Hytteeieren november 2015

HYTTEEIEREN Medlemsblad for Norsk Hyttelag // November 2015 // Opplag: 8 000 // Hyttefolkets beste venn // norskhyttelag.no

Ingen fest for tomtefesterne

Tons책sen i Valdres:

NORSK HYTTELAG REDDET PARKERINGSPLASSEN Norge rundt:

SISTE NYTT FRA HYTTE-NORGE Jack Skallerud Br책then:

HYTTEEIERE ER SKIKKELIGE FOLK!

Foto: Ole Henrik Skjelstad

Hytteadvokaten:

Store utfordringer for hytte Etter valget i høst har 428 norske kommuner fått nye kommunestyrer. For mange av dem står utfordringene i kø.

drifte en kommune med få innbyg­ gere og stort areal, og når nærings­ livet sliter, så sliter kommunen også.

obligatorisk skatt som ingen kom­ muner kommer utenom – men som det koster mye å innføre.

I 2015 har vi for første gang over 450 000 hytter i Norge, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Stadig fle­ re nordmenn eier eller har tilgang til hytte. Og enda viktigere: Vi bruker hytta stadig mer. Det betyr også at hytteeieren føler mer til­ hørighet til hyttekommunen sin.

For kraftkommunene er det ekstra tøft om dagen. De har allerede re­ duserte inntekter på grunn av lave kraftpriser, og nå har regjeringen foreslått å fjerne eiendomsskatten på både kraftproduksjonsanlegg og kraftlinjer.

Kommuneøkonomi under press

Norsk Hyttelag frykter derfor at hyttekommuner som ikke har eiendomsskatt på hytter fra før, kommer til å få det i løpet av få år.

Og hytteeiere som allerede betaler eiendomsskatt, kan regne med en økning opp mot lovens maksimal­ sats på 7 promille.

For hytteeiere er eiendomsskat­ ten ekstra urettferdig. Ikke har vi stemmerett i kommunen, så vi kan ikke påvirke velferdsnivå, forbruk eller investeringer. Vann, kloakk og hytteveier betaler vi stort sett selv, men eiendomsskatten kommer vi likevel ikke unna. Og det verste av alt er at vi ofte må betale mye mer enn de fastboende.

Det er sjelden vi leser om kommu­ ner som rapporterer om overskudd og stor økonomisk handlefrihet.

Dessverre leser vi alt for ofte om underskudd og kostnadsreduksjo­ ner. I skrivende stund står 50 kom­ muner på regjeringens Robek-liste, noe som i praksis betyr at de er satt under statlig administrasjon.

Det er gjerne de små kommunene som har det tyngst. Det er dyrt å

Nå kommer hytteskatten

Den kommunale eiendomsskatten skulle være en mulighet til ek­ stra inntekter for kommuner som ønsker å gi et ekstra godt tilbud.

I stedet har det blitt en nærmest

Bildet: Daglig leder i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor, på vei til Sankt Pål ved Finse.

Demokratisk underskudd

Nye regler gir nemlig kommunene anledning til å bruke ligningsverdi når de skattlegger primærbolig, mens de må taksere hver enkelt fritidsbolig. Det betyr at hyttefolket får skattegrunnlag helt opp mot markedsverdi, mens de fastboende får en betydelig rabatt. Nå har også kommunene bedt departementet om lov til å gi de fastboende høye­ re bunnfradrag enn hytteeierne.

ekommunene etter valget Bruk sunt bondevett

Norsk Hyttelag oppfordrer kom­ munene til å bruke klokskap og vedta skatteregler som oppfattes som rettferdige og rimelige. Verken kommunen eller hyttefolket er tjent med konflikt og motsetnin­ ger. Derfor tilbyr vi kommunene bistand i dette arbeidet, både med å utarbeide takstregler og å kom­ munisere med hyttefolket, slik at hyttekosen ikke blir ødelagt av mistro og protester.

Fornøyde hytteeiere

Heldigvis er de fleste av landets 450 000 hytteeiere strålende fornøyde med tilværelsen. Hvis eiendomsskatten ikke blir for urett­ ferdig, blir vi gjerne med å bidra til fellesskapet.

Hvis kommunen lar være å legge snøscooterløyper gjennom hytte­ tunet vårt, nyter vi naturen rundt hytta, sommer som vinter. Og er vi heldige og har hytte i en kommu­ ne som bidrar til gode langrenns­

løyper, friområder eller sykkel­ruter, blir vi gode ambassadører for hyttekommunen.

Norsk Hyttelag er også opptatt av at hyttefolket skal bli enda flinke­ re til å handle lokalt, enten det er matvarer eller håndverkstjenester.

Vi ønsker også å opprettholde bosetning, et variert næringsliv og et godt kulturliv. Vi vil også ha en kommune med livskraft, optimisme og overskudd. Husk at hytta er vårt andre hjem!

Viktig å stå sammen!

Når hyttefolket står sammen, vet vi at både ordfører og rådmann er interessert i å lytte til våre syns­ punkter. Jo flere medlemmer vi har, jo mer innflytelse får vi i din hyttekommune. Derfor er jeg glad for at nettopp du har valgt å være medlem i Norsk Hyttelag.

Med hyttehilsen Audun Bringsvor

HYTTEEIEREN Utgiver: Redaktør: Adresse:

Norsk Hyttelag Audun Bringsvor Postboks 4 4349 Bryne

Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Produksjon: nxt oslo reklamebyrå ISSN 2464-1375 Annonser: Hytteforlaget Telefon: 22 54 31 00 Medlemskap i Norsk Hyttelag koster 480 kroner per år.

Medlemskapet følger kalender­året, og eventuell opp­sigelse må derfor sendes senest 10. november. Les mer på www.norskhyttelag.no.

Foto: Anne Boe-Tangen

Foto: Bjørn Heidenstrøm CC BY 2.0

INNHOLD HYTTEEIEREN NOVEMBER 2015

6

Skikkelige folk

11

Tomtefesteloven

18

Jack Skallerud Braaten er ikke så glad i risiko. Til gjengjeld er han veldig be­ geistret for hyttefolket. Derfor gir han deg sine tre beste tips for å redusere risikoen for skader på din hytte.

I sommer fikk vi nye regler for tomte­ feste. Nå har grunneierne begynt å sende ut brev om ny festeavgift, men alle krav er ikke like godt begrunnet, sier hytteadvokaten.

Hyttenyhetene

Norsk Hyttelag jobber for hyttefolkets interesser over hele landet. Les mer om noen av sakene vi har engasjert oss i siden sist.

20

Serviceavgift

22

Brøyting av vei

23

På Sjusjøen har den serviceavgiften satt sinnene i kok. Stadig flere hytte­ områder får lignende avgifter. Vi ser på regelverket rundt avgiften – men er mer opptatt av resultatet enn jussen.

Den faste spalten Spør advokaten handler denne gangen om vinter­ brøyting av hytteveien. Hvem bestem­ mer om det skal brøytes eller ei, og hvordan skal kostnadene fordeles?

Tid for julegaver

Hva er den perfekte julegaen til en som har alt, nærmere bestemt en hytte­eier.

Norsk Hyttelag gir deg tipsene som forhåpentligvis gjør juleshoppingen din litt enklere.

