Din lokale hytteguide for Dovre og Lesja 2016

Din lokale

HYTTEGUIDE 2016

Hyttekommunene har

glemt halve befolkningen!

Klimaendringer truer hytta

- Sjekk om hytta tåler det nye klimaet!

• Den nye tomtefesteloven • Hytteadvokaten hjelper deg • Generasjonsskifte på hytta -snakk om det!

DOVRE OG LESJA

1

TRAASDAHL TAKST & CONSULTING AS Skal du skifte bank, refinansiee eller selge/overdra?

Da trenger du en takstmann!

Landbrukstakster Verdivurdering Bolig og hyttetakster Næringstakster Tilstandsrapporter Reklamasjonstakster

Ole Traasdahl tlf. 91 70 74 77 ole.traa@gmail.com

GK RØR AS, er en av landets ledende rørentreprenører med felles administrasjon på Lillehammer. Vi har avdelinger og virksomhet i Oslo, Otta, Vågå, Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Trondheim. Vi er ca. 300 ansatte og er med det en av landets største rørentreprenører. Vi tilbyr alle typer tekniske løsninger innen fjernvarme, varmeanlegg, varmepumper, kjøleanlegg, sprinkleranlegg, sanitæranlegg og baderom. Virksomhten er eid av GK Norge AS, som er landets ledende leverandør av totaltekniske løsninger innenfor nybygg og service/drift.

GK RØR AS, Matåkervegen 1, 2680 Vågå. Tlf: 61 23 94 40 - www.gkror.no

Din lokale

HYTTEGUIDE S6 S 13

Hyttekommunene har glemt halve befolkningen!

Kommunesammenslåing

S 18 S 22

Klimaendringer truer hytta Den nye tomtefesteloven

Dovre sier ja, Lesja sier nei?

-les deg opp på endringene

S 30

Bruk tiden på å snakke om hvem som skal overta hytta

S 32

Norsk Hyttelag har endret eiendomsskatten Entusiastprisen

16

10 råd for vellykket generasjonsskifte

S 36

-Knut Nes vant i 2016

S 38

Hyttefolket vil ha vintervei!

-råd fra hytteadvokaten

S 44

Radio på Hytta

S 48 S 51

Ting & Tang Hytteadvokaten

44

-overgang til DAB

-strid om parkeringsplassen

S 52

Jaken på drømmehytta Odd Bjørn Hjelmseth -om jakten

S 55

Trygg med Røde Kors

S 58

Vi rømmer til hytta når økonomien vakler

-vår samarbeidspartner -hytta blir stadig viktigere for oss!

s 68 s 70

Sett & Hørt Seks vaskefeil -som ødelegger tregulvet

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Bogstadveien 46 A • 0366 Oslo.

Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Reidar H. Aunet Prosjektkoordinator: Anne C Boe-Tangen • Forsidefoto: Innovasjon Norge - Visitnorway.com • Opplag: 2600 ex • Layout: Fernando del Valle/Media Digital AS Trykk: Polinor AS 4

70

SKAL DU PÅ TUR? VI HAR DET DU TRENGER TIL DEN PERFEKTE

FJELLTUREN! -start turen hos oss!

LES MER OM VÅRE Å KUNDEFORDELER PÅÅ GSPORT.NO

OTTA DOMBÅS Tlf. 61 23 09 95

Tlf. 61 23 09 95

Leder

Hyttekommunene har glemt halve befolkningen!

Visste du at nesten halvparten av landets hyttekommuner har større hyttebefolkning enn egne innbyggere? Likevel står det lite om hyttefolket i kommunale planer og strategier.

Det finnes nå over 450 000 hytter i Norge, og disse disponeres av hele 1,2 millioner husstander. Det betyr i følge Prognosesenteret at en typisk norsk hytte disponeres av 2,6 familier.

Norsk Hyttelag har sammenlignet disse tallene med SSBs ferske statistikk over antall husholdninger i kommunene, og ser at hyttefolket er i flertall i stadig flere kommuner.

Hyttefolket i flertall i Dovre og Lesja Hele 195 av landets 428 kommuner har flere hyttefamilier enn helårsfamilier. Kommuner som Bykle, Åseral, Sirdal og Tydal har mer enn 10 ganger så mange deltidshusstander som heltidshusstander.

Dovre og Lesja har totalt 2 757 fritidsboliger, noe som tilsvarer hele 7 168 hyttefamilier. Det er vesentlig flere enn kommunenes 2 106 faste husstander.

Vi bruker hyttene våre stadig mer. Faktisk 49 døgn i året, i følge en undersøkelse utført av Prognosesenteret. – Jeg føler meg mer som en deltidsinnbygger enn en hytteturist når jeg er på hytta i Hallingdal, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Stemmerett Med jevne mellomrom foreslås det at hyttefolket skal få stemmerett i hyttekommunene sine.

Norsk Hyttelag tror ikke det er veien å gå, i alle fall ikke på kort sikt, men ønsker likevel å formalisere hyttefolkets betydning for kommunene.

6

– Dersom hyttefolket bare nevnes i kommunale planer i forbindelse med fortetting, utbygging eller eiendomsskatt, er det noe som er galt, sier Bringsvor.

Dialog er viktig Mange kommuner er flinke til å invitere hyttefolket til dialog. Stadig flere kommuner arrangerer årlige hyttemøter hvor alle hytteeiere er invitert.

Her informerer kommunene om stort og smått, og hytteeierne får anledning til å stille spørsmål og komme med innspill.

Norsk Hyttelag mener at alle hyttekommuner bør arrangere 1-2 slike møter hvert år, og at kommunene i tillegg bør sende ut informasjon i posten eller per e-post 2-4 ganger i året.

Hyttefolket må inn i planverket Ulempen med slike møter er likevel at informasjonen stort sett kommer for sent. Det meste er allerede besluttet, og de innspill som kommer fra hyttefolket blir lett glemt når det er et helt år til neste gang.

Derfor er det viktig å få hyttefolket inn i det kommunale planverket. Kommunene må sikre at alle planer og utredninger har et avsnitt om konsekvenser for hyttefolket, uansett om det er prioritering av veivedlikehold, omlegging av renovasjonsordning, ny barnehage eller innføring av eiendomsskatt.

– Vår erfaring er at kommunene er flinke til å ta med hyttefolket i typiske ”hytteplaner”, men

Audun Bringsvor, Daglig leder i Norsk Hyttelag. Foto: Norsk Hyttelag

at de ikke en gang tenker tanken når de arbeider med andre deler av planverket, sier Audun Bringsvor. – Et krav om hyttekonsekvensvurdering av alle planer vil føre til økt bevissthet i alle deler av kommunen.

På samme lag Det er ikke bare de fastboende som er glade i kommunen sin. Hytteeierne er også glade i DOVRE OG LESJA

Antall hytter

kommunen, og har i større grad enn ”de innfødte” valgt den selv. Om kommunen tar mer hensyn til hytteeierne, får kommunen enda mer lojalitet tilbake. Og når innbyggere og hyttefolket spiller på samme lag, blir det lettere å skape gode, levende og attraktive kommuner.

Audun Bringsvor Norsk Hyttelag Hyttefamilier

Helårsfamilier

Dovre ...............................................732 ........................................................ 1 903 .................................................. 1 240 Lesja ...............................................2 025 ...................................................... 5 265 ................................................... 866 Totalt ............................................ 2 757...................................................... 7 168 ..................................................2 106

7

Tlf.: 90 69 94 49 / 91 19 76 97 Mail: krokrudk@online.no

• • • •

Vegbygging Vann og avløpsanlegg Grunnarbeid Levering av grus og singel • Grunnmurer • Tilbygg • Levering og oppsetting av hytter • Flislegging

Lesjaskogsvatnet

6902600

Ledige hyttetomter i egne hyttefelt [ [

Haugefeltet Panorama - Bjorli [

[

Gustv

[

egen

[

[ [ [ [ [ [ [ [ [ [

6902500

[

Solgt

[ [ [ [ [ [ [ [ [

Solgt

[ [

Solgt

Solgt

6902400

Solgt

6902300

Solgt

Gamle Kongeveg Hyttegrend - Lesjaverk 6896400

I

474200

474300

I

474400

474500

474600

474700

474800

474900

TEGNFORKLARING

PBL KAP. 12 REGULERINGSPLAN

29/4

I

BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL §12-5, nr 1)

I

I

Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse

36/3

Fritidsbebyggelse-frittliggende

I

36/6

I

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL §12-5, nr. 2)

31/4

I

I 31/4

I

6896300

V 07

Friområde

I I

31/4

Jordbruk

I

V31/1 08

F 01

H 02

I

H 04 6896200

F 06

H 07

flom

Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

F 04

H 28

1 500 m2

Kolbotten

35/7

I

By gg eg rens em ot

H570_02 #2

35/7

1 483 m2

Byg 31/1

H 29 1 500 m2 P 01

gren

Gul sone iht. T-1442

Grense for arealformål

F 05

F 11

I

H 19 1 495 m2

Grense for hensynsone

36/1

1 367 m2

H 18

35/7/5

Plangrense

I

H 21

1 753 m2

1 496 m2

LINJE- OG PUNKTSYMBOL

1 406 m2

H 17

35/7

H 22

35/7/1 Båtutsetting

STØYSONER (PBL §12-6)

I

F 10

H 16 se 1 311 m2 60 m

de Friområ

Flomfare

I I

V 06 ge

FARESONER (PBL §12-6)

I

1 561 m2

F 09

1 469 m2

F 21

Hensyn grønnstruktur

I

V 01 jern ba ne

H570_01 Bevaringsone Gamle Kongeveg

35/41 H 15

Bevaring kulturmiljø

36/1

I

1 283 m2

H570_03 #3

H 14

H 11

HENSYNSONER (PBL §12-6)

I

H 10 1 352 m2

H 08

1 500 m2

Badeområde

I

1 390 m2

V 02 31/1

1 499 m2 31/4

# 3 (60 m sone langs vatnet)

H 06

1 462 m2

H320_01 31/4

/19

H 05

H 09

V 04

F 03 1 499 m2

F 07 H 13

Faresone

H 05

H 12 1 418 m2

Småbåthavn

I

V 09

1 424 m2

V 05

Doset I

F 02

1 345 m2

1 341 m2 31/6 31/6

BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL § 12-5, nr 6)

I

H 03 1 498 m2

6896100

Friluftsformål

I

1 492 m2

F 08

LNFR - LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT (PBL § 12-5, nr 5)

35/1

V 03

Friluftsformål

29/4

Parkeringsplasser GRØNNSTRUKTUR (PBL §12-5, nr 3)

24/1

H 01 1 464 m2

Annen veggrunn - tekniske anlegg

I

Støy sone

29/4

Kjøreveg

Doset bekken

31/1

I

Grense for støysoner

I

H 20

Jordbruk

1 182 m2

1 511 m2

Grense for faresoner

I

1 498 m2

Byggegrense

35/7

Friluftsformål

Regulert senterlinje Avkjørsel

F 12

1 216 m2 36/1/2

øn ns tru ktur

35/7/2

H 23

1 250 m2

1 225 m2

F 13 H540_03

H 24 1 220 m2

V 04

Dosetbotten

# 3 (60 m sone langs vatnet)

H 27

H 26 35/7/4 1 925 m2

F 14

F 15

1 500 m2

1 999 m2

36/5

36/10 36/10

36/16

B 01

F 18

1 691 m2

4 849 m2

V 11

1 498 m2

V 10

/8

36/4 36/4 1 422 m2

Båtutsetting

680 m2

H540_01

810 m2 36/9 /9 911 m2 36/13

Sone grønnstruktur

60

90

36/13

Dosetbotten 34/23

DETALJREGULERING FOR

GAMLE KONGEVEG HYTTEGREND PLAN-ID 05120077

Kartgrunnlag: FKB - GeoVekst Koordinatsystem: Euref 89 Sone32 Forslagsstiller: Gamle Kongeveg Hyttegrend AS Dato: 05.09.2014 Dato Saksnr.

Sign 15.02.2012 SFGAS

SAKSBEHANDLING IFLG PBL Kunngjøring av planoppstart 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Levering av nytt planforslag 2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra xx.xx.xx til xx.xx.xx 3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets vedtak Planer er utarbeidet av:

Lesja kommune /8

34/15

120

Meter

2 364 m2

F 19

/12

30

F 20 36/19

36/12

F 17

Målestokk 1 : 1.200 ved utskrift i format A1.

Ekvidistanse = 1m 0

36/1/1

# 3 (60 m sone langs vatnet)

36/5

H540_02 Sone grønnstruktur

Tomtenummer

A

se 60 m

P 02

35/7

35/8

Byggegren

F 16

36/16

2 009 m2

3 510 m2

6895900

Kulturminne

H 25 1 382 m2

rm ål

Son e gr

Fril ufts fo

Badeområde 6896000

Avd. Otta Skansen 2E, 2670 Otta

Versjon dato: 2014-09-05 Ø.Pedersen Tegningsnr.

20140905-01

150

PUSSE OPP HYTTA I HØST? Gode rabatter til medlemmer av Norsk Hyttelag 3. – 15. oktober 2016

÷20% FAST MEDLEMSRABATT PÅ PARKETT

÷5%

EKSTRA RABATT PÅ PARKETT FRA BOEN OG KÄHRS

Husk å vise medlemskort. Rabatt gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på medlemsfordeler på www.norskhyttelag.no.

ALLTID FASTE MEDLEMSRABATTER til medlemmer av Norsk Hyttelag

÷45% ÷20% PÅ VINDUER FRA GILJE

PÅ KJØKKEN FRA AUBO

÷20% ÷20% PÅ LISTVERK

PÅ BAD

FOTO ROMAN KÖNLGSOFER.

Dovre ønsker flere innbyggere!

Dovre kommune håper boligtomter høyt til fjells, med spektakulær utsikt fra kjøkkenvinduet, skal lokke flere til å bosette seg i kommunen. KILDE: NRK.NO Som mange andre kommuner i Distrikts-Norge sliter Dovre med å holde på beboerne sine, og få folk til å flytte til kommunen. Derfor har de tenkt å legge ut tomter til salgs i noen av de meste attraktive områdene i kommunen, blant annet så å si helt oppe på Dovrefjell.

Attraktive tomter Det er fire nye boligområder det er snakk om. Ved Skeie gård, en del av Bergsgrenda, ved Leiramoen på Dovreskogen og kanskje rosinen i pølsa – Hjelle Seter helt oppe på Dovrefjell.

Ikke tomter til hytter Det understrekes at tomteplanene skal være til boliger man skal bo i på heltid, ikke hyttetomter. Det vil altså tilrettelegges for å bo i de samme attraktive områdene som hyttene ligger i.

12

Ordfører Bengt Fasteraune.

FOTO: SENTER PARTIET

Begrensninger med tomter så høyt til fjells?

Utfordringen kan være vann og avløp, men dette jobbes det med i forhold til hyttene så dette lar seg løse hvis interessen er der, sier ordfører Fasteraune.

Nå skal arealplanen ut på høring før den behandles politisk utpå vårparten. Deretter kan kommunen starte jobben med å markedsføre dette og se om det er noen interesse for å bo midt i fjellet.

FOTO: EIRIK YVEN

Dovre + Lesja = sant?

Storting og regjering har satt i gang kommunereformen.

Lesja kommune inviterte derfor Dovre kommune våren 2014 til et samarbeid om å utrede en felles kommune.

Intensjonsavtalen mellom kommunene i korte trekk Intensjonen var at kommunene Lesja og Dovre skulle etablere en ny felles kommune, med virkning fra 01.01.2020. Den nye kommunen vil hete Lesja-Dovre kommune.

Kommunene er i dag rangert blant de beste i landet, og en samlet kommune vil kunne levere de beste tjenestene i begge kommunene.

Gjennom tettere samarbeid skal kommunen utvikles for fremtiden. En ny storkommune skal frigjøre ressurser til nødvendig utviklingsarbeid, slik at arbeidsplasser kan skapes og innbyggertallet vokse.

Lesja-Dovre kommune blir med sine 3624 km2 en stor kommune i vår region.

Lesja og Dovre kommune vil bli en av Norges største fjellkommuner. Med sine mange landskapsvernområder, naturreservat og 4 store nasjonal- parker har kommunen

store muligheter innen utmarksforvaltning.

Kommuneadministrasjonen skal legges til Lesja, men noen tjenester legges til Dovre.

