Liljene på festningsvollen

Liljene i fyrhagen

Av: Sigbjørn Larsen

Påskeliljer, pinseliljer og tulipaner har vi ofte i hyttehagene. Løkblomstene er hardføre, tåler kulda og er gjerne blant de første hageblomstene som kommer opp om våren. Tar du de inn, liker de godt litt snø i vasen. Da holder de seg lenge.

Noen lurer kanskje på hvorfor de gule påskeliljene kan få stå i fred for rådyret mens det spiser opp alt annet. Det skal være fordi rådyret avskyr duften av påskeliljer. Navnet har nok blomstene fått fordi de blomstrer til påske, mens pinseliljene ofte blomstrer litt senere og har dermed fått navnet pinseliljer. Det finnes både enkle og doble liljer av disse blomstene og helt hvite pinseliljer og noen pinseliljer med en fin rød ring i midten av blomsten.

På latin er påske- og pinseliljer av Narcissfamilien, uten at det synes å være noen klar forbindelse mellom etymologien der narsissisme betegner en tilstand av «selvforelskelse» i den greske gudelæren. Det har vært foreslått at den bedøvende duften kan henspille til narcosi-narkoti kum, men også denne historien mangler tilknytningspunkter.

Av tulipaner finnes det en rekke slag, men jeg vil likevel trekke frem villtulipanene i fyrhagene på Oksøy Fyr ved Kristiansand og på Lille Torungen ved Arendal. Disse vakre ville gule tulipanene kom med ballastjorden i seilskutetiden. Skutene gikk ofte med jord i ballast for å stabilisere skutene dersom de ikke hadde med seg annen last tilbake. Vel hjemme ble denne jorden tømt ut i hagene. I de små karrige skortene ute i fyrhagene vokste det snart opp et teppe av gule villtulipaner. Det morsomme er at disse utenlandske innvandrerne har blitt til noe av det norskeste vi har. De gule tulipanene finner vi nemlig igjen i rosemalingen i Setesdalen!

Noen vakre påskeliljer jeg fant på festningsvollen en vårdag på Bergenhus inspirerte meg til å skrive dette diktet om fredsliljene på den militære bastionen:

En gang en bastion for krig, kanoners drønn og sukk og stønn. I vikingtid vår stolte skald, kvad ærerikt om Håkonshall! Herfra Haakon utsyn fikk, men Tyskland gav deg sår og stikk! I dag på festningsvollen står, liljer, nikker smilende mot vår, i dets kroner fredens sus, over gamle Bergenhus! n