Din lokale hytteguide - Aurskog-Høland 2014 by Hytteforlaget

Din lokale

HYTTEGUIDE LOKAL INFORMASJON | HY T TET I P S | MATOPPSKRIFTER | NR . 6 - 2014

Hytta

– et senter for refleksjon og ettertanke Gjør papirarbeidet grundig -bli en lykkelig hyttedeler La naturen bestemme hyttefargen Hytta trigger matauken

AURSKOG - HØLAND

Trygg med Røde Kors

Industriv 1, 1960 LĂ¸ken, telefon: 63 85 41 00 mail: neverstu@online.no www.neverstua.no

Velkommen til oss!

Leikvin

ALT

hyttebrygga.no

Lambadas dyrebutikk har alt til ditt dyr

Solid, Stabil og Prisgunstig Standard størrelse 225 X 480 Vi lager også etter ønske.

TIL KJÆLEDYRET

Lambadas AS Aureveien, 1930 Aurskog Tlf. 98 61 57 32

Bubbledock Flytebrygger AS

Haldenveien 1242 1960 Løken www.hyttebrygga.no E-mail. post@hyttebrygga.no Eller ring for en hyggelig prat med Jan. Tlf. 97081718

Din lokale

HYTTEGUIDE 6 Hytta – et senter for refleksjon og ettertanke

Møt Oddgeir Bruaset fra «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»

10 Aurskog-Høland kommune

FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK

innsjøer, vill natur og romslighet

18 Gjør papirarbeidet grundig – bli lykkelig hyttedeler med venner eller søsken 22 Storfamilien på hytta

utfordringer og muligheter

25 La naturen bestemme hyttefargen

Vil du ha med ungdommen, må du ta med en hel flokk!

Os Tolga 2014.qx_Layout

Vår samarbeidspartner

1 07.03.14 11:32 Side 19

Nærmere maten i naturen på hytta

Smarte løsninger til små kjøkken

å gi fra seg nen er ikke villig til - Denne generasjo iene ved føre de positive verd hytta. Den vil over Velvin, leder for er men , barn sine hyttelivet til erud og Busk i n skole Høg Senter for reiseliv ved . Velvin på norsk hytteturisme mangeårig forsker elags ekspertpanel hytt k Nors av del er også en ialfelt. spes som a hytt Hyttelauget, som har

ELDRID, EIRIK, STEFFEN, AKSEL

OG EA

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Rune Tansø Forfatteren husker at under Ronda ne-oppholdet var det i besteforeldregeneras Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl • Forsidefoto: Wikipedia ribben jonen brukne hos en og svimmelhet hos en annen, samt at svigerinnen var gravid og Opplag: 1000 ex Layout: Jo Guribye, Polinor as, www.polinor.no • Trykk: Polinor AS hun selv hadde en liten baby. Men selv når sykdom, alder eller annet begrenser aktivite ten i forsamlingen, strekker alle seg litt.

H-gjenge nye g familiestedet. Den t opp første som er voks e dere ldren sfore rkrig ette dom vekst nok til en eien

En fantastisk smaksopplevelse

48 Pinnebrød med chorizopølse

å foran sameieeks

in den. Vi snakk hytteekspert Jan Velv Generasjon H kaller rtar hytteeien ove nå som t, og 70-talle sjonen født på 60elsen med rtak ove e del må mange ameie? etter sine foreldre. Og tes hyt ig var og t på for et god Hva må man tenke n har dermed e

46 Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt

- Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i

2005 RFORSKNING FRA ITUTT FOR NATU ÅDER» 39 FRA NORSK INST KILDE: RAPPORT KLING AV HYTTEOMR HYTTELIV OG UTVI «HOLDNINGER TIL

42 Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet

- Det var også. Me mye på r lighet for borte. Nå tenker jo Men så h behovet ”Der inge Oddgeir o stunder m

En slektni hadde dr siste åren kjøpe den fornuftig

t gru Gjør papirarbeide deler bli lykkelig hy tte

38 Hytta trigger matauken

Hytta hadde verken strøm eller innlagt vann. Likevel anså de begge det som luksus å kunne ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I årene etter fikk brødrene med sine respektive familier mye glede av hytta. De hadde den i fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i fjellet på første klasse.

Hy ttenorge kan st

35 Trygg med Røde Kors

Ålesund. oss begg andre tin til hytta o enn gled

Naturen er vakker, velg farger som harmonerer

32 La tenåringen ta med venneflokken

- På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen.

-Da lot vi de som hadde kapasi tet, dra på en skikkelig topptur. Den siste dagen kjørte han med brukne ribben oss opp til toppbestigningen.

ELDRID MED MOR O

Din lokale

HYTTEGUIDE

Dermed ble det et stykke å kjøre for ge samtidig som vi prioriterte en del ng i livet. Det ble dessverre mindre tid og færre besøk; mer plikt og arbeid der, forklarer Oddgeir.

SE ALLE VÅRE LOKALE HYTTEGUIDER PÅ NETT

www.hytteforlaget.no

ning av de to brødrene som var snekker revet vedlikehold av hytta gjennom de ne. En dag kom han og spurte om å få n. Etter familieråd ble det avgjort. Et valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig.

nok det beste selv om det var litt trist en sannheten er at jeg har vært såpass reise de siste årene at det ikke var mur meg å prioritere fritiden min så langt å er dette fem-seks år siden og jeg o stadig på plassen der oppe i fjellet. har jeg jo fått tilfredsstilt en del av for å komme bort gjennom serien en skulle tru at nokon kunne bu”, sier og viser til mange minneverdige med folk som har valgt å bryte ut

Ønsker du å annonsere i neste utgave? Ta kontakt med Hytteforlaget AS Din lokale Hytteguide c/o Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka - Tlf: 22 54 31 00 E-post: annonse@hytteforlaget.no 5

Hytta – et senter for refleksjon og ettertanke Hytta gir oss muligheten til å ta turen ut av en hektisk hverdag for en aldri så liten pause. Et avbrekk fra de vante omgivelsene gir både inspirasjon og legedom. TEKST/ FOTO: RUNAR ANDERSEN

Tid for refleksjon, ro og ettertanke har blitt et luksusgode som ikke alle er forunt i 2013. En som er godt bereist i dette landskapet er journalisten Oddgeir Bruaset. Han har selv gjort seg erfaringer fra egen hytte, og samtidig fått et viktig innblikk i livet til dem som har valgt å la avbrekket bli den nye hverdagen. Vi er innom NRK Møre og Romsdal for å besøke journalisten, forfatteren og programlederen Oddgeir Bruaset. Han har de siste årene blitt en kjent skikkelse for de fleste av oss med det populære tv-programmet ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Små og store har gjennom de ulike episodene latt seg fascinere av mennesker som har valgt å leve et annerledes liv, adskilt fra hverdagens kjas og mas i byer og bygder rundt forbi. En pause fra vante omgivelser har også vært en viktig prioritering i livet til Oddgeir selv. Og når dagene har vært hektiske og arbeidsmengden stor har hytta gitt ham muligheten til å ta steget ut – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

- Å kunne gå ut i naturen for å sanse – se, lytte, kjenne – gir en enorm inspirasjon. Det å få et avbrekk i helgene var også viktig for folk når jeg vokste opp. Etter en lang uke med hardt arbeid på gården eller i konfeksjonsverkstedet var det mange som dro til fjells for å fiske, slappe av og samle krefter, forteller Oddgeir i det vi setter oss ned i sofaen på kontoret hans i NRK. Selv kommer han ikke fra gård, men hadde en onkel som var bonde. Faren var konfeksjonsarbeider og de hadde nok mark rundt huset i Måndalen til å brødfø fôre et par tre sauer i tillegg. For å skaffe ekstra mat til disse fikk de slå setra til onkelen hver sommer. Dette ble Oddgeirs første møte med livet til fjells – noe som skulle følge ham helt frem til i dag. - Hele familien dro til seters – ikke for å melke kyrne men for å slå det som var innenfor setergjerde. Far slo og vi andre var med å røkte høyet, bredte det ut om morgenen og satte det i såter om kvelden. På vinteren hadde vi høyet i meiser og trillet dem ned fra fjellet på skaren – noe som også var et eventyr i seg selv, enda det kunne gå hardt for seg på turen ned, smiler Oddgeir. Et sted i fjellheimen Noen år senere ønsket broren til Oddgeir å bygge seg en hytte ved et fjellvann innenfor setra. Sammen bygde de to brødrene en middels stor hytte der alt ble gjort med håndemakt.

FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK

Ålesund. Dermed ble det et stykke å kjøre for oss begge samtidig som vi prioriterte en del andre ting i livet. Det ble dessverre mindre tid til hytta og færre besøk; mer plikt og arbeid enn gleder, forklarer Oddgeir.

