Hytteeieren høsten 2019

HYTTEeieren Medlemsblad Norsk Hyttelag | September 2019 | Hyttefolkets beste venn | norskhyttelag.no

TEMA: TRYSIL - Årets hyttekommune - På elgjakt i Trysil - Hyttehos Karita

Sier

NEI

til vindmøller

Hyttefolket vil ha stemmerett Hytteadvokaten:

Tinglysing av servitutter GJØR HYTTA VINTERKLAR

MEDLEMMER AV NORS ALLTID GODE RABATT Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

FAST MEDLEMSRABATT

-20% PÅ KJØKKEN FRA

Medlemsrabatter gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser, da dette er allerede rabatterte priser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på hytta.no.

SK HYTTELAG HAR TER HOS MONTÉR

-20% -30% -36% -40%

PÅ BAD OG GARDEROBE PÅ BALKONGDØRER PÅ BYGNINGSISOLASJON PÅ SPIKER OG SKRUER

Innhold

Hold deg oppdatert

6: På elgjakt i Trysil

Gå ikke glipp av viktig informasjon fra Norsk Hyttelag:

HØSTUTGAVEN

10: Hyttehos Karita i Trysil

1 Klikk deg inn på norskhyttelag.no

16: Årets hyttekommune 2019 20: Trysil på to hjul

2 Velg «Min side»

24: Stort høstkryssord

3 Logg deg inn med ditt medlems nummer og passord

26: Gjør hytta vinterklar 28: Stemmerett til hyttefolket 36: Sier NEI til vindmøller 41: Norge rundt med Norsk Hyttelag 44: Dyrere strøm på hytta 46: Hva betyr navnet: Hallingskarvet

4 Sjekk at opplysningene vi har registrert er riktige.

Sjekk spesielt e-postadresse og hyttekommune 5 Kryss av for at du vil motta nyheter på e-post og sms, ellers har vi ikke lov til å holde deg oppdatert

LEDEREN

Vi er også glade i hyttekommunen vår!

Når du leser dette, er årets kommunevalg over. Du har ganske sikkert fått nytt kommunestyre, kanskje også ny ordfører. Er du heldig, har du fått en som ønsker å være ordfører for både hyttefolk og fastboende. Det er nemlig slik at hyttefolket blir stadig viktigere i stadig flere kommuner, og det får betydning for hvordan kommunene best mulig styres i fremtiden.

I vår foreslo Norsk Hyttelag å gi hyttefolket stemmerett ved lokalvalg.

Det er nemlig et viktig demokratisk prinsipp at de som blir berørt av en beslutning også skal ha mulighet til å påvirke hvordan beslutningen blir tatt. Vi hytteeiere tilbringer en stadig større del av livene våre på hytta. Vi handler både varer og tjenester der. Vi bruker naturen. Vi bruker kulturen. Stadig flere av oss betaler skatt til hyttekommunen.

Hvorfor er det Folkeregisteret som skal avgjøre om vi har demokratisk innflytelse eller ei?

Mange har foreslått stemmerett for hytteeiere tidligere, men forslagene har stort sett gått ut på at man skal ha en stemmerett per hytte man eier. Det ville i så fall bety at man kunne kjøpe seg ekstra stemmer om man har råd til å kjøpe noen flere hytter. Vi mener at stemmeretten ikke skal knyttes opp mot hvor mye du eier eller hvor mye du betaler i skatt, men at én mann eller én kvinne skal ha én stemme.

enkelt sted. Selv om du forhåpentligvis er svært fornøyd med det hytteområdet du har, kan det være mye inspirasjon og informasjon i å lese om andre steder.

Derfor har Norsk Hyttelag foreslått valgfri stemmekommune. Det betyr at du selv kan velge om du vil stemme i hjemkommunen din eller i hyttekommunen din, men at du bare får stemme én gang. Kanskje kan du stemme i hyttekommunen din ved neste kommunevalg om fire år?

God fornøyelse!

Hva er vel mer naturlig enn å starte med Trysil, som ble kåret til Årets hyttekommune i 2019. I denne utgaven kan du lese hvorfor så mange hytteeiere har lagt sin elsk på Trysil – både sommer og vinter.

Hyttehilsen fra Audun Bringsvor Generalsekretær

Årets hyttekommune I denne utgaven av Hytteeieren lanserer vi en ny artikkelserie. Vi ønsker å besøke et nytt hytteområde i hver utgave, slik at vi får anledning til å gå litt mer i dybden på hvert

Forside: På elgjakt med Støa jaktlag. Foto: Fredrik Otterstad.

Utgiver: Norsk Hyttelag Redaktør: Audun Bringsvor Adresse: Bogstadveien 46 A, 0366 Oslo Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Opplag: 10 000 ISSN 2464–1375 Layout: PoliNor Fagpresse AS Trykk: PoliNor AS Annonsesalg:Sissel Bjerkeset (sissel@polinor.no, 922 10 891)

4

hytteeieren

Les mer på www.norskhyttelag.no

Se alle kampanjetilbudene på sunwind.no Alt du trenger ! til hytte og fritid Sunwind tilbyr løsninger

HØSTKAM PANJE

for en mer komfortabel

fritid

2019

40 Parafinovn Wallas NÅ

og fjernstarter

trenger Alt du d! e og friti til hytt

28.900,-

Komplett pakke m/tank

HØS TKA

MPA NJE

tilbyr Sunwind

for en løsninger

201 9

enger ! du tr id Alt e og frit ytt til h

rtabel fritid mer komfo

for en inger r løsn ind tilby Sunw

llas 40 er fjernstart

bel fritid forta mer kom

Parafin Kom frem las 40 20 19 n Wal AN JE finov til varm Parafinovn Wallas 26 KA MP NÅ Para HØ ST hytte!

NÅ em NÅ Kom fr 26 Wallas til varm Parafinovn frem 26 hytte!PA N JE Kom rm Parafinovn Wallas H Ø S TK A M NÅ til va !

E e tt hy PA N JNÅ og fjernstarter

26.990,-

Komplett pakke m/tank

28.900,og

starter

og fjern

NÅ

HØ

23.900,0 9 .9 12 ,1.199,3.790,NÅ

Før kr 14.990,-

Før kr 25.995,-

nlegg Solcellea 100 watt er Max Pow

Parafinovn Wallas 40

NÅ

2.7 90,-3.490,

NÅ Før kr 3.790,-

Gasskomfyr Chef NÅ 50 x 60 cm

0,Før kr 14.99

NÅ

NÅ

Før kr 1.395,-

Før kr 4.390,-

Før kr 3.990,-

Komplett pakke m/tank og fjernstarter

er Gassovn infravarm Fan-tastic 4,2 kW

28.900,26.990,-

r

lato Solventi 100 AirPlus

NÅ

pakke

Før kr

ingsForbrenn toalett o El-dorad

k og

m/tan

k og

m/tan

tar ter

fjerns

0,30.99

HØS

TKA

MP

NÅ

5,-

eller så langt trykkfeil. Frakt tilkommer.

Med forbehold om

790,2.

3.490,,-

,Før kr 3.990

,Før kr 4.390

NÅ

Før kr

Chef

t.o.m. 21.10, f.o.m. 16.09.lageret rekker. e gjelder langt er. eller så . Frakt tilkomm d om trykkfeil Med forbehol

Før kr

NÅ Før kr

NÅ

Før

4.390,

3.790,

Før kr

3.990,

NÅ

Parafinovn Wallas 26

Før kr 32.900,-

Komplett pakke m/tank og fjernstarter

NÅ

Besøk vår stand på HYTTEMESSEN i Sandefjord 20.09.-22.09.

Før kr 30.990,-

H Ø S T K A M PA N J E Bålpanne Bonfire

Gassovn Windflame Inkludert 5 kg gass.

NÅ

990,-

NÅ

999,-

NÅ

Før kr 1.190,-

Før kr 2.090,-

Vannklosett Vortex

Vannklosett Vortex

u/innlagt vann 12V

m/innlagt vann 230V

NÅ

NÅ

14.995,- 17.995,Før kr 19.995,-

23.900,Før kr 25.995,-

eks gassflaske

Vannklosett Vortex For hytter uten avløpstilknytning.

For flere priser, se sunwind.no

Før kr 16.995,-

Forbrenningstoalett Sunwind El-dorado

Gasskjøleskap Ventus 100 toppkontroll NÅ

6.990,Før kr 7.990,-

, . 21.10 . t.o.m rekker. et . 16.09 mer. er f.o.m langt lager tilkom ene gjeld eller så Frakt feil. om trykk hold forbe

95,kr 1.3

Tilbud Med

NÅ

NÅ

ravarm vn inf Gasso stic 4,2 kW Fan-ta

Tilbuden

tilator Solven 100 s AirPlu

,25.995

er

omfyr Gassk cm 60 50 x

NÅ

,Før kr 1.395

NÅ

s-

nning Forbre t toalet o rad El-do

23.900,0,23.90 0,12.99 1.199,,1.199 3.790,,0 9 3.7 ,23.7.49900,-

Før kr 25.99 gg leanle watt Solcel er 100 Pow Max er infravarm Gassovn 4,2 kW ic Fan-tast NÅ fyr Chef 990,Gasskom 14. cm16.09. t.o.m. 21.10, Før kr x 60f.o.m.

50 gjelder Tilbudene lageret rekker.

NÅ Før kr 3.790

tar ter

fjerns

.900,kr 32

0,26.99 ANJE

plett Kom

Forbrenningstoalett El-dorado

12.990,-

Solventilator AirPlus 100

S TKAM

pakke

Før

26.990,-

nk pakke m/ta Komplett

90,Før kr 30.9

Solcelleanlegg Max Power 100 watt

0,28.90

plett Kom

00,Før kr 32.9

Før kr 30.990,-

HØSTKAMPANJE 2019

ovn Wa

nk pakke m/ta Komplett

Før kr 32.900,-

På elgjakt

i Trysil Første jaktdagsmorgon er alltid spesiell. Jegaren har sove uroleg og lite. Han har vakna fleire vender og sett på klokka. Lenge før det er lyst trør han på seg uknytte jaktstøvlar og tar morraspissen. Han sjekker vinddraget mens han tripper innatt frå rimdekt bakke og stjerneklar himmel.

