Din lokale hytteguide - Telemark 2015 by Hytteforlaget

Din lokale

HYTTEGUIDE NR . 10 - 2015

Utvid plassen

ikke hyttekjøkkenet

Lag en nødplakat! Furu på hytta

– nå skal den ha farge

Hytta trigger matauken – nærmere maten i naturen på hytta

Trygg med Røde Kors

TELEMARK

Nybygg - Rehabilitering Ombygging – Tilbygg Fagområder: Tømrer – Snekker – Murer – Flis og mindre betongarbeider Prosjektering og oppmålingstjenester

Forhandler av: Kvalitetshytter i laftet tømmer fra Kjøkken – Bad – Garderobe – Trapper – Interiørprodukter Eget snekkerverksted for skreddersydde løsninger

Tomteselskap med: Hyttetomter og hytteservice i Skirvedalsområdet

www.skrindebakke.no

E-post: oystein@skrindebakke.no – Telefon: 992 98 714 Telefon snekkerverksted/kontor: 350 98 608

Velkomen til fjellheimens største kjøpesenter

Vinje Medisinutsal

Ope tysdag - laurdag

Me leverar og monterar

Kafé, selskap og catering

Det du forventar og litt til...

Belysning og interiør som lidenskap og fag

Ekte sport i skikkeleg natur!

Trend og mote for damene

Lokalbanken med hyggelege fagfolk

VINMONOPOLET MÅNDAG STENGT TYS-TOR 11.00-16.00 FREDAG 11.00-18.00 LAURDAG 10.00-15.00

SPAREBANKEN DIN MÅN-FRE 09.00-15.30 LAURDAG STENGT

REMA 1000 MÅN-FRE LAURDAG

08.00-21.00 08.00-20.00

OPNINGSTIDER

–sentralt for oss som likar oss lokalt

ØVRIGE BUTIKKER MÅN-FRE *09.00-17.00 LAURDAG 10.00-15.00** *Rogn, b.young og Apotek 1 opnar kl 10.00 **Medisinutsalet held ope til kl 14.00 laurdag

www.fristadsenteret.no

Din lokale

HYTTEGUIDE 8 Telemark - et «Norge i miniatyr» 18 Har bygget hytta med dugnader

– hyttedrømmen realisert på stramt budsjett

24 Hyttegardiner beskytter mot solen

– også på hytta kan solen bleke både gardiner og interiør.

32 Opplev de vakre fjellblomstene

- Fjellplantene er skjøre skapninger, med en imponerende livskraft.

38 Furu på hytta

– nå skal den ha farge!

46 Tror høy hytteskatt vil slå tilbake

Refleksjoner rundt hytteskatten i Nissedal

50 Hytta trigger matauken

– nærmere maten i naturen på hytta

57 Trygg med Røde Kors

– vår samarbeidspartner

64 Plastic fantastic!

- Vinylgulv – slitesterkt, fuktsikkert, mykt og behagelig.

68 Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet 71 Pannekaker på bål

– populær turmat

72 Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt

– en ny smaksopplevelse

68 Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl • Forsidefoto: CH - Visitnorway.com Opplag: 11 700 ex Layout: Jo Guribye, Polinor as, www.polinor.no • Trykk: Polinor AS 4

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV VINJEBUE AS

Vinjebue AS I Vinjebue as driv vi med litt av kvart. Vest Telemarksbundad er vår spesialitet, Vi har mange roser å velgja mellom. Fargar kan du bestemme sjølv, slik at bunaden din blir spesiell for deg. Du kan få den påteikna og gjera resten av arbeidet sjølv, eller få den fiks ferdig. Vil du ha eit strikketøy kan vi hjelpe deg med det, vi har mange ulike strikkegarn. Har du meir lyst til å brodere deg ein duk eller liknande har vi materiell til deg og. Det er koseleg om du tek ein tur og ser kva vi har å bjode på - det er lov berre å sjå: tre, keramikk, strikkevare, pledd og dukar med meir. Du finn oss i Åmot rett ovanfor Vinje Kro. Her har vi vore sidan 1947. Kom innom då! Helsing damene i Vinjebue as.

• Garn • Broderi • Brukskunst • Vest Telemarksbunad Velkommen innom! Vinjebue AS Åmotvegen 6, 3890 Vinje • Tlf. 35 06 27 20 Opningstider: Måndag-fredag 09.00 - 17.00, Laurdag 10.00 - 15.00

PUSS OPP PÅ HYTTA

Kampanjeperioden 15. jan. – 31. mars 2015

k Hyttelag s r o N i r e m Medlem eler og d r o f e r e g li r får ytte ttelag.no y h k s r o n e s rabatter – . Ta med n jo s a m r o f for mer in tikken u b i n e s n o n denne an udene b il t v a n e d og få gle

AKKURAT N SOM PROFFE NÅ

199, +

MAKS 3 STK. PR. KUNDE

OPUS V VEGG 07 3 L

Opus V er nå enda bedre enn før! Opus V er en vanntynnet maling for innendørs bruk som gir et perfekt silkematt resultat på alle typer bygningsplater, tapet, betong, lettbetong, puss. Meget god dekkevne! Vaskbar. Flere farger. 259,-

39,-

STRØSAND

MAKS 3 STK. PR. KUNDE

439,LADY SUPREME FINISH 3 LTR.

Suveren utflyt som gir panel, listverk, møbler, dører og Q-TOOLS RULLESETT vinduskarmer en jevn og 18 CM JEVNE vakker overflate. 15, 40 UNDERLAG 99,og 80 glansgrad.

Spann med bærehåndtak, 10 kg spann.

119,-

HEY’DI SMELT

Effektiv issmelter på basis av magnesiumklorid. Inneholder ingen giftige stoffer. 10 kg spann.

÷30%

299,- 199,Pr. m2

PARKETT EIK ABETONE Variabel sortering fra jevne til mer livfulle bord.13x200x2423 mm.

Pr. m2

Rabatt på alt lagerført listverk

OPUS PARKETT EIK 4-STAV SILKEMATT

13x209x2200 mm. 5. generasjons endelås, lett å legge.

Pr. sekk

39,-

MAKS 10 SEKKER PR. KUNDE

BJØRKEVED 40 L

Kammertørket bjørkeved i sekk på 40 ltr. Vedlengde 29 cm.

79,-

OPPTENNING BIO 100 BURNER

Den originale peistønna, luktfrie og 100% miljøvennlige tennposer. Tilsatt bio-olje. 1 tønne inneholder 100 tennposer.

11 990,OVN UNO 1

Nordpeis Uno er en liten vedovn med klassisk, moderne skandinavisk utseende. Ovnsdøren har et automatisk låsesystem som øker både sikkerhet og komfort. Gjennom de store glassdørene har du fritt innsyn til flammene. Vedlengde: 30 cm. Mål: 100,6 x 43,6 x 36,4 cm. Effekt: 3-6 kW.

Tilbudene gjelder i kampanjeperioden og så langt beholdningen rekker. Vi tar forbehold om trykkfeil. Bildene kan fravike fra produktene.

monter.no

Telemark

Telemark blir regnet som et «Norge i miniatyr», blant annet på grunn av sin natur. I Telemark kan man finne det meste; fra skjærgård og fjordlandskap via flatbygder til fjell og vidder. Gaustatoppen i Tinn kommune rager over Rjukan med sine 1 883 moh. På klare dager kan man se østover til svenskegrensen eller sydover til kysten. Kilde: Wikipedia/VisitTelemark

Vinter i Telemark Rjukan og Gaustablikk Rjukan ligger midt i dramatiske, flotte omgivelser nord i Telemark. Av vinteraktiviteter i Rjukan og på Gaustablikk kan nevnes isklatring, skiseiling, sledeturer, isfisking og hundesledekjøring. Offpisting fra Gaustatoppen er veldig populært blant mer drevne skiløpere. Rjukan 8

ligger i utkanten av Hardangevidda, og det er fullt mulig å krysse den på ski. Gautefall Skistedet Gautefall er et av Telemarks største alpinsenter, og ligger sentralt i sør-Norge på Gautefallheia, mellom Drangedal og Nissedal/ Treungen. Gautefall er en familiedestinasjon, med fokus på barn og barnefamilier. Området har maskinpreparerte og merkede langrennsløyper og her er også etablert et unikt helårsanlegg for skiskyting med 31 skiver, som er åpen med flombelysning hele året. Vrådal Prøv alpint og snowboarding på Vrådal Panorama Skisenter, eller gå langrenn i fjellene og skogsområdene som omgir Vrådal. Vrådal Panorama Skisenter kan skilte med 5 skiheiser og 15 bakker. En 8-seters stolheis sørger for at det ikke blir kø til heisen. Andre aktiviteter er sledeturer, rideturer i skogen og organiserte trugeturer. Rauland og Haukeli Rauland og Haukeli har noen av de beste langrennsløypene i Norge, med 200 km oppkjørte spor. Skisesongen varer vanligvis fra desember til april. Rauland har lenge vært en tradisjonell vinteraktivitetsdestinasjon for hele familien. Hvis du ikke har lyst til å stå på ski, kan Rauland tilby andre aktiviteter som snøskuterkjøring, snørafting, rideturer, snøkiting, hundeslede-kjøring, Norges beste snowboardpark og isfiske. Og for de som er ute etter en avslappende tur på fjellet er det også et fjellspa å stresse helt ned i. Lifjell Uansett om du ønsker å prøve deg på telemarksski, eller bare vil på tur, er Lifjell en perle med mange kilometer løyper som strekker seg fra skogsterreng til snaufjell. Lifjell Skisenter har varierte muligheter innen slalåm og her er også et skisenter spesielt for barn, Lifjell Vinterland. Der tilbys bakker for barn og nybegynnere innen slalåm, snowboarding og langrenn.

Opplevelser Dyre Vaa-samlingene Vest-Telemark Museum presenterer et mangfold av skulpturer, malerier, grafikk og tegninger av den kjente kunstneren Dyre Vaa, en av Telemarks store kunstnere. Fyresdal Bygdemuseum Bygdemuseet kan vise bygninger og gjenstander fra middelalderen og fremover og gir et innblikk i historien til Fyresdal. I perioden 1. juni-1. september er bygningene åpne for besøkende. Russvassdammen Russvassdammen i Fyresdal er et imponerende byggverk i stein med 2 åpninger. Russvassdammen er en såkalt nåledam, dvs at hovedløpet var stengt av vertikale planker som nederst lå an bot en horisontal bunnsvill, damfoten. og øverst mot en bjelke, damkronen. «Nålene» var ofte festet til damkronen med en kjetting. Når tømmeret skulle gjennom damåpningen, ble «nålene» dratt opp ved hjelp av en fløtningshake. 9

Slusene ved Vrangfoss i Bandakkanalen, en del av Telemarkskanalen, på 1880-tallet. Foto: Wikipedia

Victoria ankommer Lunde sluse. Foto: Morten Nærbøe/ Wikipedia

Telemarkskanalen er vannveien fra Skien til Dalen. I Telemarkskanalen er det 8 sluser som til sammen består av 18 slusekammer. Vannveien mellom Skien og Dalen er 105 km lang og har en høydeforskjell (løftehøyde) på 72 m. Det største sluseanlegget er Vrangfoss med 5 slusekammer og en løftehøyde på 23 m. Passasjerbåtene M/S «Henrik Ibsen» og M/S «Victoria» går i turisttrafikk fra Skien til Dalen.

M/S Henrik Ibsen MS «Henrik Ibsen» ble bygget i Gøteborg og gikk i den svenske skjærgården under navnet MS «Styrsø» før den kom til Telemarkskanalen i 1993. Her fikk den navn etter Skiens berømte dikter. Båten går i rutetrafikk mellom Skien og Dalen og har plass til 90 passasjerer.

M/S «Henrik Ibsen» i sluseanlegget ved Vrangfoss. Foto: Wikipedia

MS Victoria Ombord i M/S Victoria kan skuldrene senkes og naturen nytes fra dekket til kanaldronningen. Turen fra Skien til Dalen er 105 km lang og båten passerer 7 sluseanlegg med 17 sluser. Ombord kan det nytes god mat og godt drikke mens M/S Victoria seiler frem mot neste sluse. M/S Erik M/S Erik tar 12 passasjerer. Det er god sitteplass både ute under solseilet og inne i salongen. Båten tar turer både opp kanalen og ut mot kysten. M/S Telemarken M/S ”Telemarken” går i rute mellom Akkerhaugen og Lunde fra midten av juni til midten av august. Turen tar og passerer 10 sluser. Båten var opprinnelig en av båtene i Stockholms skjærgård og ble satt i drift på Telemarkskanalen i 1988. Båten er 26 m lang, 5,6 m bred og tar 140 passasjerer Kikkeskapene i Telemark Ute i landskapet er det plassert åtte skulptu-

relle «kikkeskap» i stein. Disse er plassert på steder som er knyttet til sagn om lokale kvinneskikkelser. Felles for disse er at feleslåtter er knyttet til sagnene. Åtte kunstnere har tolket hvert sitt sagn. Ett kikkeskap står i Åmotsdal, tre er i Flatdal og fire i Seljord På hvert av stedene finnes en benk for avslapning og kunstopplevelse. Søftestad Gruber De nedlagte gruvene ligger på østsiden av innsjøen Nisser i Vest-Telemark. Forekomst av jernmalm har vært kjent siden begynnelsen av 1800-tallet. Malmen er en fosforholdig magnetitt-hematittmalm. Årsproduksjonen var ca. 50 000 tonn stykkmalm. I sommersesongen er det faste åpningstider og guiding i gruvene Fruktbygda Sauherad Tusenvis av frukttrær bidrar til at Fruktbygda leverer 3000 tonn epler og 1000 tonn plommer, kirsebær og moreller årlig. Et besøk i Fruktbygda Sauherad med blomstrende frukttrær om våren og bugnende trær om høsten er vel verdt et besøk. Her tilbys smaksopplevelser av eplemost, vingård- og bryggeriprodukt og selvfølgelig overnatting og gårdsutsalg. Rui-plassen Høyt oppe i lia med utsikt over Dalen og Bandak ligger den lille husmannsplassen Rui. Ingerine og Gurine Rui var de to eldste døtrene i en søskenflokk på seks og mens de fire andre reiste til Amerika for å søke lykken der, ble Ingerine og Gurine igjen på Rui og ble boende der hele sitt liv. Bare én gang reiste de fra gården – da var de på besøk i Oslo, hos Kongen. Husmannsplassen Rui står der fortsatt, en 20 kvadratmeter stor stue, og det meste er bevart som det var. Myllarheimen Husmannsplassen Myllarheimen ligger i Arabygdi i Vinje. Her levde kunstneren og felespilleren Torgeir Augundson, bedre kjent som Myllarguten, de siste årene av livet sitt. Han døde i 1872.

