Din lokale hytteguide - Sarpsborg 2014

Din lokale

HYTTEGUIDE LO K A L I N F O R M AS J O N

|

HYTTETIPS

|

NR . 3 - 2014

Hytta

– et senter for refleksjon og ettertanke Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet Storfamilien på tur – utfordringer og muligheter

Trygg med Røde Kors

SARPSBORG

1

26

27

Din lokale

HYTTEGUIDE 6 Hytta

-et senter for refleksjon og ettertanke Møt Oddgeir Bruaset fra «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»

10

Velkommen til Sarpsborg

16

Storfamilien på tur

-byen i hjertet av Østfold, fyller 1000 år! utfordringer og muligheter -flere generasjoner på tur, sammen med dine, mine og våre barn

19

Skog og innmark

21

Trygg med Røde Kors

30

Hytta trigger matauken

36

Gjør papirarbeidet grundig

Sarpsborg – et eldorado for turfolket -vår samarbeidspartner

-nærmere maten i naturen på hytta Bli lykkelig hyttedeler -enten du eier sammen med venner eller søsken

42

Utvid plassen –ikke hyttekjøkkenet

46

La naturen bestemme hyttefargen

48

Gode ideer for å utnytte den plassen du har

Naturen er vakker, velg farger som harmonerer

Slik lager du hodegjerde i tekstil Sengegavlen lager du enkelt selv

50 Fruktspyd

Smarte løsninger

id plassen Utv6 – ikke hyttek

Os Tolga 2014.qx_Layout

1 07.03.14 11:32 Side 19

FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK

- På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen.

Ålesund. oss begg andre tin til hytta o enn gled

En slektni

ifødrl tter,hadde fortsatt mindre hy siste åren Nordmenn kjøper o stden er kjøpe ing sn slø ing oppbevar fornuftig behovet for gode ti g se n begrense - Det var r ka ttestrøm en hy verken eller innlagt vann. i nohadde kenet, somHytta Likevel anså de begge det som luksus å kunne også. Me ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I tralbyrå senrespektive årene etter medksine Statistis tilbrødrene allenefikk familier mye glede av hytta. end De hadde den n i Tredjekvartalst omme sei nitt ms nno gje fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i at er vis for 2013 fjellet påids første klasse. r koster oppunder lige bo frit r lde når det gje

16

- Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i

ELDRID, EIRIK, STEFFEN, AKSEL

OG EA

-En dag foretok familien en mye mindre bestigning, som alle greide. Selv den gravide og den med babybæremeisen klarte den. 6-åringen fikk drahjelp av 15-åringene og galopperte av gårde.

Å In lø

Forfatteren husker at under Ronda ne-oppholdet var det i besteforeldregeneras jonen brukne ribben hos en og svimmelhet hos en annen, samt at svigerinnen var gravid og hun selv hadde en liten baby. Men selv når sykdom, alder eller annet begrenser aktivite ten i forsamlingen, strekker alle seg litt.

-Da lot vi de som hadde kapasi tet, dra på en skikkelig topptur. Den siste dagen kjørte han med brukne ribben oss opp til toppbestigningen.

42

Friskt og godt –passer til så mangt

mye1,35 på r lighet for må borte.

Nål tenker snijott Men så h ste behovet ”Der at ingem Oddgeir o hytt stunder m

Ing int job hy m

an å finne turer som passer for alle. Under et opphold i Rondane fant de en bæremeisvennlig bestigning.

2-3 Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Hyttekjøkken.indd Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Anne C. Boe-Tangen • Forsidefoto: Anne C Boe-Tangen Opplag: 2900 ex Layout: Jo Guribye, Polinor as, www.polinor.no • Trykk: Polinor AS

4

til små k

o

ELDRID MED MOR OG SVIGERI

NNE

Dermed ble det et stykke å kjøre for ge samtidig som vi prioriterte en del ng i livet. Det ble dessverre mindre tid og færre besøk; mer plikt og arbeid der, forklarer Oddgeir.

ning av de to brødrene som var snekker revet vedlikehold av hytta gjennom de ne. En dag kom han og spurte om å få n. Etter familieråd ble det avgjort. Et valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig.

Totalentreprenør med Tømrer - Murer - Rørlegger - Elektriker - Maler

nok det beste selv om det var litt trist en sannheten er at jeg har vært såpass reise de siste årene at det ikke var mur meg å prioritere fritiden min så langt å er dette fem-seks år siden og jeg o stadig på plassen der oppe i fjellet. har jeg jo fått tilfredsstilt en del av for å komme bort gjennom serien en skulle tru at nokon kunne bu”, sier og viser til mange minneverdige med folk som har valgt å bryte ut

Vi kan tilby følgende

Tømrer arbeid • Prosjektering • Nybygg • Tilbygg • Restaurering • Hytter • Landbruksbygg Murer arbeid • Nybygg • Tilbygg • Forblending • Pussing • Støping • Flislegging

Gaulin Bygg AS – Ingedalsveien 552, 1747 Skjeberg Telefon: 69 15 18 55 – Telefax: 69 15 18 56 – Mobil: 950 65 304 www.gaulin-bygg.no

Hytta – et senter for refleksjon og ettertanke Hytta gir oss muligheten til å ta turen ut av en hektisk hverdag for en aldri så liten pause. Et avbrekk fra de vante omgivelsene gir både inspirasjon og legedom.

TEKST/ FOTO: RUNAR ANDERSEN

Tid for refleksjon, ro og ettertanke har blitt et luksusgode som ikke alle er forunt i 2013.

En som er godt bereist i dette landskapet er journalisten Oddgeir Bruaset. Han har selv gjort seg erfaringer fra egen hytte, og samtidig fått et viktig innblikk i livet til dem som har valgt å la avbrekket bli den nye hverdagen.

Vi er innom NRK Møre og Romsdal for å besøke journalisten, forfatteren og programlederen Oddgeir Bruaset. Han har de siste årene blitt en kjent skikkelse for de fleste av oss med det populære tv-programmet ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”.

Små og store har gjennom de ulike episodene latt seg fascinere av mennesker som har valgt å leve et annerledes liv, adskilt fra hverdagens kjas og mas i byer og bygder rundt forbi. En pause fra vante omgivelser har også vært en viktig prioritering i livet til Oddgeir selv. Og når dagene har vært hektiske og arbeidsmengden stor har hytta gitt ham muligheten til å ta steget ut – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

- Å kunne gå ut i naturen for å sanse – se, lytte, kjenne – gir en enorm inspirasjon. Det å få et avbrekk i helgene var også viktig for folk når jeg vokste opp. Etter en lang uke med hardt arbeid på gården eller i konfeksjonsverkstedet var det mange som dro til fjells for å fiske, slappe av og samle krefter, forteller Oddgeir i det vi setter oss ned i sofaen på kontoret hans i NRK. Selv kommer han ikke fra gård, men hadde en onkel som var bonde. Faren var konfeksjonsarbeider og de hadde nok mark rundt huset i Måndalen til å brødfø fôre et par tre sauer i tillegg. For å skaffe ekstra mat til disse fikk de slå setra til onkelen hver sommer. Dette ble Oddgeirs første møte med livet til fjells – noe som skulle følge ham helt frem til i dag.

- Hele familien dro til seters – ikke for å melke kyrne men for å slå det som var innenfor setergjerde. Far slo og vi andre var med å røkte høyet, bredte det ut om morgenen og satte det i såter om kvelden. På vinteren hadde vi høyet i meiser og trillet dem ned fra fjellet på skaren – noe som også var et eventyr i seg selv, enda det kunne gå hardt for seg på turen ned, smiler Oddgeir.

Et sted i fjellheimen Noen år senere ønsket broren til Oddgeir å bygge seg en hytte ved et fjellvann innenfor setra. Sammen bygde de to brødrene en middels stor hytte der alt ble gjort med håndemakt.

6

FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK

- På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen.

Ålesund. Dermed ble det et stykke å kjøre for oss begge samtidig som vi prioriterte en del andre ting i livet. Det ble dessverre mindre tid til hytta og færre besøk; mer plikt og arbeid enn gleder, forklarer Oddgeir.

Hytta hadde verken strøm eller innlagt vann.

Likevel anså de begge det som luksus å kunne ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I årene etter fikk brødrene med sine respektive familier mye glede av hytta. De hadde den i fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i fjellet på første klasse.

- Det var nok det beste selv om det var litt trist også. Men sannheten er at jeg har vært såpass mye på reise de siste årene at det ikke var mulighet for meg å prioritere fritiden min så langt borte. Nå er dette fem-seks år siden og jeg tenker jo stadig på plassen der oppe i fjellet.

