Din lokale hytteguide for Midt-Gudbrandsdalen 2016 by Hytteforlaget

Din lokale

HYTTEGUIDE 2016

Hyttefolket i flertall i Gudbrandsdalen Den nye tomtefesteloven -les deg opp p책 endringene!

Hytteadvokaten hjelper deg -overdra hytta til ett av barna

MIDT-GUDBRANDSDAL

Eiendomsmegler1 Lillehammer og Gudbrandsdal AS er ditt naturlige meglervalg Meglerne hos oss har en unik kjennskap til Gudbrandsdalen. En slik lokalkunnskap er en av de beste forutsetningene for å gi deg god hjelp i markedet, og oppnå markedets beste pris. Er dere nysgjerrige på kjøp og salg eller verdien av hytta, ta kontakt med oss for en hytteprat og besøk.

Tlf.nr.: 61 27 97 10 Mail: megling@em1-lillehammer.no www.em1.no

D O AG G RD E HV

PĂ&#x2026; HYTTA!

GD Lillehammer

VĂĽre butikker har alt til innekosen

10% 30% 30% RABATT pĂĽ 1 handel i 2016

5B NFE LVQPOHFO t 7FMLPNNFO

RABATT

pĂĽ 1 handel pĂĽ alle ord. varer v/kjĂ¸p over kr 500,-

RABATT pĂĽ 1 handel i 2016

(K JLLF FM NBUFSJFMM PH MZTLJMEFS

Rabatten gj. ikke alkoholholdige varer

Ta med kupongen Velkommen!

CC mat Lillehammer

www.strandtorget.no

Din lokale

HYTTEGUIDE S8 S 12 S 20 S 26 S 38 s 46 S 48 S 50 S 54 S 56 S 58 S 64

Store utfordringer for hyttekommunene etter valget Hyttefolket i ﬂertall i Gudbrandsdalen

-ﬂere hytter enn hus

Fakta om kommunereformen Den nye tomtefesteloven

-les deg opp på endringene!

I hytt(e) og pine?

-hytta blir stadig viktigere for oss!

Hytteadvokaten hjelper deg

-overdra hytta til ett av barna

Bruk tiden til å snakke sammen

-10 råd for vellykket generasjonsskifte!

Hytteskatten redder kommunebudsjettene Kjapp løsning for gulnet treverk

-enkle grep for å fornye veggen

Røde Kors

-klare på kort varsel!

Seks vaskefeil som ødelegger tregulvet

-tabbene du bør unngå!

Radio på hytta

-overgang til DAB

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Bogstadveien 46 A • 0366 Oslo. Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl • Forsidefoto: Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com • Opplag: 7 850 ex • Layout: Fernando del Valle/Media Digital AS • Trykk: Polinor AS 4

R E S I R P E D O AG

EKSTR Hyttelags medlemmer Til Norsk

Vi har det du trenger til hytta - enten det er materialer, verktøy, maling, beis eller varmeprodukter. Medlemmer i Norsk Hyttelag har ekstra gode priser på utvalgte varer. Medlemskort må forevises. Hent ferdig pakket på tilhenger: Om ønskelig - gjør vi gjerne klar en tilhenger med varene til deg. Klipp ut og ta med deg i butikken

Kundekort Montér for medlemmer i Norsk Hyttelag Kundenr: 260358 Montér Vinstra, Tlf.: 47 65 60 00. Åpningstid: 7 - 16.30 9 - 14 Montér Lillehammer, Tlf.: 47 89 20 00. Åpningstid: 7 - 17 9 - 14

PUSSE OPP HYTTA I VINTER? Gode rabatter til medlemmer av Norsk Hyttelag 22. februar – 5. mars 2016

÷20% FAST MEDLEMSRABATT PÅ PARKETT

÷5%

EKSTRA RABATT PÅ PARKETT FRA BOEN OG KÄHRS

Rabatt gjelder på veiledende priser. Det gis ikke rabatt på kampanjepriser eller fast lavpris sortimentet. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på medlemsfordeler på www.norskhyttelag.no.

ALLTID GODE TILBUD til medlemmer av Norsk Hyttelag

÷40% PÅ SKRUER OG SPIKER

÷20% PÅ LISTVERK

Leder

Store utfordringer for hyttekommunene etter valget Etter valget i høst har 428 norske kommuner fått nye kommunestyrer. For mange av dem står utfordringene i kø. I 2015 har vi for første gang over 450 000 hytter i Norge, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Stadig ﬂere nordmenn eier eller har tilgang til hytte. Og enda viktigere: Vi bruker hytta stadig mer. Det betyr også at hytteeieren føler mer tilhørighet til hyttekommunen sin.

Den kommunale eiendomsskatten skulle være en mulighet til ekstra inntekter for kommuner som ønsker å gi et ekstra godt tilbud. I stedet har det blitt en nærmest obligatorisk skatt som ingen kommuner kommer utenom – men som det koster mye å innføre.

Kommuneøkonomi under press Det er sjelden vi leser om kommuner som rapporterer om overskudd og stor økonomisk handlefrihet. Dessverre leser vi alt for ofte om underskudd og kostnadsreduksjoner. I skrivende stund står 50 kommuner på regjeringens Robek-liste, noe som i praksis betyr at de er satt under statlig administrasjon.

Demokratisk underskudd For hytteeiere er eiendomsskatten ekstra urettferdig. Ikke har vi stemmerett i kommunen, så vi kan ikke påvirke velferdsnivå, forbruk eller investeringer. Vann, kloakk og hytteveier betaler vi stort sett selv, men eiendomsskatten kommer vi likevel ikke unna. Og det verste av alt er at vi ofte må betale mye mer enn de fastboende.

Det er gjerne de små kommunene som har det tyngst. Det er dyrt å drifte en kommune med få innbyggere og stort areal, og når næringslivet sliter, så sliter kommunen også. For kraftkommunene er det ekstra tøft om dagen. De har allerede reduserte inntekter på grunn av lave kraftpriser, og nå har regjeringen foreslått å fjerne eiendomsskatten på både kraftproduksjonsanlegg og kraftlinjer.

Nye regler gir nemlig kommunene anledning til å bruke ligningsverdi når de skattlegger primærbolig, mens de må taksere hver enkelt fritidsbolig. Det betyr at hyttefolket får skattegrunnlag helt opp mot markedsverdi, mens de fastboende får en betydelig rabatt. Nå har også kommunene bedt departementet om lov til å gi de fastboende høyere bunnfradrag enn hytteeierne.

Nå kommer hytteskatten Norsk Hyttelag frykter derfor at hyttekommuner som ikke har eiendomsskatt på hytter fra før, kommer til å få det i løpet av få år. Og hytteeiere som allerede betaler eiendomsskatt, kan regne med en økning opp mot lovens maksimalsats på 7 ‰.

Norsk Hyttelag oppfordrer kommunene til å bruke klokskap og vedta skatteregler som oppfattes som rettferdige og rimelige. Verken kommunen eller hyttefolket er tjent med konﬂikt og motsetninger. Derfor tilbyr vi kommunene bistand i dette arbeidet, både med å utarbeide takstregler og å kommunisere med hyttefolket, slik at hyttekosen ikke blir ødelagt.

Audun Bringsvor, Daglig leder i Norsk Hyttelag. Foto: Norsk Hyttelag

Fornøyde hytteeiere Heldigvis er de ﬂeste av landets 450 000 hytteeiere strålende fornøyde med tilværelsen. Hvis eiendomsskatten ikke blir for urettferdig, blir vi gjerne med å bidra til fellesskapet. Hvis kommunen lar være å legge snøscooterløyper gjennom hyttetunet vårt, nyter vi naturen rundt hytta, sommer som vinter. Og er vi heldige og har hytte i en kommune som bidrar til gode langrennsløyper, friområder eller sykkelruter, blir vi gode ambassadører for hyttekommunen.

det er matvarer eller håndverkstjenester. Vi ønsker også å opprettholde bosetning, et variert næringsliv og et godt kulturliv. Vi vil også ha en kommune med livskraft, optimisme og overskudd. Husk at hytta er vårt andre hjem!

Norsk Hyttelag er også opptatt av at hyttefolket skal bli enda ﬂinkere til å handle lokalt, enten

Audun Bringsvor Norsk Hyttelag

Viktig å stå sammen! Når hyttefolket står sammen, vet vi at både ordfører og rådmann er interessert i å lytte til våre synspunkter. Jo ﬂere medlemmer vi har, jo mer innﬂytelse får vi i din hyttekommune.

Energiboring Miljøvennlig oppvarming med bergvarme/varmepumpe Trygghet – Miljø – Økonomi I et marked der prisene på elektrisitet, olje og gass endrer seg hele tiden, gir det ekstra trygghet å vite at ca 85% av den energien du bruker til oppvarming av hus og varmtvann, kommer fra en stabil kilde som ikke påvirkes av disse prisendringene. En energibrønn er et miljøvennlig alternativ, fordi den genererer energi uten utslipp som kan skade plante og dyreliv. Å bore en brønn og installere et varmepumpesystem innebærer svært små inngrep i naturen. Systemet er stillegående og kan brukes både til oppvarming og avkjøling av boligen. Varmesystemet kan benytte til vannbåren varme, radiatorvarme eller oppvarmet luft. Boring av en energibrønn er en engangsinvestering. Systemet krever minimalt vedlikehold og gir betydelig reduksjon i utgifter til oppvarming.

Besparelser ved bruk av vann til vann varmepumpe Totalt energibehov kWh

Andel til varme og varmtvann (75%) kWh

Besparelse* kWh/år

Besparelse** kr/år

20 000

15 000

8 900

25 000

18 750

11 100

30 000

22 500

13 300

35 000

26 250

15 500

40 000

30 000

17 800

45 000

33 750

20 000

50 000

37 500

22 200

* i dette eksemplet dekker varmepumpen 85% av årsbehovet for varme og varmt vann. Det benyttes en gjennomsnittlig årsvarmefaktor for pumpen på 3.3. ** Ved strømpris på 1 kr/kWh

Les mer om energiboring, teknikske løsninger, økonomi, leverandør mv på vår hjemmeside www.ibe.no

Brønn og vannpumpe for rent drikkevann Sunnhet - Stabilitet - Sikkerhet En vannbrønn forsyner deg med friskt og rent vann som ikke er forurenset av overﬂatevann. Kildevann har brukt fra hundre til ﬂere tusen år på å trenge gjennom jord- og steinlag og ned i berggrunnen. Dette er naturens måte å rense vann på. Grunnvannet er faktisk den reneste drikkevannskilden i naturen. Med egen brønn har man en stabil forsyning av vann til hus, hytte eller næringsbygg. Fordi brønnen vanligvis ikke ligger langt fra inntaket er det lett å sikre seg mot at rørene fryser i vinterhalvåret. Under arbeidet med å bore brønnen, sørges det for at tilsiget av vann til reservoaret alltid skal være tilstrekkelig, sommer som vinter. Plassering og tetting av brønnen gjør at faren for forurensning er minimal.

Les mer om brønnboring hos grunnvanninorge.no

Hvem er vi? 1 Energiboring - miljøvennlig oppvarming Oppvarming om vinteren – avkjøling om sommeren. Bergvarme og varmepumpe - Et miljøvennlig, effektivt og rimelig alternativ. 2 Brønnboring - brønn for rent drikkevann Brønn og vannpumpe for drikkevann til hytte, hus eller næringsbygg. Sunt, stabilt og sikkert.

Gratis befaring Vi foretar alltid en befaring før vi begynner på en jobb. På denne befaringen blir ting avklart i forhold til praktiske detaljer, som plassering av brønn, innlegg, gjennomgang av boreprosessen etc. Vi kan tilby • Gratis befaring • Høy kvalitet • Konkurransedyktige priser • Flere års erfaring • Pålitelig oppmøte

3 Horisontal boring Horisontal boring i fjell og løsmasser. Boredimensjon: 168 mm og 193 mm 4 Fundamentering Fundamentering i løsmasser. Boredimensjon: 139 mm, 168 mm, 193 mm.

Ta kontakt med Per Christian: Tlf. 948 77 550 – pc@ibe.no Innlandet Brønn- og Energiboring as Bryggevegen 120, 2350 Nes på Hedmark – www.ibe.no 11

Hyttefolket i ďŹ&#x201A;ertall i Gudbrandsdalen

FOTO: FLICKER, IVAR ABRAHAMSEN

Gudbrandsdalen er et av de aller mest populære hytteområdene i Norge. Så populært, faktisk, at hyttefolket nå er i flertall i 11 av 13 kommuner. Beregninger utført av Norsk Hyttelag viser nemlig at hele 70 000 husstander har hytte i Gudbrandsdalen, mens det til sammenligning er 53 000 ordinære boliger i dalen. – I det som tradisjonelt regnes til Gudbrandsdalen, er det 12 kommuner, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, og disse kommunene har til sammen 20 417 fritidsboliger. Regner vi med Sjusjøen (Ringsaker kommune), får vi til sammen 26 837 fritidsboliger. Til sammenligning er det 53 069 ordinære boliger i disse 13 kommunene. Men hvis det er nesten dobbelt så mange boliger som fritidsboliger, hvordan kan dere da hevde at hyttefolket er i flertall? – Jo, en analyse utført av Prognosesenteret viser at en norsk fritidsbolig i gjennomsnitt disponeres av 2,6 husstander. En typisk familiehytte som eies av mor og far, brukes minst like mye av alle barna og deres respektive familier. Dermed representerer Gudbrandsdalens 26 837 hytter hele 69 777 hyttehusstander! Flere hytter enn hus! Både Lillehammer, Sør-Fron, Ringebu og Lesja har flere fritidsboliger enn ordinære boliger. I Lesja er antallet fritidsboliger nesten dobbelt så høyt, med 1 926 hytter mot 1 110 boliger. Regner vi de 1 926 hyttene om til hyttehusstander, får vi over 5 000 familier – nesten fem ganger så mange som antall fastboende familier. I følge statistikken er det bare to av Gudbrandsdalens 13 kommuner som har færre 13

hyttehusstander enn fastboende familier, og det er Lom og Lillehammer. At Lillehammer som bykommune ikke har så stor hytteandel, er kanskje ikke så overraskende, men hvorfor er det ikke ﬂere hytter i Lom? – Det er nok mange som gjerne kunne tenke seg hytte i Lom, forklarer Bringsvor, men i og med at halvparten av Jotunheimen nasjonalpark ligger i kommunen – og hele sju av Norges ti høyeste fjell – begrenser det nok hyttebyggingen kraftig. Stadig mer populært Det er ingenting som tilsier at populariteten er i ferd med å avta. Faktisk har både hyttebygging og hyttepriser satt nye rekorder i 2015. I en artikkel i Oppland Arbeiderblad ble det lagt frem statistikk for 2015 som viser at: • 30 prosent ﬂere hytter ble omsatt i fylket i 2015 i forhold til året før • 7 prosent økning i snittprisen på en hytte (fra 1,54 til 1,64 millioner) • 37 prosent økning i total ”hytteomsetning” sammenlignet med fjoråret • 87 prosent økning i igangsatt hyttebygging (målt i kvadratmeter) Tallene gjelder hele Oppland fylke, men undersøkelsen ble utført før tallene for fjerde kvartal var klare. Dermed kan man vente at trenden 14

blir enda sterkere når tallene for hele året foreligger. – Vi ser at nærhet til langrennsløyper blir stadig viktigere, utdyper Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Tidligere var alpindestinasjonene det store trekkplasteret, men nå er folk enda mer opptatt av bortoverski. Det er mulig at dårlige vintre i lavlandet gjør det enda viktigere for folk å ha hytte, da det er eneste måten å få en lang og god skisesong på, avslutter han. Kommune

Boliger

Fritids Hytteboliger Husstander Dovre .....................1 445 ............... 716 ....................1 862 Lesja ......................... 1 110 ...........1 926 ...................5 008 Lom .........................1 304 ..............265 ...................... 689 Skjåk ....................... 1 316 .............660 ......................1 716 Vågå .........................1 916 ..............982 ....................2 553 Sel ...........................3 148 ........... 2 021 ....................5 255 Nord-Fron.............3 213 ...........2 322 ................... 6 037 Sør-Fron ...............1 629 .......... 1 688 ...................4 389 Ringebu................. 2 441 ...........3 637 ...................9 456 Lillehammer ....14 636 ........... 1 422 ................... 3 697 Øyer ........................2 332 ..........2 368 .....................6 157 Gausdal ................3 098 ...........2 410 ...................6 266 Ringsaker........... 15 481 ..........6 420 .................16 692 Totalt ..............53 069 .....26 837 .............69 777 Tabell: Bolig og fritidsbolig i Gudbrandsdalen. Norsk Hyttelag.

