Wärsågo
2.2013
INTERNMAGASIN FOR WÄRTSILÄ I NORGE
8
160 meter ren Wärtsilä-design
14
Lokal dugnadsånd
16
TEMA: Forskning og utvikling
Han som alltid 24 ser muligheter Norvald Alvsvåg:
Wärsågo Internmagasin for ansatte i Wärtsilä i Norge
Store kontraster VI NÆRMER OSS SOMMERFERIE og tid for en velfortjent pust i
bakken. Virksomheten i Norge har lagt bak seg en hektisk vår, med store kontraster. Innholdet i dette magasinet viser gode eksempler på dette: Innefor skipsservicevirksomheten reduserer vi nå bemanningen, samtidig som vi ekspanderer innenfor elektro- og automasjonsvirksomheten. REDUKSJONEN AV 26 STILLINGER ved Skipsservice i Rubbestadneset
viser hvor utfordrende servicemarkedet er. Slike avgjørelser er alltid vanskelige, men denne nedbemanningen er dessverre helt nødvendig for å bedre konkurranseevnen og for å sikre lønnsomheten til skipsservicevirksomheten vår. Våre ambisjoner om å finne en partner som vi kan bygge skipssservice videre sammen med står ved lag, og dette jobber vi med hver dag. DEN HØYE AKTIVITETEN i Grunnavågen viser på den andre siden hvilke
positive utfordringer vi har. Ved å bygge en ekstra produksjonslinje for tavlesystemer i Kina for prosjekter til kinesiske verft, viser vi god evne til markeds- og kapasitetsekspansjon. Det er ingen tvil om at dette er en ekspansjon som er muliggjort av kompetansesenteret for elektroog automasjon på Stord. At vi bygger opp globalt er altså ingen enten eller situasjon, og satsningen og ekspansjonen i Norge fortsetter - noe byggingen av det nye testsenteret og engineeringsbygget underbygger. TEMADELEN I DENNE UTGAVEN tar for seg forskning og utvikling
i Norge. Her får blant annet du vite mer om arbeidet med vår nye mellomspente omformer, om utviklingen av ”eksosvaskemaskiner” i Moss, og status for Folgefonn-prosjektet. Alle gode eksempler på at innovasjonstakten i Wärtsilä i Norge er høy. TIL SLUTT VIL JEG FREMHEVE initiativet som mange ansatte i
Wärtsilä viser i forhold til å integrere nye kollegaer. Artikkelen med Mayya Tambovskaya og Nikita Neklepaev fra St. Petersburg viser et eksempel på dette. I en bedrift med 23 forskjellige nasjonaliteter er det helt avgjørende at vi får dette til, og at alle ser den berikelsen det er å være så mangfoldige som vi er. Jeg oppfordrer alle andre i Wärtsilä til å tenke ut tiltak som kan bidra til at nye kollegaer finner seg godt til rette hos oss. Et lite initiativ betyr mye for den det gjelder! Med dette ønsker jeg alle en riktig god sommer! SVEINUNG HANSEN ADM. DIR. WÄRTSILÄ NORWAY
2 Wärsågo
2.2013
TEMA:
FORSKNING OG UTVIKLING
Per Vidar Johannesen bytter ut travel Wärtsilä-jobb med lokal dugnad for den lokale festivalen Stordfest. Med seg har han invitert Mayya Tambovskaya og Nikita Neklepaev.
4 I korthet 6 Sikrer stabil strøm på havbunnen 8 160 meter ren Wärtsilä-design 10 Reduserer for å bedre konkurranseevnen 11 Bedriftspulsen: Helt propell 14 Initiativtakeren 16 Tema: Forskning og utvikling
14
24 W-person: Norald Alvsvåg 27 Gjør grep for å håndtere økt etterspørsel 28 Svetteperlenes dans 30 HMS og kvalitet: Innfører global HMS-rapportering 31 Fra arkivet og RØH 32 Revyveteranen
Wärsågo er internmagasinet for Wärtsilä i Norge. Har du synspunkter eller input til magasinet, send en e-post til warsago@wartsila.com. Redaksjonen Sveinung Hansen (adm. dir.), ansvarlig redaktør, Marie Engelsen Launes, Jan Harald Larsen, Lars Reinert Valvatne, Eva Årvik, Mari Ottesen, Knut Birger Paulsen, Rune Waage, John Bjørn Mikalsen, Petter Andreassen, Per Vidar Johannesen, og Ole Jacob Eide og Silje M. H. Dahl (OKTAN) Design og produksjon Espen M. Kvalheim og Silje M. H. Dahl, OKTAN Stord Foto Wärtsilä, Magne Langåker, Øyvind Sætre og OKTAN Stord Tekst Ole Jacob Eide og Atle Berge, OKTAN Stord Trykk Scanner Grafisk Distribusjon Posten Neste utgave er planlagt publisert i september 2013. Send oss gjerne tilbakemeldinger og ideer til artikler til warsago@wartsila.com. Hjertelig takk til alle som har bidratt til denne utgaven! Wärtsilä Norway AS, 5420 Rubbestadneset. Telefon 53 42 25 00 Meninger og synspunkt som er gitt uttrykk for i dette magasinet er intervjuobjektenes og ikke nødvendigvis Wärtsiläs offisielle synspunkt.
I KORTHET Viking Energy
AKTUELT FRA WÄRTSILÄ I NORGE
Ti år med LNG For ti år siden markerte Viking Energy en milepæl som verdens første LNG-drevne offshorefartøy som er blitt satt i drift. Viking Energy leverer forsyninger til olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen. Eidesvik-båten er utstyrt med fire 6-sylindrede Wärtsilä 32 DF dual-fuel motorer, og ble designet av ingeniørene ved Wärtsilä Ship Design på Fitjar. Hovedmålsettingen ved å benytte LNG var å redusere eksosutslipp av NOX. Båten
ble en suksess, og den har i løpet av disse ti årene ikke vært ute av drift en eneste time på grunn av gass-systemet om bord. De siste årene har det kommet en rekke nye LNG-drevne forsyningsskip på markedet. Men Viking Energy var først. 10-års jubileet ble markert på Wärtsilä sin stand på Nor Shipping i Oslo i begynnelsen av juni.
Fond-penger til Bømlofest og realfagsatsing – Slike tildelinger betyr alt for oss! stråler Bømlofest-leder Anri Hebib når han blir spurt om hva den økonomiske støtten fra Wärtsiläfondet betyr for festivalen han og tre andre ungdommer startet høsten 2012. – For å få gjennomført et arrangement som Bømlofest er det mange kostnader knyttet til blant annet artister, lyd, lys og scene. Bømlofest arrangeres 16. og 17. august ved Bremnes Ungdomsskule på Svortland. Festivalsjefen forteller at målet er å lage en festival «som viser skjønnheten ved ungdommen på Bømlo og i resten av regionen». Også bydelsbloggen Litlabø har fått støtte fra Wärtsilä-fondet. Med prosjektet TeknoLab ønsker bydelsbloggen å øke de lokale barnas realfagsinteresse gjennom Lego-konkurranser. Paul Venaas arbeider frivillig med TeknoLab. Han forteller at pengene fra Wärtsilä først og fremst skal brukes til nye Lego-roboter. – Å leke med slike roboter burde vært pensum i norsk skole, mener Venaas. – Det er en fantastisk måte å prøve ut prinsipper og ideer innen teknologi, matematikk, mekanikk, design, data og elektronikk. Derfor er det kanon at vi fikk penger til prosjektet!
Fra venstre sommervikarer Ole Martin Djupvik, Donato Agostinelli og Øystein Grov Nilsen.
4 Wärsågo
[ Aktuelt ]
Hein Schaug ny leder for Velferdsklubben
Hein Schaug
På Velferdsklubben sitt årsmøte torsdag 4. april, ble Businesss Controller på Rubbestadneset, Hein Schaug, valgt til ny leder. Det gikk bare et par dager fra Schaug ble spurt om å stille, til han ble valgt, men den nye lederen har likevel planene klare: – Det første vi skal gjøre er å se på hyttestrategien. Velferdsklubben både eier og leier en rekke hytter og leiligheter til fjells, ved havet og i varmere strøk. Vi er stolte av tilbudet og det vil
selvsagt fortsette, men vi må vurdere om å eie eller leie er den mest fornuftige modellen. Velferdsklubben vurderer også å gjennomføre en spørreundersøkelse blant medlemmene: – Vi vil blant annet finne ut om hyttene og leilighetene er plassert der medlemmene ønsker å reise, samt hvilke aktiviteter Velferdsklubben bør satse på fremover, forteller Schaug, som erstatter Jan Harald Larsen som leder, og er valgt for to år.
Full kontroll på Heiane Byggingen av engineeringsbygget og testhallen på Heiane er i rute. Nå er også planen for det 30 mål store utearealet klar.
