Din lokale hytteguide - Sunnmøre 2014

Din lokale

HYTTEGUIDE LOKAL INFORMASJON | MATOPPSKRIFTER | HYTTETIPS | NR . 1 - 2014

Hytta

Hytta trigger matauken

– Nærmere maten i naturen på hytta

– et senter for refleksjon og ettertanke

Ut på ski i Sunnmørsalpene

Trygg med Røde Kors

SUNNMØRE

1

OUTLETBUTIKKER, KUNST, KULTUR, HISTORIE OG KAFE!

Langevåg

Shopping

Kunst, kultur og glassverksted ÅPNINGSTIDER: MAN-FRE: 10-18 / TORS: 10-20 / LØR: 10-18 / SØN: 12-17(6.juli-3. aug)

DEVOLDFABRIKKEN AS 6030 Langevåg Tel: +47 70 30 11 11 devoldfabrikken.no post@devoldfabrikken.no

Devoldfabrikken er stedet for deg som vil oppleve shopping på en ny og annerledes måte. Om du aldri har vært her så vil du garantert føle deg beriket – både på opplevelser, mat- og drikke og ikke minst av de gode tilbudene du finner i alle outletbutikkene.

Og de som har vært her kommer alltid tilbake – nettopp fordi dette er en av de mest unike handelsstedene i Norge. Tross sin originale fasade er det ingenting som står tilbake for det moderne og minimalistiske på innsiden av bygget. En herlig harmoni av historie og design gjør alle butikkene svært så innbydende.

Det er ALLTID 30-70% rabatt i våre outletbutikker!

OUTLET STORE

li-3. aug)

VI HAR OGSÅ KOSELIGE KURS OG KONFERANSE LOKALER!

Kurs - og konferanse

FOR MER INFO OM SELSKAP, KURS - OG KONFERANSE: veronica@devoldfabrikken.no / tlf: 90 63 13 18 Devoldfabrikken i Langevåg byr på mer enn fargerik historie – her er nåtiden levende. Her har vi de perfekte lokalene for å holde møte, kurs, konferanse eller store og små selskap. Vi tilbyr god stemning, tid til tanker i en atmosfære uten hast. Lokalene i Langevåg er like velegnet for et møte for 10 personer, som en fest med full trøkk for 120 mennesker. Her er mange muligheter – og vi skreddersyr hvert arrangement etter dine ønsker.

Devoldfabrikken er kjent for å være stedet der gode ideer blir til. Her staker du ut strategiene for morgendagen, legger planer for erobring av nye markeder og tegner opp skisser til nye produkter.

Din lokale

HYTTEGUIDE 8 Hytta

- et senter for refleksjon og ettertanke

12 Ålesund & Sunnmøre

Os Tolga 2014.qx_Layout

- et eldorado for deg som søker sterke opplevelser!

22 Nikkersen er på vei tilbake

FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK

et praktisk plagg som nesten var gått i glemmeboken

24 Storfamilien på hytta

dine, mine og våre barn på tur

27 Røde Kors

vår samarbeidspartner

30 Eie hytte sammen

med venner eller søsken

36 Geocaching

Det finnes over 1 000 000 skatter gjemt over hele verden - finn dem!

40 Sunnmørsalpene

landskapet som har fascinert i flere hundre år

44 La naturen bestemme hyttefargen

Naturen er vakker, velg farger som harmonerer

50 Utvid plassen

ikke hyttekjøkkenet.

54 Hytta trigger matauken

nærmere maten i naturen på hytta

58 Ut på ski i Sunnmørsalpene!

Internett på hytta

Ålesund. Dermed b oss begge samtidi andre ting i livet. D til hytta og færre b enn gleder, forklar

Hytta hadde verken strøm eller innlagt vann.

Likevel anså de begge det som luksus å kunne ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I årene etter fikk brødrene med sine respektive familier mye glede av hytta. De hadde den i fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i fjellet på første klasse.

- Det var nok det b også. Men sannhe mye på reise de si lighet for meg å p borte. Nå er dette tenker jo stadig på Men så har jeg jo behovet for å kom ”Der ingen skulle t Oddgeir og viser ti stunder med folk s

24

- Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min familie i Volda og jeg slo meg ned i

En slektning av de hadde drevet vedli siste årene. En dag kjøpe den. Etter fam fornuftig valg ifølge

an å finne turer som passer for alle. Under et opphold i Rondane fant de en bæremeisvennlig bestigning.

-En dag foretok familien en mye mindre bestigning, som alle greide. Selv den gravide og den med babybæremeisen klarte den. 6-åringen fikk drahjelp av 15-åringene og galopperte av gårde.

Forfatteren husker at under Ronda ne-oppholdet var det i besteforeldregeneras jonen brukne ribben hos en og svimmelhet hos en annen, samt at svigerinnen var gravid og hun selv hadde en liten baby. Men selv når sykdom, alder eller annet begrenser aktivite ten i forsamlingen, strekker alle seg litt.

30

-Da lot vi de som hadde kapasi tet, dra på en skikkelig topptur. Den siste dagen kjørte han med brukne ribben oss opp til toppbestigningen.

Vil du ha med ungdommen, må du ta med en hel flokk!

66 4G gir bedre dekning

- På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen.

ELDRID, EIRIK, STEFFEN, AKSELsin egen OG EA

La guider ta deg med på eventyr.

62 La tenåringen ta med venneflokken

8

1 07.03.14 11:32 Side 19

ELDRID MED MOR OG SVIGERI

Hy ttenorge kan st

NNE

å foran sameieeks

plos

t grund Gjør papirarbeide deler! bli lykkelig hy tte 2005 RFORSKNING FRA ITUTT FOR NATU ÅDER» 39 FRA NORSK INST KILDE: RAPPORT KLING AV HYTTEOMR HYTTELIV OG UTVI «HOLDNINGER TIL

g in den. Vi snakker om hytteekspert Jan Velv

m Generasjon H kaller Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka overtar hytteeiendom og 70-tallet, som nå sø sjonen født på 60rtakelsen med sine ove e del må nge ma Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Svein Falkenhaug etter sine foreldre. Og hyttesameie? ig var og t god et n tenke på for maAS/Fjord Hva må ed en sterk tilk Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl • Forsidefoto: Terje Rakke/Nordic Life H-gjengen har derm å gi fra seg nye generasjon nen er ikke villig til familiestedet. Den ved - Denne generasjo iene verd med hytte tive opp t posi Norway/Destinasjon Ålesund & Sunnmøre • Opplag: 5400 ex • Layout: Guribye, vil overføre de første som er voks a. Den hyttJo r for e deres opplevd , mener Velvin, lede etterkrigsforeldren hyttelivet til sine barn n i Buskerud og dom nummer skole eien en Høg til ved nok liv t Polinor as, www.polinor.no • Trykk: Polinor AS Senter for reise isme. Velvin veks er på norsk hyttetur

4

anel mangeårig forsk k hyttelags ekspertp er også en del av Nors lt. hytta som spesialfe Hyttelauget, som har

Telefon 979 95 225 Åpningstider: Man–fre 07–20, lør 09–18 Prosjekt2_Layout 1 18.08.14 10:55 Side 1

Telefon 979 95 225

Smibakken 2, 2,6018 Ålesund Smibakken 6018 Ålesund E-post: bygg.alesund@obs.coop.no E-post: Åpningstider:bygg.alesund@obs.coop.no Man–fre 07–20, lør 09–18 www.coop.no www.coop.no

aRbeid a t t y h å p

akkuRat n som pRoffe nå

kampanjeperioden sept. – 30. nov. 2014

hyttelag k s r o n i r e medlemm eler og d r o f e r e g li r får ytte ttelag.no y h k s r o n e s rabatter – . ta med n jo s a m r o f for mer in ikken t u b i n e s n o denne ann tilbudene v a n e d le g og få maks 3 stk. pR. kunde

199, +

maks 3 stk. pR. kunde

fØR

899,-

OPUS V VEGG 07 3 L

Opus V er nå enda bedre enn før! Opus V er en vanntynnet maling for innendørs bruk som gir et perfekt silkematt resultat på alle typer bygningsplater, tapet, betong, lettbetong, puss. Meget god dekkevne!

Vaskbar. Flere farger. 259,-

1249,-

TREBITT OLJEBEIS c-BASE 9 L Q-TOOLS RULLESETT 18 cM JEVnE UnDERLAG 99,-

790,-

Trebitt Oljebeis gir et naturlig vakkert utseende ved at beisen trekker inn i treet og gir en flott dybde til fargen.

Flere farger.

SIRKELSAG 5604R

165 mm blad dimensjon. Veier kun 3,9 kg.

499,- 199,pr. m2

OPUS PARKETT EIK 1-STAV FAS BØRSTET

÷35%

pr. m2

Rabatt på alle lagerførte paneler

OPUS PARKETT EIK 4-STAV SILKEMATT

13x181x2200 mm. Matt overflate, 13x209x2200 mm. 5 generasjons 5 generasjons endelås, lett å legge. endelås, lett å legge.

maks 3 stk. pR. kunde

nå

25,-

Q-TOOLS PEnSEL InnE 50 MM

pr. sekk

49,-

8990,OPUS IGnIS

”OPUS Ignis har et stilfult design med innsyn fra tre sider. Det er en sikker og effektiv ovn i høy kvalitet.

Plasseringsvennlig både på rettvegg og hjørne.

Brennkammer som oppfyller alle krav til en moderne oppvarmingskilde. Effekt: 3-8 kW. Vedlengde 30 cm.

BxHxD: 50,8x99,2x46,2 cm. Frisklufttilkobling.

BJØRKEVED 40 L

Kammertørket bjørkeved i sekk på 40 L. Vedlengde 29 cm.

Tilbudene gjelder i kampanjeperioden og så langt beholdningen rekker. Vi tar forbehold om trykkfeil. Bildene kan fravike fra produktene.

monter.no 7

Hytta – et senter for refleksjon og ettertanke Hytta gir oss muligheten til å ta turen ut av en hektisk hverdag for en aldri så liten pause. Et avbrekk fra de vante omgivelsene gir både inspirasjon og legedom.

TEKST/ FOTO: RUNAR ANDERSEN

Tid for refleksjon, ro og ettertanke har blitt et luksusgode som ikke alle er forunt i 2013.

En som er godt bereist i dette landskapet er journalisten Oddgeir Bruaset. Han har selv gjort seg erfaringer fra egen hytte, og samtidig fått et viktig innblikk i livet til dem som har valgt å la avbrekket bli den nye hverdagen.

Vi er innom NRK Møre og Romsdal for å besøke journalisten, forfatteren og programlederen Oddgeir Bruaset. Han har de siste årene blitt en kjent skikkelse for de fleste av oss med det populære tv-programmet ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”.

Små og store har gjennom de ulike episodene latt seg fascinere av mennesker som har valgt å leve et annerledes liv, adskilt fra hverdagens kjas og mas i byer og bygder rundt forbi. En pause fra vante omgivelser har også vært en viktig prioritering i livet til Oddgeir selv. Og når dagene har vært hektiske og arbeidsmengden stor har hytta gitt ham muligheten til å ta steget ut – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

- Å kunne gå ut i naturen for å sanse – se, lytte, kjenne – gir en enorm inspirasjon. Det å få et avbrekk i helgene var også viktig for folk når jeg vokste opp. Etter en lang uke med hardt arbeid på gården eller i konfeksjonsverkstedet var det mange som dro til fjells for å fiske, slappe av og samle krefter, forteller Oddgeir i det vi setter oss ned i sofaen på kontoret hans i NRK. Selv kommer han ikke fra gård, men hadde en onkel som var bonde. Faren var konfeksjonsarbeider og de hadde nok mark rundt huset i Måndalen til å brødfø fôre et par tre sauer i tillegg. For å skaffe ekstra mat til disse fikk de slå setra til onkelen hver sommer. Dette ble Oddgeirs første møte med livet til fjells – noe som skulle følge ham helt frem til i dag.

- Hele familien dro til seters – ikke for å melke kyrne men for å slå det som var innenfor setergjerde. Far slo og vi andre var med å røkte høyet, bredte det ut om morgenen og satte det i såter om kvelden. På vinteren hadde vi høyet i meiser og trillet dem ned fra fjellet på skaren – noe som også var et eventyr i seg selv, enda det kunne gå hardt for seg på turen ned, smiler Oddgeir.

Et sted i fjellheimen Noen år senere ønsket broren til Oddgeir å bygge seg en hytte ved et fjellvann innenfor setra. Sammen bygde de to brødrene en middels stor hytte der alt ble gjort med håndemakt.

8

FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK

- På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen.

Ålesund. Dermed ble det et stykke å kjøre for oss begge samtidig som vi prioriterte en del andre ting i livet. Det ble dessverre mindre tid til hytta og færre besøk; mer plikt og arbeid enn gleder, forklarer Oddgeir.

Hytta hadde verken strøm eller innlagt vann.

Likevel anså de begge det som luksus å kunne ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I årene etter fikk brødrene med sine respektive familier mye glede av hytta. De hadde den i fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i fjellet på første klasse.

- Det var nok det beste selv om det var litt trist også. Men sannheten er at jeg har vært såpass mye på reise de siste årene at det ikke var mulighet for meg å prioritere fritiden min så langt borte. Nå er dette fem-seks år siden og jeg tenker jo stadig på plassen der oppe i fjellet.

Men så har jeg jo fått tilfredsstilt en del av behovet for å komme bort gjennom serien ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”, sier Oddgeir og viser til mange minneverdige stunder med folk som har valgt å bryte ut

- Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i

En slektning av de to brødrene som var snekker hadde drevet vedlikehold av hytta gjennom de siste årene. En dag kom han og spurte om å få kjøpe den. Etter familieråd ble det avgjort. Et fornuftig valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig.