Kjelkekjøring Vci ci Vj\ \Zc @Vci]Vj\Zc e Aâ âaZ aZ]V ]Vbb bbZgg# e AâaZ]VbbZg# :\Zc ]Z^h# :\Zc :\ Zc ]Z^h# h

Act

for

ion

hele

fam

ilien

vinter

Bobraft -% `b$i BZY e^adi# * b^c [gV =V[_Zaa#

sommer GD Lillehammer

Hjulbob ;VgihdeeaZkZahZ ^ deei^a &%% `b$i d\ (!*<

LILLEHAMMER OLYMPIAPARK AS Ia[# +& %* )' %% edhi5danbe^VeVg`Zc#cd DA"VcaZ\\ZcZ d\ YZc [VciVhi^h`Z cVijgZc ^ AâaZ]VbbZg"dbg YZi \^g YZ\ YZ bZhi jc^`Z deeaZkZahZcZ# H_Z`` ji ÃZgZ Vì^kîZiZg/

www.olympiaparken.no

Rondane Panorama, Venabygdsfjellet.

(FOTO: PER EIDE)

#Venabygdsfjellet Et vinterparadis ved foten av Rondane Nasjonalpark Når du bikker toppen av ”langbakken” på Rv27 opp på Venabygdsfjellet møtes du av et fantastisk panorama– med Storronden i sentrum. Dette er innfallsporten til Rondane Nasjonalpark fra sør og starten på et uforglemmelig fjelleventyr! Populært vinterreisemål Venabygdsfjellet er et populært vinterreisemål. Hytter, hoteller og campingplasser sørger for mange overnattingsmuligheter – alle med sin egen vri og helt unike atmosfære. I tillegg ﬁnnes butikker og aktiviteter som dekker behovet for både liten og stor, gjester fra nær og fjernt og alt fra dagsbesøk til hele påskeopphold. Om vinteren er det langrennsproduktet som står i sentrum, mil etter mil med perfekte langrennsspor kjørt av dedikerte sporleggere fra de tre største bedriftene på fjellet: Venabu Fjellhotell, Spidsbergseter Resort Rondane og Lundes Turisthandel. Her kan du gå i preparerte skiløyper inne i nasjonalparken! Turen om ”Indre Uksan” er helt spesielt ﬁn og kan anbefales når været tillater det.

Spidsbergseter. Her ﬁnnes til og med et fantastisk ﬁnt Fjellkapell! Arrangementer Felles arrangementer er et viktig satsingsområde på fjellet. På programmet for vinteren 2016 står ”Vintersesongavslutning” med musikk, aktiviteter og mat som hovedingredienser. Sett av helgen 2224 april! Til sommeren blir det Fjellmartna 29-31 juli, med salgsboder, underholdning, servering og kortreist mat. Det skal godt gjøres å se tilbake mot Rondane i bakspeilet på veg opp ”Langbakken” og ikke ønske seg tilbake!

Destinasjon i utvikling De tre nevnte bedriftene arbeider både sammen og på hver sitt hold for å skape et godt tilbud til de som besøker fjellet. Skisafari, yoga, kanefart og hundekjøring på Venabu. Servering, velassortert søndagsåpen KIWI-butikk og sportsbutikk på Lundes. Stort badeanlegg, Aquavitfjøs, interiørbutikk og skisenter på Kanefart bookes på Venabu eller Spidsbergseter. 16

(FOTO: LARS TVETE)

Gamle tradisjoner og nye tanker Tveit smie ser, lukter og høres ut som et hvilket som helst annet mekanisk verksted, helt til du kommer inn i selve smia. Der brenner det godt i essa, jernet er rødglødende som ei hissig kirsebær og med kyndig hånd blir det formet til et dekorativt dørhåndtak med hammer og ambolt. Du vet, et sånt håndtak som du har på hytta. Tungt, kaldt og svart med mønster og kruseduller som står i stil med lysestakene, paraﬁnlampa og værhanen. Smijern. De er ikke helt like, men det er noe av sjarmen med håndarbeid… og det er jo ikke støtt en treﬀer helt likt, sier Åge Rusten mens han slår til en krusedull på nok et rødglødende dørhåndtak. Det lyser fremdeles rosa når han begynner på neste. Tradisjonen med å smi har lange røtter i Norge og man kan spore håndverket helt tilbake til 18

begynnelsen av jernalderen. Det har skjedd mye med yrket på 3000 år, men det er grunn til å tro at mange av verktøyene som brukes i smia er de samme i dag. En åpen ovn – essa – en hammer – en ambolt og ei tang. Gjennom ﬂere tusen år har smeden laget våpen, verktøy, redskap og etter hvert også pynt. Hos Tveit smie lages det mest bruksgjenstander. Ting som er praktiske i bruk, men som er med og pynter opp i rommet og gir den gode følelsen. - Mye av det ender stort sett opp på hytter, men vi må ikke være redd for å ta med oss det tradisjonelle smijernet inn i våre moderne hjem. Det kan passe ﬁnt inn det også, sier daglig leder Hege A. Tveit. Krusedullene lever fortsatt i beste velgående, men de har fått selskap av smijern i rene linjer og med enkle mønster. Små enkle bord i smijern kombinert med skifer eller tre, samt enkle vedholdere er det etterspørsel etter om dagen. Disse produseres på bestilling og lages etter kundens ønsker.

Besøk vår interiørbutikk i Ringebu Du ﬁnner oss i gamle Lindstadbutikken.

www.skurdalgraﬁsk.no

Vi har mange ﬂotte gaveartikler, kjøkkenutstyr, interiørartikler, smykker, lys, duker, tradisjonelle håndtverksting, klær og mye mer.

Vi ønsker velkommen til en hyggelig handel! Brugata 24, 2630 Ringebu Tveit Smie • Durance • Le Creuset • Riverdale • Ekelund • Erik Bagger • Ib Laursen • m.ﬂ.

Velkommen til butikken vår på Hundorp: Mandag–fredag 0900–1630 og lørdag 1000–1400

Om 100 år er allting glemt… Hva er det med Frøningene som gjør at de slår seg sammen og går fra hverandre en gang hvert hundreår?

en folkeavstemning om kommunestrukturen, og den ble avholdt samtidig som EEC-avstemningen i 1972. Resultatet ble overveldende: Hele 85% stemte for skilsmisse fra Nord-Fron.

1800-tallet Fron kommune ble opprettet i 1837 i forbindelse med innføringen av formannskapslovene. Storkommunen varte ikke lenge, for allerede i 1852 ble kommunen delt i Nord-Fron og Sør-Fron.

Etter litt frem og tilbake gikk Stortinget til slutt med på å oppløse Fron kommune i 1976, og dermed var vi tilbake til Nord-Fron og Sør-Fron som to uavhengige kommuner.

1900-tallet Etter krigen ble det satt ned en komité som skulle se på kommunestrukturen i Norge. Som en følge av dette arbeidet, gikk antallet kommuner i Norge ned fra 744 til 442, men merkelig nok var ikke Nord-Fron og Sør-Fron på listen over kommuner som komitéen foreslå å slå sammen. En sammenslåing ble likevel diskutert, i alle fall i Sør-Fron. På 60-tallet kom diskusjonen opp på nytt. Denne gangen gikk Sør-Fron klart mot sammenslåing, mens naboene i Nord-Fron var mer positive. Her gikk formannsskapet i kommunen inn for en sammenslåing, men forslaget ble til slutt nedstemt i kommunestyret. Etter påtrykk fra fylkeskommunen og Kommunaldepartementet bestemte likevel Stortinget den 25. april 1965 at Nord-Fron og Sør-Fron på nytt skulle slås sammen til en kommune. Etter sammenslåingen opplevde kommunen vekst, med både nye arbeidsplasser og nye boligfelt, og særlig Vinstra opplevde en betydelig befolkningsøkning. Likevel var den lokale motstanden mot storkommunen betydelig, og særlig i Sør-Fron var motstanderne aktive. Til slutt ﬁkk motstanderne gjennomslag for at det skulle gjennomføres

2000-tallet Nå er vi midt i en ny kommunereform, hvor målsetningen er å skape større og mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Vi regner med at antall kommuner blir redusert betydelig fra dagens 428 kommuner. Det enkelte kommunestyret skal helst bestemme seg for hvem de vil samarbeide med innen 1. juli 2016. Blant kommunene som diskuterer et samarbeid, er ikke overraskende Nord-Fron og Sør-Fron. Det kan også bli aktuelt med et større samarbeid som også omfatter Ringebu i sør. Riktignok har Ringebu lenge vært i forhandlinger med Lillehammer, Øyer og Gausdal om en ny storkommune for Lillehammer-regionen, og det var til og med planlagt en rådgivende folkeavstemning i alle fire kommuner den 10. januar i år. Denne folkeavstemingen ble imidlertid avlyst etter at de fire kommunene plutselig avsluttet samarbeidet og reformarbeidet som følge av ”svakt engasjement”. Dermed vender Ringebu igjen blikket nordover. Om resultatet blir en ny storkommune, får tiden vise. Dersom Nord-Fron og Sør-Fron slår seg sammen, får vi håpe at resultatet varer litt lenger enn ved de to forrige sammenslåingene. Kanskje går til og med samarbeidet bedre om Ringebu blir med i den nye kommunen, slik at tyngdepunktet flyttes litt lenger sør.

Kommunereformen: Regjeringen ønsker å ﬂytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demograﬁ, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn.

V F

Foto: Vinstra Bygg og Restaurering

Velkommen til dalens spesialforretning innen • Fliser • Skifer • Marmor • Ovner • Peiser • Stålpiper

Vi fører ovner og peiser fra Otta, Norsk Kleber As.

Trenger du håndverker? Vi har mange seriøse håndtverkere på vår kundeliste. Ring for kontaktinformasjon!

Alt innen ﬂiser og tilbehør til • Bad • Hall • Vaskerom • Kjøkken • Stue • Terrasse Fliser • Fasadeskifer • Skifer • Granitt • Marmor • Belegningsstein

V F Skiferpanelene monteres raskt og enkelt. Ser ut som tørrmur. Brukes f.eks. på brannmur, pipe, grunnmur, fasader, pipe over tak etc. Vi leverer også pipeheller og skifer ettermål. Otta Pillaguri og Oppdal lys og mørk er våre bestselgere.

Foto: Murer Lars Gonstad

Kom og besøk vår butikk i Lomoen! Vi skaffer alt innen skifer og ﬂiser.

Bruddskifer fra Oppdal.

Vi leverer til hele landet.

Vinstra Flis & Naturstein AS Maskinveien 8, 2640 Vinstra Telefon: 415 94 200 mandag-fredag: 09.00-16.30, lørdag: 10.00-14.00 (Ved høytider - ring for info) Du ﬁnner ﬁnn nner er oss i samme bygg som om Elektromontasje. Elektr Ele ktromo moonta n sje sje. Samme innkjøring som Toyota.

in • Glassbyggerstein • Ovner og peiser • Baderomsinnredning • m.m.

Ing.-aut. rørlegger

A S

Randkleivgata 12, 2630 Ringebu, 61 28 44 88 E-post: postmaster@johnlienror.no - www.bademiljo.no

Alt i varme og sanitæranlegg for hytter Med mer enn 50 år i markedet, har vi fokus på gode løsninger. Vi utfører alle typer jobber innen vannbåren varme, varmepumper og sanitær. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat. Medlem i:

Skigard er et miljøvennlig og tradisjonsrikt alternativ. Vi leverer:

Ferdig oppsatt skigard Porter og portløsninger

Vi leverer også virke til selvbyggere

Norsk Skigard AS 2642 KVAM - Mob 90101579 knut@skigard.no

www.skigard.no

SØR-FRON kommune

Fron Badeland «Fronsbadet»

NORD-FRON kommune

For mer informasjon se våre åpningstider, priser osv. på www.fronbadeland.no – Tlf. 61 29 69 90 Fron Badeland eller ”Fronsbadet” ble åpnet i 2009 og har siden da hatt mange glade og fornøyde gjester fra hyttene rundt om i Gudbrandsdalen. Enten du kommer fra en lang skitur eller har vært i bakken eller rett og slett ønsker vann og vælvære er ”Fronsbadet” verdt et besøk. Vi har et komplett anlegg med alt som skal til for at hele familien skal kunne ha mest mulig glede av et besøk hos oss. For de minste har vi barnebasseng med minisklie, strømningskanal, ﬂyteleker og mystisk vanngrotte. For de sporty har vi 3m stupetårn, 1m sviktbrett og klatre-

vegg. Trenger du å slappe av etter skituren eller en fottur på fjellet har vi terapibasseng med temperatur opp til 32,8 gr ved siden av boblebadet, badstuene og steambadet. For den ekstra spreke har vi 25m svømmebasseng med 6 baner og temperatur på 28,5 gr. ”Fronsbadet har gode parkeringsmuligheter og i kiosken kan du kjøpe brus og litt kos å spise for både deg og barna. Ellers har vi en liten butikk der du kan få kjøpt alt du trenger av badeartikler til høy kvalitet og overkommelige priser.

Følg oss på facebook

FOTO: JOHANNES JANSSON/NORDEN.ORG

Den nye tomtefesteloven Les festeavtalen Har du hytte på festetomt, må du aller først lese gjennom avtalen din. Endringene i tomtefesteloven tar nemlig ikke sikte på å endre det som er avtalt mellom deg og grunneier. Avtalen går nemlig foran loven på de aller fleste punkt, men med ett viktig unntak: Dersom avtalen sier at du bare har tomten til låns i et visst antall år, så gir loven deg likevel rett til å forlenge festetiden så lenge det står en hytte på den. Det er dette misforholdet grunn-eierne har ønsket kompensasjon for og som Menneskerettdomstolen har gitt dem medhold i. Dersom tomten har steget i verdi i løpet av festetiden, skal grunneier få ta del i verdistigningen gjennom høyere festeavgift eller høyere innløsingssum. Løpende festeavtale Så lenge festetiden løper, skal du ikke ha annen prisøkning enn en ren indeksregulering, så fremt det ikke står noe annet i avtalen. Vi ser ofte avtaler hvor det står at festeavgiften ikke skal reguleres, og da gjelder en slik bestemmelse foran loven. Det er fortsatt mange hytteeiere som bare betaler 100 kroner året for attraktive tomter. 26

Festetiden er allerede ute Har du en festeavtale hvor festetiden kanskje løp ut for noen år siden, er det ingen fare for at du må flytte fra tomten. Loven sier at slike avtaler automatisk blir forlenget. I og med at festet er forlenget ut over det som står i festeavtalen, sier loven at grunneier har rett til å kreve regulering av festeavgiften. Siden dette er en overgangsregel, må kravet fremsettes senest i løpet av 2017. Grunneier kan kreve festeavgiften økt til 2 prosent av råtomteverdien. For mange kan det bety en kraftig prisøkning. Derfor er det også satt et maksimalbeløp på 11 378 kroner (beløpet er egentlig 9 000 kroner etter pengeverdien i 2002, men beløpet skal reguleres hvert år). En annen overgangsregel sier at prisøkningen maksimalt kan være på 8 000 kroner for 2015 og 2016. Har du en festeavgift på 1 000 kroner i dag, kan den maksimalt økes til 9 000 kroner i første omgang, men fra og med 2017 må du regne med å betale full festeavgift. Pass på at du ikke aksepterer en økning i festeavgiften uten at grunneier dokumenterer, eller i alle fall sannsynliggjør,

