Samisk uke i Tromsø 2015

SAMISK UKE 2015

Sámi vahkku Romssas Samisk uke i tromsø 1. – 8. februar 2015 4-5. februar 6. februar 7. februar 8. februar

Barents Urfolkskongress Samefolkets Dag NM i Lassokasting NM i Reinkappkjøring

www.msm.no

1

SAMISK UKE 2015

2

Velkommen til samisk uke i tromsø Samisk uke i Tromsø har etablert seg som et av flere viktige kultur og idrettsarrangement i Tromsø. Vi har gleden av å invitere til et variert program den første uka i februar.

S

ange aktører er med på å bidra til programmet som vil inneholde spennende kulturaktiviteter, foredrag, vintermarked, samiske filmer, teater, idrettsarrangement og konserter.

M

print mesterskapet i reinkappkjøring som går i Storgata får stor oppmerkesomhet både

S

nasjonalt og internasjonalt. I år får vi besøk fra ITV i England, Polsk TV, Kinesisk og flere Russiske TV selskap. Dette er med på å gi Tromsø positiv oppmerksomhet og bidrar til å befeste byen som urfolksby og vinter destinasjon. eg er også glad for at arbeidsgruppa for Barentsurfolkskongress har valgt å legge kongressen til Tromsø under Samisk uke.

Benytter også anledningen til og gratulerer Barentsurfolkskongressen med 20 års jubileum.

J

Troms Fylkeskommune, Sametinget og Tromso Kommune som bidrar til at arrangementet kan gjennomfores. Takk også til våre sponsorer, samarbeidspartnere og funksjonærer som er med på å gjøre Samisk Uke i Tromsø til et flott arrangement. eg ønsker alle deltakere og publikum hjertelig velkommen til Samisk Uke 2015.

J

Med vennlig hilsen Nils I. Hætta Daglig leder i Stiftelsen Midnight Sun Marathon

eg vil benytte anledningen til å takke Barentssekretariatet,

J

Hjertelig velkommen til Váimmolaš bures boahtin Samisk Uke i Tromsø! sámi vahkkui Romssas! eg skriver dette forordet med blandede følelser. Jeg er stolt.

Stolt over at Tromsø er Norges samehovedstad. Ingen byer har flere samiske innbyggere enn oss.

Og vi var først ute av alle norske byer med en avtale med Sametinget.

J

eg er stolt over at vi har MSM med Nils Hætta i spissen, som for 11. år på rad arrangerer Samisk Uke i Tromsø – 5 hele dager til ende. Vi kommer til dekket bord; reindriftskonferanse, Barents Indigenous Peoples Congress, vin&viten, urfolkskonsert, samisk teater, gudstjeneste, arktisk vintermarked, Samefolkets dag på Rådhuset, NM i lassokasting og NM i reinkappkjøring. Til tross for at ordføreren har tapt gjesteheatene i reinkappkjøringen i to år på rad får han ny tillit i år. På vegne av ordføreren må jeg få lov til å si: Ollu giitu!

J

g så lunsj-joikene på Perspektivet museum da. Det som gjorde meg mest stolt av alt i 2014 var at jeg ble joiket. Og ikke av hvemsomhelst. Jeg ble joiket av fylkesjoiker og Spelemannsprisvinner Inga Juuso. Det var en stor ære!

O

vorfor blandede følelser?

Fordi Inga Juuso gikk bort 23. august i fjor, så altfor tidlig. Vi minnes henne som en modig, helstøpt

H

on čálán dán ovdasáni sihke vehá buriin ja baháin dovdduin. Mus lea buorre dovdu go Romsa lea Norgga sámiid oaivegávpot.

Ii ovttage gávpogis leat nu ollu sámit go Romssas. Ja mii leimmet vuosttažin geat oaččuimet soahpamuša Sámedikkiin.

og ekte ambassadør for samisk språk og kultur. amisk Uke er utvilsomt et arrangement etter Ingas hjerte. La oss sammen nyte at byen vår tidlig i februar kles i kofte og Sápmis fargepalett av rødt, grønt, gult og blått. Vår samiske forankring gir byen en ekstra dimensjon. Sametingspresident Aili Keskitalo spurte under Agenda Nord-Norge i november 2014: «Kan ikke det samiske være et nordnorsk konkurransefortrinn?».

Svaret er like kort som det er enkelt: Jo! Det er det allerede. Det har jeg ugjendrivelig bevis for gjennom 3 ½ års erfaring som byselger.

Skulle noen fremdeles være i tvil, kan jeg jo nevne at det i år er stor internasjonal medieinteresse rundt Samisk Uke i Tromsø. TV-team fra Kina og ITV er ikke å forakte!

M

S

yt samisk uke. Det er en av flere kvaliteter som gjør byen vår unik!

N

Jens Johan Hjort ordfører i Tromsø

us lea buorre dovdu go mis lea MSM ja Nils Hætta, geat 11:át jagi dál lágidit Sámi vahku Romssas – 5 beaivvi dievva dáhpáhusaiguin. Beavdi lea láhččojuvvon; boazodoallokonferánsa, Barents Indigenous Peoples Congress, vin&viten, álgoálbmotkonsearta, sámi teáhter, ipmilbálvalus, árktalaš dálvemárkanat, Sámi álbmotbeaivi Ráđđeviesus, Njoarostallan-NM ja heargevuodjin-NM. Vaikko jođiheaddjis heajut lea mannan heargevuodjinguosseheatain guokte maŋimus jagi, de son beassá leahkit mielde dán jagi nai. Jođiheaddji bealis ferten dadjat: Ollu giitu!

M

a de vel lunsj-juoigamat Perspektivet museas. Dat mii buvttii gait buoremus dovddu 2014 leai go gudnejahttojuvvojin luđiin. Ja ii lean vaikko gii juigiid, muhte ieš

J

fylkkajuoigi ja Spelemannpris-vuoiti Inga Juuso, gii juoiggai mu. Duođain stuorra gudni! a manin bahás dovddut?

Danin go Inga Juuso vádjolii borgemánu 23 beaivvi diibmá, ilá ilá áigá. Mii muitit su duostilis, duohta sámegiel- ja sámekulttorambassadevran.

N

ámi vahkku lea eahpitkeahttá Iŋggá miela miel lágideapmi.

Návddaheatnot dál dan go min gávpot guovvamánu álggos čiŋahuvvo gávttiin, ruoksadiin, ruonáin, fiskadiin ja alihiin. Min sámi vuođđu buktá gávpogii liigedimenšuvnna. Sámediggepresideanta Aili Keskitalo jearai Agenda Nord-Norges skábmamánus 2014 ahte «ii go sámevuohta sáhte leahkit gilvoovdamunni Davvi-Norgii?».

Vástádus lea seamma oatni go dat lea álki: Juo! Ja dat hal juo lea. Mus leat 3,5 jagi vásáhusat das, go lean doaibman gávpotvuovdaleaddjin. Ja jos soamis eahpida sáhtán beare namuheastit ahte dán jagi lea stuorra gaskariikkalaš mediaberoštupmi Sámi Vahkkui. TV-teamat Kiinnás ja ITV eai leat mahkkege duššit!

S

ávddahehket sámi vahku. Lea akta máŋgga buoris mii dahká min gávpoga eareliiggánin!

N

Jens Johan Hjort Sátnejođiheaddji Romssas

SAMISK UKE 2015

3

Reindriftskonferanse i Tromsø 4 - 5 februar 2015

Forvaltning, bærekraft og miljø Under denne overskrifta inviterer prosjekt Dyr i Drift og Fylkesmannen i Troms til reindriftskonferanse under samisk uke i Tromsø 4. og 5. februar 2015. Målgruppen er reinbeitedistrikter og samebyer med beite i Troms, men konferansen og andre med interesserte for utvikling av næringen.

Fra 1. januar 2014 overtok Landbruksdirektoratet og Fylkesmannsembetene forvaltningen av reindriften. Reindrifta er ei næring i sterkt utvikling men som også har betydelige utfordringer. Med denne konferansen ønsker arrangørene å skape en arena for informasjon samt kunnskapsdeling og dialog omkring forvaltning, bærekraft og miljø.

