Sola tar tak

Interessen for solceller har eksplodert i borettslag og sameier, men det finnes noen hindringer

TEKST: HENRIK SØRLIE FOTO: ILJA C. HENDEL

Sola skinner på Ammerudsletta i Oslo, et stort borettslag fra 1959 med 256 boliger. Styreleder Hans Olav Toft er en ivrig tilhenger av solceller. Borettslaget består av fem store blokker med flatt tak, og alt skulle ligger til rette for å utnytte solenergien. Beboerne er også positive, og det ble rent flertall for solceller på ekstraordinær generalforsamling.

– Estimatet så veldig lovende ut, men ved nærmere undersøkelser viser det seg at takene ikke er dimensjonert for å fylles med solcellepaneler. Vi kan derimot legge solceller over bæreveggene. Det begrenser omfanget til omtrent 20 prosent av taket, og vi må ta en ny vurdering i styret. Noen utgifter er faste – som vekselretter og ledningstrekk. Dermed blir det mindre lønnsomt enn først antatt, sier styreleder Toft.

Selv bor han i enebolig i Våler kommune, og han fikk 44 solcellepanel på taket for et år siden. Toft antar at han nå får «gratis» strøm i mer enn sju av årets måneder.

– Det gir en god følelse å kunne være med på det grønne skiftet. I tillegg sparer jeg penger på sikt.

Forskriftsendring

Solceller har vært mindre aktuelt for de som bor i blokk, men en etterlengtet forskriftsendring ble endelig vedtatt i februar. Den innebærer at borettslag og sameier skal slippe å betale nettleie og elavgift for egenprodusert strøm. Dermed blir det mulig å bruke strømmen i beboernes leiligheter, og ikke bare til fellesarealer og felles varmtvann.

Ting tar tid, og man venter på at forskriftsendringen faktisk blir iverksatt. Det skyldes blant annet nødvendige avklaringer om EØS­rettslige spørsmål om offentlig støtte.

Det er anslått at norske borettslag og sameier har tak tilsvarende 1800 fotballbaner. Bildet viser Ammerudsletta, og i bakgrunnen er Ammerudlia.

– Slike avklaringer tar tid, men nå er det bestemt at endringen trer i kraft 1. oktober. Vi er i full gang med å hjelpe boligselskap som vil utrede mulighetene, sier forretningsutvikler Trine M. Holden i Solway.

Enorm interesse seg for dem å installere solceller. For et år siden var det bare 20–30 boligselskap i Norge som hadde solceller, sier Holden.

Solway AS ble lansert i september i fjor, og det eies av Hafslund og OBOS. Selskapet retter seg mot boligselskap og næringsbygg som ønsker solceller.

Interessen for solceller har skutt i været den siste tiden.

Kollegaen hennes, teknisk ansvarlig Ørjan Bakkland, legger til at det også er andre faktorer enn forskriftsendringen som gjør at interessen har økt. Produksjonskostnadene har falt vesentlig, og samtidig har strømkrisen gjort folk mer opptatt av egenprodusert energi.

Styreleder Hans Olav Toft på et av takene i Ammerudsletta borettslag.

– Vi har siden lansering fått nærmere 300 henvendelser fra borettslag og sameier som ønsker å utrede om det lønner

– Det er globalt en stor etterspørsel etter solceller, og det er litt vanskelig å vite hvordan dette påvirker prisene framover. Det samme gjelder strømprisene. Vi tror at slik det ser ut nå, kommer mange boligselskap til å få en estimert nedbetalingstid på bare 7–10 år, sier Bakkland.

Bærekraft Solenergi

Kan ta installasjonsregning

En av de store hindringene kan være installasjonskostnaden. Dette gjør at en del boligselskap kvier seg, spesielt hvis det betyr låneopptak og økte felleskostnader for en periode. Men nå kommer en løsning som kan være aktuell for mange.

– Solway vil tilby å dekke installasjonskostnaden for byggeiere med stort potensial for solcelleanlegg. Til gjengjeld kan byggeieren kjøpe strøm av oss til en fastpris innen et intervall – inntil anlegget er nedbetalt. Når anlegget er nedbetalt kan kunden overta anlegget. Kunden kan også velge å kjøpe ut anlegget etter «åpen bok»­prinsippet med innsyn i alle kostnader. Dette kommer til å være en god finansieringsmodell for boligselskap som ikke har økonomi til å ta investeringen selv i dag, men som likevel har lyst på solceller, sier Bakkland.

Trine M. Holden og Ørjan Bakkland i Solway forteller at interessen for solceller har skutt i været.

Tilskuddsordninger

• F or borettslag og sameier i Oslo kommune er tilskuddet på 35 prosent av godkjente investeringskostnader. Maksimalt tilskuddsbeløp er 1,8 millioner kroner.

• K ristiansand kommune gir tilskudd til boligselskap som vil etablere solceller.

• Trolig vil flere kommuner snart gi tilskudd, sjekk med din kommune.

• OBOS-tilknyttede borettslag kan benytte midler fra ordningen «OBOS gir tilbake til bomiljø, klima og uterom».

• Enova gir i dag (mai 2023) ingen støtte til solceller i boligselskap, men dette kan endre seg.

• H usk å søke om tilskudd før av taler inngås og arbeid igangsettes.

Solway ønsker å gjøre veien til solceller så enkel som mulig for næringseiendom og boligbygg.

Hindringer og egnethet

Det er mange tak i Norge som er aktuelle for solceller, men ulike forhold påvirker lønnsomheten. Blant dem er størrelsen på takflaten og hindringer som piper og ventilasjonsanlegg. Lokale solforhold spiller også en rolle. For eksempel har Østlandet i snitt 20 prosent høyere strømproduksjon enn Vestlandet for et solcelleanlegg på tak. Skygge fra trær og nabobygg må også tas med i beregningen. Taket må vende mot øst, vest eller sør. Nordvendte tak egner seg ikke til solceller.

– Det er mange som glemmer fasadeveggene. Sørvendte gavlvegger kan egne seg svært godt til solcellepanel. Fremover vil vi også se mer av bygningsintegrerte solceller, for eksempel i takstein og fasadeplater, sier Bakkland. Når man vurderer egnetheten for solceller i et boligselskap, ser man blant annet på takets alder og bæreevne, elføring, vernestatus og hvilke høydebegrensninger som finnes i reguleringsplanen. Holden forklarer at disse tingene kan Solway hjelpe med. – Vi hjelper borettslag og sameier med hele prosessen, fra energirådgivning til søknader og installering. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker et gratis estimat for boligselskapet ditt, sier Trine M. Holden i Solway. //