Tekst: Per Jørgen Høye Foto: Fredrik Otterstad

6

hytteeieren

i HØST

7

TRYSIL Vi har jakta elg i Trysil i fleire tusen år.

Gamle fangstgropsystem og pilspissar frå gamal tid vitnar om denne tradisjonen. Ein tradisjon som er like aktuell og viktig for jegarane i dag, eller kanskje viktigare om ein ser på forvaltning av jordakloden vår? Dette er noko som blir snakka om i koia. Felles forståing held viktig tradisjon i hevd, større en seg sjølv.

Første kvelden i jaktkoia er alltid full av spenning. Gode kameratar på få kvadratmeter løyser opp stemning og verdsproblem under parafinlamper rundt omkring i Trysilskogen. «Korleis er det med elg på terrenget?», «Vil storoksen vise seg?». For å gå av seg den verste spenninga har ein tatt seg

8

hytteeieren

ein runde med bikkja på dagen. «Er det elg i farten?». Planar for den første jaktdagen blir lagt i dunkle rom fyllt med jaktskrøner. Latteren sitt laust.

Ved samlinga første jaktmorgon er det fleire som har sove uroleg. Smale auger og spente smil. Det blir ein kort, men ivrig diskusjon: Vola. Så trekkast postar. Med spente hender leiter dei fram ein vonleg lapp i luva. Planen er klar, alle veit kva post dei skal til. Med luva ynskjer dei kvarandre skitt jakt.

Bildøra blir sakte klemt innåt.

Fyrstikken blir tent for å kontrollere vindtrekken nok ein gong før støkkjen starter. Bikkja har vore klar i fleire veker allereie. Ho har observert tempera-

tur- og fargeendring i skogen og skjønt at no er det snart jakt. Den første timen i trolsk elgskog resulterar ikkje i anna enn snusing i nokre kveldsspor, men rett som det er kjem det trekk med godlukt som hundenasen kjenner godt igjen. Nasen blir løfta forsiktig og stega blir roligare. Heile framtoninga i den 6 år gamle, men tusenårige kroppen og samspelet med hundeføraren blir meir fokusert. Øyrer, nase og auger skrur seg på for både to- og firbeint.

No er dei til stades i naturen. Så til stades som berre jeger og hund kan vere i ein slik stituasjon. Litt lengre fram, litt roligare, mykje saktare. Og så. Ein pels som ikkje er anna enn perfekt for omgjevnaden visar seg. Der står elgkolla.

2 ½ år gamal, men urdyr likevel. Det er noko nedarva og respektfullt i dette møtet mellom elg og jeger. Tida står stille før kolla lunter i veg. Det er dette som gjer at jegeren jaktar elg: ei fascinerande nysgjerrigheit rundt viltet.

Elgjegeren er ikkje avstandsforelska i naturen, han har eit nært kjærleiksforhald.

Kring varmen blir støkkjen gjennomgått med interesserte spørsmål og vittige kommentarar. Elgen får gå, ho er for stor. Heller ingen annan elg blir felt første jaktdagsmorgonen. Akkurat det gjer ingen ting som helst. n Denne teksten vart første gong trykt i «Trysil sommermagasin 2019».

i HØST

9

“Hyttehos” Karita Bekkemellem Hun har leilighet i Trysil. Hun er direktør for legemiddelindustrien. Hun har vært statsråd i to regjeringer. Her snakker hun om feminisme, vakre kjoler, mobbing, forholdet til Jens Stoltenberg, og metoo.

Om å være stolt av Erna, og om de viktige tingene livet.

Hvorfor valgte dere Trysil?

Vi hadde et vennepar her oppe, barndomsvenner fra Molde, som inviterte oss opp hit, sier Karita. Jeg var i alle fall fast bestemt på at jeg skulle ikke ha noe mer hytte i livet. Jeg hadde aldri vært her, før vi ble invitert. Og så ble vi så forelsket av hele plassen her og konseptet, etter å ha vært her oppe flere helger, at vi slo til da det ble en leilighet ledig til en brukbar pris, forteller Karita. Det var fantastiske skiforhold. Stein er veldig flink til å stå på slalåm, vi ble sammen for 15 år siden, så jeg har gått fra “barnepakke” til å få skikkelig utstyr, smiler Karita, og føler at ski nå har blitt en veldig berikelse og en glede i livet. Nå synes jeg også at slalåm har blitt veldig morsomt, så jeg må bare passe på at jeg ikke skader meg.

Flykapteinen serverer kaffe Vi er opptatt begge to jobbmessig, så vi ønsket oss ikke noen stor hytte med for mye vedlikehold, men et fristed som vi kunne nyte en kort frihelg. Her er det nye leiligheter, ski in og out, fantastisk utsikt og veldig effektivt og lett å holde i orden, sier Karita. Som likevel unnskyldte seg med at de ikke hadde fått ryddet. Da jeg ankom var det strøkent. - Har dere ryddet hele helgen? spurte jeg? - Ja, hun har pisket meg rundt, smilte Stein. Han er flykap-

10

hytteeieren

tein, men på hytta er det han som serverer kaffe og småkaker. Vi får være med Karita ut på verandaen. Herfra er det bare en fantastisk 180 graders utsikt ut over dalstroka innafor. Du kan antakelig se til Sverige, om det skulle være et poeng. Anlegget ligger på toppen av bakkene. Du kan spenne på deg skia og renne rett ut i bakkene.

Bruker hytta mer etter at sykkelparken kom Det har også skjedd ekstremt mye her av tilbud på sommeren, som sykkelpark og klatrepark, sier Karita.

Vi har også begynt å bruke hytta mer etterhvert som den nye sykkelparken kom. I går hadde hun tre fall og var litt usikker på hvordan det kom til å gå. I dag er hun klar for en ny sykkeltur, før de skal hjem. Du kan også ta sykkelen med i skitrekket. Jeg synes det som er så flott med alt Trysil har gjort er at det er så godt tilrettelagt for alle, fra barnefamilier og pensjonister til de som vil ha utfordringer. Løypene er veldig varierte og passer for alle.

En fantastisk modernisering av golfbanen har det også blitt. Jeg er imponert over hva de har investert her, og så er det veldig fint tilrettelagt for utleie. Du trenger ikke å arve eller kjøpe, du kan fint komme hit en weekend og leie og benytte deg av alle tilbudene her.

Foto: Sigbjørn Larsen

>>

ARTIKKEL TRYSIL kjøre et par timer, og så kan du gå inn og spise frokost på Knettsetra, med skikkelig bra frokost med alt fra egg og havregrøt og alle slags pålegg, og det er fyr i peisen og du kan sitte inne og kose seg. Så det har virkelig blitt en favoritt for meg.

Så nå er alle kalamitetene i politikken glemt og du har fått politikken på avstand?

Nei, altså jeg vil nok alltid være et politisk dyr for resten av livet. Noen ganger debatterer jeg med meg sjøl!

Noen ganger går det utover Stein. Så jeg følger med, og jobber også med en viktig del av norsk helsepolitikk. Noe av det første jeg tok tak i gjennom den nye jobben min, var å jobbe for en bedre samhandling mellom offentlig og privat sektor innenfor helseområdet.

Og det har vi klart. Vi har arbeidet veldig bra nå med to ulike regjeringer og har faktisk fått på plass et meget godt og velfungerende system i samarbeid med Universitet under prosjektnavnet “Helseomsorg 21.” Det er veldig givende å arbeide med alt fra utviklingen av ny kreftmedisin til psykiske lidelser.

Sosialdemokratiet bør våkne litt opp og innse at det kan finnes idealisme og folk med sjel også i privat sektor.

Jeg betaler fortsatt medlemskap i Arbeiderpartiet, men jeg har ikke noe problem med å anerkjenne at Høyre har gjort det fantastisk bra på det området jeg jobber med. To ganger har de fått inn vårt område en regjeringserklæring. De ser verdiene av å jobbe med psykiske helseutfordringer, med utvikling av nye medisiner og innovasjon. Jeg synes også at det er mange fordommer i sosialdemokratiet mot privatisering med uttrykk som “velferdsprofitører”

12

hytteeieren

og så videre. Det er mange private ildsjeler og faglig dyktige mennesker i det private som motiveres av å faktisk gjøre tjenestene bedre og utrydde sykdom enn å først og fremst skulle maksimere profitt.

Du har vært statsråd i to regjeringer, helt til det ble knute på tråden til Jens Stoltenberg?

Nei, det ble det ikke. Men når byttet skjedde så var jeg uenig i måten han håndterte det på, men jeg har alltid hatt et godt forhold til Jens, og jeg får fortsatt julekort av ham hvert år. Men det var en totalkabal. Jeg er veldig stolt av å ha fått vært statsråd i to omganger og veldig stolt av det jeg også har bidratt med som statsråd. Jeg føler ikke at det har vært noen dårlig stemning, men i det øyeblikket jeg takket ja til å skrive en biografi, så måtte jeg også være ærlig med å fokusere på hvordan; kall det gjerne “personalpolitikken i Arbeiderpartiet” har vært.

Du kan ikke opptre som en sekt når mennesker går inn i det med hud og hår og gir så mye av livet sitt og ofrer så mye tid og krefter. Og et minimum da er at du skal ha en redelig behandling av hvordan prosesser foregår, men det handlet ikke om noen personlig vendetta til han. Ledere er i tidsklemma. Han hadde mye å gjøre og hadde kanskje delegert ting som han burde ha håndtert selv.

Du har gitt uttrykk for at du nærmest følte deg mobbet og var svært langt nede?

Det hadde ikke noe med avgangen min å gjøre. Det var noe jeg opplevde helt fra jeg gikk inn i politikken, spesielt

som kvinne, og til og med i egen stortingsgruppe. Jeg var jo foreslått som nestleder i Arbeiderpartiet i sin tid og i forbindelse med det var det jo mye rart som skjedde.

Du var jo ikke noen typisk sosialdemokrat sett fra utsiden? Du fikk til og med kritikk for at du pyntet deg og gikk i flotte kjoler?