9

av det kjente og inn i et annerledes liv – der tid for ettertanke og refleksjon har blitt en vesentlig større del av hverdagen.

Det viktige avbrekket Vi blir sittende der på kontoret til Oddgeir å filosoferer rundt behovet for å komme seg vekk fra hverdagens plikter og krav. En hytte tilfredsstiller på mange måter behovet for tid til refleksjon, ettertanke og ro - enten det er en plankebu på høyfjellet eller den mer luksuriøse varianten.

- Jeg tror mange har behov for et enklere liv.

Det kommer nok som en reaksjon på det urbane livet. Stresset, kampen mot klokka og behovet for å koble av. De stadige tekstmeldingene som kommer inn på telefonen, e-poster som skal besvares og kravet om å være tilgjengelig 24/7, sier Oddgeir og fortsetter: - Heldigvis var det ikke mobildekning der vi hadde hytta vår. Jeg har reist mye og sett mange av landets store hyttefelt – store prangende byggverk med særdeles høy standard – hvor tettheten er like stor som i boligfeltene, så jeg spør om dette er et enklere og et mer fredelig liv?, filosoferer Oddgeir.

10

Selv har Oddgeir gjennom tv-programmet sitt møtt mange mennesker som har valgt å bryte helt ut i en ny tilværelse. Ifølge ham har også disse menneskene nokså ulike motiver til hvorfor de tar dette skrittet.

- Det er noen som lever godt og har en høy livsstandard. Men så har de funnet et annet levebrød fordi de føler seg mer vel i naturen enn i byen – selv om de lever moderne liv.

Men så har vi dem som har distansert seg helt fra det urbane og vil leve et enklere liv.

De er lei av å henge i stroppen hele tiden – for å tjene nok til å ha alt man må ha her i livet; bil, båt, hus, hytte og ting. Dette er nok naturbarna som gir avkall på komfort for å kunne få tid. Få tid til å tenke, filosofere over livet, kjenne etter hvordan det er å være menneske, forteller han.

Han nevner spesielt et møte med en dame som var fallskjerminstruktør og hadde levd åtte år av livet sitt på en flybase i Florida.

- Hun hadde mer enn 7000 hopp som tandeminstruktør. Men så brøt hun tvert med dette livet.

Hun søkte til en utpost langt nord i Vesterålen til

et fraflyttet fiskevær. Her fikk hun sitte i fred og sanse alt rundt seg; skiftende lys, skiftende vær, lyder, draget fra bårene og fuglene som sang. Hun opplevde å bli fylt av en ro som hun ikke hadde kjent før og som førte til en lykketilstand. Hun sa at det var først etter at hun kom ut dit at hun skjønte hva lykke er.

- Det å kunne dra til barndomsfjellene, sitte i båten å og dra garn. Eller å gå fjellturer på toppene med barna i meis med bål og grillmat; det er gode minner som har vært viktig for meg å ha gjennom livet. Dette er nok også en viktig rolle som hytten har – samle familien og skape tid og rom for hverandre.

Tid for hverandre På spørsmål om hvorfor han tror serien på NRK har blitt så populær svarer han:

Selv i dag er ikke Oddgeir helt fremmed for tanken om å ha en hytte for seg og sine.

Men med snaut et halvt år igjen i jobben før pensjonstilværelsen gjør seg gjeldende, store bokprosjekter, stor foredragsvirksomhet og lysten etter sol og varme, ser han ikke helt hvordan dette skulle passe inn tidsmessig.

- Jeg tror det er et uttrykk for at vi bærer på en lengsel etter et roligere liv. Når mange ser programmet, så er det i samsvar med dem som vil koble helt av i en hytte eller lignende. Lengselen etter et roligere liv med tid for ettertanke og refleksjon ligger dypt inne i oss. Den opplever mange å finne ved å oppsøke fjell- og vidde, naturen, de øde stedene, forklarer Oddgeir.

- Jeg er flink til å fortelle andre hvor viktig det er å ta seg tid til å leve, men jeg er dårlig til følge mine egne råd – og jeg skjemmes, avslutter Oddgeir Bruaset.

Han tror også at hytta er et viktig sted for å skape minner som hele familien vil bære med seg resten av livet.

11

Ålesund & Sunnmøre - et eldorado for deg som søker sterke opplevelser i naturen, enten det er til vanns eller til lands.

Fugleøya Runde er et sted du bare må oppleve.

Når 500 000 fugler inntar øya for å hekke, nærmest syder det av liv. Bli med på tur med båt eller ta turen opp på fjellet, ta med kikkert og opplev fuglene på nært hold.

For fritidsfiskere er regionen et eldorado. Aller størst er sjansen for storfangst om du blir med lokale fiskere på tur i det artsrike havet. Du kan også fiske fra land. Fiske med krok og mark er en kjempeflott måte å fiske med barna på og er du heldig, vil du oppleve at storfisken napper.

Tettest på naturen kommer du kanskje om du velger kajakk. Enten du foretrekker å padle sakte mellom holmer og skjær ved kysten eller på fjorden med fjellene som ruvende kulisser, vil du finne et farvann som passer for deg. Og visste du at du kan padle midt i jugendstilbyen Ålesund?

Regionen byr også på muligheter for eventyr 12

bak sykkelstyret. Barnefamilier kan kose seg i flatt terreng på øyer ute i havgapet og nyte stillheten og forfriskende kystnatur. Den erfarne syklisten kan utforske bratte fjellveier med eventyrlig utsikt over fjordlandskapet. Adrenalinet kan ellers få fritt spillerom på fartsfull safari til sjøs, på spennende surfebølger eller under vannoverflaten. Utvalget av aktiviteter i naturen er stort, og du vil bli overrasket over hvor mye du rekker på en ferie!

Vær forberedt. Naturen innbyr til allsidige og spennende aktiviteter. Dersom du skaffer deg en oversikt over hvilke regler du skal følge og forbereder deg godt, vil du garantert trives bedre!

Fugleøya Runde er et fredet naturområde med regler for ferdsel. I hekketiden fra 15. april til 15. juli er det ikke lov å ta seg inn i hekkeområdene til sjøfugl. Beveg deg ellers forsiktig når du er på tur i terrenget på Runde og elles i områder med rikt dyreliv. Unngå brå bevegelser eller Foto: Magnar Fjørtoft/Destinasjon Ålesund & Sunnmøre

Sjansen er god for storfangst i det fiskerike havet og hvert år inntar hundretusener av hekkende sjøfugl den vesle fugleøya Runde. Kom tett på naturen i kajakk, få ny energi bak sykkelstyret eller utfordre deg selv på en fartsfull safari til sjøs. Uansett hva du velger - du er på magisk tid og det er øyeblikket som teller! På Sunnmøre er avstanden kort fra dype fjorder og majestetiske fjell til øyperler og idylliske fiskevær, noe som gir deg muligheten til å velje aktiviteter i flere kategorier på en og same dag.

Du vil garantert finne en utfordring som passer deg - enten du er ekspert eller nybegynner, vil dra på oppdagelsesferd på egenhånd eller ha følge av en lokalkjent guide.

13

Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Destinasjon Ålesund & Sunnmøre/Fjord Norge AS

Foto: Kristin Støylen/Destinasjon Ålesund & Sunnmøre

å gå for nær fuglene. Tenk også på hvordan terrenget påvirkes av din ferdsel. Fuglene er vare for forstyrrelser og inngår i et skjørt økosystem der annen fauna, livet i havet og flora inngår.

Det er lov å ferdes over alt i Norge (Allemannsretten). Det er tillatt å sykle og ri på stier i utmarka og overalt i fjellet. På sjøen kan du bruke robåt, seilbåt og motorbåt. Det er gratis å fiske i saltvann (hav og fjord) i Norge, fra land og båt.

For å fiske i elver og vann, må man ha fiskekort.

Det er ikke tillatt å føre mer enn 15 kg fisk eller fiskevarer per person ut av Norge. Alle kan fritt plukke bær og urter i skogen og på fjellet.

Skatteøya Runde Runde er et av de største fuglefjellene i landet, men visste du at øya også er kjent for Norges største myntfunn? Rundeskatten er den verdifulle lasten som det nederlandske frakteskipet Akerendam hadde med seg på sin jomfrutur i 1725 da det kom ut av kurs og forliste utenfor Runde en stormfull natt til 8. mars samme år.

14

Skatten ble oppdaget i 1972 av tre sportsdykkere som fant ca. 57 000 mynter. Etter nesten 40 år hos Bergen Sjøfartsmuseum, returnerte skatten til Runde i januar 2011. Runde Miljøsenter har tatt over ansvaret for funnet og et spennende utvalg av gjenstander og mynter er presentert i en utstilling ved senteret. for aktiviteter.

Regionen er et eldorado for fiske i sjøen. Bli med på organisert fisketur og prøv fiskelykken i det artsrike havet på Sunnmørskysten. Finn roen i velutstyrte rorbuer/hytter rett ved havet eller fjorden og ha din egen båt til disposisjon.

Har du først fått storfangst på kroken, så vet du hva fiskelykke er!

Dra på spennende safari til sjøs og opplev sjøfugl, havørn og sel. Bli bedre kjent med fuglelivet på Runde på en av sightseeingturene på øya om sommeren. Fuglelivet på Runde kan oppleves hele året, men toppsesongen er mellom april og august. Ta med kikkert, og du kommer enda tettere på dyrelivet!

Sterke historiske begivenheter og personer har satt sitt helt spesielle preg på regionen.

Vikingtid, bybrann, fiskeri - og sunnmøringen som har en unik evne til å se muligheter heller enn problemer.

Arbeidssom og nesten kultivert Over to tredjedeler av verdens klippfiskproduksjon lastes ombord i skip som seiler fra Norges fiskerihovedstad Ålesund. I dag er regionen også ledende innen skipsdesign og avansert maritim teknologi. De tiltaksrike sunnmøringene er dypt forankret i vikingtradisjoner. Akkurat som sine forgjengere, er de fremragende håndverkere og enda dyktigere handelsmenn, selv om de har lagt plyndringen til side.

Sykkylven er møbelbygda fremfor noen. Det var her den verdensberømte Stressless-stolen frå Ekornes først så dagens lys, og her kan du også se møbel som kunst i Galleri Cylindra.

Prisbelønt barnevogn og Tripp Trapp-stol fra Stokke har også sin opprinnelse fra regionen.

Lokale kunstnere og kunsthåndverkere kan fremvise håndblåst glass, oppsiktsvekkende landskapsmalerier og berømt ulldesign fra Devold. Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda feirer språkgeniet som nærmest egenhendig konstruerte et ekte norsk språk, basert på de tallrike dialektene folk brukte på landsbygda.. Ikke rart Ålesund er vertskap for InnoTown-konferansen, som hvert år samler innovatører og bedriftsledere fra hele verden!

Fra aske til jugendstil En kald, stormfull vinternatt 23. januar 1904 raste en dramatisk brann gjennom Ålesund. I løpet av 16 timer ble 850 bygninger lagt i aske og mer enn ti tusen mennesker ble husløse. Mirakuløst nok omkom bare én person som følge av brannen. Byen ble gjenreist på

Foto: Kristin Støylen/Destinasjon Ålesund & Sunnmøre

Gjør deg klar for et par timers avslappende kajakktur, eller la deg friste av lengre eventyr med overnatting i telt eller lavvo på en holme.

La adrenalinet få fritt spillerom bak sykkelstyret, nyt familievennlige sykkelturer eller utforsk andre aktiviteter til vanns og til lands!

rekordtid i perioden 1904-1907. Hvert år 23. januar klokka kvart over to om natta, samles bybrannentusiaster fra fjern og nær for å følge i brannens fotspor gjennom byen. For mer info, se www.bybrann.no. Gjenopplev også historien i Tidsmaskinen på Jugendstilsenteret.

I vikingenes fotspor Et skip etterlater ingen varige spor på sjøens overflate, men ferdes du langs Sunnmørskysten, fornemmer du fortsatt at du seiler i vikingenes kjølvann. Flere minnesmerker og historiske spill vitner om at regionen spilte en sentral rolle i norsk og europeisk historie.

Både Ragnvald Mørejarl og normannerkongen Gange-Rolv var ifølge historien fra Giske.

Sistnevnte er stamfar til Wilhelm Erobreren og det engelske og norske kongehuset. Giske var også hjemsted for den mektige Giskeætta eller Arnungane. Giske kirke, Arnunganes tidligere gårdskapell, vitner om rikdommen på øya på 1100-tallet. Vikingspillet “Giskespelet” settes 15

opp hvert andre år i de historiske omgivelsene på øya. Herøyspelet ”Kongens Ring” presenterer spennende historier fra vikingtiden og arrangeres årlig ved Herøy Kystmuseum.

Hjørungavåg-monumentet i Hareid vitner også om vikingenes virke i regionen for om lag 1000 år siden. Det vakre vikingskipet Borgundknarren som ligger ved Sunnmøre Museum, er kopi av en original knarr som ble funnet i Danmark i 1962. Knarrene var laste- og handelsskip for vikingene for mer enn 1000 år siden.

Et rikholdig utvalg av kulturopplevelser gir deg et godt innblikk i sentrale historier, personer og kulturarv knyttet til regionen. Ta deg tid, fyll på med kunnskap og bli inspirert til å bli her enda et par dager!

