Din lokale hytteguide - Seljord og Vinje 2014

Din lokale

HYTTEGUIDE KO M M U N A L I N F O R M A S J O N

|

AT T R A K S J O N E R

|

M ATO P P S K R I F T E R

|

TURTIPS

|

NR . 4 - 2014

Hytta –et senter for refleksjon og ettertanke

Nikkersen er på vei tilbake!

La naturen bestemme hyttefargen RIKTIG VED OG FYRINGSTIPS

Trygg med Røde Kors SELJORD OG VINJE

Handlafta hytter med særpreg fra Telemark

Flatdal Handlaft as Telemark 3841 Flatdal Tlf. 350 57005 Mob 971 53661 www.flatdalhandlaft.no

· Flatdal handlaft er leverandør av tømmer og stavhytter · Fagleg gjennomgang og ettertetting av hytter · Vedlikehald av torv tak · Utvendig beising og behandling Har også anledning til å ta på oss · Grave og grunnarbeid · Oppgrusing av vegar Har tilgang på tomter i Bjønnskarhaugen, Vierli, Holtardalen, Farhovd øst og Flotubu.

Telefon: 35 05 29 58 Åpningstider: Mandag-Torsdag: 10.00 – 18.00 Fredag: 10.00 – 20.00 Lørdag: 10.00 – 16.00

Velkommen til Nærbutikken Åmotsdal Vi har Tipping - Salg av lokalproduserte varer Salg av reseptfrie medisiner - Propan - Vedsalg Internett/ internettbutikk: www.aamotsdaldaglegvare.no E-post: narbutikken.amotsdal@ngbutikk.net Nærbutikken Åmotsdal kan også kontaktes via facebook Besøkadresse: Åmotsdalsvegen 1254, 3844 Åmotsdal

Vi selger propan!

3

Din lokale

HYTTEGUIDE NR . 4 - 2014

6 Hytta

- et senter for refleksjon og ettertanke Møt Oddgeir Bruaset fra "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu"

12 Seljord kommune – midt imellom aust og vest

6

25 Trygg med Røde Kors Vår samarbeidspartner

28 La naturen bestemme hyttefargen Naturen er vakker, velg farger som harmonerer!

30 Slik lager du et hodegjerde av tekstil Sengegavlen lager du enkelt selv

34 Fylte sjampinjonger En deilig smårett til kveldskos eller tapas.

68

35 Gulasjsuppe Ungarsk nasjonalrett – god hyttemat

44 Vinje 62 Geocaching Det finnes over 1 000 000 skatter gjemt over hele verden – finn dem!

64 Slik bruker du GPS Et nyttig hjelpemiddel på tur

66 Unngå gnagsår Ikke la turopplevelsen bli ødelagt av vonde føtter

35

68 Nikkersen er på vei tilbake Et praktisk plagg som nesten var gått i glemmeboken!

70 Med blekelut og bondefarger på hytta Hytta er den samme – med nye farger!

30

Ansvarlig utgiver Hytteforlaget AS • Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl • Forsidefoto: Solfrid Bjørge • Opplag: 5800ex Layout: Victoria Lund, X-idé, www.xide.no • Trykk: nxt oslo reklamebyrå as 4

Din lokale

HYTTEGUIDE SE ALLE VÅRE LOKALE HYTTEGUIDER PÅ NETT

www.hytteforlaget.no

Ønsker du å annonsere i neste utgave?

Ta kontakt med Hytteforlaget AS Din lokale Hytteguide c/o Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka - Tlf: 22 54 31 00 E-post: annonse@hytteforlaget.no

Hytta – et senter for refleksjon og ettertanke Hytta gir oss muligheten til å ta turen ut av en hektisk hverdag for en aldri så liten pause. Et avbrekk fra de vante omgivelsene gir både inspirasjon og legedom.

TEKST/ FOTO: RUNAR ANDERSEN

Tid for refleksjon, ro og ettertanke har blitt et luksusgode som ikke alle er forunt i 2013.

En som er godt bereist i dette landskapet er journalisten Oddgeir Bruaset. Han har selv gjort seg erfaringer fra egen hytte, og samtidig fått et viktig innblikk i livet til dem som har valgt å la avbrekket bli den nye hverdagen.

Vi er innom NRK Møre og Romsdal for å besøke journalisten, forfatteren og programlederen Oddgeir Bruaset. Han har de siste årene blitt en kjent skikkelse for de fleste av oss med det populære tv-programmet ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”.

Små og store har gjennom de ulike episodene latt seg fascinere av mennesker som har valgt å leve et annerledes liv, adskilt fra hverdagens kjas og mas i byer og bygder rundt forbi. En pause fra vante omgivelser har også vært en viktig prioritering i livet til Oddgeir selv. Og når dagene har vært hektiske og arbeidsmengden stor har hytta gitt ham muligheten til å ta steget ut – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

- Å kunne gå ut i naturen for å sanse – se, lytte, kjenne – gir en enorm inspirasjon. Det å få et avbrekk i helgene var også viktig for folk når jeg vokste opp. Etter en lang uke med hardt arbeid på gården eller i konfeksjonsverkstedet var det mange som dro til fjells for å fiske, slappe av og samle krefter, forteller Oddgeir i det vi setter oss ned i sofaen på kontoret hans i NRK. Selv kommer han ikke fra gård, men hadde en onkel som var bonde. Faren var konfeksjonsarbeider og de hadde nok mark rundt huset i Måndalen til å brødfø fôre et par tre sauer i tillegg. For å skaffe ekstra mat til disse fikk de slå setra til onkelen hver sommer. Dette ble Oddgeirs første møte med livet til fjells – noe som skulle følge ham helt frem til i dag.

- Hele familien dro til seters – ikke for å melke kyrne men for å slå det som var innenfor setergjerde. Far slo og vi andre var med å røkte høyet, bredte det ut om morgenen og satte det i såter om kvelden. På vinteren hadde vi høyet i meiser og trillet dem ned fra fjellet på skaren – noe som også var et eventyr i seg selv, enda det kunne gå hardt for seg på turen ned, smiler Oddgeir.

Et sted i fjellheimen Noen år senere ønsket broren til Oddgeir å bygge seg en hytte ved et fjellvann innenfor setra. Sammen bygde de to brødrene en middels stor hytte der alt ble gjort med håndemakt.

6

FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK

- På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen.

Ålesund. Dermed ble det et stykke å kjøre for oss begge samtidig som vi prioriterte en del andre ting i livet. Det ble dessverre mindre tid til hytta og færre besøk; mer plikt og arbeid enn gleder, forklarer Oddgeir.

Hytta hadde verken strøm eller innlagt vann.

Likevel anså de begge det som luksus å kunne ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I årene etter fikk brødrene med sine respektive familier mye glede av hytta. De hadde den i fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i fjellet på første klasse.

- Det var nok det beste selv om det var litt trist også. Men sannheten er at jeg har vært såpass mye på reise de siste årene at det ikke var mulighet for meg å prioritere fritiden min så langt borte. Nå er dette fem-seks år siden og jeg tenker jo stadig på plassen der oppe i fjellet.

Men så har jeg jo fått tilfredsstilt en del av behovet for å komme bort gjennom serien ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”, sier Oddgeir og viser til mange minneverdige stunder med folk som har valgt å bryte ut

- Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i

En slektning av de to brødrene som var snekker hadde drevet vedlikehold av hytta gjennom de siste årene. En dag kom han og spurte om å få kjøpe den. Etter familieråd ble det avgjort. Et fornuftig valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig.

7

av det kjente og inn i et annerledes liv – der tid for ettertanke og refleksjon har blitt en vesentlig større del av hverdagen.

Det viktige avbrekket Vi blir sittende der på kontoret til Oddgeir å filosoferer rundt behovet for å komme seg vekk fra hverdagens plikter og krav. En hytte tilfredsstiller på mange måter behovet for tid til refleksjon, ettertanke og ro - enten det er en plankebu på høyfjellet eller den mer luksuriøse varianten.

- Jeg tror mange har behov for et enklere liv.

Det kommer nok som en reaksjon på det urbane livet. Stresset, kampen mot klokka og behovet for å koble av. De stadige tekstmeldingene som kommer inn på telefonen, e-poster som skal besvares og kravet om å være tilgjengelig 24/7, sier Oddgeir og fortsetter: - Heldigvis var det ikke mobildekning der vi hadde hytta vår. Jeg har reist mye og sett mange av landets store hyttefelt – store prangende byggverk med særdeles høy standard – hvor tettheten er like stor som i boligfeltene, så jeg spør om dette er et enklere og et mer fredelig liv?, filosoferer Oddgeir.

8

Selv har Oddgeir gjennom tv-programmet sitt møtt mange mennesker som har valgt å bryte helt ut i en ny tilværelse. Ifølge ham har også disse menneskene nokså ulike motiver til hvorfor de tar dette skrittet.

- Det er noen som lever godt og har en høy livsstandard. Men så har de funnet et annet levebrød fordi de føler seg mer vel i naturen enn i byen – selv om de lever moderne liv.

Men så har vi dem som har distansert seg helt fra det urbane og vil leve et enklere liv.

De er lei av å henge i stroppen hele tiden – for å tjene nok til å ha alt man må ha her i livet; bil, båt, hus, hytte og ting. Dette er nok naturbarna som gir avkall på komfort for å kunne få tid. Få tid til å tenke, filosofere over livet, kjenne etter hvordan det er å være menneske, forteller han.

Han nevner spesielt et møte med en dame som var fallskjerminstruktør og hadde levd åtte år av livet sitt på en flybase i Florida.

- Hun hadde mer enn 7000 hopp som tandeminstruktør. Men så brøt hun tvert med dette livet.

Hun søkte til en utpost langt nord i Vesterålen til

et fraflyttet fiskevær. Her fikk hun sitte i fred og sanse alt rundt seg; skiftende lys, skiftende vær, lyder, draget fra bårene og fuglene som sang. Hun opplevde å bli fylt av en ro som hun ikke hadde kjent før og som førte til en lykketilstand. Hun sa at det var først etter at hun kom ut dit at hun skjønte hva lykke er.

- Det å kunne dra til barndomsfjellene, sitte i båten å og dra garn. Eller å gå fjellturer på toppene med barna i meis med bål og grillmat; det er gode minner som har vært viktig for meg å ha gjennom livet. Dette er nok også en viktig rolle som hytten har – samle familien og skape tid og rom for hverandre.

Tid for hverandre På spørsmål om hvorfor han tror serien på NRK har blitt så populær svarer han:

Selv i dag er ikke Oddgeir helt fremmed for tanken om å ha en hytte for seg og sine.

Men med snaut et halvt år igjen i jobben før pensjonstilværelsen gjør seg gjeldende, store bokprosjekter, stor foredragsvirksomhet og lysten etter sol og varme, ser han ikke helt hvordan dette skulle passe inn tidsmessig.

- Jeg tror det er et uttrykk for at vi bærer på en lengsel etter et roligere liv. Når mange ser programmet, så er det i samsvar med dem som vil koble helt av i en hytte eller lignende. Lengselen etter et roligere liv med tid for ettertanke og refleksjon ligger dypt inne i oss. Den opplever mange å finne ved å oppsøke fjell- og vidde, naturen, de øde stedene, forklarer Oddgeir.

- Jeg er flink til å fortelle andre hvor viktig det er å ta seg tid til å leve, men jeg er dårlig til følge mine egne råd – og jeg skjemmes, avslutter Oddgeir Bruaset.

Han tror også at hytta er et viktig sted for å skape minner som hele familien vil bære med seg resten av livet.

9

HARDANGERVIDDA NASJONALPARKSENTER ligger ved Skinnarbu i nasjonalparkkommunen Tinn, like ved grensa til nasjonalparkkommunen Vinje.

Kom å se den interaktive utstillingen og mye mer!

VOKSNE KR. 70,- BARN kr. 30,- SOM GIR TILGANG TIL: INTERAKTIV NY NATUR OG VILLREINUTSTILLING Følg bla reinsdyret Bella's sine vandringer på Hardangervidda i 2012 og se bilder og vidoesnutter som hun selv har tatt. Lær også om villreinens og menneskets vandringer til Norge etter siste istid.

