Din lokale hytteguide - Søgne 2014 by Hytteforlaget

Din lokale

HYTTEGUIDE LO K A L I N F O R M A S J O N | M AT O P P S K R I F T E R | H Y T T E T I P S | N R . 3 - 2 0 1 4

Hytta

– et senter for refleksjon og ettertanke La naturen bestemme hyttefargen Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet

SØGNE

Gjør papirarbeidet grundig - bli lykkelig hyttedeler

Trygg med Røde Kors 1

Nå får du kjøpt de storslagne peisene fra BRUNNER hos Varmefag!

STILIG nyhet

VI LEVERER: Vedovner Innepeiser Vedkomfyr Stålpiper Utepeiser Bålpanner Gasspeiser Biopeiser Elektriske peiser

EN BRUNNER PEIS ER ULIKT ALT ANNET DU ER VANT TIL I NORGE De er store, de er stilige og de er heelt utradisjonelle. Med en peis fra Brunner, får du det som nesten ingen andre har. Dette er design og tysk ingeniørkunst på sitt aller beste. Kom innom og se våre utstilte modeller!

Varmepumper

LEVERANDØRER:

Alt du behøver gjøre er å tenne fyrstikken... GJENNOM veggen BRUNNER PEIS FRA 2 SIDER Nyt det store flammebildet fra begge sider av veggen.

BRUNNER HJØRNE Hjørnepeisen viser ilden på en elegant, moderne og storslagen måte og skaper en herlig atmosfære i stua.

Hos Varmefag får du gode råd og veiledning om hvilken peis eller ovn som passer best for ditt behov. Vi kan sørge for alt fra transport og montering til godkjenning av monteringen. Ta gjerne med deg bilder og en skisse av rommet og besøk oss, så skal vi hjelpe deg.

KRISTIANSAND VARMESENTER AS KRISTIANSAND

Sørlandsparken, Grasdalen 28, 4636 Kristiansand • Tlf. 38 09 00 90 kristiansand@varmefag.no • www.varmefagkristiansand.no Du finner oss vegg-i-vegg med Torshov Bilrekvisita!

Søgne Elektriske A/S ble etablert på midten av 70 tallet. Bedriften utfører sterk- og svakstrømsinstallasjoner i bolig, fritidsbolig, landbruk, forretningsbygg, båt og industri. Samt kontroll og service på disse. Vårt hovedarbeidsområde er Søgne, Songdalen og Kristiansand. Vi utfører mye arbeid i skjærgården. I Søgne Elektriske A/S er vi for tiden 15 ansatte. Vi har telefon 38 05 30 30 denne kobles videre til vakttelefon utenom åpningstiden.

Produkter og tjenester Installasjon i; • Bolig • Industri • Næring • Landbruk • Båt

Ta kontakt i dag for ytterligere informasjon vedrørende priser, produkter og tjenester!

Av tjenester tilbyr vi alt innen elektro- installasjon. Vi bruker kun kvalitetsutstyr/ materiell eks.;

Moeller – Elko – Nexans – SG

Velkommen til Søgne Elektriske! SØGNE ELEKTRISKE AS - Linnegrøvan 24, 4640 SØGNE Telefon: 38 05 30 30 - Faks: 38 05 11 22 - Epost: steinar@sogneelektriske.no

Din lokale

HYTTEGUIDE 6 Hytta - et senter for refleksjon og ettertanke

Møt Oddgeir Bruaset fra «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»

10 Søgne 14 Geocaching

FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK

Det finnes over 1 000 000 skatter gjemt over hele landet - finn dem!

18 La tenåringen ta med venneflokken

Vil du ha med ungdommen, må du ta med en hel flokk!

21 Røde Kors

Vår samarbeidspartner

30 La naturen bestemme hyttefargen

34 Gjør papirarbeidet grundig

– bli lykkelig hyttedeler -med venner eller søsken

37 Songvår Fyr 38 Slik lager du hodegjerde av tekstil

Sengegavlen lager du enkelt selv

40 Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet

- Det var også. Me mye på r lighet for borte. Nå tenker jo Men så h behovet ”Der inge Oddgeir o stunder m

Geocaching

Geocaching er en internasjonal aktivitet. Det kan sammenlignes med orienter ing, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter "cacher" eller "poster" som er plassert ut over store deler av verden. Kanskje det ligger en slik post "like utenfor hyttedøren din"? KILDE WWW.GCINFO.NO

Gode ideer for å utnytte den plassen du har

45 Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt en fantastisk smaksopplevelse

47 Pinnebrød med chorizopølse

smak en gourmetvariant!

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl • Forsidefoto: Wikipedia Opplag: 1700 ex • Layout: Jo Guribye, Polinor as, www.polinor.no • Trykk: Polinor AS

En slektni hadde dr siste åren kjøpe den fornuftig

Det finnes over 1.000.000 skatte r gjemt over hele verden, og også i Norge er denne formen for tur - GEOCACHING - blitt svært popul ær.

-populær turmat

Hytta hadde verken strøm eller innlagt vann. Likevel anså de begge det som luksus å kunne ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I årene etter fikk brødrene med sine respektive familier mye glede av hytta. De hadde den i fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i fjellet på første klasse. - Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i

46 Pannekaker på bål

Ålesund. oss begg andre tin til hytta o enn gled

Naturen er vakker, velg farger som harmonerer

32 Enklere grep for lettere båltenning

- På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen.

Nå også på mobil!

I starten måtte man ha en håndho ldt GPS for å drive med geocaching. Nå er alt så mye lettere, det holder med en nyere mobilte lefon. Det er gratis å være med og du finner en database over alle postene på www.ge ocaching.com. Der lager man en konto, slik at man får tilgang til koordinatene til de mange geocachene som ligger gjemt over hele verden.

Din lokale

HYTTEGUIDE

Dermed ble det et stykke å kjøre for ge samtidig som vi prioriterte en del ng i livet. Det ble dessverre mindre tid og færre besøk; mer plikt og arbeid der, forklarer Oddgeir.

SE ALLE VÅRE LOKALE HYTTEGUIDER PÅ NETT

www.hytteforlaget.no

ning av de to brødrene som var snekker revet vedlikehold av hytta gjennom de ne. En dag kom han og spurte om å få n. Etter familieråd ble det avgjort. Et valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig.

nok det beste selv om det var litt trist en sannheten er at jeg har vært såpass reise de siste årene at det ikke var mur meg å prioritere fritiden min så langt å er dette fem-seks år siden og jeg o stadig på plassen der oppe i fjellet. har jeg jo fått tilfredsstilt en del av for å komme bort gjennom serien en skulle tru at nokon kunne bu”, sier og viser til mange minneverdige med folk som har valgt å bryte ut

Ønsker du å annonsere i neste utgave? Ta kontakt med Hytteforlaget AS Din lokale Hytteguide c/o Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka - Tlf: 22 54 31 00 E-post: annonse@hytteforlaget.no 5

Hytta – et senter for refleksjon og ettertanke Hytta gir oss muligheten til å ta turen ut av en hektisk hverdag for en aldri så liten pause. Et avbrekk fra de vante omgivelsene gir både inspirasjon og legedom. TEKST/ FOTO: RUNAR ANDERSEN

Tid for refleksjon, ro og ettertanke har blitt et luksusgode som ikke alle er forunt i 2013. En som er godt bereist i dette landskapet er journalisten Oddgeir Bruaset. Han har selv gjort seg erfaringer fra egen hytte, og samtidig fått et viktig innblikk i livet til dem som har valgt å la avbrekket bli den nye hverdagen. Vi er innom NRK Møre og Romsdal for å besøke journalisten, forfatteren og programlederen Oddgeir Bruaset. Han har de siste årene blitt en kjent skikkelse for de fleste av oss med det populære tv-programmet ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Små og store har gjennom de ulike episodene latt seg fascinere av mennesker som har valgt å leve et annerledes liv, adskilt fra hverdagens kjas og mas i byer og bygder rundt forbi. En pause fra vante omgivelser har også vært en viktig prioritering i livet til Oddgeir selv. Og når dagene har vært hektiske og arbeidsmengden stor har hytta gitt ham muligheten til å ta steget ut – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

