Din lokale hytteguide - Voss og Hardanger 2015

Din lokale

HYTTEGUIDE LOKAL INFORMASJON | HYTTETIPS | MATOPPSKRIFTER | NR . 1 - 2015

Eie hytte sammen

– Gjør papirarbeidet grundig, bli en lykkelig hyttedeler

Utvid plassen

– ikke hyttekjøkkenet

Storfamilien på hytta VOSS - HARDANGER

Trygg med Røde Kors 1

Storviki 2, 5710 Skulestadmo Tlf: 56 52 07 00 – E-post: post@biltunet.no – www.biltunet.no

Mandag - Fredag 07.30 - 16.30 Lørdag 10.00 - 14.00

• Servicereparasjonar • Glasreparasjoner • PKK-kontroll • Dekk-hotell • Sal av nye og brukte bilar • Sal av ATV og snøscootarar • Bilrekvisita • Bilforsikring • Bilfinansiering Det komplette bilsenter på Voss Biltunet er ein fellesnemnar for bedriftene Biltunet Voss AS, Bilskadesenteret Voss AS, Voss Bil Lastebil AS og Voss Trafikksenter (Hydro Texaco bensinstasjon). Bedriftene bak Biltunet Voss AS har drive med bil helt tilbake på 30-tallet, og Ford har hatt forhandlarstatus heilt sidan 1960.

Me er med våre 70 tilsette den største private arbeids plassen i kommunen og satsar mykje på eit triveleg og skapande arbeidsmiljø. Felles for alle i staben er ei unik bilinteresse, stor lokalkunnskap og vilje og evne til å lytta til kundane, og yta maksimal service. Me legg æra vår i å ha fornøgde kundar, og det at mange av kundane kjem tilbake gong etter gong tek me som eit signal på at me har lukkast med vår filosofi.

Det handlar om tillit!

Biltunet Voss AS er merkeforhandlar for Ford, Hyundai, Mazda og Nissan personog varebilar, samt at vi har verkstadavtale for Volvo og Mitsubishi. Biltunet forhandlar også Polaris snøscooter og ATV, samt BK-hengeren biltilhenger.

Jernia Rokne Kjøkkenutstyr Uttrågata 8, 5700 Voss - Tlf: 56 52 07 80 Stor jernvareavd Malingsavdeling Vedomnar Propangass og koblinger til gassustyr til hytte 12v solstrøm Er me i PROFFPARTNER kjeda som sel verktøy og arbeidskle til handverkarar.

Uttrågata 8, 5700 Voss Tlf: 56 52 07 80e-post: rokne@jernia.no

17

g motivering til Os Tolga 2014.qx_Layout

-L a tenåringen ta HYTTEGUIDE med vennef lok ke n 1 07.03.14 11:32 Side 19

hytteliv:

Din lokale

8 9

Voss og Hardanger Mat region Hardangerfjord Deti er en m

yt et dårlig forhold til helt ny forskning foreldrene sine, vi . Hyttenekt fra ten 12 Vossapakko ser år in g en h s el si t an d e kan begrunnes forh

- E16 og rv.d 13re i Voss kommune old. og Granvin herad med

14

e atfruktbare ungdoregion -Hardanger, Norges mest m har

18

Hyttegardiner beskytter mot solen

TEKST: SYNNE

HEDLO Gardintrender for hytta

16 Hardangerbunaden

13 til 16-åring-en av våre mest tradisjonsrike bunader an ks å finne Ve passer t iturerfasom alle. Under et rtfant sfdeylenforte ene er inne i en opphold i Rondane akeis-tiviteter bærem vennlig De bestign t ge neing. relle bildet som 20 Storfamilien på hytta prosess hvor tegnes i NOVAra-Enppdagorforetok n en mye mindre bestigtenfamilie er. Selv

-utfordringer og muligheter. Flere atdenun foregenerasjoner ning, som alle greide gdog ldrene blir på tur, med om gravide den i dag er fysis Åttebabyb k aktiv. av æreme klarte den. 6-åringen ti avisenun

sammen med dine mine og vårembarn gdomerte fikk drahjelp av 15-årin indre viktige. skol gene og galopp av eungene tre engårde. ne r minst ga ng i uk en . Odden har skre De begynner å vet doktorav26 Hyttesameie – gjør papirarbeidet grundig, haForfatt husker at under Rondane-opp nderen linge n «U holdet tv søke seg over ikl var det i besteforeldreg in gstrekk i norsk fri enerasjonen brukne

enten du ønsker å eie sammen med venner eller søsken soribben luftsliv», hos dd en og svimmelhet hos en annen m ha e sp esieogllhun mot jevngamle, samt at svigerinnen foselv ku, s på ungdom. var gravid kahadde en Han liten n baby. Men selv når sykdom, do ku m en te re m 38 Utvid plassen, ikke hyttekjøkkenet alder eller annet begrenser aktivite ener Alf Odden. ettentii for-prosents fra fa ll nosamlin gen, fra strekke rsk r alle seg fri litt. luftsliv for norsk Det-smarte løsninger til små kjøkken ungdom de siste er NOVA -rapporten Ungd -Da lot tyve de som årvi en kapasitet, dra på en e.hadde Sasiste m at tid kjørtesehanr han at fa a skikkelig topptur. Den fra se 20 pt dagenig 13 em som trigger be r slår fast at rtsfylte med ak brukne 42 Hytta matauken tiv ribben iteter i oss en av åtte ungd stigningen. nooppentil toppbe grad er litt eller svært tar over for de tra ommer sjo

-nærmere maten naturen, på hytta forni øy ne dille fri de luftsinteressene. med foreldrene Derfor foreskriver sine.

Odden følgende råd for 48 Skismøring hytteferie med te plos nåringen. å foran sameieeks

-fpr den vanlige turgåer Hy ttenorge kan st - Vil du ha med un gdomm 50 Har bygget hytta påendugnader , må du ha med en flokk.

-hyttedrømmen er realisert ved hjelp av dugnad

ELDRID, EIRIK, STEFFEN, AKSEL

OG EA

26

Alf Od4G 52 dekning dengir habedre r selv tre te

ELDRID MED MOR OG SVIGERI

NNE

t grund Gjør papirarbeide deler! bli lykkelig hy tte 2005 RFORSKNING FRA ITUTT FOR NATU ÅDER» 39 FRA NORSK INST KILDE: RAPPORT KLING AV HYTTEOMR HYTTELIV OG UTVI «HOLDNINGER TIL

nåringer i huset på 15, 14 og-internett 12 år. Supå g ldalhytta smannen er tidlig in den. Vi snakker om ere forsker og friluftslivslære hytteekspert Jan Velv m Generasjon H kaller r ved Høgskolen overtar hytteeiendom nå som 53 Røde Kors t, talle 70og sø i Telemark og er i da verneo sjonen født på 60rtakelsen med sine mrådeforvalter fo mange må dele ove Veste -vårgsamarbeidspartner etter sine foreldre. Og r Setesdal, ig hyttesameie? var og rhei/Ryfylkeheien t god et for på e. Som en del av Hva må man tenke ed en sterk tilk har han10toråd H-gjengen har derm jobben 56 forervellykket tur med barn å gi fra seg nye generasjon gang nen er ikke villig til i året ansvar familiestedet. Den - Denne generasjo iene ved verd med hytte tive opp t posi et voks de foopplevelse føre r et femførste som er hytta. Den vil over r for tenå tentallsGjør turen e deres opplevd ringetilr en , mener Velvin, lede påhyggelig etterkrigsforeldren hyttetur,felles hyttelivet til sine barn dom nummer skolen i Buskerud og eien i samarbeid en Høg til ved nok liv t med Statens Na reise Senter for . Velvin veks på norsk hytteturisme turoppsy anel mangeårig forsker 58 La tenåringen tan.med venneflokken på hytta k hyttelags ekspertp er også en del av Nors a som spesialfelt. hytt har som get, Hyttelau -Vi gjør -motiver ungdommen til hytteliv det så enkelt som mulig med en go ga mmeld d ags hy 60 Enkle grep forfislettere båltenning - Det har skjedd tte- og ketur. De en vekst i nyere er du hy enskal tte enke , og det deg l og mer farts -spar tid, tnår tenne etlte bålaktiviteter. er lafor fy ngirritasjon t å gå, mog en De r er bratt skikjørin de er unge sammen. De mange g og terrengsykling størst. Ak t har vært frykteli tiviteter i alpinan g populært. gj legg kan derfor øre hytteturen m Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka er attraktiv, mener han.

38

Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Anne C. Boe-Tangen • Forsidefoto: Gaby Bohle / Innovasjon Norge Opplag: 8 100 ex Layout: Jo Guribye, Polinor AS, www.polinor.no Trykk: Polinor AS 4

Vestlandshus Voss AS Vi har elementproduksjon i eigne lokaler på Voss.

Ytterveggane til boligen vert produsert innandørs i oppvarma produksjonshall på Istad, og frakta direkte til byggjeplass. Dei vert bygd på tradisjonell måte og levert ferdig kledd utvendig med vindauger og balkongdører montert og ferdig lista.

Prefrabrikerte veggelement vil korte ned byggjeprosessen, og produksjon kan skje parallelt med grunn-og betongarbeid på tomta.

Vi minsker sjanse for fukt i konstruksjonen og får tett bygg raskt.

Vestlandshus Voss er veletablert og vore leverandør av hytter, hus og garasjer på Voss, Granvin og Ulvik sidan 2008. Firmaet består av 10 ansatte. Vi er ein totalleverandør og kan ta jobben frå byggesøknad til nøkkelferdig hytte.

Ta kontakt for ein trivelig hytteprat.

Voss AS Øvre Langhaugen 17, 5709 Voss www.hagenson.no • 56 52 23 00

HYTTEPLANER?

Bestill gratis hyttekatalog

Vi tilpasser hytta til ditt behov!

Hos VestlandsHus kan du velge mellom mange hyttemodeller – fra de moderne til de tradisjonsrike. Finner du ikke noe for din smak, så tegner vi hytta akkurat slik du ønsker.

- endelig hjemme

www.vestlandshus.no

5

ARBEID A T T Y H Å P

Kampanjeperioden des. – 31. jan. 2015

AKKURAT N SOM PROFFE

Hyttelag k s r o N i r e Medlemm ler og e d r o f e r e g li får ytter ttelag.no y h k s r o n e s rabatter – a med T . n jo s a m r o for mer inf ikken t u b i n e s n o denne ann tilbudene. v a n e d le g og få MAKS 10 SEKKER PR. KUNDE

Pr. sekk

39,-

8990,OPUS IGNIS

OPUS Ignis har et stilfult design med innsyn fra tre sider. Det er en sikker og effektiv ovn med høy kvalitet. Plasseringsvennlig både på rettvegg og hjørne. Brennkammer som oppfyller alle krav til en moderne oppvarmingskilde. Effekt: 3-8 kW. Vedlengde 30 cm. BxHxD: 50,8x99,2x46,2 cm.

Frisklufttilkobling.

BJØRKEVED 15 KG Bjørkeved i sekk på 40 L. Vedlengde 29 cm.

SNØMÅKE PLAST

MAKS 2 STK. PR. KUNDE

199,-

Epocxybelagt snøskuffe i lav vekt, som kan brukes på alle underlag.

499,- 199,Pr. m2

OPUS PARKETT EIK 1-STAV FAS BØRSTET

13x181x2200 mm. Matt overflate, 5 generasjons endelås, lett å legge.

NÅ

Pr. m2

OPUS V VEGG 07 3 L

Opus V er nå enda bedre enn før!

Opus V er en vanntynnet maling for innendørs bruk som gir et perfekt silkematt resultat på alle typer bygningsplater, tapet, betong, lettbetong, puss. Meget god dekkevne! Vaskbar.

Flere farger. 259,-

NÅ

25,-

Rabatt på alle lagerførte paneler

OPUS PARKETT EIK 4-STAV SILKEMATT

13x209x2200 mm. 5 generasjons endelås, lett å legge.

199,+

÷35%

MAKS 3 STK. PR. KUNDE

Q-TOOLS RULLESETT 18 CM JEVNE UNDERLAG 99,-

MAKS 3 STK. PR. KUNDE Q-TOOLS PENSEL INNE 50 MM

1990,KAPP-/GJÆRSAG 216 MM M/UTTREKK DW770-QS

Klassisk DeWalt 216 mm kapp-/ gjærsag. 1500 W motor. Faste vinklings-/gjæringsstopp, maks vinklingskapasitet 48°, gjæringskapasitet 50° h/v. Maks kuttedybde 80 mm. Robust konstruksjon.

Praktisk, lett og transportabel proff kapp-/gjærsag.

