Din lokale hytteguide for Namdalen 2016 by Hytteforlaget

Din lokale

HYTTEGUIDE 2016

Hyttekommunene har

glemt halve befolkningen!

Klimaendringer truer hytta

- Sjekk om hytta tåler det nye klimaet! • Den nye tomtefesteloven • Hytteadvokaten hjelper deg

NAMDALEN

Kom og se vårt store utvalg av hytteutstyr fra Sunwind

Sunwind er totalleverandør av produkter som gir deg økt komfort på hytta. Sunwind har lang erfaring med sol- og vindenergi, gass og varme og er spesialist på alternative energiløsninger og kvalitetsprodukter til hytta.

Wallas helautomatisk paraﬁnkamin for fjernstyring • Leveres komplett med fjernstarter • Nullforbruk av rommets oksygen • Svært lavt strømforbruk • Leveres med valgfri tank: 30 eller 175 liter med front i antrasitt eller med furumotiv

Kom frem til

VARM HYTTE!

El-dorado elektrisk forbrenningstoalett Et forbrenningstoalett forbrenner avfallet til miljøvennlig aske ved hjelp av høy varme. Forbrenningstoalettet er godt egnet til bruk i norske hytter, hvor man har tilgang på strøm, men hvor tilknytning til vann og avløp mangler.

NYHET!

Vannpakke 230 volt Oso varmtvannsbereder, 80 liters vannbeholder, 12,5 liters vannpumpe og rørdeler for å koble systemet sammen.

INSTALLASJONSPAKKE

WHALE MED RØR OG KOBLINGER

Strandvegen 1, 7714 Steinkjer. Tlf 74 40 52 65 www.steinkjervarme.no

Din lokale

HYTTEGUIDE S8

Hyttekommunene har glemt halve befolkningen!

S 16

Norsk Hyttelag har endret eiendomsskatten

S 22

Klimaendringer truer hytta

-sjekk hytta!

S 26 S 28 S 29 S 32 S 38 S 48 S 50 S 56

Entusiastprisen

- Knut Nes vant i 2016

Eggplyndring i Børgefjell

-arter trues!

Hageeiere må være sitt ansvar bevisst!

-uønskede plantearter er en trussel i Namdalen

I Hytt(e) og pine

-hytta blir stadig viktigere for oss!

Radio på Hytta

-overgang til DAB

Hytteadvokaten

-strid om parkeringsplassen

Den nye tomtefesteloven

-les deg opp på endringene.

Namdalsmuseet

-Namdalens historie

S 60

Sett & Hørt

S 62

Ting & Tang

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Bogstadveien 46 A • 0366 Oslo. Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Reidar H. Aunet Prosjektkoordinator: Anne C Boe-Tangen • Forsidefoto: Fiskløysa i Nesådalen, Grogn Kommune, Foto: Oddvar Moa • Opplag: 6 600ex Layout: Fernando del Valle/Media Digital AS • Trykk: Polinor AS 4

Elektrikern for deg!

Sikringsskap

Trådløs styring

Lampebutikk

Vi oppgraderer sikringsskapet i hus og hytte. Moderne utstyr som beskytter mot brann og berøringsfare. Når trygghet betyr noe!

Mulig å styre lys og varme uansett hvor du er. Melding og status på temperaturer. Frostsikring og vannstopp. Mulighetene er mange!

Vi har en spennende lampebutikk. Rådgiving i lysbruk og produkter. Vi kan veilede deg inn i en lys framtid. Du ﬁnner oss i Namsos!

74 27 15 44 elsikkerhet.no Havnegata 20, 7801 Namsos

Besøk vårt...

elektromiljø

PUSSE OPP HYTTA I HØST? Gode rabatter til medlemmer av Norsk Hyttelag 3. – 15. oktober 2016

÷20% FAST MEDLEMSRABATT PÅ PARKETT

÷5%

EKSTRA RABATT PÅ PARKETT FRA BOEN OG KÄHRS

Husk å vise medlemskort. Rabatt gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på medlemsfordeler på www.norskhyttelag.no.

ALLTID FASTE MEDLEMSRABATTER til medlemmer av Norsk Hyttelag

÷45% ÷20% PÅ VINDUER FRA GILJE

PÅ KJØKKEN FRA AUBO

÷20% ÷20% PÅ LISTVERK

PÅ BAD

Leder

Hyttekommunene har glemt halve befolkningen! Visste du at nesten halvparten av landets hyttekommuner har større hyttebefolkning enn egne innbyggere? Likevel står det lite om hyttefolket i kommunale planer og strategier. Det finnes nå over 450 000 hytter i Norge, og disse disponeres av hele 1,2 millioner husstander. Det betyr i følge Prognosesenteret at en typisk norsk hytte disponeres av 2,6 familier. Norsk Hyttelag har sammenlignet disse tallene med SSBs ferske statistikk over antall husholdninger i kommunene, og ser at hyttefolket er i flertall i stadig flere kommuner. Hyttefolket i flertall i Namdalen Hele 195 av landets 428 kommuner har flere hyttefamilier enn helårsfamilier. Kommuner som Bykle, Åseral, Sirdal og Tydal har mer enn 10 ganger så mange deltidshusstander som heltidshusstander. I Namdalen er det totalt 5 644 fritidsboliger, noe som tilsvarer hele 14 674 hyttefamilier. Her er likevel de fastboende så vidt i flertall med til sammen 15 659 husstander. Ser vi bort fra Namsos kommune, er hyttefolket i flertall. Vi bruker hyttene våre stadig mer. Faktisk 49 døgn i året, i følge en undersøkelse utført av Prognosesenteret. – Jeg føler meg mer som en deltidsinnbygger enn en hytteturist når jeg er på hytta i Hallingdal, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. Stemmerett Med jevne mellomrom foreslås det at hyttefolket skal få stemmerett i hyttekommunene sine. Norsk Hyttelag tror ikke det er veien å gå, i alle fall ikke på kort sikt, men ønsker likevel å formalisere hyttefolkets betydning for kommunene. – Dersom hyttefolket bare nevnes i kom-

munale planer i forbindelse med fortetting, utbygging eller eiendomsskatt, er det noe som er galt, sier Bringsvor. Dialog er viktig Mange kommuner er flinke til å invitere hyttefolket til dialog. Stadig flere kommuner arrangerer årlige hyttemøter hvor alle hytteeiere er invitert. Her informerer kommunene om stort og smått, og hytteeierne får anledning til å stille spørsmål og komme med innspill. Norsk Hyttelag mener at alle hyttekommuner bør arrangere 1-2 slike møter hvert år, og at kommunene i tillegg bør sende ut informasjon i posten eller per e-post 2-4 ganger i året. Hyttefolket må inn i planverket Ulempen med slike møter er likevel at informasjonen stort sett kommer for sent. Det meste er allerede besluttet, og de innspill som kommer fra hyttefolket blir lett glemt når det er et helt år til neste gang. Derfor er det viktig å få hyttefolket inn i det kommunale planverket. Kommunene må sikre at alle planer og utredninger har et avsnitt om konsekvenser for hyttefolket, uansett om det er prioritering av veivedlikehold, omlegging av renovasjonsordning, ny barnehage eller innføring av eiendomsskatt. – Vår erfaring er at kommunene er flinke til å ta med hyttefolket i typiske ”hytteplaner”, men at de ikke en gang tenker tanken når de arbeider med andre deler av planverket, sier Audun Bringsvor. – Et krav om hyttekonsekvensvurdering av

Audun Bringsvor, Daglig leder i Norsk Hyttelag. Foto: Norsk Hyttelag

alle planer vil føre til økt bevissthet i alle deler av kommunen. På samme lag Det er ikke bare de fastboende som er glade i kommunen sin. Hytteeierne er også glade i kommunen, og har i større grad enn ”de innfødte” valgt den selv. Om NAMDALEN

Antall hytter

kommunen tar mer hensyn til hytteeierne, får kommunen enda mer lojalitet tilbake. Og når innbyggere og hyttefolket spiller på samme lag, blir det lettere å skape gode, levende og attraktive kommuner.

Audun Bringsvor Norsk Hyttelag Hyttefamilier

Helårsfamilier

Leka ...................................................79 ...........................................................205 ......................................................265 Vikna ............................................... 407 ........................................................1 058 ..................................................1 838 Flatanger .......................................491 ......................................................... 1 277 .....................................................457 Nærøy............................................. 676 ........................................................1 758................................................... 2 213 Fosnes ............................................. 177 ..........................................................460 .....................................................267 Namsos.......................................... 934 ....................................................... 2 428 ..................................................5 610 Namdalseid ................................. 360 .........................................................936......................................................707 Høylandet ......................................225 ..........................................................585 ..................................................... 498 Overhalla....................................... 288 ......................................................... 749 .....................................................1 515 Namsskogan ............................... 229..........................................................595 ......................................................395 Grong ...............................................337 ..........................................................876 ....................................................1 096 Røyrvik ........................................... 395 ........................................................1 027.....................................................203 Lierne.............................................1 046 ...................................................... 2 720 ....................................................595 Totalt ............................................5 644 ....................................................14 674 .............................................. 15 659

STEINKJER

VERDAL

LEVANGER

GRÅMYRA

Industrivn. 2 74 16 00 50 Åpent: 6.30-18. 9-15

Industriområdet 74 07 50 10 Åpent: 6.30-17(18). 9-14

Trekanten 74 07 60 28 Åpent: 7-18. 9-15

Gråmyra 74 01 91 60 Åpent: 7-16.30. 9-14

KOLVEREID

WULFSBERG

TILLER

STØREN

Svartåsen 74 39 52 70 Åpent: 7-17. 9-14

Verkstedveien 6 75 12 75 00 Åpent: 7-18. 9-15

Vestre Rosten 97 72 47 40 00 Åpent: 7-20. 9-17

Kjørkvollveien 2 72 43 00 00 Åpent: 7-18. 9-15

YRA

NAMSOS

OVERHALLA

GRONG

RØRVIK

9-14

Klingavn. 10 74 21 63 50 Trelast: 7-18. 9-15 Butikk: 9-18. 9-15

Skogmo 74 28 20 00 Åpent: 9-16.30. 10-13

Mediå 74 33 10 20 Åpent: 9-16.30. 10-13

Havnegata 7 74 36 06 50 Åpent: 7-17. 9-14

BERKÅK

OPPDAL

RØROS

TYNSET

Postmyrveien 22 72 42 82 80 Åpent: 7-16(18). 9-14

Industrivn. Syd 3 72 40 02 20 Åpent: 7-17. 9-14

Osloveien 18 72 41 23 80 Åpent: 7-16.30(18). 9-14

Parkveien 62 62 47 11 00 Åpent: 7-16.30(18). 9-14

veien 2 0 5

Gipling

Lokalmat i Namdalen Det er mye god mat som produseres i Namdalen. Som hytteeier i området er nysgjerrigheten på det som produseres i nærheten ekstra stor. Når dyra har det godt og det er gode vekstmuligheter for planer – blir maten god! I Namdalen har det alltid vært produsert mat, først og fremst til egen husholdning, i de senere år til salg. Nå er maten gjort tilgjengelig for besøkende, i 2007 ble NamNamdalen dannet, som er et nettverk for produsentene, dette for å støtte opp om distribusjon av produktene og markedsføringen. I dag er ca 10 produsenter organisert i NamNamdalen. Blant produktene finnes badsturøkt svine 12

og lamme -kjøtt, dette er en gammel tradisjon i Namdalen, som Grong Gårdsmat ivaretar. Skorovasmat AS driver også med gardsmat og skjenkestove i den nedlagte skolen i Skorovas. Her produseres blant annet pinnekjøtt, røykakjøt og andre varer basert på sau og storfe. Skjenkestova har et av Trøndelags beste utvalg i øl (over 170 sorter) og akevitt (over 50 sorter).

Bilde øver: Høylandsklenning: Inger og svigerdatter Ann Hege Mjøsund.

Bilde øverst til høyre: Lisbeth Hustad fra Masstua demonstrerer produkter på nærbutikken. Bilde til høyre: Melamartnan: Brynhild Bremer Viken, Rokkens Gårdsprodukter, selger geleer mm på Melamartnan i 2014.

Poteter og gulrøtter kan kjøpes døgn åpen potetbu med selvbetjening hos Eldhuset Gårdsbutikk – Haugum Gård i Overhalla. I samme kommune finner du også Rokkes Gårdsprodukter, her produseres blant annet geléer, chutneys, dessertsauser, og eddik. Geléene lages i størst mulig utstrekning av råvarer som er dyrket på gården, eller høstet i skogen eller hos naboer, slekt og venner. Namdalsøl brygges i Grong. Det bakes godt rundt i Namdalen både klenning, potetkake, flatbrød og glutenfrie kransekaker for å nevne noe. Her er kun noen av produsentene nevnt, se www.namnamdalen.no for mer informasjon. Neste gang du skal ha et lag, en konfirmasjon, feire et rundt tall eller lignende- kan du kjøpe meg deg lokalmat fra Namdalen. De aller fleste produsentene selger fra egne utsalg, og de tar imot bestillinger

FORHANDLERE I NAMDALEN • • • • • • • • • • • • • • • •

Namskogan Familiepark Coop Namskogan Skorovas S-lag Coop Høylandet Spar Grong Brukt´n Grong Spar Overhalla Spar Skage Coop Ekstra Spillum Aakervik Spar Røthe Spar Flatanger Coop Flatanger Galleri 2Mrom Coop Mega Rørvik Zeﬁr Namdal Landhandel (ingen av utsalgsstedene fører komplett utvalg)

Husk at det er viktig å støtte opp om lokal handel i hyttekommunen!. 13

Må man ha pass for å gå på ski i Lierne? For et par år siden skulle landslaget i langrenn på treningssamling i Lierne. En av de yngre løperne som nettopp hadde kommet med på landslaget, var usikker på hvor Lierne lå. AV ODD-BJØRN HJELMESET

Da var det at en av veteranene på laget så sitt snitt til å lage litt moro ut av dette. Han fortalte da levende om den belgiske byen Lierne, og hvor fine løypene var der. Resultatet var at ferskingen møtte opp på

Gardermoen med kofferten fint pakket og passet klart. Da fikk han vite at Lierne så visst ikke er en by i Belgia – og at man godt kan gå på ski i Lierne uten å ha med pass.

