Din lokale hytteguide - Sørlandet 2015

Din lokale

HYTTEGUIDE 2015

21 tips

til deg som vil male som en proff Det gode liv på hytta!

Strøm på hytta – for alle

Trygg med Røde Kors

SØRLANDET

Hva betyr boplikten for deg?

– Selv om regjeringspartiene går inn for å fjerne boplikten, er det ikke sikkert at forslaget går gjennom i Stortinget, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Det er mange som er varme tilhengere av boplikten. Motstanderne frykter først og fremst tomme spøkelsesbyer når hytteeierne skalker lukene og drar hjem hver høst. Uten boplikt kan dessuten boligprisene bli så høye at lokalbefolkningen ikke har råd til å bo langs kysten, og det vil jo være uheldig for både hyttefolket og kommunene.

Vi leser stadig i avisen at eiendomsmeglere spår prisboom på fritidseiendom om boplikten oppheves. Norsk Hyttelag mener imidlertid at dette ikke er så enkelt. – Prisen vil nok gå i været på attraktive helårsboliger med boplikt når disse kan selges som fritidsbolig, sier Audun Bringsvor, men med flere eiendommer til salgs som fritidsbolig, kan nok eksisterende hytteeiere oppleve at prisnivået for øvrig går ned.

Norsk Hyttelag ser flere gode argumenter for 2

boplikt, men mener likevel at ordningen er i ferd med å gå ut på dato. Det er ikke dokumentert noe sted at boplikten bidrar til å opprettholde bosetning i kommunene. Vi har sett statistikk som viser høyere fraflytting i kommuner med boplikt og som viser at andelen boliger som endrer status til fritidsbolig, er høyere i kommuner med boplikt enn i landet for øvrig. En rapport fra Norsk senter for bygdeforskning viser også at kommuner med boplikt ikke har mer helårsbosetning enn andre. En av årsakene kan være at en bolig som går i arv, ofte er fritatt for boplikt så lenge den blir i familien. Dermed har arvingene ikke råd til å selge boligen ut av familien, fordi eiendommen da igjen vil få boplikt.

Vårt råd til hytteeierne er å nyte hyttelivet uten å bekymre seg for boplikt, sier Norsk Hyttelag.

Om prisene går opp eller ned på kort sikt, har jo ikke betydning for andre enn de som skal selge hytta i nær fremtid, og de fleste hytteeiere beholder hytta livet ut – og selv da går den i arv og blir i familien.

Vakre og varige verdier til hytter og hus produsert i hel ved: • Solfjeldvinduer • Solfjeldkjøkken • Solfjeldinnredning Solfjellveien 1, 4900 Tvedestrand www.solfjeld.no @solfjeldtreogtradisjon 37162138 / 99109211

Solfjeldvindu, kobla, pølsepost og 1880 profil.

Kjerneved. Innvendig ramme med myggnett.

Din sørlandsferie formidler hytter og fritidseiendommer samt sentrumsnære leiligheter og koselige sørlandshus.

• Ønsker du å leie?

• Ønsker du å leie ut hytta di når du selv ikke bruker den?

Tvedestrand er kjent for sitt mangfold; • Sjarmerende gater • Lun atmosfære • Utendørs badepark midt i sentrum • Skjærgården med fantastiske badeplasser • Europas best bevarte tettsted; Lyngør • Sandøya med sitt eget varemerke "made on Sandøya" • Furøya og Næs Jernverksmuseum med sine historiske sus • En av landets ypperste golfparker

Mer informasjon finner du på vår hjemmeside www.dinsørlandsferie.no eller ta kontakt med oss på

40 17 21 92

Espeland eiendom og utvikling AS Hovedgata 59, 4900 Tvedestrand – Mob. 99 49 96 96 – www.dinsørlandsferie.no 3

Din lokale

HYTTEGUIDE 2

Hva betyr boplikten for deg?

8

Det gode liv på hytta!

10

Velkommen til Det blide Sørlandet!

16

Uvær kan føre til brann og store skader

17

Røde Kors – vår samarbeidspartner

22

21 enkle tips til deg som vil male som en proff!

28

Bruk ferien til å snakke om hvem som skal overta hytta

34

Hyttegardiner beskytter mot solen

38

Hytta trigger matauken

42

Blomsterplukking er for alle

44

Strøm på hytta – for alle!

Nordmenn elsker hytta

28

Ved å ta håndverkerens beste tips til etterretning

– kommer vi et godt stykke på veien mot et proft resultat.

34

Generasjonsskifte

Med solen på stadig besøk, kan gode gardiner være til hjelp Nærmere maten i naturen på hytta

Plukke- og dekorasjonstipsene for hyttefloraen

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl • Forsidefoto: Chell Hill/cc 3.0 Opplag: 22 100 ex Layout: Jo Guribye, Polinor as, www.polinor.no • Trykk: Polinor AS

4

42

ALT AV MØBLER TIL HYTTER OG HUS Vi presenterer her noen smakebiter av vårt rikholdige utvalg Opp til t 25% rabat

ODEL MADRASSER

Odel serien, eksklusivt hos Fagmøbler, leveres i alle prisklasser og kvaliteter. Vi kan madrasser og hjelper deg å finne den helt riktige.

CHATEAUX SPISESTUE

Heltre eik, leveres i flere forskjellige farger og størrelser. Rikholdig serie med bord, skap, skjenker, TV-benk m.m.

LONDON MODULSOFA

Opp til tt 30% raba

Uansett hvordan rommet er i størrelse og fasong, kan vi skreddersy en løsning for deg. Ta med mål, vi fikser resten.

SEATTLE SOVESOFA

Får du gjester? Vi hjelper deg med gode løsninger.

SOMMERSALGET ER I GANG, KOM INNOM OG FÅ ET SUPERT TILBUD! Grimstad: Bergemoveien 40, 4886 Grimstad. Tlf. 37 04 11 40 Kragerø: Torvgata 3, 3770 Kragerø. Tlf. 35 98 17 28 Vennesla: Vikeland, 4700 Vennesla. Tlf. 38 15 29 90 Arendal: Åsbieveien 3, 4848 Arendal. Tlf. 37 09 85 88

P P U K R É ONT

Kampanjeperiode 15. mai - 30. juni 2015

M

11

28x120 kl. 2 cu

90

2190

KAPP-/GJÆRSAG DW770

216 mm kapp-/gjærsag leveres med 1500 W motor.

Sagen har en robust konstruksjon og er praktisk, lett og transportabel. Leveres med 24 tenners extreme-blad for eksakte kutt og lengre levetid.

TERRASSEBORD

28x120 kl. 1 cu 1390

PROFT VERKTØY MED 75 DELER

Vi anbefaler A2 til trykkimpregnert terrassebord, A4 til Møre Royal og A4 til bruk i aggressive miljøer som brygger og lignende. Skruene har vokset overflate, fibercut, delgjenget.

200 STK, A2 4,2x55

99

TERRASSESKRUER A2 4,2x55 A200 A2 4,2x45 200 stk, kr 99 A2 4,2x75 200 stk, kr 179 A4 4,2x42 250 stk, kr 149 A4 4,2x56 250 stk, kr 199 A4 4,8x75 200 stk, kr 249

1190

SLAGSKRUTREKKER 10,8 VOLT HP330DX100

Lett og kompakt batteridrevet slagbormaskin 10,8 V. Skrutrekker, drill og slagbor i en og samme maskin.

Hendig for mange typer arbeider. Leveres i koffert med 75 deler tilbehør, samt 2 stk 1,3 Ah Li-ion batterier og lader.

Tilbudene gjelder i kampanjeperioden eller så langt beholdningen rekker. Vi tar forbehold om trykkfeil. Bildene kan fravike fra produktene.

Se6 mer på monter.no

GOD

10 L

599

!

SPEFOSRIAMLEDPLERMIS MER KUN

Før 415,-

299

OPUS EKSTERIØR

• Inneholder midler som motvirker sopp og algevekst.

BEDRE 10 L

799

OPUS SUPERDEKKENDE

DEKKBARK FURU 50 L

999

LE

KUN FOR MED

Før 488,-

299

PYNTEBARK FURU 50 L

Furu pyntebark, finere oppmalt, for småbed, gir en penere overflate over tid. 50 L gjør den enkel å håndtere. Hindrer ugress i å vokse.

OPUS X-TRA DEKKENDE • Ekstra dekkende og fargestabil.

• Værbestandig, trekker godt ned i underlaget og gir god vedheft.

Medlemmer i Norsk Hyttelag får ytterligere fordeler og rabatter – se norskhyttelag.no for mer informasjon. Ta med denne annonsen i butikken og få gleden av tilbudene

10 sekker

!

SPESIALPRMIS MER

• Superdekkende beskyttelse.

• Meget lange vedlikeholdsintervaller.

• Tørker raskt - 2 strøk på en dag.

BEST 10 L

10 sekker

!

SPESIALPRISER

LEMM KUN FOR MED. MEDLEM MAKS 10 PR

10 L

699

DRYGOLIN OLJEMALING

10L. Værbestandig halvblank alcydmaling for utvendig bruk. Tilsatt middel mot svertesopp. Anbefales på nytt og tidligere behandlet treverk. Lett å påføre.

7

Det gode liv på hytta!

Nordmenn elsker hytta. Med over 450 000 hytter over hele landet, blir det mye hytteglede og gode hytteopplevelser. Våre undersøkelser viser at de fleste hytteeiere er svært fornøyde med både hytta og hyttekommunen sin.

Og slik ønsker vi at det skal være.