Museer og attraksjoner Få steder i verden kan friste med så vakker og uberørt natur! Geirangerfjorden er innlemmet i den prestisjefulle UNESCO-listen over verdens kultur- og naturarvsteder. Like ved ligger Hjørundfjorden; for mange fortsatt en uoppdaget skatt. Ved innseilingen til fjordriket og vendt mot havet finner du jugendstilbyen Ålesund, kåret til Norges vakreste by. Kombinasjonen er unik.

Har du sett bilder av vakre fjorder og majestetiske fjell, er det godt mulig at de er fra akkurat denne regionen. Vakrere fjorder finner du ikkje noe annet sted! Bli bergtatt av Geirangerfjorden, stedet du bare må få med deg. Langt mindre besøkt, men like vakker, er Hjørundfjorden.

Sightseeingtilbud både til fots, i båt, buss og tog tar deg enkelt og komfortabelt til opplevelser du sent vil glemme. Særlig i sommerhalvåret er det et godt utvalg av sightseeingturer, gjerne i følge med en lokalkjent guide. Opplev både by, kyst, fjell og fjord på én og samme dag, om du ønsker det. Bli kjent med Ålesunds fascinerende historie og arkitektur på en guidet byvandring. Løft blikket og du vil bli overrasket over de mange detaljrike og vakre ornamentene på husfasadene. Ta plass på byens eget tog som tar deg opp til byfjellet Aksla, der en fantastisk panoramautsikt venter. Nyt utsikten av stor16

slåtte fossefall, stupbratte fjellsider, snødekte topper og levende bygder fra orkesterplass om bord i en komfortabel sightseeingbåt eller ferge på fjorden. Et cruise langs kysten lar deg oppleve maleriske fyr, sjarmerende fiskevær og levende øysamfunn. Kjenn den friske sjøluften, nyt stillheten og ta en velfortjent pause fra hverdagen. Det er verdt det!

Foto: Frithjof Fure/Destinasjon Ålesund & Sunnmøre

Ålesunds særpregede arkitektur er i seg selv en reise verdt! Utforsk spennende design, kunst og særpregede bygninger både i byen og i den omliggende regionen. Det skal mye til å ikke la seg begeistre – kanskje finner du også kunstneren i deg? Ålesund er viden kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil. Et mylder av tårn, spir og

ornamenter fanger oppmerksomheten. uansett om byen gløder i kveldssol eller glitrer av regndråper. Sunnmøres rikholdige utvalg av museer og festivaler innbyr til møter mellom fortid og fremtid, mellom mennesker som lever her og de som kommer på besøk. Reis på oppdagelsesferd og du vil finne kulturelle skatter som venter på å bli oppdaget! Ålesund er som tatt ut av fantasiens verden 17

med sitt helt spesielle arkitektoniske uttrykk.

Ironisk nok kan vi takke flammene i 1904 for at byen har en av verdens mest konsentrerte samling av jugendstilarkitektur. Det er mange fascinerende historier knyttet til sunnmøringen og regionen, og det varierte utvalget av museer og opplevelser gjør at du med stor sannsynlighet vil finne noe som passer akkurat dine interesser. Elleve museer er samlet i regionsmuseet Sunnmøre Museum. Kyst- og bygdekultur, språkhistorie, kirkekunst og gamle levesett - her er noe for enhver smak. Selv om Ålesund i norsk sammenheng ikke er en stor by, vil den opplevelsessultne likevel erfare at den rommer mye - fra jazzfestival og teaterliv, til bybrannvandring og kulinarisk matfestival.

Beveger du deg ut i distriktet, vil du bli overrasket over de mange historiske spillene som finner sted, der lokale og profesjonelle skuespillere sammen skaper magiske øyeblikk med naturen som perfekt kulisse. Kulturperler finner du overalt; om du lar veien bli til underveis!

18

Jugendstilbyen Ålesund Hjelpen som kom etter at herjingene til bybrannen i Ålesund i 1904 ble kjent, var imponerende, massiv og frå nær sagt hele verden. 26. januar, bare tre døgn etter brannen, kom de første tyske skipene med nødhjelp, godt anført av Keiser Wilhelm II. Gjenreisningen av byen foregikk i en periode med nedgangstider og stor arbeidsledighet i Norge og fra hele landet strømmet det inn håndverkere og arkitekter i håp om å finne arbeid. Mange var internasjonalt rettet gjennom utdannelse, arbeidspraksis og studiereiser.

Gjenreisningen ga byen et sjeldent ensartet arkitektonisk uttrykk og en særpreget lokal variasjon av jugendstilen innenfor et konsentrert område. Løft blikket mens du utforsker byen og du vil oppdage jugendstilens mangfoldige uttrykk. Her finner du innslag av den tyske jugendstilen med elegante organiske linjer og asymmetri, kvaderstensbygninger med inspirasjon fra amerikansk arkitektur og nasjonalromantiske detaljer fra stavkirkear-

Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway/Destinasjon Ålesund & Sunnmøre

kitekturen. I perioden 1904-1907 fikk om lag 50 norske arkitekter oppdrag med å tegne nye murbygninger.

Europeisk nettverk Jugendstilsenteret er medlem av Réseau Art Nouveau Network, et europeisk nettverk av jugendstilbyer som omfatter byer som Brüssel, Glasgow, Barcelona, Nancy, Riga og Wien. Nettverkets mål er blant annet å gjøre offentligheten oppmerksom på den kulturelle betydningen og den europeiske dimensjonen av arven fra Art Nouveau. Se www.artnouveau-net.eu.)

10 FREDEDE JUGENDSTILBYGNINGER Mange av jugendstilbygningene i Ålesund er fredet av Riksantikvaren. En bygning blir fredet fordi den regnes for å ha nasjonal kulturhistorisk verdi og tiltaket skal sikre bevaring av fredede bygninger for kommende generasjoner. De fredede jugendstil-perlene i Ålesund representerer bredden innenfor gjenreisningsarkitekturen og inkluderer både velkjente

monumenter og mer anonyme bygninger: ugendstilsenteret (Apotekergt.16), Enkefru Devolds Villa (Einarvikgt. 7), Bakkehuset (Parkgt. 5), Hotel Brosundet (Apotektergt. 5), Arbeideren (Lorkenesgt. 2), Storgt. 23, Norges smaleste hus (Kongensgt. 10b), Kongensgt. 12, Keiser Wilhelmsgt. 40 og Langeberggt. 3. En oversikt over arkitekter og bygningene de har tegnet er å finne på www.jugendstilsenteret.no.

Imponerende og moderne byggverk Foruten jugendstilarkitekturen i Ålesund, har regionen også nyere, moderne arkitektur som er verdt å utforske. Ta turen til Ivar Aasen-tunet og bli fascinert av det prisbelønte bygget fra 2000, tegnet av den verdenskjente arkitekten Sverre Fehn, som er hedret til den fremste utmerkelsen for arkitektur i Norge. Runde Miljøsenter er et miljøbygg i verdensklasse og et praktbygg der det ligger rett ved fjøresteinene på Runde.

Kilde: Destinasjon Ålesund og Sunnmøre 19

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader.

En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet.

Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme.

Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre.

Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side.

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

“Berre det beste er godt nok for hytta di!”

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis.

Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen.

Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer!

• Les mer på www.norskhyttelag.no • Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

Nikkersen er på vei tilbake!

Finnes det noen fasit på funksjonell bekledning som passer til fjellets værvariasjoner? Alle fjellfolk vet hvor fort været forandrer seg. I løpet av en kort periode, kan du ha alle årstider.

TEKST/ FOTO HYTTEFORLAGET

Nikkers har vært et vanlig plagg for norske menn langt tilbake i historien og helt frem til 1960-årene, spesielt til sportslige vinteraktiviteter. Det var vanlig med tykke knestrømper av ull som tilbehør. Dersom en skulle på skitur, hørte også skigamasjer med til utstyret.

Definisjonen på nikkers er «knebukser til sportsbruk». Nikkers var plagget de gamle polfarerne brukte da de dro på oppdagelsesferd. De siste 10-15 årene har vi byttet ut nikkersen med tekniske bukser. Roald Amundsens slektning Jørgen Amundsen, ønsker igjen å sette fokus på nikkers og hvilket funksjonelt plagg dette er i fjellet.

Jørgen Amundsen, grunnlegger og produktdesigner ved Amundsen Sports, har vært med å utvikle nikkersen til å bli et teknisk plagg.

Dagens nikkerser har gjennomgått en teknisk tidsreise fra den gang Amundsen var på Sydpolen. Jørgen Amundsen forteller litt om hvilken fleksibilitet nikkersen gir oss i fjellet:

- Etter en dag utendørs skal du sannsynligvis inn i hytta, eller i et telt, hotell eller hva.

Dilemmaet er hva du skal ha på deg, de skitne buksene? Alternativt kan du ta av deg gamasjene og sokkene så du er kledd for kvelden – i nikkersen.

Nikkers passer godt til alle våre årstider – med/ uten gamasjer, tykke/tynne strømper osv.

-Ta av gamasjene og rull ned sokkene mens du går på ski i oppoverbakke eller driver hardt arbeid - det er en fantastisk følelse i forhold til en langbukse.

Ja, vi møter skepsis til nikkers- dette er en av grunnene til at vi bestemte oss for å dra på en ekspedisjon til Antarktis i fem uker for å teste vår formel.

- Ta på gamasjene når du kjører nedover fjellsiden i løssnø - Dette holder snøen ute, eller rett og slett fordi været endret seg og du ble kald på de bare leggene.

Den viste seg uslåelig.

22

Du har et forbedret friluftsliv sier Jørgen Amundsen.

71

Interiørbutikken i Osdalgården i Spjelkavik (tidl Posten)

Alt til hus og hytte Følg oss på Instagram og Facebook

ENERBYGG TRELAST AS Totalleverandør av trelast og byggevarer Du finner oss på Rystelandet i Ørsta

Tlf: 700 47 500

E-post: trelast@enerbygg.no Opningstider 0800-1700 /lørdag 0900-1400

PRØV OSS PÅ PRIS!

23

Storfamilien på hytta -Roen senker seg Idet storfamilien pakker ut livet sitt på hytta, blir hjemlivets kjedelige oppgaver igjen hjemme – og distraksjonene blir færre. Storfamiliemor Eldrid Johansen har kjent det på huden.

- Når alle går rundt i den samme buksen hele uken, slipper man jo vaskemaskinene som skal kjøres. Og vi løper ikke rundt og tar telefonen lenger. Jeg tror alle merker det, roen senker seg.

Eldrid Johansen er barne- og ungdomsforfatter med sytten barne- og ungdomsboktitler på samvittigheten. Når hun ikke skriver bøker eller reiser landet rundt med sang- og forfatterkarrieren, er hun hjemme på St. Hanshaugen i tjukkeste Oslo med storfamilien på seks. Barneflokken teller forfatter- og redaktør-samboer Steffen Sørums sønn på femten, hennes egen femtenårige sønn, samt begges gutt på seks og jente på snart ett år.

Grenser for duppeditter Med tenåringer i huset har Eldrid nemlig et engasjement når det gjelder mobiltelefoner på tur.

-Hvis de skal sjekke hver gang det piper, blir det helt feil.

STEFFEN, AKSEL, MATS OG EIRIK PÅ JÆREN 24

EA OG ELDRID

Det var under en fyrferie på Jæren at samboer Steffen og hun selv satte foten ned. Tomlene hadde gått konstant siden de kom på stranden.

-Nå skal de vekk, sa vi. Dagen etter løp de rundt og spilte ballspill. Da så vi hvor bra ferie de fikk uten duppedittene. Det vanskelige med dette er jo at det må gjelde de voksne også, smiler hun.

Familien har alltid med mye aktivitetsutstyr, for eksempel er slakkliner populære i hele flokken.

Og med så ulike aldersgrupper hjelper det at Steffen er brettspill-entusiast. På grunn av ham har familien alltid med noe alle har lyst til å spille.

«All time high» er Settlers i alle varianter og Ticket to ride. Eldrid forteller at Carcassonne-spillet de hadde med for første gang i sommer, som er en puslespillvariant, likte seksåringen godt.

Generasjonsvennlig bestigning Eldrids mor med samboer pleier å leie hytte i innlandet og invitere til enda større familielag.

To generasjoner blir raskt til både tre og fire.

De har blant annet leid i Rondane, samt i nærheten av Nesbyen og Otta. Og det går alltid

ELDRID, EIRIK, STEFFEN, AKSEL OG EA

an å finne turer som passer for alle. Under et opphold i Rondane fant de en bæremeisvennlig bestigning.

-En dag foretok familien en mye mindre bestigning, som alle greide. Selv den gravide og den med babybæremeisen klarte den. 6-åringen fikk drahjelp av 15-åringene og galopperte av gårde.

Forfatteren husker at under Rondane-oppholdet var det i besteforeldregenerasjonen brukne ribben hos en og svimmelhet hos en annen, samt at svigerinnen var gravid og hun selv hadde en liten baby. Men selv når sykdom, alder eller annet begrenser aktiviteten i forsamlingen, strekker alle seg litt.

-Da lot vi de som hadde kapasitet, dra på en skikkelig topptur. Den siste dagen kjørte han med brukne ribben oss opp til toppbestigningen.

ELDRID MED MOR OG SVIGERINNE

Vi som ikke skulle gå den, ville bare se litt og skulle gå hjem selv. Det ble en ganske lang tur.

Det var kaldt allerede i august. Og da det begynte det å regne, ble den lille iskald på hendene og hadde ikke spist på lenge. Men han med brukne ribben, kom da kjørende likevel, minnes hun.