Men så har jeg jo fått tilfredsstilt en del av behovet for å komme bort gjennom serien ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”, sier Oddgeir og viser til mange minneverdige stunder med folk som har valgt å bryte ut

- Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i

En slektning av de to brødrene som var snekker hadde drevet vedlikehold av hytta gjennom de siste årene. En dag kom han og spurte om å få kjøpe den. Etter familieråd ble det avgjort. Et fornuftig valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig.

7

av det kjente og inn i et annerledes liv – der tid for ettertanke og refleksjon har blitt en vesentlig større del av hverdagen.

Det viktige avbrekket Vi blir sittende der på kontoret til Oddgeir å filosoferer rundt behovet for å komme seg vekk fra hverdagens plikter og krav. En hytte tilfredsstiller på mange måter behovet for tid til refleksjon, ettertanke og ro - enten det er en plankebu på høyfjellet eller den mer luksuriøse varianten.

- Jeg tror mange har behov for et enklere liv.

Det kommer nok som en reaksjon på det urbane livet. Stresset, kampen mot klokka og behovet for å koble av. De stadige tekstmeldingene som kommer inn på telefonen, e-poster som skal besvares og kravet om å være tilgjengelig 24/7, sier Oddgeir og fortsetter: - Heldigvis var det ikke mobildekning der vi hadde hytta vår. Jeg har reist mye og sett mange av landets store hyttefelt – store prangende byggverk med særdeles høy standard – hvor tettheten er like stor som i boligfeltene, så jeg spør om dette er et enklere og et mer fredelig liv?, filosoferer Oddgeir.

8

Selv har Oddgeir gjennom tv-programmet sitt møtt mange mennesker som har valgt å bryte helt ut i en ny tilværelse. Ifølge ham har også disse menneskene nokså ulike motiver til hvorfor de tar dette skrittet.

- Det er noen som lever godt og har en høy livsstandard. Men så har de funnet et annet levebrød fordi de føler seg mer vel i naturen enn i byen – selv om de lever moderne liv.

Men så har vi dem som har distansert seg helt fra det urbane og vil leve et enklere liv.

De er lei av å henge i stroppen hele tiden – for å tjene nok til å ha alt man må ha her i livet; bil, båt, hus, hytte og ting. Dette er nok naturbarna som gir avkall på komfort for å kunne få tid. Få tid til å tenke, filosofere over livet, kjenne etter hvordan det er å være menneske, forteller han.

Han nevner spesielt et møte med en dame som var fallskjerminstruktør og hadde levd åtte år av livet sitt på en flybase i Florida.

- Hun hadde mer enn 7000 hopp som tandeminstruktør. Men så brøt hun tvert med dette livet.

Hun søkte til en utpost langt nord i Vesterålen til

et fraflyttet fiskevær. Her fikk hun sitte i fred og sanse alt rundt seg; skiftende lys, skiftende vær, lyder, draget fra bårene og fuglene som sang. Hun opplevde å bli fylt av en ro som hun ikke hadde kjent før og som førte til en lykketilstand. Hun sa at det var først etter at hun kom ut dit at hun skjønte hva lykke er.

- Det å kunne dra til barndomsfjellene, sitte i båten å og dra garn. Eller å gå fjellturer på toppene med barna i meis med bål og grillmat; det er gode minner som har vært viktig for meg å ha gjennom livet. Dette er nok også en viktig rolle som hytten har – samle familien og skape tid og rom for hverandre.

Tid for hverandre På spørsmål om hvorfor han tror serien på NRK har blitt så populær svarer han:

Selv i dag er ikke Oddgeir helt fremmed for tanken om å ha en hytte for seg og sine.

Men med snaut et halvt år igjen i jobben før pensjonstilværelsen gjør seg gjeldende, store bokprosjekter, stor foredragsvirksomhet og lysten etter sol og varme, ser han ikke helt hvordan dette skulle passe inn tidsmessig.

- Jeg tror det er et uttrykk for at vi bærer på en lengsel etter et roligere liv. Når mange ser programmet, så er det i samsvar med dem som vil koble helt av i en hytte eller lignende. Lengselen etter et roligere liv med tid for ettertanke og refleksjon ligger dypt inne i oss. Den opplever mange å finne ved å oppsøke fjell- og vidde, naturen, de øde stedene, forklarer Oddgeir.

- Jeg er flink til å fortelle andre hvor viktig det er å ta seg tid til å leve, men jeg er dårlig til følge mine egne råd – og jeg skjemmes, avslutter Oddgeir Bruaset.

Han tror også at hytta er et viktig sted for å skape minner som hele familien vil bære med seg resten av livet.

9

Velkommen til Sarpsborg Sarpsborg ligger i hjertet av Østfold.

Byen har en rik historie å vise til, som Norges tredje eldste by og landets første hovedstad.

Sarpsborg har vært et pulserende sentrum helt siden området steg opp av havet for 7.000 år siden. Tettstedet oppstod i krysset der raet møter fossen. I dag er det drøyt 54 000 fastboende i Sarpsborg. Antall hytter i kommunen er i underkant av 3000 stk. Hvis vi tar med hyttefolket, camping og båt -gjester i løpet av sommeren – vil innbyggerantallet økes drastisk. Sarpsborg er sommerparadiset til svært mange mennesker. Kommunen tilbyr en rekke aktiviteter og attraksjoner. Gå inn på http://www.visitoslofjord.no/no/sarpsborg for en god oversikt Sarpsborg fyller 1000 år!

I 2016 fyller Sarpsborg 1000 år. Byen ble grunnlagt i 1016 av Olav den Hellige ved Sarpsfossen, Europas største foss. Vannkraften har vært byens puls for storhetsperioder med sagbruk og industri Historien På vei opp Glomma fikk kong Olav øye på et nes

som stakk ut ved Sarpsfossen. Han hadde sett mange eksempler på befestede byer på sine reiser rundt om i Europa. Her hadde han funnet et ideelt sted for å anlegge en borg. Vollen ble bygd så den omsluttet hele neset, 650 meter lang og sju meter høy. Innenfor vollen staket han ut veier og tomter, slik at handelsfolk og håndverkere kunne bosette seg. En kongsgård lot han reise, kalt Borg eller Borregaard, og en kirke.

Dette var starten på Sarpsborgs snart 1000 års lange historie.

Nedtellingen 19. august vil vi markere at det er 500 dager igjen til jubileumsåret. Hva og hvor vil vi komme tilbake til senere. Følg med på sarpsborg2016. no, på sosiale medier, avis og radio. Du vil ikke gå glipp av det!

Storstilt, teatralsk byvandring i Sarpsborg gater. «Stedsans Sarpsborg» er en iscenesatt og spektakulær byvandring der publikum vil se byen med helt nye øyne. I 2013 ga vi byens innbyggere en smakebit, i år blir det mer. Bli med årets byvandring der Sarpsborgs historiske og kulturelle identitet blir vist gjennom alle scenekunstens virkemidler i tidsrommet 20.-29. september.

GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING Les mer på www.norskhyttelag.no Ring oss på telefon 22 32 31 10

10

Sarpsfossen Foto: Kvikk

For oppdatert kalender, og nedtellingsmarkeringer i tiden fremover, følg med på portalen vår; www.sarpsborg2016.no FestenDen store 1000-årsfesten feires i Hafslundparken 29.-31. juli 2016.Hafslund hovedgård vil være vert for folkefesten med nasjonale og internasjonale artister. Den 29. juli holdes olavsmesse i høytidelige omgivelser på Borgarsyssel museum. Nyttårsmarkeringer ved inn- og utgang av 2016, skal feires med folkefest. «Olavsfestivalen» og «Stedsans Sarpsborg» vil oppleves på sitt største i jubileumsåret. Sammen med byen fyller vi året med mange spennende opplevelser og festligheter. Vi gleder oss og er stolte av å inviterer dere til Sarpsborg!

Olavsdagene Sarpsborg markerer sin olavsarv årlig gjennom Olavsfestivalen. Dette er en sommerfesti-

val for hele familien. Vi samler vikinger fra hele verden i Landeparken ved Tunevannet i Sarpsborg til vikingmarked og forestillinger. Forestillingen «Olav den heldige» er en humoristisk familieforestilling som har tatt seg noen friheter i å formidle historien om Olav den hellige. Forestillingen ble satt opp for første gang i 2013, og ble umiddelbart en publikumssuksess! I år ønsker vi velkommen til Olavsfestivalen i tidsrommet 16.-20. juli. Vil du vite mer?