Den første konferansedagen tar for seg omleggingen av forvaltningen og betydningen av dette, reintallsutvikling og arealutfordringer. Den andre dagen er viet tilpasninger i reindriften og rovviltforvaltning.

Arrangørene syns det er viktig at reindriftsutøverne en er godt informert og deltar aktivt i spørsmål som omhandler egen næring. Dette gjelder spesielt nå med forvaltningsmessige endringer og med store driftsfaglige utfordringer.

Derfor har arrangørene slått på stortromma og vil dekke kostnadene for inntil to deltakere for hvert reinbeitedistrikt og sameby som har beite i Troms.

Ved å legge dette arrangementet til Samisk uke håper de på både økt oppslutning og tilgang til flotte kulturelle innslag, i tillegg til et forhåpentligvis godt faglig program.

Den nye samiske møteplassen for ungdom i Tromsø!

Du trenger ikke å være eller kunne samisk for å være med!

Lær mer om samisk kultur Møt andre som vil det samme Ha det gøy :-) Hui buorre!

Mer info? tvibit.net/madji // facebook.com/madjitromso

REIN PÅ TUR: Høstflyttingen fra Tønsnes ble gjennomført med god hjelp.

Foto: Dag Wiggen

4

SAMISK UKE 2015

Foto: BarentsObserver

Politikere fra Norge, Sverige, Finland og Russland

samles til debatt under Barents urfolkskongress I år feirer urfolkssamarbeidet i Barentsregionen 20 år, men det er fremdeles nok av felles utfordringer å ta tak i.

– Gruve- og oljeindustrien tar i bruk stadig større områder som er essensielle beiteområder for rein i dag, og industriutslippene går ofte rett ut i laksefjordene.

Vi må diskutere om det i det hele tatt er mulig å leve side om side. Språkene våre står i fare for å dø ut om vi ikke tar affære nå, sier Christina Henriksen, som leder Arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen (WGIP).

Over 50 urfolkspolitikere fra hele Barentsregionen møtes under Barents urfolkskongress i Tromsø den 4. februar.

Dermed styrkes det politiske samarbeidet mellom nenetsere, samer og vepsere ytterligere, når de møtes for å diskutere dagsaktuelle problemstillinger for de tre urfolkene i regionen.

– I dag opplever sjøsamer i Norge at det blir stadig vanskeligere å leve av

det tradisjonelle fisket i fjordene. Samer på finsk side kjemper for å få ratifisert ILO-konvensjonen og urfolkspolitikere på russisk side opplever et økende press fra myndighetene. Når vi møtes og deler våre erfaringer, stiller vi sterkere, sier hun.

Press fra myndighetene Henriksen, som i tillegg til å være leder for WGIP, er sametingsrepresentant på norsk side og nestleder i Norske Samers Riksforbund (NSR), er bekymret for situasjonen for de russiske urfolkene.

– Flere av våre samarbeidspartnere har det siste året opplevd et enormt press, både fysisk og psykisk, fra sikkerhetsmyndighetene, som truer med å stemple dem som utenlandske agenter når de samarbeider med venner i utlandet, med de konsekvensene det

Dette er Barentsregionen:

medfører. Som leder for en internasjonal samarbeidsgruppe beklager jeg sterkt en slik behandling av kolleger som arbeider for sine rettigheter, sier Henriksen.

Likevel er hun positiv til de siste signalene fra russiske myndigheter. Like før jul ble det klart at russiske myndigheter, for første gang siden Barentssamarbeidet ble igangsatt, vil støtte urfolkssamarbeidet i Barentsregionen med 70 000 norske kroner, det samme beløpet som de andre landene bidrar med.

– Dette er en stor seier for oss. Det betyr alle Barentsrådets medlemsstater verdsetter og respekterer det arbeidet vi gjør, samtidig som vi får anledning til å møtes oftere, sier Henriksen.

De nenetsiske, samiske og vepsiske delegatene vedtar en felles resolusjon under kongressen, som blant annet tar for seg urfolkenes representasjon i det formelle Barentssamarbeidet, og kongressen markerer også 20-årsjubileet for etableringen av arbeidsgruppen for urfolk.

Christina Henriksen

Hvem er urfolkene i Barents?

Følgende fylker Ɵlhører Barentsregionen:

 Samer i Norge, Sverige, Finland og Russland

Norge: Nordland, Troms, Finnmark Finland: Lapland, Oulu, Kainuu Russland: Murmansk, Arkhangelsk, Karelen, Nenets, Komi Sverige: Norrbotten, Västerbotten

 Vepsere, som holder til i Karelen i Russland  Nenetsere, som i hovedsak holder til i Nenets Autonome Okrug (fylke) i Russland

SAMISK UKE 2015

5

Behovet for samiske pedagoger er stort, bekrefter fagleder ved Prestvannet skole i Tromsø, Ina Beate Pentha. Hun har ansvaret for rekruttering av lærere til samiskundervisningen for 119 barn i grunnskolen i Tromsø.

Foto: Stig Brøndbo

Frister lærerstudenter med samiske stipender Behovet for allmennlærere som kan undervise i samisk i byene er så stort at Sametinget og Universitetet i Tromsø lokker alle lærerstudenter med egne stipendordninger om de velger samisk som en del av sin mastergrad.

– Behovet for lærere som kan undervise også i samisk er stort allerede i dag, og det vil vokse seg enda større i løpet av de neste årene. Derfor ønsker vi å forsøke motivere flere lærerstudenter til velge samisk i sin allmennlærerutdanning, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

At behovet er stort, bekrefter fagleder ved Prestvannet skole i Tromsø, Ina Beate Pentha. Hun har ansvaret for rekruttering av lærere til samiskundervisningen for 119 barn i grunnskolen i Tromsø.

– Vi får ikke tak i samiske pedagoger og må derfor ansette personer med annen samisk språkutdanning, men uten den pedagogiske forankringen i faget, sier Pentha. Målet for Tromsø kommune er at alle som jobber med undervisning skal ha pedagogisk bakgrunn.

En av grunnene til at Pentha og Keskitalo mener at behovet for samisklærere vil øke, er at mange av lærerne som i dag underviser i samisk rundt om i Norge nærmer seg pensjonsalderen.

– Et annet poeng er at samisk som

språk har fått en styrket posisjon, og kommer til å bli mer populært, tror Pentha.

– I tillegg vil økt tilgang på gode samisklærere gi et bedre skoletilbud, som igjen vil øke interessen for språket, tror sametingspresident Keskitalo.

Ved UiT Norges arktiske universitet har de tatt konsekvensen av at behovet for samisklærere vil øke, og tilbyr en femårig master for 5.-10. trinn med nordsamisk som fremmedspråk som en integrert del av utdanningen.

– Studentene trenger ikke kunne noe samisk når de starter hos oss. Når de er ferdig med sin master, kan de både snakke og skrive samisk godt – og de har også lært seg mye om samisk historie og kultur, sier Berit Anne Bals Baal, førsteamanuensis i samisk ved Institutt for språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet. Hun mener at kombinasjonen vanlig lærerutdanning og samisk språkkompetanse gjør at studenten er garantert jobb. Det er fagleder Pentha i Tromsø kommune enig i.

I dag er all samiskundervisning organisert ved en skole i Tromsø, og samisklærerne må rundt til de andre skolene og undervise fordi behovet for samisklærere ikke er stort nok ved hver enkelt skole til å kunne ansette personer som bare kan undervise i samisk.

– Men med både samisk kompetanse og vanlig lærerutdanning, kan lærerne bli en del av kollegiet gjennom å undervise i andre fag i tillegg til samisk, sier Pentha.

– Å være en fast del av lærerkollegiet, er en stor fordel. Vi kan planlegge samisk inn i tverrfaglige prosjekter, og vi er tilgjengelig for elevene hele dagen, inkludert friminuttene. Læring skjer ikke bare i løpet av 45 minutter i klasserommet, mener Katarzyna Dominczak, som underviser i samisk ved Lakselvbukt skole. Hun har utdannet seg i samisk språk ved UiT og stortrives som samisklærer.