Den nye kommunen skal drive et aktivt utviklingsarbeid, og inntekter fra kraft skal øremerkes et kraftfond for å styrke næringsutvikling, landbruk og annen samfunnsutvikling. Å bidra til nye arbeidsplasser er et viktig grunnlag for økt bosetting, livskraftige tettsteder og grender.

Det har vært avholdt folkeavstemming i begge kommuner om sammenslåing I Dovre ble det 50,71 prosent ja og 47,86 prosent nei. I Lesja ble det et klart nei med hele 75,94 prosent og 23,17 prosent ja.

Siste ord i denne saken er nok ikke sagt – så det er bare å følge med på fortsettelsen!

13

Soloppgang over Lesjaskog.

FOTO: KRISTIN HOLMESTRAND

Topptur til Kampen 1360 moh (Lesjaskogsvatnet) Topptur til Kampen, med flott utsikt mot fjellene rundt Bjorli og Lesja, Romsdalen, samt Dovre.

Følg sti gjennom skogen mot Vesle Hyrjonfossen. Stien er merket med røde flekker.

Fra fossen går stien strakt opp gjennom beltet av bjørketrær. Partiet etter fossen og opp mot eggen er tidvis svært bratt, så røtter og trær kan være til hjelp. Når man kommer ut av bjørkekrattet følger man stien videre opp langs eggen til toppen. Stien er ikke like oppgått hele veien til toppen, men en del fast fjell gjør det uansett til en behagelig tur, spesielt i tørt vær.

14

ADKOMST Finn et egnet sted å parkere i nærheten av en av småbruene over Lesjaskogsvatnet. Gå grusveien inn til du kommer til det nordre løpet av Hyrjonelva. Ta av inn på sti merket med skilt til Kampen og Vesle Hyrjonfossen.

Fakta: Type: Fottur, topptur Lengde: 3,4 km Varighet: 1 time, 45 minutter Krevende tur som passer for voksne

Carwalks Carwalks - eller «bilvandringer» - er et nytt og spennende konsept for de som ikke bare ønsker å oppleve naturen fra bilvinduet.

Vi har etablert en håndfull turer som tar deg fra parkeringsplasser langs hovedveiene og inn på godt merkede stier til interessante plasser og turer med rimelig kort varighet.

Egne kart er utviklet for carwalks i Romsdalen og Trollstigenområdet, og disse kan du få på de fleste bensinstasjoner, kiosker og overnattingssteder i området. Kartene viser

NOEN TURFORSLAG: Alnesvatnet - Veldig kort og grei tur inn til et fint fiskevann i flotte omgivelser Megårdsdammen - Koselig tur for de minste, langs skogsveg inn til et vann med mye ørret (ikke tillatt å fiske).

Trollstien - Populær tur nær sentrum av Åndalsnes, følger gang/sykkelsti og turvei langs Rauma Elv og over Setnesmoa, forbi golfbana.

Eiafossen via GravhauganTuren går fra utkikkspunktet på Trollveggen opp til Gravfeltet på Horgheim, og ned igjen langs elva der den passerer mange av fossene og fine fiskeplasser i Rauma elv. På slutten passerer en gjennom Trollveggen Camping.

Trollstigfoten - Lett kort tur blant mektige fjell.

tydelig de forskjellige turene, hvor du skal parkere og løypa for den enkelte tur.

Turene tar fra 0,5 til 2 timer i normalt tempo. På nettet finnes mange turforslag som er markert ut i fra vanskelighetsgrad For informasjon og flere forslag se: www.romsdal.com

Kylling bru - Godt merket sti ned til et flott utkikkspunkt under Kylling bru Kammen Enkel tur i sentrum av Åndalsnes som går gjennom sentrum ut til badeplassen ved Kammen og rundt Kamsodden.

Nebba - Flott og enkel tur med god tilrettelegging som gir nydelig utsikt over Åndalsnes.

Trollstigen utkikkspunkt - Godt tilrettelagt sti fram til utkikkspunktet som henger delvis over Trollstigvegen.

Orabotn via Soggeberget - Fin tur på god sti opp skogen til Orabotn. Passerer et flott utkikkspunkt mot elva og Åndalsnes like før en kommer opp til høyspentlnja.

Kilde:www.romsdal.com

15

Bjorli, tlf. 61 24 55 37 • Lesjaskog tlf. 61 24 45 11

Åpningstider Bjorli: man-ons tors-fre lørdag søndag

Lokal mat fra Gudbrandsdalsmat og Bjorli Fjellmat

10-18 10-21 10-18 12-18

Åpningstider Lesjaskog: man-tors 10-17 fredag 10-19 lørdag 10-15

Vi har et rikt vareutvalg!

Vi utfører sterk- og svakstrømsinstallasjoner, termografering, internkontroller og innen sterk- og brann/innbruddsalarmer i Lesja, Dovre og Sel

Vii utfører V utfører alt alt i ssvakstrømsinstallasjoner vakstrømsin Lesja, og Sel. L esja, Dovre Do

16

! * $ *" ) * * ' *

& * # ' % * * * * (

18

FOTO: LARS ROEDE

Klimaendringer truer hytta Forskere, politikere og vanlige folk over hele verden diskuterer klimaet om dagen. Hvor mye stiger temperaturen? Hva kan vi gjøre for å snu utviklingen – eller er det allerede for sent? Og er den globale oppvarmingen egentlig menneskeskapt? Vi har ikke svaret, men vi vet at det er på tide å sjekke hytta for å finne ut om den tåler fremtidens klima.

Uansett årsak, ser vi at klimaet i Norge allerede er i endring. Vi har fått et mildere, våtere og fuktigere klima; vi har fått mer styrtregn -og verre vil det bli framover, ifølge ekspertene. Derfor går Norsk Hyttelag ut med en oppfordring til alle hytteeiere: Sjekk om hytta tåler det nye klimaet!

Vann er den største utfordringen Rundt halvparten av alle forsikringsskader på fritidsbolig skyldes vann i en eller annen form. Ser vi på kostnadene, blir andelen enda større, da vannskader gjerne er ekstra kostbare. Når vannet først begynner dryppe, piple eller fosse, blir skadeomfanget gjerne stort. Særlig på hytta, hvor det kan gå lang tid før det oppdages.

Når vi snakker om vannskader på hytta, tenker vi gjerne på frostskader i vannrør. Men vann kan gjøre skade på så mange måter, og flere av disse henger sammen med klimaet. Økt nedbør Klimaendringene gir mer nedbør. Mye snø betyr mye vekt på hyttetaket, og vi vet at våtere snø betyr tyngre snø. Visste du at 30 cm våt snø på 100 kvadratmeter hyttetak vil veie rundt 30 tonn, altså vekt tilsvarende en full betongbil?

Når det gjelder nedbør, frykter vi likevel regnværet mest. Prognosene sier at vi kan få dobbelt så mange dager med kraftig regn, og at styrtregnet blir kraftigere. Det kan føre til at regn og overfla-

tevann trenger inn i åpninger i tak, yttervegger, kjellerkonstruksjoner og overganger mellom bygningsdeler, for eksempel rundt vinduer.

Antall forsikringsskader på grunn av kraftige regnskyll har økt med 200 prosent på bare 10 år, viser tall fra If Skadeforsikring. Det betyr forsikringsutbetalinger på over 1 milliard kroner hvert år, og da er ikke en gang naturskadeutbetalinger medregnet.

Et mildere klima ser også ut til å gi størst temperaturøkning om vinteren. Når bakken er frossen, har den dårligere dreneringsevne, noe som kan føre til at regnvannet finner andre veier enn ned i grunnen. I verste fall tar vannet veien inn i en bygning. Når is og snø i tillegg kan demme opp for vinterregn, kan store vannmengder plutselig føres til utsatte steder.

19

Temperatursvingninger De fleste hytter, både sommerhytter og vinterhytter, er konstruert for å tåle skikkelig vinterkulde.

De fleste har gode rutiner for å stenge av og eventuelt også tappe ned vannet. Det er også vanlig å ha litt varme på gjennom hele vinteren for å unngå at det fryser.

Med en høyere gjennomsnittstemperatur risikerer vi hyppige temperatursvingninger rundt null grader. Det kan medføre nye problemer som vi ikke har hatt tidligere. Vi frykter særlig frostsprengning og inntrenging av vann, og særlig mur, grunnmur og pussede fasader er utsatt.

snøsmelting. Også her er risikoen ekstra stor tidlig på våren når det fortsatt er frost i bakken.

Hytte med strandlinje Prognosene viser også at havnivået langs norskekysten vil stige i årene fremover. Ekspertene anslår at middelvannstanden vil stige opp til 55 cm, kanskje så mye som 80 cm for Sør- og Vestlandet. Dette er jo områder som er vant med variasjon mellom flo og fjære. Da er det viktig å huske på at det ikke bare er middelvannstanden som øker, nivået for høyeste springflo vil også øke tilsvarende.

Konsekvensene blir nok størst for flytebrygger, kaianlegg, naust og rorbuer, men kan i enkelte tilfeller også true de lavest liggende hyttene.

Det er også mange hytter langs elv og vassdrag som er utsatt. Erfaringene viser at styrtregn og ”tropiske regnskyll” gir økt flomfare i forhold til

Sjekk hytta I disse dager lanserer Miljødirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet en kampanje som heter Sjekk huset.no. Her oppfordres huseiere over hele landet til å sjekke huset sitt, fra tak og takrenner til drenering og råteskader.

I samarbeid med Norsk Hyttelag vil også alle hytteeiere få oppfordringen om å sjekke hytta. Det utarbeides nå egne tilpassede råd til hyttefolket.

I tillegg til å sjekke hytta og foreta forebyggende vedlikehold, er det viktig at alle små og store prosjekter på hytta, enten du skal beise eller bygge på, utføres med tanke på det klimaet hytta skal tåle i fremtiden.

Se mer på norskhyttelag.no og på sjekkhuset.no.

Klimavarsel for Dovre og Lesja Temperaturen øker, trolig så mye som 4,5 grader. Større økning om vinteren enn om sommeren. Dette medfører at snøsesongen blir 1-5 måneder kortere, noe mindre i høyfjellet.

Episoder med kraftig nedbør øker vesentlig, både i intensitet og hyppighet. Dette medfører mer overvann. Vi får flere og større regnflommer, mens snøsmelteflommene kommer tidligere på året.

Kraftige regnskyll vil gi hyppigere skred i bratt terreng (steinsprang og steinskred, jord-

20

skred og sørpeskred). I områder med kvikkleire kan økt erosjon som følge av ekstrem nedbør og mer flom i elver utløse flere kvikkleireskred.

På kort sikt kan et våtere og varmere klima gi økt snøskredfare, men på lengre sikt vil redusert snømengde gjøre at faren for snøskred avtar.

Hovedutfordringer: Flom, nedbør, overvann, skred

Personlig tilpasset Wonderland seng • • • •

skuldersone vendbar madrass vaskbare 60 ºC kantstabil

justerbar fasthet

www.wonderlandbeds.com

skuldersone

kantstabil

vendbar

Åndalsnes - Tlf 71 22 25 72

vaskbar

FOTO: JOHANNES JANSSON/NORDEN.ORG

Den nye tomtefesteloven Les festeavtalen Har du hytte på festetomt, må du aller først lese gjennom avtalen din. Endringene i tomtefesteloven tar nemlig ikke sikte på å endre det som er avtalt mellom deg og grunneier.

Avtalen går nemlig foran loven på de aller fleste punkt, men med ett viktig unntak: Dersom avtalen sier at du bare har tomten til låns i et visst antall år, så gir loven deg likevel rett til å forlenge festetiden så lenge det står en hytte på den.

Det er dette misforholdet grunn-eierne har ønsket kompensasjon for og som Menneskerettdomstolen har gitt dem medhold i.

Dersom tomten har steget i verdi i løpet av festetiden, skal grunneier få ta del i verdistigningen gjennom høyere festeavgift eller høyere innløsingssum.

Løpende festeavtale Så lenge festetiden løper, skal du ikke ha annen prisøkning enn en ren indeksregulering, så fremt det ikke står noe annet i avtalen.

Vi ser ofte avtaler hvor det står at festeavgiften ikke skal reguleres, og da gjelder en slik bestemmelse foran loven. Det er fortsatt mange hytteeiere som bare betaler 100 kroner året for attraktive tomter.

22

Festetiden er allerede ute Har du en festeavtale hvor festetiden kanskje løp ut for noen år siden, er det ingen fare for at du må flytte fra tomten.

Loven sier at slike avtaler automatisk blir forlenget.

I og med at festet er forlenget ut over det som står i festeavtalen, sier loven at grunneier har rett til å kreve regulering av festeavgiften. Siden dette er en overgangsregel, må kravet fremsettes senest i løpet av 2017.

Grunneier kan kreve festeavgiften økt til 2 prosent av råtomteverdien. For mange kan det bety en kraftig prisøkning. Derfor er det også satt et maksimalbeløp på 11 378 kroner (beløpet er egentlig 9 000 kroner etter pengeverdien i 2002, men beløpet skal reguleres hvert år).

En annen overgangsregel sier at prisøkningen maksimalt kan være på 8 000 kroner for 2015 og 2016. Har du en festeavgift på 1 000 kroner i dag, kan den maksimalt økes til 9 000 kroner i første omgang, men fra og med 2017 må du regne med å betale full festeavgift.

Pass på at du ikke aksepterer en økning i festeavgiften uten at grunneier dokumenterer, eller i alle fall sannsynliggjør,

23

FOTO: JOHANNES JANSSON/NORDEN.ORG

hvilken råtomtverdi reguleringen er basert på. Mange hytteeiere har fått krav om regulering til 11 378 kroner, uten at tomten er verdt 570 000 kroner eller mer (se egen artikkel).

Taket på 11 378 kroner gjelder for alle tomter inntil ett mål. Har du en attraktiv og verdifull tomt på bare 400 kvadratmeter, kan du altså få en ny festeavgift på 11 378 kroner.

Er tomten større enn et mål, gjelder høyestebeløpet per mål. For en tomt på 4 mål, betyr det at bortfester kan øke festeavgiften helt opp til 45 512 kroner per år uten å komme i konflikt med loven.

Men det forutsetter at han kan vise til en råtomtverdi på 2,3 millioner kroner eller mer.

Når avtalen forlenges Har du en avtale som fortsatt løper, kan du regne med en justering av festeavgif-

ten etter samme regler som ovenfor når festetiden er ute. Dersom avtalen ikke tydelig sier noe annet, vil grunneier ha rett til å regulere festeavgiften til 2 prosent av råtomtverdi, men ikke høyere enn høyestebeløpet (som indeksreguleres hvert år) per mål tomt.

Merk deg også at den nye loven åpner for at begge parter kan kreve regulering dersom tomteverdien i fremtiden utvikler seg slik at det blir misforhold mellom tomteverdi og festeavgift. Regulering etter denne bestemmelsen kan bare skje når det er minst 30 år siden forrige regulering.

Innløsing av festetomt Når festeavtalen har løpt i 30 år, og deretter hvert tiende år, har du rett til å løse inn festetomten. Det samme gjelder når festetiden er ute og avtalen skal forlenges.

Hovedregelen i loven sier at innløsingssummen skal settes til 25 ganger årlig fes-

RÅTOMTVERDI For å finne råtomtverdien, tar du utgangspunkt i markeds-verdi. Du kan få en pekepinn på markedsverdien ved å se hva tilsvarende tomter er verdsatt til på finn.no. For å dokumentere verdien, bør du innhente takst fra en autorisert takstmann.

Hvis det er mulig å skille ut en ekstra tomt eller å bygge ut mer for å øke verdien på tomta, skal dette ”uutnyttede potensialet” ikke tas med i råtomtverdien, men verdien skal settes som om det ikke er lov å sette opp flere hus enn de som står der i dag.

Verdier som er tilført tomta i festetiden, uansett om det er i din festetid eller av forrige fester, skal trekkes fra før råtomtverdien fastsettes. Ta derfor godt vare på all doku-

24

mentasjon på arbeid som er utført.

Du kan trekke fra investeringer som adkomstvei, tilknytning til vann og avløp, el-tilkobling, drenering, planering og lignende, og dette gjelder uansett om du har kjøpt tjenesten eller utført arbeidet selv.

Bruker du takstmann til å finne markedsverdien på tomta, vil han også kunne vurdere hvor stor verdi du har tilført tomta.