INTRANETTBIBLIOTEK OM DE FLESTE ARTER, DYR, FUGLER, INNSEKTER OG PLANTER PÅ HARDANGERVIDDA Filmsal: 5 filmer for fremvisning, herunder ny egenprodusert film om Hardangervidda nasjonalpark, portrettfilm om frilluftsmannen, jegeren og krigshelten, Jens Anoton Poulson, samt dokumentarfilm om Fjellfolket. mm.

DIVERSE WEBLIVE FREMVISNINGER TILGANG TIL VÅR KAFÉ PANORAMA med kanskje Norges flotteste kafeutstikt.

Bli godt tatt hånd om av våre hyggelige vertinner.

UTSIKTSIKTSBILDE TATT FRA NASJONALPARKSENTERETS KAFE PANORAMA 10

Hardangervidda nasjonalparksenter, Skinnarbu – Telefon: 970 74 300 Åpent alle dager kl. 10-18 i perioden 10.06.2014–01.09.2014.

Fom 01.09.2014 – 10.06.2015, åpent kl. 10-16, stengt mandager, sesongstengt 15.10.2014 – primo februar 2015. I denne perioden er det åpent for grupper/ bestillinger. Vennligst ta kontakt!

For mer info se www.hardangervidda.com eller fb Hardangervidda Nasjonalparksenter

Velkommen til oss!

11

Ordførerens

side

Kjære hyttefolk Håpar de har det bra og trivst i Seljord!

Det er mellom 1200 og 1300 hytter i kommunen så de er ei stor gruppe med faste besøkande – fleire av dykk er vel her så mykje at de kan reknast som fastbuande. 1300 hytter med 2 personar i 25 dagar pr. år gjev 65.000 overnattingar.

Det er mange som besøker Seljord, på Dyrskuplassen er det nesten 200. 000 besøkjande i året, campingplassane har 30.000 og med 65.000 hyttefolk/døgn, gjer dette Seljord til ein stor besøkskommune.

Kommunen håper at me klarar å ta vare på alle gjestene på ein god måte, og at tenestene og service er på eit godt nivå.

Seljord sogelag si turgruppe, og nyetablerte Seljord turlag prøvar å halde turstigane godt skilta, merka og rydda. Dei bed framleis om hjelp til å halde stigane ved like, har du moglegheit til ein innsats nær deg, så blir dei svært glade. Veit du om stigar som bør ryddast eller merkast betre, ver så venleg å meld det til turistkontoret, Møtestad Seljord (info@seljordportalen.no). Turlaget jobbar òg med å kartlegge alle stigar i kommunen og leggje dei ut på www.ut.no.

Det blir gjort ein stor jobb med å halde gode skiløyper opne. Det er ofte lokale lag og organisasjonar som gjer denne jobben på dugnad, med ein liten stønad frå kommunen.

Er du fornøgd eller vil ha dei endå betre, vil nok løypelaga vera glade for ein ekstra skjerv.

Seljord er eit handelssentrum, og vi er stolte over at vi framleis toppar handelsomsetjinga per innbyggjar i Telemark. Det fortel oss at i Seljord har vi dyktige næringsdrivande som tør å satse.

Treng du pause frå hytta, håpar eg du vil nytte deg av dei mange tilboda som finst, det vera seg å besøke Sjøormtårnet, eit kikkeskåp i din nærleik, saunaen ved Seljordsvatnet, Eva Bull Holte- museet på Sneie i Åmotsdal eller galleribesøk på Nutheim og i Kunstlåven.

Om du vil vita meir om alt du kan oppleva i Seljord, vil eg anbefale deg å ta kontakt med Møtestad Seljord, der vil du få god informasjon om kva Seljord har av ulike tilbod.

Eg håpar de får gode opplevingar i Seljord, velkomne skal de vera!

Jon Svartdal Ordførar, Seljord kommune

Velkommen til Seljord kommune 12

Velkomen til Seljord Seljord kommune ligg midt imellom aust og vest; 17 mil frå Oslo, 28 mil frå Haugesund og 2,8 mil frå Bø. Seljord sentrum er eit trafikknutepunkt med bussekspressar som syter for god kommunikasjon med omverda, t. d. Oslo, Bergen, Grenland og Torp. Kommunen er 711 kvkm stor og har i underkant av 3000 innbyggjarar. Seljord er handelssenteret i Vest-Telemark, men det er framleis godt om plass til nye etableringar og arbeidsplassar, i sentrum og på ulike industriområde.

FOTO: DAG JENSSEN, SJØORMTÅRNET

Seljord er "den gode bustaden" med tilbod om byggjeklare tomter i alle prisklasser og storleikar; frå 10.000,- til 150.000,-, frå 1 mål til 8 mål. Ein finn trivelege byggjefelt med god plass, nærmiljøanlegg og leikeplassar, turstigar og skog. Det er trygge oppvekstkår i kommunen, full barnehagedekning, barneskular i Åmotsdal og Flatdal, og barneskule, ungdomsskule, vidaregåande skule og folkehøgskule i Seljord sentrum. Ei mengde ulike lag og organisasjonar som femner dei fleste interesser og sider innan kulturlivet, gjev tilbod heile året igjennom.

I tillegg til fleire grendehus, har Seljord Granvin Kulturhus, regionalt kulturhus for Vest-Telemark, med teater-, konsert- og kinosal og idrettshall.

Godt utbygde anlegg og område for idrett, symjehall og gode tilbod til natur- og friluftsinteresserte, sommar og vinter, i lunt lågland, på badestrender og i turterreng i skog og fjell, gjev rike moglegheiter for fysisk aktivitet.

Kunstforening, galleri, kunstmuseum, målarklubb og handverkstun med årlege sommarutstillingar og andre kulturtilbod, syter for at mange turistar finn vegen til Seljord. Likeins med Dyrsku`n, fesjået som blei arrangert fyrste gong i 1866; over 70.000 vitjar Dyrskuplassen i løpet av tre septemberdagar! Plassen blir òg nytta til å arrangere m. a. Nordens største countryfestival, dansebandfestival og ymse leirar og stemne.

Vår kommune representerer eit mangfald av overnattingstilbod og opplevingar. Utfordringa di er å velje kva du vil gå glipp av.

Me er i dag ein moderne kommune med god infrastruktur, rike kulturelle røter og er kjende for god service.

Om du ynskjer informasjon under besøket ditt hos oss, er du hjarteleg velkomen. Kontakt Møtestad Seljord for ytterlegare informasjon.

13

landskapet på stader som er knytt til utvalde soger om lokale kvinneskikkelsar. Felles for dei alle er at det er feleslåttar knytt til sogene. På kvart kikkeskåp er det oppført eit telefonnummer til sogemobilen der du kan få høyre både og slåtten. Gjennom kikkeskåpa får ein på den måten ei reise inn i landskapet og i soga.

FOTO: DAG JENSSEN, SELJORD OG SOGENE

Seljord har mykje å tilby besøkjande Rundt Seljordsvatnet er det mange og flotte campingplasssar for dei som likar badeliv og fine sandstrender. Og er du glad i å fiske, lokkar storauren eller haka-aure som han kallast lokalt, i Seljordsvatnet. Grendene i Seljord viser fram vakre kulturlandskap og naturen byr på storslåtte opplevingar både vinter som sommar.

Kunst og kulturopplevingar For over hundre år sidan strøymde Noregs kunstnarar til Telemark og dei øvre bygdene for å få inspirasjon. Det har gjeve ein grobotn for kunst og kultur i Seljord, og kommunen satsar på å gje gode tilbod til besøkjande. I Seljord er det fleire kunstgalleri og utstillingar. Prosjektet ”Seljord og sogene” har opna området rundt Seljordsvatnet med sine tre utkikkspunkt i ”into the landscape”.

Forma etter terrenget ligg vakre installasjonar i tre der ein kan ta ei kunstpause frå kvardagen.

Saunaen i Vebekkdalen byr på hjarterom og varme for alle badeglade, og rett utanfor ligg Seljordsvatnet med avkjølande friskt vatn for modige sjeler. For kanskje kan ein få eit glimt av sjøormen?

Prosjektet "Seljord og sogene"har sett opp åtte skulpturelle "kikkeskåp" i stein. Desse står ute i

Seljord kan hauste av ein av landet sine rikaste og mest levande tradisjonar innan folkemusikk og folkekunst. Mykje av det som i dag blir rekna som nasjonal kulturarv og ikkje minst det ein reknar for rotekte "norsk", finn ein opphavet til her, m.a. eventyr, byggeskikk, klesdrakter, folkekunst, segn og soger.

UTSTILLINGAR Kultursenteret Sneie Eva Bull Holte og Johan B. Holte kjøpte husmannsplassen. Sneie og samla mange gamle trehus her. Ved husmannsplassen finn ein Eva Bull Holtes museum som viser grafikk, teikningar, m.m. av kunstnaren Eva Bull Holte. Åmotsdal Handverkstun ligg rett ved Eva Bull Holtes museum. Her finst eit godt utval av handverksprodukt av ymse slag. http://www.evabullholte.no/ Midt-Svartdal Dette er ein gamal gard som ligg fint til i kulturlandskapet. Her driv dei med mohairgeiter og foredling av ulla, med eige spinneri og produksjon av garn, pledd og sjal. Omvising for grupper, ring 35 05 09 57 og 97 78 88 18. www.midt-svartdal.no Sommarutstilling på Kunstlåven Seljord kunstforening viser eit breitt spekter av samtidskunst på Sommarutstillinga. I Kunstlåven finn du også galleributikk m/grafikkavdeling og kafé. www.seljordkunstforening.no Galleri Nutheim Nutheim Gjestgiveri - kunstnarhotellet i Telemark, har utstillingar med kunstnarar som er knytt til Flatdal. Gjestgiveriet tek imot bussreisande for servering og omvising. www.nutheim.no

FOTO: AUDNY BARSTAD, KIKKESKÅP 14

Seljord Målarklubb Utstilling i aulaen på Seljord ungdomsskule på sumaren.

Fiske i Seljord Det er storauren som lokkar eller haka-aure som seljordingar seier. Vallaråi er eit av dei mest populære fiskeplassane, spesielt om du fiskar frå land med stong, men ver merksam på at det er fiskeforbod i gytetida frå midten av september til november.

Seljordsvatnet har ein bra bestand av storaure, og det blir jobba aktivt med å utvikle fiskestammen, men steikefisk på 400-500 gram er nok likevel det vanlegaste. I vatnet er det òg godt med sik, samt noko abbor, røye og ål. På Lifjell er det fleire fine fiskevatn i eit flott turterreng.

Turvegar / Sykkel /ski løyper Vil du vandre på Hardangervidda, langs Telemarkskanalen, på ein fjelltopp i Seljord, nær eit museum eller i eit lokalt sentrum? Vandreregionen i øvre Telemark byr på korte og lette vandreruter, lange og bratte toppturar og kultur og naturopplevingar på godt merka ruter. Få informasjon på eit av dei lokale turistkontora i området. Kontakt Møtestad Seljord så kan vi hjelpe deg til å finne den rette løypa for ein god utflukt.

DYRSKU OMRÅDET Folkefesten som samlar omlag 80 000 menneske frå heile Sør-Noreg og meir.

Det heile starta i 1850-åra då det vart avvikla fesjå på ein rekke plassar i Telemark. Her møtte bøndene fram for å handle og selje, fyrst og fremst var det handel med dyr, men etter kvart kom det òg andre varer til. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under marknadane. Etter kvart var det sterke krefter som ville ha fesjåa samla på ein fast stad, så då Even Høyesen Nordgarden stilte eit 100 daa stort område til disposisjon samstundes som statsagronom Johann Lindequist jobba iherdig med styresmaktene, vart det avgjort at fesjåa skulle haldast i Seljord.

FOTO: DYRSKUN

DYRSKUPLASSEN SI GAMLE HISTORIE "Ei messande røyst snik seg inn i øyro til dei frammøtte, faklane og båla kastar eit mjukt skin over andletet deira så tårene blenkjer som krystallar nedover kinna. Messinga vert høgare; "Frigg, tak vel imot dette barnet". Tonar frå ei harpe blandar seg inn og menneska byrjar å synge vare mjuke tonar som påkallar dei norrøne gudar. Barnet på båra vert bore fram til hellekista der det vert senka ned. Offergåver vert lagde attmed, rangle og kniv, kjede av fine steinar, kar med mat, boge og pil, spelbrikker og drikkekar. Messinga aukar i styrkje; "Frigg, tak vel imot dette barnet".