Se www.olavsdagene.no Sarpsborg rådhus/servicetorget Besøksadr: Glengsgata 38, 1706 Sarpsborg Tlf: 69 10 80 00 E-post: postmottak@sarpsborg.com Antall innbyggere: 54 059 (pr. 1. januar 2014 11

Sarpsborg Sarpsborg er en av Norges ti største byer. Den grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler. Sarpsborg inngår i regionen Nedre Glomma og er administrasjonssenter i Østfold fylkeskommune.

Elva Glomma og Sarpsfossen har vært avgjørende for byens vekst. Byens navn kommer av fossens navn og Borg, som byen ble grunnlagt som av kong Olav den hellige i 1016. Kongen seilte oppover elva, men måtte stanse da han kom til fossen. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som industriby.

Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg i 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpsfossen 126

forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Sarpsborg ble sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsyssel) ble styrt herfra. Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg.

Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpsfossen preget Sarpsborgs utvikling.

LEGEVAKT Karl Johans gate 3, 1706 Sarpsborg Telefon: 11 61 17 Åpningstider legevakt Legevakten i Sarpsborg er åpen hele døgnet, bemannet med sykepleier som kan gi råd og veiledning over telefon.

Fra kl.16.00 er legevakten bemannet med lege frem til kl.08.00 neste dag.

I helger og høytider hele døgnet. Når du henvender deg til legevakten bør du ringe på forhånd, hvis mulig.

TANNLEGEVAKT Vakthavende tannlege, tlf. 69 15 40 60 Åpningstider tannlegevakta Tannlegevakten i Østfold er åpen for henvendelser søndager og helligdager mellom kl. 1100 - 1400. Vakten er ment å dekke akutt hjelp.

GATEDALEN MILJØANLEGG Statsminister Torps vei 60 Åpningstider Gatedalen Miljøanlegg Mandag - onsdag - fredag kl. 07.00 - 15.00 Tirsdag og torsdag kl. 07.00 - 19.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00

RENOVASJON I Sarpsborg er hytteeiere i kystområdet pålagt å være med på kommunens renovasjonsordning. Hytteeierne må derfor betale et gebyr for hytterenovasjon. Gebyret for fritidsbolig er kr 690,- pr. år.

Gebyret dekker kostnadene kommunen har til utsetting av containere for husholdningsavfall fra hyttene i området, tømming av disse og behandling av avfallet etterpå.

Fra ca. 15. april til ca. 15. september (f.o.m. påske t.o.m. høstferien) er det plassert ut containere hvor brukere av hyttene i kystområdet kan få levert husholdningsavfall.

I disse containerne skal kun vanlig forbruksavfall leveres. Toalett-, septik- eller sanitæravfall, bygningsavfall, inventar, tepper, hagemøbler, elektrisk avfall ol skal leveres til Gatedalen miljøanlegg.

Ved henvendelse til servicetorget om avvik ved containere for hytteavfall bes du oppgi nummeret på containeren, som du finner på containeren.

På fem steder i kystområdet har kommunen satt opp returpunkter for glass-/metallemballasje og papir, som brukere av hyttene oppfordres til å benytte.

137

Sarpsborg Sarpsborg er en av Norges ti største byer. Den grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler. Sarpsborg inngår i regionen Nedre Glomma og er administrasjonssenter i Østfold fylkeskommune.

Elva Glomma og Sarpsfossen har vært avgjørende for byens vekst. Byens navn kommer av fossens navn og Borg, som byen ble grunnlagt som av kong Olav den hellige i 1016. Kongen seilte oppover elva, men måtte stanse da han kom til fossen. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som industriby.

Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg i 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpsfossen 14 6

forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Sarpsborg ble sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsyssel) ble styrt herfra. Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg.

Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpsfossen preget Sarpsborgs utvikling.

LA HYTTA BLI EN STRØMPRODUSENT!

Lei av å betale for strømmen?

Begynn å produser din egen strøm og selg overskuddsstrøm tilbake til din strømleverandør! Du blir da en Pluss-kunde hos din strømleverandør.

Bytt ut de gamle halogen pærene eller lysstoff-rørene med LED. Få lavere strømutgifter ved å velge LED-lyskilder fra Civilight (pærer) og Ervan (rør). Kvalitetslyskilder med levetid opptil 50.000 timer. Fås både med kald og varm farvetemp.

Passer i de fleste eksisterende armaturer.

Solar Supply Norge AS er totalleverandør av solcelle-anlegg og LED-lyskilder. Selskapet dekker alle typer solcelleanlegg, fra hytta/bolig eller garasjebygg, til de aller største anlegg for landbruk, borettslag og institusjoner.

For mer info. kontakt: Bjørn Tore Christoffersen

Telefon: 947 99 900

Bjørnstadmyra 7, 1712 Grålum www.solar-supply.no

Din leverandør av servicetjenester, vedlikehold, vaktmestertjenester og malingsarbeid.

Våre tjenester -Gressklipping -Snømåking -Strøing/Salting av mindre sameier etc.

-Grøntanlegg -Snekkerarbeid -Gulvlegging -Bortkjøring/Hjemkjøring -Flyttehjelp

Telefon: 905 10 900

-Maling -Montering -Utleie av egen arbeidskraft -Håndgraving -Lyspæreskift -Trefelling -Reparasjon av dårlige/nedkjørte gjerder Bjørnstadmyra 7, 1712 Grålum www.lyneiendomsservice.no 15

Storfamilien på hytta -Roen senker seg Idet storfamilien pakker ut livet sitt på hytta, blir hjemlivets kjedelige oppgaver igjen hjemme – og distraksjonene blir færre. Storfamiliemor Eldrid Johansen har kjent det på huden.

- Når alle går rundt i den samme buksen hele uken, slipper man jo vaskemaskinene som skal kjøres. Og vi løper ikke rundt og tar telefonen lenger. Jeg tror alle merker det, roen senker seg.

Eldrid Johansen er barne- og ungdomsforfatter med sytten barne- og ungdomsboktitler på samvittigheten. Når hun ikke skriver bøker eller reiser landet rundt med sang- og forfatterkarrieren, er hun hjemme på St. Hanshaugen i tjukkeste Oslo med storfamilien på seks. Barneflokken teller forfatter- og redaktør-samboer Steffen Sørums sønn på femten, hennes egen femtenårige sønn, samt begges gutt på seks og jente på snart ett år.

Grenser for duppeditter Med tenåringer i huset har Eldrid nemlig et engasjement når det gjelder mobiltelefoner på tur.

-Hvis de skal sjekke hver gang det piper, blir det helt feil.

STEFFEN, AKSEL, MATS OG EIRIK PÅ JÆREN 16

EA OG ELDRID

Det var under en fyrferie på Jæren at samboer Steffen og hun selv satte foten ned. Tomlene hadde gått konstant siden de kom på stranden.

-Nå skal de vekk, sa vi. Dagen etter løp de rundt og spilte ballspill. Da så vi hvor bra ferie de fikk uten duppedittene. Det vanskelige med dette er jo at det må gjelde de voksne også, smiler hun.

Familien har alltid med mye aktivitetsutstyr, for eksempel er slakkliner populære i hele flokken.

Og med så ulike aldersgrupper hjelper det at Steffen er brettspill-entusiast. På grunn av ham har familien alltid med noe alle har lyst til å spille.

«All time high» er Settlers i alle varianter og Ticket to ride. Eldrid forteller at Carcassonne-spillet de hadde med for første gang i sommer, som er en puslespillvariant, likte seksåringen godt.

Generasjonsvennlig bestigning Eldrids mor med samboer pleier å leie hytte i innlandet og invitere til enda større familielag.

To generasjoner blir raskt til både tre og fire.

De har blant annet leid i Rondane, samt i nærheten av Nesbyen og Otta. Og det går alltid

ELDRID, EIRIK, STEFFEN, AKSEL OG EA

an å finne turer som passer for alle. Under et opphold i Rondane fant de en bæremeisvennlig bestigning.

-En dag foretok familien en mye mindre bestigning, som alle greide. Selv den gravide og den med babybæremeisen klarte den. 6-åringen fikk drahjelp av 15-åringene og galopperte av gårde.

Forfatteren husker at under Rondane-oppholdet var det i besteforeldregenerasjonen brukne ribben hos en og svimmelhet hos en annen, samt at svigerinnen var gravid og hun selv hadde en liten baby. Men selv når sykdom, alder eller annet begrenser aktiviteten i forsamlingen, strekker alle seg litt.