– Det er et utrolig fascinerende språk, men jeg skulle ønske at jeg hadde den pedagogiske bakgrunnen i faget, slik dagens masterstudenter nå får tilbud om. Det hadde gitt et enda bedre grunnlag for undervisning – og ikke minst betyr pedagogikken mye lønnsmessig, sier Dominczak.

I tillegg til lå få bedre lønn etter studiene, vil studentene som velger å ta en lærermaster med samisk som fremmed-

Økt tilgang på gode samisklærere gir et bedre skoletilbud, som igjen vil øke interessen for språket, tror sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Stig Brøndbo språk, kunne søke om inntil 15.000 kroner i stipend fra Sametinget hvert semester.

UiT utarbeider nå egne stipendordninger for studiet, og Statens lånekasse for utdanning sletter 50.000 kroner av studielånet straks utdanningen er gjennomført. Til sammen kan det bli over 200.000 kroner i støtte til studentene.

6

SAMISK UKE 2015

Ordfører Jens Johan Hjort (innfelt) tapte med knappest mulig margin mot Sparebank 1 Nord-Norges Jan-Frode Janson.

Foto: Truls Tiller

NM i Reinkappkjøring Søndag 8. februar er det for 11.gang duket for sprint-NM i reinkappkjøring i Storgata.

Et solid idrettslig samarbeid Reinkappkjøring i Tromsø ble startet som et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Midnight Sun Marathon (MSM) og Samenes idrettsforbund Norge (SVL-N).

Høsten 2004 ble det inngått en femårig samarbeidsavtale med SVL-N om å sette i gang et årlig reinkappkjøringsarrangement i sentrum av Tromsø by.

Formålet med reinkappkjøringsarrangementet i Tromsø var å få større oppmerksomhet rundt idretten og dermed få flere unge til å begynne med reinkappkjøring. Det første arrangementet ble lagt til Samefolkets dag 6.februar 2005. Med reinkappkjøringen som utgangpunkt ble

markeringen av Samefolket dag i Tromsø en stor suksess.

Reinkappkjøring er en eksotisk sport i Norge som oftest blir utøvd i forbindelse med påskefestivaler på Finnmark. Der er det lange tradisjoner for slike arrangement. Å tilby det midt i en by var en annerledes og spennende tanke. Reinkappkjøring, sprint hadde ikke blitt arrangert i en by i Norge tidligere, og slik ble arrangementet i Tromsø i 2005 historisk.

I begynnelsen av 1990 ble det utviklet en ny form for reinkappkjøring.

Det var nytt med kappkjøring med ski etter rein. Det kjørtes på 1000 meters

bane, men også sprint ble populært. I Tromsø skulle det konkurreres i sprint over 1/8 mile (201 meter). De 201 meterne blir unnagjort på 16-17sekunder, og hastigheten på reinene ga en annen utfordring til arrangørene.

Med rein som løper opp mot 60km i timen, er man helt avhengig av målfoto for å kåre vinneren. Og for en spenning det skulle bli! Målfoto gjør at rett rein blir kåret som vinner, og ved flere anledninger har det vært små marginer mellom første og andre plass.

I 2012 ble sågar første rein over mål disket for at kusken jublet og kastet tømmene noen tusendeler for tidlig.

Få idretter er så kjønnsnøytrale som i reinkappkjøring, og tidenes første offisielle Norgesmester i sprint, reinkappkjøring ble Anne Risten Sara med reinen Ena II.

Stor publikumssuksess Siden oppstarten i 2005 har NM i reinkappkjøring vært en stor publikums suksess. Årlig stiller flere tusen opp for å få med seg reinkappkjøringen i Tromsø. NM i reinkappkjøring har også gitt stor oppmerksomhet til samisk kultur og idrett.

Det vil gjøre reinkappkjøring godt kjent utover de nordligste fylkene, og vil sikkert bidra til at flere unge ønsker å begynne med idretten. Det har også bidratt til å markedsføre opplevelsesbasert samisk reiseliv på en god måte.

Vi ønsker alle kusker og reineiere lykke til – og håper mange tar turen til Storgata for å oppleve kappkjøringa!

Historisk oversikt over vinnere i NM i reinkappkjøring, Tromsø År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Rein Ena ll Ena ll S.Ruskut Fàvràn Muzet R-Cuoivvat R-Cuoivvat Ruskku NÁSTE ČUOIVVAT Summit Dolgi

Eier Anne Risten Sara/ Mathis A. Eira Anne Risten Sara/ Mathis A. Eira Anders Nils Eira Marja Elise Eira Màret Inga Eira Màret Inga Eira Asko Lensman Per John. P. Eira Nils Henrik Eira Maret Aile Sara

Kusk Anne Risten Sara Anne Risten Sara Anders Nils Eira Mathis Aslak Eira Lemet Asllat Eira Nils Kai A. Anti John Inge Eira Aslak H Bals John Inge Eira Anne Risten Sara

Forening Duottar Hearggit Duottar Hearggit KGH GHS KGH KGH Kaldoaivi Duottar Hearggit SHL SHL Duottar Hearggit SHL

Sponsor Bladet Tromsø Assu Bladet Tromsø MSM MSM Radisson SAS Troms Kraft Radisson SAS MSM Sparebank 1 NN

Tid 00:16:618 00:17:000 00:17:620 00:17:600 00:16:565 00:18:190 00:16:882 00:16:637 00:16:921 00:17:554

SAMISK UKE 2015

7

Frykter at urfolkspråkene vil forsvinne i Russland

– Barna blir assimilert inn i den russiske majoritetskulturen og mister sine røtter, sier russisk urfolksleder som besøker Tromsø.

– Nå Når ungene flytter til byene og blir assimilert i il t inn i i den d russiske i k majoritetskulj it t turen, mister de språket. Med det mister de også lysten til å drive med reindrift og annen tradisjonell urfolksnæring. Jeg frykter for vår eksistens som folk, sier han.

Vyucheysky ser en klar sammenheng mellom tap av språkkunnskap og nedgangen i tradisjonelle urfolksnæringer. Av 7.000 nenetsere i Nenets, er i dag 930 personer involvert i reindrifta. For ti år siden var tallet 2.000.

Vyacheiskyj spår at tallet vil være nede i 400 om ti år.

– De som driver med reindrift besitter utrolig mye kunnskap om naturen og klimaendringene. Min sønn er ikke vokst opp på tundraen, og ville være hjelpeløs der ute. Det sier noe om hvor alvorlig situasjonen er, sier han.

Nenetserne utgjør, sammen med samer i fire land og vepserne i Russland, urfolkene som lever i Barentsregionen.

Til konferansen ”Indigenous Barents 2050 - Impacts of our footprints” som avholdes på UiT Norges arktiske universitetet kommer det flere språkeksperter.

Ikke alle er like pessimistiske. Den vepsiske journalisten og språkaktivisten Larisa Chirkova mener man kan få språket til å leve gjennom aktiv bruk av TV og radio.

Rektor ved samisk høgskole i Kautokeino tilbyr undervisning i alle fag på samisk og professor Jussi Ylikoski ved Universitetet i Tromsø skal overbevise de fremmøtte om at urfolkspråkene kan overleve selv om stadig færre har dem som hovedspråk.

Foto: Anja Kristine Salo

www.reformstudio.no

Hv Hvordan n de mange man ange ge uurfolkspråkene rffol olk lkspr k språk åken åk enee i Barents-regionen B t i skal k lb bevares er ett av hhovedtemaene når over 50 urfolksdeltakere møtes til årets viktigste møte i Tromsø i begynnelsen av februar.

Situasjonen for de russiske urfolkene, som nenetserne som bor på tundraen i Nordvest-Russland, er svært kritisk, forteller Vladislav Vyucheysky. Han leder reindriftsunionen i Nenets autonome fylke, og ser med uro på framtiden for sitt eget språk – og sitt eget folk.

– Uten språk, ingen tradisjoner. Og uten tradisjoner, intet folk, sier han.