Sommervikarer designer skip Wärtsilä Ship Design fikk mye positiv oppmerksomhet da de i fjor lot ti sivilingeniørstudenter bruke sommerferien til å designe et skip. I sommer gjentar selskapet på Fitjar suksessen. – Vi har ansatt ti sommervikarar, fordelt på fire av avdelingene her på huset, forteller Inge Skaar, ved Wärtsilä Ship Design. – Sammen skal vikarene utvikle en større konstruksjonsbåt. 50 ingeniørstudenter har søkt på de ti stillingene som sommervikar innen skipsdesgin. – Det er rimelig mange med tanke på at alle er høyt kvalifiserte, understreker en fornøyd Skaar. – Det er også hyggelig at studentene kommer fra forskjellige høyskoler og forskjellige landsdeler. Han legger til at fjoråets virkargjeng satte pris på å bryne seg på arbeidslivet
slik det faktisk er for skipsingeniører, i stedet for å måtte gjøre lite yrkesrelevant arbeid på et kontor. Det er Øystein Grov Nilsen enig i. Sivilingeniørstudenten skal tilbringe sin andre sommer på Fitjar. – I fjor var det både utrolig lærerikt, og veldig sosialt. Vi ble kastet ut på dypt vann, og måtte løse problemer og håndtere tidspress. Erfaringene og kunnskapene vi tilegnet oss, utfylte de vi lærer på universitetet. Et lærerikt og spennende opplegg!
354 parkeringsplasser kommer til å være rammet inn av et stort parkanlegg med gangstier mellom stedegen vegetasjon, prydgress og stauder. Inne i engineeringsbygget er det tegnet inn sosiale soner på vei til printerrommene for å få ansatte til å stoppe opp og snakke sammen. Også ute er det planlagt slike uformelle møteplasser: – Vi håper de ansatte kommer til å bruke parkanlegget mye, sier prosjektleder for utbyggingen, Jan Richard Dyrseth. Grunnarbeidet til uteanlegget er allerede i gang. Også innomhus går alt etter planen. – Byggherren Fronta har god kontroll, konkluderer Dyrseth. – Installeringen av det tekniske i bygget har startet, og arbeidet med å sette inn vindu er allerede godt i gang. 22. mai kunne vi feire at vår del av bygget var tett. Da inviterte vi alle fremtidige Heiane-ansatte til infomøte, lunch og omvisning på tomten. Neste milepæl er 12. september. Da skal hele bygget være tett.
Wärsågo 5
Sikrer stabil strøm på
havbunnen I mai vant Wärtsilä en kontrakt med den amerikanske oljegiganten Chevron. Ingeniører fra Stord skal skreddersy en elektro- og automasjonsløsning som skal sikre jevn temperatur på en oljeledning utenfor Kongo. Wärtsilä Direct Electric Heating • En kostnad- og miljøeffektiv måte å sikre jevn oljestrøm i rørledninger på havbunnen. • Ved å bruke elektrisk oppvarming på rørene unngår man hydratdannelser og voksdannelser i rørledningen. • Wärtsilä skreddersyr systemet som leverer strøm til rørledningen. • Wärtsilä Direct Electric Heating er benyttet på rørledninger på opptil 42 kilometers lengde, med en effekt på inntil 12 MW.
O
ppvarming av rørledninger har vært en velbrukt metode i Nordsjøen de siste femten årene. Ved å kjøre strøm i rørledningene, hindrer man hydratdannelser og isplugger i oljen under produksjonsstanser. Systemet kalles Direct Electric Heating. Det ble i sin tid utviklet av Statoil i samarbeid med blant andre SINTEF og Aker Elektro. Da Wärtsilä kjøpte opp Aker Elektro fulgte Direct Electric Heating med som en del av produktporteføljen. – Dette har blitt en vanlig måte å løse hydratproblematikk i Norge. I andre land har man i større grad benyttet kjemikalier for å løse dette, forteller produktansvarlig Ingebjørg Lien.
ØKT ETTERSPØRSEL Nå er interessen for den «norske» måten å gjøre dette på, i sterk vekst.
6 Wärsågo
– Direct Electric Heating er en klart bedre løsning mot hydratdannelser enn ulike kjemikalie-løsninger som gir miljøutslipp. Dette er viktig for våre kunder, og vi merker en markant økning i etterspørselen, og stor tillit i markedet. Chevron valgte oss fordi vi har en stor markedsandel på elektro- og automasjons systemer som installeres på plattformer, som igjen forsyner oljeledninger med strøm.
Sammenstilles på Apply Leirvik Den store kontainer modulen som skal utstyres med Direct Electric Heatingutrustning til oljeselskapet Chevron, blir bygget ved Apply Leirvik som holder til på Stord. – Det er moro at vi kan samarbeide med en lokal bedrift om byggingen av aluminium-modulen. Apply Leirvik vil også stå for montering av utstyret til ventilasjon og kjølesystem, samt de store elektrokomponentene, sier produktansvarlig Ingebjørg Lien.
Ingebjørg Lien
SKREDDERSØM For det er på løsningen over vannflaten Wärtsilä har sin spesialkompetanse. – Ja, generelt i våre leveranser leverer vi en rekke spesialtilpassede komponenter. Disse blir vanligvis installert i en kontainermodul på offshore installasjonen. Dette er blant annet transformator, reaktor, kondensatorbanker, kjølesystem og kontrollpanel. Dette er skreddersøm, og vår egen ingeniøravdeling på Stord står for design og prosjektgjennomføring. Den ferdige elektro- og automasjonsløsningen sikrer dermed rørledningen stabil strømforsyning til oppvarming. Selve rørledningen og subsea-delen er det andre som leverer, forteller Lien videre. Arbeidet med leveransen til Chevron er allerede godt i gang, og det er planlagt levering i mai 2014.
Illustrasjonen viser innholdet i kontainermodulen som skal sammenstilles på Stord.
COOLING SYSTEM
SWITCHBOARD HVAC
REACTOR
TRANSFORMER
CAPACITOR BANK
CAPACITOR BANK CONTROL CABINET
Wärsågo 7
60
70
80
90
100
160 meter ren
Wärtsilä-design Fakta Wärtsilä Ship Design vant kontrakten om å designe Subsea7 sitt nye konstruksjonsfartøy. • Lengde: 160 m • Bredde: 32
• Lastekapasitet: 7000 t fleksible rør
• Mannskap: 132
• Fart: 15 knop
• Krankapasitet: 600 t +
• Bygges ved: Hyundai Heavy Industries, Sør-Korea
8 Wärsågo
110
120
130
140
150
Skipskonstruktørene på Fitjar vant nylig sin andre kontrakt med Subsea7 i løpet av et halvt år. – En annerkjennelse for oss, slår salgssjef Erlend Sandvik fast.
D
esign-kontrakten av et nytt konstruksjons fartøy er en bekreftelse på at Wärtsilä Ship Design er en anerkjent leverandør. – Vi selger på vår kompetanse og gjennom føringsevne. Det er utrolig motiverende at et stort internasjonalt selskap som Subsea7 ønsker å benytte vårt design, og at Hyundai, som er verdens største skipsverft, skal bygge det, forteller Erlend Sandvik. Skipsingeniør Tore Huse er enig. – Det er veldig kjekt når en kontrakt går inn, etter å ha jobbet mange måneder med grunnlaget for designet. At det er Subsea7 er ekstra kjekt. De er store og anerkjente i industrien.
LØFTEEVNE 600 TONN Konstruksjonsskipet er en ny og større modell av det Wärtsilä Ship Design har levert tidligere innenfor denne fartøygruppen. – Båten er 160 meter lang, og er utstyrt med en krane som har løfteevne på hele 600 tonn. Den har
også vertikalt leggesystem for rør på havbunnen, samt såkalt «karusell» om bord. Det gjør at den kan laste opptil 7000 tonn rør, forteller Sandvik videre.
DETALJARBEID I SOMMER Tore Huse tegnet de første linjene på skipet. Han forteller om et komplisert fartøy, hvor alle detaljer må passe. – Når vi tegner generalarrangementet på en slik båt, er det mye å ta hensyn til. Vi må få plass til alt utstyr, tanker, leggesystemet til fleksirørene, og selvsagt god nok plass til de som skal arbeide om bord. I samarbeid med kunden setter vi lengde- og breddebegrensninger som vi må forholde oss til, forteller Huse. Han og kollegene går nå en hektisk sommer i møte, med mye detaljarbeid og beregninger.
Erlend Sandvik
Tore Huse
Wärsågo 9
Skipsservice på Rubbestadneset:
Reduserer for å bedre konkurranseevnen Et tøft marked med økt konkurranse og redusert ordreinngang, gjør at Skipsservice på Rubbestadneset nå må redusere bemanningen med 26 ansatte. Parallelt jobbes det hardt for å gjenerobre markedsandeler og finne en ny partner til virksomheten.