Det har jo fulgt meg helt siden jeg gikk inn på mitt første AUF-møte, så fikk jeg høre at jeg så mere ut som om jeg skulle på et Unge Høyre-møte! Men jeg hadde bestemt meg for å være meg

Foto: Sigbjørn Larsen

sjøl. Jeg vokste opp i en familie som måtte klare seg med lite, men min mor var utrolig flink til å sy og strikke. Og hun la bestandig æren sin i at vi skulle være ordentlige i klærne. Så for meg handlet det om min identitet, jeg kunne ikke bli som en mann bare fordi om jeg kom inn på stortinget. Mamma var jo også veldig stolt av det og sydde mange fine antrekk til meg. Og så er det vel en fighter i oss alle. Og for meg var det snakk om feminisme.

fulgt: Se deg selv i speilet hver dag og tør å møte ditt eget blikk i forhold til verdiene dine og det du står for. Hvor langt skal du gå for å selge deg selv i en posisjonskamp? Noen posisjonerer seg for å få makt og er villige til å ofre mye.

Du kan godt kalle det naivt, men for meg handler det om at i brenn for saka.

Og hvis i meiner nokka så blir e litt sånn ustyrlig. Da kan du bare glemme det om du heter Thorbjørn Jagland eller Jens Stoltenberg. Da står i på mitt.

Det handler om å brenne for saken Min første sjef var Audun Auk og han gav meg et råd som jeg siden har

Metoo Jeg tror at hele samfunnet vårt hadde godt av metoo, selv om det rammet

Arbeiderpartiet hardt. Det var også et sunnhetstegn for samfunnet hvordan debatten ble håndtert.

Sosiale medier har medført at maktstrukturene har flyttet seg fra redaksjonene og de tradisjonelle partiene og over til oss enkeltmennesker. Du ser det i valget i USA og i forhold til Brexit.

Sosiale medier spiller en helt annen rolle. Det har vært en eksplosjon. Hvem hadde forutsett Bompengepartiet. Det hadde vi ikke hatt uten sosiale medier.

Spillereglene har flyttet seg og metoo er et godt eksempel som i sum førte til at det ble et bedre mer respektfullt samspill mellom kjønnene som må

i HØST

13

ARTIKKEL TRYSIL være til stede på en helt annen måte enn før.

Stolt av Erna Erna og jeg kom inn i politikken samtidig og bodde i samme oppgang. Barna våre lekte sammen. Vi hadde ektemenn som stilte opp for oss. Jeg beundrer henne for det hun har fått til. Jeg mener at den politiske fornuften i Norge ligger mellom Høyre og Arbeiderpartiet, og jeg skulle ønske at de kunne finne sammen i langt flere saker Jeg mener vi skal ta vare på miljøet, men jeg blir glad når jeg ser en heisekran. Vi skal utvinne olje og gass på en fornuftig måte. Jeg er for EU og NATO. Og for en utvikling av kraftsektoren.

I høst har det vært bompengesaken som har vært sentral i valgkampen.

Har vi funnet de viktige saken å krangle om?

Nei, hva med nærhet og trygghet? Når du kommer opp her så ser du hva som virkelig betyr noe i livet. Hva gjør deg glad? Det er ofte det enkle og nære som skaper mest mening, og jeg tror at politikken bør handle mye mer om hvordan vi skaper trygghet i hverda14

hytteeieren

gen. Og med det mener jeg en trygg oppvekst og god skole for ungene våre, gjenreise en sosial boligpolitikk for de unge som tidligere var en vinnersak for Arbeiderpartiet, og skrote kontantstøtten.

“For me handle et om at i brenn for saka. g hvis i meiner nokka så blir i li sånn ustyrlig. a kan du bare glemme et, om u heter Thorbjørn agland eller ens Stol enb g. Da står i på mitt ” Karita Bekkemellem

Jeg ønsker meg en helt ny skolereform som tenker forebygging og livsløp på en helt annen måte enn i dag.

Harseleringen av kravet om frukt og grønt i skolen må slutte – jeg mener det er skam at vi ikke har kantiner for skolebarna våre, slik vi voksne har det på våre arbeidsplasser. Jeg brenner for et skolesystem som inkluderer helsesøster, psykolog og andre fagaktører som kan være med å bidra til å forebygge plager for barn og unge. I dag ser vi at de psykiske plagene tiltar i styrke, vi

vet at rusproblematikken er større en noen gang.

Vi må begynne med ungene våre, og tenke på en mer helhetlig måte enn vi gjør i dag. Og jeg har i mange år brent for at vi har et opplegg som gjør at ungene er ferdige med leksene når de kommer hjem fra skolen. Det er så mye aktiviteter i dag, ungene våre er slitne, og utearbeidende foreldrene sliter med tidsklemma. Det gjør at vi er nødt til å tilrettelegge for samfunnet ut fra den tida vi er i, og ta på alvor at presset er stort og skilsmissestatistikken er høy. La oss begynne å snakke om hvordan hverdagslivet faktisk er i denne fasen av livet.

Vi vil kunne få mye verre klasseskiller enn nå hvis vi ikke gjør noe med det. Jeg er fortsatt en vekstpolitiker.

Bærekraftig vekst gir velstand. «Nei» til alt er helt håpløst. Hvordan skal kommunene klare å legge til rette for en god og trygg omsorg i framtida, for eksempel i form av en trygg alderdom.

Vi må tenke nytt og ha et samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det er noen vrangforestillinger vi må til livs, avslutter Karita. n

VEDLIKEHOLDSFRITT. ROBUST. LAV SELVUTLADING. TÅLER MANGE DYPUTLADINGER

VI TILBYR HELE AGM SOLAR SERIEN HOS OSS!

FRA 4695,POST@SPARELYS.NO

WWW.SPARELYS.NO

904 11 590

/SPARELYS

AGM SPESIFIKASJONER SVÆRT GODE CYCLINGEGENSKAPER TÅLER MANGE DYPUTLADINGER

FRA 3195,-

MEGET LAV SELVUTLADING (CA 1% PR. MND VED 5°C) HØY LADEMOTTAGELIGHET

FRA 4195,-

SVÆRT LAV INDRE MOTSTAND (VED FULLADET BATTERI 5°C CA 0,8mOhm) LITEN FARE FOR FROSTSKADE VEDLIKEHOLDSFRITT LITE ELLER INGEN GASSUTVIKLING INGEN SYRELEKKASJER

FRA 1395,-

FRA 2195,i HØST

15

Trysil er

Årets hyttekommune i

2019 Norsk Hyttelag har kåret Trysil til «Årets hyttekommune 2019». – Over flere år har Trysil blitt mer og mer attraktiv for sine 6 645 hytteeiere, og fremstår nå som en spennende helårsdestinasjon, sier generalsekretær i Norsk Hyttelag Audun Bringsvor.

Det var ordfører Erik Sletten som mottok prisen på vegne av Trysil kommune.

Prisen ble overrakt av Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag på samarbeidsmøtet mellom kommune og hytteeiere fredag 28. juni. – Det føles riktig å overrekke prisen på dette møtet, sa Audun Bringsvor, da disse dialogmøtene er en av årsakene til at Trysil får prisen.

To ganger i året inviterer Trysil kommune alle de lokale hytteforeningene til møte på rådhuset. – Det er viktig for oss at dette er dialogmøter, og ikke

16

hytteeieren

bare informasjonsmøter, sier ordfører Erik Sletten. – Vi ønsker oss innspill fra hytteeierne, og opplever hytteeierne våre som positive, konstruktive – og lokalpatriotiske på Trysils vegne!

Prisen «Årets hyttekommune» er innstiftet av Norsk Hyttelag, og dette er første gang prisen deles ut. – Prisen går til en kommune som over tid har vist evne og vilje til dialog og samarbeid med sine deltidsinnbyggere, og gjennom ord og handling har skapt en bedre hyttekommune for hyttefolk.

i HØST

17

ARTIKKEL John Johansson fra Trysil Hytteeierforening, Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag, Trysilordfører Erik Sletten og Gudrun Sanaker Lohne fra Destinasjon Trysil.

Trysil har gått fra å være en skidestinasjon til å være en helårsdestinasjon, noe som gjør at vi hytteeiere får enda mer glede av hyttene våre. Samtidig har Trysil greid å være en god vert for både hytteeiere i alpinbakken og hytteeiere i utkanten av kommunen.

Trysil har hatt eiendomsskatt siden 2001, og skatt på fritidsbolig siden 2007. Det var derfor ventet at kommunen skulle taksere alle eiendommene på nytt i fjor. Norsk Hyttelag var svært bekymret for det nye skatteregimet, vel vitende om at prisutviklingen i kommunen har vært formidabel det siste tiåret. – Her greide kommunen å være i forkant, eller «stavtaket foran» som det heter i Trysil, forteller Bringsvor.

– Så snart de nye takstene var klare, behandlet politikerne skatteregimet på nytt, og resultatet ble at skatte-

18

hytteeieren

satsen ble redusert fra 7 promille til 1 promille.

Dette betyr at takstene er riktigere og mer rettferdige, men at den enkelte skatteyter i gjennomsnitt ikke betaler mer enn før – selv om enkelte nok har fått en stor prosentvis økning. – Nå stoler vi på at kommunen holder ord og bevarer skatten på dagens nivå – også etter høstens kommunevalg, avslutter Bringsvor.

Glade i hyttekommunen sin Trysil er en populær hyttekommune, og tildelingen av prisen som «Årets hyttekommune» ble møtt med overraskelse og glede fra de lokale hytteforeningene.

– Vi gratulerer Trysil, sier Per Kristian Hanevold i Bjønnåsen Hytteeierforening. – Trysil er en positiv

hyttekommune som er flinke til å informere hytteeierne gjennom to årlige hyttemøter, sier Hanevold.

– Vi er svært positive til at Trysil mottar prisen som årets hyttekommune, sier John Johannson i Trysilfjell Hytteeierforening. – Som leder i landets største hytteeierforening har jeg satt pris på god dialog med kommunen. De få utfordringene vi har hatt, opplever jeg at kommunen er flinke til å ta tak i, sier Johnsen.

