Din lokale hytteguide for Namdalen 2017

Din lokale hytteguide for

NAMDALEN 2017

Ørretfiske

i Namsskogan Hytter betyr mest i distriktene

LEIKNA OG GRONG satser på hyttefolk

Hytteadvokaten -oppløsning av sameie En hytteeiers klage over valget -det gikk kanskje ikke vår vei?

1

2

3

Din lokale hytteguide for

NAMDALEN 2017

s 8 En hytteeiers klage over valget -det gikk kanskje ikke vår vei?

16

s 12 Hytterenovasjon -hvem betaler?

s 16 Sier nei til urettferdig hytteskatt -hyttekommune mot strømmen!

s 20 Årets hytteentusiast En mann, kan forandre alt!

s 26 Norges største hyttekommune

-når hytteområdene, omtales som sentrum!

s 32 Hva skjer når festetiden er ute? s 36 Ørretfiske i Namsskogan -mange flott muligheter

s 38 Hytter betyr mest i distriktene -positive lokale utslag

36

s 42 Hytteadvokaten

-oppløsning av sameie

s 44 Den store høstsjekken

- Ni punkts liste, gjør jobben lettere!

s 52 Hyttevin

- gode tips til hyttekosen

s 60 Ta dråpetesten nå

Vedlikehold av kjøkkenbenken

s 62 Vinduene

- hyttas øyne!

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Bogstadveien 46 A • 0366 Oslo.

Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Reidar H. Aunet Prosjektkoordinator: Anne C Boe-Tangen • Forsidefoto: Terje Rakke, Nordic ­­life Visitnorway.com • Opplag: 7 100ex • Layout: Hanne Tysnes Holm - Iteo Digital AS Trykk: Polinor AS 4

44

TAKSTFORUM MIDT-NORGE tilbyr: • Verdi- og lånetakst eller tilstandsvurdering av fritidsbolig eller bolig • Taksering av skader og bygning/eiendom • Skadeskjønn • Reklamasjon- og konsulenttjenester • Tetthetsmåling og termografering • Uavhengig kontroll m.m.

Jevnlige turer i indre og ytre deler av Namdalen med nordre del av Innherred, Nord-Fosen og Sør-Helgeland.

Medlemmer av:

Telefon: 74 27 07 50 • E-post: firmapost@takstforum.com www.takstforum.com Namsos • Høylandet • Kolvereid 5

MEDLEMMER AV NORSK ALLTID GODE RABATTER Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

Medlemsrabatter gjelder ordinære priser, og ikke nettopriser og kampanjepriser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på hytta.no.

6

HYTTELAG HAR HOS MONTÉR FAST MEDLEMSRABATT

÷45% VINDUER OG BALKONGDØRER FRA GILJE TRE

PARKETTGULV KJØKKEN FRA AUBO PANEL INNVENDIG UTVENDIG KLEDNING TERRASSEBORD SKRUER OG SPIKER

÷20% ÷20% ÷32% ÷32% ÷32% ÷40% 7

Leder

En hytteeiers klage over valget!

Da er stortingsvalget 2017 overstått, og vi kan nok en gang konstatere at valget ikke gikk hyttefolkets vei. Vi vet allerede at den nye regjeringen ikke kommer til å gjøre noe med tomtefesteloven, at kommunene fortsatt får lov til å skalte og valte med både vann-, avløp- og renovasjonsgebyrene, og at eiendomsskatten på fritidsbolig består.

Nå må jeg innrømme at dette er skrevet i god tid før valget. Hytteguiden har lang trykketid, og det var ikke mulig å vente på valgresultatet før jeg leverte teksten. Men jeg skjønte tidlig at det ikke hadde så stor betydning.

Jeg vet altså ikke hvem vår nye statsminister er, men jeg vet at hun – eller han – neppe kommer til å gjøre noe med tomtefesteloven. Den ble behandlet av det forrige Stortinget, og nå er det

8

opp til domstolene å finne ut hvordan reglene skal tolkes. Det eneste vi kanskje kan få gjort noe med, er landbruksunntaket som definitivt er modent for revisjon.

Vår nye statsminister kommer heller ikke til å gi oss mer rettferdige kommunale gebyr. Vi må fortsatt betale full pris for hytterenovasjon, selv om den består av en container som tømmes en gang hver fullmåne. Men kanskje kan vi gjøre det

lettere å klage når en kommune helt klart bryter med selvkostprinsippet.

Det er mulig at vår nye statsminister var uenig i at snøskuter og vannskutere skulle slippes fri, men jeg tror neppe at den nye regjeringen kommer til å reversere det som allerede er gjort.

Nå er det opp til kommunene å finne gode måter å regulere skutertrafikken på, både til lands og til vanns.

Kommuneøkonomi Det viktigste for oss hytteeiere, er det som skjer i hyttekommunene våre. Derfor er gjerne lokale valg mer spennende, men en ny regjering kan ha stor betydning for økonomien og handlefriheten i den enkelte kommune.

En del kommuner skal slå seg sammen, men selv ikke det vil ha så stor betydning for oss hytteeiere. Kommunereformen har nok størst betydning for de små kommunene som nekter å slå seg sammen med naboen; de kan nemlig bli straffet med reduserte overføringer. Men det spørs jo om vi har fått en blå regjering som fortsatt ønsker større kommuner eller en rød regjering som har lovt å reversere det som allerede er gjort.

Kraftkommuner over hele landet håper at den nye regjeringen skal endre den såkalte kapitaliseringsrenten, som har vært uendret siden 2011. Hvis denne reduseres, vil verdien av kraftverk og kraftlinjer øke, og dermed også skatteinntektene til kommunene. En slik endring har større betydning for kommuneøkonomien enn for eksempel hytteskatten.

9

Leder

Eiendomsskatt Når hytteeiere klager, klager de ofte over eiendomsskatten. For kommunene er dette omtrent den eneste inntekten de kan bestemme over helt selv, og derfor stadig mer populær. Ja, blant lokalpolitikere, altså.

Skal jeg være helt ærlig, synes jeg det er greit å betale litt ekstra til hyttekommunen min. Jeg greier ikke å være prinsipielt mot eiendomsskatt. De fleste hytteeiere jeg har snakket med, sier også at de gjerne blir med på et spleiselag sammen med de fastboende i hyttekommunen.

Når vi likevel klager over eiendomsskatten, er det fordi mange kommuner gjør den så utrolig urettferdig, udemokratisk og ressurskrevende.

Hvorfor krever Tvedestrand inn eiendomsskatt fra hyttefolket når alle skatteinntektene skal gå til ny idrettshall ved skolen? Og hvorfor må en hytteeier betale dobbelt så mye i skatt som naboen som bor i en helårsbolig med samme verdi? Og hvordan kan en kommune som klager over dårlig råd bruke flere millioner på å taksere 10

en og en hytte, for deretter å bruke et par årsverk på å behandle klagene?

Fremskrittspartiet lovte før valget at de skulle fjerne hele eiendomsskatten, og at de skulle starte med hyttene. Det setter vi stor pris på, men husker fortsatt at det samme partiet før forrige valg lovte å fjerne bompengene. Nå vet jeg ikke om Siv fortsatt er finansminister, men vedder likevel på at vi fortsatt har både bompenger og hytteskatt ved neste stortingsvalg.

Kanskje er det Senterpartiet som har funnet løsningen? De foreslår å erstatte eiendomsskatten med et kommunalt skatteøre som kan legges på inntektsskatten. Da kan kommunene få ekstra inntekter uten å bruke millioner på taksering, den treffer bare de som har stemmerett i kommunen og den tar hensyn til den enkeltes inntekt og betalingsevne.

Etter hvert som stadig flere hytteeiere mottar hjemmesykepleie eller andre helsetjenester på

hytta, bør vi også få på plass en ordning hvor hyttekommunen får kompensasjon for dette fra hjemkommunen – akkurat som vi gjør om ungene våre går på skole i en annen kommune.

Da kan vi kanskje slippe hele eiendomsskatten.

Og hyttekommunene vil i enda større grad se på hyttebefolkningen som en ressurs og ikke som en utgiftspost.

Hytta skal være et fristed Akkurat nå sitter jeg hjemme og skriver min klage over valget. Hadde jeg valgt å skrive dette på hytta, ville jeg nok vært mer opptatt av de vakre høstfargene, de fine turene og hvor hyggelig det har blitt nede i bygda. Hytta er nemlig ikke et sted for klaging, men et sted hvor man koser seg, slapper av og lader batteriene.

En kompis av meg sier alltid: Hvorfor sitter du og klager over skyggen? Du kan jo bare flytte deg ut i sola!

Vi skal nok fortsette å slåss for alle hytteeiere med festekontrakt. Vi skal slåss mot den mest

urettferdige eiendomsskatten, og vi skal påvirke kommunene med eiendomsskatt til å være moderate, rettferdige og å gi noe tilbake til hyttefolket. Og det gjør vi slik at alle hytteeiere over hele landet kan kose seg på hytta i stedet for å klage.

Kos deg på hytta, og vær en god hytteeier for kommunen din. Bruk søppelcontaineren slik den skal, bruk lokale håndverkere og bruk den lokale butikken. Fremsnakk kommunen din, det gjør både hytta og hyttekosen mer verdifull.

Betal veiavgift og bidrag til skiløyper med glede.

Og betal eiendomsskatten din, men be om at hyttefolket får noe tilbake.

Vi kan velge å ergre oss over politikken, eller å glede oss over hyttelivet. Vi kan sitte i skyggen eller flytte oss ut i sola. Valget er ditt.

Audun Bringsvor Norsk Hyttelag

Slik virker kommuneøkonomien Alle kommuner har en del lovpålagte oppgaver. Samtidig får de inntekter i form av skatt, avgifter og overføringer fra staten.

Forskjellen mellom inntektene og det de bruker på lovpålagte oppgaver, utgjør handlingsrommet lokalpolitikerne har til å prioritere andre formål. Denne forskjellen er gjerne null eller svært nær null.

For at kommunens disponible inntekt skal nærme seg null, har vi et svært avansert system. Store kommuner får mer, små kommuner får mindre. Samtidig får små kommuner mindre for å kompensere for at de

er små. Kommuner med befolkningsøkning og kommuner som skaper arbeidsplasser, får mer penger for å stimulere til vekst. Men hvis kommunen mister en hjørnesteinsbedrift og dermed både innbyggere og arbeidsplasser, kan de få en egen støtte for å kompensere for dette.

Som dere skjønner, er dette et komplisert system. Derfor sitter det til enhver tid hundrevis av byråkrater som finregner på dette og sørger for at hver enkelt kommune får akkurat det de skal ha. Og de sitter i Oslo.

Det er nok best slik.

11

Hytterenovasjon i Namdalen, hvem betaler?

Det enkle livet i naturen har sin pris, og dette betyr at også avfall fra hytta koster penger. Kommunene er pålagt å ha en renovasjonsordning for hytter, og denne må hytteeierne betale for.