Norsk Hyttelag er en interesseorganisasjon for alle hytteeiere. Som medlem i Norsk Hyttelag i tillegg til ditt lokale hyttevel eller veilag, bidrar du til å sikre hyttefreden for deg selv og resten av hyttefolket. Erfaringene tilsier at det er lurt å være føre var.

Hytta er utrolig verdifull, men verdien kan ikke måles i kroner og øre. Den måles i fred og ro, opplevelser og følelsen av å lade batteriene.

Likevel skriver media om hytta som et investeringsobjekt som først og fremst skal lønne seg, og lokalpolitikere ser på hyttefolket som en utgiftspost.

som har ”garantert” ingen hytteskatt, lager nå budsjettforslag med eiendomsskatt.

Noen kommuner greier å innføre eiendomsskatt på en klok måte, men stadig flere overlater regelverk og taksering til grådige konsulentselskap uten lokalkunnskap som forsøker å maksimere inntjeningen. Stranda kommune på Sunnmøre endte opp med å skattlegge hytteeierne med dobbel kvadratmeterpris i forhold til lokalbefolkningen.

Selv om det finnes mange velstående hytteeiere med nye hytter og dyre biler, vil de fleste av oss ha problemer med å betale 10-20 000 i eiendomsskatt i tillegg til nettleie, kommunale gebyrer og renovasjonsavgift. Gjennomsnittshytta skifter dessuten eier hvert femtiende år – og da går den gjerne i arv.

Skatten går til konsulentene Nissedal i Telemark fikk eiendomsskatt i 2015, først og fremst for å beholde to grendeskoler med under 20 elever til sammen. Regningen går til kommunens 700 husstander – og 2 000 hytter! Nå angrer kommunen, og ordføreren vil fjerne eiendomsskatten allerede fra 2016.

Men det viser seg å være umulig; kommunen må nemlig beholde skatten i 2-3 år til bare for å dekke utgiftene til taksering!

Stadig flere får hytteskatt Dessverre sliter stadig flere kommuner med å få budsjettet til å gå opp. Løsningen er ofte eiendomsskatt. Siden 2006 har det vært mulig å skattlegge fritidsbolig, og de fleste kommunene velger å gjøre det. Også kommuner

Vi forstår at kommuner må innføre eiendomsskatt og at hyttefolket må være med å bidra, men vil passe på at kommunene vurderer konkret hvilke eiendommer som skal betale og hva pengene skal gå til. Når Geilo innfører eiendomsskatt, lover de at 40% skal øremer-

8

Leder

Audun Bringsvor er daglig leder i Norsk Hyttelag og en av initiativtagerne til organisasjonen. Han har hytte på Bøgaset i Hallingdal.

kes skiløyper og turstier! I Hjartdal stanset kommunen innkrevingen av en urimelig hytteskatt for å lage nye takster som tok mer hensyn til hyttefolket.

Flere utfordringer Norsk Hyttelag hjelper deg med mer enn eiendomsskatt. Vi gir råd om den nye tomtefesteloven som kommer i år. Vi hjelper deg å gjennomføre et fredelig generasjonsskifte på hytta. Vi passer på at det ikke kommer snøscooterløype over hyttetunet ditt. Vi krever at hyttefolket skal bli hørt før det bygges vindmøller. Vi hjelper hytteeiere å bli enige om alt fra vinterbrøyting til felles vannverk.

Våre medlemmer setter pris på å kunne kontakte hytteadvokaten eller våre tekniske eksperter for gratis råd og hjelp. Det er en medlemsfordel vi håper du aldri får bruk for, men som er veldig viktig den dagen du trenger det!

Vår oppgave er å løse problemene før de ødelegger hyttekosen for deg! Les mer om hva vi står for på www.norskhyttelag.no.

Med hyttehilsen Audun Bringsvor Norsk Hyttelag

9

Velkommen til Det blide Sørlandet!

Arendal, i hjertet av Sørlandet, Farsund med Torvet hvor du kan sitte med «tea’n i tanga», Flekkefjord, «Vilje til vekst», Grimstad, «nært og sentralt – en spennende småby», Kragerø, «- Perlen blant kystbyene», Kristiansand, Sørlandets største arbeidsplass, Lillesand, «unik, trygg og skapende», Lindesnes, «på lag med framtia» , Lyngdal, "Vi Vil – Vi Våger", Mandal, «….soleklart», Risør, "Den hvite by ved Skagerrak", Søgne, en livskraftig kommune og Tvedestrand. «Aktiv hverdag – trygg framtid» Lokalmat og turisme – Utvikling av reiselivsnæringen i Norge knytter vi tettere opp til vårt arbeid med norsk mat, kultur og opplevelser i Divisjon Bærekraft Norge 2030. Vi skal løfte norsk reiseliv fra transportturisme til opplevelsesturisme.

Turistundersøkelsen viser at lokalmatopplevelser blir stadig viktigere, og i 2014 kjøpte 43 prosent flere turister lokalmat på reise i Norge sammenlignet med året før. De matgla10

de turistene la igjen 660 millioner kroner mer enn gjennomsnittsturistene, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Hvorfor er kortreist mat smart?

Er du i tvil om hva som gjør kortreist mat så bra? Kortreist mat er forbundet med betydelige fordeler. I dag brukes store mengder energi på å frakte mat halve kloden rundt før den når forbrukeren. Dette fører til belastning på miljøet. Kortreist mat reduserer ”foodmiles”, dvs denne miljøbelastningen siden maten som kunden kjøper, har blitt produsert i nærområdet. I tillegg til de betydelige miljøfordelene med kortreist mat kan man ved å gjøre lokal mat tilgjengelig i markedet, også øke forbrukernes mulighet til å skaffe seg kunnskap om selve matproduksjonen.

Mat og servering på Sørlandet Nykokte reker, fersk sushi, kortreiste råvarer

og lokal matkultur er stikkord for spennende matopplevelser på Sørlandet.

De siste årene har bevisstheten økt rundt lokale mattradisjoner. På kysten er fisk og skalldyr en viktig del av menyen og på heiene dyrkes asparges, urter og østerssopp. Frukt og bær, grønnsaker, te og krydder, korn, brød, kaker, syltetøy, gelé, sirup, honning, søtsaker og økologiske produkter, alt dyrket på Sørlandet, har også fått en fremtredende plass på mange spisekart.

Det enkle er ofte det beste; kjøp noen ferske reker, fiskekaker og andre delikatesser fra havet. Nyt dem på brygga med fersk loff fra bakeren og ansiktet mot sola!

I tillegg til mat finnes det flere lokale bryggerier langs kysten, så muligheten til å nyte kortreist øl er også til stede. Her finnes både lyst, gyllent og mørkt øl, som tilsettes lokale urter og råvarer. Det tilbys ølsmaking, noen

bryggerier har servering og underholdning, mens andre også tilbyr tjenester og produkter for hjemmebryggere.

For mer informasjon, se www.DrikkeGlede.no Festivaler på Sørlandet: Sørlandet er spekket med festivaler med ulikt innhold og for alle aldre. Her finner du en liten oversikt over utvalget: Fjellparkfestivalen, Flekkefjord. Fjellparkfestivalen i Flekkefjord er Norges eldste rockefestival Risør Trebåtfestival, Risør. Årlig internasjonalt festival i august for trebåtelskere og tilhengere av kystkulturen Palmesus, Bystranda i Kristiansand, nasjonale og internasjonale toppartister. Denne helgen forvandles Bystranda i Kristiansand til Skandinavias største beach party.

11

Nordsjøfestivalen, Farsund. internasjonal musikkfestival som retter fokus mot tradisjonsmusikken som finnes i landene rundt Nordsjøen, dens utveksling og utvikling Canal Street , Arendal Canal Street bruker spesielle arenaer der sted, kultur og historie danner virkningsfulle rammer rundt musikalske møter mellom artister og publikum.

Kortfilmfestivalen, Grimstad. Kortfilmfestivalen inviterer store og små i Grimstad til filmfest.

Lyngdal Dyrskue, Lyngdal. Lyngdal Dyrskue arrangeres hver høst, og har lange tradisjoner i Lyngdal. Dyrskuet ble første gang arrangert i 1857.

FyrJam, Risør. FyrJam er en todagers musikkfest for venners venner ute i havgapet på vakre øya Stangholmen Skalldyrfestivalen, Mandal, folkefest for små og store skalldyr- og sjømatelskere!

12

Retro Live, Kragerø. Kragerø og Norges nye feelgoodfestival som byr på noen av de største artistene fra 7o, 80 og 90-tallet.

SUP & STUP handler om å kose seg glugg ihjel i skjærgården utenfor Lillesand. Legg deg på et svaberg eller på dekket til ei sjekte og følg med på de offisielle konkurransene i Stand Up Paddling og Dødsing samtidig som du nyter musikken fra vår flytende DJ Tåkelurens dag ved Lindesnes fyr. Bli med på det mest tradisjonsrike arrangementet ved Lindesnes fyr, Norges eldste fyr!

Mandaljazz Velkommen til Mandaljazz 2015, en tredagers musikkfestival i Mandal Sentrum!

Mandalsfestivalen for amatørkorps i solbyen Mandal Skjærgårds Music and Mission Festival, Tvedestrand, ønsker å være en festival som

kan utruste og inspirere festivaldeltakere til kristent liv, handling og tjeneste For mer informasjon, se www.visitnorway.com

vekt på å tilby kurs og opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet Innenfor båtføreropplæringen.

Redningsskøytene – et trygt syn på fjorden Kilde: Redningsselskapet.no

Altfor mange som omkommer på sjøen, brukte ikke redningsvest. Flere ulykker skyldes en kombinasjon av alkohol, fart og mørke. La oss gjøre det vi kan for å bedre statistikken!