– Vi føler oss godt ivaretatt av Trysil kommune og gratulerer med prisen, sier Grete Kristin Storløpa i Bittermarka Hytteforening. – Hyttene i vårt område er ordentlige hytte-hytter, men vi føler oss ikke mindreverdige i kommunen for det, sier Storløpa. n

Om kåringen Norsk Hyttelag er en vaktbikkje som taler hyttefolkets sak når noen truer hyttefreden. Men da er det viktig at vi også skryter av de hyttekommunene som gjør en god jobb. Derfor vil vi hvert år plukke ut en kommune som får heder og ære som Årets Hyttekommune. Tips oss gjerne om gode kandidater på medlem@norskhyttelag.no.

i HØST

19

Trysil på to hjul For deg som trodde at Trysil stengte ned sommer og høst og ikke åpnet igjen før tråkkemaskinene hadde preppet nysnødde alpinbakker må du tro om igjen. Allerede på plassen utenfor Raddison Blu Resort er grupper av syklister klare for å ta seg ut i løypene på to hjul etter en herlig frokost på hotellet.

Tekst: Sigbjørn Larsen

20

hytteeieren

Foto: Hans Martin Nysæter

i HØST

21

Foto: Jonas Hasselgren

SPØR ADVOKATEN

Foto: Hans Martin Nysæter / Trysil

Fra resepsjonen kan du vandre rett over i sykkelshopen som har alt hva du kan ønske deg av sykler og utstyr. Her kan du også leie sykkel og dette er et fint utgangspunkt for å starte opplevelsen av Trysil på to hjul.

Trysil har utviklet 100 kilometer med sykkelstier. Her er sykkelparker, kulekjøring, idylliske skogstier, utfordrende løyper og ”søndagssykling”. Kort sagt noe for enhver smak.

Jeg hadde ikke store forventninger.

Jeg er ikke spesielt interessert i sykkel eller flink til å sykle, men jeg ble så imponert og gledelig overrasket over hva Trysil har fått i stand. Her er det virkelig tenkt på at alle skal ha det bra på to hjul.

22

hytteeieren

Løypene er lagt flott i terrenget slik at de passer til alle. Kurvene, stigningene, utfor og oppfor går merkelig lett. Ja, syklene er førsteklasses. De er helt nye og med brede hjul og gear så du kan avpasse komfortabelt til ethvert føre, men løypene eller stinettet er også anlagt imponerende profesjonelt i terrenget. Her er det virkelig noen med erfaring som har tenkt.

Gullia, som sykkelskogsstiene heter, blir stemplet som unikt av mellom-europeerne som kommer hit med årelang erfaring i stisykling. Ingen andre steder kan du sykle på så flotte skogstier i så uberørt natur midt inne i skogen. sier de.

Jeg ble overbevist. Jeg ble glad for å kunne mestre det. Samtidig som de jeg

syklet sammen med, og som var mye bedre til å sykle enn meg, også fikk sine utfordringer, for løypene er nemlig laget slik at du kan velge om du vil ta noen avstikkere med større utfordringer her og der eller om du vil kose deg med en naturopplevelse på to hjul i vakkert terreng.

Pappaen og sønnen som jeg hadde sett rase rundt med hopp og sprett og luftige svev der løypene startet var kommet inn rett før oss. Pappaen var skrubbet opp på den ene armen så blodet rant. Sønnen var like hel. To andre pappaer med sine sønner tok ”give me five” før de skiltes av. De hadde åpenbart hatt en strålende dag sammen i løypene med fart og utfordringer som en del pappaer og sønner liker. Noen skrubbsår hører med og er bare tøft for tøffe gutter – og tøffe jenter. n

Luftig e alle m svev. Trys il ulige og um s sykkelop p ulige sykke levelser h ar lopple velse r.

i HĂ˜ST

23

KRYSSORD 24

hytteeieren

Vinn bokpremie!

Vi trekker ut en vinner som får en utgave av vår favorittbok, The Norwegian Hytte. For å vinne må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet innen 15. oktober.

Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo.

Husk løsningssetningen samt navn, adresse, telefon og medlemsnummer.

i HØST

25

SPØR ADVOKATEN

Gjør hytta vinterklar Når høstferien er over, er det på tide å gjøre hytta klar for vinter og kuldegrader. Her er noen av de viktigste tingene du må passe på for å unngå kjedelige overraskelser.

Husk å stenge vannet Sørg for å stenge vannet slik at det ikke fryser. De fleste forsikringer krever at stoppekranen er stengt når du forlater hytta, selv om varmen står på gjennom vinteren. Vi anbefaler også at du tømmer vannledningene ved å stenge stoppekranen og deretter åpne kranene på kjøkken og bad og la vannet renne ut.

Er det fare for frost i hytta i løpet av vinteren, må du sørge for å tømme alle vannledninger ordentlig samt fylle alle vannlåser, sluk og toalettskåler med frostvæske.

De fleste kjøleskap fungerer dårlig i kalde omgivelser. Skrur du av eller senker temperaturen i hytta, bør du trekke ut kontakten fra kjøleskapet og forlate det med døren åpen.

Sikre utvendig Noe av det viktigste du gjør i høst, er

26

hytteeieren

å rense takrenner og nedløpsrør slik at vannet ikke samler seg opp. Sjekk også at vannet har fritt leide nedenfor takrenna, slik at det ikke trekker inn mot hytteveggen.

Se over taket og sørg for at alt er tett og i orden, og reparer eventuelle skader før du reiser. Sjekk også under bordkledning for små sprekker hvor mus eller andre skadedyr kan komme seg inn. Nå finnes det enkle og praktis-

ke musebørster som du selv kan montere under kledningen. Forsyn utedoen med ekstra bark.

Har du en liten elv eller bekkefar på hyttetomta, er det lurt å sjekke at den renner fritt. Du ønsker ikke at den skal gå over sine bredder og endre retning under snøsmeltinga.

Tidligere anbefalte vi å tømme hytta for løse verdigjenstander og alkohol.

Nå har kriminaliteten endret seg, og nå er det mye viktigere å sikre større gjenstander som utemøbler, grill, kajakker og lignende.

Sørg for at hytta er forsvarlig låst før du reiser – og sjekk en ekstra gang at du har lukket alle vinduer ordentlig. Er det vinter neste gang du skal på hytta, kan det være lurt å plassere en spade eller snømåke lett tilgjengelig. Selv

Tips Kan jeg beise hytta i høstferien?

Selv om det begynner å bli kaldere, er det for de fleste av oss fullt mulig å bruke høstferien til å beise hytta. Men først må du sjekke at underlaget er rent, fast og tørt. Bruk gjerne en fuktighetsmåler for å sjekke at fuktigheten holder seg under 18 prosent.

Skal du male i høstferien, må du unngå duggfall om ettermiddagen. Start på formiddagen etter at sola har fått tak, og avslutt før duggen faller på ettermiddagen. Som en tommelfingerregel kan man si at man bør gjøre unna mest mulig mellom 11 og 14.

Ellers er det viktig å følge med på værmeldingen. Om det er meldt regn eller om temperaturen faller under 6-7 grader, er det ikke sikkert at du skal beise likevel. har vi alltid en god spade stående rett innenfor inngangsdøra i vinterhalvåret.

Velkommen tilbake Det viktigste du gjør når du forlater hytta, er å sørge for at det er hyggelig

Mer enn 60 års erfaring som formidler av feriehus

å komme tilbake. De fleste tømmer aske og legger ny ved klar i peisen.

Husk også å skrive en huskeliste til nestemann: Det er lett å glemme at det er tomt for dopapir eller at det mangler batteri i røykvarsleren. n

Lei ut med DanCenter Tjen penger på å leie ut feriehuset ditt når du ikke bruker det selv.

DanCenter gir deg: • Lokal representasjon • Rådgivning fra eksperter • Bred europeisk markedsføring • Trygghet for betaling • Forsikring av hus og innbo Besøk hjemmesiden vår www.leiuthytta.dancenter.no Eller kontakt oss på Tlf.: 22415240 Epost: norge@dancenter.com

2148_Norsk_ann_Hytteeieren_185x127_feb2018.indd 1

11/03/2019 10.26

i HØST

27

REPORTASJE

Foto: Andreas Haldorsen

Foreslår valgfri stemmekommune

for hytteeiere ved kommunevalget Norsk Hyttelag foreslår at landets 600 000 hytteeiere selv skal kunne velge om de vil avlegge stemme i hjemkommunen eller hyttekommunen.

– Mange hytteeiere er mer knyttet til hyttekommunen sin enn til kommunen hvor de bor akkurat nå, sier generalsekretær Audun Bringsvor.

Valgforsker Bernt Aardal er ikke avvisende til forslaget.

Er du hytteeier, tilbringer du mye tid og legger igjen mye penger i hyttekommunen din. Du er en patriotisk deltidsinnbygger som er opptatt av hvordan kommunen utvikler seg, og ønsker at kommunen skal være attraktiv og bærekraftig langt inn i fremtiden. Til tross for dette, har du verken stemmerett eller annen formell innflytelse på hvordan kommunen drives.

Nå ønsker Norsk Hyttelag å gi hyttefolket en stemme i hyttekommunen sin, og interesseorganisasjonen har utredet tre ulike modeller: • Dobbel stemmerett: Alle har rett til å stemme der de har tilknytning i form av bolig og interesse av demokratisk innflytelse. Du stemmer både der du bor og der du har hytte.

• Delt stemmerett: Om du har bolig eller fritidsbolig flere steder, kan din stemme vektes med en lik andel i hver kommune. Din stemme fordeles likt mellom hjemkommune og hyttekommune.

28

hytteeieren

• Valgfri stemmerett: Du kan bare avlegge stemme i en kommune, men velger selv hvilken kommune du ønsker å bruke stemmeretten i. Du stemmer enten der du bor eller der du har hytte.

Norsk Hyttelag har valgt å anbefale modellen med valgfri stemmerett, først og fremst fordi den ikke bryter med prinsippet om «en mann – en stemme», samtidig som den er enkel, intuitiv og ubyråkratisk å gjennomføre.

Valgforsker forstår kravet om stemmerett – Jeg forstår argumentasjonen fra Norsk Hyttelag, men det problematiske med hel eller delvis stemmerett i hyttekommunen er at disse velgerne ikke skatter fullt ut til denne kommunen, sier valgforsker Bernt Aardal. Det er jo heller ikke alle hyttekommuner som har eiendomsskatt.

– Hvis du skulle velge, hvilken modell synes du virker best?