Kilde: Namdalsavisa

Kommunene er pålagt å ta hånd om husholdningsavfall, et begrep som også inkluderer avfall fra hytter og fritidsboliger. Kommunene har ­derfor plikt til å ha en renovasjonsordning for avfall fra både fritids- og helårsboliger, denne ordningen skal kommunen levere til selvkost, det vil si at innbyggerne skal betale det tjenesten koster, verken mer eller mindre. For å dekke kostnaden, kreves det inn som renovasjons­ avgift.

Avgiften skal kommunene kreve inn per eiendom,

12

så har man to eiendommer i samme kommune, betyr det to avgifter.

Selvkost I kommuner der hytterenovasjonsordningen ikke er innført, er det de fastboende som tar disse kostnadene for hytteeierne. Den lovpålagte tjenesten med innsamling av husholdningsavfall skal nemlig leveres til selvkost, Der det finnes en hytterenovasjonsordning, føres et eget selvkostregnskap for dette slik at inntektene her ikke skal kunne brukes til å finansiere øvrig

r­ enovasjon, men kun dekke kostnadene ved innsamling og behandling av avfall fra hytter.

Verken renovasjonsselskapene eller kommunene har lov til å tjene penger på innsamlingen av avfallet. Et eventuelt overskudd må i så fall føres tilbake til abonnentene i form av redusert gebyr.

Sortering av avfall Avfall fra hytter og fritidsboliger har lenge blitt behandlet kun som restavfall og dermed sendt til forbrenning. Dette er en enorm sløsing med ressurser. I avfallet ligger gode materialer som kan brukes på nytt.

Det er mange ønsker å sortere avfallet når de er på hytta. Derfor satses det på at også hytteeiere etter hvert får et kildesorteringstilbud på lik linje med husholdningene. Dette er ikke gratis.

Miljø koster penger. Det må jobbes for å holde ressursene lengst mulig i kretsløpet, og unngå ny produksjon der det er mulig.

Sist men ikke minst – hytteeierne skal føle at tilbudet er i tråd med deres forventninger. ­Returpunktene skal se ordentlige ut, de skal

ha jevnlig tilsyn og vedlikehold og noen trenger også kameraovervåkning. De skal tømmes ofte nok og være tilgjengelige.

Her må renovasjonsselskapene finne en løsning som er mulig å forsvare økonomisk og samtidig gi god service. Brukerne skal oppleve at de får noe igjen for avgiftene de må betale.

Ettersom hytterenovasjonsordningen skal betales av hytteeierne, er det viktig at den ikke misbrukes av andre som ikke er med på spleiselaget. Hyttecontainerne på returpunkt skal IKKE benyttes av næringsliv eller private husholdninger. Prinsippet om at forurenser skal betale fravikes hvis andre kan kaste avfall gratis på hytteeiernes bekostning.

Renovasjonsordningen må følge tiden. Renovasjonsselskapene jobber kontinuerlig med å ­forbedre tjenestene, men det er mange hensyn å ta. Velforeninger står fritt til å komme med ­innspill, slik at man i fellesskap kan løse oppgaven til det beste for både innbyggere, hytteeiere og miljøet.

13

Kom og se vårt store utvalg av hytteutstyr fra Sunwind

Sunwind er totalleverandør av produkter som gir deg økt komfort på hytta. Sunwind har lang erfaring med sol- og vindenergi, gass og varme og er spesialist på alternative energiløsninger og kvalitetsprodukter til hytta.

Wallas helautomatisk parafinkamin for fjernstyring

El-dorado elektrisk forbrenningstoalett

• Leveres komplett med fjernstarter

Et forbrenningstoalett forbrenner avfallet til miljøvennlig aske ved hjelp av høy varme.

Forbrenningstoalettet er godt egnet til bruk i norske hytter, hvor man har tilgang på strøm, men hvor tilknytning til vann og avløp mangler.

• Nullforbruk av rommets oksygen • Svært lavt strømforbruk • Leveres med valgfri tank: 30 eller 175 liter med front i antrasitt eller med furumotiv 14

Kom frem til

VARM HYTTE!

NYHET!

Vannpakke 230 volt Oso varmtvannsbereder, 80 liters vannbeholder, 12,5 liters vannpumpe og rørdeler for å koble systemet sammen.

INSTALLASJONSPAKKE

WHALE

MED RØR OG KOBLINGER

Strandvegen 1, 7714 Steinkjer. Tlf 74 40 52 65 www.steinkjervarme.no

15

Foto: Privat

Hyttekommune mot strømmen:

Sier nei til urettferdig hytteskatt I fjor tok landets kommuner inn ufattelige 12,3 milliarder kroner i eiendomsskatt. Skatteinntektene er gull verd for de fattigste kommunene, og det er kanskje derfor mange ser bort fra alle skattens mange ulemper.

I sommer erklærte finansminister Siv Jensen krig mot eiendomsskatten i media. Dette er en grunnleggende usosial skatt, hevder hun. Den rammer blindt og tar verken hensyn til skatteevne eller inntekt.

– At en kommune krever inn skatt fra egne innbyggere, er en sak, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Da er skatten vedtatt av politikere du selv har vært med å velge (og du kan fjerne ved neste valg), og pengene går til formål du selv har nytte av.

Det er når en kommune krever inn skatt fra hyttefolket, at de største ulempene kommer frem.

• Skatten er udemokratisk. Hyttefolket har ikke stemmerett, men betaler ofte mer enn de fastboende.

16

• Hyttefolket går ikke på skole og bor ikke på aldershjem i kom-munen. Likevel må de betale.

• Urettferdige takster gjør at hytter får høyere verdi enn tilsvarende boliger. Dette skaper misnøye og skatten mister legitimitet.

• Kommunene bruker enorme ressurser på taksering av hytter, og deretter på klagebehandling.

Hyttekommunen Vadsø Ordfører Hans-Jacob Bønå i Vadsø er helt enig.

Han har vært en sterk motstander av hytteskatt i alle år.

Da kommunen innførte eiendomsskatt i 2016, var det ikke lov å frita hyttene. De laget derfor en egen skattesone som stort sett omfattet

helårsbolig, slik at fritidsboliger falt utenfor skatteområdet. Grensen mellom skatt og fritak fikk tilnavnet ”Den blå linjen”, smiler Høyreordføreren.

Hyttelag. – Det vil være et tydelig signal om at kommunen ønsker hyttefolket velkommen. I tillegg vil kommunen spare store ressurser på å slippe å taksere alle fritidsboligene.

Da eiendomsskatteloven ble endret i fjor, blant annet etter påtrykk fra Norsk Hyttelag og ordfører Bønå, var Vadsø først i køen. Fra og med 2017 er alle fritidsboliger fritatt fra eiendomsskatt.

–Vi synes det er viktig å være en god vertskommune for hyttefolket, sier Bønå. – Fritak for hyttene er også en mye bedre løsning enn en teoretisk strek på kartet, og jeg kan love at fritaket består så lenge jeg er ordfører!

For kommuner som allerede har innført eiendomsskatt og taksert hyttene, er det mulig å benytte en lavere takst eller redusert skattesats for fritidsbolig.

Dobbelbeskatning Hans-Jacob Bønå er også opptatt av å unngå dobbelbeskatning. Hele 700 av kommunens hytteeiere er lokale, og med hytteskatt måtte de ha betalt dobbelt opp.

– Vi ønsker ikke å kreve ekstra skatt fra folk som velger å ha hytte i hjemkommunen, avslutter Bønå.

Flere bør gjøre som Vadsø Norsk Hyttelag mener at flere bør gjøre som Vadsø og frita hyttene for eiendomsskatt, i alle fall om skatteinntektene i all hovedsak går til grendeskoler eller kulturhus.

Muligheten til å frita hytter er helt ny, og foreløpig er det bare Vadsø og Askøy som har innført fritaket.

På Askøy er det ikke et ønske om å skjerme hyttegjestene som ligger bak. Her oppdaget de at arbeidet med å taksere alle hyttene var så omfattende at de ikke ville komme i mål i tide. I stedet for å utsette hele skatten med ett år, valgte de å gi fritak for hyttene for å kunne skattlegge andre eiendommer allerede fra 2017.

Planen er likevel at alle hytter skal skattlegges fullt ut fra og med 2018.

Helt eller delvis fritak – Vi både håper og tror at flere kommuner vil komme etter, sier Audun Bringsvor i Norsk

Vi har snakket med mange ordførere som synes det er urimelig at hyttefolket betaler mer eiendomsskatt enn de fastboende. Da kan de for eksempel foreslå halvert skattesats for hytteeierne fra 2018. Hvis det er planlagt investeringer som krever økt skattesats, kan de velge å skjerme hytteeierne fra skatteøkningen.

Kommuner som har vært uheldige eller udyktige med takseringen og frykter at takstene på fritidsbolig er for høye, kan nå vedta at alle takster på fritidsbolig skal reduseres med en gitt faktor.

Vi håper at mange modige lokalpolitikere nå benytter muligheten til å gjøre en upopulær skatt litt mindre urettferdig.

Sykkylven holder løfter Alt for mange kommuner innfører eiendomsskatt for å løse en midlertidig utfordring. Når utfordringen er borte, viser det seg gjerne at skatten har blitt permanent.

Vi vil derfor berømme Sykkylven kommune. Her ble eiendomsskatt innført i 2015 etter at kommunen havnet på Robek-listen. Flere tok til orde for at skatten skulle bort så snart kommunen var ute av Robek.

Likevel var overraskelsen stor da rådmannen like før sommeren meldte at kommunen var ute av Robek, og et benkeforslag om å fjerne eiendomsskatten med umiddelbar virkning ble vedtatt.

Resultatet: Alle med hus og hytte i Sykkylven fikk beskjed om å kaste allerede utsendt faktura for andre termin. Et løfte er et løfte!

17

Flatanger Hytteservice tilbyr oppussing og bygging av hytter og boliger.

Nybygg og påbygg Rehabilitering og restaurering Taktekking & etterisolering Maling & hagearbeid

Ta kontakt med oss for en hyggelig og uforpliktende prat.

E-post: reid-o3@online.no Tlf: 456 06 951

www.flatanger-hytteservice.no

LIERNES FORBRUK SA Åpningstider: Mandag –torsdag: kl. 09.00 – 17.00 Fredag: kl. 09.00 – 20.00 Lørdag: kl. 09.00 – 15.00 Stort utvalg av lokalprodusert mat

Matkroken Lierne - Liernes Forbruk sa 18

Elektrikern for deg!

Elektrikern for deg!

Elektrikern deg!

Sikringsskap

Sikringsskap

Vi oppgraderer sikringsskapet i hus og hytte. Moderne utstyr som beskytter mot brann og berøringsfare.

Vi oppgraderer sikringsskapet i hus og hytte.

Moderne utstyr Når trygghet betyr noe!

som beskytter mot brann og berøringsfare.

Når trygghet betyr noe!

Trådløs styring

Trådløs styring

Mulig å styre lys og varme uansett hvor du er. Melding og status på temperaturer. Frostsikring og vannstopp.

Mulig å styre lysMulighetene og varme uansett hvor du er. Melding og er mange!

status på temperaturer. Frostsikring og vannstopp.

Mulighetene er mange!