Sammen med andre urfolksrepresentanter og språkeksperter deltar Vyucheysky i debatten om urfolksspråk den 5. februar i Tromsø. Det er Senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet, og Arbeidsgruppe for urfolk i Barentsregionen som arrangerer konferansen ”Indigenous Barents 2050Impacts of our footprints” i forbindelse med Barents urfolkskongress, som samler urfolkspolitikere fra hele Barentsregionen.

Det finnes over 40 ulike urfolksspråk i Russland, men situasjonen for mange av dem er svært kritisk. Enkelte språk snakkes bare av tre til fire personer.

I en lov fra 2013, signert av president Vladimir Putin, understrekes det at undervisning i minoritetsspråk aldri må «true det russiske språkets fremmarsj».

Loven anerkjenner retten til undervisning i minoritetsspråk, men det er ikke obligatorisk å garantere slik undervisning.

I praksis betyr det at urfolkspråkene blir systematisk nedprioritert i den offentlige skolen, mener Vyucheysky.

Få mer ut av regnskapet!

Og bruk mer tid på det du har lyst til.

(Hva nå det måtte være)

B: Stakkevollvegen 32 9010 Tromsø M: 957 45 058 E: post@dreyers.no

www.dreyers.no

8

SAMISK UKE 2015

«Mun lean Inanna» «Jeg er Innana»

Beaivváš Sámi Našunálateáhter besøker Tromsø og Rådstua med forestillingen om Inanna – dronningen over himmelen og jorden.

Anitta Suikkari

ALMMI JA EATNAMA DRONNET/ QUEEN OF HEAVEN AND EARTH

ALMMI JA EATNAMA DRONNET/ QUEEN OF HEAVEN AND EARTH

Kan tekst skrevet for mer enn 5 000 år siden fortelle oss noe i dag? I noen av de eldste skriftene verden kjenner til, nedtegnet i kileskrift i Sumer mer enn 3000 år før vår tidsregning, der stiger hun frem; Inanna – dronningen over himmelen og jorden. Gudinnen som bringer brennende kjærlighet og nådeløs destruksjon til verden. Myten tar oss med på en ung kvinnes reise mot modenhet og visdom, hennes kamp for likeverd og søken etter det ukjente, men viser oss også en historie om natur og sivilisasjon som braker sammen og ødeleggelsen som oppstår i kjølvannet av at balansen forrykkes. Det er en historie om kjærlighet, higen etter visdom og balanse, og kanskje er det også en historie om verden gjennom alle tider. En historie som ligger i forkant av Bibelen, i forkant av Koranen og i forkant av de myter den vestlige sivilisasjonen bygger på i dag. Sceneteksten/ monologen er bygd over originale kileskrifter fra Sumer, dramatisert av Anitta Suikkari og Rawdna Carita Eira, og oversatt/gjendiktet til samisk av Britt Inga Vars i samarbeid med dem. Regi er ved Haukur J. Gunnarsson, og monologen fremføres av Anitta Suikkari.

Manus: Rawdna Carita Eira og Anitta Suikkari Instruktør: Haukur J. Gunnarsson Skuespiller: Anitta Suikkari Til samisk: Britt Inga Vars Musikk: Inga Juuso og Steinar Raknes Kostymer: Berit Marit Hætta Scenografi: Hilde Skancke Pedersen Lysdesign: Bernt Morten Bongo

Sáhttá go badjel 5 000 jagi boares teaksta muitalit midjiide maidege otne? Ovttain máilmmi boarráseamos čállosiin maid mii diehtit – kile- čállosiin Sumeras – 3000 jagi ovdal min áiggi – loaiddasta Inanna ovdan – son lea almmi ja eatnama dronnet.

Son lea nissonipmil gii buktá buolli ráhkisvuođa ja árpmuhis duššadeami máilbmái. Myhta čájeha nuorra nissonolbmo máŧki rávásmuvvama- ja viisodaga guvlui, su dásseárvosaš rahčamušaide ja amasvuođa ohcamušaide. Dat čájeha maiddái luonddu ja sivilisašuvnna bávkkeheami ja - duššadeapmi mii šaddá dan sivas go dássi rievdá. Dát lea ráhkisvuođa máinnas, jierbmivuođa ja dássádaga áibbašeapmi, ja soaitá maid máilmmi historjá áiggiid čađa. Dát lea historjá ovdal Biibbala ja Koranena ja maiddái myhta mii lea leamaš ovdal min oarjemáilmmi sivilisašuvnna vuođđudeami. Lávdeteaksta/monologa lea čállon Sumera kile- čállosiid vuođul, maid Anitta Suikkari ja Rawdna Carita Eira leaba dramatiseren, ja maid Britt Inga Vars lea jorgalan sámegillii. Bagadalli lea Haukur J. Gunnarsson, ja Anitta Suikkari ovdanbuktá monologa.

Forestillingens varighet er ca 75 min. Simultantekstes til norsk.

Čájálmas bistá sullii 75 min. Lea tekstejuvvon dárogillii.

Foto: Aslak Mikal Mienna.

Giehtačálus: Rawdna Carita Eira ja Anitta Suikkari Bagadalli: Haukur J. Gunnarsson Neavttár: Anitta Suikkari Sámás: Britt Inga Vars Musihkka: Inga Juuso ja Steinar Raknes Bivttashábmen: Berit Marit Hætta Lávdehábmen: Hilde Skancke Pedersen Čuovgahábmen: Bernt Morten Bongo

Forestillinga spilles på Rådstua torsdag 5. februar kl. 19:00. pris 150/100 kr.

SAMISK UKE 2015

Joikeren Sara Marielle Gaup Beaska og bassisten og sangeren Steinar Raknes. I duoen Arvvas

Foto: Lars Opstad

Barents Urfolkskonsert I forbindelse med Barents Urfolkskongress i Tromsø inviterer Samisk Uke til en unik urfolkskonsert med nenetsiske, vepsiske og samiske artister i Kulturhuset onsdag 4. februar.

Arvvas er det helt nye samarbeidet mellom joikeren Sara Marielle Gaup Beaska og bassisten og sangeren Steinar Raknes. I duoen Arvvas møtes Steinar Raknes og Sara Marielle Gaup Beaska gjennom jazz, joik og americana, og skaper et nytt, rått og grensesprengende uttrykk.

Musikken er vakker, nedstrippet og melodiøs og samtidig spontan og leken.

De to musikerne utfyller hverandre gjennom sine motsetninger, - som ild og is lager de balanse, og som varme og kulde skaper lyn og torden, skaper Arvvas musikk.

Sara Marielle Gaup Beaska er en av de fremste unge joikerne, kjent for sin karismatiske tilstedeværelse på scenen og sin unike måte å bruke stemmen. Joik er samenes tradisjonelle måte å synge på.

Hun har sin musikalske arv fra sine foreldre, familie og generasjonene før. Sara Marielle er mest kjent for det anerkjente kritikerroste samiske bandet Adjágas, som blander joik med en rekke moderne påvirkninger og som har turnert over hele verden. Hun startet med sceneopptredener i ung alder og gjennom mange års praksis er hun blitt en sterk og etterspurt artist.

Steinar Raknes er en av Norges fremste jazzbassister, vokalister og låtskrivere. Som bassist blir ofte sammenlignet med den legendariske Charles Mingus, og hans vokal blir befinner seg i skjæringen mellom Tom Waits og Bruce Springsteen.

Raknes er kjent fra samspillet med Chick Corea i Trondheim Jazzorkester og har vært viktig i utviklingen av norsk jazz de siste 10 årene, bl.a. gjennom bandene Urban Connection (spellemannsprisen 2001), Ola Kvernberg Trio og The Core.

Steinar har hatt et langt samarbeid med joikeren Inga Juuso, som varte til hun gikk bort i 2014.

På konserten vil man også få høre Maimbava. Den nenetsiske folkegruppen Maimbava har besøkt flere festivaler i Norge, blant annet Riddu Riddu, Jutajaiset festival og Barents spektakel. Gruppa synger både tradisjonelle og moderne nenetsiske sanger og danser, og blir ledet av Maya Vyucheiskaya. De er annerkjent i Okrug, Russland og har vært på flere internasjonale turner. Maimava betyr glede, og nå kan Tromsøpblikum glede seg til ei flott forestilling.