Foto: Thomas Bjørkan

– Modellen med valgfri stemmerett er kanskje lettest å forsvare, men den forutsetter at du også skatter til denne kommunen, sier Aardal.

– Jeg er enig med Aardal om at det demokratiske underskuddet er størst i kommuner med hytteskatt, sier Audun Bringsvor, men synes ikke at stemmeretten skal knyttes opp mot verken eiendomsskatt eller inntektsskatt. Det er mange som ikke betaler skatt, enten de er under utdanning, arbeidsledige, uføre eller minstepensjonister, uten at de blir fratatt stemmeretten av den grunn.

Frem til 1898 var stemmeretten i Norge forbeholdt menn med en viss skattbar inntekt. Siden har vi hatt en allmenn stemmerett for menn – fra 1915 også for kvinner – uavhengig av inntekt, skatt og status. Det er et viktig demokratisk prinsipp at de som blir berørt av avgjørelser, også bør ha rett til å være med å påvirke disse. Nå er det på tide at de mange deltidsinnbyggerne også får innflytelse og demokratiske rettigheter i kommunen som betyr så mye for dem!

Forslaget har blitt godt mottatt Norsk Hyttelag opplever at forslaget har blitt svært godt mottatt, både av hytteeiere og ulike politikere. – De som i størst grad har kritisert utspillet er debattanter som har misforstått hele forslaget og tror vi ønsker å la hytteeiere stemme flere ganger, sier Audun Bringsvor. – Et par politikere har brukt mye spalteplass på å raljere over tenkte familier med 7 hytter som får stemme over hele Norge. Blant de som faktisk har forstått hva vi har foreslått, har tilbakemeldingene vært positive.

– Ellers er det en del lokalpolitikere som har vært bekymret for at hyttefolket skal overkjøre hele lokalsamfunnet, særlig i kommuner med en stor andel fritidsboliger, fortsetter Bringsvor. – Det er en bekymring vi har stor forståelse for og som det er viktig å ta på alvor, selv om frykten nok er overdrevet.

Det er mange med stemmerett i en kommune som ikke har små barn, likevel raserer de ikke barnehagetilbudet i

i HØST

29

Fakta REPORTASJE

Stemmerettenshistorie i Norge 1814 Stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og jordeiende bønder 1860 Det er anslått at bare 7,5 prosent av befolkningen hadde stemmerett 1884 Stemmeretten ble utvidet til menn med en skattbar inntekt på minst 500 kroner på landsbygda og 800 kroner i kjøpstedene 1898 Allmenn stemmerett ble innført i Norge – men kun for menn over 25 år 1901 Begrenset kommunal stemmerett for kvinner, men kun om de betalte skatt over en viss størrelse eller var gift med menn som gjorde det 1910 Allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg 1913 Allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg (fom 1915) 1946 Stemmerettsalderen ble senket til 23 år 1978 Stemmerettsalderen ble senket til 18 år Kilde: Wikipedia.no/snl.no

kommunen for å bruke penger på seg selv. Det er mange som ikke belaster helsevesenet i kommunen, men de fleste er positive til å satse på både syke- og eldreomsorg likevel. Det er ingen grunn til å tro at hyttefolket skal være så mye mer uansvarlige enn de fastboende. – Vi har jo mange eksempler på lokale lister med én kampsak eller bygdelister som vil ha mer ressurser nord eller sør i kommunen – og det går stort sett fint likevel.

svensker utgjør den nest største grupperingen med nærmere 38 000 stemmeberettigede. Vi antar at antallet ble noe høyere, rundt 350 000, ved valget i år.

Men en norsk statsborger som har hatt hytte i kommunen i 40 år, får ikke lov til å stemme. Forstå det den som kan ... n

– Når vi ønsker stemmerett i kommunen vår, er det ikke først og fremst for å endre dagens politikk, forklarer Bringsvor.

– Målet er å ha en sikkerhetsventil når lokalpolitikerne ikke tar hensyn til hyttebefolkningen sin, når iveren til fortetting og utbygging blir for stor, når de tillater vindmøller midt i turområdene våre, når de ikke greier å legge til rette for skiløyper eller når fristelsen blir for stor til å velge for store kostnader over på hyttefolket.

Lett å få stemmerett Mange tror det er vanskelig å få stemmerett ved norske valg, og at det vil være dramatisk å endre på dagens ordning for å gi stemmerett til hytteeiere. Ved stortingsvalg er det slik at du må være norsk statsborger og være eller ha vært folkeregisterført i landet. Men ved kommunevalg er det ikke like strengt.

Alt du trenger å gjøre for å få stemme i et kommunevalg, er å stå i folkeregisteret. En svenske som flytter til Norge trenger bare å møte opp på Folkeregisteret med en leiekontrakt innen 30. juni i valgåret, og vips så er han eller hun folkeregistrert med stemmerett. Svensken trenger ikke norsk statsborgerskap eller skjøte på en bolig, og mister heller ikke stemmeretten sin i Sverige.

I 2015 viser beregninger at hele 313 000 utenlandske statsborgere hadde stemmerett ved kommunevalget. De fleste av disse, drøyt 56 000 personer, kommer fra Polen, mens

30

hytteeieren

«Vi lager det meste for de fleste» Skreddersydde løsninger for hus og hytter KJØKKEN – SOVEROM – STUE – BAD – GARDEROBE

Telefon: 32 74 30 51 – Mobil: 99 55 88 88 – www.uvdals.no

Foto: Leif Magne Flemmen

i HĂ˜ST

31

HYTTEADVOKATEN

Det vil kunne lønne seg å tinglyse dine bruksrettigheter I hytteområder er det svært vanlig at hytteeiere har visse retter som knytter seg til andre eiendommer enn sin egen. En kan for eksempel være avhengig av en annens private vei for å komme seg frem til hytten, eller en annens snarvei for å komme seg til vannkanten til fots. Andre vanlige retter er det å kunne plukke bær eller sopp, eller å kunne fiske eller jakte på en annens eiendom. Slike rettigheter kalles for servitutter, og kan være av stor betydning for den enkeltes hyttetilværelse.

Slike rettigheter kan det være lurt å formalisere i form av tinglysning.

Rettighetene er nemlig ikke absolutte, og kan falle bort /tapes.

Hva er en servitutt?

En servitutt er en bruksrett knyttet til en annen eiendom enn sin egen.

Servitutter omfatter for det første positive rettigheter til å utøve aktivitet på en annens eiendom, som en ellers uten videre ikke ville hatt lov til. Dette kan være alt fra ferdselsrettigheter, hugstrettigheter eller retten til å hente vann fra en annens brønn. Servitutter omfatter imidlertid også rettigheter som begrenser eieren av eiendommen i å foreta seg bestemte handlinger.

Slike restriksjoner kalles for negative servitutter, og kan blant annet være forbud mot å drive næringsvirksomhet eller mot å sette opp bygg av en viss høyde på eiendommen. Servitutter er altså en samlebetegnelse på en rekke ulike rettigheter som retter seg mot en annens eiendom.

Servitutter kan videre deles inn i to hovedgrupper, nemlig reelle servitutter og personlige servitutter.

Personlige servitutter er knyttet til en bestemt person, mens reelle servitutter er koblet til selve eierskapet av en eiendom. En servitutt i form av en veirett vil altså være personlig dersom den kun gjelder for én bestemt person, og reell dersom den er knyttet til 32

hytteeieren

Av: Advokatfullmektig Anette Plassen, Kvale Advokatfirma DA

Foto Comrade King

eiendommen uavhengig av hvem som eier den.

En servitutt oppstår gjerne gjennom avtale, og denne kan være både skriftlig og muntlig. Et alternativt stiftelsesgrunnlag er hevd, og skjer ved at en i god tro benytter seg av en rett på en annen eiendom over lenger tid. Ofte har imidlertid en servitutt blitt stiftet så langt tid tilbake at det er vanskelig

å vite akkurat hvordan den er kommet til, og hva som var det opprinnelige innholdet.

Hvorfor lønner det seg å tinglyse servitutter?

Hovedregelen er at en servitutt er evigvarende, med mindre noe annet ble bestemt da avtalen ble inngått.

Dette skyldes at eieren av eiendommen som servitutten hefter på, verken

Foto: Dieter Staab, Pixabay

kan gi servitutten bort eller selge den, ettersom vedkommende ikke er rettighetshaver og derfor ikke kan disponere over rettigheten. Det er et grunnleggende prinsipp at en ikke kan overføre mer enn det en selv eier.

Et unntak fra dette prinsippet, og en grunn til å tinglyse eventuelle utinglyste rettigheter man besitter, er såkalt ”godtroerverv”. Godtroerverv kan inntre dersom eiendommen som servitutten hefter på blir solgt, og kjøperne på salgstidspunktet ikke var klar over heftelsen som tilhører eiendommen. Her vil kjøpers interesse vanligvis gis forrang, og føre til at servitutten som tidligere heftet til eiendommen, opphører å eksistere (den blir ”ekstingvert”). Et vilkår for å kunne ekstingvere rettigheten er imidlertid at kjøperen må være i god tro, og for å være i god tro om at eiendommen

var heftelsesfri ved kjøpet gjelder det visse betingelser. Et minstekrav for at god tro-kravet skal være oppfylt er at kjøper må ha undersøkt eiendommens tilhørende rettigheter i grunnboken.

Denne er offentlig tilgjengelig på nettet.

Tinglysning av bruksrett vil sørge for at den vises i grunnboken til den heftende eiendommen. Selv om kjøper ikke er klar over rettigheten på salgstidspunktet, vil han allikevel ikke være i god tro dersom denne fremgår av grunnboken, slik at bruksretten vil bestå. På denne måten vil servitutten til eiendommen være i behold, uavhengig av hvem som er eier av den.

En tinglysning av servitutten vil også kunne bidra til å skape større klarhet mellom servitutteier og eier av den heftende eiendom hva gjelder omfan-

get av servitutten. Dette vil føre til mindre rom for konflikter og et mer ryddig forhold mellom partene. En vil altså både slippe å bekymre seg for at rettigheten vil kunne falle bort ved godtroerverv ved eventuelle hyttesalg, eller at det skal oppstå unødvendige konflikter med hyttenaboer.

Trenger du hjelp med å få din servitutt tinglyst?