Lampebutikk

74 27 15 44 elsikkerhet.no Havnegata Namsos 74 27 15 44 20, 7801 elsikkerhet.no

Havnegata 20, 7801 Namsos Annonser_ElsikkerhetAS.indd 2

onser_ElsikkerhetAS.indd 2

Lampebutikk

Vi har en spennende lampebutikk. Rådgiving i lysbruk og produkter. Vi kan veilede deg inn i en lys framtid.

Vi har en spennende Rådgiving i lysbruk og Du finnerlampebutikk. oss i Namsos!

produkter. Vi kan veilede deg inn i en lys framtid.

Du finner oss i Namsos!

Besøk vårt...

Besøk vårt... elektromiljø

elektromiljø 3/27/2014 7:35:01 PM

19

3/27/2014 7:35:01 P

Osmund Ueland: ÅRETS HYTTEENTUSIAST 2017 I 2013 var Buvasstølan et trivelig, men litt søvnig hytteområde i Nes i Hallingdal.

Turmulighetene var flotte, men stiene var kanskje litt gjengrodde. Så kom Osmund Ueland inn i styret i løypelaget, og dermed forandret alt seg.

Det var egentlig i Egersund at Osmund skulle nyte hyttelivet. Men så ble han samboer med Randi som hadde overtatt familiehytta i Valdreslie ved Buvatn, og plutselig var Osmund blitt hyttehalling.

Det var ikke noen hytteforening på Buvasstølan på den tiden, men et veglag tok seg av veived20

likeholdet. Det ble også kjørt noen skiløyper, først og fremst med snøscooter, men bare 40 av 110 hytter betalte bidrag til løypelaget.

I 2013 mente en gruppe hytteeiere at det var på tide å organisere seg litt bedre, og Osmund ble valgt inn i styret.

Vel møtt til dugnad Allerede før det første medlemmet hadde betalt sin kontingent, hadde styret kalt inn til dugnad.

Høsten 2013 møtte 40 entusiastiske hytte-eiere opp for å rydde stier og løyper.

Foreningens første årsmøte ble avholdt påsken 2014. Da ble Osmund valgt til styreleder i Buvasstølan sti- og løypelag. Da hadde han allerede utredet et prosjekt for bedre skilting av sti- og løype-nettet og inngått avtale med DNT om å følge deres skiltstandard.

– Osmund er en mester i å få med seg folk og skape engasjement, sier juryleder Audun Bringsvor i Hyttefolkets Entusiastpris.

– Der andre hytteforeninger behandler den samme ideen i møte etter møte, sørger Osmund for at det skjer noe med en gang.

Trekker i trådene Minst like viktig som å skape entusiasme og engasjement internt, er det å få med seg andre.

– Det er kanskje her Osmund har imponert aller mest, sier Bringsvor.

Først sørget han for å få med andre hytteforeninger i Nes Østmark, slik at dette ikke ble et lokalt prosjekt. Gjennomgående stier og løyper med logisk skilting er mye mer verdt for alle som bruker fjellet.

En overordnet plan gjorde det også mulig å 21

få med andre på laget. DNT stilte opp med kurs i løypemerking og skilting. Nes kommune lovte økonomisk støtte, og snart tikket det inn penger fra både Buskerud fylkeskommune og Gjensidige-stiftelsen også.

Nes Østmark på kartet Arbeidet med stier og løyper har gjort området enda mer attraktivt. Når samarbeidet har blitt utvidet til nabokommuner i både nord og sør, er tilbudet snart komplett.

Det som før var en lokal skiløype, heter nå Eventyrløypa. Det er en gjennomgående skiløype fra Gulsvik i Flå og helt til Golsfjellet.

– Nei, nå må jeg arrestere deg, skyter Osmund inn, vi har nettopp inngått avtale om at løypa skal forlenges helt til Hemsedal.

Om sommeren kan hyttefolket på Buvasstølan benytte seg av den nye Vassfarstien som går gjennom området. Går du sørover, kommer du til DNT-hytta Fønhuskoia. Går du nordover, kan du følge stien helt til Gol. 22

Plutselig har Nes Østmark blitt et attraktivt turområde i en av Norges mest spennende hyttekommuner, og et knutepunkt i sti- og løypenett både sommer og vinter.

Dårlig dekning Nye løyper og stier gjør området enda mer attraktivt, både for hyttefolket og andre turglade. Men det gir også øke oppmerksomhet til en langvarig bekymring; den dårlige mobildekningen i området.

– For noen år siden hadde vi en stor leteaksjon her oppe med både helikopter og mye mannskap, forteller Osmund. – Sikkerheten hadde vært mye bedre om området hadde skikkelig mobildekning.

Andre ville kanskje ha klaget til Telenor eller kommunen, men Osmund er annerledes skrudd sammen. Han tok med seg ordfører Tore Haraldset til Oslo, og ordnet møte med Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen.

Det viste seg at Telenor kunne delta i et begrenset antall spleiselag i året. Løsningen ble at kommunen stiller med strøm og Telenor med mast, mens hyttefolket på dugnad setter opp en hytte til diverse teknisk utstyr. Hvis alt går som det skal, blir det sterkt forbedret mobildekning både på hytta og i skiløypa til neste sesong!

Den siste hvile – Det er morsomt at han sier det, ler Osmund.

Buvatn brygge Det siste store prosjektet har vært båt- og badebrygge ved Buvatn. Prosjektet inkluderer sti for rullestolbrukere, gangsti, grillplass, flere sittegrupper og gratis utlån av båt og kajakk.

– Er det ikke litt ironisk at du sponser Den siste hvile til hyttenaboene, og siden har du knapt hvilt et øyeblikk? – Jo, men nå er det faktisk på tide å hvile, smiler han, og forteller at han går ut av styret på årsmøtet i april.

Også her er prosjektet med unntak av maskinarbeidene basert på dugnad samt økonomisk støtte fra SparebankStiftelsen DNB med flere.

I tillegg byggerelever fra Ål videregående handicap-toalett, og det blir egen baderampe for rullestol.

Nå overlater jeg roret til andre flinke folk, og jeg gleder meg til å kose meg med stier, løyper og brygge som en helt vanlig hytteeier. – Så nå får du endelig nyte den siste hvile? – Ja, det får jeg.

Bortsett fra noen styreverv, et familieprosjekt for hjemløse jenter i Afrika som blant annet inkluderer en ny farm, et utviklingsprosjekt i Nesbyen og litt sånt, avslutter han – fortsatt like engasjert som før.

Buvatn brygge får offisiell åpning i sommer, nærmere bestemt 22. juli, og prosjektlederen håper så mange som mulig tar turen. Da får de også med seg gratiskonsert med tidligere Vamp-vokalist Vidar Johnsen.

Får ros av ordføreren – Jeg er skikkelig imponert over alt Osmund har fått til, sier ordfører Tore Haraldset i Nes. – Han har en egen evne til å få med seg folk og skape engasjement. I tillegg er han helt enestående på å skaffe midler.

– Når et prosjekt skal finansieres, står han virkelig på og han gir seg ikke før han er i mål.

Han finner frem til offentlige støtteordninger, stiftelser og sponsorer, og fyller på med salg av andelsbrev på både løypemaskin og bryggeanlegg.

– Noe av det første Randi og jeg gjorde på Buvasstølan, var å sponse en sittegruppe på vei opp til Vardefjell (1200 moh). Den fikk navnet ”Den siste hvile”.

ENT US I AST Entusiastprisen deles ut årlig til en enkeltperson, forening eller lag som gjennom uegennyttig innsats har gjort hyttelivet bedre for andre. Det er Norsk hyttelag, Hyttemessen og Hytteavisen.no som står bak prisen.

23

Hytte og fritid Forbrenningstoalett El-dorado Med El-dorado forbrenningstoalett tar vi hyttekomforten et skritt lenger. Hygiene og brukervennlighet er blant de største fordelene til dette toalettet. Etter en ukes bruk sitter du kun igjen med en kopp aske!

Solcelleanlegg Max Power 160W m/solcellepanel Max Power 160 W, 2 x 260 At AGM batterier og Sunwind regulator 20AVAB.

Fjernstyring Sunwind GSM Kom frem til varm hytte!

Dusjkabinett Square Easy 70 x 80 x 195 cm.

80 x 80 x 195 cm.

Parafinovn Wallas 40CC/26CC antrasitt

Vedfyrt badstueovn Harvia M3

m/valgfri tank og24fjernstyring.

Varmeeffekt: 13 kW.

Gasskomfyr Chef

Terrassevarmer Sunwind antrasitt

Skap for gassflasker

Sort eller hvit.

50 x 60 cm.

60 x 60 cm.

Galvanisert stål.

2 x 11 kg.

Varmeeffekt: 13,5 kW

Vannvarmer 230 V. 14 liter.

Vedfyrt pizzaovn Jamie Oliver Dome 60

Gasskjøleskap Ventus 100 Sort eller hvit.

Oppnår en varme på mer enn 450ºC i løpet av kort tid.

Coop Extra Bygg Namsos • Nøsthaugveien 7, 7820 Spillum • Telefon 91249710/90414677 25 Åpningstider: Mandag-Fredag 07.00-20.00 • Lørdag 08.00-18.00

Tjøme eller Ringsaker:

Norges største hyttekommune Hvor i Norge er det flest hytter? Det er rekordstor utbygging i fjellet, og mange kommuner har flere hytter enn innbyggere. Langs kysten er det ingen ledige tomter og byggeforbud i strandsonen.

På Sjusjøen bygges det som aldri før. Og det bygges ikke bare i nye områder, men det bygges tettere i det som nå omtales som sentrum.

Ringsaker, hvor Sjusjøen ligger, er Norges desidert største hyttekommune målt i antall hytter. Allerede i 2005 passerte kommunen 6 000 hytter. I løpet av 2017 regner de med å passere 7 000 hytter.

Det betyr også at hyttetettheten øker raskt. I 2005 hadde Ringsaker 5,35 hytter per kvadrat­ kilometer. I år er tallet 6,22.

26

De 10 største hyttekommunene 1.

Ringsaker 2.

Trysil 3.

Hol 4. Vinje 5.

Sigdal 6. Nord­Aurdal 7.

Fredrikstad 8. Hvaler 9. Larvik 10. Nore og Uvdal Kilde: Norsk Hyttelag/SSB

6 981 6 530 5 445 4 981 4 736 4 438 4 361 4 310 4 233 3 822

hytter per kvadratkilometer, er det kyst­ kommunene som dominerer bildet.

De 10 tetteste hyttekommunene 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Tjøme Hvaler Frogn Nesodden Nøtterøy Fredrikstad Hurum Rygge Vestby Fjell

56,63 47,86 34,34 25,98 16,80 15,37 15,06 14,41 12,29 12,17

Kilde: Norsk Hyttelag/SSB

Her kommer fjellkommunene langt ned på lista.

Ringsaker kommune, som får mye kritikk for den store utbyggingen, finner vi først på 44. plass med sine 6,22 hytter per kvadratkilometer.

Sjusjøen i Ringsaker Foto: Bjørn Heidenstrøm, Flicker

Som vi ser av tabellen, er de seks største hytte­ kommunene typiske fjell­ eller vinterkommuner.