Noid, er en gruppe musikere fra Karelia i Russland som komponerer og synger musikk på vepsisk. De bor i storbyen Petrozavodsk og spiller vepsisk musikk for å lære mer om deres egen kultur og tradisjoner.

Alle i bandet er profesjonelle musiker, og de beskriver sin egen musikk som world-music, som består av både tradisjonell og moderne musikk. Noid er annerkjent i Russland, og har spilt konserter på «Riddu-Riddu» (Norway), «Sommelo» (Finland) and «Liet laulut» (Sweden) tidligere.

9

Maimbava.

Noid,

10

SAMISK UKE 2015

Program Samisk Uk Uke samling, og fremføring i det offentlige rom. Fra å være en lokal samisk kulturytring, har joiken blitt møtt med både forbud og påbud. Forbudene har handlet om bruk av joik innen skole og kirke, mens påbudene har vært knyttet til museenes innsamlingsplikt. Samtidig har joiken gått gjennom ei utvikling i populærmusikalsk retning, noe som har vært kritisert av enkelte utøvere som ei forflatning av joiken.

Joik – fra myte til pop. Et historisk sveip over joikens framstillingsformer v/ Harald Gaski, UiT Norges arktiske universitet: Joikens utfordringer i dagens mediasamfunn v/ Biret Risten Sara, Juoigiid Searvi/Samisk joikeforbund Joiken – fra uformell kunnskap til formalisert undervisning v/ Mai Britt Utsi, Sámi Allaskuvla/Samisk høyskole Hvor hører joiken hjemme? Museenes ansvar og samfunnets behov v/ Ola Graff, Tromsø Museum- Universitetsmuseet 14.15 – 15.00:

Lulesamisk salmesang med Vidar Andersen og Karl Edward Urheim, Tysfjord. Gammen

Mandag 2. Februar Søndag 1. Februar 11:30 – 15:00

Samisk Søndag på Tromsø Museum.

Program for dagen: 11.30 – 12.00 Joikekonsert med Mai Britt Utsi, Biret Risten Sara og Risten Anine Gaup.

Museumssalen 12.00 – 14.00 Lær samisk på 1-2-3 med Ida Ristiinná Hætta Ophaug. Mest for barn.

Gammen 12.00 – 15.30 Kråkesølv-verksted for barn v/ Jorunn Løkvold, Manndalen.

Sápmi – en nasjon blir til 12.15 – 14.00 Seminar «Joikens utfordringer mellom fortid og fremtid».

Museumssalen Det har over lengre tid pågått en debatt om joik, rettigheter og kulturpolitikk i dagens samfunn. Hvor går joiken og hvor bør den gå? Diskusjonen dreier seg både om opphavsrettigheter, ansvarsforhold angående inn-

09:30/10:30/11:30 Samisk Eventyrstund på Tromsø bibliotek. Eventyrfortellerne Johanna Stormbom og Ellen Berg Larsen spiller egenprodusert dukkespill basert på boken Solsønnens frierferd. Eventyret fremføres på norsk, men vi lærer noen enkle samiske ord underveis. Påmelding.

11:00 Litteraten: Multikunstner Niillas Holmberg fremfører egne sanger og joiker tradisjonelle samiske joiker. Tromsø bibliotek, Plan 2.

Niillas Holmberg (f. 1990) er en samisk poet, musiker og skuespiller fra Utsjoki i Nord-Finland, nå bosatt i Tromsø. I 2009 debuterte han som poet med diktsamlingen Dego livččen oaidnán iežan (Som om jeg hadde sett meg selv). Året etter debuterte han som skuespiller med hovedrollen i stykket Allaq på Beaivváš samiske nasjonalteater. I 2011 platebuterte han med med CD-en Manin guottán girjji fárus (Hvorfor jeg bærer ei bok med meg)

17:00

Intrigue skapte begrepet «heavyjoik» og betegnes som det eneste bandet i verden i sin sjanger.

Filmvisning: Kautokeino-opprøret av Nils Gaup på TVIBIT. Innledning ved Magnus fra Mádji, som vil forklare litt av forhistorien til det vi får se i filmen, og litt om hvordan mange samer har hatt det før og har det nå. TVIBIT serverer gratis snacks til filmen!

Tirsdag 3. Februar 09:30/10:30/11:30 Samisk Eventyrstund på Tromsø bibliotek Eventyrfortellerne Johanna Stormbom og Ellen Berg Larsen spiller egenprodusert dukkespill basert på boken Solsønnens frierferd. Eventyret fremføres på norsk, men vi lærer noen enkle samiske ord underveis. Påmelding.

12:00 17:00:

Konsert med INTRIGUE på Samefolkets Dag

Lunsjoik på Perspektivet med barn fra Prestvannet skole.

Workshop med den samiske skuespilleren Sarakka Gaup på TVIBIT. Tema er myter, identitet, og improvisasjon.

Onsdag 4. Februar Foto: Knut Åserud

Intrigue har blitt ansett av kritikere og publikum som et av landsdelens beste live-band. De har i sin over 20-årige karriere opptrådt på de fleste festivaler og konsertscener nord for Polarsirkelen. Intrigue trekker fulle hus, og partyfaktoren er meget høy. I 2002/2003 var Intrigue en av de mestselgende plateartistene i Norge som medførte gullplate for CDEP-en «Heavyjoik». Bandet startet opp i 1989.

I 1993 vant de «Sørøyrocken» som året etter resulterte i de-

sammen med Roope Mäenpää. I 2013 kom hans andre diktsamling ut, Amas amas amasmuvvat (For at ikke det fremmede skal fremmedgjøres). Denne ble hedret med Samerådets litteraturpris i 2014.

but-albumet «Intrigue». Suksessen tiltok i 2002 med CDEP-en «Heavyjoik», og året etter med albumet «Crossover». Begge ble produsert av Ronni Le Tekrø, TNTs verdenskjente supergitarist. Samme år ble de æret med Áillohaš ærespris. I 2009 hedret

hjembygda Karasjok bandet med kulturprisen. I 2011 ga de ut CDEP-en «Čáppa nieida».

Diskografi: Intrigue (1994), Heavyjoik (2002), Crossover (2003), Čáppa nieida (2011) Pris kr. 300,-

09:30/10:30/11:30 Samisk Eventyrstund på Tromsø bibliotek Eventyrfortellerne Johanna Stormbom og Ellen Berg Larsen spiller egenprodusert dukkespill basert på

SAMISK UKE 2015

e 1.-8 februar 2015 boken Solsønnens frierferd. Eventyret fremføres på norsk, men vi lærer noen enkle samiske ord underveis. Påmelding.

09:00 – 16:30

Barents Indigenous Peoples Congress På Universitetet i Tromsø

13:00 – 19:00

Reindriftskonferanse på Saga Hotel Tromsø.

Kun påmeldte Lunsjoik på Perspektivet med Kalle Urheim

Torsdag 5. Februar 08:30 – 16:00 08:30 – 16:00 12:00

12:00

13:00 – 17:00

Indigenous Barents 2050 Reindriftskonferanse på Saga Hotel. Kun påmeldte.

Lunsjoik på Perspektivet med NOID fra Petrozavodsk.

Samiske aktiviteter i kafeen på TVIBIT. Følg med på facebook for nærmere info.

Fredag 6. Februar Samefolkets Dag 09:30/10:30/11:30 Samisk Eventyrstund på Tromsø bibliotek Eventyrfortellerne Johanna Stormbom og Ellen Berg Larsen spiller egenprodusert dukkespill basert på boken Solsønnens frierferd. Eventyret fremføres på norsk, men vi lærer noen enkle samiske ord underveis. Påmelding.

09:00 – 11:00

11:00 – 17:00 12:00 12:00 – 14:00

Agnete Braaten 16:00 – 22:00

Ávvu / Samisk jubeldag på TVIBIT. Samisk hybelmiddag, skattejakt med premier, og idémyldring. Dagen avsluttes med konsert med Agnete Braaten band, Sara Ravna Lindmark m.fl.