-Da lot vi de som hadde kapasitet, dra på en skikkelig topptur. Den siste dagen kjørte han med brukne ribben oss opp til toppbestigningen.

ELDRID MED MOR OG SVIGERINNE 17

Vi som ikke skulle gå den, ville bare se litt og skulle gå hjem selv. Det ble en ganske lang tur.

Det var kaldt allerede i august. Og da det begynte det å regne, ble den lille iskald på hendene og hadde ikke spist på lenge. Men han med brukne ribben, kom da kjørende likevel, minnes hun.

Stor familie – stor oppakning Storfamiliemoren forteller at familien ikke har bil, og at det dermed blir mye offentlig kommunikasjon – og bæring. Det er alltid litt «pes» med det; bestillinger av kiropraktortimer etter ferier vitner om det. Forfatteren trekker særlig frem oppakningen til turer i Norge, fordi du værmessig må pakke alt fra bikini til dunjakke.

Men øvelse gjør mester.

-Vi er blitt bedre på å pakke enn før, selv om vi er blitt en større familie. Vi er mye mindre stressa på det og innser at det tar mer tid enn vi tror. Og bagasjen må stå helt klar en stund før vi drar. Vi må rekke å tenke og pakke lurt, så dette bør skje i god tid - gjerne i dagene før.

På tross av storpakkingen velger storfamilien hytteferier igjen og igjen.

-Fordi det er så fint når man kommer frem, opplevelsene oppveier peset. Man kan puste litt dypere når man først har kommet seg inn og redd opp alle sengene. Selv om det er helg hjemme, er det alltid tusen ting man skulle ha gjort. Men det har man ikke på hytta.

Det lange samværet Eldrid trekker gjerne frem at hennes mor og samboeren er snille og har hentet med bil ved

ELDRID, EIRIK, MATS, AKSEL, STEFFEN OG EA

stasjoner og hjulpet til med å gjøre det enklere.

Hun vil også peke på verdien ved å være alle generasjonene på hyttetur sammen.

-Man får med seg det lange strekket med samvær. Da kommer det flere samtaler på banen enn man rekker på totimers-middagene man har ellers. Det trenger ikke være nikoselig i to timer. Man rekker å se alle sider av hverandre, man er både sur og blid i løpet av turen.

Storfamiliemoren håper at barna vil sette pris på disse sidene ved hyttelivet også i fremtiden.

-Jeg håper de blir vant til at det er en del av det å være familie. Jeg tror de synes det er koselig, selv om 15-åringene ikke sier det så høyt, smiler hun.

Les Eldrid Johansens blogg om forfatter- og storfamilieliv her: http://www.forlagsliv.no/eldridjohansen/

FÅ 20% RABATT GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING PÅ HYTTEFORSIKRING Les mer på www.norskhyttelag.no Les mer Ring oss på på www.norskhytt telefon 22 32 31elag.no 10 eller ring oss på telefon 22 32 31 10

18

Sarpefossen er Europas største foss. Foto wikipedia.org

Skog og Innmark Sarpsborg er et eldorado for turfolket! Naturens mangfold bør tilfredsstille turfolket året rundt.

Vinterstid er det Trøsken og Kjerringåsen Alpinsenter som er skientusiastenes eldorado.

Trøsken IL har ansvaret for å preparere rundt 35 km langrennsløyper. Isfiskere har rike muligheter til fangst både i ferskvann og sjøvann. Om sommeren dekker Sarpsborg store områder som egner seg godt både for turer til fots og med sykkel. - www.visitoslofjord.no Visit Sarpsborg har flotte turkart tilgjengelige.

Sarpsborg kommune har laget et turkart som inneholder et oversiktskart og 11 mindre turkart over utvalgte områder. Boken ”40 trivelige

turer i Sarpsborg” kan også kjøpes hos Visit Sarpsborg. Boken gir turforslag til alle – fra lette familieturer til mer krevende sportsturer.

Mil etter mil på sykkelsetet gir både naturopplevelse og mosjon. I Sarpsborg tilbys sykkelutleie på Tuneheimen Vandrerhjem. Sarpsborg har en sykkelguide som gir gode tips før man legger ut på tur. Alle rutene gir informasjon om steder som er verdt et besøk. Velges en ekstra lang tur er ”Glommastien” et alternativ. Turen er på 3,2 mil, går gjennom kommunene Sarpsborg og Fredrikstad og er rik på opplevelser.

Kontakt Visit Sarpsborg for mer informasjon og turforslag Kilde: Visit Sarpsborg 19

flott lokale med en flott utsikt for opptil 70 personer Trenger du et

Sjekk ut v책re nettsider p책 www.sarpsborg-seilforening.no 20

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter.

Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell.

Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det.

Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet.

Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet.

Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året.

Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten.

Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

21

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten.

Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer.

Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker.

Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke.

Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år.

Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

22

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet.

Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret.

• I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet.

• Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

23

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader.

En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet.

Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme.

Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre.

Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side.

24

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

“Berre det beste er godt nok for hytta di!”

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis.

Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen.

Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer!

• Les mer på www.norskhyttelag.no • Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

25

NF MEDLEMSINF SARPSBORG

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver.

Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, å som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

Nå får du også rabatter hos det lokale næringslivet i Sarpsborg! Husk medlemskortet ditt før du drar til fjells.

26

Norsk Hyttelag er på saken.

Les mer på norskhyttelag.no

NORSK HY TTEL AG

FORMASJON Medlemsfordeler i Sarpsborg Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt!

Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag. Nå kan vi friste med en rekke rabatter hos det lokale næringslivet i Sarpsborg.

– i tillegg til de store landsdekkende rabattavtalene.

20% rabatt i restauranten American Pizza & Desserts i Halden 20% rabatt på klær og avfuktere i butikken Skjebergkilens Marina AS 20% elektrisk materiell hos din lokale El-fag forhandler Se www.elfag.no Spar opptil 35% på hytteforsikringen Alle medlemmer får 20% rabatt.

Blir du totalkunde, sparer du hele 35% Ring hytta varm Vi har valgt DEFA som samarbeidspartner på strømstyring til hytta.

Hyttestrøm med vintersikring I samarbeid med Hallingkraft har vi laget et eget strømabonnement tilpasset hytter. I sommerhalvåret får du Hallingkrafts rimeligste spotpris-avtale. I vinterhalvåret følger vi strømprisene dag for dag slik at vi kan endre til fastpris når vi mener det er gunstigst.

For mer informasjon og flere medlemsfordeler, klikk deg inn på norskhyttelag.no Husk at du alltid må vise medlemskortet ditt når du handler hos en av våre partnere Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

27

American Pizza & Desserts Svenskegata 3, Halden Telefon: 69 19 01 00 www.ppppp.no

Bursdagsfeiring

28

Møterom

Restaurant

PIZZA

DESSERT

04. Whashington DC Flag Vår 4th of July Pizza. Smakfull peperoni og kokt skinke over hele pizzaen!

Medium 169,- Stor 199,-

Strawberry Split En herlig sommerdessert som serveres med ferske jordbær og is fra populere Jakobs. 2 kuler jordbæris og 1 vanilje Toppes med sjokolade- og jorbærsaus og marshmallows. 89,-

06. Kentucky Chicken Mild chilimarinert kylling i peanøttsaus, med fersk paprika og ferskkuttet løk sammen med fersk ananas og hakkede peanøtter.

Frisk koriander tilsettes etter steking.

Medium 199,- Stor 240,-

Banana Rama Ferske bananer med jordbær- og vaniljeis fra Jakobs. Toppes med sjokolade, jordbærsaus, krem og mandler. 85,Oreo Fantasy Oreo cake i selskap med vaniljeis, og sjokoladesaus.

Toppes med smarties. 77,-

13. American’s D’lux Italienske stekte kjøttboller med urte- og hvitløksmak, pepperoni, løk og biff.

Medium 179,- Stor 219,-

Raspberg Cake Amerikansk cheese cake med smak av bringebær.

Serveres med is og jordbærsaus. 77,-

20. Ohio Crunch Nam! Lyst på noe realt å sette tenna i?

Servert med marinert biffkjøtt, sprø løk, bacon, champignon og paprika En knasende deilig pizzaopplevelse!

Medium 186,- Stor 236,-

American Brownie Ekte amerikansk brownie med valnøt og fylldig karamelsaus Serveres med krem. 75,-

22. Rhode Island Feast Pizza Dette er en pizza for kjøttelskere med vårt møreste biff , sprøeste bacon og saftigeste kylling. Toppet med rødløk, aioli og BBQ-saus.