Tilbudene gjelder i kampanjeperioden og så langt beholdningen rekker. Vi tar forbehold om trykkfeil. Bildene kan fravike fra produktene.

monter.no

Voss og Hardanger Voss, Hardanger og Sunnhordland, og er på toppen når det gjelder hyttebygging i Hordaland. Antallet fritidsboliger i disse regionene steg med mer enn 20 prosent fra 2002 til 2012.

På landsbasis økte tallet på hytter med 14 prosent i perioden.

Den største hyttekommunen i Hordaland er Voss. Antallet hytter vokste med 34 prosent fra 2002 til 2012. Voss fjellandsby i Myrkdalen var en viktig driver for denne veksten. Nest størst er Kvam med 2622 hytter, økning på 15 prosent i perioden.

Hyttebyggingen utgjør motvekt mot sentralisering.

De siste tiårene har det vært snakket ensidig om flyttingen fra bygdene til byene. Men hyttebyggingen danner en strøm i motsatt retning.

Folk drar til byene for å ta utdanning og for å jobbe. Men de reiser ut av byen for å nyte sin fritid, sier Winfried Ellingsen ved Agderforskning.

Kilde: www.eiendomsmeglervest.no

8

Eksempler på Eiendomsskatt i Voss og Hardanger • Voss kommune har 2,4 promille i eiendomsskatt og samme beregningsgrunnlag for boliger og fritidsboliger • Kvam kommune har 3,5 promille i eiendomsskatt og samme beregningsgrunnlag for boliger og fritidsboliger • Ullensvang kommune har 3 promille i eiendomsskatt og forskjellig beregningsgrunnlag for boliger og fritidsboliger.

Generelt har boliger et grunnlag på kr 10 000 pr m2, mens fritidsboliger har et grunnlag på kr 12 000 pr m2

9

Mat i Region Hardangerfjord KILDE: VISITNORWAY.COM

I Hardanger er det rikeleg med råvarer av høg kvalitet. Gode eksempel er frukt, bær, lam, geit, hjort, reinsdyr, fisk og anna sjømat.

Hardangerfrukt.

Klimaet langs fjorden er ideelt for dyrking av frukt og bær, dette skuldast Golfstraumen, den seine våren og det lyse, varme sommarhalvåret. På grunn av dette modnar frukta langsamt og vært smakfull.

Om lag 40 prosent av all norsk frukt vert dyrka i Hardanger, og området står for nær 80 prosent av den norske morellproduksjonen.

På grunn av dei gode veksttilhøva i Hardanger får frukt dyrka i dette området ein passande og karakteristisk balanse mellom syre- og sukkerinnhald, og dette gjer dei ideelle til bruk i mat og siderproduksjon.

Hardanger Meny Hausten 2004 starta prosjektet «Ein smak av Fruktbare Hardanger» opp. Prosjektet har til hensikt å fremme den lokale matproduksjonen 10

og gjere produkta tilgjengelege for folk flest.

Dette inneber at ein skal kunne kjøpe produkta direkte frå produsentane eller i gardsbutikkar.

Dersom ei verksemd skal nytte merket «Hardanger Meny» må den tilby ein eller fleire rettar basert berre på lokale råvarer.

Steinstø Fruktgard er ein av gardsbutikkane Like ved riksveg 7, turistvegen gjennom Hardanger, ligg Steinstø Fruktgard. Me gler oss over å by på kvalitetsfrukt og -bær, heimelaga eplesaft, syltetøy og gelear, smurde lefser, eplekaker og mangt anna godt. Me har kafé og utsal – Steinstø Frukt- og Kakebu – ved riksvegen, og gardsrestauranten Kjedlaren i gardstunet.

Foto: Steinstø Fruktgard

Bøndene i Hardanger er spesialistar på frukt- og bærdyrking, og Hardanger er Noregs mest fruktbare region for dyrking av eple og morellar.

www.karlsens.no

© Erik Øst lie © Erik Øst lie

Bo i sentrum – lek på fjellet!

Historiske Fleischer’s Hotel ligger sentralt ved jernbanestasjonen på Voss. Det er et særegent hotell i sveitserstil, kjent for sin ærverdige atmosfære og gode vertskap.

GRATIS SKIKORT

VINTERMENY

AFTERSKI

Alpinpakke fra kr 1345,Inkluderer frokost, middag og 2-dagerskort i Voss Resort Bavallen min. 2 netter.

Restaurant Magdalene Dagens middag kr 425,Hver dag fra kl. 18.30–23.00*

Eventyrlige Fredrik’s Bar er en fryd for øye, øre og gane. Her kan du nyte deilige varmdrikker eller forfriskende kalddrikker i fasjonable omgivelser.

ved bestilling av alpinpakke

Vinterferie fra kr 1245,• Uke 8 og 9 Påskeferie fra kr 1145,• Søndag–onsdag kr 1145,• Skjærtorsdag–søndag kr 1245,• Påskeaften kr 1545,Alle priser er per person per døgn for opphold i dobbeltrom og inkluderer frokost, middag og fri adgang til vår badeavdeling.

Barn 5–14 år, halv pris i rom sammen med voksne.

Gode matopplevelser hele dagen

Fleischer’s søndagslunsj kr 325,Fra kl. 13.00–15.30 Småretter og á la carte Hver dag fram til kl. 23.00* Seckmanstuene á la carte Tirsdag til lørdag fra kl. 18.00–23.00* Kongemeny kr 670,På forespørsel – minimun 10 personer

i Fredrik’s Bar eller bassenget

Vår badeavdeling sikrer trivselen når vinterværet svikter. Myk opp stram muskulatur i boblebadet og badstuen, eller ta noen runder på mage eller rygg i bassenget.

På Terrassen tilbyr vi varme fristelser i Eldi – med nydelig utsikt over Vangsvannet.

Barn 5 –14 år spiser til halv pris.

Bordbestillling 56 52 05 25/24 *Siste matbestilling kl. 22.00

56 52 05 00

hotel@fleischers.no fleischers.no

Ekte Vossasnø siden 1864 11

Vossapakko Med gjennomføring av Vossapakko vert stamvegen lagt utanom Voss sentrum og rv. 13 mellom Voss og Granvin vil få god standard og trafikktryggleik. Stanghellekrysset på E16 i Vaksdal vil verte trygt.

Vossapakko er namnet på ein utbyggings- og finansieringsplan for tre vegprosjekt på E16 og rv.

13 i Voss kommune og Granvin herad. Det er i tillegg lagt inn 25 mill. kr til prosjekt på E16 i Vaksdal til bygging av nytt kryss på Stanghelle. Stortinget vedtok utbygging av Vossapakko i juni 2009.

Prosjektet har ein utbyggingskostnad på 1130 mill.kr (09-kr); 600 mill.kr skal finansierast med bompengar og 530 med statlege midlar.

I den opprinnelege Vossapakko var det og sett

12

av midlar til tiltak i Skjervet, der Turistvegprosjektet har lagt planane. Det var elles sett av midlar til tiltak i Voss sentrum, noko Voss kommune og Vegvesenet samarbeider om.

I mai 2014 vart det vedtatt at Vossapakko kunne utvidast med rv. 13 Jobergtunnelen ved Granvinsvatnet.

Vossapakko går sin gang, krysset på Stanghelle er bra i rute. Elles er byggeleiinga i gang med utviding av Stolsbrua på rv. 13, eit prosjekt som eigentlig ikkje ligg i pakko, men som kjem som ei vidareføring frå Mønshaug og i retning sør.

[26.09.2014] For tiltak i Voss sentrum pågår arbeidet med byggeplan for Hestavangen-Holbergsplass.

Endeleg prioritering er ikkje avklara.

E16-krysset på Stanghelle -Vi ligg litt etter programmet, seier byggeleiar

Foto: PerPlex

Eirik Røthe, så vi planlegg opning av undergangen i slutten av november.

I hovudvegen er alle massar som skulle skiftast ut erstatta, og her står att nokre tilpassingar før siste asfaltlag kan leggast.

Det er spunta på oppsida av vegen der lokalvegen skal kome opp, og her grev dei no ut massar ned til rett vegnivå.

På nedsida grev dei grøfter for drenering, og her har det dukka fram «gamle synder» i form av dumpa bygningsmaterialar og avfall som må fraktast til godkjent deponi.

Turistvegprosjektet i Skjervet Det er gjennom Vossapakko sett av midlar til å gjere tiltak på gamlevegen i Skjervet og ved Skjervsfossen etter at hovudtrafikken er flytta i tunnel.

Jobergtunnelen Nye kostnadsrekningar gjer at prosjektet nok må til Stortinget ein gong til. Nye standardkrav, meir grunnarbeid og auka marknadskostnader gjer at prisen har auka.

Tidlegare er det planlagt lausmassetunnel bygd med systemet «steel pipe umbrella», ei noko komplisert løysing i eit komplisert terreng (steinur). No vert ei anna løysing vurdert, med opning av heile byggeplassen for å støype ein lang portal. Etterpå vert massane fylt over att, slik som på Myrkdalstunnelen.

Rv. 13 Stolsbrua-Mønshaug -Vi hadde informasjonsmøte med vegnaboane 11. september, noko som var nyttig for oss alle, seier byggeleiar Helge Giljarhus, som fekk gode innspel.

Stolsbrua skal utvidast med fem meter, så nye fundament må på plass ved sida av dei gamle.

Det eine er ferdig støypt.

Prosjektet kom på banen fordi det vart eit såkalla «standardsprang» etter nyvegen mellom Palmafossen og Mønshaug var ferdig. Slike strekningar med brått smalare veg kan føre til ulukker. Krysset rett ved brua var dessutan eit ulukkespunkt som trong utbetring.

Kilde: www.vegvesen.no

13

Hyttegardiner beskytte Hyttene på fjell og ved sjø står mye tomme i løpet av et år. Men solen er stadig på besøk. På fjellet reflekteres sollys fra snøen og inn gjennom hyttas vinduer, mens ved sjøen er vårsolen skarp. Da kan gode gardiner være til hjelp.

TEKST: GURI HARAM/IFI.NO, FOTO: PRODUSENTENE,

Hva er hyttegardiner? Når du velger gardiner til hytta, kan det være lurt å tenke på å bruke lystette gardiner, eller fôr i gardinene. Også på hytter kan solen nemlig bleke både gardiner og interiør.

Populært med ull Åse Jerrhag, prosjektansvarlig i Green Apple, anbefaler å fôre gardinene.

– Sesonghytter står mye tomme, og en trekker gjerne gardinene for. Da er det viktig med et godt fôr så ikke gardinene blekes, sier hun.

Ull er noe mange forbinder med hytta.

– Det er ull som går igjen, grove tekstiler, og ofte den klassiske ullruten. Men også gjerne lin, sier Jerrhag.

Naturmaterialer er populært både til hytter i fjell og ved sjø.

– Fjellhytter har gjerne grovere stoffer, mer stofflighet, tykkere og fetere, mens sommerhytter har lettere tekstiler, sier hun.

Hun forteller at folk er svært opptatte av hyttene sine.

– De har det nesten finere på hytta enn hjemme, både når det gjelder gardiner, liftgardiner og fullt interiør, poengterer hun.

14

Mot lysere tider Nå som det går mot sommer og lysere tider, vil mange nordboere innta sommerhyttene. Camilla Jacobsen, markeds- og administrasjonsansvarlig i INTAG, mener vi kommer til å se mye av naturmaterialer framover.

– Sommerhyttene vil ha alt fra florlette, gjennomskinnelige gardiner til ensfargede med litt mønster, spår hun.

Samtidig står kos i sentrum. Til å skape kos, hjelper tekstiler både som lyddemper og til å skape atmosfære.

Av tyngre typer gardiner vil vi se grovere linstrukturer.

– Her ser man mye ensfarget, men også mye mønster med botaniske trykk som blomster og blader, i tillegg til korallmønster og masse grafiske mønster.

INTAG representerer mange produsenter. Men Jacobsen kan trekke frem noen som passer ekstra godt til hyttelivet.

– På hytta vil man ha det trivelige, men samtidig ser man at det er en trend å kombinere det hyggelige med komfort. Det skal være ordentlig på hytta også. Tekstiler fra Sanderson, Thibaut, Linwood og Dominique Kieffer er godt egnet til hytter.

Og særlig er Dominique Kieffer, som samarbeider med Rubelli, gode på lin, sier hun.

Tekstiler har mye å si for trivselen på hytta. Der er fargene viktige.

– Det gir oss energi. Til hytte går det mye fra duse farger, pastellaktige farger, til klare og friske farger og jordfargene. Hun minner om at alt egentlig er lov. Det handler om å finne sin egen stil. Man må ikke nødvendigvis bevare stilen til bestemor og bestefar, ler hun.

er mot solen

For mer informasjon: www.intag.no www.greenapple.no www.borge.no

Spørsmål fra en leser: Vi har ei hytte der veggene er ubehandlet, gulnet furu. Jeg vil se konturene i treverket, og ønsker ikke å male. Det er variasjoner i temperaturen siden hytta ikke har strøm. Kan vi bruke en farget panellakk?