19:00 – 20:30 Vin og Viten på Tromsø Museum: «Kautokeino 1852 og Anders Bær – et tidsvitne.»

Den samiske oppstanden i 1852 har stort sett vært beskrevet gjennom rettsoppgjøret og geistlige kilder.

Anders Bær var en av reineierne som deltok og fikk livsvarig fengsel. Han lærte seg å skrive i fengslet og skrev ned sin betraktninger på samisk rundt hva som hadde skjedd. Denne teksten er et unikt vitnesbyrd om bakgrunnen for oppstanden, et innblikk i samisk tankeverden og hvordan samene opplevde det norske herredømmet de var underlagt.

Anders Bær og hans samtid v/ Ivar Bjørklund, Tromsø Museum - Universitetsmuseet Anders Bær – selvgranskning og åndelighet v/ Nils Oskal, UiT Norges arktiske universitet Joik ved Risten Anine Gaup 19:00 Mun lean Inanna Det Samiske Nasjonalteateret Beaivvãs på Rådstua i Tromsø

15:00 – 18:00 15.00 16.30 16.40 16.50 17.00 17.10 17.20 18.00 18:00 18:00

Kunstnerparet Hanne og Trond har funnet drømmestedet på Finnmarkskysten. En nedlagt skole i Snefjord - perfekt for to kulturentreprenører! De starter en festival.

Personlige pasjoner, sorg og latter flettes inn. Men noe skurrer: I den lille sjøsamiske bygda overdøver sekkepiper måseskrik og bølgeskvulp, og plutselig er det like vanlig med kilt som med kofte.

En dokumentar av Beate Bursta, Medieproduksjonsutdanninga, UiT, og Kristin Nicolaysen, Nicolaysen Film AS. Pris: 100/80 (medlemspris)Lengde: 44 min 19:00

21:00

Barents Urfolkskonsert med Arvvas, NIOD og Moimbava. På Kulturhuset.

UiT Frokost med tema om Finnmarkseiendommen: «Herre i eget hus»? B-1005, HSL-Fakultetet, UiT. Arktisk Vintermarked på Stortorget Lunsjoik på Perspektivet Markering av Samefolkets Dag i Àrdna på Universitetet Feiring av Samefolketsdag på Rådhuset i Tromsø Kafé på Rådhuskantina åpner. Salg av reisagryte, kaffe og kaker.

Offisiell åpning, og Samefolkets sang Tale: Ordfører Jens Johan Hjort Joik: Sara Helene Oskal Samiskklasse v/ Prestvannet skole Joik Underholdning: Ivvár Avslutning Samisk/Norsk Gudstjeneste i Tromsø Domkirke Filmvisning: Kofta og kilten på Verdensteateret kino

Filmvisning: 7 sámi stories på Aurora kino Det vises 7 kortfilmer. Her er kjærlighet uten dialog, farlig haiketur for unge jenter, magiske krefter som blir ført videre mellom slekter, en familie i oppløsning, angstfylt liv som reindriftsutøver, en rebelsk komedie om da Sametinget ble opprettet og drama om hornluen.

23:30 Konsert med Intrigue på Verkstedet.

Lørdag 7. Februar

NM i Lassokasting 10:55 Offisiell åpning av NM i Lassokasting 11:00 Kvalifiseringsrunder NM i Lassokasting 13:00 Semifinale og Finale i NM i lassokasting 11:00 – 17:00 11:00 – 17:00 11:00 – 13:00

13:00 – 14:00

Arktisk Vintermarked på Stortorget Åpen Kafè i Lavvoen på Stortorget.

Seminar: Between Two Fires: East and West Conceptions in Presentation of the Kola Sámi Culture på Tromsø Bibliotek, rom B0014 Lørdagsuniversitet: Fra underernæring til fedmebølge.

Funn fra helseundersøkelsen SAMINOR.

Søndag 8. Februar NM i Reinkappkjøring.

Billettpris: Barn 50 kr/Voksne 150 kr 11:00 – 17:00 Arktisk Vintermarked på Stortorget 12:50 Offisiell åpning av Norgesmesterskap i reinkappkjøring 2015 - sprint 13:00 Presentasjon av rein og kusker 13:15 Start juniorheat 13:25 Start innledende heat NM 2015 13:45 Juniorheat 13:55 Gjesteheat 14:15 Start semifinaler NM 2015 14:25 Gjesteheat 14:35 Finaler NM 2015 B-finale, A-finale 15:00 Premieutdeling

11

12

SAMISK UKE 2015

Kan ny forskning løse gruvetvister?

– Vi tror gruvedrift kan skape gode arbeidsplasser også for urfolk dersom de blir inkludert i beslutningsprosessen fra begynnelse til slutt, sier tidligere sametingspresident og prosjektleder ved Árran lulesamisk senter, Sven-Roald Nystø.

Han kommer til UiT Norges arktiske universitet den 5. februar for å delta i debatten, der hovedspørsmålet er om det er mulig for industri og urfolk å leve side om side. Det er Senter for samiske studier ved UiT og Arbeidsgruppe for urfolk i Barentsregionen som arrangerer konferansen ”Indigenous Barents 2050- Impacts of our footprints” i forbindelse med Barents urfolkskongress, som samler urfolkspolitikere fra hele Barentsregionen.

Protester mot gruvedrift Både gruve- og oljeindustri har vist seg å være et kontroversielt tema som kommer i konflikt med områder for reindrift og andre tradisjonelle næringer. De siste årene har særlig protestaksjonen i Kallak aktualisert problemstillingen. Det britiske selskapet Beowulf Mines gjennomførte en prøvesprengning i Kallak, nær Jokkmokk i Nord-Sverige, for å sjekke forekomsten av jern i berggrunnen. Det fikk samiske aktivister og politikere til å protestere mot det de mener er en direkte trussel mot deres livsgrunnlag, mot

miljø og bærekraftig utvikling i Arktis.

Ulike stater har forskjellig lovverk når gjelder å inkludere urfolkene i utvinningsplanene.

-Kallak-erfaringene gir oss grunn til å kartlegge hvordan urfolks rettigheter og interesser blir ivaretatt i andre land, sier Nystø, og trekker fram Canada som eksempel. Der er urfolkene partnere i utvinningsindustrien.

– Bare der urfolk, miljø og andre samfunnsinteresser blir vurdert sammen, er det grunnlag for å si ja eller nei til gruvedrift, sier Nystø, som har mottatt 7,3 millioner kroner fra det norske utenriksdepartementet for å evaluere etiske retningslinjer for urfolk og industri i Arktis.

Under konferansen i Tromsø vil Nystø presentere resultatene av forskningen utført av Árran lulesamisk senter. Til debatten kommer også styreleder i Norsk Bergindustri, urfolksaktivister og politikere som kjemper mot utvinning av ressurser i reinbeiteområder. Urfolksleder Gary Merasty fra Canada vil delta via video konferanse og fortelle om sine erfaringer med gruveindustrien.

Sven-Roald Nysto

Studietilbud 2015/2016: VG 1 Naturbruk VG 1 Design og håndverk VG 1 Restaurant og matfag VG 1 Studiespesialiserende VG 1 Bygg og anleggsteknikk

Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino er en statlig samisk videregående skole som gir tilbud til elever fra hele landet, og fra samiske områder på Nordkalotten.

VG 2 Reindrift VG 2 Design og duodji VG 2 Studiespesialiserende VG2 Industri teknologi

Skolen har som mål at elevene skal ha solide kunnskaper knyttet til det samiske etter endt skolegang. Skolen arbeider for å videreutvikle det samiske innholdet i skolens fagtilbud. Det gjelder bl.a. innenfor duodji, reindrift, matfag, bygg og studiesp pesialisering.

VG 3 Studiespesialiserende VG 3 Påbygging til generell studiekompetanse

2015 5

13

OM Å BYGGE OPP OG RIVE NED Under Samisk uke syder Tromsø av vakre farger og brede smil. Vi bor i en by der det samiske er en naturlig del av vårt nordnorske mangfold.