1 200 redningsmenn bemanner 50 redningsskøyter langs hele kysten. Redningsmennene er ofte de første på stedet når uhellet er ute og de Vi er ofte de første på stedet når uhellet er ute og de har som ambisjon aldri å være lenger unna enn én time.

Redningsskøytene opererer langs hele kysten.

For å finne hvilken redningsskøyte som betjener ditt område, gå inn på www.redningsselskapet.no.

Redningsselskapet er en frivillig medlemsforening og har som formål • å redde liv • å berge verdier • å verne kystmiljøen • å drive opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for den som ferdes på sjøen.

Hvert år formidler Redningsselskapet sjøvett til mange tusen barn og unge og legger stor 13

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader.

En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet.

Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme.

Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre.

Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side.

14

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

“Berre det beste er godt nok for hytta di!”

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis.

Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen.

Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer!

• Les mer på www.norskhyttelag.no • Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

15

Uvær kan føre til

Det er enorme krefter i sving når lynet slår ned, og strømstyrken i et nedslag kan være opp til 300.000 ampere. Et vanlig sikringsskap er laget for å tåle strømstyrker fra 10 til 60-80 ampere.

Foto: Leszek.Leszczynski/Flickr

brann og store skader

NORSK HYTTELAGS SAMARBEIDSPARTNER WATERCIRCLES FORSIKRING

Høst og vinter byr ofte på uvær og mye nedbør og det er viktig å ta noen forholdsregler.

Hvordan forebygge vannskader • Ta vekk løv/avfall fra alle avløp, tak, nedløp og takrenner.

• Sjekk at dreneringen fungerer tilfredsstillende.

• Ta gjenstander opp fra kjelleren (verdigjenstander) og løft gjenstander opp fra gulvet.

• Sett ting i hyller eller plastbokser som tåler vann.

• Sørg for at avløp og kummer er åpne slik at vannet renner fritt unna.

• Lukk dører til kjeller og loft, samt alle vinduer i boligen.

• Avtal ettersyn på bolig om du ikke skal være hjemme.

16

Forholdsregler lyn/ tordenvær • Søk ly innendørs.

• Trekk ut støpsel til elektriske apparater, TV-, telefon- og bredbåndskabler.

• Hold deg borte fra vinduer, åpne dører og metallkonstruksjoner.

• Hold deg i bilen dersom du er ute og kjører.

Der sitter du trygt.

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter.

Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell.

Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det.

Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet.

Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet.

Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året.

Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten.

Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten.

Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer.

Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker.

Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke.

Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år.

Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet.

Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret.

• I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet.

• Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

19

Litteraturfestivalen Bokstavelig talt 1.-3. mai med Jon Michelet, Trude Teige, Vigdis Hjorth, Eldar Vågan, Mona Levin, Annemor Sundbø og fleire andre forfattere.

Barnas bokbysommer. Stor dokketeaterfest med Baldrian og Musa 24. juli kl. 10.30 og arrangementer alle onsdagene i juli kl. 13.30.

Forfatterarangementer med bl.a. Thorvald Stoltenberg, Anja Breien, Stein Inge Spurkland, Erika Fatland, MiRee Abrahamsen, Monica Kristensen Solås, Ingar Johnsrud, Erik Fosnes Hansen og Helge Baardseth.

Spennende bokutsalg i Tvedestrand sentrum med bokskatter for store og små. Nettbutikk bokby.net med mange godbiter.

Alltid oppdatert om antikvariater og arrangementer: www.bokbyen-skagerrak.no eller facebook post@bokbyen-skagerrak.no Tlf. 37 16 40 30

I et forsøk på å beskytte mangrovene, sjøgresset og korallrevene i havområdene i Sørøst-Asia, har OMEGA øremerket en del av inntekten fra salget av Seamaster Planet Ocean 600 M GoodPlanet til å bistå et prosjekt som tar sikte på å støtte det biologiske mangfoldet av disse mirakelvekstene.

20

Dørfabrikken Vatnestrøm Vi skal være en av norges ledende bedrifter innen produksjon av individuelt tilpassede ramtre Ytterdører. Og vi skal ha den beste kombinasjonen av pris, kvalitet og service i de markedene vi opererer i.

Noen av dørene er blitt inspirert av våre standardmodeller, mens andre dører har blitt utformet av arkitekter, eller av våre kunder som har hatt spesielle ønsker.Ved å studere våre spesialdører håper vi at du får inspirasjon og ideer til at du kan utfordre oss på hvordan vi skal utforme din nye dør.

Det å være fleksibel er en av våre sterke sider. Her vil du finne dører med overlys og sidefelt, ukurante ramtrebredder, diverse inn-delinger av fyllingsfelter og glassåpninger, utførelse av sprosseinndeling, glasstyper og farger.

ACCOYA®

Accoya® er vanlig trevirke som er varmebehandlet og acetylert med eddik, slik at celleveggen ikke opptar vann. Prosessen, som er helt uten giftstoffer, gjør trevirket ekstremt stabilt. Accoya® er spesielt egnet til vinduer, dører, paneler, terrassebord og alle øvrige utendørs konstruksjoner.

50 ÅRS GARANTI MOT RÅTE BEIS OG MALING SITTER EKSTREMT LENGE Accoya® krymper minimalt, sprekker ikke og inneholder ikke harpiks. Dermed sitter beis og maling ekstremt godt – og tåler både fukt og hard sol.

TRENGER IKKE OVERFLATEBEHANDLES I likhet med tropisk hardved får Accoya® en gråpatinert overflate dersom den ikke overflatebehandles.

ACCOYA® DØRER Flere av våre dører leveres som standard med Accoya® i panelet. Mange kan leveres i komplett Accoya® på forespørsel. Dette gir dører av uovertruffen kvalitet.

Typegodkjente Branndører

De fleste dører kan leveres som branngodkjente dører Godkjent etter forskrift Ei 30. Spør om tilbud

21 enkle tips til deg som vil male som en proff!

Forskjellen mellom oss som maler en gang iblant og en profesjonell maler er stor. Maleren gjør jobben raskere, med mindre søl og får et penere resultat. Men ved å ta håndverkerens beste tips til etterretning, kommer vi lekmenn et godt stykke på vei mot et proft resultat!

TEKST: CHERA WESTMAN/IFI.NO FOTO: BECKERS, JORDAN

Det finnes ingen snarveier når vi snakker om maling. Det gjelder å gjøre et nøyaktig grunnarbeid og bruke maling av høy kvalitet. Da blir sluttresultatet perfekt. En god hjelp på veien er dog å følge proffenes arbeidsråd. Her er de beste tipsene for raskt innendørs malearbeid med godt resultat: 1. Les og lær: Les informasjonen på emballasjen, og følg veiledningen.

22

2. Rengjør godt: Defekter og skavanker i taket kan ikke skjules bare med maling. Bruk 80 prosent av tiden til forarbeid, og 20 prosent til selve malingen.

Vask grundig slik at flaten er ren før du setter an penselen.

3. Vask smart: Fyll en liten pumpekanne med vann og rengjøringsmiddel, og dusj flaten med det. Skyll og tørk deretter med en mikrofibermopp og rent vann. Arbeid over mindre områder av gangen, og bytt skyllevann ofte.

4. Bruk anbefalt rengjøringsmiddel: Malervask, forvask, husvask og interiørvask er det som gjelder. Små flater kan rengjøres med spesielle våtservietter som er beregnet for rengjøring før maling. Kraftvask, salmiakk, grønnsåpe, Zalo og rødsprit anbefales ikke.

5. Fjern pelsen: Etter vask vil fibrene i ubehandlede treoverflater reise seg. Slip i fiberretningen med fint

Overhold tørketidene.

Sett maleverktøyet på forlengerskaft.

sandpapir, og fjern deretter alt støvet med mikrofiberklut.

det kommer gjennom. Gjennomblødning skjer umiddelbart.

6. Tape eller skråpensel?

Overflater som ikke skal males, beskyttes med maskeringstape. Ta bort tapen med det samme du er ferdig med å male, slik at den ikke fester seg til underlaget. Eller gjør som proffene – bruk skråpensel inn mot kanter og spar ut malingen (presisjonsmal forsiktig inn mot kanten) – i stedet for å bruke masse tid på å maskere med tape.

9. Overhold tørketider: Ha ikke for dårlig tid mellom behandlingene, la strøkene tørke godt for et bedre sluttresultat.

7. Isoler flekkene: Kvistene dør aldri, og nikotin, sot fra stearinlys og vannskjolder kan være vanskelig å male over med godt resultat. Misfargingen har ingen problemer med å trenge gjennom flere sjikt maling. Bruk et eller to strøk sperregrunning eller isolermaling før malingen påføres.

8. Stopp gjennomblødning: Er det flekker i taket du er litt usikker på om må isoleres, mal dem et strøk først og se om

10. Matt ned blanke flater: Lakkert treverk, og treverk malt med blank maling må mattslipes. Viktig er da å vaske før sliping, ellers gnir vi skitten fast i underlaget.

11. Først grunning, så sparkel: Grunn alltid før du sparkler. Påfør deretter alltid to strøk grunning oppå sparkel, ellers får flaten glansskjolder. Hvis du sliper på grunningen, merk med blyant hvor du har slipt, og flekkgrunne de stedene.

12. Bytt verktøy: Ikke bruk samme pensel til kvist- og sperregrunning basert på epoksyharpiks, som du bruker til malingen etterpå.