Stor familie – stor oppakning Storfamiliemoren forteller at familien ikke har bil, og at det dermed blir mye offentlig kommunikasjon – og bæring. Det er alltid litt «pes» med det; bestillinger av kiropraktortimer etter ferier vitner om det. Forfatteren trekker særlig frem oppakningen til turer i Norge, fordi du værmessig må pakke alt fra bikini til dunjakke.

Men øvelse gjør mester.

-Vi er blitt bedre på å pakke enn før, selv om vi er blitt en større familie. Vi er mye mindre stressa på det og innser at det tar mer tid enn vi tror. Og bagasjen må stå helt klar en stund før vi drar. Vi må rekke å tenke og pakke lurt, så dette bør skje i god tid - gjerne i dagene før.

På tross av storpakkingen velger storfamilien hytteferier igjen og igjen.

-Fordi det er så fint når man kommer frem, opplevelsene oppveier peset. Man kan puste litt dypere når man først har kommet seg inn og redd opp alle sengene. Selv om det er helg hjemme, er det alltid tusen ting man skulle ha gjort. Men det har man ikke på hytta.

Det lange samværet Eldrid trekker gjerne frem at hennes mor og samboeren er snille og har hentet med bil ved

ELDRID, EIRIK, MATS, AKSEL, STEFFEN OG EA

stasjoner og hjulpet til med å gjøre det enklere.

Hun vil også peke på verdien ved å være alle generasjonene på hyttetur sammen.

-Man får med seg det lange strekket med samvær. Da kommer det flere samtaler på banen enn man rekker på totimers-middagene man har ellers. Det trenger ikke være nikoselig i to timer. Man rekker å se alle sider av hverandre, man er både sur og blid i løpet av turen.

Storfamiliemoren håper at barna vil sette pris på disse sidene ved hyttelivet også i fremtiden.

-Jeg håper de blir vant til at det er en del av det å være familie. Jeg tror de synes det er koselig, selv om 15-åringene ikke sier det så høyt, smiler hun.

Les Eldrid Johansens blogg om forfatter- og storfamilieliv her: http://www.forlagsliv.no/eldridjohansen/

FÅ 20% RABATT GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING PÅ HYTTEFORSIKRING Les mer på www.norskhyttelag.no Les mer på www.norskhyttelag.no Ring ring oss på 22 32 eller osstelefon på telefon 2231 3210 31 10

26

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter.

Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell.

Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det.

Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet.

Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet.

Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året.

Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten.

Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten.

Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer.

Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker.

Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke.

Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år.

Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

28

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet.

Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret.

• I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet.

• Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

29

Hyttenorge kan stå foran sameieeksplosjon:

Gjør papirarbeidet grundig, bli lykkelig hyttedeler!

KILDE: RAPPORT 39 FRA NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING FRA 2005 «HOLDNINGER TIL HYTTELIV OG UTVIKLING AV HYTTEOMRÅDER»

Generasjon H kaller hytteekspert Jan Velvin den. Vi snakker om generasjonen født på 60- og 70-tallet, som nå overtar hytteeiendommene etter sine foreldre. Og mange må dele overtakelsen med sine søsken.

Hva må man tenke på for et godt og varig hyttesameie?

- Denne generasjonen er ikke villig til å gi fra seg hytta. Den vil overføre de positive verdiene ved hyttelivet til sine barn, mener Velvin, leder for Senter for reiseliv ved Høgskolen i Buskerud og mangeårig forsker på norsk hytteturisme. Velvin er også en del av Norsk hyttelags ekspertpanel Hyttelauget, som har hytta som spesialfelt.

30

H-gjengen har dermed en sterk tilknytning til familiestedet. Den nye generasjonen er den første som er vokst opp med hytte, etter at etterkrigsforeldrene deres opplevde økonomisk vekst nok til en eiendom nummer to.

Dermed kan forventninger til oppgraderinger av hytta være med på å skape konflikt, og i verste fall føre til at noen må gi opp sameieprosjektet.

Ulike typer ferierer ulikt Vennskap mellom sameierne kan også påvirkes over årene av blant annet død, skilsmisser, nye familiemedlemmer, samt større barns meninger og behov. I tillegg kan sameiere bli syke og måtte frasi seg deler av vedlikeholdsarbeidet.

Velvin peker også på at vi er forskjellige som mennesker.

- Noen ser det som naturlig å ta unna litt vedlikehold i hytteferien, mens andre er på ferie i ordets rette forstand.

Nordmenn de fødte eneeiere Partner Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret i Oslo har i en årrekke arbeidet med analyser av hyttemarkedet. Med 400 000 hytter i Norge er det allerede tre brukerfamilier per hytte, ifølge Øye. Han stiller seg tvilende til om hyttedeling er den langsiktig beste løsningen i et generasjonsskifte, også når det foreligger en god kontrakt.

- De romantiske barndomsminnene kan lett forsvinne ned i paragrafene før du får snudd deg. Øye mener nordmenn er de fødte eneeiere når det gjelder hytte.

- Kollektivistisk er ikke norsk. Du kjøper hytte på grunn av nærhet til naturen, kos, ro og kontemplasjon. Drivkraften er følelsesbasert, og dermed ligger konflikt-stoffet latent ved en deling, forteller han.

Ja, de penga…

Sameie har sine fordeler. Det gjør det mulig å eie hytte uten å loppe seg helt. Fallgruvene er kanskje mindre synlige i et arveoppgjør med et vennskapelig søskenforhold. Men også i de tilfellene mener Velvin det er viktig å ta alle hensyn i betraktning. Det gjelder for eksempel de økonomiske.

- De forskjellige eierne kan ha en svært ulik økonomisk situasjon, minner han om.

Innspill: Hytteeier-selskap Med tiden mener Øye man vil se andre ordninger vinne frem.

- Det bygges allerede over 5000 nye hytter hvert år. Det beste er å se langsiktig på det.

For eksempel kan en av søsknene overta hytta, og de andre få brukstilgang til stedet. Eller de kan bygge seg en ny hytte på samme tomt.

Prognosekonsulentens kreative innspill ved sameie er å starte et formelt eierselskap.

31

- Man oppretter et hytteselskap, og alle blir leietakere i sitt eget selskap. Man setter opp en forretningsmessig avtale, leier av hverandre og deler overskuddet i utleieselskapet. Da har man tatt den helt ut og har orden i sysakene.

TIPSLISTE TIL KONTRAKT PÅ HYTTESAMEIE • Husregler og hyttas stand ved avreise • Bruksdeling og ev. samvær på hytta • Utleie eller lån til andre enn sameierne • Vedlikehold – hvor mye hvor ofte • Behov for eventuell felles årlig dugnad • Kostbare avgjørelser – hvordan de skal tas LOV OM SAMEIGE Definisjonen på sameie er i følge norsk lovgivning der «to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal». http://www.lovdata.no/all/nl-19650618-006.html

32

NORDMENNS MOTIVER FOR Å HA HYTTE Motivene er basert på en spørreundersøkelse gjennomført blant 1000 hytteeiere i områdene Vang, Vestre Slidre, Geilo, Hafjell og Kvitfjell: - Mulighetene for friluftsliv og for rekreasjon og avkobling - Det å oppleve forandring fra hverdagslivet og komme i kontakt med naturen - Hytta er en base for sportsaktiviteter - Hytta er et uttrykk for en stedstilknytning som ofte har familiære røtter Undersøkelsen viser også at stedstilknytningen til hytta er sterkest de steder der hytteeierne driver med sportsaktiviteter, treffer slekt og venner, har en alternativ arbeidsbase eller liker å sysle med praktiske aktiviteter. Uteaktiviteter er også viktig for i hvor stor grad man føler tilknytning til hytta. Når økonomisk investering er hovedformålet til hytteeieren, er tilknytningen svakere.

Går det Går på strøm? det på Kontakt strøm? Kontakt oss!

Gåross! det på strøm? Ko

Brattvåg 70 Brattvåg 21 93 0070post@sysel.no 21 93 00 post@sysel.no Brattvåg 70 21 93 00 post@ Valldal 70 Valldal 25 91 6770postnorddal@sysel.no 25 91 67 postnorddal@sysel.no Valldal 70 25 91 67 postn

Kaffebar-der skuldrene senker seg...

Kjærlighet for detaljer......

God stemning.....

Mote for hytten og hjemmet....

Hærlig interiør....

En egen verden.....

Unik interiørbutikk....

Interiør Klær Dill&Dall Kaffe Velkommen!

Tlf 70 25 10 25 Kyrkjevegen 30 6230 Sykkylven

Følg oss på Facebook! facebook.com/det lille hus Instagram: @detlillehus 33

REALISÉR HYT

Mørelaft leverer tømmerh til salgs på Fjellsetra, Str

Ta kontakt så hjelper vi d

BJORLI OG FJELLSETRA: FINNKODE 46755361/45442605 34

NYTT HYTTEFELT PÅ FAUSA, 11 T

www.rawreklame.no | 2014

TTEDRØMMEN

hytter i 6 eller 8 toms laft. Vi har byggeprosjekter på gang og tomter randafjellet og Bjorli, men vi bygger også for deg som har kjøpt tomt.

dere: www.morelaft.no eller ring oss på telefon: 924 02 711

TOMTER: FINNKODE 45905935

PLANLAGT TØMMERHYTTE BJORLI: FINNKODE 45870004 35

Geocaching

Det 000 000 skatter over hele verden!

Også Norgei er Det finnes finnesover over1 1.000.000 skattergjemt gjemt over hele verden, ogi også denne formen for tur – GEOCACHING – blitt svært populær og hundrevis av Norge er denne formen for tur - GEOCACHING - blitt svært populær. disse såkalte cachene er gjemt i Valdres og på Goldsfjellet.

Geocaching er en internasjonal aktivitet. Det kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter "cacher" eller "poster" som er plassert ut over store deler av verden.

Kanskje det ligger en slik post "like utenfor hyttedøren din"?

KILDE WWW.GCINFO.NO 36

Nå også på mobil!

I starten måtte man ha en håndholdt GPS for å drive med geocaching. Nå er alt så mye lettere, det holder med en nyere mobiltelefon.

Det er gratis å være med og du finner en database over alle postene på www.geocaching.com.

Der lager man en konto, slik at man får tilgang til koordinatene til de mange geocachene som ligger gjemt over hele verden.

Enkelt fortalt: • Man søker fram en post i databasen.

• Laster koodinatene inn på GPSen. • Rusler ut og finner stedet.

• Leter fram boksen som ligger på posten.

• Signerer loggen man finner i boksen for å vise at man har fysisk vært på posten.

• Lukker boksen forsvarlig og legger den nøyaktig tilbake på plass.

• Når man komme hjem søker man opp posten i databasen igjen og skriver inn en logg så man får registrert i databasen at man har funnet posten. Legg gjerne inn en hilsen til den som har lagt ut posten og nyttig informasjon til de som kommer etter.

God tur!

Hvis uhellet er ute BLI MEDLEM - Og du har kjørt på et dyr:

I NORSK HYTTELAG!

1. Sikre ulykkesstedet med varseltrekant og nødblink

Ř ¦

2. Få oversikt over skadde personer Ř ¦ og gi førstehjelp/ring 113

Ř Ĝ

3. Merk påkjørselstedet/der dyret ł Ƃ ƁƁƁ forsvant med «viltulykkebåndet» 4. Ring 02800 og meld fra om påkjørselen

NORSK 5. Oppsøk lege dersom du har HY TTEL AG smerter i hode/nakke etter ulykken

Ř Ř Ř

Meld deg Viltbere in dsk n s i dag! ap/ kadet v ilt:

02800

Ĝ ƃƁƏ Ĝ

Ĝ â ƃƁƏ Ĝ ¦ ł

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no

37

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Det er det lokale elverket som fører strøm frem til hytta, og dermed er du helt avhengig av hvordan nettleien prises i din hyttekommune. Men selve strømmen kan du kjøpe fra hvem du vil.

Mange hytteeiere velger å kjøpe strøm fra det lokale elverket, enten fordi det “alltid har vært sånn” eller fordi de ønsker å være lojale til hyttekommunen. Og hvis prisene hos det lokale elverket er fornuftige, er det positivt at både hytteeiere og lokalbefolkningen kjøper strøm lokalt.

Imidlertid er det ofte slik at det lokale elver­ ket tar høyere priser i sitt eget område, net­ topp fordi de vet at mange lar være å sjekke strømprisen. Strømavtaler av typen “stand­ ard variabel pris” er ofte priset på en måte som gir deg dyrere strøm over tid.

– Vi anbefaler alle å sjekke at de har en for­ nuftig strømavtale, sier Sverre Refsum i Norsk Hyttelag. Dersom det lokale elverket er konkurransedyktig, er det positivt. Ellers er det mange strømleverandører som mer enn gjerne vil ta over leveringen til hytta di.

38

For de aller fleste vil det være riktig å velge en avtale basert på spotpris eller innkjøpspris.

Statistikken viser at det over tid gir deg de laveste prisene.

– Utfordringen er at strømprisen svinger ganske mye gjennom året, påpeker Refsum, og dessverre er det slik at strømprisen gjerne er på topp om vinteren når forbruket er høyest. Derfor er det mange som ønsker en fastprisavtale som gir mer forutsigbare strømregninger, særlig i de kaldeste vinter­ månedene.

En avtale som balanserer pris og risiko, kan være et godt alternativ, både for vinterhytter og andre. – Vi tilbyr en egen “Hyttestrøm med vintersikring”, sier Kirsten Helling i Halling­ kraft. Da binder vi strømprisen i den aller kaldeste perioden, men gir deg lav spotpris resten av året. En uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag, avgjør bindingsperioden, som kan variere fra år til år.