GODE TILBUD kun for medlemmer av Norsk Hyttelag

÷40% PÅ SKRUER OG SPIKER

÷20% PÅ LISTVERK

Rabatt gjelder på veiledende priser. Det gis ikke rabatt på kampanjepriser eller fast lavpris sortimentet. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på medlemsfordeler på www.norskhyttelag.no.

HAN FORSIKRER HYTTEFOLKET Forsikring handler om risiko. Eller rettere sagt, det handler om å unngå risiko. Det er derfor Jack Skallerud Bråthen er så glad i oss hytteeiere.

Som administrerende direktør i Watercircles forsikring er han mer opptatt av risiko enn oss andre.

Ikke i den forstand at han driver med fjellklatring eller fallskjerm­ hopping, men ved at han alltid forsøker å forutse sannsynligheten for et uhell eller en skade.

Enhver skade medfører ulempe for den som blir rammet, og vanligvis innebærer den også en kostnad.

– Større skader, som en brann eller en vannskade, kan det være umulig for den enkelte å betale, sier Jack, og det er nettopp derfor vi har forsikring.

6 HYTTEEIEREN NOVEMBER 2015

Hvem deler du risiko med?

Prinsippet bak forsikring er å dele risiko. Hvis vi antar at brann, tyveri, vannlekkasje og andre uhell ram­ mer helt tilfeldig, så er det en klar fordel å dele risiko: Hvis én er uhel­ dig, bidrar alle til å erstatte skaden.

Det koster ikke så mye for hver enkelt å bidra, og neste gang kan det være du som trenger hjelp.

– Men hvis risikoen ikke er jevnt fordelt, blir det ikke like rettferdig, sier Jack. – Hvis du har naboer som stadig har uhell, må du betale ufor­ holdsmessig mye for å være med i ordningen, kanskje uten å få noe igjen. Derfor er det så viktig å vite hvem du deler risiko med.

Skikkelige folk

– Det å drive forsikringsselskap, handler derfor i stor grad om å

finne skikkelige folk. Folk jeg selv kunne tenke meg å dele risiko med, sier Jack ivrig.

– Hvis jeg bare har kunder med lav risiko, det vil si kunder som tar vare på tingene sine, som passer på og tar ansvar, så får jeg færre skader.

Han lener seg fremover. – Da kan jeg til gjengjeld tilby lavere premier og bedre vilkår!

Ordentlige hyttefolk

Jack har selv hytte på Lunnstaden i Gudbrandsdalen. Hvert år ser han hyttenaboer som er innom for å måke taket eller bare å se til hytta.

– Det sier noe om hyttefolket som gruppe, gestikulerer han, de er skikkelige folk som tar vare på verdiene sine og tar ansvar. Det er folk jeg kunne tenke meg å dele risiko med.

Norsk Hyttelag

Det er ikke tilfeldig at Watercircles har valgt å inngå et samarbeid med Norsk Hyttelag. – Vi fikk i oppdrag å lage Norges beste hytteforsikring, husker Jack, og det mener jeg at vi har greid. – Medlemmer i Norsk Hyttelag får i tillegg 20 prosent rabatt på denne forsikringen.

Vil forsikre alt

Det er ikke bare hytta som er om­ fattet av samarbeidsavtalen. – Nei, vil vil gjerne forsikre alt, sier Jack.

Det er nemlig ikke bare hytta vi er flinke til å ta vare på, i følge de som regner på risiko. Hyttefolk tar også bedre vare på både ”villa, volvo og vov-vov”.

– Den første vinterdagen er et mareritt for oss som jobber med forsikring, sier Jack, særlig her i Os­ lo-området. Folk kræsjer som bare det, og gjerne med sommerdekk.

Men hyttefolket har naturligvis lagt om til vinterdekk i god tid. – Dessu­ ten har vi gjerne mer erfaring med å kjøre på vinterføre, legger han til.

– Vi ser det på andre områder, også, fortsetter han. – Kanskje er hytteeieren flinkere til å lukke og låse etter seg? Eller så er de bare godt etablerte, og har dermed en garasje hvor sykler og sportsutstyr står tryggere enn utendørs...

Totalkunder er mest attraktive

– Derfor vil vi gjerne forsikre alt for deg, ikke bare fritidsboligen. Flytter du alle forsikringene til oss, får du 15 prosent totalkunderabatt på toppen av den medlemsrabatten du allerede har fått.

For et forsikringsselskap handler nemlig alt om å fordele risikoen best mulig. Og da er det en fordel å ha flere ulike forsikringstyper også, ikke bare fritidsbolig.

Hytte er nest best

– Så da kan vi hytteeiere skryte av å være landets mest attraktive mål­ gruppe for forsikring? spør Norsk Hyttelags utsendte medarbeider.

Jack nøler lenge før han svarer.

– Vel, den nest beste i alle fall...

Folk som eier veteranbiler viser seg nemlig å være enda flinkere enn oss til å ta vare på ting. – De tar jo ikke ut bilen hvis det regner, ler Jack, og det er det vanskelig å måle seg med!

Det viser seg at Watercircles også har en samarbeidsavtale med LMK, Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubber, i tillegg til oss i Norsk Hyttelag. – Men da er dere i alle fall på topp to, smiler han.

Utfordrer hytteeierne

Lettere smigret av så mye skryt til hyttefolket, spør vi om han ser noen områder hvor hyttefolket kan bli bedre. – Det er alltid noe en kan gjøre for å redusere risikoen, svarer han, og det er særlig tre ting jeg virkelig stusser over.

Fare for pipebrann

– Når var feieren på besøk sist? spør Jack. Hjemme får du besøk av feieren enten du vil eller ei, men for fritidsbolig gjelder ikke de samme reglene. Noen kommuner har riktignok innført feiing også for hytter, men sannsynligvis er dette noe du selv har ansvar for.

– Jeg mener det er enda viktigere å feie på hytta enn hjemme, sier Jack og fortsetter. – Tenk hva vi utsetter pipa for når vi kommer til en hytte som har stått tom noen uker, det er kaldt og litt fuktig, og vi skal sprengfyre hytta opp til 25 grader på rekordtid!

Det er ikke bare pipebrann du skal bekymre deg for. Blir det for tett i pipa kan giftig røyk sive inn i hytta, gjerne om natten når alle sover.

Ta kontakt med kommunen eller det lokale brannvesenet for å høre om de kan feie på hytta hos deg.

Er du praktisk anlagt, kan du feie pipa selv. Et feiesett er ikke veldig dyrt, men pass på at dimensjonene passer til din pipe, og husk at du bør feie både røykrør og pipeløp.

Tømming av aske

Har du sjekkliste for ankomst til og avreise fra hytta, så er det sikkert et punkt om tømming av aske der.

Det vanligste er nok å tømme aske ved avreise, kanskje også å legge i ny ved og gjøre peisen klar til nestemann.

– På min sjekkliste står det at det ikke skal tømmes aske ved avreise, sier Jack. – Det er stor risiko knyt­ tet til håndtering av varm aske og dermed mye bedre å la den avkjøle seg i peisen til neste hyttetur. Det tar ikke lang tid å ta ut kald aske og gjøre klart et nytt peisbål.

Hvis du svært gjerne vil tømme aske ved avreise, må du i alle fall sørge for å tømme den i en egen askebøtte med lokk. Bruk aldri plastposer, papirposer eller bøtter uten lokk. Uansett.