23

13. Riktig pensel: Svanehalspensel er ergonomisk, gir lang rekkevidde og er god å bruke inntil taklister og i hjørner. Velg bredde på penselen etter oppgaven og flatens størrelse. Bruk en oval eller flat pensel til påføring over store flater, en rund eller skrå til detaljer og profiler.

Stryk ut rullemønsteret med pensel.

14. Rull ut malingen: Påfør maling med rull, og fordriv (jevne ut) med en flat pensel. Ved arbeid over store flater som tak og vegger settes begge verktøyene på forlengerskaft. Det gir god rekkevidde og en ergonomisk arbeidsstilling. Ikke dra ut skaftet for langt. Stå plassert under verktøyet, ikke ved siden av.

15. Blanke flater: For ekstra blankt resultat slipes og sparkles flaten lett etter at den er grunnet. Deretter påføres et mellomstrøk toppmaling, og flaten slipes lett en gang til. Deretter påføres toppstrøk.

16. Arbeid metodisk: Mett rullen og rull ut ett dypp. Fordriv umiddelbart, før du dypper rullen igjen og påfører mer maling. Start med å rulle tilbake inn i den våte, fordrevne malingen. Ikke press verktøyet for hardt mot underlaget, vær lett men bestemt i bevegelsene.

17. Bruk malebøtte: Slå malingen over i en rullebøtte, da slipper du å avbryte for å fylle på mer maling så ofte.

18. Mal inn i hjørnet: Start aldri med maling i hjørnet. Bedre er å sette ned pensel eller rull et lite stykke ut, og male inn i hjørnet. Det synes alltid hvor du setter ned penselen, aldri hvor du løfter den.

19. Overganger: Der vegger og tak er kledd med gips, sparkles overgangen mellom tak og vegg med en papir-

24

strimmel brettet i vinkel. Er veggene kledd med gips, mens taket er av betong eller puss, legges strimmelen i sparkelmassen på veggen opp mot taket, uten å brettes.

20. Ikke glem listverket: Mal alltid taklisten med samme maling som paneltaket. La gulvlisten følge gulvets farge for å få gulvet til å virke større. Malte gulvlister i samme farge som veggen forlenger vegghøyden, samtidig som kontrastene i rommet dempes.

21. Fukt luften: Vanntynnede malinger tørker raskt. Høy luftfuktighet og sval romtemperatur gir deg bedre tid mens du maler. Sett inn et par bøtter med varmt vann i rommet kvelden i forveien, eller bruk en luftfukter forsiktig.

HYTTE- OG FERIEHUSEIERE! Vi ønsker flere hytter/feriehus m.m. for utleie til turister.

Vi tilbyr bl.a.: • Effektiv markedsføring via våre mange salgs­ kanaler og samarbeidspartnere i hele Europa • 58 års erfaring som det eldste utleiebyrå i Norden • Regionskontorer med lokalkunnskap • Rådgivning for optimal utleie og inntjening • Gratis trygghetsforsikring • Din egen utleierside med bookingoversikt • Forskuddsbetalt leie

DanCenter Øst- og Sørlandet Harald Sannarnes Tlf. 38 07 02 20, sorlandet@dancenter.com

Lei direkte: www.dancenter.no Ring booking 22411935

HEI HYTTEEIERE PÅ SØRLANDET Vi er et lite tysk utleiebyrå med meget lav provisjon og kan vise til meget gode bookingresultater.

Vi har stor fleksibilitet for eget bruk og ønsker å formidle utleie av ditt feriehus i perioden april-oktober.

Vi ønsker primært å satse på Vest Agder og det er en betingelse med nærhet til sjøen ( max 1 km ) og båt på minimum 17 fot og båtplass. I Flekkefjordsregionen

har vi samarbeid med båtutleiefirma og flere samarbeidspartnere langs Sørlandskysten søkes.

Ta kontakt med vårt servicekontor/agent i Farsund : Bjørn Arild Skeibrok på tlf 908 904 64

www.come2norway.com

GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING Les mer på www.norskhyttelag.no Ring oss på telefon 22 32 31 10

25

NF MEDLEMSINF SØRLANDET

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver.

Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, å som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Norsk Hyttelag er på saken.

Les mer på norskhyttelag.no Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

NORSK HY TTEL AG 26

FORMASJON Medlemsfordeler Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt!

Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag.

Nå kan vi friste med en rekke rabatter Opptil 40 % rabatt hos Montér For komplett oversikt over tilbudene fra Montér til våre medlemmer, se www.monter.no Spar opptil 35 % på hytteforsikringen Alle medlemmer får 20 % rabatt.

Blir du totalkunde, sparer du hele 35 %.

WaterCircles Norge AS 20 % rabatt pr. time på juridisk hjelp Første konsultasjon er gratis Bull & Co Advokatfirma AS 20 % rabatt på el-materiell Hos din lokale Elfag-forhandler. Finn din nærmeste forhandler på www.elfag.no 20 % rabatt på ordinære priser Mandalsadvokatene.no

20 % rabatt på vannanalyse LABforum Se www..norskhyttelag.no 15% rabatt på Wilhelminesmykker hos Harald Fjeldal Kunstkolonial Wilhelmine AS 10 % rabatt – gjelder ikke kampanjevarer Fevik Interiør AS Hyttestrøm med vintersikring.

Hallingkraft AS Teknisk rådgivning Se www.norskhyttelag.no Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

27

Bruk ferien til å snakke om Vi står foran tidenes generasjonsskifte i Hytte-Norge. Halvparten av alle hytteeiere i Norge er over 60 år.

I løpet av de neste 10-20 årene skal over 100 000 hytter overlates til neste generasjon, viser beregninger gjort av Norsk Hyttelag. Nå ber de deg bruke påskeferien til å snakke om hvem som skal overta hytta, slik at generasjonsskiftet ikke ødelegger familiefreden.

familiehytta, sier Audun Bringsvor, daglig leder i Norsk Hyttelag. – Vår erfaring er at de som starter tidlig og lar beslutningen modne over tid, får bedre løsninger og færre konflikter enn de som venter til arveoppgjøret.

– Det er ikke lett å bestemme hvem som skal overta hytta hvis det er flere arvinger. For den generasjonen som har vokst opp med hyttelivet, er det svært vanskelig å gi slipp på

– Nordmenn elsker hytta, og følelsene knyttet til en familiehytte er sterke. Derfor opplever mange at de får sorgreaksjoner når de forstår at de må selge eller gi fra seg hytta. Hvis denne

28

Tidligere var det vanlig å overdra hytta til sine barn relativt tidlig. Ved å gi mor og far bruksrett til hytta, ble verdien redusert, og dermed kunne man spare betydelige beløp i arveavgift. Etter at arveavgiften forsvant, er det mange som utsetter generasjonsskiftet til arveoppgjøret, men det er ikke nødvendigvis en god idé i følge Bringsvor.

hvem som skal overta hytta prosessen skjer samtidig som et arveoppgjør etter at mor og far har gått bort, er det duket for konflikter selv i den mest harmoniske familie. Heldigvis kan slike konflikter unngås, beroliger Bringsvor, men det krever at du begynner å snakke om det allerede nå.

Skal en av dere overta hytta alene, må dere bli enige om hvem det skal bli. Skal hun kjøpe ut dere andre kan, det bli dyrt for henne, men dere kan løse det ved å avtale skjevdeling i det endelige arveoppgjøret. Hvis dere velger en slik løsning, er det viktig å inngå skriftlige avtaler. Husk også at arveloven er under revisjon, og det er mulig at eksisterende avtaler og testamenter blir helt eller delvis ugyldige når den nye loven trer i kraft.

Mange velger også å la alle søsknene overta

hytta i fellesskap, og dele på rettigheter og plikter i et sameie. Det kan fungere svært bra, i alle fall om dere ikke er for mange søsken som deler. Men lag en avtale som tar høyde for både nåværende og fremtidige ektefeller, barn og bonusbarn. Hvem bestemmer hvor mye dugnad som kreves av hver enkelt, og hvem bestemmer hvor mye penger dere skal bruke på oppussing og investeringer?

– Vårt klare råd er å bruke ferien til å snakke sammen om hvilket forhold dere har til hytta og hvordan dere kan tenke dere å bruke den i fremtiden, sier Bringsvor. – Vi i Norsk Hyttelag har utarbeidet 10 gode råd for generasjonsskifte på hytta. Følger du disse rådene og tar tiden til hjelp, kan du forhåpentligvis se frem til mange tiår med både hyttekos og familiefred.

Norsk Hyttelags 10 beste råd for et vellykket generasjonsskifte I samarbeid med hytteadvokat Randi Birgitte Bull i advokatfirmaet Bull & Co har Norsk Hyttelag utarbeidet 10 råd for familier som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte for hytta på en måte som sikrer både hyttekosen og familiefreden.

1.

2.

3.

4.

5.