FOTO: JOHANNES JANSSON/NORDEN.ORG

hvilken råtomtverdi reguleringen er basert på. Mange hytteeiere har fått krav om regulering til 11 378 kroner, uten at tomten er verdt 570 000 kroner eller mer (se egen artikkel). Taket på 11 378 kroner gjelder for alle tomter inntil ett mål. Har du en attraktiv og verdifull tomt på bare 400 kvadratmeter, kan du altså få en ny festeavgift på 11 378 kroner. Er tomten større enn et mål, gjelder høyestebeløpet per mål. For en tomt på 4 mål, betyr det at bortfester kan øke festeavgiften helt opp til 45 512 kroner per år uten å komme i konflikt med loven. Men det forutsetter at han kan vise til en råtomtverdi på 2,3 millioner kroner eller mer. Når avtalen forlenges Har du en avtale som fortsatt løper, kan du regne med en justering av festeavgif-

ten etter samme regler som ovenfor når festetiden er ute. Dersom avtalen ikke tydelig sier noe annet, vil grunneier ha rett til å regulere festeavgiften til 2 prosent av råtomtverdi, men ikke høyere enn høyestebeløpet (som indeksreguleres hvert år) per mål tomt. Merk deg også at den nye loven åpner for at begge parter kan kreve regulering dersom tomteverdien i fremtiden utvikler seg slik at det blir misforhold mellom tomteverdi og festeavgift. Regulering etter denne bestemmelsen kan bare skje når det er minst 30 år siden forrige regulering. Innløsing av festetomt Når festeavtalen har løpt i 30 år, og deretter hvert tiende år, har du rett til å løse inn festetomten. Det samme gjelder når festetiden er ute og avtalen skal forlenges. Hovedregelen i loven sier at innløsingssummen skal settes til 25 ganger årlig fes-

RÅTOMTVERDI For å finne råtomtverdien, tar du utgangspunkt i markeds-verdi. Du kan få en pekepinn på markedsverdien ved å se hva tilsvarende tomter er verdsatt til på finn.no. For å dokumentere verdien, bør du innhente takst fra en autorisert takstmann. Hvis det er mulig å skille ut en ekstra tomt eller å bygge ut mer for å øke verdien på tomta, skal dette ”uutnyttede potensialet” ikke tas med i råtomtverdien, men verdien skal settes som om det ikke er lov å sette opp flere hus enn de som står der i dag. Verdier som er tilført tomta i festetiden, uansett om det er i din festetid eller av forrige fester, skal trekkes fra før råtomtverdien fastsettes. Ta derfor godt vare på all doku-

mentasjon på arbeid som er utført. Du kan trekke fra investeringer som adkomstvei, tilknytning til vann og avløp, el-tilkobling, drenering, planering og lignende, og dette gjelder uansett om du har kjøpt tjenesten eller utført arbeidet selv. Bruker du takstmann til å ﬁnne markedsverdien på tomta, vil han også kunne vurdere hvor stor verdi du har tilført tomta. Sjekk alltid at takstmannen har forstått at det er råtomtverdi i henhold til tomtefesteloven du skal ha. Enkelte takstmenn bruker også begrepet råtomtverdi om teknisk verdi eller råtomtens markedsverdi, men da kan resultatet bli et helt annet.

teavgift. For tids-begrensede festeavtaler kan bortfester kreve at innløsings-summen i stedet settes til 40 prosent av råtomtverdien. Krav om innløsing må sendes senest et år før innløsingstiden er inne, og husk at du har rett til å angre hvis prisen blir for høy. Oppregulert festeavgift Hvis du venter til festetiden er ute før du løser inn tomten, kan bortfester oppregulere festeavgiften før innløsingssummen beregnes. Hvis du ønsker å løse inn tomten før festetiden er ute, er det viktig å være klar over tiårsregelen. Den sier nemlig at slik oppregulering også skal skje dersom det er ti år eller kortere igjen av festetiden etter avtalen. Men hvis det er mer enn 10 år igjen av festetiden når du innløser tomten, er det altså den gamle festeavgiften som skal legges til grunn.

For en tomt med råtomtverdi på 500 000 kroner betyr dette at innløsingssummen øker fra 200 000 til 250 000 kroner når det er mindre enn ti år igjen av festetiden. Er tomten verdt mer enn 700 000 kroner vil maksimalbeløpet for festeavgiften slå inn, og da vil ikke tiårsregelen ha noen betydning. De viktige unntakene Du har ikke krav på innløsing om bortfester er bygdeallmenning, statsallmenning, Finnmarkseiendommen eller omfattet av det såkalte landbruksunntaket. Avtaler inngått før den første loven kom i 1975 må tolkes med større vekt på datidens kontraktsrettslige prinsipper enn nyere avtaler. De fleste kan likevel forholde seg til hovedreglene, i alle fall som et godt utgangspunkt – og inntil grunneier hevder noe annet.

Hytteservice

Spesialitet; steinmurer og terasser

- Transporttjenester, tilkjøring / salg av ved. - Snørydding av veier, stier og tak - Parafinpåfylling - Renhold

GES GÅLÅ EIENDOMSSERVICE as,

Oppsetting av skigarder Reparsjon av torvtak

Be om tilbud!

Gålåseter, Gålåvegen 1343, 2646 Gålå – Tlf. +47- 46 91 72 80 – knut@galaes.no

Hyttefolket vil ha vintervei! De aller fleste hytter som bygges i dag, har helårsvei til døra. Samtidig finnes det mange hytter over hele landet som ligger et stykke unna nærmeste bilvei, og hvor mat og utstyr må fraktes inn i sekk, på pulk, med båt eller med snøscooter. I tillegg finnes det et stort antall hytter som befinner seg et sted midt i mellom, og det er disse som oftest tar kontakt med Hytteadvokaten. Et stort antall hytter har vei helt frem til hytta, men bare om sommeren. Dersom veien ikke brøytes om vinteren, betyr det at en må ta skiene fatt – eller få transport inn med snøscooter. Mange synes at det snødekte landskapet og fraværet av biler er selve poenget med vinterhytte, og stritter i mot hver gang noen foreslår vinterbrøyting. – Vår erfaring er at stadig flere hytteområder får vinterbrøyting, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, og at det først og fremst er nye hytteeiere som er pådrivere for å få helårsvei helt frem. De nye hytteeierne tilbyr seg ofte å ta hele kostnaden med vinterbrøyting alene, og blir overrasket når de forstår at motstanden ikke handler om økonomi, men om hyttekos. Er det en vintervei? Det første som må avklares, er om hytteeierne i det hele tatt har lov til å bestemme dette selv. For det første må veien være anlagt som vintervei, noe kommunen ofte kan svare på. Deretter må det avklares at det er en privat vei, og at hytteeierne har veirett slik at veglovens bestemmelser gjelder. Av og til ser vi at avtalen om veirett inneholder bestemmelser som sier noe om at veiretten kun gjelder ferdsel om sommeren, og at den 30

dermed ikke kan utvides til også å gjelde vinterbruk. Normalt er det likevel slik at de fleste avtaler om veirett må tolkes med dagens standard i tankene, og da vil konklusjonen ofte bli at en veirett gir helårs rett til bruk av bil, og at brukerne av veien dermed kan beslutte vinterbrøyting. Hytteeierne bestemmer Hvis hytteeierne har veirett og det ikke er noe formelt i veien for brøyting, er det veglaget som avgjør både sommervedlikehold, utbedringer og brøyting. Veglaget består av alle som har bruksrett til veien, normalt alle hytteeierne. Dersom grunneier også bruker veien, skal han være en del av veglaget, men han har ikke mer innflytelse enn de andre medlemmene. I følge loven utgjør brukerne av veien et veglag, uansett om det er etablert et formelt veglag eller ei. Hvis det allerede eksisterer et veglag, må du være oppmerksom på at det kan finnes vedtekter som sier noe om vinterbrøyting eller krav til flertallsavgjørelser som gjør det vanskeligere å få gjennomslag for ditt syn. Send innkalling til møte i veglaget Uansett om du ønsker vinterbrøyting eller vinterstenging, utbedring av veien, bompenger eller noe annet, er et veglaget som bestemmer.

Og så lenge du har bruksrett til veien, er du medlem av veglaget. Dermed kan du spille inn forslag til de andre hytteeierne, som så avgjør saken ved avstemning. Dette betyr at et fåtall hytteeiere ikke kan bestemme seg for å brøyte veien inn til sine hytter, selv om de påtar seg å dekke alle kostnadene, om de ikke får ﬂertall for dette i veglaget. Det betyr også at et ﬂertall i veglaget kan beslutte å begynne med vinterbrøyting, og at alle må være med å dele på kostnadene, også de som helst ikke vil ha brøyting. Slik bevarer du hyttefreden Det viktigste er å snakke med hyttenaboene og å ha forståelse for naboens behov. Selv om du elsker å gå inn til hytta med pulk, forstår du sikkert at den nye naboen har behov for å kjøre inn med bil. Og selv om du mener at helårsvei er en selvfølge, er det kanskje mulig å skynde seg

langsomt av hensyn til de som har hatt hytte her lenger enn deg? Når dere har lagt frem to eller flere forslag til avstemning, er det viktig å respektere flertallet, men samtidig å huske på at flertallets rett ikke må bli mindretallets urett. Kanskje kan dere bli enige om brøyting bare deler av vinteren? Kanskje kan de som ikke ønsker brøyting slippe å betale ekstrakostnadene, eventuelt mot å frasi seg retten til å bruke veien om vinteren? Pass for øvrig på at dere skiller mellom brøyting av felles hyttevei og brøyting av privat oppkjørsel og parkeringsplass. Husk også at vinterbruk av en hyttevei normalt belaster veien mer enn sommerbruk, slik at dere må budsjettere med økte vedlikeholdsog utbedringskostnader i tillegg til selve brøytekostnadene. 31

Start påsken 2016 med BIRKEBEINERRENNET nUHWV ÀRWWHVWH VNLWXU

13. mars - HalvBirken ski, 28 km 13. mars - UngdomsBirken ski, 15 km 13. mars - BarneBirken ski 18. mars - FredagsBirken ski, 54 km 18. mars - StafettBirken ski, 4 etapper 19. mars - Birkebeinerrennet, 54 km

Informasjon og påmelding www.birkebeiner.no

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV BEKKEN SNEKKERVERKSTED

Bekken Snekkerverksted Bekken Snekkerverksted har i 25 år levert møbler og innredninger til turistbedrifter, boliger og fritidsboliger fra Oslo-området til Trøndelag. Faglærte og entusiastiske møbelsnekkere tegner og produserer individuelle løsninger med vekt på handverksmessig kvalitet. Snekkermesteren reiser gjerne på befaring, yrk eller helg.

www.bekkensnekker.no Bekken Snekkerverksted Møbelsnekker Kjersti Jacobsen Kongsvegen 86, 2670 Otta Telefon 61 23 13 60 E-post: kjersti@bekkensnekker.no Foretaksnr. 981 910 842

TEKST LEVERT AV ELØK INSTALLASJON AS

Informasjon fra ditt lokalmiljø

ELØK Installasjon AS ELØK Installasjon AS startet opp i 2004, og består av fagfolk med lang og allsidig erfaring fra elektrobransjen. Vi tilbyr tjenester og utfører oppdrag innen alle deler av faget. ELØK er en elektroentreprenør som utfører alt fra avansert nyinstallasjon i større bedrifter til enkle serviceoppdrag i private boliger. Vi utfører både prosjektering, utførelse og videre vedlikehold av elektriske anlegg - både i forbindelse med nybygg, ombygging og rehabilitering Kompetanse / tjenester • varme / belysning • energisparing / miljø • tele /data • alarm / adgangskontroll • nødstrøm / aggregater • internkontroll / termografering • automasjon / PLS-styring • EIB / Smarthus

ELØK - din samarbeidspartner fra A til Å • planlegging / prosjektering • leveranse / installasjon • service / vedlikehold Vår klare målsetting er å være et profesjonelt og seriøst firma, som på en rask og effektiv måte imøtekommer kundenes ønsker og behov. ELØK har mange fornøyde kunder. Prøv oss du også!

TRENGER DU ELEKTRIKER? Små og store oppdrag innenfor følgende områder: Nyanlegg Serviceoppdrag Strøm/varmestyring Utbedring etter tilsyn fra e-verk Brann/innbruddsalarm Kabel-tv Automasjon Aggregat Lading for el-bil

Ta kontakt med oss på tlf 612 36 510 eller på post@el-ok.no

Otta - Vinstra - Fåvang

www.el-ok.no

www.elproffen.no

Foto: Suunto

EKTE LIDENSKAP KOMMER AV SEG SELV – spesielt når du får det riktige utstyret! Felles for alle våre butikker er stor lidenskap og sterk kjærlighet til sportsfaget. Vi har de beste merkevarene, et lokalt tilpasset utvalg og solid fagkunskap - og aller mest har vi et hjerte for ekte sport.

Besøk vår nettbutikk sport1lillehammer.no

Hold deg oppdatert på:

Sport 1 Lillehammer Sport 1 Strandtorget Sport 1 Raufoss Sport 1 Beito (Stølstunet Kjøpesenter)

Sport 1 Superstore Hamar Sport 1 Hamar Stadion Sport 1 Brumunddal Sport 1 Sjusjøen

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader. En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet. Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme. Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre. Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side. 36

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING Medlemmer i Norsk Hyttelag får 20% rabatt på det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Vi gir også vilkårsgaranti til alle nye kunder. Samler du dine forsikringer hos oss, får du ytterligere 15% rabatt. Vi tilbyr konkurransedyktige priser og personlig service til alle medlemmer i Norsk Hyttelag.

Ring 67 20 60 50 Personlig service og gode hytteråd watercircles.no/norskhyttelag

Elnan Kåre.

I hytt(e) og pine? I takt med at urbaniseringen av det norske folk tiltar, ser det ut til at hytta blir stadig viktigere for oss. Det er på hytta vi kan roe ned fra en hektisk hverdag, det er på hytta vi kan realisere våre basale behov, innendørs og utendørs. Tekst: Kåre Elnan/Prognosesenteret, Foto: Cecilie Bjørnerud Knap/iﬁ.no og Prognosesenteret

Historisk sett har hytta vært ensbetydende med et enklere liv. Stedet der vi «likte» å vaske oss i en sinkbalje, der vi syntes det var hyggelig å fryse litt hver morgen før vedovnen hadde fått overtak, eller der vi lot oss sjarmere av duften fra en ﬂittig brukt utedo… Vi setter naturligvis dette litt på spissen, men det er viktig å huske på at mange hytter fortsatt er ganske små, og relativt enkle. Hytta oppgraderes Våre målinger av hva som skjer i hyttemarkedet tyder på at dette er et svært interessant marked, ikke bare i forbindelse med at vi bygger mer enn 6.000 nye hytter årlig, men i like stor grad fordi det skjer noe med de eksisterende hyttene. Det gamle hyttene er i ferd med å oppgraderes! De utvendige arbeidene er vanligst, ved at nesten 4 av 10 hytteeiere svarer at de har gjort noe med hytta utvendig i løpet av det siste året. Nesten 8 av 10 som gjør noe utvendig, maler eller beiser hytta. Det betyr at nesten 150.000 hytter males eller beises utvendig, hvert år! I tillegg krever hytteholdet også innsats på andre områder utvendig. Vi bytter vinduer, dører og tak, og ikke minst bygger terrasse. Denne anretningen har en tendens til å vokse en kvadratmeter eller to – hvert år. Strøm og vann viktig Men det er ikke utvendig hytterevolusjonen skjer – det er inne! I takt med at velstanden i befolkningen øker, kommer også ønsket om mer komfort, også på hytta. Når vi spør potensielle hyttekjøpere om hva de synes er viktigst ved valg av hytte, får vi noen interessante svar. 38

På førsteplass kommer naturligvis at prisen skal være fornuftig, det sier seg nesten selv. Fra et interiør- og oppussingsperspektiv er det imidlertid interessant å konstatere at strøm og vann/avløp kommer på de neste plassene over viktige kriterier for kjøp av hytte. Hva betyr det – at hytter uten strøm og vann ikke selges. Nei, langt ifra! Nesten 100.000 husstander går med planer om å skaﬀe seg hytte i Norge, og det omsettes mellom 20.000 og 25.000 hytter årlig, mange av dem med relativt nøktern standard, uten strøm og innlagt vann. Hytta for nytelse I takt med at eldre hytter bytter eiere eller brukere, skjer det også noe med hytta. Rundt regnet en fjerdedel av hytteeierne pusser opp hytta innvendig, og majoriteten maler hytta innvendig. De siste målingene vi har gjort av dette markedet viser en interessant trend, det er en stadig større andel av hytteeierne som gjør større og mer omfattende oppussingsarbeider. De foretar elektrikerarbeider, de gjør noe med kjøkkenet, og ikke minst med badet! Konklusjonen er klar – det gamle koselige hyttelivet står for fall! Utedoen og sinkbøtta må vike plass for innlagt vann og høy komfort! Hytta er ikke lenger et sted vi drar til for å sjekke om vi overlever, men er et sted vi reiser til for å nyte. Et glass vin, en god bok, fritiden og hverandre! For å nå dit vil vi ha det mer lettvint, med bedre standard. Hytte(r)evolusjonen har startet, i hytt(e) og pine!