Hyttetilsyn

Den tredje tingen jeg stusser over, er at så mange har en hytte som kanskje er verdt millioner stående uten tilsyn halve året. Selv om du ser til hytta en gang i blant, er det viktig å sjekke umiddelbart etter det store snøfallet eller den sterke vinden.

Inngår du avtale om hyttetilsyn med et lokalt firma, er det noen som ser til hytta jevnlig gjennom sesongen. I tillegg kan de ofte tilby ulike tjenester som snømåking, stell av torvtak og nedvask.

Har det skjedd noe på hytta, betyr det mye å oppdage det i tide. – Det betyr færre og mindre skader, og dermed lavere risiko, smiler Jack.

7

STRID OM PARKERINGSPLASSEN Siden Hans Gaustad overtok hytta i Valdres etter sine foreldre, har han brukt hytta flittig. Hver gang har han brukt parkeringsplassen ved Tonsvannet.

En vakker vårdag i mai dumpet et brev ned i postkassen. Brevet var fra grunneier som omtalte plassen som sin private tømmerplass og krevde en avgift på 2 990 per år for fortsatt parkering.

– Den avgiften var dessuten bare for min bil, forklarer Hans. – Skulle jeg ha gjester på hytta, måtte de betale ekstra. Hvis han ikke betalte, ville bilen bli tauet bort, het det i brevet, som til alt overmål var datert den 17. mai.

Det viste seg raskt at hyttenaboene hadde mottatt det samme brevet, 8 HYTTEEIEREN NOVEMBER 2015

og Hans tilbød seg å ta saken siden han var medlem i Norsk Hyttelag.

Rettslig grunnlag for bruk

Norsk Hyttelags advokat, Jørgen Burdal fra Bull & Co, fant raskt ut at parkeringsplassen ble etablert på slutten av 60-tallet etter avtale med daværende grunneier. Selv om avtalen var muntlig, er den like gyldig i dag som en skriftlig avtale.

Gaustad kunne også vise til at det var hytteeierne selv som hadde opparbeidet plassen og i ettertid har bekostet vedlikeholdet av den.

Når grunneier siden 60-tallet har godtatt at hytteeierne har parkert der – og bekostet vedlikehold – uten å kommentere det, tyder alt på at det faktisk foreligger en avtale.

Bruksrett gjennom hevd

I brevet til grunneier påpeker også advokaten at plassen er brukt til parkering uavbrutt siden 60-tallet.

Dermed mener vi at Gaustad og de andre hytteeierne uansett har hevdet bruksrett til parkeringen.

– Siden grunneier mottok brevet har det ikke vært noe mer snakk om parkeringsavgift og borttauing, sier en fornøyd Gaustad.

Skyhøye festeavgifter

Nå har nesten alle hyttenaboene meldt seg inn i Norsk Hyttelag.

– De fleste hyttene her oppe står på festet tomt, forklarer Hans, og nå har samme grunneier sendt brev til flere av dem med krav om oppregulering av festeavgiften til lovens maksimalbeløp. Hytte­ advokaten er allerede på saken!

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING Medlemmer i Norsk Hyttelag får 20% rabatt på det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Vi gir også vilkårsgaranti til alle nye kunder.

Samler du dine forsikringer hos oss, får du ytterligere 15% rabatt.

Vi tilbyr konkurransedyktige priser og personlig service til alle medlemmer i Norsk Hyttelag.

Ring 67 20 60 50

Personlig service og gode hytteråd watercircles.no/norskhyttelag

9

GODE TILBUD kun for medlemmer av Norsk Hyttelag

÷20% PÅ BAD

÷20% PÅ GARDEROBE

Rabatt gjelder på veiledende priser. Det gis ikke rabatt på kampanjepriser eller fast lavpris sortimentet. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på medlemsfordeler på www.norskhyttelag.no.

X

Foto: Johannes Jansson/norden.org

INGEN FEST FOR TOMTEFESTERNE Etter at Norge tapte mot en gruppe grunneiere i menneske­ rettsdomstolen i Strasbourg, har regelverket for tomte­feste vært svært uoversiktlig. Det har tatt lang tid å utarbeide nye regler, men den 19. juni i år ble en ny tomtefestelov endelig vedtatt.

– For hytteeiere med festetomt har perioden med usikkerhet vært en belastning, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, og sånn sett er det gledelig at en ny lov er på plass.

– Vi har fått gjennomslag for flere av våre innspill underveis, forteller han, blant annet ble prosentsatsen for fastsettelse av festeavgift redu­ sert fra 2,5 til 2,0 prosent. Men vi skulle gjerne hatt bedre beskyttel­ se av hytteeiere med store tomter og enklere regler for innløsing.

Fortsatt uklarhet

Selv med en helt ny tomtefestelov er mange usikre på hvilke regler som gjelder. – Det er ikke så rart, forklarer Bringsvor, for det første er lovverket komplisert, for det andre vil reglene variere avhengig av hvil­ ken lov som gjaldt da festeavtalen ble inngått, og for det tredje kan ordlyden i avtalen ha stor betyd­ ning for tolkningen.

I tillegg har ivrige advokater og grunneiere anlagt flere søksmål for å få endret tolkningen av reglene. I april fikk en grunneier gjennomslag i Høyesterett for å øke festeavgif­ ten ut over indeksregulering i et såkalt engangsløft. Den dommen alene kostet de 150 berørte hytte­ eierne drøyt 80 000 kroner hver, og det er mange hytteeiere som har tilsvarende avtaler.

Les festeavtalen din

På de neste sidene vil vi derfor presentere hovedreglene i den nye loven. Vi vil anta at disse gjelder for brorparten av tomtefesterne.

Vær likevel oppmerksom på at det finnes mange unntak i loven, og mange bestemmelser i avtalen som vil gjelde foran lovteksten. Få hjelp av en jurist – eller oss i Norsk Hyttelag – om du er i tvil.

Stol ikke på grunneier

Vi ser også at mange bortfeste­ re faller for fristelsen til å sende krav om høyere festavgift enn det er grunnlag for. – Mange hytte­ eiere orker ikke ta opp kampen, og ender opp med å betale, sier Bringsvor, særlig når det er en ad­ vokat som sender krav på vegne av grunneier (se egen sak).

11

DEN NYE TOMTEFESTELOVEN Les festeavtalen

Har du hytte på festetomt, må du aller først lese gjennom avtalen din. Endringene i tomtefesteloven tar nemlig ikke sikte på å endre det som er avtalt mellom deg og grunneier.

Avtalen går nemlig foran loven på de aller fleste punkt, men med ett viktig unntak: Dersom avtalen sier at du bare har tomten til låns i et visst antall år, så gir loven deg like­ vel rett til å forlenge festetiden så lenge det står en hytte på den.

Det er dette misforholdet grunn­ eierne har ønsket kompensasjon for og som Menneskerettdom­ stolen har gitt dem medhold i.

Dersom tomten har steget i verdi i løpet av festetiden, skal grunneier få ta del i verdistigningen gjennom høyere festeavgift eller høyere innløsingssum.

Løpende festeavtale

Så lenge festetiden løper, skal du ikke ha annen prisøkning enn en ren indeksregulering, så fremt det ikke står noe annet i avtalen.