DET ER OM SOMMEREN

DET LØNNER SEG Å TENKE PÅ VINTEREN

Husker du vinteren 2010/2011, da strømprisene gikk i taket? Vi synes at hyttekos er bedre enn bekymringer, og derfor har vi laget en egen strømavtale spesielt for deg som har hytte. Hyttestrøm med vintersikring gir deg forutsigbar fastpris de kaldeste vintermånedene og lav innkjøpspris resten av året. Bindingsperioden varierer fra år til år, og fastsettes av en uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag.

Når vinteren er her, er det for sent å angre.

Bruker du 5 minutter på vinteren nå, slipper du å bruke vinteren på å bekymre deg.

Ring oss på 815 68 044 for å få vite mer eller bestill på www.hallingkraft.no.

39

Sunnmørsalpene Fjord- og fjellandskapet i Sunnmørsalpene har fascinert besøkende i flere hundre år.

Allerede i 1884 kalte den kjente engelske fjellklatreren William Slingsby panoramaet fra Slogen for ”det stolteste i Europa” og tilføyde “aldri noe annet sted vil du se en slik utsikt”. Du trenger ikke å bestige fjelltoppene for å få en minneverdig opplevelse. Ålesund & Sunnmøre har mange lette turalternativer som likevel bringer deg tett på naturen! Velg ditt favorittsted som base for vandreferien, og bo praktisk og bekvemt på hytte eller nyt luksusen på hotell. Utforsk topper og dalfører i Sunnmørsalpene, la deg fascinere av frodige og familievennelige kystfjell og nyt panorama-utsikten fra byfjellet Aksla i Ålesund. Dersom du vil ut i krevende terreng eller lære mer om natur- og kulturlandskapet som omgir deg, bør du bli med på en guidet tur. Lokalkjente guider eller tindeveiledere har stor kjærlighet til yrket sitt, og vil gjerne dele den med deg. De fleste turene er på forespørsel og må estilles på forhånd.

Det er mange som ikke vil nøye seg med en dagstur. På Sunnmøre kan du utvide fjelleventyret ved å finne ly i hyttene til Den Norske Turistforening (DNT). I området finner du meir

40

enn 300 km merkede stier, og flere tusen til som er umerkede. Den vakre naturen kan nytes til fots hele året – bare man tar sine forholdsregler. Uansett hvilken vandreferie du velger, vil du oppleve at du kommer tettere på naturen, deg selv og de du reiser sammen med!

Med overnattingssteder midt i den unike naturen, er veien kort til store vandre-opplevelser.

Du kan bo praktisk og bekvemt på en familiehytte ved fjorden eller ved sjøen, eller nyte luksus og avslapning på et hotell. Ta med kart og gå på egen hånd, følg de oppmerkede stiene eller bli med på tur med guide!

Sunnmørsalpene er en magnet for de som virkelig vil nyte vill natur. De skarpe fjelltindene reiser seg rett opp fra fjorden til høyder på opp mot 1700 meter over havet mange steder. Selv om sommeren er det snø på de kvasse fjellene og tallrike hengebreer forsterker det alpine inntrykket. Hjørundfjorden er velegnet til bruk som base for vandreferien, med særpregende hoteller og hytter av høy kvalitet, og topper som Slogen (1564 moh.), Saksa (1073 moh.) og Skårasalen (1542 moh.) innen rekkevidde.

Molla-dalen er det familievennelige alternativet, som også kan by på utfordringer for entusiaster med kjente topper som Jønshorn (1419 moh.), Randers Topp (1414 moh.) og

Mohns Topp (1340 moh.). Området kan nås frå Ytre Standal, men er lettere tilgjengelig fra Barstadvik. Andre egnede baser for vandring i Sunnmørsalpene er Ørsta, Volda, Sykkylven, Stordal og Stranda.

Fjellene ved kysten Det er ikke langt fra fjell til hav og kystfjellene kan by på unike, gjerne familievennlige, vandreopplevelser med storhavet som nærmeste nabo. Både Vanylven/Åram, Alnes/ Godøya, Haram, Sula og Runde er egnede baser for vandreferien og turer til for eksempel Skoratinden (1002 moh.), Rundebranden (300 moh.), Godøyfjellet (497 moh.) og Sulafjellet (776 moh.). Kombinér gjerne opplevelsen med fisketurer, fugletitting, besøk på besøksgård og maleriske fyr.

Et eldorado av topper og turer Fjellene i regionen innbyr til varierte naturopplevelser. Noen av toppene er klatretinder.

Andre kan bestiges av fotturister uten spesielt utstyr. Inne mellom tindene går flere merkede

DNT/ÅST fotturruter, gjerne med utgangspunkt i DNT-hyttene. Nedenfor presenteres et utvalg av anbefalte topper og turer.

Molladalen med Jønshorn (1419 moh.), Randers Topp (1414 moh.) og Mohns Topp (1340 moh.), Molladalen/Barstadvik Molladalen er omkranset av de spektakulære Molladalstindene med kjente topper som Jønshorn, Randers topp og Mohns topp. Ved breen bak Mohns topp ligger det populære klatremålet “Bladet”, kanskje Norges mest fotograferte tindenål.

Molladalen innbyr til allsidige opplevelser med alt fra klatring i bratte vegger, tinderangling til fotturer. Molladalen er også det familievennlige alternativet og er egnet til enklere fotturer, fiske og teltovernatting. Korteste vei til Molladalen går fra Melbøsætra/Barstadsætra (merket sti). Fra Molladalen kan du gå videre på merket sti til Ytre Standal. På Standalseidet finner du Standalhytta (396 moh.), velegnet som utgangspunkt for topptur til den populære Kolåstinden (1432 moh.).

41

Sesong: Mai-oktober. Tidsbruk: Ca. 2,5 timer til Molladalen, lengre dagsturer til toppene. Lengde og høydemeter: 3 km. 570 høydemeter. Adkomst: Buss www.nettbuss.no eller bil til Barstadvik, der du bryter av og følger veien innover Barstaddalen (det går bomvei på begge sider av dalen) frem til parkeringsplassen ved Melbøsætra/Barstadsætra. Verdt å vite: Det henger en kjetting på det bratteste punktet langs Molladalselva.

Dette området kan være farefullt når det er isete. Skal du opp i noen av rennene er hjelm viktig, særlig når mange er med på turen.

Slogen (1564 moh.) og Patchellhytta (818 moh.), Engeset. Slogen er kanskje den fineste toppen i Sunnmørsalpene og utsikten er imponerende!

Fra fjorden reiser det seg en slags trekantet pyramide rett opp. Patchellhytta ligger ved foten av Slogen og er et populært dagsturmål i seg selv. Hytta er også et egnet utgangspunkt for topptur til Slogen, i tillegg til Brekketind (1778 moh.) og Smørskredtind (1631 moh.). Flere alternative ruter til Patchellhytta, og videre til Slogen, enten fra Øye, eller Engeset, evt. Urke.

Ruta til toppen er ikke merket, men det er mange varder og stien er ganske lett å finne.

Sesong: Juni-september. Tidsbruk: Fra Øye: 4-5 timer, Urke: 5 timer og Patchellhytta: 2-3 timer. Lengde og høydemeter: Fra Øye: 3 km.

1500 høydemeter. Fra Patchellhytta: 3 km. 750 høydemeter. Fra Urke: 1200 høydemeter. 8 km. Adkomst: Buss/bil til Øye eller Stranda/ Engeset www.nettbuss.no og sightseeingcruise på Hjørundfjorden, se s. 31. Verdt å vite: Det kan være fristende å følge snøfeltene på vei nedover. Dette advares det mot hvis du ikke har med deg isøks, og vet hvordan du bremser med 42

den. Her skjer det alvorlige ulykker årlig.

Skårasalen (1542 moh.), Kvistaddalen. Turen opp til Skårasalen byr på en av de mest storslåtte utsiktene over Sunnmørsalpene & Hjørundfjorden.

Sesong: Ultimo juni-september. Tidsbruk: 3-4 timer. Lengde og høydemeter: 1030 høydemeter. 3-4 km. Adkomst: Buss www.nettbuss.no eller bil i retning av Sæbø. Følg Rv 655 fra Ørsta gjennom Bondalen mot Sæbø. Ved Kvistad (ca tre km fra Sæbø) tar du av mot Kvistadsætra innover Kvistaddalen. Verdt å vite: På varme dager er det anbefalt å starte tidlig på turen.

Saksa (1073 moh.), Leknes/Urke. Plasseringen til Saksa gjør at utsikten til fjord og fjell i Sunnmørsalpene er spektakulær.

Sesong: Juni-oktober. Tidsbruk: 2-3 timer.

Lengde og høydemeter: 3 km. 1073 høydemeter.

Adkomst: Buss www.nettbuss.no eller bil/ferge i retning av Sæbø. Ta ferge uten bil til Leknes eller ta med bilen til Urke. Verdt å vite: Turen ned fra sørlige toppen og gjennom et smalt skar mellom sørtoppen og midttoppen kan oppleves som krevende med noe lett klatring.

Utsikten er uansett best fra sørtoppen.

Saudehornet (1303 moh.), Ørsta. En flott topp som gir fantastisk utsikt til fjellene i regionen med Ørstafjorden og Ørsta sentrum rett under.

Sesong: Mai-oktober. Tidsbruk: 3-4 timer. Lengde og høydemeter. Fra sentrum 5,7 km. 1300 høydemeter. Frå vannverket: 1160 høydemeter, 4,2 km. Adkomst: Buss www.nettbuss.no eller kjør E39 til Ørsta.

Skopphornet (1276 moh.), V11, Sykkylven. Fjell-

toppen skiller seg fra tindene i området med sin dominerende brede og flate form.

Sesong: Mai-oktober. Tidsbruk: 3 timer. Lengde og høydemeter: 4,6 km. 1030 høydemeter.

Adkomst: Buss www.nettbuss.no eller bil til Sykkylven via riksvei 60. Ta brua over til Ikornnes, ta til venstre/sørover mot Erstad eller til høyre/nordover mot Hundeidvik.

Lauparen (1434 moh.), Stordal. Dette er en av klassikerne som enhver sunnmøring på ett eller annet tidspunkt besøker - du får en flott utsikt over toppene rundt!

Sesong: Mai-september. Tidsbruk: Ca. 4 timer.

Lengde og høydemeter: 6 km. 1030 høydemeter. Adkomst: Buss www.nettbuss.no er mulig, men fra E39 er det 5 km ekstra om du ikke har egen bil. Kjør til Vaksvik og ta vegen mot fjellet derfra. Verdt å vite: Det kan ligge snø i renna mot toppen i første delen av sommeren.

Skoratinden (1002 moh.), Vanylven. Skoratinden eller Rovdehornet er en karakteristisk taggete topp, som nås lett enten man velger å gå via Myrkevatnet (Skåravatnet) eller går bratt opp vestsida.

Sesong: Mai-oktober. Tidsbruk: ca. 2 timer.

Lengde og høydemeter: 2,5 km. 540 høydemeter. Adkomst: Buss www.nettbuss.no eller bil til Rovde via riksveg 652. Fergeruter www.177mr. no. Ta av fra riksvegen i retning av Knarrdalen, etter hvert på bomveg til parkeringsmuligheter i Knarrdalen.

Sulafjellet (776 moh.), Langevåg. Sulafjellet er et flott turområde med mange veger som fører til topps. Fra Langevåg er det mange stier å velge i.

Sesong: Hele året. Adkomst: Bil/buss/hurtigbåt www.177mr.no eller bil i retning Langevåg.

Godøyfjellet (497 moh.), Godøya. Godøyfjellet tilbyr flotte turmuligheter både for voksne og barn. Du kan komme til toppen både fra nordog sørsiden og om sommeren kombinere med et besøk på Alnes Fyr og Godøy Kystmuseum.

Sesong: Hele året. Adkomst: Bil/buss www. nettbuss.no, evt. bil til Alnes.

Rundebranden (300 moh.), Runde. Runde er det tredje største fuglefjellet i Norge med et yrende fugleliv og et stort utvalg av plantearter. Tilrettelagt nedstigning til Kvalneset og den gamle fyrstasjonen.

Sesong: Hele året. Adkomst: Buss www. nettbuss.no eller bil til Goksøyr på Runde.

Fergerute www.177mr.no. Kjør først riksveg 61 mot Fosnavåg og ta av i retning Runde.

Sukkertoppen (314 moh.), Ålesund. Fra Sukkertoppen kan du få en fantastisk utsikt over både by, kyst og fjord. Kombiner med tur rundt Tueneset, og til Atlanterhavsparken.

Sesong: Hele året. Adkomst: Bil/sykkel/buss www.nettbuss.no fra Ålesund til Hessa skole.

Start i Sukkertoppvegen.

Borgernes veg/Aksla (160 moh.), Ålesund.

Turmål med en rekke muligheter – her kan du inkludere panoramautsikten fra Fjellstua og besøk på restauranten og gå 418 trappetrinn fra utsiktspunktet ned til byparken!

Sesong: Hele året. Adkomst: Bil/buss www. nettbuss.no til Fagerlia, turen starter i Gangstøvika, evt. Byparken.

43

La naturen bestemme hyttefargen TEKST CECILIE LOUISE BERG/ WWW.IFI.NO

Fargeekspertens råd til den som skal male hytta er krystallklart og ikke til å misforstå: Se deg om! La omgivelsene bestemme valg av farge.

Det er ingen grunn til å prøve å forskjønne eller muntre opp naturen. Revyfarger passer ikke i fjellheimen eller langs kysten. Naturen er vakker nok som den er. Vi må heller velge farger som gjør at hyttene harmonerer med sine omgivelser.

