Hytteeieren juni 2015

HYTTEEIEREN Medlemsblad for Norsk Hyttelag // Juni 2015 // Opplag: 7 600 // Hyttefolkets beste venn // norskhyttelag.no

Hvem skal overta familiehytta?

Tomtefesteloven:

FESTEAVGIFTEN REDUSERT TIL 2 PROSENT Allemannsretten:

HVA ER LOV I STRANDSONEN? Tre ulike strømavtaler:

VELG RIKTIG STRØM PÅ HYTTA

©istock.com/alohaspirit

Snakk om det:

INNHOLD HYTTEEIEREN // JUNI 2015 ©Thinkstock: Digital Vision

4

Allemannsretten

Vet du hvor du har lov til å gå tur, ankre opp båten eller bade i sommer?

Eller om du har lov til å hindre folk i å sole seg på din private brygge?

©Thinkstock: Victor Pelaez ©Thinkstock: Digital Vision

6

Eiendomsskatt

10

3 ulike strømavtaler

12

Ny tomtefestelov

14

Spør advokaten

Hytteskatten redder kommunebudsjettene, men må kommunene virkelig bruke så mye ressurser på å taksere hyttene?

Trenger vi virkelig ulike strømavtaler til sommer- og vinterhytter? Ja, mener Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. Les hvilken avtale som passer for deg.

Rett før sommeren greide vi å få Stortinget til å redusere tomtefesteavgiften til 2 prosent av råtomtverdien. Hva betyr dette for din festekontrakt?

Har du et juridisk spørsmål i forhold til hytta? Send spørsmålet til oss, så vil hytteadvokaten hjelpe deg med både rett og urett.

HYTTEEIEREN

©Thinkstock: Bent G. Nordeng

Utgiver: Redaktør: Adresse: Telefon: E-post: Produksjon:

Norsk Hyttelag Audun Bringsvor Postboks 4, 4349 Bryne 22 32 31 10 medlem@norskhyttelag.no nxt graphic / nxt oslo reklamebyrå

Medlemskap i Norsk Hyttelag koster 480 kroner per år.

Medlemskapet følger kalenderåret, og eventuell opp­ sigelse må derfor sendes senest 10. november. Tips til neste utgave sendes til redaksjon@norskhyttelag.no.

Hyttefolket er en ressurs!

Hyttefolket er en ressurs. Vi ønsker hyttefolket velkommen. Hyttefolk = nyttefolk!

Utrolig glad i hyttefolket. Dette er eksempler på hva lokalpolitikerne sier til avisen når de får spørsmål om sitt syn på hyttefolket.

Vi mener at hyttekommunene er like avhengig av hyttefolket som vi hytteeiere er av vertskommunen vår. Vi vet at hyttefolket legger igjen mye penger når vi er på hytta og at vi bidrar til å opprettholde svært mange arbeidsplasser lokalt. Derfor setter vi stor pris på ordførere og lokalpolitikere som ønsker å legge til rette både for at hyttefolket skal trives på hyttene sine og for at det skal være lett å gi noe tilbake til vertskommunen.

Dessverre er det noen lokalpolitikere som glemmer de positive tankene så snart de er tilbake på kontorene sine. Da blir hyttefolket en belastning og en kostnad som de må beskatte og avgiftslegge så høyt som råd er. Særlig når kommunen innfører eiendomsskatt, får hytteeierne vite hvor kostnadskrevende de er...

”Da blir hyttefolket en belastning og en kostnad som de må beskatte og avgiftslegge så høyt som råd er.”

Heldigvis finnes det forskere som regner på dette med kommuneøkonomi, nærings­liv, fraflytting og hyttegjester. I Sirdal kommune regner man med at hytte­ folket legger igjen 175 millioner kroner årlig. Like viktig er det at turismen totalt bidrar med 173 lokale arbeidsplasser, noe som tilsvarer hele 40 prosent av bygdas private foretak. Alt i alt legger hyttefolket igjen 6,5 milliarder kroner hvert år.

Trysil har flere hytter enn innbyggere, og kommunen vet at innbygger­tallet ville vært mye lavere uten hyttene. ”Da hadde vi ikke klart å opprettholde det tilbudet vi i dag kan by kommunens innbyggere,” sier rådmann Kristian Trengereid til VG. Tidligere i år kom endelig den rapporten fra Telemarksforskning som mange har ventet på lenge. Rapporten skulle nemlig gi oss det endelige svaret på om hytte­ folket er en ressurs eller en kostnad. Dessverre sa rapporten både ja og nei, men den ga oss til gjengjeld svar på hvorfor enkelte lokalpolitikere har en helt annen oppfatning av hyttefolket enn oss andre: Totalt sett, når vi også regner med effekten for handel, næringsliv og sysselsetting, er hyttefolket en positiv bidragsyter i kommunen. Men om vi ser på kommunens direkte kostnader og inntekter, har kommunene fått dokumentert at hyttefolket er en belastning for kommunen. Nærmere bestemt 100 kroner per hytte per år.

Bildet: Daglig leder i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor, på Prestholtskarvet 1853 moh.

©Norsk Hyttelag: Audun Bringsvor

Med hyttehilsen Audun Bringsvor

©istock.com/myhrcat

ALLEMANNSRETTEN: SUNN FORNUFT OG FOLKESKIKK Alle som har bolig eller hytte med strandlinje, vil gjerne ha den for seg selv, men allemannsretten gir deg lov til å ferdes stort sett hvor du vil langs hele kysten. Hvor går grensen mellom eiendomsrett og allemannsrett?

