Hytteeieren desember 2017

Medlemsblad Norsk Hyttelag // Desember 2017 // Opplag 10 000 // Hyttefolkets beste venn // norskhyttelag.no

Feirer jul på hytta HYTTA HAR BLITT MER POPULÆR ENN SVIGERMOR I JULA

Vi tester julevinen!

HVA SKAL DU VELGE TIL JULEMIDDAGEN? Tomtefesteloven: LAGMANNSRETTEN SKJERPER INN LANDBRUKSUNNTAKET

Vinn rattkjelke:

ÅRETS STORE JULEKRYSSORD!

Eiendomsskatt 2018: STADIG FLERE FÅR HYTTESKATT – MEN NOEN FÅR OGSÅ HYTTERABATT!

MEDLEMMER AV NORSK ALLTID GODE RABATTER H Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

Medlemsrabatter gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser, da dette er allerede rabatterte priser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på hytta.no.

HYTTELAG HAR HOS MONTÉR. FAST MEDLEMSRABATT

÷20% KJØKKEN FRA AUBO

• PARKETTGULV • PANEL INNVENDIG • SKRUER OG SPIKER • VINDUER FRA GILJE TRE • BALKONGDØRER FRA GILJE TRE

÷20% ÷32% ÷40% ÷45% ÷45%

Vi drar på hytta Stadig flere nordmenn legger hele eller deler av juleferien til familiehytta. I år regner vi faktisk med at hytta er mer populær enn svigermor!

Jula er en familiehøytid, og de fles­ te foretrekker å feire selve jule­høy­ tiden hjemme. Men jula er også en tid for å treffe familie og venner, og tidligere var det slik at man måtte ”hjem til jul”.

Før jula i fjor gjennomførte Kantar TNS en undersøkelse på vegne av NHO Reiseliv. Her svarte 23 prosent av de spurte at de hadde planer om å reise bort i jula, og 72 prosent av disse skulle feriere i Norge.

Andelen som reiser for å besøke slekt og venner, er ganske stabil.

Den mest dramatiske endringen i undersøkelsen, er andelen som planlegger å tilbringe hele eller de­ ler av juleferien på en privat hytte.

Fra 2015 til 2016 steg nemlig denne andelen fra 31 til 39 prosent, en økning på 8 prosentpoeng. I år regner vi med at enda flere vel­ ger hyttejul. – Kanskje blir hytta for første gang mer populær enn sviger­mor, smiler Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag.

Hytta samler familien

Det er ikke bare ønsket om en hvit jul som driver folk til fjells. Selv om flere velger hytta når det er snø i fjellet og sludd i lavlandet, er det mange som har hytta som første­ valg uansett.

– For det første er standarden på dagens hytter vesentlig høyere enn tidligere, forklarer Bringsvor.

– Det er enklere å invitere familien til den moderne hytta med flislagt 4 HYTTEEIEREN | DESEMBER 2017

bad og induksjonsovn på kjøkkenet enn den gamle hytta med utedo og et lite gassbluss.

– For det andre har familiene forandret seg, fortsetter han. – Før vokste de aller fleste av oss opp i en relativt oversiktlig kjernefamilie, men nå skal vi ha plass til både mine, dine og våre barn.

For mange er det lettere å omgås eks-en på nøytral grunn på hytta enn hjemme.

– Selv om dette er en tydelig trend, er det nok ikke så mange som gjør det slik, påpeker Bringsvor. – Min erfaring er at de fleste som har stor hytte, også har stort hus hjemme.

I tillegg er det fortsatt svært mange små og relativt enkle hytter her i

– Det siste poen­ get er likevel det viktigste, påpeker han. – Vi er nemlig flinkere til å slappe av på hytta. Her får vi lave skuldre og det er lettere å gjøre som en vil.

Vi ønsker ikke lenger å tilbringe første og andre juledag med gang rundt juletreet og kakespising. På hytta er det lettere å starte dagen med en skitur. Og selv om vi gjerne spiser kake etterpå, så er nok kleskoden litt mindre formell.

Liten leilighet - stor hytte

Vi hører stadig om folk som velger å selge eneboligen og flytte i en enklere leilighet i byen. Hvis man da investerer i en større hytta, er det plutselig hytta som er det nye samlingspunktet for familien, enten det er konfirmasjon, 70-årsdag eller julefeiring.

landet. De som eier disse hyttene foretrekker ”det ekte hyttelivet”, og savner verken kvadratmeter eller komfort.

Likevel ser vi nok at de som har de enkleste hyttene gjerne feirer julen hjemme, og så reiser til fjells i løpet av romjula en gang.

i juleferien Stor hyttebefolkning

For mange hyttekommuner mer­ kes det godt at hyttefolket også drar til fjells i jula. Det er hyggelig når det er lys i hyttevinduene, folk i skiløypene og glade barn som bygger snømenn.

imidlertid ikke forandret seg. Det er som alltid på klokka 5 på nyttårs­ aften!

Viktig for næringslivet

Hyttefolket betyr mye for handel og næringsliv i hyttekommunen. Vi legger igjen mye penger når vi er på hytta, enten det er i vinterferien eller bare en helg.

Det merkes likevel ekstra godt når vi begynner å feire jul på hytta. De fleste har nok litt mer i matbudsjett i jula enn resten av året.

Tradisjoner

Det viktigste er å lage sine egne juletradisjoner som alle trives med, og mange opplever at en er friere til å gjøre det på hytta.

I Øyer kommune regner en med en seksdobling av folketallet i løpet av juleferien. Kommunen kan beregne dette ganske nøyaktig ved å følge med på vann- og strømforbruket.

Tidligere måtte de vente litt ut i romjula før vannforbruket gikk i været, men nå kommer økningen allerede før julaften. Tidspunktet når vannforbruker er på topp, har

Vil du at hyttejula skal være helt lik hjemmejula, så er det opp til deg.

Vil du at alle skal starte dagen med en skitur, så er det fritt fram. Og hva med julenissen?

Kommer han på besøk i løpet av julekvelden?

Kanskje kan julefeiringen på hytta gjøre det mulig å skru av TV-en og samle alle sammen rundt brettspill i stedet? I alle fall nesten: Gre­ vinnen og Hovmesteren på lille julaften må en nesten få med seg, selv om en feirer høyt til fjells...

