Din lokale hytteguide - Namdalen 2015

Din lokale

HYTTEGUIDE Nr. 2 - 2015

Generasjonsskifte på hytta - Snakk om det!

Foto: Asgeir Helgestad/Artic Light AS/visitnorway.com

Eiendomsskatt -hyttene redder kommunebudsjettet

Trygg med Røde Kors

NAMDALEN

1

+PU T짜ILS VN PU[ MVY OQLT

U[LYPยฅYSL]LYHUKยฅY T VN O`[[L

9L KDU RYHU nUV HUIDULQJ PHG VDOJ DY PยกEOHU RJ LQWHULยกUYDUHU , GDJ HU %RKXV GHQ VWยกUVWH ODQGVGHNNHQGH PยกEHONMHGHQ PHG HW VWRUW XWYDOJ L DOOH SULVNODVVHU

9L EULQJHU GLQH PยกEOHU EnGH WLO KMHP RJ K\WWH L KHOH 7UยกQGHODJ 9L NDQ RJVn OHYHUH XWHQIRU 7UยกQGHODJ HWWHU DYWDOH

1$0626 67(,1.-(5 9(5'$/ 7521'+(,0 c/(681'

Din lokale

HYTTEGUIDE S8

Det gode liv på hytta Norsk Hyttelag er opptatt av hytteeierne

08

S 10 Tomtefesteavgiften er redusert til 2%

S 12 Fakta om kommunereformen S 17 Røde Kors -klare til innsats på kort varsel

30

S 24 Strøm for alle på hytta -komforten kan bli den samme –med eller uten strøm

S 28 Hytteadvokaten hjelper deg -gode løsninger med profesjonell hjelp

S 30 Har du trygt vann i brønnen?

Enkle tester hjelper deg å finne svaret

S 34 Lokaløl Satsning på lokaløl i Namdalen

S 38 Bruk ferien til å snakke om hvem som skal overta hytta 10 råd for vellykket generasjonsskifte

S 42 Hytteskatten redder kommunebudsjettene

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS Bogstadveien 46A, 0366 Oslo Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Reidar H Aunet Prosjektkoordinator: Anne C Boe-Tangen • Forsidefoto: Wolfgang Schulte, Innovasjon Norge AS Opplag: 6700 ex • Layout: Fernando del Valle, Media Digital AS • Trykk: Polinor AS 4

34

NOEN BLIR EKSTRA GLAD FOR TV PÅ HYTTA • TV for hele familien, i flere rom • 3 HD-dekodere til bare 1 krone • 4 frimåneder med Norgespakken • Fri montering

DU BETALER

DU SPARER

Komplett parabolanlegg med inntil tre HD-dekodere

1

2969

0

1500

1992

996

Rom 1: 12 måneder med Norgespakken 249,–/mnd. til prisen av 8 måneder Rom 2 og 3: 12 måneder med Norgespakken 109,–/mnd. til prisen av 8 måneder Fakturagebyr (utgår ved AvtaleGiro og/eller eFaktura)

Totalt første året*

872

© DISNEY/PIXAR

Priseksempel med Norgespakken Fri montering (verdi 1500)

436

49

2914

5901

* Tilbudet gjelder til 30. juni 2015 for nye kunder og forutsetter totalt 12 måneder (inkludert frimåneder) med fritt valgt pakke fra Canal Digital. Fri montering forutsetter at du bor i et område som dekkes av godkjent installatør. I de tilfeller hvor dette ikke er mulig, dekker vi inntil 1500 kroner av installasjonskostnaden.

N E K K Ø J K P Ø J K !

P Ø J K HOS EL Vi er like konkurransedyktige på kjøkken som på hvitevarer.

Kom innom oss for å få et tilbud det blir vanskelig å slå.

Les mer på elkjop.no/kjokken

57.900,-

Integra Sort. Kjøkkenet fås i hvitt og svart.

Prisen er eksklusive benkeplate, vask, blandebatteri og hvitevarer.

Totalpris for kjøkkenet er 91.895,-

16

- NAMSOS - LEVANGER Se merSTEINKJER på www.elkjop.no Lær mer om produktene www.elkjop.no - tlf 815 32 000

Vi har 25-års funksjonsgaranti STEINKJER - NAMSOS -Sjekk LEVANGER Collect@Store lagerstatus www.elkjop.no - tlf 815 32 000

17

KUN 21. sep. – 5. des. 2015

P P U K R É T N O

M

IS! SPNEFSORIAMLEDPLERMMER

BEST I TEST*

IS! SPNEFSORIAMLEDPLERMMER

KU

KU

45,- 349,BJĂ˜RKEVED 15 KG

VEDKURV IMITERT LÆR

,BNNFSU“SLFU CK“SLFWFE J TFLL QĂŒ MJUFS 7FE MFOHEF DN t 1SBLUJTL GPS PQQCFWBSJOH BW WFE BWJTFS PH MFLFS 7(T WFEUFTU t .ĂŒM Y Y DN

IS! SPNEFSORIAMLEDPLERMMER

Høy a kv litet til lav pris

KU

Høy a kv litet til lav pris

IS! SPNEFSORIAMLEDPLERMMER KU

KU

3L

169,VEGG- OG INTERIĂ˜RMALING GLANSGRAD 10 t 1FSGFLU TJMLFNBUU SFTVMUBU t &OLFM ĂŒ QĂŒG“SF t (BSBOUFSU EFLL WFE UP TUS“L

3L

319,PANELMALING GLANSGRAD 15 OG 40 t 3BTL PH FOLFM NBMJOH BW QBOFMWFHHFS PH UBL t -VLUTWBL HVMOFS JLLF PWFS UJE t 5P TUS“L QĂŒ FO EBH t 7BTLCBS

Tilbudene gjelder i kampanjeperioden eller sĂĽ langt beholdningen rekker. Vi tar forbehold om trykkfeil. Bildene kan fravike fra produktene.

Se mer pĂĽ monter.no

SPNEF

P

KUN UKE R4IS3!!

SPEFOSRIAMLEDPLEMMER

699,-

KUN

710 WATT STIKKSAG FME340K t NFUFS MFEOJOH GPS FLTUSB SFLLFWJEEF t (VNNJFSU HSFQ GPS CFESF LPOUSPMM t -FWFSFT J LPGGFSU GPS USZHH PQQCFWBSJOH

IS! SPNEFSORIAMLEDPLERMMER

R

KU

1-STAV PARKETT EIK FAS HVITPIGMENTERT MATT LAKK Y Y NN t 'PSNTUBCJMU t 3BTLU ร MFHHF t (PEU FHOFU GPS OPSTL LMJNB

KUN UKE R4IS3!!

SPEFOSRIAMLEDPLEMMER KUN

449,- 379,-

Pr. m2

Dร RBLAD STYLE 3-SPEIL )WJU GPSNQSFTTFU MFUU Y DN Y DN Y DN

IS! SPNEFSORIAMLEDPLERMMER

Kvistlakk g og grunnine i samm strรธk

KU

3L

299,KVIST- OG SPERREGRUNN t ,WJTUMBLL PH HSVOOJOH J FUU t 4QBSFS UJE

รท

KUN UKE R4IS3!!

30%

SPEFOSRIAMLEDPLEMMER KUN

Pร ALLE GULVLISTER FRA EMV Medlemmer i Norsk Hyttelag fรฅr ytterligere fordeler og rabatter โ se norskhyttelag.no for mer informasjon. Ta med denne annonsen i butikken og fรฅ gleden av tilbudene

Leder

Det gode liv på hytta!

Nordmenn elsker hytta. Med over 450 000 hytter over hele landet, blir det mye hytteglede og gode hytteopplevelser. Våre undersøkelser viser at de fleste hytteeiere er svært fornøyde med både hytta og hyttekommunen sin. Og slik ønsker vi at det skal være.

Norsk Hyttelag er en interesseorganisasjon for alle hytteeiere. Som medlem i Norsk Hyttelag i tillegg til ditt lokale hyttevel eller veilag, bidrar du til å sikre hyttefreden for deg selv og resten av hyttefolket. Erfaringene tilsier at det er lurt å være føre var.

Hytta er utrolig verdifull, men verdien kan ikke måles i kroner og øre. Den måles i fred og ro, opplevelser og følelsen av å lade batteriene. Likevel skriver media om hytta som et investeringsobjekt som først og fremst skal lønne seg, og lokalpolitikere ser på hyttefolket som en utgiftspost.

muner som har ”garantert” ingen hytteskatt, lager nå budsjettforslag med eiendomsskatt.