- Det var nok det beste selv om det var litt trist også. Men sannheten er at jeg har vært såpass mye på reise de siste årene at det ikke var mulighet for meg å prioritere fritiden min så langt borte. Nå er dette fem-seks år siden og jeg tenker jo stadig på plassen der oppe i fjellet. Men så har jeg jo fått tilfredsstilt en del av behovet for å komme bort gjennom serien ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”, sier Oddgeir og viser til mange minneverdige stunder med folk som har valgt å bryte ut

- Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i

En slektning av de to brødrene som var snekker hadde drevet vedlikehold av hytta gjennom de siste årene. En dag kom han og spurte om å få kjøpe den. Etter familieråd ble det avgjort. Et fornuftig valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig.

av det kjente og inn i et annerledes liv – der tid for ettertanke og refleksjon har blitt en vesentlig større del av hverdagen. Det viktige avbrekket Vi blir sittende der på kontoret til Oddgeir å filosoferer rundt behovet for å komme seg vekk fra hverdagens plikter og krav. En hytte tilfredsstiller på mange måter behovet for tid til refleksjon, ettertanke og ro - enten det er en plankebu på høyfjellet eller den mer luksuriøse varianten. - Jeg tror mange har behov for et enklere liv. Det kommer nok som en reaksjon på det urbane livet. Stresset, kampen mot klokka og behovet for å koble av. De stadige tekstmeldingene som kommer inn på telefonen, e-poster som skal besvares og kravet om å være tilgjengelig 24/7, sier Oddgeir og fortsetter: - Heldigvis var det ikke mobildekning der vi hadde hytta vår. Jeg har reist mye og sett mange av landets store hyttefelt – store prangende byggverk med særdeles høy standard – hvor tettheten er like stor som i boligfeltene, så jeg spør om dette er et enklere og et mer fredelig liv?, filosoferer Oddgeir.

Selv har Oddgeir gjennom tv-programmet sitt møtt mange mennesker som har valgt å bryte helt ut i en ny tilværelse. Ifølge ham har også disse menneskene nokså ulike motiver til hvorfor de tar dette skrittet. - Det er noen som lever godt og har en høy livsstandard. Men så har de funnet et annet levebrød fordi de føler seg mer vel i naturen enn i byen – selv om de lever moderne liv. Men så har vi dem som har distansert seg helt fra det urbane og vil leve et enklere liv. De er lei av å henge i stroppen hele tiden – for å tjene nok til å ha alt man må ha her i livet; bil, båt, hus, hytte og ting. Dette er nok naturbarna som gir avkall på komfort for å kunne få tid. Få tid til å tenke, filosofere over livet, kjenne etter hvordan det er å være menneske, forteller han. Han nevner spesielt et møte med en dame som var fallskjerminstruktør og hadde levd åtte år av livet sitt på en flybase i Florida. - Hun hadde mer enn 7000 hopp som tandeminstruktør. Men så brøt hun tvert med dette livet. Hun søkte til en utpost langt nord i Vesterålen til

et fraflyttet fiskevær. Her fikk hun sitte i fred og sanse alt rundt seg; skiftende lys, skiftende vær, lyder, draget fra bårene og fuglene som sang. Hun opplevde å bli fylt av en ro som hun ikke hadde kjent før og som førte til en lykketilstand. Hun sa at det var først etter at hun kom ut dit at hun skjønte hva lykke er.

- Det å kunne dra til barndomsfjellene, sitte i båten å og dra garn. Eller å gå fjellturer på toppene med barna i meis med bål og grillmat; det er gode minner som har vært viktig for meg å ha gjennom livet. Dette er nok også en viktig rolle som hytten har – samle familien og skape tid og rom for hverandre.

Tid for hverandre På spørsmål om hvorfor han tror serien på NRK har blitt så populær svarer han:

Selv i dag er ikke Oddgeir helt fremmed for tanken om å ha en hytte for seg og sine. Men med snaut et halvt år igjen i jobben før pensjonstilværelsen gjør seg gjeldende, store bokprosjekter, stor foredragsvirksomhet og lysten etter sol og varme, ser han ikke helt hvordan dette skulle passe inn tidsmessig.

- Jeg tror det er et uttrykk for at vi bærer på en lengsel etter et roligere liv. Når mange ser programmet, så er det i samsvar med dem som vil koble helt av i en hytte eller lignende. Lengselen etter et roligere liv med tid for ettertanke og refleksjon ligger dypt inne i oss. Den opplever mange å finne ved å oppsøke fjell- og vidde, naturen, de øde stedene, forklarer Oddgeir.

- Jeg er flink til å fortelle andre hvor viktig det er å ta seg tid til å leve, men jeg er dårlig til følge mine egne råd – og jeg skjemmes, avslutter Oddgeir Bruaset.

Han tror også at hytta er et viktig sted for å skape minner som hele familien vil bære med seg resten av livet.

Presentasjon av Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland ligger øst i Akershus med grense til Sverige i øst, Hedmark i nord/øst og Østfold i syd. I utstrekning er kommunen 967 km2 stor. Folketallet i mai 2014 er på 15546.

I landbruket er det gjort en innsats for å fremme den økologiske produksjonen. Av de større bedriftene finnes flere innenfor næringsmiddel, plastproduksjon og grafisk virksomhet. Kommunen stolt av å ha et mangfoldig og innovativt næringsliv.

Kommunen har flere tettsteder med kommunesenteret Bjørkelangen som det største. Her ligger Rådhuset, og det er et allsidig forretnings- og servicetilbud, og to videregående skoler. Gode tilbud har også de øvrige tettstedene; Aurskog, Løken og Hemnes samt i de mindre tettstedene Setskog, Lierfoss, Momoen og Fosser.

De kommunale tjenestene er godt utbygd. Kommunen har full barnehagedekning. Skolepolitikk og eldreomsorg er ellers prioriterte satsningsområder for kommunen. Kommunen tar høyde for at folketallet øker, og vil utvikle skole- og barnehagekapasiteten deretter.

Næringslivet er variert og i god utvikling. Jord og skogbruk er fremtredende, men næringslivet preges av mange produksjons- og servicebedrifter innenfor et bredt spekter. 10

Det er korte avstander både til Lillestrøm, Oslo, Gardermoen og nabotettstedene Ärjäng og Charlottenberg i Sverige. Fra Bjørkelangen og Aurskog er det times-avganger med bussen til og fra Lillestrøm/Oslo.

Turistinformasjon på Bjørkelangen Stasjon I 2014 vil Turistinformasjonen på Bjørkelangen Stasjon holde åpent for fjerde sommeren på rad. Høland og Setskog Sparebank, Aurskog-Høland kommune og Bjørkelangen Næringsforening har kjøpt og renovert den gamle togstasjonen som har blitt igjen etter Aurskog-Hølandsbanen. På sommerstid er det et enkelt togmuseum og turistinformasjon i 1. etasje, mens tre produktive og kreative damer har sine verkstedlokaler i 2. etasje. Det er disse tre blide damene du møter ved å henvende deg på stasjonen. Mer informasjon: www.ahreiseliv.no Kjøltjernhytta på Mangenfjellet I 2008 åpnet Mangenfjellet Turlag sin nye hytte ved Kjøltjern, langt fra allfarvei og befolkning, midt inne på Mangenfjellet. Ved hjelp av 60 helikopterlass og stor andel dugnadsinnsats ble hytta satt opp, og siden har den vært et attraktivt turmål for folk til ski eller fots. Mangenfjellet ligger et par hundre meter høyere over havet enn resten av kommunen, og er derfor mer snøsikkert på vinterstid. Dette gjør området yndet for skigåing, hvor Mangenfjellet Turlag kjører et 8 mil langt løypenett. Mer informasjon: www.mangenfjellet.no Aurskog-Høland Bygdetun på Hemnes Aurskog-Høland Bygdetun på Hemnes er et museum hvor man kan oppleve gårdsbebyggelse fra gamle dager. Bygdetunet er en sosial og kulturell møteplass i bygda med varierte arrangementer gjennom hele sommersesongen. På bygdetunet kan man skru tilbake tiden, vekk fra hverdagens stress, og slappe av med god tradisjonsrik mat. Mer informasjon: www.akersmus.no/ahbygdetun Bjørkelangen Torg og miljøgate 11.11.2011 åpnet kjøpesenteret Bjørkelangen Torg i enden av gågata på Bjørkelangen.

Bjørkelangen Næringsforening kan tilby et rikt mangfold av butikker på lik linje med andre større tettsteder i Norge med mat, klær, kosmetikk, interiør, sport, elektronikk, restauranter, byggevare osv. I tillegg er Aurskog-Høland bibliotek og Aurskog-Høland Bygdekino lokalisert i Bjørkelangen Torg. Miljøgaten på Bjørkelangen ble åpnet sommeren 2013, og den har gjort sentrum innbydende. Mer informasjon: www.bjorkelangen.no Aurskog Golfpark Nord i kommunen ligger Aurskog Golfpark som driftes av Aurskog-Finstadbru Golfklubb. 18 hulls-banen er en blanding av park og skog, og har i tillegg til golfbanen også en restaurant og pub med stor vestvendt terrasse i tilknytning til klubbhuset. På vinterstid kjøres det skiløyper på banen, og ettersom underlaget er så fint, holder det kun med noen centimeter snø før scooterne er ute og preparerer løyper. I 2013 stod en flunkende ny lysløype klar på golfbanen. På Aurskog er det for øvrig også et godt handelstilbud på Aurskog Senter, mulighet for kulturelle opplevelser på Aur Prestegård og moderne idrettsanlegg i tilknytning Aurskog-Finstadbru Sportsklubb. Mer informasjon: www.afgk.no Høland Stadion på Løken Etter 3 års innsats og godt over 30000 dugnadstimer, sto Flerbrukshuset til Høland Idrettslag ferdig i 2011 på Høland Stadion. Tilbygget til Hølandshallen inneholder treningssenter, spinningsal, kafeteria, fritidsklubb for barn og unge, bingo, fysioterapi, utleielokaler og et stort aktivitetsrom. I tillegg har idrettslaget bygget en kunstgressbane og en BMX-bane som gjør Høland Stadion til et attraktivt sted for fysisk aktivitet og sosialt samvær. På Løken finner du også Løken senter,

hvor du blant annet finner Rimi og Høland og Setskog sparebank. I 2014 står miljøgaten klar på Løken. Mer informasjon: www.holand-il.no Halsnes Friluftsområde Den gamle gården Halsnes, beliggende ved den idylliske innsjøen Mjermen, er blitt tilrettelagt for utleie til leirdrift eller lignende. På halvøya er det også en stor offentlig badeplass som passer godt til småbarnsfamilier. Med kortklipt gress, strand og badebrygge innbyr denne halvøya til flotte sommeraktiviteter i solskinn og varmegrader. Mer informasjon: www.ahk.no/halsnes Dalhauglia Hopp- og Alpinsenter på Bjørkelangen På Bjørkelangen ligger Dalhauglia Hopp- og Alpinsenter som driftes på frivillig basis. Her er det skitrekk, en 500m lang alpinbakke, hoppbakker fra K-6 til K-50 hvorav de to minste er plastlagt, samt en varmestue med kiosk. Det er snøproduksjonsutstyr som gjør at de kan

