Hytteeieren julenummeret 2018 by Hytteforlaget

HYTTEeieren Medlemsblad Norsk Hyttelag | Jul 2018 | Hyttefolkets beste venn | norskhyttelag.no

Julegavetips:

Ting og tang til hytta

NORGE RUNDT med Norsk Hyttelag Årets store

JULEKRYSSORD

Temanummer om hyttejuss:

Norges lover har blitt den nye hytteboka

NÅ MÅ DU LAGE MAT I MØRKET…

MEDLEMMER AV NORS ALLTID GODE RABATT Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

FAST MEDLEMSRABATT

-20% PÅ KJØKKEN FRA

Medlemsrabatter gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser, da dette er allerede rabatterte priser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på hytta.no.

SK HYTTELAG HAR TER HOS MONTÉR

-20% -30% -36% -40%

PÅ BAD OG GARDEROBE PÅ BALKONGDØRER PÅ BYGNINGSISOLASJON PÅ SPIKER OG SKRUER

Innhold

Hold deg oppdatert

JULEUTGAVEN

6 : Den nye hytteboka 10: Kunsten å bygge pepperkakehus

Gå ikke glipp av viktig informasjon fra Norsk Hyttelag:

12: Å eie hytta i sameie

1 Klikk deg inn på norskhyttelag.no

14: Snøbrøyting av private veier

2 Velg «Min side»

16: Årets store julekryssord

3 Logg deg inn med ditt medlems nummer og passord

18: Hvem, hva, hvor: Skiløyper 20: Bompenger til hytta 22: Norge Rundt med Norsk Hyttelag 27: Ting og tang til hytta: Julespesial 28: Ny nettariff truer strømregningen 30: Dine medlemsfordeler

4 Sjekk at opplysningene vi har registrert er riktige. Sjekk spesielt e-postadresse og hyttekommune 5 Kryss av for at du vil motta nyheter på e-post og sms, ellers har vi ikke lov til å holde deg oppdatert

LEDEREN

Har du lyst, har du lov?

Den mest synlige endringen fra det «gode, gamle hyttelivet» til dagens tilværelse, er økt komfort. Stadig flere hytter har innlagt strøm og vann, og mange har både oppvaskmaskin og induksjonstopp. Likevel er hyttekosen for de fleste akkurat den samme som før.

dramatisk for hyttefreden. En stadig større del av hyttelivet vårt er nemlig regulert i detalj av lover, forskrifter, avtaler og servitutter. Når hytta skal være et fristed, burde den ikke også være skjermet for hjemler, paragrafer og sanksjoner? I denne utgaven av Hytteeieren har vi samlet flere artikler om hyttejuss. Vi skriver om lover og regler som kan ha betydning for deg og hvordan du bruker hytta – og spør om jussen har blitt så viktig at vi må bytte ut den gode, gamle hytteboka. Jeg håper at du og jeg kan være enige om at vi fortsatt skal snakke hyggelig med hyttenaboen, hilse på grunneier og fremsnakke hyttekommunen vår. Hytta må fortsatt få lov til å være et fristed!

Men det er en annen endring som er mindre synlig, men likevel mer

Utgiver: Norsk Hyttelag Redaktør: Audun Bringsvor Adresse: Bogstadveien 46 A, 0366 Oslo Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Opplag: 10 000 Produksjon: PoliNor AS ISSN 2464–1375 Les mer på www.norskhyttelag.no

hytteeieren

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år! Hyttehilsen fra Audun Bringsvor Daglig leder Foto: Leif Magne Flemmen

En av de tingene jeg liker best med å ha hytte, er at den alltid er tilgjengelig. Jeg trenger ikke bestille billetter eller booke overnatting. Når fjellet kaller, kan jeg når som helst dra av gårde til ro og fred. Det eneste som kan hindre meg, er stemplingsuret på jobben, men samtidig blir arbeidslivet for mange av oss mer og mer fleksibelt. Denne teksten, for eksempel, kunne jeg like gjerne ha skrevet på hytta som på kontoret.

Moderne og miljøvennlige toalettløsninger til hytte og fritid Modeller for strøm eller gass

Ingen frostsikring

Krever lite plass

Kun aske som sluttprodukt

Barnesikkert

Enkel installasjon

Høy kapasitet. 4 personer i timen, 10-12 personer i døgnet

Trenger ikke vann eller avløpstilkoblinger

For hus, hytte, bobil og campingvogn

Lær mer om Cinderella på www.cinderellaeco.com

TEMASAK 6

hytteeieren

Foto: Leif Magne Flemmen

Den nye hytteboka Etter å ha jobbet med hytteliv og hyttepolitikk i flere år, blir jeg stadig overrasket over hvor mye som må løses med paragrafer. Noen av sakene vi arbeider med, er åpenbart juridiske, mens andre ikke burde være det. Når alt skal være enten lovlig eller ulovlig, blir det stadig vanskeligere å diskutere om en løsning er god eller dårlig.

De fleste er enige om at hyttefolk bør ha mer innflytelse i hyttekommunen sin. Likevel tror vi de færreste hytteeiere ønsker å bruke tiden på hytta til politiske møter, diskusjoner med kommunale etater eller forhandlinger om eiendomsskatt. Når vi i Norsk Hyttelag taler din sak på Stortinget og ute i den enkelte hyttekommune, er det fordi du skal slippe – og heller kose deg på hytta. Vår erfaring er at både politikere og byråkrater er vennlige mennesker som gjerne sier ja til en god løsning. Derfor løser vi sjelden uenighet med konflikt og rettssak. Når vi snakker sammen, finner vi vanligvis ut at vi har felles interesser, og at det er mulig å bli enige om en vinn-vinn-situasjon hvor begge parter blir fornøyde. Da er det frustrerende å oppdage at det nesten alltid finnes en lov som sier at du ikke har lov. Uansett hvor god en løsning er, så må den passe inn i et stadig mer komplisert lovverk! Eiendomsskatt På Steinsøya i Lyngør ligger det to hus side om side. De er så like, at de på folkemunne går under nav-

Av Audun Bringsvor Daglig leder i Norsk Hyttelag

net Tvillinghusene. Da Tvedestrand kommune innførte eiendomsskatt, ble det ene huset taksert til fem millioner kroner, mens det andre ble taksert til 860 000 kroner. Et hus betaler nesten 10 000 kroner i eiendomsskatt hvert år, mens naboen slipper unna med 1 700 kroner.

– Er det riktig at du kan spare skatt om du bruker en bolig med boplikt som hytte i stedet for å omregulere til fritidsbolig? – Ja, det er dessverre tilfelle, svarer kommunen. – Da må dere vel kunne bruke skjønn? – Nei, selvsagt ikke, det vil jo være i strid med loven, er konklusjonen.

Årsaken til forskjellsbehandlingen var at det ene huset var registrert som bolig, og dermed taksert på grunnlag av Skatteetatens boligverdi. Det andre huset ble taksert av kommunens egne takstmenn sammen med alle fritidsboligene. Det viste seg raskt at vi fant mange tilsvarende eksempler over hele kommunen. Hver eiendom blir nemlig taksert på helt ulik måte avhengig av hvordan den er registrert i matrikkelen.

Hytterabatt Da Stranda kommune innførte eiendomsskatt i 2013, vedtok de en av Norgeshistoriens mest urettferdige takseringsregler. Norsk Hyttelag påviste flere svakheter i takseringsarbeidet, og mente at hyttefolket i mange tilfeller betalte dobbelt så mye som de fastboende.

Av og til er det slik at det som står i matrikkelen er basert på historisk bruk, og ikke på dagens bruk, men i følge kommunen skal det ikke påvirke takseringen. Det som gjør saken enda verre, er at en kan spare store summer i skatt ved å omgå boplikten i kommunen og bruke en helårsbolig som fritidsbolig.