– Allemannsretten er en av våre aller flotteste tradisjoner. Den gir deg og meg rett til å ferdes og oppholde oss hvor vi vil i naturen, også på annen manns grunn, forklarer Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag.

– Men for at den skal fungere uten å skape konflikt, er det viktig at vi bruker den sammen med en annen flott tradisjon, nemlig folkeskikken.

Innmark eller utmark?

Allemannsretten gjelder ikke på innmark som for eksempel dyrket jord og den private sonen rundt hus og 4 HYTTEEIEREN JUNI 2015

hytter. Alt annet er utmark, og der har du en nesten ubegrenset rett til ferdsel.

Går du tur langs stranden, kan du altså gå trygt forbi private hager og over private brygger. Til og med skilt med ”adgang forbudt” eller ”privat” kan du i de fleste tilfeller ignorere.

Ferdsel eller opphold?

Det er viktig å huske at det er forskjell på retten til ferdsel og retten til opphold. Selv om du har lov til å gå forbi en terrasse og over en strand, er det ikke sikkert du kan slå deg til der for å sole deg eller å bade.

Når det gjelder retten til opphold, sier reglene at du ikke må være til ”utilbørlig fortrengsel” for den som bor der.

Du kan sole deg på en strand selv om huseieren kan se deg fra terrassen sin, men du kan ikke legge deg så nær at du trenger deg inn i hans private sfære. På den annen side er det ikke slik at en hytteeier som plasserer grill og utemøbler helt ned til vannkanten får større krav til privatliv av den grunn.

Det finnes ingen fastsatt grense for hvor stor den private sonen rundt et hus eller en hytte er, eller hvor stor avstand du må holde. Det er likevel grunn til å anta at den private sonen er mindre rundt en hytte enn et bolighus, og at du må holde større avstand hvis du har tenkt å bade enn om du bare skal gå forbi.

Du kan også oppholde deg nærmere hus og hytter hvis de som bor der ikke er hjemme.

Skal du slå opp telt gjelder en absolutt grense på minst 150 meter fra bebyggelse.

Ulovlige skilt og gjerder

Støter du på et privat-skilt på din vei, er det lite sannsynlig at det kan hindre deg å gå videre, men det kan antyde at det ikke er lov å slå seg til på stranden for å bygge sandslott med ungene.

Av og til ser vi at noen setter opp skilt med advarsel om ”okser på beite” eller ”vokt dem for hunden”.

Det er i og for seg greit så lenge det faktisk finnes okser eller hunder på den andre siden.

Vi ser også ofte skilt med beskjed om at det er ”kun gjennomgang”. Da blir det en vurderingssak om det stemmer at allemannsretten kun gir rett til ferdsel og ikke opphold.

Støter du på et gjerde, er det sannsynligvis ulovlig, selv om det finnes noen unntak. Dermed kan du ikke ta loven i egen hånd og klatre over slike gjerder; du må henvende deg til kommunen slik at de kan vurdere lovligheten og eventuelt kreve gjerdet fjernet.

Med båt langs kysten

Allemannsretten gir deg lov til å fortøye og gå i land hvor som helst i utmark. Du kan derimot ikke bruke private brygger uten eiers tillatelse.

Slik vi vurderer regelverket, kan du

også bruke både fortøyningsbolter og private bøyer i kortere tid når de ikke brukes av eieren. Dette gjelder ikke om eieren uttrykkelig forbyr det, men da må det være en konkret grunn til forbudet.

Stadig flere går til anskaffelse av kajakk, og den gjør det mulig å padle nærmere land og i farvann hvor det tidligere ikke har vært båttrafikk.

Reglene for hva du har lov til, er imidlertid de samme. Så lenge det er utmark, kan du stort sett padle og gå i land hvor du vil. Selv om du padler et sted hvor det er så grunt at det ikke har vært båttrafikk der tidligere, gir ikke det noen begrensning i din ferdselsrett.

Husk at det kan finnes lokale unntak, særlig ved hekkeplasser for sjøfugl eller andre verneområder. Det er også forbudt å ferdes nærmere enn 20 meter fra et oppdrettsanlegg.

Sunn fornuft og folkeskikk

Mange opplever at hus- og hytte­ eiere gjør sitt ytterste for å hindre andre i å bruke strandsonen. Huseierne opplever til gjengjeld turfolk som demonstrativt slår seg ned i private hager og fisker fra private brygger. Heldigvis ser vi at de fleste er flinke til å ta hensyn til hverandre.

– Av og til ser vi at de som ferdes i strandsonen er for beskjedne, avslutter Bringsvor. – I stedet for å snu når du nærmer deg en privat terrasse, kan du gi deg til kjenne med et vennlig hei, før du fortsetter forbi.

FRILUFTSLOVEN Allemannsretten er basert på hevdvunne rettigheter med dype røtter i vår kultur, og ble først lovfestet med Frilufts­loven i 1975.

Her er noen av de viktigste bestemmelsene i loven: § 2 Ferdsel i utmark I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.

Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. § 7 Landsetting og fortøyning av båt Under ferdsel har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark. Det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke.