Snakk med familien om dine ønsker Sett deg inn i de viktigste begrensningene i arveloven og ekteskapsloven Skal hytta overdras etter din død, skriv et ordentlig testament Skal du gi bort hytta i gave mens du lever, skriv et gavebrev som beskriver dine ønsker Hvis du gir hytta i gave til et av barna, ta stilling til om andre arvinger skal kompenseres for dette i arveoppgjøret 6. Eier du hytta sammen med ektefelle, avklar om lengstlevende ektefelle skal beholde hytta i uskifte så lenge han eller hun lever 7. Ønsker du å fordele arven ut over begrensningene i arveloven, kan du likevel løse det om du inngår en avtale med barna dine 8. Skal du gi bort hytta, bør du vurdere å forbeholde deg bruksrett 9. Skal barna dine overta hytta i fellesskap, bør dere lage en avtale som bestemmer hva som skjer om familieforholdene forandrer seg 10. Følg med på endringer i den nye arveloven og gjør endringer i avtalene om nødvendig 29

Unngå frostskader på vann- og avløpsrør Ta kontakt for et godt tilbud på DEVI varmekabler

www.aei.no

Vi leier ut: Gravemaskiner - Minidumpere Minilastere - Lifter og Teleskoptrucker Ellers alt av bygg og annleggsutstyr

www.hoyde-service.no

Vallermyrvegen 157, Porsgrunn

Våre avdelinger: Agder, Telemark, Vestfold og Oslo

30

EUROPEAN HELICOPTER CENTER

utfører transport av alle typer gods direkte til byggeplassen EUROPEAN HELICOPTER CENTER AS

Hangarveien 13 | Sandefjord Lufthavn | 3241 Sandefjord | Norge Phone: +47 33 42 00 80 Vakttlf: +47 95 00 11 00 booking@ehc.no | www.ehc.no

Booking: 95 00 11 00

31

Sprossa Else

Rønnevig AS

med

for gamle hus

sprossa@online.no • fb else rønnevig • tlf 909 33 045

sprossa.no

Nyhet

Nyhet

HUS

hjelpen

SPROSSA

Manual og gode ideer for husvern Bok med oppskrifter for bakerovn

Steike godt!

SPROSSA

Skaff deg kunnskap!

Hvor ble det av «sjelen», sjarmen og det ekte? Hvorfor endte husmannsplassen opp som et palass? Hvorfor sprakk budsjettet så totalt?

Jeg har jobbet med vern av gamle hus i over 30 år. Det har gitt meg mye nyttig erfaring som jeg gjerne vil dele dere. Selv om man må høste egne erfaringer, vil det også være nyttig å kunne bygge på andres. Mer informasjon om hva jeg kan tilby av foredrag, rådgivvern & virke

vern & virke

ning, bakerovnskurs og bøkene finner du på www.sprossa.no

hus og tradisjoner

av Else Rønnevig

Vennlig hilsen

Sprossa

Sprossa Else Rønnevig

Else Sprossa Rønnevig

Hyttegardiner beskytte Hyttene på fjell og ved sjø står mye tomme i løpet av et år. Men solen er stadig på besøk. På fjellet reflekteres sollys fra snøen og inn gjennom hyttas vinduer, mens ved sjøen er vårsolen skarp. Da kan gode gardiner være til hjelp.

TEKST: GURI HARAM/IFI.NO, FOTO: PRODUSENTENE,

Hva er hyttegardiner? Når du velger gardiner til hytta, kan det være lurt å tenke på å bruke lystette gardiner, eller fôr i gardinene. Også på hytter kan solen nemlig bleke både gardiner og interiør.

Populært med ull Åse Jerrhag, prosjektansvarlig i Green Apple, anbefaler å fôre gardinene.

– Sesonghytter står mye tomme, og en trekker gjerne gardinene for. Da er det viktig med et godt fôr så ikke gardinene blekes, sier hun.

Ull er noe mange forbinder med hytta.

– Det er ull som går igjen, grove tekstiler, og ofte den klassiske ullruten. Men også gjerne lin, sier Jerrhag.

Naturmaterialer er populært både til hytter i fjell og ved sjø.

– Fjellhytter har gjerne grovere stoffer, mer stofflighet, tykkere og fetere, mens sommerhytter har lettere tekstiler, sier hun.

Hun forteller at folk er svært opptatte av hyttene sine.

– De har det nesten finere på hytta enn hjemme, både når det gjelder gardiner, liftgardiner og fullt interiør, poengterer hun.

34

Mot lysere tider Nå som det går mot sommer og lysere tider, vil mange nordboere innta sommerhyttene. Camilla Jacobsen, markeds- og administrasjonsansvarlig i INTAG, mener vi kommer til å se mye av naturmaterialer framover.

– Sommerhyttene vil ha alt fra florlette, gjennomskinnelige gardiner til ensfargede med litt mønster, spår hun.

Samtidig står kos i sentrum. Til å skape kos, hjelper tekstiler både som lyddemper og til å skape atmosfære.

Av tyngre typer gardiner vil vi se grovere linstrukturer.

– Her ser man mye ensfarget, men også mye mønster med botaniske trykk som blomster og blader, i tillegg til korallmønster og masse grafiske mønster.

INTAG representerer mange produsenter. Men Jacobsen kan trekke frem noen som passer ekstra godt til hyttelivet.

– På hytta vil man ha det trivelige, men samtidig ser man at det er en trend å kombinere det hyggelige med komfort. Det skal være ordentlig på hytta også. Tekstiler fra Sanderson, Thibaut, Linwood og Dominique Kieffer er godt egnet til hytter.

Og særlig er Dominique Kieffer, som samarbeider med Rubelli, gode på lin, sier hun.

Tekstiler har mye å si for trivselen på hytta. Der er fargene viktige.

– Det gir oss energi. Til hytte går det mye fra duse farger, pastellaktige farger, til klare og friske farger og jordfargene. Hun minner om at alt egentlig er lov. Det handler om å finne sin egen stil. Man må ikke nødvendigvis bevare stilen til bestemor og bestefar, ler hun.

er mot solen

For mer informasjon: www.intag.no www.greenapple.no www.borge.no

Velkommen til Lillesands fineste butikk Klær/smykker/vesker/solbriller/te/kunst/klokker Om sommeren åpent mandag-søndag 10-18 www.kunstkolonialen.no Cashback med Lyoness Wilhelmine AS - Strandg 16, 4790 Lillesand Tlf. 922 85 070

FÅ 20% RABATT PÅ HYTTEFORSIKRING Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring oss på telefon 22 32 31 10

35

Ulike strømavtaler til sommer- og vinterhytter Norsk Hyttelag og Hallingkraft lanserer nå en egen strømavtale for sommerhytter. Dermed kan medlemmene velge mellom tre ulike strømavtaler avhengig av bruksmønsteret på sin hytte.

Vi spør daglig leder i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor, om hytteeierne virkelig har behov for så mange valgmuligheter. – Ja, helt klart, svarer han. – Det er stor forskjell på en vinter­ hytte med svært høyt forbruk i de månedene strømprisen er høyest, og en sommerhytte som gjerne er avstengt hele vinteren.

Mye å spare på å bytte leverandør Konkurransen om strømkundene er stor og det er i prinsippet liten forskjell mellom de ulike leverandørene. Likevel ser vi at mange hytteeiere har mye å spare på å bytte.

Har du vært lojal mot det lokale elverket, er sannsynligheten stor for at du fortsatt har en 36

gammel strømavtale med variabel pris. Dette er en relativt dyr avtale som vi anbefaler alle hytteiere å kvitte seg med.

Verdiløse garantier Har du vært så heldig å få topp 3­garanti eller topp 5­garanti på strømavtalen din? Ikke gled deg for tidlig. De fleste slike garantier har null verdi.

– For det første har du en garanti for en god variabel pris­avtale, men det er jo den avtale­ typen du uansett ikke bør velge, forklarer Bringsvor. – I tillegg sier garantien at din pris er på topp blant et utvalg strømleverandører som din leverandør selv har valgt ut.

Velg innkjøpspris eller spotpris – Velger du innkjøpspris eller spotpris, får du rimeligst strøm over tid, viser våre analyser, og riktig avtale er mye viktigere enn hvilken strømleverandør du bruker, sier Bringsvor.

Når du først har fått en avtale med innkjøps­ eller spotpris, er forskjellen svært liten mel­ lom de ulike strømleverandørene. Likevel må du passe på at leverandøren ikke flytter deg over på en annen og min­ dre gunstig avtale etter en periode.

– Vi har flere eksem­ pler på strømkunder som har valgt en rimelig avtale på strøm barometeret, men som året etter oppdager at betin­ gelsene er endret.

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Avtalen gir deg innkjøpspris gjennom våren, sommeren og høsten, men er helt gratis de tre vintermånedene. Det eneste vi krever, er at du har et årsforbruk på under 5 000 kWh. Hyttestrøm med vintersikring – De fleste av våre medlemmer med vinter­ hytte velger hyttestrøm med vintersikring, forteller Bringsvor. Norsk Hyttelag har satt ned en egen strøm­ komité som følger strømprisene gjen­ nom året.

Hvis det er fare for høye strømpriser i løpet av vinteren, forsøker vi å binde strømprisen til en så gunstig pris som mulig. Ved lave pris­ er, som for eksempel vinteren 2014­2015, kan det være mest gunstig med inn­ kjøpspris, og da kan vi velge å ikke binde prisen i det hele tatt.

Strømavtale tilpasset din hytte I samarbeid med Hallingkraft har Norsk Hyttelag ut­ arbeidet tre ulike strømavtaler. Da er poenget at du skal kunne velge en avtale som passer best mulig til din hytte og ditt forbruk, og så skal Norsk Hyttelag sørge for at din avtale til enhver tid er så gunstig som mulig. – Dermed slipper du stadig å måtte sjekke strømavtalen din, forsikrer Bringsvor.

Hyttestrøm til innkjøpspris Dersom du ikke ønsker å binde prisen i løpet av vinteren, eller om du har en sommerhytte med forbruk over 5 000 kWh, kan du velge vår standard strømavtale med innkjøpspris.

Da betaler du innkjøpspris samt et fastledd på 49 kroner per måned.

Hyttestrøm for sommerhytter Har du en hytte som du stenger hver vinter?

Synes du det er irriterende å få strømregning hver vintermåned selv om hytta ikke er i bruk? Da er Hyttestrøm for sommerhytter noe for deg.