Vi vil gjerne at det skal fortsette å være sånn.

Av: Kristin Mellem, Asbjørn Oskal, Synnøve Lode, Elisabeth Einarsbøl og Synnøve Sjøblom I dag er det uro blant samiske foreldre.

I løpet av de neste ukene skal Byrådet i Tromsø stake ut framtidas kurs – det handler om fordeling av skoleelever på Tromsøyas skoler. Byen vår vokser, spesielt Gyllenborg skole har voksesmerter.

Noe må gjøres. Byråden har kastet sine øyne på de 34 samiske ungene som hører til Prestvannet skole. Det må ryddes plass.

«De funksjonshemmede og og de samiske elevene legger beslag på relativt store arealer. En løsning vil kunne være å flytte de samiske elevene. Kostnadene til dette tiltaket er små» Byrådets høringsdokument, s. 23 Vi håper dette forslaget skyldes at man i arbeidet med utredninga ikke har hatt tid eller kunnskap til å tenke i gjennom konsekvenser. Som foreldre til de samiskspråklige barna vil vi gjerne bidra til et fornyet blikk på saken.

Språk og kultur er viktig for mennesker. Det er vanskelig å sette seg inn i følelsene som knytter seg til å være redd eller skamfull over å snakke sitt eget språk.

Det er lenge siden folk fra Nord-Norge trengte å legge om dialekten i offentlige rom. Men det er ikke mer enn fire år siden forrige valgkamp, da mange samer i en periode unnlot å snakke samisk på bussen, på universitetet, på kafeer. Skiltog språkområdestriden er nå tilbakelagt.

Både i samiske og norske miljø er man takknemlig for det gode arbeidet som er gjort, ikke minst av vår ordfører Jens Johan Hjort. Likevel: Vi vet at situasjonen fortsatt er sårbar. Vi ønsker trygghet for våre barn, det er faktisk en nødvendighet for at språket skal høres i framtidas Tromsø.

Det er en krevende jobb å redde et truet språk. Viktigst av alt er barna: At de får vokse opp i et miljø som tolererer det som er annerledes. For samiske barn er Prestvannet skole et slikt sted. Slik har det ikke alltid vært. Både norske og samiske barn forteller om harde forhold for de første samiske klassene som ble opprettet på Prestvannet skole mot slutten av nittitallet. Over mange år har man nå greid å bygge opp et åpent og tolerant miljø med norsk-samiske vennskap. Her er både skoleledelse, elever, lærere og Sfo-ansatte viktige kunnskapsbærere og bidragsytere. Alt dette gjør at våre unger føler seg trygge og glade i skolehverdagen.

De snakker både samisk og norsk i skolegården og på Sfo. De har både samiske og norske venner. De bruker skaller og andre

Foto: Elisabeth Einarsbøl. samiske plagg uten å bekymre seg.

Mange samiske familier har valgt å flytte til området ved Prestvannet skole nettopp fordi dette området huser både samisk barnehage og samiskundervisning helt opp til videregående nivå. Familier har altså allerede brutt opp fra sine nærmiljø for å bosette seg i den samiske skolekretsen. En flytting til en annen skole vil bli brudd nummer to. De samme barna vil i trettenårsalderen risikere å oppleve et tredje brudd, da deres nye norske skolekamerater ikke blir med til Sommerlyst ungdomsskole. Tror byråden at våre samiske barn og unge vil oppleve å ha samme vern, likhet og forutsigbarhet som det deres norske venner har?

Så langt vi vet, er det ingen av dagens samiskelever som sokner til de foreslåtte skolene. Vi vet allerede at flere av de samiske familiene vurderer å flytte barna over i norsk klasse, slik at de kan unngå å bli revet opp fra nærmiljø, sine venner og fritidsaktiviteter. Det samiske språkmiljøet blir da enda mindre, og samiske barn vil stå i fare for å miste språket. Samtidig er det grunn til å spørre hva som blir gevinsten for Tromsø kommune. Vi setter vår lit til at mange nok av våre folkevalgte går inn for å ta vare på det gode fellesskapet og læringsmiljøet som over tid er bygd opp ved Prestvannet skole.

Foreldregruppa for samiskklassene ved Prestvannet skole

14

SAMISK UKE 2015

Kompetanseutveksling innen reinkappkjøring Samenes Idrettsforbund - Norge (SVL-N) har fått i gang utveksling mellom reinkappkjørere i Norge og Russland. 30.januar ankommer 4 reinkappkjørere fra Lovozero og Naryan-Mar Norge. De reiser til Karasjok der de skal hospitere i reinkappkjøringsmiljøet.

Reinkappkjøring i Russland

lærer om hverandres tradisjoner, kultur og språk.

De 4 russiske reinkappkjørerne som har fått innføring i hvordan reinkappkjøring utøves i Norge, vil delta som gjestekjørere i Nordisk mesterskap i reinkappkjøring i Tromsø 8.februar.

Foto: Tatiana Egorova

Semen Bolshunov med sine kjørerein i Russland. Han deltar i gjesteklassen i Tromsø.

Foto: Tatiana Egorova

Reinkappkjøring i Russland 3

Foto: Andrei Vokuev

f g ykkid fagtrykkide.no

Reinkappkjøring i Russland er veldig forskjellig fra de nordiske landene. De russiske deltakerne skal lære hvordan reinkappkjøring utøves i Norge, Sverige og Finland. Opplegget består både av teoretisk og praktisk del. I løpet av oppholdet vil være gjensidig kompetanseutveksling og gjensidig kunnskapsoverføring innen reinkappkjøring, hvor deltakere sammen

1.–8. februar 2015

Sámi vahkku Romssas Samisk uke i tromsø

Barents Urfolkskonsert med Arvvas, Moimbava og Noid

Sara Marielle Gaup Beaska og Steinar Raknes

Sted: Kulturhuset Tid: onsdag 4. feb kl. 21:00 Pris: 280/200 (studenter)

SAMISK UKE 2015

15

Kunnskap kan gi flere turister til Sápmi!

– Det finnes metoder for å skape gode kundeopplevelser av samisk kultur. Gode kundeopplevelser skaper positiv kundeprat og er en viktig suksessfaktor i dagens digitale informasjonssamfunn.

Det mener reiselivssjef Hilde Bjørkli i NordNorsk Reiseliv, avdeling Alta. Hun har fulgt med den digitale utviklingen gjennom de siste årene og forteller om en eksplosjon av forskjellige reisetips fra privatpersoner gjennom sosiale media og typiske reiseblogger. Alt er blitt totalt gjennomsiktig.

– Vi har sett at det å reise også er en del av menneskers måte å bygge sitt image på. Man vil oppleve noe, utfordre seg selv og lære noe. Men det stopper ikke der. Det å formidle dette videre, både over en kaffekopp med venner og på sosiale medier, er minst like viktig. Om det er positive eller negative opplevelser så vil det uansett spre seg som ild i tørt gress. Vi kan ikke styre informasjonsflyten, men vi kan fokusere på kjernen, på produktet, sier Bjørkli.

Hun mener at prosjekter som Samisk Reiseliv har en viktig rolle i det Hilde Bjørkli å gjøre aktørene bevisst på nye trender og metoder for å tilpasse seg disse. Det å øve seg er, ifølge Bjørkli, også svært viktig. Ferdigheter til å levere et godt produkt er noe man kan trene opp. Det finnes fremgangsmåter for å designe produkter der gjesten opplever både kvalitet og service, men også en verdi utover det. Moderne turister søker gjerne en meningsfull opplevelse – som de kan dele med sitt «publikum» i etterkant.

Hvilke opplevelser er meningsfulle?

– En opplevelse av noe kan bare måles hos hvert enkelt individ.

Likevel sitter vi på mye kunnskap om dagens trender for de som har Norge som et reisemål, Beate Juliussen sier prosjektleder for Samisk Reiseliv, Beate Juliussen i Kunnskapsparken Origo.