Medium 189,- Stor 239,-

American Dream Varm brownie serveres med sjokoladesaus og iskule med friske jordbær. 88,Ice Cream Special JAKOBS is med jordbær og vaniljeis.

Serveres med 3 kuler Ice Cream Sjokolade, vanilje og jordbær. 49,-

Ohio Crunch

Delicious Apple Pie Varm eplepai.

Serveres med vaniljeis og krem. 69,-

SOMMERNYHET

Ben & Jerry´s iskrem.

Vaffel med jordbær og is.

Oreo Fantasy

Nyhet!

2014Nyhet!

NEWS AMERICAN FRIED CHICKEN WITH FRIES N SALLAD

29

Nærmere maten i naturen på hytta:

-Hytta trigger matauken Matskribent Andreas Viestad mener nordmenn ble veldig glade over å ha sluppet unna livet på selvbergingsgården. Samtidig mistet vi nærheten til naturen og maten. Og det er den vi oppsøker på hytta.

AV SYNNE HEDLO

Hytteforlaget når den travle matskribenten på en flyplass rett før innsjekking og får en matauk-prat. Når Andreas Viestad ikke reiser, bor han på Geitmyra i Oslo, på familiegården i Farsund eller på et småbruk utenfor Cape Town i Sør-Afrika. Viestad startet som DagbladetMagasinets faste matskribent i 1999 og har siden skrevet en rekke prisvinnende kokebøker, vært programleder for New Scandianavian Cooking med visning i 100 land og En bit av Norge på TV2, samt i flere år skrevet om mat og vitenskap for The Washington Post. I 2010 kom en koloss av en bok som behandler Viestads omgang med matauk og selvberging, med tittelen Ekte mat.

Hvorfor er det så viktig at maten har et opphav?

Vi er blitt et samfunn som ser på maten som produkter. Vi vant mye på å slippe unna livet på selvbergingsgården, men vi tapte forholdet til naturen rundt oss. Hytta eller landstedet er linken vi fortsatt har. Men det er altfor mye av hyttelivet i Norge som handler om at det skal være så striglet, så perfekt og så rekkehusaktig. For meg er den kuleste delen av hyttelivet å gå rundt i litt for store slagstøvler med fiskeslo på buksa og møkk på støvlene, det gir en følelse av frihet.

Hva slags matauk er det du utøver på hytta?

På hytta har man gjerne mer tid. Der gjør jeg 30

ting som å lage min egen yoghurt eller røyke mitt eget bacon i pipa. Etter hvert som man får dreisen på det, er det kjempegodt. På begynnelsen blir det litt hit and miss, men det gir en følelse av mening. Det er det jeg ønsket å oppnå med boken Ekte mat - å gi inspirasjon til eksperimenter. For det første handler det om å utforske naturen. For det andre handler det om å ta seg tid, til for eksempel å lage sin egen kremost.

Hvorfor blir matauk og selvberging stadig mer populært?

Jeg tror mennesker vil at livene deres skal ha visse sammenhenger. Det er hyggelig å ha mange venner, men det er enda flottere om

vennene kjenner hverandre. Det er hyggelig å høre en fin historie, men den er ekstra fin om den har resonans i livene vi lever. Slik er det med alt vi gjør, også med maten. Mennesket er det pattedyret med størst innflytelse over eget liv. Vi lever hverken som burhøns eller som ville vesener.

Svaret ligger kanskje et sted midt imellom. Vi vil gjerne ha grep om egne liv og velge selv hva vi gjør med dem.

Hva kan du foreslå av matauk for hyttenorge?

Uansett hva slags hytte du har, befinner du deg nær slike ressurser. Jakt og fiske er åpenbare.

Og nær fjorden har du blåskjell du kan spise der og da. Det er bare å ringe blåskjelltelefonen, så vet du om de er i orden.

Men det handler også om ville vekster. Fjellbjørken kan gi deg denne gode forbindelsen til naturen. Jeg har flere ganger lagt koteletter på grillen med noen tørkede bjørkekvister. Du

kan ikke spise bjørk, men bare duften av den gir deg følelsen av å legge deg ned i lyngen. På Sørlandet plukker jeg store mengder ramsløk.

Den vokser til langt oppå Nordvestlandet og kan brukes i stedet for hvitløk i mange retter. Den har jo vært i Norge lenger enn hvitløken. Det er også mange andre spennende urter man kan eksperimentere med for å få en følelse av nærhet til naturen.

Urter beskytter seg gjerne ved å være veldig bitre om de ikke er spiselige. Og mange urter kan du sette ut; de overlever det første året. Men jeg er veldig forsiktig med sopp, der må man være på den sikre siden.

Hva kan man gjøre på hytta når det gjelder selvberging?

En veldig morsom og urnorsk ting du kan gjøre er å dyrke poteter. Det som er gøy er at de beste potetene får du fra den skrinneste jorden. Den første sommeren begynner du kanskje bare med fire poteter.

31

Oppskrifter Penne carbonara Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg ville aldri ha blitt tilgitt av kona mi hvis jeg ikke hadde med denne oppskriften. Hun er mer enn gjennomsnittlig tålmodig med meg og mine ofte altoppslukende matprosjekter, med jord og mystiske esker på kjøkkenet, med plutselige deler av leiligheten hjemme i Oslo som blir til no-go-sone fordi jeg holder på med et eksperiment som jeg kanskje heller burde gjennomført mens vi var på gården. En av hovedgrunnene til at hun godtar alt dette, er vissheten om at det er slike prosjekter som fører til at hennes favorittrett, penne carbonara, blir enda bedre.”

Til 2 porsjoner trenger du 250 gram penne eller annen pasta 120 gram guanciale, pancetta, sideflesk eller bacon, i små terninger 3-4 eggeplommer 30-50 gram revet pecorino eller parmesan Grovkvernet pepper

Kok pasta som du pleier, i lettsaltet vann.

Stek kjøttet i en panne over middels lav varme til det er stekt, men ikke helt sprøtt. Hvis du har en panne eller gryte med slippbelegg, trenger du ikke fett i panna. Hvis ikke, ha i litt olje.

Når pastaen er kokt, hell av vannet. Du kan med fordel ta vare på et par spiseskjeer av kokevannet i tilfelle egg- og osteblandingen blir for tørr.

Ha pastaen oppi en bolle. Rør inn stekt kjøtt, eggeplommer og mesteparten av osten til det dekker pastaen. Overfør til tallerkener. Kvern over pepper og server med en gang.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Nypotetsalat med blomster og mynte Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg vet ikke om det er smaken eller forestillingen om smaken, men jeg synes at nypoteter er bedre jo mindre de er. Jeg vet jeg burde vente, men jeg høster dem mens de bare er så store som klinkekuler. Om to uker vil de sikkert være dobbelt så store. Men hvem kan vel vente to uker?”

Til 2 porsjoner trenger du 600-800 gram kokte små nypoteter, varme 2 ss frisk mynte Blomkarse eller andre spiselige blomster 2 ss smør eller olje 2 ss sitronsaft Ev. bacon, skinke, ost

32

Bland alle ingrediensene mens potetene fortsatt er varme. La stå og trekke i minst 10 minutter før du serverer.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Risotto med sopp og ramsløk Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg har et par kantarellsteder på gården, men det er aldri nok, så jeg bruker gjerne en blanding av kantarell og kjøpesopp.”

Dette trenger du 2 ss olje 1 hakket løk 2 fedd hvitløk, finhakket 2 laurbærblad 3 dl risottoris, for eksempel Arborio, eller til nød grøtris 2 dl hvitvin 200 gram sopp i skiver, gjerne litt stekt 8 dl grønnsak- eller kyllingbuljong Hakket frisk ramsløk, ev. vårløk 3 ss smør Ev. 100 gram revet parmesan DEFINISJONER MATAUK OG SELVBERGING Matauk kommer av auk, å øke matforrådet, og er et begrep som beskriver innhøsting av mat fra naturen. Matauk nyttes oftest i forbindelse med høsting av bær og sopp, men begrepet dekker også høsting gjennom jakt og fiske.