Vi ser ofte avtaler hvor det står at festeavgiften ikke skal reguleres, og da gjelder en slik bestemmelse foran loven. Det er fortsatt mange hytteeiere som bare betaler 100 kroner året for attraktive tomter.

Festetiden er allerede ute

Har du en festeavtale hvor festeti­ den kanskje løp ut for noen år si­ den, er det ingen fare for at du må flytte fra tomten. Loven sier at slike avtaler automatisk blir forlenget.

I og med at festet er forlenget ut over det som står i festeavtalen, sier loven at grunneier har rett til å kreve regulering av festeavgiften.

Siden dette er en overgangsregel,

12 HYTTEEIEREN NOVEMBER 2015

må kravet fremsettes senest i løpet av 2017.

Grunneier kan kreve festeavgiften økt til 2 prosent av råtomteverdien.

For mange kan det bety en kraftig prisøkning. Derfor er det også satt et maksimalbeløp på 11 378 kroner (beløpet er egentlig 9 000 kroner etter pengeverdien i 2002, men beløpet skal reguleres hvert år).

En annen overgangsregel sier at prisøkningen maksimalt kan være på 8 000 kroner for 2015 og 2016.

Har du en festeavgift på 1 000 kro­ ner i dag, kan den maksimalt økes til 9 000 kroner i første omgang, men fra og med 2017 må du regne med å betale full festeavgift.

Pass på at du ikke aksepterer en økning i festeavgiften uten at grunneier dokumenterer, eller i alle fall sannsynliggjør, hvilken råtomtverdi reguleringen er basert på. Mange hytteeiere har fått krav om regulering til 11 378 kroner, uten at tomten er verdt 570 000 kroner eller mer (se egen artikkel).

Taket på 11 378 kroner gjelder for alle tomter inntil ett mål. Har du en attraktiv og verdifull tomt på bare 400 kvadratmeter, kan du altså få en ny festeavgift på 11 378 kroner.

Er tomten større enn et mål, gjelder høyestebeløpet per mål.

For en tomt på 4 mål, betyr det at bortfester kan øke festeavgiften helt opp til 45 512 kroner per år uten å komme i konflikt med loven.

Men det forutsetter at han kan vise til en råtomtverdi på 2,3 millioner kroner eller mer.

Når avtalen forlenges

Har du en avtale som fortsatt løper, kan du regne med en justering av festeavgiften etter samme regler som ovenfor når festetiden er ute.

RÅTOMTVERDI For å finne råtomtverdien, tar du utgangspunkt i markeds­ verdi. Du kan få en pekepinn på markedsverdien ved å se hva tilsvarende tomter er verdsatt til på finn.no. For å dokumentere verdien, bør du innhente takst fra en autorisert takstmann.

Hvis det er mulig å skille ut en ekstra tomt eller å bygge ut mer for å øke verdien på tomta, skal dette ”uutnyttede potensialet” ikke tas med i råtomtverdien, men verdien skal settes som om det ikke er lov å sette opp flere hus enn de som står der i dag.

Verdier som er tilført tomta i festetiden, uansett om det er i din festetid eller av forrige fester, skal trekkes fra før rå­ tomtverdien fastsettes. Ta derfor godt vare på all dokumentasjon på arbeid som er utført.

Du kan trekke fra investeringer som adkomstvei, tilknytning til vann og avløp, el-tilkobling, dre­ nering, planering og lignende, og dette gjelder uansett om du har kjøpt tjenesten eller utført arbeidet selv.

Bruker du takstmann til å finne markedsverdien på tomta, vil han også kunne vurdere hvor stor verdi du har tilført tomta.

Sjekk alltid at takstmannen har forstått at det er råtomtverdi i henhold til tomtefesteloven du skal ha. Enkelte takstmenn bru­ ker også begrepet råtomtverdi om teknisk verdi eller råtom­ tens markedsverdi, men da kan resultatet bli et helt annet.

Dersom avtalen ikke tydelig sier noe annet, vil grunneier ha rett til å regulere festeavgiften til 2 prosent av råtomtverdi, men ikke høyere enn høyestebeløpet (som indeks­ reguleres hvert år) per mål tomt.

Merk deg også at den nye loven åpner for at begge parter kan kreve regulering dersom tomteverdien i fremtiden utvikler seg slik at det blir misforhold mellom tomteverdi og festeavgift. Regulering etter denne bestemmelsen kan bare skje når det er minst 30 år siden forrige regulering.

Innløsing av festetomt

Når festeavtalen har løpt i 30 år, og deretter hvert tiende år, har du rett til å løse inn festetomten. Det sam­ me gjelder når festetiden er ute og avtalen skal forlenges.

Hovedregelen i loven sier at inn­ løsingssummen skal settes til 25 ganger årlig festeavgift. For tids­

begrensede festeavtaler kan bort­ fester kreve at innløsings­summen i stedet settes til 40 prosent av råtomtverdien.

Krav om innløsing må sendes senest et år før innløsingstiden er inne, og husk at du har rett til å angre hvis prisen blir for høy.

Oppregulert festeavgift

Hvis du venter til festetiden er ute før du løser inn tomten, kan bort­ fester oppregulere festeavgiften før innløsingssummen beregnes.

Hvis du ønsker å løse inn tomten før festetiden er ute, er det viktig å være klar over tiårsregelen. Den sier nemlig at slik oppregulering også skal skje dersom det er ti år eller kortere igjen av festetiden etter avtalen. Men hvis det er mer enn 10 år igjen av festetiden når du innløser tomten, er det altså den gamle festeavgiften som skal legges til grunn.

For en tomt med råtomtverdi på 500 000 kroner betyr dette at inn­ løsingssummen øker fra 200 000 til 250 000 kroner når det er mindre enn ti år igjen av festetiden.

Er tomten verdt mer enn 700 000 kroner vil maksimalbeløpet for festeavgiften slå inn, og da vil ikke tiårsregelen ha noen betydning.

De viktige unntakene

Du har ikke krav på innløsing om bortfester er bygdeallmenning, statsallmenning, Finnmarkseien­ dommen eller omfattet av det såkalte landbruksunntaket.

Avtaler inngått før den første loven kom i 1975 må tolkes med større vekt på datidens kontraktsrettslige prinsipper enn nyere avtaler.

De fleste kan likevel forholde seg til hovedreglene, i alle fall som et godt utgangspunkt – og inntil grunneier hevder noe annet.

Lei ut din hytte gjennom NOVASOL! Lokal representant • Servicekontor i Norge • Gratis markedsføring Hytter ved fjord og fjell • Positiv utvikling • Forsikring

Eu fer rop ieh as s usf tør orm ste idl er

www.novasol.no • huseier@novasol.no • 21 99 90 00 13

Foto: YAY/Andrey Popov

TOMTEFESTERE BLIR LURT! Da den nye tomtefesteloven ble vedtatt, skrev avisene at milliard­ verdier ble tatt fra hyttefolket og gitt til grunneierne. Mange grunn­eiere trodde nesten de hadde vunnet i lotto.

tørt på den nye loven. Og mange økte festeavgiften til 11 368 kroner, uten å vise til festeavtalen, uten å vise til festekontraktens utløpstid og uten å dokumentere tomtens råtomtverdi.