Myllarguten. Foto: Wikipedia

Solspeilet på Rjukan Den mektige Gaustatoppen rager høyt og sørger for at Rjukan er uten sol fra oktober til mars. Idéen om et solspeil på Rjukan ble lansert allerede i 1913, men først 100 år senere ble det en realitet. Solspeilet er installert på fjellkanten rett nord for Rjukan Torg. Datastyrte speil følger solens gang over horisonten og reflekterer solstrålene ned på Rjukan Torg. Ravnejuv Et naturfenomen ved fylkesveien fra Dalen til Vinje – slipper du en pengeseddel utfor det 350 m høye stupet mot Tokkeåi, er det stor mulighet for at den kommer igjen på en oppadgående luftstrøm! Dette har vært en frydefull aktivitet for barn i alle aldre siden turismens morgen. Folkestadbyen Gamle hus ble flyttet fra andre steder i bygda og nye hus ble oppført, mange av dem i sveitserstil. Byen vokste raskt til å bli et sentrum i Fyresdal med forretninger, bank og bedehus. Her levde man av å produsere tjenester for andre. Folkestadbyen fremstår i dag som en moderne landsby – og fortsatt lever de fleste av å produsere tjenester for andre med små butikker og kafé. Jettegrytene i Nissedal En jettegryte er et glatt og ofte sylindrisk grop i fast fjell. Den har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under 11

Tunnelen mellom Brekket mellomstasjon og nedre stasjon. Foto: Wikipedia

Gaustadtoppen med endestasjon for kabelbanen, Gaustahytta og radiomasten. Foto: Wikipedia

isen. Størrelsen på jettegrytene varierer fra noen få desimeter til mange meter. Sør i Nissedal former flere jettegryter et stort stykke kunstverk – på rekke og rad utgjør de en ren idyll, særlig om sommeren. Vinjestoga Vinjestoga er Åsmund Olavsson Vinjes barndomshjem i Telemark. Her kan du oppleve og høre fortellinger om livet og kunsten hans. Vinjestoga er en typisk husmannsplass fra 1800-tallet. Stuen er åpen for besøkende om sommeren.I Dyrskuplassen I Seljord finner vi Dyrskuplassen som er den største arrangementsplassen i Norge. Her arrangeres musikkfestivaler, hestestevner, landssamliger og mange andre markeder. Totalt har Dyrskuplassen rundt 15 forskjellige arrangementer og 170 000 besøkende i året. På Dyrskuplassen er det gode forhold for camping. Plassen ligger midt i dalen mellom fjell og vann og i gåavstand til sentrum og til fine badestrender ved Seljordvatnet. Dyrsku’n er en årlig landbruksmesse som 12

arrangeres hvert år en helg i september på Dyrskuplassen. I løpet av årene har Dyrsku’n utviklet seg fra fesjå på 1850-tallet til å være en folkefest med 70-80 000 besøkende, 550 utstillere og mange aktiviteter. Husdyrutstilling, og ikke minst hesteutstillingen, er fortsatt en sentral begivenhet, men her er også utstillinger av husflid, håndverk, skogsdrift og annet som knytter seg til tradisjonelt og moderne landbruk og bygdeliv. I tillegg har Dyrsku’n en stor salgsutstilling og underholdning – og tivoli. Gaustabanen Kabelbanen Gaustabanen går i tunnel inne i Gaustatoppen, fra Langefonn ved foten av fjellet opp til Tuddalstippen rundt 1800 moh, like i underkant av Gaustatoppen turisthytte. Den består av en batteridrevet vogn på skinner som frakter passasjerene 860 m horisontalt innover i fjellet. Midt inni fjellet er det en mellomstasjon og herfra går en skinnegående pendelbane i skråsjakt med lengde på 1045 m videre opp til toppen. Tunnelbanen ble bygget for å frakte folk og utstyr opp til 1800 meters høyde. En avdeling fra Forsvaret skulle montere radiolinjer på Gaustatoppen og ønsket adkomst til toppen uansett vær. Banen sto ferdig i 1958. I 2006 ble banen åpnet for turisttrafikk på utvalgte dager og i 2010 ble banen åpnet for allmenn turisme. Morgedal Morgedal i Kviteseid er kjent som den moderne “skisportens vugge”. Det var i Morgedal Sondre Norheim, den store pioneren innen moderne

skisport, utviklet en ny skimodell med innsving og bindinger rundt hælen. Denne bindingen gjorde det mulig å svinge og hoppe uten at skiene falt av. Sondre Norheim behersket selv både langrenn, hopp og slalåm. Seljordvatnet Seljordvatnet er mest kjent for Seljordsormen. Dyret har blitt døpt Selma og er kjent fra Seljordvatnet. Foto: Wikipedia

Lunde Sluse. Foto: Wikipedia

skriftlige kilder fra midten av 1700-tallet. Forskjellige ekspedisjoner har flere ganger besøkt innskjøen for å forsøke å bevise at sjøormen eksisterer.

Padling Telemark med alle sine elver, innsjøer og kanaler er som skapt for padling. Telemarkskanalen er spesielt populær for padlere, med sine mange sluser, trange kanaler og flotte innsjøer.

Sommeropplevelser Vandring i Telemark Telemark har mange turmuligheter, fra de myke dalene i Vrådal og Nissedal, til spektakulære turer langs Telemarkskanalen og opp til Hardangerviddas høyfjellsplatå, Populære turstier er blant annet Lårdalsstien i Tokke, Falkeriset i Rauland, topptur til Gaustatoppen på Rjukan, Hægefjell i Vrådal og Solstien på Rjukan. Både turen opp til Falkeriset og Solstien på Rjukan er bygget med help av sherpaer fra Tibet. Golf Telemark kan friste ivrige golfspillere med golfbane både i Nome, Norsjø Golfpark ved bredden av Norsjø, og Vrådal Panorama Golf Putting i Vrådal. Fiske Telemark kan tilby fiske i innsjøer, elver og i fjellvann . Ørreten er den vanligste fangsten. Badeland Bø Sommarland er Norges største vannpark. Den har Norges største berg- og- dalbane i vann og en av verdens største kunstige surfebølger. Rjukanbaket på Rjukan tilbyr både innendørs- og utendørsbading året rundt, i tillegg til egen velværeavdeling.

Sykling Telemark er et spennende område for syklister, og det er mange ulike ruter å velge mellom: offroad-sykling I Nissedal, terrengsyklingsparken i Vrådal og terrengsykling på Hardanger med sin flotte høyfjellsnatur. En av de mest populære sykkelveiene går langs Telemarkskanalen, fra Ulefoss til Dalen. Man kan leie sykler i Lunde, Dalen, Rauland, Vrådal og Rjukan. Barnas Telemark Gårdsbesøk er en populær aktivitet for barnefamilier, og de fleste områdene i Telemark tilbyr dette. Videre kan nevnes Sjøormtårnet i Seljord og Wakeboarding i Norsjø ferieland. Telemark museum tilbyr daglig aktiviteter for barn på alle sine museer.

Vannsklia «Splash». Foto: Wikipedia 13

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader. En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet. Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme. Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre. Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side.

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

“Berre det beste er godt nok for hytta di!”

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis. Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen. Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer!

• Les mer på www.norskhyttelag.no • Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

Det gode liv på hytta! Nordmenn elsker hytta. Med over 450 000 hytter over hele landet, blir det mye hytteglede og gode hytteopplevelser. Våre undersøkelser viser at de fleste hytteeiere er svært fornøyde med både hytta og hyttekommunen sin. Og slik ønsker vi at det skal være. Norsk Hyttelag er en interesseorganisasjon for alle hytteeiere. Som medlem i Norsk Hyttelag i tillegg til ditt lokale hyttevel eller veilag, bidrar du til å sikre hyttefreden for deg selv og resten av hyttefolket. Erfaringene tilsier at det er lurt å være føre var. Hytta er utrolig verdifull, men verdien kan ikke måles i kroner og øre. Den måles i fred og ro, opplevelser og følelsen av å lade batteriene. Likevel skriver media om hytta som et investeringsobjekt som først og fremst skal lønne seg, og lokalpolitikere ser på hyttefolket som en utgiftspost. Selv om det finnes mange velstående hytteeiere med nye hytter og dyre biler, vil de fleste av oss ha problemer med å betale 10-20 000 i eiendomsskatt i tillegg til nettleie, kommunale gebyrer og renovasjonsavgift. Gjennomsnittshytta skifter dessuten eier hvert femtiende år – og da går den gjerne i arv. Stadig flere får hytteskatt Dessverre sliter stadig flere kommuner med å få budsjettet til å gå opp. Løsningen er ofte eiendomsskatt. Siden 2006 har det vært mulig å skattlegge fritidsbolig, og de fleste kommunene velger å gjøre det. Også kommuner som har ”garantert” ingen hytteskatt, lager nå

budsjettforslag med eiendomsskatt. Noen kommuner greier å innføre eiendomsskatt på en klok måte, men stadig flere overlater regelverk og taksering til grådige konsulentselskap uten lokalkunnskap som forsøker å maksimere inntjeningen. Stranda kommune på Sunnmøre endte opp med å skattlegge hytteeierne med dobbel kvadratmeterpris i forhold til lokalbefolkningen. Skatten går til konsulentene Nissedal i Telemark fikk eiendomsskatt i 2015, først og fremst for å beholde to grendeskoler med under 20 elever til sammen. Regningen går til kommunens 700 husstander – og 2 000 hytter! Nå angrer kommunen, og ordføreren vil fjerne eiendomsskatten allerede fra 2016. Men det viser seg å være umulig; kommunen må nemlig beholde skatten i 2-3 år til bare for å dekke utgiftene til taksering! Vi forstår at kommuner må innføre eiendomsskatt og at hyttefolket må være med å bidra, men vil passe på at kommunene vurderer konkret hvilke eiendommer som skal betale og hva pengene skal gå til. Når Geilo innfører eiendomsskatt, lover de at 40% skal øremerkes skiløyper og turstier! I Hjartdal stanset kommunen innkrevingen av en urimelig hytte-

Leder

Audun Bringsvor er daglig leder i Norsk Hyttelag og en av initiativtagerne til organisasjonen. Han har hytte på Bøgaset i Hallingdal.

skatt for å lage nye takster som tok mer hensyn til hyttefolket. Flere utfordringer Norsk Hyttelag hjelper deg med mer enn eiendomsskatt. Vi gir råd om den nye tomtefesteloven som kommer i år. Vi hjelper deg å gjennomføre et fredelig generasjonsskifte på hytta. Vi passer på at det ikke kommer snøscooterløype over hyttetunet ditt. Vi krever at hyttefolket skal bli hørt før det bygges vindmøller. Vi hjelper hytteeiere å bli enige om alt fra vinterbrøyting til felles vannverk. Våre medlemmer setter pris på å kunne kontakte hytteadvokaten eller våre tekniske eksper-

ter for gratis råd og hjelp. Det er en medlemsfordel vi håper du aldri får bruk for, men som er veldig viktig den dagen du trenger det! Vår oppgave er å løse problemene før de ødelegger hyttekosen for deg! Les mer om hva vi står for på www.norskhyttelag.no. Med hyttehilsen Audun Bringsvor Norsk Hyttelag

Best mulig organisering –

Har bygget hytta med dugnader Karoline Aarskog og samboer Eirik Vatne har realisert hyttedrømmen på Bjorli med egne og familiens hender. -Vi hadde ikke kunnet bygge hytta uten all denne egeninnsatsen og disse dugnadene. Det gjorde det mulig å bygge hytte med et litt stramt budsjett, forteller Aarskog. AV SYNNE HEDLO