Hold deg oppdatert!

Gå ikke glipp av viktig informasjon fra Norsk Hyttelag: 1. Klikk deg inn på www.norskhyttelag.no 2. Velg MIN SIDE i menyen øverst til høyre.

3. Logg deg inn med ditt medlemsnummer og passord.

4. Sjekk at opplysningene vi har registrert på deg er riktige. Sjekk spesielt e-postadresse og hyttekommune.

5. Kryss av for at du vil motta nyheter på e-post og SMS, ellers har ikke vi lov til å holde deg oppdatert.

HYTTEEIEREN Utgiver: Redaktør: Adresse:

Norsk Hyttelag Audun Bringsvor Bogstadveien 46A 0366 Oslo

Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Produksjon: PoliNor AS ISSN 2464-1375 Les mer på www.norskhyttelag.no.

5

INNHOLD HYTTEEIEREN DESEMBER 2017

4 Foto: Audun Bringsvor

Julefeiring på hytta

Stadig flere nordmenn drar på hytta for å feire jul, og enda flere reiser til fjells i løpet av romjula. Er hytta det nye samlingspunktet i familien?

8

Interiørdesign

10

Vin til julematen

14

Hytteadvokaten

16

Julekryssord

20

Rabatt på skatt

Trenger vi virkelig design på hytta?

Skal ikke hytta være slik den alltid har vært? Vel, HVIS du vil fornye hytta, får du designerens beste tips her.

Vi har testet røde og hvite viner som tåler tradisjonell norsk julemat. Ikke alle tålte testen like godt. Vi gir deg våre favoritter!

Hver dag får vi flere spørsmål fra våre medlemmer om juridiske utfordringer.

Her svarer hytteadvokaten på noen av de mest interessante.

Hva er vel juleferien uten julekryssord?

Enda bedre er det at du kan vinne en staselig rattkjelke fra Espegard om du finner riktig løsningssetning.

Ja, det er faktisk mulig. Har du hytte i Dovre kommune, vil lokalpolitikerne gi deg rabatt på eiendomsskatten. Flere kommuner vurderer nå det samme!

PRISGARANTI PÅ HYTTEFORSIKRING

Nå får medlemmer i Norsk Hyttelag både prisgaranti og vilkårsgaranti på hytteforsikring. Vi garanterer deg bedre pris enn det du har i dag, og gir deg dessuten like gode eller bedre vilkår.

Samler du flere forsikringer hos oss, blir du Hyttekunde med 15 % kundebonus. Det skal lønne seg å være medlem i Norsk Hyttelag!

Ring oss på 22 32 31 10 watercircles.no/norskhyttelag

Foto: RAIS/Varmefag

VI VIL HA HYTTEKOS PÅ JULAFTEN kakao i sekken!

UN LON Tekst: Beathe Nymoen, Unilon AS Og hvor får vi det? – Jo, på hytta!

På hytta er vi nesten sikret god gammeldags julestemning med snøen som daler ned utenfor vinduet, peisen som knitrer i stua og samværet med de som betyr aller mest for oss.

Vi gleder oss til å ta med familien på deilig julemat, lange frokoster, gode samtaler og skiturer med 8 HYTTEEIEREN | DESEMBER 2017

Hva er kos for deg?

Noen ønsker å ha det enkelt og primitivt på landstedet – med utedo og vedovn. Andre ønsker at alle fasiliteter skal være på plass.

Interiørarkitektene i Unilon har flere kunder som har langt høyere stan­ dard på hytta enn hjemme. Det er stor forskjell på hvordan vi bor ellers i året og hvordan vi vil ha det når vi skal ha ferie og slappe av.

Hvordan få kosen inn?

Mange hytteeiere er flinke til å gjøre sitt andre hjem til et varmt og innbydende rede. Andre sliter med arvegods og feilkjøp i sann forening. Dette kan fort skape både dårlige løsninger og et ukledelig uttrykk.

Vi i Unilon har hjulpet mange

hytteeiere slik at de får den sti­ len og funksjonaliteten de ønsker seg. Ofte kan det være en lang og kronglete vei for familien og hånd­ verkerne for å komme i mål, særlig når oppussingen ikke er godt nok planlagt og gjennomtenkt.

Ulike utgangspunkt

Noen bygger nytt og noen kjø­ per brukt. Andre har arvet hytta, kanskje til og med sammen med søsken. Da er det mange som kvier seg for å gå i gang med oppussing fordi de er redde for å bli uenige om sluttresultatet. Det eneste de er enige om, er gjerne at de vil ha det ”koselig”.

– Vi har noen kunder hvor alle slektningene får gi sine innspill på ønsker og behov, forteller Beathe Nymoen fra Unilon. – Deretter kommer vi med planløsninger og

Vinn weekendkurs i interiørdesign!

Alle som bestiller en

HYTTEPAKKE Verdi:

6 700 kroner

på interiørdesign fra Unilon innen 31. januar 2018 er med i trekningen av gratis kursplass på kurset ”Bli din egen interiørdesigner” Kurset går over en weekend enten i Oslo eller i Bergen, og passer perfekt til deg selv eller noen du er glad i.

Les mer om hyttepakken på norskhyttelag.no/Medlemsfordeler/

tegninger som viser hvordan det kan bli. Da kan ”sameierne” velge blant våre forslag i stedet for å ha mange og lange diskusjoner om ulike løsninger.

hjemmelagede lenker. Kosen på hytta i jula handler i første rekke om de nære ting – ikke om design (ja, dette kommer faktisk fra hjertet til en interiørarkitekt).

Unilon lager ofte 2-3 ulike forslag på planløsning og stil/stemning.

Mange får på denne måten en hyggeligere prosess med færre misforståelser, og dette kan ofte redde hyttefreden. Kommunikasjon med håndverkere går også bedre, fordi alt er dokumentert og tegnet i hyttas designhåndbok.

Fremtidens hyttekos

Julekveldskos

Det er mange hytteeiere som sver­ ger til hyttekos i jula. Vi vil ha et ”langsomt liv” hvor det å finne det perfekte treet i skogen og hugge det selv, er en dags arbeid. Snart er det klart for pynting, og vi lar oss ikke sjenere.