Norsk Hyttelag var tidlig ute for å berolige hyttefolket. Selv om loven gikk lenger i grunneiers favør enn vi håpet, vil de aller fleste beholde den samme festeavgiften som i dag til festetiden løper ut. Dess­ uten sier loven at festeavgiften uansett ikke kan økes til mer enn 11 368 kroner for en tomt på inntil et mål.

– Vi har fått enormt mange slike saker til vurdering, sier daglig leder i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor.

– Det er naturligvis mange krav som er helt i orden og godt be­ grunnet, men overraskende mange er tatt ut av løse luften.

Grunneiere prøver seg

Flere grunneiere sendte likevel krav om økt festeavgift før blekket var 14 HYTTEEIEREN NOVEMBER 2015

For det første er det ikke slik at en bortfester kan sende krav om ny festeavgift når som helst. For det andre er det ikke slik at alle kan øke festeavgiften til 11 368 kroner.

Avviser samtlige krav

– For å si det enkelt, sier Bringsvor, så viser det seg at nesten alle krav hvor festeavgiften er satt til 11 368 kroner kan avvises. I de aller fleste tilfeller vi har sett, viser det seg en­ ten at råtomtverdien er lavere enn 500 000 kroner eller at festetiden ikke er ute ennå.

Når bortfester ikke har rett til den økningen han ber om, eller dersom kravet er for dårlig dokumentert, sender Norsk Hyttelag brev tilbake med beskjed om at medlemmet forholder seg til gammel festavgift inntil videre.

På grensen til svindel

Vi leser stadig i avisen om svindlere som sender brev og e-poster på

dårlig norsk. Det bør være lett å gjennomskue svindelen, men det er alltid noen få som går på, og det er nok til at svindelen lønner seg.

Med jevne mellomrom er det noen som sender ut fiktive fakturaer til en rekke selskap. Sender de til­ strekkelig mange krav, kommer det penger inn på konto, selv om de fleste avslører jukset.

De nye Nigeria-brevene?

enklere å bare betale enn å ta opp kampen, sier Bringsvor, som også vet hvor høy terskel folk flest har for å gå til advokat for å få hjelp.

Advokatene er verst

– En ting er når kravene kommer fra grunneier selv, sier Bringsvor.

– Men når brevene sendes fra et anerkjent advokatfirma, forventer folk at avsender kjenner jussen og at kravet er i tråd med loven.

– Av og til lurer jeg på om det er samme strategi enkelte advokat­ firma har lagt seg på, antyder Bringsvor, før han skynder seg å presisere at de aller fleste er heder­ lige. Selv urettmessige krav er stort sett sendt i god tro.

– Det er neppe ulovlig å sende slike brev, og jeg vet at advokatene skal representere sin klient på best mulig måte, sier Bringsvor, men jeg blir likevel skuffet over den etiske standarden bak noen av disse brevene.

Likevel er det grunn til å tro at enkelte grunneiere, og dessverre også en del advokater, spekulerer i at mange hytteeiere bare betaler kravet selv om det er alt for høyt.

Han forteller om hytteeiere han har snakket med som er helt fortvilte over brev de har mottatt. Enkelte har fortalt at de frykter å måtte gi opp hele hytta – og så viser det seg at kravet er helt grunnløst.

– Vi vet at hyttefolket vil ha fred på hytta, og for mange er det nok

– Det er ikke slik det skal være!

Norsk Hyttelag tar saken

Norsk Hyttelag jobber nå med en rekke saker der medlemmer har mottatt brev fra grunneier eller grunneiers advokat. – Det er ikke bare saker om festeavgift, kan Bringsvor fortelle, vi har også sett brev hvor grunneier har sagt opp festeavtalen og bedt hytteeieren om å ”fraflytte tomten”.

– Vi satser på å løse alle sakene til medlemmets beste, selv om vi er overrasket over omfanget, sier Bringsvor.

Advarer andre tomtefestere

– Vårt hovedfokus er naturligvis å hjelpe våre egne medlemmer, avslutter Bringsvor, men nå vil vi også gå ut og advare andre tomte­ festere.

– Vi frykter at mange hytteeiere, i alle fall de som ikke har en organi­ sasjon som oss i ryggen, har betalt disse urettmessige kravene uten å protestere.

Mottar grunnløse krav fra advokater

– Dette brevet er et godt eksempel på hva tomtefestere blir utsatt for, sier en frustrert Audun Bringsvor. – Dette er ikke et hjemmesnekret brev fra en tilfeldig grunneier, men et velformulert brev fra et anerkjent advokatfirma.

Her krever grunneier 11 378 i årlig festeavgift for en tomt som trolig er verdt 250 000 kroner. Riktig avgift skulle vært 5 000 kroner. – En kan bare spekulere i hva som ligger bak, sukker han. – Enten har advokaten mis­ forstått regelverket eller så spekulerer han i at hytteeier lar seg skremme av de juridiske formuleringene og betaler 5-6 000 kroner for mye hvert år.

Norsk Hyttelag har spurt advokat Sveinung O. Flaaten om en kommentar til denne saken, og har fått følgende svar på SMS: Hvis det er uenighet om størrelsen av den nye festeavgiften, som kan kreves satt til 2 prosent av råtomtverdien, kan festeavgiften fastsettes av dom­stolene ved skjønn.

Faksimile av brev sendt til et medlem i Norsk Hyttelag.

– Det er mange hytteeiere som ikke våger ta opp kam­ pen, sier Bringsvor. – Når motparten truer med rettssak for alle som ikke føyer seg, skal du være ganske tøff for å hevde din rett.

15

TING & TANG TIL HYTTA Gnagsårsokk

Kortstokkstokker

EcoEgg Vaskeegg

Denne smarte sokken har en tynn gelehinne inni sokken som be­ skytter føttene dine mot gnagsår.

Kan både brukes forebyggende og etter at gnagsår har oppstått. Fås for under 200 kroner i apotek og utvalgte sportsbutikker. Les mer på basisfot.no.

Liker du å spille kort på hytta? Da kan denne lille maskinen gjøre det enklere å stokke kortene. Putt kortene inn i maskinen og trykk på knappen, og du har perfekt stok­ kede kort i løpet av tre sekunder.

Kan kjøpes fra Enklere Liv for 230 kroner.

EcoEgg fylles med små kuler som svekker bindemidlene mellom skitt og tøy og samtidig ioniserer oksygen­molekylene i vannet. Re­ sultatet er rent tøy uten at fibrene i tøyet eller fargene svekkes. Et egg koster rundt 200 kroner og holder i rundt 200 vask.

Vask og kast

Takrennerenser

Musebørste

Biologisk nedbrytbare engangs­ kluter gjør det lett å holde kjøk­ kenet rent. Klutene fra Jordan Vaskerull egner seg godt til den daglige vaskingen av småsøl på kjøkkenet, særlig for deg som ikke har vaskemaskin på hytta.

16 HYTTEEIEREN NOVEMBER 2015

Husk å rense takrennene på hytta (og hjemme) før vinteren setter inn! Med QuikFit takrennerenser går jobben som en lek. Nå slipper du å klatre opp på en stige eller stå på taket for å komme til.

Kosten kommer med to hoder, skrape og kost, og monteres på et teleskopskaft med justerbar lengde fra 220 - 400 mm. Passer sammen med andre skaft i QuikFit-serien.

Når vinteren kommer, øker sann­ synligheten for at mus og andre skadedyr trekker inn i hytta for å finne mat eller varme. Da kan den­ ne musebørsten være effektiv for å sperre veien under bordkledning eller rundt rørgjennomføringer.