TEKST LISE METTE KJELLBERG/IFI.NO FOTO JOTUN

– Det bør gå fint å bruke panellakk. Pass på at underlaget og innendørstemperaturen er over 10 grader når du starter arbeidet, sier Ole Fredrik Olsen hos Jotun. Temperatursvingninger i ettertid har ikke noe å si på resultatet.

For å få et pent resultat må du først vaske alle veggene grundig med trerens og vann. Panellakken vil legge seg som en hinne på furuen, og er avstøtende mot fingeravtrykk, vann, fett og så videre.

Treets farge vil skinne gjennom Siden veggene har gulnet, vil alltid noe av fargen skinne gjennom med panellakk, og fargen avviker fra fargekartet. Derfor kan det være lurt å prøve ut fargen på et lite, skjult område først for å se hvordan den tar seg ut.

15

Hardangerbunaden Hardangerbunad er en samlebetegnelse på bunader fra de ulike bygdene i Hardanger.

Det er små variasjoner fra bunad til bunad.

Sølvet Sølvet til kvinnebunaden skal være forgylt. Til mannsbunaden kan det brukes en blanding av hvitt og forgylt sølv.

Kilde: Den norske Husfild

16

Foto: Den Norske Husfilden

Hardangerbunaden er en av våre mest tradisjonsrike bunader, og en av de bunadene som har vært i bruk til daglig og deretter gått direkte over til å bli en festantrekk. Dette medfører at det er mange livstoff å velge mellom, både silke, fløyel, damask og klede benyttes. Den vanligste fargene r rød, men grønne liv finnes også. Den svarte stakken er enten piperynket eller foldelagt. Et av kjennetegnene er de fantastiske hardangerbroderiene på forkle og skjorte, her finnes flere motiver. Bringeklutene fåes både i korssting og perlebrodert, eller med en kombinasjon.

Det er utarbeidet en cape til Hardangerbunaden, i to lengder. Den korte går ned til fingerspissene, mens den lange rekker omtrent ned til smalleggen.

Det er ikke lomme til denne bunaden.

Hodeplagg varierer, jenter bruker perlebrodert lue, ungjenter et roggebånd som originalt ble vippet i håret men som nå er ferdig montert og ligger rundt hodet. Gifte kvinner går med skaut.

Vi har

Hardangers største utvalg i lagerførte fliser og salongtepper Maling

Laminat

Gulvbelegg

Epoxy gulvmaling

Tapet

Baderomsplater

Ovner og stålpiper

Flis og tilbehør

Parkett

Solskjerming

Utleige av:

Parkettslipemaskin Tepperensmaskin

Følg oss på Facebook

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader.

En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet.

Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme.

Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre.

Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side.

18

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

“Berre det beste er godt nok for hytta di!”

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis.

Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen.

Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer!

• Les mer på www.norskhyttelag.no • Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

19

Storfamilien på hytta -Roen senker seg Idet storfamilien pakker ut livet sitt på hytta, blir hjemlivets kjedelige oppgaver igjen hjemme – og distraksjonene blir færre. Storfamiliemor Eldrid Johansen har kjent det på huden.

- Når alle går rundt i den samme buksen hele uken, slipper man jo vaskemaskinene som skal kjøres. Og vi løper ikke rundt og tar telefonen lenger. Jeg tror alle merker det, roen senker seg.

Eldrid Johansen er barne- og ungdomsforfatter med sytten barne- og ungdomsboktitler på samvittigheten. Når hun ikke skriver bøker eller reiser landet rundt med sang- og forfatterkarrieren, er hun hjemme på St. Hanshaugen i tjukkeste Oslo med storfamilien på seks. Barneflokken teller forfatter- og redaktør-samboer Steffen Sørums sønn på femten, hennes egen femtenårige sønn, samt begges gutt på seks og jente på snart ett år.

Grenser for duppeditter Med tenåringer i huset har Eldrid nemlig et engasjement når det gjelder mobiltelefoner på tur.

-Hvis de skal sjekke hver gang det piper, blir det helt feil.

STEFFEN, AKSEL, MATS OG EIRIK PÅ JÆREN 20

EA OG ELDRID

Det var under en fyrferie på Jæren at samboer Steffen og hun selv satte foten ned. Tomlene hadde gått konstant siden de kom på stranden.

-Nå skal de vekk, sa vi. Dagen etter løp de rundt og spilte ballspill. Da så vi hvor bra ferie de fikk uten duppedittene. Det vanskelige med dette er jo at det må gjelde de voksne også, smiler hun.

Familien har alltid med mye aktivitetsutstyr, for eksempel er slakkliner populære i hele flokken.

Og med så ulike aldersgrupper hjelper det at Steffen er brettspill-entusiast. På grunn av ham har familien alltid med noe alle har lyst til å spille.

«All time high» er Settlers i alle varianter og Ticket to ride. Eldrid forteller at Carcassonne-spillet de hadde med for første gang i sommer, som er en puslespillvariant, likte seksåringen godt.

Generasjonsvennlig bestigning Eldrids mor med samboer pleier å leie hytte i innlandet og invitere til enda større familielag.

To generasjoner blir raskt til både tre og fire.

De har blant annet leid i Rondane, samt i nærheten av Nesbyen og Otta. Og det går alltid

ELDRID, EIRIK, STEFFEN, AKSEL OG EA

an å finne turer som passer for alle. Under et opphold i Rondane fant de en bæremeisvennlig bestigning.

-En dag foretok familien en mye mindre bestigning, som alle greide. Selv den gravide og den med babybæremeisen klarte den. 6-åringen fikk drahjelp av 15-åringene og galopperte av gårde.

Forfatteren husker at under Rondane-oppholdet var det i besteforeldregenerasjonen brukne ribben hos en og svimmelhet hos en annen, samt at svigerinnen var gravid og hun selv hadde en liten baby. Men selv når sykdom, alder eller annet begrenser aktiviteten i forsamlingen, strekker alle seg litt.

-Da lot vi de som hadde kapasitet, dra på en skikkelig topptur. Den siste dagen kjørte han med brukne ribben oss opp til toppbestigningen.

ELDRID MED MOR OG SVIGERINNE

Vi som ikke skulle gå den, ville bare se litt og skulle gå hjem selv. Det ble en ganske lang tur.

Det var kaldt allerede i august. Og da det begynte det å regne, ble den lille iskald på hendene og hadde ikke spist på lenge. Men han med brukne ribben, kom da kjørende likevel, minnes hun.

Stor familie – stor oppakning Storfamiliemoren forteller at familien ikke har bil, og at det dermed blir mye offentlig kommunikasjon – og bæring. Det er alltid litt «pes» med det; bestillinger av kiropraktortimer etter ferier vitner om det. Forfatteren trekker særlig frem oppakningen til turer i Norge, fordi du værmessig må pakke alt fra bikini til dunjakke.

Men øvelse gjør mester.

-Vi er blitt bedre på å pakke enn før, selv om vi er blitt en større familie. Vi er mye mindre stressa på det og innser at det tar mer tid enn vi tror. Og bagasjen må stå helt klar en stund før vi drar. Vi må rekke å tenke og pakke lurt, så dette bør skje i god tid - gjerne i dagene før.

På tross av storpakkingen velger storfamilien hytteferier igjen og igjen.

-Fordi det er så fint når man kommer frem, opplevelsene oppveier peset. Man kan puste litt dypere når man først har kommet seg inn og redd opp alle sengene. Selv om det er helg hjemme, er det alltid tusen ting man skulle ha gjort. Men det har man ikke på hytta.

Det lange samværet Eldrid trekker gjerne frem at hennes mor og samboeren er snille og har hentet med bil ved

ELDRID, EIRIK, MATS, AKSEL, STEFFEN OG EA

stasjoner og hjulpet til med å gjøre det enklere.

Hun vil også peke på verdien ved å være alle generasjonene på hyttetur sammen.

-Man får med seg det lange strekket med samvær. Da kommer det flere samtaler på banen enn man rekker på totimers-middagene man har ellers. Det trenger ikke være nikoselig i to timer. Man rekker å se alle sider av hverandre, man er både sur og blid i løpet av turen.

Storfamiliemoren håper at barna vil sette pris på disse sidene ved hyttelivet også i fremtiden.

-Jeg håper de blir vant til at det er en del av det å være familie. Jeg tror de synes det er koselig, selv om 15-åringene ikke sier det så høyt, smiler hun.

Les Eldrid Johansens blogg om forfatter- og storfamilieliv her: http://www.forlagsliv.no/eldridjohansen/

GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING Les mer på www.norskhyttelag.no Ring oss på telefon 22 32 31 10

22

Proaktiv Eiendomsmegling Intervju med eiendomsmeglerfullmektig Rakel Hvidsten Søvik, i Proaktiv Eiendomsmegling avd. Voss.

Kven er hyttekjøparane på Voss?

Hyttekjøparane på Voss og i nærområdet er for det meste folk frå Bergensområdet. Men det er og ein del Vossingar som investerer i fritidseigedom i kommunen. Her har me ein spektakulær natur og eit særs variert aktivitetstilbod, noko for einkvar smak!

Korleis har utviklinga vore for hyttesalet dei siste åra?

Hytter i vårt området har over ei årrekkje vore særs attraktivt, med store utbyggjingar i både Voss resort Bavallen, Myrkdalen Fjellandsby og no i år Voss Hyttegrend. Fritidsmarknaden har vore stabil her på Voss og ein fritidseigedom vert som oftast seld innan kort tid etter den er lagt ut for sal.

Kvifor er Voss ein slik populær heilårsdestinasjon?

Mangfoldet Vossabygda har å by på er nøkkelordet. Her fins det aktivitetar å vere med på heile året rundt. Ekstremsport og naturopplevingar sommar som vinter, og eit koseleg sentrum med butikkar og restaurantar.

Nokre nyhende på hyttefronten i tida som kjem?

Me i Proaktiv Eiendomsmegling Voss har tilsaman 200 hyttetomter i Voss Hyttegrend. 2 av felta er lagt ut for sal, Oldesåsen og Himlesdalen. Dette er eit unikt hyttefelt med tilknytning til skianlegg, løyper og turområde. For meir informasjon sjå www.vosshyttegrend.no

23

Hordaland Ditt lokale vikarbyrå

– me skaffar trygg og påliteleg arbeidskraft !

NLT Hordaland er eit samvirkeføretak som har som hovudmål å skaffa arbeidskraft til landbruket. Me tilbyr faglært og ufaglært arbeidskraft i 18 kommunar i Hordaland.

Omsetning pr. år er 50 millionar.

AS Odda VVS Senter

Som registrert reingjeringsbyrå tilbyr me

Reingjering og vaktmeistertenester

Ta kontakt på tlf 415 31 490 eller post@nlth.no.

For meir informasjon: www.nlth.no Me ynskjer våre kundar gode dagar på hytta!

www.nlth.no

rissgrafisk.no

· Hovudreingjering, utvasking og vårreingjering av hytter og hus · Lift (13,5 m) og stillasutleige 100 m2 på bilhengjar · Rydding og bortkøyring av bos og hageavfall · Snørydding, hagearbeid, måling, trefelling · Andre vaktmeisteroppgåver Eitrheimsveien 19, 5750 ODDA Telefon: 53 64 16 55 Telefax: 53 64 32 92 Mail: ninasyse@oddavvs.as

Geoplan AS er lokalisert i Norheimsund, Hardanger, og utfører oppdrag i regionen.

Vår verksemd er arkitekturprosjektering, arealplanlegging og oppmålingstenester.

Me er tre sivilarkitektar og ein sivilingeniør og kan tilby profesjonelle råd og tenester innan fagområda.

www.geoplan.no

www.geoplan.no | Sandvenvegen 18 | Pb 95 | 5601 Norheimsund | 56 55 62 33 | post@geoplan.no

1000m2 sport. 2 butikkar.

Hovudbutikk i Vangsgata 47.

Eigen butikk for barn, sykkel og trim i Uttr책gata 21.

Vanggata 47. og Uttr책gata 21. Tlf. 56 51 11 19, e-post: endeve@endeve.no

Hyttenorge kan stå foran sameieeksplosjon:

Gjør papirarbeidet grundig, bli lykkelig hyttedeler!

KILDE: RAPPORT 39 FRA NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING FRA 2005 «HOLDNINGER TIL HYTTELIV OG UTVIKLING AV HYTTEOMRÅDER»

Generasjon H kaller hytteekspert Jan Velvin den. Vi snakker om generasjonen født på 60- og 70-tallet, som nå overtar hytteeiendommene etter sine foreldre. Og mange må dele overtakelsen med sine søsken.

Hva må man tenke på for et godt og varig hyttesameie?