Vi i Kvale Advokatfirma hjelper deg gjerne med det som trengs for å få stadfestet din servitutt og til å få tinglyst denne. Vi vil sørge for at dine rettigheter ivaretas og at hyttelivet ikke blir vanskeliggjort som følge av juridiske komplikasjoner. Ta gjerne kontakt for bistand med tinglysningen og annen rådgivning. n

i HØST

33

HYTTEMESSE

20. - 22.

SEPTEMBER

Hyttehallingen I år arrangeres den 2. utgaven av Hyttehallingen på Flå, sier Kristian Akervold. Vi som står bak Hyttehallingen har i år ønsket å gjøre arrangementet til noe mer enn bare en hyttemesse.

Vi ønsker å utvikle arrangementet videre og skape en helg fylt med både spennende produkter, foredrag, kurs, og aktiviteter for hele familien, med friluftsliv i sentrum. I år vil vi sette fokus på hyttebransjen og bærekraft, og inviterer til en spennende foredragsserie om emnet, opplyser Akervold.

Hyttebransjen stiller opp for å presentere løsningen som hyttedestinasjonene og leverandørbransjen har for å øke de stadig større forventningene til gode og fremtidsrettede løsninger.

Inne i messehallen vil besøkende finne både hyttedestinasjoner, hytte- og utstyrsleverandører samt tjenestetilbydere som henvender seg til hyttemarkedet. I området utenfor messehallen blir det aktiviteter for barn og familie, blant annet terrengsykkelkurs

34

hytteeieren

og konkurranser med premier til alle, mulighet for å prøve elsykkel, klatretårn, og kanskje kommer Bjørneparken med noen spennende gjester.

Velkommen til Hyttehallingen 20.-22.

September i Thonhallen på Flå, sier Kristian Akervold. n

Hy ehallingen Fredag 12-19 Lørdag 10-16 Søndag 12-17 Gratis inngang.

Gode parkeringsmuligheter i Flå sentrum.

Stikk gjerne innom på vei til eller fra hytta

Det er også hyttemesse i Runarhallen i Sandefjord samme helg.

Her er det åpent 1219 på fredag og 10-17 lørdag og søndag.

Nå kommer Turufjell - Det første salgsåret har vært en kjempesuksess hos oss på Turufjell med over 50 solgte tomter, sier Tim Midtskau Rønning til Hytteeieren. Den første hytta ble tatt i bruk våren i år, og det er nå 30 hytter som er ferdigstilt eller under oppføring.

De første alpintraseene er hugget ut, og i sommer fikk vi igangsettingstillatelse for anlegget. Dette betyr at byggestart er rett rundt hjørnet. Det første trinnet blir et familievennlig anlegg med tre nedfarter og en heis fordelt på 3 km løype. Anlegget har planlagt åpning vinteren 2020. I forbindelse med alpinanlegget bygger vi også en varmestue. Her blir det sitteplasser inne til 50 personer, varmestuen skal være ferdig før alpinanlegget og det vil være jevnlig servering fra åpning.

Varmestuen er tegnet av noen av landets dyktigste arkitekter fra Einar Jarmund & Co, den samme gjengen er engasjert til å tegne utviklingen av baseområdet i Turufjell.

Sommer som vinter Vi satser også på sommeraktiviteter på Turufjell. I høst er det bygget en 2 km tur- og sykkelsti som er tilrettelagt for alle. Dette er en sti som er gruset opp, med en koselig rasteplass halvveis rundt løypa hvor det står en gapahuk og en bålpanne, samtidig er det tilrettelagt for den første toppturen hvor det er bygget en liten brokrysning mot Kristnatten (1078 moh) og de nærmeste fiskevannene mindre enn 2 km fra parkeringen på Turufjell, slutter Rønning. n

i HØST

35

REPORTASJE KRYSSORD

Sier nei til vindmøller i norsk natur 13 ulike områder over hele landet er i følge NVE godt egnet for utbygging av vindkraft. Vi finner ikke et eneste. Det sier generalsekretær i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor. – Det er positivt med et grønt skifte og med lokale arbeidsplasser, men ikke om det gjøres uopprettelig skade på naturen rundt oss. Norsk Hyttelag sier rungende nei til utbygging i områdene NVE har pekt ut.

13 områder utpekt som mest egnet for vindkraftutbygging

– Det er ikke vi, men Tyskland som trenger mer kraft, og det er god plass til å bygge ut vindkraft lokalt i Tyskland, sier Audun Bringsvor. – Problemet er at Tyskland har vedtatt en lov som sier at det ikke kan bygges ut vindkraft nær bebyggelse eller verneområder. Slike regler har ikke vi, og derfor velger tyskerne å bygge ut sin vindkraft i norsk natur i stedet for på hjemmebane.

36

hytteeieren

– Dette er en katastrofalt dårlig beslutning, sier Bringsvor. – De fleste er vel enige i at norsk natur er minst like verdifull som den tyske. Da kan vi ikke rasere vår unike natur, bare fordi lovverket er mangelfullt.

Nå skal vi ikke se bort fra at det finnes områder i Norge som kan bygges ut uten at det får konsekvenser for natur, miljø og for oss som bruker naturen.

Erfaringene fra tilsvarende utbygginger tilsier likevel at det er vanskelig.

Norsk Hyttelag er motstander av denne type vindparker dersom det ikke er helt nødvendig.

Vi er for utbygging av vindkraft i Norge - offshore – Dersom Tyskland ikke vil bygge ut grønn energi på hjemmebane, kan vi gjerne hjelpe dem i Norge, sier

Bringsvor. – Vi har enorme arealer som kan nyttes til vindkraftutbygging –offshore. Det finnes store områder som er ute av syne, ute av sinn, og langt unna både fiskefelt og skipsleder. Dette vil skape enda flere arbeidsplasser i den maritime klyngen i Norge. Dette vil være en velkommen utfordring for både verftsindustri, leverandører og rederier.

Det er viktig å presisere at dette ikke gjelder bunnfaste vindparker som er plassert rett utenfor kystlinjen vår.

Disse vindparkene har minst like store negative konsekvenser som de landbaserte vindparkene.

Hva skal vi leve av i fremtiden?

Hva skal Norge leve av når oljen tar slutt? Kanskje vindkraft kan være et svar på spørsmålet. Hvorfor bygge ned den kompetansen og industrien vi har skapt rundt oljeutvinning, når vi kan bruke mye av den samme teknologien til offshore vindkraft. Både Norges rederiforbund, Equinor og Aker er sterke kompetansemiljøer for vindparker til havs. Norske offshoremiljøer er allerede engasjert i noen av verdens største vindparker utenfor de britiske øyer og i New York. Det er ingen grunn til at vi ikke også skulle kunne bygge ut vindparker på norsk sokkel.

La offshore vindkraft bli vår månelanding!

La vidda leve, la fjellet leve, la skogen leve Norge er et stort og langstrakt land.

Vi har mye natur å ta av. Men det er jo nettopp denne naturen som er unikt ved landet vårt, og som gjør at utlendinger gjerne betaler for å få se. En vindpark rammer ikke bare de kvadratkilometerne den bygges på, men er synlig på svært lang avstand. Det vil være en stor feil å bygge ut alle disse vindparkene så lenge det finnes gode alternativ. n

i HØST

37

ARTIKKEL

Lett å omgå boplikten Når en kommune innfører boplikt, betyr det at eieren av en bolig må sørge for at noen bor på eiendommen hele tiden. Det er ikke nødvendig å bo der selv, men eiendommen kan ikke stå ubebodd. I dag er det 47 kommuner i Norge som har boplikt i hele eller deler av kommunen.

Boplikt innføres gjerne når kommunen frykter at hyttefolk skal kjøpe opp boliger for å bruke som fritidsbolig, slik at det blir færre helårsboliger tilgjengelig for de fastboende. Den største frykten er å ende opp med spøkelsesbyer som står helt tomme utenom feriene.

Mange tror at det bare er langs kysten vi finner boplikt-kommuner, men det stemmer ikke. Det er boplikt i samtlige kommuner i Hallingdal, og det er boplikt i fire kommuner i Troms. Det er likevel mest konflikter rundt boplikten på Sørlandet og langs Oslofjorden, fordi det er så stor etterspørsel etter hytter og så liten mulighet til å bygge flere.

I sommer har vi lest om fastboende i Tvedestrand som har samlet opplysninger om ”oslo-folk som bruker boliger i Lyngør som hytter” og tipset kommunen om de angivelige lovbruddene. I flere kommuner har det vært heftige diskusjoner før valget om boplikten skal oppheves.

Et av de viktigste argumentene mot boplikten, er at den er så lett å omgå: Boplikten gjelder ikke om du overtar boligen fra nær familie: • Om et ektepar kjøper en bolig og registrerer den på mannen, kan de etter fem år overføre boligen til kona – og boplikten er borte.

• Det er også mulig å tinglyse boligen på sine gamle foreldre, med avtale om at du skal arve den når de går bort.

38

hytteeieren

Du kan få noen andre til å oppfylle boplikten: • Du kan leie ut boligen – eller en hybel i boligen – til en student 10 måneder i året og disponere den selv hele sommeren.

• Du kan betale en ”vaktmester” for å bo i boligen og gjøre forefallende arbeid.

Norsk Hyttelag var i tvil om vi skulle gjengi disse rådene, men ser at de er så utbredt at det ikke lenger er en hemmelighet. Dessuten er det enda verre om boplikten bare gjelder ”folk flest”, mens omgåelsen er forbehold ”rikinger med egen familieadvokat”.

– Skal en kommune først ha boplikt, så må det i det minste være en boplikt som fungerer etter hensikten, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, ellers bør den rett og slett fjernes. Han forstår at fastboende kan ergre seg over hyttefolk som kjøper opp boliger for å bruke som hytte, men fastholder

at dette er like urettferdig for andre hytteeiere.

Problemet med omgåelse av boplikt ble ekstra tydelig i Tvedestrand. Her har kommunen valgt to ulike måter å taksere eiendommer for eiendomsskatt på. – Bor du i en helårsbolig, skatter du på grunnlag av skatteetatens boligverdi, forklarer han. – Har du fritidsbolig, beskattes du på grunnlag av vesentlig høyere takster utarbeidet av kommunen. Dette er jo urettferdig i seg selv, men ekstra urettferdig blir det om du har en hyttenabo som omgår boplikten.