Populære avtaler – Strømavtalene har blitt svært godt mottatt blant medlemmene våre, forteller Audun Bringsvor, og stadig flere medlemmer velg­ er disse strømavtalene både hjemme og på hytta.

For mer informasjon om våre strømavtaler, ring Hallingkraft på telefon 815 68 044 eller se www.norskhyttelag.no.

37

Nærmere maten i naturen på hytta:

-Hytta trigger matauken Matskribent Andreas Viestad mener nordmenn ble veldig glade over å ha sluppet unna livet på selvbergingsgården. Samtidig mistet vi nærheten til naturen og maten. Og det er den vi oppsøker på hytta.

AV SYNNE HEDLO

Hytteforlaget når den travle matskribenten på en flyplass rett før innsjekking og får en matauk-prat. Når Andreas Viestad ikke reiser, bor han på Geitmyra i Oslo, på familiegården i Farsund eller på et småbruk utenfor Cape Town i Sør-Afrika. Viestad startet som DagbladetMagasinets faste matskribent i 1999 og har siden skrevet en rekke prisvinnende kokebøker, vært programleder for New Scandianavian Cooking med visning i 100 land og En bit av Norge på TV2, samt i flere år skrevet om mat og vitenskap for The Washington Post. I 2010 kom en koloss av en bok som behandler Viestads omgang med matauk og selvberging, med tittelen Ekte mat.

Hvorfor er det så viktig at maten har et opphav?

Vi er blitt et samfunn som ser på maten som produkter. Vi vant mye på å slippe unna livet på selvbergingsgården, men vi tapte forholdet til naturen rundt oss. Hytta eller landstedet er linken vi fortsatt har. Men det er altfor mye av hyttelivet i Norge som handler om at det skal være så striglet, så perfekt og så rekkehusaktig. For meg er den kuleste delen av hyttelivet å gå rundt i litt for store slagstøvler med fiskeslo på buksa og møkk på støvlene, det gir en følelse av frihet.

Hva slags matauk er det du utøver på hytta?

På hytta har man gjerne mer tid. Der gjør jeg 38

ting som å lage min egen yoghurt eller røyke mitt eget bacon i pipa. Etter hvert som man får dreisen på det, er det kjempegodt. På begynnelsen blir det litt hit and miss, men det gir en følelse av mening. Det er det jeg ønsket å oppnå med boken Ekte mat - å gi inspirasjon til eksperimenter. For det første handler det om å utforske naturen. For det andre handler det om å ta seg tid, til for eksempel å lage sin egen kremost.

Hvorfor blir matauk og selvberging stadig mer populært?

Jeg tror mennesker vil at livene deres skal ha visse sammenhenger. Det er hyggelig å ha mange venner, men det er enda flottere om

vennene kjenner hverandre. Det er hyggelig å høre en fin historie, men den er ekstra fin om den har resonans i livene vi lever. Slik er det med alt vi gjør, også med maten. Mennesket er det pattedyret med størst innflytelse over eget liv. Vi lever hverken som burhøns eller som ville vesener.

Svaret ligger kanskje et sted midt imellom. Vi vil gjerne ha grep om egne liv og velge selv hva vi gjør med dem.

Hva kan du foreslå av matauk for hyttenorge?

Uansett hva slags hytte du har, befinner du deg nær slike ressurser. Jakt og fiske er åpenbare.

Og nær fjorden har du blåskjell du kan spise der og da. Det er bare å ringe blåskjelltelefonen, så vet du om de er i orden.

Men det handler også om ville vekster. Fjellbjørken kan gi deg denne gode forbindelsen til naturen. Jeg har flere ganger lagt koteletter på grillen med noen tørkede bjørkekvister. Du

kan ikke spise bjørk, men bare duften av den gir deg følelsen av å legge deg ned i lyngen. På Sørlandet plukker jeg store mengder ramsløk.

Den vokser til langt oppå Nordvestlandet og kan brukes i stedet for hvitløk i mange retter. Den har jo vært i Norge lenger enn hvitløken. Det er også mange andre spennende urter man kan eksperimentere med for å få en følelse av nærhet til naturen.

Urter beskytter seg gjerne ved å være veldig bitre om de ikke er spiselige. Og mange urter kan du sette ut; de overlever det første året. Men jeg er veldig forsiktig med sopp, der må man være på den sikre siden.

Hva kan man gjøre på hytta når det gjelder selvberging?

En veldig morsom og urnorsk ting du kan gjøre er å dyrke poteter. Det som er gøy er at de beste potetene får du fra den skrinneste jorden. Den første sommeren begynner du kanskje bare med fire poteter.

39

Oppskrifter Penne carbonara Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg ville aldri ha blitt tilgitt av kona mi hvis jeg ikke hadde med denne oppskriften. Hun er mer enn gjennomsnittlig tålmodig med meg og mine ofte altoppslukende matprosjekter, med jord og mystiske esker på kjøkkenet, med plutselige deler av leiligheten hjemme i Oslo som blir til no-go-sone fordi jeg holder på med et eksperiment som jeg kanskje heller burde gjennomført mens vi var på gården. En av hovedgrunnene til at hun godtar alt dette, er vissheten om at det er slike prosjekter som fører til at hennes favorittrett, penne carbonara, blir enda bedre.”

Til 2 porsjoner trenger du 250 gram penne eller annen pasta 120 gram guanciale, pancetta, sideflesk eller bacon, i små terninger 3-4 eggeplommer 30-50 gram revet pecorino eller parmesan Grovkvernet pepper

Kok pasta som du pleier, i lettsaltet vann.

Stek kjøttet i en panne over middels lav varme til det er stekt, men ikke helt sprøtt. Hvis du har en panne eller gryte med slippbelegg, trenger du ikke fett i panna. Hvis ikke, ha i litt olje.

Når pastaen er kokt, hell av vannet. Du kan med fordel ta vare på et par spiseskjeer av kokevannet i tilfelle egg- og osteblandingen blir for tørr.

Ha pastaen oppi en bolle. Rør inn stekt kjøtt, eggeplommer og mesteparten av osten til det dekker pastaen. Overfør til tallerkener. Kvern over pepper og server med en gang.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Nypotetsalat med blomster og mynte Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg vet ikke om det er smaken eller forestillingen om smaken, men jeg synes at nypoteter er bedre jo mindre de er. Jeg vet jeg burde vente, men jeg høster dem mens de bare er så store som klinkekuler. Om to uker vil de sikkert være dobbelt så store. Men hvem kan vel vente to uker?”

Til 2 porsjoner trenger du 600-800 gram kokte små nypoteter, varme 2 ss frisk mynte Blomkarse eller andre spiselige blomster 2 ss smør eller olje 2 ss sitronsaft Ev. bacon, skinke, ost 40

Bland alle ingrediensene mens potetene fortsatt er varme. La stå og trekke i minst 10 minutter før du serverer.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Risotto med sopp og ramsløk Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg har et par kantarellsteder på gården, men det er aldri nok, så jeg bruker gjerne en blanding av kantarell og kjøpesopp.”

Dette trenger du 2 ss olje 1 hakket løk 2 fedd hvitløk, finhakket 2 laurbærblad 3 dl risottoris, for eksempel Arborio, eller til nød grøtris 2 dl hvitvin 200 gram sopp i skiver, gjerne litt stekt 8 dl grønnsak- eller kyllingbuljong Hakket frisk ramsløk, ev. vårløk 3 ss smør Ev. 100 gram revet parmesan DEFINISJONER MATAUK OG SELVBERGING Matauk kommer av auk, å øke matforrådet, og er et begrep som beskriver innhøsting av mat fra naturen. Matauk nyttes oftest i forbindelse med høsting av bær og sopp, men begrepet dekker også høsting gjennom jakt og fiske.

Selvberging (omdirigert til ”selvforsyning”) referer til en tilstand der man ikke trenger noen ekstern hjelp eller interaksjon med andre for overlevelse. Selvforsyning er derfor

Varm oljen i en vid gryte. Stek løk og hvitløk. Ha i laurbær, ris og hvitvin. Kok inn. Tilsett halvparten av soppen. Spe på med kraft, litt etter litt, under stadig omrøring. Når det begynner å bli tørt i gryta, spe på med mer kraft. Når kraften er ferdig brukt, spe med vann. Det kan være en fordel å ha kraft eller vann varmt, så stopper ikke kokingen opp så mye. Når risen er ferdig, rør inn ramsløk, smør og eventuelt parmesan.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

en type ekstrem personlig - eller regional - autonomi.

Selvforsyning er vanligvis brukt for å beskrive varianter av det som kalles bærekraftig levesett der ingenting forbrukes som man ikke kan produsere selv. Praksiser som tilrettelegger for, eller hjelper til med selvforsyning inkluderer autonome bygninger, økologisk jordbruk og fornybar energi.

Kilde: Wikipedia.no 41

Plukke- og dekorasjonstipsene for hyttefloraen:

Blomsterplukking er

AV SYNNE HEDLO

Slyngstad og Istad Nesset har fått en rekke oppdrag, blant annet til bryllup hvor de samarbeider med en fotograf. Nå utvikler de et eget plantekonsept, hvor ommøblerbare plantekasser skal utgjøre fysiske skillevegger i showrommet hos et klesagentur. Partnerne i midten av tyveårene ser på seg selv mer som visuelle utformere enn som dekoratører.

Under profilnavnet ”plukk_ blomster” nærmer de to blomstergründerne seg 1100 følgere på bildedelingsmediet Instagram. Bildene bærer klart preg av at de foretrekker å plukke rett fra grøftekanten.