- Å kunne gå ut i naturen for å sanse – se, lytte, kjenne – gir en enorm inspirasjon. Det å få et avbrekk i helgene var også viktig for folk når jeg vokste opp. Etter en lang uke med hardt arbeid på gården eller i konfeksjonsverkstedet var det mange som dro til fjells for å fiske, slappe av og samle krefter, forteller Oddgeir i det vi setter oss ned i sofaen på kontoret hans i NRK. Selv kommer han ikke fra gård, men hadde en onkel som var bonde. Faren var konfeksjonsarbeider og de hadde nok mark rundt huset i Måndalen til å brødfø fôre et par tre sauer i tillegg. For å skaffe ekstra mat til disse fikk de slå setra til onkelen hver sommer. Dette ble Oddgeirs første møte med livet til fjells – noe som skulle følge ham helt frem til i dag. - Hele familien dro til seters – ikke for å melke kyrne men for å slå det som var innenfor setergjerde. Far slo og vi andre var med å røkte høyet, bredte det ut om morgenen og satte det i såter om kvelden. På vinteren hadde vi høyet i meiser og trillet dem ned fra fjellet på skaren – noe som også var et eventyr i seg selv, enda det kunne gå hardt for seg på turen ned, smiler Oddgeir. Et sted i fjellheimen Noen år senere ønsket broren til Oddgeir å bygge seg en hytte ved et fjellvann innenfor setra. Sammen bygde de to brødrene en middels stor hytte der alt ble gjort med håndemakt.

FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK

Ålesund. Dermed ble det et stykke å kjøre for oss begge samtidig som vi prioriterte en del andre ting i livet. Det ble dessverre mindre tid til hytta og færre besøk; mer plikt og arbeid enn gleder, forklarer Oddgeir.

- Det var nok det beste selv om det var litt trist også. Men sannheten er at jeg har vært såpass mye på reise de siste årene at det ikke var mulighet for meg å prioritere fritiden min så langt borte. Nå er dette fem-seks år siden og jeg tenker jo stadig på plassen der oppe i fjellet. Men så har jeg jo fått tilfredsstilt en del av behovet for å komme bort gjennom serien ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”, sier Oddgeir og viser til mange minneverdige stunder med folk som har valgt å bryte ut

- Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i

En slektning av de to brødrene som var snekker hadde drevet vedlikehold av hytta gjennom de siste årene. En dag kom han og spurte om å få kjøpe den. Etter familieråd ble det avgjort. Et fornuftig valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig.

av det kjente og inn i et annerledes liv – der tid for ettertanke og refleksjon har blitt en vesentlig større del av hverdagen. Det viktige avbrekket Vi blir sittende der på kontoret til Oddgeir å filosoferer rundt behovet for å komme seg vekk fra hverdagens plikter og krav. En hytte tilfredsstiller på mange måter behovet for tid til refleksjon, ettertanke og ro - enten det er en plankebu på høyfjellet eller den mer luksuriøse varianten. - Jeg tror mange har behov for et enklere liv. Det kommer nok som en reaksjon på det urbane livet. Stresset, kampen mot klokka og behovet for å koble av. De stadige tekstmeldingene som kommer inn på telefonen, e-poster som skal besvares og kravet om å være tilgjengelig 24/7, sier Oddgeir og fortsetter: - Heldigvis var det ikke mobildekning der vi hadde hytta vår. Jeg har reist mye og sett mange av landets store hyttefelt – store prangende byggverk med særdeles høy standard – hvor tettheten er like stor som i boligfeltene, så jeg spør om dette er et enklere og et mer fredelig liv?, filosoferer Oddgeir.

Selv har Oddgeir gjennom tv-programmet sitt møtt mange mennesker som har valgt å bryte helt ut i en ny tilværelse. Ifølge ham har også disse menneskene nokså ulike motiver til hvorfor de tar dette skrittet. - Det er noen som lever godt og har en høy livsstandard. Men så har de funnet et annet levebrød fordi de føler seg mer vel i naturen enn i byen – selv om de lever moderne liv. Men så har vi dem som har distansert seg helt fra det urbane og vil leve et enklere liv. De er lei av å henge i stroppen hele tiden – for å tjene nok til å ha alt man må ha her i livet; bil, båt, hus, hytte og ting. Dette er nok naturbarna som gir avkall på komfort for å kunne få tid. Få tid til å tenke, filosofere over livet, kjenne etter hvordan det er å være menneske, forteller han. Han nevner spesielt et møte med en dame som var fallskjerminstruktør og hadde levd åtte år av livet sitt på en flybase i Florida. - Hun hadde mer enn 7000 hopp som tandeminstruktør. Men så brøt hun tvert med dette livet. Hun søkte til en utpost langt nord i Vesterålen til

et fraflyttet fiskevær. Her fikk hun sitte i fred og sanse alt rundt seg; skiftende lys, skiftende vær, lyder, draget fra bårene og fuglene som sang. Hun opplevde å bli fylt av en ro som hun ikke hadde kjent før og som førte til en lykketilstand. Hun sa at det var først etter at hun kom ut dit at hun skjønte hva lykke er.

- Det å kunne dra til barndomsfjellene, sitte i båten å og dra garn. Eller å gå fjellturer på toppene med barna i meis med bål og grillmat; det er gode minner som har vært viktig for meg å ha gjennom livet. Dette er nok også en viktig rolle som hytten har – samle familien og skape tid og rom for hverandre.

Tid for hverandre På spørsmål om hvorfor han tror serien på NRK har blitt så populær svarer han:

Selv i dag er ikke Oddgeir helt fremmed for tanken om å ha en hytte for seg og sine. Men med snaut et halvt år igjen i jobben før pensjonstilværelsen gjør seg gjeldende, store bokprosjekter, stor foredragsvirksomhet og lysten etter sol og varme, ser han ikke helt hvordan dette skulle passe inn tidsmessig.

- Jeg tror det er et uttrykk for at vi bærer på en lengsel etter et roligere liv. Når mange ser programmet, så er det i samsvar med dem som vil koble helt av i en hytte eller lignende. Lengselen etter et roligere liv med tid for ettertanke og refleksjon ligger dypt inne i oss. Den opplever mange å finne ved å oppsøke fjell- og vidde, naturen, de øde stedene, forklarer Oddgeir.

- Jeg er flink til å fortelle andre hvor viktig det er å ta seg tid til å leve, men jeg er dårlig til følge mine egne råd – og jeg skjemmes, avslutter Oddgeir Bruaset.

Han tror også at hytta er et viktig sted for å skape minner som hele familien vil bære med seg resten av livet.