Heldigvis så lokalpolitikerne hvor meningsløse takstene var blitt, og Formannskapet vedtok like etter å redusere skattesatsen fra 4 til 3 promille for alle fritidsboliger i kommunen. Men da budsjettet skulle opp til endelig behandling i Kommunestyret, hadde Fylkesmannen sendt et strengt brev. – Stranda kommune har ikke anledning til å redusere skattesatsen for fritidsbolig, da det ikke er hjemmel for en slik differensiering i Eiendomsskatteloven.

jul

nyhe

TEMASAK

Lørdag Tved

esTr

ands

mber

9. dese

Ter

2017

sTen

Faksimile fra Tvedestrandposten 09.12.0217. Ser du hvilket hus som er mest verdt?

ner: il Jøva en

d hånd eT kan me ri leverer rreste ald at de De fæ allasje. rtet si stemb på hje riset pla rsen inn tilg hnny Syve Jo Foto:

Gris

et rland på sø r tre av sauseet til for fire d inningen 00 g jenv

regne en be sskatt une. ndom mm m 100.0 og fikk eie estrand ko stnge so til høyre Tved Så ma ninger i Au tider ns det handling i til be ner, me hushold der sender asje til millio p til klage Ag all fem stVe stemb sert til ken kom op et pla viser en ny å st tak sa tilgris d , ble før te seg før er me inning nstre gjenv Uvanen tru norske nen løs et til ve n g. . Bygg Men situasjo målin t til for de en. ske ut r. de r identi 00 krone sause sinnsats flinkere til 2.0 sene se tt inning a: Hu nnlag på 88 gjenv flest er bli allasje de øy – Folk stemb fleste er sT einsformuesgru inn pla de et å levere 0 årene, og d at ut fra siste 5-1 passelige meog ren. også på sjen er tom nyttårslla emba alle lager et kere i flin m r litt rso sto De om å bli å få en forsett mmer vi til ana Røine, ko 2018, vinst, sier Ja ektør i miljøge trerende dir . adminis nkt Norge TNS av Pu Grønt ling utført innbygEn må prosent av der nå 75 st-Ag viser at Aust- og Ve embali gerne erer skitten ningen lev sord og da samling je. Det inn i av allas lasje der stemb 0.000 i juli, iere for pla nesten 10 .000 møte tilsvarers om lag 133 På et 200 hyttee r er. fo fylkene usholdning rundt t uttrykk privath ar

med t e d ikk slik g ghuset tvillin

lir dige b Gjensi bank vipps-Bank er blant

ga kl mener om , var hva de msskattenm en eiendondreas Hol kte A pe

as på Carl T: Thom sskatt. r ende m som ulen om idige Gjens raskest voks r seg kons en på eiend av de n mente va rs de 70 ns sNorge og henven under 60 og n Jørge ndom det ha erdige fo aellom ge k til eie banker, t til personk ter. kl kv r at m trakk kla t kritis . rtelle re kritik å er hans g. r svær ge primær digitale fla å tilby sen fo hytteeie va kla ndlin N lm sin . om eiet s- og m til beha gene som as Ho kket gjenn tser mye på velser hold avsluttet. beregn 00 hu ko kla rl Andre har han tru ple n er ar0 Ca -Vi sa op k de 3.0 30 nå lvp r T: t t 87 fø nlige drøy e gode gesa DrivDal trandsposten.no har ha i juli. Nå orde som de fra er Av de handlet, taksten er kunden brukerven pc. Vipps Tok på et møte laget sskatt ut nne tvedes på og og eas m tt be edeMariane.drivdal@ basert r på mobil del av et skatten Andr er bli t avslag, i Tv ttet endo er. ge marian Carl 00 julihar 819 atten løsnin ldig naturlig er G. avslu - kron betyr at e rundt 1.7 te på ten fåt uendret. klagene tt 993 86 omssk ken ble be lm vis forskjeled t sa av tal bolind ge t r tt Ho rm De be sa s er en ve ud, sier Krist tiltrådte fo eie kla å en bli de r drea t pros n er reell i år m i orme to nessskatt ntd, sie - 40 i at takste slikt tilb n, som nylig direktør Carl An til den en har fåt stran kom til en Holm i eiendom altså vese e de rt att på søya i n osent or eioner in søya, som hadd Aanese ministreren møtet ndomssk før de g. resulte ens 10 pr rgensen. ktet hv ørt i kr på Stein på Ste huset spå Jø eie lin s ad m un r i . de n m nd hu sp n d, nk sie n atteli ste e ng so len ha innf t tid - ne re takst, e ge lavere en rsom tak ntisk ed sk ut så for at idige Ba lt tvilli - På de atten ble det ikk ye nå m tt stå s de Gjens veldig glad d på den r ten ide - også ka lig hø ge bli le be e leg n dd relå me ør mssk tilfel -Vi er Han job 18. Disse Lyng endo trand, fo lag for de vært illioner ha nå blir en, og vi r ge 20 r ne på idi nn es m ng fo ed illio det vil ig. Gjens ne. bidra en fem -satsi tene uesgru ed at r, sier Vipps har mye å ver. m mul fire m dde fått Tv form eiendomm n tak. m so en e er de rt er felles no no et de en fo ov ua ha regn fremo lskap t for esav jan skilte t ene huset regnet ut aktuelle . Derfor ble - Jeg tror se marbeidet ap som til tten re taks skrev Tved400 be de på sa lsk søya en. i slu . høye lag atten med i ge er et se ret Mens Stein r Jørgens skje i år t over omssk uesgrunn naboidi sie gere ulenten en eienat lit e Gjens t har utford oduktinneiend rm sert, teetat ertid Tidlindsposten klaget på rgen- kons he pr et fo oner, hadd mmur ger. Jø stadig entene på fra ko a skat tra imidl løsnin 00 kr omas ner ha Tak- Brev fr st mottok sgrunnsert av konkurr og digitale kassen 860.0 perso atten. Th ue tt tak e nemnd. hø i e bli er rm t øy re jon rkt mssk denn dig et fo ovas huse Sene million ps i ve på at unen en på runn- do sakkyn til fem Med Vip oss trygge kan sg tt nens komm Skatteetat e til rmue vi var sa sten følger ge-kunden re sten lag fra men. Fo fle idi på tak as Jørndom el Gjens e seg enda kroner. klaget Thom t for eie eksemp Holm en, men en forvent nger på for g, sier un konsul gin forenkli og innlog org. komm , som er rb rste betaling ef Rune Ga gensen rges stø -sj Vipps idige er No Gjens selskap. rings forsik

Resultatet er at hyttefolket den dag i dag betaler «dobbel hytteskatt». Det hører med til historien at Eiendomsskatteloven i ettertid er endret etter initiativ fra Norsk Hyttelag. Foreløpig har Stranda kommune ikke gjort noe nytt forsøk på å rette opp hytteskatten På bygslet grunn Av landets drøyt 450 000 fritidsboliger, regner vi med at rundt 100 000 står på bygslet grunn. Da skulle en tro at regelverket for tomtefeste var utformet slik at det var forståelig for folk flest. Men da må en tro om igjen. Tomtefesteloven er sannsynligvis Norges mest kompliserte lov. Hvilket regelverk som gjelder for regulering av festeavgift og innløsing, er i stor grad avhengig av hvilken dato kontrakten ble inngått på, i og med at loven er endret i flere omganger. Dessuten er det slik at enkelte formuleringer i kontrakten kan ha enorm betydning for dine rettigheter.