Men på de påfølgende plassene finner vi et par typiske sommerkommuner.

Både Fredrikstad på 7. plass og nabokommunen Hvaler på 8. plass er store hyttekommuner.

Hadde Fredrikstad og Hvaler slått seg sammen med Råde, noe som ble diskutert så sent som i fjor, ville vi hatt en storkommune med nesten 10 000 sommerhytter!

Hvis vi i stedet ser på hyttetetthet, altså antall

Når vi ser på hyttetetthet, er det altså Tjøme som har klart mest hytte i landet. Tjøme har nesten ti ganger så mange hytter per kvadrat­ kilometer som Ringsaker.

Flest hytter per innbygger 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Bykle Åseral Sirdal Tydal Etnedal Flå Nore og Uvdal Nissedal Hjartdal Rollag

259% 218% 203% 176% 174% 169% 151% 150% 148% 148%

Kilde: Norsk Hyttelag/SSB 27

En annen måte å se dette på, er å ta utgangs­ punkt i antall hytter i forhold til folketallet.

Norge har svært mange kommuner hvor det er flere fritidsboliger enn helårsboliger, men det er faktisk hele 25 kommuner hvor det er flere hytter enn innbyggere.

Bykle kommune hadde ved inngangen til året et folketall på 952. Samtidig har kommunen utroli­ ge 2 463 fritidsboliger.

Om vi ser på antall fritidsboliger i forhold til helårsboliger, blir forskjellen enda større. Bykle

Fra 1. januar 2018 vil Tjøme og Nøtterøy slå seg sammen til en kommune. Nye Færder kommune får 3 240 hytter.

28

Hytter i forhold til helårsboliger 1. Åseral 2.

Bykle 3.

Tydal 4. Sirdal 5.

Nissedal 6. Etnedal 7. Flå 8. Rollag 9. Hjartdal 10. Nore og Uvdal Kilde: Norsk Hyttelag/SSB

439% 368% 335% 309% 285% 277% 269% 263% 253% 251%

har 669 helårsboliger, og det betyr at det finnes 3,68 hytter for hvert eneste hus i kommunen.

På denne oversikten kommer både Tjøme og Ringsaker langt ned på listen. Tjøme finner vi på 51. plass med en indeks på 90 prosent, og Rings­ aker ligger på 141. plass med en indeks på 45%.

Når Ringsaker krever inn eiendomsskatt, betaler hyttene mye. I gjennomsnitt kan vi si at hver fastboende får skatteinntekter fra 0,21 hytter.

Men om Bykle innfører eiendomsskatt, vil hver fastboende få skatteinntekter fra 2,59 hytter.

Antall omsatte fritidsboliger 1.

Trysil 2.

Hol 3.

Vinje 4. Øyer 5.

Sigdal 6. Oppdal 7.

Nord­Aurdal 8. Nes i Buskerud 9. Bykle 10. Hemsedal Kilde: Norsk Hyttelag/SSB

306 290 249 197 194 177 165 153 144 141

Heldigvis har Bykle kommune greid å unngå ei­ endomsskatt på hytter så langt. Det skyldes nok delvis at de hittil har fått inn nærmere 50 millio­ ner hvert år fra eiendomsskatt på kraftverk.

Skal vi si noe om hvilke kommuner som er mest populære, kan vi se på antall solgte fritidsboliger i løpet av fjoråret.

Enkel spørreundersøkelse: Er du fornøyd med å ha hytte?

Stor hyttekommune Mellomstor hyttekommune Liten hyttekommune Bitteliten hyttekommune

Ja! Ja! Ja! Ja!

På den annen side sier statistikken lite om alle som har en hytte de ikke vil selge. Når Tjøme ligger på 75. plass på listen, betyr det kanskje at alle har det strålende og at ingen vil selge!

Konklusjonen må vel bli at vi alle er heldige som har hytte, uansett hvor i landet den ligger!

29

USTEKVEIKJA ENERGI + NORSK HYTTELAG = SANT Nå kan også du få en bedre strømavtale, både hjemme og på hytta! www.ustekveikja.no / 32 08 70 00 30

Vi leverer og monterer alle typer tak.

Vi påtar oss alt av blikkenslagerarbeid, og vi kan nevne beslag, takrenner og nedløp.

Vi leverer også værhaner, pipehatter, takstiger, gnistværn og monterer stålpiper.

Industriveien 1, 7820 Spillum.

Tlf: 74 21 29 20 - Mobil: 906 11 049 E-post: post@namdalblikk.no

TJÆRALIN

Tar vare på hytta di!

www.tjaralin.no

Ta kontakt med oss for mer informasjon

og an beis k i V ! ! æralin n innom Ta ture , og vi kan Tj maling ST! TÅLER FRO Th. Sommerschields gate 5, 7800 NAMSOS Tlf. 74 27 07 01 - E-post: fagsenter@husby-as.no www.fargerike.no

31

Hva skjer når festetiden er ute?

Sommeren 2015 fikk vi en ny lov om tomtefeste. Lovendringen gir grunneier rett til å regulere festeavgiften til to prosent av råtomtverdi når festetiden utløper.

32

Tidligere var reglene slik at fester hadde rett til å fortsette festeforholdet som før, og med samme festeavgift. Dersom festeavgiften i utgangspunktet var svært lav, ville dette være urimelig for bortfester.

Eie eller leie Tomtefeste er en underlig avtaleform. Hvis du kjøper tomten og blir selveier, er det logisk at du får all verdistigning på tomten. Hvis du bare leier, er det grunneier som får all verdistigning, mens du må finne deg i at leien følger markedet.

Når du bygsler en tomt, befinner du deg et sted midt i mellom. Så lenge du er innenfor opprinnelig festetid, er det lett å følge avtalen, men hva når festetiden går ut?

Er det rimelig å forvente at du kan fortsette å betale samme beløp som før? I så fall har det jo ingen betydning for grunneier om han har inngått en avtale på 20 år, 99 år eller til evig tid.

På den annen side mener enkelte bortfestere at de kan kreve tomten tilbake når festetiden er ute, og at den som gjerne vil beholde hytta må betale det grunneier forlanger.

Enda vanskeligere blir det om du ønsker å kjøpe tomta og bli selveier. Hvilken pris skal man da legge til grunn?

enn et maksimalbeløp som i år utgjør 12 035 kr per mål. Ønsker du å kjøpe festetomten, skal du normalt betale 25 ganger festeavgiften eller 40 prosent av råtomtverdien. Hvis det er mindre enn 10 år igjen av festetiden, kan grunneier regulere festeavgiften før 25-gangersregelen benyttes, dermed kan du ende med å betale så mye som 50 prosent av tomteverdien.

Må reguleres før nyttår Skal grunneier kreve regulering av festeavgift etter de nye reglene, må det skje innen 3 år etter at festetiden er ute. Det er altså viktig å vite hva som står i kontrakten sin!

Dersom festetiden allerede var ute da loven trådte i kraft 1.7.2015, gjelder egne overgangsregler. De sier at bortfester må fremsette kravet senest 31. desember 2017, ellers er kravet tapt.

Det er derfor grunn til å tro at svært mange hytteeiere med gamle festeavtaler kan vente seg et brev fra bortfester i løpet av denne høsten. Men husk; som medlem kan du få hjelp fra hytteadvokaten til å tolke kontrakten og vurdere et eventuelt krav fra grunneier.

Da Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg vurderte dette spørsmålet, kom de frem til at det måtte være en rimelig og rettferdig fordeling (fair balance) mellom fester og bortfester.

Dagens lovverk Den nye tomtefesteloven tar altså sikte på å reparere den skjevheten vi hadde i den gamle loven.

Som hovedregel kan festeavgiften reguleres etter konsumprisindeks hvert tiende år. Når festetiden er ute, kan festeavgiften reguleres til to prosent av råtomtverdien, dog ikke høyere

33

MEDLEMSINF NF NAMDALEN

Hyttekommunene er like avhengige av hyttefolket som vi er av vertskommunen. Derfor må ordførere og rådmenn ta mer hensyn til hyttefolket i sine planer og prioriteringer. Vi arbeider for å bedre dialogen og å gi hytteeierne en tydeligere plass i kommunen.

Når din hyttekommune endrer eiendomsskatt eller kommunale avgifter, eller når utsikten din omreguleres til utbygging, er det vi som tar saken. Jo flere medlemmer vi har, jo lettere får vi gjennomslag.

Derfor bør nettopp du melde deg inn i dag!

Følg med på norskhyttelag.no for å se hvilke saker vi arbeider med akkurat nå. Send oss gjerne innspill om det er noe du mener vi bør ta opp med din kommune.

NORSK HY TTEL AG 34

FORMASJON Medlemsfordeler i Namdalen Husk alltid medlemskortet ditt når du skal på hytta. Har du glemt medlemskortet, kan du sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112, så sender vi deg en tekstmelding med bekreftelse på at du er medlem. Mobilnummeret du sender fra må være registrert hos oss.

Rabatt på byggevarer

Hyttestrøm med vintersikring

Få inntil 40 prosent på byggevarer hos et av våre 85 byggevarehus.

Unik strømavtale for vinterhytter kun for medlemmer. Les mer på norskhyttelag.no.

Elfag-rabatten Få 20 prosent rabatt på el-materiell hos din nærmeste Elfag-elektriker

Analyse vannkvalitet Alle laboratorier tilknyttet LabForum gir deg 20 prosent på analyse av vannet på hytta.

Gratis rådgivning Som medlem har du tilgang til gratis teknisk og juridisk rådgivning fra våre eksperter.

Tilbudene gjelder normalt ikke kampanjevarer. Se flere fordeler på norskhyttelag.no

Norges beste hytteforsikring Nå med prisgaranti og vilkårsgaranti for medlemmer i Norsk Hyttelag. Bli totalkunde og få 15% kundebonus.

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

Fisket i Namsskogan byr på fine og varierte naturopplevelser, fra skoglandskap til høgfjell. Du kan boltre deg i 800 vann/tjern og 35 elver, og flere steder har du gode muligheter til å oppleve eventyrlig fiske, med en særdeles god kvalitet på fisken. Ørret er mest utbredt, men noen vann har også gode bestander med røye.

Kilde: Visit Namdalen

Namsen, «elvenes dronning» renner gjennom hele kommunen. Elva er ikke lakseførende i disse delene av vassdraget, men til gjengjeld er den en av Norges beste ørretelver! Du finner også en relikt lakseart her, Namsblanken.

Visit Namdalen anbefaler: Namsen Her finnes en enestående bestand av stor ørret i stort sett hele elvestrekningen. Elva er variert med fosser og stryk med fine kulper og lange strekninger med rolig vannføring. Markfiske og fluefiske er egnelig redskap.

Tunnsjøelva Ei sideelv sør i kommunen med kvaliteter fullt på høyde med Namsen. Her finnes 20 km elv med mange fine strekninger. Ørreten er av veldig god kvalitet. I de øvre delene av elva kan man også få røye. Markfiske er mest utbredt, men fluefiske er også egnelig.