Søgne Søgne ble egen kommune i 1913 da Søgne og Greipstad kommune ble delt. Søgne grenser mot Mandal, Kristiansand, Marnardal og Songdalen. Kommunen har ca. 10 900 (2012), et areal på 148 kvadratkilometer, hvorav 2/3 brukes til skogbruk, og en skjærgård med ca. 1230 øyer og skjær. Kommunesenteret ligger på Tangvall. Tangvall har hatt en kraftig vekst de siste årene, med nye virksomheter innen både service og varehandel og bygging av nye leiligheter. Stedet har bibliotek, helsehus, bokhandel, apotek, bensinstasjon, turistinformasjon, lensmannskontor og vinmonopol. Søgne er kjent for sin skjærgård og den relaterte turismen til bl.a. Olavsundet og Ny-Hellesund. Ny-Hellesund var en viktig havn i seilskutetiden med gjestgiveri, handel, fiske og hummerfangst. Gjestgiveriet fikk kongelig bevilling i 1690. Huset som i dag er kjent som det kongelige privilegerte gjestgiveriet, hadde privilegier fra 1766. Stedet hadde losstasjon og tollstasjon og regnes som en av landets best bevarte uthavner. Losvesenet i Norge ble organisert på 1720-tallet og det ble opprettet losstasjon i Ny-Hellesund. Farvannet var spesielt krevende den gangen seil var eneste fremdriftsmiddel. Fremdeles beskrives farvannet som «svært urent farvann med mange holmer og skjær. Relativt åpent farvann mellom de større øyene. Utenom disse løpene er farvannet vanskelig manøvrerbart.» Ny-Hellesund hadde egen fast tollstasjon fra 10

1790 til den ble nedlagt i 1963. Ny-Hellesund består av tre hovedøyer: Helgøya, Monsøya og Kapelløya. Stedet har 10-15 fastboende, men sommerstid er det et yrende liv av sommergjester i hus og hytter og stor båttrafikk gjennom hovedsundet, Hellesundet. Ny-Hellesund fikk omgangsskole omkring 1775 og fast skole fra 1820-tallet. Til å begynne med holdt skolen til i leide lokaler, men senere i egne lokaler da det første skolehuset sto ferdig i 1835. Skolen ble nedlagt i 1963. Med sine gode havne- og innseilingsforhold er den store, lune pollen mellom Helgøya og Kapelløya flittig besøkt av et stort antall båtturister som legger seg til for et døgn eller to. Helgøya er kjent for de store vardene på toppen av øye som er motiv for Søgnes kommunevåpen. Her bodde lyriker, forfatter, journalist

Det tidligere Kongelige privilegerte Gjestgiveriet i Ny-Hellesund Foto: Wikipedia

og kulturpersonlighet Vilhelm Krag når han var i Ny-Hellesund.

forfølgere. I den trangeste delen av Olavsund kan man se konturen av Olavs ansikt i fjellet.

Monsøya er den største av de tre øyene og her ligger «Vilhelm Krags brygge» som sto ferdig i 1939.

Høllen er et tidligere tingsted i Søgne kommune. Høllen har en sjarmerende, gammel trehusbebyggelse langs «Høllegada», en fin badestrand langs Høllesanden på vestsiden av Søgneelvas utløp og en godt beskyttet havn for mindre båter. Virksomheten i Høllen er knyttet til sjøen. Her er småbåthavn og gjestehavn for mindre fartøyer. Høllen Brygge har bar, restaurant, dagligvareforretning, drivstoffylling for biler og båter, toaletter, vaskerom og dusjanlegg. Høllen hadde tidligere poståpneri med navnet «Høllen i Søgne». Det var båtbyggeri og –verksted i Høllen og her ble det også produsert små dieselmotorer for maritimt bruk Høllen er havn for Høllen båtruter, som driver rutetrafikk til Skarpøya, Borøya og Ny-Hellesund.

Den tredje øya, Kapelløya (Kabeløya på gamle sjøkart), ble kalt «Vester Heløe» frem til 1640. Navnet ble endret fordi det ble bygget et kapell på øya. Her var det også en kirkegård hvor døde sjøvolk som drev i land, fikk sitt siste hvilested. Kirkegården var i bruk til 1830. På Kapelløya ligger også «Det kongelige privilegerte gjestgiveri». På en av bergveggene er det innrisset monogrammer fra flere medlemmer av den norske kongefamilien. Mellom Kapelløya og Helgøya går Olavsund som etter sagnet ble dannet da Olav den Hellige slo med sverdet sitt mot fjellet på flukt fra

Foto: Wikipedia Søgne gamle prestegård Foto: Wikipedia

Søgne bibliotek Åpningstider: Mandag, torsdag 08:00 – 19:00 Tirsdag, onsdag 08:00 – 17:00 Fredag 08.00 – 15:30 Lørdag 10:00 – 15:00 Telefonnummer: 979 90 318 / 38 05 55 55 Mailadresse: bibliotek@sogne.kommune.no Høllen Vest gjenvinningsstasjon Gjenvinningsstasjonen har åpent tirsdag og torsdag 15:00 – 19:00. Sorterer man avfallet, er det gratis for husholdninger å levere på gjenvinningsstasjonen. Tlf.: 38 05 00 67 Allemannsretten (kilde: Miljødirektoratet) Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier. Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for allemannsretten. www.miljodirektoratet.no 12

«Gamlekjerka» fra 1640, en langskipskirke i bindingsverk med 350 sitteplasser er en severdighet. Kirkeskipet har rike vegg- og takdekorasjoner. Foto: Wikipedia

Ny-Hellesund Kystfort Under annen verdenskrig anla tyske okkupanter et kystfort på Helgøya. Arbeidet ble påbegynt i 1942 og blant annet ble russiske krigsfanger satt til arbeidet. Hensikten med fortet var å kontrollere trafikken i den vestlige innseilingen til Kristiansand. Fortet ble kalt «Norges lille Gibraltar» og hadde 4 artillerikanoner med rekkevidde på ca. 12 km. Det var også utstyrt med både maskinkanoner, bombekastere, flammekastere, mitraljøser og maskingevær til nærforsvar. Fortet var også utstyrt med radar, lyskastere og røykanlegg. Til sammen hadde fortet en bygningsmasse på 31 trebygninger og 26 skuddsikre bunkere i stein.

Flammekaster montert på stridsvogn Foto: Wikipedia

Fortet ble nedlagt i 1945. Alle bygninger ble revet, utstyret fjernet og anleggene forsøkt visket ut gjennom flere år. Men i 1987 startet Forsvarshistorisk Forening i Kristiansand-regionen restaurering. Forsvarsstillinger, løpegraver, veier og tunneler i området er delvis restaurert, sikret og utbedret og området er tilgjengelig for allmenheten. Det er fri adgang til fortet. Geocache beskrivelse: Helgøya.Kystfortet i Ny-Hellesund. Bygget av tyskerene under 2. verdenskrig. For å komme til Helgøya, må du ha båt. Det er mulig å ta rutebåt fra Høllen brygge hele året.Avgangene er noe hyppigere i sommer-halvåret. Det finnes mange huler og ganger på øya, i forbindelse med kystfortet. Ta med lommelykt, og gå på oppdagelsesferd. Flott utsikt. Boksens permanente innhold: Loggbok, blyant og engangs-kamera.

Radar Foto: Wikipedia

Geocaching Det finnes over 1.000.000 skatter gjemt over hele verden, og også i Norge er denne formen for tur - GEOCACHING - blitt svært populær. Geocaching er en internasjonal aktivitet. Det kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter "cacher" eller "poster" som er plassert ut over store deler av verden. Kanskje det ligger en slik post "like utenfor hyttedøren din"?

KILDE WWW.GCINFO.NO 14

Nå også på mobil! I starten måtte man ha en håndholdt GPS for å drive med geocaching. Nå er alt så mye lettere, det holder med en nyere mobiltelefon. Det er gratis å være med og du finner en database over alle postene på www.geocaching.com. Der lager man en konto, slik at man får tilgang til koordinatene til de mange geocachene som ligger gjemt over hele verden.

Enkelt fortalt: • Man søker fram en post i databasen. • Laster koodinatene inn på GPSen. • Rusler ut og finner stedet. • Leter fram boksen som ligger på posten. • Signerer loggen man finner i boksen for å vise at man har fysisk vært på posten. • Lukker boksen forsvarlig og legger den nøyaktig tilbake på plass. • Når man komme hjem søker man opp posten i databasen igjen og skriver inn en logg så man får registrert i databasen at man har funnet posten. Legg gjerne inn en hilsen til den som har lagt ut posten og nyttig informasjon til de som kommer etter. God tur!

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG! Ř Ř Ř

¦ ¦ Ĝ ł Ƃ ƁƁƁ

NORSK HY TTEL AG

Ř Ř Ř

Meld deg inn i dag!