Noen kommuner greier å innføre eiendomsskatt på en klok måte, men stadig flere overlater regelverk og taksering til grådige konsulentselskap uten lokalkunnskap som forsøker å maksimere inntjeningen. Stranda kommune på Sunnmøre endte opp med å skattlegge hytteeierne med dobbel kvadratmeterpris i forhold til lokalbefolkningen.

Selv om det finnes mange velstående hytteeiere med nye hytter og dyre biler, vil de fleste av oss ha problemer med å betale 10-20 000 i eiendomsskatt i tillegg til nettleie, kommunale gebyrer og renovasjonsavgift. Gjennomsnittshytta skifter dessuten eier hvert femtiende år – og da går den gjerne i arv.

Skatten går til konsulentene Nissedal i Telemark fikk eiendomsskatt i 2015, først og fremst for å beholde to grendeskoler med under 20 elever til sammen.

Regningen går til kommunens 700 husstander – og 2 000 hytter! Nå angrer kommunen, og ordføreren vil fjerne eiendomsskatten allerede fra 2016. Men det viser seg å være umulig; kommunen må nemlig beholde skatten i 2-3 år til bare for å dekke utgiftene til taksering!

Stadig flere får hytteskatt Dessverre sliter stadig flere kommuner med å få budsjettet til å gå opp. Løsningen er ofte eiendomsskatt. Siden 2006 har det vært mulig å skattlegge fritidsbolig, og de fleste kommunene velger å gjøre det. Også kom-

Vi forstår at kommuner må innføre eiendomsskatt og at hyttefolket må være med å bidra, men vil passe på at kommunene vurderer konkret hvilke eiendommer som skal betale og hva pengene skal gå til. Når Geilo innfører eiendomsskatt, lover de at

8

Audun Bringsvor er daglig leder i Norsk Hyttelag og en av initiativtagerne til organisasjonen. Han har hytte på Bøgaset i Hallingdal.

40% skal øremerkes skiløyper og turstier! I Hjartdal stanset kommunen innkrevingen av en urimelig hytteskatt for å lage nye takster som tok mer hensyn til hyttefolket.

Flere utfordringer Norsk Hyttelag hjelper deg med mer enn eiendomsskatt. Vi gir råd om den nye tomtefesteloven som kommer i år. Vi hjelper deg å gjennomføre et fredelig generasjonsskifte på hytta. Vi passer på at det ikke kommer snøscooterløype over hyttetunet ditt. Vi krever at hyttefolket skal bli hørt før det bygges vindmøller. Vi hjelper hytteeiere å bli enige om alt fra vinterbrøyting til felles vannverk.

Våre medlemmer setter pris på å kunne kontakte hytteadvokaten eller våre tekniske eksperter for gratis råd og hjelp. Det er en medlemsfordel vi håper du aldri får bruk for, men som er veldig viktig den dagen du trenger det!

Vår oppgave er å løse problemene før de ødelegger hyttekosen for deg! Les mer om hva vi står for på www.norskhyttelag.no.

Med hyttehilsen

Audun Bringsvor Norsk Hyttelag

9

Lene Vågslid.

Tomtefesteavgiften redusert til 2 prosent Justiskomiteen leverte den 4. juni i år sin innstilling til endringer i tomtefeste-loven. Den viktigste endringen i forhold til regjeringens forslag, er at festeavgiften blir redusert fra 2,5 prosent til 2,0 prosent.

Pressemelding i påsken Det var fredag før palmehelga at regjeringen slapp sitt forslag til ny tomtefestelov. Det er ofte et dårlig tegn når politikerne offentliggjør en lovendring i det journalistene drar på påskeferie.

Som ventet ble det foreslått en løsning med et engangsløft av festeavgiften sammen med et tak som gir en viss begrensning på hvor høy den nye avgiften kan bli.

I regjeringens forslag fikk grunneier mulighet til å justere festeavgiften i et såkalt engangsløft til 2,5 prosent av råtomtverdien. Etter regjeringens forslag har det vært hektisk aktivitet på Stortinget, og 4. juni ble det enighet i justiskomiteen om å redusere avgiften fra 2,5 prosent til 2,0 prosent.

Regulering av festeavgift Dersom det ikke er helt spesielle forhold i festeavtalen som tilsier noe annet, får grunneier nå mulighet til å regulere festeavgiften. Tidspunktet for når det kan skje, avhenger av når festeavtalen ble inngått, når festetiden utløper og når festeavgiften sist ble regulert.

Saksordfører for tomtefesteloven i Justiskomiteen, Lene Vågslid (bildet) fra Arbeiderpartiet, argumenterte for å halvere festeavgiften i forhold til regjeringens forslag, til 1,25 prosent, uten å få gjennomslag for det.

For en hytteeier med en festetomt verdt 250 000 kroner, betyr det at årlig festeavgift 10

etter prisjustering blir på 5 000 kroner.

Maksimalpris Det har også vært arbeidet for å redusere maksimalbeløpet bortfester kan ta for en festetomt, men dette fikk vi heller ikke gjennomslag for i komiteen. Det betyr at maksimalbeløpet fortsatt blir 11 378 kroner (tilsvarende 9 000 kroner i 2002) per mål tomt. For hytteeiere med store tomter, særlig hvor tomtens størrelse ikke kan utnyttes på grunn av byggeforbud og allemannsretten, kan dette gi uheldige utslag.

For en normal hyttetomt på inntil et mål, vil en råtomtverdi på 570 000 kroner eller mer gi en årlig festeavgift på maksimalbeløpet 11 378 kroner.

Er tomteverdien lavere, vil også festeavgiften bli tilsvarende lavere. Med en tomt på tre mål og en verdi på 570 000 kroner, vil årlig festeavgift likevel ikke bli høyere enn 11 400 kroner, men om en tomt på tre mål har en verdi på 2 millioner kroner, kan grunneier regulere festeavgiften helt opp til 34 104 kroner.

Prisjustering hver 30. år Historisk har det vært gjennomført såkalte ”engangsløft” med jevne mellomrom når ubalansen mellom festeavgift og tomteverdi har blitt for stor, enten som følge av normal verdistigning eller prisregulering. Dette har justiskomiteen forsøkt å løse ved å innføre en rett til regule-

Landbruksunntaket ring av festeavgiften hvert 30. år.

Dette er først og fremst en fordel for grunneier, som har mulighet til å øke festeavgiften dersom tomteverdien stiger mer enn konsumprisindeksen. Men loven gir også hytteeier en rett til å kreve redusert festeavgift dersom tomteverdien har falt i perioden.

Innløsing av festetomt Reglene for innløsing av festetomt blir ikke endret i forhold til regjeringens forslag. Det vil si at det fortsatt skal koste 25 ganger årlig festeavgift å løse inn en tomt, men at grunneier har rett til å kreve at summen i stedet settes til 40 prosent av råtomtverdien.

Som en tommelfingerregel kan du gå ut fra at innløsningssummen vil være 50 prosent av råtomtverdien for tomter med en verdi inntil 570 000 kroner og 40 prosent av råtomtverdien for tomter over 711 000 kroner.

For tomter med råtomtverdi mellom 570 000 kroner og 711 000 kroner vil innløsingssummen være ca 285 000 kroner.

Hva betyr dette for deg?

Så snart loven blir endelig vedtatt i Stortinget, vil Norsk Hyttelag utarbeide en veiledning til sine medlemmer. Denne vil bli sendt ut over sommeren. Vi tar også sikte på å invitere til et medlemsmøte i månedsskiftet august/ september hvor vi går gjennom hele regelverket etter den nye loven.

Et av de viktigste unntakene fra hovedreglene i tomtefesteloven er det såkalte landbruksunntaket.

Det gir bortfestere som tilfredsstiller visse kriterier rett til å nekte hytteeiere å innløse en festetomt, selv om alle andre kriterier er oppfylt. Mange grunneiere påberoper seg dette landbruksunntaket, men da har du rett til å kreve dokumentasjon på at de faktisk oppfyller alle kravene: • Eiendommen må ha et totalt areal på over 100 dekar (da kan festetomtene være inkludert), eller ha fulldyrket mark på minst 20 dekar.