Børsten er laget av syntetisk fiber festet på en metallkjerne, og fås i lengder fra 5 meter fra blant andre Skadedyrbutikken.

«Lød» betyr preg, dybde og fargespill. Men lød er så mye mer. Lød er vakkert. Lød er livgivende.

Se på et hvilket som helst stykke tre, eller en ubehandlet hyttevegg, og de fleste vil være enige om at treet i seg selv er vakkert. Det er et levd liv, med kvister og årringer som forteller en historie. Med Tyrilins hyttebeis kan man la denne historien tre enda tydeligere frem. Løden og fargepreget Tyrilins hyttebeis gir, henter fjellets vakre lys og farger helt inn i hytta. Vi kaller det fjellets lød.

Why Oslo - Foto: Scanpix/Kai Jensen & Jarle Nyttingnes

Les mer om fjellets lød på tyrilin.no

NYHET!

tyrilin pane l - lysn fargeseerttoegr gulnet panel!

Hyttebeisen inne og ute Scan QR-koden for å prøve vår fargevelger. På tyrilin.no kan du også lese mer om våre innen- og utendørs hyttebeiser.

NORGE RUNDT MED NORSK HYTTELAG Foto: mna.no

Foto: Prognosesenteret

Døgnåpen hytterenovasjon

Effektledd sjokkerer

På Sjusjøen er problemet så stort at Hias har stengt hele anlegget på Natrudstilen med bom. Heldigvis har samtlige hytteeiere fått tilsendt nøkkelbrikker som gir fri tilgang hele døgnet. På den måten håper man å få slutt på at utenforstående fyller containerne med søppel som hyttefolket må betale for.

I oktober kunne Nettavisen for­ telle om Håkon Beckman som var innom hytta på Hvaler for å stenge en for vinteren. I løpet av et døgn brukte han 43,39 kWh, noe som kostet ham cirka 10 kroner.

Mange har opplevd å komme til fulle søppelcontainere på vei hjem fra hytta. Og det er ikke bare hyttefolket som fyller opp. Ofte er containerne fylt med annet avfall allerede før helgen eller ferien.

Nordmenn + Hytte = Sant

Foto: CH / visitnorway.com

Det finnes i dag 450 000 hytter i Norge. Statistikk viser at hver hytte disponeres av 2,6 husstander, noe som betyr at 1,2 millioner familier har tilgang til egen hytte. Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret kan også fortelle at 110 000 nye husstander planlegger å kjøpe hytte i løpet av de neste 3 årene.

Når nordmenn skal kjøpe hytte, er det reisevei, solforhold, gode turområder, utsikt og bilvei helt frem som betyr mest, sier Bjørn Erik Øye.

Foto: Turistforeningen

Medlemsrekord

Medlemmene strømmer til DNT som aldri før. Nå har medlemstallet passert 260 000, noe som er ny rekord med god margin. Fra og med denne høsten tilbyr Turist­ foreningen også familiemedlem­ skap for familier på tre eller flere.

18 HYTTEEIEREN NOVEMBER 2015

Vil gjøre eiendomsskatten mer urettferdig

I løpet av noen år skal alle hytter få strømmålere med automatisk av­ lesing. Det gjør det enklere for deg å rapportere forbruk, og enklere for nettselskapet å styre strømnettet.

Men det kan også gi overraskelser på strømregningen, særlig for hyttefolk som har stor variasjon i forbruket gjennom året.

Totalregningen kom likevel på svimlende 564,03 kroner. Med de nye målerne har Fredrikstad Energi nemlig innført et såkalt effektledd, hvor du belastes for det høyeste forbruket ditt i løpet av måneden.

Da kan den ene timen med opp­ varming av hytta mens du laget middag gi store utslag.

Norsk Hyttelag har lenge hevdet at hyttefolket betaler mer eiendoms­ skatt enn de fastboende, og at dette er en skjevhet som må rettes opp. Nå foreslår Kommunenes Sentralforbund (KS) det motsatte.

I et brev til Finansdepartementet foreslår de at kommunene skal få lov til å gi bunnfradrag til bolig uten å gi samme fradrag til fritids­ bolig. Formålet skal visstnok være å gjøre det lettere for kommunen ”å tiltrekke seg yngre mennesker.”

Lesja inn på ROBEK-listen

Som den første kommunen i Gudbrandsdalen har Lesja havnet på den fryktede Robek-listen. Her havner kommuner som har så dårlig økonomi at de havner under ”statlig administrasjon”.

ved siste kommunestyrevalg. Er det riktig at disse 1 185 bestemmer om det være snøscooterkjøring og catskiing rundt Norges flotteste fjell, eller bør det være et nasjonalt anliggende?

– Vi håper at kommunen har flere forslag til innsparinger enn bare brøyting av hytteveger, sier Norsk Hyttelag i en kort kommentar.

Foto: Rune Kongsro

På direkte spørsmål om hvordan Lesja skal dekke inn underskuddet, svarer avtroppende ordfører Stei­ nar Tronhus til gd.no at ”det ligg eit potensiale på x antall millioner i innføring av eigedomsskatt, og at dette må vurderast, likeeins brøy­ ting av hyttevegar.”

Økende hyttesalg Ligningsverdien øker

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å øke ligningsverdien på fritidsbolig med 10 prosent.

Til topps med tråkkemaskin

Både Galdhøpiggen og Glittertind ligger i Lom kommune. Her ble det talt opp til sammen 1 185 stemmer

Gjennom­snittshytta ble solgt for 1,6 millioner kroner, viser statistik­ ken.

Mistet familiehytta

Regjeringen har nå sendt ut et forslag om å tillate såkalt catskiing i utmark. Dette innebærer å bli transportert opp på en fjelltopp med tråkkemaskin eller lignende.

Norsk Hyttelag er i og for seg posi­ tive til catskiing i forbindelse med eksisterende alpinanlegg, men er svært skeptiske til at hver enkelt kommune skal få lov til å regulere dette. Norsk Hyttelag frykter at konkurransen med nabokommu­ nen blir viktigere enn hensynet til stille natur.

I 3. kvartal 2015 ble det omsatt totalt 3 800 fritidsboliger viser tall fra SSB. Det er en økning på over 14 prosent i forhold til fjoråret.

Mike Laptev (iStock)

– Dette innebærer en liten skatte­ økning for hytteeiere med formue, sier Audun Bringsvor, men vi unn­ går heldigvis den mer dramatiske økningen som Scheel-utvalget har gått inn for.

Catskiing er et enklere alternativ til heliskiing, selv om onde tunger gjerne omtaler det som randonee for latsabber...

Nå har Sivilombudsmannen grepet inn og krever at hyttelaget skal få svar. iStockphoto / Antony Spencer

Når et underskudd skal dekkes inn, må enten kostnadene kuttes eller inntektene økes. Ofte er det nødvendig å gjøre begge deler, og nesten like ofte ser vi at hyttefolket blir sittende igjen med regningen.

Vanskelig å få innsyn

Hytteeierne i Bjønnskarhaugen hyttelag i Vinje fryktet at de betalte for mye for tilkobling til vann- og avløpsnettet på Rauland. Derfor ba de Vinje kommune om innsyn.