Andre fortøyningsgreier (ringer, bolter o.l.) i utmark kan ikke nyttes dersom eieren eller brukeren har forbudt det.

Eieren eller brukeren kan likevel ikke motsette seg bruk av slike fortøyningsgreier for kortere tid når bruken kan foregå uten utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. § 8 Bading Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

5

©yayimages/tab62

HYTTESKATTEN REDDER KOMMUNEBUDSJETTENE Hva gjør politikerne i en kommune når de ikke greier å få budsjettet i balanse? Kutter kostnader eller skattlegger alt som kan beskattes? Vår erfaring er at stadig flere velger det siste.

Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatten er en av de eldste skatteformene her i landet, og vi finner dokumentasjon for slik skatt helt tilbake til 1661. Til sammen­ligning ble arveavgiften innført i 1792 og inntektsskatten først i 1882.

Eiendomsskatt er en sikker inntekt for det offentlige fordi det er en skatt på fast eiendom som det naturligvis er vanskelig å flytte på. Men skatten 6 HYTTEEIEREN JUNI 2015

kan virke urettferdig, fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne hos eieren, særlig i Norge hvor det er vanlig å eie sin egen bolig.

Dagens eiendomsskatt Eiendomsskatten slik vi kjenner den i dag ble innført ved skatteloven av 1911. Da fikk kommunene lov til å kreve inn skatt på verker og bruk (næringseiendom). Bykommunene kunne også skattlegge boligeiendom i ”bymessige strøk”. Fra 1960 fikk også landkommunene lov til å skattlegge boligeiendom, men fortsatt bare i ”bymessige strøk”.

Bakgrunnen for at skatten var begrenset til bymessige strøk var at den skulle dekke ekstrakostnader

ved fast veidekke, gatelys, kollektivtransport og lignende.

Ved en lovendring i 2006 ble det gitt generell anledning til å skattlegge alle eiendommer i kommunen, selv om skatten ikke skal gå til å dekke konkrete felleskostnader knyttet til disse eiendommene.

2007 var dermed det første året hvor også hytteeierne måtte betale eiendomsskatt. Siden den gang har antall kommuner med eiendomsskatt steget fra 272 til 341 (tilsvarende 80 prosent av landets kommuner).

Antall kommuner med ”hytteskatt” (eiendomsskatt i hele kommunen) har nå passert 200.

Demokratisk underskudd I 2007 tok Sivilombudsmannen opp spørsmålet om eiendomsskatt på hytter kunne være i strid med demokratiske prinsipper. Hytteeierne har ikke stemmerett i hyttekommunen, og kan verken påvirke nivået på velferdstilbudene i kommunen eller hvordan disse skal finansieres.

Saken ble deretter stilt i bero etter en grundig gjennomgang av Finans­ departementet, men Sivilombudsmannen åpnet for å ta opp saken på nytt på grunnlag av en konkret sak.

Utdatert regelverk

bunnfradrag og lignende, ender de fleste med et system basert på sjablongmessige kvadratmeterpriser, geografiske sonefaktorer og justeringer basert på skjønnsmessig standard.

Men kommunen har ikke mulighet til å differensiere skattesatsen for å ta hensyn til at hyttefolket bruker kommunens tjenester (som skole og eldreomsorg) i mindre grad enn egne innbyggere. Det fikk Stranda kommune erfare da formannsskapet i 2013 forsøkte å redusere skatten for fritidsboligene.

Fylkesmannen erklærte forslaget ulovlig, og rabatten ble fjernet. Men

Da skatte­om­ rådet ble utvidet til å omfatte boliger utenfor bymessig strøk i 2006, virker det som om departementet ikke tenkte over at loven nå også ville omfatte fritidsbolig.

Loven krever derfor full likebehandling av helårsbolig og fritidsbolig, selv om dette er helt ulike eiendommer som omsettes i helt ulike markeder.

Siden den gang har kommunene brukt enorme ressurser på å lage regler for taksering av eiendommer og på fysisk befaring av hver enkelt eiendom.

Sør-Aurdal kommune i Valdres inn­fører eiendomsskatt fra 2015.

Mesteparten av inntektene, hele 4,5 millioner kroner, går til et eksternt konsulentselskap som har stått for takseringen.

Kommunalt selvstyre Selv om kommunene selv fastsetter sine skatteområder, takseringsregler,

ord takseres på samme måte som før.

For en kommune med få hytter, vil det derfor koste uforholdsmessig mye å utarbeide egne takst­regler for fritidsboligene. For en kommune med mange hytter, ser vi at en ofte velger taksering av både bolig og fritidsbolig når en ”først er i gang”.

Dette betyr at den etterlengtede forenklingen ikke har den ønskede effekt.

Vi ser også at noen kommuner har valgt å bruke skatteetatens takster på boliger i kombinasjon med taksering av fritidsbolig. Vi frykter at det vil gi enda verre forskjellsbehandling av hytteeiere enn i dag.

Fattige kommuner Eiendomsskatt har lenge vært siste utvei for de fattigste kommunene, og selv vi i Norsk Hyttelag har stor sympati for en del av kommunene som velger å innføre slik skatt – i alle fall hvis de innfører den med et minimum av rimelighet og klokskap.

da Stranda kommune takserte boligene til 12 000 kroner per kvadrat­ meter og hyttene til 24 000 per kvadratmeter, var det fritt fram.