Tobarnsfamilien med barna, Sander på syv og Anne Emilie på tre år, lot seg inspirere av tips og råd fra andre hyttebloggere da de skulle gjøre sin egen drøm til virkelighet. Det førte til etableringen av byggebloggen, www.hyttedraumen. blogspot.no, og to år og 166 innlegg senere er Bjorli-hytta for lengst tatt i bruk. Så vel familien og dennes organiseringsevne, som dugnadsånden i Karoline Aarskogs store familie med onkler, brødre, foreldre og besteforeldre, har mye av æren for det. Unnskyldning for å være sammen Og det er når de store løftene skal tas, som å støpe fundamenter, legge gulv og montere kjøkken, at hjelpen tilkalles – gjerne over familiens Facebook-gruppe. Aarskog mener det er viktig å vise at man setter pris på at folk kommer på dugnaden. -Man må passe på at dugnad er noe sosialt og kjekt, og alle må få lov å jobbe i sitt tempo. Noen

liker å drikke kaffe og prate litt. Aarskog mener dugnader kan være bra for fellesskapet. -Det er en produktiv unnskyldning for å samles, alle har en grunn til å være der. -Gi alle en oppgave de mestrer I tillegg mener hyttebyggeren at en vellykket dugnad krever et minimum organisering. -Om det står en gjeng på ti der, og ingen er blitt satt inn i hva de skal gjøre, blir det sikkert bortkastet for åtte av de ti. Det er viktig å dele ut oppgaver og ta litt ansvar, så ikke de bare står der i tre timer – eller koster litt og lurer på ”Er det egentlig viktig at jeg er her i dag?” Men at alle får en oppgave, er ikke nok for Aarskog. -Hver og en må få gjøre noe de mestrer. Det fins alltid en jobb til alle, om man er flink til å organisere. Noen er gode på bygge, noen på støping, noen på å kokkelere og atter andre på å være barnevakter. For eksempel fikk den syv år gamle sønnen, San-

der, lov til å legge isolasjon i platen på annekset sammen med morfar og pappa. -Da var han kry; det var veldig stas. Næring må til Byggebloggeren er ikke i tvil om hva som er det viktigste å huske til selve dugnaden. -Det går fortsatt ord om en dugnad der gjengen ikke fikk mat i løpet av dugnadsdagen. Det blir ikke satt pris på av dugnadsgjengen, mat er viktig. For Aarskog og familien har det lenge betydd takeaway-mat eller grillmat, ettersom hytta lenge var uten kjøkken. -Men nå kan vi friste med litt mer variasjon, smiler dugnadsavholderen. Kaffekannen er det heller ikke greit å glemme.

-Kaffe er en viktig ting. Du må alltid ha en kanne stående. Om ikke får du høre det: ”Nå er kaffekannen tom”. Folk er veldig lite krevende når de er på dugnad, men de setter pris på å slippe å kjøpe med sin egen mat og drikke. Dugnadens gjenytelses-prinsipp Aarskog vil gjerne gi noe i retur når hun får dugnadshjelp. -Du stiller ikke opp mange ganger om du ikke føler du får hjelp tilbake. Er det ting vi kan hjelpe dem med, får de det i retur. Og de kan komme på hyttetur med god samvittighet. De har delt kunnskap med oss og tatt seg tid, og det er vi veldig takknemlige for. www.hyttedraumen.blogspot.no

LISTE DUGNADS-ETIKETTE • Kontakt familie og venner du vet du kan gjenyte hjelpen til. • Hender til barnepass og matlaging, kan gi flere deltakere. • Informer i god tid om når dugnaden-e foregår. • Sørg for riktige, rene og nok redskaper, og at materialene er på plass. • Sørg for toalettfasilitering. • Server minst ett måltid. Ha drikke, håndmat og kaffe stående fremme. • Gi dugnadsdeltakerne tilgang på hytta, enten gjennom besøk eller lån. 19

TA BEDRIFTEN VENNENE ELLER FAMILIEN MED TIL

HAUKELISETER

FJELLSTUE - VI BYR PÅ NATUROPPLEVELSER FOR LIVET!

SPREKE AKTIVITETER, NYDELIG LOKALMAT OG GODE KONFERANS EMULIGHETER

www.haukeliseter.no info@haukeliseter.no / 35 06 27 77

VELKOMMEN TIL HAUKELITUNET www.haukelitunet.com Tlf. 918 60 500 20

RING 35 09 19 01 FOR TIMEBESTILLING ELLER DROP INNOM - SAM EYDES GT 57 - 3660 RJUKAN

Vi hjelper deg med å finne de

rette blomstene

til ulike anledninger: binderi, sorg og glede, romdekorering

BLO

STERBUTIKKEN

– på det glade hjørnet

Sam Eydesgt. 59, 3660 Rjukan, Telefon: 35 09 02 00

Følg oss på Facebook!

MÆL STASJON, FERJENE M/F STOREGUT OG D/F AMMONIA KAFFESTASJONEN – SERVERING

Hyttegardiner beskytte Hyttene på fjell og ved sjø står mye tomme i løpet av et år. Men solen er stadig på besøk. På fjellet reflekteres sollys fra snøen og inn gjennom hyttas vinduer, mens ved sjøen er vårsolen skarp. Da kan gode gardiner være til hjelp. TEKST: GURI HARAM/IFI.NO, FOTO: PRODUSENTENE,

Hva er hyttegardiner? Når du velger gardiner til hytta, kan det være lurt å tenke på å bruke lystette gardiner, eller fôr i gardinene. Også på hytter kan solen nemlig bleke både gardiner og interiør. Populært med ull Åse Jerrhag, prosjektansvarlig i Green Apple, anbefaler å fôre gardinene. – Sesonghytter står mye tomme, og en trekker gjerne gardinene for. Da er det viktig med et godt fôr så ikke gardinene blekes, sier hun. Ull er noe mange forbinder med hytta. – Det er ull som går igjen, grove tekstiler, og ofte den klassiske ullruten. Men også gjerne lin, sier Jerrhag. Naturmaterialer er populært både til hytter i fjell og ved sjø. – Fjellhytter har gjerne grovere stoffer, mer stoﬄighet, tykkere og fetere, mens sommerhytter har lettere tekstiler, sier hun. Hun forteller at folk er svært opptatte av hyttene sine. – De har det nesten finere på hytta enn hjemme, både når det gjelder gardiner, liftgardiner og fullt interiør, poengterer hun. 24

Mot lysere tider Nå som det går mot sommer og lysere tider, vil mange nordboere innta sommerhyttene. Camilla Jacobsen, markeds- og administrasjonsansvarlig i INTAG, mener vi kommer til å se mye av naturmaterialer framover. – Sommerhyttene vil ha alt fra florlette, gjennomskinnelige gardiner til ensfargede med litt mønster, spår hun. Samtidig står kos i sentrum. Til å skape kos, hjelper tekstiler både som lyddemper og til å skape atmosfære. Av tyngre typer gardiner vil vi se grovere linstrukturer. – Her ser man mye ensfarget, men også mye mønster med botaniske trykk som blomster og blader, i tillegg til korallmønster og masse grafiske mønster. INTAG representerer mange produsenter. Men Jacobsen kan trekke frem noen som passer ekstra godt til hyttelivet. – På hytta vil man ha det trivelige, men samtidig ser man at det er en trend å kombinere det hyggelige med komfort. Det skal være ordentlig på hytta også. Tekstiler fra Sanderson, Thibaut, Linwood og Dominique Kieffer er godt egnet til hytter. Og særlig er Dominique Kieffer, som samarbeider med Rubelli, gode på lin, sier hun. Tekstiler har mye å si for trivselen på hytta. Der er fargene viktige. – Det gir oss energi. Til hytte går det mye fra duse farger, pastellaktige farger, til klare og friske farger og jordfargene. Hun minner om at alt egentlig er lov. Det handler om å finne sin egen stil. Man må ikke nødvendigvis bevare stilen til bestemor og bestefar, ler hun.

er mot solen

For mer informasjon: www.intag.no www.greenapple.no www.borge.no

BLI MEDLEM

I NORSK HYTTELAG Les mer på www.norskhyttelag.no

SALG AV

• Villmarkskledning • Kledningsbord • Justerte materialer

Ring oss på telefon 22 32 31 10

3870 FYRESDAL Tlf: 35 04 25 75 - 951 77 402 Faks: 35 04 25 77 post@veumsag.no www.veumsag.no 25

TELEFON: 350 80900 TELEFAKS 350 80905 Adresse: Storgt. 4, 3660 Rjukan

TB-Bil Rjukan AS Saaheimsveien 2, 3660 Rjukan Tlf: 35 09 23 73 - www.tbbil.no

SLITEDELSEKSPERTEN

TEKST LEVERT AV ATRÅ HANDELSLAG

Informasjon fra ditt lokalmiljø

Velkommen til SPAR og Atrå Handelslag! Vi er ikke bare en moderne dagligvareforretning, vi har også tatt vare på den gode gamle "Landhandler'n", - kort sagt, hos oss finner du det meste! - håper vi får se deg...! I Landhandler'n får du følelsen av "gode", gamle dager, her finner du det meste. Kjøkkenutstyr, verktøy og redskaper, leker og spill, garn. Vi har også godt utvalg av hundefor.

ATRÅ HANDELSLAG - mat og mye mer Tlf. 35 09 89 00 www.atra-handelslag.no

Spar-butikk med ferskvare, takeaway pizza, tipping og medisinutsalg. Landhandleri - byggevarer - gass.

ÅPNINGSTIDER: mandag-fredag: 08.00-21.00 lørdag: 08.00-20.00

3656 ATRÅ - TLF. 35 09 89 00 - FAX 35 09 72 00 www.handelslag.no - spar.atra@spar.no

Byggevarer som blant annet: LECA • TAKPLATER • TAKRENNER REDSKAP • JERNVARER

med mye mer til konkurransedyktige priser!

RJUKAN NÆRINGSPARK En veldrevet næringspark med infrastruktur og fagmiljøer som skaper vekst og trivsel Rjukan Næringspark ligger i Tinn kommune ved foten av Gaustatoppen og innfallsporten til Hardangervidda. Næringsparken består av 130 dekar landeiendom som eies av Rjukan Næringspark KS og forvalter hovedmengden av byggene og infrastrukturen. Vi har ca 90% av bygningene utleid, fordelt på industri, lager og kontorlokaler. Det er ca 30 forskjellige leietakere i næringsparken.

UTLEIE AV

Kontorlokaler Møte- og konferanselokaler Produksjonslokaler Lagerlokaler ER DU INTERESSERT I Å VITE HVA VI KAN TILBY? TA KONTAKT VIA MAIL ELLER TELEFON:

www.rjukanparken.no E-post: torgeir@rjukanparken.no - Tlf. 481 23 270 E-post: enh@eiendomsinvestor.no - Tlf. 905 00 888

Bruk din lokale eiendomsmegler

Vi kan fjellet der du har hytte! Velg en megler med lokalkunnskap Storgate 19 / Postboks 19Â 3660 Rjukan Tlf: 35 08 12 30Â E-post: post@rjukaneiendom.com

Foto: Hans-Dieter Fleger/www.VisitTinn.com

Vurderer du ĂĽ selge din fritidshytte?

Opplev de vakre fjellb Har du noensinne dratt kjensel på en plante i fjellet som du også har sett ved fjorden? Du kan ha sett helt riktig. Lys, jordsmonn og terreng bestemmer hvor du skal lete. AV SYNNE HEDLO

Arne Jakobsen er utdannet botaniker med fjellflora som interessefelt, særlig i fjelltraktene Dovrefjell og Trollheimen. I våres kom boken Fjellplanter; Dovrefjell og Trollheimen som den første boka til å gi en samlet fremstilling av plantelivet i disse områdene.