Ĝ ƃƁƏ Ĝ

Ĝ â ƃƁƏ Ĝ ¦ ł

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader. En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet. Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme. Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre. Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side.

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

“Berre det beste er godt nok for hytta di!”

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis. Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen. Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer!

• Les mer på www.norskhyttelag.no • Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

Tenåringer og motivering til hytteliv:

-La tenåringen ta med venneflokken Det er en myte at ungdom har et dårlig forhold til foreldrene sine, viser helt ny forskning. Hyttenekt fra tenåringens side kan begrunnes med helt andre forhold. TEKST: SYNNE HEDLO

13 til 16-åringene er inne i en prosess hvor foreldrene blir mindre viktige. De begynner å søke seg over mot jevngamle, mener Alf Odden. Det er NOVA-rapporten Ungdata fra september 2013 som slår fast at en av åtte ungdommer er litt eller svært fornøyde med foreldrene sine. Derfor foreskriver Odden følgende råd for hytteferie med tenåringen.

Vekst i fartsfylte aktiviteter Det generelle bildet som tegnes i NOVArapporten er at ungdom i dag er fysisk aktiv. Åtte av ti av ungdomskoleungene trener minst en gang i uken. Odden har skrevet doktoravhandlingen «Utviklingstrekk i norsk friluftsliv», som hadde spesiell fokus på ungdom. Han kan dokumentere et ti prosents frafall fra norsk friluftsliv for norsk ungdom de siste tyve årene. Samtidig ser han at fartsfylte aktiviteter i noen grad tar over for de tradisjonelle friluftsinteressene.

- Vil du ha med ungdommen, må du ha med en flokk. Alf Odden har selv tre tenåringer i huset på 15, 14 og 12 år. Suldalsmannen er tidligere forsker og friluftslivslærer ved Høgskolen i Telemark og er i dag verneområdeforvalter for Setesdal, Vesterhei/Ryfylkeheiene. Som en del av jobben har han to ganger i året ansvaret for et femtentalls tenåringer på hyttetur, i samarbeid med Statens Naturoppsyn. -Vi gjør det så enkelt som mulig med en god gammeldags hytte- og fisketur. Det er en enkel hytte, og det er langt å gå, men de er mange unge sammen. Det har vært fryktelig populært. 18

- Det har skjedd en vekst i nyere og mer fartsfylte aktiviteter. Der er bratt skikjøring og terrengsykling størst. Aktiviteter i alpinanlegg kan derfor gjøre hytteturen mer attraktiv, mener han.

Lån bort hytta Alf Odden har en oppfordring til de foreldrene som ønsker å gi verdier som hytteliv videre til barna. -Det er livsviktig å la dem få lov å dra alene på hytta. Om en ungdom skal bli en aktiv friluftsutøver som voksen, må han eller hun ta til seg hyttelivet og utvikle det sammen med venner. Det er i perioden 15-17 år de blir flinke til å gå på ski og klare seg selv. Om de får et hull denne tiden, er det tyngre å begynne igjen i 20-årene. NOVA-rapporten Ungdata. Nasjonale resultater 2010 – 2012 presenterer funn fra kommunale spørreundersøkelser med deltakelse fra over 40 000 ungdommer mellom 13 og 16 år rundt om i landet.

Reduser belastningen med staver KILDE HTTP://WWW.TURISTFORENINGEN.NO

Hvis du bruker staver når du skal gå tur i fjellet får du bedre stabilitet og fordeler belastningen over hele kroppen. Her er noen av fordelene ved å bruke staver på fotturen: • Du reduserer belastning på knær og muskler. • Du går mer oppreist. • Staver gir støtte og bedre stabilitet. • Du bli mindre sliten. Du bør velge staver du kan justere i lengden. Bruk dem korte i oppoverbakker og lange i nedoverbakker. På flat mark bør armene være litt høyere enn 90 graders vinkel i albuen. Staver kan være nyttige når elver skal krysses. 19

• Fliser • Skifer og Naturstein • Varme ovner/peiser • Murstein • Pilarblokker • Armeringsjern • Utlånshenger • Sement • Piper • Leca • Sand

Linnegrøvan 25 4640 Søgne T: 38 70 17 25 ÅPENT: Man-fre 7-16 Lør 9-13

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter. Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell. Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det. Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet. Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter. Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet. Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året. Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten. Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten. Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer. Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker. Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke. Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år. Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet. Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret. • I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet. • Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

DET ER OM SOMMEREN

DET LØNNER SEG Å TENKE PÅ VINTEREN

Husker du vinteren 2010/2011, da strømprisene gikk i taket? Vi synes at hyttekos er bedre enn bekymringer, og derfor har vi laget en egen strømavtale spesielt for deg som har hytte. Hyttestrøm med vintersikring gir deg forutsigbar fastpris de kaldeste vintermånedene og lav innkjøpspris resten av året. Bindingsperioden varierer fra år til år, og fastsettes av en uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag. Når vinteren er her, er det for sent å angre. Bruker du 5 minutter på vinteren nå, slipper du å bruke vinteren på å bekymre deg.

Ring oss på 815 68 044 for å få vite mer eller bestill på www.hallingkraft.no. 24

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Det er det lokale elverket som fører strøm frem til hytta, og dermed er du helt avhengig av hvordan nettleien prises i din hyttekommune. Men selve strømmen kan du kjøpe fra hvem du vil. Mange hytteeiere velger å kjøpe strøm fra det lokale elverket, enten fordi det “alltid har vært sånn” eller fordi de ønsker å være lojale til hyttekommunen. Og hvis prisene hos det lokale elverket er fornuftige, er det positivt at både hytteeiere og lokalbefolkningen kjøper strøm lokalt. Imidlertid er det ofte slik at det lokale elver ket tar høyere priser i sitt eget område, net topp fordi de vet at mange lar være å sjekke strømprisen. Strømavtaler av typen “stand ard variabel pris” er ofte priset på en måte som gir deg dyrere strøm over tid. – Vi anbefaler alle å sjekke at de har en for nuftig strømavtale, sier Sverre Refsum i Norsk Hyttelag. Dersom det lokale elverket er konkurransedyktig, er det positivt. Ellers er det mange strømleverandører som mer enn gjerne vil ta over leveringen til hytta di.

For de aller fleste vil det være riktig å velge en avtale basert på spotpris eller innkjøpspris. Statistikken viser at det over tid gir deg de laveste prisene. – Utfordringen er at strømprisen svinger ganske mye gjennom året, påpeker Refsum, og dessverre er det slik at strømprisen gjerne er på topp om vinteren når forbruket er høyest. Derfor er det mange som ønsker en fastprisavtale som gir mer forutsigbare strømregninger, særlig i de kaldeste vinter månedene. En avtale som balanserer pris og risiko, kan være et godt alternativ, både for vinterhytter og andre. – Vi tilbyr en egen “Hyttestrøm med vintersikring”, sier Kirsten Helling i Halling kraft. Da binder vi strømprisen i den aller kaldeste perioden, men gir deg lav spotpris resten av året. En uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag, avgjør bindingsperioden, som kan variere fra år til år.

NF MEDLEMSINF SØGNE

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver. Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, å som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine? Nå får du også rabatter hos det lokale næringslivet i Søgne!Husk medlemskortet ditt før du drar til fjells.

Norsk Hyttelag er på saken. Les mer på norskhyttelag.no

NORSK HY TTEL AG

FORMASJON Medlemsfordeler i Søgne Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt! Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag. Nå kan vi friste med en rekke rabatter hos det lokale næringslivet i Søgne. – i tillegg til de store landsdekkende rabattavtalene. 20 % på el-materiell hos din lokale Elfag-forhandler Spar inntil 35 % på hytteforsikringen Alle medlemmer får 20 % rabatt. Blir du totalkunde, sparer du hele 35 %. Ring hytta varm Vi har valgt DEFA som samarbeidspartner på strømstyring til hytta.