• Bilskade og lakkering utføres mens du er på hytta • Utleie av personbil mens din egen bil blir reparert • Utleie av varebiler og flyttebiler

SALG og BYTTE av propanﬂasker

Lomovegen 2 Tel: 90 69 07 31

Ved Rema 1000

BLI MEDLEM

I NORSK HYTTELAG Les mer på www.norskhyttelag.no

Vi baker tradisjonsbakst som Flatbrød,Lefse og Fettbrød. Bestillinger: tlf 45476780 Ta gjærne en tur innom vårt lille utsalg i Linvegen 37! Øyens Hjemmebakeri AS, Linvegen 37, 2642 Kvam. Kontaktperson elisabeth Øyen tlf 45476780 e-mail: oyensbakeri@outlook.com

Ring oss på telefon 22 32 31 10

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV OM BAKKEN BYGG AS

OM Bakken Bygg AS OM Bakken Bygg AS er en entreprenørbedrift med ca 55 ansatte og en omsetning på ca 90 millioner. Firmaet har hovedkontor i lyse trivelige lokaler i Lomoen på Vinstra. Vi har eget blikkenslagerverksted og egen murer. I tillegg til våre egne folk, har vi godt samarbeid med flere graveentreprenører, malere oggulvleggere, samt alle andre fag, noe som sikrerforsvarlig og sikker drift av byggeprosjektene. Tradisjonelt har firmaet stått for oppføring av hus og hytter i lokalmarkedet i Gudbrandsdalen. I de senere årene er virksomheten også utvidet til å omfatte næringsbygg og offentligebygg i hele østlandsområdet. Dersom noen trenger hjelp og tips til utforming av nybygg, eller tilbygg er vi også behjelpelige med det. Vi kan hjelpe kunden med alt fra tegning/ prosjektering til ferdig hytte med nøkkeleni døra, kunden har kun en part å forholde seg til. OM Bakken Bygg AS bygger på tradisjoneltvis med tilvirkning på byggeplassen, dette sikreret tradisjonelt og solid håndverk. Vårt kjerneområde er fjellområdene i Gudbrandsdalen,med Hafjell, Skei, Kvitfjell, Gålå og Kvamsfjellet. Kvalitet i alle ledd er vårt varemerke, og våre kunder skal til enhver tid føle at våre produkterer av høyeste kvalitet. Følg oss på facebook!

Lomoen 2640 Vinstra Tlf. 61 21 60 00 Faks 61 21 60 01 post@bakkenbygg.no www.bakkenbygg.no OM Bakken Bygg AS er en entreprenørbedrift med hovedkontor i lyse trivelige lokaler i Lomoen på Vinstra. Vi har eget blikkenslagerverksted og egen murer, samt at vi utfører vaktmestertjenester hvis det er ønskelig.

Vi bygger på tradisjonelt vis med tilvirkning på byggeplassen. Dette sikrer et tradisjonelt og solid håndverk.

Dersom noen trengerhjelp og tips til utforming av nybygg ellertilbygg er vi behjelpe-lige med det. Vi kanhjelpe kunden med altfra tegning/prosjektering til ferdig hyttemed nøkkelen i døra,kunden har kun en partå forholde seg til.

MEDLEMSINF F MidtGudbrandsdalen

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver. Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende. Norsk Hyttelag er på saken. Les mer på norskhyttelag.no

Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

NORSK HY TTEL AG 42

F ORMASJON Medlemsfordeler Midt-Gudbrandsdalen Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt! Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag. Nå kan vi friste med en rekke rabatter.

Opptil 40 % rabatt hos Montér

20 % rabatt på vannanalyse

For komplett oversikt over tilbudene fra Montér til våre medlemmer, se www.monter.no

LABforum Se www.norskhyttelag.no

20 % rabatt på el-materiell Spar opptil 35 % på hytteforsikringen Alle medlemmer får 20 % rabatt. Blir du totalkunde, sparer du hele 35 %. WaterCircles Norge AS

hos din lokale Elfag-forhandler. Finn nærmeste forhandler på www.elfag.no

Hyttestrøm med vintersikring Hallingkraft AS

20 % rabatt pr. time på juridisk hjelp Første konsultasjon er gratis. Bull & Co. Advokatfirma AS

Teknisk rådgivning Se www.norskhyttelag.no

Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

Bli medlem i Norsk Hyttelag. Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

Containere til alle typer avfall!

www.litracontainer.no

E-post: container@litracontainer.no

Per Bakken, salgsleder/ kunderådgiver tlf 990 81 777

Bjørg Evensen, traﬁkkleder

Olav Husum, traﬁkkleder

Eva Spidsberg, kundeveileder

Ring oss for en containerprat! Vi har avdeling både på Vinstra og Lillehammer:

Lillehammer 61 26 66 56 • Vinstra 61 29 03 11

Trond Larsen, daglig leder

FOTO: TERJE NILSTAD, DIALEKTA

Litra Containerservice AS har gode løsninger og alle typer containere/ beholdere som tilpasses ditt behov.

GUDBRANDSDAL EL-INSTALLASJON AS Fra våre lokasjoner på Vinstra og Ringebu utfører GEI alle typer elektroinstallasjoner for bolig, hytte, næring og offentlig. Smarthusløsningene installerer vi i samarbeid med vår leverandør Stork AS. Ta kontakt for et uforpliktende løsningsforslag og tilbud.

DELTA DORE trådløs styring – Økt komfort i trygge omgivelser Med trådløs smarthusløsning fra Delta Dore har du full kontroll på: • Lys • Varme og Ventilasjon • Persienner/Gardiner/Markiser • Brann- og Innbruddsalarm • Adgangskontroll • Strøm- og Vannlekkasjevakt • Sonos lydstyring • Kamera overvåkning • SmartTV og Multimediakontroller Tilgjengelig overalt Har du en smarttelefon eller et nettbrett? Da kan du svært enkelt styre hele boligen eller fritidsboligen helt uten abonnement eller skjulte kostnader. • Brukervennlig • Alltid tilgjengelig • Trygt og enkelt å betjene for hele familien • Gratis app uten abonnementskostnader for både Android og Apple

Besøk vår lampebutikk i Maskinvegen 3 på Vinstra! Ukedager: Kl. 08.00-16.00 Langdag torsdager: Kl. 08.00 - 17.00 Vinstra 61 29 28 20 - Ringebu 61 28 13 00 - post@gei.no

Hytte advokaten

Hytteadvokaten hjelper deg Jeg trenger hjelp til å overdra en hytte til min sønn. Hytta står i mitt navn etter en separasjon for en del år siden. Jeg har to barn, men min datter er enig i at broren skal overta hytta. Mitt spørsmål er: Hvordan kan jeg løse dette mest mulig rettferdig for barna?

Medlem fra Asker. Jeg forstår det slik at du er separert og at det er gjennomført et skifte mellom deg og tidligere ektefelle hvor du blant annet overtok hytta.

til din datter som kanskje ikke får arv før du har falt fra. Det er derfor rimelig at beløpet som skal avkortes indeksreguleres.

I så fall står du fritt til å overføre hytta til din sønn, og det naturlige er da at verdien på hytta er forskudd på arv til sønnen og at dette skal avkortes i det han senere skal motta i arv etter deg, slik at dine to barn mottar like mye.

Du må gjerne forbeholde deg bruksrett til hytta som vilkår for overføringen. I så fall bør det lages en avtale mellom deg og din sønn som regulerer bruksretten og forholdene knyttet til denne, som for eksempel omfang av bruksrett, hvilke uker, om bruksretten er vederlagsfri, og det følger noe ansvar for dekning av utgifter eller vedlikehold o.l. Dersom du ikke skal betale for bruksretten slik at denne er vederlagsfri, er det naturlig at det reduserer verdien som senere skal avkortes i arven til din sønn. ●●

Arveavgiften ble som kjent borte fra 1. januar 2014, slik at en overføring ikke utløser arveavgift. Din sønn må imidlertid betale dokumentavgift for å få tinglyst skjøte. Denne avgiften er 2,5% av eiendommens markedsverdi. I tillegg kommer gebyr på 550 kroner til Statens Kartverk. Jeg vil anbefale at du oppretter et gavebrev hvor du bekrefter at du gir din sønn hytta som forskudd på arv og hva verdien er. Videre at denne verdien skal avkortes i det han senere skal få i arv etter deg. Du må da ta stilling til hvorvidt det er det nominelle beløpet som skal avkortes eller om det skal skje en oppjustering av beløpet frem til det endelige arveoppgjøret. Det vil være en stor fordel for din sønn å få hytta nå i forhold 46

Randi Birgitte Bull Partner i advokatﬁrmaet Bull & Co og en av Norges fremste eksperter på arv og generasjonsskifte.

Ringebu Anleggsdrift as

VI UTFØRER: • Graving og planering av hus og hyttetomter • Vann og avløpsanlegg • Vegbygging • Muring med naturstein • Opparbeidelse av grøntarealer. • Transport av masser • Maskintransport

2630 Ringebu - Tlf 958 70 130 e-post: knut@ringebuanleggsdrift.no

Bruk tiden til å snakke om hvem s Vi står foran tidenes generasjonsskifte i Hytte-Norge. Halvparten av alle hytteeiere i Norge er over 60 år. I løpet av de neste 10-20 årene skal over 100 000 hytter overlates til neste generasjon, viser beregninger gjort av Norsk Hyttelag. Nå ber de deg bruke påskeferien til å snakke om hvem som skal overta hytta, slik at generasjonsskiftet ikke ødelegger familiefreden.

familiehytta, sier Audun Bringsvor, daglig leder i Norsk Hyttelag. – Vår erfaring er at de som starter tidlig og lar beslutningen modne over tid, får bedre løsninger og færre konﬂikter enn de som venter til arveoppgjøret.

– Det er ikke lett å bestemme hvem som skal overta hytta hvis det er ﬂere arvinger. For den generasjonen som har vokst opp med hyttelivet, er det svært vanskelig å gi slipp på

– Nordmenn elsker hytta, og følelsene knyttet til en familiehytte er sterke. Derfor opplever mange at de får sorgreaksjoner når de forstår at de må selge eller gi fra seg hytta. Hvis denne

Tidligere var det vanlig å overdra hytta til sine barn relativt tidlig. Ved å gi mor og far bruksrett til hytta, ble verdien redusert, og dermed kunne man spare betydelige beløp i arveavgift. Etter at arveavgiften forsvant, er det mange som utsetter generasjonsskiftet til arveoppgjøret, men det er ikke nødvendigvis en god idé i følge Bringsvor.

m som skal overta hytta prosessen skjer samtidig som et arveoppgjør etter at mor og far har gått bort, er det duket for konﬂikter selv i den mest harmoniske familie. Heldigvis kan slike konﬂikter unngås, beroliger Bringsvor, men det krever at du begynner å snakke om det allerede nå. Skal en av dere overta hytta alene, må dere bli enige om hvem det skal bli. Skal hun kjøpe ut dere andre kan, det bli dyrt for henne, men dere kan løse det ved å avtale skjevdeling i det endelige arveoppgjøret. Hvis dere velger en slik løsning, er det viktig å inngå skriftlige avtaler. Husk også at arveloven er under revisjon, og det er mulig at eksisterende avtaler og testamenter blir helt eller delvis ugyldige når den nye loven trer i kraft. Mange velger også å la alle søsknene overta

hytta i fellesskap, og dele på rettigheter og plikter i et sameie. Det kan fungere svært bra, i alle fall om dere ikke er for mange søsken som deler. Men lag en avtale som tar høyde for både nåværende og fremtidige ektefeller, barn og bonusbarn. Hvem bestemmer hvor mye dugnad som kreves av hver enkelt, og hvem bestemmer hvor mye penger dere skal bruke på oppussing og investeringer? – Vårt klare råd er å bruke ferien til å snakke sammen om hvilket forhold dere har til hytta og hvordan dere kan tenke dere å bruke den i fremtiden, sier Bringsvor. – Vi i Norsk Hyttelag har utarbeidet 10 gode råd for generasjonsskifte på hytta. Følger du disse rådene og tar tiden til hjelp, kan du forhåpentligvis se frem til mange tiår med både hyttekos og familiefred. ●●

Norsk Hyttelags 10 beste råd for et vellykket generasjonsskifte I samarbeid med hytteadvokat Randi Birgitte Bull i advokatﬁrmaet Bull & Co har Norsk Hyttelag utarbeidet 10 råd for familier som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte for hytta på en måte som sikrer både hyttekosen og familiefreden. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

Snakk med familien om dine ønsker Sett deg inn i de viktigste begrensningene i arveloven og ekteskapsloven Skal hytta overdras etter din død, skriv et ordentlig testament Skal du gi bort hytta i gave mens du lever, skriv et gavebrev som beskriver dine ønsker Hvis du gir hytta i gave til et av barna, ta stilling til om andre arvinger skal kompenseres for dette i arveoppgjøret Eier du hytta sammen med ektefelle, avklar om lengstlevende ektefelle skal beholde hytta i uskifte så lenge han eller hun lever Ønsker du å fordele arven ut over begrensningene i arveloven, kan du likevel løse det om du inngår en avtale med barna dine Skal du gi bort hytta, bør du vurdere å forbeholde deg bruksrett Skal barna dine overta hytta i fellesskap, bør dere lage en avtale som bestemmer hva som skjer om familieforholdene forandrer seg Følg med på endringer i den nye arveloven og gjør endringer i avtalene om nødvendig 49

Hytteskatten redder Kommunebudsjettene Hva gjør politikerne i en kommune når de ikke greier å få budsjettet i balanse? Kutter kostnader eller skattlegger alt som kan beskattes? Vår erfaring er at stadig flere velger det siste. Hva er eiendomsskatt? Eiendomsskatten er en av de eldste skatteformene her i landet, og vi finner dokumentasjon for slik skatt helt tilbake til 1661. Til sammenligning ble arveavgiften innført i 1792 og inntektsskatten først i 1882. Eiendomsskatt er en sikker inntekt for det offentlige fordi det er en skatt på fast eiendom som det naturligvis er vanskelig å flytte på. Men skatten kan virke urettferdig, fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne hos eieren, særlig i Norge hvor det er vanlig å eie sin egen bolig. Dagens eiendomsskatt Eiendomsskatten slik vi kjenner den i dag ble innført ved skatteloven av 1911. Da fikk kommunene lov til å kreve inn skatt på verker og bruk (næringseiendom). Bykommunene kunne også skattlegge boligeiendom i ”bymessige strøk”. Fra 1960 fikk også landkommunene lov til å skattlegge boligeiendom, men fortsatt bare i ”bymessige strøk”. Bakgrunnen for at skatten var begrenset til bymessige strøk var at den skulle dekke ekstrakostnader ved fast veidekke, gatelys, kollektivtransport og lignende. Ved en lovendring i 2006 ble det gitt generell anledning til å skattlegge alle eiendommer i kommunen, selv om skatten ikke skal gå til å dekke konkrete felleskostnader knyttet til disse eiendommene. 2007 var dermed det første året hvor også hytteeierne måtte betale eiendomsskatt. 50 1