D
et er overkapasitet over tid som har ført til den uunngåelige situasjonen med reduksjon av arbeidsstokken, i følge leder ved Skipsservice på Rubbestadneset, Sven Reinert Svanberg. – Et beklagelig men helt nødvendig tiltak. Vi har arbeidet hardt for å få nye oppdrag, men kom nå til et punkt der vi ikke så andre muligheter enn å redusere bemanningen, forteller han. – Ja, dette er en trist avgjørelse å ta, men markedssituasjonen har endret seg mye siste året, sier leder for hele Service-virksomheten i Norge, Johan Backas.
WÄRTSILÄ VIL HJELPE Han understreker at de planlagte kapasitets justeringene er basert på bedriftens vurdering om hvor skipsservicemarkedet vil stabilisere seg. – For å sikre lønnsom drift, må vi tilpasse organisasjonen til denne markedssituasjonen, forteller han videre.
Både han og Svanberg er likevel svært opptatt av at man gjør alt for å støtte de som nå må ut på arbeidsmarkedet. – Som bedrift gjør vi det vi kan for å hjelpe og finne en ny arbeidsgiver for de som må gå, sier Backas.
Ikke kjekt Mekaniker Thomas Urang er en av de som nå må på jobbjakt. Johan Backas
ØNSKER PARTNER De to lederne ser likevel lys i tunnelen på lengre sikt. – Vi vil arbeide aktivt videre med å få på plass en partner til Skipsservice som kan bidra til å videreutvikle virksomheten, og som bidra til investeringer som gjør oss mer konkurransedyktige, sier Backas. – Vi er overbevist om at vi skal finne en partner, og skal både nå og i tiden fremover tilby markedet samme service, kvalitet og gjennomføringsevne som vi er kjent for, avslutter Svanberg.
– Dette er ikke kjekt i det hele tatt, og det kom overraskende på. Jeg tok fagbrev i fjor, og har arbeidet ni måneder som fast ansatt i Skipsservice. Den korte anseniteteten var nok medvirkende til at jeg er en av de som må gå. Urang er for tiden utleid til Matre maskin. – Jeg skal være her frem til sommerferien. Nå er jeg i gang med jobbsøking, og jeg håper på å få ny jobb så raskt som mulig, sier mekanikeren.
Tilrettelegger møteplasser Fagforeningsleder John Bjørn Mikalsen synes det er veldig leit at mange kolleger nå må gå for at Skipsservice skal klare å bli mer konkurransedyktige. – Dette er spesielt trist for de det gjelder. Men det var vanskelig å se noen annen utvei med bakgrunn i markedet
10 Wärsågo
siste året. Når situasjonen er slik den er, så er det samtidig viktig å kunne sikre de resterende arbeidsplassene. Arrangerer jobbmesse I sammen med de andre tillitsvalgte og bedriften, prøver han nå å legge til rette for å sette folk i kontakt med hverandre. – Vi holder nå på med å lage til en
jobbmesse den 10. juli, hvor bedrifter kan presentere seg for de som står uten jobb. Hovedvekten av de ansatte er mekanikere, sveisere og montører. Dette er attraktive fagfolk som mange bedrifter kan dra nytte av, avslutter Mikalsen. John Bjørn Mikalsen
BEDRIFTSPULSEN | CPP ENGINEERING – RUBBESTADNESET
I DAG
CPP Engineering RUBBESTADNESET
TAR BEDRIFTSPULSEN
Helt propell 12.03
Det er så stille i det åpne landskapet på Rubbestadneset at man nesten skulle tro de ansatte i ingeniøravdelingen for vridbare propeller (CPP) hadde fått munnkurv. Men det var før Wärsågo kom på besøk. FAKTA
CPP Engineering (Controllable Pitch Propellers) Avdelingen på Rubbestadneset arbeider med produksjonsspesifikasjoner for ordrer av vridbare propeller. Forbedring av, og kostreduksjon for, produktene. Støtte til produksjonsbedriftene. Utvikling av CADverktøy. Spesialiteten for avdelingen med 18 ansatte er programmering for effektivisering av arbeid med ordrene. Den gode blandingen av erfarne og unge entusiastiske medarbeidere leverer produkter og tjenester til kunder over hele verden.
– Styrken er personellet vårt. Vi har mange ansatte med lang og god erfaring, og mange unge flinke ingeniører. I tillegg er vi kanskje den mest internasjonale avdelingen i hele Wärtsilä. Vi har folk fra Kina, Colombia, Serbia, Polen, Spania og Italia… Per Haug nevner en rekke nasjonaliteter. Lederen for ingeniøravdelingen lener seg tilbake og smiler lurt. – Det er jo en stor fordel når vi skal hjelpe kunder over hele verden, konkluderer han. OG HJELP VIL DE HA. Kundene. Enten det er snakk
om nye spesifikasjoner, prosedyrer eller tegninger. Og produktet er propeller. Propeller, propeller og propeller.
Per Haug, leder for ingeniøravdelingen for vridbare propeller (CPP).
Wärsågo 11
CPP ENGINEERING – RUBBESTADNESET | BEDRIFTSPULSEN
1
– Vi har 18 ansatte her på Rubbestadneset, syv i Kina og fem i Nederland. Haug kom selv tilbake til Rubbestadneset i mars, etter ett år i Kina. Lofotværingen som for lengst er for bømling å regne, har en global stilling. Det innebærer en god del reiseaktivitet. – Ja, det gjør det. Men jeg har en spennende jobb, så det går fint. Trenger jeg å stresse ned, spiller jeg bridge. Da senkes skuldrene. NÅR SANT SKAL SIES så er ikke førsteinntrykket
av Haug en stresset mann. Avbalansert og med godt overblikk er nærmere sannheten. Haug penser tilbake på propell-tematikken. – Vi har etablert en ny avdeling i Shanghai, og vi har også produksjon av vridbare propeller i Zhenjiang. Kina er hovedmarkedet vårt, slår Haug fast.
12 Wärsågo
VI TAR EN RUNDE PÅ AVDELINGEN. Susanne
Løkling sitter med øreklokkene på. Musikk fra «Game of Thrones»-serien fyller øregangene. – Jeg arbeider veldig bra når jeg kan høre på musikk samtidig. Kostingeniøren med bakgrunn fra nærings middelteknikk, røper en forkjærlighet for country. Gjerne Alan Jackson eller Josh Turner. – Country er vanvittig god arbeidsmusikk. Akkurat nå arbeider jeg mye med nye løsninger til det militære markedet. Det er spennende. Det er også kollegiet her, med folk fra mange ulike nasjoner. Dessuten er det alltid nye utfordringer å ta tak i.
PRIVAT LIGGER HUN HELLER IKKE PÅ LATSIDEN. Vi har hørt at hun er en meget dyktig
kokk, treningsavhengig, - og hobbygartner. Mens øreklokkene smetter på plass igjen, treffer vi Kexu
1 Kinesiske Kexu Zhang er produktingeniør. Her med en propellmodell som er utstilt i lokalene på Rubbestadneset. 2 Colombianske Laura Cristina er designingeniør og stortrives i sin nye jobb. 3 Karmøybuen Leif Østhus representerer erfaring og rutine i kollegiet. 4 Susanne Løkling er fra Bømlo. Kostingeniøren digger countrymusikk av Alan Jackson.
3
BEDRIFTSPULSEN | CPP ENGINEERING – RUBBESTADNESET
2
4
Trenger jeg å stresse ned, spiller jeg bridge. Da senkes skuldrene. PER HAUG, LEDER FOR INGENIØRAVDELINGEN
Zhang like bortenfor. Produktingeniøren som var nyansatt i september i fjor, er opprinnelig fra Bao Tou i Kina, nær grensen til Mongolia. – Jeg arbeider med standarddokumentasjon, men det er definitivt ikke kjedelig. Dette er en arbeidsplass hvor du alltid finner nye muligheter, slår Zhang fast. I motsetning til Susanne foretrekker han stillhet til arbeidet. – Jeg trenger 100 % konsentrasjon for å utføre jobben. – Og fritiden? – Den fyller jeg med blant annet bordtennis. Jeg spiller en time hver dag. På andre siden av bordet er det kona mi som står for forehand og backhand-slagene! OM LAURA CRISTINA SPILLER BORDTENNIS
skal være uvisst. Designingeniøren fra Colombia tar derimot gjerne en fight rundt basketballkurven, eller en trimtur på sykkel. Men det er etter arbeidstid. For på dagtid er hun fullt opptatt med å sette seg inn i nye software-programmer, og designe propelldeler. – Jeg begynte her i april og har ikke problemer med å si at jeg stortrives i denne jobben. Den gir
meg erfaring og gode karrieremuligheter. Helt topp sier hun, og smiler fra øre til øre. Laura tok utdanningen sin i Spania. De vanskelige tidene og den høye arbeidsledigheten i landet var årsaken til at hun rettet blikket mot arbeidsmarkedet i Norge. – Nå prøver jeg å lære meg norsk for å kunne kommunisere enda bedre. VI FORLATER DEN BLIDE INGENIØREN. Ikke
langt unna i kontorlandskapet sitter Leif Østhus. Karmøybuen som pendler mellom de to øyene vest i havet. – Erfaren? Joda, jeg har 40-års erfaring som maskiningeniør og har jobbet med mye forskjellig. Prosjektledelse og som lærer, for å nevne noe. Han lener seg mot venstre armhviler på stolen. – Her på CPP Engineering på Rubbestadneset har jeg vært i to år. Jeg synes det er veldig greit her. Arbeidsoppgavene spenner fra design, til kalkulering og dimensjonering. Stor variasjon med andre ord. Med rorbu i Urangsvåg har jeg heller ikke noen fritidsproblemer. Det blir aldri kjedelig her på Bømlo, verken på jobb eller privat!