Finn gull i grøftekanten Når sommeren begynner å komme på hell, forteller Eirik Slyngstad at han plukker mest i grøftekanter rundt skogområder i Oslo og Akershus -Vi går der det er mest lys og er ute etter de lange stilkene.

42

Midt på sommeren er det ganske utryddet i selve skogbunnen. Det er fordi blomstene får for lite lys, alt er grodd til rundt dem. Derfor er grøftekantene ganske fine.

Blomsterplukkeren har en forkjærlighet for blomster som ennå bærer knopper og har en god anbefaling til kjøkkenbordet.

-Lupiner er godt representert i grøftene. Om du finner noen som er fine, plukk dem når de er halvveis ute og følg dem mens de fyller seg ut på kjøkkenet.

Og dette er kjernen i Slyngstads begeistring for blomster.

-Det er derfor jeg plukker blomster. Da kan jeg observere blomstringsprosessen på nært hold.

Utstyr: vaskebøtte og hagesaks Det er ikke nødvendig å stille store krav til plukkeutstyr, ifølge Blomsterbloggen-skribenten.

-Jeg fyller en vaskebøtte med vann og tar den med ut i marka. Da kan jeg sette blomstene rett i vann.

I tillegg har han med seg en vanlig, liten hagesaks (se bilde) til å skjære av stilkene med. Slyngstads anbefalte plukkeplagg er langbukser.

-Pass deg for flåtten. Det er viktig å sjekke veldig godt for flått når man er kommet hjem.

Blomstergründeren trenger heller ikke redskaper til å binde opp vekstene med.

-En bukett skal ikke se oppknytt og tett ut. Jeg pleier å komponere bukettene rett i vasen. Blomstene skal se mest mulig levende og naturlige ut.

Foto: Eirik Slyngstad

Kunststudent Eirik Slyngstad og kostymedesigner Marie Sofie Istad Nesset startet i november i fjor Blomsterbloggen som en fritidssyssel. Allerede er den mer en jobb. Men blomsterplukking påkrever ikke profesjonelt håndverk, skal vi tro Slyngstad. -Det skal veldig mye til for at noe blir stygt, blomster er jo så fine i seg selv.

Foto: Marie Istad Foto: Eirik Slyngstad

for alle

Plukk for utebruk Blomstene Eirik Slyngstad tar med seg, tåler utebruk. Blomster på trammen eller utebordet er dessuten allergiker-vennlige løsninger. Han har råd for både type blomster og plassering.

- Plukker du til uteområdet på hytta, er det fint å plukke vekster med litt volum. Velg en stor vase du fyller godt opp med vann og setter inntil en vegg. Det er ofte vind ute, og da kan vasen fort velte.

Bloggeren peker på et viktig poeng ved plukking til borddekorasjoner.

-Når vi plukker uteblomster til bryllup eller til et bordlag, forsøker vi å begrense oss på blomsterhøyde.

Dekorer med en skjermplante Blomster Slyngstad vil fremheve til dekorasjoner, er de som tilhører skjermplantefamilien.

-Skjermplanter er vanvittig dekorative, sier han.

Han viser til arter som hundekjeks, skvallerkål og pastinakk, som vokser mer i sørlige deler av landet. Skvallerkålen, som kan vokse ganske lenge utover mot høsten, er favorittblomsten hans.

- Skvallerkålen er flott å bruke i buketter, for den skiller seg veldig ut. Det er særlig måten kronbladet deler seg opp på, som gjør den så vakker.

I tillegg tåler skjermplantene godt å stå alene, mener bloggründeren.

-Det er fint å separere en enkeltblomst fra en klynge. En bukett kan bli for tett med mange like blomster sammen. Og det kan aldri bli feil å bare sette en blomst i en vase.

Varier med organisk og irrgrønt Slyngstad er også glad i løvverk og greiner fra trær.

-Greinene har et mer organisk preg og kan bryte opp en bukett. Blader er flotte sammen med fargede eller litt større blomster. Da går de ikke på bekostning av synligheten til blomstene.

Han trekker frem eik- og lindløvverk som spesielt godt egnet, men ellers alt som er frodig, grønt og friskt.

-Alle trær er tiltalende når de fremdeles er irrgrønne i de tidligste månedene. Men de kan være ganske grønne midt på sommeren og ut i september også, avslutter blomsterplukkeren. http://grayzine.no/blomsterbloggen http://instagram.com/plukk_blomster 43

Strøm på hytta –for alle!

Mange hytter er fortsatt ikke koblet til strømnettet og må derfor finne andre løsninger.

Kilde: El-fag

44

45

Viktige telefonnummer: Arendal kommune...................................................................................................... 37 01 30 00 Legevakt........................................................................................................................................................815 32 999 Vakttelefon vann/avløp......................................................................................................................... 37 01 38 88 Brannvakt, Østre Agder brannvesen.............................................................................................. 37 01 38 88 Arendal politistasjon..............................................................................................................................38 13 60 00 Arendal turistkontor...............................................................................................................................37 00 55 44 Farsund kommune....................................................................................................38 38 20 00 Legevakt........................................................................................................................................................38 39 11 90 Vakttelefon vei/vann/kloakk................................................................................................................951 94 797 Lensmann....................................................................................................................................................38 39 58 00 Farsund turistinformasjon........................................................................................38 38 21 15/ 95 20 76 50 Flekkefjord kommune..............................................................................................38 32 80 00 Legevakt....................................................................................................................................................... 38 32 10 88 Brann og beredsskap............................................................................................................................. 38 32 81 00.

Flekkefjord politistasjon......................................................................................................................38 32 52 00 Flekkefjord turistinformasjon........................................................................................................... 38 32 80 81 Grimstad kommune...................................................................................................37 25 03 00 Legevakt, Sørlandet sykehus, Arendal..........................................................................................815 32 999 Vakttelefon vann/avløp og renovasjon........................................................................................94 50 24 83 Brannvakt.....................................................................................................................................................37 25 04 40 Grimstad politistasjon...........................................................................................................................38 13 60 00 Grimstad turistinformasjon.................................................................................................................37 25 01 68 Kragerø kommune.....................................................................................................35 98 62 00 Legevakt...................................................................................................................................................... 35 98 05 05 Brannvakt....................................................................................................................................................35 98 62 60 Vakttelefon vann/avløp (vakttelefon brannvesenet) ...........................................................35 98 62 60 Kragerø politistasjon..............................................................................................................................35 59 10 00 Kragerø turistkontor............................................................................................................................. 35 98 23 88 Kristiansand kommune............................................................................................ 38 07 50 00 Legevakt......................................................................................................................................................38 07 69 00 Brannvernvakt.......................................................................................................................................... 38 07 54 00 Kristiansand Brann- og feiervesen..................................................................................................38 07 95 62 Vakttelefon Ingeniørvesentet........................................................................................................... 38 02 93 63 Vakttelefon Byggservice.........................................................................................................................977 61 219 Kristiansand politistasjon....................................................................................................................38 13 60 00 Lillesand kommune.................................................................................................... 37 26 15 00 Legevakt......................................................................................................................................................38 07 69 00 Brannvakt Sørlandet (Arendal)......................................................................................................... 37 01 38 88 Vakttelefon vann/avløp...........................................................................................................................976 91 072 Lillesand turistkontor.............................................................................................................................37 26 17 50.

Lillesand lensmannskontor................................................................................................................ 37 26 86 60

46

Lindesnes kommune.................................................................................................. 38 25 51 00 Legevakt (Mandal, tidl. Mandal sykehus)..................................................................................... 38 27 85 55 Vakttelefon vei/vann/avløp................................................................................................................976 86 265 Brannvakt (Mandal)...................................................................................................................................38 27 01 10 Lindesnes lensmannskontor............................................................................................................. 38 25 54 00 Turistkontoret for Lindesnesregionen..........................................................................................38 27 83 00 Lyngdal kommune.....................................................................................................38 33 40 00 Legevakt........................................................................................................................................................38 39 11 00 Vakttelefon tekniske tjenester........................................................................................................945 06 086 Brannvakt.......................................................................................................................................................38 27 01 10 Lyngdal lensmannskontor.................................................................................................................. 38 34 26 50 Lyngdal turistkontor................................................................................................................................. 38334833 Mandal........................................................................................................................ 38 27 30 00 Legevakt (Mandal, tidl. Mandal sykehus)..................................................................................... 38 27 85 55 Vakttelefon vei/vann/avløp..................................................................................................................38 27 01 19 Brannvakt.......................................................................................................................................................38 27 01 10 Feiervesenet.................................................................................................................................................38 27 01 19 Mandal politistasjon...............................................................................................................................38 13 60 00 Turistkontoret for Lindesnesregionen..........................................................................................38 27 83 00 Risør kommune...........................................................................................................37 14 96 00 Legevakt (Arendal)...................................................................................................................................815 32 999 Vakttelefon tekniske tjenester.............................................................................................................94 52 11 11 Brannvakt, Østre Agder brannvesen.............................................................................................. 37 01 38 88 Risør politistasjon....................................................................................................................................37 14 98 00 Risør turistkontor......................................................................................................................................37 15 22 70 Søgne kommune.........................................................................................................38 05 55 55 Legevakt...................................................................................................................................................... 38 05 39 70 Vakttelefon vei, vann og avløp...........................................................................................................970 32 668 Brannvernvakt (Kristiansand)........................................................................................................... 38 07 54 00 Søgne og Songdalen lensmannskontor....................................................................................... 38 05 46 70 Turistkontor, henvendelse servicetorget....................................................................................38 05 55 55 Tvedestrand kommune..............................................................................................37 19 95 00 Legevakt: henvendelse til legevakten i Arendal.......................................................................815 32 999 Brannvakt, Østre Agder brannvesen.............................................................................................. 37 01 38 88 Vakttelefon teknisk område..................................................................................................................37 16 31 18 Tvedestrand lensmannskontor.........................................................................................................37 19 90 00 Turistinformasjon.................................................................................................................................... 97 59 40 02 Giftinformasjonstelefonen.................................................................................................................... 22591300 Viltberedskap/skadet vilt..............................................................................................................02800 (politi) Tannlegevakten holder til i lokalene til Legevakten på Sørlandet Sykehus Kristiansand, Egsveien 102. Åpent hver lørdag og søndag samt høytids- og helligdager kl 11:00-13:00.