Siden den gang har antall kommuner med eiendomsskatt steget fra 272 til 341 (tilsvarende 80 prosent av landets kommuner). Antall kommuner med ”hytteskatt” (eiendomsskatt i hele kommunen) har nå passert 200. Demokratisk underskudd I 2007 tok Sivilombudsmannen opp spørsmålet om eiendomsskatt på hytter kunne være i strid med demokratiske prinsipper. Hytteeierne har ikke stemmerett i hyttekommunen, og kan verken påvirke nivået på velferdstilbudene i kommunen eller hvordan disse skal ﬁnansieres. Saken ble deretter stilt i bero etter en grundig gjennomgang av Finansdepartementet, men Sivilombudsmannen åpnet for å ta opp saken på nytt på grunnlag av en konkret sak. Utdatert regelverk Da skatteområdet ble utvidet til å omfatte boliger utenfor bymessig strøk i 2006, virker det som om departementet ikke tenkte over at loven nå også ville omfatte fritidsbolig. Loven krever derfor full likebehandling av helårsbolig og fritidsbolig, selv om dette er heltulike eiendommer som omsettes i helt ulike markeder. Siden den gang har kommunene brukt enorme ressurser på å lage regler for taksering av eiendommer og på fysisk befaring av hver enkelt eiendom. Sør-Aurdal kommune i Valdres innfører eiendomsskatt fra 2015. Mesteparten av inntektene, hele 4,5 millioner

kroner, går til et eksternt konsulentselskap som har stått for takseringen. Kommunalt selvstyre Selv om kommunene selv fastsetter sine skatteområder, takseringsregler, bunnfradrag og lignende, ender de fleste med et system basert på sjablongmessige kvadratmeterpriser, geografiske sonefaktorer og justeringer basert på skjønnsmessig standard. Men kommunen har ikke mulighet til å differensiere skattesatsen for å ta hensyn til at hyttefolket bruker kommunens tjenester (som skole og eldreomsorg) i mindre grad enn egne innbyggere. Det fikk Stranda kommune erfare da formannsskapet i 2013 forsøkte å redusere skatten for fritidsboligene. Fylkesmannen erklærte forslaget ulovlig, og rabatten ble fjernet. Men da Stranda kommune takserte boligene til 12 000 kroner per kvadratmeter og hyttene til 24 000 per kvadratmeter, var det fritt fram. Etterlengtet forenkling Fra og med skatteåret 2014 kan kommunene velge å bruke skatteetatens boligverdi som grunnlag for eiendomsskatten. Det sparer kommunen for store kostnader til taksering, men like viktig er det at klager på taksten håndteres av skatteetaten i stedet for kommunen. Problemet med denne forenklingen er at boligverdi bare foreligger for primærbolig. Hytter må med andre ord takseres på samme måte som før. For en kommune med få hytter, vil det derfor koste uforholdsmessig mye å utarbeide egne takstregler for fritidsboligene. For en kommune med mange hytter, ser vi at en ofte velger taksering av både bolig og fritidsbolig når en ”først er i gang”. Dette betyr at den etterlengtede forenklingen ikke har den ønskede effekt. Vi ser også at noen kommuner har valgt å bruke skatteetatens takster på boliger i kombinasjon med taksering av fritidsbolig. Vi frykter at det vil gi enda verre forskjellsbehandling av hytteeiere enn i dag.

Fattige kommuner Eiendomsskatt har lenge vært siste utvei for de fattigste kommunene, og selv vi i Norsk Hyttelag har stor sympati for en del av kommunene som velger å innføre slik skatt – i alle fall hvis de innfører den med et minimum av rimelighet og klokskap. Når de nye reglene nå gjør det enklere (og rimeligere) å innføre eiendomsskatt, venter vi at enda ﬂere kommuner følger etter. Også rike kommuner, som for eksempel Oslo, utreder nå eiendomsskatt. Loven må endres nå! Norsk Hyttelag har foreslått en lovendring hvor kommunene får lov til å frita fritidsbolig for eiendomsskatt. Da kan en hyttekommune skjerme hyttegjestene fra å betale for ny skole eller bedre eldreomsorg, og samtidig slippe unna dyr taksering. Det er viktig at en slik endring blir vedtatt før kommunereformen skal gjennomføres. Ellers kan vi få en situasjon hvor sammenslåtte kommuner må taksere alle fritidsboliger på nytt for å sikre like regler for hytteeiere i ulike deler av kommunen. ●●

51 2

TEKST LEVERT AV VARMEFAG

Informasjon fra ditt lokalmiljø

Varmefag Vedfyring er in! Varmen fra sprakende vedkubber og skinnet fra flammene gjør hyttekveldene enda triveligere. Vi merker at kundene bruker lengre tid på å velge riktig ildsted og de har god kunnskap om hva som finnes på markedet. peisen skal plasseres, men det er visse begrensninger med tanke på om det passer med taket osv. Dette ser en fagmann fort ut fra tegninger og beskrivelse av ildsted som ønskes. Noe av det viktigste når du skal velge peis eller ovn er at du ikke får en peis som er for kraftig. Den må stemme til ditt reelle behov. Varmens valg handler altså både om design, effekt og varmelagring. Vedovner og peisinnsatser blir stort sett bedre og bedre, og spekteret av både pris og modeller bredere. Du får også mye god design for pengene, selv om pris ikke nødvendigvis forteller noe om hvor kraftig peisen er. Effekt er en av de tingene du må være litt opptatt av hvis du skal investere i peis og ovn til ny hytte, eller bytte ut det gamle. For selv om det er lett å falle for utseendet på en peis, er det ikke sikkert den er dimensjonert for det rommet du skal ha den i.

Litt fakta om nye ovner Siden 1998 er alle ildsteder som selges i Norge rentbrennende. Det innebærer at ovnene har et dobbelt brennkammer, som også brenner de finere partiklene. Effekten er opptil 90% mindre utslipp enn gammeldagse ovner, og 30% mer varme per kubbe. Halvparten av vedovnene i Norge har gammel teknologi. Byttes disse ut med rentbrennende ovner, får vi to effekter. Svevestøvutslippet faller radikalt, og vi får mer energi.

Still deg følgende spørsmål: Hva skal du bruke peisen eller ovnen til? Kos eller oppvarming og er det andre varmekilder i hytten?

Ildsteder – altså vedovner og peiser virker alltid. Hvis strømmen går, er det ingen annen energikilde som kan gi livsviktig varme. Ut fra et beredskapshensyn bør derfor alle hjem ha et ildsted. Norge har flere enn 1.2 millioner ovner. Halvparten av dem har gammel teknologi. Byttes disse ut vil norske hjem få 2 terrawatt mer effekt; det tilsvarer hva et middels stort kraftverk produserer. Les mer på www.norskvarme.org.

Det er hyggelig med åpen grue. Men helt udugelig hvis du vil ha hytta varm. Dagens ovner leverer like mye varme som tidligere med bare 50-60% av vedmengden. Å sette inn peisinnsatser i gamle gruer går som regel bra. Men ta med et par bilder og noen stikkmål til fagfolk, så vil de raskt kunne avgjøre om det er mulig. Stålpiper gir en veldig frihet i forhold til hvor 52

Har du ønske om ny ovn? Vi kan hjelpe deg og ønsker velkommen til vår butikk med 70 modeller utstilt!

RAIS VIVA 120G MED SIDEGLASS - STILRENT DESIGN Sirkelrund peisovn. Enklere og mer stilrent kan det neppe gjøres. Helt glatt overﬂate og stor dør av glass. RAIS Viva kan fås med dreiesokkel. Ovnen er fremstilt med Air-System, så forbrenningsluften kan hentes utenfra. FRA 23 900,-

nyhet

Design som varmer VARME

GLASS-

VARMER

front

lenge

MORSØ S10 - PEISOVN MED HEL GLASSFRONT En stor og helstøpt front i glass gir Morsø S10 et eksklusivt og moderne utseende. Ovnen er liten og nett, og dermed lett å plassere – også i mindre rom. FRA 14 495,-

GRANIT KLEBER MERETHE PLUSS Varmelagrende ovn i massiv kleberstein. Økonomisk å fyre med. FRA 37 250,-

Alle peisene og ovnene du får kjøpt hos Varmefag er rentbrennende. De utnytter varmen minst dobbelt så godt som gamle ildsteder, og er en god investering for deg og miljøet.

Alt du behøver gjøre er å tenne fyrstikken... STORT

innsyn

CONTURA 880 Prisgunstig peisovn som tar liten plass. Store sideglass. Mulighet for dreieplate. FRA 15 900,-

DESIGN-

vinner

CONTURA 35T - EN HØYREIST OG ELEGANT KLEBERSTEINSOVN En vakker klebersteinsovn med flott flammebilde og sideglass. Brennkammeret er plassert høyt, slik at du ser flammene bedre over stoler og bord. FRA 31 900,-

LILLEHAMMER VARMESENTER Storgata 161 B, 2615 Lillehammer • Tlf. 61 25 44 36 • post@lillehammer-varmesenter.no

Hos Varmefag får du gode råd om hvilken peis eller ovn som passer best for ditt behov. Vi kan sørge for alt fra transport og montering til godkjenning av monteringen. Ta gjerne med deg bilder og en skisse av rommet til butikken, så skal vi hjelpe deg.

www.sterkkommunikasjon.no - Vi tar forbehold om evt feil i annonsen. Gulvplater kommer i tillegg til oppgitte priser. Oppgitte priser er fra-priser og kan derfor avvike fra de avbildede produktene. Utstilte modeller kan variere fra butikk til butikk.

FAGTIPS

Kjapp løsning for gulnet treverk Et rom med gulnet panel rund baut kan virke som et uoverkommelig oppussingsprosjekt. Det er det langt ifra; nå ﬁnnes endelig en behandling som lar deg fornye veggene med både lysning og farging med kun ett strøk! Tekst: Åshild Nyhus Tyssen/iﬁ.no, Foto: Karl Ture Sagen/Tyrilin

Det er ikke noe i veien med umalte panelvegger, tvert imot er synlig treverk og natur en stor trend om dagen. Men når treet har fått stå å godgjøre seg i noen tiår, og har blitt ordentlig gult og brunt, kan hvem som helst oppleve å få litt pusteproblemer. Samtidig er det ikke få loftstuer, soverom eller hytter med gulnet panel rundt i dette landet. Mange ønsker å gjøre noe med det, men har ikke helt motivasjon eller ork til å sette i gang på grunn av misoppfattelsen om at det er en voldsom jobb. Hos Scanox, som blant annet produserer beisserien Tyrilin, har de merket seg problematikken, spesielt innen hyttemarkedet. – Spørsmål om lysning av gammelt panel er en gjenganger når vi treﬀer folk på hyttemesser. Folk med hytte på fjellet eller i skogen ønsker å bevare den synlige trestrukturen når de pusser opp, og da er ikke maling noe alternativ. Men de vil gjerne ha det lysere, på en enkel måte, sier Christina Hanevold, produktsjef for Tyrilin. Smart nyhet Malingprodusenten har derfor tatt grep, og 54

har nå lansert et 2-i-1-produkt, som kan både lysne og farge panelet i ett strøk Den nye panelserien gir deg to muligheter: ønsker man å få tilbake den lyse fargen til nytt treverk brukes panellysner. Er det ønskelig med farge velges panelbeis. Begge to lysner panelet med ett strøk, og det spesielle med beisen er at den både lysner og fargesetter i ett strøk! Så sant man velger en lys farge. – Dette er produkter mange hus- og hytteeiere har savnet. Spesielt folk med eldre hytter som er glad i sitt gamle, men akk så mørke panel, går nå bokstavelig talt en lysere tid i møte, smiler hun. Test underlaget Hanevold anbefaler at folk gjør prøveoppstrøk først, uansett hvilken transparent behandling de velger. – Underlag er svært forskjellige, noe er veldig tørt og sugende, mens andre kan ha en panellakk på. Dette vil alltid påvirke sluttresultatet. Noen steder passer det best med ett strøk, mens på en del sugende underlag må det to strøk til for å få et jevnt, helhetlig og transparent resultat, forklarer hun. Fargen

Ved hjelp av ett strøk Panelbeis i fargen 107 Vette, har denne veggen blitt lysnet og farget i en tidsriktig farge.

Ett strøk Panellysner var nok for å gi denne veggen et nærmest nytt utseende.

påvirkes både av underlaget og antall strøk. To strøk gir mer farge, så kanskje fargen må justeres i forhold til ønsket resultat. Dette er det greit å gjøre før man handler produkter til hele rommet, råder hun. Beisen kan blandes i ﬂere farger. – Vi ser at mange ønsker litt farge på veggen, og det er særlig gråtoner som er populære nå. Ett strøk gir et ﬂott transparent utseende. Ønskes mer farge, påføres to strøk, forteller hun videre.

og ﬁnt som da panelet var nytt og andre steder nærmest mørkebrunt. Ofte med skarpe skiller mellom lyst og mørkt. Et utfordrende underlag for den som ikke ønsker å male. Ifølge Hanevold fungerer den nye panelserien ﬁnt også på skjoldete underlag, men ved slike krevende underlag med store kontraster kreves det gjerne to strøk. – Behandlingene er testet på både ubehandlet og behandlet panel og resultatet blir jevnt og pent, sier hun, men av og til må det to strøk til. Produktene er egnet til bruk på gulnet og mørknet panel som er ubehandlet, tidligere panellakkert, oljet eller beiset med fargeløse produkter til vegg- og takpanel av furu og gran. Produktene er vanntynnbare og inneholder voks, olje, UV-filter og antioksiderende midler som beskytter treverk mot videre gulning.

Også over skjolder Utfordringen med panel er ikke bare at det gulner og blir mørkt, men det blir også skjolder. Veggflater som ikke eksponeres for lys holder seg lyse og fine lenge, så etter hvert som møbler og bilder flyttes står veggen igjen som et salig lappeteppe; noen steder like lyst

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er mannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps i beredskap og klare til å hjelpe mennesker som har vært utsatt for ulykke, eller er savnet. Røde Kors Hjelpekorps har ca 7.000 mannskaper i beredskap over hele landet. Vi har et varslingssystem som gjør at vi kaller ut mannskaper, enten det er 3 eller 300, på kort varsel. Disse er klare til innsats hver dag, 24 timer i døgnet, hele året. Når alarmen går er det Politiet som varsler

Røde Kors Hjelpekorps, som så kaller ut mannskaper etter behov. Hjelpekorpsmannskapene er utdannet og trent for redningsinnsats. Alle må, for å kunne delta ved aksjoner, oppfylle minstekrav innen opplæring og trening og noen utdannes i tillegg til spesialoppdrag. Alle mannskaper må også regodkjennes hvert tredje år. Dette gjør at mannskapene fra hjelpekorpset kan bistå i redningsaksjoner på barmark, i skred, på bre, i krevende lende og i vann. De er utstyrt til å bistå under særledes vanskelige forhold, og har som motto «Når de andre går

det å forebygge og forhindre ulykker. Overalt hvor mennesker samles er Røde Kors Hjelpekorps til stede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treﬀer dem på fjellet, idrettsstevner, konserter og andre større arrangementer. Hjelpekorpsene i Midt-Gudbrandsdal deltar bl.a på Peer Gynt på Gålåvatnet, Countryfestivalen på Vinstra, Wold Cup i Kvitfjell, Birken-arrangement på Lillehammer, Store Styrkeprøven, Fjellfestivalen Rondaståk, Furusjøen rundt og Fårikålfestivalen Ringebu.