Slik kunne ei gravferd ha vore i tidleg jarnalder.

Dyrskuplassen har ei lang historie, med funn så langt tilbake som 300 a.d. På plassen og områda ikring har det vore bort imot 150 gravhaugar skal ein tru det Wille har nedteikna i Beskrivelse over Sillejords Præstegield (1786).

Kvifor akkurat dette området vart bruka til gravplass veit ein ikkje, men det ein veit er at i tilknyting til slike gravstader var det gjerne ein tingplass og ein marknadsplass. Her møtte folk i gravferder, kanskje dei la ned offergåver til gudane, heidra sine døde, avgjorde tvistemål og handla varer. Funna som er gjort her er rike, både på våpen og nyttegjenstandar. I 1893 kom ein arkeolog, N. Nicolaysen, og grov ut 30 gravhaugar, funna vart selde til museum og privatpersonar og med det spreidde ganske vidt omkring. Sidan vegane på den tida var vanskelege å fara på vart berre dei gjævaste gjenstandane tekne vare på, resten låg att!

15

Dette skulle tilseie at i grunnen på Dyrskuplassen ligg det framleis eit stort materiale frå desse tidlege tider.

Dyrsku`n har vore i ei ubroten rekke frå 1866 då det vart eit "Statlig Quægskue". Området vart donert til Seljord kommune av gardbrukar Even Høyesen i 1865. Han var ein forkjempar for det moderne landbruket og ynskte på dette viset å vera ein sterk bidragsytar for "fremme av landbruget" SELJORD OG SJØORMEN AV PETER FJÅGESUND

Midt i Telemark, fylket som til alle tider har vore knytta til eventyr, folkeviser, fantasi og skapartrong, ligg Seljordsvatnet og rugar på sin store løyndom. Kva er det eigentleg som gøymer seg under den blåe, venlege overflata?

I 250 år, og truleg enda lenger, har folk hevda å ha sett eit stort og ormeliknande dyr i Seljordsvatnet. Den fyrste skriftlege omtala går tilbake til 1750. Då skulle Gunleik Andersson Verpe frå Bø ro eit flyttelass frå Ulvenes til Nes. Då han var midt ute på vatnet, dukka det opp ein sjøorm som gjekk til åtak på den eine av dei to prammane hans og kvelvde han.

FOTO: RAGNAR HAUGSTØL, SJØORMEN 16

Korleis det gjekk med Gunleik Andersson Verpe seier ikkje soga noko om. Nokre tiår seinare, i 1786, fortel Hans Jacob Wille om ein merkjeleg skapnad i boka si, Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre-Tellemarken i Norge. Wille seier ingenting om storleiken på dyret, men han "skal være meget rar, men derhos den forgiftigste av alle. Den gaaer under Vandet, som en Aal, og for endeel Aar siden hug den en Mand i sin store Taae, medens han barbenet vadede over Laxhøl Elven". Seinare har fleire hevda at dei har rodd på sjøormen, atter andre at dei har sett eit stort dyr som har glidd ut frå strandsteinane og ned i vatnet. Somme samanliknar hovudet med det til ei krokodille, andre med hovudet til ein hest eller ein elg.

Somme ser eit dyr på nokre meters lengd, medan andre talar om lengder på både 30 og 40 meter. I alle høve er det snakk om svært mange observasjonar, i gjennomsnitt fleire kvar sommar. Ikkje minst gjennom dei siste tiåra har det vore mange observasjonar, og nesten alltid på den varmaste tida midt på sommaren.

Nå er ikkje sjøormar berre eit Seljordsfenomen.

Sjøormar har vore sett praktisk talt over heile verda, og langs norskekysten har det i fleire hundreår vore sett store og uforklarlege sjødyr.

Faktisk er denne kyststrekninga spesielt rik på

observasjonar, også i verdsmålestokk. Olaus Magnus (1500-talet), Erik Pontoppidan d.y.

(1700-talet) og mange andre har gjeve til dels detaljerte og dramatiske skildringar av korleis dei ymse skapnadene såg ut. Ikkje minst frå 1800-talet finst det mange observasjonar, medan det frå vårt eige hundreår er heller få.

Også frå ferskvatn finst det fleire soger frå ymse stader i landet, men i dag er det fyrst og fremst i Seljordsvatnet at folk stadig hevdar å sjå uforklarlege rørsler i vatnet.

Observasjonane i Seljordsvatnet reiser ei rekkje spørsmål: Kor truleg er det at det kan finnast eit stort dyr i Seljordsvatnet? Korleis kan eit slikt dyr ha kome dit? Og er Seljordsvatnet spesielt på nokon måte i forhold til andre middelstore innsjøar? Nokre enkle fakta om vatnet ser ikkje ut til å gje noko klårt svar: det er om lag 15 kilometer langt og nesten to kilometer breidt på det breidaste. Største djup er om lag 150 meter, medan gjennomsnittsdjupna er på mellom 50 og 75 meter. I norsk målestokk er Seljordsvatnet såleis ein heller grunn innsjø. Det kan og nemnast at det ligg fleire mil frå havet. I geologisk samanhang ligg vassbassenget i 1000 millionar mår gamle bergartar, i hovudsak kvartsittar, som gjev dårleg jordsmonn og næringsfattige vatn. Vitskapen er klår i si meining om at Seljordsvatnet umogleg kan innehalde ein sjøorm

(dersom slike skulle finnast), og det er to viktige grunnar til dette. For det fyrste tilseier storleiken på vatnet at det er alt for lite til å kunne fø eit dyr, og då helst ein familie av dyr, på ti, femten eller tjue meters lengde. Alt ein veit om kva plass ville dyr av ein viss storleik treng tilseier at Seljordsvatnet ville vere som eit trongt lite akvarium for ein fleire meter lang sjøorm.

For det andre fanst det for berre 10.000 år sidan ikkje noko Seljordsvatn, av di heile bassenget var fylt med is. Havet sto på den tida inn på Øvrebømoen, altså ved den noverande austenden av vatnet, men det er svært lite truleg at havet nokon gong har gått inn i sjølve bassenget.

Trass i desse avgjerande argumenta mot at det skulle finnast ein sjøorm i Seljordsvatnet held både fastbuande og turistar fram med å sjå merkjelege rørsler ute på vatnet, og merksemda rundt fenomenet har ikkje vorte mindre etter den store internasjonale sjøormekspedisjonen sommaren 1998, der Discovery Channel kjøpte eksklusive rettar til å dekkje søka etter ormen. Nokre venta seg kan hende at ekspedisjonen skulle gjere sensasjonelle funn. Slik gjekk det ikkje. Men analysane frå dei registreringane som blei gjorde er no tilgjengelege, og dei inneheld meir enn nok til å halde mysteriet ved like, i alle fall dersom ein har ein flik av tru ....

NYTTIGE LOKALE TELEFONNUMMER 35 06 59 90 Granvin Kulturhus http://granvinkulturhus.no/ 35 06 52 50 Helsesenteret 35 05 00 05 Legevaktsentralen 35 05 04 00 Møtestad Seljord/Turistinformasjon www.seljordportalen.no 35 06 56 30 Seljord Politi 35 06 51 00 Seljord kommune http://seljord.kommune.no/ 35 05 84 00 Nesbukti pleie- og omsorgssenter 35 05 01 59 Seljord tannklinikk. Offentleg tannhelse 35 11 40 70 NAV Seljord 35 06 54 70 Seljord kyrkjelege fellesråd

110 Brann 112 Politi 113 Ambulanse

FOTO: TERJE RAKKE, SELJORD KYRKJE

SELJORD LEGEVAKT Opningstider: Alle kvardagar kl 08.00-15.30 (08.00-15.00 om sommaren) Timebestilling: Viss du må ha legetime veldig raskt, så ring telefon 35 06 52 50 Adresse: Ingrid Slettens veg 16, 3840 Seljord Øyeblikkeleg hjelp: tlf 35 05 00 05 Ved livstrugande tilstandar: ring AMK, 113.

Legevakta er open frå 15.30 kvar ettermiddag (15.00 om sommaren), og i helgene. På natt frå kl 22.45-08.00 er me knytt til eit interkommunalt legevaktsamarbeid, med base på Notodden.

17

HUS – OG HYTTEBYGG - Vi gjør deres hytte-/ husdrøm virkelig - Vi realiserer Deres hyttedrøm - Vi bygger i stav, handlaft og bindingsverk - Tradisjonsrik kvalitet frå Rauland - Totalentreprise eller råbygg - Rehabilitering av hytter og hus - Konkurransedyktige priser - Kontakt oss for informasjon og tilbud

Rauland Stav og Laft as • E-post: post@rsl.no Tlf: 35 08 09 25 • Mobil: 918 88 720 • www.rsl.no 18

Caprice

19

Krossobanen - Nord-Europas første to-taus kabelbane Du har kanskje lagt merke til at solen sjeldent når helt ned til Rjukan by i vinterhalvåret. Derfor er det kanskje ikke så rart at Norsk Hydro i 1927 bygde Krossobanen for sine ansatte og innbyggerne i Rjukan slik at de kunne komme opp i sola også om vinteren!

TEKST SINDRE SOO TANUM

Daglig leder Willy Kittelsen tar Hytteguiden med på en prøvetur i en av de to kabinvognene som frakter oss opp til 886 moh. På veien opp forteller han om banens spennende historie og om hvordan den daglige driften fungerer i dag.

Vinterstid er Krossobanen et ypperlig startsted for å nå Hardangervidda-platået for ivrige skientusiaster, mens den sommertid kan friste som utgangspunkt for flotte sykkel og gå-turer.

Eller du kan ta banen opp for å nyte utsikten, en kaffekopp og rekreasjon. Titusenvis av turister tar årlig turen med Krossobanen.

Derfor har det vært nødvendig med noen oppgraderinger av anlegg. I dag fungerer banen helautomatisk og kabinvognene er oppjustert.

Uansett får man fortsatt litt sommerfugler i 20

DAGLIG LEDER WILLY KITTELSEN ØNSKER VELKOMMEN TIL KROSSOBANEN

magen i det banen starter og du henger noe hjelpeløst under vaieren. Men det er verdt turen og som hytteeier i Tinn bør det være en selvfølge å våge seg en tur! Om man holder seg unna de verste stormdagene er det en ren fornøyelse!

KROSSOBANEN Krossobanen er Nord-Europas første to-taus kabelbane Den ble bygget i 1927 som en gave fra Norsk Hydro til innbyggerne på Rjukan, slik at de skulle kunne komme opp i sola i vinterhalvåret.

Fra nedre stasjon frakter kabinvognene deg opp til 886 moh, turen tar i underkant av 5 min. Herfra kan du slappe av på caféen, eller ta deg videre innover Norges største nasjonalpark; Hardangervidda.

KROSSOBANEN A/S Nedre Stasjon - N 3660 Rjukan - Tlf 35 09 00 27 Mail: krossobanen@c2i.net Web: www.krossobanen.no 21

Velkomen til Vest -Telemark Museum, Møter deg, viser deg, overraskar deg!

Eit besøk til Vest-Telemark Museum gje deg flotte opplevingar, mange spanande utstillingar og gode forteljingar.

Vest-Telemark Museum har eit mangfald av museum, attraksjonar og arrangement.

Kunst, skulpturar, biletgalleri, gamle bygdetun, stavkyrkje, gruvedrift og skihistorie er litt av det du kan oppleve på våre museum.

Hovudkontor Vest-Telemark Museum Eidsborg 3880 Dalen Tlf. 35069090—E-post: post@vtm.no Norsk Skieventyr 3848 Morgedal Tlf. 35069080—E-post: nse@vtm.no www.vtm.no Du finn oss på 22

Heilårsope museum i Eidsborg Nye utstillingar om folkekunst, krafthistorie, Eidsborgbryner m.m.

Visingssenter for Statkraft . Temporære utstillingar. Tun med 30 bygningar, Noregs eldste profane trebygning og Eidsborg stavkyrkje.