Etterlengtet forenkling Fra og med skatteåret 2014 kan kommunene velge å bruke skatte­ etatens boligverdi som grunnlag for eiendomsskatten. Det sparer kommunen for store kostnader til taksering, men like viktig er det at klager på taksten håndteres av skatteetaten i stedet for kommunen.

Problemet med denne forenklingen er at boligverdi bare foreligger for primær­bolig. Hytter må med andre

Når de nye reglene nå gjør det enklere (og rimeligere) å innføre eiendomsskatt, venter vi at enda flere kommuner følger etter. Også rike kommuner, som for eksempel Oslo, utreder nå eiendomsskatt.

Loven må endres nå!

Norsk Hyttelag har foreslått en lovendring hvor kommunene får lov til å frita fritidsbolig for eiendomsskatt.

Da kan en hyttekommune skjerme hyttegjestene fra å betale for ny skole eller bedre eldreomsorg, og samtidig slippe unna dyr taksering.

Det er viktig at en slik endring blir vedtatt før kommunereformen skal gjennomføres. Ellers kan vi få en situasjon hvor sammenslåtte kommuner må taksere alle fritidsboliger på nytt for å sikre like regler for hytte­ eiere i ulike deler av kommunen.

7

TING & TANG TIL HYTTA Stovas utepeis

Lekker utepeis i corten stål som gjør overflaten rustfarget over tid. Peisen er lett og kan med enkelhet flyttes rundt i hagen. Tenn et herlig bål eller fyll den med grillkull og bruk den som grill. Denne kan snus i forhold til vinden.

Fru Timians sommermat

Få den gode stemningen og drøm deg bort i denne boka fylt av Fru Timians aller beste sommermat!

Boka inneholder 75 fargerike og lettlagde retter for late dager. Du kan nyte nydelige frokoster, herlige sprø salater, lekre grillretter, lettvint piknikmat og deilige middager.

Ingen av middagene tar mer enn 30 minutter å lage! Kr 379,-

Cutter klappsete

Dette flotte klappsetet er godt egnet på hytta hvor plassen er begrenset – i gangen, på soverommet eller på badet. Det elegante setet er designet av Niels Hvass for Skagerak Denmark, og var opprinnelig tenkt til bruk i hagen. Leveres i eik, sort eller teak.

Forhandler: skattekammeret.no

Spa og badstue

Skru den fra hverandre og lagre den for vinteren i garasjen eller boden, eller dekk over den der den står.

Leveres flatpakket og veier 60 kg.

Forhandler: villasol.no

Grilldaddy grillbørste

En grillbørste som renser grillristen ved hjelp av vann. Når vannet fra grillbørsten kommer i kontakt med den varme grillristen skaper det en dampeffekt. Dette gjør at fett og matrester løsner mye lettere. Kr 199,Forhandler: Jernia 8 HYTTEEIEREN JUNI 2015

I denne frittstående badstuen kan du nyte naturen samtidig som du tar vare på kropp og sjel. Badstuen er i moderne design med store glass­overflater.

Velvære midt i naturen! Perfekt på hytta, enkel å sette opp. Leveres som byggesett med vedfyrt eller elektrisk ovn.

Forhandler: fikseraltas.no

SETT & HØRT SIDEN SIST Husk redningsvest

Kjøpe ny hytte?

Den 1. mai ble det påbudt å bruke redningsvest i alle båter på inntil 8 meter. Mens det tidligere var tilstrekkelig å ha vest om bord, må du nå ha vesten på så lenge båten er i fart.

Ordfører Kåre Helland (bildet) i Sør-Aurdal innfører eiendomsskatt i år. Mesteparten av skatteinntektene, nærmere bestemt 4,5 millioner, går til å betale eksterne konsulenter som har regnet ut hvor mye skatt hver enkelt skal betale.

Drømmer du om ny hytte, er du ikke alene. I følge Prognosesenteret sier 110 000 husstander at de tenker å kjøpe hytte de neste 3 årene. Snaut halvparten av disse planlegger å kjøpe i løpet av ett år.

Det grå gullet ©Zairon/CC BY-SA 3.0

Sør-Aurdal bruker penger på eiendomsskatt

©Randi Haugsken/CC BY-SA 2.0

©Redningsselskapet/CC BY-NC-SA 2.0

Hytteeiere trues med store bøter i Rauland

Hyttegjestene i Nore og Uvdal legger igjen 225 millioner kroner i året i følge en fersk hytteundersøkelse.

Da bruker folk hytta i snitt 58 dager hvert år. Bruken av hyttene kan økes ytterligere, sier næringskonsulent Terje Halland, som regner med at kommunen kan få hyttefolket til å legge igjen ytterligere 150 millioner.

Derfor må vi ta godt vare på hytte­ folket, avslutter han.

I en studie ved Norsk senter for bygde­forskning sier 41 prosent av hytteeierne at de kan tenke seg å flytte til hytta eller å bo der deler av året. Kanskje det er løsningen?

Tidligere i år fikk 20 hytteeiere i Rauland brev fra kommunen med trussel om 40 000 kroner i bot om de ikke leide ut hyttene sine. Vinje har nemlig et krav i reguleringsplanen som sier at hyttene i Leirgravstaulen og Rauland Feriesenter skal være utleid minst ni måneder i året. Det hører med til historien at de selgeren ”glemte” å fortelle om utleieplikten da han solgte hyttene.