13.15
Wärsågo 13
Initiativtake Integrering av internasjonale kolleger
Per Vidar Johannesen bytter ut travel Wärtsilä-jobb med lokal dugnad for den lokale festivalen Stordfest. Med seg har han invitert internasjonale kolleger.
J
eg synes dette er en fin måte å integrere folk på. Vi vil jo at folk skal bli værende og trives på Stord og i Wärtsilä, sier en engasjert Johannesen. Han har vært med begge gangene Stordfest har blitt arrangert tidligere. Erfaringene med å delta som frivillig er bare positive. – Ja, det kan jeg virkelig anbefale. Totalopplevelsen på forrige Stordfest var utrolig bra.
14 Wärsågo
JOHANNESEN SITT INITIATIV overfor kollegene
er gjort i privat regi, men for jobben og de nye medarbeiderne. Han synes det er helt naturlig å bidra til integrering på arbeidsplassen. – Jeg vet at det er mange andre i Wärtsilä som gjør liknende ting, og det synes jeg er veldig positivt. Enten det er snakk om fisketurer, eller andre sosiale opplevelser. Men selvsagt er det slik at vi alltid kan bli bedre på integrering, også i Wärtsilä.
Wärtsilä-ingeniørene Mayya og Nikita:
På dugnad for å møte nye mennesker 1. Hvorfor valgte du å melde deg som frivillig til Stordfest? 2. Hva blir dine hovedoppgaver som frivillig? 3. Per Vidar Johannesen oppfordret deg til å bli med på dugnad. Hva synes du om det?
Mayya Tambovskaya Fra: St Petersburg, Russland Jobber som: Ingeniør, Direct Electric Heating 1. Jeg kom hit i januar, og ser på dette som en fin mulighet til å få nye venner og til å ha det moro. 2. Det vet jeg ikke ennå. Det hadde vært gøy å få være med på det som skjer rundt scenen, men det blir kanskje servering av mat og drikke. 3. Jeg synes det var veldig positivt. En fin sjanse til å bli kjent med nye mennesker.
keren Per Vidar Johannessen, Mayya Tambovskaya og Nikita Neklepaev gleder seg til festival med dugnad, og musikkopplevelser med blant andre First Aid Kit.
Nikita Neklepaev Fra: St Petersburg, Russland Jobber som: Ingeniør, Vessel Automation 1. Fordi jeg tror det blir sosialt og en fin måte å treffe nye mennesker. Dessuten er det en ypperlig anledning til å høre god musikk. 2. Jeg kan aller mest tenke meg å bidra med å bygge scenen. Men det er ikke endelig avklart. Matservering og vakthold kan også være greie oppgaver. 3. Jeg synes det var et flott initiativ. Det er jo veldig viktig med sosiale møteplasser for oss som er nye i Wärtsilä, og vi har et sterkt ønske om knytte nye relasjoner.
Festivalen MED SOM FRIVILLIGE PÅ STORDFEST har han
fått kjæresteparet Mayya Tambovskaya og Nikita Neklepaev fra Russland, og ekteparet Ionela og Razvan Tudor fra Romania. – Det er sporty og kjempepositivt at de er med! Og jeg oppfordrer alle i Wärtsilä som har muligheten til å få med seg Stordfest, til å gripe sjansen. Her blir det topp stemning, avslutter en munter og helt frivillig, Per Vidar Johannesen.
Hvert tredje år arrangeres Stordfest – en stor festival med fokus på musikk og det maritime. I år spiller blant annet Kaizers Orchestra, First Aid Kit og Turboneger opp til fest. I det maritime elementet kan man besøke seilskutene S/S Christian Radich og S/S Statsraad Lehmkuhl. Totalt er det ca. 200 frivillige som deltar på Stordfest 2013.
Wärsågo 15
FORSKING OG UTVIKLING | TEMA
R& OPPDRAG:
Morgendagens teknologi
I Wärtsilä har vi mange kloke hoder og gode idéer. I tillegg har vi vilje og evne til å realisere nye produkter. På vårt beste lager vi systemer og produkter som er nyskapende og verdensledende. Wärsågo har tatt en kikk på noe av det som illustrerer forskning- og utviklingstakten i Wärtsilä akkurat nå.
16 Wärsågo
TEMA | FORSKING OG UTVIKLING
&D
Wärsågo 17
FORSKING OG UTVIKLING | TEMA
MELLOMSPENT OMFORMER
Visste du at... • En frekvensomformer blir brukt til å styre turtall og kraft på propeller, kompressorer, vinsjer, drilling-utstyr og liknende. • Omformeren gir innsparing av drivstoff, øker driftstiden, og gir større fleksibilitet til båter, borerigger og andre installasjoner som benytter dieselelektrisk drift. • Wärtsilä har levert lavspent omformere siden 2005 • Den nye mellomspente omformeren er egnet til bruk på fartøy som trenger systemer med høy kraft og spenning. Blant annet ankerhåndteringsfartøy, isbrytere, cruiseskip og borerigger. • Den nye omformeren er ekstremt kompakt, og bygd for enkel installasjon og vedlikehold.
18 Wärsågo
– Dette har vært et utviklingsprosjekt der vi måtte starte fra scratch. Det har stilt store krav til de involverte i forhold til å beherske den avanserte teknologien i alle faser. FRODE JOHANSEN – PROSJEKTLEDER
Utviklingen av nye produkter er en kontinuerlig prosess i Wärtsilä. Det handler om å møte etterspørselen på en offensiv måte, og hele tiden finne de beste høyteknologiske løsningene. Utviklingen av ny mellomspent omformer er et godt eksempel på dette. Wärsågo presenterte i sommerutgaven i fjor status for utviklingen av dette produktet. Da sto sammenstillingen av komponenter i kabinettet for tur. Senere er det gjennomført omfattende tester av prototypen i Trondheim. – Testingen av prototypen har gått veldig bra hittil.
Vi regner med å være ferdig med testingen i løpet av august, forteller prosjektleder Frode Johansen.
UTVIKLINGSPROSJEKT FRA BUNNEN AV De største utfordringene underveis har vært å få de ulike komponentene til å spille på lag, i følge Johansen. – Dette har vært et utviklingsprosjekt der vi måtte starte fra scratch. Det har stilt store krav til de involverte i forhold til å beherske den avanserte teknologien i alle faser. Her skal en rekke ulike
TEMA | FORSKING OG UTVIKLING
Fullstrøm-test på landjorda Testingen av intern-piloten på Heiane, vil bli enda mer omfattende og realistisk enn det som var tilfellet med testingen av prototypen i Trondheim. I disse dager gjøres de siste oppkoplinger og forberedelser for å ta i mot intern-piloten av mellomspent omformeren på Heiane. – Vi har siste tiden arbeidet med å kople opp transformatorer, motorer, brytere og vannkjøling. Det er mye som må være på plass når vi skal teste ut et slikt produkt forteller leder for testsenteret og Power Drives-teamet i Wärtsilä, Asbjørn Halsebakke.
programvarer spille sammen, og man er avhengig av at komponentene blir styrt svært raskt. Dette er mye av kjernen i en slik mellomspent omformer, sier Johansen.
EFFEKTKRAV Han forteller om mekanisk design, produktdesign, elektrisk design, software, firmware og hardware. Alle viktige elementer for å nå et godt resultat. – For å møte stadig større effektkrav i markedet, må alt dette stemme. Konsekvensen av feil er veldig stor. Derfor har vi lagt ned svært mye arbeid i testingen, og satt strenge krav til sikkerheten, påpeker prosjektlederen. Den nyutviklede mellomspente omformeren har med 6600 volt ca. ti ganger høyere spenning enn Wärtsiläs eksisterende generasjon lavspente omformere. Økning i spenning gir mindre strøm og lavere ledningstverrsnitt, og er nødvendig for å imøtekomme stadig høyere motoreffekter i offshoremarkedet. – Når spenningene og effektene øker er sikkerhet for utstyr og personer i enda større grad i fokus under utviklingen og testingen.
Realistisk Testen på Heiane blir første mulighet til å teste omformeren sammen med samme motorstørrelse som det kundene krever. – Ja, dette kan sammenliknes med hvordan den vil fungere «live» på en båt. Vi vil kjøre testen med full effekt. Det vil altså være en så realistisk test som det er mulig å få til uten et skip. Utålmodig Halsebakke legger ikke skjul på at han gleder seg til testingen starter. – Jeg er utålmodig. Det er alltid spennende å gjøre nye ting, men jeg er samtidig trygg på at vi løser dette på en god måte. Vi er opptatt av å sikre kvaliteten i alle ledd, noe som vil komme fremtidige kunder til gode, avslutter Halsebakke. Asbjørn Halsebakke.