Sjekk alltid at takstmannen har forstått at det er råtomtverdi i henhold til tomtefesteloven du skal ha. Enkelte takstmenn bruker også begrepet råtomtverdi om teknisk verdi eller råtomtens markedsverdi, men da kan resultatet bli et helt annet.

teavgift. For tids-begrensede festeavtaler kan bortfester kreve at innløsings-summen i stedet settes til 40 prosent av råtomtverdien.

Krav om innløsing må sendes senest et år før innløsingstiden er inne, og husk at du har rett til å angre hvis prisen blir for høy.

Oppregulert festeavgift Hvis du venter til festetiden er ute før du løser inn tomten, kan bortfester oppregulere festeavgiften før innløsingssummen beregnes.

Hvis du ønsker å løse inn tomten før festetiden er ute, er det viktig å være klar over tiårsregelen. Den sier nemlig at slik oppregulering også skal skje dersom det er ti år eller kortere igjen av festetiden etter avtalen. Men hvis det er mer enn 10 år igjen av festetiden når du innløser tomten, er det altså den gamle festeavgiften som skal legges til grunn.

For en tomt med råtomtverdi på 500 000 kroner betyr dette at innløsingssummen øker fra 200 000 til 250 000 kroner når det er mindre enn ti år igjen av festetiden.

Er tomten verdt mer enn 700 000 kroner vil maksimalbeløpet for festeavgiften slå inn, og da vil ikke tiårsregelen ha noen betydning.

De viktige unntakene Du har ikke krav på innløsing om bortfester er bygdeallmenning, statsallmenning, Finnmarkseiendommen eller omfattet av det såkalte landbruksunntaket.

Avtaler inngått før den første loven kom i 1975 må tolkes med større vekt på datidens kontraktsrettslige prinsipper enn nyere avtaler.

De fleste kan likevel forholde seg til hovedreglene, i alle fall som et godt utgangspunkt – og inntil grunneier hevder noe annet.

Lesjas egen elektronikkforretning Vurderer du alarm til hytta?

Bravo alarm har ingen faste kostnader – og du betjener alle funksjoner i systemet med en app! Kontakt oss for info.

TV og parabol Bredbånd (satelitt og mobilt) Alarm Varmepumpe Service og montering

Vik Elektronikkservice · 2665 Lesja · 61 24 34 00 post@vik-elektronikkservice.no · vik-elektronikkservice.no 25

LAFTEHYTTER Thøring hyttefabrikk har i over 50 år produsert og levert laftehytter i alle størrelser rundt om i landet. Med vårt moderne og fleksible produksjonsutstyr, er det rom for individuelle tilpasninger. Vi har også fine hyttetomter i Søre Morken Hyttefelt på Bjorli og Ansmyr Hyttefelt på Lesjaverk.

THØRING & SØNNER AS Romsdalsvegen 3628, 2667 Lesjaverk - Tlf. 612 44 051 post@thoring-hytter.no - www.thoring-hytter.no

SMÅ OG STORE OPPDRAG INNEN

Tømrer Håvard Ingvaldsen AS Lesja og Bjorli Telefon 41 31 07 90 www.tomreringvaldsen.no hav.ard@fjellnett.no

Hus - Hytter - Garasjer DØRER - VINDUER OMBYGGING REHABILITERING IG TAKARBEID FAGMEESLSSE! MUR - SKIFER UTFØR PIPE - ILDSTED - PEIS

G

26

Vi tilbyr handverkstjenester: • Nybygg i laft og reisverk • Interiør og gaver • Restaurering av hus, vinduer, møbler, treskjæring, smijern m.m.

• Handverkskurs – uke og helg for hele familien • Utdanning i smed-, treskjærer- og møbelsnekkerfaget

Kontaktinfo:

HJERLEID Jøndalsvegen 3 B, 2662 Dovre Tlf. 61 24 05 51 / 932 81 930 eller: post@hjerleid.no

27

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING Medlemmer i Norsk Hyttelag får 20% rabatt på det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Vi gir også vilkårsgaranti til alle nye kunder.

Samler du dine forsikringer hos oss, får du ytterligere 15% rabatt.

Vi tilbyr konkurransedyktige priser og personlig service til alle medlemmer i Norsk Hyttelag.

Ring 67 20 60 50

Personlig service og gode hytteråd watercircles.no/norskhyttelag

ROMSDAL BENSIN AS

Ingen vanlig bensinstasjon!

Hos oss kan du nyte en god burger eller en softis mens du tar et slag biljard!

N Bytte PROPA tål 11 kg s

kr 185mer

lem til med rsk o iN g Hyttela

Øren vest - Tlf 944 23 870 Åpningstider: Mandag-torsdag: 08.00-18.00 - Fredag: 08.00-22.00 Lørdag: 10.00-18.00 - Søndag: 10.00-22.00

Vi medlem av Kysten Rundt kjeden

Bruk tiden til å snakke om hvem s Vi står foran tidenes generasjonsskifte i Hytte-Norge. Halvparten av alle hytteeiere i Norge er over 60 år.

I løpet av de neste 10-20 årene skal over 100 000 hytter overlates til neste generasjon, viser beregninger gjort av Norsk Hyttelag. Nå ber de deg bruke tiden til å snakke om hvem som skal overta hytta, slik at generasjonsskiftet ikke ødelegger familiefreden.

– Det er ikke lett å bestemme hvem som skal overta hytta hvis det er flere arvinger. For den generasjonen som har vokst opp med hyttelivet, er det svært vanskelig å gi slipp på

30

familiehytta, sier Audun Bringsvor, daglig leder i Norsk Hyttelag. – Vår erfaring er at de som starter tidlig og lar beslutningen modne over tid, får bedre løsninger og færre konflikter enn de som venter til arveoppgjøret.

Tidligere var det vanlig å overdra hytta til sine barn relativt tidlig. Ved å gi mor og far bruksrett til hytta, ble verdien redusert, og dermed kunne man spare betydelige beløp i arveavgift. Etter at arveavgiften forsvant, er det mange som utsetter generasjonsskiftet til arveoppgjøret, men det er ikke nødvendigvis en god idé i følge Bringsvor.

– Nordmenn elsker hytta, og følelsene knyttet til en familiehytte er sterke. Derfor opplever mange at de får sorgreaksjoner når de forstår at de må selge eller gi fra seg hytta. Hvis denne prosessen skjer samtidig som et arveoppgjør

m som skal overta hytta etter at mor og far har gått bort, er det duket for konflikter selv i den mest harmoniske familie. Heldigvis kan slike konflikter unngås, beroliger Bringsvor, men det krever at du begynner å snakke om det allerede nå.

Skal en av dere overta hytta alene, må dere bli enige om hvem det skal bli. Skal hun kjøpe ut dere andre kan, det bli dyrt for henne, men dere kan løse det ved å avtale skjevdeling i det endelige arveoppgjøret. Hvis dere velger en slik løsning, er det viktig å inngå skriftlige avtaler. Husk også at arveloven er under revisjon, og det er mulig at eksisterende avtaler og testamenter blir helt eller delvis ugyldige når den nye loven trer i kraft.

Mange velger også å la alle søsknene overta hytta i fellesskap, og dele på rettigheter og

plikter i et sameie. Det kan fungere svært bra, i alle fall om dere ikke er for mange søsken som deler. Men lag en avtale som tar høyde for både nåværende og fremtidige ektefeller, barn og bonusbarn. Hvem bestemmer hvor mye dugnad som kreves av hver enkelt, og hvem bestemmer hvor mye penger dere skal bruke på oppussing og investeringer?

– Vårt klare råd er å snakke sammen om hvilket forhold dere har til hytta og hvordan dere kan tenke dere å bruke den i fremtiden, sier Bringsvor.

– Vi i Norsk Hyttelag har utarbeidet 10 gode råd for generasjonsskifte på hytta. Følger du disse rådene og tar tiden til hjelp, kan du forhåpentligvis se frem til mange tiår med både hyttekos og familiefred.

Norsk Hyttelags 10 beste råd for et vellykket generasjonsskifte I samarbeid med hytteadvokat Randi Birgitte Bull i advokatfirmaet Bull & Co har Norsk Hyttelag utarbeidet 10 råd for familier som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte for hytta på en måte som sikrer både hyttekosen og familiefreden.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Snakk med familien om dine ønsker Sett deg inn i de viktigste begrensningene i arveloven og ekteskapsloven Skal hytta overdras etter din død, skriv et ordentlig testament Skal du gi bort hytta i gave mens du lever, skriv et gavebrev som beskriver dine ønsker Hvis du gir hytta i gave til et av barna, ta stilling til om andre arvinger skal kompenseres for dette i arveoppgjøret Eier du hytta sammen med ektefelle, avklar om lengstlevende ektefelle skal beholde hytta i uskifte så lenge han eller hun lever Ønsker du å fordele arven ut over begrensningene i arveloven, kan du likevel løse det om du inngår en avtale med barna dine Skal du gi bort hytta, bør du vurdere å forbeholde deg bruksrett Skal barna dine overta hytta i fellesskap, bør dere lage en avtale som bestemmer hva som skjer om familieforholdene forandrer seg Følg med på endringer i den nye arveloven og gjør endringer i avtalene om nødvendig 31

FOTO: BJØRN ERIK PEDERSEN. CC BY-SA 3.0 WIKIMEDIA.

Norsk hyttelag endret eiendomsskatten Den 11. mai la regjeringen Solberg frem sitt forslag til revidert nasjonabudsjett for 2016. En av overraskelsene var forslaget om å la kommunene frita hytteeiere fra eiendomsskatt.

Det vil si; det var ikke alle som var like overrasket.

Rett før jul 2014 tok nemlig Norsk Hyttelag initiativ til et møte med Finansdepartementet. Tema for møtet var eiendomsskatt og noen av svakhetene ved dagens lovgivning.

– Vi opplevde departementet som veldig lydhøre for våre argumenter, sier daglig leder Audun Bringsvor, som representerte Norsk Hyttelag i møtet. – Selv om vi ikke hadde noen garantier, hadde jeg faktisk en reell forhåpning om at vi skulle få gjennomslag for vårt syn.

Rette opp gamle feil Da eiendomsskatten ble innført i Norge i 1911, var det kun tillatt å skattlegge eiendom i ”bymessig strøk”. Det var nemlig bare ekstra kostnader ved tettbebyggelse, slik som fast veidekke og gatelys, 32

som skulle finansieres på denne måten.

Fra 2007 ble det tillatt å skattlegge eiendom i hele kommunen. Dermed ble fritidsboliger plutselig omfattet av eiendomsskatteloven, og da krevde loven at bolig og fritidsbolig skulle likebehandles.

Fra 2014 fikk kommunene lov til å bruke skatteetatens boligverdi som grunnlag for skatten.

Dette er en stor forenkling for kommunene, siden de slipper en tidkrevende og svært dyr taksering.

Problemet er bare at boligverdien kun kan brukes for primærbolig, slik at kommunene uansett må taksere alle fritidsboliger. Dermed forsvant mye av forenklingen og besparelsen – og hele poenget med likebehandlingsprinsippet.

Norsk Hyttelag krevde at disse svakhetene ble rettet opp i ny lov.

Demokratisk underskudd I tillegg til disse svakhetene ved dagens regelverk, mente vi at selve eiendomsskatten utgjør et demokratisk problem.

Er det riktig at kommunene skal kunne skattlegge hytteeiere som ikke har stemmerett, og som dermed ikke kan påvirke verken nivået på velferdstjenester eller skatter og avgifter?

Også Sivilombudsmannen har tidligere tatt opp dette og spurt om slik beskatning kan være i strid med Grunnloven §105 eller EMK (Menneskerettskonvensjonen).

Enkel lovendring Etter møtet med Finansdepartementet leverte Norsk Hyttelag et forslag til lovendring.

Vårt forslag gikk ganske enkelt ut på at kommunene måtte få rett til å unnta fritidsbolig ved utskriving av eiendomsskatt i kommunen. – Vi er svært glade for at regjeringen nesten ordrett har fulgt vårt forslag, sier en fornøyd Audun Bringsvor.

Bare fordeler – Det geniale med dette forslaget er at det i praksis bare har fordeler, ingen ulemper, forklarer Bringsvor.

Den mest åpenbare fordelen er at kommunene nå kan slippe å bruke store ressurser på taksering av fritidsbolig. – Noen kommuner har brukt mer på takseringen enn de venter å få inn i skatt, sier Bringsvor, og det er det ingen andre enn konsulentselskapene som har glede av. Nå får kommunene endelig glede av 2014-forenklingen.

Den andre fordelen er at den nye loven anerkjenner at bolig og fritidsbolig er to ulike skatteobjekt, og at skatteyterne har to helt ulike forhold til kommunen.

Hittil har vi hatt et prinsipp om likebehandling, samtidig som kommunene har brukt ulike takstsystem, ulike sjablongregler og ulike soner for bolig og fritidsbolig.

Lovendringen har heller ingen ulemper, så lenge det fortsatt er helt opp til kommunene om de vil bruke den nye fritaksmuligheten eller ei.

Nå plasserer vi ansvaret der det hører hjemme – Det som gleder meg aller mest med denne lovendringen, sier Bringsvor, er likevel at vi endelig plasserer ansvaret for eiendomsskatt der det hører

hjemme.

I 2015 hadde 6 av 10 norske kommuner innført eiendomsskatt på fritidsbolig. Likevel har ingen vedtatt at de ønsker å skattlegge hytteeierne. – Det finnes ikke et eneste kommunestyre som har diskutert hva pengene skal brukes til, og så blitt enige om det er riktig å sende regningen til hyttefolket.

Hittil har lokalpolitikerne bare diskutert for eller mot eiendomsskatt, og så har hyttefolket automatisk blitt omfattet.

Det finnes ordførere og rådmenn som har ønsket å skjerme hyttefolket, men som ikke har hatt mulighet på grunn av svakheter i det gamle lovverket.

Det finnes nok også lokalpolitikere som har satt pris på det gamle lovverket. Før kunne de sende regningen for ny skole eller nytt eldresenter til hyttefolket, og si at de dessverre ikke hadde annet valg.

– Men nå har det fått det valget, smiler Bringsvor.

Liten forskjell i praksis – Vi regner ikke med at kommunene vil stå i kø for å frita hytteeierne for skatt, sier Bringsvor, men vi gleder oss over at de nå vil bli nødt til å ta diskusjonen.

– Før måtte de skattlegge hyttene, nå må de diskutere OM de skal skattlegge hyttene, og HVIS de gjør det, må de diskutere om hyttefolket i så fall skal få noe tilbake, for eksempel i form av øremerkede midler. – Vi gleder oss til mange konstruktive og gode diskusjoner i kommunene fremover, avslutter Bringsvor.

Gradvis innføring Regjeringen har også tettet et smutthull som gjorde det mulig for kommuner som allerede hadde eiendomsskatt på verk og bruk å gå direkte til 7 promille når de innfører eiendomsskatt. Nå blir det presisert i loven at skattesatsen maksimalt kan økes med 2 promille per år, også i disse kommunene.

Demokratisk underskudd I tillegg til disse svakhetene ved dagens regelverk, mente vi at selve eiendomsskatten utgjør et demokratisk problem.

Er det riktig at kommunene skal kunne skattlegge hytteeiere som ikke har stemmerett, og som dermed ikke kan påvirke verken nivået på velferdstjenester eller skatter og avgifter?

Også Sivilombudsmannen har tidligere tatt opp 33

Lovendringen har heller ingen ulemper, så lenge det fortsatt er helt opp til kommunene om de vil bruke den nye fritaksmuligheten eller ei.

dette og spurt om slik beskatning kan være i strid med Grunnloven §105 eller EMK (Menneskerettskonvensjonen).

Enkel lovendring Etter møtet med Finansdepartementet leverte Norsk Hyttelag et forslag til lovendring.

Vårt forslag gikk ganske enkelt ut på at kommunene måtte få rett til å unnta fritidsbolig ved utskriving av eiendomsskatt i kommunen. – Vi er svært glade for at regjeringen nesten ordrett har fulgt vårt forslag, sier en fornøyd Audun Bringsvor.

Bare fordeler – Det geniale med dette forslaget er at det i praksis bare har fordeler, ingen ulemper, forklarer Bringsvor.

Den mest åpenbare fordelen er at kommunene nå kan slippe å bruke store ressurser på taksering av fritidsbolig. – Noen kommuner har brukt mer på takseringen enn de venter å få inn i skatt, sier Bringsvor, og det er det ingen andre enn konsulentselskapene som har glede av. Nå får kommunene endelig glede av 2014-forenklingen.