36

Mellingsvatnet 7 km2 stort vatn nord i kommunen, i et idyllisk skogkledt landskap. Fine holmer spredt over hele vatnet gir mange gode fiske- og leirplasser.

Svært familievennlig område. Kun ørret av fin kvalitet. Åpent for granfiske i perioder. Oterfiske fra båt under døgnflueklekkinga anbefales!

Skorovassfjella og Nessåvatna I dette området er det en rekke vann og tjern med både ørret og røye. Nessåvatna består av tre store vatn med Midtivatnet som selve diamanten. Her kan du få både ørret ot røye på flere kilo. Merkede stier inn fra Skorovatn gjør området lett tilgjengelig.

Gåsvatna Storgåsvatnet og Litjgåsvatnet ligger i fin ­høgfjellsnatur sammen med flere andre små og store vatn. Kun ørret i Storgåsvatnet. Lijtgås­ vatnet har tett røyebestand, men fisk opp mot 1,5 kg kan forekomme. Fin kvalitet også på ­småfisken. Anbefalt isfiskeområde for barn.

Foto: Olof Hreiðarsson

Ørretfiske i Namsskogan

Foto: Per Harald Olsen

Namsblank (også kalt småblank og blank) er en relikt laks som finnes i de øvre deler av Namsen

Steinfjellet Her finnes en rekke vatn med ørret av god ­kvalitet og fin størrelse. Området er lett ­tilgjengelig fra Steinfjellveien, og man kan fiske like ved vei eller gå hvor langt man måtte ønske for å prøve fiskelykken i spennende høgfjellsvatn.

Namskroken og Børgefjell Øvre deler av Namsen ligger i Børgefjell ­nasjonalpark. Her er en variert og villmarksprega natur. Ørreten er av meget god kvalitet og kan gjerne bli både ett og to kilo. For de som ønsker å gå et stykke er Jengelskardvatnet verdt et besøk.

Storfrøyningelva Nesten 10 km med variert elv. Ørret på 0,2-0,3 kg mest vanlig, men fisk på 1 kg er ikke uvanlig!

Egnelig for både markfiske og fluefiske. Mange nærliggende vatn med mulighet for garnfiske.

For familien Av lett tilgjengelige og lettfiska vann/tjern kan

vi nevne vassleia Osvatnet, Midtivatnet og Ausvatnet i sørvest, Brekkvatnet og Frøyningen i de midtre delene av kommunen og Sponstjønna på Steinfjellet. I Sandåa like øst for Namsskogan sentrum er det også artig å være liten fisker, da det biter villig på spesielt mark og dupp.

Namsskogankortet Namsskogankortet gir deg tilgang til rimelig fiske på 85 % av alt utmarksareal i Namsskogan kommune. Kortet omfatter alt areal tilhørende Namsskogan Fjellstyre, Statskog SF, Namdal Bruk AS, Ulvig Kiær AS og Moen kommuneskog.

Falmår Statskog i Grong kommune er også innlemmet i fiskekortet.

Korttyper og salgskanaler Kortet selges som døgnkort, 3-døgnskort, ­ukekort og sesongkort på www.inatur.no .

Det kan også kjøpes på flere reiselivsanlegg og bensinstasjoner i kommunen.

GOD TUR OG SKITT FISKE! 37

Hytter betyr mest i distriktene Hyttebygging og vedlikehold er i ferd med å bli en stor næring for mange ­distriktskommuner Kilde: Trønderavisa

Til tross for at Levanger er fylkets største ­hyttekommune har ikke hyttebygging like stor betydning der som i mange av utkant­ kommunene i fylket.

De to kommunene som skiller seg ut med hyttesatsing er Leka og Grong. I Grong har antall hytter nærmest blitt doblet de siste ti årene. Der er det alpinområdet rundt Bjørgan som har den største interessen.

Interessen for Bjørgan har nærmest ­eksplodert.

Her er det regulert mange hyttetomter de siste ti årene og det er en fortettingsplan på gang som gir rom for ytterligere 40 til 50 nye hytter i ­forbindelse med alpinanlegget. I dag er det rundt 200 hytter på Bjørgan Positive lokale utslag På Leka har den økte hyttebyggingen hatt stor betydning for det lokale samvirkelaget. ­Leveranse av byggematerialer har gitt kjær­ kommen omsetning til et lite samvirkelag.

Ser en nærmere på hyttenes betydning i lokalsamfunnet må en til Indre Namdal for å finne de største utslagene. Både Røyrvik og Lierne slår mest ut når det gjelder antall hytter per inn­

38

bygger. Det gir kjærkomne inntekter til ­tømrere og andre håndverkere i byggefasen, men betyr også mye for å holde butikker og andre servicetilbud i gang. Her er de store, folkerike ­kommunene på Innherred langt etter.

Tidenes utbygging i Skorovatn.

I seks år har lokale grunneierne jobbet for å ­realisere det som skal bli en urban ferielandsby i det tidligere gruvesamfunnet. Etter at kommune­styrene i Røyrvik og Namsskogan ga klarsignal til å bygge, startet arbeidet med å gjøre ideer om til hytter, leiligheter og skiløyper.

I 2018 skal de første hyttene være klare; det blir de første; av det som skal bli en fjellandsby med rundt tusen hytter og leiligheter. Selv om utbyggingen skal pågå i 30 år, har utbyggerne det travelt – en av årsakene, er å ivareta den lokale butikken.

Nært byen gir høy pris Frosta og sørdelen av Levanger har stort innslag av hytteeiere fra Trondheim. Det har betydning for prisene. Langs hele Åsenfjorden og utover Frosta er prisene høye, tilgangen til sjø verd­ settes høyt. Ytterøy har også det samme store innslaget av hytteeiere fra Trondheim. Øya er i stor vekst. Det er få tomter ledig.

Lefser fra Lierne Foto: Stacy Spensley, Flicker

Det er lang lefsebaketradisjon i Lierne Tidligere fikk du kjøpt lefse fra Lierne over hele Norge.

Bakeriet hadde 120 ansatte og stor suksess. I 2011 ble bakeriet kjøpt opp av Orkla som rakst bestemte seg for å effektivisere og la ned driften. De produserer nå sine egne lefser (som ligner til forveksling).

Nå har en lokal aktør bestemt seg for å starte opp igjen i Lierne, og vi håper at alle som kan, ­velger å kjøpe lierne-lefser slik at det nye ­bakeriet overlever. Baxt AS har i dag 15 ansatte som skal jobbe med en grunnproduksjon av ­lefseprodukter, samtidig som det også skal drives utvikling av nye varer.

Lokale satser på nytt Sikrer lefseproduksjon og arbeidsplasser i Lierne

39

Vinduer for generasjoner 40

VINDUER Vi produserer koblede vinduer som er spesialtilpasset fritidsbolig og hyttemarkedet.

For boligformål leverer vi de vanlige vindustypene som toppsving, sidesving og sidehengslede vinduer.

Beitstad vinduet leveres både umalt og malt. Vi bruker hvit og rørosrød som standardfarger, men vi leverer også de fargene du måtte ønske.

BOD OG YTTERDØRER Våre dører produseres som ramtredør med forskjellige typer panel og mønster. Om det er ønskelig setter vi inn ruterglass i døren, eller kanskje du ønsker en 2-fløya dør?

Vi leverer også bod og balkongdører i forskjellige størrelser og utforminger.

FJØS OG STALLDØRER Vi på Beistad produserer vinduer og dører som er tiltenkt brukt innen landbruket. Disse produktene er produsert for et røft miljø.

Kontakt oss for en hyggelig prat: Telefon: 74 14 81 81 - salg@beitstadvinduet.no 41 www.beitstadvinduet.no

Hytteadvokaten:

Oppløsing av sameie ”Jeg arvet en hytte sammen med min bror for 12 år siden. Vi har delt den greit hittil, men nå ønsker han å selge hytta. Jeg vil helst ikke selge, for jeg trives godt på hytta. Jeg har heller ikke råd til å kjøpe ut min bror. Nå sier han at han vil tvangsoppløse sameiet. Men det kan han vel ikke gjøre?”

Når to eller flere personer eier en ting i fellesskap foreligger et sameie. Spørsmålet ovenfor illustrerer en klassisk utfordring man kan møte på i et hyttesameie hvor søsken har ulike interesser. I flere år er søsknene enige om fordelingen av hytta, men hva skjer når en av dem vil selge og den andre ikke har råd til å kjøpe ut andelen?

42

Etter Lov om sameige (sameigelova) § 15 har enhver sameier rett til å kreve sameiet oppløst.

Loven gir ingen mulighet til å stanse oppløsning av sameiet for den sameier som ikke ønsker dette. Det eneste vilkåret loven oppstiller er at sameieren fremsetter et varsel for oppløsnings­ kravet innen en ”rimelig frist”. Hva som er rimelig vil bero på de faktiske forholdene rundt det konkrete sameiet, men det bør i hvert fall være tilstrekkelig tid for de øvrige sameierne til å undersøke om de praktisk og økonomisk har mulighet til å kjøpe den aktuelle sameieandelen.

Lovens hovedregel er at oppløsning skjer ved naturaldeling, dvs. at sameiegjenstanden fysisk deles mellom sameierne. Dette er i mange

tilfeller upraktisk, og som hytteeksempelet ovenfor illustrerer, vil en fysisk deling av gjenstanden ikke alltid være mulig. I de tilfeller hvor naturaldeling ikke lar seg gjøre, gir loven anvisning på at sameiegjenstanden skal selges gjennom namsmyndighetene. I vårt konkrete tilfelle kan det være fornuftig at søsknene heller blir enige om å legge ut hytta for salg på vanlig vis slik at de selv kan styre salgsprosessen.

Tvangsoppløsning av et sameie vil ofte kunne ha uheldige konsekvenser for de personlige relasjonene mellom sameierne. En sterk opp­ fordring vil derfor være å forsøke å komme frem til enighet om en rimelig løsning som ivaretar begges interesser. Dersom den ene ønsker å overta hytta, mens den andre vil ut, kan det for eksempel være en løsning å avtale en ned­ betalingsplan, for eksempel kombinert med en vederlagsfri bruksrett for den av søsknene som selger sin andel til den andre. Den ene vil

da få pengene den ønsker, selv om det blir over et lengre tidsrom, mens den andre får beholde hytta.

Men, dersom det er tvingende nødvendig for den som vil ut av sameiet å gjennomføre tvangs­ oppløsningen, legger loven effektivt til rette for dette. I så måte er det viktig å merke seg at de sameierne som gjerne vil beholde sameie­ gjenstanden kan legge inn bud på gjenstanden, og at de har forkjøpsrett. I praksis innebærer dette at sameieren kan følge en eventuell budrunde fra sidelinjen, og legge inn et bud som er likt det høyeste bud når budrunden går mot slutten. Budgivere som ikke er en del av sameiet vil deretter få muligheten til å øke sitt bud ytterligere, men ettersom loven gir sam­ eierne forkjøpsrett må et likt bud fra en sameier aksepteres som det vinnende budet.

Kvale Advokatfirma 43

Den store høstsjekken Her er sjekklisten du trenger før snøen daler lett og fin.