INTERN PILOT Parallelt med testingen av prototypen ble det i vår startet bygging av en såkalt intern pilot i fabrikken i Grunnavågen. Inn i arbeidet med denne tar produktutviklerne med seg erfaringer fra prototypen. – Det er blant annet gjort noen mindre mekaniske tilpasninger i forhold til prototypen. Vi skal også bygge inn mer kjøling, og generelt er det større krav til presisjon på denne utgaven, forteller produksjonsansvarlig for intern-piloten, Vidar Ankervold. Går alt etter planen, vil den nye utgaven transporteres til Wärtsilä sitt nye testsenter på Heiane i løpet av juni for videre utrustning.
Venter i spenning Wärtsilä er allerede godt i gang med å tilby den mellomspente omformeren til kunder i markedet, selv om den ikke er ferdigutviklet per dags dato. – Vi har tilbudt anlegg til flere ulike kunder, og venter i spenning på om de velger oss, sier Asbjørn Halsebakke, leder for Power Drives-teamet i Wärtsilä.
Wärsågo 19
FORSKING OG UTVIKLING | TEMA
BATTERIDRIFT
Ferja «Folgefonn» ved kai i Jektevik.
– Dette er aldri blitt gjort i liknende skala før. INGVE SØRFONN — STYRELEDER I «FOLGEFONN»-PROSJEKTET
Ingve Sørfonn
En kort ferjestrekning mellom øyene Stord, Tysnes og Huglo vil ved utgangen av 2014 sannsynligvis være verdens mest miljøvennlige ferjestrekning. Ferjen «Folgefonn» vil da være ferdig ombygd som et testanlegg for batteridrift, med tilhørende infrastruktur av kraftforsyning fra land. – Dette har aldri blitt gjort i liknende skala før, og det er mange elementer som skal fungere sammen, forteller styreleder i prosjektet, Ingve Sørfonn.
– Vi arbeider nå blant annet med designet av selve landanlegget. Sunnhordland Kraftlag (SKL) som er en av samarbeidspartnerne, har hovedansvaret for dette. På en ferjestrekning er ladetiden ved kai begrenset, og det er klart at energilagringen i batteripakken er helt avgjørende. Vi har derfor brukt mye tid på batteriteknologi, og har evaluert ulike løsninger.
HELELEKTRISK
Installering av batteriene skal gjøres tidlig i 2014, og utprøving vil bli gjennomført mot slutten av neste år. Praktisk utførelse av testing må tilpasses drift av fergen, og de regelverk man må forholde seg til. – Går testing og fremdrift som planlagt, vil passasjerene om bord på Norled-fergen «Folgefonn» i perioder kunne krysse Langenuen helelektrisk mot slutten av 2014. Mer miljøvennlig offentlig transportmiddel på sjøen finner man neppe, mener Sørfonn. Når prosjektet er sluttført, vil ferge og landanlegg også fungere som et demonstrasjonsanlegg for de teknologiske mulighetene til den maritime næringen.
Det er Wärtsilä Norway og samarbeidspartnere i teknologiklyngen Maritime Clean Tech West (MCTW) som står bak prosjektet. – Ombyggingen av «Folgefonn» er en videre utvikling av hybridteknologi som er benyttet i FellowSHIP-prosjektet, som Wärtsilä gjennom fører sammen med DNV og Eidesvik ASA. I «Folgefonn»prosjektet vil vi teste batterier og tilhørende utstyr for ulike driftsformer, også som hovedkilde for drift av skipet. En av utfordringene blir å overføre mye energi fra land på kort tid. Til dette må vi blant annet benytte avansert kraftelektronikk som blir utviklet av Wärtsilä.
AVGJØRENDE ENERGILAGRING Dette krever en veldimensjonert infrastruktur for strømtilførsel på ferjeleiet i Jektevik.
20 Wärsågo
DEMONSTRASJONSANLEGG
TEMA | FORSKING OG UTVIKLING
Viking Lady – en fullverdig hybrid til sjøs Eidesvik-fartøyet «Viking Lady» har tidligere fått fremdriftssystem bestående av brenselcelle og forbrenningsmotorer drevet av LNG (flytende naturgass). Nå er en batteripakke på 500 kwh installert. Dette gir båten en tredje fremdriftsvariant, noe som gjør Viking Lady til en helt unik båt. Viking Lady blir dermed det første kommersielle skipet noensinne med denne kombinasjonen. Wärtsilä har gjennom FellowSHIP-samarbeidet vært sentrale i utviklingen og engineeringsarbeidet, samt installering av batteripakke i april i år. Nå står kjøring av testprogram for tur.
LOGISTIKK OG SAMARBEID – Installasjonen var nøye planlagt og gikk etter planen. Båten er nå på oppdrag i Barentshavet, og fra august vil ansatte fra Wärtsilä og de andre samarbeidspartene kjøre måle- og testprogram om bord. Siden Viking Lady er på oppdrag, må vi gjennomføre dette arbeidet som en del av den daglige driften. Derfor er logistikk og samarbeid med de ulike partene helt avgjørende, forteller Ingve Sørfonn. Han tror likevel det vil bli løst på en god måte.
– Vi har krevende oppgaver foran oss med samkjøring av ulike kontrollsystemer og kvalifikasjonstester, men vi har kvalifiserte medarbeidere som tar utfordringen. Samarbeidet med rederiet og deres oppdragsgivere er også godt.
ELIMINERER MILJØUTSLIPP I HAVN OG TIL SJØS Viking Lady er etter installasjonen av batteripakken, et fullverdig hybrid-anlegg bestående av brenselcelle, batteri og Wärtsilä dual-fuel motorer som bruker gass som drivstoff. Energilagringsmuligheten man får ved batteri, gjør at man blant annet reduserer miljøutslipp når båten ligger i havn, samt reduserer drivstofforbruket. I tillegg vil man spare mye drivstoff i spesielle operasjoner der batteriet kan fungere som en erstatning for en av dual-fuel motorene. – Dette er på mange måter samme tankesett som man ser i bilverdenen. Man sparer drivstoff og reduserer utslipp, og vi ser at det er vilje i markedet til å investere i slik teknologi når man kan dokumentere at det er økonomisk lønnsomt, avslutter Sørfonn.
Viking Lady • Eid av Eidesvik ASA • Wärtsilä er del av, og en betydelig bidragsyter til FellowSHIP. Et samarbeid med flere aktører som ønsker å teste ut ny miljøvennlig teknologi. Viking Lady er sentral i satsingen. • FellowSHIP er blant annet støttet av Norges forskningsråd. • Med batteripakke installert, er Viking Lady verdens første kommersielle offshore-skip med fullverdig hybridløsning. • Hybridløsningen gir gode driftsøkonomiske besparelser, sterk reduksjon av miljøskadelige utslipp, vibrasjonsfri fremdrift, og mulighet for nullutslipp i havn.
Wärsågo 21
FORSKING OG UTVIKLING | TEMA
OLJE OG GASS
Nedkjøling til ÷160°C Gass fra små biogassanlegg og naturgassbrønner er rike på metan, og må kjøles til under ÷160°C for å holde seg flytende ved lavt trykk. Til det benyttes spesielle kjøleanlegg, som er kjernen i Wärtsilä sitt leveringsomfang til LNGfabrikker. Den flytendegjorte gassen kalles LNG eller LBG, avhengig av om det er naturgass eller biogass som er kilden. Ved nedkjøling opptar gassen mindre volum, og trykket blir mye lavere. Når gassen er flytende oppnår man derfor store fordeler i forhold til lagring og transport.
22 Wärsågo
Leidulf Dyrland ved demonstrasjonsanlegget i Moss.