• Inntektene fra festetomtene etter lovlig regulering av festeavgiftene må utgjøre minst 15 000 kroner per år (beløpet kan indeksreguleres, og vil i 2015 tilsvare ca 18 000 kroner).

• Inntektene fra festetomtene må utgjøre 5 prosent eller mer av det gjennomsnittlige årlige driftsresultat fra jord-, skogeller hagebruk på eiendommen de siste tre årene.

• Gården må være i aktiv drift og den kan ikke være forpaktet bort for mer enn 5 år. Landbruksunntaket gjelder ikke for offentlig eid grunn.

11

Fakta om kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn.

KILDE: REGJERINGEN.NO

Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover.

Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom.

Alternativet er fortsatt sentralisering.

I Kommuneproposisjonen 2015 presenterte regjeringen den helhetlige planen for kommunereformen.

Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.

12

2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning.

Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk.

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring.

Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

13

NORGES STØRSTE INTERIØRMAGASIN

7 utgaver + Alv vase kun

299,-

Totalverdi

1290,-

La deg inspirere!

ABONNER NÅ! og få ½ år med BONYTT til ½ pris!

Design: lime-as.no

Bonytt er Norges største interiørmagasin.

Og vi byr på mange spennende boliger, innredningstips og shoppingstoff du vil få bruk for når du skal skape eller fornye hjemmet ditt.

GAVE TIL DEG! ALV VASE Designet er inspirert av norsk natur og mystikk. Porselenet kjennetegnes ved sin hvithet, vakre glansfulle glasur, gjennomskinnelighet og rene klang.

Enkelt! Bestill på SMS: Send ABOBNHG til nr. 2205 Porto på kr 69,- kommer i tillegg for utsendelse av din gave

120423

BLI ABONNENT! Få BONYTT rett hjem i posten og den vakre vasen Alv (i str. medium) med alvene i klassisk grå/sølv. Verdi på gaven kr 695,-

Design: lime as.no

“Berre det beste er godt nok for hytta di!”

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis.

Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen.

Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer!

• Les mer på www.norskhyttelag.no • Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

Nødplakat på hytta En nødplakat på hytta har all informasjonen nødetatene trenger for å finne fram når du trenger rask hjelp.

KILDE: KARTVERKET

NØDPLAKAT: Nødplakaten er gratis og en forsikring. Ta med nødplakat på hytta, så er du sikker på at nødetatene finner raskt fram om du skulle trenge hjelp.

Nødplakaten til Kartverket er gratis og er rett og slett en utskrift av en nettside som alle kan lage på PC-en sin. Utskriften inneholder den nøyaktige geografiske posisjonen for det stedet du velger å lage nødplakat for, for eksempel på hyttta.

Lag nødplakat Slik gjør du: • Klikk deg inn på Norgeskart.no • Zoom deg inn på kartet (eller bruk søkefeltet) og finn stedet du vil markere, for eksempel hytta di • Klikk på det røde korset i menyen til høyre • Klikk på stedet du vil lage plakat for • Godta vilkårene • Velg stedsnavn og huk av at du godkjenner stedsnavnet som er valgt • Klikk på klargjør for utskrift • Heng utskriften opp på et sted som er lett å finne.

I en krisesituasjon der det er nødvendig med akutthjelp fra politi, brannvesen eller ambulanse, kan en nødplakat være avgjørende for at hjelpen kommer raskt nok fram.

16

Nødplakat på hytta Nødetatene opplever ofte at folk som kontakter dem, ikke klarer å forklare godt nok hvor de er. Spesielt gjelder det om de ringer fra en hytte.

Har du en nødplakat lett tilgjengelig på hytta, kan du lett formidle hvor redningsmannskapene kan finne deg.

I tillegg til å henge en nødplakat på innsiden av hytta, kan det være en idé å henge ei utskrift også på utsiden slik at forbipasserende kan bruke plakaten til å skaffe hjelp.

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter.

Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell.

Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det.

Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet.

Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet.

Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året.

Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten.

Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

17

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten.

Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer.

Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker.

Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke.

Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år.

Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

18

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet.

Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret.

• I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet.

• Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

19

F MEDLEMSINF NAMDALEN

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver.

Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Norsk Hyttelag er på saken.

Les mer på norskhyttelag.no

Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

NORSK HY TTEL AG 20

F ORMASJON Medlemsfordeler Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt!

Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag.

Nå kan vi friste med en rekke rabatter Opptil 40 % rabatt hos Montér For komplett oversikt over tilbudene fra Montér til våre medlemmer, se www.monter.no

Spar opptil 35 % på hytteforsikringen Alle medlemmer får 20 % rabatt.

Blir du totalkunde, sparer du hele 35 %. WaterCircles Norge AS

20 % rabatt på vannanalyse LABforum Se www.norskhyttelag.no

20 % rabatt på el-materiell Hos din lokale Elfag-forhandler.

Finn din nærmeste forhandler på www.elfag.no

20 % rabatt på alle Jøtulovner 20 % rabatt pr. time på juridisk hjelp

Steinkjer Varme Og Hyttesenter AS

Første konsultasjon er gratis Bull & Co Advokatfirma AS

Hyttestrøm med vintersikring Hallingkraft AS

Teknisk rådgivning Se www.norskhyttelag.no Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

21

BLI MEDLEM

I NORSK HYTTELAG

Nordli Totaktservice A/S, holder til ved Ågårdsveien, i Lierne kommune og er forhandler av Polaris Snøscootere og ATV, samt Husqvarna produkter.

Les mer på www.norskhyttelag.no

Salg og service på snøscooter, ATV, plenklippere, motorsager, ryddesager, båtmotorer.

Ring oss på telefon 22 32 31 10

Salg og omlegging av dekk, dekkhotell.

Sommerlagring av snøscootere.

Ta kontakt, og vi prøver å hjelpe deg så langt det lar seg gjøre

ANALYSE AV

vann mat miljø LOKAL KUNNSKAP OG BEREDSKAP

LABforum har 28 medlemslaboratorier spredt over hele landet.

Laboratoriene har lang erfaring med både kjemiske- og mikrobiologiske DQDO\VHU 0HG YnU JHRJUD¿VNH spredning og lokale tilstedeværelse gir dette en stor fordel tidsmessig, økonomisk og i beredskapssituasjoner.

• totalleverandør av analysetjenester • kjemiske- og mikrobiologiske analyser • laboratorier over hele landet • lokal tilhørighet og forankring

labforum.no

22

kontakt@labforum.no

Ta med familien på

en opplevelse i

OASEN Vi har masse sol og varmt vann i hele påsksa! Åpningstider i påska: ALLE DAGER

10-16 (Skjæretorsdag - 2. påskedag)

VELKOMMEN til Nord-Europas største badeanlegg i fjell -midt i Norge!

ÅPNINGSTIDER BAD: Mandag, tirsdag og torsdag: 09.-20.

Onsdag og fredag: 10.-20.

Lørdag og søndag: 10.-16.

Helsestudio: Mandag - torsdag: 09.-20.

Fredag - søndag: 10.-16.

TJÆRALIN

Tar vare på hytta di!

www.tjaralin.no

50 m basseng • Varme-/barnebasseng • Bøblebad • Sklie • Stimbadestu Kaldvannstamp • Helsestudio • Spinning Solarium m/nye soler • Kiosk/kafeteria

eis og i kan b in!

V ! m o æral n inn Ta ture , og vi kan Tj maling ST! TÅLER FRO Th. Sommerschields gate 5, 7800 NAMSOS Tlf. 74 27 07 01 - E-post: fagsenter@husby-as.no www.fargerike.no

23

Strøm på hytta –for alle!

Mange hytter er fortsatt ikke koblet til strømnettet og må derfor finne andre løsninger.

Kilde: El-fag

24

For hytter som er koblet til det elektriske nettet blir likheten med boligen stor. Det er de samme rådene, tipsene og forholdsreglene som gjelder for en hytte med vanlig strømtilkobling som for en bolig.

Mange hytter er imidlertid ikke koblet til strømnettet og må skaffe den strømmen som behøves på annen måte.

Solceller Den vanligste måten å skaffe strøm på er å montere et solcellepanel og koble dette til batterier. Disse anleggene er som regel 12 V-anlegg som hovedsakelig brukes til belysning, litt tv-titting og radio.