Tekst: Robert Walmann/ifi.no Foto: Chera Westman/ifi.no, Jan Lillehamre/ifi.no, Beckers

NØYE: Det lønner seg å være nøye med hussjekken om høsten 44

Mange steder i landet er det fortsatt godt og varmt. Men det varer ikke evig. Derfor må vi forberede oss på at «Kong Vinter» snart vil melde sin ankomst. Før kulden setter inn er det lurt å ta en runde rundt huset. Høstsjekken er din guide for å unngå problemer i vinter.

1. Gå over fasaden Se etter blæringer, flassing, avskalling og sprekker. Du kan flekkmale der du har fått sår i malingen. Sjekk spesielt vinduer og skarpe kanter der malingen må dekke.

2. Sjekk taket Er det sprekker eller skader i takstein eller beslag? Fiks det du kan nå, eller vent til våren med å ta den store jobben. Se spesielt rundt pipe og takvinduer. Fjern mose og begroing på takstein/shingel.

3. Rens nedløp Rens nedløp og takrenner for løv og skitt.

Er takrennen full, kan den fryse eller gå tett når regnet kommer. Da vil vannet renne mot husveggen, noe som kan medføre fukt- og frostskader på veggen.

4. Husk på utekranen Steng og tøm kranen for vann for å unngå at frosten ødelegger rørene og eventuelt forårsaker lekkasjer inn i huset. Sett hageslangen et frostfritt sted.

I RENNA: Husk å rense takrennen for løv og skitt – det kan spare deg for mye jobb.

5. Gjør klart sluk og avløp Unngå at vannlåser, rør, avløp og sluk fryser.

Ikke glem hytta og campingvognen. Forebygg ved å tilsette egnet frostvæske og avløpsåpner.

6. Rengjør hagemøblene Vask og tørk hagemøblene godt. Påfør olje, beis eller bedringsmaling om nødvendig. Alle bein på møbler av treverk impregneres. Plast kan settes inn med voks eller vaselinolje. Kunstrotting påføres egen kunstrottingbeskytter.

7. Vask markiser og parasoller Rengjør markiser og parasoller med egnet rengjøringsmiddel. Husk å tørke godt av før du ruller markisen inn. Påfør impregnering om nødvendig. Sett parasollene under tak.

8. Sett bort gressklipperen Fyll på olje og bensin. Få bort mest mulig gammelt gress med en kost. Bruk gjerne gressklippervask. Sett klipperen i boden.

9. Rengjør grillen Rens risten og sett på grilltrekket. Ta av eventuell gassflaske og sett den et egnet sted.

PS: Det er aldri feil å være tidlig ute. Ser du ting som må gjøres på huset til våren, bestill en håndverker allerede nå.

PLEIE: Sjekk om hagemøblene trenger pleie før de settes bort.

En vask bør de få uansett.

45

TORVTAK

post@frostatorv.no www.frostatorv.no

Kvamme, 7633 Frosta Tel: 74 80 70 00

HYTTESTRØM MED VINTERSIKRING!

Unngå strømsjokk !

Nyhet: Unik strømavtale som gir deg forutsigbar fastpris i de kaldeste vintermånedene – og lav spotpris resten av året.

NORSK HY TTEL AG

46

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no

NYA ÖPPETTIDER! Mån - Fre: 09.00 - 20.00 Lör: 08.00 - 18.00 Sön: 08.00 - 18.00

Kontakt: Kontor: +46 672 - 10024, Chark: +46 672 - 10045, Systemombud: +46 672 - 10028

VÄLKOMNA!

HYTTERENOVASJON Midtre Namdal Avfallsselskap har hytterenovasjon i 13 kommuner. Vikna, Nærøy, Leka, Bindal, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Osen og Roan.

Det er satt ut hyttecontainer for restavfall og beholder for matavfall flere steder pr. kommune.

I tillegg står det container for glass- og metallemballasje ved noen av punktene og ved butikker.

Oversikt finnes på hjemmesiden mna.no, sortere.no eller i appen Min Renovasjon.

Det er restavfall – det avfallet som oppstår i hytta til daglig – som skal kastes i hyttecontaineren. Annet avfall, f.eks treverk, møbler, farlig- og ee-avfall leveres til gjenvinningsstasjon – dette skal ikke settes utenfor container.

Mer info finnes på www.mna.no • Tlf.nr kundeservice 74 28 17 60

47

Snarveien til en enda bedre hytte Nordmenn er flinke til å pusse opp på hytta, men ender ofte opp med dårligere og dyrere løsninger enn nødvendig. – Den vanligste feilen er å ta ett rom om gangen uten å løfte blikket og se helheten, sier Nancy Sporsheim, daglig leder i Interiørfirmaet Unilon. Nå lanserer Norsk Hyttelag og Interiørarkitektfirma Unilon «Hyttepakken».

Skal vi tro byggevarekjedene, er vi alle både interiørdesignere, snekkere og malere. Det har kanskje blitt mer vanlig å leie inn eksperthjelp hjemme, men på hytta er det fortsatt egen kreativitet og egen innsats som dominerer.

Men er det ikke positivt at folk gjør jobben selv, lurer vi?

– Ingenting er bedre og mer tilfredsstillende enn å pusse opp selv hvis du trives med jobben, sier Nancy, men det er viktig å huske at interiør–arkitektur er et fag.

Skal du bygge bad med WC, er det ikke sikkert at den gamle planløsningen er den beste. Når du blir eldre, trenger du bedre belysning. Moderne materialer kan erstatte gammelt furupanel. Alt dette kan inte48

riørarkitekten hjelpe deg med, uansett om du vil ha et moderne design eller beholde den gode, gamle hyttekosen.

Unilon hyttepakke Trenger du hjelp til å se det store bildet, finne gode løsninger og få inspirasjon til nye farger og materialer, kan det være nyttig å få hjelp fra en interiørdesigner.

Tidligere har dette vært for kostnadskrevende «folk flest», men nå har Unilon i samarbeid med Norsk Hyttelag utviklet en egen hyttepakke som de fleste kan ta seg råd til.

På grunnlag av målsatte skisser, bilder og ønsker fra deg, utarbeider Unilon plantegning av hele hytta og 3D-tegning av de

viktigste rommene. Du får både møbleringsplan og egen belysningsplan som tar hensyn til dine behov. Det aller beste er likevel en egen designperm med tegninger, fargeforslag, fysiske prøver på farger og materialer samt konkrete forslag til både belysning, møbler, gardiner osv.

For en hytte på inntil 100 kvadratmeter vil en slik hyttepakke koste 29 900 kroner. Er du medlem i Norsk Hyttelag, får du dessuten 20 prosent rabatt. Ta kontakt med Unilon eller Norsk Hyttelag for mer informasjon.

Bare litt starthjelp Ønsker du en rimeligere løsning, har Unilon også en ”basic hyttepakke” som er noe rimeligere. Her får du verken 3D-tegninger

eller belysningsplan, og du må ta til takke med en designmanual på PDF i stedet for fysiske prøver i din egen hytteperm. Til gjengjeld går prisen ned til 17 400 kroner for en hytte på 100 kvadratmeter.

Vil du gjøre alt helt selv, anbefaler vi deg å følge Unilons 10 bud for å sikre at du har tenkt på alt. God planlegging sikrer at løsningen du velger på kjøkkenet ikke hindrer deg i å få mest mulig ut av badet i ettertid.

En gjennomtenkt belysningsplan sørger for at det er nok lys der du liker å lese bok – og at du slipper hodelykt til kryssordet.

Unilons 10 bud kan du lese på www.norskhyttelag.no 49

Hytteeier i

forkant av været Ei hytte krever mye vedlikehold, men ofte strekker ikke tiden til. Det er da de gode valgene kommer inn i bildet, både under bygging og selve vedlikeholdet.

Materialer som tåler vær og vind Gode valg handler spesielt om hvilke materialer du velger. Har du for eksempel hytte ved sjøen lønner det seg å ta høyde for at vær og vind ­kommer til å slite på materialene på en helt ­annen måte enn hva tilfellet vil være med en ­hytte på fjellet. Vinduene er i så måte særlig utsatt.

en aluminium­kledning, for å motstå saltvannet fra sjøen.

Et vindu kan godt være konstruert av tre, slik at det fortsatt gir en lun følelse innvendig.

Utvendig kan det derimot være nødvendig med

Tiden du sparer på vedlikehold av vinduer og kledning kan du for eksempel bruke på å lage en trivelig uteplass i solveggen.

50

Hva slags kledning du velger er en annen viktig faktor. Enkelte materialer er mer eller mindre vedlikeholdsfrie. Har du dette på plass, slipper du å tenke på både skraping, pussing og beising i lang, lang tid.

Lun uteplass til seine sommerkvelder Hytta er gjerne en plass man oppsøker for å roe ned og få hverdagen på avstand. Da gjelder det å legge til rette for at komforten er god ikke bare midt på dagen når det er fint sommervær, men også om kveldene når sola ikke lenger varmer like mye.

Kombinasjonen av tre og stein gir både et røft og lunt uttrykk. Benker av stein med sitteplate av tre, platting av stein omringet av levegger av tre, i kombinasjon med tremøbler hvor bordplaten er av stein?

Kombinasjonsmulighetene er mange, og siden både stein og trematerialene kommer i både lyse og mørke fargetoner, finner du garantert noe som passer også til din hytte.

Få hjelp fra en selvbyggerkonsulent Står du fast med en oppgave eller lurer du rett og slett på hvordan du skal gå fram for å bytte vinduer på hytta? Tar du kontakt med en av våre selvbyggerkonsulenter får du kyndig hjelp til hva det måtte være.

Selvbyggerne har lang erfaring, og hjelper deg med alt fra byggeteknisk veiledning til å ta seg av grunnmur og andre store operasjoner, selv på større hytteprosjekter.

Har du likevel bruk for en håndverker, har selvbyggerkonsulenten oversikt over en rekke entreprenører som kan gjøre jobben for deg.

Besøk også gjerne natre.no/vindusguiden/ for mer informasjon om valg av vindu.

51

HYTTEVIN

Skal du ut på tur, er det praktisk med pappvin. Du slipper den evinnelige klirringen, eller enda verre: knusingen! Det norske folk har trykket pappvin til sitt bryst, og vin på pappkartong står nå for godt over halvparten av vinsalget på Vinmonopolet.

Her får du noen gode tips både på flaske og papp til, peiskosen, til kokkevin-nippingen, høstlammet og ikke minst den uunnværlige fredagstacoen.

52

Vin til kokken Det er viktig at kokken er glad mens maten tilberedes, et glass tørr og fruktig Riesling fra produsenten Pflüger anbefales.

Pflüger Buntsandstein Riesling trocken Varenr: 2865801 Pris: kr 144,90

Vin til peiskosen Av og til vil vi bare ha et glass rødvin som ren kos, uten mat, planlegging eller annet styr. Da passer det godt med en romslig, litt rund og saftig vin.