Det enkle hyttelivet er det beste

En undersøkelse gjort av Ipsos MMI for bladet Hytteliv viser at hytteeiere med lav komfort er like fornøyde som de med høy komfort. At hele 76 prosent av de spurte er fornøyd med tingenes tilstand, er gledelig.

Det som er mest interessant med undersøkelsen, er at de med lav standard er like fornøyd som de med høy standard, mens gruppen med middels standard er vesentlig mindre fornøyde. Det er også disse hytteeierne som i størst grad planlegger oppussing eller standardheving.

9

©yayimages/bowie15

ULIKE STRØMAVTALER TIL SOMMER- OG VINTERHYTTER Norsk Hyttelag og Hallingkraft lanserer nå en egen strømavtale for sommerhytter. Dermed kan medlemmene velge mellom tre ulike strømavtaler avhengig av bruksmønsteret på sin hytte.

Har du vært lojal mot det lokale el­verket, er sannsynligheten stor for at du fortsatt har en gammel strømavtale med variabel pris. Dette er en relativt dyr avtale som vi anbefaler alle hytteiere å kvitte seg med.

Velg innkjøpspris eller spotpris – Velger du innkjøpspris eller spotpris, får du rimeligst strøm over tid, viser våre analyser, og riktig avtale er mye viktigere enn hvilken strømleverandør du bruker, sier Bringsvor.

Vi spør daglig leder i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor, om hytteeierne egentlig har behov for så mange valgmuligheter. – Ja, helt klart, svarer han, det er stor forskjell på en vinter­ hytte med svært høyt forbruk i de månedene strømprisen er høyest, og en sommerhytte som gjerne er avstengt hele vinteren.

Verdiløse garantier Har du vært så heldig å få topp 3-garanti eller topp 5-garanti på strømavtalen din? Ikke gled deg for tidlig. De fleste slike garantier har null verdi.

Når du først har fått en avtale med inn­kjøps- eller spotpris, er forskjellen svært liten mellom de ulike strømleverandørene. Likevel må du passe på at leverandøren ikke flytter deg over på en annen og mindre gunstig avtale etter en periode. – Vi har flere eksempler på strømkunder som har valgt en rimelig avtale på strøm­ barometeret, men som året etter opp­dager at betingelsene er endret.

Mye å spare på å bytte leverandør Konkurransen om strømkundene er stor og det er i prinsippet liten forskjell mellom de ulike leverandørene.

Likevel ser vi at mange hytteeiere har mye å spare på å bytte.

10 HYTTEEIEREN JUNI 2015

– For det første har du en garanti for en god variabel pris-avtale, men det er jo den avtaletypen du uansett ikke bør velge, forklarer Bringsvor.

– I tillegg sier garantien at din pris er på topp blant et utvalg strømleverandører som din leverandør selv har valgt ut.

Strømavtale tilpasset din hytte I samarbeid med Hallingkraft har Norsk Hyttelag ut­arbeidet tre ulike strømavtaler. Da er poenget at du

skal kunne velge en avtale som passer best mulig til din hytte og ditt forbruk, og så skal Norsk Hyttelag sørge for at din avtale til enhver tid er så gunstig som mulig. – Dermed slipper du stadig å måtte sjekke strømavtalen din, forsikrer Bringsvor.

Hyttestrøm for sommerhytter Har du en hytte som du stenger hver vinter? Synes du det er irriterende å få strøm­regning hver vintermåned selv om hytta ikke er i bruk? Da er Hyttestrøm for sommerhytter noe for deg.

Avtalen gir deg innkjøpspris gjennom våren, sommeren og høsten, men er helt gratis de tre vintermånedene. Det eneste vi krever, er at du har et årsforbruk på under 5 000 kWh. Hyttestrøm med vintersikring – De fleste av våre medlemmer med vinter­hytte velger hyttestrøm med vintersikring, forteller Bringsvor.

Norsk Hyttelag har satt ned en egen strømkomité som følger strømprisene gjennom året.

Hvis det er fare for høye strømpriser i løpet av vinteren, forsøker vi å binde strømprisen til en så gunstig pris som mulig. Ved lave priser, som for eksempel vinteren 2014-2015, kan det være mest gunstig med inn­ kjøpspris, og da kan vi velge å ikke binde prisen i det hele tatt.

Hyttestrøm til innkjøpspris Dersom du ikke ønsker å binde prisen i løpet av vinteren, eller om du har en sommer­hytte med for­bruk over 5 000 kWh, kan du velge vår standard strømavtale med innkjøpspris. Da betaler du innkjøps­pris samt et fastledd på 49 kroner per måned.

Populære avtaler – Strømavtalene har blitt svært godt mottatt blant medlemmene våre, forteller Audun Bringsvor, og stadig flere medlemmer velger disse strømavtalene både hjemme og på hytta.

Kontakt Hallingkraft på 815 68 044 om du vil ha mer informasjon om disse strømavtalene.

HYTTESTRØM Hyttestrøm for sommerhytter

Strømavtale uten regning de tre vintermånedene.

For hytter med forbruk under 5 000 kWh per år.

Hyttestrøm med vintersikring

Trygg fastprisavtale når risikoen er høy, lav spotpris resten av året. Passer for hytter med høyest strømforbruk om vinteren.