Selvberging (omdirigert til ”selvforsyning”) referer til en tilstand der man ikke trenger noen ekstern hjelp eller interaksjon med andre for overlevelse. Selvforsyning er derfor

Varm oljen i en vid gryte. Stek løk og hvitløk. Ha i laurbær, ris og hvitvin. Kok inn. Tilsett halvparten av soppen. Spe på med kraft, litt etter litt, under stadig omrøring. Når det begynner å bli tørt i gryta, spe på med mer kraft. Når kraften er ferdig brukt, spe med vann. Det kan være en fordel å ha kraft eller vann varmt, så stopper ikke kokingen opp så mye. Når risen er ferdig, rør inn ramsløk, smør og eventuelt parmesan.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

en type ekstrem personlig - eller regional - autonomi.

Selvforsyning er vanligvis brukt for å beskrive varianter av det som kalles bærekraftig levesett der ingenting forbrukes som man ikke kan produsere selv. Praksiser som tilrettelegger for, eller hjelper til med selvforsyning inkluderer autonome bygninger, økologisk jordbruk og fornybar energi.

Kilde: Wikipedia.no 33

DET ER OM SOMMEREN

DET LØNNER SEG Å TENKE PÅ VINTEREN

Husker du vinteren 2010/2011, da strømprisene gikk i taket? Vi synes at hyttekos er bedre enn bekymringer, og derfor har vi laget en egen strømavtale spesielt for deg som har hytte. Hyttestrøm med vintersikring gir deg forutsigbar fastpris de kaldeste vintermånedene og lav innkjøpspris resten av året. Bindingsperioden varierer fra år til år, og fastsettes av en uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag.

Når vinteren er her, er det for sent å angre.

Bruker du 5 minutter på vinteren nå, slipper du å bruke vinteren på å bekymre deg.

Ring oss på 815 68 044 for å få vite mer eller bestill på www.hallingkraft.no.

utfører alt innen glass! utfører alt innen glass!

Hold kulda ute & spar fyringsutgifter Hold kulda ute & spar fyringsutgifter Møte våren med nytt glass!

--ViBytt til energiglass!

Bytt tilgratis energiglass! utfører befaring!

RingRing for et godt tilbud!

Vi og utfører gratis befaring. for avtale, et godt tilbud!

Ring for etoss godt tilbud!

Vi utfører gratis befaring.

35

Hyttenorge kan stå foran sameieeksplosjon:

Gjør papirarbeidet grundig, bli lykkelig hyttedeler!

KILDE: RAPPORT 39 FRA NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING FRA 2005 «HOLDNINGER TIL HYTTELIV OG UTVIKLING AV HYTTEOMRÅDER»

Generasjon H kaller hytteekspert Jan Velvin den. Vi snakker om generasjonen født på 60- og 70-tallet, som nå overtar hytteeiendommene etter sine foreldre. Og mange må dele overtakelsen med sine søsken.

Hva må man tenke på for et godt og varig hyttesameie?

- Denne generasjonen er ikke villig til å gi fra seg hytta. Den vil overføre de positive verdiene ved hyttelivet til sine barn, mener Velvin, leder for Senter for reiseliv ved Høgskolen i Buskerud og mangeårig forsker på norsk hytteturisme. Velvin er også en del av Norsk hyttelags ekspertpanel Hyttelauget, som har hytta som spesialfelt.

36

H-gjengen har dermed en sterk tilknytning til familiestedet. Den nye generasjonen er den første som er vokst opp med hytte, etter at etterkrigsforeldrene deres opplevde økonomisk vekst nok til en eiendom nummer to.

Dermed kan forventninger til oppgraderinger av hytta være med på å skape konflikt, og i verste fall føre til at noen må gi opp sameieprosjektet.

Ulike typer ferierer ulikt Vennskap mellom sameierne kan også påvirkes over årene av blant annet død, skilsmisser, nye familiemedlemmer, samt større barns meninger og behov. I tillegg kan sameiere bli syke og måtte frasi seg deler av vedlikeholdsarbeidet.

Velvin peker også på at vi er forskjellige som mennesker.

- Noen ser det som naturlig å ta unna litt vedlikehold i hytteferien, mens andre er på ferie i ordets rette forstand.

Nordmenn de fødte eneeiere Partner Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret i Oslo har i en årrekke arbeidet med analyser av hyttemarkedet. Med 400 000 hytter i Norge er det allerede tre brukerfamilier per hytte, ifølge Øye. Han stiller seg tvilende til om hyttedeling er den langsiktig beste løsningen i et generasjonsskifte, også når det foreligger en god kontrakt.

- De romantiske barndomsminnene kan lett forsvinne ned i paragrafene før du får snudd deg. Øye mener nordmenn er de fødte eneeiere når det gjelder hytte.

- Kollektivistisk er ikke norsk. Du kjøper hytte på grunn av nærhet til naturen, kos, ro og kontemplasjon. Drivkraften er følelsesbasert, og dermed ligger konflikt-stoffet latent ved en deling, forteller han.

Ja, de penga…

Sameie har sine fordeler. Det gjør det mulig å eie hytte uten å loppe seg helt. Fallgruvene er kanskje mindre synlige i et arveoppgjør med et vennskapelig søskenforhold. Men også i de tilfellene mener Velvin det er viktig å ta alle hensyn i betraktning. Det gjelder for eksempel de økonomiske.

- De forskjellige eierne kan ha en svært ulik økonomisk situasjon, minner han om.

Innspill: Hytteeier-selskap Med tiden mener Øye man vil se andre ordninger vinne frem.

- Det bygges allerede over 5000 nye hytter hvert år. Det beste er å se langsiktig på det.

For eksempel kan en av søsknene overta hytta, og de andre få brukstilgang til stedet. Eller de kan bygge seg en ny hytte på samme tomt.

Prognosekonsulentens kreative innspill ved sameie er å starte et formelt eierselskap.

37

- Man oppretter et hytteselskap, og alle blir leietakere i sitt eget selskap. Man setter opp en forretningsmessig avtale, leier av hverandre og deler overskuddet i utleieselskapet. Da har man tatt den helt ut og har orden i sysakene.

TIPSLISTE TIL KONTRAKT PÅ HYTTESAMEIE • Husregler og hyttas stand ved avreise • Bruksdeling og ev. samvær på hytta • Utleie eller lån til andre enn sameierne • Vedlikehold – hvor mye hvor ofte • Behov for eventuell felles årlig dugnad • Kostbare avgjørelser – hvordan de skal tas LOV OM SAMEIGE Definisjonen på sameie er i følge norsk lovgivning der «to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal». http://www.lovdata.no/all/nl-19650618-006.html

38

NORDMENNS MOTIVER FOR Å HA HYTTE Motivene er basert på en spørreundersøkelse gjennomført blant 1000 hytteeiere i områdene Vang, Vestre Slidre, Geilo, Hafjell og Kvitfjell: - Mulighetene for friluftsliv og for rekreasjon og avkobling - Det å oppleve forandring fra hverdagslivet og komme i kontakt med naturen - Hytta er en base for sportsaktiviteter - Hytta er et uttrykk for en stedstilknytning som ofte har familiære røtter Undersøkelsen viser også at stedstilknytningen til hytta er sterkest de steder der hytteeierne driver med sportsaktiviteter, treffer slekt og venner, har en alternativ arbeidsbase eller liker å sysle med praktiske aktiviteter. Uteaktiviteter er også viktig for i hvor stor grad man føler tilknytning til hytta. Når økonomisk investering er hovedformålet til hytteeieren, er tilknytningen svakere.

Bålvett på tur KILDE HTTP://WWW.TURISTFORENINGEN.NO

Dette bør du tenke på før bålkosen i naturen: 1. Tenk over hvor du plasserer bålet i forhold til nærliggende brennbart materiale, vindretning og vindstyrke.

2. Unngå å brenne materiale som gir gnister (papir, bartre, lyng og lignende) med fare for brannspredning over store avstander.

3. Hold oppsyn med bålet så lenge det er tent.

Bålforbud Fra 15. april til 15. september er det bålforbud i Norge. I denne perioden er det ikke tillatt å brenne bål i skogsmark uten tillatelse fra den lokale brannsjefen. Dette på grunn av faren for skog-, gress- og lyngbranner.

Slukking Etter bålbrenning, forlat aldri bålet før du er helt sikker på at det er skikkelig slukket med store mengder vann eller andre egnede slukkemidler.

Lokale regler Vær oppmerksom på at den enkelte kommune kan gi nærmere lokale bestemmelser om bålbrenning. Kontakt brannvesenet eller kommuneadministrasjonen i din kommune hvis du er usikker på de lokale reglene.

Skogbrannfare Husk at skogbrannfaren er stor i tørre perioder.