Rød Hyggevin Arne og Carlos Varenr: 1920306 Pris: kr 394,90

Vin til høstens lam Verdens beste lam kommer fra Norge og lam er kanskje det kjøttet det er aller enklest å finn en god vin til. Her anbefales en klassisk Crôzes­ Hermitage, Cave de Clairmont er smaksrik og fyldig med aromaer som minner om mørke skogsbær og krydder.

Cave de Clairmont Crôzes-Hermitage Cuvée Classique Varenr: 4355701 Pris: kr 169,90

Vin til taco Meksikansk mat er ofte en eksplosjon av smak – her vil det smake godt med en fruktig og saftig rødvin med bløte tanniner. For et eksempel Pietro di Campo Barbera.

Vin fra Piemonte har hatt en fantastisk salgsutvikling på Vinmonopolet de seneste årene. Her produseres noen av Italias mest anerkjente røde viner.

Områdets fasinerende og vakre landskap, gastronomi og vin i verdens­ klasse er nok forklaringen på hvorfor norske konsumenter har oppdaget og forelsket seg både i området og ikke minst i vinene herifra.

Pietro di Campo Silenzio Barbera Varenr: 5480206 Pris: kr 389,90 53

Hytteforsikring:

Bekymringsfri med prisgaranti!

Nå har Norges beste hytteforsikring blitt enda bedre! Fra før har vi en helt unik vilkårsgaranti. Fra og med 1. april 2017 gir vi deg også en helt unik prisgaranti!

– Vi er veldig glade for å få på plass både prisgaranti og vilkårsgaranti, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Det er viktig for oss å ha den beste hytteforsikringen, og nå er vi der vi skal være.

Vilkårsgaranti Vi har laget en hytteforsikring som skal dekke det meste. Men skulle det mot formodning være noe din nåværende forsikring dekker som vi ikke 54

har fått med i våre vilkår, så dekker vi det likevel.

Vilkårs-garantien gjelder fra den dato hytteforsikringen trer i kraft og et helt år fremover.

Nyhet: Prisgaranti Vi ønsker at alle hytteeiere i hele Norge skal forsikre hytta hos oss. Derfor gir vi nå prisgaranti på din hytteforsikring.

Hvis du sender oss din polise fra ditt nåværende

selskap, lover vi å gi deg et bedre tilbud. Og selvsagt får du like gode eller bedre vilkår.

Prisgarantien gjelder alle fritids-boliger i Norge med noen unntak. For å finne ut hvor mye du sparer, sender du en kopi av polisen din til forsikring@norskhyttelag.no. Lurer du på noe, får du svar ved å ringe oss på telefon 22 32 31 10.

Gode råd er gratis Det er ikke bare pris og vilkår som er viktig når du skal forsikre hytta. Det er minst like viktig å sikre at du er riktig forsikret.

Vi ser at svært mange har pusset opp eller bygget på hytta, uten at dette gjenspeiler seg i polisen. Det betyr at mange av våre medlemmer er underforsikret. Dette kan i verste fall bety at du ikke får full erstatning ved totalskade.

Be derfor om en uforpliktende gjennomgang av dine forsikringer. Vi sørger for at du alltid har riktig dekning, slik at du er trygg om uhellet skulle være ute.

Som medlem i Norsk Hyttelag får du gode råd helt gratis, og tilbudet om gratis rådgivning gjelder naturligvis både hytteforsikringen og dine øvrige forsikringer.

Totalkunde 15% bonus Vi kan mer enn hytteforsikring og vet at mange har en totalkunde-rabatt i dag. Vil du samle alle dine forsikringer et sted, blir du total-kunde hos oss.

Som totalkunde får du 15% bonus på alle dine forsikringer. Dette kommer naturligvis i tillegg til både prisgaranti og vilkårsgaranti!

Send inn polisen din Du har rett til å bytte forsikring når som helst, og trenger ikke vente til fornyelse. Du fortjener den beste forsikringen og den beste prisen allerede i dag. Og husk: Jo før du ber oss om et tilbud, jo raskere begynner du å spare!

SLIK GJØR DU DET: 3 1

Send oss din polise – få et garantert godt tilbud Send e-post til forsikring@norskhyttelag.no. Polisen kan også sendes per post om du ikke har e-post eller om du ikke har polisen tilgjengelig som PDF.

Finn frem dine eksisterende forsikringer.

Du har trolig mottatt din nåværende polise på e-post fra forsikringesselskapet. Eventuelt kan du laste den ned ved å logge inn på Mine Sider hos ditt nåværende selskap.

2

Sjekk at du har riktig dekning Les gjennom polisen og se om det er behov for å endre. Dette kan være alt fra kjørelengde på bilen, alder på barna eller høyere fullverdi på hytta.

4

Få svar på alle dine spørsmål I løpet av kort tid vil du få et tilbud fra oss på både hytteforsikring og alle dine andre forsikringer. Har du spørsmål til oss før du sender inn din polise, hjelper vi deg gjerne. Ring oss på 22 32 31 10 i dag.

55

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING Medlemmer i Norsk Hyttelag får 20% rabatt på det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Vi gir også vilkårsgaranti til alle nye kunder.

Samler du dine forsikringer hos oss, får du ytterligere 15% rabatt.

Vi tilbyr konkurransedyktige priser og personlig service til alle medlemmer i Norsk Hyttelag.

Ring 67 20 60 50

Personlig service og gode hytteråd watercircles.no/norskhyttelag

56

Labforum

Har du trygt vann i brønnen?

Mange lurer på om brønnvannet de har er trygt å drikke. Det finnes noen enkle forholdsregler du kan ta for å sikre vannkilden.

Av: Lone Grønbech, Næringsmiddelteknolog, v/LABforum SA

Fjern forurensningskilder i nærheten, sørg for god drenering rundt brønnen og før jevnlig tilsyn.

Kontroller gjerne noen ganger i året at det ikke har skjedd noe i, eller i nærheten av drikkevanns­ brønnen. Sjekk at brønntopper og lokk er hele og tette, at det ikke ligger noe nede i brønnen, og at det ikke har skjedd noe i nærheten som kan forurense vannet. Et slikt ettersyn bør minimum gjøres hver vår når snøen har gått, og hver høst før frosten kommer.

Er du usikker på om vannet er trygt å drikke, så kan det være fornuftig å få utført en under­ søkelse på et laboratorium.

Vann, vårt viktigste næringsmiddel I vårt land drikkes det for det meste overfla­ tevann, det vil si vann fra innsjøer. Slikt vann er utsatt for påvirkning av miljøet rundt vann­ kilden i langt større grad enn grunnvann. Det er stilt krav til at drikkevann skal ha barrierer mot forurensning. Slike barrierer kan være at drikkevannsinntaket ligger dypt i kilden,

beskyttet mot overflateforurensninger, og at vannet hygeniseres med tilsats av klor eller ultra­ fiolett stråling. Vannverk og andre som produ­ serer vann er ansvarlig for at vannkvaliteten skal være av tilfredsstillende kvalitet, drikkevannet skal ikke inneholder helseskadelig forurens­ ning av noe slag og for øvrig være helsemessig betryggende. Et vannforsyningssystem er godkjenningspliktig dersom det forsyner minst 20 husstander/hytter eller minst 50 personer, helseinstitusjon, skole eller barnehage. I Drikke­ vannsforskriften er krav til vannkvalitet angitt, for eksempel ulike typer bakterier og grensever­ dier for disse. Det er det lokale Mattilsynet som fører tilsyn med vannverkene.

LABforum: Totalleverandør av analysetjenester Kjemiske­ og mikrobiologiske analyser Laboratorier over hele landet Lokal tilhørighet og forankring

57

Undersøkelse av drikkevann For de som ikke er tilknyttet godkjenningspliktig vannforsyningssystem er det opp til den enkelte å ta ut prøver for analyse. Alt etter vannklide kan vannet bl.a. undersøkes på: Surhetsgrad og bufferevne: Vann bør ha en surhetsgrad mellom pH 6,5 og 8,5 for å unngå at vannet har negativ innvirkning på rørnettet med korrosjon, rustdannelse og utløsing av tungmetaller fra rørnett og sanitær­ installasjoner i bygninger.

Fargetall: Organisk stoff (humus), jern og mangan gjør vannet brunt og smaker vondt. Indikasjon på tilførsel av overflatevann til grunnvannsbrønner, tilførsel av myrholdig vann til innsjøer. Dersom kilden endrer farge ved regnskyll kan dette indikere tilførsel av forurensninger.

Konduktivitet (vannets innhold av mineraler/ioner): Indikerer saltvannsinnslag i brønner, tilførsel av forurenset overflatevann til drikkevannslednin­ ger.

Turbiditet (innhold av grums/svevepartikler): Indikerer forurensning og løsning av innvendige belegg (rust, slam) i drikkevannsledninger.

Metaller: Gir informasjon om vannet løser ut tungmetaller fra rørnett.

58

Høyt kopperinnhold kan også representere en viss helserisiko. Kopperinnholdet vil være høyest i vann som står i rørene (henstandsvann), og det er uansett et godt tips å tappe vannet en stund før man benytter kranvannet til drikke og matlaging. Varmtvannet bør aldri benyttes ved tillaging av mat eller drikke. Jern og mangan har liten helsemessig betydning i drikkevanns­ sammenheng, men ved store mengder kan de gi store bruksmessige ulemper som dårlig smak på vannet, og misfarging av klesvask og sanitær­ utstyr.

Bakterier: Kan gi helsemessige problemer i seg selv eller indikerer at vannet kan inneholde smittestoffer fra mennesker og dyr. Vanligvis vil man analysere for kimtall 22 °C, koliforme bakterier og E.coli for å vurdere innholdet av bakterier i vannprøven.

Dersom koliforme bakterier blir påvist i vann­ prøven, tyder dette på at vannkilden er foruren­ set av avføring fra mennesker eller dyr. Dersom det blir påvist E.coli, tyder det i tillegg på at det er snakk om ganske fersk forurensning, og vannet kan da også inneholde andre tarmbakterier som kan skape sykdom hos mennesker. Dersom det blir funnet tarmbakterier i vannet, bør man ikke bruke det som drikkevann uten å koke det først.

En enkelt prøve vil ikke være nok til å gi et komplett bilde av den bakteriologiske kvaliteten på vannet, men det kan gi et situasjonsbilde av tilstanden da vannprøven ble tatt. Hvis man vil ha et mer komplett bilde av tilstanden, bør det tas flere prøver, helst i de ulike årstidene og ved ulike værforhold.

Mange tar kun prøver når lukt, smak eller utseende på vannet endres. Det kan være sterkt misvisende da alvorlige problemer kan være både lukt­ og smakløse. LABforum anbefaler mikrobiologisk­ og kjemisk status hvert tredje år og mikrobiologisk status årlig.

Tlf. 74 15 12 40

Velg trygt! Velg markedslederen

Din leverandør av utstyr til Sommer og Vinteraktiviteter 59

KJÆRLIGHET: Det sies at kjøkkenet er husets hjerte. Benkeplaten trenger kjærlighet iblant.

Ta dråpetesten nå! Å vedlikeholde kjøkkenbenken er en enkel kunst. Ta dråpetesten nå, så finner du ut om du må fram med oljen igjen.