Vi har eksempler på to hyttenaboer som har eiendommer av omtrent samme størrelse og verdi. På grunn av ulike takster vil naboen som omgår boplikten spare 10 000 kroner i eiendomsskatt – hvert eneste år. – Vi opplever at de som omgår boplikten ikke straffes, men tvert imot belønnes, forteller Bringsvor. n

With Love For The Originals

DEN TIDLØSE KLASSIKEREN Canadian Outdoor tilbyr noe av det mest eksklusive som finnes av utemøbler. Når høstsola varmer litt ekstra er det deilig å lene seg tilbake i en av våre Adirondack-stoler, bare nyte og la tiden gå.

Utemøblene er produsert i Canada, og det vedlikeholdsfrie sedertreet vil få en vakker sølvgrå tone etter som årene går.

canadianoutdoor.org i HØST

39

NATUREN RUNDT ARTIKKEL OSS

Delfiner i Oslofjorden Vi har hørt om å danse med ulver fra Hollywoods filmverden, men tror det kan være like heftig å svømme med delfiner i hjemlig farvann. Og det var nettopp det vår egen generalsekretær fikk oppleve på båttur langs Fornebu i Oslofjorden. En stor flokk med delfiner kom plutselig opp på siden av båten, og fulgte den innover mot Oksenøya.

Audun Bringsvor var ikke sen om å hoppe i sjøen sammen med delfinene. – Jeg må innrømme at det var ganske heftig da fem av delfinene tok fart og svømte rett mot meg, sier Bringsvor. I ettertid har han fått vite at dette var delfiner av typen kvitskjeving, og disse blir gjerne 3 meter lange.

Kvitskjevingen er en sosial delfinart som vanligvis sees i mindre grupper, selv om det også er vanlig med større grupper på flere hundre dyr.

Kvitskjevingen er vanlig langs kysten av Norge, men det er svært uvanlig å se den så langt inne i Oslofjorden.

Sannsynligvis har delfinene vært på jakt etter sild eller makrell.

Sandsvaler på Liodden Like ved Liodden, ikke langt fra nesbyen, kom vi over en hel koloni med sandsvarler. Den flotte arkitekturen i sandtakene der svalene bygger redene sine er karakteristiske og imponerende å se. Kunstmaler Johnny Andvik uttalte da han fikk se bildet: Hadde det ikke vært for gresset hadde jeg trodd at dette var et sted i Grand Canyon.

Svalene er mestere til å grave ut reder i sandveggene, og derfor har de også fått navnet sandsvaler. De er den minst vanlige av svaleartene i norge, men treffer du først på dem opptrår de gjerne i hele kolonier. Det brune og gulvhvite inntrykket skiller dem tydelig 40

hytteeieren

Foto: Birdlife

fra de mørkeblå og hvite og røde feltene på låvesvalen og det hvite og mørke på taksvalen. For alle som har hytte i Nesbyen er dette en morsom severdighet å få med seg før fuglene returnerer til Afrika for vinteren.

NORGE RUNDT Foto: Arbeiderpartiet

Foto: Harald Groven

Uforandret eiendomsskatt på Hvaler

Byggetrinn for trinn

I skrivende stund vet vi ikke hvem som vant valget på Hvaler. De to ordfører-kandidatene, Eivind Borge fra Frp og Mona Vauger fra AP, har begge lovet at eiendomsskatten skal stå uforandret. Men: De er langt fra enige om hva status quo innebærer. Fra 2020 innføres nemlig en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent på alle skattetakster.

Naturen blir stadig mer tilgjengelig for folk flest, og vi blir stadig mer aktive. Nå kan du velge mellom gondolbane, via ferrata eller sherpa-sti på din neste topptur.

Og det er vel flott? I siste utgave av Utemagasinet stilles det spørsmål om alle disse tiltakene er en berikelse – eller en nedbygging av naturopplevelsen. Vi er enige med UTE i at alle slike tiltak må vurderes nøye, for når de først er bygd ut er det ingen vei tilbake.

Eivind Borge mener at skattesatsen skal bli stående på 2 promille, noe som medfører en skattelette på totalt 11 millioner, mens Mona Vauger mener at det er skattebeløpet som skal være uforandret, altså at skattesatsen må øke tilsvarende verdien av reduksjons¬faktoren. For hyttefolket betyr det at en AP-ordfører betyr samme skatteregning som i fjor, mens en Frpordfører betyr en besparelse på rundt 1 600 kroner per hytte. Men bare dersom kandidatene fortsatt husker valgløftene sine …

Foto: C Hill

Nye skattetakster i Flekkefjord Også i Flekkefjord kan eiere av bolig og fritidsbolig vente seg nye takster for eiendomsskatt i 2020. Selv om kommunen ønsker å bruke skatteetatens boligverdi, må de trolig sette av en million kroner til taksering og klagebehandling.

– Dette er bortkastede penger, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, særlig med tanke på at de aller fleste partiene i Flekkefjord har lovt å fjerne hele eiendomsskatten så snart som mulig. Før forrige valg ble det til og med inngått en skriftlig avtale mellom Høyre, Venstre, Senterpartiet, MDG og Arbeiderpartiet om å avvikle hytteskatten. Frp, som ikke var en del av denne avtalen, lover også at skatten skal bort. Likevel bruker kommunen nå millionbeløp på å taksere kommunens 1 300 fritidsboliger.

i HØST

41

Foto: hanneve

NORGE ARTIKKEL RUNDT

Foto: Lemsipmatt

Blir det skiløyper på Venabygdsfjellet?

Da kasserer Bernt Prøsch sendte tiggerbrev til 1 494 hytteeiere på Venabygdsfjellet på slutten av vinteren, var det bare 152 som ville gi et frivillig bidrag. Det er en skremmende lav andel. Til sammenligning bidrar hele 90 prosent av hytteeierne på Gålå. Det er mulig at den lave betalingsviljen henger sammen med et høyt konfliktnivå mellom løypelag, grunneiere og kommunen. Nå er et nytt styre på plass, samarbeidet med grunneierlaget tilbake og ryddearbeidet godt i gang. Vi krysser fingrene for god stemning, godt samarbeid og gode skiløyper i vinter.

Foto: Audun Bringsvor

Foto: Rennohokwerda

Nord-Aurdal kommune øker takstene Rendalen får Når regjeringen foreslår å redusere eiendomsskatt den maksimale skattesatsen for eiendomsskatt til 4 promille, passer det nok godt for Nord-Aurdal kommune å taksere både boliger og fritidsboliger på nytt. Kommunen har i dag en skattesats på 4,5 promille. Takseringen startet allerede i mai i år, noe som skapte frustrasjon da takstmannskapet verken var utstyrt med refleksvester eller id-kort. Kommunen regner med å bruke noen millioner på de nye takstene som etter planen skal være klare til 2020.

I sommer kunne vi lese at Rendalen innfører eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig fra 1. januar 2020. Fem besiktigere er ansatt for å drive registrering og taksering av totalt 4 000 eiendommer i kommunen. Etter at Åmot innførte eiendomsskatt i 2018, var Rendalen den siste kommunen i Hedmark uten eiendomsskatt.

Norge trenger en nasjonal hyttepolitikk Selv om det finnes nærmere 500 000 hytter i Norge, dekker de ikke mer enn 0,14 prosent av arealet.

Fritidsboliger er en av de viktigste motkreftene mot avfolking og attgroing i distriktene, sier Hanne Alstrup Velure fra Utmarkskommunenes Sammenslutning USS. Til tross for at hyttefolket er et viktig bidrag til levende bygder, tas det ikke tilstrekkelig hensyn til hyttene når politikken skapes, arealplanene utformes og beredskapen dimensjoneres.

Når Hedmark og Oppland slår seg sammen til Innlandet, blir det vårt største hyttefylke med nesten 90 000 fritidsboliger. Til sammenligning får fylket ca 180 000 fastboliger. Da holder det ikke å omtale hyttebefolkningen som ”turisme og andre samfunnsinteresser”.

Foto: Jan-Tore Egge

Hyttefolket finansierer ny skole i Torpa Politikerne i Nordre Land blar opp 167,5 millioner kroner til ny barneog ungdomsskole. – Det er ikke snakk om å spare på noe, sier ordfører Ola Tore Dokken til Oppland Arbeiderblad, vi går for full pakke med svømmebasseng og ny flerbrukshall. Dokken la stor vekt på at det skal bygges mange nye hytter på Synnfjell. – Ja, mange nye hytter bør gi masse penger i form av eiendomsskatt, repliserer Gunnar Løkkebø fra AP. 42

hytteeieren

Foto: Bjoertvedt

Foto: VBerger

Redusert strømregning i Hjartdal Det er dyrt å ha hytte i Hjartdal. Kommunen har noen av landets høyeste kommunale avgifter, en ubeskjeden eiendomsskatt og en gigantisk vann- og avløpsutbygging underveis. I tillegg har kommunen holdt seg med sitt eget, lille el-verk, noe som har gitt innbyggerne rekordhøy nettleie. Nå selger kommunen hele el-verket til Skagerak Energi. Det gir penger i kassa til kommunen og lavere nettleie til abonnentene. En samlet besparelse på 10 millioner kroner kan bety så mye som 5 000 kroner for hver abonnent.

Foto: Grzegorz Wysocki

Røros snur om eiendomsskatt Da Røros vedtok nye takster for eiendomsskatt tidligere i år, ble de møtt av en storm av klager. Nå har sakkyndig nemnd for eiendomsskatt gått gjennom klagene, og konkludert med at store deler av takstene er feil. Nå er det gjort endringer i retningslinjene, blant annet i soneinndeling og verdien på ubebygde tomter. Over 3 000 eiendommer har fått ny takst i posten før sommeren, uavhengig av om de har klaget på opprinnelig takst eller ei. – Det er viktig å presisere at alle hytteeiere nå har NY klagerett på den nye taksten, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Strandsonen lite tilgjengelig i Oslofjorden En rapport utarbeidet av SSB viser at 70 prosent av strandsonen langs norskekysten er tilgjengelig for allmenn ferdsel. På Sørlandet er det bare 50 prosent som er tilgjengelig, og innerst i Oslofjorden bare 30 prosent. Som kjent bor det også relativt mange mennesker i Oslo, så vi har beregnet at hver innbygger i Oslo har 2 kvadratmeter strandsone til disposisjon, mens en gjennomsnittlig finnmarking kan boltre seg med 5 860 kvadratmeter.