hytteeieren

Sier kontrakten at du har rett til å fornye festetiden for 10 år om gangen, forblir festeavgiften lav. Står det at festetiden utløper etter 50 år, blir festeavgiften høy. Står det ingenting om regulering av festeavgift ved fornyelse, kan du regne med å betale 2 prosent av tomteverdien. Står det derimot at festeavgiften skal fastsettes i samsvar med prisnivået, må du regne med at festeavgiften dobles. Regelverket er så komplisert at det er uforsvarlig for en vanlig hytteeier å forhandle med bortfester uten juridisk bistand. Selv erfarne advokater ber oss om hjelp når kravet fra bortfester dukker opp i postkassen. Dessverre er det slik at nordmenn flest vegrer seg for å «gå til advokat», men heldigvis opplever vi at både hytteeiere og grunneiere stiller seg positive til at Norsk Hyttelag ser på saken. Bordet fanger Det er viktig å understreke at de fleste grunneiere forsøker å fastsette festeavgiften på en rimelig og rettferdig

måte. Likevel har vi sett overraskende mange krav som er ekstremt høye. Vi vet at mange hytteeiere lar være å protestere når de mottar slike krav, særlig om grunneier har fått en advokat til å sende ut kravene, og dermed ender opp med å betale mange tusen kroner i overpris hvert år. Vi har dessverre også et par eksempler hvor halvparten av hytteeierne i et hyttefelt har valgt å betale det grunneier krever for å unngå konflikt, mens de andre tar risikoen på å kreve rettslig skjønn. Når hytteeierne vinner i retten, innebærer det en mye lavere festeavgift. Da sitter vi igjen med et hyttefelt hvor den halvparten av hytteeierne som valgte konflikt betaler 1 800 kroner per år, mens den «fredelige» halvparten må betale 12 000 per år hvert eneste år fremover. Dommen får ikke betydning for de som ikke deltok i rettssaken, og i og med at de har betalt festeavgiften vurderes det som en inngått avtale. Bordet fanger.

Foto: Stig Morgen Skjæran/Wikimedia Commons

Frostatingsloven: Med lov skal landet bygges.

Ut på tur, aldri sur Når jeg besøker hyttekommuner rundt om i landet, forsøker jeg gjerne å avslutte dagen med en skitur etter lange møter med ordførere og rådmenn. Ingenting er vel bedre for humøret enn en skitur? Men visste du at konflikter rundt skiløyper tar stadig mer av vår tid? Allemannsretten sier riktignok at vi kan gå på ski hvor vi vil i utmark, men grunneier har likevel rett til å nekte preparerte løyper. Av og til finnes det gode grunner til å si nei til en løype, men stadig oftere ser vi at grunneier stenger en populær skiløype av helt andre årsaker, som for eksempel en konflikt med kommunen eller en nabo. Samtidig sier lovverket at det ikke er hvem som helst som kan kjøre en løypemaskin. Samtidig sier loven at det ikke er lov å kreve inn løypeavgift fra de som bruker løypene. Vi kan heller ikke kreve at kommunen bidrar, uansett hvor mye eiendomsskatt de krever inn. De fleste løypelag er dermed avhengige av at du og jeg betaler en frivillig løypeavgift. Problemet er

at betalingsgraden ofte er så lav som 50 prosent. Jo flere gratispassasjerer, desto dyrere blir det for oss andre. Er det virkelig ikke mulig med tvungen løypeavgift? Joda, det er mulig å få det til. Men bare om løypelaget har vært forutseende nok til å få en advokat til å tinglyse en servitutt på hver enkelt eiendom… Nå skal politikerne også regulere Allemannsretten, Friluftsloven skal revideres, vi diskuterer om retten til å sykle på sti i utmark også skal omfatte el-sykler, om beiteloven er viktigere enn min og din rett til å sette opp gjerde rundt hytta og mye, mye mer. Alt er lov… Det virker som om alt skal reguleres ved lov. Det er ikke lenger du og jeg som skal finne ut hvordan vi vil ha det, men jurister som skal fortelle oss hva som er lov og ikke lov. Jo flere og mer detaljerte lover vi får, jo mindre blir handlingsrommet vårt.

La oss håpe at hytta fortsatt skal være et fristed hvor vi kan slappe av og lade batteriene. La oss snakke med hyttenaboen og bli enige om hvordan vi vil ha det. La oss finne gode løsninger sammen med grunneier. La oss fylle den gode, gamle hytteboka med minner og la Norges lover bli igjen hjemme. Selv har jeg kastet ut lovsamlingen og hengt opp en plakat med Kardemommeloven. Den er like enkel som den er genial: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.» ▪

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.» jul

Foto: Sintef/Astri Meidell

JUL

Det kan få store konsekvenser når pepperkakehus ikke bygges etter forskriftene.

Unngå skader på pepperkakehus og –hytter SINTEF Byggforsk advarer som vanlig mot å ta lettvint på årets baking av pepperkakehus og –hytter. Grundig prosjektering er avgjørende for et holdbart og feilfritt byggverk.

Det er vanskelig å tenke seg bakevirksomhet helt uten feil og skader, men det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader på pepperkakehus. Dette krever en målrettet og aktivt forebyggende innsats på flere områder, og av alle aktører i bakenæringen. Store årlige kostnader Prosessforårsakede byggskader er skader på byggverk som skyldes at

hytteeieren

man under utredning, prosjektering, produksjon eller materialtilvirkning ikke har lyktes å følge normert, standardisert, anerkjent metode eller konkrete spesifikasjoner. Forskning viser at de årlige kostnadene forbundet med utbedring av prosessforårsakede skader i bakenæringen beløper seg til omkring 7–11 % av årlig netto produksjon. – Pepperkakehus skal medføre stolt-

het og glede. Da er det viktig at årets produksjon blir vellykket, sier seniorrådgiver Anders Kirkhus ved SINTEF Byggforsk. Sørg for gode rammebetingelser Kirkhus mener grundige forberedelser er avgjørende for et vellykket resultat, og lister opp noen momenter man bør tenke gjennom før man starter byggeprosessen:

Pepperkakebakereglene Figuren viser hvor stor andel av pepperkakebyggskadene som skyldes ulike forhold.

Reglene er hentet fra Plan- og Bakverksloven samt Sintefs «Forskrift om tekniske krav til bakverk (BAK2010)».

Ikke start et stort og krevende prosjekt uten trening. Prosjektet må tilpasses din fysiske og psykiske form.

Si fra til resten av familien når du starter.

Vis respekt for gamle pepperkakehustradisjoner.

Vær rustet mot forviklinger, selv ved mindre prosjekter. Ha alltid utstyret i orden.

Lytt til erfarne bakere.

• Er det selve oppføringen, at bygget har høy arkitektonisk kvalitet, at fasaden er til å spise opp eller rivningsarbeidet i romjula som er viktigst for familien? En avklaring av forventninger er vesentlig for en god prosess. • Er det satt av nok tid og plass til produksjonen? Gode rammebetingelser er nødvendig for å unngå sure barn og svidde fingre. Vanlige prosjekteringsfeil Mange byggeprosjekter settes i gang med et håp om at utfordringene skal bli borte underveis. Det gjør de sjelden. – Det er for eksempel for sent å finne ut at målene ikke passer etter at

kakeelementene er stekt. Det er utfordrende nok å beholde formen fra deig til ferdig stekt element, om man ikke i tillegg skal endre formen på grunn av mangelfull prosjektering, advarer seniorrådgiveren. En vanlig prosjekteringsfeil ved pepperkakehusbygging er å glemme at elementene har en tykkelse. Man må for eksempel ta hensyn til tykkelsen av veggelementene når man dimensjonerer taket, for ikke å snakke om pipa. – Gjennomtenkt prosjektering gjør bake- og byggeprosessen enklere og resultatet bedre, uansett om målet er at huset skal være flott eller smake godt, forklarer Kirkhus.

Bruk en god og velprøvd oppskrift. Dokumenterte løsninger fra Byggforskserien anbefales.

Bak aldri alene

Det er ingen skam å snu. Avslutt prosjektet før ungene griner eller du setter fyr på huset.

Spar på kreftene. Smil. Lås døren til kjøkkenet om nødvendig.