– Anlegget er tatt i bruk, og så langt ser det meget lovende ut. Allerede før optimalisering startet, produserte anlegget 90% av designkapasitet. LEIDULF DYRLAND – SENIOR PROSESSINGENIØR
Wärtsilä Oil & Gas Systems er kjent for sin utvikling av nye teknologiledende produkter. Selskapet har nå bygget et nytt demonstrasjonsanlegg i Moss. Dette benytter teknologi som gjør det praktisk og økonomisk mulig å flytendegjøre metan fra små gasskilder. Typiske anvendelser er gass fra små naturgasskilder og biogassanlegg. Wärsågo fikk en prat med senior prosessingeniør, Leidulf Dyrland. – Hvorfor har dere bygget dette demonstrasjonsanlegget? – Det er bygget for å demonstrere teknologien for kunder, og for å optimalisere driftsparametere og kontrollsystem. Et kjørende demo-anlegg er også en god plattform for utprøving av forbedringer, og et ypperlig anlegg for utvikling av kompetansen i alle tekniske disipliner internt hos oss. – Hva gjør dette anlegget spesielt? – Tradisjonelt har LNG-anlegg vært enorme installasjoner hvor alt er spesialbygd og optimalisert for hvert anlegg. Det finnes et begrenset antall av slike anlegg i verden. Snøhvit er et av dem. Full skreddersøm ville blitt altfor dyrt på de småskalaanlegg som dekkes av vår teknologi. Vår teknologi benytter derfor velprøvde og rimelige
komponenter fra den industrielle kjølebransjen. I den delen av anlegget hvor det er temperaturer ned mot -160°C, benyttes skreddersydde komponenter fra LNG-industrien, slik at anleggets pris blir den som gir det optimale kompromiss mellom investeringskostnad og driftskostnad for kunden. – Hvilke forventninger har dere til anlegget? – Vi forventer at anlegget vil bli godt besøkt av potensielle kunder, slik at det fester seg en trygghet i den ferske LBG-bransjen (biogass) for at dette er en praktisk holdbar teknologi. – Hvor viktig er det å ha et slikt anlegg? – Det er meget viktig fordi det gir økt trygghet for kunden å få se anlegget i praktisk drift før en investeringsbeslutning skal tas. Denne tryggheten er som oftest helt avgjørende for at en kontrakt kan inngås. – Hvilke erfaringer har dere gjort hittil? – Anlegget er tatt i bruk, og så langt ser det meget lovende ut. Allerede før optimalisering startet, produserte anlegget 90% av designkapasitet. Anlegget forventes å produsere som forutsatt når optimaliseringen er sluttført.
Reidar Strande
Leder for LNG-avdelingen Reidar Strande mener etterspørselen etter denne type anlegg som nå er bygget i Moss, vil bli stor. – Fokuset på fornybar energi skaper stor etterspørsel etter biogass fra biologisk materiale, og denne type anlegg kan brukes til alt fra lagring ved små gasskraftverk, til transport av gass når man ønsker å holde lasten kald for å hindre avdamping og tap av verdifull last. Ved å bruke lett tilgjengelig standardutstyr, vil vårt anlegg bli svært prisgunstig sammenlignet med annen teknologi, sier Strande. Det første fullskala-anlegget er allerede påbegynt og skal leveres til Oslo Kommune i tredje kvartal. I Oslo skal anlegget bidra til at byens busser kjører på fornybar energi.
– Med Hamworthy på laget har Wärtsilä fått en komplett produktportefølje innenfor SOx-rensing.
Høy innovasjons takt
STIAN AAKRE — WÄRTSILÄ R&D PROJECTS & TESTS
Nye internasjonale miljøkrav skaper stor etterspørsel etter miljøvennlig teknologi. Blant annet systemer som renser skipseksosen for svoveloksid (SOx). For å sikre at Wärtsilä tilbyr de beste systemene for SOx-rensing, har Stian Aakre og teamet hans ved Wärtsilä R&D Projects & Tests i Moss og Turku, de siste årene arbeidet på spreng med å utvikle «eksosvaskemaskiner» for marint maskineri. – Vi har spesielt jobbet med vannbehandling. Når skipseksos renses for SOx ved hjelp av vann, overføres også partikler, støv og sot til vannet. Dersom rensingen foregår i et lukket system, vil disse forurensningene akkumuleres, og vannet må renses før det kan slippes ut. Det dannes da en slamfase. Målet med optimaliseringen av prosessen er å rense vannet, og å få så liten mengde slam som mulig.
Optimaliseringsprosjektet har pågått i flere år, men Aakre forteller at økt miljøfokus innenfor skipsindustrien har ført til at aktiviteten intensiveres. Han understreker også at arbeidet med SOx-renserne har hatt effekt på Stian Aakre arbeidsmiljøet: – Etter oppkjøpet av Hamworthy, har arbeidet med vannbasert SOx-rensing vært viktig i prosessen med å integrere de to organisasjonene, fordi vi har vært så avhengig av hverandres ekspertise. Med Hamworthy på laget har Wärtsilä fått en komplett produktportefølje innenfor SOx-rensing, slår Aakre fast.
Carl Jørgen Rummelhoff er leder for innovasjonsatsingen i Wärtsilä Oil & Gas Systems. Han mener det er helt avgjørende å være en bedrift som ligger i forkant av utviklingen. – Innovasjonstakten er høy hos oss. Vi lever av ny teknologi hver dag, og det gjenspeiler seg i produktene våre. Skal man henge med i markedet, må man satse på forskning og utvikling av nye produkter, samt videreutvikle og forbedre eksisterende produkter, slår Rummelhoff fast.
Wärsågo 23
TEMA | FORSKING OG UTVIKLING
Fullskala-anlegg til Oslo kommune
| W-PERSON NORVALD ALVSVÅG
Mulighetene mann Norvald Alvsvåg • Aktuell: Innholdsrik Wärtsiläkarriere. • Familie: Kone, tre barn, tre barnebarn. • Hører på: P4, Bjørn Eidsvåg og Vamp. • Ser på: Det som kona ser på. Gjerne actionfilmer, Beat for Beat og Dagsrevyen 21. • Leser: I shetlandsfartens kjølvatn, av Magnus Vikse. • Kjører: Ford Connect og Volvo V70. • Reisemål: Notlandsvågen • Kjent for: Høyt engasjement, faglig dyktighet, – og evnen til alltid å se nye muligheter.
24 Wärsågo
P
å den humpete smale skogsveien i Rubbestadneset er det stillheten som råder. Småkrypene aner fred og ingen fare. Så brytes den lokale lydmuren. En luftkjølt boksermotor brummer. Den kommer nærmere. Så kommer Bobla susende. To små hoder kan så vidt skimtes bak frontruta. Det skraper i kløtsjen. Nabokatten flykter med halen mellom bena. Kråkene letter. Som en 1970-tallets Harry Potter ratter 12-åringen bobla etter beste evne, uten sertifikat og trafikalt grunnkurs. Det er fremdeles fem minutter igjen av storefri.
PARADIS Han har vært i Wärtsilä siden 1986. Er kjent som en uredd og engasjert kollega som alltid ser muligheter. Nå har Norvald Alvsvåg satt pauseknappen på i to timer. Prosjektlederen på forskning- og utviklingsavdelingen for gir, kikker utover sjøen. Langt borte skimtes Sveio-landet. Dette er paradiset hans nå. Notlandsvågen på Moster. Det er her han graver ut tomt og tilrettelegger for fritidsbebyggelse. Og det er her den nye hytta hans skal stå ferdig i løpet av høsten.
– Det er flott å komme hit etter endt arbeidsdag på Wärtsilä! Norvald er fornøyd med tingenes tilstand. Lite ante han om hva årene skulle bringe da han i 1986 fikk jobb på det som den gang het Wichmann. – Jeg hadde ikke jobba lenge da vi opplevde at alle ble sagt opp. Men jeg ble prosjektansatt i noen måneder. Fikk arbeide med propelldyser og design av disse. Utrolig spennende. Jeg hadde en idé om at vi måtte kunne lage dyser uten å spenningsgløde dem. Sammen med dyktige kolleger gjorde vi teori om til praksis, og sparte bedriften for masse penger. Det var på dette tidspunktet at Wärtsilä kom inn på eiersiden. – De kom inn med ny giv, og motivasjonen steg i hele bedriften.
FUKTIGE FINNER Noen år tidligere hadde jobbkarrieren startet på Eide Skipsverft på Halsnøy. Det ble et noe brutalt møte med arbeidslivet. – Jeg var akkurat ferdig med to år på yrkesskolen på Rubbestadneset. Så fikk jeg denne jobben på Halsnøy. Jeg og en kompis ble innlosjert på noen
W-PERSON
| NORVALD ALVSVÅG
es n brakker sammen med en gjeng finner. For å si det forsiktig, så hadde de vært ute en vinternatt før. De hadde en fuktig livsstil! Norvald humrer på benken på brygga. Skjenker litt kaffe. Forteller at Halsnøy ble ofret for satsing på Bømlo Varetaxi sammen med en kompis. Etter et år lot han kompisen stå for den videre rattingen og begynte selv som montør og sveiser på Skipsservice. – Vi monterte motorer. Det var allsidig og lærerikt. Men jeg fant ut at jeg ville ha mer utdanning som ballast, og begynte på Sveiseteknisk fagskole på Stord. Foreldrene mine var bekymret. Med kone, en gutt på to år, nybygd hus, lekser på ferja, og aktiv som keeper på A-laget til Rubbestadneset, kan jeg forstå skepsisen i ettertid.
VIKTIGE PRIORITERINGER For å få hjulene til å gå rundt jobba han kveldstid på Wichmann og Servogear. – Du kan si det sånn, - vi var ikke de første som fikk orden på hagen etter innflytting. Jeg hadde andre viktigere ting å bruke tiden på! Tilbake til Wärtsilä-jobben. For Norvald Alvsvåg er ikke typen som gror fast i en stilling.