Hyttestrøm med vintersikring I samarbeid med Hallingkraft har vi laget et eget strømabonnement tilpasset hytter. I sommerhalvåret får du Hallingkrafts rimeligste spotpris-avtale. I vinterhalvåret følger vi strømprisene dag for dag slik at vi kan endre til fastpris når vi mener det er gunstigst. For mer informasjon og flere medlemsfordeler, klikk deg inn på norskhyttelag.no Husk at du alltid må vise medlemskortet ditt når du handler hos en av våre partnere Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

Bli medlem i Norsk Hyttelag. Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

Ring hytta varm Stadig flere investerer i løsninger for å skru på varmen på hytta før de setter seg i bilen. Det er utvilsomt behagelig å komme til en ferdig oppvarmet hytte, særlig når en kommer frem sent på kveld. Men moderne strømstyringssystemer kan brukes til mye mer enn bare å skru på et par panelovner. Det har skjedd mye med systemene for strømstyring på hytta de siste årene. De første du merker, er at systemene har blitt mye mer brukervennlige. Der du tidligere måtte være hobby-elektriker for å montere en Ring hytta varm-løsning, holder det nå at du kan lese en enkel bruksanvisning. Et av de mest solgte systemene i Norge, er DEFA SmartBase. Her får du en grunnpakke for rett under 2 000 kroner. Da får du en ferdig løsning som bare er å plugge rett i stikkontakten. Grunnpakken gir deg mulighet til å styre èn varmeovn, men det er lett til å utvide til flere ovner som du kan styre uavhengig av hverandre. Grunnpakken overvåker automa28

tisk både strøm og temperatur, slik at du blir varslet ved strømbrudd eller om temperaturen i hytta synker under angitt nivå. Det finnes flere leverandører på markedet, og de fleste systemene kan tilpasses til din hytte og dine behov. Sjekk på hyttami.no eller kontakt en elektriker der du har hytte. Enkel betjening De fleste systemer kan fjernstyres via SMS, noe som er veldig enkelt om du husker alle kommandoene. Flere systemer tilbyr også fjernstyring via en egen webside. Har du en smarttelefon, er det sannsynligvis aller enklest å fjernstyre hytta ved hjelp av en egen App. Da slipper du å huske en

masse koder og passord, og du har alltid “fjernkontrollen” i lomma. Med en slik App kan du også sjekke strømstatus og temperatur på hytta –når som helst og hvor som helst.

er det viktig å reise på hytta så snart som mulig for å sikre hytta mot skader som følge av knuste ruter eller åpne dører.

Flere muligheter De fleste strømstyringsløsninger kan utvides til å skru av og på flere enheter, enten det er varmeovner i flere rom, varmekabler eller utelys.

Det er også mulig å koble et webkamera til grunnpakken din. Da kan du når som helst sjekke hvordan det ser ut på hytta akkurat nå. Bildet kan du bestille via SMS eller finne på din egen webside eller på telefonen.

Enda mer spennende er muligheten til å koble en alarm til grunnpakken din. Det er lett å montere både magnetdetektorer (til dører og vinduer) og bevegelsesdetektorer. Og når alarmen går, bestemmer du selv hvem som skal varsles.

Med webkamera kan du selv se hvordan det ser ut på hytta. Er det nødvendig å reise opp for å måke snø på taket? Ligger båten fortsatt på plassen sin? Har du både alarm og kamera, kan du til og med ta bilde av tyvene ved utløst alarm. Kanskje får du bilde av bilnummeret til tyvene...

Selv om du ikke har et vekterselskap som står klar til å rykke ut, kan du kanskje varsle en hyttenabo eller en grunneier? Og uansett

Er du medlem i Norsk Hyttelag får du 1 000 kroner i rabatt ved kjøp av grunnpakke fra DEFA. Les mer på norskhyttelag.no.

RING HYTTA VARM La dette bli vinteren du slipper å komme frem til kalde ovner, kalde gulv og hutrende hytte. Med en HyttaMi løsning fra DEFA kan du enkelt og trygt fjernstyre panelovner og varmekabler. Bestill en komplett HyttaMi grunnpakke, fra 1.990,-

Ring oss 93 27 97 97 eller besøk hyttami.no Du kan velge å styre og overvåke hytta via appen DEFA Home, en egen hjemmeside eller via sms.

La naturen bestemme hyttefargen TEKST CECILIE LOUISE BERG/ WWW.IFI.NO

Fargeekspertens råd til den som skal male hytta er krystallklart og ikke til å misforstå: Se deg om! La omgivelsene bestemme valg av farge. Det er ingen grunn til å prøve å forskjønne eller muntre opp naturen. Revyfarger passer ikke i fjellheimen eller langs kysten. Naturen er vakker nok som den er. Vi må heller velge farger som gjør at hyttene harmonerer med sine omgivelser. Se deg rundt La heller ikke andre bestemme hyttefargen for deg. Still deg opp utenfor hytta og bruk øynene. Hvilke farger dominerer i naturen rundt deg? Hva vil passe inn? Er du på fjellet eller i innlandet er sjansen stor for at du vil lykkes best med en beis eller dekkbeis i en tyngre, varmere farge. Står friskere farger på ønskelisten, kan disse med hell spares til detaljer som dør og vinduer.

Kontrastfargene bør uansett ikke ligge veldig langt unna hovedfargen. Selv den etter hvert utstrakte bruken av kritthvitt som kontrastfarge på hjørnebord, vindskier og vinduer kan virke sjenerende.

Generelt gjelder regelen om at hytter i tyngre natur, som på fjellet og i innlandet, best kler tyngre, rikere farger. Hytter i åpnere kystlandskap ligger i et helt annet lys, og tåler godt ditto lysere farger.

Ton gjerne ned kontrastfargene. Finn en nyanse som ligner hovedfargen, hvis detaljene i det hele tatt skal markeres. Kanskje er det aller beste å la alt gå i samme farge.

Er arkitekturen og konstruksjonen lett og luftig, gir det seg selv at den kler lysere, lettere farger. Er det snakk om en tømmerhytte, er vi umiddelbart i den andre enden av skalaen.

Hyttas beliggenhet i forhold til andre hytter, er også viktig å ta hensyn til når veggfarge skal velges. Er hyttetettheten stor, bør ikke kreativiteten i fargevalg være det.

Enkle grep for lettere båltenning

TEKST: HYTTEFORLAGET AS

Med litt planlegging sparer du deg for mye irritasjon og tid når du skal tenne bål. Finn en egnet plass Før du begynner oppfyringen, bør du finne deg en godt egnet plass som gir ly for vær og vind. Pass også på at du ikke tenner bål i nærheten av trær, busker og gress hvis det er tørt. Hvilken båltype du velger å lage må tilpasses det formålet det skal dekke. Unngå å brenne bål rett på berget. Da kan fjellet sprekke opp. Samle god tennved Når du har valgt plass må du lete etter god tennved. Finn deg små, tynne, tørre kvister (nørved). De beste kvistene til opptenning finner du nederst på stammen til grana, under granskjørtet. Ellers finner du god nørved finner du på alle nåltrærne. Bjørkenever er det aller beste tennmiddelet, men trekk kun never av gamle trær eller stammer som er felt. Et godt råd er å alltid samle noe never mens du er på marsj i tilfelle du skal tenne bål. Alt brennbart materiale kan selvfølgelig brukes. Sørg for luft til flammene Start oppfyringen med never under og mange små kvister/pinner oppå. Tynne fliser og tørrkvist tenner raskere enn store kubber. Legg på tykkere greiner og kubber etter at ilden har fått skikkelig tak. Gjennom hele denne fasen er det viktig at du blåser på glørne. Det gjør oppfyringen mer effektiv og raskere. Husk også god trekk rundt bålet. Vedkubbene bør ha kontakt med hverandre, men ikke ligge så tett at oksygenet ikke slipper til. Lag pagodebål om vinteren Det best egnede bålet om vinteren er et «pagodebål». Etter å ha gravd en grop legges et 32

GOD TENNVED OG LUFT TIL FLAMMENE GIR ET UTMERKET BÅL TIL GRILLING. HUSK Å SLUKKE BÅLET OG RYDD OPP ETTER DEG.

gulv av tykke stokker. Så legges mindre stokker på tvers av disse, i to eller tre etasjer. Ilden trenger luft for å brenne, så det er viktig med litt avstand mellom stokkene, spesielt når veden er noe rå. På toppen legges opptenningsveden. Når bålet tennes vil det brenne fra toppen og ned og de tykkeste kubbene vil etter hvert ta fyr av opptenningsveden. Fyll på med tørr småkvist på toppen, helt til de små flisene har antent lagene under.