Vær forsiktig ved bruk av knekk til montering. Kan gi brannskader ved kontakt med bar hud.

jul

HYTTEADVOKATEN

Å eie hytte sammen – bruk, vedlikehold og utgiftsfordeling I mange sameier fungerer det fint å eie noe sammen. Det som tidligere var en hyggelig og ideell situasjon kan imidlertid fort bli til uenigheter. Hytta går i arv eller hytta bytter eier, og nye sameier oppstår ved at vennepar kjøper sammen. Ikke alle er nødvendigvis enige om hva som for eksempel er en fornuftig bruk eller rimelig utgiftsfordeling. Når familie eller venner eier hytte sammen, reguleres forholdet av sameieloven. Sameieloven oppstiller en rekke rettigheter og plikter for den enkelte. I sameieloven § 8 er det eksempelvis regulert at «ein sameigar skal fara fint med sameigetingen» og at «kvar sameiger har krav på at tingen vert halden forsvareleg ved like.» Loven har imidlertid ingen detaljregulering rundt det praktiske sameierne ofte strides om. Hvordan skal bruken fordeles? Hva ligger egentlig i den enkelte sameiers vedlikeholdsplikt, og hvordan skal utgiftene fastsettes rimelig for den enkelte? Sameie til besvær? I et sameie er utgangspunktet at hver sameier har den samme rett til å råde over eiendommen, både faktisk og juridisk. jf. sameieloven § 3. Hver enkelt sameier kan i utgangspunktet bruke hytta slik en eneeier gjør. Men forholdet til medeierne setter naturligvis begrensninger. Sameieloven § 3 annet ledd uttaler derfor at ingen sameier må bruke tingen i større grad enn det som svarer til egen andel, og bruken skal ikke være «uturvande eller urimeleg til meins for nokon medeigar». I dette ligger at den enkelte må bruke hytta på en måte så det verken vil være unødvendig eller urimelig belastende for de øvrige sameiere. De fleste sameiere har av hensyn til fellesskapet en overenskommelse om bruksfordeling og vedlikehold og lignende. Et stort flertall av sameiere unnlater imidlertid å utarbeide skriftlig avtale som regulerer hva som egentlig

hytteeieren

ligger i de enkeltes forpliktelser. Når først uenighet eller tvist oppstår, kan det bli veldig vanskelig. Skriftlig avtale før tvister og uenigheter oppstår Et godt tips er derfor å utarbeide skriftlig avtale om fordeling av bl.a. bruk, vedlikehold og utgifter før uenigheten oppstår. En avtale bør i utgangspunktet skrives så tidlig som mulig. Før avtale utarbeides, bør sameierne gjøre en grundig informasjonsinnhenting. Hva koster det egentlig å drifte hytta? De faste kostnadene må med, som forsikring, strøm, søppelavgift og eiendomsskatt. Men også utgifter til vedlikehold og andre utgifter som er nødvendig for både bruk og trivsel er relevant. Hva koster det f.eks. årlig for brøyting og vedlevering? Er det andre relevante utgifter for sameiet? Vedlikehold- og utgiftsfordeling Når kostnadene er klarlagt bør det avtalefestes hvordan utgiftene skal fordeles. Skal sameierne dele kostnadene likt seg imellom, eller skal kostnadene fordeles etter eierbrøk? I sameie mellom familie og venner vil det ofte være ulik økonomi og derunder ulike muligheter til å gjennomføre oppgraderinger og vedlikehold av større og mindre art. Her gir sameieloven § 9 veiledning, men sameieloven er fravikelig og sameierne kan derfor også avtale seg bort fra lovens normalordning. Videre vil det kunne være ulik forståelse av når det anses «nødvendig» å gjennomføre både vedlikehold og oppgraderinger. Hva som ligger i vedlikeholdsplikten og nødvendige oppgraderinger bør derfor konkretiseres. I enkelte tilfeller er det opplagt; taket som lekker må skiftes ut for å unngå fukt- sopp og råte. Men hva med de forhold som er i grenseland mellom vedlikehold og oppgradering? En delevegg begynner å få slitasje og elde og noen riss og sprekker synes. Må dette skiftes nå? For de aller fleste vil faste regler for vedlikehold være

både fornuftig og forutberegnelig for privatøkonomien. Sameiere kan f.eks. også regulere plikten til å delta på årlig dugnad, og plikt til å sette av en årlig sum hver til vedlikehold. Flere velger også å opprette vedlikeholdsfond. Den enkelte sameiers rett til bruk, utleie mv. Et annet praktisk spørsmål som bør avtalereguleres er hvordan bruken skal fordeles, altså hvem som skal ha tilgang til hytta når. Tre søstre fordeler f.eks. sommerferien i tre, og to vennepar deler påsken i to. Her kan man ha rullerende ordning eller faste tider. Videre er det fornuftig å regulere om hytta skal tillates leies ut og til hvilken persongruppe og pris. Er det tillatt med utleie gjennom kanaler som Airbnb og Finn.no, eller kun utleie til venner og bekjente? Tydelighet rundt alles forpliktelser og forventninger Det sentrale er å skape tydelighet rundt alles forpliktelser og forventninger. Det kan gjelde så banale ting som hvordan hytta skal se ut etter avreise, til eksplisitte regler om kostnadsfordeling. Det kan også være fornuftig å regulere videresalgsrettigheter, om sameiere skal ha forkjøpsrett og om eierandelen skal tillates pantsatt. Kvale Advokatfirma DA bistår gjerne med kontraktsutforming eller annen rådgivning i tilknytning til slike spørsmål.

Av: Senioradvokat Stine Eriksrød Kvale Advokatfirma DA

Opplev godfølelsen… …realiser drømmen! Gode grunner til å velge massasjebad fra Quality Spas:

• Ekspertbedift med 23 års erfaring i Norge • En av Norges største og mest anerkjente leverandører • Gunstige finansieringsmuligheter

Fire personer 200cm x 164cm Listepris 65.500,Nå 49.500,-

Fem personer 212cm x 212cm Listepris 74.600,Nå 55.000,-

• 20 forskjellige motstrøms bassenger i ulike størrelser og prisklasser • Vinterisolert tilpasset norsk klima • Tilbyr alle renseteknologier – vi veileder, du velger • Tilbyr modeller som kan fjernstyres med mobiltelefon • Landsdekkende service og support.

Solheimveien 28, 1473 Lørenskog Tlf: 67 97 06 00 www.qualityspas.no kontakt@qualityspas.no

Syv personer 218cm x 218cm Listepris 81.400,Nå 59.500,-

HYTTEADVOKATEN

Snøbrøyting av private veier – hvem har ansvar for hva? Når vinteren kommer og den norske fjellheimen inntas for vinteren, dukker de årlige spørsmålene knyttet til snøbrøyting av de private adkomstveiene opp. Det kan for eksempel oppstå spørsmål om den utførte brøytingen har vært tilfredsstillende, hvorfor ikke gårdsplassen / hyttetunet er brøytet overhodet eller at det ikke brøytes hyppig nok i snøfulle perioder. Private veier og lovreguleringen av veilag Når en eller flere hytteeiere (eller andre brukere) benytter privat vei som felles adkomst til sine hytter, utgjør disse i hytteeierne et veilag. Dette følger av veglova §§ 54 og 55. Veglova av 1963 har flere lovbestemmelser som regulerer forholdet mellom veilagsmedlemmene og den øvrige organiseringen av veilaget. Hva reglene går ut kan være nyttig å vite om, før man hopper inn i hete diskusjoner med naboen over brøytekantene. Hvem har ansvaret for brøytingen? Når man er rettighetshaver og bruker av en felles privat vei, er man forpliktet til å delta i vedlikehold av veien slik at denne holdes i «forsvarlig og brukande stand». Hva som ligger i denne rettslige standarden, beror på en nærmere tolkning i det konkrete tilfelle. Hvor mange eiendommer veistrekningen betjener og hvilke type eiendommer som gjør bruk av veien (sommerhytter, vinterhytter, helårsboliger, industriområder m. v) kan ha betydning for hvilken terskel av vedlikehold man kan forvente. I tillegg kan det være grunn til å avklare hva som er nedfelt i veilagets vedtekter eller i avtalen som gir veiretten, om hvilken standard veien skal holde. Med forsvarlig og brukande stand menes typisk at veien skal være fremkommelig etter sitt formål, at den er trafikksikker og at veien oppfyller de krav det offentlige oppstiller for veien. Vedlikeholdsplikt for en helårsvei vil