For å bruke minst mulig av strømmen på batteriene er det smart å få hjelp av elektrikeren til å finne fram til produkter som trekker spesielt lite strøm. Særlig på belysning er det mye strøm å spare ved å velge energieffektive lyskilder.

Frostsikring Et viktig tema for mange hytteeiere er frostsikring av vannrør. Elfag-elektrikeren kan gi gode

råd om hvilken type frostsikring som fungerer best på din hytte.

Noen ganger vil det holde med en varmekabel viklet rundt vannrøret, mens i andre tilfeller kreves det større installasjoner for hindre vannskader på grunn av rør som har sprunget lekk.

Aggregat En annen måte å skaffe strøm til hytta er å sette opp et aggregat som går på diesel eller bensin. En liten bensin- eller dieselmotor produserer strøm som kan brukes med én gang.

Det er ikke vanlig å lagre strøm i batterier ved bruk av aggregat.

Det finnes aggregater som lager både 12V og 230V. Det mest vanlige er aggregater som produserer 230 V og som gjør at det kan brukes vanlige elektriske apparater på hytta.

Aggregater har imidlertid begrenset kapasitet.

Snakk med Elfag-elektrikeren om valg av et aggregat som er stort nok til at det kan drive de elektriske apparatene på hytta.

GRONG ELEKTRO AS 7870 Grong - Telefon: 74 33 17 17

www.grong-elektro.no – grongel@online.no

Elektriske installasjoner Teleinstallasjoner Sertifisert Elkontrollør – gir rabatt på forsikringen

25

ALT TIL H

Strandveien 1, 7714 Steinkjer. Tlf. 74 40 52 65

HYTTA

Vi leverer, monterer og garantere

Hytte advokaten

Hytteadvokaten hjelper deg Overdragelse av hytte Jeg trenger hjelp til å overdra en hytte til min sønn.

Hytta står i mitt navn etter en separasjon for en del år siden. Jeg har to barn, men min datter er enig i at broren skal overta hytta. Mitt spørsmål er: Hvordan kan jeg løse dette mest mulig rettferdig for barna?

Medlem fra Asker.

Jeg forstår det slik at du er separert og at det er gjennomført et skifte mellom deg og tidligere ektefelle hvor du blant annet overtok hytta.

til din datter som kanskje ikke får arv før du har falt fra. Det er derfor rimelig at beløpet som skal avkortes indeksreguleres.

I så fall står du fritt til å overføre hytta til din sønn, og det naturlige er da at verdien på hytta er forskudd på arv til sønnen og at dette skal avkortes i det han senere skal motta i arv etter deg, slik at dine to barn mottar like mye.

Du må gjerne forbeholde deg bruksrett til hytta som vilkår for overføringen. I så fall bør det lages en avtale mellom deg og din sønn som regulerer bruksretten og forholdene knyttet til denne, som for eksempel omfang av bruksrett, hvilke uker, om bruksretten er vederlagsfri, og det følger noe ansvar for dekning av utgifter eller vedlikehold o.l. Dersom du ikke skal betale for bruksretten slik at denne er vederlagsfri, er det naturlig at det reduserer verdien som senere skal avkortes i arven til din sønn.

Arveavgiften ble som kjent borte fra 1. januar 2014, slik at en overføring ikke utløser arveavgift. Din sønn må imidlertid betale dokumentavgift for å få tinglyst skjøte. Denne avgiften er 2,5% av eiendommens markedsverdi.

I tillegg kommer gebyr på 550 kroner til Statens Kartverk.

Jeg vil anbefale at du oppretter et gavebrev hvor du bekrefter at du gir din sønn hytta som forskudd på arv og hva verdien er. Videre at denne verdien skal avkortes i det han senere skal få i arv etter deg.

Du må da ta stilling til hvorvidt det er det nominelle beløpet som skal avkortes eller om det skal skje en oppjustering av beløpet frem til det endelige arveoppgjøret. Det vil være en stor fordel for din sønn å få hytta nå i forhold 28

Randi Birgitte Bull Partner i advokatfirmaet Bull & Co og en av Norges fremste eksperter på arv og generasjonsskifte.

Öppettider: Mån - Fre: 09.00 - 18.00 Lör: 10.00 - 16.00 Sön: 11.00 - 16.00

Kontakt: Kontor: +46 672 - 10024 Chark: +46 672 - 10045 Systemombud: +46 672 - 10028

VÄLKOMNA!

29

Har du trygt vann i brønnen?

Mange lurer på om brønnvannet de har er trygt å drikke.

Det finnes noen enkle forholdsregler du kan ta for å sikre vannkilden.

Av: Lone Grønbech, Næringsmiddelteknolog, v/LABforum SA

Fjern forurensningskilder i nærheten, sørg for god drenering rundt brønnen og før jevnlig tilsyn. Kontroller gjerne noen ganger i året at det ikke har skjedd noe i, eller i nærheten av drikkevannsbrønnen. Sjekk at brønntopper og lokk er hele og tette, at det ikke ligger noe nede i brønnen, og at det ikke har skjedd noe i nærheten som kan forurense vannet. Et slikt ettersyn bør minimum gjøres hver vår når snøen har gått, og hver høst før frosten kommer.

Er du usikker på om vannet er trygt å drikke, så kan det være fornuftig å få utført en undersøkelse på et laboratorium.

Vann, vårt viktigste næringsmiddel I vårt land drikkes det for det meste overflatevann, det vil si vann fra innsjøer. Slikt vann er utsatt for påvirkning av miljøet rundt vann-

LABforum: Totalleverandør av analysetjenester Kjemiske- og mikrobiologiske analyser Laboratorier over hele landet Lokal tilhørighet og forankring

30

kilden i langt større grad enn grunnvann. Det er stilt krav til at drikkevann skal ha barrierer mot forurensning. Slike barrierer kan være at drikkevannsinntaket ligger dypt i kilden, beskyttet mot overflateforurensninger, og at vannet hygeniseres med tilsats av klor eller ultrafiolett stråling. Vannverk og andre som produserer vann er ansvarlig for at vannkvaliteten skal være av tilfredsstillende kvalitet, drikkevannet skal ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig være helsemessig betryggende.

Et vannforsyningssystem er godkjenningspliktig dersom det forsyner minst 20 husstander/hytter eller minst 50 personer, helseinstitusjon, skole eller barnehage. I Drikkevannsforskriften er krav til vannkvalitet angitt, for eksempel ulike typer bakterier og grenseverdier for disse. Det er det lokale Mattilsynet som fører tilsyn med vannverkene.

Undersøkelse av drikkevann For de som ikke er tilknyttet godkjenningspliktig vannforsyningssystem er det opp til den enkelte å ta ut prøver for analyse. Alt etter vannklide kan vannet bl.a. undersøkes på: Surhetsgrad og bufferevne: Vann bør ha en surhetsgrad mellom pH 6,5 og

8,5 for å unngå at vannet har negativ innvirkning på rørnettet med korrosjon, rustdannelse og utløsing av tungmetaller fra rørnett og sanitærinstallasjoner i bygninger.

Fargetall: Organisk stoff (humus), jern og mangan gjør vannet brunt og smaker vondt. Indikasjon på tilførsel av overflatevann til grunnvannsbrønner, tilførsel av myrholdig vann til innsjøer. Dersom kilden endrer farge ved regnskyll kan dette indikere tilførsel av forurensninger.

Konduktivitet (vannets innhold av mineraler/ioner): Indikerer saltvannsinnslag i brønner, tilførsel av forurenset overflatevann til drikkevannsledninger.

Turbiditet (innhold av grums/svevepartikler): Indikerer forurensning og løsning av innvendige belegg (rust, slam) i drikkevannsledninger.

Metaller: Gir informasjon om vannet løser ut tungmetaller fra rørnett.

Høyt kopperinnhold kan også representere en viss helserisiko. Kopperinnholdet vil være høyest i vann som står i rørene (henstandsvann), og det er uansett et godt tips å tappe vannet en stund før man benytter kranvannet til drikke og matlaging. Varmtvannet bør aldri benyttes ved tillaging av mat eller drikke.

Jern og mangan har liten helsemessig betydning i drikkevannssammenheng, men ved store

mengder kan de gi store bruksmessige ulemper som dårlig smak på vannet, og misfarging av klesvask og sanitærutstyr.