Velg en rimelig strømavtale med kortreist og fornybar strøm på hytta di:

Topp 5 garanti – garantert bra! Med Topp 5 Garanti har du en av de rimeligste strømavtalene på årsbasis. Strømprisen du betaler er blant de fem rimeligste på en referanseliste over de største leverandørene av variabel pris. Et perfekt valg for en hytte med lavt strømforbruk!

Les mer og bestill strømavtale på nte.no

FOTO: BJØRN ERIK PEDERSEN. CC BY-SA 3.0 WIKIMEDIA.

Norsk hyttelag endret eiendomsskatten Den 11. mai la regjeringen Solberg frem sitt forslag til revidert nasjonabudsjett for 2016. En av overraskelsene var forslaget om å la kommunene frita hytteeiere fra eiendomsskatt. Det vil si; det var ikke alle som var like overrasket. Rett før jul 2014 tok nemlig Norsk Hyttelag initiativ til et møte med Finansdepartementet. Tema for møtet var eiendomsskatt og noen av svakhetene ved dagens lovgivning. – Vi opplevde departementet som veldig lydhøre for våre argumenter, sier daglig leder Audun Bringsvor, som representerte Norsk Hyttelag i møtet. – Selv om vi ikke hadde noen garantier, hadde jeg faktisk en reell forhåpning om at vi skulle få gjennomslag for vårt syn. Rette opp gamle feil Da eiendomsskatten ble innført i Norge i 1911, var det kun tillatt å skattlegge eiendom i ”bymessig strøk”. Det var nemlig bare ekstra kostnader ved tettbebyggelse, slik som fast veidekke og gatelys, 16

som skulle ﬁnansieres på denne måten. Fra 2007 ble det tillatt å skattlegge eiendom i hele kommunen. Dermed ble fritidsboliger plutselig omfattet av eiendomsskatteloven, og da krevde loven at bolig og fritidsbolig skulle likebehandles. Fra 2014 ﬁkk kommunene lov til å bruke skatteetatens boligverdi som grunnlag for skatten. Dette er en stor forenkling for kommunene, siden de slipper en tidkrevende og svært dyr taksering. Problemet er bare at boligverdien kun kan brukes for primærbolig, slik at kommunene uansett må taksere alle fritidsboliger. Dermed forsvant mye av forenklingen og besparelsen – og hele poenget med likebehandlingsprinsippet. Norsk Hyttelag krevde at disse svakhetene ble rettet opp i ny lov.

Demokratisk underskudd I tillegg til disse svakhetene ved dagens regelverk, mente vi at selve eiendomsskatten utgjør et demokratisk problem. Er det riktig at kommunene skal kunne skattlegge hytteeiere som ikke har stemmerett, og som dermed ikke kan påvirke verken nivået på velferdstjenester eller skatter og avgifter? Også Sivilombudsmannen har tidligere tatt opp dette og spurt om slik beskatning kan være i strid med Grunnloven §105 eller EMK (Menneskerettskonvensjonen). Enkel lovendring Etter møtet med Finansdepartementet leverte Norsk Hyttelag et forslag til lovendring. Vårt forslag gikk ganske enkelt ut på at kommunene måtte få rett til å unnta fritidsbolig ved utskriving av eiendomsskatt i kommunen. – Vi er svært glade for at regjeringen nesten ordrett har fulgt vårt forslag, sier en fornøyd Audun Bringsvor. Bare fordeler – Det geniale med dette forslaget er at det i praksis bare har fordeler, ingen ulemper, forklarer Bringsvor. Den mest åpenbare fordelen er at kommunene nå kan slippe å bruke store ressurser på taksering av fritidsbolig. – Noen kommuner har brukt mer på takseringen enn de venter å få inn i skatt, sier Bringsvor, og det er det ingen andre enn konsulentselskapene som har glede av. Nå får kommunene endelig glede av 2014-forenklingen. Den andre fordelen er at den nye loven anerkjenner at bolig og fritidsbolig er to ulike skatteobjekt, og at skatteyterne har to helt ulike forhold til kommunen. Hittil har vi hatt et prinsipp om likebehandling, samtidig som kommunene har brukt ulike takstsystem, ulike sjablongregler og ulike soner for bolig og fritidsbolig. Lovendringen har heller ingen ulemper, så lenge det fortsatt er helt opp til kommunene om de vil bruke den nye fritaksmuligheten eller ei. Nå plasserer vi ansvaret der det hører hjemme – Det som gleder meg aller mest med denne lovendringen, sier Bringsvor, er likevel at vi endelig plasserer ansvaret for eiendomsskatt der det hører

hjemme. I 2015 hadde 6 av 10 norske kommuner innført eiendomsskatt på fritidsbolig. Likevel har ingen vedtatt at de ønsker å skattlegge hytteeierne. – Det finnes ikke et eneste kommunestyre som har diskutert hva pengene skal brukes til, og så blitt enige om det er riktig å sende regningen til hyttefolket. Hittil har lokalpolitikerne bare diskutert for eller mot eiendomsskatt, og så har hyttefolket automatisk blitt omfattet. Det finnes ordførere og rådmenn som har ønsket å skjerme hyttefolket, men som ikke har hatt mulighet på grunn av svakheter i det gamle lovverket. Det finnes nok også lokalpolitikere som har satt pris på det gamle lovverket. Før kunne de sende regningen for ny skole eller nytt eldresenter til hyttefolket, og si at de dessverre ikke hadde annet valg. – Men nå har det fått det valget, smiler Bringsvor. Liten forskjell i praksis – Vi regner ikke med at kommunene vil stå i kø for å frita hytteeierne for skatt, sier Bringsvor, men vi gleder oss over at de nå vil bli nødt til å ta diskusjonen. – Før måtte de skattlegge hyttene, nå må de diskutere OM de skal skattlegge hyttene, og HVIS de gjør det, må de diskutere om hyttefolket i så fall skal få noe tilbake, for eksempel i form av øremerkede midler. – Vi gleder oss til mange konstruktive og gode diskusjoner i kommunene fremover, avslutter Bringsvor. Gradvis innføring Regjeringen har også tettet et smutthull som gjorde det mulig for kommuner som allerede hadde eiendomsskatt på verk og bruk å gå direkte til 7 promille når de innfører eiendomsskatt. Nå blir det presisert i loven at skattesatsen maksimalt kan økes med 2 promille per år, også i disse kommunene. Demokratisk underskudd I tillegg til disse svakhetene ved dagens regelverk, mente vi at selve eiendomsskatten utgjør et demokratisk problem. Er det riktig at kommunene skal kunne skattlegge hytteeiere som ikke har stemmerett, og som dermed ikke kan påvirke verken nivået på velferdstjenester eller skatter og avgifter? Også Sivilombudsmannen har tidligere tatt opp 17

Lovendringen har heller ingen ulemper, så lenge det fortsatt er helt opp til kommunene om de vil bruke den nye fritaksmuligheten eller ei.

dette og spurt om slik beskatning kan være i strid med Grunnloven §105 eller EMK (Menneskerettskonvensjonen). Enkel lovendring Etter møtet med Finansdepartementet leverte Norsk Hyttelag et forslag til lovendring. Vårt forslag gikk ganske enkelt ut på at kommunene måtte få rett til å unnta fritidsbolig ved utskriving av eiendomsskatt i kommunen. – Vi er svært glade for at regjeringen nesten ordrett har fulgt vårt forslag, sier en fornøyd Audun Bringsvor. Bare fordeler – Det geniale med dette forslaget er at det i praksis bare har fordeler, ingen ulemper, forklarer Bringsvor. Den mest åpenbare fordelen er at kommunene nå kan slippe å bruke store ressurser på taksering av fritidsbolig. – Noen kommuner har brukt mer på takseringen enn de venter å få inn i skatt, sier Bringsvor, og det er det ingen andre enn konsulentselskapene som har glede av. Nå får kommunene endelig glede av 2014-forenklingen. Den andre fordelen er at den nye loven anerkjenner at bolig og fritidsbolig er to ulike skatteobjekt, og at skatteyterne har to helt ulike forhold til kommunen. Hittil har vi hatt et prinsipp om likebehandling, samtidig som kommunene har brukt ulike takstsystem, ulike sjablongregler og ulike soner for bolig og fritidsbolig. 18

Nå plasserer vi ansvaret der det hører hjemme – Det som gleder meg aller mest med denne lovendringen, sier Bringsvor, er likevel at vi endelig plasserer ansvaret for eiendomsskatt der det hører hjemme. I 2015 hadde 6 av 10 norske kommuner innført eiendomsskatt på fritidsbolig. Likevel har ingen vedtatt at de ønsker å skattlegge hytteeierne. – Det finnes ikke et eneste kommunestyre som har diskutert hva pengene skal brukes til, og så blitt enige om det er riktig å sende regningen til hyttefolket. Hittil har lokalpolitikerne bare diskutert for eller mot eiendomsskatt, og så har hyttefolket automatisk blitt omfattet. Det finnes ordførere og rådmenn som har ønsket å skjerme hyttefolket, men som ikke har hatt mulighet på grunn av svakheter i det gamle lovverket. Det finnes nok også lokalpolitikere som har satt pris på det gamle lovverket. Før kunne de sende regningen for ny skole eller nytt eldresenter til hyttefolket, og si at de dessverre ikke hadde annet valg. – Men nå har det fått det valget, smiler Bringsvor. Liten forskjell i praksis – Vi regner ikke med at kommunene vil stå i kø for å frita hytteeierne for skatt, sier Bringsvor, men vi gleder oss over at de nå vil bli nødt til å ta diskusjonen. – Før måtte de skattlegge hyttene, nå må de diskutere OM de skal skattlegge hyttene, og HVIS de gjør det, må de diskutere om hyttefolket i så fall skal få noe tilbake, for eksempel i form av øremerkede midler. – Vi gleder oss til mange konstruktive og gode diskusjoner i kommunene fremover, avslutter Bringsvor. Gradvis innføring Regjeringen har også tettet et smutthull som gjorde det mulig for kommuner som allerede hadde eiendomsskatt på verk og bruk å gå direkte til 7 promille når de innfører eiendomsskatt. Nå blir det presisert i loven at skattesatsen maksimalt kan økes med 2 promille per år, også i disse kommunene.

SE TV PÅ HYTTA Fri montering og 4 frimåneder

+ +

CANAL DIGITAL GO INKLUDERT I ALLE PAKKER

NORGES PAKKEN 259,PER MND

Bygg din egen tv-verden. Dette får du: • Underholdning hele familien vil se • TV på alle skjermer • Muligheter for å fryse abonnementet i inntil 6 måneder

Klingavegen 10, 7800 Namsos Telefon 815 32 000

C MORE FILM 99,– PER MND.

FAMILIEKANALENE 149,–

TV 2 SPORT PREMIUM 449,–

PER MND.

* Tilbudet gjelder til l 31.mai 2016 for nye kunder. Minstepris for 12 måneders avtaleperiode er 2122 kroner. Fri montering gjelder i gitte områder som dekkes av godkjent installatør. Hvis ikke dekkes inntil 1500 kroner av installasjonskostnaden.

PRISEKSEMPEL MED NORGESPAKKEN

DU BETALER

DU SPARER

Komplett parabolanlegg med HD-dekoder

Fri montering (verdi 1500)

1500

2072

1036

12 måneder med Norgespakken 259,–/mnd. til prisen av 8 måneder Fakturagebyr (utgår ved AvtaleGiro og/eller eFaktura)

Totalt første året*

989

2122

3525

Hytte og fritid SOMMERKAMPANJE 2015

r kompetanse ĂĽ n . te l l .. Separett Villa 9010/ 9000 12 V/230 V. Biologisk separasjonstoalett.

er . . . Oppgraderingspakke solenergiverk 100 m/solcellepanel 100 W, 2 x 260 At AGM batterier og regulator.

Sunwind fjernstarter GSM Kom frem til varm hytte!

Dusjkabinett Square Easy 70 x 80 x 195 cm 80 x 80 x 195 cm

Wallas 40CC/26CC antrasitt m/valgfri tank og fjernstyring. 1

Harvia M3 vedfyrt badstueovn

Hyttekomfyr Chef Sort eller hvit, 50 x 60 cm.

Sunwind terrassevarmer antrasitt

GasskjĂ¸leskap Ventus 100 Sort eller hvit.

Varmeeffekt: 13,5 kW

Vannvarmer 230 V. 14 liter.

Gassgrill Smart Memphis 3000 silver 3 brennere.

Skap for gassďŹ&#x201A;asker Galvanisert stĂĽl. 2 x 11 kg.

Autorisert forhandler

*VVW ,_[YH )`NN 5HTZVZ ŕ Ž 5ÂĽZ[OH\N]LPLU :WPSS\T ŕ Ž ;LSLMVU 4HUKHN -YLKHN ŕ Ž 3ÂĽYKHN

FOTO: LARS ROEDE

Klimaendringer truer hytta Forskere, politikere og vanlige folk over hele verden diskuterer klimaet om dagen. Hvor mye stiger temperaturen? Hva kan vi gjøre for å snu utviklingen – eller er det allerede for sent? Og er den globale oppvarmingen egentlig menneskeskapt? Vi har ikke svaret, men vi vet at det er på tide å sjekke hytta for å finne ut om den tåler fremtidens klima. Uansett årsak, ser vi at klimaet i Norge allerede er i endring. Vi har fått et mildere, våtere og fuktigere klima; vi har fått mer styrtregn -og verre vil det bli framover, ifølge ekspertene. Derfor går Norsk Hyttelag ut med en oppfordring til alle hytteeiere: Sjekk om hytta tåler det nye klimaet! Vann er den største utfordringen Rundt halvparten av alle forsikringsskader på fritidsbolig skyldes vann i en eller annen form. Ser vi på kostnadene, blir andelen enda større, da vannskader gjerne er ekstra kostbare. Når vannet først begynner dryppe, piple eller fosse, blir skadeomfanget gjerne stort. Særlig på hytta, hvor det kan gå lang tid før det oppdages. Når vi snakker om vannskader på hytta, tenker vi gjerne på frostskader i vannrør. Men vann kan gjøre skade på så mange måter, og flere av disse henger sammen med klimaet. Økt nedbør Klimaendringene gir mer nedbør. Mye snø betyr mye vekt på hyttetaket, og vi vet at våtere snø betyr tyngre snø. Visste du at 30 cm våt snø på 100 kvadratmeter hyttetak vil veie rundt 30 tonn, altså vekt tilsvarende en full betongbil? Når det gjelder nedbør, frykter vi likevel regnværet mest. Prognosene sier at vi kan få dobbelt så mange dager med kraftig regn, og at styrtregnet blir kraftigere. Det kan føre til at regn og overfla-

tevann trenger inn i åpninger i tak, yttervegger, kjellerkonstruksjoner og overganger mellom bygningsdeler, for eksempel rundt vinduer.