FOTO: OPPLAND RØDE KORS

inn, går vi ut» Når været ikke tillater bruk av helikopter på grunn av tåke, nedbør og mørke skal det være særdeles vanskelige forhold før mannskapene fra Røde Kors Hjelpekorps stopper. Oppland Røde Kors Hjelpekorps er en viktig del av redningstjenesten i Oppland. De deltar på over 130 aksjoner og henteoppdrag hvert år, og de siste årene har mannskapene nedlagt enormt med frivillighetstimer. Beredskap handler ikke bare om redning. Like viktig er det forebyggende arbeidet, og

Vil du være med i Røde Kors? I Oppland ﬁnner du Røde Kors Hjelpekorps 30 forskjellige steder med ca. 500 godkjente medlemmer. Men vi ønsker oss ﬂere! Frister det å bli med i den frivillige redningstjenesten og vårt sosiale fellesskap? Hjelpekorpsets grunnopplæring består av førstehjelp, søk og redning og Røde Kors kunnskap. Du kan også spesialisere deg innen redningstjenesten, da Røde Kors tilbyr over 40 spesialkurs til sine medlemmer. Det kan være redning på fjell, i skred, i vann. Det kan være idrettsskader eller ledelse. Det kan være instruksjon eller skadesminke.

VIL DU VÆRE MED? Kontakt Oppland Røde Kors tlf. 05003 e-post dk.oppland@redcross.no

Seks vaskefeil som ødelegger tregulvet Med et vakkert tregulv blir gulvet et smykke i rommet. Men bruker du feil metode når du rengjør tre- eller parkettgulvet, risikerer du å ødelegge det. Her er tabbene du bør unngå Tekst: Chera Westman/iﬁ.no Foto: Kristian Owren/iﬁ.no, Jordan, Skattekammeret, Södra.

Tre er et naturlig materiale som aldres vakkert, og egentlig kun blir penere med alder og bruk. Tar du godt vare på gulvet, vil det vare i mange, mange år. Men feilaktig pleie kan ødelegge gulvet på kort tid. Her er seks vanlige feil vi gjør ved den ukentlige rengjøringen av hjemmet: 1. For mye vann Så mye som 90 prosent av det som skal fjernes ved rengjøring består av løst støv og smuss. Og det kan du enkelt få vekk med tørre rengjøringsmetoder. Bruk støvsugeren, med børstene nede for å skåne parketten, eller en tørr mikrofibermopp. Har du fått en flekk på gulvet som ikke lar seg fjerne med tørre metoder, bruker du en mikrofiberklut og en dusjflaske med vann på flekken – du trenger normalt ikke å vaske hele gulvet. - Vær nøye med å ikke la vann bli stående på gulvet. Søler du når du vanner blomstene, må det tørkes opp direkte, sier Katharina Sølvberg fra trevareprodusenten Södra. For mye vann på gulvet, kan misfarge det eller få skjøtene mellom parkettbordene eller stavene til å svelle opp. 2. Feil rengjøringsmidler Hvilke rengjøringsmidler som anbefales, avhenger av hvilken overflatebehandling ditt gulv har, for oljede, hardvoksoljede og lakkerte tregulv finnes spesialmidler. Felles er imidlertid at grønnsåpe er 58

fy! Grønnsåpe brukes kun på ubehandlede furugulv, som kan være behandlet med lut og deretter såpeskurt.Et oljet eller hardvoksoljet tregulv tar ikke skade av å våttørkes ukentlig. - Bruk en overfettet natursåpe og godt oppvridd klut, sier Arnstein Frøyse som driver Skattekammeret Gulv & Interiør AS. Såpen gjør gulvet rent og forsterkes beskyttelsen av treverket ved at litt fett tilføres. Bland ut vedlikeholdssåpen eller natursåpen i lunkent vann. - Ha gjerne to bøtter, en med såpe og en med rent vann som du vrir opp kluten i, sier Frøyse. Lakkert og malte tre- eller parkettgulv vaskes så sjelden som mulig. Og når det gjøres, brukes et mildt syntetisk rengjøringsmiddel uten ammoniakk. Rengjøringsmidlet bør ha en nøytral pH-verdi, det vil si pH rundt 7. Løsninger med pH under 7 er sure, de som har pH over 7 er basiske. Glem vaskebøtten og bland heller vann og rengjøringsmiddel i en dusjflaske som du bruker for å fukte moppen – ikke gulvet. De beste produktene for å vedlikeholde tregulvet får du der du kan kjøpe gulv. Med andre ord er en tur til fargehandlerne eller byggevarehuset bedre enn en tur innom matbutikken. 3. For mye rengjøringsmidler Kjemisk krigføring er ingen løsning. Doser rengjøringsmidlene etter oppskriften på emballasjen. Det blir ikke renere hvis du bruker mer rengjøringsmiddel, snarere omvendt! 4. Galt utstyr Med riktig utstyr går gulvvasken mye raskere i dag, enn den gjorde før, og resultatet blir bedre. Mikrofiber har revolusjonert rengjøringen i private hjem, og i dag finnes spesielle kluter hjemmets alle flater, i tillegg til praktiske engangskluter og –mopper. Mikrofiber har faktisk en sterkere rengjøringseffekt enn såpe og kjemikalier, og er effektiv både i våt og

Et oljet eller hardvoksoljet tregulv tar ikke skade av ukentlig våtvask. forutsetningen er at man bruker en såpe som opprettholder overﬂatebehandligen, og at man er sparsom med mengden vann.

Det viktigste å huske på ved rengjøring av tregulv, er å bruke lite vann. Vann som blir liggende på gulvet kan misfarge skjøter og få trematerialet til å svelle.

Mikroﬁber rengjør like godt i tørr tilstand som i våt. En tørr mikroﬁbermopp virker ved at den gjennom elektrostatisk ladning trekker til seg støv.

tørr tilstand. Men husk at noen gulvtyper rengjøres best med bomullsfille, les i vedlikeholdsanvisningene om hvordan ditt gulv bør behandles. Bruk en klut til små flekker som gnikkes på for hånd, eller sett en klut på et moppskaft for vask av større flater.

pleier gulvet, samtidig som det blir rengjort. Spesielt utsatte steder, som i gangsoner og på kjøkkenet, vil det oppstå behov for bruk av vedlikeholdsolje cirka en gang i året. Mindre utsatte områder, som på soverom og i stuer, vedlikeholdsoljes kanskje annethvert år. Behov for vedlikeholdsolje merkes ved at gulvet føles tørt, og at det er blitt mer vanskelig å fjerne ﬂekker.

5. Sjeldent vedlikehold Overflatebehandlingen har til oppgave å beskytte mot slitasje og skader, og å gjøre gulvet lett å holde rent. Denne kan selv bli slitt, og da trengs litt vedlikehold som igjen gjør gulvet i stand til å takle hverdagens utfordringer. Lakkerte flater kan etter mange års bruk få mikrosprekker, små rifter eller matt glans. Da kan en lakkrefresher friske opp overflaten, slik at gulvet får en ny glans og blir enklere å holde rent. På oljede tregulv brukes gjerne spesielle rengjøringsmidler som

6. Fri entré for skitt Mye av skitten på et tregulv kommer utenfra. Sand, vann og veisalt er noe av det som skitner til gulvene inne. Bruk derfor matter ved inngangspartiet – på begge sider av inngangsdøren. Legg en gummimatte utenfor døren som fanger opp slaps og grus, og en god avskrapingsmatte på innsiden som tar hånd om ﬁnere skitt, gress og annet som følger med skoene. 59

Har du trygt vann i brønnen? Mange lurer på om brønnvannet de har er trygt å drikke. Det ﬁnnes noen enkle forholdsregler du kan ta for å sikre vannkilden. Av: Lone Grønbech, Næringsmiddelteknolog, v/LABforum SA

Fjern forurensningskilder i nærheten, sørg for god drenering rundt brønnen og før jevnlig tilsyn. Kontroller gjerne noen ganger i året at det ikke har skjedd noe i, eller i nærheten av drikkevannsbrønnen. Sjekk at brønntopper og lokk er hele og tette, at det ikke ligger noe nede i brønnen, og at det ikke har skjedd noe i nærheten som kan forurense vannet. Et slikt ettersyn bør minimum gjøres hver vår når snøen har gått, og hver høst før frosten kommer. Er du usikker på om vannet er trygt å drikke, så kan det være fornuftig å få utført en undersøkelse på et laboratorium. Vann, vårt viktigste næringsmiddel I vårt land drikkes det for det meste overﬂatevann, det vil si vann fra innsjøer. Slikt vann er utsatt for påvirkning av miljøet rundt vann-

LABforum: Totalleverandør av analysetjenester Kjemiske- og mikrobiologiske analyser Laboratorier over hele landet Lokal tilhørighet og forankring

kilden i langt større grad enn grunnvann. Det er stilt krav til at drikkevann skal ha barrierer mot forurensning. Slike barrierer kan være at drikkevannsinntaket ligger dypt i kilden, beskyttet mot overflateforurensninger, og at vannet hygeniseres med tilsats av klor eller ultrafiolett stråling. Vannverk og andre som produserer vann er ansvarlig for at vannkvaliteten skal være av tilfredsstillende kvalitet, drikkevannet skal ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig være helsemessig betryggende. Et vannforsyningssystem er godkjenningspliktig dersom det forsyner minst 20 husstander/hytter eller minst 50 personer, helseinstitusjon, skole eller barnehage. I Drikkevannsforskriften er krav til vannkvalitet angitt, for eksempel ulike typer bakterier og grenseverdier for disse. Det er det lokale Mattilsynet som fører tilsyn med vannverkene. Undersøkelse av drikkevann For de som ikke er tilknyttet godkjenningspliktig vannforsyningssystem er det opp til den enkelte å ta ut prøver for analyse. Alt etter vannklide kan vannet bl.a. undersøkes på: Surhetsgrad og bufferevne: Vann bør ha en surhetsgrad mellom pH 6,5 og

8,5 for å unngå at vannet har negativ innvirkning på rørnettet med korrosjon, rustdannelse og utløsing av tungmetaller fra rørnett og sanitærinstallasjoner i bygninger. Fargetall: Organisk stoff (humus), jern og mangan gjør vannet brunt og smaker vondt. Indikasjon på tilførsel av overflatevann til grunnvannsbrønner, tilførsel av myrholdig vann til innsjøer. Dersom kilden endrer farge ved regnskyll kan dette indikere tilførsel av forurensninger. Konduktivitet (vannets innhold av mineraler/ioner): Indikerer saltvannsinnslag i brønner, tilførsel av forurenset overflatevann til drikkevannsledninger. Turbiditet (innhold av grums/svevepartikler): Indikerer forurensning og løsning av innvendige belegg (rust, slam) i drikkevannsledninger. Metaller: Gir informasjon om vannet løser ut tungmetaller fra rørnett. Høyt kopperinnhold kan også representere en viss helserisiko. Kopperinnholdet vil være høyest i vann som står i rørene (henstandsvann), og det er uansett et godt tips å tappe vannet en stund før man benytter kranvannet til drikke og matlaging. Varmtvannet bør aldri benyttes ved tillaging av mat eller drikke. Jern og mangan har liten helsemessig betydning i drikkevannssammenheng, men ved store

mengder kan de gi store bruksmessige ulemper som dårlig smak på vannet, og misfarging av klesvask og sanitærutstyr. Bakterier: Kan gi helsemessige problemer i seg selv eller indikerer at vannet kan inneholde smittestoffer fra mennesker og dyr. Vanligvis vil man analysere for kimtall 22 °C, koliforme bakterier og E.coli for å vurdere innholdet av bakterier i vannprøven. Dersom koliforme bakterier blir påvist i vannprøven, tyder dette på at vannkilden er forurenset av avføring fra mennesker eller dyr. Dersom det blir påvist E.coli, tyder det i tillegg på at det er snakk om ganske fersk forurensning, og vannet kan da også inneholde andre tarmbakterier som kan skape sykdom hos mennesker. Dersom det blir funnet tarmbakterier i vannet, bør man ikke bruke det som drikkevann uten å koke det først. En enkelt prøve vil ikke være nok til å gi et komplett bilde av den bakteriologiske kvaliteten på vannet, men det kan gi et situasjonsbilde av tilstanden da vannprøven ble tatt. Hvis man vil ha et mer komplett bilde av tilstanden, bør det tas ﬂere prøver, helst i de ulike årstidene og ved ulike værforhold. Mange tar kun prøver når lukt, smak eller utseende på vannet endres. Det kan være sterkt misvisende da alvorlige problemer kan være både lukt- og smakløse. LABforum anbefaler mikrobiologisk- og kjemisk status hvert tredje år og mikrobiologisk status årlig. ●● 61

Renovasjon Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap MGR er et interkommunalt selskap som er eid av kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu. MGR har ansvar for innsamling, transport og behandling av avfall i kommunene.

Spesialavfall Spesialavfall skal leveres på gjenvinningsstasjonen i Ruste Glass Glass skal leveres til glassigloer som er satt ut ﬂere steder i kommunen. GJENVINNINGSSTASJONER: Rustmoen miljøstasjon, 2640 Vinstra Åpningstider: Mandag, tirsdag, fredag...................... 08:00-15:30 Torsdag .............................................................. 11:30-19:00 Onsdag stengt. Kvam gjenvinningsstasjon, 2643 Kvam Åpningstider: Mandag (april-oktober) ...........................15:00-18:00 Mandag (november-mars) ..................... 15:00-16:30 62

Frya Miljøstasjon, Fryavegen, 2647 Sør-Fron Åpningstider: Mandag, onsdag, torsdag, fredag ...... 07:30-15:30 Tirsdag ............................................................... 11.30-19:00 For mer informasjon, kontakt Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap MGR .. Telefon: 61 28 31 78 2630 Nord-Fron E-mail: geir.ove@mgr.no

OBS! Vær oppmerksom på at det IKKE er tillatt å bruke de grønne plastlignende posene av maisstivelse i MGRs område - dette forstyrrer behandlingsanlegget til Glør. Det skal kun benyttes poser av papir.

E HYT TEBLAD NORGES STØRST 1549

NR 1/16 KR 74

#hytteliv

med Trysil-hytta ble ny

GJENBRUK FINE FARGER

+ Kurv i gave til deg

VARMENDE SUPPER til kalde dager

KRAFTIGE SOLCELLER! - Nå kan de drive hva som helst

122816

BC 0108 010

HUS/HJEM

Lag din egen maling til hytta

= BRUK DET DU HAR NE DEILIG MINESTRO

5 nr. kr 199*

MED HUND I SKILØYPA

SAUS, KAN DU LAGE G KAN DU LAGE MALIN

: GJØR DET SELV

LITEN KNIV

Kurven kan benyttes til ved g eller magasiner/oppbevarin *+ KR 49 I PORTO FOR GAVEN

Bestill på SMS nå: send SMS ABOHYT89 til 2205 (kr 1)

Radio på hytta De aller ﬂeste kan bruke vanlige DAB radioapparater – men i noen tilfeller kreves det spesielle apparater og ekstrautstyr. Her er tips for hytteeiere med manglende eller svak dekning. DAB-nettene har større arealdekning enn FM-nettene og mange har fått stort kanalutvalg på hytta. Undersøk dekningsforholdene på din hytte via dekningskartet på www.radio.no. Kartet er imidlertid basert på teoretiske beregninger, så du bør også sjekke faktisk dekning. Områder som på kartet ligger på grensen av dekning eller i noen tilfeller er helt blanke, kan i praksis gi greit mottak med utendørs antenne (se lengre ned).

Hytte i områder uten DAB-dekning Dersom hytta ligger i et område uten DAB-dekning trenger det ikke bety at du mister radiosingalene. Radio sendes også over satellitt og internett/mobilnett. Har du allerede digital-tv på hytta kan du hente frem radio-menyen og velge kanal her. Alle digital-tv-aktører har radio som en del av sitt innholdstilbud, men vær oppmerksom på at kanalutvalget er annerledes enn pakken i DAB-nettene. Har du digital kabel-tv på hytta vil de også som regel ha et radiotilbud, ta kontakt med din lokale leverandør. Disse sender tv via parabol, Viasat og Canal Digital 64

Radio over internett Dersom du har tilgang til internett, via fastnett eller mobile nett, kan du også høre radio. De aller fleste radiokanaler finnes også på internett, ikke bare norske men all verdens radiokanaler. Det finnes en rekke radioapparater som kan spille av internettradio. Sjekk apparatliste nederst på siden og pass på at apparatet har internett/internettradio). Mobildekning Dersom du ikke har en fast internettforbindelse på hytta kan du få tilgang på internett via mobile nett (telenett). Det er god 3G-dekning i Norge og 4G-nettet bygges stadig ut. Du kan fint streame radio over disse, men vær oppmerksom på at lyttingen da vil koste penger. Radiolytting via mobile nett bruker mye datatrafikk. Sjekke mobil-dekningen i ditt område via operatørenes egne dekningskart. Telenor Netcom Ice.net Internett og DAB utfyller hverandre Både DAB og internett brukes til å sende digital radio, men internett kan ikke med dagens kapasitet erstatte DAB. De to teknologiene utfyller hverandre. Les hvorfor i denne artikkelen.