hytteeieren

regulært innebære at den brøytes med en slik hyppighet som formålet med veien tilsier. At man er forpliktet til å delta i vedlikeholdet av veien, innebærer ikke nødvendigvis at man selv skal utføre vedlikeholdet. Man er imidlertid forpliktet til å betale sin andel av de felleskostnader veilaget har med å sette slikt arbeid ut til andre. Hvilken andel man er forpliktet til å betale, beror på hvilken brøk som er fastsatt. Brøken skal ordinært være basert på den bruk man gjør av veien. Betydningen av gode vedlikeholdsavtaler For brøyting inngås det typisk avtaler med grunneier eller en lokal entreprenør om utførelse av brøytingen og evt. annet vedlikeholdsarbeid for veien. Hvor hyppig og omfattende brøytingen man kan kreve av den som utfører denne tjenesten, beror på hvordan man har utformet avtalen og hvilke forpliktelser den utførende parten har. Det er derfor viktig å spesifisere intervall, kvalitet, omfang og tidspunkt for brøyting slik at veilaget i tilstrekkelig grad sikrer at veien holdes i «forsvarlig og brukande stand» i sin kontrakt med entreprenøren / grunneier. I slike tilfeller kan det vært hensiktsmessig å få litt profesjonell bistand. Dersom eksisterende avtale er en lite hensiktsmessig avtale, bør hytteeierne i veilaget gå sammen og se på mulighetene for å avvikle avtaleforholdet eller revidere det. Dette kan gjøres ved å undersøke mulighetene for å inngå ny avtale

med grunneier / entreprenør på bedre vilkår, eller velge annen entreprenør. Dersom grunneier er sikret langvarig avtale til å utføre vedlikeholdet, bør man studere avtalen for å vurdere mulige veier ut av avtaleforholdet dersom brøytingen er lite tilfredsstillende. Når det gjelder brøyting av gårdstun og parkeringsplasser på den enkelte eiendom, er det ingen selvfølge at også dette er omfattet av den brøytingen veilaget har ansvaret for. Husk at veilaget i utgangspunktet kun har ansvaret for å holde den felles vei vedlike, ikke stikkveien eller parkeringsplassene på gårdstunet til den enkelte eiendom. Dersom man ønsker at entreprenøren også skal brøyte slike arealer, er det hensiktsmessig at veilaget i sin avtale, også forhandler priser for slike ekstratjenester som den enkelte hytteeier kan velge å benytte seg av og avklarer hvordan slike tjenester skal faktureres. Kvale Advokatfirma bistår gjerne med kontraktsutforming eller annen rådgivning i tilknytning til slike spørsmål. Ta kontakt for en nærmere vurdering.

Av: Advokatfullmektig Steffen Myrseth Kvale Advokatfirma DA

Å RE T S JUL EG AV E KINDLING CRACKER – en helt ny og ufarlig måte å kløyve småved på. Kindling Cracker snur bokstavelig talt opp ned på det hele. Her er eggen vendt oppover og man kløyver med en butt hammer. Slik kan både gammel og ung kløyve opptenningsved til peiskosen, uten å være redd for å skade seg på en skarp øks. Garantert en hard favoritt under juletreet. espegard.no jul

KRYSSORD 16

hytteeieren

Vinn vinglass fra Hadeland Glassverk! Capri er en ny serie krystallglass fra Hadeland Glassverk som er kjennetegnet av rette linjer og en uvanlig tynn stett. Designet er inspirert av lettheten i det nordiske lyset, og passer godt på hytta. En heldig vinner får 6 rødvinsglass tilsendt. For å vinne, må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet senest 4. januar 2019. Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo.

jul

HYTTEADVOKATEN

SKILØYPER

– hvem, hva og hvor?

I vintermånedene melder det seg stadig spørsmål knyttet til etablering og bruk av skiløyper. Oppkjøring og vedlikehold av skiløyper koster, og ett spørsmål er om grunneier kan kreve avgift fra skigåere. Et annet spørsmål er hvordan den enkelte kan bruke skiløypene. Med litt kjøreregler, er det gode muligheter for at skiløyper kan være til felles bruk og glede. Vi vil derfor ta for oss noen spørsmål som vi ser er tilbakevendende temaer knyttet til skigåing og skiløyper.

Allemannsretten Friluftsloven fra 1957 slår fast det viktige prinsippet om at alle kan ferdes til fots i utmark. Prinsippet er høyt verdsatt blant de fleste i Norge. Ferdselsretten gjelder hele året, og omfatter også ferdsel på ski. Ferdselsretten i utmark gjelder alle og enhver, uavhengig av hvem som måtte eie grunnen. Eieren og andre brukere av grunnen har imidlertid også et vern, ved at ferdselen alltid skal skje på en hensynsfull og varsom måte. Man kan ikke opptre på en måte som er til skade eller ulempe for grunneier, andre brukere eller naturen. Alle som bruker naturen har en plikt til å rydde rasteplassen etter seg og ikke etterlate søppel. Skal man tenne bål, skal dette gjøres skånsomt, uten å påføre naturen skade. Et tilbakevendende tema er om man i kraft av allemannsretten kan gå til fots i preparerte skiløyper. Dersom man ferdes på en slik måte at det ikke medfører noen skade eller ulempe for andre, kan man i utgangspunktet også ferdes til fots i preparerte løyper. Den som ferdes til fots må da altså være varsom med ikke å tråkke i de preparerte sporene, eller på annen måte

hytteeieren

ødelegge løypene. Noen steder er det fastsatt nærmere regler for bruken av skiløyper i lokale forskrifter, fastsatt av offentlige myndigheter. I slike forskrifter kan det blant annet være fastsatt forbud mot å gå til fots langs preparerte løyper, noe som i så fall må respekteres. Allemannsretten gjelder først og fremst ferdsel i utmark. Om vinteren kan man imidlertid også ferdes på ski over innmark når grunnen er frosset eller snølagt. Allemannsretten omfatter dermed litt større områder om vinteren enn om sommeren. Innmark kan i noen tilfeller tenkes å ligge nærmere bebyggelse, og det kan da være grunn til å vise større varsomhet og hensyn. Preparering av skiløyper Allemannsretten gir ikke rett til å preparere eller merke skiløyper. Slike tiltak krever i de aller fleste tilfeller grunneierrettigheter eller grunneieres samtykke. Ved maskinpreparering av løyper må man også følge regelverk knyttet til motorferdsel i utmark. Maskinpreparering kan i seg selv også påføre skader, slik at man under selve arbeidet må utvise nødvendig aktsomhet.

Stengsler og avgifter Av friluftsloven følger det et generelt forbud mot å stenge av for, eller på annen måte vanskeliggjøre, ferdsel og opphold i utmark. Med noen unntak kan dermed ikke grunneier stenge av for allmennhetens bruk av naturen. Likevel åpner loven for at det kan kreves en rimelig avgift for adgang til et opparbeidet friområde, herunder løypeavgift for preparerte skiløyper. Dette kan imidlertid kun gjøres etter særlig tillatelse fra kommunen, og avgiftens størrelse skal ikke stå i et misforhold til de tiltak som er gjort. Kvale Advokatfirma bistår gjerne med kontraktsutforming eller annen rådgivning. Ta kontakt for en nærmere vurdering.

Av: Advokatfullmektig Mari Verling, Kvale Advokatfirma DA

BERGEN

8.-10.