Antall forsikringsskader på grunn av kraftige regnskyll har økt med 200 prosent på bare 10 år, viser tall fra If Skadeforsikring. Det betyr forsikringsutbetalinger på over 1 milliard kroner hvert år, og da er ikke en gang naturskadeutbetalinger medregnet. Et mildere klima ser også ut til å gi størst temperaturøkning om vinteren. Når bakken er frossen, har den dårligere dreneringsevne, noe som kan føre til at regnvannet ﬁnner andre veier enn ned i grunnen. I verste fall tar vannet veien inn i en bygning. Når is og snø i tillegg kan demme opp for vinterregn, kan store vannmengder plutselig føres til utsatte steder.

Temperatursvingninger De fleste hytter, både sommerhytter og vinterhytter, er konstruert for å tåle skikkelig vinterkulde. De fleste har gode rutiner for å stenge av og eventuelt også tappe ned vannet. Det er også vanlig å ha litt varme på gjennom hele vinteren for å unngå at det fryser. Med en høyere gjennomsnittstemperatur risikerer vi hyppige temperatursvingninger rundt null grader. Det kan medføre nye problemer som vi ikke har hatt tidligere. Vi frykter særlig frostsprengning og inntrenging av vann, og særlig mur, grunnmur og pussede fasader er utsatt. Hytte med strandlinje Prognosene viser også at havnivået langs norskekysten vil stige i årene fremover. Ekspertene anslår at middelvannstanden vil stige opp til 55 cm, kanskje så mye som 80 cm for Sør- og Vestlandet. Dette er jo områder som er vant med variasjon mellom flo og fjære. Da er det viktig å huske på at det ikke bare er middelvannstanden som øker, nivået for høyeste springflo vil også øke tilsvarende. Konsekvensene blir nok størst for flytebrygger, kaianlegg, naust og rorbuer, men kan i enkelte tilfeller også true de lavest liggende hyttene. Det er også mange hytter langs elv og vassdrag som er utsatt. Erfaringene viser at styrtregn og ”tropiske regnskyll” gir økt flomfare i forhold til snøsmelting. Også her er risikoen ekstra stor

tidlig på våren når det fortsatt er frost i bakken.

Sjekk hytta I disse dager lanserer Miljødirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet en kampanje som heter Sjekk huset.no. Her oppfordres huseiere over hele landet til å sjekke huset sitt, fra tak og takrenner til drenering og råteskader. I samarbeid med Norsk Hyttelag vil også alle hytteeiere få oppfordringen om å sjekke hytta. Det utarbeides nå egne tilpassede råd til hyttefolket. I tillegg til å sjekke hytta og foreta forebyggende vedlikehold, er det viktig at alle små og store prosjekter på hytta, enten du skal beise eller bygge på, utføres med tanke på det klimaet hytta skal tåle i fremtiden. Se mer på norskhyttelag.no og på sjekkhuset.no.

Klimavarsel for Namdalen Temperaturen øker, trolig så mye som 4,5 grader. Større økning om vinteren enn om sommeren. Dette medfører at snøsesongen blir 1-5 måneder kortere, noe mindre i høyfjellet. Episoder med kraftig nedbør øker vesentlig, både i intensitet og hyppighet. Dette medfører mer overvann. Vi får flere og større regnflommer, mens snøsmelteflommene kommer tidligere på året. Kraftige regnskyll vil gi hyppigere skred i bratt terreng (steinsprang og steinskred, jordskred og sørpeskred). I områder med kvikkleire kan økt erosjon som følge av ekstrem nedbør og mer flom i

elver utløse flere kvikkleireskred. På kort sikt kan et våtere og varmere klima gi økt snøskredfare, men på lengre sikt vil redusert snømengde gjøre at faren for snøskred avtar. Havnivåstigning vil true naust, sjøhus og rorbuer samt bryggeanlegg og lignende. Det er usikkerhet i forhold til styrke og hyppighet på sterk vind, men kombinasjonen av stormflo og kraftig vind kan gi store skader. Hovedutfordringer: Nedbør, flom, skred, stormflo, havnivå.

Folla mekaniske

RIMELIGE OG SOLIDE BRUKSBÅTER 16 / 18 FOTS ALUMINIUMSBÅTER LANDGANGER OG UTRIGGERE

Folla mekaniske AS 7985 Foldereid – Tlf: 911 27 885 – Epost: havard@boganlarsen.no

FOTO: LEIF MAGNE FLEMMEN

Knut Nes vant Entusiastprisen 2016 Knut Nes er bosatt i Bærum, men har hatt hytte i Nord-Aurdal i Valdres siden 2001. I følge de som kjenner ham, kunne han like gjerne sagt at han bor i Valdres, men har leilighet i Bærum som han bruker innimellom. I år ble Knut Nes tidenes første vinner av Hyttefolkets Entusiastpris. Det er Norsk Hyttelag, Hyttemessen og Hytteavisen som har tatt initiativet til denne prisen. Entusiastprisen deles ut til enkeltpersoner, foreninger eller lag som gjennom glød og frivillig innsats har gjort hyttelivet bedre for oss andre. – På vegne av hytteeierne har Knut Nes vist et utrettelig engasjement for å gi hytteeierne en stemme overfor ordførere, rådmenn og andre beslutningstakere i kommunene, sier juryens leder Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Ikke for å klage eller kreve, men for å skape en best mulig hyttekommune for både hyttefolket og innbyggerne! Aurdalsåsen Det var på hytta i Nord-Aurdal det hele begynte. Her 26

var hyttefolket organisert i små veglag, der hver veistump hadde sin forening. – Det var vel rundt 20 veglag for de 500 hyttene i området, erindrer Knut. Rundt 2000 ble Aurdalsåsen Hytteforening etablert som et overbygg for disse veglagene. Men det var kona Elisabeth som først ble valgt inn i styret. Dialog med kommunen Hytteforeningen ble tidlig invitert til årlige møter med kommunen, men møtene opplevdes veldig pro forma. – Det var mer fokus på å sjekke av at møtet var avholdt, sier Knut, enn hva som faktisk kom ut av møtet. Knut begynte å lese kommuneplaner, og oppdatet fort at det ikke sto noe om hyttefolket der. Selv om det faktisk er ﬂere hyttefolk enn fastboende i regionen, var det kun helårsinnbyggerne som var

målgruppe for kommunens planer. Etter hvert begynte Knut å skrive leserinnlegg i Avisa Valdres. Han inviterte ordfører og rådmann på årsmøte i Aurdalsåsen Hytteforening, og ble positivt overrasket da de dukket opp. – Ikke bare møtte de opp, sier Knut, men de var genuint interesserte i hva vi holdt på med. Ikke lenge etter ble Knut invitert til møter i Formannsskapet, og skjønte raskt at kommunen hadde behov for tett dialog med en så viktig gruppe som hytteeierne.

Styret i regionrådet Like før Entusiastprisen ble delt ut, ﬁkk vi også vite at Knut Nes var valgt inn i styret i Valdres Natur-og Kulturpark. VNK fungerer også som regionråd for Valdres, og er et sted hvor politikk blir utformet og beslutninger blir fattet. – Det oppleves nesten litt historisk å få en hytteeier inn i et regionråd på denne måten, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Knut sitter der ikke bare i kraft av seg selv, men er valgt inn for å representere hytteeierne!

Valdres Hytteforum I 2014 utfordret Knut hytteeierne i de andre Valdres-kommunene til å organisere seg på samme måte som de hadde gjort i Aurdalsåsen. Etter hvert ﬁkk han samlet en representativ hytteforening fra hver kommune til et felles organ. – Knut har greid å få frem betydningen av dialog, ikke bare mellom hyttefolket og vertskommunen, men med hele Valdres som region, sier ordfører Inger Torun Klosbøle i Nord-Aurdal. Nå arbeider Valdres Hytteforum med å få regelmessige møter med alle ordførerne samt å få skriftlige samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune. – Vi ordførere vil jo at vår kommune skal oppfattes som den beste hyttekomunen, sier Eivind Brenna fra Vestre Slidre, men det er jo ikke noe vi kan vedta. – Skal vi lykkes må vi få satt samarbeidet med hytteeierne i system.

Med hjertet i Valdres Knut Nes og kona Elisabeth må være de perfekte hytteeiere for Valdres. Ikke bare prioriterer de det lokale næringslivet når de handler til hytta, men også leiligheten i Bærum er møblert med møbler fra Valdres. I tillegg er de frivillige både på Vinjerock på Eidsbugarden, under ValdresMarsjen og på Hemsingfestivalen. De bruker mer og mer tid i Valdres. – Nå er det faktisk hytta som har blitt familiens samlingssted til jul, påske og andre høytideligheter, avslutter entusisten Knut Nes.

Suksessfaktorene Vi spør Knut Nes hva han mener er de viktigste suksessfaktorene for å få til et godt samarbeid. Han svarer umiddelbart at det er viktig å bygge personlige relasjoner og tillit, dermed blir langsiktighet og kontinuitet også helt sentralt. – For oss har det også vært viktig med en ﬂat struktur, sier han etter å ha tenkt litt. – Det kan ikke være for mange ledd mellom oss som snakker med kommunen og den enkelte hytteeier, samtidig må vi ikke bli så store at vi blir byråkratiske og tungrodde. En annen viktig suksessfaktor er å involvere rådmenn og kommunesjefer. Det er lett å bli for opptatt av ordføreren og politikerne, men det er stort sett de fast ansatte som utreder planverket og som skal iverksette vedtakene.

ENTUSIAST Hyttefolkets Entusiastpris Entusiastprisen ble delt ut for første gang i 2016 til Knut Nes fra Valdres Hytteforum. Entusiastprisen deles ut hvert år til en enkeltperson, forening eller lag som gjen¬nom uegennyttig innsats har gjort hyttelivet bedre for andre hytteeiere. Juryen består av Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag, Leif Magne Flemmen fra Hytteavisen og Per Levik fra Hyttemessen. Juryen ønsker seg allerede nå forslag til kandidater som bør vinne prisen i 2017. Send gjerne ditt forslag sammen med en kort begrunnelse til jury@entusiastprisen.no.

JOFOTO: BJØRN CHRISTIAN TØRRISSEN

Styrker oppsyn i Børgefjell etter eggplyndring Hvert år stenger svenske myndigheter av store fjellområder på østsiden av Børgefjell nasjonalpark, som ligger i grenseområdet mellom Nordland og Nord-Trøndelag. KILDE: NRK.NO/TRONDELAG Flere reirplyndrere på svensk side har blitt siktet etter at de har solgt egg til eggsamlere og fugleoppdrettere i Europa som vil ha truede rovfugler og ugler. En stor eggrøver-liga rulles opp i hele Europa med forgreininger til Norge. Mer enn 200 samlere har stjålet, byttet og kjøpt fugleegg ulovlig. Nå styrker norske myndigheter oppsynet i Børgefjell. Vi samler og koordinerer styrkene slik at vi får et mer helhetlig tilsyn slik det er på svensk side, sier miljøkoordinator hos politiet i Trøndelag, Vidar Sunde til nrk Trøndelag Han sier at det ikke er aktuelt med et ferdselsforbud på norsk side. 28

Vil bevare artsmangfoldet – Faunakriminalitet handler om store penger. Det er vårt ansvar at artsmangfoldet bevares. Da må det drives oppsyn slik at det ikke stjeles egg, sier Sunde På svensk side i fjellområdet ble en rekke fuglereir ranet for egg gjennom mange år og solgt i mange land i Europa. Saken er omfattende og hos tre av samlerne ble det beslaglagt mer enn 17.000 egg. Stiene gjør at alle som er interessert i fjellfugler og deres sjeldne egg kan gå inn i Børgefjell nasjonalpark. Nå skjerpes kontrollen på norsk side og politi og oppsyn kommer til å følge enda bedre med.

Lupinus Nootkatensis. FOTO AV NICOLAS ZEA P.

Hageeiere må være sitt ansvar bevisst Uønska planter utgjør fortsatt en stor trussel mot lokale arter i Namdalen. Nå går Hageselskapene i Nord-Trøndelag sammen med fylkesmannen for å bekjempe de viltvoksende rømlingene. KILDE: NAMDALSAVISA.NO Kampen mot lupiner og andre uønska planter har vart i flere år, men fortsatt lever de i beste velgående landet rundt. – Mange passer ikke på hagene og hageavfallet sitt, slik at artene som ikke hører hjemme her, kommer på avveie. Dette er svært levedyktige planter som ofte utkonkurrerer lokal flora, og bør derfor håndteres korrekt Fjerning av planter er et bra virkemiddel, men krever mye ressurser og tar dessuten lang tid. Det beste er å rette større innsats på spredningsprevensjon. Målsettingen til Hageselskapet er derfor klar. – I hovedsak skal vi prøve å øke bevisst-

heten rundt hvilke arter som er uønska og hvordan de ser ut. Det er mangel på kunnskap om de uønska artene. Derfor retter vi oss i hovedsak mot hageeierne, forteller Arntsen. I tilfellet lupiner, kan frøene ligge passive i jorda i flere tiår, slik at riktig håndtering er avgjørende for å bli kvitt dem. – Mange kommuner har mottak man kan levere uønska planter, slik at de kan destrueres. Har du ikke tilgang på dette, kan plantene og frøene legges i søppelsekker som får ligge i solsteiken en sommer eller to. Da dør det organiske materialet, informerer Arntsen. 29

VELG RIKTIG STRØM PÅ HYTTA Hyttestrøm for sommerhytter Stenger du hytta for vinteren? Strømavtale uten regning de tre vintermånedene, ideelt for hytter med forbruk under 5 000 kWh/år.

Hyttestrøm med vintersikring Trygg fastprisavtale når risikoen er høy, lav spotpris resten av året. Passer for hytter med høyest forbruk om vinteren.

Hyttestrøm til innkjøpspris Vår beste avtale for deg som ikke ønsker binding om vinteren. Avtalen passer også om du vil ha en gunstig strømavtale hjemme.