Vis respekt for bålforbudet Fra 15. april til 15. september er det bålforbud i Norge. I denne perioden er det ikke tillatt å brenne bål i skogmark uten tillatelse fra den lokale brannsjefen. Dette på grunn av faren for skog-, gress- og lyngbranner. Skal du lage mat i skogen om sommeren kan kokeapparater av forskjellige typer gjøre nytten. Ved å kontakte den lokale brannsjefen kan du innhente spesielle tillatelser i tillegg.

Ikke vær redd for å jukse Det finnes ingen unnskyldning for å ikke ta med seg noen ekstra lightere eller en vanntettpakket fyrstikkeske. I tillegg kan du gjerne ta med lettantennelige materialer som papir, opptenningsbrikker eller lignende for å få fyr på bålet fort.

Slukk og rydd opp Gå aldri fra et bål som brenner eller ulmer. Sørg for å slukke bålet og rydd opp bålstedet etter deg. Om vinteren kan du hive snø over. PS! Mange tror at det trengs mye ved for å koke opp en kaffekjele, men det skal overraskende lite til. Prøv deg fram. 33

Hyttenorge kan stå foran sameieeksplosjon:

Gjør papirarbeidet grundig, bli lykkelig hyttedeler! KILDE: RAPPORT 39 FRA NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING FRA 2005 «HOLDNINGER TIL HYTTELIV OG UTVIKLING AV HYTTEOMRÅDER»

Generasjon H kaller hytteekspert Jan Velvin den. Vi snakker om generasjonen født på 60- og 70-tallet, som nå overtar hytteeiendommene etter sine foreldre. Og mange må dele overtakelsen med sine søsken. Hva må man tenke på for et godt og varig hyttesameie? - Denne generasjonen er ikke villig til å gi fra seg hytta. Den vil overføre de positive verdiene ved hyttelivet til sine barn, mener Velvin, leder for Senter for reiseliv ved Høgskolen i Buskerud og mangeårig forsker på norsk hytteturisme. Velvin er også en del av Norsk hyttelags ekspertpanel Hyttelauget, som har hytta som spesialfelt. 34

H-gjengen har dermed en sterk tilknytning til familiestedet. Den nye generasjonen er den første som er vokst opp med hytte, etter at etterkrigsforeldrene deres opplevde økonomisk vekst nok til en eiendom nummer to.

Dermed kan forventninger til oppgraderinger av hytta være med på å skape konflikt, og i verste fall føre til at noen må gi opp sameieprosjektet. Ulike typer ferierer ulikt Vennskap mellom sameierne kan også påvirkes over årene av blant annet død, skilsmisser, nye familiemedlemmer, samt større barns meninger og behov. I tillegg kan sameiere bli syke og måtte frasi seg deler av vedlikeholdsarbeidet. Velvin peker også på at vi er forskjellige som mennesker. - Noen ser det som naturlig å ta unna litt vedlikehold i hytteferien, mens andre er på ferie i ordets rette forstand. Nordmenn de fødte eneeiere Partner Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret i Oslo har i en årrekke arbeidet med analyser av hyttemarkedet. Med 400 000 hytter i Norge er det allerede tre brukerfamilier per hytte, ifølge Øye. Han stiller seg tvilende til om hyttedeling er den langsiktig beste løsningen i et generasjonsskifte, også når det foreligger en god kontrakt. - De romantiske barndomsminnene kan lett forsvinne ned i paragrafene før du får snudd deg. Øye mener nordmenn er de fødte eneeiere når det gjelder hytte. - Kollektivistisk er ikke norsk. Du kjøper hytte på grunn av nærhet til naturen, kos, ro og kontemplasjon. Drivkraften er følelsesbasert, og dermed ligger konflikt-stoffet latent ved en deling, forteller han. Ja, de penga… Sameie har sine fordeler. Det gjør det mulig å eie hytte uten å loppe seg helt. Fallgruvene er kanskje mindre synlige i et arveoppgjør med et vennskapelig søskenforhold. Men også i de tilfellene mener Velvin det er viktig å ta alle hensyn i betraktning. Det gjelder for eksempel de økonomiske. - De forskjellige eierne kan ha en svært ulik økonomisk situasjon, minner han om.

Innspill: Hytteeier-selskap Med tiden mener Øye man vil se andre ordninger vinne frem. - Det bygges allerede over 5000 nye hytter hvert år. Det beste er å se langsiktig på det. For eksempel kan en av søsknene overta hytta, og de andre få brukstilgang til stedet. Eller de kan bygge seg en ny hytte på samme tomt. Prognosekonsulentens kreative innspill ved sameie er å starte et formelt eierselskap.

- Man oppretter et hytteselskap, og alle blir leietakere i sitt eget selskap. Man setter opp en forretningsmessig avtale, leier av hverandre og deler overskuddet i utleieselskapet. Da har man tatt den helt ut og har orden i sysakene. TIPSLISTE TIL KONTRAKT PÅ HYTTESAMEIE • Husregler og hyttas stand ved avreise • Bruksdeling og ev. samvær på hytta • Utleie eller lån til andre enn sameierne • Vedlikehold – hvor mye hvor ofte • Behov for eventuell felles årlig dugnad • Kostbare avgjørelser – hvordan de skal tas LOV OM SAMEIGE Definisjonen på sameie er i følge norsk lovgivning der «to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal». http://www.lovdata.no/all/nl-19650618-006.html

NORDMENNS MOTIVER FOR Å HA HYTTE Motivene er basert på en spørreundersøkelse gjennomført blant 1000 hytteeiere i områdene Vang, Vestre Slidre, Geilo, Hafjell og Kvitfjell: - Mulighetene for friluftsliv og for rekreasjon og avkobling - Det å oppleve forandring fra hverdagslivet og komme i kontakt med naturen - Hytta er en base for sportsaktiviteter - Hytta er et uttrykk for en stedstilknytning som ofte har familiære røtter Undersøkelsen viser også at stedstilknytningen til hytta er sterkest de steder der hytteeierne driver med sportsaktiviteter, treffer slekt og venner, har en alternativ arbeidsbase eller liker å sysle med praktiske aktiviteter. Uteaktiviteter er også viktig for i hvor stor grad man føler tilknytning til hytta. Når økonomisk investering er hovedformålet til hytteeieren, er tilknytningen svakere.