Den andre fordelen er at den nye loven anerkjenner at bolig og fritidsbolig er to ulike skatteobjekt, og at skatteyterne har to helt ulike forhold til kommunen.

Hittil har vi hatt et prinsipp om likebehandling, samtidig som kommunene har brukt ulike takstsystem, ulike sjablongregler og ulike soner for bolig og fritidsbolig.

34

Nå plasserer vi ansvaret der det hører hjemme – Det som gleder meg aller mest med denne lovendringen, sier Bringsvor, er likevel at vi endelig plasserer ansvaret for eiendomsskatt der det hører hjemme.

I 2015 hadde 6 av 10 norske kommuner innført eiendomsskatt på fritidsbolig. Likevel har ingen vedtatt at de ønsker å skattlegge hytteeierne. – Det finnes ikke et eneste kommunestyre som har diskutert hva pengene skal brukes til, og så blitt enige om det er riktig å sende regningen til hyttefolket.

Hittil har lokalpolitikerne bare diskutert for eller mot eiendomsskatt, og så har hyttefolket automatisk blitt omfattet.

Det finnes ordførere og rådmenn som har ønsket å skjerme hyttefolket, men som ikke har hatt mulighet på grunn av svakheter i det gamle lovverket.

Det finnes nok også lokalpolitikere som har satt pris på det gamle lovverket. Før kunne de sende regningen for ny skole eller nytt eldresenter til hyttefolket, og si at de dessverre ikke hadde annet valg. – Men nå har det fått det valget, smiler Bringsvor.

Liten forskjell i praksis – Vi regner ikke med at kommunene vil stå i kø for å frita hytteeierne for skatt, sier Bringsvor, men vi gleder oss over at de nå vil bli nødt til å ta diskusjonen.

– Før måtte de skattlegge hyttene, nå må de diskutere OM de skal skattlegge hyttene, og HVIS de gjør det, må de diskutere om hyttefolket i så fall skal få noe tilbake, for eksempel i form av øremerkede midler. – Vi gleder oss til mange konstruktive og gode diskusjoner i kommunene fremover, avslutter Bringsvor.

Gradvis innføring Regjeringen har også tettet et smutthull som gjorde det mulig for kommuner som allerede hadde eiendomsskatt på verk og bruk å gå direkte til 7 promille når de innfører eiendomsskatt. Nå blir det presisert i loven at skattesatsen maksimalt kan økes med 2 promille per år, også i disse kommunene.

Vi bistår med alt fra tomtegraving og veibygging, til VA-anlegg og veivedlikehold Kontakt oss gjerne for mer informasjon om hva vi kan gjøre for deg!

HUNDYRJY HYTTEGREND Jan Haugen AS er entreprenør for det nyoppførte hyttefeltet på Dovrefjell. Feltet består av totalt 37 tomter, hvorav 16 er solgt og 9 utbygd. Vei, strøm og VA til samtlige tomter er under utvikling.

For mer info, kontakt Laurits Fokstugu: 924 02 374

post@janhaugenas.no - Jora Industriområde, 2660 Dombås, Tlf: 959 64 278

FOTO: LEIF MAGNE FLEMMEN

Knut Nes vant Entusiastprisen 2016 Knut Nes er bosatt i Bærum, men har hatt hytte i Nord-Aurdal i Valdres siden 2001. I følge de som kjenner ham, kunne han like gjerne sagt at han bor i Valdres, men har leilighet i Bærum som han bruker innimellom.

I år ble Knut Nes tidenes første vinner av Hyttefolkets Entusiastpris.

Det er Norsk Hyttelag, Hyttemessen og Hytteavisen som har tatt initiativet til denne prisen. Entusiastprisen deles ut til enkeltpersoner, foreninger eller lag som gjennom glød og frivillig innsats har gjort hyttelivet bedre for oss andre.

– På vegne av hytteeierne har Knut Nes vist et utrettelig engasjement for å gi hytteeierne en stemme overfor ordførere, rådmenn og andre beslutningstakere i kommunene, sier juryens leder Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Ikke for å klage eller kreve, men for å skape en best mulig hyttekommune for både hyttefolket og innbyggerne!

Aurdalsåsen Det var på hytta i Nord-Aurdal det hele begynte. Her 36

var hyttefolket organisert i små veglag, der hver veistump hadde sin forening. – Det var vel rundt 20 veglag for de 500 hyttene i området, erindrer Knut.

Rundt 2000 ble Aurdalsåsen Hytteforening etablert som et overbygg for disse veglagene. Men det var kona Elisabeth som først ble valgt inn i styret.

Dialog med kommunen Hytteforeningen ble tidlig invitert til årlige møter med kommunen, men møtene opplevdes veldig pro forma. – Det var mer fokus på å sjekke av at møtet var avholdt, sier Knut, enn hva som faktisk kom ut av møtet.

Knut begynte å lese kommuneplaner, og oppdatet fort at det ikke sto noe om hyttefolket der. Selv om det faktisk er flere hyttefolk enn fastboende i regionen, var det kun helårsinnbyggerne som var

målgruppe for kommunens planer.

Etter hvert begynte Knut å skrive leserinnlegg i Avisa Valdres. Han inviterte ordfører og rådmann på årsmøte i Aurdalsåsen Hytteforening, og ble positivt overrasket da de dukket opp. – Ikke bare møtte de opp, sier Knut, men de var genuint interesserte i hva vi holdt på med.

Ikke lenge etter ble Knut invitert til møter i Formannsskapet, og skjønte raskt at kommunen hadde behov for tett dialog med en så viktig gruppe som hytteeierne.

Styret i regionrådet Like før Entusiastprisen ble delt ut, fikk vi også vite at Knut Nes var valgt inn i styret i Valdres Natur-og Kulturpark. VNK fungerer også som regionråd for Valdres, og er et sted hvor politikk blir utformet og beslutninger blir fattet.

– Det oppleves nesten litt historisk å få en hytteeier inn i et regionråd på denne måten, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Knut sitter der ikke bare i kraft av seg selv, men er valgt inn for å representere hytteeierne!

Valdres Hytteforum I 2014 utfordret Knut hytteeierne i de andre Valdres-kommunene til å organisere seg på samme måte som de hadde gjort i Aurdalsåsen. Etter hvert fikk han samlet en representativ hytteforening fra hver kommune til et felles organ.

– Knut har greid å få frem betydningen av dialog, ikke bare mellom hyttefolket og vertskommunen, men med hele Valdres som region, sier ordfører Inger Torun Klosbøle i Nord-Aurdal.

Nå arbeider Valdres Hytteforum med å få regelmessige møter med alle ordførerne samt å få skriftlige samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune.

– Vi ordførere vil jo at vår kommune skal oppfattes som den beste hyttekomunen, sier Eivind Brenna fra Vestre Slidre, men det er jo ikke noe vi kan vedta.

– Skal vi lykkes må vi få satt samarbeidet med hytteeierne i system.

Med hjertet i Valdres Knut Nes og kona Elisabeth må være de perfekte hytteeiere for Valdres. Ikke bare prioriterer de det lokale næringslivet når de handler til hytta, men også leiligheten i Bærum er møblert med møbler fra Valdres.

I tillegg er de frivillige både på Vinjerock på Eidsbugarden, under ValdresMarsjen og på Hemsingfestivalen. De bruker mer og mer tid i Valdres.

– Nå er det faktisk hytta som har blitt familiens samlingssted til jul, påske og andre høytideligheter, avslutter entusisten Knut Nes.

Suksessfaktorene Vi spør Knut Nes hva han mener er de viktigste suksessfaktorene for å få til et godt samarbeid. Han svarer umiddelbart at det er viktig å bygge personlige relasjoner og tillit, dermed blir langsiktighet og kontinuitet også helt sentralt.

– For oss har det også vært viktig med en flat struktur, sier han etter å ha tenkt litt. – Det kan ikke være for mange ledd mellom oss som snakker med kommunen og den enkelte hytteeier, samtidig må vi ikke bli så store at vi blir byråkratiske og tungrodde.

En annen viktig suksessfaktor er å involvere rådmenn og kommunesjefer. Det er lett å bli for opptatt av ordføreren og politikerne, men det er stort sett de fast ansatte som utreder planverket og som skal iverksette vedtakene.

ENTUSIAST Hyttefolkets Entusiastpris Entusiastprisen ble delt ut for første gang i 2016 til Knut Nes fra Valdres Hytteforum.

Entusiastprisen deles ut hvert år til en enkeltperson, forening eller lag som gjen¬nom uegennyttig innsats har gjort hyttelivet bedre for andre hytteeiere. Juryen består av Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag, Leif Magne Flemmen fra Hytteavisen og Per Levik fra Hyttemessen.

Juryen ønsker seg allerede nå forslag til kandidater som bør vinne prisen i 2017. Send gjerne ditt forslag sammen med en kort begrunnelse til jury@entusiastprisen.no.

37

Hyttefolket vil ha vintervei!

De aller fleste hytter som bygges i dag, har helårsvei til døra. Samtidig finnes det mange hytter over hele landet som ligger et stykke unna nærmeste bilvei, og hvor mat og utstyr må fraktes inn i sekk, på pulk, med båt eller med snøscooter. I tillegg finnes det et stort antall hytter som befinner seg et sted midt i mellom, og det er disse som oftest tar kontakt med Hytteadvokaten.

Et stort antall hytter har vei helt frem til hytta, men bare om sommeren. Dersom veien ikke brøytes om vinteren, betyr det at en må ta skiene fatt – eller få transport inn med snøscooter.

Mange synes at det snødekte landskapet og fraværet av biler er selve poenget med vinterhytte, og stritter i mot hver gang noen foreslår vinterbrøyting.

– Vår erfaring er at stadig flere hytteområder får vinterbrøyting, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, og at det først og fremst er nye hytteeiere som er pådrivere for å få helårsvei helt frem. De nye hytteeierne tilbyr seg ofte å ta hele kostnaden med vinterbrøyting alene, og blir overrasket når de forstår at motstanden ikke handler om økonomi, men om hyttekos.

Er det en vintervei?

Det første som må avklares, er om hytteeierne i det hele tatt har lov til å bestemme dette selv. For det første må veien være anlagt som vintervei, noe kommunen ofte kan svare på.

Deretter må det avklares at det er en privat vei, og at hytteeierne har veirett slik at veglovens bestemmelser gjelder.

Av og til ser vi at avtalen om veirett inneholder bestemmelser som sier noe om at veiretten kun gjelder ferdsel om sommeren, og at den 38

dermed ikke kan utvides til også å gjelde vinterbruk. Normalt er det likevel slik at de fleste avtaler om veirett må tolkes med dagens standard i tankene, og da vil konklusjonen ofte bli at en veirett gir helårs rett til bruk av bil, og at brukerne av veien dermed kan beslutte vinterbrøyting.

Hytteeierne bestemmer Hvis hytteeierne har veirett og det ikke er noe formelt i veien for brøyting, er det veglaget som avgjør både sommervedlikehold, utbedringer og brøyting. Veglaget består av alle som har bruksrett til veien, normalt alle hytteeierne.

Dersom grunneier også bruker veien, skal han være en del av veglaget, men han har ikke mer innflytelse enn de andre medlemmene.

I følge loven utgjør brukerne av veien et veglag, uansett om det er etablert et formelt veglag eller ei. Hvis det allerede eksisterer et veglag, må du være oppmerksom på at det kan finnes vedtekter som sier noe om vinterbrøyting eller krav til flertallsavgjørelser som gjør det vanskeligere å få gjennomslag for ditt syn.

Send innkalling til møte i veglaget Uansett om du ønsker vinterbrøyting eller vinterstenging, utbedring av veien, bompenger eller noe annet, er et veglaget som bestemmer.

Og så lenge du har bruksrett til veien, er du medlem av veglaget. Dermed kan du spille inn forslag til de andre hytteeierne, som så avgjør saken ved avstemning.

Dette betyr at et fåtall hytteeiere ikke kan bestemme seg for å brøyte veien inn til sine hytter, selv om de påtar seg å dekke alle kostnadene, om de ikke får flertall for dette i veglaget. Det betyr også at et flertall i veglaget kan beslutte å begynne med vinterbrøyting, og at alle må være med å dele på kostnadene, også de som helst ikke vil ha brøyting.

Slik bevarer du hyttefreden Det viktigste er å snakke med hyttenaboene og å ha forståelse for naboens behov. Selv om du elsker å gå inn til hytta med pulk, forstår du sikkert at den nye naboen har behov for å kjøre inn med bil. Og selv om du mener at helårsvei er en selvfølge, er det kanskje mulig å skynde seg

langsomt av hensyn til de som har hatt hytte her lenger enn deg?

Når dere har lagt frem to eller flere forslag til avstemning, er det viktig å respektere flertallet, men samtidig å huske på at flertallets rett ikke må bli mindretallets urett. Kanskje kan dere bli enige om brøyting bare deler av vinteren? Kanskje kan de som ikke ønsker brøyting slippe å betale ekstrakostnadene, eventuelt mot å frasi seg retten til å bruke veien om vinteren?

Pass for øvrig på at dere skiller mellom brøyting av felles hyttevei og brøyting av privat oppkjørsel og parkeringsplass. Husk også at vinterbruk av en hyttevei normalt belaster veien mer enn sommerbruk, slik at dere må budsjettere med økte vedlikeholdsog utbedringskostnader i tillegg til selve brøytekostnadene.

39

VELG RIKTIG STRØM PÅ HYTTA Hyttestrøm for sommerhytter Stenger du hytta for vinteren? Strømavtale uten regning de tre vintermånedene, ideelt for hytter med forbruk under 5 000 kWh/år.

Hyttestrøm med vintersikring Trygg fastprisavtale når risikoen er høy, lav spotpris resten av året. Passer for hytter med høyest forbruk om vinteren.

Hyttestrøm til innkjøpspris Vår beste avtale for deg som ikke ønsker binding om vinteren. Avtalen passer også om du vil ha en gunstig strømavtale hjemme.

Ring 815 68 044

eller send HYTTESTRØM på SMS til 26112 Les mer på hallingkraft.no

• Graving av tomter • Bygging av veg • Vann og avløp • Levering av kummer og rør • Levering av grus i alle fraksjoner • Pynting og istandsetting • Brøyting og strøing av veg - tining av stikkrenner • Hugging av skog/tynning langs veg

post@lbl.as

www.lbl.as

MEDLEMSINF F DOVRE OG LESJA

Hyttekommunene er like avhengige av hyttefolket som vi er av vertskommunen. Derfor må ordførere og rådmenn ta mer hensyn til hyttefolket i sine planer og prioriteringer. Vi arbeider for å bedre dialogen og å gi hytteeierne en tydeligere plass i kommunen.

Når din hyttekommune endrer eiendomsskatt eller kommunale avgifter, eller når utsikten din omreguleres til utbygging, er det vi som tar saken. Jo flere medlemmer vi har, jo lettere får vi gjennomslag.

Derfor bør nettopp du melde deg inn i dag!

Følg med på norskhyttelag.no for å se hvilke saker vi arbeider med akkurat nå. Send oss gjerne innspill om det er noe du mener vi bør ta opp med din kommune.

NORSK HY TTEL AG 42

F ORMASJON Medlemsfordeler i Dovre og Lesja Husk alltid medlemskortet ditt når du skal på hytta. Har du glemt medlemskortet, kan du sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 262112, så sender vi deg en tekstmelding med bekreftelse på at du er medlem.

Mobilnummeret du sender fra må være registrert hos oss.

Rafting i Sjoa

Norges beste hytteforsikring

GoRafting tilbyr rafting og andre opplevelser i og rundt Sjoa. Som medlem får du 20 prosent rabatt på rafting, overnatting og måltider.

Få 20 prosent rabatt på vår egen superforsikring. Blir du totalkunde får du ytterligere 15 prosent rabatt og sparer hele 35 prosent.

Rabatt på byggevarer

Hyttestrøm med vintersikring

Få inntil 40 prosent på byggevarer hos Montér. Ditt nærmeste byggevarehus finner du på Åndalsnes eller på Vinstra.

Unik strømavtale for vinterhytter kun for medlemmer. Les mer på norskhyttelag.no.

Alarm på hytta Vik Elektronikk-Service på Lesja gir deg 10 prosent rabatt på alle alarmer.

Elfag-rabatten Få 20 prosent rabatt på el-materiell hos din nærmeste Elfag-elektriker

Analyse vannkvalitet Alle laboratorier tilknyttet LabForum gir deg 20 prosent på analyse av vannet på hytta.