Ring 815 68 044

eller send HYTTESTRØM på SMS til 26112 Les mer på hallingkraft.no

Vi leverer og monterer alle typer tak. Vi påtar oss alt av blikkenslagerarbeid, og vi kan nevne beslag, takrenner og nedløp. Vi leverer også værhaner, pipehatter, takstiger, gnistværn og monterer stålpiper.

Ta kontakt med oss for mer informasjon Industriveien 1, 7820 Spillum. Tlf: 74 21 29 20 – Mobil: 906 11 049 E-post: post@namdalblikk.no

Åpningstider: 09-19 (17)

AMFI Namsos, Søren R. Thornæs veg 19, 7800 Namsos Følg oss på Facebook

Elnan Kåre.

I hytt(e) og pine? I takt med at urbaniseringen av det norske folk tiltar, ser det ut til at hytta blir stadig viktigere for oss. Det er på hytta vi kan roe ned fra en hektisk hverdag, det er på hytta vi kan realisere våre basale behov, innendørs og utendørs. Tekst: Kåre Elnan/Prognosesenteret, Foto: Cecilie Bjørnerud Knap/iﬁ.no og Prognosesenteret

Historisk sett har hytta vært ensbetydende med et enklere liv. Stedet der vi «likte» å vaske oss i en sinkbalje, der vi syntes det var hyggelig å fryse litt hver morgen før vedovnen hadde fått overtak, eller der vi lot oss sjarmere av duften fra en ﬂittig brukt utedo… Vi setter naturligvis dette litt på spissen, men det er viktig å huske på at mange hytter fortsatt er ganske små, og relativt enkle. Hytta oppgraderes Våre målinger av hva som skjer i hyttemarkedet tyder på at dette er et svært interessant marked, ikke bare i forbindelse med at vi bygger mer enn 6.000 nye hytter årlig, men i like stor grad fordi det skjer noe med de eksisterende hyttene. Det gamle hyttene er i ferd med å oppgraderes! De utvendige arbeidene er vanligst, ved at nesten 4 av 10 hytteeiere svarer at de har gjort noe med hytta utvendig i løpet av det siste året. Nesten 8 av 10 som gjør noe utvendig, maler eller beiser hytta. Det betyr at nesten 150.000 hytter males eller beises utvendig, hvert år! I tillegg krever hytteholdet også innsats på andre områder utvendig. Vi bytter vinduer, dører og tak, og ikke minst bygger terrasse. Denne anretningen har en tendens til å vokse en kvadratmeter eller to – hvert år. Strøm og vann viktig Men det er ikke utvendig hytterevolusjonen skjer – det er inne! I takt med at velstanden i befolkningen øker, kommer også ønsket om mer komfort, også på hytta. Når vi spør potensielle hyttekjøpere om hva de synes er viktigst ved valg av hytte, får vi noen interessante svar. 32

På førsteplass kommer naturligvis at prisen skal være fornuftig, det sier seg nesten selv. Fra et interiør- og oppussingsperspektiv er det imidlertid interessant å konstatere at strøm og vann/avløp kommer på de neste plassene over viktige kriterier for kjøp av hytte. Hva betyr det – at hytter uten strøm og vann ikke selges. Nei, langt ifra! Nesten 100.000 husstander går med planer om å skaﬀe seg hytte i Norge, og det omsettes mellom 20.000 og 25.000 hytter årlig, mange av dem med relativt nøktern standard, uten strøm og innlagt vann. Hytta for nytelse I takt med at eldre hytter bytter eiere eller brukere, skjer det også noe med hytta. Rundt regnet en fjerdedel av hytteeierne pusser opp hytta innvendig, og majoriteten maler hytta innvendig. De siste målingene vi har gjort av dette markedet viser en interessant trend, det er en stadig større andel av hytteeierne som gjør større og mer omfattende oppussingsarbeider. De foretar elektrikerarbeider, de gjør noe med kjøkkenet, og ikke minst med badet! Konklusjonen er klar – det gamle koselige hyttelivet står for fall! Utedoen og sinkbøtta må vike plass for innlagt vann og høy komfort! Hytta er ikke lenger et sted vi drar til for å sjekke om vi overlever, men er et sted vi reiser til for å nyte. Et glass vin, en god bok, fritiden og hverandre! For å nå dit vil vi ha det mer lettvint, med bedre standard. Hytte(r)evolusjonen har startet, i hytt(e) og pine!

MEDLEMSINF F Namdalen

Hyttekommunene er like avhengige av hyttefolket som vi er av vertskommunen. Derfor må ordførere og rådmenn ta mer hensyn til hyttefolket i sine planer og prioriteringer. Vi arbeider for å bedre dialogen og å gi hytteeierne en tydeligere plass i kommunen.

Når din hyttekommune endrer eiendomsskatt eller kommunale avgifter, eller når utsikten din omreguleres til utbygging, er det vi som tar saken. Jo flere medlemmer vi har, jo lettere får vi gjennomslag. Derfor bør nettopp du melde deg inn i dag!

Følg med på norskhyttelag.no for å se hvilke saker vi arbeider med akkurat nå. Send oss gjerne innspill om det er noe du mener vi bør ta opp med din kommune.

NORSK HY TTEL AG 34

F ORMASJON Medlemsfordeler i Namdalen Husk alltid medlemskortet ditt når du skal på hytta. Har du glemt medlemskortet, kan du sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 262112, så sender vi deg en tekstmelding med bekreftelse på at du er medlem. Mobilnummeret du sender fra må være registrert hos oss. Ny peis på hytta?

Norges beste hytteforsikring

Som medlem får du hele 22 prosent rabatt på alle ovner fra Jøtul hos Steinkjer Varme og Hyttesenter.

Få 20 prosent rabatt på vår egen superforsikring. Blir du totalkunde får du ytterligere 15 prosent rabatt og sparer hele 35 prosent.

Rabatt på byggevarer Få inntil 40 prosent på byggevarer hos et av våre 85 byggevarehus.

Elfag-rabatten Få 20 prosent rabatt på el-materiell hos din nærmeste Elfag-elektriker

Analyse vannkvalitet Alle laboratorier tilknyttet LabForum gir deg 20 prosent på analyse av vannet på hytta.

Hyttestrøm med vintersikring Unik strømavtale for vinterhytter kun for medlemmer. Les mer på norskhyttelag.no.

Gratis rådgivning Som medlem har du tilgang til gratis teknisk og juridisk rådgivning fra våre eksperter.

Tilbudene gjelder normalt ikke kampanjevarer. Se flere fordeler på norskhyttelag.no

Bli medlem i Norsk Hyttelag. Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

23.-25.

SEPTEMBER

EXPORAMA SENTERET HELLERUDSLETTA

Våren 201 7

Velkommen til hyttemessen!

Hyttemessen høsten 2016 på Exporama Senteret, Hellerudsletta En inspirasjonsarena for alle som har dragning mot hyttelivet, enten man allerede har sitt feriested eller planlegger å bygge nytt. 23.-25. september vil en lang rekke av hytteprodusenter, tomteutviklere, eksteriør- og interiørbedrifter vise hva de har å by på, samt at fagfolk og rådgivere innenfor hyttebransjen er tilstede for å dele sin kunnskap. For mer informasjon, se www.hyttemessen.no

20.-23. ap ril –

Sett av da to for Hytt emessen våren 2017 , helgen ett er påsken! samme st ed - samm e lokaler!

Åpningstider 23.-25. september Fredag ......................... 12:00 - 19:00 Lørdag ......................... 10:00 - 17:00 Søndag ........................ 10:00 - 17:00 Inngang kr 100,- (Gratis fredag)

Gratis parkering! På nedre parkeringsplass ved Norsk Hyttesenter under messen.

FOTO: KARSTEIN OSEN

Topptur til Heimdalhaugen i Grong Kjører du E6 gjennom Grong i Nord-Trøndelag kan du ikke unngå å se Heimdalshaugen. Den ruver mektig der den ligger som en koloss like ved veien. Med sine 1159 moh. er den Grongs høyeste fjell. KILDE: UT.NO Faktisk er Heimdalshaugen nr 18 på en liste over fjell i Norge der avstanden til større fjell er målt (den såkalte sekundærfaktoren). Dette gjør at utsikten er fantastisk på klare høstdager. Man ser lett Heilhornet på Sør-Helgeland i vest, Kvigtind i nord, og noen påstår tilmed at de har sett Trondheimsfjorden sørover. Sin karakteristiske haugform skyldes at det er mye gabbro og granitt i berggrunnen. Det samme har Grøndalsfjellene i nord-øst. Hele området ligger i det geologisk interessante Grongfeltet, og det har vært mye gruvedrift i regionen. Like sør for Heimdalshaugen (også kalt Storhaugen), ligger Lille Heimdalshaugen på 886 moh. Disse fjellene forbindes med en rygg som kalles Skaftet. Skaftet er på ca 800 moh. Man kan komme seg til topps fra nær sagt alle kanter. Det er et greit fjell å bestige, men for å slippe å gå unødig langt, er det to utgangspunkt som er vanlige. Det er ikke noen merket rute opp til toppen.

i starten, men etter en halvtimes tid er dette passert. Gå inn i ”domma” mellom Storhaugen og Litjhaugen og opp på Skaftet. Inne i domma, mot Litjhaugen, ligger Gjeterhytta. Dette er ei enkel, lita hytte som står åpen hele året. Her er det greit å ﬁnne ly, overnatte, eller bare spise matpakka si. Sengeplass til max ﬁre. Fra Skaftet holder man til høyre og følger ryggen. På toppen er det en markant steinvarde.

Rutebeskrivelse: Fra parkeringen er det skogland

For alternativ turrute se: www.ut.no

Vinter: Fjellet er også et populært mål om vinteren. Oppe på Skaftet setter man da fra seg skiene og går på beina med staver opp til toppen. Den første biten fra Skaftet er bratt i ca 100 høydemeter. Overnatting: Harran fjellstyre har to hytter ved Heimdalvatnet like øst for fjellet. De ligger ved foten av fjellet ved et godt ﬁskevann på ca 400 moh. og er et godt utgangspunkt for topptur.

Radio på hytta De aller ﬂeste kan bruke vanlige DAB radioapparater – men i noen tilfeller kreves det spesielle apparater og ekstrautstyr. Her er tips for hytteeiere med manglende eller svak dekning. DAB-nettene har større arealdekning enn FM-nettene og mange har fått stort kanalutvalg på hytta. Undersøk dekningsforholdene på din hytte via dekningskartet på www.radio.no. Kartet er imidlertid basert på teoretiske beregninger, så du bør også sjekke faktisk dekning. Områder som på kartet ligger på grensen av dekning eller i noen tilfeller er helt blanke, kan i praksis gi greit mottak med utendørs antenne (se lengre ned).

Hytte i områder uten DAB-dekning Dersom hytta ligger i et område uten DAB-dekning trenger det ikke bety at du mister radiosingalene. Radio sendes også over satellitt og internett/mobilnett. Har du allerede digital-tv på hytta kan du hente frem radio-menyen og velge kanal her. Alle digital-tv-aktører har radio som en del av sitt innholdstilbud, men vær oppmerksom på at kanalutvalget er annerledes enn pakken i DAB-nettene. Har du digital kabel-tv på hytta vil de også som regel ha et radiotilbud, ta kontakt med din lokale leverandør. Disse sender tv via parabol, Viasat og Canal Digital 38

Radio over internett Dersom du har tilgang til internett, via fastnett eller mobile nett, kan du også høre radio. De aller fleste radiokanaler finnes også på internett, ikke bare norske men all verdens radiokanaler. Det finnes en rekke radioapparater som kan spille av internettradio. Sjekk apparatliste nederst på siden og pass på at apparatet har internett/internettradio). Mobildekning Dersom du ikke har en fast internettforbindelse på hytta kan du få tilgang på internett via mobile nett (telenett). Det er god 3G-dekning i Norge og 4G-nettet bygges stadig ut. Du kan fint streame radio over disse, men vær oppmerksom på at lyttingen da vil koste penger. Radiolytting via mobile nett bruker mye datatrafikk. Sjekke mobil-dekningen i ditt område via operatørenes egne dekningskart. Telenor Netcom Ice.net Internett og DAB utfyller hverandre Både DAB og internett brukes til å sende digital radio, men internett kan ikke med dagens kapasitet erstatte DAB. De to teknologiene utfyller hverandre. Les hvorfor i denne artikkelen.

F-kontakt på DAB-radio og kabel.

Ekstern DAB-antenne – yagi

Ekstern DAB-antenne – dipol

(FOTO: TRIAX.COM)

Hytte i område med svak dekning Har du dårlig dekning kan du bedre på dette med en utvendig antenne. En utvendig antenne festes på veggen eller gavlen og kobles til DAB-radioen inne med en kabel. Prinsippet er det samme som for tv-antennene. Ikke alle radioer kan bruke utvendig antenne Det bare er DAB-radioer med spesielle antenneinnganger på baksiden som kan brukes. Disse kalles for F-kontakt og ﬁnnes på et begrenset antall apparater. På enkelte modeller et den integrerte DAB-antennen koblet til apparatet med en kontakt. Se liste nedenfor over radioapparater med antenneinngang eller se i

radioens bruksanvisning. Du kan også høre med forhandler om din radio kan benytte en ekstern antenne. Slik ser en ekstern antenneinngang ut.

Montering av ekstern antenne Ulike typer DAB-antenne Det finnes flere typer antenner tilpasset ulike situasjoner. En antennes utforming står i forhold til hvilken frekvens den skal motta og de fleste antenner er kvart- eller halvbølgeantenner. Signalstyrken i området og dermed behovet for forsterkning vil avgjøre type antenne som bør benyttes. De enkleste antennene er ofte best egnet. Vi anbefaler å vurderer passive antenner, som ikke krever strøm for å fungere. Aktive 39

antenner, altså antenner med en forsterker som krever strøm for å fungere, kan ende med å forsterke støy fra andre støykilder. Dette gjelder særlig de rimeligste aktive antennene, som ikke har gode nok signalforsterkere. Utendørsantenner til DAB Yagi-antenner I de mest krevende områdene der man har svake signaler og/ eller forstyrrende refleksjoner anbefaler vi Yagi-antenner. Disse antennene er retningsbestemte og må således monteres slik at de i utgangspunktet peker på den beste DAB-senderen, men må dreies inntil man har best mottak. Dette fordi i enkelte tilfeller vil refleksjonen i fjell og andre naturlige hindringer representere et bedre signal enn direkte fra senderen. Se mer om montering av antenner under. Dipol-antenner En alternativ antennetype er dipol-antenner. Disse er ikke like retningssensitive som yagi-antennene. På f.eks. en fjellhytte kan en dipol-antenne være et godt alternativ da den vil kunne motta signaler fra flere hold også i kraft av refleksjoner fra omgivelsene. En dipolantenne kan også med fordel monteres på taket hvor antennen kan motta signaler fra alle kanter. Hvilket frekvensområde benyttes til DAB? DAB benytter VHF bånd III 174 – 240 MHz. Ofte står det «DAB/DAB+» for å indikere at antennen kan motta dette frekvensområdet.