MARS 2019

GRIEGHALLEN Anne C. Boe-Tangen

Velkommen til Bergens første hyttemesse! Hyttemessen i Bergen, Grieghallen 8.-10. mars 2019 Vinteren er en flott tid for hytteliv. Friske turer i skog, snø og fjell. Familiekos ved knitrende peisbål. Munter stemning rundt brettspill i sofakroken. Den nyttigste hytteturen du kan ta i vinter er likevel til Hyttemessen, Norges største møteplass for hyttefolk. 8.-10. mars 2019 kommer Hyttemessen til Bergen. Ikke noe sted finner du flere hytteeksperter samlet på ett sted. På kikk etter hyttetomt, ny hytte, tekniske løsninger eller simpelthen et godt kjøp - du finner alt på Hyttemessen.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ÅPNINGSTIDER: FREDAG 12:00 - 19:00 / LØRDAG OG SØNDAG 10:00 - 17:00. INNGANG: KR 100

For mer informasjon, se www.hyttemessen.no

ARTIKKEL

Bompenger til hytta Det er hytteeiere i Oslo-området som må betale mest bompenger for å komme seg på hytta, og i vinter er det dyrest for de som kjører nordover til Sjusjøen, Hafjell og Trysil, viser en oversikt utarbeidet av Nettavisen.

hytteeieren

Bompenger fra Oslo til…

Kilometer Bompenger

Hafjell (E6) 200 330 Sjusjøen 183 330 Trysil 210 330 Hafjell 180 242 Hemsedal 202 208 Geilo 219 208 Nesbyen 150 203 Beitostølen 225 131

Bompenger fra Stavanger til…

Kilometer Bompenger

Sirdal 110 136 Sauda 172 28 Røldal 197 28

Bompenger fra Bergen til…

Kilometer Bompenger

Geilo 245 394 Haukeli 230 294 Røldal 176 294 Voss 107 94 Beitostølen 321 94 Hemsedal 277 94 Kvamskogen 64 0

Bor du i Oslo og har hytte på Sjusjøen, betaler du 330 kroner i bompenger for en helg på hytta. – Vi får ikke mange klager fra medlemmer på Sjusjøen om dette, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Årsaken er nok at 330 kroner blir småpenger for hyttefolket der oppe, som nok er mer opptatt av festeavgift, eiendomsskatt og den lett aggressive serviceavgiften som allmenningene har innført.

I følge Nettavisen er det altså aller dyrest å kjøre fra Bergen til hytta på Geilo. På delt andre plass kommer turen fra Oslo til Hafjell eller Sjusjøen. Men det kommer til å bli verre. På E6 gjennom Gudbrandsdalen kan du plusse på ytterligere 89 kroner i bompenger når strekningen mellom Kolomoen og Moelv står ferdig. Men aller verst blir det for de som skal kjøre fra Sandvika i Bærum til Otta i Gudbrandsdalen. De kan nemlig regne med å måtte ut med 702 kroner i bompenger hver gang de skal på hytta. Regnestykket inkluderer E18-bommene inn til Oslo og alle de nye bommene på E6 gjennom Gudbrandsdalen.

jul

foto Tatiana Bashinskaya

NORGE RUNDT

Klagestorm i Meråker

Foto: Vibeke Weibell Eliassen

I følge Bladet har rundt 230 skattebetalere i Meråker klaget på eiendomsskatten. Svært mange av klagene har kommet fra hytteeiere i Fagerlia. Nå har 80 av klagerne fått medhold, mens resten har fått avslag. Nå setter Sakkyndig nemnd punktum for klagebehandlingen. Alle klagene som ikke har fått medhold, oversendes automatisk til Sakkyndig klagenemnd for ny behandling der. – Det tragiske i denne saken er at alt arbeidet med klagebehandling kunne vært unngått, sier Norsk Hyttelag, kommunestyret har nemlig allerede vedtatt å avvikle hele skatten.

Nye inntekter for Hvaler

Hytteskatten øker i Risør

Det ser ut til at Regjeringen får flertall for sitt forslag om å endre skattegrunnlaget for boligeiendom. Endringen omfatter ikke fritidsbolig, og dermed vil Risør kommune benytte anledningen til å øke skatten på fritidseiendom. – Vi vil trolig foreslå at disse retakseres i nær fremtid for å få oppdatert takstgrunnlaget, sier økonomisjef Halvor Halvorsen. – De som har hytter i Risør vil sånn sett kunne forvente en økt beskatning, trolig fra 2020.

hytteeieren

Hvaler kommune har fått konsulentselskapet Varde Hartmark om hjelp til å finne tiltak for å bedre økonomien. Rapporten er spennende lesning. «Selv om turistskatt ikke er tillatt i Norge, kan det være hensiktsmessig å utforske mulighetene for alternative måter å belaste kommunens mange sommerturister på,» lyder et av forslagene i rapporten – som ikke har noen forslag til hvilke måter dette kan gjøres på. Rapporten foreslår naturligvis også høyere eiendomsskatt, samt å jakte på ulovlige byggearbeider for deretter å ilegge høye straffegebyr. Norsk Hyttelag har et annet forslag til innsparinger som Hvaler kommune kan få helt gratis: Slutt å bruke penger på denne type konsulentrapporter!

Eiendomsskatt i Indre Fosen

Foto: Flickr/Graham Lewis

Den 1. januar 2018 slo Rissa og Leksvik seg sammen til Indre Fosen kommune. Nå skal kommunen bygge ny skole på Stadsbygd, og politikerne diskuterer hvordan denne skal finansieres. Kanskje kan de 2 000 hytteeierne ta en del av regningen? Foreløpig sier flertallet i kommunestyret nei til hytteskatt, men spørsmålet skal behandles på nytt i 2020.

Foto: Pjacklam/Wikimedia

Kutter ikke løypetilskuddet likevel Da Hol kommune innførte eiendomsskatt, lovte de å øremerke 40 prosent til stier og løyper. Dermed unngikk de en del av den kritikken de ellers ville fått. Derfor var Norsk Hyttelag svært kritiske da kommunen tidligere i år helt uten videre opphevet hele prinsippet om øremerkede midler. Vi var enda mer kritiske da rådmannen kort tid etterpå foreslo å kutte bevilgningen til stier og løyper med 1 million kroner. Heldigvis sa Formannskapet nei og foreslo i stedet å øke løypetilskuddet til 5 millioner. Nå gjenstår det å se hva kommunestyret beslutter den 12. desember.

Foto: løypelaget

Fritar hytter for eiendomsskatt? Nes kommune i Hallingdal har flere ganger diskutert eiendomsskatt i hele kommunen. Hittil har politikerne sagt nei. Nå foreslår rådmannen nok en gang å innføre eiendomsskatt, men åpner for å frita kommunens 3 500 hytter.

Foto: Audun Bringsvor

Vinterbrøyting på Nordfjellstølen Flere hytteeiere på Nordfjellstølen i Etnedal er i harnisk etter at jordskifteretten ga 16 hytteeiere rett til å brøyte veien om vinteren. De «gamle» hytteeierne ønsker å bevare stedet slik det alltid har vært. Et av problemene med vinterbrøyting, er at det trolig ikke finnes noen alternativ trasé til skiløypene.

jul

NORGE RUNDT Lifjell

Flere hytteinnbrudd i Hjartdal og Seljord

Foto: SondreKv/Wikimedia

Etter at bevæpnet politi rykket ut for å pågripe en mann på en hytte i Grunningsdalen i Seljord i november, oppfordres nå hytteeiere i Hjardal og Seljord til å besøke hyttene sine før jul. Politiet kjenner så langt til at mannen har vært inne i fire ulike hytter, men frykter at antallet er større.

Økonomisk krise i Seljord

Kutt av 15 årsverk, innføring av eiendomsskatt og skrinlegging av prestisjeprosjektet «Labyrinten». Det er resultatet om rådmann Finn-Arild Bystrøm får det som han vil. I budsjettet er det lagt opp til 5 millioner i eiendomsskatt fra 2020 og deretter en økning med 3 millioner i året. Endelig budsjett og økonomiplan skal vedtas av kommunestyret den 13. desember.

hytteeieren

Brutte løfter i Tvedestrand Det var stort rabalder da Tvedestrand innførte eiendomsskatt for noen år siden. Når en kommune med mange helårsboliger, mange fritidsboliger – og mange helårsboliger brukt som fritidsbolig i strid med boplikten – velger å bruke to ulike takseringsmåter, sier det seg selv at det neppe blir rettferdig. Som en kompensasjon foreslo politikerne å innføre en hytterabatt på 50 prosent. Denne rabatten ble senere redusert til 25 prosent, og til slutt til 10 prosent. Nå vil rådmannen gå bort fra det siste løftet også. Rådmannens begrunnelse er at det kanskje kommer endringer i regelverket for statlig fastsatt reduksjonsfaktor… i 2020.