åpne ved kuldegrader i kombinasjon med en middels god vinter. Mer informasjon: www.ah-alpin.no Tilskudd fra sparebankenes næringsfond Sparebankenes næringsfond er opprettet av Aurskog sparebank og Høland og Setskog sparebank i samarbeid med Aurskog-Høland kommune. Bankene bidrar med midler til fondet, mens Aurskog-Høland kommune står for saksbehandling og administrasjon. Fondet er etablert for å motivere til nyetableringer og videreutvikling av næringslivet i kommunen. Tilskudd utbetales i henhold til fastsatte vedtekter og produksjons- og servicebedrifter er prioritert. Tradisjonell handelsvirksomhet faller utenfor fondets virkeområde. Nærmere opplysninger og vedtektene kan fåes ved henvendelse til de lokale sparebankene eller til Aurskog-Høland kommune. Vedtektene er også tilgjengelig under www.ahk.no. Se menyvalg næring/etablerere og grundere/ sparebankenes næringsfond. Søknader sendes: Aurskog-Høland kommune, næringsfondet, Rådhusveien 3, 1940 Bjørkelangen

Velkommen til vakre Aurskog-Høland kommune Sommer i Aurskog-Høland er idyllisk. Vår fantastiske natur setter sine spor på oss som bor her. Vi har fantastiske innsjøer, vill natur med alt fra skogens konge, til ulv, til mange fuglearter, og ikke minst så har vi alt i kommunen vår som en turist ønsker. Veien er kort fra Oslo, Gardermoen og Sverige. Midt i smørøyet ligger altså 961 kvadratkilometer med lykke – den romslige kommunen. Om du kommer med bil, bobil, syklende eller via båt er du hjertelig velkommen. Ta slusene opp fra Regionalpark Haldenkanalen til idylliske Skullerud ved Hemnes. Kommer du med bobil så anbefaler vi en rastestopp på Røytjern i Bjørkelangen. Er du på vei videre utover må du også stoppe ved Setten – Setskogs perle. Er du interessert i historie, eller rett og slett vakre bygninger, må du besøke Aur Prestegård og Bygdetunet i Hemnes. Det samme gjelder Urskog Fort på Aurskog. Vi ønsker å legge til rette for turister i kommunen vår, og det er på mange måter allerede lagt til rette med vår vakre natur. Alle vi som bor i Aurskog-Høland gleder seg til en fantastiske sommer i kommunen vår. Vi ser for oss en

strålende folkefest med både Aurskog-Høland Rally og Midtsommerfestival i midten av juni, og vi ønsker å vise frem vår romslige kommune fra vår beste side. Vi gleder oss til Bjørkemarten og til Aurskogmarten, og alle spennende arrangement som er i sommer. Aurskog-Høland kommune er med som samarbeidspartner på flere arrangement, og det er viktig for de å være med å støtte lokal sport og lokale arrangement. Vår kommune er som sagt 961 kvadratkilometer stor, og vi er blant de største i Akershus innen jordbruk og skogbruk. Det er en lang historie bak den, og det er vi stolte av. I tråd med at samfunnet endrer seg, er det også viktig at Aurskog-Høland forandrer, og utvikler, seg. Vi er nå en kommune i vekst, og på trappene står bygging av ny Bjørkelangen skole, nytt svømmeanlegg, nye barnehager, i tillegg til de fantastiske miljøgatene som er bygd på Bjørkelangen og Løken. Vi ønsker deg velkommen, og vi håper du får en fantastisk sommer. 13

Spennende arrangementer for store og små

HALLA og MÆRLI: Sangstjernen og Aurskoging Martin Halla ble kåret til årets Aurskoging i 2012. Utnevnelsen ble overrakt av Aurskog-Hølands ordøfrer Jan Mærli. Hvem blir årets Aurskoging i 2014 på AurskogMart’n?

JUBELFORHALL: AurskogMart’n på Aurskog fenger alltid. Det er masse liv og du kan oppleve mye.

I Aurskog-Høland skjer det mye i sommer. Du vil få alt fra vakre naturopplevelser til smak av lokale matvarer. Er du interessert i bil er alltid Aurskog-Høland rally noe for deg. Er du glad i å sykle er det flere muligheter for deg også med blant annet det populære Elgerittet. Vi har fantastiske steder som Bygdetunet på Hemnes, Eidsverket og Aur Prestegård. Her er det aktiviteter og arrangement gjennom hele sommeren. På alle tettstedene er det også et yrende idrettsliv, og det er kamper og arrangement som går av stabelen i juni og august. Møt opp og støtt alle de lokale idrettsheltene – store som små.

Mai 30-31. mai Løkendagene 31. mai Mangenløpet på Bjørkelangen Juni 1. juni Elgerittet på Løken 13-15 juni Bjørkemarten 20-21 juni Aurskog-Høland Rally på Bjørkelangen 20-21 juni Midtsommerfestivalen på Bjørkelangen 21-22 juni Sommer på Aur prestegård «Fra Jonsok til Olsok»* 29. juni Ta Sjansen på Fetsund Lenser August 15.-17. august AurskogMart’n 27.-30- august Bjørkelangen Musikkfestival

Skøytefestivalen på Setskog I 2013 ble den første skøytefestivalen på Setskog arrangert. Vinteren i 2014 var ikkelike snill, og arrangementet ble avlyst. Gjengen bak den populære skoytefestivalen tar nye for 2015. Det ble en stor suksess og det utviklet seg til en fenomenal oppslutning fra lokalbefolkningen, grunneiere, lokalt næringsliv, lokal bank, lokalavisen, politikere og kommunen, sier arrangementsleder, Per Lorenzten til Hytteguiden. I start/målområde er det barn- og familieaktiviteter. Iskarusell, hockeybane og slalombane var populært i 2013 og blir det også i 2015, spesielt populært blant barna. Grilling og kiosksalg, gjorde dagen i 2013 til en fin opplevelse for alle. Planlegging og gjennomføring av skøytefestivalen, vedlikehold av skøytetraseer gjennom hele vinteren utløser stor grad av frivillighet, og svært mange dugnadstimer blir nedlagt. Setskog Skøytefestival er et lavterskeltilbud for alle. Langløp, barn- og familieaktiviter og

kultur vil bli tilrettelagt for alle, også for funksjonshemmede. Bedrifter og kommuner i vårt nærområde, har allerede utfordret hverandre, om å trene og delta i «Setskog Skøytefestival 2014» Motto er: «Kom i form», forklarer Lorentzen. Brøyting av innsjøen Setten i Aurskog-Høland kommune for isaktiviteter har vært en meget stor suksess, og har gitt mange mennesker muligheter til å utfolde seg på naturis vinteren igjennom. «Setskog Skøytefestival 2015» vil bli gjennomført lørdag 21.februar, og er et lavterskeltilbud til alle, som også er tilrettelagt for funksjonshemmede. Det vil bli brøytet traseer på 2-5-10 og 25 km, og vi tar sikte på å holde disse åpne vinteren igjennom. Setskog Skøytefestival er et foregangsprosjekt i en større nasjonal dugnad for å utvikle langløp på skøyter som en viktig aktivitet vinterstid. Dette er meget populært, blant annet i Sverige, der slike arrangementer tiltrekker seg tusenvis av deltagere hver vinter. Oppdateringer om skøytefestivalen finner du på www.setskogskøytefestival.no

DET ER OM SOMMEREN

DET LØNNER SEG Å TENKE PÅ VINTEREN

Husker du vinteren 2010/2011, da strømprisene gikk i taket? Vi synes at hyttekos er bedre enn bekymringer, og derfor har vi laget en egen strømavtale spesielt for deg som har hytte. Hyttestrøm med vintersikring gir deg forutsigbar fastpris de kaldeste vintermånedene og lav innkjøpspris resten av året. Bindingsperioden varierer fra år til år, og fastsettes av en uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag. Når vinteren er her, er det for sent å angre. Bruker du 5 minutter på vinteren nå, slipper du å bruke vinteren på å bekymre deg.

Ring oss på 815 68 044 for å få vite mer eller bestill på www.hallingkraft.no.