Slik monterer du en ekstern antenne Hvor på bygningen skal jeg montere antennen og hva må jeg huske på? For alle antennetyper er beste fremgangsmåte å benytte en vanlig batteridrevet DAB-radio og bevege seg rundt bygningen til man har funnet stedet der signalstyrken gir best resultat. Vi anbefaler at man bruker skalen “Signal Error”/ “Signalfeil” på radioen for å bedømme dette. Her må man se etter så lavt tall som mulig. Noen radioer viser “signal quality”, og da er det 40

Rørantenner, som her er avbildet mot rød vegg, er også svært godt egnet. Antennen heter antennensysteme 4929.01

høyeste verdi som gjelder. Når den beste siden er avklart, starter man høyt med antennen med antennen rettet mot beste sender, hvis man vet hvor denne beﬁnner seg. Innendørs starter man ved et vindu. Viktig å montere antenne vertikalt Monter den også så høyt som mulig. Hvis mulig må den rettes mot beste senderpunkt. Ved å ﬂytte den litt rundt dette punktet oppnår man best resultat. Hvis man ikke vet hvor DAB-senderen er plassert kan en alternativ fremgangsmåte være å se for seg de 360 gradene som en urskive. Fremgangsmåten er da som følger: koble til og skru på DAB-radioen med den eksterne antennen montert. Pek antennen i én himmelretning og kall retningen kl. 12:00 jmfr. «urskiven» og noter kvaliteten på mottaket. Repeter øvelsen for kl. 15:00 (hvis 12:00 var nord, blir kl. 15:00 øst), og gjør så det samme for kl. 18:00, kl. 21:00. Ved hjelp av en slik øvelse kan man bedre bedømme hvor mottaket er best og hva som vil være hovedretningen for antennen. For å oppnå minst mulig signaltap på veien fra antennen til DAB-radioen anbefaler vi å

Bruk av DAB-radio for å ﬁnne beste plassering (bildet til høyre viser det beste mottaket av de to).

benytte så få koblinger som mulig (f.eks. skjøter mm.) fra antennen til radioen. Itillegg bør man forsøke å unngå å legge kabelen i skarpe 90 graders vinkler f.eks. når man fester den innendørs, men å legge den i myke buer. Da en del av antennen blir liggende utendørs bør tåle å være ute. Kontaktene som sitter ferdig

montert på kablen er å foretrekke, men disse er ofte vanskeligere å dytte gjennom hull i veggen. F-kontakter man selv skrur på kabelen er gode nok, men det er viktig å avisolere kabelen riktig slik at kontaktﬂatene mellom ledningene og kappen inne i kabelen og selve kontakten er så gode som mulig.

Steg for steg En DAB-radio med ekstern antenneinngang Husk at radioen må ha en antenneinngang for ekstern antenne. Antennekabel Sjekk at den har kontakter som passer til inngangen på antennen og på radioen, som oftest leveres disse med F-kontakt han i begge ender, men ikke alltid. Det ﬁnnes overganger mellom for eksempel koaksial til F-kontakt mv. DAB-antenne Velg en antenne til formålet og som er egnet for signalstyrken på plassen den skal brukes.

Radioer med ekstern antenneinngang Vi har laget en oversikt over radioer som kan kobles med ekstern antenne. For enkelte radioer kan antennekontakten sitte vanskelig til, sjekk dette på forhånd om du ønsker en så enkel monteringsjobb som mulig. Kompakte lydanlegg / mikro-anlegg med DAB kan ha inngang for ekstern antenne, selv om de ikke står i vår liste. Spør forhandler hvis du er i tvil. Produktguiden er en hjelp til orientering, men dekker ikke nødvendigvis alle produkter. Den er heller ikke en kvalitetsgaranti. Det tas forbehold om feil i informasjonen om produktene.

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING Medlemmer i Norsk Hyttelag får 20% rabatt på det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Vi gir også vilkårsgaranti til alle nye kunder. Samler du dine forsikringer hos oss, får du ytterligere 15% rabatt. Vi tilbyr konkurransedyktige priser og personlig service til alle medlemmer i Norsk Hyttelag.

Ring 67 20 60 50

Personlig service og gode hytteråd watercircles.no/norskhyttelag

Insektsnett

Plisegardin

Husqvarna butikken Namsos as Havnegata 11 Postboks 154, 7801 Namsos Telefon 74 27 23 38 E-post: husqvarnabutikken@online.no www.husqvarnabutikken.no

Sentrumskvartalet

TJĂ&#x2020;RALIN

Tar vare pĂĽ hytta di!

www.tjaralin.no

eis og i kan b in! V ! m o ĂŚral n inn Ta ture , og vi kan Tj maling ST! TĂ&#x2026;LER FRO Th. Sommerschields gate 5, 7800 NAMSOS Tlf. 74 27 07 01 - E-post: fagsenter@husby-as.no www.fargerike.no

Han

forsikrer hyttefolket Forsikring handler om risiko. Eller rettere sagt, det handler om å unngå risiko. Det er derfor Jack Skallerud Bråthen er så glad i oss hytteeiere.

Som administrerende direktør i Watercircles forsikring er han mer opptatt av risiko enn oss andre. Ikke i den forstand at han driver med fjellklatring eller fallskjermhopping, men ved at han alltid forsøker å forutse sannsynligheten for et uhell eller en skade. Enhver skade medfører ulempe for den som blir rammet, og vanligvis innebærer den også en kostnad. – Større skader, som en brann eller en vannskade, kan det være umulig for den enkelte å betale, sier Jack, og det er nettopp derfor vi har forsikring. Hvem deler du risiko med? Prinsippet bak forsikring er å dele risiko. Hvis vi antar at brann, tyveri, vannlekkasje og andre uhell rammer helt tilfeldig, så er det en klar fordel å dele risiko: Hvis én er uheldig, bidrar alle til å erstatte skaden. Det koster ikke så mye for hver enkelt å bidra, og neste gang kan det være du som trenger hjelp. – Men hvis risikoen ikke er jevnt fordelt, blir det ikke like rettferdig, sier Jack. – Hvis du har naboer som stadig har uhell, må du betale uforholdsmessig mye for å være med i ordningen, kanskje uten å få noe igjen. Derfor er det så viktig å vite hvem du deler risiko med. Skikkelige folk – Det å drive forsikringsselskap, handler derfor i stor grad om å ﬁnne skikkelige folk. Folk jeg selv kunne tenke meg å dele risiko med, sier Jack ivrig. – Hvis jeg bare har kunder med lav risiko, det

vil si kunder som tar vare på tingene sine, som passer på og tar ansvar, så får jeg færre skader. Han lener seg fremover. – Da kan jeg til gjengjeld tilby lavere premier og bedre vilkår! Ordentlige hyttefolk Jack har selv hytte på Lunnstaden i Gudbrandsdalen. Hvert år ser han hyttenaboer som er innom for å måke taket eller bare å se til hytta. – Det sier noe om hyttefolket som gruppe, gestikulerer han, de er skikkelige folk som tar vare på verdiene sine og tar ansvar. Det er folk jeg kunne tenke meg å dele risiko med. Norsk Hyttelag Det er ikke tilfeldig at Watercircles har valgt å inngå et samarbeid med Norsk Hyttelag. – Vi ﬁkk i oppdrag å lage Norges beste hytteforsikring, husker Jack, og det mener jeg at vi har greid. – Medlemmer i Norsk Hyttelag får i tillegg 20 prosent rabatt på denne forsikringen. Vil forsikre alt Det er ikke bare hytta som er omfattet av samarbeidsavtalen. – Nei, vil vil gjerne forsikre alt, sier Jack. Det er nemlig ikke bare hytta vi er ﬂinke til å ta vare på, i følge de som regner på risiko. Hyttefolk tar også bedre vare på både” villa, volvo og vov-vov”. – Den første vinterdagen er et mareritt for oss som jobber med forsikring, sier Jack, særlig her i Oslo-området. Folk kræsjer som bare det, og gjerne med sommerdekk. Men 45

hyttefolket har naturligvis lagt om til vinterdekk i god tid. – Dessuten har vi gjerne mer erfaring med å kjøre på vinterføre, legger han til. – Vi ser det på andre områder, også, fortsetter han. – Kanskje er hytteeieren flinkere til å lukke og låse etter seg? Eller så er de bare godt etablerte, og har dermed en garasje hvor sykler og sportsutstyr står tryggere enn utendørs. Totalkunder er mest attraktive – Derfor vil vi gjerne forsikre alt for deg, ikke bare fritidsboligen. Flytter du alle forsikringene til oss, får du 15 prosent totalkunderabatt på toppen av den medlemsrabatten du allerede har fått. For et forsikringsselskap handler nemlig alt om å fordele risikoen best mulig. Og da er det en fordel å ha flere ulike forsikringstyper også, ikke bare fritidsbolig. Hytte er nest best – Så da kan vi hytteeiere skryte av å være landets mest attraktive målgruppe for forsikring? spør Norsk Hyttelags utsendte medarbeider. Jack nøler lenge før han svarer. – Vel, den nest beste i alle fall... Folk som eier veteranbiler viser seg nemlig å være enda flinkere enn oss til å ta vare på ting. – De tar jo ikke ut bilen hvis det regner, ler Jack, og det er det vanskelig å måle seg med! Det viser seg at Watercircles også har en samarbeidsavtale med LMK, Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubber, i tillegg til oss i Norsk Hyttelag. – Men da er dere i alle fall på topp to, smiler han. Utfordrer hytteeierne Lettere smigret av så mye skryt til hyttefolket, spør vi om han ser noen områder hvor hyttefolket kan bli bedre. – Det er alltid noe en kan gjøre for å redusere risikoen, svarer han, og det er særlig tre ting jeg virkelig stusser over. Fare for pipebrann – Når var feieren på besøk sist? spør Jack. Hjemme får du besøk av feieren enten du vil eller ei, men for fritidsbolig gjelder ikke de samme reglene. Noen kommuner har riktignok innført feiing også for hytter, men sannsynligvis er dette 46

noe du selv har ansvar for. – Jeg mener det er enda viktigere å feie på hytta enn hjemme, sier Jack og fortsetter. – Tenk hva vi utsetter pipa for når vi kommer til en hytte som har stått tom noen uker, det er kaldt og litt fuktig, og vi skal sprengfyre hytta opp til 25 grader på rekordtid! Det er ikke bare pipebrann du skal bekymre deg for. Blir det for tett i pipa kan giftig røyk sive inn i hytta, gjerne om natten når alle sover. Ta kontakt med kommunen eller det lokale brannvesenet for å høre om de kan feie på hytta hos deg. Er du praktisk anlagt, kan du feie pipa selv. Et feiesett er ikke veldig dyrt, men pass på at dimensjonene passer til din pipe, og husk at du bør feie både røykrør og pipeløp. Tømming av aske Har du sjekkliste for ankomst til og avreise fra hytta, så er det sikkert et punkt om tømming av aske der. Det vanligste er nok å tømme aske ved avreise, kanskje også å legge i ny ved og gjøre peisen klar til nestemann. – På min sjekkliste står det at det ikke skal tømmes aske ved avreise, sier Jack. – Det er stor risiko knyttet til håndtering av varm aske og dermed mye bedre å la den avkjøle seg i peisen til neste hyttetur. Det tar ikke lang tid å ta ut kald aske og gjøre klart et nytt peisbål. Hvis du svært gjerne vil tømme aske ved avreise, må du i alle fall sørge for å tømme den i en egen askebøtte med lokk. Bruk aldri plastposer, papirposer eller bøtter uten lokk. Uansett. Hyttetilsyn Den tredje tingen jeg stusser over, er at så mange har en hytte som kanskje er verdt millioner stående uten tilsyn halve året. Selv om du ser til hytta en gang i blant, er det viktig å sjekke umiddelbart etter det store snøfallet eller den sterke vinden. Inngår du avtale om hyttetilsyn med et lokalt ﬁrma, er det noen som ser til hytta jevnlig gjennom sesongen. I tillegg kan de ofte tilby ulike tjenester som snømåking, stell av torvtak og nedvask. Har det skjedd noe på hytta, betyr det mye å oppdage det i tide. – Det betyr færre og mindre skader, og dermed lavere risiko, smiler Jack.

Öppettider: Mån - Fre: 09.00 - 18.00 Lör: 10.00 - 15.00 Sön: 11.00 - 15.00

Kontakt: Kontor: +46 672 - 10024 Chark: +46 672 - 10045 Systemombud: +46 672 - 10028

VÄLKOMNA!

HYTTERENOVASJON Midtre Namdal Avfallsselskap har hytterenovasjon i 13 kommuner. Vikna, Nærøy, Leka, Bindal, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Osen og Roan. Det er satt ut hyttecontainer for restavfall og beholder for matavfall flere steder pr. kommune. I tillegg står det glass/metallcontainer ved noen av punktene og ved butikker. Oversikt ﬁnnes på hjemmesiden www.mna.no eller på sortere.no Det er restavfall – det avfallet som oppstår i hytta til daglig – som skal kastes i hyttecontaineren. Annet avfall, f.eks treverk, møbler, farlig- og ee-avfall leveres til gjenvinningsstasjon – dette skal ikke settes utenfor container. Mer info finnes på www.mna.no – Tlf.nr kundeservice 74 28 17 60 www.facebook.com/mnaiks

Hans Gaustad.