Kafèdrift og butikk.Tilrettelagt vandring til brynesteinbrotet.

Norsk Skieventyr i Morgedal, Ope heile året, 20 års jubileum i 2013.

Morgedal, Telemark og Noreg sin ski- og polarhistorie presentert gjennom bildeshow, fartsfylte filmar og gjenstandar.

Skimaking, OL-historie, sørpolekspedisjon og skismøring er litt av det du finn.

Mat får du på Innsvingen Kafé, kjent for sine rikelege måltid og heimelaga mat.

Flott gåve– og suvenirbutikk.

Sesongope museum i juni—august, Vinjestoga, Myllarheimen, Knut Skinnarland-samlinga, Dyre Vaa-samlingane, Vinje Biletgalleri, Øyfjell Bygdemuseum, Fyresdal Bygdemuseum, Kviteseid Bygdetun og Åmdals Verk Gruver.

Sjekk vår heimeside, Facebookside eller ring for meir info og tilbod.

Tlf. 35069090 E-post: post@vtm.no www.vtm.no 23

• Overnatting på Park Hotell og Rjukan Gjestehus • Alle rom har eget bad og toalett • 89 rom tilgjengelig • I hotellet er det pub, ala carte restaurant og konferanse avdeling

Park Hotell Rjukan

• Mellom hotellet og gjestehuset er det ca. 400 m.

• Sentral beliggenhet i sentrum av Rjukan

Rjukan Gjestehus

Sam Eydesgt. 67, 3660 Rjukan – Tlf. 35 08 21 88 – booking@parkhotell-rjukan.no For oppdaterte priser se: www.parkhotell-rjukan.no

Johan Angre - Mobil 971 53 661 Mail: post@vtentreprenør.no

24

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter.

Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell.

Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det.

Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet.

Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet.

Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året.

Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten.

Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

25

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten.

Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer.

Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker.

Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke.

Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år.

Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

26

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet.

Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret.

• I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet.

• Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

27

La naturen bestemme hyttefargen TEKST CECILIE LOUISE BERG/ WWW.IFI.NO

Fargeekspertens råd til den som skal male hytta er krystallklart og ikke til å misforstå: Se deg om! La omgivelsene bestemme valg av farge.

Det er ingen grunn til å prøve å forskjønne eller muntre opp naturen. Revyfarger passer ikke i fjellheimen eller langs kysten. Naturen er vakker nok som den er. Vi må heller velge farger som gjør at hyttene harmonerer med sine omgivelser.

Se deg rundt La heller ikke andre bestemme hyttefargen for deg. Still deg opp utenfor hytta og bruk øynene. Hvilke farger dominerer i naturen rundt deg? Hva vil passe inn? Er du på fjellet eller i innlandet er sjansen stor for at du vil lykkes best med en beis eller dekkbeis i en tyngre, varmere farge. Står friskere farger på ønskelisten, kan disse med hell spares til detaljer som dør og vinduer.

28

Kontrastfargene bør uansett ikke ligge veldig langt unna hovedfargen. Selv den etter hvert utstrakte bruken av kritthvitt som kontrastfarge på hjørnebord, vindskier og vinduer kan virke sjenerende.

Generelt gjelder regelen om at hytter i tyngre natur, som på fjellet og i innlandet, best kler tyngre, rikere farger. Hytter i åpnere kystlandskap ligger i et helt annet lys, og tåler godt ditto lysere farger.

Ton gjerne ned kontrastfargene. Finn en nyanse som ligner hovedfargen, hvis detaljene i det hele tatt skal markeres. Kanskje er det aller beste å la alt gå i samme farge.

Er arkitekturen og konstruksjonen lett og luftig, gir det seg selv at den kler lysere, lettere farger.

Er det snakk om en tømmerhytte, er vi umiddelbart i den andre enden av skalaen.

Hyttas beliggenhet i forhold til andre hytter, er også viktig å ta hensyn til når veggfarge skal velges. Er hyttetettheten stor, bør ikke kreativiteten i fargevalg være det.

29

Slik lager du et hodegjerde av tekstil TEKST ÅSHILD NYHUS TYSSEN/ WWW.IFI.NO

Hodegjerder eller sengegavler gir umiddelbart sengen et mer eksklusivt utseende. Ferdige gavler finnes i mange varianter, men er også enkelt å lage selv; du trenger verken sy- eller snekkererfaring for å lage et hodegjerde av tekstil.

Et fint hodegjerde/sengegavl er en rimelig investering som gjør mye for stemningen i soverommet, pluss at det naturligvis blir mer behagelig å sitte i sengen for å lese en bok eller se på TV. Hodegjerdet behøver ikke festes til verken sengen eller veggen. Tyngden fra sengen vil holde det på plass. Det er heller ikke vanskelig å lage det selv.

30

Dette trenger du: • En plate (sponplate eller møbelplate) • Skumgummi • Decronvatt • Spraylim • Tekstil • Stiftemaskin

Forberedelser - Mål opp og skjær platen i ønsket størrelse.

Den kan enten være like bred som sengen eller litt bredere, slik at den vil stikke litt ut på hver side av sengen. Byggevarehuset du kjøper platen i kan bistå med å skjære platen i riktig størrelse.

- Mål opp og skjær skumgummien i nøyaktig samme størrelse som platen.

- Decronvatten og tekstilet bør være noe større enn platen. Beregn det slik at de kan ligge ca. 10 cm rundt på baksiden av platen.

Klipp i riktig størrelse.

Slik gjør du 1. Spray lim på både platen og skumgummien.

2. Lim dem på hverandre kant i kant.

Vær rask, limet tørker fort.

3. Legg decronvatt og tekstil rundt platen og skumgummien.

Decronvatten vil gi en mer avrundet form, men pass på at du ikke drar for hardt i den, for da vil den ryke.

4. Stift decronvatten og tekstilet fast på baksiden ved å trekke dem rundt skumgummien. Dette kan enten gjøres i samme operasjon eller ved først å feste vatten og deretter tekstilet. Gjør det du synes virker enklest.

Pass på at bretten på tekstilet blir pen i hjørnet.

31

Miljøsmart hytteforsikring Det er vanskelig å orientere seg i jungelen av forsikringsselskap og forsikringsvilkår. Derfor velger de fleste å la hytteforsikringen følge villaforsikringen. Men vi har snakket med Jack Skallerud Bråthen i WaterCircles forsikring, som mener at hyttefolket bør bruke litt mer tid på å sammenligne de ulike forsikringstilbudene.

WaterCircles er en liten og for mange ukjent aktør i det norske forsikringsmarkedet, men de vokser raskt og får mye oppmerksomhet for sin tydelige miljøprofil.

– Det er viktig å ta et samfunnsansvar, sier Jack Bråthen, også for et forsikringsselskap.

– Vi fikk kanskje flere nye kunder da vi gikk til topps og ble best i test på Dagbladets Forsikringsbørs i fjor, men stadig flere hytteeiereer opptatt av å velge miljøvennlige produkter.

Miljøsmart skadeoppgjør Den største forskjellen på en miljøsmart forsikring og en vanlig forsikring, opplever du etter en skade. WaterCircles hjelper deg nemlig å velge miljøvennlige løsninger når de skal reparere hytten din etter en skade.

Og miljøvennlige løsninger betyr vanligvis 32

bedre energiøkonomi og lavere kostnader på sikt.

En annen fordel ved miljøsmarte oppgjør, er at du kan regne med å få personlig service og tilpassede løsninger. Det er nemlig ikke så mange som driver med dette i Norge.

– Vi ordner selv alle skadeoppgjør, lover Jack Bråthen, og vi samarbeider tett med blant andre Naturvernforbundet og utvalgte leverandører som brenner like mye for dette som oss.

Ta vare på hytta På en hytte som står ubebodd i store deler av året, er det kanskje ekstra viktig å være forsiktig med både strøm og vann. Selv små vannlekkasjer kan gi store skader når de får utvikle seg over tid. Derfor er det ekstra

viktig å tenke energi og miljø på hytta, både før og etter en skade.

Ved å velge et lite selskap som WaterCircles, er det lettere å få personlig service enn hos forsikringsgigantene. Likevel er det grunn til å påpeke at forsikring tross alt handler om sikkerhet.

– Jeg er klar over at mange er skeptiske til å forsikre hytta si i et lite selskap som vårt, sier Bråthen avvæpnende, men vi har svært god sikkerhet i ryggen. Bak våre forsikringer står et av Nordens største forsikringsselskap som forsikringsgiver, så sikrere kan det ikke bli...

Vi samarbeider med Norsk Hyttelag om å lage “Norges beste hytteforsikring” til deres medlemmer, og medlemmer får 20 % rabatt.

Medlemmene får også en spesielt gunstig totalkunderabatt om de velger å flytte alle forsikringene til oss.

Akkurat nå tilbyr vi også MiljøExtra helt gratis i 6 måneder til alle norske hytteeiere, uavhengig av om de har hytteforsikring hos oss eller et annet selskap. MiljøExtra er en tilleggsdekning som gir deg inntil 150 000 kroner ekstra til å velge miljøvennlige produkter etter en totalskade.

Satser på hyttefolket Selv om WaterCircles tilbyr alle typer forsikringer, satser de nå spesielt på hyttemarkedet.

Gra atis tilleg ggsd dekn ning g til din Hytt ttefo orsik kring g:

Velger du miljøsmarte løsninger etter en skade, får du en bedre og mer komfortabel hytte – og lavere driftskostnader i hele hyttens levetid.

Men miljøsmarte løsninger koster litt mer. Derfor tilbyr vi deg en unik tilleggsdekning til din Hytteforsikring. MiljøExtra gir deg inntil 150 000 kroner ekstra til å dekke økte kostnader ved miljøsmarte løsninger etter en totalskade. Tilbudet gjelder alle uavhengig av forsikringsselskap, men må bestilles innen 31.12.2013.

Les mer på watercircles.no/gratis eller ring 67 20 60 50 i dag.

WaterCircles forsikring Postboks 451 1327 Lysaker

33

FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG KJØTT

Fylte sjampinjonger Fylte sjampinjonger er en nydelig smårett som passer til kveldskos eller tapas. Kombinasjonen av spekemat og sopp er uslåelig. De fylte soppene er lettvint å lage mange når du først er i gang.

KILDE WWW.MATPRAT.NO

Til 6 porsjoner trenger du: 10 stk.

1 stk.

2 ss.

150 g.

2 båter 3 ss.

1 ts. ½ ts. ¼ ts.

frisk sjampinjong løk olivenolje spekepølse hvitløk bladpersille paprikapulver salt pepper

Fremgangs

måte: 1. Rens sjampinjongene. Vri av stilkene og hakk dem fint.

2. Skrell og finhakk løken. Surr den sammen med sjampinjongstilkene i olje på middels varme til de blir myke.

3. Tilsett finhakket spekepølse og hvitløk, og la det hele bli gjennomvarmt. Smak til med salt, pepper og paprikapulver.

4. Fyll sjampinjongene med pølseblandingen og dryss over persille. Pensle en ildfast form med olje og legg sjampinjonghattene i. Stekes ved 200° C i 10 - 12 min.

De fylte sjampinjonghattene kan også serveres som en forrett, gjerne sammen med frisk salat.

34

FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG KJØTT

Ungarsk gulasj Gulasj er en nasjonalrett fra Ungarn som aldri går av moten. Det finnes utallige oppskrifter på gulasjsuppe verden over. Her er vår variant, en tykk og kraftig suppe med mye smak.

KILDE WWW.MATPRAT.NO

Til 4 porsjoner trenger du: 400 g.

2 ss.

2 stk.

1 båt 1 boks 4 stk.

2 stk. ½ stk.

2 stk.

1 l.

2 ts.

1 ts.

1 ts. ½ ts.

flatbiff av storfe olje , til steking løk hvitløk tomatpuré, à 140g potet rød paprika purre kjøttbuljongterning vann paprikapulver tørket oregano salt pepper

Fremgangs

måte: 1. Skjær kjøttet i terninger, ca. 3 x 3 cm. Kutt løk og hvitløk i biter.