Bakterier: Kan gi helsemessige problemer i seg selv eller indikerer at vannet kan inneholde smittestoffer fra mennesker og dyr. Vanligvis vil man analysere for kimtall 22 °C, koliforme bakterier og E.coli for å vurdere innholdet av bakterier i vannprøven. Dersom koliforme bakterier blir påvist i vannprøven, tyder dette på at vannkilden er forurenset av avføring fra mennesker eller dyr. Dersom det blir påvist E.coli, tyder det i tillegg på at det er snakk om ganske fersk forurensning, og vannet kan da også inneholde andre tarmbakterier som kan skape sykdom hos mennesker. Dersom det blir funnet tarmbakterier i vannet, bør man ikke bruke det som drikkevann uten å koke det først.

En enkelt prøve vil ikke være nok til å gi et komplett bilde av den bakteriologiske kvaliteten på vannet, men det kan gi et situasjonsbilde av tilstanden da vannprøven ble tatt. Hvis man vil ha et mer komplett bilde av tilstanden, bør det tas flere prøver, helst i de ulike årstidene og ved ulike værforhold.

Mange tar kun prøver når lukt, smak eller utseende på vannet endres. Det kan være sterkt misvisende da alvorlige problemer kan være både lukt- og smakløse. LABforum anbefaler mikrobiologisk- og kjemisk status hvert tredje år og mikrobiologisk status årlig.

31

32

Gipling

33

Øl fra Namdalen Øl har lenge innehatt en sentral plass i vår nordiske kultur, og er fortsatt et av våre mest populære nytelsesmidler. Her i landet brygges i dag hundrevis av produkter av flere titalls små og store bryggerier.

Den tidligere avholdsmannen Sjur Hjellum har startet opp et bryggeri i Namdalen, nærmere bestemt Grong. Namdalsbryggeriet startet opp i november 2013, og leverte sin første eske med juleøl til salgs i butikken like etterpå.

Dette gjorde at bryggeriet fikk en pangstart med 1000 liter øl solgt på to måneder Bryggeriet vil satse på det lokale markedet, og ønsker å bygge opp rundt lokalt næringsliv og kultur. Derfor er ølet å finne på den lokale butikken i bygda.

34

Bryggeriet har i samarbeid med flere lokale serveringssteder arrangert ølsmakinger. Namdalsbryggeriet leverer også 500 liter Namdalsøl til Revyfestivalen på Høylandet. Viktige partnere i oppbygging av Namdalsbryggeriet har vært kommunal næringsetat, Namdalshagen og Innovasjon Norge. For ikke å glemme lokalsamfunnet og lokale serveringssteder og butikker som ar tatt inn Namdalsølet.

Bryggeriet har satset på å brygge tre typer øl – det er en bitter, mild og staut.

Videre har de sesong øl som påskeøl, sommerøl og juleøl. Det satses også på britisk type øl. For å skille seg ut ønsker Namdalsbryggeriet å få noen lokale til å malte malt og dyrke humle.

Bryggeriet skal være; og er, et lokalt bryggeri, som tuftes på lokale tradisjoner.

Det første året produserte Sjur Hjellum 2000 liter øl, kun med hjelp fra familie . 2014 ble et konsolideringsår hvor Sjur hadde 100% stilling utenom bryggeriet, noe som gav en beskjeden vekst.

I 2015 budsjetterte bryggeriet med å skulle selge 5000 liter øl, dette er oppjustert til i løpet av året ha produksjonskapasitet på 12000 liter.

Pr dagens dato er det solgt noe over 1000 liter og produsert 2500 liter. Januar til Mai er lavsesong (med en liten topp i påska) og brukes til produktutvikling og brygging for sommeren som er en av årets høysesonger.

HYTTERENOVASJON Midtre Namdal Avfallsselskap har hytterenovasjon i 13 kommuner. Vikna, Nærøy, Leka, Bindal, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Osen og Roan.

Det er satt ut hyttecontainer for restavfall og beholder for matavfall flere steder pr. kommune. I tillegg står det glass/metallcontainer ved noen av punktene og ved butikker. Oversikt finnes på hjemmesiden www.mna.no eller på sortere.no Det er restavfall – det avfallet som oppstår i hytta til daglig – som skal kastes i hyttecontaineren. Annet avfall, f.eks treverk, møbler, farlig- og ee-avfall leveres til gjenvinningsstasjon – dette skal ikke settes utenfor container.

Mer info finnes på www.mna.no – Tlf.nr kundeservice 74 28 17 60 www.facebook.com/mnaiks

35

Ulike strømavtaler til sommer- og vinterhytter Norsk Hyttelag og Hallingkraft lanserer nå en egen strømavtale for sommerhytter. Dermed kan medlemmene velge mellom tre ulike strømavtaler avhengig av bruksmønsteret på sin hytte.

Vi spør daglig leder i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor, om hytteeierne virkelig har behov for så mange valgmuligheter. – Ja, helt klart, svarer han. – Det er stor forskjell på en vinterhytte med svært høyt forbruk i de månedene strømprisen er høyest, og en sommerhytte som gjerne er avstengt hele vinteren.

Mye å spare på å bytte leverandør Konkurransen om strømkundene er stor og det er i prinsippet liten forskjell mellom de ulike leverandørene. Likevel ser vi at mange hytteeiere har mye å spare på å bytte.

Har du vært lojal mot det lokale elverket, er sannsynligheten stor for at du fortsatt har en 36

gammel strømavtale med variabel pris. Dette er en relativt dyr avtale som vi anbefaler alle hytteiere å kvitte seg med.

Verdiløse garantier Har du vært så heldig å få topp 3-garanti eller topp 5-garanti på strømavtalen din? Ikke gled deg for tidlig. De fleste slike garantier har null verdi.

– For det første har du en garanti for en god variabel pris-avtale, men det er jo den avtaletypen du uansett ikke bør velge, forklarer Bringsvor. – I tillegg sier garantien at din pris er på topp blant et utvalg strømleverandører som din leverandør selv har valgt ut.

Velg innkjøpspris eller spotpris – Velger du innkjøpspris eller spotpris, får du rimeligst strøm over tid, viser våre analyser, og riktig avtale er mye viktigere enn hvilken strømleverandør du bruker, sier Bringsvor.

Når du først har fått en avtale med innkjøpseller spotpris, er forskjellen svært liten mellom de ulike strømleverandørene. Likevel må du passe på at leverandøren ikke flytter deg over på en annen og mindre gunstig avtale etter en periode.

– Vi har flere eksempler på strømkunder som har valgt en rimelig avtale på strøm barometeret, men som året etter oppdager at betingelsene er endret.

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Avtalen gir deg innkjøpspris gjennom våren, sommeren og høsten, men er helt gratis de tre vintermånedene. Det eneste vi krever, er at du har et årsforbruk på under 5 000 kWh. Hyttestrøm med vintersikring – De fleste av våre medlemmer med vinterhytte velger hyttestrøm med vintersikring, forteller Bringsvor. Norsk Hyttelag har satt ned en egen strømkomité som følger strømprisene gjennom året.

Hvis det er fare for høye strømpriser i løpet av vinteren, forsøker vi å binde strømprisen til en så gunstig pris som mulig. Ved lave priser, som for eksempel vinteren 2014-2015, kan det være mest gunstig med innkjøpspris, og da kan vi velge å ikke binde prisen i det hele tatt.

Strømavtale tilpasset din hytte I samarbeid med Hallingkraft har Norsk Hyttelag utarbeidet tre ulike strømavtaler. Da er poenget at du skal kunne velge en avtale som passer best mulig til din hytte og ditt forbruk, og så skal Norsk Hyttelag sørge for at din avtale til enhver tid er så gunstig som mulig. – Dermed slipper du stadig å måtte sjekke strømavtalen din, forsikrer Bringsvor.

Hyttestrøm til innkjøpspris Dersom du ikke ønsker å binde prisen i løpet av vinteren, eller om du har en sommerhytte med forbruk over 5 000 kWh, kan du velge vår standard strømavtale med innkjøpspris.

Da betaler du innkjøpspris samt et fastledd på 49 kroner per måned.

Hyttestrøm for sommerhytter Har du en hytte som du stenger hver vinter?

Synes du det er irriterende å få strømregning hver vintermåned selv om hytta ikke er i bruk? Da er Hyttestrøm for sommerhytter noe for deg.