Se deg rundt La heller ikke andre bestemme hyttefargen for deg. Still deg opp utenfor hytta og bruk øynene. Hvilke farger dominerer i naturen rundt deg? Hva vil passe inn? Er du på fjellet eller i innlandet er sjansen stor for at du vil lykkes best med en beis eller dekkbeis i en tyngre, varmere farge. Står friskere farger på ønskelisten, kan disse med hell spares til detaljer som dør og vinduer.

44

Kontrastfargene bør uansett ikke ligge veldig langt unna hovedfargen. Selv den etter hvert utstrakte bruken av kritthvitt som kontrastfarge på hjørnebord, vindskier og vinduer kan virke sjenerende.

Generelt gjelder regelen om at hytter i tyngre natur, som på fjellet og i innlandet, best kler tyngre, rikere farger. Hytter i åpnere kystlandskap ligger i et helt annet lys, og tåler godt ditto lysere farger.

Ton gjerne ned kontrastfargene. Finn en nyanse som ligner hovedfargen, hvis detaljene i det hele tatt skal markeres. Kanskje er det aller beste å la alt gå i samme farge.

Er arkitekturen og konstruksjonen lett og luftig, gir det seg selv at den kler lysere, lettere farger.

Er det snakk om en tømmerhytte, er vi umiddelbart i den andre enden av skalaen.

Hyttas beliggenhet i forhold til andre hytter, er også viktig å ta hensyn til når veggfarge skal velges. Er hyttetettheten stor, bør ikke kreativiteten i fargevalg være det.

45

Ring hytta varm Stadig flere investerer i løsninger for å skru på varmen på hytta før de setter seg i bilen. Det er utvilsomt behagelig å komme til en ferdig oppvarmet hytte, særlig når en kommer frem sent på kveld. Men moderne strømstyringssystemer kan brukes til mye mer enn bare å skru på et par panelovner.

Det har skjedd mye med systemene for strømstyring på hytta de siste årene. De første du merker, er at systemene har blitt mye mer brukervennlige. Der du tidligere måtte være hobby-elektriker for å montere en Ring hytta varm-løsning, holder det nå at du kan lese en enkel bruksanvisning.

Et av de mest solgte systemene i Norge, er DEFA SmartBase. Her får du en grunnpakke for rett under 2 000 kroner. Da får du en ferdig løsning som bare er å plugge rett i stikkontakten.

Grunnpakken gir deg mulighet til å styre èn varmeovn, men det er lett til å utvide til flere ovner som du kan styre uavhengig av hverandre. Grunnpakken overvåker automa46

tisk både strøm og temperatur, slik at du blir varslet ved strømbrudd eller om temperaturen i hytta synker under angitt nivå.

Det finnes flere leverandører på markedet, og de fleste systemene kan tilpasses til din hytte og dine behov. Sjekk på hyttami.no eller kontakt en elektriker der du har hytte.

Enkel betjening De fleste systemer kan fjernstyres via SMS, noe som er veldig enkelt om du husker alle kommandoene. Flere systemer tilbyr også fjernstyring via en egen webside.

Har du en smarttelefon, er det sannsynligvis aller enklest å fjernstyre hytta ved hjelp av en egen App. Da slipper du å huske en

masse koder og passord, og du har alltid “fjernkontrollen” i lomma. Med en slik App kan du også sjekke strømstatus og temperatur på hytta –når som helst og hvor som helst.

er det viktig å reise på hytta så snart som mulig for å sikre hytta mot skader som følge av knuste ruter eller åpne dører.

Flere muligheter De fleste strømstyringsløsninger kan utvides til å skru av og på flere enheter, enten det er varmeovner i flere rom, varmekabler eller utelys.

Det er også mulig å koble et webkamera til grunnpakken din. Da kan du når som helst sjekke hvordan det ser ut på hytta akkurat nå. Bildet kan du bestille via SMS eller finne på din egen webside eller på telefonen.

Enda mer spennende er muligheten til å koble en alarm til grunnpakken din. Det er lett å montere både magnetdetektorer (til dører og vinduer) og bevegelsesdetektorer. Og når alarmen går, bestemmer du selv hvem som skal varsles.

Med webkamera kan du selv se hvordan det ser ut på hytta. Er det nødvendig å reise opp for å måke snø på taket? Ligger båten fortsatt på plassen sin? Har du både alarm og kamera, kan du til og med ta bilde av tyvene ved utløst alarm.

Kanskje får du bilde av bilnummeret til tyvene...

Selv om du ikke har et vekterselskap som står klar til å rykke ut, kan du kanskje varsle en hyttenabo eller en grunneier? Og uansett

Er du medlem i Norsk Hyttelag får du 1 000 kroner i rabatt ved kjøp av grunnpakke fra DEFA. Les mer på norskhyttelag.no.

RING HYTTA VARM La dette bli vinteren du slipper å komme frem til kalde ovner, kalde gulv og hutrende hytte. Med en HyttaMi løsning fra DEFA kan du enkelt og trygt fjernstyre panelovner og varmekabler. Bestill en komplett HyttaMi grunnpakke, fra 1.990,-

Ring oss 93 27 97 97 eller besøk hyttami.no Du kan velge å styre og overvåke hytta via appen DEFA Home, en egen hjemmeside eller via sms.

47

NF MEDLEMSINF SUNNMØRE

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver.

Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, å som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

Norsk Hyttelag er på saken.

Les mer på norskhyttelag.no

NORSK HY TTEL AG 48

FORMASJON Medlemsfordeler i Sunnmøre Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt!

Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag. Nå kan vi friste med en rekke rabatter hos det lokale næringslivet i Sunnmøre – i tillegg til de store landsdekkende rabattavtalene.

10 % på aktuelle varer

Hyttestrøm med vintersikring

Enerbygg Trelast AS

Se egen annonse inni guiden

20 % på varer i interiøravdelingen

Spar opptil 35 % på hytteforsikringen

Det lille Hus

Alle medlemmer får 20 % rabatt. Blir du totalkunde, sparer du hele 35 %.

10 % på alle varer (ordinær pris) Bare Fint AS

Ring hytta varm

20 % rabatt på el-produkter

Vi har valgt DEFA som samarbeidspartner på strømstyring til hytta.

Fra din lokale Elfag-forhandler

Opptil 40% rabatt hos Montér på enkelte jernvareprodukter, opptil 32% rabatt på trelast.

For komplett oversikt over tilbudene fra Montér til våre medlemmer, se www.monter.no

Juridisk rådgivning Se www.norskhyttelag.no

Teknisk rådgivning Se www.norskhyttelag.no Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

49

Smarte løsninger til små kjøkken:

Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet Nordmenn kjøper fortsatt mindre hytter, ifølge Statistisk sentralbyrå. Da er behovet for gode oppbevaringsløsninger stort. Ikke minst gjelder det for kjøkkenet, som i noen hytter kan begrense seg til et hjørne av stuen.

Tredjekvartalstallene til Statistisk sentralbyrå for 2013 viser at gjennomsnittseiendommen når det gjelder fritidsboliger koster oppunder

1,35 millioner kroner. Tallet steg fra det første måleåret i 2004 og frem til 2010, da gjennomsnittsverdien for første gang gikk ned. Det har steget drøyt tyve tusen siden det. Dette betyr at mange nordmenn fortsatt velger mindre hytter med enkel standard.

Inger Ystgaard har mange års erfaring som interiørkonsulent. I flere sammenhenger har hun jobbet med hytteinnredninger og gitt råd for små hyttekjøkken. Hytteguiden har bedt henne kommentere fire bilder med små kjøkkenløsninger. Åpne skap og fleksible bord Interiørkonsulenten er en tilhenger av åpne løsninger.

-Det er smart med åpne hyller i stedet for tette overskap. Det virker luftigere og gir bedre romfølelse. Dessuten er det oversiktlig, forteller hun.

Tallerkenhyller er en integrert del av det det åpne systemet, og kjøkkeneierne ser ut til å ha fått med seg et godt knep.

-Her er det en åpning under tallerkenhyllen,

50

slik at du kan sette de våte tallerknene rett inn etter oppvask, påpeker Ystgaard.

Under vinduet står det et fleksibelt bord. Slik det står nå, er det et oppbevaringsbord, men det kan virke som anretningsbord. Settes det hjul på i den ene enden, blir det et mobilt møbel som kan trilles ut til for eksempel grillbruk.

Ystgaard ville nettopp holdt mulighetene oppe for flere bruksområder.

-På et lite kjøkken ville jeg nok prioritert å holde bordflatene rene uten for mye stæsj.

Ystgaard berømmer kaffekannene som veggoppheng. De er fine, i tillegg til at de kan tjene som bruksgjenstander når kaffetørsten melder seg.

En sittebenk som fleksibelt møbel Når benken er skåret inn i kjøkkeninnredningen, gir det utsikt til både koselige pauser og mer plass. Benken kan erstatte et par stoler når 51

kjøkkenbordet løftes inntil ved middagstider. I en gjengs norsk hytte er det heller ikke uvanlig at kjøkken og stue er ett og samme rom. Benken blir da en del av stuemøblementet når kjøkkenet går fra arbeidsrom til stuemiljø mot kvelden.

Inger Ystgaard mener sittebenken er et eksempel på å ivareta både trivsel og plass når hyttekjøkkenet innredes.

-Veldig koselig med sittebenken under vinduet.

Og det er uansett en praktisk utnyttelse av plassen med de integrerte skapene under.

Disse kjøkkeneierne er også oppmerksomme på et benkebesparende hensyn, nemlig å sette persillen i vinduskarmen. Andre måter å tenke oppbevaring av urter på er midt på matbordet - eller som veggoppheng. Mange urteplanter tåler fint å settes ute etter endt hyttetur og tas inn igjen til bruk ved neste visitt.

Praktisk dekor - på benk, i vindu og i småhyller Inger Ystgaard liker størrelsen og utformingen på den dobbelte vasken og påpeker at kjøkkeneierne har løst utfordringen med nærheten til vinduet.

- Til den fine, lille vasken har de plassert en gardin for å hindre sølesprut på vinduet.

Eierne er også oppmerksomme på fargerikdommen frukt og grønt kan gi på en benk. I tillegg til at benkeoppbevaringen dermed kan demme opp for mangelfull kjøleskapsplass.

På samme måte står persille, dill og basilikum fremme og er pynt og krydder på samme tid.

Over den allerede smale benkeplaten er større veggmøbler valgt bort til fordel for småhyller, som fyller veggen helt opp til taket. De tar i liten grad plassen fra benkearbeidet, men rommer likevel en rekke nyttige og trivselsskapende gjenstander som radioen, presskannen, salt- og pepperbøssene, arve- eller loppemarkedsstengodset, samt smørefjelen.

Ny vri på vinstativ Hva gjør man når man ikke har et Vinmonopol 52

i umiddelbar nærhet eller det er langt å gå til hytta? Kort sagt når man er tvunget til å finne oppbevaringsplass til hele turens vinbeholdning. Her er det slått to fluer i en smekk. Ting trenger ikke stå på en benk eller ligge i et skap, særlig ikke når det er åpen restplass under kjøkkenbenken. Leca blokkene erstatter her et vinstativ som ville vært plasskrevende både på benken og i skapet. I tillegg slipper hytteeieren å drasse nye gjenstander til hytta: Norske hytter har ikke sjelden et par Leca blokker stående til overs fra tidligere byggeprosjekter.

TIPSLISTE FOR SMÅ HYTTEKJØKKEN • Bruk fleksible og/eller mobile møbler • Tenk veggoppbevaring med hyller, knagger, poser og kurver • La pynteplanten på bordet eller i vinduskarmen være mat • Fest klypelamper på hyller og spar veggplassen • Fusjoner tallerkenhyllen og oppvaskbrettet og heng det opp (Obs: Hull i bunnen til vannet) • Spre fargerike grønnsaker på benken og spar kjøleskap- og skapplass (Obs: Fjern ved avreise mot museinnrykk) • Dekorer veggen med fine og finurlige bruksgjenstander • Skap følelsen av adskilt rom med egen farge til kjøkkenveggen • Heng halvgardiner over kjøkkenruten mot sprut fra vasken/benken

FOTO ESTEN BORGOS/MATPRAT.NO

Pannekaker på bål Å lage mat ute er både sosialt og morsomt for hele familien. Det er ikke bare pølser som kan grilles over bål. Med litt fantasi og planlegging, kan nesten all mat tilberedes ute - til og med pannekaker!

KILDE WWW.MATPRAT.NO

4 stk. egg 3 dl. hvetemel (evt. 50/50 siktet og sammalt hvetemel) 1/2 ts. salt 5 dl. melk 50 gr.

Fremgangs

måte:

Til 4 porsjoner trenger du:

1. Bland mel og salt. Tilsett halvparten av melken.

Rør godt til en tykk og klumpfri røre. Tilsett resten av melken. Visp inn egg.

2. Røren helles over i en tomflaske og legges i sekken – klar til tur. Husk å pakke med stekepanne, stekespade, stekesmør og bær, sukker el.

smeltet smør til steking

53

Nærmere maten i naturen på hytta:

-Hytta trigger matauken Matskribent Andreas Viestad mener nordmenn ble veldig glade over å ha sluppet unna livet på selvbergingsgården. Samtidig mistet vi nærheten til naturen og maten. Og det er den vi oppsøker på hytta.