Foto: Arne Jakobsen

Let i rett terreng I Norge har vi omtrent 250 forskjellige fjellplanter. Disse har sin hovedutbredelse over skoggrensen og har tilpasset seg et liv med en kort sommer, ofte med innslag av både minusgrader og snøvær. -Issoleia er et godt eksempel på en ekte fjellplante som finner seg vel til rette under disse ekstreme miljøforholdene. Ingen andre planter vokser høyere til fjells enn denne hardhausen som er funnet på 2370 m på Galdhøpiggen. Den bruker mange år fra frøspiring til den slår ut med sine hvite blomster, sier Jakobsen. Men det finnes eksempler på planter som er å finne helt nede ved sjøen, og som også er godt

Issoleie, Foto: Arne Jakobsen

Brudespore, Foto: Arne Jakobsen

Fjellvalmue, Foto: Arne Jakobsen

tilpasset et liv i høyfjellet. -Rødsildre, rosenrot og harerug kan du finne på strandbergene like over tangbeltet, men disse finner seg også godt til rette i fjellheimen, flere steder over 2000m, forteller botanikeren. Sjekk når fjellet blomstrer Arne Jakobsen trekker frem tidlig sommer som den mest attraktive perioden å jakte fjellplanter. - For å oppleve den mest optimale perioden i Sør-Norge, ville jeg ha gått før 15. juli. Min erfaring etter ca. 40 år med turer i fjellet, er at mye av blomstringen starter tidligere enn før og foregår over en kortere og mer konsentrert periode. Det er nærliggende å tro at det er klimaendringene som er årsak til dette, men forskningen får vise om dette er en korrekt antakelse. Også august kan by på fine botaniske opplevelser, særlig hvis man er interessert i gras, starr, siv og frytler. Dette er alle graslignende planter uten fargerike blomster som gjerne taper i kampen om fjellvandrernes oppmerksomhet. Jakobsen har sine favoritter også blant disse artene. -Jeg vil spesielt fremheve kastanjesiv, hengefrytle og starrarter med hengende blomsteraks som svartstarr og sotstarr. Finn den kalkrike grunnen Botanikeren vet om en god indikator for å finne

Foto: Einar Kongshaug

blomstene

mange av fjellplantene. De ønsker seg nemlig næringsrik jord, gjerne med innslag av kalk. -En sikker kalkindikator er reinrosa, som er valgt som fylkesblomst for Sør-Trøndelag. Den har en stor og hvit blomst som følger sola over himmelen som en parabolantenne. Det handler om tilpasning, den skal utnytte ressursene i en kort og hektisk periode. Finner du den, er det all grunn til å stoppe opp - både for å nyte denne vakre planten, men også fordi du ganske sikkert vil finne mange andre arter i det samme området. Her står gjerne røde matter av fjellsmelle, gul flekkmure og fjellarve med sine hvite blomster. Erteplanter som setermjelt, blåmjelt og reinmjelt hører også med i dette miljøet. Til og med orkidéer er det mulig å finne her, blant annet fjellhvitkurle og fjellkurle, forteller han. Nyt opplevelsen Derfor er også rådet fra fjellplante-forfatteren klart, skulle man få øye på vakre fjellvekster. -Ta deg god tid i fjellet og nyt synet. Fjellplantene er skjøre skapninger, men med en imponerende livskraft. Tenk på at dette er planter

Reinrose, Foto: Arne Jakobsen

som lever svært værhardt, der de fleste har overlevd en lang og kald vinter. Selv har han et spesielt orkidéminne. - På Dovrefjell kjente jeg en gang lukten av den røde orkidéen brudespore før jeg så den. I den lett stillestående luften ble jeg helt slått ut av den. Det viste seg å være et helt felt med brudesporer. Det var en spesiell opplevelse. Fjellplanter; Dovrefjell og Trollheimen ved Arne Jakobsen 33

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV FJELLERUD BYGG AS

Velkommen til Fjellerud Bygg AS! Vi er et tømrerfirma med 35 ansatte som driver med både nybygg, tilbygg og restaurering. Firmaet ble stiftet i 1970 av Helge Lars Fjellerud som også nå er daglig leder. I tillegg til å utføre tømrerarbeid har vi også en maler/gulvleggeravdeling som tar seg av legging av gulv, membran og diverse malejobber. Vi tar gjerne på oss jobber som er utenfor vår kommune. Vi kan stå som hovedentreprenør for ditt prosjekt og hjelper gjerne med rådføring og forslag til gode løsninger. Vi har kontortid fra mandag til fredag 0800 – 1600, og holder til på Rjukan i Tinn. Hvis du er interessert eller har spørsmål er det bare å ringe eller sende en mail: Tlf: 35 09 47 00 - post@fjellerudbygg.no

Tlf: 35 09 47 00 - Svaddeveien 145, 3660 Rjukan

• Hytter • Tilbygg •Nybygg • Restaurering

Videregående skole for hytteungdommer Bruk hytta eller ferieleiligheten i kjente omgivelser til å gi ungdommen i familien en spennende og annerledes opplevelse. Ta ett eller flere år som elev på Rjukan videregående skole. Her kan du kombinere attraktive idrettsaktiviteter med både yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram. Har du hytte i øvre Telemark forstår du hvilke omgivelser og fritidsmuligheter det er for ungdom som velger å ta videregående utdanning her. Rjukan videregående skole har tatt konsekvensen av sin unike beliggenhet i historiske og naturskjønne omgivelser og tilbyr en rekke aktiviteter og programmer som tar opp i seg verdensarvpotensialet og bruk av anlegg og 36

natur for rekreasjon og trening. Skolen har tradisjoner 100 år tilbake i en tid da Rjukansamfunnet vokste frem på kraften fra fossen. I dag har skolen nærmere 220 elever og tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram for helse og oppvekst, bygg og anlegg, elektro og mekaniske fag, i tillegg til studiespesialisering for språk/samfunn og realfag, samt vg3 påbygg. Landslinje Skolen er nylig blitt tildelt landslinje for studiespesialisering med natur og miljø som er planlagt med oppstart fra høsten 2015. Det er et utdanningsprogram med forsterket realfagstilbud som gjennomføres i samarbeid med Høyskolen i Telemark og Villreinsenteret for Hardangervidda. Programmet passer for de som har gode resultater fra matte og naturfag på ungdomsskolen. Du bør være over

middels interessert i miljø, klima, natur og bærekraftig utvikling, og se for deg en jobb som forsker, miljøvernkonsulent, miljørådgiver eller ha andre oppgaver innen offentlig og privat miljøforvaltning. Rjukan Idrett For å tiltrekke seg elever er det, som et ekstratilbud, etablert en driftsenhet ved skolen som organiserer tre ulike idrettstilbud. Treningen foregår delvis i skoletiden i tillegg til at elever får være med på konkurranser, turer og samlinger. De tre idrettstilbudene er Cross, Volley og Free. Motorcross er for de som har en viss bakgrunn fra sporten og som ønsker å utvikle seg videre i kombinasjon med utdanning. For volleyball holder det med interesse og innsats, uten de store forhåndskunnskapene. Rjukan har flotte treningsforhold også for sandvolleyball, med to av landets få innendørsbaner. Free er skolens nyeste tilbud. Det kombinerer klatring, skikjøring og friluftsliv gjennom årets ulike tider og faser. Elevene som velger å være med i Rjukan Idrett betaler en deltakerkontingent som bl.a. dekker trenere, reiser, foredrag, treningstøy, og fri tilgang til skolens treningssenter Tungtvannskjeller’n. Bo på Rjukan For noen kan det sikkert være et alternativ å bli boende på hytta og gjøre skoleåret i ferieomgivelser, men om det ikke er helt hensiktsmessig har skolen en avtale med Rjukan

Hotell som i samarbeid med kommunen har innredet en etasje i sitt Gjestehus til internat med 17 hybler som er tilgjengelige med egen kjøkkenkrok, dusj, toalett, trådløst nettverk osv. til rundt kr. 3 000,- per måned. Dette ligger bare et steinkast fra skolen og sentralt i forhold til andre aktiviteter i Rjukan sentrum. Det er også et marked for rimelige utleieleiligheter på Rjukan om det er mer attraktivt å bo alene eller et par stykker sammen. Hvordan bli elev? Dersom du blir fristet av denne muligheten til et annerledes skoleår i nye omgivelser er det bare å ta kontakt med skolen for å få veiledning på hvordan du forholder deg i søkeprosessen. Skolens hjemmeside har mye mer informasjon om skolen og de ulike utdanningsprogrammene. Fristen for å søke videregående utdanning er 1. mars.

RJUKAN

VIDEREGÅENDE SKOLE

Landslinje natur og miljø, Studiespesialisering og Vg3 påbygg

HO: Helse og oppvekst BA: Byggteknikk EL: Elektrofag / elenergi TP: TIP / Industriteknologi

KOMBINER SKOLE OG IDRETT, 2015 - 2016 rjukan.vgs.no / rjukanidrett.no

Furu på hytta - nå skal d Furu er moderne igjen, også på hytta. Men det skal ikke se lyst og ubehandlet ut, de fargede gulvene og veggene er her for fullt. Furu er vel kanskje det mest nordiske av alle treslag, og er gjerne et naturlig valg på mange hytter. - Det er på gran og furu generasjonene før oss, og vi med, har tråkket oss frem. På hytta er vi opptatt av natur, tradisjoner og ro. Derfor er det ikke så rart at furu i ferd med å få sin renessanse på både vegger og gulv, sier Bjørg Owren, adm. direktør hos ifi.no. Farget furu som gjelder Den naturelle furua som etter en tid blir mørk

og gul er imidlertid feil om man skal ta hensyn til trendene. - Furugulvene og -veggene skal gjerne se litt gamle ut, men for all del ikke være gule! Derfor blir både gulv, tak og vegger beiset. Farger som ligner på drivved og værslitt furu er mest populære både på vegger og gulv, sier Owren. Nye furugulv leveres oftere ferdig beiset i ulike farger, eller man kan selv farge det gamle gulvet eller veggen ved hjelp av beis eller farget olje. Ferdig farget furu Ferdigfarget furugulv. Ved hjelp av moderne overflatebehandlinger har mange nye furugulv fått et utseende som er helt i tråd med trendekspertenes visjoner. De ferdigfargede furugulvene er levende gulv som bevarer naturens ekthet og naturlige variasjo-

den ha farge

ner på en flott måte. Gulvene er også tilgjengelige med en ettertraktet struktur. - Her kombineres tradisjonsrikt håndverk med moderne produksjonsmetoder. Dette er massive furugulv som er oljet med en farge, og gitt litt røffere overflate ved at det har blitt børstet med stålbørste, forteller Katharina Vestbø hos gulvprodusenten Södra Interiör. Farge gulvet selv Furugulv behandlet med farget olje. Det er enklere enn man skulle tro å gi gulvet en ny farge selv. Mange sliper gulvet helt jevnt før behandling, men dersom gulvet kun har normal bruksslitasje er dette ikke alltid nødvendig. Da kan en grundig rens være nok. - Det vakreste er ikke perfekte gulv, men gulv som har sjel, sjarm og identitet, sier Helge Berthelsen hos Scanox, og oppfordrer til å la gamle småhakk være vitne om at gulvet har en historie. Har gulvet derimot vært påført lakk tidligere, bør det øverste laget slipes bort for å sikre at fargebehandlingen trekker jevnt inn. Både beis og farget olje kan benyttes når gulvet skal bli nytt, og fargeutvalget er stort. Husk at dersom man velger å bruke en beis må fargen forsegles med en lakk eller olje. Dette er ikke nødvendig om man bruker en farget olje, da dette er både farge og forsegling i samme produkt.

Vegger i ny fargeprakt Panelvegger behandlet med interiørbeis. En interiørbeis gir en tidsriktig transparent, matt og naturlig overflate til panelveggene. Også her finnes det omfattende fargekart med et bredt spekter av moderne farger. Det er ikke vanskelig å få et godt resultat ved farging av panel med interiørbeis/-lakk. Man kan selv regulere hvor mye farge veggen skal få ved å påføre enten ett eller to strøk. Det er viktig å huske på at treverkets egenfarge vil påvirke det endelige resultatet, og en lys beis vil sannsynligvis ikke gi en gammel, gulnet vegg samme farge som på fargeprøven. Det kan derfor være en god idé å teste ut fargen på et lite synlig sted først. Kilde: ifi.no

MASKINENTREPRENØR Brødrene Fossheim Transport AS

RAJE STEINBRUDD • GRAVING • Transport • Pukk, grus, stein, kult • Naturstein og heller • Jord

Øvre Kvisterud, 3650 Tinn Austbygd Mail: brfossheim@gmail.com - Telefon . . . . . . . . . . . .35 09 86 80 - Knut Mobil . . . . . . . . . .952 48 474 - Gunnar Mobil . . . . . . . .911 66 687 - Arild Mobil . . . . . . . . . .996 35 453

Leveres og kan hentes

Skal du bygge eller forandre? Vi har bred erfaring innen rørlegger og elektrikervirksomhet, og kan gi deg råd og veiledning for å skreddersy våre arbeider etter dine ønsker VI HJELPER DEG MED: • Alt innen Elektro og VVS-installasjoner • Vannvarmeanlegg

• Belysning • Varmestyring • Fjernbetjening varme

• Alarmsystemer • Skjult anlegg i laftede hytter • BUTIKK MED HYTTEUTSTYR!

Svaddevn. 147, 3660 Rjukan • Tlf. 35 08 00 80 • Fax 35 08 00 88 • www.rjukan-vvs.no • post@rjukan-vvs.no

Ta turen innom Meny Seljord!

Du får så mye mer

La deg friste av vårt store utvalg! • Stor betjent ferskvareavdeling! • Bakeri med nystekte brød • Stort vareutvalg (inkl økolosisk, allergiprodukter) • God parkering • Hyggelig betjening

MENY SELJORD

9-20 (9-18) - tlf. 35 05 09 50

NF MEDLEMSINF TELEMARK

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver. Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, å som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

Norsk Hyttelag er på saken. Les mer på norskhyttelag.no

NORSK HY TTEL AG 42

FORMASJON Medlemsfordeler i Telemark Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt! Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag. Nå kan vi friste med en rekke rabatter. Opptil 40% rabatt hos Montér på enkelte jernvareprodukter, opptil 32% rabatt på trelast. For komplett oversikt over tilbudene fra Montér til våre medlemmer, se www.norsk hyttelag.no

Spar opptil 35 % på hytteforsikringen Alle medlemmer får 20 % rabatt. Blir du totalkunde, sparer du hele 35 % WaterCircles, Lysaker

20 % rabatt på alt materiell hos Elfag-elektrikeren Finn nærmeste Elfag-elektriker på www.norskhyttelag.no

15 % rabatt på vannprøver

10 % rabatt på inngangsbillett på Vemork Norsk Industriarbeidermuseum, Rjukan

Hyttestrøm med vintersikring I samarbeid med Hallingkraft har vi laget et eget strømabonnement tilpasset hytter. I sommerhalvåret får du Hallingkrafts rimeligste spotpris-avtale. I vinterhalvåret følger vi strømprisene dag for dag slik at vi kan endre til fastpris når vi mener det er gunstigst. For mer informasjon og flere medlemsfordeler, klikk deg inn på norskhyttelag. no. Husk at du alltid må vise medlemskortet ditt når du handler hos en av våre partnere

Fjellab, Rjukan

Bli medlem i Norsk Hyttelag. Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

Rjukanbadet - et sted for trivsel og velvære Rjukanbadet er et komplett badeanlegg for voksne og barn. Enten du har en lang skitur i beina, har i vært i bakken eller rett og slett ønsker litt vann og velvære er Rjukanbadet verdt et besøk. TEKST SINDRE SOO TANUM FOTO RJUKANBADET

Familieavdelingen med lekebasseng tar gjerne imot de minste, mens Rjukanbadet frister de sporty med stupetårn og idrettsbasseng. Boblebad, dampbad og badstue står klar om du skulle falle for fristelsen – og mat serveres i kafeteriaen. Er du en morgenfugl

er tirsdag og fredag dagene for deg. Fra 06.30 kan du nyte et morgenbad – dette høres kanskje tidlig ut for en hytteeier som ønsker å slappe av, men hytteguiden kan love at det absolutt kan være godt å starte dagen i bassenget!