Foto: Wikipedia

Songvår fyr

Songvår fyr ble tent første gang 1. november 1888. Det første fyret var et lite trefyr. Selve fyrlykta var bygd inn i det ene hjørnet av bolighuset. I tillegg til fyrbygningen ble det bygget et uthus med fjøs og høylåve, hvor fyrvokteren holdt ei ku, noen høner og et par sauer, en oljebod og et båtnaust. Bakgrunnen for plassering av fyret er de mange forlisene som har vært i det utrygge farvannet mellom Ryvingen fyr ved Mandal og Oksøy fyr ved Kristiansand, en strekning på ca. 20 nautiske mil i luftlinje. I 1887 gikk hvalkokeriet «Vardøhus» ned i dette området med 46 mennesker om bord og det var den direkte foranledningen til at byggingen av nytt fyr kom i gang. Fyret er plassert på Hellersøy, men har fått navnet Songvår fyr fordi dette er et unikt navn, noe som er ønskelig for fyrlykter. Det finnes mange Hellersøyer langs kysten, fem bare i Søgne. I 1950 fikk Songvår fyr nytt maskinrom og 5 år senere ble det bygget et nytt 14 meter høyt

fyrtår. Det gamle fyrtårnet ble revet, men grunnmuren er fortsatt synlig.. Det gamle opprinnelige linseapparatet fulgte med over i det nye tårnet. Frem til 1955 var fyret betjent av bofaste familier. Etter dette ble fyret betjent av fyrmester, to betjenter og en reservebetjent, for så å bli automatisert og avfolket i 1987. Man gikk over til bruk av solcellepanel. En del av maskinrommet ble ominnredet til batterirom med batteritank og det ble montert 40 solcellepaneler i et stativ utenfor. Songvår fyr drives i dag av seks solcellepaneler og har eget aggregat. Den gamle fyrlykten fra 1888 ble erstattet av en ny i et 9 meter høyt tårn av plast i 2004. 37

Slik lager du et hodegjerde av tekstil TEKST ÅSHILD NYHUS TYSSEN/ WWW.IFI.NO

Hodegjerder eller sengegavler gir umiddelbart sengen et mer eksklusivt utseende. Ferdige gavler finnes i mange varianter, men er også enkelt å lage selv; du trenger verken sy- eller snekkererfaring for å lage et hodegjerde av tekstil. Et fint hodegjerde/sengegavl er en rimelig investering som gjør mye for stemningen i soverommet, pluss at det naturligvis blir mer behagelig å sitte i sengen for å lese en bok eller se på TV. Hodegjerdet behøver ikke festes til verken sengen eller veggen. Tyngden fra sengen vil holde det på plass. Det er heller ikke vanskelig å lage det selv. 38

Dette trenger du: • En plate (sponplate eller møbelplate) • Skumgummi • Decronvatt • Spraylim • Tekstil • Stiftemaskin

Forberedelser - Mål opp og skjær platen i ønsket størrelse. Den kan enten være like bred som sengen eller litt bredere, slik at den vil stikke litt ut på hver side av sengen. Byggevarehuset du kjøper platen i kan bistå med å skjære platen i riktig størrelse. - Mål opp og skjær skumgummien i nøyaktig samme størrelse som platen. - Decronvatten og tekstilet bør være noe større enn platen. Beregn det slik at de kan ligge ca. 10 cm rundt på baksiden av platen. Klipp i riktig størrelse.

Slik gjør du 1. Spray lim på både platen og skumgummien. 2. Lim dem på hverandre kant i kant. Vær rask, limet tørker fort. 3. Legg decronvatt og tekstil rundt platen og skumgummien. Decronvatten vil gi en mer avrundet form, men pass på at du ikke drar for hardt i den, for da vil den ryke. 4. Stift decronvatten og tekstilet fast på baksiden ved å trekke dem rundt skumgummien. Dette kan enten gjøres i samme operasjon eller ved først å feste vatten og deretter tekstilet. Gjør det du synes virker enklest. Pass på at bretten på tekstilet blir pen i hjørnet.

Smarte løsninger til små kjøkken:

Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet Nordmenn kjøper fortsatt mindre hytter, ifølge Statistisk sentralbyrå. Da er behovet for gode oppbevaringsløsninger stort. Ikke minst gjelder det for kjøkkenet, som i noen hytter kan begrense seg til et hjørne av stuen. Tredjekvartalstallene til Statistisk sentralbyrå for 2013 viser at gjennomsnittseiendommen når det gjelder fritidsboliger koster oppunder

1,35 millioner kroner. Tallet steg fra det første måleåret i 2004 og frem til 2010, da gjennomsnittsverdien for første gang gikk ned. Det har steget drøyt tyve tusen siden det. Dette betyr at mange nordmenn fortsatt velger mindre hytter med enkel standard. Inger Ystgaard har mange års erfaring som interiørkonsulent. I flere sammenhenger har hun jobbet med hytteinnredninger og gitt råd for små hyttekjøkken. Hytteguiden har bedt henne kommentere fire bilder med små kjøkkenløsninger. Åpne skap og fleksible bord Interiørkonsulenten er en tilhenger av åpne løsninger. -Det er smart med åpne hyller i stedet for tette overskap. Det virker luftigere og gir bedre romfølelse. Dessuten er det oversiktlig, forteller hun. Tallerkenhyller er en integrert del av det det åpne systemet, og kjøkkeneierne ser ut til å ha fått med seg et godt knep. -Her er det en åpning under tallerkenhyllen,

slik at du kan sette de våte tallerknene rett inn etter oppvask, påpeker Ystgaard. Under vinduet står det et fleksibelt bord. Slik det står nå, er det et oppbevaringsbord, men det kan virke som anretningsbord. Settes det hjul på i den ene enden, blir det et mobilt møbel som kan trilles ut til for eksempel grillbruk. Ystgaard ville nettopp holdt mulighetene oppe for flere bruksområder. -På et lite kjøkken ville jeg nok prioritert å holde bordflatene rene uten for mye stæsj. Ystgaard berømmer kaffekannene som veggoppheng. De er fine, i tillegg til at de kan tjene som bruksgjenstander når kaffetørsten melder seg. En sittebenk som fleksibelt møbel Når benken er skåret inn i kjøkkeninnredningen, gir det utsikt til både koselige pauser og mer plass. Benken kan erstatte et par stoler når 41

kjøkkenbordet løftes inntil ved middagstider. I en gjengs norsk hytte er det heller ikke uvanlig at kjøkken og stue er ett og samme rom. Benken blir da en del av stuemøblementet når kjøkkenet går fra arbeidsrom til stuemiljø mot kvelden. Inger Ystgaard mener sittebenken er et eksempel på å ivareta både trivsel og plass når hyttekjøkkenet innredes. -Veldig koselig med sittebenken under vinduet. Og det er uansett en praktisk utnyttelse av plassen med de integrerte skapene under. Disse kjøkkeneierne er også oppmerksomme på et benkebesparende hensyn, nemlig å sette persillen i vinduskarmen. Andre måter å tenke oppbevaring av urter på er midt på matbordet - eller som veggoppheng. Mange urteplanter tåler fint å settes ute etter endt hyttetur og tas inn igjen til bruk ved neste visitt. Praktisk dekor - på benk, i vindu og i småhyller Inger Ystgaard liker størrelsen og utformingen på den dobbelte vasken og påpeker at kjøkkeneierne har løst utfordringen med nærheten til vinduet. - Til den fine, lille vasken har de plassert en gardin for å hindre sølesprut på vinduet. Eierne er også oppmerksomme på fargerikdommen frukt og grønt kan gi på en benk. I tillegg til at benkeoppbevaringen dermed kan demme opp for mangelfull kjøleskapsplass. På samme måte står persille, dill og basilikum fremme og er pynt og krydder på samme tid. Over den allerede smale benkeplaten er større veggmøbler valgt bort til fordel for småhyller, som fyller veggen helt opp til taket. De tar i liten grad plassen fra benkearbeidet, men rommer likevel en rekke nyttige og trivselsskapende gjenstander som radioen, presskannen, salt- og pepperbøssene, arve- eller loppemarkedsstengodset, samt smørefjelen. Ny vri på vinstativ Hva gjør man når man ikke har et Vinmonopol 42

i umiddelbar nærhet eller det er langt å gå til hytta? Kort sagt når man er tvunget til å finne oppbevaringsplass til hele turens vinbeholdning. Her er det slått to fluer i en smekk. Ting trenger ikke stå på en benk eller ligge i et skap, særlig ikke når det er åpen restplass under kjøkkenbenken. Leca blokkene erstatter her et vinstativ som ville vært plasskrevende både på benken og i skapet. I tillegg slipper hytteeieren å drasse nye gjenstander til hytta: Norske hytter har ikke sjelden et par Leca blokker stående til overs fra tidligere byggeprosjekter.