F-kontakt på DAB-radio og kabel.

Ekstern DAB-antenne – yagi

Ekstern DAB-antenne – dipol

(FOTO: TRIAX.COM)

Hytte i område med svak dekning Har du dårlig dekning kan du bedre på dette med en utvendig antenne. En utvendig antenne festes på veggen eller gavlen og kobles til DAB-radioen inne med en kabel. Prinsippet er det samme som for tv-antennene. Ikke alle radioer kan bruke utvendig antenne Det bare er DAB-radioer med spesielle antenneinnganger på baksiden som kan brukes. Disse kalles for F-kontakt og ﬁnnes på et begrenset antall apparater. På enkelte modeller et den integrerte DAB-antennen koblet til apparatet med en kontakt. Se liste nedenfor over radioapparater med antenneinngang eller se i

radioens bruksanvisning. Du kan også høre med forhandler om din radio kan benytte en ekstern antenne. Slik ser en ekstern antenneinngang ut.

Montering av ekstern antenne Ulike typer DAB-antenne Det finnes flere typer antenner tilpasset ulike situasjoner. En antennes utforming står i forhold til hvilken frekvens den skal motta og de fleste antenner er kvart- eller halvbølgeantenner. Signalstyrken i området og dermed behovet for forsterkning vil avgjøre type antenne som bør benyttes. De enkleste antennene er ofte best egnet. Vi anbefaler å vurderer passive antenner, som ikke krever strøm for å fungere. Aktive 65

antenner, altså antenner med en forsterker som krever strøm for å fungere, kan ende med å forsterke støy fra andre støykilder. Dette gjelder særlig de rimeligste aktive antennene, som ikke har gode nok signalforsterkere. Utendørsantenner til DAB Yagi-antenner I de mest krevende områdene der man har svake signaler og/ eller forstyrrende refleksjoner anbefaler vi Yagi-antenner. Disse antennene er retningsbestemte og må således monteres slik at de i utgangspunktet peker på den beste DAB-senderen, men må dreies inntil man har best mottak. Dette fordi i enkelte tilfeller vil refleksjonen i fjell og andre naturlige hindringer representere et bedre signal enn direkte fra senderen. Se mer om montering av antenner under. Dipol-antenner En alternativ antennetype er dipol-antenner. Disse er ikke like retningssensitive som yagi-antennene. På f.eks. en fjellhytte kan en dipol-antenne være et godt alternativ da den vil kunne motta signaler fra flere hold også i kraft av refleksjoner fra omgivelsene. En dipolantenne kan også med fordel monteres på taket hvor antennen kan motta signaler fra alle kanter. Hvilket frekvensområde benyttes til DAB? DAB benytter VHF bånd III 174 – 240 MHz. Ofte står det «DAB/DAB+» for å indikere at antennen kan motta dette frekvensområdet.

Slik monterer du en ekstern antenne Hvor på bygningen skal jeg montere antennen og hva må jeg huske på? For alle antennetyper er beste fremgangsmåte å benytte en vanlig batteridrevet DAB-radio og bevege seg rundt bygningen til man har funnet stedet der signalstyrken gir best resultat. Vi anbefaler at man bruker skalen “Signal Error”/ “Signalfeil” på radioen for å bedømme dette. Her må man se etter så lavt tall som mulig. Noen radioer viser “signal quality”, og da er det 66

Rørantenner, som her er avbildet mot rød vegg, er også svært godt egnet. Antennen heter antennensysteme 4929.01

høyeste verdi som gjelder. Når den beste siden er avklart, starter man høyt med antennen med antennen rettet mot beste sender, hvis man vet hvor denne beﬁnner seg. Innendørs starter man ved et vindu. Viktig å montere antenne vertikalt Monter den også så høyt som mulig. Hvis mulig må den rettes mot beste senderpunkt. Ved å ﬂytte den litt rundt dette punktet oppnår man best resultat. Hvis man ikke vet hvor DAB-senderen er plassert kan en alternativ fremgangsmåte være å se for seg de 360 gradene som en urskive. Fremgangsmåten er da som følger: koble til og skru på DAB-radioen med den eksterne antennen montert. Pek antennen i én himmelretning og kall retningen kl. 12:00 jmfr. «urskiven» og noter kvaliteten på mottaket. Repeter øvelsen for kl. 15:00 (hvis 12:00 var nord, blir kl. 15:00 øst), og gjør så det samme for kl. 18:00, kl. 21:00. Ved hjelp av en slik øvelse kan man bedre bedømme hvor mottaket er best og hva som vil være hovedretningen for antennen. For å oppnå minst mulig signaltap på veien fra antennen til DAB-radioen anbefaler vi å

Bruk av DAB-radio for å ﬁnne beste plassering (bildet til høyre viser det beste mottaket av de to).

benytte så få koblinger som mulig (f.eks. skjøter mm.) fra antennen til radioen. Itillegg bør man forsøke å unngå å legge kabelen i skarpe 90 graders vinkler f.eks. når man fester den innendørs, men å legge den i myke buer. Da en del av antennen blir liggende utendørs bør tåle å være ute. Kontaktene som sitter ferdig

montert på kablen er å foretrekke, men disse er ofte vanskeligere å dytte gjennom hull i veggen. F-kontakter man selv skrur på kabelen er gode nok, men det er viktig å avisolere kabelen riktig slik at kontaktﬂatene mellom ledningene og kappen inne i kabelen og selve kontakten er så gode som mulig.

Steg for steg En DAB-radio med ekstern antenneinngang Husk at radioen må ha en antenneinngang for ekstern antenne. Antennekabel Sjekk at den har kontakter som passer til inngangen på antennen og på radioen, som oftest leveres disse med F-kontakt han i begge ender, men ikke alltid. Det ﬁnnes overganger mellom for eksempel koaksial til F-kontakt mv. DAB-antenne Velg en antenne til formålet og som er egnet for signalstyrken på plassen den skal brukes.

Radioer med ekstern antenneinngang Vi har laget en oversikt over radioer som kan kobles med ekstern antenne. For enkelte radioer kan antennekontakten sitte vanskelig til, sjekk dette på forhånd om du ønsker en så enkel monteringsjobb som mulig. Kompakte lydanlegg / mikro-anlegg med DAB kan ha inngang for ekstern antenne, selv om de ikke står i vår liste. Spør forhandler hvis du er i tvil. Produktguiden er en hjelp til orientering, men dekker ikke nødvendigvis alle produkter. Den er heller ikke en kvalitetsgaranti. Det tas forbehold om feil i informasjonen om produktene.

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Det er det lokale elverket som fører strøm frem til hytta, og dermed er du helt avhengig av hvordan nettleien prises i din hyttekommune. Men selve strømmen kan du kjøpe fra hvem du vil. Mange hytteeiere velger å kjøpe strøm fra det lokale elverket, enten fordi det “alltid har vært sånn” eller fordi de ønsker å være lojale til hyttekommunen. Og hvis prisene hos det lokale elverket er fornuftige, er det positivt at både hytteeiere og lokalbefolkningen kjøper strøm lokalt. Imidlertid er det ofte slik at det lokale elverket tar høyere priser i sitt eget område, nettopp fordi de vet at mange lar være å sjekke strømprisen. Strømavtaler av typen “standard variabel pris” er ofte priset på en måte som gir deg dyrere strøm over tid. – Vi anbefaler alle å sjekke at de har en fornuftig strømavtale, sier Sverre Refsum i Norsk Hyttelag. Dersom det lokale elverket er konkurransedyktig, er det positivt. Ellers er det mange strømleverandører som mer enn gjerne vil ta over leveringen til hytta di.

For de aller fleste vil det være riktig å velge en avtale basert på spotpris eller innkjøpspris. Statistikken viser at det over tid gir deg de laveste prisene. – Utfordringen er at strømprisen svinger ganske mye gjennom året, påpeker Refsum, og dessverre er det slik at strømprisen gjerne er på topp om vinteren når forbruket er høyest. Derfor er det mange som ønsker en fastprisavtale som gir mer forutsigbare strømregninger, særlig i de kaldeste vintermånedene. En avtale som balanserer pris og risiko, kan være et godt alternativ, både for vinterhytter og andre. – Vi tilbyr en egen “Hyttestrøm med vintersikring”, sier Kirsten Helling i Hallingkraft. Da binder vi strømprisen i den aller kaldeste perioden, men gir deg lav spotpris resten av året. En uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag, avgjør bindingsperioden, som kan variere fra år til år.

VELG RIKTIG STRØM PÅ HYTTA Hyttestrøm for sommerhytter Stenger du hytta for vinteren? Strømavtale uten regning de tre vintermånedene, ideelt for hytter med forbruk under 5 000 kWh/år.

Hyttestrøm med vintersikring Trygg fastprisavtale når risikoen er høy, lav spotpris resten av året. Passer for hytter med høyest forbruk om vinteren.

Hyttestrøm til innkjøpspris Vår beste avtale for deg som ikke ønsker binding om vinteren. Avtalen passer også om du vil ha en gunstig strømavtale hjemme.

Ring 815 68 044 eller send HYTTESTRØM på SMS til 26112 Les mer på hallingkraft.no

Du er selv ansvarlig for feiing og ettersyn av hyttepipa I følge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap rykker brannvesenet årlig ut til rundt 1000 pipebranner i norske boliger og hytter. Regler for feiing av pipe i bolighus reguleres etter feieravgift til kommunen der du bor. Det vil si at du skal få besøk av en feier minst hvert fjerde år. Det mange ikke tenker på er at disse reglene ikke gjelder for fritidshus/ hytter, noe som betyr at du faktisk selv er ansvarlig for feiing og ettersyn av pipa på hytta. Du avgjør selv når dette må gjøres avhengig av bruken. Det er ikke faste regler for feieavgift i kommunene. Noen krever fast avgift, andre tar betalt for feiejobben når du som hytteeier ber om det. Med andre ord må du selv sjekke hvilke regler som gjelder i din hyttekommune og om feieavgift er inkludert i årlige avgifter til kommunen. Gjøre jobben selv Feiejobben kan man utføre selv. Vil du gjøre dette selv så kan det være lurt å oppsøke noen råd og tips på hvordan dette skal gjøres. De fleste byggevarehus og jernvarehandlere kan hjelpe med det som trengs av utstyr, og i tillegg kan det anbefales å kontakte brannvesenet for litt veideldning. Sist men ikke minst, husk på din egen sikkerhet om du selv tar turen opp på taket. 70

Ren pipe forhindrer pipebrann Sørger du selv for å holde røykrør og piper rene, forhindrer du oppbygging av belegg, som igjen kan medføre pipebrann. Dette gjøres enkelt med en sotfjerner eller skorstensrens, som virker ved at det utvikles en nøytraliserende gass som angriper sot og tjære. - Gir du pipen din en kur ved oppstart av fyringssesongen, sikrer du en ren pipe før kulda for alvor setter inn, og fyringen er mer eller mindre kontinuerlig. Behandlingen kan gjerne gjentas flere ganger i løpet av sesongen dersom pipen er mye i bruk. Pipebrann Fyrer man feil i peisen, vil det over tid bygge seg opp sot og bek i pipa noe som kan føre til pipebrann. Beksot er den mest brennbare sottypen og mye beksot i skorsteinen vil utgjøre stor fare for pipebrann. Det er derfor viktig at du jevnlig holder ettersyn av pipa. En pipebrann oppstår fordi avfallsstoffer fra forbrenningen, har satt seg i skorstein og ildsted. Disse avfallsstoffene (beksot og løssot) oppstår som en følge av «mangelfull» forbrenning. Flammer fra ilden og eller høy temperatur i ildstedet vil kunne antenne avfallsstoffene,- og pipebrannen er et faktum.

Kokken hjem eller på hytta

Restaurant • Cafè • Bar • Catering

Telefon 61 29 55 86/ 975 62 208 - 2643 Skåbu Mail: brynjaolg@hotmail.com

Skåbu servicesenter - Bygdas bensinstasjon - Bilrekvisita - Kiosk Vi står til tjeneste for deg -husk, vi har lokalkunnskapene! Telefon: 61 29 55 86 –Telefax: 61 21 69 12 –Mobil: 94 80 07 99

Ting & Tang

EcoEgg Vaskeegg Vask og kast Biologisk nedbrytbare engangskluter gjør det lett å holde kjøkkenet rent. Klutene fra Jordan Vaskerull egner seg godt til den daglige vaskingen av småsøl på kjøkkenet, særlig for deg som ikke har vaskemaskin på hytta.

EcoEgg fylles med små kuler som svekker bindemidlene mellom skitt og tøy og samtidig ioniserer oksygenmolekylene i vannet. Resultatet er rent tøy uten at ﬁbrene i tøyet eller fargene svekkes. Et egg koster rundt 200 kroner og holder til rundt 200 vask.

Musebørste Når vinteren kommer, øker sannsynligheten for at mus og andre skadedyr trekker inn i hytta for å finne mat og varme. Da kan denne musebørsten være effektiv for å sperre veien under bordkledning eller rundt rørgjennomføringer. Børsten er laget av syntetisk fiber festet på en metallkjerne og fås i lengder fra 5 meter fra blant andre Skadedyrbutikken.

Gnagsårsokk Denne smarte sokken har en tynn gelehinne inni sokken som beskytter føttene dine mot gnagsår. Kan både brukes forebyggende og etter at gnagsår har oppstått. Får for under 200 kroner i apotek og utvalgte sportsbutikker. Les mer på basisfot.no.

Sett & Hørt

Til topps med tråkkemaskin

FOTO: REGJERINGEN

Regjeringen har nå sendt ut et forslag om å tillate såkalt catskiing i utmark. Dette innebærer å bli transportert opp på en fjelltopp med tråkkemaskin eller lignende. Catskiing er et enklere alternativ til heliskiing, selv om onde tunger gjerne omtaler det som randonee for latsabber... Norsk Hyttelag er i og for seg positive til catskiing i forbindelse med eksisterende alpinanlegg, men er svært skeptiske til at hver enkelt kommune skal få lov til å regulere dette. Norsk Hyttelag frykter at konkurransen med nabokommunen blir viktigere enn hensynet til stille natur. Både Galdhøpiggen og Glittertind ligger i Lom kommune. Her ble det talt opp til sammen 1 185 stemmer ved siste kommunestyrevalg. Er det riktig at disse 1 185 bestemmer om det være snøscooterkjøring og catskiing rundt Norges ﬂotteste fjell, eller bør det være et nasjonalt anliggende?

Ligningsverdien øker I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å øke ligningsverdien på fritidsbolig med 10 prosent. – Dette innebærer en liten skatteøkning

for hytteeiere med formue, sier Audun Bringsvor, men vi unngår heldigvis den mer dramatiske økningen som Scheel-utvalget har gått inn for.

Foto: Peter Fiskerstrand FOTO: GH VISIT NORWAY

FOTO: RUTH HARTNUP

Vil gjøre eiendomsskatten mer urettferdig Norsk Hyttelag har lenge hevdet at hyttefolket betaler mer eiendomsskatt enn de fastboende, og at dette er en skjevhet som må rettes opp. Nå foreslår Kommunenes Sentralforbund (KS) det motsatte. I et brev til Finansdepartementet foreslår de at kommunene skal få lov til å gi bunnfradrag til bolig uten å gi samme fradrag til fritidsbolig. Formålet skal visstnok være å gjøre det lettere for kommunen ”å tiltrekke seg yngre mennesker.”