Tilbudene gjelder normalt ikke kampanjevarer. Se flere fordeler på norskhyttelag.no

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

43

Radio på hytta De aller fleste kan bruke vanlige DAB radioapparater – men i noen tilfeller kreves det spesielle apparater og ekstrautstyr.

Her er tips for hytteeiere med manglende eller svak dekning.

DAB-nettene har større arealdekning enn FM-nettene og mange har fått stort kanalutvalg på hytta. Undersøk dekningsforholdene på din hytte via dekningskartet på www.radio.no.

Kartet er imidlertid basert på teoretiske beregninger, så du bør også sjekke faktisk dekning.

Områder som på kartet ligger på grensen av dekning eller i noen tilfeller er helt blanke, kan i praksis gi greit mottak med utendørs antenne (se lengre ned).

Hytte i områder uten DAB-dekning Dersom hytta ligger i et område uten DAB-dekning trenger det ikke bety at du mister radiosingalene. Radio sendes også over satellitt og internett/mobilnett.

Har du allerede digital-tv på hytta kan du hente frem radio-menyen og velge kanal her.

Alle digital-tv-aktører har radio som en del av sitt innholdstilbud, men vær oppmerksom på at kanalutvalget er annerledes enn pakken i DAB-nettene. Har du digital kabel-tv på hytta vil de også som regel ha et radiotilbud, ta kontakt med din lokale leverandør.

Disse sender tv via parabol, Viasat og Canal Digital 44

Radio over internett Dersom du har tilgang til internett, via fastnett eller mobile nett, kan du også høre radio. De aller fleste radiokanaler finnes også på internett, ikke bare norske men all verdens radiokanaler.

Det finnes en rekke radioapparater som kan spille av internettradio. Sjekk apparatliste nederst på siden og pass på at apparatet har internett/internettradio).

Mobildekning Dersom du ikke har en fast internettforbindelse på hytta kan du få tilgang på internett via mobile nett (telenett). Det er god 3G-dekning i Norge og 4G-nettet bygges stadig ut. Du kan fint streame radio over disse, men vær oppmerksom på at lyttingen da vil koste penger.

Radiolytting via mobile nett bruker mye datatrafikk. Sjekke mobil-dekningen i ditt område via operatørenes egne dekningskart. Telenor Netcom Ice.net Internett og DAB utfyller hverandre Både DAB og internett brukes til å sende digital radio, men internett kan ikke med dagens kapasitet erstatte DAB. De to teknologiene utfyller hverandre. Les hvorfor i denne artikkelen.

F-kontakt på DAB-radio og kabel.

Ekstern DAB-antenne – yagi

Ekstern DAB-antenne – dipol

(FOTO: TRIAX.COM)

(FOTO: TRIAX.COM)

Hytte i område med svak dekning Har du dårlig dekning kan du bedre på dette med en utvendig antenne. En utvendig antenne festes på veggen eller gavlen og kobles til DAB-radioen inne med en kabel. Prinsippet er det samme som for tv-antennene.

Ikke alle radioer kan bruke utvendig antenne Det bare er DAB-radioer med spesielle antenneinnganger på baksiden som kan brukes. Disse kalles for F-kontakt og finnes på et begrenset antall apparater. På enkelte modeller et den integrerte DAB-antennen koblet til apparatet med en kontakt. Se liste nedenfor over radioapparater med antenneinngang eller se i

radioens bruksanvisning. Du kan også høre med forhandler om din radio kan benytte en ekstern antenne. Slik ser en ekstern antenneinngang ut.

Montering av ekstern antenne Ulike typer DAB-antenne Det finnes flere typer antenner tilpasset ulike situasjoner. En antennes utforming står i forhold til hvilken frekvens den skal motta og de fleste antenner er kvart- eller halvbølgeantenner. Signalstyrken i området og dermed behovet for forsterkning vil avgjøre type antenne som bør benyttes.

De enkleste antennene er ofte best egnet.

Vi anbefaler å vurderer passive antenner, som ikke krever strøm for å fungere. Aktive 45

antenner, altså antenner med en forsterker som krever strøm for å fungere, kan ende med å forsterke støy fra andre støykilder. Dette gjelder særlig de rimeligste aktive antennene, som ikke har gode nok signalforsterkere.

Utendørsantenner til DAB Yagi-antenner I de mest krevende områdene der man har svake signaler og/ eller forstyrrende refleksjoner anbefaler vi Yagi-antenner. Disse antennene er retningsbestemte og må således monteres slik at de i utgangspunktet peker på den beste DAB-senderen, men må dreies inntil man har best mottak. Dette fordi i enkelte tilfeller vil refleksjonen i fjell og andre naturlige hindringer representere et bedre signal enn direkte fra senderen. Se mer om montering av antenner under.

Dipol-antenner En alternativ antennetype er dipol-antenner. Disse er ikke like retningssensitive som yagi-antennene. På f.eks. en fjellhytte kan en dipol-antenne være et godt alternativ da den vil kunne motta signaler fra flere hold også i kraft av refleksjoner fra omgivelsene. En dipolantenne kan også med fordel monteres på taket hvor antennen kan motta signaler fra alle kanter.

Hvilket frekvensområde benyttes til DAB? DAB benytter VHF bånd III 174 – 240 MHz. Ofte står det «DAB/DAB+» for å indikere at antennen kan motta dette frekvensområdet.

Slik monterer du en ekstern antenne Hvor på bygningen skal jeg montere antennen og hva må jeg huske på?

For alle antennetyper er beste fremgangsmåte å benytte en vanlig batteridrevet DAB-radio og bevege seg rundt bygningen til man har funnet stedet der signalstyrken gir best resultat. Vi anbefaler at man bruker skalen “Signal Error”/ “Signalfeil” på radioen for å bedømme dette.

Her må man se etter så lavt tall som mulig.

Noen radioer viser “signal quality”, og da er det 46

Rørantenner, som her er avbildet mot rød vegg, er også svært godt egnet. Antennen heter antennensysteme 4929.01

høyeste verdi som gjelder.

Når den beste siden er avklart, starter man høyt med antennen med antennen rettet mot beste sender, hvis man vet hvor denne befinner seg. Innendørs starter man ved et vindu.

Viktig å montere antenne vertikalt Monter den også så høyt som mulig. Hvis mulig må den rettes mot beste senderpunkt. Ved å flytte den litt rundt dette punktet oppnår man best resultat.

Hvis man ikke vet hvor DAB-senderen er plassert kan en alternativ fremgangsmåte være å se for seg de 360 gradene som en urskive. Fremgangsmåten er da som følger: koble til og skru på DAB-radioen med den eksterne antennen montert. Pek antennen i én himmelretning og kall retningen kl. 12:00 jmfr. «urskiven» og noter kvaliteten på mottaket.

Repeter øvelsen for kl. 15:00 (hvis 12:00 var nord, blir kl. 15:00 øst), og gjør så det samme for kl. 18:00, kl. 21:00. Ved hjelp av en slik øvelse kan man bedre bedømme hvor mottaket er best og hva som vil være hovedretningen for antennen.

For å oppnå minst mulig signaltap på veien fra antennen til DAB-radioen anbefaler vi å

Bruk av DAB-radio for å finne beste plassering (bildet til høyre viser det beste mottaket av de to).

benytte så få koblinger som mulig (f.eks. skjøter mm.) fra antennen til radioen. Itillegg bør man forsøke å unngå å legge kabelen i skarpe 90 graders vinkler f.eks. når man fester den innendørs, men å legge den i myke buer. Da en del av antennen blir liggende utendørs bør tåle å være ute. Kontaktene som sitter ferdig

montert på kablen er å foretrekke, men disse er ofte vanskeligere å dytte gjennom hull i veggen. F-kontakter man selv skrur på kabelen er gode nok, men det er viktig å avisolere kabelen riktig slik at kontaktflatene mellom ledningene og kappen inne i kabelen og selve kontakten er så gode som mulig.

Steg for steg En DAB-radio med ekstern antenneinngang Husk at radioen må ha en antenneinngang for ekstern antenne.

Antennekabel Sjekk at den har kontakter som passer til inngangen på antennen og på radioen, som oftest leveres disse med F-kontakt han i begge ender, men ikke alltid. Det finnes overganger mellom for eksempel koaksial til F-kontakt mv.

DAB-antenne Velg en antenne til formålet og som er egnet for signalstyrken på plassen den skal brukes.

Radioer med ekstern antenneinngang Vi har laget en oversikt over radioer som kan kobles med ekstern antenne. For enkelte radioer kan antennekontakten sitte vanskelig til, sjekk dette på forhånd om du ønsker en så enkel monteringsjobb som mulig. Kompakte lydanlegg / mikro-anlegg med DAB kan ha inngang for ekstern antenne, selv om de ikke står i vår liste. Spør forhandler hvis du er i tvil. Produktguiden er en hjelp til orientering, men dekker ikke nødvendigvis alle produkter. Den er heller ikke en kvalitetsgaranti. Det tas forbehold om feil i informasjonen om produktene.

47

Ting & Tang

EcoEgg Vaskeegg Vask og kast Biologisk nedbrytbare engangskluter gjør det lett å holde kjøkkenet rent. Klutene fra Jordan Vaskerull egner seg godt til den daglige vaskingen av småsøl på kjøkkenet, særlig for deg som ikke har vaskemaskin på hytta.

EcoEgg fylles med små kuler som svekker bindemidlene mellom skitt og tøy og samtidig ioniserer oksygenmolekylene i vannet. Resultatet er rent tøy uten at fibrene i tøyet eller fargene svekkes. Et egg koster rundt 200 kroner og holder til rundt 200 vask.

Musebørste Når vinteren kommer, øker sannsynligheten for at mus og andre skadedyr trekker inn i hytta for å finne mat og varme. Da kan denne musebørsten være effektiv for å sperre veien under bordkledning eller rundt rørgjennomføringer.

Børsten er laget av syntetisk fiber festet på en metallkjerne og fås i lengder fra 5 meter fra blant andre Skadedyrbutikken.

Gnagsårsokk Denne smarte sokken har en tynn gelehinne inni sokken som beskytter føttene dine mot gnagsår. Kan både brukes forebyggende og etter at gnagsår har oppstått. Får for under 200 kroner i apotek og utvalgte sportsbutikker.

Les mer på basisfot.no.

48

Ting & Tang

Evigvarende tennbrikett Cape Cod er en smart peistenner som benytter lampeolje eller luktfri parafin. Fyll olje i krukken og la pimpsteinen trekke væske i 5-6 minutter.

Fåes hos Hyttetorget til 250 kroner.

Nøkkelboks Et trygt sted å oppbevare reservenøkler. Monteres skjult på hytta, beskyttet av firesifret kode.

Fås hos Jernia til rundt 500 kroner

Nostalgi med fondue Drikkevannsdunk Ta med garantert rent drikkevann hjemmefra.

Disse dunkene fra Biltema har stor åpning for påfylling og smart tappekran. Fra 12-20 liter.

Gryteklut i skinn Lekker men solid gryteklut laget av vegetabilsk garvet lær. Skinn er følsomt for lys, varme og væske, og utvikler dermed en vakker og personlig patina over tid. Laget ved Tärnsjö Garveri i Sverige og finnes i en rekke nettbutikker til rundt 250 kroner.

Husker du hvor stas det var med fondue?

Nå kan du gjenoppleve gleden med dette settet for sjokoladefondue. Gryten varmes med telys, og 4 gafler følger med. Fåes hos Tilbords for 149 kroner.

Trillebår med hjelpemotor Trenger du ekstra kraft opp bak¬ken kan en trillebår med elektrisk motor være løsningen.

Denne utgaven fra Moxy drar lett 120 kilo opp bakken. Har solid traktorhjul for godt veigrep.

Fåes fra Vanning for rundt 10 000 kroner.

49

Roy`s Rengjøringsservice har all den kunnskap og erfaring som er nødvendig for et rent og trivelig arbeidsmiljø.

Vi har drevet på siden 1992 med renhold og har da lang fartstid innen det meste med renhold.

Hva gjør renholds avdelingen •Daglig rent •Hovedrengjøring •Vindusvask •Byggrenhold •oppskurin / polish behandling

Hva gjør Vaskeriet •Moppeutleie •Matteutleie •Vask og stryk av sengklær •Vask av dyner / puter •Vask og stryk av gardiner og duker

Vi har også egen vaktmester avdeling som tar seg av vedlikehold

verkst ed

Dombås Bil AS tlf. 612 41 612

NAF DOMBÅS

bilverksted • karosseri • ruterep./ skift veihjelp • berging • kraning • transport DOMBÅS • 24 TIMER, TLF. 612 41 009 50

Hans Gaustad.

Hytteadvokaten

Strid om parkeringsplassen Siden Hans Gaustad overtok hytta i Valdres etter sine foreldre, har han brukt hytta flittig. Hver gang har han brukt parkeringsplassen ved Tonsvannet.

En vakker vårdag i mai dumpet et brev ned i postkassen. Brevet var fra grunneier som omtalte plassen som sin private tømmerplass og krevde en avgiftpå 2 990 per år for fortsatt parkering.

– Den avgiften var dessuten bare for min bil, forklarer Hans. – Skulle jeg ha gjester på hytta, måtte de betale ekstra. Hvis han ikke betalte, ville bilen bli tauet bort, het det i brevet, som til alt overmål var datert den 17. mai.

Det viste seg raskt at hyttenaboene hadde mottatt det samme brevet, og Hans tilbød seg å ta saken siden han var medlem i Norsk Hyttelag.

Rettslig grunnlag for bruk Norsk Hyttelags advokat, Jørgen Burdal fra Bull & Co, fant raskt ut at parkeringsplassen ble etablert på slutten av 60tallet etter avtale med daværende grunneier. Selv om avtalen var muntlig, er den like gyldig i dag som en skrittlig avtale.

Gaustad kunne også vise til at det var hytteeierne selv som hadde opparbeidet plassen og Strid om parkeringsplassen i ettertid har

bekostet vedlikeholdet av den.

Når grunneier siden 60tallet har godtatt at hytteeierne har parkert der – og bekostet vedlikehold – uten å kommentere det, tyder alt på at det faktisk foreligger en avtale.

Bruksrett gjennom hevd I brevet til grunneier påpeker også advokaten at plassen er brukt til parkering uavbrutt siden 60 tallet. Dermed mener vi at Gaustad og de andre hytteeierne uansett har hevdet bruksrett til parkeringen.

– Siden grunneier mottok brevet har det ikke vært noe mer snakk om parkeringsavgitt og borttauing, sier en fornøyd Gaustad.

Skyhøye festeavgitter Nå har nesten alle hyttenaboene meldt seg inn i Norsk Hyttelag. – De fleste hyttene her oppe står på festet tomt, forklarer Hans, og nå har samme grunneier sendt brev til flere av dem med krav om oppregulering av festeavgitten til lovens maksimalbeløp. Hytteadvokaten er allerede på saken.

51

Odd-Bjørn Hjelmeset:

Jakten på drømmehytta Det var mye som skulle klaffe da Odd-Bjørn Hjelmeset kjørte Valdres rundt på jakt etter ny hytte.

AV: AUDUN BRINGSVOR

I løpet av de siste 12 månedene har nesten 16 000 nordmenn kjøpt eller bygget seg hytte.

Langrennsløperen Odd-Bjørn Hjelmeset er en av dem. Odd-Bjørn er oppvokst i Nordfjord og bor i Nittedal, men var aldri i tvil om at hytta skulle ligge i Valdres.

Som hyttegeneral i Norsk Hyttelag er Odd-Bjørn opptatt av at hyttekjøpet skal være trygt. Hytta er et sted for avkobling, og det er viktig å ikke kjøpe problemer eller bekymringer. Selv endte han med en ny hytte på Beitostølen i Valdres, ikke så langt fra sin forrige hytte.

52

Hyttelagets 10 bud Norsk Hyttelag har utarbeidet 10 bud til hyttekjøperen som skal sikre at alle nye hytteeiere blir fornøyd med sin nye hytte. - Det var nyttig å bruke en slik sjekkliste, sier Odd-Bjørn, som likevel innrømmer at det var magefølelsen som avgjorde til slutt. – Magefølelsen og kona, presiserer han.

Det aller viktigste er beliggenhet og reisevei.