Heng på alt hva ditt hjerte begjæ­ rer av julekuler, dorullnisser og

Vi ser at tendensene er noe større hytter og at alt av fasiliteter skal være med. Det skal våre plass til familie og venner og det skal være funksjonelt. Vinskap er ikke lenger et fremmedord på hytta.

Når vi først er på hytta, skal vi nemlig slappe av og nyte livet.

Hyttelivet handler jo først og fremst om rekreasjon.

Unilons ti hyttetips 1. Ta det viktigste først.

Kanskje er det viktigere å

bygge ut litt for å få et

soverom til enn å bytte

panelet i år?

2. Det er bedre å leie inn en

interiørarkitekt enn å pusse

opp og angre etterpå...

3. Veldig mange velger for

kalde farger på tømmer veggene på fjellhytta.

Velg varme og lune farger

i stedet – kalde farger

passer bedre på sommer hytta.

4. Ikke bland ”støvete” farger

med ”rene” farger.

5. Belysningen skal rettes mot

de tingene du vil vise frem,

og belysning skal aldri blende.

6. Våg å ha ulike farger og

navn på soverommene –

det skaper identitet til hytta.

7. Ha nok plass til alle ytter klær som skal tørkes. Husk

også nok knagger og plass

til skiutstyr og bagger.

8. Velg gjerne fliser som ser

ut som tre der du ofte går

med utesko.

9. Velg riktig peis til ditt

behov. Det finnes mange

å velge mellom med

mange ulike uttrykk.

10. Ikke glem å lage en deilig

uteplass, gjerne en med

plass til å tenne et bål eller

en bålpanne som familien

kan samles rundt.

Her kan vi gjøre alt vi ikke rekker i hverdagen, som å gå på ski, spil­ le spill, lage mat sammen, lange frokoster og den gode samtalen.

For kosen er det viktigste vi har. Og er du så heldig at du har en hytte å feire julen på, da ordner kosen seg selv!

9

Ribbe

Ribbe er nordmenns ubestridte julefavoritt! Kjøttet er smaksnøytralt og fettrikt, og krever en kombinasjon med en vin som kan rense opp og skape liv. En vin med god fylde og friskhet må til for å hamle opp med fettet i kjøttet.

Vi anbefaler: Pietro di Campo Bugia Barbaresco Varenummer 1208601 Pris 174,90 Arne & Carlos Julerødvin Varenummer 2868901 Pris 114,90

p i t n i V m jule

Til den tradisjonelle norske julematen serverer vi vanligvis øl, og gjerne med et lite glass akevitt ved siden av. Mange foretrekker vin til maten, og heldigvis finnes det mye godt på Vinmonopolet som passer utmerket til julemat. Vi har testet vin som går godt til ribbe og pinnekjøtt, til kalkun, lutefisk og torsk.

Kalkun

Kalkun er selve symbolet på en amerikansk julemiddag, og her hjemme øker kalkunens popularitet stadig. Det magre kalkunkjøttet har en noe nøytral karakter, men med riktig vinvalg kan vi lokke frem fuglens egenart.

Kalkun vil passe godt med både hvitvin og rødvin. Hvitviner med god fruktighet og fylde vil være et godt valg til kalkun. Rødviner med mye smak og masse fruktighet er også en flott kombinasjon.

Vi anbefaler: Campo Alegre Rueda Varenummer 7313401 Pris 139,90 Villa Triscani Chianti Varenummer 7346801 Pris 124,90

Pinnekjøtt

Pinnekjøtt er en av våre mest egenartede juleretter. Kraftig kjøtt, salt smak og relativt høyt fettinnhold gjør det til en utfordring å finne godt vinfølge. Til pinnekjøtt passer en kraftig rødvin med god friskhet og fruktkonsentrasjon. Sødmen i vinen til bidra til å dempe det salte preget i maten. For de modige og utradisjonelle kan også fruktige og friske hvitviner være en god kombinasjon. Vi tar sjansen, og anbefaler en tørr riesling til årets pinnekjøtt!

Vi anbefaler: Pflüger Dürkheimer Michelsberg Riesling Trocken Varenummer 9866901 Pris 199,90 10 HYTTEEIEREN | DESEMBER 2017

ps tinl mate

Torsk

Den norske julematen er ofte salt med fett fra kjøtt, stekesky eller saus. Tilbehøret kan være sødmerikt, som for eksempel epler eller svisker.

Da er det viktig med frisk drikke som renser opp i fettet, og god fruktighet som står stødig opp mot de store smakene vi setter på bordet i jula.

Her er noen av våre favoritter!

Tradisjonen tro velger mange nordmenn rødt til juletorsken! Torsken er mager og har en delikat struktur. her gjelder det å unngå å overdøve fisken med en for dominerende vin. Vinen må være lav på garvestoffer, frisk og lett til middels fyldig med godt fruktpreg. Frisk og tørr hvitvin kan også være et godt følge til juletorsken.

Vi anbefaler: Pietro di Campo Silenzio Barbera Varenummer 1208701 Pris 119,90 Happy Christmas Governo Anno 2017 Varenummer 7903501 Pris 124,80

Lutefisk

Lutefisk er en tradisjonell og populær rett der de fleste smaksele­ mentene finnes i tilbehøret. Fisken får et lett røykpreg fra baconet, og saltsmaken brytes av søtlig ertestuing. Til denne særpregede retten kan man like gjerne velge rødt som hvitt. En frisk hvitvin med god styrestruktur, sødmefull frukt og fylde vil være et ypperlig valg.

Velger du rødt, er det viktig at vinen ikke overdøver fisken med for mye tannin, men likevel har nok fruktsødme til å veie opp for baconsmaken.

Vi anbefaler: Pflüger Buntsandstein Riesling Trocken Varenummer 2865801 Pris 144,90

Øl til maten

Foretrekker du øl til maten, har du også mye å velge i. Skal du ha et ordentlig juleøl, er de alkoholsterke variantene som du må på Vin­ monopolet for å få tak i, nesten alltid best. Skal du feire jul på hytta, vil vi slå et slag for de mange lokale bryggeriene som har dukket opp over hele landet de siste årene. Stikk innom bygdas mikrobryggeri eller spør etter lokalt håndverksøl på nærbutikken! God fornøyelse.

11

Landbruksunntaket i Tomtefesteloven:

Hobbyvirksomhet er ikke nok!