Etter prosjektansettelsen i 1986 begynte Norvald i prosjekteringsavdelingen. Her fikk han god bruk for ballasten han fikk i tiden på Skipsservice. –Vi hadde komplette leveranser på den tiden også. Men det tok ikke så lang tid før jeg fikk spørsmål om å starte en avdeling for salgsstøtte. Det ble noen år med sene kvelder.
REDEREN FRA ISLAND Han trekker frem episoden da en islandsk reder kom på besøk. Norvald hadde allerede hatt god kontakt med vedkommende, og nå var altså karen på besøk i fabrikken på Rubbestadneset. Norvald viste stolt rundt, og passet på at fiskeren fra sagaøya fikk se det nye totrinns-giret som var under sammenstilling. – Enden på visa var at de bestemte seg for å kjøpe komplet anlegg hos oss. Jeg husker jeg fikk blomster fra kolleger da avtalen gikk i boks. Den betydde mye for sysselsettingen hos oss, og ble regnet som «Årets fiskebåtkontrakt» det året. Fra prosjekteringsavdelingen gikk turen videre til Skipsservice der han hadde ansvar for flere avdelinger, parallelt med arbeidet som prosjektleder. – Vi var spesielt gode på å levere på kort tid.
Wärsågo 25
| W-PERSON NORVALD ALVSVÅG
Norvald Alvsvåg bruker mye tid på familiens nye ferieparadis i Notlandsvågen.
En gang dokket vi en supplybåt, overhalte tjuefire sylinderdeksel, samt skiftet tetninger på nedsenkbare thrustere på en helg. Og båten ble levert til en svært fornøyd kunde til avtalt tid. Når vi hadde sagt at vi skulle greie det, så greide vi det.
TIL NEDERLAND PÅ ORDREJAKT
Visste du at... • Norvald har bygget sin egen båt på 25 fot. • Han har klubbrekord i antall kamper for A-laget til Rubbestadneset. • Norvald syntes det var fryktelig tungt da det ble besluttet å legge ned gir-produksjonen på Rubbestadneset. • Han setter stor pris på gode kolleger og ledere som har gitt han muligheter i Wärtsilä. • Han skrev stil på skolebussen.
26 Wärsågo
– Det der ser ikke helt feil ut! Norvald peker på en seilbåt med genoaen oppe, i fint driv innover Bømlafjorden. Han kopler ut Wärtsilä-historikken et lite minutt. Så er han tilbake på sporet. Han fortsatte karrieren som produksjonssjef for propell. Det var bare ett problem. Produksjonen ble solgt ut. – Jeg sa til folk at nå må vi vise hva som bor i oss. Åpenhet har alltid vært min stil. Sammen med Johannes Grindheim dro han til Wärtsilä sin propellfabrikk i Holland med tomme ordrebøker. De hadde for mye arbeid, og på Rubbestadneset hadde man kompetansen til å hjelpe dem. Norvald og Johannes Grindheim klarte å overbevise nederlenderne, og dro hjem med ordrebok på montering av ti propellanlegg, der nederlenderne hadde maskinert delene. – Etter dette ble det mer og mer arbeid på Bømlo, og vi leverte komplette anlegg. Vi viste at vi dugde!
FLIPPERSPILLTUR MED HAVARI Bobla blir parkert like bak huset til foreldrene. Norvald og kameraten løper for å rekke frem til skoleklokka ringer. Det gikk bra denne gangen også.
At det gikk bra noen år senere var kanskje mer flaks. Ungdomsskoleeleven hadde fått lov til å dra på tur ”Stord rundt” av foreldrene. Med naive foreldre bak kjøkkenvinduet, satte han og kompisen kursen rett mot Haugesund. Der hadde de flipperspill som lokket. Og er man først kommet til Haugesund, så er det jo fristende med en tur til Stavanger. Ved Skudeneshavn la de seg bak fergen for å stake ut kursen mot oljebyen. Det ble et kortvarig følge. Ferja holdt 15 – 16 knop. Snekka 6 knop. – På returen gikk vi tom for både penger og diesel. Det var ganske tøff sjø på Sletta, og det endte med at vi måtte i gummibåt. Den ble løftet opp på land av en brottsjø. Og der ble den stående! Snekka ble berget uten skade!
STOLT FAMILIEFAR Norvald ler. Det gikk jo bra. Det har det gjort på hjemmebane også. Han forteller stolt om både kona, de tre ungene og barnebarna. – Jeg har en tålmodig familie, og kona mi har tatt de største takene hjemme. Jeg har prøvd å «betale» tilbake i form av kvalitetstid. I det ligger blant annet mange år som fotballtrener for de tre ungene, dugnad på ungenes hus, og felles familieturer til varmere strøk. Norvald kikker på ny utover familien sitt ferieparadis. Blått hav mellom blankskurte berg. I bakgrunnen står gravemaskinen. Den nærmest roper etter eieren. Og han er ikke vond å be. Det blir nok litt graving i dag også!
Gjør grep for å håndtere økt etterspørsel For å ta unna kommende etterspørsel etter tavlesystemer, har elektro- og automasjonsvirksomheten på Stord innledet et samarbeid med kinesiske Wärtsilä Suzhou.
S
kal vi fortsette å styrke posisjonen vi har i dette markedet, er vi avhengige av å kunne håndtere den økte pågangen raskt, sier produktansvarlig for Wärtsilä sine tavlesystemer, Per Vidar Johannesen. – Vi setter derfor opp en ekstra produksjonslinje i Kina som skal håndtere etterspørselen etter marine tavler for noen av prosjektene som skal gjennomføres ved Kinesiske verft.
MÅ VÆRE RUSTET FOR FREMTIDEN Kompetansepersoner fra fabrikken i Grunnavågen vil være uunnværlige i opplæring av de ansatte ved fabrikken i Kina, for å sikre at kvaliteten blir den samme som leveres på Stord. Johannesen forteller at opplæringen må skje parallelt med at Grunnavågen har full trøkk på egen produksjon.
Kompetansepersoner fra fabrikken
Han er klar på at dette ikke er noe steg mot å outsource hele tavleproduksjonen. – Nei, det er ingen planer om nedbemanning i Grunnavågen. Dette gjør vi kun for å håndtere økte volum. Grunnavågen kommer til å fortsette å produsere med samme frekvens som i dag.
GLOBAL SATSING GIR LOKALE MULIGHETER Johannesen mener at det nye testsenteret og engineeringsbygget på Heiane viser at konsernet satser på Stord som et kompetansesenter innen elektro- og automasjon. – Fra Stord har vi, og skal i fremtiden, serve hele verden med produkter og systemer innenfor elektro og automasjon. Skal vi lykkes med å være et slikt globalt kompetansesenter, må vi også bygge opp globalt.
Per Vidar Johannesen
tte ved fabrikken i Kina.
i Grunnavågen skal lære opp de ansa
Wärsågo 27
INTERVALLMESTERSKAP I SKRITTELLING
Gjennom hele vinteren og våren har medarbeidere ved Wärtsilä Ship Design deltatt i skrittellingskonkurranse for å komme i bedre form. Men hvem klarer flest skritt på tre minutter? Wärsågo inviterte fem kolleger til prestisjetungt mesterskap.
Svetteperle D
et er klart at arrangøren blir noe skuffet når deltakerne til «Årets intervallmester i skrittelling» ankommer konkurranse arenaen «Kvednavegen» i bil, og ikke til fots. Og mindre blir ikke skuffelsen når gjengen har gjort en intern avtale om utføre øvelsen på helt lik måte, uten rom for personlige improvisasjoner. Snakk om konkurranseinstinkt! – Vi er blitt enige om at det blir mest rettferdig. Så vi skal gå samlet, sier John Bjordal. WÄRSÅGO-ARRANGØRENE hadde sett for seg
hopp, sprett, bøy, tøy, og masse svette. Kan dette bli spennende? Joda! En rufsete og hissig hund kommer løpende nedover veien og piffer opp stemningen. Med litt lirking og luring kommer gateraceren på bedre tanker. KONKURRANSEREGLENE ER ENKLE: Oppnå
flest mulig skritt på 3 minutter. Det er klart til start. Ulf, Helge, Birgit, Wenche og John. Nervøse blikk utveksles. Flere av deltakerne kjenner en nummen klam følelse i hendene. Blodpumpa slår.
28 Wärsågo
BANG! SÅ ER DE I GANG. De følger hverandre tett.
Birgit blir liggende en halvmeter bak. Beina går som trommestikker. John kjører på. Svetteperlene danser i pannebrasken. Helge kikker seg over skulderen. Har han for lange bein til at dette kan gå bra? Som aktiv fotballspiller vil det være kjempesurt å tape. Han legger om takten. Små korte steg. Det ser ikke naturlig ut, men mulig det gir ekstra skritt? DE NÆRMER SEG HALVANNET MINUTT og
halvveis. Ulf registrerer at Birgit fremdeles er en halvmeter bak. Han smiler fornøyd. Ulf har pekt på henne som den viktigste å slå. Men nå ser han at Wenche drar opp tempoet. Hun har gått fra normal gange til kappgang, og nå minner det hele om lett jogg. Men skrittene blir lengre. Er dette lurt? TRETTI SEKUNDER IGJEN. Birgit lurer seg opp
på siden av de andre. Som en psykologisk drepende manøver ala Petter Northug. Kikker dem inn i øynene. Kan hun ta dette helt på målstreken?