- Denne generasjonen er ikke villig til å gi fra seg hytta. Den vil overføre de positive verdiene ved hyttelivet til sine barn, mener Velvin, leder for Senter for reiseliv ved Høgskolen i Buskerud og mangeårig forsker på norsk hytteturisme. Velvin er også en del av Norsk hyttelags ekspertpanel Hyttelauget, som har hytta som spesialfelt.

26

H-gjengen har dermed en sterk tilknytning til familiestedet. Den nye generasjonen er den første som er vokst opp med hytte, etter at etterkrigsforeldrene deres opplevde økonomisk vekst nok til en eiendom nummer to.

Dermed kan forventninger til oppgraderinger av hytta være med på å skape konflikt, og i verste fall føre til at noen må gi opp sameieprosjektet.

Ulike typer ferierer ulikt Vennskap mellom sameierne kan også påvirkes over årene av blant annet død, skilsmisser, nye familiemedlemmer, samt større barns meninger og behov. I tillegg kan sameiere bli syke og måtte frasi seg deler av vedlikeholdsarbeidet.

Velvin peker også på at vi er forskjellige som mennesker.

- Noen ser det som naturlig å ta unna litt vedlikehold i hytteferien, mens andre er på ferie i ordets rette forstand.

Nordmenn de fødte eneeiere Partner Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret i Oslo har i en årrekke arbeidet med analyser av hyttemarkedet. Med 400 000 hytter i Norge er det allerede tre brukerfamilier per hytte, ifølge Øye. Han stiller seg tvilende til om hyttedeling er den langsiktig beste løsningen i et generasjonsskifte, også når det foreligger en god kontrakt.

- De romantiske barndomsminnene kan lett forsvinne ned i paragrafene før du får snudd deg. Øye mener nordmenn er de fødte eneeiere når det gjelder hytte.

- Kollektivistisk er ikke norsk. Du kjøper hytte på grunn av nærhet til naturen, kos, ro og kontemplasjon. Drivkraften er følelsesbasert, og dermed ligger konflikt-stoffet latent ved en deling, forteller han.

Ja, de penga…

Sameie har sine fordeler. Det gjør det mulig å eie hytte uten å loppe seg helt. Fallgruvene er kanskje mindre synlige i et arveoppgjør med et vennskapelig søskenforhold. Men også i de tilfellene mener Velvin det er viktig å ta alle hensyn i betraktning. Det gjelder for eksempel de økonomiske.

- De forskjellige eierne kan ha en svært ulik økonomisk situasjon, minner han om.

Innspill: Hytteeier-selskap Med tiden mener Øye man vil se andre ordninger vinne frem.

- Det bygges allerede over 5000 nye hytter hvert år. Det beste er å se langsiktig på det.

For eksempel kan en av søsknene overta hytta, og de andre få brukstilgang til stedet. Eller de kan bygge seg en ny hytte på samme tomt.

Prognosekonsulentens kreative innspill ved sameie er å starte et formelt eierselskap.

27

- Man oppretter et hytteselskap, og alle blir leietakere i sitt eget selskap. Man setter opp en forretningsmessig avtale, leier av hverandre og deler overskuddet i utleieselskapet. Da har man tatt den helt ut og har orden i sysakene.

TIPSLISTE TIL KONTRAKT PÅ HYTTESAMEIE • Husregler og hyttas stand ved avreise • Bruksdeling og ev. samvær på hytta • Utleie eller lån til andre enn sameierne • Vedlikehold – hvor mye hvor ofte • Behov for eventuell felles årlig dugnad • Kostbare avgjørelser – hvordan de skal tas LOV OM SAMEIGE Definisjonen på sameie er i følge norsk lovgivning der «to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal». http://www.lovdata.no/all/nl-19650618-006.html

28

NORDMENNS MOTIVER FOR Å HA HYTTE Motivene er basert på en spørreundersøkelse gjennomført blant 1000 hytteeiere i områdene Vang, Vestre Slidre, Geilo, Hafjell og Kvitfjell: - Mulighetene for friluftsliv og for rekreasjon og avkobling - Det å oppleve forandring fra hverdagslivet og komme i kontakt med naturen - Hytta er en base for sportsaktiviteter - Hytta er et uttrykk for en stedstilknytning som ofte har familiære røtter Undersøkelsen viser også at stedstilknytningen til hytta er sterkest de steder der hytteeierne driver med sportsaktiviteter, treffer slekt og venner, har en alternativ arbeidsbase eller liker å sysle med praktiske aktiviteter. Uteaktiviteter er også viktig for i hvor stor grad man føler tilknytning til hytta. Når økonomisk investering er hovedformålet til hytteeieren, er tilknytningen svakere.

Et komplett byggevarehus • Kjøkken • Garderobe • Gulv • Fliser • Bad • Varme • Maling • Hytteutstyr • Jernvare • Byggevarer • Trelast

Din totalleverandør

NORDBOHUS • NORDBOHYTTEN Alt innen grunn-, betong- og tømmerarbeid

Ring hytta varm Stadig flere investerer i løsninger for å skru på varmen på hytta før de setter seg i bilen. Det er utvilsomt behagelig å komme til en ferdig oppvarmet hytte, særlig når en kommer frem sent på kveld. Men moderne strømstyringssystemer kan brukes til mye mer enn bare å skru på et par panelovner.

Det har skjedd mye med systemene for strømstyring på hytta de siste årene. De første du merker, er at systemene har blitt mye mer brukervennlige. Der du tidligere måtte være hobby-elektriker for å montere en Ring hytta varm-løsning, holder det nå at du kan lese en enkel bruksanvisning.

Et av de mest solgte systemene i Norge, er DEFA SmartBase. Her får du en grunnpakke for rett under 2 000 kroner. Da får du en ferdig løsning som bare er å plugge rett i stikkontakten.

Grunnpakken gir deg mulighet til å styre èn varmeovn, men det er lett til å utvide til flere ovner som du kan styre uavhengig av hverandre. Grunnpakken overvåker automa30

tisk både strøm og temperatur, slik at du blir varslet ved strømbrudd eller om temperaturen i hytta synker under angitt nivå.

Det finnes flere leverandører på markedet, og de fleste systemene kan tilpasses til din hytte og dine behov. Sjekk på hyttami.no eller kontakt en elektriker der du har hytte.

Enkel betjening De fleste systemer kan fjernstyres via SMS, noe som er veldig enkelt om du husker alle kommandoene. Flere systemer tilbyr også fjernstyring via en egen webside.

Har du en smarttelefon, er det sannsynligvis aller enklest å fjernstyre hytta ved hjelp av en egen App. Da slipper du å huske en

masse koder og passord, og du har alltid “fjernkontrollen” i lomma. Med en slik App kan du også sjekke strømstatus og temperatur på hytta –når som helst og hvor som helst.

er det viktig å reise på hytta så snart som mulig for å sikre hytta mot skader som følge av knuste ruter eller åpne dører.

Flere muligheter De fleste strømstyringsløsninger kan utvides til å skru av og på flere enheter, enten det er varmeovner i flere rom, varmekabler eller utelys.

Det er også mulig å koble et webkamera til grunnpakken din. Da kan du når som helst sjekke hvordan det ser ut på hytta akkurat nå. Bildet kan du bestille via SMS eller finne på din egen webside eller på telefonen.

Enda mer spennende er muligheten til å koble en alarm til grunnpakken din. Det er lett å montere både magnetdetektorer (til dører og vinduer) og bevegelsesdetektorer. Og når alarmen går, bestemmer du selv hvem som skal varsles.

Med webkamera kan du selv se hvordan det ser ut på hytta. Er det nødvendig å reise opp for å måke snø på taket? Ligger båten fortsatt på plassen sin? Har du både alarm og kamera, kan du til og med ta bilde av tyvene ved utløst alarm.

Kanskje får du bilde av bilnummeret til tyvene...

Selv om du ikke har et vekterselskap som står klar til å rykke ut, kan du kanskje varsle en hyttenabo eller en grunneier? Og uansett

Er du medlem i Norsk Hyttelag får du 1 000 kroner i rabatt ved kjøp av grunnpakke fra DEFA. Les mer på norskhyttelag.no.

RING HYTTA VARM La dette bli vinteren du slipper å komme frem til kalde ovner, kalde gulv og hutrende hytte. Med en HyttaMi løsning fra DEFA kan du enkelt og trygt fjernstyre panelovner og varmekabler. Bestill en komplett HyttaMi grunnpakke, fra 1.990,-

Ring oss 93 27 97 97 eller besøk hyttami.no Du kan velge å styre og overvåke hytta via appen DEFA Home, en egen hjemmeside eller via sms.

31

2200m2 møbler, interiør og belysning

STORT UTVAL Møbelringen Voss ligger sentralt midt i Voss sentrum og er ein butikk på 2200 kvm som har det meste innen møbler, interiør og belysning. Me er 7 ansatte som gjer det beste for å tilfredstille kundene våre.

For hytte eigara har me og ein stor avdeling med hyttemøblar som inneheld det meste ein treng

40

Me leverar varer frå kjende norske leverandørar som: Voss 2014.qx_Layout 1 10.01.14 09.14 Side 41

Vossabygg • 5700 Voss • www.mobelringen.no Telefon: 56 51 09 60 • E-post: post.voss@mobelringen.com

41

NF MEDLEMSINF VOSS/ HARDANGER

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver.

Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, å som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

Norsk Hyttelag er på saken.

Les mer på norskhyttelag.no

NORSK HY TTEL AG

FORMASJON Medlemsfordeler i Voss/Hardanger

Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt!

Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag. Nå kan vi friste med en rekke rabatter.

20 % på el-materiell hos din lokale Elfag-forhandler Finn din nærmeste forhandler på elfag.no

Spar 35 % på Hytteforsikringen hos WaterCircles Alle medlemmer får 20 % rabatt.

Blir du totalkunde, sparer du hele 35 %.

Spar kr 1000 på Ring hytta varm Vi har valgt DEFA som samarbeidspartner på strømstyring til hytta.

Hyttestrøm med vintersikring I samarbeid med Hallingkraft har vi laget et eget strømabonnement tilpasset hytter. I sommerhalvåret får du Hallingkrafts rimeligste spotpris-avtale. I vinterhalvåret følger vi strømprisene dag for dag slik at vi kan endre til fastpris når vi mener det er gunstigst.

For mer informasjon og flere medlemsfordeler, klikk deg inn på norskhyttelag.no. Husk at du alltid må vise medlemskortet ditt når du handler hos en av våre partnere

Opptil 40% rabatt hos Montér på enkelte jernvareprodukter, opptil 32% rabatt på trelast.

For komplett oversikt over tilbudene fra Montér til våre medlemmer, se www.norsk hyttelag.no

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

Du har ikke opplevd Voss uten å ha besøkt Fleischer’s!

Det er noe med Fleischer’s Hotel. Du merker det når du står utenfor det høyreiste trebygget, med spisse tårn, spir og karnapper i et mylder av sveitser- og dragestil. Du merker det når du kommer inn i resepsjonen og ser signaturene til fordums storheter som har vært her før deg. Når du går gjennom gangene og hører historien hviske til deg.

Setter deg ned i spisesalen, slik keiser Wilhelm av Tyskland gjorde, slik Edvard Grieg gjorde, ja, slik til og med fyrsten av Siam gjorde.

Hit kom de, prinser og prinsesser, konger og dronninger, fyrster og keisere. Til Voss, etter dagevis med reising. De reiste med dampskip og med jernbane og med hest langs støvete kjerreveier. Gjennom tynt befolkede bygder. Over forblåste fjelloverganger.

Til sin forbauselse ankom de så et hotell med en forunderlig velkjent atmosfære, som om de med ett var tilbake i Berlin, i London, i Stockholm eller Paris. En atmosfære av fornemme, kontinentale vaner, av dannet gjestfrihet: “En sigar, herr Nansen?” “Middagen er servert 36

ærede konge. I kveld er det skilpaddesuppe til forrett og innbakt vaktel til hovedrett. Tør vi anbefale et glass god burgunder?”

Midt i dette vakre, men øde landskapet, midt i dette ingenting langt utenfor allfarvei, fant de noen som kunne gi dem det de var vant til, som fikk dem til å føle seg hjemme. Og det er akkurat slik vi vil at du skal føle det også.

Og når du kommer opp på rommet, er det den samme utsikten til Vangsvatnet, til grønne lier og til den mektige Gråsida som alltid har vært der.

Den var her da Johan Seckman Fleischer, stamfaren til hele Fleischer-slekten, kom hit som sorenskriver på midten av 1700-tallet. Den var her da Keiser Wilhelm kom hit, igjen og igjen, på 1890-tallet. Og den er her for deg.

Her i dag.

Velkommen!

Alette Hjelmeland 5. generasjon vertskap

www.karlsens.no

I 1760 kom Etatsråd Johan Seckman Fleischer til Voss.

Han er tipp-tipp-tipp-tippoldefar til dagens vertskap, og naturlig navnevalg til vår nye restaurant.

Klar for litt høyere sigarføring?