Populære avtaler – Strømavtalene har blitt svært godt mottatt blant medlemmene våre, forteller Audun Bringsvor, og stadig flere medlemmer velger disse strømavtalene både hjemme og på hytta.

For mer informasjon om våre strømavtaler, ring Hallingkraft på telefon 815 68 044 eller se www.norskhyttelag.no.

37

Bruk tiden til å snakke om hvem s Vi står foran tidenes generasjonsskifte i Hytte-Norge. Halvparten av alle hytteeiere i Norge er over 60 år.

I løpet av de neste 10-20 årene skal over 100 000 hytter overlates til neste generasjon, viser beregninger gjort av Norsk Hyttelag. Nå ber de deg bruke påskeferien til å snakke om hvem som skal overta hytta, slik at generasjonsskiftet ikke ødelegger familiefreden.

familiehytta, sier Audun Bringsvor, daglig leder i Norsk Hyttelag. – Vår erfaring er at de som starter tidlig og lar beslutningen modne over tid, får bedre løsninger og færre konflikter enn de som venter til arveoppgjøret.

– Det er ikke lett å bestemme hvem som skal overta hytta hvis det er flere arvinger. For den generasjonen som har vokst opp med hyttelivet, er det svært vanskelig å gi slipp på

– Nordmenn elsker hytta, og følelsene knyttet til en familiehytte er sterke. Derfor opplever mange at de får sorgreaksjoner når de forstår at de må selge eller gi fra seg hytta. Hvis denne

38

Tidligere var det vanlig å overdra hytta til sine barn relativt tidlig. Ved å gi mor og far bruksrett til hytta, ble verdien redusert, og dermed kunne man spare betydelige beløp i arveavgift. Etter at arveavgiften forsvant, er det mange som utsetter generasjonsskiftet til arveoppgjøret, men det er ikke nødvendigvis en god idé i følge Bringsvor.

m som skal overta hytta prosessen skjer samtidig som et arveoppgjør etter at mor og far har gått bort, er det duket for konflikter selv i den mest harmoniske familie. Heldigvis kan slike konflikter unngås, beroliger Bringsvor, men det krever at du begynner å snakke om det allerede nå.

Skal en av dere overta hytta alene, må dere bli enige om hvem det skal bli. Skal hun kjøpe ut dere andre kan, det bli dyrt for henne, men dere kan løse det ved å avtale skjevdeling i det endelige arveoppgjøret. Hvis dere velger en slik løsning, er det viktig å inngå skriftlige avtaler.

Husk også at arveloven er under revisjon, og det er mulig at eksisterende avtaler og testamenter blir helt eller delvis ugyldige når den nye loven trer i kraft.

Mange velger også å la alle søsknene overta

hytta i fellesskap, og dele på rettigheter og plikter i et sameie. Det kan fungere svært bra, i alle fall om dere ikke er for mange søsken som deler. Men lag en avtale som tar høyde for både nåværende og fremtidige ektefeller, barn og bonusbarn. Hvem bestemmer hvor mye dugnad som kreves av hver enkelt, og hvem bestemmer hvor mye penger dere skal bruke på oppussing og investeringer?

– Vårt klare råd er å bruke ferien til å snakke sammen om hvilket forhold dere har til hytta og hvordan dere kan tenke dere å bruke den i fremtiden, sier Bringsvor. – Vi i Norsk Hyttelag har utarbeidet 10 gode råd for generasjonsskifte på hytta. Følger du disse rådene og tar tiden til hjelp, kan du forhåpentligvis se frem til mange tiår med både hyttekos og familiefred.

Norsk Hyttelags 10 beste råd for et vellykket generasjonsskifte I samarbeid med hytteadvokat Randi Birgitte Bull i advokatfirmaet Bull & Co har Norsk Hyttelag utarbeidet 10 råd for familier som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte for hytta på en måte som sikrer både hyttekosen og familiefreden.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Snakk med familien om dine ønsker Sett deg inn i de viktigste begrensningene i arveloven og ekteskapsloven Skal hytta overdras etter din død, skriv et ordentlig testament Skal du gi bort hytta i gave mens du lever, skriv et gavebrev som beskriver dine ønsker Hvis du gir hytta i gave til et av barna, ta stilling til om andre arvinger skal kompenseres for dette i arveoppgjøret Eier du hytta sammen med ektefelle, avklar om lengstlevende ektefelle skal beholde hytta i uskifte så lenge han eller hun lever Ønsker du å fordele arven ut over begrensningene i arveloven, kan du likevel løse det om du inngår en avtale med barna dine Skal du gi bort hytta, bør du vurdere å forbeholde deg bruksrett Skal barna dine overta hytta i fellesskap, bør dere lage en avtale som bestemmer hva som skjer om familieforholdene forandrer seg Følg med på endringer i den nye arveloven og gjør endringer i avtalene om nødvendig

39

Hytte og fritid SOMMERKAMPANJE 2015

r kompetanse 책 n . te l l ..

Separett Villa 9010/ 9000 12 V/230 V. Biologisk separasjonstoalett.

er . . .

Oppgraderingspakke solenergiverk 100 m/solcellepanel 100 W, 2 x 260 At AGM batterier og regulator.

Sunwind fjernstarter GSM Kom frem til varm hytte!

Dusjkabinett Square Easy 70 x 80 x 195 cm 80 x 80 x 195 cm

Wallas 40CC/26CC antrasitt m/valgfri tank og fjernstyring.

1

Harvia M3 vedfyrt badstueovn

Hyttekomfyr Chef Sort eller hvit, 50 x 60 cm.

Sunwind terrassevarmer antrasitt

Gasskjøleskap Ventus 100 Sort eller hvit.

Varmeeffekt: 13,5 kW

Vannvarmer 230 V. 14 liter.

Gassgrill Smart Memphis 3000 silver 3 brennere.

Skap for gassasker Galvanisert stül.

2 x 11 kg.

Autorisert forhandler

*VVW ,_[YH )`NN 5HTZVZ ŕ Ž 5ÂĽZ[OH\N]LPLU :WPSS\T ŕ Ž ;LSLMVU 4HUKHN -YLKHN ŕ Ž 3ÂĽYKHN

Hytteskatten redder Kommunebudsjettene Hva gjør politikerne i en kommune når de ikke greier å få budsjettet i balanse? Kutter kostnader eller skattlegger alt som kan beskattes?

Vår erfaring er at stadig flere velger det siste.

Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatten er en av de eldste skatteformene her i landet, og vi finner dokumentasjon for slik skatt helt tilbake til 1661. Til sammenligning ble arveavgiften innført i 1792 og inntektsskatten først i 1882. Eiendomsskatt er en sikker inntekt for det offentlige fordi det er en skatt på fast eiendom som det naturligvis er vanskelig å flytte på. Men skatten kan virke urettferdig, fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne hos eieren, særlig i Norge hvor det er vanlig å eie sin egen bolig.

Dagens eiendomsskatt Eiendomsskatten slik vi kjenner den i dag ble innført ved skatteloven av 1911. Da fikk kommunene lov til å kreve inn skatt på verker og bruk (næringseiendom). Bykommunene kunne også skattlegge boligeiendom i ”bymessige strøk”.

Fra 1960 fikk også landkommunene lov til å skattlegge boligeiendom, men fortsatt bare i ”bymessige strøk”.

Bakgrunnen for at skatten var begrenset til bymessige strøk var at den skulle dekke ekstrakostnader ved fast veidekke, gatelys, kollektivtransport og lignende. Ved en lovendring i 2006 ble det gitt generell anledning til å skattlegge alle eiendommer i kommunen, selv om skatten ikke skal gå til å dekke konkrete felleskostnader knyttet til disse eiendommene.

2007 var dermed det første året hvor også hytteeierne måtte betale eiendomsskatt.

Siden den gang har antall kommuner med 42

eiendomsskatt steget fra 272 til 341 (tilsvarende 80 prosent av landets kommuner). Antall kommuner med ”hytteskatt” (eiendomsskatt i hele kommunen) har nå passert 200.

Demokratisk underskudd I 2007 tok Sivilombudsmannen opp spørsmålet om eiendomsskatt på hytter kunne være i strid med demokratiske prinsipper. Hytteeierne har ikke stemmerett i hyttekommunen, og kan verken påvirke nivået på velferdstilbudene i kommunen eller hvordan disse skal finansieres.