Tekst: Mari Andersen Rosenberg/ifi.no | Foto: Alanor og WOCA

Har du en kjøkkenbenk i tre, vet du at den har behov for litt pleie en gang i blant, slik at treverket ikke får flekker eller sprekker opp. Lurer du på når det er på tide å gi benkeplaten litt omsorg? Det er en enkel ting å finne ut av.

– Bare ta dråpetesten!

Det er oppfordringen fra Tom Eidsether hos Osmo.

– Drypp litt vann på benken. Hvis du ser at vanndråpene flyter ut og trekker inn i treverket, er det på tide med pleie. Perler dråpene seg derimot, kan du vente litt til, forklarer han.

60

En enkel affære Hvis du ser at benkeplaten trenger behandling, er det bare å sette i gang. Det er en enkel jobb.

Først rengjør du godt med et rengjøringsmiddel beregnet for bruk på treoverflater. Bruk et middel anbefalt til overflatebehandlingen du skal bruke. Så lar du benkeplaten tørke.

– Rens gjerne kjøkkenbenken før du legger deg.

Når du står opp, er den klar for ny olje, sier Arnstein Dalum Frøyse i Skattekammeret Gulv & Interiør, som forhandler WOCA trepleierodukter.

DRÅPETESTEN: Hvis vanndråpene perler seg fint på benkeplaten, kan du utsette vedlikeholdet litt til. Om de flyter ut og trekker inn i treverket, må du finne fram oljen.

Oljene som ordner opp Når treverket er rent og tørt, påfører du ny overflatebehandling. Arbeid oljen inn i treverket med en lofri klut eller påfør med en pensel.

Fremgangsmåte avhenger av hvilken olje som brukes.

Med noen hardvoksoljer, som Osmo TopOil, trenger du bare å pensle på ett tynt strøk når benken er ren og tørr, før du som finish kan bruke en fille for å polere med et strøk ekstra hvis du ønsker en glattere overflate. Flaten skal ikke tørkes av.

Med andre hardvoksoljer, som Liberon Hardvoksolje, og naturoljer som er tilsatt sikkativ, som WOCA Kjøkkenbenkgel og Liberon Finishing Oil, må du la oljen trekke inn litt i treverket når den er påført, før du tørker av overskuddsolje.

PLEIE: Fremgangsmåten for pleie av kjøkkenbenken avhenger av hvilken olje du bruker.

– Da er det viktig at du tørker av overskuddsolje når flaten ennå er fuktig. Ellers vil den herde i overflaten og kan gi et skjoldete resultat, forklarer Audun Klauseie hos Alanor, som blant annet fører Liberon-merket i Norge.

Følg alltid produsentens anvisninger. Hvis du trenger flere strøk, lar du benkeplaten tørke i anviste timer mellom hvert strøk. Ta dråpetesten igjen når flaten er helt tørr for å sjekke om du har påført tilstrekkelig med olje. Når du er ferdig, må benken tørke så lenge det er anbefalt for oljen du bruker.

61

ET ROP OM HJELP: Ser det slik ut hos deg, er det bare å komme i gang!

Bruk robust maling til vinduene Vinduene er hyttas og husets øyne, og da er det jo hyggelig at de ser sånn noenlunde opplagt ut!

Tekst: Trine Midtsem/ifi.no Foto: Beckers, Butinox, Robert Walmann/ifi.no

Det er vakkert med et nymalte hus, men det står ikke til gull dersom vinduene ikke er tatt hånd om på rett måte. Er de skitne, slitte og flasser, gir det et lite hyggelig inntrykk. Som med alle overflater som skal males, er det også her viktig å velge riktig maling.

62

– Treverket i vinduer er høvlet og tynnere enn husets kledning. Dør- og vindusmalinger er tilpasset høvlet tre, og har en forhøyet kvalitet som blant annet gir bedre dekkevne på kanter og steder det er vanskelig å komme til, sier Thor Ingar Røneid, teknisk servicesjef hos Butinox.

HUSK DETALJENE: Gi endeveden og undersiden samme behandling som resten av vinduene.

Mer utsatt for slitasje Malingen påføres vinduet med fin pensel. Dette gjør at hvert strøk blir tynnere enn når du ruller og stryker malingen på husveggen, hvilket betyr at når vinduet er ferdig malt har det et tynnere sjikt med maling enn resten av huset.

– Vær og vind kommer lettere til på bevegelige deler, som vinduer, og fordi malingfilmen er tynnere der, slites beskyttelsen raskere bort.

Der er det desto viktigere å følge med, og reparere og vedlikeholde så snart behovet melder seg, sier Røneid.

Husk også på stedene du ikke umiddelbart ser Det er viktig å huske på de noe mindre opplagte overflatene også, som endeveden, undersiden og alle kroker og kriker, for å sikre at treverket NØYE: Det lønner å være nøye med er tilstrekkelig beskyttet.

Forseg vinduene er blant

husets mest sårbare områder, som derfor trenger ekstra god omsorg.

– Vindusmalinger gir en robust overflate, også på utsatte detaljer. De kleber ikke, slik at vinduene blir sittende fast, forteller Kenneth Toft, malermester og distriktssjef hos Beckers.

Den avgjørende «jobben før jobben» Thor Ingar Røneid understreker viktigheten av at grunnarbeidet er gjort riktig.

– For at sluttresultatet skal bli tilfredsstillende, er det avgjørende at underlaget er rengjort og skrapt dersom det flasser, samt at bare flekker er grunnet. Først da kan du påføre en god, beskyttende maling, avslutter han.

hussjekken om høsten

63

AnnonseAnnonse-

register register

Annonseregister sortert etter etter bransje bransje Annonseregister sortert ATV

Hjelde Maskinservice AS Fvv 325, 7760 Snåsa Tlf. 74 15 12 40..................................................................................s. 59 Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800 Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68

BEIS - MALING

Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10, 7800 Namsos Tlf. 74 21 63 50....................................................................................s. 3 Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2, 7724-Steinkjer Tlf. 74 16 00 50....................................................................................s. 3

Montèr Se www.montér.no...........................................................................s. 7

BÅTMOTOR

Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800-Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68

BÅTSALG

Brygga Båt & Fritid As Hylla 7800-Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68

DAGLIGVARE

Matkroken, Liernes Forbruk Sandvikaveien 6, 7882-Nordli Tlf. 74 33 71 25...................................................................................s. 18

Fargerike Husby Fagsenter As T.H Sommer Schieldgt 5, 7801-Namsos Tlf. 74 27 07 01...................................................................................s. 31

Ica Grensbua AB Norgeveien 1, S- 83090-Gjeddede Tlf. 00 46703032008.................................................................. s. 25

BLIKKENSLAGER

DØR - VINDU

BYGGEVAREHUS

ELEKTRIKER

Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2, 7724-Steinkjer Tlf. 74 16 00 50....................................................................................s. 3

ENERGILEVERANDØR

Namdal Blikk AS Industriveien 1, 7820-Spillum Tlf. 74 21 29 20..................................................................................s. 31 Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10, 7800-Namsos Tlf. 74 21 63 50....................................................................................s. 3

Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7, 7820-Spillum Tlf. 91 24 97 10.................................................................................. s. 25

Beitstad Vinduet AS Sjøvegen 10, 7790 Malm Tlf. 74 14 81 81................................................................................... s. 52 El Sikkerhet As Havnegt 20, 7801-Namsos Tlf. 74 27 15 44...................................................................................s. 19 Ustekveikja Energi Geilovegen 68, 3580 Geilo Tlf. 32 08 70 00...............................................................................s. 30

FORSIKRING

WaterCircles Norge AS 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50...............................................................................s. 56

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

64

Annonseregister

Annonse-

register

Annonseregister Annonseregistersortert sortert etter etter bransje bransje HYTTEBUTIKK

Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7, 7820-Spillum Tlf. 91 24 97 10................................................................................. s. 25 Steinkjer Varme og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65................................................................................s. 15

HYTTESERVICE

Flatanger Hytteservice AS 7770 Flatanger Tlf. 45 60 69 51................................................................................s. 18

KJØKKEN

Steinkjer Varme og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65................................................................................s. 15

LAMPER

El Sikkerhet As Havnegt 20, 7801-Namsos Tlf. 74 27 15 44...................................................................................s. 19

PEIS - OVN

SNEKKER - TØMRER

Flatanger Hytteservice AS 7770 Flatanger Tlf. 45 60 69 51................................................................................s. 18

SNØ FRESER

Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800 Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68

SNØ/ VANN -SCOOTER

Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800 Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68 Hjelde Maskinservice AS Fvv 325, 7760 Snåsa Tlf. 74 15 12 40..................................................................................s. 59

SOLCELLE

Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7, 7820-Spillum Tlf. 91 24 97 10................................................................................. s. 25

Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10, 7800 Namsos Tlf. 74 21 63 50....................................................................................s. 3

Steinkjer Varme og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65................................................................................s. 15

Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2, 7724-Steinkjer Tlf. 74 16 00 50....................................................................................s. 3

TAK

Steinkjer Varme og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65................................................................................s. 15

RENOVASJON

Midtre Namdal Avfallservice Barlia 7863-Overhalla Tlf. 74 28 17 60.................................................................................s. 47

Namdal Blikk AS Industriveien 1, 7820-Spillum Tlf. 74 21 29 20..................................................................................s. 31

TAKSERING

Takstforum Midt-Norge AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf. 74 27 07 50...................................................................................s. 5

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

65

AnnonseAnnonse-

register register

Annonseregister sortert etter etter bransje bransje Annonseregister sortert TORV TAK

VARMESTYRING

TREFELLING

VERDIVURDERING

Frosta Torv AS Kvamme, 7633 Frosta Tlf. 74 80 70 00.............................................................................. s. 46 Flatanger Hytteservice AS 7770 Flatanger Tlf. 45 60 69 51................................................................................s. 18

El Sikkerhet As Havnegt 20, 7801-Namsos Tlf. 74 27 15 44..................................................................................s. 19 Takstforum Midt-Norge AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf. 74 27 07 50...................................................................................s. 5

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

66

Norges beste Hytteforsikring:

Spar opptil

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG

35%

Hytta er et fristed hvor vi slapper av og lader batteriene – eller drar på turer og lader batteriene på den måten. Et medlemskap i Norsk Hyttelag er din forsikring dersom det oppstår noe som ødelegger hyttefreden.

Innfører kommunen en urettferdig hytteskatt? Har du dårlig vann i brønnen? Hvor mye må du betale for vinterbrøyting? Hva betyr den nye tomtefesteloven for deg? Hvordan skal søsken dele familiehytta? Kommer det snøscooterløype bak hytta? Disse – og mange andre utfordringer – får du hjelp til å løse når du er medlem.

Meld deg inn i dag: Jo flere medlemmer, jo mer innflytelse får vi!

Er du glad i hytta? Bli medlem i dag!

SLIK MELDER DU DEG INN! Ring oss på 22 32 31 10 Meld deg inn på norskhyttelag.no

Returadresse: Hytteforlaget c/o Graf Ferd Postboks 183 1851 Mysen

Det beste fra de beste.

Velkommen til distriktets største innendørs bütutstilling!