Hytteadvokaten

Strid om parkeringsplassen Siden Hans Gaustad overtok hytta i Valdres etter sine foreldre, har han brukt hytta ﬂittig. Hver gang har han brukt parkeringsplassen ved Tonsvannet. En vakker vårdag i mai dumpet et brev ned i postkassen. Brevet var fra grunneier som omtalte plassen som sin private tømmerplass og krevde en avgiftpå 2 990 per år for fortsatt parkering. – Den avgiften var dessuten bare for min bil, forklarer Hans. – Skulle jeg ha gjester på hytta, måtte de betale ekstra. Hvis han ikke betalte, ville bilen bli tauet bort, het det i brevet, som til alt overmål var datert den 17. mai. Det viste seg raskt at hyttenaboene hadde mottatt det samme brevet, og Hans tilbød seg å ta saken siden han var medlem i Norsk Hyttelag. Rettslig grunnlag for bruk Norsk Hyttelags advokat, Jørgen Burdal fra Bull & Co, fant raskt ut at parkeringsplassen ble etablert på slutten av 60tallet etter avtale med daværende grunneier. Selv om avtalen var muntlig, er den like gyldig i dag som en skrittlig avtale. Gaustad kunne også vise til at det var hytteeierne selv som hadde opparbeidet plassen og Strid om parkeringsplassen i ettertid har 48

bekostet vedlikeholdet av den. Når grunneier siden 60tallet har godtatt at hytteeierne har parkert der – og bekostet vedlikehold – uten å kommentere det, tyder alt på at det faktisk foreligger en avtale. Bruksrett gjennom hevd I brevet til grunneier påpeker også advokaten at plassen er brukt til parkering uavbrutt siden 60 tallet. Dermed mener vi at Gaustad og de andre hytteeierne uansett har hevdet bruksrett til parkeringen. – Siden grunneier mottok brevet har det ikke vært noe mer snakk om parkeringsavgitt og borttauing, sier en fornøyd Gaustad. Skyhøye festeavgitter Nå har nesten alle hyttenaboene meldt seg inn i Norsk Hyttelag. – De ﬂeste hyttene her oppe står på festet tomt, forklarer Hans, og nå har samme grunneier sendt brev til ﬂere av dem med krav om oppregulering av festeavgitten til lovens maksimalbeløp. Hytteadvokaten er allerede på saken.

Hytteadvokaten

Vinterbrøyting av hyttevei Hei. Vi har en hytte på et gammelt hyttefelt med 18 hyttter. Helt siden hyttene ble bygget, har det gått en enkel grusvei opp til hyttene, og alle hytteeierne kjører bil helt frem om sommeren. Veien har aldri vært brøytet om vinteren. Da parkerer vi på en stor parkeringsplass lenger nede, og frakter med oss klær, mat og utstyr på pulk opp til hytta. For oss er det en del av sjarmen med hytta. Nå er det en gruppe nye hytteeiere som vil at vi skal begynne å vinterbrøyte veien. De sier at de har rett til å bestemme det, fordi det er i pakt med den moderne tiden. Vi frykter at brøyting vil ødelegge veien og øke vedlikeholdskostnadene. I tillegg blir det dyrt, og vi vil ikke være med å betale for brøytingen. Og sist, men ikke minst, brøyting av veien vil jo ødelegge mange av de ﬂotteste skiløypene her oppe, fordi de krysser veien ﬂere steder. Kan de bare bestemme at veien skal brøytes? Og i så fall, må vi være med og betale?

Medlem fra Oppegård. Advokaten svarer: Jeg legger til grunn at det gjelder en privat og ikke kommunal vei. Spørsmålet som tas opp, er aktuelt og noe som ofte kan skape uklarheter og uenigheter blant hytteeiere som benytter seg av privat vei. Som ditt spørsmål viser, kan meningene ofte være delte om hva som er den mest hensiktsmessig bruk av veier på vinterstid. Det første som må vurderes, er om veien er tillatt anlagt som vintervei. Dette vil kommunen kunne opplyse om. Uavhengig av hvilken side man står på, vil både vegloven og annen rettspraksis kunne gi anvisning på hvordan spørsmålet om brøyting skal angripes. Når det gjelder spørsmålet om brøyting, er dette noe som må løses av grunneiere og de som bruksrett til veien. Det følger av vegloven at samtlige som benytter veien som adkomst skal utgjøre et veglag. Veglaget skal holde veien i forsvarlig og brukende stand, og fordele utgittene til slik bruk. Dersom det skal brøytes, må utgiftene til dette fordeles forholdsmessig blant brukerne. Det følger av dette at det i utgangspunktet er veglaget som avgjør brøytespørsmålet. Dersom det så foreligger uenighet innad blant brukerne, må man gå et steg videre og se på stiftelsesgrunnlaget for veiretten. Her kan det vises til en avgjørelse fra Eidsivating lagmannsrett der spørsmålet nettopp var om hytteeiere med veirett kunne motsette seg at veien ble vinterbrøytet. De ﬂeste hytteeierne var positive til brøyting, men noen motsatte seg dette. Det ble anført fra disse at stiftelsesgrunnlaget ikke åpnet

for bilkjøring vinterstid, da dette skrev seg fra en ferdselsrerr som i sin tid gjaldt frakt av skogprodukter med hest og slede. Videre mente man at brøyting ville medføre urbanisering og skape sår i et ellers urørt vinterlandskap.Lagmannsretten tok ikke disse protestene til følge og la til grunn at alle med veirett hadde helårs rett til bruk av bil, og at brøyteretten derved hadde forrang. Retten tok utgangspunkt i at når veiretten skulle tolkes og fastlegges, måtte man etter servituttloven se hen til hva som er formålet med retten og hva som er ”i samsvar med tida og tilhøva”. Man kom da til at vinterbrøytet vei klart var i «samsvar med tida og tilhøva». Selv om den opprinnelige ferdselsretten gjaldt hestetransport, var det ikke tvilsomt at dette ga rett til bilkjøring og at dette også måtte gjelde vinterstid. Det ble uttalt at vinterbrøyting ble ansett som en alminnelig og naturlig utvikling i hytteområder på fjellet.Dette viser at stiftelsesgrunnlaget for veiretten vil være av betydning, men at det i de ﬂeste tilfeller hvor det er grunnlag for bilkjøring nok også vil være grunnlag for at veiretten gjelder både vinter og sommer slik at brøyting er en bruk som inngår i veiretten.

Advokat Jørgen Burdal Bull & Co Advokattirma AS www.bullco.no

FOTO: JOHANNES JANSSON/NORDEN.ORG

Den nye tomtefesteloven Les festeavtalen Har du hytte på festetomt, må du aller først lese gjennom avtalen din. Endringene i tomtefesteloven tar nemlig ikke sikte på å endre det som er avtalt mellom deg og grunneier. Avtalen går nemlig foran loven på de aller fleste punkt, men med ett viktig unntak: Dersom avtalen sier at du bare har tomten til låns i et visst antall år, så gir loven deg likevel rett til å forlenge festetiden så lenge det står en hytte på den. Det er dette misforholdet grunn-eierne har ønsket kompensasjon for og som Menneskerettdomstolen har gitt dem medhold i. Dersom tomten har steget i verdi i løpet av festetiden, skal grunneier få ta del i verdistigningen gjennom høyere festeavgift eller høyere innløsingssum. Løpende festeavtale Så lenge festetiden løper, skal du ikke ha annen prisøkning enn en ren indeksregulering, så fremt det ikke står noe annet i avtalen. Vi ser ofte avtaler hvor det står at festeavgiften ikke skal reguleres, og da gjelder en slik bestemmelse foran loven. Det er fortsatt mange hytteeiere som bare betaler 100 kroner året for attraktive tomter. 50

Festetiden er allerede ute Har du en festeavtale hvor festetiden kanskje løp ut for noen år siden, er det ingen fare for at du må flytte fra tomten. Loven sier at slike avtaler automatisk blir forlenget. I og med at festet er forlenget ut over det som står i festeavtalen, sier loven at grunneier har rett til å kreve regulering av festeavgiften. Siden dette er en overgangsregel, må kravet fremsettes senest i løpet av 2017. Grunneier kan kreve festeavgiften økt til 2 prosent av råtomteverdien. For mange kan det bety en kraftig prisøkning. Derfor er det også satt et maksimalbeløp på 11 378 kroner (beløpet er egentlig 9 000 kroner etter pengeverdien i 2002, men beløpet skal reguleres hvert år). En annen overgangsregel sier at prisøkningen maksimalt kan være på 8 000 kroner for 2015 og 2016. Har du en festeavgift på 1 000 kroner i dag, kan den maksimalt økes til 9 000 kroner i første omgang, men fra og med 2017 må du regne med å betale full festeavgift. Pass på at du ikke aksepterer en økning i festeavgiften uten at grunneier dokumenterer, eller i alle fall sannsynliggjør,

FOTO: JOHANNES JANSSON/NORDEN.ORG

hvilken råtomtverdi reguleringen er basert på. Mange hytteeiere har fått krav om regulering til 11 378 kroner, uten at tomten er verdt 570 000 kroner eller mer (se egen artikkel). Taket på 11 378 kroner gjelder for alle tomter inntil ett mål. Har du en attraktiv og verdifull tomt på bare 400 kvadratmeter, kan du altså få en ny festeavgift på 11 378 kroner. Er tomten større enn et mål, gjelder høyestebeløpet per mål. For en tomt på 4 mål, betyr det at bortfester kan øke festeavgiften helt opp til 45 512 kroner per år uten å komme i konflikt med loven. Men det forutsetter at han kan vise til en råtomtverdi på 2,3 millioner kroner eller mer. Når avtalen forlenges Har du en avtale som fortsatt løper, kan du regne med en justering av festeavgif-

ten etter samme regler som ovenfor når festetiden er ute. Dersom avtalen ikke tydelig sier noe annet, vil grunneier ha rett til å regulere festeavgiften til 2 prosent av råtomtverdi, men ikke høyere enn høyestebeløpet (som indeksreguleres hvert år) per mål tomt. Merk deg også at den nye loven åpner for at begge parter kan kreve regulering dersom tomteverdien i fremtiden utvikler seg slik at det blir misforhold mellom tomteverdi og festeavgift. Regulering etter denne bestemmelsen kan bare skje når det er minst 30 år siden forrige regulering. Innløsing av festetomt Når festeavtalen har løpt i 30 år, og deretter hvert tiende år, har du rett til å løse inn festetomten. Det samme gjelder når festetiden er ute og avtalen skal forlenges. Hovedregelen i loven sier at innløsingssummen skal settes til 25 ganger årlig fes-

RÅTOMTVERDI For å finne råtomtverdien, tar du utgangspunkt i markeds-verdi. Du kan få en pekepinn på markedsverdien ved å se hva tilsvarende tomter er verdsatt til på finn.no. For å dokumentere verdien, bør du innhente takst fra en autorisert takstmann. Hvis det er mulig å skille ut en ekstra tomt eller å bygge ut mer for å øke verdien på tomta, skal dette ”uutnyttede potensialet” ikke tas med i råtomtverdien, men verdien skal settes som om det ikke er lov å sette opp flere hus enn de som står der i dag. Verdier som er tilført tomta i festetiden, uansett om det er i din festetid eller av forrige fester, skal trekkes fra før råtomtverdien fastsettes. Ta derfor godt vare på all doku-

mentasjon på arbeid som er utført. Du kan trekke fra investeringer som adkomstvei, tilknytning til vann og avløp, el-tilkobling, drenering, planering og lignende, og dette gjelder uansett om du har kjøpt tjenesten eller utført arbeidet selv. Bruker du takstmann til å ﬁnne markedsverdien på tomta, vil han også kunne vurdere hvor stor verdi du har tilført tomta. Sjekk alltid at takstmannen har forstått at det er råtomtverdi i henhold til tomtefesteloven du skal ha. Enkelte takstmenn bruker også begrepet råtomtverdi om teknisk verdi eller råtomtens markedsverdi, men da kan resultatet bli et helt annet.

teavgift. For tids-begrensede festeavtaler kan bortfester kreve at innløsings-summen i stedet settes til 40 prosent av råtomtverdien. Krav om innløsing må sendes senest et år før innløsingstiden er inne, og husk at du har rett til å angre hvis prisen blir for høy. Oppregulert festeavgift Hvis du venter til festetiden er ute før du løser inn tomten, kan bortfester oppregulere festeavgiften før innløsingssummen beregnes. Hvis du ønsker å løse inn tomten før festetiden er ute, er det viktig å være klar over tiårsregelen. Den sier nemlig at slik oppregulering også skal skje dersom det er ti år eller kortere igjen av festetiden etter avtalen. Men hvis det er mer enn 10 år igjen av festetiden når du innløser tomten, er det altså den gamle festeavgiften som skal legges til grunn.

For en tomt med råtomtverdi på 500 000 kroner betyr dette at innløsingssummen øker fra 200 000 til 250 000 kroner når det er mindre enn ti år igjen av festetiden. Er tomten verdt mer enn 700 000 kroner vil maksimalbeløpet for festeavgiften slå inn, og da vil ikke tiårsregelen ha noen betydning. De viktige unntakene Du har ikke krav på innløsing om bortfester er bygdeallmenning, statsallmenning, Finnmarkseiendommen eller omfattet av det såkalte landbruksunntaket. Avtaler inngått før den første loven kom i 1975 må tolkes med større vekt på datidens kontraktsrettslige prinsipper enn nyere avtaler. De fleste kan likevel forholde seg til hovedreglene, i alle fall som et godt utgangspunkt – og inntil grunneier hevder noe annet.

LIERNES FORBRUK SA Åpningstider: Mandag –torsdag: kl. 09.00 – 17.00 Fredag: kl. 09.00 – 20.00 Lørdag: kl. 09.00 – 15.00 Stort utvalg av lokalprodusert mat

Matkroken Lierne - Liernes Forbruk sa 53

Seks vaskefeil som ødelegger tregulvet Med et vakkert tregulv blir gulvet et smykke i rommet. Men bruker du feil metode når du rengjør tre- eller parkettgulvet, risikerer du å ødelegge det. Her er tabbene du bør unngå Tekst: Chera Westman/iﬁ.no Foto: Kristian Owren/iﬁ.no, Jordan, Skattekammeret, Södra.