Ingen timebestilling – møt opp i åpningstiden!

Utleie av redningsvester: ta kontakt med det lokale brannvesen

47

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje AKTIVITETER - OPPLEVELSER

Bokbyen Ved Skagerrak Wrold Wroldsensgate 2, 4900 Tvedestrand Tel. 37 16 40 30.................................................................................20 Trysnes Marina Eiendom DA Trysnesv 423, 4640 Søgne Tel. 38 05 16 00................................................................................52

BYGGETJENESTER

Espeland Eiendom og Utvikling AS Hovedg 59, 4900 Tvedestrand Tel. 401 72 192......................................................................................3

BYGGEVARER

Montér se www.monter.no, .......................................................................... 6

DAGLIGVARE

Trysnes Marina Eiendom DA Trysnesv 423, 4640 Søgne Tel. 38 05 16 00................................................................................52

DRIVSTOFF

Trysnes Marina Eiendom DA Trysnesv 423, 4640 Søgne Tel. 38 05 16 00................................................................................52

DØRLEVERANDØR

Dørfabrikken Vatnestrøm AS 4730 Vatnestrøm Tel. 37 96 10 50..................................................................................21

EIENDOMSUTVIKLING

Espeland Eiendom og Utvikling AS Hovedg 59, 4900 Tvedestrand Tel. 401 72 192......................................................................................3

EL-INSTALLASJON

Danfoss AS 4885 Grimstad Tel. 37 25 80 70................................................................................ 30

FISKE

Trysnes Marina Eiendom DA Trysnesv 423, 4640 Søgne Tel. 38 05 16 00................................................................................52

FLISER

FORFATTER

Else Sprossa Rønnevig AS Sandsmyra 9, 4790 Lillesand Tel. 90 93 30 45...............................................................................32

FORSIKRING

WaterCircles 1327 Lysaker Tel. 67 20 60 50 ...............................................................................15

GAVER

Marcussen Ur & Smykker Havneg 1, 4836 Arendal Tel. 37 02 11 14....................................................................................20 Fevik Interiør AS Feviktoppen 8, 4870 Fevik Tel. 37 04 35 33..................................................................................31

GJESTEHAVN

Trysnes Marina Eiendom DA Trysnesv 423, 4640 Søgne Tel. 38 05 16 00................................................................................52

GULV

Fevik Interiør AS Feviktoppen 8, 4870 Fevik Tel. 37 04 35 33..................................................................................31

HYTTETILSYN

Espeland Eiendom og Utvikling AS Hovedg 59, 4900 Tvedestrand Tel. 401 72 192......................................................................................3

HYTTEUTLEIE

Espeland Eiendom og Utvikling AS Hovedg 59, 4900 Tvedestrand Tel. 401 72 192......................................................................................3

INTERIØR

Fevik Interiør AS Feviktoppen 8, 4870 Fevik Tel. 37 04 35 33..................................................................................31

KJØLE- OG VARMETEKNIKK

Danfoss AS 4885 Grimstad Tel. 37 25 80 70................................................................................ 30

KLÆR

Fevik Interiør TaAS kontakt med din lokale leverandør og Wilhelmine finn ut hva ASde kan hjelpe deg med!

Feviktoppen 8, 4870 Fevik Strandg 16, 4790 Lillesand Tel. 37 04 35 33..................................................................................31 Tel. 922 85 070.................................................................................35 48

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje KULTURARV

MALING-BEIS

KUNST

MASKIN-, KRAN-, STILLASUTLEIE

Else Sprossa Rønnevig AS Sandsmyra 9, 4790 Lillesand Tel. 90 93 30 45...............................................................................32 Wilhelmine AS Strandg 16, 4790 Lillesand Tel. 922 85 070.................................................................................35

MADRASSER

Albo Møbler AS Fagmøbler Grimstad: Bergemoveien 40, 4886 Grimstad.

Tlf. 37 04 11 40 Kragerø: Torvgata 3, 3770 Kragerø.

Tlf. 35 98 17 28 Vennesla: Vikeland, 4700 Vennesla.

Tlf. 38 15 29 90 Arendal: Åsbieveien 3, 4848 Arendal.

Tlf. 37 09 85 88...................................................................................5

Fevik Interiør AS Feviktoppen 8, 4870 Fevik Tel. 37 04 35 33..................................................................................31

Høyde Service Utleie AS Tingstveitv, 4823 Nedenes Tel. 400 12 400................................................................................ 30

MØBLER

Albo Møbler AS Fagmøbler Grimstad: Bergemoveien 40, 4886 Grimstad.

Tlf. 37 04 11 40 Kragerø: Torvgata 3, 3770 Kragerø.

Tlf. 35 98 17 28 Vennesla: Vikeland, 4700 Vennesla.

Tlf. 38 15 29 90 Arendal: Åsbieveien 3, 4848 Arendal. ....................................5

✁

Vi ønsker å bli kjent med våre lesere Kvinne

Mann

Alder

Hjemkommune

Hva ønsker du å lese mer om?

Flere kryss mulig Jus

Interiør

Lokalhistorie

Gjør det selv tips Sikkerhet på hytta

Utvendig vedlikehold

Matoppskrifter

Tur tips

Aggregat/solcelle/sanitær/propan -løsninger

Innvendig oppussing

Aktiviteter – tips

Førstehjelp

Annet Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

49

OVERNATTING

UR

SERVERING

URMAKER

SMYKKER

UTLEIEFORMIDLER

Trysnes Marina Eiendom DA Trysnesv 423, 4640 Søgne Tel. 38 05 16 00................................................................................52

Trysnes Marina Eiendom DA Trysnesv 423, 4640 Søgne Tel. 38 05 16 00................................................................................52 Marcussen Ur & Smykker Havneg 1, 4836 Arendal Tel. 37 02 11 14....................................................................................20

SMYKKER - KLOKKER - SOLBRILLER

Wilhelmine AS Strandg 16, 4790 Lillesand Tel. 922 85 070.................................................................................35

STRØMLEVERANDØR

Hallingkraft AS Sundrejordet 4, 3570 Ål Tel. 815 68 044................................................................................ 37

TAPET-TEKSTIL

Fevik Interiør AS Feviktoppen 8, 4870 Fevik Tel. 37 04 35 33..................................................................................31

TRANSPORT

European Helicopter Center AS Hangarv 13, 3241 Sandefjord Tel. 95 00 11 00..................................................................................31

Marcussen Ur & Smykker Havneg 1, 4836 Arendal Tel. 37 02 11 14....................................................................................20 Marcussen Ur & Smykker Havneg 1, 4836 Arendal Tel. 37 02 11 14....................................................................................20 Come2Norway GmbH 4550 Farsund Tel. 908 904 64...............................................................................25 DanCenter AS Lyngbyvej 20, DK - 2100 København Ø Tel. 38 07 02 20................................................................................25

VAKTMESTERTJENESTER

Espeland Eiendom og Utvikling AS Hovedg 59, 4900 Tvedestrand Tel. 401 72 192......................................................................................3

VARMEKABLER

Danfoss AS 4885 Grimstad Tel. 37 25 80 70................................................................................ 30

VESKER

Wilhelmine AS Strandg 16, 4790 Lillesand Tel. 922 85 070.................................................................................35

✁ Guiden skal sendes til annen/ ny adresse Legg til en ny mottaker i adresselisten Jeg ønsker ikke neste års guide tilsendt Jeg ønsker å bli kontaktet angående annonseplass i neste utgave Din lokale Hytteguide for Oppdal kommune.

Navn: Adresse: Postnummer/ poststed: Telefon:

50

E-post:

HYTTEFORLAGET AS Svarsending 4275 0093 Oslo

VI ER TIL FOR DEG Norsk Hyttelag er en medlemsorganisasjon for alle som er glade i hytta. Vi står på for å finne gode løsninger på problemer og utfordringer som kan forstyrre hyttefreden eller ødelegge hyttekosen.

Samtidig ønsker vi å gjøre hyttelivet både enklere og rimeligere for deg gjennom gode medlemsfordeler og rabatter.

Når gode råd er gratis...

• Gratis juridisk rådgivning Hytteadvokaten står til disposisjon for våre medlemmer og svarer på alle spørsmål som har med hytta å gjøre. Den første henvendelsen er alltid gratis. Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet.

• Gratis teknisk rådgivning Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta. Vi har tilgang til løsningsorienterte eksperter fra de fleste fagområder.

51

Fra gammel seilskutehavn til sørlandsk bo- og feriested

VELKOMMEN Ta med familie, venner og opplev uforglemmelig skjærgård og god stemning her hos oss

FISKE DYKKING RESTAURANT BÅTER

Leiligheter Gjestehavn Drivstoff Kolonial Fiskeutstyr

Trysnes Marina og Feriesenter Trysnesveien 423, 4640 Søgne – www.trysnes.no – mail@trysnes.no – Tlf 38 05 16 00