Sjekk: Skogbrannfarevarsel (yr.no) Les mer om skogbrann hos Norsk brannvernforening.

39

Ring hytta varm Stadig flere investerer i løsninger for å skru på varmen på hytta før de setter seg i bilen. Det er utvilsomt behagelig å komme til en ferdig oppvarmet hytte, særlig når en kommer frem sent på kveld. Men moderne strømstyringssystemer kan brukes til mye mer enn bare å skru på et par panelovner.

Det har skjedd mye med systemene for strømstyring på hytta de siste årene. De første du merker, er at systemene har blitt mye mer brukervennlige. Der du tidligere måtte være hobby-elektriker for å montere en Ring hytta varm-løsning, holder det nå at du kan lese en enkel bruksanvisning.

Et av de mest solgte systemene i Norge, er DEFA SmartBase. Her får du en grunnpakke for rett under 2 000 kroner. Da får du en ferdig løsning som bare er å plugge rett i stikkontakten.

Grunnpakken gir deg mulighet til å styre èn varmeovn, men det er lett til å utvide til flere ovner som du kan styre uavhengig av hverandre. Grunnpakken overvåker automa40

tisk både strøm og temperatur, slik at du blir varslet ved strømbrudd eller om temperaturen i hytta synker under angitt nivå.

Det finnes flere leverandører på markedet, og de fleste systemene kan tilpasses til din hytte og dine behov. Sjekk på hyttami.no eller kontakt en elektriker der du har hytte.

Enkel betjening De fleste systemer kan fjernstyres via SMS, noe som er veldig enkelt om du husker alle kommandoene. Flere systemer tilbyr også fjernstyring via en egen webside.

Har du en smarttelefon, er det sannsynligvis aller enklest å fjernstyre hytta ved hjelp av en egen App. Da slipper du å huske en

masse koder og passord, og du har alltid “fjernkontrollen” i lomma. Med en slik App kan du også sjekke strømstatus og temperatur på hytta –når som helst og hvor som helst.

er det viktig å reise på hytta så snart som mulig for å sikre hytta mot skader som følge av knuste ruter eller åpne dører.

Flere muligheter De fleste strømstyringsløsninger kan utvides til å skru av og på flere enheter, enten det er varmeovner i flere rom, varmekabler eller utelys.

Det er også mulig å koble et webkamera til grunnpakken din. Da kan du når som helst sjekke hvordan det ser ut på hytta akkurat nå. Bildet kan du bestille via SMS eller finne på din egen webside eller på telefonen.

Enda mer spennende er muligheten til å koble en alarm til grunnpakken din. Det er lett å montere både magnetdetektorer (til dører og vinduer) og bevegelsesdetektorer. Og når alarmen går, bestemmer du selv hvem som skal varsles.

Med webkamera kan du selv se hvordan det ser ut på hytta. Er det nødvendig å reise opp for å måke snø på taket? Ligger båten fortsatt på plassen sin? Har du både alarm og kamera, kan du til og med ta bilde av tyvene ved utløst alarm.

Kanskje får du bilde av bilnummeret til tyvene...

Selv om du ikke har et vekterselskap som står klar til å rykke ut, kan du kanskje varsle en hyttenabo eller en grunneier? Og uansett

Er du medlem i Norsk Hyttelag får du 1 000 kroner i rabatt ved kjøp av grunnpakke fra DEFA. Les mer på norskhyttelag.no.

RING HYTTA VARM La dette bli vinteren du slipper å komme frem til kalde ovner, kalde gulv og hutrende hytte. Med en HyttaMi løsning fra DEFA kan du enkelt og trygt fjernstyre panelovner og varmekabler. Bestill en komplett HyttaMi grunnpakke, fra 1.990,-

Ring oss 93 27 97 97 eller besøk hyttami.no Du kan velge å styre og overvåke hytta via appen DEFA Home, en egen hjemmeside eller via sms.

41

Smarte løsninger til små kjøkken:

Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet Nordmenn kjøper fortsatt mindre hytter, ifølge Statistisk sentralbyrå. Da er behovet for gode oppbevaringsløsninger stort. Ikke minst gjelder det for kjøkkenet, som i noen hytter kan begrense seg til et hjørne av stuen.

Tredjekvartalstallene til Statistisk sentralbyrå for 2013 viser at gjennomsnittseiendommen når det gjelder fritidsboliger koster oppunder

1,35 millioner kroner. Tallet steg fra det første måleåret i 2004 og frem til 2010, da gjennomsnittsverdien for første gang gikk ned. Det har steget drøyt tyve tusen siden det. Dette betyr at mange nordmenn fortsatt velger mindre hytter med enkel standard.

Inger Ystgaard har mange års erfaring som interiørkonsulent. I flere sammenhenger har hun jobbet med hytteinnredninger og gitt råd for små hyttekjøkken. Hytteguiden har bedt henne kommentere fire bilder med små kjøkkenløsninger. Åpne skap og fleksible bord Interiørkonsulenten er en tilhenger av åpne løsninger.

-Det er smart med åpne hyller i stedet for tette overskap. Det virker luftigere og gir bedre romfølelse. Dessuten er det oversiktlig, forteller hun.

Tallerkenhyller er en integrert del av det det åpne systemet, og kjøkkeneierne ser ut til å ha fått med seg et godt knep.

-Her er det en åpning under tallerkenhyllen,

42

slik at du kan sette de våte tallerknene rett inn etter oppvask, påpeker Ystgaard.

Under vinduet står det et fleksibelt bord. Slik det står nå, er det et oppbevaringsbord, men det kan virke som anretningsbord. Settes det hjul på i den ene enden, blir det et mobilt møbel som kan trilles ut til for eksempel grillbruk.

Ystgaard ville nettopp holdt mulighetene oppe for flere bruksområder.

-På et lite kjøkken ville jeg nok prioritert å holde bordflatene rene uten for mye stæsj.

Ystgaard berømmer kaffekannene som veggoppheng. De er fine, i tillegg til at de kan tjene som bruksgjenstander når kaffetørsten melder seg.

En sittebenk som fleksibelt møbel Når benken er skåret inn i kjøkkeninnredningen, gir det utsikt til både koselige pauser og mer plass. Benken kan erstatte et par stoler når 43

kjøkkenbordet løftes inntil ved middagstider. I en gjengs norsk hytte er det heller ikke uvanlig at kjøkken og stue er ett og samme rom. Benken blir da en del av stuemøblementet når kjøkkenet går fra arbeidsrom til stuemiljø mot kvelden.

Inger Ystgaard mener sittebenken er et eksempel på å ivareta både trivsel og plass når hyttekjøkkenet innredes.

-Veldig koselig med sittebenken under vinduet.

Og det er uansett en praktisk utnyttelse av plassen med de integrerte skapene under.

Disse kjøkkeneierne er også oppmerksomme på et benkebesparende hensyn, nemlig å sette persillen i vinduskarmen. Andre måter å tenke oppbevaring av urter på er midt på matbordet - eller som veggoppheng. Mange urteplanter tåler fint å settes ute etter endt hyttetur og tas inn igjen til bruk ved neste visitt.

Praktisk dekor - på benk, i vindu og i småhyller Inger Ystgaard liker størrelsen og utformingen på den dobbelte vasken og påpeker at kjøkkeneierne har løst utfordringen med nærheten til vinduet.

- Til den fine, lille vasken har de plassert en gardin for å hindre sølesprut på vinduet.

Eierne er også oppmerksomme på fargerikdommen frukt og grønt kan gi på en benk. I tillegg til at benkeoppbevaringen dermed kan demme opp for mangelfull kjøleskapsplass.

På samme måte står persille, dill og basilikum fremme og er pynt og krydder på samme tid.

Over den allerede smale benkeplaten er større veggmøbler valgt bort til fordel for småhyller, som fyller veggen helt opp til taket. De tar i liten grad plassen fra benkearbeidet, men rommer likevel en rekke nyttige og trivselsskapende gjenstander som radioen, presskannen, salt- og pepperbøssene, arve- eller loppemarkedsstengodset, samt smørefjelen.

Ny vri på vinstativ Hva gjør man når man ikke har et Vinmonopol 44

i umiddelbar nærhet eller det er langt å gå til hytta? Kort sagt når man er tvunget til å finne oppbevaringsplass til hele turens vinbeholdning. Her er det slått to fluer i en smekk. Ting trenger ikke stå på en benk eller ligge i et skap, særlig ikke når det er åpen restplass under kjøkkenbenken. Leca blokkene erstatter her et vinstativ som ville vært plasskrevende både på benken og i skapet. I tillegg slipper hytteeieren å drasse nye gjenstander til hytta: Norske hytter har ikke sjelden et par Leca blokker stående til overs fra tidligere byggeprosjekter.