Hyttestrøm til innkjøpspris

Vår beste avtale for deg som ikke ønsker å binde prisen om vinteren og har forbruk over 5 000 kWh. Passer også om du vil ha en god avtale hjemme.

BYTT STRØM I DAG: • Ring Hallingkraft på telefon 815 68 044 • Les mer på nett: hallingkraft.no • Send HYTTESTRØM på SMS til 26112 Alle avtalene forutsetter gyldig medlemskap i Norsk Hyttelag

11

©Arbeiderpartiet

TOMTEFESTEAVGIFTEN REDUSERT TIL 2 PROSENT Justiskomiteen leverte den 4. juni i år sin innstilling til endringer i tomtefesteloven. Den viktigste endringen i forhold til regjeringens forslag, er at festeavgiften blir redusert fra 2,5 prosent til 2,0 prosent.

Pressemelding i påsken Det var fredag før palmehelga at regjeringen slapp sitt forslag til ny tomtefestelov. Det er ofte et dårlig tegn når politikerne offentliggjør en lovendring i det journalistene drar på påskeferie.

Som ventet ble det foreslått en løsning med et engangsløft av feste­ avgiften sammen med et tak som gir en viss begrensning på hvor høy den nye avgiften kan bli.

12 HYTTEEIEREN JUNI 2015

I regjeringens forslag fikk grunneier mulighet til å justere festeavgiften i et såkalt engangsløft til 2,5 prosent av råtomtverdien.

Etter regjeringens forslag har det vært hektisk aktivitet på Stortinget, og 4. juni ble det enighet i justis­ komiteen om å redusere avgiften fra 2,5 prosent til 2,0 prosent.

Regulering av festeavgift Dersom det ikke er helt spesielle forhold i festeavtalen som tilsier noe annet, får grunneier nå mulighet til å regulere festeavgiften. Tidspunktet for når det kan skje, avhenger av når festeavtalen ble inngått, når festetiden utløper og når festeavgiften sist ble regulert.

Saksordfører for tomtefesteloven i Justiskomiteen, Lene Vågslid (bildet) fra Arbeiderpartiet, argumenterte for å halvere festeavgiften i forhold til regjeringens forslag, til 1,25 prosent, uten å få gjennomslag for det.

For en hytteeier med en festetomt verdt 250 000 kroner, betyr det at årlig festeavgift etter prisjustering blir på 5 000 kroner.

Maksimalpris Det har også vært arbeidet for å redusere maksimalbeløpet bortfester kan ta for en festetomt, men dette fikk vi heller ikke gjennomslag for i komiteen. Det betyr at maksimalbeløpet fortsatt blir 11 378 kroner (tilsvarende 9 000 kroner i 2002) per

mål tomt. For hytteeiere med store tomter, særlig hvor tomtens størrelse ikke kan utnyttes på grunn av byggeforbud og allemannsretten, kan dette gi uheldige utslag.

For en normal hyttetomt på inntil et mål, vil en råtomtverdi på 570 000 kroner eller mer gi en årlig festeavgift på maksimalbeløpet 11 378 kroner. Er tomteverdien lavere, vil også festeavgiften bli tilsvarende lavere.

Med en tomt på tre mål og en verdi på 570 000 kroner, vil årlig festeavgift likevel ikke bli høyere enn 11 400 kroner, men om en tomt på tre mål har en verdi på 2 millioner kroner, kan grunneier regulere festeavgiften helt opp til 34 104 kroner.

Prisjustering hver 30. år Historisk har det vært gjennomført såkalte ”engangsløft” med jevne mellomrom når ubalansen mellom festeavgift og tomteverdi har blitt for stor, enten som følge av normal verdistigning eller prisregulering. Dette har justiskomiteen forsøkt å løse ved å innføre en rett til regulering av festeavgiften hvert 30. år.

Dette er først og fremst en fordel for grunneier, som har mulighet til å øke festeavgiften dersom tomteverdien stiger mer enn konsumprisindeksen.

Men loven gir også hytteeier en rett til å kreve redusert festeavgift dersom tomteverdien har falt i perioden.

Innløsing av festetomt Reglene for innløsing av festetomt blir ikke endret i forhold til regjeringens forslag. Det vil si at det fortsatt skal koste 25 ganger årlig festeavgift å løse inn en tomt, men at grunneier har rett til å kreve at summen i stedet settes til 40 prosent av råtomtverdien.

Som en tommelfingerregel kan du gå ut fra at innløsingssummen vil være 50 prosent av råtomtverdien for tomter med en verdi inntil 570 000 kroner og 40 prosent av råtomtverdien for tomter over 711 000 kroner.

For tomter med råtomtverdi mellom

570 000 kroner og 711 000 kroner vil innløsingssummen være ca 285 000 kroner.

Hva betyr dette for deg?

Så snart loven blir endelig vedtatt i Stortinget, vil Norsk Hyttelag utarbeide en veiledning til sine medlemmer.

Denne vil bli sendt ut over sommeren. Vi tar også sikte på å invitere til et medlemsmøte i månedsskiftet august/september hvor vi går gjennom hele regelverket etter den nye loven.

LANDBRUKSUNNTAKET Et av de viktigste unntakene fra hovedreglene i tomtefesteloven er det såkalte landbruksunntaket. Det gir bortfestere som tilfredsstiller visse kriterier rett til å nekte hytteeiere å innløse en festetomt, selv om alle andre kriterier er oppfylt.