Kontinental gourmet i 150 år

I spisesalen på Fleischer’s Hotel har konger, keisere, kunstnere og komponister blitt servert nydelig mat og drikke i 150 år. Enestående personale i kombinasjon med tidsriktige måltid i herskapelige omgivelser har vært vår oppskrift på suksess. Oppskriften virker fortsatt.

Tog inn, tog ut

Historiske Fleischer’s Hotel ligger sentralt til ved jernbanestasjonen på Voss. Hotellet i sveitserstil er kjent for sin ærverdige atmosfære, storslagne spisesal og imøtekommende vertskap. Dagens bygning fra 1889 er fremdeles eiet av familien Fleischer, som etablerte hotellvirksomhet her allerede i 1864.

Vi har nå åpnet ny à la carte restaurant – Seckmanstuene. Restauranten har fått navnet fra • Med 110 rom, 30 motell og kursfasiliteter til Johan Seckman Fleischer, som er familiens stamfar 250 deltagere har vi plass til de fleste på Voss. Elegant interiør, gourmet på menyen og tydelig vertskap gjør Seckmanstuene godt egnet • Velværeavdeling med trimrom, svømmebasseng, boblebad, solarium og sauna sikrer trivselen til selskap med litt høyere sigarføring.

SECKMANSTUENE Åpningstider: Tirsdag–lørdag kl. 18.00–23.00* Søndag–mandagStengt Ta kontakt for bestilling: 56 52 05 25/24 *Siste matbestilling kl. 22.00

fleischers.no

56 52 05 00 37

Smarte løsninger løsninger til til små små kjøkken: kjøkken: Smarte

Utvid plassen – ikke hyttekjøkkenet Nordmenn kjøper fortsatt mindre hytter, ifølge Statistisk sentralbyrå. Da er behovet for gode oppbevaringsløsninger stort. Ikke minst gjelder det for kjøkkenet, som i noen hytter kan begrense seg til et hjørne av stuen.

Tredjekvartalstallene til Statistisk sentralbyrå for 2013 viser at gjennomsnittseiendommen når det gjelder fritidsboliger koster oppunder

1,35 millioner kroner. Tallet steg fra det første måleåret i 2004 og frem til 2010, da gjennomsnittsverdien for første gang gikk ned. Det har steget drøyt tyve tusen siden det. Dette betyr at mange nordmenn fortsatt velger mindre hytter med enkel standard.

Inger Ystgaard har mange års erfaring som interiørkonsulent. I flere sammenhenger har hun jobbet med hytteinnredninger og gitt råd for små hyttekjøkken. Hytteguiden har bedt henne kommentere fire bilder med små kjøkkenløsninger. Åpne skap og fleksible bord Interiørkonsulenten er en tilhenger av åpne løsninger.

-Det er smart med åpne hyller i stedet for tette overskap. Det virker luftigere og gir bedre romfølelse. Dessuten er det oversiktlig, forteller hun.

Tallerkenhyller er en integrert del av det det åpne systemet, og kjøkkeneierne ser ut til å ha fått med seg et godt knep.

-Her er det en åpning under tallerkenhyllen,

38

slik at du kan sette de våte tallerknene rett inn etter oppvask, påpeker Ystgaard.

Under vinduet står det et fleksibelt bord. Slik det står nå, er det et oppbevaringsbord, men det kan virke som anretningsbord. Settes det hjul på i den ene enden, blir det et mobilt møbel som kan trilles ut til for eksempel grillbruk.

Ystgaard ville nettopp holdt mulighetene oppe for flere bruksområder.

-På et lite kjøkken ville jeg nok prioritert å holde bordflatene rene uten for mye stæsj.

Ystgaard berømmer kaffekannene som veggoppheng. De er fine, i tillegg til at de kan tjene som bruksgjenstander når kaffetørsten melder seg.

En sittebenk som fleksibelt møbel Når benken er skåret inn i kjøkkeninnredningen, gir det utsikt til både koselige pauser og mer plass. Benken kan erstatte et par stoler når 39

kjøkkenbordet løftes inntil ved middagstider. I en gjengs norsk hytte er det heller ikke uvanlig at kjøkken og stue er ett og samme rom. Benken blir da en del av stuemøblementet når kjøkkenet går fra arbeidsrom til stuemiljø mot kvelden.

Inger Ystgaard mener sittebenken er et eksempel på å ivareta både trivsel og plass når hyttekjøkkenet innredes.

-Veldig koselig med sittebenken under vinduet.

Og det er uansett en praktisk utnyttelse av plassen med de integrerte skapene under.

Disse kjøkkeneierne er også oppmerksomme på et benkebesparende hensyn, nemlig å sette persillen i vinduskarmen. Andre måter å tenke oppbevaring av urter på er midt på matbordet - eller som veggoppheng. Mange urteplanter tåler fint å settes ute etter endt hyttetur og tas inn igjen til bruk ved neste visitt.

Praktisk dekor - på benk, i vindu og i småhyller Inger Ystgaard liker størrelsen og utformingen på den dobbelte vasken og påpeker at kjøkkeneierne har løst utfordringen med nærheten til vinduet.

- Til den fine, lille vasken har de plassert en gardin for å hindre sølesprut på vinduet.

Eierne er også oppmerksomme på fargerikdommen frukt og grønt kan gi på en benk. I tillegg til at benkeoppbevaringen dermed kan demme opp for mangelfull kjøleskapsplass.

På samme måte står persille, dill og basilikum fremme og er pynt og krydder på samme tid.

Over den allerede smale benkeplaten er større veggmøbler valgt bort til fordel for småhyller, som fyller veggen helt opp til taket. De tar i liten grad plassen fra benkearbeidet, men rommer likevel en rekke nyttige og trivselsskapende gjenstander som radioen, presskannen, salt- og pepperbøssene, arve- eller loppemarkedsstengodset, samt smørefjelen.

Ny vri på vinstativ Hva gjør man når man ikke har et Vinmonopol 40

i umiddelbar nærhet eller det er langt å gå til hytta? Kort sagt når man er tvunget til å finne oppbevaringsplass til hele turens vinbeholdning. Her er det slått to fluer i en smekk. Ting trenger ikke stå på en benk eller ligge i et skap, særlig ikke når det er åpen restplass under kjøkkenbenken. Leca blokkene erstatter her et vinstativ som ville vært plasskrevende både på benken og i skapet. I tillegg slipper hytteeieren å drasse nye gjenstander til hytta: Norske hytter har ikke sjelden et par Leca blokker stående til overs fra tidligere byggeprosjekter.

TIPSLISTE FOR SMÅ HYTTEKJØKKEN • Bruk fleksible og/eller mobile møbler • Tenk veggoppbevaring med hyller, knagger, poser og kurver • La pynteplanten på bordet eller i vinduskarmen være mat • Fest klypelamper på hyller og spar veggplassen • Fusjoner tallerkenhyllen og oppvaskbrettet og heng det opp (Obs: Hull i bunnen til vannet) • Spre fargerike grønnsaker på benken og spar kjøleskap- og skapplass (Obs: Fjern ved avreise mot museinnrykk) • Dekorer veggen med fine og finurlige bruksgjenstander • Skap følelsen av adskilt rom med egen farge til kjøkkenveggen • Heng halvgardiner over kjøkkenruten mot sprut fra vasken/benken

SMELT i Odda SMELT cafè, SMELT Lille bakeri og SMELT i gata

ligger rett innenfor porten på smelteverkstomta.

på Sørfjordsenteret (v/Rema 1000).

finner du i Oddas flotte gågate.

Nysmurte blings, baguetter, dagens sandwich, deilige salater, hjemmelagde kaker, kaffebar, hardanger eplesaft, øl- og vinrettigheter og Quiz kvelder.

Egne brød, boller, wienerbrød og kaker fra bakeriet.

Godt utvalg av påsmurte rundstykker, tebriks og ciabatta, kaffebar, kule- og softis.

Nykvernet espresso og presskanne kaffe, påsmurte brødvarer, salat, deilige kaker og italiensk is. Plassen hvor du virkelig kan skjemme deg bort.

ÅPNINGSTIDER: Man - Lør kl. 10-16 *Åpent etter avtale (kan leies med betjening utenom åpningstider).

Vi tar i mot bestillinger på alt fra snitter og rundstykker, til kaker for alle anledninger! ÅPNINGSTIDER: Man - fre kl. 08 - 16 Lørdag kl. 08 - 15

ÅPNINGSTIDER: Man - ons kl. 11 - 17 Tors - fre kl. 11 - 18 Lørdag kl. 10 - 15

TLF: 53 64 44 33 - MAIL: smeltodda@gmail.com 41

Nærmere maten i naturen på hytta:

-Hytta trigger matauken Matskribent Andreas Viestad mener nordmenn ble veldig glade over å ha sluppet unna livet på selvbergingsgården. Samtidig mistet vi nærheten til naturen og maten. Og det er den vi oppsøker på hytta.

AV SYNNE HEDLO

Hytteforlaget når den travle matskribenten på en flyplass rett før innsjekking og får en matauk-prat. Når Andreas Viestad ikke reiser, bor han på Geitmyra i Oslo, på familiegården i Farsund eller på et småbruk utenfor Cape Town i Sør-Afrika. Viestad startet som DagbladetMagasinets faste matskribent i 1999 og har siden skrevet en rekke prisvinnende kokebøker, vært programleder for New Scandianavian Cooking med visning i 100 land og En bit av Norge på TV2, samt i flere år skrevet om mat og vitenskap for The Washington Post. I 2010 kom en koloss av en bok som behandler Viestads omgang med matauk og selvberging, med tittelen Ekte mat.

Hvorfor er det så viktig at maten har et opphav?

Vi er blitt et samfunn som ser på maten som produkter. Vi vant mye på å slippe unna livet på selvbergingsgården, men vi tapte forholdet til naturen rundt oss. Hytta eller landstedet er linken vi fortsatt har. Men det er altfor mye av hyttelivet i Norge som handler om at det skal være så striglet, så perfekt og så rekkehusaktig. For meg er den kuleste delen av hyttelivet å gå rundt i litt for store slagstøvler med fiskeslo på buksa og møkk på støvlene, det gir en følelse av frihet.

Hva slags matauk er det du utøver på hytta?

På hytta har man gjerne mer tid. Der gjør jeg 42

ting som å lage min egen yoghurt eller røyke mitt eget bacon i pipa. Etter hvert som man får dreisen på det, er det kjempegodt. På begynnelsen blir det litt hit and miss, men det gir en følelse av mening. Det er det jeg ønsket å oppnå med boken Ekte mat - å gi inspirasjon til eksperimenter. For det første handler det om å utforske naturen. For det andre handler det om å ta seg tid, til for eksempel å lage sin egen kremost.

Hvorfor blir matauk og selvberging stadig mer populært?

Jeg tror mennesker vil at livene deres skal ha visse sammenhenger. Det er hyggelig å ha mange venner, men det er enda flottere om

vennene kjenner hverandre. Det er hyggelig å høre en fin historie, men den er ekstra fin om den har resonans i livene vi lever. Slik er det med alt vi gjør, også med maten. Mennesket er det pattedyret med størst innflytelse over eget liv. Vi lever hverken som burhøns eller som ville vesener.

Svaret ligger kanskje et sted midt imellom. Vi vil gjerne ha grep om egne liv og velge selv hva vi gjør med dem.

Hva kan du foreslå av matauk for hyttenorge?

Uansett hva slags hytte du har, befinner du deg nær slike ressurser. Jakt og fiske er åpenbare.

Og nær fjorden har du blåskjell du kan spise der og da. Det er bare å ringe blåskjelltelefonen, så vet du om de er i orden.

Men det handler også om ville vekster. Fjellbjørken kan gi deg denne gode forbindelsen til naturen. Jeg har flere ganger lagt koteletter på grillen med noen tørkede bjørkekvister. Du

kan ikke spise bjørk, men bare duften av den gir deg følelsen av å legge deg ned i lyngen. På Sørlandet plukker jeg store mengder ramsløk.

Den vokser til langt oppå Nordvestlandet og kan brukes i stedet for hvitløk i mange retter. Den har jo vært i Norge lenger enn hvitløken. Det er også mange andre spennende urter man kan eksperimentere med for å få en følelse av nærhet til naturen.

Urter beskytter seg gjerne ved å være veldig bitre om de ikke er spiselige. Og mange urter kan du sette ut; de overlever det første året. Men jeg er veldig forsiktig med sopp, der må man være på den sikre siden.

Hva kan man gjøre på hytta når det gjelder selvberging?

En veldig morsom og urnorsk ting du kan gjøre er å dyrke poteter. Det som er gøy er at de beste potetene får du fra den skrinneste jorden. Den første sommeren begynner du kanskje bare med fire poteter.