TIPSLISTE FOR SMÅ HYTTEKJØKKEN • Bruk fleksible og/eller mobile møbler • Tenk veggoppbevaring med hyller, knagger, poser og kurver • La pynteplanten på bordet eller i vinduskarmen være mat • Fest klypelamper på hyller og spar veggplassen • Fusjoner tallerkenhyllen og oppvaskbrettet og heng det opp (Obs: Hull i bunnen til vannet) • Spre fargerike grønnsaker på benken og spar kjøleskap- og skapplass (Obs: Fjern ved avreise mot museinnrykk) • Dekorer veggen med fine og finurlige bruksgjenstander • Skap følelsen av adskilt rom med egen farge til kjøkkenveggen • Heng halvgardiner over kjøkkenruten mot sprut fra vasken/benken

Gode råd om planting i hagen En frodig hage sprer trivsel og glede til både eier og forbipasserende. Sats på kvalitetsprodukter både når det gjelder jord og planter. På kort sikt koster dette litt mer i kroner og øre, men du får dobbelt igjen på lang sikt - i form av en frodig og flott hage.

KILDE: NORDIC GARDEN AS,BORGESKOGEN 32, 3160 STOKKE

Nyplanting om våren Våren er den store plantetiden. På Østlandet ønsker vi helst at alt skal være ferdig før 17. mai. Sommerblomstene bør ikke plantes ut for tidlig, men både busker, trær og stauder tåler frost og kulde etter planting. Disse plantene kan du sette i jorda straks telen er borte. Pass på at jorda er drenert, porøs og inneholder nok næring. Grav alltid et romslig hull ved planting. Bland Kugjødselkompost inn i plantejorda.

Jordforbedring og gjødsling Dårlig vekst skyldes ofte at grunnlaget i jorda er feil. For å finne ut hva jorda trenger, kan du foreta en jordanalyse som fås kjøpt i de fleste hagesentrene. Da får du svar på hva jorda bør tilsettes for at du skal få rik blomstring og avling. Ofte er det rett og slett jordsmonnet som er for næringsfattig. Spinkle planter, planter med svakt gule striper og mose på jorda tyder på for lite næring. Da må vi grunngjødsle. Bruk 5 kg pr. 100 kvm. For å få jorda mer luftig og rik på bakterieliv blandes Kugjødselkompost inn i jorda.

45

La naturen bestemme hyttefargen TEKST CECILIE LOUISE BERG/ WWW.IFI.NO

Fargeekspertens råd til den som skal male hytta er krystallklart og ikke til å misforstå: Se deg om! La omgivelsene bestemme valg av farge.

Det er ingen grunn til å prøve å forskjønne eller muntre opp naturen. Revyfarger passer ikke i fjellheimen eller langs kysten. Naturen er vakker nok som den er. Vi må heller velge farger som gjør at hyttene harmonerer med sine omgivelser.

Se deg rundt La heller ikke andre bestemme hyttefargen for deg. Still deg opp utenfor hytta og bruk øynene. Hvilke farger dominerer i naturen rundt deg? Hva vil passe inn? Er du på fjellet eller i innlandet er sjansen stor for at du vil lykkes best med en beis eller dekkbeis i en tyngre, varmere farge. Står friskere farger på ønskelisten, kan disse med hell spares til detaljer som dør og vinduer.

46

Kontrastfargene bør uansett ikke ligge veldig langt unna hovedfargen. Selv den etter hvert utstrakte bruken av kritthvitt som kontrastfarge på hjørnebord, vindskier og vinduer kan virke sjenerende.

Generelt gjelder regelen om at hytter i tyngre natur, som på fjellet og i innlandet, best kler tyngre, rikere farger. Hytter i åpnere kystlandskap ligger i et helt annet lys, og tåler godt ditto lysere farger.

Ton gjerne ned kontrastfargene. Finn en nyanse som ligner hovedfargen, hvis detaljene i det hele tatt skal markeres. Kanskje er det aller beste å la alt gå i samme farge.

Er arkitekturen og konstruksjonen lett og luftig, gir det seg selv at den kler lysere, lettere farger.

Er det snakk om en tømmerhytte, er vi umiddelbart i den andre enden av skalaen.

Hyttas beliggenhet i forhold til andre hytter, er også viktig å ta hensyn til når veggfarge skal velges. Er hyttetettheten stor, bør ikke kreativiteten i fargevalg være det.

47

Slik lager du et hodegjerde av tekstil TEKST ÅSHILD NYHUS TYSSEN/ WWW.IFI.NO

Hodegjerder eller sengegavler gir umiddelbart sengen et mer eksklusivt utseende. Ferdige gavler finnes i mange varianter, men er også enkelt å lage selv; du trenger verken sy- eller snekkererfaring for å lage et hodegjerde av tekstil.

Et fint hodegjerde/sengegavl er en rimelig investering som gjør mye for stemningen i soverommet, pluss at det naturligvis blir mer behagelig å sitte i sengen for å lese en bok eller se på TV. Hodegjerdet behøver ikke festes til verken sengen eller veggen. Tyngden fra sengen vil holde det på plass. Det er heller ikke vanskelig å lage det selv.

48

Dette trenger du: • En plate (sponplate eller møbelplate) • Skumgummi • Decronvatt • Spraylim • Tekstil • Stiftemaskin

Forberedelser - Mål opp og skjær platen i ønsket størrelse.

Den kan enten være like bred som sengen eller litt bredere, slik at den vil stikke litt ut på hver side av sengen. Byggevarehuset du kjøper platen i kan bistå med å skjære platen i riktig størrelse.

- Mål opp og skjær skumgummien i nøyaktig samme størrelse som platen.

- Decronvatten og tekstilet bør være noe større enn platen. Beregn det slik at de kan ligge ca. 10 cm rundt på baksiden av platen.

Klipp i riktig størrelse.

Slik gjør du 1. Spray lim på både platen og skumgummien.

2. Lim dem på hverandre kant i kant.

Vær rask, limet tørker fort.

3. Legg decronvatt og tekstil rundt platen og skumgummien.

Decronvatten vil gi en mer avrundet form, men pass på at du ikke drar for hardt i den, for da vil den ryke.

4. Stift decronvatten og tekstilet fast på baksiden ved å trekke dem rundt skumgummien. Dette kan enten gjøres i samme operasjon eller ved først å feste vatten og deretter tekstilet. Gjør det du synes virker enklest.

Pass på at bretten på tekstilet blir pen i hjørnet.

49

Fruktspyd Fruktspyd er friskt og godt. Passer til både spekemat, røkt skinke, som en dessert eller som en mellomrett for å rense ganen. Her har vi brukt jordbær, melon, ananas, kumquat og stjernefrukt. Ikke bare er det utrolig godt, men fargerikt og lekkert er det også.

KILDE WWW.MATPRAT.NO

Til 4 porsjoner trenger du: 16 stk. ½ stk. ½ stk.

8 stk.

1 stk.

8 stk.

50

jordbær cantaloupe melon eller annen melon frisk ananas kumquat carambola (stjernefrukt) trepinne

Fremgangs

måte: 1. Vask all frukt. Skjær av skall på melon og ananas. Del dem i passe store biter.

Kutt carambola (stjernefrukt) i skiver.

La kumquat og jordbær være hele.

2. Tre fruktbitene på trepinner og anrett dem pent på et fat.

VI ER TIL FOR DEG Norsk Hyttelag er en medlemsorganisasjon for alle som er glade i hytta. Vi står på for å finne gode løsninger på problemer og utfordringer som kan forstyrre hyttefreden eller ødelegge hyttekosen.

Samtidig ønsker vi å gjøre hyttelivet både enklere og rimeligere for deg gjennom gode medlemsfordeler og rabatter.

Når gode råd er gratis...

• Gratis juridisk rådgivning Hytteadvokaten står til disposisjon for våre medlemmer og svarer på alle spørsmål som har med hytta å gjøre. Den første henvendelsen er alltid gratis. Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet.

• Gratis teknisk rådgivning Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta. Vi har tilgang til løsningsorienterte eksperter fra de fleste fagområder.

51

American Pizza & Desserts Svenskegata 3, Halden Telefon: 69 19 01 00 www.ppppp.no

Bursdagsfeiring

52

Møterom

Restaurant