Forbrenningstoalett Sunwind El-dorado

NÅ

23.500,Veil. kr 25.000,-

Art.nr 720100

Med El-dorado forbrenningstoalett tar vi hyttekomforten et skritt lenger. Med dette toalettet kan du få tilnærmet samme komfort som hjemme selv om hytta skulle ligge milevis fra vann og kloakk. Toalettet forbrenner avfallet til miljøvennlig aske ved hjelp av høy varme. Nødvendig med 230V, 10A kurs.

• Hygienisk og brukervennlig • Trenger ikke vann eller avløp • Høy kapasitet, inntil 12 personer per døgn

• Enkel tømming, kun aske som sluttprodukt

• Høy kvalitet på alle komponeneter

• Enkelt vedlikehold “click an release” på alle hovedkomponenter

• Enkelt å installere

• Nemko-godkjent

Vi fører også: · · · · ·

FURUGULV 25x135 mm, nedtørka

275 kr/m2

Airrex-dieselvarmere er tilnærmet luktfrie, infrarøde varmere med 100 prosent nyttegrad.

17 900 kr Finnes i tre størrelser.

Over 1000 vinduer på lager PROPAN Priseksempel:

Priseksempel: 3 lags, 2 rams sidehengsla, 109x109cm

Ytterdører fra 3490 kr Takshingel, 79 kr/m2 Bålpanne, 790 kr Wallas parafinnovn Cinderella-produkter

Det meste av hytteprodukter, finner du hos oss.

3 500 kr

11 kg, 219 kr

www.ehb.no · www.bygg-nett.no | Kilengt 27 | 3117 Tønsberg | tel. 911 58 104

ODVÆR ELLER UVÆR

Tenk om vi visste hvordan sommerværet ble, allerede i januar. Vi vet imidlertid at det er smart å tenke langsiktig. Så selv om vi har hatt tidenes varmeste sommer skal du vite at det lønner seg å få strøm fra oss. 26

hytteeieren

BESTILL DIN STRØM PÅ 32 08 70 00 ELLER USTEKVEIKJA.NO/NORSKHYTTELAG

Pledd

LED dryppende istappslynge Lysslynge med 10 istapper, for innen- og utendørsbruk.

TING & TANG

Delikat pledd med svakt, lekkert mønster og frynser, som passer i de fleste hytter. Mykt og deilig pledd i bomullsblanding. Pris ca kr 700 hos Kid

Pris ca kr 200 hos Clas Olsson

Julenisse med lanterne Nissen er 50 cm høy og egnet for utendørs bruk. Pris ca kr 250 hos Jysk

Lammeskinn

Et vakkert, rent naturprodukt fra New Zealand med utallige bruksmåter. Ved riktig vask og stell har du glede av lammeskinnet i mange år. Pris kr 299 hos Kid

Ting og tang til hytta Her finner du julegavetips til hytteeieren – eller kanskje til deg selv

Nisseservice

Porsgrunds Porselænsfabriks sagnomsuste nissestreker ble tegnet i 1898. Pris eks tallerken Ø 25 cm fra kr 112 hos Christiania Glassmagasin

Julequiz 2018

Slipemaskin

Makita Norway Svært hending modell med gummiert grep og god ergonomi. Støvpose i papir inne i ekstra beskyttet støvboks.300W motor, veier kun 1,3 kg.

Boken inneholder mer enn 1000 spørsmål og svar, og har egne spørsmål til voksne og barn. Pris ca kr 90 hos Tanum

Verdens beste familiekokebok

Hverdagsmat og helgemat for alle Norges familier av Kjartan Skjelde og Berit Nordstrand. Pris ca kr 200 hos Tanum for paperbackutgave

Pris ca kr 1600 hos Montèr (før medlemsrabatt)

Julehåndkle

LED Lenser P14 lommelykt

Støt- og fuktbestandig, boostinnstilling som gir lys på inntil 350 meter. Fokuserbart lys som enkelt endres med én hånd. Stor av/ på-knapp i bunnen som er enkel å bruke, selv med hansker på.

Dekorativt julehåndkle med klassiske julestjerner. Pris ca kr 100 hos Kid

Pris ca kr 700 hos Clas Olsson Foto: Leverandørene

jul

Husker du de svake skrusikringene fra 70-tallet? Da måtte mange av oss skru av panelovnene før vi kunne slå på stekeovnen for å lage mat. Selv måtte jeg slukke både varmeovner og lamper før jeg tok sjansen på å starte støvsugeren. Nå skal alle få nye, avanserte AMSmålere, og paradoksalt nok ser det ut til at 70-tallet kommer tilbake.

Foto: Espen Mills

ARTIKKEL

Nå må du lage mat i mørket…

AMS er en forkortelse for «Avanserte måle- og styringssystemer», men for folk flest betyr det bare en litt mer avansert strømmåler som kan rapportere forbruket ditt time for time til nettselskapet. Formålet med de nye målerne er delvis å gi en mer rettferdig fordeling av kostnadene med drift av strømnettet, og delvis å stimulere til en mer effektiv fordeling av forbruket. Det betyr i praksis at man ønsker å gjøre det dyrere å bruke strøm når det er høy belastning i nettet, men samtidig å gjøre det rimeligere å bruke strøm når kapasiteten er god. I teorien skal en gjennomsnittlig strømkunde få en reduksjon i fastleddet som tilsvarer økningen i effektledd. I praksis vil alle få en økning i nettleien, fordi fastleddet jo må økes for å finansiere alle målerbyttene som er gjennomført. Energiledd I dag betaler de fleste en nettleie bestående av et fastledd (årlig fastbeløp)

hytteeieren

og et energiledd (en fast pris per kWh). Snart får vi i tillegg et effektledd, som skal være en pris basert på hvor mye samtidig effekt vi tar ut. Det koster nemlig strømselskapene lite å overføre elektrisitet til abonnentene så lenge det er kapasitet i nettet. Men om mange bruker mye strøm samtidig, må vi bygge ut nettet med flere transformatorer og større kapasitet. Det som driver kostnader for strømselskapene er altså ikke hvor mye strøm du bruker i gjennomsnitt eller hvor mye du bruker totalt gjennom året, men hvor mye alle abonnentene bruker til sammen på et gitt tidspunkt. Glemmer hyttene Norsk Hyttelag deltok på en workshop sammen med NVE og de største nettselskapene i november i år. Formålet var å evaluere de foreslåtte modellene og komme med forslag til forbedringer. Det var tydelig at de fleste snakket om husstander og helårsboliger, hvor forbruket er relativt jevnt gjennom hele året og svingningene er like fra uke

til uke. Her kan det være aktuelt med modeller basert på sikringsstørrelse eller abonnert effekt. Slike modeller vil imidlertid slå helt feil ut for fritidsbolig. Dyrt på Hvaler Mange husker historien om Håkon Beckman som besøkte hytta på Hvaler for noen år siden. Da hadde Fredrikstad EnergiNett nylig innført et slikt effektledd, og dette slo kraftig ut for Beckman. Da han kom frem til hytta, slo han nemlig på et par varmeovner samtidig som har brukte stekeovnen til å lage mat. Strømregningen for hytteturen som totalt varte i under et døgn, ble på hele 563,03 kroner. Regnestykket viser at han brukte totalt 43,36 kWh som han totalt betalte 10 kroner for. Men da både varmeovner og stekeovn sto på, brukte han 4,12 kW på en gang. Dermed fikk han et tillegg på regningen på 442,90 kroner. Hadde dette vært den første fredagen i påskeuka eller på St. Hansaften med folk i alle hyttene og høy belastning på