Mange grunneiere påberoper seg dette landbruksunntaket, men da har du rett til å kreve dokumentasjon på at de faktisk oppfyller alle kravene: • Eiendommen må ha et totalt areal på over 100 dekar (da kan festetomtene være inkludert), eller ha fulldyrket mark på minst 20 dekar.

• Inntektene fra festetomtene etter lovlig regulering av festeavgiftene må utgjøre minst 15 000 kroner per år (beløpet kan indeksreguleres, og vil i 2015 tilsvare ca 18 000 kroner).

• Inntektene fra festetomtene må utgjøre 5 prosent eller mer av det gjennomsnittlige årlige driftsresultat fra jord-, skog eller hagebruk på eien dommen de siste tre årene.

• Gården må være i aktiv drift og den kan ikke være for paktet bort for mer enn 5 år.

Hold deg oppdatert!

Gå ikke glipp av viktig informasjon om lover, regler og endringer.

1. Klikk deg inn på www.norskhyttelag.no 2. Velg MIN SIDE i menyen øverst til høyre.

3. Logg deg inn med ditt medlemsnummer og passord. Har du ikke logget inn før, er det viktig at du logger inn og lager nytt passord.

4. Sjekk at opplysningene vi har registrert på deg er riktige. Sjekk spesielt e-postadresse og hyttekommune.

5. Kryss av for at du vil motta nyheter på e-post og SMS, ellers har ikke vi lov til å holde deg oppdatert.

Så snart du har sendt inn eventuelle endringer, kan vi sende deg • informasjon om ny tomtefestelov, endring for eiendomsskatt eller lignende • ting som skjer i din hyttekommune • invitasjon til nye medlemsmøter • nye medlemsfordeler og rabatter • annen aktuell info

Landbruksunntaket gjelder ikke for offentlig eid grunn.

13

Overdragelse av hytte Jeg trenger hjelp til å overdra en hytte til min sønn. Hytta står i mitt navn etter en separasjon for en del år siden. Jeg har to barn, men min datter er enig i at broren skal overta hytta. Mitt spørsmål er: Hvordan kan jeg løse dette mest mulig rettferdig for barna?

Medlem fra Asker.

Jeg forstår det slik at du er separert og at det er gjennomført et skifte mellom deg og tidligere ektefelle hvor du blant annet overtok hytta.

I så fall står du fritt til å overføre hytta til din sønn, og det naturlige er da at verdien på hytta er forskudd på arv til sønnen og at dette skal avkortes i det han senere skal motta i arv etter deg, slik at dine to barn mottar like mye.

Arveavgiften ble som kjent borte fra 1. januar 2014, slik at en overføring ikke utløser arveavgift. Din sønn må imidlertid betale dokumentavgift for å få tinglyst skjøte. Denne avgiften er 2,5% av eiendommens markedsverdi. I tillegg kommer gebyr på 550 kroner til Statens Kartverk.

Jeg vil anbefale at du oppretter et gavebrev hvor du bekrefter at du gir din sønn hytta som forskudd på arv og hva verdien er. Videre at denne verdien skal avkortes i det han senere skal få i arv etter deg.

Du må da ta stilling til hvorvidt det er det nominelle beløpet som skal avkortes eller om det skal skje en oppjustering av beløpet frem til det endelige arveoppgjøret. Det vil være en stor fordel for din sønn å få hytta nå i forhold til din datter som kanskje ikke får arv før du har falt 14 HYTTEEIEREN JUNI 2015

©Arbeiderpartiet

HYTTEADVOKATEN HJELPER DEG

DINE ADVOKATER FRA BULL & CO

fra. Det er derfor rimelig at beløpet som skal avkortes indeksreguleres.

Du må gjerne forbeholde deg bruks­rett til hytta som vilkår for overføringen. I så fall bør det lages en avtale mellom deg og din sønn som regulerer bruksretten og forholdene knyttet til denne, som for eksempel omfang av bruksrett, hvilke uker, om bruksretten er vederlagsfri, og det følger noe ansvar for dekning av utgifter eller vedlikehold o.l. Dersom du ikke skal betale for bruksretten slik at denne er vederlagsfri, er det naturlig at det reduserer verdien som senere skal avkortes i arven til din sønn.

Randi Birgitte Bull er partner i advokat­firmaet Bull & Co og en av Norges fremste eksperter på arv og generasjonsskifte.

Ta gjerne kontakt om du ønsker bistand til å opprette skjøte, gavebrev og eventuelt avtale om bruksrett.

Randi Birgitte Bull

Har du spørsmål til advokaten?

Send ditt spørsmål per e-post til advokat@norskhyttelag, så er det kanskje ditt spørsmål vi svarer på i neste utgave av medlemsbladet.

Jan-Erik Sverre er også partner i Bull & Co. Han jobber mest med fast eiendom, herunder sameierett og plan- og bygningsrett.

Husk at du har rett til gratis teknisk og juridisk rådgivning som medlem hos oss. Det vil normalt være en førstegangskonsultasjon med vurdering av din sak og råd om videre saksgang som er inkludert. Har du behov for ytterligere bistand etter den første konsultasjonen, får du hele 20% rabatt på gjeldende timepriser fra Bull & Co. Anne-Sofie Rolfsjord er advokat i Bull & Co og jobber mest med familieog arverett samt kontraktsrett.