2. Kutt potet i terninger, paprika i biter og purre i ringer.

3. Brun kjøttet i en gryte med olje. Ha i løk og hvitløk, og surr til løken har blitt blank. Rør inn tomatpuré.

4. Tilsett potet, paprika, purre og buljongterninger utrørt i vann. La det koke 20 - 30 minutter.

Smak til med krydder.

En tykk, kraftig og smakfull suppe klar til servering.

Sett gjerne gryten rett på bordet eller server i suppetallerkener.

35

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV MENY SELJORD

Meny Seljord Mat og matglede binder familie og venner sammen, derfor ønsker vi å gjøre handelen til en best mulig opplevelse for deg. Det betyr at du vil oppleve en butikk som setter fokus på førsteklasses ferskvarer, stort og spennende vareutvalg, personlig service og ikke minst fagkunnskap.

Hos MENY har du frihet til å velge det som passer deg best i et stort og mangfoldig vareutvalg. I våre butikker kan du velge mellom mer enn 12 000 produkter. Det betyr at du eksempelvis kan velge mellom tomater med forskjellig smak og bruksområder, mellom friske og tørre urter med forskjellig aroma til forskjellig bruk.

Eller mellom oster med ulik karakter og opprinnelse til ulike anledninger. Det gjør det kanskje vanskeligere å velge, men desto lettere å bli inspirert.

Ferskt brød smaker best, derfor steker vi det for deg. I våre butikker kan du kjenne duften av nystekt brød, flere ganger om dagen.

Frukt- og grønnsaker er godt og ikke minst sunt og fordi behov, smak og bruk er forskjellig, vil du hos oss finne et bredt utvalg av produkter fra alle verdens kanter.

I våre butikker finner du også et spennende utvalg fisk, kjøtt, delikatesser og ferskpakket ost og våre ferskvareansatte er behjelpelige med å gi ideer om oppskrifter og tilberedning.

Fordi smak og behov er forskjellig, gir vi deg valget. Også på pris. Hos oss finner du First Price - vårt billigste alternativ, kjente merkevarer og ferske delikatesser. Men vi er opptatt av å holde prisene så lave at du trygt kan la smaken bestemme, også neste gang du handler hos oss!

Ta turen innom Meny Seljord!

La deg friste av vårt store utvalg!

• Stor betjent ferskvareavdeling!

• Bakeri med nystekte brød • Stort vareutvalg (inkl økolosisk, allergiprodukter) • God parkering • Hyggelig betjening

36

SELJORD

9-20 (9-18) tlf. 35 05 09 50

Velkommen til hageglad handel!

Vi holder vinterstengt fra 1. januar, men åpner igjen med hanegal og blomsterfest 1. april 2014.

Fra ca 15. mai bugner det av stauder, roser, busker og trær til både pryd og nytte, og vi holder åpent sju dager i uka.

Vi gleder oss til å se deg!

Hagesenteret Høns n’ Roses as Nyveg 17, 3840 Seljord – Tlf: 948 28 932 E-post: hagesenteret@honsnroses.no

37

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM FOTO PER LONGUM

Kampen om tungtvannet Norsk Industriarbeidermuseum formidler historien fra den andre verdenskrig. Men stedet representerer mye mer enn det, Vemork Kraftstasjon er en viktig del av norsk industrihistorie, arbeiderhistorie og ikke minst vannkrafthistorie. Det har vært stor virksomhet på Vemork siden 1907.

Da kraftverket på Vemork stod ferdig i 1911 var det verdens største. Fabrikken leverte strøm til fabrikk-anleggene på Rjukan. Etter at nazistene okkuperte Norge under andre verdenskrig ble Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork en viktig del av nazistenes atomprosjekt. De allierte fryktet at nazistene lå foran i atomforskningen og bestemte seg for å ødelegge Vemorkanleggene.

Den 19. november 1942 ble 34 britiske soldater sendt til Norge i to glidefly trukket av hvert sitt bombefly. Glideflyene skulle lande på Hardangervidda hvor fire norske soldater ventet.

Soldatene hadde kodenavnet Grouse og var under britisk kommando. Grouse ventet forgjeves; begge glideflyene og ett bombefly styrtet.

Totalt døde 41 mennesker i operasjonen.

Britene bestemte seg for en ny operasjon – Operasjon Gunnerside. Denne gangen ble det besluttet at norske soldater under britisk kommando skulle utføre hele aksjonen. Grouse hadde nå flyttet langt inn på Hardangervidda, hadde lite mat, og soldatene måtte livnære seg på jakt. Gunnerside-soldatene ble sluppet over vidda i midten av februar, men en kraftig storm forsinket dem. Grouse fryktet at Gunnerside ikke hadde overlevd, men gruppen hadde tatt inn i en hytte og var i god behold. Den 27. februar var operasjon Gunnerside i gang.

Rett over midnatt lyktes sabotørene i å sprenge tungtvannsannlegget. Ikke ett skudd ble løsnet, og nazistene oppdaget ingenting før det var for sent. Sabotørene klarte derfor å ta seg opp på fjellet uten at de ble oppdaget. Noen av sabotørene flyktet deretter til Sverige på ski.

Tungtvannsproduksjonen kom raskt i gang igjen, og i november 1943 slapp amerikanske bombefly rundt 1000 bomber over Rjukan og Vemork. 21 sivile mistet livet under bombingen.

Skadene på anlegget var begrenset.

Nå bestemte nazistene seg for å flytte produksjonen til Tyskland. Tungtvannet skulle fraktes over Tinnsjøen på ferja Hydro, og de allierte gav ordre om at ferja måtte sprenges. Dagen før avgang klarte tre sabotører å plassere sprengladninger på ferjen uten at nazistene oppdaget det. På formiddagen den 20. februar 1944 detonerte ladningene, og 14 nordmenn og 4 tyskere omkom i denne aksjonen. Kampen om tungtvannet i Norge var forbi.

38

39

40

Lasses Kafé | Cinderella Café & Hotel | Vinje Kroa

Vi tilbyr god hjemmelaget mat, catering, selskapslokaler til små og store anledninger og kurs og konferanse Cinderella Café & Hotel Tlf: 37 15 70 00 | Lasses Kafé Tlf: 35 96 80 60 Vinje Kroa Tlf: 35 06 21 00 | www.lasses.no | www.cinderella-cafe.no Følg oss på Facebook!

MEDLEMSINF SELJORD, VINJE Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver.

Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Norsk Hyttelag er på saken.

Les mer på norskhyttelag.no Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

Nå får du også rabatter hos det lokale næringslivet i Seljord og Vinje!

Husk medlemskortet ditt før du drar til fjells.

NORSK HY TTEL AG

FORMASJON Medlemsfordeler i Seljord og Vinje Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt!

Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag. Nå kan vi friste med en rekke rabatter hos det lokale næringslivet i Seljord og Vinje – i tillegg til de store landsdekkende rabattavtalene.

10 % rabatt på overnatting/ servering Park Hotel Rjukan 10 % rabatt på hele sortimentet Evelyns Magasin AS 15 % rabatt på vannprøver Fjellab 10 % rabatt på inngangsbillett på Vemork Norsk Industriarbeidermuseum 10 % rabatt på el-materiell hos din lokale Elfag-forhandler Dyrud Elektro AS Elfag, Seljord Elektriker'n AS Elfag, Bø Hjartdal Elektro Elfag, Sauland

Spar 35% på Hytteforsikringen Alle medlemmer får 20% rabatt.

Blir du totalkunde, sparer du hele 35%.

Gratis juridisk rådgivning Hytteadvokaten står til disposisjon for våre medlemmer og svarer på alle spørsmål som har med hytta å gjøre. Den første henvendelsen er alltid gratis. Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet.

Gratis teknisk rådgivning Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta. Vi har tilgang til løsningsorienterte eksperter fra de fleste fagområder.

Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

AS 3891 Høydalsmo – Tlf.: 35 07 57 00 (heile døgnet) Email: firmapost@vtk.no – Internett: www.vtk.no

Reduser belastningen med staver KILDE HTTP://WWW.TURISTFORENINGEN.NO

Hvis du bruker staver når du skal gå tur i fjellet får du bedre stabilitet og fordeler belastningen over hele kroppen.

Her er noen av fordelene ved å bruke staver på fotturen: • Du reduserer belastning på knær og muskler.

• Du går mer oppreist.

• Staver gir støtte og bedre stabilitet.

• Du bli mindre sliten.

Du bør velge staver du kan justere i lengden. Bruk dem korte i oppoverbakker og lange i nedoverbakker. På flat mark bør armene være litt høyere enn 90 graders vinkel i albuen.

Staver kan være nyttige når elver skal krysses.

STAVER KAN VÆRE NYTTIGE NÅR ELVER SKAL KRYSSES.

44

Vinje kommune FOTO WIKIPEDIA, STORFJORDEN PÅ MØSVATN

Vinje er Telemarks største kommune i utstrekning, og grenser i vest til Aust-Agder, Rogaland og Hordaland fylker. Innbyggertallet er rundt 3 650 og administrasjonssenteret ligger i Åmot.

TEKST VINJE KOMMUNE

NÆRINGSLIV Jord- og skogbruk er fortsatt viktige næringer i Vinje, særlig i kombinasjon med gårdsturisme, hytteutleie, jakt- og fiske. Kommunen har stort saue- og geitehold, men storfe betyr også mye.

Industrien er beskjeden og er begrenset til noe verkstedindustri, trevare- og møbelindustri og næringsindustri. Kunsthåndverk utgjør et vesentlig innslag med et stort antall hel- og deltidssysselsatte. Vassdragene i Vinje er sterkt utbygd, men kraftverkene ligger dels utenfor kommunen.

SAMFERDSEL Flere viktige veier går gjennom Vinje, bl.a. E 134 (Drammen–Haugesund), den sentrale forbindelsen mellom Vest- og Østlandet sør for Hardangervidda. Den følger Vinjeåas dalføre fra Åmot og nordvestover. Fra Haukeli tar Rv. 9 av

til Kristiansand, fra Åmot tar Fv. 37 av nordover til Rauland–Rjukan og Fv. 38 sørover til Dalen–Vrådal.

Kommunen har en betydelig turisme med en lang rekke hoteller, turisthytter og hytter.

Områdene er attraktive for fritidsbruk både sommer og vinter.

AKTIVITETER I Vinje kan en vandre i villmarken hele dagen uten å treffe folk. Rauland er Telemarks største skidestinasjon og Haukeli, ansett som en «snøsikker» destinasjon på grunn av sine snørike vintre, byr på spektakulær høyfjellsnatur, moderne og godt utbygde alpinanlegg, herlige off-piste muligheter, akebakker og milevis med velpreparerte skiløyper.

45

Om sommeren tilbyr Vinje ridesenter, gårdsturisme, turorienteringsløyper og naturstier.

Rundt Haukeliseter kan du nyte fjellene til fots, du kan leie sykkel, kajakk eller kano, jaktterreng for rypejakt og vannene er fulle av fjellørret.

En dagstur på Møsvatn fra Skinnarbu til Mogen med M/B Fjellvåken II er en flott tur som utgangspunkt til vandring på Hardangervidda. Tradisjonslunsj på Mogen Turisthytte og guiding kan bestilles.

For informasjon om løypekart/ turkart, gå inn på hjemmesidene nevnt nedenfor. www.vinje.kommune.no www.visitrauland.com www.visithaukeli.org www.oyfjell.no KOMMUNEVÅPENET Kommunevåpenet (godkjent 1990) har en sølv geitebukk mot en blå bakgrunn; og symboliserer saue- og geitehold. Navnet Vinje kommer av norrønt vin, som betyr 'eng'.

FOTO WIKIPEDIA, MOGEN TURISTHYTTE 46

LIVSKRAFTIG KULTUR OG TRADISJONER I Vinje finner du grender med tun fra middelalderen, helleristninger fra bronsealderen og gravhauger fra eldre jernalder. En diktertradisjon fra eventyrene og folkevisene til Aasmund O. Vinje og Tarjei Vesaas til en musikktradisjon fra Myllarguten til unge spillemenn og rockemusikere. Henrik Sørensen malte flere av sine beste bilder her og Dyre Vaa har laget mange skulpturer i Rauland som i dag står i hovedstaden. Tre faste gallerier har samlinger av Henrik Sørensen og Harald Kihle, Knut Skinnarland, Dyre Vaa, Tor Vaa og Svallaug Svalastoga.