Hyttenorge kan stå foran sameieeksplosjon:

Gjør papirarbeidet grundig, bli lykkelig hyttedeler! KILDE: RAPPORT 39 FRA NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING FRA 2005 «HOLDNINGER TIL HYTTELIV OG UTVIKLING AV HYTTEOMRÅDER»

Generasjon H kaller hytteekspert Jan Velvin den. Vi snakker om generasjonen født på 60- og 70-tallet, som nå overtar hytteeiendommene etter sine foreldre. Og mange må dele overtakelsen med sine søsken. Hva må man tenke på for et godt og varig hyttesameie? - Denne generasjonen er ikke villig til å gi fra seg hytta. Den vil overføre de positive verdiene ved hyttelivet til sine barn, mener Velvin, leder for Senter for reiseliv ved Høgskolen i Buskerud og mangeårig forsker på norsk hytteturisme. Velvin er også en del av Norsk hyttelags ekspertpanel Hyttelauget, som har hytta som spesialfelt. 18

H-gjengen har dermed en sterk tilknytning til familiestedet. Den nye generasjonen er den første som er vokst opp med hytte, etter at etterkrigsforeldrene deres opplevde økonomisk vekst nok til en eiendom nummer to.

Dermed kan forventninger til oppgraderinger av hytta være med på å skape konflikt, og i verste fall føre til at noen må gi opp sameieprosjektet. Ulike typer ferierer ulikt Vennskap mellom sameierne kan også påvirkes over årene av blant annet død, skilsmisser, nye familiemedlemmer, samt større barns meninger og behov. I tillegg kan sameiere bli syke og måtte frasi seg deler av vedlikeholdsarbeidet. Velvin peker også på at vi er forskjellige som mennesker. - Noen ser det som naturlig å ta unna litt vedlikehold i hytteferien, mens andre er på ferie i ordets rette forstand. Nordmenn de fødte eneeiere Partner Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret i Oslo har i en årrekke arbeidet med analyser av hyttemarkedet. Med 400 000 hytter i Norge er det allerede tre brukerfamilier per hytte, ifølge Øye. Han stiller seg tvilende til om hyttedeling er den langsiktig beste løsningen i et generasjonsskifte, også når det foreligger en god kontrakt. - De romantiske barndomsminnene kan lett forsvinne ned i paragrafene før du får snudd deg. Øye mener nordmenn er de fødte eneeiere når det gjelder hytte. - Kollektivistisk er ikke norsk. Du kjøper hytte på grunn av nærhet til naturen, kos, ro og kontemplasjon. Drivkraften er følelsesbasert, og dermed ligger konflikt-stoffet latent ved en deling, forteller han. Ja, de penga… Sameie har sine fordeler. Det gjør det mulig å eie hytte uten å loppe seg helt. Fallgruvene er kanskje mindre synlige i et arveoppgjør med et vennskapelig søskenforhold. Men også i de tilfellene mener Velvin det er viktig å ta alle hensyn i betraktning. Det gjelder for eksempel de økonomiske. - De forskjellige eierne kan ha en svært ulik økonomisk situasjon, minner han om.

Innspill: Hytteeier-selskap Med tiden mener Øye man vil se andre ordninger vinne frem. - Det bygges allerede over 5000 nye hytter hvert år. Det beste er å se langsiktig på det. For eksempel kan en av søsknene overta hytta, og de andre få brukstilgang til stedet. Eller de kan bygge seg en ny hytte på samme tomt. Prognosekonsulentens kreative innspill ved sameie er å starte et formelt eierselskap.

- Man oppretter et hytteselskap, og alle blir leietakere i sitt eget selskap. Man setter opp en forretningsmessig avtale, leier av hverandre og deler overskuddet i utleieselskapet. Da har man tatt den helt ut og har orden i sysakene. TIPSLISTE TIL KONTRAKT PÅ HYTTESAMEIE • Husregler og hyttas stand ved avreise • Bruksdeling og ev. samvær på hytta • Utleie eller lån til andre enn sameierne • Vedlikehold – hvor mye hvor ofte • Behov for eventuell felles årlig dugnad • Kostbare avgjørelser – hvordan de skal tas LOV OM SAMEIGE Definisjonen på sameie er i følge norsk lovgivning der «to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal». http://www.lovdata.no/all/nl-19650618-006.html

NORDMENNS MOTIVER FOR Å HA HYTTE Motivene er basert på en spørreundersøkelse gjennomført blant 1000 hytteeiere i områdene Vang, Vestre Slidre, Geilo, Hafjell og Kvitfjell: - Mulighetene for friluftsliv og for rekreasjon og avkobling - Det å oppleve forandring fra hverdagslivet og komme i kontakt med naturen - Hytta er en base for sportsaktiviteter - Hytta er et uttrykk for en stedstilknytning som ofte har familiære røtter Undersøkelsen viser også at stedstilknytningen til hytta er sterkest de steder der hytteeierne driver med sportsaktiviteter, treffer slekt og venner, har en alternativ arbeidsbase eller liker å sysle med praktiske aktiviteter. Uteaktiviteter er også viktig for i hvor stor grad man føler tilknytning til hytta. Når økonomisk investering er hovedformålet til hytteeieren, er tilknytningen svakere.

Reduser belastningen med staver KILDE HTTP://WWW.TURISTFORENINGEN.NO

Hvis du bruker staver når du skal gå tur i fjellet får du bedre stabilitet og fordeler belastningen over hele kroppen. Her er noen av fordelene ved å bruke staver på fotturen: • Du reduserer belastning på knær og muskler. • Du går mer oppreist. • Staver gir støtte og bedre stabilitet. • Du bli mindre sliten. Du bør velge staver du kan justere i lengden. Bruk dem korte i oppoverbakker og lange i nedoverbakker. På flat mark bør armene være litt høyere enn 90 graders vinkel i albuen. Staver kan være nyttige når elver skal krysses.

? Vi gjør det enkelt for deg - fyll ut slippen nedenfor og send inn. ; Du kan også bestille vi www.hsev.no, eller via e-post til: strom@hsev.no Kontakt oss på tlf.: 63 85 47 12 for mer informasjon. Fyll ut skjemaet og send det i en frankert konvolutt til: Høland og Setskog Elverk SA, Industrivn., 1960 Løken - eller benytt faks: 63 85 14 60

Klipp ut og send inn!

JA, TAKK! Jeg vil kjøpe strøm av Høland og Setskog Elverk SA. Etternavn:

Fornavn:

Født/org.nr:

Adresse:

Postnr./Sted:

E-post:

Telefon: Dato/Underskrift:

Målerstand:

Avlest dato: Målepunkt ID.:

Antatt årsforbruk:

Høland og Setskog Elverk SA Tlf: 63 85 47 12 www.hsev.no

Storfamilien på hytta -Roen senker seg Idet storfamilien pakker ut livet sitt på hytta, blir hjemlivets kjedelige oppgaver igjen hjemme – og distraksjonene blir færre. Storfamiliemor Eldrid Johansen har kjent det på huden. - Når alle går rundt i den samme buksen hele uken, slipper man jo vaskemaskinene som skal kjøres. Og vi løper ikke rundt og tar telefonen lenger. Jeg tror alle merker det, roen senker seg. Eldrid Johansen er barne- og ungdomsforfatter med sytten barne- og ungdomsboktitler på samvittigheten. Når hun ikke skriver bøker eller reiser landet rundt med sang- og forfatterkarrieren, er hun hjemme på St. Hanshaugen i tjukkeste Oslo med storfamilien på seks. Barneflokken teller forfatter- og redaktør-samboer Steffen Sørums sønn på femten, hennes egen femtenårige sønn, samt begges gutt på seks og jente på snart ett år. Grenser for duppeditter Med tenåringer i huset har Eldrid nemlig et engasjement når det gjelder mobiltelefoner på tur. -Hvis de skal sjekke hver gang det piper, blir det helt feil.

STEFFEN, AKSEL, MATS OG EIRIK PÅ JÆREN 22

EA OG ELDRID

Det var under en fyrferie på Jæren at samboer Steffen og hun selv satte foten ned. Tomlene hadde gått konstant siden de kom på stranden. -Nå skal de vekk, sa vi. Dagen etter løp de rundt og spilte ballspill. Da så vi hvor bra ferie de fikk uten duppedittene. Det vanskelige med dette er jo at det må gjelde de voksne også, smiler hun. Familien har alltid med mye aktivitetsutstyr, for eksempel er slakkliner populære i hele flokken. Og med så ulike aldersgrupper hjelper det at Steffen er brettspill-entusiast. På grunn av ham har familien alltid med noe alle har lyst til å spille. «All time high» er Settlers i alle varianter og Ticket to ride. Eldrid forteller at Carcassonne-spillet de hadde med for første gang i sommer, som er en puslespillvariant, likte seksåringen godt. Generasjonsvennlig bestigning Eldrids mor med samboer pleier å leie hytte i innlandet og invitere til enda større familielag. To generasjoner blir raskt til både tre og fire. De har blant annet leid i Rondane, samt i nærheten av Nesbyen og Otta. Og det går alltid

ELDRID, EIRIK, STEFFEN, AKSEL OG EA

an å finne turer som passer for alle. Under et opphold i Rondane fant de en bæremeisvennlig bestigning. -En dag foretok familien en mye mindre bestigning, som alle greide. Selv den gravide og den med babybæremeisen klarte den. 6-åringen fikk drahjelp av 15-åringene og galopperte av gårde. Forfatteren husker at under Rondane-oppholdet var det i besteforeldregenerasjonen brukne ribben hos en og svimmelhet hos en annen, samt at svigerinnen var gravid og hun selv hadde en liten baby. Men selv når sykdom, alder eller annet begrenser aktiviteten i forsamlingen, strekker alle seg litt. -Da lot vi de som hadde kapasitet, dra på en skikkelig topptur. Den siste dagen kjørte han med brukne ribben oss opp til toppbestigningen.