Hun legger til at det er slutt på de tider da turistene tok til takke med å oppleve naturen passivt fra bussvinduet; – Vi ser at det er mer og mer viktig for dagens turister å være i aktivitet og for eksempel lære mer om lokal kultur og mat. Her mener jeg det ligger et stort og ubenyttet potensial innenfor samisk kultur.

Kan man beholde autentisiteten i det kommersielle?

Foto: Terje Rakke/Nordic Life Reni Wright, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet har sett på hvordan man kan selge en kultur uten å ødelegge den. I en rapport utarbeidet for Samisk Reiseliv har hun tatt opp nettopp autentisitetsbegrepet til debatt fordi at kravene fra turistene på at opplevelsene skal være autentiske er sterke når det gjelder utfolk.

– Autentisitetsbegrepet er et Reni Wright vanskelig begrep å forholde seg til for aktører som bedriver urfolksturisme. Men ofte er utgangspunktet for både aktører og turister at autentisitet er en kvalitet ved et objekt, for eksempel om tingen som vises frem er gammel eller ikke. Det som derimot

viser seg å ha mest å si for om turisten opplever turistopplevelsen autentisk eller ikke er hvor sterkt inn i en opplevelse turisten blir tatt med. Dette refereres ofte til som eksistensiell autentisitet og har ofte ikke noe å gjøre med autentisitet som en kvalitet ved et objekt. Hvis man forholder seg til eksistensiell autentisitet er man friere til å kunne bruke dramaturgiske virkemidler for å få til en god historiefortelling som fenger turistene. Det som kan være lurt å starte med når man skal lage turistopplevelser er å tenke nøye gjennom hvilke kjerneverdier samisk reiseliv ønsker å formidle slik at opplevelsen blir meningsfull. Etter at kjerneverdiene er utarbeidet så kan det bli lettere å lage gode og innovative produkter rundt disse, og formidle dem uten å være redd for at iscenesettelser ikke er autentiske nok, mener Wright.

Foto: Terje Rakke/Nordic Life

16

SAMISK UKE 2015

Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum

Velkommen til lunsjjoik!

Perspektivet Museum inviterer til Lunsjjoik i kafeen tirsdag til fredag under Samisk Uke. Ta med deg egen matpakke og fﾃ･ en flott musikalsk opplevelse i dagens lunsjpause.

Konsertene starter kl. 12:00 Tirsdag: Samiskklasse fra Prestvannet Onsdag: Kalle Urheim med band Torsdag: NOID (fra Karelia, Russland) Fredag: Ikke klart ennﾃ･

ﾃ］te Mihkal Gaup

Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum

SAMISK UKE 2015

20. JUNI 2015

BLI MED PÅ VERDENS NORDLIGSTE AIMS SERTIFISERTE LØP. LØPERE FRA OVER 60 NASJONER DELTAR MIDNIGHT SUN MARATHON • G-SPORT HALVMARATON MSM-MILA 10 KM • COOP MINI-MARATON • LABB OG LINE BARNELØP

Mountain Ultra

21.–23. AUGUST 2015

NORDNORSK NATUR PÅ SITT TØFFESTE

TROMSØ MOUNTAIN CHALLENGE MSM EKSTREMLØP • TROMSØ MOUNTAIN ULTRA 50 KM HALV ULTRA 25 KM • TROMSDALSTINDEN 1238 M OPP

9. JANUAR 2016

DATO FOR 2016 ER KLART, ER DU KLAR FOR

ARKTISK VINTERLØP I TROMSØ?

fagtrykkide.no

POLAR NIGHT HALFMARATHON • MØRKETIDSMILA 10 KM STAMINA MØRKETIDSTRIM 5 KM

INFO/PÅMELDING WWW.MSM.NO

17

18

SAMISK UKE 2015

Litteraten: Møte med poet, musiker og skuespiller Niillas Holberg Multikunstner Niillas Holmberg fremfører egne sanger og joiker tradisjonelle samiske joiker pü Tromsø bibliotek mandag 2. februar, kl. 11.00.

Niillas Holmberg (f. 1990) er en samisk poet, musiker og skuespiller fra Utsjoki i Nord-Finland. Han debuterte som poet i 2009 med diktsamlingen Dego livÄ?Ä?en oaidnĂĄn ieĹžan (Som om jeg hadde sett meg selv). I 2013 kom hans andre diktsamling ut, Amas amas amasmuvvat (For at ikke det fremmede skal fremmedgjøres). Denne ble hedret med SamerĂĽdets litteraturpris i 2014. Holmberg hadde hovedrollen i stykket Allaq pĂĽ BeaivvĂĄĹĄ samiske nasjonalteater i 2010, og var ĂĽrets unge artist pĂĽ Riddu riÄ‘Ä‘u samme ĂĽr. I 2011 platebuterte han med med CD-en Manin guottĂĄn girjji fĂĄrus (Hvorfor jeg bĂŚrer ei bok med meg) sammen med Roope Mäenpää. Til Tromsø bibliotek har han med seg gitar, eget lĂĽtmateriale og tradisjonelle joiker i anledning Samisk uke.

Tid: Mandag 2. februar kl. 11.00 Sted: Tromsø bibliotek, Plan 2 Inngang: Gratis Arrangør: Norsk Forfattersentrum i samarbeid med Tromsø bibliotek og Samisk uke Kontaktinformasjon: Ingvild Holvik Konsulent Norsk Forfattersentrum Tlf. 92417085/21095791 Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon for forfattere, med 1250 medlemmer i hele landet. Formület er ü skape kontakt mellom forfattere og publikum, og ü sikre at forfatteren für riktig honorar nür han eller hun opptrer.

SAMISK UKE 2015

GENI 120 studiepoeng §U ȵHNVLEHO RQOLQH undervisning ΖQWHUQDVMRQDO PRELOLWHW (QJHOVNVSU§NOLJ program

Joint Master Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas Kompetanse i ledelse, konsultasjoner og entrepenørskap Søknadsfrist 1. mai uit.no/sesam/geni

Anna Anita Guttorm og Elin Margrethe Wersland.

Samiske barnestreker D samiske Den i k eventyrboken b k Skuvlla-Biehtára Sk ll Bi h Ánne ja Sámi čeabetložžen stohkosiid guovddáš/Skole-Petter Anna og Senter for halsbrekkende samiske leker selges under Boken «Skuvlla-Biehtára Ánne ja Sámi čeabetložžen stohkosiid guovddáš / SkolePetter Anna og Senter for halsbrekkende samiske leker» er en bok verden ikke har sett maken til. Det er et moderne samisk eventyr for folk i alle aldre, om SkolePetter Anna, Señorita Rosalita, ScooterNelly, Ski-Doo-Hans, Anti-Rosa, Chantalle og Skole-Petter. Ungene i Karasjok er lei av å kjede seg, mens utenlandske spioner lusker i buskene. Dette legger grunnlaget for å bygge et senter for halsbrekkende

samiske leker, der man blant annet kan kjøre skuter i vektløs tilstand og konkurrere i rytmisk og synkron lassokasting.

Boken er populær, og den har allerede blitt kjøpt inn av biblioteker, flere språksenter, samiske barnehager og folk fra hele landet. Nå kan du kjøpe den på markedet på Stortorget under Samisk uke i Tromsø.

Anna Anita Guttorm og Elin Margrethe Wersland har skrevet boka.

120 ECTS 2 years Commencing every August 0XOWLGLFLSOLQDU\

Indigenous Studies Master in indigenous studies (MIS) Insight into Global Indigenous Issues

Søknadsfrist 15. april uit.no/sesam/mis

19

SAMISK UKE 2014 - 10 år

NORBYE & KONSEPTA AS - PHOTO: YNGVE OLSEN SÆBBE/NORDNORSK REISELIV

20

Høy fart i Nord-Norge Nord-Norge er mulighetenes landsdel og regionen har høy økonomisk vekst basert på våre naturgitte fortrinn.

Som landsdelens egen bank er vi opptatt av å bidra aktivt til utviklingen i nord. Dette fordi vi har tro på at store ting kan skapes i Nord-Norge.

Sammen får vi ting til å skje.