I tillegg finnes to gallerier med skiftende utstillinger og ulike tilbud gjennom hele året.

I Vinje arrangeres hvert år Litteraturdager der meningen er å bli litt bedre kjent med forfattere fra ikke bare Vinje, men også fra andre kanter av landet.

FOTO WIKIPEDIA, OVERSIKT FRA LIKE SØR FOR TUNNELEN UT OVER DYRSKAR. VEIEN FRA 1919 SLANGER SEG OPPOVER DALEN. DAGENS E134 INNI BETONGKULVERTEN MED TÅRNET I MIDTEN AV BILDET

Åpningstider bibliotek Hovedbiblioteket i Åmot Tirsdag og torsdag kl 12.00 - 19.00 Onsdag, fredag og lørdag kl 12.00 - 15.00 Edland Tirsdag og torsdag kl 16.30 - 19.00

FOTO WIKIPEDIA, GAMLE DYRSKARTUNNELEN FRA SØR

Rauland Tirsdag kl 17.00 - 19.00 Onsdag kl 12.00 - 15.00 VIKTIGE LOKALE TELEFONNUMMER Vinje kommune 35 06 23 00 Legevakt

35 06 25 55 (døgnåpen tlf.)

Viltberedskap/skadet vilt

02800 (politi)

Vann og avløp vakttelefon

91 36 24 00

Veterinærvakt (Seljord Veterinærkontor)

35 05 09 30

FOTO WIKIPEDIA, BAUTA VED TOPPEN AV DYRSKAR. PÅSKRIFT:.

"3300 FOD., 1100 MTR. OH, DYRSKAR

GAMLE DYRSKARTUNNEL Høyeste punkt på fjellovergangen fra Østlandet til Vestlandet over Haukelifjell ligger ved Dyrskar, cirka 1160 m.o.h. Her i Dyrskar kan man se tre årganger av ferdselsveier over fjellet. Den eldste av disse tre traséene inneholder en av de eldste tunneler i Norge. Den ble bygget for å forbedre forholdene vinterstid på grunn av mye snø og stor rasfare.

47

NYTT BYGG I SENTRUM

Holder til i 2. etg. i Juvlandsvegen 18

DIN LOKALE ELEKTRIKER

Me utfører alle typer el-installasjoner Tlf.: 35 06 21 90 – Fax 35 06 21 99 – www.rauel.no – E-post: post@rauel.no

Rauland Jernvare a/s

Holder til i 1. etg. i Juvlandsvegen 18

• Salg av Butinox og Jotun maling • Verktøy / Jernvare • Rørleggerdeler • El-produkter Tlf.: 35 06 21 95 – Fax 35 06 21 99 – www.raulandjernvare.no E-post: tove@rauel.no 48

49

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV VINJEBUE AS

Vinjebue AS I Vinjebue as driv vi med litt av kvart. Vest Telemarksbundad er vår spesialitet, Vi har mange roser å velgja mellom. Fargar kan du bestemme sjølv, slik at bunaden din blir spesiell for deg. Du kan få den påteikna og gjera resten av arbeidet sjølv, eller få den fiks ferdig.

Vil du ha eit strikketøy kan vi hjelpe deg med det, vi har mange ulike strikkegarn. Har du meir lyst til å brodere deg ein duk eller liknande har vi materiell til deg og.

Det er koseleg om du tek ein tur og ser kva vi har å bjode på - det er lov berre å sjå: tre, keramikk, strikkevare, pledd og dukar med meir.

Du finn oss i Åmot rett ovanfor Vinje Kro. Her har vi vore sidan 1947. Kom innom då!

Helsing damene i Vinjebue as.

• Garn • Broderi • Brukskunst • Vest Telemarksbunad Velkommen innom!

Vinjebue AS Åmotvegen 6, 3890 Vinje • Tlf. 35 06 27 20 Opningstider: Måndag-fredag 09.00 - 17.00, Laurdag 10.00 - 15.00 52

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV FRISTADSENTERET AS

Fristadsenteret i Åmot - Det meste for dei fleste

Vest-Telemarks største kjøpesenter ligg i Åmot i Vinje kommune. Her møtest E134 mellom aust og vest, riksveg 37 nordover frå Rauland og Riksveg 38 sørover frå Dalen.

Elkjøp, Sport1, Jernia, Rogn Belysning & Interiør, b-young, minibank, bank og forsikringskontor.

Utanfor er det gode parkeringsmoglegheiter uansett storleik på farkosten din.

Åmot som handelsstad har utvikla seg kraftig dei seiste åra, samtidig som sentrum har fått eit ansiktslyft. Her møtest folk frå heile regionen, - fastbuande og besøkjande og dei fleste får ordna det meste.

På toppen av Fristadsenteret er det 39 sjølveigarleiligheiter. 23 av desse er heilt nye og vert klargjort etterkvart som dei vert selde, i samråd med kjøpar. Er du interessert, eller berre nyfiken,- ta ein titt på www.fristadsenteret.no, eller ta kontakt for visning.

Det er ein god miks av bra butikkar, offentlege kontor og tenestetilbod.

Ta deg ein tur til Åmot du òg, - velkomen skal du vera!

Fristadsenteret framstår i dag som eit moderne senter med stor Rema1000, vinmonopol, 53

54

FAGKUNNSKAP - SERVICE - FULLSORTIMENT Tur, trening eller konkurranse,me hjelper deg med rett utstyr,- uansett nivå Lokal leverandør av gode opplevingar!

OVER 30 ÅR MED LOKAL TILPASNING Måling - kjøkken - elektroverktøy - grill - bålpanner grasklypparar - snofresarar - eigen serviceverkstad Jonsered-forhandlar - nykel & lås - og mykje meir...

VEST-TELEMARKS STØRSTE ELEKTROVAREHUS Komplette løysingar - levering & montering e avtale Varmepumper - EPOQ kjøkken - aut. Apple forhandlar Support avdeling: PC ,tlf ,gps ,nettverk ,lyd & bilete etc.

Ta kontakt! Me fiksar det meste for dei fleste.

55

Bruk din lokale eiendomsmegler

Vi kan fjellet der du har hytte!

Velg en megler med lokalkunnskap

Storgate 19 / Postboks 19Â 3660 Rjukan Tlf: 35 08 12 30Â E-post: post@rjukaneiendom.com 56

Foto: Hans-Dieter Fleger/www.VisitTinn.com

Vurderer du ĂĽ selge din fritidshytte?

RING 35 09 19 01 FOR TIMEBESTILLING ELLER DROP INNOM - SAM EYDES GT 57 - 3660 RJUKAN

Fjellvettreglene 1. Legg ikke ut på lange turer uten trening.

2. Meld fra hvor du går.

3. Vis respekt for været og værmeldingen.

4. Lytt til erfarne fjellfolk.

5. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer.

Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever. På lengre turer: Ha alltid med spade.

6. Husk kart og kompass.

7. Gå ikke alene.

8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.

9. Spar krefter og grav deg ned i snøen om nødvendig.

57

Ring hytta varm Stadig flere investerer i løsninger for å skru på varmen på hytta før de setter seg i bilen. Det er utvilsomt behagelig å komme til en ferdig oppvarmet hytte, særlig når en kommer frem sent på kveld. Men moderne strømstyringssystemer kan brukes til mye mer enn bare å skru på et par panelovner.

Det har skjedd mye med systemene for strømstyring på hytta de siste årene. De første du merker, er at systemene har blitt mye mer brukervennlige. Der du tidligere måtte være hobby-elektriker for å montere en Ring hytta varm-løsning, holder det nå at du kan lese en enkel bruksanvisning.

Et av de mest solgte systemene i Norge, er DEFA SmartBase. Her får du en grunnpakke for rett under 2 000 kroner. Da får du en ferdig løsning som bare er å plugge rett i stikkontakten.

Grunnpakken gir deg mulighet til å styre èn varmeovn, men det er lett til å utvide til flere ovner som du kan styre uavhengig av hverandre. Grunnpakken overvåker automa58

tisk både strøm og temperatur, slik at du blir varslet ved strømbrudd eller om temperaturen i hytta synker under angitt nivå.

Det finnes flere leverandører på markedet, og de fleste systemene kan tilpasses til din hytte og dine behov. Sjekk på hyttami.no eller kontakt en elektriker der du har hytte.

Enkel betjening De fleste systemer kan fjernstyres via SMS, noe som er veldig enkelt om du husker alle kommandoene. Flere systemer tilbyr også fjernstyring via en egen webside.

Har du en smarttelefon, er det sannsynligvis aller enklest å fjernstyre hytta ved hjelp av en egen App. Da slipper du å huske en

masse koder og passord, og du har alltid “fjernkontrollen” i lomma. Med en slik App kan du også sjekke strømstatus og temperatur på hytta –når som helst og hvor som helst.

er det viktig å reise på hytta så snart som mulig for å sikre hytta mot skader som følge av knuste ruter eller åpne dører.

Flere muligheter De fleste strømstyringsløsninger kan utvides til å skru av og på flere enheter, enten det er varmeovner i flere rom, varmekabler eller utelys.

Det er også mulig å koble et webkamera til grunnpakken din. Da kan du når som helst sjekke hvordan det ser ut på hytta akkurat nå. Bildet kan du bestille via SMS eller finne på din egen webside eller på telefonen.

Enda mer spennende er muligheten til å koble en alarm til grunnpakken din. Det er lett å montere både magnetdetektorer (til dører og vinduer) og bevegelsesdetektorer. Og når alarmen går, bestemmer du selv hvem som skal varsles.

Med webkamera kan du selv se hvordan det ser ut på hytta. Er det nødvendig å reise opp for å måke snø på taket? Ligger båten fortsatt på plassen sin? Har du både alarm og kamera, kan du til og med ta bilde av tyvene ved utløst alarm.

Kanskje får du bilde av bilnummeret til tyvene...

Selv om du ikke har et vekterselskap som står klar til å rykke ut, kan du kanskje varsle en hyttenabo eller en grunneier? Og uansett

Er du medlem i Norsk Hyttelag får du 1 000 kroner i rabatt ved kjøp av grunnpakke fra DEFA. Les mer på norskhyttelag.no.

RING HYTTA VARM La dette bli vinteren du slipper å komme frem til kalde ovner, kalde gulv og hutrende hytte. Med en HyttaMi løsning fra DEFA kan du enkelt og trygt fjernstyre panelovner og varmekabler. Bestill en komplett HyttaMi grunnpakke, fra 1.990,-

Ring oss 93 27 97 97 eller besøk hyttami.no Du kan velge å styre og overvåke hytta via appen DEFA Home, en egen hjemmeside eller via sms.

59

60

61

Geocaching Det finnes over 1.000.000 skatter gjemt over hele verden, og også i Norge er denne formen for tur - GEOCACHING - blitt svært populær.

Geocaching er en internasjonal aktivitet. Det kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter "cacher" eller "poster" som er plassert ut over store deler av verden.

Kanskje det ligger en slik post "like utenfor hyttedøren din"?

KILDE WWW.GCINFO.NO 62

Nå også på mobil!

I starten måtte man ha en håndholdt GPS for å drive med geocaching. Nå er alt så mye lettere, det holder med en nyere mobiltelefon.

Det er gratis å være med og du finner en database over alle postene på www.geocaching.com.

Der lager man en konto, slik at man får tilgang til koordinatene til de mange geocachene som ligger gjemt over hele verden.

Enkelt fortalt: • Man søker fram en post i databasen.

• Laster koodinatene inn på GPSen. • Rusler ut og finner stedet.

• Leter fram boksen som ligger på posten.

• Signerer loggen man finner i boksen for å vise at man har fysisk vært på posten.

• Lukker boksen forsvarlig og legger den nøyaktig tilbake på plass.

• Når man komme hjem søker man opp posten i databasen igjen og skriver inn en logg så man får registrert i databasen at man har funnet posten. Legg gjerne inn en hilsen til den som har lagt ut posten og nyttig informasjon til de som kommer etter.

God tur!

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG! Ř Ř Ř

¦ ¦ Ĝ ł Ƃ ƁƁƁ

NORSK HY TTEL AG

Ř Ř Ř

Meld deg inn i dag!