43

Oppskrifter Penne carbonara Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg ville aldri ha blitt tilgitt av kona mi hvis jeg ikke hadde med denne oppskriften. Hun er mer enn gjennomsnittlig tålmodig med meg og mine ofte altoppslukende matprosjekter, med jord og mystiske esker på kjøkkenet, med plutselige deler av leiligheten hjemme i Oslo som blir til no-go-sone fordi jeg holder på med et eksperiment som jeg kanskje heller burde gjennomført mens vi var på gården. En av hovedgrunnene til at hun godtar alt dette, er vissheten om at det er slike prosjekter som fører til at hennes favorittrett, penne carbonara, blir enda bedre.”

Til 2 porsjoner trenger du 250 gram penne eller annen pasta 120 gram guanciale, pancetta, sideflesk eller bacon, i små terninger 3-4 eggeplommer 30-50 gram revet pecorino eller parmesan Grovkvernet pepper

Kok pasta som du pleier, i lettsaltet vann.

Stek kjøttet i en panne over middels lav varme til det er stekt, men ikke helt sprøtt. Hvis du har en panne eller gryte med slippbelegg, trenger du ikke fett i panna. Hvis ikke, ha i litt olje.

Når pastaen er kokt, hell av vannet. Du kan med fordel ta vare på et par spiseskjeer av kokevannet i tilfelle egg- og osteblandingen blir for tørr.

Ha pastaen oppi en bolle. Rør inn stekt kjøtt, eggeplommer og mesteparten av osten til det dekker pastaen. Overfør til tallerkener. Kvern over pepper og server med en gang.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Nypotetsalat med blomster og mynte Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg vet ikke om det er smaken eller forestillingen om smaken, men jeg synes at nypoteter er bedre jo mindre de er. Jeg vet jeg burde vente, men jeg høster dem mens de bare er så store som klinkekuler. Om to uker vil de sikkert være dobbelt så store. Men hvem kan vel vente to uker?”

Til 2 porsjoner trenger du 600-800 gram kokte små nypoteter, varme 2 ss frisk mynte Blomkarse eller andre spiselige blomster 2 ss smør eller olje 2 ss sitronsaft Ev. bacon, skinke, ost

Bland alle ingrediensene mens potetene fortsatt er varme. La stå og trekke i minst 10 minutter før du serverer.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

Risotto med sopp og ramsløk Utdrag Andreas Viestad forteller: ”Jeg har et par kantarellsteder på gården, men det er aldri nok, så jeg bruker gjerne en blanding av kantarell og kjøpesopp.”

Dette trenger du 2 ss olje 1 hakket løk 2 fedd hvitløk, finhakket 2 laurbærblad 3 dl risottoris, for eksempel Arborio, eller til nød grøtris 2 dl hvitvin 200 gram sopp i skiver, gjerne litt stekt 8 dl grønnsak- eller kyllingbuljong Hakket frisk ramsløk, ev. vårløk 3 ss smør Ev. 100 gram revet parmesan DEFINISJONER MATAUK OG SELVBERGING Matauk kommer av auk, å øke matforrådet, og er et begrep som beskriver innhøsting av mat fra naturen. Matauk nyttes oftest i forbindelse med høsting av bær og sopp, men begrepet dekker også høsting gjennom jakt og fiske.

Selvberging (omdirigert til ”selvforsyning”) referer til en tilstand der man ikke trenger noen ekstern hjelp eller interaksjon med andre for overlevelse. Selvforsyning er derfor

Varm oljen i en vid gryte. Stek løk og hvitløk. Ha i laurbær, ris og hvitvin. Kok inn. Tilsett halvparten av soppen. Spe på med kraft, litt etter litt, under stadig omrøring. Når det begynner å bli tørt i gryta, spe på med mer kraft. Når kraften er ferdig brukt, spe med vann. Det kan være en fordel å ha kraft eller vann varmt, så stopper ikke kokingen opp så mye. Når risen er ferdig, rør inn ramsløk, smør og eventuelt parmesan.

Kilde: Ekte mat av Andreas Viestad. Foto: Mette Randem.

(Skal være med et omslagsfoto av boken som kreditering til hvert bilde, ref. mail til Anne B-T.)

en type ekstrem personlig - eller regional - autonomi.

Selvforsyning er vanligvis brukt for å beskrive varianter av det som kalles bærekraftig levesett der ingenting forbrukes som man ikke kan produsere selv. Praksiser som tilrettelegger for, eller hjelper til med selvforsyning inkluderer autonome bygninger, økologisk jordbruk og fornybar energi.

Kilde: Wikipedia.no

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Det er det lokale elverket som fører strøm frem til hytta, og dermed er du helt avhengig av hvordan nettleien prises i din hyttekommune. Men selve strømmen kan du kjøpe fra hvem du vil.

Mange hytteeiere velger å kjøpe strøm fra det lokale elverket, enten fordi det “alltid har vært sånn” eller fordi de ønsker å være lojale til hyttekommunen. Og hvis prisene hos det lokale elverket er fornuftige, er det positivt at både hytteeiere og lokalbefolkningen kjøper strøm lokalt.

Imidlertid er det ofte slik at det lokale elver­ ket tar høyere priser i sitt eget område, net­ topp fordi de vet at mange lar være å sjekke strømprisen. Strømavtaler av typen “stand­ ard variabel pris” er ofte priset på en måte som gir deg dyrere strøm over tid.

– Vi anbefaler alle å sjekke at de har en for­ nuftig strømavtale, sier Sverre Refsum i Norsk Hyttelag. Dersom det lokale elverket er konkurransedyktig, er det positivt. Ellers er det mange strømleverandører som mer enn gjerne vil ta over leveringen til hytta di.

For de aller fleste vil det være riktig å velge en avtale basert på spotpris eller innkjøpspris.

Statistikken viser at det over tid gir deg de laveste prisene.

– Utfordringen er at strømprisen svinger ganske mye gjennom året, påpeker Refsum, og dessverre er det slik at strømprisen gjerne er på topp om vinteren når forbruket er høyest. Derfor er det mange som ønsker en fastprisavtale som gir mer forutsigbare strømregninger, særlig i de kaldeste vinter­ månedene.

En avtale som balanserer pris og risiko, kan være et godt alternativ, både for vinterhytter og andre. – Vi tilbyr en egen “Hyttestrøm med vintersikring”, sier Kirsten Helling i Halling­ kraft. Da binder vi strømprisen i den aller kaldeste perioden, men gir deg lav spotpris resten av året. En uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag, avgjør bindingsperioden, som kan variere fra år til år.

DET ER OM SOMMEREN

DET LØNNER SEG Å TENKE PÅ VINTEREN

Husker du vinteren 2010/2011, da strømprisene gikk i taket? Vi synes at hyttekos er bedre enn bekymringer, og derfor har vi laget en egen strømavtale spesielt for deg som har hytte. Hyttestrøm med vintersikring gir deg forutsigbar fastpris de kaldeste vintermånedene og lav innkjøpspris resten av året. Bindingsperioden varierer fra år til år, og fastsettes av en uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag.

Når vinteren er her, er det for sent å angre.

Bruker du 5 minutter på vinteren nå, slipper du å bruke vinteren på å bekymre deg.

Ring oss på 815 68 044 for å få vite mer eller bestill på www.hallingkraft.no.

Skismøring Å smøre ski for turbruk er en enkel sak. Noen få varianter av voks og én type klister holder. Skismøring er blitt vitenskap, men om du er en vanlig turgåer og ikke teller sekunder i løypa, er saken ganske enkel - det holder med fire utgaver av festevoks: Blå ekstra, grønn, rød og fiolett. I tillegg tar du med deg universalklister, skirens og litt sandpapir.

KILDE: TURISTFORENINGEN

• Første bud for å få gode ski, er å fjerne gammel smøring. Bruk skirensen og la skiene dunste av seg en stund. Aller best er det å pusse skiene med sandpapir etterpå, 100 korn. Da sitter smøringen bedre.

• Deretter legger du på Blå Extra, som egner seg som universalsmøring for de fleste forhold. Bor du i et kaldt strøk, kan grønn eller vanlig blå egne seg best som standardsmøring.

• Er det mildt, legger du mykere smøring oppå.

Hvis det er «treg» fokkesnø, kan grønn fungere best som grunnlagssmøring selv om det ikke er mange kuldegradene.

• Smør først et tynt lag og gni det ut med kork.

La skiene stå litt, så smøringen får satt seg.

Gjør dette minst tre ganger, helst fem. Det er et poeng med flere tynne lag, det gir mye bedre slitestyrke på smøring.

• Smøringen legges på fra hælstøtten under bindingen og ca 60 cm framover. Hvis det glipper, ikke smør lenger, men legg på et tynt lag til, og bruk eventuelt mykere smøring oppå grunnsmøringen.

• Blir det skikkelig mildt, med våt og fuktig nysnø, kan du prøve den røde voksen. Men den passer ikke til omdannet snø (med grovere krystaller). Da er det ingen vei utenom – du må til pers med klister. Det er ikke så ille som noen vil ha det til. Klister på sprayboks er en lettvint variant. Det er enkelt å legge på, men det løsner lettere.

Dette trenger du • Voks: Grønn, blå ekstra, fiolett, rød.

• Klister: Universalklister, på sprayboks eller tube.

• Skrape med kork.

• Slipepapir.

Et godt tips til slutt: Rens skiene og legg på glider, før du setter dem bort for sesongen. Da slipper du å måtte slite med klisteret fra påsketuren i fjor når du skal ut på den første skituren for sesongen.

49

Best mulig organisering –

Har bygget hytta med dugnader Karoline Aarskog og samboer Eirik Vatne har realisert hyttedrømmen på Bjorli med egne og familiens hender. -Vi hadde ikke kunnet bygge hytta uten all denne egeninnsatsen og disse dugnadene. Det gjorde det mulig å bygge hytte med et litt stramt budsjett, forteller Aarskog.

AV SYNNE HEDLO

Tobarnsfamilien med barna, Sander på syv og Anne Emilie på tre år, lot seg inspirere av tips og råd fra andre hyttebloggere da de skulle gjøre sin egen drøm til virkelighet. Det førte til etableringen av byggebloggen, www.hyttedraumen. blogspot.no, og to år og 166 innlegg senere er Bjorli-hytta for lengst tatt i bruk. Så vel familien og dennes organiseringsevne, som dugnadsånden i Karoline Aarskogs store familie med onkler, brødre, foreldre og besteforeldre, har mye av æren for det.

Unnskyldning for å være sammen Og det er når de store løftene skal tas, som å støpe fundamenter, legge gulv og montere kjøkken, at hjelpen tilkalles – gjerne over familiens Facebook-gruppe. Aarskog mener det er viktig å vise at man setter pris på at folk kommer på dugnaden.

-Man må passe på at dugnad er noe sosialt og kjekt, og alle må få lov å jobbe i sitt tempo. Noen

50

liker å drikke kaffe og prate litt.

Aarskog mener dugnader kan være bra for fellesskapet.

-Det er en produktiv unnskyldning for å samles, alle har en grunn til å være der.

-Gi alle en oppgave de mestrer I tillegg mener hyttebyggeren at en vellykket dugnad krever et minimum organisering.

-Om det står en gjeng på ti der, og ingen er blitt satt inn i hva de skal gjøre, blir det sikkert bortkastet for åtte av de ti. Det er viktig å dele ut oppgaver og ta litt ansvar, så ikke de bare står der i tre timer – eller koster litt og lurer på ”Er det egentlig viktig at jeg er her i dag?”

Men at alle får en oppgave, er ikke nok for Aarskog.

-Hver og en må få gjøre noe de mestrer. Det fins alltid en jobb til alle, om man er flink til å organisere. Noen er gode på bygge, noen på støping, noen på å kokkelere og atter andre på å være barnevakter.

For eksempel fikk den syv år gamle sønnen, San-

der, lov til å legge isolasjon i platen på annekset sammen med morfar og pappa.

-Da var han kry; det var veldig stas.

Næring må til Byggebloggeren er ikke i tvil om hva som er det viktigste å huske til selve dugnaden.

-Det går fortsatt ord om en dugnad der gjengen ikke fikk mat i løpet av dugnadsdagen. Det blir ikke satt pris på av dugnadsgjengen, mat er viktig.

For Aarskog og familien har det lenge betydd takeaway-mat eller grillmat, ettersom hytta lenge var uten kjøkken.

-Men nå kan vi friste med litt mer variasjon, smiler dugnadsavholderen.

Kaffekannen er det heller ikke greit å glemme.

-Kaffe er en viktig ting. Du må alltid ha en kanne stående. Om ikke får du høre det: ”Nå er kaffekannen tom”. Folk er veldig lite krevende når de er på dugnad, men de setter pris på å slippe å kjøpe med sin egen mat og drikke.

Dugnadens gjenytelses-prinsipp Aarskog vil gjerne gi noe i retur når hun får dugnadshjelp.