HVEM SKAL FÅ FAMILIEHYTTA? ©Audun Bringsvor / Norsk Hyttelag

Halvparten av hytteeierne i Norge er over 60 år og vi har beregnet at over 100 000 hytter skal overlates til neste generasjon i løpet av 10-20 år.

– For oss som har vokst opp med hytte, er det svært vanskelig å gi slipp på familiehytta, sier daglig leder Audun Bringsvor. – Hvis søsken­ flokken ikke kan tenke seg å dele hytta, må de før eller siden bli enige om hvem som skal overta den alene.

Bruk tid på prosessen De som starter tidlig og lar beslutningen modne, får bedre løsninger og færre konflikter enn de som venter til arveoppgjøret. For noen år siden var det vanlig å overføre hytta tidlig, men med bruksrett for mor og far, for å redusere grunnlaget for arveavgift. Etter at arveavgiften forsvant, er det mange som utsetter generasjonsskiftet til arveoppgjøret.

– Nordmenn elsker familiehytta.

Derfor får mange en slags sorgreaksjon når de forstår at de må gi fra seg hytta. Når dette håndteres samtidig med sorgen etter at mor eller far har gått bort, er det duket for konflikter.

Heldigvis kan konfliktene unngås,

beroliger Bringsvor, men det krever at dere snakker om det allerede nå.

Kjøpe ut søsken – Skal en av dere overta hytta alene, må dere bli enige om hvem det skal bli, sier Randi Bull i advokatfirmaet Bull & Co. – Skal hun kjøpe ut de andre, kan det bli dyrt, noe som kan løses ved å avtale skjevdeling i det endelige arveoppgjøret. Velger dere en slik løsning, er det viktig å inngå skriftlige avtaler.

Andre ønsker å dele hytta med søsken og eie den i fellesskap. Det kan fungere bra, i alle fall om dere ikke er for mange søsken, men lag en avtale som tar høyde for både nåværende og fremtidige ektefeller, barn og bonusbarn. Hvem bestemmer hvor mye dugnad som kreves og hvor mye penger dere skal bruke på oppgradering?

På vegne av Norsk Hyttelag har Randi Bull utarbeidet 10 gode råd for generasjonsskifte på hytta. Følger du disse rådene og tar tiden til hjelp, kan du se frem til mange tiår med både hyttekos og familiefred.

1. Snakk med familien om dine ønsker.

2. Sett deg inn i de viktigste begrensningene i arveloven og ekteskapsloven.

3. Skal hytta overdras etter din død, skriv et ordentlig testament.

4. Skal du gi bort hytta i gave mens du lever, skriv et gavebrev som beskriver dine ønsker.

5. Hvis du gir hytta i gave til et av barna, ta stilling til om andre arvinger skal kompenseres for dette i arveoppgjøret.

6. Eier du hytta sammen med ektefelle, avklar om lengst­ levende ektefelle skal beholde hytta i uskifte så lenge han eller hun lever.

7. Ønsker du å fordele arven ut over begrensningene i arveloven, kan du likevel løse det om du inngår en avtale med barna dine.

8. Skal du gi bort hytta, bør du vurdere å forbeholde deg bruksrett.

9. Skal barna overta hytta i fellesskap, bør dere lage en avtale som sier hva som skjer om familie­forholdene forandrer seg.

10. Følg med på endringer i den nye arveloven og gjør endinger i avtalen om nødvendig.

15

Returadresse: Norsk Hyttelag, Pb 4, 4349 Bryne instagram.com/norskhyttelag

Bruk dine medlemsfordeler Gratis teknisk og juridisk rådgivning

Tre ulike strømavtaler for din hytte janingelarsen Hestmannen sett fra Lurøyfjellet #hyttekos #norskhyttelag

thorillb Kyrkjebygdheia Nissedal #hyttekos #norskhyttelag

Fredag 31. juli Søndag 9. august Per Gynt-stemne ved Gålåvatnet. Sett av 280 000 mennesker siden 1989. I år er det din tur.

Torsdag 6. august Lørdag 8. august Trebåtfestivalen i Risør.

Norges beste hytteforsikring med minst 20 prosent rabatt.

Onsdag 26. august Medlemsmøte om den nye tomtefesteloven

Inntil 40% rabatt hos Montér

Fredag 4. september søndag 6. september Hyttemesse på Hellerudsletta ved Oslo

vibeke_antonsen Nærøyfjorden #hyttekos #norskhyttelag

Hold av datoen:

Nyhet: 20 prosent rabatt på analysetjenester fra LabForum

Onsdag 16. september Medlemsmøte om forholdet til hyttenaboen; veirett, sameierett, trær, gjerder, støy og privatliv.

20 prosent rabatt på alt materiell fra Elfag-elektrikeren

Onsdag 21. oktober Medlemsmøte om generasjonsskifte på hytta, hvor vi går gjennom utvalgte gode løsninger.

Få halv pris på barnebilletter til Langedrag, Tropicana, Bjørneparken og Hallingdal Feriepark.

Torsdag 5. november Lørdag 7. november Rakfiskfestivalen i Valdres, Norges beste møteplass for kortreist mat med tilhørende drikke.

Følg med i innboksen din i løpet av sommeren. Vi holder nemlig på å inngå flere nye, spennende avtaler om medlemsfordeler på gode og relevante hytteprodukter.

Med forbehold om feil og endringer.