Ĝ ƃƁƏ Ĝ

Ĝ â ƃƁƏ Ĝ ¦ ł

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no

63

KILDE HTTP://WWW.TURISTFORENINGEN.NO

GPS kan være et nyttig hjelpemiddel. Slik bruker du dette tekniske vidunderet!

Slik bruker du GPS

Hva gjør en GPS? Alle GPS-er viser posisjonen der du er som en rutetilvisning, en plassering i et tenkt rutenett som dekker hele jorda.

For å kunne bruke den, må du må kunne tolke tilvisningen og ha et kart som du kan lese inn posisjonen på.

GPS-ene viser også høyden over havet der du er. Disse opplysningene kan du lagre i maskinen som steder og gi navn. Du kan også lese av posisjoner på et kart og overføre dem til GPS-en. Den kan gi deg retningen mellom stedene i form av kompasskurs, sammen med avstanden i luftlinje.

Viser vei GPS-en kan vise retningen du skal gå med en pil mens du beveger deg. Denne visningen er imidlertid ikke så nøyaktig, og GPS-en bruker mye strøm om den står på hele tiden.

64

Kompass er derfor bedre for å holde retningen underveis. Stedene kan også lagres på GPS-en etter hverandre som ruter. Det er nyttig hvis du ofte går samme strekning og forenkler det å gå samme vei tilbake, for rutene kan vendes.

Spor Nyere GPS-er lagrer også spor. De tar stadig posisjoner om de står på hele tiden og lagrer dem i en logg. Den kan vendes og gjør det mulig å returnere dit man kom fra. Det er nyttig om fokk, tåke eller uvær skulle gjøre det umulig å fortsette som planlagt.

Men sporene kan ikke navngis eller lagres på vanlig måte, maskinen fylles bare opp fortløpende. De eldste sporene slettes når minnet er fullt. De fleste GPS-er kan kobles til PC-er slik at du kan laste inn og ut posisjoner på en enklere måte og bruke digitale kart (der slike finnes) som et hjelpemiddel.

Dyrere GPS-er kan ha innebygd kompass, høydemåler og kanskje kart som vises på skjermen. De kan oftest lagre flere steder, ruter og spor og har utvidete muligheter ellers, men de viser ikke posisjon eller retning mer nøyaktig. Vær obs på at slike tilleggsfunksjoner også bruker strøm.

Uten kart Selv uten kart kan du bruke GPS-en til å finne tilbake til utgangspunktet. Da må du ha lagret stedene du har passert, eller GPS-en har sporlogg og du har hatt den på underveis.

Hvis du ikke bare skal kunne returnere den veien du kom, er du avhengig av kart og kompass. Med GPS-en kan du finne kompasskurser og finne ut eksakt hvor du er før du legger i vei på et nytt strekk.

65

Unngå gnagsår Vonde gnagsår setter en effektiv stopper for turgleden, og kan i verste fall tvinge deg til å avlyse hele turen.

TEKST/ KILDE SPORT 1

Sko og støvler som ikke passer, og dårlige eller våte sokker kan gi gnagsår. Her kommer noen tips til hvordan gnagsårene kan forebygges:

handelen som transporterer fuktighet effektivt, har god passform og sklir ikke ned. Sokkene er stort sett sømløse.

Gå inn støvlene Gå med støvlene før du legger ut på langtur.

Er støvlene nye, bør de gåes inn før første langtur. Gamle favoritter bør smøres, så brukes på en tur eller tre før du drar på langtur.

Bruk gnagsårplaster eller gnagsår stift Gnagsårplaster finnes i flere størrelser og tykkelser, og kan godt legges på området der du tror du får gnagsår FØR turen starter. Hvis du legger plasteret på en vannblemme eller åpent sår, er det viktig at det dekker hele såret og at huden er tørr og varm når plasteret legges på.

Vask føttene og klipp tåneglene Korte negler og rene føtter er en forutsetning for å unngå problemer Kjøp gode sokker Ha gode sokker som sitter godt på foten.

Det finnes mange gode, tekniske tursokker i 66

Det finnes også gnagsårstift som forebygger gnagsår. Tørk stedet som er utsatt før du gnir stiften over området. Stiften gjør huden glattere og gir dermed mindre friksjon.

Sportstape Tradisjonell sportstape over utsatte punkter minsker også risikoen for gnagsår. Klipp tapen til ønsket lengde og pass på at den legges på tørr og varm hud. Obs! Pass på at tapen ikke får krøll på seg eller skarpe bretter.

Ta fotbad underveis På lengre etapper gjør det godt med noen raske fotbad underveis. Ta av støvler og sokker, dypp føttene i friskt fjellvann og frottér godt med et tørt håndkle etterpå. La føttene få strekke seg litt i friluft før du trekker sokkene på og fortsetter vandringen.

67

Nikkersen er på Finnes det noen fasit på funksjonell bekledning som passer til fjellets værvariasjoner? Alle fjellfolk vet hvor fort været forandrer seg. I løpet av en kort periode, kan du ha alle årstider.

TEKST/ FOTO HYTTEFORLAGET

Nikkers har vært et vanlig plagg for norske menn langt tilbake i historien og helt frem til 1960-årene, spesielt til sportslige vinteraktiviteter. Det var vanlig med tykke knestrømper av ull som tilbehør. Dersom en skulle på skitur, hørte også skigamasjer med til utstyret.

brukte da de dro på oppdagelsesferd. De siste 10-15 årene har vi byttet ut nikkersen med tekniske bukser. Roald Amundsens slektning Jørgen Amundsen, ønsker igjen å sette fokus på nikkers og hvilket funksjonelt plagg dette er i fjellet.

Definisjonen på nikkers er «knebukser til sportsbruk». Nikkers var plagget de gamle polfarerne

Jørgen Amundsen, grunnlegger og produktdesigner ved Amundsen Sports, har vært med

68

vei tilbake! å utvikle nikkersen til å bli et teknisk plagg.

Dagens nikkerser har gjennomgått en teknisk tidsreise fra den gang Amundsen var på Sydpolen. Jørgen Amundsen forteller litt om hvilken fleksibilitet nikkersen gir oss i fjellet: -Ta av gamasjene og rull ned sokkene mens du går på ski i oppoverbakke eller driver hardt arbeid - det er en fantastisk følelse i forhold til en langbukse.

- Ta på gamasjene når du kjører nedover fjellsiden i løssnø - Dette holder snøen ute, eller rett og slett fordi været endret seg og du ble kald på de bare leggene.

- Etter en dag utendørs skal du sannsynligvis inn i hytta, eller i et telt, hotell eller hva.

Dilemmaet er hva du skal ha på deg, de skitne buksene? Alternativt kan du ta av deg gamasjene og sokkene så du er kledd for kvelden – i nikkersen.

Nikkers passer godt til alle våre årstider – med/ uten gamasjer, tykke/tynne strømper osv.

Ja, vi møter skepsis til nikkers- dette er en av grunnene til at vi bestemte oss for å dra på en ekspedisjon til Antarktis i fem uker for å teste vår formel.

Den viste seg uslåelig.

Du har et forbedret friluftsliv sier Jørgen Amundsen.

HYTTESTRØM MED VINTERSIKRING!

Unngå strømsjokk !

Nyhet: â ¦ Ŗ ¦ ŀ

NORSK HY TTEL AG

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no

69

Med blekelut og bondefarger på hytta INNREDNING: TURID WIGGEN/IFI.NO FOTO: JON HALVORSEN/IFI.NO TEKST: BEATE SLIPHER/IFI.NO

Det er som om klokka er skrudd 20 år tilbake. Veggene er blitt som nye igjen! Men hytta er den samme gode gamle - bordet og stolene også.

Vi har bare satt nye og friske farger på hytteinteriøret.

70

MØRKNET TRE LYSNER VED BEHANDLING MED BLEKELUT.

De fleste tradisjonelle hytter i skogs- og fjellterreng kler det vi gjerne kaller for "bondefarger".

Dype toner av blått og rødt, gult og grønt satt uredd opp mot hverandre. Her har vi tatt utgangspunkt i denne kjente fargebruken, men har gjort den lettere og skapt en lysere og luftigere atmosfære. Fargene er dels brukt som dekkende maling, dels som et gjennomskinnelig fargeslør over treverket.

Vegg og vindu Etter "foryngelseskuren" danner veggene nå en lys og frisk bakgrunn for møblenes nye farger.

Panelet er behandlet med blekelut i en totrinns prosess, som effektivt får mørknet tre til å bli lyst igjen. Treverk kan også lysnes ved

hjelp av panellakk med hvitt pigment i. Det legger imidlertid et gjennomskinnelig hvitt slør over det mørknede treet, mens lutingen bare bleker uten å etterlate spor. Her er også listverket lutet ned som veggene, mens vinduet er malt varmrødt i glans 20.

Gulvet Også de gamle gulvbordene er behandlet med blekelut. Hvis gulvet er ubehandlet, må det først vaskes med trerens og tørke. Har det vært lakkert, må det behandles med lakkfjerner først. Etter lutingen kan treet behandles med spesialsåpe for gulv eller med olje, naturell eller tilsatt hvitt pigment dersom en ønsker det enda lysere.

71

MALING AV MØBLER OG BRUK AV NYE TEKSTILER SKAPER EN FIN KONTRAST MOT LYSE VEGGER OG GULV.

Bordet og stolene Før maling ble de gamle, ubehandlede møblene rengjort godt med trerens. Etter vasken reiser treet litt bust, som fjernes med slipepapir. Malingen ble påført i to lag. Bruk halvblank maling, enten oljebasert eller vannbasert beregnet for dør og listverk.

Bordet fikk understell malt i blått, mens platen fikk et fargeslør i samme blåtone. Er den svært mørk, bør den først lutes som beskrevet nedenfor. Busten ble slipt ned med slipepapir. Den vannbaserte blå malingen ble blandet med panellakk, som igjen kan tynnes med vann for å 72

få det rette gjennomskinnelige pigmentsløret.

Her må en eksperimentere litt med blandingsforholdet og gjøre prøveoppstrøk på materialbiter. Sittebenken foran vinduet er ferdig malt fra produsenten.

Tekstilene Lett, delikat bomull kom som et friskt pust inn i hytta. Gardinene har landlige motiver med kanter og kappe i striper. Benken har fått sete og puter i kraftig diagonalvevet børstet bomull.

Kaprifolmotivet på den ene puten er applikert på friske ruter.

Skapet Veggskapet ble først malt med vannbasert maling i glans 20 i fargekodene nedenfor. For å gi det en viss patina, fikk fargene et tynt toppstrøk med sort lasering, tynnet godt med vann. Her gjorde vi først prøver på malte materialer.

Lasuren tørker fort og må legges på med penselstrøk i hele lengden. Oljebasert lasur tørker saktere og kan gnis av til

ønsket effekt under arbeidet. Den må legges over oljebasert maling.

Tallerkenhyllen Den varmrøde fargen fra vindusomrammingen er også brukt på tallerkenhyllen, som har fått en gul profil i forkant. Mot den nye, lyse veggen står fargene vakkert frem.