Rjukanbadet

Et senter for idrett, trivsel og velvĂŚre Rjukanbadet kan tilby utebading ĂĽret rundt. Ă&#x2026;pningstider se; www.rjukanbadet.no

Tror høy hytteskatt Norsk Hyttelag mener hyttemarkedet i Nissedal vil tape på eiendomsskatt dersom den skulle vise seg å bli høy for eierne av fritidseiendommene. Også annet næringsliv kan komme til å få svi. Interesseorganisasjonen Norsk Hyttelag ble etablert for halvannet år siden og har nå 7000 medlemmer. Håpet er å komme opp i et medlemstall på 20 000 innen et par år. Så mange medlemmer allerede nå viser at behovet for en interesseorganisasjon for hytteeiere er til stede. Nissedal er i ferd med å innføre eiendomsskatt på alle hus og hytter i kommunen. Norsk Hyttelag mener at også hytteeiere skal være med på å betale eiendomsskatt, men det må bli gjort på en fornuftig måte. Det er takseringen det ofte skjer noe galt med - hytter kan bli overpriset og det kan fort bli mye penger av en topp promillesats. Slik Norsk Hyttelag forstår det, kommer Nissedal neste år til å benytte en sats ganske lavt nede på skalaen som går fra to til sju promille. Men hva vil skje om kommunen vil komme til å slite med økonomien i årene fremover? Plutselig er satsen oppe i sju prosent. Hyttefolket skal ikke betale for alle sykehjemsplassene i bygda. Hytteeierne må få noe igjen for eiendomsskatten. Om promillesatsen blir på sju, blir det en høy pris å betale i eiendomsskatt og en boikott av næringslivet må vurderes. Hvis kommunen får hyttefolket mot seg, kan det være alvorlig. Ingen er tjent med stengte butikker. Potensielle tomtekjøpere vil også vurdere om de virkelig 46

skal etablere seg i kommunen. Hyttemarkedet i Nissedal vil tape på for høy eiendomsskatt. Om eiendomsskatten viser seg å bære veldig galt av sted, burde kommunen ha mulighet til å reservere seg, noe som ikke er mulig i dag. En annen endring Norsk Hyttelag ønsker på plass, er at kommunene selv kan velge om de vil frita

vil slå tilbake

hyttene for eiendomsskatt eller ha en lavere skatt for dem enn for bolighus. Norsk Hyttelag vil nå be regjeringen rydde opp og gi kommunene mulighet til å skille bolighus og fritidshus ved innføring av eiendomsskatt. Alle parter vil være tjent med at kommunen selv kan ta avgjørelsen.

Reglene sier i dag at bolighus og hytter skal ha samme promillesats. At hyttefolket i Nissedal virkelig er opptatt av utregningen av eiendomsskatten, viser alle tilbakemeldingene til kommunen om å være til stede når taksten blir gjort. Blant de over 200 personene som har bedt om å bli med, er de fleste eiere av fritidshus. 47

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Det er det lokale elverket som fører strøm frem til hytta, og dermed er du helt avhengig av hvordan nettleien prises i din hyttekommune. Men selve strømmen kan du kjøpe fra hvem du vil. Mange hytteeiere velger å kjøpe strøm fra det lokale elverket, enten fordi det “alltid har vært sånn” eller fordi de ønsker å være lojale til hyttekommunen. Og hvis prisene hos det lokale elverket er fornuftige, er det positivt at både hytteeiere og lokalbefolkningen kjøper strøm lokalt. Imidlertid er det ofte slik at det lokale elver ket tar høyere priser i sitt eget område, net topp fordi de vet at mange lar være å sjekke strømprisen. Strømavtaler av typen “stand ard variabel pris” er ofte priset på en måte som gir deg dyrere strøm over tid. – Vi anbefaler alle å sjekke at de har en for nuftig strømavtale, sier Sverre Refsum i Norsk Hyttelag. Dersom det lokale elverket er konkurransedyktig, er det positivt. Ellers er det mange strømleverandører som mer enn gjerne vil ta over leveringen til hytta di.

For de aller fleste vil det være riktig å velge en avtale basert på spotpris eller innkjøpspris. Statistikken viser at det over tid gir deg de laveste prisene. – Utfordringen er at strømprisen svinger ganske mye gjennom året, påpeker Refsum, og dessverre er det slik at strømprisen gjerne er på topp om vinteren når forbruket er høyest. Derfor er det mange som ønsker en fastprisavtale som gir mer forutsigbare strømregninger, særlig i de kaldeste vinter månedene. En avtale som balanserer pris og risiko, kan være et godt alternativ, både for vinterhytter og andre. – Vi tilbyr en egen “Hyttestrøm med vintersikring”, sier Kirsten Helling i Halling kraft. Da binder vi strømprisen i den aller kaldeste perioden, men gir deg lav spotpris resten av året. En uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag, avgjør bindingsperioden, som kan variere fra år til år.

DET ER OM SOMMEREN

DET LØNNER SEG Å TENKE PÅ VINTEREN

Husker du vinteren 2010/2011, da strømprisene gikk i taket? Vi synes at hyttekos er bedre enn bekymringer, og derfor har vi laget en egen strømavtale spesielt for deg som har hytte. Hyttestrøm med vintersikring gir deg forutsigbar fastpris de kaldeste vintermånedene og lav innkjøpspris resten av året. Bindingsperioden varierer fra år til år, og fastsettes av en uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag. Når vinteren er her, er det for sent å angre. Bruker du 5 minutter på vinteren nå, slipper du å bruke vinteren på å bekymre deg.

Ring oss på 815 68 044 for å få vite mer eller bestill på www.hallingkraft.no.

Nærmere maten i naturen på hytta:

-Hytta trigger matauken Matskribent Andreas Viestad mener nordmenn ble veldig glade over å ha sluppet unna livet på selvbergingsgården. Samtidig mistet vi nærheten til naturen og maten. Og det er den vi oppsøker på hytta. AV SYNNE HEDLO

Hytteforlaget når den travle matskribenten på en flyplass rett før innsjekking og får en matauk-prat. Når Andreas Viestad ikke reiser, bor han på Geitmyra i Oslo, på familiegården i Farsund eller på et småbruk utenfor Cape Town i Sør-Afrika. Viestad startet som DagbladetMagasinets faste matskribent i 1999 og har siden skrevet en rekke prisvinnende kokebøker, vært programleder for New Scandianavian Cooking med visning i 100 land og En bit av Norge på TV2, samt i flere år skrevet om mat og vitenskap for The Washington Post. I 2010 kom en koloss av en bok som behandler Viestads omgang med matauk og selvberging, med tittelen Ekte mat. Hvorfor er det så viktig at maten har et opphav? Vi er blitt et samfunn som ser på maten som produkter. Vi vant mye på å slippe unna livet på selvbergingsgården, men vi tapte forholdet til naturen rundt oss. Hytta eller landstedet er linken vi fortsatt har. Men det er altfor mye av hyttelivet i Norge som handler om at det skal være så striglet, så perfekt og så rekkehusaktig. For meg er den kuleste delen av hyttelivet å gå rundt i litt for store slagstøvler med fiskeslo på buksa og møkk på støvlene, det gir en følelse av frihet. Hva slags matauk er det du utøver på hytta? På hytta har man gjerne mer tid. Der gjør jeg 50

ting som å lage min egen yoghurt eller røyke mitt eget bacon i pipa. Etter hvert som man får dreisen på det, er det kjempegodt. På begynnelsen blir det litt hit and miss, men det gir en følelse av mening. Det er det jeg ønsket å oppnå med boken Ekte mat - å gi inspirasjon til eksperimenter. For det første handler det om å utforske naturen. For det andre handler det om å ta seg tid, til for eksempel å lage sin egen kremost. Hvorfor blir matauk og selvberging stadig mer populært? Jeg tror mennesker vil at livene deres skal ha visse sammenhenger. Det er hyggelig å ha mange venner, men det er enda flottere om

vennene kjenner hverandre. Det er hyggelig å høre en fin historie, men den er ekstra fin om den har resonans i livene vi lever. Slik er det med alt vi gjør, også med maten. Mennesket er det pattedyret med størst innflytelse over eget liv. Vi lever hverken som burhøns eller som ville vesener. Svaret ligger kanskje et sted midt imellom. Vi vil gjerne ha grep om egne liv og velge selv hva vi gjør med dem. Hva kan du foreslå av matauk for hyttenorge? Uansett hva slags hytte du har, befinner du deg nær slike ressurser. Jakt og fiske er åpenbare. Og nær fjorden har du blåskjell du kan spise der og da. Det er bare å ringe blåskjelltelefonen, så vet du om de er i orden. Men det handler også om ville vekster. Fjellbjørken kan gi deg denne gode forbindelsen til naturen. Jeg har flere ganger lagt koteletter på grillen med noen tørkede bjørkekvister. Du

kan ikke spise bjørk, men bare duften av den gir deg følelsen av å legge deg ned i lyngen. På Sørlandet plukker jeg store mengder ramsløk. Den vokser til langt oppå Nordvestlandet og kan brukes i stedet for hvitløk i mange retter. Den har jo vært i Norge lenger enn hvitløken. Det er også mange andre spennende urter man kan eksperimentere med for å få en følelse av nærhet til naturen. Urter beskytter seg gjerne ved å være veldig bitre om de ikke er spiselige. Og mange urter kan du sette ut; de overlever det første året. Men jeg er veldig forsiktig med sopp, der må man være på den sikre siden. Hva kan man gjøre på hytta når det gjelder selvberging? En veldig morsom og urnorsk ting du kan gjøre er å dyrke poteter. Det som er gøy er at de beste potetene får du fra den skrinneste jorden. Den første sommeren begynner du kanskje bare med fire poteter. 51

Oppskrifter Penne carbonara Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg ville aldri ha blitt tilgitt av kona mi hvis jeg ikke hadde med denne oppskriften. Hun er mer enn gjennomsnittlig tålmodig med meg og mine ofte altoppslukende matprosjekter, med jord og mystiske esker på kjøkkenet, med plutselige deler av leiligheten hjemme i Oslo som blir til no-go-sone fordi jeg holder på med et eksperiment som jeg kanskje heller burde gjennomført mens vi var på gården. En av hovedgrunnene til at hun godtar alt dette, er vissheten om at det er slike prosjekter som fører til at hennes favorittrett, penne carbonara, blir enda bedre.” Til 2 porsjoner trenger du 250 gram penne eller annen pasta 120 gram guanciale, pancetta, sideflesk eller bacon, i små terninger 3-4 eggeplommer 30-50 gram revet pecorino eller parmesan Grovkvernet pepper

Kok pasta som du pleier, i lettsaltet vann. Stek kjøttet i en panne over middels lav varme til det er stekt, men ikke helt sprøtt. Hvis du har en panne eller gryte med slippbelegg, trenger du ikke fett i panna. Hvis ikke, ha i litt olje. Når pastaen er kokt, hell av vannet. Du kan med fordel ta vare på et par spiseskjeer av kokevannet i tilfelle egg- og osteblandingen blir for tørr. Ha pastaen oppi en bolle. Rør inn stekt kjøtt, eggeplommer og mesteparten av osten til det dekker pastaen. Overfør til tallerkener. Kvern over pepper og server med en gang. Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem. (Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Nypotetsalat med blomster og mynte Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg vet ikke om det er smaken eller forestillingen om smaken, men jeg synes at nypoteter er bedre jo mindre de er. Jeg vet jeg burde vente, men jeg høster dem mens de bare er så store som klinkekuler. Om to uker vil de sikkert være dobbelt så store. Men hvem kan vel vente to uker?” Til 2 porsjoner trenger du 600-800 gram kokte små nypoteter, varme 2 ss frisk mynte Blomkarse eller andre spiselige blomster 2 ss smør eller olje 2 ss sitronsaft Ev. bacon, skinke, ost 52