ELDRID MED MOR OG SVIGERINNE 23

Vi som ikke skulle gå den, ville bare se litt og skulle gå hjem selv. Det ble en ganske lang tur. Det var kaldt allerede i august. Og da det begynte det å regne, ble den lille iskald på hendene og hadde ikke spist på lenge. Men han med brukne ribben, kom da kjørende likevel, minnes hun. Stor familie – stor oppakning Storfamiliemoren forteller at familien ikke har bil, og at det dermed blir mye offentlig kommunikasjon – og bæring. Det er alltid litt «pes» med det; bestillinger av kiropraktortimer etter ferier vitner om det. Forfatteren trekker særlig frem oppakningen til turer i Norge, fordi du værmessig må pakke alt fra bikini til dunjakke. Men øvelse gjør mester. -Vi er blitt bedre på å pakke enn før, selv om vi er blitt en større familie. Vi er mye mindre stressa på det og innser at det tar mer tid enn vi tror. Og bagasjen må stå helt klar en stund før vi drar. Vi må rekke å tenke og pakke lurt, så dette bør skje i god tid - gjerne i dagene før. På tross av storpakkingen velger storfamilien hytteferier igjen og igjen. -Fordi det er så fint når man kommer frem, opplevelsene oppveier peset. Man kan puste litt dypere når man først har kommet seg inn og redd opp alle sengene. Selv om det er helg hjemme, er det alltid tusen ting man skulle ha gjort. Men det har man ikke på hytta. Det lange samværet Eldrid trekker gjerne frem at hennes mor og samboeren er snille og har hentet med bil ved

ELDRID, EIRIK, MATS, AKSEL, STEFFEN OG EA

stasjoner og hjulpet til med å gjøre det enklere. Hun vil også peke på verdien ved å være alle generasjonene på hyttetur sammen. -Man får med seg det lange strekket med samvær. Da kommer det flere samtaler på banen enn man rekker på totimers-middagene man har ellers. Det trenger ikke være nikoselig i to timer. Man rekker å se alle sider av hverandre, man er både sur og blid i løpet av turen. Storfamiliemoren håper at barna vil sette pris på disse sidene ved hyttelivet også i fremtiden. -Jeg håper de blir vant til at det er en del av det å være familie. Jeg tror de synes det er koselig, selv om 15-åringene ikke sier det så høyt, smiler hun. Les Eldrid Johansens blogg om forfatter- og storfamilieliv her: http://www.forlagsliv.no/eldridjohansen/

FÅ 20% RABATT GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING PÅ HYTTEFORSIKRING Les mer på www.norskhyttelag.no Les mer på www.norskhyttelag.no Ring ring oss på 22 32 eller osstelefon på telefon 2231 3210 31 10

La naturen bestemme hyttefargen TEKST CECILIE LOUISE BERG/ WWW.IFI.NO

Fargeekspertens råd til den som skal male hytta er krystallklart og ikke til å misforstå: Se deg om! La omgivelsene bestemme valg av farge. Det er ingen grunn til å prøve å forskjønne eller muntre opp naturen. Revyfarger passer ikke i fjellheimen eller langs kysten. Naturen er vakker nok som den er. Vi må heller velge farger som gjør at hyttene harmonerer med sine omgivelser. Se deg rundt La heller ikke andre bestemme hyttefargen for deg. Still deg opp utenfor hytta og bruk øynene. Hvilke farger dominerer i naturen rundt deg? Hva vil passe inn? Er du på fjellet eller i innlandet er sjansen stor for at du vil lykkes best med en beis eller dekkbeis i en tyngre, varmere farge. Står friskere farger på ønskelisten, kan disse med hell spares til detaljer som dør og vinduer. Kontrastfargene bør uansett ikke ligge veldig langt unna hovedfargen. Selv den etter hvert utstrakte bruken av kritthvitt som kontrastfarge på hjørnebord, vindskier og vinduer kan virke sjenerende.

Ton gjerne ned kontrastfargene. Finn en nyanse som ligner hovedfargen, hvis detaljene i det hele tatt skal markeres. Kanskje er det aller beste å la alt gå i samme farge. Hyttas beliggenhet i forhold til andre hytter, er også viktig å ta hensyn til når veggfarge skal velges. Er hyttetettheten stor, bør ikke kreativiteten i fargevalg være det. Generelt gjelder regelen om at hytter i tyngre natur, som på fjellet og i innlandet, best kler tyngre, rikere farger. Hytter i åpnere kystlandskap ligger i et helt annet lys, og tåler godt ditto lysere farger. Er arkitekturen og konstruksjonen lett og luftig, gir det seg selv at den kler lysere, lettere farger. Er det snakk om en tømmerhytte, er vi umiddelbart i den andre enden av skalaen.

NF MEDLEMSINF AURSKOGHØLAND

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver. Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, å som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

Norsk Hyttelag er på saken. Les mer på norskhyttelag.no

Nå får du også rabatter hos det lokale næringslivet i Aurskog-Høland!Husk medlemskortet ditt før du drar til fjells. 26

NORSK HY TTEL AG

FORMASJON Medlemsfordeler i Aurskog-Høland

Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt!

Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag. Nå kan vi friste med en rekke rabatter. 10 % rabatt på alt til hund/katt Lambadas AS

20 % rabatt på el-materiell

Gratis teknisk rådgivning

Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta.

hos din lokale Elfag-forhandler

Ring hytta varm

Vi har valgt DEFA som samarbeidspartner på strømstyring til hytta.

Spar inntil 35 % på Hytteforsikringen

Alle medlemmer får 20 % rabatt. Blir du totalkunde, sparer du hele 35 %.

Gratis juridisk rådgivning

Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet. Den første henvendelsen er alltid gratis.

Hyttestrøm med vintersikring

I samarbeid med Hallingkraft har vi laget et eget strømabonnement tilpasset hytter. I sommerhalvåret får du Hallingkrafts rimeligste spotpris-avtale. I vinterhalvåret følger vi strømprisene dag for dag slik at vi kan endre til fastpris når vi mener det er gunstigst. For mer informasjon og flere medlemsfordeler, klikk deg inn på norskhyttelag.no Husk at du alltid må vise medlemskortet ditt når du handler hos en av våre partnere Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

Bli medlem i Norsk Hyttelag. Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

Ring hytta varm Stadig flere investerer i løsninger for å skru på varmen på hytta før de setter seg i bilen. Det er utvilsomt behagelig å komme til en ferdig oppvarmet hytte, særlig når en kommer frem sent på kveld. Men moderne strømstyringssystemer kan brukes til mye mer enn bare å skru på et par panelovner. Det har skjedd mye med systemene for strømstyring på hytta de siste årene. De første du merker, er at systemene har blitt mye mer brukervennlige. Der du tidligere måtte være hobby-elektriker for å montere en Ring hytta varm-løsning, holder det nå at du kan lese en enkel bruksanvisning. Et av de mest solgte systemene i Norge, er DEFA SmartBase. Her får du en grunnpakke for rett under 2 000 kroner. Da får du en ferdig løsning som bare er å plugge rett i stikkontakten. Grunnpakken gir deg mulighet til å styre èn varmeovn, men det er lett til å utvide til flere ovner som du kan styre uavhengig av hverandre. Grunnpakken overvåker automa28

tisk både strøm og temperatur, slik at du blir varslet ved strømbrudd eller om temperaturen i hytta synker under angitt nivå. Det finnes flere leverandører på markedet, og de fleste systemene kan tilpasses til din hytte og dine behov. Sjekk på hyttami.no eller kontakt en elektriker der du har hytte. Enkel betjening De fleste systemer kan fjernstyres via SMS, noe som er veldig enkelt om du husker alle kommandoene. Flere systemer tilbyr også fjernstyring via en egen webside. Har du en smarttelefon, er det sannsynligvis aller enklest å fjernstyre hytta ved hjelp av en egen App. Da slipper du å huske en

masse koder og passord, og du har alltid “fjernkontrollen” i lomma. Med en slik App kan du også sjekke strømstatus og temperatur på hytta –når som helst og hvor som helst.

er det viktig å reise på hytta så snart som mulig for å sikre hytta mot skader som følge av knuste ruter eller åpne dører.

Flere muligheter De fleste strømstyringsløsninger kan utvides til å skru av og på flere enheter, enten det er varmeovner i flere rom, varmekabler eller utelys.

Det er også mulig å koble et webkamera til grunnpakken din. Da kan du når som helst sjekke hvordan det ser ut på hytta akkurat nå. Bildet kan du bestille via SMS eller finne på din egen webside eller på telefonen.

Enda mer spennende er muligheten til å koble en alarm til grunnpakken din. Det er lett å montere både magnetdetektorer (til dører og vinduer) og bevegelsesdetektorer. Og når alarmen går, bestemmer du selv hvem som skal varsles.

Med webkamera kan du selv se hvordan det ser ut på hytta. Er det nødvendig å reise opp for å måke snø på taket? Ligger båten fortsatt på plassen sin? Har du både alarm og kamera, kan du til og med ta bilde av tyvene ved utløst alarm. Kanskje får du bilde av bilnummeret til tyvene...