73

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje ACCESSORIES Evelyns Magasin AS Nyveg 5, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 55 ................................................................84 Frøken Fin AS Telesenteret, 3840 Seljord Tlf. 35 05 00 65 ................................................................19 AKTIVITETER-OPPLEVELSER Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 Hardangervidda Nasjonalparksenter 3864 Rauland Tlf. 906 07 725 .................................................................11 Krossobanen AS Nedre Stasjon, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 00 27 ................................................................21 Vest-Telemark Museum Norsk Skieventyr 3848 Morgedal Tlf. 35 06 90 80 ................................................................23 ALARM Defa AS Abelsg 5, 7030 Trondheim Tlf. 815 50 085 .................................................................59 ANLEGGSGARTNER Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 BAD - KJØKKEN Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54

BAD - KJØKKEN Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48 BETONG Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 BLOMSTER-PLANTER Hagesenteret Høns 'n Roses Nyv 17, 3840 Seljord Tlf. 948 28 932 .................................................................37 Rema 1000 Vinje Fristadsenteret, 3890 Vinje Tlf. 35 07 28 90 ................................................................49 BRUNEVARER Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 BUNAD Vinjebue AS Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20 ................................................................52 BYGGEVARER Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48 DAGLIGVARE Rema 1000 Vinje Fristadsenteret, 3890 Vinje Tlf. 35 07 28 90 ................................................................49

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

74

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje DAGLIGVARE Meny Seljord Vekanv 1, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 50 ................................................................36 Nærbutikken i Åmotsdal åmotsdalv 1254, 3844 Åmotsdal Tlf. 35 05 29 58...................................................................3 DRIKKEVANN Fjellab Rjukan Næringspark, bygg 248, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 28 30 ................................................................61 EIENDOMSMEGLING Rjukan og Tinn Eiendomsmegling AS Storg 19, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 12 30 ................................................................56 ELEKTRIKER Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48 Dyrud Elektro AS Elfag 3840 Seljord Tlf. 35 05 80 80 ................................................................43 Elektriker'n AS Elfag Stasjonsv 40, 3800 Bø i Telemark Tlf. 35 95 22 00 ................................................................43 Hjartdal Elektro Elfag Saulandstunet, 3692 Sauland Tlf. 35 02 31 00 ................................................................43 ELEKTRISKE ARTIKLER Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54

ELEKTRISKE ARTIKLER Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48 Dyrud Elektro AS Elfag 3840 Seljord Tlf. 35 05 80 80 ................................................................43 Elektriker'n AS Elfag Stasjonsv 40, 3800 Bø i Telemark Tlf. 35 95 22 00 ................................................................43 Hjartdal Elektro Elfag Saulandstunet, 3692 Sauland Tlf. 35 02 31 00 ................................................................43 ENERGILEVERANDØR Vest-Telemark Kraftlag AS 3891 Høydalsmo Tlf.: 35 07 57 20 ..............................................................44 Hallingkraft AS Sundrejordet 4, 3570 Ål Tlf. 815 68 044 .................................................................81 ENTREPRENØR Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 FORSIKRING WaterCircles 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50 ................................................................33 FRISØR Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 Frisør Benny Ofstad AS Sam Eydes g 57, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 19 01 ................................................................57

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

75

GAVER Evelyns Magasin AS Nyveg 5, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 55 ................................................................84 Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 Frøken Fin AS Telesenteret, 3840 Seljord Tlf. 35 05 00 65 ................................................................19 Vinjebue AS Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20 ................................................................52 GRAVING-GRUNNARBEID Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 GULV-TAK Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48 HAGESENTER Hagesenteret Høns 'n Roses Nyv 17, 3840 Seljord Tlf. 948 28 932 .................................................................37 HOTELL Park Hotel Rjukan Sam Eydes g 67, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 21 88 ................................................................24 HUDPLEIE Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 HUSFLID Vinjebue AS Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20 ................................................................52 HVITEVARER Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54

HYTTESERVICE Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 INTERIØR Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48 Vinjebue AS Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20 ................................................................52 KLÆR Frøken Fin AS Telesenteret, 3840 Seljord Tlf. 35 05 00 65 ................................................................19 Evelyns Magasin AS Nyveg 5, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 55 ................................................................84 Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 Vinjebue AS Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20 ................................................................52 LABORATORIER Fjellab Rjukan Næringspark, bygg 248, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 28 30 ................................................................61 LAFTING Rauland Stav og Laft AS 3660 Rjukan Tlf. 35 07 28 26 ................................................................18 MALING-BEIS Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

76

MASKINENTREPRENØR Vest-Telemark Entreprenør AS 3841 Flatdal Tlf. 971 53 661 .................................................................24

POST Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83

MEDISINUTSALG Nærbutikken i Åmotsdal åmotsdalv 1254, 3844 Åmotsdal Tlf. 35 05 29 58...................................................................3

PROPAN-PARAFIN-GASS Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 Nærbutikken i Åmotsdal åmotsdalv 1254, 3844 Åmotsdal Tlf. 35 05 29 58...................................................................3

MINIBANK Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 MUSEUM-SEVERDIGHETER Norsk Industriarbeidermuseum Vemork, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 90 00 ................................................................39 Vest-Telemark Museum Norsk Skieventyr 3848 Morgedal Tlf. 35 06 90 80 ................................................................23 MØBLER Dokka Bondemøbler AS Heimskogen 16, 2870 Dokka Tlf. 61 11 45 45 ................................................................50 Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 NYBYGG-TILBYGG Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 OPTIKER Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 OVERNATTING Cinderella Café & Hotel 4993 Sundrebu Tlf. 37 15 70 00 ................................................................41 PEISER-OVNER Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83

REHABILITERING Rauland Stav og Laft AS 3660 Rjukan Tlf. 35 07 28 26 ................................................................18 RING HYTTA VARM Defa AS Abelsg 5, 7030 Trondheim Tlf. 815 50 085 .................................................................59 RØRLEGGER Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 SERVERING Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 Krossobanen AS Nedre Stasjon, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 00 27 ................................................................21 Norsk Industriarbeidermuseum Vemork, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 90 00 ................................................................39 Park Hotel Rjukan Sam Eydes g 67, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 21 88 ................................................................24 Rema 1000 Vinje Fristadsenteret, 3890 Vinje Tlf. 35 07 28 90 ................................................................49 Vest-Telemark Museum Norsk Skieventyr 3848 Morgedal Tlf. 35 06 90 80 ................................................................23 Lasses Kafé Europav 141, 3960 Stathelle Tlf. 35 96 85 10 ................................................................41 Cinderella Café & Hotel 4993 Sundrebu Tlf. 37 15 70 00 ................................................................41

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

77

SERVERING Vinje kroa Vinjevegen 159, 3890 Vinje Tlf. 35 06 21 00 ...............................................................41 SKO Evelyns Magasin AS Nyveg 5, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 55 ................................................................84 Frøken Fin AS Telesenteret, 3840 Seljord Tlf. 35 05 00 65 ................................................................19 SMYKKER Frøken Fin AS Telesenteret, 3840 Seljord Tlf. 35 05 00 65 ................................................................19 SNEKKER-TØMRER Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 SOUVENIRER Krossobanen AS Nedre Stasjon, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 00 27 ................................................................21 Vest-Telemark Museum Norsk Skieventyr 3848 Morgedal Tlf. 35 06 90 80 ................................................................23 SPORTSARTIKLER Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 TAK Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48 TEKSTIL-TAPET Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48

TIPPING-LOTTO Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 Rema 1000 Vinje Fristadsenteret, 3890 Vinje Tlf. 35 07 28 90 ................................................................49 Meny Seljord Vekanv 1, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 50 ................................................................36 Nærbutikken i Åmotsdal åmotsdalv 1254, 3844 Åmotsdal Tlf. 35 05 29 58...................................................................3 TOTALENTREPRISE Rauland Stav og Laft AS 3660 Rjukan Tlf. 35 07 28 26 ................................................................18 TRANSPORT Flatdal Handlaft AS 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05...................................................................2 Krossobanen AS Nedre Stasjon, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 00 27 ................................................................21 UTSTILLINGER Norsk Industriarbeidermuseum Vemork, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 90 00 ................................................................39 VARMEPUMPER Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500 .................................................................83 VERKTØY Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ................................................................54 Rauland Elektriske AS og Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ................................................................48

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

78

Viktige telefonnummer Vinje kommune Vann og avløp vakttelefon Legevakt (døgnåpen tlf.)

Tannlege Vinje, offentlig tannhelse

35 06 23 00 91 36 24 00 35 06 25 55 35 06 23 00

Seljord kommune Teknisk avdeling Legevakt Seljord tannklinikk, offentlig tannhelse

35 06 51 00 35 06 51 61 35 05 00 05 35 05 01 59

Viltberedskap/skadet vilt (politi) Veterinærvakt (Seljord Veterinærkontor) Tannlegevakta i Telemark (Grenland)

02800 35 05 09 30 909 13 377

!

Vi ønsker å bli kjent med våre lesere Kvinne

Mann

Alder

Hjemkommune

Hva ønsker du å lese mer om?

Flere kryss mulig Jus

Interiør

Lokalhistorie

Gjør det selv tips Sikkerhet på hytta

Utvendig vedlikehold

Matoppskrifter

Tur tips

Aggregat/solcelle/sanitær/propan -løsninger

Innvendig oppussing

Aktiviteter – tips

Førstehjelp

Annet

79

Egne

notatsider

Notater/viktige telefonnummer

& 22 05 40 00

!

Hva fant du mest interessant 책 lese i denne guiden?

Hva er din favorittaktivitet p책 hytta?

Hvor mange disponerer hytta?

Hvor mange leser hytteguiden?

Hvor oppbevares hytteguiden?

Hytta

Hjemme

Oppbevares ikke

Navn:

Din lokale Hytteguide for Seljord og Vinje.

80

Telefon:

HYTTEFORLAGET AS Svarsending 4275 0093 Oslo

Odd-Bjørn anbefaler vintersikring!

UNNGÅ STRØMSJOKK I VINTER! Hyttestrøm med vintersikring er en strømavtale skreddersydd for alle vinterhytter.

En komite nedsatt av Norsk Hyttelag følger svingningene i strømpris fra dag til dag når kuldeperioden nærmer seg, og binder prisen når vi mener det er gunstig.

Det gir deg forutsigbar fastpris de kaldeste vintermånedene og lav innkjøpspris resten av året. Slå til i dag, så får du vintersikring både hjemme og på hytta!

• Send HYTTESTRØM til 26112 så ringer vi deg for en hyggelig strømprat • Ring oss på telefon 815 68 044 • Send en mail til hallingkraft@hallingkraft.no

VELKOMMEN TIL Avdeling aust: Haukelitunet aust har to avdelingar/ butikkar som er Spar Haukeli og MX Sport Haukeli.

I tillegg så har me minibank, post, tipping, rikstotto, post i butikk, samt eit medisin utsalg.

Spar har eigen produskjon av kjøtt og delikatesse varer. Under varemerket EDLAND KJØTT. Edland kjøtt og kolonial AS, har sidan 1959 drive forretning i Edland.

Etter E134, vart lagt utanom sentrum, vart det svært vanskeleg å drifte butikken i Edland. Då me fekk tilbod om å overta Spar Haukeli, slo me til og flytte butikken vår opp til Haukeli.

MX Sport Haukeli blei etablera 28 juni 2003. Frå å ha ein liten hyllemeter med fiskeutstyr og skismørjing inne i Spar butikken, fekk Haukeli ein fullsortiment sportsbutikk i kjellaren under Spar.

www.haukelitunet.com

HAUKELITUNET Avdeling vest: Haukelitunet vest har 11 avdelingar/ butikkar. Dette er Hus & Heim, Møbelringen, Ringo, Lauareid Service, Rauland Elektriske, Pust og Pes, Haukeli Soneterapi, Jennys Frisørsalong, Haukeli Optikk, Skien Rørleggerforretning og Haukeli Hudpleie.

Den moderne ”landhandel” med spanande produkt te hus og hytte.

Den lokale leverandør på varmepumper, ved ovnar, biltilhengar, samt rekvisita til dette.

Kva er soneterapi og refleksologi?

Refleksologi er ei vidareutvikling av soneterapi, som kan førast tilbake til det gamle Egypt fleire tusen år f.Kr.

Møbelringen i Etne har etablert avd. hos oss og vi er glade for samarbeidet.

Installasjonar i hus og hytter, landbruk og industri, både sterkstrøm og svakstrøm, brannvarsling, trådlause styringssystem, osv.

Godt utvalg i leker, velkommen!

Et tidsriktig og innbydende studio for mennesker i alle aldre, og med et variert og spennende treningstilbud.

JENNYS FRISØRSALONG Dame og herrefrisør.

Velkommen til oss!

• Briller • Kontaktlinser • Solbriller • Synsutmåling • Trykkmåling • Linsekontroll.

Skien Rørleggerforretning AS Våre dyktige rørleggere kan hjelpe deg med blant annet totalrehabilitering av bad, serviceoppdrag, sanitærarbeider, varmeanlegg, varmepumper og sprinkelanlegg. Kontakt oss for et uforpliktende tilbud!

• Hudpleie • Massasje

Telefon: 918 60 500

Returadresse: Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka

Klær til dame, herre, ungdom og barn.

Vi har også store størrelser!

Kanskje Norges mest spennende klesbutikk Velkommen innom!

3840 Seljord – Tlf. 35 05 09 55

Følg oss på