AV SYNNE HEDLO

Hytteforlaget når den travle matskribenten på en flyplass rett før innsjekking og får en matauk-prat. Når Andreas Viestad ikke reiser, bor han på Geitmyra i Oslo, på familiegården i Farsund eller på et småbruk utenfor Cape Town i Sør-Afrika. Viestad startet som DagbladetMagasinets faste matskribent i 1999 og har siden skrevet en rekke prisvinnende kokebøker, vært programleder for New Scandianavian Cooking med visning i 100 land og En bit av Norge på TV2, samt i flere år skrevet om mat og vitenskap for The Washington Post. I 2010 kom en koloss av en bok som behandler Viestads omgang med matauk og selvberging, med tittelen Ekte mat.

Hvorfor er det så viktig at maten har et opphav?

Vi er blitt et samfunn som ser på maten som produkter. Vi vant mye på å slippe unna livet på selvbergingsgården, men vi tapte forholdet til naturen rundt oss. Hytta eller landstedet er linken vi fortsatt har. Men det er altfor mye av hyttelivet i Norge som handler om at det skal være så striglet, så perfekt og så rekkehusaktig. For meg er den kuleste delen av hyttelivet å gå rundt i litt for store slagstøvler med fiskeslo på buksa og møkk på støvlene, det gir en følelse av frihet.

Hva slags matauk er det du utøver på hytta?

På hytta har man gjerne mer tid. Der gjør jeg 54

ting som å lage min egen yoghurt eller røyke mitt eget bacon i pipa. Etter hvert som man får dreisen på det, er det kjempegodt. På begynnelsen blir det litt hit and miss, men det gir en følelse av mening. Det er det jeg ønsket å oppnå med boken Ekte mat - å gi inspirasjon til eksperimenter. For det første handler det om å utforske naturen. For det andre handler det om å ta seg tid, til for eksempel å lage sin egen kremost.

Hvorfor blir matauk og selvberging stadig mer populært?

Jeg tror mennesker vil at livene deres skal ha visse sammenhenger. Det er hyggelig å ha mange venner, men det er enda flottere om

vennene kjenner hverandre. Det er hyggelig å høre en fin historie, men den er ekstra fin om den har resonans i livene vi lever. Slik er det med alt vi gjør, også med maten. Mennesket er det pattedyret med størst innflytelse over eget liv. Vi lever hverken som burhøns eller som ville vesener.

Svaret ligger kanskje et sted midt imellom. Vi vil gjerne ha grep om egne liv og velge selv hva vi gjør med dem.

Hva kan du foreslå av matauk for hyttenorge?

Uansett hva slags hytte du har, befinner du deg nær slike ressurser. Jakt og fiske er åpenbare.

Og nær fjorden har du blåskjell du kan spise der og da. Det er bare å ringe blåskjelltelefonen, så vet du om de er i orden.

Men det handler også om ville vekster. Fjellbjørken kan gi deg denne gode forbindelsen til naturen. Jeg har flere ganger lagt koteletter på grillen med noen tørkede bjørkekvister. Du

kan ikke spise bjørk, men bare duften av den gir deg følelsen av å legge deg ned i lyngen. På Sørlandet plukker jeg store mengder ramsløk.

Den vokser til langt oppå Nordvestlandet og kan brukes i stedet for hvitløk i mange retter. Den har jo vært i Norge lenger enn hvitløken. Det er også mange andre spennende urter man kan eksperimentere med for å få en følelse av nærhet til naturen.

Urter beskytter seg gjerne ved å være veldig bitre om de ikke er spiselige. Og mange urter kan du sette ut; de overlever det første året. Men jeg er veldig forsiktig med sopp, der må man være på den sikre siden.

Hva kan man gjøre på hytta når det gjelder selvberging?

En veldig morsom og urnorsk ting du kan gjøre er å dyrke poteter. Det som er gøy er at de beste potetene får du fra den skrinneste jorden. Den første sommeren begynner du kanskje bare med fire poteter.

55

Oppskrifter Penne carbonara Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg ville aldri ha blitt tilgitt av kona mi hvis jeg ikke hadde med denne oppskriften. Hun er mer enn gjennomsnittlig tålmodig med meg og mine ofte altoppslukende matprosjekter, med jord og mystiske esker på kjøkkenet, med plutselige deler av leiligheten hjemme i Oslo som blir til no-go-sone fordi jeg holder på med et eksperiment som jeg kanskje heller burde gjennomført mens vi var på gården. En av hovedgrunnene til at hun godtar alt dette, er vissheten om at det er slike prosjekter som fører til at hennes favorittrett, penne carbonara, blir enda bedre.”

Til 2 porsjoner trenger du 250 gram penne eller annen pasta 120 gram guanciale, pancetta, sideflesk eller bacon, i små terninger 3-4 eggeplommer 30-50 gram revet pecorino eller parmesan Grovkvernet pepper

Kok pasta som du pleier, i lettsaltet vann.

Stek kjøttet i en panne over middels lav varme til det er stekt, men ikke helt sprøtt. Hvis du har en panne eller gryte med slippbelegg, trenger du ikke fett i panna. Hvis ikke, ha i litt olje.

Når pastaen er kokt, hell av vannet. Du kan med fordel ta vare på et par spiseskjeer av kokevannet i tilfelle egg- og osteblandingen blir for tørr.

Ha pastaen oppi en bolle. Rør inn stekt kjøtt, eggeplommer og mesteparten av osten til det dekker pastaen. Overfør til tallerkener. Kvern over pepper og server med en gang.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Nypotetsalat med blomster og mynte Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg vet ikke om det er smaken eller forestillingen om smaken, men jeg synes at nypoteter er bedre jo mindre de er. Jeg vet jeg burde vente, men jeg høster dem mens de bare er så store som klinkekuler. Om to uker vil de sikkert være dobbelt så store. Men hvem kan vel vente to uker?”

Til 2 porsjoner trenger du 600-800 gram kokte små nypoteter, varme 2 ss frisk mynte Blomkarse eller andre spiselige blomster 2 ss smør eller olje 2 ss sitronsaft Ev. bacon, skinke, ost 56

Bland alle ingrediensene mens potetene fortsatt er varme. La stå og trekke i minst 10 minutter før du serverer.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Risotto med sopp og ramsløk Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg har et par kantarellsteder på gården, men det er aldri nok, så jeg bruker gjerne en blanding av kantarell og kjøpesopp.”

Dette trenger du 2 ss olje 1 hakket løk 2 fedd hvitløk, finhakket 2 laurbærblad 3 dl risottoris, for eksempel Arborio, eller til nød grøtris 2 dl hvitvin 200 gram sopp i skiver, gjerne litt stekt 8 dl grønnsak- eller kyllingbuljong Hakket frisk ramsløk, ev. vårløk 3 ss smør Ev. 100 gram revet parmesan DEFINISJONER MATAUK OG SELVBERGING Matauk kommer av auk, å øke matforrådet, og er et begrep som beskriver innhøsting av mat fra naturen. Matauk nyttes oftest i forbindelse med høsting av bær og sopp, men begrepet dekker også høsting gjennom jakt og fiske.

Selvberging (omdirigert til ”selvforsyning”) referer til en tilstand der man ikke trenger noen ekstern hjelp eller interaksjon med andre for overlevelse. Selvforsyning er derfor

Varm oljen i en vid gryte. Stek løk og hvitløk. Ha i laurbær, ris og hvitvin. Kok inn. Tilsett halvparten av soppen. Spe på med kraft, litt etter litt, under stadig omrøring. Når det begynner å bli tørt i gryta, spe på med mer kraft. Når kraften er ferdig brukt, spe med vann. Det kan være en fordel å ha kraft eller vann varmt, så stopper ikke kokingen opp så mye. Når risen er ferdig, rør inn ramsløk, smør og eventuelt parmesan.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

en type ekstrem personlig - eller regional - autonomi.

Selvforsyning er vanligvis brukt for å beskrive varianter av det som kalles bærekraftig levesett der ingenting forbrukes som man ikke kan produsere selv. Praksiser som tilrettelegger for, eller hjelper til med selvforsyning inkluderer autonome bygninger, økologisk jordbruk og fornybar energi.

Kilde: Wikipedia.no 57

Ut på ski i Sunnmørsalpene!

La kvalifiserte guider ta deg med på eventyr - og lær mer om natur- og kulturlandskapet som omgir deg.

En guide kan også ta deg med på krevende aktiviteter som klatring eller brevandring, og lar deg komme enda tettere på naturen. Det alpine fjord- og fjellandskapet i Sunnmørsalpene er utgangspunkt for noen av Norges mest unike skiopplevelser. Utsikten til fjord og fjell er til å miste pusten av! Nyt puddersnø og endeløse områder med løssnøkjøring i Sunnmørsalpene og Alpepass-regionen eller gå fine langrennsturer med familien. Forsyn deg med skikjøring den ene dagen og surfing, fiske eller fugleliv den neste!

Sunnmørsalpene er godt kjent blant skientusiaster, men blir fortsatt i prestisjefulle skimagasiner trukket frem som den uoppdagede perlen for de som søker det helt unike. Kombinasjonen av endeløse områder med puddersnø og utsikten til et vakkert fjord- og alpelandskap finner du neppe andre steder i verden! Ålesund er et godt utgangspunkt for minnerike skiopplevelser. En skibuss tar deg effektivt fra Ålesund til Strandafjellet, kåret til Norges beste skianlegg for løssnøkjørere. Det er kort avstand mellom de mange skianleggene i regionen og et felles heiskort, Alpepass, gir deg fleksibilitet til å velge den skiopplevelsen som passer for deg. Drømmer du om uberørte nedfarter i snøkledde fjellsider? Lokale guider tar deg med til ukjente fjellområder hvor båt gjerne er beste og eneste fremkomstmiddel.

58

De siste årene har Ski & Sail i Hjørundfjorden & Sunnmørsalpene blitt stadig mer populært.

Dra fra sted til sted på fjorden - og bestig en ny fjelltopp hver dag! Om vær- og skiforholdene ikke er helt optimale en dag eller du ønsker å ta del i andre opplevelser, er alternativene mange.

Bli med på Borgundfjordfisket på jakt etter stortorsken, utforsk fuglelivet eller la adrenalinet få fritt spillerom på deilige surfebølger. Og jugendstilbyen Ålesund er en opplevelse i seg selv. Et vintereventyr venter deg!

Vær forberedt. Sjekk alltid vær, føreforhold og skredvarsel før du legger ut på tur. Skal du

ut i ukjent terreng vil en kvalifisert, lokalkjent guide kunne føre deg trygt frem til ditt skiparadis. Toppturer krever god fysisk form og gode skiferdigheter. Man bruker enten alpine turski (randonéeski) eller telemarkski og feller. Er du nowboarder, anbefales truger eller splitboard. Å gå på tur på egen hånd uten guide krever kunnskap om snøskred, førstehjelp og navigasjon. Dersom du skal utforske et område for første gang, anbefales det å slå følge med en lokalkjent guide. Skredkurs og offpiste guide kan være svært nyttig om du beveger deg i områder utenfor merkede løyper.

Alle skisenterne i Alpepass tilbyr ski-utleie og skiskole. Se www.alpepass.no for mer informasjon, priser og utstyr.

Skianleggene i regionen er effektive og komfortable. Løssnøkjørere kan nyte pudder og uberørte nedfarter like ved de preparerte løypene og toppturentusiaster vil finne sitt paradis i snøkledde fjellsider. Fjord og fjell danner perfekte kulisser – også for familievennlige vinteropplevelser på langrenn!

Skianlegg SUNNMØRSALPANE SKIARENA FJELLSETER 59

W11, Fjellseter, 6239 Sykkylven, +47 70 25 06 06, www.sunnmorsalpane.no.

Anlegget ligger vakkert til i naturskjønne omgivelser midt i Sunnmørsalpene kun 15 minutters kjøring fra Sykkylven og 1 time fra Ålesund.

Skisenteret har 5 heiser, 17 km alpintraséer fordelt på 14 nedfarter, terrengparker og er meget godt tilrettelagt som et komplett familietilbud med barneheiser og preparerte turløyper.

ARENA OVERØYE STORDAL ALPINSENTER, Overøye, 6250 Stordal, +47 70 27 83 90/90 71 90 11, www.stordalalpinsenter.no.

Overøye ligger i Stordal, kun 1 time fra Ålesund.

Anlegget har 3 heiser, 8 nedfarter og kan tilby løyper av varierende vanskelighetsgrad, som passer familier med ulike skiferdigheter. Anlegget har også et meget flott frikjøringsområde og er kjent for store snødybder og puddersnø. ØRSKOGFJELL SKISENTER, Ørskogfjellet, 6240 Ørskog, +47 95 20 04 40/95 09 63 33, www.orskogfjellet.no.

Anlegget ligger i Ørskog, bare 45 minutter fra Ålesund. Skisenteret har 3 skitrekk og 5 varierte nedfarter godt tilrettelagt for nybegynnere 60

og familier. Ørskogfjellet er også et meget godt utgangspunkt for turløyper og preparerte langrennsløyper i naturskjønne omgivelser. ØRSTA SKISENTER, Bondalseidet, 6150 Ørsta. +47 70 04 01 60, ww.orstaskisenter.no.

Skisenteret ligger midt i Sunnmørsalpene og kun 10 minutter fra Ørsta sentrum. Anlegget har 4 heiser og 8 nedfarter, og er omkranset av et vakkert fjellandskap som innbyr til flotte frikjøringsområder. Området er også et godt utgangspunkt for oppturer vinter og vår.

VOLDA SKISENTER, Reset, 6100 Volda. +47 70 07 84 00, www.voldaskisenter.no.