Tre er et naturlig materiale som aldres vakkert, og egentlig kun blir penere med alder og bruk. Tar du godt vare på gulvet, vil det vare i mange, mange år. Men feilaktig pleie kan ødelegge gulvet på kort tid. Her er seks vanlige feil vi gjør ved den ukentlige rengjøringen av hjemmet: 1. For mye vann Så mye som 90 prosent av det som skal fjernes ved rengjøring består av løst støv og smuss. Og det kan du enkelt få vekk med tørre rengjøringsmetoder. Bruk støvsugeren, med børstene nede for å skåne parketten, eller en tørr mikrofibermopp. Har du fått en flekk på gulvet som ikke lar seg fjerne med tørre metoder, bruker du en mikrofiberklut og en dusjflaske med vann på flekken – du trenger normalt ikke å vaske hele gulvet. - Vær nøye med å ikke la vann bli stående på gulvet. Søler du når du vanner blomstene, må det tørkes opp direkte, sier Katharina Sølvberg fra trevareprodusenten Södra. For mye vann på gulvet, kan misfarge det eller få skjøtene mellom parkettbordene eller stavene til å svelle opp. 2. Feil rengjøringsmidler Hvilke rengjøringsmidler som anbefales, avhenger av hvilken overflatebehandling ditt gulv har, for oljede, hardvoksoljede og lakkerte tregulv finnes spesialmidler. Felles er imidlertid at grønnsåpe er 54

fy! Grønnsåpe brukes kun på ubehandlede furugulv, som kan være behandlet med lut og deretter såpeskurt.Et oljet eller hardvoksoljet tregulv tar ikke skade av å våttørkes ukentlig. - Bruk en overfettet natursåpe og godt oppvridd klut, sier Arnstein Frøyse som driver Skattekammeret Gulv & Interiør AS. Såpen gjør gulvet rent og forsterkes beskyttelsen av treverket ved at litt fett tilføres. Bland ut vedlikeholdssåpen eller natursåpen i lunkent vann. - Ha gjerne to bøtter, en med såpe og en med rent vann som du vrir opp kluten i, sier Frøyse. Lakkert og malte tre- eller parkettgulv vaskes så sjelden som mulig. Og når det gjøres, brukes et mildt syntetisk rengjøringsmiddel uten ammoniakk. Rengjøringsmidlet bør ha en nøytral pH-verdi, det vil si pH rundt 7. Løsninger med pH under 7 er sure, de som har pH over 7 er basiske. Glem vaskebøtten og bland heller vann og rengjøringsmiddel i en dusjflaske som du bruker for å fukte moppen – ikke gulvet. De beste produktene for å vedlikeholde tregulvet får du der du kan kjøpe gulv. Med andre ord er en tur til fargehandlerne eller byggevarehuset bedre enn en tur innom matbutikken. 3. For mye rengjøringsmidler Kjemisk krigføring er ingen løsning. Doser rengjøringsmidlene etter oppskriften på emballasjen. Det blir ikke renere hvis du bruker mer rengjøringsmiddel, snarere omvendt! 4. Galt utstyr Med riktig utstyr går gulvvasken mye raskere i dag, enn den gjorde før, og resultatet blir bedre. Mikrofiber har revolusjonert rengjøringen i private hjem, og i dag finnes spesielle kluter hjemmets alle flater, i tillegg til praktiske engangskluter og –mopper. Mikrofiber har faktisk en sterkere rengjøringseffekt enn såpe og kjemikalier, og er effektiv både i våt og

Et oljet eller hardvoksoljet tregulv tar ikke skade av ukentlig våtvask. forutsetningen er at man bruker en såpe som opprettholder overﬂatebehandligen, og at man er sparsom med mengden vann.

Det viktigste å huske på ved rengjøring av tregulv, er å bruke lite vann. Vann som blir liggende på gulvet kan misfarge skjøter og få trematerialet til å svelle.

Mikroﬁber rengjør like godt i tørr tilstand som i våt. En tørr mikroﬁbermopp virker ved at den gjennom elektrostatisk ladning trekker til seg støv.

tørr tilstand. Men husk at noen gulvtyper rengjøres best med bomullsfille, les i vedlikeholdsanvisningene om hvordan ditt gulv bør behandles. Bruk en klut til små flekker som gnikkes på for hånd, eller sett en klut på et moppskaft for vask av større flater.

pleier gulvet, samtidig som det blir rengjort. Spesielt utsatte steder, som i gangsoner og på kjøkkenet, vil det oppstå behov for bruk av vedlikeholdsolje cirka en gang i året. Mindre utsatte områder, som på soverom og i stuer, vedlikeholdsoljes kanskje annethvert år. Behov for vedlikeholdsolje merkes ved at gulvet føles tørt, og at det er blitt mer vanskelig å fjerne ﬂekker.

5. Sjeldent vedlikehold Overflatebehandlingen har til oppgave å beskytte mot slitasje og skader, og å gjøre gulvet lett å holde rent. Denne kan selv bli slitt, og da trengs litt vedlikehold som igjen gjør gulvet i stand til å takle hverdagens utfordringer. Lakkerte flater kan etter mange års bruk få mikrosprekker, små rifter eller matt glans. Da kan en lakkrefresher friske opp overflaten, slik at gulvet får en ny glans og blir enklere å holde rent. På oljede tregulv brukes gjerne spesielle rengjøringsmidler som

6. Fri entré for skitt Mye av skitten på et tregulv kommer utenfra. Sand, vann og veisalt er noe av det som skitner til gulvene inne. Bruk derfor matter ved inngangspartiet – på begge sider av inngangsdøren. Legg en gummimatte utenfor døren som fanger opp slaps og grus, og en god avskrapingsmatte på innsiden som tar hånd om ﬁnere skitt, gress og annet som følger med skoene. 55

Namdalsmuseet Namdalsmuseet, som ligger plassert ved innkjøringen til Namsos fra øst, var i sin tid distrikts-museum for hele Namdalen. I dag er museet en del av Museet Midt IKS, som også omfatter Norsk Sagbruksmuseum, Kunstmuseet i Nord-Trøndelag, Kystmuseet i Nord-Trøndelag og en del mindre museer. Namdalsmuseet. FOTO: EVA EILERTSEN

Namdalen har en rik historie som strekker seg flere tusen å tilbake i tid, med spor tilbake til steinalderen. Naumdøla Ungdomslag tok i 1910 initiativet til å bygge opp et museum i Namdalen som skulle vise Namdalens historie, og slik ble Namdalsmuseet grunnlagt. 1700-talls tunet For grunnleggerne av Namdalsmuseet var det viktig å vise fram den gamle bondekulturen. Med en slik tanke var det ikke så overraskende at de første husene som ble plassert på museumsområdet var gårdshus fra Namdalen. Etter som en tidlig på 1900-tallet begynte å samle på gjenstander til museet, eier museet i dag en stor samling av flotte gjenstander fra 17- og 1800 tallet, der en stor del står utstilt på det som kalles 1700-talls tunet. 1700-talls tunet består av flere gårdshus satt sammen til et tun. Skogstuene og Båthuset Etter at mye av bondekulturen var tatt vare på, ble fokuset rettet mot de andre større og viktige næringsveiene i Namdalen, nemlig kysten og skogen. Dette førte til at Namdalsmuseets samling av hus og gjenstander igjen vokste. På museumsområdet ble det plassert to skogstuer og et båthus. Skog56

stuene er eksempler på de første skogshusværene skogsarbeiderne i Namdalen brukte. Da sagbrukene ble en større industri fra midten av 1800-tallet, vokste etterspørselen etter tømmer raskt. Bare ved Namsens munning i Namsos, ble det bygd ﬂere sagbruk. Etterspørselen etter tømmer førte til en profesjonalisering av skogsarbeideryrket og behovet for overnattingsplasser i umiddelbar nærhet av arbeidsplassen i skogen økte. Den eldste skogstua på Namdalsmuseet er Namdalsstua, en toetasjes skogstue fra ca. 1870. Her er det stall til hestene i første etasje og bolig til skogsarbeiderne i andre etasje. Det var den tyske forstmann Otto Arnemann som kom fra Tyskland til Namdalen på 1860-tallet, som anbefalte skogsarbeiderne å bygge skogstuene slik. Varmen fra hestene i første etasje skulle gi litt ekstra varme til skogsarbeiderne i andre etasje. Med varmen fra etasjen under kom vel også lukta, så det var nok et framskritt da skogstuene fra rundt år 1900 ble bygd kun i en etasje, med stall i den ene enden og bolig i den andre. Den andre skogastua på Namdalsmuseet, Okstadstua, er konstruert slik. Med disse to skogstuene har Namdalsmuseet gjenskapt et unikt skogsarbeidermiljø fra sent 1800tall og tidlig 1900-tall. I Båthuset har Namdalsmuseet tatt vare på den

Fra smia på Namdalsmuseet. FOTO: EVA EILERTSEN

Skogsarbeidere lager seg mat i skogastua. FOTO: NAMDALSMUSEETS SAMLINGER

namdalske kystkulturen. Sentralt i samlingen står fembøringen, en råseilsegla fiskebåt på 42 fot. Fembøringen er bygget på slutten av 1800-tallet og var i bruk i ytter-Namdalen helt til motorbåten tok over for de gamle seildrevne fiskebåtene. Fembøringen er den største av de nordnorske nordlandsbåtene, og ble brukt både når fiskerne skulle på vinterfiske til Gjæslingan og Lofoten. Dette er en av i alt fem bevarte båter av sitt slag i Norge og er vel verdt et besøk. Rundt fembøringen i Båthuset er det bygget opp en utstilling av båter og gjenstander fra den namdalske kystkultur. Samisk avdeling Samene, Norges urbefolkning, har brukt fjellene i Namdalen i uminnelige tider. Det er derfor viktig at også denne befolkningsgruppen får sin rettmessige plass i den namdalske kulturhistorien. På Namdalsmuseet ble dette gjort ved å ta vare på et samisk stabbur og en gamme. Begge er godt plassert på museumsområdet og blir ikke minst brukt i Namdalsmuseets formidling av den sørsamiske historien særlig rettet mot elevene ved skolene i Namdalen. I de senere år har Namdalsmuseet fått utvidet sitt område og det er bygget opp hus og tema som gir et bilde av den namdalske kulturhistorien nesten helt fram til i dag.

Hallvardmolåna Sentralt på det nye museumsområdet står Hallvardmolåna, ei trønderlån fra 1828. For uten å være administrasjonsbygning for museet, rommer også Hallvardmolåna utstillinger innenfor ulike tema som stilhistorie, leketøy og skomakerifaget. Hallvardmolåna leies også ut til ulike arrangementer. Sykehusmuseet Namsos og Namdalen har hatt en sykehushistorie som strekker seg til tilbake tidlig på 1800-tallet. Den spede begynnelse var hospitaler anlagt på større gårder i Namdalen. I 1848 etableres Namdal sykehus med bygging av et egnet bygg på Alhus utenfor Namsos. I 1888 ble sykehuset flyttet til Namsos, og der har det vært siden. I forbindelse med en stor ombygging av Namdal Sykehus i 1987 skulle flere mindre hus rives. Det medførte at Namdalsmuseet fikk tilbud om å overta et av disse husene og bruke det til sykehusmuseum. Det ble gjort, og noen år senere kunne museet åpne det som den gang var det første sykehusmuseet på et kulturhistorisk museum. I Sykehusmuseet befinner det seg en stor gjenstandssamling som både dokumenterer sykehushistorien i Namdalen og medisinens historie generelt. Vel verd et besøk. 57

Namdalsmuseets gammelbutikk kan en få kjøpe drops i løs vekt. FOTO: EVA EILERTSEN

Andre hus og tema Ellers er det på det nye området til Namdalsmuseet gjort plass både for en liten husmannsplass, en skolestue, noen stabbur og en smie. Nytt av året er barndomshjemmet til kunstnerne Elliot og Louis Kvalstad. Dette huset ble ﬂyttet til Namdalsmuseet for noen år siden og står nå ferdig restaurert og innredet. Utadrettet aktivitet Namdalsmuseet bedriver aktiviteter over et bredt spekter. Her har vi faglige tilbud til studenter og skoleelever gjennom ulike pedagogiske opplegg som baserer seg på å bruke de hus og fasiliteter museet rår over. Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken er blitt mer og mer viktig, og museet reiser rundt med ﬂere opplegg til skoler og eldresentre i distriktet og også utenfor distriktet. Sentralt i den kommersielle delen av aktiviteten er museet julemarked og kulturmartna. Julemarkedet arrangeres andre helg i advent og Kulturmartnan i uke 33, i forbindelse med Namsosmartnan. Da bli museets område omgjort til markedsplass med mange ulike aktiviteter for store og små. Det er bon58

Sykehusmuseet på Namdalsmuseet. FOTO: NAMDALSMUSEET

degård med dyr, hopp i høyet, hesteridning, bygging av kråkeslott og mange, mange ﬂere aktiviteter. På området bli det under begge arrangementene satt opp markedsboder med salg av kortreist mat og husﬂid. Når det er julemarked er alle museets hus pyntet til jul og stemningen er på topp. I sommermånedene har museet guiding i husene på museumsområdet og Sævikburet blir omgjort til museumsbutikk. I år vil butikken, i tillegg til å være sommerkafe og guidekontor, også bestå av antikksalg og salg av retrovarer fra private aktører. Hver søndag i juli er det mulighet for å kose seg med geiter og andre dyr på husmannsplassen. Åpningstider: Guiding: 20. juli – 18. august kl. 12.00 – 16.00, alle dager unntatt mandag Sommerkafe/museumsbutikk: juni, juli og august Geitekafe på husmannsplassen: Hver søndag i juli Se også Namdalsmuseets hjemmeside: www.namdalsmuseet.no Og facebookside: www.facebook.com/namdalsmuseet/?fref=ts

Norges enkleste hyttestyring Ring hytta varm - Alarm - Overvåking - Varsling Ta kontakt med oss i dag, så finner vi den n beste løsningen for din hytte. Telefon: 932 79 797 E-post: salg@hyttami.no

Oppgi rabattkode: HYTTELAGET-16 og få

20% RABATT

Sett & Hørt

Automatisk strømavlesing Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge, også hytter, få nye automatiske strømmålere. Målerne skal registrere forbruket time for time. Det skal gi bedre data til nettselskapet, men kan også åpne for såkalt eﬀektledd på strømregningen. Det kan gi store utslag for oss hytteeiere som gjerne bruker mye strøm i kortere perioder i løpet av året.

Slipper avgifter uten ferdigattest Vi holder oss i Bykle, hvor enkelte hytteeiere har funnet ut at de kan slippe unna tilkoblingsavgift og andre kommunale avgifter ved å la være å sende inn ferdigattest. I et av tilfellene skal en hytte ha vært i bruk i ni år uten ferdigattest, i følge rådmann Tallak Hoslemo. Nå har kommunen endret rutinene.