Selv om du ikke har et vekterselskap som står klar til å rykke ut, kan du kanskje varsle en hyttenabo eller en grunneier? Og uansett

Er du medlem i Norsk Hyttelag får du 1 000 kroner i rabatt ved kjøp av grunnpakke fra DEFA. Les mer på norskhyttelag.no.

RING HYTTA VARM La dette bli vinteren du slipper å komme frem til kalde ovner, kalde gulv og hutrende hytte. Med en HyttaMi løsning fra DEFA kan du enkelt og trygt fjernstyre panelovner og varmekabler. Bestill en komplett HyttaMi grunnpakke, fra 1.990,-

Ring oss 93 27 97 97 eller besøk hyttami.no Du kan velge å styre og overvåke hytta via appen DEFA Home, en egen hjemmeside eller via sms.

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader. En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet. Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme. Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre. Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side.

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

“Berre det beste er godt nok for hytta di!”

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis. Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen. Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer!

• Les mer på www.norskhyttelag.no • Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

Tenåringer og motivering til hytteliv:

-La tenåringen ta med venneflokken Det er en myte at ungdom har et dårlig forhold til foreldrene sine, viser helt ny forskning. Hyttenekt fra tenåringens side kan begrunnes med helt andre forhold. TEKST: SYNNE HEDLO

13 til 16-åringene er inne i en prosess hvor foreldrene blir mindre viktige. De begynner å søke seg over mot jevngamle, mener Alf Odden. Det er NOVA-rapporten Ungdata fra september 2013 som slår fast at en av åtte ungdommer er litt eller svært fornøyde med foreldrene sine. Derfor foreskriver Odden følgende råd for hytteferie med tenåringen.

Vekst i fartsfylte aktiviteter Det generelle bildet som tegnes i NOVArapporten er at ungdom i dag er fysisk aktiv. Åtte av ti av ungdomskoleungene trener minst en gang i uken. Odden har skrevet doktoravhandlingen «Utviklingstrekk i norsk friluftsliv», som hadde spesiell fokus på ungdom. Han kan dokumentere et ti prosents frafall fra norsk friluftsliv for norsk ungdom de siste tyve årene. Samtidig ser han at fartsfylte aktiviteter i noen grad tar over for de tradisjonelle friluftsinteressene.

- Vil du ha med ungdommen, må du ha med en flokk. Alf Odden har selv tre tenåringer i huset på 15, 14 og 12 år. Suldalsmannen er tidligere forsker og friluftslivslærer ved Høgskolen i Telemark og er i dag verneområdeforvalter for Setesdal, Vesterhei/Ryfylkeheiene. Som en del av jobben har han to ganger i året ansvaret for et femtentalls tenåringer på hyttetur, i samarbeid med Statens Naturoppsyn. -Vi gjør det så enkelt som mulig med en god gammeldags hytte- og fisketur. Det er en enkel hytte, og det er langt å gå, men de er mange unge sammen. Det har vært fryktelig populært. 32

- Det har skjedd en vekst i nyere og mer fartsfylte aktiviteter. Der er bratt skikjøring og terrengsykling størst. Aktiviteter i alpinanlegg kan derfor gjøre hytteturen mer attraktiv, mener han.

Lån bort hytta Alf Odden har en oppfordring til de foreldrene som ønsker å gi verdier som hytteliv videre til barna. -Det er livsviktig å la dem få lov å dra alene på hytta. Om en ungdom skal bli en aktiv friluftsutøver som voksen, må han eller hun ta til seg hyttelivet og utvikle det sammen med venner. Det er i perioden 15-17 år de blir flinke til å gå på ski og klare seg selv. Om de får et hull denne tiden, er det tyngre å begynne igjen i 20-årene. NOVA-rapporten Ungdata. Nasjonale resultater 2010 – 2012 presenterer funn fra kommunale spørreundersøkelser med deltakelse fra over 40 000 ungdommer mellom 13 og 16 år rundt om i landet.

Strøm på Hytta?

Gi hytta et løft

Solcellepaneler m/tilbehør

Jeg syr gardiner, puter og tilbehør

Fritidsbatterier

på bestilling, etter dine mål.

Strømaggregater

Gardinoppheng og stoffer

Hytteutstyr fra Sunwind

Fjær innerputer

Ole Kr. Mangen 928 41 128

Gro Lybæk Mangen 986 18 670

post@aurskogpower.no

tresnell@online.no

Adresse Linåkerveien 23 b 1930 Aurskog

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Det er det lokale elverket som fører strøm frem til hytta, og dermed er du helt avhengig av hvordan nettleien prises i din hyttekommune. Men selve strømmen kan du kjøpe fra hvem du vil. Mange hytteeiere velger å kjøpe strøm fra det lokale elverket, enten fordi det “alltid har vært sånn” eller fordi de ønsker å være lojale til hyttekommunen. Og hvis prisene hos det lokale elverket er fornuftige, er det positivt at både hytteeiere og lokalbefolkningen kjøper strøm lokalt. Imidlertid er det ofte slik at det lokale elver ket tar høyere priser i sitt eget område, net topp fordi de vet at mange lar være å sjekke strømprisen. Strømavtaler av typen “stand ard variabel pris” er ofte priset på en måte som gir deg dyrere strøm over tid. – Vi anbefaler alle å sjekke at de har en for nuftig strømavtale, sier Sverre Refsum i Norsk Hyttelag. Dersom det lokale elverket er konkurransedyktig, er det positivt. Ellers er det mange strømleverandører som mer enn gjerne vil ta over leveringen til hytta di.

For de aller fleste vil det være riktig å velge en avtale basert på spotpris eller innkjøpspris. Statistikken viser at det over tid gir deg de laveste prisene. – Utfordringen er at strømprisen svinger ganske mye gjennom året, påpeker Refsum, og dessverre er det slik at strømprisen gjerne er på topp om vinteren når forbruket er høyest. Derfor er det mange som ønsker en fastprisavtale som gir mer forutsigbare strømregninger, særlig i de kaldeste vinter månedene. En avtale som balanserer pris og risiko, kan være et godt alternativ, både for vinterhytter og andre. – Vi tilbyr en egen “Hyttestrøm med vintersikring”, sier Kirsten Helling i Halling kraft. Da binder vi strømprisen i den aller kaldeste perioden, men gir deg lav spotpris resten av året. En uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag, avgjør bindingsperioden, som kan variere fra år til år.

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter. Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell. Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det. Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet. Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet. Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året. Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten. Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten. Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer. Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker. Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke. Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år. Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet. Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret. • I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet. • Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

Nærmere maten i naturen på hytta:

-Hytta trigger matauken Matskribent Andreas Viestad mener nordmenn ble veldig glade over å ha sluppet unna livet på selvbergingsgården. Samtidig mistet vi nærheten til naturen og maten. Og det er den vi oppsøker på hytta. AV SYNNE HEDLO

Hytteforlaget når den travle matskribenten på en flyplass rett før innsjekking og får en matauk-prat. Når Andreas Viestad ikke reiser, bor han på Geitmyra i Oslo, på familiegården i Farsund eller på et småbruk utenfor Cape Town i Sør-Afrika. Viestad startet som DagbladetMagasinets faste matskribent i 1999 og har siden skrevet en rekke prisvinnende kokebøker, vært programleder for New Scandianavian Cooking med visning i 100 land og En bit av Norge på TV2, samt i flere år skrevet om mat og vitenskap for The Washington Post. I 2010 kom en koloss av en bok som behandler Viestads omgang med matauk og selvberging, med tittelen Ekte mat. Hvorfor er det så viktig at maten har et opphav? Vi er blitt et samfunn som ser på maten som produkter. Vi vant mye på å slippe unna livet på selvbergingsgården, men vi tapte forholdet til naturen rundt oss. Hytta eller landstedet er linken vi fortsatt har. Men det er altfor mye av hyttelivet i Norge som handler om at det skal være så striglet, så perfekt og så rekkehusaktig. For meg er den kuleste delen av hyttelivet å gå rundt i litt for store slagstøvler med fiskeslo på buksa og møkk på støvlene, det gir en følelse av frihet. Hva slags matauk er det du utøver på hytta? På hytta har man gjerne mer tid. Der gjør jeg 38

ting som å lage min egen yoghurt eller røyke mitt eget bacon i pipa. Etter hvert som man får dreisen på det, er det kjempegodt. På begynnelsen blir det litt hit and miss, men det gir en følelse av mening. Det er det jeg ønsket å oppnå med boken Ekte mat - å gi inspirasjon til eksperimenter. For det første handler det om å utforske naturen. For det andre handler det om å ta seg tid, til for eksempel å lage sin egen kremost. Hvorfor blir matauk og selvberging stadig mer populært? Jeg tror mennesker vil at livene deres skal ha visse sammenhenger. Det er hyggelig å ha mange venner, men det er enda flottere om

vennene kjenner hverandre. Det er hyggelig å høre en fin historie, men den er ekstra fin om den har resonans i livene vi lever. Slik er det med alt vi gjør, også med maten. Mennesket er det pattedyret med størst innflytelse over eget liv. Vi lever hverken som burhøns eller som ville vesener. Svaret ligger kanskje et sted midt imellom. Vi vil gjerne ha grep om egne liv og velge selv hva vi gjør med dem. Hva kan du foreslå av matauk for hyttenorge? Uansett hva slags hytte du har, befinner du deg nær slike ressurser. Jakt og fiske er åpenbare. Og nær fjorden har du blåskjell du kan spise der og da. Det er bare å ringe blåskjelltelefonen, så vet du om de er i orden. Men det handler også om ville vekster. Fjellbjørken kan gi deg denne gode forbindelsen til naturen. Jeg har flere ganger lagt koteletter på grillen med noen tørkede bjørkekvister. Du

kan ikke spise bjørk, men bare duften av den gir deg følelsen av å legge deg ned i lyngen. På Sørlandet plukker jeg store mengder ramsløk. Den vokser til langt oppå Nordvestlandet og kan brukes i stedet for hvitløk i mange retter. Den har jo vært i Norge lenger enn hvitløken. Det er også mange andre spennende urter man kan eksperimentere med for å få en følelse av nærhet til naturen. Urter beskytter seg gjerne ved å være veldig bitre om de ikke er spiselige. Og mange urter kan du sette ut; de overlever det første året. Men jeg er veldig forsiktig med sopp, der må man være på den sikre siden. Hva kan man gjøre på hytta når det gjelder selvberging? En veldig morsom og urnorsk ting du kan gjøre er å dyrke poteter. Det som er gøy er at de beste potetene får du fra den skrinneste jorden. Den første sommeren begynner du kanskje bare med fire poteter. 39