strømnettet, hadde det vært en ting. Men denne dagen var han nesten alene på øya. Dette viser hvor absurd denne modellen slår ut for oss hytteeiere. Time-of-use NVE har lenge argumentert sterkt for en modell som er basert på abonnert effekt. Da må hver enkelt av oss velge et visst forbruk i kW som vi kan bruke, og så betaler vi for det hver time, hver dag og hver uke gjennom hele året. Hvis vi på et tidspunkt bruker flere kW enn det vi abonnerer på, straffes vi med en vesentlig høyere pris. Norsk Hyttelag mener at en time-ofuse-modell vil fungere mye bedre. En slik modell vil være mer treffsikker og mer rettferdig, i tillegg til at den i mye større grad vil kunne styre strømforbruket bort fra perioder med høy belastning. For helårsboliger vil en slik modell kunne gjøre det mulig å ha en litt høyere pris på morgenen når mange dusjer

samtidig og på ettermiddagen når alle lager middag. Da vil det være lønnsomt å investere i utstyr som sørger for at varmtvannstanken i større grad varmer opp vannet om natten, og det vil være direkte ulønnsomt å lade el-bilen midt i middagstiden. På hyttene vil det ikke være nødvendig å ha en høyere strømpris om morgenen eller ved middagstid, men det vil være mulig å ha en høyere strømpris på fredag før vinterferien eller på påskeaften. For mange av oss vil det være enkelt å ringe hytta varm natt til torsdag i stedet for fredag ettermiddag, og det vil være enkelt å fyre litt ekstra med ved når strømforbruket i hyttefeltet er på det høyeste. Derfor vil en slik modell fungere mye bedre enn abonnert effekt, både hjemme og på hytta. Det har jo ingen hensikt at jeg skal streve for å holde forbruket under 4 kW hvis jeg reiser på hytta en onsdag midt i uka, men det har stor betydning om jeg kan unngå elek-

trisk oppvarming og lading av el-bil når forbruket er på det høyeste. Veien videre Det ser ut til at NVE i første omgang utsetter forslaget om en modell basert på abonnert effekt. Norsk Hyttelag leverer nå en ny høringsuttalelse, og har stilt seg til disposisjon for ny workshop med NVE i januar. I neste omgang vil vi være opptatt av å samordne styringssignalene fra effektledd og timefakturert strøm, av å lage enkle og rettferdige modeller som er lette å forstå, og ikke minst at det finnes en felles kvalitetssikring av tariffene. Det finnes 140 ulike nettselskap i Norge, og det er neppe hensiktsmessig at alle skal sitte og finne opp hver sin tariff. Vi frykter spesielt at de små nettselskapene lager tariffer som legger for stor vekt på effekt, noe som vil slå spesielt kraftig ut for hytteeierne.

Nyhet!

Black Edition DEFA Hyttestyring Norges enkleste hyttestyringsløsning – nå også i svart. Bestill varmestyringsog varslingssystem til din hytte i nettbutikken på defa.com

defa.com

MEDLEMSFORDEL

Juletilbud fra

Hadeland Glassverk

Dine medlemsfordeler hos Hadeland Glassverk:

Hadeland Glassverk er Norges eldste håndverksbedrift. Fortsatt syder det av liv året rundt, og ekstra hyggelig er det før jul. Hver helg får Glassverket besøk av Julenissen, Nissebarna og Nissemor, og du kan kjøre tur med hest og kjerre rundt hele den julepyntede glassverkslandsbyen. På Glassverket finner du 10 ulike butikker og 4 hyggelige spisesteder. Julemarkedet er åpent fra 10-16 mandag-lørdag og fra 11-17 på søndag. Torsdag er det langåpent til 19. Hver helg i desember er det gratis tegneverksted og eventyrstund med nissemor. Hestekjøring er tilgjengelig hver lørdag og søndag 12-16 samt torsdager 15-19.

Ekstra juletilbud Få 50 prosent rabatt på stor fluesopp (72 mm)

Lyslykt fra Hadeland Glassverk 30 % medlemsrabatt Dagens middag og kaffe i Kokkestua Medlemspris: Kun 149,- kroner Pelsprodukter fra Garthus 10 % medlemsrabatt

Ordinær pris 299,-

Medlemspris 149,På de øvrige størrelsene får du 20 prosent fabrikkrabatt.

hytteeieren

Dagens ferske brød fra Håndverksbakeriet 10 % medlemsrabatt

Medlemsfordeler

Ditt digitale medlemskort finner du på min side, eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

Ustekveikja Energi Norges beste hytteforsikring, nå med prisgaranti og vilkårsgaranti for medlemmer i Norsk Hyttelag. Bli Hyttekunde og få 15 % kundebonus.

Inntil 50 % medlemsrabatt på utvalgte produkter.

Vår strømleverandør gir deg bedre avtaler og lavere priser. Som medlem får du opprinnelsesgaranti uten ekstra kostnad på alle avtaler.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett. Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

Få inntil 40 % rabatt på byggevarer fra våre 86 byggevarehus.

20 % rabatt på alt materiell fra landets største elektrikerkjede. Elfag finner du 180 steder over hele landet.

Norges første Eventyrgolf er åpnet i Hallingdal Feriepark. Som medlem i Norsk Hyttelag får du 50 % rabatt!

Selg hytta di selv. Med Propr slipper du megler. Som medlem sparer du i tillegg 10 % på alle tjenester.

Ellevill bademoro for hele familien. Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

Vannsjekken Få 1000 kroner i rabatt på vannsjekken i hele Hallingdal.

Serious Fun på Dagali gir deg 15 % rabatt på normal og ekstrem rafting.

Fornyelse av hytta! Få 20 % rabatt på de smarte hyttepakkene fra våre interiørdesignere i Unilon.

GoRafting gir deg 20 % rabatt på rafting, overnatting og måltider.

Hafjell Golf er en eventyrlig golfbane ved foten av Hafjell. Du får 20 % rabatt på greenfee.

Som medlem får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

20 % rabatt på kjelkekjøring i Skarslia Ski- og Akesenter.

For mer informasjon om dine medlemsfordeler og rabatter, se www.norskhyttelag.no. jul

PRISGARANTI PRISGARANTI PRISGARANTI PÅ HYTTEFORSIKRING HYTTEFORSIKRING PÅPÅHYTTEFORSIKRING PRISGARANTI PÅ HYTTEFORSIKRING

Nå får medlemmer i Norsk Hyttelag både prisgaranti og vilkårsgaranti på hytteforsikring. Vi garanterer deg bedre pris enn det du har i dag, Nå får i Norsk Hyttelag både prisgaranti og vilkårsgaranti ogmedlemmer gir deg dessuten like gode eller bedre vilkår.

på hytteforsikring. Vi garanterer deg bedre pris enn det du har i dag, Nå får medlemmer i og Norsk Hyttelag både prisgaranti og vilkårsgaranti gir deg dessuten like gode eller bedre vilkår. Samler du flere forsikringer hos oss, blir du Hyttekunde med på hytteforsikring. Vi garanterer deg bedre pris enn det du har i dag, 15 % kundebonus. Det skal lønne hos segoss, å være Norsk Hyttelag! Samler du flere forsikringer blir du medlem Hyttekundei med Nå får medlemmer i Norsk Hyttelag både prisgaranti og vilkårsgaranti og15gir deg dessuten like gode eller bedre vilkår. % kundebonus. Det skal lønne seg å være medlem i Norsk Hyttelag! på hytteforsikring. Vi garanterer deg bedre pris enn det du har i dag, deg dessuten like67 gode eller bedre Samler og du gir flere forsikringer hos oss, blir Hyttekunde Ring oss 67 20 60 01vilkår. med Ring osspå på 20 60du 01 15 % kundebonus. Det skal lønne seg å være medlem i Norsk Hyttelag! watercircles.no/norskhyttelag watercircles.no/norskhyttelag Samler du flere forsikringer hos oss, blir du Hyttekunde med 15 % kundebonus. Det skal lønne seg å være medlem i Norsk Hyttelag!

Ring oss på 67 20 60 01 watercircles.no/norskhyttelag Ring oss på 67 20 60 01

WaterCircles vinter.indd 1

20.11.2018 15:32