Bland alle ingrediensene mens potetene fortsatt er varme. La stå og trekke i minst 10 minutter før du serverer. Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem. (Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Risotto med sopp og ramsløk Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg har et par kantarellsteder på gården, men det er aldri nok, så jeg bruker gjerne en blanding av kantarell og kjøpesopp.” Dette trenger du 2 ss olje 1 hakket løk 2 fedd hvitløk, finhakket 2 laurbærblad 3 dl risottoris, for eksempel Arborio, eller til nød grøtris 2 dl hvitvin 200 gram sopp i skiver, gjerne litt stekt 8 dl grønnsak- eller kyllingbuljong Hakket frisk ramsløk, ev. vårløk 3 ss smør Ev. 100 gram revet parmesan DEFINISJONER MATAUK OG SELVBERGING Matauk kommer av auk, å øke matforrådet, og er et begrep som beskriver innhøsting av mat fra naturen. Matauk nyttes oftest i forbindelse med høsting av bær og sopp, men begrepet dekker også høsting gjennom jakt og fiske. Selvberging (omdirigert til ”selvforsyning”) referer til en tilstand der man ikke trenger noen ekstern hjelp eller interaksjon med andre for overlevelse. Selvforsyning er derfor

Varm oljen i en vid gryte. Stek løk og hvitløk. Ha i laurbær, ris og hvitvin. Kok inn. Tilsett halvparten av soppen. Spe på med kraft, litt etter litt, under stadig omrøring. Når det begynner å bli tørt i gryta, spe på med mer kraft. Når kraften er ferdig brukt, spe med vann. Det kan være en fordel å ha kraft eller vann varmt, så stopper ikke kokingen opp så mye. Når risen er ferdig, rør inn ramsløk, smør og eventuelt parmesan. Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem. (Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

en type ekstrem personlig - eller regional - autonomi. Selvforsyning er vanligvis brukt for å beskrive varianter av det som kalles bærekraftig levesett der ingenting forbrukes som man ikke kan produsere selv. Praksiser som tilrettelegger for, eller hjelper til med selvforsyning inkluderer autonome bygninger, økologisk jordbruk og fornybar energi. Kilde: Wikipedia.no 53

ER MED VÅRE UNDERLEVERANDØRER ENE PÅ Å GI DEG DE BESTE TILBUD

OSMO

Produkter for behandling av gulv, tak, vegg og øvrige interiørdetaljer av tre • Basert på naturlige oljer og vokser • Meget slitesterk og motstandsdyktig mot væsker • Motvirker gulning av treoverflaten • Enkel å påføre • Gir en jevn overflate uten skjolderog fiberreising.

Jøtul F 373

Jøtul F 373 karakteriseres av sitt moderne og prisbelønte design, hvor brennkammeret er plassert på en søyle. Vinner av den prestisjetunge, internasjonale designprisen «red dot design award.

www.sunwind.no

Alt i hytteutstyr!

Gode ideér til

Sunwind er totalleverandør av produkter som gir hytter og hus! deg økt komfort på hytta. Vi har lang erfaring med Stort utvalg av lister og paneler, sol- og vindenergi, gass og varme og er spesialist alle stilarter. på alternative energiløsninger www.stiltre.no og kvalitetsprodukter til hytta. Montér Rjukan 7-17 (9-14) Svaddeveien 158, 3660 Rjukan, tlf. 91 60 33 55

monter.no

VELKOMEN TIL VEST-TELEMARK MUSEUM To heilårsopne museum i Eidsborg og Morgedal med kafedrift, og ni sesongopne museum gje deg flotte opplevingar, mange spanande utstillingar og gode forteljingar. Vårt mangfald av museum, attraksjonar og arrangement finn du meir info på

www.vtm.no.

Du finn oss og på Facebook. Treng du mat eller lokale? Prøv våre tilbod på catering og selskap. Tlf. 35069090 VTM-Eidsborg Tlf. 35069080 Norsk Skieventyr, Morgedal post@vtm.no

Telefon: 35 05 29 58 Åpningstider: Mandag-Torsdag: 9.00 – 18.00 Fredag: 9.00 – 20.00 Lørdag: 9.00 – 16.00

Velkommen til Nærbutikken Åmotsdal Vi har Tipping - Salg av lokalproduserte varer Salg av reseptfrie medisiner - Propan - Vedsalg E-post: narbutikken.amotsdal@narbutikken.no Nærbutikken Åmotsdal kan også kontaktes via facebook Besøkadresse: Åmotsdalsvegen 1254, 3844 Åmotsdal

Vi selger propan!

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter. Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell. Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det. Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet. Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet. Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året. Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten. Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten. Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer. Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker. Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke. Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år. Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet. Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret. • I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet. • Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

Strøm på hytta –for alle!

Mange hytter er fortsatt ikke koblet til strømnettet og må derfor finne andre løsninger. Kilde: El-fag

For hytter som er koblet til det elektriske nettet blir likheten med boligen stor. Det er de samme rådene, tipsene og forholdsreglene som gjelder for en hytte med vanlig strømtilkobling som for en bolig. Mange hytter er imidlertid ikke koblet til strømnettet og må skaffe den strømmen som behøves på annen måte. Solceller Den vanligste måten å skaffe strøm på er å montere et solcellepanel og koble dette til batterier. Disse anleggene er som regel 12 V-anlegg som hovedsakelig brukes til belysning, litt tv-titting og radio. For å bruke minst mulig av strømmen på batteriene er det smart å få hjelp av elektrikeren til å finne fram til produkter som trekker spesielt lite strøm. Særlig på belysning er det mye strøm å spare ved å velge energieffektive lyskilder. Frostsikring Et viktig tema for mange hytteeiere er frostsikring av vannrør. Elfag-elektrikeren kan gi gode

råd om hvilken type frostsikring som fungerer best på din hytte. Noen ganger vil det holde med en varmekabel viklet rundt vannrøret, mens i andre tilfeller kreves det større installasjoner for hindre vannskader på grunn av rør som har sprunget lekk. Aggregat En annen måte å skaffe strøm til hytta er å sette opp et aggregat som går på diesel eller bensin. En liten bensin- eller dieselmotor produserer strøm som kan brukes med én gang. Det er ikke vanlig å lagre strøm i batterier ved bruk av aggregat. Det finnes aggregater som lager både 12V og 230V. Det mest vanlige er aggregater som produserer 230 V og som gjør at det kan brukes vanlige elektriske apparater på hytta. Aggregater har imidlertid begrenset kapasitet. Snakk med Elfag-elektrikeren om valg av et aggregat som er stort nok til at det kan drive de elektriske apparatene på hytta. 61

Din lokale leverandør av stavlaft og laftebygg. Vi benytter lokale håndverkere og malmfuru fra Telemark. Besøk oss i vår laftehall på Tinnoset, eller ta kontakt på mail eller telefon.

Tinnoset Bygg og Laft AS Tinnsjøvegen, 3691 Gransherad Tlf: 35 01 93 50 www.tinnosetbyggoglaft.no Mail: post@tinnosetsag.no

Velkommen innom oss! 63

Plastic fantastic! Når det kommer til gulv i entrésoner står vinylgulv i en egen klasse. Slitesterkt, fuktsikkert, mykt og behagelig og rengjøringsvennlig er noen av de karakteristiske egenskapene. I tillegg finnes de i utallige design, så du vil garantert finne et belegg som passer din smak og stil. TEKST: CHERA WESTMAN/IFI.NO FOTO: TARKETT, POLYFLOR

Vinylgulv har vært brukt i norske boliger helt siden 50-tallet. Men datidens plastgulv har lite til felles med de moderne, høykvalitetsprodukter vi ser i butikkene i dag. Moderne vinylgulv er holdbare, kan gjenvinnes, inneholder ingen giftige eller reproduksjonsskadelige mykgjørere og de kan varieres i det uendelige. Skjøtefri legging sikrer også et helt fuktsikkert valg. Hovedargumentene mot vinylgulv står dermed for fall, og vinylgulvenes mange gode egenskaper gjør det til et yndet valg i dag. 64

Ni gode grunner til å velge vinyl: Prisgunstig Du får mye gulv for pengene hvis du velger et banebelegg av vinyl. Klart er dog at kvaliteten på belegget gjenspeiles i prisen. Forskjellen mellom god og mindre bra kvalitet kan være tykkelse og hardhet i overflatebehandlingen, som kan gi utslag i form av vaskbarhet, slitestyrke, ripemotstand og evne til å stå imot inntrykksmerker. Det kan også være forskjell i baksidemateriale, som påvirker formstabilitet og monteringsegenskaper, og i miljø- og helseegenskaper. Variasjon og klasse på dekorsjiktet vil også henge sammen med kvalitet og pris. Lune gulv uten gulvvarme Vinylgulv kan brukes sammen med gulvvarme, men mange ganger vil det ikke være nødvendig. Boligvinyl er bygget opp av flere sjikt, blant annet med en skumdel som isolerer og gjør gulvet mykt og behagelig å gå på.

Alle rom! Banebelegg av vinyl egner seg for alle rom i boligen – også for våtrom, der spesielle, tykke kvaliteter med fordel kan brukes. Mengden forskjellige design, med alt fra svært naturtro etterligninger etter fliser og parkett, til spreke fargevalg og fantasifulle mønstre, gjør at det finnes et vinylbelegg til enhver bruk! Stille og komfortabelt Mens lyden av tråkk på harde gulv forplanter seg i hele boligen, vil de myke vinylbeleggene sørge for en tilnærmet lydløs entré. Til tross for at belegget bare er noen millimeter tykt, klarer det å sørge for gangkomfort, varmeisolasjon og lyddemping, og sammen med den dekorative overflaten gjør det rommet behagelig. Tidløst og trendy Uansett om du ønsker et tidløst parkettmønster, et gulv som ser ut som skiferstein eller et ensfarget belegg finnes et vell av alternativer å velge i. Etterligninger etter andre gulvmaterialer har lenge vært blant de mest populære vinyldesignene, sammen med klassiske sjakkruter i sort og hvitt.

og slitesterkt og motstandsdyktig overfor riper. Dette gjør at du ikke skader gulvet hvis vinterens strøsand følger med skoene inn, og at du lett kan vaske vekk flekker, søl og slaps. Et forsterkende mellomsjikt gjør gulvet formstabilt og robust. Derved varer gulvet meget lenge – også i husets tøffeste gulvmiljø.

Lett å legge Brede og smale. Lange og korte. Uansett hvordan entréen er utformet vil du kunne legge vinylbelegg uten å måtte skjøte. Beleggene finnes i 2, 3, 4 og opp til 5 meters bredde, noe som gjør det enkelt å kjøpe riktig mengde uten å måtte skjøte gulvet. I rom som er mindre enn 20 kvadratmeter, kan vinylbelegg legges løst, Godt for miljø og helse uten lim. Fest det kun Vi står midt oppe i en hjelp av gulvlisliten revolusjon innen«Moderne vinylgulv er holdbare, ved ten, eller eventuelt for plastgulvfremkan gjenvinnes, inneholder ingen litt tosidig tape langs stilling, med fokus på økt andel naturlige og giftige eller reproduksjonsskade- kantene. fornybare stoffer og miljøvennlig produklige mykgjørere og de kan varieres Variert Du skal lete lenge for sjonsteknikk. De flesi det uendelige» å finne en gulvtype te gulvene lages nå som gir så stor valguten hormonforstyrfrihet som vinyl. Kolleksjonene fra de store lerende myknere (ftalater), og av emisjonsfrie og verandørene inneholder opp til 100 ulike farger, råstoffer, uten innhold av tungmetaller og av design og mønstre. Uansett om du foretrekker en stor andel gjenbruksmateriale. Så langt det et klassisk og tidløst gulv, vil ha en fargeinjeker mulig resirkuleres fabrikkspill, og moderne sjon eller ønsker et moderne mønstre finnes høykvalitative vinylgulv er nå et godt valg for det å få. Pregede imitasjoner av betong, tre og miljø og helse. keramiske fliser er populære, men også ensfargede og rutete vinylgulv velges av mange. Her Uutslitelig finner du metalliske strukturer, klassiske ruter Overflaten i et vinylbelegg er behandlet med og ensfargede design. et toppsjikt som gjør gulvet lett å holde rent, 65

Renovasjon Kviteseid, Fyresdal, Seljord, Tokke og Vinje Renovest IKS som står for ordningen og gir hytteiere rett til å benytte containere som er plassert på ulike plasser i kommunen. Kart kan fås på teknisk avdeling. Ved behov for ekstra matavfallsposer eller sekker til plast, kan dette fås gratis ved henvendelse til sentralbordet på kommunehuset. Åpningstider avfallsmottak: Fyresdal: Skårmoen avfallsmottak Mandag kl 1400-1900 Kviteseid/Seljord Brunkeberg avfallsmottak Mandag-onsdag og fredag kl 0800-1430 Torsdag kl 0800-1900 Tokke: Vistadmoen avfallsmottak Tirsdag kl 1400-1900 Vinje: Hovdestadmoen avfallsmottak Onsdag kl 1400-1900 Alle mottakene har åpent siste lørdad i måneden i mai, juni, juli og augst kl 0900-1300.