– Jeg kunne godt ha tenkt meg hytte hjemme i Nordfjord, eller kanskje på Hovden i Setesdal hvor lillebror Roar holder til, men da hadde vi

ikke kunnet bruke hytta så ofte som vi vil. Nå kommer vi oss til hytta på 3 timer, og da er det mulig å reise opp en helg uten å spørre ungene fri fra skolen.

som sutrer og klager over alt kommunen gjør. Vi er flinke til å si fra når de glemmer at hyttefolket er en ressurs for kommunen, men er også flinke til å lytte til kommunens ønsker og utfordringer.

Gode hyttenaboer Odd-Bjørn er også opptatt av å ha gode hyttenaboer.

– Alle hytteeiere er i utgangspunktet trivelige, hevder hyttegeneralen, men noen foretrekker langrenn på racingski mens andre sverger til fjellski og anorakk. Noen vil ha bilvei helt frem til hytta, mens andre synes sjarmen ligger i å parkere nede ved veien og gå på ski inn. Begge deler er helt topp, men du trives best sammen med likesinnede.

- Vi er i samme båt, sier hyttegeneralen før han avbryter seg selv. – Strengt tatt burde jeg vel heller si at vi er i samme hytte…

Har du hytte på festet tomt eller en grunneier som passer på hytteveien, må du også sjekke at grunneier er hyttevennlig. En stor del av henvendelsene som kommer fra medlemmene i Norsk Hyttelag, dreier seg om forholdet til grunneier.

Gode og dårlige hyttekommuner Beitostølen ligger i Øystre Slidre, en av få store hyttekommuner uten eiendomsskatt på fritidsbolig. Her bidrar også kommunen med økonomiske tilskudd til et fantastisk løypenett, og vi føler oss både velkomne og privilegerte.

Samtidig vet vi at vi bor i en stor hyttekommune, og det er viktig å sjekke reguleringsplaner og utbyggingsplaner. Kanskje er ikke hytta like usjenert om noen år? Er det planlagt fortetting, kan du også bli pålagt å knytte deg til kommunalt vann og avløp, noe som fort koster flere hundre tusen kroner. – Tenk langt frem før du bestemmer deg, sier Odd-Bjørn, husk at du skal ha hytta i mange år.

- For oss i Norsk Hyttelag er det viktig å ha en god og positiv dialog med lokalpolitikerne, gestikulerer han, vi skal aldri bli en organisasjon

Kos deg på hytta En gjennomsnittlig hytteeier bruker hytta 49 dager i året. Det er for lite, mener Odd-Bjørn.

Tenk hvor flott det kan være en sen høstdag på hytta ved sjøen, eller midt på sommeren på hytta på fjellet. Vær litt impulsiv, ikke tro på dårlige værmeldinger og kom deg på hytta, oppfordrer Hjelmeset før han må løpe. Han skal nemlig til fjells med familien.

For å gjøre det tryggere å bli hytteeier, har Norsk Hyttelag utarbeidet 10 bud til hyttekjøperen. Følger du disse, kan du forhåpentligvis se frem til et godt og problemfritt hytteliv.

Norsk Hyttelags 10 bud til hyttekjøperen 1. Beliggenhet og reisevei 2. Reguleringsplan og planer for området 3. Hyttenaboer og områdets karakter 4. Eiendomsskatt og kommunale avgifter 5. Innvendig og utvendig tilstand på hytta 6. Ny hytte eller brukt hytte 7. Sjekk hytta grundig etter overtagelse 8. Når lønner det seg å kjøpe 9. Å eie hytta sammen 10. Den gode hyttefølelsen Les mer om hvert enkelt av de ti budene på: www.norskhyttelag.no www.tidforhygge.no

53

BLI MEDLEM

I NORSK HYTTELAG Vi utfører arbeid innen • Vei/vann/kloakk • Tomtegraving/forporsjekte • Langtransport og spesialtransport • Grüsteinbygging og hellelegging • Strøing/shingel/opparbeidelse grønt/parkomrüder

Les mer pĂĽ www.norskhyttelag.no Ring oss pĂĽ telefon 22 32 31 10

Aaheim Maskin & Transport AS 2668 Lesjaskog Tlf.: 61 24 45 61 ola@oricoaaheim.no

54&Œ2%2 !,4 )..%. s "LIKKENSLAGERARBEIDE PIPEHATTER ALT AV BESLAG

LUFTEHATTER O S V (Â’YVEG )NDUSTRIOMRĂ?DE $OVRE

s 4AKTEKKING

Svein monterer ventilasjonsanlegg

s "Ă?NDTEKKING s 0ROTANDUKLEGGING s 2ADONSPERRE s 6ENTILASJON NYMONTERING OG UTVIDELSE AV GAMMLE ANLEGG

Odd falser pipehatt

s 3ERVICE PĂ? VENTILASJONSANLEGG s ,UFTMĂ?LINGER s 4AKRENNER OG NEDLÂ’P 6I KOMMER UT TIL KUNDER OG TAR MĂ?L OG MONTERER OM DET ER Â’NSKELIG

3VEIN -ORTEN 3Â?TROM $OVRESKOGEN /DD *ARLE 9MBJÂ’RGÂ’YEN ,ALM

54

3VEIN - 3Â?TROM 6ERKSTED 6Ă?GĂ? s +ONTOR $OVRE &AX s % POST HOYVEG HOYVEG NO

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter.

Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell.

Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det.

Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet.

Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet.

Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året.

Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten.

Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten.

Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer.

Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker.

Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke.

Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år.

Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

56

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet.

Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret.

• I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet.

• Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

57

Kåre Elnan er partner og markedsdirektør i Prognosesenteret, og følger norske bolig- og forbrukervaner tett. FOTO: PROGNOSESENTERET

Vi rømmer til hytta når økonomien vakler Det norske hyttelivet er lite påvirket av konjunktursvingninger. Oljeprisfall og tilhørende usikkerhet har tilsynelatende hatt en positiv effekt på hyttemarkedet både når det gjelder salg og oppussing.

Tekst: Åshild Nyhus Tyssen/ifi.no Foto: Prognosesenteret, Tyrilin

– Det kan se ut som om dommedagsprofetier i mediene har bidratt til enda sterkere fokus på hytta som et trygt og godt samlingssted for familien. Det er på hytta mange av oss slapper av og nyter naturen, uavhengig av kriser og uroligheter i inn- og utland, sier Kåre Elnan, partner og markedsdirektør i Prognosesenteret, som følger det nordiske bolig- og forbrukermarkedet tett.

Ifølge Prognosesenterets tall har andelen som planlegger hyttekjøp økt, og i september var det hele fire prosent av norske husstander, altså 90.000 husholdninger, som hadde konkrete planer om kjøp av hytte.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) bekrefter tendensen og kan vise til en vekst på ti prosent i antall omsetninger/eierskifter det siste året. Prismessig ligger hyttene åtte prosent høyere i pris enn fjoråret, med et gjennomsnitt på 1,6 millioner kroner.

Pusser opp hytta – En fjerdedel av hytteeierne svarer at de har pusset opp hytta (utvendig og innvendig) i 58

løpet av de siste 12 månedene, hvilket betyr at vi foretar oppussingsarbeider på hytta hvert fjerde år. Når vi vet at vi bruker tett på 80.000 kroner i gjennomsnitt ved oppussing av hytta, betyr det et marked på nesten 9 milliarder kroner, slår Elnan fast.

Ifølge han er det stue og kjøkken vi i størst grad pusser opp, men målingene til Prognosesenteret tyder også på at de andre rommene i hytta vil få en «makeover» i en eller annen grad i årene som kommer.

– Malepenselen er vår kjæreste venn når vi skal pusse opp eller vedlikeholde hytta.

Nesten to av tre hytteeiere har malt innvendig i løpet av de siste 12 månedene, forteller han videre.

Hos ifi.no merker man også tendensen innen hyttemarkedet.

– Vi får ofte henvendelser fra hytteeiere som er lei av den gulnede furua og som ønsker seg tips til å lysne og modernisere. For mange er det maling som blir løsningen, men vel så ofte faller valget på ulike lysningsprodukter.

På den måten kan de fortsatt ha den naturfølelsen som synlig treverk gir, men samtidig blir helhetsinntrykket lyst og tidsriktig, sier Bjørg Owren, kreativ leder hos ifi.no.

Ved siden av de lettere, «kosmetiske» oppussingsarbeidene er det også mange som tar større grep.

– Rehabilitering av kjøkken og bad med påfølgende elektriker- og rørleggerarbeider, gjør at hyttestandarden blir stadig høyere, avslutter Kåre Elnan i Prognosesenteret. www.scanox.no - www.jotun.no

«Ut på tur, aldri sur» synes å være et uttrykk som fortsatt passer nordmenn. Og vi er flinke til å vedlikeholde hyttene våre – her overflatebehandlet med produkter fra Tyrilin. FOTO: TYRILIN

Innendørs er det malepenselen som er vår viktigste venn. Mange av oss ønsker å sette litt farge på furupanelet for å få det mer tidsriktig uten å gå utover trefølelsen, da er ulike beisprodukter, som brukt her fra Tyrilin, populære virkemidler. FOTO: TYRILIN

59

Gudbrandsdalen − Norges vakreste dal og jeg visste det ikke!

Ikke før jeg forlot asfaltert vei, lot bilen stå, tok bena fatt og gikk pilegrimsleden. Jeg tror det er lyset som gjør det!

Pilegrimsleden gjennom Gudbrandsdalen byr på varierte opplevelser, fra byvandring til storslått utsikt høyt oppe i lia. En vandring gjennom Gudbrandsdalen bringer deg i nærkontakt med nasjonalt verdifullt kulturlandskap, variert historie og mange kulturminner. Vandringen gir tid til refleksjon og ro i en travel hverdag.

Møte med levende bygder, kulturhistorie, kulturlandskap og mattradisjoner vil gi deg en opplevelse du sendt vil glemme.

Kontakt oss gjerne på: Tlf +47 456 04 608 60

pilegrim@gudbrandsdalsmusea.no www.gudbrandsdalen.pilegrimsleden.no

te Gud k lik ho tan ik r p r a v a e. nar A n n tiv i hoftan Dokka hen s g o t e k k i bli ‒ like stram

r un

–inspirerer nåtid og framtid www.gudbrandsdalsmusea.no

61

23.-25.

SEPTEMBER

EXPORAMA SENTERET HELLERUDSLETTA

Våren 201 7

Velkommen til hyttemessen!

Hyttemessen høsten 2016 på Exporama Senteret, Hellerudsletta En inspirasjonsarena for alle som har dragning mot hyttelivet, enten man allerede har sitt feriested eller planlegger å bygge nytt. 23.-25. september vil en lang rekke av hytteprodusenter, tomteutviklere, eksteriør- og interiørbedrifter vise hva de har å by på, samt at fagfolk og rådgivere innenfor hyttebransjen er tilstede for å dele sin kunnskap.

For mer informasjon, se www.hyttemessen.no

20.-23. ap ril –

Sett av da to for Hytt emessen våren 2017 , helgen ett er påsken! samme st ed - samm e lokaler!

Åpningstider 23.-25. september Fredag ......................... 12:00 - 19:00 Lørdag ......................... 10:00 - 17:00 Søndag ........................ 10:00 - 17:00 Inngang kr 100,- (Gratis fredag)

Gratis parkering!

På nedre parkeringsplass ved Norsk Hyttesenter under messen.

Dalsiden Lesja

• Hytteutleie • Båtutleie • Fiskekort • Snøscootertransport • Hytteservice på Dalsiden www.sjongsvangen.no • Telefon: 918 45 851

BJORLI BENSIN & SERVICE 2669 Bjorli - Telefon: 61 24 55 90

• Kiosk • Gatekjøkken • Dagligvarer • Propan • Tipping • Turistinformasjon • Ved • Dekk

64

Han

forsikrer hyttefolket Forsikring handler om risiko. Eller rettere sagt, det handler om å unngå risiko. Det er derfor Jack Skallerud Bråthen er så glad i oss hytteeiere.

Som administrerende direktør i Watercircles forsikring er han mer opptatt av risiko enn oss andre. Ikke i den forstand at han driver med fjellklatring eller fallskjermhopping, men ved at han alltid forsøker å forutse sannsynligheten for et uhell eller en skade.

Enhver skade medfører ulempe for den som blir rammet, og vanligvis innebærer den også en kostnad. – Større skader, som en brann eller en vannskade, kan det være umulig for den enkelte å betale, sier Jack, og det er nettopp derfor vi har forsikring.

Hvem deler du risiko med?

Prinsippet bak forsikring er å dele risiko. Hvis vi antar at brann, tyveri, vannlekkasje og andre uhell rammer helt tilfeldig, så er det en klar fordel å dele risiko: Hvis én er uheldig, bidrar alle til å erstatte skaden. Det koster ikke så mye for hver enkelt å bidra, og neste gang kan det være du som trenger hjelp.

– Men hvis risikoen ikke er jevnt fordelt, blir det ikke like rettferdig, sier Jack. – Hvis du har naboer som stadig har uhell, må du betale uforholdsmessig mye for å være med i ordningen, kanskje uten å få noe igjen. Derfor er det så viktig å vite hvem du deler risiko med.

Skikkelige folk – Det å drive forsikringsselskap, handler derfor i stor grad om å finne skikkelige folk. Folk jeg selv kunne tenke meg å dele risiko med, sier Jack ivrig.

– Hvis jeg bare har kunder med lav risiko, det

vil si kunder som tar vare på tingene sine, som passer på og tar ansvar, så får jeg færre skader.

Han lener seg fremover. – Da kan jeg til gjengjeld tilby lavere premier og bedre vilkår!

Ordentlige hyttefolk Jack har selv hytte på Lunnstaden i Gudbrandsdalen. Hvert år ser han hyttenaboer som er innom for å måke taket eller bare å se til hytta.

– Det sier noe om hyttefolket som gruppe, gestikulerer han, de er skikkelige folk som tar vare på verdiene sine og tar ansvar. Det er folk jeg kunne tenke meg å dele risiko med.

Norsk Hyttelag Det er ikke tilfeldig at Watercircles har valgt å inngå et samarbeid med Norsk Hyttelag. – Vi fikk i oppdrag å lage Norges beste hytteforsikring, husker Jack, og det mener jeg at vi har greid.

– Medlemmer i Norsk Hyttelag får i tillegg 20 prosent rabatt på denne forsikringen.

Vil forsikre alt Det er ikke bare hytta som er omfattet av samarbeidsavtalen. – Nei, vil vil gjerne forsikre alt, sier Jack.

Det er nemlig ikke bare hytta vi er flinke til å ta vare på, i følge de som regner på risiko.

Hyttefolk tar også bedre vare på både” villa, volvo og vov-vov”.

– Den første vinterdagen er et mareritt for oss som jobber med forsikring, sier Jack, særlig her i Oslo-området. Folk kræsjer som bare det, og gjerne med sommerdekk. Men 65

hyttefolket har naturligvis lagt om til vinterdekk i god tid. – Dessuten har vi gjerne mer erfaring med å kjøre på vinterføre, legger han til.

– Vi ser det på andre områder, også, fortsetter han. – Kanskje er hytteeieren flinkere til å lukke og låse etter seg? Eller så er de bare godt etablerte, og har dermed en garasje hvor sykler og sportsutstyr står tryggere enn utendørs.

Totalkunder er mest attraktive – Derfor vil vi gjerne forsikre alt for deg, ikke bare fritidsboligen. Flytter du alle forsikringene til oss, får du 15 prosent totalkunderabatt på toppen av den medlemsrabatten du allerede har fått.

For et forsikringsselskap handler nemlig alt om å fordele risikoen best mulig. Og da er det en fordel å ha flere ulike forsikringstyper også, ikke bare fritidsbolig.

Hytte er nest best – Så da kan vi hytteeiere skryte av å være landets mest attraktive målgruppe for forsikring? spør Norsk Hyttelags utsendte medarbeider.

Jack nøler lenge før han svarer. – Vel, den nest beste i alle fall... Folk som eier veteranbiler viser seg nemlig å være enda flinkere enn oss til å ta vare på ting. – De tar jo ikke ut bilen hvis det regner, ler Jack, og det er det vanskelig å måle seg med!

Det viser seg at Watercircles også har en samarbeidsavtale med LMK, Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubber, i tillegg til oss i Norsk Hyttelag. – Men da er dere i alle fall på topp to, smiler han.

Utfordrer hytteeierne Lettere smigret av så mye skryt til hyttefolket, spør vi om han ser noen områder hvor hyttefolket kan bli bedre. – Det er alltid noe en kan gjøre for å redusere risikoen, svarer han, og det er særlig tre ting jeg virkelig stusser over.