-Du stiller ikke opp mange ganger om du ikke føler du får hjelp tilbake. Er det ting vi kan hjelpe dem med, får de det i retur. Og de kan komme på hyttetur med god samvittighet. De har delt kunnskap med oss og tatt seg tid, og det er vi veldig takknemlige for. www.hyttedraumen.blogspot.no

LISTE DUGNADS-ETIKETTE • Kontakt familie og venner du vet du kan gjenyte hjelpen til.

• Hender til barnepass og matlaging, kan gi flere deltakere.

• Informer i god tid om når dugnaden-e foregår.

• Sørg for riktige, rene og nok redskaper, og at materialene er på plass.

• Sørg for toalettfasilitering.

• Server minst ett måltid. Ha drikke, håndmat og kaffe stående fremme.

• Gi dugnadsdeltakerne tilgang på hytta, enten gjennom besøk eller lån.

51

Spesialist om internett på hytta:

4G gir bedre dekning — Ser du etter en fast løsning for internett på hytta, hvor du kobler deg til mobiltelefonnettet, sørg for at du kobler deg til 4G-nettet, rådgir IT-ekspert Martin Koksrud Bekkelund.

AV SYNNE HEDLO

Koksrud Bekkelund har jobbet innen IT siden 1999 med strategiske og virksomhetskritiske IT-løsninger. Han har holdt mer enn 250 kurs og foredrag, både i Norge og internasjonalt, og er fast spaltist hos Dine Penger.

4G har bedre rekkevidde IT-spesialisten mener at 4G, som nå er det sterkeste markedet har å by på, har bedre rekkevidde enn de tidligere 2G- og 3G-nettene.

— 4G har klare fordeler sammenlignet med 3G. Du kan få dekning med 4G på steder du ikke har hatt dekning med 2G eller 3G. Det opplevde vi på hytta vår i Hallingdal. Det var knapt nok dekning, og vi gikk fra dårlig 2G- til god 4G-dekning.

Bruksområdet avgjør valg av nettløsning Koksrud Bekkelund skiller mellom de fastmonterte og de portable løsningene når det gjelder hyttenett. Går du for en fastmontert løsning, kjøper du det teleleverandørene kaller en ”mobil bredbåndsruter”, selv om ditt formål er å montere den for fast bruk.

— Her finnes det gode ferdigløsninger fra de store teleleverandørene, mener han.

Om formålet er at nettet er mobilt, og du ikke trenger at det er oppe på fulltid, forteller foredragsholderen at du kan benytte det klassiske ”USB-modemet” som du plugger rett i datamaskinen. Det er imidlertid mindre fleksibelt hvis flere i familien skal på nett samtidig.

Eksterne antenner kan forsterke signalet En ting IT-eksperten mener du bør sjekke ut, 52

Foto: Martin Koksrud Bekkelund

er om du har mulighet til å koble til en ekstern antenne hvis du velger en fastmontert løsning.

— Hvis dekningen er dårlig kan du forbedre signalstyrken med en ekstern antenne som monteres utendørs. Best dekning får du med en såkalt retningsstyrt antenne, men da må du vite hvor nærmeste mobilmast er plassert, slik at du kan sikte inn antennen etter den. Alternativt kan du gå for en panelantenne. Koksrud Bekkelund oppfordrer til bruk av www.finnsenderen.no for å finne retningen til nærmeste mobilmast. Noen teleselskaper selger antenner, men de er også å finne i nettbutikker til rundt en tusenlapp. Bruk Google eller ta kontakt med en forhandler.

Support og kontakt I valget av leverandør er tilgang på brukerstøtte viktig, om problemer med montering eller bruk skulle oppstå.

— Sørg for at du velger en leverandør med solid brukerstøtte. Da har du noen du kan kontakte og som kan hjelpe deg med utfordringene, mener Koksrud Bekkelund.

Et siste råd IT-eksperten gir, er å huske å også koble av når du er på hytta.

— Når du er på hytta, så er du på hytta, og ikke på internett.

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter.

Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell.

Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det.

Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet.

Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter.

President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet.

Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året.

Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten.

Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors – de er der frivillig, for deg!

Sven Mollekleiv President i Røde Kors

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

53

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten.

Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer.

Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker.

Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp.

Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke.

Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv.

Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år.

Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen.

Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no

54

Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet.

Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød.

• Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret.

• I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat.

Frivllig beredskap • Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet.

• Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons.

Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset

55

Her er de beste tipsene for hvordan du kan gjøre turen med barna til en god opplevelse.

Ti råd for en KILDE HTTP://WWW.TURISTFORENINGEN.NO

1. Sørg for en god start – pakk matpakke, gjør klar termoser og sekk før du kler på barnet og begynner å mase. Forbered barna på turen kvelden før eller ved frokostbordet.

2. Selg inn turideen din til barna – vær entusiastisk og tro mot prosjektet. Bestem gjerne rammene for turen, men la barna være med å bestemme og planlegge litt.

3. Ta med sunn og næringsrik mat og drikke.

Brød med pålegg, frukt, vann og varm drikke er det beste, men små premier som pastiller og sjokolade hjelper ekstra godt på humøret.

4. Bestem om målet med turen er å være ute og leke eller å komme fram til et spesielt sted eller en topp. Fortell barna om dagens mål, de liker forutsigbarhet.

5. Vær med på leken når dere er ute. Tull med barna. Prat sammen om smått og stort mens dere er ute.

56

vellykket tur med barn 6. Sett ord på de positive turopplevelsene både på turen og i etterkant. Skryt av barna mens andre hører det.

7. La barna gå først og bestemme tempoet.

Det mer motiverende å ligge i tet enn å halse etter i baktroppen.

8. La gjerne barna ha med en venn på turen, da går det meste mye lettere.

9. Kle dere etter vær- og føreforhold - ingen har det gøy om de fryser. Vindtette og vanntette bevegelsesvennlige klær er viktig, og det er bedre med flere tynne lag enn ett tykt. Kle deg selv godt - praktisk og varmt.

Voksne som fryser og som ikke kan bli møkkete, er dårlig turselskap for barn.

10. Sørg for at barna lykkes på turen.

Mestring er viktig - det vi mestrer vil vi gjerne gjenta.

57

Tenåringer og motivering til hytteliv:

-La tenåringen ta med venneflokken Det er en myte at ungdom har et dårlig forhold til foreldrene sine, viser helt ny forskning. Hyttenekt fra tenåringens side kan begrunnes med helt andre forhold.

TEKST: SYNNE HEDLO

13 til 16-åringene er inne i en prosess hvor foreldrene blir mindre viktige.

De begynner å søke seg over mot jevngamle, mener Alf Odden.

Det er NOVA-rapporten Ungdata fra september 2013 som slår fast at en av åtte ungdommer er litt eller svært fornøyde med foreldrene sine.

Derfor foreskriver Odden følgende råd for hytteferie med tenåringen.

Vekst i fartsfylte aktiviteter Det generelle bildet som tegnes i NOVArapporten er at ungdom i dag er fysisk aktiv. Åtte av ti av ungdomskoleungene trener minst en gang i uken. Odden har skrevet doktoravhandlingen «Utviklingstrekk i norsk friluftsliv», som hadde spesiell fokus på ungdom. Han kan dokumentere et ti prosents frafall fra norsk friluftsliv for norsk ungdom de siste tyve årene. Samtidig ser han at fartsfylte aktiviteter i noen grad tar over for de tradisjonelle friluftsinteressene.

- Vil du ha med ungdommen, må du ha med en flokk.

Alf Odden har selv tre tenåringer i huset på 15, 14 og 12 år. Suldalsmannen er tidligere forsker og friluftslivslærer ved Høgskolen i Telemark og er i dag verneområdeforvalter for Setesdal, Vesterhei/Ryfylkeheiene. Som en del av jobben har han to ganger i året ansvaret for et femtentalls tenåringer på hyttetur, i samarbeid med Statens Naturoppsyn.

-Vi gjør det så enkelt som mulig med en god gammeldags hytte- og fisketur. Det er en enkel hytte, og det er langt å gå, men de er mange unge sammen. Det har vært fryktelig populært.

58

- Det har skjedd en vekst i nyere og mer fartsfylte aktiviteter. Der er bratt skikjøring og terrengsykling størst. Aktiviteter i alpinanlegg kan derfor gjøre hytteturen mer attraktiv, mener han.

Lån bort hytta Alf Odden har en oppfordring til de foreldrene som ønsker å gi verdier som hytteliv videre til barna.

-Det er livsviktig å la dem få lov å dra alene på hytta. Om en ungdom skal bli en aktiv friluftsutøver som voksen, må han eller hun ta til seg hyttelivet og utvikle det sammen med venner.

Det er i perioden 15-17 år de blir flinke til å gå på ski og klare seg selv. Om de får et hull denne tiden, er det tyngre å begynne igjen i 20-årene.

NOVA-rapporten Ungdata. Nasjonale resultater 2010 – 2012 presenterer funn fra kommunale spørreundersøkelser med deltakelse fra over 40 000 ungdommer mellom 13 og 16 år rundt om i landet.

59

Enkle grep for lettere båltenning

TEKST: HYTTEFORLAGET AS

Med litt planlegging sparer du deg for mye irritasjon og tid når du skal tenne bål.

Finn en egnet plass Før du begynner oppfyringen, bør du finne deg en godt egnet plass som gir ly for vær og vind.

Pass også på at du ikke tenner bål i nærheten av trær, busker og gress hvis det er tørt. Hvilken båltype du velger å lage må tilpasses det formålet det skal dekke. Unngå å brenne bål rett på berget. Da kan fjellet sprekke opp.

Samle god tennved Når du har valgt plass må du lete etter god tennved. Finn deg små, tynne, tørre kvister (nørved). De beste kvistene til opptenning finner du nederst på stammen til grana, under granskjørtet. Ellers finner du god nørved finner du på alle nåltrærne.

Bjørkenever er det aller beste tennmiddelet, men trekk kun never av gamle trær eller stammer som er felt. Et godt råd er å alltid samle noe never mens du er på marsj i tilfelle du skal tenne bål. Alt brennbart materiale kan selvfølgelig brukes.

Sørg for luft til flammene Start oppfyringen med never under og mange små kvister/pinner oppå. Tynne fliser og tørrkvist tenner raskere enn store kubber. Legg på tykkere greiner og kubber etter at ilden har fått skikkelig tak. Gjennom hele denne fasen er det viktig at du blåser på glørne. Det gjør oppfyringen mer effektiv og raskere. Husk også god trekk rundt bålet. Vedkubbene bør ha kontakt med hverandre, men ikke ligge så tett at oksygenet ikke slipper til.

Lag pagodebål om vinteren Det best egnede bålet om vinteren er et «pagodebål». Etter å ha gravd en grop legges et 60

GOD TENNVED OG LUFT TIL FLAMMENE GIR ET UTMERKET BÅL TIL GRILLING. HUSK Å SLUKKE BÅLET OG RYDD OPP ETTER DEG.

gulv av tykke stokker. Så legges mindre stokker på tvers av disse, i to eller tre etasjer. Ilden trenger luft for å brenne, så det er viktig med litt avstand mellom stokkene, spesielt når veden er noe rå. På toppen legges opptenningsveden. Når bålet tennes vil det brenne fra toppen og ned og de tykkeste kubbene vil etter hvert ta fyr av opptenningsveden. Fyll på med tørr småkvist på toppen, helt til de små flisene har antent lagene under.

Vis respekt for bålforbudet Fra 15. april til 15. september er det bålforbud i Norge. I denne perioden er det ikke tillatt å brenne bål i skogmark uten tillatelse fra den lokale brannsjefen. Dette på grunn av faren for skog-, gress- og lyngbranner. Skal du lage mat i skogen om sommeren kan kokeapparater av forskjellige typer gjøre nytten. Ved å kontakte den lokale brannsjefen kan du innhente spesielle tillatelser i tillegg.

Ikke vær redd for å jukse Det finnes ingen unnskyldning for å ikke ta med seg noen ekstra lightere eller en vanntettpakket fyrstikkeske. I tillegg kan du gjerne ta med lettantennelige materialer som papir, opptenningsbrikker eller lignende for å få fyr på bålet fort.

Slukk og rydd opp Gå aldri fra et bål som brenner eller ulmer. Sørg for å slukke bålet og rydd opp bålstedet etter deg. Om vinteren kan du hive snø over. PS! Mange tror at det trengs mye ved for å koke opp en kaffekjele, men det skal overraskende lite til. Prøv deg fram.