Medlemsrekord Medlemmene strømmer til DNT som aldri før. Nå har medlemstallet passert 260 000, noe som er ny rekord med god margin. Fra og med denne høsten tilbyr Turistforeningen også familiemedlemskap for familier på tre eller flere. 73

Gudbrandsdalen − Norges vakreste dal og jeg visste det ikke! Ikke før jeg forlot asfaltert vei, lot bilen stå, tok bena fatt og gikk pilegrimsleden. Jeg tror det er lyset som gjør det! Pilegrimsleden gjennom Gudbrandsdalen byr på varierte opplevelser, fra byvandring til storslått utsikt høyt oppe i lia. En vandring gjennom Gudbrandsdalen bringer deg i nærkontakt med nasjonalt verdifullt kulturlandskap, variert historie og mange kulturminner. Vandringen gir tid til reﬂeksjon og ro i en travel hverdag. Møte med levende bygder, kulturhistorie, kulturlandskap og mattradisjoner vil gi deg en opplevelse du sendt vil glemme. Kontakt oss gjerne på: Tlf +47 456 04 608 74

pilegrim@gudbrandsdalsmusea.no www.gudbrandsdalen.pilegrimsleden.no

r un tante Gud o h k li k ik ar pr nar A n na v i hoftane. iv t Dokka hen s g o t e k i blik ‒ like stram

–inspirerer nåtid og framtid www.gudbrandsdalsmusea.no

Annonse-

Annonseregister sortert etter bransje

ANLEGGSARBEID Ringebu Anleggsdrift AS 2631 Ringebu Tlf. 95 87 01 30 ...............................................................................s. 47

ATTRAKSJONER - OPPLEVELSER Lillehammer Olympiapark AS Nordseterv 45 (Håkons Hall) 2618 Lillehammer Tlf. 61 05 42 00 ...............................................................................s. 15 Venabygd Fjellhotell og hytter 2632 Venabygd Tlf. 61 29 32 00 ................................................................................ s. 17 Spidsbergseter Resort Rondane AS Flaksjeliv. 82, 2632 Venabygd Tlf. 61 28 40 00 .............................................................................. s. 17 Fron Badeland Glasmestermoen 2647, Sør-Fron Tlf. 61 29 69 90 ............................................................................. s. 25 Gudbrandsdalsmusea AS 2647 Sør-Fron Tlf. 45 60 46 08 ............................................................................ s. 75

BILOPPRETTING - LAKKERING Vinstra Karosseri AS Lomovegen 2, 2640 Vinstra Tlf. 90 69 07 31 ............................................................................. s. 40

BILREDNING Bilmekanikeren Fron Strandgata 37, 2640 Vinstra Tlf. 61 29 09 99 ............................................................................. s. 44

BILREKVISITA Skåbu Servicesenter Jan Frode Stø 2643 Skåbu Tlf. 61 29 55 86................................................................................ s. 71

BILUTLEIE Vinstra Karosseri AS Lomovegen 2, 2640 Vinstra Tlf. 90 69 07 31 ............................................................................. s. 40

BILVERKSTED Bilmekanikeren Fron Strandgata 37, 2640 Vinstra Tlf. 61 29 09 99 ............................................................................. s. 44

BLIKKENSLAGER

BAD Vinstra Flis og Naturstein AS Maskinveien 8, 2640 Vinstra Tlf. 41 59 42 00 .............................................................................. s. 23 John Lien Rørleggerbedrift AS Randkleivgt. 12, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 44 88 .............................................................................s. 24

BENSIN Skåbu Servicesenter Jan Frode Stø 2643 Skåbu Tlf. 61 29 55 86 ............................................................................... s. 71

OM Bakken Bygg AS Lomoen 2640, Vinstra Tlf. 61 21 60 00 .................................................................................s. 41

BRØNNBORING - ENERGIBORING Innlandet Brønn- Og Energiboring AS Bryggev 120, 2350 Nes på Hedmark Tlf. 948 77 550 .................................................................................s. 11

BYGGEVARER Montér Vinstra Nedreg 5, 2640 Vinstra Tlf. 47 65 60 00 .................................................................................s. 5

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 76

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje

Montér Lillehammer Sliperiv 2, 2609 Lillehammer Tlf. 47 89 20 00 ................................................................................s. 5

BYGGEVARER Montér Se www.montér.no ..........................................................................s. 7

CATERING Hos Rødhette og Ulven 2643 Skåbu Tlf. 61 29 55 86 ................................................................................ s. 71

CONTAINER UTLEIE Litra Containerservice AS Industrigata 62, 2619 Lillehammer Tlf. 61 26 66 56 ............................................................................. s. 44

DAGLIGVARE Lundes Turisthandel 2632 Venabygd Tlf. 61 28 40 92 ............................................................................... s. 17

DØRER - VINDUER Lia Treindustri AS Liavegen 68, 2647 Sør-Fron Tlf. 61 29 61 45 ...............................................................................s. 78

EIENDOMSMEGLING Eiendomsmegler 1 Lillehammer Storgt. 54, 2600 Lillehammer Tlf. 61 27 97 10 ...................................................................................s. 2

ELEKTRIKER Eløk Installasjon AS Storgata 15, 2670 Otta Tlf. 61 23 65 10 ................................................................................s. 34 Gudbrandsdal El-Installasjon Maskinveien 3, 2640 Vinstra Tlf. 61 28 13 00 ...............................................................................s. 45

ENERGILEVERANDØR Hallingkraft AS Sundrejordet 4, 3570 Ål Tlf. 815 68 044.............................................................................. s. 69

ENTREPRENØR OM Bakken Bygg AS Lomoen 2640 Vinstra Tlf. 61 21 60 00 ................................................................................s. 41

FORSIKRING WaterCircles 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50.............................................................................. s. 37

GASS - PROPAN Vinstra Karosseri AS Lomovegen 2, 2640 Vinstra Tlf. 90 69 07 31 ............................................................................. s. 40

GAVE - INTERIØR Spidsbergseter Resort Rondane AS Flaksjeliv. 82, 2632 Venabygd Tlf. 61 28 40 00 ............................................................................... s. 17 Tveit Interiør Brugt 24, 2630 Ringebu Tlf. 61 29 72 10 .................................................................................s. 19

GRUNNARBEID Ringebu Anleggsdrift AS 2631 Ringebu Tlf. 95 87 01 30 ...............................................................................s. 47

HOTELL - OVERNATTING Venabygd Fjellhotell og hytter 2632 Venabygd Tlf. 61 29 32 00................................................................................ s. 17 Spidsbergseter Resort Rondane AS Flaksjeliv. 82, 2632 Venabygd Tlf. 61 28 40 00 ............................................................................... s. 17

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 77

Annonse-

Annonseregister sortert etter bransje HYTTESERVICE

NATURSTEIN

Gålå Eiendoms Service AS Gålåvegen 1343, 2646 Gålå Tlf. 46 91 72 80...............................................................................s. 29

Vinstra Flis og Naturstein AS Maskinveien 8, 2640 Vinstra Tlf. 41 59 42 00 .............................................................................. s. 23

KAFE - SERVERING

NYBYGG - TILBYGG

Lundes Turisthandel 2632 Venabygd Tlf. 61 28 40 92 ............................................................................... s. 17

OM Bakken Bygg AS Lomoen 2640, Vinstra Tlf. 61 21 60 00 ................................................................................s. 41

Spidsbergseter Resort Rondane AS Flaksjeliv. 82, 2632 Venabygd Tlf. 61 28 40 00 .................................................................................s. 7

PEIS- OVN - VARME

Hos Rødhette og Ulven 2643 Skåbu Tlf. 61 29 55 86 ................................................................................ s. 71

KJØPESENTER Strandtorget Strandpromenaden 85, 2609 Lillehammer Tlf. 61 25 15 50 ...................................................................................s. 3 Peer Gynt Kjøpesenter AS Næringsv 10, 2640 Vinstra Tlf. 61 29 02 31 ............................................................................... s. 84

LOKALMAT Øyens Hjemmebakeri AS Gamlevegen 30, 2642 Kvam Tlf. 45 47 67 80 ............................................................................. s. 40

MØBELSNEKKER

Vinstra Flis og Naturstein AS Maskinveien 8, 2640 Vinstra Tlf. 41 59 42 00 .............................................................................. s. 23 Lillehammer Varmesenter AS Storgt. 161 B, 2615 Lillehammer Tlf. 61 25 44 36...............................................................................s. 53

RENHOLD Gålå Eiendoms Service AS Gålåvegen 1343, 2646 Gålå Tlf. 46 91 72 80 ...............................................................................s. 29

RØRLEGGER John Lien Rørleggerbedrift AS Randkleivgt. 12, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 44 88 ...............................................................................s. 24

SKIGARD - GJERDE Norsk Skigard AS Gamlev 30, 2642 Kvam Tlf. 901 01 579.................................................................................s. 24

Bekken Snekkerverksted Kjersti Jacobsen Kongsv 86, 2670 Otta Tlf. 61 23 13 60.................................................................................s. 33

Telefon: 61 29 61 45 • Fax: 61 29 64 53 Steinar Sandvold, mobil: 951 76 500 E-post: post@liatre.no Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 78

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje Gålå Eiendoms Service AS Gålåvegen 1343, 2646 Gålå Tlf. 46 91 72 80...............................................................................s. 29

SMIE J Tveits Smie AS Haugangeilen 5, 2647 Sør-Fron Tlf. 61 29 72 10 .................................................................................s. 19

SNØRYDDING Gålå Eiendoms Service AS Gålåvegen 1343, 2646 Gålå Tlf. 46 91 72 80...............................................................................s. 29

SPORT

TRAPPER Lia Treindustri AS Liavegen 68, 2647 Sør-Fron Tlf. 61 29 61 45 ...............................................................................s. 78

VAKTMESTERTJENESTER Gålå Eiendoms Service AS Gålåvegen 1343, 2646 Gålå Tlf. 46 91 72 80...............................................................................s. 29

VARMEPUMPER Innlandet Brønn- Og Energiboring AS Bryggev 120, 2350 Nes på Hedmark Tlf. 948 77 550 .................................................................................s. 11

Sport 1 Lillehammer AS (Sport & Fritid AS) Kirkegt. 55, 2609 Lillehammer Tlf. 61 24 70 70 ...............................................................................s. 35

John Lien Rørleggerbedrift AS Randkleivgt. 12, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 44 88 ..............................................................................s. 24

TRANSPORT

Eløk Installasjon AS Storgata 15, 2670 Otta Tlf. 61 23 65 10 ................................................................................s. 34

Ringebu Anleggsdrift AS 2631 Ringebu Tlf. 95 87 01 30 ................................................................................s. 47

Gudbrandsdal El-Installasjon Maskinveien 3, 2640 Vinstra Tlf. 61 28 13 00 ...............................................................................s. 45

GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING Les mer på www.norskhyttelag.no Ring oss på telefon 22 32 31 10

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 79

FOTO: ARNE HOFFMANN SLETTEN, RØDE KORS

Det stjeles fra alle containerne Det stjeles fra nesten alle Røde Kors’ pantecontainere i Gudbrandsdalen, det antas et årlig tap på mellom kr 50 000 og 100 000 kroner. KILDE WWW.NRK.NO

Foreningen har plassert ut 40 pantecontainere fra Skåbu i Nord-Fron sørover til Lillehammer. Her kan hyttefolk og andre legge i panteflasker og annet tomgods, noe som gir penger i kassa til hjelpekorpsene. Kjenner våre rutiner Absolutt alle containerne i Sør- og Midt-Gudbrandsdalen, med unntak av den i Skåbu, er blitt frastjålet store mengder tomgods.

I 2011 ble til og med selve containeren til Etnedal Røde Kors hjelpekorps stjålet. Meld fra hvis du ser noe – Vi har nå muntlig og skriftlig gått ut med sterke oppfordringer til publikum om å melde fra til politiet med en gang de ser ubudne gjester ved containerne.

– Mye tyder på at de kriminelle har skaffet seg oversikten over tømmerutinene. Det har vært flere tilfeller der containeren er brutt opp like før tømming.

Hedmark Røde Kors melder at de i større grad bruker Panto-ordningen ved kjøpesentre, der kunder kan oppgi at panten går til Røde Kors, istedenfor at de får en tilgodelapp i butikken. Dermed får man ikke det samme tyveriproblemet.

De tapte inntektene får direkte konsekvenser for utrykningene, med redusert beredskap og kapasitet.

– På de få containerne som er, er det innført rutiner for hyppig tømming, for å forebygge tyverier,

Norges beste Hytteforsikring:

Spar opptil

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG

35%

Hytta er et fristed hvor vi slapper av og lader batteriene – eller drar på turer og lader batteriene på den måten. Et medlemskap i Norsk Hyttelag er din forsikring dersom det oppstår noe som ødelegger hyttefreden. Innfører kommunen en urettferdig hytteskatt? Har du dårlig vann i brønnen? Hvor mye må du betale for vinterbrøyting? Hva betyr den nye tomtefesteloven for deg? Hvordan skal søsken dele familiehytta? Kommer det snøscooterløype bak hytta? Disse – og mange andre utfordringer – får du hjelp til å løse når du er medlem.

Meld deg inn i dag: Jo flere medlemmer, jo mer innflytelse får vi!

Er du glad i hytta? Bli medlem i dag! SLIK MELDER DU DEG INN! Ring oss på 22 32 31 10 Meld deg inn på norskhyttelag.no

Den beste maten lager du ute! Jernpanne, Ø26 cm

449,-

Spar 100,-

Espegards tidløse rødemaljerte jernpanne sørger for jevn og stabil varme. Egner seg meget godt på alle typer energikilder fra bål, til gass og induksjon. V.nr: HYTTE726

Jerngryte Espegards tidløse serie med rødemaljerte jerngryter til matlaging sørger for jevn og stabil varme. Porselensemaljen hindrer mater i å brenne seg fast. Dette gjør gyta meget godt egnet til langtidskoking. Egner seg meget godt på alle typer energikilder fra bål, til gass og induksjon. Finnes i 2,5, 4,0 og 6,0 ltr. V.nr: HYTTE729/732/733

799,6,5 liter

499,-

Spar

699,-

Spar

2,5 liter

Spar

4,0 liter

200,-

Vaffeljern

✁ Tilbudene gjelder f.o.m. 12. februar tom 23. mars!

249,-

Spar 200,-

Bestemorsmodell i støpejern! Nå kan du kose deg med nystekte vaﬂer ved bålet. Leveres i neoprene futeral. V.nr: HYTTE755

Verdikupong for Hytteguiden! Klipp ut og ta med denne kupongen til din nærmeste Felleskjøpet butikk for disse gode tilbudene. (Gjelder varenr. HYTTE726, HYTTE729, HYTTE732, HYTTE733, HYTTE755, HYTTE770).

Finn ditt nærmeste Felleskjøp: Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Bålpanne med grillrist, 60 cm Bålpanne leveres komplett med grillrist i rustfritt stål, kjetting for kaffekjele og oppsamlingskar for fett, aske og glør på undersiden. Står støtt - uansett underlag. Høyde 185 cm. Vekt ca 30kg. Både ved og grillkull kan brukes i bålpannen. V.nr: HYTTE770

1690,-

Spar 300,-

Returadresse: Hytteforlaget c/o Graf Ferd Postboks 183 1851 Mysen

Vi øns dalen ker alle s hy velkom tteeiere me oss i h n til øst!

Peer Gynt KJØPESENTER

GODE OPPLEVELSER

på Peer Gynt kjøpesenter Vinstra

Lørdag 10.00–16.00 KIWI 09.00–21.00

Mandag–lørdag 09.00–22.00 Søndag 11.00–22.00

FARGERIKE VINSTRA

Mandag–fredag 10.00–18.00 KIWI 07.00–23.00

MIX-KIOSKEN

Peer Gynt kjøpesenter Næringsvegen 10 | 2640 Vinstra Tlf. 61 29 02 31 | 920 90 230 www.peergyntsenter.no

ÅPNINGSTIDER

PeerGyntBistro

Mandag | Onsdag 08.00–18.00 Tirsdag | Torsdag | Fredag 09.00–18.00 Lørdag 10.00–16.00