Borgarting Lagmannsrett har slått fast at ”hobbyvirksomhet” ikke er nok til at bortfester kan nekte innløsning etter landbruks­ unntaket i tomtefesteloven.

Borgarting har nylig avsagt dom som ga fester rett til innløsning av festetomten til tross for at denne hørte til en landbrukseiendom på 277 daa inklusive 10 daa dyrket mark. Eiendommen besto av rundt 70 festetomter med hytter.

Tomtefesteloven gir fester rett til å kreve innløsning når 30 år av feste­ tiden har gått. Dersom festetomten hører til en landbrukseiendom, kan imidlertid bortfester på visse vilkår nekte innløsning (jfr. forskrift om tomtefeste § 4).

12 HYTTEEIEREN | DESEMBER 2017

Historisk har terskelen for å falle innunder landbruksunntaket vært relativt beskjedent. Lagmanns­ retten har nå fastsatt at det finnes et minstekrav til inntekt og aktivitet fra gårds- og skogbruk for å være omfattet av unntaket, og avklarer nærmere hvor terskelen ligger.

Minstekrav til inntekt

Festeinntektene utgjorde mellom 300 000 og 500 000 i året. Inn­ tektene fra gårdsbruket, primært juletreproduksjon, utgjorde etter rettens vurdering i beste fall 17 20 000 kroner årlig. Utleie av båtog parkeringsplasser samt uttak av rådyr og skalldyr til eget bruk, ble ikke ansett å være en del av gårds­ bruket.

Lagmannsretten slo fast at de formelle vilkårene for landbruks­ unntaket var oppfylt, men at eiendommen hadde et ”meget beskjedent inntektspotensiale som landbrukseiendom”.

Retten kom frem til at den lave inntekten fra eiendommen gjorde at den ikke kunne regnes som en landbrukseiendom i tomtefeste­ lovens forstand. Det ble blant annet vist til Innst.O.nr.105 (20032004), der det heter at: ...et for lite element av egentlig jord-, skog- eller hagebruk etter en konkret vurdering må ekskludere bortfesterens rett til å avvise innløsingskrav.

Videre ble det vist til stortingsko­

miteens oppfordring i Innst.O.nr.37 (1974-1975) om å unngå å etablere en bortfesterstand med bortfeste som hovednæringsvei uten at det samtidig foregår en effektiv og rasjonell drift av selve bruket.

Basert på det lave inntektsgrunnla­ get og den lave aktivitetsgraden på eiendommen, fant Lagmannsretten at eiendommen klart lå utenfor formålet med landbruksunntaket, og uttalte blant annet: Lagmannsretten peker på de betydelige inntektene eiendommen Sydengen har av sine festekontrakter, sammenlignet med det mege beskjedne utbyttet som en eventuell drift av juletrær vil innbringe.

Avgjørelsen fra Borgarting illustre­ rer at et beskjedent inntektspo­ tensiale kan hindre bortfester fra å anvende landbruksunntaket. For at landbruksunntaket skal komme til anvendelse, må bortfester doku­ mentere at vilkårene er oppfylt.

Dette gjelder også kravet om tilstrekkelig inntekt og aktivitet.

Hva bør du gjøre?

Opplever du at bortfester nekter innløsing med grunnlag i land­ bruksunntaket, bør du be om dokumentasjon som underbygger at det er tale om en landbrukseien­ dom. Bortfestere bør også uopp­ fordret dokumentere at vilkårene for å anvende landbruksunntaket er oppfylt.

Er du usikker på hvorvidt ditt feste­ forhold omfattes av landbruksunn­ taket, kan det være hensiktsmessig å ta kontakt med vår advokat for å få dette avklart.

Husk at du har rett til å kreve innløsing når det har gått 30 år av festetiden og deretter hvert tiende år, men kravet må fremsettes minst et år før innløsingstidspunktet. Ta derfor kontakt med oss i god tid om bortfester er ”bonde på deltid”.

Ringsaker/Sjusjøen:

Mer bråk om serviceavgiften Hundrevis av hytteeiere har de siste årene blitt avkrevd en såkalt ”serviceavgift” fra allmenningene i området. Dessverre er det ikke lett å forstå hva serviceavgiften skal dekke – og heller ikke om det er lovlig å kreve den inn.

Ringsaker allmenning var først ute med å innføre en slik avgift. Se­ nere har de andre allmenningene fulgt etter. Serviceavgiften skal dekke flere ulike poster knyttet til infrastruktur, herunder vedlikehold av vei, vannposter, skiløyper og lignende. Norsk Hyttelag har blitt kontaktet av svært mange hytteei­ ere som er frustrerte over avgiften og lurer på om den er lovlig.

Må ha hjemmel

Grunneierne må ha hjemmel for å kreve avgift av hytteeierne. Slik hjemmel vil normalt være lov eller avtale, men kan også være sedva­ ne og lignende. Serviceavgiften på Sjusjøen består av flere poster, og kravet til hjemmel må derfor gjelde for hver enkelt post.

Hvorvidt det foreligger hjemmel for å innkreve avgiften, eventuelt deler av avgiften, må bero på en nærme­ re vurdering av de enkelte postene serviceavgiften omfatter.

Her er det viktig å merke seg at rettighetene til hytteeierne overfor grunneier vil variere, for eksempel avhengig av hvilke avtaler som er inngått. Det må derfor vurderes konkret for hver enkelt hytteeier om det foreligger hjemmel for inn­ kreving av serviceavgift eller ei.

Felles utgangspunkt

Selv om den enkeltes rettigheter overfor grunneier beror på en kon­ kret vurdering, kan det oppstilles noen felles utgangspunkt.

Serviceavgiften på Sjusjøen skal blant annet dekke kostnader til vedlikehold av vei. Utgangspunktet etter veglova er at alle som bruker, eier eller har bruksrett til en privat vei, må bidra til at denne holdes i forsvarlig og brukende stand.

Loven legger altså opp til at alle brukerne av en privat vei plikter å bidra forholdsmessig ut fra graden de gjør bruk av veien. Veiavgiften skal altså etter lovens system til­ passes den enkeltes bruk av veien.

Du er en del av et veglag

Etter lovens system utgjør alle som plikter å betale for vedlikeholdet av en vei et ”veglag”. Veglaget skal møtes en gang i året eller når det

13

er nødvendig, og tar beslutninger ved flertallsavgjørelse.