Oppskrifter Penne carbonara Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg ville aldri ha blitt tilgitt av kona mi hvis jeg ikke hadde med denne oppskriften. Hun er mer enn gjennomsnittlig tålmodig med meg og mine ofte altoppslukende matprosjekter, med jord og mystiske esker på kjøkkenet, med plutselige deler av leiligheten hjemme i Oslo som blir til no-go-sone fordi jeg holder på med et eksperiment som jeg kanskje heller burde gjennomført mens vi var på gården. En av hovedgrunnene til at hun godtar alt dette, er vissheten om at det er slike prosjekter som fører til at hennes favorittrett, penne carbonara, blir enda bedre.” Til 2 porsjoner trenger du 250 gram penne eller annen pasta 120 gram guanciale, pancetta, sideflesk eller bacon, i små terninger 3-4 eggeplommer 30-50 gram revet pecorino eller parmesan Grovkvernet pepper

Kok pasta som du pleier, i lettsaltet vann. Stek kjøttet i en panne over middels lav varme til det er stekt, men ikke helt sprøtt. Hvis du har en panne eller gryte med slippbelegg, trenger du ikke fett i panna. Hvis ikke, ha i litt olje. Når pastaen er kokt, hell av vannet. Du kan med fordel ta vare på et par spiseskjeer av kokevannet i tilfelle egg- og osteblandingen blir for tørr. Ha pastaen oppi en bolle. Rør inn stekt kjøtt, eggeplommer og mesteparten av osten til det dekker pastaen. Overfør til tallerkener. Kvern over pepper og server med en gang. Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem. (Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Nypotetsalat med blomster og mynte Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg vet ikke om det er smaken eller forestillingen om smaken, men jeg synes at nypoteter er bedre jo mindre de er. Jeg vet jeg burde vente, men jeg høster dem mens de bare er så store som klinkekuler. Om to uker vil de sikkert være dobbelt så store. Men hvem kan vel vente to uker?” Til 2 porsjoner trenger du 600-800 gram kokte små nypoteter, varme 2 ss frisk mynte Blomkarse eller andre spiselige blomster 2 ss smør eller olje 2 ss sitronsaft Ev. bacon, skinke, ost

Bland alle ingrediensene mens potetene fortsatt er varme. La stå og trekke i minst 10 minutter før du serverer. Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem. (Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Risotto med sopp og ramsløk Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg har et par kantarellsteder på gården, men det er aldri nok, så jeg bruker gjerne en blanding av kantarell og kjøpesopp.” Dette trenger du 2 ss olje 1 hakket løk 2 fedd hvitløk, finhakket 2 laurbærblad 3 dl risottoris, for eksempel Arborio, eller til nød grøtris 2 dl hvitvin 200 gram sopp i skiver, gjerne litt stekt 8 dl grønnsak- eller kyllingbuljong Hakket frisk ramsløk, ev. vårløk 3 ss smør Ev. 100 gram revet parmesan DEFINISJONER MATAUK OG SELVBERGING Matauk kommer av auk, å øke matforrådet, og er et begrep som beskriver innhøsting av mat fra naturen. Matauk nyttes oftest i forbindelse med høsting av bær og sopp, men begrepet dekker også høsting gjennom jakt og fiske. Selvberging (omdirigert til ”selvforsyning”) referer til en tilstand der man ikke trenger noen ekstern hjelp eller interaksjon med andre for overlevelse. Selvforsyning er derfor

Varm oljen i en vid gryte. Stek løk og hvitløk. Ha i laurbær, ris og hvitvin. Kok inn. Tilsett halvparten av soppen. Spe på med kraft, litt etter litt, under stadig omrøring. Når det begynner å bli tørt i gryta, spe på med mer kraft. Når kraften er ferdig brukt, spe med vann. Det kan være en fordel å ha kraft eller vann varmt, så stopper ikke kokingen opp så mye. Når risen er ferdig, rør inn ramsløk, smør og eventuelt parmesan. Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem. (Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

en type ekstrem personlig - eller regional - autonomi. Selvforsyning er vanligvis brukt for å beskrive varianter av det som kalles bærekraftig levesett der ingenting forbrukes som man ikke kan produsere selv. Praksiser som tilrettelegger for, eller hjelper til med selvforsyning inkluderer autonome bygninger, økologisk jordbruk og fornybar energi. Kilde: Wikipedia.no 41

Smarte løsninger til små kjøkken:

Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet Nordmenn kjøper fortsatt mindre hytter, ifølge Statistisk sentralbyrå. Da er behovet for gode oppbevaringsløsninger stort. Ikke minst gjelder det for kjøkkenet, som i noen hytter kan begrense seg til et hjørne av stuen. Tredjekvartalstallene til Statistisk sentralbyrå for 2013 viser at gjennomsnittseiendommen når det gjelder fritidsboliger koster oppunder

1,35 millioner kroner. Tallet steg fra det første måleåret i 2004 og frem til 2010, da gjennomsnittsverdien for første gang gikk ned. Det har steget drøyt tyve tusen siden det. Dette betyr at mange nordmenn fortsatt velger mindre hytter med enkel standard. Inger Ystgaard har mange års erfaring som interiørkonsulent. I flere sammenhenger har hun jobbet med hytteinnredninger og gitt råd for små hyttekjøkken. Hytteguiden har bedt henne kommentere fire bilder med små kjøkkenløsninger. Åpne skap og fleksible bord Interiørkonsulenten er en tilhenger av åpne løsninger. -Det er smart med åpne hyller i stedet for tette overskap. Det virker luftigere og gir bedre romfølelse. Dessuten er det oversiktlig, forteller hun. Tallerkenhyller er en integrert del av det det åpne systemet, og kjøkkeneierne ser ut til å ha fått med seg et godt knep. -Her er det en åpning under tallerkenhyllen,

slik at du kan sette de våte tallerknene rett inn etter oppvask, påpeker Ystgaard. Under vinduet står det et fleksibelt bord. Slik det står nå, er det et oppbevaringsbord, men det kan virke som anretningsbord. Settes det hjul på i den ene enden, blir det et mobilt møbel som kan trilles ut til for eksempel grillbruk. Ystgaard ville nettopp holdt mulighetene oppe for flere bruksområder. -På et lite kjøkken ville jeg nok prioritert å holde bordflatene rene uten for mye stæsj. Ystgaard berømmer kaffekannene som veggoppheng. De er fine, i tillegg til at de kan tjene som bruksgjenstander når kaffetørsten melder seg. En sittebenk som fleksibelt møbel Når benken er skåret inn i kjøkkeninnredningen, gir det utsikt til både koselige pauser og mer plass. Benken kan erstatte et par stoler når 43

kjøkkenbordet løftes inntil ved middagstider. I en gjengs norsk hytte er det heller ikke uvanlig at kjøkken og stue er ett og samme rom. Benken blir da en del av stuemøblementet når kjøkkenet går fra arbeidsrom til stuemiljø mot kvelden. Inger Ystgaard mener sittebenken er et eksempel på å ivareta både trivsel og plass når hyttekjøkkenet innredes. -Veldig koselig med sittebenken under vinduet. Og det er uansett en praktisk utnyttelse av plassen med de integrerte skapene under. Disse kjøkkeneierne er også oppmerksomme på et benkebesparende hensyn, nemlig å sette persillen i vinduskarmen. Andre måter å tenke oppbevaring av urter på er midt på matbordet - eller som veggoppheng. Mange urteplanter tåler fint å settes ute etter endt hyttetur og tas inn igjen til bruk ved neste visitt. Praktisk dekor - på benk, i vindu og i småhyller Inger Ystgaard liker størrelsen og utformingen på den dobbelte vasken og påpeker at kjøkkeneierne har løst utfordringen med nærheten til vinduet. - Til den fine, lille vasken har de plassert en gardin for å hindre sølesprut på vinduet. Eierne er også oppmerksomme på fargerikdommen frukt og grønt kan gi på en benk. I tillegg til at benkeoppbevaringen dermed kan demme opp for mangelfull kjøleskapsplass. På samme måte står persille, dill og basilikum fremme og er pynt og krydder på samme tid. Over den allerede smale benkeplaten er større veggmøbler valgt bort til fordel for småhyller, som fyller veggen helt opp til taket. De tar i liten grad plassen fra benkearbeidet, men rommer likevel en rekke nyttige og trivselsskapende gjenstander som radioen, presskannen, salt- og pepperbøssene, arve- eller loppemarkedsstengodset, samt smørefjelen. Ny vri på vinstativ Hva gjør man når man ikke har et Vinmonopol 44

i umiddelbar nærhet eller det er langt å gå til hytta? Kort sagt når man er tvunget til å finne oppbevaringsplass til hele turens vinbeholdning. Her er det slått to fluer i en smekk. Ting trenger ikke stå på en benk eller ligge i et skap, særlig ikke når det er åpen restplass under kjøkkenbenken. Leca blokkene erstatter her et vinstativ som ville vært plasskrevende både på benken og i skapet. I tillegg slipper hytteeieren å drasse nye gjenstander til hytta: Norske hytter har ikke sjelden et par Leca blokker stående til overs fra tidligere byggeprosjekter.