Foto: bt stokke

Det bygges som aldri før på Hadeland Fra 2014 til 2018 ble det igangsatt neste 20 000 kvadratmeter bruksareal til nye hytter i Gran kommune på Hadeland. Det er den høyeste veksten blant alle hyttekommuner i landet, ifølge Prognosesenterets Bjørn-Erik Øye.

Det er i all hovedsak området rundt Lygna Skisenter som er attraktivt. Med en reisetid til deler av Oslo på bare en time, ser nok mange for seg at det er mulig å bruke hytta på ettermiddager i uka i tillegg til helgene.

i HØST

43

ARTIKKEL

Det er ikke prangende eiendommer som gjør at Sør-Aurdal Energi er dyrest i landet.

Dyrere og dyrere med strøm på hytta Det er mange som følger med på strømprisene. Er du hytteeier, bør du heller følge med på nettleien. Den utgjør ofte mer enn halvparten av strømregningen din. Nå skal Norge elektrifiseres ytterligere, og det blir dyrt. Kostnaden er det vi som må dekke selv – over nettleien.

Det er dyrt å modernisere strømnettet. De fleste av oss har nå fått automatiske strømmålere. Selv om vi ikke betalte for installasjon av disse, så er de ikke gratis. Nettselskapene har fått lov til å dekke inn kostnaden over nettleien. Nå skal de bygge ut strømnettet i Norge, og dette skal også betales over nettleien.

I dag fungerer det stort sett slik at vi betaler et årlig fastledd sammen med en avgift per kilowattime. Nå har NVE bestemt at den forbruksavhengige avgiften skal ned, og at denne i stor grad skal erstattes av en ny effekttariff. Dette betyr at strømregningen din ikke er avhengig av hvor mye strøm du

44

hytteeieren

bruker totalt, men hvor mye du bruker på det meste. Det er en løsning som straffer de abonnentene som har et forbruk som varierer gjennom uka eller gjennom året; det blir med andre ord dyrere for oss hyttefolk.

Store forskjeller Det er allerede store forskjeller i nettleie avhengig av hvor i landet du bor, og om du tilhører et stort og effektivt nettselskap eller et lite, lokalt elverk. I fjor betalte en gjennomsnittlig fritidsbolig 3 065 kroner i årlig nettleie og 45 øre per kWh. Med et årlig forbruk på 4 000 kWh betyr det en samlet nettleie på 4 868 kroner.

Har du hytte i Oppland, blir det dyrere.

Her er gjennomsnittlig fastledd på 4 138 kroner og energileddet på 38,4 øre.

Med et forbruk på 4 000 kWh gir det en samlet nettleie på 5 676 kroner.

Men det er også store forskjeller innenfor hvert enkelt fylke. Tilhører du Sør-Aurdal Energi, betaler du et fastledd på 8 400 kroner og et energiledd på 37,80, noe som gir en samlet årlig nettleie på 9 912 kroner. Det er mer enn dobbelt så mye som landsgjennomsnittet.

Det rimeligste nettselskapet vi har funnet, er Alta Kraftlag. Har du hytte i Alta, slipper du unna med et fastledd

Foto: Jan-Tore Egge

FRI HET OG TID TIL Å NYTE LIVET

Se alle våre fritidsboliger og bestill gratis katalog på boligpartner.no

De dyr ste ne selskapene er Sør-Aurdal Energi Lærdal Energi Aurland Energiverk Nore Energi

9 912 kr 8 304 kr 8 128 kr 7 480 kr

på 2 000 kroner og et energiledd på 17,60 øre per kWh, totalt 2 704 kroner i året. Da har nettselskapet riktignok fått litt hjelp som følge av fritak for merverdiavgift og forbruksavgift.

Følg med på nettleien Det er viktig å følge med på hva nettselskapene gjør. I 2015 fant Fredrikstad Nett ut at de skulle innføre effektledd, samtidig som de gjorde effektleddet høyere om sommeren – men bare for hyttekundene på Hvaler og Kråkerøy.

Endringen ble klaget inn for NVE som fastslo at differensieringen var ulovlig.

I ettertid har Fredrikstad Nett redusert effektleddet, men i stedet straffet hyttene ved å øke fastleddet.

Nylig forsøkte Agder Energi seg på noe lignende. Her var det fastleddet som ble økt dramatisk, men bare for fritidsboliger. Loven sier klart at en slik diskriminering må være begrunnet i konkrete forskjeller i kostnadsnivå, og prisendringen ble klaget inn for NVE. Konklusjonen var like tydelig denne gangen; prisøkningen var ulovlig.

Resultatet ble at Agder Energi måtte redusere fastleddet fra 4 320 kroner til 3 780 kroner per år for alle sine hyttekunder.

egen effekttariff i tillegg til fastledd og forbruksledd. – Vi frykter at mange nettselskap, særlig de små elverkene, vil ha problemer med å forstå regelverket, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, noe som sannsynligvis vil medføre flere ulovlige prisøkninger.

Norsk Hyttelag regner med at det blir flere slike saker i tiden fremover.

Regelverket er komplisert i dag, men det blir mye verre når det innføres en

i HØST

45

MEDLEMSFORDELER

Foto: Graham Lewis

Navnet forteller

Hallingskarvet

Har du hytte på Geilo og Ustaoset kan du ha utsikt til det mektige ”Hallingskarvet.”

Har du hytte på Geilo eller Ustaoset er det mange som har utsikt til det mektige fjellmassivet Hallingskarvet. Vinterstid er det en fantastisk skitur langs fjellet i godt vær. Det populære Skarverennet går langs Hallingskarvet fra Finse til Haugastøl og Ustaoset. Men hvor kommer egentlig navnet fra?

Endelsen skarv betyr ”nakent fjell”. Og det stemmer jo bra på Hallingskarvet ettersom det ikke er et tre å se. Men hva med halling? Navnet Hallingdal finner vi først i Diplomatarium Norvegicum i 1443. I norrøn tid het det Haddingjadalr. I Flateyarbok er det nevnt en Haddingr som konge over Hallingdal. Kongsgården hans skal ha vært Garnås på Nes. Folket herfra ble kalt for Haddinger. I dag hallinger eller hallingdøler.

Haddr betyr ”kvinnehår.” Kongens navn skal dermed ha sitt opphav i ”langt hår,” eller den ”langhårede.” Dermed er det fjellet til den langhårede kongen vi har foran oss. n

46

hytteeieren

Foto: TimOve

Medlemsfordeler

Ditt digitale medlemskort finner du på min side, eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

Norges beste hytteforsikring.

Bestill nå og få gratis forsikring mot ID-tyveri inkludert.

Besøk glassverket på Hadeland og få medlemspriser på både middag og utvalgte produkter.

Vår strømleverandør gir deg bedre avtaler og lavere priser. Som medlem får du opprinnelsesgaranti uten ekstra kostnad på alle avtaler.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett.

Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

Få inntil 40 % rabatt på byggevarer fra våre 86 byggevarehus.

20 % rabatt på alt materiell fra landets største elektrikerkjede.

Elfag finner du 180 steder over hele landet.

Norges første Eventyrgolf er åpnet i Hallingdal Feriepark. Som medlem i Norsk Hyttelag får du 50 % rabatt!

Selg hytta di selv. Med Propr slipper du megler. Som medlem sparer du i tillegg 10 % på alle tjenester.

Ellevill bademoro for hele familien.

Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

Vannsjekken Få 1000 kroner i rabatt på vannsjekken i hele Hallingdal.

Serious Fun på Dagali gir deg 15 % rabatt på normal og ekstrem rafting.

Fornyelse av hytta!

Få 20 % rabatt på de smarte hytte­pakkene fra våre interiørdesignere i Unilon.

GoRafting gir deg 20 % rabatt på rafting, overnatting og måltider.

Hafjell Golf er en eventyrlig golfbane ved foten av Hafjell. Du får 20 % rabatt på greenfee.

Som medlem får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

20 % rabatt på kjelkekjøring i Skarslia Ski- og Akesenter.

For mer informasjon om dine medlemsfordeler og rabatter, se www.norskhyttelag.no. i HØST

47

Retur: Norsk Hyttelag Bogstadveien 46 A 0366 Oslo

Opplev Vestlandet

uthvilt

med madrasser fra Coronet!

Hos oss får du madrasser og seteputer laget etter mål til hus, hytter, bobiler, campingvogner, båter m.m.

Vi spesialtilpasser ligge- og sittekomforten etter dine ønsker og behov!

MADRASSER

OVERMADRASSER

Standard størrelser som produseres:

Standard størrelser som produseres:

75/190

90/190

75/190

120/200

75/200

90/200

75/200

150/200

80/190

90/210

75/210

160/200

85/190

91/213

90/200

180/200

80/200

120/200

90/210

182/213

85/200

91/213

Få plass til flere på hytta med våre etasje- og familiesenger!

Størrelse og farge velger du selv.

Sov bedre med Coronet!

TRYSIL FAMILIESENG Priser:

kr 3500,-

90/200

kr 3500,-

120/200

kr 3900,-

150/200

kr 4200,-

75/75/200

kr 5990,-

90/90/200

kr 5990,-

90/120/200 kr 6500,90/150/200 kr 7500,-

Skumplast / fjærmadrasser • Allergivennlige barnemadrasser

VOSS FAMILIESENG Priser:

75/75/200

kr 4400,-

90/90/200

kr 4400,-

90/120/200 kr 4800,90/150/200 kr 4800,-

Dyner og puter • Sengetøy

SALG DIREKTE FRA FABRIKK

CORONET MADRASSER AS Arna Industrihus - 5265 Ytre Arna • Tlf. 55 24 80 60 / 55 24 73 73 Produksjon av Coronet madrasser • www.arna-coronet.no

Åpningstider: Mandag - fredag 09 - 16 Torsdag ............. 09 - 19 Lørdag .............. 10 - 15

RETT VEST AS

75/200