På Sjusjøen driftes de private veiene i praksis av allmenningene.

Vedlikeholdsplikten tilfaller da disse allmenningene. Den enkelte bruker plikter å betale et vedlikeholds­ bidrag til grunneierne dersom det avkreves.

Om man er uenig i størrelsen på bidraget, kan man gå til jordskifte­ retten for å få vurdert rimeligheten av dette. Jordskifteretten kan også etablere bruks- og vedlikeholds­ regler for et veistykke, og er et godt virkemiddel for å få løst slike konflikter.

Det er viktig å merke seg at bru­ kerne av en vei kun skal være med å dekke de faktiske kostnadene til vedlikehold, drift og lignende.

Dersom kostnadene til drift og vedlikehold i sin helhet dekkes ved innkreving av bompenger, kan allmenningene ikke kreve årsavgift for samme veistrekning i tillegg.

Når en allmenning drifter en privat vei, bør det holdes et separat regn­ skap for veidriften. Allmenningene kan ikke benytte veibrukernes ved­ likeholdsbidrag til annet enn tiltak i tilknytning til veien.

Utgangspunktene ovenfor gjelder imidlertid ikke for alle. Dersom man for eksempel har en hevdet eller avtalefestet vederlagsfri bruksrett til adkomstvei, skal man ikke være med på å betale for vedlikeholdet av adkomstveien.

Frivillige bidrag

Når det gjelder vedlikehold og drift av sykkelstier og gangstier i utmark, er det et klart utgangs­ punkt at alle har rett til fri ferdsel til fots og med sykkel så lenge det skjer på en hensynsfull måte. Det samme gjelder der allmenning eller grunneier har etablert skiløyper.

14 HYTTEEIEREN | DESEMBER 2017

Allemannsretten gjør altså at ingen kan bli nektet å ferdes på stier og skiløyper i utmark. Allmenningene kan heller ikke kreve løypeavgift av verken hytteeiere eller skiløpere mindre dette er særskilt avtalt.

Samboerskapet brutt:

Hvem eier

Det normale er at stier og løyper finansieres gjennom bidrag fra kommunen, turistbedrifter i områ­ det samt frivillige bidrag fra hytte­ eiere og lokalbefolkning. Ved ut­ bygging av større hyttefelt blir det mer vanlig å kreve et ”tilskudd til infrastruktur” for hver solgte tomt.

I nye hyttefelt kan man også få en tinglyst plikt til å være medlem i løypelag og dermed også finansi­ ere skiløypene.

Betaling for vannposter

Når det gjelder vedlikehold av vann­poster, følger det av vann­ ressurs­lova at all som drar vesent­ lig nytte av et vassdragstiltak eller tiltak for utnytting av grunnvann, plikter å bidra til å dekke utgifter til anlegg, vedlikehold og drift.

Alle som drar nytte av vannposte­ ne, skal derfor være med å betale.

Dette betyr smatidig at de som kun benytter offentlige vann- og avløpssystem ikke trenger å betale for de private vannpostene. Loven er imidlertid fravikelig ved avtale, så en avtale med allmenningen el­ ler en klausul i festekontrakten har forrang foran lovens system.

Hva kan du gjøre?

Når man blir avkrevet en avgift av allmenningen, bør man be om en spesifikasjon av hva avgiften skal benyttes til.

Deretter kan det være lurt å under­ søke hvilke avtaler man har inngått med allmenningen, for eksempel i festekontrakten eller om det foreligger tinglyste servitutter på eiendommen. Er man usikker på om grunneier har hjemmel til å kreve avgiften, bør man få dette vurdert nærmere.

To samboere gikk nylig hver til sitt. De endte i retten da de ikke ble enige om hvem som skulle få hytta. Det var nemlig han som hadde bygget den – men den sto på hennes tomt.

De to traff hverandre i 2002 og ble raskt et par. Hun eide da en hytte­ tomt som hun hadde fått av sin mor. Hun ønsket å bygge hytte på tomten, men hadde ikke råd. Han hadde råd, og som tidligere snek­ ker og anleggsarbeider kunne han også gjøre mye av arbeidet selv.

I 2004 sto hytten ferdig og klar til bruk. I 2006 raknet parforholdet, og mannen benyttet ikke hytten etter dette. Hun brukte imidlertid hytten som sin egen, og dekket alle løpende kostnader.

nok til at hun hadde akseptert at de to var blitt sameiere.

r egentlig hytta?

Hva med hytta?

Selv om mannen ikke hadde blitt medeier i selve tomten, mente han likevel at han måtte være eier av selve hytta. Han mente også at han måtte ha rett til festeavtale på grunnen hytta sto på.

Foto: pxhere/CC0

Retten baserte seg imidlertid på Lov om hendelege eigedomshøve.

Denne sier at eiendomsretten til bygningen faller til grunneier dersom det vil føre til ”for stor skade og kostnad” å tilbakeføre materialer og lignende. Dette betyr at grunneieren forblir eier av både grunn og bygning selv om en an­ nen har tilført materialer og utført byggearbeider.

I følge dommen gjelder dette også om byggingen har vært et felles prosjekt og ikke bare hvor det for eksempel ved en feil blir bygget inn på naboens grunn.

Kan ekskjæresten få vederlag for hytta?

Mannen ville ha sameie

Da de møttes i retten, mente han at han hadde blitt medier og sam­ eier i hytteeiendommen på lik linje med ekskjæresten.

Paret hadde verken skriftlig eller muntlig avtale om dette, og de hadde aldri hatt felles økonomi.

Han mente likevel at hytta var et prosjekt de hadde hatt sammen, og at deres felles mening hele tiden hadde vært at de skulle eie den i fellesskap.

Høyesterett konkluderte med at mannen ikke hadde blitt medeier i eiendommen selv om partene på tidspunktet for byggingen trolig så for seg en fremtid sammen med felles bruk av eiendommen:

Det er ikke utelukket at etablering og tap av eierskap til fast eiendom kan skje på grunnlag av partenes adferd og felles forventninger i en situasjon som denne. Det er likevel klart at det skal mye til for å anse eiendomsrett etablert på et slikt grunnlag.