Bø, Notodden, Hjartdal og Sauherad IRMAT AS er et interkommunalt renovasjonsselskap hvor disse fire kommunene er eiere. IRMAT AS har driftsansvaret for renovasjonstjenestene her. Åpningstider avfallsmottak: Goasholtmyra avfallsanlegg Mandag-fredag kl 0730-1530 Telefon: 35 02 76 00 Tirsdager i sommerhalvåret åpent til kl 1830 (første tirsdag etter påske til ut oktober) Ryntveit gjenvinningsstasjon Mandag-fredag kl 0800-1600 Telefon: 35 95 68 80 Tirsdager i sommerhalvåret åpent til kl 1830 (første tirsdag etter påske til ut oktober) Bø Miljøstasjon SA

Tirsdag og torsdag kl 1100-1800 Lørdag kl 1000-1400

Ved eventuelle spørsmål, ta kontakt med IRMAT AS på telefon 35 02 76 00 66

Tinn Kommunen sørger for å samle inn husholdningsavfall. Stativ og lignende settes opp slik kommunen bestemmer. Farlig avfall skal ikke blandes med vanlig husholdningsavfall, men leveres på eget mottak. Mårvik avfallsplass

Onsdag kl 0730-1730 Fredag kl 0730-1230

Øvre Telemark Gjenvinning Mandag-tirsdag kl 0730-1530 Torsdag-fredag kl 0730-1530 Onsdag kl 0730-1730 Begge avfallsplassene har åpent hver første lørdag i mnd fra kl. 09.00 - 15.00 Teknisk avdeling håndterer kommunens kommunale renovasjonsordning. Kommunen har også renovasjon for hytter.

Nome, Drangedal, Nissedal og Åmli Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS (IATA IKS) er eid av kommunene Nome, Drangedal, Nissedal og Åmli for å få gjennomført avfallshåndtering. IATA IKS har som formål å redusere mengde av restavfall og legge til rette for gjenvinning gjennom kildesortering. IATA IKS har tre gjenvinningsstasjoner Langmoen, Treungen

Mandag, tirsdag, onsdag, fredag kl 0800-1500 Torsdag kl 0800-1800

Stemmen, Drangedal

Mandag kl 0800-1500 Onsdag kl 1200-1800

Nome Avfallspark, Stormo (Lunde)

Mandag, tirsdag, fredag kl 0800-1500 Onsdag kl 1300-1830 Torsdag stengt 67

Smarte løsninger til små kjøkken:

Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet Nordmenn kjøper fortsatt mindre hytter, ifølge Statistisk sentralbyrå. Da er behovet for gode oppbevaringsløsninger stort. Ikke minst gjelder det for kjøkkenet, som i noen hytter kan begrense seg til et hjørne av stuen. Tredjekvartalstallene til Statistisk sentralbyrå for 2013 viser at gjennomsnittseiendommen når det gjelder fritidsboliger koster oppunder

1,35 millioner kroner. Tallet steg fra det første måleåret i 2004 og frem til 2010, da gjennomsnittsverdien for første gang gikk ned. Det har steget drøyt tyve tusen siden det. Dette betyr at mange nordmenn fortsatt velger mindre hytter med enkel standard. Inger Ystgaard har mange års erfaring som interiørkonsulent. I flere sammenhenger har hun jobbet med hytteinnredninger og gitt råd for små hyttekjøkken. Hytteguiden har bedt henne kommentere fire bilder med små kjøkkenløsninger. Åpne skap og fleksible bord Interiørkonsulenten er en tilhenger av åpne løsninger. -Det er smart med åpne hyller i stedet for tette overskap. Det virker luftigere og gir bedre romfølelse. Dessuten er det oversiktlig, forteller hun. Tallerkenhyller er en integrert del av det det åpne systemet, og kjøkkeneierne ser ut til å ha fått med seg et godt knep. -Her er det en åpning under tallerkenhyllen,

slik at du kan sette de våte tallerknene rett inn etter oppvask, påpeker Ystgaard. Under vinduet står det et fleksibelt bord. Slik det står nå, er det et oppbevaringsbord, men det kan virke som anretningsbord. Settes det hjul på i den ene enden, blir det et mobilt møbel som kan trilles ut til for eksempel grillbruk. Ystgaard ville nettopp holdt mulighetene oppe for flere bruksområder. -På et lite kjøkken ville jeg nok prioritert å holde bordflatene rene uten for mye stæsj. Ystgaard berømmer kaffekannene som veggoppheng. De er fine, i tillegg til at de kan tjene som bruksgjenstander når kaffetørsten melder seg. En sittebenk som fleksibelt møbel Når benken er skåret inn i kjøkkeninnredningen, gir det utsikt til både koselige pauser og mer plass. Benken kan erstatte et par stoler når 69

kjøkkenbordet løftes inntil ved middagstider. I en gjengs norsk hytte er det heller ikke uvanlig at kjøkken og stue er ett og samme rom. Benken blir da en del av stuemøblementet når kjøkkenet går fra arbeidsrom til stuemiljø mot kvelden. Inger Ystgaard mener sittebenken er et eksempel på å ivareta både trivsel og plass når hyttekjøkkenet innredes. -Veldig koselig med sittebenken under vinduet. Og det er uansett en praktisk utnyttelse av plassen med de integrerte skapene under. Disse kjøkkeneierne er også oppmerksomme på et benkebesparende hensyn, nemlig å sette persillen i vinduskarmen. Andre måter å tenke oppbevaring av urter på er midt på matbordet - eller som veggoppheng. Mange urteplanter tåler fint å settes ute etter endt hyttetur og tas inn igjen til bruk ved neste visitt. Praktisk dekor - på benk, i vindu og i småhyller Inger Ystgaard liker størrelsen og utformingen på den dobbelte vasken og påpeker at kjøkkeneierne har løst utfordringen med nærheten til vinduet. - Til den fine, lille vasken har de plassert en gardin for å hindre sølesprut på vinduet. Eierne er også oppmerksomme på fargerikdommen frukt og grønt kan gi på en benk. I tillegg til at benkeoppbevaringen dermed kan demme opp for mangelfull kjøleskapsplass. På samme måte står persille, dill og basilikum fremme og er pynt og krydder på samme tid. Over den allerede smale benkeplaten er større veggmøbler valgt bort til fordel for småhyller, som fyller veggen helt opp til taket. De tar i liten grad plassen fra benkearbeidet, men rommer likevel en rekke nyttige og trivselsskapende gjenstander som radioen, presskannen, salt- og pepperbøssene, arve- eller loppemarkedsstengodset, samt smørefjelen. Ny vri på vinstativ Hva gjør man når man ikke har et Vinmonopol 70

i umiddelbar nærhet eller det er langt å gå til hytta? Kort sagt når man er tvunget til å finne oppbevaringsplass til hele turens vinbeholdning. Her er det slått to fluer i en smekk. Ting trenger ikke stå på en benk eller ligge i et skap, særlig ikke når det er åpen restplass under kjøkkenbenken. Leca blokkene erstatter her et vinstativ som ville vært plasskrevende både på benken og i skapet. I tillegg slipper hytteeieren å drasse nye gjenstander til hytta: Norske hytter har ikke sjelden et par Leca blokker stående til overs fra tidligere byggeprosjekter.

TIPSLISTE FOR SMÅ HYTTEKJØKKEN • Bruk fleksible og/eller mobile møbler • Tenk veggoppbevaring med hyller, knagger, poser og kurver • La pynteplanten på bordet eller i vinduskarmen være mat • Fest klypelamper på hyller og spar veggplassen • Fusjoner tallerkenhyllen og oppvaskbrettet og heng det opp (Obs: Hull i bunnen til vannet) • Spre fargerike grønnsaker på benken og spar kjøleskap- og skapplass (Obs: Fjern ved avreise mot museinnrykk) • Dekorer veggen med fine og finurlige bruksgjenstander • Skap følelsen av adskilt rom med egen farge til kjøkkenveggen • Heng halvgardiner over kjøkkenruten mot sprut fra vasken/benken

FOTO ESTEN BORGOS/MATPRAT.NO

Pannekaker på bål Å lage mat ute er både sosialt og morsomt for hele familien. Det er ikke bare pølser som kan grilles over bål. Med litt fantasi og planlegging, kan nesten all mat tilberedes ute - til og med pannekaker! KILDE WWW.MATPRAT.NO

Til 4 porsjoner trenger du: 4 stk. egg 3 dl. hvetemel (evt. 50/50 siktet og sammalt hvetemel) 1/2 ts. salt 5 dl. melk 50 gr.

Fremgangs

måte: 1. Bland mel og salt. Tilsett halvparten av melken. Rør godt til en tykk og klumpfri røre. Tilsett resten av melken. Visp inn egg. 2. Røren helles over i en tomflaske og legges i sekken – klar til tur. Husk å pakke med stekepanne, stekespade, stekesmør og bær, sukker el.

smeltet smør til steking

Grillet laks med squashsalat og Grillet laks er godt og sunt. Server med en mild squashsalat og en herlig mynteyoghurt, og du får en fantastisk smaksopplevelse. Retten passer like bra til hverdagsmiddag som helgekos. KILDE WWW.MATPRAT.NO

Til 4 porsjoner trenger du: 600 gr. laksefilet 1 ts. salt 2 ss. tandoorikrydder 1 ss. rapsolje

MYNTEYOGHURT 3 dl. matyoghurt 2 ss. finhakket frisk mynte ½ ts. salt ¼ ts. pepper

SQUASHSALAT 4 stk. grønn squash delt i 2 mm tykke skiver 1 ss. rapsolje ½ stk. sitronsaft 1 ss. olivenolje 1 båt hvitløk 2 ss. hakket frisk mynte 4 ss. pinjekjerner ½ ts. salt ¼ ts. pepper

mynteyoghurt Fremgangs

måte: 1. Bland matyoghurt med finhakket mynte, salt og pepper. Avkjøl i kjøleskap i ca.1 time. 2. Salt laksefilet og la den romtemperere i 1 time. 3. Rist pinjekjerner lett i en varm panne. 4. Pensle squashskiver med olje, og grill skivene i ca. 2 minutter på hver side. Avkjøl. Bland sitronsaft, olivenolje, hvitløk, mynte til en dressing, smak til med salt og pepper. Hell oljedressing over de grillede squashskivene, og dryss pinjekjerner over. 5. Tørk fisken lett og gni den inn med tandorikrydder. Pensle grillen med rapsolje. Legg fisken med kjøttsiden ned på grillen i 3-4 minutter, snu fileten og grill videre i ca. 10 minutter. Server grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt.

Viktige telefonnummer: Tinn kommune........................................................................................... 35 08 26 00 Legevakt.................................................................................................................................. 35 09 54 00 Legesenteret......................................................................................................................... 35 08 29 60 Turistkontoret........................................................................................................................35 08 05 50 Vinje kommune...........................................................................................35 06 23 00 Legevakt................................................................................................................................... 35 06 25 55 Legekontor Åmot.................................................................................................................35 06 25 00 Legekontor Edland.............................................................................................................. 35 06 21 40 Legekontor Rauland........................................................................................................... 35 06 27 30 Vann og avløp (vakttelefon).............................................................................................913 62 400 Sauherad kommune...................................................................................35 95 70 00 Legevakt (Notodden sjukehus)......................................................................................815 68 094 Sauherad Legesenter.......................................................................................................... 35 95 71 00 Vei/vann/avløp vakttelefon............................................................................................... 952 37 611 Notodden kommune.................................................................................. 35 01 50 00 Legevakt (Notodden sjukehus)......................................................................................815 68 094 Teknisk vakt..............................................................................................................................970 53 441 Nome kommune......................................................................................... 35 94 62 00 Legevakt...................................................................................................................................35 00 25 00 Legesenter Lunde............................................................................................................... 35 00 86 50 Legesenter Ulefoss...........................................................................................................35 00 86 00 Vei/vann/avløp vakttelefon............................................................................................ 909 14 625’ Hjartdal kommune.................................................................................... 35 02 80 00 Legevakt (Notodden sjukehus)......................................................................................815 68 094 Vann og avløp vakttelefon..................................................................................................918 12 700 Bø kommune.............................................................................................. 35 05 90 00 Legevakt (Notodden sjukehus)......................................................................................815 68 094 Legesenter.............................................................................................................................. 35 05 91 00 Teknisk vakt............................................................................................................................... 917 57 522

Drangedal kommune................................................................................. 35 99 70 00 Legevakt..................................................................................................................................35 99 60 90 Drangedal legekontor.........................................................................................................35 99 71 00 Fyresdal kommune..................................................................................... 35 06 71 00 Legevakt (Arendal)............................................................................................................... 815 32Â 999 Legekontor Fyresdal..........................................................................................................35 06 73 00 Sektor for plan og teknikk (teknisk etat)..................................................................35 06 71 00 Kviteseid kommune................................................................................... 35 06 81 00 Legevakt...................................................................................................................................35 05 00 05 Legekontor Kviteseid.........................................................................................................35 06 82 50 Teknisk drift..............................................................................................................................35 06 81 12 Nissedal kommune....................................................................................35 04 84 00 Legevakt Treungen............................................................................................................. 35 04 84 20 Legevakt (Arendal)............................................................................................................... 815 32Â 999 Legekontor Nissedal......................................................................................................... 35 04 84 20 Treungen tannklinikk.......................................................................................................... 35 04 52 33 Teknisk drift...........................................................................................................................35 04 84 00 Seljord kommune....................................................................................... 35 06 51 00 Legevaktsentralen..............................................................................................................35 05 00 05 Legevakt (Notodden sjukehus)......................................................................................815 68Â 094 Seljord legekontor...............................................................................................................35 06 52 50 Seljord tannklinikk................................................................................................................35 05 01 59 Teknisk etat............................................................................................................................. 35 06 51 60 Tokke kommune......................................................................................... 35 07 52 00 Legevakt (Ă&#x2026;mot)................................................................................................................... 35 06 25 55 Teknisk etat...............................................................................................................................35 07 52 61 Giftinformasjonen Ved mistanke om forgiftning, ring 113 eller giftinformasjonen.......................22 59 13 00 Viltberedsskap/skadet vilt.....................................................................................02800 (politi) 75