61

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje ALARM

BOLIGSALGSRAPPORT

AREAL PLANLEGGING

BYGGELEDELSE

ARKITEKT

BYGGEVARER

Defa AS Abelsg 5, 7030 Trondheim Tlf. 815 50 085...................................................................................31

Geoplan AS Sandvenvegen 18, 5600 Nordheimsund Tlf. 56 55 62 33.................................................................................24

Geoplan AS Sandvenvegen 18, 5600 Nordheimsund Tlf. 56 55 62 33.................................................................................24 Vestlandshus Voss AS Øvre Langhaugen 17, 5700 Voss Tlf. 56 52 23 00....................................................................................5

BAD - KJØKKEN

Odda VVS Senter AS Eitrheimsvn. 19, 5750 Odda Tlf. 53641655....................................................................................24 Voss Varme & Bad AS Brynaskogen 14, 5700 Voss Tlf. 40414970................................................................................... 66

BILREKVISITA

Biltunet AS, Voss Storviki 2, 5710 Skulestadmo Tlf. 56 52 07 00....................................................................................2

BILSALG

Biltunet AS, Voss Storviki 2, 5710 Skulestadmo Tlf. 56 52 07 00....................................................................................2

BILVERKSTED

Biltunet AS, Voss Storviki 2, 5710 Skulestadmo Tlf. 56 52 07 00....................................................................................2

Helge Fjellro AS Vavollen 144, 5610 Øystese Tlf. 41150500.....................................................................................62

Helge Fjellro AS Vavollen 144, 5610 Øystese Tlf. 41150500.....................................................................................62

XL-Bygg Tverberg & Sønner AS Brynaskogen 39, 5700 Voss Tlf. 56 52 96 96................................................................................29

BYGGVAREHUS

Montér, Odda Eitrheimsneset 4, 5750 Odda Tlf. 41787000.......................................................................................7

EIENDOMSMEGLING

Proaktiv Voss Eiendomsmegling AS Hestavangen 12, 5700 Voss Tlf. 56 52 27 15.................................................................................. 68

ELEKTRISKE ARTIKLER

Jernia Rokne Uttråg 8, 5700 Voss Tlf. 56 52 07 80....................................................................................3

ENERGILEVERANDØR

Hallingkraft AS Sundrejordet 4, 3570 Ål Tlf. 815 68 044..................................................................................47

FLISER

Fargerike. Torkelsen Interiør As Eitrheimsvn. 18, 5750 Odda Tlf. 53 64 24 80................................................................................. 17

UTFØRER TAKST I HELE HARDANGER Godkjenningsområde verdi - og lånetakster bolig samt fritidsbygg.

Forenklet verdivurdering, næringstakst, boligsalgsrapport, eierskifterapport, skadetaksering, naturskade og landbrukstaksering.

Takstingeniør Helge Fjellro AS

Tlf.: 411 40 500 e-post: post@helgefjellro.no Kontaktinfo: Takstingeniør Helge Fjellroleverandør AS, Vavollenog 144, 5610 Ta kontakt med din lokale finn utØystese hva de kan hjelpe deg med!

62

Annonseregister

Annonse-

register

Annonseregister Annonseregistersortert sortert etter etter bransje bransje Jernia Rokne Uttråg 8, 5700 Voss Tlf. 56 52 07 80....................................................................................3

FORSIKRING

WaterCircles 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50................................................................................ 19

GAVER - INTERIØR

Fargerike. Torkelsen Interiør As Eitrheimsvn. 18, 5750 Odda Tlf. 53 64 24 80................................................................................. 17 Jernia Rokne Uttråg 8, 5700 Voss Tlf. 56 52 07 80....................................................................................3 Møbelringen Vossabygg, 5700 Voss Tlf. 56 51 09 60.................................................................................33 Smelt AS Containerverkstedet, 5750 Odda Tlf. 48603330................................................................................... 41

GRUNNARBEID

XL-Bygg Tverberg & Sønner AS Brynaskogen 39, 5700 Voss Tlf. 56 52 96 96................................................................................29

GULV - TAK

Jernia Rokne Uttråg 8, 5700 Voss Tlf. 56 52 07 80....................................................................................3 XL-Bygg Tverberg & Sønner AS Brynaskogen 39, 5700 Voss Tlf. 56 52 96 96................................................................................29

HAGEARBEID

Norske Landbrukstjenester Hordaland Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf. 41531493.....................................................................................24

HOTELL

Fleischer’s Hotel AS Evangerv 13, 5700 Voss Tlf. 56 52 05 00..................................................................................11

HUS - HYTTE LEVERANDØR

Vestlandshus Voss AS Øvre Langhaugen 17, 5700 Voss Tlf. 56 52 23 00....................................................................................5

HYTTESERVICE

Norske Landbrukstjenester Hordaland Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf. 41531493.....................................................................................24

JAKT - FISKE

S Endeve Sportsforretning AS Vangsg 47, 5700 Voss Tlf. 56 51 08 85.................................................................................25

KAFE - RESTAURANT

Smelt AS Containerverkstedet, 5750 Odda Tlf. 48603330................................................................................... 41

KLÆR

Jernia Rokne Uttråg 8, 5700 Voss Tlf. 56 52 07 80....................................................................................3

LIFT/STILAS -UTLEIE

Norske Landbrukstjenester Hordaland Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf. 41531493.....................................................................................24

MALING - BEIS

Fargerike. Torkelsen Interiør As Eitrheimsvn. 18, 5750 Odda Tlf. 53 64 24 80................................................................................. 17 Jernia Rokne Uttråg 8, 5700 Voss Tlf. 56 52 07 80....................................................................................3

TaTakontakt kontaktmed meddin dinlokale lokaleleverandør leverandørog ogfinn finnut uthva hvade de kan kan hjelpe hjelpe deg deg med! med!

63

Annonse-

register

MØBLER

SNEKKER - TØMRER

NYBYGG - TILBYGG

SNØRYDDING

Møbelringen Vossabygg, 5700 Voss Tlf. 56 51 09 60.................................................................................33

XL-Bygg Tverberg & Sønner AS Brynaskogen 39, 5700 Voss Tlf. 56 52 96 96................................................................................29

XL-Bygg Tverberg & Sønner AS Brynaskogen 39, 5700 Voss Tlf. 56 52 96 96................................................................................29

Norske Landbrukstjenester Hordaland Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf. 41531493.....................................................................................24

Annonseregister sortert etter bransje

OPPMÅLING

Geoplan AS Sandvenvegen 18, 5600 Nordheimsund Tlf. 56 55 62 33.................................................................................24 Hardanger Oppmåling AS Sandvenvegen 17, 5600 Nordheimsund Tlf. 97999321................................................................................... 64

PROPAN - PARAFIN - GASS

Jernia Rokne Uttråg 8, 5700 Voss Tlf. 56 52 07 80....................................................................................3

PUKK - GRUS - SAND

XL-Bygg Tverberg & Sønner AS Brynaskogen 39, 5700 Voss Tlf. 56 52 96 96................................................................................29

RING HYTTA VARM

Defa AS Abelsg 5, 7030 Trondheim Tlf. 815 50 085...................................................................................31

RØRLEGGER

Odda VVS Senter AS Eitrheimsvn. 19, 5750 Odda Tlf. 53641655....................................................................................24

SELSKAPSLOKALE

Smelt AS Containerverkstedet, 5750 Odda Tlf. 48603330................................................................................... 41

SERVERING

Fleischer’s Hotel AS Evangerv 13, 5700 Voss Tlf. 56 52 05 00..................................................................................11

SPORTSUTSTYR

S Endeve Sportsforretning AS Vangsg 47, 5700 Voss Tlf. 56 51 08 85.................................................................................25

SYKKEL

S Endeve Sportsforretning AS Vangsg 47, 5700 Voss Tlf. 56 51 08 85.................................................................................25

TAKST

Helge Fjellro AS Vavollen 144, 5610 Øystese Tlf. 41150500.....................................................................................62

TEKSTIL - TAPET

Jernia Rokne Uttråg 8, 5700 Voss Tlf. 56 52 07 80....................................................................................3

VARME

Voss Varme & Bad AS Brynaskogen 14, 5700 Voss Tlf. 40414970................................................................................... 66

VARMEPUMPER

Odda VVS Senter AS Eitrheimsvn. 19, 5750 Odda Tlf. 53641655....................................................................................24

VERKTØY

Fargerike. Torkelsen Interiør As Eitrheimsvn. 18, 5750 Odda Tlf. 53 64 24 80................................................................................. 17 Jernia Rokne Uttråg 8, 5700 Voss Tlf. 56 52 07 80....................................................................................3

Eiendom/Matrikkel, Ole Petter Skjæggestad, Tlf 97 09 93 21, epost: maaling@online.no

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

64

Viktige telefonnummer: Granvin herad ......................... 56 52 40 00

Ullensvang Herad ......................53 67 15 00

Legevakt................................................ 56 52 60 03

Legevakt................................................ 56 52 60 03

Tannlege (Voss).................................... 56 51 22 33

Politiet i Odda,..................................... 53 65 15 00

Politi.....................................02 80 0 / 56 53 80 00

Veterinær, distrikt.............................. 53 64 27 12

Brannvesen...........................................56 52 40 00

Tannhelsetjeneste Odda...............53 65 06 60

Feiervesen.............................................56 55 89 55 Ulvik kommune......................... 56 62 70 00 Jondal Kommune...................... 53 66 95 00

Legevakt................................................ 56 52 60 03

Legevakt.................................................53 64 80 10

Tannlege, distrikt................................ 56 52 61 42

Legekontor............................................ 53 67 53 80

Politi................................... 02 80 0 / 56 53 80 00

Lensmannen i Jondal......................... 53 67 53 80

Veterinær, distrikt............................ 56 52 62 70

Feiervesenet........................................ 53 66 95 20

Feiervesen............................................ 56 55 89 55

Kvam Kommune ........................56 55 30 00

Voss kommune ..........................56 51 94 00

Legevakt...................................................56 55 19 10

Voss Legevakt..................................... 56 51 30 00

Politi.................................................................. 02 80 0

(åpen telefon heile døgnet)

Brannvesen, vakt.................................94 84 81 10

Tannlege................................................. 56 53 23 50 Sykehus ..................................................56 53 35 00

Odda kommune ........................ 53 65 40 00

Politi .........................................................56 52 87 00

Legevakt.................................................53 64 80 10

Feiervesen............................................ 56 51 46 80

Sykehus i Odda.................................... 53 65 10 00

Dyrlege................................................... 56 51 54 00

Politi.......................................................... 53 65 15 00 Tannlege, distrikt.................................53 64 14 22 Feiervesen............................................53 65 46 60 Veterinær, distrikt.............................. 53 64 27 12 Viltberedskap / skadet vilt Tlf 02800 (Politiet, felles alle kommuner)

Politi og redningssentral................................................... 112 Medisinsk nødnummer....................................................... 113 Brannvesen............................................................................ 110 65

d10.no

GODT FOR ALT! Det finnes knapt noe mer forløsende enn et godt, varmt spabad.

Medisinsk effekt for både kropp og sjel, blir det hevdet. Og vi er så hjertens enige. Vi har til og med spesialisert oss på slike bad. Det betyr at vi har utvalget og den faglige kompetansen som skal til for å få det installert, enten det er på hytta eller hjemme hos deg.

Ta turen innom og bli varm om hjertet!

Brynaskogen14 • 5700 Voss • Tlf: 56 51 02 07 Hverdager: 8.30-15.30 • vossvvs.vb.no

VI ER TIL FOR DEG Norsk Hyttelag er en medlemsorganisasjon for alle som er glade i hytta. Vi står på for å finne gode løsninger på problemer og utfordringer som kan forstyrre hyttefreden eller ødelegge hyttekosen.

Samtidig ønsker vi å gjøre hyttelivet både enklere og rimeligere for deg gjennom gode medlemsfordeler og rabatter.

Når gode råd er gratis...

• Gratis juridisk rådgivning Hytteadvokaten står til disposisjon for våre medlemmer og svarer på alle spørsmål som har med hytta å gjøre. Den første henvendelsen er alltid gratis. Ring vår medlemstelefon i åpningstiden eller ta kontakt på nett hele døgnet.

• Gratis teknisk rådgivning Våre erfarne hytteeksperter gir deg råd og veiledning om det meste du lurer på om hytta. Vi har tilgang til løsningsorienterte eksperter fra de fleste fagområder.

Selje hytte på Voss?

Proaktiv Eiendomsmegling er ein utprega kvalitetsmeklar. Kundane sitt beste er til kvar tid vårt hovedfokus. Høgt motiverte meklarar med lang fartstid og god lokalkunnskap er klare til å presentera din fritidseigedom på beste måte.

Vårt mål: Rett eigedom til rett kjøpar, til best mogleg pris.

Even Lindseth Meklar MNEF/Dagleg leiar Mob: 98 23 96 56

Baste Bolstad Eigedomsmeklarfullmektig/ jurist Mob: 92 03 79 44

Rakel Hvidsten Søvik Medhjelpar

Proaktiv Voss Eiendomsmegling AS Vangsgata 16, 5700 Voss, Tlf. 56 52 19 50 Epost: voss@proaktiveiendom.no

Inger Haugo Bryn Back Office/Saksbehandlar