Saken ble deretter stilt i bero etter en grundig gjennomgang av Finansdepartementet, men Sivilombudsmannen åpnet for å ta opp saken på nytt på grunnlag av en konkret sak.

Utdatert regelverk Da skatteområdet ble utvidet til å omfatte boliger utenfor bymessig strøk i 2006, virker det som om departementet ikke tenkte over at loven nå også ville omfatte fritidsbolig.

Loven krever derfor full likebehandling av helårsbolig og fritidsbolig, selv om dette er heltulike eiendommer som omsettes i helt ulike markeder. Siden den gang har kommunene brukt enorme ressurser på å lage regler for taksering av eiendommer og på fysisk befaring av hver enkelt eiendom. Sør-Aurdal kommune i Valdres innfører eiendomsskatt fra 2015.

Mesteparten av inntektene, hele 4,5 millioner kroner, går til et eksternt konsulentselskap som har stått for takseringen.

Kommunalt selvstyre Selv om kommunene selv fastsetter sine skatteområder, takseringsregler, bunnfradrag og lignende, ender de fleste med et system basert på sjablongmessige kvadratmeterpriser, geografiske sonefaktorer og justeringer basert på skjønnsmessig standard.

Men kommunen har ikke mulighet til å differensiere skattesatsen for å ta hensyn til at hyttefolket bruker kommunens tjenester (som skole og eldreomsorg) i mindre grad enn egne innbyggere. Det fikk Stranda kommune erfare da formannsskapet i 2013 forsøkte å redusere skatten for fritidsboligene. Fylkesmannen erklærte forslaget ulovlig, og rabatten ble fjernet.

Men da Stranda kommune takserte boligene til 12 000 kroner per kvadratmeter og hyttene til 24 000 per kvadratmeter, var det fritt fram.

Etterlengtet forenkling Fra og med skatteåret 2014 kan kommunene velge å bruke skatteetatens boligverdi som grunnlag for eiendomsskatten. Det sparer kommunen for store kostnader til taksering, men like viktig er det at klager på taksten håndteres av skatteetaten i stedet for kommunen.

Problemet med denne forenklingen er at boligverdi bare foreligger for primærbolig. Hytter må med andre ord takseres på samme måte som før. For en kommune med få hytter, vil det derfor koste uforholdsmessig mye å utarbeide egne takstregler for fritidsboligene. For en kommune med mange hytter, ser vi at en ofte velger taksering av både bolig og fritidsbolig når en ”først er i gang”.

Dette betyr at den etterlengtede forenklingen ikke har den ønskede effekt. Vi ser også at noen kommuner har valgt å bruke skatteetatens takster på boliger i kombinasjon med taksering av fritidsbolig. Vi frykter at det vil gi enda verre forskjellsbehandling av hytteeiere enn i dag.

de fattigste kommunene, og selv vi i Norsk Hyttelag har stor sympati for en del av kommunene som velger å innføre slik skatt – i alle fall hvis de innfører den med et minimum av rimelighet og klokskap.

Når de nye reglene nå gjør det enklere (og rimeligere) å innføre eiendomsskatt, venter vi at enda flere kommuner følger etter. Også rike kommuner, som for eksempel Oslo, utreder nå eiendomsskatt.

Loven må endres nå!

Norsk Hyttelag har foreslått en lovendring hvor kommunene får lov til å frita fritidsbolig for eiendomsskatt. Da kan en hyttekommune skjerme hyttegjestene fra å betale for ny skole eller bedre eldreomsorg, og samtidig slippe unna dyr taksering. Det er viktig at en slik endring blir vedtatt før kommunereformen skal gjennomføres. Ellers kan vi få en situasjon hvor sammenslåtte kommuner må taksere alle fritidsboliger på nytt for å sikre like regler for hytteeiere i ulike deler av kommunen.

Fattige kommuner Eiendomsskatt har lenge vært siste utvei for 43 43

Insektsnett

Plisegardin

Sentrumskvartalet

Husqvarna butikken Namsos as Havnegata 11 Postboks 154, 7801 Namsos Telefon 74 27 23 38 E-post: husqvarnabutikken@online.no www.husqvarnabutikken.no

Vi leverer og monterer alle typer tak.

Vi pütar oss alt av blikkenslagerarbeid, og vi kan nevne beslag, takrenner og nedløp.

Vi leverer ogsĂĽ vĂŚrhaner, pipehatter, takstiger, gnistvĂŚrn og monterer stĂĽlpiper.

Ta kontakt med oss for mer informasjon Industriveien 1, 7820 Spillum.

Tlf: 74 21 29 20 – Mobil: 906 11 049 E-post: post@namdalblikk.no 44

Mulig å styre lys og varme uansett hvor du er. Melding og status på temperaturer. Frostsikring og vannstopp.

Mulighetene er mange!

Vi oppgraderer sikringsskapet i hus og hytte. Moderne utstyr som beskytter mot brann og berøringsfare.

Når trygghet betyr noe!

74 27 15 44 elsikkerhet.no Havnegata 20, 7801 Namsos

Trådløs styring

Sikringsskap

elektromiljø

Besøk vårt...

Vi har en spennende lampebutikk. Rådgiving i lysbruk og produkter. Vi kan veilede deg inn i en lys framtid.

Du finner oss i Namsos!

Lampebutikk

Elektrikern for deg!

Sett & Hørt

legge igjen ytterligere 150 millioner.

Derfor må vi ta godt vare på hyttefolket, avslutter han. I en studie ved Norsk senter for bygdeforskning sier 41 prosent av hytteeierne at de kan tenke seg å flytte til hytta eller å bo der deler av året. Kanskje det er løsningen?

Sør-Aurdal bruker pengerpå eiendomsskatt Ordfører Kåre Helland (bildet) i Sør-Aurdal innfører eiendomsskatt i år. Mesteparten av skatteinntektene, nærmere bestemt 4,5 millioner, går til å betale eksterne konsulenter som har regnet ut hvor mye skatt hver enkelt skal betale.

Hytteeiere trues med store bøter i Rauland Tidligere i år fikk 20 hytteeiere i Rauland brev fra kommunen med trussel om 40 000 kroner i bot om de ikke leide ut hyttene sine. Vinje har nemlig et krav i reguleringsplanen som sier at hyttene i Leirgravstaulen og Rauland Feriesenter skal være utleid minst ni måneder i året. Det hører med til historien at de selgeren ”glemte” å fortelle om utleieplikten da han solgte hyttene.

Kjøpe ny hytte?

Drømmer du om ny hytte, er du ikke alene. I følge Prognosesenteret sier 110 000 husstander at de tenker å kjøpe hytte de neste 3 årene. Snaut halvparten av disse planlegger å kjøpe i løpet av ett år.

Det enkle hyttelivet er det beste

Det grå gullet Hyttegjestene i Nore og Uvdal legger igjen 225 millioner kroner i året i følge en fersk hytteundersøkelse. Da bruker folk hytta i snitt 58 dager hvert år. Bruken av hyttene kan økes ytterligere, sier næringskonsulent Terje Halland, som regner med at kommunen kan få hyttefolket til å 46

En undersøkelse gjort av Ipsos MMI for bladet Hytteliv viser at hytteeiere med lav komfort er like fornøyde som de med høy komfort. At hele 76 prosent av de spurte er fornøyd med tingenes tilstand, er gledelig. Det som er mest interessant med undersøkelsen, er at de med lav standard er like fornøyd som de med høy standard, mens gruppen med middels standard er vesentlig mindre fornøyde. Det er også disse hytteeierne som i størst grad planlegger oppussing eller standardheving.

Ting & Tang

Cutter klappsete Dette flotte klappsetet er godt egnet på hytta hvor plassen er begrenset – i gangen, på soverommet eller på badet. Det elegante setet er designet av Niels Hvass for Skagerak Denmark, og var opprinnelig tenkt til bruk i hagen.

Leveres i eik, sort eller teak.

Forhandler: skattekammeret.no

Stovas utepeis Lekker utepeis i corten stål som gjør overflaten rustfarget over tid. Peisen er lett og kan med enkelhet flyttes rundt i hagen. Tenn et herlig bål eller fyll den med grillkull og bruk den som grill.

Denne kan snus i forhold til vinden. Skru den fra hverandre og lagre den for vinteren i garasjen eller boden, eller dekk over den der den står.

Leveres flatpakket og veier 60 kg.