Halvannet år etter at paret hadde skilt lag, sendte mannen et brev hvor han ba om at det ble ordnet opp i eierforholdene på eiendom­ men. Han fikk aldri noe svar på dette brevet. Etter seks år sendte han et nytt brev med krav om festekontrakt. Hun svarte på dette med en e-post, men uten å gå inn på realitetene i brevet.

Høyesterett konkluderte med at hennes passive opptreden i forhold til disse henvendelsene ikke var

Selv om eiendomsretten forblir grunneierens, vil den som har tilført eiendommen verdi gjen­ nom arbeid og materialer ha krav på vederlag. I denne saken ble dette aldri et tema, fordi et slikt vederlagskrav uansett ville være foreldet etter så mange år.

Rettferdig eller ikke?

Siden mannen tross alt hadde bygget og betalt for hytta, kunne kanskje rimelighetshensyn tilsi at han burde bli regnet som medeier i eiendommen eller hytta.

Dommen viser likevel at jussen kan være streng på dette området.

Det skal svært mye til for at par­ tenes adferd gjør at eiendomsrett blir etablert. Skal du bygge hytte sammen med kjæresten, er det altså viktig å ha en skriftlig avtale om hvem som eier hva.

15

Vinn rattkjelke fra Espegard Rattkjelken baner effektivt vei gjennom nysnøen. Ingenting er som en rask aketur nedover lia – eller å få sitte på kjelken hjem etter en lang skitur på små bein. Rattkjelken har solid fotbrems og god svingradius, og koster normalt 1 599 kroner.

For å vinne, må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet senest den 14. januar 2018.

Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo.

Overvåkningskamera på hytta

Lurer du på hva som skjer på hytta når du ikke er der? Så lenge du har WiFi på hytta, kan dette kameraet fjernstyres fra mobilen eller pc-en hjemme. Takket være egne IR-lamper, fungerer det også fint når det er mørkt. Kameraet kan til og med settes opp slik at det automatisk sender en e-post med bilde om det oppdager bevegelse.

SafeHome HD Compact P2P. Kr 1 199,- fra Teknikmagasinet.

Smart solcellelampe

Det er nok mange hytteeiere som får denne smarte solcellelampen under juletreet i år.

Lampen er norskdesignet og har mange bruksområder. Den lades fra solcellepanelet – eller fra stikkontakt eller sigarettenner i bilen. Selve lysenheten kan dessuten fjernes fra selve lampen og brukes som lommelykt.

Finnes i oransje, rød, grønn og havblå.

Zacky lastesekk

Sunbell Smart.

Kr 699,- fra Hyttetorget.

Unngå at bilen blir forandret til søppelplass når du kjører hageavfall, byggevarer – eller juletrær. Med lastesekken dekker du hele lasterommet med plast og unngår å skitne til bilen.

SMEG sitruspresse

OK, trenger vi egentlig flere elektriske kjøkkenredskap på hytta?

Ja visst, det er jo på hytta vi har tid til å kose oss med lange og gode frokoster. Og hva er vel bedre enn fersk, nypresset appelsinjuice til hyttefrokosten?

Denne elegante sitruspressen fra SMEG gjør jobben.

SMEG sitruspresse 70W. Kr 1 599,- fra Kitch’n.

Varmepose for kalde fingre

Det er fort gjort å bli kald når en holder på utendørs om vinteren, enten det er vedlikehold eller prosjekt snømann.

Vi fant vår lastesekk hos CoolStuff, men det finnes også lignende varianter hos blant annet Clas Ohlson. Sekken passer til alle kombi- og SUV-modeller.

Zacky trekk til bagasjerom.

Kr 349,- hos CoolStuff.no.

Disse varmeposene holder deg garantert varm. Når du aktiverer varmen, holder de 50 grader i minst 6 timer.

Hot Spot varmepose.

Kr 50,- for en 6-pakning hos Teknikmagasinet.

Foto: Bjoertvedt CC BY-SA 3.0

KAN DU FÅ RABATT PÅ HYTTESKATT? For noen år siden foreslo Norsk Hyttelag en endring i eiendoms­ skatteloven. I fjor fikk vi både regjering og stortinget med på notene, og fra og med 2017 har kommunene anledning til å gi hyttene helt eller delvis fritak for eiendomsskatt.

Vi mener nemlig at eiendomsskatt er en utrolig sløsing med ressurser i fattige kommuner. Det koster normalt kommunen minst 1 000 kroner å taksere én eiendom. Så kommer misnøye, konflikter og klagebehandling i tillegg.

Det enkleste for kommunene vil være å skattlegge kun helårsbolig.

Da kan de bruke skatteetatens bo­ ligverdi som allerede foreligger. Og hvis inntektene skal brukes til skole og eldreomsorg, er det kanskje mest rettferdig at regningen går til

de som bor (og har stemmerett) i kommunen?

Vadsø var først ute

I forrige utgave av Hytteeieren skrev vi om ordfører Hans-Jacob Bønå som var tidlig ute med å frita alle hyttene for eiendomsskatt.

– Vi ønsker å være en god verts­ kommune for hyttefolket, sier han, og legger til at Vadsø ikke ønsker å ”straffe” folk som velger å ha hytte i kommunen.

Dovre lover å gi rabatt

I 2018 skal Dovre kommune inn­ føre eiendomsskatt. Det var faktisk lederen i eiendomsskattenemnda som først foreslo å gi rabatt til hytteeierne. Han så blant annet at taksten på hyttene lå høyt over takstene på bolighus.

20 HYTTEEIEREN | DESEMBER 2017

30 til 50 prosent rabatt

I november vedtok kommunestyret at det det skal gis delvis fritak for eiendomsskatt på fritidsbolig, og at rabatten skal ligge et sted mellom 30 og 50 prosent.

– Vi er veldig glade for at Dovre velger å gi en slik rabatt til hytte­ eierne, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Dette er et sterkt signal om at hyttefolket er ønsket i kom­ munen. Samtidig betyr vedtaket at de som bruker kommunens tjenes­ ter også må betale mest.

– Vår erfaring er at hyttefolket gjerne bidrar, forklarer Bringsvor, i alle fall om bidraget er moderat og rettferdig. Med dette vedtaket ser det ut til at det fortsatt vil herske fred og fordragelighet mellom hytte­folk og hyttekommune i Dovre.