TIPSLISTE FOR SMÅ HYTTEKJØKKEN • Bruk fleksible og/eller mobile møbler • Tenk veggoppbevaring med hyller, knagger, poser og kurver • La pynteplanten på bordet eller i vinduskarmen være mat • Fest klypelamper på hyller og spar veggplassen • Fusjoner tallerkenhyllen og oppvaskbrettet og heng det opp (Obs: Hull i bunnen til vannet) • Spre fargerike grønnsaker på benken og spar kjøleskap- og skapplass (Obs: Fjern ved avreise mot museinnrykk) • Dekorer veggen med fine og finurlige bruksgjenstander • Skap følelsen av adskilt rom med egen farge til kjøkkenveggen • Heng halvgardiner over kjøkkenruten mot sprut fra vasken/benken

Din hytte er noens drĂ¸mmeferie! Vi trenger flere hytter til utleie!

Kontaktinformasjon Mail: huseier@novasol.no Ring/SMS 906 06 320 / 21999000

www.novasol.no

Grillet laks med squashsalat og Grillet laks er godt og sunt. Server med en mild squashsalat og en herlig mynteyoghurt, og du får en fantastisk smaksopplevelse. Retten passer like bra til hverdagsmiddag som helgekos. KILDE WWW.MATPRAT.NO

Til 4 porsjoner trenger du: 600 gr. laksefilet 1 ts. salt 2 ss. tandoorikrydder 1 ss. rapsolje

MYNTEYOGHURT 3 dl. matyoghurt 2 ss. finhakket frisk mynte ½ ts. salt ¼ ts. pepper

SQUASHSALAT 4 stk. grønn squash delt i 2 mm tykke skiver 1 ss. rapsolje ½ stk. sitronsaft 1 ss. olivenolje 1 båt hvitløk 2 ss. hakket frisk mynte 4 ss. pinjekjerner ½ ts. salt ¼ ts. pepper

mynteyoghurt Fremgangs

måte: 1. Bland matyoghurt med finhakket mynte, salt og pepper. Avkjøl i kjøleskap i ca.1 time. 2. Salt laksefilet og la den romtemperere i 1 time. 3. Rist pinjekjerner lett i en varm panne. 4. Pensle squashskiver med olje, og grill skivene i ca. 2 minutter på hver side. Avkjøl. Bland sitronsaft, olivenolje, hvitløk, mynte til en dressing, smak til med salt og pepper. Hell oljedressing over de grillede squashskivene, og dryss pinjekjerner over. 5. Tørk fisken lett og gni den inn med tandorikrydder. Pensle grillen med rapsolje. Legg fisken med kjøttsiden ned på grillen i 3-4 minutter, snu fileten og grill videre i ca. 10 minutter. Server grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt.

FOTO ESTEN BORGOS/MATPRAT.NO

Pannekaker på bål Å lage mat ute er både sosialt og morsomt for hele familien. Det er ikke bare pølser som kan grilles over bål. Med litt fantasi og planlegging, kan nesten all mat tilberedes ute - til og med pannekaker! KILDE WWW.MATPRAT.NO

Til 4 porsjoner trenger du: 4 stk. egg 3 dl. hvetemel (evt. 50/50 siktet og sammalt hvetemel) 1/2 ts. salt 5 dl. melk 50 gr.

smeltet smør til steking

Fremgangs

måte: 1. Bland mel og salt. Tilsett halvparten av melken. Rør godt til en tykk og klumpfri røre. Tilsett resten av melken. Visp inn egg. 2. Røren helles over i en tomflaske og legges i sekken – klar til tur. Husk å pakke med stekepanne, stekespade, stekesmør og bær, sukker el.

Pinnebrød med chorizopølse Pinnebrød kan lages i mange varianter og kan stekes både på grillen eller over bålet. Her er en gourmetvariant med chorizopølse og basilikum. KILDE WWW.MATPRAT.NO

Til 4 porsjoner trenger du: 200 gr. ½ potte 500 gr. 2 ts. 5 ss. 1 ts. 1 dl. 2 dl.

chorizopølse frisk basilikum hvetemel bakepulver sukker salt olje lunket vann

Fremgangs

måte: 1. Bland det tørre. Spe med vann og olje til du får en smidig deig. Finhakk chorizo og basilikum og elt det godt inn i deigen. Del deigen i fire klumper. Tvinn dem rundt en pinne. 2. Stek brødet på grill eller bål til det er gjennomstekt og slipper pinnen. Du kan også tvinne deigen rundt en pølse på spydd og lage «pølse i slåbrok». Bruk gjerne andre smakstilsetninger som for eksempel oliven og soltørkede tomater eller sesamfrø.

Viktige telefonnummer: Søgne kommune......................................................................................38 05 55 55 Legevakt..................................................................................................... 38 05 39 70 Vakttelefon vei, vann, avløp...............................................................970 32 668 Tannlegevakten i Vest Agder: Tannlegevakten holder til i lokalene til Legevakten på Sørlandet, Sykehus Kristiansand, Egsv 102. Åpen hver lørdag og søndag, samt høytids- og helligdager kl 11:00-13:00. Ingen timebestilling. Møt opp i åpningstiden.

✁

Vi ønsker å bli kjent med våre lesere Kvinne

Mann

Alder

Hjemkommune

Hva ønsker du å lese mer om?

Flere kryss mulig Jus

Interiør

Lokalhistorie

Gjør det selv tips Sikkerhet på hytta

Utvendig vedlikehold

Matoppskrifter

Tur tips

Aggregat/solcelle/sanitær/propan -løsninger

Innvendig oppussing

Aktiviteter – tips

Førstehjelp

Annet

Egne

notatsider

Notater/viktige telefonnummer

✆ 22 05 40 00

✁ 110 Brannny adresse 112 Politi Guiden skal sendes til annen/ Legg til en ny mottaker i adresselisten Jeg ønsker ikke neste års guide tilsendt Jeg ønsker å bli kontaktet angående annonseplass i neste utgave

113 Ambulanse

“Ditt hjelpemiddel for planlegging av aktiviteter og hendelser i din hyttekommune.

Din lokale Hytteguide for Oppdal kommune.

Hytteguide for Søgne. Utgave 2013. Årgang 2 • Opplag: 1700 stk.

Navn: I samarbeid med Røde Kors

Adresse: Postnummer/ poststed: Telefon: Ansvarlig utgiver

E-post:

Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 post@hytteforlaget.no

Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl

HYTTEFORLAGET AS Svarsending 4275 Forsidefoto: 0093 Oslo

nxt oslo reklamebyrå as Layout: Victoria Lund, Macverket AS, www.macverket.no Trykk: nxt oslo reklamebyrå as

VI ER TIL FOR DEG Norsk Hyttelag er en medlemsorganisasjon for alle som er glade i hytta. Vi står på for å finne gode løsninger på problemer og utfordringer som kan forstyrre hyttefreden eller ødelegge hyttekosen. Samtidig ønsker vi å gjøre hyttelivet både enklere og rimeligere for deg gjennom gode medlemsfordeler og rabatter.

Når gode råd er gratis... • Gratis juridisk rådgivning Hytteadvokaten står til disposisjon for våre medlemmer og svarer på alle spørsmål som har med hytta å gjøre. Den første henvendelsen er alltid gratis. Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet.

• Gratis teknisk rådgivning Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta. Vi har tilgang til løsningsorienterte eksperter fra de fleste fagområder.

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG! Ř Ř Ř Ř

¦ ¦ Ĝ ł Ƃ ƁƁƁ

Ĝ ƃƁƏ Ĝ

NORSK HY TTEL AG

Ř Ř Ř

Meld deg inn i dag!

ƃƁƏ Ĝ ¦ Ė ł

Ĝ â ¦ Ĝ Ĝ ƃƁƂƄ

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no