Fare for pipebrann – Når var feieren på besøk sist? spør Jack.

Hjemme får du besøk av feieren enten du vil eller ei, men for fritidsbolig gjelder ikke de samme reglene. Noen kommuner har riktignok innført feiing også for hytter, men sannsynligvis er dette 66

noe du selv har ansvar for.

– Jeg mener det er enda viktigere å feie på hytta enn hjemme, sier Jack og fortsetter. – Tenk hva vi utsetter pipa for når vi kommer til en hytte som har stått tom noen uker, det er kaldt og litt fuktig, og vi skal sprengfyre hytta opp til 25 grader på rekordtid!

Det er ikke bare pipebrann du skal bekymre deg for. Blir det for tett i pipa kan giftig røyk sive inn i hytta, gjerne om natten når alle sover.

Ta kontakt med kommunen eller det lokale brannvesenet for å høre om de kan feie på hytta hos deg. Er du praktisk anlagt, kan du feie pipa selv. Et feiesett er ikke veldig dyrt, men pass på at dimensjonene passer til din pipe, og husk at du bør feie både røykrør og pipeløp.

Tømming av aske Har du sjekkliste for ankomst til og avreise fra hytta, så er det sikkert et punkt om tømming av aske der. Det vanligste er nok å tømme aske ved avreise, kanskje også å legge i ny ved og gjøre peisen klar til nestemann. – På min sjekkliste står det at det ikke skal tømmes aske ved avreise, sier Jack. – Det er stor risiko knyttet til håndtering av varm aske og dermed mye bedre å la den avkjøle seg i peisen til neste hyttetur. Det tar ikke lang tid å ta ut kald aske og gjøre klart et nytt peisbål.

Hvis du svært gjerne vil tømme aske ved avreise, må du i alle fall sørge for å tømme den i en egen askebøtte med lokk. Bruk aldri plastposer, papirposer eller bøtter uten lokk. Uansett.

Hyttetilsyn Den tredje tingen jeg stusser over, er at så mange har en hytte som kanskje er verdt millioner stående uten tilsyn halve året. Selv om du ser til hytta en gang i blant, er det viktig å sjekke umiddelbart etter det store snøfallet eller den sterke vinden.

Inngår du avtale om hyttetilsyn med et lokalt firma, er det noen som ser til hytta jevnlig gjennom sesongen. I tillegg kan de ofte tilby ulike tjenester som snømåking, stell av torvtak og nedvask.

Har det skjedd noe på hytta, betyr det mye å oppdage det i tide. – Det betyr færre og mindre skader, og dermed lavere risiko, smiler Jack.

2666 LORA Tlf. 61 24 38 83 post@espeseth.no www.espeseth.no

Elektroentreprenørfirmaet ESPESETH EL-installasjon as, Lora, har gjennom årenes løp opparbeidet seg lang erfaring og høy kompetanse når det gjelder elektriske installasjoner i både små og store hytter.

V A R M E P U M P E R

ESPESETH EL-installasjon as er medlem av Merket som gir kundene trygghet og følelse av solid utført håndverk

Av tjenester firmaet kan tilby hytteeiere, kan nevnes: • Alle typer installasjoner, det være seg sterkstrøm eller svakstrøm, i nye hytter.

• Nedrivning av gammel, samt opplegging av ny installasjon i gamle hytter.

• Forsterkning av installasjonen i eldre hytter.

• Forhindre frostskader på vannrørinstallasjoner ved å montere varmekabler på vannrørene • Levering og montering av strømstyringsanlegg, både for vanlige boliger, og som er spesielt utviklet for hytter.

Sett & Hørt

Automatisk strømavlesing Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge, også hytter, få nye automatiske strømmålere. Målerne skal registrere forbruket time for time. Det skal gi bedre data til nettselskapet, men kan også åpne for såkalt effektledd på strømregningen.

Det kan gi store utslag for oss hytteeiere som gjerne bruker mye strøm i kortere perioder i løpet av året.

Slipper avgifter uten ferdigattest Vi holder oss i Bykle, hvor enkelte hytteeiere har funnet ut at de kan slippe unna tilkoblingsavgift og andre kommunale avgifter ved å la være å sende inn ferdigattest. I et av tilfellene skal en hytte ha vært i bruk i ni år uten ferdigattest, i følge rådmann Tallak Hoslemo. Nå har kommunen endret rutinene.

Avslører gratispassasjerer Bykle kommune sender hvert år ut en giro med løypeavgift til alle hyt-teeierne, og i fjor fikk de inn nesten en million kroner. Problemet er at løypeavgiften er frivillig, og både kommunen og betalende hytteeiere ergrer seg over de mange gratispassasjerene.

Nå har kommunen lagt ut en liste over alle som har betalt.

– Dette er en hyllest til de som bidrar, sier ordfører Jon Rolf Næss (bildet). Men folk flest bruker sannsynligvis listen for å finne ut hvem som snylter...

Norsk Hyttelag er opptatt av at også gratispassasjerene skal bidra, men er ikke overbevist om at gapestokk er veien å gå...

Røverkjøp: 6,9 millioner – Bolighuset kan ramle ned når som helst, låven kan komme til å stå litt lenger, sier Per Olav Borgås hos Privatmegleren Fredrikstad. Likevel mener han at den falleferdige hytta bør gå for 6,9 millioner. Norsk Hyttelag antar at tomten på 300 mål med egen strandlinje på Herføl på Hvaler kan ha noe å si.

68

Enda flere vil ha hytte Våren 2015 var det 60 000 nordmenn som gikk med planer om å kjø-

pe fritidsbolig, i følge Fritids-bygganalysen. På ett år er antallet nesten doblet, og i årets under-søkelse svarer hele 113 000 nordmenn at de ønsker å bli hytteeier. Det er Prognosesenteret som gjennomfører analyse.

Riktigere råtomtverdi Den nye Tomtefesteloven har gjort reglene både klarere og enklere for hytteeiere med festetomt. Men en ting har loven ikke svart på, og det er hvordan en finner råtomtverdi.

Norsk Hyttelag har flere saker hvor takstene spriker alt for mye, og i en del tilfeller er grunneiers takst mer enn dobbelt så høy som hytteeiers takst. Norsk Hyttelag og Norges Takseringsforbund skal nå i fellesskap utarbeide tydeligere regler for taksering av festetomter. Målet er å redusere antall konflikter og å få riktigere takster.

Rådmannen gir ikke opp Rådmannen i Nes kommune i Hallingdal foreslo før jul å utvide eiendomsskatten i kommunen til også å gjelde hyttene. Den gang valgte kommunestyret å utsette saken for å utrede alternativer til hytteskatt.

Nå har rådmannen på nytt foreslått å innføre eiendomsskatt. Denne gangen var det formannsskapet som med 3 mot 2 stemmer sa nei.

Fortsatt er det sannsynlig at det blir eiendomsskatt i hele Nes i 2017 eller 2018, men nå har rådmannen fått klar beskjed om at vedtaket ikke blir fattet før alle steiner er snudd. Neste gang saken skal be-handles, blir i kommunestyret 19. mai. Der spår vi en ny utsettelse.

Riktigere ligningsverdi på fritidsbolig Den 4. mai kunne politikere fra Høyre, Frp, Venstre, Krf, AP og SP fortelle at et bredt stortingsflertall nå hadde samlet seg om et såkalt skatteforlik. Forliket omfatter 17 punkter, og det mest interessante for oss er et punkt om ligningsverdi på fritidsbolig.

– For hytteeieren kan dette bety økt formuesskatt, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi vet at ligningsverdien varierer kraf-tig, og at den oftere er for lav enn for høy.

Den viktigste konsekvensen er likevel at en riktigere ligningsverdi vil gjøre det mulig å bruke skattee-tatens boligverdi som grunnlag for eiendomsskatt også for hytter.

– Det vil spare kommunene for dyr og tidkrevende taksering og påfølgende klagebehandling, sier Bringsvor, men kan også før til at det

blir mer fristende for enkelte kommuner å innføre hytteskatt.

I følge Christian Dreyer (bildet) i Eiendom Norge er det fullt mulig å etablere et sjablongsystem for verdsetting av fritidsboliger, selv om antallet kjøp og salg kan være lavt i enkelte områder.

Saksøkte Telenor - og vant Amy Ingrid Secher fikk nok av dår-lig mobildekning på hytta og gikk til sak mot Telenor. Hun valgte til og med å prosedere sin egen sak, i følge en artikkel i Budstikka.no. Og det hele endte med at Telenor ble dømt til å betale hytteeieren 5 000 kroner i erstatning. Det hører med til historien at hun ikke fikk erstatning for selve mo-bilabonnementet, men for et Ring Hytta Varm-abonnement med en ovn som hun ikke kunne bruke på grunn av endrede dekningsforhold.

Ivrige takstmenn i Ål Fra Ål kommune rapporteres det om at arbeidet med å taksere eiendommer for eiendomsskatt er godt i gang. Dette til tross for at kommunestyret enda ikke har vedtatt å innføre slik skatt. Rådmann Tone Tveito Eidnes sier at reglene for utskriving

av skatt ikke blir vedtatt før i desember. Det er satt av 2,5 millioner til takseringen.

Nå skal også hyttene feies Fra 1. januar 2016 har vi fått nye regler for brannforebygging som likestiller fritidsbolig med bolig. Det betyr at pipen på hytta skal feies på lik linje med hus.

Samtidig er minstekravene til feiing fjernet, slik at det nå er opp til kommunene å gjøre en lokal vur-dering av risiko og sårbarhet. Det betyr at hytter med mye vedfyring kan regne med hyppigere feiing.

Når du får varsel om feiing, er det to ting du må passe på. Det ene er at det er nye krav om røykvarslere (minst en i hver etasje, flere hvis du har stor hytte og mange sove-rom).

Det andre er at feieren må ha tilgang til pipa, noe som normalt betyr krav om takstige.

Ny medlemsrabatt På grunn av den nye forskriften om feiing har vi fremforhandlet 30% rabatt for medlemmer på takstiger fra Felefrans. Felefrans dekker i dag Hallingdal, Valdres og Numedal. Les mer på takstiger.com.

69

Seks vaskefeil som ødelegger tregulvet Med et vakkert tregulv blir gulvet et smykke i rommet. Men bruker du feil metode når du rengjør tre- eller parkettgulvet, risikerer du å ødelegge det.

Her er tabbene du bør unngå Tekst: Chera Westman/ifi.no Foto: Kristian Owren/ifi.no, Jordan, Skattekammeret, Södra.

Tre er et naturlig materiale som aldres vakkert, og egentlig kun blir penere med alder og bruk. Tar du godt vare på gulvet, vil det vare i mange, mange år.

Men feilaktig pleie kan ødelegge gulvet på kort tid.

Her er seks vanlige feil vi gjør ved den ukentlige rengjøringen av hjemmet: 1. For mye vann Så mye som 90 prosent av det som skal fjernes ved rengjøring består av løst støv og smuss. Og det kan du enkelt få vekk med tørre rengjøringsmetoder.

Bruk støvsugeren, med børstene nede for å skåne parketten, eller en tørr mikrofibermopp. Har du fått en flekk på gulvet som ikke lar seg fjerne med tørre metoder, bruker du en mikrofiberklut og en dusjflaske med vann på flekken – du trenger normalt ikke å vaske hele gulvet.

- Vær nøye med å ikke la vann bli stående på gulvet. Søler du når du vanner blomstene, må det tørkes opp direkte, sier Katharina Sølvberg fra trevareprodusenten Södra.

For mye vann på gulvet, kan misfarge det eller få skjøtene mellom parkettbordene eller stavene til å svelle opp.

2. Feil rengjøringsmidler Hvilke rengjøringsmidler som anbefales, avhenger av hvilken overflatebehandling ditt gulv har, for oljede, hardvoksoljede og lakkerte tregulv finnes spesialmidler. Felles er imidlertid at grønnsåpe er 70

fy! Grønnsåpe brukes kun på ubehandlede furugulv, som kan være behandlet med lut og deretter såpeskurt.Et oljet eller hardvoksoljet tregulv tar ikke skade av å våttørkes ukentlig.

- Bruk en overfettet natursåpe og godt oppvridd klut, sier Arnstein Frøyse som driver Skattekammeret Gulv & Interiør AS. Såpen gjør gulvet rent og forsterkes beskyttelsen av treverket ved at litt fett tilføres. Bland ut vedlikeholdssåpen eller natursåpen i lunkent vann.

- Ha gjerne to bøtter, en med såpe og en med rent vann som du vrir opp kluten i, sier Frøyse.

Lakkert og malte tre- eller parkettgulv vaskes så sjelden som mulig. Og når det gjøres, brukes et mildt syntetisk rengjøringsmiddel uten ammoniakk.

Rengjøringsmidlet bør ha en nøytral pH-verdi, det vil si pH rundt 7. Løsninger med pH under 7 er sure, de som har pH over 7 er basiske. Glem vaskebøtten og bland heller vann og rengjøringsmiddel i en dusjflaske som du bruker for å fukte moppen – ikke gulvet.

De beste produktene for å vedlikeholde tregulvet får du der du kan kjøpe gulv. Med andre ord er en tur til fargehandlerne eller byggevarehuset bedre enn en tur innom matbutikken.

3. For mye rengjøringsmidler Kjemisk krigføring er ingen løsning. Doser rengjøringsmidlene etter oppskriften på emballasjen.

Det blir ikke renere hvis du bruker mer rengjøringsmiddel, snarere omvendt!

4. Galt utstyr Med riktig utstyr går gulvvasken mye raskere i dag, enn den gjorde før, og resultatet blir bedre. Mikrofiber har revolusjonert rengjøringen i private hjem, og i dag finnes spesielle kluter hjemmets alle flater, i tillegg til praktiske engangskluter og –mopper.

Mikrofiber har faktisk en sterkere rengjøringseffekt enn såpe og kjemikalier, og er effektiv både i våt og

Et oljet eller hardvoksoljet tregulv tar ikke skade av ukentlig våtvask. forutsetningen er at man bruker en såpe som opprettholder overflatebehandligen, og at man er sparsom med mengden vann.

Det viktigste å huske på ved rengjøring av tregulv, er å bruke lite vann. Vann som blir liggende på gulvet kan misfarge skjøter og få trematerialet til å svelle.

Mikrofiber rengjør like godt i tørr tilstand som i våt. En tørr mikrofibermopp virker ved at den gjennom elektrostatisk ladning trekker til seg støv.

tørr tilstand. Men husk at noen gulvtyper rengjøres best med bomullsfille, les i vedlikeholdsanvisningene om hvordan ditt gulv bør behandles.

Bruk en klut til små flekker som gnikkes på for hånd, eller sett en klut på et moppskaft for vask av større flater.

pleier gulvet, samtidig som det blir rengjort. Spesielt utsatte steder, som i gangsoner og på kjøkkenet, vil det oppstå behov for bruk av vedlikeholdsolje cirka en gang i året. Mindre utsatte områder, som på soverom og i stuer, vedlikeholdsoljes kanskje annethvert år. Behov for vedlikeholdsolje merkes ved at gulvet føles tørt, og at det er blitt mer vanskelig å fjerne flekker.

5. Sjeldent vedlikehold Overflatebehandlingen har til oppgave å beskytte mot slitasje og skader, og å gjøre gulvet lett å holde rent. Denne kan selv bli slitt, og da trengs litt vedlikehold som igjen gjør gulvet i stand til å takle hverdagens utfordringer.

Lakkerte flater kan etter mange års bruk få mikrosprekker, små rifter eller matt glans. Da kan en lakkrefresher friske opp overflaten, slik at gulvet får en ny glans og blir enklere å holde rent. På oljede tregulv brukes gjerne spesielle rengjøringsmidler som

6. Fri entré for skitt Mye av skitten på et tregulv kommer utenfra. Sand, vann og veisalt er noe av det som skitner til gulvene inne. Bruk derfor matter ved inngangspartiet – på begge sider av inngangsdøren.

Legg en gummimatte utenfor døren som fanger opp slaps og grus, og en god avskrapingsmatte på innsiden som tar hånd om finere skitt, gress og annet som følger med skoene.

71

Bunnpris DombĂĽs - tlf: 61241355

Lokal mat fra Gudbrandsdalsmat og Bjorli Fjellmat

VELKOMMEN TIL AMUNDSEN ANTON AS I ÅNDALSNES! Vi er et profesjonelt murerfirma som utfører alle tjenester innen mur, puss og flis.