Hyttelaget fikk avslag i kommunen og klagde videre til fylkesmannen.

Da det ikke førte frem, sendte de et brev til Kommunaldepartementet, som igjen videresendte brevet til Klima- og Miljødepartementet.

Deretter presterer departementet å avvise saken ved å be hyttelaget henvende seg til kommunen, siden det er kommunen som er ansvarlig for beregning av selvkost.

I en oppsiktsvekkende dom har Høyesterett bestemt at en mann i 70-årene blir eneeier av den idyl­ liske familiehytta, mens de andre arvingene mister alt. Årsaken: De lot ham pusse opp hytta alene.

I 1939 var det fire søsken som overtok hytta sammen. De hadde hvert sitt soverom, men brukte el­ lers hytta i fellesskap. På slutten av 60-tallet overtok neste generasjon, og hytta ble mindre og mindre brukt. Til slutt forfalt den helt.

I 1992 begynte en av arvingene å renovere hytta. Han gjorde alt selv, og betalte også alt fra offentlige avgifter til forsikring alene. Dermed ble han eneeier av selve hytta. De andre eier fortsatt sine andeler av tomten, men den har ingen verdi så lenge det står en hytte der som ikke følger med på kjøpet.

19

Opprør mot Ringsaker allmenning I sommer fikk 827 hytteeiere på Sjusjøen et brev i postkassen. Der sto det at Ringsaker allmenning uten forvarsel hadde innført en serviceavgift på 2 500 kroner året.

Avgiften skal dekke vedlikehold av hovedveier, videoovervåkning samt tiltak for ski, sykkel og sti, men kommer i tillegg til bompenger og brøyteavgift.

Samtidig kunne bestyrer Mathias Neraasen i allmenningen fortelle at festeavgiftene også ville bli økt.

Mange kan regne med en økning helt opp til lovens høyestebeløp på 11 368 kroner i året.

Hytteeierne betaler naturligvis også kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon, i tillegg til en eiendomsskatt som øker jevnt og trutt hvert år.

Er dette egentlig lov?

De høye kommunale avgiftene er det lite å gjøre med. Det samme gjelder eiendomsskatten, selv om de årlige økningene etter hvert må 20 HYTTEEIEREN NOVEMBER 2015

ta slutt. Loven begrenser heldigvis maksimal skattesats til 7 promille.

eller utbygging av nye felt skal holdes utenfor.

Vegloven

Vegloven krever ogå at kommunen godkjenner innkreving av bom­ penger og eventuelle økninger i avgiften. Dette er ikke gjort så vidt vi forstår. Det er absolutt uheldig, selv om vi ikke tror det ville hatt vesentlig betydning for resultatet.

Vi vil likevel kreve at dette gjøres riktig i fremtiden, blant annet for å gjøre det vanskeligere å øke avgif­ ten ukritisk.

Så lenge veien inn til hyttene ikke regnes som offentlig vei, sier loven at kostnader til drift, vedlikehold og utbedringer skal dekkes av alle brukerne i fellesskap.

Det betyr at hytteeierne uansett må ta kostnaden for drift av veien.

Allmenningen kunne også ha krevd betaling for brøytekostnader på samme måte, men her er det valgt en ordning med bompenger. Det fremstår som fornuftig, da en også får inn penger fra folk på dagstur.

Allmenningen kunne også ha valgt en løsning med bompenger hele året – eller en løsning med års­ avgift hele året. Her er det stor frihet, og ingen løsning som er riktigere enn andre.

Veiavgiften etter vegloven skal imidlertid ikke gi fortjeneste for grunneier, og kostnader knyttet til andre brukere, andre arrangement

Ski, sykkel og sti

Serviceavgiften fra allmenningen skal også dekke løype­nett både sommer og vinter. Det finnes ingen hjemmel i loven til å kreve inn løype­avgift, og allemannsretten sier at alle kan ferdes fritt i naturen – uavhengig av om noen har opp­ arbeidet sti eller preparert skiløype.

Flere steder det vanskelig å finan­ siere et godt løypenett. Når mange lar være å betale, betyr det enten at tilbudet blir dårligere eller at andre må betale mer. Derfor kan

Avtalefrihet

Reglene i loven gjelder bare når det ikke er avtalt noe annet. Når allmenningen har avtalefestet slik avgift i alle avtaler etter 1992, gjel­ der det foran loven. En hytteeier som har godtatt en slik avtale kan ikke protestere på den i ettertid.

For de hyttene som fortsatt har gamle avtaler uten denne bestem­ melsen, er det mulig å nekte å betale den delen av serviceavgiften som ikke er hjemlet i lov. For de andre er det et spørsmål om hvor høy avgiften kan være. Det må vurderes konkret i forhold til selve avtalen, eventuelt etter avtaleloven dersom avgiften blir helt urimelig.

Dobbel betaling

Mange hytteeiere hevder at de ikke vil betale serviceavgift når de allerede betaler så mye i festeav­ gift. Her må vi dessverre gi bestyrer Neraasen i allmenningen rett.

Festeavgiften er en betaling for retten til tomten, og det er ingen grunn til at en tomtefester skal be­ tale mindre for veivedlikehold enn en selveier.

Det er likevel svært uklokt av allmenningen å sende ut krav om serviceavgift uten forvarsel, og så samtidig øke festeavgiften. En trenger ikke grunnfag i pedagogikk for å skjønne at det skaper konflikt.

Må holdes i ørene

Vi registrerer at Rømåsen og Nattrudstilen vel har kommet på banen og krever innsyn i både kostnader og kostnadsfordeling.

Det er viktig at velforeningen stiller krav til allmenningen, og vi tror også at bestyrer Neraasen vil tjene på å utvise mer ydmykhet og mer måtehold overfor hyttefolket.

DINE MEDLEMSFORDELER

Norsk Hyttelag være positiv til ordninger med obligatorisk løype­ avgift i enkelte tilfeller, så lenge det er løst på en god måte.

Gratis juridisk rådgivning fra våre dyktige advokater i Bull & Co. 20 prosent rabatt på advokatens timepriser ved ytterligere bistand.

Gratis teknisk bistand fra våre erfarne hytteeksperter i DBC.

Tre ulike strømavtaler for din hytte, uansett om du har hytte ved sjøen eller på fjellet.

Norges beste hytteforsikring.

Som medlem får du 20 prosent rabatt på hytteforsikringen og ytterligere 15 prosent om du blir totalkunde.

Inntil 40 prosent rabatt på byggevarer fra ditt nærmeste Montér byggvarehus.

20 prosent rabatt på alt materiell fra Elfag-elektrikeren. Landets største elektrikerkjede finner du hele 180 ulike steder over hele landet.

Nå får du også

20 prosent på analysetjenester

fra LabForums

27 laboratorier

over hele landet.

21

VINTERBRØYTING AV HYTTEVEI Hytteadvokaten hjelper deg Hei. Vi har en hytte på et gammelt hytte­ felt med 18 hytter. Helt siden hyttene ble bygget, har det gått en enkel grusvei opp til hyttene, og alle hytte­ eierne kjører bil helt frem om som­ meren. Veien har aldri vært brøytet om vinteren. Da parkerer vi på en stor parkeringsplass lenger nede, og frakter med oss klær, mat og utstyr på pulk opp til hytta. For oss er det en del av sjarmen med hytta.

