Jan Tore Sanner om hytteskatt

Sanner sine ord

Foto: Marte Garmann

Før valget i 2009 skrev Jan Tore Sanner et innlegg om hytteskatten på sin egen blogg: Eiere av de store hyttepalassene har ikke problem med dette, men for de mange pensjonistene, lærerne og sykepleierne som møysommelig har spart til en hytte, kan hytteskatten bli den dråpen som gjør at hyttedrømmen brister. Denne skatten innebærer også et demokratisk problem fordi man betaler skatt i en kommune hvor man ikke har stemmerett. I et leserinnlegg i Hytteavisen skriver han videre at «hytteskatten er usosial og rammer tilfeldig». I innlegget kritiserer han lovendringen som gjorde det mulig å beskatte fritidsboliger og tar til orde for å fjerne hele skatten. Setter pris på støtten fra finansministeren I Norsk Hyttelag er man glade for å høre disse uttalelsene fra finansministeren. – Den endringen som ble gjort i 2007 som åpnet for skattlegging av hytter, var på mange måter et arbeidsuhell, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Den har hatt så mange uheldige konsekvenser som lovgiver ikke forutså, og som ikke har blitt reparert i ettertid. For det første forutsetter loven likebehandling, men kommunene greier ikke å likebehandle så ulike skatteobjekter. Det finnes ingen løsninger på dette i loven. Utfordringen med demokratisk underskudd som følge av manglende stemmerett, er heller ikke løst. Det foreligger heller ingen retningslinjer for hva skatten skal brukes til; om hyttefolket i det hele tatt har rett til å få noe igjen for skatten. For noen år siden skjønte politikerne at den omfattende takseringen kommunene gjennomførte representerte en enorm sløsing med offentlige midler. Fattige kommuner har brukt flere hundre millioner på å utarbeide takster for å kunne skattlegge. Derfor ble det bestemt at man i stedet skulle bruke skatteetatens boligverdi, men I januar i år tiltrådte Jan Tore Sanner som landets nye finansminister etter Siv Jensen. Norsk Hyttelag ser positivt på utnevnelsen. Jan Tore Sanner har i flere år vært Høyres tydeligste motstander av eiendomsskatt på fritidsbolig. denne kan ikke brukes for fritidsbolig. Dermed ble forskjellsbehandlingen enda større.

Med økt forskjellsbehandling stiger konfliktnivået, og kommunene bruker nå store ressurser på taksering og klagebehandling. – Dette er ressurser de helt sikkert kunne brukt på mer fornuftige ting, sier Bringsvor.

Erna-regjeringen har strammet inn Rett skal være rett. Sanners forgjenger i finansministerstolen, Siv Jensen, har forsøkt å stramme inn. Fra og med i år er den maksimale skattesatsen for eiendomsskatt redusert fra 7 promille til 5 promille. Samtidig er det innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent som reduserer selve skattegrunnlaget.

– Utfordringen med disse endringene er at de er lette å omgå, forklarer Bringsvor, og det har kommunene også gjort. Norsk Hyttelag har spurt landets 356 kommuner om hvordan de har forholdt seg til de nye reglene, og svarene er nedslående.

Skattekutt ga skatteøkning Undersøkelsen viser at 75 prosent av kommunene med eiendomsskatt

har endret skattesatsen fra 2019 til 2020. Av disse har hele 64 prosent økt skattesatsen eller redusert bunnfradraget for å omgå regjeringens skattekutt. Noen har greid å beholde samme skatteinngang som før, mens flere kommuner faktisk har økt skatteinntektene.

Nærmere 18 prosent av kommunene med endret skattesats har likevel redusert skatten. – Dette dreier seg i all hovedsak om kommuner som har hatt en skattesats over 5 promille i 2019, forklarer Bringsvor. – På grunn av den nye maksimalsatsen, har de vært nødt til å kutte. Men her har flere kommuner vedtatt omtaksering som trolig trer i kraft allerede i år. Dermed vil også disse kommunene trolig ende opp med en skatteøkning i forhold til i fjor.

En mann for sitt ord Nå gjenstår det å se om Jan Tore Sanner er mann for sitt ord. – Vi har stor tro på nye kutt i eiendomsskatten under Jan Tore Sanner, både for å bli kvitt forskjellsbehandling og demokratisk underskudd, men også for å bli kvitt unødvendig ressursbruk og konflikter i kommunene, avslutter Bringsvor. n

Eksempler

Hol kommune, Viken Skattesatsen er økt fra 2 til 3 promille. Endringen er gjort for å kompensere for obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent. Skatteøkningen er noe høyere enn det reduserte skattegrunnlaget isolert sett tilsier.

Lund kommune, Rogaland Skattesatsen er økt fra 2 promille til 2,4 promille for å kompensere for obligatorisk reduksjonsfaktor. Målet er å beholde inntekter tilsvarende fjoråret.

Gildeskål kommune, Nordland Kommunen har en skattesats på 4,3 promille som er uendret fra i fjor. Kommunen har nylig taksert alle eiendommer, og nye takster gjel der fra 2020. Det foreligger et politisk vedtak om å forsøke å beholde samme skatteinntekter som i 2019.

Sykkylven kommune, Møre og Romsdal Sykkylven har økt skattesatsen fra 1 promille til 1,7 promille. Årsake er trolig at kommunen ønsker å beholde samme skatteinngang som i fjor til tross for obligatorisk reduksjonsfaktor.

Nissedal kommune, Vestfold og Telemark Skattesatsen er økt fra 2 promille til 2,86 promille for å kompensere for obligatorisk reduksjonsfaktor. Kommunen er en av få som har økt skattesatsen helt tilsvarende justeringen, uten å falle for fristelsen til å runde av oppover. Arendal kommune, Agder Skattesatsen er redusert fra 7 promille til ny maksimalsats på 5 promille. Arendal har fra før en frivillig reduksjonsfaktor på 60 prosent. Endringen gir en betydelig reduksjon i kommunens inntekter.

Røros kommune, Trøndelag I Røros er skattesatsen økt fra 3,75 promille til 4,75 promille. Endringen skyldes innføringen av obligatorisk reduksjonsfaktor og et mål om å unngå reduserte inntekter.

Nordkapp kommune, Troms og Finnmark Skattesatsen er økt fra 3 promille til 4 promille for å kompensere for obligatorisk reduksjonsfaktor. Endringen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å beholde samme skatteinngang som i fjor.

Tysnes kommune, Vestland Skattesatsen er økt fra 3,4 promille til 4,45 promille. Årsaken er innføring av obligatorisk reduksjonsfaktor og et ønske om å beholde samme inntekter i 2020.

Etnedal kommune, Innlandet Kommunen har økt skattesatsen fra 4 promille til maksimal skattesats på 5 promille. Regjeringen har varslet ny maksimalsats på 4 promille fra 2021. Etnedal har varslet omtaksering med nytt skattegrunnlag fra 2021.