AnnonseAnnonse-

Annonseregister sortert etter etter bransje bransje Annonseregister sortert AKTIVITETER-OPPLEVELSER

Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500....................................................................................20 Norsk Industriarbeidermuseum Vemork , 3660 Rjukan Tlf. 35 09 90 00................................................................................... 22 Rjukanbadet Svaddev 6, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 22 70....................................................................................45 Telemarkfestivalen 3800 Bø i Telemark Tlf. 482 05 066.................................................................................... 76 Vest-Telemark Museum (Norsk Skieventyr) Eidsborg, 3880 Dalen Tlf. 35 06 90 80................................................................................... 55 Haukeliseter Fjellstue 3895 Edland Tlf. 35 06 27 77.....................................................................................20

APOTEK

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3

BANK -MINIBANK

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3 Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500....................................................................................20

BETONG

Fjellerud Bygg AS Svaddev 145, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 47 00................................................................................... 35

TELEMARKFESTIVALEN

BIL - BILVERKSTED

TB Bil Rjukan AS Tlf. 35 09 23 73.....................................................................................26

BLOMSTER - PLANTER

Blomsterbutikken Rjukan AS Sam Eydesg 59, 36660 Rjukan Tlf. 35 09 02 00.................................................................................... 21

BUNAD

Vinjebue A/S Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20.......................................................................................5

BYGGEVARER

Montér Rjukan Svaddev 158, 3660 Rjukan Tlf. 916 03 355......................................................................................54 Montér Se www.monter.no .............................................................................. 7

DAGLIGVARER

Atrå Handelslag 3656 Atrå Tlf. 35 09 89 00....................................................................................27 Meny Seljord Vekanv 1, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 50....................................................................................41 Rema 1000 Bø Lundev 11, 3800 Bø i Telemark Tlf. 35 95 05 01.....................................................................................62 Rema 1000 Seljord Ingrid Slettens v 6, 3840 Seljord Tlf. 35 05 04 50...................................................................................62 Rema 1000 Tuven Semsv 40, 3676 Notodden Tlf. 35 01 94 04....................................................................................62

6 . – 9. a u g u s t 2 0 1 5 – B ø i Te l e m a r k w w w.t e l e m a r k f e s t i v a l e n . n o

Internasjonal folkemusikkfestival Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

Annonseregister

Annonse-

Annonseregister Annonseregistersortert sortert etter etter bransje bransje Rema 1000 Vinje Vinjev 176, 3890 Vinje Tlf. 35 07 28 90....................................................................................62 Rema 1000 Notodden Birkelandsg 3, 3874 Notodden Tlf. 35 01 12 40......................................................................................62 Nærbutikken Åmotsdal Åmotsdalsv 1254, 3844 Åmotsdal Tlf: 35 05 29 58....................................................................................56

DATA - ELEKTRONIKK

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3

EIENDOMSMEGLING

Rjukan og Tinn Eiendomsmegling AS Storg 19, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 12 30...................................................................................... 31

ELEKTRIKER

Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500....................................................................................20 Rjukan VVS og Elektro AS Svaddev 147, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 00 80...................................................................................40 Tinn Energi AS Storg 4, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 09 00...................................................................................26

Tinn Energi AS Storg 4, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 09 00...................................................................................26 Hallingkraft AS Sundrejordet 4, 3570 Ål Tlf. 815 68 044.....................................................................................49

ENTREPRENØR

Brødrene Fossheim Transport AS Kvistrud, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 80...................................................................................40 Fjellerud Bygg AS Svaddev 145, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 47 00................................................................................... 35 Skrindebakke Hus og Hyttebygg AS Skrindebakke gård, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 08......................................................................................2

FISKEUTSTYR

Atrå Handelslag 3656 Atrå Tlf. 35 09 89 00....................................................................................27

FORSIKRING

WaterCircles 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50.................................................................................... 15 WaterCircles 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50.................................................................................... 15

ELEKTRISKE ARTIKLER

FOT-/ HÅND-/HUDPLEIE

ENERGILEVERANDØR

FRISØR

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3 Rjukan VVS og Elektro AS Svaddev 147, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 00 80...................................................................................40

Hallingkraft AS Sundrejordet 4, 3570 Ål Tlf. 815 68 044.....................................................................................49

Frisør Benny Ofstad AS Sam Eydesg 57, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 19 01...................................................................................... 21 Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500....................................................................................20

Frisør Benny Ofstad AS Sam Eydesg 57, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 19 01...................................................................................... 21

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 77

Annonse-

Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500....................................................................................20

GAVER

HYTTETOMTER

Brødrene Fossheim Transport AS Kvistrud, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 80...................................................................................40 Skrindebakke Hus og Hyttebygg AS Skrindebakke gård, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 08......................................................................................2

Annonseregister sortert etter bransje

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3 Vinjebue A/S Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20.......................................................................................5

GRAVING-GRUNNARBEID

GULV-TAK

Fjellerud Bygg AS Svaddev 145, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 47 00................................................................................... 35

HELSESTUDIO

Rjukanbadet Svaddev 6, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 22 70....................................................................................45

HUSFLID

Vinjebue A/S Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20.......................................................................................5

HVITEVARER

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3

HYTTESERVICE

INTERIØR

Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500....................................................................................20 Rjukan Interiørsenter AS (Møbelringen) Svaddev 141, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 12 80....................................................................................84 Skrindebakke Hus og Hyttebygg AS Skrindebakke gård, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 08......................................................................................2 Vinjebue A/S Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20.......................................................................................5

JUSTERTE MATERIALER

Veum Sag AS 3870 Fyresdal Tlf. 35 04 25 75..................................................................................... 25

KJØKKEN - BAD

Rjukan VVS og Elektro AS Svaddev 147, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 00 80...................................................................................40

KJØKKEN-BAD

Fjellerud Bygg AS Svaddev 145, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 47 00................................................................................... 35 Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3 Skrindebakke Hus og Hyttebygg AS Skrindebakke gård, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 08......................................................................................2

KLÆR

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 78

Annonse-

LABORATORIUM

Fjellab Rjukan Næringspark, Bygg 2, 3660 Seljord Tlf. 35 08 28 30...................................................................................29

OPPMÅLING-PROSJEKTERING

Skrindebakke Hus og Hyttebygg AS Skrindebakke gård, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 08......................................................................................2

OPTIKER Annonseregister sortert etter bransje

LAFT

Tinnoset Bygg og Laft AS 3691 Gransherad Tlf. 35 01 93 50 ....................................................................................63

Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500....................................................................................20

MALING-BEIS

OVERNATTING

MURER-FLISLEGGER

PEISER-OVNER

MUSEUM-SEVERDIGHET

POST

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3

Skrindebakke Hus og Hyttebygg AS Skrindebakke gård, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 08......................................................................................2

Norsk Industriarbeidermuseum Vemork , 3660 Rjukan Tlf. 35 09 90 00................................................................................... 22 Vest-Telemark Museum (Norsk Skieventyr) Eidsborg, 3880 Dalen Tlf. 35 06 90 80................................................................................... 55

MØBLER

NYBYGG-TILBYGG

NÆRINGSPARK

Rjukan Næringspark KS Såheimsv 2, 3660 Rjukan Tlf. 481 23 270......................................................................................30

Haukeliseter Fjellstue 3895 Edland Tlf. 35 06 27 77.....................................................................................20

Haukelitunet 3895 Edland Tlf. 918 60 500....................................................................................20

PROPAN-PARAFIN-GASS

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3

PUKK-GRUS-SAND

Brødrene Fossheim Transport AS Kvistrud, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 80...................................................................................40

RØRLEGGER

SERVERING

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3 Norsk Industriarbeidermuseum Vemork , 3660 Rjukan Tlf. 35 09 90 00................................................................................... 22

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 79

Annonse-

Rjukanbadet Svaddev 6, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 22 70....................................................................................45 Vest-Telemark Museum (Norsk Skieventyr) Eidsborg, 3880 Dalen Tlf. 35 06 90 80................................................................................... 55 Haukeliseter Fjellstue 3895 Edland Tlf. 35 06 27 77.....................................................................................20

TEKSTIL-TAPET

SKOMAKER

TRAPPER

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3

TRANSPORT

Brødrene Fossheim Transport AS

Kvistrud,etter 3650 Tinn Austbygd Annonseregister sortert bransje

Skomaker Lambertus Kaldkjeldev 20 C, 3830 Ulefoss Tlf. 913 09 422..................................................................................... 55

SNEKKER-TØMRER

SPORTSARTIKLER

SVØMMEHALL

Rjukanbadet Svaddev 6, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 22 70....................................................................................45

Tlf. 35 09 86 80...................................................................................40

Skrindebakke Hus og Hyttebygg AS Skrindebakke gård, 3650 Tinn Austbygd Tlf. 35 09 86 08......................................................................................2

UTDANNING

Rjukan VGS Såheimv 22, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 22 00....................................................................................37

UTLEIE AV LOKALER

Rjukan Næringspark KS Såheimsv 2, 3660 Rjukan Tlf. 481 23 270......................................................................................30

VANNPRØVER

Fjellab Rjukan Næringspark, Bygg 2, 3660 Seljord Tlf. 35 08 28 30...................................................................................29

VERKTØY

Fristadsenteret Åmot, 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00.........................................................................................3

VILLMARKSPANEL

Veum Sag AS 3870 Fyresdal Tlf. 35 04 25 75..................................................................................... 25

FÅ 20% RABATT PÅ HYTTEFORSIKRING Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring oss på telefon 22 32 31 10

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 80

Egne

notatsider

Notater/viktige telefonnummer

✁

110 Brann

112 Politi

✆ 22 05 40 00

113 Ambulanse

Vi ønsker å bli kjent med våre lesere

“Ditt hjelpemiddel for planlegging av aktiviteter og hendelser i din hyttekommune.

Kvinne

Mann

Alder

Hjemkommune

Hva ønsker du å lese mer om?

I samarbeid med Røde Kors

Flere kryss mulig Jus

Interiør

Gjør det selv tips

Hytteguide for Søgne. Utgave 2013. Årgang 2 • Opplag: 1700 stk.

Matoppskrifter

Tur tips

Forsidefoto: Ansvarlig utgiver Prosjektleder: Lokalhistorie Sikkerhet på hytta nxt oslo reklamebyrå-løsninger as Hytteforlaget AS Rune Tansø Aggregat/solcelle/sanitær/propan Layout: Victoria Lund, Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka vedlikehold Innvendig oppussing Aktiviteter – tips Førstehjelp Macverket AS, www.macverket.no Tlf.Utvendig 22 54 31 00 Prosjektkoordinator: Trykk: post@hytteforlaget.no Lisbeth Opdahl Annet nxt oslo reklamebyrå as

Egne

notatsider

Notater/viktige telefonnummer

✁

110 Brann

112 Politi

✆ 22 05 40 00

113 Ambulanse

Guiden skal sendes til annen/ ny adresse Legg til en ny mottaker i adresselisten Jeg ønsker ikke neste års guide tilsendt Jeg ønsker å bli kontaktet angående annonseplass i neste utgave

“Ditt hjelpemiddel for planlegging av aktiviteter og hendelser i din hyttekommune.

Din lokale Hytteguide for Oppdal kommune. I samarbeid med Røde Kors

Navn:

Hytteguide for Søgne. Utgave 2013. Årgang 2 • Opplag: 1700 stk.

Adresse: Postnummer/ Ansvarlig poststed: utgiver

Hytteforlaget AS Telefon:

E-post:

Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 post@hytteforlaget.no

Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl

HYTTEFORLAGET AS

Forsidefoto: Svarsending 4275 nxt oslo reklamebyrå as 0093Victoria Oslo Lund, Layout: Macverket AS, www.macverket.no Trykk: nxt oslo reklamebyrå as

VI ER TIL FOR DEG Norsk Hyttelag er en medlemsorganisasjon for alle som er glade i hytta. Vi står på for å finne gode løsninger på problemer og utfordringer som kan forstyrre hyttefreden eller ødelegge hyttekosen. Samtidig ønsker vi å gjøre hyttelivet både enklere og rimeligere for deg gjennom gode medlemsfordeler og rabatter.

Når gode råd er gratis... • Gratis juridisk rådgivning Hytteadvokaten står til disposisjon for våre medlemmer og svarer på alle spørsmål som har med hytta å gjøre. Den første henvendelsen er alltid gratis. Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet.

• Gratis teknisk rådgivning Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta. Vi har tilgang til løsningsorienterte eksperter fra de fleste fagområder.

DIN LOKALE LEVERANDØR AV MØBLER OG INTERIØR TIL HUS OG FRITIDSBOLIG

Rjukan Interiørsenter AS Svaddeveien 141 - 3660 Rjukan Tlf. 35 08 12 80 / www.mobelringen.no