TIPSLISTE FOR SMÅ HYTTEKJØKKEN • Bruk fleksible og/eller mobile møbler • Tenk veggoppbevaring med hyller, knagger, poser og kurver • La pynteplanten på bordet eller i vinduskarmen være mat • Fest klypelamper på hyller og spar veggplassen • Fusjoner tallerkenhyllen og oppvaskbrettet og heng det opp (Obs: Hull i bunnen til vannet) • Spre fargerike grønnsaker på benken og spar kjøleskap- og skapplass (Obs: Fjern ved avreise mot museinnrykk) • Dekorer veggen med fine og finurlige bruksgjenstander • Skap følelsen av adskilt rom med egen farge til kjøkkenveggen • Heng halvgardiner over kjøkkenruten mot sprut fra vasken/benken

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV HØLAND OG SETSKOG ELVERK SA

Høland og Setskog Elverk SA Høland og Setskog Elverk SA er det siste frittstående elverket i Akershus fylke. Hvordan er elverket organisert? Elverket er et ”Samvirkeforetak” som eies av nettkundene. Vi har ca. 5900 nettkunder, er 20 fast ansatte og har 3 lærlinger som legger ned stor innsats for å opprettholde en trygg og sikker strømforsyning. De ansatte i elverket bidrar til høy servicegrad. Hvert år gjennomfører vi kundeundersøkelse sammen med ca. 30 andre elverk vi samarbeider med. Undersøkelsen sendes ut på mail til alle registrert e-poster. Høland og Setskog Elverk kom på 1. plass for 2013 bland alle elverkene, det viser at vi er en trygg og god leverandør samt at vi tar vare på kundene våre. Kjernevirksomheten er nettvirksomhet og strømsalg. Vi er stolt av å være en lokal strømleverandør og har leveransen til mange lojale lokale strømkunder. Markedsandelen vår øker stadig og vi har vært den største strømleverandøren i vårt område siden oppstart av kraftomsetning i 2005.

Som strømleverandør har vi et ønske og mål for 2014 å kunne serve enda flere kunder, spesielt i vårt eget område. Garantikraft er vårt hovedprodukt hvor du får i pose og sekk. Du sikrer deg mot høye strømpriser ved at produktet har element av fastpris i og med at produktet har et pristak, i tillegg får du alltid den laveste prisen når den er lavere enn pristaket. Pristaket er forutsigbart ved at det settes for ca. 1 år av gangen. Strøm til innkjøpspris er et produkt som til enhver tid følger markedet opp og ned. Leverer dere andre produkter? I tillegg til ovennevnte leverer vi varme og kjøling til kjøpesenteret Amfi Bjørkelangen Torg og varme til Bjørkelangen sykehjem og rådhuset i Aurskog-Høland kommune. Videre selger vi kart- og oppmålingstjenester, prosjektering av høyspente distribusjonsanlegg og diverse arbeider for andre som er relatert selskapets kjernevirksomhet. I tillegg er vi godt i gang med å bygge fiber.

Grillet laks med squashsalat og Grillet laks er godt og sunt. Server med en mild squashsalat og en herlig mynteyoghurt, og du får en fantastisk smaksopplevelse. Retten passer like bra til hverdagsmiddag som helgekos. KILDE WWW.MATPRAT.NO

Til 4 porsjoner trenger du: 600 gr. laksefilet 1 ts. salt 2 ss. tandoorikrydder 1 ss. rapsolje

MYNTEYOGHURT 3 dl. matyoghurt 2 ss. finhakket frisk mynte ½ ts. salt ¼ ts. pepper

SQUASHSALAT 4 stk. grønn squash delt i 2 mm tykke skiver 1 ss. rapsolje ½ stk. sitronsaft 1 ss. olivenolje 1 båt hvitløk 2 ss. hakket frisk mynte 4 ss. pinjekjerner ½ ts. salt ¼ ts. pepper

mynteyoghurt Fremgangs

måte: 1. Bland matyoghurt med finhakket mynte, salt og pepper. Avkjøl i kjøleskap i ca.1 time. 2. Salt laksefilet og la den romtemperere i 1 time. 3. Rist pinjekjerner lett i en varm panne. 4. Pensle squashskiver med olje, og grill skivene i ca. 2 minutter på hver side. Avkjøl. Bland sitronsaft, olivenolje, hvitløk, mynte til en dressing, smak til med salt og pepper. Hell oljedressing over de grillede squashskivene, og dryss pinjekjerner over. 5. Tørk fisken lett og gni den inn med tandorikrydder. Pensle grillen med rapsolje. Legg fisken med kjøttsiden ned på grillen i 3-4 minutter, snu fileten og grill videre i ca. 10 minutter. Server grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt.

Pinnebrød med chorizopølse Pinnebrød kan lages i mange varianter og kan stekes både på grillen eller over bålet. Her er en gourmetvariant med chorizopølse og basilikum. KILDE WWW.MATPRAT.NO

200 gr. ½ potte 500 gr. 2 ts. 5 ss. 1 ts. 1 dl. 2 dl.

chorizopølse frisk basilikum hvetemel bakepulver sukker salt olje lunket vann

Fremgangs

måte:

Til 4 porsjoner trenger du:

1. Bland det tørre. Spe med vann og olje til du får en smidig deig. Finhakk chorizo og basilikum og elt det godt inn i deigen. Del deigen i fire klumper. Tvinn dem rundt en pinne. 2. Stek brødet på grill eller bål til det er gjennomstekt og slipper pinnen. Du kan også tvinne deigen rundt en pølse på spydd og lage «pølse i slåbrok». Bruk gjerne andre smakstilsetninger som for eksempel oliven og soltørkede tomater eller sesamfrø.

Viktige telefonnummer: Aurskog-Høland kommune................................................................ 63 85 25 00 Vakttelefon for vann og avløp............................................................928 95 154 Legevakt.....................................................................................................63 86 22 44 Viltberedsskap/skadet vilt...........................................................02800 (politi) Veterinærvakt........................................................................................... 63 88 16 25 Ved brann, ring: 110. For politi, ring: 112. For ambulanse: 113.

✁

Vi ønsker å bli kjent med våre lesere Kvinne

Mann

Alder

Hjemkommune

Hva ønsker du å lese mer om?

Flere kryss mulig Jus

Interiør

Lokalhistorie

Gjør det selv tips Sikkerhet på hytta

Utvendig vedlikehold

Matoppskrifter

Tur tips

Aggregat/solcelle/sanitær/propan -løsninger

Innvendig oppussing

Aktiviteter – tips

Førstehjelp

Annet

Egne

notatsider

Notater/viktige telefonnummer

✆ 22 05 40 00

✁ 110 Brann

112 Politi

Guiden skal sendes til annen/ ny adresse Legg til en ny mottaker i adresselisten Jeg ønsker ikke neste års guide tilsendt Jeg ønsker å bli kontaktet angående annonseplass i neste utgave

113 Ambulanse

“Ditt hjelpemiddel for planlegging av aktiviteter og hendelser i din hyttekommune.

Din lokale Hytteguide for Oppdal kommune.

Hytteguide for Søgne. Utgave 2013. Årgang 2 • Opplag: 1700 stk.

Navn: med Røde Kors I samarbeid Adresse:

HYTTEFORLAGET AS

Postnummer/ poststed:

Ansvarlig utgiver Telefon: E-post: Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 post@hytteforlaget.no

Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl

Svarsending 4275 Forsidefoto: nxt oslo reklamebyrå as 0093 Oslo Layout: Victoria Lund, Macverket AS, www.macverket.no Trykk: nxt oslo reklamebyrå as

VI ER TIL FOR DEG Norsk Hyttelag er en medlemsorganisasjon for alle som er glade i hytta. Vi står på for å finne gode løsninger på problemer og utfordringer som kan forstyrre hyttefreden eller ødelegge hyttekosen. Samtidig ønsker vi å gjøre hyttelivet både enklere og rimeligere for deg gjennom gode medlemsfordeler og rabatter.

Når gode råd er gratis... • Gratis juridisk rådgivning Hytteadvokaten står til disposisjon for våre medlemmer og svarer på alle spørsmål som har med hytta å gjøre. Den første henvendelsen er alltid gratis. Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet.

• Gratis teknisk rådgivning Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta. Vi har tilgang til løsningsorienterte eksperter fra de fleste fagområder.

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG! Ř Ř Ř Ř

¦ ¦ Ĝ ł Ƃ ƁƁƁ

Ĝ ƃƁƏ Ĝ

NORSK HY TTEL AG

Ř Ř Ř

Meld deg inn i dag!

ƃƁƏ Ĝ ¦ Ė ł

Ĝ â ¦ Ĝ Ĝ ƃƁƂƄ

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no