TVEDESTRAND DOBLER SKATT FØR RABATT Tvedestrand kommune har også vedtatt å gi rabatt til hytteeierne i kommunen. Dessverre har de valgt en fremgangsmåte som trolig vil gi enda mer konflikt og misnøye i årene fremover.

Tvedestrand har 3 169 boliger og 1 317 fritidsboliger. Kommunen har valgt å bruke skatteetatens bolig­ verdi som grunnlag for helårsbolig mens de har taksert alle hyttene.

Generelt har kommunens hytter en høyere verdi enn helårsboligene, selv om det er stor variasjon. Men problemet oppstår når verdien er relativt lik.

Bolig brukt som fritidsbolig

Dersom to hus ligger vegg i vegg og har samme standard, samme størrelse og samme utsikt, skulle en tro at de også hadde lik verdi.

Dessverre er det slik at Tvedestrand har mange boliger som brukes som fritidsbolig. Disse får takst som om de var ”rimelige” bolighus. – Vi har også flere eksempler på hus med boplikt, forteller Bringsvor. – Selv

om eieren bor i Oslo og bruker huset som fritidsbolig, slipper han unna med en brøkdel av skatten naboen må betale for sin hytte.

Flere løsninger

Det dukket etter hvert opp så man­ ge grelle eksempler på urettferdige takster, at alle skjønte man måtte gjøre noe.

Noen krever at kommunen skal taksere alle eiendommene. Dette vil ikke gi lavere skatt på hyttene, men kan kanskje gi noe høyere skatt for enkelte av boligene, og da særlig for de som er egnet til å brukes som fritidsbolig.

Andre argumenterer for en mer omfattende og detaljert taksering for å redusere avviket mellom takst og dokumentert omsetningsverdi.

Norsk Hyttelag hevder at den eneste løsningen er en ordentlig rabatt til hytteeierne. Den bør være så stor at det ikke lønner seg for de som greier å få hytta taksert som helårsbolig.

– Da snakker vi om en rabatt på rundt 50 prosent, sier Bringsvor, og aller helst en rabatt som gjør at ingen hytteeiere betaler mer enn i dag, selv om kommunen øker skattesatsen i årene fremover.

Jo flere kokker, jo mere søl

Når mange skal mene mye, kan man risikere at resultatet ikke blir helt osm man hadde tenkt seg. Og nå ser det ut til at kommunen vil gjøre vondt verre.

Formannskapet foreslo nylig å øke skattesatsen fra 2 til 3 promille fra nyttår, og deretter til 4 promille i 2019. Samtidig foreslår de en hyt­ terabatt på forsiktige 10 prosent, men ikke før i 2019.

Dette betyr at kommunen velger å doble skatten før de gir rabatt.

Eller for å si det på en annen måte: Boliger får dobbel eiendomsskatt.

Hytter slipper med 80% økning.

Norsk Hyttelag krever nå at kom­ munestyret øker rabatten kraftig i forhold til formannskapets forslag.

21

Tyver stjeler mer Tall fra Finans Norge viser at det stjeles mer fra hytter i Norge, i alle fall om en skal basere seg på utbe­ talinger fra forsikringsselskapene.

Heldigvis ser det ut til at økningen i stor grad skyldes at tyvene får med seg større verdier, ikke at antall innbrudd øker. Det er særlig dyre griller, utemøbler og lignende som blir borte.

Nå kommer feieren til hytta Stadig flere kommuner innfører feieavgift også for fritidsbolig. Men selv om du betaler, er det ikke sikkert du får besøk av feieren.

Flesberg kommune sender nå ut krav om feieavgift til sine hytteei­ ere – men kan ikke love at feieren kommer på besøk før i 2024.

Min feil = ditt problem En hytteeier på Tjøme søker om lov til å bygge på hytta. Kommunen gir byggetillatelse. Men nå mener kommunen at deres saksbehandler tok feil, og krever derfor at hytte­ eier river hele tilbygget. – Det er ditt eget ansvar å sette deg inn i regelverket, sier kommunen. Du kan nemlig ikke oppføre et bygg som er i strid med kommunens reguleringsplan, selv om Tjøme kommune har godkjent søknaden!

Foto: Lillehammer.com

Flere hytter enn boliger I følge SSB er det nå 45 kommuner som har flere hytter enn boliger.

Målt i antall er det Vinje som har størst hytteoverskudd med 2 831 flere hytter enn hus. Målt i andel er det Åseral som ligger på topp med nesten 4,5 ganger så mange hytter som hus. Samtidig viser statistikken at vi bygger flere nye hytter enn hus, slik at forskjellene ventes å øke i årene fremover.

Sigdal gir noe tilbake!

Da Sigdal kommune innførte eien­ domsskatt, gikk de fleste og største regningene til hyttefolket. Norsk Hyttelag krevde at noe av skatten måtte gå til formål som også hyt­ tefolket har glede av. Tidligere i år kom gladmeldingen om at Eggedal Turlag mottar 600 000 HVERT ÅR fremover. I tillegg er det bevilget en million til Sherpasti og 350 000 til stien rundt Haglebuvannet.

Løypelaget må gjøre jobben selv For å lage skiløyper på Vena­bygds­ fjellet i Ringebu, må løypelaget inngå avtaler med 200 ulike grunn­ eiere. Nå mener løypelaget det er urimelig at de skal betale for å ut­ arbeide en kommunal regulerings­ plan. Formannskapet har tidligere gått inn for å støtte løypelagets arbeid med 140 000 kroner, men vedtaket ble senere omgjort i kom­ munestyret. Det hører med til his­ torien at kommunen tar inn drøyt 20 millioner i eiendomsskatt i år.

Foto: Bjoertvedt

Foto: Bjørn Heidenstrøm

Nå skal alle ski ha feller Skal du ha nye ski i vinter, skal du sannsynligvis ha felleski. I år regner vi med at minst 70 prosent av skiene som selges kommer med integrerte feller. Felleski gir feste på nesten alle føreforhold, og du slipper å tenke på skismøring – eller klister til påskeskiføre...

22 HYTTEEIEREN | DESEMBER 2017

Avgiftssjokk på Sjusjøen En hytteeier klager på 714 prosent økning i hytteavgifter på Sjusjøen.