Skisenteret ligger midt i Sunnmørsalpene kun få minutter fra Volda sentrum. Her er 3 skiheiser og et godt løypenett med ulik vanskelighetsgrad, og godt tilrettelagt for nybegynnere og familier. Anlegget er også et godt utgangspunkt for toppturer vinter og vår.

Alpepass, www.alpepass.no, består også av Stranda Skisenter (Stranda), Stryn Skisenter (Stryn), V14, og Harpefossen Skisenter (Nordfjordeid), R/S14.

ALPEPASS - ETT HEISKORT Alpepass er et felles heiskort for åtte skisenter i regionen, og gir tilgang til et rikholdig og variert tilbud av heiser, nedfarter, terrengparker og frikjøringsområder. Avstanden mellom anleggene er korte, og den ivrigste snøentusiasten kan besøke flere anlegg på en og same dag – om ønskelig. Heiskortet får du kjøpt hos hvert enkelt skisenter og du kan velge mellom 2 til 10 valgfrie dager, eller sesongkort. Sesongkortet kan også kjøpes som familiekort. Valget er ditt! www.alpepass.no LANGRENN Skodje og Ørskog, W/X10, med Engesetdalen, Svartløken og Ørskogfjellet tilbyr milevis med flotte preparerte turløyper i et familievennlig terreng. Turløypene går innom ulike sæterstøyler, og er et svært populært område både for trening, mosjon og turer med familien. Den lengste løypa er på 16,7 km og med høydeforskjell på 310 m. Start/parkering: Fylling i Skodje eller ved Ørskogfjellet Skisenter. www.skisporet.no/moreogromsdal/svartloken.

Fjellseter i Sykkylven, W11, er et naturskjønt område for langrennsturer for hele familien.

Her er preparerte turløyper i nydelige omgivelser like ved skisenteret. Den lengste løypa er Fjellseterrunden på hele 25 km som går rundt idylliske Nysetervannet. Start/parkering: Sunnmørsalpane Skiarena Fjellseter. www.skisporet. no/moreogromsdal/sunnmorsalpanefjellseter Overøye i Stordal, Y11, er et flott utgangspunkt for de som liker å benytte turski. Lette familieutflukter til Langsæter-området og Fokhaugstova anbefales for hele familien. Området har preparerte løyper innover til Storvatnet og Litlevatnet, også flotte vann for isfiske. Løypenettet på Overøye i Stordal varierer fra korte løyper på 3,2 km til den lengste som er 9,1 km. Start/parkering: Arena Overøye Stordal Alpinsenter. www. skisporet.no/moreogromsdal/stordal Emblemsfjellet i Ålesund kan tilby et flott og variert turterreng med lysløype og treningsløyper for langrenn. På Emblemsfjellet er utsikten nydelig mot Sunnmørsalpene og Storfjorden.

Løypene på Emblem er fra 4,2 km til den lengste på om lag 25 km. Start/parkering: Ved Østrem på Emblem. www.skisporet.no/moreogromsdal/emblemsfjellet 61

Tenåringer og motivering til hytteliv:

-La tenåringen ta med venneflokken Det er en myte at ungdom har et dårlig forhold til foreldrene sine, viser helt ny forskning. Hyttenekt fra tenåringens side kan begrunnes med helt andre forhold.

TEKST: SYNNE HEDLO

13 til 16-åringene er inne i en prosess hvor foreldrene blir mindre viktige.

De begynner å søke seg over mot jevngamle, mener Alf Odden.

Det er NOVA-rapporten Ungdata fra september 2013 som slår fast at en av åtte ungdommer er litt eller svært fornøyde med foreldrene sine.

Derfor foreskriver Odden følgende råd for hytteferie med tenåringen.

Vekst i fartsfylte aktiviteter Det generelle bildet som tegnes i NOVArapporten er at ungdom i dag er fysisk aktiv. Åtte av ti av ungdomskoleungene trener minst en gang i uken. Odden har skrevet doktoravhandlingen «Utviklingstrekk i norsk friluftsliv», som hadde spesiell fokus på ungdom. Han kan dokumentere et ti prosents frafall fra norsk friluftsliv for norsk ungdom de siste tyve årene. Samtidig ser han at fartsfylte aktiviteter i noen grad tar over for de tradisjonelle friluftsinteressene.

- Vil du ha med ungdommen, må du ha med en flokk.

Alf Odden har selv tre tenåringer i huset på 15, 14 og 12 år. Suldalsmannen er tidligere forsker og friluftslivslærer ved Høgskolen i Telemark og er i dag verneområdeforvalter for Setesdal, Vesterhei/Ryfylkeheiene. Som en del av jobben har han to ganger i året ansvaret for et femtentalls tenåringer på hyttetur, i samarbeid med Statens Naturoppsyn.

-Vi gjør det så enkelt som mulig med en god gammeldags hytte- og fisketur. Det er en enkel hytte, og det er langt å gå, men de er mange unge sammen. Det har vært fryktelig populært.

62

- Det har skjedd en vekst i nyere og mer fartsfylte aktiviteter. Der er bratt skikjøring og terrengsykling størst. Aktiviteter i alpinanlegg kan derfor gjøre hytteturen mer attraktiv, mener han.

Lån bort hytta Alf Odden har en oppfordring til de foreldrene som ønsker å gi verdier som hytteliv videre til barna.

-Det er livsviktig å la dem få lov å dra alene på hytta. Om en ungdom skal bli en aktiv friluftsutøver som voksen, må han eller hun ta til seg hyttelivet og utvikle det sammen med venner.

Det er i perioden 15-17 år de blir flinke til å gå på ski og klare seg selv. Om de får et hull denne tiden, er det tyngre å begynne igjen i 20-årene.

NOVA-rapporten Ungdata. Nasjonale resultater 2010 – 2012 presenterer funn fra kommunale spørreundersøkelser med deltakelse fra over 40 000 ungdommer mellom 13 og 16 år rundt om i landet.

63

Viktige telefonnummer: Legevaktsentralen i Ålesund.....................................................................................................70 18 38 33 Legevakt for Sunnmøre, Ålesund sjukehus.......................................................................... 70 14 31 13 Tannlegevakt.....................................................................................................................................70 10 46 70 Veterinærvakt.................................................................................................................................. 70 14 04 42 Viltberedsskap/skadet vilt.................................................................................................................02800 Politi................................................................................................................................................................02800 Kommunevis: Giske kommune...............................................................................................................................70 18 80 00 Legevaktsentralen i Ålesund.....................................................................................................70 18 38 33 Teknisk vakttelefon: .....................................................................................................................90 01 84 25 Haram kommune Legevakt............................................................................................................................................. 70 21 64 80 Kommunal vakttelefon................................................................................................................ 70 20 75 99 Hareid kommune...........................................................................................................................70 09 50 00 Legevaktsentralen........................................................................................................................... 70 01 31 13 Teknisk vakt...................................................................................................................................... 970 62 360 Herøy kommune.............................................................................................................................. 70 08 13 00 Legevaktsentralen........................................................................................................................ 70 08 98 13 Teknisk vakt......................................................................................................................................... 911 14 242 Norddal kommune........................................................................................................................ 70 25 88 00 Legevakt............................................................................................................................................. 70 25 70 00 Teknisk vakt..........................................................................................................................................413 13 373 Skodje kommune...........................................................................................................................70 24 40 00 Legevakt............................................................................................................................................. 70 27 03 00 Teknisk vakt.....................................................................................................................................99 29 66 35 Ålesund kommune......................................................................................................................... 70 16 20 00 Legevakt (Ålesund sjukehus)....................................................................................................... 70 14 31 13 Vakttelefon vann, avløp, renovasjon......................................................................................951 62 000 Volda kommune...............................................................................................................................70 05 87 00 Legevaktsentralen........................................................................................................................ 70 07 72 66 Teknisk vakt.......................................................................................................................................901 78 008 64

Sykkylven kommune ................................................................................................................... 70 24 65 00 Legevakt.............................................................................................................................................70 25 34 00 Teknisk vakt......................................................................................................................................70 24 63 50 Sula kommune.................................................................................................................................. 70 19 91 00 Legevakt............................................................................................................................................. 70 19 36 66 Teknisk vakt....................................................................................................................................... 900 50 777 Stordal kommune............................................................................................................................70 27 91 00 Legevakt............................................................................................................................................. 70 27 03 00 Vakttelefon for avløp......................................................................................................................911 14 244 Vakttelefon for vann....................................................................................................................... 482 14 301 Ørskog kommune........................................................................................................................... 70 16 59 00 Legevakt............................................................................................................................................. 70 27 03 00 Teknisk vakt...................................................................................................................................... 70 16 59 99 Ørsta kommune.............................................................................................................................. 70 04 97 00 Legevakt............................................................................................................................................70 04 80 50 Tekniske tjenester........................................................................................................................ 70 04 97 00 Herøy kommune.............................................................................................................................. 70 08 13 00 Legevaktsentralen........................................................................................................................ 70 08 98 13 Sande kommune............................................................................................................................... 70026700 Legevakt............................................................................................................................................. 70 02 80 18 Teknisk vakt.......................................................................................................................................70 02 91 76 Ulstein kommune ...........................................................................................................................70 01 75 00 Legevaktsentral................................................................................................................................. 70 01 31 13 Teknisk vakt......................................................................................................................................... 911 14 242 Vanylven kommune......................................................................................................................70 03 00 00 Legevaktsentralen........................................................................................................................ 70 07 75 64 Teknisk vakt.......................................................................................................................................901 98 987 Stranda kommune.........................................................................................................................70 26 80 00 Legevakt................................................................................................................................................ 70 26 11 13 Teknisk vakt......................................................................................................................................... 911 79 875

65

Spesialist om internett på hytta:

4G gir bedre dekning — Ser du etter en fast løsning for internett på hytta, hvor du kobler deg til mobiltelefonnettet, sørg for at du kobler deg til 4G-nettet, rådgir IT-ekspert Martin Koksrud Bekkelund.

AV SYNNE HEDLO

Koksrud Bekkelund har jobbet innen IT siden 1999 med strategiske og virksomhetskritiske IT-løsninger. Han har holdt mer enn 250 kurs og foredrag, både i Norge og internasjonalt, og er fast spaltist hos Dine Penger.

4G har bedre rekkevidde IT-spesialisten mener at 4G, som nå er det sterkeste markedet har å by på, har bedre rekkevidde enn de tidligere 2G- og 3G-nettene.

— 4G har klare fordeler sammenlignet med 3G. Du kan få dekning med 4G på steder du ikke har hatt dekning med 2G eller 3G. Det opplevde vi på hytta vår i Hallingdal. Det var knapt nok dekning, og vi gikk fra dårlig 2G- til god 4G-dekning.

Bruksområdet avgjør valg av nettløsning Koksrud Bekkelund skiller mellom de fastmonterte og de portable løsningene når det gjelder hyttenett. Går du for en fastmontert løsning, kjøper du det teleleverandørene kaller en ”mobil bredbåndsruter”, selv om ditt formål er å montere den for fast bruk.

— Her finnes det gode ferdigløsninger fra de store teleleverandørene, mener han.

Om formålet er at nettet er mobilt, og du ikke trenger at det er oppe på fulltid, forteller foredragsholderen at du kan benytte det klassiske ”USB-modemet” som du plugger rett i datamaskinen. Det er imidlertid mindre fleksibelt hvis flere i familien skal på nett samtidig.

Eksterne antenner kan forsterke signalet En ting IT-eksperten mener du bør sjekke ut, 66

Foto: Martin Koksrud Bekkelund

er om du har mulighet til å koble til en ekstern antenne hvis du velger en fastmontert løsning.

— Hvis dekningen er dårlig kan du forbedre signalstyrken med en ekstern antenne som monteres utendørs. Best dekning får du med en såkalt retningsstyrt antenne, men da må du vite hvor nærmeste mobilmast er plassert, slik at du kan sikte inn antennen etter den. Alternativt kan du gå for en panelantenne. Koksrud Bekkelund oppfordrer til bruk av www.finnsenderen.no for å finne retningen til nærmeste mobilmast. Noen teleselskaper selger antenner, men de er også å finne i nettbutikker til rundt en tusenlapp. Bruk Google eller ta kontakt med en forhandler.

Support og kontakt I valget av leverandør er tilgang på brukerstøtte viktig, om problemer med montering eller bruk skulle oppstå.

— Sørg for at du velger en leverandør med solid brukerstøtte. Da har du noen du kan kontakte og som kan hjelpe deg med utfordringene, mener Koksrud Bekkelund.

Et siste råd IT-eksperten gir, er å huske å også koble av når du er på hytta.

— Når du er på hytta, så er du på hytta, og ikke på internett.

VI ER TIL FOR DEG Norsk Hyttelag er en medlemsorganisasjon for alle som er glade i hytta. Vi står på for å finne gode løsninger på problemer og utfordringer som kan forstyrre hyttefreden eller ødelegge hyttekosen.

Samtidig ønsker vi å gjøre hyttelivet både enklere og rimeligere for deg gjennom gode medlemsfordeler og rabatter.

Når gode råd er gratis...

• Gratis juridisk rådgivning Hytteadvokaten står til disposisjon for våre medlemmer og svarer på alle spørsmål som har med hytta å gjøre. Den første henvendelsen er alltid gratis. Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet.

• Gratis teknisk rådgivning Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta. Vi har tilgang til løsningsorienterte eksperter fra de fleste fagområder.

67

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG! Ř Ř Ř

¦ ¦ Ĝ ł Ƃ ƁƁƁ

NORSK HY TTEL AG

Ř Ř

Ř

Meld deg inn i dag!

Ĝ ƃƁƏ Ĝ ƃƁƏ Ĝ ¦ ł

Ĝ â

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no