Nå er det en gruppe nye hytteeiere som vil at vi skal begynne å vinter­ brøyte veien. De sier at de har rett til å bestemme det, fordi det er i pakt med den moderne tiden. Vi frykter at brøyting vil ødelegge veien og øke vedlikeholdskostnadene. I tillegg blir det dyrt, og vi vil ikke være med å betale for brøytingen. Og sist, men ikke minst, brøyting av veien vil jo ødelegge mange av de flotteste skiløypene her oppe, fordi de krysser veien flere steder.

Kan de bare bestemme at veien skal brøytes? Og i så fall, må vi være med og betale?

Medlem fra Oppegård.

Advokaten svarer: Jeg legger til grunn at det gjelder en privat og ikke kommunal vei.

Spørsmålet som tas opp, er aktuelt og noe som ofte kan skape uklar­ heter og uenigheter blant hytte­ eiere som benytter seg av privat vei. Som ditt spørsmål viser, kan meningene ofte være delte om hva som er den mest hensiktsmessig bruk av veier på vinterstid.

Det første som må vurderes, er om 22 HYTTEEIEREN NOVEMBER 2015

veien er tillatt anlagt som vintervei.

Dette vil kommunen kunne opply­ se om.

alle med veirett hadde helårs rett til bruk av bil, og at brøyteretten derved hadde forrang.

Uavhengig av hvilken side man står på, vil både vegloven og annen rettspraksis kunne gi anvisning på hvordan spørsmålet om brøyting skal angripes.

Retten tok utgangspunkt i at når veiretten skulle tolkes og fastleg­ ges, måtte man etter servituttloven se hen til hva som er formålet med retten og hva som er ”i samsvar med tida og tilhøva”.

Når det gjelder spørsmålet om brøyting, er dette noe som må løses av grunneiere og de som bruksrett til veien. Det følger av vegloven at samtlige som benytter veien som adkomst skal utgjøre et veglag. Veglaget skal holde veien i forsvarlig og brukende stand, og fordele utgiftene til slik bruk.

Dersom det skal brøytes, må ut­ giftene til dette fordeles forholds­ messig blant brukerne.

Det følger av dette at det i ut­ gangspunktet er veglaget som avgjør brøytespørsmålet. Dersom det så foreligger uenighet innad blant brukerne, må man gå et steg videre og se på stiftelsesgrunnlaget for veiretten.

Her kan det vises til en avgjørelse fra Eidsivating lagmannsrett der spørsmålet nettopp var om hytte­ eiere med veirett kunne motsette seg at veien ble vinterbrøytet.

De fleste hytteeierne var positive til brøyting, men noen motsatte seg dette. Det ble anført fra disse at stiftelsesgrunnlaget ikke åpnet for bilkjøring vinterstid, da dette skrev seg fra en ferdselsrett som i sin tid gjaldt frakt av skogprodukter med hest og slede. Videre mente man at brøyting ville medføre urbanisering og skape sår i et ellers urørt vinter­ landskap.

Lagmannsretten tok ikke disse pro­ testene til følge og la til grunn at

Man kom da til at vinterbrøytet vei klart var i «samsvar med tida og tilhøva». Selv om den opprinnelige ferdselsretten gjaldt hestetrans­ port, var det ikke tvilsomt at dette ga rett til bilkjøring og at dette også måtte gjelde vinterstid. Det ble uttalt at vinterbrøyting ble an­ sett som en alminnelig og naturlig utvikling i hytteområder på fjellet.

Dette viser at stiftelsesgrunnlaget for veiretten vil være av betyd­ ning, men at det i de fleste tilfeller hvor det er grunnlag for bilkjøring nok også vil være grunnlag for at veiretten gjelder både vinter og sommer slik at brøyting er en bruk som inngår i veiretten.

Med vennlig hilsen Advokat Jørgen Burdal Bull & Co Advokatfirma AS www.bullco.no

DEN PERFEKTE JULEGAVEN – Har du hytte, har du alt du trenger her i livet, sier en venn av meg når han er ordentlig fornøyd. Men hva gir du til en som har alt?

De fleste av oss blir hytteeiere først i voksen alder, enten fordi vi må spare lenge før vi har råd til drømme­hytta, eller fordi mor og far beholder familie­ hytta til de er 100 år...

Når vi endelig blir hytteeiere, har vi allerede skaffet oss alt annet vi ønsker oss. Dermed er det nesten umulig å finne ut hva du skal gi en hytteeier i julegave.

Har du en hytte­ eier du skal gi julegave til, kan du få et tips av meg. Hva med et gavemedlemskap i Norsk Hyttelag?

Et medlemskap i Norsk Hyttelag gir deg gratis teknisk og juridisk rådgivning, rabatter og fordeler på alt fra forsikring til byggevarer, og ikke minst et abonnement på medlemsbladet Hytteeieren.

Hold deg oppdatert!

Like viktig er det at et nytt med­ lemskap gir oss enda større tyngde og enda mer gjennomslagskraft når vi skal tale hyttefolkets sak.

Det betyr naturligvis at du har ekstra stor glede av å gi bort et medlemskap i Norsk Hyttelag om mottaker har hytte i samme kom­ mune som deg.

Skal du gi en jule­ gave til en hytte­ eier som allerede er medlem, kan det bli vanskelige­ re. Ta gjerne en titt på ting&tangsidene i dette medlemsbladet.

Ellers fikk jeg en fan­ tastisk julegave i fjor som jeg kan anbefale til alle hytteeiere.

Jeg fikk nemlig et gavekort på måking av hyttetak. Det er en jobb som blir både enklere, trygge­ re og veldig mye hyggeligere når den gjøres sammen.

En tidlig julehilsen fra Audun Bringsvor Daglig leder i Norsk Hyttelag

Gå ikke glipp av viktig informasjon om lover, regler og endringer.

1. Klikk deg inn på www.norskhyttelag.no 2. Velg MIN SIDE i menyen øverst til høyre.

3. Logg deg inn med ditt medlemsnummer og passord. Har du ikke logget inn før, er det viktig at du logger inn og lager nytt passord.

4. Sjekk at opplysningene vi har registrert på deg er riktige. Sjekk spesielt e-postadresse og hyttekommune.

5. Kryss av for at du vil motta nyheter på e-post og SMS, ellers har ikke vi lov til å holde deg oppdatert.

Så snart du har sendt inn eventuelle endringer, kan vi sende deg • informasjon om nye skatter og avgifter i din hyttekommune • ting som skjer i din hyttekommune • invitasjon til nye medlemsmøter • nye medlemsfordeler og rabatter • annen aktuell info

23

Returadresse: Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo

VELG RIKTIG STRØM PÅ HYTTA Hyttestrøm for sommerhytter Stenger du hytta for vinteren?

Strømavtale uten regning de tre vintermånedene, ideelt for hytter med forbruk under 5 000 kWh/år.

Hyttestrøm med vintersikring Trygg fastprisavtale når risikoen er høy, lav spotpris resten av året.

Passer for hytter med høyest forbruk om vinteren.

Hyttestrøm til innkjøpspris Vår beste avtale for deg som ikke ønsker binding om vinteren.

Avtalen passer også om du vil ha en gunstig strømavtale hjemme.

Ring 815 68 044

eller send HYTTESTRØM på SMS til 26112 Les mer på hallingkraft.no