I et brev svarer ordføreren at ”det er ikke så mye jeg kan gjøre med problemene du tar opp”. Brevet avsluttes med at ordføreren håper hytteeieren har råd til å fortsette å være på Sjusjøen også i fremtiden.

Hjartdal i motbakke Vi gledet oss til kommunens tredje forsøk på å vedta en sti- og løype­ plan. Dessverre snublet politikerne på målstreken igjen! Nå frykter alle nok en vinter uten skiløyper.

Foto: Elverumregionen

Meråker vil fjerne skatten Hytter og hus i Meråker fikk eien­ domsskatt i 2017. Hytter fikk takst ut fra en sjablongverdi på 16 000 per kvadratmeter, men med geo­ grafiske tillegg økte taksten til hele 24 000 per kvadratmeter i øvre del av Fagerlia. Nå vil kommunestyret fjerne skatten allerede fra neste år, og ber rådmannen legge frem et nytt budsjett uten hytteskatt.

Gausdal øker skatten Kommunen er godt i gang med omtaksering av alle eiendommer. I budsjettet som rådmannen la frem tidligere i år, fremkommer det at han forventer en gjennomsnittlig økning på 40% i takstene. Minst like dramatisk er forslaget om å øke promillesatsen til 6 promille i 20108 og videre til 6,5 promille deretter. Endelig vedtak gjøres av kommunestyret den 15. desember.

Høyere skatt i Trysil Trysil takserer alle eiendommer på nytt i 2018. Erfaringsmessig gir dette vesentlig høyere takster – og dermed høyere skatt. Trysil har i dag lovens høyeste skattesats på 7 promille. Norsk Hyttelag krever nå at skattesatsen reduseres når de nye takstene foreligger.

Tydal får ”liten” skatt Senterpartiet gikk til valg på at det ikke skulle bli eiendomsskatt i Tydal. Nå vil de likevel innføre det ordføreren kaller en ”liten eien­ domsskatt” på to promille. Det er kommunestyret som avgjør om det blir eiendomsskatt eller ei, og den beslutningen tas 14. desember.

Vinje får hytteskatt Vinje kommune er større i areal enn hele Vestfold fylke. Likevel er det ikke mer enn drøyt 2 000 boliger i kommunen. Samtidig har Vinje hele 5 000 fritidsboliger.

Nå foreslår rådmannen å innføre eiendomsskatt i kommunen – for både bolig og fritidsbolig. Han reg­ ner med en inntekt på 56 mill fra hyttene. Det betyr i gjennomsnitt 11 000 kroner per hytte – i første omgang.

Surnadal får 7 promille Politikerne har gitt beskjed om at eiendomsskatten ikke skal økes.

Det bryr ikke rådmannen seg om, melder Tidens Krav. Han legger i stedet frem et budsjett hvor satsen økes til lovens høyeste tillatte sats på 7 promille.

Åmot får hytteskatt i 2020 Det ser ut til å bli solid flertall for rådmannens forslag om å innføre eiendomsskatt i Åmot kommune.

Lokale hyttevel protesterer mot planene, men taler for døve ører. Et lyspunkt er likevel at ordfører Ole Gustav Narud forstår at kommunen må gi noe tilbake, og han foreslår blant annet å utbedre veien til hyttene på Furutangen.

Lillesand utsetter Da Lillesand vedtok eiendomsskatt i 2009 var hytteprisene på topp.

Det er derfor ventet at en omtak­ sering vil gi økte takster for bolig og små endringer for fritidsbolig.

Nå foreslår Lillesand Høyre å vente med omtaksering til 2020.

Det er ventet at omtaksering vil gi 25 prosent høyere skatteinntekter, men at selve takseringsjobben vil koste rundt 6 millioner kroner.

Foto: Vibeke W. Eliassen

Tøff økonomi på Hvaler Rådmann Dag W Eriksen varsler at politikerne må vurdere høyere eiendomsskatt på hus og hytter.

Samtidig sier varaordføreren at en kanskje må se på kommunesam­ menslåing med Fredrikstad igjen.

23

UTVALGTE MEDLEM Norges beste hytteforsikring, nå med prisgaranti og vilkårsgaranti for medlemmer i Norsk Hyttelag. Bli totalkunde og få 15% kundebonus.

Få inntil 40 prosent rabatt på bygge­ varer fra våre 86 byggevarehus.

20 prosent rabatt på alt materiell fra landets største elektrikerkjede. Elfag finner du 180 steder over hele landet.

20 prosent rabatt på analyser fra LabForums 27 laboratorier over hele landet gir deg trygt drikkevann.

Få inntil 48 prosent rabatt på listepris på alle nye dekk fra Contintental hos BT Bil & Trucksenter på Leira i Valdres.

Fornyelse av hytta!

Få 20 prosent rabatt på de smarte hytte­ pakkene fra våre interiørdesignere i Unilon.

Ditt digitale medlemskort finner du på Min side – eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

MSFORDELER 2018 Vår nye strømleverandør gir deg bedre avtaler og lavere priser. Som medlem får du opprinnelsesgaranti uten ekstra kostnad på alle avtaler.

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett. Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

Ellevill bademoro for hele familien.

Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50% rabatt for både store og små!

Som medlem i Norsk Hyttelag får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

20 prosent rabatt på kjelkekjøring i Skarslia Ski- og Akesenter

Få 20 prosent på inngang svømme­ hall og 20 prosent på bowlingspill.

Mer tid ute på fjellet, i skogen, ved havet. Mer vind, sol, snø, regn.

Alt som får oss til å føle at vi lever litt sterkere. Å kjenne at kroppen blir sliten, samtidig som hodet fylles av opplevelser. Kontrasten i det å fryse, for så å bli varm. Være sulten, legge på bålet. Livet bør foregå mer ute, det er jo her det skjer.

espegard-original.no

Returadresse: Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo

Er du klar for vinteren?

Norsk Hyttelag anbefaler hyttestrøm med vintersikring til alle med vinterhytte.

Vår egen strømkomité følger strømmarkedet dag for dag og sørger for å endre til fastpris før strømprisen går i været.

Resten av året får du får du strøm til laveste innkjøpspris.

Dette er den beste strømavtalen for deg som vil kombinere trygghet med lav pris.

Bestill allerede i dag på ustekveikja.no/norskhyttelag eller ring 22 32 31 10