Avslører gratispassasjerer Bykle kommune sender hvert år ut en giro med løypeavgift til alle hyt-teeierne, og i fjor fikk de inn nesten en million kroner. Problemet er at løypeavgiften er frivillig, og både kommunen og betalende hytteeiere ergrer seg over de mange gratispassasjerene. Nå har kommunen lagt ut en liste over alle som har betalt. – Dette er en hyllest til de som bidrar, sier ordfører Jon Rolf Næss (bildet). Men folk flest bruker sannsynligvis listen for å finne ut hvem som snylter... Norsk Hyttelag er opptatt av at også gratispassasjerene skal bidra, men er ikke overbevist om at gapestokk er veien å gå...

Røverkjøp: 6,9 millioner – Bolighuset kan ramle ned når som helst, låven kan komme til å stå litt lenger, sier Per Olav Borgås hos Privatmegleren Fredrikstad. Likevel mener han at den falleferdige hytta bør gå for 6,9 millioner. Norsk Hyttelag antar at tomten på 300 mål med egen strandlinje på Herføl på Hvaler kan ha noe å si.

Enda ﬂere vil ha hytte Våren 2015 var det 60 000 nordmenn som gikk med planer om å kjø-

pe fritidsbolig, i følge Fritids-bygganalysen. På ett år er antallet nesten doblet, og i årets under-søkelse svarer hele 113 000 nordmenn at de ønsker å bli hytteeier. Det er Prognosesenteret som gjennomfører analyse.

Riktigere råtomtverdi Den nye Tomtefesteloven har gjort reglene både klarere og enklere for hytteeiere med festetomt. Men en ting har loven ikke svart på, og det er hvordan en finner råtomtverdi. Norsk Hyttelag har flere saker hvor takstene spriker alt for mye, og i en del tilfeller er grunneiers takst mer enn dobbelt så høy som hytteeiers takst. Norsk Hyttelag og Norges Takseringsforbund skal nå i fellesskap utarbeide tydeligere regler for taksering av festetomter. Målet er å redusere antall konflikter og å få riktigere takster.

Rådmannen gir ikke opp Rådmannen i Nes kommune i Hallingdal foreslo før jul å utvide eiendomsskatten i kommunen til også å gjelde hyttene. Den gang valgte kommunestyret å utsette saken for å utrede alternativer til hytteskatt.

Nå har rådmannen på nytt foreslått å innføre eiendomsskatt. Denne gangen var det formannsskapet som med 3 mot 2 stemmer sa nei. Fortsatt er det sannsynlig at det blir eiendomsskatt i hele Nes i 2017 eller 2018, men nå har rådmannen fått klar beskjed om at vedtaket ikke blir fattet før alle steiner er snudd. Neste gang saken skal be-handles, blir i kommunestyret 19. mai. Der spår vi en ny utsettelse.

Riktigere ligningsverdi på fritidsbolig Den 4. mai kunne politikere fra Høyre, Frp, Venstre, Krf, AP og SP fortelle at et bredt stortingsﬂertall nå hadde samlet seg om et såkalt skatteforlik. Forliket omfatter 17 punkter, og det mest interessante for oss er et punkt om ligningsverdi på fritidsbolig. – For hytteeieren kan dette bety økt formuesskatt, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi vet at ligningsverdien varierer kraf-tig, og at den oftere er for lav enn for høy. Den viktigste konsekvensen er likevel at en riktigere ligningsverdi vil gjøre det mulig å bruke skattee-tatens boligverdi som grunnlag for eiendomsskatt også for hytter. – Det vil spare kommunene for dyr og tidkrevende taksering og påfølgende klagebehandling, sier Bringsvor, men kan også før til at det

blir mer fristende for enkelte kommuner å innføre hytteskatt. I følge Christian Dreyer (bildet) i Eiendom Norge er det fullt mulig å etablere et sjablongsystem for verdsetting av fritidsboliger, selv om antallet kjøp og salg kan være lavt i enkelte områder.

Saksøkte Telenor - og vant Amy Ingrid Secher ﬁkk nok av dår-lig mobildekning på hytta og gikk til sak mot Telenor. Hun valgte til og med å prosedere sin egen sak, i følge en artikkel i Budstikka.no. Og det hele endte med at Telenor ble dømt til å betale hytteeieren 5 000 kroner i erstatning. Det hører med til historien at hun ikke ﬁkk erstatning for selve mo-bilabonnementet, men for et Ring Hytta Varm-abonnement med en ovn som hun ikke kunne bruke på grunn av endrede dekningsforhold.

Ivrige takstmenn i Ål Fra Ål kommune rapporteres det om at arbeidet med å taksere eiendommer for eiendomsskatt er godt i gang. Dette til tross for at kommunestyret enda ikke har vedtatt å innføre slik skatt. Rådmann Tone Tveito Eidnes sier at reglene for utskriving

av skatt ikke blir vedtatt før i desember. Det er satt av 2,5 millioner til takseringen.

Nå skal også hyttene feies Fra 1. januar 2016 har vi fått nye regler for brannforebygging som likestiller fritidsbolig med bolig. Det betyr at pipen på hytta skal feies på lik linje med hus. Samtidig er minstekravene til feiing fjernet, slik at det nå er opp til kommunene å gjøre en lokal vur-dering av risiko og sårbarhet. Det betyr at hytter med mye vedfyring kan regne med hyppigere feiing. Når du får varsel om feiing, er det to ting du må passe på. Det ene er at det er nye krav om røykvarslere (minst en i hver etasje, ﬂere hvis du har stor hytte og mange sove-rom). Det andre er at feieren må ha tilgang til pipa, noe som normalt betyr krav om takstige.

Ny medlemsrabatt På grunn av den nye forskriften om feiing har vi fremforhandlet 30% rabatt for medlemmer på takstiger fra Felefrans. Felefrans dekker i dag Hallingdal, Valdres og Numedal. Les mer på takstiger.com. 61

Ting & Tang

Evigvarende tennbrikett Cape Cod er en smart peistenner som benytter lampeolje eller luktfri paraﬁn. Fyll olje i krukken og la pimpsteinen trekke væske i 5-6 minutter. Fåes hos Hyttetorget til 250 kroner.

Nøkkelboks Et trygt sted å oppbevare reservenøkler. Monteres skjult på hytta, beskyttet av ﬁresifret kode. Fås hos Jernia til rundt 500 kroner

Nostalgi med fondue Drikkevannsdunk Ta med garantert rent drikkevann hjemmefra. Disse dunkene fra Biltema har stor åpning for påfylling og smart tappekran. Fra 12-20 liter.

Gryteklut i skinn Lekker men solid gryteklut laget av vegetabilsk garvet lær. Skinn er følsomt for lys, varme og væske, og utvikler dermed en vakker og personlig patina over tid. Laget ved Tärnsjö Garveri i Sverige og ﬁnnes i en rekke nettbutikker til rundt 250 kroner. 62

Husker du hvor stas det var med fondue? Nå kan du gjenoppleve gleden med dette settet for sjokoladefondue. Gryten varmes med telys, og 4 gaﬂer følger med. Fåes hos Tilbords for 149 kroner.

Trillebår med hjelpemotor Trenger du ekstra kraft opp bak¬ken kan en trillebår med elektrisk motor være løsningen. Denne utgaven fra Moxy drar lett 120 kilo opp bakken. Har solid traktorhjul for godt veigrep. Fåes fra Vanning for rundt 10 000 kroner.

Ting & Tang

EcoEgg Vaskeegg Vask og kast Biologisk nedbrytbare engangskluter gjør det lett å holde kjøkkenet rent. Klutene fra Jordan Vaskerull egner seg godt til den daglige vaskingen av småsøl på kjøkkenet, særlig for deg som ikke har vaskemaskin på hytta.

EcoEgg fylles med små kuler som svekker bindemidlene mellom skitt og tøy og samtidig ioniserer oksygenmolekylene i vannet. Resultatet er rent tøy uten at ﬁbrene i tøyet eller fargene svekkes. Et egg koster rundt 200 kroner og holder til rundt 200 vask.

Musebørste Når vinteren kommer, øker sannsynligheten for at mus og andre skadedyr trekker inn i hytta for å finne mat og varme. Da kan denne musebørsten være effektiv for å sperre veien under bordkledning eller rundt rørgjennomføringer. Børsten er laget av syntetisk fiber festet på en metallkjerne og fås i lengder fra 5 meter fra blant andre Skadedyrbutikken.

Gnagsårsokk Denne smarte sokken har en tynn gelehinne inni sokken som beskytter føttene dine mot gnagsår. Kan både brukes forebyggende og etter at gnagsår har oppstått. Får for under 200 kroner i apotek og utvalgte sportsbutikker. Les mer på basisfot.no.

Annonse-

Annonseregister sortert etter bransje

BEIS - MALING

BÅTMOTOR

Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10, 7800 Namsos Tlf. 74 21 63 50 ..................................................................................s. 11

Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800-Namsos Tlf. 74 22 61 60 ............................................................................... s. 68

Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2, 7724-Steinkjer Tlf. 74 16 00 50..................................................................................s. 11

BÅTSALG

Fargerike Husby Fagsenter As T.H Sommer Schieldgt 5, 7801-Namsos Tlf. 74 27 07 01 .................................................................................s. 43

Brygga Båt & Fritid As Hylla 7800-Namsos Tlf. 74 22 61 60 ............................................................................... s. 68

BLIKKENSLAGER

DAGLIGVARE

Namdal Blikk AS Industriveien 1, 7820-Spillum Tlf. 74 21 29 20.................................................................................s. 31

Matkroken, Liernes Forbruk Sandvika 7882-Nordli Tlf. 74337125 ...................................................................................s. 53

BRYGGE

Ica Grensbua AB Norgeveien 1, S- 83090-Gjeddede Tlf. 00 46703032008..................................................................s. 47

Folla Mekaniske AS Brekka 7985-Foldereid Tlf. 91127885 ................................................................................... s. 25

BYGGEVARER Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10, 7800-Namsos Tlf. 74 21 63 50..................................................................................s. 11 Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2, 7724-Steinkjer Tlf. 74 16 00 50..................................................................................s. 11

Folla Mekaniske AS, Brekka-7985 Foldereid Tlf. 91127885 ................................................................................... s. 25

ELEKTRIKER El Sikkerhet As Havnegt 20, 7801-Namsos Tlf. 74 27 15 44 ....................................................................................s. 5

ELEKTRONIKK Elkjøp Namsos Klingavegen 10, 7800-Namsos Tlf. 81 53 20 00................................................................................s. 19

Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7, 7820-Spillum Tlf. 74 21 80 30 .................................................................................s. 21 Montèr Se www.montér.no ..........................................................................s. 7

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 64

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje

ENERGILEVERANDØR

KJØKKEN

NTE Marked AS Sjøfartsgt. 3, 7736-Steinkjer Tlf. 07400 ..........................................................................................s. 15

Elkjøp Namsos Klingavegen 10, 7800-Namsos Tlf. 81 53 20 00................................................................................s. 19

Hallingkraft AS Sundrejordet 4, 3570-Ål Tlf. 815 68 044...............................................................................s. 30

Steinkjer Varme Og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714-Steinkjer Tlf. 74 40 52 65 .................................................................................s. 3

FORSIKRING

KJØPESENTER

WaterCircles Norge AS 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50 ..............................................................................s. 42

Amﬁ Namsos AS Søren R. Thornæsv. 19, 7800-Namsos Tlf. 74287988 ..................................................................................s. 31

GARN - GARDIN - HOBBY

LAMPER

Husqvarna Butikken AS Havnegata 11, 7801-Namsos Tlf. 74 27 23 38 ...............................................................................s. 43

El Sikkerhet As Havnegt 20, 7801-Namsos Tlf. 74 27 15 44 ...................................................................................s. 5

HVITEVARER

PEIS - OVN

Elkjøp Namsos Klingavegen 10. 7800 -Namsos Tlf. 81 53 20 00................................................................................s. 19

Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10, 7800-Namsos Tlf. 74 21 63 50..................................................................................s. 11

HYTTEBUTIKK

Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2, 7724-Steinkjer Tlf. 74 16 00 50 .................................................................................s. 11

Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7, 7820-Spillum Tlf. 74 21 80 30 ................................................................................s. 21 Steinkjer Varme Og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65 .................................................................................s. 3

Steinkjer Varme Og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714-Steinkjer Tlf. 74 40 52 65 .................................................................................s. 3

RENOVASJON

INTERIØR Husqvarna Butikken AS Havnegata 11, 7801-Namsos Tlf. 74 27 23 38 ...............................................................................s. 43

Midtre Namdal Avfallservice Barlia 7863-Overhalla Tlf. 74 28 17 60................................................................................s. 47

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 65

Annonse-

Annonseregister sortert etter bransje SOLAVSKJERMING

TAK

Husqvarna Butikken AS Havnegata 11, 7801 Namsos Tlf. 74 27 23 38 ...............................................................................s. 43

Namdal Blikk AS Industriveien 1, 7820-Spillum Tlf. 74 21 29 20.................................................................................s. 31

SOLCELLE

VARMESTYRING

Coop Extra Bygg Namsos NĂ¸sthaugenveien 7, 7820-Spillum Tlf. 74 21 80 30 .................................................................................s. 21

El Sikkerhet As Havnegt 20, 7801-Namsos Tlf. 74 27 15 44 ...................................................................................s. 5

Steinkjer Varme Og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714-Steinkjer Tlf. 74 40 52 65 .................................................................................s. 3

Ta kontakt med din lokale leverandĂ¸r og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 66

Norges beste Hytteforsikring:

Spar opptil

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG

35%

Hytta er et fristed hvor vi slapper av og lader batteriene – eller drar på turer og lader batteriene på den måten. Et medlemskap i Norsk Hyttelag er din forsikring dersom det oppstår noe som ødelegger hyttefreden. Innfører kommunen en urettferdig hytteskatt? Har du dårlig vann i brønnen? Hvor mye må du betale for vinterbrøyting? Hva betyr den nye tomtefesteloven for deg? Hvordan skal søsken dele familiehytta? Kommer det snøscooterløype bak hytta? Disse – og mange andre utfordringer – får du hjelp til å løse når du er medlem.

Meld deg inn i dag: Jo flere medlemmer, jo mer innflytelse får vi!

Er du glad i hytta? Bli medlem i dag! SLIK MELDER DU DEG INN! Ring oss på 22 32 31 10 Meld deg inn på norskhyttelag.no

Returadresse: Hytteforlaget c/o Graf Ferd Postboks 183 1851 Mysen

Det beste fra de beste. Velkommen til distriktets stĂ¸rste innendĂ¸rs bĂĽtutstilling!