– Birgit har fått ordre fra Finland om å slanke bort halve regimet på Fitjar! JOHN BJORDAL I MUNTER KOMMENTAR TIL BIRGIT SOM PÅDRIVER I DYTT-KAMPANJEN VED WÄRTSILÄ SHIP DESIGN.
enes dans MÅÅÅL! Flere av deltakerne hiver etter pusten.
Sjekker skrittellerne. Helge 446, John 452. Ulf 458, Wenche 474. Det går mot klar kvinnelig seier. Men hvem drar det lengste strået? Birgit eller Wenche? Smilet kommer frem. Birgit knuste alle.
Birgit Hobæk
Passer for alle DYTT er en konkurranse hvor man i løpet av 50 dager skal gå en distanse (minst) tilsvarende Oslo-Lindesnes. Men tanken bak DYTT er først og fremst bedre fysisk form, og passer for alle uavhengig av vekt og kondisjon. – Flere i Wärtsilä Ship Design hevder de har fått bedre kondisjon og livskvalitet av å være med på DYTT. Poenget er å bli oppmerksom på egen aktivitet, og hvor mye eller lite man faktisk beveger seg hver dag. Bedre kondisjon gir bedre helse, noe som gjerne resulterer i lavere sykefravær. Dette kommer altså både bedriften og den ansatte til gode, sier verneombud Birgit Hobæk.
En overlegen seier – 489 skritt! Ulf kan bare tørke svetten og riste på hodet. Birgit lurte alle med korte skritt og en usedvanlig finslepen avslutning. Wärsågo gratulerer!
H Ø RT U N D E R M E ST E R S K A P E T:
– Jeg er skuffa! Jeg prøvde korte skritt, men det hjalp ikke.
– Det er jo bare ungdommer i dette startfeltet!
– Jeg tror dette blir jevnt!
– Jeg har registrert at seiling gir lite uttelling på skrittelleren!
Helge Træet – fotballspilleren lyktes ikke med egen taktikk
Wenche Jensen kikker i glasskulen
Ulf Ottesen er bekymret før startskuddet går
John Bjordal forsøker å dempe forventningene før start
Wärsågo 29
Innfører global HMS-rapportering Wärstilä innfører i løpet av året det globale rapporteringssytemet Synergi utviklet av Det Norske Veritas (DNV).
S
ynergi er et stort og annerkjent program som blir brukt til å rapportere skader, feil og nestenulykker av selskaper verden rundt, forteller HMS-rådgiver i Wärstilä Norway, Petter Andreassen.
GLOBAL STATISTIKK Andreassen understreker at hverdagsbrukerene ikke vil oppleve Synergi som altfor ulikt dagens internutviklede RUH-rapporteringssytem: – Den store forskjellen ligger i at Wärtsilä-ansatte fra hele verden nå skal rapportere inn RUH-er i samme system. I fremtiden vil vi da kunne hente ut informasjon og statistikk om uønskede hendelser fra alle landene vi er virksomme i. Det gjør det lettere å planlegge felles løsninger på uønskede hendelser, og redusere antall skader og helseplager for våre ansatte.
FLERSPRÅKLIG Synergi er allerede tilgjengelig på åtte språk, og programmet oversetter kategorier som for eksempel «skadetype» mellom språkene. En RUH lagt inn av en kineser, kan med andre ord brukes i samme statistikk som rapporter fra norske Wärstilä-ansatte.
God orden der du jobber – det er god HMS!
Skjermbilde fra programmet Synergi fra DNV. Eksempelet er ikke tilpasset Wärtsilä.
Målet er at pilot-landene Norge, Kina og India skal ta i bruk systemet fra 1. september, og at resten av Wärstilä skal følge etter fra nyttår.
HMS-
PRESENTERT AV
VIDAR KNUTSEN
VERNEOMBUD, ÅLESUND
30 Wärsågo
tipset
Rapportert
fra
arkivet
RØH ønsket hendelse
Profilen Erling Grønevik
De er din guide til Sunnhordlands naturen. Denne utgavens RØH går til Tove Stokka som representant for Velferdklubbens turgruppe. Når kollegaene på motorfabrikken diskuterte kunne det fort bli heftige diskusjoner. På en stor arbeidsplass er det alltid noen som «fører en god replikk». Erling Grønevik var en av dem. På sindig og lakonisk førdedialekt var Grønevik en mester, og mange formuleringer lever etter han. For eksempel denne om en krangel: I matpausen kom to karer i krangel. De ble etter hvert svært høyrøystet og det samlet seg folk for å høre på. Det ene ordet tok det andre, og som vanlig på Bremnes ble det brukt religiøse metaforer… Den ene klemte i vei med «du ser flisa i auga åt nesten din, men bjelken i ditt eige auga ser du ikkje.» Da kom det en kar som ikke hadde fått med seg det som skjedde og spurte de som stod og hørte på kranglefantane hva det var som skjedde, hva det var de kranglet om. «Dei kranglar om materialar», svarte Erling Grønevik.
Tove Stokka har i år ansvaret for å planlegge turene til gruppen som startet opp i 2011, og som siden det har arrangert vandringer i nærmiljøet på Stord, Bømlo og Fitjar flere ganger i måneden om våren og høsten. – Vi har også arrangert skitur, seiltur og familietur, samt vært på lengre turer i Kvinnherad-fjellene. Det er viktig å få frem at vi organiserer turer tilpasset alle nivå. Ingen skal være redde for at de ikke klarer å henge med, sier Stokka. – Juryen ønsker å berømme de ansvarlige i turgruppen for innsatsen dere legger ned for kollegaene deres. Har du noen tanker om hvilken rolle gruppen spiller i Wärtsilä? – Mosjon og sosialisering er selvsagt viktig, og så er det en perfekt måte for våre utenlandske ansatte å få sett seg om i Sunnhordland, mener Stokka, som håper RØH-en også er en påminnelse om at gruppen finnes, slik at flere hiver seg med på tur.
Som utvalgt RØH får Tove Stokka et gavekort på 500 kr. Wärsågo-redaksjonen oppfordrer alle til å sende inn forslag til andre kolleger som fortjener å bli hedret på samme måte. Forslagene sendes til warsago@wartsila.com.
I denne spalten skal vi i hver utgave av Wärsågo hedre ansatte som gjør en ekstra innsats for å bygge bedriftskulturen og skape et godt arbeidsmiljø. Utmerkelsen kan også gis til ansatte som har synliggjort verdiene våre på en god måte, enten i det daglige samværet med kolleger eller i kommunikasjonen med kunder eller leverandører.
Wärsågo 31
RETURADRESSE Wärtsilä Norway AS 5420 Rubbestadneset
I’M THE ENGINE
Revyveteranen Fra åtte til fire har han tittelen Manager Indirect Purchasing og kontor på Rubbestadneset, men på fritiden er Kurt Inge Larsen først og fremst hyperaktiv medlem av Bømlo Revylag.
D
u har skrevet, organisert og fremført revy i over ti år. Det må være lov å kalle deg revyveteran? Larsen teller høyt: – 2001… 2009… 2013… Ja, den nye forestillingen blir vel mitt tolvte show med revylaget. I tillegg har jeg vært med på to Wärtsilä-revyer. 47-åringen fra Finnås på Bømlo har ved flere tilfeller kombinert jobb og revy: Han har spilt figuren «Care» i HMS-filmene om Care og Careless sammen med kollega Gunnar Ersland, og parodiert lokale Wärtsilä-sjefer i internrevyene «My real voice» og «We are entertainers».
Kurt Inge Larsen
SE, DE SNAKKER! – Årets Bømlo-revy heter «Go sos!». Kan du forklare tittelen? – Ja, det er et lokalt uttrykk som betyr «kjempegreier». Norsk utale, forresten. Sos, ikke S.O.S. Larsen forteller at revygjestene blant annet kan vente seg parodier på scener fra Mostraspelet. Han har også ansvaret for en monolog om Bømlo-folk som figuren Bremnesingen. – Totalt er jeg vel med på sju-åtte innslag, inkludert verdenspremiere på «Care og Careless» med lyd. HMS-filmene vil lagde for Wärtsilä er jo stumfilmer, men på scenen kommer karene til å snakke.
STOKE-FAN OG FOTBALLTRENER Det er lett å tenke at jobb og revy er alt Kurt Inge Larsen rekker, men på spørsmål om han får tid til konen og de fire ungene, kommer det frem at han har en hobby til: Fotball. – Jeg er trener for Finnås G13, og reiser også en gang i året over til England og ser favorittlaget mitt, Stoke. Så, ja, det går som regel i 100 hele tiden.