Forhandler: villasol.no

Spa og badstue I denne frittstående badstuen kan du nyte naturen samtidig som du tar vare på kropp og sjel. Badstuen er i moderne design med store glassoverflater. Velvære midt i naturen!

Perfekt på hytta, enkel å sette opp.

Leveres som byggesett med vedfyrt eller elektrisk ovn.

Forhandler: fikseraltas.no 47

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje BADEBASSENG - SVØMMEBASSENG

BÅTMOTOR

Oasen Namsos Svømme og Miljøanlegg Jarle Hildrumsvei 6 - 7805 Namsos Tlf. 74 21 90 40 ................................................................................ s. 23

Brygga Båt & Fritid As Hylla - 7800 Namsos Tlf. 74 22 61 60 ............................................................................... s .52

BEIS - MALING

Nordli Totaktservice Ågårdsveien 190 - 7882 Nordli Tlf. 74 33 98 48 .............................................................................. s. 22

Fargerike Husby Fagsenter As T.H Sommer Schieldgt 5 - 7801 Namsos Tlf. 74 27 07 01 ................................................................................ s. 23

BÅTSALG Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10 - 7800 Namsos Tlf. 74 21 63 50 ................................................................................s. 33 Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2 - 7724 Steinkjer Tlf. 74 16 00 50 ...............................................................................s. 33

BLIKKENSLAGER Namdal Blikk AS Industriveien 1 - 7820 Spillum - Tlf. 74 21 29 20 ............ s. 44

BYGGEVARER Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7 - 7820 Spillum Tlf. 74 21 80 30 ................................................................................s .41 Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10 - 7800 Namsos Tlf. 74 21 63 50................................................................................s. 33 Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2 - 7724 Steinkjer Tlf. 74 16 00 50 ...............................................................................s. 33 Montèr Se www.montér.no ..........................................................................s. 7

Brygga Båt & Fritid As Hylla - 7800 Namsos - Tlf. 74 22 61 60 ............................... s .52

DAGLIGVARE Ica Grensbua AB Norgeveien 1 - S- 83090 Gjeddede Tlf. 00 46 703 03 20 08 .............................................................s. 29

DEKK - DEKKHOTELL Nordli Totaktservice Ågårdsveien 190 - 7882 Nordli Tlf. 74 33 98 48 .............................................................................. s. 22

ELEKTRIKER El Sikkerhet As Havnegt 20 - 7801 Namsos Tlf. 74 27 15 44 ................................................................................s. 45 Grong Elektro AS Grongveien 54 - 7870 Grong - Tlf. 74 33 17 17................... s. 25

ELEKTRONIKK Elkjøp Namsos 7800 Namsos - Tlf. 8 15 32 00 ...................................................s. 5

ENERGILEVERANDØR Hallingkraft AS Sundrejordet 4 - 3570 Ål Tlf. 815 68 044................................................................................ s. 37

FORSIKRING WaterCircles Norge AS 1327 Lysaker - Tlf. 67 20 60 50.................................................s. 15

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

48

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje GARN - GARDIN

KJØKKEN

Husqvarna Butikken AS Havnegata 11 - 7801 Namsos Tlf. 74 27 23 38 .............................................................................. s. 44

Elkjøp Namsos, 7800 Namsos Tlf. 8 15 32 00.....................................................................................s. 5

HAGEMASKINER

Steinkjer Varme Og Hyttesenter AS Strandvegen 1 - 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65 .............................................................................. s. 27

Nordli Totaktservice Ågårdsveien 190 - 7882 Nordli Tlf. 74 33 98 48 .............................................................................. s. 22

LAMPE HELSESTUDIO Oasen Namsos Svømme og Miljøanlegg Jarle Hildrumsvei 6 - 7805 Namsos Tlf. 74 21 90 40 ............................................................................... s. 23

El Sikkerhet As Havnegt 20 - 7801 Namsos Tlf. 74 27 15 44 ................................................................................s. 45

MØBLER HOBBY Husqvarna Butikken AS Havnegata 11 - 7801 Namsos Tlf. 74 27 23 38 .............................................................................. s. 44

Bohus, Hustad Møbler As Søren R. Thornæs vei 8 - 511 Namsos Tlf. 74 22 62 30 ..................................................................................s. 3

PEIS - OVN HVITEVARER Elkjøp Namsos 7800 Namsos - Tlf. 8 15 32 00 ...................................................s. 5

HYTTEBUTIKK Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7 - 7820Spillum Tlf. 74 21 80 30 ................................................................................s .41 Steinkjer Varme Og Hyttesenter AS Strandvegen 1 - 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65 .............................................................................. s. 27

HYTTESERVICE Flatanger Hytteservice AS 7770 Flatanger - Tlf. 45 60 69 51 ...............................................49

Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10 - 7800 Namsos Tlf. 74 21 63 50................................................................................s. 33 Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2 - 7724 Steinkjer Tlf. 74 16 00 50 ...............................................................................s. 33 Steinkjer Varme Og Hyttesenter AS Strandvegen 1 - 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65 .............................................................................. s. 27

RENOVASJON Midtre Namdal Avfallservice Barlia - 7863 Overhalla Tlf. 74 28 17 60................................................................................s. 35

INTERIØR Husqvarna Butikken AS Havnegata 11 - 7801 Namsos - Tlf. 74 27 23 38 ............... s. 44 IBohus, Hustad Møbler As Søren R. Thornæs vei 8 - 511 Namsos Tlf. 74 22 62 30 ..................................................................................s. 3

Flatanger hytteservice Høttservis'n 7770 Flatanger - Telefon 456 06 951

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

49

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje SNØSCOOTER Nordli Totaktservice Ågårdsveien 190 - 7882 Nordli Tlf. 74 33 98 48 .............................................................................. s. 22

SOLARIUM Oasen Namsos Svømme og Miljøanlegg Jarle Hildrumsvei 6 - 7805 Namsos Tlf. 74 21 90 40 ............................................................................... s. 23

SOLAVSKJERMING Husqvarna Butikken AS Havnegata 11 - 7801 Namsos Tlf. 74 27 23 38 .............................................................................. s. 44

SOLCELLE Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7 - 7820 Spillum Tlf. 74 21 80 30 ................................................................................s .41

Steinkjer Varme Og Hyttesenter AS Strandvegen 1 - 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65 .............................................................................. s. 27

TAK Namdal Blikk AS Industriveien 1 - 7820 Spillum - Tlf. 74 21 29 20 ............ s. 44

TELEMONTØR Grong Elektro AS Grongveien 54 - 7870 Grong - Tlf. 74 33 17 17................... s. 25

VANNLABORATORIUM LabForum se: www.labforum.no .................................................................. s. 22

VARMESTYRING El Sikkerhet As Havnegt 20 - 7801 Namsos - Tlf. 74 27 15 44 ....................s. 45

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

✁ Guiden skal sendes til annen/ ny adresse Legg til en ny mottaker i adresselisten Jeg ønsker ikke neste års guide tilsendt Jeg ønsker å bli kontaktet angående annonseplass i neste utgave Din lokale Hytteguide for Oppdal kommune.

Navn: Adresse: Postnummer/ poststed: Telefon:

E-post:

HYTTEFORLAGET AS Svarsending 4275 0093 Oslo

Norges beste Hytteforsikring:

Spar opptil

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG

35%

Hytta er et fristed hvor vi slapper av og lader batteriene – eller drar på turer og lader batteriene på den måten. Et medlemskap i Norsk Hyttelag er din forsikring dersom det oppstår noe som ødelegger hyttefreden.

Innfører kommunen en urettferdig hytteskatt? Har du dårlig vann i brønnen? Hvor mye må du betale for vinterbrøyting? Hva betyr den nye tomtefesteloven for deg? Hvordan skal søsken dele familiehytta? Kommer det snøscooterløype bak hytta? Disse – og mange andre utfordringer – får du hjelp til å løse når du er medlem.

Meld deg inn i dag: Jo flere medlemmer, jo mer innflytelse får vi!

Er du glad i hytta? Bli medlem i dag!

SLIK MELDER DU DEG INN! Ring oss på 22 32 31 10 Meld deg inn på norskhyttelag.no 51

Returadresse: Hytteforlaget c/o Grafisk Ferdiggjøring Postboks 183 1851 Mysen

Det beste fra de beste.

Velkommen til distriktets største innendørs båtutstilling!