer og utfordringer som kan forstyrre hyttefreden eller ødelegge hyttekosen.

Samtidig ønsker vi å gjøre hyttelivet både enklere og rimeligere for deg gjennom gode medlemsfordeler og rabatter.

Når gode råd er gratis...

• Gratis juridisk rådgivning Hytteadvokaten står til disposisjon for våre medlemmer og svarer på alle spørsmål som har med hytta å gjøre. Den første henvendelsen er alltid gratis. Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet.

• Gratis teknisk rådgivning Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta. Vi har tilgang til løsningsorienterte eksperter fra de fleste fagområder.

51

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG! Ř Ř Ř

Ř

¦ ¦ Ĝ ł Ƃ ƁƁƁ

Ĝ ƃƁƏ Ĝ

NORSK HY TTEL AG

Ř

Ř Ř

Meld deg inn i dag!

ƃƁƏ Ĝ ¦ Ė ł

Ĝ â ¦ Ĝ Ĝ ƃƁƂƄ

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no