Vi monterer og selger ovner gjennom Varmefag.no

Vi har riktig vareutvalg!

Man-fre 08.00-22.00 Lørdag 08.00-20.00 Søndag 11.00-20.00

Kontaktinfo: Amundsen Anton AS - Storgaten 33 6300, Ă…ndalsnes - Tlf: 712 21 394 E-post butikk: tor@murmesteramundsen.no

BLI MEDLEM

72

I NORSK HYTTELAG Les mer pĂĽ www.norskhyttelag.no Ring oss pĂĽ telefon 22 32 31 10

• Grunnmur/Betong • Byggsnekring • Oppussing • Våtrom • Lafting

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje

AKTIVITETER-ATTRAKSJONER -OPPLEVELSER Gudbrandsdalsmusea Hundorpgeilen 10, 2647-Hundorp Tlf. 456 04 608 ..............................................................................s. 61

ALARM Eløk Installasjon AS Storgt 15, 2670-Otta Tlf. 61 23 65 10 ................................................................................. s. 17 Vik Elektronikkservice Lesjagården 2665-Lesja Tlf. 61 24 34 00 .............................................................................. s. 25

APOTEK Raumasenteret AS Øran øst, 6300-Åndalsnes Tlf. 97 00 93 13 ...............................................................................s. 83

BANK Sparebank 1, Lom Midtgard, Sognefjellsvegen2686-Lom Tlf. 61 21 90 00 .............................................................................. s. 84 Sparebank 1, Skjåk Skjåkv. 1208, 2690-Skjåk Tlf. 61 21 90 00 .............................................................................. s. 84

BILBERGING Bilextra, Dombås Bil As 2659 Dombås Tlf. 61 24 10 09 ...............................................................................s. 50

BILVERKSTED Bilextra, Dombås Bil As 2659 Dombås Tlf. 61 24 10 09 ...............................................................................s. 50

BLIKKENSLAGER Norddalen Blikk Og Ventilasjon AS, Dovre Høyveg Industriområde 2662-Dovre Tlf. 61 24 04 33...............................................................................s. 54 Norddalen Blikk Og Ventilasjon AS Vågå, Industrivegen 4 A-2680 Vågå Tlf. 61 23 75 10.................................................................................s. 54

BYGGEVARER Montér se www.montér.no..........................................................................s. 11

BÅTUTLEIE Sjongsvangen 2665-Lesja Tlf. 91 84 58 51 ...............................................................................s. 63

DAGLIGVARE Bjorli Bensin og Service 2669 Bjorli Tlf. 61 24 55 90...............................................................................s. 63 Bunnpris Bjorli 2669 Bjorli Tlf. 61 24 55 37 ................................................................................s. 16 Bunnpris Dombås 2660 Dombås Tlf. 61 24 13 55 ................................................................................ s. 72 Bunnpris Lesjaskog 2668 Lesjaskog Tlf. 61 24 45 11 ..................................................................................s. 16 Raumasenteret AS Øran øst 6300-Åndalsnes Tlf. 97 00 93 13 ...............................................................................s. 83

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

74

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje

DATA-BREDBÅND

ENERGILEVERANDØR

Vik Elektronikkservice Lesjagården 2665-Lesja Tlf. 61 24 34 00 ............................................................................... s. 25

Hallingkraft Sundrejordet 4, 3570-Ål Tlf. 815 68 044.............................................................................. s. 40

DRIVSTOFF - GASS -PROPAN

ENTREPRENØR

Bjorli Bensin og Service 2669 Bjorli Tlf. 61 24 55 90...............................................................................s. 63

Jan Haugen Maskin AS Jora Industriområde 2660-Dombås Tlf. 95 96 42 78..............................................................................s. 35

Raumasenteret AS Øran øst 6300-Åndalsnes Tlf. 97 00 93 13 ...............................................................................s. 83

Jora Bygg og Laft AS Almenningsvegen 57, 2660-Dombås Tlf. 61 40 17 09 ............................................................................... s. 73

Romsdal Bensin AS Øran Vest 6300-Åndalsnes Tlf. 94 42 38 70..............................................................................s. 29

Kvekroken Entrepenør AS 2667 Lesjaverk Tlf. 90 69 94 49 .............................................................................. s. 9

ELEKTRIKER

Tømrer Håvard Ingvaldsen AS 2665 Lesja Tlf. 41 31 07 90 ................................................................................s. 26

Eløk Installasjon AS Storgt 15, 2670-Otta Tlf. 61 23 65 10 ................................................................................. s. 17

FISKEKORT

Espeseth El-Installasjon AS Bjørkheim 2666-Lora Tlf. 61 24 38 83...............................................................................s. 67

Sjongsvangen 2665-Lesja Tlf. 91 84 58 51 ...............................................................................s. 63

Lesja Dovre Elektro AS Birkelund 2659-Dombås Tlf. 61 24 26 50................................................................................s. 16

FORSIKRING

ELEKTRONIKK Elkjøp Dombås AS Nordre Stasjonsvegen 22,2660-Dombås Tlf. 61 24 10 74 ..................................................................................s. 15

WaterCircles Norge AS 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50..............................................................................s. 28

FRISØR Raumasenteret AS Øran øst 6300-Åndalsnes Tlf. 97 00 93 13 ...............................................................................s. 83

Vik Elektronikkservice Lesjagården, 2665-Lesja Tlf. 61 24 34 00 .............................................................................. s. 25

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

75

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje

GATEKJØKKEN - KIOSK Bjorli Bensin og Service 2669 Bjorli Tlf. 61 24 55 90...............................................................................s. 63

GRAVING Aaheim Maskiner & Transport AS 2668 Lesjaskog Tlf. 61 24 45 61 ...............................................................................s. 54 Jan Haugen Maskin AS Jora Industriområde 2660-Dombås Tlf. 95 96 42 78..............................................................................s. 35 Lesja Bulldozerlag AS Åsenvegen 2665-Lesja Tlf. 61 24 37 33 .................................................................................s. 41 Rauma Bygdeservice Terje Ivar Kavli Kavli 6320-Isfjorden Tlf. 93 20 20 11 ................................................................................ s. 72

GRUNNMUR Kvekroken Entrepenør AS 2667Lesjaverk Tlf. 90 69 94 49 .............................................................................. s. 9

GRUS - PUKK - SAND Kvekroken Entrepenør AS 2667 Lesjaverk Tlf. 90 69 94 49 .............................................................................. s. 9

Thøring & Sønner AS Romsdalsv 3628, 2667-Lesjaverk Tlf. 61 24 40 51 ...............................................................................s. 26 Tømrer Håvard Ingvaldsen AS 2665 Lesja Tlf. 41 31 07 90 ................................................................................s. 26

HYTTESERVICE Rauma Bygdeservice Terje Ivar Kavli Kavli 6320-Isfjorden Tlf. 93 20 20 11 ................................................................................ s. 72 Roys Rengjøringsservice AS 2662 Dovre Tlf. 97 97 54 99 ..............................................................................s. 50 Sjongsvangen 2665-Lesja Tlf. 91 84 58 51 ...............................................................................s. 63

HYTTEUTLEIE Sjongsvangen 2665 Lesja Tlf. 91 84 58 51 ...............................................................................s. 63

KLÆR Raumasenteret AS Øran øst 6300-Åndalsnes Tlf. 97 00 93 13 ...............................................................................s. 83

LEKER

Lesja Bulldozerlag AS Åsenvegen 2665-Lesja Tlf. 61 24 37 33 .................................................................................s. 41

Raumasenteret AS Øran øst 6300 Åndalsnes Tlf. 97 00 93 13 ...............................................................................s. 83

HVITEVARER

LIFT UTLEIE

Elkjøp Dombås AS Nordre Stasjonsvegen 22, 2660-Dombås Tlf. 61 24 10 74 ..................................................................................s. 15

HYTTELEVERANDØR Kvekroken Entrepenør AS 2667 Lesjaverk Tlf. 90 69 94 49 .............................................................................. s. 9 76

Rauma Bygdeservice Terje Ivar Kavli Kavli 6320-Isfjorden Tlf. 93 20 20 11 ................................................................................ s. 72

MURER Jora Bygg og Laft AS Almenningsvegen 57, 2660-Dombås Tlf. 61 40 17 09 ............................................................................... s. 73

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje

Murermester Anton Amundsen AS Storgata 33, 6300-Åndalsnes Tlf. 71 22 13 94................................................................................. s. 72

MØBELSNEKKER Hjerleid - Senter For Bygdekultur, Handverkskolen Jøndalsvegen 3B, 2662-Dovre Tlf. 61 24 05 51 ................................................................................ s. 27

MØBLER Fagmøbler Åndalsnes, Tjelles Møbelverksted Strandgata 20, 6300-Åndalsnes Tlf. 71 22 25 72 ..................................................................................s. 21

NYBYGG - TILBYGG Kvekroken Entrepenør AS 2667 Lesjaverk Tlf. 90 69 94 49 .............................................................................. s. 9

OVN - PEIS Murermester Anton Amundsen AS Storgata 33, 6300-Åndalsnes Tlf. 71 22 13 94................................................................................. s. 72

RENGJØRING Roys Rengjøringsservice AS 2662 Dovre - Tlf. 97 97 54 99 .................................................s. 50

RESTAURERING Hjerleid - Senter For Bygdekultur, Handverkskolen Jøndalsvegen 3B, 2662-Dovre Tlf. 61 24 05 51 ................................................................................ s. 27

✁ Guiden skal sendes til annen/ ny adresse Legg til en ny mottaker i adresselisten Jeg ønsker ikke neste års guide tilsendt Jeg ønsker å bli kontaktet angående annonseplass i neste utgave 'LQ ORNDOH +\WWHJXLGH IRU 'RYUH RJ /HVMD NRPPXQH Navn: Adresse: Postnummer/ poststed: Telefon:

E-post:

HYTTEFORLAGET AS Svarsending 4275 0093 Oslo

77

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje

RØRLEGGER GK Rør AS Otta Skansen 14B,2670-Otta Tlf. 61 21 09 80 ...................................................................................s. 3 GK Rør AS Vågå Matåkerv. 1, 2680-Vågå - Tlf. 61 23 94 40............................s. 3

SNEKKER - TØMRER Hjerleid - Senter For Bygdekultur, Handverkskolen Jøndalsvegen 3B, 2662-Dovre Tlf. 61 24 05 51 ................................................................................ s. 27 Jora Bygg og Laft AS Almenningsvegen 57, 2660-Dombås Tlf. 61 40 17 09 ............................................................................... s. 73

Tømrer Håvard Ingvaldsen AS 2665 Lesja Tlf. 41 31 07 90 ................................................................................s. 26

SPORT G-Sport Rondane AS, avd Dombås Nordre Stasjonsvegen 5, 2660-Dombås Tlf. 61 23 09 95 .................................................................................s. 5 G-Sport Rondane AS, avd Otta Johan Nygårds gate 12, 2670-Otta Tlf. 61 23 09 95 .................................................................................s. 5 Raumasenteret AS Øran øst 6300-Åndalsnes Tlf. 97 00 93 13 ...............................................................................s. 83

✁

Vi ønsker å bli kjent med våre lesere Kvinne

Mann

Alder

Hjemkommune

Hva ønsker du å lese mer om?

Flere kryss mulig Jus

Interiør

Lokalhistorie

Gjør det selv tips Sikkerhet på hytta

Utvendig vedlikehold Annet

78

Matoppskrifter

Tur tips

Aggregat/solcelle/sanitær/propan -løsninger

Innvendig oppussing

Aktiviteter – tips

Førstehjelp

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje

TAK -TAKTEKKING

VARMEPUMPE

Norddalen Blikk Og Ventilasjon AS, Dovre Høyveg Industriområde 2662-Dovre Tlf. 61 24 04 33...............................................................................s. 54

GK Rør AS Otta Skansen 14B, 2670-Otta Tlf. 61 21 09 80 ..................................................................................s. 3

Norddalen Blikk Og Ventilasjon AS

GK Rør AS Vågå Matåkerv. 1,2680-Vågå Tlf. 61 23 94 40 ..................................................................................s. 3

Vågå, Industrivegen 4 A- 2680 Vågå Tlf. 61 23 75 10.................................................................................s. 54

TAKST Traasdahl Takst & Consulting AS Vestsideveien 468, 2665-Lesja Tlf. 91 70 74 77....................................................................................s. 2

TRANSPORT Aaheim Maskiner & Transport AS 2668 Lesjaskog Tlf. 61 24 45 61 ...............................................................................s. 54 Bilextra, Dombås Bil As 2659 Dombås Tlf. 61 24 10 09 ...............................................................................s. 50

TRESKJÆRER Hjerleid - Senter For Bygdekultur, Handverkskolen Jøndalsvegen 3B, 2662-Dovre Tlf. 61 24 05 51 ................................................................................ s. 27

Lesja Dovre Elektro AS Birkelund 2659-Dombås Tlf. 61 24 26 50................................................................................s. 16 Vik Elektronikkservice Lesjagården 2665- Lesja Tlf. 61 24 34 00 .............................................................................. s. 25

VED

Bjorli Bensin og Service 2669 Bjorli Tlf. 61 24 55 90...............................................................................s. 63

VEI - VANN - KLOAKK Aaheim Maskiner & Transport AS 2668 Lesjaskog Tlf. 61 24 45 61 ...............................................................................s. 54 Jan Haugen Maskin AS Jora Industriområde 2660-Dombås Tlf. 95 96 42 78..............................................................................s. 35

GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING Les mer på www.norskhyttelag.no Ring oss på telefon 22 32 31 10

79

Norges enkleste hyttestyring Ring hytta varm - Alarm - Overvåking - Varsling Ta kontakt med oss i dag, så finner vi den n beste løsningen for din hytte.

Telefon: 932 79 797 E-post: salg@hyttami.no

Oppgi rabattkode: HYTTELAGET-16 og få

20% RABATT

Norges beste Hytteforsikring:

Spar opptil

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG

35%

Hytta er et fristed hvor vi slapper av og lader batteriene – eller drar på turer og lader batteriene på den måten. Et medlemskap i Norsk Hyttelag er din forsikring dersom det oppstår noe som ødelegger hyttefreden.

Innfører kommunen en urettferdig hytteskatt? Har du dårlig vann i brønnen? Hvor mye må du betale for vinterbrøyting? Hva betyr den nye tomtefesteloven for deg? Hvordan skal søsken dele familiehytta? Kommer det snøscooterløype bak hytta? Disse – og mange andre utfordringer – får du hjelp til å løse når du er medlem.

Meld deg inn i dag: Jo flere medlemmer, jo mer innflytelse får vi!

Er du glad i hytta? Bli medlem i dag!

SLIK MELDER DU DEG INN! Ring oss på 22 32 31 10 Meld deg inn på norskhyttelag.no

Ta hyttehandelen på Raumasenteret

Pynte opp ƉĊ ŚLJƩ Ă͍ Tlf. 71 22 18 12

www.romsdalblomster.no

ō ǣǣs ʩ ŘǼ Þ ȖĶĶ ¯Nj ōsŎÞŘÞ Ÿ¶ ŗ Ŏs ÝǼ

Tlf. 70 33 28 19 www.barnehjørnet.no

Raumasenteret kan i høst by på flere nyetableringer: * Spiseriet Soltinn * Kitch`n (sept) * Expert (nov) Alle senterets butikker ønsker hyttefolket velkommen til en trivelig handel!

Lik Raumasenteret på facebook

Gratis parkering - like ved E136

Ditt naturlige stoppested på Åndalsnes! o

- Stor ferskvaredisk

* Fottøy * Bekledning * Sekker * Turski * Langrennski * Alpinski * Toppturutstyr * Sykler

tlf. 71 22 25 22 www.bunnpris.no

Man-fre 7-22 Lør 8-21 Søn 12-19 t.o.m. 25. sept

Bestill time på nett - www.moustache.no, på tlf. 71 22 24 66 eller stikk innom Velkommen til oss!

Du finner oss på Raumasenteret, 2. etg og i sentrum

Man-ons: 10-18 Tors-fre: 10-19 Lørdag: 10-16 Bunnpris: Man-fre: 7-22 Lør: 8-21 Søn: 12-19 (t.o.m. sept)

Returadresse: Hytteforlaget c/o Graf Ferd Postboks 183 1851 Mysen

Bank og Forsikring under samme tak.

Enkelt og praktisk.

Kontakt oss gjerne for en hyggelig prat